11.2.2021 Regional analyse

Fyresdal 2021-02-11 regionalanalyse.no/distrikt/3823

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 1/58 11.2.2021 Regional analyse Tittel: Regional analyse for Fyresdal 2020 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide Dato: 2021-02-11 ISBN: ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt: Regional analyse 2020 Prosjektnummer: 20200120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver:

Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Fyresdal med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser.

Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996

Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (2015). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden 2012 og ansatt siden 2020.

Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 2/58 11.2.2021 Regional analyse Del 1: Arbeid

Arbeidsplasser

I dette kapitlet skal vi beskrive utviklingen av antall arbeidsplasser. Data er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og arbeidsplasser betyr det samme som sysselsetting etter arbeidssted. Vi gir først en beskrivelse av arbeidsplassutviklingen i Norge og regionale mønstre i utviklingen. Dernest beskriver vi utviklingen i Fyresdal. Til slutt viser vi utviklingen i antall lønnstakere fra SSBs kvartalsvise lønnstakerstatistikk.

1.1.1 Benevning Nasjonal vekst i antall Indeks 2000

arbeidsplasser Samlet Offentlig Privat 130 Veksten i antall arbeidsplasser går i bølger. Det er utviklingen i næringslivet som har skapt 125 bølgene siden 2000. Det var nedgang i antall arbeidsplasser i 2002-2003, i 2009 og i 2015- 120 2016. Nedgangen var knyttet til tre kriser i dette tidsrommet: dotcom-krisen, finanskrisen 115 og oljekrisen.

Utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig 110 sektor har vært jevn og sterk i hele perioden etter 2000. Veksten i offentlig sektor er 105 antakelig undervurdert, siden flere store offentlige institusjoner har blitt privatisert i 100 denne perioden.

95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 1.1.1 Antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 3/58 11.2.2021 Regional analyse 1.1.2 År Inndeling Regionale variasjoner 2001-2019 Regioner Sektor Arbeidsplassveksten har vært ujevnt fordelt Samlet mellom ulike regioner i landet. Ni av de ti regionene i landet med sterkest n: 73 μ: 0,11 σ: 0,13 arbeidsplassvekst siden 2000 er enten rundt Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim eller Kristiansand. Unntaket er Hitra/Frøya som har hatt aller sterkest arbeidsplassvekst med en vekst på 40 prosent. Noen regioner har hatt -14% 1% 15% 30% 44% nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000. De er alle distriktsregioner.

Velger vi å se på enkeltåret 2019, vil vi se at 1 Hitra/Frøya 44,3% regionene Hitra/Frøya og Stavangerregionen 2 Stavangerregionen 42,0% hadde sterkest arbeidsplassvekst dette året. 3 Nedre Romerike 41,3% Også i 2019 har regionene rundt de største 4 Øvre Romerike 38,6% byene sterkest vekst, mens regionene med 5 Follo 37,2% nedgang i antall arbeidsplasser stort sett er 6 Trondheimsregionen 34,7% distriktsregioner. 7 Asker og Bærum 33,6% 8 Bergenregionen 30,8% 9 Kristiansandregionen 29,8% 10 Tromsøregionen 26,3%

64 Rørosregionen -0,8% 65 Kongsvingerregionen -0,8% 66 Ofoten -0,9% 67 Ytre Helgeland -1,1% 68 Nordfjord -1,3% 69 Midt-Gudbrandsdal -4,7% 70 Øst-Telemark -6,9% 71 Storfjord -6,9% 72 Nord-Gudbrandsdal -8,3% 73 Hardanger -13,7%

Figur 1.1.2 Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 4/58 11.2.2021 Regional analyse 1.1.3 Sektor Regionale trender Samlet

0 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 1 1 1 1 1 1 1 1 I tabellen kan de se den relative veksten i antall 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 arbeidsplasser, det vil si den prosentvise Østfold -0,1 -0,8 -1,1 -1,0 -0,5 -0,4 0,5 0,1 -0,2 -0,6 veksten i området fratrukket veksten på Akershus 0,5 1,1 0,5 0,2 0,9 1,3 1,1 0,1 1,3 0,5 Oslo -0,1 0,5 0,0 0,6 0,7 1,1 1,1 1,2 0,9 1,1 landsbasis. Hedmark -0,2 -1,6 -0,1 -1,1 0,2 0,7 -0,4 -0,5 -0,4 -1,3 Oppland 0,0 -1,5 -1,4 -0,8 -0,8 1,1 -0,1 -1,5 0,2 -2,0 Et framtredende trekk er den svake utviklingen Buskerud -0,3 0,0 -0,1 0,0 -0,5 -0,3 0,7 -0,3 -1,2 -0,1 Vestfold -0,4 -1,1 -0,4 -0,3 0,4 -0,1 0,4 0,5 -0,4 -0,6 som de mest oljeavhengige fylkene (Rogaland, Telemark -1,2 -1,6 -1,2 -1,4 -1,4 -0,8 0,3 -0,6 -0,9 -0,5 Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal) Aust-Agder 0,4 -1,2 -0,1 -0,5 -1,1 -1,0 0,0 -0,3 0,6 -1,0 fikk i 2015 og 2016 etter oljeprisfallet på Vest-Agder 0,0 -0,6 -0,9 -0,4 0,7 -0,6 -1,4 0,1 0,3 0,0 Rogaland 0,8 1,7 0,9 0,3 -0,3 -2,2 -2,4 -0,4 2,2 1,4 slutten av 2014. Oljefylkene, spesielt Rogaland, Hordaland -0,4 0,3 0,4 0,3 0,1 -0,6 -0,9 -0,3 0,1 0,2 fikk igjen sterkere vekst enn Sogn og Fjordane -0,1 -1,2 -1,1 -0,4 -0,4 0,0 0,5 -0,7 -1,1 -1,1 Møre og Romsdal 0,0 -0,4 -0,1 -0,5 -0,2 -0,7 -0,9 -1,1 -0,4 -0,6 landsgjennomsnittet i 2018 og 2019. Oslo og Sør-Trøndelag 0,0 0,0 0,9 0,1 0,1 1,1 0,6 0,8 -0,8 0,5 Akershus har hatt sterkere vekst enn Nord-Trøndelag -0,1 -0,1 0,5 -0,9 -1,4 0,6 0,4 -0,4 -1,1 -1,5 landsgjennomsnittet i alle de siste årene. Nordland 0,0 -0,6 -1,5 -0,7 -0,4 -0,4 0,8 -0,4 -1,1 -0,8 Troms -0,4 -0,3 -0,4 0,9 -0,9 1,7 0,9 0,0 0,1 -1,0 Samtidig har de typiske distriktsfylkene fått Finnmark 0,5 0,1 -0,3 -1,3 -0,5 -1,1 0,6 -0,6 -0,3 -0,8 stadig svakere utvikling relativt til resten av landet. Figur 1.1.3 Relativ vekst i antall arbeidsplasser, prosent.

1.1.4 Arbeidsplasser i Fyresdal

I figuren kan vi se antall arbeidsplasser i Offentlig Privat Fyresdal, fordelt på offentlig og privat sektor i 600 årene fra 2000 til 2019. SSB endret metoden for å beregne antall sysselsatte i 2015. Den nye 500 metoden ga omtrent fire prosent færre 3 3 4 7 3 3 3 3 arbeidsplasser i næringlivet. 2 3 4 3 3 3 3 2 4 0 5 7 2 2 1 8 3 2 3 3 3 2 3 0 0 1 8 9

400 8 1 7 7 6 7 3 6 3 8 3 0 4 5 2 6 6 5 8 9 3 1 8 2

300

200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 4 4 2 3 3 3 2 3 2 3 3 1 2 2 1 2 2 1 1 1 3 3 0 8 7 5 0 4 0 3 0 9 8 8 9 3 1 9 3 3 6 1 0 6 100 3

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 1.1.4 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Fyresdal.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 5/58 11.2.2021 Regional analyse 1.1.5 Benevning Indeksert utvikling Fyresdal Relativ indeks

I figuren har vi vist utviklingen i antall Samlet Offentlig Privat arbeidsplasser i Fyresdal i forhold til 105 utviklingen i Norge. Utviklingen er først indeksert slik at nivået i 2000=100. Denne 100 utviklingen kan vi se hvis vi stiller inn figuren til indeks. 95

Deretter har vi sett på indeksens utvikling i 90 forhold til indeksen for Norge slik at vi får relativ indeks. En indeksverdi på 100 betyr at 85 utviklingen er den samme som i landet. 80

75

70 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 1.1.5 Utvikling av antall arbeidsplasser i Fyresdal indeksert slik at nivået i 2000=100, relativt til indeksen for Norge.

1.1.6 År Sektor Relativ arbeidsplassvekst 2010-2019 Samlet sammenligning

I figuren kan vi se den relative veksten i antall Vinje (114) arbeidsplasser i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste tiårsperioden. Den relative veksten er Nissedal (143) forskjellen mellom veksten på stedet og veksten i Norge. Kviteseid (204)

Tokke (302)

Seljord (313)

Fyresdal (322)

-20% -15% -10% -5% 0%

Figur 1.1.6 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i Fyresdal og sammenlikningsstedene.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 6/58 11.2.2021 Regional analyse 1.1.7 Periode Antall lønnstakere i Fyresdal Kvartal

SSB publiserer tall for antall lønnstakere hvert Offentlig Privat kvartal. Denne statistikken har ikke med 500 næringsdrivende slik som statistikken over antall arbeidsplasser. Det er likevel interessant 400 2 å følge med på antall lønnstakere, fordi tallene 2 2 2 2 5 3 3 2 2 1 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 1 2 0 6 1 1 0 9 0 1 1 9 0 0 1 2 0 3 4 1 2 9

er tilgjengelige hvert kvartal. 3 9 9 5 0 4 6 4 9 0 7 0 8 3 9 4 2 I figuren kan vi se antall lønnstakere i Fyresdal i 300 hvert kvartal siden begynnelsen av 2016.

200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 4 4 4 4 4 4 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 7 4 4 0 0 0 7 7 6 6 4 4 3 3 2 7 6 3 2 100 1

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 0 0 0 0 K K K K K K K K K K K K K K K K K K K K 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4

Figur 1.1.7 Antall lønnstakere i Fyresdal målt hvert kvartal.

1.1.8 Sektor Årlig vekst i antall lønnstakere Samlet

Figuren viser den prosentvise veksten i antall Fyresdal Norge lønnstakere siden samme kvartal året før. SSB 6% publiserer data fra 1. kvartal 2016, slik at vi kan se den årlige veksten fra 1. kvartal 2017 og 4% fram til 3. kvartal 2020. Vi kan se at det var en stabil vekst i antall lønnstakere på mellom en 2% og to prosent årlige fram til 1. kvartal 2020.

I 2. kvartal 2020 fikk vi et brått fall, som følge 0% av nedstengning i forbindelse med koronautbruddet i mars. Da falt den årlige -2% veksten i antall lønnstakere fra +1,2 prosent i 1. kvartal 2020 til -2,6 prosent i 2. kvartal 2020. I 3. kvartal 2020 var det en nedgang på 2,7 -4% prosent i antall lønnstakere fra samme kvartal

året før. -6% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 7 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 0 0 0 0 Det er først og fremst næringslivet som ble K K K K K K K K K K K K K K K K 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 påvirket av koronakrisen. Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge gikk fra +1,2 Figur 1.1.8 Prosentvis vekst i antall lønnstakere siden samme prosent i 1. kvartal 2020 til -3,9 prosent i 2. kvartal året før. kvartal 2020. I 3. kvartal fortsatte nedgangen. Nå er årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge -4,2 prosent.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 7/58 11.2.2021 Regional analyse 1.1.9 Inndeling Sektor Utvikling siste 12 måneder Kommune Samlet Kvartal Kartet viser den relative veksten i antall 2020K4 lønnstakere fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020. Tallene kan være noe unøyaktige for n: 356 μ: 0,00 σ: 0,04 kommunene, spesielt de minste kommunene. Det er derfor best å se på variasjonen mellom regioner og da se på utviklingen i næringslivet.

Noen regioner, som Ytre Helgeland, Dalane, -15% -7% 1% 9% 16% HALD, Sunnhordland og Ringerike, har hatt vekst i antall lønnstakere i de siste 12 månedene. Regioner med spesielt sterk nedgang er Midt-Finnmark, Setesdal, Vest- 1 Leka 16,26% Telemark, Nord-Gudbrandsdal og Valdres. 2 Loppa 13,74% Øvre Romerike med Gardermoen er også blant 3 Træna 13,30% regionene med størst nedgang. Dette er 4 Utsira 13,17% regioner med mye reiseliv, en av næringene 5 Os 12,33% som ble hardest rammet av tiltakene mot 6 Dønna 11,48% korone. 7 Herøy 8,82% 8 Vestby 8,27% Ser vi på utviklingen med de gamle 9 Gratangen 8,00% fylkesgrensene, kan vi se at Finnmark og 10 Sandnes 7,63% Oppland har hatt den mest negative utviklingen. Rogaland har hatt den beste 347 Hyllestad -7,23% utviklingen og har nesten ikke hatt nedgang i 348 Austrheim -8,90% antall lønnstakere det siste året. 349 Lavangen -10,68% 350 Randaberg -10,69% I 3.kvartal 2020 er det Øvre Romerike som har 351 Moskenes -11,08% den sterkeste nedgangen i antall lønnstakere 352 Kåfjord -11,08% av regionene. Regioner som Midt-Finnmark, 353 Sirdal -12,08% 354 Aukra -12,53% Midt-Gudbrandsdal og Sogn har også hatt 355 Ullensaker -14,19% sterk nedgang. Transport og reiseliv har blitt 356 Ulstein -14,71% sterkest påvirket og regioner med en stor andel i disse bransjene er derfor så langt sterkest rammet. Noen regioner har hatt vekst Figur 1.1.9 Variasjoner i relativ arbeidsplassvekst, det vil si avvik fra i næringslivet fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal veksten i landet. 2020, som Ytre Helgeland, HALD, Sør- Helgeland og Dalane.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 8/58 11.2.2021 Regional analyse Næringsstruktur

I dette kapitlet skal vi beskrive arbeidsplassutviklingen i mer detalj og vise utviklingen i de enkelte bransjene i Fyresdal. Vi har laget en bransjeinndeling som er velegnet til å beskrive og analysere arbeidsplassutviklingen.

År Relativ 1.2.1 2010-2019 Nei Vekst i ulike bransjer i Norge Basis Besøk Regional Offentlig I figuren kan vi se veksten i antall Olje og gass arbeidsplasser i bransjer og sektorer i Norge Tele og IKT Teknisk/vitenskap de ti siste årene. De blå søylene viser Fiske og havbruk utviklingen i bransjer i basisnæringene, det vil Næringsmiddelindustri si de mest konkurranseintensive bransjene. De Prosessindustri grønne er besøksnæringene, som er de Øvrig verkstedindustri bransjene som krever personlig oppmøte og Anna industri derfor blir mest påvirket av besøk. De gule er El-Produksjon Landbruk regionale næringer. De røde er offentlig sektor, Produksjon av oljeplattformer som er del opp i stat-, fylke- og Servering kommunesektoren. Aktiviteter Overnatting Arbeidsplassveksten har variert sterkt mellom Butikkhandel ulike bransjer i Norge. Noen bransjer har hatt Barnehager og undervisning sterk vekst i antall arbeidsplasser, mens andre Bygg og anlegg Forretningstjenester bransjer har hatt nedgang. Bransjene med Utleie av arbeidskraft sterkest vekst de siste årene er olje og gass, Helsetjenester tele og IKT, servering, private barnehager, Andre tjenester undervisning og servering og bygg og anlegg. Transport Bransjene med sterkest nedgang i antall Finans, eiendom, utleie arbeidsplasser er produksjon av Agentur og engros Kommune oljeplattformer, landbruk, el-produksjon og Stat anna industri, altså bransjer i basisnæringene. Fylke -60% -40% -20% 0% 20% 40% Velger vi å se på enkeltåret 2019, kan vi se at olje og gass og tele og IKT hadde størst Figur 1.2.1 Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer. arbeidsplassvekst dette året.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 9/58 11.2.2021 Regional analyse 1.2.2 Bransje Regionale variasjoner i Teknisk/vitenskap År Inndeling bransjestrukturen 2019 Regioner

Noen bransjer er svært ulikt fordelt geografisk, n: 73 μ: 0,55 σ: 0,38 mens andre er mer jevnt fordelt.

Kartet er innstilt på å vise hvordan bransjen teknisk/vitenskapelige tjenester fordeler seg mellom regioner i 2018, men det er mulig å se andre bransjer også.Det er også mulig å se på 0,1 0,6 1,2 1,7 2,2 kommuner og fylker og andre år.

Bransjen tele og IKT er en annen vekstbransje som er svært ujevnt fordelt. Det er faktisk bare 1 Asker og Bærum 2,20 fire regioner i landet hvor denne bransjen har 2 Trondheimsregionen 1,94 en lokaliseringskvotient som er større enn 1. 3 Oslo 1,52 Siden dette er en vekstbransje, vil disse 4 Bergenregionen 1,26 regionene få større vekstimpulser når denne 5 Stavangerregionen 1,23 6 Grenland 0,98 bransjen er i vekst. Regioner som i 7 Ålesundregionen 0,88 utgangspunktet har svært liten andel av 8 Sandefjord/Larvik 0,88 arbeidsplassene i en slik vekstbransje vil ikke ta 9 Søre Sunnmøre 0,85 del i denne veksten. 10 Follo 0,84

En tredje vekstbransje er fiske og havbruk. 64 Øst-Finnmark 0,20 Denne bransjen er konsentrert til kysten, 65 Midt-Gudbrandsdal 0,20 særlig i nord. 66 Valdres 0,20 Det at bransjene er ulikt fordelt geografisk 67 Midt-Finnmark 0,17 68 Mosjøregionen 0,17 sammen med at bransjene har ulik vekst, er en 69 Nord-Troms 0,17 viktig forklaring til variasjonene i 70 Indre Namdal 0,17 arbeidsplassvekst mellom regionene. 71 Setesdal 0,17 72 Ytre Helgeland 0,12 73 Sør-Helgeland 0,12

Figur 1.2.2 Lokaliseringskvotienter i ulike deler av landet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 10/58 11.2.2021 Regional analyse

År 1.2.3 2009 Bransjestruktur i Fyresdal Basis Besøk Regional Offentlig 2009 Figuren viser lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i Fyresdal. Bransjer med Landbruk Anna industri lokaliseringskvotient over 1 er bransjer som Fiske og havbruk Fyresdal har relativt mye av. Vi kan også se Næringsmiddelindustri hvilken lokaliseringskvotient bransjen hadde i Øvrig verkstedindustri 2009 i de grå søylene. Det er mulig å stille inn Teknisk/vitenskap figuren for å vise andre år. Tele og IKT Olje og gass Prosessindustri El-Produksjon Produksjon av oljeplattformer Butikkhandel Servering Overnatting Aktiviteter Bygg og anlegg Helsetjenester Forretningstjenester Finans, eiendom, utleie Andre tjenester Transport Utleie av arbeidskraft Agentur og engros Barnehager og undervisning Kommune Stat Fylke 0 1 2 3 4 5 6

Figur 1.2.3 Lokaliseringskvotienter i 2019 for ulike bransjer i Fyresdal sammenliknet med 2009.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 11/58 11.2.2021 Regional analyse

År 1.2.4 2010-2019 Bransjeeffekten i Fyresdal Oppgangsbransjer Nedgangsbransjer Bransjestrukturen til et sted betyr mye for Kommune hvilken vekst som vi forventer på stedet. Det er Fiske og havbruk fordi det er stor variasjon i veksten mellom de Utleie av arbeidskraft Forretningstjenester ulike bransjene. I figuren har vi vist hvordan Teknisk/vitenskap dette påvirker forventet vekst i Fyresdal i den Bygg og anlegg siste tiårsperioden. De grønne søylene viser Servering vekstbransjene (som har vekst over Barnehager og undervisning gjennomsnittet). Her vil stedet få en ekstra Olje og gass vekst dersom bransjen er relativt stor. Stedet Tele og IKT Stat får også lavere forventet vekst dersom Agentur og engros vekstbransjen er relativt liten. De røde søylene Transport viser bransjer med nedgang. Her vil et sted få Produksjon av oljeplattformer høyere forventet vekst dersom de har lite av Prosessindustri denne bransjen, men lavere forventet vekst Finans, eiendom, utleie dersom bransjen er relativt stor på stedet. Øvrig verkstedindustri El-Produksjon Fylke Aktiviteter Overnatting Helsetjenester Andre tjenester Butikkhandel Næringsmiddelindustri Anna industri Landbruk

Sum næringsliv Sum total -30 -20 -10 0 10

Figur 1.2.4 Bransjeeffekten for Fyresdal.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 12/58 11.2.2021 Regional analyse 1.2.5 Antall arbeidsplasser bransjevis

I tabellen under kan vi se hvor mange arbeidsplasser det har vært i den enkelte bransjen i perioden fra 2000 til 2019. I nest siste kolonne kan vi se økningen i antall arbeidsplasser i bransjen i den siste tiårsperioden. I siste kolonne ser vi den prosentvise veksten i den siste tiårsperioden

% 9 9 1 1 0 0 -2 -2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 11 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Anna industri 32 27 28 30 35 40 44 38 36 35 27 31 29 32 53 35 29 30 32 35 8 29,63 Næringsmiddelindustri 19 30 25 36 35 34 39 41 39 35 46 44 44 33 31 33 35 27 21 19 -27 -58,70 Olje og gass 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NaN Prosessindustri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NaN Øvrig verkstedindustri 11 15 15 15 13 19 20 21 24 20 10 15 15 17 16 15 - 3 7 13 3 30,00 El-Produksjon 4 4 3 3 3 3 4 4 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NaN Produksjon av oljeplattformer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 NaN Fiske og havbruk - 0 0 0 0 0 - - 0 0 0 0 0 - 6 5 6 8 11 9 9 Infinity Landbruk 51 47 37 42 46 43 64 57 67 66 53 45 56 57 51 39 30 35 30 33 -20 -37,74 Teknisk/vitenskap - - 3 10 7 4 8 9 6 4 4 - - - 0 0 - 3 5 - Tele og IKT 0 7 - 0 - 0 0 0 0 0 0 0 0 - - 0 - - - - Basis 120 131 112 136 140 143 180 171 176 160 140 137 146 143 159 127 105 108 107 112 -28 -20,00 Aktiviteter 3 6 5 3 5 6 6 7 6 6 4 5 5 8 4 - 3 3 4 - Butikkhandel 56 51 45 46 50 53 48 49 53 53 55 64 60 49 55 53 48 51 49 50 -5 -9,09 Overnatting 15 8 7 7 4 12 10 7 7 5 6 8 8 3 4 4 4 - - - Servering 6 - - 0 0 0 0 0 - - 0 3 5 7 5 7 7 6 9 14 14 Infinity Besøk 80 67 58 56 59 71 64 63 67 65 65 80 78 67 68 66 62 62 64 68 3 4,62 Agentur og engros - - 6 5 9 3 ------0 0 0 0 0 0 0 Bygg og anlegg 54 55 53 62 65 58 59 59 60 51 36 31 31 33 35 34 33 36 39 48 12 33,33 Andre tjenester 9 10 10 12 17 17 17 9 12 12 14 8 9 4 3 10 6 11 12 8 -6 -42,86 Finans, eiendom, utleie 6 6 5 4 4 5 4 5 7 8 7 7 7 11 11 10 10 6 4 8 1 14,29 Forretningstjenester 4 13 13 8 5 11 11 10 12 13 13 15 15 17 13 14 14 18 21 20 7 53,85 Transport 32 19 23 25 11 7 8 9 6 6 6 5 6 4 4 - 4 4 5 5 -1 -16,67 Helsetjenester 31 34 35 22 29 27 25 25 23 19 18 19 21 22 22 23 28 32 23 16 -2 -11,11 Barnehager og undervisning 0 0 5 - 0 0 - 4 6 7 6 - 0 0 0 0 0 0 0 0 -6 -100,00 Utleie av arbeidskraft 0 - 0 0 0 0 0 - 3 - 3 ------0 - Regional 138 140 150 139 140 128 127 124 131 119 104 88 92 92 89 94 96 108 104 106 2 1,92 Privat 338 338 320 331 339 342 371 358 374 344 309 305 316 302 316 287 263 278 275 286 -23 -7,44 Kommune 194 176 195 184 191 184 184 191 200 221 216 207 207 207 197 215 212 208 213 212 -4 -1,85 Fylke 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - Stat 19 20 26 17 9 9 22 22 23 22 22 21 23 21 22 28 25 25 22 21 -1 -4,55 Offentlig 213 196 221 201 200 193 206 213 223 243 238 228 230 228 219 243 237 233 235 234 -4 -1,68 Total 551 534 541 532 539 535 577 571 597 587 547 533 546 530 535 530 500 511 510 520 -27 -4,94

Figur 1.2.5 Antall arbeidsplasser i Fyresdal.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 13/58 11.2.2021 Regional analyse Næringsattraktivitet

I dette kapitlet skal vi analysere veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Teorien er at arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted blir påvirket av to strukturelle forhold: bransjesammensetningen og befolkningsveksten. I forrige kapittel gjorde vi rede for hvordan bransjeeffekten oppstår og hvordan den påvirker veksten i Fyresdal. Befolkningsveksten påvirker også arbeidsplassveksten i næringslivet. Områder med høyere vekst i folketallet enn gjennomsnittet vil få vekstimpulser til bedrifter som har et lokalt marked. De bransjene som blir påvirket av befolkningsveksten er handel, servering, bygg og anlegg, private barnehager og skoler og private helsetjenester. Arbeidsplassveksten antas også å bli påvirket av lokale forhold. Effekten av lokale forhold fanges opp av begrepet næringsattraktivitet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 14/58 11.2.2021 Regional analyse 1.3.1 År Inndeling Arbeidsplassvekst i 2010-2019 Region Variabel næringslivet - drivkrefter Privat vekst

I kartet kan vi se variasjonen i n: 73 μ: 0,00 σ: 0,08 arbeidsplassveksten i næringslivet i regionene i Norge i den siste tiårsperioden. Hitra/Frøya har hatt sterkest vekst. Deretter følger sentrale regioner.

Hvis vi velger å se på bransjeeffekten i figuren, -14% -3% 7% 18% 28% vil vi se at regioner som Stavangerregionen, Asker og Bærum og Oslo har hatt den mest positive bransjeeffekten i denne perioden. Det er også verk å merke seg at det bare er åtte 1 Hitra/Frøya 28,1% 2 Nedre Romerike 19,5% regioner av 73 som har hatt positiv 3 Øvre Romerike 16,9% bransjeeffekt. 4 Oslo 15,1% Når vi velger befolkningseffekten, vil vi se at de 5 Follo 15,0% 6 Tromsøregionen 12,7% store byregionene har hatt en positiv 7 Asker og Bærum 9,8% befolkningseffekt i denne perioden. Typiske 8 Stavangerregionen 9,8% distriktsregioner har hatt sterkt negativ 9 Trondheimsregionen 9,5% befolkningseffekt. Befolkningseffekten virker 10 Drammensregionen 8,0% sterkt sentraliserende på næringslivet.

64 Arendalregionen -6,9% Forventet vekst viser hvilken forventet 65 Vest-Telemark -7,5% arbeidsplassvekst som modellen predikerer ut 66 Ofoten -7,6% fra bransje- og befolkningsveksten. Her kan vi 67 Rørosregionen -7,7% se at regionene Oslo, Stavangerregionen, Asker 68 Kongsvingerregionen -8,2% og Bærum og Trondheimsregionen har høyest 69 Valdres -9,4% forventet vekst. 70 Midt-Gudbrandsdal -11,2% 71 Sør-Østerdal -11,4% Næringsattraktiviteten er beregnet som avvik 72 Hardanger -12,8% mellom faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet 73 Nord-Gudbrandsdal -13,7% fratrukket den forventede veksten. I den siste tiårsperioden er det Hitra/Frøya som har hatt den klart høyeste næringsattraktiviteten av Figur 1.3.1 Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. regionene.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 15/58 11.2.2021 Regional analyse

År 1.3.2 2010-2019 Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt

I figuren viser vi hvordan de strukturelle drivkreftene for vekst påvirker Vinje (192) arbeidsplassveksten i næringslivet i Fyresdal og sammenlikningsstedene. Det er tre slike drivkrefter: bransjeeffekten, Seljord (200) befolkningseffekten og den nasjonale veksten. Den nasjonale veksten var ikke med i kartet i forrige avsnitt, fordi den er lik for alle regioner. Kviteseid (216)

Nissedal (240)

Tokke (333)

Fyresdal (337)

-15% -10% -5% 0% 5% 10%

Figur 1.3.2 Beregnet bransjeeffekt, befolkningseffekt og nasjonal vekst. Den forventede veksten er summen av søylene. Rangeringsnummeret med hensyn til forventet vekst er vist i parentesen.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 16/58 11.2.2021 Regional analyse

År 1.3.3 2010-2019 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet

I figuren kan vi se arbeidsplassveksten i Vinje (60) næringslivet i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste tiårsperioden, splittet opp i forventet vekst og Kviteseid (173) næringsattraktivitet. Næringsattraktiviteten er differansen mellom faktisk og forventet vekst. Regionens rangering blant de 73 regionene for Tokke (244) næringsattraktivitet er vist i parentesen.

Nissedal (257)

Fyresdal (267)

Seljord (321)

-20% -15% -10% -5% 0% 5% 10%

Figur 1.3.3 Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet. Den faktiske veksten er summen av søylene.

1.3.4 Periodisering Utvikling i næringsattraktivitet 3-års serier

I figuren kan vi se hvordan de ulike Forventet vekst Privat vekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet drivkreftene har bidratt til arbeidsplassveksten i næringslivet over tid. Figuren er innstilt på å 6% vise tre års glidende gjennomsnitt, men det er også mulig å velge ett-årlige perioder. 4%

2%

0%

-2%

-4%

-6%

-8% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 1.3.4 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet og næringsattraktiviteten til Fyresdal. https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 17/58 11.2.2021 Regional analyse 1.3.5 Bransjevis næringsattraktivitet

I tabellen under kan vi se hvilke bransjer som har bidratt positivt og negativt til næringsattraktiviteten i Fyresdal i hvert enkelt år. Det er ikke faktisk vekst som kommer fram, men avviket mellom faktisk og forventet vekst.

9 1 0 -2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 11 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Anna industri -4 3 3 5 5 3 -7 -1 2 -7 4 -1 4 22 -15 -6 1 1 3 10 Næringsmiddelindustri 11 -4 11 0 0 6 2 -1 -3 11 -3 0 -11 -2 4 2 -8 -6 -2 -13 Olje og gass Prosessindustri Øvrig verkstedindustri 4 1 1 -2 5 0 0 2 -3 -9 5 0 2 -1 0 -13 2 4 6 15 El-Produksjon 1 -1 0 0 0 1 0 0 Produksjon av oljeplattformer Fiske og havbruk -1 0 1 4 -1 1 2 3 -2 Landbruk 0 -9 3 7 -5 20 -4 9 0 -8 -3 12 3 -5 -7 -7 5 -6 4 12 Teknisk/vitenskap 0 2 7 -3 -3 4 0 -4 -2 0 -2 0 -1 1 1 2 -3 -3 Tele og IKT -5 0 0 1 0 0 -1 0 Basis 12 -13 25 7 2 33 -9 5 -6 -13 1 11 -2 19 -19 -22 3 -3 6 19 Aktiviteter 3 -2 -2 2 1 0 1 -3 0 -2 1 0 3 -4 -2 1 0 1 -2 0 Butikkhandel -5 -6 2 2 2 -7 -1 4 2 2 11 -2 -11 8 1 -6 4 -2 3 1 Overnatting -7 -1 0 -3 8 -2 -4 0 -2 1 2 0 -5 1 0 0 -2 0 0 -1 Servering -4 -1 0 0 2 2 2 -2 2 -1 -1 3 5 Besøk -13 -10 0 1 11 -9 -4 1 0 1 16 0 -11 3 1 -6 1 2 6 5 Agentur og engros 0 4 -1 4 -6 -1 -1 1 -1 0 0 0 Bygg og anlegg 0 -2 9 0 -10 -3 -5 0 -7 -15 -5 0 1 3 0 -2 2 2 9 24 Andre tjenester 1 0 2 5 1 0 -8 3 0 2 -6 1 -5 -1 7 -4 5 0 -3 -5 Finans, eiendom, utleie 0 -1 -1 0 1 -1 1 2 1 -1 0 0 4 1 0 0 -4 -2 4 5 Forretningstjenester 9 -1 -4 -3 6 -1 -1 2 1 0 2 0 2 -4 1 0 4 3 -1 -1 Transport -13 4 2 -14 -4 1 1 -2 0 0 -1 1 -2 0 -2 2 0 1 0 0 Helsetjenester 0 9 -14 6 -3 -3 -2 -2 -5 -1 1 3 1 -1 1 4 4 -9 -7 -6 Barnehager og undervisning -4 0 3 2 1 -1 -5 Utleie av arbeidskraft 1 1 0 1 -2 1 -1 0 0 0 0 0 -1 Regional -3 13 -11 -2 -15 -8 -11 7 -10 -15 -16 6 0 -2 7 0 11 -5 2 17 Total -4 -10 14 6 -2 16 -24 13 -16 -27 1 17 -13 20 -11 -28 15 -6 14 41

Figur 1.3.5 Næringsattraktivitet i den enkelte bransjen.

1.3.6 År Benevning Oppsummering 2010-2019 Prosent arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag 0,4% Figuren viser den årlige veksten i antall Privat Bransjeeffekt -0,9% arbeidsplasser i Fyresdal i den siste -1,7% tiårsperioden. Veksten er dekomponert til Befolkningseffekt -0,5% offentlig og privat sektor og ulike drivkrefter. Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -0,7%

-1,1%

Kommune -0,4% Offentlig

FylkeInfinity% -0,4%

Stat -0,5%

Figur 1.3.6 Årlig vekst i antall arbeidsplasser i Fyresdal i valgt periode, dekomponert i ulike drivkrefter. https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 18/58 11.2.2021 Regional analyse Del 2: Befolkningsendringer

Befolkningsutvikling

I dette kapitlet skal vi beskrive hovedtrekk i befolkningsutviklingen i Norge, regionale variasjoner og utviklingen i Fyresdal, før vi går mer detaljert inn i årsaker til de regionale variasjonene i befolkningsutviklingen i den neste tre kapitlene.

Periode 2.1.1 12mnd Utvikling i Norge Fodselsoverskudd Nettoinnvandring Befolkningsveksten i Norge skjøt fart etter 1,4% 2005, da innvandringen til Norge økte sterkt. Samtidig ble fødselsoverskuddet litt større. I 1,2% perioden 2007 til 2015 var veksten i folketallet i Norge rundt én prosent hvert år. Etter 2015 1,0% har innvandringen gått nedover, samtidig som at fødselsoverskuddet har blitt lavere. Veksten 0,8% i folketallet på landsbasis har dermed blitt mer enn halvert. 0,6%

I siste kvartal 2019 kom det et hopp i netto 0,4% innvandring. Det var et kraftig fall i utvandring fra Norge dette kvartalet. Det beror på 0,2% endrede rutiner for registrering av utvandrere

og er derfor ikke reellt. 0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 0 I det siste året har fødselsoverskuddet vært 0,23 prosent. Det er lavere enn noen gang etter 2000. Nettoinnvandringen var 0,28 Figur 2.1.1 Befolkningsendringer siste 12 måneder i Norge målt prosent, som er det laveste nivået siden 2004. hvert kvartal og dekomponert i nettoinnvandring og fødselsoverskudd.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 19/58 11.2.2021 Regional analyse 2.1.2 År Inndeling Regionale variasjoner i Norge 2010-2019 Regioner Variabel Veksten i folketallet er ujevnt fordelt mellom Befolkningsvekst regionene i Norge i den siste tiårsperioden. Ni av regionene med sterkest befolkningsvekst i n: 73 μ: 0,05 σ: 0,06 denne perioden er regioner rundt de største byene Oslo, Trondheim, Stavanger, Ålesund og Kristiansand. Unntaket er Hitra/Frøya.

Det er for det meste forskjeller i nettoflytting -6% 1% 9% 16% 24% som skaper dette mønsteret. Øvre Romerike hadde en nettoflytting på 19,3 prosent i denne perioden, mens Ytre Helgeland hadde netto utflytting på 3,0 prosent (inkludert 1 Øvre Romerike 23,5% nettoinnvandring). 2 Nedre Romerike 19,8% 3 Oslo 18,2% Fødselsoverskuddet bidrar også til 4 Trondheimsregionen 15,4% sentraliseringen av befolkningen. Oslo har hatt 5 Hitra/Frøya 15,0% det største fødselsoverskuddet i denne 6 Follo 14,8% tiårsperioden. Oslo hadde et fødselsoverskudd 7 Asker og Bærum 14,7% som tilsvarte 9,9 prosent av folketallet i den 8 Stavangerregionen 14,4% siste tiårsperioden. Kongsvingerregionen, som 9 Ålesundregionen 13,4% hadde et fødselsunderskudd tilsvarende 5,0 10 Kristiansandregionen 13,0% prosent. 64 Rørosregionen -2,0% Ser vi på variasjoner i fødselsoverskuddet i 65 Midt-Finnmark -2,0% perioden 2000-2002, kan vi se at da var det 66 Vest-Telemark -2,4% Tromsøregionen, Stavangerregionen og Vest- 67 Valdres -2,5% Finnmark som hadde det største 68 Midt-Gudbrandsdal -2,8% fødselsoverskuddet. Oslo var da ikke på listen 69 Nord-Troms -3,3% over de ti regionene med høyest 70 Fjellregionen -3,4% 71 Hardanger -3,4% fødselsoverskudd. 72 Ytre Helgeland -3,6% 73 Nord-Gudbrandsdal -6,2%

Figur 2.1.2 Regionale variasjoner i Norge.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 20/58 11.2.2021 Regional analyse 2.1.3 Variabel Periode Regionale trender Befolkningsvekst 12mnd

4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 K K K K K K K K K K K K I tabellen kan vi se den relative 7 8 8 8 8 9 9 9 9 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 befolkningsveksten og hvordan denne har 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Østfold 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,1 0,1 0,2 0,2 utviklet seg de tre siste årene. Den relative Akershus 0,9 0,9 0,8 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 0,6 veksten er veksten på stedet fratrukket den Oslo 0,3 0,2 0,5 0,5 0,5 0,7 0,8 0,9 1,1 0,9 0,7 0,5 nasjonale veksten. Akershus, Oslo og Vestfold Hedmark -0,3 -0,4 -0,4 -0,3 -0,4 -0,3 -0,4 -0,3 -0,5 -0,6 -0,5 -0,6 Oppland -0,5 -0,5 -0,5 -0,7 -0,8 -0,9 -0,8 -0,8 -0,8 -0,9 -0,9 -1,0 har høyest befolkningsvekst, mens Buskerud -0,1 -0,1 -0,1 -0,1 -0,2 -0,1 -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 distriktsfylkene har en relativ nedgang. Vestfold 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 0,1 0,0 -0,1 -0,1 0,1 0,3 0,5 Telemark -0,7 -0,6 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,8 -0,7 -0,6 -0,5 -0,5 Aust-Agder -0,2 -0,2 -0,2 -0,1 -0,2 -0,3 -0,3 -0,2 -0,2 -0,1 -0,1 -0,1 Fødselsoverskuddet har ikke endret seg mye, Vest-Agder 0,6 0,6 0,4 -0,1 0,0 -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 når vi ser stedene relativt til hverandre. Rogaland -0,4 -0,4 -0,4 -0,2 -0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,2 0,1 Hordaland -0,2 -0,2 -0,3 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 -0,2 0,0 0,0 0,0 -0,1 Fødselsoverskuddet har blitt lavere, men Sogn og Fjordane -0,7 -0,9 -0,9 -1,0 -1,0 -0,9 -0,9 -1,0 -0,9 -0,8 -0,8 -0,5 utviklingen er ganske lik i fylkene. Møre og Romsdal -0,5 -0,3 -0,4 -0,4 -0,4 -0,5 -0,5 -0,5 -0,6 -0,6 -0,5 -0,5 Sør-Trøndelag 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 Det som har skjedd, er at nettoflyttingen har Nord-Trøndelag -0,2 -0,1 -0,2 -0,4 -0,5 -0,7 -0,8 -0,9 -1,0 -0,8 -0,8 -0,8 Nordland -0,5 -0,6 -0,6 -0,6 -0,6 -0,8 -0,8 -1,0 -1,1 -1,0 -1,0 -0,9 blitt mer sentraliserende. I Oslo har Troms -0,2 -0,3 -0,3 -0,2 -0,2 -0,5 -0,8 -1,0 -1,1 -0,7 -0,6 -0,6 nettoflyttingen blitt lavere i 2020, men i Finnmark -0,7 -0,9 -1,0 -1,0 -1,0 -1,1 -1,0 -1,0 -1,3 -1,2 -1,5 -1,6 Østfold, Vestfold og Sør-Trøndelag har nettoflyttingen blitt høyere. Finnmark og Figur 2.1.3 Relativ befolkningsvekst siste 12 måneder målt hvert Oppland har en negativ trend i 2020. kvartal.

Den innenlandske nettoflyttingen har ikke endret seg svært mye. Vestfold har fått mer innenlands innflytting, mens Finnmark har nedgang.

Nettoinnvandringen var høyest i distriktene i 2017 og 2018. Oslo hadde mye innvandring i 2019, men i 2020 er det små forskjeller.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 21/58 11.2.2021 Regional analyse

Benevning 2.1.4 Absolutte tall Befolkningsvekst i Fyresdal Fyresdal I figuren ser vi utviklingen av folketallet i 1,40k Fyresdal i absolutte tall siden begynnelsen av 2000. 1,35k Vi kan også velge å se utviklingen indeksert og sammenlikne med landsgjennomsnittet.

1,30k

1,25k

1,20k 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 0

Figur 2.1.4 Utvikling i folketallet i Fyresdal, målt hvert kvartal.

2.1.5 År Befolkningsvekst 2010-2019 sammenlikning Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I figuren kan vi se befolkningsveksten i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste Nissedal (161) tiårsperioden. Befolkningsveksten er dekomponert i fødselsoverskudd og nettoflytting. Vinje (195)

Seljord (262)

Kviteseid (293)

Tokke (307)

Fyresdal (314)

-8% -6% -4% -2% 0% 2% 4%

Figur 2.1.5 Befolkningsvekst fordelt på fødselsoverskudd og nettoinnflytting (inkludert innvandring).

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 22/58 11.2.2021 Regional analyse 2.1.6 Relativ Periode Befolkningsvekst Nei 12mnd

dekomponert Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Nettoinnflytting innenlands Nettoinnvandring Figuren viser befolkningsveksten dekomponert 6% i fødseloverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring i 12-måneders perioder, 4% målt hver kvartal i Fyresdal.

2%

0%

-2%

-4%

-6% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 0

Figur 2.1.6 Befolkningsveksten dekomponert i 12-måneders perioder, målt hver kvartal.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 23/58 11.2.2021 Regional analyse Fødte og døde

I forrige kapittel viste vi fødselsbalansen i Norge i Fyresdal. Fødselsbalansen er forskjellen mellom antall fødte og antall døde, gjerne målt i prosent av folketallet. I dette kapitlet skal vi analysere hva som driver utviklingen i Norge, hva som skaper regionale variasjoner i antall fødte og døde og et nærbilde på utviklingen i Fyresdal.

2.2.1 Fødte og døde i Norge Fodselsoverskudd Fodte Dode Antall fødte har gått ned i Norge siden 2009, 1,5% både i absolutt antall og som andel av folketallet. Det skyldes at fruktbarheten til 1,0% norske kvinner har gått ned. I 2009 var fødselsratene i Norge tilsvarende at en gjennomsnittskvinne ville fått 1,98 barn i løpet 0,5% av livet. I 2019 var dette tallet sunket til 1,53.

Antall døde har også blitt lavere. Det skyldes at 0,0% dødeligheten har sunket, det vil si at folk lever lenger. -0,5% Siden 2009 har nedgangen i antall fødte har vært noe sterkere enn nedgangen i antall

døde. Det har gjort at fødselsbalansen i Norge -1,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 har sunket fra 0,44 prosent i 2009 til 0,26 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 prosent i 2019. Figur 2.2.1 Andel fødte, døde og fødselsoverskuddet i Norge i prosent av folketallet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 24/58 11.2.2021 Regional analyse

2.2.2 År Inndeling Regionale variasjoner i fødte 2010-2019 Region og døde Variabel Fruktbarhet

Antall fødte i forhold til folketallet har vært høyest i Oslo i den siste tiårsperioden, fulgt av n: 73 μ: 0,00 σ: 0,01 Stavanger, Bergen og Trondheimsregionen.

Forventet antall fødte er beregnet på bakgrunn av antall kvinner i ulike alderstrinn i fødedyktig alder og med gjennomsnittlige fødselsrater i -1,5% -0,8% 0,0% 0,8% 1,6% det aktuelle året. Da ser vi at Oslo også har høyest antall forventede fødsler, fordi de har en stor andel unge kvinner i befolkningen. 1 Dalane 1,6% Vi kan deretter se variasjonene i relativ 2 Sunnhordland 1,6% fruktbarhet. Det er ganske enkelt differansen 3 Lister 1,5% mellom forventet og faktisk antall fødte. Da ser 4 Ytre Helgeland 1,5% vi at regionen Dalane hadde et antall ekstra 5 Sunnfjord og HAFS 1,5% fødsler utover forventet verdi som tilsvarte 1,6 6 Nordhordland 1,4% prosent av folketallet i den siste tiårsperioden, 7 Stavangerregionen 1,4% mens Oslo hadde lavest fruktbarhet. 8 Vest-Finnmark 1,0% 9 Ytre Namdal 1,0% Antall døde i forhold til folketallet varierer også 10 Fosen 1,0% en del, fra 12,5 prosent i Kongsvingerregionen til 6,5 prosent i Tromsøregionen. 64 Sandefjord/Larvik -0,5% 65 Midt-Telemark -0,5% Variasjonene i andelen døde er i stor grad 66 Ringerike -0,7% forventet ut fra andelen eldre i befolkningen. 67 Tromsøregionen -0,7% Forventet andel døde er lavest i 68 Hallingdal -0,8% Tromsøregionen, men høyest i Hardanger. 69 Kongsvingerregionen -0,9% 70 Øst-Finnmark -0,9% Det er også variasjon i dødeligheten. Regionen 71 Lillehammerregionen -1,0% Storfjord på Sunnmøre har lavest dødelighet av 72 Rørosregionen -1,2% regionene, mens Øst-Finnmark har høyest. 73 Oslo -1,5% Variasjonene i dødelighet betyr faktisk mer for variasjonen i befolkningsvekst mellom Figur 2.2.2 Regionale variasjoner i andel fødte, døde, forventet regionene enn variasjonene i frukbarhet. andel fødte og døde, fruktbarhet og dødelighet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 25/58 11.2.2021 Regional analyse 2.2.4 År Relativ Fruktbarhet og dødelighet, 2010-2019 Fruktbarhet Nei sammenlikning Fødte forventet Fruktbarhet

I figuren kan vi se forventet antall fødte ut fra andelen kvinner i fødedyktig alder og relativ Nissedal (33) fruktbarhet i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste tiårsperioden. Forventet antall fødte er Seljord (155) beregnet ut fra antall kvinner i ulike alderstrinn med samme fødselsrater som landet. Kviteseid (182) Tilsvarende kan vi se forventet antall døde ut fra alders og kjønnsfordeling og dødeligheten. Her er forventet antall døde beregnet ut fra Vinje (194) antall kvinner og menn i ulike alderstrinn med gjennomsnittlige dødsrater. Tokke (202)

Fyresdal (337)

-2% 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12%

Figur 2.2.4 Forventet andel fødte og døde i befolkningen, samt relativ fruktbarhet og dødelighet.

2.2.5 Relativ Periode Benevning Fruktbarhet og dødelighet i Ja 3-års Prosent

Fyresdal. Fødselsoverskudd Fødte forventet Døde forventet Fruktbarhet Dødelighet I figuren viser vi en analyse av hvorfor 0,2% fødselbalansen i Fyresdal avviker fra landets. Det er fire drivkrefter som kan forklare dette. 0,0% Forventet antall fødte er et resultat av hvor mange kvinner i fødedyktig alder det er i -0,2% befolkningen i Fyresdal. Forventet antall døde er knyttet til andel eldre i befolkningen. -0,4% Forventet fødselsbalanse relativt til landet vil da være summen av forventet antall fødte og -0,6% døde. -0,8% Relativ fruktbarhet viser om det fødes flere eller færre enn forventet, på samme måte som -1,0% relativ dødelighet viser om Fyresdal har flere

eller færre antall døde enn forventet. -1,2% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.2.5 Utviklingen fødselsbalansen i Fyresdal dekomponert i forventet andel fødte og døde, fruktbarhet og dødelighet. https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 26/58 11.2.2021 Regional analyse 2.2.6 År Innbyggere eller kjønn og 2018 alder Kvinner Menn Norge Befolkningens fordeling på alder og kjønn har 100 stor betydning for antall fødte og døde. I figuren har vi vist antall innbyggere i Fyresdal 90 etter kjønn og alder. Skyggen viser fordelingen i Norge etter alder og kjønn. Vi kan da se hvilke 80 aldersgrupper som Fyresdal har relativt mange av i forhold til landet. Steder med mange eldre 70 vil normalt få flere døde. Steder med en stor andel kvinner i fødedyktig alder får normalt 60 flere fødte. Denne alderspyramiden vil dermed kunne forklare forskjeller i fødselsbalansen. 50

40

30

20

10

15 10 5 0 5 10 15 20

Figur 2.2.6 Antall innbyggere etter kjønn og alder i Fyresdal. Skyggen viser hva fordelingen på kjønn og alder er i Norge.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 27/58 11.2.2021 Regional analyse Flytting

I dette kapitlet skal vi se nærmere på flyttemønstrene. Vi har sett på nettoflyttingen i kapittel 2.1, men nå ønsker vi å se nærmere på bruttoflytting, flytting eller alder og regionale variasjonen i nettoinnvandring og innenlands nettoflytting.

2.3.1 Innvandring Norge Nettoinnvandring Innvandring Utvandring Nettoinnvandringen til Norge er differansen 2,0% mellom antall som innvandringer og antallet som utvandrer. 1,5%

Innvandringen til Norge var høyest i 2011. Etter 1,0% det har det blitt gradvis færre innvandrere. Det ble bare en liten nedgang i innvandringen i 2019. 0,5%

Utvandringen økte fram til 2016. Dette er en 0,0% naturlig konsekvens av at det har blitt en større andel innvandrere i befolkningen. Når en del av disse vender hjem blir det registrert som -0,5% utvandring. Likevel har utvandringen blitt

mindre de siste tre årene, særlig i 2019. Som -1,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 tidligere nevnt er den lave utvandringen i 2019 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 en følge av endrede rutiner for registrering at utvandring. Fallet i utvandring i 2019 førte til at Figur 2.3.1 Antall innvandrere, utvandrere og nettoinnvandring til nettoinnvandringen til Norge tilsynelatende Norge i prosent av folketall. økte dette året.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 28/58 11.2.2021 Regional analyse 2.3.2 År Variabel Flyttinger og alder Norge 2000-2019 Innenlands

Det er aldersgruppen 19 til 30 år som flytter Intern flytting oftest, år vi ser på flytting mellom kommuner i 200k Norge. Etter 30 år faller flyttetilbøyeligheten og blir så mindre og mindre etter alder. Det er også mange barn i førskolealder som flytter, 150k mens barn i skolealder flytter ganske sjelden.

Innvandringen har det samme mønsteret. Det er mange innvandrere i 20-årene og små barn. 100k For de over 60 er det netto utvandring.

Det betyr at steder med stor netto innflytting som hovedregel får en yngre befolkning og 50k etterhvert bedre fødselsbalanse. Omvendt vil steder med netto utflytting forgubbes og fødselsbalansen svekkes fordi de mister unge 0k kvinner mens de eldre blir igjen. 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70

Figur 2.3.2 Antall som flytter til en norsk kommune etter alderstrinn.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 29/58 11.2.2021 Regional analyse 2.3.3 År Inndeling Regionale variasjoner i 2000-2019 Region Variabel Aldersgruppe flyttemønsteret Nettoinnflytting innenlands Alle

Kartet viser innenlands nettoflytting i alle n: 73 μ: -0,06 σ: 0,11 aldersgrupper, kan vi se at det er et sterkt sentraliserende flyttemønster. Sentrale regioner får innflytting, mens distriktsregioner har utflytting.

Ser vi på nettoflyttingen i aldersgruppen 19-29 -26% -12% 2% 16% 30% år, vil vi se at Oslo, Trondheims- Bergen- og Tromsøregionen har svært stor innenlands innflytting i denne aldersgruppen. I tillegg til disse fire er det bare Øvre Romerike og 1 Øvre Romerike 30,21% 2 Nedre Romerike 15,17% Stavangerregionen som har netto innenlandsk 3 Søndre Viken 12,29% innflytting i denne aldersgruppen. Det er altså 4 Mosseregionen 11,99% et sterkt sentraliserende flyttemønster i denne 5 Follo 9,20% aldersgruppen og det er i denne 6 Stjørdalregionen 8,90% aldersgruppen at det flyttes mest. 7 Tønsbergregionen 8,46% 8 Indre Østfold 7,41% Ser vi på nettoflyttingen til personer over 30 år, 9 Drammensregionen 6,75% kan vi se at Oslo har høyest nettoutflytting. Da 10 Ringerike 6,40% skjer det en utflytting til regionene omkring

Oslo. Trondheim- og Bergenegionen har også 64 Nordfjord -16,73% netto utflytting, mens deres naboregioner 65 Hallingdal -18,51% Størdalsregionen og Nordhordland har netto 66 Ofoten -18,59% innflytting. Distriktsregionene har stort sett 67 Indre Namdal -18,59% netto utflytting. 68 Midt-Troms -19,52% 69 Midt-Finnmark -20,12% Nettoinnvandringen har ikke dette 70 Hardanger -20,30% sentraliserende mønsteret. Mange regioner i 71 Ytre Helgeland -20,78% distriktene har hatt høy innvandring, mens 72 HALD -21,72% mange sentrale regioner har hatt lav 73 Øst-Finnmark -25,93% innvandring. Det er imidlertid ikke et entydig mønster at distriktsregionene har høyest nettoinnvandring. Flere sentrale regioner har Figur 2.3.3 Nettoflytting i prosent av folketallet i valgt gruppe. også høy nettoinnvandring, som Oslo og Stavangerregionen. Innvandringen synes derfor å være upåvirket av sentralitet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 30/58 11.2.2021 Regional analyse 2.3.4 Flytting dekomponert i

Fyresdal Nettoinnflytting Innflytting innenlands Utflytting innenlands Innvandring Utvandring I figuren kan vi se bruttoflyttingen til Fyresdal 10% og hvordan de ulike komponentene bidrar til nettoflyttingen i alle årene etter 2000.

Det er et stort antall som flytter inn og ut, selv 5% om nettoflyttingen er liten i forhold til folketallet. 0%

-5%

-10% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 2.3.4 Inn- og utflytting Fyresdal.

2.3.5 Variabel Flyttinger og alder i Fyresdal Nettoinnflytting

I figuren kan vi se hvordan innflytting, utflytting Nettoinnflytting Innflytting Utflytting og nettoflytting varierer i Fyresdal etter 60 alderstrinn, inkludert innvandring i perioden 2000 til 2019. 40

20

0

-20

-40 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70

Figur 2.3.5 Inn- utflytting og nettoflytting etter alder til Fyresdal i perioden 2000-2019.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 31/58 11.2.2021 Regional analyse 2.3.6 År Innenlands flytting og 2010-2019 innvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnvandring

I figuren kan vi se hvordan den samlede nettoflyttingen fordeler seg på innvandring og Nissedal (178) innenlands flytting i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste tiårsperioden. Vinje (217)

Seljord (250)

Kviteseid (266)

Tokke (269)

Fyresdal (309)

-10% -5% 0% 5% 10%

Figur 2.3.6 Nettoflyttingen brutt ned på innenlands flytting og nettoinnvandring.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 32/58 11.2.2021 Regional analyse Del 3: Bostedsattraktivitet

Bostedsattraktivitet - teori

I dette kapitlet skal vi gi en konsentrert beskrivelse av hvordan vi beregner forventet nettoflytting til steder. Det er to forhold som er viktige for å forklare nettoflyttingen til et sted. Det er arbeidsplassutviklingen i og omkring stedet og det er stedets sentralitet. Noen steder får bedre flyttetall enn forventet. Disse stedene er attraktive som bosted, ettersom de enten har fått flere innflyttere enn forventet eller lavere utflytting enn forventet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 33/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.1 År Inndeling Regionale mønstre i flytting og 2010-2019 Region Variabel arbeidsplassvekst Andel utpendlere

Det er opplagt av en del av flyttingen har n: 73 μ: 0,19 σ: 0,10 sammenheng med tilgjengelighet av arbeid. Dermed er det naturlig at forskjeller i arbeidsplassvekst mellom steder vil være en forklaring til nettoflyttingen. Når vi skal beregne effekten som arbeidsplassveksten har 7% 18% 30% 41% 53% for nettoflytting til ulike steder, må vi ta med i beregningene at mange pendler til andre steder enn de bor. Det betyr at det ikke bare er arbeidsplassveksten på stedet som har 1 Nedre Romerike 52,7% betydning for flyttetallene, men også 2 Follo 51,2% arbeidsplassveksten i steder der befolkningen 3 Asker og Bærum 45,4% pendler. 4 Øvre Romerike 44,3% 5 Indre Østfold 39,6% Andelen som pendler ut varierer sterkt mellom 6 Mosseregionen 38,8% kommuner. I Rælingen kommune pendlet 85,3 7 Nordhordland 34,9% prosent av de som var sysselsatt til en annen 8 Midt-Telemark 32,5% kommune i 2019. Da blir arbeidsplassveksten i 9 Drammensregionen 31,7% egen kommune mindre viktig for flyttetallene 10 Stjørdalregionen 31,5% enn veksten i kommunene det pendles til. I en kommune som Tromsø, hvor 93,1 prosent 64 Hitra/Frøya 9,7% arbeider i egen kommune blir 65 Vesterålen 9,2% arbeidsplassveksten i egen kommune viktigst. 66 Lofoten 9,1% 67 Bergenregionen 8,4% Effekten av arbeidsplassveksten i egen 68 Øst-Finnmark 8,1% kommune på flyttingen blir dermed skapt av 69 Ranaregionen 7,5% hvor sterk veksten har vært kombinert med 70 Bodøregionen 7,3% andelen som arbeider i egen kommune. I 71 Vest-Finnmark 7,1% kartet kan vi se at de kommunene som har fått 72 Tromsøregionen 7,1% nettoflyttingen sterkest stimulert i den siste 73 Stavangerregionen 6,6% tiårsperioden er Frøya, Flatanger og Gamvik, altså distriktskommuner. Det er en viss positiv Figur 3.1.1 Regionale variasjoner sammenheng mellom arbeidsplassveksten i egen kommune og sentralitet, men denne er ikke svært sterk.

Effekten av arbeidsplassvekst i nabokommuner på nettoflyttingen virker sterkt sentraliserende. Alle de ti kommunene med sterkest effekt av arbeidsplassvekst i nabokommuner er nær Oslo. I dette området vil kommunene ha vekstkommuner som naboer samtidig som andelen som pendler ut er stor.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 34/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.2 År Inndeling Arbeidsplassvekst og flytting 2010-2019 Regioner

I figuren har vi plottet inn de 73 regionene i 15% landet med arbeidsplasseffekten på den horisontale aksen og nettoflyttingen på den vertikale. Arbeidsplasseffekten er et veid gjennomsnitt for de tre siste årene der 10% arbeidsplassveksten i både i egen region og i regioner det pendles til er regnet med. Vi kan se at det er en klar positiv sammenheng N

mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting, men e

t 5% t at den ikke er svært sterk. o i n n f l Ser vi på sammenhengen mellom y t t i arbeidsplassvekst og nettoflytting i n g 0% kommunene for enkeltåret 2019, kan vi se at sammenhengen er ganske svak.

Ser vi på kommunene for hele perioden 2003- -5% 2019, blir sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting i kommunene mer tydelig. -10% Vi kan slå fast at det er en positiv sammenheng -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% mellom arbeidsplassvekst og flytting. Arbeidsplasseffekten Sammenhengen er sterkere dess lenger tidsperiode vi ser på. Og sammenhengen er Figur 3.1.2 sterkere på regionnivå enn for enkeltkommuner. Samtidig er det tydelig at nettoflyttingen til et sted ikke blir bestemt av arbeidsplassveksten alene. Det er tydeligvis andre faktorer som også spiller inn.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 35/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.3 År Inndeling Nettoflytting, 2010-2019 Region Variabel arbeidsplassvekst og Brutto sentralitet n: 73 μ: 0,01 σ: 0,03 I kartet har vi beregnet avvik mellom faktisk nettoflytting og forventet nettoflytting ut fra arbeidsplassveksten. Vi later da som om det bare var arbeidsplassveksten på stedet og steder hvor det pendles til som bestemmer -6% -2% 2% 6% 10% nettoflyttingen.

Da kan vi se at steder med høy forventet innflytting i forhold til arbeidsplassveksten i 1 Øvre Romerike 10,3% hovedsak er sentrale kommuner, mens alle de 2 Mosseregionen 7,1% ti kommunene med lav nettoflytting i forhold til 3 Søndre Viken 5,7% arbeidsplassveksten er distriktskommuner. Det 4 Nedre Romerike 5,4% skjer tydeligvis en systematisk flyttestrøm fra 5 Kongsbergregionen 4,7% distrikter til sentrale strøk som ikke kan 6 Tønsbergregionen 4,6% forklares av forskjeller i arbeidsplassvekst. 7 Arendalregionen 4,3% 8 Ringerike 4,1% Derfor tror vi at kommuners sentralitet 9 Indre Østfold 4,0% påvirker nettoflyttingen på en systematisk 10 Asker og Bærum 4,0% måte. I kartet viser vil SSB sine verdier for sentralitet i kommunene. SSB lager en slik 64 Fjellregionen -2,1% sentralitetsindeks som måler hvor mange 65 Ranaregionen -2,1% 66 Ytre Namdal -2,7% arbeidsplasser og hvor mange servicetilbud 67 Sunnfjord og HAFS -2,7% innbyggerne kan nå innenfor kort reisetid. Vi 68 Midt-Troms -2,9% kan se at mønstrene for sentralitet og høy 69 Storfjord -2,9% innflytting i forhold til arbeidsplassvekst er 70 Nord-Troms -3,2% ganske like. 71 Midt-Finnmark -4,2% 72 Mosjøregionen -4,6% En modell som beregner forventet nettoflytting 73 Ytre Helgeland -5,7% til steder må altså både ta hensyn til arbeidsplassvekst, pendlingsmønstre og sentraliteten. Figur 3.1.3

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 36/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.4 Variable Inndeling Resultater fra Betaverdi Regioner modellberegningen 1 2 s n n m k i i u e m m s d t t t t n s s s s i k k k k ts e e e e e v v v v lit I tabellen viser vi resultater fra t t t t a te te te te tr k k k k n regresjonsanalysen for kommuner. I disse e e e e e V V V V S analysene har vi antatt at forventet nettoflytting til et sted bestemmes av to 2003 0,05 0,08 0,09 0,22 0,02 forhold: arbeidsplassveksten og stedets 2004 0,19 0,01 0,08 0,28 0,02 sentralitet. Arbeidsplassveksten er et vektet 2005 0,24 0,20 0,01 0,45 0,03 gjennomsnitt av arbeidsplassveksten på stedet 2006 0,15 0,19 0,23 0,57 0,02 og på steder det pendles til. Samtidig teller også arbeidsplassveksten i foregående år og to 2007 0,21 0,27 0,11 0,59 0,02 år tidligere. I tillegg vil sentraliteten til stedet 2008 0,22 0,08 0,13 0,42 0,01 også påvirke nettoflyttingen, uavhengig av 2009 0,09 0,16 0,08 0,33 0,01 arbeidsplassveksten. 2010 0,16 0,04 0,21 0,40 0,01 Vi får da en generell formel som beregner 2011 0,21 0,11 -0,02 0,30 0,02 forventet nettoflytting for alle steder. I denne 2012 0,24 0,12 -0,01 0,36 0,01 formelen bruker vi verdier der vi bruker data 2013 0,20 0,04 0,15 0,39 0,01 fra alle årene, som vi ser i den nederste linjen. 2014 0,11 0,14 0,06 0,31 0,01 Disse tallene kan tolkes slik at dersom stedet har én prosent bedre arbeidsplassvekst enn 2015 0,10 0,14 0,16 0,40 0,01 andre, vil nettoflyttingen bli 0,14 prosent 2016 0,15 0,08 0,09 0,33 0,00 høyere. Dersom arbeidsplassveksten er èn 2017 0,13 0,15 0,06 0,34 0,02 prosent høyere i tre år på rad, vil 2018 0,16 0,13 0,15 0,43 0,02 nettoflyttingen bli 0,30 prosent høyere. 2019 0,30 0,18 0,10 0,59 0,02 Det er interessant å se hvordan resultatene Alle 0,18 0,12 0,09 0,39 0,02 endres når vi analyserer hver årgang enkeltvis. Modellen predikerte nettoflyttingen høyere Figur 3.1.4 Resultater fra regresjonsmodellen for enkeltår og for en fram til 2007 enn i de neste ti årene. Det tror vi kjøring med alle år. Vektet vekst er den relative arbeidsplassveksten skyldes stor innvandring til Norge som fordelte på stedet og steder befolkningen pendlet til samme år. Vektet vekst seg ganske tilfeldig. De to siste årene har min1 det samme, men ett år tidligere. innvandringen blitt mye lavere, og dermed er modellen mer treffsikker. Et annet forhold er at modellen blir mindre treffsikker i år med nedgang i antall arbeidsplasser, som etter finanskrisen og oljekrisen. Når arbeidsplassveksten er jevn og stabil er flyttemønstrene lettere å predikere.

Vi kan også se at sentraliteten hadde stor betydning for nettoflyttingen fram til 2007, deretter fikk sentraliteten mindre betydning fram til 2018. I 2019 har sentraliteten større betydning enn i noen av de andre årene.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 37/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.5 År Inndeling Bostedsattraktivitet kart 2010-2019 Region Variabel Faktisk nettoflytting fratrukket forventet Boattrak nettoflytting er vår indikator for steders bostedsattraktivitet. Steder med positiv n: 73 μ: 0,01 σ: 0,02 bostedsattraktivitet har dermed hatt større netto innflytting enn forventet ut fra arbeidsplassveksten i og omkring stedet og stedets sentralitet. -6% -2% 1% 4% 7% I kartet kan vi se hvilke kommuner i Norge som har hatt høyest og lavest bostedsattraktivitet i den siste tiårsperioden. Ullensaker har hatt høyest bostedsattraktivitet i landet i denne 1 Øvre Romerike 7,3% perioden. Bostedsattraktiviteten har gitt 14,4 2 Hitra/Frøya 5,4% prosent større befolkningsvekst enn forventet. 3 Rørosregionen 3,7% På de neste plassene kom Hasvik, Modalen og 4 Midt-Telemark 3,3% Gamvik. 5 Mosseregionen 3,2% 6 Kongsbergregionen 3,0% Vi kan også se bostedsattraktiviteten til 7 Arendalregionen 3,0% regionene i de siste ti årene. Øvre Romerike 8 Oppdal/Rennebu 2,8% har hatt den høyeste bostedsattraktiviteten i 9 HALD 2,7% denne perioden, fulgt av Hitra/Frøya og 10 Nordhordland 2,6% Rørosregionen. 64 Sunnfjord og HAFS -1,4% Vi kan også se hvilke regioner som hadde 65 Ytre Namdal -1,5% høyest forventet nettoflytting i denne 66 Ranaregionen -1,6% perioden. Det var Nedre Romerike. 67 Follo -1,7% 68 Storfjord -1,8% Øvre Romerike hadde imidlertid den høyeste 69 Bergenregionen -2,4% faktiske nettoflyttingen. 70 Tromsøregionen -2,9% 71 Stavangerregionen -3,6% 72 Mosjøregionen -3,7% 73 Oslo -5,7%

Figur 3.1.5

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 38/58 11.2.2021 Regional analyse 3.1.6 År Inndeling Bostedsattraktivitet plott 2010-2019 Regioner

I figuren viser vi de samme data som i kartet i 15% forrige avsnitt. Plottet viser faktisk og forventet nettoflytting til kommunene i den siste tiårsperioden. Hvis modellen hadde predikert nettoflyttingen helt nøyaktig, ville kommunene 10% ligget på diagonal-linjen. Noen kommuner ligger høyt over denne diagonalen. Det er kommuner som har hatt mye bedre N

nettoflytting enn forventet, altså kommuner e t 5% t o

som har vært attraktive som bosted. Modellen i n n

forklarer omtrent 57 prosent av variasjonene i f l y t

kommuners nettoflytting de ti siste årene. Av t i n

de 65 kommunene som var forventet å ha en g 0% høyere nettoflytting enn landet i denne perioden, det vil si de som ligger på høyre side av diagrammet, fikk 50 faktisk høyere nettoflytting. 291 av kommunene ligger på -5% venstre side. Det betyr av modellen forventet at nettoflyttingen er lavere enn landet. 263 av disse kommunene fikk faktisk også lavere -10% nettoflytting. Men omtrent ti prosent av disse -15% -10% -5% 0% 5% 10% fikk faktisk likevel nettoinnflytting som var Forventet nettoinnflytting bedre enn gjennomsnittet. Figur 3.1.6 Forventet nettoflytting og faktisk nettoflytting (relativt til Vi tror dette viser at kommunene selv kan landet) i perioden. påvirke flyttingen og dermed befolkningsutviklingen i kommunen. Kommunene kan skape bostedsattraktivitet ved å forbedre bostedskvalitetene i kommunen, stimulere til økt boligbygging og andre tiltak. De strukturelle betingelsene for flytting kan ikke kommunen påvirke, men bostedsattraktiviteten skapes lokalt.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 39/58 11.2.2021 Regional analyse Bostedsattraktiviteten i Fyresdal

Teori og metode for bostedsattraktivitet ble forklart i forrige kapittel. I dette kapitlet skal se nærmere på bostedsattraktiviteten i Fyresdal.

År 3.2.1 2010-2019 Strukturelle drivkrefter Innvandring Sentralitet Nabovekst Det er tre strukturelle forhold påvirker nettoflyttingen til steder: Landets Seljord (174) nettoinnvandring, stedets sentralitet og arbeidsplassveksten i omkringliggende steder (nabovekst). Vi kaller disse forholdene Kviteseid (244) strukturelle, fordi de ikke kan påvirkes i særlig grad. Figuren viser hvordan disse strukturelle forholdene har påvirket forventet Tokke (284) nettoflyttingen i Fyresdal og sammenlikningsstedene i den siste tiårsperioden. Vinje (289)

Nissedal (299)

Fyresdal (324)

-10% -5% 0% 5% 10%

Figur 3.2.1 Forventet nettoflytting ut fra sentralitet, nasjonal nettoinnvandring og arbeidsplassvekst i områder det pendles til (nabovekst).

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 40/58 11.2.2021 Regional analyse 3.2.2 År Bostedsattraktivitet 2010-2019

I figuren har vi rangert Fyresdal og Struktur Fødselsoverskudd sammenlikningsstedene etter Egenvekst Bostedsattraktivitet bostedsattraktivitet og lagt til fødselsbalansen, de strukturelle flyttebetingelsene og effekten Fyresdal (106) av arbeidsplassvekst i egen kommune i den siste tiårsperioden. Summen av alle søylene er stedets befolkningsvekst i perioden. Forventet Tokke (119) nettoflytting ut fra de strukturelle betingelsene og fødselsbalansen er forhold stedene ikke kan påvirke på kort sikt. Det som kan påvirkes er Nissedal (155) arbeidsplassveksten på stedet og bostedsattraktiviteten.

Vinje (181)

Seljord (182)

Kviteseid (246)

-10% -8% -6% -4% -2% 0% 2% 4%

Figur 3.2.2 Befolkningsvekst dekomponert i fødselsbalanse, forventet nettoflytting, arbeidsplassveksten effekt på nettoflyttingen og bostedsattraktiviteten. Rangert etter bostedsattraktiviteten.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 41/58 11.2.2021 Regional analyse

Periode Benevning 3.2.3 3-års Prosent Bostedsattraktivitet utvikling Flytting Forventet flytting Innvandring Sentralitet Nabovekst Egenvekst Bostedsattraktivitet I figuren kan vi se hvordan de strukturelle 3% betingelsene (nasjonal innvandring, sentralitet og arbeidsplassvekst i nabokommuner), arbeidsplassveksten i egen kommune og 2% bostedsattraktiviteten har påvirket flyttetallene i Fyresdal. 1%

0%

-1%

-2% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9

Figur 3.2.3 Nettoflyttingen til Fyresdal, dekomponert i ulike drivkrefter.

3.2.4 År Benevning Oppsummering 2010-2019 Prosent befolkningsvekst Fødte forventet 0,78%

Figuren viser hvordan vi kan dekomponere Fødselsoverskudd Døde forventet -0,96% befolkningsendringen i Fyresdal i den siste -0,46% tiårsperioden i ulike drivkrefter. Fruktbarhet -0,13%

Dødelighet -0,15%

Befolkningsvekst

-0,68%

Nasjonal innvandring 0,64%

Sentralitet -0,59% Nettoinnflytting

Nabovekst -0,07% -0,22%

Arbeid -0,39%

Bostedsattraktivitet 0,17%

Figur 3.2.4 Befolkningsveksten i Fyresdal dekomponert i ulike drivkrefter. Tallene er årlig endring i den valgte perioden. Figuren viser årlig endring i prosent.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 42/58 11.2.2021 Regional analyse Del 4: Scenarier

Scenarier Norge

Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med 2019. Nå skal vi rette blikket mot mulige scenarier for de neste årene. Vi skal lage scenarier for den demografiske utviklingen i Fyresdal og scenarier for arbeidsplassutviklingen.

Vi skal først i dette kapitlet se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Her følger vi SSBs framskrivinger av innvandring til Norge, samt framskrivingen av fruktbarhet og dødelighet. Vi har altså de samme forutsetninger for Norge som ligger inne i SSBs framskrivinger av henholdsvis lav vekst, høy vekst og hovedalternativet. Når det gjelder flyttingen mellom kommunene bruker vi en helt annen modell enn SSB, noe som gjør at vi får andre framskrivinger for kommuner og fylker.

I neste kapittel skal vi lage ulike scenarier for Fyresdal basert på hvilken attraktivitet Fyresdal vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet.

4.1.1 Versjon Innvandring 2020

Nettoinnvandringen til Norge påvirker Lav nasjonal vekst Hovedalternativ Høy nasjonal vekst befolkningsveksten i alle kommuner. 1,0% Nettoinnvandringen til Norge har variert sterkt over tid. Derfor vil framtidig innvandring til Norge få stor betydning for framskrivingene til 0,8% alle kommuner.

I figuren kan vi se nettoinnvandringen til Norge 0,6% i prosent av folketallet fram til og med 2019 og SSBs tre framskrivinger fra 2020 over 0,4% nettoinnvandringen fram til 2040.

SSB forventer at nettoinnvandringen til Norge 0,2% vil holde seg lav i hele perioden fram til 2040, i forhold til nivået i årene 2007 til 2016. I hovedalternativet vil nettoinnvandringen ligge 0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 litt over 0,2 prosent av folketallet. 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

SSB har redusert forventningene om nasjonal innvandring siden framskrivingene fra 2018. Figur 4.1.1 Nettoinnvandring til Norge, prosent av folketall. Det betyr at de nye framskrivingene vil gi Historiske verdier fram til 2019, deretter SSBs framskrivinger. lavere befolkningsvekst for de fleste steder enn tidligere.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 43/58 11.2.2021 Regional analyse 4.1.2 Versjon Fruktbarhet 2020

Norske kvinners fruktbarhet er et annet Lav nasjonal vekst Hovedalternativ Høy nasjonal vekst forhold som har stor betydning for 2,0 befolkningsveksten. Fruktbarheten kan måles med fruktbarhetstallet, som angir forventet 1,9 antall barn over livsløpet til en gjennomsnittskvinne. I figuren kan vi se 1,8 historiske verdier for dette fruktbarhetstallet og hva som forventes i SSBs framskrivinger fra 1,7 2020. I hovedalternativet forventes fruktbarhetstallet å gå litt med fram til 2024 for 1,6 deretter å øke. 1,5 De nye framskrivingene har noe lavere fruktbarhet enn de forrige fra 2018, fordi 1,4 fruktbarheten i Norge sank mer enn forventet i 2018 og 2019. Lavere fruktbarhet betyr lavere

1,3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 befolkningsvekst. Siden forventningene til både 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 innvandringen og fruktbarheten er lavere enn 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 tidligere, vil også framskrivingene vise lavere befolkningsvekst for de aller fleste steder. Figur 4.1.2 Fruktbarhetstallet i Norge. Historiske verdier fram til 2019, deretter SSBs framskrivinger.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 44/58 11.2.2021 Regional analyse 4.1.3 Inndeling Lokal attraktivitet Regionale mønstre i Kommune Historisk

befolkningsvekst n: 356 μ: -0,05 σ: 0,17

I kartet kan vi se variasjonen i befolkningsveksten i de neste 20 årene med historisk attraktivitet. Dette er scenarier der

kommunene beholder de verdiene de hadde -48% -19% 10% 39% 68% for bosteds- og næringsattraktivitet i den siste tiårsperioden. Ullensaker, Nannestad og Ås vil da få høyest befolkningsvekst, med over 50 prosent. Distriktskommuner som Frøya, 1 Ullensaker 68,22% Gamvik og Hemsedal vil få sterk 2 Nannestad 57,40% befolkningsvekst i dette scenariet, fordi de har 3 Ås 50,45% hatt svært høy samlet attraktivitet i de siste ti 4 Våler 49,56% årene. Det er imidlertid liten korrelasjon 5 Lørenskog 44,20% mellom kommuners attraktivitet i ulike 6 Frøya 41,80% perioder. Det er derfor ikke gitt at akkurat 7 Eidsvoll 39,13% 8 Skaun 38,13% disse tre kommunene vil ha svært høy 9 Vestby 36,02% attraktivitet i framtiden fordi de hadde høy 10 Giske 30,63% attraktivitet i forrige periode. Mest sannsynlig vil det dukke opp andre suksessrike 347 Namsskogan -33,81% distriktskommuner i stedet. 237 av 356 348 Utsira -33,84% kommuner får nedgang i folketallet i dette 349 Dyrøy -35,00% scenariet. Det er 2 av 3 kommuner. 350 Tydal -35,24% 351 Vevelstad -35,50% Scenariet med nøytral attraktivitet er kanskje 352 Lyngen -36,22% mer sannsynlig. I dette scenariet får alle 353 Engerdal -38,01% kommuner den veksten som er forventet ut fra 354 Loppa -40,99% de strukturelle betingelsene. Da blir det høyest 355 Træna -41,15% vekst i Oslo, som vil vokse med over 40 356 Røst -47,59% prosent. De største byene får sterk vekst i dette scenariet. Oslo, Stavanger og Bergen har hatt lav bostedsattraktivitet historisk, noe som Figur 4.1.3 Befolkningsvekst i valgt scenario og periode. kan forklares ved at de ikke har nok lett tilgjengelig tomteareal til å bygge tilstrekkelig antall nye boliger for å realisere sitt potensial for tilflytting. Hvis dette vedvarer, vil scenariet med historisk attraktivitet være mer sannsynlig for disse byene. 7 av 10 kommuner får befolkningsnedgang i dette scenariet.

Scenariet med høy attraktivitet vil helt sikkert ikke bli realisert, fordi alle kommuner ikke kan være attraktive (relativt til andre kommuner). Det er likevel interessant å vise, fordi det viser hvilke kommuner som vil få befolkningsnedgang selv om de greier å oppnå høy attraktivitet. De kan sies å være dømt til befolkningsnedgang dersom det ikke skjer vesentlige strukturelle endringer. Det er 168 kommuner i denne kategorien. Nesten halvparten av kommunene må altså belage seg på at det blir nedgang i folketallet selv om de lykkes med å bli attraktive.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 45/58 11.2.2021 Regional analyse Scenariet med lav attraktivitet kan på tilsvarende måte vise hvilke kommuner som er dømt til vekst. Det er 51 kommuner som vil få befolkningsvekst selv med lav attraktivitet.

SSB har i sine framskrivinger (hovedalternativet fra 18 august 2020) en langt svakere sentralisering. I følge SSB vil det bare bli 133 kommuner med nedgang i folketallet fra 2020 til 2040. Det er svært overraskende, siden det var 208 kommuner med nedgang allerede i 2019. Med forventet lav innvandring og sterk aldring mener vi at det er grunn til å anta at det blir flere kommuner med nedgang i folketallet, ikke færre.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 46/58 11.2.2021 Regional analyse 4.1.4 Variabel Nettoinnflytting og Fødselsoverskudd Inndeling Lokal attraktivitet fødselsoverskudd Kommune Nøytral

I kartet kan vi se hvor stort fødselsunderskudd n: 356 μ: -0,04 σ: 0,08 det blir i kommunene i scenariet med nøytral attraktivitet i de neste 20 årene. Oslo får klart høyest fødselsoverskudd. Det er i stor grad fordi de har en svært ung befolkning i dag. Noen distriktskommuner ligger an til å få et -22% -11% 0% 10% 21% fødselsunderskudd som reduserer befolkningen med over 20 prosent de neste årene. xxx av 356 kommuner ligger an til å få fødselsunderskudd. 1 Oslo 21,15% 2 Gjesdal 15,92% Scenariet med høy attraktivitet er interessant 3 Sandnes 14,99% fordi det viser hvor mange kommuner som vil 4 Hå 14,80% få et fødselsunderskudd de neste 20 årene, 5 Klepp 14,68% selv om de lykkes med å skape høy attraktivitet 6 Time 13,67% for både næringsliv og bosetting og øke 7 Sola 13,54% tilflyttingen. Det er 233 kommuner som er i 8 Stavanger 13,19% denne kategorien hvor det nesten er garantert 9 Ås 12,19% at det blir et fødselsunderskudd. 10 Tromsø 11,92%

Steders attraktivitet påvirker fødselsbalansen 347 Lødingen -17,60% på den måten at attraktive kommuner får 348 Grue -18,19% bedre nettoflytting. Denne nettoflyttingen 349 Beiarn -18,39% forynger befolkningen, siden det hovedsakelig 350 Vevelstad -18,40% er unge personer som flytter. Denne prosessen 351 Loppa -18,47% skjer svært langsomt. Derfor er 352 Hvaler -18,68% fødselsbalansen de neste årene i stor grad gitt 353 Dyrøy -20,68% av befolkningens sammensetning på alder og 354 Rendalen -20,84% kjønn i dag. 355 Engerdal -21,06% 356 Ibestad -22,12% Flyttetallene er direkte påvirket av kommuners attraktivitet. Hvis vi ser på kommuners nettoflytting i scenariet med nøytral Figur 4.1.4 attraktivitet, kan vi se den forventede nettoflyttingen til kommunene de neste 20 årene. Dette flyttemønsteret er sterkt sentraliserende. Den faktiske nettoflyttingen vil helt sikkert komme til å avvike sterkt i enkeltkommuner, ettersom de vil bli svært attraktive eller svært lite attraktive.

Forventet nettoflytting med historisk attraktivitet vil kunne tjene som en illustrasjon på hvilke utvikling vi anser som mest sannsynlig. Flyttemønsteret vil bli sentraliserende, men det vil sikkert være noen blå kommuner i distriktene som får nettoinnflytting mot alle odds. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om hvilke kommuner dette blir.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 47/58 11.2.2021 Regional analyse

Alder 4.1.5 0 105 Befolkningsvekst Norge alder Lav nasjonal vekst Hovedalternativ Høy nasjonal vekst Norge for fortsatt ha vekst i folketallet hvis vi 6,5M se alle aldersgrupper under ett. I hovedalternativet vil folketallet i Norge øke til 5,9 mill i 2040. 6,0M

Antall innbyggere under 20 år vil imidlertid synke fram til midten av 2030-tallet. Det vil 5,5M altså bli færre barn og unge som trenger barnehager og skoler. 5,0M Det blir en sterk vekst i antall innbyggere over 68 år. 4,5M Innbyggere mellom 20 og 67 år, hvor vi finner de fleste som er i arbeid, vil øke svakt de neste

4,0M 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 ti årene, før antallet begynner i synke. Dette 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 betyr at det ikke vil kunne bli særlig sterk vekst 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 i antall arbeidsplasser på landsbasis, med mindre sysselsettingsandelen i befolkningen Figur 4.1.5 øker.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 48/58 11.2.2021 Regional analyse

4.1.6 Nasjonal alternativ Aldersfordeling i Norge Hovedalternativ År 2040 I figuren kan vi se antall innbyggere på hvert enkelt alderstrinn i 2040 i SSBs hovedalternativ. Lavt antall fødte fram til 2040 Kvinner Menn gir en lavere andel barn.Det blir flere 70- 105 åringer i befolkningen enn nyfødte. 100 95 Kontrasten er stor til hvordan 90 befolkningspyramiden så ut i 2000. Da var en 85 liten andel av befolkningen over 60 år. 80 75 Fram til 2020 endret dette seg mye. Nå har de 70 store barnekullene etter 2. verdenskrig blitt 73 65 år, samtidig som at den lave fruktbarheten de 60 siste årene har gitt betydelig mindre barnekull. 55 Framtidig fruktbarhet vil bety mye for hvordan 50 befolkningspyramiden ser ut i 2040. Dersom 45 fruktbarheten blir så lav som i SSBs alternativ 40 med lav vekst, vil andelen barn bli svært lav. 35 30 Hvis fruktbarheten blir som i SSBs alternativ 25 med høy vekst, blir barnekullene betydelig 20 større. 15 10 5 0 -60k -40k -20k 0k 20k 40k 60k

Figur 4.1.6 Antall innbyggere på hvert enkelt alderstrinn.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 49/58 11.2.2021 Regional analyse

4.1.7 Forsørgerbyrde Lav nasjonal vekst Hovedalternativ Høy nasjonal vekst Forsørgerbyrden, det vil si antall personer 20- 4,5 66 år per person over 66 år, vil bli tyngre fram til 2040. I 2009 var det 4,42 personer i alderen 20-66 for hver person over 66 år. Siden 2009 4,0 har dette tallet blitt mindre og mindre. I starten av 2020 var dette tallet sunket til 3,36. Uansett 3,5 alternativ vil forsørgerbyrden øke. I 2040 vil det bli mindre enn 2,5 personer i alderen 20-66 for hver person over 66 år i alle de tre 3,0 hovedalternativene.

2,5

2,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.1.7 Forsørgerbyrden, det vil si antall personer 20-66 år per person over 66 år.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 50/58 11.2.2021 Regional analyse 4.1.8 Bransjevekst

t Vi så i kapittel 1.2 at bransjestrukturen har stor it n s betydning for veksten på et sted. Hvilke m o n bransjer som vil vokse og hvilke som vil få n je nedgang vil derfor ha betydning for den g t lig te e framtidige arbeidsplassveksten for et sted. I k d e n scenariene har vi lagt inn forutsetninger om V E veksten i hver enkelt bransje og sektor som vist Anna industri -0.72 -0.72 i tabellen. Næringsmiddelindustri -0.34 -0.34

I utgangspunktet regner vi med at de Olje og gass 1.19 -2 strukturelle mønstrene vil fortsette, det vil si at Prosessindustri -0.16 -0.16 de enkelte bransjene fortsetter å vokse eller Øvrig verkstedindustri -0.91 -0.91 synke som gjennomsnittet de ti siste årene. El-Produksjon -3.52 -3.52 Det vil si at landbruk og industri vil fortsette å Produksjon av oljeplattformer -4.18 -4.18 ha nedgang i antall arbeidsplasser, mens bransjer som for eksempel servering og Tele Fiske og havbruk 2.14 2.14 og IKT vil ha sterk vekst. Landbruk -2.94 -2.94 Teknisk/vitenskap 1.4 1.4 For noen bransjer og sektorer har vi gjort endringer. Disse er vist med uthevet skrift i Tele og IKT 3.31 3.31 tabellen. Aktiviteter 1.27 1.27 Butikkhandel -0.61 -0.61 Olje- og gassbransjen har hatt vekst de siste ti Overnatting 0.45 0.45 årene. Vi tror det er lite sannsynlig at dette vil fortsette og har istedet lagt inn en nedgang på Servering 3.04 3.04 2,0 prosent per år. Agentur og engros -0.4 -0.4 Bygg og anlegg 2.2 1 Bygg og anlegg er en bransje som har vokst med 2,2 prosent i gjennomsnitt de siste ti Andre tjenester 0.49 0.49 årene. Ettersom det blir vesentlig lavere Finans, eiendom, utleie -0.28 -0.28 befolkningsvekst enn tidligere, er det rimelig å Forretningstjenester 1.3 1.3 anta at dette ikke vil fortsette. Veksten er Transport -0.44 -0.44 dermed justert ned til 1,0 prosent årlig. Helsetjenester 0.7 1.7 Helsetjenester (private) har vokst med 0,7 Barnehager og undervisning 1.84 1 prosent i gjennomsnitt de siste ti årene. Med Utleie av arbeidskraft 1.09 1.09 tanke på den kraftige eldrebølgen som Kommune 1.41 1.41 kommer er det rimelig å øke veksten i denne Fylke 0.24 0.24 bransjen til 1,7 prosent. Stat 1.37 0.5 Barnehager og undervisning har økt med 1,84 prosent årlig de siste årene. Her tror vi veksten Figur 4.1.8 Gjennomsnittlig årlig vekst i antall ansatte i bransjene blir lavere ettersom det blir færre barn. og verdier som ligger til grunn i scenariene (endelig).

Statlig sektor har økt med 1,37 prosent årlig. Vi tro denne veksten ikke kan fortsette og har justert ned til 0,5 prosent.

I scenariomodellen har vi lagt inn enn gradvis utjevning slik at alle bransjene vokser i samme takt etter 15 år. Det er fordi det er svært vanskelig å forutse framtidige vekstmønstre.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 51/58 11.2.2021 Regional analyse Scenarier for Fyresdal

I dette kapitlet skal vi vise scenarier for utviklingen av antall innbyggere, den demografiske fordelingen av befolkningen og antall arbeidsplasser i Fyresdal.

4.2.1 Framtidig attraktivitet

Vi skal vise fire ulike scenarier for utviklingen Lav Nøytral Høy Fyresdal av folketallet i Fyresdal, alt etter hvor høy 1,5% attraktivitet Fyresdal har i framtiden. Hensikten er å få fram mulighetsrommet for befolkningsvekst, altså hvor mye folketallsveksten kan påvirkes lokalt. Et 1,0% scenario er at en lykkes med å skape høy og positiv attraktivitet for både bosetting og B

næringsliv. Her vil attraktivitetsverdien for o s t Fyresdal bli som vist med den grønne prikken. e 0,5% d s

De grå prikkene er attraktivitetsverdier for alle a t t steder i den siste tiårsperioden. Vi velger da r a k

verdier som er høye, men som er oppnådd av t i v

i 0,0% andre steder. Vi får da et optimistisk scenario, t e et best case, men som likevel er realistisk i den t forstand at det er steder som har oppnådd slike attraktivitetsverdier tidligere. -0,5% Vi kan også lage et scenario er den framtidige attraktiviteten er lav. Det er vist med den røde prikken. Forskjellen mellom scenariet med høy -1,0% og lav attraktivitet vil vise hvilket mulighetsrom -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% det er for framtidig befolkningsutvikling. Næringsattraktivitet

Et naturlig scenario er at attraktiviteten er Figur 4.2.1 Verdier for attraktivitet for Fyresdal som er lagt inn i akkurat som middels. Det vil gi en vekst i tråd scenariene. Gjennomsnittsverdier for de andre stedene i perioden med forventet ut fra de strukturelle betingelser 2010-2019 er vist med de grå prikkene. som er lagt inn i scenariet (den blå prikken).

Et siste scenario er at attraktiviteten for Fyresdal blir den samme i framtiden som gjennomsnittet for de siste ti årene.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 52/58 11.2.2021 Regional analyse 4.2.2 Fruktbarhet og dødelighet

I kapittel 2.2 så vi hvordan fruktbarheten og Fyresdal dødeligheten har påvirket fødselsbalansen i 40% Fyresdal siden 2000. I scenariene har vi lagt inn at de regionale mønstrene i fruktbarhet og dødelighet opprettholdes i framtiden. Det betyr at steder med høyere fruktbarhet enn landsgjennomsnittet også får høyere 20% fruktbarhet enn landet i de neste årene.

I figuren kan vi hvordan antall fødte og døde i F r u

Fyresdal avvek fra forventet i den siste k t b

tiårsperioden. a 0% r h e t

-20%

-40% -40% -20% 0% 20% 40% 60% Dødelighet

Figur 4.2.2 Prosentvis avvik fra forventet antall fødte og døde ut fra alder og kjønn i Fyresdal i perioden 2010-2019. De grå prikkene er verdier for de andre stedene.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 53/58 11.2.2021 Regional analyse

Nasjonal alternativ 4.2.3 Hovedalternativ Befolkningsvekst i Fyresdal Lav Nøytral Høy Historisk SSB I figuren kan vi se de fire scenariene vi har for 1,4k folketallsutviklingen i Fyresdal fram til 2040, når vi legger til grunn at den nasjonale veksten blir som i hovedalternativet til SSB fra 2020. 1,3k SSBs siste framskriving for Fyresdal som ble publisert august 2020 er også lagt inn. 1,2k

1,1k

1,0k

0,9k 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.3 Antall innbyggere i Fyresdal i ulike scenarier samt SSBs framskriving.

4.2.4 Nasjonal alternativ Lokal attraktivitet Befolkningsvekst Hovedalternativ Nøytral

Figuren viser hvordan befolkningsendringene Befolkningsvekst Fodselsoverskudd Nettoinnflytting fordeler seg på fødselsoverskudd og 4% nettoflytting i Fyresdal i scenariet med nøytral attraktivitet.

2%

0%

-2%

-4% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.4 Årlige befolkningsendringer i Fyresdal fordelt på fødselsoverskudd og nettoflytting.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 54/58 11.2.2021 Regional analyse 4.2.5 Nasjonal alternativ Utvikling i folketall etter alder Hovedalternativ Alder I figuren kan vi se utviklingen i antall 67 105 innbyggere i ulike aldre i Fyresdal fram mot 2040 i de ulike scenariene og framskrivingene. Lav Nøytral Høy Historisk SSB 400

350

300

250

200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.5 Antall innbyggere i valgt aldersgruppe i ulike scenarier samt SSBs framskriving.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 55/58 11.2.2021 Regional analyse

År 4.2.6 2040 Alder og kjønn Nasjonal alternativ Lokal attraktivitet Hovedalternativ Historisk Det er interessant å se hvordan alderspyramiden for Fyresdal vil bli i årene Kvinner Menn Norge framover. Alderspyramidens form vil i stor grad bestemme hva fødselsbalansen blir. 100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

15 10 5 0 5 10 15

Figur 4.2.6 Antall innbyggere på ulike alderstrinn for kvinner og menn i valgt alternativ og år. Skyggen viser hvordan fordelingen på landsbasis er.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 56/58 11.2.2021 Regional analyse

Nasjonal alternativ 4.2.7 Hovedalternativ Forsørgerbyrde Lav Nøytral Høy Historisk SSB Forsørgerbyrden, det vil si antall personer 20- 4,0 66 år per person over 66 år, vil bli tyngre fram til 2040. 3,5

3,0

2,5

2,0

1,5

1,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.7 Forsørgerbyrden for ulike attraktivitetsscenarier i Fyresdal.

4.2.8 Nasjonal alternativ Lokal attraktivitet Arbeidsplasser Hovedalternativ Nøytral

Figuren viser antall arbeidsplasser fordelt på Offentlig Privat privat og offentlig sektor fram til 2019 og 600 utviklingen i valgt scenario fram til 2040 i Fyresdal. Det vil helt sikker bli 500 konjunktursvingninger i framtiden med perioder med nedgang og andre perioder med vekst. Det er imidlertid umulig å forutsi slike 400 svingninger. Framskrivingen er derfor jevne. 300

200

100

0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.8 Antall arbeidsplasser fordelt på privat og offentlig sektor i Fyresdal fram til 2019 og utviklingen i valgt scenario fram til 2040.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 57/58 11.2.2021 Regional analyse 4.2.9 Nasjonal alternativ Arbeidsplasser i næringslivet Hovedalternativ

Utviklingen i antall arbeidsplasser i Lav Nøytral Høy Historisk næringslivet er en størrelse som er svært 400 vanskelig å forutse. Det er fordi den historiske utviklingen viser store variasjoner fra sted til sted uten at det kan knyttes til strukturelle 350 forhold. Bransjesammensetningen forklarer en del av den historiske utviklingen, men i fremtiden kjenner vi ikke til hvilke bransjer som vil vokse eller synke. 300

250

200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0 2 4 6 8 0

Figur 4.2.9 Arbeidsplassutvikling i næringslivet i Fyresdal med ulike forutsetninger om framtidig attraktivitet.

https://regionalanalyse.no/distrikt/3823/all 58/58