Innst. 269 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Dokument 13 (2009–2010) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Spesialgruppen for Jan Arild Ellingsen og Ivar årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs Middelhavsområdet Kristiansen parlamentariske forsamling 2009 og Midtøsten For valgperioden 2005–2009 besto delegasjonen Til Stortinget av følgende medlemmer: Medlemmer Varamedlemmer 1. Sammendrag Per Ove Width (FrP), Eirin Faldet (A) Stortingets delegasjon til NATOs parlamenta- leder riske forsamling for valgperioden 2009–2013 består Marit Nybakk (A), Sverre Myrli (A) av følgende representanter: nestleder Tore Nordtun (A) Jan Arild Ellingsen (FrP) Medlemmer Varamedlemmer Jan Petersen (H) Hans Olav Syversen (KrF) Erna Solberg (H), leder Tore Nordtun (A) Heikki Holmås (SV) Alf Ivar Samuelsen (Sp)/ Marit Nybakk (A), Siv Jensen (FrP) Lars Peder Brekk (Sp) nestleder Sverre Myrli (A) Ivar Kristiansen (H) Alf Ivar Samuelsen erstattet Lars Peder Brekk Jan Arild Ellingsen (FrP) Ola Borten Moe (Sp) 10. november 2008 som Senterpartiets medlem av Heikki Holmås (SV) Hans Olav Syversen (KrF) delegasjonen. Komitévervene er fordelt som følger: 1.1 Generelt NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) Komité Medlem er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere Politisk komité Erna Solberg (delegasjons- fra NATOs 28 medlemsland. I tillegg deltar 14 asso- leder) og Marit Nybakk sierte land og observatører fra ytterligere land og Forsvars- og Sverre Myrli og Heikki internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opp- sikkerhetskomiteen Holmås rettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av Komiteen for sivile Siv Jensen og Ola Borten en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg dimensjoner av Moe en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner, sikkerhet en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme Komiteen for økonomi Tore Nordtun og Hans NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om og sikkerhet Olav Syversen NATOs politikk. Den engasjerer seg på de fleste Vitenskaps- og Jan Arild Ellingsen og Ivar områder som dekkes av Atlanterhavspakten. Som teknologikomiteen Kristiansen ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger ret- 2 Innst. 269 S – 2009–2010 tet til NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og Under høstsesjonen ble det sirkulert et foreløpig nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler papir, og dette dannet grunnlaget for diskusjonene i ofte under forsamlingens sesjoner og gir skriftlig svar de enkelte komiteer. Etter planene ville forsamlin- på dens resolusjoner. gens omforente innspill oversendes generalsekretæ- Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon ren våren 2010, i tide til alliansens endelige skrive- til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av prosess. Stortingets internasjonale sekretariat. Utenriksdepar- Det foreløpige utkastet som ble sirkulert i Edin- tementet betaler årlig kontingent til forsamlingen burgh, tok i korte trekk utgangspunkt i artikkel 5-for- etter anmodning fra Stortinget. pliktelsen og berørte forholdet mellom styrkenivå, Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar gjennomføringsevne og ambisjoner. Det drøftet på forsamlingens arrangementer gjennom året, her- måter å håndtere nye trusler på («cyber security», under vår- og høstsesjonene, komitémøter og semi- maritim sikkerhet, energisikkerhet, masseødeleggel- narer. Forsamlingen har et aktivt engasjement over- sesvåpen) og tok opp behovet for et mer forpliktende for nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å samarbeid med partnerland og andre internasjonale støtte demokrati og stabilisering. NATO PAs omfat- organisasjoner. Andre temaer som ble berørt, var tende virksomhet gir mulighet til å styrke Stortingets artikkel 2 (bl.a. styrking av frie institusjoner og ver- kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren i digrunnlaget de er bygget på) og artikkel 10 (allian- samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørs- sens geografiske grenser). Et sentralt punkt sett fra en mål, og med partnere og assosierte land. parlamentarisk synsvinkel var behovet for bedre kommunikasjon med egne borgere for å styrke opp- 1.2 Hovedspørsmål slutningen om NATOs kjerneverdier og gjennom Det viktigste temaet i 2009 var utviklingen i Afg- dem, en balansert byrdefordeling og solidaritet i hanistan generelt og den NATO-ledede ISAF-opera- fremtidige militære operasjoner. sjonen spesielt. Afghanistan ville være alliansens Nestleder for den norske delegasjon, Marit hovedprioritet også i årene fremover. Generalsekre- Nybakk, la i diskusjonen under høstsesjonen vekt på tær Anders Fogh Rasmussen understreket under at arbeidsprosessen var vel så viktig som det endelige høstsesjonen at Al Qaeda ikke lenger hadde baser i konseptet. Hun sa videre at Norge la vekt på at NATO Afghanistan, men at organisasjonen umiddelbart vil måtte forbli en forsvarsallianse i stand til å ivareta etablere seg på nytt, skulle NATO trekke seg ut. Han felles sikkerhetspolitiske utfordringer, og at NATO la ikke skjul på at kostnadene for NATO, så vel per- måtte være et sentralt forum for transatlantisk dialog. sonellmessige som økonomiske, var høye, men at Et annet viktig temaområde var NATOs evne til å kostnaden ved å trekke seg ut ville bli mye høyere. tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer. «Cyber Debattene dreide seg i stor grad om veien videre, defence», energisikkerhet, piratvirksomhet, spred- og forsamlingen la til grunn at afghanske styrker og ning av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer, myndigheter gradvis måtte overta ansvaret for egen var eksempler på dette. Et stadig endret trusselbilde i sikkerhet. NATOs treningsmisjon ville spille en sen- hurtig utvikling krevde en langt mer fleksibel tral rolle i dette arbeidet, og flere delegasjoner la vekt allianse. Diskusjonene berørte blant annet følgende på behovet for å gi treningsmisjonen nødvendig oppgaver: støtte og bistand. Generalsekretæren mente at man allerede neste år ville se økt ansvarsoverføring til – militær transformasjon med vekt på mobilitet, afghanske styrker. fleksibilitet og utplasseringsevne («deployabi- Parallelt økte erkjennelsen for at sivil bistand og lity») utvikling ville stå sentralt i det videre arbeidet. For- samlingen sluttet opp om at FN måtte lede og koordi- – sikre adekvate ressurser til nasjonale forsvars- nerer dette arbeidet, som ville kunne legge grunnla- budsjetter, bruke midlene smartere («relevant get for en robust og langsiktig utvikling. På samme capabilities»), felles styrkebidrag («pooling of tid var det tvingende nødvendig at det ble stilt klare resources») krav og forventninger til president Karzhai og – videreutvikle et mer ansvarlig forhold til Russ- afghanske myndigheter om å bekjempe korrupsjon land og samarbeide om felles interesser, uten at og narkotikaproduksjon, og å forbedre og profesjona- dette gikk på bekostning av alliansens åpen dør- lisere styresettet på alle nivåer. politikk Arbeidet med alliansens nye strategiske konsept – videreutvikle kontaktene med andre partnerland skjøt fart i løpet av 2009, og etter invitasjon fra gene- – intern reformprosess for å forbedre prosedyrer, ralsekretæren arbeidet NATO PA med innspill i pro- sikre bedre utnyttelse av egne ressurser og etter- sessen. Dette arbeidet ble inntil sesjonen i Oslo i mai retning, gjøre det sivil-militære samarbeidet mer ledet av tidligere stortingsrepresentant Jan Petersen. sømløst. Innst. 269 S – 2009–2010 3 Sverre Myrli la under høstsesjonen frem rappor- tant for Afghanistan, Kai Eide, holdt begge også inn- ten «NATO and Cyber Defence». Erkjennelsen av legg under plenumssesjonen. forebyggende arbeid og operative tiltak mot cyber- angrep var økende, og fra flere hold ble det pekt på 2. Komiteens merknader behovet for å løfte problemstillingen inn i alliansens nye strategiske konsept. Rapporten pekte på behovet Komiteen, medlemmene fra Arbei- for en helhetlig strategi, og at NATO manglet kom- derpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kris- tin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre mando- og kontrollsystemer som tilpasset utfordrin- Myrli, Tore Nordtun og Helga Peder- gene. Flere etterlyste grundigere politisk debatt om sen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild cyber-trusler i medlemslandene. Det var ulike syns- Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, punkter på om nye trusler burde defineres inn som Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, relevant for artikkel 5 eller om spørsmålet var bedre fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar tilpasset artikkel 4 om konsultasjonsmekanismer. Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen I løpet av 2009 økte erkjennelsen i NATO PA om Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, behovet for å styrke sin kompetanse på nordområde- Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, og arktiske sikkerhetsspørsmål. Ikke minst hadde Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kriste- dette bakgrunn i det sterke fokus som de norske inn- lig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, under- lederne hadde under vårsesjonen i Oslo. Nordområ- streker viktigheten av NATOs parlamentariske sam- dene ble således tema i flere sammenhenger, og arbeid og muligheten dette gir for styrket kontakt NATO PAs byrå besluttet å utnevne en nordområde- mellom parlamentarikere på begge sider av Atlante- koordinator. Planer ble også lagt for en studietur til ren. K o m i t e e n ser det også som positivt at Stortin- Grønland og Island, og i forlengelsen av dette en gets delegasjon til NATO PA har et aktivt engasje- egen nordområderapport i løpet av 2010. Sikkerhets- ment overfor nasjonalforsamlinger i ikke- utfordringer