SAS Norges Bærekraftighetsrapport 2007 Innhold

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Innhold

Leder 3 Ytre miljø 12 Ansvarlig redaktør: Miljøstyring 12 Thomas Midteide Kommunikasjonsdirektør Dette er SAS Norge 4 Miljøorganisasjonen 12 OSLDD-K Kontakt: Miljømålsettinger for 2007/2008 13 Tlf: 9571 7104 Innledning 5 Miljøindeks 2007 13 Faks: 6481 7476 E-post: [email protected] Bærekraft og sosialt ansvar 5 Flyvirksomheten 14 Prinsipp om bærekraft 5 Redaktør: Miljøkrav 14 Helge A. Hafstad Målsetting 5 Mer effektiv energibruk 14 Miljøsjef HMS arbeidet 5 OSLDO-S Fremtidig teknologi og nye fly 15 Kontakt: Miljøprinsipper 5 Utslipp til luft 16 Tlf: 9571 9090 Sosiale og etiske retningslinjer 6 Faks: 6481 8545 Utslippstall 2007 16 E-post: [email protected] Viktige hendelser i 2007 6 Utslippselementene 16 Denne rapport finnes digitalt på www.sas.no Sosialt engasjement og sponsorater 7 Flystøy 17 under valget Om SAS Norge og Miljø/Bærekraftighet Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 8 Flyflåten 18 Bakkevirksomheten 19 Konsernpublikasjoner: Kvalitetssystemet 8 Code of Conduct, forretningsetiske regler og Glykol 19 retningslinjer for SAS Gruppen på norsk, dansk, PULS 2007 8 svensk og engelsk finnes tilgjengelig i trykket Halon 19 HMS-tall 8 form og digitalt på www.sasgroup.net Yrkesskader 9 Bromerte flammehemmere 20 Sykefravær 9 Kabinvirksomheten 21 Drikkevareemballasje 21 Skader, nestenulykker og farlige forhold 9 Foto: Opplæring 9 SAS Ad & Image Bank Økonomisk årsrapport 21 (forsiden samt side HMS-UTVALG 10 4, 8, 10, 11, 18, 19 og 20) Arbeidsmiljøutvalg (AMU) 10 Espen Gees Rapporteringsprinsipper 22 (side 3, 6, 14, 17 og 19 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) 10 Knut Løvstuhagen Utslipp av avgasser fra flymotorer 22 (side 7 og 19) AKAN-utvalget 10 Redd Barna Støy 23 Inkluderende arbeidsliv/Attføring 10 (side 7) Miljøindeks 23 Helge Hafstad Vernetjenesten 11 (baksiden)

2 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Leder Lavere miljøbelastning

I 2007 kunne SAS Norge, for andre året på rad, vise til en nedgang i klima- gassutslippene forårsaket av den flyoperative virksomheten. Siden 2005 har SAS Norge redusert miljøbelastningen pr. betalt passasjer- kilometer (RPK) med totalt 5,2 prosent.

Reduksjonen har skjedd samtidig med at trafik- I mellomtiden fokuserer SAS på tiltak som kan ken har økt. Dette er selvsagt veldig positivt. gjøre det mulig å redusere flydriftens miljøpåvirk- Samtidig er det en bekreftelse på at tiltakene vi ning ytterligere. Drivstofføkonomisk flyvning har har satt i verk for å fly mer økonomisk, virker. vært nevnt, og forsøk pågår med såkalte grønne 2007 var året da miljø virkelig ble satt på innflyvninger som lover godt med hensyn til å dagsorden. Det begynte med statsministerens redusere utslippene. SAS arbeider aktivt for at nyttårstale, der han tok til orde for at alle offentli- luftfart skal innlemmes i EUs kvotehandelssy- ge ansatte skulle kjøpe klimakvoter for å kom- stem, som vi anser vil bety mer for miljøet enn pensere for sine utslipp ved flyreiser. Så nærmest skatter og avgifter. Vi fortsetter med å tilby pas- eksploderte debatten om luftfartens klimapåvirk- sasjerer på internasjonale flyvninger mulighet til å ning. Ikke alle lot seg forstyrre av fakta. Flyet ble kjøpemiljøbilletter. Vi støtter luftfartsorganisasjo- utpekt som en "miljøversting" – til tross for at luft- nen IATAs visjon om null-utslipp fra luftfart i farten står for under tre prosent av de globale 2050. CO2-utslippene, og mindre enn to prosent av Dokumentet du nå holder i hånden, er SAS utslippene i Norge. Heldigvis har debatten etter Norges tredje bærekraftighetsrapport. I 2007 hvert kommet inn i mer edruelige former. ble miljøorganisasjonen vår omorganisert, og en Flyet er utpekt som en "miljøversting" I 2007 fikk SAS Norge sine to første fabrik- miljøsjef ble ansatt på heltid. Fokuseringen på – til tross for at luftfarten står for under knye Boeing 737 med såkalte "winglets". Den miljø er solid forankret i selskapets øverste spesielle vingekonstruksjonen, med vingetupper ledelse. tre prosent av de globale CO2-utslippene, som peker rett opp, medfører lavere drivstoffor- SAS-konsernets medarbeiderundersøkelse og mindre enn to prosent av utslippene bruk og dermed mindre utslipp av klimagasser. PULS ble gjennomført i SAS Norge i Ytterligere to fly blir levert i 2008. Disse flyene er november/desember 2007. Resultatene for bak- i Norge. blant de mest drivstoffeffektive fly i sin størrelse keansatte er gode, noe mer variert for medarbei- som nå produseres. Selskapet har dessuten ved- derne i cockpit og kabin. Tiltaksplaner og aktivite- tatt å ettermontere "winglets" på 12 fly. ter, basert på resultatene av undersøkelsen, skal Det vil fortsatt gå flere år før et nytt fly på stør- iverksettes i 2008. relse med Boeing 737 og med vesentlig bedre teknologi – og dermed bedre miljøegenskaper - kommer på markedet. Boeing-fabrikken har antydet at det kan skje ca. 2015. SAS er i dialog med Boeing om et slikt fly. Ola H. Strand Administrerende direktør

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 3 Innledning Dette er SAS Norge

SAS Norge er landets største flyselskap. Vi flyr om lag 10 millioner passasjerer Noen av våre produkter og tjenester. årlig, og i årets travleste måneder har vi mer enn 480 avganger i døgnet. Gjennomgående innsjekking: Sparer passasjerene våre for tid og ekstra arbeid på flyginger som består av flere sammen- hengende strekninger. De fleste av rutene våre er innenlands, men vi flyr også til mange destinasjoner i Europa. SAS Innsjekking via Internett 22 t før avgang: Gir passasjeren Norge er et heleid datterselskap i SAS-konsernet. trygghet for å få ønsket sete. Resultatet for 2007 ble et overskudd på 912 millioner kroner. Innsjekking via SMS og mobilt Internett. SAS Norge er tuftet på Scandinavian Airlines i Tur-retur innsjekking ved flyging samme dag (uten bagasje). Norge og Braathens, begge med 60 års erfaring En klar fordel for forretningsreisende som liker å gjøre det fra internasjonal luftfart. Selskapet i sin nåvæ- enkelt. rende form ble etablert våren 2004. SAS Norge flyr til rundt 40 destinasjoner fra Forhåndsreservasjon av sete (Business og Economy Extra) Longyearbyen i nord til Las Palmas i sør. Ved inn- Vi flyr til «hovedflyplasser». Det gir kort reise mellom flyplass gangen til 2008 betjenes rutenettet av totalt 56 og by. Boeing 737-fly av typen -400/-500/-600/-700 og -800. En nystartet rute i 2007, mellom Oslo Personlig hjelp til booking etc. via Reisesenteret: Det er fort- og London City Airport, betjenes av to innleide satt mange som ønsker å høre en stemme når de bestiller en Avro RJ70. I tillegg benytter selskapet seks flyreise. Fokker 50-fly til å fly det vi kaller "Vestlands-pro- Ekstra service om bord på internasjonale flyginger: Alle duksjonen", ruter mellom Kristiansund i vest til ønsker ikke bare å fly så billig som mulig, noen ønsker også Kristiansand i sør. komfort på lengre flyginger. Det kan de velge. Gratis mat og SAS Norge har om lag 3500 medarbeidere. drikke på Business og Economy Extra. Hovedkontoret ligger på Fornebu, og hovedba- sen for de flygende er Oslo lufthavn Gardermoen. Lounge-tilgang for Business-passasjerer og EuroBonus I tillegg til virksomheten på Gardermoen har sel- Gullmedlemmer. skapet baser for de flygende i Trondheim og EuroBonus-opptjening ved reiser til utlandet. Stavanger. Selskapet har salgsmedarbeidere rundt om i landet fra Bodø i nord til Kristiansand i «Løvemat» til barna: Den lille ekstra oppmerksomheten til sør. små gledesspredere som ikke bare foreldre, men også tilstø- SAS Norge inngår i det globale Star Alliance- tende medpassasjerer setter pris på. nettverket, sammen med resten av SAS-konser- Ungdomsbillett/standby-billetter. net og 18 andre partnerselskaper. Star Alliance ble opprettet i 1997 som den første globale flyalli- Aksept av UM (uledsagede barn): Små barn, 5–11 år, som rei- ansen. De 19 partnerselskapene tilbyr mer enn ser alene. Ikke alle lavprisaktører tilbyr dette. 17 000 flygninger daglig til cirka 900 destinasjo- Et verdensomspennende rutenett gjennom Star AllianceTM ner i 160 land. samarbeidet.

4 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Innledning Bærekraft og sosialt ansvar

Bærekraft er for SAS Norge området der miljø, virke ansvar for å ta de miljømessige og sosiale Miljøprinsipper Som eksempel skal SAS tilby kundene løsninger sosialt ansvar og økonomi møtes. Hver av de tre hensyn den enkeltes stilling krever, og med det SAS konsernet oppdaterte sin miljøstrategi i for CO2 kompensasjon. En bilpolicy, basert på områdene er viktige, men til sammen danner de bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning. februar 2008. gjeldende miljødefinisjon, skal være på plass. grunnlanget for fremtidig vekst. Disse tre områ- Medarbeiderenes kunnskap om miljø- og klima- dene er også de tre områdene i den tripple bunn- Målsetting: Miljøpolitisk visjon spørsmål skal økes, blant annet gjennom en opp- linjen. SAS Norge har som målsetting å være en aktør Alle transportformer, det vil si transport på vei, datering av SAS Environmental Education som skaper en langsiktig verdiøkning for sine jernbane, sjø og i luften, skal bære sine egne Program. Dessuten skal SAS stille tydelige miljø- Miljøbelastningen skal holdes så lav som aksjonærer. For å oppnå dette ønsker selskapet å kostnader bære sine egne kostnader for investe- krav i innkjøpsprosessen og følge opp at disse mulig, med miljøstyring og kontinuerlig forbe- fokusere på en bærekraftig utvikling ved å balan- ringer og infrastruktur i tillegg til samfunnets oppfylles. dring. sere økonomisk vekst, miljøforbedringer og sosi- øvrige miljørelaterte innsats i henhold til foruren- Det sosiale ansvar bygger på samarbeide med alt ansvar ser betaler prinsippet. Miljøkommunikasjon ansatte og nytte for samfunnet rundt. Etisk Dette krever at vi tar miljømessige og sosiale Strategien for miljøkommunikasjon går ut på å ansvarsfull business ved å integrere prinsip- hensyn, og at vi har respekt for det kulturelle Miljøplattform legge et troverdig grunnlag for all kommunika- pene i Global Compact og i følge selskapets mangfold som en integrert del av forretningsvirk- Utgangspunktet for SAS miljø- og hållbarhetsar- sjon i miljøspørsmål for derved å kunne støtte vik- Code of Conduct. somheten. SAS Norge har utviklet og vil videre beide er miljøplattformen, som skal være veile- tige kommersielle beslutninger. Til dette hører Økonomi gir mulighet for videre utvikling og utvikle relevante mål og strategier for å oppnå dende for innstilling og handling og for å fastsette blant annet å skape forutsetninger for en kon- investeringer i selskapet, og i avkastning for dette. HMS arbeidet, miljømålsettinger, medlem- rutiner for det interne miljøarbeidet. Plattformen struktiv debatt om flyets miljøpåvirkning. eiere. skap i UN Global Compact, selskapets satsning inneholder følgende standpunkter hvor SAS: som Inkluderende Arbeidsliv (IA) bedrift – dette innrømmer at flyet har en klimapåvirkning SAS Norge er del av SAS Group AB som eier flere er eksempler på konkrete tiltak for fremtidig aksepterer konklusjonene av IPCCs spesial- Kvalitetssikring av miljødata flyselskap og andre selskap. Det er utviklet et sett bærekraftighet. rapporter om luftfartens klimaeffekter SAS Norges miljødata skal ha en slik kvalitet at de retningslinjer i gruppen som skal fungere som en tilslutter seg prinsippet om betalingsansvar tilfredstiller de krav som stilles av SAS Gruppens norm for de individuelle selskap, som i tillegg skal HMS arbeidet for forurenser (polluter pays principle) miljørevisor, Deloitte AB. SAS Norges miljødata etterleve de lokale lovverk der det individuelle sel- Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) er en vik- søker best økonomisk tilgjengelige teknikk revideres p.t. ikke separat, men inngår i revisjons- skap er registrert og opererer. For den enkelte tig faktor i driften av SAS Norge. Selskapets (EBAT) grunnlaget for revisors gjennomgang av ansatte er det utgitt retningslinjer i en Code of ledelse har det overordnede ansvaret for HMS i vil ta sitt ansvar for CO2 utslipp på linje med Scandinavian Airline Businesses i SAS Gruppen. Conduct. bedriften, men dette skal være og er en prioritert andre sektorer, der konsernet mener at en SAS Norge deltar aktivt i SAS Gruppens koor- lederoppgave for ledere på alle nivåer. åpen kvotehandel med utslippsrettigheter er dineringsforum, Sustainability Group, der alle mil- Prinsipp om bærekraftighet Målsettingen er at virksomheten vår ikke skal et verktøy for å nå miljømålene jøansvarlige for selskapene i gruppen møtes SAS Norge ønsker å måle sitt resultat ikke bare forårsake ulykker, skader eller fare for helserisiko. vil ta sitt ansvar for flyets øvrige klimapåvir- jevnlig. ved et rent økonomisk resultat, men også ved for- Det er definert klare mål og prosedyrer for HMS- kende utslipp i kostnadseffektive systemer bedringer av selskapets miljøpåvirkning og ved arbeidet, og HMS er en integrert i alle prosjekter basert på vitenskapelige fakta ISO 14001 Sertifisering en positiv sosial påvirkning. og aktiviteter som iverksettes. Likeledes skal skal føre en åpen dialog angående miljøspørs- SAS Norge har som målsetting at selskapets mil- SAS Norge er en betydelig samfunnsaktør, og erfaringer underveis flyte andre veien slik at pro- mål med alle berørte interessegrupper jøstyring skal sertifiseres efter ISO 14001, inter- fyller en viktig rolle innen norsk infrastruktur. For sedyrer og praksis holdes oppdaterte. nasjonal standard for miljøstyring, og at denne å kunne bidra til en bærekraftig utvikling må sel- HMS arbeidet er utfyllende beskrevet i HMS Miljøhandlingsplan sertifiseringen senest skal være ferdig i løpet av skapet ta i betraktning selskapets og gruppens delen av denne rapporten. SAS miljøhandlingsplan 2008-2011 bygger på 2010. økonomiske utvikling så vel som sosiale og miljø- prinsippene i miljøpolicyen. Den detaljerte og messige påvirkninger driften har. Selskapet har omfattende handlingsplanen innbefatter tiltak et ansvar for å styre utviklingen slik at økonomis- som retter seg mot kunder og medarbeidere og ke, etiske, sosiale og miljømessige hensyn balan- som berører produksjonen og kommunikasjo- seres. Den individuelle ansatte har i sitt daglige nen.

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 5 Innledning

Sosiale og etiske retningslinjer Viktige hendelser i 2007

UN Global Compact SAS-gruppens har i et brev til de Forenede Nasjoners (FN) daværende generalsekretær Koffi Annan I 2006 møtte SAS Norge den 1. juli 2003 bekreftet vår støtte til UN Global Compact på vegne av gruppen og selskapene i grup- Konkurransetilsynet i Oslo byrett om et pen. UN Global Compact bygger på 10 prinsipper om menneskerettigheter, fagforeningsstandarder, påstått misbruk av dominerende stil- miljø og forretningsetikk. SAS Norge støtter de ti prinsippene og har innarbeidet disse i styringsdoku- ling på ruten Oslo – Haugesund som- menter som selskapets HMS og ytre miljø håndbok, og i selskapets standardkontrakter. meren 2004. Selskapet ble frikjent. Konkurransetilsynet hadde varslet en De ti prinsippene er: SAS Norge støtter aktivt de ti prinsippene og bot på 20 MNOK. Konkurransetilsynet Menneskerettigheter har utformet og praktiserer foretningsprinsip- anket dommen, men inngikk i 2007 Prinsipp 1: Næringsvirksomheter skal støtte per i henhold til disse. forlik med SAS Norge der de frafaller og respektere vern av internasjonalt bekjent- bot og trekker anken. gjorte menneskerettigheter, og Her kan kort nevnes noen eksempler: Prinsipp 2: Påse at de ikke medvirker til brudd Utgiving av et eget hefte, Code of Conduct, SAS Norge ble i 2006 stevnet av på menneskerettighetene. om forretningsetiske regler og retningslinjer Økokrim med anklage om urettmessig til alle ansatte. Kommer i oppdatert versjon i datatilgang hos et konkurrerende fly- Fagforeningsstandarder 2008 selskap (Norwegian). Selskapet ble i Prinsipp 3: Næringsvirksomhet skal forsvare e-Læring for alle ansatte i Code of Conduct, 2006 frikjent i Asker og Bærum ting- den frie organisasjonsretten og en effektiv og fokus på denne i lederopplæring rett, men ble dømt til å betale 400.000 anerkjennelse av retten til kollektive tariffor- Respekt for menneskerettighetene kroner i bot for å ha mottatt og brukt handlinger, Full fagforeningsfrihet og et aktivt samar- sensitiv informasjon om det samme Prinsipp 4: Fjerne alle former for tvangs- og beid med fagforeninger, i skrivende stund selskapet. Dommen ble anket til lag- pliktarbeide, har SAS Norge formelle avtaler med 9 fag- mannretten der SAS Norge i 2007 ble Prinsipp 5: Effektivt avskaffe barnearbeide, foreninger dømt for forholdene og idømt en fore- Prinsipp 6: Eliminere diskriminering i forhold En flypark med moderne drivstoffseffektive taksbot på 4 MNOK. Både Økokrim og til ansettelse og yrke og støysvake fly SAS Norge anket saken videre til Aktivt arbeid for å forbedre operative prose- Høyestrett der dom falt i desember Miljø dyrer med tanke på redusert forbruk av driv- 2007. Dommen og boten fra lag- Prinsipp 7: Næringsvirksomhet skal støtte et stoff og mindre støyforurensing mannsretten ble opprettholdt. 'føre var' prinsipp i forbindelse med miljøutfor- Et miljøstyringsprogram med rapportering, dringer, programmet skal videre med ISO 14001 SAS Norge er stevnet i et sivilt søksmål Prinsipp 8: Iverksette tiltak for å fremme et sertifisering, ISO 14001 er internasjonal av Norwegian med krav om erstatning bedre miljøansvar, standard for miljøstyring for bruk av urettmessig tilgang til data. Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og spred- Et aktivt forhold til anti-korrupsjon, her- Saken kommer opp i april 2008. ning av miljøvennlig teknologi, under innarbeiding av klausuler i kontrakter og retningslinjer for ansatte Anti korrupsjon Sponsorering og støtte til utvalgte organisa- Prinsipp 10: Næringsvirksomheter skal arbei- sjoner og enkeltarrangementer innen idrett, de mot alle former for korrupsjon, inkludert kultur og samfunnsengasjement utpressing og bestikkelser.

6 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Innledning

Sosialt engasjement og sponsorater

SAS Norge har innen områder som kultur, idrett Selskapets ansatte har også bidratt direkte, blant og samfunnsengasjement valgt ut noen organi- annet gjennom tiltak som: sasjoner og enkeltarrangementer for sponsorater. I 2007 var dette: SOS Barnebyer er et langsiktig tiltak blant selskapets ansatte der en rekke frivillige trekkes Redd Barna månedlig i lønn med et bidrag. De ansatte er samlet blant SOS Barnebyers største bidrag- Norges Fotballforbund sytere i Norge.

Enkeltutøvere i Norges Skiforbund Juleflyaksjonen for vanskeligstilte gikk i 2007 for femte gang til barnehjem i bydelen Kopli i SAS Eurobonus Golf Tour Tallin, Estland. Juleflyaksjonen har lange tradi- sjoner i SAS. Selskapet bidro økonomisk og SAS Norge stiller flere krav til et sponsorat. Det med å stille et fly gratis til rådighet, men støt- skal bidra til å bygge vår internkultur. ten fra ansatte sammen med små og store Sponsoratene må harmonisere med våre verdier aktører i norsk næringsliv var så stor at 5 trai- og bygge opp om det inntrykk vi ønsker at marke- lere måtte kjøre den lasten det ikke var plass det skal ha av oss som flyselskap. Det skal styrke til i flyet. Ansatte bidro med innsamlede mid- merkevaren SAS, og kunne brukes overfor våre ler, nær 200.000,- til et initiativ der ungdom- kunder. mer bringes ut av slummen. Initiativtageren til juleflyet, kaptein Karsten Midtun, var nomi- nert som en av fire til Bergens Tidendes Ildsjelpris 2007. Han har arbeidet for denne saken i mer enn 20 år, men går i år over i pen- sjonistenes rekker. Juleflyet som tradisjon vil fortsatt bestå.

Les mer om juleflyet på http://juleflyet.info

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 7 HMS Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet - HMS

I SAS Norge arbeides det systematisk og målrettet på alle plan med helse, miljø og sikkerhet. Selskapets ledelse har det overordnede ansvar for dette arbeidet, og det overordnede målet er at virksomheten ikke skal forårsake ulykker, skader eller skape fare for helserisiko.

SAS Norge har et HMS-program som beskriver hvilke planer svake deltakelsen for disse gruppene, noe som gjør at resul- SAS Norge skal: selskapet har for gjennomføring av HMS-relaterte aktiviteter . tatene blir vesentlig mindre holdbare som verktøy enn det vi Hvert enkelt funksjonsområde utarbeider sine aktivitetspla- har oppnådd i forhold til bakkeansatte. Ha klare mål, strategier, handlingsplaner og prosedyrer for ner som er i tråd med de mål og temaer som er beskrevet i Resultatene fra PULS analyseres, kommuniseres og bear- HMS-arbeidet, integrere HMS i planlegging og gjennomføring programmet. For 2007 har dette vært gjennomført i alle divi- beides innen de ulike deler av organisasjonen, fra selskapets av alle prosjekter og aktiviteter som iverksettes, og aktivt sjonene. toppledelse og ut til den enkelte medarbeider via våre linjele- benytte erfaringsoverføring for oppdatering av prosedyrer og dere, og tiltaksplaner og aktiviteter skal iverksettes gjennom praksis Kvalitetssystemet det kommende året Ha ledere på alle nivå som ser på bedring av helse, miljø og SAS Norges kvalitetssystem dekker forhold relatert til sikkerhet som en prioritert lederoppgave helse,miljø og sikkerhet. Selskapets HMS-styringssystemer HMS-tall Gi medarbeidere innflytelse og medbestemmelse i beslut- er beskrevet i HMS-Håndboken. Denne gjelder for alle SAS SAS Norge startet sin operative virksomhet på eget Aircraft ningssaker som angår deres faglige, helsemessige og sosiale Norge aktiviteter og omfatter selskapets og myndighetenes Operating Certificate (AOC) utstedt av norske luftfartsmyn- utvikling, kontinuerlig oppdatere kunnskap om helse, miljø og krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsstyring. I prin- digheter 1. april 2005. Overføring av crew til SAS Norge ble sikkerhet, og medvirke til at alle medarbeidere tar ansvar og sippet skal alle uhell, skader etc kunne forhindres sluttført i april 2006. Det er først fra og med driftsåret 2007 viser aktivt engasjement i HMS-arbeidet vi har en organisasjon hvor tallmaterialet gjenspeiler et kalen- Rapportere og korrigere alle farlige forhold, farlige handlinger PULS 2007 derår basert på ferdig integrert organisasjon. Tall fra 2006 er eller tilløp til slike, og foreta registrering og kartlegging av alle SAS konsernets medarbeiderundersøkelse PULS ble oppdatert og er direkte sammenliknbare med tall fra 2007. HMS-relaterte forhold som kan påvirke utførelsen av arbeidet gjennomført i SAS Norge i november/ desember 2007. Gjennomføre målrettede systemrevisjoner og verifikasjoner Deltakelsen ble noe lavere enn i 2006 – cabin 52%, flight deck 61%, mens det blant bakkeansatte var svært tilfredsstillende deltakelse – 88%. PULS 2007 bygger på samme todel- te modell (bakkeansatte / flygende) som for 2006. Resultatene for bakkeansatte er fortsatt gode. Motivasjonsindeksen viser en positiv utvikling fra 2006 og ligger nå på et tilfredsstillende nivå. Lederskapsindeksen var svært tilfredsstillende i 2006 og nivået holder seg også i dette årets PULS. For flygende er resultatet noe mer variert. Her ser vi en positiv utvikling i motivasjonsindeks både for flight deck og for cabin. Lederskapsindeksen for cabin viser også en positiv utvikling, mens den for flight deck viser en svak tilbakegang. Nivået på begge disse indeksene ligger imidlertid likevel på et for lavt nivå og viser at vi fortsatt har vesentlige utfordringer i forhold til flygende personell. Det er viktig å poengtere den

8 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 HMS

Yrkesskader Skader, nestenulykker og Opplæring farlige forhold Tabellen viser antall registrerte yrkesskader og måltall for 2006 og 2007. I tallene inngår også Totalt ble det registrert 93 yrkesskader i Det blir tilbudt HMS relevant opplæring i henhold registrerte skader for crew utleiet til SAS Intercont.. 2007 i SAS Norge. Av disse var det 30 skader til lovverk og selskapets interne vedtak. I 2007 er Det langsiktige målet er en H-faktor (= antall fraværsskader x 1 mill./totalt antall arbeidstimer) som medførte fravær utover skadedagen. det blitt gjennomført HMS opplæring for verne- mot null , dvs ingen personskader med fravær. Arbeidsoppgavene til ansatte i SAS Norge ombud, medlemmer av AMU/LAMU samt ledere. I 2007 ble det registrert 93 skader ( 2006: 71 skader ) hvorav 30 skader (2006:22 skader) med er forskjellige, og ulike grupper ansatte er Det er også blitt gjennomført IA grunnopplæring fravær utover skadedagen. utsatt for ulike typer skader. Det er fortsatt de og IA oppfølgingskurs for ledere,verneombud og H-verdien for 2007 er 6,5. kabinansatte som er den yrkesgruppen som tillitsvalgte. Den årlige to-dagers samlingen for Totalt for Mål for Mål for er mest utsatt for skader.( I overkant av 90 % verneombudene har fokus på nye læringstema SAS Norge SAS Norge SAS Norge av de registrerte skader i 2007 ). For denne samt erfaringsutveksling. Også innen AKAN er Yrkesskader 2007 2007 2008 gruppen er fortsatt de dominerende skadety- det gjennomført opplæringstiltak for AKAN-kon- H (fraværsskadefrekvens) pene støt/treff, sammenstøt og fall. taktene og ledere innen Kabinavdelingen. = ant. fraværsskader x 1 mill./total arb.tid i timer 6,5 < 7,0 < 6,9 Turbulens og harde landinger oppgis som Opplæringstiltakene blir videreført i 2008. hyppigste årsaksforhold. Gjennom opplæ- Totalt registrerte yrkesskader 93 ring og bedre rutinebeskrivelser arbeides det for å få redusert slike skader/skadetilløp. Skader som medførte fravær ut over skadedagen 30 Tilløpsrapportering er et viktig virkemid- Skader uten fravær 63 del for å forebygge skader. Ansatte oppfor- dres til å rapportere alle skadetilløp. Dette kan være hendelser, forhold eller handlemå- ter som kan føre til feil, skader, arbeidsbe- tinget sykdom eller plage hvis forholdet ikke Sykefravær blir endret. Bare ved å fange opp slike situa- sjoner og analysere de bakenforliggende Også i 2007 er det fokusert sterkt på å redusere vært utarbeidet for Kabinavdelingen og årsakene, kan en korrigere og sette i verk sykefraværet. Dette gjelder spesielt for avdeling- Reise-sentrene. preventive tiltak som bidrar til at farlige for- er som har høyt fravær. Egne handlingsplaner har Fraværsstatistikkene skal gi selskapet over- hold unngås i fremtiden. sikt over både totalt og avdelingsvis fravær, og er dermed et hjelpemiddel som gir mulig- Sykefravær het til å iverksette tiltak for å redusere fravæ- Skader fordelt på yrkesgrupper 10% ret. Sykefraværsstatistikkene er tilgjengelige i HMS-Håndboken på SAS Norge portalen. 8% Sykefraværsstatistikken er faste agenda- Kapteiner/styrmenn punkter på alle møter i AMU og LAMU-ene. 2,8% 6% Det totale sykefraværet i SAS Norge for Kabinansatte 93% Reisenteret 2007 var på 8,9 %, en nedgang fra 9,8 % i 2,8% 4% 2006. Fortsatt er sykefraværet for stort i enkelte avdelinger, og det vil også i 2008 bli

2% satt ytterligere fokus på systematisk arbeide for å redusere fraværet ytterligere. Målet for Øvrige 2008 er 6,9 %. 1,4% 0% 2007 Mål 2007 Mål 2008

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 9 HMS HMS-utvalg

SAS Norge har en rekke utvalg som skal ivareta de ansattes interesser innen arbeidsmiljø- og helsespørsmål:

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (AMU) i SAS Norge er et besluttende og rådgivende organ AMU (Arbeidsmiljøutvalg) som skal virke for gjennomføringen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i selskapet.

Sentrale saker i 2007 har vært: LAMU LAMU AKAN IA/AT HMS Program / oppfølging av handlingspla- (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Arbeidslivets komité mot Inkluderende arbeidsliv/ ner 2007 Reisesentra, adm. personell Operations alkoholisme og narkomani attføring Ny verneorganisasjon / nye verneombud Sykefraværsstatistikk Yrkesskadestatistikk Viktige punkter for LAMU møter er: AKAN Utvalget i SAS Norge skal: HMS opplæring Referater fra AMU Forebygge rusmisbruk gjennom informasjon og bevisstgjøring.Gjennom holdningspåvirk- Status for egen HMS handlingsplan Inkluderende arbeidsliv / IA ning og redusert misbruk bidra til redusert AKAN Status for sykefravær, yrkesskader, hand- sykefravær, bedre kvalitet på arbeidet og økt lingsplan for bedriftshelsetjenesten, attføring, sikkerhet og produktivitet. Saker fra daglig drift overtidsforbruk. Bistå ved etablering av behandlingsopplegg Det har vært avviklet 6 AMU møter i 2007. Oppfølgings- og nye saker. Hjelpe misbrukere slik at de ikke støtes ut i LAMU Operation har avviklet 5 møter i 2007. jobbsammenheng Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) LAMU Reisesentra, adm.personell har avviklet 4 LAMU er et underutvalg av selskapets sentrale møter i 2007. AKAN-utvalget består av representanter som er Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Utvalget er et beslut- valgt av de ansattes fagforeninger i fellesskap, tende og rådgivende organ som skal virke for et AKAN-utvalget representanter fra selskapets ledelse samt helse- fullt forsvarlig arbeidsmiljø. AKAN står for Arbeidslivets kompetansesenter faglig personell Hensikten med LAMU er å legge forholdene til for rus og avhengighetsproblematikk. AKAN- rette for en aktivisering av samarbeidet innen de utvalget er et underutvalg under AMU, og skal Inkluderende arbeidsliv/ enkelte funksjonsområdene i tråd med de anbe- samarbeide med fagforeninger og fremme for- Attføring (IA/AT) falinger som er gitt i hovedavtalen LO/NHO. slag på kvalifiserte kandidater til rollen som SAS Norge har vært IA-bedrift siden selskapet AKAN-kontakter. Disse skal godkjennes av AMU. undertegnet samarbeidsavtalen om inkluderende arbeidsliv med trygdeetatens arbeidslivs- senter pr. 1.juli 2005. Nåværende avtale gjelder ut 2009.

10 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 HMS

Opplæring av ledere og tillitsvalgte er gjennom- Vernetjenesten ført samt at oppfølgingsopplæring gjennomføres Selskapets funksjonsområder er inndelt i 31 ver- årlig. neområder med tilhørende verneombud. Selskapets mål er å redusere sykefraværet, Verneombudene er inndelt i 4 hovedgruppe- følge opp og inkludere egne arbeidstakere med ringer . Et verneombud innen hver gruppe er gitt redusert funksjonsevne samt å ta vare på eldre ansvaret som koordinerende verneombud. arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft for å Verneombudsordningen skal se til at arbeidet motvirke tidlig avgang fra arbeidslivet. innen helse, miljø, sikkerhet og ytre miljø funge- IA-utvalget, som ble nedsatt av AMU høsten rer som forutsatt. 2005, består av totalt 10 representanter; 4 representanter fra ledelsen, 4 representanter fra de Hovedverneombud (HVO) ansatte (hvorav hovedverneombud) og 2 konsu- HVOs viktigste arbeidsoppgave er å koordinere lenter – 1 attføringskonsulent fra HMS-avdeling- verneombudene i funksjonsområdene og påse at en og 1 intern ressursperson/ IA-koordinator. de får den opplæring de trenger for å kunne utfø- Ut fra de retningslinjer AMU har fastlagt at re de oppgaver som ligger til funksjonen. utvalget skal arbeide etter, har utvalget gjennom- Hovedverneombudet sitter som fast repre- ført blant annet kurs og kompetanseheving for sentant i arbeidsmiljøutvalget grupper av ledere, kartlagt status på IA-arbeidet og forberedt etablering av IA-utvalget som AT- Verneombud (VO) utvalg. Verneombudet er arbeidstakernes representant i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet IA-utvalgets oppgaver er: skal delta i regelmessig kartlegging av arbeids- miljøet sammen med leder. De skal også delta Sikre aktivt samarbeid mellom ledelse og aktivt i problemløsende arbeid, og engasjere seg i medarbeidere innen IA-området HMS-arbeidet. Verneombudet velges blant Hente kunnskap og erfaring fra andre IA- arbeidstakere innenfor hvert verneområde. bedrifter, og kombinert med egne erfaringer, Selskapet har 31 verneombud samt 1 utforme og videreutvikle målrettede tiltak Hovedverneombud. innen IA-området Bedriftshelsetjenesten Sikre rutiner som muliggjør en aktiv bruk av SAS Norge har inngått en leveranseavtale med Arbeidslivssenteret lokalt SAS HMS Norge om kjøp av bedriftshelsetjenes- Sikre kompetanseutvikling inne IA-området, ter/HMS-tjenester etter behov. HMS-leveranser med særlig vekt på lederens ansvar bestilles og ses i forhold til en avtalt ressursbank. Ressursbanken inneholder følgende tjenester: Etterprøve og kontrollere IA-arbeidet i den enkelte divisjon i selskapet Langsiktig miljøarbeid Uforme mål og aktivitetsplan for eget arbeide Trivsel og nærvær Å få medarbeidere tilbake til arbeid

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 11 Ytre miljø Ytre miljø

2007 vil bli stående som det året miljøet virkelig ble en del av dagligtalen. Aldri har interesse vært større, og ordet "miljø" ble et av de viktigste medieordene. Dette er SAS Norges tredje bærekraftighetsrapport, og den supplerer SAS' tradisjon for miljørapportering - som går tilbake til midten av 90-tallet.

Lufttransport, på linje med annen transport, for- foreningen av ruteflyselskap IATA en visjon om resultere i full sertifisering senest i slutten av generering av avfall. Innkjøp, forbruk og logis- bruker energi. Denne energien kommer fra ikke null-utslipp fra luftfart i 2050. SAS støtter denne 2010. tikk er andre bakkerelaterte aktiviteter med fornybare ressurser, fra såkalt fossilt drivstoff. visjonen og gjør en rekke tiltak for å også få Et grunnprinsipp i miljøstyring er kravet om miljøaspekter. dagens fly så optimale i drift som mulig. Det dri- Dette er i korthet hovedkilden til SAS Norges mil- kontinuerlig forbedring. SAS Norge har identifi- Teknisk bakkevirksomhet med energi og driv- ves også mye forskning og utvikling for å få nye jøpåvirkning. Det er, også her som for annen sert følgende fem områder der vi vil ha vår hoved- stoffbruk, kjemikaliebruk, vannforbruk, støy motorer og fly med langt lavere miljøfotavtrykk transport, andre påvirkninger som støy, avfall og fokus. og utslipp til bakke og/eller luft. andre miljøaspekter. Et flyselskap er på mange enn i dag. Et eksempel på et slikt prosjekt er Forholdene er lov- eller regelverksregulert måter et samfunn i miniatyr, med kontorvirksom- ACARE (Advisory Council for Aeronautics het, bakketransport, tekniske tjenester, catering- Research in Europe, se www.acare4europe.org) Mengde og/eller type avfall/utslipp er av Miljøorganisasjonen virksomhet og ansatte som reiser til og fra jobb som er fundamentert på fire hovedmål for 2020; vesentlig betydning SAS Norge omorganiserte i 2007 miljøorganisa- og i tjeneste. sjonen og ansatte en miljøsjef på heltid. Stillingen 50% reduksjon i CO2 utslipp Samtidig er transport en hovedfaktor i å holde Utslippene eller avfallet kan bidra til langsiktig har eksistert som deltidsstilling i flere år, men det et samfunn i gang, enten det er tidskritiske reser- 50% reduksjon av støy målbar miljøpåvirkning økte fokus på miljøet ikke bare i selskapet men i vedeler til en oljerigg eller båt som må sendes Det foreligger risiko for at utslippene og/eller samfunnet generelt gjorde det nødvendig med en 80% reduksjon av nitrogenoksider (NOX) som flyfrakt, de forretningsreisende som skal på avfallet kan bidra til en ikke bærekraftig utvik- dedikert ressurs. Samtidig er forankringen i møter og aktiviteter for å holde næringslivet og Generell mer miljøvennlig produksjon av fly og ling ledelsen forsterket med plasseringen av stilling- det offentlige gående og effektivt til fritidsrei- deler. en i stab og faste medlemmer fra ledelsen til sende som skal på familiebesøk eller på en ferie- Utslippene/avfallet er gjenstand for stor opp- ledelsens gjennomgang, et periodisk møte. Også reise. Barn som reiser alene og der foreldre over- Disse målene og tilsvarende mål for andre utvik- merksomhet hos selskapets eiere, av våre nedover i organisasjonen er forankringen forster- later ansvaret for en trygg reise til oss, eller pasi- lingsprosjekter er midler for å virkeliggjøre visjo- kunder og/eller av samfunnet generelt. ket med mer deltagelse i flere ledd i selskapet. enter som skal til eller fra sykehus og reisende nen om en miljøvennlig og bærekraftig luftrans- Dette i tråd med prinsippet om linjeansvar med med forskjellige handicap er grupper som kan ha port. Vi trenger transport, men vi trenger også en aktiv medvirkning. spesielle behov i forbindelse med reisen sin – og bærekraftig utvikling. For å sitere den tidligere For flyvirksomheten er utslipp av karbondioksid Også informasjonsarbeidet overfor alle ansat- som kan ha behov for nettopp de tjenester et fly- svenske statsministeren Göran Persson, (CO2) og nitrogenoksider (NOx) samt støy de tre te vil bli forsterket ved hjelp av flere tiltak, her- selskap kan tilby. Fremtiden er ikke din, den har du kun lånt av dine aspektene vi fokuserer mest på. Disse tre er også under en oppdatert e-opplæring i miljø for alle Uten den samfunnsnytten som tilføres vil man barn. parametere for selskapets miljøindeks og for de ansatte og artikler i interne kanaler pluss fore- ikke kunne ballansere den miljømessige ulempen mål som er satt for forbedring. Samtidig ønsker vi drag ved eksempelvis kontormøter. som hovedsakelig bruk av ikke fornybare ressur- Miljøstyring ikke å miste av syne de mindre aspektene ved Eksternt har aktiviteten i 2007 vært stor med ser gir. I tillegg kommer de økonomiske siden, der SAS Norge har et fokus på miljø, og å ha et nøy- virksomheten, og flere av disse blir også omtalt i en rekke presentasjoner overfor kunder og fore- aktivitetene til SAS nesten genererer like mange aktig miljøregnskap. Uten å vite hvor vi er nå er denne rapporten. Miljøpåvirkningen skjer drag i tillegg til dialog med media der de ønsker å arbeidsplasser utenfor selskapet som det er det vanskeligere på komme fremover å nå ambisi- gjennom tre hovedaktiviteter, disse er: dekke spesielle emner. SAS Norge avholdt også direkte ansatte. øse mål. Flyvirksomheten med i første rekke utslipp til en miljøkonferanse mot slutten av året med over Det er skjæringspunktet mellom disse tre pila- Selskapets miljøstyringssystem er i dag luft og støy, men også med generering av 80 deltagere fra det offentlige, næringslivet og rene, samfunnsnytte, miljø og økonomi som dan- basert på ISO 14001, og det er nå vedtatt å utvik- avfall fra blant annet servering om bord og for pressen. På konferansen var det innlegg fra ner grunnlaget for bærekraftig utvikling. Ideelt le dette videre til et fullt sertifisert system. Det vil nødvendig kjemikaliebruk - for eksempel avis- mange sider av samfunnsdebatten som klimafor- sett skulle miljøbelastingen vært null og både starte aktiviteter i 2008 for å kartlegge de pro- ingsveske. sker Terje Berntsen ved Cisero, Fredric Hauge fra samfunnsnytten og økonomien optimal – men sesser vi må forbedre for fullt ut å tilfredstille alle Bellona, Boeing, Avinor, Stortingspolitiker Truls dette idealet er det svært vanskelig å nå. Likevel ISO 14001 krav, og arbeidet med denne forbe- Kontorvirksomhet der påvirkningen er energi Wikholm (AP) og som representant for kunder - må vi forsøke, og i 2007 laget den internasjonale dringsprosessen vil fortsette inn i 2009 for å til kontordriften, arealbruk, vannforbruk og Mesta i tillegg til vårt eget innlegg.

12 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Ytre miljø

Miljømålsettinger for SAS Norge 2007/2008: SAS Norges miljøindeks 2007 Viktigste hendelser i 2007

Mål for 2007 Oppnådd 2007 Miljøindeksen er selskapets hovedindikator og Reduksjon av NOX utslipp for andre år på rad, sammenfatter de viktigste miljøaspektene for og reduksjon av CO2 utslipp, dette til tross for Fortsette arbeidet med videreutvikling Omorganisering og ansettelse av miljøsjef. selskapet. Basisverdien er 100 for basisåret økt trafikk. av miljøstyringssystemet i tråd med Vedtak om sertifisering innen 2011. 2007. Samtidig er alle produksjonsparametere ISO 14001 standardiserte for alle flyselskapene i SAS kon- Introduksjon av to nye Boeing 737-700 fly sortiet. Dette har medført noe endring i indeks med winglets og nyeste motorteknologi som Informasjonsarbeide med hovedfokus Foredrag internt og eksternt, en egen miljøbro- slik den ble rapportert i 2006. reduserer CO2 og NOX utslipp. mot ansatte og kunder sjyre, miljøseminar. Artikler i interne kanaler og Det er vedtatt et indeksmål i 2011 for alle sel- i ombordmagasinet SAS Norge magasinet og i skap i konsortiet, for SAS Norge er målet 87. Vedtak om å eftermontere winglets på 12 Scanorama. Indeksens oppbygging er beskrevet i kapitlet for eksisterende B737-700 og –800 fly. Forbedre returprosent på returandel av Systemet gjennomgått og forbedret samt rapporteringsprinsipper, og målet gjelder for fly- Ombyggingen vil skje i 2008 og 2009. drikkevareemballasje. endret marking av bokser. indeksen. Metoden benyttes likt i alle SAS-eide flyselskap, men er ikke direkte sammenlignbar på Vedtak om forbedringsmål for miljøindeks Forbedre prosesser og rapportering i Arbeidet pågår internt og i samarbeide med tvers av selskap. Indeksen er for måling av utvik- frem til 2011 for alle selskap i SAS konsortiet. forhold til forventet inklusjon av luftfart Association of European Airlines (AEA) men ling innen det enkelte selskap. SAS Norges mål er å nå en indeks på 87, i kvotehandelssystemet hemmes delvis av manglende publiserte ret- basisår for indeks er 2005 (100). ningslinjer fra EU, slike er forventet i løpet av 2008. 10 0 Samarbeide med The Carbon Neutral 98 Company og introduksjon av CO2 kvotekjøp 96 for kunder, samt kjøp av kvoter for egne tje- 94 Mål for 2008 92 nestereiser. 90 Starte arbeidet med sertifisering i hen- Miljøbilletter og -kvoter 88 Norge introduserte avgift på utslipp av nitro- hold til ISO 14001, gap analyse. 86 genoksider. Fra mars 2007 tilbød SAS kjøp av klimakom- 84 Informasjonsarbeide med hovedfokus penserende tiltak til sine kunder som andre 82 Samarbeide mellom Avinor, NHO Luftfart, mot ansatte og kunder, internt opplæ- 80 flyselskap i verden. SAS gjennomfører kjøp av 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Widerøe, Norwegian og SAS Norge, samt ringsprogram for ansatte. CO2-kvoter for alle ansattes internasjonale tje- Cisero og TØI om å utarbeidelse en rapport nestereiser, også innenlands reiser utenfor Totalindeks Målsetting om samfunnsnytting og bærekraftig luftfart. Fortsette arbeidet med å forbedre prosesser og rapportering i forhold til for- Norge. Tiltaket tilbys i samarbeide med The Rapporten publisert i februar 2008. ventet inklusjon av luftfart i kvotehan- Carbon Neutral Company i London. I Norge delssystemet betales innenlands en CO2 skatt på flydrivstoff og en nitrogenoksidavgift på utslipp, og vi anbefaler derfor i tråd med den norske regje- ringens politikk at kjøp av CO2 kompense- rende tiltak gjøres for utlandsreiser. For SAS konsortiet ble det i 2007 kjøpt CO2 kvoter for 5397 tonn som kompensasjon for tjenestereiser.

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 13 SAS Norges Ytre miljø rutenett innenlands

Flyvirksomheten Longyearbyen

Kirkenes

Lakselv

Alta

Troms ø

Bardufoss

Harstad/Narvik

Bodø SAS Norge opererte i 2007 et rutenett som per 31. desember inkluderte 17 norske og 28 utenlandske destinasjoner. I tillegg kommer en rekke charterdestinasjoner. Totalt opererte selskapet 128 951 flyvninger til 173 flyplasser i 41 land – hovedsakelig i Europa, men også i Afrika og Midt-Østen.

Miljøkrav Transpor Association (IATA), Association of eventuelt blir tildelt. Dette forutsetter igjen at luft- Miljøkrav og miljøtiltak varierer betydelig fra land European Airlines (AEA), og International Air fart er med i systemet på lik linje med andre til land. Norge har en CO2-avgift på innlands fly- Carrier Assosiation (IACA). SAS har den klare industrier der effektivisering og overgang til trafikk og innførte fra 1. januar 2007 en NOX- holdning at CO2 kvotehandelssystemet er det andre energibærere er enklere, slik at det finnes avgift. Sverige har en avgift basert på NOX. Noen beste av de to valgene, og det eneste av de to val- kvoter å kjøpe. Luftfart vil dermed være en del av flyplasser i England justerer landingsavgiften i gene som vil utgjøre et reelt miljøbidrag fra de for- og bidra til en markedsbasert reguleringsmeka- Trondheim forhold til utslipp av NOX ved avgang. skjellige industrier i Europa, herunder luftfart. nisme for en total reduksjon av CO2-utslipp. EU-kommisjonen vurderer tiltak på miljøsiden Samtidig er det en reell mulighet at måten et kvo- Kristiansund og har hatt et arbeide i gang for å vurdere å innfø- tehandelssystem for luftfart settes sammen på Mer effektiv energibruk Molde Ålesund re kvoteregulering av utslipp av CO2 eller et sys- kan skade europeisk luftfart i forhold til selskap SAS er i gang med et større prosjekt for driv- tem for avgifter. Kommisjonens publiserte forslag basert utenfor EU. stofføkonomisering, der målet er å bruke ca. til direktivet om endring av det Europeiske kvote- SAS Norge betalte for norsk innenriks i 2007 6% mindre drivstoff for samme produksjon i handelssystemet for å inkludere luftfart fra 2011 avgifter for utslipp av CO2 med 122 MNOK, og for perioden frem til 2009. Statistikk for 2007 har i 2007 vært behandlet av Directorate General nitrogenoksider (NOX) med 8,5 MNOK. viser at tiltakene virker og at det er realisme

(DG) Transport og DG Environment, av Luftfartens bruk av fossilt brensel er direkte i målet. Sammen med IATA ble det i 2007 Oslo Europaparlamentet og av rådet. Kommisjonen teknologistyrt og i tillegg avhengig av tekniske gjort en større gjennomgang av alle mulig- Bergen har nå de ganske forskjellige forskjellige syn som sertifiseringer fra en rekke myndigheter. Der er hetene selskapet har til drivstoffbesparing, er fremkommet til videre behandling og søker å derfor vanskelig å omstille til andre energibærere og den resulterende rapporten er tatt inn i Haugesund finne et kompromiss mellom disse. SAS har på kort sikt. Luftfart vil derfor under et CO2 kvote- arbeidet. Det arbeides med en lang rekke til- Stavanger gjennom flere år engasjert seg i spørsmålet handelssystem være avhengig av å kunne kjøpe tak fra planlegging til utførelse av en flyvning, gjennom sine medlemskap i International Air kvoter for utslipp som går ut over de kvoter som og tekniske og operative tiltak. Inn og utflyv- Kristiansand

14 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 SAS Norges direkteruter Ytre miljø til Europa juni 2008 Reykjavik Trondheim ninger fra flyplasser er et viktig deltema der En utfordring or motorprodusentene er å sikre Ålesund eksempelvis "grønne landinger" der koordine- forbedringer av utslipp, spesielt av CO2 og NOX, ringen mellom flyvere og flyveledere er gjort i god samtidig med at også støyen senkes. Det er for- tid og der flyet kan flys helt ned til den siste fasen holdsvis enkelt å forbedre én av disse tre elemen- Oslo Bergen av landingen med motorene på tomgang for så å ter, og noe vanskeligere å forbedre to elementer. utføre en standard landing. Over 2000 testflyv- Dette skjer da på bekostning av de to eller det ene Stockholm ninger ved Arlanda har vist et lovende potensiale gjenværende element. Det er langt vanskeligere å Stavanger med i gjennomsnitt over 100 kg drivstoff, det vil si forbedre alle tre elementene, og det er det som er Kristiansand over 315 kg CO2 er spart per flyvning. Det finnes utfordringen og målet for fremtidens fly og flymo- også et potensiale i uavbrutte oppstigninger og i torer. ACARE målene, omtalt tidligere i rapporten, Aberdeen bedre ruteføringer. indikerer omfanget og tidsrammer for forbe- I Europa er ofte en ruteføring 8-12% lengre dringer. København enn den korteste distansen mellom to flyplasser, Bruk av brenselceller for å generere strøm til også kalt storsirkeldistansen. Det Europeiske drift av systemene om bord er også et satsnings- Gdansk prosjektene Single European Sky og SESAR – område for både Airbus og Boeing. Dette forenk- Manchester Dublin Single European Sky ATM (Air Traffic ler motorkonstruksjonene og reduserer behovet Warzsawa Management) Research søker å finne løsninger for å bruke fossilt brennstoff til formål som kan Amsterdam Berlin på hvordan Europeisk luftrom kan optimeres og drives med elektrisitet. Det øker motorenes Bristol London Düsseldorf forenkles. I Norden er ruteføringene enklere og effektivitet og minsker miljøpåvirkningen. Brussel Frankfurt mer direkte og det er forventet noe mindre effekt Det vil fortsatt ta flere år før et nytt fly på stør- Krakow her, men også her en forbedring på 2-5%. relse med Boeing 737 med vesentlig bedret tek- SAS Norge bruker avanserte datahjelpemidler nologi ser dagens lys. Boeing signaliserte mot Paris til å beregne beste rute for sine flyvninger, men slutten av 2007 at et nytt fly kunne bli annonsert Zürich det sier mye om kompleksiteten av luftrommet av innen 18 måneder, med tilgjengelighet på markedet i dag er påkrevet med avanserte databereg- det fra rundt 2015. SAS er i dialog med Boeing Milano ninger for å finne vei gjennom et komplekst regel- med henblikk på miljø og på utviklingen av et slikt Lyon Venezia verk av restriksjoner og tillatte routinger og sam- fly. tidig ta hensyn til den ønskede korteste distanse For de nærmeste år vil vår fokus ligge på for- Nice og værforholdene underveis. bedringer av prosedyrer og prosesser som gjør Bilbao SAS Norge har siden 2005 forbedret utslipp dagens produksjonsmidler mer effektive. I tillegg Barcelona Roma av CO2 per utført nytte, betalte setekilometer ble to nye fly av typen Boeing 737-700 med Madrid Napoli (RPK), med 2,1% på innlandsreiser, 8,1% på såkalte "winglets" og siste motorteknologi satt i Valencia Lisboa Palma utlandsreiser og 5,2% totalt. drift sommeren 2007, og nye B737-800 skal Ibiza Cagliari Alicante Athen fases inn i flåten i 2008. Disse fly er blant de Palermo Fremtidig teknologi og nye fly mest drivstoffeffektive fly i sin størrelser som Malaga Malta Det vil i årene fremover også bli utviklet enda nå produseres. Kreta/Chania mer aerodynamisk effektive fly og motorer med enda lavere utslipp og mindre støy. Arbeidet er allerede i gang og eksempelvis viser beregninger Madeira av den nye Boeing 787 klart bedret drivstofføko- nomi og mindre støy i forhold til det flyet det erstatter, Boeing 767.

Las Palmas Tenerife SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 15 Ytre miljø

Utslippselementene Utslipp til luft Karbondioksid – CO2 Nitrogenoksid – NOX Karbondioksid er naturlig bestanddel i NOx er en gruppe gasser der nitrogen- Utslipp til luft er den vesentligste miljøpåvirkningen for SAS Norge. Det er to gasser, vanndamp (H2O) og karbondiok- atmosfæren og en viktig gass i det bio- dioksid (NO2) utgjør hoveddelen, men sid (CO2) som til sammen utgjør hoveddelen av utslippene med 99,4%. Av de resterende utslippene er de største logiske kretsløpet og i plantenes foto- også andeler av lystgass (N2O) og nitro- nitrogenoksider (NOX) og karbonoksid, (CO) som utgjør ca 0,55%. Resten er små mengder svoveldioksid og uforbrente hydrokarboner, samt noe støv og partikler fra forbrenningen. syntese. Gassen har også en klimavirk- genoksid (NO) er inkludert. Gassene ning ved å redusere mengden langbøl- har negative helseeffekter på mennes- get varmestråling som slippes fra jor- ker. De har også en rolle i den atmosfæ- Utslippstall 2007 den og ut av atmosfæren. Andelen av riske kjemien, blant annet ved dan- Miljøregnskapet viser utslippstall basert på en deling på innlands rutevirksomhet og øvrig flyvning, herunder inter- CO2 i atmosfæren viser en stigende nelsen av atmosfærisk ozon. Flere rap- nasjonal rutevirksomhet og charter. kurve og det er stor forskningsmessig porter på forskning om lokal luftkvalitet enighet om at menneskelig aktivitet er rundt flyplasser peker på at luftfart har Andel en større eller mindre del av grunnen til liten innvirkning på den lokale luftkva- Innland rute Internasjonal rute+charter Total av total økningen. liteten.* År 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Vanndamp – H2O Uforbrente hydrokarboner - HC CO2 556 978 569 810 576 801 471 263 488 958 479 518 1 028 241 1 058 768 1 056 319 71,2 % Vanndamp er den mest synlige delen av Dette er små mengder uforbrent driv-

H2O 218 444 224 027 226 728 185 216 192 136 188 421 403 660 416 163 415 149 28,0 % utslippene, kondensstripene efter et fly stoff som sammen med små mengder høyt oppe er vanlig fenomen på himme- sot og partikler kan virke som små kjer- CO 1 981 2 546 3 988 2 161 2 794 3 425 4 142 5 340 7 414 0,5 % len. Oftest forsvinner stripene relativt ner for kondensering av damp, og der- NOX LTO 565 hurtig, men om forholdene er riktige så med bidra til økt skydannelse. NOX Cruise 1 456 bidrar vanndampen sammen med små

NOXTo t al 2 087 2 001 2 021 1 532 1 486 1 388 3 619 3 487 3 409 0,2 % sotpartikler til å danne såkalte cirrus- Svoveldioksid – SO2 skyer. Ved slike forhold kan resultatet bli Svoveldioksid kommer fra små menger HC 175 216 214 173 207 193 348 423 407 0,03 % skyer med forholdsvis lang levetid. svovel i drivstoffet. Svovel er en urenhet SO2 176 181 183 150 155 152 326 336 335 0,02 % Skyer generelt sett har en lokalt oppvar- i Jet-A1 drivstoff, og forekomsten varie- mende effekt, eksempelvis er en klar rer i fra 0 % til maksimalt 0,2 % i driv- Utslipp i tonn. NOX LTO (Landing and Take Off Cycle) refererer til avgiftspliktige utslipp inlands under 3000 fot. natt som regel kaldere enn en overskyet stoffet. Mengden er avhengig av den NOX Cruise utslipp over 3000 fot er ikke avgiftspliktige. en, mens den globale effekten er mer råoljen som er benyttet. Utslippet av

usikker da man er usikre på om den SO2 er dermed variabelt. Miljøeffekten

økte refleksjonen av sollys på oversiden av SO2 utslipp er atmosfæriske reaksjo- Utslipp per utført transport bidrar til avkjøling av atmosfæren. ner som resulterer i sur nedbør. Den Utslipp av CO2 per betalt tonnkilometer, revenue ton km (RTK), RTK er revenue passenger kilometer (RPK) forekomst av sur nedbør man ser blant omregnet til ton i tillegg til flyfrakt. RTK inkluderer alle personer om bord med unntak av aktivt crew. Karbonoksid – CO annet i Norge har sin hovedsakelige Karbonoksid eller kullos er et resultat av årsak i kraftproduksjon med for eksem- ikke fullkommen forbrenning og mang- pel kull der svovelforekomsten kan Innland rute Internasjonal rute+charter Totalt, all produksjon ler et oksygenatom på dannelsen av være langt høyere. År 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 CO2. Gassen er ustabil i atmosfæren og antas å ha kort levetid før den går over i Gr. CO2 150,9 150,7 147,7 117,0 110,1 107,5 133,2 128,8 126,3 CO2. Gassen er antatt å ha en globalt per RPK oppvarmende effekt. Endring -0,1% -2,0% -5,9% -2,4% -3,3% -1,9%

*) Forskning fra flyplasser i Tyskland, England, i Østen og Australia.

16 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Ytre Miljø Flystøy

Flystøy har siden de første jetflyene ble utviklet på 50-tallet hatt en klart positiv utvikling. I følge statistikk fra IATA har støyen blitt redusert med 75% mens det samtidig har vært en stor økning i antall flyvninger. Støy for flyplassnær beboelse er fortsatt et problem for mange, men utviklingen fortsetter og det er et forskningsmål i ACARE for 2020 å halvere den oppfattede støyen.

Situasjonen i dag er at området for målt støy på flyflåten. Prosedyren benyttes der baneleng- 85dbA ved en flyavgang har krympet slik at det den er lang nok for dette. Selskapets miljøin- på mange flyplasser befinner seg innenfor gjer- deks tar ikke noen kredit for den reduserte dene. Hvis man sammenligner med høyhastig- støyen, men regner med maksimal støy ved hets tog har faktisk toget et bredere 85dbA- hver avgang. område, og med en meget større lengde . Litt populært sagt kan man nå hele verden med en 3 Redusert motorkraft ved avgang (reduced km lang rullebane, mens man med 3 km skinner thrust) der forholdene og flyets avgangsvekt kan reise 3 km. gjør dette mulig. Flyenes maksimale motory- Flystøy er en av faktorene i SAS Norges miljø- telse er laget for flyets maksimale vekt, og ved indeks, og en faktor som det arbeides aktivt for å lavere vekt eller lang rullebane kan motorkraf- gjøre noe med. ten reduseres noe. Dette gir to fordeler, mindre støy og noe redusert temperatur i moto- Tiltak selskapet har i forbindelse med støy inklu- ren som gir mindre motorslitasje. derer: Støysvake fly som er sertifiserte som Kapittel I 2007 hadde vår flyflåte et gjennomsnitt 85 dbA- 3-fly, og som med mindre modifikasjoner kan område for hver avgang på 1,66 km2, uendret i resertifiseres som Kapittel 4-fly. forhold til 2006.

Prosedyrer i forbindelse med avgang og lan- www.acare4europe.org ding som gir lavest mulig støybelastning over Kilde: Airbus Industries tettbygde strøk. Et eksempel er selskapets engasjement i prosedyrer for Oslo Lufthavn Gardermoen.

Bruk av Flap 30 i stedet for Flap 40 ved landing. Dette gjør at flyene har en noe høyere hastighet ved landing, men støyer mindre. Flaps er klaffer i vingenes bakkant. Disse øker vingens areal og kurvatur og derved løftet slik at flyene kan holde lave hastigheter ved avgang og landing. SAS Norge har fått Boeing til å publisere støydata for Flap 30 for deler av

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 17 Ytre miljø Flyflåten

Boeing 737-400 Boeing 737-500 Antall fly 4 Antall fly 13 Antall seter 150 Antall seter 120 Maks startvekt 68 tonn Maks startvekt 53/61,7 tonn Lengde 35,2 meter Lengde 29,8 meter Vingespenn 28,9 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Motorer CFM 56-3

SAS Norge hadde per 31/12-2007 en flåte på 60 fly, fordelt på 54 jetfly av Boeing 737-600 Boeing 737-800 Antall fly 13 Antall fly 9 typen Boeing 737 og 6 turboprop fly Antall seter 112-116 Antall seter 150-176 av typen Fokker 50. Maks startvekt 57,6-59.9 tonn Maks startvekt 70,5-75,1 tonn Flåten hadde en gjennomsnittsalder på Lengde 29,8 meter Lengde 39,5 meter 10,5 år, med nyeste fly 0,5 år gammelt Vingespenn 34,3 meter Vingespenn 34,3 meter og eldste fly 17,9 år gammelt. Marsjfart 825 km/t Marsjfart 825 km/t Motorer CFM 56-7B Motorer CFM 56-7B

ALTERNATE

Boeing 737-700 Fokker 50 Antall fly 17 Antall fly 6 Antall seter 131-141 Antall seter 50 Maks startvekt 60,3 - 69,6 tonn Maks startvekt 20,8 tonn Lengde 32,2 meter Lengde 25,5 meter Vingespenn 34,3 meter Vingespenn 29 meter Marsjfart ca 825 - 890 km/t Marsjfart 450 km/t Motorer CFM 56-7B Motorer P&W 125B

18 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Ytre miljø Bakkevirksomheten

SAS Norge bakkevirksomhet omfatter i hovedsak kontorer og bakkehåndtering av fly. Selskapet benytter underleverandører av kontorlokaler, IT tjenester, tekniske tjenester og for bakkehåndtering av flyene. Data for SAS interne selskap, som SAS Ground Services (SGS), SAS Technical Services (STS) og SAS Facility Management er tilgjengelige i SAS konsernets årsrapport*.

SAS Norge har valgt, med tre unntak, ikke å pre- skjellige blandingsforhold med vann. Værforhold, sentere detaljopplysninger om utslipp, avfall og temperatur og nedbørtype er avgjørende for energi/vannforbruk for disse tjenestene i denne bruk av avising, både om avising skal gjøres samt årsrapporten. Disse rapporteres av de respektive blandingsforhold og hvilken type veske som bru- selskapene som er ansvarlige for disse miljøtal- kes. Forbruket av glykol per fløyet passasjer steg lene. SAS Norge har liten grad av innflytelse på noe i 2007 sammenlignet med 2006.. utslipp og forbruk som følger av teknisk vedlike- Avising av fly er av stor sikkerhetsmessig hold av selskapets fly, da dette i overveiende grad betydning fordi rim, is og sne på vingeflatene kan styres av vedlikeholdsprogrammer basert på endre de aerodynamiske egenskapene til vingen pålegg og anbefalinger fra flyprodusentene og på en negativ måte. myndigheter. For avising er SAS Norge avhengig av utslippstillatelser som hver flyplassoperatør, i Unntakene er: Norge i hovedsak Avinor, søker om og innehar. Bruk av avisingsveske, glykol STS og SAS Norge har deltatt i et forsøk med Bruk og oppbevaring av halon infrarød avising på Gardermoen. Systemet har Bruk av bromerte flammehemmere ikke vist seg egnet for norske forhold, og forsø- kene er avsluttet. Teknisk leverandør er: SAS Technical Services (STS) som er heleid av SAS-konsernet. Halon Leverandør av bakketjenester, handling, er i Brannslukking om bord på moderne fly er basert hovedsak SAS Ground Services (SGS) som er på gassene halon 1211 og halon 1301. Halon bru- heleid av SAS-konsernet. Utenfor Skandinavia kes til brannslukking og som eksplosjonsunder- benyttes lokale handlingselskap etter normale trykkende middel. Det er et effektivt slokkeme- anbud administrert gjennom avtale med SAS dium og har vært brukt i både faste anlegg og i Ground Services International. håndslokkere. Halon 1301 er brukt i faste anlegg SAS Norge kontorfasiliteter er drevet av og og halon 1211 i håndslokkere. Haloner er en delvis eid av SAS Facility Management (SFM), gruppe stabile organiske forbindelser som miljø- som er heleid av SAS-konsernet. messig er lite gunstige fordi de kan bidra til å øde- legge det stratosfæriske ozonlaget. Glykol Avisingsvæske er væske som benyttes for avising Fra 01.01.2000 ble det forbudt å bruke halon i og for å hindre ny isdannelse på fly. Væsken er til- faste anlegg. Import og produksjon av halon ble satt glykol for å senke frysepunktet. Glykol, som forbudt i alle industrialiserte land fra 1994. I er en toverdig alkoholforbindelse, blir brukt i for- Norge ble i tillegg etterfylling av halonanlegg for-

*) Se www.sas.no velg Om SAS Norge.

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 19 Ytre miljø

budt fra 1995. Fram til 1. januar 2003 omfattet har ingen definert levetid, men gjennomgår etter- ikke disse bestemmelsene halonanlegg på skip syn hvert tredje år. Utskifting skjer dersom en Kabinvirksomheten og fly. Fra denne dato trådte forskrift om ozonre- sklie blir slitt eller skadet slik at den ikke kan repa- duserende stoffer i kraft. EUs forordning om reres. ozonreduserende stoffer innsnevret bruksområ- Fly som produseres nå blir levert med en ny dene for stoffene ytterligere. type sklier der penta-BDE ikke er brukes. SFT har fastsatt at t halon fortsatt kan benyt- Penta-BDE er i nødutstyr erstattet av okta-BDE. tes i faste anlegg i sivile og militære fly og i halon- Et forbud mot okta-BDE ble innført i 2007, men håndslukkere ombord. Det er i dag i hovedsak det er unntak i bestemmelsen for transportvirk- ikke tilgjengelig noen alternativer som erstatning somhet. for halon for fly, men det forskes på området. Det er fra produsenthold rapportert om positive tes- Gjenbruk av IKT utstyr ter for brannslukkingsanlegg for toaletter om SAS Norge sammen med SAS Facility Manage- bord med et alternativt og mer miljøvennlig ment har en avtale med FAIR om gjenbruk av IKT medium, FM-200 (HFC-227ea), men foreløpig utstyr gjennom FAIRs partnerprogram ikke for andre brannslukkingssystemer om bord. FairRecycling. Ansatte har også mulighet for å Nye fly leveres med dette som standard for toa- levere privat IKT utstyr via innsamlingen på letter. Alternative systemer er ikke tilgjengelige hovedkontoret og på teknisk base på for selskapets opererte fly. Gardermoen. SAS Norge hadde i 2007 én hendelse som FAIR er en humanitære organisasjonen i Miljøpåvirkningen fra kabinvirksomheten omfatter i hovedsak forbruk av vann og resulterte i utslipp av 0,95 kg halon. Håndtering Norge som arbeider med utbredelsen av IKT i energi i forbindelse med produksjon av mat om bord (catering) og ved det avfall og lagring av halon for SAS Norge utføres av STS utviklingsland. Organisasjonen gjenbruker som genereres i selve produksjonen . via Singapore Technologies Engineering Ltd. (tid- datautstyr fra de nordiske land i bistandsprosjek- ligere SAS Component) og Boeing Pool (Seller ter i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Exchange Program, SEP). Utstyr fra SAS bidrar til et prosjekt i Indonesia Kildesortering benyttes i noen grad og det er på Drikkevareemballasje for bruk av IKT som brobygger mellom vestlig og OSL en avtale om å levere avfall til forbrenning og SAS Norge benytter en god del drikkevareembal- Følgende mengder er installert i selskapets fly: islamsk kultur. Dataklasserom har ved hjelp av produksjon av fjernvarme. Det er påbudt at avfall lasje om bord i forbindelse med servering. Dette Halon 1211: 273 kg prosjektet blitt installert på samtlige 21 ung- fra fly skal brennes, og det er derfor begrenset fordeler seg på aluminium for øl, lettøl og mine- Halon 1301: 1 650 kg doms- og videregående i byen Tanjungpinang. hvor stor andel av avfallet som kan kildesorteres. ralvannsbokser, og på glass i flasker og plast i IKT har blitt innført i undervisningen og gitt direk- Returordning av drikkevareemballasje i form av flasker og drikkeglass. Bromerte flammehemmere te tilgang til ny informasjon, undervisning og mineralvannbokser er et eksempel på kildesorte- For aluminium ble bokser tilsvarende 7 187 kg Nødutstyr på fly, i hovedsak evakueringsutstyr/ kommunikasjon for over 12 000 indonesiske ring. aluminium brakt om bord, mens innsamling og sklier, har vært unntatt fra forbudet mot penta- skoleelever med en betoning på kulturutveksling Både produksjon og avfallshåndtering er satt retur til omsmelting ble veid inn til 4 395 kg. bromdifenyleter (penta-BDE). Dette unntaket ble og religiøs toleranse. Prosjektet inkluderer også bort til underleverandører, og blir således rappor- Dette tilsvarer en returprosent på 61,2%, og er en opphevet 1. april 2006. Forbudet gjelder stoffer kursing av over 400 lærere i effektiv bruk av IKT i tert direkte i disse selskapers årsrapporter. Når vi betydelig fremgang fra 2006 der innsamlet var som inneholder mer enn 0,1 vektprosent av undervisningen. likevel her velger å fokusere på dette er det for at på 39,9%. Vi har fortsatt fokus på å forbedre inn- penta-BDE. det er selskapets aktive valg av servicenivå og samlingen og gjenopprette en høy returandel. For SAS Norge betyr dette at evakueringsskli- Mer om Fair på www.fairrecycling.org/ konsept om bord som direkte påvirker miljøresul- For plast og glass har vi for tiden ingen kilde- ene som er installert i selskapets fly ikke kan tatene. Dette i motsetning til for eksempel tek- sortering om bord, og dette blir behandlet som erstattes av samme type sklier, da disse nå er nisk service der serviceintervaller og sjekker i all usortert avfall. omfattet av importforbud. Boeings underleveran- hovedsak styres av programmer fastlagt av myn- dør BF Goodrich har utviklet et erstatningspro- digheter og flyprodusenter og der selskapets dukt som vil bli brukt ved utskifting. Slike sklier direkte innflytelse er liten.

20 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Økonomi Økonomisk årsrapport Nøkkeltall (MSEK) 2007 2006 2005 SAS konsernets eierandel 100% 100 % 100 % SAS Norge transporterte 10,2 millioner passasjerer i 2007, hvorav 0,5 millioner charterpassasjerer. Andel norsk innenriksmarked, cirka 60% 61 % 65 % Selskapet flyr ruteflyvninger til 43 destinasjoner. Flyflåten består av 54 Boeing 737 og seks Fokker 50. Gj.snittstall ansatte (44 % kvinner 2007) 2 465 2 604 2 840 Inntekter 13 411 12 579 12 258 EBIT før engangsposter 1 038 396 621 EBIT margin før engangskostnader 7,7 % 3,1 % 5,1 % Viktige hendelser 2007 Markedsutvikling Miljøindeks 91 93 10 0 SAS Norges resultat for 2007 er en markert forbedring SAS Braathens skiftet navn til SAS Scandinavian Airlines sammenlignet med året før og selskapet var ikke langt fra å For flere nøkkeltall, se SAS konsernrapport side 45. Norge AS (SAS Norge). møte konsernets lønnsomhetskrav. Den positive utviklingen Nye ruter ble åpnet mellom Oslo og London City og ble primært drevet av en sterk konjunktur, som kunne mer- mellom Ålesund og London Gatwick. kes på antall passasjerer og økte forretningsreiser. Innlandsmarkedet er fortsatt sterkt med god vekst. For å Andel av konsernets inntekter Datatilsynet ga tillatelse til å bruke biometri for å sjekke møte markedet for fritidsreiser har SAS Norge så langt lan- om den person som har sjekket inn bagasje er den sert 14 nye ruter i dette segmentet. Samtidig er det gjort en samme som går om bord. Introdusert på alle innlandsru- viss konsolidering og justering av ulønnsomme ruter. ter i november. Et fritidsmarkedsprodukt med lave priser til feriedestina- Resultater og trafikk SAS Norge 21,3 % sjoner i Europa ble lansert. Så langt er det annonsert 14 SAS Norges totale trafikk økte med 0,1% i 2007 og antallet nye destinasjoner som starter i 2008. passasjerer med 1,8%, primært på grunn av økning på norsk innenriks der antall passasjerer økte med 3,2%. SAS Norge ble funnet skyldig i å ha brukt sensitiv forret- Totalkapasiteten ble gjennom året redusert med 1.1% som ningsinformasjon fra konkurrenten Norwegian. følge av at noen mindre lønnsomme ruter ble nedlagt, noe som bedret kabinfaktor med 0,8% til 69,6%. Inntektene økte i 2007 med 6,6% til totalt MSEK 13 411. SAS Norge har vært et heleiet datterselskap i SAS konsernet Økningen skyldes flere passasjerer og en økt yield på 6,5%. EBIT-margin siden 2004. Selskapet er etablert etter en fusjon mellom Driftskostnader ble MSEK 11 366, en økning på 1,8%, i Braathens og Scandinavian Airlines i Norge. SAS Norge flyr til hovedsak som følge av økte vedlikeholdskostnader og pen- 7,7 % 9,0 % 43 destinasjoner og er markedsledende på innlands flyruter i sjonskostnader. Enhetskostnaden økte med 2,3%. SAS Norge. SAS Norge er også en betydelig operatør på forret- Norge har ingen Q400 men ble negativt påvirket gjennom Utfall Lønnsomhetskrav ningsdestinasjoner i Europa og på fritidsdestinasjoner i Sør- omallokering av fly til SAS Sverige og SAS Danmark. Europa. SAS Norge ble fra januar 2008 ansvarlig for ca. 50% Bookingkanaler 2007 av flygningene mellom Oslo og København. SAS Norge koor- Markedsutsikter dinerer konsernets salgsvirksomhet i Norge. Selskapet har 2 Det totale norske markedet økte med 7% i 2007. Den sterke 465 årsverk og opererte gjennomsnittlig 340 daglige flyg- veksten forventes å fortsette, men forventes noe svakere i Internett 37 % ninger. 2008 med størst vekst på de Europeiske rutene. Den harde konkurransen og prispress forventes også å fortsette. SAS Telefon 10 % Mål Norge forventer en årlig total markedsvekst på 3-4% de nær- SAS konsernets lønnsomhetskrav er en EBIT margin på meste årene. minst 9%. Agenter 53 % Målet for 2011 for miljøindeks er 87, se side 13.

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 21 Rapportering Rapporteringsprinsipper

Utslipp av avgasser fra flymotorer Miljøkalkulator Beregnet mengde utslipp til luft er basert på Til høyre vises et eksempler på utregninger hen- mengde drivstoff som er tanket på flyene. Det er tet fra SAS gruppens miljøkalkulator som finnes benyttet to konstanter: på Internett http://sasems.port.se. Tilgang til kalkulatoren finnes også på Egenvekt på JetA1 flydrivstoff er satt til 0,79 www.sas.no under kjøp miljøbillett. kg/liter. Egenvekt ved tanking er direkte relatert til temperatur, men dette er et for komplekst forhold å ta hensyn til. 0,79 kg/liter er et Eksempel: representativt tall. CO2 utslipp for én person på reisen Tromsø – London via Oslo CO2 faktoren er 3,15 kg CO2/liter drivstoff for- Det utgjør et utslipp på 236 kg CO2 brent. Faktoren er den samme som brukes i EMEP/Corinair Emission Inventory Guidebook Det er direkte link videre for kjøp av klimakom- 2007, Detailed metodology. pensasjon.

Forbrenningen av flydrivstoff resulterer i en rekke gasser, karbondioksid – CO2, vanndamp –H2O, svoveloksider – SO2, nitrogenoksider - NOX, hydrokarbonforbindelser - HC og kullos - CO. Hovedutslippene er karbondioksid med cirka 71 % og vanndamp med cirka 28 %. Til sammen utgjør disse to gassene rundt 99 % av utslippene. Utslipp av CO2 og NOX er elementer i SAS Norges miljøindeks og i SAS konsortiets klimaindeks. Karbondioksidutslippet er tilnærmet konstant med forbruk, 3,15 kg CO2 per kilo JetA1. Utslipp av vanndamp er tilsvarende konstant med ca. 1,2 kg per kilo drivstoff. Svoveldioksidutslipp er konstant i forhold til drivstoffets innhold av svovel, maksimalt 0,3% i drivstoffet men normalt lavere enn dette maksimum. Øvrige gasser er derimot mer variabelt med fase av flyvning, i første rekke motorpådrag, og atmosfæriske forhold. NOX dan- nes ved en kombinasjon av nitrogen og oksygen fra luften under de temperatur og trykkforhold SAS gruppens miljøkalkulator som oppstår under forbrenningsprosessen i finner du på Internett: motorene. http://sasems.port.se

22 SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Rapportering

Støy Miljøindeks

Tall i kvadratkilometer for en 85db(A) sone for avgang SAS Braathens bruker den samme miljøindeksen som de andre flyselskapene i SAS er regnet ut for hver flyvariant og maksimal avgangs- Gruppen. Denne indeksen er et hovedverktøy i vår miljøstyring. Endringer i kabinfaktor, vekt. Dette tallet, for eksempel 1.9 km2 for en tung utslipp, flystøy, glykolforbruk, avfall produsert om bord og så videre gir utslag på indek- B737-700, blir ganget opp med antallet avganger for sen. Det lages også en intern halvårsindeks for å ha kontroll med utviklingen. denne varianten. Summene for hele flåten kombine- res og deles på totalt antall avganger. Dette gir en Indeksen skal gi et utrykk for utviklingen i miljøfaktorer av betydning, som målepara- gjennomsnittlig støypåvirkning per avgang. metere for selskapets produksjon. Jo lavere vekting, jo mindre negativ effekt på miljøet Resultatet er et element i vår miljøindeks. per utført nytteenhet. De parametere som inngår er følgende: ICAO Annex 16 volum 1 er det internasjonale regelverk som dekker flystøy. Kapittel 2 dekker fly som ble sertifisert før 1977, kapittel 3 mellom 1977 Flyvirksomheten (90 % av totalindeksen) og 1. januar 2006, og kapittel 4 fly som blir sertifisert Måleparameter Vekting Produksjonsmål efter den dato. Hvert kapittel gir strengere krav til fly- Kulldioksyd (CO2) 50 % Betalte tonnkilometer (RTK) RTK støy. Nitrogenoksyder (NOX)30 % Begrepet betalte tonnkilometer (RTK) omfatter transporterte Veid støykontur 20 % personer og gods. Bonuspassasjerer og egne ansatte foruten SAS Braathens opererer fly som er sertifisert etter aktivt crew er inkludert. Som en del av arbeidet med å forbedre miljøstyringssystemet ble definisjonene for RTK gjennomgått kapittel 3. Kabinvirksomheten (5 % av totalindeksen) og standardiserte for alle flyselskapene i SAS konsortiet i for- Måleparameter Vekting Produksjonsmål bindelse med utregningene for 2007. Det kan derfor forekom- Usortert avfall 50 % Antall måltider me variasjoner fra tidligere rapporterte tall. Energiforbruk 30 % Vannforbruk 20 % Basisår Bakkevirksomheten (5 % av totalindeksen) Basisåret for miljøindeksen er satt til 2005 som var SAS Norges første driftsår efter integrasjonen mellom SAS' norske Måleparameter Vekting Produksjonsmål operasjoner og Braathens AS. Energiforbruk1 40 % Totalt antall passasjerer Drivstoff for kjøretøy1 20 % Glykolforbruk2 20 % Miljømål Usortert avfall1 10 % De definerte mål for SAS Norges miljøindeg gjelder for flyin- Farlig avfall1 5 % deksen alene. Indeksene for kabin og bakke brukes som interne styringsparametere. Vannforbruk1 5 %

1) Rapporteres direkte av STS, dermed ikke en faktor i SAS Braathens miljøindeks. 2) Glykol er omregnet fra utblandet avisingsveske til 100% glykol. Forbruket er en viktig flysikkerhetsfaktor og styres i hovedsak av atmosfæriske forhold som temperatur, nedbør og luftfuktighet

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 23