Står På for En Bedre Pensjon Full Fart

# 01 2017

Står på for en bedre pensjon Full fart. Brigitte Schmidt (65) har oppnådd særaldersgrense, men er fortsatt i full turnus. 26

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger Helsesøstre• vil ikke •Når pasienten vekker •Råd mot tørre Tett• på Aud være ruspoliti. 22 det verste i deg. 62 sykepleierhender. 80 Oftestad. 88 BOLIGLÅNSRENTE FRA 1,99 %

Som medlem av Norsk Sykepleierforbund får du både Boliglån, Rammelån og Boliglån Ung (BLU) til samme gode rente: 1,99 %.

Les mer på dnb.no/nsf eller kontakt oss på 04800 – hele døgnet, alle dager.

Priseksempler: Boliglån / Rammelån / Boliglån Ung (BLU): Effektiv rente 2,06 %. Lånebeløp 2 millioner o/25 år i DNB Boligkreditt. Totalt kr 2.555.206. Prisene er per 04.01.2017 for nye lån og kan bli endret. ITERA GAZETTE

Lær deg løsningen som kan redde liv. Ta godkjenningsprøven for kjernejournal nå!

TI SPØRSMÅL PÅ TI MINUTTER

Kjernejournal gir deg rask tilgang til viktige opplysninger om pasienten. Kom i gang og ta prøven i dag på www.ehelse.no/kjernejournal

Ann_Sykepleien_helside_TT.indd 1 19.10.16 12.35 C Fragmin Pfizer tromboseprofylakse, og etter minst 24 timer hos personer som får høyere dalteparindoser (f.eks. 100-120 IU/kg hver Kreftpasienter bør kjenne til symptomer på INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 12 500 IU anti-Xa/ml og 25 000 IU anti-Xa/ml: 1 ml inneh.: Dalteparinnatrium (anti- 12. time eller 200 IU/kg én gang daglig). Ved administrerering av antikoagulasjon i forbindelse med epidural- eller faktor Xa) 12 500 IU, resp. 25 000 IU, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Uten konserveringsmiddel. spinalanestesi, skal det utvises særskilt oppmerksomhet og foretas hyppig overvåkning for å se etter tegn eller INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 000 IU anti-Xa/ml: 1 ml inneh.: Dalteparinnatrium (anti-faktor Xa) 10 000 IU, symptomer på nevrologisk svekkelse, f.eks. ryggsmerter, sensorisk eller motorisk svikt (nummenhet og svakhet i benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Med konserveringsmiddel. Indikasjoner: Tromboseprofylakse benene) samt tarm- eller blæredysfunksjon. Sykepleiere bør være trent til å fange opp slike tegn og symptomer. ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli når Pasienten bør instrueres om umiddelbart å informere sykepleier/lege ved ovennevnte tegn/symptomer. Ved venøs tromboembolisme (VTE) trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. mistanke om tegn/symptomer på epiduralt eller spinalt hematom vil rask diagnose og behandling kunne omfatte Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Profylakse hos pasienter med kraftig økt ryggmargsdekompresjon. Legen må vurdere potensiell nytte mot risiko før spinal-/epiduralanestesi gis til pasienter risiko for venøs tromboembolisme (VTE) og som er immobilisert pga. akutte medisinske tilstander, som f.eks. ved som er antikoagulert for tromboseprofylakse. Sikkerhet og effekt ved bruk av Fragmin i forebygging av klaffetrombose hjertesvikt, respirasjonssvikt og alvorlige infeksjoner. Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende hos pasienter med kunstige hjerteklaffer er ikke klarlagt. Profylaktiske doser Fragmin er ikke tilstrekkelig for å Opp mot 1 av 4 kreftpasienter vil få VTE utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter. Dosering: Tromboseprofylakse ved kirurgi: Ved generell forhindre klaffetrombose hos pasienter med kunstige hjerteklaffer og anbefales ikke brukt til dette formålet. kirurgi med risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjonen og deretter 2500 IU Forsiktighet anbefales i forbindelse med trombocytopeni og blodplatefunksjonsforstyrrelser, alvorlig lever- og s.c. hver morgen. Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis 5-7 døgn eller lenger. Ved kirurgi med nyreinsuffisiens, ukontrollert hypertensjon, hypertensiv eller diabetesretinopati. Forsiktighet bør også utvises ved høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 5000 IU s.c. kvelden før operasjon og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. høydosebehandling (f.eks. ved behandling av akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom) Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis i 5-7 døgn eller lenger. Alternativt gis 2500 IU s.c. 1-2 timer hos nyopererte pasienter og andre tilstander som medfører mistanke om forhøyet blødningsrisiko, f.eks. perinatalt. før operasjonen og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. De påfølgende dager 5000 IU s.c. hver morgen. Langtidsprofylakse Forsiktighet skal utvises ved bruk av høye doser hos nylig opererte pasienter pga. risiko for systemisk blødning. Etter ved hoftekirurgi: 5000 IU s.c. kvelden før operasjonen og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. Behandlingen fortsetter i 5 at behandling er initiert skal pasienten kontrolleres nøye for blødningskomplikasjoner. Det kan gjøres ved jevnlig uker. Alternativt gis 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjonen og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. De påfølgende dager 5000 fysisk undersøkelse av pasient, nøye observasjon av kirurgisk innlagt dren og regelmessige målinger av hemoglobin- IU s.c. hver morgen i 5 uker. Behandling av akutt dyp venetrombose: Doseringen er individuell. Kan administreres og anti-Xa-nivå. Klinisk erfaring med Fragmin ved lungeemboli med allmenn sirkulasjonsforstyrrelse, lavt blodtrykk s.c. enten som 1 daglig injeksjon, eller som 2 daglige injeksjoner. Administrering 1 gang daglig: Følgende initiale og sjokk mangler. Hepariner kan undertrykke sekresjon av aldosteron fra binyrene, som igjen kan føre til hyperkalemi, doseringer anbefales: 200 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 1 gang daglig. Maks. s.c. dose (maks. engangsdose) bør ikke spesielt hos pasienter som har diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, tidligere har hatt metabolsk acidose, økt kalium i overstige 18000 IU. Monitorering av antikoagulant effekt er ikke nødvendig. Tabell 1. Følgende vektintervall anbefales: plasma eller tar kaliumsparende legemidler. Risiko for hyperkalemi synes å øke med behandlingslengden, men er Vekt (kg): Dose (IE) vanligvis reversibel. Risikopasienter bør måle kaliumnivå i plasma før oppstart av behandling med hepariner og 46-56 10 000 (0,4 ml sprøyte) kontrolleres regelmessig, spesielt hvis behandlingen varer i >7 dager. Det er anbefalt å bestemme antall trombocytter 57-68 12 500 (0,5 ml sprøyte) før behandlingsstart og jevnlig under behandling. Generell kontroll av den antikoagulerende effekten bør vurderes 69-82 15 000 (0,6 ml sprøyte) for spesifikke pasientgrupper slik som hos barn, pasienter med nyresvikt, eller hos veldig tynne eller sykelig 83-90 18 000 (0,72 ml sprøyte) overvektige, gravide eller ved økt risiko for blødning eller retrombose. Risiko for antistoffmediert heparinindusert >90 kg: Se Spesielle pasientgrupper, Overvektige. trombocytopeni er til stede. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21. dag etter behandlingsstart. Det Administrering 2 ganger daglig: For pasienter med komplisert trombosesykdom eller økt blødningsrisiko, kan anbefales derfor å bestemme antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen. I løpet av behandlingstiden bør doseringen 100 IU/kg 2 ganger daglig s.c. gis. Monitorering av behandlingen er vanligvis ikke nødvendig, men det utvises forsiktighet ved rask utvikling av trombocytopeni og alvorlig trombocytopeni (<100 000/μl). ved behov kan aktiviteten følges med funksjonelle metoder for anti-Xa. Etter s.c. administrering nås Cmax etter 3-4 Koagulasjonstiden, målt som APTT, og hemningen av trombin påvirkes bare i liten grad. For monitorering av effekt timer. Da bør første måling av plasmanivå gjøres. Plasmanivået etter dosering 2 ganger daglig bør ligge mellom anbefales måling av anti-Xa. Pasienter som får kronisk hemodialyse med Fragmin trenger normalt bare noen få 0,5-1 IU anti-Xa/ml. Ev. behandling med vitamin K-antagonister startes samtidig som en starter behandling med dosejusteringer og dermed noen få undersøkelser av anti-Xa-nivåene. Pasienter som får akutt hemodialyse har et Fragmin. Behandling med Fragmin bør fortsette i minst 5 døgn, eller inntil nivåene av protrombinkompleksets smalere terapeutisk doseringsområde og bør få omfattende monitorering av anti-Xa-nivåene. Den biologiske faktorer (F II, F VII, F IX, F X) har sunket til terapeutisk nivå. Det er liten klinisk erfaring med behandling av alvorlige, aktiviteten til forskjellige lavmolekylære hepariner, ufraksjonert heparin eller syntetiske polysakkarider kan ikke proksimale tromboser. Behandling av lungeemboli: Fragmin administreres s.c. 1 eller 2 ganger daglig som angitt uttrykkes i en prøve som gir en enkel sammenligning av dose mellom de forskjellige preparatene. Det er derfor viktig for behandling av dyp venetrombose. Ved dosering 2 ganger daglig gis 100-120 IU/kg kroppsvekt hver 12. time. Ved at retningslinjene for bruk av hvert enkelt produkt følges. Hvis et myokardinfarkt oppstår hos pasienter med ustabil valg av dose og administreringsmåte tas det hensyn til tilstandens alvorlighetsgrad og eventuelle risikofaktorer for koronararteriesykdom (ustabil angina og hjerteinfarkt uten Q-takk), kan trombolytisk behandling være nødvendig. blødning. Monitorering av behandlingen er vanligvis ikke nødvendig, se for øvrig behandling av akutt venetrombose. Det betyr ikke nødvendigvis at Fragmin må seponeres, men kombinasjonen kan gi risiko for blødning. Eldre (særlig Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon: Ved kronisk nyresvikt, pasienter uten kjent blødningsrisiko: ≥80 år) kan ha økt risiko for komplikasjoner med blødninger innenfor terapeutisk doseringsområde. Nøye klinisk Hemodialyse og hemofiltrasjon i inntil 4 timer: I.v. bolusinjeksjon av 5000 IU, eller tilsvarende dosering som ved varighet overvåkning anbefales. Det er begrenset erfaring mhp. sikkerhet og effekt hos barn. Ved bruk hos barn skal anti-Xa- over 4 timer. Hemodialyse og hemofiltrasjon i >4 timer: I.v. bolusinjeksjon av 30-40 IU/kg kroppsvekt, deretter 10-15 nivå kontrolleres. Administrering av legemidler som inneholder benzylalkohol til premature nyfødte er assosiert med IU/kg/time som i.v. infusjon. Plasmanivået bør ligge i intervallet 0,5-1 IU anti-Xa/ml. Ved akutt nyresvikt, pasienter fatalt «gasping syndrom». Benzylalkohol kan gi toksiske reaksjoner og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn med stor blødningsrisiko: I.v. bolusinjeksjon av 5-10 IU/kg kroppsvekt, deretter 4-5 IU/kg/time som i.v. infusjon. opp til 3 år. Må ikke administreres i.m. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante Plasmanivåer må ligge i intervallet 0,2-0,4 IU anti-Xa/ml. Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt interaksjoner, se B01A B04. Samtidig behandling med preparater som har effekt på hemostase, som blodplatehemmere, uten Q-takk: 120 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 2 ganger i døgnet (maks. 10 000 IU 2 ganger i døgnet) til pasienter som NSAID, GP IIb/IIIa-hemmere, vitamin K-antagonister, trombolytiske legemidler og dekstran kan øke den oppfyller følgende kriterier: Ustabil angina pectoris eller vedvarende brystsmerter ledsaget av EKG-forandringer i antikoagulerende effekten av Fragmin. Spesiell forsiktighet bør utvises når dalteparin gis samtidig som NSAID eller form av forbigående eller vedvarende ST-senkninger (0,1 mV eller mer) og T-takkinversjon (0,1 mV eller mer) i minst 2 høydose acetylsalisylsyre hos pasienter med nyresvikt, da disse i smertestillende/anti-inflammatoriske doser tilgrensende avledninger uten at det foreligger patologiske Q-takk i de samme avledningene. Vanlig behandlingstid reduserer produksjon av vasodilatoriske prostaglandiner og derved renal blodstrøm og renal ekskresjon. Fragmin kan er 6 dager. Lengre behandlingsperiode må vurderes individuelt. For pasienter som har hatt stigning av troponin T eller likevel kombineres med lavdose acetylsalisylsyre (75-160 mg) hos pasienter med ustabil koronararteriesykdom. Det I og som venter på revaskularisering, kan Fragmin gis frem til dagen for det invasive inngrepet (PTCA eller CABG), men er vist interaksjoner mellom heparin og i.v. nitroglyserin, høye doser penicillin, sulfinpyrazon, probenecid, etakrynsyre, ikke utover 45 dager. Etter en initial stabilisering på 5-7 dager, med dosen 120 IU/kg 2 ganger daglig, gis en fast dose cytostatika, kinin, antihistaminer, digitalis, tetrasykliner, askorbinsyre og røyking av tobakk. Interaksjon kan derfor på 5000 IU (kvinner ≤80 kg og menn ≤70 kg) eller 7500 IU (kvinner ≥80 kg og menn ≥70 kg) 2 ganger daglig. Fragmin ikke utelukkes med dalteparin. Pga. risiko for hematom skal i.m. injeksjon av andre legemidler unngås ved bør gis i tillegg til standardbehandling av ustabil angina pectoris (f.eks. lavdose acetylsalisylsyre, betablokkere og dalteparindoser >5000 IU i løpet av 24 timer. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Dalteparin går ikke over i nitrater). Tromboseprofylakse til pasienter som er immobilisert pga. akutt sykdom: 5000 IU gis s.c. 1 gang daglig placenta. Data på gravide indikerer ingen misdannende eller føto-/neonatal toksisitet. Kan benyttes under graviditet. inntil pasienten er oppegående, maks. 14 dager. Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet Da benzylalkohol kan passere over i placenta, bør Fragmin uten konserveringsmiddel brukes under graviditet. profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter: 1. måned: 200 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 1 gang daglig de første Forsiktighet anbefales ved økt risiko for blødninger, f.eks. hos perinatale kvinner Amming: Små mengder med 30 dagene. Den totale dosen bør ikke overstige 18 000 IU (se tabell 1). 2.-6. måned: 150 IU/kg bør gis s.c. 1 gang dalteparinnatrium går over i brystmelk. Hittil har studier vist anti-Xa-nivå på 2-8% av plasmanivå i brystmelk. Det er daglig ved bruk av forhåndsfylte engangssprøyter (se tabell 2). Pasienter med kjemoterapiindusert trombocytopeni: lite trolig at det oppstår en antikoagulerende effekt hos spedbarn. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Ved blodplatetall <50 000/μl, bør behandlingen avbrytes inntil blodplatetallet er >50 000/μl. Ved blodplatetall Fordelene av amming for barnet må avveies mot fordelene av behandling for moren. Fertilitet: Det foreligger ingen 50 000-100 000/μl, reduseres dosen med 17-33% avhengig av pasientens vekt (se tabell 2). Ved blodplatetall dokumentasjon på at fertiliteten påvirkes. Bivirkninger: Ca. 3% av profylaksebehandlede pasienter rapporterte ≥100 000/μl, bør full dosering gjenopptas. Tabell 2. Dosereduksjon ved trombocytopeni (50 000-100 000/μl): bivirkninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Mild trombocytopeni (type I) som vanligvis er reversibel i løpet av Vekt (kg) Dose (IE) Redusert dose (IE) Gjennomsnittlig dosereduksjon (%) behandlingsperioden. Hjerte/kar: Blødninger. Lever/galle: Forbigående, mild til moderat økning av levertransaminaser ≤56 7500 5000 33 (ASAT, ALAT). Øvrige: Subkutant hematom og smerte ved injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): 57-68 10 000 7500 25 Immunsystemet: Overfølsomhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Hudnekroser, forbigående alopesi. Ukjent 69-82 12 500 10 000 20 frekvens: Blod/lymfe: Immunologisk mediert heparin-indusert trombocytopeni (type II, med eller uten ledsagende 83-98 15 000 12 500 17 trombotiske komplikasjoner). Gastrointestinale: Retroperitoneale blødninger, noen med dødelig utgang. Hud: ≥99 18 000 15 000 17 Utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nevrologiske: Intrakranielle blødninger, noen med dødelig utgang. Nyresvikt: Ved kreatininnivå >3 ganger øvre normalområde, bør dosen tilpasses for å opprettholde et terapeutisk nivå Øvrige: Spinalt eller epiduralt hematom. De fleste blødningene er milde, risiko avhenger av dose. Heparin kan av anti-Xa på 1 IU/ml (0,5-1,5 IU/ml) målt 4-6 timer etter injeksjon. Dersom anti-Xa-nivået er utenfor det terapeutiske forårsake hypoaldosteronisme som kan føre til økt kalium i plasma. I sjeldne tilfeller kan klinisk signifikant hyperkalemi området bør dosen justeres til nærmeste engangssprøyte og anti-Xa-målinger bør gjentas etter 3-4 nye doser. oppstå delvis hos pasienter med kronisk nyresvikt eller diabetes mellitus. Langtidsbehandling med heparin er Dosejusteringen gjentas til det terapeutiske nivået av anti-Xa nås. Spesielle pasientgrupper: Alvorlig nedsatt assosiert med en risiko for osteoporose. Selv om dette ikke er observert med dalteparin, kan ikke risiko for osteoporose nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): Ved bruk av doser på ≥10 000 IU og ved behandling >3 dager, bør anti-Xa-nivåene utelukkes. Overdosering/Forgiftning: Den antikoagulerende effekten indusert av dalteparinnatrium kan overvåkes. Barn: Ingen doseringsanbefaling kan gis. Det bør vurderes å foreta måling av maks. anti-Xa-nivå ca. 4 timer nøytraliseres av protamin. Den induserte forlengelse av koagulasjonstiden blir helt nøytralisert, mens anti-Xa- etter dosering. For terapeutisk behandling med dosering én gang daglig skal maks. anti-Xa-nivå generelt ligge aktiviteten vil bli nøytralisert til 25-50%. 1 mg protamin nøytraliserer effekten av 100 anti-Xa-enheter (100 IU) av mellom 0,5-1 IU/ml. Ved tilfeller av lav og varierende fysiologisk nyrefunksjon, som hos nyfødte, se Fordeling under Fragmin. Protamin har i seg selv en inhibitorisk effekt på den primære hemostasen og bør bare brukes i nødstilfeller. Egenskaper, må det sikres nøye kontroll av anti-Xa-nivå. For profylaktisk behandling skal anti-Xa-nivå generelt Se Giftinformasjonens anbefalinger for heparin B01A B01. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst vedlikeholdes ved 0,2-0,4 IU/ml. Overvektige: Ved profylaktisk behandling mot VTE bør det gis høyrisikodoser med 25°C. Etter fortynning høyst 12 timer. Pakninger og priser: 12 500 IE anti-Xa/ml: (0,2 ml = 2500 IE)10 × 0,2 ml Fragmin, 5000-7500 IU daglig. Ved behandling av VTE/lungeemboli er det begrenset erfaring med dosering 200 IU/kg (ferdigfylt sprøyte) kr 269,90 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte) 613,20. 25 000 IE anti-Xa/ml: (0,2 ml = 5000 IE) 10 × 0,2 ml hos pasienter med normal nyrefunksjon med en kroppsvekt opp til 190 kg. Ingen tilgjengelige data fra pasienter >190 (ferdigfylt sprøyte) kr 417,70, 25 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 979,60, (0,3 ml = 7500 IE) 10 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte) kg. For pasienter >90 kg bør det brukes en kombinasjon av ferdigfylte sprøyter som er tilpasset den totale dosen kr 653,10, (0,4 ml = 10 000 IE) 5 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 417,70, (0,5 ml = 12 500 IE) 5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) pasienten trenger. Tilberedning/Håndtering: Fragmin injeksjonsvæske er blandbar med isoton natriumklorid og kr 499,90, (0,6 ml = 15 000 IE) 5 × 0,6 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 580,10, (0,72 ml = 18 000 IE) 5 × 0,72 ml (ferdigfylt isoton glukose. Blandbarhet med andre oppløsninger er ikke undersøkt. Skal ikke blandes med andre legemidler. sprøyte) kr 681,80, 10 000 IU anti-Xa/ml 10 ml (hettegl.) kr. 723,20. Refusjonsberettiget bruk: Tromboseprofylakse Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre lavmolekylære hepariner og/eller heparin, f.eks. ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli, når tidligere bekreftet eller mistanke om immunologisk mediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Akutt trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. gastroduodenal ulcus og hjerneblødning, eller andre aktive blødninger. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Akutt Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Profylakse hos pasienter med kraftig økt risiko eller subakutt septisk endokarditt. Skader og operasjoner i sentralnervesystemet, øyet og øret. Ved behandling av for venøs tromboembolisme og som er immobilisert pga akutte medisinske tilstander som for eksempel ved akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom, der pasientene samtidig får behandling hjertesvikt, respirasjonssvikt og alvorlige infeksjoner. Behandling av symptomgivende venøs tromboembolisme med høye doser Fragmin, er spinal- og epiduralanestesi kontraindisert pga. økt fare for blødning. Positivt eller ukjent (VTE) med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos pasienter med kreft. Refusjonskode: ICPC: -20 resultat av in vitro-test for trombocyttantistoff i nærvær av dalteparin eller andre lavmolekylære hepariner og/eller Tromboseprofylakse ved kirurgi (vilkår 136), -51 Organtransplantasjon (vilkår 136), -90 Palliativ behandling i livets heparin. Epiduralanestesi ved fødsel er absolutt kontraindisert hos kvinner som blir behandlet med høydose sluttfase (vilkår 136), B83 Koagulasjonsdefekt INA (vilkår 136), B83 Koagulasjonsdefekt spesifisert, K74 Angina pectoris antikoagulantia. Injeksjonsvæsken som inneholder benzylalkohol må ikke brukes hos premature eller nyfødte babyer. ustabil, K75 Akutt hjerteinfarkt, K93 Lungeemboli, K94 Dyp venetrombose, U28 Redusert funksjonsevne nyredialyse. Forsiktighetsregler: Ved bruk av spinal-/epiduralanestesi eller spinalpunksjon er det risiko for at pasienter som er ICD: -20 Tromboseprofylakse ved kirurgi (vilkår 136), -90 Palliativ behandling i livets sluttfase (vilkår 136), D68.8 Andre antikoagulert eller som planlegges antikoagulert med lavmolekylære hepariner eller heparin for å forhindre spesifiserte koagulasjonsforstyrrelser, D68.9 Uspesifisert koagulasjonsforstyrrelse (vilkår 136), I20.0 Ustabil angina, I21 tromboemboliske komplikasjoner kan utvikle spinalt eller epiduralt hematom. Tilstanden kan føre til langtids- eller Akutt hjerteinfarkt, I22 Påfølgende hjerteinfarkt, I26 Lungeemboli, I80 Flebitt og tromboflebitt, I82 Annen emboli og permanent paralyse. Risikoen øker ved bruk av inneliggende epiduralkateter for administrering av analgetika eller trombose i vener, Z94 Status etter transplantert organ og vev (vilkår 136), Z99.2 Avhengighet av nyredialyse. Vilkår: ved samtidig inntak av legemidler som påvirker hemostasen, som f.eks. NSAID, platehemmere eller andre 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. antikoagulantia. Risikoen ser også ut til å øke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Innsetting Sist endret: 09.05.2016 dalteparinnatrium eller fjerning av epidural-/spinalkateter bør først skje 10-12 timer etter administrering av dalteparin for • Opp mot 1 av 4 kreftpasienter vil få kreftsassosiert trombose i løpet av sykdomsforløpet1 • Risikoen er høyest de første månedene etter diagnostisering2 • Kreftassosisert trombose er den nest hyppigste årsak til død hos pasienter med kreft3 PP-FRA-NOR-0103 Indikasjon for Fragmin: • Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter

Pfizer AS · Postboks 3 · 1324 Lysaker Tlf. 67 52 61 00 · www.fragmin.no Referanser: 1. Brose KMJ, Lee AYY, Cancer-associated thrombosis: prevention and treatment, current Oncology – Volume 15, supplement 1, S58-S67, 2. Chew H.K, Wun, T., Harvey, D., et al. Incidence of Venous Thromboembolism and Its Effect on Survival Among Patients With Common Cancers, Arch Intern Med. 2006; 166;458-464, 3. Khorana AA, Venous Thromboembolism and Prognosis in Cancer, Thromb Res 2010;125/6:490-493

PP-FRA-NOR-0103_Fragmin_annonse_Sykepleien.indd 1 11.01.2017 13.56.56 C Fragmin Pfizer tromboseprofylakse, og etter minst 24 timer hos personer som får høyere dalteparindoser (f.eks. 100-120 IU/kg hver Kreftpasienter bør kjenne til symptomer på INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 12 500 IU anti-Xa/ml og 25 000 IU anti-Xa/ml: 1 ml inneh.: Dalteparinnatrium (anti- 12. time eller 200 IU/kg én gang daglig). Ved administrerering av antikoagulasjon i forbindelse med epidural- eller faktor Xa) 12 500 IU, resp. 25 000 IU, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Uten konserveringsmiddel. spinalanestesi, skal det utvises særskilt oppmerksomhet og foretas hyppig overvåkning for å se etter tegn eller INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 000 IU anti-Xa/ml: 1 ml inneh.: Dalteparinnatrium (anti-faktor Xa) 10 000 IU, symptomer på nevrologisk svekkelse, f.eks. ryggsmerter, sensorisk eller motorisk svikt (nummenhet og svakhet i benzylalkohol, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Med konserveringsmiddel. Indikasjoner: Tromboseprofylakse benene) samt tarm- eller blæredysfunksjon. Sykepleiere bør være trent til å fange opp slike tegn og symptomer. ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli når Pasienten bør instrueres om umiddelbart å informere sykepleier/lege ved ovennevnte tegn/symptomer. Ved venøs tromboembolisme (VTE) trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. mistanke om tegn/symptomer på epiduralt eller spinalt hematom vil rask diagnose og behandling kunne omfatte Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Profylakse hos pasienter med kraftig økt ryggmargsdekompresjon. Legen må vurdere potensiell nytte mot risiko før spinal-/epiduralanestesi gis til pasienter risiko for venøs tromboembolisme (VTE) og som er immobilisert pga. akutte medisinske tilstander, som f.eks. ved som er antikoagulert for tromboseprofylakse. Sikkerhet og effekt ved bruk av Fragmin i forebygging av klaffetrombose hjertesvikt, respirasjonssvikt og alvorlige infeksjoner. Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende hos pasienter med kunstige hjerteklaffer er ikke klarlagt. Profylaktiske doser Fragmin er ikke tilstrekkelig for å Opp mot 1 av 4 kreftpasienter vil få VTE utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter. Dosering: Tromboseprofylakse ved kirurgi: Ved generell forhindre klaffetrombose hos pasienter med kunstige hjerteklaffer og anbefales ikke brukt til dette formålet. kirurgi med risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjonen og deretter 2500 IU Forsiktighet anbefales i forbindelse med trombocytopeni og blodplatefunksjonsforstyrrelser, alvorlig lever- og s.c. hver morgen. Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis 5-7 døgn eller lenger. Ved kirurgi med nyreinsuffisiens, ukontrollert hypertensjon, hypertensiv eller diabetesretinopati. Forsiktighet bør også utvises ved høy risiko for tromboemboliske komplikasjoner: 5000 IU s.c. kvelden før operasjon og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. høydosebehandling (f.eks. ved behandling av akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom) Behandlingen fortsetter til pasienten er mobilisert, vanligvis i 5-7 døgn eller lenger. Alternativt gis 2500 IU s.c. 1-2 timer hos nyopererte pasienter og andre tilstander som medfører mistanke om forhøyet blødningsrisiko, f.eks. perinatalt. før operasjonen og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. De påfølgende dager 5000 IU s.c. hver morgen. Langtidsprofylakse Forsiktighet skal utvises ved bruk av høye doser hos nylig opererte pasienter pga. risiko for systemisk blødning. Etter ved hoftekirurgi: 5000 IU s.c. kvelden før operasjonen og deretter 5000 IU s.c. hver kveld. Behandlingen fortsetter i 5 at behandling er initiert skal pasienten kontrolleres nøye for blødningskomplikasjoner. Det kan gjøres ved jevnlig uker. Alternativt gis 2500 IU s.c. 1-2 timer før operasjonen og 2500 IU s.c. 8-12 timer senere. De påfølgende dager 5000 fysisk undersøkelse av pasient, nøye observasjon av kirurgisk innlagt dren og regelmessige målinger av hemoglobin- IU s.c. hver morgen i 5 uker. Behandling av akutt dyp venetrombose: Doseringen er individuell. Kan administreres og anti-Xa-nivå. Klinisk erfaring med Fragmin ved lungeemboli med allmenn sirkulasjonsforstyrrelse, lavt blodtrykk s.c. enten som 1 daglig injeksjon, eller som 2 daglige injeksjoner. Administrering 1 gang daglig: Følgende initiale og sjokk mangler. Hepariner kan undertrykke sekresjon av aldosteron fra binyrene, som igjen kan føre til hyperkalemi, doseringer anbefales: 200 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 1 gang daglig. Maks. s.c. dose (maks. engangsdose) bør ikke spesielt hos pasienter som har diabetes mellitus, kronisk nyresvikt, tidligere har hatt metabolsk acidose, økt kalium i overstige 18000 IU. Monitorering av antikoagulant effekt er ikke nødvendig. Tabell 1. Følgende vektintervall anbefales: plasma eller tar kaliumsparende legemidler. Risiko for hyperkalemi synes å øke med behandlingslengden, men er Vekt (kg): Dose (IE) vanligvis reversibel. Risikopasienter bør måle kaliumnivå i plasma før oppstart av behandling med hepariner og 46-56 10 000 (0,4 ml sprøyte) kontrolleres regelmessig, spesielt hvis behandlingen varer i >7 dager. Det er anbefalt å bestemme antall trombocytter 57-68 12 500 (0,5 ml sprøyte) før behandlingsstart og jevnlig under behandling. Generell kontroll av den antikoagulerende effekten bør vurderes 69-82 15 000 (0,6 ml sprøyte) for spesifikke pasientgrupper slik som hos barn, pasienter med nyresvikt, eller hos veldig tynne eller sykelig 83-90 18 000 (0,72 ml sprøyte) overvektige, gravide eller ved økt risiko for blødning eller retrombose. Risiko for antistoffmediert heparinindusert >90 kg: Se Spesielle pasientgrupper, Overvektige. trombocytopeni er til stede. Slik trombocytopeni oppstår vanligvis mellom 5. og 21. dag etter behandlingsstart. Det Administrering 2 ganger daglig: For pasienter med komplisert trombosesykdom eller økt blødningsrisiko, kan anbefales derfor å bestemme antall trombocytter før og jevnlig under behandlingen. I løpet av behandlingstiden bør doseringen 100 IU/kg 2 ganger daglig s.c. gis. Monitorering av behandlingen er vanligvis ikke nødvendig, men det utvises forsiktighet ved rask utvikling av trombocytopeni og alvorlig trombocytopeni (<100 000/μl). ved behov kan aktiviteten følges med funksjonelle metoder for anti-Xa. Etter s.c. administrering nås Cmax etter 3-4 Koagulasjonstiden, målt som APTT, og hemningen av trombin påvirkes bare i liten grad. For monitorering av effekt timer. Da bør første måling av plasmanivå gjøres. Plasmanivået etter dosering 2 ganger daglig bør ligge mellom anbefales måling av anti-Xa. Pasienter som får kronisk hemodialyse med Fragmin trenger normalt bare noen få 0,5-1 IU anti-Xa/ml. Ev. behandling med vitamin K-antagonister startes samtidig som en starter behandling med dosejusteringer og dermed noen få undersøkelser av anti-Xa-nivåene. Pasienter som får akutt hemodialyse har et Fragmin. Behandling med Fragmin bør fortsette i minst 5 døgn, eller inntil nivåene av protrombinkompleksets smalere terapeutisk doseringsområde og bør få omfattende monitorering av anti-Xa-nivåene. Den biologiske faktorer (F II, F VII, F IX, F X) har sunket til terapeutisk nivå. Det er liten klinisk erfaring med behandling av alvorlige, aktiviteten til forskjellige lavmolekylære hepariner, ufraksjonert heparin eller syntetiske polysakkarider kan ikke proksimale tromboser. Behandling av lungeemboli: Fragmin administreres s.c. 1 eller 2 ganger daglig som angitt uttrykkes i en prøve som gir en enkel sammenligning av dose mellom de forskjellige preparatene. Det er derfor viktig for behandling av dyp venetrombose. Ved dosering 2 ganger daglig gis 100-120 IU/kg kroppsvekt hver 12. time. Ved at retningslinjene for bruk av hvert enkelt produkt følges. Hvis et myokardinfarkt oppstår hos pasienter med ustabil valg av dose og administreringsmåte tas det hensyn til tilstandens alvorlighetsgrad og eventuelle risikofaktorer for koronararteriesykdom (ustabil angina og hjerteinfarkt uten Q-takk), kan trombolytisk behandling være nødvendig. blødning. Monitorering av behandlingen er vanligvis ikke nødvendig, se for øvrig behandling av akutt venetrombose. Det betyr ikke nødvendigvis at Fragmin må seponeres, men kombinasjonen kan gi risiko for blødning. Eldre (særlig Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon: Ved kronisk nyresvikt, pasienter uten kjent blødningsrisiko: ≥80 år) kan ha økt risiko for komplikasjoner med blødninger innenfor terapeutisk doseringsområde. Nøye klinisk Hemodialyse og hemofiltrasjon i inntil 4 timer: I.v. bolusinjeksjon av 5000 IU, eller tilsvarende dosering som ved varighet overvåkning anbefales. Det er begrenset erfaring mhp. sikkerhet og effekt hos barn. Ved bruk hos barn skal anti-Xa- over 4 timer. Hemodialyse og hemofiltrasjon i >4 timer: I.v. bolusinjeksjon av 30-40 IU/kg kroppsvekt, deretter 10-15 nivå kontrolleres. Administrering av legemidler som inneholder benzylalkohol til premature nyfødte er assosiert med IU/kg/time som i.v. infusjon. Plasmanivået bør ligge i intervallet 0,5-1 IU anti-Xa/ml. Ved akutt nyresvikt, pasienter fatalt «gasping syndrom». Benzylalkohol kan gi toksiske reaksjoner og anafylaktoide reaksjoner hos spedbarn og barn med stor blødningsrisiko: I.v. bolusinjeksjon av 5-10 IU/kg kroppsvekt, deretter 4-5 IU/kg/time som i.v. infusjon. opp til 3 år. Må ikke administreres i.m. Interaksjoner: For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante Plasmanivåer må ligge i intervallet 0,2-0,4 IU anti-Xa/ml. Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt interaksjoner, se B01A B04. Samtidig behandling med preparater som har effekt på hemostase, som blodplatehemmere, uten Q-takk: 120 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 2 ganger i døgnet (maks. 10 000 IU 2 ganger i døgnet) til pasienter som NSAID, GP IIb/IIIa-hemmere, vitamin K-antagonister, trombolytiske legemidler og dekstran kan øke den oppfyller følgende kriterier: Ustabil angina pectoris eller vedvarende brystsmerter ledsaget av EKG-forandringer i antikoagulerende effekten av Fragmin. Spesiell forsiktighet bør utvises når dalteparin gis samtidig som NSAID eller form av forbigående eller vedvarende ST-senkninger (0,1 mV eller mer) og T-takkinversjon (0,1 mV eller mer) i minst 2 høydose acetylsalisylsyre hos pasienter med nyresvikt, da disse i smertestillende/anti-inflammatoriske doser tilgrensende avledninger uten at det foreligger patologiske Q-takk i de samme avledningene. Vanlig behandlingstid reduserer produksjon av vasodilatoriske prostaglandiner og derved renal blodstrøm og renal ekskresjon. Fragmin kan er 6 dager. Lengre behandlingsperiode må vurderes individuelt. For pasienter som har hatt stigning av troponin T eller likevel kombineres med lavdose acetylsalisylsyre (75-160 mg) hos pasienter med ustabil koronararteriesykdom. Det I og som venter på revaskularisering, kan Fragmin gis frem til dagen for det invasive inngrepet (PTCA eller CABG), men er vist interaksjoner mellom heparin og i.v. nitroglyserin, høye doser penicillin, sulfinpyrazon, probenecid, etakrynsyre, ikke utover 45 dager. Etter en initial stabilisering på 5-7 dager, med dosen 120 IU/kg 2 ganger daglig, gis en fast dose cytostatika, kinin, antihistaminer, digitalis, tetrasykliner, askorbinsyre og røyking av tobakk. Interaksjon kan derfor på 5000 IU (kvinner ≤80 kg og menn ≤70 kg) eller 7500 IU (kvinner ≥80 kg og menn ≥70 kg) 2 ganger daglig. Fragmin ikke utelukkes med dalteparin. Pga. risiko for hematom skal i.m. injeksjon av andre legemidler unngås ved bør gis i tillegg til standardbehandling av ustabil angina pectoris (f.eks. lavdose acetylsalisylsyre, betablokkere og dalteparindoser >5000 IU i løpet av 24 timer. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Dalteparin går ikke over i nitrater). Tromboseprofylakse til pasienter som er immobilisert pga. akutt sykdom: 5000 IU gis s.c. 1 gang daglig placenta. Data på gravide indikerer ingen misdannende eller føto-/neonatal toksisitet. Kan benyttes under graviditet. inntil pasienten er oppegående, maks. 14 dager. Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet Da benzylalkohol kan passere over i placenta, bør Fragmin uten konserveringsmiddel brukes under graviditet. profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter: 1. måned: 200 IU/kg kroppsvekt gis s.c. 1 gang daglig de første Forsiktighet anbefales ved økt risiko for blødninger, f.eks. hos perinatale kvinner Amming: Små mengder med 30 dagene. Den totale dosen bør ikke overstige 18 000 IU (se tabell 1). 2.-6. måned: 150 IU/kg bør gis s.c. 1 gang dalteparinnatrium går over i brystmelk. Hittil har studier vist anti-Xa-nivå på 2-8% av plasmanivå i brystmelk. Det er daglig ved bruk av forhåndsfylte engangssprøyter (se tabell 2). Pasienter med kjemoterapiindusert trombocytopeni: lite trolig at det oppstår en antikoagulerende effekt hos spedbarn. Risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Ved blodplatetall <50 000/μl, bør behandlingen avbrytes inntil blodplatetallet er >50 000/μl. Ved blodplatetall Fordelene av amming for barnet må avveies mot fordelene av behandling for moren. Fertilitet: Det foreligger ingen 50 000-100 000/μl, reduseres dosen med 17-33% avhengig av pasientens vekt (se tabell 2). Ved blodplatetall dokumentasjon på at fertiliteten påvirkes. Bivirkninger: Ca. 3% av profylaksebehandlede pasienter rapporterte ≥100 000/μl, bør full dosering gjenopptas. Tabell 2. Dosereduksjon ved trombocytopeni (50 000-100 000/μl): bivirkninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Mild trombocytopeni (type I) som vanligvis er reversibel i løpet av Vekt (kg) Dose (IE) Redusert dose (IE) Gjennomsnittlig dosereduksjon (%) behandlingsperioden. Hjerte/kar: Blødninger. Lever/galle: Forbigående, mild til moderat økning av levertransaminaser ≤56 7500 5000 33 (ASAT, ALAT). Øvrige: Subkutant hematom og smerte ved injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): 57-68 10 000 7500 25 Immunsystemet: Overfølsomhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Hudnekroser, forbigående alopesi. Ukjent 69-82 12 500 10 000 20 frekvens: Blod/lymfe: Immunologisk mediert heparin-indusert trombocytopeni (type II, med eller uten ledsagende 83-98 15 000 12 500 17 trombotiske komplikasjoner). Gastrointestinale: Retroperitoneale blødninger, noen med dødelig utgang. Hud: ≥99 18 000 15 000 17 Utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nevrologiske: Intrakranielle blødninger, noen med dødelig utgang. Nyresvikt: Ved kreatininnivå >3 ganger øvre normalområde, bør dosen tilpasses for å opprettholde et terapeutisk nivå Øvrige: Spinalt eller epiduralt hematom. De fleste blødningene er milde, risiko avhenger av dose. Heparin kan av anti-Xa på 1 IU/ml (0,5-1,5 IU/ml) målt 4-6 timer etter injeksjon. Dersom anti-Xa-nivået er utenfor det terapeutiske forårsake hypoaldosteronisme som kan føre til økt kalium i plasma. I sjeldne tilfeller kan klinisk signifikant hyperkalemi området bør dosen justeres til nærmeste engangssprøyte og anti-Xa-målinger bør gjentas etter 3-4 nye doser. oppstå delvis hos pasienter med kronisk nyresvikt eller diabetes mellitus. Langtidsbehandling med heparin er Dosejusteringen gjentas til det terapeutiske nivået av anti-Xa nås. Spesielle pasientgrupper: Alvorlig nedsatt assosiert med en risiko for osteoporose. Selv om dette ikke er observert med dalteparin, kan ikke risiko for osteoporose nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): Ved bruk av doser på ≥10 000 IU og ved behandling >3 dager, bør anti-Xa-nivåene utelukkes. Overdosering/Forgiftning: Den antikoagulerende effekten indusert av dalteparinnatrium kan overvåkes. Barn: Ingen doseringsanbefaling kan gis. Det bør vurderes å foreta måling av maks. anti-Xa-nivå ca. 4 timer nøytraliseres av protamin. Den induserte forlengelse av koagulasjonstiden blir helt nøytralisert, mens anti-Xa- etter dosering. For terapeutisk behandling med dosering én gang daglig skal maks. anti-Xa-nivå generelt ligge aktiviteten vil bli nøytralisert til 25-50%. 1 mg protamin nøytraliserer effekten av 100 anti-Xa-enheter (100 IU) av mellom 0,5-1 IU/ml. Ved tilfeller av lav og varierende fysiologisk nyrefunksjon, som hos nyfødte, se Fordeling under Fragmin. Protamin har i seg selv en inhibitorisk effekt på den primære hemostasen og bør bare brukes i nødstilfeller. Egenskaper, må det sikres nøye kontroll av anti-Xa-nivå. For profylaktisk behandling skal anti-Xa-nivå generelt Se Giftinformasjonens anbefalinger for heparin B01A B01. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst vedlikeholdes ved 0,2-0,4 IU/ml. Overvektige: Ved profylaktisk behandling mot VTE bør det gis høyrisikodoser med 25°C. Etter fortynning høyst 12 timer. Pakninger og priser: 12 500 IE anti-Xa/ml: (0,2 ml = 2500 IE)10 × 0,2 ml Fragmin, 5000-7500 IU daglig. Ved behandling av VTE/lungeemboli er det begrenset erfaring med dosering 200 IU/kg (ferdigfylt sprøyte) kr 269,90 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte) 613,20. 25 000 IE anti-Xa/ml: (0,2 ml = 5000 IE) 10 × 0,2 ml hos pasienter med normal nyrefunksjon med en kroppsvekt opp til 190 kg. Ingen tilgjengelige data fra pasienter >190 (ferdigfylt sprøyte) kr 417,70, 25 × 0,2 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 979,60, (0,3 ml = 7500 IE) 10 × 0,3 ml (ferdigfylt sprøyte) kg. For pasienter >90 kg bør det brukes en kombinasjon av ferdigfylte sprøyter som er tilpasset den totale dosen kr 653,10, (0,4 ml = 10 000 IE) 5 × 0,4 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 417,70, (0,5 ml = 12 500 IE) 5 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte) pasienten trenger. Tilberedning/Håndtering: Fragmin injeksjonsvæske er blandbar med isoton natriumklorid og kr 499,90, (0,6 ml = 15 000 IE) 5 × 0,6 ml (ferdigfylt sprøyte) kr 580,10, (0,72 ml = 18 000 IE) 5 × 0,72 ml (ferdigfylt isoton glukose. Blandbarhet med andre oppløsninger er ikke undersøkt. Skal ikke blandes med andre legemidler. sprøyte) kr 681,80, 10 000 IU anti-Xa/ml 10 ml (hettegl.) kr. 723,20. Refusjonsberettiget bruk: Tromboseprofylakse Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre lavmolekylære hepariner og/eller heparin, f.eks. ved kirurgi. Langtidsprofylakse ved hoftekirurgi. Behandling av akutt dyp venetrombose og lungeemboli, når tidligere bekreftet eller mistanke om immunologisk mediert heparinindusert trombocytopeni (type II). Akutt trombolytisk behandling eller kirurgi ikke er indisert. Antikoagulasjon ved hemodialyse og hemofiltrasjon. gastroduodenal ulcus og hjerneblødning, eller andre aktive blødninger. Alvorlige koagulasjonsforstyrrelser. Akutt Tilleggsbehandling av ustabil angina og myokardinfarkt uten Q-takk. Profylakse hos pasienter med kraftig økt risiko eller subakutt septisk endokarditt. Skader og operasjoner i sentralnervesystemet, øyet og øret. Ved behandling av for venøs tromboembolisme og som er immobilisert pga akutte medisinske tilstander som for eksempel ved akutt dyp venetrombose, lungeemboli og ustabil koronararteriesykdom, der pasientene samtidig får behandling hjertesvikt, respirasjonssvikt og alvorlige infeksjoner. Behandling av symptomgivende venøs tromboembolisme med høye doser Fragmin, er spinal- og epiduralanestesi kontraindisert pga. økt fare for blødning. Positivt eller ukjent (VTE) med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos pasienter med kreft. Refusjonskode: ICPC: -20 resultat av in vitro-test for trombocyttantistoff i nærvær av dalteparin eller andre lavmolekylære hepariner og/eller Tromboseprofylakse ved kirurgi (vilkår 136), -51 Organtransplantasjon (vilkår 136), -90 Palliativ behandling i livets heparin. Epiduralanestesi ved fødsel er absolutt kontraindisert hos kvinner som blir behandlet med høydose sluttfase (vilkår 136), B83 Koagulasjonsdefekt INA (vilkår 136), B83 Koagulasjonsdefekt spesifisert, K74 Angina pectoris antikoagulantia. Injeksjonsvæsken som inneholder benzylalkohol må ikke brukes hos premature eller nyfødte babyer. ustabil, K75 Akutt hjerteinfarkt, K93 Lungeemboli, K94 Dyp venetrombose, U28 Redusert funksjonsevne nyredialyse. Forsiktighetsregler: Ved bruk av spinal-/epiduralanestesi eller spinalpunksjon er det risiko for at pasienter som er ICD: -20 Tromboseprofylakse ved kirurgi (vilkår 136), -90 Palliativ behandling i livets sluttfase (vilkår 136), D68.8 Andre antikoagulert eller som planlegges antikoagulert med lavmolekylære hepariner eller heparin for å forhindre spesifiserte koagulasjonsforstyrrelser, D68.9 Uspesifisert koagulasjonsforstyrrelse (vilkår 136), I20.0 Ustabil angina, I21 tromboemboliske komplikasjoner kan utvikle spinalt eller epiduralt hematom. Tilstanden kan føre til langtids- eller Akutt hjerteinfarkt, I22 Påfølgende hjerteinfarkt, I26 Lungeemboli, I80 Flebitt og tromboflebitt, I82 Annen emboli og permanent paralyse. Risikoen øker ved bruk av inneliggende epiduralkateter for administrering av analgetika eller trombose i vener, Z94 Status etter transplantert organ og vev (vilkår 136), Z99.2 Avhengighet av nyredialyse. Vilkår: ved samtidig inntak av legemidler som påvirker hemostasen, som f.eks. NSAID, platehemmere eller andre 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. antikoagulantia. Risikoen ser også ut til å øke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Innsetting Sist endret: 09.05.2016 dalteparinnatrium eller fjerning av epidural-/spinalkateter bør først skje 10-12 timer etter administrering av dalteparin for • Opp mot 1 av 4 kreftpasienter vil få kreftsassosiert trombose i løpet av sykdomsforløpet1 • Risikoen er høyest de første månedene etter diagnostisering2 • Kreftassosisert trombose er den nest hyppigste årsak til død hos pasienter med kreft3 PP-FRA-NOR-0103 Indikasjon for Fragmin: • Behandling av symptomgivende VTE med etterfølgende utvidet profylakse mot VTE-residiv hos kreftpasienter

PP-FRA-NOR-0103_Fragmin_annonse_Sykepleien.indd 1 11.01.2017 13.56.56 FOTO Hampus Lundgren REDINK Hampus Lundgren FOTO Her får du god praktisk erfaring, og muligheten til å lære hvordan forskning foregår. Du finner også ut mye om deg selv.

Anders Benteson Nygaard Master i biomedisin. Holder på med en doktorgrad om inneklima.

Velg blant flere enn 30 masterstudier. Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver Klar for eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på å gjøre hel- eller deltid. Vi tilbyr 14 helsefaglige masterstudier*: Anestesisykepleie • Barnesykepleie • Biomedisin • Ergoterapi • en større Fysioterapi • Empowerment og helsefremmende arbeid • Intensivsykepleie • International Social Welfare and Health Søk forskjell? Policy • Jordmorfag • Læring i komplekse systemer • Psykisk master- helsearbeid • Rehabilitering og habilitering • Samfunnsernæring studier • Sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling. ved HiOA Du kan lese mer om våre masterprogrammer på innen hioa.no/videre 1. mars

* Noen av studiene kan ha en annen søknadsfrist 01 | 2017 Sykepleien Utgivelsesdato: 19. januar Innhold Organ for Norsk Sykepleierforbund PB 456 Sentrum, 0104 Oslo, Tlf.: 02409 E-post: [email protected]

Hva skjer Sykepleie Påfyll Meninger

08 Aksjonisten 50 Se tegnene på 76 Smått om bøker 84 Eli Gunhild By om valget 15 I nyhetene: Hjemme- omsorgssvikt! 77 Liv laga 85 Marit Leegaard om sykehus for barn 54 Har ikke ord for depresjon 78 Bokanmeldelser forskningsartikler 16 Takker sykepleierne for 58 Sammendrag av 79 I bokhylla mi 86 Gro Lillebø om turnus spark bak forskningsartikler 80 Fakta: Bevar huden! 88 Tett på Aud Oftestad 18 Oversikt over 60 Måling gir mening for 82 Quiz og kryssord forskningsartikler sykehjemsansatte 93 Stillingsannonser 22 Vil forebygge med 62 Når pasienten vekker 95 Kunngjøringer rustest det verste i deg 26 Tema: 67 Min jobb: Seniorsykepleierne Diabetessykepleier 40 – Hjemmet mitt ble et 68 Etikk: Håkon Johansen fengsel 70 Også hjelpere trenger hjelp 44 Prøvekaninene

Hvordan Pasientene Hud kan bli Har fulgt blir pensjonen? som provo skadet på hjertet som 26 serer. 62 jobb. 80 sykepleier. 88

Forsidefoto: Marit Fonn Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79, barth.tholens@ Grafisk:Hilde Rebård Evensen, Sissel H. Vetter, Nina E. H. Hauge, Monica Hilsen. sykepleien.no Journalister: Bjørn Arild Østby, Ann-Kristin Bloch Helmers, Kari Anne Marked: Ingunn Roald, markedssjef (91 60 38 12), Silje Torper. Salg: Maud P. Kaino Dolonen, Marit Fonn, Nina Hernæs, Eivor Hofstad, Ingvald Bergsagel. Fagartikler: (97 74 21 20). Tlf. og e-postadresser på www.sykepleien.no/kontakt. Her finner Torhild Apall Dybvik. Sykepleien Forskning: Marit Leegaard, Signe Marie Flåt. du også Sykepleiens formålsparagraf. ISSN 0806 – 7511 Desk: Ellen Morland, Johan Alvik, Trine-Lise Gjesdal, Ole Morten Vindorum. Repro og trykk: Sörmlands Grafiska

Sykepleien 1 2017 7 Hva skjer. Aksjonisten

Lei av lønnsgapet mellom kvinne- og mannsdominerte yrker? Bare vent til du får se pensjonen din! Belønner kontorrotter, straffer sykepleiere

ørt noe så kjedelig som ordet pensjon? Det minner om bekymret for pensjonskostnadene til en befolkning som blir eldre sagmugg, løs hud og gebiss. Det minner om alt du ikke og eldre. Stortinget ville derfor gjøre pensjonen «bærekraftig». De H har lyst til å tenke på når du er ung, sprek og vakker. ønsket å justere alderspensjonen etter forventet levealder for Du tar nok heller et glass tran enn å sette deg inn i reglene for hvert årskull. Mens jeg (redaktør og kontorrotte) må jobbe til 67 tidligpensjon og særaldersgrense. Du tenker at det er best å år for å få full pensjon, må de kommende årskullene jobbe len- ikke tenke på det, for hvor mye kan ikke skje før du stempler ger for å oppnå samme pensjon som før. Hvis forventet levealder ut for siste gang? Ta en dag om gangen, oppmuntrer du deg øker, vil levealdersjusteringen føre til at yngre årskull får lavere selv. Det er jo ikke mulig å ta innover seg alle eventualiteter pensjon ved en gitt uttaksalder. Utsetter man uttaket av pensjon som kan inntreffe, nå når du kanskje nettopp har skaffet deg og jobber lenger, kompenserer man for dette. En som i dag er 25 år fast jobb og penger til dine første IKEA-møbler. må antakelig jobbe helt til 72 for å få full pensjon. Riktignok er det Fakta mulig for alle å gå av fra 62 år. Men da blir pensjonen MYE mindre. VIRKNING PÅ HJERNECELLENE Jo lenger man jobber, desto bedre blir pensjonen. Barth Jeg forstår deg godt, altså. Det siste jeg selv tenkte på da jeg – Tholens med god hjelp av studielånet – haiket Europa på kryss og tvers ØDELEGGER PENSJONEN Ansvarlig redaktør som tyveåring, var de pengene jeg eventuelt måtte få på slutten Alle disse prinsippene høres i utgangspunkt fornuftige ut, men i Sykepleien av arbeidslivet. Men da jeg plutselig rundet 60, ramlet det inn konsekvensene er brutale. Pensjonsekspert Harald Engelstad et brev med tilbud om å gå på et pensjonskurs. Pensjonskurs? viser i en artikkel i Aftenposten nylig at pensjonsreformen be- Ja vel, tenkte jeg. Så har jeg altså kommet dit. lønner de ressurssterke (de med høy utdanning og kontorjob- Pensjonskurset foregikk på et solfylt konferansested et sted ber), mens overraskende mange vil måtte klare seg som minste- på grønne Hadeland, og deltakerne så overraskende unge ut! pensjonister i framtiden. Profilen reformen har, vil «straffe» alle Opplegget viste seg å være smått genialt. Etter to dager kunne som av en eller annen grunn ikke har gitt full gass i arbeidslivet. jeg nikke gjenkjennende til begrepet levealdersjustering. Jeg for- Har politikerne forstått hvor lite våre barn vil få i alderspensjon bandt det ikke lenger med aktiv dødshjelp. «AFP», «avkortning» fra folketrygden, spør Engelstad, og regner ut at en person født i og «skatt for pensjonister», ord som tidligere bare ville gått meg 2000 som jobber i 40 år med en gjennomsnittlig arbeidsinntekt hus forbi, hadde nå en umiddelbar virkning på hjernecellene på 500 000 kroner, og som greier å stå i jobb til 67 år, vil få en mine. Hver krone angikk plutselig meg. Det ble et brutalt møte. folketrygd tilsvarende minstepensjon for enslig etter gamle regler (cirka 185 000 kroner). Han har kalt pensjonsreformen for «BÆREKRAFTIG» uetisk og kvinnefiendtlig, og spår en generasjonskonflikt, fordi Jeg er født såpass tidlig at pensjonsreformen som trådte i kraft politikerne «ikke har sikret våre barns pensjoner. De har ødelagt i 2011, ikke vil bite noe særlig på meg. Sjokket jeg opplevde da den» (Aftenposten 3. januar). jeg nærmest motvillig satte meg inn de nye reglene, var derfor ikke på egne vegne, men på vegne av alle de som er unge i dag INGEN GARANTI og som lever i den villfarelsen at de vil være evig unge. Det vil I denne utgaven viser vi hvordan eldre sykepleiere forsøker de ikke. Pensjonsreformen, som ble til etter et bredt politisk å forlenge arbeidslivet ut over 65 år for å skaffe seg en bed- forlik i 2009, vil kunne bety krise for alle som gjennom et langt re pensjon. Sykepleiernes særaldersgrense ble i sin tid lov- liv tjener forholdsvis lite, jobber redusert arbeidstid eller er i festet i erkjennelse av at sykepleieryrket er så hardt og fysisk jobber som sliter tungt på kropp og sjel. krevende at det normalt er vanskelig å skjøtte oppgavene for- I likhet med andre land ble norske politikere på 2000-tallet svarlig til ordinær aldersgrense. Særaldersgrensen er i praksis

8 Sykepleien 1 2017 Illustrasjon: Marie Rundereim

en tidligpensjonsordning som sikrer sykepleiere full pensjon ARVESØLVET minst to år tidligere enn de fleste andre. Om du fortsatt henger med her – til tross for at temaet kan Mange sykepleiere vil glede seg over at en slik ordning finnes, skje minner deg om inngrodde negler og grå stær – så er det og arbeidstakerorganisasjoner vil kjempe tappert for å forsvare én trøst: Det er mulig å påvirke den. Stortinget må gjerne be den. Men ordningen er under stort press, fordi den i liten grad lønne dem som jobber lenge, men politikerne er nødt til å gi støtter opp om tiltakene som nettopp skal stimulere folk til å pensjonssystemet en profil som sikrer personer i krevende stå lenger i jobb. Men den er problematisk også av andre grun omsorgsyrker en inntekt de kan leve av som pensjonister. ner. Dagens lov sikrer riktignok sykepleierne full pensjon fra 65 år (eller tidligere gjennom 85-årsregelen). Men verdien av den ne pensjonen vil falle dramatisk som følge av levealdersjuste ringen som vil ramme alle. «Sykepleierne oppfyller alle de kriteriene Sykepleierne vil derfor kunne oppleve et pensjonsgap som som gjør dem til fremtidige pensjonstapere.» vil få lønnsgapet mellom manns- og kvinnedominerte yrker til å blekne. Rapporten «The gender gap in pensions in the EU» viser at kvinnelige pensjonister i likestillingslandet Norge risi Arbeidstakerorganisasjonene må ikke forhandle bort sær kerer å bli rammet av langt større inntektsforskjeller enn det aldersgrensen uten å sikre sykepleierne en anstendig exit. Og som allerede er tilfellet i den yrkesaktive delen av befolkningen. du selv må nok innse at du aldri får i pose og sekk: Hull i CV-en Sykepleierne (ni av ti kvinner) oppfyller alle de kriteriene som kan være spennende. Men det vil aldri lønne seg. gjør dem til fremtidige pensjonstapere. [email protected] •

Sykepleien 1 2017 9 Økende sovemedisinbruk blant unge

Bruken av sovemedisiner blant unge har tredoblet seg de siste ti årene.1 I gjennomsnitt sover unge to timer for lite hver natt, og én av ﬁ re kvaliﬁ serer for diagnosen insomni.2

Sedix™ – mot uro og søvnproblemer Sedix™ er et tradisjonelt plantebasert legemiddel som demper uro og letter innsovning.3 Det er ikke rapportert fysisk avhengighet eller «hangover» ved bruk av legemiddelet.4

Uten resept i alle apotek

 Ingen registrert avhengighet4  Ingen registrert sløvhet4  For voksne og barn over 12 år3

Sedix «Tilman» F Plantebasert sedativum. Beroligende. Reseptfritt legemiddel. Tabletter, fi lmdrasjerte, 200 mg. Hver tablett inneh.: Tørket ekstrakt av pasjonsblomst (Passifl ora incarnata) 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titanoksid (E 171). Indikasjoner: Tradisjonelt plantebasert legemiddel til bruk hos voksne og barn >12 år for å lindre milde symptomer på uro, som nervøsitet, bekymring eller irritabilitet, og for å lette innsovning. Bruksområdet for et tradisjonelt plantebasert legemiddel er utelukkende basert på lang brukstradisjon. Dosering: Lindring av mild uro: 1–2 tabletter morgen og kveld. Lette innsovning: 1–2 tabletter om kvelden 1/2 time før leggetid. Administrering: Tas sammen med rikelig væske. Bør ikke brukes >6 måneder i strekk. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Pga. utilstrekkelig data anbefales ikke bruk hos barn <12 år, med mindre anbefalt av lege. Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever dette, skal ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: Ingen data. Samtidig bruk av syntetiske sedativer (f.eks. benzodiazepiner) anbefales ikke, med mindre anbefalt av lege. Fertilitet, graviditet og amming: Utilstrekkelig data. Anbefales ikke under graviditet og amming. Bivirkninger: Seponeringsbivirkninger er lite sannsynlig. Ingen bivirkninger er rapportert. Overdosering/forgiftninger: Ingen tilfeller rapportert. Egenskaper: Klassifi sering: Tradisjonelt plantebasert legemiddel. Pakning: 28 stk. blisterpakning. Sist endret 28.09.2016.

1 www.reseptregisteret.no; 2 Folkehelserapporten (nettutgaven) Helsetilstanden i Norge, Søvnvansker; 3 Sedix, preparatomtale, godkjent 30.08.2016; 4 European database of suspected adverse drug reports, www.adrreports.eu Bruksområdet for et tradisjonelt plantebasert legemiddel er utelukkende basert på lang brukstradisjon.

Sana Pharma Medical AS | Enebakkveien 117 A, 0680 Oslo | Tlf: 21 95 07 40 | E-post: [email protected] | www.sanapharma.no Tilvirker og innehaver av markedsføringstillatelse: Tilman SA

SPM_SE_Sykepleien_nr1_pd1901_210x275_NO_17655.indd 1 11.01.2017 08.18.50 H Hva skjer Del 1 Sykepleien 01 | 2017 Nyhet – Reportasje – Tema

Teknologi. Tester ut nye dingser. 44

«Det er sykepleiernes fortjeneste at jeg kom meg

OPPREIST: Cathrine videre.» Kristian kan stå så mye hun vil, men kommer ikke langt. Haugnes. 16 Foto: Jørgen Trollebø

Vil videre Rustest av ungdom. Helse- Sykepleien venter. Cathrine Bergan studerer søstre har gode sykepleie, men ble stoppet av en skiulykke. 40 erfaringer. 22

Sykepleien 1 2017 11 Hva skjer. Småstoff

H Tekst Kari Anne Dolonen • Foto Colourbox

KRISE: – Vi har Fagforbundet tap- sett mennesker bli sendt hjem uten klær, noen te arbeidsrettssak faller og blir ikke funnet på flere da- I 2013 ga kommunestyret i Trysil ger, sier Adamson. hjemmel for å utvide bemanningen i Illustrasjonsfoto: Colourbox hjemmetjenesten med 5,4 årsverk og lyste ut 9 deltidsstillinger for å få turnusen til å gå opp. De tillitsvalgte ønsket heltidsstillinger og sa ken endte i Arbeids retten. 20 desember kom dommen som var enstemmig: Trysil kommune og KS har ikke handlet i strid med hovedtariffavtalen. Dom men kan ikke ankes. Kilde: sykepleien.no

Ut med Klara klok, inn med Ung.no

Fra 1. januar overtok Ung.no for Klara Klok Britisk helsevesen i krise som digital helsetjeneste for ungdom. Nesten 90 prosent av helsepersonellet blir med over. KRITISK: Det pågår en «humani til med å følge pasienter hjem etter stabilisere situasjonen. – Ung.no er landets største nettsted tær krise» i det offentlige helse sykehusinnleggelse slik at sykehus Regjeringen og ledere i helse for barn og unge. Her finner ungdom vesenet i Storbritannia, mener senger kan bli ledige. vesenet er imidlertid uenige og svar på spørsmål om alt fra skole og britiske Røde Kors, som den siste – Vi har sett mennesker bli sendt anklager Røde Kors for å overdrive jobb til forelskelse, identitet og seksua tiden har måttet rykke ut og hjelpe hjem uten klær, noen faller og blir problemene. litet. Det er naturlig at barn og unge også til ved en rekke sykehus. ikke funnet på flere dager, mens Opposisjonsleder Jeremy Corbyn fra får svar på helsespørsmål her, og at de Uttalelsen fra Røde Kors kommer andre ikke blir vasket fordi det ikke Labour mener imidlertid at Røde Kors slipper å lete på andre nettsteder for å etter at flere sykehus har varslet at er noen til å hjelpe dem, sier general har kommet med «den største vekke finne dette. Det er ungdom selv som har de er under så stort press at de ikke sekretær Mike Adamson i Røde Kors. ren noensinne», og han sier til BBC at ønsket at Ung.no tar over svartjenesten, lenger kan gi pasienter det trenger. Adamson ber regjeringen bevilge advarselen er uten sidestykke. • sier Statssekretær i Helse- og omsorgs Frivillige har blant annet hjulpet mer penger til helsevesenet for å Kilde: NTB departementet, Lisbeth Normann. Kilde: Sykepleien.no

Ja til eggdonasjon

Norge er ett av få land i Europa som ikke åpner for eggdonasjon. Aftenposten har Nye regler for gjennomført en meningsmåling som viser et klart flertall for eggdonasjon: 57 prosent av de spurte sier ja, mens 22 prosent sier nei. trusselutsatte yrker Ap, Frp, Venstre og SV sier ja i sine partiprogrammer, og har de flertall på Stortinget. Sp og Fra 1. januar gjelder nye bestemmelser i Arbeids- Høyre har sagt nei, men velgerne miljøloven om forebygging av vold og trusler om vold deres sier ja på målingen. på arbeidsplassen. Kilde: sykepleien.no Kilde: Aftenposten

12 Sykepleien 1 2017 Fakta & tall.

Aktivitets- PVK: Helseminister Bent Høie setter venekanyle. tilbud Lege Gro Helen Dale (til venstre) og intensivsykepleier Silje Eikemo følger med. Foto: Silje Katrine Robinson 4,5 Norske kommuner tilbyr i snitt et dag aktivetstilbud som har åpent 4,5 dager i uken for hjemmeboende.

2 Når det gjelder kveldstilbud har kommunene i snitt tilbud 2 kvelder i uka.

3,4 Fordelt på grupper varierte antall dager med dagaktivitetstilbud per uke fra 3,4 for personer med rusproblemer til 4,7 for personer med utviklingshemming. Sykepleiere drilles i seks dager

PROSEDYRE: En ny etterutdanning sykepleiere fra hele landet beher- ger og betaler av egen lomme, mens i akuttmedisinsk eldreomsorg åp- ske, når de i løpet av noen måneder andre får støtte fra arbeidsgiver. 23 000 net i januar ved Verdighetsenteret har gjennomgått den nye etterutdan- – Jeg tror det er et stort og udekket i Bergen. ningen ved senteret. behov for konkret, klinisk opplæring i Personer med utviklingshemming er den Helseminister Bent Høie var til Fire kull får seks dager hver til å flere prosedyrer hos sykepleiere som største målgruppen for dagaktivitets tilbud, og er registrert med 23 000 stede ved åpningen, og fikk prøve bli drillet i forskjellige prosedyrer og jobber med alvorlig syke, eldre ute i dagplasser per uke. seg på å legge inn perifer venekanyle medisinsk-teknisk utstyr. kommunene, sier intensivsykepleier på en dukke med kraftige og tydelige Etterutdanningen er imidlertid og veileder Silje Eikemo ved Verdig- Kilde: SSB blodårer. ikke gratis. Ifølge senteret tar noen hetssenteret. • Den samme prosedyren skal 70 av deltakerne ut oppsparte ferieda- Kilde: sykepleien.no

Av Sveen og Emberland Rusmisbrukere Sleivdal sykehus doblet i Danmark

De siste fem årene har antallet rusmisbrukere blant unge dansker i 20-årene økt med 50 prosent, ifølge en undersøkelsen fra Det nasjonale forskningssenteret for velferd (SFI). Danmark har nå 23 000 registrerte rusmisbrukere blant alle aldersgrup- per, mens unge rusmisbrukere har økt fra 5 000 til 7 500.

Kilde: NTB

Sykepleien 1 2017 13 Hva skjer. I nyhetene

Følg Sykepleien på Instagram. Del bilder fra din sykepleierhverdag og tagg dem med #yrkesykepleier.

@bergitufsnymoen @bjornsture @helenevalentinsen For ein fantastisk fin jobb eg har! En ting er sikkert: Man er hvertfall skikkelig Halvveis. våken når man kommer på jobb etter trening.

@christinerod @christina.m.h @viblexen Nattevaktene blir ganske så ok sammen Nattevaktslivet. Life as a nurse. med kjekke kollegaer på 5D.

@langangen1 Har vel kanskje den jobben med mest influ- @vendelasaetre @linnkhm ensa pasienter per dags dato. Stakkars folk. Noen må holde hjulene i gang. Når man er lei hestehale.

14 Sykepleien 1 2017 Hva skjer. I nyhetene

Alle burde få hjemmesykehus. Voksne også, Fakta mener barnesykepleier Hilde Gudmundson. Aktuell som Barnesykepleier som jobber med hjemmesykehus.

Ella Louise (3) Alder: 9 år Bakgrunn: «Ella Louise (3) kan ta blodprøven hjemme» var overskriften i Stavanger Aftenblad i romjulen. Det var sykepleier Hilde Gudmundson som besøkte den lille kreftsyke jenten for å fikk sykehuset ta blod. Gudmundson er sykepleier på barneavdelingen ved Stavanger universitetssykehus, som har tilbud om å komme hjem til pasienten, såkalt hjemmesykehus. Gudmundson ble barnesykepleier i 2002 og videreutdanner seg hjem til seg nå i kreftsykepleie ved siden av full jobb. Tekst Marit Fonn • Foto Marie von Krogh

Hvordan var det å komme i avisen? avdelingen og hjemmebesøk. Du har selv barn? – Positivt, fordi det ble publisitet om hjemmesyke- – Ja, tre. Det gjør det kanskje lettere å identifisere hus. Det burde det vært på voksenavdelinger også. Hvor lenge har du jobbet der? seg med foreldrenes opplevelser. – Siden 1999. Hjemmesykehuset startet opp i 2012. Hva er et hjemmesykehus? Hva er den største fordelen med hjemme- – Det betyr at sykehuset kommer hjem til pasien- Kan man jobbe lenge med syke og døende sykehus? ten for å utføre sykepleieprosedyrer, i stedet for barn? – At familiene får en bedre hverdag. Den blir til- at pasienten kommer til sykehuset. Det innebæ- – Det er tøft når det ikke går bra, så man må ha nærmet normal. For søsken er det veldig viktig. Og rer også omsorg og samtaler, og palliativ og termi- påfyll for ikke å tappe seg. Men det er utrolig mye pasienten slipper å skulle opp av sengen og ut i bi- nal pleie. kjekt og. Å jobbe med barn er fantastisk. De minste len. Foreldrene slipper å utsette ungen sin for in- er til stede her og nå og tenker ikke konsekvens. feksjon, det er noe de er redde for. Er det sykepleiere som drar? – Ja. Vi kan kontakte lege ved behov. Enkelte gan- Hva er ulempene? ger er andre faggrupper involvert. – Foreløpig har jeg ikke opplevd noen ulemper. Når legene ser pasienten mindre, medfører det et stør- Hvor vanlig er hjemmesykehus? re ansvar for sykepleierne. Og det kan være en ut- – Ikke veldig vanlig. I Oslo drives det annerledes, fordring når pasientene trenger tett oppfølging i i egen enhet. Her er det en del av avdelingen. Vi palliativ fase, for eksempel med ernæring og opplever at det er stor interesse for det i landet, smertebehandling. i hvert fall blant sykepleiere. Ellers noe? Er det dyrt? – Vi får lettere fanget opp søsken. De kan – Jeg tror ikke det er mye å tape på å tilby ta del når de er i en naturlig setting, og hjemmesykehus. Vi bruker gjerne mer det er viktig at de kan føle at de er til tid på prosedyrene hvis pasienten kom- hjelp. Det er også lettere å ta opp van- mer til sykehuset. skelige spørsmål på hjemmebane, og- så med foreldre. Spesielt er det slit- Dere har fått mange private gaver? somt for dem å være i palliativ fase. Å – Ja, men i år har vi heldigvis fått midler kunne gi barnepalliasjon er veldig bra. via statsbudsjettet. Det gjør at vi kan ut- Og det er fint at vi kan komme til sko- vide tilbudet til kveld og helg. len, så pasienten slipper fravær, spesielt for de på videregående og ungdomsskole. Hvordan jobber du? – Jeg jobber både i avdeling og ute i hjemmesy- Og Ella Louise, som nå blir fire, kjenner kehus. Vi kjenner barna godt fra avdelingen, der du godt? de blant annet får cellegift. De er ofte pasienter – Ja, jeg var hjemme hos henne i dag. Det er en hos oss i mange år. Det er bare erfarne sykepleie- fryd å treffe henne. En oppvakt jente. re som reiser hjem. Det er kjekt å variere mellom [email protected] •

Sykepleien 1 2017 15 Hva skjer. Intervju

– Jeg har hatt en kjempestor fanklubb av sykepleiere som har fått meg videre uten å dulle for mye, sier tidligere tarmkreftpasient Kristian Haugnes. Takker sykepleierne for at de sparka ham bak • Tekst og foto Eivor Hofstad

ristian Haugnes (49) er humanetiker og ganske sikker på at det var tarmkreft. Han fikk samtidig som de sparka meg i ræva så jeg ikke ba- har ikke for vane å ty til himmelske meta- mistanken bekreftet i februar. re satt der og syntes synd på meg selv. K forer når han skal uttrykke seg. Men når Etter at en sykepleier hadde stilt smertene hans vi ber ham karakterisere sykepleierne han møtte STOMI på beste måte, tok en ny over og ga ham små mål: under sin ni måneder lange behandlingstid som Etter åpen operasjon gikk rehabiliteringen bedre «Nå skal du gå fra post en til to». Neste dag var det tarmkreftspasient, ligger faktisk «hvite engler» enn ventet. Men da han skulle skrives ut, gikk det enda lenger og så ble det trappene. Da han kom langt fram på tungespissen. skeis: E. coli-infeksjon. Smertehelvete og feber og hjem og var sykmeldt, brukte han samme frem- gangsmåte med å sette seg små, gjennomførbare SUBBET RUNDT I TORSHOVDALEN mål. Det ble lengre og lengre daglige spaserturer – Det er sykepleiernes fortjeneste at jeg kom meg «Jeg har blitt som til slutt endte med en ukestur til Kroatia på videre fra å subbe rundt i Torshovdalen i Oslo til tydeligere og synes slutten av sykmeldingsperioden. å sykle rundt i Danmark i sommer og gå på fjellet i Nord-Norge i høst, sier han. det er enklere å SYKEPLEIERNES BALANSEGANG Vi møter ham på kaféen ved Human-Etisk snakke åpent om Haugnes ser kampen han har vært igjennom som Forbunds lokaler i Oslo hvor han jobber som todelt: Først å hente seg inn igjen fysisk, dernest organisasjonsrådgiver. vanskelige ting.» den psykiske kampen for aksept av situasjonen og Det er faktisk bare ni måneder siden han stop- mot bitterhet. pet opp 20 meter fra sykehussenga, på sin første ny kirurgi fulgte. Plutselig gikk det opp for Haug- – Sykepleierne dyttet på, samtidig som de tør- gåtur etter operasjonen, og lurte på hvordan på nes at han skulle få stomi. ket tårene mine og holdt meg i hånda. Å vite når denne kloden han skulle klare å komme seg tilba- – Følelsen var mer bunnløs skuffelse enn sjokk. man skal gjøre hva, er en balansegang. Sykeplei- ke til senga. Da jeg våknet opp etter stomioperasjonen og had- erne må ha hatt en fantastisk utdanning siden de Etter siste runde med kjemo-kombinasjonsku- de fått denne fremmede skapningen på magen, klarer det såpass bra. ren FLOX i høst, kontaktet Haugnes derfor oss og klarte jeg ikke å akseptere den. Sykepleieren som I løpet av behandlingstiden antar Haugnes at spurte: «Hvordan kan jeg få takket denne fantas- skiftet den første gangen for meg, sa: «Du må før det har vært rundt 80 personer som alle har hånd- tiske yrkesgruppen?» eller siden gjøre dette selv. Vil du gjøre det nå eller hilst på ham og fortalt hva oppgaven deres er. Al- i morgen?» Det hjalp at hun var så tydelig. Det fikk le, så nær som en lege og en sykepleier, har vært MÅTTE STADIG PÅ DO meg i gang. forbilledlige i sitt møte med Haugnes som pasient. Rundt juletider i fjor merket han at noe ikke var – At det er to mennesker av 80 man ikke kom- som det skulle i tarmsystemet. SYKEPLEIERNE DULLET IKKE mer overens med, er jo helt naturlig. Og jeg har be- – Det var mye uregelmessig med magen. Det I oktober tok Haugnes farvel med «fanklubben» sin friende lite å klage på, forsikrer Haugnes. kjentes som jeg måtte på do hele tiden. på Oslo universitetssykehus, Ullevål. På ni måne- I januar var han på jobbreise i Bodø og fikk så der hadde han da hatt kontakt med haugevis av «UFØLSOM» LEGE store smerter om natta at han ikke fikk sove. helsearbeidere; leger, fysioterapeuter, hjelpeplei- – Hva var det som ikke gikk så bra? – Jeg sendte sms til de jeg skulle treffe neste dag ere og sykepleiere. – Legen jeg hadde litt problemer med, var en om at det ikke var sikkert jeg ville klare å møte opp. – Men det er sykepleierne jeg har hatt mest å som i april fortalte at jeg hadde fått spredning til Han fullførte møtet, men da han kom hjem til gjøre med. De ga meg cellegift og smertestillende. de lymfeknutene som ble fjernet sammen med Oslo igjen, ga kona klar beskjed: «Du går til legen!» De så meg som menneske samtidig som de lot væ- svulsten. Da jeg gråt, sa han: «Å, jeg trodde du skul- Fastlegen fant blod i avføringen og Haugnes var re å dulle med meg. De ga meg gode råd og støtte, le bli glad for at vi tok deg alvorlig.» Sykepleieren

16 Sykepleien 1 2017 BALANSERT SYKE- PLEIE: – Sykepleierne dyttet på, samtidig som de tørket tårene mine og holdt meg i hånda, sier Kristian Haugnes. Han fikk stomi etter å ha blitt operert for tarmkreft.

som var med, tok tak i meg da vi gikk ut derfra og «Det er sykepleiernes enklere å snakke åpent om vanskelige ting. Og så sa: «Du skal huske to ting: Du er kreftfri nå. Og er har jeg blitt flinkere til å pushe meg selv til å trene. det noe igjen, skal vi ta knekken på det!» Hun for- fortjeneste at jeg kom I sommer tok Kristian Haugnes sitt første bad i stod at det var jo det jeg trengte å høre. meg videre.» full offentlighet med store arr og pose på magen. Sykepleieren han ikke kom så godt overens – Det var faktisk ingen som brydde seg. med, var ei som pusha litt for mye. Han skulle Hans neste mål var høstjakta. Hvert år jakter puste i en motvindmaskin for å få i gang lungene. til. «Nei, det har gått ti minutter nå,» sa jeg. «Å ja, så han harer på Arnøya i Nord-Troms hvor morsslek- Det gjorde vondt. Hun hadde satt maskinen på 2 i du kan klokka?» sa hun til meg, voksne mannen. ta kommer fra. Det fikk han gjort i år også. stedet for 1, og da han gjorde henne oppmerksom Den morsomheten var ikke så lett for Haugnes – Det var helt magisk. Målet var to harer. Det på det, svarte hun «Å, ja. Jeg trodde ikke du merka å ta når han var såpass nedkjørt. fikk jeg. Og jeg var i mye bedre fysisk form enn jeg at den var på 2.» trodde. Jeg er nesten i bedre form nå enn på sam- – Selvfølgelig merka jeg det. Det var jo derfor det KJENNER SEG SELV BEDRE me tid i fjor. var vondt. – Har du kommet styrket ut av sykdomshistorien Han kom tilbake i jobb 2. mai og har ikke vært Han skulle puste med maskinen i ti minutter. din? sykmeldt siden. – Jeg har alltid hatt en god følelse av tid og lot – Jeg kommer aldri til å si at jeg er glad for – Nå skal jeg snart teste ut skiformen, men er det gå 11-12 minutter før jeg sa fra. Hun nektet for stomien. Men jeg har lært meg bedre å kjenne forberedt på at magen nok vil slite litt da. at det hadde gått ti minutter og ba meg puste litt som person. Jeg har blitt tydeligere og synes det er [email protected] •

Sykepleien 1 2017 17 Hva skjer. Nyhet

Sykepleiere bidrar stadig mer til forskning. Nå mener fagfolk det er på tide å få oversikt over hva vi egentlig forsker på. En viss oversikt • Tekst Ingvald Bergsagel

et finnes ingen offisiell viss oversikt gjennom å kategorisere temakategorier og det foregår mye Fakta eller komplett liste over fjorårets norske, sykepleierelaterte relevant forskning som ikke fan- D forskning relatert til syke- doktorgradsdisputaser etter tema. ges opp her. Vi har dessuten ikke Topp 10- pleiefaget her i landet. Vi har også kategorisert alle fag- vurdert forskningens kvalitet eller Ikke foreløpig, i alle fall. fellevurderte artikler publisert metodebruk. temaer 2016 – Tiden er moden for å få oversikt i Sykepleien Forskning gjennom Dermed sitter vi ikke med fasi- Doktorgrader over hva det er vi faktisk forsker på. tidsskriftets tiårige historie. (Tids- ten eller noen endelig dom over • Psykisk helse 10 Hva forskningsmidlene går til. skriftet fins nå på sykepleien.no forskningsåret 2016, men forhå- • Geriatri 9 Det sier Gro Jamtvedt, som i fjor under fanen «Forskning».) pentlig med en viss pekepinn om • Mestring 8 tiltrådte som dekan for Fakultet (De fullstendige oversiktene kan hva som dekkes godt og hvilke hul- • Kommunikasjon 7 for helsefag ved Høgskolen i Oslo du se ved å benytte QR-kodene i ler som finnes. • Livskvalitet 6 og Akershus (HiOA). denne saken, eller ved å søke opp Det kan for eksempel være verdt • Primærhelsetjeneste 6 – På høyskolene har til nå all «artikkelkatalogen» og «nye doktor- å merke seg at vi i året om gikk, • Spesialisthelsetjeneste 5 helseforskning blitt ønsket velkom- grader» på sykepleien.no.) har registrert mer forskning knyt- • Svangerskap & fødsel 5 Barn & unge 4 men, fordi man ville ha opp aktivitet til primærhelsetjeneste enn til • Sykehjem 4 teten og volumet. «Tiden spesialisthelsetjeneste. • Nå tas det grep for å forsøke å få Vi finner mye forskning som lar Bruk QR-koden for en oversikt, og Jamtvedts eget fakultet er seg sortere under relativt vide be- kategorisert oversikt over skal teste ut det såkalte Health Re- moden greper som «mestring», «kommuni- de 33 doktorgradene vi search Classification System (HR- kasjon» og «psykisk helse». har registrert i 2016. CS). Det er et britiskutviklet verk- for å få oversikt Samtidig er det er langt mellom tøy for blant annet å klassifisere over hva det doktorgradsavhandlinger som tar Fagfellevurderte artikler helseforskning etter type og tema. for seg begrensete, kliniske, kon- • Primærhelsetjeneste 10 – Vi har savnet et system å klas- er vi faktisk krete problemstillinger knyttet til • Kommunikasjon 7 sifisere etter, og det er naturlig for forsker på.» oppgaver som for eksempel lege- • Mestring 7 oss å prøve ut dette, sier Jamtvedt. middelhåndtering, ernæring, sår- • Spesialisthelsetjeneste 6 Til nå er HRCS her i landet tatt i Gro Jamtvedt, behandling og stell. • Barn & unge 5 bruk av Forskningsrådet for kartleg- dekan Den type praksisnære studier • Kompetanse & fagutvikling 5 ging av norsk helseforskning finan- er noe bedre representert blant de • Geriatri 5 Teori & metode 4 siert av rådet selv, samt av regionale I løpet av 2016 registrerte vi to- fagfellevurderte artiklene i Syke- • Klinisk praksis 4 helseforetak, EU og Kreftforeningen. talt 33 disputaser, mens Sykeplei- pleien Forskning. • Organisering 4 – Det kan være at HRCS i dag er for en Forskning i samme periode pu- • medisinsk orientert, men det er og- bliserte 27 fagfellevurderte artikler. ET UNGT FORSKNINGSFELT Fagfellevurderte artikler så godt mulig at det vil fungere godt – Om andre ser at sykepleiefors- publisert i Sykepleien for helseforskningen vi driver med. MYE OM MESTRING kning konkret kan bidra til økt pa- forskning. Alt lar seg ikke klassifisere like en- sienttrygghet, bedre behandling og 33 DISPUTASER OG 27 ARTIKLER kelt og presist. De fleste studi- effektivisering av ressursbruken, Selv har vi i Sykepleien forsøkt å få en er passer inn under flere ulike styrker vi vår posisjon, sier leder i

18 Sykepleien 1 2017 VARIERT: Det er stor spredning i forskningstemaene sykepleiere har be- fattet seg med i 2016. Foto: wordclouds.com

Norsk Sykepleierforbund, Eli Gun- fungerende avdelingsdirektør i akademia ikke må bli for stor. positiv effekt på forskningens kva- hild By. Avdeling for kunnskapsoppsum- – Selvsagt bør det være rom for litet og relevans. – I en slik sammenheng er det mering ved Kunnskapssenteret i reflekterende og filosofiske tema- – Målet er ikke at alle sykepleie- nok lettere å se direkte effekter og Folkehelseinstituttet. er, men sykepleie er – i likhet med re skal forske, men at de skal kun- gevinster av forskning rettet mot Etter å ha kikket gjennom Syke- ne bruke og vurdere forskning. Det klinisk praksis. pleiens doktorgradsoversikt, synes gjør at de vil bli mer kritiske til fors- Samtidig er hun opptatt av at og- hun det er levert mange spennen- «Vi kningen og stille krav til kvalitet og så bredere problemstillinger bør de og relevante avhandlinger gjen- trenger relevans. tas opp. nom 2016. – Fordi sykepleie er relativt ungt Men selv om avhandlingene mer KOMBINERTE STILLINGER som forskningsfelt, trengs også stu- hver for seg kan virke gode, sli- kunnskap om Gro Jamtvedt fra HiOA er også opp- diene som hjelper oss å sette ting ter Flottorp med å få øye på over- tatt av å stryke kontakten mellom i perspektiv, mener NSF-lederen. ordnete styringsmekanismer bak, hva som faktisk forskning og praksis: – Vi må også bli bedre på å dele både når det gjelder tematikk og virker.» Signe – Sykepleiere og andre helsear- kunnskapen vi har på tvers av insti- metodebruk. beidere som tar doktorgrad, har til tusjoner og fagområder. Derfor er det – Jeg mener det er ønskelig med Agnes Flottorp, nå gjerne forsvunnet ut av klinisk viktig at vi får mer oversikt over hvil- en tydeligere strategi her. Det er vik- Kunnskaps praksis. For medisinere er det langt ken forskning som faktisk utføres. tig å etablere sterkere og større fag- vanligere med kombinerte stillin- miljøer og samarbeid på tvers, for senteret ger, slik at de både kan forske og DET SOM FAKTISK VIRKER når mange forsker løsrevet fra andre, medisin – et praktisk fag, og vi tren- praktisere, påpeker hun. – Dersom man mener at sykepleie- er det vanskelig å oppnå høy kvalitet. ger mer kunnskap om hva som fak- – Jeg mener det må legges bed- forskningen skal være nyttig, vil jeg tisk virker. re til rette for at man ansetter sy- tro at det kliniske og praksisnære KVALITETSKRAV NEDENFRA Flottorp nærer nå håp om at den kepleiere med doktorgrad bør oppgraderes. Flottorp er også opptatt av at av- økte interessen for kunnskapsba- – både i spesialisthelsetje- Det sier Signe Agnes Flottorp, standen mellom klinisk praksis og sert praksis skal få en indirekte, nesten og kommuner – og

Sykepleien 1 2017 19 Hva skjer. Nyhet

H Illustrasjon: Colourbox lar dem fortsette med en omsorgstjenester, og et nytt regio- viss forskningspraksis nalt forskningsnettverk for symp- samtidig som de arbei- tomhåndtering og livskvalitet så 27 artikler der klinisk. dagens lys. – Det trengs helt klart mer fors- Fagfellevurderte artikler publisert i ÅRET SOM VAR kning i kommunehelsetjenesten, Sykepleien forskning i løpet av 2016. – 2016 var et år med stor bredde blant annet for å fremme kunn- innen sykepleierelatert forskning. skapsbasert praksis, mener By. • Belastning, mestring og psykisk helse hos Det er gledelig, men de ulike fagmil- pårørende til mennesker med ruslidelse Viser vektene på helsestasjonene korrekt vekt? jøene må nå bli enda flinkere til å se • «De ulike Sikkerhetstiltak for legemidler i sykehjem hva som trengs og hvor det mangler • Helsepedagogisk kompetanse, læring og Kartleggingsverktøy for pustebe- kunnskap, sier NSF-leder By. fag • • mestring svær hos palliative pasienter Hun mener helseforetak, univer- miljøene • CPOT – verktøy for smertevurdering av in- • Oksygenbehandling til barn på sitetsmiljøer, høyskoler, utviklings- må nå bli enda tensivpasienter sykehusInformasjonsbehov til sentre og andre – inkludert NSF – • Utfordringer med å etablere en ny praksis unge jenter ved p-pillebruk i enda større grad må tenke mer flinkere til å • Urinveisinfeksjon blant eldre pasienter i • Utfordringer ved helsesøsterrol- målrettet og strategisk. hjemmesykepleien len i tverrfaglig samarbeidKunn- – Fremskritt kommer ikke av at se hva som • Erfaringer med diagnostisering og behand- skapsbasert praksis i sykepleier- flere forsker på det samme fra hver trengs. Hvor ling av testikkelkreft utdanningen sin tue, men gjennom at man legger • Hjemmebesøk av jordmor i tidlig barseltid • Praksisveilederes refleksjoner om stein på stein sammen. Forskning det mangler • Varsling av avvik – en vanskelig balansekunst akademisering av spesialutdan- handler også om å feile – teste ut • Kan vi stole på urinstiks? ningene kunnskap.» Registrerer få hjertestanser Stell og bruk av sentralt veneka- hypoteser og tåle at de ikke stem- • • Ny app kan gi ernæringsstøtte til hjemme- teter i intensivavdeling mer. Vi må hele tiden forbedre oss. Eli Gunhild By, • boende eldre Kvinner og menns vurdering av 2016 var ellers året da NSF selv • leder av NSF • Pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt: helse og funksjonsevne i HUNT 3 begynte å fordele sine forsknings- «medarbeidere» i ukjent tjenesteterreng etter hjerneslag midler mer strategisk, blant annet – Mer spesifikt, vil et felt som • Verktøy ved screening av risiko for • Elektronisk meldingsutveksling for å stimulere flere sykepleiere til velferdsteknologi bli særlig viktig underernæring hos eldre ved utskriving av pasienter fra å ta doktorgrad. i tiden fremover. Her vet vi det er • Kommunikasjonskurs med simulering sykehus til kommune Det var også året da det ble mye å hente, ikke minst innen sy- Bruk av videokommunikasjonsteknologi i Hjemmesykepleien i samhand- opprettet en forskerskole de- kepleie. • hverdags- og/eller telerehabilitering • ling med spesialisthelsetjenesten dikert til kommunale helse- og [email protected]• Illustrasjon: Colourbox

33 doktorgrader

Sykepleierelaterte doktorgradsavhandlinger forsvart i løpet av 2016. • Implementering av • Brukermedvirkning i innvandrerkvinner • Traumer etter prematur e-helse-verktøy utviklingen av helseteknologi • Delirium hos eldre etter fødsel • Psykososiale aspekter ved • Smerteopplevelse etter hjerteklaffkirurgi • Sykepleiestudenters konstruk- porfyrisykdom hjertekirurgi • Kvaliteten på henvisninger fra sjon av eget fag i spennings- • Samisk ungdom på vei mot • Effekter av at lege- og fastlege til psykisk helsevern feltet mellom medisin og voksenlivet sykepleiestudenter trener • Avføringsinkontinens, humaniora • Salutogenisk tilnærming i sammen obstipasjon og bruk av • Håp innen kommunale demensomsorgen • Å jobbe med døden avføringsmidler blant psykisk helse- og rustjenester • Habilitering av barn og det • Livskvalitet på sykehjem for pasienter på sykehjem • Utvikling for premature barn sosiale hierarkiet personer med demens • Sammenheng og læring i etter foreldreveiledning • Kommunikasjon med unge • Syn, hørsel og lysforhold hos sykepleierutdanningen • Egenbehandling og psykisk kreftpasienter eldre • Helseerfaringer hos eldre velvære ved diabetes 1 • Trening og livskvalitet hos • Akupunktur og diagnostise- pakistanske kvinner i Norge • Pårørendesamarbeid ved kvinner med osteopeni ring i forbindelse med • Emosjonelle roboter som Huntingtons sykdom • Motstridende styringskrav i barnløshet helsefremmende tiltak i • Symptombelastning før og sykehjem • Sosiale relasjoner, stress og demensomsorg etter lungekreftoperasjon • Eldres medvirkning ved infeksjonsrisiko hos gravide • Negative konsekvenser av • Infeksjoner oppstått på utskriving fra sykehus • Fødselskomplikasjoner hos skiftarbeid for sykepleiere sykehjem og sykehus

20 Sykepleien 1 2017 Hva skjer. Nyhet

Forventer mer effektivitet • Tekst Bjørn Arild Østby

SYKEHUS: Samme prioriterin- Å bedre kvalitet og pasient pasienter uten at det må tilføres jobbes systematisk for å redusere ger som i fjor, men høyere krav til • sikkerhet. mer ressurser. tvangsbruken. mål. Det var budskapet i helse- og Den gjennomsnittlige ventetiden Det skal være høyere vekst innen Med en ny forskrift stiller Høie omsorgsminister Bent Høies syke- for behandling var i fjor 61 dager, psykisk helsevern og tverrfaglig strengere krav til lederne ved hustale til helseregionene for 2017. det laveste siden 2002. spesialisert rusbehandling enn for norske sykehus. I talen presenterte han sine prio – Nytt mål for 2017 er at alle somatikken på regionnivå. – Lederne må stimulere til åpen riteringer og forventninger til syke helseregioner skal redusere vente – Regionene er i rute når det het, skape kultur for læring og utvi husene for 2017. Oppdraget er kort tidene sine sammenliknet med gjelder tverrfaglig spesialisert rus kle forbedringskompetanse på alle oppsummert å videreføre de tre 2016, og at ventetiden i alle helse behandling. Det er bra! Men for nivåer i organisasjonen. Vi skal ha målene i fjorårets dokument: regionene skal være under 60 psykisk helse er jeg ikke fornøyd, ledere som støtter de ansatte og til Å redusere unødvendig venting dager i snitt, understreket Høie. sa Høie. litsvalgte, ledere som oppfordrer til • og variasjon mellom sykehusene. Med henvisning til de store vari En spesiell utfordring i psykisk å melde fra om uønskete hendelser Å prioritere psykisk helsevern og asjonene i effektivitet mellom syke helsevern er ifølge helseministeren og forhold som kan påvirke kvalitet • tverrfaglig spesialisert rusbe husene, mente helseministeren den høye bruken av tvang. Mel og pasientsikkerhet, sa Høie. handling. at det er mulig å behandle flere dingen til lederne var at det skal [email protected]•

Fortsatt Norges største prosedyrebibliotek. Fortsatt de samme eierne. Fortsatt de samme menneskene.

…men vi heter ikke lenger PPS. Nå heter vi VAR Healthcare.

varhealthcare.no / varnett.no

Sykepleien 1 2017 21 Hva skjer. Nyhet

Skal helsesøstre teste skoleungdom for rus, selv om det ikke er en lovpålagt oppgave? I Vestre Aker har de gjort det i årevis. De mener det er god forebygging. – Vi skal forebygge, ikke etterforske • Tekst og foto Eivor Hofstad

et er ikke så morsomt å ta fra Helsedirektoratet om hvordan begynne eller fortsette med rus. De Fakta de urinprøvene, men hvis de skulle gå frem videre, så hun hen- prøvene tas også av helsesøstrene. D vi sørger for at ungdom- vendte seg til en kollega i en annen Testes disse ungdommene hos po- Samtykke mene ruser seg minst mulig når de bydel og lærte av henne. litiet, er det politiet som betaler for er mellom 15 og 20 år, har de større – Da det endelig ble klart til tes- testene. Men testes de hos helsesøs- nødvendig sjanse for å forbli rusfrie, sier helse- ting, hadde det gått tre uker, så det ter, er det Helfo som betaler. Skoler kan ikke kreve at søster Elsbeth Flood. var altfor seint, minnes Flood. Begge typer kontrakter varer i elever leverer urinprøve Hun og kollega Marianne Westby Men da var de på en måte i gang. seks til tolv måneder med mulighet og helsesøstre har ikke Thorstad jobber på en videregående Nå tar de mellom 300 og 600 urin- for forlengelse, og begge omfatter lov å bli med elever inn skole og på helsestasjon for ungdom prøver i året. tilbud om samtaler hos helsesøster på do for å sjekke at de i bydel Vestre Aker i Oslo. Begge har ved inn- og utskriving. leverer urinprøve uten Uteseksjonens kurs i hasjavvenning TO TYPER KONTRAKTER – I tillegg snakker vi litt med ung- at ungdommene har (HAP) og Flood er klinisk spesialist i De utviklet frivillige kontrakter om dommene hver uke når de skal ta samtykket til å la seg endringsfokusert arbeid. ukentlige urinprøver for dem som urinprøven. På vei gjennom to lan- teste på forhånd. – Rustesting i skolen I de seinere årene har de sett at ønsket helsesøsters hjelp til å kutte ge korridorer rekker vi faktisk å få kan bare skje med elev- det har blitt mindre av de hardbar- ut rus. I tillegg tok helsesøstrene over en god oppdatering om hvordan det ens og eventuelt fore- ka rusavhengige som bruker de tun- rustestingen for de ungdommene går, sier Thorstad. sattes eksplisitte, infor- ge stoffene, men mer av den jevne, som gikk på ruskontrakt med poli- merte og frivillige lettere cannabisrusingen blant flere. KOGNITIV SVIKT samtykke. Det kan ikke – Det handler om å avbryte mulig- «Jeg har helt – Ofte dukker det opp mye annet gis negative sanksjoner heten til å komme inn i kjeden som under innskrivingssamtalene. Ru- overfor de som ikke øn- begynner med å røyke cannabis en endret mitt syn på sen kan være et symptom på at de sker å la seg teste, sier gang i måneden, så hver helg, så i helsesøsters rolle i for eksempel sliter med angst, sier Eirin Oda Lauvset, jurist ukene og etter hvert både for å sove Flood. og seniorrådgiver i Da- og for å våkne, sier Thorstad. rusarbeidet. » – Vi må få dem til å bryte rusmøn- tatilsynet. Elsbeth Flood steret før vi kan ta tak i de bakenfor- Hun mener avtale STARTET FOR ÅTTE ÅR SIDEN liggende årsakene, sier Thorstad. om rustesting bør invol- Det begynte for åtte år siden da en tiet. De hadde tidligere avlagt prøve Helsesøstrene erfarer at man- vere de foresatte, selv gjeng med skoleelever fra videre- på private laboratorier, uten spesiell ge ikke ser sammenhengen mel- etter 16 års alder, og minner om at prøvesva- gående hadde vært på klassetur og oppfølging fra helsepersonell. lom røyking av cannabis og dårli- rene ikke må bli tilgjen- blitt tatt i å røyke cannabis. Skolen De som har politikontrakt er ung- ge skoleprestasjoner eller søvn- og gelige for uvedkom- ønsket å teste alle elevene via urin- dommer som har blitt tatt for å bru- konsentrasjonsproblemer. mende. Det må ikke prøve, og samlet inn samtykke fra ke ulovlige narkotiske stoffer. De har – De merker det ikke selv, men vi lagres overskuddsinfor- både elevene og foresatte. Det er fått påtaleunnlatelse, og i den inn- hører det når de snakker. De får fak- masjon og resultatene ikke lov å rusteste uten samtykke, går avtale om å la seg rusteste hos tisk en kognitiv svikt når de er kro- må slettes når de ikke og alle prøver skal avgis frivillig (se helsesøster. Politiets forebyggen- nisk påvirket over tid, sier Flood. lenger er nødvendige. faktaboks lenger ned). de enhet inngår også frivillige avta- Det varierer hvor mange un- Elsbeth Flood fant ingen veileder ler med ungdom som er i risiko for å ge i Vestre Aker som er på slike

22 Sykepleien 1 2017 MED SPEIL: På toalettet hos helsestasjon for ungdom i Vestre Aker i Oslo, har godt over tusen tisset under helsesøstrene Marianne Westby Thorstad (til venstre) og Elsbeth Floods vaktsomme blikk.

kontrakter til enhver tid. Det min- Vigdis Vindenes, avdelingsdirek- eneste jente eller gutt har uttrykt at svar på det. Vi forventer ofte posi- ste har vært to. Flest var det i 2012, tør hos Folkehelseinstituttet, an- det er ydmykende. Vi forklarer godt tive prøvesvar i begynnelsen av en med 44 stykker på samme tid. befaler å ikke varsle på forhånd når på forhånd, sier Thorstad. oppfølging, mens målet er at de skal – I dag har vi fem: tre med påta- urinprøvene skal tas. På Folkehelseinstituttet mener bli negative etter noen uker, og der- leunnlatelse som har kontrakt med – Hvis man tester for eksempel Vindenes at spyttprøver hadde vært etter forbli negative. Vi kan også be- politiet og to på frivillig kontrakt hver fredag, kan ungdommene bru- bedre for ungdommene enn urin- stille måling av konsentrasjonen av med oss, forteller Flood. ke rusmidler i løpet av helga uten prøver. Spyttprøver brukes i dag av for eksempel THC, slik at vi kan se at det nødvendigvis vises på testen blant annet politi, leger og barne- om forbruket går opp eller ned. FAST TESTDAG fredagen etterpå, sier hun. vernsinstitusjoner, hvor det er be- – Hva skjer med dem som har Hver onsdag mellom klokka 16 og 19 Dette er Flood og Thorstad klar hov for å ta prøver under påsyn. positiv prøve? kommer ungdommene til helsesta- over, men det er praktisk vanskelig – Urinprøver tatt under påsyn – Det kan variere. Er de på politi- sjon for ungdom for å levere urin- for dem å teste utenom den oppsat- oppleves av mange som stigmati- kontrakt får noen utvidet kontrakt prøve. De «går på pissings», som de te tiden. serende. Spyttprøver er betyde- og en bekymringssamtale. Ungdom kaller det. Da må ungdommene ta – Siden vi gjør det hver onsdag, vil lig enklere å ta. De vil være dyrere i over 18 kan få en bot. Men det blir en på seg hansker, så ikke prøven skal det ofte vises hvis de gjør noe i hel- bruk og man får kortere påvisnings- prikk på rullebladet, og alle på poli- bli forurenset. Prøven forsegles og ga, påpeker Thorstad. tid, slik at prøven bare kan si noe tikontrakt vil i utgangspunktet kun- ungdommen skal skrive under på om inntak den siste tiden. På sikt ne få problemer både med å reise til at prøven er avlagt frivillig. SPYTT- ELLER URINPRØVER tror jeg likevel spyttprøver vil kom- USA og komme inn i militæret. De vil Guttedoen er utstyrt med speil. – Hva synes ungdommene om å bli me, også til skolene og helsestasjo- også kunne få utsettelse på førerkor- Helsesøster står bak ryggen på gut- observert mens de tisser? nene for unge, sier Vindenes. tet, sier Thorstad. tene og observerer i speilet. Jente- – I begynnelsen synes de kanskje – Er de på frivillig kontrakt med doen har ikke speil, så her kikker det er flaut og ubehagelig, men de POSITIVE PRØVER oss, kan konsekvensen bli helsesøster mer direkte på, mens venner seg til det, sier Flood. – Hvor ofte er prøvene positive? en bekymringsmelding til urinprøven samles opp i begeret. – Jeg har aldri opplevd at en – Det er vanskelig å gi noe klart barnevernet, eventuelt

Sykepleien 1 2017 23 Hva skjer. Nyhet

en forlenget kontrakt, Waldum-Grevbo har hørt om Questback, men trenger en IT-per- dette skal tas inn. Helsestasjone- men ingenting som ikke skoler hvor elevene har blitt son for å kunne bruke det, og tren- ne skal jobbe helsefremmende og er avtalt på forhånd i kon- intervjuet og blitt bedt om å oppi ger også godkjenning for å kontakte forebyggende, og det blir opp til trakten, sier Flood. navnene på dem de tror bruker tidligere elever, sier Thorstad. den enkelte kommune å organisere ulovlige rusmidler. – Vi vet ikke hvor mange vi har helsestasjonstilbudet, sier Astrid KONTROLL VERSUS TILLIT – Man skal tenke seg nøye om før klart å hjelpe, men vi får gode til- Hernes Kvalnes i Helsedirektoratet. Leder av Landsgruppe for helse- man utsetter elevene for det. Det er bakemeldinger fra ungdommene Hun legger til at det er opp til søstre NSF, Kristin Sofie Waldum- politiets oppgave å drive etterforsk selv. Mange sier at urinprøver gjør blant annet politiet eller kriminal- Grevbo, sier rustesting ikke inngår at det blir lettere å holde seg unna omsorgen å avgjøre hvem de vil på- i det grunnleggende tilbudet skole- rusen. Det blir et argument for å si legge å utføre rustesting. helsetjenesten er pålagt å gi, men «Ofte dukker nei takk når de er ute blant venner. – Jeg synes det er merkelig at ikke at det kan inngå som et utvidet til- det opp mye De tilbys jo hasj og marihuana over ungdoms rusbruk og hvordan vi bud der det er ressurser til det. alt, sier Flood. skal, kan og bør forholde oss til dette – Jeg sier ikke kategorisk nei til at annet under Helsesøstrene opplever ikke at er nevnt i retningslinjene, sier Flood. skolehelsetjenesten kan gjennom- innskrivings- de er en kontrollinstans, snarere Hun minner om at rus påvirker alt føre dette, men i de tilfellene vi gjør tvert imot. vi gjør, fra skoleprestasjoner til hvor- det, må vi være sikre på at det ikke samtalene.» – Tilliten og kontakten blir lettere dan vi har det psykisk og fysisk. går på bekostning av de oppgavene Elsbeth Flood når ungdommene skjønner at vi vet – Dette er virkelig forebygging. som er skolehelsetjenestens ansvar. hva vi snakker om, og at vi nettopp Jeg har helt endret mitt syn på hel- Hun tilføyer at man skal tenke ning. Dessuten er det ikke populært ikke er ute etter å «ta» dem, men øn- sesøsters rolle i rusarbeidet siden vi nøye gjennom hvordan slike avta- å være angiver, og det kan sette elev- sker å hjelpe dem, sier Flood. begynte med rustestingen. Å holde ler påvirker den rollen skolehelset- en som angir i fare. ungdom unna rus så lenge som mu- jenesten skal ha som et frivillig lav- IKKE I RETNINGSLINJENE lig er svært viktig, sier Flood. terskeltilbud til elevene. VIL GJERNE EVALUERE Oppdaterte retningslinjer for skole- – At det ikke står noe om rustes- – Plutselig får vi en kontroll- I Vestre Aker har helsesøstrene for- helsetjenesten var nettopp ute på ting i retningslinjene for helsesta- funksjon. Jeg stiller meg spørrende beredt hvordan rustestingen kan høring fra Helsedirektoratet. Der sjon for ungdom er ille. Det er som til hvordan det påvirker tilliten og evalueres, men de har ikke fått mid- står det heller ikke at helsesøstrene å gå bakover i tid. Vi opplever ingen dialogen mellom helsesøstre og de ler til å gjøre det ennå. skal rusteste ungdommene. nedgang i rusbruken, tvert imot, si- unge. Det blir viktig å evaluere det- – Jeg har laget spørreskjema, men – Når vi har gått gjennom hø- er Thorstad. te der det gjøres, sier hun. det må godkjennes. Vi har verktøyet ringssvarene vil vi vurdere om [email protected]•

Fakta

Dette forteller Sju av ti blir Cannabis urinprøvene rusfrie i Skien Urinprøvene til ungdommene i bydel Vestre Aker • I Skien kommune er det også helsesøs- • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge. Fra 2000 til 2009 sendes til OUS Ullevåls laboratorium. Da testes det tres oppgave å rusteste unge som kom- var antall beslag i Norge konstant. Fra 2009 har de steget. for stoffene som er avtalt i kontrakten, som oftest de mer via kontrakter med politiet eller • Virkningen kan variere mellom følelser av eufori, avslapning, endret tids- fem narkotiske stoffene under her, pluss alkohol. elever som ønsker frivillig rusoppfølging. opplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, Kreatinin og PH testes også, for å utelukke at urinprø- Der er det speilrom med toalett på tre samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia. ven er manipulert ved enten å drikke mye vann eller videregående skoler pluss helsestasjon • Hasj, marihuana og cannabisolje er tre ulike produkter av cannabis som tilføre syre. for ungdom, for dette formålet. Speilrom alle inneholder det rusfremkallende stoffet THC med psykoaktive virknin- er rom med vinduer med speil på innsi- ger. THC-innholdet i cannabisprodukter har økt markant de siste årene. Så lenge etter inntak kan stoffene påvises: den. • Hasj består av plantesaften/harpiksen av de blomstrende toppskuddene, • Amfetamin og ecstacy: Cirka en uke • – I skoleåret 2015/2016 tok vi 105 urin- presset sammen med andre deler av plantematerialet til klumper. • Cannabis: Cirka en uke, men ved jevnlig bruk prøver i videregående skole. De følges • Marihuana består av løst eller presset plantemateriale. over lang tid kan det påvises i flere uker opp med motiverende samtaler. Vi eva- • Cannabis kan røykes, inhaleres som damp, spises som tilsetting i mat eller • Opiater og kokain: Cirka et døgn luerer årlig og ser at 70 prosent av dem drikkes som te. • Alkohol: Cirka et døgn blir rusfrie. Men vi ønsker ikke å være en • Cannabis kan gi økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals, økt ap- rus-urinprøveinstans. Flere henvender petitt og redusert pustefrekvens. Rusmiddelet påvirker også immunfor- OBS: Påvisningstiden avhenger av hvor mye som er seg til oss bare for å ta disse prøvene, og svaret, hormonbalansen og reproduksjonssystemet. Det kan gi lungeska- tatt inn, og øker med økende mengde. da sier vi nei, sier fagansvarlig helsesøster der og har innvirkning på fosteret. Kilde: Vigdis Vindenes, Folkehelseinstituttet Hild Mæsel. Kilde: Folkehelseinstituttet

24 Sykepleien 1 2017 Hva skjer. Nyhet Oslo kommune H Barne- og familieetaten Fosterhjemstjenesten

BARE SYKEPLEIERE: Alle statssekretærene til helseminister Bent Høie er utdannet sykepleiere: Anne Grethe Erlandsen, Frode Gaasland Hestnes og Lisbeth Normann. Foto: Bjørn Stuedal/Antidoping Norge/Bjørn Stuedal Tre sykepleiere på toppen Ett år gammel multihandikappet jente trenger fosterhjem. Tekst Ingrid Kvitrud • 1 år gamle Askari trenger et fosterhjem som kan gi STATSSEKRETÆRER: Etter nytt- helsesektoren, sier Høie. henne trygghet og tilrettelagt omsorg. Hun responderer år startet Frode Gaasland Hest- Hestnes har fått ansvar for fol- positivt på god omsorgshåndtering med å lytte, smile nes (Frp) som statssekretær hos kehelse i Helse- og omsorgsdepar- og bli avslappet i kroppen. Askari viser at hun helst vil Bent Høie. Dermed er alle helse- tementet. Han tror at han får god være sammen med nære omsorgspersoner i trygge ministerens tre statssekretærer bruk for sykepleierbakgrunnen sin omgivelser. sykepleiere. i den nye stillingen. – Jeg er veldig oppstemt og glad – Man kjenner jo deler av sys- Hun trenger ro, fysikalsk behandling og annen for denne muligheten til å jobbe temet, hvordan det er bygget opp stimulering. Dette må omsorgspersonene tilpasse i med faget mitt og være med på å ta og fungerer i praksis når man har samråd med fagfolk på ulike felt. Askari vil leve med beslutninger, sier Frode Gaasland jobbet i felten. sin alvorlige funksjonshemming hele livet, og hun vil Hestnes (Frp). Han har jobbet som sykepleier ved alltid være avhengig av hjelp. Både Hestnes og de to andre Sykehuset i Vestfold på barneavde- statssekretærene i Helse- og om- lingen. I Re kommune arbeidet han Hvem er dere? sorgsdepartementet – Anne Gret- som assisterende leder på sykehjem Dere er to trygge, kjærlige og sensitive voksne som er he Erlandsen (H) og Lisbeth Nor- før han ble leder. Han har nå permi- tålmodige og har evne til å gi den spesielle omsorgen mann (H) – er utdannet sykepleiere. sjon fra stillingen som assisterende Askari trenger. Dere må være innstilt på at oppdraget – Hva er grunnen til at du velger daglig leder i Antidoping Norge, hvor varer over år og at Askari alltid vil trenge dere. sykepleiere, helseminister Bent Høie? han først ble ansatt som sykepleier. Dere må være innstilt på å tåle at jentas framtidige – Alle tre statssekretærene er Fra 2011–2015 jobbet Hestnes og- fungerings nivå er usikkert, og klare å glede dere over sykepleiere med bred erfaring fra så i en helgestilling på legevakten i små framskritt, og over at Askari er tilfreds. hele helsetjenesten. Det er en styr- Horten. Dere må også være innstilt på å samarbeide med ulike ke for arbeidet vårt. De kunne og- – Det gjorde jeg utelukkende hjelpe instanser og være pådrivere i forhold til så selvfølgelig hatt annen helsefag- for å holde faget ved like. Når man hjelpeapparatet. lig kompetanse. Både den faglige og jobber med en del annet, blir den politiske erfaringen er viktig i den- faglige delen etter hvert svakere. Askari har krav på omfattende helsehjelp og dere vil ne jobben, sier Høie. trenge regelmessig avlastning. Barnevern og helsevesen FORNØYD MED HØIE vil måtte samarbeide med dere hele veien. VERDSETTER KOMPETANSEN Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Det er ønskelig at Askari vokser opp hos dere. Helseministeren påpeker at han Sykepleierforbund (NSF), er veldig ikke selv har helsefaglig bakgrunn, glad for at helseministeren velger Vi kan tilby: og at han derfor har bestemte for- sykepleiere som statssekretærer. • 100 % frikjøp fra jobb de første årene, muligens hele ventninger til hva statssekretære- – De har en kompetanse og erfa- tiden dette er hennes omsorgsbase ne kan bidra med. ring som er verdifull for å utvikle • Utgiftsdekning – Deres erfaringer og kontaktnett helsetjenesten, sier hun. • Kurs og veiledning er viktig for meg for å få gode råd i – Vil du gi dem noen råd? • Oppfølging fra barneverntjenesten utviklingen av helse- og omsorgstje- – Fortsett å lytte til fagfolk når • Jevnlig avlastning så snart dette er tilrådelig og forsvarlig nestene. Vi har et veldig kompetent dere skal utvikle helsetjenesten. Se Ble dere nysgjerrig og vil vite mer? embetsverk, men det er også vik- sammenhenger. Det at de er syke Ta kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo kommune tig at vi i politisk ledelse stiller de pleiere tror jeg gjør det lettere å se for en uforpliktende samtale på tlf. 23 42 80 09, rette spørsmålene og forstår hvor- sammenhenger. • eller send en e-post til dan politikken virker og oppfattes i [email protected] [email protected]

www.fosterhjem.no/oslo Sykepleien 1 2017 Tema. Alders- pensjon.

Holder ut for å samle alderspoeng. 28

Heier på eldre Mange v jon sykepleiere. 33 eie ns Pensjonerte seg r til pe en dag for tidlig. 34

– Stivbeint av arbeidsgiver. 35

Verdt å vite om pensjon. 36

– Unngå deltid! 38 Mange veier til pensjon

Brigitte Schmidt vil jobbe til hun er 67 for å få en best mulig pensjon. De fleste sykepleiere gir seg før.

• Tekst og foto Marit Fonn

26 Sykepleien 1 2017 ETTERTRAKTET: Brigitte Schmidt (65) er både anestesi- og operasjonssykepleier. Hun gleder seg til å bli pensjonist, men det blir ikke ennå.

Sykepleien 1 2017 27 Tema. Alderspensjon

– Dum som jeg var, jobbet jeg privat en stund, sier anestesisykepleier Brigitte Schmidt. Holder ut for å samle pensjonspoeng

• Tekst Marit Fonn

a er det yyyyeeah! Fritid! Schmidt har ingen problemer med å sovne på Brigitte Schmidt gliser. Slik føles jobb. Særaldersgrensen: det å være ferdig med nattevakten. – Jeg flyter på erfaringen, er en gammel ring- – Fritiden er jo verdifull, sier rev. Jeg kan jo ikke ligge og være våken og vente Aldersgrensen er 65 år for underordnete syke hun mens hun fortsatt er kledd i på det som kan skje, ler hun. pleiere. Dette er hjemlet i lov om pensjonsordning Dgrønt fra topp til tå. – Men jeg våkner når alarmen går, altså. for sykepleiere. Schmidt er 65 år og har full turnus på Haralds- Hun sov til klokken seks. plass diakonale sykehus i Bergen. Hun vil jobbe – På noen nattevakter koker det bare. Men For sykepleiere som er ledere, eller har administra til hun blir 67, og hun vil ikke redusere stillingen. stort sett er vaktene fredelige. Ellers kunne jeg tive stillinger eller underviser er aldergrensen 70 år. For å få best mulig pensjon. ikke hatt nattevakter. Det er en ensom jobb, med Sykepleierpensjonsloven omfatter sykepleiere i Vakten på operasjonsavdelingen startet klok- bare én anestesisykepleier på vakt. Det kan være kommuner, sykehus og store deler av privat sektor. ken ti i går kveld og var ferdig halv åtte i morges. anstrengende. Sykepleiere som er 65 år har plikt til å fratre/ikke Schmidt er ansatt som anestesisykepleier. En sjel- rett til å fortsette i jobb. Men de som ikke har full den gang, når det er krise, blir hun bedt om å ta en HAR PLIKT TIL Å FRATRE opptjening kan søke om å jobbe til de er 67 år. vakt som operasjonssykepleier, som hun også er. At turnusarbeid er krevende, er godt dokumen- – Særlig blant operasjonssykepleierne er det tert. Mange mener det er nok når de passerer 60. mye sykmeldinger. De er overbelastet, konstate- De blir slitne av stadig å skifte syklus. uførepensjonistene. De som blir uføre, er i snitt rer hun. Sykepleiere som går av med alderspensjon, 49 år når de går av på trygd. er gjennomsnittlig 64 år. Men gjennomsnittlig Schmidt ble 65 år i mai i fjor og har dermed SOVNER LETT PÅ JOBB pensjonsalder er bare 57 år når man inkluderer passert særaldersgrensen for sykepleiere. Hun Hun henter seg kaffe på kjøkkenet og tar koppen har fått brev fra arbeidsgiver om med inn på et stille kontor. at i «alminnelighet har man ved – Hvordan føler du deg etter en nattevakt? oppnådd særaldersgrense både – Det fine er at siden vi er i beredskap, kan vi rett og plikt til å fratre.» Men for- legge oss ned og slappe av når det er rolig. di hun ikke har full pensjonsopp- Skulle det bli hjertestans på sykehuset, er det tjening, det vil si 30 år, i Kommu- bare å hoppe i skoene og løpe. Blir pasienter dår- nal Landspensjonskasse (KLP), lige på intensiven, blir hun tilkalt. Det samme hvis kan hun likevel søke om å jobbe det trengs perifere venekanyler. lenger. Men bare til hun er maks – Jeg var heldig i natt. Var ferdig ved ettiden PLIKT OG RETT: Brigitte Schmidt fikk 67 år, og bare ett år om gangen. med å rydde etter gårsdagens operasjoner. brev fra arbeidsgiveren da hun ble 65 år. Schmidt nærmer seg mål, hun

28 Sykepleien 1 2017 Tema 4/13

I FORM: Det er mye som skal skrus på og mye å strekke seg etter. Det gjelder å holde seg i form skal man bli gammel i yrket, mener Brigitte Schmidt.

har nå over 28 opptjente år i KLP. – Jeg må jo holde meg oppegående. må være våken, ha blikket med seg og kunne skif- Dagvaktene kan være hektiske, da er det mye – Det hjelper å ha et godt sovehjerte? te fokus kjapt. Kan hende det går treigere enn før, som skjer. Avdelingen kan ha opp mot 20 opera- – Jeg er vant til kort, avbrutt søvn. Trenger ikke samtidig tror jeg at jeg flyter på erfaringen. Men det sjoner daglig. mye søvn heller. kan jo være en overvurdering, ler hun. – Å måtte jobbe dagvakt hver dag hadde øde- – En form for yrkesskade? Å lære å betjene nye tekniske apparater går bra. lagt helsen min. Jeg elsker turnus. – Ja, når det gjelder søvnrytmen og det å være ra- – Vi får god opplæring fra vår fagsykepleier. Seinvakter er fint, da kan hun styre seg selv sjonell som akuttsykepleier. Har man det turbulent Men jeg kjenner litt motstand mot altfor mye tek- sammen med operasjonsteamet. privat, er man nødt til å kutte ut følelsene på job- nikk. Anestesi er jo veldig teknisk, men for meg er – Og jeg elsker nattevakter om sommeren, for ben. Der må man være til stede, også mentalt. Man møtet med pasienten like viktig. «Jeg ser deg, hø- da kan jeg bruke dagen til å gå på fjellet eller an- rer deg, støtter deg», heter det jo. Vi har den lille nen trening. Det er fint å variere. stunden sammen. Etter en natt på jobb, svømmer hun gjerne i by- «Jeg flyter på Pasienten er ofte anspent og redd, men Sch- ens nye svømmehall. midt prøver å være litt humoristisk når de ser erfaringen, er en nervøse ut. HAR MER MOTSTAND MOT TEKNIKK gammel ringrev.» – Vi tilbyr musikk og prater litt. De fleste vil Som sykepleier har Schmidt skiftet jobb ofte, slappe av. De som skal ha hofteproteser, særlig da hun var yngre. Brigitte Schmidt, vil som regel sove. De vil ikke høre lyden – Det stimulerer hjernen, mener hun anestesisykepleier av boring og saging. Jeg syns det er rart,

Sykepleien 1 2017 29 Tema. Alderspensjon

jeg ville ikke vært borte når noen lusker Kan jobbe 19,9 % i min kropp, sier anestesisykepleieren. ved siden av BLE SYKEPLEIER I TYSKLAND Brigitte Schmidt er vokst opp i Tyskland. Hun ville Som pensjonist kan du jobbe med vanlig lønn – inntil egentlig bli frisør eller kunstner, men mor geleidet 20 prosent – uten at det berører pensjonen din. Men henne inn i de sosiale yrkene da hun meldte hen- jobber du 20 prosent eller mer, blir du meldt inn i pen- ne på en pleierforskole. Da var Brigitte 14 år. Et- sjonskassen, og pensjonen blir redusert. ter forskolen valgte hun selv linjen for sykepleie. Da var hun 17. Man kan også jobbe i enkelte private stillinger uten at – Det var gøy og spennende. En praktisk utdan- det berører pensjonen. ning, ikke akademisk. Fra dag én ble hun lært opp av strenge, erfarne Før var grensen cirka 37 prosent (14 timer i uken). End- sykepleiere. Det var bare å kaste seg ut i alt; sette ringen er fordelaktig for dem med små stillingsbrøker. sprøyter, sette kateter, lage mat, vaske hår. Syke- Nå kan også de med stillinger ned til 20 prosent få opp- pleierne den gangen kunne brukes til alt. tjening av tjenestepensjon. 20 år gammel, i 1971, var hun ferdig utdannet Røde Kors-sykepleier i Tyskland.

VAR HJEMME MED BARNA Året etter flyttet hun til Norge. Jada, hun hadde møtt en norsk mann. Drømmen var å reise ut i verden som sykepleier. Slik gikk det altså ikke. Operasjonssykepleier ble hun i 1981, anestesisykepleier i 1988. Tre sønner har hun fått, i to kull, og to barnebarn. – Jeg hadde en streng oppvekst, oppdratt i en tid da kvinnerollen var preget av mottoet «Kinder, Küche, Kirche» – barn, kjøkken, kirke. – Protesterte du mot kvinnesynet? – Lite. Jeg våknet ikke før jeg var over 30, ler hun. Da barna var små, var hun hjemmeværende og ERFAREN: Brigitte Schmidt oppdager lege- jobbet sporadisk i flere år. Den norske autorisa- studentene som øver seg på kirurgisk vask. sjonen fikk hun i 1976. Schmidt har gode råd å gi. Pensjon tenkte hun ikke på. – Ingen snakket til meg om det. Og dum som jeg var, jobbet jeg privat en stund også. I 12 år var hun operasjonssykepleier på Volvat, først deltid, etter hvert som leder. Derfor ble det flere år uten pensjonsopptjening. Først fra 2002 ble Volvat-sykepleiere innmeldt i KLP. Hun er også utdannet soneterapeut. Det har hun kombinert med å være operasjonssykepleier. – Fordi jeg var hjemme med barna i flere år, velger jeg nå å holde ut for å få mine pensjonspoeng.

LIKER BEST SAMTALENE KREVENDE: – Litt av et monster, denne roboten. I flere år jobbet hun på Haukeland sykehus. Her Man kan jo bli skremt av mindre, ler Brigitte Schmidt, som har lært seg å håndtere den. på Haraldsplass er det litt roligere. – Men det er en stressende jobb som krever mye. Jeg mediterer og går turer, ellers ville jeg vært utslitt for lenge siden. Egeninnsats må til. – Tyskere er kjent for å jobbe mye? Da hun var elev, var brokk- eller fimoseoperer- dårlig tannstell og kroppslig hygiene, jeg ser det – Ja, vi er pliktoppfyllende, og jeg har en egen te innlagt i en uke. Nå blir de utskrevet etter tre- på operasjonspasientene. form for effektivitet som har skremt mine norske fire timer. – Er du glad i jobben din? kolleger, ha-ha. – Å tenke økonomi er blitt positivt. Jeg ser det – Både og. Før var jeg glad i «action» og det tek- Hun syns at de unge blir fort slitne. ikke slik. Pengene råder, men vi lærte jo om syke- niske, nå med alderen liker jeg best samtalene. – De blir fortere sykmeldt. Tempoet er vold- pleierånden; at vi skulle se pasientene og motive- Jeg har innimellom vakter på oppvåkningen, somt skrudd opp i helsevesenet. re ham eller henne. I dag er det mye som mangler: det er veldig givende. Jeg jobber gjerne tre-fire

30 Sykepleien 1 2017 Tema 6/13

RASK: – Min effektivitet har nok skremt mine norske kolleger, tipper tyske Brigitte Schmidt.

ekstravakter i måneden. – Som pensjonist kan jeg tenke meg å gjøre «Jeg mediterer og går – Jeg gleder meg voldsomt til å bli pensjonist. noe samfunnsnyttig. Kanskje noe i Human-Etisk turer, ellers ville jeg Mitt liv skjer i fritiden. Forbund? Hun ramser opp sine interesser: Korsang, vært utslitt for lenge maling, matlaging, yoga, friluftsliv. Ulriken er HENDENE BLE STIVE siden.» Brigitte Schmidt nærmeste fjellnabo. I fjor gikk hun Stolzen (en Schmidt har søkt om å få jobbe lenger. kjent, bratt sti med 900 trappetrinn) 100 ganger. En kollega i samme situasjon fikk ikke

Sykepleien 1 2017 31 Tema. Alderspensjon

FRI: Natte vakten gikk fint, nå kan B r i g i t t e Schmidt nyte dagen.

SKIFTE: DAGSLYS: Ny dag, nye muligheter. Snart i Brigitte Schmidt forlater Haralds sivil. plass, men kommer snart tilbake.

fortsette, hun hadde vært for mye syk. Vi har ansvar for egen helse. BRIGITTES er 66 år og har vært pensjonist et Selv har hun fått ja til å jobbe til april Ofte må det en krise til før folk PENSJONSTIPS: par år. Hun jobber likevel. Men 2017, og hun har søkt om ett år til. våkner. ikke mer enn 19,9 prosent stil- – Men jeg har ikke fått svar ennå. Schmidt er kjent for å ha Det er vanskelig ling her på sykehuset. Ved si- – De fleste har noen vondter med årene? sterke meninger. å spå om framtiden. den av jobber hun litt i et pri- – Man må ta vare på seg selv. Smøre leddene – Jeg har nok skremt folk. Men jobb med glede vat vikarbyrå, uten at det og smøre hjernen. Den innsatsen gir noe tilbake. Jeg er veldig direkte, og så – og husk å bruke reduserer pensjonen. Å putte i seg cola, mel og sukker og sette seg i har jeg mørk stemme. livet til morsomme – Jeg jobber så lenge jeg fø- sofaen er ikke smart, syns hun: Til tross for mange gode til- ting. ler glede ved det. Jeg synger – Vi vet at diabetes kureres av diett og bevegelse. tak for helsen, begynte hen- i kor og går i fjellet, men det er dene plutselig å protestere i fjor. godt å jobbe og. Jeg kommer til å De ble stive og kraftløse, og håndled- fortsette, sier Lind som er anestesisy- 85-årsregelen: dene hovnet opp. Hun ble sykmeldt i kepleier og jordmor. tre måneder. Brigitte Schmidt er kjapp i garderoben. Skifter – Jeg ble nødt til å roe ned. Men det var fra grønt til oransje, slipper krøllene fram og 85-årseregelen gir noen sykepleiere anledning til deilig å bruke tid i naturen, spise mer grønt og re- frisker opp det røde på leppene. å slutte før de er 65 år: flektere over livet. [email protected] • Hvis din alder pluss antall år som yrkesaktiv syke- Hendene fungerer nå nesten optimalt. pleier er minst 85 år, kan du gå av med pensjon når du er 62 år. Dette er mest gunstig for de som har jobbet mye HAR 19,9 PROSENT STILLING full tid. Denne regnværsformiddagen passer bedre til en venninnelunsj på kafé enn fjelltur. Kanskje blir det et foredrag på øret. Ute på avdelingen er en gjeng unge sykepleiere AFP: på plass. Nei, de tenker ikke mye på pensjon, bekrefter de. – Vi får vel ikke pensjon, vi. Må sikkert jobbe til Man kan også søke om å gå av med avtalefestet vi blir 70. Det blir nok bare dårligere og dårligere. pensjon (AFP) ved 62 år. Det er et alternativ for Akkurat det tenker vi litt på, sier anestesisykeplei- de som ikke kan bruke 85-årsregelen. er Marthe Spørstøl, som er 38 år. BÅDE OG: Vigdis Irene Lind (t.h.) er både yrkesaktiv og pensjonist. Der sneier Vigdis Irene Lind et hjørne. Hun

32 Sykepleien 1 2017 Tema 8/13

Heier på de eldre sykepleierne

TAR VARE PÅ: Ikke minst er det – Sykmeldingene deres er vel- Vi har gamle, trange lokaler. Det er – Den har sine fordeler og fint at spesialsykepleiere job- begrunnet. Det kan skyldes livet lett å dunke seg, man må tenke på ulemper? ber lenge, mener avdelingsleder selv: Skilsmisser og aleneansvar hvordan man beveger seg. – Jeg tenker det. Men for noen er Marilyn Walle. for barn kan gjøre det nødvendig det helt riktig å gå av når de er 65 el- – Nei, det har ikke vært lett å re- å trekke seg ut noen måneder. I en GÅR TILBAKE TIL GOLVET ler 62. Vi har hele spekteret. Det blir kruttere i 2016. Det er ikke sånn at operasjonsavdeling må man være Walle har vært leder i 15 år. Fra nytt- jo flere av de sunne og spreke også. de går og gresser utenfor her, sier frisk for å være på jobb. Det er ikke år er hun tilbake på golvet som ope- avdelingsleder Marilyn Walle, som lett å legge til rette for en lettver- rasjonssykepleier. Hun blir 60 år i år. JOBBER HVER SJUENDE HELG skal holde styr på spesialsykeplei- sjon av jobben. Det er høyt tempo, – Er det fordi du ikke vil gå glipp Det hun er mest i beit for er erkabalen på operasjonsavdelin- og vi har stort ansvar for pasient- av særaldersgrensen, som ledere operasjonssykepleiere. gen på Haraldsplass sykehus. sikkerheten. Å gå omtåket med bi- ikke har? – Vi har rekruttert bra fra 2012 til – Vi strekker oss langt for å ha de hulebetennelse på operasjonsstu- – Det er ikke avgjørende. Å være 2015. Blant annet kan vi lokke med eldre sykepleierne her. Ikke minst en kan grense til det uforsvarlige, leder er mer krevende med alderen. at de bare jobber hver sjuende helg. fordi det er for få spesialsykeplei- sier Walle. Det er lett å stivne i rollen som leder, Vi har ikke noen spesiell seniorpo- ere i Norge. Kompetansen øker Sykepleierne har ulike grunner litikk. Men de har fri den dagen de med alderen. Fleksibiliteten også. til fravær, forteller hun: Rygg- og fyller 60. Kanskje man kunne fått en De har relativt lavt fravær og høy leddproblemer, depresjon, alvorlig «Å være ekstra fridag for hvert år man fylte arbeidsmoral, sier hun. sykdom og vanskelig livssituasjon. leder år etter 60, foreslår Marilyn Walle. Alderen kan ha sine utfordrin- – Jeg tilrettelegger gjerne for å – De fleste spesialsykepleiere ger, for eksempel når det gjelder holde ansatte i arbeid. Noe annet er mer går til de er 65, når de har helse til ergonomi. ville vært et gigantisk tapspro- krevende med det. Noen motiveres nok til å arbei- – Sykepleierne åpner og lukker sjekt for Helse-Norge. Ansatte kan de litt lenger for å få maks pensjon. og kopler mye med fingrene. Hvis i verste fall bli støtt ut til uførhet alderen.» I fjor ble grensen senket for hvor du har leddtrøbbel, slik Brigitte på grunn av en kronisk sykdom om Marilyn Walle, mye en sykepleier med full pensjon Schmidt hadde, blir det vanskelig. ikke arbeidsgiver er bevisst sitt kan jobbe i offentlig sykehus uten Men hun kom jo tilbake. Brigitte er ansvar. Mye går med god vilje fra avdelingsleder at pensjonen reduseres. Den ble et godt eksempel på stabilitet gjen- begge parter. senket fra cirka 37 til 19,9 prosent. nom mange år. – Du tar individuelle hensyn? så det er fint om yngre og mer inspi- – Synd, for vi går glipp av god ar- – Klart, men det er ikke alltid en- rerte kan overta. Ansvaret tynger, beidskraft. Men noen presser seg – MÅ VÆRE FRISK kelt. «Jeg ønsker å arbeide sånn,» og jeg vil ha mer fri etter jobb. Jeg kanskje for langt. Jeg sier fra hvis jeg Walle bekrefter at langtidsfravær er kan en sykepleier si. «Vårt behov gleder meg til å jobbe klinisk. synes de begynner å hangle med al- mer vanlig blant dem under 45 år. er slik,» sier jeg. Så ender vi stort Alle 65-åringer får brev om at alderen. Det er verdt å ta samtalen. – De over 60 er det viktig for be- sett opp midt imellom. Vinn-vinn. dersgrensen er nådd. Mye blir løst ved å snakke om det driften å ta vare på. De må behand- Målet er 100 prosent tilbakeføring. – Men flere søker om å få jobbe til rett tid. Sykehuset veileder om les godt slik at det er mulig å stå i – Jeg er stolt over alle som blir lenger, ett år av gangen. Hvis al- ulike løsninger for ansat- jobben lenge. til de er 65 – eller over. Det er jo en le jobber til de er 67 år, vil det vel te med høy alder og redu- – Er de unge sykere enn før? krevende høyteknologisk hverdag. kunne spøke for særaldersgrensen. sert helse, sier Walle. •

Blir ikke aldersdiskriminert

SYKEPLEIERE I RETTEN: To dommer Retten så ingen grunn til å skille til at helsesøsterjobben ikke er spe i dommen i 2015 at det verken var slår fast at det ikke er aldersdiskri- ut helsesøstrene som egen gruppe, sielt belastende, slik helsesøsteren alders- eller kjønnsdiskriminerende minerende at sykepleiere har plikt men så alle sykepleiere som om selv mente. av kommunen. til å slutte i stillingen når de er 65 fattes av sykepleierpensjonslo Den andre saken dreide seg om Også denne retten viste til belast år eller 67 år. ven som én gruppe. Retten viste til en kroatisk sykepleier i Stavanger. ninger i yrket og pasientsikkerhet. En helsesøster saksøkte Hobøl at aldersgrensen for underordnete Hun hadde ikke full pensjonsopp Den mente også at sykepleiere har kommune fordi hun mot sin vilje sykepleiere er begrunnet i helsemes tjening og ville jobbe i sin stilling til en god pensjonsordning, og synes måtte fratre ved oppnådd særalders sige belastninger som yrket medfører, hun var 70 år. Men kommunen av ikke at sykepleiere som gruppe grense på 65 år. Hun fikk ikke med og la vekt på pasientsikkerhet og krav sluttet ansettelsesforholdet da hun rammes på en urimelig måte av hold i Borgarting lagmannsrett i 2015. til årvåkenhet. Retten tok ikke hensyn var 67 år. Gulating lagmannsrett sa aldersgrensen.

Sykepleien 1 2017 33 Tema. Alderspensjon

Pensjonerte seg en dag for tidlig

UHELDIG: 1. juli ble sykepleier Anne Storheil pensjonist. Had- de hun ventet en dag til, ville hun fått med seg fjorårets gode lønnsoppgjør, og dermed en større pensjon. Anne Storheil (62) er operasjonssykepleier. For et års tid siden bestemte hun seg for at 37 år som yrkesaktiv var nok. Hun ville bli pensjonist når hun ble 62 år. Så hun meldte fra til arbeidsgiver. Da hun satte oppsigelsesdatoen, hadde hun lønnsoppgjøret i bakho- det. Hun satte den til 1. juli, regnet med at oppgjøret var i havn til da. – Ingen sa noe til det, verken arbeidsgiver eller pensjonskassen, forteller hun.

INNFRIR 85-ÅRSREGELEN Stort sett har Storheil jobbet full tid siden hun ble sykepleier i 1979. IKKE SUR: Sin siste arbeidsdag Spesialsykepleier ble hun i 1986. skjønte Anne Storheil det: Hun gikk glipp av hele lønnsoppgjøret. Hun innfrir den såkalte 85-årsre- Nå vil hun nyte livet som pensjo- gelen med god margin. Regelen gir nist, her på tur til hovedstaden. henne rett til å pensjonere seg tre år før sykepleiernes særalders- grense, som er 65 år: Legger man sammen alder og antall arbeidsår (maks 30), må det være minst 85 nyte godt av, for da var hun fort- «Jeg ramlet mellom alle stoler.» år. Storheil var altså godt innenfor satt yrkesaktiv sykepleier. med 92 år. Fra 1. juni økte minstelønnen Anne Storheil, pensjonert sykepleier 29. juni, dagen før hennes for spesialsykepleiere med 10 års siste arbeidsdag, fikk hun e-post ansiennitet til kr 490 000. Men fra tillitsvalgt om resultatet av Storheil var allerede over denne – TAPER OVER EN HALV 1 154 kroner i måneden på den uhel- lønnsoppgjøret. satsen. ÅRSLØNN dige pensjonsdatoen. Hadde Storheil – Det var et godt lønns- Virkedatoen for det Tilbake fra ferie kontaktet hun flere jobbet en dag lenger, ville hun ha fått oppgjør i fjor. 2,5 pro- lokale lønnsoppgjø- instanser. nesten 14 000 kroner mer i pensjon. ANNES sent. Pluss et tillegg på ret var 1. juli. Men – Jeg snakket med Sykepleierfor- – Lever jeg i 20 år til, vil det si PENSJONSTIPS: 9 000 kroner til spesi- da var Storheil bundet, HR-avdelingen, KLP, Syke- 276 000 kroner brutto. Det er jo alsykepleierne med Ta ansvar sjøl blitt pensjonist, huspartner. Jeg vet ikke hvem jeg mer enn en halv årslønn. lang ansiennitet, sier og søk råd. så den lønnsøk- ikke snakket med. Men det var in- Forventet levealder for norske Storheil. ningen fikk hun genting å gjøre. Jeg kunne ikke en- kvinner er cirka 84 år. Undersøk dine heller ikke nyte dre min oppsigelsesdato. GIKK GLIPP AV rettigheter godt av. De siste 16 årene har Storheil ar- – ERGERLIG LØNNSOPPGJØRET i god tid. Hun begyn- beidet på kirurgisk poliklinikk på – Det var litt kjedelig dette, men jeg Men så gikk det opp for te å undersøke om Bærum sykehus. skal ikke gå rundt og sure. Men det henne: Hun gikk glipp av he- det var noe hun kunne – Jeg har jobbet offentlig hele ti- kan være fint for andre å vite om le oppgjøret. Virkningstids punktet gjøre. den, som hjemmesykepleier, på sy- dette. Vi har jo ikke akkurat noen var nemlig 1. juli i fjor. – Men jeg ble så sint at kehus og på Røde Kors-klinikken i stor pensjon. – Jeg ramlet mellom alle stoler, jeg bare la det vekk og dro på ferie. Oslo, forteller hun. Hun får nå 26 734 kroner brutto. forteller hun. Det ble altså ikke en krone på I gjennomsnitt har hun jobbet Det hjelper å være gift. Pensjonistoppgjøret gjaldt fra henne. Sluttlønnen er grunnlag for 98,3 prosent stilling. – Det er ikke synd på meg. Jeg had- 1. mai i 2016. Det fikk hun ikke pensjonen. Hun har regnet ut at hun «taper» de ikke sluttet å jobbe hvis jeg ikke

34 Sykepleien 1 2017 Tema 10/13

Regnestykket – Stivbeint av arbeidsgiver

Slik utregnes pensjonen Slik hadde pensjonen blitt STÅR PÅ SITT: – Vi kan ikke flyt- – Et tungt yrke. Bjaaland anbefaler Anne Storheil har i dag om hun sluttet en dag senere te sluttdato én dag for én ansatt, sykepleiere å ta en individuell sam- sier arbeidsgiver. – Stivbeint, tale med pensjonskassen for å høre mener tillitsvalgt. hva som kan lønne seg for dem som Pensjonsgrunnlaget – Jeg har ikke hørt om tilsvarende har planer om å pensjonere seg Sluttlønn x gjennomsnittlig stillingsbrøk = pensjonsgrunnlag saker før, sier Anne Grete Bjaaland, – Her på sykehuset er det enkelt, hovedtillitsvalgt for sykepleierne på man kan bestille en time hos KLP Lønnsøkning: Bærum sykehus. på intranettet. (kr 494 321 x 2,5 prosent) + kr 9 000 – Det kan ha med virkningsdato- – Er det fortsatt på sin plass at sy- = kr 21 358 Ny lønn: = kr 515 569 en for lønnsoppgjøret å gjøre. Den kepleierne kan pensjonere seg tidli- er jo vanligvis tidligere. gere enn andre? kr 494 321 x 98,33 prosent kr 515 569 x 98,33 prosent Sykepleierne som går av med pen- – Mange sykepleiere er slitne = kr 486 066 = kr 507 067 sjon om våren, velger ofte å gjøre det når de er 62 eller 65. Vi har et tungt når de går ut i ferie, forteller hun. yrke, både fysisk og psykisk. Det er Pensjon per år før skatt – Arbeidsgiver sa det ikke var noe mange menneskeskjebner vi skal å gjøre. Det virker forferdelig urett- forholde oss til, sier hovedtillits- Pensjonen er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ferdig. valgt Bjaaland.

kr 320 804 kr 334 664 Må dele på skylden. – Hvem har – Vi følger reglene. – Kunne dere skylden? gjort et unntak når man er så uhel- – Hvem kunne vite det med vir- dig som denne sykepleieren? Pensjon per måned før skatt kningsdatoen? Flere må nok dele – Vi forholder oss til avtalte re- på skylden. Medlemmene bør vite gler. Virkningstidspunktet settes av 26 734 kroner 27 888 kroner at de må få med seg årets oppgjør de sentrale partene under forhand- før de slutter. Mange er dessverre lingene, sier Eli Årmot, seksjonsle- Tapt pensjon hver måned: kr 27 888 – kr 26734 = kr 1 154 ikke klar over det. I denne saken ble der i HR-avdelingen i Vestre Viken. det veldig synlig siden det er snakk – Ansatte velger når de vil gå av. Det er ikke alltid det klaffer. Av prinsi- «Det virker pielle grunner kan vi ikke flytte sluttdato én dag for én ansatt. Vi kan ikke forferdelig påvirke pensjonsdannelsen. hadde greid meg. Men jeg syns det- Hun har valgt en annen løsning – Man må si opp tre måneder før te var ergerlig. Det må jo være veldig enn Storheil: fifty-fifty. I mars urettferdig.» man vil gå av? vanlig å bomme på pensjonsdatoen? fylte Elseth 62 år. Fra 1. august ble Anne Grete – Ja, det er minst to måneders Jeg hadde tatt ut all ferie. 30. juni var hun halvt pensjonist, mens hun behandlingstid i pensjonskassen. absolutt siste arbeidsdagen. fortsatt jobber i halv stilling på Bjaaland, Storheil ser framover: Rikshospitalet. hovedtillitsvalgt – Sjekk! – Har du et råd til de som – Sånn er det blitt. Nå vil jeg ha – Det ville blitt for brå overgang snart skal gå av med pensjon? en fin pensjonisttilværelse. Jeg har å gå fra 100 prosent til null. Jeg har om én dag. Det virker litt stivbeint – Sjekk så mye som mulig, men jobbet hele livet, men har alltid hatt beholdt turnusen og jobber hver av arbeidsgiver at de ikke kunne å sjekke lønnsoppgjøret for inne- lyst til å gjøre andre ting. tredje helg. Jeg plukker vekk en del sette pensjonsdatoen en dag eller værende år er ikke lett. Også andre dagvakter. Så får jeg mer sammen- to senere. forhold påvirker pensjonen. Minste VENNINNEN VALGTE hengende fri, sier Elseth. – Hva er det å lære av dette? lønnen gikk jo opp fra 1. juni, men ANNERLEDES – Hun er en drømmearbeid – Vi tillitsvalgte må være be- denne sykepleieren hadde for høy Storheil er frisk og rask: staker! Det er jo ypperlig for visste på at det er viktig å få med lønn til å få noe ut av det, sier Årmot. – Jeg blir spurt om jeg har dårlig arbeidsgiver at hun jobber så mye årets lønnsoppgjør og informere – 1. juli er en uvanlig sen virknings- samvittighet som slutter i arbeid. helg, skyter Storheil inn. den ansatte. dato? Det har jeg ikke. Jeg skranter ikke. – Hvor lenge skal du jobbe? Sykepleierforbundet er med på – Det er blitt mer vanlig. Jeg skulle Tvert imot. Jeg har lyst til å gjøre – Alle spør om det. Men det vet å sette virkningstidspunktet for ønske at det var samme virknings- andre ting mens jeg har helsa. Rei- jeg ikke, sier Elseth. lønnsoppgjørene. tidspunkt fra år til år, helst tidlig på se mer, for eksempel. – Du gikk ikke glipp av lønnsopp- – Det beste er om vi kan si noe året. Da blir det mer forutsigbart og Noen dager senere er Storheil gjøret i fjor, slik venninnen din gjorde? om det på forhånd. Kanskje vi bør lettere å beregne overheng og glid- på bytur i Oslo. På jernbanesta- – Nei, jeg husket faktisk at vi råde sykepleierne til ikke å gå av før ning, som påvirker hvor mye vi kan sjonen venter venninnen Sigrun snakket om det i fjor, sier 1. august, for eksempel. bruke i årets oppgjør, sier Årmot. Elseth, som også er en 62-årig hun. • operasjonssykepleier. [email protected]•

Sykepleien 1 2017 35 Tema. Alderspensjon

Dette bør du vite om pensjon

MER HELTID: Å jobbe heltid blir FÅR MANGE SPØRSMÅL: trolig enda viktigere for yngre Sykepleiere spør om sær sykepleiere, ifølge pensjons aldersgrensen. Og de lu rer på hvordan det går økonom Øyvind Røst. an å kombinere pensjon – Sykepleiere spør oss ofte om re- og inntekt. Det forteller Øyvind Røst, som er pen glene for særaldersgrensen, forteller sjonsøkonom i Kommu Øyvind Røst, pensjonsøkonom i nal Landspensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Foto: KLP (KLP). – Vi får også ofte spørsmål om hva som skjer med pensjonen hvis man vil arbeide etter at man er blitt pensjonist. Noen vil vite hvordan deltid på- virker deres fremtidige pensjon. – Flere lurer på om de bør gå opp i stillingsprosent de siste årene. – Og da sier du? – For noen kan det være fornuftig. Det gjelder spesielt de som ikke har hatt 30 år i fulltid. Gjen- nomsnittlig stillingsbrøk påvirker pensjonsgrunnlaget.

– SJEKK «MIN SIDE» medføre lavere pensjon enn da- Pensjonskasser: Røst minner om at medlemstid i pen- gens regelverk kan gi, sier Røst. sjonsordningen ikke er det samme – Du får omsorgsopptjening i som ansiennitet i offentlig sektor. folketrygden hvis du er hjemme 84 694 yrkesaktive sykepleiere er medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). – Innmeldingsreglene har vari- med små barn utover fødselsper- 32 764 sykepleiere i KLP mottar pensjon. (Tallene er fra 3. kvartal 2016) ert en del gjennom årene. Det er misjonen. Men det gjelder ikke i Det fins flere pensjonskasser der sykepleiere er medlemmer, som Statens pensjonskasse og smart å sjekke «min side» på klp.no. tjenestepensjonsordningen. Oslo Pensjonsforsikring AS. De overordnete prinsipper er stort sett de samme som i KLP.

PENSJONSTIPS FOR DE ELDRE «Jobbtrivsel – Og tips til de eldre? og helse har – Eldre sykepleiere bør vurdere 5 tips om pensjon: når de skal gå av med pensjon og mye å si.» hvor mye eller lite de skal jobbe i Øyvind Røst, KLP offentlig sektor ved siden av. Syke- pleiere med alderspensjon blir inn- 1 Det lønner seg å jobbe heltid. Prøv å 4 Hvis du jobber deltid og i tillegg Sjekk om medlemstiden som er re- meldt i pensjonsordningen igjen om få 30 års opptjening, helst på heltid. jobber mye overtid, bør du vurdere å

øke stillingsprosenten. Overtids gistrert er korrekt. Du kan også se de jobber 20 prosent stilling eller 2 Ha en stilling på minst 20 prosent betaling gir ikke opptjening i hvor mye du kan få i pensjon, sier mer. Da blir pensjonen lavere. Kan- slik at du blir meldt inn i pensjons tjenestepensjonen. Men ekstra pensjonsøkonomen. skje er det et alternativ å ta ut delvis ordningen. Det kan gi deg mer i vakter teller med. tjenestepensjon, forklarer Røst. pensjon.

PENSJONSTIPS FOR DE YNGRE – Man kan jobbe i privat sektor 5 Vurderer du å begynne i en stilling 3 Har du flere stillinger, der noen er – Har du et tips til de unge? eller på pensjonistlønn uten at det uten særaldersgrense, mister du nor mindre enn 20 prosent, men sum – Det blir trolig enda viktigere å berører tjenestepensjonen. malt den retten. Det kan få betyd men av stillingene er 20 prosent jobbe flere år på heltid for yngre – Vurder om du skal bruke 85-års- ning for når du kan gå av med alders eller mer, bør du informere arbeids pensjon og for pensjonen din. Sjekk sykepleiere, fordi vi sannsynligvis regelen, AFP eller jobbe til sær giver slik at de mindre stillingene blir reglene hvis det er aktuelt for deg. får en ny offentlig tjenestepensjon aldersgrensen på 65 år. Jobbtrivsel rapport inn i pensjonsordningen. Det der lønnen i alle yrkesaktive år vil og helse har mye å si, men sjekk de er ikke sikkert at arbeidsgiver gjør Kilde: KLP gi pensjonsopptjening. pensjonsmessige konse- det om du ikke sier fra. I dag er det sluttlønnen som teller. kvensene i god tid, sier – Mye deltid vil i framtiden trolig KLP-økonomen. •

36 Sykepleien 1 2017 Tema 12/13

.. og dette er også verdt å vite: Illustrasjoner: Colourbox/Nina E. H. Hauge

TJENESTEPENSJON UNDER 30 ÅR? BESTE ÅR TELLER Pensjonen regnes ut fra sluttløn Har du jobbet mye deltid, reduseres Har man jobbet mer enn 30 år, nen din. For å få full tjeneste pensjonsgrunnlaget. Er tjenestetiden er det årene med høyest stil- pensjon, må man ha jobbet under 30 år, avkortes pensjonen. lingsprosent som teller. minst 30 år i full tid.

Kr Kr PENSJONISTLØNN JUSTERES FOR 66 PROSENT Som pensjonist kan man også jobbe med LEVEALDER Alderspensjonen skal være pensjonistlønn, som er 191 kroner timen, Den enkeltes pensjon justeres for 34+66I 66 prosent av pensjons- pluss eventuelle tillegg. Timelønnen er den samme endringer i befolkningens grunnlaget. om du er sykepleier eller spesialsykepleier. levealder. Kilde: Norsk Sykepleierforbund og Kommunal Landspensjonskasse

Alderspensjon etter Heltid vs. deltid: 85-årsregelen vs. særalder: AlderspensjonAlderspensjon etter etter HeltidRandi vs. og Ronjadeltid: er tvillinger. LønnsnivåetHeltid vs. erdeltid: likt, men Randi jobber Otto og Oda er85-årsregelen tvillinger.85-årsregelen Yrkeskarrierene vs. særalder:vs. særalder: er like, men Otto tar ut på heltid og Ronja jobber 60 % deltid i hele yrkeskarrieren. alderspensjon fra 62 år etter 85-årsregelen, og Oda tar ut alderspensjon Randi og Ronja er tvillinger. Alt er likt, men en jobberRandi og Ronja er tvillinger. Alt er likt, men en jobber Otto ogOttofra Oda 65og er Oda årtvillinger. er(særaldersgrensen). tvillinger. Alt er Altlikt, er men likt, den men ene den ene på heltid og en jobber 60 % deltid i hele yrkeskarrieren.på heltid og en jobber 60 % deltid i hele yrkeskarrieren. tar ut taralderspensjon ut alderspensjon fra 62 fra år etter62 år 85etter årsregelen 85 årsregelen og den og den andreandre tar ut taralderspensjon ut alderspensjon fra 65 fra år (særaldersgrensen).65 år (særaldersgrensen).

Otto tar ut Oda tar ut alderspensjon alderspensjon når han er 62 år når hun er 65 år

Randi jobber Ronja jobber Randi jobber Ronja jobber 100% heltid Randi60% deltid jobber 100% heltid Ronja60% deltid jobber Otto tarOtto ut tar ut Oda tarOda ut tar ut alderspensjonalderspensjon fra 62 fraår, 62 år, alderspensjonalderspensjon fra 65 fraår, 65 år, Årslønn: 100% heltid Årslønn: 60% deltid etter 85-årsregelenetter 85-årsregelenÅrslønn:etter særaldersgrensenetter særaldersgrensen 500 000 kr 300 000 kr 500 000 kr 300 000 kr 500 000 kr Årslønn:Årslønn: 500 000 kr Eksempelet er en forenkling der lønn tilsvarer pensjonsgrunnlaget EksempeletÅrslønn: er en forenkling der lønn tilsvarer pensjonsgrunnlaget 500 000500 kr 000 kr 500 000500 kr 000 kr som er det pensjonen blir beregnet av. som er det pensjonen blir beregnet av. Antall år med medlemstid i offentlig tjenestepensjon: AntallAntall år med år medlemstid med medlemstid i oentlig i oentlig tjenestepensjon: tjenestepensjon: Hva får de i alderspensjon per år ved 50065 år? (66%)000Hva kr får de i alderspensjon300 per år ved000 65 år? kr (66%) 23 år 23 år 23 år 26 år 26 år 26 år Eksempelet er en forenkling der lønn tilsvarer pensjonsgrunnlaget som Pensjonsbrøk:PensjonsbrøkPensjonsbrøk er det pensjonen blir beregnet av. Full opptjeningFull opptjening er 30 år er 30 år

23/30 23/30 26/3026/30 23/30 26/30 Hva får de i alderspensjon per år ved 65 år? (66%) Hva fårHva de fåri alderspensjon de i alderspensjon per år? per år? HvaMed 85-årsregelenMed får 85-årsregelen frade 62 år: ifra alderspensjon 62 år: Med særaldersgrenseMed særaldersgrense fra per 65 år: fra år?65 år: 330 000 kr 198 000 kr 330 000 kr 198 000 kr

PS: Beregningene er forenklede eksempler som ser bort fra det som kallesPS: Beregningene for er forenklede eksempler som ser bort fra det som kalles for «samordningsfordeler» og «levealdersjustering». «samordningsfordeler» og «levealdersjustering».

Hvor kommer pensjonen fra? Hvor kommer pensjonen fra? Deler av pensjonen kommer fra KLP og deler av pensjonenDeler av pensjonen kommer fra KLP og deler av pensjonen vil bli utbetalt fra folketrygden (NAV). vil bli utbetalt fra folketrygden (NAV). 253 000253 kr 000 kr 286 000286 kr 000 kr Ved 65 år kommer all pensjon fra KLP. NAV utbetaler Ved 65 år kommer all pensjon fra KLP. NAV utbetaler Otto får Oda får alderspensjon fra folketrygden først vedRandi 67 år. får alderspensjon fra folketrygdenRonja først fårved 67 år. Da skal pensjonen samordnes og levealderjusteres. Da skal pensjonen samordnes og levealderjusteres. PS: BeregningenePS: Beregningene er forenklede er forenklede eksempler eksempler som ser bortsom fraser detbort som fra detkalles som kalles 253 000for «samordningsfordeler» krfor «samordningsfordeler» og «levealdersjustering». og «levealdersjustering».286 000 kr 330 000 kr 198 000 kr Er det mulig å kombinere deltid og heltid?Er det mulig å kombinere deltid og heltid? PS: Beregningene er forenklede eksempler som ser bort fra det som kalles for Det er med dagens regler muligPS: å Beregningenejobbe en del år på er deltidforenkledeDet oger med eksempler dagens regler som mulig ser åbort jobbe fra en det del som år på kalles deltid forog «samordningsfordeler» og «levealdersjustering». en del år på heltid og dermed få en vesentlig«samordningsfordeler» bedre pensjons-en del år på heltid og og «levealdersjustering». dermed få en vesentlig bedre pensjons- FinnesFinnes det alternativer? det alternativer? opptjening. Med 30 år på heltid når du går av med pensjon,opptjening. Med 30 år på heltid når du går av med pensjon, Et alternativEt alternativ til 85 årsregelen til 85 årsregelen Et alternativtEt alternativt til å gå til av å ved gå av ved har du full pensjons-opptjening i oentlig tjenestepensjon.har du full pensjons-opptjening i oentlig tjenestepensjon. er å ta erut å AFP. ta ut Hvis AFP. personen Hvis personen 65 år er65 å årfortsette er å fortsette å jobbe å inntiljobbe inntil Det kan bli endringer for de yngre sykepleierne. Det kan bli endringer for de yngre sykepleierne. i beregningeni beregningen hadde haddehatt hattdu har dufull har opptjening full opptjening (30 år) (30 år) full opptjeningfull opptjening (30 år) (30 ville år) villeeller blireller 67 blirår, slik 67 år,tariavtalen slik tariavtalen Sykepleien 1 2017 pensjonenpensjonen etter 85- etter årsregelen 85- årsregelen gir mulighetgir mulighet for. for. 37 blitt likeblitt god like som god full som tjeneste- full tjeneste- pensjonpensjon fra 65 årfra (særalder). 65 år (særalder). Tema. Alderspensjon Tema H 13/13

– Unngå deltid!

BESTE RÅD: Forbundsleder Eli er det NSF som holder hånden på Gunhild Bys beste pensjonstips rattet, sier By. er å jobbe mest mulig full tid. Sykepleiere flest kan ikke kreve SLITNE 60-ÅRINGER å få jobbe lenger når de blir 65 år. – Hvordan ser du for deg en syke Men flere får lov likevel. pleier som går av med pensjon? – Ryker særaldersgrensen hvis En sliten 60-åring eller en sprek stadig flere sykepleiere jobberetter 70-åring? at de er 65 år? – Begge deler. Flere på 70 er – Sykepleierne jobber ikke len spreke. Samtidig er det mange på ger enn før. Tallene er stabile over 60 som er slitne. I gjennomsnitt går LITT DELTID: Også Eli tid og viser behov for tidligpensjon sykepleiere av når de er 57 år, hvis Gunhild By har jobbet deltid, men bare i for våre grupper. Det viser under vi tar med dem som er uføre. to år. – Da jobbet jeg i søkelser utført av Fafo de siste 15 – Hva er det viktigste NSF kan halv nattevaktstilling, forteller hun. årene, sier Eli Gunhild By, leder i gjøre framover for å sikre medlem Norsk Sykepleierforbund (NSF). mene gode pensjoner? Hun presiserer at det ikke er NSF – Å fortsette med å vektlegge like som krever at sykepleierne skal gå stillingsperspektivet i pensjons TAR PENSJONSLOVEN SOM EN Hun hadde halv nattevaktstilling av når de er 65 år. diskusjonene framover. Kvinner har SELVFØLGE etter at hennes første barn var født. – Det er opp til arbeidsgiverne. kortere opptjeningstid enn menn, de Forbundslederen påpeker styrken – Da hadde vi bare seks måne Det er ikke ulovlig å jobbe lenger, ved å ha en egen pensjonslov: ders fødselspermisjon og ingen men de må søke om det. – Sykepleierne har det i lov som barnehageplass. – Men vil sykepleierne få beholde «Sykepleierne mange andre ikke engang har i ta – Er det noe typisk sykepleiere særaldersgrensen når pensjons jobber ikke riffavtalen sin. Det blir ofte tatt som lurer på når det gjelder pensjon? alderen ellers er under press? en selvfølge. Når vi nå må forhandle – Når det spørres om pensjon, er – Det vil helt sikkert komme lenger enn før.» om pensjon, er det et fortrinn å ha ofte svaret: Kontakt den pensjons diskusjoner og forhandlinger om rettighetene lovfestet. kassen du er tilknyttet. Men nett dette framover. tjener mindre og de jobber mer del By vil minne politikerne om at opp deltid gir store utslag, om du tid. De er oftere uføre, og det er flere skal man rekruttere sykepleiere, er medlem av NSF eller ikke. Ellers – MÅ HA EN PENSJON Å LEVE AV tidligpensjonister blant kvinner. Det må de sikres pensjonsbetingelser spør de ofte: Har jeg særalders – Er det viktigere å beholde al kommer til å bli større sammenheng de kan leve av. grense i min stilling? Hvor mye kan dersgrensen enn å la sykepleierne mellom hvor mye man faktisk jobber – Myndighetene har makt til å på jeg tjene ved siden av pensjonen? få arbeide lenger? og det man får ut i pensjon. virke dette. Det er ikke mange yrker Det var 1. april 2016 at grensen – Det har alltid vært viktig for NSF – Det blir altså enda verre for som har egen pensjonslov. Det må vi for hvor mye pensjonister kan job å forhandle fram muligheter for tid pensjonen å jobbe deltid? forvalte på en god måte så medlem be uten at det berører pensjonen lig pensjon, og en pensjon å leve av. – Ja. mene får gode pensjonsvilkår også ble redusert – fra 14 timer uken til By understreker at særalders – Men fortjener ikke sykepleiere i framtiden. Det er Stortinget som 20 prosent stilling. grensen er til for å ivareta sykeplei dårligere pensjon når de selv velger vedtar lover, og vi jobber selvsagt – Nesten 4 000 nye fikk i 2016 erne som har et belastende yrke. å jobbe mindre enn andre? for at sykepleierne fortsatt skal bli pensjonsopptjening de ikke hadde – Når vi forhandler om pensjon, – Vi skylder medlemmene som ivaretatt gjennom en lov. før, opplyser By. får det store konsekvenser for jobber mye deltid å gjøre dem opp – For problemet er at det blir – Men mange er sinte også? De hvert enkeltmenneske. Det betyr merksomme på at de får dårligere flere eldre og færre yrkesaktive som som vil jobbe mer? så mye for hvordan sykepleiere pensjonsopptjening. kan betale pensjonene? – Vi har sjelden hatt så mange kan leve livet sitt når de går ut av Levealdersjustering ble innført – Ja. henvendelser fra våre pensjoner yrket. Det er store spørsmål vi må i 2011. Det betyr at man må jobbe te medlemmer. Det var stor pågang. bruke tid på. lenger for å få utbetalt samme pen PENSJONISTENE BLE SINTE – Hva sier du til dem? – Noe konkret på trappene? sjon som før. Selv har By jobbet redusert i to år. – Forhandlinger handler om å gi – Nei, i 2017 er det såkalt mellom og ta. Noe som blir bra for mange, oppgjør. Men vi jobber med pensjon kan bli verre for andre. Når det får så hele tiden. Dette er viktig for oss. Eli Gunhilds pensjontips: store konsekvenser, føles det urett Unio, som er NSFs hovedorga ferdig. Vi fremmet krav om at pensjo nisasjon, forhandler om de over Jobb full tid så mye du kan. nerte sykepleiere kan få jobbe mer ordnete pensjonstemaene. Unngå hull i din pensjonsopptjening, som ulønnet permisjon eller redusert arbeidstid. enn 20 prosent i sykehusene, men – Når det gjelder sykepleiernes Ikke trapp ned til frivillig deltid når du er syk. Søk heller om uførepensjon. Spekter avviste kravet. Vi jobber pensjonsordning og tariffavtalene, fortsatt for å få det til, sier By. •

38 Sykepleien 1 2017 Hva skjer. Nyhet

A L LSI DIG: Gelink går nå i lære som Oppdraget i Mosul ambulanse arbeider i forandret ham Bergen. • Tekst og foto Marit Fonn

STERKE INNTRYKK: Skal man brasende til klinikken med men- kunne yte best mulig akuttmedi- nesker på panseret. Mange kom- sin, må man være der de skadde mer for sent. er, mener sykepleier Max-Hend- Gelink viser til at avstand til den rik Wathne Gelink. Han har vært skadde og transporttid er sentralt. i Mosul i en måned. – Derfor har vi samarbeidet med Sykepleieren fra Bergen dro i de- det irakiske militæret. De bidrar til sember som frivillig helseperso- vår sikkerhet som helsepersonell. nell til krigssonen Mosul i Nord- Det er det som gjør at vi har kunnet Irak. Sykepleien treffer ham i Oslo være i Mosul. 6. januar, under et døgn etter at amputere det ene beinet. avsmak fra forbrukersamfunnet. han landet på Gardermoen. – Jeg behandlet kritisk skadde, – Du kan ikke bli den samme? Det var i Academy of Emergency «Man kan ikke stabiliserte, smertelindret dem og – Jeg var forberedt på at jeg vil- Medicine, en slovakisk ikke-statlig komme til en klargjorde dem for transport til sy- le bli en annen person. Det er uten- organisasjon, han jobbet for å hjel- kehuset. Jeg visste at flere ikke ville kelig at du ikke blir preget etter å ha pe skadde sivile og soldater i den krigssone som overleve den transporten. vært i en krigssone. krigsherjete byen. Mosul bare som – Det er ikke mange ferske syke- – Jeg er mer mentalt sliten enn pleiere som kan gjøre en sånn jobb? BLE BESKUTT fysisk. Men jeg er ikke traumatisert. sykepleier.» – Jeg har flere års erfaring fra am- De ble skutt på flere ganger. Ambu- Det var kaldt og fuktig i området bulansetjenesten, akuttmottak og lansene fikk knust lykter og punkter- han oppholdt seg, og arbeidsdage- Han påpeker at det er vanskelig militær sanitet. Man kan ikke kom- te dekk. Kuler traff pansrete kjøretøy. ne var på ti timer, ofte lengre. Han å være upartisk fordi det er umulig me til en krigssone som Mosul bare – Da tok vi på oss skuddsikre har levd i skitne lokaler og gått på do å samarbeide med IS. som sykepleier. vester. med hodelykt. Om natten sov han – Vi oppfatter oss selv som upar- Gelink har vært flere år i – Blir du debrifet når du nå er på en madrass på golvet og sovnet tisk i den forstand at vi behandler Heimevernet. hjemme? til lyden av bomber og skudd. alle som er skadde eller syke; sivile, – Med den militære erfaringen – Jeg er frivillig i en liten hjelpe- barn, soldater og IS-krigere. visste jeg hvordan jeg skulle oppfø- organisasjon og må nok hjelpe meg SAMARBEIDET MED MILITÆRET Det var ingen leger blant helseper- re meg i en krigssone. selv. 40–50 skadde kunne komme til dem sonellet i Mosul. Ofte var det Gelink Her i Oslo ble han møtt av pla- – Arbeidet var ubetalt og jeg har på en dag. Halvparten av pasientene som hadde mest medisinsk kunn- kater med nyttårssalg. Bare for få hatt permisjon uten lønn. Jeg har var soldater, halvparten sivile. skap. En kveld kom en tobarnsfami- dager siden så han flyktninger dra betalt reisen og forsikringene selv. Gelink har sett menn med av- lie som hadde tråkket på en veibom- fra Mosul med uviss framtid og fa- Les en lengre versjon av saken på revne bein, barn med splinter i ho- be da de flyktet ut av byen. Verst gikk re for å miste livet av veibomber og sykepleien.no det. Pansrete kjøretøy har kommet det ut over fireåringen. Hun måtte skyting. Kontrasten har gitt ham [email protected]•

StimuLITE® 3-SONE Madrass Ekstra Myk - nå i Norge og prisforhandlet med NAV For en kjølig og trykkfri søvn ved langvarig bruk eller under behandling av trykksår opp till grad 3. Sikker og letthåndterlig i hjemmebruk og omsorgsavdelinger Bestill produktvisning og utprøving nå!

Gøran Sjødén’s Tel: 48 50 32 97 Norge AS E-post: [email protected] www.rehabshop.as Hva skjer. Reportasje

– Hjemmet mitt ble et fengsel

Det gikk åtte måneder før sykepleierstudent Cathrine Bergan fikk tilbud om rehabilitering etter å ha skadet seg på ski. Hun gikk fra sykehuset på krykker. Nå sitter hun i rullestol.

• Tekst og foto Jørgen Trollebø

tter en kort gåtur fra togstasjonen på ikke håret til å flagre av luftmotstand, men det SKITUR, KNALL OG FALL Gulskogen i Drammen, på en gruset for- får henne fra A til B. Etter skiulykken sent på Cathrine og kjæresten var på skitur med no- E tauskant, ligger Drammen helsehus. vinteren 2016 utviklet hun dissosiativ lidelse. en venner på Norefjell forrige vinter. Hun Der bor Cathrine Bergan, 26 år og sykepleierstu- Det gjør at hun ikke klarer å bevege høyre bein kjørte bakerst og falt. Ble liggende, bevisst- dent, sammen med en 62-åring og eldre men- selv om hun ikke har noen nerveskader. Cathri- løs, i 15 minutter før noen tilkalte hjelp. Ven- nesker over 80 år. ne har derfor fått en lengre praksis i sykepleie- nene hennes sto i bunnen og ventet på henne. – Helsehuset er beregnet for alle over 18 år, faget enn det hun hadde tenkt, men det var ikke – Etter ulykken hadde jeg et kort opphold men det er stort sett eldre som bor her. De yn- den praksisen hun hadde planlagt. på Drammen sykehus før jeg ble sendt hjem gre søker seg ofte mot det private fordi de ikke Dissosiativ lidelse arter seg ofte som fysiske til leiligheten min på 32 kvadratmeter. Da tror vi har nok kompetanse, mener sykepleier lammelser, i kroppsdeler eller hele kroppen, på gikk jeg på krykker. Sykehuslegen fortalte og avdelingsleder Gunn Sofia Gudmundsdottir. grunn av psykiske årsaker. Det er en underbe- meg at jeg ikke var lam, men at det satt mel- visst reaksjon som er vanskelig for pasienten å lom øra. Det var ikke noe de kunne gjøre. I PASIENTEN kontrollere. Diagnosen er omdiskutert, og det journalen skrev de at jeg hadde vil- Med et smil om munnen farter Cathrine Bergan er usikkert om det skyldes psykiske eller fysis- jestyrte reflekser, forteller Cathrine rundt i en firhjuling med to «armkrefter». Det får ke forhold. Bergan.

40 Sykepleien 1 2017 «Sykehuslegen fortalte meg at jeg ikke var lam, men at det satt mellom øra.» Cathrine Bergan

2 ARMKREFTER: Cathrine Bergan sitter som regel i rullestol, men får prøve seg med rullator hvis hun har følge av en sykepleier.

Sykepleien 1 2017 41 Hva skjer. Reportasje

OPPREIST: Cath- rine kan stå så mye hun vil, men kommer ikke langt.

DEN GODE HJELPER Hjemmesykepleien ble koblet inn og «Vi måtte gjøre noe for å få henne ordentlig hjalp til med å tilrettelegge leiligheten opp på beina.» Trine Lise Hagen, hjemmesykepleier så godt som mulig. Trine Lise Hagen er en av hjemmesykepleierne som har fulgt Cathrine tett. Etter en tid gått på do. Det er viktig med tillitsbygging. Vi fort når kompetansen kommer til kort. Cathri- fant Cathrine ut at alle hjemmesykepleier- er der også for den psykiske og sosiale biten, ne ble ikke friskere av å være hjemme, det stag- ne hadde en egen greie de gjorde som det før- sier Hagen. nerte litt. Da måtte vi gjøre noe for å få henne ste når de kom inn i leiligheten hennes. Hagen I sommer fikk hun også åtte uker med hjem- ordentlig opp på beina, sier Hagen. åpnet alltid vinduene og startet med å lufte merehabilitering for å bli bedre i benet. Det ble ut. Kanskje luftet hun også ut noe av den kji- ikke veldig mye bedre. Til slutt tok hjemmesy- BUNDET OPP I EN STOL pe tilværelsen Cathrine hadde når hun bod- kepleien sammen med fastlegen tak og kontak- Da Cathrine bodde hjemme, holdt hun seg for de hjemme. tet Rikshospitalet. det meste i stuen når ikke hjemmesykeplei- – Vi besøker ikke pasienten bare for å dri- – Vi er mange flinke folk i hjemmesykepleien var innom. Cathrine klarte ikke komme seg ve med noe fysisk trening og sikre at hun får en som kan backe opp pasienten, men vi ser inn på egen do og måtte derfor ha en dostol på

42 Sykepleien 1 2017 rundt meg og der er det flere treningsfasili- teter, blant annet en sele med heis så jeg kan heises opp for å begynne å bevege beinet. Jeg stortrives blant de eldre også da, sier Cathri- ne Bergan.

REHABILITERING, ENDELIG Avdelingsleder Gunn Sofia Gudmundsdottir forteller at de har bygget opp et tverrfaglig team rundt Cathrine for å gi best mulig opp- følging. Samtidig jobber de for at Cathrine skal MOTIVASJON: Cathri- klare mest mulig selv. ne har fått en sitatka- – Institusjonsrehabiliteringen er mer inten- lender av en vennin- ne. Sitatene henger siv og det er enklere å tilrettelegge for pasien- hun opp på veggene ten og dens behov. Med Cathrine jobber vi nå for å få motivasjon. med vektoverføring til det svake beinet, sier Gudmundsdottir. TRYGGHET: Cathrine Ber- – Hva er utfordringene med å komme i gang gan føler seg trygg rundt så lenge etter ulykken? avdelingsleder Gunn Sofia Gudmundsdottir og hjemme- – Rehabiliteringsprosessen blir lengre. Vi sykepleier Trine Lise Hagen. måtte starte et sted vi i utgangspunktet aldri skulle vært. Istedenfor at vi kunne startet «Vi er der også for den psykiske og sosiale biten.» Trine Lise Hagen, hjemmesykepleier

med å øke bevegelighet i hele benet måtte vi begynne med å få bevegelse i tærne. For noen uker siden klarte hun å bevege stortåa, sier Gudmundsdottir. Onsdag 4. januar blir Cathrine sendt hjem igjen til leiligheten. Hun skal bo hjemme fram til 26. januar med mindre hun får plass på Sunnaas.

HAR TID TIL Å SE FREMOVER Cathrine Bergan var ikke forberedt på at ting skulle ta så lang tid. Det er vanskelig for henne stua. Hun hadde bedt om rehabilitering på in- BALLEN RULLER ETTER RIKSEN å akseptere at hun nå trenger veldig mye hjelp stitusjon, men søknadene til forskjellige insti- Sykepleierstudenten forteller at på Rikshospi- til det meste. tusjoner hadde blitt avslått. talet tok de seg tid til å høre på henne. De snak- – Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg – Hjemmesykepleierne hjalp meg med små ket med henne og forsto at hun ikke prøvde å har fått av kommunen når spesialisthelsetjen- gåturer inne og med påkledning. De fikk meg være lam. sten ikke har tatt meg på ordet, forteller syke- også i bedre humør og jeg følte meg trygg. Når Etter utredningen på Rikshospitalet fikk pleierstudent Cathrine Bergan. de ikke var der, ble jeg for det meste sittende i Cathrine plass på rehabiliteringsavdelingen – Hva er målet fremover? en stol, men jeg forsøkte å gå på egenhånd no- til Drammen helsehus. Der bor hun nå, mens – Etter rehabiliteringen vil jeg fullføre bac- en ganger. Jeg ramlet ofte og har fått flere små hun venter på svar fra Sunnaas. heloren min i sykepleie og begynne å jobbe hjernerystelser. – Det er tryggere her enn hjemme, så dette i kommunehelsetjenesten. Der er de veldig – Hvorfor prøvde du å gå på egenhånd? har hjulpet veldig for meg og mine pårørende. flinke med pasientene. Jeg har et mål om å – Jeg har alltid vært veldig aktiv og sta. Jeg Jeg har også fått mange nye besteforeldre og få spille med Lier fotballklubb igjen innen se- har spilt fotball siden jeg var 6-7 år. Jeg ville har det egentlig ganske hyggelig, humrer hun. songstart rundt april-mai, sier den blivende prøve selv, og det gikk gærent. Leiligheten ble – Hvorfor vil du til Sunnaas? sykepleieren. et fengsel for meg, mumler Bergan. – Jeg tror det er bra å ha yngre pasienter [email protected]•

Sykepleien 1 2017 43 Hva skjer. Reportasje

Prøvekaninene

Hjemmetjenester og sykehjem i Grimstad kommune fungerer som et levende testlaboratorium. Her er både sykepleiere, pasienter og pårørende med på å finne morgendagens velferdsteknologi.

• Tekst og foto Ingrid Kvitrud

i fikk duppedingsen i oktober, sier Ragn- BRUKERNE I SENTRUM hild Fønstelien og viser til GPS-en man- – De får virkelig være med på å utvikle den V nen Hans Jakob Fønstelien har hengen- nye teknologien, sier sykepleier Silje Bjerkås, de rundt halsen. Han har demens. prosjektleder for Agder Living Lab. – Før var jeg redd for å la ham gå ut på tur. Han Helsedirektoratet har gitt Utviklingssenter går så sakte at jeg ikke kan være med, sier Ragn- for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder hild og ler. tilskudd for å utvikle Living Lab-metodikk innen – Men nå kan jeg se ham på kartet når han er velferdsteknologi. ute og går, sier hun og holder opp en Iphone med Hensikten er at leverandører av velferdstek- hvitt og rosa deksel. nologi skal få testet disse i en reell situasjon og – Det har vært en avlastning, fortsetter hun. at brukerne skal være med helt fra starten for å Ragnhild og Hans Jakob Fønstelien er med på forme og kvalitetssikre teknologien. prosjektet Agder Living Lab. Her får brukerne, – Det er slik vi får velferdsteknologi til å lykkes. som inkluderer sykepleiere, pasienter og pårøren- Det finnes så mye av det allerede, men ikke alt er de, være med på å prøve ut og utvikle nye velferds- LEDER: Sykepleier Silje Bjerkås (bildet) er pro- brukervennlig. Derfor vil vi ha med brukerne fra teknologiske løsninger i hverdagen. Eller være en sjektleder for Agder Living Lab. Nå på nyåret starten, både til å definere behov og til å teste ut, del av et levende testlaboratorium, om du vil. tar imidlertid Kathrine Melby Holmerud over. sier Bjerkås.

44 Sykepleien 1 2017 BRUKERE: Hans Jakob og kona Ragnhild Fønstelien er med på prosjektet Agder Living Lab. Hans Jakob er glad i å gå tur, men har demens. Han bruker GPS-en rundt halsen når han er ute og rusler.

– Brukerne og behovene skal være i sentrum. seg ned for anledningen, ligger en sensormatte. Det er det viktigste med dette prosjektet. «Teknologien – Det er viktig at man får vite om mulighetene skal ikke overta og blir kjent med teknologien, slik som her, sier STRØMPEPÅTREKKERE OG SENSORBLEIER Bjerkås. Elektronisk strømpepåtrekker, sensorbleie og en for sykepleierne kameraløsning til hjemmetjenesten er blant de eller deres varme RING, RING andre løsningene som har blitt testet i prosjektet Ragnhild og Hans Jakob Fønstelien har gått ut siden det startet høsten 2015. hender.» Silje Bjerkås, i en liten park utenfor bo- og omsorgssenteret. – Det er spennende å få prøve ut ny tekno- prosjektleder – Du må trykke på knappen, roper Ragnhild til logi i hverdagen. Det er jo eldrebølgen vi står mannen som står et stykke unna. overfor, og da trenger vi bedre løsninger for å – Jeg har trykket på knappen, svarer han tilbake. jobbe mer effektivt og få brukt de varme hen- Her er både ansatte, pasienter, pårørende og andre – Prøv å holde den inne, roper hun. dene der de trengs, sier sykepleier Sølvi J. Bryn, kommuner velkomne til å se og finne inspirasjon. I Hans Jakob fikler med SOS-knappen på GPS- koordinator i innsatsteam som jobber meg et hjørne på gulvet står en robotstøvsuger til lad- en. Han skal prøve å ringe henne for å demon- hverdagsrehabilitering. ning. Sensorbleien er til utstilling på et isoporun- strere. Men det ringer ikke. Hun står i Frivolltun bo- og omsorgssenter i derliv. En PC med ekstra store bokstaver på tastatu- – Litt hardere, sier kona. Grimstad sitt visningssenter for velferdsteknologi. ret, står på et bord. I en seng, hvor Bjerkås har slått Nå ringer telefonen, og de to kan

Sykepleien 1 2017 45 Hva skjer. Reportasje

BLEIE: Denne sen- Fakta sorbleien er én av løsningene som har blitt testet av Agder Living Lab. Agder Living Lab • Skal være en arena for utprøving og utvikling av velferdsteknologiske løsninger for pasienter, pårørende, ansatte og leverandører i en reell driftssituasjon. • Brukeren (pasienter, pårørende og ansatte) er i sentrum. • Finansiert med støtte fra Helsedirektoratet. • Samarbeider med Universitetet i Agder og Senter for e-helse og omsorgsteknologi.

Tester i fem trinn: Definerer behov, teknisk tekst, brukertest – lab, SOS: Hans Jakob brukertest hjemme, i drift i helsetjenesten. Fønstelien prøver å Kilde: Grimstad kommune ringe kona Ragnhild ved å holde inne SOS- knappen på GPS-en.

«Når velferdsteknologien blir dyttet på deg ovenfra, kommer motstanden. Vi tenkter: «Dette hjelper ikke meg. Hva skal jeg med det?» Silje Bjerkås, prosjektleder

snakke sammen. Hun i telefonen. Han og hjemmesykepleien oppgir at de vil eller vur- trivselen på arbeidsplassen, forteller Bjerkås. gjennom GPS-en. I virkeligheten har derer å slutte, ifølge en undersøkelse NOVA kom – Man føler man får gjort jobben sin bedre og ikke Hans Jakob enda trengt å trykke på med tidligere i år. Hovedgrunnen var at det er for strekker mer til. Brukeren føler mestring og kan SOS-knappen. få sykepleiere på jobb. i større grad styre sin egen hverdag og bli boen- – Har det vært noen problemer så langt? Prosjektleder Bjerkås tror velferdsteknologien de hjemme lenger. De fleste ønsker nettopp det- – Det er noen småfeil innimellom. Jeg får var- kan være med på å motvirke en slik trend ved at te, sier Bjerkås. sel om «mulig feil på enhet» eller at den er tom for effektiviteten økes. Hun mener også at velferds- Sykepleier og koordinator Bryn er enig. strøm, når den ikke har vært det, sier Ragnhild teknologien kan gjøre det mer attraktivt å jobbe – Det er fascinerende hvordan velferdsteknolo- og scroller nedover meldingsloggen på mobilen. i eldreomsorgen. gien gjør det lettere for både oss og pasientene, si- – En gang hang GPS-en seg opp her på bo- og – Ofte har det vært sykehusene som har hatt er hun og bruker sensorbleien som et eksempel. omsorgssenteret, mens vi var hjemme. Da ble det mest teknologi, men nå kommer den også i kom- Den måler urin og avføring, både til hvilke tider ikke fikset før over helgen. Selv om det bare var munene. Jeg tror også det spiller en rolle for vide- det kommer og i hvilke mengder. noen få dager, merket jeg savnet. Jeg kunne ikke re rekruttering at vi følger med i tiden og kan bidra – Når vi sykepleiere skal skifte bleie eller finne bare slippe ham ut. til å finne framtidas velferdsteknologi, sier Bjerkås. størrelse, gjør vi det gjerne litt forskjellig, ofte ba- Den samme undersøkelsen viste at sykehjem sert på synsing. Følelsen av å få tilrettelagt bed- – SKAL IKKE ERSTATTE SYKEPLEIERNE og hjemmesykepleie sliter med å rekruttere nok re for pasienten på grunnlag av noe vi har under- – Men teknologien skal ikke overta for sykepleier- personell, særlig sykepleiere. søkt, gjør at vi er litt mer tilfreds med arbeidet vi ne eller deres varme hender. Den skal være en støt- utfører, sier Bryn. te for å effektivisere, slik at sykepleierkompetan- RINGVIRKNINGER Hun legger også vekt på verdighet for pasienten. sen kan brukes der den trengs mest, sier Bjerkås. Prosjektet hjelper ikke bare med å finne og im- Bjerkås nevner sensorteknologi som brukes på Halvparten av sykepleiere ansatt i sykehjem plementere nye løsninger, men påvirker også natta som eksempel.

46 Sykepleien 1 2017 VISER: Sykepleier og koordinator Sølvi J. Bryn står i visnings- senteret til Frivolltun bo- og omsorgssenter.

«Det er spennende å få prøve ut ny teknologi i hverdagen.» Sølvi J. Bryn, sykepleier

– Når det er fravær fra sengen over en bestemt SYKEPLEIER OG LEVERANDØRER HOLDNINGER TIL VELFERDSTEKNOLOGI tidsperiode, sendes et varsel på mobilen. Man tren- Bjerkås mener også det er viktig at sykepleierne – Det er ikke teknisk vanskelig. Dette er noe jeg ger altså ikke reise hjem til pasienten for å vite at er med fra starten av når velferdsteknologien tenker alle burde klare, sier Ragnhild Fønstelien vedkommende sover. Før var det høyt sykefravær skal utvikles for å få bedre løsninger. om GPS-en. på nattestid, men med det nye systemet, er de min- – Det trengs at sykepleiere og ingeniørene – Jeg tror vi helsearbeidere har fordommer om dre bekymret for pasientene. Det øker jobbtilfreds- snakker sammen. Vanligvis snakker vi at eldre er mot teknologi, men de fleste er positi- heten og også ivaretakelsen av pasienten. forskjellig språk, de vet ikke hvilken arbeids- ve, sier prosjektleder Bjerkås. situasjon vi har og hvilke problemstillinger vi På nyåret skal en undersøkelse rulles ut til de – UNNGÅ FALSK TRYGGHET står i, sier Bjerkås. nye pensjonistene i kommunen for å spørre dem – Kan all den nye teknologien gi en falsk trygghet? Samtidig mener hun at involveringen fra om holdningene deres til velferdsteknologi. – Det er det viktig å vurdere som en del av starten og underveis er viktig for faktisk å få Både Ragnhild og Hans Jakob Fønstelien synes Living Lab-metoden. ROS-analyser er viktig, og tatt løsningene i bruk. det er moro å være med på prosjektet. det må lages prosedyrer for håndtering av svikt. – Når velferdsteknologien blir dyttet på – Jeg skulle egentlig kjøpe GPS på butikken den På denne måten jobber vi systematisk for å unn- deg ovenfra, kommer motstanden. Vi tenker: dagen jeg ble spurt om vi ville være med. Kom- gå falsk trygghet, sier Bjerkås. «Dette hjelper ikke meg. Hva skal jeg med det- munen hadde ikke noe GPS. Det hadde sikkert ROS-analyse er en risiko- og sårbarhetsanaly- te?» Hvis man har vært med på å utvikle det, ikke vært like bra på butikken, her har vi også sik- se. Ved å kartlegge sannsynlighet og konsekven- passer det til behovene og man ser nytten av å kerheten med at hjemmetjenesten er koplet på. ser av uønskete hendelser, kan man prioritere ri- bruke det, forklarer Bjerkås. Jeg håper dette blir videreført, sier Ragnhild. sikoområder og planlegge tiltak for å forhindre Hun legger til at man slik også får være med Prosjektet skal etter planen avsluttes ved ut- dem eller redusere konsekvensen av dem der- på å skape sin egen arbeidshverdag. gangen av 2017. som de skulle oppstå. [email protected]•

Sykepleien 1 2017 47 Leser du ikke papir lenger?

Vi blir mer og mer digitale. Det ser vi også på våre lesertall på nett. De øker jevnt og trutt. Du kan stoppe bladet om du ønsker det. Dersom du angrer deg kan du når som helst starte igjen.

Hvordan stoppe papirutgaven? Det er enkelt. Logg deg inn på Mine sider på www.nsf.no eller send en mail til [email protected]

Følg oss på Facebook Følger du oss på Facebook er det lett å følge med og se hva andre mener. Vi har to sider – Sykepleien og Sykepleien Forskning.

Her kan du også melde deg på nyhetsbrevet vårt om du ønsker det oftere enn det du får i dag. Da kommer det to ganger i uken.

Hilsen Sykepleien

Sykepleien er et redaksjonelt uavhengig tidsskrift som henvender seg til landets sykepleiere gjennom kvalitetsjournalistikk og formidling av fag- og forskningsstoff. Tidsskriftet eies av Norsk Sykepleierforbund. Sykepleien publiserer både på papir Har du blitt digital? Du kan si opp leveringen av papirutgaven (opplag 104 000 eks) og på alle digitale flater. Vi har 21 ansatteved ogå logge holder inn på til Mine i sentrum sider på www.nsf.no av Oslo. .

Fagredaktør i SykepleienSykepleien_sep16_papirstopp_egenannonse_230x297mm.indd (50 % prosjektstilling) 1 29/09/16 15:47

Sykepleien publiserer fagutviklingsartikler, skrevet av sykepleiere og annet Personlige egenskaper: helsepersonell. I tillegg publiserer vi vitenskapelige artikler, nyheter og deb- Du må være ryddig, metodisk og kunne arbeide selvstendig. att-/kommentarstoff. Vi skal være et attraktivt medium som skal stimulere Du må kunne samarbeide både med et profesjonelt redaksjonsmiljø og med sykepleiere i Norge til å følge med i utviklingen av faget. uerfarne forfattere. Du må være etterrettelig, nøyaktig og strukturert og må kunne jobbe med mange prosjekter/manus samtidig. I 2017 skal Sykepleien – i samarbeid med Sentralt fagforum i Sykepleierfor bundet – etablere en pilot der hensikten er å kvalitetssikre fagutviklingsar- Vi kan tilby en ambisiøs hverdag i et aktivt, lærerikt tikler som kommer fra faggrupper innenfor sykepleie. Kvalitetssikrede artikler og inkluderende arbeidsmiljø, samt: skal publiseres på sykepleien.no og i faggruppenes egne publikasjoner. • Tariffavtale • Lønn etter avtale Vi søker nå en fagredaktør i en prosjektstilling (50 %) i inntil ett år, med • Pensjonsordninger i KLP mulighet for forlengelse og utvidelse av stillingsbrøken. Fagredaktøren har • Reise- og ulykke- og gruppelivsforsikring som hovedoppgave å vurdere innsendte manuskripter i tråd med gjeldende • Fleksibel arbeidstid retningslinjer. Du må kunne veilede og oppmuntre forfatterne, men også ha • Kantineordning integritet nok til å hevde publikasjonens uavhengighet til industrien, forsknings- og fagmiljøene og andre autoriteter. Arbeidet består også av språkvask Tiltredelse så snart som mulig etter avtale. og tilrettelegging av artikler for publisering. Søknadsfrist: Kvalifikasjonskrav: 30. januar 2017 • Sykepleierutdanning • Gode norskkunnskaper Henvendelser kan rettes til ansvarlig redaktør Barth Tholens, • Erfaring fra fagformidling og/eller annen relevant på telefon 408 52 179. innholdsproduksjon er en fordel Se hele utlysningen på sykepleienjobb.no

NASJONALT DIABETESFORUM 2017 OSLO 26.–27. APRIL THE QUBE, CLARION HOTEL GARDERMOEN

FAGSEMINAR FOR SYKEPLEIERE: • Sårbehandling ved egen sykepleieklinikk – et positivt tilskudd til det kommunale tilbudet • Bruk av CGM i behandlingen av type 1 diabetes – utfordringer og muligheter • Diabetes og tannhelse Earlybird-pris Paralleller Plenum før 1. feb. • Praktiske ferdigheter • Komplikasjoner vi sjelden prater om Se mer på: • Tekniske hjelpemidler • Det ideelle diabetesteamet Diabetes.no/ • Diabetes hos eldre: på sykehjem • Forbedringsarbeid i tillegg forum2017 og i hjemmesykepleie • Siste nytt innen teknologi og forskning • Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Tellende timer: Kurset er godkjent av NSF som meritterende med totalt 17 timer. Dette kan brukes i henhold til kurstimekravet i NSFs godkjenningsordning for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.

48 Sykepleien 1 2017 S Sykepleie Del 2 Sykepleien 01 | 2017 Fagartikler – Etikk – Intervju

AVVIK: Det er flere barn som er utsatt for omsorgssvikt, enn antallet barn som mottar tiltak fra barnevernet. Illustrasjons- UPF. Lidelsen som foto: Colourbox provoserer sykepleierne. 62

«Når noen får diabetes, berører det hele familien.» Anne Karin Måløy. 67 For få varsler Kriser. De som Legevakt. Mer kunnskap vil få flere sykepleiere til å hjelper, må også melde fra når de mistenker omsorgssvikt hos barn. 50 ivaretas. 70

Sykepleien 1 2017 49 Sykepleie. Fagartikkel

ARTIKKELTYPE: Artikkelen bygger på SE TEGNENE 50 % praksis PÅ OMSORGSSVIKT! 50 % teori Sykepleiere på legevakt vil sannsynligvis oppleve å mistenke omsorgssvikt hos barn. De trenger +50I 50 kunnskap for å gjenkjenne tegn og symptomer. DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.59740

om sykepleiere yter vi en slik mistanke. I denne artikkelen og aggressiv oppførsel (6). Av den Fakta ikke bare helsehjelp, ønsker vi å presentere funn fra en grunn er meldeplikten et viktig S men vi får i mange til- studie blant sykepleiere på to lege- forebyggende tiltak. Sammen- feller også kjennskap vakter i Østfold. Studien sier noe om Ida R. til årsaken som utløser behovet hvilke faktorer som påvirker hvor- HVA PÅVIRKER VARSLING? drag Thorvaldsen for helsehjelp. For eksempel kan vidt sykepleierne varsler barnever- Internasjonale studier viser til tre Sykepleier Det er et gap mellom et uheldig sammenstøt på fotball- net eller ikke når de mistenker at hovedårsaker for å forklare varier- antall barn som er ut- banen resultere i en brukket ankel, barn er utsatt for omsorgssvikt. ende varsling blant helsepersonell satt for omsorgssvikt, eller skaden kan være forbundet når de mistenker omsorgssvikt: va- og antall barn som med ulovlig aktivitet, som kjøring MØRKETALL rierende grad av kunnskap, varier- mottar tiltak fra bar- i beruset tilstand. Samtidig påleg- Det er svært usikkert hvor ofte ende grad av tiltro til barnevernet nevernet. Å styrke ger taushetsplikten oss å avstå fra barn utsettes for omsorgssvikt i og frykt for konsekvensene ved en kunnskapen blant sy- å videreformidle disse opplysnin- Norge. Offentlig statistikk har for varsling. kepleiere på legevakt Jörg W. gene. Det finnes imidlertid unntak. eksempel registrert at cirka fire kan være et viktig bi- Kirchhoff drag til å redusere noe Ett av unntakene er når vi misten- prosent av norske barn årlig mot- HVA SKAL MAN SE ETTER? Anestesisy- av gapet. kepleier og ker at barn kan være utsatt for om- tar tiltak fra barnevernet (3). En Begrenset kunnskap i å gjenkjen- førsteamanuen- sis, Høgskolen i sorgssvikt. «[N]år det er grunn til nasjonal undersøkelse fant deri- ne tegn og symptomer på omsorgs- Østfold å tro at et barn blir mishandlet i mot at 8,5 prosent av 16- og 17-årin- svikt har vist seg å være en barriere hjemmet eller det foreligger andre ger hadde opplevd en eller annen for innrapportering. Denne man- former for alvorlig omsorgssvikt form for omsorgssvikt under opp- glende kunnskapen har ført til en Stikkord …» pålegges vi, og annet helseper- veksten (4). Forskjellen mellom of- underrapporteringskultur blant Les mer og finn littera- sonell, å varsle barnevernet (1). fentlig statistikk og spesifikke stu- sykepleiere (7, 8). Sykepleierne var turhenvisninger på våre Samtidig er det kjent at selv om dier indikerer at det er mørketall. usikre på hva de skulle se etter, og nettsider. helsepersonell kan oppleve mis- Det man derimot vet, er at det er dermed overså de barnas behov for • Omsorgssvikt tanke om omsorgssvikt, medfø- viktig å få avdekket omsorgssvikt hjelp. Også når sykepleierne hadde • Legevakt rer det ikke nødvendigvis at mis- for å forebygge fremtidige skader. gjort mistenkelige funn, men ikke • Barn tanken meldes videre. En studie i For eksempel fant MacMillan og forsto hva funnene betydde, un- Australia avdekket blant annet at medarbeidere at personer som derrapporterte de. Det var stør- selv om 43 prosent av sykepleier- hadde opplevd omsorgssvikt i re sannsynlighet for at sykepleiere ne hadde hatt mistanke eller var barndommen, hadde større sann- som opplevde at de hadde tilstrek- overbevist om at barn var utsatt synlighet for å få angstlidelser, kelig kunnskap om temaet, varslet for omsorgssvikt, valgte bare 21 depresjoner og antisosial atferd i barnevernet (9). prosent å rapportere saken vide- voksen alder (5). I tillegg viser Na- Et annet aspekt i denne sam- re (2). gler at jenter utsatt for omsorgs- menhengen er kunnskap om hvor- svikt, har høyere risiko for å utvi- dan man skal håndtere en eventu- STUDIE I ØSTFOLD kle unormalt sinne, depresjoner ell mistanke om omsorgssvikt hos Det finnes lite kunnskap om hvor- og posttraumatiske stresslidelser. barn. En studie i Nord-Irland vi- dan sykepleiere i Norge håndterer Gutter utvikler gjerne depresjoner ser blant annet at 77 prosent av

50 Sykepleien 1 2017 VANSKELIG Å VARSLE: Syke- pleiere opplever det vanskelig å varsle av flere grunner, blant annet at familien kan bli såret, lav tiltro til barnevernet og frykt for klager og rettslig forfølgelse. Illustra- sjonsfoto: Stig Weston

sykepleierne følte seg usikre på pro- at varslinger ikke var blitt håndtert (10). Særlig i små samfunn kviet sy- øyeblikkelig hjelp ved relativt en- sedyrene for å rapportere til barne- på en tilfredsstillende måte av bar- kepleiere seg for å rapportere. År- kle skader eller sykdom (13). Der- vernet, eller på hvem de skulle mel- nevernet (10). Liten tro på barne- saken var at de var redde for at det med utgjør legevakten en arena de fra til (10). Når ansatte mangler vernets arbeid fører dermed til at der sykepleiere ofte møter barn og ferdigheter i å ta tak i situasjonen, terskelen for å rapportere til barne- deres familie. Det er stor sannsyn- fører det til at de ikke varsler bar- vernet blir høyere, og at sykepleiere «Meldeplikten lighet for at sykepleierne kommer i nevernet (11). nøler med å melde fra (7). situasjoner der de kan få mistanke er et viktig om omsorgssvikt. TILTRO TIL BARNEVERNET FRYKTER KONSEKVENSER forebyggende Vi ønsket å studere hvordan sy- Fraser og medarbeidere fant at når Til slutt vil frykten for konsekven- kepleiere håndterer mistanke om sykepleierne hadde negative hold- sene av å varsle om omsorgssvikt tiltak.» omsorgssvikt blant barn og valgte ninger til barnevernet, var det stør- påvirke graden av rapportering. Til å gjennomføre en spørreundersø- re sannsynlighet for at de lot være konsekvensene hører blant annet skulle bli oppdaget hvem som had- kelse (12). I løpet av våren 2016 dis- å melde fra ved mistanke om om- frykt for å såre familien (11), frykt de meldt fra, og at det skulle få kon- tribuerte vi et spørreskjema blant sorgssvikt (2). En av hovedgrunne- for at familien ikke vil kontakte hel- sekvenser for dem selv (7). 70 ansatte ved to legevakter i Øst- ne til manglende tiltro var at de var sevesenet ved en senere anledning fold. 24 sykepleiere svarte på un- usikre på om det å melde fra, ville (7), og frykt for at det rettes formel- SPØRREUNDERSØKELSE dersøkelsen, og det gir en være til fordel for barnefamilien. le klager mot helsevesenet, som Legevakten tilhører førstelinje- svarprosent på 34. I tillegg hadde noen erfaringer med resulterer i eventuelle rettssaker tjenesten, der pasienter søker Skjemaet innledet med

Sykepleien 1 2017 51 Sykepleie. Fagartikkel

skjemaene og analyserte svarene Tabell 1. Presentasjon av utvalget (n = antall svar) ved hjelp av uni- og bivariate analyser i SPSS 23. Valgt signifikansni- Antall (n) Andel (%) vå var 5 prosent.

Kjønn 23 100 MISTENKER OMSORGSSVIKT Kvinner 18 78 Tabell 1 presenterer sykepleierne som deltok i studien og viser Menn 5 22 hvor ofte de har hatt mistanke om Alder 24 100 omsorgssvikt. <25 år 1 4 Tabellen viser at mer enn halvparten av sykepleierne, det vil si 18 26–35 år 2 8 av 24 sykepleiere, har hatt mistan- 36-45 år 8 34 ke om omsorgssvikt på legevakten. Analysen viste videre at sykepleie- >45 år 13 54 re med mer enn fem års yrkeserfa- Yrkeserfaring ved legevakt 24 100 ring oftere hadde hatt mistanke om ≤ 5 år 11 46 omsorgssvikt.

>5 år 13 54 SPØR KOLLEGAER Har du opplevd mistanke om 24 100 I neste omgang ble sykepleierne omsorgssvikt? bedt om svare på hva de gjorde da de hadde fått mistanke om om- Ja 18 75 sorgssvikt hos barn, eller hva de Nei 6 25 tror de ville ha gjort dersom de be- fant seg i en slik situasjon. Hvor ofte har du 18 100 Tabell 2 viser at de fleste valg- opplevd mistanke om te eller ville ha valgt å søke råd hos omsorgssvikt? kollegaer eller legen ved legevakten, 1–5 ganger 14 78 mens et mindretall ville ha henvendt seg 9-10 ganger 2 11 til foreldrene. I til- Mer enn 10 ganger 2 11 «Selv om legg ville de fleste ha helsepersonell varslet barnevernet. Analysen viste in- kan oppleve gen signifikante for- Tabell 2. Handlingsalternativer ved mistanke om omsorgssvikt (n = 24) mistanke om skjeller i sykepleiernes svar på de ulike omsorgssvikt, handlingsalternati- Antall (n) Andel (%) medfører vene da vi sammen- Søke råd hos kollegaer 19 79 det ikke liknet de som had- Varsle vakthavende lege 19 79 de hatt mistanke nødvendigvis om omsorgssvikt, Varsle barnevernet 17 71 at mistanken og de som ikke had- Snakke med foreldrene 5 21 de vært i en slik meldes videre.» situasjon. Avslutningsvis ble sykepleierne spurt i hvilken grad kunnskap, tiltro til barnevernet og frykt for eventu- å informere de ansatte om formålet de håndterte mistanken eller ville elle konsekvenser ved å varsle med studien, og om at svarene blir ha håndtert en slik mistanke. I til- hadde betydning for hvorvidt de behandlet konfidensielt. Skjema- legg stilte vi spørsmål om hvorvidt varslet eller ville ha varslet barne- et var tematisert etter spørsmål om kunnskap, tiltro til barnevernet og vernet. Figur 1 viser at et flertall av bakgrunnsopplysninger, sykeplei- frykt for konsekvensen av å melde sykepleierne legger stor betydning ernes egen vurdering om kunnskap fra til barnevernet hadde betyd- i kunnskap og tiltro til barnever- om omsorgssvikt, hvorvidt de had- ning for valget de gjorde da de mis- net, mens frykt for konsekvense- de opplevd mistanke om omsorgs- tenkte omsorgssvikt. ne ikke hadde noen betydning for svikt ved legevakten og hvordan Vi registrerte de besvarte majoriteten.

52 Sykepleien 1 2017 Analysen viste at sykepleiere Sykepleiere vil være blant de før- får mistanke om omsorgssvikt. barn. Som helsepersonell i første- som tidligere hadde opplevd mis- ste som kan avdekke hvorvidt barn linjetjenesten er det stor sannsyn- tanke om omsorgssvikt, syntes og deres familie trenger bistand ut VARSLE BARNEVERNET lighet for at de vil oppleve situasjo- kunnskap var viktigere enn syke- over den hjelpen de søker på lege- Til tross for at loven pålegger helse- ner der de mistenker omsorgssvikt pleiere som ikke hadde opplevd vakten. Samtidig er det viktig at de personell å varsle barnevernet når hos barn. mistanke. I tillegg fant vi at syke- har kunnskap om hva som kjenne- de mistenker omsorgssvikt, svarte Et viktig skritt på veien for å iva- pleiere som mente de hadde god tegner omsorgssvikt, og om hvor- sju av 17 sykepleiere at de ikke vars- reta varslingsansvaret er å styrke kunnskap om omsorgssvikt, var dan de skal forholde seg når de har let eller ikke ville ha varslet barne- kompetansen, både når det gjelder mer tilbøyelige til å varsle barne- avdekket omsorgssvikten. vernet. Likevel oppga sykepleierne å kjenne igjen tegn på omsorgssvikt vernet. Sykepleiernes tiltro til bar- at de hadde tiltro til barnevernet. og håndtere lovens krav om varsling. nevernet eller frykt for konsekven- BEHOV FOR KUNNSKAP Samtidig svarte sykepleierne Da det er lite norsk forskning på ser innvirket ikke på hvorvidt de Sykepleierne, og spesielt de som som ikke varslet eller ikke ville ha dette området, håper vi at artikke- varslet eller ikke. hadde opplevd mistanke om om- varslet, at de enten ville ha søkt råd len vår kan inspirere til videre fors- Vår studie er for liten i omfang sorgssvikt, påpekte at kunnskap hos en kollega eller varslet en lege. kning på temaet, og dermed hjelpe til å kunne trekke bastante konklu- var viktig. Tidligere studier har vist Det kan bety at samspillet med kol- barn og deres familier. Barns helse sjoner på vegne av sykepleiere ved at kunnskap ikke bare er viktig for legaer på legevakten har betydning er en god investering i fremtiden. norske legevakter. Samtidig kan å avdekke omsorgssvikten, men og- for hvordan sykepleierne håndte- • funnene våre bidra til å belyse en så for å øke sannsynligheten for at rer sin mistanke. Skårderud, Haugs- problemstilling som man dessver- sykepleiere rapporterer mistanken gjerd og Stänicke beskriver blant an- REFERANSER re har for lite kunnskap om. Vi hå- videre (9). Samtidig er det usikker- net at når man har tanker og følelser 1. Lovdata. Lov om helsepersonell m.v. 2. juli 1999; nr. 64. per derfor at studien kan være en het om hvor mye og hvilken kunn- det er vanskelig å stå inne for, søker [Helsepersonelloven]. Paragraf 33. Tilgjengelig fra: https:// pilot for fremtidige studier. I tillegg skap som er nødvendig for å vide- man samspill med andre for å prøve lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. (Nedlastet 03.11.2012). er det funn i vår studie som det er reformidle mistanke og iverksette å kvitte seg med disse følelsene, og 2. Fraser JA, Mathews B, Walsh CL, Dunne M. Factors influ- viktig å få undersøkt nærmere. tiltak. For eksempel var det ingen eventuelt fraskrive seg ansvaret for encing child abuse and neglect recognition and reporting by nurses: A multivariate analysis. International Journal of sammenheng mellom kunnskap følelsene (15). Dataene våre er imid- Nursing Studies 2010;47(2):146–53. NØKKELROLLE og varsling i én studie (14), mens en lertid ikke tilstrekkelige til å kunne 3. Statistisk sentralbyrå. Barnevern. 2003–2014. Tabell: 09050: Gutter og jenter fra 0 til og med 17 år i hele landet, med alle De fleste, det vil si 18 av 24 sykeplei- annen kunne vise til at sykepleiere vurdere hvorvidt fagfellesskapet tiltak i år 2003 og 2014. 2003–2014. Tilgjengelig fra: https:// ere (75 prosent) ved legevaktene, med spesifikk trening innenfor om- hemmer eller fremmer varsling til www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabell- Hjem.asp?KortNavnWebbarneverng&CMSSubjectArea svarte at de har vært i situasjoner rådet oftere rapporterte sine mis- barnevernet. sosiale-forhold-og-kriminalitet&checkedtrue. (Nedlastet der de fikk mistanke om omsorgs- tanker enn de som ikke hadde slik 06.05.2016). 4. Myhre M, Thoresen S, Hjemdal OC. Vold og voldtekt i oppvek- svikt hos barn. Disse tallene indike- trening (2). Disse momentene indi- SYKEPLEIERE HAR ANSVAR sten. En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. rer at sykepleiere på ett eller annet kerer at det er et behov for målret- Vår lille studie peker på hvilken nøk- Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 2015. tidspunkt i karrieren blir nødt til å tet opplæring av sykepleiere til å kelrolle sykepleiere på legevakten 5. MacMillan HL, Fleming JE, Streiner DL, Lin E, Boyle MH, Ja- forholde seg til problemstillingen. kunne håndtere situasjoner når de har for å avdekke omsorgssvikt hos mieson E, Duku EK, Walsh CA, Wong MY-Y, Beardslee WR. Child abuse and lifetime psychopathology in a community sample. American Journal of Psychiatry 2001;158:1878–83. 6. Nagler J. Child abuse and neglect. Current Opinion in Pedia- trics 2002;14:251–4. 7. Piltz A, Wachtel T. Barriers that inhibit nurses reporting suspected cases of child abuse and neglect. Australian Journal Betydningen av kunnskap, tiltro til barnevernet og frykt for konsekvensene of Advanced Nursing 2009;26(3):93–100. Figur 1. 8. Sanders T, Cobley C. Identifying non-accidental injury in for varsling av omsorgssvikt til barnevernet children presenting to A&E departments: an overview of the literature. Accident & Emergency Nursing 2005;13(2):130–6. 9. Feng J, Wu Y. Nurses’ intention to report child abuse in Tai- wan: a test of the theory of planned behavior. Research in Nursing & Health 2005;28(4):337–47. 10. Lazenbatt A, Freeman R. Recognizing and reporting child physical abuse: a survey of primary healthcare professionals. Journal of Advanced Nursing 2006;56(3):227–36. 11. Glasser S, Chen W. Survey of a pediatric hospital staff re- garding cases of suspected child abuse and neglect. Israel Medical Association Journal 2006;8:179–83. 12. Dalland O. Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2015. 13. Helsedirektoratet. Dette kan legevakten gjøre for deg. Tilgjengelig fra: https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i- kommunen/legevakt#Dette-kan-legevakten-gjøre-for- deg-. (Nedlastet 11.04.2016). 14. Ben Natan M, Faour C, Naamhah S, Grinberg K, Klein-Kremer A. Factors affecting medical and nursing staff reporting of child abuse. International Nursing Review 2012;59(3):331–7. 15. Skårderud F, Haugsgjerd S, Stänicke E. Psykiatriboken. Sinn – kropp – samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2013.

FAGARTIKLER:

Fagartikler kan sendes til (Antall svar.) [email protected]

Sykepleien 1 2017 53 Sykepleie. Fagartikkel

FAGARTIKKEL: Artikkelen bygger på HAR IKKE ORD 10 % praksis FOR DEPRESJON 90 % teori Mange somaliske kvinner med depresjon oppsøker ikke hjelp. De vet ikke at de kan få hjelp, eller forstår ikke at de trenger det. 90+10I DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleienn.2017.59772

denne artikkelen ser innvandrere og etterkommere er med psykisk lidelse som «syke» (3). Fakta vi på hvordan kultur andelen med psykiske problemer Praksis viser at de fleste unge I kompetanse kan frem- 23 prosent blant menn og 31 pro- somaliske kvinner som kommer til Sammen- me en god relasjon sent blant kvinner (2). Norge, ikke kommer med familien Janet mellom unge somaliske kvinner Den høye andelen av innvan- sin. De fleste unge somaliske kvin- drag Ververda og sykepleiere, noe som kan bed- drere fra ikke-vestlige land med ner har en kollektivistisk oppdra- Høgskolelektor, I Somalia finnes det Høgskolen i re forståelsen av depresjon blant angst og depresjon tyder på at gelse i motsetning til i vestlige land, ikke ord for depresjon. Sørøst-Norge, somaliske kvinner. I dagens sam- også somaliske kvinner er mer der flertallet vokser opp med en in- Man er enten frisk eller Fakultet for helse og sosial- funn kan man som sykepleier reg- utsatte for slike sykdommer. De dividualistisk oppdragelse. Denne gal. Mangelen på et rikt vitenskap ne med å møte pasienter med inn- somaliske innvandrerne er svært forskjellen i oppdragelse innebæ- sosialt liv gjør at mange vandrerbakgrunn med en form unge med en høyere andel menn rer store utfordringer i familielivet somaliere i Norge blir for psykisk sykdom, slik som de- enn kvinner. En økning av soma- til flyktningfamilien og kan være en slitne, isolerte og presjon. På grunnlag av Josep- liske innvandrere til Norge kan bi- årsak til depresjon. Med en kollek- deprimerte. Noen har ha Campinha-Bacotes teori om dra til en økning av pasienter med tivistisk oppdragelse blir de unge en depresjon uten at de skjønner hva det er. kulturkompetanse, argumente- angst og depresjon i Norge (3). kvinnene oppdratt til at alt de gjør, Kulturkompetente Naima Ismail rer vi for at en god relasjon hjelper Åtte av ti somaliere i Norge vur- både negativt eller positivt, påvir- Sykepleier, Syke- sykepleiere spiller en sykepleieren å møte utfordringer derer sin helse som god eller me- ker hele familien. De blir oppdratt huset Telemark, viktig helsefremmende avd. Skien og i samarbeid med pasienter med get god. En årsak til at de vurderer til å ta vare på familiens ære og ikke hjemmetjenes- rolle i møte med soma- ten på Gulset flerkulturell bakgrunn. helsen som god, kan komme av at bringe skam over familien. liske kvinner. psykisk helse er et tabubelagt tema, En slik livssituasjon kan føre til INNVANDRERES HELSE eller at de har for dårlig kunnskap depresjon. Man føler at man ikke «Ved inngangen til 2013 var det 171 om helse og sykdommer generelt. er et selvstendig individ som har 600 personer med flyktningbak- Ifølge somalier Ayaan Yasin, som frihet til å ta egne valg, men er Stikkord grunn bosatt i Norge. De utgjorde jobber ved Primærmedisinsk verk- hele tiden forpliktet til familiens Les mer og finn littera- 3,4 prosent av Norges befolkning, sted i Oslo, forstår de fleste soma- normer og regler. Med en slik opp- turhenvisninger på våre og 28,9 prosent av alle innvandre- liere ikke hva som skjer med dem dragelse kan årsakene som frem- nettsider. re i Norge. Somalia har nå passert når de er deprimerte. Mange opp- kaller depresjon, være annerledes • Somalia Irak som den største gruppen med søker ikke hjelp fordi de ikke vet at enn hvis de unge kvinnene hadde • Kulturkompetanse personer med flyktningbakgrunn», de kan få det, mens andre ikke vet vært oppdratt i en individualistisk • Depresjon ifølge Statistisk sentralbyrå (1). I en at de trenger hjelp (4). husstand. De somaliske kvinnene • Fremmedkulturell undersøkelse basert på fem spørs- vokser opp med flere regler, større mål som har som formål å avdekke KULTUR OG DEPRESJON ansvar og mindre frihet. psykiske helseproblemer (Hopkins Forståelsen man har for psykisk Symptoms Checklist-5), antas det lidelse, er påvirket av hvilken kul- DEPRESJON ER TABU at 9 prosent av hele befolkningen tur man tilhører. For den somaliske De unge kvinnene kan føle at det og 27 prosent av innvandrerbefolk- befolkningen er religion, kultur og ikke er rom for deres tanker, fø- ningen har psykiske vansker. Det identitet viktig. Også den somalis- lelser, drømmer og planer, med er ingen forskjell på kjønn. Blant ke kulturen betrakter mennesker mindre de også involverer resten

54 Sykepleien 1 2017 TABU: Åtte av ti somaliere i Norge mener at de har god eller meget god helse, selv om noen av dem lider av depresjon. Illustrasjonsfoto: Marit Fonn

av familien. Selv om de føler at kvinnene ikke er engasjerte og in Når man skal ta hensyn til et innebærer samt hvordan man opp det ikke er plass til deres planer, teresserte i å lære, når det i realite menneskes atferd, behov og kultu når kompetanse eller forbedrer avgjørelser og valg, aksepterer ten skyldes depresjon. Dårlig kunn relle holdninger, trengs det kultur kompetansen innenfor en kultur. likevel de unge kvinnene dette i skap om alvoret ved depresjon eller kompetanse for å kunne gi effektiv Modellen består av fem punkter takknemlighet til og av respekt mangel på generelle fakta om depre som sammen utgjør ordet «ASKED» for foreldrene og de resterende sjon kan være årsaken til at de fles og innebærer «Have I ASKED My familiemedlemmene. te unge somaliske kvinner ikke selv «Forståelsen self The Right Questions?». Spørs Det er ukjent hvor mange som oppfatter symptomene på sykdom man har for målene omhandler kulturkom har depresjon i Somalia fordi te men før den er moderat eller alvor petanse i møte med flerkulturelle maet er tabubelagt. Derfor blir det lig. I det somaliske samfunnet kan psykisk lidelse, individer. Hvert spørsmål tar for snakket svært lite om depresjon, det å oppsøke hjelp, gi dem følelsen er påvirket av seg hvert sitt punkt i modellen. noe som medfører at befolkningen av å være svake eller flaue. Nedenfor går vi dypere inn på har mangel på kunnskap. Konse hvilken kultur punktene i ASKED. kvensene kan være at de unge KULTURKOMPETANSE man tilhører.» kvinnene blir slitne, trøtte, triste og Definisjonen av «kultur» er at det er KULTURELL BEVISSTHET eventuelt negative og mister kon en sammensetning av tro, verdier, helsehjelp. Ved å definere «kultur «Awareness» eller «kulturell be sentrasjonen i løpet av skoledagen. ideer, språk, kommunikasjon, kompetanse» som en prosess, kan vissthet» dreier seg om menneskets Årsaken kan være depresjon. normer og regler. Kultur påvirker man kontinuerlig utvikle og forbe personlige fordommer, stereo Videre kan det føre til at de pre både menneskets livsstil, personlig dre sin kompetanse i helsevese typier og forutsetninger for å forstå sterer dårligere enn andre skole identitet og forholdet til medmen net. Til dette er Campinha-Bacotes medmennesker med en annen kul elever fordi de går gjennom skole nesker. Kultur kan bli praktisert på kulturkompetansemodell et godt turbakgrunn. Kulturbevissthet er dagen uten at lidelsen er anerkjent. ulike måter, for eksempel gjennom anvendbart redskap (6). Modellen delt inn i fire forskjellige Lærerne og eventuelt foreldre musikksmak, kunst, kleskode eller er utviklet for at sykepleiere lettere nivåer av kulturkompe ne kan tolke det som at de unge etikette (5). skal forstå hva kulturkompetanse tanse som sammen gir

Sykepleien 1 2017 55 Sykepleie. Fagartikkel

ulike former for bevissthet: en kulturell vurdering av hver pasi- REFERANSER: for målgruppen at sykepleieren «Bevisstløs inkompetanse» betyr ent ved å lytte med interesse uten å holder et kartleggingsmøte. Under • 1. Statistisk sentralbyrå. Personer med å ikke være bevisst over egen være dømmende. flyktninger bakgrunn. Tilgjengelig fra: kartleggingen blir sykepleieren https://www.ssb.no/befolkning/statis- mangel på kunnskap om kultur- tikker/flyktninger (Nedlastet 10.12.2016). mer kjent med kulturen som på- kompetanse. Helsepersonellet KULTURELL KUNNSKAP 2. Blom S. Innvandreres helse: Dårligere virker de somaliske kvinnene. helse blant innvandrerne. Samfunnspei- er ikke bevisste på at kulturfor- «Knowledge» eller «kulturell kunn- let 2011/2. Tilgjengelig fra: https://www. Når sykepleiere jobber med fler skjeller eksisterer mellom pasi- skap» handler både om å søke og ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ kulturelle individer er det viktig daarligere-helse-blant-innvandrer- entene deres og dem selv. Det få kunnskap om forskjellige kultur ne (Nedlastet 13.12.2016). at de har et multikulturelt syn på kalles også «kulturelt blind- grupper. Mennesker er ikke bare 3. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. verden (7). Somaliere i Norge: en arbeidsgruppe- punkt-syndrom». ulike når det kommer til for eks rapport. 2009. Tilgjengelig fra: https:// «Bevisst inkompetanse» betyr at empel utseende og fingeravtrykk, www.regjeringen.no/globasets/upload/ RÅD OM KOMMUNIKASJON • AID/publikasjoner/rapporter_og_ man er klar over at man mangler men også når det gjelder erfaring, planer/2009/R_somaliere_i_Norge. For unge somaliske kvinner kan det kunnskap om kulturkompetanse. kunnskap og muligheter. På grunn pdf (Nedlastet 30.01.2016). være vanskelig å åpne seg for syke- 4. Lindland H. Vet ikke hva depresjon er. Helsepersonellet er klar over av forskjeller mellom kulturer kan Tilgjengelig fra: http://rop.no/artikler/ pleiere som de ikke har en relasjon kulturforskjellene mellom dem det oppstå feildiagnostisering. Det Etter_dato/-_vet_ikke_hva_depre- til. Ved at sykepleieren lytter ak- sjon_er (Nedlastet 25.01.2016). og pasientene, og det faktum at er derfor viktig å ha kunnskap om 5. Papadopoulos I, Helman C, Purnell L. tivt, kan de unge kvinnene føle seg kulturen spiller en rolle under kulturbundne sykdommer for å Transcultural health and social care: sett og hørt. Det er viktig å huske development of culturally competent samhandlingen. Selv om helse- opprettholde diagnostisk klarhet. practitioners. Elsevier Limited. 2006. på at det nonverbale viser hvor- personellet er klar over kultur Kulturbundne sykdommer er syk- 6. Campinha-Bacote J. The process of vidt sykepleieren er innstilt på å cultural competence in the delivery of forskjellene, vet helsepersonellet dommer som varierer fra kultur til healthcare services: The journey con- lytte og hjelpe eller ikke (8). Det er fortsatt ikke hvordan de skal kultur. For eksempel kan somaliske tinues. Cincinnati, Ohio: Transcultural viktig at sykepleieren stiller spørs- C.A.R.E. Associates. 2007. kommunisere med sine kvinner fortelle at de er slitne, 7. Hanssen I. Helsearbeid i et flerkulturelt mål som kan bedre forståelsen og pasienter. mens tyrkiske kvinner klager over samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. hjelpe sykepleieren med å oppnå I motsetning til bevisstløs in- hodepine. I begge tilfeller kan det 2005. kulturkompetanse eller forbedre • 8. Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjo- kompetanse handler «bevisst være snakk om depresjon. ner: samhandling, konfliktløsning, etikk. slik kompetanse. Det å stille spørs- Oslo: Gyldendal Akademisk. 2007. kompetanse» om å lære om kul- Disse ulikhetene impliserer at 9. Sneltvedt T. Hva innebærer det å være mål vil også gi sykepleieren inn- turen til pasienten. Helseper helsepersonellet aldri blir utlært i en profesjonell sykepleier? I Brinchmann sikt i de unge kvinnenes forståelse, BS (red.). Etikk i sykepleien. 3. utgave. sonellet har kompetanse og kulturkunnskap. Pasienten kan hel- Oslo: Gyldendal Akademisk. 2012. erfaringer, tanker og følelser. erfaring om tverrkulturell sam- ler ikke forvente at helsepersonellet 10. Hanssen I. Interkulturell sykepleie. NJ Under kartleggingen kan dess- Kristofferson, Nortvedt F, Skaug EA handling, og samtidig er de klar har kunnskap om vedkommendes (red.). Grunnleggende sykepleie bind uten sykepleieren stille spørsmål over at den må respekteres og kultur. Kulturkunnskapen oppnås 1 – Sykepleierens grunnlag, rolle og ut ifra det hun allerede vet om kul ansvar. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. forstås for å bli vellykket. når hver pasient kartlegges (7, 9). 2011. turen. Når kvinnene ser hvor enga- «Bevisstløs kompetanse» er sjert sykepleieren er i å forstå situa- • nivået som oftest er vanskelig å KULTURELLE MØTER sjonen, kan det gjøre at de føler seg oppnå. Helsepersonellet har «Encounters» eller «kulturelle trygge og mer komfortable med å evnen til spontant å gi kultur møter» handler om både verbal og åpne seg mer. I slike tilfeller er det relatert omsorg til sine pasienter, nonverbal kommunikasjon med viktig å fortelle dem om taushets- uten at de er bevisste på at de pasienter som har forskjellig kultur plikten. Sykepleieren kan også ta i utfører slik omsorg. bakgrunn. Når helsepersonellet er bruk gruppemøter, der flere unge bevisst på den ulike bakgrunnen og kvinner med somalisk bakgrunn KULTURELLE FERDIGHETER kommunikasjonen, kan et kulturelt møtes, diskuterer temaer og setter Punktet «Skills» eller «kulturelle møte med pasienter fra en annen dem i perspektiv. ferdigheter» i modellen handler kulturbakgrunn forebygge for- om hvordan en sykepleier lærer og dommer og stereotypier om en STILL SPØRSMÅL gjennomfører en kulturell vurde- kulturgruppe. Hvis sykepleieren stiller generelle ring og utfører helsehjelp basert på spørsmål til de unge somaliske fysiske vurderinger. Målet er at hel- KULTURELLE ØNSKER kvinnene om den somaliske sepersonellet formulerer en gjen- «Desire» eller «kulturelle ønsker» kulturen, kan de få følelsen av at sidig akseptabel og relevant kul- betyr at helsepersonell er villig sykepleieren er eller prøver å bli turell behandlingsplan basert på til å lære fra sine pasienter og kulturkompetent i deres kultur, og relevante kulturopplysninger, som andre kulturinformanter, det vil prøver å forstå situasjonen deres. er innsamlet under kartleggingen. si gjensidig læring. I slike tilfel- Slike spørsmål er nødvendige for Med tanke på at kulturen i de for- ler respekterer sykepleieren de at sykepleieren skal få et klarere skjellige gruppene stadig forandrer kulturelle forskjellene samtidig bilde av det som blir meddelt, og seg, er det nødvendig med mange som vedkommende klarer å se de avdekke hva problemet er. De kan kulturelle møter for å oppnå et kulturelle likhetene. Ønsket om å FAGARTIKLER: også gi de unge kvinnene følelsen høyt ferdighetsnivå. Gjennom kul- oppnå kulturkompetanse er driv- Fagartikler kan sendes til av at sykepleieren er interessert, turelle møter får helsepersonellet stoffet til selve reisen mot kul- fagartikler@ noe som fører til at de vil åpne seg utviklet ferdighet i å gjennomføre turkompetansen. Det er viktig sykepleien.no mer. Til slutt sitter sykepleieren

56 Sykepleien 1 2017 igjen med en relevant og effek- med den norske kulturen. Selv om hvordan, den enkelte er påvirket til at den blir ignorert i stedet for tiv behandlingsplan for de unge dette kan være positivt, kan det av sin kultur, slik at sykepleieren å bli snakket om. Dette kan være somaliske kvinnene. i seg selv være en årsak til depre- er forberedt på fokuset til under- en av årsakene til at de unge kvin- Spørsmålene sykepleieren sjonen: De unge kvinnene kan føle visningsfremlegget om depresjon nene har lite eller feil informasjon stiller, kan også gi utfordringer ved at de står mellom to kulturer, der og hvilket tema som er nødvendig om sykdommen. Mangel på kunn- at kvinnene er ukomfortable med begge har en stor rolle og betydning å informere om. skap er ofte forårsaket av redsel spørsmålene og oppfatter dem som i livene deres. En sykepleier, som skal jobbe for å oppsøke informasjon i tilfelle for personlige og noe sykepleieren med de unge kvinnene, skal derfor familiens hemmelighet kommer ut ikke har noe med. Det er derfor vik- FÅ KULTURKOMPETANSE samle inn relevant informasjon til lokalsamfunnet, og dermed på- tig at sykepleieren tilrettelegger for Det viktigste under det første som for eksempel hvor lenge de har virker familiens ære. de unge kvinnene og gir dem den møtet mellom sykepleieren og oppholdt seg i landet, hvor mye av Sykepleieren bør derfor forstå tiden de trenger slik at de kan fø- somaliske kvinner er å forklare den norske kulturen og miljøet de den tette sammenhengen mellom le seg trygge og komfortable. Kom- taushetsplikten, slik at kvinnene har tatt til seg og hvor mye av sin religion og sykdom. Eksempler munikasjonen kan bli problematisk føler seg trygge. Noen trenger egen kultur de har beholdt. Slike kan være at de unge kvinnene tror hvis det er språklige problemer. Da lengre tid sammen med en helse behandlingen strider imot deres må sykepleieren bruke mer tid på søster eller sykepleier før det religion eller kultur, at de har fått å forklare under kartleggingen og/ skapes trygghet. Gruppemøter kan «Sykepleieren informasjon tidligere om at syk- eller i behandlingsperioden. De må også hjelpe når helsepersonellet bør forstå den dommen ikke kan behandles, og/ også ta i bruk en sertifisert tolk hvis skal informere om depresjon for å eller at depresjon ikke blir sett på det skulle være nødvendig. fremme kunnskap. tette sammen som en alvorlig sykdom eller anses Når sykepleieren og de unge so- Når kvinnene er sammen med hengen mellom som en sykdom i det hele tatt. Der- maliske kvinnene får utviklet sine andre i samme situasjon, kan for er det viktig at sykepleieren får erfaringer og kunnskaper, skaper gruppemøter hjelpe til å få i gang religion og et klart bilde av de somaliske kvin- det et godt samarbeid (9). I denne en diskusjon. Som oftest kan det sykdom.» nenes kunnskapsnivå og får vite situasjonen er dialog- og kommuni- være vanskelig å åpne seg foran eventuelle behandlinger kvinnene kasjonsdelen sentral for hele pro- fremmede, spesielt foran noen som opplysninger kan gi sykepleieren har mottatt. Det er også viktig å sessen. Det er gjennom dialog med ikke går gjennom det samme eller et innblikk i kvinnenes ferdigheter kartlegge hvorfor kvinnene avstår kvinnene at sykepleieren får den vet hvordan ens egen situasjon er. og hjelpe dem med å forstå den fra behandling. Disse momentene informasjonen som er viktig for å Derfor kan gruppemøter hjelpe ved informasjonen og undervisningen kommer frem når sykepleieren har undervise effektivt om depresjon. at medlemmene har en felles for- de skal få om depresjon. kulturkompetanse. Kulturkompe- ståelse og derfor åpner seg. Med tanse er dermed en forutsetning LÆR OM KULTUREN gruppemøtene dannes det et nett- KUNNSKAP OM SYKDOM for å oppnå en god relasjon. Den I Norge kan menn og kvinner sam- verk som trolig fortsetter å fungere Bakgrunnen til de somaliske kvin- gode relasjonen hjelper kvinnene arbeide i et samfunn der det i etter at gruppen blir avsluttet. nene kan i stor grad påvirke deres med å snakke om tabubelagte te- stor grad er likestilling mellom syn på og kunnskap om depre- maer. På denne måten jobber den kjønnene. I Somalia er samfun- HA ET ÅPENT SINN sjon. Også deres forventninger til kulturkompetente sykepleieren i net bygd opp annerledes. Der Det er også viktig at sykepleieren behandling og pleie i det norske høyeste grad helsefremmende. har menn høyere anseelse enn kartlegger i hvilken grad de unge helsevesenet kan påvirkes (9, 10). kvinner, og samarbeidet mellom somaliske kvinnene er påvirket av I Somalia er nærmest 100 prosent FREMME OG FOREBYGGE kjønnene er minimalt. Kvinnene sin kultur, og hva de påvirkende av befolkningen sunnimuslimer. Helsefremming skal først og fremst i slike samfunn samhandler bare faktorene kan være. Det at et indi Religionen islam har stor innfly- gi kvinnene økt kontroll, kunnskap med menn fra familien, slik som vid er flerkulturelt, kan både by på telse på livsstilen og kulturen, som og forståelse om sykdommen, noe far, bror, ektemann og så videre. utfordringer og fordeler. En fler- igjen påvirker deres sykdomsfor- som igjen skal føre til bedre helse. Hvis sykepleieren har kompetanse kulturell livsstil kan føre til van- ståelse og tolkning. De somaliske kvinnene kan tidli- i disse sidene ved kulturen, kan skeligheter med å forstå enkelte Psykiske lidelser som depresjon gere ha blitt feilinformert om de- vedkommende forebygge isola- situasjoner og områder i en annen er ofte kultur- eller religionsbundete presjon. Derfor er det viktig at de sjon og heller fremme integrering. kultur eller livsstil. Et flerkulturelt sykdommer. Det vil si at det de un- sammen med sykepleieren kritisk Sykepleieren bør forklare de unge syn kan også bringe med seg for- ge somaliske kvinnene vet om de- vurderer den helseinformasjonen kvinnene at kvinner i den vestlige deler for helsepersonellet, som at presjon, er basert på kulturens eller de har. I slike tilfeller er den fore- verdenen er like mye engasjert i man møter en annen kultur eller religionens oppfatning, tolkning og byggende sykepleierfunksjonen samfunnet som menn, i motset- livsstil med et åpent sinn. forståelse. Den vanligste oppfatnin- aktuell. Sykepleieren må forebygge ning til den østlige verdenen, der Kartleggingen kan synliggjøre gen, tolkningen eller forståelsen av komplikasjoner av feilinformasjo- kvinnene holder seg hjemme. hvordan de unge kvinnene er på- psykiske lidelser som går igjen i de nen de allerede har fått eller kan Det å gå på skolen kan effekti- virket av kulturen sin. En utfor- fleste kulturer som den somaliske, er komme til å få senere i forløpet. visere integreringen i den norske dring kan være å få de unge kvin- at lidelsen er en straff fra Gud. Sykepleieren kan forebygge ved å kulturen. Derfor er det svært nene til å forstå at depresjon ikke hjelpe de unge kvinnene med å skille sannsynlig at de unge kvinnene er en straff fra Gud eller noe som DEPRESJON IGNORERES mellom fakta om depresjon fra even- sykepleieren møter på, har erstat- er svært uvanlig. Det er derfor nød- Når en sykdom, som depresjon i tuelle kulturelt betingete myter om tet mye av den somaliske kulturen vendig med informasjon om at, og Somalia, er tabubelagt, fører dette sykdommen. •

Sykepleien 1 2017 57 Sykepleie. Forskning Vitenskapelige artikler på sykepleien.no

NYLIG PUBLISERT! På sykepleien.no finner du et stort arkiv med fagfellevurderte forskningsartikler som er relevante for sykepleiere i praksis, for høyskoler og studenter.

Sammendrag: Sammendrag:

Sikkerhetstiltak for Helsepedagogisk kompetanse, legemidler i sykehjem læring og mestring

Bakgrunn: Feil legemiddelbruk er blant de Bakgrunn: Helsepedagogisk kompetanse hos uønskete hendelsene i helse- og omsorgs fagpersoner som gir lærings- og mestrings tjenesten som forekommer hyppigst. Sam- Forfattere: tilbud til personer med langvarige helse Forfattere: handlingsreformen innebærer at sykehjem utfordringer, er i liten grad omtalt og diskutert i større grad har fått et behandlingsansvar Marit Storli, Oddbjørn i nordisk og internasjonal forskningslitteratur. Andre Vågan, Kari Eika og ikke lenger bare har et pleie- og omsorgs- Ingebrigtsen, Sigrid og Helge Skirbekk ansvar. Uønskete hendelser har et stort Nakrem og Toril A. Elstad Hensikt: Hensikten med studien er å gi en forbedringspotensial og kan hindres av systematisk litteraturoversikt over studier sikkerhetstiltak. som beskriver sentral helsepedagogisk kompetanse. Forfatterne inkluderte både Hensikt: Å utforske hvordan sikkerhetstiltak kvantitative og kvalitative studier samt en fungerer med tanke på å forebygge feilmedisi- systematisk litteraturoversikt. nering og feilaktig legemiddelbruk i sykehjem. Metode: Forfatterne gjorde et systematisk Metode: Kvalitativt design med fokusgruppe litteratursøk i Medline, Embase, PsychInfo og intervju av sykepleiere og sykepleierstudenter Cinahl etter ulike typer studier som beskri- samt undersøkelse av læringslogger fra ver helsepedagogisk kompetanse i lærings- sykepleierstudenter. Datainnhenting star- og mestringstilbud. tet samtidig med at samhandlingsreformen ble innført, og har pågått i nærmere tre år. Resultat: Studiene beskriver seks kompetan- Forfatterne foretok dataanalyse ved hjelp av seområder som viktige for at helsepersonell koding og meningskategorisering. skal kunne gi pasienter og brukere et godt ut- bytte av lærings- og mestringstilbud. Disse Resultat: Sykepleiere og sykepleierstudenter kompetanseområdene er følgende: kunnska- erfarte at sikkerhetsprosedyrer ikke var per og ferdigheter knyttet til gruppeledel- praktisk gjennomførbare på grunn av tids- se, sykdom og diagnose, kommunikasjon, press. Videre var det dårlig samsvar mellom mestring og mestringsstrategier, pedagogikk arbeidsoppgaver, bemanning og legemid- samt personlige egenskaper og holdninger. delkompetanse. Det var lite systematisk Studiene er av varierende kvalitet. kompetansebygging, og opplæring i lege middelhåndtering ble ikke tatt alvorlig nok. ARTIKKELEN PÅ NETT Konklusjon: Studiene fremhever at helse- ARTIKKELEN PÅ NETT pedagogisk kompetanse er avgjørende for Konklusjon: Studien har påvist at sikkerhets- Sykepleien.no at pasienter og brukere skal kunne få ut- Sykepleien.no tiltak ikke fungerer tilfredsstillende, og at det bytte av lærings- og mestringstilbud. Det Scann Qr-koden og Scann Qr-koden og er et udekket behov for legemiddelkompetan- er behov for mer forskning av høy kvali- kom rett til artikkelen kom rett til artikkelen se i sykehjem. Et viktig spørsmål blir hvordan tet samt behov for å styrke kvaliteten ytter på sykepleien.no på sykepleien.no sykepleierkompetansen kan utnyttes til å ligere på helsepedagogiske opplæringstiltak forbedre pasientsikkerheten ved legemiddel- og utdanning av studenter, fagpersoner og bruk i sykehjem. brukerrepresentanter.

58 Sykepleien 1 2017

Du finner hele arkivet med forskningsartikler på www.sykepleien.no under fanen Forskning. Kontakt oss på tilf 45429641 epost: [email protected]

Sammendrag: Sammendrag:

Utfordringer med å CPOT – verktøy for smerte- etablere en ny praksis vurdering av intensivpasienter

Bakgrunn: Svært mange nye tiltak som Bakgrunn: Forskning viser at intensivpasienter har vist seg å ha god effekt, etableres like- opplever smerte både når de hviler, og under pro- vel ikke som ny praksis. Det er behov for Forfattere: sedyrer. Kritisk syke pasienter har ofte nedsatt Forfattere: kunnskap om hvordan vi kan tilrettelegge evne til å kommunisere smerte og ubehag, noe for nye tiltak slik at de har optimal mulig- Christina Foss, Ingrid som gjør smertevurdering og smertebehandling Ann-Marie Storsveen og het for å bli etablert som del av en ny prak- A. Ruud Knutsen, Silje utfordrende. Systematisk smertevurdering med Marie-Louise Hall-Lord sis. Stadig flere peker på at det er nødven- Havrevold Henni og valide verktøyer er avgjørende for god smerte- Hanne Myrstad dig å evaluere prosessen. behandling. The Critical-Care Pain Observation Tool (CPOT) er et smertevurderingsverktøy be- Hensikt: Å presentere normaliserings stående av fire domener som måler smerteatferd. prosessteori (NPT) som et redskap for prosessevaluering når en ny praksis skal Hensikt: Å oversette The Critical-Care Pain innføres. Forfatterne presenterer og ut- Observation Tool (CPOT) og undersøke verktøy- dyper teoriens hovedprinsipper med ets validitet og reliabilitet. en pilotstudie der de benyttet NPT i evalueringen. Metode: Studien har et beskrivende kvantita- tivt design. CPOT ble oversatt til norsk etter en Metode: Som del av en større studie (EU- internasjonalt anbefalt oversettelsesprosess. WISE) inkluderte forfatterne 16 pasienter Seks intensivsykepleiere fikk en times under- diagnostisert med diabetes type 2 i pilot visning i bruken av CPOT, og en opplæringsvi- studien. I intervensjonen introduserte sy- deo ble brukt for å oppnå en felles forståelse for kepleiere tiltak som stimulerer til økt bruk hvordan man skårer CPOT. To intensivsykeplei- av lokale nettverk som hjelp til å mestre ere skåret, parvis og uavhengig av hverandre, pa- sykdommen. Ved hjelp av et refleksjons- sientens smerteuttrykk med CPOT før og under skjema basert på teorien om normalise- en snuprosedyre. Totalt utførte de 182 (91 parvi- ringsprosess foretok forfatterne kvalita- se) skåringer med CPOT på 18 respiratorbehand- tive intervjuer av pasienter og sykepleier. lete intensivpasienter. Ved å sammenlikne sykepleiernes skår før og under snuprosedyren ble Resultat: Evalueringen avdekket faktorer den norske versjonen av CPOT undersøkt for dis- som både hemmer og fremmer etablering kriminerende validitet. Forfatterne undersøkte av nettverksstøtte til personer som strever ARTIKKELEN PÅ NETT interrater-reliabiliteten ved å analysere samsvar ARTIKKELEN PÅ NETT med å mestre kronisk sykdom. mellom de to sykepleiernes observasjoner. Sykepleien.no Sykepleien.no Konklusjon: NPT ga en ramme for eva- Resultat: Den norske versjonen av CPOT har Scann Qr-koden og Scann Qr-koden og lueringen som ikke bare fokuserte på in- en god diskriminerende validitet og en mode- kom rett til artikkelen kom rett til artikkelen tervensjonen, men også på helt kon- rat til utmerket interrater-reliabilitet. Domenet på sykepleien.no på sykepleien.no krete og praktiske utfordringer med å «ansiktsuttrykk» viste lavest samsvar mellom gjennomføre tiltaket. sykepleierne.

Konklusjon: Den norske versjonen av CPOT ser ut til å være et valid og reliabelt smerte- vurderingsverktøy til respiratorbehandlete intensivpasienter.

Sykepleien 1 2017 59 Sykepleie. Intervju

Ansatte på sykehjem havner fort i en kryssild mellom nådeløse effektiviseringskrav og faglige verdier. Det takler mange helt fint. Måling gir mening for sykehjemsansatte • Tekst Ingvald Bergsagel

ye krav om kontrollrutiner, målinger, handler om økonomistyring, sier Kristiansen. sykehjemsansatte inn mellom barken og veden dokumentering, standardisering og – Filosofien bak går på at man skal kunne – mellom profesjonsetikk og markedslogikk. N effektivisering har de siste tiårene satt effektivisere gjennom å styre mer rasjonelt, Kravene som stilles kan ofte oppleves som sitt preg på arbeidshverdagen ved mangt et slik at tjenestene blir best mulig ut fra hvilke direkte motstridende, men Kristiansen ser altså norsk sykehjem. ressurser som er tilgjengelig. at sameksistens er mulig. – Det kunne føles som å kjempe mot vind – Mange som har studert dette tidligere, da møller, forteller sykepleier Margrethe Kristiansen. FINNER BALANSEN gjerne fra et profesjonsperspektiv, hevder at an Etatslederen for sykehjem i Tromsø kommune Hva skjer så når ideer fra NPM inntar syke satte velger å ignorere styringskrav de føler kan har selv nærmere 25 yrkesaktive år i felten bak hjemmene? Når styringsverktøy, som i utgangs gå på bekostning av det faglige, sier Kristiansen. seg. Hun har derfor kjent på kroppen hvordan punktet er utviklet for kommersiell virksomhet, – Jeg ser derimot at de i stedet tar slike krav markedsorienterte styringsmodeller kan ut skal tres over noe så komplisert som helse og inn som del av profesjonslogikken. fordre sykepleiens profesjonslogikk og faglige omsorg? kvalitetskrav. I sin doktorgradsavhandling har Kristiansen DOKUMENTERER DET FAGLIGE – Vi sykepleiere kommer gjerne til dette yrket blant annet dybdeintervjuet 18 ansatte ved tre Som eksempel trekker hun frem hvordan økte med et sterkt faglig perspektiv. Vi ønsker å yte ulike sykehjem i Troms fylke. krav om dokumentasjon og målinger utnyttes av best mulig hjelp til alle, men møter en virkelighet Selv om hun møtte frustrasjon der ute, er de ansatte til å synliggjøre faglige oppgaver. med mange begrensninger og krav. Det kan være hovedkonklusjonen at de ansatte faktisk får det Sykehjemsansatte hun intervjuet, fortalte at en prøvelse. til å fungere. de begynte å dokumentere mer av hva de faktisk 4. november disputerte Kristiansen for sin – De finner en balanse, utvikler nye mest gjorde og hvor mye tid de brukte. doktorgradsavhandling der hun ser på hvordan ringsstrategier og skaper ny mening i arbeidet, – Det var ikke bare fordi de ble pålagt det, men ansatte ved norske sykehjem faktisk forholder forteller Kristiansen. også fordi de slik kunne fremheve egen faglig seg til krysspresset de utsettes for fra tilsyne innsats. Som en avdelingsleder formulerte det: latende motstridende styringskrav. SÅRBAR OG KOMPLEKS TJENESTE «Politikere forstår jo uansett bare tall.» – Det er viktig å huske at sykehjemssektoren er NEW PUBLIC MANAGEMENT en sårbar og kompleks tjeneste som forvalter DET SOM IKKE KAN MÅLES Mye er sagt, skrevet og ment om New Public store ressurser. Med det følger et ansvar for å Hvorvidt NPM-inspirerte reformer faktisk Management (NPM) siden denne type tanke bruke ressursene fornuftig og kontrollert, sier fungerer etter målsettingen, er et mildt sagt om gang for alvor inntok norsk offentlig sektor på Kristiansen. diskutert tema. Det er også mye uenighet om 80-tallet. NPM-inspirerte reformer har klemt mange hvilke typer virksomheter som lar seg styre og Kort fortalt dreier det seg om å ta prinsipper effektivisere etter markedsorienterte prinsipper. fra privat og kommersiell virksomhet inn i det – Jeg mener NPM-logikken ikke kan benyttes offentlige for å effektivisere driften og kontrollere «De finner en på alt. Den kan være hensiktsmessig ved for ressursbruken. eksempel snøbrøyting, men har sine begrens Gjennom ulike målingsverktøy, konkurranse balanse, utvikler nye ninger når man forsøker overføre den til noe så utsetting, stykkprising og internfakturering er mestringsstrategier komplisert som sykehjemsdrift, sier Kristiansen. tanken at unødig byråkrati, tidstyver og sløsing I kontrast til sykehus, skal et sykehjem ivareta skal skrelles vekk. og skaper ny mening hele brukeren over tid. De skal for eksempel ta – Det er viktig å påpeke at NPM ikke bare i arbeidet.» hensyn til sosiale og private perspektiver.

60 Sykepleien 1 2017 BALANSEKUNST: Hvordan sykehjemsansatte forholder seg til New Public Manage- ment-inspirerte reformer er tema i Margrete Kristiansens ferske doktorgradsavhandling. Foto: Ingun A. Mæhlum

– Mye av dette er svært vanskelig å måle. Alt lar «Alt lar seg ikke knappe ressurser for å kunne fremme profe seg ikke styre, og man må akseptere at det alltid sjonslogikken i krevende tider. vil være en spenning mellom fag og økonomi. styre, og man må akseptere at det TILLITSREFORMER FRUSTRASJON OG FORSTÅELSE Kristiansen har registrert at det nå – muligens som Med tanke på stadige medieoppslag om kritikkver alltid vil være en et svar på begrensningene innen NPM-tankegan dige forhold og begrensete ressurser ved norske spenning mellom gen – kommer en bølge av såkalte tillitsreformer. sykehjem, skulle man tro effektiviseringsreformer Her er målet å øke kvalitet, tillit og trivsel i jevnt over ble møtt med kraftig motstand. fag og økonomi.» offentlige virksomheter, gjennom effektiv for Kristiansens inntrykk var derimot at selv om valtning av ressursene. ansatte kunne være frustrerte, så evnet de å forståelse for arbeidet sitt når de måtte forholde – Jeg tror ikke det er mulig å finne den helt skape en forståelse for nødvendigheten av inn seg mer til målinger og dokumentering. optimale løsningen, sier Kristiansen. stramminger og kontroll. – Jeg mener det er viktig at profesjonsutøvere, – Det er likevel viktig at man uansett er bevisst – På sykehjem jeg besøkte med knappe som sykepleiere, også får innsikt i det organisa hvordan man utnytter ressursene man har, slik at ressurser, pratet man om det og jobbet sammen toriske arbeidet, sier hun. styring blir et underordnet virkemiddel og ikke for å finne løsninger. – Vi kan ikke bare si at «det her går ikke». Vi en tvangstrøye. Kristiansen forteller at ansatte fikk ny må være med i diskusjonen om forvaltning av [email protected]•

Sykepleien 1 2017 61 Sykepleie. Fagartikkel

HOVEDOPPGAVE: Artikkelen bygger på NÅR PASIENTEN VEKKER 50 % praksis DET VERSTE I DEG 50 % teori Noen pasienter er så krevende at de vekker følelser av frustrasjon, håpløshet og sinne hos sykepleiere. Hvordan kan de få bedre 50+50I holdninger til disse pasientene? DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.59760

a, nå er hun her igjen! Det er utbredt og vel dokumentert en litteraturstudie der jeg har brukt Fakta Ikke denne gangen at mange som arbeider med UPF- materiale som allerede er dokumen- J heller har hun klart å pasienter, har negative holdnin- tert og publisert i bøker og artikler. I Sammen- fullføre selvmordet ger overfor denne pasientgruppen tillegg har jeg implementert egne Kathrine (himler med øynene). Det er bare (3–13). Slike holdninger påvirker erfaringer. drag Benedikte tomme trusler, og skrik om opp- tydelig omsorgen som blir gitt, i Larsen Krenkende og nedlaten Psykiatrisk merksomhet. Vi må få henne ut- negativ retning (13). DEFINISJON AV UPF de holdninger overfor sykepleier skrevet fortest mulig, her har hun i Erfaringsmessig kan pasien- Pasienter med UPF er «stabile i sin pasienter med lidelsen hvert fall ingenting å gjøre, selv om ter med UPF ofte vekke følelser av ustabilitet» (14). Deres psykiske emosjonell ustabil vi sikkert snart ser henne igjen. Å frustrasjon, håpløshet, sinne og av- smerte gir seg utslag i usikkerhet, lav personlighetsforstyrrelse nei! Drama, selvskading og opp- mektighet hos sykepleiere på akutt- selvfølelse, kontinuerlig indre tom- (UPF) finnes i stor grad merksomhet på høyt nivå. Hvorfor psykiatrisk avdeling. Grunntonen i het og frykt for å bli forlatt, noe som i akuttpsykiatrisk av kommer hun til oss nå igjen? Nå må arbeidsmiljøet kan til tider være be- kan utløse blant annet promiskuøs deling. Kunnskap om det da være noen andre sin tur! Når lærende og fordomsfull. Pasientene atferd og rusmisbruk (5). De pendler kronisk suicidalitet, endring av avdelings skal hun ta ansvar for seg selv? Jeg oppfattes som oppmerksomhets mellom ekstremvarianter som idea- kultur samt bearbeiding vil i hvert fall ikke være primærkon- syke og infantile, noe som har gjort lisering eller sterk nedvurdering, og av sinne og motover takt denne gangen!» at jeg er blitt mer og mer oppmerk- det finnes ikke gråsoner (10). Sinne er føringer i veiledning kan Slike tanker er ikke uvanlige hos som på at sykepleierne til tider har den mest utbredte affekten hos pasi- bidra til å endre disse dem som arbeider med pasienter svært negative holdninger overfor entene, enten den er passiv eller uta- holdningene og lindre med emosjonell ustabil personlig- denne pasientgruppen. gerende (14). I bakgrunnen lurer en pasientens lidelse. hetsforstyrrelse (UPF). Karin Dyhr Min oppfatning er også at syke- impulsivitet som henger sammen har selv vært «svingdørspasient» pleiere ofte kan glemme den psykis- med redsel og frustrasjon (10). gjennom en årrekke. Hun har merke smerten denne sårbare pasient- Redselen for å bli avvist kan bli ket personalets holdninger. I sin bok gruppen lever med. Derfor ønsket så altoppslukende at personen kan Stikkord beskriver hun det som ufattelig flaut jeg å finne ut av om noe kan gjøres gjøre hva som helst for å slippe unna Les mer og finn littera å være «en sånn en» som manipule- for å endre sykepleiernes holdnin- den. Samtidig kan pasienten være turhenvisninger på våre rer og bare er ute etter oppmerk- ger til det bedre, og i så fall om bedre både klamrende og distanserende nettsider. somhet. Når hun gang på gang hørte holdninger kan gi en bedre forstå- (14) og må gå til ytterligheter av • Psykiatrisk lidelse at «nå må du ta deg sammen og opp- else for pasientene, som bidrar til handlinger og følelser for å bli sett • Selvmord føre deg som et voksent menneske», å lindre lidelsen deres. I artikkelen og få omgivelsene til å «våkne» (6). • Selvskading var skamfølelsen sterk, og hun følte har jeg til hensikt å svare på spørs- I kjølvannet følger skyldfølelse, også ofte sinne (1). målet «Hvorfor har sykepleiere på angst og hjelpeløshet (14). Felles for akuttpsykiatrisk avdeling negative mange er at de har kjørt seg fast i en SÅRBAR PASIENTGRUPPE holdninger ovenfor pasienter med selvdestruktiv sirkel, ute av stand til Pasienter med UPF er en svært sår- emosjonell ustabil personlighets- å se det selv. En annen fellesnevner bar pasientgruppe med et høyt forstyrrelse, og hvordan kan bedre er at problemene stammer fra noe lidelsestrykk. I Norge har cirka 1,2 holdninger bidra til å lindre lidelsen utenfor pasientens kontroll – og til- prosent av befolkningen UPF (2). hos disse pasientene?». Jeg har gjort svarende at løsningen heller ikke er

62 Sykepleien 1 2017 UTMATTET: Personalet kan bli kynisk og distansert. Illustrasjons foto: Shutter stock

innenfor deres rekkevidde (15). Ofte kan man snakke om motover- «Sykepleiere som igjen kan skape negative hold- Kronisk suicidalitet er et vanlig føringer idet pasientens væremåte ninger (19). Dette kan føre til en kjennetegn ved UPF og betegner «smitter over på» sykepleieren. kan ofte glemme utmattingseffekt hvor personalet «et mønster av suicidalitet som er Dette kan føre til at sykepleieren den psykiske kan bli distansert og kynisk og miste kontinuerlig, repetitivt og fyller kan si eller gjøre ting som ikke gag- empatien (9, 10, 20). en mellommenneskelig funksjon» ner behandlingssituasjonen. smerten denne I forskningen finner man holde- (16). Suicidaliteten blir kronisk idet sårbare pasient punkter for at UPF-pasientenes pasientene forsøker å løse proble- ANSATTES HOLDNINGER suicidale tendens, utagerende at- mer via selvmordsatferd. Ofte kan I dette avsnittet drøfter jeg sykeplei- gruppen lever ferd (3, 8), manipulasjon og krav om tilfeldigheter eller uflaks avgjø- ernes holdninger til pasienter med med.» oppmerksomhet og mangel på å ta re om de overlever eller dør (17). emosjonell ustabil personlighetsfor- ansvar for egne handlinger (12) gir Pasienter med UPF er ambivalente styrrelse, og hvorfor holdningene er trekkene til pasienter med UPF kan opphav til dårlige holdninger. Også til liv og død og forsøker helst å be- slik. Litteraturen gir mange eksem- gi god grunn til forhåndsdømming, travle sykehusavdelinger, inkom- gå selvmord i nærvær av andre som pler på negative og krenkende hold- antiterapeutiske holdninger og mot- petanse hos personalet samt opp- kan redde dem (9, 16). ninger til lidelsen. Uttalelser som «å overføringstendenser (5, 14). UPF- fattelsen av at pasienten har større Motoverføring er et annet begrep trippe rundt på tå hev» og at «man pasienter med sitt indre kaos har kontroll over sin negative atferd som ofte brukes i tilknytning til må være varsom med hva man sier ofte en tendens til å irritere perso- enn vedkommende gir uttrykk for, UPF-pasienter. Begrepet betegner og gjør for at vulkanen ikke skal få nalet, med det resultatet at de ikke påvirker negativt (8). Videre gir det personalets følelser og fantasier utbrudd», kan beskrive sykepleier- alltid blir behandlet profesjonelt grobunn for negative holdninger at som har å gjøre med behandlings nes opplevelse i samhandling med (19). Det kan gå så langt at sykeplei- pasientene er mindre sy- situasjonen, og det henger sammen disse pasientene (10). erne blir ofre for motoverføringer og ke enn andre pasienter med pasientens væremåte (14, 18). De mange negative karakter- utvikler fiendtlighet og sarkasme, (11), og at pasientene ikke

Sykepleien 1 2017 63 Sykepleie. Fagartikkel

hører hjemme i avdelingen (8). på samhandlingen mellom kollega- for å straffe og manipulere mennes- På bakgrunn av disse momen- er, noe som i sin tur kan gå ut over ker rundt seg. tene har jeg valgt tre emner som pasientene. En studie i Israel vis- Sykepleiere gjør seg ofte til tals- danner grunnlaget for artikkelens te at sykepleiere hadde minst em- menn for slike oppfatninger el- diskusjon: kunnskap om kronisk pati for UPF-pasienter sammenlik- ler enkle forståelsesmodeller (10). suicidalitet, endring av avdelings- net med psykologer og psykiatere Fakta om selvmordstall sier dog kultur og bearbeiding av sinne (3). En grunn til dette kunne være noe annet, siden 3–7 prosent av pa- og motoverføringer i veiledning. at sykepleierne er i «frontlinjen»; de sientene med UPF ender opp med Videre diskuterer jeg hva som kan er rundt pasientene hele døgnet, å ta livet sitt (9). Det finnes imidler- bidra til at sykepleiere på akuttpsy- noe som kan føre til frustrasjon og tid mennesker som gir uttrykk for kiatrisk avdeling kan få bedre hold- utbrenthet. at de vil lide, eller som oppsøker li- ninger til pasienter med emosjonell delse, men som ikke er i stand til å ustabil personlighetsforstyrrelse. VEILEDE PERSONALET formidle denne lidelsen. Dersom Generelt er holdningene overfor disse pasientene blir møtt med BEDRE KUNNSKAPEN pasienter med UPF ofte negative, mistro eller som om de simulerer, Kunnskap, utdanning og profesjo- og pasientene fremmer irritasjon og øker lidelsen deres ytterligere (21). nell trygghet i rollen som sykepleier sinne hos personalet (11, 19). Dette Nedverdigende og kren- kan gi bedre holdninger til pasien- danner grunnlag for motoverførin- kende holdninger som ter med UPF (8). Undersøkelser vi- ger. Derfor er det svært viktig å vei- «Undervisning følge av selvmordsfor- ser at psykiatriske sykepleiere har lede personalet som jobber tett på og kunnskap søk forsterker pasientens behov for et «forståelsesramme- pasienter med UPF, for at de skal få følelse av verdiløshet (22). verk» overfor pasienter med UPF. luftet sine følelser, enten de handler kan skape mer Når grensene testes, reage- Undervisning og kunnskap kan om for mye engstelse eller for mye forståelse.» rer sykepleierne ofte både skape denne forståelsesrammen. forsvar overfor pasienten (8, 9, 13, 17,). med angst, frykt og sinne, Når sykepleierne har et slikt ram- En studie sammenliknet terapeuters noe som er gode og naturlige måter meverk, kan holdningene bli mer følelsesmessige kontekst da pasien- å reagere på. Men når disse følelsene positive (12). Dette rammeverket ter med UPF ble behandlet, kontra får blomstre og forvrenges til skyld, kan bestå av kunnskap om pasien- pasienter med alvorlig depresjon behov for å skylde på andre, fleip, tenes ofte traumatiske bakgrunn, (4). Det ble funnet at følelsesmessig negative holdninger eller likegyldig- men også av miljøterapeutiske me- stress var klart forhøyet da først- het, kan det bli en farlig utvikling (19). toder som å skape allianse (12). nevnte gruppe ble behandlet. De I en annen studie om samhand- fant også at arbeid med pasienter ÅRSAKER TIL SELVSKADING ling i arbeidet med UPF-pasienter med alvorlig depresjon ble oppfat- Ifølge forskningen er ikke den ble det undersøkt om personalet tet som en mer takknemlig oppga- kroniske suicidaliteten alltid et kunne endre sine negative hold- ve, der sykepleierne også viste mer oppmerksomhetsbehov, men en ninger ved å delta på et undervis- empati. Personalet som jobbet med følelse av at «alt gjør så vondt» (6, ningsprogram om UPF. Etter endt UPF-pasientene, hadde behov for 10). Dersom sykepleierne tilegnet program viste det seg at de som mer støttende veiledning grunnet seg kunnskap fra et brukerper- deltok, hadde fått større innsikt og en oppfatning av at UPF-pasientene spektiv, kunne dette kanskje bidra mer empati, og derav bedre hold- var mer fiendtlige, narsissistiske, til bedre forståelse, som igjen kun- ninger. Personalet ønsket i min- engstelige, seksualiserende, sensiti- ne bidra til å lindre lidelsen. Pasi- dre grad å unngå disse pasientene. ve for avvisning og vanskelige å job- entene formidler at de noen ganger Følelsen av mestring og økt kompe- be med enn gruppen med alvorlig har bruk for den oppmerksomheten tanse i samarbeid med pasientene depresjon (4). selvskading kan gi dem, eller at de var også resultater av mer kunn- ønsker å straffe andre. Men de selv- skap og undervisning (11). KRONISK SUICIDALE skader også for å straffe seg selv, Her presenterer jeg hvordan kunn- avlede indre smerte og selvmord- ENDRE AVDELINGSKULTUR skap om UPF og kronisk suicidalitet stanker eller for å flykte (10). Fordi Ved å endre en negativ avdelings- kan gi bedre holdninger og dermed følelsene ofte er styrende hos UPF- kultur kan holdninger forbedres lindre lidelsen til UPF-pasienter. Er- pasienter, kan de utløse impulsi- (8). Høyt arbeidstempo og -press faringsmessig er det en følelsesmes- ve handlinger som å skade seg selv fremheves som noe av opphavet sig påkjenning å ta seg av pasienter (6). Når håpløsheten veller frem, til negativiteten. Stroud og Par- med UPF samt å skulle forholde seg forsøker en med UPF-lidelse jevn- sons hevder at psykiatriske sy- til en potensiell selvmordsrisiko. lig å skjære eller blø ut de overgre- kepleiere ofte er medisinsk ori- Pasientenes selvmordstrusler kan pene som ikke lar seg fjerne på an- enterte, noe som usynliggjør de få sykepleierne til å føle seg som nen måte. Selv om selvskading gir menneskelige aspektene (12). Til «emosjonelle gisler» (19). En seig en kortvarig lindring, kan den og- sammen kan arbeidspress og økt livet myte er at pasientene skader så gi tilstrekkelig lindring mot selv- medisinsk orientering legge press seg for å få oppmerksomhet, eller mordstanker (1).

64 Sykepleien 1 2017 Forskning fra et pasientperspektiv kan også her bidra til økt innsikt og etisk refleksjon. I en studie rapporterte UPF-pasienter om traumatiske opphold i akuttpsykiatriske avdelinger hvor de merket de negative holdningene på kroppen (8). Ikke sjelden følte pasientene seg som objekter. Travelhet i avdelingen kunne være en årsak (8). Effektivisering gjør at helsepersonell må anvende manualer og skje- maer fremfor å kunne fokusere på selve samtalen. Martinsen peker på en dehumaniserende praksis som følge av dette (25).

SÅRBARE SYKEPLEIERE PSYKIATRI: Sinne er den Man kan snakke om en distanse- mest utbredte affekten kultur versus en nærhetskultur på hos pasienter som lider akuttpsykiatriske avdelinger. På av emosjonelt ustabil personlighetsforstyr- den ene siden kan sykepleiere bidra relse. Illustrasjonsfoto: til at avdelingen har en smidig rela- NTB Scanpix sjon og nærhet til pasientene, mens de på den andre siden kan være ufleksible og styrt av regler med Pasientenes kroniske suicidalitet Empatisk lytting kan bidra til å for- endring av avdelingskulturen kan overordnet fokus på sikkerhet (10). fører ofte til at andre mennesker stå pasientens selvforakt, selvbilde bidra til bedre holdninger og der- Sistnevnte minner om dehumani- bryr seg om dem. Derfor er det viktig og selvaktelse i forbindelse med med lindre lidelsen til UPF-pasi- sering, der vi glemmer mennesket. for sykepleiere å vite at pasientens kronisk suicidalitet (23). Sykeplei- enter. Avdelingskulturen har mye Vi risikerer å bli ekstreme og kon- redsel for å bli forlatt kan gjøre at de ere bør kunne sette seg inn i pasi- å si for hvordan holdninger formes traproduktive. Med økt bevissthet, ikke vil gi opp denne atferden (9). De entens situasjon for å forstå disse og vedlikeholdes (12). På akuttpsy- kunnskap, refleksjon og veiledning som ikke forstår verdien pasienten aspektene og for å kunne lindre pa- kiatrisk avdeling er det nedfelt i kan sykepleierne bli mer bevisste på har med å forbli suicidal, legger for sientens psykiske smerte (9). Det å reglene at de ansatte ikke skal gi hvordan de fremstår (10). mye vekt på å eliminere selve suici- bli møtt som likeverdig og ikke med personlige opplysninger om eget liv Det finnes pasienter som ikke så daliteten. Pasientene kan derfor en ovenfra og ned-holdning er av- eller bakgrunn, og det skal være et lett vekker medfølelse hos helse- føle seg svært misforståtte når de gjørende (8). I sin rolle kan UPF-pa- klart skille mellom pasient og perso- personell, og som blir anklaget for møter helsepersonell som vil fjerne sientene spille tøffe og arrogante. nale. Objektiviteten er viktig i sam- selv å være skyld i egen tilstand. ethvert spor av dette (9). Konstante Bak fasaden kan det ligge et ønske handling med UPF-pasienter, nett- Martinsen hevder at slike holdnin- overveielser om hvorvidt man skal om bekreftelse. Det er lett å tolke opp for ikke å komme for nær (15). ger ikke er politisk korrekte, men begå selvmord eller ikke kan fak- oppførselen som utspill og mani- Det hender likevel at noen over- at man som profesjonell bør for- tisk oppfylle verdifulle psykologis- pulasjon, men om man ikke ser tolker dette med objektivitet og søke å endre etiske retningslinjer ke funksjoner for pasienten: «Suici- bak denne atferden, kan det lede nærmest blir umenneskelige i be- slik at visse pasientgrupper ikke dalitet kan faktisk være avgjørende til gjensidig mangel på respekt (10). handlingen av pasientene. Det kan blir stigmatisert. Hun hevder vide- for pasientens søken etter en grad Idet noe blir kronisk, blir det ofte gi en farlig utvikling. De glemmer re at sykepleieren må evne å være av verdighet, autonomi og forbun- håpløst. Uttrykket «kronisk suici- mennesket bak lidelsen (15). sårbar for å kunne leve seg inn i pa- dethet som kunne vært verdt å leve dalitet» kan derfor også bidra til Fastlåste tankemønstre gjør helse sientens lidelse. Når sykepleieren for» (19, s. 137). I lys av dette bør sy- å skape fordommer. I den senere personell mindre profesjonelle, og ikke er sårbar, kan hun eller han bli kepleierne forstå at ambivalensen tiden er kronisk suicidalitet blitt noen ganger kyniske. En kynisk hold- kynisk og krenke pasienten (26). til liv eller død må tas alvorlig og en vanlig innleggelsesårsak for ning kan bidra til å øke pasientens bør reflekteres over (17). Pasienten UPF-pasienter i akuttpsykiatrisk lidelse, hevder Perseius. Enkle mid- BEARBEIDE SINNE trenger å føle seg sett og hørt, samt avdeling. Samtidig legger Nasjonale ler kan forandre dette, og det bør Til sist diskuterer jeg hvordan be- at noen validerer vedkommendes retningslinjer for selvmordsfore- håndteres som et arbeidsmiljøre- arbeiding av sinne og motoverfø- følelser (9). bygging (24) føringer for at mennes- latert problem der hovedansvaret ringer i veiledning kan bedre hold- ker med kronisk suicidalitet ikke ligger hos avdelingslederen. Lav to- ninger og dermed lindre lidelsen til UTVIS EMPATI bør behandles i akuttpsykiatrien. leranse for kynisme kan hindre en UPF-pasienter. I arbeid med UPF- Dersom krenkelse og vanære har ukultur (10). Utfordringen er at det pasienter må vi sykeplei- blitt en integrert del av en person, ENDRE AVDELINGSKULTUREN er vanskelig å si hvor grensen skal ere tørre å kjenne på og er det ikke lett å bli glad i seg selv. Videre diskuterer jeg hvordan en gå – for når blir fleip til sarkasme? snakke om de vanskelige

Sykepleien 1 2017 65 Sykepleie. Fagartikkel

følelsene disse pasientene vekker i at helsepersonellet ser pasientens REFERANSER: oss, altså motoverføringsreaksjoner eksistensielle livsverden og at de 1. Dyhr K. Bag om borderline. København: Nyt Nordisk Forlag, Arnold Busck. 2010. (7). Gjennom motoverføringer som ikke betrakter pasienten som en 2. Torgersen S. Epidemiology. I: Oldham JM, Skodol AE, Bender blir hatefulle, straffer man ubevisst diagnose (27). DS (red.). The American psychiatric publishing textbook of personality disorders. Washington DC: American Psychiatric pasienten (20). En annen risiko ved Behandlingens kompleksitet Publishing. 2005. motoverføringer er å distansere seg, henger sammen med terapeutens 3. Bodner E, Cohen-Fridel S, Iancu I. Staff attitudes toward patients with borderline personality disorder. Comprehensive bli sint og ta igjen (13). Noen mister respons, ikke bare med pasientens Psychiatry 2011;52:548–55. dessuten empatien (20). Ofte benek atferd (4). Dersom man ofte opp 4. Bourke ME, Hons BA, Grenyer BFS. Therapists’ accounts of psychotherapy process associated with treating patients ter og underkjenner vi reaksjonene lever sinne overfor pasienter med with borderline personality disorder. Journal of Personality våre. Om vi ikke lytter til oss selv, kan UPF, bør man prøve å identifisere Disorders 2013;27(6):735–45. 5. Hummelvoll JK. Helt – ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk det føre til utbrenthet, uprofesjonell hva det sårbare i situasjonen er, sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. 1982. atferd og terapihindring (14). fordi pasienten gjerne rører ved noe 6. Kåver A, Nilsonne Å. Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Oslo: Gyldendal Norsk For- Personalet kan bli provosert, som er følsomt og sårbart. Man bør lag. 2009. nærmest fiendtlig, og skylder på forsøke å distansere seg fra tanker 7. Larsen K. «Bare gå og heng deg, din jævla dritt!!». Motoverføring og suicidalitet. pasienten når behandlingen ikke som «hun burde ikke oppføre seg «Sykepleiere Suicidologi 2011;16(1):18–24. fører frem (1). Samtidig kan syke slik». Ved å se pasientene fra deres 8. McHale J, Felton A. Self-harm: What’s er rundt the problem? A literature review of the fac- pleieren svinge fra å vise overdre side, kan man oppdage at den til ti tors affecting attitudes towards self-harm. ven omsorg og vennlighet til å være der provoserende atferden er et ut Journal of Psychiatric and Mental Health pasientene hele Nursing, 2010;17:732–40. fordømmende, kort og negativ (6). slag av bristende ferdigheter, og at 9. Paris J. Half in love with death. Managing Opptrer vi sykepleiere da som pa de ofte gjør så godt de kan (10). døgnet, noe the Chronically Suicidal Patient. Lawrence Erlbaum Associates Inc. Library of Congress sientene selv? Når en sykepleier er som kan føre til Cataloging-in-Publication Data. 2007. blitt «offer» for motoverføringer, AKSEPTER EGET SINNE 10. Perseius KI. Att temja en vulkan. Om frustrasjon og emotionell instabilitet och självskadebe- kan det hindre vedkommende i å Samtidig kan man trene seg på å teende. Lund: Studentlitteratur. 2012. se pasienten som lidende, desperat akseptere sinne ved å observere 11. Shanks C, Pfohl B, Blum N, Black D. Can utbrenthet.» negative attitudes toward patients with og med stort behandlingsbehov (9). det. De som arbeider med disse borderline personality disorder be chan- Pasienten kan også overføre agg pasientene, må tåle å leve med ged? The effect of attending a STEPPS workshop. Journal of Personality Disorders 2011;25(6):806–12. ressive følelser til oss sykepleiere, større frustrasjoner og provoka 12. Stroud J, Parsons R. Working with borderline personality slik at vi faktisk blir aggressive. Der sjoner enn normalt. Det er lov å bli disorder: A small-scale qualitative investigation into community psychiatric nurses’ constructs of borderline personality for må sykepleierne kunne styre opprørt, og hvis man blir det, kan disorder. Personality and Mental Health 2013;7:242–53. sitt sinne om man har håp om at man reparere skaden i ettertid. 13. Winship G. Research in brief. Attitudes and perceptions of mental health nurses towards borderline personality disor- pasienten skal gjøre det samme Dermed viser man pasienten at det der clients in acute mental health settings: a review of the (9). På samme måte som UPF-pasi er lov å bli opprørt og at slik oppfør literature. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 2010;17:657–62. enten kan lære å regulere sine fø sel også forekommer i det virkelige 14. Nilson G, Silfving T. Farlige relationer – om borderline. Kø- lelser gjennom traumemodellens liv (6). Det å avreagere på vaktrom benhavn: Nordisk Forlag. 2002. 15. Masterson JF. Det truede selv. Borderline og narcissisme – toleransevindu, kan kanskje syke met er helt sentralt, og ikke sjelden personlighetsforstyrrelser i det moderne samfund. Køben- pleiere få opplæring i samme me kan både bisarr humor og tabube havn: Hans Reitzels Forlag. 1990. 16. Paris J. Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsfor- tode for å håndtere sine følelser lagte utsagn hjelpe personalet til å styrrelse. Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i knyttet til for eksempel sinne. Tole håndtere pasienter med UPF (7). behandlingen. Suicidologi 2010;1:3–7. 17. Vråle GB. Møte med det selvmordstruede mennesket. Oslo: ransevinduet er et forholdsvis en Veiledning handler mye om å Gyldendal Akademisk. 2000. kelt verktøy hvor man ofte med en justere egne reaksjoner, reflektere 18. Karterud S, Wilberg T, Urnes Ø. Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2011. kle grep kan lære å «hente seg inn», over hvordan man opptrer og ar 19. Gabbard GO, Wilkinson SM. Borderline behandling og mod- slik at man verken blir overaktivert beide med hvordan man kan bruke overføring. København: Hans Reitzels Forlag AS. 2002. 20. Wilhelmsen I. Det er ikke mer synd på deg enn andre. – En (angstfylt, sint) eller underaktivert seg selv i møte med pasienten, noe bok om ansvar og frigjøring. Stavanger: Hertervig Forlag, (apatisk, uempatisk) (23). som også kan være en viktig kilde Stiftelsen Psykiatris Opplysning. 2012. 21. Erikson K. Det lidende menneske. Otta: TANO. 1995. til fagutvikling. For å forstå disse 22. Vatne M, Nåden D. Patients’ experiences in the aftermath of STOR SKAMFØLELSE pasientene er det derfor viktig å få suicidal crisis. Nurs Ethics 2014;21(2):163–75. 23. Anstorp T, Benum K, Jakobsen M. Dissosiasjon og relasjons- Det er lite hensiktsmessig å påføre frem helhetsperspektivet (17). Om traumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitets- pasientene mer skam og smerte man i veiledning lar hver og en av forlaget. 2012. 24. Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for enn nødvendig. Er det noe mange de ansatte som har med pasien forebygging av selvmord i psykisk helsevern. 2008. Tilgjen- av disse har opplevd, er det nett ten å gjøre, fremstille sitt bilde av gelig fra: https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/ attachments/3/nasjonal-... (Nedlastet 15.12.2016). opp skam og smerte. Derfor mener vedkommende, kan det bidra til å 25. Martinsen K. Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighed Nilson og Silfving at UPF-pasiente danne et slikt perspektiv (14). i sygeplejen. Oslo: TANO. 1993. 26. Martinsen K. Løgstrup og sykepleien. Oslo: Akribe. 2012. ne ikke bare er lunefulle og håpløse, Veiledning anses også som viktig men mennesker med enestående for å hindre utbrenthet (23). Det kan egenskaper og mye kreativitet – oppstå et dilemma i dagens psykiatri noe vi ikke må glemme. De man når vi tar på oss for mye (17). Avslut gler både språk og stemme for å ningsvis bør vi hele tiden være selv FAGARTIKLER: formidle sine tanker og følelser (14). kritiske når det gjelder etisk bevisst Fagartikler kan sendes til Det er derfor et påtrengende behov het og bringe den frem i lyset (10). • [email protected]

66 Sykepleien 1 2017 Sykepleie. Min jobb

Fakta For å gi gode råd, må vi holde oss oppdatert på tekniske hjelpemidler, sier diabetessykepleier Anne Karin Måløy. Nyutdannet Jobber i sykepleier i Oslo kommune 1983 59°N Passer på de unge Når jeg jobber CV driver jeg med … 1984-1998: Barneavdelin- gen på Aker sykehus Administrasjon med diabetes 1998- 2003: Barneavdelin- gene på Ullevål (sammen- • Fortalt til Monica Hilsen slåing med Aker sykehus) 2003- Diabetessykepleier på Ullevål barnepoliklinikk 2007: Videreutdanning i diabetessykepleie, Bergen 70Klinisk arbeid +30I

år noen får diabetes, berører det hele familien. Det varierer hvordan de takler sykdommen. Å jobbe med N dem som sliter med å ivareta egen sykdom, er både utfordrende og spennende for oss. Og det er også veldig godt å være med når ting endrer seg og går bedre. Diabetesbarn måler HbA1c hos oss. Det er en blodprøve som beskriver gjennomsnittlig blodsukker de siste 10–12 ukene. Oppfølging fra lege har de minimum hver tredje måned fra de er 0–18 år. Hvis de trenger mer støtte og oppfølging, er det ofte diabetessykepleieren som gjør det. Vi har i perioder pasienter som kommer hit hver 2.–4. uke. Store deler av min arbeidshverdag går med til samtaler, veiledning eller motivasjon knyttet til behandling. Eller opplæring, utprøving og nedlasting av tekniske hjelpemidler som pasientene kommer med. Vi setter av tid til kurs og reiser rundt til skoler og barnehager hvor det går diabetesbarn for å fortelle og informere. Samtaler med foreldre på telefon fyller også mye av dagen. På Ullevål har vi et diabetesteam som består av lege, diabetessykepleier, ernæringsfysiolog, sosionom, psykolog og sykepleier fra sengepost. I teammøtene vurderes pasienter, vi diskuterer mål og strategi for behandlingen, oppdaterer oss faglig og snakker om hvordan utnytte tid og ressurser best mulig. Vi bruker tra- fikklys som et verktøy for å sikre at alle får like god oppfølging. Grønt står for pasienter som mestrer behandlingen bra, mens gult og rødt sier at pasienten trenger mer oppfølging. Jeg gleder meg til å gå på jobb. Det er veldig hyggelig å følge pasienter jevnlig over flere år. Pasientkontakten gir meg mye. Ungdommene kan til tider ha stunder hvor det ikke er så greit å ha diabetes. Vi kan veilede ungdom og foreldre i hvordan snakke om diabetes uten at det blir mas. Hvordan ta imot påminnel- ser og hvordan unngå å minne på for ofte? Et tilbud vi gir er sms- meldinger som hjelp for å huske å sette insulin. For eksempel: «Insulin Se flere historier OPPLÆRING: Diabetes- i Sykepleiens sykepleier Anne Karin er bra, husk å ta.» Måløy veileder Mina og monica.hilsen@ • APP hennes foreldre. Foto: Erik M. Sundt sykepleien.no

Sykepleien 1 2017 67 Sykepleie. Etikk

Grunnbemanning og turnus er for viktig til å overlates til arbeidsgiver alene. Innflytelse på jobben er viktig

tikk handler ofte om dilemmaene hver enkelt av oss BEMANNING OG KUNNSKAP møter i arbeidshverdagen. Men vi kan løfte blikket og Internasjonal forskning viser en sammenheng mellom sykeplei- E se at etikk også handler om anstrengelser for å oppnå erbemanning og pasientsikkerhet. RN4cast-studien viser at dø- det gode i våre liv og for å bygge og ta vare på gode samfunn. deligheten blant pasienter på sykehus varierer med antall pasi- Helsetjenester er noe fundamentalt i alle samfunn og en for- enter sykepleierne har ansvaret for og sykepleiernes utdanning. utsetning for gode liv. Samfunnets evne til å gi omsorg til de I Norge synliggjør Helsetilsynet et stort behov for å sikre at mest sårbare kan si noe om hvor godt samfunnet er. helsepersonell i kommunene har tilstrekkelig kompetanse til Helsetjenester og omsorg er avhengig av tilstrekkelige ram- å ivareta gamle pasienters behov for forsvarlig medikament- mer for å fungere. Pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og god håndtering og tilstrekkelig ernæring. Jan-Olav Henriksen og Ar- omsorg trenger tilstrekkelig antall personer på arbeid og en ne Johan Vetlesen peker i sin bok Nærhet og distanse på at til- Fakta kompetanse som er på høyde med pasientenes behov. strekkelig tid er en knapp ressurs i omsorgssektoren, men en Arbeid er en vesentlig del av våre liv. Det har verdi både for forutsetning for god omsorg og for at pasienten kan erfare å Håkon den enkelte og for samfunnet. Foruten nødvendig lønnsinntekt være i trygge hender. Johansen gir det mening, verdighet og kan bidra til god helse hos den en- Medlem av Rådet for kelte. Også her må bemanning og kompetanse stå i forhold til ET KVINNEYRKE sykepleieetikk kravene arbeidet stiller. Bemanningsplan og turnus er nøkke- Helse- og omsorgssektoren er kvinnedominert og har sam- len for både kvalitet og arbeidsvelferd. mensatte arbeidsmiljøutfordringer. Sykefraværet er høyt. Re- ell pensjoneringsalder er lav, og andelen som arbeider deltid MIN HVERDAG med begrunnelse i dårlig helse er høy. Jeg er heldig og arbeider i en palliativ avdeling som har god Arbeidstilsynet peker på manglende samsvar mellom oppga- kompetanse og en bemanning som de fleste dager er tilstrekke- ver og bemanning på sykehus og i hjemmesykepleien. Arbeids- lig for å møte pasientenes behov. Jeg er alene på natt, men har miljøloven stiller krav til at arbeidet skal være helsefremmende en oversiktlig pasientgruppe. Oppgavene er som oftest hånd- og gi trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidet terbare. Jeg har fast arbeid, går i en forutsigbar turnus og jeg skal også tilpasses den enkeltes forutsetninger og livssituasjon. har den stillingsstørrelsen jeg ønsker. Jeg har også en tillitsvalgt For Norsk Sykepleierforbund er det et viktig mål at det skal som forhandler turnus for meg, og en leder som legger til rette være mulig å stå i hel stilling fram til pensjonsalder. Arbeids- for studier, fagutvikling og verv utenom nattstillingen. tilsynet krever at virksomhetene gjør forsvarlighetsvurderin- ger av arbeidstidsordningene, og understreker at forsvarlige ar- «En vesentlig målsetting for privat beidstidsordninger er godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid. De peker også på sammenhengen mellom uforsvarlige arbeids- virksomhet vil være fortjeneste.» tidsordninger og uheldige virkninger for pasientene. Kvaliteten på tjenestene til pasientene og arbeidsvelferden Jeg kunne vært verre stilt på et arbeidssted hvor jeg hadde stiger ikke alltid i takt med tilførte ressurser, men bemanning ansvar for alvorlig syke og døende i tillegg til et stort antall an- og ressurser under et forsvarlig nivå vil nødvendigvis gå utover dre pasienter. Eller jeg kunne vært uten fast arbeid og avhen- kvalitet og velferd. gig av å jage vakter. Turnusen kunne også ha vært fleksibel alt etter arbeidsgivers behov og uten en tillitsvalgt som ivaretok UNDER PRESS mine behov for hvile, sosialt liv og forutsigbarhet. Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) sin innstilling viser at

68 Sykepleien 1 2017 Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk tar imot spørsmål og innspill om etiske dilemma. Telefon: 91 87 67 95 e-post: [email protected]

DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.59833

arbeidsgiver ønsker større innflytelse på arbeidstid og organisering av arbeidet uten samarbeid med tillitsvalgte. Samtidig er det et press i alle sektorer i retning av at flere oppgaver skal utfø- res av færre personer. Det presses også på for å få flere kortvak- ter, mer ubekvem arbeidstid og kortere hviletid mellom vaktene. Sykehusene og kommunale helse- og omsorgstjenester må forholde seg til trange økonomiske rammer. Dessverre synes de «harde verdiene», som målbare resultater og økonomi, å domi- nere over de myke omsorgsverdiene som er vesentlige for kvalitet på tjenestene til pasientene og for arbeidsvelferd. Dessuten styres mange sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester av ledere som har egeninteresse knyttet til å nå virksomhetens mål. FAFO viser i sin rapport fra 2008 at topple- dernes lønnsutvikling i kommunene ofte er koplet til resultatopp- nåelse, og virksomhetens økonomi er det tyngste resultatmålet. Linn Herning påpeker i sin bok Velferdsprofitørene at bemanningsplan og turnus i private virksomheter kan betraktes som forretningshemmeligheter, og at tillitsvalgte ofte har begrenset mulighet til medvirkning. En vesentlig målsetting for privat virksomhet vil være fortjeneste. Offentlig innsyn i bemanningsplan og turnus ville avslørt at jakten på fortjeneste går på bekostning av kvalitet og anstendige arbeidsvilkår.

NØKKELEN ER SAMARBEID Demokrati og åpenhet er en viktig verdi i samfunnet, også på arbeidsplassene. Vår velferd er tuftet på samarbeid mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og myndigheter. Forskning viser at sykepleiere tåler både stress og ugunstig arbeidstid bedre når de

har innflytelse på arbeidstiden. Arbeidstilsynet peker på at de Kristiansen Kathrine Illustrasjon: som lykkes, har et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Ledelse og tillitsvalgte kan sammen legge planer for en virksomhet som ivaretar «myke verdier». Bemanningsplan og turnus er avgjørende for pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og god omsorg. Det er avgjørende for arbeidsvelferd og for et inkluderende arbeidsliv. Når så viktige verdier står på spill for den enkelte og for samfunnet, blir det et dilemma om avgjørelsene overlates til arbeidsgivere med snevre interesser knyttet til egen virksomhet, stilling eller fortjeneste. •

Sykepleien 1 2017 69 Sykepleie. Fagartikkel

AVSLUTTENDE OPPGAVE: OGSÅ HJELPERE Artikkelen bygger på TRENGER HJELP 100 % teori I krisesituasjoner stiller hjelperne i det psykososiale hjelpeteamet opp. Etterpå et det viktig at noen også 100+I stiller opp for dem. DOI-NUMMER: 10.4220/Sykepleiens.2017.59819

et er endelig middag, forskjellige mennesker som har opp traumatiserende karakter. Hjelpen Fakta ungene krangler litt levd ulike hendelser og traumatiske skal fremme mestring i en akutt fase, D mens de setter seg til opplevelser. opprettholde sosial fungering samt Sammen- bords. Det smeller i dempe symptomer og reaksjoner. Cecilia ytterdøren, og jeg hører mannen min HJELPERE I KRISETEAM Det skal medvirke til at normale re drag Lindsten sukke over rotet i gangen og søppel Rådmannen har vurdert at ulyk aksjoner settes i gang. Målet er å fore Vernepleier, En hjelper i et psykoso med tverrfaglig posen alle har trødd over. Telefonen ken sør for byen er av et slikt om bygge fremtidige helseproblemer og/ sialt kriseteam møter videreutdanning, ringer – jeg ser i displayet at det er fang at kommunens psykososiale eller sosiale problemer samt bidra til mange ulike mennesker arbeider hos Rus og psykiatri sjefen min. Jeg kjenner pulsen stige. kriseteam skal samles. Hvert enkelt en god livskvalitet (2). med mange forskjellige tjenesten, Narvik Lederen min ringer ikke om det ikke medlem av teamet gjør seg klar til å erfaringer fra hendel kommune har skjedd noe alvorlig. Jeg går litt møte ulykken og eventuelle skade KRAV TIL HJELPEREN ser de har opplevd. Det unna kaoset på kjøkkenet og svarer. te, rammete og pårørende. Dyregrov er kjent for sine prinsip er viktig å ta vare på Sjefen sier det har vært en ulykke Hjelperen bruker hele seg i per for god kriseintervensjon. Han hver enkelt hjelper, slik rett sør for byen. Rådmannen har møte med mennesker som kan er tydelig på at vi som hjelpere må gi at hjelperen kan ivareta seg selv. bestemt seg for å samle det psyko ha opplevd noe veldig vanskelig, hensiktsmessig oppfølging, og han

Marianne sosiale kriseteamet, og hun spør om og som potensielt kan ha opplevd mener etterlatte trenger følgende: Torjussen jeg kan møte på jobb, og hvor lang tid noe traumatisk. Hjelperen gjør seg • rask og tidlig hjelp Sykepleier, jeg trenger for å være der. Jeg ser på klar mentalt: hode og kropp er inn proaktiv hjelp, at hjelperen spø Stikkord arbeider hos • Rus og psykiatri mannen min som står litt undrende stilt på å yte, noe som også kan stabilitet og kontinuitet tjenesten, Narvik og følger med på samtalen, og han gjøre hjelperen sårbar. Hjelperen • kompetanse og kvalitet Les mer og finn littera kommune sier «Bare gå, du, jeg passer på det må kjenne på sitt eget spennings • fleksibilitet og individuelt tilpas turhenvisninger på våre nettsider. her», og ser inn på kjøkkenet. nivå for å kunne gi god hjelp og • set hjelp Psykososialt Jeg kjenner pulsen slå raskere i samtidig ivareta seg selv. hjelp som varer over tid • hjelpeteam kroppen, og musklene spenner seg. Alle kommuner i Norge har et • likemannsstøtte må sikres hvis • • Krise Jeg merker at kroppens signaler for overordnet ansvar for å ivareta det er ønskelig • Katastrofe teller meg at jeg er i «beredtmodus». kommunens befolkning med psy Dyregrovs prinsipper sier noe om Debriefing Middagen og rotet er glemt, og hodet kososial oppfølging ved kriser, hva hjelperen må gjøre seg klar til. • er plutselig koplet på igjen. Jeg stop ulykker og katastrofer. Veilederen Prinsippene forteller også at det per litt opp for å reflektere over si for psykososiale tiltak ved kriser, stilles klare krav til hjelperen siden tuasjonen og tenker på hva jeg tren ulykker og katastrofer er tydelig på vedkommende må gi tidlig respons ger å ha med meg. Jeg tar med meg at det kan være behov for å iverk og utvise personlig og faglig kompe telefon, lader og nok klær til å kun sette psykososiale tiltak som en del tanse. Krisehåndtering handler om ne være i beredskap over tid. Jeg av kommunens øvrige helsemes å gi en opplevelse av trygghet og til kler på meg, og ett kvarter senere er sige og sosiale beredskap (1). stedeværelse, og om å bidra med jeg på jobb. De andre i teamet er og Målsettingen for det psykososiale varme pledd, mat og drikke. så kommet. Spenningen og alvoret oppfølgingsarbeidet er nødven Det er nærliggende å tenke at det er til å ta og føle på i rommet. Vi har dig støtte og hjelp for å håndtere ikke bare er de etterlatte som har be gjort dette i flere år nå; vi har møtt krisesituasjoner av potensielt hov for en slik oppfølging i ettertid

70 Sykepleien 1 2017 TRAUMER: Alle trenger en form for opp- følging etter sterke hendelser, både under selve hendelsen og en tid etter. Illustrasjons- foto: Colourbox

– alle trenger en form for oppfølging det vanskelig, og som i fortellingen «Kroppens hjelperen seg på hele den øvre bu- etter sterke hendelser, både under over, mennesker med en potensi- en, fra interessert til konsentrert. selve hendelsen og en tid etter. Også elt traumatisk opplevelse. Dette ut- signaler Negativt stress er knyttet til opple- hjelperne trenger slik oppfølging (3). gjør også en risiko for den som er i forteller meg at velsen av å miste kontroll. Hjelperen Debrifing inngår som en del av en to- hjelperrollen. Når kroppen aktive- kan nok føle at situasjonen er uover- tal oppfølging av de psykososiale kri- res, aktiveres også stress. jeg er i beredt siktlig og kanskje skremmende. seteamene. Men vi hjelpere er ulike, Stress er ikke bare negativt; det modus.» I fortellingen over sier lederen i og behovet for oppfølging i ettertid finnes positivt stress som gjør at telefonen at det har vært en ulykke. vil nok variere fra person til person man føler seg opplagt og engasjert. på stress. Da er det lett å bli distra- Hun er kortfattet i telefonen og gir og fra hendelse til hendelse. Det positive stresset er knyttet til hert og glemme hva som er viktig. lite informasjon. Hjelperens ho- Som hjelper bruker vi vår innle- mestring og gjør at man har kontroll de aktiveres uten en tydelig over- velsesevne i møte med mennesker. over situasjonen (4). Hvor aktivisert TENT, MEN IKKE SPENT sikt over hendelsen. Hjelperen gjør Vi opplever det som meningsfylt, og og stresset vi er som hjelper, påvirker I henhold til modellen til Lillevik seg klar til å møte hendelsen, som derfor har mange av oss valgt å job- nok hvordan vi håndterer situasjo- og Bufetat øst er vi «tent, men ikke har et uvisst omfang. Hjernen til be i helsesektoren. Vi blir invitert nen i ettertid. Når kroppen, pusten spent» (figur 1, neste side). Hjelperen hjelperen jobber og re- inn i livet til andre på godt og vondt. og musklene gjør seg klar, er ikke aller fokusert på oppgaven som skal sponderer etter hvert på Vi kommer nær mennesker som har tid hodet helt med. Vi kan fort kjenne utføres. Ut fra modellen befinner det hjelperen sanser og

Sykepleien 1 2017 71 Sykepleie. Fagartikkel

Figur 1. Optimalt spenningsnivå Figur 1. Optimalt spenningsnivå

OPTIMALT SPENNINGSNIVÅ: Modellen beskriver hjelperens optimale spenningsnivå. Nivået går fra å være avslappet, forventningsfullt og interessert til det optimale på toppen, der man er «tent, men ikke spent». Modellen viser også overgangen til rødt, der hjelperen opplever negativt stress. Lillevik O, Bufetat øst (9). Gjengitt med tillatelse. Lillevik O, Bufetat øst. Modell 1. Optimalt spenningsnivå (9). Gjengitt med tillatelse.

opplever i sitt virke. forberedelse er viktig. Vi som hjelpe- Hendelser som inntreffer plutse- Alle kan få en sterk krisereaksjon re har en faglig bakgrunn, men det er lig og uventet, og som påvirker en hvis omstendighetene er vanskeli- kanskje like viktig med erfaring, eg- person over en lengre tidsperiode, ge nok. Også hjelperen er sårbar net personlighet, evne til å håndte- er vanskeligere å håndtere både for ved tøffe hendelser. Hjelperen gjør re stress samt opplevelse av kontroll utrente hjelpere og for profesjonelt seg klar til å ta imot lidelse, tap, og av at arbeidet vi gjør, gir mening. mannskap. Som hjelper skal jeg ikke sorg og fortvilelse. gå inn i et ulykkesområde uten å iva- Hjelperen vet ikke på forhånd FOLK ER ULIKE reta min egen sikkerhet. Dette lærer hvordan den enkeltes fortelling er. En hjelper i et psykososialt kri- vi i førstehjelp, og det er like viktig De lytter, formidler ro, gir omsorg – seteam møter mange ulike men- å kjenne på sin egen sårbarhet når er der med hode og kropp. Samtidig nesker med like mange erfaringer man møter mennesker med en po- vet vi at traumene fester seg i sanse- fra hendelsen de har opplevd. Når tensielt traumatisk opplevelse. apparatet, også hos hjelperne. en ulykke inntreffer, har de involver- Vår erfaring med arbeidet i det Potensielt traumatiserende hente erfart selve ulykken forskjellig, fra psykososiale kriseteamet kan i star- delser kjennetegnes ved at de truer hvert sitt ståsted. De har sett, hørt, ten oppleves som uoversiktlig. Vi vet livet og helsen til oss selv eller vå- luktet og kjent helt ulike ting. ikke hvor mange som er rammet, og re nærmeste. De kan, men behøver Hvert enkelt menneske har også om de skal på et pårørendesenter, el- ikke, resultere i akutte og langsikti- med seg sin egen livserfaring inn i ler i hjem. Beskjeden fra lederen sige konsekvenser for den eller dem den nye erfaringen, og erfarer derer ikke noe om hvor mange som er som rammes (5). En krisereaksjons med potensielt traumatiserende involvert i ulykken eller hvor man- karakter avhenger av hvor den inn- hendelser ulikt (6). ge som har vært vitne til hendelsen. treffer, og hvor lenge den varer. Det I vanskelige situasjoner benytter Jeg vet heller ikke omfanget av even- kommer an på hvor godt den enkel- mennesket automatisk forskjellige tuelle etterlatte og pårørende. te er forberedt på krisereaksjonen. psykiske beskyttelsesmetoder. For Det er viktig å fokusere på virk- oss som jobber som hjelper, handler BESKYTTE SEG SELV ningen etter en sterk reaksjon, og- det om å identifisere dem som ikke I hverdagsspråket er «krise» et ord så hos hjelperen. For å være til god klarer å håndtere psyken på egen vi bruker når vi mister oversikten. hjelp for den rammete må hjelperen hånd og står i fare for å utvikle post- Dyregrov bruker begrepet når det være mentalt til stede i den oppga- traumatisk stresslidelse (PTSD). I dreier seg om noen få personer. Om ven han eller hun er satt til å utføre. møte med den rammete går jobben FAGARTIKLER: det er mange mennesker involvert, I denne sammenhengen forstår og vår da ut på å holde ro og oversikt i Fagartikler kan sendes til bruker han «katastrofe». Innenfor tolker vi modellen til Lillevik og Bu- situasjonen. Det handler også om å fagartikler@ medisin brukes katastrofe når an- fetat øst som at hjelperens mentale gi håp. sykepleien.no tall skadde overstiger den lokale

72 Sykepleien 1 2017 behandlingskapasiteten (3). Som Det er svært viktig å være en vi hjelpere være oppmerksomme veileder som Helsedirektoratet har hjelper skal jeg gjøre meg klar til å god lytter. Det handler om å være på hva hjelpen gjør med oss som gitt ut (1). Det er viktig å ta vare på møte alt fra krise til katastrofe. i stand til å hjelpe mennesker og hjelpere. Vi har erfart at det skjer hver enkelt hjelper, slik at hjelpe- Jeg må kjenne på mitt eget spen- samtidig kunne mestre situasjo- noe med vårt eget spenningsnivå ren skal kunne ivareta seg selv. ningsnivå for å beskytte meg selv i nen selv. Hjelperen må stå sammen når vi blir kalt ut i det psykososia- • hjelperrollen. med den enkelte når situasjonen er le arbeidet. Det er viktig å være be- REFERANSER:

Som regel er det potensielt trau- vanskelig og uoversiktlig. Når arbei- visst på sitt eget spenningsnivå i 1. Helsedirektoratet. Veileder for psykososiale tiltak ved matiske hendelser den rammete det er i gang, må hjelperne og ledel- møte med den rammete. kriser, ulykker og katastrofer. Oslo: Helsedirektoratet, 2011. IS-1810. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet. trenger hjelp til, men det er viktig å sen også følge med på dem som er Det å være hjelper over tid i en si- no/Lists/Publikasjoner/Attachments/253/Veileder-for- se en krise i sammenheng med situ- satt til å hjelpe. Som hjelpere må vi tuasjon som er uoversiktlig, alvorlig, psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer- IS-1810.pdf (Nedlastet 14.12.2016). asjonen. Det kan være mange men- følge med på hverandre og kjenne som innebærer skader og kanskje 2. Næshe I. Psykososial beredskap, reaksjoner og oppfølging nesker til stede, og situasjonen kan på egne begrensninger. Modellen brå død, preger oss. Hjelpere blir etter brå død. Forelesning ved UIT campus Narvik 25.11.2015. 3. Dyregrov K, Dyregrov A. Sosial nettverksstøtte ved brå død: oppleves som uoversiktlig også for kan brukes som et hjelpemiddel i berørt og kan bli påvirket i ettertid. Bergen: Fagboksforlaget, 2007. hjelperen. Det er en del faktorer som det psykososiale arbeidet, både for Vi må ivareta oss selv og ta vare på 4. Helsekompetansesenteret. «Stø kurs». Tilgjengelig fra: http://kurs.helsekompetanse.no/traumebehandling/heia spiller inn i en slik situasjon. En rek- hjelperne og dem som er rammet. hverandre. Kanskje arbeidsplassen (Nedlastet 14.12.2016). ke av disse faktorene gir høyere eller kan legge til rette slik at de som har 5. Myrvang A. Krisehåndtering: Forelesning ved UIT campus, Narvik 17.03.2016. lavere risiko for å utvikle PTSD, både KJENN SPENNINGSNIVÅET vært på oppdrag, kan være på jobb 6. Råkil M. Om sekundærtraumatisering, belastningsreak- hos hjelperen og hos den som tren- Vår kunnskap om livet er en av nø- neste dag. Hvis man får mindre kre- sjoner og selvivaretakelse. Forelesning ved UIT campus, NARVIK 24.05.2016. ger behandling. Personlighetstrekk klene til et godt psykososialt ar- vende oppgaver, kan man også få tid 7. Helsedirektoratet. Mestring, samhørighet og håp. Veileder som optimisme, fremtidsrettethet, beid. Denne kunnskapen handler til å prate med kollegaer og komme for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Oslo: Helsedirektoratet, 2016. IS-2428. Tilgjengelig fra: høyere selvtillit og «hardhet» ser ut om å se sammenhengen mellom tilbake til hverdagen på det mentale https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attach- til å beskytte mennesket. Det viser menneskesyn, kunnskap, kultur, planet. ments/1166/Mestring,-samhorighet-og-hap-veileder-for- psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer- seg at intelligens, evne til fleksibel til- hjelp og behandling. Kunnskap ut- Mange har rutiner på oppfølging IS-2428.pdf (Nedlastet 14.12.2016). passing og evne til å fremme egne in- vikles sammen med andre i situa- av det psykososiale kriseteamet, 8. Skærbæk E, Nilsen M. Psykososialt arbeid, fortellinger, medvirkning og fellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2014. teresser fører til færre reaksjoner (7). sjonen. Man kan ikke jobbe uten å og disse rutinene er beskrevet i en 9. Lillevik O, Bufetat øst. Modell 1. Optimal spenningsnivå. Modellen over beskriver et opti- reflektere over sitt «jeg» og sitt bi- malt spenningsnivå. Nivået går fra å drag i arbeidet med mennesker i en være avslappet, forventningsfull og potensielt traumatisk opplevelse, interessert til det optimale på top- eller med mennesker som føler av- pen, der man er «spent, men ikke makt. Man må ta kontroll over seg tent». Modellen viser også overgan- selv og være oppmerksom på hvil- gen til rødt, der nivået går fra konsen- ke signaler man sender ut (8). Håndbok i hygiene trert og redd til det blodrøde feltet Modellen som vi presenterte og smittevern panikkslagen. Spenninger i kroppen over, kan brukes som et hjelpemid- kjennes på pusten, vi kjenner dem del for hjelperne i de psykososiale for sykehus på pulsen i brystet, og kroppen blir kriseteamene til å kjenne på hvil- Praksis og teori -2016 spent. For meg som hjelper er det ket spenningsnivå vi er på. I arbeid viktig å fokusere på hvordan den med andre mennesker med en po- Smittevern angår alle som arbeider rammete sanser situasjonen. tensielt traumatisk opplevelse må direkte eller indirekte med pasienter; diagnostikk, behandling, pleie, isolasjonstiltak, operasjoner, utstyr, Forfatter: medikamenter, renhold, tekstiler, teknisk Bjørg Marit Andersen utstyr, ambulanse, transport, portørtjeneste, 695 sider, kr 480,- mat og vann, bygg og vedlikehold, og en Elefantus Forlag -2016 ISBN: 978-82-93274-64-3 rekke andre aktiviteter ved sykehus og andre helseinstitusjoner. BESTILLING: Praktiske smitteverntiltak forhindrer og www.elefantus.no begrenser infeksjoner og forebygger og bokhandlere spredning av alvorlige infeksjoner. Hvert kapittel har en praktisk del med smitteforebyggende tiltak og en teoretisk del for valg av smitteverntiltak. Sykehusinfeksjoner øker; bakterier blir mer motstandsdyktige mot antibiotika, og spres letter mellom alle helsenivåer i samfunnet. Sykehusberedskap avgrenser farlige mikrober eller større utbrudd som pandemier. God hygiene er smittevern for pasienter, besøkende og ansatte. Personlig smittevern, godt renhold og høy hygienisk standard på behandling og pleie er viktigere enn noensinne for pasientsikkerhet og et trygt arbeidsmiljø. Målgruppene er helsepersonell, helsefagarbeidere, studenter, sykehusledere og helsebyråkrater, pasienter og deres pårørende.

Sykepleien 1 2017 73 Sykepleien med ny distribusjonspartner

Fra 2017 skifter Sykepleien leverandør til Helt hjem. Dette vil føre til at ca 20.000 av dere får bladet på dørmatta sammen med avisen i stedet for i postkassen.

Dersom du absolutt ikke ønsker bladet sammen med avisen kan du ta kontakt med medlemstjenesten slik at du fortsatt kan få bladet i postkassen.

Hilsen Sykepleien

Sykepleien_distribusjonspartner_jan17_halvside_annonse_210x135mm.indd 1 12/01/17 12:57

MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng

Søknadsfrist for studieretninger som tar opp studenter i 2017: • Studieretning aldring og eldreomsorg, 1. mars Med forbehold om tilstrekkelig antall studenter vil det bli etablert en lokal studiegruppe i Harstad for deler av studiet • Studieretning helsesøsterfag, 1. mars • Studieretning psykisk helse, 1. mars

Oppstart for alle studietilbud i august 2017. Oppstart forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på UiTs hjemmesider: http://uit.no/sokweb.

Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til [email protected] – eller til tlf. 77 64 49 60.

Nærmere opplysninger om oppbygging og innhold finner du på http://uit.no/studietilbud eller ved å henvende deg til Institutt for helse- og omsorgsfag - tlf. 77 66 07 81/77 64 52 66.

UiT Norges arktiske universitet UiT.no

74 Sykepleien 1 2017 P Påfyll Del 3 Sykepleien 01 | 2017 Bøker – Kultur – Fakta

Diktsamling. Sykepleier ble dikter som pensjonist. 76

«Nå kaller vi alle pasientene ved navn, ikke

OPPBYGNING: romnummer Huden består av tre lag. Illus- og diagnose.» trasjon: Monica Hilsen Liv Bjørnhaug Johansen. 77 Knusktørr hud Bok. Kunsten å dø Må pleies. Hva kan sykepleiere gjøre for å unngå i legevitenskapens at huden blir tørr på jobben og i vinterkulda? 80 gullalder. 79

Sykepleien 1 2017 75 Påfyll. Notiser

P • Tekst Nina Hernæs og Liv Bjørnhaug Johansen

Dikt

Eg lovar alt eg kan komme på no

Eg teiknar Kim Il-sung Einar Gerhardsen talen på Kråkerøya Så teiknar eg mor som fargar håret raudt SYKEPLEIER midt på kvite vinteren. OG LYRIKER: J o h a n n e s Eg teiknar Eines er nå uro pensjonert. fødevear Foto: Privat sjøvottar som grip i salt hav så teiknar eg mor i kamp for å føde, angsten for å miste eg teiknar Sykepleier ble dikter jordmor doktoren DIKTSAMLING NUMMER TO: Da Johannes men død. Hun var morens åttende barn. alt som brist og ber Eines pensjonerte seg som sykepleier, Han husker han fikk se henne ligge i den så teiknar mor det fyrste skriket begynte han å skrive igjen. hjemmesnekrete kisten. Da var han fem år. opp mot himmelen. Han begynte å skrive dikt i 20-årsalderen – Etterpå har jeg lurt på hva jeg skjønte av hjemme i Lofoten. Men da Johannes Eines kom denne situasjonen. Minnet sitter veldig, veldig til Oslo og begynte på sykepleien, ble det stille. sterkt, og jeg bare måtte skrive noe om det, sier Han ble AKP-er, og lyrikken passet ikke inn i det han. revolusjonære. Han jobbet, var tillitsvalgt i Norsk Som skikken var, ble den lille jenta begravet Om forfatteren Sykepleierforbund og tok videreutdanning i anonymt. Han husker han gikk sammen med psykiatri og intensiv. moren sin og lette etter graven. Johannes Eines Da han ble pensjonist, kom ordene tilbake. – Hun fikk aldri oppleve å finne ut hvor hun Nå er han aktuell med diktsamling nummer to lå. Men vi vet nå hvor hun ligger. Johannes Eines (f.1948) er sykepleier og illustratør. Eg lovar alt eg kan komme på no. Å satse på lyrikk i ung alder var ikke aktuelt. Han utga sin første diktsamling i 2014. I årets utgivelse – Mye handler om minner, forteller han om – Jeg var opptatt av teater og sang. Men jeg Eg lovar alt eg kan koma på nå sirkler han inn barn- diktene. er fra et lite, lite sted i Lofoten, og på 1960 og dom og oppvekst i en billedrik og fåmælt språkdrakt. Om historien moren fortalte ham om fødselen – 70-tallet var det ikke aktuelt å gå den veien, av hans yngste søster, som ble født velskapt, sier han. •

Aldring og myter Om intensivpasienten Ny bok om rus Psykolog Linn-Heidi Lunde utfordrer utbredte Fenomener i intensivsykepleie tar for seg inten- Rus og avhengighet er skrevet av Jørg Mørland og oppfatninger om aldring og alderdom i boken sivpasienters situasjon og erfaringer. Den tar for Helge Waal. De forklarer hva rusavhengighet er, Myter om aldring. Ifølge omtalen virker seig seg utfordringer pasienter, pårørende og syke- hvordan den arter seg og hvordan den kan behandles. livete myter om ensidig forfall og svekkelse til å pleiere møter i intensivsituasjoner. De integrerer nevrobiologisk forskning i en psykososial begrense eldres livsutfoldelse. Hun viser til forsk Redaktører er Sven-Tore Dreyer Fredriksen og forståelse. Boken har også en oversikt over rusmidler ning som nyanserer hva det innebærer å bli eldre. Kristin Halvorsen. og hvordan de virker på kroppen.

76 Sykepleien 1 2017 Påfyll. Petit

P Bøker. 3 om sorg Liv laga

Liv Bjørnhaug Johansen Sykepleier ved nevromuskulær sengepost ved Drammen sykehus og bokansvarlig i Sykepleien. Ord som lindrer

LYRIKK: Erik J. Stabrun har som prest ved psykiatrisk klinikk, i fengsel og i Tiden det tar politiet stadig jobbet med mennesker i sorg og krise. Han har sett betydnin- Jeg ser på klokka. Det er 20 ned ett minutt eller to. Og kanskje gen et riktig dikt eller en gjenkjennbar minutter igjen til previsitt og må legene vente på oss, men nå tekst kan ha, både for den som sørger fortsatt en god bunke med kaller vi alle pasientene ved navn, og for den som skal trøste. Med anto- pasientpermer foran meg på ikke romnummer og diagnose, og logien Sorgen har mange navn har han medisintralla. vi har langt mer enn kurvetall å samlet dikt og tekster som tematiseres Sykepleiestudenten min rusler rapportere. sorg, død og tap. Utvalget spenner fra inn til en ryggpasient med mor- Når jeg ser henne sette seg ned klassikere som Rilke og Kipling til nyere genmedisiner mens jeg forsøker, ved pasientene med åpent og nys- stemmer som Lars Saabye Christensen som en god veileder skal, å la hen- gjerrig blikk og all tid i verden, ten- og Nils-Øivind Haagensen. ne styre skuta. Men minuttene ker jeg på filosofen Martin Buber. tikker, og jeg kjenner stresset be- Buber skriver at vi mennesker for- gynner å bygge seg opp. Hvor lang holder oss menneskene rundt oss tid kan det egentlig ta å gi en pa- på to måter. Vi kan gå inn i en jeg- sient to paracet og en tramadol? det-relasjon eller enn jeg-du-rela- Og idet jeg begynner å klargjøre sjon. Den første er preget av at vi Veiledning for den sørgende medisiner til nestemann mens jeg vil oppnå noe med relasjonen: Vi forbereder en liten tale om vik- skal kjøpe et brød av damen bak HÅNDBOK: Kristian Fjellanger har med tigheten av å holde et visst tem- disken, og hun blir aldri noe mer 15 års mellomrom mistet begge forel- po, kommer hun ut med et tenk- enn et det for oss. Motsatt vil vi i drene sine i kreft. Han har tenkt, lurt, lest somt blikk. Hun forklarer meg at en jeg-du-relasjon åpne oss for og spurt mye om sorg og har med Sorg denne pasienten (som hun ikke den andre som et helt menneske, – ei lita bok om å være lei seg villet gi en lenger omtaler som ryggen på en relasjon som også kan virke til- hjelp til andre sørgende. Vi følger han fra 1002, men ved navn) ikke har for- bake på oss. En ekte dialogisk rela- farens dødsfall og gjennom den første stått hva ortopeden har fortalt sjon. Det er ikke jeg-et som gjør oss jula og våren, han deler personlige er- ham. Han er engstelig og usikker til mennesker, mener Buber, men faringer, gjør intervjuer og viser til fakta på hva han har samtykket til og forholdet mellom jeg-et og du-et. i denne lille og lett tilgjengelige boka. hva slags prognoser han har. Kan- Og kanskje trengte jeg en langsom skje han trenger en tolk? sykepleiestudent for å minne meg Jeg svelger min irettesettende på at det ikke er effektiviteten som tale og erkjenner at dette er viktig gjør oss til gode sykepleiere, men informasjon jeg ikke hadde fått ved akkurat slike møter; et helt jeg som å frese inn og si «god-morgen-har- møter et helt du. Rom for sorg på sykehus du-sovet-greit?-hvor-vondt-har- På sluttevalueringen tar læreren du-på-en-skala-fra-en-til-ti?-her- opp tråden fra den første samtalen: ANALYSE: Samfunnsviter Dagrunn er-medisinene-dine» som planlagt. – Har hun noe blitt raskere, da? Grønbech har mistet to barn tidlig på Og sånn fortsetter runden; hun – Tja, sier jeg. – Litt, kanskje … grunn av en medfødt muskelsykdom. I snegler seg fra rom til rom, lytter Men den god nyheten er at jeg har boken Når et spedbarn dør. Sorghånd- og småprater mens jeg tripper i blitt mye tregere. tering i et sykehus analyserer hun det bakgrunnen og gløtter mot klok- • siste lange sykehusoppholdet med sam- ka. Den gamle post-iktale kroken funnsviterens briller. Hun ser på roller, vi har fått rapportert som «gir li- hierarkier og omsorgsformer i sykehus te kontakt» kommer i tale. Han er Skan QR-koden og miljøet samt gransker hvordan hennes orientert for både tid og sted, men hør som podcast på og barnets omsorgsbehov ble møtt. har så lang latenstid at du ville ikke sykepleien.no fanget det opp om ikke du satte deg

Sykepleien 1 2017 77 Påfyll. Anmeldelser

Kraftløs eksistensialisme

ANMELDELSE: Hva er nytteverdien som del av en film, gjerne i form av en helsevesenet, hvor effektiviteten og av et menneskeliv? Er det mulig på gjenskaping av en kjent filmscene. kommunikasjonen med pasienten er finne et objektivt mål på livskva- August lever et kontrollert liv hvor ikke-eksisterende. Både diagnostise- litet? Det er store eksistensielle alt er nøye uttenkt, med jobb, leilighet ring og behandling virker tilfeldig, og spørsmål Jan Grue prøver å ta opp og kjæreste. Men så begynner kroppen Augusts lange institusjonsopphold i sin første roman. Handlingen er å svikte. virker mest som oppbevaring uten Fakta lag til et vagt fremtidig Oslo, som Problemet med Det blir ikke bedre nytteverdi. både likner og ikke likner på dagens er at den ikke helt klarer å fenge meg Handlingen i boken går sakte frem- Det blir samfunn. som leser. Augusts fortellerstemme er over, og de store etiske problemstil- ikke bedre Hovedpersonen August går fra en kynisk og nøytral, han er alltid analy- lingene den prøver å ta opp blir ikke tilværelse som filosofistudent til en tisk og distansert fra verden rundt seg, diskutert skikkelig. Vi aner at staten Av Jan Grue Gyldendal Norsk Forlag, jobb i revisjonsavdelingen i nærings- noe som gjør det vanskelig å bli enga- utøver en kontroll og gjør nyttebereg- 2016 og helsedepartementet, hvor han sjert i fortellingen. ninger for hvert enkelt menneske. Men 352 sider analyserer livsløp ut fra beregnet livs- Det er heller ikke enkelt å gripe det er ingenting som står på spill her, ISBN ISBN kvalitet, lykke og nytte for samfunnet. fatt i Augusts sykdomsforløp med ingen intriger eller uventete hendelser 9788205495692 Den samme avdelingen gir føringer og den fiktive diagnosen «autoasteni», som får frem konsekvensene av det beregninger for innbyggerne og deres eller «kraftløshet i selvet», og hvorfor nye samfunnet eller driver handlingen Anmelder: Elisabeth liv, og eutanasi er blitt vanlig til en slik det skal få så alvorlige konsekven- fremover. Og det er synd, for det gjør Heggernes grad at det er mulig å bestille en såkalt ser for livet hans. En pussig side ved at en vanskelig og viktig problemstil- «sluttscene» hvor livet blir avsluttet boken er beskrivelsen av møtet med ling blir redusert til et skuldertrekk. • Mentale muskler i livet med sykdom

ANMELDELSE: Hvordan kan man verktøy som baseres på helsepsyko- Det er en styrke ved boka at mange bli en god støttespiller for seg selv logi og kognitiv terapi. Her presenteres ulike diagnoser eksemplifiseres, når man må leve med kronisk syk- teknikker for støttende, indre selv- også sykdommer som gir endret Fakta dom? Forfatterne Torkil Berge og snakk, her gis strategier ved negati- utseende, som gir funksjonstap og Elin Fjerstad, som begge er psyko- ve tanker, en kan lese om håpets be- kroniske smerter. Forfatterne skriver Lev godt loger, mener at sykdom ikke er noen tydning, om identitet og kroppsbilde. på en engasjerende måte og med full med sykdom motsetning for et fint liv med god Kronisk utmattelse tematiseres, det respekt for den syke. Temavalgene er Av Torkil Berge og Elin helse. Dette til tross for at den syke samme sorgen over svekket helse. Også høyst relevante. Fjerstad må leve i spennet mellom hensynet her får leseren redskaper for mestring. Dette er boka som alle med kronisk Gyldendal, 2016 til sykdommen sin, forpliktelsene i Skal man alltid være åpen om sin syk- sykdom, og deres pårørende, burde 205 sider hverdagen, sine medmennesker og dom, og er det alltid riktig å gi utløp for lese. I tillegg vil jeg anbefale den for ISBN ISBN 978-82-05- til seg selv og sine verdier. sin følelser, spør forfatterne. ledere og tillitsvalgte. Innenfor helse 49150-2 Hvordan kan man tåle sykdom og Til slutt i boka skriver forfatterne vesenet tror jeg den vil ha spesiell samtidig få det beste ut av livet? Til om hvordan man kan leve godt interesse for personell innen reha- Anmelder: Guri Midtgard det trengs noen mentale muskler, og sammen med sin partner og hvordan bilitering og habilitering, samt leger, det er det forfatterne av denne selv- man fortsatt kan være en trygg og god psykologer og sykepleiere i primær- hjelpsboka ønsker å bidra til. Boka gir mamma eller pappa for sine barn. helsetjenesten. •

78 Sykepleien 1 2017 I bokhylla mi

Liv Wergeland Kunsten å dø i lege Sørbye vitenskapens gullalder LITTERATUR: Isabel Allende fascinerer leserne med sin magiske realisme, politikk og ANMELDELSE: Kreften har spredt Gawande gir fine refleksjoner over romantikk. To bøker utfordrer seg. Det finnes ikke håp om helbre sitt eget virke som lege. Han beskriver meg som sykepleier. I «Paula» delse, og livsutsiktene er korte. Hva hvordan han påvirkes av pasientens beskriver hun oppveksten i Chile skal vi bruke den siste tiden på? God ubegrunnete optimisme og lite rea- og våking over sin datter, komatøs palliasjon i hjemmet eller fåfengte listiske sykdomsbilde, noe som igjen Fakta grunnet feilmedisiner av porfyri. cellegiftkurer og utmattende stråle får ham til å ønske å behandle mer Hun beskriver sin fortvilelse over behandling med omfattende bi og dermed ender opp med å påføre Å være datterens gradvise død. «Den virkninger. Svaret burde være gitt, pasienten lidelse og en uverdig død. dødelig. Om japanske elskeren» gir en levende men det er ikke det. Vi overbehand Gawande skal også ha ros for å gi legekunst og beskrivelse av kunstneren Alma ler i det lengste for å slippe å kon god plass til heller å drøfte livskva- livskvalitet. som flytter inn på Lark House for frontere pasientene med at de skal litet enn overlevelse i eldreomsor- Av Atul Gawande, ikke å være til belastning for fami dø, hevder Gawande. Han spør: Er gen. Han presenterer leseren for en oversatt av Emma lien i alderdommen. På 1. avd. var døden blitt medisinens nederlag? rekke gode initiativer og alternative Bakkevik det stor frihet, og beboerne hjalp Indisk-amerikanske Atul Gawande omsorgsmodeller som nok kan være Mime forlag, 2016 hverandre. På 2. avd. var det viktig er kirurg, og boka hans har blitt en til stor inspirasjon. Eldreomsorg og 306 sider å sikre at de hadde gode høre bestselger i USA. Og det er gledelig, for palliasjon handler nemlig om det sam- ISBN 9 788293 441083 apparater. Uansett alder var det dette er virkelig en bok jeg, som syke- me, viser han oss: Er det livskvalitet viktig at den enkelte hadde et mål pleier, håper vil leses og snakkes om. eller lengst mulig overlevelse som er Anmelder: Liv Bjørnhaug i livet. På 3. avd. trengte beboer Boka er lettlest og godt fortalt. målet? Overlevelse er blitt medisinens Johansen ne omfattende hjelp – stoppeste Han veksler mellom overordnete målestokk for suksess, og dermed er det før Paradis. Pleier Irna hadde samfunnsperspektiv og personlige døden blitt legens nederlag, men livet ansvaret for at ulike religiøse mer fortellinger. Han gir oss et bilde av tin- skal også leves og ha mening. kedager ble en feiring for alle. På gens tilstand og hvordan det har blitt Jeg opplever ikke så helt sjelden at Lark House var det ikke beboer slik. Og han gir framstillingen dyb- mens vi sykepleiere begynner å tenke ne, men slektningene som klaget de og innhold ved å gå inn i caser fra palliasjon, sitter legen på telefonen for å dulme dårlig samvittighet. sin egen familie og pasienter han har med stråleenheten og planlegger Bøkene utfordrer til også å se de behandlet. Denne leseren føler seg of- videre behandling. Ingen av oss vet pårørende. te litt manipulert under lesningen av egentlig helt sikkert hva pasienten • amerikansk prosa av den argumente- vet og tenker. Gawandes bok kan gi rende typen. Framstillingene er ofte oss mot til å tørre å fortelle pasien- litt forenklete og tendensiøse. Denne tene at døden nærmer seg. For bare boka er kanskje ikke noe unntak, men slik får de mulighet til selv å si noe om forfatteren refererer ryddig og lar hvordan de ønsker å tilbringe den sis- pasientfortellingene åpne bildet for te tiden. Les den! Og lån den bort til en dilemmaer og motsetninger og vinner lege etterpå. Eller til hvem som helst på den måten tilliten min. som kanskje skal dø en gang. •

«For etterhvert som menneskers evner svekkes, om det

Navn: Liv Wergeland Sørbye så skyldes alder eller sykdom, krever det å gjøre livene Stilling: Professor i sykepleie ved VID deres bedre ofte å sette tilside rent medisinske hensyn vitenskapelige høgskole – at vi motstår trangen til å fikse og kontrollere.»

Sykepleien 1 2017 79 Påfyll. Fakta

Du opplever kanskje at hendene skriker etter fuktighet når arbeidsdagen er slutt? Vinter gir tørre sykepleierhender • Tekst og illustrasjoner Monica Hilsen

ver dag fornyer huden seg, og skaper tighet og legger seg som en beskyttende hinne vannbindende evne, men disse kremene tilset- selv balanse mellom fuktighetsgrad og på huden. tes melkesyre for å hindre nedbrytning av kar- H elastisitet. For å beholde elastisiteten Om kvelden kan hendene smøres godt inn med bamid til ammoniakk. Melkesyren vil gi svie i åp- i overhuden må hendene tilføres fuktighet hvis • fet fuktighetskrem. Ta på tørre bomullshansker ne sår eller sprekker. Karbamid er i seg selv et de blir tørre. eller ta på et par våte bomullshansker under de svært godt fuktighetsbevarende middel, men har I sykepleieyrke har håndhygiene høy prio- tørre. Bruk av fuktige hansker eller bandasjer man sprekkdannelser eller det er barn som skal ritet. Hendene vaskes og sprites mange gan- kalles «våtbandasjer» eller «wet wraps». smøres, anbefales kremer med andre fuktighets- ger om dagen. Noen bruker latekshansker eller Bruk temperert vann, ikke for varmt og ikke for bevarende komponenter, for eksempel kremer papirhåndklær av dårlig kvalitet. Alt dette kan • kaldt. Varmt eller kaldt vann kan føre til økt med glyserol. tørke ut huden. blodsirkulasjon og derav gi økt kløe. Mange sykepleiere kan slite ekstra med tørre Bruk votter eller hansker ute i vinterhalvåret. EKSEMUTBRUDD hender i vinterhalvåret. En kombinasjon av den • Noen sykepleiere utvikler eksem eller irritativ kalde vinterluften og tørt inneklima er noe av år- HELLER FET KREM ENN SALVE kontakteksem (kontaktdermatitt). Dette frem- saken. Det naturlige fettlaget i huden skades, eller Kirkeby Fuskeland forklarer at fuktighetskremer kalles som regel av ytre faktorer. Har man i til- tynnes ut, og huden blir tørr og utsatt for eksem. kan deles inn i fire grupper etter mengde innhold legg en atopisk hud, kan man lettere være utsatt Et fuktighetsnivå under 10 prosent gir direk- av vann. for å utvikle allergier og kontakteksem. Ifølge te symptomer i form av tørrhet og sprekkdann- Lotion, mest vann Folkehelseinstituttets smittevernveileder 2016 else. Sprekkdannelsen fører til en inflammasjon • Krem oppgir 25–55 prosent av sykepleiere å ha hud- og derav utvikling av eksem. • Fet krem reaksjoner relatert til håndhygiene, og opptil • Salve (inneholder ikke vann). Hun anbefaler 85 prosent å ha hatt hudsymptomer knyttet til MOTVIRKE TØRRHET • ikke salve ved eksemplager fordi den kan bli håndhygiene i løpet av yrkeslivet. På Poliklinikk for hudsykdommer, Rikshospita- for tett, og dette kan gi økt irritasjon og kløe. Symptomene utløses av irritative stoffer og let, jobber Kristine Kirkeby Fuskeland som un- kjemikalier som såpe, vann, oljer, alkohol, plante- dervisningssykepleier. Hun er også leder for Er man svært tørr og har sprekkdannelser i hu- ekstrakter, fargestoffer eller andre lokalirrite- NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og den, kan det å smøre seg med fuktighetskrem rende stoffer. Dette kan gi fra mildt til alvorli- venerologi. Dette er en landsdekkende faggrup- eller medisinsk krem føre til svie. Noen fuktig- ge utslag på hendene. De blir røde, det svir, klør pe for sykepleiere som arbeider med eller inter- hetskremer inneholder karbamid som også og noen får vesikler. Eksemet opptrer ofte først esserer seg for hud. kan gi svie ved påføring. Karbamid øker hudens på den tynne huden på håndryggen og mellom Hudpoliklinikken gir blant annet lege- fingrene. For å stoppe alvorlige utbrudd brukes konsultasjoner, lysbehandling, sårbehandling, ofte kortisonbehandling. badebehandling og PDT-behandling. Rent vann fjerner også mye av fettlaget, kon- Kirkeby Fuskeland gir følgende råd for å staterer Kirkeby Fuskeland. «Forebygging er det motvirke eksem: • Bruke en kortisonkrem foreskrevet av lege. Hun kommer med følgende råd: aller viktigste.» • Bruk alltid fuktighetskrem etter at kortison- • Smør alltid hender etter håndvask Kristine Kirkeby krem eller annen medisinsk krem har trukket • Smør hendene etter endt arbeidsdag inn i huden. Smør med fuktighetskrem, gjerne • Bruk barrierekrem. Kremen tilfører huden fuk- Fuskeland flere ganger daglig.

80 Sykepleien 1 2017 Fakta

HUDENS OPPBYGNING: Huden er bygd opp av tre lag. Epidermis (overhuden) 1, dermis (lærhuden) 2 og subcutis (under- huden) 3. I tillegg finnes kjertelstrukturer, blodkar, nervefibre og spesialiserte føle- organer. Ved lav luftfuktighet minsker andelen vann i hornlaget i hudens epidermis, også kaldt overhuden.

Kilde: Store medisinske leksikon

Hårstrå

Hudsnitt

• Sov med bomullshansker om natten etter at en opp igjen. Følg legens nedtrappingsplan. Fuk- RIKTIG MENGDE KORTISON: Fra korti- fet fuktighetskrem er smurt godt inn i huden. tighetskrem brukes i tillegg. Hud som ikke er sontuben sprutes ut en stripe som dek- Lysbehandling med smalspektret UVB (TL-01) veldig tørr, opptar lettere medisinsk krem og ker ytterste ledd på pekefinger. • kan være aktuelt ved behandlingsresistent fuktighetskrem. Det anbefales derfor å smø- håndeksem. re medisinske kremer og fuktighetskremer rett etter dusj eller bad. BEHANDLING Kortisonkrem Det finnes mange forskjellige kortisonprepara- SANT ELLER USANT ter, og alle er inndelt i fire ulike styrker kortison. Det fins en myte om tilførsel av fuktighetskrem: Hydrokortison, som er den svakeste, får du kjøpt Hvis du smører deg med fuktighetskrem, øde- reseptfritt på apoteket, mens de andre tre er legger du hudens naturlige fettlag og produk- reseptbelagte. For at behandlingen skal virke, er sjon av fett. det viktig å bruke kortison på riktig måte. – Det er usant, sier Kirkeby Fuskeland. Smør et «tynt» lag med krem: Fra tuben spru- Er man tørr i huden, vil bruk av fuktighets- tes ut en stripe som dekker ytterste ledd på pe- krem ikke gjøre huden tørrere. Huden har i kefinger. Denne mengden fordeles på et areal dette tilfellet behov for fuktighetsbevarende med utslett tilsvarende begge håndflater. Legen behandling og vil dermed bare opprette en nor- foreskriver hvor ofte en skal smøre kortisonpre- mal fuktighetsbalanse ved å få tilført fuktighet paratet. Behandlingen trappes sakte ned. Ikke og fett. slutt brått med kremen. Da vil utslettet blusse [email protected]•

Sykepleien 1 2017 81 Påfyll. Kryssord & Quiz

P Tekst Eivor Hofstad Foto Colourbox •

2 Når har underordnede B KiloGram sykepleiere plikt til å gå av C KiloMeter med pensjon? A Ved 70 år B Ved 67 år 7 Hva er hjernens naturlige C Ved 65 år opioider? Quiz A Dopamin 3 Hvilket språk kan demente B Noradrenalin plutselig begynne å snakke? C Endorfiner A Tegnspråk B Morsmålet 8 Hvilke to prinsipper gir C Babyspråk oftest legemidler effekt? A At de tas til eller utenom måltid Er du en kompetent 4 Hvor mange faller i løpet B At de er agonister eller VAGINAVENNLIG: Kan dette være av det første året etter en antagonister med på å gjøre miljøet i vagina sunt? sykepleier? Test kunn- Parkinson-diagnose? C Positiv innstilling og placebo- effekten skapene med vår aktuelle A 1 av 4 0 poeng Elendig. Hva med en karriere i shipping i stedet?

og nådeløse quiz! B 1 av 7 1 poeng Dårlig. Sjekk at du virkelig er autorisert. C 1 av 10 9 Hva danner et sunt miljø i 2 poeng Ikke bra. Hold deg på vaktrommet og lat som du vagina? dokumenterer. 3 poeng Greit. Men ikke treng deg på pasienter mer enn høyst 5 Hva gjør Parkinson- A Samleie minimum én gang i uken nødvendig. medisinene? B Grønn te med ingefær og sitron 4 poeng Ikke så verst. Og du er sikkert god til å steke vafler. A Erstatter adrenalin C Glykogen som ernærer melke- 5 poeng Bra. Med litt selvdisiplin kan du sikkert bli like god som syrebakterier kommuneoverlegen. B Motvirker serotonin 6 poeng Meget godt. Hvis lønna er grei, kan du holde ut litt til. C Erstatter dopamin 7 poeng Lovende. Hvis du i tillegg liker folk, kan du bli 1 Hvilket parti tilhører 10 Hva er sjanker? institusjonens ansikt utad. 8 poeng Flott. Pasientene kan ikke få nok av deg! lederen for Stortingets 6 Blodtrykket måles i A Sår i første stadium av syfilis B Skjelvinger som skyldes 9 poeng Imponerende. Har du spurt om lønnsforhøyelse? Helse- og omsorgskomité? millimeter kvikksølv. 10 poeng Suverent. Du er et vandrende medisinsk oppslagsverk! A Høyre Hvilken annen måleenhet alkoholmisbruk Eller kikket du?

C Hudinfeksjon på grunn av

B Fremskrittspartiet kan også brukes? 10A 9C, 8B, 7C, 6A, 5C, 4A, 3B, 2C, 1B, Svar: C Arbeiderpartiet A KiloPascal tatovering/piercing

Randis hypokonderkryssord

FLIRE HUL- FOR- DIK- ORGA- SYKD.- ROMMET TERE NER EN LEDD- BRØD ROM AUR STUND BRYTE- SYKD. KLAGE KROK SYK ORG.-ET LSENE ORG. HADDE BODY- BUILD- ER

VENER TREN- TRO BRYG- ING LIKE GE DYR ORG. SYKD. LEGE- DIST- RIKT VØRE TITTE LEVER LIKE FLIRE BIB.NA- ULÆRD VN EIE KVINNE SKIT- BABY LEKE- OR- TEN VARME TØY VÆSKE UT GANET DRIKK

BORT DYRE- SOLO HUNG- BOKST. RER ORGAN

FUG- HOTE VEKST GLISTE DRIKK LEN PÅ FLY NABO- DYR (OMV.) ER RYDDE PÅ FLY ØKT HER- FOLKET TEMPO SER RENE

PINE- ØKE FULLT

Se løsning på kryssord side 94.

82 Sykepleien 1 2017 M Meninger Del 4 Sykepleien 01 | 2017 Kronikk – Leserinnlegg – Portrett

PENSJONIST: Aud Oftestad har alltid fulgt sin indre stemme i arbeidet som sykepleier. Foto: Erik M. Sundt Turnus. – Kroppen trenger hvile, vi trenger vern. 86

«Vi forstår det som at forsk ningsartiklene engasjerer leserne.» Marit Leegaard. 85 Ser tilbake NSF. Lurer på Yrkesliv. Aud Oftestad (82) forteller hjerteskjærende om folk vet hva vi historier fra fødeavdelingen på 1950-tallet. 88 egentlig gjør. 84

Sykepleien 1 2017 83 Meninger. Forbundslederen

Politikere og folk flest har for liten kjennskap til sykepleieres utdanning, kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver. Vet folk hva vi sykepleiere gjør?

ykepleiere nyter stor tillit i befolkningen. NSF vet at hvilket ansvar og hvilke oppgaver sykepleiere ivaretar. I disse sykepleiere er nøkkelen for å løse framtidige utfor- dager gjennomfører Norsk Sykepleierforbund en undersøkelse S dringer i helsetjenesten, men er usikre på hvor synlig for å kartlegge befolkningens og politikernes kunnskap om dette er for politikere og befolkningen. Det ønsker vi å gjøre noe sykepleiere. Resultatene herfra vil danne grunnlaget for hva med, fordi dette vil være avgjørende for hvor tydelig etterspør- som må tydeliggjøres bedre. selen etter sykepleierkompetansen vil være. Vi vet så inderlig vel hvor avgjørende vi er for folks liv og FRAVÆRENDE I PARTIPROGRAMMENE helse i dette landet. Lenge før fødsel og helt til livets slutt er vi Vi har sett at politikere har vært lite opptatt av sykepleiere. I de tettest på mennesker i sårbare og kritiske faser. fleste partiprogrammene understrekes sammenhengen mel- Kompetansen til sykepleiere og spesialsykepleiere er av- lom kompetente lærere på den ene siden og kvalitet i skolen Fakta gjørende i alle deler av helsetjenesten. Ikke bare i det direkte på den andre. Sammenhengen mellom sykepleiekompetanse helse- og omsorgsarbeidet, men i veiledning og undervisning i helsetjenesten og kvalitet og pasientsikkerhet er dessverre Eli Gunhild av pasienter, koordinering av pasientforløp og i en rekke leder- ikke synlig. Skal vi få anerkjennelse for vår kompetanse og be- By roller. En fersk rapport fra Sintef helse underbygger at vi syke- tydning, må dette gjøres noe med. Forbundsleder i Norsk pleiere er pådrivere og aktive deltakere i innovasjonsarbeid. Noen har skjønt tegninga, men få har satt ord på det. Legen Jør- Sykepleierforbund gen Skavlan er en av dem. I sin siste bok deler han erfaringer fra et BEDRE OG BEDRE langt liv som fastlege, men også fra sykehus. Her skriver han: «Om- Høstens sykepleierkongress demonstrerte også tydelig at vi sorgen og oppmerksomheten fra en sykepleier er selve ryggraden står i spissen for å utvikle stadig bedre tjenester for pasienter, i vårt sykehusvesen. Omtanke og fag i ett». Videre betegner han sy- brukere og pårørende. I tillegg er kompetansen vår skredder- kepleiere som en av landets mest undervurderte yrkesgrupper. sydd til å ta et enda tydeligere ansvar for oppgaver innen forebygging, rehabilitering, læring og mestring – områder pasien- MÅ BLI MER BEVISSTE tene selv løfter frem som vesentlige – og udekkete. La oss sammen benytte enhver anledning til å gjøre folk mer be- En aldrende befolkning betyr økt behov for helsetjenester. visst på hva vår kompetanse betyr for helsetjenesten og folks Behovet for mer kompetanse er påtrengende i kommunene som helse. Vær tydelig på at du er sykepleier og hva du gjør. Det er har ansvar for stadig flere og dårligere pasienter. Allerede nå er veien fram til et folkekrav om gode utdanninger og gode arbeids- vilkår for å få nødvendige sykepleietjenester nå og i framtiden. «Noen har skjønt tegninga, men få har Kompetansen til sykepleiere er svaret på stadig flere av utfordringene Helse-Norge står overfor. Denne erkjennelsen satt ord på det. » må synke inn hos så vel politikere som folk flest. Dette er ett av seks prioriterte satsingsområder for Norsk Sykepleierfor- mangelen på oss sykepleiere tydelig. Mer enn 3000 sykepleier- bund i denne landsmøteperioden. og 600 spesialsykepleierstillinger i kommunene står udekket. • Så hvorfor er det ikke et folkekrav om å sikre tilstrekkelig Fast skribent sykepleierkompetanse nå og i framtiden? Er det slik at vi blir tatt for gitt? Er vi de som alltid er der uten at det må politiske Fakta Eli Gunhild By skriver hver måned satsinger og økonomiske prioriteringer til? om politiske temaer i Sykepleien. Jeg tror mange ikke er klar over, eller i hvert fall bevisst,

84 Sykepleien 1 2017 Meninger. Forskning

Våre forskningsartikler viser at sykepleiere forsker på temaer som samfunnet trenger å vite mer om. Dette forsker sykepleiere på

ørst vil jeg benytte anledningen til å takke alle som eldre. Disse temaene gjenspeiler sentrale helsepolitiske har sendt inn sine forskningsartikler for vurdering og prioriteringer og viser at sykepleiere forsker på temaer som F publisering i Sykepleien Forskning i 2016. Det var et samfunnet trenger å vite mer om. Et annet tema som går igjen spennende år med siste papirutgave av bladet i juni 2016. Nå i flere artikler, er barn og unge, og her ønsker jeg å trekke frem publiserer vi forskningsartiklene fortløpende på nettet etter at helsesøsterrollen og jordmor på hjemmebesøk. Dette er to de har vært nøye vurdert av både fagfeller og redaktør. sentrale sykepleierfunksjoner politikerne stadig nevner når Vi ser av nettrafikken at mange artikler blir godt mottatt av de beskriver hvor viktig det er å satse på forebyggende helse- leserne. Et eksempel er artikkelen «Kan vi stole på urinstiks?» arbeid i kommunene. av Eriksen og Bing-Jonsson. Den hadde nesten 10 000 side- visninger på nettsiden vår og nådde ut til nesten 25 000 på POSITIV TREND Fakta Facebook. Nå vet vi selvsagt aldri om det betyr at sykepleierne Vi får fortsatt inn mange artikler fra spesialisthelsetjenesten, faktisk leser artikkelen, men vi forstår det som at dette stoffet kanskje som et resultat at mange kliniske videreutdanninger nå Marit engasjerer leserne. tilbyr mastergradskompetanse. Økningen i slike artikler gir økt Leegaard tilfang av spennende prosjekter regissert av spesialsykepleiere, Ansatt som første- STOR VARIASJON I TEMA og etter hvert publisering av resultatene. I 2016 var det i hoved- amanuensis ved I 2016 publiserte vi til sammen 27 originale forskningsartikler. sak intensivsykepleiere med master- og doktorgrad som utmer- Høgskolen i Oslo og Temaene varierer mye, fra barn på sykehus via kommunika- ket seg blant våre artikkelforfattere. Denne trenden er lovende Akershus, og redaktør i sjonskurs med simulering til screening av risiko for under med tanke på å utvikle sykepleiefaget videre og vil kunne bidra Sykepleien Forskning. ernæring hos eldre. Fortsatt er det en overvekt av kvalitative til bedre helse- og sykepleietjenester til studier med bruk av fokusgrupper for å samle data. Det skyldes pasienter og pårørende. kanskje at mange artikler bygger på godkjente masteroppgaver, Fremover ønsker vi å samle alle der det kan være vanskelig å gjennomføre studier med kvantita- forskningsartiklene etter tema, slik at tivt design som krever mange respondenter. Likevel mottar vi nå det blir enklere å finne frem til relevant flere som gjør delstudier på større prosjekter der de kan bruke forskning på nettsidene våre. Samtidig data fra store populasjoner. Dette håper vi dere vil fortsette med. vil jeg oppfordre dere til å følge Syke- Med denne pleien Forskning på Facebook for å QR-koden finner «Vi forstår det som at dette stoffet holde dere informert om hva norske du Sykepleien sykepleiere forsker på. Riktig godt nytt Forsknings engasjerer leserne.» år! artikkelkatalog. Se• også side 18. En annen type artikler som vi mottar flere av, er systematiske litteraturgjennomganger. Slike studier er viktige for å vise hvilken forskning vi trenger mer av, og de danner også grunnlaget for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Den oven- Fast skribent nevnte artikkelen om urinstiks hadde brukt et slikt design. Vi får inn flest artikler som handler om ulike problemstil- Fakta Marit Leegaard linger i kommunehelsetjenesten i forbindelse med samhand- er fast skribent i Sykepleien. lingsreformen, pårørende og ernæring til hjemmeboende

Sykepleien 1 2017 85 Meninger. Kronikk

Vi hører ofte at vi visste hva vi gikk til når vi valgte å bli sykepleiere. Men gjorde vi egentlig det, spør Gro Lillebø. Vi må snakke mer om turnus

fjor sommer snakket jeg med en dansk intensivsykepleier HURTIGE SKIFTNINGER MED KORT HVILETID kollega som var vikar hos oss, på hovedintensiv der jeg Nyere arbeidslivsforskning er nokså entydig i signalene an I jobber. Vi snakket om turnus. Hun sa hun var sjokkert over gående hurtige skiftninger med kort hviletid, altså sen-tidlig. at norske sykepleiere har vakter med så kort hviletid mellom Man blir trøtt, ukonsentrert og det kan øke risiko for sykefra som ni timer, og til og med åtte, noen steder. Jeg har tenkt over vær. Forkortet hviletid beskrives i STAMI-rapport 1/2014 som det. Det er egentlig nokså oppsiktsvekkende. noe av det minst helsefremmende i turnusordninger. En studie gjort av Øystein Vedaa m.fl. ved Universitet i Bergen (2016) viser VISSTE HVA VI GIKK TIL? også at kort hviletid kan relateres til økt sykefravær. Turnus er en del av livet for oss, som har valgt et yrke der jobb til alle døgnets tider og hele året rundt er nødvendig. Ikke alle 16 TIMER PÅ ET DØGN Fakta hadde tenkt så nøye over det, heller – at turnus var en del av Hvis vi dissekerer sen-tidlig-døgnet, er det ikke vanskelig å «pakken». Selv om vi ofte får høre det. At vi visste hva vi gikk til. forstå hvorfor den korte hviletiden ikke er bra for oss: Gro Lillebø Men gjorde vi egentlig det? Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg For det første jobber vi rundt 16 timer på et døgn når vi Spesialsykepleier ved gjorde ikke det. Eller, det vil si: jeg visste at jeg måtte jobbe dag har en slik turnus. Det er mange timer. For det andre gjør den St. Olavs Hospital, og kveld, natt, jul og påske. Jeg visste bare ikke hva det ville si korte hviletiden at man ikke blir uthvilt til neste dags skift. hovedtillitsvalgt for kroppen min. Det var heller aldri tema på grunnutdannin Åtte-ni timer hviletid betyr ikke åtte-ni timer søvn. Åtte-ni ti gen i sykepleie, om jeg husker rett. mer hviletid betyr kanskje stress hjem fra jobb, vansker med å sovne umiddelbart fordi man er litt gira etter arbeid, fire-fem HVORDAN ORGANISERE ARBEIDSTIDEN? timer med dårlig søvn og opp igjen grytidlig uten at kroppen For å ha sagt det: Selvsagt må vi akseptere at kvelds-, natt- og har hvilt nok. Så går vi på jobb, allerede slitne. Slitenhet gjør helgearbeid er en del av det å være sykepleier. Pasientene og oss ukonsentrerte og sløve. Man får lavere toleranse for stress, helsevesenet er avhengig av at vi er på jobb. Poenget er hvordan man blir kanskje mer mottakelig for sykdom. vi organiserer denne arbeidstiden. De fleste jeg har snakket med og som jobber turnus, kan MÅ VI HA DET SLIK? kjenne seg igjen når jeg beskriver hvordan det er å komme hjem Det argumenteres med kontinuitet. Det er bra for pasienten fra dagvakt etter å ha hatt kveldsvakt dagen i forveien. Etter å møte det samme ansiktet om morgenen som kvelden i for veien. Det er et godt argument. Men er det et bedre argument enn at pasienten møter det samme ansiktet på to dagskift etter «Kroppen trenger hvile. hverandre? Dokumentasjonssystemene og rutinene rundt Vi trenger vern.» informasjonsoverføring er gode, og kvaliteten vil etter mitt syn ikke forringes ved at det er andre kollegaer som er hos pasien ten i mellomtiden. Det kan jo også hende at pasienten treffer denne klassiske sen-tidlig-skiftningen, er jeg ubrukelig. Ikke den samme kollegaen to kvelder på rad. Det er også kontinuitet. orker jeg å lese aviser, og ikke orker jeg å lage noe annet enn døll halvfabrikata til middag. Sofaen er det eneste fornuftige GÅR UT I FRI MED SENVAKT stedet å være. Jeg skulle ønske jeg hadde ork til å lese en bok For å få turnusen til å gå opp må vi ha det slik, har jeg også fått eller fordype meg i en interessant artikkel. Men det får jeg høre. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det som er riktig, er at faktisk ikke til. hvis vi skal ha færre sen-tidlig-skiftninger i arbeidstiden vår,

86 Sykepleien 1 2017 Noe på hjertet? Send din mening på e-post til [email protected] eller som brev til Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo

TURNUS: Etter et klassisk sen-tidlig-skift, er jeg ubrukelig. Sofaen er det eneste fornuftige stedet å være, skriver Gro Lillebø. Illus- trasjonsfoto: Colourbox

må flere gjøre det samme. Kanskje kan man gå ut i fri med senvakt. Det gjør jeg av og til, og det er faktisk godt å komme hjem klokka 23 og vite at jeg slipper å stresse med å sovne for å være uthvilt klokka seks. Noe jeg sjelden klarer. I stedet rekker du en kopp te og to kapitler i den boka du gjerne skulle lest ferdig før du legger deg, og du kan bruke neste formiddag til aktiviteter som passer deg og din dagsform.

«Det er ikke så mange andre som tillater seg å jobbe på denne måten, slik vi gjør.»

HELSEFREMMENDE ARBEIDSTIDER Det er ikke så mange andre som tillater seg å jobbe på denne måten, slik vi gjør. Det er en grunn til at man i EU ikke tillater kortere hviletid enn 11 timer. Det er en grunn til at den norske arbeidsmiljøloven ikke tillater kortere hviletid enn 11 timer og at unntakene må avtales med tillitsvalgt. Kroppen trenger hvile. Vi trenger vern. Tradisjonelle måter å skrive turnuser på kan virke fastlåste, og det er vanskelig å endre. Men dersom hver og en av oss går i seg selv og ønsker eller skriver turnuser med færre korte skiftninger, er det en start. Helsevesenet vårt er tjent med sykepleiere som har helsefremmende arbeidstider, slik at flere orker full jobb ut et helt yrkesliv. •

Hva mener du?

Sykepleien.no Si din mening om aktuelle saker på sykepleien.no

Sykepleien 1 2017 87 Meninger. Tett på

88 Sykepleien 1 2017 Aud Oftestad

Hvorfor: Hun har noen refleksjoner etter en lang karriere som sykepleier. Stilling: Pensjonist. Utdanning: Sykepleier og helsesøster. Alder: 82 år

Oppvigler i det stille Aud Oftestad har alltid fulgt sin indre stemme.

Tekst Nina Hernæs • Foto Erik M. Sundt

HAR EN HISTORIE Å FORTELLE: Aud Oftestad glemmer ikke hva hun opplevde som sykepleier elev på 1950-tallet.

Sykepleien 1 2017 89 Meninger. Tett på

an jeg få se barnet mitt», spurte kvinnen. og holdt i hvert vårt ben, samtidig som vi holdt dem i hånden. Hun var 25 år og hadde født utenfor ekteskap. Jordmødrene fantes i mange tapninger. Noen var snille, Året var 1953. andre var det Oftestad kaller lite hyggelige. «Du vet jeg ikke har lov til å vise deg det», sa – Jeg husker én dame som hadde en tøff fødsel. Hun skrek Aud Oftestad stille. veldig. Jordmoren hysjet på henne og sa «Tror du det er like lett KHun var 19 år, sykepleierstudent og alene på nattevakt. å få det ut som det er å få det inn?». Kvinnen gråt. «Jeg vet det er en liten gutt.» MÅ REAGERER PÅ LIDELSE Oftestad visste hun ville være ille ute om nattoversøster Oftestad rister på hodet. Tar en slurk kaffe. kom. Likevel sa hun: Disse kvinnene og barna de fikk har forfulgt henne helelivet. «Han ligger på barnerommet i tredje seng fra venstre.» Hun var vitne til en praksis hun mener det er viktig å fortelle om. HÅNDKLE OVER ANSIKTET – Vi må tørre å spørre om hvem som har sannheten i 64 år etter brister stemmen fremdeles når hun forteller om hendene, sier hun. det. Aud Oftestad ser for seg barselkvinnen, der hun sto i blå – Og det må aldri bli alminnelig for oss at noen lider. morgenkåpe. Hun var det man kalte spuria, en kvinne som ble – For deg som sykepleierelev, var det rom for å endre praksis? gravid og fikk barn uten å være gift. På Rikshospitalets føde – Nei, jeg tror ikke det. Men erfaringen har preget meg hele avdeling hang kurvene nederst på sengegjerdet. Der sto det livet. enten v eller s. V for viv, s for spuria, latin for uekte. Utenfor er takene hvittekket av rimfrost. Himmelen lyse blå og høy. Et piano står i hjørnet. Et symbol på veien hun ikke gikk. En kreativ utdanning passet seg ikke for en ung pike fra «Gud har alltid vært på mitt parti.» et strengt og kristent hjem. Faren var predikant, moren jobbet i bank. Hun hadde to «En spuria har kommet», ble det sagt. Eller «har du ansvar brødre, men de praktiske oppgavene hjemme falt ofte på hun for spuria-stuen?» som var jente. 16 år gammel flyttet hun hjemmefra og hadde Disse kvinnene hadde ofte avtalt på forhånd at barnet skulle det hun selv kaller en trøblete ungdomstid. adopteres bort. De fikk et frottéhåndkle over ansiktet da de ble – Jeg klarer ikke å snakke om det, sier hun, en anelse kort. forløst. Så ble barnet båret ut. Da hun som 19-åring gjorde opp status for hvilke muligheter Elevtiden på Rikshospitalets fødeavdeling var et barskt hun hadde, falt valget på sykepleierskolen. Og for familien var møte med kvinneliv. Hit kom det stadig ugifte kvinner. Flere det viktig at hun gikk på Menighetssøsterhjemmet. Der var det hadde vært i såkalt «usjenert opphold» under svangerskapet. strengt og pietistisk, men Oftestad fant et unikt samhold. De hadde reist bort fra familie og venner under ulike påskudd, – I perioder bodde vi seks-sju jenter på samme rom, vi ble så slik at ingen skulle skjønne at de ventet barn. Skammen det godt kjent, forteller hun entusiastisk. ville bringe over dem selv og familien var for stor. – 24 stykker var vi på kullet. For ikke lenge siden var ni av oss samlet her hos meg, til 60-årsjubileet for Menighets- GA DEM KJÆRLIGHET søsterhjemmet. Det finnes ikke offentlig statistikk for hvor mange norske barn som ble adoptert bort før 1960. Men i en masteroppgave EN STERK TRO i historie fra 2008 anslår Liv Thoring at det i 1950-årene ble Hun følte seg annerledes enn de andre. adoptert bort i underkant av 1 000 barn i året. – Mange av jentene var fra landet. De var superflinke og grep Thorings forskning viser at mødrene ofte var ugifte og svært muligheten de fikk. Men vi var nokså forskjellige. Noen hadde unge. De var utsatt for et sterkt press fra foreldrene, og det kan til og med rull. synes som om holdningene til enslige mødre var mer negativ – Rull? og preget av fordommer enn i mellomkrigstiden. – Ja, de hadde en sånn rull som de brettet håret med. Under fødselen hadde de ingen med seg. Hun løfter på hodet for å demonstrere. Men det er vanskelig – Vi gjorde det vi kunne for at de skulle føle at noen var glade å se det helt for seg. i dem, minnes Oftestad. – Sånn var ikke jeg. Jeg hadde en liten, blå flaske med par – Du vet hvordan noen fødte? Enkelte ganger fødte fyme som jeg tok bak ørene. Da husker jeg noen reagerte med kvinnene på tvers av sengen. at «det får være nok om man har parfymert såpe». Jeg var mer Energisk reiser hun seg, demonstrerer ved hjelp av en stol. livat. – Kvinnen dyttet seg helt ut på kanten av bredsiden av Hun ler litt. sengen, og så satt vi to sykepleierstudenter, en på hver side, – Men de dømte deg ikke?

90 Sykepleien 1 2017 PÅ TV: Aud Oftestad på scenen i program- met «Drømmen». Foto: Gry Kårstad/NRK

KULLBILDE: Ram- mene var strenge, men samholdet sterkt. Foto: Privat

ET PENT HJEM: Skjønnhet er viktig for Aud Ofte- stad. Pietismen ble for spinkel og sparsommelig.

– Nei. Jeg opplevde ikke at noen var dømmende. NEI TIL ABORT Oftestad hadde ikke problemer med at skolen var kristen. Helvete la hun fra seg da hun fikk barn. Men interiør og utstyr virket så fattigslig og sparsommelig. Det – Jeg hadde vært redd for helvete hele livet. Men da jeg fikk manglet skjønnhet. sønnen min i armene, sa jeg til Gud: «Se på den nydelige gutten. – Jeg oppfattet ikke dette som ukristelig, men min Gud var Det finnes ikke noe helvete. Alle kommer til Gud». Det varveldig rausere. Gud har alltid vært på mitt parti, skjønner du, sier hun frigjørende for meg. i dag. Å få egne barn gjorde at hun tenkte enda mer på barna hun På veggene i den hyggelige stuen på Majorstuen i Oslo henger hadde møtt som helt ung på Rikshospitalet. «Tenk om noen fotografier og kunst. En engel her og der. Menighetssøsterhjem- skulle tatt fra meg barnet mitt», tenkte hun. met eksisterer fremdeles, men på ny adresse og med nytt navn. Diakonova, heter det i dag. Det pietistiske er langt på vei lagt bort. Elevene er blitt studenter, og de blir utdannet til sykeplei- «Abort er å rå over livet.» ere, ikke innviet i yrket, slike Oftestad ble. – Da vi var ferdig utdannet sykepleiere, ble vi innviet i sorte Som ferdig sykepleier søkte hun seg aldri tilbake til fødeav- uniformskjoler i Fagerborg kirke. Forstanderen la hånden sin delingen. Hun jobbet natt på gynekologisk da barna var små. på hodet vårt og bad for oss. Så utdannet hun seg til helsesøster og var 17 år på en videre- På forhånd hadde de fått hvert sitt bibelord nedskrevet på en gående skole i Oslo. lapp. Under seremonien leste forstanderen det opp. Noen av mødrene hun møtte hadde fått barn utenfor ekte- – På mitt stod det noe om at jeg måtte gå Guds vei og være skap og hadde valgt å beholde dem. lydig, sier hun og smiler litt. – Da fikk jeg høre hvordan de hadde hatt det. Det var ikke ba- – Det bibelordet rev jeg i stykker. re bare. En gutt ble kalt lausunge av læreren sin.

Sykepleien 1 2017 91 Meninger. Tett på

Å verne de sårbare er viktig for Aud Oftestad. For henne Men da hun giftet seg og fikk barn, ble det vanskelig å fortsette. innebærer det å verne et nei til abort. – Men jeg angrer ikke på at jeg ble sykepleier, presiserer hun. – Abort er å rå over livet, mener hun. – Det er et privilegium å få tjene. Vi må aldri glemme det, at – Men det holder ikke å bare si nei til abort. Jeg var kraftig vi er de svakes stemme. provosert over mange av motstanderne av abortloven. De Hun mener hun har vært heldig. burde stilt opp slik at det ble lettere å beholde barna. Det var – Jeg har brukt livet mitt. Noen har sagt at jeg kommer det ikke alle som gjorde det. i møte. Det stemmer. Jeg kommer det i møte, det livet som er – Kvinnene på Rikshospitalet, fri abort ville kanskje gjort det ferdig snart. lettere for dem enn å føde barnet for å gi det bort? Hun viser vei inn på kontoret, der det også henger bilder. På – Problemet var at de ikke fikk hjelp. Samfunnet burde stilt ett er hun ung pike. Frisyren er nesten identisk med den hun opp for dem. har i dag. På et annet er hun i lange skjørter i sykepleieruniform. – Noen vil reagere på standpunktet ditt? Det er kullet hennes fra Menighetssøsterhjemmet. Unge, åpne – Ja, det får så være. Jeg følger min indre stemme. ansikter, omkranset av mer alvorstyngete instruksjonssyke- Som helsesøster i Oslo på 1970-tallet var ikke hennes stand- pleiere og forstandere. Mennesker som skulle vises så stor re- punkt gjengs. Debatten gikk høyt frem til abortloven ble ved- spekt at det ikke holdt med De eller Dem. Det het Forstanderen. tatt i 1978. De unge jentene på bildet snakket på rommet om kvelden. – Men jeg følte meg aldri sett ned på, sier hun. Om det de opplevde. Om hva som kunne gjøres bedre. Hvem Hun fortalte om sitt standpunkt til Fredrik Mellbye, de ville likne. De lo og gråt. mangeårig stadsfysikus i Oslo og en av etterkrigstidens store Og her kommer hun tilbake til sårbarheten i livet. samfunnsmedisinske ledere. – Den er viktig å beholde. Er man ærlig om sin egen sårbarhet, – «Jeg kan ikke gå med på det, skjønner du», sa jeg til ham. kommer man nær andre. Kanskje også de du ikke forventer å Dagen etter møtte jeg han i heisen. «Den samtalen vi hadde, komme nær. Slik som Mellbye. har jeg tenkt på i hele natt», sa han. «Gå aldri på akkord med – Er det spesielt viktig for sykepleiere? din egen overbevisning». – For alle. – Jeg tror det er viktig å ha en overbevisning. REISTE IKKE HJEM ALENE TREFFER TONEN Hun jobbet som helsesøster i 17 år, var bestyrer for to hjem i Og hun mener det er viktig å ha drømmer. For Aud Oftestads eldreomsorgen og jobbet på Statens senter for barne- og ung- del er den store drømmen dokumentert på tv. I et program domspsykiatri de siste fire årene før hun gikk av med pensjon. sendt på NRK i fjor vinter, forteller hun om en drøm hun aldri Da fortsatte hun å ta vakter i voksenpsykiatrien frem til hun hadde turt å si til noen. Å stå på en scene og synge. Her fikk var 74. Hun sier yrkeslivet har gått opp og ned. Det er ikke alt hun synge med Kringkastingsorkesteret i Store studio på man mestrer like godt. Marienlyst. – Når jeg ser tilbake, er det mange ting jeg ville gjort annerledes i dag. Spesielt når det gjelder det å lede. Den store utfordringen var å få mennesker til å blomstre og gjøre sitt beste for «Er man ærlig om sin egen sårbarhet, dem vi skulle hjelpe. Det syntes jeg var vanskelig å få til. kommer man nær andre.» Barn og ungdom passet henne best. Og da er hun tilbake til de første erfaringene. Barna til spuri- Da sønnen hørte det, sa han: «Det må du ikke finne på. Det aene på Rikshospitalet. Som ble tatt fra mødrene rett etter de blir Olga Marie Mikalsen.». var født, og lå alene inne på barnerommet. Matet med flaske. Aud Oftedal ler. – Det var «våre» unger, forteller hun. – Det var fryktelig morsomt, sier hun. – Vi tok dem opp og koste med dem. Det kom helt instinktivt. Hun, som opplevde at hun ikke ble sett som barn, ble beun- Og kvinnen i den blå morgenkåpen? Hun som ønsket å se dret av et smekkfullt studio. barnet sitt? Og hun traff tonene. Laschia ch`io pianga sang hun så – Neste morgen sa hun til avdelingssykepleier at hun ikke datteren gråt. lenger ville adoptere ham bort. Avtalen ble omgjort. Hun tok «Å få barn er det største», sa hun til kamera etter konserten. ham med seg. «Men etter så kommer dette.» Aud Oftestad stryker seg lett over kinnet. – En kulling av meg fortalte at hun hadde medvirket til at flere KOMMER LIVET I MØTE kvinner tok med seg barnet sitt, etter å ha fått vite hvor det lå. Hun hadde prøvd seg på sang før. Etter endt sykepleierutdan- – Så de barnet, var det gjort. Da kunne de ikke forlate det. ning gikk hun på Musikkonservatoriet og tok sangundervisning. [email protected] •

92 Sykepleien 1 2017 Jobb. Stillinger

Ved NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, skapes kunnskap for en bedre verden og løsninger som kan forandre hverdagen.

ER DU EN AV OSS? JOBB NTNU SØKER ENGASJERTE MEDARBEIDERE – ÅLESUNDTRONDHEIM – GJØVIK Sykepleien 01 | 2017 Institutt for helsevitenskap Professor/førsteamanuensis i klinisk sykepleie Stillinger – Kunngjøringer – kommunale helse- og omsorgstjenester Professor/førsteamanuensis i klinisk sykepleie Se flere stillinger på nett: Førstelektor/universitetslektor i sykepleiefag sykepleienjobb.no Arbeidssted: Gjøvik Jobbnorge.no Søknadsfrist: 15.02.2017

Se ntnu.no/ledige-stillinger

Hurum er en unik naturperle med fantastisk beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Den fantastiske 63 km lange kystlinjen, Hurummarka og det mangfoldige kultur- og organisasjonslivet gjør Hurum til et attraktivt sted å arbeide og bo. Hurum kommune har 9 400 innbyggere og ca. 650 ansatte. Vårt hovedmål er å levere tjenester av høy kvalitet til innbyggerne våre. Som arbeidsplass har vi derfor høye forventninger til våre medarbeidere. Vi ønsker å tiltrekke oss kompetente og motiverte mennesker med ambisjoner - både på egne og Hurumsamfunnets vegne. Som arbeidsgiver kan vi tilby våre ansatte faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. 1. januar 2020 vil Hurum, Røyken og Asker slå seg sammen til en ny storkommune.

Dyktige og engasjerte sykepleiere til vår Rehabiliteringsavdeling

Rehabiliteringsavdelingen inngår i Virksomhet for Hjemmetjenester og Rehabilitering.

Vi søker nå: Sykepleiere – vi søker dyktige sykepleiere som brenner for rehabilitering av eldre, i omgivelser som er tilrettelagt for det. Vi jobber i tverrfaglig miljø; sykepleier, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Det er nært samarbeid med Hjemmetjeneste og Hverdagsrehabiliteringsteam, for gode pasientløp og det beste for brukeren.

Tilsettinger gjelder fra 09.02.2017. For samtlige stillinger kreves politiattest før tiltredelse.

Fullstendig utlysningstekst, kontaktinformasjon og elektronisk søknadsskjema finnes via «ledig stilling» på hjemmesiden www.hurum.kommune.no

Velkommen.

Sykepleien 1 2017 93 Jobb. Stillinger

Vestre Viken har rundt 9 300 ansatte. Vi gir god og trygg behandling til 477 000 mennesker i 26 kommuner. Anestesisykepleier Anestesisykepleier - AiO Anestesi Avdeling for rusmedisin har ledig fast stilling som: - AiO Anestesi Bærum sykehus Referansenr. 3304939792 Søknadsfrist: 2. februar 2017 Seksjonsleiar ved AFR Tertnes Avdeling for rusmedisin (AFR), Haukeland universitetssjukehus har ansvar for behandling og oppfølging av mennesker med avhengigheits-lidingar. Bærum sykehus søker anestesisykepleiere. Vi kan tilby vikariat med mulighet for fast ansettelse. AFR Tertnes har ledig 100% fast stilling som seksjonsleiar. Stillinga inngår i avdelingsdirektøren sitt leiarteam. Seksjonsleiar har arbeids-oppgåver som er knytt Nærmere informasjon om stillingen fås ved henvendelse til Inger Lise Strid, til det faglege ansvaret, personalansvaret og det økonomiske ansvaret for Eavledkeltirnognsissykk espølkenieard sspseksjieamlavad o.,g 6 f7u 8ll0s t9e6n 3d8ig, luistely.sstnriidn@gsvteesktrset vfiknenne.nr odu på seksjonen. våre nettsider www.vestreviken.no f r a n t z . o Seksjonen gir tilbod til pasientar som blir innlagd utan eige samtykke etter Helse- og omsorgstjenesteloven og drifter i tillegg eit familieambulatorium

Interessert?

Kontakt: Avdelingsdirektør Else-Marie Løberg, telefon 980 94 420 Referansenr.: 3306230477 Søknadsfrist: 05.02.2017

Les meir og søk stilling: www.helse-bergen.no/jobb

80 – 100 % FAST SYKEPLEIERSTILLING Diakonhjemmet Sykehus er lokalsykehus for 135 000 innbyggere i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. Sykehuset har utvidet ansvarsområde for Rollag kommune søker autorisert sykepleier til 80 - 100 % fast stilling alderspsykiatri og eldre med brudd, og regionsykehusfunksjoner fra 01.03.17. innen revmatologi og revmakirurgi. Diakonhjemmet Sykehus er et ideelt diakonalt aksjeselskap eid av Diakonhjemmet Stiftelse. Tjenestestedet er for tiden Rollag Bygdeheim, sykehjemsavdelingen, men sykepleierressursen på sykehjemmet kan bli sett i sammenheng med Hjemmetjenesten ved behov. Stillingen inngår i turnus med arbeid dager, kvelder og hver 3.helg Spennende For informasjon om stillingen kontakt avdelingsleder lederstilling på Anne Lise Augunsrud, telefon 936 35 918. Vinderen Søker henvises til elektronisk søknadsskjema gjennom Rollag kommunes internettportal http://www.rollag.kommune.no/ledige-stillinger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen søker ny enhetsleder til Allmennpsykiatriskdøgnenhet. Søknadsfrist: 10.02.17 Tiltredelse etter nærmere avtale. Kontaktperson: Avdelingssjef Cecilie Skule, tlf. 22 02 98 00 / 920 32 854. Les mer om stillingen på www.diakonhjemmetsykehus.no

hvor vi har fullstendig utlysning f r a n t z . o og elektronisk søknadsskjema. SEKSJONSLEDER DPS – PSYKISK HELSEVERN/PSYKIATRISK KLINIKK Søknadsfrist: 2. mars 2017.

Seksjonsleiar ved DPS dag (poliklinikk) går over i anna stilling og vi søkjer no etter ny seksjonsleiar i 100% fast stilling frå 03.04.2017 Løsning på kryssord i nummer 1/2017 (se side 82).

Psykiatrisk klinikk satsar på forskning og har fleire tilsette i doktorgradsløp. DPS dag er ein seksjon i avdelinga Psykiatrisk klinikk som både har sentralsjukehusoppgåver innan PHV og TSB, i tillegg til å vere eit DPS for opptaksområdet i Sunnfjord og Ytre Sogn. Psykiatrisk klinikk har i underkant av 200 årsverk.

Seksjonsleiar for DPS dag vil vere sentral i å drifte og utvikle vårt polikliniske - og ambulante tilbod.

Sjå heile utlysninga på webcrutier.no

Søknadsfrist: 05.02.2017

94 Sykepleien 1 2017 Jobb. Stillinger og kunngjøringer

KAJALUND SYKEHJEM Skedsmo kommune Kajalund sykehjem har 27 beboere fordelt på 3 grupper og har avtale med Oslo kommune. SYKEPLEIERE – VIKARIATER 50 - 100 % Vi er kjent for høy kvalitet og å ha alle fagstillinger besatt. Nedre Romerike KAD Vi søker Da 3 av våre dyktige sykepleiere skal ut i 1 års permisjon, så har vi • 50-75 % SYKEPLEIER - turnus 3. hver helg ledig to heltidsvikariater fra henholdsvis 1. mars og 1. april 2017, • VIKARSYKEPLEIER samt ett vikariat i 50% stilling med tiltredelse 1. april 2017. Vikariaene har tredelt turnus med arbeid hver 3. helg. Nærmere opplysninger fås fra daglig leder Geir Karlsen 22 51 01 55 Se hele utlysningsteksten på vår nettside www.skedsmo.kommune under ledige stillinger Søknad med CV sendes Kajalund sykehjem Sollerudveien 35 0283 Oslo Søknadsfrist: 31.01.2017 innen 29.01.17. [email protected]

MEDIYOGA - medisinsk yoga RÅDIGVER,FYLKESKONTORET I TROMS Utdannelse for helsepersonell

Norsk Sykepleierforbund, Troms fylkeskontor har nærmere 4500 Våre utdanninger finnes på flere steder medlemmer. På fylkeskontoret er det 2 fast ansatte, samt fylkesleder. Vi søker nå etter en ny rådgiver i 100 % fast stilling ved kontoret. rundt i landet. Se hjemmesiden for mer Fylkeskontoret holder til i trivelige lokaler i Tromsø sentrum. informasjon mediyoga.no Stillingene tillegges følgende arbeidsoppgaver: +46 85 40 882 80 •Saksbehandling og rådgivning •Forhandlinger •Utadrettet kontakt med medlemmer og tillitsvalgte ® •Undervisning og opplæring Forskning - Kunnskap - Utdanning •Understøtte politisk ledd og formidle NSF sin politikk •Nettverksarbeid •Mediearbeid herunder webside og sosiale medier •Strategisk medlemsarbeid •Administrative- og kontortekniske oppgaver Se hele utlysningen på sykepleienjobb.no

Søknadsfrist 6.februar 2017

Kurslederopplæring - vår 2017: Kurs i mestring av depresjon (KiD) Mestringskurs for ungdom (DU) Kurs i mestring av belastning (KiB) SYKEPLEIER I TURNUS KiD, KiB og DU er lavterskeltiltak som er lagt opp som gruppeundervisning og er hjelp til selvhjelp. Kursene er basert på kognitiv, sosial læringsteori, til bruk i primærhelsetjenesten, poliklinikker, BUP, DPS, Helseforetak, skolehelsetjenesten, Ved Hjemmebaserte tjenester er det fra dags dato flere ledige NAV/arbeidsmarkedsbedrift, etc. stillinger som sykepleier i turnus, både faste og vikariater i stillingsstørrelse 75 - 100 %. Vår 2017 har vi satt opp følgende plan for kurslederopplæring: Kurslederopplæring KiD: Gardermoen i uke 9, Stavanger i uke 10, Tønsberg i uke 13 Kurslederopplæring DU: Kongsberg i uke 11, Tromsø i uke 17, Ålesund i uke 22 Hjemmebaserte tjenester er en virksomhet innenfor pleie- og omsorgstjenesten Kurslederopplæring KiB: Gardermoen 13. og 14. februar, Tromsø 23. og 24. mai i Moss kommune, og er samlokalisert på Solgaard skog. Her er all Oppdateringsseminar for kursledere i KiD og KiB, Bergen 17. januar hjemmesykepleie, praktisk bistand, saksbehandling og administrasjon samlet for mest mulig effektiv drift og ressursutnyttelse. Opplæringsprogrammet er støttet av Helsedirektoratet Kontaktperson: Anita H. Lorentsen, tlf.: 994 60 646, Vi kan tilby: e-post: [email protected] • Varierte og utfordrende arbeidsoppgaver For mer informasjon om KiD, KiB og DU og for påmelding: • Arbeid med fokus på kvalitet og brukerveiledning se "www.fagakademiet.no" • Egen rådgiver fag, kvalitet og innovasjon • Ressursturnus • Et positivt og godt miljø

Vi søker også sykepleiere til ferievikarer!

For informasjon om elektronisk søknad, se www.moss.kommune.no under menypunktet stilling ledig.

Søknadsfrist: 05.02.2017

Sykepleien 1 2017 95 Jobb. Kunngjøringer STRESSMESTRING STRESSMESTRINGlærer du av Acem på Halvorsbøle lærer du av Acem på Halvorsbøle Fagakademiet i samarbeid med Acem og Norsk Yogaskole inviterer til Fagakademiet i samarbeid med Acem og StressmestringskursetNorsk Yogaskole inviterer til ArbeidStressmestringskurset og avspenning Arbeid2.- 4.marsog avspenning 2017 Du blir kjent med2 de.- 4.marssiste forskningsresultater 2017 på stress og avspenning, instrueres i både yoga og meditasjon Du blir kjentog lærer med om de ulikesiste avspenningsmetoder.forskningsresultater på stress Ta en mastergrad i: og avspenning, instrueres i både yoga og meditasjon Avansert klinisk sykepleie Duog lærer lærer teknikker om ulike duavspenningsmetoder. kan praktisere selv, • Intensivsykepleie instruere i eller gi råd til andre om. • Allmennsykepleie Du lærer teknikker du kan praktisere selv, Norsk Sykepleierforbundinstruere i eller gi harråd godkjenttil andre om.kurset som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i Eller en videreutdanning i: Norsksykepleie/spesialsykepleie Sykepleierforbund har med godkjent totalt kurset15 timer. som • Nyfødtsykepleie meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 15 timer. • Operasjonssykepleie Pris; kr 4.950,- inkl overnatting på enkeltrom, fullpensjon og kursavgift. • Palliativ omsorg Søknadsfrist Pris; kr 4.950,- inkl overnatting på • Sykepleie til syke eldre 1. mars enkeltrom, fullpensjon og kursavgift. Les mer på www.ldh.no For mer info: www.fagakademiet.no eller www.acem.no ForRing: mer 417 info: 86 www.fagakademiet.no400 eller 23 11 87 00 for eller info/påmelding. www.acem.no Ring: 417 86 400 eller 23 11 87 00 for info/påmelding.

Tett på gleden

Møt livet og hele mennesket med en Bachelor i sykepleie.

Bli Student på Høyskolen Diakonova. Du blir en faglig kompetent sykepleier samtidig som du utvikler deg som et helt menneske. Et lite og oversiktlig studentmiljø gjør at du får tett oppfølging og mer igjen for din utdannelse. Les mer på tettpålivet.no

Wittusen & Jensen // Foto: Johnér Høyskolen Diakonova tilbyr: · Master i sykepleie · Bachelor i sykepleie · Helsesøsterutdanning · Kreftsykepleie · Kristen sjelesorg

diakonova.no

96 Sykepleien 1 2017 Jobb. Kunngjøringer

MASTER I SYKEPLEIE med fagfordypning infeksjonssykepleie

Masterstudiet gir en generell fordypning i sykepleiefaget, med utgangspunkt i studentenes egne praksiserfaringer. Fagfordypning i infeksjonssykepleie omfatter 40 av studiets 120 studiepoeng og retter seg mot sykepleiere i alle deler av helsetjenesten. Studiets hensikt er å styrke sykepleieres kompetanse og vil ha fokus både på forebygging av smitte og pleie og behandling av pasienter som har akutte og kroniske infeksjonssykdommer. Studiet er lagt opp som deltidsstudium på 2/3 fart. Det vil være ukesamlinger i Tromsø og i tillegg vil arbeid og veiledning foregå mellom samlinger. Søknadsfrist: 1. mars 2017 Søknadskode: 3052 Oppstart: August 2017 Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider: http://uit.no/sokweb. Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til [email protected] – eller til tlf. 77 64 49 60. Nærmere opplysninger om studiet kan fås på UiT nettsider: https://uit.no/studieprogram/m-sykepl, eller ved å henvende deg til Unn Sollid Manskow - [email protected] (77 62 81 72) eller Ragnhild Nicolaisen - [email protected] (77 66 06 65). Oppstart forutsetter at tilstrekkelig antall søkere takker ja til studietilbudet.

UiT Norges arktiske universitet UiT.no

BARNESYKEPLEIERFORBUNDET NSF ARRANGERER FAG-, LEDER OG LÆRERKONFERANSE OG VÅRSEMINAR Radisson Blue Royal Hotel Bergen 3 -5 April 2017 UTDRAG PROGRAM • Redskaper til bruk når traumer og tap rammer familien Atle Dyregrov Professor, Universitetet i Bergen • Jeg kan se hvor du tenker om hjernens struktur og funksjon hos ekstremt premature Silje Torvik Griffiths Lege, BUK- HUS • Nikotineksponering og effekter på det nyfødte barnets helse Anna Gunnerbeck Doktorgradstipendiat, Karolinska Universitetssykehus • Barn av mødre i LAR, hvordan går det? Eivind Sirnes Lege, stipendiat,Barne og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus • Inflammatorisk tarmsykdom hos barn og ungdom Gøril Perminov Overlege, Barne og Ungdomsklinikken, OUS • Brannskadebehadling av barn og unge Fagutviklingssykepleier Janne Skiftesvik og Grethe Fitjar - Brannskadeavdelingen, HUS • Psykosomatiske utfordringer hos barn og unge Bjørg Rossland Lege, spesialist i barne og ungdomspsykiatri • Postoperativ smertebehandling av barn og ungdom, hvor er vi og hvor skal vi? Anja Hetland Smeland Fag og forskningssykepleier, OUS • Relasjonskraft og sunt selvsnakk, et foredrag til inspirasjon og ettertanke. Vår rolle i sårbare barn og ungdoms helse Marco Elsafadi Ildsjel, Toppidrettsutøver og Tidligere flykning PÅMELDING Meld deg www.reiseogkonferanseservice.com/Barnesykepleierforbundet/Varseminar2017 på i dag! Det er mulig å delta med poster Er du sykepleier og jobber med syke nyfødte, barn eller ungdom? Da er Barnesykepleierforbundet NSF faggruppen for deg. For å bli medlem send SMS med kodeord BSF til 02409 (300,- årlig kontigent)

Sykepleien 1 2017 97 Jobb. Kunngjøringer

NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS KONTINGENT 2017

Medlemmer som er i arbeid skal betale 1,45% av bruttolønn, men minimums- og maksimumssatsene endres. NB! Bruttolønn er beløpet som fremkommer under post 111-A i lønns- og trekkoppgaven. Nedenfor er de nye satsene oppgitt:

Type medlemskap: Minimum pr. mnd Maksimum pr. mnd. Nyutdannede (de to første årene etter endt grunnutdanning) Kr. 73,- Kr. 246,- Ekstraordinære medlemmer * Kr. 73,- Kr. 246,- Andre medlemmer i arbeid (Ordinær sats) Kr. 73,- Kr. 492,- Ute av lønnet arbeid/studenter under grunnutdanning** Kr 58,-

*EKSTRAORDINÆRT MEDLEMSKAP – NSFs vedtekter § 3 D Sykepleiere og jordmødre fra andre land kan få ekstraordinært medlemskap fra det tidspunkt de søker norsk autorisasjon. Ekstraordinært medlemskap gjelder for den perioden medlemmet avventer svar på søknad om autorisasjon og/eller gjennomgår teoretisk/klinisk kvalifisering for å få innvilget autorisasjon, normalt inntil to år.

**UTE AV LØNNET ARBEID/STUDENTER UNDER GRUNNUTDANNING Medlemmer under videreutdanning uten lønnet arbeid, medlemmer bosatt i utlandet uten lønnet arbeid fra norsk arbeidsgiver, medlemmer i 100% arbeidsavklaring, pensjon eller uførhet og studentmedlemmer (grunnutdanning).

OFFSHORE Offshoresykepleiere betaler en kontingent på 172 kroner per måned.

NSFs LIVSFORSIKRINGSPAKKE (FORENINGSGRUPPELIV OBLIGATORISK) I tillegg til ordinær kontingent betales det kr 128,- per måned i premie for NSFs Livsforsikringspakke. Alle medlemmer blir automatisk med i forsikringsordningen. De medlemmer som ikke ønsker forsikringen, må reservere seg skriftlig på egen reservasjonserklæring.

INFORMASJONSSKRIV OM TREKK AV KONTINGENT VIA LØNNEN Medlemmer i lønnet arbeid skal betale kontingenten ved månedlige trekk i lønn der slik avtale er inngått mellom Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgiver. Finnes det en slik ordning på ditt arbeidssted, kontaktes Medlemstjenester hos NSF, som sender informasjonsskriv om trekk av kontingent og evt. NSFs Livsforsikringspakke. Informasjonsskrivet skal leveres videre til arbeidsgiver v/lønningskontoret.

Medlemmer i lønnet arbeid som ikke har mulighet til å delta i trekkordningen, må innbetale maksimumssats av kontingenten selv. Ved årsskifte må disse sende kopi av lønns- og trekkoppgave til NSF, slik at kontingenten kan etterberegnes og justeres i forhold til reell inntekt.

SELVANGIVELSEN 2016 Medlemmer som betaler kontingenten via trekkordning på arbeidsstedet får fradragsberettiget beløp for 2016 påført lønns- og trekkoppgaven fra arbeidsgiver.

Kontingent innbetalt direkte til NSF blir innberettet til Skatteetaten i januar 2017.

For direktebetalende medlemmer er det mulig å kontrollere innberettet beløp ved å logge seg på NSFs hjemmesider, www.nsf.no/min-side. Gå inn på ”Mitt medlemskap” og klikk på detaljer for «medlemskap». Her vil det i løpet av februar måned fremkomme et felt; ”Siste innrapporterte fagforeningskontingent” dersom det er innberettet til Skatteetaten.

SENTRALT AJOURHOLD AV MEDLEMSREGISTERET

Alle henvendelser som gjelder ajourhold av medlemsregisteret rettes til Medlemstjenester ved NSFs hovedkontor, enten via internett, telefon, brev eller kontaktskjema på våre nettsider.

Telefon: 02409 Internett: www.nsf.no Postadresse: Norsk Sykepleierforbund Medlemstjenester Postboks 456 Sentrum 0104 OSLO

15sy1_annonse_nsf_kontingent_1601.indd 92 12.01.2015 08:37:23 98 Sykepleien 1 2017 Frihet i praksis!

Vi tilbyr deg frihet i praksis. Du bestemmer selv hvordan du vil jobbe. Du kan allerede nå bestemme ferien til sommeren uten å vente på plassering i feriepulje. Du kan bestemme deg for skihelg med venner og julaften trenger du aldri mer jobbe om du ikke vil. Det er frihet i praksis. Vi tilbyr deg fast ansettelse, svært gode lønnsbetingelser, pensjonsavtale med KLP og gode forsikringsordninger. I tillegg får du din egen bemanningsrådgiver som selv har utdanning og erfaring fra helsevesenet. Vi vet hvordan arbeidshverdagen er for sykepleiere. Dedicare har avtale med alle sykehus i Norge samt over 100 kommuner og private virksomheter. Arbeider du for oss, vil du merke at vi bryr oss om deg. Snakk med oss i dag om din drømmemiks mellom arbeid og fritid.

Og vent ikke med å ta kontakt om du vil sikre deg sommerjobb. Husk: De beste jobbene går alltid først!

www.dedicare.no/nurse +47 07480 – [email protected]

Nurse Coloplast Norge AS takker for tilliten som valgt leverandør av kontinensutstyr på det nasjonale anbudet. Vi ser frem til samarbeidet!

Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 2016-12. www.coloplast.no Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark Følg oss på Facebook