USIKK og TRADISJON Tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans Tidsskrift for forsking i folkemusikk og folkedans Nr. 24, 2010 Fortsettelse av NorskNr. 34, folkemusikklags 2020 skrift FramhaldUtgitt avav NorskNorsk folkemusikklag,folkemusikklags skrift nasjonal avdeling av ICTM Utgitt av Norsk folkemusikklag, nasjonalRedaktør: avdeling av ICTM Gjermund Kolltveit Redaktør: Karin Eriksson Redaksjon: Ola Graff,Redaksjon: Tromsø Museum Bjørn Aksdal,Anne uavhengig Murstad, Universitetet forskar og forfattar, i Bergen Trondheim Per ÅsmundPer Åsmund Omholt, Omholt, Universitetet Høgskolen i Sørøst-Norge, i Telemark Rauland Sveinung Søyland Moen, Førde AndreaRedaksjonsråd: Kasbo Rygh, Rauland Egil Bakka, NTNU, Trondheim Jan-Petter Blom,Redaksjonsråd: Universitetet i Bergen Tellef Kvifte,Egil Bakka, Norsk NTNU,folkemusikksamling, Trondheim Oslo DanJan-Petter Lundberg, Blom, Svenskt Universitetet visarkiv, Stockholm i Bergen NiklasTellef Nyqvist, Kvifte, FinlandsUniversitetet svenska i Sørøst-Norge, folkmusikinstitut, Rauland Vasa Dan Lundberg, Svenskt visarkiv, Musikverket, Stockholm Astrid Nora Ressem, Norsk visearkiv, Oslo Niklas Nyqvist, Finlands svenska folkmusikinstitut, Vasa Lisbet Torp, Musikmuseet, København Astrid Nora Ressem, Nasjonalbiblioteket, Oslo Lisbet Torp, Musikmuseet, København © Novus AS 2020 ISSN 1892-0772 ISBN 978-82-7099-929-3 Redaktør: Karin Eriksson Omslagsbilete: Bearbeiding av illustrasjon s. 141 i Olaus Magnus, Histo- ria de gentibus septentrionalibus (Roma 1555): Ann-Turi Ford Grafisk utforming: Novus forlag, Oslo Lasertrykk.no Innhald Forord ............................................................................................... 5 Artiklar Frå pardans og laus til tur og orden – om den norske hallingdansen .. 9 Ingar Ranheim Multi-Track Practices and Linearisation. Safeguarding Variability or Authorised Versions................................. 37 Egil Bakka Arne Garborg og Fela ........................................................................ 59 Bjørn Sverre Kristensen Møter gjennom folkemusikk; fellesskap og særtrekk. Om Nordtrad og det årlige treffet for folkemusikkutdanninger i Norden og Baltikum............................................................................................ 85 Ragnhild Knudsen Bokanmeldelser Märta Ramsten, Mathias Boström, Karin L. Eriksson, Magnus Gustafsson (red), Spelmansböcker i Norden. Perspektiv på handskrivna notböcker (2019) Hans Olav Gorset............................................................................ 117 Eva Danielson: Skillingtryckarna. Skillingtrycksproducenter under det långa 1800-talet (2019). Märta Ramsten: De osynliga melodierna. Musikvärldar i 1800-talets skillingtryck (2019). Karin Strand: En botfärdig synderskas sva- nesång. Barnamord i skillingtryck mellan visa och verklighet (2019). Olav Solberg.................................................................................... 127 4 INNHALD Gjermund Kolltveit and Riitta Rainio (eds): The Archaeology of Sound, Acoustics and Music: Studies in Honour of Cajsa S. Lund (2020). Hans-Hinrich Thedens.................................................................... 136 Samandrag av folkemusikk- og folkedansrelaterte doktor- avhandlingar og masteroppgåver .................................................. 144 Bidragsytarar i dette nummeret .................................................... 157 Norsk folkemusikklag, nasjonal avdeling av ICTM..................... 159 Tidlegare nummer av Norsk folkemusikklags skrifter / Musikk og tradisjon....................................................................... 161 Rettleiing for artikkelforfattarar ................................................... 167 Forord 2020 har på utallige vis demonstrert hvor viktig musikk- og kulturlivet er for oss mennesker. Coronapandemien lamslo verden og stilte oss overfor vanskelige utfordringer med kaos, isolasjon og sjukdom. Vi står fremdeles midt oppi denne pandemien og vet enda ikke hva framtiden har å bringe. Til tross for alt dette så fortsetter hverdagen og yrkeslivet. Vi fortsetter å danse og synge i stua, spille på kjøkkenet, holde konserter og danse- arrangement via sosiale medier, samt å undervise og forske i en stadig mer digitalisert verden. Denne utgaven av Musikk og tradisjon er en samling frie artikler som viser en rik tematisk variasjon innen den norske folkemusikk- og folkedans- forskningen. Ingar Ranheim åpner dette nummeret og tar oss med på en spennende reise gjennom den norske hallingdansens historie. I fokus står problemstil- lingen: «I kva grad kan eit studium av detaljar, som stega i ein dans, gje innsikt i samanhengar som kan føre til ny kunnskap, ev. stadfeste eller av- krefte teoriar om endring over tid?». Ranheim diskuterer hallingdansen ut i fra tre perioder: pardansen på 1700-tallet, den individuelle lausdansen på 1800-tallet og moderne versjoner introduserte av Sevat Tveito (Hallingdal) og Gullik Kirkevoll (Valdres) på 1900-tallet. Basert på detaljerte analyser av et omfattende arkivmateriale av filmopptak og erfaringsbasert kunnskap som danser, ser Ranheim i materialet et nytt steg og mønster stige fram, noe han omtaler som «linkedans». Han viser også gjennom undersøkelser av turene i 1900-tallsdansen paralleller til pardansen på 1800-tallet og argumenterer for hvordan nye idealer rundt kroppsholdning og armbruk har blitt introdusert gjennom Tveito og Kirkevoll. I neste artikkel «Multi-Track Practices and Linearisation. Safeguarding Variability or Authorised Versions» diskuterer Egil Bakka epistemologiske spørsmål rundt kroppslige praksiser som det å danse, spille musikk, gå på 6 KARIN ERIKSSON skøyter eller lage mat. Bakka tar utgangspunkt i metodologien rundt UNESCOS konvensjon for vern av den immaterielle kulturarven og problematiserer hvordan den tenderer til å trigge en mekanisme han om- taler som «linearisation». Begrepet brukes for å fange tendensen til strømlinjeformingen av praksiser som kan oppstå når den uformelle læringen går over til formell og systematisert pedagogisk opplæring. Bakka presenterer et antall strategier for å motvirke dette og i stedet fremme og bevare praksisenes varierte og mangesidige uttrykk («multi-track practices»). Bjørn Sverre Kristensens artikkel handler om den norske forfatteren Arne Garborg (1851–1924) som gjennom sin litterære produksjon ble an- sett som en av sin samtids fremste intellektuelle, både i Norge og Europa. Kristensen løfter her fram en annen side av Garborgs kunstnerskap; nemlig som en hengiven utøver på både hardingfele og fele. Basert på kilder fra samtiden, blant annet tidsskrifts- og avisartikler, diskuterer Kristensen hvilken rolle folkemusikken hadde for Garborg. Kristensen framhever hvordan musikken, spesielt slåttemusikken fra Telemark, og hardingfela som instrument ble viktige kulturelle og ideologiske redskaper for Garborg og hans engasjement i Norskdomsrørsla. I den siste artikkelen i tidsskriftet tar Ragnhild Knudsen for seg de år- lige Nortrad-treffene som er et nettverk av folkemusikkutdanninger i Norden og Baltikum. Knudsen spør hvilken betydning disse treffene har for studenter og lærere, og diskuterer hvilken funksjon de fyller innen de ulike folkemusikkutdanningene. Hun viser hvordan Nortrad utgjør en sentral møteplass for nettverksbygging, utveksling av repertoarer, idéer og holdninger rundt folkemusikk som i sin tur bidrar til å forme følelsen av en felles folkemusikkidentitet. Artikkelen bidrar med et interessant inn- side-perspektiv og er basert på intervjuer med deltakere, dokumentstudier og Knudsens egne erfaringer som lærer innenfor nettverket i flere år. Etter artiklene kommer faste poster som bokanmeldelser, der Hans Olav Gorset, Olav Solberg og Hans-Hinrich Thedens har levert gode bidrag, og sammendrag av folkemusikk- og folkedansrelaterte doktoravhandlinger og masteroppgaver fra 2019 og 2020. Rapporter fra konferanser eller seminarer har dessverre utgått i denne utgaven, noe som i stor grad skyldes at det meste har blitt innstilt eller framflyttet til neste år på grunn av coronapandemien. FORORD 7 Etter at tidsskriftet i 2018 havnet i en utfordrende økonomisk situasjon pga. redusert støtte fra tidligere faste tilskuddsgivere, spurte laget institu- sjonsmedlemmene om et bidrag til en økonomisk støttedugnad for skriftet. Av de 13 som støttet skriftet i 2019, vil vi med dette få takke følgende in- stitusjoner som også har bidratt med økonomisk støtte i 2020: FolkOrg – Organisasjon for folkemusikk og folkedans Agder folkemusikkarkiv Folkemusikkarkivet for Telemark Valdresmusea Folkemusikklinja ved Vinstra vidaregåande skule 2019-utgaven av Musikk og tradisjon var den tiende utgaven av skriftet etter at det fikk nytt navn. Med det har også redaksjonsrådet som ble opp- nevnt i 2010 sittet i 10 år. Denne utgaven er den siste med nåværende re- daksjonsråd og vi vil varmt takke rådet for det fine samarbeidet med skriftet. Stor takk også til artikkelforfatterne, de anonyme fagfellene, bokanmel- derne, redaksjonen, Novus forlag og alle andre som har bidratt til skriftet! Til slutt vil jeg spesielt takke forrige redaktør, Sveinung Søyland Moen, som med stor entusiasme og engasjement har gjort en fantastisk jobb med skriftet de siste årene. Jeg er også svært takknemlig for inspirerende guiding, gode tips og en uvurderlig støtte i overgangsperioden. Det skal bli spenn- ende å fortsette arbeidet med skriftet sammen. Norsk folkemusikklag følger også med stor interesse arbeidet med den nasjonale strategien for folkemusikk og folkedans, som kommer til å prege feltet framover. God lesning!