NORDLANDSBANEN Parsei Sunnan - Grong NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 129 GRUBER OG SKJERP I ØVRE GULDAL-TYDAL AV GUNNAR AASGAARD MED 62 TEKSTFIGURER, 6 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY •OØO 081.0 1927 I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO *O*GES STATSBAN» HOVEDSTYRET i t w IdetsjonNorgesønskerGeologiskeman oplyseUndersøkelseom at der iutsender1922 blevdenneigangsattpublikaen rekke arbeider for å beskrive landets gruber og skjerp i teknisk henseende. Beskrivelsene skulde legge an på å få samlet det man for tiden vet om forekomstene: beliggenhet, historikk, kort geologisk beskrivelse, grubenes utseende, bebyggelse, produksjon, malmens art o. s. v. ledsaget av karter og profiler i den utstrek ning som det blev ansett ønskelig. Ved siden av den almene interesse sådanne beskrivelser vilde ha mente man at de også vilde være nyttige som kildeskrifter ved de videre geologiske detaljarbeider av malmforekomstene. Handelsdepartementets Industrikontor bekoster trykningen av den publikasjon som her fremlegges som den første av disse beskrivelser av gruber og skjerp. Der me6zikk aciBkilliz ti 6efterat manuBkriptet var fer6iz, fe»r alt var ordnet mcci nenBvn til ut^ivelBen oz inzenisr tok imidlertid opnold pa 3valbard Bom inzenisr ved 3tore I>lorBke 3pitBberzen l<ulkompani denne zrund nar undertegnede påtatt Big arbeidet med KorrekturleBninzen m. v. forfatteren nar benvttet den eldre rettBkrivninz, men fsr trvkninzen blev manuBkriptet omarbeidet til den nve. l^orzeB (leolozi3k6 I^nderBskelBe, deBember 1926. Carl Bugge. Innhold. Side Forord 7 Innledning 9 Fortegnelse over kisforekomster 12 Den eldste drift 13 Geologisk oversikt 18 Beskrivelse av gruber og skjerp 28 Hesjedalsgruben i Ålen 28 Rognså grube i Ålen 30 Storvollgruben i Ålen 31 Storhøgdgruben i Ålen 36 Fromgruben i Ålen 39 Rogngruben i Ålen 41 Vestre Rogngrube i Ålen 45 Gamle Foldalsgruben i Guldal statsalmenning 45 Kårslått grube i Ålen 46 Hultrå grube i Holtålen 49 Rødhammer grube i Holtålen 50 Skjelåfjellets grube i Holtålen 57 Heina skjerp i Tydal 58 Bukhammergruben i Holtålen 58 Gresligruben i Tydal 59 Gammelgruben i Selbu 64 Skargruben i Ålen 73 Killingdals grube i Ålen 74 Menna grube (Svenskmenna) i Ålen 93 Røros Menna grube i Ålen 102 Guldalsgruben i Ålen 104 Kjølifjell skjerp i Ålen 109 Kjøli Zruder i Ålen 109 Midtgruben (Jensgruben) i Ålen ". 133 Lillegula skjerp i Ålen 136 Grønskarfeltet i Tydal 136 Flogruben i Grønskarfeltet i Tydal 140 Kjørergruben i Grønskarfeltet i Tydal 140 Grønskar grube nr. 2 i Grønskarfeltet i Tydal 141 Grønskar grube nr. 1 i Grønskarfeltet i Tydal 141 Grønskar grube nr. 3 i Grønskarfeltet i Tydal 142 Allergottgruben i Grønskarfeltet i Tydal 143 Våråviken gruben i Tydal 145 Esna grube (Essandgruben) i Tydal 146 Ramfjellgruben i Tydal 153 Mindre kjente forekomster, i Ålen, Tydal og Selbu 157 Mikroskopiske undersøkelser av kistypene 159 Oversikt over resultatene 176 Litteraturfortegnelse 179 English summary 181 Forord. Underjeg beBkjeftigetmin virksomhetmig somen deldriftslederogså medved Kjølide nærliggendegruber har malmforekomster, særlig med deres driftsverdi og har også studert deres geologiske forhold litt. Dessverre er sommeren kort i disse for det meste fjerntliggende fjelltrakter og jeg fikk derfor i de første år liten tid til sådant arbeide. Senere lå imidlertid driften nede på grunn av de forskjellige forhold på kismarkedet og ved opdrag fra Norges Geologiske Undersøkelse kunde jeg sommeren 1922 foreta en rekke reiser og nøiere studere de mange kisforekomster i de ner gjeldende trakter fra Ålen og over fjellet til Selbu. Når dette arbeide har kunnet bli så vidt utførlig så skyldes dette den imøtekommenhet som er vist kra grubeeiernes side ved å la mig fa studere forekomster og anlegg og ved utlån av karter og eldre beskrivelser. Spesielt vil jeg få rette en takk til A. Huitfeldt & Co. og H. og F. Bachke Trondhjem, direktør Lange ved The Bede Metal & Chemical Co. Ltd. Killingdals grube, Reitan, Å/S Røros Kobberverk, Røros og Rødhammer Kisgrube ved advokat H. Jentoft, Oslo. Disse Nrmaer nar i sine arkiver opbevaret nokså utksrlige beretninger fra eldre tid. I 3elbu Kobberverks arkiv, Bom op bevareß i 3tatßarkivet i Nnneß 0333 utfsrlize regn 3kaper og beßkrivelßer kelt tilbake til den fsrßte driftßtid. Oißpo nent (). L«ui^ nar gitt en overßikt over dem i Bin Meråker Lrukß nistorie (try^kkt Bom M2nußkript). verdifulle op- Ivßninger vil antagelig kunne faeß ved nsermere Btudier av dißße papirer og likeß2 i ksros Verk 3arkiv. Ln del oplvßninger nar 8 statsgeolog Rolf Falch-Muus velvilligst meddelt mig fra mynt mester Langbergs manuskript til De Norske Kobberverkers Historie, som er utlånt til ham av bergingeniør Carl J. G. Stenstrup. Likeledes har jeg en del fra stiger Erik Larsen Næsvolds optegnelser, som opbevares på Fossum i Tydal. Grubekarter har dessverre manglet for flere felter og jeg har da optegnet en del riss over forekomstene, således over Gammelgruben i Selbu med flere. I Selbu Kobberverks arkiv finnes bare karter fra verkets gruber i Meråker, altså fra den senere driftstid. I denne forbindelse nevnes den særlige evne som grubekarter synes å na til å forsvinne. Jeg har sett eksempler på at fullstendige kartverk fra selv betydelige grube foretagender er sporløst forsvunnet bare 10 år efter driftens ophør. Ved salgsforhandlingene sendes kartene ofte ut av landet, kanskje i cirkulasjon mellem flere og vekk er de. Dødsfall av den som kjenner saken vanskeliggjør eftersøkningen av grube kartene, hvis betydning ved eventuell senere optagelse av driften enhver vil forstå. Resultatene av de foretagne undersøkelser bearbeidet jeg vinteren 1922/23 og senere nar jeg gått dem nærmere igjennem og har samtidig fatt anledning til å foreta mikroskopiske studier av de forskjellige kistyper ved Norges Geologiske Undersøkelse i Oslo. For den velvilje som her og under det tidligere arbeide er vist mig vil jeg få uttale min beste takk til Undersøkelsens direktør dr. Carl Bugge, for hans kritiske gjennemgåelse av manuskriptet og hjelp under arbeidet. Likeså vil jeg fa rette en takk til dosent dr. C. W. Carstens ved Norges Tekniske Høi skole i Trondhjem. Jeg vil også fa minnes min tidligere stiger ved Kjøli O. Aasløk med takk for samarbeidet. Likeså vil jeg få takke lensmann Sandvold i Ålen, stiger Rasmus Vaarhus og de mange andre som har gitt mig oplysninger om skjerp eller bistått mig på andre måter. ?. t. 0810, nsBten 1924. Innledning. DistriktetmellemÅlen—grubedistrikteneHoltålen—Tydal—Røros Selbui syd ogdannerMeråkeret bindeleddi nord. I sammenligning med forekomster som Løkken og Grong er det relativt mindre forekomster det dreier sig om i disse egne med maksimums årsproduksjon hittil av 20 30 000 tonn for de størres vedkommende. Men der er mange av dem og vi har her hatt et av våre viktigste grubedistrikter, nemlig i Røros og Selbu kobberverkers eldre tid og likedan fra 1890-årene og ut over, da driften blev anlagt på kisproduksjon for svovelindustrien. Forøvrig lever befolkningen i de nevnte bygder under høist forskjellige livsvilkår eftersom de bor nede i dalene eller op under fjellet. Det mecifslzencle overBiktBkart pl. I viBer at evnene i nor6 veBt omkring 3elbuBje»en ligger ca. 160 meter over davet og traktene omkring lokalen i BvciveBt ca. 300 m. 0. n. I cliBBe lavere liggende egne er ennu akerbruket cien Bte»rBte nseringBvei, men esterBom man kommer opover fjellet er befolkningen mere nenviBt til fedrift, iclet Belv bygg ofte ikke Blar til i eie nsiere liggencle 6iBtrikter. (^ocle potetavlinger faeB 6og Bom otteBt optil 600 m. 0. d. 3kogciriften nar Btor betvclning bacle i Oulclal3- og 3elbu ciißtriktene men i cle noiere liggencle egne rna Bkogen benancjleß mccl varßomnet for ikke a bli sclelagt. Larßkogen Blutter vecl ca. 550 m. 0. n. og birkeßkogen ve 6ca. 800—850 m. 0. n. I^siere er ciet bare Bnaukjell mccl en clel vidjekratt der og cier, men mcci Btore og goc3e beite3trekninger Bom utnvtteß veci Betercl riften. Oe3Buten dolcler Bamene til neroppe mcci Bitt tam 10 renshold. Forøvrig er her et utmerket jaktterreng og rike fiske vann. Litt nordvest for Riasten ligger vannskillet for 3 av våre mest kjente vassdrag, nemlig Glommen, Gula og Nidelven (Nea). Fjelltraktene derover har lenge været et kjent turiststrøk. Over det forholdsvis jevne høifjellsplatå som for det meste ligger i 6—9006—900 m. o. h. hever sig høideryggene fra Kjølifjell som går op til 1303 m. o. h. og strekker sig nordover til Nerakercli striktet med Fongen op til 1459 m. 0. h. og i øst grensefjellene Fig. 1. Fongen sett fra SØ 80M i 3vlene, et av vare vakre3te kjellpartier, zar kelt op til 1766 m. 0. n. i 3torBvlen. Det er Balecleß clißtrikter derover me 6rike utvikling mulizneter Belv uten zrudeinciußtrien, men cienne nar bilratt mezet til 6ißße fjellbvz6erß trivBel oz vekßt. I l^an^berzß manu- Bkript N6VN6B at almue, Bom vecl necileßßelßen av ciriften i (Irsnßkalzrube 1781 blev derovet cienß novecinserinz, anßskte rezjerinzen om at verket matte bli palazt a clrive zruben fremcleleß. Oz clen Btore arb6icißle»Bnet i clißße 6ißtrikter Bicien 1920 ela zrudeclrikten innßtillecieß pa zrunn av umulize Kißprißer, vißer zrubeinciußtrienß Btore betvcininz for diß36 bv^^er. Le kla^eliz er 6et ozßa for clem at cle er me^et c^arliz ut3tvrt nvac! veiforbinclelße an^ar for ikke a tale om ancire Bamserc!Belßmicller. 11 Særlig er Tydal uheldig stillet og denne bygd har da også i lang tid fremholdt krav om veiforbindelse særlig over til Røros banen i Guldalen og dessuten over til Brekkebygden ved Aur sunden. Et blikk på kartet vißer at der bare er 20 30 km. luftlinje mellem øvre del av Guldal og Tydal. Til Riasten har setereierne fra Ålen omkring 1850 bygget en vei som ved endel utbedring kunde bli godt brukbar også for lettere gjennemgangs trafikk. Det er altså bare over en mil at der trenges helt ny veibygging. Denne vei fra Mosjøen i Tydal eller Stuedal til Riasten vilde samtidig kunne inngå som ledd i veien til Brekke bygdene. Terrenget er lett og med jevne stigningsforhold fra begge sider.