RBK I Angrep 2006-2011

RBK i angrep 2006-2011

Treneroppgave Uefa A-lisens Svein Maalen

RBK i angrepsspillet gjennom ulike trenerregimer og filosofier

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...... 3 Innledning...... 4 Teori ...... 5 Metode ...... 6 Resultater ...... 7 Antall poeng og mål ...... 7 Antall sjanser ...... 8 Sjanser og uttelling ...... 9 Sjansestørrelse ...... 10 Store sjanser ...... 11 Angrepstype ...... 12 Målsjanser mot RBK ...... 13

Diskusjon ...... 15 Konklusjon ...... 18 Litteraturliste ...... 19

Sammendrag

RBK i Angrepsspillet under ulike trenrregimer perioden 2006-2011 Rosenborg BK har i løpet av perioden 2006-2011 skiftet hovedtrener fem ganger.  Tørum 2006-2007  Eggen 2010  Henriksen 2008  Jönsson 2011  Hamren 2008-2010

Undersøkelsen tar for seg de ulike trenernes filosofi i angrepsspillet og hvilke konsekvenser det fikk for lagets prestasjoner. Undersøkelsen er basert på analyse av målsjansene for og mot i Tippeligaen gjennom disse årene. Hypotesen er at målsjanser vil gjenspeile lagets spillestil over tid.

Undersøkelsen er basert på følgende kvantitative variabler:  Antall mål og målsjanser både for RBK og for motstanderen  Sjansestørrelse – Liten, Middels og Store sjanser  Angrepstype – Kontringer, Etablert angrep og Dødballer

Rent poengmessig var det Eggen og Hamren som hadde mest suksess denne tiden Eggen med 2,4 poeng pr. kamp og Hamren med 2,1 poeng pr. kamp. De mest sjanseskapende periodene har vært under Eggen og Jönsson, som skapte hhv. 9,5 og 9,7 sjanser pr. kamp. Disse to sto også for størst prosentmessig andel store sjanser. Tørum og Jönsson-periodene var de periodene hvor motstanderne skapte mest sjanser. I sammenhengen mellom antall scorede og antall innslupne mål skille Jönsson seg ut med største antallet scorede mål (2,3 pr.kamp), men også 1,5 mål mot (dette også høyest). Det samme gjennspeilet seg ift antall skapte sjanser for og mot. Denne differansen er langt høyere for Eggen og Hamren. Kun under Henriksen har RBK tatt færre poeng pr. kamp. Tatt i betraktning at Jönsson skapte mye i 2011 er det nærliggende å konkludere med at det defensive ødela for RBK i 2011-sesongen. Spesielt også det faktum at nesten halvparten av disse var når RBK lå i etablert forsvar.

Den mest defensivt orienterte treneren Hamren skiller seg ut med både færrest mål mot (0,9) og færrest sjanser mot (4,0). Han skiller seg også ut med mange sjanser etter etablert angrep og god offensiv balanse og dermed få kontringssjanser mot.

Tørums periode var preget av forholdsvis mange sjanser, men samtidig mange sjanser mot. I denne perioden var RBK ganske effektive sammenlignet med de øvrige periodene. Mange dødballmål var også særegent for det offensive spillet i denne epoken. Det ble under Tørum fokusert mye på etablert angrepsspill, men dette ser vi ikke igjen i statistikken, tvert i mot den treneren som har skapt prosentmessig minst etter etablert angrep.

Henriksen-perioden var den svakeste av periodene med bare 1,5 poeng pr. kamp i snitt. Dette er også den perioden det er vanskeligst å konkludere med pga. at den var så kort (bare 10 kamper).

Eggens periode ser totalt sett ut som den beste. I tillegg til å ta flest poeng og skape mange sjanser og mål, var heller ikke det defensive så verst med bare et baklengsmål mot pr. kamp. Interessant å få bekreftet i statistikken også at han preget laget umiddelbart med flere sjanser, mer kontringsspill (flere kontringssjanser), og mindre offensiv balanse (motstander fikk også flere kontringer).

Innledning: Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende problemstilling:

Hva kjennetegner Rosenborgs angrepsspill under forskjellige trenerregimer i årene 2006 til 2011?

Undersøkelsen tar for seg de ulike trenernes filosofi i angrepsspillet og hvilke konsekvenser det fikk for lagets prestasjoner. For å avgrense datainnsamlingen har jeg valgt å gjøre en undersøkelse av de angrepene som førte til mål og målsjanser for og mot Rosenborg. Hypotesen er at dette over tid vil gjenspeile lagets spillestil. Disse angrepene er registrert og kategorisert etter følgende:  Registrering av antall mål og målsjanser både for RBK og for motstanderen  Kategorisering av størrelse på sjansene – Liten, Middels og Store sjanser  Kategorisering av angrepstype sjansene kommer etter – Kontringer, Etablert angrep og Dødballer

Klubben har i perioden hatt som målsetting å vinne serien hvert år, og gjennom det kvalifisere seg for europacupspill. Det har vært en periode preget av mye utskiftninger både i spillergruppa og hovedtrenere. Rosenborg BK har i løpet av perioden 2006-2011 skiftet hovedtrener fem ganger. Trenerskiftene har kommet av forskjellige årsaker, og de har kommet på forskjellig tidspunkt av året.

 Tørum (Juni 2006 til Oktober 2007).  Henriksen (Oktober 2007 til Mai 2008)  Hamren (Juni 2008 til Mai 2010)  Eggen (Juni 2010 til November 2011)  Jönsson (Januar 2011 og fram til i dag)

Undertegnede har i denne perioden jobbet i trenerteamet som Analysesjef og hatt ansvar for videoanalyse av kampene. Kampene er analysert underveis i perioden og dermed har datagrunnlaget for studiet blitt gjort underveis gjennom disse årene. RBK har underveis hatt tilgang til og nytte av slike kvantifiserbar informasjon, og det har vært et prioriteringsområde de siste årene å bruke videoanalyse som utviklingsverktøy for sportslig utvikling.

Ser man litt tabloid på fotball kan man si at fotballspillet endrer karakter med tiden. Hva som er den mest effektive fotballen, og hva som er den «riktige» måten å spille fotball på er ikke en enkel beskrivelse. Dette har historisk sett variert litt også. Et ganske ferskt eksempel var da f.eks. Murinhos Inter Milan slo Bayern Munchen i Champions League finalen i 2009 med en fotball som hadde fokus på defensiv trygghet (lavt, kompakt forsvarsspill) og stor kontringsvilje. Angrepsspillet var preget av lavrisikovalg, men stort fokus på hurtige og massive kontringer. Mange fotballeksperter mente at dette var den moderne, og i denne sammenhengen mest effektive fotballen. –Slik ville framtiden se ut!

Året etterpå vant Barcelona Champions League finalen med en fotball som kan oppfattes stikk motsatt; Fokus på ballbesittelse, mange pasninger på kryss og tvers for å vente på den «riktige gjennombruddsløsningen». Defensivt var det fokus på gjennvinningspress høyt i banen. I overgangsspillet var det viktigere å ta vare på ballen enn å ta vare på ubalansen i motstanderens lag.

I Rosenborg har vi i løpet av perioden hatt trenere med ganske forskjellig filosofi. Ytterpunktene er kanskje Hamrens fokus på defensiv trygghet og gjennombruddsavventende angrepsspill, og Eggens gjennombruddshissige angrepsspill, med mindre fokus på det defensive.

Hva som er den riktige fotballen skal ikke denne undersøkelsen gi svar på, men den vil trolig belyse noe som mange er opptatt av og har en oppfatting av. Rosenborg er en klubb med stor mediaoppmerksomhet og stor interesse rundt seg. Det er store forventninger til at laget skal vinne hvert år, og aller helst gjennta bedriftene fra 90-tallet og først på 2000-tallet med Champions-league deltakelse hvert år. Gjennom en periode der ulike trenere har hatt ansvaret, og resultatene har svingt, sitter mange med en oppfatting av hva som gikk riktig og galt for seg. I media har fokuset dreid seg om mer og mindre relevante ting. Dessverre er det alt for lite fokus, og trolig kompetanse, på å årsaksforklare prestasjonene med en faglig tilnærming. En hjertesak for undertegnede er at vi må nærme oss våre konkurrenter i de beste nasjonene på dette feltet, også i media. Se til Spania og England for eksempel hvor de har en mye mer vitenskapelig tilnærming til sporten. Fotballtrenere er fagmenn og autoriteten ligger ofte til kompetanse, som igjen har mye med evnen til å se og forstå fotball. Mitt inntrykk er at fotballtrenere generelt er negativ til analyser og fotballforskning. Dette fordi det kan true deres posisjon som «den som vet». Helst skal man se selv og danne seg et subjektivt inntrykk, og det er bare det som gjelder. Dette er selvfølgelig kanskje det viktigste, men større fokus på objektive undersøkelser kan være en nøkkel for at norsk fotball skal komme lenger. Dette bør gjelde media også. Se for eksempel til den spanske sportsavisen Marca som har grundige analyser (objektive og fotballfaglige vel og merke) før og etter alle kampene i Spania. Viktig å understreke at denne påstanden er et generelt inntrykk, og mange trenere og fotballinteresserte forøvrig er opptatt av forskning og objektiv fotballkunnskap.

Denne undersøkelsen tar for seg bare et av flere områder som påvirker prestasjonene. Den har også klare svakheter i form av variabler som ikke kan sammenlignes. Et lags spill og prestasjoner er selvfølgelig avhengig av mye mer enn trenerens filosofi og spillestil. Fotballen er i stadig forandring, og trolig må dette også være et viktig element når vi skal mene noe om fotball.

Fotballfamilien er imidlertid veldig enig om et kjennetegn: Spillet går hurtigere, rommene blir trangere og tiden spilleren har med ball blir kortere.

Teori

Studiet har fokus på scoringer og sjanser, og hvilke angrepstyper de kommer etter. Vi vet fra analyser av Champions league de siste årene, at i Champions league (Toppfotballsenterets analyser) scores hele 48% av målene etter etablert angrep, 34% etter kontringer og bare 18% etter dødball. Sannsynligvis har dette flere årsaker; Dødballmål blir sjeldnere og sjeldnere. Spesielt gjelder dette mål etter corner. Lagene blir bedre på å forsvare seg (strukturelt), det oppdages mer effektive måter å hindre dødballmål på. I tillegg blir fotballspillerne mer og mer atletisk, noe som trolig favoriserer forsvarsspillet.

Etablerte angrep: Mye tyder på at det blir vanskeligere og vanskeligere å trenge gjennom etablert forsvar. Likevel scores mange mål på denne typen angrep. Trolig fordi det er denne typen angrep som forekommer klart mest i løpet av en fotballkamp. Samtidig som flere lag har blitt opptatt av å utnytte overgangsspillet er det stort fokus på å angripe med balanse. Lagene ønsker ikke at offensive feil skal gi motstanderen store kontringsangrep og legger mange folk bak ballen og i gunstige gjennvinningsposisjoner, som får den konsekvensen at det blir færre store kontringer. Toppfotballsenterets VM-analyse fra 2010 viser at balanseforholdene ved balltap var statistisk høye. Totalt sett var lagene i god balanse ved 71,1% ved ballmiss, viss balanse ved 23,1% og ubalanse i bare 5,8% av

situasjonene med balltap i spill. Defensiv trygghet var altså høyt prioritert. De samme analysene ser også litt annerledes ut enn de nevnte Champions league-tallene ift angrepstype ved sjanser. Her er fordelingen av angrepstype slik: Sjanser etter –etablert angrep 42,8% - kontringer 27,6 – dødball 29,6. Altså en større andel etter dødball og noe mindre etter etablert angrep og kontringer. Norges Idrettshøgskole gjør sjanseanalyser i Tippeligaen på oppdrag for VG, og disse analysene fra 2011-sesongen viser at bare 35% av sjansene kommer etter etablert angrep, 29% etter kontring og hele 36% etter dødball. Den største forskjellen ift de to førstnevnte statistikkene er altså at det skapes flere sjanser etter dødball i Tippeligaen enn i VM og Champions league.

Metode Det er gjort en kvantitativ analyse av Rosenborgs seriekamper i Tippeligaen årene 2006-2011. Til dette arbeidet er det brukt videoopptak av kampene der TV2 sine tv-produksjoner er brukt som videokilde. Analysearbeidet er gjort i Interplay Sport Soccer. Det mangler totalt 6 kamper fra hele perioden (2 fra Tørum-perioden, 1 fra hhv. Hamren, Eggen og Jönsson-perioden). Disse er ikke med i studiet fordi det ikke har latt seg gjøre å få tak i opptak av kampene.

Undersøkelsen har en viss kvalitativ tilnærming også. Trenernes filosofi er dokumentert gjennom undertegnes notater og erfaringer gjennom å ha jobbet tett med disse trenerne. Dette er kvalitetssikret gjennom samtaler med Trond Henriksen som har vært assistenttrener i hele perioden (og hovedtrener selv en periode).

Det er gjort en analyse av alle angrep som fører til målsjanser og mål. Disse er kategorisert etter størrelse (stor, middels og liten), samt angrepstype (Kontringsangrep, Etablert angrep og Dødballangrep). Totalt er det analysert ca. 1200 målsjanser og samtlige er gjennomgått underveis i perioden. Målsjansene er gjennomgått og vurdert på nytt i desember 2011 for å sikre reliabilitet ift. vurdering og kategorisering.

Målsjanse definisjon: I dette studiet defineres en målsjanse som: Spiller i scoringsposisjon der han/hun (etter en subjektiv vurdering) scorer på mer enn 1 av 5 forsøk (20%). Alle mål regnes også som målsjanse. Målsjansene kategoriseres i forhold til scoringspotensiale (Stor-Middels- Liten). Dette er gjort etter en subjektiv vurdering av spillerens sannsynlighet for å score mål i situasjonen. Her er det tatt hensyn til ulike faktorer; bl.a. avstand til mål, vinkel ift målet, kvalitet på pasning, ballkontroll , spillerens kroppstilling, valg av teknikk, samt forsvarsspillernes posisjon (ubalanse i forsvarsspillet, avstand til, og forsvarsspilernes posisjon). En rettesnor for kategorisering er å gjøre en subjektiv vurdering som bestemmes etter følgende: Stor sjanse der scoring kommer på minst 2/3 forsøk (66%). Middels sjanse scores på i en av to forsøk (50%), Liten sjanse scores på i 1/5 forsøk (20%). Mål scores nødvendigvis på en stor sjanse, og i den sammenhengen betraktes scoringer som store sjanser i denne undersøkelsen. Store sjanser og mål blir imidlertid adskilt i registreringen.

For å definere angrepstypen på målsjansene er det tatt utgangspunkt i spilleprinsippmodellen beskrevet i «Effektiv fotball» (Olsen, Larsen, Semb 1994). Sjanser skapt etter etablert angrep/kontringsangrep tar utgangspunkt i motstanderens balanse i forsvarsspillet. For å definere om det forsvarende laget er i balanse eller ikke, er det gjort en subjektiv vurdering av situasjonen. Et lag i ubalanse kan være i numerisk eller posisjonell ubalanse, eventuelt begge deler.

Sjanser skapt etter dødball er sjanser som kommer i faste situasjoner som corner, frispark eller innkast. Det er også registrert noen sjanser som kommer etter målspark som defineres som dødballsjanser, fordi de kommer færre enn 2 trekk etter målsparket.

Resultater:

Antall poeng og mål Det viktigste måleparameteret i fotball er naturligvis antall poeng. Det kan være interessant å se på dette i lys av antall scorede mål og antall innslupne mål.

Antall poeng, mål og mål mot (angitt i antall pr.kamp)

Poeng Mål Mål mot Diff 3,0 2,0 1,8 2,4 2,3 1,6 2,1 2,1 2,1 1,4 2,0 1,8 1,9 1,7 1,6 1,2 1,5 Diff; 1,1 1,5 1,3 Diff; 1,0 1,0 1,1 Diff; 0,8 1,0 Diff; 0,8 0,8 1,0 0,9 Diff; 0,6 0,6 0,4 0,2 0,0 0,0 Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Eggen og Hamren er trenerne med størst poengfangst pr. kamp i perioden med hhv. 2,4 og 2,1 poeng pr. kamp. Henriksen og Jönsson er nederst på denne listen (1,5 og 1,6, mens Tørum ligger midt mellom (1,8). Vi ser samtidig at antall scorede mål alene, ikke har sammenheng med antall poeng, det samme gjelder innslupne mål. Ser vi imidlertid på antall scorede mål i forhold til antall innslupne får vi en klar sammenheng; Høyere differanse gir høyere antall poeng.

Det er interessant å ta ut differansen også når det gjelder målsjanser for å se om det er tilsvarende tendenser der.

Sjanser for og sjanser mot (Angitt i sjanser pr.kamp)

Poeng Målsjanser Målsjanser mot Diff

7,0 10,0 6,0 8,0 Diff; 5,1 5,0

6,0 Diff; 4,1 Diff; 3,9 4,0 3,0 4,0 Diff; 2,5 Diff; 2,3 2,0 2,0 1,0 1,8 8,4 5,9 1,5 6,1 3,8 2,1 8,1 4,0 2,4 9,5 4,4 1,6 9,7 5,7 0,0 0,0 Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Vi ser sammenhengen her også. Høyere differanse mellom antall sjanser for/mot gir flere poeng. Med andre ord, det lønner seg å skape flest mulig sjanser, og slippe til færrest mulig. Det klareste unntaket er imidlertid Jönsson med en differanse (3,9) som burde gitt flere poeng. Hvis vi ser på forholdstallene her bør man skape dobbelt så mange sjanser som man slipper til, for å komme å komme over 2 poeng pr. kamp.

Flere målsjanser=flere mål? Hvis vi tar ut antall målsjanser og antall mål kan vi få en indikasjon om det har vært en sammenheng mellom antall skapte sjanser og antall mål.

Sammenheng Mål og sjanser

Målsjanser Mål

12,0 2,5 2,3 10,0 2,1 2,1 2,0 1,9 9,5 9,7 8,0 1,7 8,4 8,1 1,5 6,0 6,1

1,0 mål Antall

Antall sjanser Antall 4,0

0,5 2,0

0,0 0,0 Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Som grafen viser har det vært en klar sammenheng mellom skapte sjanser og antall mål (r=,92816).

Sjanseskaping og effektivitet

Målsjanser for RBK 12,0 30,00 % 25,26 % 27,87 % 23,79 % 10,0 22,37 % 25,00 %

22,96 %

8,0 20,00 %

6,0 15,00 % 9,5 9,7

4,0 8,4 8,1 10,00 % Sjanseuttelling 6,1

2,0 5,00 % Antall målsjanser pr. kamp pr. målsjanser Antall 0,0 0,00 % Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson Målsjanser pr. kamp 8,4 6,1 8,1 9,5 9,7 Sjanseuttelling 25,26 % 27,87 % 22,96 % 22,37 % 23,79 %

Resultatene viser at RBK skapte flest sjanser under Eggen og Jönsson med hhv. 9,5 og 9,7 sjanser pr. kamp, og minst under Henriksen med 6,1 sjanse pr. kamp. Dette gir en variasjon på ±3,5. Hvis vi ser bort fra perioden under Henriksen var variasjonen imidlertid på ±1,5 sjanse pr. kamp. Det er bra sammenheng (korrelasjon) mellom antall skapte sjanser pr.kamp og sjanseeffektivitet (r=-,84355). Dess flere sjanser skapt, dess lavere effektivitet. Det klareste unntaket her er Tørum-perioden der RBK scorer høyt både på sjanseskaping og effektivitet.

Sjansestørrelse og uttelling Som vi ser av grafen var det størst effektivitet under Henriksen og Tørum med scoring på hhv. 1 av 4 sjanser (Tørum) og nesten 1 av 3 sjanser (Henriksen). For de øvrige var effektiviteten forholdsvis jevn (23% ±0,8%) Variasjonen kan være av forskjellig årsak, men det kan være nærliggende å anta at sjansestørrelse er en faktor som påvirker effektiviteten. Spillestil vil trolig påvirke størrelsen på sjansene. Større gjennombruddshissighet gir større ubalanse hos motstanderen, og dermed større scoringspotensiale i sjanseøyeblikket. Hvis vi tar ut de sjansene som det ikke blir scoret på kan man få en indikasjon på om sjansestørrelsen gjenspeiler spillestilen.

Sjansestørrelse og sjanseuttelling 13,5 30,00% 25,26% 27,87% 11,5 22,37% 23,79% 25,00% 22,96% 9,5 2,1 2,3 20,00% 7,5 2,1 1,9 15,00% 2,6 2,7 5,5 2,0 1,7 1,9 10,00% 3,5 2,3 1,5 1,6 2,0 1,7 Sjanseuttelling 1,0 5,00% 1,5 2,7 2,6 2,5 3,1 1,4 Sjanser pr. kamp pr. Sjanser -0,5 0,00% Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson Mål 2,1 1,7 1,9 2,1 2,3 Stor 2,0 2,0 1,9 2,6 2,7 Middels 1,6 1,0 1,7 2,3 1,5 Liten 2,7 1,4 2,6 2,5 3,1 Sjanseeffektivitet 25,26% 27,87% 22,96% 22,37% 23,79%

Som vi ser av diagrammet varierte sjansestørrelsen ganske mye mellom de ulike regimene. Tørum, Henriksen og Hamren skapte om lag to store sjanser pr. kamp, mens Eggen og Jönsson skapte flere store sjanser enn de foregående trenerne (drøyt 0,5 stor sjanse pr. kamp). Det er en stor variasjon på middels sjanser, og noe variasjon på små sjanser.

En hypotese er å anta at en spillestil med stort fokus på gjennombruddshissighet, og/eller fokus på kontringsspill vil en få en større andel av store sjanser fordi ubalansen hos motstander er større ved selve målsjansen. Dette kan dermed føre til større effektivitet. Hvis vi tar ut Store sjanser og sammenligner med effektivitet får vi følgende resultat:

35,0 % 29,0 % 33,0 % 27,9 %

31,0 % 27,0 %

29,0 % 25,3 % 25,0 % 27,0 % 23,8 % 23,0 % 25,0 % 23,0 % 22,4 % 32,8 % 23,0 % 21,0 %

27,6 % Sjanseuttelling

Andelstore sjanser 21,0 % 27,0 % 19,0 % 19,0 % 24,0 % 24,2 % 17,0 % 17,0 % 15,0 % 15,0 % Hamren Tørum Eggen Jönsson Henriksen

Andel store sjanser Sjanseuttelling

Som grafen viser, scorer de «gjennombruddshissige trenerne» Eggen og Henriksen høyt på andel store sjanser. Den minst gjennombruddshissige treneren, Hamren scorer, ikke overraskende, lavest på denne oversikten. Oppsiktsvekkende likevel at perioden under Tørum ikke hadde en høyere andel av store sjanser i dette perspektivet, også med tanke på høy effektivitet. Vi ser imidlertid at effektivitet og sjansestørrelse ikke har særlig sammenheng (r=,69472). Samtidig ser vi at Henriksen-periodens høye effektivitet kan forklares med høy andel store sjanser.

Antall sjanser pr. poeng

7,0 6,0 5,9 5,0 4,0 4,6 4,1 3,9 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson Antall sjanser pr. poeng 4,6 4,1 3,9 4,0 5,9

Denne figuren viser først og fremst hvor dårlig betalt Jönsson fikk for angrepsspillet i 2011. Der de andre ligger på rundt 4 skapte sjanser pr. poeng måtte altså Jönsson ha nesten 6 offensive sjanser pr poeng.

Type angrep

De ulike spillestilene kan trolig synliggjøres når vi kategoriserer målsjansene etter angrepstype. Her vil faktorer som gjennombruddshissighet, kontringsvilje og dødballstyrke komme tydelig fram, samtidig som det kan gi en indikasjon på forsvarsspillet også.

Kontring Sjanser etter angrepstype Etablert Dødball 47,5 % 48,0 % 44,7 % 42,1 % 36,5 % 31,1 % 32,4 % 31,1 % 30,3 % 29,7 % 25,5 % 26,3 % 25,0 % 26,6 % 21,3 %

Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Andelen sjanser på de ulike angrepstypene viser en klar variasjon mellom de ulike regimene. Både Henriksen og Hamren scorer høyt på andel etablert angrep (nesten 50% av sjansene). For Hamren sin del er dette ganske sammenfattende med ønsket spillestil. Det samme gjelder Hamrens lave andel kontringssjanser (25,5%). Samtidig er det framtredende å se økningen i antall kontringssjanser da Eggen tok over laget (fra 25,5 til 30,3%), denne andelen tas primært fra etablerte angrep som har motsatt utvikling. For øvrig er det verdt å merke seg en høy andel dødballsjanser for Tørum (nesten 1/3) og Jönsson (ca. 30%).

For å se forskjellene mellom trenerregimene enda tydeligere kan vi ta ut angrepstypene i antall sjanse pr. kamp.

Kontring RBK-sjanser etter angrepstype (pr.kamp) Etablert Dødball 4,3 3,9 4,1 3,1 2,7 2,9 2,9 2,9 2,6 2,4 2,6 1,9 2,1 2,1 1,3

Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Som figuren viser får vi større differanser mellom trenerne. Det kanskje mest framtredende her er også er økningen i antall kontringssjanser når Eggen tar over (laget skaper nesten 1 målsjanse mer pr. kamp på kontringer).

Målsjanser mot RBK

Selv om studiet handler om angrepsspillet, vil det være hensiktsmessig å se på dette i en sammenheng med forsvarsspillet. Vi har sett på variasjonen mellom mål for/mål mot og sjanser for/mot. Det kan være interessant å se sjansestatistikken i kombinasjon med motstanderens effektivitet.

Målsjanser mot RBK 7,0 35,0 %

6,0 30,0 % 28,9 %

25,6 %

5,0 25,0 % 22,3 % 22,4 % 22,5 % 4,0 20,0 %

3,0 5,9 5,7 15,0 %

4,4 Sjanseuttelling 2,0 3,8 4,0 10,0 %

1,0 5,0 % Antall målsjanser pr. kamp pr. målsjanser Antall 0,0 0,0 % Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson Målsjanser pr. kamp 5,9 3,8 4,0 4,4 5,7 Sjanseuttelling 22,3 % 28,9 % 22,4 % 22,5 % 25,6 %

Målsjansene i mot varierte mindre underveis enn antall skapte sjanser. Unntakene er imidlertid under Tørum og Jönsson, som slapp til nærmere 6 sjanser pr kamp. I forhold til effektivitet er det ikke like stor sammenheng med antall sjanser her, slik det var for RBK-sjansene (r=,30196). Tørum har et høyt antall sjanser mot, men «vanlig» effektivitet. Henriksen slipper til få sjanser, men motstanderen scorer på en høy andel (nesten 30%) av de. Den høye effektiviteten er trolig en av årsakene til Henriksen-periodens svake resultat (1,5 poeng pr. kamp), samtidig som laget skapte lite. Hamren og Eggen har en sammenfattende sjanse vs uttellingsratio. Jönsson-regimet derimot slipper til mange sjanser samtidig som motstanderens effektivitet er stor. Disse to faktorene er sannsynligvis en hovedårsak til lagets manglende resultat i 2011 (bare 1,6 poeng pr. kamp), sett i lys av at angrepsspillet var bra målt i sjanser og mål.

Angrepstype (målsjanser mot)

Målsjanser mot RBK (Angrepstype angitt i %)

Kontring Etablert Dødball

45,3 % 42,1 % 38,3 % 36,7 % 36,8 % 36,7 % 36,6 % 36,6 % 33,5 % 28,2 % 26,2 % 26,8 % 26,2 % 26,7 % 21,1 %

Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Figuren viser stor variasjon mellom periodene. Under Henriksen slapp laget til en stor andel kontringssjanser og få liten andel dødballsjanser. Hamrens fokus på offensiv balanse (def i off.) kommer tydelig fram i få antall kontringssjanser mot. Når Eggen tar over får vi en kraftig økning av kontringssjanser mot (ca. 10% økning), som er logisk ift mindre fokus på offensiv balanse, og større risikovilje i angrepsspillet. Mens perioden under Jönsson preges av høy andel sjanser mot etablert forsvar.

Målsjanser mot RBK Angitt i sjanser pr. kamp

Kontring Etablert Dødball

2,6 2,3 2,0 1,7 1,6 1,6 1,6 1,5 1,5 1,4 1,5 1,5 1,2 1,1 0,8

Tørum Henriksen Hamren Eggen Jönsson

Her ser vi klare variasjoner i spesielt antall sjanser mot etablert forsvar. Både Tørum og Jönsson slapp motstanderen til flere sjanser enn under de andre trenerne når RBK lå etablert i forsvar. De andre tallene varierer ikke mye relativt sett ift. antall sjanser mot totalt.

Diskusjon:

Som tidligere nevnt, har klubbens trenerskifter kommet av ulike årsaker, og på forskjellige tider av året. Studiet tar for seg trenernes ulike filosofier og variasjon i lagets utførte angrepsspill. Derfor er det viktig å peke på mulige svakheter i undersøkelsen. Det er reelt å tenke seg at en trener bruker en del tid før han får innført sin «filosofi» og spillestil. Sett i dette lyset har studiet en svakhet i form av at noen av trenerne kun hadde laget i en kort periode og dermed ikke fikk påvirket spillet like mye som andre. I denne konteksten vil trolig også tidspunktet på året, når treneren overtok laget, spille en rolle. Trolig vil en trener som tiltrer ved årsskiftet, eller som får jobbe med laget i minst en vinterperiode (Januar-Mars) også få påvirket mye av sin spillestil/filosofi (Hamren, Jönsson og Tørum). Dette til forskjell fra trenerne som tok over laget midt i sesong, og ikke fikk med seg en vinterperiode (Henriksen og Eggen). Et annet viktig aspekt studiet ikke tar hensyn til er selvfølgelig spillertyper. Det har vært en stor utskifting av spillere i perioden, og ingen av spillerne fra 2006 sesongen har vært i klubben hele perioden fram til slutten av 2011 (Per Ciljan Skjelbred var med helt til sommeren 2011 og Roar Strand var med sesongene fram til 2010). Resultatene, prestasjonene og dermed også tallene i denne undersøkelsen er trolig også preget av kvalitet på og type spillere. Enkelte spillertyper kan ha vært med å preget statistikken både i forhold til skapte sjanser og type sjanser laget har vært gode i. I perioder har laget hatt typer som var veldig effektive når de var i form, for eksempel Iversen 2006-2007 og Prica i 2009-2010. I perioder har klubben investert mer i spillere enn i andre perioder, som f.eks. under Hamren da klubben satset hardt, og brukte mange penger på spillere.

Forskjellen i hjemme og bortebane kommer heller ikke fram i studiet. Dette kunne vært interessant å se nærmere på i et senere studie for å kartlegge om de ulike spillestilene preger hjemme/borte-statistikken.

Spillestilsmessig gjorde Tørum en endring når han overtok etter Høgmo. Det ble fokusert på «gammelt RBK-spill» med en 4-3-3 formasjon og jobbet mye med etablert angrepsspill. Under Tørums første høst (2006) gikk laget fra seier til seier og avanserte fra midt på tabellen til seriegull. Hvis målsjansene er et parameter på prestasjonen, skapte ikke laget mange sjanser denne høstsesongen, og det ble var heller ikke færre sjanser i mot (tvert i mot nesten 5 sjanser mot pr. kamp). Suksesshøsten 06 var derimot preget av svært høy effektivitet (32,5%), samtidig som motstanderne scorte på bare 14% (!) av sine sjanser. Denne effektiviteten kan skyldes stort fokus på etablert angrepsspill på siste 1/3-del av banen. Innlegg-innløp-avslutningsfasen var viktig i treningsarbeidet. Et annet kjennetegn denne høsten var mange dødballmål (Sappara på frispark og Iversen på corner/frispark). Sesongen etter datt effektiviteten og statistikken viser den samme sjanseskapingen, men lavere effektivitet. Laget skapte fortsatt mye dødballsjanser sammenlignet med de andre, noe som kan forklares med spillertyper som var gode i denne fasen. Servene til Sappara og luftstyrken til Iversen, Koppinen og Kvarme m.fl. kan være forklaringen på dette. Tørums periode var den imidlertid den defensivt svakeste perioden i dette studiet (sammen med Jönsson), målt i mål mot og sjanser mot.

Perioden under Henriksen er på mange måter den mest usikre perioden ift å sammenligne med de andre. Den inneholder kun 10 seriekamper. Perioden på bare 10 kamper var preget av tette og sjansefattige oppgjør (2 kamper i slutten av 2007 og 8 kamper i starten av 2008-sesongen). Det siste Tørum gjorde før han sluttet høsten 2007 var å endre formasjonen fra 4-3-3 til en diamantformasjon 4-1-3-2, og dette videreførte Henriksen gjennom hele sin periode. Dette betydde en dreining i det defensive spillet, med mindre soneorientering og høyere press. Offensivt ble det mer fokus på overgangsspillet, og bruk av mellomrom gjennom en offensiv midtbanespiller. Disse faktorene var vesentlig for suksesskampene mot Valencia i Champions league, høsten 2007. Perioden var ellers preget av at laget skapte få sjanser, men hadde bra effektivitet (hele 27,9%). Laget slapp heller ikke til

mange sjanser eller mål, men også her utpreger statistikken seg med at motstanderne var svært effektiv (28,9%), og dette var nok med å prege resultatene under Henriksen.

Før sesongen 2008 ble det klart at Erik Hamren skulle ta over laget, men han trente Aalborg, og kunne ikke tiltre før 1. juni. Likevel skulle han prege noe av vårsesongen da det hele tiden var en dialog mellom Henriksen og Hamren. Henriksen fikk frie tøyler, men var opptatt av å legge til rette for å skape en best mulig overgang for Hamren når han skulle ta over. Derfor ble det ikke store endringer i formasjonene umiddelbart når Hamren ankom Trondheim. Likevel ble det en klar endring på treningsfeltet. Hamren begynte umiddelbart å fokusere på defensiv struktur, offensiv balanse, lavere risikotaking i angrepsspillet og mer fokus på å skape et «trygt pasningsspill». Ballinnehavet (possession-andelen) økte betraktelig. Noe av det mest utpregede under Hamren var valgene i overgangsspillet. Færre kontringer skulle tas, og det var viktigere å ta vare på ballen enn å ta for stor risiko når vi vant ballen i spill. Dreiningen førte til at det straks ble skapt mindre sjanser etter kontringer (1 mindre pr. kamp enn under Henriksen), men flere etter etablert angrep og dødball. Laget la om formasjonen etter hvert og det ble spilt med 2 sentrale midtbanespillere som skulle gjøre det vanskeligere for motstander å bruke mellomrom, formasjonen 4-2-3-1 ble resepten resten av Hamren-perioden. I 2008 endte laget nede på en 5.plass, men dette kunne sett annerledes ut med bedre effektivitet. Laget skapte nemlig flere sjanser enn motstanderen i alle kampene (unntatt 4-0 tapet i Tromsø). Laget hadde en effektivitet på bare 18,4%, og her kan noe av forklaringen på at laget bare klatret fra 9. til 5. plass etter Hamren tok over.

I forberedelsene til 2009-sesongen hadde laget blant annet som målsetting å bli mer effektiv (effektiviteten økte til 25% resten av perioden), samtidig som Hamren fikk mer tid til å terpe på sin filosofi. Laget begynte også å fokusere mer på det fysiske treningsarbeidet, og ansatte egen fysisk trener. Dette skulle bli en faktor som preget også det offensive spillet resten av Hamren-tiden. Tålmodighet ble nemlig et viktig ord, og en suksessfaktor i 2009. Undersøkelsen tar ikke hensyn til kampforløp, og når i kampen laget skapte eller slapp til mål og sjanser. Den treneren som imidlertid var mest opptatt av dette var Erik Hamren. Laget under Hamren var et gjerrig lag, og slapp motstanderen til få sjanser i hele perioden (bare 4 i snitt). Laget slapp inn bare 0,9 mål pr kamp under Hamren. Hvis laget hadde ledelsen var det enda viktigere å unngå feil som kunne gi motstanderen mulighet til å komme tilbake. Det ble altså spilt lavrisikofotball helt til kampens slutt. Dette betydde i praksis det han selv kalte «play and move», altså holde ballen i laget og unngå å ta for stor risiko i angrepsspillet. Bare 25,5 prosent av sjansene mot (2,1 pr. kamp) var kontringer, og dette altså for et lag som for det meste har ballen mest og hvor motstanderen nettopp var mye opptatt av å kontre oss i senk, spesielt på Lerkendal. Begrepet «def i off» ble hyppig brukt også. Dette var et viktig angrepsprinsipp for Hamren (eller forsvarssprinsipp alt etter hvordan man ser det). Det betydde at når man angrep skulle man gjøre det samlet om involvere mange spillere på mindre områder, for å være i posisjon til å gjennvinne ballen hvis laget mistet den. Dette ble stadig repetert både på treningsfeltet og i forberedelse og evalueringsarbeidet (videomøter bl.a.) Samtidig var det i mange kamper en tålmodighetsprøve å få tre poeng. Hamren gjenntok uttallige ganger i pausepraten hvor viktig det var å være tålmodig, unngå defensive feil, og «spela på». Ordet «attityd» skulle prege RBK’s spill. Sesongen 2009 ble over halvparten av RBK’s mål scoret den siste halvtimen. 80% av kampene ble avgjort i løpet av det siste kvarteret. Hamren var altså den som på den ene siden hadde større fokus på defensiv struktur enn de andre trenerne i studiet, og på den andre siden jobbet mye med å være et dyktig angrepslag i form av å holde ballen i laget, ikke nødvendigvis skape mest mulig sjanser. Altså en mer gjennombruddsavventende spillestill enn de øvrige trenerne som er i større grad var gjennombruddshissig i sin filosofi. Dette førte til at motstanderen ofte var i bedre balanse når RBK ankom motstanderens mål. Statistikken viser at halvparten (48%) av sjansene laget skapte var mot etablert forsvar. Bare 25,5 prosent ble skapt etter kontringer. Sjansestatistikken totalt viser også at Hamren var den treneren med minst andel store sjanser (bare 24% av sjansene totalt var store sjanser). Under forgjengeren Henriksen var hele 33% av sjansene store sjanser. Forklaringen ligger trolig i mindre gjennombruddshissighet. Hvis

laget har en spillestil som skaper flere store sjanser, vil det trolig være større sannsynlighet for å lage mål, i forhold til lag og spillestil som skaper flere middels/små sjanser.

Hamrens periode på 2 år viser en statistikk der laget tok 2,1 poeng pr. kamp, og endte med seriegull sesongen 2009, samt halvparten av æren for seriegullet som Eggen sikret i 2010. Det er samtidig viktig å peke på at det ble brukt mye ressurser på å hente spillere i perioden under Hamren. Klubben satset hardt på å ta tilbake hegemoniet i Norsk fotball igjen, og man skulle «tilbake til Europa» og delta sammen med de store klubbene. Derfor ble det satt av mange penger til både å hente spillere, samt unngå å selge viktige spillere i denne perioden.

En av de mest interessante endringene skjedde likevel da Eggen tok over midt i sesongen 2010, og sjanseskapingen økte med 1,5 målsjanse pr. kamp. Eggen begynte fra første treningsdag et helt annet fokus. Mye mer fokus på gjennombruddshissig fotball. Flere folk med i angrepsspillet, og mer fokus på å omsette overgangene i kontringer. Ballen skulle gå mer framover generelt. Dette førte til at laget skapte både flere sjanser (9,5 pr. kamp), og slapp motstanderen til noe flere sjanser (4,4 pr. kamp). Endringene førte også til et større antall kontringer og dermed skapte laget en tredjedel av sine sjanser etter kontring, mot Hamrens ¼-del (25,5%). Det ble skapt nesten en mer kontringssjanse pr. kamp (2,12,9). Økt risiko i angrepsspillet førte samtidig til at antallet kontringer mot økte, og motstanderen skapte 0,5 kontringssjanser mer pr. kamp. Laget varierte formasjonene, og spilte både 4-4-2 og 4-3-3. Mye av Hamrens terping på det defensive satt nok i blodet på spillerne, og kombinasjonen defensiv trygghet som Hamren hadde innført, og de offensive prinsippene Eggen jobbet med kan være noe av forklaringen til at perioden med Eggen ser statistisk best ut når man ser alle tallene totalt. Det er imidlertid interessant å se at perioden under Eggen faktisk er den beste i forhold til antall sjanser motstanderen skaper mot etablert forsvar er (1,2 sjanse pr. kamp), til tross for at dette ikke var særlig fokus på treningsfeltet.

En annet interessant funn er 2011-sesongen, som for ble oppfattet som en skuffende sesong der laget endte på tredjeplass. Ingen annen periode i denne undersøkelsen har RBK skapt flere sjanser og mål enn under Jönsson. 2,3 mål pr. kamp og 9,7 sjanse pr. kamp viser at det offensive spillet var sterkt i 2011-sesongen. Det er imidlertid også det regimet der motstanderen har fått sluppet til mest med 1,5 mål og 5,7 sjanser mot pr. kamp (det siste bare slått av Tørums periode med 5,9 målsjanser mot pr.kamp). Her kan mye av forklaringen ligge til at Jönssons periode er den hittil nest svakeste med bare 1,6 poeng pr. kamp. Noe av det mest utpregede ved Jönsson- perioden er forsvarsspillet. I tillegg til at motstanderen skapte mange sjanser og mål sammenlignet med de andre, er det interessant å se at nesten halvparten av disse er etablerte angrep (45,3%). Motstanderen skapte 2,6 sjanse pr. kamp når RBK lå i etablert forsvar, noe som er mer enn en fordobling fra Eggen-perioden. Det er også interessant i lys av at Jönsson har jobbet mye med det defensive på treningsfeltet i forhold til de andre (sett bort fra Hamren). Ser vi på angrepsfilosofien har Jönsson fokusert mest på etablert angrepsspill (oppspillsmønster og kombinasjonsspill). Antallet kontringssjanser har gått noe ned igjen etter Eggen-høsten fra 2,9 til 2,6 pr.kamp, men generelt ser vi ikke store endringer på angrepsspillet i statistikken isolert.

Dødballene er ikke kommentert i særlig grad hittil. Dette mye pga. at fokuset på dødballer både offensivt og defensivt stort sett har vært det samme i hele perioden. Ansvaret for dødballer har i hele perioden vært under Trond Henriksen, og det har ikke vært variasjon i hvor mye det har vært jobbet med dødballspillet. Det er imidlertid viktig å belyse at dødballspillet er veldig avhengig av spillertyper. I perioder har laget hatt spillere som har vært svært gode til å slå presise dødballer, andre ganger mindre god. Det samme gjelder duellstyrke/luftstyrke foran mål. Det er også slik at antallet sjanser etter dødball preges av hvor mange dødballer laget har produsert. Dette sier selvfølgelig noe om angrepsspillet igjen, men antallet dødballer har ikke dette studiet gått inn på. Resultatene viser imidlertid at dødballsjansene ikke har variert i særlig stor grad, bortsett fra at det i Henriksen-perioden både ble skapt lite og sluppet til lite dødballsjanser, noe som heller ikke er spesielt når

det relativt sett var langt færre sjanser både for og mot i den perioden. Tørum-perioden og Jönsson-perioden har vært de beste periodene i antall dødballsjanser med hhv. 2,7 og 2,9 dødballsjanse pr. kamp. Perioden under Tørum var også den perioden med flest dødballsjanser mot RBK (2 pr. kamp).

Sjanseperioden sammenlignet med andre På grunn av at analyser viser svært ulik prosentmessig fordeling av angrepstyper på målsjanser, mellom Champions-league, VM 2010 og Tippeligaen 2011 er det lite relevant å dra for tydelige sammenligninger mellom RBK sine tall og øvrig materiale. Likevel er det kanskje mest nærliggende å sammenligne seg med Norsk fotball. Vi ser at laget i perioder har hatt litt sammenfallende trender med Tippeligaens 2011-tall, mens det er klare avvik også. Generelt skaper RBK mer etter etablert angrep enn tippeligaen for øvrig, og har samtidig færre dødballsjanser enn snittet i serien.

Konklusjon Det har vært en klar variasjon i RBK’s angrepsspill de siste årene. Ulike trenerfilosofier og spillestiler har preget spillet. Selv om mange andre faktorer også sannsynligvis har preget prestasjonene og resultatene, ser vi generelt en sammenheng mellom angrepsfilosofi og utført angrepsspill. Noen unntak er det imidlertid.

Litteraturliste

- Olsen, Larsen, Semb. Effektiv fotball. Gyldendal, 1994

- NIH, VG. Sjanseanalyse i Tippeligaen. 2011

- Toppfotballsenterets VM-analyse 2010

- Toppfotballsenterets analyser av Champions league 2009-2010

- Olsen, Hauge. Spill effektiv fotball. Kagge forlag, 2011