li Dyr ferjerute Misliker li forskottering Storhaug feira m tunnel påhogget Sandnes m legg ned m Serviceetat? m Trekantpendlarar NASJONAL TRANSPORTPLAN OG OMSTILLING

Årets vegsjefmøte er over. Vegsjefmøtene er sammen med RLG (Rådgivende ledergruppe) det øverste lederfora i etaten og den viktigste arena for å stake ut kursen i etaten de nærmeste årene. Det ble fire dager med diskusjon om sentrale temaer knyttet til transportutviklingen i Norge og til diskusjon om vegvesenets rolle i denne utviklingen. Det var denne gang naturlig å vie Nasjonal transportplan ganske stor oppmerksomhet. Statens vegvesen har jo blitt tillagt en svært sentral oppgave i dette arbeidet, en oppgave vi til nå har lost på en svært god måte. Gjennom arbeidet med utfordringsdokumentet har man trukket opp tre sentrale hovedutfordringer for transportpolitikken i Norge:

1. Tilrettelegge for mindre biltrafikk i byområdene. 2. Reduksjon av trafikkulykkene (nullvisjonen). 3. Tilrettelegge for forutsigbare og effektive transporter for næringslivet.

Diskusjonen avdekket at man med grunnlag i en faglig vurdering må bruke svært sterke virkemidler for å oppnå en reduksjon av trafikken. De mest effektive virkemidlene vil være vegprising med relativt høye priser (minst 30 kr per passering) og parkeringsrestriksjoner. I tillegg må kapasiteten i kollektiv­ systemet minst fordobles for å ta imot trafikken. Det vil kreve meget tunge og politisk vanskelige beslutninger for å få dette til, så tunge at målet nok bør omformes til tilrettelegging for redusert vekst i biltrafikken i byområdene.

Nullvisjonen er et hett tema. Ingen kan være uenig i målsettingen. men er man forberedt på åta i bruk virkemidlene? Fartskontroll, enten automatisk eller manuell, er det tiltak som er best med hensyn på å redusere fartsnivået på vegene. Som del av nullvisjonen må derfor økt innsats på kontrollsiden inngå. Reduserte fartsgrenser blir også diskutert og har utvilsomt stor betydning for å redusere alvorlighetsgraden av ulykkene, men er det politisk mulig og ønskelig å få det gjennomført?

Omstilling og effektivisering av Statens vegvesen ble viet en hel dag på vegsjefmøtet. Produksjonsavdelingen har gått i spissen for omstillings­ arbeidet, men nå kommer de andre avdelingene etter. Spesialisering og regionalisering var det første skrittet på vegen mot en mer effektiv etat. Imidlertid har denne prosessen avdekket mangel på klare mål knyttet til effektiviseringsarbeidet. Man har også hoppet bukk over en innledende problemanalyse og gått direkte på en løsning (spesialisering på tvers av fylkesgrensene). Jeg tror at det finnes andre og bedre svar på hva som vil effektivisere Statens vegvesen. Det vil vi forhåpentligvis få svar på gjennom det omstillingsprosjektet som Ingvar Tøndel er satt til å lede.

Tre ting ligger imidlertid fast. Det ene er at det skal være et vegkontor i alle fylker. Det andre er at det skal være en produksjonsavdeling i alle fylker unntatt Oslo, og det tredje er at ingen skal sies opp. Disse rammene bør inngi den trygghet for den enkelte ansatte i etaten som gjør at vi ser positivt på de endringene som vil komme.

2 Rygjavegen 2/99 Kulturminne

Det viser i landskapet når vegvesenet byggjer. Mykje folk og stor trafikk krev sitt. Me ser helst at det me byggjer skal dekkja behovet og bli ståande langt inn i framtida; lenge etter at dei som bygde det er borte.

I heile fylket kan me sjå samferdsleanlegg som har lagt dei første bruksåra bak seg. Bruer og vegar som har tålt slitasjen av føter, kjerrehjul og piggdekk - og som no har kvalifisert seg til heidersnemninga «kulturminne». Mange av desse flotte byggverka er og signerte med namn og årstal, og på den gamle tunnelen i Bratlandsdalen er det endåtil hogd inn kongemonogram. Martin Nødland på vegkontoret har merka seg at det har dabba av med slikt. På Rennfast står det ei lita tavle, men på tunnelar er det ikkje vanleg lenger. Han fortel at ein eldre bror var med å byggja Kjervoll bru i 1956. Då dei var mest ferdige skreiv han årstalet og namnet på brua inn i den våte betongen. Formannen likte det ikkje og forlangte at det skulle støypast over. Men dei som veit om staden, kan enno skimta bokstavar og tal gjennom det øvste betonglaget. Det var sikker store krav til budsjettdisiplin og effektivitet før og, men likevel tok ein seg tid til å signera verket. Kan det vera at me ikkje har tid til slikt heft no? Eller bryr me oss ikkje? For me er vel like stolte av det som blir bygd i dag?

Det er rart å tenkja på at det som er bygd i vårt eige tiår, og som framleis er å rekna som nytt, om berre nokre månader kan omtalast som byggverk frå forrige århundre. Det vil snart høyrast frykteleg gammalt ut. Me som lever på slutten av 1900-talet har vakse opp med eit bilete av forrige århundre som ei primitiv tid med hestekjerrer og damplokomotiv, utan straum og utan telefon. Tusenårsbarna vil truleg vaksa opp med eit tilsvarande bilete av det primitive 1900-talet. Utan internett og med bensindrivne bilar, telefonar som måtte stå kopla til veggen og oljefyrar i kjellarane. Det skjer noko inni hovuda på oss når 19 blir til 20, og eg har kjensla av at me kjem til å distansera oss frå «gamle dagarn temmeleg raskt. Me som er fødde midt i hundreåret eller endå tidlegare, blir utdaterte og avlegs. Og etter kvart til og med litt interessante, med minnebanken full av historiar om eit primitivt liv?

Kanskje skulle me leggja etter oss ein signatur på det me er stolte av? Markera oss litt, så å seia. lkkje berre la det bli opp til framtidas arkeologar å grava på søppeldyngene etter spesialavfall og anna griseri når historien skal skrivast om rogalandingen på tampen av 1900-talet.

Birgit Høiland Gudmestad

Rygjavegen 2/99 3 «Sk11rle11es» ved kai i Sk11dem'Sltm111 etler Klokka er åtte og ferja de11 første•morgo11ture11 «Skudenes» legg ut på dagens frå Mckj11rvik.

første reis frå Mekjarvik til

Skudeneshavn. For personbil

med førar kostar turen

210 kroner. 93 kroner av

denne summen er bompengar.

Den reelle prisen er endå

høgare. Staten subsidierer

kvar bil med over 100 kroner.

God plass på «Skudenes»

TEKST OG FOTO: HAJ{ALD SEL Stort driftstilskot dei reisande på «Skudenes» denne Samla statleg tilskot til ferjedrifta i dagen. Av dei 11 sjåføra.ne skal sju på Det andre sambandet over Bokna­ Rogaland er i år på godt og vel 60 rundtur anten med varer eller til for­ fjorden,Mortavika-Arsvågen, gjekk i millionar kroner. I fjor gjekk omlag ti retningssamband, og dei skal reisa 1998 med overskot. Utan statstilskot. prosent av ferjetilskotet til Skudenes­ heim att over Arsvågen-Mortavika. Av den totale ferjetrafikken over sambandet. Ferja «Skudenes» er ned­ Hardanger Sunnhordlandske Damp­ Boknafjorden gjekk 93 prosent mellom betalt, så sambandet har ikkje kapital­ skipsselskap (HSD) har to godsruter Mortavika og Arsvågen og sju prosent kostnader. Heile tilskotet går dermed på denne ferjeturen. Arve Mydland og mellom Mekjarvik og Skudeneshavn. til drifta. Det vil seia at bortimot 20 Sindre Vesh·e har ansvaret for kvar sin På den andre sida var det berre seks prosent av det samla driftstilskotet til bil. Dei har base i Stavanger og kjører turar dagleg på Skudenessambandet, ferjene i Rogaland går til Skudenes­ to til tre turar i veka til Skudeneshavn, mens ferjene i 1998 gjekk ca 30 turar sambandet. vidare til Haugesund og tilbake til kvar dag mellom Mortavika og Stavanger over Bokn og Rennesøy. Arsvågen. - Perfekt for mitt behov Same ruta tek Jan Askje, som kjører - Skudenes-ferja er perfekt for mitt varer for Rema 1000. Me finn dei ved Dårleg kapasitetsutnytting behov, seier Magne Mjølhus. Han er same bordet. Alletre er samstemde om Me har god plass på «Skutlenes».Ferja sjåfør i S-Gruppen ASA Papirlager i at Skudenessambandet er gode greier. har plass til 67 personbilar. På denne Stavanger. Han kjører ut papirprodukt - Alternativet ville vore å kjøra fram turen frå Mekjarvik er det 11 bilar. Fire til kundar i heile Rogaland og i Sunn­ og tilbake til Sør-Karmøy over Renn­ av dei er større lastebilar eller vogntog. hordland. fast. Då hadde me fått dobbel kjøre­ Reknar ein desse om til personbilar - Eg har ofte turar til Nord-Rogaland, lengde. Me hadde vel også fått problem (PBE) fraktar ferja omlag 30 personbil­ og då passar det å starta på Karmøy. med kjøre- og kviletida, - h'1.ll' eg, seier einingar. Dette er det doble av gjen­ I dag skal eg levera dei første varene Arve Mydland. nomsnittet, som er 15 PBE per tur. På i Skudeneshavn. Så arbeider eg meg laurdagar og søndagar er gjennom­ oppover og heim igjen over Bokn og -Er det så dyrt? snittstalet heilt nede i tre til fire PBE Rennesøy, fortel Mjølhus. Men kva med kosh1adene for sam­ per tur. funnet ved å halda oppe Skudenes­ Ferjesambandet har også liten person­ Ideelt for rundturar sambandet. Kor my kje bør staten trafikk. Gjennomsnittstalet er 40 per Ved åta ein runde mellom passasjer­ subsidiera eit samband som har så lite tur, mens «Skudenes» er sertifisert for ane på ferja viser det seg at Magne trafikk? Me stiller spørsmålet til dei 340 personar. Mjøl hus er svært så representativ for tre yrkessjåførane.

4 Rygjavegen 2/99 • • • • • • • Henny Aurdal brukar • : ferjeturen til å løysa : Sindre Vestre og Arve Mydland kjører gods­ • kryssord. Ho er se/jar • rute for HSD. To til tre gonger i veka reiser Skippar Odd Even Hårvik og styrmann Håkon Økland : og reiser ein gong i : dei rundturen frå Mekjarvik til Skudeneshavn. 0111 har ingen ø11skje å flytta til smulare farvatn, sjøl om det • veka på kunde-tur til • og tilbake til Stavanger over Rennfast. Utan kan storma hardt under turane mellom Skudeneshavn og • Skudeneshav11 og tilbake • Skudenessambandet: ville dei fått nesten dobbel Mekjarvik. • over Bokn og Rennesøy. • kjørelengde på ruta.

Dei vekslar blikk. - Er det så jævla dyrt veka reiser ho på kunderunde til helst vil ha sambandet bort. Det ser ein då? spør den eine. Etter ein runde med Skudeneshavn og vidare til Haugesw1d også i den «svelteforingspolitikken» statistiske opplysn.ingarom trafikk og og heim att gjennom Rennfast. som blfr driven. Med dårleg frekvens tilskot, vekslar dei blikk på ny. Det - Nedlegging av Skudenessambandet og liten marknadsføring av sambandet, virkar som dei må fordøya in.forma­ ville passa meg svært dårleg, så eg blir tilbodet lite attraktivt og det er lite sjonen ein smule. håpar at ikkje det skjer, seier Henny kjent for turistar og gjenno1meisande. - Eg ser problemet, seier den eine Aurdal. Skiltinga til Mekjarvik og Skudenes­ HSD-sjåføren omsider. - Me ser jo alle sambandet er for eksempel alt for at det normalt ikkje er meir enn fire På brua i godver og storm dårleg, hevdar Odd Even Hårvik. Han fem bilar på fe1ja. To av dei er som På brua finn me skippar Odd Even meiner også at det er rett og rimeleg regel HSD-bilar. Klart at dette er ein Hårvik og styrma1m Håkon Økland. at staten subsidierer sambandet. luksus. Me kan sjå utover ei.n fjord med berre - Sjølsagt ville det vore fint om me Luksus eller ikkje. Både han og kol­ krusingar på havflata i den vindstille kurme klara oss utan tilskot. På den legaene hans gjev klart uttrykk for at morgonen. Skippar Hårvik kommen­ andre sida betaler me store skattar, og dei vil sjå det som eit tap og ei stor terer: noko må staten bruka pengane til. ulempe om Skudenessambandet blir - Det er ikkje noko spesielt at me har Og kvifor ikkje då bruka dei til gode nedlagt. Alternativet med å slå sama.11 det så fint som i dag. At det skal vera samferdselstilbod, meiner skipparen Kvitsøy- og Skudenessambandet får så my kje sjøgang på Skudenessam­ på «Skudenes». dei heller ikkje til å jubla. Dei meiner bandet er sterkt overdrive. Dei fleste Kva med å slå sa.man Kvitsøysam­ at reisetida over fjorden er lang nok i turane er fine og behagelege. Men bandet og Skudenessambandet? Odd dag, om dei ikkje ska 1 bruka ekstra sjølvsagt kan det vera i!Je innimellom. Even Hårvik og Håkon Økland er ikkje tid med å leggja turen om Kvitsøy. direkte avvisande til det. Men dei har «Svelteforingspolitikk» sine mot.forestillingar. Særleg er dei Gjeme om Kvitsøy Odd Even Hårvik og Håkon Økland redde for at Kvitsøy ville bli prioritert Henny Aurdal, derimot, er ikkje sær­ har ingen ønskjer om å flytta til smulare og at dette kom til å gå ut over Skude­ leg opptatt av om ferja skal gå innom farvatn mellom Arsvågen og Mortavika. nessambandet. Kvitsøy eller ikkje. Begge argumenter godt for at Karmøy - Me går gjerneinnom Kvitsøy, men - Berre det går ferje mellom Mekjarvi.k treng Skudenessambandet. det må vera eit vilkår at dette ikkje og Skudeneshavn, kan ho gå innom - Men trafikken er liten, og det er dyrt skal gå ut over frekvensen og tilbodet kor ho vil for meg, er Aurdal sin å driva sambandet, skyt me inn. i Skudenessambandet, seier ein bestemt kommentar. Ho er seljar. Ein gong i - Ja, eg er klar over at Statens vegvesen ferjeskip par.

Rygjavegen 2/99 5 - Kommunane må få vita om spelereglane, slik at alle Eigers1111dsol'dførar kan ha dei same føresetnadene for å vera med på spelet, Marit Myklebust meiner ordføraren i Eigersund kommune, Marit Myklebust. fika,- ikkje ordni1Zga med forskottering av Ho reagerer på at bygginga av ein høgt prioritert gang- vegprosjekt. og sykkelveg må utsetjast, medan andre kommuner kjøper seg fram i køen gjennom å forskottera sine prosjekt.

TEKST OG FOTO: frå kommtmane sjølve. For noko tull! det er godt at systemet ikkje er altfor BIRGIT HØILAND GUDMESTAD Kor initiativet kjem frå, må vera like­ firkanta. Dermed kan me få til ting som gyldig. Konsekvensen blir sentrali­ me elles ikkje ku1me greid, seier ord­ Når budsjettrammene er så tronge at sering av vegmidlar, meiner Marit føra.i· Inge Haugland i Time kommtme. gode prosjekt må venta på betre tider, Myklebust i Eigersund. Time kommune har skaffa mange fu,st det ein måte å få fortgang i sakene kilometer gang- og sykkelvegar langs på. Løysinga er forskottering, der kom­ Pressa kommunar ,iksvegane SOS og 506 ved å forskottera munen eller private interesser stiller Ho reknar med at fleire av

6 Rygjavegen 2/99 Arbeidet med å byggja ny riksveg 13 mellom Hove og Vatnekrossen i Sandnes held tidsplanen, sjølv om det har vorte stokka om litt på rekkjefølgjen av arbeida. Miljøtunnelen er i rute og Kyrkjevegen bru er ferdig. Men jordskiftet viser seg å vera eit tidkrevjande puslespel.

Prosjektleiar G111111ar Nærrun Riksveg 13 Hove-Vatnekrossen: og Solveig Yndesdal frå e11treprenøre11 As Betong er 11øgde med al miljøt111111ele11 er Miljøtunnelen på i rute og nesten halvferdig. Austrått er halvferdig

TEKST OG FOTO: vassleidning som kryssar vegtraseen Miljøtunnelen er i rute, og nesten halv­ BIRGIT HØILAND GUDMESTAD fleire gonger. ferdig. Kyrkjevegen bru er ferdig, bygd - Denne leidningen ligg delvis utanom av vegvesenet. Iglemyr bru skal byg­ Jordskifteretten brukar mykje tid på å det området som er regulert til veg, gjast av As Betong etter anbod. Dette gjera sitt arbeid. Bakgrunnen er at slik at rne må få heimel for å kunna firmaet skal gjera arbeidet 3-400.000 grunneigarane langs traseen til den nye leggjahan om, seier Nærum. kroner billegare enn vegvesenet si riksveg 13 må avstå grunn og dermed - Fleire av grunneigarane vil ikkjegje produksjonsavdeling hadde kalkulert blir påført ulemper med delte eige­ arbeidsløyve frivillig. Tidkrevjande med. Men arbeidet kjem ikkje i gang i dommar. Skiftet skal sikra at rest-eige­ skriftleg varsel om vedtak og fiisler for vår �lik det var planlagd. På grunn av dommane blir mest mogleg rasjonelle anke vert resultatet. Me får eit tøft år vassleidningen og førebels manglande og samla. frå som maren av, med meir strevsamt heimel for å leggja han om, er bru ar­ I mars hadde jordskifteretten, veg­ og meir konsentrert arbeid enn me beidet utsett til i haust. vesenet og grunneigarane synfaring kunne ønska oss. Tinga kjem heller Arbeidet med vegen frå miljøtunnelen på området mellom Vah1ekrossen og ikkjc i den mest naturlege rekkjefølgjen. og vidare til Hove er i ferd med å miljøtunnelen. Etter det har det vore Men me skal gjera alt me kan for å startast opp no. Heile anlegget skal møte der krav og føresetnader vart halda tidsplanen totalt sett, forsikrar vera ferdig på ettersommaren 2000, gjennomgått. Neste steg er å fastselja prosjektleiaren. med opning i september same år. erstatningsbeløpa, basert på skifte­ planen utarbeida av retten. Det same arbeidet skal gjerast for eige­ dornmane på strekninga Iglemyr - Hove. Her finst det for tida åtte-ni alternative skifteplaner. -Alt dette burde sjølvsagt vore avklart før arbeidet med vegen starta. Men det tok lang tid før h·asevalet vart endeleg avklart, fordi denne avgjersla vart anka til miljøverndepartementet. Svaret derifrå kom først sommaren 1998, og me ønska ikkje å forseinka heile prosjektet, seier prosjektleiar Gunnar Nærum. Arbeida med riksveg 13 kom i gang i august i fjor. Eit anna moment som Nærum og dei andre som arbeider med riksveg 13 må ta omsyn til, er ein interkommunal Miljøt111111e/e11 på riksveg 13 vil gjem /J11111iljøet langs riksveg 13 rolegare og sikmre.

Rygjavegen 2/99 7 På Nærbø veg- og trafikk­ stasjon driv Per Skårland PER OG PÅLS og Pål Undheim sin eigen

oppfinnarverkstad. Her OPPFINNARVERKSTAD

pønsker dei ut ideane

sine, prøver og feiler og ------vegane vinterstid, medan Hedmark, byggjer prototypane til TEKST OG FOTO: lllRGIT HØILAND CUDMESTAD Buskerud og Vestfold er i ferd med å mange av vegvesenets skaffa seg sine. I Rogaland finst ein til Slapsekaren er kanskje mest kjend. bruk på E39. nye maskinar; slapse­ Den første vart bygd i 1992, og er karen, slåttekaren og seinare vidareutvikla og forbetra. Problemavfall blir nytt råstoff Slapesckaren er ein tilhengar som har Slapsekaren er gammalt nytt for Per ikkje minst det nyaste to store børstevalsar for å fjerna snø­ Skårland og Pål Undheim. No er det slaps, ein tank for saltoppløysing, asfaltgranulatoren som tek opp tankane prosjektet: ein granulator pumpe og spreiar. Med denne blir veg­ og tida

8 Rygjavegen 2/99 Før måtte vegvesenetbetain for å levera gammal asfalt Per Skårland og Pål til destruksjon. No syter Pål Undheim (t.v.) og Per Skår/and U11dlleim får gjeme for at det blir eit verdfullt råstoff De1111e valsa har 200 dei gode ideane 11år piggar so111 sviv rundt 200 go11ger i 111i11uttet for å mala opp familien er 111ed. gammal asfalt. Ho skal 111onternst på ei11 lastebi/hengar Trøbilar i rette sa man med trn11sportbelterog sikt, slik at asfaltgra1111/atoren vegvesenfarge11 er blir flyttbar. eit biprodukt av Per og Pål sin tro11g til å mekke og skru. Frå venstre på do11i11ga11e sit Hege og Trond Salte Undheim og Stian og Ray111011d Skårland.

Dei to var først i Tyskland og sjekka får noko skrot å skru på- me har kost kjem frå. Tydelegvis berre strøymer ein granuJator som er utvikla der, 1nen oss mykje. løysingane på, så fort problemet er som trass ein prislapp på 1,7 millionar Kva gjer konene då, kan ein lura på? definert. kroner ikkje heilt heldt mål etter deira - Dei kjem på besøk innimellom. meining. Dermed kom dei heim att for Det er på slike fredelege familie- ldear på rekkje og rad å laga. eit meir mobilt utstyr for ein lau rdagar dei beste ideane kjem til, -Me går og spekulerer på tiI1g som kan h·edel av prisen -600.000 kroner. Dei meiner dei to. gjera arbeidet enkJare. Me ser på kva har oppfinnarverkstad på veg-og me har, og om det er noko som kan for­ h·afikkstasjonen, og runeleg frie tøylar. Oppfinnarar på heiltid betrast. Dessutan reiser me rundt, spør ' Resultatet er imponerande: Per Skårland var vegmeister då etaten og grev, og firm ut kva folk er misnøgde vart omorganisert i 1995. Då hadde han med. Me samarbeider tett og luftar Fi.ksaralt alt ha Ide på med produktutvikling i idear for kvarandre, seier Per Skårland. Ei skuffe til å montera på gravemaskin 20 år, i tillegg til vegmeisterjobben. Avtalen dei har med vegvesenet skulle for enkelt og effektivt å reinska opp Pål Undheim var maskinkøyrai·. Då gjelda i fem år, men han ser ikkje vekk under stålrekkverk, utstyr som er sær­ vegvesenet skulle omorganiserast, vart frå at den kan halda fram. skilt dimensjonert til vedlikehald på dei to spurde om åta på seg utviklings­ -Det er nok av ting å ta tak i, me har gang- og sykkelvegar, kantklyppar med arbeidet som hovudoppgåve. arbeid for lang tid framover. Før me er sekk som samlar opp graset etter kvart Deretter vart Vegdirektoratet mteres­ ferdige med em ting, har me noko nytt -slik at det kan komposterast-, eit sert i Per, og han jobbar no 70 prosent i hovudet. nytt strøapparat, beh·e snøplogar og av tida for vegteknisk avdeling i Oslo. Båe har eiI1 rimeleg fri stilling og kan ein maskin som kan plukka søppel er Pål arbeider på Nærbø, og tek seg av leggja opp arbeidet som dei ønskjer. blant dei prosjekta som er ferdige eller byggjiI1ga av prototypar, gjerne i sam­ Dei reiser ein del, for å følgja med i på gang frå Per og Pål på Nærbø. arbeid med lokal industri. utviklingai inn- og utland. Men Per er Er det i det heile teke noko dei to ikkje - Det er godt å kunna driva med dette meir nomade enn Pål, ettersom han fiksar? på heiltid. Ulempen er at me har minclre pendlar til og frå Oslo kvar veke. -Me fiksar alt. Vaskemaskinar, støv­ kontakt med drifta, men eg trur ikkje -Eg mister mykje familieliv med å sugarar og bilar. Ingen ting stoppar oss, arbeidet lider av det. No har me ordna måtta liggja i Oslo to-tre netter i veka. flirer Per Skårland og Pål Undheim. tilhøve. Og ikkje minst har me fått Det er ikkje godt, men det er greitt, midlar frå sentralt hald, midlar som seier Per. Konebesøk og har korne vegvesenet i Rogaland til Dermed kan ein lura på kva ein mann Innimellom nyvinniI1gane har dei fått gode. Før måtte me helst «lura» oss til som reiser land og strand rundt i eitt Lid til å byggja om kvar sin gamle buss å byggja maskinar av gamle, utrangerte kjør, og som gjev itu1trykk av å vera til campingbil, og forte! at mange reiskap. Det er forresten greitt å prøve litt lei av det, skal med ein ombygd laurdagar og anna fritid har gått med seg fram på noko gammalt før ein cam piI1gbuss. til skming og mekking-både til privat investerer i nytt, seier Per Skårland. -Eg tek bussen til Mandal og legg meg bruk og til glede for vegvesenet. Men karane treng ikkje lenger å lura i ro der, seierPer. Pål nikkar og er samd. -Me tek gjerneungar og barnebarn seg til å finna opp ting. Ingen av dei kan Det er ein god ferie for Per og Pål med med, dei har det gildt ihop. Ungane gjera skikkeleg greie for kor alle ideanc familiar.

Rygjavegen 2/99 9 Tunnelarbeid for full musikk

15. mars fyrte skytebas Asgeir Nordtveit av den første salven på Storhaugtunnelen i Stavanger. Som publikum hadde han Nylund skoles musikkorps og en flokk lykkelige naboer som ser fram til å få gjennomgangstrafikken vekk fra boligområda.

gangstrafikken virker hemmende på lenger baTe et prosjekt i det blå, men TEKST: IHRGIT liØILAND GUDMESTAD hele bydelen, og bremser både nærings­ ei ventetid med tidsbegrensning, sier Påhoggsalven ble fyrt av i seks-tida utviklinga og utviklinga av bomiljøet. lederen for bydelsutvalget. om ettermiddagen mandag 15. mars. - Når vi får bort det meste av gjennom­ Da hadde Statens vegvesen allerede gangstrafikken, blir det mer Feiretsmellet arbeidet et par måneder med å sikre interessant for barnefamilier å bosette Vegvesenet hadde ikke planlagt noen og klargjøre anJeggsområdet. Til påske seg i de områdene som til nå har markering av påhoggsalven, men var var tunneldriverne kommet 15 meter vært plaget med stor trafikk. Både klar til å ta imot folk som var interes­ inn i fjellet. eldre beboere, og ikke minst serte i å være til stede. skolebarna, vil føle seg tryggere. Folk Sikringsarbeider før sprengningen - Endelig! som bor i de områdene som har vært gjorde at salven ble fyrt av et par timer - Vi følte at en lang venteperiode var mest belasta til nå, vil få et nytt liv. seinere enn først annonsert, og derfor over. Vi var i gang - og vi så en åpning, Det vil også åpne seg nye muligheter var det ikke så veldig mange som var sier Torgeir Olsen, leder for Storhaug for næringsutvikling. Tunnelen er det til stede w1der sjølve smellet. bydelsutvalg. viktigste og beste som kunne skje - Men noen var det, blant annet folk fra Åpningen Olsen så i fjellet etter den Storhaug, sier Torgeir Olsen. bydelsutvalget. Dessuten kom en del første salven, skal etter hvert løse mange - Derfor var vi så glade og følte at vi barn alene ned til anlegget. Alle ble tatt av de problemene Storhaug bydel sliter måtte markere at arbeidet med tun­ imot og plassert i ly for eventuell stein­ med i dag. Han mener at gjennom- nelen endelig er i gang. Nå har vi ikke sprut, sier anleggsleder Odd Magnar

10 Rygjavegen 2/99 Første salve på Storhaugtu1111elen var god grunn å feire, ,nente beboerne. Nylund skoles musikkorps spilte og skytebas Asgeir Nordtveilfikk blomster for innsatsen. Foto: Odd Magnar Nerland

Nettene som skjermer mot steinsprut er laga av solide trålposer. Tunnelarbeider Olav J. Stokknes gjør klar til første salve på Storhaugtu.11 nelen. Foto: Birgit Høiland Gudmcstad

Nerland. Men det ble ingen steinsprut, - Vi har valgt å sprenge oppdelte alt gikk helt etter planen. salver. Når vi kommer lenger inn, - Etter at salven var fyrt av, krelte det omtrent 40 meter fra inngangen, skal fram voksne og unger med musikk­ vi også bruke reduserte salvelengder. i.nsfrwnent. Det virket som om smellet Det er fordi vi i dette området har var signalet om at det var på tide å mindre fjelloverdekning. I tillegg komme ut og feire, forteller anleggs­ skal vi systematisk injisere betong i leder Nerland. fjellet for å sikre oss mot lekkasjer, Dermed ble det tw1nelarbeid for full sier Nerland. janitsjarmusikk, besørget av Nylund Alle sprengninger blir sikra, og de som skjer skoles musikkorps. Bydelsutvalget utenfor tunnelen blir sikra ekstra godt. Først Fullt kjør fra 06 til 22 overrakte også blomster til skytebasen, blir det lagt over tunge gummimatter, deretter Men før vegvesenets tunnelgjeng blir det hengt opp nettinggardiner som skal Asgeir Nordtveit. kommer så langt inn i fjellet, er det en fange opp eventuell steinsprut. del kubikk som må tas ut. Hver salve Foto: Odd Magnar Nerland Sikrer med matter og nett som blir fyrt av blir varsla med sirene, Tunnelarbeid i et så tett befolket område og slik vil det fortsette til arbeidet er som Storhaug, krever omhyggelig kommet så langt inn at det ikke lenger sikring. Stedet der sjølve ladningen er er noen som helst fare for at det kan bli plassert blir sikra med tunge gummi­ steinsprut utenfor tunnellimgangen. matter, deretter blir det hengt over et - Folk på Storhaug vil nok både høre nett for å hindre sprut oppover og til og føle oss i tida framover. Men vi slutt blir et nettinggardin dradd på måler alle rystelser, og alle har vært plass for å hindre sprnt bakover. langt under grensene for det som er Nettene er laga av solide trålposer. skadelig for folk eller bygninger, sier Det blir heller ikke brukt fulle salver Odd Magnar Nerland. ennå. De første salvene tar bare ut deler - Tmmelarbeidet er delt i to skift med Hullene til sprengladningene blir boret inn i av tverrsnittet, og har også redusert ti mann på hvert, som arbeider fra fjellet med denne riggen. I løpet av en arbeids­ høyde. Dette blir gjort for å holde klokka seks til 22 fra mandag til fredag. dag kan tunnelgjengen bore, lade og sprenge rystelsene på et lavt nivå, for å få et Vegvesenet har tillatelse til å holde på to salver. sikkert tunnelpåhogg og for hele tiden helt til klokka 23, og vil utover våren Foto: Birgit Høiland Gudmestad å ha full kontroll over arbeidet. benytte seg av det.

Rygjavegen 2/99 11 TEKST OG FOTO: BTRGIT HØILAND CUDMESTAD

Sandnes trafikkstasjon 0 • gar over 1 historien

I midten av juni blir dørene på Sandnes trafikkstasjon stengde for siste gong. Dei tilsette går tilbake til å arbeida ved Stavanger trafikkstasjon på heiltid, og kundane på Sandnes må og reisa til Mariero når dei ønskjer kontakt med vegvesenet.

Kontorpersonale og sensorar frå Sta­ Båe seier at dei har likt seg på Sandnes, seg til Mariero. Dette har vore greitt vanger trafikkstasjon har hatt turnus men er samde om at dei fysiske arbeids­ for elevane, mange har sykla til trafikk­ på Sandnes. Der har dei teke seg av tilhøva ikkje har vore dei beste. stasjonen. Her har det heller ikkje vare slikt som har med førarkort å gjera, - Ventilasjonen er dårleg, det er iskaldt særleg lange køar, og det ser eg for og har i tillegg teke imot registrerings- om vinteren og altfor varmt om som­ meg at det kan bli i Stavanger, seier . merke. Vegvesenet leiger husrom av maren. I Stavanger er det større tilhøve, Gunvor Robertsen. ein bilforretning på Vibemyr, og lokalet fleire kollegaer og meir kompetanse. - Det komande året blir ein test på er opprinneleg bygd som utstillings­ Det kan bli litt stille her, innimellom. korleis det blir å samla alt på ein stad. hall for bilar. Leigeavtalen går ut 30. Når me ikkje tek oss av kundar er det Det er sjøl vsagt ikkje ideelt, her på juni. ikkje særleg anna me kan bruka tida vår Mariero er det trangt nok frå før, men til, seier Berit Lomeland. med litt tilpassingar skal det gå bra. Førarprøver Bjørg Bollestad tykkjer det er trist å Me kjem til å auka aktiviteten med om Det skal byggjast ny trafikkstasjon på flytta frå Sandnes trafikkstasjon, og ho lag 50 prosent, ettersom 1/3 av førar­ Forus industriområde, og denne skal meiner det er kort tid å flytta i.1111 til prøvene til no har gått føre seg på stå ferdig hausten 2000. Då var det Stavanger berre for den tida det tek å Sandnes. Så det vil merkast, stadfestar uansett meininga at trafikkstasjonane byggja ny stasjon på Forus. Ho hadde Dag Folkestad, leiar for Stavanger i Sandnes og Stavanger skulle slåast ikkje hatt noko imot å venta litt og trafikkstasjon. saman og flyttast dit, under namnet heller flytta direkte dit. - Når me får nybygget på Forus ferdig Stavanger trafikkstasjon. - Men det kan bli hyggeleg og, å vera og flyttar dit, skal me bli landets mest - Me er åtte damer som jobber eit par alle under same tak, meiner ho. effektive trafikkstasjon, seier han vidare. veker i Stavanger og eit par veker på Sandnes. I tillegg har me sensorane -Tungvint for kundane -Luksus som kjem til Sandnes for å avvikla Gunvor Robertsen er kontormedar­ - Samanslåinga av trafikkstasjonane i Sandnes og Stavanger blir gjort for å køyreprøver. Me har ope kvar dag fem beidar ved Sandnes sjåførskole, og har dagar i veka, forte! Berit Lomeland og mykje kontakt med trafikkstasjonen. effektivisera verksemda og redusera Bjørg Bollestad, som var på jobb då Ho følgjer elevar til førarprøvene. administrasjonskostnadene. To stader Rygjavegen var i1mom ein dag tidleg - Eg vil sakna stasjonen. Det blir meir som administrerer førarprøver med i april. tungvint, og vil ta lenger tid å koma berre elleve kilometers avstand, er

12 Rygjavegen 2/99 Ved Sandnes trafikkstasjon hnr «biltilsynet» oversett alle protesfnr frå profilansvarleg ved vegkontoret, og overlevd omorganiseringn i 1995. Men no slenger stasjonen for godt, dei gnni/e skilin blir skrudde ned og aktivitete11 blir flytta til Stavanger.

Gunvor Robertsen arbeider ved Sandnes sjåførskole, og er dermed regelmessig kunde ved Sandnes trnfikkslnsjon. Ho vil sakna servicen ho får frå Bjørg Bollesl'nd (t.v.) og Berit Lo111ela11d.

Frd anleggsarbeidet. TU venstre Ame Sakarias Totit fr4mtrq,rtnnøren Sllkarias Ntwim AIS som utfarttgravttll'btidet. Til ,,.,,,Ivar Stimt fri Statens vegvesen. lwr arbtider fortida pil Trtlamtsambandtti Hordaland, mm hadde tin avstikkar p4 nokrt dagar til Tysvær for4 veraskytebas for sprengingsarbeidet vtd Hauk4s. ,o,o; Harald s.t Naudhjelp til Tysvær

luksus. Det har ikkje vegvesenet r�tl Langs E 39 ved HaukAs 1 Tysvær blir skulevegenno trygla med ein gang­ til å oppretthalda. Dette kan bli eit litt og sykkelveg, etter sterktpAtrykk &l foreldre. Det er ganske enkelt snakk dårlegare tilbod for elevane på Sandnes, om naudhjelp, meiner Bjarne Espedal ved trafikkavdelinga, og fortet at men eg har og høyrt folk har sagt at den vesle vegstubben det her er snakk om var svært uoversiktleg. det er enklare å ta seg fram kollektivt Den nye gang-og sykkelvegen er 220 meter lang, fire meter b� og er til Mariero enn til Vibernyr. Totalt hur skilt &l lcøyrebanen med eit rekkverk. eg ikkje det blir nokon stor reduksjon lfølgje anleggsleiar Harald Nordnes ved trafikkstasjoneni Haugesund.. på servicen, seier Folkestad. Han viser kjem totalkoetnadene p6 gang- og sykkelvegen til l bli rundt 300 000kr. også til at det har vore svært dårlege Tysvær kommune har bidratt med 100 000 kr til prosjektet. fysiske ,u:beidstilhøve på Sandnes, og Nordnesopplyser at vegen no bene mangfarfør grusii1g han er klar til bruk. seier at dei tilsette har klaga på det. � llllltLlnle Dessutan er det tryggare å arbeida på ein større stasjon. - På Sandnes har dei kontortilsette av og til kjent seg utrygge og aleine når p RO DtU K TI V IT ETS LØNN dei har fått sinte og kranglete kunda1·, I forhandlingsmøte 9. mars er det inngått avtale om å vidareføra ordninga trass i at me alltid har minst to på jobb. med produktivitetslønn i produksjonsavdelingane. I to år har ein hatt ei Det har me nettopp for at dei skal forsøksordning med produktivitetslønn og erfaringane har vore gode. kjenna seg trygga re, men det er uras­ Ordninga er basert på prinsippet om overskotsdeling. jonelt i forhold til arbeidsmengden, I den nye avtalen hei ter det at produktivitetslønnsavtale kan inngås på seier Dag Folkestad. konkrete prosjekt, der det er inngått avtale med utbyggingsavdelinga eller h"afikkavdelinga i eige fylke eller ei avdeling i eit anna fylke. Når den nye trafikkstasjonen står Produksjonssjefen ved kvart vegkontor har fullmakt til å inngå avtale ferdig på Forus - den blir forresten med arbeidstakarane sine representantar. Avtalen skal vera basert på (jggjande i Sola kommune - vil den bli rett marknadspris. heitande Stavanger trafikkstasjon og Avtalen om produktivitetslønn gjeld inntil vidare, og kan med ein aleine utgjera Midt-Rogaland trafikk­ månads varsel seiast opp av ein av partane. distrikt.

Rygjavegen 2/99 13 Fe111riringane Ktire Villte111 Velnnrl(t.v.) og Birger Heimdal er klare til rfe11 offisielle opningn, som /,/ei mnrkerl ved at rfei drog av bn11det som var strekt over vegen. Dri rlei fekk klnrsig11nl frri vegsjef Tor Geir Espcr/111 og ordform· Kjell A111id Svendsen, lok dei 11/ så sykkelltjuln spn11n ,not n�fnlle11.

Stnle11s vegvesen sin prosjektleiar Sykkelvegopning Tor Oscar Wnlsk11nr deler 11f knker og brus til 1111gn11e frå Av11/ds11es l111meltnge. i rasande fart

Kåre Vilhem og Birger tok ut på trehjulsyklane så det spann i asfalten. Til syklane var det knytta nasjonalband, som igjen var festa til snora over den nye gang- og sykkelvegen. I ein rasande fart drog dei bort snora og eit nytt trafikksikrings og miljøprosjekt var offisielt opna.

TEKST OG FOTO: HARALI) SEL ærefulle oppdraget å opna vegen. h-yggare og trivelega1·e veg mellom Etter den offisielle opnil,ga var det heim, barnehage,skule og butikk. servering av bollar, brus og kaffi ved Den nye gang- og sykkelvegen er 1,7 Barna i Avaldsnes barnehage var Skei idrettshus. km og går langs fylkesveg 847. heidersgjestene då den nye gang- og Me møtte ein feststemt barneflokk og 250 meter av fylkesvegen er også lagt sykkelvegen meUom Hinderaker og ein flokk av glade foreldre og barne­ om, ein del avkjørslar er gjort betre Avaldsnes på Karmøy blei opna. To hagetilsette under opningsmarkeringa. eller lagt om og det er montert gatelys av ungane, Kåre Vilhem Veland og Med den nye gang- og sykkelvegen vil på strekninga. Birger Heimdal, hadde attpåtil det både unge og eldre i området få ein Prosjektet inngår i den såkalla Karmøy­ pakka som omfattar åtte gang- og sykkelvegprosjekt med ei totalramme DEi SOM BYGDE VEGEN på 44,9 millionar 1999-kroner. Karmøy kommune har løyvd 26 Sykkelvegen mellom Hinderaker millionar kroner og i tillegg vil og Avaldsnes er bygd av Statens kommunen forskottern 6,8 millionar. vegvesen i eigen regi. Her er fire Statens vegvesen har avsett 6,8 av dei fem som har arbeidd ved millionar kroner til Karmøy-pakka. anlegget i heile byggeperioden Hinderaker-Avaldsnes er den femte på omlag sju månader. fullførte gang- og sykkelvegen i Frå v.: Helge Førland, Svein Reidar Karmøy-pakka. Arbeidet har kosta Lilleskog, Bjørn Bårdsen og Lars 5,9 millionar kroner. Karmøy Øyvind Brekke. Edvin Skjølingstad kommune har betalt 1,9 millionar av var ikkje til stades under opninga. denne summen og har i tillegg forskottert 1,9 millionar.

14 Rygjavegen 2/99 Liten grum, til åta dette fareskiltet på alvor. Endå er def ei stund til vi11 teren slepp taket og bølingen skal kryssa vegen mellom fjøs og beite.

Kyr og skilt - inne og ute

TEKST. HARALD SEL FOTO: LARS EIDE Eit vilkår for å få sett opp slike skilt, lufta seg igjen, etter ein vinter innan­ er at bonden sjøl skal ha ansvaret for dørs, - men ikkje alle. Skiltet på biletet å skru skiltet ned om hausten, når har stått ute heile vinteren, utan mål For mange bønder er det eit problem at kyme blir sett på båsen. Tilsvarande og meining. Lars Eide ved trafikkav­ ein må kryssa trafikkert veg når bølingen er det bonden sitt ansvar å skru skiltet delinga kan fortelja at fleire av desse skal drivast mellom fjøs og beite. opp att når beitesesongen tek til. skilta står ute heile vinteren. Han Statens vegvesen samarbeider med Når dette nummeret av Rygjavegen tykkjer det er synd at ein del bønder Rogaland bondelag for å finna fram til kjem ut er det mai månad. Me gler oss ikkje held sin del av avtalen. Dette tiltak som reduserer ulempene. Eit over at ein vinter er over. Våryre kyr fører til mindre respekt for skiltet, og tiltak er å setta opp skilt som varslar at slepp ut på beite, etter ein lang vinter kan føra til større trafikkfarP. når dyra ein kjem til eit «fotgjengarfelt» for kyr. i fjøset. Og mange ku-fareskilt får også skal drivast over vegen.

Rygjavegen 2/99 15 Gammal byggjeskikk inn i neste årtusen

Statens vegvesen Rogaland tek opp ein gammal tradisjon når me no byggjer ei steinkvelvbru mellom Åros og Sogndalstrand i Sokndal kommune. I 20-åra vart byggjeskikken frå 1600-talet forlatt for meir moderne konstruksjonar og material.

TEKST OG FOTO: alternativet, er at brua skal gli naturleg forskalingssystem som er så gode at OJRGIT HØILAND CUDMESTAD inn i det gamle, freda h·ehusmiljøet frå det er meir fornuftigå bruke dei, seier seglskutetida som er bevart i Sogndal­ Selseng. Når stcinkvelvbrua no kjem att på Sh'and. Ho skal og harmonera med den Etter at buen er sett opp, skal det leg­ tampen av århW1dret, er det i kraft av gamle brua frå 1882 som frå før bind gjast tredekke oppå den. Deretter skal sine estetiske verdiar at ho har danka ut Strando saman med Åros. Denne brua steinen leggjast på og buen byggjast konkurrerande betongkonstruksjonar. vart renovert av vegvesenet i 1989, opp. Buen blir laga av stein. Overbuen Det er ikkje billeg å byggjastein.kvelv­ men er for smal og svak til aleine å ta og mellom overmurane skal det fyllast bru i 1999. Produksjonskalkylen er på seg av dagens trafikk. magerbetong. 4,2 millionar kroner for sjølve brua, Den nye brua blir mellom 7,5 og 8,3 Kilinga av steinen byrja på Titania før men den kan ganske sikkert sprekka, meter brei og får eit køyrefelt i kvar juI. Grovarbeidet blir gjort i steinbrotet meiner Hilmar Selseng. Han er over­ retning. Breidden varierer for å kom­ på Tellnes, deretter blir steinblokkene ingeniør med Statens vegvesen pensera for ei kurve på strandsida. frakta til Åros og fimneisla der. Rogaland og har planJagd og prosjek­ Bruspennet blir på 25 meter frå landkar Arbeidarane bruker moderne reiskap; tert Åros bru. til landkar, og på det høgaste vil ho borerigg, gravemaskin og kraner, så - Me kan ikkje vita sikkert kva slutt­ raga om lag 8,5 meter over vassflata. arbeidet er ikkje på langt nær så slit­ prisen vil bli. Korkje me som planlegg Sjølve buen er ein meter høg, og får ei samt som det var då dei eldre stein­ eller arbeidarane ute har erfaring med eigenvekt på om lag 630 tonn. kvelvbruene vart laga. Likevel er det slike prosjekt, det har jo ikkje blitt bygd hardt arbeid. Handbor, feisel og slegge nokon steinkvelvbru på lang tid, seier Borerigg,feisel og slegge blir brukt til fii1justering av stein­ Selseng. Midt i januar byrja arbeidet med land­ blokkene. Det som er sikkert, er at ei moderne kara. 1. februar starta oppsetjinga av - Me brukar både gamle og nyare betongbru ville blitt mykje dmelegare. fagverksdragarane, det vil seia for­ metodar, avhengig av kva som er mest Og mykje styggare, er dei fleste samde skalinga. De1me blir laga i jern,og i.kkje praktisk. Arbeidarane må læra etter om. Betongalternativetsom vart greia i treverk slik det vart gjort i tidlegare kvart som dei jobbar, sidan det ikkje ut for Åros bru viUe korne på 2,8 tider. er så mykje kompetanse att akkurat millionar kroner i 1999. - Før i tida bygde dei og store bruer, når det gjeld steinkvelvbruer. Ein del og brukte treverk som støtte. Det av dei har erfaring frå steinmuring. I Ei veslesyster frå 1882 kunne me og ha gjort, men det ville tillegg har me leigd inn ein pensjonist Føresetnaden for å velja det dyre vorte mykje dyrare. Me har moderne som konsulent. Henry Nesvold,

16 Rygjavegen 2/99 Moderneforskalingssystem i jcm skal /ta/da oppe den nye Eit nytt sleinkve/vbrua mellom Åros og Stranda. På toppen tronar Karl Riska og Pål Fuglestad. praktbyggverk

Odd Jacobsen kjenner historien betre enn dei fleste. Sjøl bur 81-åringen i ladestadens eldste hus; bygd i 1763. Tett ved ligg den verna steinkvelvbrua frå 1882. Den nye brua vil etter kvart føya seg inn i rekka av kulturminne, meiner lokalpatrioten. Odd Jacobsen med huset der han b11r i bakgn11111e11. Det såkal/a Seltmidthuset på Strando, bygd i 1763. TEKST OG FOTO: HARALD SEL

tidlegare vegmeister, var med på å Det var ingen livskraftig småby Odd - Men i dag er det nytt oppsving som restaurera den gamle brua i Sogndal­ Jacobsen vaks opp i på 20- og ::l0-t"11et. pregar Sttando. strand i 1989. Planleggjing og konstruk­ Sogndalstand ladested hadde si vel­ - Ja, det skal vera vist. Særleg om sjon har me gjort med moderne EDB­ maktstid rw1dt 1880. Ved århundre­ somrane kryr det av menneske i gata. verktøy, seier Selseng. skiftet starta nedgangstida. Eg kjem stadig i prat med folk, både Skipsfarten gjekk det meir eller mindre rogalendingar og mcir langvegsfarande. Lokalt byggjematerial ut med og det var stagnasjon innan Det likar eg, seier Odd Jacobsen. Han Åros bru blir bygd i anortosit. Han er handverk og kjøpmannskap. meiner at mange fortener takk for opp­ teken ut or fjelletpå Tellnes, og det blir - Eg begynte som bakarlærling hos svinget og for gjenoppdaginga av den sagt at den viktigaste eigenskapen til Nils Foldøy då eg var 14 år, i 1931. Då vakre og særprega strandstaden. Men denne steinen er at han er lokal. Han var han den einaste som dreiv bakeri, Eli Laupstad Omdal sitt engasjement er ikkje spesielt enkel å bearbeida, men men på slutten av 1800-talet var det og pågangsmot i arbeidet med å starta han er sterk - mykje sterkare enn seks bakarar. J 1930 var det knapt nok kafe- og reiselivsverksemd har hatt betong. Dessutan finst han i store seks butikkar att på hei la Strando, særleg mykje å seia. mengder i eit etablert industrimiljø, forte! Odd. Og nedgangen heldt fram. Odd Jacobsen er også raus i sin omtale slik at det ikkje er særskilde praktiske I 1944 vedtok nazistyret at Sogndal­ av Statens vegvesen. utfordringar i samband med å hogga strand ladested skulle slås saman med - Det er flott at vegvesenet var viljug han ut. landkommwien Sokndal. Hauge i til å ta opp den gamle brubyggings­ Utpå seinsommaren skal brua vera Dalane vaks fram som handels-, kunsten, og at dei fann det verdt å ferdig. Då skal jernforskalingasom har service- og administrasjonssenter i bruka dei eksta kronene som vil gå med halde 630 tonn stein på plass, takast Sokndal kommune. Etter kvart mista til å byggja steinkvelvbm. Eg er sikker vekk, og brua skal spenna seg tvers Strando det meste; stagnasjon og på at brua vil bli ein ny attraksjon. over elva, halden oppe av sitt eige forfall prega den gamle småbyen. Nesten dagleg går eg turen rundt om trykk. Og dersom dagens arbeidarar - Postkontoret, biblioteket og for­ Åros, Årstad og Haua. Då får eg fylgja og ingeniørar har gjort ein like god retningane blei nedlagde. Eg sat sjøl i med i arbeidet og framdrifta frå begge jobb som kollegaene deira gjorde på bankstyret, då me vedtok sarnanslåing sidene av åno. I går gjekk eg forresten 1600-talet, skal folk kunna fcrdast trygt med Soknda I Landsogns Sparebank og runden to gonger. Det er 12 kilometer over Åros bru halvveges inn i neste nedlegging av kontoret på Stranda. til saman, men eg kosar me på turane årtusen - og kanskje endå lenger. Det var vemodig og vondt, minnes og gler meg over det eg får sjå, seier Odd Jacobsen. den spreke 81-åringen.

Rygjavegen 2/99 17 - - - ÅROS BRU OG SOGNDALSTRAND

Stei11kvelvbmn fell i s111nk hos Jubel på Eli l..n11pstnd Omrlnl Krambua pti Krambua kafe.

- Eg kan selja mange ekstra kaffikoppar på grunn av den brua, smiler Eli Laupstad Omdal. Kafeverten og hotelleigaren på Stranda er lukkeleg for at stein­ brukonseptet vann fram. - Tenk så fælt det ville sett ut med ei moderne betongbru!

-- TEKST OG f.OTO: ----- No er .Krambuakafe open om som­ OIRGJT 11011..ANDCUDMESTAD maren, i påskPn og på søndagane i Steinkvel vbruer vinterhalvåret. Laupstad Omdal har Den første ste1nk11elvbruasom vart verna i dessutan kjøpt tre andre hus på Stranda Norge, er Smedbrua på gamle Kongsberg veg den første norske køyrevegen, bygd Krambua kafe i Sogndalstrand er tufta og innreia Sogndalstrand kultw-hoteU. av Kristian 4 i åra 1624 -27 Dette var ei lita på solide tradisjonar. Her heldt Wige Det gamle fengselet på Stranda inngår bru, med e1 spennvidde på åtte meter. kolonial hus fram til januar 1994. Dette i konseptet, omgjort til skjenkestove. Den største ste1nkvelvbrua som er bevdrt, er var den siste butikken på Strando, og Mange av husa i Sogndalstrand er SkodJestraumen bru I Møre og Romsdal Ho restaurerte, og fleire står for tur. Om vart bygd 1 1922, med en spenn på 59 det såg ut til at tida då Sogndalsstrand meter og ein total lengde på 82 meter var eit handelssentrum definitivt var lag 40 menneske bur i området, både Den eldste registrerte ste1nkvelvbrua 1 forbi. pensjonistar og yngre familiar. l tillegg Rogaland er den første utgåva av Svanes - Me var ein kameratgjeng som tykte til kafeen og hotellet er det opna land­ bru (L1tlå klopp) 1 Eigersund kommune Ho det var for gale at det skulle vera slutt handel og kaffisalong, verkstad for vart bygd på 1700-talet og er om lag SJU meter lang og to meter brei på all l,andelsverksemd på Stranda. grafisk design, Bula husflidsutsal og Det gamle trehusmiljøet trekte til seg Fru Hansens snurrepiperier. Det siste Dei fleste ste1nkvelvbruene I Rogaland er bygde på 1800-talet, og svært få er reiste turistar, men det fanst ingen stad der er ein brukt- og antikvitetsforretning. etter 1905 dei kunne gå inn, seier Eli Laupstad -Åros bru blir unik. Ei moderne Stranda bru i Sogndalstrand, bygd i 1882, Omdal. betongbru i dette miljøet ville ikkje kosta totalt 1200 kroner å byggja Ho vart - Somrnaren 1994 lånte me benkar og vorte fint, og eg jubla då eg høyrde at bygd av e1n svensk entreprenør, Carl Frod1n, bord på Titania og rigga oss til i den vegvesenet ville spandera dei ekstra og hans tilbod var opprinneleg på 1050 kroner Under arbeidet vart både stillaser og gamle kolonialen, jobba på dugnad pengane det kostar å få til ei bru som det som alt var ferdig murt rive ned av e1n og seide kaffi og Jappar for ti kroner er estetisk, seier Eli Laupstad Omdal. flaum, og Sogndal ladested måtte ut med e1 tilleggs-løyving på 150 kroner for å få stykket - så enkelt som det går an. Det - Det har alt å seia for heilskapen i arbeidet ferdig gjekk betre eiu1 venta. Utpå hausten miljøet at ikkje brua blir eit skjerings­ Den nyaste ste1nkvelvbrua (før Åros bru bhr vart det klart for meg at det ville vera punkt mellom det nye og det gamle. opna hausten 1999) er truleg Jon bru 1 for gale å leggja ned vcrksemda. Etter I tillegg kjem tru leg brua i seg sjølv Oppland. Ho vart bygd 1 1941. å ha tenkt meg grundig om, bestemte eg til å bli ein attraksjon som trekkjer til meg for å satsa vidare. I desember over­ seg turistar. Tenk så mange ekstra KJe/fkr. Sr� � fr tiefr<".wmvegd,Ælcr<>mer tok eg for å driva etter vanlege forret­ kaffikoppar eg kan selja på grunn av skal 91" ur 1 •tav 1999 Hlmat Se/seng er �forf,rt� Bruf!fog brvb}yg,ng I Rogalandav SveinMagne Olsen ningsvilkår, seier Laupstad Omdal. den brua!

18 Rygjavegen 2/99 Etter mn118e år med sfng11nsjo11 og fo1fnll Sogndalstrand er det pif 11y folkeliv og 11kfit1ilet på Sfrn11do. TEKST OG FOTO: HARALD SEI. spinneriet omlag 20 arbeidsplassar. Drifta blei iiu1stilt etter krigen og ----� eigarane reiv fobrikkbygningane. Sogndalstrand fekk status som lade­ Mot slutten av 1800-talet gjekk det stad (bystatus) samtidig med Egersund. nedover med skipsfarten. Reiarane Det skjedde ved Kongeleg resolusjon var ikkje på banen då dampskipa tok av 16. juli 1798. over. I 1885 var handelsflåten eit damp­ Utover på 1800-talet hadde staden ei skip og 12 seglskip. Frå rundt 1900 var god utvikling, særleg innan handel og det jamt slutt med skipsfartsnæringa. skipsfart. På det meste var det regi­ Under okkupasjonen ved tok nazi­ strert 35 seglskuter. 11870 hadde styret at ladestaden skulle slås saman Sogndalstrand 20 forretningar, to med Sokndal kommune frå 1. juli 1944. brennevinsutsal, fire skjenkjestover Etter krigen aksjonerte folk på Stranda og fengsel. Folketalet var 526. for å oppheva samanslutninga. Men 1945. Med seks mot seks stemmer gjekk Det vaks og fram indush·i, mellom strandstaden var ikkje lenger livs­

Spinneriet og fillemølla låg ved elva, dei to kommunane. Del gamle kom­ Kjelder: ikkje langt frå staden der Åros brn munestyret i Sogndalstrand kom S""2fldO. &1<,1

Per Smedberg med kaffikoppe11på Krnmlmn Cnfe i Sog11dnlstrn11d. Fascinert I store delar av livet sitt har Per Smedberg arbeidd med berg og fjell. Difor er det naturleg at han er fascinert av naturstein som byggemateriale. Smedberg gler seg storleg over den nye steinkvelvbrua. Attpåtil blir ho bygd av stein som er henta frå bergverket der han er gruvesjef.

TEKST OG FOTO: HARALD SEL ein kopp kaffi eller nyta ein tallerken fiskesuppe på Krambua Cafe. I viI1ter Den tidlegare anleggsleiaren for Statens har Per Smedberg i særleg grad fylgt vegvesen på Suldalsvegen har i fleire med på arbeidet med Åros bru. år vore eiI1 flittig gjest på Strando. - Det er heilt fantastisk at det gjekk an Like sidan han flytta frå Suldal til å få bygd denne brua og at politikarane Sokndal i 1980, for å overta stillinga ga aksept for å bruka nokre pengar på Titania A/S, har han nytta rw1d­ ekstra. Eg trur at brua kan bli eit turen Haua, Stranda, Åros, Årstad som moderne minnesmerke over gama! glad over det som har skjedd på trimløype. J seinare år har det blitt brubyggiI1gskunst, samtidig som ho Strando dei siste åra. Den nye stein­ stadig fleire turar berre til Strando, for vil visa at gama I teknikk framleiser kvelvbrua føyer seg inn i rekka over å oppleva det spesielle miljøet, - rusla aktuell, seier han. gledelege ting og vil bli ein ny miljø­ rundt i den gamle strandstaden, drikka Som så mange andre, er Per Smedberg skapande faktor, trur han.

Rygjavegen 2/99 19 Produksjonsavdelingen fornyer seg

Terje Anrdnl de111011sfrerer /ter bruke11 nu den nye krokliftbile11.

men reduserer investeringene

TliKST OG FOTO: JOHANNES BØ Ny skiltbil til prod11ksjo11so111rnde nord (PON). Mercedes Ateco 817 med sknp og bak/ister. Sjtffør Geir Strand ltnr selv i1111redet skn11et. Investeringsmidler til biler og maskiner er for 1999 på 9 mill. kr, en nedgang på ca. 40% i forhold til i fjor. Dette er en foreløpig reduksjon, inntil produk<,jons­ avdelingene på landsbasis har fått skikkelig kartlagt materiellbehovet for fremtiden. Det er ting som tyder på at resurssene på materiellsiden er noe i overkant av del den fremtidige arbeidsmengden tilsier, og en vil derfor være litt føre var med investeringene nå en periode. Av kjøpene i år er det spesialbiler og arbeidsred­ skaper som tar den store del av potten. Her er det i første rekke skiltbiler, slamsuger og store lastebiler med spesialutstyr for vintervedlikehold som blir Sjåførene /vire Tnksdnl og Kristian Gilje /tar fått prøvd den nye fornyet. Avdelingen har også fått ombygd en lastebil Mercedes Actros i vinteroedlikeltoldet , år. til krokliftkjøretøy. Dette vil gi en enkel og rasjoneU mulighet til flytting av maskiner og redskaper i fremtiden. Videre kan nevnes at det blir kjøpt inn en såkalt støtpute som skal monteres bak på en utrangert lastebil, for sikring av arbeidsfolk under utsatte trafikkforhold. På Nærbø vegstasjon arbeides det med å bygge opp en mobil kvern som skal male opp gamle asfaltflak. Dette er el FOU-prosjekt som blir delfinansiert av sentrale midler. Ellers blir det som vanlig endel fornyingav vinter­ utstyr, så som ploger, sand- og saltapperat, men ingen kjøp av varebiler/ pick-uper til produksjons­ avdelingen i år. Ny slamsuger til produksjo11so111råde sør (POS), MAN 32463 med pål,ygget FICO sugeaggregat. Delte er e11 stor i11vesferi11g og /felge Reidar Wick har vært i Fi11la11d for å bli opplært i II bruke bilen og 11tstyret.

20 Rygjavegen 2/99 Meiningsfylt liv med alvorleg sjukdom

Korkje helsevesen, trygdeetat eller arbeidsmarknadsetat vart kopla inn då Tor Anstein Rosland ikkje lenger kunne utføra sin gamle jobb på grunn av sjukdom. Eg var kjend med diagnosen multippel sklerose (MS) sidan 1986, men i 1992/1993 fekk eg sjansen til å koma i anna arbeid, forte! han.

TEKST: BERIT LUNDE middel han brukar - dei er få og enkle: ein uhyre aktiv mann. FOTO: BIRGIT HØILAND GUDMESTAD Ein brems bak på venstre stolhjul er Frå påske og fram til november drar godt å ha når venstre fot ikkje heilt han og kona minst annankvar helg til Frå 1977 til 1992 var Tor Anstein har kontroll, og sko med gode, solide Sørlandet, kor dei nær Farsund eig ein Rosland vedlikehaldsarbeidar ved lersålar gjer også kvardagen lettare. gammal gard frå 1600-talet, som dei Nærbø vegstasjon, eit arbeid han Som om han les tan kane mine om at håpar å få fullt ut restaurert etter kvart. trivdest godt med. Handreg littpå det dette fortkan bli ei solskinshistorie, legg Det tek mndt to og ein halv time å køyra når me spør om han saknar utandørs han til at også han sjølvsagt har sine heimanfrå,men det syter dei ikkje med: arbeid, og inn.rømmer at i byrjinga tunge stunder. - Me køyrer i eitt strekk til me er gjordehan det. Men han innser at helsa framme, og slappar heller av der. er for dårleg til den jobben han hadde Familien uvurderleg I tillegg er han svært engasjert i Kåsen tidlegare, og er tilfreds med den «nye» I tillegg til takksemd mot arbeids­ idrettslag i Klepp, der han har hatt arbeidssituasjonen. gjevaren for måten tilhøva vart lagde mange verv og mykje ansvar, mellom til rette på, w1derstrekar Tor Arnstein mma som handballtrenar. Velvilje fleire gonger kor viktig familien var, Eg høyrde rykter om at det skulle opp­ og sikkert er, oppe i det heile. Dei har Jobben framleis viktig rettast vaktsentral ved vegkontoret i takla situasjonen utruleg bra, både I dag arbeider Tor Anstein altså ved Stavanger, og då eg i slutten av 1992 kona og dei to, no vaksne, bon1a, seier vaktsentralen som er ein del av veg­ bad om å bli overflytta dit, var svaret han varmt. Han trur det å få ein sjuk­ og trafikkseksjonen (TV). Der har han positivt. Eg fekk også oppfylt ønsket dom, eller på annan måte møta mot­ mellom anna ansvaret for vegarbeid­ om å halda fram med skiltarbeid og gang i livet, gjev nytt perspektiv på rapportar og rapportering til database­ trafikksikringsarbeid. mange ting. systemet Evita. I tillegg arbeider han - Til dømes var det stort å bli bestefar, for trafikksikkerhetsseksjonen (TT), Ikkje bitter på mange måtar ei større oppleving blant anna med nyskilting. Sjølv om MS er ein alvorleg diagnose enn å bli far, meiner han, - for no tek Me får inntrykk av at jobben er svært å få, synest Tor Anstein, når alt kjemtil eg ikkje lenger noko som sjølvsagt. viktig for Tor Anstein , kanskje meir alt, at han har vore heldig. Eg kan gå no enn tidlegare. utan hjelpemiddel, og elles gjera svært Mindre overskot? Å trivast i jobben er vel eit godt gnmn­ mykje av det eg kwme før. I motsetnad Dei fleste MS-ramma synest dei får lag for eit rikt sosialt liv, analyserer til ein del andre handicap, har ikkje mindre overskot fordi sjukdommen han, og legg til at han utan jobben MS-en ført til at eg trang rehabilitering krev sitt, og Rosland meiner også å ha truleg ville vore mykje meir isolert i den forstand at ting måtte lærast på merka dette. Men for ein utanforstå­ eim han er i dag. nytt. ande blir spørsmålet då kva som var - Eg er altfor rastlaus til å kunna gå Det er då heller ikkje mange hjelpe- utgangspunktet, for sjølv i dag er han heime, avsluttar han.

Rygjavegen 2/99 21 KRYSS ORD

VANNRETT I. Fast spalte i Rygjavegen 12. Pent strøk 13. Ser 14. Beslaglegge 15. Forstavelse (omv.) 18. Gammelt redskap 19. Preposisjon 20. Flokk 22. Mislyd 25. Organisasjon (omv.) 26. Del av Stortinget 29. Sammensetning 33. Dyr 34. Like 35. Sjørøveren (omv.) 41. Institusjon 44. Klossmajor 45. Langvarige (omv.)

LODDRETT I . Med visse mellomro 2. Pronomen (nyn.) 3. Kommune 4. Grunnstoff 5. Vokalen nr. 2/99 BOKMÅL 6. Tidligere parti 7. Månedlig høydepunkt (b.f.) 8. Syng 9. Foretrekker Løsningen på kryssord nr 2/99 sendes til: 10. Arter I I . Radioprogram RYGJAVEGEN 14. Like Postboks 197, 400 I Stavanger Innen 3. Juni 1999 16. Lykkeønskning 17. Kunst Innsendt av· ...... -...... 18. Motsetning 21. Hev 23. Like Adresse· ...... -...... -...... 24. Væske (dial.) 28. Redskap ...... ,_...... _.... _ ...... _, ...... �.,,.,--·····-················· 30. Bare 3 I . Preposisjon 32. Komisk figur 36. Vokse 37. Guttenavn Vinnere av kryssord nr. I /99 38. Forstavelse (omv.) 39. Stolt Kontorgruppa i Tl 40. Bør Nærbø 42. Mynt 43. Bekreftelse Eli Undheim Nærbø

Vinnerne får tilsendt en klokkeradio Rett løsning nr. 1/99

22 Rygjavegen 2/99 • • Frå venstre: Njål J-lanasand, Georg Ullenes, Tor Geir Espedal og Bjørn Frå venstre: Audun Løken (pensjonert maskinsjef), Martin Nødland, Christian Grassdal. I bakgrnnne står Jon Sjursen og fes tar Torleiv sin Per Østhus og Olav Øyvind Hamre (pensjonertvedlikehaldssjef). • forteljnrkunst til.film.

Dei lo og dei lo, - gapskratten runga i lokala på Byrlqedalstunet

FORTELJARKUNST på sitt beste

Latteren ljoma i Byrkjedalstunet sine lokale, då Statens vegvesen

sin eminente vitse- og skrøneforteljar, Torleiv Haugvaldstad,

gjekk til filmen. I samfulle to timar dreiv han på. Opptaka blir tatt

vare på i Statens vegvesen sitt historiske arkiv.

TEKST OG FOTO: !TARALD SEL «Ja, her går det unna», svara Torleiv. mange gonger, men like løye var det «Eg høyrer at det skal gå godt i tunnel­ - denne gongen og. Dei har gjeme det ein kallar dobbel botn, ane og», sa bonden med ei spørjande historiane til Torleiv Haugvaldstad. tone. «Ja, der går det godt», svara Som kjent gjorde Torleiv Haugvaldstad Han har fanga opp enkle kvardags­ Torleiv. «Der er med andre ord ingen stor lukke under Kulturdagane på lege historiar, og han fortet dei på ein ting å gleda seg over», konstaterte Norsk vegmuseum sommaren 1998, måte som får folk til å både le og tenkja. bonden og Rern1fast-motstandaren. då han hadde ansvaret for «skrøne­ Ein del av det Torleiv fortet er sjølopp­ teltet». Etter Kulturdaga.ne kom det levd. Som ein histore i frå tida då han Ein annan spesialitet er dei mest van­ oppmoding frå fl.eire, mellom anna var informasjonsmedarbeidar på vittige skrønene. Som til dømes om frå Vegdirektoratet, om å festa Rennfast og traff ein av grurmeigar­ soldaten på Mosterøy som dei skaut forteljarkunsten til film. Lokalt er det bøndene som var arg motstandar av heime for å sleppa utgiftene med å Martin Nødland og Torleiv Tveit som prosjektet. Torleiv og bonden sto og rusta han ut til å sendast i krigen. har fylgt opp prosjektet. J.S. Film ved prata rett ved veganlegget, der veg­ Skrøne ja, men så avgjort ei alvorleg John Sjursen har ansvaret for video­ vesenet dreiv og bygde ein feunder­ Lmdertone midt i gapskratten. Og opptak og redigering. Under filminga gang. Samtalen blei lang, og arbeidet gapskatten fekk Torleiv fram under var også Torleiv Tveit med og styrde med undergangen gjekk unna i eit filminga. Forsamlinga som hadde fått eit kamera. Utgiftene blir ikkje større tempo som tydeleg imponerte bonden. ære av å vera publikum, hadde høyrt enn ca. kr 5.000,- og blir dekka av «Arbeidet går godt, ser eg», sa han. mange av historiane før -opp til museums- og kulturmidlar.

Rygjavegen 2/99 23 Ein publikumsvennleg serviceetat?

Rune Sandven Busemann i kontrollhallen, uniformert surpromp på vegen, «regel-firkanta» dame i luka på trafikkstasjonen. Rett som det er får me fortalt om dårleg kundebehandling. Ei sak har som oftast to sider, men også Statens vegvesen kan bli betre som publikumsretta serviceetat.

TEKST OG FOTO: HARALD SEL seier Rune Sandven. Distriktsleia.ren meiner at ein har opp­ Iris - God kundebehandling er ei prioritert nådd resultat ved Haugesund trafikk­ Asbø sak hos oss, seier distriktsleiar Rune stasjon. Ein har funne ut kor problem Sandven ved Haugesund trafikk­ ligg og lagt ein sh·ategi for å løysa dei. stasjon. Stasjonen har hatt ein ekstern Arbeidet skal fylgjast opp utover i konsulent, Marta Moberg, i arbeid for 1999. å sjå på publikumsservicen og finna fram til tiltak som kan gjera han betre. Periodisk kontroll Periodisk bilkontroll, eller den så kalla Interne konflikter EØS-kontrollen, blei innført frå 1. rammar kundane januar 1997. På dette området skal Rune Sand ven forte] at ein del av vegvesenet kon.kurrera med private prosjektet var basert på g.uppearbeid.t verkstader. For å få kundar er det viktig I gruppene var det med tilsette frå alle at trafikkstasjonane har eit godt ord Rannveig faggruppene. Ei viktig målsetting ved på seg som ein publikumsvennleg og Iversen dette var å avdekka interne konfliktar serviceinnstilt kontrollstad. Mange mellom fagområda og enkeltpersonar føler nok at vegvesenet sine kontrollørar og deretter drøfta korleis ein kunne er strenge myndighetspersonar og bli kvitt desse konfliktane. gjernelitt firkanta i tillegg. - Me fekk gjort problema syn.lege. - Ein del har nok opplevd vegvesenet Ofte gjekk det på manglande eller på denne måten, men det vil dei også dårleg intern kommunikasjon. I siste oppleva på private verkstader, meiner omgang gjekk dette ut over kundane. Rune Sand ven. Han peikar vidare på Utan god mellommenneskeleg be­ at vegvesenet ikkje har lov til å reparera handling internter det ikkje muleg på bilar som er til kontroll. Private med god ekstern behandling. verkstader kan i større grad reparera Johan M. Eit helvete interntfører også til at mindre ting på direkten, vegvesenet Berntsen enkelte kundar opplever eit helvete, må skriva ut mangellapp. Me prøver

24 Rygjavegen 2/99 God rfinlot,-: i ko11troll­ hnl/e11 på Hn11ges1111d vegstnsjo11 me/10111 ko11/rollør Sigve llnsseløy og Gu1111 Evy Møller Widvey, som er ilme med bilen sin fil periodisk ko11troll.

likevel å vera smidige, legg han til. som var i vente. Blid mot sinte kundar - Er det snakk om ei justering av lyset, - Eg hadde grua meg til kontrollen, Ved ekspedisjonen på trafikkstasjon­ så meiner eg at kontrolløren skal ta men den servicen eg har fått her er anP. kan det av og til gå hardt for seg, fram skrujernet og fiksa dette. Eller: heilt topp, sa Gunn Evy Møller Widvey når ulike ting skal ordnast med førar­ Her må ei pære skiflast. Kunden får etter at det heile var overstått. kort, registreringar og andre ting. beskjed om at det kan han gjera sjøl, - Det hender at me opplever folk som utan å få mangellapp. Høfleg og rettferdig skikkelege kverulantar. Likevel skal Johan M. Berntsen er mellom vete­ me vera like blide og hyggelege. Det God dialog med kunden ranane på Haugesund trafikkstasjon. er ikkje så lett alltid, seier Rannveig Rune Sand ven meiner at dei fleste Sidan 1962 har han kjørt førarprøver. Iversen. kundane ved Haugesund trafikkstasjon Han møter ofte fåmælte og gjernelitt Ho fortel at ho har ein slag strategi i føler seg godt behandla. Ein ting som nervøse kandidatar. slike tilfelle. mange set pris på ved periodisk kon­ - Eg gjer så godt eg kan for å roa dei - Eg prøver å finna ut kva som ligg troll er at kunden får vera med bilen ned og å vera høfleg og rettferdig, bak, når ktmden hissar seg opp. Har gjennom hallen under kontrollen. sier Johan M. Berntsen. eg gjort noko gale så beklagar eg. Eg Det får ein ikkje lov til ved verkstad­ - Eg har ein fast rutine når eg møter prøver godsnakka med dei som kjeftar. kontroll. ein kandidat. Eg seier goddag, hand­ Men dersom til dømes ein kunde Me var til stades mens Gw,n Evy helsar og presenterer meg. Så prøver manglar nødvendige papir, er me Møller Widvey sin bil var til saum­ eg å få augekontakt, det er gunstig. nøydde til å seia frå. Som regel roar faring på Haugesund trafikkstasjon. Så pratar eg litt hyggeleg. Innstillinga det seg ned. Dersom denne kontrollen og dialogen må vera at alt skal Ieggjast så godt til Iris Åsbø .innrømmer at ho av og til mellom inspektør og kunde er repre­ rette som råd for at kandidaten skal blir skikkelg sint på kundar. Då skal sentativ, har Statens vegvesen grunn få visa sitt beste. det ganske mykje sjøldisiplin til for til å vera fornøgd.Det var så visst .ingen - Føler du at du klarar den målsettinga? ikkje å mista kontrollen og kjefta uniformert busemann som forklarte - Ikkje alltid, men som regel. Det tilbake. og kommenterte. Enkelte ting ved hender at elevar takkar for behandlinga - Eg føler at eg brukar mykje av meg bilen bar merke av slitasje og konh·ol­ etter at dei har fått sh·yk. Det ser eg sjøl på å yta god service, og difor går løren fortalde sakleg og informativt på som eit godt signal, seier Johan M. det inn på meg når kundane likevel om problem og verkstadrckningar Berntsen. er sure og kjeftar, seier Iris Åsbø.

Rygjavegen 2/99 25 STORD .s ...... BØMLO .•.••,•' Sl11J1r•l1 Fire trekantpendlarar Gl'••l•t' - frå nordfylket

.. ... v,,:� Fire rogalandingar arbeider på Trekantsambandet i Hordaland. --\ Dette anlegget består av tre bruer, ein undersjøisk tunnel og ..,\ over elleve kilometer veg, og skal binda saman øykommunane SVEIO Bømlo, Stord og Fitjar og gje dei vegsamband til fastlandet.

TEKST OG FOTO: brua, ei 1076 meter lang hengebru BIRGIT HØILAND GUDMESTAD mellom Stord og øya Føyno, Bømla­ brua, ei 990 meter lang hengebru Ivar Seime, Steinar Rullestad og Olav mellom Nau tøy og Spissøy og ei lågbru Tørresdal er leigd ut til Statens vegvesen mellom Spissøy og Bømlo. I tillegg Hordaland, medan Tor Kåre Austrheim kjem det som blir Europas lengste er tilsett i Hordaland på engasjement. w1dersjøiske tunnel, den 7820 meter Dei tre første arbeider i Valevåg, der lange Bømlafjordtunnelen. Det skal dei har dyrka opp erstatningsjord for og byggjast 11,3 kilometer vartleg lokale gardbrukarar, løa opp murar og veg for å knyta samai, bruene og elles teke hand om anlegget på sørsida tunnelen. Mellom Bømlo og Stord av Bømlafjorden.Dei er ikkje involverte blir det i tillegg gang- og sykkelveg. i sjølve tunnelarbeidet. Trekantsambandet er det største enkelt­ - Mc trivst godt, sjcfor og formenn er ståa nde samfPrdsleprosjektet i Norge greie og dagpendlinga er ikkje noko for tida, og var i 1997 kostnadsrekna Det målte ein rognle11di11g problem på fine vegar, seier dei tre. til 1,525 milliardar kroner. li/ for å fri sving på curopns Dei veit førebels ikkje kor lenge «leige­ lengste 1111dersjøiske t111111e/. forholdet» med hordalendingane vil Erfaringfrå Rennfast Tor Kåre Austrheim frå vara, kontraktane deira blir reforhandla - Som byggjeleiar for tunnelen, er det Kopervik er byggjeleinr for med korte mellomrom. min jobb å syta for at tidsfristar og den nær ålte kilometer lange kostnadsoverslag blir haldne, og å føre­ Bømlafjordtun neie 11. Lang arbeidsveg sjå problem som kan oppstå. Det er Tor Kåre Austrheim er byggjeleiar for som på eit kva som helst anna prosjekt, Bømlafjordtunnelen, og arbeider for det er storleiken som gjer at akkurat Utbyggingsavdelinga i Hordaland. dette er litt spesielt. Berre tunnelen har Han har hatt de1mc jobben sidai1 eit budsjett på ein halv milliard, seier desember 1.997, og reknar med å halda Tor Kåre Austrheim. Som representant fram til utpå nyåret 2001. Tunnelen for forvalb1ingssida har han to konfroll­ skal opnast 1.. desember 2000. ingeniørar å halda styr på, tunnel­ Austrheim pendlar frå heimen i drivarane og andre arbeida.rarer orga- Kopervik til anleggskontoret på Stord, 11isertc under andre sjefar og formenn. halvannan time kvar veg - kvar dag. Han har lang erfaring frå tilsvarande - Det går an, men det er langt. Det prosjekt, og var blant anna med på hender eg overnattar. Det er fe1ia som bygginga av dei undersjøiske tunnel­ heftar, for i tillegg til reisetida må eg ane i Rennfast. Ivar Seime (fv.), Stei11nr rekna med ein del mi11utt ekstra for å - Eg trivst med å jobba i Hordaland, R11/lestnd og Olav Torresdn/ vera sikker på at eg kjem med den det er liten skilnad frå å vera på eit jobber i Valevåg på Tre­ båten eg har tenkt, seier han. prosjekt i Rogaland. Eg har ikkje mykje knnlsa111ba11det. Oei Ire Han ser fram til tunnelen blir køyrbar. kontakt med dagleglivet på Vegkon­ rognla11dingnne har mel/0111 Då kan han kutta reisetida med 30 toret i Bergen, når ein jobbar på eit 111111a a11svarcl for 11al11 r­ minutt. prosjekt så er ein i ei verd for seg sjølv, stei11s1111ll'en i bakgru1111e11. Trekantsambandet består av Storda- seier Austrheim.

26 Rygjavegen 2/99 Vinterferien som forsvann l i snøføyka

1 H 111111t·1iale11 gjekk Kong Vi11ter amok, og syt It· for ut b my tema 1111 ska 1711 ikkje tiart arbeidsltwse 1foto lol>n SJ

- Folk ringjer heimefrå før dei fer ut, vintervcret kom på feil stad til feil tid, TEKST: BIRGIT IIØILAND GUOMESTAD dei ringer frå bilane medan dei er på sukka Jarl Honore. Han sat med lunsjen Første veka i mars slo vinteren til for veg og dei ringjer frå hyttene før dei på fanget og prøvde å svelja munn­ alvor. Dette var samstundes den store skal heim. Ein del er ikkje nøgde berre ft.1llene mellom kvar telefon. Det var vinterferieveka i Rogaland, og denne med å spørja etter tilhøva på vegen, ikkje lett å rydde plass til ein lunsj­ kombinasjonen gjorde at både ferie­ dei vil gjerne ha full vermelding for pause medan fleire telefonar kima på folk, brøytemam1skap og karane på heile vinterfjellet og, med rasfare og ein gong. vaktsentralen fekk litt meir enn dei skiføre. Me svarer når me kan, men det hadde spurt etter. er jo ikkje denslags me p1ioriterer, seier I løpet av veke ni kom det 1400 telefon­ Tor Anstein Rosland på vaktsenh·alen. samtalar til vaktsenh"alen. Det vanlege Ikkje alle hytteturistane i Hunnedalen er 3-400 på ei veke. For å ta unna den tykte det var like greitt at vegen opp store pågangen frå publikum og presse dit vart nattestengd nokre netter. var det sett på dobble skift. -Det hender me får litt kjeft på tele­ Vind, snøfall og rasfare gjorde at fleire fonen, ja, stadfesta Jakob Taksdal. vegar måtte stengast, mellom anna -Men det er ikkje så my kje. Me som Rv 45 Hunnedalsvegen. Også i låg­ jobbar på vaktsentralen taklar slikt. landet måtte vegar stengast i periodar Dessutan er dei sure telefonane i klart fordi tre blnste ned og vart liggjandc mindretal i forhold til dei positive, Jarl Ho11ore, Tor Anstein Rosland og dei nndre i vegbanen. Det vart ikkje akkurat meiner han. på vaktse11/ra/e11 hadde mcir enn 110k å gjera i færre telefonar til vaktsentralen av -Alt som sviv av brøytebi lar er på vi11terferie11 i mnrs. den grum1. vegen. Ein kan trygt seia al dette (Foto: Birgit Høiland Gudmestad)

Rygjavegen 2/99 27 Sigurd Drange til minne

' Vegvokter av den gamle klassen l

TEKST OG FOTO: LARS EIDF.

I fcb1uar mottok vi den h·iste meldingen godt humør som han hadde smittet om at Sigurd Orange var gått bort. over på deg. Alle bam var glad i Sigurd Sigurd var en av de siste veivokterne da han alltid kunne skjemte og finne på av den gamle klassen. Han hadde sin historier til dem. Han var en mann en rode som han passet med stor 0111tenk­ ble glad i, en romslig og rolig, gild kar. somhet. Han hadde et eierforhold til sin vegrode og satte sin ære i å holde r Undertegnede var så heldig å få arbeide et godt vedlikehold på sin strekningen. i lag med Sigurd under praksisåret i Statens vegvesen før skolegang; et år Sigurd begynte i etaten så tidlig som jeg husker med stor glede, både arbeids­ i 1934, fast fra 1936, hvor han virket og kamerahnessig. Han lærte meg mye som riksvegvedlikeholder på strek­ vegvedlikehold i dette året, viktigheten ningen mellom Lyngodden (gamle av å få et eier- og ansvarsforhold til kommunegrensen mellom Heskestad arbeidet. Ilan la f.eks. stor vekt på å og Lund) ved Hovsvatnet, og opp til holde vannet borte, både langs og Ileskestad. Senere ble det pålagt noen gjennom vegen. Vann var grusdekkenes flere kilometer veg i retning Ualand, verste ficntlc! Han lærle meg å kjenne samt på den omklassifiserte kommunal de viktige elementene på vegnettet og veien til Eikeland. hvor de er på strekningen. Det være seg en problemplass med snø, når en Sigurd opplevde en voldsom omstilling hadde en spesiell vindretning, problem i etaten fra han startet og til han sluttet med stikkrenner, hvor de var ved stor høsten 1975. En verden som vi som gjengen på Moi. Med lastebilen kom vannføring etc etc. Dette betyr kjenn­ arbeider i etaten idag ikke kjenner til. og planskrapen, som de høvlet veiene skap til vegnettet. Fremkomstmiddel var enten beina med. I-ler satt disse hedersmenn bakpå eller sykkel, med redskapen over og sveivet og justerte ettersom veien Sigmd hadde og en liten gård i Drange, skulderen eller på bagasjebrettet. var, uten beskyttelseshus i all slags vær. akkurat der en kjører ned i den bratte Senere tok han sertfikat, kjøpte seg bil, Vinterstid var enda tøffere, med snø­ Orangsdalen. Her hadde han lenge og ble således mobil. måking og ishakking, alt med hånd­ sauer som en hobby, og dyrket ellers arbeid. Vi vet lite hva fysisk arbeid er grønnsaker. Småviltjakt likte han og Alt arbeid var tungt fysisk, grøfter ble idag, mot hva disse hedersmenn måtte svært godt, så han var veldig godt spadd for hånd, all stikkrennerensk var tåle. kjent i heia rundt Drange. med spade. Vegdekket var av grus, Dagny, som Sigurd var gift med i over dette ble lappet for hånd med grus so.m Sigurd var fysisk en kjempe. Steinen 60 år, overlevde barn n,ed fem dager, ble spadd inn fra kantene av vegen. som ligger ved trappa i Drange idag, slik at de to som hadde fulgt hverandre Skulle det tilføres grus i de første hvor han var født i 1911, løftet han til hele livet, ble fulgt sammen til siste årene, var det 111ed hest og kjerre som han var komet opp i høg alder. Han hvilested 3. mars. måtte lesses med hånd, og legges ut kappet med guttene han var onkel til. med hånd. Sigurd hadde alltid et kjempegodt Vi takker Sigurd for vel gjort livsløp, Det var et kjempefremskritt da den humør. Var du så heldig å få han i tale og lyser fred over hans mi1me. første maskinen kom til vedlikeholds- en stund, gikk du alltid fra ham med Lnsse

28 Rygjavegen 2/99 VARIABEL LØNN: Sett deg inn i rutinene På pl'rsonalseksjonen ved vegkontoret har dei til tider hatt my kje foil når det gjeld variabel lon (altså føring av O\'ertid, avspasl•ring osb), og derfor vedtok leiarmutet for ei tid sidan å gjt•re arbt•idl•t letta re for seksjonen. Det går ut på at nw returner<1r ft•il til den som har anvist, og hittil har det gitt gode resultat. Me har mindre feilprosent no, forte! Bjorg Marit }{,Hand,' som er konsult•nt ved per:-;onalseksjoncn. Berit Lunde lnformasjonsmedarbeidar Sender tilbake Vegkontoret frå 6. april Me skal alle ha løn som forlent, men (,\ av oss anM nok kor innfløkte rutinar Berit er utdanna Journalist og skal arbeida som ligg til grunn for den enkle lønsslippen me mottar med påfølgjande ved infotenesta. Ordninga er eit arbeidsmarknadstiltak i regi av Arbe,ds­ overforing til vår eigen konto. marknadsetaten, og er meint å vara i eitt år. - Ei tid var me svært frustrerte over alle feila som førekom i samband med variabel Berit har tidlegare jobba som korrekturlesar løn, rt•iseoppgjer og anna som kjem i tillegg til ordinær lon, fortl'I Bjørg M.uit. og informasjonsmedarbeidar i ein ideell - K1.•afor feila ciCIIz,,mh'gnsti•? organisasjon. - Det er i dei llesll' tilfella feil bruk av kodar og regelverk. Når mc retumerar, er det for at den overordna skal formidla det vidare til den det gjeld, forklarar ho. Snaue tidsfristar Fristen for å rapportera om overtid m.v. er 20. i kvar månad, og me som arbeider med !onn har tid,1 p.'1oss fram til månadskiftet til kontrollarbeidet. Det har mange vanskeleg for a skjema, fortl•I Bjørg M,1rit. - Dei trur dei kan koma heilt fram mot den 12. i månadc.'n, som l'r lnnningsd,1g, med det dei vil ha utbetalt ekstril same mån,1d, og det går ikkje, sukk,1r ho. Ho ber også brukarane av Diners-kort om å Sverre Julshamn vcra merksame p.1 fristane, og i den grad det er mogeleg vera ute i god tid med Egersund trafikkstasjon (T3) rekning,1ne. Rekningane kjem av og til i slutten a,· månaden, så det kan derfor 11. mai vera vanskeleg a halda fristen. Dl må arbeidstakaren sjolv forskottcra, noko som John M. Mathiassen få er interessert i. Ho skjønt1rproblemet, men oppfordrar likevel kortbruka rane Produksjonsområde nord (POH) 30. mai om s,1 rnskt som mogeleg ,1 koma med bilag. Me seier ikkje nei for a vern vanske­ lege, sjolv om eg veit at nokon oppfattar det slik. Nar me far innrapporll•rt den Arne Emil Lindanger Produksjonsområde nord (POH) 20. i månaden, trl'ng mc tida til registrl•rings- og kontrollarbeid, undcrstrt•kar 13. juni Bjørg Marit. Sjeldan bråk Det h,ir hendt ,it arbcidstak.ir,irhar vore direkte ubd,agelige mot oss, men det er Bjarne60 Byrkja Produksjonsområde sor (POS) heldigvis sjeldan, seier ho, og understrckar at det er dårleg kjennskap til rutinene 17. mai som som regel er årsak til at folk blir frustrerte: Dei f,ir ikkje utbetalt det dei for- ventar når dci forvcntar det, og dermed ligg grunnl,,get for ein liten konflikt. Betre kontakt For 25 år sidan Det mest positive den nye ordninga Ny E I 8 i Bjerkreim har fort med seg, er at ho og dei andre Arheidet med omleggi11gav E /8 g/<'11110111 Bjerkreim er i som arbeider med lønninganc får betre (11/l .n-i11g. For den som tm/ikerer strel..11inge11 1·il <'li del kontakt med leiaranc, meiner Bjnrg m• elestor.,·te arheidene l'

Rygjavegen 2/99 29 Strukturrasjonalisering, internasjonal isering, hatlebakkisering, og inflasjon

Det er ikkje berre Vømmølbakken som reagerer negativt samt tilpasse organiseringa av regionale og lands­ når leiinga slår om seg med ord som strukturrasjonali­ dekkjande produksjonsfelt. sering, regionalisering, omstilling og liknande fraser. Dei I vårt fylke er arbeidet kornegodt i gang. Budsjettet for fleste oppfattar dette som trugsmål mot det ein reknar 1999 er 60 millionar lågare enn omsetnaden i fjor. Vi har som faste og trygge arbeidsplassar. Statens vegvesen har omorganisert og redusert talet på seksjonar / områder. av mange blitt sett på som sjølve grunnfjellet i statleg Vi har laga eit budsjett for 1999 der indirekte kostnader tryggleik. Å få arbeid i vegvesenet vart på mine heim­ er 900.000 kr. lågare enn i 1998. Vi har avhenda tre bygg trakter samanlikna med «å få tak i ein patte på sjølve samt avertert Tau vegstasjon for utleige. Vi har ein statspurka». strategi om tilpassing av mannskapet som hittil har Likevel - cin omstillingsprosess er i gang. Som mange medført at vi er 14 fast tilsette færre enn for eitt år sidan. gonger før er det produksjonsavdelinga som blir sett i ( 26 har slutta sidan jan. 98). I løpet av våren vil tru leg fokus. Produksjonssjefen er glad for dette. Vi får høve til ein ny landsomfattande organiseringav tunnclverksemda åta tak i utfordringanc i god tid før problema blir akutte vere på plass utru, al dette får dei store konsekvensane og kan derfor stå godt rusta til å møte nye rammevilkår. for tilsette. I PON blir GJØA-modellen utprøvd og vi har Gjennom krystallkuler som NVVP og nasjonal transport­ inngått ein funksjonsavtaJe på 5 år for drift av vegnettet plan har vi eit godt innsyn i framtida. I motsctnad til i nord. Vi er med andre ord midt inne i prosessen, men Saga og Statoil som er prisgitt intemasjonale konjunkturar, ein del står sjølvsagt att. Vi må mellom anna ta ein ny kan vi førebu oss. Er vi villige til dette og klarer å oppnå gjennomgang av behovet for maskinar og bygg. dei mål vi set, slepp vi å lese i Stavanger Aftenblad at I tillegg må kvar einskild bidra direkte til at vi skal klare noen hundre vegvesentilsette blir kasta på dør. å oppfylle måla. Gjennom eit program for kompetanse­ Stortinget har i vedtaket om nytt styringsystem lagt vekt heving skal alle bli betre skikka til å utføre arbeidet på på at Statens vegvesen skal ha ein eigenproduksjon ut ein meir kostnadeffektiv måte. Det blir sett krav til kvar frå ei strategisk grunngjeving som kompetanse, mark­ einkild om å lære nytt og bli betre i det ein kan. Når opp­ nadskorrektiv, beredskap og forsking og utvikling. dragsmengda minkar og det blir lengre mellom anlegga Føresetnaden er at produksjonsvcrksemda er konkur­ blir kravet til mobilitet større. Jnnan tunnel- og betong­ ransedyktig i høve til andre driftsformer, og på lengre arbeid er kravet alt blitt ein realitet. Tilsvarande krav sikt vil driftsfordelinga bli bestemt av etaten sin kon­ vil også bli sett for arbeid innanfor fylket. kurranseevne ved produksjon i eigenregi. Vi kan alle bli noe skremd av dei mange orda om struk­ Siktemålet er at produksjonsverksemda på ln11dsbnsis turrasjonalisering, regionalisering, omstilling, osv, men skal utføre 70% av driftsoppgåvene og 50% av anleggs­ det er ikkje eit nytt skrømt som skal ut av skapet. Delte og vedlikchaldsprosjekta. Omstillingprosessen vart er den kvardagen vi på produksjonsavdelinga i Rogaland formelt sett igang av vegdirektoratet i januar 1999 og har vore midt inne i det siste året, og for dei fleste har kan sjå tøff ut. Ei sju-punktsliste over tiltak som skal dette vore til å leve med. At vi gjennomgår denne om­ gjennomførast innheld i grove trekk at vi skal gjennføre stillingsprosessen er fordi leiinga trur at dette er den organisatoriske endringar som gjcr «ryggsekken» lettarc, beste garantien ein kan gi for at Statens vegvesen fram­ forenkle administrative rutiner, redusere talet på produk­ leis skal vere ein trygg og god arbeidsplass. sjonsområder, gå gjennom behovet for maskinar og bygg,

30 Rygjavegen 2/99 Når krybben er tom bites hestene

Etter å ha lest Arne Johannesen sitt innlegg i tillitsvalgtes spalte i Rygjavegen nr. 11999, der han velger å starte med sitat fra utenom­ vegvesenet og langt tilbake i tid, så ble jeg inspirert til å ta i bruk et ordtak som kanskje i verste fall kan bli absolutt relevant i alt for nær framtid: Når krybbc11 er to111 bites hestc11e. Jeg har en følelse av at vi muligens bruker for mye tid på å finne feil å mangler, og graver etter det negative i nåværende organisasjon. Dette kan resultere i at vi egentlig er med og går ærend for de kreftene som ønsker å privatisere oss. Og de er det mange av, også internt­ dessverre. Jeg ønsker ikke med dette å overprøve den enkeltes syn på «ståa», men jeg vil gjerne be om al det fokuseres litt på en del av det positive som tross alt er til stede. 15.03.99. ble alle hovedtillitvalgte innkalt til Norsk Arbeidsmands­ forbund sentralt. Toppledelse fra Vegdirektoratet, med vegdirektør Søfteland i spissen, møtte opp for å gi nøktern informasjon om vegdirektoriatetets syn på vegvesenets framtid som organisasjon. Det ble her tatt utgangspunkt i Stm. nr. 41 hvor det blant annet står at produksjon skal konkuransemåles. Dette kan selvfølgelig gjøres på flere måter. Signalene fra vegdirektøren var klinkene klare. Det skal satses på nåværende driftsform, ikke A/S som det er fokusert på i en del sammenhenger. Det som er helt klart etter møtet, er at vi vil få en reduksjon i omsetningen. Dette er selvfølgelig separat sett svært negativt for vegvesenet i Norge. Tilbake til krybba og bitinga. Jeg tenker da på det faktum at denne reduksjon i omsetning kan føre til en reduksjon i totalbemanning i flere fylker, og det skal ikke gå utover produksjonsavdelinga alene. Det er her vi blir satt på prøve. Jeg ser det negative i at avdelinger blir satt opp mot hverandre. Det positive kan være så mangt, men jeg vil fokusere på noen momenter. Det er per i dag ikke aktuelt med oppsigelser, vi har ordnede arbeidsforhold i forhold til avtaleverk, det er også rimelig gode signaler i forhold til framtiden, men det er opp til den enkelte av oss tilsatte å ha is i magen og se noe positivt i framtiden. Vegdirektør Søfteland hadde avsluh1ingsvis i møtet15.03.99 et klart budskap når det gjelder den forventede omstillingsprosessen. Den som ikke vil være med videre får finne seg noe annet å gjøre, i eller utfor etaten. Tøft, men sant.

Rygjavegen 2/99 31 RETURADRESSE: Statens vegvesen Rogaland Postboks 197 C 4001 Stavanger

Ved Sogndalstrand i Sokndal er ei

steinkvelvbru under bygging, den

første i sitt slag i Norge på fleire tiår.

Øverst ser me nokre av dei gamle

trehusa og sjøbuene på Strando.

Nederst: Stranda bru frå 1882 som

nå får ei storesyster nokre hundre

meter lenger oppe.

Reportasje side 16 til 19 .

Statens vegvesen • Rogaland