Innst. O. nr. 55 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen

Ot.prp. nr. 19 (2002-2003)

Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse og 600 endringer i utlendingsloven og i lov 8. desember kroner for en søknad om fornyelse. Videre legges det 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (gebyr) til grunn et forventet antall gebyrbelagte søknader på ca. 73 000 pr. år, der søknader om statsborgerskap ut- gjør ca. 7,5 pst. og søknader om arbeids-, oppholds- Til Odelstinget og bosettingstillatelse samt fornyelse utgjør ca. 92,5 pst. På bakgrunn av dette vil man kunne regne med en inntekt i størrelsesorden 45,8 mill. kroner. Depar- 1. SAMMENDRAG tementet gjør oppmerksom på at det hefter stor usik- Kommunal- og regionaldepartementet legger i kerhet ved tallmaterialet og prognosene på dette fel- proposisjonen frem forslag om lov om endringer i lov tet. 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket Det vil imidlertid påløpe administrasjonsutgifter og deres opphold her (utlendingsloven) og i lov i form av utgifter til trykking av betalingsblanketter, 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett utarbeiding av eventuelle informasjonsbrosjyrer og (statsborgerloven). Det foreslås at det i begge lover eventuelt andre utgifter til oppstart av ordningen. Ut- inntas en hjemmel for Kongen til å fastsette ved for- over dette antar departementet at det vil være et be- skrift at det skal tas gebyr for søknader etter hen- grenset behov for økt bemanning. holdsvis utlendingsloven og statsborgerloven. Hjem- Når inntektssiden og utgiftssiden ses i sammen- melen som foreslås i utlendingsloven vil likevel ikke heng, antas ordningen å føre til inntekter på vel 41 gjelde søknader om asyl. Her vil det dermed ikke mill. kroner. være anledning til å kreve gebyr. Hensikten med å innføre et gebyr for å søke, er å redusere omfanget av mangelfulle og åpenbart 2. KOMITEENS MERKNADER grunnløse søknader. Dette vil spare forvaltningen for tid og ressurser. 2.1 Innføring av behandlingsgebyr Departementet viser til at andre nordiske land Komiteen, medlemmene fra Arbei- innkrever behandlingsgebyr. derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, I høringsbrev av 6. mai 2002 foreslo departemen- , Karl Eirik Schjøtt-Pe- tet forskriftshjemler i hhv. utlendingsloven og stats- dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter borgerloven for å innføre behandlingsgebyr ved søk- Gitmark, og nader etter disse lovene. , fra Fremskritts- I proposisjonen er det gjengitt høringsuttalelser partiet, Torbjørn Andersen og Per og departementets vurdering av disse. Sandberg, fra Sosialistisk Venstrepar- Når det gjelder konsekvensene av forslagene til ti, og Heikki Holmås, endringer i utlendingsloven § 59 og statsborgerloven fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelt- § 17 om behandlingsgebyr, er utgangspunktet for be- hun Sæle og Ivar Østberg og fra Sen- regningene et gebyr på 1 000 kroner for en søknad terpartiet lederen Magnhild Meltveit om statsborgerskap, 600 kroner for en søknad om K l e p p a , viser til Regjeringens forslag om å innføre 2 Innst. O. nr. 55 – 2002-2003 behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, tiver skal fungere. I visumsøknader vurderes eksem- arbeids-, oppholds- og bostedstillatelse og visum. pelvis faren for at søker ikke kommer til å returnere ved endt opphold, basert på forhold hos den enkelte Komiteens flertall, medlemmene fra søker og situasjonen i landet for øvrig. Etter d i s s e Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- m e d l e m m e r s oppfatning blir det også derfor feil partiet og Kristelig Folkeparti, støtter Re- å innføre gebyrer i slike tilfeller. gjeringens forslag om innføring av gebyr for søkna- Disse medlemmer mener at et udifferensiert der etter utlendingsloven og statsborgerloven. F l e r - behandlingsgebyr på visumsøknader vil være svært t a l l e t viser til at EU-Rådet den 20. desember 2001 urimelig og ramme spesielt hardt dem som kommer vedtok en Rådsbeslutning om at det skal avkreves et fra fattigere land, i tillegg til at det i mange tilfeller behandlingsgebyr ved innlevering av søknad om vi- nettopp er slike land som har visumplikt til Norge. sum, ikke ved utstedelse, som i dag. Beslutningen ut- Disse medlemmer viser til at vi gjennom gjør en videreutvikling av Schengen-regelverket, og Schengen-samarbeidet er forpliktet til å sette gebyr f l e r t a l l e t vil understreke at Norge derfor er for- på søknadsbehandling av visum. D i s s e m e d l e m - pliktet til å gjennomføre den i sitt nasjonale regel- m e r er uenige i dette og mener derfor at et slikt ge- verk. F l e r t a l l e t viser videre til at det etter Schen- byr bør settes til kroner 0. gen-regelverket ikke er adgang til å unnta bestemte Disse medlemmer vil be Regjeringen kom- grupper fra kravet om gebyr. F l e r t a l l e t støtter me tilbake med inndekning for reduserte inntekter og også Regjeringens ønske om å innføre gebyr for be- utgifter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett handling av andre typer søknader etter utlendingslo- for 2003. ven. Regjeringen ønsker å innføre gebyr for behand- Medlemene i komiteen frå Arbeidar- ling av søknad om statsborgerskap. Et slikt gebyr vil p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at fleire høy- være i samsvar med ordningen i de andre nordiske ringsinstansar påpeikar den ekstrabelastning gebyr land, og f l e r t a l l e t støtter dette. vil medføra for personar med lågt lønsnivå og ber Re- gjeringa ta omsyn til det ved endeleg utforming av Et annet flertall, medlemmene fra unntaksreglane. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig F o l k e p a r t i , viser til at det ikke er aktuelt med ge- Medlemen i komiteen frå Senterpar- byr ved søknad om asyl. D e t t e f l e r t a l l e t er også t i e t viser til opplysningar i proposisjonen om at an- enig i at det ikke skal kreves gebyr for barn under 18 dre nordiske land i dag krev inn handsamingsgebyr år for søknad om tillatelse etter utlendingsloven eller både ved søknader om opphalds- og arbeidsløyve, fa- søknad om statsborgerskap. miliesameining og ved søknad om statsborgarskap og at dei nordiske landa også vil innføra gebyr på Komiteens medlemmer fra Sosialis- søknad om visum. D e n n e m e d l e m e n vil på det t i s k V e n s t r e p a r t i mener innføring av slike ge- grunnlag støtta Regjeringa sitt forslag. byrer vil være å innføre en ekstraskatt som den enkel- te betaler for over skatteseddelen. 2.2 Andre forslag D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere av hø- Komiteens flertall, medlemmene fra ringsinstansene støtter disse medlemmers syn Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Fol- og er kritiske både til innføring av gebyrer og den an- keparti, Sosialistisk Venstreparti og tydede størrelsen på disse. S e n t e r p a r t i e t , viser til respektive merknader i D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen Innst. S. nr. 129 (2001-2002) om dobbelt statsborger- ønsker å bruke avgifter for å begrense antallet ufull- skap, og vil for øvrig ikke omtale andre forslag enn stendige og ubegrunnede søknader. Avgifter brukes de som fremkommer i Ot.prp. nr. 19 (2001-2002). på andre felter når samfunnet ønsker å beskatte uøn- sket adferd. Imidlertid virker det urimelig å innføre Komiteens medlemmer fra Frem- en slik avgift på en rekke handlinger som ikke kan s k r i t t s p a r t i e t , viser til at Fremskrittspartiet øn- sies å være uønskede. I den anledning viser d i s s e sker en innskjerping av reglene for tildeling av stats- m e d l e m m e r eksempelvis til at Regjeringen ved borgerskap. D i s s e m e d l e m m e r mener at stats- flere anledninger ønsker å oppfordre til økt arbeids- borgerskap kun skal tildeles til personer som har innvandring. minst 10 års botid i Norge, fra da de fikk innvilget En innføring av behandlingsgebyrer blir etter lovlig opphold. d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning urimelig for sø- Disse medlemmer finner det bekymrings- kere der det er stor grad av skjønn involvert. Forut- fullt at Regjeringen later til å bruke uforholdsmessig sigbarhet er en forutsetning for at økonomiske incen- lang tid på å adoptere Fremskrittspartiets holdning i Innst. O. nr. 55 – 2002-2003 3 asyl- og utlendingssaker, og viser til de endringer Disse medlemmer mener det er for enkelt å som Regjeringen har foretatt seg i tråd med Frem- få norsk statsborgerskap. D i s s e m e d l e m m e r øn- skrittspartiets tidligere forslag. sker derfor å øke kravet om botid før statsborgerskap Disse medlemmer har forståelse for at man- kan innvilges fra dagens 7 til 10 år med virkning fra ge av søknadene om tillatelse etter utlendingsloven den dagen personen får lovlig opphold. Å få innvilget og om innvilgelse av statsborgerskap, er mangelfulle norsk statsborgerskap skal komme på bakgrunn av en og i mange tilfeller grunnløse. D i s s e m e d l e m - lang tilpasning til det norske samfunnet og norske le- m e r viser til at det er viktig å demonstrere handle- veregler. kraft og besluttsomhet overfor personer som med vi- D i s s e m e d l e m m e r ønsker på denne bak- ten og vilje utnytter et gunstig norsk regelverk, og vil grunn å fremme forslag om å endre lov om norsk i den sammenheng støtte innføringen av gebyr for riksborgarrett: nevnte søknader. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke den "I lov om norsk riksborgarrett gjøres følgende opplysningsplikt som påligger myndighetene, og det endring: forutsettes at denne ikke skal gjøres mindre gjelden- de, snarere tvert imot. D i s s e m e d l e m m e r ønsker § 6 første ledd nr. 2 skal lyde: å forsikre seg mot at gebyrene skal fjerne myndighe- 2. har hatt bustad i riket dei siste 10 åra rekna fra tenes incitament for å informere aktuelle målgrupper den dato han fekk lovleg opphald." om utformingen av de gebyrpliktige søknadene, og fremmer derfor følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r mener videre at det bør stilles strengere krav til dem som ønsker å bli norske "Stortinget ber Regjeringen om at nettoinntekter i forbindelse med innføring av behandlingsgebyr for statsborgere. For å sikre at ingen uten tilstrekkelige søknader om tillatelse etter utlendingsloven og om norskkunnskaper blir norske statsborgere, bør det søknad om innvilgelse av, eller løsning fra norsk innføres en egen språktest for slike søkere. Det bør statsborgerskap, i sin helhet brukes på relevante in- også innføres krav om at arbeidsfriske mennesker ut- formasjonstiltak ovenfor målgruppen gebyrene til- nytter sin ervervsevne, slik at statsborgerskap ikke sikter seg å gjelde, samt generelle informasjonstiltak blir en garantiordning for gunstige sosiale ytelser. overfor grupper som misbruker ordningene under Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn norsk utlendingslov, herunder grunnløse asylsøkere." følgende forslag:

Disse medlemmer viser videre til den uhel- "Stortinget ber Regjeringen om å innføre krav om dige praksis som har etablert seg gjennom praktise- språktest og ervervsevne som betingelse for å få inn- ringen av statsborgerloven, ved at barn født i utlandet vilget norsk statsborgerskap." får norsk statsborgerskap automatisk dersom en av foreldrene er bosatt i Norge. D i s s e m e d l e m m e r D i s s e m e d l e m m e r ønsker å avvikle mulig- viser til at dette i mange tilfeller fører til at norske ut- heten til å inneha dobbelt statsborgerskap i Norge. lendingsmyndigheter godtar flerkoneri, ved at enkel- Dette er en unyttig ordning som gir grunnlag for ha- te menn gifter seg lovlig i Norge og deretter gifter seg bilitetsproblemer. D i s s e m e d l e m m e r viser til med en ny kone i et land som godtar flerkoneri, og får det faktum at man på tross av et dobbelt statsborger- barn med vedkommende som igjen automatisk får skap bl.a. kan bli innvalgt i Stortinget, dette er svært norsk statsborgerskap. Disse medlemmer me- betenkelig. Med andre ord kan vi komme i en situa- ner at barn født innenfor flerkoneri-ekteskap ikke bør sjon hvor en stortingsrepresentant eksempelvis står få norsk statsborgerskap på bakgrunn av at en av for- overfor å skulle gå til sanksjoner mot sitt "andre eldrene har dette. hjemland", med de konflikter dette medfører. Samti- Disse medlemmer ønsker på denne bak- dig er det betimelig å kreve at en person som ønsker grunn å fremme forslag om å endre lov om norsk å bli norsk statsborger frasier seg sitt opprinnelige riksborgarrett: borgerskap, med tanke på de rettigheter og plikter "I lov om norsk riksborgarrett gjennomføres føl- som medfølger norsk statsborgerskap. D i s s e gende endring: m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag: § 1 første ledd bokstav b skal lyde: "Stortinget ber Regjeringen å fjerne anledningen b) dersom faren er norsk borgar og foreldra er gifte, til å inneha både norsk og utenlandsk statsborger- dog ikkje ved fleirkoneri." skap." 4 Innst. O. nr. 55 – 2002-2003

3. FORSLAG FRA MINDRETALL 4. KOMITEENS TILRÅDING Forslag fra Fremskrittspartiet: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- Forslag 1 ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgar- rett skal følgende bestemmelser lyde: vedtak til lov § 1 første ledd bokstav b: b) dersom faren er norsk borgar og foreldra er gifte, om endringer i utlendingsloven og i lov 8. desember dog ikkje ved fleirkoneri. 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (gebyr)

§ 6 første ledd nr. 2 I 2. har hatt bustad i riket dei siste 10 åra rekna fra I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang den dato han fekk lovleg opphald. til riket og deres opphold her (utlendingsloven) skal § 59 nytt annet punktum lyde: Forslag 2 Kongen kan ved forskrift gi regler om at det skal Stortinget ber Regjeringen om at nettoinntekter i tas gebyr for å behandle søknader etter denne lov, forbindelse med innføring av behandlingsgebyr for med unntak av søknad om asyl. søknader om tillatelse etter utlendingsloven og om søknad om innvilgelse av, eller løsning fra norsk II statsborgerskap, i sin helhet brukes på relevante in- I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgar- formasjonstiltak overfor målgruppen gebyrene tilsik- rett skal § 17 nytt annet punktum lyde: ter seg å gjelde, samt generelle informasjonstiltak Kongen kan ved fyresegn fastsetje at det skal overfor grupper som misbruker ordningene under krevjast gebyr for å handsame søknad om norsk bor- norsk utlendingslov, herunder grunnløse asylsøkere. garrett.

Forslag 3 III Stortinget ber Regjeringen om å innføre krav om Loven her trer i kraft straks. språktest og ervervsevne som betingelse for å få inn- vilget norsk statsborgerskap.

Forslag 4 Stortinget ber Regjeringen å fjerne anledningen til å inneha både norsk og utenlandsk statsborger- skap.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 16. januar 2003

Magnhild Meltveit Kleppa Heikki Holmås Hans Kristian Hogsnes leder ordfører sekretær