Bodø Telefon: 75531500 Telefaks:75520977 E-Post:[email protected] Hjemmeside: Nytt Edocument

Bodø Telefon: 75531500 Telefaks:75520977 E-Post:Fmnopost@Fylkesmannen.No Hjemmeside: Nytt Edocument

Innsendt:05.07.2016 16:02 Ref.nr: ESQVCK

Fylkesmanneni Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks:75520977 E-post:[email protected] Hjemmeside:http://www.fylkesmannen.no/nordland Nytt eDocument

Prosessforløp Kommune E-postadresse Bodø kommune [email protected]

Dato for:

Oppstartsvedtak 30.10.2014

Felles utredning

Start Ferdigstillelse Deltakere 16.09.2015 16.09.2015 BDO-rapportSalten Regionråd Start Ferdigstillelse Deltakere 25.03.2015 02.05.2016 RøstmodellenBodø - Røst Start Ferdigstillelse Deltakere 01.12.2015 01.02.2016 IntensjonsgrunnlagYtre Salten- Bodø,Steigen, Røst, Gildeskål, Rødøy, Saltdal(Værøy etterhvert) Start Ferdigstillelse Deltakere

Start 0-alternativet 03.03.2016 Ferdigstillelse av 0-alternativet 03.03.2016

Naboprat

Start Slutt 26.02.2015 27.05.2015 Intensjonsavtaler

Dato Avtaleparter 10.05.2016 Steigen,Værøy, Røst, Bodø, Gildeskål, Saltdal, Rødøy Dato Avtaleparter

Dato Avtaleparter

Retningsvalg 11.02.2016 Innbyggerinvolvering

Start Slutt 01.05.2016 16.05.2016 Endelig vedtak 16.06.2016

Beskrivelse

Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 3 Nytt eDocument Resultat endelig vedtak Bodø kommuneer positiv til å slå segsammen med en eller flere nabokommuner Kort beskrivelse av naboprat positiv - en til en samtalermed 12 kommuner.Saltenkommunene + Tysfjord, HamarøyVærøy og Røst Retningsvalg Bodø kommunehar forhandletmed de kommunenesom har ønsketå snakkemed oss.Alle har blitt tilbudt å delta i forhandlingene Kort beskrivelse av innbyggerinvolvering Opinionsundersøkelse1000 respondenter.Relativt positiv responstil sammenslåing. Ekstremtdårlig oppmøtepå folkemøteri Bodø kommune.Det ble avholdt fire folkemøteri mai, juni 2016.Vi deltok i tillegg på folkemøteri Steigen,og på Værøyog Røst. Kommuner en ønsker å slå seg sammen med Alle nabokommunersom ønskerdette. Og hvor en sammenslåinger i samsvarmed formålet med reformen. Prosesser det jobbes videre med Ingen

Vedlegg

Vedleggslisten skal bestå av følgende:

-Endelig vedtak med saksutredning -Felles utredninger -Utredning av 0 – alternativet der alenegang er valgt -Alle politiske vedtak som omhandler kommunereformen som er gjort i reformperioden -Eventuelle grensejusteringssaker eller andre spesielle saker/forhold -Innbyggerinvolvering – hvordan er det gjennomført, når er det gjennomført, og hva er resultatet? -Eventuelle intensjonsavtaler -Andre dokumenter kommunen vurderer som relevant for vedtaket.

Hvis flere elementene i vedleggslisten fremkommer i samme dokument, må det tydeliggjøres i oversendelsen hvor man finner dem. Eventuelle kommentarer til vedleggsliste Som det fremgårav listen underhar det blitt lagt relativt omfattenderessurser i arbeidetmed kommunereformfra Bodø kommunesin side. I tillegg kommerressursbruk og kostnaderknyttet til møte-og reisevirksomhetog å ivareta en sekretariatsfunksjonfor kommuneneunder samtalene og forhandlingene.

Beskrivelse Vedlegg Innbyggerundersøkelse 20160515_Bodø_innbyggerundersøkelse_rapport.pdf Beskrivelse Vedlegg BDO sluttrapport BDO sluttrapport16.09.2015.pdf Beskrivelse Vedlegg Endelig vedtakBystyret endeligvedtak Bystyret 16.06.2016.DOCX Beskrivelse Vedlegg Endelig vedtaksaksfremlegg endeligvedtak saksfremlegg.DOCX Beskrivelse Vedlegg Intensjonsgrunnlag IntensjonsgrunnlagBodø, Steigen, Røst, Gildeskål, Saltdal, Rødøy (Værøy sluttet segtil senere).pdf Beskrivelse Vedlegg Politisk plattform plattform Ytre saltenLQ(1).pdf Beskrivelse Vedlegg Intensjonsavtale Intensjonsavtaleav 10. mai 2016.pdf Beskrivelse Vedlegg NIVI-rapport Røstmodellen NIVI Rapport2016_1 Geir Vinsand25 april 2016.pdf Beskrivelse Vedlegg Nullalternativ - Bodø null-alternativsaksfremlegg.pdf Beskrivelse Vedlegg Oppstartsvedtakkommunereform oppstartbystyrets vedtak 30.10.2014.pdf Beskrivelse Vedlegg Oppstartsaksfremlegg oppstartBodø kommunesaksfremlegg.pdf Beskrivelse Vedlegg RetningsvalgBodø RetningsvalgBystyret 11.02.2016.pdf Beskrivelse Vedlegg Retningsvalgsaksfremlegg Retningsvalgsaksfremlegg.pdf

Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 3 Nytt eDocument Beskrivelse Vedlegg Mandatforhandlingsutvalg mandatforhandlingsutvalg desember 2014.pdf Beskrivelse Vedlegg Tilskudd folkehøringersaksfremlegg Tilskudd folkehøringer.pdf Beskrivelse Vedlegg Tilskudd folkehøringervedtak Vedtak tilskudd folkehøringer.pdf Beskrivelse Vedlegg Oppsummeringnaboprat Oppsummeringnabopraten - formannskapetsaksfremelgg.pdf saksfremlegg Beskrivelse Vedlegg Oppsummeringnaboprat vedtak oppsummeringnaboprat vedtak.pdf Beskrivelse Vedlegg Statusog veien videre saksfremlegg Statusog veien videre oktober2015 - saksfremlegg.pdf okt. 2015 Beskrivelse Vedlegg Statusog veien videre vedtakokt. Statusog veien videre oktober2015 - vedtakbystyret 29.10.2016.pdf 2015 Beskrivelse Vedlegg Røstmodellsaksfremlegg des. 2015 Røstmodellensaksfremlegg des. 2015.pdf Beskrivelse Vedlegg Røstmodellenvedtak 19. des.2015 Røstmodellensaksfremlegg des. 2015_2.pdf

Kommunereform, Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 3 Innbyggerundersøkelse kommunereform Bodø kommune 201 6

Gjennomført for Bodø kommune

1 5. mai. 2016 Nora Clausen

1 Om undersøkelsen

Prosjektinformasjon

Bakgrunn og mål Kartlegge holdninger og synspunkt knyttet til eventuell kommunesammenslåing blant innbyggerne i Bodø kommune

Oppdragsgiver Bodø kommune

Målgruppe Innbyggerne i Bodø kommune, fra 15 år

Antall respondenter (n=): 1 000

Metode Telefonundersøkelse (CATI)

Vekting Resultatene er vektet på kjønn og alder

Tidspunkt for datainnsamling 2. – 9. mai 2016

Feilmargin ± 1 ,4 og ± 3,1 prosentpoeng på hovedfrekvensnivå. Feilmarginene er større på undergrupper.

Tematikk Spørsmålene i undersøkelsen omhandler holdninger til eventuell sammenslåing mellom Bodø og seks nabokommuner, herunder syn på konsekvenser for tjenestene og lokaldemokratiet.

Ansvarlig konsulent i Opinion AS Nora Clausen, seniorrådgiver Opinion AS| [email protected] | 984 03 047 Om undersøkelsen: Utvalg

Alder Antall (n) Andel

15-29 år 197 19,7 % Kjønn Antall (n) Andel 30-39 år 181 18,1 % Mann 587 58,7 % 40-49 år 195 19,5 % Kvinne 413 41,3 % 50-59 år 133 13,3 % Totalt 1000 100,0 % 60 år+ 294 29,4 %

Totalt 1000 100,0 %

3 Resultater

Syn på eventuell sammenslåing 48 % av innbyggerne i Bodø er for sammenslåing med Steigen, Værøy, Røst, Gildeskål, Saltdal og Rødøy

I alle aldersgrupper over 30 år er det flertall for sammenslåingen

12 % Vet ikke 25 % 19 % 18 % 15 % 27 % 18 % 29 % 22 % 36 % 46 %

52 % 60 % 58 % 52 % For 29 % 48 % Mot 15-29 30-39 40-49 50-59 60 år+

34 % Overvekt av både kvinner og menn er for sammenslåingen.

16 % 20 % 29 % 39 % Vet ikke

Mot 55 % 41 % For Bodø kommune vurderer å slå seg sammen med følgende seks andre ? kommuner: Steigen, Værøy, Røst, Gildeskål, Saltdal og Rødøy. Er du for n= 1000 eller mot at Bodø eventuelt slår seg sammen med disse kommunene? Mann Kvinne 37 % mener sammenslåing vil gjøre regionen mer attraktiv, omtrent like mange sier verken eller, mens 1 8 % sier mindre attraktiv

Andel som sier ”mer attraktiv” Mer attraktiv: 37 % Mindre attraktiv: 18 % - fordelt på alder og kjønn

36 % 43 % 44 % 36 % 40 % 25 % 25 %

1 1 % 10 % 1 5-29 30-39 40-49 50-59 60 år+ 7 % 9 %

42 % 31 % Mye mer Noe mer Verken mer Noe mindre Mye Mindre Vet ikke eller mindre

Mann Kvinne Vil det å slå sammen disse kommunene gjøre regionen mer 1000 ? eller mindre attraktiv å bo i? n=

6 Konsekvenser for kommunale tjenester og lokaldemokrati

7 1 /3 tror tjenestene blir bedre, 1 /3 tror de blir dårligere og 1 /3 som i dag

Fordelt på alder

30 % 6 % 5 % 6 % 6 % 5 % 30 % 28 % 27 % 32 % 46 %

22 % 23 % 29 % 35 % 35 % 16 % 38 %

32 % 35 % 32 % 33 % 26 %

1 1 % 1 5-29 30-39 40-49 50-59 60 år+ 9 % 5 % Andel som sier bedre og dårligere, blant kvinner og menn

34 % 37 % 30 % 28 % Mye bedre Noe bedre Verken bedre Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke Bedre eller dårligere Dårligere

Mann Kvinne Dersom Bodø slår seg sammen med disse kommunene: Tror du at de ? kommunale tjenestene vil bli bedre eller dårligere enn i dag? n= 1 000 41 % tror lokaldemokratiet blir dårligere. 23 % tror det blir bedre. 25 % tror det blir som i dag.

I alle aldersgrupper er det flere Bedre: 23 % Dårligere: 41 % som sier at lokaldemokratiet blir dårligere fremfor bedre.

28 % 16 % 1 0 % 7 % 9 % 9 % 25 % 41 % 39 % 43 % 39 % 43 %

31 % 1 8 % 17 % 25 % 25 % 30 % 1 3 % 24 % 24 % 23 % 23 % 22 % 11 % 1 5-29 30-39 40-49 50-59 60 år+ 6 % Ganske likt syn blant kvinner og menn

8 % 1 3 % Mye bedre Noe bedre Verken bedre Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke Vet ikke 40 % eller dårligere 41 % Dårligere

Verken eller 26 % 24 % Bedre 25 % 21 % ? Dersom Bodø slår seg sammen med disse kommunene: Tror du at n= 1 000 lokaldemokratiet vil bli bedre eller dårligere enn i dag? Mann Kvinne INNSIKTSOM BRINGERDEG VIDERE

Opinion AS Vulkan 1 6 0178 OSLO T: 21 300 400 E: [email protected]

www.opinion.no 1 0 Vedlegg: Kryss- og frekvenstabeller Kryss- og frekvenstabeller

D+'#;C+--E$(;4E)'()();<;F&<;F(G;F3--($;-(';H#&G($'(;F(CF;3$')(;C+--E$()I;J.(5G($K;BL)#MK;N#F.K;O5&'(FC<&K;J3&.'3&;+G; N#'#MP;Q);'E;H+);(&&();-+.;3.;D+'#;(4($.E(&.;F&<);F(G;F3--($;-(';'5FF(;C+--E$($(R

!"#$$ %&'() *+),-+. /0/%1 23$$ !45$$( 6789:;<) =>;.5&;=:;<) ?>;.5&;?:;<) 7>87:;<) @>;<)A *+) 2+. B(.;5CC( !"#$ %&&& '&% ()) *'+ %,& %+, %'- *'& (-* ..+ %-* /01 (-23 ''23 (%23 *)23 '*23 ,&23 '-23 '*23 %&&23 405 .(23 *)23 .)23 (,23 *)23 **23 *+23 .,23 %&&23 67528997 %-23 %,23 *&23 *'23 %)23 %-23 %'23 %*23 %&&23 :;:"< %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 %&&23 Kryss- og frekvenstabeller

!"#$%&'$($)#($)*++&,$%"))&$-.++/,&,&$0123&$3&0".,&,$+&3$&##&3$+",%3&$*''3*-'"4$($5.$"6$

712,, 8#%&3 9.3:+.' ;<;8= >*,, 74",,& ?@ABC$(3 DE$'"#$DC$(3 FE$'"#$FC$(3 @EA@C$(3 GE$(3H 9.3 >.' !&'$"--& !"#$ %&&& '&% ()) *'+ %,& %+, %'- *'& (-* ..+ %-* /012314 %%25 %'25 -25 '25 )25 %+25 %-25 %%25 *.25 %25 &25 6712314 *'25 *+25 *(25 *&25 *,25 *,25 *'25 *)25 .-25 -25 *.25 81491:231421;;1423<:=41 .,25 .'25 .-25 .+25 .-25 .)25 .-25 .*25 .*25 .+25 (-25 67123<:=41 %&25 )25 %*25 %*25 %%25 -25 +25 %%25 *25 *'25 '25 /012/<:=41 +25 +25 -25 %.25 .25 '25 (25 -25 %25 %)25 .25 81>2<991?<9912@9>A1;> )25 +25 %%25 %.25 %*25 '25 +25 -25 (25 %&25 *%25 BCB"D %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25 %&&25

13 Kryss- og frekvenstabeller

!"#$%&'(%)*'$+,#'$"-'$.&&"/'&")')0$$"'1%&&2/"/"3' 4#%#')2'.5')"'1%&&2/.+"'56"/"$5"/"'70+'8+0'8")#"'"++"#'),#+0-"#"'"//'0').-9''

:6*// ;+)"# <%#=&%5 4>4;? @.// :70//" ABCDE',# FG'50+'FE',# HG'50+'HE',# BGCBE',# IG',#J <%# @%5 K"5'011" !"#$ %&&& '&% ()) *'+ %,& %+, %'- *'& (-* ..+ %-* /01231451 )26 %%26 +26 ,26 %*26 %&26 %'26 ,26 %+26 %26 *26 781231451 **26 *(26 *%26 *,26 *(26 **26 %-26 *&26 .'26 +26 %,26 915:1;23145121<<1524=5<>?151 .&26 .*26 *-26 %,26 *)26 .'26 .'26 .-26 .+26 %)26 .%26 78124=5<>?151 *.26 *&26 *,26 .%26 *.26 %+26 %-26 **26 ,26 (*26 .%26 /0124=5<>?151 %%26 %&26 %%26 %'26 +26 %%26 )26 %&26 %26 *+26 +26 91@2>::1A>::12B:@C1<@ '26 (26 +26 ,26 '26 ,26 ,26 '26 .26 '26 %.26 DED"F %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 Kryss- og frekvenstabeller

!"#$%&'(%)*'$+,#'$"-'$.&&"/'&")')0$$"'1%&&2/"/"3''4#%#')2'.5'+%1.+)"&%1#.50"5'60+'7+0'7")#"'"++"#'),#+0-"#"'"//'0').-8'

9:*// ;+)"# <%#=&%5 4>4;? @.// 960//" ABCDE',# FG'50+'FE',# HG'50+'HE',# BGCBE',# IG',#J <%# @%5 K"5'011" !"#$ %&&& '&% ()) *'+ %,& %+, %'- *'& (-* ..+ %-* /01231451 ,26 -26 (26 (26 +26 +26 +26 '26 %%26 %26 *26 781231451 %-26 %-26 %+26 *&26 %+26 %,26 %+26 %+26 *'26 %%26 %&26 915:1;23145121<<1524=5<>?151 *'26 *,26 *(26 %+26 *'26 .%26 *'26 .&26 ..26 %(26 *(26 78124=5<>?151 *-26 *+26 *-26 .&26 .%26 *+26 *(26 *,26 %)26 .)26 .&26 /0124=5<>?151 %.26 %.26 %.26 %.26 %&26 %*26 %)26 %.26 '26 *,26 %*26 91@2>::1A>::12B:@C1<@ %%26 -26 %.26 %,26 %&26 +26 )26 )26 +26 )26 *.26 DED"F %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 %&&26 INNSIKTSOM BRINGERDEG VIDERE

Opinion AS Vulkan 1 6 0178 OSLO T: 21 300 400 E: [email protected] www.opinion.no Rapport Sluttrapport Salten Regionråd Utredning av kommunestruktur

Salten regionråd Oslo, 16. september 2015

Utredningsnotat A - Fakta- 1 grunnlag Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

INNHOLDSFORTEGNELSE:

1. INNLEDNING ...... 3

2. SAMMENDRAG ...... 4

3. MANDAT, AVGRENSNING OG METODE ...... 6

4. KORT BESKRIVELSE AV KRITERIER KNYTTET TIL VURDERING AV ALTERNATIVER ...... 7 4.1. TJENESTEUTØVELSE OG MYNDIGHETSUTØVELSE ...... 8 4.2. SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING ...... 8 4.3. LOKALDEMOKRATI ...... 8 4.4. ØKONOMI ...... 9

5. NULL-ALTERNATIVET ...... 10 5.1. TJENESTEYTER ...... 10 5.2. SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING ...... 12 5.3. LOKALDEMOKRATI ...... 13 5.4. ØKONOMI ...... 13

6. SALTENSAMLET ...... 14 6.1. OVERORDNET BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET ...... 14 6.2. TJENESTEYTER ...... 14 6.3. SAMFUNNSUTVIKLING ...... 17 6.4. LOKALDEMOKRATI ...... 19 6.5. ØKONOMI ...... 22

7. NORDRE, INDRE OG YTRE SALTEN ...... 31 7.1. OVERORDNET BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET ...... 31 7.2. TJENESTEYTER ...... 31 7.3. SAMFUNNSUTVIKLING ...... 34 7.4. LOKALDEMOKRATI ...... 37 7.5. ØKONOMI ...... 38

8. «SALTENFJORDALTERNATIVET» ...... 43 8.1. OVERORDNET BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET ...... 43 8.2. TJENESTEYTER ...... 43 8.3. SAMFUNNSUTVIKLING ...... 46 8.4. LOKALDEMOKRATI ...... 48 8.5. ØKONOMI ...... 49

9. OPPSUMMERING ...... 54 9.1. VURDERING AV ALTERNATIVENE I LYS AV REFORMEN ...... 54 9.2. BDOS ANBEFALING AV FREMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR ...... 57 9.3. AVSLUTTENDE KOMMENTARER ...... 58

10. LITTERATURLISTE ...... 59 OFFENTLIG TILGJENGELIGE ARTIKLER OG RAPPORTER: ...... 59

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

1. Innledning Stortinget ga i forbindelse med behandlingen prosesser i forbindelse med kommune- av kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 reformen. sin tilslutning til at det gjennomføres en kom- Oppdraget er utført av BDOs rådgivings- munereform. Reformen har til målsetting å avdeling, og innebærer en utredning av et styrke lokaldemokratiet, og sette kommunene faktabasert grunnlag, som vil være utgangs- i bedre stand til å møte dagens og fremtidens punktet for videre analyser. Vårt arbeid er velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje således å anse som et rådgivningsoppdrag der gjennom å etablere en ny kommunestruktur vi, basert på det arbeidet som er gjort, opp- med færre og mer robuste kommuner. summerer, utdyper og begrunner våre analy- Prosjektet har som formål å utarbeide et godt ser og konklusjoner til oppdragsgiver som er grunnlag for kommunene, som er eiere av Salten regionråd. Salten regionråd til å gjennomføre lokale

Oslo, 16. september 2015 BDO AS

Morten Thuve Sven Erik Antonsen

Partner Prosjektleder

Øistein Harsem

Utreder

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

2. Sammendrag I 2014 initierte Regjeringen en kommune- helhetlig samfunns- og næringsstrategi som reform med mål om å skape mer robuste kom- kan søke å videreutvikle næringslivet i regio- muner som ivaretar rollene som tjenesteyter, nen. Flere av de små kommunene har ikke samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demo- prioritert å ha ansatte som jobber aktivt med kratisk arena på en best mulig måte for sine dette området, noe som gjør det utfordrende innbyggere. I forlengelsen av Regjeringens å skape en helhetlig strategi i regionen på stortingsmelding ble alle kommunene pålagt å tvers av alle kommunene. For det tredje har utrede mulige kommunesammenslåinger. Sal- flere av kommunene en svak økonomi. Mange ten regionråd, på vegne av regionens kommu- kommuner sliter med ustabile resultater og ner, bestilte således en utredning av kommu- har en lav investeringsevne. I tillegg vil flere nestrukturen i Salten-regionen. av kommunene ha store utfordringer med et fremtidig investeringsbehov i tjenestene, Flere av Saltenkommunene har mange store særlig knyttet til de eldre som et viktig for- utfordringer. Herunder kan vi nevne fraflyt- hold å vurdere i et fremtidsperspektiv. Her ting, svak kommunaløkonomisk soliditet og mener vi at mange av de små kommunene mangel på en felles samfunns- og nærings- ikke er rustet til å kunne håndtere dette. strategi i regionen. Med henblikk på kjente og mindre kjente utfordringer i regionen søkte Vi anbefaler derfor at kommunene i Salten ser denne utredningen å svare på følgende på mulighetene for å skape nye større kom- spørsmål: Er dagens kommunestruktur hen- muner i regionen. Våre analyser av fire scena- siktsmessig for å ivareta kommunenes lovpå- rier konkluderer med en Stor-Salten kommune lagte oppgaver og gi innbyggerne et best mu- som inkluderer alle ni kommuner er det alter- lig tjenestetilbud? nativet som er best egnet til å håndtere utfordringene regionen står ovenfor og som På bakgrunn av omfattende analyser av kom- samsvarer med intensjonene bak reformen. munenes rolle som tjenesteyter, myndighets- Innenfor alle de fire utredningstemaene me- utøver, samfunnsutvikler og lokaldemokratisk ner vi at Stor-Salten vil gi regionen et bedre arena finner vi at dagens kommunestruktur utgangspunkt for å videreutvikle regionen. ikke er hensiktsmessig sett opp mot formåle- ne med reformen og de utfordringene som En storkommune i regionen vil etter vår vur- region har og vil stå foran i fremtiden. Det er dering ha bedre forutsetninger for å kunne i all hovedsak tre forhold som gjør at dagens levere god tjenester til innbyggerne i fremti- kommunestruktur ikke er hensiktsmessig. For den ved blant annet å gjøre det mulig å skape det første har flere kommuner i regionen større fagmiljøer samt kapasitet i egen orga- store utfordringer knyttet til små fagmiljøer nisasjon. Vi mener at mulighetene for kompe- og lav kapasitet internt i egen organisasjon. tanseutvikling og utveksling på tvers av eksis- Disse forholdene gjør de mindre kommunene terende kommuner vil bli lettere innad i en ny sårbare for utforutsette hendelser og medfø- storkommune. Dette vil kunne gi et mulig- rer utfordringer knyttet til å ivareta rollen hetsrom for fagutvikling og følgelig føre til en som myndighetsutøver og tjenesteyter. Dette høyere kvalitet på de tjenestene som kommu- vil i tillegg påvirke kommunenes evne til å nen per dags dato leverer. Innenfor myndi- håndtere eventuelle nye oppgaver som blir ghetsutøving mener vi at en storkommune vil overført, samt muligheten til å håndtere den løse utfordringene knyttet til saksbehandling fremtidige eldrebølgen. For det andre er da- innenfor barneverns- og tekniske tjenester. gens kommuner preget av en høy andelsmes- Dette mener vi på bakgrunn av at en ny stor- sig sysselsetting i offentlig sektor og følgelig kommune vil få stor kapasitet internt i egen en lav andel sysselsatte i privat næringsliv organisasjon. Dette vil føre til at man er sammenlignet med gjennomsnittet for landet. mindre sårbare for utforutsette hendelser og Regionen vil i fremtiden være avhengig av en

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd kan på lengre sikt øke kvaliteten på tjeneste- rier som begge består av tre nye storkommu- tilbudet. ner. Utredningen finner at de to scenariene også er å foretrekke sammenlignet med da- En ny storkommune har også bedre forutset- gens null-alternativ. ninger for å satse helhetlig på samfunns- og næringsutvikling i regionen. Regionen samlet Vår vurdering av alternativet Nordre, Indre og har en god næringsstruktur og kan dra fordel Ytre Salten er at de to sistnevnte kommunene av at man har tilgang på ulike naturressurser. vil være store nok til at man kan bygge opp Ved å samle ressurser knyttet til utvikling av tilstrekkelig store fagmiljøer innenfor blant næringslivet, tror vi at man er bedre rustet til annet tekniske tjenester, barnevern og pleie- å gjennomføre felles tiltak på tvers av regio- og omsorg. For Nord-Salten så vurderer vi det nen som potensielt vil kunne komme alle om- dit hen at man fortsatt vil være for små. In- råder i en ny storkommune til gode. En ny nenfor samfunns- og næringsutvikling vil Indre storkommune er således bedre rustet til å og Ytre Salten gjenspeile NIBRs bo- og ar- arbeide strategisk med næringsutviklingsar- beidsmarkedsregionoppdeling av Nordland beid sammenlignet med kommunene hver for (med unntak av Meløy). Alle tre kommunene i seg. I tillegg er det verdt å nevne at regionen dette alternativet vil få økt ressurser som kan i dag har en rekke fellesfunksjoner for alle brukes til nærings- og samfunnsutvikling. kommunene, noe som gjør at det er naturlig å Nord-Salten vil fortsatt være relativ liten og se for seg en ny storkommune. Herunder kan vil trolig ha mer begrensede ressurser å avset- vi eksempelvis nevne flyplassen og sykehuset te til samfunns- og næringsutvikling. som er lokalisert i Bodø. Det siste alternativet bestående av Salten- Til tross for de mulighetene som en slik stor- fjord, Meløy og Nordre-Salten vurderer vi dit kommune vil kunne gi innbyggerne i regionen hen at Saltenfjord kommune vil være store mener vi at denne kommunen vil ha utford- nok til å kunne bygge opp tilstrekkelig kapasi- ringer knyttet til store avstander mellom de tet i egen organisasjon. Saltenfjord kommune ulike distriktene. En slik storkommune er der- vil således være bedre rustet til å tilby kvali- for etter vår vurdering avhengig av at man tativt gode tjenester gjennom å etablere stør- etablerer kommunedelsutvalg med beslut- re fagmiljøer. Denne kommunen vil også være ningsmyndighet over blant annet innbygger- mindre sårbare i sine myndighetsoppgaver nære tjenester som helsestasjonstjenester, som saksbehandling innenfor barnevern- og barnehage og pleie- og omsorgstjenester. I tekniske tjenester. Saltenfjord er også en tillegg vil det være et viktig punkt i forbindel- integrert bo- og arbeidsmarkedsregion om vi se med sonderingene/forhandlingene å avkla- tar utgangspunkt i NORUTs definisjon av be- re ansvarsområdene til kommunedelsutvalge- grepet. Dette gjør at man har et godt ut- ne. Områder som ofte har stort politisk fokus gangspunkt for å videreutvikle samfunns- og er lokalt samferdsel, næringsutvikling og næringsutviklingen i den kommunen. Den nye arealdisponeringer og det må avklares hvor- kommunen vil få økt ressurser som kan brukes dan den nye kommunen skal organisere sitt til strategisk nærings- og samfunnsutviklings- arbeid med disse oppgavene også. arbeid.

Avslutningsvis er det verdt å nevne at denne utredningen har også sett på to andre scena-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

3. Mandat, avgrensning og metode Dette dokumentet er sluttrapporten i kommu- nom å mobilisere sentrale interessenter som; nestrukturutredningen i Salten region. Slutt- kommunenes politikere, administrativ ledelse rapporten baserer seg på en serie på fire del- og øvrige ansatte. Skape engasjement og en- utredninger, og må således ses i sammenheng tusiasme på den ene siden, og samtidig bidra med dette. Sluttrapporten vil omfatte både til en best mulig opplyst og objektiv dialog om offentlig kjente og kanskje mindre kjente konsekvenser av kommunereformen på den sammenhenger. Selv om mye er kjent hver for andre siden. seg, særlig for engasjerte lokalpolitikere og Vi har benyttet oss av et kvalitativt studiede- kommunens ledelse, er det ment at sammen- sign med innslag av kvantitative analyser. stillingen skal gi en helhetlig oversikt som kan Dette innebærer at kommunene i Salten i all danne et felles utgangspunkt for drøftelsene hovedsak vil bli analysert ved hjelp av ulike om kommunesamarbeidet. data hvor vi kombinerer bruk av tall og tekst- Mandatet i denne sluttrapporten har vært å forståelse for å analysere prosjektets hoved- utrede fire ulike kommunestrukturalternativer deler. Denne metodiske innfallsvinkelen gjør i Salten regionen bestående av fem ulike at vi kan beskrive og analysere komplekse kommunekonstellasjoner. Scenariene er som fenomener som vanskelig lar seg generalisere. følger: I tillegg til dette har vi gjennomført statistiske analyser der utvalget har gjort dette 1. Null Alternativet (videreføring av dagens mulig. Et eksempel på dette er sammenheng- struktur) en mellom valgdeltagelse og befolknings- 2. Salten samlet (for dette scenariet vil alle grunnlag. Rapporten kombinerer litteratur- kommunene danne en ny kommune i regio- studier, dokumentanalyser, samt økonomiske nen) og statistiske analyser. 3. Nordre, Indre og Ytre Salten alternativet bestående av Nordre (Hamarøy og Steigen), Målsetningen med valget av metode har vært Indre (Fauske, Saltdal og Sørfold) og Ytre å maksimere validiteten i utredningen. Det vil (Bodø, Beiarn, Gildeskål og Meløy) si at vi søker å gjøre analysene så presise og 4. Saltenfjord alternativet bestående av Nord- gyldige som mulig. Begrensningen med meto- re (Hamarøy og Steigen), Saltenfjord (Bei- dene vi har valgt er derimot at funnene ikke arn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Saltdal og lar seg generalisere utover den populasjonen Sørfold) samt Meløy for seg selv vi har undersøkt. Men ettersom vårt mandat utelukkende omhandlet kommunereformen i Utredningen av de ulike alternativene vil Salten mener vi metodene vi har valgt er hen- være avgrenset til de fire utredningstemaene siktsmessige for å få en fullstendig beskrivelse som tidligere er utredet i de fire delutred- og forståelse av situasjonen i Salten. ningene. Utredningstemaene er som følger: Denne delen av analysen har tatt utgangs- • Tjenesteproduksjon og myndighetsutøving punkt i ulike informasjonskilder, herunder • Samfunns- og næringsutvikling offentlig tilgjengelige rapporter, dokumenter • Lokaldemokrati fra Salten regionråd, samt tall og statistikk • Økonomi fra KOSTRA og SSB. Vi har kombinert ulike Sluttrapporten inneholder analyser av alter- informasjonskilder for å kunne skape et over- nativene samt en oppsummering som inklude- siktlig bilde over situasjonen blant kommune- rer en vurdering av de ulike alternativene. ne i Salten.

BDO ønsker i tillegg at sluttrapporten skal bidra til de lokale prosessene i Salten gjen-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

4. Kort beskrivelse av kriterier knyttet til vurdering av alternativer Mandatet i denne sluttrapporten har vært å Nordre, Indre og Ytre Salten er basert på NI- utrede tre ulike kommunestrukturalternativer BRs inndeling etter Bo- og arbeidsmarkedsre- i Salten-regionen bestående av fem ulike gioner, mens Saltenfjord alternativet er ba- kommunekonstellasjoner, i tillegg til en vur- sert på NORUT sin Utvidede bo- og arbeids- dering av dagens struktur. For å kunne sam- markedsregioner. Det er også lagt til grunn menligne disse alternativene mener vi det er mengden av IKS som eksisterer mellom de hensiktsmessig å ikke fokusere på de ulike ulike kommunene da det er rimelig å anta at kommunekonstellasjonene som separate case- dette er en god indikator for hvilke kommuner studier, men heller se på alternativene i en som finner det naturlig å samarbeide. større kontekst hvor hele regionen blir vur- Denne rapporten har, i tillegg til å ta ut- dert. Dette gjør vi for lettere å kunne sam- gangspunkt i dagens status, et fremtidsrettet menligne de tre nye alternativene med hver- perspektiv. Dette innebærer at vi gjør vurde- andre, samtidig som vi også kan vurdere kon- ring av hvordan en kommunestruktur kan or- sekvensene for regionen som en helhet. Sce- ganiseres på best mulig måte for å håndtere nariene er som følger: de utfordringene og mulighetene som regio- 1. Null Alternativet (videreføring av dagens nen vil ha i et 50-års perspektiv. struktur) Det er viktig å påpeke at vurdering av mulige 2. Salten samlet (for dette scenariet vil alle effekter av opprettelsen av nye kommuner kommunene danne en ny kommune i re- inneholder mange usikkerhetsmomenter. Det- gionen) te omhandler både omfanget av effekter, og 3. Nordre, Indre og Ytre Salten alternativet ikke minst når de forventede effektene kan bestående av Nordre (Hamarøy og Stei- realiseres. Flere studier som har tatt for seg gen), Indre (Fauske, Saltdal og Sørfold) og konsekvensene av reformen i Danmark (inklu- Ytre (Bodø, Beiarn, Gildeskål og Meløy) dert vår egen spørreundersøkelse til danske 4. Saltenfjord alternativet bestående av rådmenn) finner, med noen unntak, få direkte Nordre (Hamarøy og Steigen), Saltenfjord effekter som følge av kommunereformen. Med (Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Saltdal unntak av at danske kommuner har fått bedre og Sørfold) samt Meløy for seg selv kontroll på økonomien og har i tillegg fått Disse tre kommunestrukturalternativene er bedre kompetanse og kapasitet i egen organi- valgt ut i samarbeid med regionens rådmenn sasjon, så er det vanskelig å si noe om hvor- og baserer seg på ulike kriterier knyttet til vidt man har klart å bedre kvaliteten på tje- dagens samfunnsstruktur i region Salten samt nester som leveres. I tillegg er det usikkerhe- vedtak om sammenslåing fra de ulike kommu- ter knyttet til hvorvidt lokaldemokratiet er nestyrene i regionen. Alternativ 2 - Salten styrket eller svekket. Det er med andre ord samlet, inngår som en av de tre nye struktur- hensiktsmessig å lage et skille mellom direkte alternativene basert på en antakelse om at og indirekte effekter og konsekvenser av en det allerede eksisterer en slags identitet endret kommunestruktur i regionen. Et ek- knyttet til region Salten, at det allerede eksempel på en direkte effekt kan være en stør- sisterer regionale samarbeid på en rekke tje- re sentraladministrasjon (gitt at man velger å nesteområder og at det på generelt grunnlag sentralisere dette). Et eksempel på en indi- bør vurderes minst ett storkommunealterna- rekte effekt kan være muligheten til å vide- tiv. Dette samarbeidet har blitt initiert av reutvikle tjenestetilbudet som følge av at en Bodø kommune. ny kommune får tilgang på økt kapasitet og kompetanse som følge av at man blir større. Nordre, Indre og Ytre Salten pluss Saltenfjord alternativene er valgt ut som alternativer til å Vurderingen av mulige positive effekter (di- ha en regionovergripende storkommune. rekte eller indirekte) vil derfor på flere områ-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd der bli en vurdering av mulighetsrommet som samme vurderingene på ulike alternativer. nye større kommuner kan få i årene som Dette er fordi det er svært vanskelig å kunne kommer. Vil nye kommuner være bedre i gjøre klare skiller mellom nye kommuner med stand til å håndtere den fremtidige eldrebøl- tilnærmet likt befolkningsgrunnlag. gen? Vil en ny kommune være bedre rustet til Før vi går i gang med å vurdere de ulike sce- å ivareta kommunens rolle som myndighetsut- nariene vil vi først kort redegjøre for hvordan øver? Slike spørsmål er av sentral karakter i vi ønsker å vurdere de ulike utredningstemae- en vurdering av alle de ulike alternativene. ne innenfor de ulike scenariene. I tillegg er det viktig å påpeke at slike vurderinger nødvendigvis vil medføre flere av de

4.1. Tjenesteutøvelse og myndighetsutøvelse I en vurdering av dette utredningstemaet vil effekt på lokaliseringen av dagens tjeneste- vi i all hovedsak fokusere på mulighetsrommet produksjon. som kan finne sted innenfor de viktigste tje- I vurderingen av effektene på myndighetsut- nesteområdene. Herunder vil vi blant annet øvelse vil vi i all hovedsak fokusere på hvor- vektlegge hvorvidt man vil kunne få bedre vidt de nye kommunene på lang sikt vil være kapasitet i kommunen slik at man kan frigjøre bedre i stand til å ivareta rollen som myndi- midler til å videreutvikle tjenestetilbudet. Vi ghetsutøver. Herunder vil det være sentralt å vil i den forbindelse gjøre vurderinger av se på hvorvidt nye kommuner i regionen vil ha hvorvidt en ny kommune vil kunne dra nytte bedre forutsetninger for å skape større fag- av stordriftsfordeler. miljøer med bedre kapasitet innenfor eksem- I tillegg vil vi gjøre strukturelle vurderinger av pelvis tekniske tjenester og barnevernstjenes- de ulike tjenestene på basis av dagens tjenester. Vi vil i tillegg drøfte hvorvidt nye større teproduksjon. Relevante spørsmål herunder er kommuner vil være bedre i stand til å reduse- hvorvidt en ny kommunestruktur vil ha direkte re omfanget av inhabilitet.

4.2. Samfunns- og næringsutvikling I en vurdering av dette området vil vi fokuse- systematiske med næringsutvikling. I vurdere på kommunenes rolle som samfunns- og ringen av effektene vil vi i all hovedsak foku- næringsutvikler. Herunder vil vi blant annet sere på å vurdere hvorvidt de nye kommunene fokusere på hvorvidt endringer i kommune- vil på lang sikt være bedre i stand til å ivareta struktur kan få konsekvenser for utviklingen i rollen som samfunnsutvikler. Herunder vil det eksempelvis bo- og arbeidsmarkedsregioner, være sentralt å se på hvorvidt nye kommuner og hvordan de ulike alternativene er med i regionen vil ha bedre forutsetninger for å tanke på næringsstrukturer og pendling. skape større fagmiljøer med bedre kapasitet innenfor eksempelvis planarbeidet. Vi har i tillegg vektlagt å fokusere på de fremtidige kommunenes mulighet til å arbeide

4.3. Lokaldemokrati

I utredningsnotat D gjorde vi en analyse av formannskapsmodell, med noe variasjon i det lokalpolitiske landskapet i Salten og tok tilhørende utvalgsstruktur. Det er lite som for oss eventuelle lokalpolitiske konsekvenser tyder på at det vil ha stor nytteverdi å gå av en endring i regionens kommunestruktur. over til en parlamentarisk modell. Dette med Alle kommunene i Salten praktiserer i dag en bakgrunn i befolkningsgrunnlaget og de økte

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd kostnadene som er knyttet til en slik modell. med fordel kan videreføres i flere av de fore- BDOs generelle anbefaling er dermed å vide- slåtte alternativene under kommunerefor- reføre formannskapsmodellen uavhengig av ny men. I tillegg vil vi også vurdere mulighets- fremtidig kommunestruktur. rommet i kommuneloven, som er rettet mot kommunedelsutvalg. Under formannskapsmodellen er det flere lovpålagte organ som kommunene allerede er Vår kartlegging viser at per i dag har alle kjent med fra dagens struktur. Disse er nær- kommunene i Salten valgt å ha flere kommu- mere beskrevet i utredningsnotat D: kommunestyrerepresentanter enn lovens minstekrav. nestyre, formannskap, administrasjonsutvalg, Totalt finnes det dermed 209 folkevalgte kontrollutvalg, valgstyre, eldreråd og råd for kommunestyrerepresentanter fordelt på de ni funksjonshemmede. Ut over det som er lovpå- Saltenkommunene. Kommuneloven legger lagt vil man måtte ta stilling til hvorvidt man ingen føringer for maksimum antall kommune- vil opprette egne saksforberedende organ til styrerepresentanter, men det er ingen tvil om kommunestyret (kommunestyrekomiteer) at de ulike alternativene for sammenslåing eller delegere avgjørelsesmyndighet til faste også vil medføre en sterk reduksjon i antallet utvalg med definerte ansvarsområder. Sist- kommunestyrerepresentanter totalt sett i nevnte modell med faste utvalg er den mest regionen. BDO har derfor adressert hvordan utbredte blant dagens kommuner i regionen man best mulig kan tilrettelegge for at man og vil dermed være godt kjent. Bodø har som selv med færre kommunestyrerepresentanter eneste kommune i Salten praktisert en modell fortsatt klarer å ivareta ombudsrollen og sikre som kombinerer bruken av faste utvalg og innbyggermedvirkning i beslutningsprosessene kommunestyrekomiteer. Det kan være inter- i etterkant av kommunereformen. essant å se på om dette er en modell som

4.4. Økonomi Som del av den økonomiske gjennomgangen et overordnet og generelt nivå, og det vil for det enkelte alternativ vil vi sammenfatte derfor ikke bli gjort forsøk på å regne ut inn- status og utfordringer for de aktuelle kommu- sparingspotensialer eller lignende innenfor de nene som inngår i alternativet, samt en over- ulike tjenesteområdene. Dette hovedsakelig ordnet vurdering av økonomiske konsekven- på grunn av usikkerheten som vil være knyt- ser. Vi vil også se på effekter i forhold til tet til slike beregninger. Vi vil i tillegg vurde- inntektsoverføringer og øvrige tilskuddsord- re konkrete tilskudd og økonomiske virkemid- ninger som vil være gjeldende ved det enkel- ler som følge av de ulike alternativene og i te alternativ. Det er i samråd med oppdrags- tillegg se på inntekter og påvirkning på konse- giver besluttet at den økonomiske vurde- sjonskraft og andre inntekter knyttet til kraft. ringen av de ulike alternativene skal være på

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

5. Null-Alternativet 5.1. Tjenesteyter 5.1.1. Vurdering av primærtjenestene

Barnehagesektoren

Gjennomgangen i delrapport B viste at utgif- barnehager og høy andel ekstra ressurser til tene knyttet til dette tjenesteområdet varie- styrket tilbud for førskolebarn. Et annet viktig rer forholdsvis lite mellom kommunene, med moment er reiseavstandene i regionen og unntak av Sørfold som i 2013 hadde de høyes- innad i flere kommuner som medfører klare te utgiftene. Gjennomsnittet for Saltenkom- smådriftsulemper. En ny kommunestruktur vil munene vedrørende utgiftene er derimot noe nødvendigvis ikke ha de dramatiske endringe- høyere sammenlignet med gjennomsnittet for ne på barnehagesektoren i Salten, ettersom Nordland og landet uten Oslo. Kommunene i barnehagene mest sannsynlig vil være lokali- Salten bruker i gjennomsnitt 9 500 kroner mer sert der de er per dags dato. Dette innebærer per barn i barnehagealder sammenlignet med at dagens null-alternativ ikke nødvendigvis gjennomsnittet for landet. Årsakene til dette vurderes dårligere sammenlignet med eksem- skyldes blant annet fraværet av private bar- pelvis Saltensamlet. nehager i flertallet av kommunene, flere små

Grunnskolesektoren

I delrapport B så vi at det var relativt store grunnskolesektoren i Salten ettersom skolene forskjeller mellom kommunene i region ved- vil være lokalisert der de er per dags dato. rørende utgifter til dette tjenesteområdet. Dette innebærer at smådriftsulempene fort- Analysene viste klare stordriftsfordeler knyt- satt vil være til stede ettersom man er av- tet til det å være en stor kommune er en hengig av å beholde skoler i små kommuner årsaksfaktor som forklarer mye av variasjonen hvor det er relativt sett få barn. Slik sett vur- i utgifter. Større kommuner, som Bodø, har derer ikke vi det dit hen at null-alternativet ofte større skoler sammenlignet med de mind- er lavere enn de øvrige alternativene i denne re kommuner. En ny kommunestruktur vil analysen. nødvendigvis ikke ha de store endringene på

Pleie- og omsorgssektoren

For dette tjenesteområdet har våre analyser ler vedrørende den daglige utførelsen av (delrapport B) vist at Bodø har de laveste hjemmetjenester og institusjonstjenester. utgiftene per innbygger. Med unntak av Bodø Det som derimot er klart er at flere av kom- var det ellers store variasjoner mellom kommunene i regionen vil ha store utfordringer munene innenfor både hjemmetjenester og knyttet til å håndtere de utfordringene som institusjonstjenester. Årsakene til forskjeller den ventede eldrebølgen vil medføre for mellom kommunene skyldes mange ulike fak- kommune-Norge. Mindre kommuner vil også torer, som andel brukere, og brukertyngde. ha store utfordringer knyttet til eventuelle Uavhengig av hvilke kommuner som ønsker å nye oppgaver som overføres til kommunene i slå seg sammen vil fortsatt tjenestene måtte forbindelse med gjennomføringen av kommu- produseres lokalt i de ulike tettstedene i Sal- nereformen. tenregionen. Dette innebærer at man ikke nødvendigvis kan dra fordel av stordriftsforde- For Salten spesielt forventer man en relativt stor økning i antall eldre. Dette vil påvirke

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd både behovet for kompetanse og evnen til å ikke har behov for sykehusinnleggelse. Per tilby kvalitativt gode tjenester. Fra våre sam- dags dato vurderer vi det dit hen at dette er taler med representanter fra kommunene er en utfordring for de fleste kommunene i Sal- det flere som har informert om at man har ten (med unntak av Bodø). utfordringer knyttet til rekruttering av perso- Vi vurderer det derfor slik, på bakgrunn av nell. den forventede demografiske utviklingen og Fra 1. januar 2016 skal også alle kommuner ha behovet for nye tjenester og utfordringer man etablert et øyeblikkelig døgntilbud. Dette har i dag, at dagens kommunestruktur er tilbudet er rettet mot pasienter som har be- mindre hensiktsmessig sammenlignet med de hov for medisinsk behandling, men hvor man andre alternativene.

Barnevernstjenesten

Innenfor barnevernstjenesten var det spesielt For de aller fleste kommunene i Salten er to kommuner (Steigen og Hamarøy) som skilte dette et tjenesteområde som er forholdvis seg ut med et høyt ressursbruk per innbygger i lite målt i antall ansatte, men som kan være målgruppen. For Hamarøy skyldes dette i stor svært kostnadskrevende om ikke kommunene grad (mer enn 50 % av nettoutgiftene i 2013) har personell med kompetanse og erfaring til at de har et botiltak for enslige mindreårige å drive tjenesten. Vi vurderer derfor null- flyktninger (Hamarøy internasjonale senter). alternativet til å være utfordrende for kom- Steigen, som er den andre kommunen med munene i fremtiden og at man således kan høyere forbruk til dette tjenesteområdet, har utnytte synergieffekter ved en eller flere hatt en markant økning i utgiftene de siste sammenslåinger i regionen. fem årene.

5.1.2. Myndighetsutøvelse Flere av de små kommunene i Salten gav ut- man også i fremtiden vil være sårbare for trykk for at det kunne være utfordringer knyt- uforutsette hendelser innenfor dette områ- tet til for tette bånd mellom ansatte og inn- det. Dette kan følgelig løses ved opprettelsen byggere. Innenfor enkelte tjenesteområder er av flere interkommunale samarbeid, men vi det blant annet etablert faste samarbeid ved mener at det har negative lokaldemokratiske inhabilitet. I vår gjennomgang av dagens sta- sider som ikke gjør slike etableringer ønske- tus innenfor myndighetsutøvelse har vi også lig. sett at flere kommuner i regionen har utford- Vår konklusjon er derfor at dagens kommune- ringer knyttet til små fagmiljøer og følgelig struktur, for flertallet av dagens kommuner, begrenset kapasitet i egen organisasjon. Med gjør det utfordrende å ivareta dagens rolle unntak av regionens største kommune Bodø, som myndighetsutøver. mener vi at dagens struktur vil medføre at

5.1.3. Administrasjon Våre analyser viser at Bodø kommune har de nomiansvarlig, personalansvarlig osv., som laveste utgiftene per innbygger. Analysene andelsmessig vil ta større del av de totale viser også at de minste kommunene har de ressursene som kommunene har til rådighet. høyeste utgiftene til dette tjenesteområdet. Fra den danske reformen har vi sett at kom- Dette samsvarer med analyser av andre kommunen er betraktelig styrket med tanke på muner. Årsaken til dette er vanligvis at både administrativ kompetanse og kapasitet. Vi små og store kommuner er avhengig av å ha vurderer det derfor dit hen at dagens kom- enkelte grunnfunksjoner som rådmann, øko- munestruktur ikke er hensiktsmessig med

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd tanke på å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i regionen som en helhet.

5.1.4. Demografi Prognosene for regionen som helhet viser at I tillegg synliggjør analyser av forholdet mel- det vil være en markant økning i antall eldre i lom antall personer som er i aldersgruppen alle kommunene i Salten. Ut i fra statistikken 20-66 år sett opp mot de som er over 80 år, at ser vi det vil være en stor endring for gruppen kommunene vil oppleve utfordringer relatert mellom 80-89 år. Dette er en gruppe som har til endringer i befolkningsstrukturen. Behovet større behov for kommunale omsorgstjenes- for å tiltrekke seg arbeidsføre personer vil ter. Den neste endringen som ser ut til å inn- derfor være stort for at kommunen skal kunne treffe er en økning i aldersgruppen over 90 håndtere blant annet den forventede befolk- år. Befolkningsprognosen synliggjør at denne ningsveksten. trolig skjer rundt 2030 for samtlige kommuner i Salten.

5.2. Samfunns- og næringsutvikling Som det fremkommer av beskrivelsen i del- ne regionen ettersom arbeidsmarkedet ikke er rapport C har det skjedd en utvikling som tett nok integrert med de resterende kommu- trekker kommunene i Salten tettere sammen, nene som er nærmere tilknyttet Bodø. Flere og med de planlagte prosjektene knyttet til av de mindre kommunene i regionen vurderes samferdsel vil denne utviklingen fortsette. også til å være sårbare for eksempelvis kon- Regionen har også fått en kraftig forbedring i junkturendringer ettersom de har liten grad bredbåndsdekningen. av utpendling og er svært avhengig av en spe- sifikk bransje. I et regionsperspektiv er samt- Til tross for utviklingen som har funnet sted lige kommuner svært avhengig av offentlig de seneste årene så er det et faktum at re- sektor. Man har derfor et stort behov for å gionen er preget av store geografiske avstan- kunne tiltrekke seg bedre privat næringsliv. der som gjør at det tar lang tid å forflytte seg mellom kommunesentrene i regionen. Tall fra KOSTRA viser at de to største kommunene i regionen, Bodø og Fauske står for nær Forbedringene innenfor kommunikasjon og 50 % av de totale brutto driftsutgiftene på infrastruktur vil trolig ikke alene være til- tilrettelegging for næringslivet. strekkelig for at man kan definere Salten som et naturlig utviklingsområde, men dette bør Ser vi dette området i sammenheng med den også sees i sammenheng med mulighetene for forventede demografiske utviklingen blir en fremtid organisering av kommunene ut fra god og målrettet næringslivsutvikling enda ulike alternativer. viktigere i årene som kommer. Regionen vil ha store utfordringer knyttet til en stadig eldre I delrapport A gjennomgikk vi blant annet bo- befolkning, samt et forventet nedadgående og arbeidsmarkedsregioner. Ved å ta utgangs- befolkningsgrunnlag som følge av sentralise- punkt i NORUTs definisjon finnes det kun en ring. Vi vurderer det derfor dit hen at dagens velintegrert bo- og arbeidsmarkedsregion i kommunestruktur ikke er hensiktsmessig med Salten. Kommuner som Meløy, Hamarøy og tanke på fremtidig næringsutvikling i regio- Steigen ansees ikke for å være en del av den- nen.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

5.3. Lokaldemokrati

Analysene av lokaldemokratiet i Salten har ne. I et lokaldemokratisk perspektiv dreier vist at de største kommunene har noe lavere dette seg om politikernes evne og mulighet til valgdeltagelsen. Til tross for dette finner vi å håndtere mangfoldet av saker som berører ikke at det er en direkte sammenheng mellom svært ulike tjenesteområder. I en tid hvor antall innbyggere og politisk deltagelse. tjenesteområdene har blitt så omfattende og så kompleks, er det avgjørende at lokalpoliti- Våre analyser peker på flere forhold som ty- kere har kompetanse og tid til å sette seg inn der på at mindre kommuner som Beiarn, Salt- i saker som fremlegges kommunestyret. I stør- dal, Steigen, Meløy og Hamarøy har lokalpoli- re kommuner som Bodø har man løst dette tiske utfordringer. Herunder kan vi eksempel- ved å frikjøpe politikere. I Bodø får hvert vis nevne rekruttering av listekandidater i parti en ressurs på 0,12 årsverk pr. bystyre- forkant av kommunevalg. For flere av disse representant. I tillegg får leder av komite for kommunene kan vi heller ikke registrere ek- plan, næring og miljø, og leder for komite for sempler på innbyggerinitiativ. Dette ble også levekår 0,5 årsverk i tillegg. I mindre kommu- tatt opp som en svakhet i forbindelse med ner er det i praksis kun ordførerne som er oppstart av denne utredningen. Årsakene til frikjøpt. De små kommunene er således mer dette kan selvfølgelig være mange, og rele- avhengig av de folkevalgtes erfaring og kom- vante forklaringer kan være fraflytting, end- petanse. ret demografi og for stor nærhet mellom innbyggerne og de folkevalgte. Vi ser tegn på at flere av kommunene i Salten har lokalpolitiske utfordringer. Hvorvidt dette En annen interessant utfordring omhandler vil automatisk bli bedre i nye større kommu- kapasiteten til de folkevalgte representante- ner er det derimot knyttet usikkerhet til.

5.4. Økonomi Vår gjennomgang av kommunenes driftsresul- av kommunene er for små til å kunne sikre tat i delrapport A viser at det er variasjon gode resultater og tjenester over tid. I tillegg mellom kommune i Salten. Flere av de mindre mener vi at større kommuner i regionen vil kommunene i regionen har hatt store utford- kunne medføre en mulighet til å sikre økt ringer knyttet til å opprettholde stabile gode kapasitet og bedret kompetanse innad i egen resultater over tid. organisasjon. Dette er noe de små kommunene ikke har økonomisk handlingsrom til å byg- God økonomisk kontroll og styring vil alltid ge opp per dags dato. være avgjørende for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode og stabile tjenes- Videre er det viktig å påpeke at basert på de ter. I Salten er spørsmålet derfor om dagens signalene som er kommet fra regjeringen vil struktur er hensiktsmessig for å kunne oppnå ikke det økonomiske fundamentet som de små dette? kommunene har i dag bli videreført etter at reformen er gjennomført. Det er varslet at Vi vurderer null-alternativet dit hen at dagens det i forbindelse med kommuneøkonomipro- kommunestruktur ikke er hensiktsmessig. posisjonen for 2017 vil bli presentert et nytt Dette begrunner vi blant annet med at flere inntektssystem for kommunene.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

6. Saltensamlet 6.1. Overordnet Beskrivelse av alternativet

I dette alternativet vil Salten regionen gå fra mune. Kommunen vil ha et befolkningsgrunn- ni kommuner til å danne én felles storkom- lag på om lag 80.519 innbyggere.

6.2. Tjenesteyter 6.2.1. Vurdering av effektene på primærtjenestene

Barnehage

En ny kommunestruktur vil ikke ha store ef- Etableringen av en ny storkommune innebæ- fekter på barnehagesektoren i Salten, etter- rer allikevel at smådriftsulempene fortsatt vil som barnehagene mest sannsynlig vil være være til stede ettersom man er avhengig av å lokalisert der de er per dags dato. En ny stor- beholde barnehager i små kommuner hvor det kommune vil derfor ha utfordringer knyttet til er relativt sett få barn. Det som derimot kan en spredt barnehagestruktur, men det vil ikke bli endret er innslaget av private barnehager i kunne endre seg så lenge det er befolknings- kommuner som per dags dato ikke har dette. grunnlag for videre drift av barnehagetjenes- En ny storkommune i Salten vil ha en relativt ter i alle dagens kommuner. En ny storkom- stor andel med private barnehager. Dette kan mune vil derimot kunne være bedre i stand til bidra til å redusere utgiftene noe på sikt. å skape et mer helhetlig og forutsigbart tilbud Videre vil det være mulig for en ny kommune for innbyggerne ettersom man vil kunne etab- å standardisere oppholdsbetalingen, slik at lere større miljøer som er rettet mot eksem- man utnytter kommunens inntektsmuligheter pelvis spesialundervisning. Herunder kan man under forutsetning av at det er politisk til- dra nytte av kompetansen til en rekke ansatte slutning til dette. og vil kunne således bidra til å gi barn med ekstra behov et bedre tilbud.

Grunnskole

En ny kommunestruktur vil nødvendigvis ikke man vil kunne dra nytte av kompetansen til ha de store endringene på grunnskolesektoren en rekke ansatte og vil kunne således bidra til i Salten, ettersom skolene vil være lokalisert å gi barn med ekstra behov et bedre tilbud. der de er per dags dato. Dette innebærer at Man vil i tillegg ha bedre forutsetninger for å smådriftsulempene fortsatt vil være til stede drive fagutvikling og etter- og videreutdan- ettersom man er avhengig av å beholde skoler ning av lærere. På sikt mener vi derfor at i små kommuner hvor det er relativt sett få grunnskoletilbudet til regionens barn kan bli barn. En ny storkommune vil derimot kunne styrket som følge av en ny større kommune i være bedre i stand til å gi et bredt tilbud regionen. innenfor eksempelvis spesialundervisning og

Pleie- og omsorg

I all hovedsak vil tjenester innenfor dette sen av hjemmetjenester og institusjonstjenes- området også leveres lokalt i de ulike tettste- ter. Det som derimot er klart er at større dene i Saltenregionen. Dette innebærer at kommuner vil kunne være bedre rustet til å man ikke nødvendigvis kan dra fordel av stor- håndtere de utfordringene som den ventede driftsfordeler vedrørende den daglige utførel- eldrebølgen vil medføre for kommune-Norge,

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd og ha bedre mulighet til å håndtere eventuel- Vi vurderer det derfor slik at, på bakgrunn av le nye oppgaver som overføres til kommunene den forventede demografiske utviklingen, i forbindelse med gjennomføringen av kom- behovet for nye tjenester og utfordringer man munereformen. har i dag, at man vil kunne få synergieffekter ved å slå seg sammen. Man vil kunne etablere For Salten spesielt så forventer man en rela- større miljøer som kunne være bedre i stand tivt stor økning i antall eldre. Dette vil påvir- til å tilby ett bredt spekter av tjenester, og ke både behovet for kompetanse og kapasitet man vil kunne frigi midler som går til admi- til å tilby kvalitativt gode tjenester. nistrative stillinger til tjenesteproduksjon.

Barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten er et av de fagområdene forholdvis små målt i antall ansatte, men som der det er mulig å tenke seg endringer i for- kan være svært kostnadskrevende om ikke lengelsen av en endring i kommunestrukturen. kommunene har personell med kompetanse og I dag er det lite samarbeid mellom kommune i erfaring til å drive tjenesten. En ny storkom- Salten på dette tjenesteområdet. Hamarøy mune vil således være mye bedre rustet til å deltar i et interkommunalt samarbeid med håndtere komplekse oppgaver innenfor dette Tysfjord, Beiarn kjøper tjenester fra Saltdal, tjenesteområdet ettersom man vil kunne dra og Meløy har startet sonderinger med andre fordel av samarbeid mellom et mye større kommuner med tanke på å etablere et samar- antall ansatte. Dette vil videre bidra til å beid om denne tjenesten. For de aller fleste styrke både kompetansen og kapasiteten i kommunene i Salten er dette områder som er Salten vedrørende barnevernstjenester.

6.2.2. Myndighetsutøvelse En ny storkommune i Salten vil kunne få stør- Det vil derimot kunne oppstå stordriftsulem- re kapasitet rettet mot myndighetsutøvelse per gjennom en sammenslåing av alle kom- innenfor eksempelvis barneverns- og tekniske munene innenfor dette tjenesteområdet. tjenester. Samlet sett vil en ny kommune Flere rapporter har fremhevet det interne (forutsatt at man opprettholder alle årsverke- samarbeidet om utsatte grupper fungerer ne som er knyttet opp til disse tjenesteområ- relativt godt i små kommuner og at større dene) ha rundt 250 avtalte årsverk knyttet til kommuner har utfordringer knyttet til sam- barnevern-/sosialtjenesten og ca. 168 årsverk ordning av tjenester på tvers geografiske om- knyttet til tekniske tjenester.1 Dette vil inne- råder. Dette mener vi allikevel ikke kan vek- bære at mindre kommuner i regionen vil være tes på lik linje med de ovennevnte fordelene. betydelig mindre sårbare sammenlignet med Vi mener således at en ny storkommune vil dagens situasjon. være bedre rustet med hensyn til både kompetanse, kapasitet og rekruttering sammen- Videre så har flere av de små kommunene i lignet med kommunene hver for seg. Salten gitt uttrykk for at det kunne være utfordringer knyttet til for tette bånd mellom ansatte og innbyggere. Innenfor enkelte tje- nesteområder er det blant annet etablert faste samarbeid ved inhabilitet. Denne ut- fordringen vil således bli løst gjennom etableringen av en ny storkommune.

1 Tall hentet fra KOSTRA – Sysselsetting i kommunen for 2014.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

6.2.3. Administrasjonen En samlet Saltenkommune vil kunne realisere med dagens situasjon, ha mulighet til å dra stordriftsfordeler knyttet til administrasjons- fordel av en bredere og større kompetanse tjenester. Årsaken til dette er at både små og innad i organisasjonen. store kommuner er avhengig av å ha enkelte Dette vil særlig komme de mindre kommune- grunnfunksjoner som rådmann, økonomian- ne til gode, som har fortalt om utfordringer svarlig, personalansvarlig osv., som andels- knyttet til å bygge sterke fagmiljøer innenfor messig vil ta større del av de totale ressurse- administrasjonstjenester. Trolig vil en ny ne som kommunene har til rådighet. I tillegg storkommune ikke ha de samme rekrutte- til at man vil ha mulighet til å redusere de ringsutfordringene som flere av de små kom- samlede utgiftene knyttet til administrasjons- munene har i dag. En bedret kompetanse og tjenester, så vil man også ha mulighet for å kapasitet i sentraladministrasjonen vil i tillegg øke kompetansen og kapasiteten i organisa- kunne ha positive lokaldemokratiske effekter. sjonen. Uavhengig om man velger å sentrali- En større organisasjon vil i større grad kunne sere alle eller deler av administrasjonstjenes- bistå i utredningsarbeid som løpende bestilles tene, så vil man i større grad, sammenlignet av lokalpolitikere.

6.2.4. Redusert behov for interkommunale samarbeid En ny storkommune i Salten vil ha store effek- Herunder finner vi følgende samarbeid som vil ter på interkommunale samarbeid. I all ho- bli overflødig i ny storkommune fordelt på vedsak vil det redusere behovet for samarbeid ulike tjenester: på tvers av ulike kommuner innad i regionen. Pleie- og omsorgstjenester

Administrasjon • Helse- og miljøtilsyn Salten IKS • Legevaktsamarbeid Bodø-Beiarn • Interkommunal kommunerevisjon i Salten • Fauske/Sørfold Legevakt • Felles kontrollutvalgssekretariat i Salten • Jordmortjeneste Fauske-Sørfold • Felles samarbeid om innkjøp av tjenester i

Salten • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Gildeskål Barnevern og Sosialtjenester • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Beiarn • Beiarn og Saltdal interkommunale samar- • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Saltdal beid om barnevernstjenester • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Sørfold • NAV hjelpemiddelsentralen som inkluderer

alle Saltenkommunene Barnehage og Grunnskole • Samarbeid mellom barnevernledere Salten som inkluderer alle Saltenkommunene • PPT Indre Salten som inkluderer Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen Samarbeid på andre områder • RKK Indre Salten som består av Meløy, Gil- • Salten Brann IKS deskål, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen • Geodatasamarbeid Salten • 4k-samarbeid om muntlig eksamen i Indre- • Salten Kartdata AS Salten som inkluderer Steigen, Sørfold, • Regionalt næringsfond Salten Fauske, Saltdal og Beiarn. • IRIS Salten IKS som inkluderer avfallshånd- • Felles skoleskyss indre Salten som inklude- tering, interkommunal utvikling og strate- rer Sørfold, Fauske og Saltdal gisk eierskap • Grunnskolesamarbeid Sørfold-Fauske • Salten Friluftsråd • Grunnskoletjenester Rødøy-Meløy

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

I tillegg vil interkommunale samarbeid som • Overgrepsmottak Bodø som dekker Beiarn, også involverer kommuner utenfor Salten bli Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, berørt. Disse vil følgelig måtte endres som Røst, Saltdal, Sørfold og Værøy følge av en ny storkommune i Salten. Eksemp- Ettersom en ny storkommune i Salten vil re- ler på dette er: dusere behovet for interkommunale samar- • PPT Bodø, Verøy og Røst beid, så vil man kunne redusere det demokra- • Krisesenteret i Salten (som eies av Bodø og tiske underskuddet. Særlig er det viktig in- inkluderer Røst og Verøy i tillegg til Salten nenfor tjenester som daglig berører deler av kommunene) befolkningen med særskilte behov, hvor det er et administrativt og politisk viktig ansvar å følge opp.

6.3. Samfunnsutvikling

6.3.1. En naturlig BA/BAS region? Innad i Salten så finnes det i all hovedsak to derimot ikke tydelige integrerte bo- og ar- naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner om beidsmarkedsmarkeder med andre kommuner. vi tar utgangspunkt i NIBR sin definisjon. Disse Den nye storkommunen vil derimot måtte to regionene er Bodø og Gildeskål samt Salt- søke å utvikle et mer integrert arbeidsmar- dal, Fauske og Sørfold. Om vi deretter tar ked. Dette vil naturlig være avhengig av en utgangpunkt i en utvidet definisjon av bo- og utvikling i infrastruktur med særlig henblikk arbeidsmarkeder så kan disse to regioner be- på utviklingen i transportinfrastruktur. Per handles som en region. NORUT operer med en dags dato er avstandene mellom eksempelvis slik utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion et- Meløy i Sør og Hamarøy i nord for store til at tersom det blant annet foregår mye pendling det er naturlig at det foregår pendling mellom mellom Fauske og Bodø- Dette innebærer at disse kommunene. Enda viktigere er utvik- vi da kun har en bo- og arbeidsmarkedsregion lingen i transportinfrastrukturen fra Bodø til i en ny storkommune i Salten som innebefat- områder som Hamarøy og Meløy slik at en ny ter fem kommuner. De resterende kommune- storkommune bedre kan utnytte potensialet ne Hamarøy, Steigen, Meløy og Beiarn har som ligger i regionen.

6.3.2. En bærekraftig kommune? I utredningsnotat A tok vi utgangpunkt i sær- lende med strukturen i Salten samlet sett. lig tre forhold når vi så på dagens status ved- Salten samlet har flere næringer og støtte seg rørende næringsutvikling blant kommunene. på og vil således være mindre sårbare for Disse forholdene var: eksterne svingninger i enkelte markeder.

• Bransjespesialisering Sammenlignet med disse byene er Salten- • Offentlig sektor regionen derimot noe mer avhengig av offent- • Pendling lig sektor. Offentlig sektor står for om lag 43 % av sysselsettingen i regionen, noe som an- Samlet sett har en ny storkommune en mer sees for å være relativt høyt. jevn fordeling mellom næringene. Ved å benytte store og antatt bærekraftige by- kommuner som Bergen og Trondheim som sammenligningsgrunnlag, ser vi at nærings- strukturen i disse i stor grad er sammenfal-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Sysselsatte personer etter arbeidssted Bergen Trondheim Salten 2013 2013 2013 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 % 0 % 3 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 4 % 1 % 0 % 10-33 Industri 6 % 6 % 6 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % 1 % 2 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 % 8 % 9 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13 % 13 % 12 % 49-53 Transport og lagring 5 % 4 % 7 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 4 % 3 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 4 % 4 % 2 % 64-66 Finansiering og forsikring 3 % 2 % 1 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 7 % 10 % 4 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 7 % 6 % 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 6 % 5 % 10 % 85 Undervisning 8 % 11 % 9 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 19 % 19 % 24 % 90-99 Personlig tjenesteyting 4 % 4 % 3 % 00 Uoppgitt 0 % 0 % 0 % Totalt 100 % 100 % 100 % Tabell 1: Oversikt over andel sysselsatte personer etter arbeidssted og næring i 2013. Kilde: SSB

Om vi deretter ser på andelen som pendler kraftig sammensetting, sammenlignet med inn og ut av en ny storkommune, ser vi også kommunene hver for seg. her at en ny storkommune har en mer bære-

Antall Prosentvis andel

Sysselsatte totalt i regionen 41594 -

Utpendlere 2995 7 %

Innpendlere 2262 5 %

Tabell 2: Oversikt over inn- og utpendling i Salten region

6.3.3. Transportinfrastruktur og avstander I utredningsnotat C fokuserte utredningen på avstandene til Bodø av særlig relevans. Her samferdsel og særlig på transportinfrastruk- igjen ser vi at avstandene til Meløy, Steigen tur. Vi så at avstandene mellom kommunene og Hamarøy er stor målt i reisetid. Fra Ha- er relativt store og at det er spesielle utford- marøy til Bodø er det over 3 timer kjørevei. ringer knyttet til de nordligste og sørligste Til tross for at bredbåndsinfrastrukturen har kommunene i regionen med tanke på trans- bedre seg betraktelig de siste 10 årene er det portinfrastruktur og følgelig reiseavstander. fortsatt store infrastrukturutfordringer som For en ny storkommune i Salten vil det være gjør at en ny storkommune ikke vil kunne store avstander mellom tettstedene. Mellom definere seg som et naturlig utviklingsområ- Oppeid i nord og Ørnes i Meløy i sør er det de. En ny storkommune må således måtte nærmere 300 km. Ettersom Bodø vil være det gjennomføre store investeringer i samferdsel, naturlige sentrumet for en ny storkommune er og ettersom det er fylkeskommunen som i all

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd hovedsak styrer dette, vil ikke etableringen vil kunne bidra til at en sterkere prioritering av ny storkommune automatisk kunne gjen- av denne regionen. nomføre nødvendig investeringer. En ny storkommune i Salten vil derimot kunne få en sterkere innflytelse inn i fylkeskommunen og

6.3.4. Lokal strategisk næringsutvikling Per dags dato er Bodø den eneste kommunen let Saltenkommune kunne være bedre i stand som har et lokalt næringsutviklingsmiljø in- til å ivareta næringslivets interesser, og føl- ternt i kommunen. Andre kommuner som Bei- gelig gjennomføre strategiske tiltak for å øke arn, Meløy, Fauske og Saltdal prioriterer også det private næringslivets aktivitet i regionen å investere i tilrettelegging og bistand for som en helhet. Som vi har sett fra tidligere næringslivet i Salten, men dette er ikke like analyser i denne hovedrapporten, samt utred- synlig gjennom kommunenes regnskaper. Det- ningsnotatene, er regionen preget av en sterk te skyldes at flere av kommunene har etablert offentlig sektor. Ved å samle ressurser knyttet næringsfond, kommunale foretak og inter- til utvikling av næringslivet tror vi at man er kommunale samarbeid med lokale nærings- bedre rustet til å gjennomføre felles tiltak på livsaktører. Eksempler på dette er Fauna KF i tvers av regionen som vil kunne potensielt Fauske, Meløy Næringsutvikling, Hamarøy komme alle områder i en ny storkommune til kommunale næringsfond og Bodø Regionens gode. En ny storkommune er således bedre Utviklingsselskap. Det faktum at det er svært rustet til å arbeide strategisk med næringsut- mange ulike aktører som jobber med næ- viklingsarbeid sammenlignet med kommunene ringsutvikling gjør det utfordrende å skape en hver for seg. felles strategi i regionen. Således vil en sam-

6.4. Lokaldemokrati 6.4.1. Lokaldemokrati En ny storkommune i Salten vil ha rundt dø kommune har allerede erfaring med bruk 80 000 innbyggere og et samlet areal 11 261 av kommunedelsutvalg ved tidligere kommu- km2.. Denne kommunen vil således bli større nesammenslåinger. Tradisjonelt sett har slike enn dagens største kommune, Kautokeino, lokale utvalg blitt brukt som rene høringsor- som har et areal på 9 706 km2. I det som der- gan for saker som berører utvalgets geografis- med blir Norges største kommune målt i ke område. Kommunelovens § 12 åpner der- areal, og Nord-Norges største kommune målt i imot for en mye større spennvidde når det innbyggertall, vil det være viktig å sørge for gjelder arbeidsoppgavene som potensielt kan at politikerne klarer å ivareta ombudsrollen delegeres til kommunedelsutvalg. Det kan og at man sikrer innbyggermedvirkning i be- derfor tenkes at det i Salten, hvor det er slutningsprosessen til tross for størrelsen. store avstander og allerede veletablerte lo- kalsentra, kan være naturlig å se på en mo- I utredningsnotat D gikk vi nærmere inn på dell hvor det opprettes flere kommunedelsut- hva som må til for å ivareta og videreutvikle valg med varierende grad av avgjørelsesmyn- det nærdemokratiske engasjementet i alle dighet. geografiske deler av en kommune. En modell med lokale kommunedelsutvalg synes etter BDOs vurdering å være en god løsning som kan bidra til å knytte tettere kontakt mellom innbyggerne og politikerne til tross for større geografiske avstander i Salten kommune. Bo-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

6.4.2. Lokalutvalgsmodell Dersom kommunen velger å benytte en kom- delegere myndighet til politiske utvalg eller munedelsutvalgsmodell vil det bli nødvendig å til kommunens rådmann. I Oslo har hver bydel finne en god deling med tanke på hvilke opp- også en faglig og administrativ leder for byde- gaver som skal ligge til en sentraladministra- lenes tjenesteområder i bydelsdirektøren . sjon. Dette vil naturlig være fellestjenester Bydelsdirektøren fungerer i stor grad i tilsva- som HR, regnskap, lønn etc. , samt oppgaver rende rolle som administrasjonssjefen i en knyttet til myndighetsutøvelse - hvorav tek- vanlig kommune og kan videredelegeres av- niske tjenester , barnevern , skjenkebevilg- gjørelsesmyndighet fra bydelsutvalget, som ninger og spesialiserte pleie - og omsorgsopp- igjen har fått delegert avgjørelsesmyndighet gaver kanskje er de tydeligste eksemplene på fra bystyret. slike oppgaver. I tilleg g vil det også være Et annet område hvor det kan være særlig naturlig med sentralisering av tiltak rettet nyttig å involvere kommunedelsutvalgene er i mot næringslivet, eller i hvert fall en felles kommunale plan - og arealsaker. Loven åpner koordinering av dette. Dette er oppgaver som for at saker som i dag ofte er delegert til eg- det i mange komm uner er stort fokus på i ne planutvalg, i prinsippet kan delegeres til dag. BDO vektlegger derfor at oppgaveforde- kommunedelsutvalg. Om det ikke delegeres lingen mellom det sentrale kommunestyret og avgjørelsesmyndighet burde k ommunedelsut- kommunedelsutvalgene vil være viktig å av- valgene i alle tilfeller involveres som hørings- klare i forbindelse med forhandlingene knyt- instans i saker innenfor dets geografiske an- tet til endringen i kommunestrukturen. Ut svarsområde. Man vil da sikre at plansaker og over dette vil flere av kommunens kjernetje- arealkonflikter behandles av delutvalg med nester kunne desentraliseres og den aktive god kjennskap til lokale forhold, og det vil gi utøvelsen av tje nestene gjøres lokalt i kom- lokalsamfunnet d irekte påvirkningsmulighet i munedelene. Kommunedelsutvalgene vil kun- saker som angår dem. ne tildeles beslutningsmyndighet og budsjettansvar ovenfor viktige tjenester i sitt lokalsamfunn, slik det for eksempel er gjort for bydelene i Oslo. Der er hver bydel delegert ansvar for k ommunale tjenester innenfor føl- gende hovedområder: SaltenKommunestyre • Barn, unge og familie • Bolig og sosial Hamarøyk.d.utvalg • Helse og omsorg [komite] Steigenk.d.utvalg • Natur, kultur og fritid Sørfoldk.d.utvalg Med denne delegeringen følger også budsjett- [komite] fullmakt for hvert område. Bystyret i Oslo Bodøk.d.utvalg vedtar årlige rammebevilgninger til bydelene, [komite] Fauskek.d.utvalg men det er opp til hvert bydelsutvalg selv å Saltdalk.d.utvalg allokere budsjett for sin bydel innenfor disse [komite] rammebevilgningene. I hvilken gr ad kommu- Beiarnk.d.utvalg nedelsutvalgene skal ha disposisjonsrett over Gildeskålk.d.utvalg tidligere opparbeidede fond mener vi også vil Meløy k.d.utvalg være et vesentlig punkt å avklare i forbindelse med forhandlingene. Det samme kan gjelde Figur 1: Eksempelpå mulig kommunedelsutvalgsstruktur i disponering av løpende inntekter som for Stor- Salten. K ilde : BDO eksempel konsesjonsavgiften. Innenfor dagens lovverk står kommunene forholdsvis fritt til å

20 Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

6.4.3. Saltensamlet I en ny storkommune i Salten vil det være være hensiktsmessig for Saltensamlet å forde- naturlig å tenke seg en modell med kommu- le den kommunale virksomheten på flere nedelsutvalg som tar utgangspunkt i de opp- kommunestyrekomiteer, slik som vist i figur 1. rinnelige kommunegrensene. Dette fordi det Disse komiteene vil bidra til å utforme kom- allerede er etablert fungerende partipolitiske munens politikk gjennom å fungere som saks- organisasjonen innenfor dagens kommune- forberedende organ innenfor definerte an- struktur. Hvorvidt dette også skal gjelde for svarsområder. Hvordan slike komiteer struktu- Bodø har vi ikke tatt konkret stilling til. Grun- reres vil avhenge av hvordan den endelige net befolkningsstørrelsen kan det være natur- kommunemodellen blir seende ut, men et lig at Bodø deles inn i flere kommunedeler. eksempel kan være å ha fire komiteer fordelt Andre faktorer som spiller på en slik inndeling på områdene samferdsel og miljø, oppvekst vil blant annet være reiseavstander, infra- og levekår, næring og utvikling, samt finans. struktur, og dagens tjenestetilbud. I en slik- modell vil hvert kommunedelsutvalg kunne Uavhengig av om man velger en modell hvor tildeles beslutnings- og budsjettansvar for kommunedelsutvalgene er rene høringsorgan, tjenesteområder som man blir enige om i har beslutningsmyndighet eller er en kombi- forbindelse med forhandlingene om kommu- nasjon av begge, er det nødvendig med forut- nestrukturen. Oppgaver som ofte legges til sigbare og kompetente administrative ressur- slike utvalg er barnehager, helsestasjoner, ser for å sikre et velfungerende kommune- NAV, hjemmetjenester, sykehjem og kultur-, delsutvalg. Allokerte administrative ressurser fritids- og aktivitetstilbud, men det er ikke må stå i stil med delegerte ansvarsområder og hindringer i loven til også å legge oppgaver avgjørelsesmyndighet for å sikre god saksgang innenfor tjenesteområdene som tekniske tje- og gjennomføring av vedtak. Velges det en nester, næringsutvikling eller kirke for å nev- modell hvor myndighet over deler av det ne noen. Som omtalt over er det opp til den kommunale tjenestetilbudet delegeres til nye kommunen å finne den beste fordelingen kommunedelen vil det innebære at admini- av ansvar og myndighet mellom de beslutten- strasjonen må være tilstrekkelig dimensjonert de organene i kommunen. til både å fungere som saksforberedende organ til politiske organer og til å sikre en god Administrasjonen og utøvelsen av de tjenes- oppfølging av tjenesteutøvelsen. En modell tene som man blir enige om at skal ligge lo- med mindre avgjørelsesmyndighet og færre kalt, vil dermed falle inn under kommune- ansvarsområder vil likeledes fordre en mindre delsadministrasjonen og kommunedelsdirektø- administrasjon. I noen tilfeller kan det også ren - som igjen er underlagt kommunedelsut- vurderes om det vil være hensiktsmessig å valget. benytte sentrale administrative ressurser, Foruten kommunestyret, formannskapet, de eller ressurser på tvers av kommunedelsutvalg øvrige lovpålagte organene og kommunedels- for å sikre effektiv ressursutnyttelse. utvalgene, er det BDOs vurdering at det vil

6.4.4. Utvalgssammensetning Når det gjelder kommunedelsutvalgets sam- mellom posisjonen i bystyret og kommune- mensetning, åpner kommuneloven for at med- delsutvalget. Dette er mindre aktuelt i en lemmene enten kan velges direkte av innbyg- modell der medlemmene utpekes av bystyret, gerne i vedkommende kommunedel eller opp- og der den samlede fordelingen av medlem- nevnes av kommunestyret. I en modell der mer i kommunedelsutvalgene skal represente- medlemmene velges direkte kan det oppstå re sammensetningen i bystyret. situasjoner der det er stor politisk avstand

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

6.5. Økonomi

6.5.1. Inntektsmodell og konkrete tilskudd

I forbindelse med kommuneøkonomiproposi- nisasjon, involvering av innbyggerne, tiltak sjonen for 2015 ble det vedtatt noen økono- for felles kultur, harmonisering av IKT og miske virkemidler som er knyttet til refor- andre systemer mm. Hvor mye den nye sammen. menslåtte kommunen vil få til å dekke disse a) Dekning av engangskostnader utgiftene er regulert ut fra hvor mange kom- I forbindelse med gjennomføring av endringer muner som inngår i sammenslåingen, og hvor i kommunestrukturen vil det påløpe kostna- stor den nye kommunen er målt i antall inn- der. Eksempler på engangskostnader er utgif- byggere. ter til felles folkevalgt nemnd, prosjektorga-

Antall kommuner og innbyggere 0- 20 000 50000 Over 19 999 – 49 999 – 99 999 100 000 2 kommuner 20 mill.kr. 25 mill.kr. 30 mill.kr. 35 mill.kr. 3 kommuner 30 mill.kr. 35 mill.kr. 40 mill.kr. 45 mill.kr. 4 kommuner 40 mill.kr. 45 mill.kr. 50 mill.kr. 55 mill.kr. 5 kommuner 50 mill.kr. 55 mill.kr. 60 mill.kr. 65 mill.kr. Tabell 3: Tabellen viser hvor mye man vil motta til dekning av engangskostnader. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

b) Reformstøtte Reformstøtte er et engangsbeløp som den nye kommunen får til fri benyttelse på sammen- slåingstidspunktet, og er basert på antall innbyggere i den sammenslåtte kommunen. Antall innbyggere etter sammenslåingen Reformstøtte 0 – 14 999 5 mill.kr. 15 000 – 29 999 20 mill.kr. 30 000 – 49 999 25 mill.kr. Over 50 000 30 mill.kr. Tabell 4: Tabellen viser omfanget på reformstøtten. Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

c) Inndelingstilskudd Ordningen med inndelingstilskudd, som ble skudd, basistilskudd og ulike distriktstilskudd. etablert i 2002, er beskrevet i kommuneøko- Slik ordningen står beskrevet, og slik den har nomiproposisjonen. Den skal sikre en kompen- blitt utdypet i ulike sammenhenger, skal sasjon til sammenslåtte kommuner for bortfall kommunene motta inndelingstilskuddet i 15 av inntekter som blant annet småkommunetil- år, før det gradvis trappes ned over 5 år. d) Gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren Regjerningen har varslet en gjennomgang av fra regjeringen om at dagens ordning med å inntektssystemet, som skal legges frem som kompensere de små kommunene for små- en del av kommuneøkonomiproposisjonen for driftsulempene ikke ønskes videreført. I da- 2017. Denne skal blant annet ta utgangspunkt gens inntektssystem skjer denne kompensa- i oppgavene som er vedtatt å overføre til sjonen av småkommunene særskilt gjennom kommunene. Videre har det kommet signaler bruken og vektingen av det såkalte basiskrite-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd riet. Borgeutvalget beskriver kriteriets funk- kompensasjon for smådriftsulempene» (NOU sjon slik: «Gjennom basiskriteriet i utgiftsut- 2005, s 292). jevningen får de minste kommunene full

6.5.2. Kraft Ordningen med konsesjonskraft medfører at pumping, magnetisering, drift av hydraulis- eier av kraftverket skal avgi inntil 10 % av ke anlegg mv. ikke skal medregnes i beho- kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kom- vet til alminnelig elforsyning. munene og fylkeskommunen der kraftanlegget ligger til selvkost. Denne ordningen er be- Dersom dette er lavere enn de 10 % som grenset oppad til forbruket til alminnelig kommunene har mulighet til å hente ut i kon- elektrisitetsforsyning innenfor kommunenes sesjonskraft tilfaller differansen fylkeskom- grenser. munen. Kommunal- og moderniseringsdepar- • Ved beregning av den alminnelige el- tementet har anbefalt at kommuner, som er i forsyning har NVE beskrevet hva som skal en prosess med tanke på å endre kommune- regnes med: strukturen og der dette får konsekvenser ut- • husholdninger tak av konsesjonskraft, informerer fylkes- • jordbruk kommunen på et tidligst mulig tidspunkt. • anleggsvirksomhet I forbindelse med vurderingene som skal gjø- • tjenesteytende næringer res knyttet til utredning av kommunestruktur • transport kan det forekomme at kraftkommuner med • bergverk begrenset antall innbyggere slår seg sammen • industri (ikke kraftintensiv industri og tre- med kommuner med et større innbyggertall foredling). med lite eller ingen konsesjonskraft. I slike • Elkraft til togdrift (transport) skal inngå i tilfeller vil den nye kommunens behov for alminnelig forbruk. allmenn el-forsyning øke. En større del av • Forbruket av elkraft i kraftstasjoner, kraft- konsesjonskraften vil dermed gå til den nye selskapenes administrasjonsbygninger mv. kommunen, mens fylkets mengde blir tilsva- Mens kraft som går til kraftverkets drift; rende redusert.

Kommune Konsesjonskraftmengde Beregnet alminnelig Overskytende konse- i kommunene forbruk i kommunen sjonskraft Bodø 10,11 803,10 -792,99 Gildeskål 38,59 42,33 -3,74 Meløy 172,40 150,00 22,40 Beiarn 37,32 18,80 18,52 Fauske 81,69 179,00 -97,31 Saltdal 19,27 79,00 -59,73 Sørfold 106,55 60,85 45,70 Steigen 0,00 43,00 -43,00 Hábmer Hamarøy 40,01 5,20 34,81 Sum 505,94 1381,28 -875,34 Tabell 5: Oversikt over konsesjonskraftmengde i kommunene. Alle tall i GWh.

Tabellen over viser størrelsen på konsesjons- mengde 2 . I beregningen har vi forutsatt at kraftmengden i kommunene, det beregnede alminnelige forbruket og om kommunene eventuelt har overskytende konsesjonskraft-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd kommunen i dag henter ut det de kan av kon- Vi har valgt å synliggjøre effektene for begge sesjonskraft. disse prisene.

Beiarn kommune har inngått avtale med Nord- Ved en sammenslåing av kommunene som land Fylkeskommune om å dele nettogevins- medfører at man kan hente ut den konse- ten av den delen av konsesjonskrafta kommu- sjonskraften som kommunene har krav på vil nen ikke kan ta ut og som da tilfaller fylkes- dette medføre en økning i konsesjonskrafts- kommunen. inntektene som er beregnet til:

Steigen kommune har varslet NORD-Salten Kraft om at de ønsker å benytte seg av konsesjonskraften fra Forsanvatn Kraftverk. Etter- som NVE ikke har fattet endelig fordelings- vedtak om kraftmengde er ikke denne delen tatt med i beregningene.

Effekter for de ulike alternativene for ny kommunestruktur.

Salten samlet

Ved en sammenslåing av alle kommunene til en Salten kommune vil man få mulighet til å hente ut en større mengde konsesjonskraft.

For å synliggjøre hvilke verdier som kan hen- tes ut har BDO gjort en beregning av omfanget. I tabellen over vises det at Meløy, Beiarn, Sørfold og Hammarøy har mer konsesjonskraft enn det de klarer å hente ut på grunn av det alminnelige forbruket. Totalt utgjør dette 121,4 GWh. Korrigerer vi dette tallet for avtalen som Beiarn har inngått med Nordland fylkeskommune om å dele overskuddet vil omfanget av konsesjonskraft som kan selges re- duseres til 112,2 GWh.

De siste årene har det vært en stor variasjon i prisen på kraft. Fra rundt fem øre per KWh og opp til rundt 30 øre. I dagens marked vil det være naturlig å regne med en kraftpris på mellom 20 – 25 øre per KWh frem mot 2020.

2 Tallene knyttet til konsesjonskraftmengde er hentet inn fra NVE. Tallene for alminnelig forbruk er hentet fra Energiutredninger fra Nordlandsnett og SKS Nett AS. Tallene for alminnelig forbruk er for Saltdal og Steigen fra 2008, Bodø og Gildeskål fra 2009, mens for Meløy, Beiarn, Sørfold og Hamarøy er tallene hentet inn i forbindelse med utarbeidelse av rapporten.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Nye kommuner Overskytende 20 øre 25 øre konsesjonskraft

Salten samlet 112,2 GWh 22,4 mill 28,0 mill Tabell 6: Beregnet effekt på inntekter fra konsesjonskraft for nye kommuner, beregnet av BDO

6.5.3. Demografi og økonomi I utredningsnotat A gjennomgikk vi befolk- ne gjennom å etablere større og mer bære- ningsframskrivinger fram mot 2040 for Salten- kraftige fagmiljøer. I utredningsnotat B rede- kommunene samlet sett. Prognosene viste at gjorde vi for blant annet omsorgstrappen og det vil skje en markant økning i antall eldre i mulighet til å fokusere på ett bredt spekter Salten. Ut fra statistikken ser det ut til at av tjenester som følge av at man er en større denne utviklingen vil skje som en tre-trinns kommune. Mindre kommuner som per dags utvikling. dato ikke har mulighet til å arbeide med fore- byggende tiltak vil kunne dra stor fordel av å Samlet sett vil økningen i antall innbyggere bli en del av en større kommune. over 67 år gi kommunene i Salten utfordringer med tanke på å dekke opp for det økte beho- Vi vurderer det derfor dit hen at en ny stor- vet for kommunale tjenester som vil komme, kommune i Salten er bedre rustet til å hånd- og mest sannsynlig må det foretas store investere den forventede befolkningsutviklingen i teringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leilig- antall eldre. heter, omsorgsboliger og sykehjem) i årene Figuren under viser befolkningsutviklingen fra som kommer. Slike investeringer knyttet til 1990 til 2015 samt forventet utvikling fra 2015 hjemmetjenester og institusjonstjenester vil frem til 2040 for den enkelte kommune, og måtte skje i alle deler av kommunen og en ny for alle kommunene samlet. Som det fremgår storkommune vil derfor ikke kunne forvente å av tabellen forventes det en svak økning i redusere utgiftene til disse tjenesteområdene befolkningen for alternativet Saltensamlet. som følge av etableringen av en ny storkom- Befolkningsveksten i regionen som helhet mune. skyldes hovedsakelig veksten i Bodø kommu- Det som derimot en ny storkommune vil kunne. I øvrige kommuner forventes en svak ned- ne ha mulighet til er å videreutvikle tjeneste- gang.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 2: Oversikt over faktisk befolkningsutvikling fra 1990 til 2015, og forventet befolkningsutvikling frem til 2040 for enkeltkommunene og for hele Saltenregion samlet. Kilde: SSB

Alderssammensetning er viktig når man skal teringer. En samlet Saltenkommune vil ha en vurdere en kommunes fremtidige økonomiske eldre befolkning (67 år og oppover) som til- utsikter da dette sier noe om forventede inn- svarer 14,8 %. Dette er i tråd med gjennom- tekter, utgifter og behov for fremtidige inves- snittet i landet for øvrig som ligger på 14 %.

Kommune 0-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90 + år år år år år år år år Beiarn 4,4 % 6,1 % 3,4 % 4,1 % 22,4 % 34,6 % 16,9 % 7,2 % 0,9 %

Bodø 7,4 % 8,5 % 3,6 % 5,3 % 35,1 % 27,8 % 8,9 % 2,9 % 0,6 %

Fauske 5,7 % 8,1 % 4,0 % 5,4 % 28,6 % 30,7 % 12,6 % 4,0 % 0,9 %

Gildeskål 5,4 % 6,9 % 4,1 % 4,6 % 27,5 % 30,0 % 14,1 % 5,6 % 1,9 %

Hamarøy 6,4 % 6,5 % 2,6 % 5,5 % 27,6 % 30,8 % 14,1 % 5,0 % 1,5 %

Meløy 6,6 % 7,8 % 4,1 % 6,2 % 28,3 % 29,6 % 11,4 % 4,7 % 1,4 %

Saltdal 5,9 % 7,4 % 2,9 % 4,9 % 28,5 % 32,3 % 13,0 % 4,0 % 1,0 %

Steigen 4,6 % 7,5 % 3,4 % 5,4 % 26,2 % 31,8 % 14,7 % 4,8 % 1,6 %

Sørfold 4,6 % 8,4 % 3,6 % 5,0 % 25,9 % 30,9 % 15,7 % 4,5 % 1,3 %

Saltensamlet 6,8 % 8,2 % 3,6 % 5,3 % 32,3 % 29,0 % 10,5 % 3,5 % 0,8 % Tabell 7: Prosentandel av befolkning inndelt i de ulike befolkningsgruppene for 2015. Kilde: SSB

Tabellen over viser alderssammensetningen av vil imidlertid Bodøs relativt unge befolkning befolkning som prosentandel for den enkelte og størrelse sammenlignet med øvrige kom- kommune og for alternativet Saltensamlet. muner trekke andelen eldre betraktelig ned. Tabellen viser at de fleste kommunene i re- Regionen uten Bodø ville hatt en eldre be- gionen har en noe eldre befolkning enn lands- folkning på nærmere 19 %. gjennomsnittet. For alternativet Saltensamlet

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 3: Forventet utvikling i antall voksne i alderen 20-66 år per eldre over 80 år. Kilde: SSB, beregninger gjennomført av BDO.

I den siste kolonnen i tabell 5 har vi beregnet kommune og hele regionen samlet har et om- hvordan andelen voksne i alderen 20-66 år per stillingsbehov for å tiltrekke og øke sysselset- eldre 67+ forventes å utvikle seg i samme tingen. periode. Vi ser her en betydelig nedgang på Med unntak av Hamarøy vil alle kommunene i 39 % for Saltenregionen samlet i antall voksne regionen se en negativ utvikling på mellom 20 som antas å være i arbeid sett opp mot antall og 45 %, de fleste over 40 %. pensjonister. Dette viser at både den enkelte

6.5.4. Soliditet Med hensyn til økonomisk status, vil det være har i perioden 2009 – 2013 hatt et stabilt den økonomiske handlingsfriheten som er av netto driftsresultat over det anbefalte nivået størst interesse. Dersom den enkelte kommu- på 3 %. I en ny Saltenkommune er det imidler- nes handlingsfrihet er svak/svekket, vil en tid rimelig å anta at det vil bli lettere å opp- kommunesammenslåing kunne medføre at rettholde stabile resultater. Dette fordi større kommunene samlet og lokalområdene hver for kommuner er mindre sårbare for økonomiske seg opplever en forbedret handlingsfrihet. svingninger, og at evnen til å håndtere uforutsette hendelser vil være bedre. Dette støttes Som vist i delrapport A figur 27, er det kun også av undersøkelser gjennomført i Danmark Bodø som har klart å opprettholde et stabilt hvor 80 % av danske rådmenn rapporterte å ha netto driftsresultat over tid, mens øvrige fått bedre kontroll og styring på økonomien, kommuner i regionen har relativt store fluk- som følge av reformen. tuasjoner fra år til år. Ingen av kommunene

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 4: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA.

Som grafen viser er det store forskjeller mel- Salten kommune ville i 2014 hatt et negativt lom kommunene. Dette er imidlertid kun et driftsresultat i prosent av brutto driftsinntek- øyeblikksbilde, og tallene for 2008-2013 sam- ter på 0,68 %, mens det i perioden 2008-2013 let viser ikke de fluktuasjonene som eksiste- samlet ville hatt et resultat på 1,67 %. rer innenfor dette tidsrommet. En samlet

Figur 5: Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, fratrukket pensjonsforpliktelse. Kilde: KOSTRA.

I vurdering av kommunenes, og de ulike alter- andel på 94 % i 2014 og 82 % for årene 2008- nativenes, soliditet er det hensiktsmessig å se 2013. på kommunenes lånegjeld. Dette gjøres ved å se på lånegjeld (uten pensjonsforpliktelser) i forhold til driftsinntektene. Lavere lånegjeld vil i dette tilfelle bety større økonomisk hand- lefrihet for den enkelte kommune til å disponere sine inntekter. Bodø, Gildeskål og Stei- gen har den høyeste gjelden målt som andel av brutto driftsinntekter. Dette gjelder både for 2014 og samlet for årene 2008-2013. En samlet Salten kommune ville hatt en gjelds-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Bodø Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Stei- Hamarøy Salten- gen samlet Disposisjons- 1 957 6 430 11 712 14 402 1 001 1 164 7 598 1 876 1 826 2 705 fond Bundne drifts- 2 047 5 252 5 822 17 899 2 817 5 157 8 969 3 532 9 368 3 405 fond Ubundne in- 5 219 6 334 147 866 192 910 0 450 17 156 82 7 623 10 662 vesterings- fond Bundne inves- 373 1 291 269 595 1 426 959 638 955 1 580 631 terings-fond Til sammen 9 596 19 307 165 669 225 805 5 244 7 729 34 361 6 445 20 397 17 403 Tabell 8: Oversikt over fondsavsetninger per innbygger for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Som tabellen over viser, er det store forskjel- verdier gjennom eierskap i ulike selskap, ek- ler mellom kommunene når det gjelder hvor sempelvis innenfor kraftsektoren. Dette er på mye midler som er avsatt for de ulike fonds- en måte avsetninger der avkastingen blir syn- typene. Kommunene Gildeskål og Beiarn har liggjort gjennom utbytte til eierne. For kom- betydelig høyere avsetninger per innbygger munene i Salten kan det, for å skape et bilde sammenlignet med øvrige kommuner, og er av omfanget nevnes at Bodø har balanseførte med på å trekke de totale avsetningene per verdier i aksjer og andeler på 385 millioner, innbygger opp for en samlet Saltenkommune. mens Beiarn og Gildeskål har på henholdsvis 19 og 23 millioner kroner. I tillegg til verdiene som er synliggjort gjennom fond, har mange kommuner også store

Økonomiske forpliktelser

I tabellene nedenfor presenteres beregninger Tall knyttet til vedlikeholdsetterslep er tilsva- av udekkede pensjonsforpliktelser og vedlike- rende tabellen som presenteres i Utrednings- holdsetterslep for den enkelte kommune og notat A og baserer seg på rapporter fra refor et samlet Salten alternativ. Den første gionrådet og kommunene. tabellen baserer seg på KOSTRA-tall for 2014.

Kommune Pensjons-midler Pensjons- Innbyggere Udekket forpliktelse (1000 kroner) forpliktelse (1000 per innbygger (kr) kroner)

Bodø 3 337 677 3 965 800 50364 -12 472 Meløy 685 418 874 923 6441 -29 422 Gildeskål 279 955 351 250 2022 -35 260 Beiarn 163 238 205 224 1085 -38 697 Saltdal 666 754 839 930 4667 -37 106 Fauske 828 407 1 043 339 9569 -22 461 Sørfold 283 164 354 578 1983 -36 013 Steigen 307 752 384 516 2563 -29 951 Hamarøy 253 525 298 545 1825 -24 668 Saltensamlet 6 805 890 8 318 105 80519 -18 781 Tabell 9: Udekkede pensjonsforpliktelser for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Som det fremgår av tabellen over er det stor muner unntatt Bodø medføre en betydelig variasjon i udekkede pensjonsforpliktelser reduksjon i udekket forpliktelse per innbyg- mellom kommunene. Alternativet med en ger. Samtidig viser tabellen under at samtlige samlet Salten kommune vil for samtlige kom- kommuner har et betydelig vedlikeholdsetter-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd slep. Også her vil en samlet Salten kommune innebære lavere vedlikeholdsetterslep per innbygger for samtlige kommuner med unntak av Bodø, Hamarøy og Steigen.

Kommune Innbyggere Totalt vedlikeholds- Totalt vedlikeholdsetterslep etterslep i millioner kroner per innbygger

Beiarn 1 085 52 000 000 47 926 Bodø 50 364 543 000 000 10 782 Fauske 9 569 170 000 000 17 766 Gildeskål 2 022 60 000 000 29 674 Hamarøy 1 825 21 000 000 11 507 Meløy 6 441 200 000 000 31 051 Saltdal 4 667 160 000 000 34 283 Steigen* 2 563 40 000 000 15 607 Sørfold 1 983 85 000 000 42 864 Saltensamlet 76 131 1 331 000 000 17 483 Tabell 10: Oversikt over vedlikeholdsetterslep. Kilde: Rapporter fra regionrådet og kommunene. *Tall på vedlikeholdsetterslep fra Steigen kommune er basert på en eldre rapport fra 2008 og det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallene.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

7. Nordre, Indre og Ytre Salten 7.1. Overordnet Beskrivelse av alternativet

I dette alternativet vil Salten gå fra ni kom- selvstendige analyser av en Nord-Salten kommuner til tre kommuner. Steigen og Hamarøy mune som også inkluderer Tysfjord. Ettersom vil forme Nordre Salten. Sørfold, Fauske og vårt mandat utelukkende har omhandlet Saltdal vil forme Indre Salten, og Bodø, Gilde- kommunene som er en del av Salten regionråd skål, Beiarn og Meløy vil danne Ytre Salten. har vi ikke det samme grunnlaget til å vurdere Disse kommunene vil ha følgende befolknings- Tysfjord i et Nord-Salten alternativ på lik grunnlag: linje med de andre kommunene. Vi vil derimot, på bakgrunn av kommunenes egenvur- • Indre Salten: 16219 innbyggere dering av Nord-Salten kommune som inklude- • Ytre Salten: 59912 innbyggere rer Tysfjord, gjøre vurderinger av hvorvidt • Nordre Salten: 4388 innbyggere (6400 inn- inkluderingen av Tysfjord vil kunne ha en byggere om man inkluderer Tysfjord) effekt på vår vurdering av Nord-Salten alter- For Nord-Salten kommune har Steigen, Ha- nativet i oppsummeringskapitelet i denne marøy og Tysfjord kommune gjennomført sluttrapporten.

7.2. Tjenesteyter 7.2.1. Vurdering av effektene på primærtjenestene

Barnehage Heller ikke dette alternativet forventes å Smådriftsulempene som eksisterer i dag vil medføre store endringer i barnehagesektoren, vedvare også i dette alternativet. Fordi en så og sannsynligvis vil barnehagene forbli lokali- stor andel av barna i Bodø har plass i private sert der de er per dags dato. Indre og Ytre barnehager vil en relativt stor andel av barna Salten vil sannsynligvis ha utfordringer knyttet i den nye kommunen Ytre Salten ha plasser i til en spredt barnehagestruktur mens Nordre private barnehager. Det samme vil gjelde i vil ha en mer geografisk samlet tilbud. Vi mer moderat grad for Indre Salten da både antar at dette vil være tilfellet så lenge det Fauske og Saltdal har innslag av private bar- er befolkningsgrunnlag for videre drift av nehager. At disse nye kommunene allerede barnehagetjenester i alle dagens kommuner. har erfaring med tilrettelegging av private Den enkelte kommunen i både Indre og Ytre barnehager kan også, dersom dette skulle Salten vil i dette tilfellet få et vesentlig stør- være ønskelig, gjøre det lettere å etablere re fagmiljø innenfor barnehagesektoren. Små- private barnehager i de nye kommunene. kommunene Beiarn, Gildeskål og Meløy vil Videre vil det være mulig for de to nye kom- eksempelvis kunne supplere og dra nytte av munene å standardisere oppholdsbetalingen, det fagmiljøet som allerede eksisterer i Bodø slik at man utnytter kommunens inntektsmu- innenfor spesialundervisning. ligheter under forutsetning av at det er politisk tilslutning til dette.

Grunnskole

Den nye kommunestrukturen foreslått i dette dette alternativet. Også her vil alternativene alternativet vil ikke medføre store endringer Indre og Ytre Salten gi muligheten til å utvide for regionens grunnskolesektor, og skolene vil de ulike fagmiljøene, og kommunene vil sannsynligvis forbli lokalisert der de er per bedre kunne utnytte den spesialkompetansen dags dato. Dette innebærer at smådriftsulem- som eksisterer i de øvrige kommunene. De pene som eksisterer i dag vil vedvare også i minste kommunene vil også bli mindre sårba-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd re, både kompetansemessig og kostnadsmes- sig, ovenfor ekstra ressurskrevende elever.

Pleie- og omsorg I all hovedsak vil tjenester innenfor dette rende kommunegrenser. Spesielt Indre og Ytre området fortsette å leveres lokalt uavhengig Salten vil kunne være bedre rustet til å hånd- av den nye kommunestrukturen. Dette inne- tere eldrebølgen og den forventede økningen bærer at man ikke nødvendigvis kan dra for- i tjenestebehovet på dette området. del av stordriftsfordeler vedrørende den dag- Økningen i antall eldre i kommunene vil skape lige utførelsen av hjemmetjenester og institu- et press på kommunene for å effektivisere sjonstjenester. Det kan allikevel forventes nåværende tjenester. Vi vurderer at alterna- noen effektiviseringsgevinster i eksempelvis tivene Indre og Ytre Salten vil kunne gi syner- hjemmetjenesten da nye kommunegrenser gir gieffekter i form av større fagmiljøer og mu- mulighet for bedre logistikk i gjennomføring- ligheter for å frigjøre administrative kostna- en av hjemmetjenestene på tvers av nåvæ- der til operativ tjenesteproduksjon.

Barneverntjenesten Kommunene i Salten har i dag lite samarbeid kommunene vil kunne få et betraktelig større på området barnevernstjenester. Dette gjør hjelpeapparat å støtte seg til. For Nordre at det ved sammenslåing er større muligheter Salten er det slik at Hamarøy i dag deltar i et for å tilby bedre og mer effektive tjenester. interkommunalt samarbeid med Tysfjord, og Indre og Ytre Salten vil kunne forventes å dersom de skal slå seg sammen med Steigen være bedre rustet til å håndtere disse komp- må det vurderes om dette samarbeidet skal lekse oppgavene, og ansatte i de minste fortsette eller ikke.

Samiske perspektiv

Dersom kommunestrukturen i Salten endres, ger på det samiske språk og kultur. Barn har i og den nye Nord-Salten kommunen inkluderer tillegg rett på å bli betjent på samisk i barne- nåværende områder av Tysfjord kommune vernsinstitusjoner. Innenfor pleie- og om- (som i dag er en del av forvaltningsområdet), sorgstjenestene vil samiske pasienter har rett vil dette kunne medføre at den nye kommu- til et tilbud som tar utgangspunkt i samisk nen bli en del av det samiske forvaltningsom- språk og kultur. rådet. Om den nye kommunen vil bli innlem- Oppsummert vil inkluderingen av deler av met i forvaltningsområdet vil alle innbyggere i Tysfjord ha stor innvirkning på kommunenes den nye kommunen ha rett på å bruke samisk forpliktelser overfor den samiske befolk- i sin kontakt med offentlige organ. Det vil i ningen. tillegg stille krav til at den nye kommunen skal tilrettelegge for at ansatte kan ta permi- sjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk, for på den måten å sikre at kommunen kan yte tilstrekkelige tjenester på samisk. Den nye kommunen vil på tjenestesiden bli lovpålagt å tilby samiske barn et tilbud i barnehagene og grunnskolene et tilbud som byg-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

7.2.2. Myndighetsutøvelse

Alternativene Nordre, Indre og Ytre Salten handler til å delegere saker der det er habili- kan antas å få betydelig bedre kapasitet og tetsproblematikk. Det er også rimelig å anta kompetanse rettet mot myndighetsutøvelse at utfordringer knyttet til rekruttering vil bli innenfor spesifikke fagområder sammenlignet redusert for alternativene Indre og Ytre Sal- med den nåværende kommunestrukturen. ten. Innenfor eksempelvis barnevern- I likhet med alternativet Salten samlet vil det /sosialtjenesten vil Nordre Salten ha ca. 39,2 også her kunne oppstå stordriftsulemper knyt- årsverk og Indre Salten vil til sammen ha ca. tet til samordning av tjenester og geografiske 67,9 årsverk. Ytre Salten vil til sammen ha ca. avstander. Vi vurderer det imidlertid til at 141 årsverk innenfor barnevernstjenesten. dette vil være et mindre problem i dette al- Innenfor tekniske tjenester vil Nordre Salten ternativet sammenlignet med Salten samlet, ha ca. 7 årsverk, Indre Salten 27 årsverk mens da dette alternativet blant annet omfatter Ytre Salten, basert på dagens tall, vil få ca. mindre geografiske avstander og fordi det 134 årsverk. allerede eksisterer mange interkommunale Utfordringer knyttet til relasjoner mellom samarbeid som allerede følger den kommune- ansatte og innbyggere vil bli vesentlig redu- strukturen som er skissert i dette alternati- sert også med dette alternativet, da det vil vet. bli bedre muligheter for den enkelte saksbe-

7.2.3. Administrasjonen Også dette alternativet gir relativt store mu- uansett kunne dra nytte av en bredere og ligheter for effektivisering og realisering av større kompetanse innad i organisasjonen. Det stordriftsfordeler innenfor administrasjons- er også rimelig å anta at alternativene Indre tjenester. Både Nordre, Indre og Ytre Salten og Ytre Salten vil ha mindre problemer knyt- vil, ved en sammenslåing, ha muligheten til å tet til rekruttering, sammenlignet med en- redusere de samlede utgiftene knyttet til keltkommunenes nåværende situasjon. Det dette området. kan også forventes noe reduserte kostnader til IKT-systemer på sikt. Uavhengig av om man velger å sentralisere deler av administrasjonstjenestene vil man

7.2.4. IKS Sammenslåinger reduserer behovet for inter- også tas en diskusjon rundt hvorvidt regionale kommunale samarbeid. Spørsmålet i dette IKS skal opphøre eller om det er ønskelig å tilfellet vil være om enkelte av alternativene fortsette disse dersom Salten blir inndelt i er store nok til at de gjør de eksisterende IKS kun tre kommuner. Det kan også tenkes at nødvendige eller ikke, kanskje vil det også enkelte av de nåværende IKS blir omgjort til være andre praktiske årsaker utover størrelse kommunal tjeneste i Ytre Salten, men at som gjør at IKS bør fortsette også med ny mindre omkringliggende kommuner kjøper kommunestruktur. De ulike alternativene vil disse tjenestene fremfor å kalle dette et IKS. også ha påvirkninger på eksisterende samar- Under lister vi først opp eksisterende IKS som beid utenfor de kommunene som inngår i al- faller innenfor de foreslåtte alternativene, ternativet. Enkelte av de små kommunene deretter lister vi opp IKS som vil gå på tvers som inngår i alternativet Ytre Salten kan ek- av de nye kommunegrensene og derfor må sempelvis ha mindre nytte av IKS da tjeneste- vurderes om de skal fortsette eller opphøre. ne nå kan tilbys internt i kommunen. Det må

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Eksisterende IKS som faller innenfor fore- • PPT Indre Salten som inkluderer Beiarn, slått kommunestruktur: Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen

Administrasjon • 4k-samarbeid om muntlig eksamen i indre • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Saltdal Salten som inkluderer Steigen, Sørfold, • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Sørfold Fauske, Saltdal og Beiarn. • Grunnskoletjenester Rødøy-Meløy • PPT Bodø, Verøy og Røst Barnehage og Grunnskole • Felles skoleskyss indre Salten som inklude- Pleie- og omsorgstjenester rer Sørfold, Fauske og Saltdal • Helse- og miljøtilsyn Salten IKS • Grunnskolesamarbeid Sørfold-Fauske • Krisesenteret i Salten (som eies av Bodø og inkluderer Røst og Verøy i tillegg til Salten Pleie- og omsorgstjenester kommunene) • Legevaktsamarbeid Bodø-Beiarn • Overgrepsmottak Bodø som dekker Beiarn, • Fauske/Sørfold Legevakt Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, • Jordmortjeneste Fauske-Sørfold Røst, Saltdal, Sørfold og Værøy

Regionale IKS, og IKS som faller utenfor fo- Barnevern og Sosialtjenester reslått kommunestruktur: • Beiarn og Saltdal interkommunale samar-

beid om barnevernstjenester Administrasjon • NAV hjelpemiddelsentralen som inkluderer • Interkommunale kommunerevisjon i Salten alle Saltenkommunene • Felles kontrollutvalgssekretariat i Salten • Samarbeid mellom barnevernledere Salten • Felles samarbeid om innkjøp av tjenester i som inkluderer alle Saltenkommunene Salten

• Felles kemner Bodø, Beiarn og Bø Øvrige samarbeidsområder • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Gildeskål • Salten Brann IKS • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Beiarn • Geodatasamarbeid Salten • Nord-Salten Skatteoppkreverkontor for • Salten Kartdata AS Ballangen, Tysfjord, Steigen og Hamarøy • Regionalt næringsfond Salten kommuner • IRIS Salten IKS som inkluderer avfallshånd- tering, interkommunal utvikling og strate- Barnehage og grunnskole gisk eierskap • RKK Indre Salten som består av Meløy, Gil- • Salten Friluftsråd deskål, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen

7.3. Samfunnsutvikling 7.3.1. En naturlig BA/BAS region? Innad i Salten finnes det i all hovedsak en knyttet til å skape en integrert bo- og ar- naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner om beidsmarkedsregion. vi tar utgangspunkt i NIBR sin definisjon. Den- For Ytre Salten så har NIBR og NORUT definert ne regionen inkluderer Bodø og Gildeskål samt Bodø og Gildeskål som relativt sett godt inte- Saltdal, Fauske og Sørfold. Med andre ord er grerte kommuner med tanke på bo- og ar- det kun Indre Salten som har en relativt stor beidsmarkedsfaktorer. For dette alternativet intern pendling mellom de nåværende kom- så vil de nærværende kommunene Meløy og munene Sørfold, Fauske og Saltdal. For de Beiarn derimot være en naturlig integrert del resterende to nye kommunene innenfor dette med Bodø og Gildeskål. For det siste alterna- alternativet så er det derimot utfordringer tivet Nordre Salten så har NIBR eller NORUT heller ikke der definert dette området som er

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd naturlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Til det særlig henblikk på utviklingen i transportin- er kommunene for små og har en for liten frastruktur. Per dags dato er avstandene mel- andel pendling mellom de nåværende kom- lom eksempelvis Meløy og Bodø for stor til at munene Steigen og Hamarøy. det er naturlig at det foregår pendling mellom disse kommunene. Enda viktigere er utvik- De nye kommunene Ytre og Nordre Salten vil lingen i transportinfrastrukturen fra Bodø til derfor måtte søke å utvikle et mer integrert Beiarn og Meløy slik at Ytre Salten bedre kan arbeidsmarked. Dette vil naturlig være av- utnytte potensialet som ligger i regionen. hengig av en utvikling i infrastruktur med

7.3.2. En bærekraftig kommune? I utredningsnotat A tok vi utgangpunkt i sær- ingene. Dette gjelder spesielt innenfor fiskeri lig tre forhold når vi så på dagens status ved- og oppdrettsnæringene. Indre Salten har på rørende næringsutvikling blant kommunene. den andre siden en relativt stor andel ansatte Disse forholdene var: innenfor industri.

• Bransjespesialisering Samlet sett har alle kommunene en mer bæ- • Offentlig sektor rekraftig sammensatt næringsliv sammenlig- • Pendling net med null-alternativet. De tre kommunene vil således være mindre sårbare for eksterne Alle tre kommunene er svært avhengig av sivninger i enkelte markeder, med unntak av offentlig sektor, noe som utgjør rundt 40 % av primærnæringene for Nordre Salten. alle sysselsatte i regionen. Unntaksvis er det derimot noen forskjeller mellom de tre kom- Sammenlignet med store byer som Trondheim munene innenfor dette alternativet som er og Bergen så er alle disse tre kommunene verdt å påpeke. Nordre Salten har en relativt derimot mer avhengig av offentlig sektor. stor andel sysselsatte innenfor primærnær-

Sysselsatte personer etter arbeidssted Ytre Indre Nordre 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % 3 % 17 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 0 % 1 % 0 % 10-33 Industri 5 % 10 % 4 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % 3 % 3 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 9 % 9 % 7 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 12 % 11 % 11 % 49-53 Transport og lagring 8 % 5 % 7 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 3 % 2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 2 % 1 % 0 % 64-66 Finansiering og forsikring 2 % 0 % 0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 % 3 % 3 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4 % 2 % 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 11 % 8 % 8 % 85 Undervisning 9 % 10 % 10 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 24 % 26 % 21 % 90-99 Personlig tjenesteyting 4 % 3 % 3 % 00 Uoppgitt 0 % 0 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % Tabell 11: Oversikt over andel sysselsatte personer etter arbeidssted og næring i 2013. Kilde: SSB

Om vi deretter ser på andelen som pendler at det er relativt store forskjeller mellom de inn og ut av en ny storkommune så ser vi her tre kommunene. Ytre Salten har en relativt

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd en mindre andel utpendlere sammenlignet kommuner med en liten andel utpendlere vil med Indre- og Nordre Salten. Dette skyldes i således også være mer sårbare over tid. Dette all hovedsak at flere av de sysselsatte i Indre er ikke gjeldende for Nordre Salten som har og Nordre Salten pendler til blant annet Bodø. en relativt stor andel utpendlere. Sysselsatte I utredningsnotat A redegjorde vi for særbar- som er bosatt i Nordre Salten og pendler til heten til de små kommunene i Salten. For andre kommuner reiser i all hovedsak til Bo- dette alternativet vil fortsatt Nordre Salten dø. Er relativt stor antall arbeider også på være en relativt sett liten kommune. Små norsk sokkel innenfor olje- og gassnæringene.

Ytre Salten Indre Salten Nordre Salten Antall Andel Antall Andel Antall Andel

Sysselsatte 31574 - 7956 - 2064 - Utpendlere 2491 8 % 1513 19 % 341 17 % Innpendlere 2963 9 % 449 6 % 200 10 % Tabell 12: Oversikt over inn- og utpendling, Kilde SSB for 2014

7.3.3. Transportinfrastruktur og avstander For dette alternativet vil avstandene innenfor Til tross for at bredbåndsinfrastrukturen har to av de tre kommunene relativt sett være bedre seg betraktelig de siste 10 årene er det mindre, sammenlignet med en samlet Salten fortsatt store infrastrukturutfordringer som kommunene. Herunder finner vi Nordre og gjør at disse tre nye kommunene ikke vil kun- Ytre Salten som er kommuner hvor avstandene definere seg som tre naturlige utviklings- ne mellom tettstedene betraktelig mindre områder med unntak av Indre Salten. De res- enn i Stor-Salten alternativet. Avstanden for terende to kommunene Ytre- og Nordre Salten Nordre Salten er rundt 100 km mellom Leines- må således måtte gjennomføre store investe- fjord og Oppeid. For Indre Salten så er av- ringer i samferdsel, og ettersom det er fyl- standene betraktelig mindre. Fra Rognan til keskommunen som i all hovedsak styrer dette Straumen er avstanden mindre enn 50 km. For så vil ikke etableringen av ny storkommune det siste alternativet i denne modellen, Ytre automatisk kunne gjennomføre nødvendig Salten, er avstandene relativt store mellom investeringer. En ny storkommune i Salten vil Ørnes og eksempelvis Bodø. Reiseavstanden derimot kunne få en sterkere innflytelse inn i mellom disse byene er i utredningsnotat C fylkeskommunen og vil således kunne bidra til vurdert til å være rundt to timer. en sterkere prioritering av denne regionen.

7.3.4. Lokal strategisk næringsutvikling For dette alternativet vil de tre kommunene For Indre Salten så har både Saltdal og Fauske ha svært ulikt utgangspunkt for å arbeide i 2014 utgifter knyttet til å tilrettelegge for strategisk med lokal næringsutvikling. For næringsaktivitet. Sammenlagt vil disse kom- Ytre Salten vil Bodø sine ressurser sammen munene kunne bedre samordne arbeidet med med de andre mindre kommunene kunne næringsrettet arbeid og ettersom disse tre være tilstrekkelig til å jobbe videre tiltak kommunene er en del av et felles bo- og ar- knyttet til utvikling av det lokale næringsli- beidsmarked så vil det trolig kunne bidra til vet. Synergieffektene som Gildeskål, Beiarn en mer helhetlig og sammenhengene arbeid og Meløy får ved å gå sammen med Bodø vil innenfor dette tjenesteområdet. Indre Salten kunne påvirke arbeid med lokal utvikling av vil derimot ikke ha de samme ressursene som næringsrettet arbeid i disse kommunene. eksempelvis Ytre Salten, men det er vår vurdering at disse kommunene vil være bedre i

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd stand til å ivareta det lokale næringslivet i en For den siste kommunen Nordre Salten så vil allerede integrert region på en bedre måte denne kommunen fortsatt være for liten til at sammenlignet med null-alternativet. man investere i større tiltak rettet mot det lokale næringslivet.

7.4. Lokaldemokrati I alternativet Nordre, Indre og Ytre Salten vil at BDO mener det vil være aktuelt med ulike det samlede innbyggertallet være henholdsvis lokaldemokratiske løsninger i disse kommune- 4388, 16219 og 59912 for de tre kommunene. ne. Dette, sammen med geografisk størrelse, gjør

7.4.1. Nordre og Indre Salten I Nordre og Indre Salten, hvor det vil være på 11 kommunestyrerepresentanter i kommu- kortere avstander innad i kommunen og færre ner med mindre enn 5000 innbyggere. Begge innbyggere, anses det som hensiktsmessig å kommunene har med 17 medlemmer allerede beholde en modell med faste utvalg. I dag har flere medlemmer enn loven krever. Selv om blant annet Steigen og Hamarøy egne plan og SSBs befolkningsframskriving for den nye ressursutvalg i tillegg til de lovpålagte orga- kommunen er moderat, kan det være en ide å nene. Ut over dette har Hamarøy også et vel- innrette seg etter neste lovkrav på minst 19 ferds og driftsutvalg samt et naturutvalg. En representanter for kommuner med mellom lignende utvalgsmodell i den nye kommunen 5000 og 10 000 innbyggere. virker hensiktsmessig og burde sikre god poli- Indre Salten vil falle inn under minstekravet tisk styring av den kommunale virksomheten. på 27 kommunestyrerepresentanter. Alle Når det gjelder sammensetningen av kommu- kommunene har allerede flere medlemmer nestyret, vil Nordre Salten ved tidspunktet for enn det loven krever. sammenslåingen falle inn under minstekravet

7.4.2. Ytre Salten - lokalutvalgsmodell I Ytre Salten er det BDOs vurdering at det bør for at all avgjørelsesmyndighet som kan dele- innføres en modell med kommunedelsutvalg, geres til komiteer og faste utvalg også kan lik den beskrevet for Saltensamlet- delegeres til kommunedelsutvalg. Likeledes alternativet i kapittel 5. En modell med lokale kan all avgjørelsesmyndighet som delegeres kommunedelsutvalg vil bevare tett kontakt til kommunens administrasjonssjef (rådmann), mellom innbyggere og politikere til tross for også i prinsippet delegeres til en kommune- større geografiske avstander i de to nye kom- delsdirektør. Det kan dermed tenkes at det i munene. Ytre Salten, hvor avstandene blir større enn de har vært i de nåværende kommunene, kan Som nevnt tidligere, har slike lokale utvalg være naturlig å se på en modell hvor det opp- tradisjonelt sett blitt brukt som rene hørings- rettes flere kommunedelsutvalg med varie- organ for saker som berører utvalgets geogra- rende grad av avgjørelsesmyndighet. fiske område. Kommuneloven åpner derimot

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

7.5. Økonomi 7.5.1. Inntektsmodell og konkrete tilskudd

Reformstøtte og engangskostnader: Nordre Salten vil, på bakgrunn av totalt antall lioner i engangskostnader og 20 millioner i innbyggere (4388) og kommuner (to stk.) mot- reformstøtte. Dette utgjør 3066 kr per inn- ta 25 millioner i støtte, fordelt på 20 millio- bygger i den nye kommunen. ner i engangskostnader og fem millioner i Ytre Salten vil, på bakgrunn av totalt antall reformstøtte. Dette utgjør 5790 kr per inn- innbyggere (59912) og kommuner (fire stk.) bygger i den nye kommunen. motta 80 millioner i støtte, fordelt på 50 mil- Indre Salten vil, på bakgrunn av totalt antall lioner i engangskostnader og 30 millioner i innbyggere (16219) og kommuner (tre stk.) reformstøtte. Dette utgjør 1340 kr per inn- motta 50 millioner i støtte, fordelt på 30 mil- bygger i den nye kommunen.

7.5.2. Kraft Ved en sammenslåing til tre nye kommuner i til hvor mye av konsesjonskraften som tilfaller Salten vil alle de nye kommunene få mulighet den enkelte kommune. til å hente større mengde konsesjonskraft. De siste årene har det vært en stor variasjon i For dette alternativet vil det være mulig for prisen på kraft. Fra rundt fem øre per KWh og kommunene i Salten å hente ut det totale opp til rundt 30 øre. I dagens marked vil det potensialet knyttet til kraftinntekter. På lik være naturlig å regne med en kraftpris på linje med stor-Salten utgjør dette 121,4 GWh, mellom 20 – 25 øre per KWh frem mot 2020. og med korreksjon for avtalen som Beiarn har Ved en sammenslåing av kommunene som inngått med Nordland fylkeskommune utgjør medfører at man kan hente ut den konse- det 112,2 GWh. Og ved å slå sammen kommu- sjonskraften som kommunene har krav på vil nene som omtalt ser vi at det vil være en dette medføre en økning i konsesjonskrafts- forskjell mellom de nye kommunene i forhold inntektene som er beregnet til:

Nye kommuner Overskytende 20 øre 25 øre konsesjonskraft Nordre Salten 34,81 GWh 6,96 mill 8,70 mill Indre Salten 45,70 GWh 9,14 mill 11,43 mill Ytre Salten 31,66 GWh 6,33 mill 7,92 mill Tabell 13: Beregnet effekt på inntekter fra konsesjonskraft for nye kommuner, beregnet av BDO

7.5.3. Demografi og økonomi

Alternativet Nordre Salten ville i 2015 hatt en stabil befolkningsutvikling, Indre vil ha en befolkning på 4388, Indre Salten 16219 og svak nedgang, mens det for Ytre Salten for- Ytre Salten 59912. For Nordre forventes en ventes en stabil befolkningsøkning.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 6: Oversikt over faktisk befolkningsutvikling fra 1990 til 2015, og forventet befolkningsutvikling frem til 2040 for alternativene Nordre, Indre og Ytre Salten. Kilde: SSB

Aldersfordelingen i befolkningen er relativt lik folkning (67+) på 21 %, mens Indre Salten vil for alternativene Nordre og Indre Salten. Beg- ligge på 18 %. Ytre Salten vil til sammenlig- ge alternativene vil ha en relativt gammel ning ha en noe yngre befolkning hvor andelen befolkning sammenlignet med snittet i resten eldre utgjør 13,5 % som er noe under lands- av landet. Nordre Salten vil ha en eldre be- gjennomsnittet på 14 %.

0-5 år 6-12 år 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90 + år år år år år år Nordre 5,4 % 7,1 % 3,1 % 5,4 % 26,8 % 31,4 % 14,5 % 4,9 % 1,5 % Salten Indre 5,6 % 7,9 % 3,6 % 5,2 % 28,3 % 31,2 % 13,1 % 4,1 % 1,0 % Salten Ytre 7,2 % 8,4 % 3,7 % 5,3 % 33,9 % 28,2 % 9,5 % 3,2 % 0,7 % Salten Tabell 14: Prosentandel av befolkning inndelt i de ulike befolkningsgruppene for 2015. Kilde: SSB

Prognoser viser at både Nordre, Indre og Ytre ringsbehov spesielt innenfor eldreomsorgen. Salten vil få vesentlige investeringsbehov Ytre Salten forventes også å få et noe mindre basert på den forventede fremtidige demo- behov for investeringer innenfor barnehage og grafiutviklingen. Nordre Salten forventes å få grunnskole. Samtidig forventes en betydelig investeringsbehov innenfor grunnskolen, mens negativ endring i andel voksne per eldre Indre og Ytre Salten er forventet å få investe- pleietrengende i fremtiden.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 7: Forventet utvikling i antall voksne i alderen 20-66 år per eldre over 80 år. Kilde: SSB, beregninger gjennomført av BDO.

Grafen over viser den forventede utviklingen i andel voksne i alderen 20-66 år per eldre over 80 år fra 2015 og frem til 2040. Som det fremgår, forventes det en betydelig nedgang i antall voksne per eldre i denne perioden. Nordre Salten vil ha en negativ endring på 22 %, mens Indre og Ytre Salten forventes å få negative endringer på 40 og 41 %.

7.5.4. Soliditet

Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA.

Samtlige alternativer ville i 2014 hatt et ne- ten ville hatt et resultat på 1,67 %, Indre 0,88 gativt driftsresultat i prosent av brutto drifts- % mens Ytre Salten ville hatt et resultat på inntekter. Samlet for perioden 2008-2013 1,9 %. ligger alternativene noe høyere. Nordre Sal-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 9: Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, fratrukket pensjonsforpliktelse. Kilde: KOSTRA.

Som det fremgår av tabellen over, ville Ytre anbefalte nivået som enkelte fylkesmenn Salten i 2014 hatt en noe høyere langsiktig mener bør være mellom 50-60 %, og kun Indre gjeld som prosent av brutto driftsinntekter Salten ville ha ligget under det anbefalte sammenlignet med de øvrige alternativene. nivået samlet i perioden 2008-2013. Samtlige tre alternativer lå i 2014 over det

Nordre Salten Indre Salten Ytre Salten Disposisjonsfond 1 855 1 887 2 990

Bundne driftsfond 5 980 4 934 2 801

Ubundne investeringsfond 3 245 2 320 13 476

Bundne investeringsfond 1 217 1 056 473

Til sammen 12 297 10 197 19 741 Tabell 15: Oversikt over fondsavsetninger per innbygger for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Ser vi på fondsavsetninger per innbygger tillegg vil også Ytre Salten har større verdier fremgår det at alternativet Ytre Salten vil få gjennom avsetninger og andeler enn de to en betraktelig høyere fondsavsetning sam- andre alternativene. menlignet med de to øvrige alternativene. I

Økonomiske forpliktelser

Samtlige alternativer ville i 2014 hatt udek- per innbygger mens Ytre Salten ville hatt be- kede pensjonsforpliktelser. Nordre og Indre traktelig lavere forpliktelser på ca. 15 500 kr Salten ville hatt forpliktelser på ca. 28 000 kr. per innbygger. Kommune Pensjons-midler Pensjons- Innbyggere Udekket forpliktel- (1000 kroner) forpliktelse (1000 se per innbygger kroner) (kr)

Nordre Salten 561 277 683 061 4388 -27 754 Indre Salten 1 778 325 2 237 847 16219 -28 332 Ytre Salten 4 466 288 5 397 197 59912 -15 538

Tabell 16: Udekkede pensjonsforpliktelser for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Indre Salten ville hatt et vedlikeholdsetter- ville, basert på de innsendte tallene, hatt et slep på ca. 25 500 kr per innbygger mens Ytre vedlikeholdsetterslep på ca. 14 000 kr per Salten ville hatt et etterslep på ca. 14 000 kr innbygger. per innbygger. Alternativet Nordre Salten Kommune Innbyggere Totalt vedlikeholds- Totalt vedlikeholdsetter- etterslep i millioner kro- slep per innbygger ner

Nordre Salten 4 388 61 000 000 13 902

Indre Salten 16 219 415 000 000 25 587

Ytre Salten 59 912 855 000 000 14 271 Tabell 17: Oversikt over vedlikeholdsetterslep. Kilde: Rapporter fra regionrådet og kommunene

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

8. «Saltenfjordalternativet» 8.1. Overordnet Beskrivelse av alternativet

For dette alternativet vil Salten gå fra ni Disse kommunene vil ha følgende befolknings- kommuner til tre kommuner. Steigen og Ha- grunnlag: marøy vil forme Nordre Salten. Sørfold, • Meløy: 6441 innbyggere Fauske, Saltdal, Bodø, Gildeskål og Beiarn vil • Nordre Salten: 4388 innbyggere danne «Saltenfjordkommune». Meløy kommu- • Saltenfjord: 69690 innbyggere ne vil derimot stå alene i dette alternativet.

8.2. Tjenesteyter 8.2.1. Vurdering av effektene på primærtjenestene Barnehage

Som for de øvrige alternativene forventes det Smådriftsulemper som eksisterer i dag vil ikke store endringer i barnehagesektoren. vedvare også i dette alternativet. Som for de Saltenfjord kommune vil, sammenlignet med øvrige alternativene presentert tidligere i de øvrige kommunene, ha en mer geografisk denne rapporten vil det også her bli enklere å spredt barnehagestruktur så lenge det er be- tilrettelegge for private barnehager for kom- folkningsgrunnlag for videre drift av barneha- munene som inngår i Saltenfjord alternativet. getjenester i alle deler av regionen. På den Dette da flere av kommunene i dette alterna- andre siden vil Saltenfjord ha et vesentlig tivet allerede har utbredt bruk av private større fagmiljø innenfor denne tjenesten, og barnehager. det kan forventes at mindre kommuner som inngår i dette alternativet vil kunne supplere og dra nytte av det fagmiljøet som allerede eksisterer i de større kommunene. Grunnskole

Den nye kommunestrukturen foreslått i dette utnytte den ulike spesialkompetansen som alternativet vil ikke medføre store endringer eksisterer i kommunene per i dag. Kommune- for regionens grunnskolesektor, og skolene vil ne som inngår i dette alternativet vil også bli sannsynligvis forbli lokalisert der de er per mindre sårbare ovenfor ekstra ressurskreven- dags dato. Kommunene som inngår i Salten- de elever. fjord alternativet vil her få muligheten til å utvide og spesialisere de ulike fagmiljøene, og

Pleie- og omsorg

Som diskutert for de øvrige alternativene forventes også at en større kommune som tidligere i denne rapporten vil tjenester in- Saltenfjord vil være bedre i stand til å hånd- nenfor dette området fortsette å leveres lo- tere den forventede eldrebølgen og økningen kalt. For Saltenfjord alternativet forventes i tjenestebehovet som følge av denne. det imidlertid noen effektiviseringsgevinster Saltenfjord alternativet vil også kunne gi sy- da nye kommunegrenser gir mulighet for nergieffekter i form av større fagmiljø og bedre logistikk i gjennomføringen av hjemme- muligheter til å frigjøre administrative kost- tjenester, transport av pasienter osv. Det nader til operativ tjenesteproduksjon.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Barneverntjenesten

Saltenfjord alternativet gir muligheten til å Nordre Salten er det slik at Hamarøy i dag tilby bedre og mer effektive tjenester, dette deltar i et interkommunalt samarbeid med spesielt fordi det per i dag er lite samarbeid Tysfjord, og dersom de skal slå seg sammen innenfor tjenesteområdet barnevern. Ansatte med Steigen må det vurderes om dette sam- i de minste kommunene vil også få et betrak- arbeidet skal fortsette eller ikke. telig større hjelpeapparat rundt seg. For

8.2.2. Myndighetsutøvelse Også Saltenfjor-alternativet representerer en mellom innbyggere og saksbehandlere i kom- vesentlig økning i kapasitet og samlet kompe- munen, samtidig som det er rimelig å anta at tanse rettet mot myndighetsutøvelse innenfor rekruttering av ansatte til tekniske tjenester en rekke fagområder. Saltenfjord kommune og barnevern vil bli enklere. Det vil også bli ville i 2014 eksempelvis hatt ca. 200 årsverk mindre problemer knyttet til habilitet i en ny innenfor barnevern-/sosialtjenesten og 160 og større kommune. Samtidig vil det i en ny årsverk innenfor tekniske tjenester. storkommune som Saltenfjord kunne oppstå stordriftsulemper spesielt knyttet til de geo- Saltenfjord alternativet vil sannsynligvis kun- grafiske avstandene i denne nye storkommune redusere problematikk rundt tette bånd nen.

8.2.3. Administrasjon Med unntak av Meløy, som i dette alternativet Uavhengig av om man velger å sentralisere beholder den eksisterende strukturen, vil det deler av administrasjonstjenestene vil man være muligheter for effektivisering og realise- uansett kunne dra nytte av en bredere kom- ring av stordriftsfordeler innenfor administra- petanse innad i den nye kommunen. Salten- sjonstjenester. Både Nordre Salten og Salten- fjord alternativet kan også forventes å ha fjord vil ha muligheten til å redusere de sam- bedre grunnlag for rekruttering sammenlignet lede utgiftene knyttet til dette området. med enkelt kommunene i dag.

8.2.4. IKS Hovedandelen av de eksisterende IKS i regio- kommunene kjøper disse tjenestene i fremti- nen vil bli liggende innenfor Saltenfjord alter- den. Kommunene i Salten har i dag også flere nativet. Allikevel vil det også i dette alterna- IKS i samarbeid med kommuner som ligger tivet være samarbeid hvor enkelt kommuner utenfor Salten regionen. Ved opprettelsen av faller utenfor. Spesielt de regionale samar- en ny stor Saltenfjord kommune vil man måt- beidene, som i dag inkluderer alle Salten- te vurdere hvordan man skal videreføre disse kommunene, vil i dette alternativet bestå av samarbeidene i den nye kommunestrukturen. Saltenfjord kommune og to mindre kommu- Nedenfor lister vi først opp hvilke eksisteren- ner; Nord-Salten og Meløy. Et viktig spørsmål de IKS som vil ligge innenfor den foreslåtte vil da bli hvordan man skal håndtere de en- kommunestrukturen i Saltenfjord alternativet, keltkommunene som havner utenfor. Skal det deretter lister vi opp de som vil gå på tvers av interkommunale samarbeidet fortsette, eller kommunene i dette alternativet. er det mer aktuelt at de utenforliggende

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Eksisterende IKS som faller innenfor Salten- • Felles interkommunal kommunerevisjon fjord alternativet: region Salten

Administrasjon • Salten kontrollutvalgssekretariat • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Gildeskål • Felles innkjøpssamarbeid Salten • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Beiarn • Felles kemner Bodø, Beiarn og Bø • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Saltdal • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Røst • Arbeidsgiverkontroll Fauske-Sørfold • Nord-Salten Skatteoppkreverkontor for Ballangen, Tysfjord, Steigen og Hamarøy Barnehage og grunnskole kommuner (forutsetter at ikke Tysfjord og • PPT Bodø, Verøy og Røst Ballangen inngår i kommunesammenslåing i andre regioner) Pleie- og omsorgstjenester • Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Barnehage og Grunnskole • Krisesenteret i Salten (eies av Bodø og in- • PPT Indre Salten (Beiarn, Saltdal, Fauske, kluderer Røst og Værøy i tillegg til øvrige Sørfold og Steigen) Salten kommuner) • RKK Indre Salten • Kreftkoordinator Hamarøy, Tysfjord, Stei- • 4k-samarbeid om muntlig eksamen i Indre gen og Sørfold Salten (Sørfold, Fauske og Saltdal)Felles • Overgrepsmottak Bodø (dekker Beiarn, skoleskyss indre Salten (Sørfold, Fauske og Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal) Røst, Saltdal, Sørfold og Værøy) • Grunnskolesamarbeid Sørfold-Fauske Innenfor dette området finnes det også en • Grunnskoletjenester Rødøy-Meløy (forutset- rekke regionale fagnettverk mellom kommu- ter at ikke Rødøy inngår i sammenslåing i nene som må revurderes i en ny Saltenfjord andre regioner) kommune:

Pleie- og omsorgstjenester • Rådet for Salten psykiatri, dekker alle • Legevaktsamarbeid Bodø-Beiarn kommunene i Salten • Fauske/Sørfold Legevakt • Demensnettverk Salten • Jordmortjeneste Fauske-Sørfold • Salten samhandlingsprosjekt psykiatri, dek- • Felles vaktordning jordmødre mellom Stei- ker alle kommunene i Salten med unntak av gen, Tysfjord og Hamarøy (forutsetter at Hamarøy ikke Tysfjord inngår i sammenslåing i en Barnevern og Sosialtjenester annen region) • Felles samarbeid om kriminalitetsforebyg- Barnevern og Sosialtjenester gende tiltak (inkluderer alle kommunene i • Samarbeid om barnevernstjenester Salten- Salten samt kommunene Værøy, Røst og Beiarn Rødøy) • NAV hjelpemiddelsentralen for alle kom-

Øvrige samarbeidsområder munene i Salten • Hamarøy og Steigen veterinærvaktdistrikt • Samarbeid mellom barnevernledere for alle kommunene i Salten • Samarbeid mellom barnevernsmedarbeide- Regionale IKS, og IKS som faller utenfor re som inkluderer Gildeskål, Beiarn og Mel- kommunestrukturen i Saltenfjordalternativet øy

Øvrige samarbeidsområder Administrasjon • Felles landbruksforvaltning Bodø-Værøy • Salten friluftsråd

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

• IRIS Salten IKS (inkluderer avfallshåndte- • Geodata samarbeid Salten ring, interkommunal utvikling og strategisk • Salten Kartdata AS eierskap) • Regionalt næringsfond Salten • Salten Brann IKS

8.3. Samfunnsutvikling 8.3.1. En naturlig BA/BAS region? Innenfor det alternativet så innebefatter ing- I dette alternativet er Meløy kommune fort- en av de tre kommunene naturlige bo- og satt en egen kommune. Denne kommunen har arbeidsmarkedsregioner. Om vi tar utgangs- ingen naturlige integrerte arbeidsmarkeder punkt i en utvidet bo- og arbeidsmarkedsdefi- med de resterende kommunene i regionen. nisjon så er Saltenfjorden kommune, med Slik sett er det ikke unaturlig at denne kom- unntak av Beiarn, en bo- og arbeidsmarkeds- munen står alene. For det siste alternativet region. Det foregår en hel del pendling mel- Nordre Salten så har NIBR eller NORUT heller lom de store kommunene Fauske og Bodø noe ikke der definert dette området som er natur- som gjør det naturlig, ifølge NORUTs analyser lig bo- og arbeidsmarkedsregion. Til det er og definisjoner, at disse kommunene vurderes kommunene for små og har en for liten andel som en felles arbeidsmarkedsregioner med pendling mellom de nåværende kommunene tilhørende kommuner. For Saltenfjorden så er Steigen og Hamarøy. Beiarn kommune den eneste kommunen som ikke har et tilstrekkelig integrert arbeidsmarked med nabokommunene.

8.3.2. Næringsanalyse I utredningsnotat A tok vi utgangpunkt i sær- Meløy vil i dette alternativet fortsatt være lig tre forhold når vi så på dagens status ved- alene. Meløy kommune har derimot en av de rørende næringsutvikling blant kommunene. minst sårbare næringsstrukturene blant kom- Disse forholdene var: munene i Salten og kan således være bedre rustet til å stå alene sammenlignet med de • Bransjespesialisering andre kommunene. Kommunen har derimot, • Offentlig sektor som de andre kommunene, en stor andel an- • Pendling satte knyttet til offentlig sektor. Alle tre kommunene i dette alternativet er Samlet sett har alle kommunene en mindre svært avhengig av offentlig sektor, noe som sårbar næringslivsstruktur sammenlignet med utgjør rundt 40 % av alle sysselsatte i regio- null-alternativet. De tre kommunene vil såle- nen. Unntaksvis er derimot noen forskjeller des være mindre sårbare for eksterne sivning- mellom de tre kommunene innenfor dette er i enkelte markeder, med unntak av pri- alternativet som er verdt å påpeke. Nordre mærnæringene for Nordre Salten. Salten har en relativt stor andel sysselsatte innenfor primærnæringene. Dette gjelder Sammenlignet med store byer som Trondheim spesielt innenfor fiskeri og oppdrettsnæringe- og Bergen så er alle disse tre kommunene ne. Saltenfjorden er tilnærmet lik Stor-Salten derimot svært avhengig av offentlig sektor. alternativet og har den største andelen av sysselsatte innenfor private næringsliv knyttet til varehandel.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Sysselsatte personer etter arbeidssted Saltenfjord Meløy Nordre 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % 9 % 17 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 0 % 1 % 0 % 10-33 Industri 5 % 15 % 4 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 % 2 % 3 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 9 % 8 % 7 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 12 % 9 % 11 % 49-53 Transport og lagring 7 % 7 % 7 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 4 % 2 % 2 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 2 % 1 % 0 % 64-66 Finansiering og forsikring 1 % 0 % 0 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 % 2 % 3 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3 % 3 % 3 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 11 % 4 % 8 % 85 Undervisning 9 % 11 % 10 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 24 % 24 % 21 % 90-99 Personlig tjenesteyting 4 % 2 % 3 % 00 Uoppgitt 0 % 1 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % Tabell 18: Oversikt over andel sysselsatte personer etter arbeidssted og næring i 2013. Kilde: SSB

Om vi deretter ser på andelen som pendler til andre kommuner reiser i all hovedsak til inn og ut av en ny storkommune så ser vi her Bodø. Er relativt stor antall arbeider også på at det er relativt store forskjeller mellom de norsk sokkel innenfor olje- og gass næringene. tre kommunene. Saltenfjord har en relativt Meløy kommune vil, sammenlignet med Sal- mindre andel utpendlere sammenlignet med tenfjord, være en relativt liten kommune. En Meløy og Nordre Salten. Dette skyldes i all liten andel utpendlere vil således kunne gjøre hovedsak at flere av de sysselsatte i blant kommunen sårbar for svingninger i næringer annet Nordre Salten pendler til blant annet som er lokalisert innad i kommunen. Meløy Bodø. I utredningsnotat A redegjorde vi for kommune har derimot en relativ stor andel sårbarheten til de små kommunene i Salten. utpendlere. Ser vi dette i sammenheng med For dette alternativet så vil fortsatt Nordre en relativt jevn fordeling mellom næringene, Salten være en relativt sett liten kommune. så er Meløy kommune bedre rustet til å stå Små kommuner med en liten andel utpendlere alene sammenlignet med andre mindre kom- vil således også være mer sårbare over tid. muner i regionen. Det er verdt å påpeke at Dette er ikke gjeldende for Nordre Salten som dette er kun sett i et næringsutviklingsper- har en relativt stor andel utpendlere. Syssel- spektiv. satte som er bosatt i Nordre Salten og pendler

Saltenfjord Meløy Nordre Antall Andel Antall Andel Antall Andel Sysselsatte 36442 3088 2064 Innpendlere 2252 6 % 307 10 % 200 10 % Utpendlere 2740 8 % 458 15 % 341 17 % Tabell 19: Oversikt over inn- og utpendling, Kilde SSB for 2014

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

8.3.3. Transportinfrastruktur og avstander For dette alternativet vil avstandene innenfor Til tross for at bredbåndsinfrastrukturen har to av de tre kommunene relativt sett være bedre seg betraktelig de siste 10 årene er det mindre sammenlignet med en samlet Salten fortsatt store infrastrukturutfordringer som kommunene. Herunder finner vi Nordre Salten gjør at disse tre nye kommunene ikke vil kun- og Meløy, som er kommuner hvor avstandene ne definere seg som tre naturlige utviklings- mellom tettstedene betraktelig mindre enn i områder. Disse nye kommunene, med unntak Stor-Salten alternativet. Avstanden for Nordre av Meløy, må således måtte gjennomføre Salten er rundt 100 km mellom Leinesfjord og store investeringer i samferdsel, og ettersom Oppeid. Saltenfjorden så er avstandene be- det er fylkeskommunen som i all hovedsak traktelig mindre sammenlignet med Ytre Sal- styrer dette så vil ikke etableringen av ny ten og Stor Salten. storkommune automatisk kunne gjennomføre nødvendig investeringer.

8.3.4. Lokal strategisk næringsutvikling For dette alternativet vil de tre kommunene For Meløy så vil man være i samme situasjon har svært ulikt utgangspunkt for arbeide stra- som man er per dags dato. Kommunen vil i tegisk med lokal næringsutvikling. For Salten- denne sammenhengen være betydelig mindre fjord så vil Bodø sine ressurser sammen med enn Saltenfjord og vil således ikke ha de de andre mindre kommunene kunne være samme ressursene til å jobbe aktivt med næ- tilstrekkelig til å jobbe videre tiltak knyttet ringsutviklingsarbeid. Under et slikt alternativ til utvikling av det lokale næringslivet. Syner- vil det også kunne være fare for at denne gieffektene som de andre kommunene i dette kommunen vil bli mer isolert sammenlignet alternativet får ved å gå sammen med Bodø med i dag ettersom regionalt utviklingsarbeid vil kunne påvirke arbeid med lokal utvikling vil i all hovedsak bli drevet fra en ny Salten- av næringsrettet arbeid i disse kommunene. fjordkommune. Dette scenariet vil også være Denne kommunen vil utgjøre over 90 % pro- gjeldende for den siste kommunen i dette sent av befolkningen i regionen og vil således alternativet. Nordre Salten vil fortsatt være kunne frigjøre enda større ressurser til utvik- for liten til at man investere i større tiltak ling av det lokale næringslivet. rettet mot det lokale næringslivet.

8.4. Lokaldemokrati I Saltenfjord-alternativet er det hovedsakelig det vil bli aktuelt å se på den politiske struk- i de to nye kommunene Nordre Salten (Stei- turen. Det antas at Meløy kommune vil vide- gen og Hamarøy) og Saltenfjord (Sørfold, reføre dagens modell med faste utvalg. Fauske, Saltdal, Bodø, Gildeskål og Beiarn) at

8.4.1. Nordre Salten I Nordre Salten, hvor det vil være kortere hensiktsmessig og burde sikre god politisk avstander innad i kommunen og færre innbyg- styring av den kommunale virksomheten. gere, anses det som hensiktsmessig å beholde Når det gjelder sammensetningen av kommu- en modell med faste utvalg. I dag har både nestyret vil Nordre Salten ved tidspunktet for Steigen og Hamarøy egne plan og ressursut- sammenslåingen falle inn under minstekravet valg i tillegg til de lovpålagte organene. Ut på 11 kommunestyrerepresentanter i kommu- over dette har Hamarøy også et velferds og ner med mindre enn 5000 innbyggere. Begge driftsutvalg samt et naturutvalg. En lignende kommunene har med 17 medlemmer allerede utvalgsmodell i den nye kommunen virker

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd flere medlemmer enn loven krever. Selv om innrette seg etter neste lovkrav på minst 19 SSBs befolkningsframskriving for den nye representanter for kommuner med mellom kommunen er moderat, kan det være en ide å 5000 og 10 000 innbyggere.

8.4.2. Saltenfjord - lokalutvalgsmodell Det er BDOs vurdering at det i en ny Salten- tross for større geografiske avstander. Bodø fjord kommune vil være hensiktsmessig å kommune har allerede erfaring med bruk av innføre en politisk modell med kommunedels- kommunedelsutvalg ved tidligere kommunes- utvalg, lik den beskrevet for Saltensamlet- ammenslåinger. Tradisjonelt sett har slike alternativet. Med et befolkningsgrunnlag på lokale utvalg blitt brukt som rene høringsor- rundt 70 000 innbyggere og et samlet areal på gan for saker som berører utvalgets geografis- 8338,15 km2 vil det være viktig å sørge for at ke område. Kommunelovens § 12 åpner der- politikerne klarer å ivareta ombudsrollen og imot for en mye større spennvidde når det at man sikrer innbyggermedvirkning i beslut- gjelder arbeidsoppgavene som potensielt kan ningsprosessene i den nye kommunen. Kom- delegeres til kommunedelsutvalg. Det kan munestyret må dermed etter kommuneloven derfor tenkes at det i Salten, hvor det er ha minimum 35 medlemmer. store avstander og allerede veletablerte lo- kalsentra, kan være naturlig å se på en mo- En modell med lokale kommunedelsutvalg dell hvor det opprettes flere kommunedelsut- synes etter BDOs vurdering å være en god valg med varierende grad av avgjørelsesmyn- løsning som kan bidra til å knytte tettere dighet. kontakt mellom innbyggerne og politikerne til

8.5. Økonomi 8.5.1. Inntektsmodell og konkrete tilskudd

Nordre Salten vil, på bakgrunn av totalt antall motta 90 millioner i støtte, fordelt på 60 mil- innbyggere (4318) og kommuner (to stk.) mot- lioner i engangskostnader og 30 millioner i ta 25 millioner i støtte, fordelt på 20 millio- reformstøtte. Dette utgjør 1294 kr per inn- ner i engangskostnader og fem millioner i bygger i den nye kommunen. reformstøtte. Dette utgjør 5790 kr per inn- Meløy vil, dersom de holder seg utenfor, ikke bygger i den nye kommunen. motta noen økonomisk støtte. Saltenfjord vil, på bakgrunn av totalt antall innbyggere (69566) og kommuner (seks stk.)

8.5.2. Kraft Ved en sammenslåing til tre nye kommuner i mulighet til å hente ut like mye konsesjons- Salten vil Nordre Salten og Saltenfjord få mu- kraft. Meløy utnytter ikke all konsesjonskraf- lighet til å hente større mengde konsesjons- ten i dag på grunn av begrensingen i det al- kraft. minnelige forbruket.

Som omtalt tidligere utgjør det 121,4 GWh, De siste årene har det vært en stor variasjon i og 112,2 GWh når vi korrigerer for Beiarns prisen på kraft. Fra rundt fem øre per KWh og avtale med fylkeskommunene. Og ved å slå opp til rundt 30 øre. I dagens marked vil det sammen kommunen i tråd med beskrivelsen være naturlig å regne med en kraftpris på over ser vi at denne inndelingen ikke vil ha mellom 20 – 25 øre per KWh frem mot 2020. Ved en sammenslåing av kommunene som medfører at man kan hente ut den konse-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd sjonskraften som kommunene har krav på vil inntektene som er beregnet til: dette medføre en økning i konsesjonskrafts-

Nye kommuner Overskytende 20 øre 25 øre konsesjonskraft Nordre Salten 34,81 GWh 6,96 mill 8,70 mill Saltenfjord 54,96 GWh 10,99 mill 13,74mill Meløy Ingen endring Tabell 20: Beregnet effekt på inntekter fra konsesjonskraft for nye kommuner, beregnet av BDO

8.5.3. Demografi og økonomi Ser vi på faktisk befolkningsutvikling frem til vil ha en svak økning i sin totale befolknings- 2015 og forventet utvikling frem til 2040 ser masse. I Nordre Salten forventes en stabil vi at Meløy forventes å ha en svak nedgang i befolkningsutvikling. total befolkning mens Saltenfjord kommune

Figur 10: Oversikt over faktisk befolkningsutvikling fra 1990 til 2015, og forventet befolkningsutvikling frem til 2040 for Meløy, Nordre Salten og Saltenfjord kommune. Kilde: SSB

Som vi ser av tabellen under vil Nordre Salten eldre befolkning (67+) på 21 %, mens Salten- ha en noe eldre befolkning sammenlignet med fjord vil ligge på 14,1 %. Meløy kommune har Saltenfjord og Meløy. Nordre Salten vil ha en en eldre befolkning som utgjør 17,5 %.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 90 + Nordre Salten 5,4 % 7,1 % 3,1 % 5,4 % 26,8 % 31,4 % 14,5 % 4,9 % 1,5 %

Saltenfjord 6,9 % 8,3 % 3,6 % 5,2 % 33,1 % 28,8 % 10,1 % 3,3 % 0,7 %

Meløy 6,6 % 7,8 % 4,1 % 6,2 % 28,3 % 29,6 % 11,4 % 4,7 % 1,4 %

Tabell 21: Prosentandel av befolkning inndelt i de ulike befolkningsgruppene for 2015. Kilde: SSB

Prognoser for befolkningsutvikling viser at Hamarøy kommune. Som for de tidligere al- Saltenfjord alternativet vil få vesentlige in- ternativene forventes det også her en betrak- vesteringsbehov innenfor både barnehage, telig nedgang i antall voksne per pleietreng- grunnskole og eldreomsorg i fremtiden. Nord- ende eldre. Nordre Salten vil ha en negativ re Salten vil, basert på befolkningsprognosene endring på 22 % mens Saltenfjord kommune kunne få et investeringsbehov innenfor bar- forventes å få en negativ endring på 40 %. nehage og grunnskole. Den forventede øk- Meløy forventes å få redusert sin andel voksne ningen i antall barn for dette alternativet per eldre med 33 %. skyldes hovedsakelig mottak av flyktninger i

Figur 11: Forventet utvikling i antall voksne i alderen 20-66 år per eldre over 80 år. Kilde: SSB, beregninger gjennomført av BDO.

8.5.4. Soliditet

Som nevnt tidligere i rapporten er det den ke resultater. Dette fordi større kommuner er økonomiske handlefriheten som er viktigst når mindre sårbare for økonomiske svingninger og vi ser på soliditeten i de enkelte kommune- fordi evnen til å håndtere uforutsette hendel- strukturalternativene og sammenslåinger vil i ser er bedre i en større og mer økonomisk enkelte tilfeller kunne føre til en forbedret solid kommune. handlingsfrihet. I en ny storkommune som Saltenfjord er det rimelig å anta at det vil bli lettere å opprettholde mer stabile økonomis-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Figur 12: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA.

Som grafen viser ville samtlige alternativer fjord kommune ville i 2014 hatt et negativt hatt et samlet positivt resultat for perioden driftsresultat på 0,45 % mens Nordre Salten 2008-2013. Dette viser imidlertid ikke de ville hatt et negativt resultat på 0,49 %. Meløy store svingningene som har eksistert for den hadde i 2014 et negativt resultat på 2,65 %. enkelte kommunen i denne perioden. Salten-

Figur 13: Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, fratrukket pensjonsforpliktelse. Kilde: KOSTRA.

Ser vi på den langsiktige gjelden i prosent av tig gjeld tilsvarende 99 % av sine brutto drifts- brutto driftsinntekter ser vi at samtlige kom- inntekter. Nordre Salten ville hatt en gjeld på muner ville hatt en høyere gjeld i 2014 sam- 81,5 % mens Meløy hadde en gjeld tilsvarende menlignet med samlet for perioden 2008- 61,5 %. 2013. Saltenfjord ville i 2014 hatt en langsik- Nordre Salten Saltenfjord Meløy Disposisjonsfond 1 855 2 412 6 430

Bundne driftsfond 5 980 3 074 5 252

Ubundne investeringsfond 3 245 11 524 6 334

Bundne investeringsfond 1 217 534 1 291

Til sammen 12 297 17 543 19 307 Tabell 22: Oversikt over fondsavsetninger per innbygger for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Som tabellen over viser er det store forskjel- ulike alternativene. Alternativet Saltenfjord ler i fondsavsetninger per innbygger for de og Meløy har noe høyere avsetninger sammen-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd lignet med Nordre Salten. For Saltenfjord med at Bodø har store midler invester gjen- alternativet er det spesielt kommunene Gilde- nom aksjer og andeler i selskaper. Den balan- skål og Beiarn som har høyere avsetninger per seførte verdien av Bodøs aksjer og andeler innbygger og er med på å trekke de totale utgjør rundt 5 500 kroner per innbygger i en avsetningene per innbygger opp for Salten- ny Saltenfjord kommune, og dette kommer på fjord alternativet. toppen av de 17 500 kronene som er fondsbe- holdningen. I dette alternativet vil Saltenfjord ende opp med store avsatte midler til fond, samtidig

Kommune Pensjons-midler Pensjons- Innbyggere Udekket forpliktelse per (1000 kroner) forpliktelse (1000 innbygger (kr) kroner)

Nordre Salten 561 277 683 061 4 318 -28 204 Saltenfjord 5 559 195 6 760 121 69 566 -17 263 Meløy 685 418 874 923 6 454 -29 362 Tabell 23: Udekkede pensjonsforpliktelser for 2014. Kilde: KOSTRA, beregninger utført av BDO

Det er relativt store forskjeller i udekkede 14.000 kr per innbygger. Saltenfjord ville hatt pensjonsforpliktelser mellom de ulike alterna- et etterslep på 15 354 per innbygger, mens tivene. Saltenfjord ville i 2014 hatt udekkede Meløy ligger på 31 051. Vedlikeholdsettersle- pensjonsforpliktelser på 17 263 kr per innbyg- pet til Saltenfjord alternativet trekkes her ger, mens Nordre Salten og Meløy ligger noe hovedsakelig ned av det lave etterslepet per høyere med hhv. 28 204 og 29 362 i udekkede innbygger som er rapportert fra Bodø kommu- forpliktelser. Ser vi på vedlikeholdsetterslep ne. ville Nordre Salten hatt et etterslep på ca.

Innbyggere Totalt vedlikeholds-etterslep Totalt vedlikeholdsetterslep Kommune i millioner kroner per innbygger

Nordre Salten 4 388 61 000 000 13 902 Saltenfjord 69 690 1 070 000 000 15 354 Meløy 6 441 200 000 000 31 051 Tabell 24: Oversikt over vedlikeholdsetterslep. Kilde: Rapporter fra regionrådet og kommunene

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

9. Oppsummering

9.1. Vurdering av alternativene i lys av reformen En ny kommunereform har som mål å styrke Før vi kommer med vår anbefaling vil vi sam- lokaldemokratiet, gi befolkningen i kommune- menligne og vurdere de ulike alternativene Norge et bedret tjenestetilbud og skape en innenfor de utvalgte utredningstemaene. mer rettsriktig og effektiv forvaltning gjen- Sammenligningen vil ta utgangspunkt i inten- nom større og mer robuste kommuner. I sjonen bak reformen, analysene som gjort i kommuneproposisjonen for 2015 (Innst. 300 S, de foregående kapitlene og vil særlig fokusere 2014, s. 29) har regjeringen definert fire mål på utfordringer og muligheter i et 50-års per- for reformen. spektiv knyttet til de ulike alternativene.

9.1.1. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse

«Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne»

Innenfor dette området vurderer vi det dit tersom det vil øke kapasiteten i organisasjo- hen at dagens kommunestruktur (null- nen. Dette vil både redusere sårbarheten i alternativet) ikke er hensiktsmessig for at egen organisasjon og samtidig redusere inha- kommunene skal kunne ivareta sin rolle som bilitetsproblematikk. tjenesteprodusent og myndighetsutøver. Om vi deretter ser på Nordre, Indre og Ytre Sammenlignet med de andre alternativene så Salten, er vår vurdering av de to sistnevnte vil er det for mange kommuner som har for små være store nok til at man kan bygge opp til- fagmiljøer og følgelig for liten kapasitet. Det- strekkelig store fagmiljøer innenfor blant te gjelder både på myndighetsutøvelsessiden annet tekniske tjenester, barnevern og pleie- (saksbehandling blant annet innenfor tekniske og omsorg. Størrelsen på Indre-Salten tilsier tjenester og barnevernstjenester) samt innen- derimot at det er noe usikkerhet knyttet til for utviklingen av tjenester innenfor grunn- hvorvidt man er store nok til å ivareta inten- skole og pleie- og omsorg. Det sistnevnte er sjonen bak reformen innenfor dette tjeneste- viktig i et fremtidsrettet perspektiv hvor man området. For Nord-Salten vurderer vi det dit i Salten forventer en stor økning blant de hen at man fortsatt vil være for små. Sam- eldre. menlignet med null-alternativet vil man være For Stor-Salten så vil man være store nok til å noe styrket, men målt opp mot intensjonene kunne øke kapasiteten innad i egen organisa- bak reformen så vil man fortsatt være for sjon. Derimot vil avstandene være store, og små. En ny kommune med om lag 4 000 inn- skape utfordringer med tanke på å sentralise- byggere vil ikke, etter vår vurdering, være re tjenestene. Innenfor dette alternativet vil tilstrekkelig til å sikre tilstrekkelig kapasitet den lokale tjenesteproduksjonen bestå, og innenfor myndighetsutøvelse. Man vil heller således vil man ikke kunne forvente seg at de ikke være godt nok rustet til å sikre et mang- store økonomiske effektene innenfor områder fold i tjenestetilbud innenfor eksempelvis som eksempelvis barnehage og grunnskole, pleie- og omsorg. hvor skole-/barnehagestørrelse og gruppestør- For det siste alternativet, Saltenfjord, mener relse er kostnadsdrivende. På sikt vil man vi at mange av de samme konklusjonene som derimot ha bedre forutsetninger å jobbe stra- er beskrevet i det foregående alternativet er tegisk med fagutvikling og kompetanseheving gjeldene. Herunder vurderer vi det dit hen at blant de ansatte. For tekniske tjenester og både Nordre Salten og Meløy vil være for små. tjenester rettet mot barnevern, vil en stor- Herunder gjelder de samme bemerkningene kommune i utgangspunktet være positivt et- som er gjort for Nordre-Salten i det foregåen-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd de kapitelet. Saltenfjord kommune vurderer men. De fleste av vurderingen gjort av Stor- vi derimot til å være av en størrelse som gjør Salten vil også være gjeldende for denne at man kan oppfylle intensjonene bak refor- kommunen.

9.1.2. Samfunnsutvikling «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling»

For dette området vurderer vi det dit hen at felles BA-region. Til det er avstandene for dagens kommunestruktur (null-alternativet) store mellom Meløy i sør og Hamarøy i nord. ikke er hensiktsmessig for at kommunene skal En ny storkommune må derfor søke å videre- kunne ivareta sin rolle som samfunnsutvikler. utvikle infrastrukturen i region slik at man på Sammenlignet med de andre alternativene er den måten kan redusere reiseavstande- det i all hovedsak tre forhold som tilsier at ne/reisetiden mellom de ulike kommunene. dagens kommunestruktur ikke er hensiktsmes- For alternativet Nordre, Indre og Ytre Salten sig. For det første deler denne strukturen opp vil de to sistnevnte kommunene gjenspeile BA-regioner. Dette gjør at man mister mulig- NIBRs BA-regionoppdeling av Nordland. Unn- hetene til å dra fordel av synergieffekter og taket er Meløy kommune for Ytre Salten som stordriftsfordeler. For det andre så har regio- fortsatt vil ha distanseutfordringer til resten nen utfordringer knyttet til en høy andel sys- av Ytre Salten kommune. For alle de tre selsatte innenfor offentlig sektor og har ut- kommunene vil man kunne få økt ressurser fordringer med å tiltrekke seg nytt privat som kan brukes til nærings- og samfunnsutvik- næringsliv. Det faktum at det er mange aktø- ling. Frigjøringspotensialet er sannsynligvis rer (kommunale og private) som jobber med positivt korrelert med kommunestørrelse. næringsutviklingsarbeid i regionen gjør at det Nord-Salten vil fortsatt være relativ liten og fort kan bli en konkurranse mellom kommu- vil trolig ha mer begrensede med ressurser til nene internt i regionen. Dette igjen gjør det å avsette til samfunns- og næringsutvikling. I utfordrende å skape en felles næringsutvik- tillegg vil det trolig være få «utenrikspolitis- lingsstrategi i Salten med formål om å skape ke» effekter for Nord-Salten. Det er også vært vekst i hele regionen. å påpeke at det i dette alternativet fortsatt Om vi deretter ser på Stor-Salten kommune, vil være behov for å kunne utforme en felles vil man under en slik struktur få en regional næringsstrategi gjennom et regionalt samar- overbygning som kan legge til rette for en beid. mer helhetlig og strategisk utvikling av regio- Om vi deretter ser på Saltenfjordalternativet nen. Ved en strukturendring vil samfunns- og så vil de samme utfordringene for Nord- næringsutvikling inngå i kommunens egen Salten, som beskrevet ovenfor, være gjelden- portefølje, men det vil likevel være behov for de. De samme utfordringene vil også Meløy samarbeid med andre regioner for å kunne kommune ha ettersom kommunen i dette opprettholde og videreutvikle et godt desen- scenariet vil være relativt sett liten. Salten- tralisert tilbud. En større enhet som snakker fjordkommune vil derimot være store nok til med felles stemme vil kunne stille sterkere i å kunne frigjøre midler til aktivt å jobbe med kampen om regionale og nasjonale midler. En nærings- og samfunnsutvikling. I tillegg vil ny storkommune vil også dra fordel av å ha kommune i større grad gjenspeile NORUTs fellesfunksjoner som flyplass og sykehus. inndeling av bo- og arbeidsmarkedsregioner i En ny Stor-Salten kommune vil derimot ha Salten. Kommunen vil således ha mindre dis- utfordringer knyttet til en tettere integrasjon tanseutfordringer sammenlignet med Stor- av distriktene. Man har per dags dato ikke en Salten.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

9.1.3. Lokaldemokrati

«Styrket lokaldemokrati» Salten region består av flere kommuner med For det neste alternativet, Nordre, Indre og færre enn 10 000 innbyggere. Dette innebæ- Ytre Salten, vil de lokaldemokratiske mulighe- rer på den ene siden mange nærhetsgevins- tene og utfordringene være avhengig av inn- ter. Mindre kommuner, har ofte - men ikke byggerstørrelse og geografisk avstand. For alltid - et nærere forhold til sine lokalpoliti- Nordre Salten vil man kunne hente ut både kere, befolkningen er ofte mer engasjert i noen nærhetsgevinster, og noen distansege- politiske saker, men har samtidig ofte færre vinster i form av noe færre habilitetsutford- medvirkningskanaler enn større kommuner. ringer. Størrelsen på kommunen er imidlertid Nærhetsgevinster til tross, dagens situasjon mindre enn hva som regnes formålstjenlig for preges også av mange interkommunale sam- å hente ut større fordeler på fagmiljø og pro- arbeid, og som tidligere diskutert utgjør disse fesjonalisering. For de to resterende kommu- ofte en demokratisk utfordring idet makt flyt- nene, Indre og Ytre Salten, vurderes disse som tes til uformelle nettverk, eller representant- store nok til å hente ut distansegevinster i skap og styrer hvor medlemmer er utnevnt.. form av færre habilitetsutfordringer, høyere Dette betyr som nevnt ikke at IKSer i seg selv kvalitet på politiske beslutninger og følgelig er negativt i Salten, men at det avhenger av mer politisk handlingsrom. Det vil imidlertid hver enkelt kommunes evne til folkevalgt bli større geografisk distanse, og mindre nær- kontroll med disse ordningene. I det demokra- het til folkevalgte sammenliknet med dagens tiperspektiv er det svært få distansegevinste- situasjon. Det vil imidlertid, mest sannsynlig, ner i dagens situasjon. Mindre kommuner har bli bredere politisk representasjon. Behov for mange habilitetsutfordringer, varierende grad nye medvirkningsalternativ bør vurderes for å av profesjonalisering, begrensede muligheter demme opp for eventuelle ulemper med for frikjøp av politikere, og sårbare fagmiljø. mindre nærhet. Alternativet innebærer sannsynligvis større muligheter for frikjøp av poli- Et Stor-Salten alternativ vurderes å ha store tikere, og økt profesjonalisering spesielt for distansegevinster i forhold til færre habili- Ytre Salten. Det kan derfor bli bedret mulig- tetsutfordringer, høyere kvalitet på politiske het og kapasitet til folkevalgt kontroll med beslutninger, og følgelig mer politisk hand- IKSer, og kanskje også mindre behov for in- lingsrom. Baksiden er at den geografiske dis- terkommunale samarbeidsløsninger. tansen en slik kommuneenhet vil få vil kunne redusere nærheten til folkevalgte. Med et For det siste alternativet, Saltenfjord, vil større kommunestyre vil imidlertid den parti- mange av de samme vurderingene som er politiske representasjonen bli større. Vi anbe- gjort knyttet til Nordre, Indre og Ytre Salten faler derfor at en slik kommune utnytter mu- være gjeldende. For Nordre Salten og Meløy lighetene i kommuneloven som gir rom for å så vil mange av de samme vurderingene som lage kommunedelsutvalg med beslutnings- er gjort av Nordre-Salten i det foregående myndighet (jf. kap 6.4). Kommunen vil også kapitelet være aktuelle. For Saltenfjord ha betydelig kapasitet til å føre folkevalgt kommune så vil de samme vurderingene som kontroll med IKSer, og sannsynligvis vil det i er gjort av Salten samlet være aktuelle. Man det hele tatt være mindre behov for inter- vil kunne få distansegevinster, økt kapasitet i kommunalt samarbeid. Det vil være mulighe- organisasjonen, større mulighet til å frikjøpe ter for økt frikjøp av politikere og økt profe- politikere og redusere behovet for IKS. Kom- sjonalisering med større (og mindre sårbare) munen vil derimot ha utfordringer knyttet til fagmiljø. avstand mellom tettstedene og det nye kom- munesentrumet.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

9.1.4. Økonomi

«Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner» Dagens kommuner i Salten regionen har store organisasjon. Bedre forutsetninger for god utfordringer knyttet til å opprettholde stabile økonomisk styring sammen med økt kapasitet gode resultater over tid. Dette punktet er i egen organisasjon gjør at vi mener at en spesielt rettet mot de små kommunene i re- storkommune har bedre forutsetninger for å gionen. Videre er det viktig å påpeke at ba- nå målene i reformen. Man vil også ha bedre sert på de signalene som er kommet fra regje- forutsetninger for å kunne håndtere fremtidi- ringen vil ikke det økonomiske fundamentet ge investeringsbehov. som de små kommunene har i dag bli videre- For Nordre, Indre og Ytre Salten mener vi at ført etter at reformen er gjennomført. I til- regionen som helhet vil ha svakere forutset- legg så vektlegger vi investeringsbehovet i ninger sammenlignet med Stor-Salten alterna- tjenestene, særlig knyttet til de eldre som et tivet. Dette begrunner vi med at Nordre Sal- viktig forhold å vurdere i et fremtidsperspek- ten fortsatt vil være for lite. Hvorvidt Indre tiv. Her mener vi at mange av de små kom- Salten er stor nok er det knyttet noe usikker- munene ikke er rustet til å kunne håndtere het til. Sammenlignet med null-alternativet blant annet den forventede eldrebølgen. vil man derimot ha bedre forutsetninger i en For Stor-Salten kommune man derimot ha Indre Salten kommune til å bygge opp kapasi- bedre forutsetninger for å kunne oppnå stabi- tet i egen organisasjon. le gode økonomiske resultater over tid. I til- Til slutt vurderer vi Saltenfjordalternativet på legg mener vi at en storkommune i regionen lik linje med det foregående alternativet. vil kunne medføre en mulighet til å sikre økt Saltenfjord kommune vil være stor nok, men kapasitet og bedret kompetanse innad i egen Nordre Salten og Meløy vil være for små.

9.2. BDOs anbefaling av fremtidig kommunestruktur På bakgrunn av de foregående analysene vur- le, barnehage og pleie- og omsorgstjenester derer vi det dit hen at Stor-Salten kommune for å minimalisere avstandsutfordringene. er det alternativet som nærmest oppfyller Alternativet Nordre, Indre og Ytre Salten og regjeringens mål med reformen. En storkom- Saltenfjordalternativet vurderer vi på lik lin- mune i regionen vil etter vår vurdering ha je, dog noe dårligere sammenlignet med en bedre forutsetninger for å kunne levere god Stor-Salten kommune. Dette begrunner vi tjenester til innbyggerne i fremtiden ved med at i disse alternativene er Nordre Salten blant annet å gjøre det mulig å skape større og Meløy kommune for små til å kunne være fagmiljøer samt kapasitet i egen organisasjon. bærekraftige kommuner i fremtiden. For En ny storkommune har også bedre forutset- Nordre Salten endrer ikke dette bildet seg om ninger for å satse helhetlig på samfunns- og man inkluderer Tysfjord. Analysene til kom- næringsutvikling i regionen. Uavhengig av munene selv viser at man ikke vil kunne nå de mulighetene som en slik storkommune vil intensjonene bak reformen ved å etablere en kunne gi innbyggerne i regionen mener vi at storkommune i Nord Salten. Avslutningsvis vil denne kommunen vil ha utfordringer knyttet vi nevne at begge de ovennevnte scenariene til store avstander mellom de ulike distrikte- bestående av tre kommuner i Salten er å fore- ne. En slik storkommune vil etter vår vurde- trekke sammenlignet med null-alternativet. ring være avhengig av at man etablerer kom- Null-alternativet vurderer vi dit at det er kun munedelsutvalg med beslutningsmyndighet Bodø kommune som vil være store nok til å over innbyggernære tjenester som grunnsko- håndtere fremtidens utfordringer. Flertallet

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd av de resterende kommunene har lav evne til tensive tjenester og er lite egnet til å sikre å finansiere fremtidige investeringsbehov; har nødvendig tiltak for å skape funksjonelle hel- sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til hetlige planprosesser for å videreutvikle re- å ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalin- gionen.

9.3. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis vil vi fremheve vårt ønske med slutningstakerne bør være å tenke offensivt denne rapporten å kunne bidra til å rette på de mulighetene som finnes i en ny kommu- leserens oppmerksomhet vekk fra å forsøke å nestruktur, og hvordan utfordringene man ser beregne seg til hvorvidt det er riktig å slå seg kan løses ved en god sammenslåingsavtale, sammen eller ikke. De økonomiske rammebe- gode lokalpolitiske ordninger og valg av smar- tingelsene i dagens kommunestruktur, sam- te løsninger som sikrer tjenestenærhet til menlignet mot fremtidens kommunestruktur, innbyggerne og gode rammebetingelser for kan ikke forventes å være til fordel for å la næringslivet i Salten. være å slå seg sammen. Hovedfokus for be-

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

10. Litteraturliste Denne litteraturlisten inkluderer henvisninger til artikler, dokumenter og kilder som er benyttet i dette utredningsarbeidet og er derfor ikke begrenset til sluttrapporten. Offentlig tilgjengelige artikler og rapporter: Allers, M. A., & Geersema, J. (2014). The effects of local government amalgation on public spending and service levels. evidence from 15 years of municipal boundary reform. Mimeo (University of Groningen).

Asmys, I. (2010). Kommunereformens konsekvenser. Tidsskriftet politikk.

Baldersheim, H., & al, e. (2003). Er smått så godt? Er stort så flott? Analyser av kommunestrukturens betydning. Universitetet i Oslo. .

Baldersheim, H., Haug, V., & Øgård, M. (2011). Internasjonale erfaringer med interkommunalt samarbeid. Nordisk kommunalforskningskonferanse.

Do Municipal Amalgamations Work?, Department of Economics, the Hebrew University of Jerusalem, Jerusalem 91905, Israel. (2014).

Ekspertutvalget. (2014). Delrapport: Kriterier for god kommunestruktur. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.

Hanes, N. (2014). Amalgamation Impacts on Local public Expenditures in Sweden. Local Government studies.

Hansen, S., & Houlberg, K. P. (2014). Do Municipal Mergers Improve Fiscal Outcomes? Scandinavian Political Studies, Vol. 37.

Innst. 300 S. (2014). Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjon 2015. Prop. 95 S (2013-2014).

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015. Grønt Hefte: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/gronthefte/gront_hefte_2015_ny.pdf

IRIS. (2013). Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt. KS.

Kjær, U., Hjelmar, U., & Olsen, A. (2010). Municipal Amalgamations and the Democratic Functioning of Local Councils: The Danish 2007 Structural Reform as Cas. Local Government Studies, 36:4,.

Meld. St. 13. (2012-2013). Ta heilie Noreg i bruk.

NIBR. (2008). Infrastruktur og Investeringer. NIBR.

NIBR. (2013). Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. KS.

NIBR. (2013). Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner. NIBR-rapport 2013:1.

NIVI. (2013). Statis for interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og KS Møre og Romsdal.

NOU. (1992). Kommune- og fylkesinndeling i et NOrge i forandring.

NOU. (2005). Fordeling, forenkling, forbedring.

NOU. (2006). Det lokale folkestyret i Endring. Oslo: Kommunal og regionaldepartementet.

Olsen, A. (2010). Kommunalreformens konsekvenser. Tidskriftet politikk.

Rapport Sluttrapport Salten Regionråd

Reigenwertz, Y. (2010). Do Municipal Amalgamations Work? Evidence from Municipalities in Israel. Hebrew University of Jerusalem.

Sundvollen erklæringen. (2013). Politisk plattform for regjeringen.

Verba, S., Schlozman, K. L., & Brady, H. E. (1995). Voice and Equality, Civic Voluntarism in American Politics. Cambridge Mass.: Harvard University Press. .

Meld. St. 13. (2012-2013). Ta heilie Noreg i bruk.

Menon. (2013). Fremtidens næringer i Nord. Menon.

NIBR. (2013). Inndeling i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner. NIBR-rapport 2013:1.

Norut. (2013). Attraktive lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge.

Nærings- og Fiskeridepartementet m fl. (2014). Framtid i Nord. NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET, KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET og KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET.

SSB. (2013). Forecasting demand and supply of labour by education. SSB.

Sjurelv & Kufaas (2014) Kunnskapsinnhenting utviklingsprogram for byregioner Bodø og Salten.

Sundvollen erklæringen. (2013). Politisk plattform for regjeringen.

Statistikk:

KOSTRA statistikk: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra- databasen

SSBs befolkningsstatistikk: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal/2015- 08-20

SSBs sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/regsys

SSBs Folke og boligtelling: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fobpend/hvert-10-aar

Informasjon fra kommunene og regionrådet:

Oversikt over eierskap i Salten-kommunene per juni 2012

Oversikter over vedlikeholdsetterslep fra alle kommunene

Diverse forvaltningsrevisjoner og andre rapporter, herunder:

 Forvaltningsrevisjon Barnevernet for Hamarøy

 Forvaltningsrevisjon Salten Brann IKS

 Evaluering av innkjøpsordningen

 Forprosjekt eiendomsforvaltning for Salten (IRIS)

 NIVI-rapport: Status for interkommunale samarbeid i regionen

 Kommuneplaner (tilgjengelig på kommunenes hjemmesider)

 Diverse saksfremlegg

Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.05.2016 40598/2016 2014/3272 020 Plan og samfunn

Saksnummer Utvalg Møtedato 16/68 Formannskapet 09.06.2016 16/95 Bystyret 16.06.2016

Kommunereform - Bodø kommunes syn på sammenslåing Bystyrets behandling i møte den 16.06.2016: Forslag Fra Svein Olsen (R) på vegne av Rødt og SP:

1. Bodø kommune leverer gode tjenester til sine innbyggere. Kommunen oppfyller kriteriene (se Vabø-utvalget) for god kommunestruktur og har de beste forutsetninger for å bestå som egen kommune i fremtida, forutsatt tilstrekkelig statlig finansiering , i tråd med behovsøkning (vekst- kommune, demografi mm) og fullfinansiering av nye oppgaver. Bodø har derfor ikke behov for å slå seg sammen med nabokommuner for å ivareta sine oppgaver som demokratisk arena, tjenesteyter og samfunns-utvikler. 2. Bodø som regionsenter i Salten er avhengig av sterke og levedyktige nabokommuner, med aktivitet, verdiskaping, tilhørighet, lokalt demokrati og engasjerte innbyggere. Dette er også et utmerka grunnlag for dagens interkommunale samarbeid. Bodø K ønsker å videreutvikle dette samarbeidet. Bystyret vil også minne om «Røst-modellen» (bystyrevedtak 2015/43) som grunnlag for fremtidig samarbeid mellom større og mindre kommuner. Bodø er ikke mot at nabo-kommuner frivillig blir enige om sammenslåing eller grensejusteringer, men vi ønsker ikke å vokse på våre naboers bekostning. 3. Regjeringas kommune-«reform», og de rammer som er presentert for gjennomføringa, handler ikke om frivillighet, styrking av distrikter, lokaldemokrati og lokalt forankra verdiskaping. Til tross for mange store og fine honnørord peker prosessen på det motsatte: tvangs-sammenslåinger, sentralisering, redusert tjenestetilbud i utkantene, avvikling av lokalt engasjement og demokrati. Dagens kommunestyrer skal erstattes av lokal-utvalg med svært uklar og begrensa myndighet. Det foreliggende forslag til nytt inntektssystem vil forsterke ei slik utvikling. Vi ender opp med et oppsvulma byråkrati og sentralt plasserte politikere som fatter vedtak som angår folk timer og titalls mil unna. Med Bodø som navn og administrasjonssentrum i en ny Salten-kommune, er det åpenbart at drifta blir både tungvint og fjernstyrt. Det grepet om makta, som prinsippet om lokalt sjølstyre fravrista embetsverket på 1800-tallet, settes i revers. Vi beklager, men det må sies: dette er ingen reform, men et gedigent demokratisk tilbakeskritt, som vil gi oss et annerledes Norge. 4. Så langt har folkeavstemminger og innbyggerundersøkelser i Bodøs nabokommuner vært entydig negative til sammenslåing med Bodø. Vi har sett stort lokalt, folkelig engasjement og deltakelse på nivå med lokalvalg. Bodø vil uttrykke stor respekt for resultatet, tar konsekvensen av dette, og legger denne sammenslåings-prosessen død. Noe annet vil være å overkjøre det lokale demokrati og folkemeninga. Bodø kommune oppfordrer derfor regjeringa til å tilkjennegi den samme respekten for resultatene, som ikke er spesielle for Salten-kommunene, men for heile distrikts-Norge. Reformen har ikke livets rett. Ta gjerne initiativ til offensiv utvikling av kommune-Norge, med utgangspunkt i det engasjementet vi nå har sett, og de synspunkter det store flertallet av innbyggerne har gitt uttrykk for: Lokalt forankra avgjørelser, demokratiutvikling, tjenestetilbud og verdiskaping der folk bor, samt fullfinansierte velferdskommuner.

Fra Ida Gudding Johnsen (V) på vegne av H, FrP og V:

Bodø kommune er positiv til å slå seg sammen med en eller flere av de kommuner som omfattes av intensjonsavtale av 10. mai 2016.

Bodø kommune ønsker også å ta initiativ til dialog med øvrige nabokommuner for å finne felles grunnlag for sammenslåing.

Votering Forslag fra Rødt og SP fikk 4 stemmer (4R, 1SP) og falt. Forslag fra H, FrP og V fikk 17 stemmer (13H, 3FRP, 1V) og falt. Innstillingen ble vedtatt mot 5 stemmer (4R, 1SP)

37 representanter var tilstede ved avstemmingen.

Vedtak

Bodø kommune er positiv til å bli slått sammen med de kommuner som omfattes av intensjonsavtale av 10. mai 2016, og eventuelt andre nabokommuner der det fattes vedtak om sammenslåing med Bodø.

Formannskapets behandling i møte den 09.06.2016: Forslag Fra Rådmannen:

Innstillingen endres til følgende:

«Bodø kommune er positiv til å bli slått sammen med de kommuner som omfattes av intensjonsavtale av 10. mai 2016, og eventuelt andre nabokommuner der det fattes vedtak om sammenslåing med Bodø.»

Fra Ida Gudding Johnsen (V) på vegne av H, FrP og V:

Bodø kommune er positiv til å slå seg sammen med en eller flere av de kommuner som omfattes av intensjonsavtale av 10. mai 2016. Bodø kommune ønsker også å ta initiativ til dialog med øvrige nabokommuner for å finne felles grunnlag for sammenslåing.

Fra Svein Olsen (R) på vegne av Rødt og SP:

Votering Forslag fra Rødt og Sp fikk 3 stemmer (2R, 1SP) og falt. Forslag fra H, Frp og V fikk 4 stemmer (2H, 1FrP, 1V) og falt. Forslag til innstilling ble vedtatt mot 3 stemmer (2R, 1SP). Formannskapets innstilling

Bodø kommune er positiv til å bli slått sammen med de kommuner som omfattes av intensjonsavtale av 10. mai 2016, og eventuelt andre nabokommuner der det fattes vedtak om sammenslåing med Bodø.

Rådmannens forslag til vedtak

1. Bodø kommune stiller seg positiv å bli slått sammen med en eller flere nabokommuner. 2. En ny sammenslått kommune skal bygge på de prinsipper og retningslinjer som fremkommer i Intensjonsavtale av 10. mai 2016 og Politisk plattform kommunereform 2016 for kommunene Steigen, Værøy, Røst Bodø, Gildeskål, Saltdal og Rødøy.

Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen utviklingsdirektør Saksbehandler: Egil Johansen

Trykte vedlegg:

2. Intensjonsgrunnlag, Bodø, Steigen, Røst, Gildeskål, Saltdal og Rødøy 3 Politisk plattform 2016, Steigen, Værøy Røst, Bodø, Gildeskål, Saltdal og Rødøy 4 Intensjonsavtale av 10. mai 2016 5 Resultater opinionsundersøkelse Bodø 6 NIVI Rapport 16:1 Røst - Bodø

Sammendrag

Bodø kommune har sammen med sju nabokommuner svart på regjeringens og stortingets oppfordring om å utrede ny kommunestruktur.

Steigen, Værøy, Røst, Bodø, Gildeskål, Saltdal og Rødøy undertegnet den 10. mai en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. Avtalen ligger til grunn for vedtakene som skal treffes i kommunene før 1. juli 2016. Bystyrets vedtak i denne saken er ikke et sammenslåingsvedtak, men et vedtak om at Bodø kommune er positiv til en eventuell sammenslåing.

Det er stortingets som fatter vedtak om sammenslåing av kommunen når de tegner et nytt kommunekart våren 2017. En eventuell sammenslåing vil skje fra 1. januar 2020. Saksopplysninger

Kommunereformen er initiert av regjeringen, men også stortinget har stilt seg bak et krav om at alle landets kommuner før 1. juli 2016 skal ha gjennomført en «naboprat» og utredet mulighetene for sammenslåing. I tillegg skal null-alternativet være utredet – dvs. at Bodø fortsetter som egen kommune.

Null-alternativet ble forelagt Formannskapet 3. mars 2016 i sak 16/7. Vurderingen er at Bodø kommune leverer gode og tidsriktige tjenester til sine innbyggere. Bodø kommune oppfyller kriteriene som «Vabø-utvalget» har satt for god kommunestruktur og har gode forutsetninger for å bestå som egen kommune i fremtiden, herunder å få nye oppgaver. Bodø kommune vil som andre kommuner på sikt få utfordringer ved at aldersfordelingen i befolkningen endrer seg. Vi får flere eldre og forholdsmessig færre i arbeid. Bodø kommune har ikke behov for å slå seg sammen med nabokommuner for å ivareta sine roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver.

Bodø kommune hadde i 2014/15 innledende prosesser om kommunesammenslåing. Et mulighetsstudie for «Stor-Salten» ble gjennomført i regi av Salten Regionråd. Arbeidet er nedfelt i «BDO-rapporten». I tillegg gjennomførte Bodø kommune en-til-en samtaler med 12 nabokommuner (Saltenkommunene pluss Værøy, Røst, Rødøy og Tysfjord).

Det har blitt gjennomført en egen prosess knyttet til samarbeid med Røst, kalt «Røstmodellen». Dette arbeidet handler om hvordan en rigger en kommuneorganisasjon hvor det er ekstreme avstandsulemper. Arbeidet med å utrede Røst kommune, som kommunedel i Bodø kommune, har fått støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidet er oppsummert i NIVI Rapport 2016:1 «Kommunesammenslutning Røst-Bodø og opprettelse av Røst Lokalstyre».

Bystyret fattet høsten 2015 vedtak om at videre arbeid med kommunestruktur skulle bero på frivillige initiativ fra nabokommunene, og etter vedtak fra Bodø bystyre.

Bodø kommune ble etter dette kontaktet av kommunene Steigen, Røst, Rødøy, Gildeskål, Saltdal og etter hvert Værøy.

Som grunnlag for å vurdere og forhandle om en mulig kommunesammenslåing ble det utarbeidet et faktabasert felles intensjonsgrunnlag for de samarbeidende kommunene. Intensjonsgrunnlaget ble forelagt Bystyret den 11. februar 2016 i sak 20/16. Bystyret valgte også et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører, to politiske repr. (posisjon og opposisjon), 1 repr. for tillitsvalgte, rådmann. Leder av Bodø Ungdomsråd ble gitt møte- og talerett.

Forhandlingsutvalgene i Steigen, Værøy, Røst, Bodø, Gildeskål, Saltdal og Rødøy har våren 2016 utarbeidet en felles «Politisk plattform».

Ordførerne for de sju kommunene undertegnet den 10. mai 2016 en «Intensjonsavtale» som skal legges til grunn for behandling av vedtak om kommunesammenslåing i ovennevnte kommuner innen 1. juli 2016.

Bodø kommune har gjennomført fire folkemøter for å informere om arbeidet med kommunereform.

Det er også gjennomført en opinionsundersøkelse for å undersøke innbyggernes holdning til kommunesammenslåing. Med 1000 respondenter anses feilmarginen å være mellom 1,4 og 3,1 prosentpoeng. Undersøkelsen viser at 48% av innbyggerne er for å slå seg sammen med de aktuelle kommunene. 34% er mot og 18% vet ikke. 37% mener at en sammenslåing vil gjøre regionen mer attraktiv. 41% tror lokaldemokratiet blir dårligere. 1/3 tror tjenestene blir bedre, 1/3 tror de blir dårligere og en 1/3 tror tjenestetilbudet blir som i dag.

For å få reformstøtte må kommunene ha tatt stilling til om de er positive til å bli slått sammen før 1. juli 2016. Reformstøtten vil være mellom 60 og 90 millioner kroner avhengig av antall kommuner.

Fylkesmennene skal oppsummere prosessene, gjøre egne vurderinger og komme med en faglig tilrådning om fremtidig kommunestruktur innen 1. oktober 2016.

Det er først ved stortingsbehandlingen av forslag til nytt kommunekart våren 2017 at vedtak om sammenslåing eventuelt vil bli gjort.

Arbeidet med å slå sammen kommuneorganisasjoner vil pågå i perioden fra høsten 2017 til sammenslåingsdato, som er 1. januar 2020.

Vurderinger

I Intensjonsavtalen heter det: «De samarbeidene kommunene er enige om at de prinsipper som kommer fram i Politisk plattform, sist revidert i forhandlingsmøte de 10. mai 2016, skal legges til grunn for opprettelse av en ny kommune.» Den politiske plattformen og intensjonsavtalen angir dermed de overordnede prinsipper om hvilken retning vi ønsker å gå ved bygging av en ny kommune.

Det er bestemt at kommunenavnet og kommunesenter skal være Bodø.

Samferdselsløsninger og gode løsninger for lokaldemokrati har vært sentrale tema i prosessen. Mange frykter at lokaldemokratiet vil svekkes ved en sammenslåing. Avtalen går langt i å legge myndighet til kommunedelene. Det skal gjennomføres direkte valg og lokalutvalgene skal få ansvar og beslutningsmyndighet på områder som samfunnsplanlegging og næringsutvikling, lokale kultur- og idrettstilbud, disponere midler fra et næringsfond og arealforvaltning (planer/dispensasjoner).

Det er videre lagt til grunn at ingen skal bli sagt opp som følge av en sammenslåing og at prosessen skal være preget av åpenhet og god kommunikasjon.

En ny storkommune vil ha en god og variert næringsstruktur med bl.a. landbruk, fiskeri, havbruk, industri, energi, reiseliv og mineraler. I tillegg er det store kunnskaps- og forskningsmiljøer. Her vil det ligge utviklings- og synergimuligheter ved en sammenslåing.

En sammenslåing av 7 kommuner vil gi den 11 største kommunen i landet, med ca. 61 000 innbyggere. Størrelse kan ha betydning for å ha en tydelig stemme mot regionale og nasjonale myndigheter og når Bodø kommune skal konkurrere om nasjonale og regionale oppgaver.

Det er store geografiske utfordringer knyttet til en ny storkommune, særlig knyttet til avstand og kommunikasjoner til flere av kommunene. Dette er kommuner som ut fra nasjonale strukturkriterier kategoriseres som «ufrivillig små». Dvs. at geografien og demografien ikke tilsier at det er store funksjonelle gevinster å hente ved en sammenslåing med nabokommunene. For småkommunene rundt Bodø vil det først og fremst være kapasitetshensyn og det å ha tilgang på relevant kompetanse som vil tale for en sammenslåing. Rådmannen mener at Bodø som regionsenter har et ansvar og interesse av at utkantene opprettholdes og styrkes.

Det kan stilles spørsmål ved om en sammenslåing med Saltdal og Rødøy kommuner fremstår som hensiktsmessig/funksjonell fordi en her ved landverts ferdsel langs hovedveiene må gjennom nabokommunens kommunesenter ved intern transport i den nye kommunen. Konklusjon og anbefaling

Rådmannen mener at Bodø som regionsenter har et ansvar og interesse av at bosetting og aktivitet i regionen opprettholdes og styrkes. Det ligger også store utviklingsmuligheter i koblingen mellom store næringsmiljø og forsknings-/kunnskaps- og utviklingsmiljø i en ny storkommune.

Rådmannen anbefaler at Bodø kommune stiller seg positiv til en sammenslåing med en eller flere av nabokommunene.

Rett utskrift Svein Inge Johansen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.05.2016 40598/2016 2014/3272 020 Plan og samfunn

Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 09.06.2016 Bystyret 16.06.2016

Kommunereform - Bodø kommunes syn på sammenslåing

Rådmannens forslag til vedtak

Sammendrag

Bodø kommune har sammen med sju nabokommuner svart på regjeringens og stortingets oppfordring om å utrede ny kommunestruktur.

Bystyrets vedtak i denne saken er ikke et sammenslåingsvedtak, men et vedtak om at Bodø kommune er positiv til en eventuell sammenslåing.