Fra tangstanlegg til tyskerfestning

Av Gunnar Berntsen og Martinus A. Hauglid I Fagervika i ytre stikker det naturskjønne Bruneset ut i Ranfjorden. Her er kulturminner som spenner over mer enn 1000 år, fortettet. IIn viktig grunn er Brunesets beliggenhet, i skjæringspunhtet mellom skipsleia og innløpet til Ranfjorden, oS med kort avstand til øyene utenfbr. Følg den skiltede historiesti- en som er Leirfjords bidrag til (FOTEFAR. MOT NORD>, og se fangstgroper og gravrøys nred hellekisle fra r år fjerne fbrtid. Du vil kunne danne deg el hilde ar slitet på err nord- norsk kystgård rundt århun- dreskiftet, der steinfjøs og steingjerder taler sitt tause og sterke språk. Og du vil oppleve tysk f'estningsbygging fra siste verdenskrig i den norske utmarka. Men før du begynner å vandre, skal du få høre sagnet om Brua og Bruneset. Det handler om ei tid lenge, lenge før nrennesket beglnte å rart- dre i landskapet her. Sagnet om Brua og Bruneset

I riktig, riktig gamle dager da trollene gikk omkring lys levende på , bodde det tre troll ikke så langt fra hverandre ved utlppet av Ranfjorden. Den ene risen bodde i Lilellene på fastlandet, den andre bodde på Lgkta og den tredje på D6nna. Så var det slik at risen påLgkta og risen på fastlandet hadde slik en hug til å besøke risen på DØnna. Men da måtte det skikkelig bru til, fant risen på D6nna og Fastlandsrisen ut. Og så satte risen på Løkta i gang med å bygge bru over til Dønna, mens Fastlandsrisen la i veg med å bygge bru over til Løkta, godt hjulpet av kjer- ringa, risegygra. Fra Brubukta på Bruneset begynte de å bygge, bar og lempet stein jevnt og trutt, alt rnens risen på DBnna spent fulgte med i brubygginga. Seint gikk det, og tunge var steinene å bære på. TrBtte og slitne blei trollene, for som kjent kunne de ikke arbeide i dagslys, natta måtte brukes når det skulle arbeides. Og så gikk det ikke likere til enn at de en morgen blei overraska av sola som rant før de Iikk kommet seg i hus. Risen på D6nna ropte og skreik om faren som truet, men de andre var så opptatt av arbeidet at de ikke enset noen ting. Og så blei de alle til stein. Ser du nøye etter i landskapet, finner du Risen og Gygra på Bruneset, ikke langt fra der tyskerne anla sitt kystfort under siste verdenskrigen. Og i sBr ligger forr satt Dønnamannen og glaner nordover fjorden mot bruer som ikke blei fullf'ørt og granner som aldri kom på besøk. Og fia Brubukta i Bruneset stikker fortsatt begynnelsen av brua mot LØkta ut i Ranfjorden og for- teller oss med all tydelighet at de f'Ørste brubyggerne på Risen (s. 2) og Gygra, med byg,gemateriule i.forgrLutnen. Foto: Helgeland ikke var Statens vegvesen. Knut Ebbesen. Fangstanl"gg for villrein

I jernalderen og mellomalderen foregikk fangst på villrein har dybden vært innpå to meter. Det kan ha væft gjerder ofte ved hjelp av fangstgroper. Gropene ble bygd i viktige som stengsel mellom gropene, som sannsynligvis var trekkveger og kan ligge enkeltvis, i små grupper eller i dekt med greiner, lauv og mose. store systemer. Slike fangstanlegg er vanligst i innlandet. Blant stormenn i Europa var nordlige fangstprodukter De som er kjent fra Leirfjord, er konsentrert omkring tre som reinskinn, pelsverk, kvalrosstann og dun svært etter- reinsØm som har vært brukt under tamreindrifta. traktet. Kontroll over fangstproduktene må ha vært en Reinsamene på Helgeland har vinterbeite på kysten, viktig del av hpvdingens maktbasis. Det var i bytte mot hvor det er lite snø og enkelt for reinen å finne mat. disse varene at hålgygh6vdingene kunne skaffe seg Sommerbeitet er i innlandet. Det er sannsynlig at vill- smykker, våpen, glassbeger og andre prestisjevarer fra reinen tidligere har fulgt et liknende flyttem@nster. s@r. Fangstanleggene på Bruneset kan ha vært bygd og Mellom Bruneset og LgkIa var et to kilometer langt drevet av samer som sto i nær forbindelse med håløygske reinsøm. Ved juletider svømte reinflokken over til stormenn. Eller de kan ha tilhørt sårdene i Fagervika. Løkta. hvor det var vinterbeite for dyra. Fgr kalvingstida i april måtte reinen føres tilbake til fastlandet. Kalvingen fant sted på faste plasser hvor det ble tidlig grønt, i fjellet innenfor Bruneset. SØmmet var i bruk til et stykke inn på 1900-tallet. Reinflokken var særlig sårbar under denne delen av trekket De to fangstanleggene på Bruneset kan ha sammenheng med dette rein- sømmet. Drflyt 100 meter opp for Brua er et anlegg med iallfall åtte groper. På Moen, ved rota av Bruneset, er det like mange fangst- groper på tvers av ryggen som rein- trekket naturlig vil f6lge. (De to fangstanleggene er markert på kartet på side 6-7.) Gropene er i dag i gien- nomsnitt 2,5 meter i diameter og 0,6 Den nordligste gropa i fangstanlegget på Moen. De fleste gropene her ligger i et plantefeLt meter djupe. Den gang de var i bruk, og kan vtere vanskelige å finne. Foto: Gunnar Berntsen. Fr ttr t; Q 11711,r,, B.'il\t.\etl. Nyrydningsstein og steintjøs

På den smale stripa av dyrkbar jord mellom fjell og Nottørkingsberg måtte alle mulighetene utnyttes til å skape inn- Laksefiske var en betydelig inntektskilde for de relativt mark til åker og eng. Ikke alle steder b6d utmarka på beskjedne gårdene i Fagervika. like stor motstand. SteinfJØset her, steingjerdene og Langs svabergene utover langs Vågen på Brunessida steinr@ysene vitner om mye slit fbr å rydde bare noen hadde fiskerbBndene i Stor-Fagervika sine nott@rkings- små åkerlapper. Og steinen kunne brukes til fJøsvegger berg i fbrbindelse rned laksellsket i sommermånedene. og gjerder mot beitef'eet i utmarka. Storparten av denne Her ser vi et godt eksempel på hvordan våre forf'edre vesle plassen er antagelig ryddet mot slutten av 1800- hadde et åpent syr-r tbr mulighetene landskapet gav. lkke tallet. Andreas Amundsen (f6dt I852) fia Lesja kom til alle laksesett (sted der laksenota ble satt) var like gocle. en av husmannsplassene under gården Skjåhaugen og Etter gammel overenskomst bøndene imellom ble der- bygde steinijøset. Kona Ane Abrehamsdatter (født fbr laksesettene i nærområdet brukt på omgang. l85l) var lia Overhalla. Hun omkom under onnearbei- de i Værpy, og barneflokken på seks ble sart bort på går- der på Helgeland.

Skisse over kystfortet i Bruneset. Infanteristillinger er ikke tatt med. l. Kystbatteri (4 srk. 10,5 cm) 2. Kommandoplass 7rA-) 3. Luftvernskyts 4. Lyskaster 5. Masking ev ær-I mitr alj øsebunker 6. Observasjonspost 7. Kommandantbolis 8. Fangebarakke 9. Skrivestue 10. Infanteribarakke 11. Kjgkken/messe 12. Latrine 13. Vannkilde 14. Vannverk 15. Kaianlegg

N t

VA' T ; ffi

HeLlekista i den best bevarte gravrøyso på Nessan. Foto: Gunnar Benltsen.

G rav røyser fra jernalderen

jernalderbosetningen Den norØne på Helgeland var Ettersom de to gravrøysene er plyndret, vet vi ingen konsentrert om øyene og fjordmunningene. Sannsynlig- ting om gravgodset de døde evt. har fått med seg. At de gravr@ysene vis har de to på Nessan tilhøne en gård i ble hauglagt, tyder på at de ikke var hvem som helst. Stor-Fagervika. R6ysene er utkastet slik at rester av Det var bare et lite utvalg av befolkningen i jernalder- gravkammeret nå ligger i dagen. I jernalderen var leia samfunnet som fikk gravminner som var synlige fbr langs norskekysten til Danmark, England og kontinen- etterslekta. Mye tyder på at det bare var husbond og tet en viktig ferdselsveg og ga navn til Norge - husfrue i hver generasjon som fikk slik begravelse. . Langs leia ble den sprlige skikken med å Gravhaugen eller -rpysa ble ikke bare reist for å hedre gravlegge ubrente lik i hellekiste tatt opp i eldre jern- den døde. Den var også et monument over ættens ære alder (Kr.f. - 550 e.Kr.) I de indre bygdene i Trøndelag og makt, og et symbol på de gjenlevendes status. og på Østlandet holdt man mye lenger fast vecl skikken å brenne de døde.

8 ::, h ::a::::a' ;'',..:i

Fru konmanctoplas.sen er det vidt ut.rttt over tkip.r- Ieict her tnot . I.fbrgrunnen er en kurutnstil- l.in.g og en munnskaTtsltunker (t.v.). Iroto: Knut Kystfortet i Bruneset Flbbesen.

Det tyske kystfbrtet Fugerviken var et av i alt l0 kyst- l9l3 rned en skuddvidde på 12000 meter. Dessuten fbrt på midtre og ytre Helgeland i . Det ble anlagt på Bruneset og påbegynt Fortets strategiske betydning var, sammen med de to i 1941. Arbeidet pir fortet pågikk mer eller mindre hele fbrtene på Nesna-halv@ya, å hindre riendtlige skip å krigen ig.jennorn og var ikke helt fullført da freden kom trenge inn Ranfjorden. En lignende betydning hadde det i 1945. Men i lBpet av 1942 og begynnelsen av 1943 ble andre tyske kystfortet som ble plassert i Leirfjord, kyst- lbrtet etterhvert kampklart i den fbrstand at kanonene fbrtet på Akvik på Alstengya. Det skulle dekke innl6pet og lufiskytset ble i operativ stand. Fortet hadde fire 10,-5 til MosjBen. Tallet på tyske ofTiserer og soldater som cm fianske feltkanoner av typen Canon de 10-5 mle var forlagt i Bruneset, varierte noe fia tid til tid. avheng-

L, ig av tilgang på personell og krigens forl6p. Man regner Bruneset og Hugla uten at man med sikkerhet kan slå med at fortet jevnt over hadde et mannskap på rundt fast at tyske granater fra festningen var årsaken til det. 100. I tillegg kom noen tyske arbeidsmannskaper, sær- <> hadde nemlig også luftskyts og deltok i kam_ lig den i travleste anleggsperioden, og et ukjent antall pen. To av mannskapet på det nedskutte flyet omkom, polske og russiske krigsfanger. mens en berget livet. Det er reist en minnebauta over de Fortet var direkte innblandet i kamphandlinger 6n to falne amerikanske flygerne i Remmamarka i gang. 4. oktober 1943 ble Wilhelmsenskipet Fagervika, på en av kanonstillingene tyskerne hadde i og frakteskipet > bombet og senket av ameri- Fagervika, f6r kanonene ble permanent plassert i kanske fly på fjorden mellom Fagervika og L6kta. Et Bruneset. amerikansk fly ble skutt ned og falt i sjøen mellom

Kanonstilling den gang og nå. Bildet av den franske Jbltkanonen er sannsynligvis tatt sommeren 1945 Foto: Gunnar Fagenik (t.v.) og Martinus A. Hauglid. 10 Kommandoplassen var.fortets hjerne og nervesenter. Foto: Knut Ebbesen

K.jpkkendelen av messebarakken. For ctrQyt 50 år sitlen putret her t ,tv-ære gryter. I dag vokser.skogenfrodig. Fotu: Knut Ebbesen.

L itteratu r Berntsen, G.: Krig - krise - og sjlalberging. Leirfjord 1940_45. Leirfjord 199-s. Binns, K.S. og R. Høgsæt: Leirfjor

. Hemnesbergel /".* trBruneset f-\ '',:€;=;;,aat r), i" sqd;'"""irs/6

[*= !; Mi?sjøen .).t

Fotefar mot nord Veiviser til historia i Nord- Norge og Namdalen. Et kullurminne fra hver kommune gir tilsammen et bredt bilde av landsdelens folk, natur og virksomhet gjennom ti lusen år.

Id6: G. Bcrntsen. Faglig ansvar, tekst og utfornling: G. Berntsen og M. Hauglid. Trykk: Sentral- trykkcriet AS, Bodg. Logo og gra- tisk grunnprofil: [-. Kanck og U. Risen. Foto: Knut Ebbesen Holbye. Kartgrulnlag: Statcns kaftverk.

Forside: Brua, som Bruncret har Fra Meisfjord-krysset på Kystriks- Den er lettere å gå og kortere. Av sik- navnet srtt ctler, er en randmorene som innlandsisen skubbct opp fbr vegen er det 20 km til Fagervika. kerhetsmessige grunner (bratte I | 000 år siden. Morencn fortset- Kulturminnene langs stien er skiltet, skrenter, piggtråd etc.) b6r man holde ter ovcr til Løkta. F0l0: Knur Ebbcscn. og her fins benker hvor man kan nyte seg til stien under vandringen gjen- utsikt over landskap og innsikt i his- nom kystfortet og passe godt på små Prosjektet er finansiert med stølte fra Landsdclsutvalget fbr Nord toria. barn. Stien går gjennom landskap Norge og Namdalen, Nordland Stien er ca. 3 km lang, og turen tar et med tylkeskomntune, fylkcsmannen i beitedyr. Vis hensyn. Nordland og Leirfjord kormune. par timer. For folk som er dårlige til ISBN 82-91 l3lJ l8-4 beins, anbefales stien langs sjøen. Bodø 199-5