Fiskebestandene I Vegår På Begynnelsen Av 1980- Tallet (L’Abee-Lund 1985)

Vegårvassdraget

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vegårvasselva

Mosbukta

en fjord Nord

1 Innledning S¿rfjorden Vestfjorden Vegår

Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 018 Z Fylke(r): Aust-Agder Hauglandsfossen 2 Areal, nedb¿rfelt: 456,5 km Utl¿p

Regulering: Nei Ubergsvatn Spesifikk avrenning: 28,8 l/s/km2 Middelvannf¿ring: 13,2 m3/s Fosstveit Kalket siden: 1985 (Vegår), 1987 Niksjå Nes Verk (Vegårvasselva), 1996 (Storelva) Laksef¿rende strekning: Til Hauglandsfossen (ca. 15 km)

(Figur 1.1). ¯ynesvatn Jostadvatn 0 5 km Doserer Kalkingsstrategi Vegårvassdraget

Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt. Bakgrunn for kalking: Forsuring forårsaket en sterk nedgang i fiskebestandene i Vegår på begynnelsen av 1980- tallet (L’Abee-Lund 1985). Før Kalkingsdataene er innhentet hos Fylkesmannen i Aust-Agder kalking var det sannsynligvis v/milj¿vernavdelingen. fortsatt rester igjen av den opp- rinnelige laksebestanden i den Hydrologi 2000 nedre delen av Storelva. Meteorologisk stasjon: 35590 Vegårshei Kalkingsplan: Vegår: Hindar (1990), Storelva: Årsnedbør 2000: 1929 mm Kaste (1994). Normalt: 1260 mm Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vann- % av normalen: 153 kvalitet for reproduksjon av fisk i Vegår.

Vannkvalitetsmål: Vegår: pH > 5,6, Kalsium > 1,7 600 mg/l (Hindar 1990) Storelva: VEGÅRSHEI - SPILLING 500 15/2-31/3: pH 6,2, 1/4-31/5: pH Norm 61-90 r 6,4, 1/6-14/2: pH 6,0. ¿ 400

Kalkingsstrategi: Innsj¿kalking i Vegår, samt 300 dosererkalking i hovedinnl¿pet mm nedb Vegårvasselva. Storelva er kalket 200 med egen doserer ved 100

Hauglandsfossen siden 1996. 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Kalking 2000 Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon 3559 Vegårvasselva (doserer): 28 tonn NK3 (86% CaCO3) Vegårshei. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt Storelva (doserer): 375 tonn NK3 (86% CaCO3) (DNMI 2001).

Innsj¿kalking: Forbuvatn 5 tonn NK3 Rosalvatnet 17 tonn NK3 ¯stre Orrvatn 5 tonn NK3

1 Stasjonsoversikt

Vannkjemi Anadrom fisk Bunndyr

7 3 4

5 4 2 9 1 5 1 6

1 Utl¿p Utl¿p 2 7 15 Utl¿p 17

9 10 3 8 9 14 4 8 12 13 11 5 7 11 6 10

Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner (Bunndyrundersøkelse foretas hvert 2. år).

2 Vannkjemi ble altså dosert mindre kalk i 2000, på tross av at nedb¿rmeng- dene dette året var betydelig h¿yere enn det normale (Figur 1.2) Forfatter: Ø. Kaste, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget og E. Kleiven Vegårvasselva (ukalket del) Vegårvasselva, som renner inn i Mosbukta i Vegår, er sterkt Vannpr¿vene samles inn av NIVA og analyseres etter standard påvirket av forsuring. pH-verdiene har imidlertid vist en tend- metoder ved NIVA. ens til ¿kning siden overvåkingen startet i 1987, fra et nivå i overkant av 4.5 til i overkant av 5.0 i 2000 (Figur 2.1, Tabell Det ble kun tilkj¿rt 28 tonn kalk til dosereren i Vegårvasselva i 2.1). H¿yeste og laveste pH i 2000 var hhv. 5.4 og 4.8 (Figur 2000, mot 294 tonn i 1999. Ved Hauglandfossen ble det dosert 2.2 og 2.4). Konsentrasjonene av labilt aluminium i de samme 375 tonn kalk i 2000, mot 406 tonn i 1999 (se kapittel 1). Det pr¿vene var 47-79 µg/L. I takt med den økende pH-trenden i de

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7 Vegårvasselva, oppst. doserer Mid 5,05 0,74 0 65 5,1 6 Min 4,82 0,61 0 47 4,1 -6 Max 5,42 0,84 2 79 7,6 19 N111111111111 9 Utl¿p Vegår Mid 6,09 1,81 24 Min 5,97 1,55 13 Max 6,28 1,95 31 N111111 11 Storelva, Nes Verk Mid 6,33 2,10 34 8 4,4 62 Min 6,15 1,85 26 2 3,6 44 Max 6,48 2,27 48 39 6,2 72 N111111111111 17 Songedalselva Mid 5,91 2,03 27 Min 5,38 1,36 3 Max 6,48 2,63 67 N111111

2 senere årene har det også vært en klar nedgang i LAl-konsen- pH-verdiene oppstr¿ms doseringsanlegget ved Hauglands- trasjonene (Figur 2.3). ANC-verdier i området -6 til 19 µekv/L fossen lå i området 5.7-6.4 i 2000 (Figur 2.4). De laveste ver- indikerer imidlertid at vannkvaliteten i den ukalkede delen av diene ble registrert i l¿pet av den nedb¿rrike h¿sten. Vegårvasselva har vært giftig for aure det meste av 2000 (Lien et al. 1989). Det er ikke registrert noen systematiske forskjeller i pH mellom stasjonen like nedstr¿ms anlegget og stasjonen ved Nes Verk. Vegårvasselva (kalket del) Det ble ikke registrert tilfeller hvor pH i de manuelle pr¿vene lå Det har vært svært ustabil drift ved doseringsanlegget i Vegår- mer enn 0.1 pH-enheter under det fastsatte målnivået for elva. vasselva i de senere årene, og anlegget har mer eller mindre Vurderingen er basert på manuelt innsamlede prøver i målom- vært ute av drift siden september 1999 (E. Kleiven, NIVA, pers. rådet for kalkingen, både fra det fra vannkjemikontroll-prosjek- medd.). På grunn av sedimentert og utlagt kalk nedenfor tet og overvåkingen. I korte perioder, for eksempel i januar samt anlegget ble det i 2000 fortsatt registrert en viss kalkingseffekt i sommermånedene, ble det registrert pH-verdier som lå over på vannet nedstr¿ms (Figur 2.4). I forbindelse med h¿y vann- 0.5 enheter over fastsatt målnivå. I sommermånedene kan det føring om våren og om høsten avtok imidlertid pH nedstr¿ms pga. plantenes fotosyntese oppstå høye pH-verdier i elva, uten anlegget til nivåer under hhv. 5.5 og 5.0. Kun om sommeren, at det i det hele tatt blir dosert kalk. Etter at anlegget ved samt en kort periode om våren ble det registrert pH-verdier over Hauglandsfossen fikk styring etter pH nedtr¿ms, er det generelt 6.0. liten fare for overdosering av kalk i elva. Konsentrasjonene av labilt aluminium ved Nes Verk var lave (2-8 µg/L) gjennom hele Innsj¿en Vegår smoltifiseringsperioden (15. februar-31. mai). Ved dette LAl- Vegår avsyres ved hjelp av innsj¿kalking i Vestfjorden og doser- nivået vil det ikke være fare for skader på laksesmolt i fersk- erkalking i Vegårvasselva. Omkalkingen av Vestfjorden h¿sten vann, og det vil være liten eller ingen fare for skade i forbin- 1999 medf¿rte av kalsiumkonsentrasjonen i det s¿ndre og nordre delse med utvandringen til sj¿en (Hindar et al. 1997). bassenget ¿kte fra hhv. 2.1 og 1.9 mg/L i mai 1999 til hhv. 2.9 og 3.1 mg/L i november 1999. I november 2000 var nivåene Songedalselva nede i 2.1 og 2.0 mg/L, etter en h¿st med ekstremt store ned- Det er tidligere dokumentert at sidevassdraget Songedalselva b¿rmengder (Figur 1.2). For å redusere varigheten av en even- tidvis kan bidra til å senke pH-verdiene på den anadrome strek- tuell ikke-optimal vannkvalitet i 2001 anbefales omkalking i ningen i Storelva (Kaste & Kleiven 1995). Med sitt relativt store mai-juni 2001, mot normalt på ettersommeren eller tidlig om h¿sten. Det anbefales også kalking med noe høyere kalkdoser enn forrige gang for å kompensere for ekstra stort tap av buf- Vestfj.-S, 10 meter Vestfj.-N, 10 meter Nordfj., 10 meter ferkapasitet h¿sten 2000. pH-verdiene i de ulike bassengene i 7,5 Vegår lå mellom 6,2 og 6,6 ved pr¿vetakingene i 2000, mens 7,0 konsentrasjonene av labilt aluminium varierte mellom 4 og 9 6,5 µg/L. Dette illustrerer at vannkvaliteten var tilfredsstillende for 6,0 fiskebestanden i innsj¿en Ð iallfall i sommerhalvåret. Tidligere pH 5,5 data har imidlertid indikert at surt vann under isen kan være et 5,0 problem for eggoverlevelse hos den innsj¿gytende aurebestan- 4,5 den i innsj¿en (Barlaup et al. 1999). jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00

Storelva pH i stikkpr¿vene fra utl¿pet av Vegår i 2000 lå i området 6.0- Vegårvasselva, o. doserer Vegår ut 6.3. Det ble dermed ikke avdekket spesielle surst¿t, som tidvis 7,5 kan forekomme pga akkumulering av surt vann under isen om 7,0 vinteren. Dette er tidligere dokumentert både i 1997 og 1999 6,5 6,0 (Figur 2.2). Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt viser at pH 5,5 5,0 Vegårvasselva o. doserer 4,5 10 per. Mov. Avg. (Vegårvasselva o. doserer) jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 6.0

Songedalselva Storelva v. Nes Verk 5.5 7,5 7,0 5.0 pH 6,5 6,0 pH 4.5 5,5 5,0 4.0 4,5 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00

Figur 2.1. pH-utvikling i Vegårvasselva oppstrøms kalkingsanlegget Figur 2.2. pH-utvikling. 1987-2000. 10-punkts flytende middel er angitt.

3 nedb¿rfelt (ca 30 km2) kan elva bidra til å skape giftige bland- 3 Anadrom fisk soner (Rosseland et al. 1992) i Storelva nedenfor saml¿pet. Laveste målte pH-verdi i 2000 var 5.38 (november), mens det ble målt pH-verdier ned mot 5.7 i l¿pet av smoltifiserings- Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, Jørn Enerud2, perioden. Elva kan derfor sannsynligvis være en relativt stor Einar Kleiven3 og Agnar Kvellestad4 transport¿r av labilt aluminium i forbindelse med forsurings- 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, episoder, selv om vannkvaliteten her ikke er ikke er full så gif- 7485 Trondheim tig som i den kronisk sure Vegårvasselva. Det er tidligere fore- 2Fisk- og miljøundersøkelser, Postboks 68, 2410 Hernes slått kalking av Songedalselva for å unngå blandsoner i samlø- 3Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, pet med Storelva (Kaste 1994). Televeien 3, 4879 Grimstad 4Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo

Vegårvasselva, o. doserer Storelva v. Nes Verk 3.1 Innledning 200

150 I Storelva er det foretatt ungfiskregistreringer på 3-6 stasjoner i

g/L noen år på 1990-tallet, men bare resultatene fra 1995 er publi- µ 100 sert (Kaste et al. 1998). I forbindelse med nye kalkingstiltak i LAl, vassdraget startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av 50 laks og ¿rret h¿sten 1996 (Kaste & Larsen 1997). Dette ble 0 videref¿rt etter samme opplegg i 1997-2000. jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00

Figur 2.3. Labilt aluminium. 3.2 Metode

Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i månedsskiftet Vegårvasselva-oppstr¿ms Vegårvasselva-nedstr¿ms juli/august 2000 (vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger ovenfor 7,5 7,0 Ubergsmoen og Ubergsvannet, stasjonene 3-5 mellom Ubergs- 6,5 vannet og Nes Verk, stasjonene 6-7 mellom Nes Verk og Foss- 6,0 tveit, og stasjonene 8-10 på strekningen nedenfor Fosstveit pH 5,5 (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste 5,0 millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret 4,5 for senere aldersbestemmelse. jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00 Beregning av fisketetthet ble utf¿rt som beskrevet av Bohlin Storelva-oppstr¿ms Storelva målomr. (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Storelva-nedstr¿ms pH-mål 7,5 Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). 7,0 6,5 Tettheten er beregnet som:

pH 6,0 5,5 - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- 5,0 omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) 4,5 - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00 (tetthet2)

Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt oppstrøms og Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist nedstrøms doseringsanlegg. Prøver analysert ved Rødmyr Miljøsenter, i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tett- Skien. het1 og tetthet2.

Det ble tatt gjellepr¿ver av 8 laks- og 6 ørretunger på stasjon 7- 9. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og fram- gangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske for- andringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.

4 3.3 Resultater og diskusjon I tiden f¿r vassdraget ble kalket var det rester igjen av den opp- rinnelige laksebestanden nedenfor Fosstveit, og innslaget av Laks laksunger var særlig knyttet til denne strekningen (Kaste 1994). Det ble for f¿rste gang funnet laksyngel på alle stasjonene i I årene 1996-2000 er det funnet laks på samtlige stasjoner, men Storelva i 2000, men antall laksyngel var svært lavt på stasjo- tetthetene har variert betydelig innad i vassdraget. Tettheten har nene ovenfor Ubergsvann (vedlegg B.1). Laks ser i liten grad ut vært lav ovenfor Ubergsvann (<5 individer pr. 100 m2), moderat til å passere Ubergsvann for å gyte, og tettheten har i alle år vært mellom Ubergsvatn og Nes Verk (20-40 individer pr. 100 m2) og lav mellom Ubergsmoen og Hauglandsfossen (figur 3.1). til dels høy på strekningen nedenfor Nes Verk (60-80 individer Mellom Ubergsvann og Nes Verk var tettheten av laksyngel i pr. 100 m2). Det synes derfor som om laksen har utvidet opp- gjennomsnitt 29 individer pr. 100 m2 i 2000. Dette var en ¿kning vekstområdet i de siste årene, og passerer nå fossen ved sammenlignet med 1997, 1998 og 1999, men det samme som i Fosstveit uten problemer. Det har vært en økning i fangstene av 1996 (figur 3.1). St¿rst tetthet av laksunger har det vært i alle laks utover på 1990-tallet sannsynligvis som en respons på år mellom Nes Verk og utl¿pet i sj¿en. I 2000 var det en ¿kning bedret vannkvalitet (Johnsen et al. 1999). I 1998-2000 har fang- i tettheten av laksyngel nedenfor Nes Verk sammenlignet med stene ligget nær 200 kg laks (figur 3.3). Det er grunn til å for- tidligere, og st¿rst tetthet var det på stasjon 6 med 131 laksyngel vente en ¿kning i laksefangstene ettersom nye årsklasser av pr. 100 m2. Nedenfor Fosstveit var imidlertid tettheten av laks- smolt vokser opp i elva etter kalking. Kalkingen av Storelva er unger lavere sammenlignet med flere tidligere år. Gjennom- ennå i en tidlig fase, men ¿kningen i antall laksunger og utvik- snittlig tetthet (tetthet1) av laksyngel og eldre laksunger var lingen i laksefisket har gått saktere enn man kunne forvente. En henholdsvis 34,7 og 6,3 individer pr. 100 m2 i 2000. For laks- liten og varierende gytebestand gj¿r at ungfisktettheten fortsatt yngel var dette det samme resultatet som i 1996, 1997 og 1999, varierer mellom år uavhengig av den gode vannkvaliteten. men et betydelig h¿yere antall enn det som ble funnet i 1998 (figur 3.2). Resultatet fra 1995 er basert på færre stasjoner, og Det ble satt ut noe laks og sjøørret tidlig på 1980-tallet. Det har det er vanskeligere å sammenligne med de etterfølgende årene. ikke foregått noen utsetting av laks eller ¿rret i vassdraget etter Tettheten av eldre laksunger har bare vist små endringer, og hol- 1990 før man våren 2000 satte ut ca 1500 laksyngel på strek- der seg fortsatt på et lavt nivå. ningen ovenfor Ubergsvatn. Dette kan ha bidratt til at det ble funnet laksyngel på begge stasjonene i dette området ved elfiske h¿sten 2000. 100 Storelva ≥1+ Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i 90 0+ gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann 80 Laks hos laks- eller ¿rretunger i Storelva i 1996-1999 (tabell 3.1). I 2000 ble det for f¿rste gang funnet enkelte laksunger med svært 70 sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet. Storelva har vært 60 det eneste av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der

50 det ikke er påvist metallakkumulering eller det er påvist så liten metallakkumulering at mulige gjelleskader hos ungfisk er ansett 40 som lite sannsynlig (Kvellestad & Larsen 1999). Vannkvaliteten

30 er derfor vurdert som tilfredsstillende for fisk.

2 60 Storelva Vegår 10 ≥1+ 0 0+ 96 97 98 99 00 96 97 98 99 00 96 97 98 99 00 96 97 98 99 00 0 50 Laks ¯rret

10 Antall fisk pr. 100 m 40 20 2

30 30 40

Antall fisk pr. 100 m 20 60

70 10

80 ¯rret

1-2 3-5 6-7 8-10 90 0 Stasjon 1995 1996 1997 1998 1999 2000 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakse- Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks- og ørret i lakseførende del av førende del av Storelva i 1996-2000. Stasjon 1-2: Hauglandsfoss- Storelva i 1995-2000. Data fra 1995: Kaste et al. (1998). Ubergsmoen, stasjon 3-5: Ubergsvann-Nes Verk, stasjon 6-7: Nes Verk- Fosstveit og stasjon 8-10: Fosstveit-munningen.

5 1000 Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik Laks Sj¿¿rret (x±sd) for årsyngel av laks og ¿rret i ulike deler av Storelva 800 31.august-1.juli 2000. N er antall unders¿kte individer.

600 Stasjon Laks ¯rret x±sd N x±sd N

Fangst, kg 400 1-2 Hauglandsfoss- 200 Ubergsmoen 69±7 5 54±6 102 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 60±6 84 54±8 128 0 6-7 Nes Verk-Fosstveit 53±5 130 51±8 53

1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 8-10 Fosstveit-munningen 51±4 109 53±6 50 År 1-10 Storelva 55±6 328 54±7 333 Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Storelva (Vegår- vassdraget) i perioden 1967-2000 (Norges Offisielle Statistikk). Fangst- ¯rret oppgaver for perioden 1967-1970 mangler. Som ved tidligere unders¿kelser ble det funnet ørretyngel på alle stasjonene i den laksef¿rende delen av vassdraget i 2000. Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) var 37,0 individer pr. 100 m2, Laksungene varierte i lengde fra 42 til 157 mm i månedsskiftet som var en liten nedgang sammenlignet med året før (figur 3.2). juli/august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen var i gjennomsnitt 55 Det har likevel vært en tendens til økende tetthet av ¿rretyngel mm (tabell 3.2). Veksten var omtrent den samme som i 1996 og i de siste årene (lineær trendlinje: y = 3,3x + 20,3; R2 = 0,43). 1998, men bedre enn i 1997 og 1999 (vedlegg B.3). Det var Dette henger sammen med ¿kende fangster av sj¿¿rret i Stor- imidlertid fortsatt betydelige vekstforskjeller innad i vassdraget. elva utover på 1990-tallet (figur 3.3). Gjennom hele 1970- og Det var best vekst i ¿vre deler av vassdraget, og spesielt strek- 1980-tallet var fangsten i alle år mindre enn 150 kg. I de tre siste ningen nedenfor Fosstveit har relativt dårlig vekst. Forskjellen årene har fangsten ¿kt til 350-600 kg. Det var h¿yest tetthet av var 9 mm mellom strekningen nedenfor Fosstveit og strekning- ørretyngel på strekningene mellom Hauglandsfossen og Nes en fra Nes Verk og opp til Ubergsvatn (tabell 3.2). Dette kom- Verk med henholdsvis 69 og 60 individer pr. 100 m2 på stasjon- mer også til uttrykk ved at laksyngelen er st¿rre enn ¿rretynge- ene 1 og 5. Selv om det har vært en økning nedenfor Fosstveit len på alle strekningene ovenfor Fosstveit i alle årene (vedlegg også i 1999 og 2000 sammenlignet med tidligere år har B.3 og B.4). Best vekst hadde imidlertid laksyngelen ovenfor gjennomsnittlig tetthet vært lavest her hele tiden (figur 3.1). For Ubergsvatn i 2000 (gjennomsnittslengde 69 mm), men dette er eldre ¿rretunger var tettheten lav på alle stasjonene, og tetthet1 typisk i områder der laksungene er i etableringsfasen og antall var 1,5 individer pr. 100 m2. Dette var litt lavere enn i 1999, men individer er lavt. omlag samme resultatet som tidligere år.

Lengden av ett-årige laksunger var 96 mm i månedsskiftet ¯rretungene varierte i lengde fra 37 til 143 mm i månedsskiftet juli/august 2000 (tabell 3.3), og veksthastigheten indikerer en juli/august 2000 (figur 3.5). Årsyngelen var i gjennomsnitt 54 h¿y andel av to-årig smolt i vassdraget. Det er bare funnet noen mm (tabell 3.2). Veksten var omtrent den samme som i 1996 og få to-årige laksunger i 1998, 1999 og 2000. Begrepet eldre laks- 1998, men bedre enn i 1997 og 1999 (vedlegg B.4). Det var unger omfatter derfor i hovedsak ett-årige laksunger (93 % av bare mindre vekstforskjeller innad i vassdraget i 1997-2000, og materialet i 2000). mindre enn de var i 1996 (vedlegg B.4).

Tabell 3.1. Resultat av histologisk unders¿kelse av gjeller fra fisk i Storelva i 1996-2000. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk unders¿kt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 (1) 1 2 3 0 (1) 1 2 3

Laks 1996 9 5 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1997 7,9 10 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1998 7,8 8 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1999 6 5 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 2000 7,8 8 100 0 0 0 0 62 38 0 0 0 ¯rret 1996 7,9 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1997 7,9 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1998 7,8 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 1999 7,8 8 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 2000 7-9 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0

6 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ¿rret i laksef¿rende del av Storelva i 1998- 2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall unders¿kte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks Laks 1998 58±4 42 103±11 31 131±10 2 - 0 1999 55±5 44 96±8 50 127 1 - 0 2000 58±9 48 96±12 40 130±13 3 - 0 ¯rret 1998 54±7 60 103±13 11 153 1 - 0 1999 52±7 57 104±15 31 - 0 - 0 2000 55±6 71 106±15 13 145±10 2 - 0

Lengden av ett-årige ørretunger var 106 mm (tabell 3.3). Det er bare funnet noen få to-årige ørretunger i 1998 og 2000. 4 Prøvefiske i Vegår Begrepet eldre ¿rretunger omfatter derfor i hovedsak ett-årige ¿rretunger (87 % av materialet i 2000). Forfattere: E. Kleiven, NIVA og B. T. Barlaup, LFI Bergen

Andre arter Det ble observert til sammen ca 62 ål fordelt på åtte av stasjon- 4.1 Innleiing ene i den lakseførende strekningen. Gjedde ble funnet på en stasjon i nedre del av vassdraget. Dette var sammenfallende med Tidleg på 1980-talet var fiskebestandane i Vegår sterkt forsur- tidligere observasjoner. Det er tidligere funnet abbor ovenfor ingsskadde (L’Abée-Lund 1985), men kalking frå 1986 har Ubergsvatn og ni¿ye og trepigget stingsild i den nedre delen av gjort at fisken har tatt seg kraftig opp (Kleiven m.fl. 1990). vassdraget. Fiskeartane i innsj¿en er aure, tryte, krøkle og ål. Krøkla vart gjenoppdaga i 1998, etter at ho hadde vore borte i lang tid p.g.a. forsuring (Kleiven og Barlaup 1999). Historikken på krøkla er 50 presentert av Kleiven (1999). 45 Storelva laks N = 388 40 35 4.2 Metode 30 25 Innlandsfisk Andel, % 20 15 I 2000 vart nordre bassenget i Vestfjorden pr¿vefiska 20.-22.09. 10 Det vart brukt 17 fleirbanda garn (12 maskevidder frå 5-55 mm) 5 av Nordisk garnserie (Hindar m.fl. 1986), som representerer ein 0 standardisert fangstinnsats i forhold til innsj¿areal og djup. 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Etter areal og djup skulle det ha vore brukt 48 garn, men dette Lengde, mm vart redusert for å få ned kostnadene. Garna vart fordelte på ulike djup på austsida av Vestfjorden frå nordenden av Lang¿ya Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Storelva i og nordover mot Nordst¿¿ya med fire garn på 0-3 m, fire på 3- månedsskiftet juli/august 2000. 6 m, fire på 6-12 m, tre på 12-20 m og to på 20-35 m. I tillegg vart det fiska med to flytegarn på ein stasjon midt i bassenget. Måling og prøvetaking vart gjort etter vanlege prosedyrar. 50 Aldersanalysene er vesentleg basert på otolittar for auren og på 45 Storelva ¿rret N = 349 gjellelokk for tryta. Opplegget er elles som for pr¿vefisket i 40 1998 (jf. Kleiven og Barlaup 1999). 35 30 25 4.3 Resultater og diskusjon

Andel, % 20 15 Til saman vart det på prøvefisket i Vegår i 2000 fanga 35 aure, 10 127 tryter og 160 kr¿kler (Figur 4.1A). Av auren vart 31 fanga 5 på botngarna og fire i flytegarna. Alle trytene vart fanga på 0 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 botngarna, og flest på 6-12 m djup. Over halvparten av kr¿klene Lengde, mm (60%) vart fanga på flytegarna, der dei fleste stod på 0-5 m djup. Det var to st¿rre aure i fangsten, ein på 2,3 kg og ein på Figur 3.5. . Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Storelva i 3,1 kg. I forhold til i 1998 vart det fanga ein aure meir, 28 færre månedsskiftet juli/august 2000. tryter og 137 fleire kr¿kler. Fangst pr. innsats (CPUE) i botn-

7 garna utrykt som antal fisk pr. 100 m2 garnareal var 4,1 aure, for dei to, med ein årleg tilbakerekna vekst på 9,1, 12,9, 15,9 og 16,6 tryter og 8,4 krøkler på prøvefisket i 2000 (Figur 4.1B). I 13,5 cm. Den årlege veksten varierte såleis mellom 9,1 og 15,9 tillegg kjem fire aure og 96 kr¿kler i flytegarna. Tilsvarande for cm, og fram til fangsttidspunktet i fangståret hadde dei hatt ein botngarna i 1998 var 3,1 for aure, 20,4 for tryta (Kleiven og vekst på 8,1 cm. Dette er ein svært god vekst som viser at dette er Barlaup 1999) og 1,2 for kr¿kla. Total fangst av kr¿kle var sju aure som har levd på annan fisk, fyrst og fremst tryte og kr¿kle. gonger st¿rre i 2000 i forhold til i 1998. Samanlikna med kate- Tryte er også registrert i auremagane i Vegår tidlegare (Kleiven gorisering for antal pr. fangstinnsats (CPUE) og vekt pr. fangst- m.fl. 1990). innsats (WPUE) gjort av Forseth m.fl.(1997) kom fangsten i Vegår i kategorien under middels for antal både når det gjaldt aure og tryte, men i vekt kom aure i kategorien h¿g og tryta i A Aure; N = 35. kategorien over middels. 5 4

3 A Aure; N = 35. Tryte; N = 127. Kr¿kle; N = 160. * 52,7 cm + 62,3 cm

Antal 2 80 70 1 * 60 0 50 40 Antal

30 05,0-5,9 08,0-8,9 26,0-26,9 29,0-29,9 32,0-32,9 35,0-35,9 38,0-38,9 41,0-41,9 44,0-44,9 11,0-11,9 14,0-14,9 17,0-17,9 20,0-20,9 23,0-23,9 20 Lengde, cm 10 0 B Aure; N = 35. Flyte Flyte

0-5 m 15 0-3 m 3-6 m 5-10 m 6-12 m 20-35 m 12-20 m Botn- og flytegarn B 10 1998 2000 25 Antal 5 20

15 0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ 10 Aldersgruppe

5 C Aure; N = 35. 50

Fangst pr. innsats (100 m2 garn) 0 Aure Tryte Kr¿kle 40 Fiskeart 30 Figur 4.1. Fangstfordeling for aure, tryte og krøkle på botn- og flytegarn 20 på prøvefisket i Vegår i 2000 (A) og fangst pr. innsats (100 m2 garnareal) på botngarna i 1998 og 2000 (B). 10 Empirisk vekst, cm

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Lengdefordelinga viser aure relativt jamt fordelt frå 13 til 34 cm Alder, år (Figur 4.2A). Dessutan var det ein aure på 8,9, ein på 52,7 og ein på 62,3 cm. Aldersfordelinga viser at aldersgruppe 1+ og 2+ D Aure; N = 34. dominerte, og at det elles var noko ujamt i dei ulike aldersgup- 1,30 pene opp til 6+ (Figur 4.2B). Såleis var det lite fisk i alders- 1,20 gruppe 3+, 1997-årsklassa, og ingen i 5+, 1995-årsklassa. Sett på bakgrunn av 2000-resultatet kan ein sjå at desse to årsklas- 1,10 sene hadde en litt svak tendens også i prøvefisket i 1998, men 1,00 ikkje så markert at det vart påpeikt som påfallande den gongen Kondisjonsfaktor (Kleiven og Barlaup 1999). I 2000-materialet var det dessutan 0,90 5,0- 10,0- 15,0- 20,0- 25,0- 30,0- 35,0- 40,0- 55,0- 60,0- ein fisk i aldersgruppe 11+. Empirisk vekst varierte mellom 7 9,9 14,9 19,9 24,9 29,9 34,9 39,9 44,9 59,9 64,5 og 11 cm dei tre fyrste åra for så å avta noko (Figur 4.2C). cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm Kondisjonsfaktoren viser aukande verdiar med stigande lengde- Lengdegruppe, cm gruppe, men materialet er lite med frå 1-9 fisk pr. lengdegruppe (Figur 4.2D). Figur 4.2. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B), empirisk vekst (C) Dei store aurane på 52,7 cm/2,291 kg og 62,3 cm/3,083 kg og kondisjonsfaktor (D) for aure fanga på prøvefiske i Vegår i 2000. I hadde ein kondisjonsfaktor på 1,26 og 1,28 (Figur 4.2D). Båe lengdefiguren (A) er det to aure, ein på 52,7 cm og ein på 62,3 cm, aurane tilh¿yrde aldersgruppe 4+. Det vart registrert to kr¿kler utanom skalaen i figuren. Desse to store fiskane er ikkje med i vekst- i magen på den minste av dei to aurane. Veksten var ganske lik figuren (C).

8 Lengdefordelinga for tryte viser fisk frå 5 til 28 cm, med ein i Vegår kjem truleg av at det finst andre gyteområde i fjorden topp ved 11-12 cm (Figur 4.3A). Aldersfordelinga viser fisk i som ligg djupare enn dei områda vi har undersøkt. Slike djupare ni aldersgrupper i intervallet 0+ - 12+ (Figur 4.3B). Mest mar- gyteområde blir liggjande i eit gunstigare vasskjemisk sjikt enn kert var aldersgruppe 1+ og 3+, eller 1999- og 1997-årsklassa. det 80-130 cm djupet som vi har funne dei fleste gropene på i Markert er også dei store årlege variasjonane dei siste åra. Empirisk vekst var god med 7,0 og 5,6 cm dei to fyrste åra, for så å gå ned på vel 3 cm (Figur 4.3C). Kondisjonsfaktor for tryta A er oftast ikkje nytta. For tryta i Vegår i 2000 er kondisjonsfak- Tryte; N = 127. toren vist, og han syner ein markert, stigande tendens frå dei 20 minste fiskane til dei st¿rste (Figur 4.3D). 15

Det vart fanga kr¿kle mellom 7,4 og 16,2 cm i 2000, med top- 10 par ved 8 og 10 cm (Figur 4.4A). Aldersfordelinga viser fisk i Antal aldersgruppene 1+ - 4+, med 1+ og 2+ som dei dominerande 5 aldersgruppene. Flest krøkler tilhøyrde såleis 1998-årsklassa og eldste årsklasse representert var 1996-årsklassa. Dei eldste 0 krøklene på prøvefisket i 1998 tilhøyrde også 1996-årsklassa

(Kleiven og Barlaup 1999), og er så langt den fyrste registerte 05,0-5,9 07,0-7,9 09,0-9,9 11,0-11,9 13,0-13,9 15,0-15,9 17,0-17,9 19,0-19,9 21,0-21,9 23,0-23,9 25,0-25,9 27,0-27,9 29,0-29,9 31,0-31,9 33,0-33,9 årsklasse etter kalking. Veksten for kr¿kla var relativt god, og Lengde, cm samsvara godt med veksten i Nordfjorden i Tyrifjorden (Garnås 1979). Kondisjonsfaktoren vil naturleg bli låg på ein så lang- B Tryte; N = 127. strakt fisk, og var 0,50 for kr¿kle under 10 cm og 0,51 for kr¿kle 50 over 10 cm. 40

I magen på ei krøkle på 12,5 cm i 2000-materialet vart det fun- 30 nen ei anna krøkle på 4,3 cm. Dette er det fyrste funnet på kan- nibalisme hjå krøkle i Vegår. Antal 20

10 Samanlikna med pr¿vefisket i 1998 (Kleiven og Barlaup 1999) vart det fanga st¿rre kr¿kler i 2000. I 1998 var den st¿rste kr¿kla 0 11,5 cm, men i 2000 var det kr¿kle opptil 16,2 cm (Figur 4.4A). 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ Det var også eit breiare alderssepkter i 2000 enn i 1998. Deri- Aldersgruppe mot var veksten 0,9 cm st¿rre for 1+ kr¿kle i 1998 (Figur

4.4D), men materialet var relativt lite med berre 20 fisk i den C Tryte; N = 127. aldersgruppa i 1998. 30

Samla sett viser resultata at det har vore ei betring av rekrutter- 25 ingsforholda for aure- og trytebestandane i Vegår etter at kalk- 20 ing tok til på midten av 1980-talet. I tillegg viser fangsten av 15 krøkle i 1998 og 2000 at bestanden er i ferd med å ta seg kraftig opp. Fangstresultata frå 1998 og 2000 viser at det var sterke 10

årsklasser av krøkle både i 1997, 1998 og 1999. Empirisk vekst, cm 5

0 Når det gjeld den innsjøgytande auren har dei pågåande FoU- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 101112131415 studiane vist at eggoverlevinga er sterkt negativt påverka av for- Alder, år suringa i strandsona (Barlaup og Kleiven 2000). Det f¿rer til ein sterkt redusert rekruttering til aurebestanden. Dette vil kunne Tryte; N = 127. vise seg i aldersfordelinga og fangstresultatet over tid. I 1998 D var det relativt jamn aldersfordeling med mest ung fisk, og fang- 1,30 sten var også relativt god (Kleiven og Barlaup 1999). I 2000- 1,20 materialet viste aldersfordelinga at eit par årsklasser var under- representert, men ikkje i omfattande grad. Og det kan ikkje 1,10 seiast enten det skuldast forsuring eller tilfeldige utslag. Dess- 1,00 utan var fangsten i 2000 litt over 1998-resultatet. Grunnane til 0,90 at bestanden ikkje er meir ber¿rt av den låge eggoverlevinga i Kondisjonsfaktor strandsona kan vera fleire. Lokalt i Vestfjorden har ein Orm- 0,80 sundet, der det er svært god rekruttering. Det kan delvis skul- <5,0 cm 5,0-9,9 10,0-14,9 15,0-19,9 20,0-24,9 25,0-29,9 30,0-34,9 cm cm cm cm cm cm dast at eit sterkare drag i sundet kan medf¿re at elles marginale oksygenforhold i eit forsuringsstressa milj¿ for rogna blir fullt Lengdegruppe, cm ut brukbare der. Dessutan kan kanskje vatn med gunstigare kjemi bli “trekt” opp når det passerer det tronge og grunne sun- Figur 4.3. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B) empirisk vekst (C) det. Eit anna vesentleg moment til at det er ein god aurebestand og kondisjonsfaktor (D) for tryte fanga på prøvefiske i Vegår i 2000.

9 A Kr¿kle; N = 158. Vegår (Barlaup og Kleiven 2000). I tillegg vil det på enkelte 80 plassar i Vegår finnast oppkommevatn som med gunstigare vasskvalitet vil medf¿re ei stabil rekruttering til aurebestanden 60 i fjorden. Samla sett synest den innsj¿gytande auren i Vegår å 40 ha ei tilsynelatande stabil rekruttering trass i den låge over-

Antal levinga av rogn som er registrert på gyteplassar i strandsona. 20 I tillegg til den innsj¿gytande auren er det i Vegår eit sparsomt 0 innslag av aure som er klekt på elv eller bekk. 05,0-5,9 06,0-6,9 07,0-7,9 08,0-8,9 09,0-9,9 10,0-10,9 11,0-11,9 12,0-12,9 13,0-13,9 14,0-14,9 15,0-15,9 16,0-16,9 17,0-17,9 18,0-18,9 19,0-19,9 Lengde, cm

B Kr¿kle; N = 158. 100

Antal 40

20 5 Samlet vurdering

0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+ 13+ 14+ 15+ 5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Aldersgruppe Vannkjemi C Kr¿kle; N = 158. pH- og aluminiumsdata for 2000 illustrerer at vannkvaliteten 15 var tilfredsstillende for fiskebestanden i innsj¿en Vegår – iallfall i sommerhalvåret. Tidligere data har imidlertid indikert at surt 12 vann under isen kan være et problem for eggoverlevelse hos den

9 innsj¿gytende aurebestanden i innsj¿en (Barlaup et al. 1999). Etter ekstremt store nedb¿rmengder h¿sten 2000 var buffer- 6 reservene i Vegår-Vestfjorden sterkt redusert ved utgangen av året. Doseringsanlegget i Vegårvasselva har vært ute av drift i

Empirisk vekst, cm 3 store deler av 2000, og de små kalkingseffektene som er registrert på vannet nedstr¿ms skyldes sedimentert og utlagt kalk 0 nedenfor anlegget. 0123456789101112131415 Alder, år Den vannkjemiske måloppnåelsen på anadrom strekning må karakteriseres som god i 2000. Det ble ikke registrert tilfeller D Kr¿kle 1998; N = 23. Kr¿kle 2000; N = 158. hvor pH i de manuelle pr¿vene lå mer enn 0.1 pH-enheter under 15 det fastsatte målnivået for elva. Etter at det ble etablert pH-styring på anlegget nedstr¿ms Hauglandsfossen, er problemet med 12 overdosering betydelig redusert. Konsentrasjonene av labilt 9 aluminium ved Nes Verk var lave (2-8 µg/L) gjennom hele smoltifiseringsperioden (15. februar-31. mai). Ved dette LAl- 6 nivået vil det ikke være fare for skader på laksesmolt i fersk- vann, og det vil være liten eller ingen fare for skade i forbind- Empirisk vekst, cm 3 else med utvandringen til sj¿en (Hindar et al. 1997).

0 0123456789101112131415 Anadrom fisk Alder, år Det er ikke påvist metallakkumulering eller andre endringer i gjellene som kan relateres til eksponering for metall i surt vann hos laks- eller ¿rretunger i Storelva i 1996-1999. I 2000 ble det Figur 4.4. Lengdefordeling (A), aldersfordeling (B) og empirisk vekst for f¿rste gang funnet enkelte laksunger med svært sparsom (C) for krøkle fanga på prøve-fiske i Vegår i 2000. (To krøkler er ikkje metallakkumulering i gjelleepitelet. Storelva har vært det eneste med i lengdefordelinga fordi dei var maltrakterte). Dessutan samanlik- ning av empirisk vekst mellom krøkle fanga i 1998 og 2000 (D). av de kalkede laksevassdragene på Sørvestlandet der det ikke er påvist metallakkumulering eller det er påvist så liten metallakkumulering at mulige gjelleskader hos ungfisk er ansett som lite sannsynlig. Vannkvaliteten er derfor vurdert som tilfredsstillende for fisk.

10 I 1996-2000 var det h¿yest tetthet av laksyngel på strekningen 6 Referanser opp til Nes Verk, delvis også opp mot Ubergsvatn, mens det tidligere var særlig nedenfor Fosstveit at innslaget av laksunger Barlaup, B., Kleiven, E. & Kaste, ¯. 1999. Utbredelse av surt var stort. Det synes derfor som om laksen har utvidet oppvek- vann under isen i Vegår – effekter på rekruttering av innsj¿gy- stområdet i de siste årene, og passerer fossen ved Fosstveit uten tende aure. DN-notat, ikke trykket. problemer. Det er fortsatt lave fangster av laks i vassdraget, men det er grunn til å forvente en gradvis økning i årene som kom- Barlaup, B.T. & Kleiven, E. 2000. Valg av gyteplass og gyte- mer. Det har vært en noe større økning i fangstene av sj¿¿rret i suksess hos innsj¿gytende aure. S. 24- 36 i: Fiskesymposiet l¿pet av 1990-årene, og fra fangster mindre enn 150 kg på 2000. Engergiforsyningens fellesorganisasjon Enfo. Publika- 1970- og 1980-tallet er nå fangsten ¿kt til 350-600 kg i de tre sjon nr.: 444-2000. 114 s. siste årene. Det er fortsatt viktig å huske på at den første års- klassen av smolt som har vokst opp i fullkalket elv f¿rst vandret Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- ut våren 1999, og inngikk ikke i fangstene som smålaks før i punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- 2000. laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s.

Fisk i Vegår Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Pr¿vefisket i 2000 ga en fangst som sammenlignet med 1998 Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with var litt st¿rre for auren, litt mindre for tryta og en sjudobling for special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. kr¿kla. Det var to store aure, en på 2,3 og en på 3,1 kg. Krøkle ble registrert i magen på den minste av de to. Både for auren og DNMI 2001. Nedb¿rh¿yder for 2000 fra meteorologisk stasjon tryta var det mange årsklasser og god vekst. Kr¿kla har hatt Vegårshei, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete- sterke årsklasser både i 1997, 1998 og 1999. orologiske institutt, Oslo.

Den lave eggoverlevelsen hos den innsj¿gytende auren kan ikke Forseth, T., Halvorsen, G.A., Ugedal, O., Fleming, I., Schartau, bestemt spores i ujevne årsklasser. Det kan skyldes jevne bidrag A.K.L., N¿st, T., Hartvigsen, R., Raddum, G., Mooij, W. & fra de gode forholdene ved Ormsundet, fra ukjente gyteplasser Kleiven, E. 1997. Biologisk status i kalka innsj¿er. NINA på dypere vann og fra lokale gyteplasser med oppkommevann. Oppdragsmelding 508: 1-52.

Garnås, E. 1979. Kr¿kle (Osmerus eperlanus (L)) i Nord- 5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle fjorden. Tyrifjordunders¿kelsen, fagrapport nr. 3. Tyrifjord- anbefalinger om tiltak utvalget. 17 s.

Vestfjorden skal etter planen kalkes igjen sommeren/h¿sten Hindar, A. 1990. Overvåking av Vegårvassdraget etter kalking i 2001, men på grunn av redusert bufferkapasitet ved utgangen av perioden 1985-1989. Kalking av surt vann, rapport 10/90. 2000 kan det være aktuelt å framskynde omkalkingen til mai- NIVA, Grimstad. 53 s. juni. Det b¿r da vurderes h¿yere kalkdoser enn ved forrige omkalking. Hindar, A., Hesthagen, T. & Raddum, G.G. 1996. Unders¿k- elser i kalkede vann og vassdrag - innhold og omfang. Utdoseringen ved anlegget i Vegårvasselva var fortsatt ustabil i Utredning for DN Nr. 1996-5. 25 s. 2000. Dersom dette anlegget skal fortsette å være en del av kalkingsstrategien for Vegårvassdraget, må driften bedres og dose- Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssitua- reren eventuelt også opprustes til å kunne dosere kalk om vin- sjonen i laksef¿rende vassdrag på Vestlandet; vurdering av teren. Problemstillingen foreslås inkludert i en ny utredning av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s. kalkingsstrategien for Vegår, som bør ha som mål å optimalisere forholdene for den innsj¿gytende auren i innsj¿en. Johnsen, B.O., N¿st, T., M¿kkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M. 1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebe- Dosereren ved Hauglandsfossen s¿rget for god måloppnåelse i stander i kalkede vassdrag. Ð NINA-Oppdragsmelding 582: 1- 2000, og etableringen av nedstrøms pH-styring på anlegget 79. synes langt på vei å ha løst de tidligere problemene en har hatt med overdosering. Kaste, ¯. 1994. Storelva i Vegårvassdraget. Vurdering av behov for kalkingstiltak. - NIVA-rapport 3153. 18 s.

Kaste, ¯. & Kleiven, E. 1995. Vegår og Storelva. Oppsum- mering og evaluering av eksisterende overvåkningsprogram. NIVA-notat, 35 s.

Kaste, ¯. & Larsen, B.M. 1997. Vegårvassdraget. Ð Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av st¿rre prosjekter 1996. DN- notat 1997-1: 46-55.

11 Kaste, ¯., Kleiven, E. & Håvardstun, J. 1998. Vegår og Stor- elva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av st¿rre prosjekter 1995. DN-notat 1998-1: 39-43.

Kleiven, E. 1999. Funn av kr¿kle (Osmerus eperlanus) i Aust- Agder med historikk og hypotese om innvandring. Fauna 52: 214-227.

Kleiven, E. & Barlaup, B. 1999. Pr¿vefiske i Vegår, 1999. S. 69- 72 i: Anonym (red.): Kalking i vann og vassdrag. Overvåkning av st¿rre prosjekter 1998. - Direktoratet for naturforvaltning. DN-notat 1999-4. 463 s.

Kleiven, E., Aase, B.M., Skjelde, A. & Lande, A. 1990. Fiskeri- biologisk unders¿kjing i Vegår etter kalking. - Direktoratet for naturforvaltning. DN-notat 1990-6. 32 s.

Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk unders¿king av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i laksef¿rende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36:1-76.

L’Abée-Lund, J.H. 1985. Fiskeribiologisk unders¿kelse i Vegår. Fylkesmannen i Aust-Agder, milj¿vernavdelingen, rapport nr. 5-1985. 50 s.

Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Forel¿pige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Milj¿verndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s.

Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., Kvelle- stad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R. 1992. The mixing zone between limed and acidic river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. Environ. Pollution 78: 3-8.

12 5,0 8,0 5,6 4,4 5,8 5,3 5,6 4,5 6,26,2 5,0 6,2 9,14,7 12,5 4,0 6,3 4,3 12,1 7,0 13,1 7,5 m mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L ¡C m 1 Vestfjorden, s¿r 1 08.05.00 11 Vestfjorden, s¿r 10 Vestfjorden, s¿r 40 08.05.001 6,62 08.05.00 1 Vestfjorden, s¿r 1 2,771 Vestfjorden, s¿r 10 28.11.00 Vestfjorden, s¿r 40 28.11.004 66 6,22 28.11.00 4 Vestfjorden, nord 2,084 Vestfjorden, nord 684 Vestfjorden, nord4 Vestfjorden, 62 nord 1 35 104 Vestfjorden, nord 08.05.00 30 Vestfjorden, nord 08.05.00 87 65 6,65 08.05.00 1 105 Nordfjorden 82 3,7 28.11.00 2,74 305 Nordfjorden 28.11.005 Nordfjorden 6,24 28.11.00 5 685 Nordfjorden 1,975 Nordfjorden 4,5 1 41 Nordfjorden 10 08.05.00 337 70 08.05.00 367 Vegårvasselva, oppst. doserer 6,42 08.05.00 1 737 Vegårvasselva, 10 oppst. doserer 17.01.00 28.11.00 2,137 Vegårvasselva, 70 5 oppst. doserer 28.11.00 5,00 16.03.00 697 Vegårvasselva, oppst. doserer 6,22 28.11.00 4,94 29.03.007 Vegårvasselva, 0,76 3,3 oppst. doserer 33 5,01 16.04.00 1,937 Vegårvasselva, 0,84 4 oppst. doserer 5,04 04.05.007 Vegårvasselva, 0,79 oppst. doserer 53 5,05 16.05.00 07 Vegårvasselva, 0,76 4,1 oppst. doserer 29 5,42 03.06.00 0 44 Vegårvasselva, 0,68 oppst. doserer 196 5,11 18.06.00 0 0,76 58 190 5,16 18.09.00 0 128 0,74 9 181 5,12 0 113 54 0,74 177 2 68 111 0,72 2,9 167 0 77 110 4 155 0 5,4 70 102 152 0 4,4 67 91 3,6 2,14 146 4,8 65 73 2,21 159 0,23 4,7 64 74 1,98 0,26 4,9 1,33 106 79 1,84 0,24 1,52 0,18 4,2 72 1,80 0,21 53 1,37 0,18 4,4 2,3 0,19 1,70 1,23 0,20 4,1 2,5 1,74 6,1 0,20 1,15 0,21 2,3 2,2 1,66 0,20 0,20 2,4 1,21 1,61 1,9 0,20 138 2,4 1,21 0,26 1,6 0,18 175 2,3 1,21 0,22 1,7 1,18 134 2,2 365 0,23 1,8 0,14 126 375 2,2 1,8 122 340 1,7 2,2 3 340 113 2,2 2 1,7 340 100 3 -3,3 365 94 2 1,0 51 305 5 2,3 280 3,6 4 310 5,0 4 11,8 3 6 7,9 8,6 18,7 Innsj¿nr: (1258) Vegår Forkortelser: aluminiumCaALK-E RAl Reaktivt Alkalitet KalsiumILAl Kond KonduktivitetNr. aluminium Ikke-labilt Stasjon Mg TOC Magnesium Cl Dyp LAl karbon organisk Totalt Dato Labilt aluminium Klorid K pH Ca SO4 Kalium ALK-E Nafosfor TOT-P RAl Sulfat Natrium ILAl Total LAl TOT-N TOC nitrogen Total NO3-N ANC Kond Mg Nitrat Syren¿ytraliserende kapasitet Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Vedlegg

13 m mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L ¡C m 77 Vegårvasselva, oppst. doserer7 Vegårvasselva, oppst. doserer 15.10.007 Vegårvasselva, oppst. doserer 4,85 15.11.007 Vegårvasselva, oppst. doserer 4,827 Vegårvasselva, 0,71 oppst. doserer Vegårvasselva, 0,61 oppst. doserer9 Mid 09 Vegår Utl¿p Max 0 5,059 Vegår Utl¿p Min 199 5,429 Vegår Utl¿p 189 0,74 4,82 1529 Vegår Utl¿p N 0,84 1389 Vegår Utl¿p 0,61 479 11 0 Vegår Utl¿p 51 29 17.01.00 Vegår Utl¿p 174 7,6 6,029 16.03.00 0 Vegår Utl¿p 11 199 5,8 6,039 29.03.00 Vegår Utl¿p 109 2,05 1,76 146 5,979 16.04.00 Vegår Utl¿p 152 11 2,18 1,95 0,19 5,989 04.05.00 Vegår Utl¿p 65 1,90 73 0,19 31 1,32 6,069 16.05.00 Vegår Utl¿p 79 11 1,85 26 1,34 6,269 03.06.00 Vegår 0,22 Utl¿p 5,1 1,85 47 25 6,089 18.06.00 Vegår 0,19 Utl¿p 7,6 11 1,90 2,1 1,82 26 6,22 18.09.00 Vegår Utl¿p 2,21 2,5 1,79 4,1 0,21 22 6,2811 15.10.00 1,8 11 1,79 0,26 1,61 Storelva, 25 1,28 Verk Nes 6,1411 15.11.00 1,9 1,89 Storelva, 1,52 23 Mid 0,20 Verk Nes 5,9911 0,18 11 1,80 58 Storelva, 0,26 24 Max Verk Nes 11 1,15 1,55 67 2,0 Storelva, 27 Min Verk Nes 6,09 1111 0,14 2,5 320 Storelva, 22 6,28 N Verk Nes 11 17.01.00 1,81 290 Storelva, 13 2,1 11 Verk Nes 5,9711 1,6 6,45 16.03.00 1,95 2,4 Storelva, Verk Nes 11 6,29 29.03.00 4 1,55 11 2,27 Storelva, 24 Verk Nes 10711 6,32 11 16.04.00 1,7 3 2,21 31 Storelva, 175 Verk Nes 1111 6,32 04.05.00 13,2 2,19 Storelva, 13 330 Verk Nes 4811 11 6,38 16.05.00 -5,7 51 2,17 Storelva, 375 Verk Nes 33 1111 6,47 03.06.00 2,17 100 Storelva, Verk Nes 3111 6,20 18.06.00 11 280 2,14 4 Storelva, Verk Nes 34 8311 6,48 18.09.00 11 94 6 2,07 Storelva, Verk Nes 36 7711 6,28 15.10.00 2,13 Storelva, 79 Verk Nes 36 75 6,15 15.11.00 6 2 2,01 11 6 19 69 Mid 31 62 6,25 1,91 68 Max 40 47 4 1,85 -6 4,3 59 Min 33 70 11 6,33 8 45 6,48 N 26 48 3,9 7 2,75 2,10 67 31 75 6,15 3,7 3 2,27 11 0,39 2,76 106 46 3,8 2 1,85 2,70 110 0,43 1,68 34 66 3,7 3 11 67 2,67 11 48 0,41 0,35 3,6 2 1,87 106 2,51 0,40 26 78 4,6 9 1,83 11 0,34 3,1 110 39 2,63 0,36 3,8 1,78 0,35 4 2,66 3,2 70 0,37 47 106 5,1 3,1 1,61 0,36 6,2 11 2,62 3,1 0,41 1,72 0,30 5,2 3,1 2,46 3,1 45 0,39 39 2,52 8 235 1,80 0,39 3,1 11 2,5 0,36 2,59 0,37 1,77 0,39 250 3,1 2,7 6,2 4,4 2 0,33 1,74 460 0,36 11 240 3,0 1,79 3,1 0,33 2,76 245 3,2 2,62 1,69 475 0,39 3,0 3,6 11 225 3,0 420 0,43 0,34 2,7 0,38 9 3,0 195 3,1 2,46 430 1,87 3,2 1,75 4 180 11 2,7 400 0,33 58,6 2,7 0,39 4 0,35 150 370 2,7 1,61 63,0 4 3,2 132 11 3,0 395 146 62,4 4 0,30 330 160 58,3 4 11 3,2 3,0 2,5 355 410 66,6 7 235 11 65,3 4 250 196 2,7 62,5 6 7 11 64,7 132 475 389 7 72,2 11 62,3 43,8 235 9 5 11 4 72 62 11 44 11 11 11 Nr. Stasjon Dyp Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt

14 m mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L ¡C m 17 Songedalselva17 Songedalselva17 Songedalselva17 Songedalselva17 Songedalselva17 Songedalselva17 17.01.00 Songedalselva17 5,90 16.03.00 Songedalselva17 5,89 29.03.00 2,12 Songedalselva17 6,01 16.04.00 1,97 Songedalselva17 5,73 04.05.00 2,23 Songedalselva 25 17 6,02 16.05.00 1,88 Songedalselva 19 17 6,47 03.06.00 2,13 Songedalselva 28 17 5,94 18.06.00 2,51 Songedalselva 16 17 6,48 18.09.00 2,01 Songedalselva 29 5,73 15.10.00 2,63 59 5,47 15.11.00 1,86 23 Mid 5,38 1,61 67 Max 1,36 18 Min 5,91 10 6,48 N 2,03 5,38 3 2,63 1,36 27 11 67 11 3 11 Nr. Stasjon Dyp Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Temp Sikt

15 Vedlegg B. Primærdata - fisk

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ¿rret i Storelva (Vegårvassdraget) 31.7.-1.8.00.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks ¯rret Laks ¯rret Andre St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter

1 140 2 0 80 1 1,4 0 68,7 0,7 Ål 2 105 3 1 22 4 2,9 1,0 21,9 3,9 Ål 3 100 12 3 49 1 13,9 3,8 57,0 1,0 Ål 4 108 33 6 23 0 32,2 5,6 30,4 0 Ål 5 110 39 5 56 2 38,9 5,2 60,1 1,8 Ål 6 100 101 15 42 2 130,6 15,7 53,1 2,0 7 100 29 6 11 1 30,1 7,6 13,4 1,1 8 100 39 14 18 4 44,6 22,4 19,6 4,0 Ål 9 120 56 10 28 1 51,4 8,7 26,7 1,0 Ål 10 100 14 0 4 0 14,4 0 4,0 0 Ål, gjedde

1-10 1083 328 60 333 16 34,7±2,6 6,3±1,1 37,0±3,6 1,5±0,1 Gj.sn. 36,0±37,4 7,0±7,2 35,5±22,4 1,6±1,4

16 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ¿rret i Storelva (Vegårvassdraget) Ð laksef¿rende del - 1996-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregne- de tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 28.-29.8. 1.-2.8. 3.-4.8. 30.-31.7. 31.7.-1.8. Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 Areal, m2 1273 1111 1133 1113 1083

LAKS 0+ Utbredelse 90 80 80 90 100 Tetthet 1 34,2(1,8) 34,9(5,6) 16,1(1,7) 36,8(3,5) 34,7(2,6) Tetthet 2 40,8(27,5) 33,9(35,6) 19,3(17,4) 39,9(41,6) 36,0(37,4) Median 46,6 23,3 15,9 19,8 31,2 Min. tetthet 0 0 0 0 1,4 Max. tetthet 77,5 98,7 58,2 137,2 130,6

LAKS ≥1+ Utbredelse 90 80 80 80 80 Tetthet 1 4,4(0,1) 4,4(1,6) 4,5(0,8) 6,6(0,4) 6,3(1,1) Tetthet 2 5,1(5,7) 4,9(4,9) 4,6(3,9) 6,9(5,6) 7,0(7,2) Median 2,7 3,4 4,1 5,2 5,4 Min. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 15,7 14,1 11,5 15,0 22,4

¯RRET 0+ Utbredelse 100 90 100 100 100 Tetthet 1 17,8(1,1) 40,4(2,5) 28,6(1,2) 42,3(2,1) 37,0(3,6) Tetthet 2 18,6(9,2) 40,1(30,7) 29,0(25,5) 41,4(27,5) 35,5(22,4) Median 16,9 38,2 24,3 31,0 28,6 Min. tetthet 5,8 0 1,9 1,0 4,0 Max. tetthet 38,7 87,4 91,8 91,7 68,7

¯RRET ≥1+ Utbredelse 70 80 50 70 80 Tetthet 1 2,3(1,9) 2,0(1,1) 1,1(0,0) 2,9(0,4) 1,5(0,1) Tetthet 2 2,1(2,1) 2,0(2,3) 1,1(1,5) 2,9(3,0) 1,6(1,4) Median 1,7 1,1 0,4 1,9 1,1 Min. tetthet 0 0 0 0 0 Max. tetthet 5,9 7,6 3,9 8,8 4,0

17 B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Storelva i 1996-2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 Jul 1999 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 65±4 10 58±2 6 67±1 3 55±1 2 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 65±6 85 57±4 21 62±6 48 55±5 54 6-7 Nes Verk-Fosstveit 57±5 95 54±4 91 61±4 47 51±4 65 8-10 Fosstveit-munningen 51±5 205 47±4 172 53±4 62 48±3 221

1-10 Storelva 56±7 395 50±6 290 58±6 160 50±5 342

Stasjon Jul/aug 2000 x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 69±7 5 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 60±6 84 6-7 Nes Verk-Fosstveit 53±5 130 8-10 Fosstveit-munningen 51±4 109

1-10 Storelva 55±6 328

B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ¿rret i ulike deler av Storelva i 1996-2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon Aug 1996 Aug 1997 Aug 1998 Jul 1999 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 55±7 79 48±5 145 56±7 52 50±5 73 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 58±6 60 50±6 165 55±8 190 50±7 217 6-7 Nes Verk-Fosstveit 51±7 39 50±6 65 56±8 36 47±7 78 8-10 Fosstveit-munningen 55±5 31 49±8 22 58±7 27 47±7 59

1-10 Storelva 55±7 209 49±6 397 56±8 305 49±7 427

Stasjon Jul/aug 2000 x±sd N

1-2 Hauglandsfoss-Ubergsmoen 54±6 102 3-5 Ubergsvann-Nes Verk 54±8 128 6-7 Nes Verk-Fosstveit 51±8 53 8-10 Fosstveit-munningen 53±6 50

1-10 Storelva 54±7 333