Nr. 39 – 25. september 2015

Sprek dame på bygda Foto: May-Linda Schjølberg May-Linda Foto:

RETT FÔR GIR ØKT LØNNSOMHET

Skreddersøm til din produksjon

Det som er riktig fôrblanding for en produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet Rogaland Agder en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker.

Valg av den beste kraftfôrblandingen gir økt trivsel, bedre produksjonsresultater og økonomi.

Vi hjelper deg til å nå dine mål.

Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin:

Borghild Barstad, tlf. 413 12 160 Gert Vognstoft, tlf. 970 53 779

Harald Støyl, tlf. 975 60 020 Egil Hervik, tlf. 915 47 591

Bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til økt lønnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fôr, gjødsel og såvarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sør. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp. Nr. 39 - 25. september 2015 3 Førebygga eller reparera

FØREBYGGING HANDLAR OM å MRSA-bakteriane borte frå norske velja å la det skure, og la utviklinga gjere tiltak for å hindre ei negativ ut- svinebesetningar. fritt gå sin gang. Eller at vi har poli- vikling. tikarar som står opp for kunnskaps- Å FØREBYGGA er ei kunnskapsba- baserte avgjersler, tufta på ei fri og - HVORDAN DEN enkelte produsent sert handling, der ein både kjenner uavhengig forsking. legger opp det forebyggende arbeidet årsaka til utfordringa og veit kva til- på sitt bruk, er det som vil avgjøre om tak som verkar. I vitskapsteori er do- KVA ER DET med førebyggingsarbei- vi kommer til å vinne kampen mot kumentert samanheng mellom årsak det som irriterer oss? Det ligg noko LA-MRSA bakteriene i Norge, skreiv og verknad grunnleggande for om ein klamt og livsfornektande i omgrepet. regiondirektør i Mattilsynet, Hallgeir har tillit til, eller forkastar, ein teori. Vi likar å ture fram, utan å tenke kon- Herigstad, i artikkelen, Kampen mot sekvens. Evna til å tenka langsiktig

MRSA, i Bv nr 38. FØREBYGGING krev kunnskap og er truleg svekka av velstand og gode landbruk, politikk og samfunn innsikt i det ein held på med. Og at dagar. La det skure-kulturen høver KAMPEN OM GOD HELSESTATUS ein orkar. Det kan jo gå godt sjølv om som hand i hanske med ein populis- i husdyrhald er utfordrande. Bak- ein tek snarvegar. Over tid, er føre- tisk politikk som er karakterisert av teriar og virus er usynlege fiendar bygging å sjå på som ei investering, forakt for regulering og lite interesse som kan vera til stades over alt. Vi- det svarar seg. for konsekvensvurdering. Resultatet ruset sin biologi og angrepsvåpen er Førebygging gjeld på dei fleste ser vi når naturen melder tilbake om leiar: så komplisert at det er til å bli svim- livsområde. Alternativet er ei la det at nok er nok. mel av. Bakteriane framstår som skure-haldning. Resultatet av det blir meir konkrete individ, og med anti- fort behov for å reparera. Eit dyrt og biotika i kofferten kan, eller rettare langt mindre effektivt alternativ. sagt kunne, veterinærane opptre som trollmenn. Men så har altså naturen I DEI STORE samfunnsspørsmåla gjort nokre smarte grep og utvikla re- som folkehelse, fattigdom og kli- sistens mot penicillin og andre anti- mautfordringar gjeld dei same me- biotika. Difor må ein, i endå sterkare kanismane som i biologien. Det er Eirik Stople grad, tenke førebygging for å halde snakk om årsak og verknad. Ein kan [email protected] Årgang 118 Utgjevar: Bondevennen SA

Abonnement: kr 950,-

Nr. 39 – 25. september 2015 Bankgiro: 3201.05.11916

Redaksjon: Sandvikveien 21, Hillevåg Postboks 208 sentrum, 4001 Stavanger

Telefon: 51 88 70 00 (sentralbord) Framside 51 88 72 61 (9.00-15.30) Ingvild Hovind hadde fast jobb som byplanleggar i Stavanger. Så møtte E-post: ho bonden Stein Olav Fattnes på møte­ [email protected] plassen.no. I dag er dei gift, og Ingvild Internettadresse: arbeider med utvikling av eit rimeleg Sprek dame www.bondevennen.no på bygda hyttekonsept på garden i Fattnes i Suldal. Foto: Jofrid Åsland Redaktør Eirik Stople [email protected] Tlf.: 51 88 72 60/976 06 969 Denne veka i Bondevennen Glenn Mathingsdal og Tone Malmin driv gard på Lista, i Vest Agder. Redaksjonen Mjølkeprodusentane deler sine byggeplanar, mål og økonomiske Jofrid Åsland (red. sjef) [email protected] vurderingar i forhold til nytt lausdriftfjøs. Tlf.: 51 88 73 44/938 82 341 Pågangsmot finn me også i Suldal, der tre damer har starta eiga Jane Brit Sande gründerverksemd i Fattnes. Dei tre fortel kvifor dei vel å stå på eigne bein. [email protected] Tlf.: 51 88 72 63 Få med deg fire fagartiklar frå Norsk Landbruksrådgiving. Du kan lese om transportkostnadar, optimal utnytting av plantenæringsstoff, storfe Liv Kristin Sola på utmarskbeite og potetsesongen. [email protected] Tlf.: 51 88 72 64

Grafisk Sten Torgeir Solberg [email protected] Tlf.: 51 88 72 65

Thea Hjertuslot [email protected] REPORTASJAR DESSUTAN Tlf.: 51 88 72 65 Lange arbeidsdagar...... 10 Høsten...... 21 Abonnement Pågangsmot og gründer­- Hadde eg venger, Ann Solfrid Woldmo virksomhet i Fattnes...... 22 så ville eg fly...... 27 [email protected] Tlf.: 51 88 72 61 Faglag og møte...... 30 AKTUELT Annonsar Dyrsku’n...... 6 NORSK LANDBRUKS- Grete Botnan Ambisiøst mål for vassdraga [email protected] RÅDGIVING Tlf.: 51 88 72 61 i Rogaland...... 8 Lønnsomme tilpasninger ved Heider til Chevre med ulike transportavstander...... 14 smak av ramslauk...... 9 Optimal utnytting av Vil reise debatt rundt plantenæringsstoff...... 16 omorganiseringa av NLR...... 25 Teikningar: Ilan Sharoni Årets potetsesong...... 17 Trykk: Kai Hansen AS Eigarar: Felleskjøpet Rogaland Agder, Mineralinnhald i blodet...... 18 Nortura SA og Tine SA Nr. 39 - 25. september 2015 5

Edle dråpar Argentinerkjøttet Norge har kjøt nok selv Disponenten fro Bøndernes fællesslagteri C. Lütcherath skriver: I en række overskrifter ser man i disse dage «argentinga- kjøt kan skaffes frit Kristiania

For 100 år sidan For for kr. 1.00 pr. kilo.» Er de herrer som sitter i den kommunale provianterings- kommission, er presten og pu- blikum ubekjendt med at der i hele sommer, særlig nu i flere uker og endnu fremover en hel tid sælges i hundreder av stor- fæskrotter – jeg tør si 75 procent av det antal der torvføres – for en engrospris under kr. 1.00 pr. kilo. Det kjøt som leveres til vore soldater, og dette skal jo være en god vare, er nu i ukesvis kjøpt for fra 80 øre til praktisk Godt samarbeid gir ofte eit godt resultat. Det same gjeld mjølkekartongen. talt toppris 92 øre. Eit godt tips for å få ut dei siste edle dråpane av Biolaen. Frå BV 39 – 1915

Driftstilskotet – pensjonsering av Kornljå bønder La oss ikkje glemme at den store bondedøden er et resultat av en teknisk/biologisk revolusjon som har gjort garden så alt for liten.

For 50 år sidan For Utviklingen er omtrent den same i de vestlige land: Produk- tiviteten dvs. produktmengde pr. årsverk, har nådd stadig nye høy- der i jordbruket. Men likevel er det nettopp her det kniper. Den enkelte bonde har ikkje maktet å produsere nok til å betale de økte kostnader. Vi ser det så godt i vårt eget land: Samtidig med at de to- tale realinntekter i jordbruket har gått tilbake, har realkostnadene bare steget. Hvordan har dette kunnet være mulig uten at det ble en virkelig krise for jordbruks- befolkningen? Frå Peder Tjåland (85) får me vite at biletet viser ein ljå som blei nytta til å slå Jo, vi er stadig færre om å dele produksjonskaken. Derfor korn, før maie og sjølvbindaren si tid, altså før krigen. Det var klemd ned ein har jordbruket så vidt klart å profil i ljåen som gjorde den sterkare. Dei meir hogg, enn førde, ljåen gjennom holde realinntektene pr. bruker stråa. Til forskjell frå gras, slo ein kornstråa inn mot åkeren. Det var festa ein så noenlunde konstant. skjerm til orvet, som førte med seg stråa. Etter slåttekaren gjekk det to perso- nar og laga kornband, slik at det blei klart for neste skår. Tjåland har sjølv vore Frå BV 39 - 1965 med på kornslått med ljå. Han hugsar også at same type ljå, men halvdelen så lang, blei nytta til lyngslått. 6 Nr. 39 - 25. september 2015 Dyrsku’n Heilt frå starten, har hus­ dyrutstillinga vore sjølve hjarta av Dyrsku’n i Seljord. Geita Kaisa vart heidra med Liv Kristin Sola Dyrskuprisen 2015. Sakarias (7) og mor, Mange fann vegen til «Fjoset» på Marie Veslestaul, tok opningsdagen, for å sjå geit, ku og stolt imot prisen. kalv. Bønder frå ulike stadar i Sør- Kaisa har 109 i Norge, samlast for å visa fram hus- indeks, og fekk 9 dyra sine og treffa kollegaer frå andre poeng for kropp og delar av landet. Dyrsku’n er ein møte- bein, og 8 poeng for stad mellom det tradisjonelle og det jur og spenar. moderne. Begge delar er viktige for Far er 2012160. framtidas landbruk. vart kåra til beste NRF, og holstein- Jørgen hadde lært Gunvor Eli- Bilete neste side kua vann si klasse og fekk dagens hø- sabeth å reisa seg på to for å få tak i 1 og 2: Kalvemønstringa var delt inn gaste poengsum. kvisten. Surri har fått namnet fordi i to klassar. Heidi Skårland, 11 år, frå Etter hard konkurranse, vann Ma- ho surrar så mykje. Rett som det var, Time (1), og Amalie Dyvik, 10 år, frå rie også ungdomsmønstringa, som tok ho seg ein kjapp tur over plassen, Sandnes (2), var på Dyrsku’n for før- best av ti deltakarar. med niåringen hengande etter. ste gong. Randi vann si klasse med jerseykalven Tone. Amalie vann si 4 og 5: Det vart kåra to vinnarar un- Fleire bilete på www.bondevennen.no klasse med NRF-kalven Anine. der geitemønstringa. Jørgen Hauge, (Sjå under aktuelt i menyen). 15 år, med geita Gunvor Elisabeth (4), 3 Marie H. Brådli frå Sola, i Rogaland, og Øsmon Aarbakk, 9 år, med Surri hadde med seg to kyr til Seljord. Nala (5). i landbruket Optimist på vegne av landbruket

– Landbruket er truleg den mest ver- Mattryggleik difulle pro­duksjonen­ me har her i – Våre ulemper er våre hjelparar, sa landet. Landbruket har tida framføre­ innleiaren, og viste til norsk klima og

aktuelt seg, sa Ingebrigt Steen Jensen, då han geografi er ein medspelar for produk- opna Dyrsku’n­ i Seljord. Han trakk sjon av trygg og sikker mat. fram tre punkt. – Det er ein fantastisk verdi som me må ta vare på. Me må stola på Matsikkerheit produkta våre. Folk er opptatt av så – Me skal dyrka mat her i landet. Det mykje meir enn pris, la han til. – Den finaste songen eg veit om, ein song er det som gjer oss til ein sjølvsten- Tyske Liedl, freista med låge pri- som godt kunne vore nasjonalsongen vår, dig og fri nasjon. Det er ikkje lenger sar, men ga opp. Norske forbrukarar sa Ingebrigt Steen Jensen, og stemte i sjølvsagt at me kan importera maten, ville ha kjende merkevarer, og gjorde «Mellom bakkar og berg….» sa Steen Jensen. trygge val i butikken. Dagens konferansier, Åsmund Nordstoga, og Han viste til at klimaendring og heile Dyrskupublikumet reiste seg og song med. befolkningsauke verkar inn på land- Sysselsetting, økonomi og verdi bruk og matproduksjon verda over. Landbruket sysselsetter 150.000, og «Ein kynikar, er ein som veit prisen – Norge lever farleg, med ein sta- næringa betyr mykje for økonomien på alt, men ikkje verdien av noko.» dig lågare sjølvforsyningsgrad. Ein i landet. – Me må kjenne til verdien av å ta sjølvstendig nasjon må kunne brødfø – Me bruker 10-11 % av inntekta på heile Norge i bruk. Me skal dela med seg sjølv, sa Steen Jensen. mat. For 30 år sidan brukte me 40 %. oss, men eiga og ta vare på det som er Mat har blitt utrulig billig i Norge. umisseleg, våre verdiar, avslutta Inge- Steen Jensen siterte Oscar Wilde: brigt Steen Jensen. Nr. 39 - 25. september 2015 7

1 4

2

5

3 8 Nr. 39 - 25. september 2015 Ambisiøst mål for vassdraga i Rogaland

– Haldningar og kunnskap er viktigare enn kontroll og reaksjon, sa landbruks­ ­ direktør Hadle Nevøy, under konferansen om Reint vatn i jordbruks­ områda, som nyleg blei arrangert på Bryne.

Eirik Stople

Konferansen var i regi av Fylkesman- nen i Rogaland, Rogaland Fylkes- kommune og Rogaland Bondelag. F.v. Olav Gjedrem, Ragnvald Gramstad, NLR Rogaland, Geir Paulsen,FKRA, og Olav Husvegg. Olav Gjedrem og Olav Husvegg arbeidar i prosjektet Frivillige tiltak i landbruket. Vassdirektivet set nye krav Dei arbeider, tett på bøndene, med mange tiltak for å redusera miljøbelastninga på vassdraga. Det er føreteke kartlegging av tilstan- den av vassdraga i Rogaland. Styres- av fosfor frå sedimenta, endra pH i Vasskvaliteten i Rogaland maktene set krav til at dei vassdraga overflatevatnet, utrydding av natur- – Før var hovudfokus på målingar av som ikkje tilfredsstillar vassdirektivets lege planktonalgesamfunn og fram- fosfor og nitrogen, nå er merksemda krav til miljøtilstand, må få utarbeidd vekst av mindre gunstige samfunn av på biologiske undersøkingar, med an- handlingsplan. Dette er sektorovergrip­ mikroorganismar, sa Marit Hauken. dre ord; livet i vassdraget, sa Ørjan Si- ande planar, med krav om offentleg monsen hjå Fylkesmannen i Rogaland. godkjenning for kvar sektor, til dømes Redusert bruk av fosfor Miljøstyresmaktene graderer vass- jordbruk, industri, kommune. Frå 1980-talet er fosforsalet i Norge draga ut frå omgrepa miljøtilstand, – Bakteppet for reint vatn konfe- redusert frå ca 28.000 tonn til ca med ein skala frå svært dårleg til svært i landbruket ransen er at landbruket tek mål av 7.000 tonn per år. Mjøsaksjonen og god. Grensa for bærekraftig drift ligg seg å rydde opp i vassdraga gjennom andre aksjonar som Aksjon Jærvass- i skjeringspunktet mellom moderat frivillige tiltak. Om vi ikkje lukkast, er drag og overvakingsprogram, jfr JO- til god, på skalaen for miljøtilstand.­ riset bak speglet at miljøstyresmakte- VA-programmet, har medverka til ny - Omgrepet miljøtilstand tek både ne pålegg oss tiltak i medhald av vass- kunnskap og endra gjødslingspraksis omsyn til biologisk status og drene- forskrifta, fortel organisasjonssjef, hjå bøndene. Fosforgjødslinga er ve- ringstiltak/kanalisering i vassdraget. Olav Sande, i Rogaland Bondelag. sentleg redusert. Vassdraga med mest tydeleg påverk- – Nå ventar vi at den nye vassfor- nad frå landbruk finn vi på Jæren, i

aktuelt Jordbruksdrift påverkar skrifta vil føre til ytterlegare nedgang Vatsvassdraget og på dei ytre Ryfyl- vasskvaliteten i fosforsalet, sa Hauken. keøyane, sa Simonsen. Marit Hauken, ved Norsk institutt Simonsen konkluderte med at for bioøkonomi (NIBIO), presenterte Avrenning i dei viktigaste jordbruksområda i resultat frå overvakingsprogrammet Årleg nitrogenavrenning, kg per daa Rogaland ligg vasskvaliteten for ein JOVA. Gjennom programmet har jordbruksareal i eng, er registrert til stor del på moderat til dårleg miljø- dei i ei årrekkje registrert fosfor- og ca 5 kg i Timebekken og ca 4 kg i tilstand, som er dårlegare enn det nitrogenavrenning i utvalde overva- Skas-Heigrekanalen. Tilsvarande tal som på miljøskalaen blir definert som kingsområde rundt om i landet. På frå kornområda ligg på ca 5 kg, og frå grensa for berekraftig bruk. Jæren er registreringsområda lagt til potet/grønsakområda ca 9 kg. Årleg Ei ny undersøking frå 2015 viste nedslagsfelta i Skas-Heigre kanalen fosforavrenning, ved målestasjonane at mindre intensivt drivne område, i og Time- bekken. på Jæren, er på ca 120 gram per de- Dalane og i Ryfylke, kjem betre ut på – Oppgjødsling av vassdrag, det kar. Årleg stofftap (jordpartiklar) er miljøskalaen. ein kallar eutrofiering, er vanleg i langt mindre i eng enn i åkerkulturar vassdraga i Jær-regionen, til dømes og korn. Kva er rett mineralgjødsel? Frøylandsvatnet. Oppgjødsling fø- Registrering av gjødselpraksis sy- Geir Paulsen, FKRA, blei utfordra på rer til; algevekst (masseoppblom- ner at det mest ikkje blir nytta mine- om bøndene brukar rett mineralgjød- string), oksygenmangel på botn der ralgjødsel av fosfor til eng i overva- sel. Paulsen tok utgangspunkt i eit biomassen blir nedbroten, frigjering kingsområda på Jæren. næringsbehov til eng på 3 kg fosfor Nr. 39 - 25. september 2015 9

dekar/år, som tilsvara den mengda Fosfortilstanden i jorda påverkar 3-4 kg fosfor, tilnærma det same som Ambisiøst mål for vassdraga i Rogaland fosfor som blir ført bort via avlinga. fosforgjødslinga blir ført bort via avlinga. Behovet blir normalt innfridd med ei Innhaldet av lettløyseleg fosfor i jorda Gramstad presenterte avlingstal normal gjødsling med husdyrgjødsel. blir uttrykt i P-AL tal etter fylgjande for eng, frå Skas-Heigre og Time bek- – At det framleis er nokre som gradering: ken, utan tilføring av fosfor frå mine- nyttar fullgjødsel 22-2-12 og 23-3-10 P-Al, mindre enn 2, låg ralgjødsel. Gjennomsnittsavlingane i kombinasjon med husdyrgjødsel til P-Al, 3-6, middels låg over 1.200 kg tørrstoff per dekar, eng er både skadeleg for miljøet, og P-Al, 7-15, høg for åra 2013 og 2014. unødvendig ut frå fosforbehovet til P-Al, over 15, svært høg Han konkluderte med at fylgjande plantene, sa Paulsen. Dessutan er forhold har konsekvens for miljøsta- valet ei dyrare løysing enn nødven- Fordeling av dyrka jord på Jæren, tusen i vassdraga, utan at det treng å dig. gradering av forsfortilstanden gå utover grasavlingane. P-Al, 0-10, ca 40 % av arealet −− Auka utnytting av husdyrgjødsla. Kva kjøper bonden? P-Al, 10-15, ca 20 % av arealet −− Redusert innkjøp av mineralsk Rangert etter sal av nitrogen har FKRA P-Al, over 15, ca 40 % av arealet fosfor i mineralgjødsel. følgjande rangering på gjødselsal: −− Respektere gjeldande regelverk for 1. Kalkammon m/S, Paulsen konkluderte med at dei fleste lagring og bruk av husdyrgjødsel. 2. Fullgjødsel 25-2-6, bøndene på Jæren brukar rett gjødsel, −− Større del av husdyrgjødsla må 3. Ammoniumnitrat 34 % N, men at vi framleis ser eit visst over- brukast om våren og etter 1. slått. 4. Kalkammon u/S, forbruk av fosfor. 5. Opti NK 22-0-12, Beklagelse 6. NPK 22-3-10, Resirkulering av næringsstoffa Stoffet i artikkelen om Frihan- 7. Fullgjødsel 22-2-12, på eigen gard delsavtalene overstyrer nasjo- 8. Helgjødsel, – Eg har følgd gardsbruk over 30 år nalstatene, var hentet fra Agri 9. Fullgjødsel 18-3-15, som berre resirkulerer fosfor, utan Analyse, rapport 2 og 3, 2015. 10. Urea 46 % N. at det går utover avling eller fosfor- Vi beklager at kjelde for stofftil- tilstanden i jorda, fortalde Ragnvald fang var falt ut. Gjødselsalet i Rogaland har vore på Gramstad i NLR-Rogaland. Ei normal Red. stigande kurve dei siste åra. husdyrgjødsling til eng tilfører jorda Heider til Chevre med smak av ramslauk

Tine Haukeli Meieri har fått Naturell Haukeli. Alle tre ostane er til oss å ta vare på kvaliteten og laga Spesialitetsmerket «Unik heidra med Spesialitetsmerket «Unik førsteklasses produkt, fastslår Nes- Smak» frå Matmerk. heim. Smak» for osten Chevre – Unik Smak stemplet gir osten Han trekk også fram det gode mil- Ramsløk Haukeli. eit statussymbol på matfatet. Med jøet mellom produsentane og meieri- denne utmerkinga vert det lettare å et, og legg til at han er stolt av gjen- Liv Kristin Sola målretta sal inn mot kundar som er gen som jobbar på meieriet. ute etter smakar som skil seg ut, seier Osten er smaksatt med ramsløk, og Hans Vandaskog Nesheim, meierisjef – Det hadde ikkje gått utan dette er den tredje chevreosten i utvalet til på Tine Haukeli Meieri. fantastiske arbeidslaget, seier meierisjefen, meieriet på Haukeli. Frå før har dei Chevreostane vert ikkje produsert og presenterer nokre av kollegaene sine. Chevre Orginal Haukeli og Chevre i store volum. Tine Haukeli Meieri F.v. Bård Øien, Hans Vandaskog Nesheim, profilerer seg mot hotell- og restau- meierisjef, Marte Øien, Svetlana Holm rantbransjen, og samarbeidar med og Tore Midtbø. dyktige kokkar rundt om i landet. Målet er å utvikla eit produkt som anten åleine, eller saman med andre råvarer, er med og gir forbrukaren ei unik smaksoppleving. Meierisjef Nesheim, er stolt av ostane dei produserer på Haukeli, men understrekar at mjølkeprodu- sentane skal ha mykje av æra. – Våre leverandørar produserer førsteklasses råvarer. Då er det opp 10 Nr. 39 - 25. september 2015 Lange arbeidsdagar

– Vi kunne ikkje tenkt oss eit anna yrke, vi trives med å arbeida med dyr og eit variert gardsliv.

Eirik Stople

Sitatet kjem frå Glenn Mathingsdal og Tone Malmin som fortel om lange arbeidsdagar og store framtidsplanar. Glenn vaks opp på eit småbruk på Lista, i Vest-Agder. Som 13 åring be- gynte han som avløysar på eit mjølke- bruk. Målet var heile tida å bli bonde. I 2009, 20 år gamal, kjøpte han gard på den frie marknaden. I 2010 kom sambuar, Tone Malmin, til garden. Tone har landbruksutdanning og deltar aktivt i drifta.

Kjekt, men krevjande Utfordring med klauvsjukdom ten er ca 8.500 liter EKM per årsku. – Det har vore tøft nok, seier Glenn, Sommaren 2011 fekk dei store pro- Med god tilgang på beite, og press på tørt. 20 åringen gav 5,2 millionar kro- blem med klauvsjukdom på kyrne. plassen i fjøset, vel dei å ha konsen- ner for garden og 800.000 for laus- Utbrotet kom i beiteperioden, ved trert vårkalving med høglaktasjons- øyre. omslag til regn etter ein lang tørkepe- perioden om sommaren. Slik får dei – Det var avgjerande at eg kom til riode. Det blei ein dyr affære, mange utnytta ressursane best. Nå har dei 34 ein godt opparbeida gard. Mjølke- kyr måtte utrangerast og besetninga årskyr, med fullt påsett. kvota var den gongen 279.000 liter byggast opp på nytt. og kyrne var i høglaktasjon, minnest – Vi kom aldri heilt til botn i årsaka Vanleg å dyrke fleirårig raigras på Lista Glenn. om kvifor klauvsjukdomen braut ut, – Fleirårig raigras gir høg avling av Slik fekk han inntekter med ein seier Tone. god kvalitet, erfarer mjølkeprodusen- gong etter overtakinga. Seinare har Heldigvis blei det med den eine tane. Etter krisevåren 2013, med stor han investert i nytt mjølkeanlegg og gongen, seinare har dei ikkje hatt utgang av fleirårig raigras, sikrar dei føreteke full utskifting av maskin- og problem med helsestatus hjå kyrne. seg nå ved å ha ein større del av enga- traktorparken. realet med blandingseng. – Trass i store, løypande inves- Rikeleg med grovfôr teringar, har gjelda krympa, fortel Dei har eit standard fôringsopplegg Godt fagmiljø Glenn og Tone. med surfôr og kraftfôr. Mjølkeavdråt- - Vi har eit vanvittig godt fagleg

Glenn Mathingsdal og Tone Malmin 250 daa dyrka, 135 daa kulturbeite og dei har nå 34 årskyr. I tillegg fôrar driv eit mjølkeproduksjonsbruk like og 100 daa utmarksbeite. Leigejord dei fram alle kalvane, til slakt og utafor Vanse på Lista, i Farsund kom- med langsiktig leigeavtale utgjer 210 påsett. Dei har ein fast tilsett i drifta. mune. Glenn kjøpte garden på den dekar dyrka jord. Resten av dyrka jord Fjøset er frå 1964, med tilbygg i frie marknaden i 2009. Inklusive lei- er kortsiktig leigejord. I år har dei 2000. Dei arbeider nå med planar for gejord disponerer dei eit jordbruksa- korn, bygg og havre, på 500 dekar. bygging av nytt fjøs. real på 930 dekar. Eiga jord utgjer, Mjølkekvota er på 312.000 liter mjølk gardsfakta Nr. 39 - 25. september 2015 11

Glenn Mathingsdal, Tone Malmin, Edvard Tulin og Jørgen. og sosialt miljø her på Lista, fortel Planlegginga skjer i samråd med fag- Tidleg i planlegginga Glenn og Tone. Dei fortel at det er folka i Norsk landbruksrådgiving – Vi er framleis i ein tidleg planfase kultur for å dele på kunnskap og (NLR-Agder). fortel Glenn og Tone. erfaringar. Som så mange andre –Vi ynskjer å ha ein uavhengig Målet er 50 mjølkekyr og 50 am- bønder på Lista, har også Glenn eit prosess for å konkurranseutsette til- mekyr. I første omgang tenker dei etternamn som viser at slekta stam- boda, understrekar Glenn. Difor en- å bygge til 70 mjølke/ammekyr og mar frå Jæren. gasjerer dei NLR, både til å arbeide ut framleis nytte det gamle fjøset til driftsplan og prosjektere, teikne og kjøttproduksjon. Dei vel bort mjøl- Draumen om nytt lausdriftsfjøs arbeide ut anbodsdokument. Dei vil kerobot, og grunngir valet med at dei Det store temaet i samtalen er pla- også engasjera ein frittståande bygge- trivest med, og ser nytte av, den tette nane for nytt lausdriftsfjøs. leiar, kanskje NLR, i anbods- og byg- kontakten med dyra som mjølkinga – Målet er å ta i bruk nytt fjøs før gefasen, for å inngå avtalar og koordi- gir. eg er 30, innrømmer Glenn. Han har nera og kvalitetssikra arbeidet under – Eg likar å jobbe når eg jobbar og tre år på seg for å realisera draumen. sjølve byggeprosessen. ha fri når eg har fri, skyt Glenn inn.

Førde

Sogndal

Voss

Bergen

Haukeligrend

Valle Tønsberg Stavanger Skien

Lista Arendal Kristiansand 12 Nr. 39 - 25. september 2015

Dei har framleis ein del gjeldsbe- lastning frå gardskjøpet. Den store ut- fordringa er å finne balansepunktet for akseptabel gjeldsbelastning og tilpassa utbyggingsprosjektet til ei økonomisk ramme som dei kan rå med. Ingen ting er banka enno, men Torleiv Roland og Alf Gunnar Nøkland i NLR, har saman med Glenn og Tone sett på aktuelle skisser og kalkylar for utbygginga.

Tak på investeringa, visjon og strategiske mål –Ut frå ressursane på garden sette vi eit førebels tak på investeringa, ein stad mellom 5-6 millionar. Forventa inntekt kan kanskje forsvare meir, men vi må også ta omsyn til pante- grunnlaget, forklarar økonomirådgi- Glenn og Tone utnyttar den lange beitesesongen på Lista. var, Torleiv Roland. Roland meiner det er fornuftig å påsett, og 20 ammekyr. Dekningsbi- Bonden må tru på valet setta opp ein visjon for garden og å draget bygger på rekneskap, men er av tekniske løysingar laga seg strategiske mål. Han kallar justert litt opp ut frå ein forventa be- Bygningsplanleggar Alf Gunnar Nøk- prosessen, dynamisk rådgiving. Det tring i resultat i nybygget. land er i dialog med Glenn og Tone betyr at det må vera rom for end- – Er det realistisk å setta i gang eit ut- om utforming og prioriteringar, inn- ringar undervegs i planprosessen. I byggingsprosjekt når utgangspunktet er afor ei realistisk, økonomisk ramme. Glenn og Tone sin situasjon har dei at ein allereie har ei viss gjeldsbelastning? –Vi tenker i eit tre-års perspektiv. sett opp fylgjande visjon: – Utgangspunktet er at brukarane Vi har utarbeidd planteikning og er Fornuftig, driftsmessig opplegg med har ein nedsliten, arbeidskrevjande nå i ferd med å arbeide ut anbodsdo- ny driftsbygning innan 2018. driftsbygning og at dei ynskjer å bli kument, fortel Nøkland. Han meiner med vidare som mjølkeprodusentar. det er viktig å få finansiering til råbyg- Strategiske mål: Vi er i eit aktivt landbruksmiljø på get. Mjølkeavdelinga må ferdigstillast, −− Oppfylle mjølkekvoten på 312.000 Lista. Garden disponerer relativt sto- så får det heller bli ein diskusjon om liter innan 2017. re jordressursar i nærområdet og den ferdigstilling av dei andre avdelingane. −− Auka mjølkekvoten, tilpassa 50 har eit utgangspunkt med relativt Nøkland har desse råda til byggherre mjølkekyr. høg mjølkekvote. Utrekningar syner ved byggestart. −− Få ein lettare arbeidssituasjon. at det, med nåverande ramme- og – Byggherre må vera fullt ut invol- rentevilkår, er økonomi til å bere lå- vert i planfasen og gå for dei løysin- Realistiske økonomiske planar net. Det er sjølvsagt alltid ein føreset- gane som blir valt. Roland forklarer at driftsplanen tek nad at brukar maktar å ta ut dei øko- –Ting må vera planlagd utført i utgangspunkt i ein situasjon med 50 nomiske marginane i produksjonane, rett rekkefølgje. Uføresette endringar kyr (60 fødde kalvar i året), med fullt summerar økonomirådgivaren. kostar forferdeleg mykje. – Byggherre eller byggeleiar må følgje med og vera tilgjengeleg i byg- geprosessen. Det må heile tida ut- førast økonomikontroll. Kostnads- biletet må heile tida samsvare med budsjett. – Før oppstart må det arrangerast eit oppstartsmøte med alle involverte partar der ein bankar gjennom fram- driftsplan. Dette er eit svært viktig møte for å unngå konfliktar i bygge- perioden. – Bruk profesjonelle byggeleiing.

I år har Glenn 500 dekar med korn, mest bygg, men også noko havre. Havren på biletet er sorten Belinda. Nr. 39 - 25. september 2015 13 Sjølforsyning eller import

Hvorfor opprettholde – Ur-represen­tant­ norsk landbruk når vi kan ene fra hvert sitt importere mye billigere? parti, sånn vi en gang kjente Liv Kristin Sola partiene. Slik introduserte Arrangørene av Dyrsku’n i Seljord, had- debattleder Terje de inviterte Per Sandberg, FrP, og Per Svabø, debat­t­ Olaf Lundteigen, Sp, til å «varme opp» antene Per publikum under landbruksdebatten. Sand­berg (FrP) Sammen med debattleder, Terje Svabø, og Per Olaf tok de utfordringa og møttes i en frisk Lundteigen (Sp). ordveksling. – Vi trenger landbruket og vi tren- – Det er ikke greit å opprettholde Landbruket om ti år ger mer av det vi har her på Seljord, norsk landbruk, dersom skattebe- – Det kommer an på hva vi vil. Land- åpna Per Sandberg. talerne må ta regninga. Forbrukerne bruket er politisk styrt, og politikerne – Hvorfor er du da medlem i FrP? har krav på et stort mangfold av pro- legger premissene. Vi må ha fokus på spurte debattleder Svabø. dukter i butikkene. Det er heller ikke matvaresikkerhet, matvaretrygghet – Frp ønsker strukturendringer og rett overfor utenlandske produsen- og dyrevelferd. Jeg ser store mulig- forenklinger. Bonden må få økt sjøl- ter, at de skal bli diskriminert i det heter, men norsk matproduksjon må råderett, og bønder over hele landet norske markedet, sa Ivar Gaasland. tuftes på norske ressurser. Så vanske- skal produsere mer mat, svarte Sand- Landbruksforskeren var klar over lig og så enkelt, sa Per Olaf Lundtei- berg. at han gjorde seg upopulær, men gen. Det fikk Per Olaf Lundteigen til å fortsatte med å stille spørsmål ved – Jeg er en naiv romantiker, og vil reagere. produktiviteten i norsk landbruk. tro at det er vi som bestemmer hvor- – Norge gror igjen, og matvaresik- – Norge har ingen fortrinn for vo- dan det går. Det er ingen naturlov at kerheten går ned. Økt volumproduk- lumproduksjon av jordbruksvarer. det skal bli færre bruk. Det bestem- sjon er en produksjon som er mindre Næringsmiddelindustrien er Norges mer vi sjøl. Det er ingen naturlov at tufta på norske ressurser. Areal går ut nest største fastlandsindustri. Det folk er mest opptatt av valgfrihet. i landbruket av drift, og totalproduksjonen blir re- er lokomotivet, men samtidig den Valgfrihet står langt ned på lista. Folk dusert, sa Lundteigen. tyngst understøtta og beskytta næ- er opptatt av helt andre verdier, sa In- Han ønska en mer reell kraftfôr- ringa i Norge, fortsatte Gaasland. gebrigt Steen jensen. kostnad, slik at det blir mer lønnsomt – Internasjonale drivkrefter er der, å dyrke og bruke gras. Produksjonen løsrives fra arealene importen vil øke. Norsk jordbruk vil – Vi sier en ting, så skjer det noe Lederen av Norges Bondelag, Lars bli pressa på pris av import om ti år. annet. Det er et problem. Vi må få en Petter Bartnes, understreka at skjer- Spørsmålet er om vi vil ha det sånn,

ærlig debatt om mat, at det vi sier er mingsstøtta er en investering for sa Ivar Gaasland. aktuelt det samme som det vi gjør, etterlyste samfunnet, en viktig forutsetning for Sandberg så for seg økt volum- Lundteigen. å opprettholde produksjon på små og produksjon og større gjennomsnitts- store bruk. bruk. Trenger vi landbruk i Norge? – Næringa har folket og Stortinget i – Vi skal ha topp matsikkerhet. In- Det er mange innfallsvinkler å se norsk ryggen. I tillegg til mat, og produserer ternasjonalt press vil øke, men ingen- landbruk og norsk matproduksjon fra. norske bønder samfunnsgoder som ting skal gro igjen. Vi må finne andre Flere synspunkt kom til uttrykk da Inge- turisme, matkvalitet og sysselsetting. virkemiddel for å unngå at det skjer, brigt Steen Jensen, Lars Petter Bartnes, Norske bønder er mer avhengig av sa Per Sandberg. Ivar Gaasland og Merete Furuberg blei tollvern i dag enn de var på 60-tallet, – Om ti år er norsk jordbruk mer invitert med i debatten. En meningsut- på grunn av at de er større, og i større sånn som du og jeg vil ha det. Kunn- veksling full av humør og motsetninger, grad lever av markedsinntekter. Det skap vil gjøre oss i stand til å fortelle men med en alvorlig undertone. er nok av produsenter som kan øke politikerne hvordan vi vil ha det. – Skal vi produsere vår egen mat, produksjonen, men konsekvensen er Landbruket er ei politisk næring. Vi når andre land kan produsere maten at vi river produksjonen løs fra areala. må opplyse folket og sørge for at poli- billigere? Spurte Terje Svabø. Vi må ta hensyn til at arealene er for- tiske beslutninger er basert på kunn- Ivar Gaasland, fra Universitetet i delt over hele landet. Det er det som skap, sa Merete Furuberg. Bergen, UiB, var opptatt av forbruke- gir produksjonsmulighetene her til rens valgfrihet. lands, sa bondelagslederen. 14 Norsk Landbruksrådgiving Nr. 39-25.september2015 leie jord oghvor mye kan enbetale valg ?Hvor langtfragården kanen menhengene ? Hva er lønnsomme og bedre maskinutnyttelse. vinsten enoppnårmedstørre drift dermed fort kunne«spiseopp»ge kostnader ogtransportkostnader vil traktorer ogmaskiner. Økte maskin investere istørre, ogmereffektive For årekke jobbenvelgermangeå transportkostnader ogtransporttid. vekke fra gården medfører det ekstra den. Men nårmangeleier jord langt bli billige omarealet liggernærgår fôrenhetene produsert pånytt areal nyttes bedre ennfør, kandeekstra stadig lengre bortefragården. og flere tilpassersegvedå leie jord, kraftfôr? Deter press pågodmatjord ler kjøpe inngrovfôr eller bruke mer ekstra grovfôr selv, eller børenhel behov. Er det lønnsomt å produsere fôrbasert produksjon, girøkt grovfôr Stadig medstørre grov større bruk, NLR-Agder Jan KarsteinHenriksen ulike valgogtilpasninger. og økonomiske utslagav en finnegrovfôrkostnad fra denenkelte gård kan beregningsverktøy ogdata produksjonen. Med kostnader igrovfôr artikler omtran­ den sisteienseriepåtre totaltilpasninger oger Artikkelen tarfor seg Lønnsomme tilpasninger ved ulike transportavstander TRANSPORTKOSTNADER I GROVFÔRPRODUKSJONEN Hvordan erdeøkonomiske sam Når maskiner, duallerede har, ut Her kjemfire artiklar Landbruksrådgiving innsendt av Norsk på oppdragfrå Bondevennen. sport ­ ­

------forbindelse medtotalberegninger på svar påspørsmålbøndeneoftehari høstingslinjer. Denneartikkelen gir ulike husdyrgjødselvogner oggras grovfôret omtaler sammenhengerfor av sel oggrasberging/hjemtransport De toførste artiklene omhusdyrgjød Sammenhenger ogkonklusjoner stand fragård tiljorde. i kroner prfôrenhet prkmkjøreav nomi. Transportkostnadene oppgis malisere agronomi, teknikkogøko programmet girmulighet for åopti grovfôr/kraftfôr. Alle datakobles og ligne egenfôrkostnad medinnkjøpt fôrkostnaden, for åkunnesammen også medogerført tilfratrekk igrov nader ogjordleie. AK-tilskuddet er samtlige kostnader, også personkost beregningene. kler er detbeskrevet merdetaljertom egne forutsetninger. Itidligere arti deg erberegninger påegengård med men detbesteogmestrelevante for relle sammenhenger som erfunnet, brukene. Artikkelen tarfor seggene viserstore variasjonermellom bruk, produksjonen, påforskjellige gårds Beregninger av totaløkonomien ifôr Kobler alleopplysninger veivalg. miske sammenhengeromviktige måenregnegårdsbruk, påøkono misk fundamenterte valgfor deulike i jordleie? For åkunnetaøkono summer og ved lang transport er det summer og ved lang transport erdet nadene, opplegg oglogistikk store stand enn1kmutgjørtransportkost På grovfôrbruk medlengre kjøreav kjøreavstand merenn1km? og transportkostnader ved Hva med sammenhenger hensyn tiltotale transportkostnader. og vognkapasitetrelativt litemed ca 1kmavstand betyrutstyr, logistikk På gårdsbruk medjordene innenfor kjøreavstand, inntil1km? Transportkostnader ved kort egen gård. Kalkyleprogrammene tarmed ------gras oghjemtransport ismåvogner. husdyrgjødseltransport, litefortørket trerer enpåbrukmednoeurasjonell 38.000 kr/år. transportkostnadene med9.000 – for hver km ekstra utover 3 km øker erer fra27.000 –113.000 krprår. Og årlige totale transportkostnader vari lig kjøreavstand, viserberegningen at FEm prdaaog3kmgjennomsnitt dekar, ogmedenårsavling på500 kr prFEm prkm. høsting ogtransport,fra0,06 –0,25 grovfôrproduksjonen, alt fradyrking, erer detotale transportkostnader for tilpasninger. For ulike brukvari svært viktigmedgodeøkonomiske kostnad for utsattslåttetid med mer. maskiner, maskinlinjerogalt med lisering /tilpasningpåbåde enkelt programmene kanfinnegodoptima men jegvilnevneatvived hjelpav Det blir for mye ågå inn pådette her, innleie? og vurdering av egenarbeidog Hva erdeulike kostnadselementer prosent. og driftsmidler gjennom året 5– 10 mellomtransport av alt annetutstyr av grovfôret ca35–45prosent og ofte 50 – 60 prosent, hjemtransport der utgjørhusdyrgjødseltransporten på 3km.Av totale transportkostna med gjennomsnittligkjøreavstand fôrkostnad blir daca2,70 krprFEm på 0,09 –0,10krprFEm. Total grov kommer totale transportkostnader ligger rett rundt uthusene. I tillegg på 2,40 krprFEm nåraltså jordene totalkostnaden for hjemkjørtgrovfôr er med traktorogca10baller/lass, ket til30prosent tørrstoffkjørthjem gjødselvogn på 8m med årsavling 500FEm/daa, husdyr mange baller prlass. og storhjemtransportkapasitet med fortørket gras, hardt pakket i baller, blanding igjødsla,tidligslått,godt husdyrgjødselutstyr, lite vanninn Minste kostnad harvivedeffektivt Høyeste transportkostnad regis For en gård påfor eksempel 300 For våreksempelgård på300daa 3 , rundballer tør ------Nr. 39 - 25. september 2015 15

TRANSPORTKOSTNADER I GROVFÔRPRODUKSJONEN Lønnsomme tilpasninger ved ulike transportavstander

Her kan vi finne kostnad med egne maskiner og sammenligne med å leie inn. En må vurdere mange momen- ter, deriblant om arbeidskvalitet ved innleie er ok og at en kan få gjort job- ben i rett tid.

Hvor går grensa for grovfôrpris og transportkostnader? Det er kombinasjonen av totale dyr- kings-, høstings- og transportkostna- der som er avgjørende for hva som er lønnsomme tilpasninger. Grovfôret koster dessuten normalt ca 0,40 – 0,60 kr/FEm mer å fôre ut enn kraft- fôr. Egenprodusert eller innkjøpt grovfôr bør derfor være ca 0,50 kr pr FEm billigere enn kraftfôr, i en tenkt økonomisk sammenlignings-situa- sjon. Med kraftfôrpris på 3,60 kr pr FEm, bør grovfôret maksimalt koste 3,10 kr pr FEm, levert hjemme på går- den. Koster grovfôret mer, må en vur- dere kostnadsreduserende tiltak eller muligheten for en større kraftfôran- del. I gårdseksemplet ovenfor vil det være lønnsomt med egen grovfôr- Artikkelforfatteren gir en oversikt ov utslag på grovfôrkostnader ved ulike produksjon fremfor å kjøpe grovfôr/ transportavstander og mekanisering. Foto: Jan Karstein Henriksen. kraftfôr ved en gjennomsnitts trans- portavstand opp til ca 7,5 km = (2,40 + 7,5 x 0,09). ekstra fôrenhetene som du produse- Hvor mye må leia reduseres for Hvis transportopplegget er min- rer, vil da kunne gjøres til en svært lav hver km øket transportavstand? dre rasjonelt, kan en kjøre kortere ekstrakostnad (jfr. grensekostnad), Med transportkostnader på 0,10 kr/ med lønnsomhet og tilsvarende gjerne helt ned på ca 2 kr pr FEm, om FEm/km og avlingsnivå på 500 FEm lengre med rasjonelt opplegg og bil- arealet ligger nær gården. Tar en med pr daa pr år, vil transportkostnadene lig grovfôrproduksjon. Beregninger transportkostnader vil det vanligvis utgjøre ca 50 kr pr daa pr år pr km. viser at bare rundballemetoden er være lønnsomt med rundballedrift Ved samme årsavling og effektivitet, økonomisk konkurransedyktig ved på slik ekstrajord opptil 13 – 15 km fra må jordleieprisen da synke med 50 avstander over 6 km. gården, forutsatt moderat jordleie og kr pr dekar for hver km jordet lig- Husdyrgjødsla utgjør størstedelen at en ikke kjører husdyrgjødsel dit. ger lengre vekke for å holde grovfôr- av transportkostnadene og økono- Med rasjonell drift på sammenhen- kostnaden konstant som før. Har du misk gode tilpasninger er derfor av gende 80 - 100 dekar ekstraareal, ikke svært lave totale transportkostnader største betydning. Med 8m3 vogn er husdyrgjødselkjøring, tidlig slått (0,88 (0,06 kr/FEm/km), må jordleia redu- det bare lønnsomt å kjøre husdyr- – 0,93 FEm pr kg tørrstoff), bredspredd seres med bare 30 kr pr dekar pr år gjødsel på våren på areal som ligger gras og raking, god fortørking (opptil pr ekstra km. Hvis jorda lengre vekke max 8 km vekke. Grovfôrdrift på are- 35 prosent tørrstoff), sein kjørehastig- er dårligere arrondert eller gir lavere al lengre vekke kan likevel være lønn­ het for å få tunge harde rundballer, avling, må jordleia reduseres mer og somt, om en bruker mineralgjødsel. balletransport hjem med store hen- omvendt kan en betale mer hvis jor- Gitt at en har for lite fôr, hvor gere/lastebiler og max 50 kr pr dekar da gir svært god avling og ligger nær langt vekke er det lønnsomt å leie/ i årlig jordleie, kan vi klare å få til øko- gården. Her kan vi regne på sammen- drive ekstra jord for grovfôrproduk- nomisk konkurransedyktig FEm-pris, henger og lønnsomhet i hvert enkelt sjon fremfor å kjøpe grovfôr/kraftfôr? levert hjem på gården, fra areal opptil tilfelle. Når vi tar inn ekstra areal vil eksis- ca 30 km vekke, sammenlignet med terende maskiner utnyttes bedre. De innkjøpt grovfôr eller kraftfôr. 16 Norsk Landbruksrådgiving Nr. 39-25.september2015 for P-AL frå10tilvel20.Dennesitua rikeleg innhaldav fosfor med verdiar prøveresultat i vårt område viser ofte ingen positiveffekt på avling. Jord for sterk gjødslingmedfosfor har er eitviktigplantenæringsstoff, men Det ermangeårsaker tildette.Fosfor Kvifor for mykjefosfor ijorda? jorda. likevel for mykje fosfor ilandbruks og kulturbeite. og næringsinnhaldibådedyrka jord Det ermykje bramedomsyntilkalk næringsinnhald Den generelle status for kalk- og sesong. gjødslingsplan for kommande vekst det medutarbeidingav dyrkings- og ningane er viktige i det vidare arbei innhald påskiftenivå.Desseopplys ein godstatusfor pH ognærings automatisk kvart4.-5. år. sett isystemslikatdettevertgjort bruksrådgiving, erjordprøvetakinga dei somermedlem av Norsk Land Jordprøvar kaneintasjølv, menfor jordprøvetaking Hausten ereigodtidfor NLR- Rogaland Ragnvald Gramstad gjødsling. for åfåeimeirfaglegrett likevel framleisutfordringar husdyrgjødsel følgd. Det er handtering ogbrukav gjeldande regelverk for gjødsel. Istore trekk vert dyrgjødsel ogmine­ utstyr for spreiing av hus­ stoff. Viharfått betre rett brukav plantenærings­ mykje bramedomsyntil Det harideisisteåraskjedd av plantenæringsstoff utnytting Optimal FELLES INNSATS FOR Noko av hovudproblemet vårter Jordprøveresultat pådingard gir ral­ ------lom 8og10. der P-AL tala harlege stabilt påmel som harpraktisertdettei30-40år, gode dømepådyktige gardbrukarar fosfor som trengst. Vi har mange ein tilført denårlege mengdamed har gjødsel ettergjeldanderegelverk, betyr at dersom ein nyttar husdyr for ca. 3,5-4,5 kg fosfor/daa/år. Det Ei engavling ivårtområdeharbehov Døme fråkvardagen dra nytte av. kvart år i høve til kva plantene kan sjonen skuldastfor mykje tilføring skriv Ragnvald Gramstad. Foto: Ragnvald Gramstad. –Ver kritisktilinnkjøpavannamineralgjødsel enndetsomerfagleg ogmiljømessigrett, • • fører tiluheldigeresultat som: nom husdyrgjødsel og mineralgjødsel å tenka! daa/år imatjordlaget. Då måeinbyrja står for kgplantetilgjengeleg fosfor/ med for høgefosfortal ijord. dig mineralgjødsel,dereinidagslit som fårgodepristilbodpåfosforhal vi ikkjetreng. pa innfosfor frå mineralgjødselsom Auka fare for avrenning til vass Auka innhald av fosfor ijord. For stor tilføring av fosfor gjen Enkelt forklart kaneinseie atP-AL Vi hardiverre fleire dømepåbruk Vi måvertaflinkare tilå ikkjekjø ------sesong. dette gjortigod tidfør nestevekst ny gjødslingsplan. Deterviktigåfå jordprøvetaking ogutarbeiding av rådgiving for åfåhjelptilbåde lokale eining av Norsk Landbruks • • • • • • vekstsesong Viktige tiltakfor kommande komma sterkarepådagsorden. minst deimiljømessigeforholda må Både deiøkonomiske, ogikkje • Det erlurt åtakontakt meddi Hugs kalking. brukast. skal haldafagleg kvalitet,ogskal Ein dyrkings- og gjødslingsplan og miljømessigrett. neralgjødsel enn det som er fagleg Ver kritisktilinnkjøpav annami med betre utnytting. Sett husdyrgjødsla pådagsorden før nestevekstsesong. kings- oggjødslingsplan igodtid Få utarbeiddeinfagleg oggoddyr Ha oppdatertejordprøveresultat. Ei meirkostbar gjødsling. og gjennomgrøftevatnet. drag –bådefråoverflateavrenning - - - - Nr. 39 - 25. september 2015 17 Årets potetsesong

Det er for tidlig å opp­ summere potetsesongen allerede i september, men det er viktig å trekke erfaringer mens inntrykkene enda er ferske. Videre vil vi se litt fremover og gi noen anbefalinger for å oppnå best mulig kvalitet på lagringspotetene.

Sigbjørn Leidal NLR-Agder

Vanskelig forsommer I Agder kom mye av tidligpotetene i Ujamn framspiring i sorten Saturna. Foto: Sigbjørn Leidal. jorda under gode forhold i begynnel- sen av april, men væromslag i slut- med svartskurv. Tilsvarende erfarin- stengler er ikke lett å stoppe med da- ten av måneden satte en stopper for ger, fra Danmark, setter dette i sam- gens tørråtemidler, og det verste ut- settinga. Lave temperaturer og mye menheng med frittlevende nema- fallet er når det blir tørråteskader på nedbør utover i mai gjorde at settinga toder. Dette er små rundormer som knollene. Det er særlig ved høsting av av de seine sortene ikke var ferdig før angriper fremspirende groer og gir poteter på friskt ris det er stor risiko månedsskiftet mai/juni. symptomer som ligner på svartskurv- for overføring av smitte fra infisert Vi registrerte mange åkre med skade. De frittlevende nematodene bladverk til knollene. Produsenter ujevn fremspring, og ofte kunne vi må ikke forveksles med potetcyste- har fått ødelagt poteter på denne må- se tydelige angrep av svartskurv på nematoder, men er en alvorlig ska- ten i år, og vil nok være mer påpasse- groene. Beising av settepotetene degjører som må vies større opp- lig med å svi ned riset og vente et par hjalp noe, men var ikke alltid godt merksomhet i årene fremover. Det uker før høsting av slike åkre neste nok. Store felt med dårlig spiring er trolig de samme nematodene som år. Uansett minner dette oss på at det ga et klart bud om at jordsmitte av overfører rattelviruset; best kjent for er viktig å begynne tørråtesprøytinga svartskurv var minst like viktig som å gi rustflekker i sorter som Beate og tidlig nok med forebyggende midler settepotetsmitten. Dette er en på- Kerrs Pink. når værforholda er slik at tørråtesop- minning om hvor viktig det er med pen er aktiv. Tørråtevarsler er en god vekstskifte. Tørråte beslutningsstøtte i så måte, men det Tørråten kom seinere enn vanlig i er ingen holdbar strategi å vente med Nematoder år, men når den først slo til i midten sprøyting til angrepet er et faktum. På Jæren var det dårlig spiring i enkel- av juli ble det kraftige tørråteangrep te åkre som ikke kunne forklares bare mange steder. Tørråte på bladverk og Avling og kvalitet Selv om avlingsmengden ikke er i Nærbilde som viser nærheten av i fjor, ser kvaliteten ut at groane har til å være rimelig bra. Flatskurv fin- vorte skada, nes det lite av på knollene, men det med påfølgande er en del svartskurv. Dette er som spire problem. forventet ut fra forholdene tidligere Tradisjonelt har i sesongen. Sorter som er svake for en skulda på vorteskurv, f.eks. Asterix, har fått noe svartskurv, men angrep på grunn av fuktige forhold i det er trolig en jorda. samvirkning av Rust, i chipssorten Saturna, ser ut frittlevende til å være et betydelig problem i år, nematoder. Foto: særlig på lettere jordarter. Det tyder Sigbjørn Leidal. på at skaden først og fremst skyldes 18 Norsk Landbruksrådgiving Nr. 39-25.september2015 der, reduserte inntekter ogdårlegare av produksjon førar tilaukakostna kyr, lågalderpåutrangerte kyrogtap Fleire insemineringar, tapav gode NLR Hordaland Jorunn Ringheim Hernes liten elleringenskilnad. E-vitamin viseranalysane kobolt. For kopar, sinkog registrert høgare innhaldav utmarksbeite. Det erogså mineralkapslar tildyrpå jod medbrukav tydeleg utslag for selenog Analysar av blodviser blodet i Mineralinnhald år. Selv ipartier somtilsynelatende ste tidaetterhøstingerekstraviktigi God opptørkingav poteteneidenfør Tørking over isesongen. siko for råteproblemer pålageret ut være vanskelig åunngå.Dette gir ri lige poteterpålagervildetipraksis anstrenger segfor åikke fåinndår uten oversvømmelse.Selv omman og luftmangel ijorda kanoppståselv kvelt av luftmangel. Vannmetning står uteilangvarigregnvær kanbli tillegg belageosspåatpotetersom som regel åansesomtapt.Vimåi net tilumiddelbaromsetning, men vært undervanner, ibestefall,eg som fortsatt stårute.Poteter somhar ten bådefor høstapoteterog gir grunn til bekymring for kvalite De store nedbørsmengdene i høst Drukning ogråte rustringer iknollene. litt tyngre jord oggirkarakteristiske Sistnevnte er helstproblematisk på ende virusav «mopptopp»-typen. peratur) og i mindre grad jordbo vekstforholda (næring, vann,tem STORFE PÅ UTMARKSBEITE ------beite, lett fårmastitteller viserdårleg ger ogkyrsomhargåttpåutmarks mangel vere årsaktilathaustbere kvi økonomi for bonden. Kan mineral ligere åsårhele. Detkanvære fristende tene fårmerskallskaderogervanske grader erennødløsning, sidenpote lingstid. Høsting av poteterunder8-10 lavere temperatur kreves lenger sårhe ger med14grader. Høstes potetermed vært atsårhelingskalutføres i14da Tommelfingerregelen harimangeår ting ogopptørkingav lagringspoteter. Sårheling eretviktigtiltak etterhøs Sårheling fra påpakkeriene. som ellers erav godkvalitetsorteres angrep vilmedføre atmangepoteter ogkraftige skjemmende sølvskurv sølvskurv. SærligAsterixer utsattfor har ogvistsegåvære effektivt mot gjennom skallet oginniknollene. at dissesporene kanspire ogtrenge tørking fjernerfrittvannoghindrer totalhavari ilageret. Raskogeffektiv slikt miljøkandetvære startenpået Finnes detitillegg tørråtesporer iet fall kankvele nærliggende poteter. ser frigissåmye vannatdetiverste i kassene.Når dissepotetene kollap en tidslagringdukke opp«råtneegg» ser greie ut ved høsting, kan det etter tre drektige kvigerikvarbesetning vart lagtinnkapslar påtre sinkyrog par; dei fleste i Voss kommune. Det ma pådyra vartprøvd ut i 16buska Mineralkapslar somvertlagt ivom Utprøving av mineralkapslar mastitt. hadde problem medbrunstog/eller Buskapane var plukka ut fordi dei lege manglar av selen, kopar og jod. marksbeite om hausten hadde alvor at kvigerogkyrsomkom heimfrå ut i Voss kommune viste hausten2013, brunst etterkalving? Blodprøver somvarteke hjåstorfe, God opptørkinglike etterhøsting ------potetene fårenskikkelig sårheling Da erdetviktigere ennnoensinneat gjerne bli en del småsår påpotetene. som viharhattogvilfåiår, vildet hold atdeernærmestskadefrie. potetene erhøstetundersågodefor vil detderfor være en forutsetning av man prøve segmedrasknedkjøling hvis lagringa skalbli vellykket. Skal fusariumråte. Slike skadermåheles lagersjukdommer somf.eksfoma og ter i skallet er dette innfallsport for frie poteter. Finnes detskader og rif praksis setterstrenge krav tilskade er daviktigåvære klaroveratenslik påskallet.angrep Det av sølvskurv riode ograsknedkjøling girmindre vist atkort eller ingensårhelingspe inn påetvarmere lager. mer dersommansetterkaldepoteter praksis blir detoftekondensproble bedre vilkårene for sårheling,meni å heve temperaturen på lageret for å mineralkapslar. hald. Deterpositivtutslagfor brukav er detfor mangekyrmedfor lågtinn gare innhaldiblodet. Somfor kviger Bruk av mineralkapslar hargjevehø grense av ynskjeleg innhald av jod. mineralkapslar liggunderoginedre Dei fleste kvigenesomikkjeharfått ralkapslar tildyr på utmarksbeite. for selen ogjodmedbrukav mine Analysar av blod visertydeleg utslag Tydeleg utslagfor selenogjod dyr. Totalt vartdet teke blodprøver av 127 for åmåle mineralinnhaldiblodet. prøver av dyra rett etterheimkomst før beiteslepp. Veterinærar tok blod risikabelt. ned slike partier alt for rasktvilvære turen ilageret tilønsket nivå.Åkjøle før mangradvis reduserer tempera Ved litt vanskelige høsteforhold, Siste års forskningsresultater har ------Nr. 39 - 25. september 2015 19

Høgare innhald av kobolt Analyseresultata syner at kvigene i dei fleste buskapane har nok kobolt i blodet. Fleire kyr har lågare kobolt- innhald i blodet enn kvigene. Resul- tata viser at bruk av mineralkapslar har auka innhaldet av kobolt i blodet.

Koparmengda i blodet auka ikkje Nesten alle dyra har eit innhald av koppar i blodet som er lågare enn nedre grense for optimalverdiane. I mange av buskapane har heller ikkje bruk av mineralkapslar hatt noko å seia for koparmengda i blodet. Dette kan ha med andre stoff å gjera. Det er kjent at det er antagonisme mellom kopar og molybden. Dersom det er mykje molybden vil det hindra opp- tak av kopar.

Lite utslag på sink og vitamin E Analysane viste at det var i minste la- get med sink i blodet til både kviger og kyr. Bruk av mineralkapslar ser ik- kje ut til å ha påverka mengda av sink i blodet. Forsøk viser tydeleg utslag for selen og jod innhaldet i blod, ved bruk av mineralkapslar Det var eit varierande resultat for til undyr og kyr på utmarksbeite. Foto: Jorunn Ringheim Hernes. innhald av vitamin E i blod, både for kviger og kyr. Det ser ut til å vere lå- gast innhald av vitamin E i blodet i Selen µg/l 70 til 130 µg/l dei buskapane som beiter lengst mot 140 vest, i dei mest nedbørsrike områda. 120 Innlegg av mineralkapslar i vomma 100 har ikkje gjeve utslag på mengde vi- tamin E i blodet. Mineralkapslane 80 inneheld berre små mengder vitamin 60 E, så resultatet er ikkje overraskande. 40 For ein meir fullstendig oversikt 20 over alle analyseresultata viser vi til 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 fagartikkel på nettsida til NLR Hor- Kviger med Kviger utan daland. Selen kviger. Kvigene som har fått mineralkapslar har høgre innhald av selen enn dei utan. Drektige kviger på utmarksbeite Det kan sjå ut til at det er størst utslag der seleninnhaldet har vore lågast. bør få tilførsel av mineral Eit generelt råd er å sørge for nok Selen µg/l mineralar til dei dyra som får minst 70 til 130 µg/l kraftfôr, for eksempel drektige ung- 140 dyr – både i innesesongen og ute. 120 Denne utprøvinga syner at kviger på 100 utmarksbeite har høgare innhald av 80 selen, jod og kobolt når dei får lagt 60 inn mineralkapsel før dei vert sleppt 40 på utmarksbeite. 20 For vaksne kyr bør ein vurdera, i 0 kvar enkelt buskap, om ein skal legge 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Kyr med Kyr utan inn mineralkapsel. Selen kyr. Her ser me at mange dyr som ikkje har fått mineralkapsel er over nedre grense. Truleg har kyrne starta på eit høgre nivå om våren. Dei har gjennom vinteren fått mykje meir kraftfôr enn dei drektige kvigene. 20 Norsk Landbruksrådgiving Nr. 39-25.september2015 − − − rådgiving skaldu Som medlemiNorsk Landbruks­ • • • • • • • Rådgiving ogtenestererspissautfrålokale behov, ogvarierer mellomeiningane − − − nøgd med. Sitja landbruk bindeledd mellomforsking ogpraktisk Dra nytte for åskapaeitgodtresultat idriftadi Oppleva Fôringsrådgiving sal, optimaliseringav driftstilskot Økonomirådgiving - driftsopplegg, kvotekjøp/kvote bidra tilbetre produksjon ogbetre økonomi idrifta NLR Bedre bunnlinje-økonomisk rådgivingsomskal NLR Surfôrtolken -faglegtilbakemelding påfôrprøvar kulturlandskap/SMIL Miljøplan trinnIogII-skjøtselsplan -søknadomtilskot Gjødslingsplan –medgrunnlagijordprøvar grønsaker, bær, veksthus, økologisk drift Pr oduksjonsrådgiving iulike kulturar:gras,korn, potet,

igjen at dufårdenrådgivingatreng av einorganisasjonsomer medeitenesteduer VÅR RÅDGIVING http://www.lr.no/ Nær Utviklande - • • • • • • • eller påe-post. Fagleg informasjon fårduogsåanteniposten og andre sittforsøksarbeid. andre arenaer, girvidegsistenyttfråbådeeige mark­ I tettdialogmeddenenkelte, påfagmøte, nettverk. Som medlemerdumedieitfaglegogsosialt kunnskapsformidling oginformasjon Forsøks- ogutviklingsarbeid, Uavhengig Formidling av kvotar, gjødsel,fôr KSL-dokumentasjon Grøfteplan ognydyrkingsplan Funksjonstesting åkersprøyte næringar Næringsutvikling/bedriftsrådgiving -etableringav nye ombygging Bygningsteknisk planleggingpånybygg,påbyggog taksering av hjortebeiting omlegging tiløkologisk drift,erstatningssaker, Driftsplan -ved nybyggogstartav tilleggsnæringar, vandringar, gruppesamlingar, kursogpå ER Nr. 39 - 25. september 2015 21

Linda Brakstad 24 år, sambuar med Lars Peder. Ein son, Teodor. Dei driv gard med kombinert griseproduksjon, satellittbesetning med 18 purker. Ho arbeider i tillegg som sjukepleier. Bur i Isbygda i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Høsten

Her er hva jeg liker best med høsten! klatre flere taulengder opp til toppen godt humør og sterk kaffe. Jeg synes og rappellere ned igjen. Det var litt det er kjekt å skyte på blink, dele er- Når høsten kommer, er mestepar- på kanten i forhold til høyden (jeg er faringer og råd (som uerfaren jeger er ten av slåtten ferdig. Slåtten inne- absolutt ikke vant med høyder), men jeg den som mottar mest kunnskap), bærer mye arbeid på kort tid, med kjempe kjekt. Jeg visste ikke at jeg og ha en god prat over en kopp kaffe. mye stress og vær-press! Der tiden likte klatring så godt. Det er alltid kjekt å øve på skytingen. og utstyret ikke strekker til, og For jeg merker hvert år hvor elendig fritid er fraværende. Da er det godt at Er så forunderlig glad i kveld, jeg er og trenger trening, og jeg blir høsten kommer. Vi ser da resultatet at jeg går her og nynner med like fornøyd hver gang skuddene av alt strevet. Alt utstyret er reparert, dempet røst, samles mer og poengsummen blir vasket, parkert og klart til neste se- for jeg er lyng på uryddig fjell, høyere. Det er alltid spennende før- song. Siloen er full. Alle rundballene som flammer hetest mot regn og ste forsøk på oppskytingen, og i år ble er samlet og ligger klar. Det som skal høst. det faktisk bare ett forsøk. Bare det høstes inn er på plass. Det er ende- (Nils Collett Vogt) er en bedring fra sist, da flere forsøk lig litt rom for fritid, og barnehagen måtte til. Nå kan jeg gå høsten i møte åpner igjen. Dette er ting som jeg og forberedt til jakt, om mulighet skulle min kjære synes kommer godt med dukke opp. Jeg håper virkelig jeg får attpå en innholdsrik sommer. Nå er Jeg synes fargene er finere på mulighet til å gå på rypejakt, det liker det litt tid til andre ting, vi kan reise høsten enn ellers. Utsikten jeg best. Mest sannsynlig på grunn av på fjelltur og senke skuldrene litt. strekker seg lengre i den klare følelsen av spenning kombinert med høst-luften. det flotte landskapet på fjellet i de Jeg synes fargene er finere på vakre høstfargene. Ellers ser jeg frem høsten enn ellers. Utsikten strekker til at temperaturen senker seg ute, da seg lengre i den klare høst-luften. det er lov å sitte inne og se på tv og Turtemperaturen er perfekt og be- En annen koselig ting med sein- spille spill med god samvittighet. Når hovet for seig solkrem er redusert. sommeren og høsten er å få reise til ruskeværet kommer er det på tide og frie tastetrykk ungt kvardagsliv Vi har allerede gått flere fjellturer og skytebanen­ i hjembygda mi. Et sosialt med en ny serie på datamaskinen el- toppturer nå i høst. Gubben har lurt samvær, som kun er en liten periode i ler ny bok fra biblioteket. Det Gledes! meg med opp på et fjell der jeg måtte året. En kjekk gjeng med god humor,

DESSE SKRIV I BVLOGGEN: BvLoggen: BvLoggen:

Jannicke Knut Erik Alf Johan Olinn Slettebø Anders Marianne Holmgren Stokke, Ulltveit, Walgermo Lima, Gjedrem, Sæleset Kvalvik Kvame Telemark Aust-Agder Rogaland Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 22 Nr. 39 - 25. september 2015 Pågangsmot og gründervirksom het i Fattnes

Tre damer samles til mer an på. Her er pågangsmot, krea- rapeut, og driver blant annet med frokost. Det eneste de tivitet, talent og iver til tusen. akupunkturbehandling av både folk Nina, Helene og Ingvild har fun- og fe. har til felles er at de er net seg hver sin staute bonde fra Fatt- Når de tre damene møtes over en innflyttere og gründere. nes, og satser for fullt på med egen kaffekopp med ujevne mellomrom Slikt skaper samhold. virksomhet i bygda. utveksler de erfaringer og hjelper Nina har startet prosjektet «urte- hverandre videre mot nye mål. loftet», og utvikler kremer og pro- – Det er fantastisk at vi er flere Jofrid Åsland dukter basert på naturlige ingredien- som står på egne bein. Vi hjelper hve- ser hjemme på egen kjøkkenbenk. randre, og er kritisk men ukritisk. Langs Hylsfjorden i Suldal kommune Ingvild er arkitekt, og planlegger Vi gleder oss med hverandre, sier finner du Fattnes. Et lite tettsted, bygging av små, økonomiske hytter. Helene. men det er ikke størrelsen det kom- Helene er veterinær og naturte- Ingvild Hovind utvikler små hytter

Hun er arkitekt og byplanlegger. Nå skal hun utvikle små, økonomiske hytter på bygda.

– Jeg hadde fast jobb som byplanleg- ger i Stavanger, så sa jeg opp jobben og flytta hit, forteller Ingvild. Ekteparet smiler når de forteller at de møtte hverandre på møteplas- sen.no. Stein Olav er nemlig en flittig bruker av finn.no. Ingvild fikk jobb i Haugesund og pendla i to år, men kabalen gikk ikke opp med barn, mann og gard. Hun sa opp jobben, og har hatt andre del- – Jeg skal utvikle noen små, enkle Hun stiller spørsmålstegn ved tidsjobber ved siden av gardsdrift og hytter. Slik at det ikke blir så kostbart hvor nødvendig det er med store hyt- oppussing av det gamle huset på gar- å skaffe seg hytte. Den skal være en- ter, som de krever mer vedlikehold og den. I tillegg har hun så vidt begynt kel å bygge og den skal kreve lite ved- energi til oppvarming. planleggingen av noen små hytter, og likehold, sier Ingvild. – Det blir spennende å finne ut om har fått støtte av Innovasjon Norge til prosjektet mitt lønner seg. I tilfelle å videreutvikle ideen. – Astrid ringer og pusher på. kan det kanskje skape lokale arbeids- Hun er en motor med plasser, sier Ingvild. Tilbake til det enkle Hun understreker at bygdeut- Ideen kom fra stølsbua på fjellet. mange hestekrefter. vikleren, Astrid Brommeland, er en viktig brikke i puslespillet. Hun er fortsatt i planleggingsfasen – Astrid ringer og pusher på. Hun av prosjektet, men trend innen hytte- er en motor med mange hestekrefter, Ingvild Hovin livet endrer seg. Selv er hun oppvokst skildrer Ingvild. Er 50 år. med ferieturer på små enkle fjellhyt- Ikke minst setter hun pris på sam- Har ett barn, på 10 år, ter, og mener det har minst like stor holdet med gründerdamene i bygda. og to voksne bonusbarn. verdi som en stor hytte med alle fa- Hun er ikke alene. Er gift med Stein Olav Fattnes. siliteter. Utvikler små hytter. – Ei hytte på 15-20 m2 kan være Les mer om renoveringa av det flotte Flytta til Fattnes i 2010. nok, men løsningene i hytta må være gamle huset og gardsdrifta hos Ingvild smarte, understreker arkitekten. og Stein Olav senere i høst. Nr. 39 - 25. september 2015 23 Pågangsmot og gründervirksom het i Fattnes Nina Øverland Vikeså og utreloftet

Eventyret starta med eksem og resulterte i egen lingen bestod av råd for bruk av plan- ter og annet. produksjon av salve. Hun har lært en del om tålmodig- het når det gjelder oppstart av egen – Uteloftet er babyen min, forteller bedrift. Gjennom Sauda Vekst har Nina. hun fått en mentor, som hjelper hen- To av barna fikk eksem. Det var ne med å nå delmålene sine. slik det hele begynte. Nina erfarte at På bordet står en enslig krukke salvene hun laget selv hadde best ef- krem, men det kommer flere. fekt. Slik begynte hjulene å rulle. – Når jeg allerede laget salver til – Det krever kondisjon egne barn kunne jeg like godt la an- å starte en bedrift. I starten dre få gleden av arbeidet, sier Nina. Hun startet eget firma i 2013, gikk går det treigt, og da gjelder på etablererkurs og har fått støtte av det å holde ut. Innovasjon Norge til etableringen av egen bedrift. – Jeg har bare laget en salve, selv Siden 2013 har hun lært mye om om jeg har mange ideer til flere. Det- papirarbeid, søknader og ikke minst te fordi det er lurt å bli ferdig med en produksjon av produkter. ting først, ikke gjøre alt på en gang, sier Nina. Fellesskap og tålmodighet Hun legger ikke skjul på at de vise Nina har fremdeles kontakt med flere ordene kommer fra mentoren. deltakere fra etablererkurset i tillegg I utviklingen av et produkt er det til gründerfrokoster med Helene og ikke bare å smøre sammen noe på Ingvild. Sambygdingene skildrer hun kjøkkenbenken. Først måtte hun få Motivasjonen har hele tiden vært å som heiagjengen sin. Fellesskap og kjøkkenet godkjent av Mattilsynet. lage gode produkter for barn. kontakt med andre i samme situasjon Videre rådfører hun seg med fagfolk – Barna fortjener det beste. De kan er viktig for Nina. Hun understreker og leser fagstoff, for å finne de be- ikke velge selv, sier hun. også at bygdeutvikler, Astrid Brom- ste komponentene til en salve. Når Produktene fra urteloftet skal sel- meland, har en sentral rolle når det salven er ferdig sender hun tester til ges i nettbutikk og utvalgte butikker. gjelder å gi folk troen på egne pro- 50 frivillige som vil prøve produktet. sjekter. Videre skal produktet registerets, sik- Du får lese mer om Nina, gardsdrifta i – Det er bedre å prøve. Jeg vil hel- kerhetsvurderes, etikett skal lages og dag og forrige generasjons drift senere ler hoppe i det, enn å sitte på gam- etter hvert er produktet klart for salg. i høst. lehjemmet og angre på alt jeg ikke – Det krever kondisjon å starte en gjorde, sier Nina. bedrift. I starten går det treigt, og da Hun er utdannet førskolelærer, og gjelder det å holde ut, sier Nina. har alltid hatt interesse for kjerring- råd. Som liten hadde hun en bok der Mål for bedriften hun samlet utklipp fra blader. Sam- Loftet i garasjen gav firmanavnet «urteloftet». Nå gleder Nina seg til hun er i full sving med salg av sin nye Nina Øverland Vikeså salve. Den skal hete pro-salve. Nav- Er 34 år. net har den fått fordi den inneholder Har tre barn, på 2, 5 og 7 år. propolis, som blir betegnet som natu- Er gift med Leidulf Vikeså. rens antibiotikum. Utvikler salver og kremer. – Produktene mine skal bare inne- Flytta til Fattnes i 2006. holde naturlige ingredienser som; økologiske urter og plantebaserte ol- jer, forteller Nina. 24 Nr. 39 - 25. september 2015 Helene Sejersted Bødtker er naturterapeut

Helene kom til bygda som Da minstemann var 1,5 år begynte – Vi er jo tøffe damer, konstaterer veterinær, nå står hun på Helene på kurs i Sandefjord. Kurset Helene. bestod av 26 helger over 2,5 år. Hun Sammen med Nina og Ingvild kan egne bein som natur­ høstet lærdom om akupunktur, hun drøfte utfordringer og gleder ved terapeut for folk og fe. pulsdiagnose, homeopati, urteterapi, å drive egen bedrift. osteopati på hest og kraniosakralte- – Vi gjør det ikke for å bli så frykte- riapi. lig rike. Vi gjør det for å ha det bra nå, Hun arbeider for å holde både dyr – Det er fantastisk når du finner sier Helene. og mennesker friske, slik at de ikke noe som er så interessent. For meg De tre damene gir hverandre ideer, trenger å ty til medikamenter. He- var det så spennende at jeg klarte å få oppmuntring og konstruktiv kritikk. lene forsker på bruk av naturmedisin tid til å delta på alle helgene, forteller Felles for dem alle er at de har tatt et på egne melkekyr. Hun behandler Helene. aktivt valg for å kunne forme egen blant annet dyra med akupunktur, og hverdag. registrerer alt hun gjør på datamaski- – Vi gjør det ikke for å bli – Jeg hører folk si de har kjedelige nen. En dag kan kun kanskje trekke så fryktelig rike. Vi gjør det jobber, og griper meg selv i å tenke at konklusjoner av interesse for mange. jeg aldri kjeder meg. Det går kanskje Hun hadde fast jobb som vete- for å ha det bra nå. på bekostning av to sydenturer i året, rinær i Mattilsynet, men merket at men jeg tror ikke jeg hadde vært lyk- kampen mot minuttene var hard. I dag driver hun som behandler keligere av den grunn. Jeg føler meg Hun valgte å si opp jobben, for å kun- ved siden av gårdsdrifta, og behand- privilegert, sier Helene om jobben ne prioritere gard og familie. ler produksjonsdyr, kjæledyr, hobby- sin. dyr og mennesker. Det er likevel en ting hun savner, Du kunne lese reportasje fra garden til Helene Sejersted Bødtker praten med kollegaene. Som selv- Helene og mannen, Johannes, i Bonde- Er 48 år. stendig næringsdrivende ser Helene vennen nummer 38. Har to barn, på 10 og 9 år. at det er viktig med nettverk og sam- Film av Helene som behandler ei ku Er gift med Johannes Fattnes. hold. ligger på www.bondevnnen.no. Veterinær og naturterapeut. Flytta til Fattnes i 2001. Blir ikke rike – Dere er tøffe som starter for dere selv her i Fattnes. Nr. 39 - 25. september 2015 25 Vil reise debatt rundt omorganiseringa av NLR

Gunnhild Overvoll skulle gjerne sett at fylket Møre og Romsdal kunne samle seg under ei rettleiings­ teneste. Fylkesmannen oppmodar bøndene sine organisasjonar til å samarbeide­ betre lokalt og regionalt.

Jofrid Åsland

I dag har fylket Møre og Romsdal to rettleiingstilbod for bønder. Norsk – Eg ynskjer å reise ein debatt kring organiseringa av rettleiingstenestene for bøndene i Landbruksrådgiving Sunnmøre (NLR Møre og Romsdal, seier Gunnhild Overvoll , nestleiar i Møre og Romsdal Bondelag. Sunnmøre) og Landbruk Nord Vest. (Illustrasjonsfoto: Liv Kristin Sola.) – Me i bondelaget kunne tenke oss at dei to rettleiingstenestene i fylket Endringa kjem i 2016 seg spisskompetanse. Det vil også slo seg saman, seier Gunnhild Over- Dagleg leiar hjå NLR Sunnmøre, Olav vere aktuelt for NLR å gi rådgivings- voll, nestleiar i Møre og Romsdal Martin Synnes, skildrar strukturend- tilbod på nye fagområde. Slike mål- Bondelag. ringa i NLR. Vedtaket om omfattande settingar er lettare å få til om ein har Norsk Landbruksrågiving (NLR) endringar vart gjort på årsmøtet på store nok regionar, seier den daglege i landbruket står framom ei omorganisering, talet Gardermoen, i mars 2014. leiaren av NLR Sunnmøre. på einingar skal reduserast over heile – For få år tilbake i tid var det om Synnes opplyser at sidan starten landet. I staden for at NLR Sunnmø- lag 100 NLR-einingar rundt i landet. på 1980-talet har NLR Sunnmøre re slår seg saman med NLR Sogn og Det har gradvis skjedd samanslåin- hatt eit godt samarbeid med kollega- Fjordane og NLR Hordaland, kunne gar. I dag er vi 39 einingar. Vedtaket er på Vestlandet, i Sogn og Fjordane, nestleiaren i Bondelaget tenke seg å på årsmøtet inneber at det skal vere og Hordaland. Dette gjeld fagmøte få ei felles rettleiingsteneste for fyl- om lag 10 regionar frå 2016. Ein yn- og ulike forsøksprosjekt. ket. skjer regionar som er større enn ein- – Landbruket på Sunnmøre liknar aktuelt – Fylket vårt har vore mykje delt. skildfylke, seier Synnes. på det ein har i dei andre Vestlands- NLR si omlegging er kanskje med på I dag har NLR Sunnmøre 320 fylka. Styret i NLR Sunnmøre ser det å dele fylket endå meir, seier Over- medlemar i dei 12 kommunane Sand- som ynskjeleg at heile Møre og Roms- voll, og legg til: øy, Haram, Giske, Ålesund, Sula, Ha- dal, på kort eller lang sikt, blir med i – Eg ynskjer å reise ein debatt kring reid, Ulstein, Herøy, Sande, Vanylven, «NLR Vest». Våre kollegaer i Romsdal organiseringa av rettleiingstenestene Ørsta og Volda. og Nordmøre har også tidlegare i stor for bøndene i Møre og Romsdal. – Vil omorganiseringa ha noko å seie grad teke del i det gode samarbeidet Overvoll og styret i Bondelaget for bøndene? på Vestlandet. Vi trur ikkje at rettlei- fryktar rettleiingstilbodet vil bli dår- – Det er ei viktig målsetting at ak- ingstilbodet i Møre og Romsdal blir legare om NLR skal samarbeide med tiviteten, kunnskapen og kontorplas- svekka av eit samarbeid med resten andre fylker om rettleiinga. seringa skal vere uendra. Målet med av Vestlandet, snarare tvert imot, su- – NLR Sunnmøre skal ikkje velje omorganiseringa er at organisasjo- merar Synnes. mellom Vestlandet og Trøndelag, nen skal bli betre rusta for framtida. men mellom Vestlandet og Møre og NLR skal bli meir einsarta. Tilboda til Ynskjer samlande samarbeid Romsdal. Møre og Romsdal har all- gardbrukarane skal vere mest mogleg Fylkesmannen i Møre og Romsdal tid vore trekt mellom Vestlandet og like i heile landet. Kunnskapsflyten har hatt dialog med dei ulike partane Trøndelag, og må ha godt samarbeid mellom einingane skal bli betre. Dei i samband med omorganiseringa av begge vegar, seier Overvoll. tilsette skal få betre høve til å tileigne NLR. 26 Nr. 39 - 25. september 2015

– Generelt kunne me tenke oss at bøndene sine organisasjonar sam- arbeida betre lokalt og regionalt. Eg Mais i god vekst trur tettare og betre samarbeid styr- ker bonden, og gir størrelse innflytel- se, seier Ottar Longva, assisterande på Randaberg landbruksdirektør i Møre og Roms- dal, og held fram: – Vi har merka oss at NLR Sunn- møre ikkje ønskjer å vere ein del av det regionale fellesskapet, og at dei søkjer organisatorisk tilknyting utan- for Møre og Romsdal. Dette er eit særdeles viktig strategisk spørsmål, og eg håper at medlemmane tenkjer nøye gjennom alle sider før det blir gjort vedtak i saka. Rettleiingstenesta Landbruk Nordvest ynskjer også å samle Møre og Romsdal. «Tine har gjort det, Felleskjøpet er i ferd med å gjøre det – til og med Po- litiet ønsker å gjøre det: samle Møre og Romsdal og gjøre fylket vårt til en sammenhengende region. Det tjener verken vår velferd eller vår trygghet å dele Møre og Romsdal – det med- fører forvitring og fragmentering, framfor samhandling og utvikling,» skriver Landbruk Nordvest i ei pres- semelding. Foto: May Linda Schjølberg Organisasjonen er i dag tilknytt både NLR og Norske Landbrukste- i landbruket nester (NLT). Mjølkeprodusent- og maisdyrker, Trond Vistnes, på Rune Sjåholm, dagleg leiar i Land- Randaberg, jakter høgtytende maissorter for jærske bruk Nordvest, har sterk tru på at eit forhold. Trond er en av få dyrkere som ennå ikke har samla fylke vil vere betre for bøndene. Han trekk fram at Møre og Romsdal mista troen på maisdyrking på Jæren. ofte har kome dårleg ut i strukturde- battar innan landbruket. Det grunn- Jens Randby, FKRA da maisen først skal høstes i slutten gjev han med at fylket har vorte av oktober. Fjoråret ga et veldig godt

aktuelt splitta i ulike delar. Sjåholm meiner Hovedutfordringen på våre kanter er resultat, men 2015 vil neppe bli noe at eit samla fylke, når det gjeld rett- varmesummen i vekstsesongen. Når toppår. leiingstenester i landbruket, er eit antall døgngrader blir høyt nok, blir I samarbeid med Felleskjøpet Ro- betre utgangspunkt for samarbeid avlingen stor og fôropptaket høyt. galand Agder tester nå Trond flere med nabofylka enn eit splitta Møre I Danmark har maisdyrking økt de maissorter med ulik tidlighet. og Romsdal. siste årene, og en gangs høsting i ste- På veg til Mortavika fra Stavanger, «Landbruk Nordvest er for tiden det for fire gangers høsting av gras, rett før Rennfasttunellen, på venstre inne i en omfattende strukturdebatt er sterkt medvirkende til utviklinga. side, kan du se maisfeltet. som berører landbruksrådgivinga i Maissurfôr av god kvalitet kan utgjø- Vi kan opplyse at det vil bli plan- landbruksfylket Møre og Romsdal. re et viktig supplement til grassurfôr lagt en felles markdag for interesserte Vi leverer i dag tjenester og rådgi- i mjølkeproduksjonen. rett før høsting i slutten av oktober. ving til bønder i 32 av 36 kommuner Det så lenge mørkt ut for maisen i fylket vårt. Målet er sammenhen- dette året. Seint såtidspunkt og en gende rådgiving, HMS og velferdst- historisk kald sommer er de verst jenester i samtlige kommuner i tenkelige forholda for maisen. Men fylket,» opplyser organisasjonen i nå i august/september har veksten pressemeldinga. nærmest eksplodert, og maisplan- tene rager ca 2,5 m i været. Sluttre- sultatet er det for tidlig å si noe om, Nr. 39 - 25. september 2015 27 Hadde eg venger, så ville eg fly

Det var siste veka i juni, i 2015, og fa- når ein reiser til dette landet i Syden, ein firar i midten av flyet; Rållså og eg

milien skulle på chartertur til Mallor- men eg vert nok vel så sur i 35+, som i på kvar vår ving, og ungane i midten. Haren ca. åtte grader og regn. Rållså måtte pro- Dei startar umiddelbart å nebba mot Eg drog bagasjen ut i den ven- viantera pølser til ungane mens me kvarandre - DU GJOR SÅÅNN! - Nei! tande drosjen, og sette ungane fast sto i køen, og då strekkodemaskinen, Det gjorde eg IKKE! Han som sit på kvar si pute i baksetet, Rållså sto eller kva i Kaanans land dei kallar han framfor meg legg setet ned. Ryggsøy- i dusjen, som vanleg litt sein, som om - lesaren - endeleg hadde bipa inn la hans mot kneskålene mine. Grrr.. tida var ei slags elastisk hinne som klistredingsane på koffertane, kunne Det varer og rekk før me kan ta av. det går an å dra i, og relativisera, og me ta rulletrappa opp til tryggleiks- Det er bagasjen igjen, men det er ikkje ikkje ein eksakt mekanisk vitskap, kontrollen i andre etasje. Ungane Thomas K## sin feil, vert det opplyst. full av absolutt. med ketchup kring munnen, og me Det er truleg Avinor, men sjølv legg

Eg hadde ikkje så mange meinin- med handbagasje; med bøker og teik- eg det meste av skulda på Kjetil Sol- Kåseriet: gar om charterlivet før me fór. Eg vis- nesaker og lego; telefonar, ipad, pass, vik Olsen personleg. Dei seier at han ste ikkje kva eg kunne venta meg. Det bankkort og ombordstigningskort, og er så bra samferdselsminister, men er lenge sidan eg rekna meg sjølv for å ein Farris som me styrta, før Securita- det er berre fordi han minner om ein vera så spesiell at eg ikkje kunne vera te tok henne. For éin gongs skuld vart Høgremann,­ og ikkje ein Frp’ar. Og på same stad som ’vanlege’ folk. Det eg ikkje kladda ned av Securitasvakta kva gjer liksom han for å få flyet vårt finst bra folk alle stader, og idiotar - ein solid pluss i margen til frisøren på vengene? Hæ? Men nå sklir eg ut overalt. som klypte av meg ragget ei veke tid- av form og innhald. Ingen likar å stå i kø, og ingen li- legare. Ungane opnar kvar sin pakke lego. kar det mindre enn sonen min, og 90 Me må hoppa over bommen for å Byggjer ivrig. Endre sine hender blar minutt kan ta på tålmodet til nokon koma inn i taxfreebutikken - eller ’In- i bruksrettleiinga, finn dei rette klos- kvar. Det var noko med bagasjen, og ternational departures’, som det står sane. Blikket er konsentrert. Han køen som var stilt opp som ein slange; på skiltet. Det er så glamma det om- plystrar halvfalsk. Eg tømmer klossa- ungar som var over alt og koffertar og rådet der. Alt er blankt og stinkar par- ne over i caps’en hans, slik at dei ikkje bagasjetraller: Det gjekk så seint, og fyme. Det står Boarding på flyet vårt, skal detta på golvet. Det gjer dei like- eg var svolten, men det var min eigen me drar fram billettane og vert bipa vel. Det er undergangen. Og flyet står feil. Ingrid sat på kofferten min og inn, og går ned korridorane mot flyet like forbaska stilt. Eg byr junior In- hylte av fryd, kvar gong eg flytta han vårt, som er merka Thomas Cook. grid sine reserveklossar, men det gjer 70 centimeter lenger fram. Det er eit svært fly, ein Airbus eitt el- han berre sintare. Han grin seg inn Vinden var iskald på Sola flyplass, ler anna, som skal stappast fullt med i ein totonars tilstand av fortviling. og det er liksom det ein rømmer frå, over 400 passasjerar. Me skal sitje i Eg er hjelpelaus, fram til me kjem på 28 Nr. 39 - 25. september 2015

ipaden. Det går seg til igjen. Thomas Cook sin glade svenske representant ber oss å hjelpa dei til å redda verda, noko eg ler godt av, med tanke på at me sit i eit fly saman med fire hundre PÅ REINÅ andre feite, rike nordmenn, søkklasta med bagasje, på veg mot føkkings Mallorca. Flyet vårt taxa ut på rullebanen, Me kvilde på reinå, eg og han far, som ei stor, feit kråke med buken full av Sydenturistar, og snart forsvann den gamle alltid bakskåren skar. Rogaland under skyene, og flyvert- Eg som var ung, måtte bonnå binna. kvinnene og flyvertmennene kunne Alt lyste gult, midt i travlaste vinna. starta sitt progressive sal av taxfree­ varer. Ein kunne kjøpa direkte, eller bestilla, slik at varene låg i setet til returen ei veke seinare. Korttermina- I kveld er alt klart te an Magnar kan koma, lane gjekk varme, så det var tydeleg at med ny Massey og sjølbindar, utan ei skråma. dette var eit populært tiltak. Ho som Nils Harry sit bakpå og spakane dreg, sat tvers over gangen for meg, handla for atten hundre kroner. Sprit, snop, - og gamlemerra slepp taka eit steg. solbriller, sølv og sigarettar. Alle dei 5 s’ane. Og så kom drikkevarene, ungane Eg sit atter på reinå, – og åra har gått. fekk ein boks brus kvar, og Endre gomla muffins og eg drakk pils, og me Mykje har hendt, noko stort, noko smått.

Haren var på stigande begge to. Igjen gløtta Han far og han Magnar ligg begge i grav. eg tvers over gangen, der mannen til Ein grøn Deere dreg fårer den handleglade hadde fylt opp bor- i molda sitt svarte hav. det sitt med to øl, sjampis, ein whisky og to gin tonic. Rutinert. Eg trur aldri eg har drukke så lite som ein boks øl når eg har floge. Ikkje Tor Time til Oslo eingong. Men det er berre ein ting eg likar mindre enn rusa små- barnsforeldre, og det er førestellinga

Kåseriet: Kåseriet: om at eg skulle vere ein av dei. Det var nok med den eine. Det er fram- leis litt uklårt for meg, det der med at vi skulle hjelpe Thomas Cook med å redde verda. Kanskje dei gav pro- sentar av overskotet frå spritsalet til Regnskogfondet. Sjølve flyturen gjekk fint. Red- ninga vart ipaden og teiknebøkene. Med jamne mellomrom måtte eg ned på dørken og sokne etter klossar og fargeblyantar. Med vekslande hell, kan ein seia. Kråka vår dalte dovent inn over den brunsvidde ferieøya, mot flyplassen som heiter Palma. Då var det å pakka saman alle remedia, forklara smellet frå hjula som vart køyrt ut under understellet, vente på plinget som indikerer at ein kan løysa setebelta, og stå og trykka ei stund før ein gjekk av flyet i ein kladeis av sid- disar og jærbuar. Haren SE ALLE VÅRE FLOTTE HERSKAPELIGE BOLIGER ROMSLIGE GARDSHUS

BESTILL GRATIS HUSKATALOG RAUMARHEIM boligpartner.no

I vår Herskapelig og Nostalgi-serie finner du 28 ulike klassiske og tradisjonelle hus i størrelsesorden 108 til 499 kvm. Alle husene kan tilpasses og endres i henhold til de ønsker og behov du har. BoligPartner har siden oppstarten i 1993 bygget over 6.000 hus, og setter kvalitet, design og dyktighet høyt. Våre lokale konsulenter er kunnskapsrike og rådgir og hjelper deg underveis gjennom hele prosessen. Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Se alle våre hus på boligpartner.no.

Loyd Jarle Hetland Martin Vold Sverre Vanvik Jostein Moene Øyvind Hebnes

Stavanger: Kanalsletta 4 4033 Stavanger Tlf: 48 11 17 00 Bryne: Jernbanegata 9 4340 Bryne Tlf: 51 77 19 60 Ryfyle: Nyvollvegen 3 4160 Finnøy Tlf: 908 28 531 30 Nr. 39 - 25. september 2015

FAGLAG OG MØTE

Særheimdagen 2015 Kåring-sjå! Fagdag om beitesam­ ­ Gjesdal Sau&Geit i samarbeid med Blæse arrangeres 21. oktober og fuglestadbrokete-laget vil i år som i arbeid med sau og storfe Økt matproduksjon og nye muligheter fjor arrangere Kåring-sjå lørdag 3. okto- Tysdag 6. okt. kl. 11.00-15.30. – fra ny kunnskap til verdiskaping er ber! Stad: Refsnes på Byremo. tema for dagen. Kåring-sjå vil ta sted ved Gjesdal bygde- Program: Sted: Veksthusloftet hos NIBIO hus og oppstart vil være rundt kl 08:00. Beitesamarbeid på Refsnes v/ Odd Mag- (tidligere Bioforsk vest Særheim) Det vil og bli salg av middag, middagen vil bli ne Refsnes, Trond Refsnes og Kjell Eikild. kl. 1000 - 1500 servert frå kl 11:00 og utover. Hold av sau, utrangering av sau og uttak Landbruksforskningen og -rådgivingen Me ventar nærmere 200 lam som vil bli av lam til livdyr v/ Ove Myklebust, sau- har i 2015 vært 50 år på Særheim. I lø- utstilt, i mange forskjellige raser. Så dette eprosjektet. pet av denne tiden har miljøet vokst, og er verdt å ta turen å sjå! Beitekvalitet og tiltak for god beitekvali- består i dag av bedriftene som utgjør tet v/ Svein Lysestøl, NLR-Agder. Rogaland Landbrukspark – blant annet Det vil og være et par bedrifter som stil- NLR Rogaland. ler opp med stand av landbruks utstyr. Beiteavtalar og tilskottsordningar v/ Ole S. Gusdal, Fylkesmannen i Vest-Agder. Dette ønsker vi å markere gjennom tema- Velkommen! ene på Særheimdagen 2015. Målgrupper Fagdagen startar på beiteområdet på er bønder, gartnere, rådgivere, forvaltning Karmøy Sau og Geit Refsnes og fortsett på Byremo bedehus. og politikere. Det blir servert kaffi og rundstykke. inviterer til kåringssjå Arr.: Prosjekt «Ny giv i sauehaldet i Vest- Program: Søndag 27/9-15, kl. 11.00 hos Karmøy Agder» og Fylkesmannen i Vest-Agder sveis og landbruk, Sandve. Formidling av kunnskap; Fra FoU til råd- giving og bruk av kunnskap hos bonden. Det blir i tillegg til kåring kafé, utstilling Bonden som byggherre Arne Sæbø, NIBIO av diverse utstyr til sau m.m. Torsdag 12. og 19. nov., kl. 09.30-15.00 Martin Svebestad, Klepp Rekneskapslag Dersom bønder fra Karmøy kommune har på Særheim. værlam de ønsker å selge til liv, Helga Hellesø, NLR Rogaland. Bruksutbygging – god prosess og gjenn­ kan disse også tas med denne dagen. Ta omføring. For deg med konkrete byg- Hvilke muligheter gir satsingen på da med egne grinder. Bioøkonomi: geplaner, og for deg som tenker noen år Evt. spørsmål rettes til; 98 23 74 29/93 fram i tid. Foredragsholdere inkluderer Behov for kunnskap til framtidig robust 82 63 55(villsau). blant annet Susanne Pejstrup (Lean Far- matproduksjon. Hjertelig velkommen! ming, DK) og Vegar Brenne (bygningsråd- Alvhild Hedstein, adm.dir.NIBIO giver, NLR Nord-Trøndelag). Arr.: Karmøy Sau og Geit og Utfordringer for Vestlandslandbruket Haugaland villsaulag i samarbeid med Deltakeravgift kr 800 for begge dager, nå og i fremtiden. Karmøy sveis og landbruk. eller kr 500 for en enkelt dag. Dag Jørund Lønning. Professor ved HLB. Påmelding innen 2. november, på Lunsj Slaktekurs Sandnes rogaland.nlr.no eller til Karoline Kvamme, i pauserommet til Klepp Rekneskapslag tlf. 997 85 225//[email protected] Sandnes Sau og Geit arrangerer Landbruk og teknologi slaktekurs, med instruktør Stian Arr.: NLR Rogaland, i samarbeid med flere – en matnyttig kombinasjon Espedal, hos Nils Stian Vold, onsdag 14. Audun Korseth, NIBIO okt. og skjærekurs mandag 19. okt., Time Bondelag Klimasmart landbruk- forventinger begge kvelder kl. 19.30. arrangerer praktisk HMS kurs, onsdag til forskning og rådgiving fra en Kursavgift kr 200 pr kveld og påmelding 14. okt. kl. 19.30, på Vestly gamle skule. matprodusents ståsted på SMS til Marianne Haga, Praktisk HMS kurs er en del av KSL Bjørn Mathisen, styreleder i Norsk tlf. 907 52 601, eller mail: kravet. landbruksrådgiving [email protected] Påmelding til Ståle Fjermestad, Kåseri Velkommen til hyggelige kvelder med sau 988 39 805, innan 12. okt. Sjur Håland i fokus! Styret Styret For påmelding og flere detaljer se vår Studietur til Sirdal nettside: www.landbrukspark.no Kåring 2015 Sandnes søndag 4. oktober. Me reiser med buss Eller send en epost til Sandnes Sau og Geit holder kåring av med ferja frå Oanes kl. 09:00. [email protected] eller værlam lørdag 3. okt. fra kl. 09.00 ved Besøk hos Tore Kvæven og hans nyopp- [email protected] Noredalen Bygdehus. førte sauehus på Kvæven. Tlf: 51 78 91 80 / 901 60 115 Det blir servering av fårikål fra kl. 12.00, Middag og omvisning på Kvæven Bygda- Frist for påmelding er 14. oktober kr 150, kun kontant. tun. Etterpå besøker me Åse Bente Sin- Alle hjertelig velkommen for en hyggelig nes og Blåne Is. Halldor Gislason blir også Gjesdal Sau & Geit sauedrøs!! med oss denne dagen. Ved spørsmål, ta kontakt med Odd Einaar Værelaget: Gi beskjed i god tid om du Heimreise med ferja frå Lauvvik kl. 16:45. Lundervold, tlf. 911 90 945. trenger ny vær, eller om væren har blitt Eigendel kr 250,- pr person. Håper du blir tapt på sommerbeite. Arr.: Sandnes Sau og Geit med oss på tur! Bytting/utlevering av værer blir 28. okt. Påmelding snarast til: på Kyllingstad, fra kl. 18:00 og utover! Årsmøte i Nærbø Jan Sigve: 905 93 305 Kontaktperson er Eirik Gilje, Bygdekvinnelag Tore Hans: 924 06 752 mob 986 27 984. onsdag 30.09. kl. 19.30 på bygdahuset Svein: 476 18 646 Styret Velkommen Arr.: Forsand Bondelag, Strand og Forsand Bonde- og Småbrukarlag og Styret Forsand Sau- og Geit Nr. 39 - 25. september 2015 31

BLI MED PÅ KALVEKURS

Møt Rikke Engelbrecht fra landbruksrådgivingen i Danmark.

Audiotoriet på Øksnevad videregående skole Torsdag 22. oktober 2015 kl. 10.00 – 15.00

Program • Innledning: Stell av Sinku og kalv i Norge, Kay Arne Aarset, Tine og Ingrid Ropeid, FKRA • Stell av sinku, Rikke Engelbrecht • Stell av kalv, Rikke Engelbrecht Rikke Engelbrecht har tittel agronom, samt en doktorgrad (phD) innen kalvehelse. Hun blir sett på som «Kalvedronningen» i Danmark, og er kjent for å være meget engasjert og snakker direkte «fra leveren». Hun er uten tvil Danmarks mest kjente kalverådgiver. Det vil være et måltid varm mat og kaffe under kurset. Kursavgift: 500 kr /person. Påmelding Innen 15. oktober til Ingrid Ropeid FKRA, tlf 916 09 800 eller e-post [email protected] Les mer på www.fkra.no eller kontakt en av våre storfekonsulenter. 32 Nr. 39 - 25. september 2015

FRA BONDE TIL BONDE Utleiemaskiner Kjøle- og fryseanlegg/ Felleskjøpet Klepp varmepumper MASKIN/UTSTYR salg MELKEKVOTE Avant minilaster på henger Sola Kjøleservice, Vedmaskin med bildrag tlf. 918 53 800 Fordson Power Major Mjølkekvote Fliskutter med bildrag med Hamjern 120, selges. ønskes leigd. Rogaland Tlf: 975 20 794 Tlf. 911 07 603 Tlf. 913 50 835 ARBEID UTFØRES Betongspalter v/Martin Galta 3, 6 m ønskes kjøpt. Tiger meisel til -Snitting gras/ Tlf. 922 55 786 gravemaskin avlesservogn LIVDYR -pickup vogn Transportkasse -Spreiing/raging gras/slåing Hereford til salgs Kalv, gris og sau -Gjødselmiksing 7 m Stambokførte kviger og okser -Graving/steinløing selges fra godkjent avlsbesetning. Tom Eirik Grødem Ring etter kl.16. Tlf 991 15 073 Jøsang Hereford Garpestad 902 08 280 (Anne) saueklipping 2 nykalva Rød Holstein Tlf. 97 42 46 54 kviger Mål B 2m L 1,6m H 1,2m Far: 33114 Canvas. Høg Alle størrelser. Stort lager. HØY/ HALM melkeindeks. kr 14.500,- + mva Silofôr og høyensilasje, Selges for kr 25.000 pga. kvote. gamle og nye, fra kr 350,-/stk. Tlf. 950 26 485, Hadle Tlf. 950 54 000 Har for salg Grasballer til salgs. store, fine sau og værlam av God kvalitet, med ens.midd., gammal norsk sau (Villsau). 10 lag plast. Pris etter innhold Asbjørn Høiland og vekt. tlf. 988 37 446 Vesttun Samdrift, Sandnes, Oxford Down vêrlam 916 01 788/996 10 307, til salgs. [email protected] Tlf. 405 52 693 Neste Bondevennen kjem 2. oktober 1. slått NKS indeksvêrar H3 høy i rundballer med 12 lag til salgs. Bv 40 2. oktober plast. 80 % timotei, 75-80 % Sandnes Vêraring v/Olav, Bv 41 9. oktober tørrstoffinnhold, 9 % protein. tlf. 995 40 975 2. slått Bv 42 16. oktober Høy i rundballer. Timotei. Fint kuttet for minimalt forspill. Bv 43 23. oktober Transport kan ordnes. Bv 44 30. oktober Lagret på Sola. Kontaktes på 409 20 999 Texel & Nor-X (NKS) Bv 45 6. november Frøhøy og tørr halm lam .NSG reg.avlsbesetning. Bv 46 13. november pakket i firkantbunt, til salgs. Tlf. 957 44 584/991 08 360 Gode referanser på slakte kvalitet. Bv 47 20. november

Grasballar til salgs. Værlam av Drinkstone 201090222. Bv 48 27. november Ca. 1.500 stk. (God kvalitet). Tlf. 971 79 850 NKS/NorX linj. Krokanruggen. Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. Leveres kåra, vaksinert og fotbada. DIVERSE Maursyre Holmaholen Rogaland 32 kanner á 25 liter til salgs. Tlf. 911 99 896 Tlf: 51 61 98 80 / 411 00 771

På jakt etter usynlege Høyteknologi og økt sjukdommar dyrehelse Legg bonden sjuke poteter i jorda, må han rekne med å få sju- FAO, FNs organisasjon for landbruks og mat, og SIB, Sveit- ke poteter opp att. Nå skal Bioforsk finne dei sjukdommane sisk institutt for bioinformatikk, skal samarbeide om å utvi- som ingen kan sjå. Ragnhild Nærland, forskar i Bioforsk Plan- kle høyteknologisk utstyr for å bekjempe infeksjonssykdom- tehelse, viser til at setjepoteter er ei veldig viktig smittekjelde mer hos dyr. SIB er utstyrt med datamaskiner, databaser og for mange virus, bakteriar og soppar. Nærstad startar no eit software av høy ytelse, og en kunnskapsdatabase brukt til prosjekt for betre og friskare setjepotetar, «Pottifrisk». Fyrst screening og overvåkning av zoonoser, eller infeksjonssyk- vil ho sjå på kva bakteriar som er årsake til dei problema dei dommer som kan overføres fra dyr til menneske. Senteret skal ser, og så skal dei måle opp kor mykje smitte det er. Proble- nå jobbe med å øke tilgangen på topp moderne teknologi til met er at mange av sjukdommane opptrer som usynleg, latent bruk i kampen mot virussykdommene. smitte. Knollane ber altså med seg smitte utan at han synast. Landbruks- og matdepartementet, 19/02-2015 Bioforsk.no, 3/2-2015 Nr. 39 - 25. september 2015 33

Godkalven er leverandør av utstyr, hytter, innhegninger Gunnar Høien AS og løsninger for stell og fôring av kalver og andre husdyr. Tlf. 900 79 400

Melketaxi Rørleggeren for landbruket Comfort Mæland Rør as - Enkel og rask melkefôring - Pasteurisering for sunn melk Langgata 15 - Tanker fra 115-290 liter 4362 VIGRESTAD - Reduser fôringskostnader Tlf: 51 43 73 01 Fax: 51 43 78 89 Enkelt renhold e-mail: [email protected] - Skal du bygge www.comfort-vigrestad.no eller reparere driftsbygning? Melketanker Be oss om uforpliktende tilbud! - 50-300 liter melketank - Fleksible løsninger Konkurransedyktige priser: - Større tanker kan og leveres HEL GJØDSEL - Hurtig og stabil kjøling Drensrør / overvannsrør 110 mm - 630 mm - Røring med autostop Bærvekster og frukttrær Pumper til alle formål: Med HELgjødsel tilfører du hønsegjødsel med - Elektronisk kontrollpanel 15 kg mikronæringsstoff og jordforbedring samtidig som du tilfører 2 silosaftpumpe - sentrifugalpumpe - Til bærbusker og- frukttreRustfritt bruk 30-50 stål g pr m om våren 12% nitrogen, 2% fosfor og 16% kalium. Næringsinnholdet (april) og 50 g pr m2 om sommeren (juli). Strø gjødseln HELGJØDSEL er på samme nivå som vanlig kunstgjødsel. Dette medfører utover et område- somEnkelt er like vidt renhold som busken/treet brer seg at du som bruker kan benytte HELgjødsel på samme måte over. - Energieffektiv HAGE og med samme dosering som du tidligere har brukt med Jordbærplanter trenger 20-30 gr pr. m2 før nyplanting og vanningspumpe - brønnpumpe (borehull) kunstgjødsel. (Se gjødslingsråd). 20 g for planter i bæring. Om sommeren ca 10-20 g pr m2.

HAGE HELgjødsel gir jevnere næringstilgang over tid enn 2 Viktig med 10-20 g pr m etter høsting. tilsvarende mineralgjødsel. HELgjødsel kan med fordel NPK 12-2-16 brukes tidlig om våren i kombinasjon med kalking. SommerblomsterGodkalven og prydvekster AS - Flassamyrveien 265, 4332 Figgjo HELgjødsel inneholder organisk materiale og Vårgjødsling med 50-75 g HELgjødselTel. 908 pr. m 262. 618 - www.godkalven.no mikronæringsstoffer som gir utmerket jordforbedring. Sommerblomster og næringskrevende prydvekster gis en Tilføring av organisk mineral gir bedre struktur i jorda og gir eller to gjødslinger. bedre struktur i jorden og er bra for plantene. Roser HUSK: God og regelmessig gjødsling er en forutsetning Roser krever næringsrik jord. Vårgjødsling med 75-100 g for å lykkes i hagen. HELgjødsel pr. m2. I tillegg 30-60 g i løpet av sommeren. • Dokumentert lik Gjødselvann til potteplanter og avling som ved bruk av tradisjonell GJØDSLINGSRÅD MED HELgjødsel balkongkasser mineralgjødsel Plen Til gjødsling av potteplanter og balkongkasser løses 1-2 g Første gjødsling tidlig vår: Bruk 0.4 til 0,6 kg pr 10m2 (ca 5-7 HELgjødsel (en teskje) pr. liter vann. I den beste veksttiden never). Deretter regelmessig hver 4.-5. uke. Strø ut 0,2 kg pr kan plantene få svakt gjødselvann hver gang de vannes. 10 m2 (ca 2-3 never) ut sesongen. Gjødsling anbefales ved Lages gjødselvannet sterkere, bør den bare gis 1-2 ganger nedbør eller vanning. pr. uke. Om vinteren trenger de næring bare 1-2 ganger pr. • Lengre virkning, Vi forhandler alle Perstrup-produkter måned. bedre smak og Moser mosen RIKTIG DOSERING OG REGELMESSIG BRUK AV HELGJØDSEL avbeiting bl.a.: Første gjødsling tidlig vår: Bruk 0,8 til 1.0 kg pr 102 m GIR EN GRØNNERE OG FRISKERE HAGE (ca 8-11 never) og mosen svir. Deretter 0,2 kg pr 10 2m HELgjødsel • gjødseltanker (ca 2-3 never) hver 4-5 uke gjennom vekstsesongen. Ikke Næringsinnhold pr. kg • skrapegulv nå også glem høstgjødsling som forebygger mot ny mose. Med god Tørrstoff 86 % regelmessig gjødsling holdes mosen borte. Total nitrogenNorges 12 % smarteste • Kan leveres med/ med gummibelegg (Herav NO -N + NH -N 3,6 %) 3 4 uten tilsatt kobolt • industritanker Fosfor (P-AL)beitegjødsel! 2 % HAGE Grønnsaker Kalium (K-AL) 16 % som standard og • tankoverdekning 4M beholdere Kravfulle vekster som kål og purre krever 0,8-1,0 kg Kalsium (Ca-AL)Helgjødsel 3,5 % kombinerer med kobber som • fôrtanker Størrelse 10-50 elementer HELgjødsel pr. 10 m2 om våren og i løpet av vekstsesongen. Svovel 1 % bestillingsvare Også 5m høyde Andre vekster som salat og gulrot trenger 0,6-0,8 kg Magnesiumegenskapene (Mg-AL) 0,3 % til hønse- • komplette fjøssystemer HELgjødsel pr. 10 m2 før såing og ettergjødsling med 0,3 kg Volumvekt 0,75 kg/l • plansilo HELgjødsel i løpet av vekstsesongen. Det beste ergjødselen å gjødsle ofte og lite,med noe som styrken gjør det enklere for plantenetil å ta mineralgjødselen.opp næringen. 15 kg Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. Kvalitet innE t= Reg. nr 578 KvaLit ut! Gjødselen er utviklet i samarbeid Mob. 932 15 061 med NLR Rogaland. HEL GJØDSEL www.perstrup.dk Se www.naturgjodsel.no for mer 15 kg informasjon og tester/rapporter. Produsent: REKKER TIL 260 m2

Norsk Naturgjødsel AS Rindavegen 180 4352 Voll | Pb. 208 Sentrum 4001 Stavanger T: 51Tlf 4251 4200 00 22 52 -| FaxE-post: 51 42 00 [email protected] 23 www.naturgjodsel.no Miljøvennlig Epost: [email protected] www.naturgjødsel.no 34 Nr. 39 - 25. september 2015

Betongspalter til storfe og gris FORSKALING OG Rimelige priser Opp? Karmøy Sveis & Landbruk BETONGARBEID Tlf. 52 81 80 60 www.kslagri.no Fjøs, smalhus, grishus Jan Inge Behov for lift? Vi og redskapshus Lomeland har utleie på Bryne, til landbruket Lommi 975 14 883 Vigrestad og Vistnes i Randaberg. Ring oss på 970 85 666 Bygge driftsbygning? og nå nye høyder! Vi hjelper deg frå idé til ferdig byggeplan Fokus på logistikk, økonomi og god bygningsløysing i www.ekstralift.no samarbeid med logistikkekspert Susanne Pejstrup [email protected] Kontakt oss på tlf. 51 78 91 80 eller 51 78 69 90. Mob.: 911 74 250 Besøk oss på rogaland.lr.no eller www.kleppgrl.no

Rogaland I tillegg til alle typer betongsaging tilbys: • KJERNEBORING • MEISLING Komplette landbruksbygg • ALT I RIVING Forhandler av byggevarer Vi utfører rilling av spaltegulv/oppsam­ for landbruket. lings­areal i fjøs, med gode erfaringer. Materialer til driftsbygning Sauelekter, kledning og villmarkspanel Bedriftsveien 35, 4353 Klepp stasjon. Bark og flis Tlf. 51789850, epost: [email protected] www.grudebygg.no

Tlf. 51 45 13 39/99 44 79 03 99 15 52 33 ALT AV BETONGARBEID UTFØRES Skal du bygge nytt, eller fikse på noe gammelt? Hus, driftsbygning, plansilo, vi kan det meste – spør oss om pris! Mob: 95 25 64 70, e-post: [email protected] www.oh-entreprenor.no

Vi leier ut minigravere fra 1,7 til 2,6 tonn, med Vi har oljen som tåler eller uten fører hytte. Meislehammer, stein­ det meste, selv prisen. klype, hyggelige priser. Ring 970 85 666! Motorolje JD pluss 50 II 15W-40 fra kr 45,- pr. liter www.ekstragraver.no Transmisjonsolje JD HY GARD fra kr 44,- pr. liter John Deere smørefett patron fra kr 39,- pr. stk. Kartong - 12 stk. fra kr 390,- Nr. 39 - 25. september 2015 35

Nesvik Landbruksbygg as Vigrestad Maskinutleige A/S v/Sigmund Nesvik. Tlf 90 40 89 78

• Betongarbeid • Betongsaging Vi utfører alt innen JORDBEARBEIDING • GRØFTING. • Påbygg • Kjerneboring • PLØYING m/4 skjærs vendeplog. • AMAZONAS SKÅLHORV, • Nybygg • Salg av 4 m bredde. • KIVI PEKKA rake- og hentemaskin av stein i en operasjon, 5 m bredde. • KROSSKILLER, 6 m bredde • KUHN • Meisling betongelementer SÅMASKIN m/2 frøkammer også direktesåing. • Utleie av dyretransporter. • MINIGRAVER frå 1-13 tonn. Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian @nesvik-lb.no Stavnem & Vigrestad AS Industrigata 10, 4362 Vigrestad - Telefon 51 77 18 80 Internett: www.stavnem-vigrestad.no. E-post: [email protected] Vindu med PVC karm Dører PVC med glass/tett Dører vannfast X-finer Stål/branndører EI60 Str. cm, b/h Lukke vindu Fast vindu Str. i cm, b/h: Str. i cm, b/h: Str. i cm b/h: 100 x 100* kr 1350 kr 1080 89 x 209/199* kr 4850 89 x 209/199 kr 5184 89 x 209* kr 4948 113 x 94* kr 1490 kr 1190 99 x 209/199* kr 4970 99 x 209/199 kr 5323 99 x 209* kr 5105 113 x 78* kr 1340 kr 1070 109 x 209/199 kr 5550 109 x 209/199 kr 5463 109 x 209 kr 5380 120 x 80* kr 1390 kr 1110 119 x 209/199 kr 5950 119 x 209/199 kr 5625 119 x 209 kr 5880 120 x 60* kr 1290 kr 990 149 x 209/199 kr 7950 149 x 209/199 kr 8104 149 x 209 kr 8696 100 x 50* kr 1160 kr 930 179 x 209/199 kr 9650 179 x 209/199 kr 9149 179 x 209 kr 9880 60 x 60* kr 990 kr 790 199 x 209/199 kr 10750 199 x 209/199 kr 10848 199 x 209 kr 10650 Himlingsplate hvit Plastmo for fjøs: kr 68,50 pr. m² Veggplater kompakt 12 mm: kr 247,- pr. m² Veggplater kompakt plast 6 mm: kr 164,- pr. m²

Bankmøte hos deg?

Rente generasjonsskiftelån: DISTRIKTSSJEF ROGALAND Peder Skåre

fra Tlf 911 01 528 2,90 % [email protected]

Har du planer om utbygging, eiendomsoverdragelse eller andre prosjekter innen landbruket? Kontakt Peder og gjør avtale om en bankprat hjemme på gården. Les mer om våre banktjenester på Landkredittbank.no. 36 Nr. 39 - 25. september 2015

Eierskifte i landbruket Kurset tar for seg formelle, økonomiske og mellommenneske- lige sider ved eierskifte. Vi oppfordrer begge generasjoner om å delta, møt gjerne flere fra samme gård. Evje: Stoa: Fredag kveld 6. november tirsdagskvelder 26. januar, 2. og lørdag 7. november og 9. februar 2016. – påmel- Bateman Bateman beite- 2015– påmeldingsfrist 30. dingsfrist 18. januar 2016 rundballekorg grinder og portsøyler oktober 2015. 3.790,- + mva Sjekk våre priser. Mange størrelser. Pris: 1500,- pr. person eller 2500,- pr familie/gård 0,90m - 5,90m bredde. Påmelding/ Tlf 37 00 51 90 / [email protected] / info: www.okorad.no Bateman Økonomisk Rådgivning AS sauevender - for landbruk og bygdenæringer kr 12.900,- + mva Importør til Norge

Brannvarslingsanlegg Bateman Vi leverer og monterer og tar service på FG-godkjent kraftforautomater brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi selger alt av Liten (12 eteplasser) 2.990,- brannbekjempende utstyr og førstehjelpsutstyr til Stor (24 eteplasser) 4.290,- landbruk. Ta kontakt for befaring. + mva Stian Stokka Servicetekniker Brann Stokka Brannteknikk tlf 453 98 866 www.hagiakarmoy.no – [email protected] [email protected] Tlf. 52 84 67 88/913 74 744

2,9 Takk for tilliten! Vi gratulerer Jostein og Arne Fjermestad med nytt kyllinghus.

Epost: [email protected] - Telefon: 918 71 505 Nr. 39 - 25. september 2015 Det beste for sauen og deg37

Vel du Reime Tulla systemgolv, får du ein unik kombinasjon av dyrevenlege plastrister i liggearealet og strekkmetallrister, i område med høg trafikk som framfor fôrbrett. Dette gjev deg og sauen ei hel rekkje med fordelar. Sklisikker og lun liggjeplass på plastarealet samstundes som du får betre klauvslitasje og gjødselgjennomgang i område med mykje trafikk.

Med Tulla systemgolv får du og eit breitt utval med bæringer/dragarar, som dekkjer dei fleste spenn. Reime sin fleksible konstruksjon og produksjon på Nærbø, gjer at ein kan finna ei svært god og stabil løysing for dei aller fleste tilhøve. Med jamn belastning 200 kg/m2. Dette gjer det lettare å få til ei optimal løysing i eksisterande bygg, så vel som til nybygg. Ein kan då få til enklare montering og ikkje minst velje kostnadseffektive bygningstekniske løysingar, for bygget elles.

Reimes fôrkasse for optimal dyrevelferd Den har langsgåande open etefront utan spiler. Dette gjer den sikker mot henging og sikrar maksimal dyrevelferd. Fôrkassen vert levert i fleire lengder og med eit breitt utval av endeløysingar. Noko som gjev unike moglegheiter med tanke på ulike fôringsalternativ. Kjenneteikn elles er solid kvalitet, enkel bruk og omstilling. Den har gitter som held fôret på plass og minimerer fôrsøl. Eteåpning regulerast raskt med enkle handgrep når fôrnivået minkar. Avrunda kantar gjer den ekstra dyrevenleg. Svært enkel montering er og noko du vil verdsette.

Reime kraftfôrstasjon Individuell tildeling av kraftfôr fleire gonger i døgnet, gjev deg full kontroll på tilvekst og hold på dyra. Dette gjev og vesentleg betre fôrutnytting med jamnare ph i vomma og betre næringsopptak. Automatisk opptrapping før lemming sikrar best mogleg næringsbalanse og mjølke- produksjon i dieperioden. At Reime storbingeløysing med kraftfôrstasjon frigjer ca. 20 % areal i forhold til tradisjonell løysing er og eit viktig moment du skal vurdere. Reime kraftfôrstasjon har justeringer som gjer det mogleg å optimalisera dyreflyten uavhengig av rase og driftsopplegg.

Reime strekkmetall i ramme Skal du ha strekkmetallrister i ramme? Den spesielle Reime konstruksjonen kor strekkmetallet ligg ”laust” i ramma, gjev deg eit «levande» golv som har suveren gjødselgjennomgang. Blir strekkmetallet utslite, kan du løyse endeprofilen med to skruer og skifte til nytt. Alt er godt dimensjonert og produsert i høg kvalitet. Det er ingen sveisepunkt i strekkmetallet som gir fare for utmattingsbrot eller svekking i galvaniseringa. DRØSET September 2015

Vi fornyer viktig Parasitt og pulpanyre behandling Dosering ved stabilisering av fullfôr produksjonsutstyr Innvortes parasitter kan mange ganger Det tilsettes 1 – 3 liter GrasAAT Korn pr være årsaken til at lamma ikke har forven- tonn fullfôr. Start med lav dosering, og øk Fra 7. september og ut oktober skal det ta vekt. ved behov. Husk at bruk av effektive ensi- gjennomføres flere oppgraderinger av Parasittbehandling like etter hjemkomst leringsmidler i grashøstinga, reduserer vårt produksjonsutstyr på Kvalaberg. Det- risiko for varmgang i fullfôret. te medfører at deler av anlegget må sten- vil derfor være en god investering. Snakk ges ned i perioder. Gevinsten i etterkant er med dyrlegen. Det er også dyrlegen som Stabilisering av fullfôr og våtfôr et mer kostnadseffektivt produksjonsut- må vaksinere mot pulpanyre. Fullfôret er svært utsatt for varmgang et- styr som vil gi enda bedre kraftfôr. ter at det er mikset i fullfôrblanderen. Mottak av korn Sammensetningen av GrasAAT Korn gir en Bestill kraftfôr i god tid effektiv beskyttelse mot varmgang i full- Perioden fra uke 37 og ut 44 vil derfor gi en Det står fortsatt mye korn som venter på fôr, og mot uheldig bakterievekst i våtfôr. del utfordringer på kapasitet. Som en ge- godt treskevær, spesielt i Rogaland. Mye nerell henstilling vil vi derfor be våre kun- av kornet som fortsatt står ute ble sådd i Konservering av rått, helt korn der om å bestille kraftfôr i god tid. juni måned. I uke 38 kom det inn svært Ved bruk av GrasAAT Korn, kan kornet an- • Bestill sekk så fort som mulig og sørg mye korn til våre kornmottak. Avlingsni- vendes i egen besetning uten forutgående for å ha litt buffer ut oktober vået er variabelt, og vanninnholdet likeså. tørking. Dette krever mindre investeringer • En del bestillingsvarer vil ikke bli Foreløpige analyser tyder på at hektoliter- i faste anlegg, og metoden har stor kapasi- utlevert i enkelte perioder (spesielt i uke vektene ligger noe under nivået for basis tet ved innhøstingen. 41, 42 og 44) kvalitet. Krossing og ensilering av korn Takk for hjelpen Tabellen under viser antall kg som er veid GrasAAT Korn er et effektivt ensilerings- Vi hadde en lignende situasjon i februar inn på de ulike mottaksanleggene til middel ved krossing av korn. Også denne 2014 der samarbeidet med våre kunder FKRA pr. medio september. metoden gjør det mulig å bruke eget korn gjorde at utleveringen av kraftfôr gitt me- i husdyrproduksjonen uten forutgående get bra, det takker vi for. Vi håper selvføl- Anlegg navn Totalt tørking. gelig at vi skal få til det samme denne Bryne 972 543 Konservering av sterkt fortørket gras gang også. Kvaleberg 2 018 987 Ved produksjon av sterkt fortørka høyen- silasje til hest, er ofte muggdannelse et Mjåvann 2 164 060 problem. GrasAAT Korn gir bedre virkning Fri tilgang på FORMEL Lam Vanse 663 360 Haust til lam mot mugg og gjærsopp. Totalsum 5 818 950 GrasAAT Korn leveres i kanner, fat og con- I enhver flokk er det alltid lam som ikke tainere. Produktdatablad kan lastes ned fikk den forventa tilveksten i løpet av som- Varmgang i fullfôret? på www.fkra.no. meren. En kan velge forskjellige strategier for å fôre disse fram slik at en oppnår hø- GrasAAT Korn er et syrebasert konserve- gere vekt, klassifisering og pris på lammet. ringsmiddel for lagring av korn, mais, full- Tilbake fra permisjon fôr, våtfôr og biprodukter av korn. GrasAAT Marte Johannessen, Alt etter tida en har til rådighet, gras og Korn er langt mer brukervennlig enn ren salgskonsulent for grovfôr-ressursene på garden. Begrensa propionsyre. grovfôr og fare for brunstsmak på værlam storfe og hest er nå er faktorer som taler for en rask framfôr- Produktet er langt mindre etsende og kor- tilbake fra permi- ing. Slakteriene sin prisløype premierer roderende, og det gjør arbeidsmiljøet be- sjon. tydelig sikrere enn med rene syrer. også slakting tidligere på høsten. Det kan Marte kan kontak- GrasAAT Korn er mindre flyktig, og man også være en fordel å bli kvitt slaktelam- tes for faglige råd, slipper den sterke lukten som ren propion- ma før sauene skal inn for vinteren. fôrplanlegging og syre har. Vommiljø annen veiledning på I praksis er rask framfôring fri tilgang på Et konserveringsmiddel for bruk ved: telefon 980 76 184 FORMEL Lam Haust. Sjøl om FORMEL Lam - stabilisering av fullfôr og våtfôr eller pr E-post: Haust er et framifrå spesialfôr for appetitt- - lagring av fuktig, helt korn [email protected]. fôring av lam, må tilvenninga gå gradvis. - ensilering av krosset korn - ensilering av sterkt fortørket gras Helst over 14 dager for at vommikrobane skal tilpasse seg og en skal unngå sur vom- gjæring (acidose). Acidose fører til appe- tittsvikt og en taper tilvekst. Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal For innmelding av slaktedyr og Medlemssenter Forus: 800 33 315 livdyr, spørsmål om inntransport, Medlemssenter Sandeid: 800 33 455 avregning, livdyrkjøp og andre Medlemssenter Førde: 800 30 360 henvendelser til Nortura, Henvendelses som gjelder fjørfe, bruk følgende telefonnummer: kontakt Nortura Hå, 03 070 DRØSET September 2015 MRSA – Smittebeskyttelses tiltak avgjørende framover Prisendringer Etter at det ble påvist LA-MRSA i en formeringsbesetning Fra mandag 21. september reduseres i Rogaland i august, viste avregningsprisen for storfe med prøvesvarene 50 negative henholdsvis kr 0,58 per kg for ung okse, og 5 positive for de 55 kastrat og kvige, kr 0,65 per kg for ung ku, besetningene som har ku og okse og kr 0,86 per kg for kalv over 50 kg. Vi fornyer viktig Parasitt og pulpanyre behandling Dosering ved stabilisering av fullfôr hatt direkte kontakt med formeringsbesetningen. Avregningsprisen for lam reduseres produksjonsutstyr Innvortes parasitter kan mange ganger Det tilsettes 1 – 3 liter GrasAAT Korn pr med kr 0,89 per kg. Samtidig reduseres være årsaken til at lamma ikke har forven- tonn fullfôr. Start med lav dosering, og øk De 5 besetningene som har testet sesongtillegget med kr 1,00 per kg. Fra 7. september og ut oktober skal det ta vekt. ved behov. Husk at bruk av effektive ensi- positivt får tett oppfølging både av Avregningsprisen for geit reduseres med kr 0,07 per kg, mens avregningsprisen for gjennomføres flere oppgraderinger av leringsmidler i grashøstinga, reduserer Mattilsynet og Nortura, og det er vårt produksjonsutstyr på Kvalaberg. Det- Parasittbehandling like etter hjemkomst viktig å sikre at smitten ikke får spre slaktegris og purke reduseres med kr 0,01 risiko for varmgang i fullfôret. per kg. te medfører at deler av anlegget må sten- vil derfor være en god investering. Snakk seg videre. – Både for Nortura og svine- Endringene skyldes redusert engrospris ges ned i perioder. Gevinsten i etterkant er med dyrlegen. Det er også dyrlegen som Stabilisering av fullfôr og våtfôr for storfe og lam jf. varslet i prisløype, må vaksinere mot pulpanyre. Fullfôret er svært utsatt for varmgang et- næringa er det sterkt å håpe at et mer kostnadseffektivt produksjonsut- Mattilsynet klarer å finne smitteveiene. Skal vi klare ha testingsrutiner som klarer å fange opp smitten endringer i skinn og hudverdier på storfe styr som vil gi enda bedre kraftfôr. ter at det er mikset i fullfôrblanderen. å holde MRSA unna norske grisehus i framtida er raskt dersom smitteintroduksjon har skjedd, særlig og småfe og reduksjon i verdien av spiselig Mottak av korn Sammensetningen av GrasAAT Korn gir en det ekstremt viktig at vi har gode rutiner for å unngå kritisk er dette i avlsbesetninger, sier Ingrid Melkild, innmat fra storfe og gris. Bestill kraftfôr i god tid effektiv beskyttelse mot varmgang i full- å få smitten inn. Men det er også helt avgjørende å veterinær og fagsjef for mattrygghet i Nortura. Fra mandag 21. september reduseres også smågrisprisen med 20 kroner per stk. Perioden fra uke 37 og ut 44 vil derfor gi en Det står fortsatt mye korn som venter på fôr, og mot uheldig bakterievekst i våtfôr. del utfordringer på kapasitet. Som en ge- godt treskevær, spesielt i Rogaland. Mye Dette samsvarer med prisnedtrappingen for Konservering av rått, helt korn rangert eget kurs om lamming i februar/mars 2016. slaktegris inn mot jul. nerell henstilling vil vi derfor be våre kun- av kornet som fortsatt står ute ble sådd i Rente/betingelser på Bygning og innredning vil væra tema på småfesam- der om å bestille kraftfôr i god tid. juni måned. I uke 38 kom det inn svært Ved bruk av GrasAAT Korn, kan kornet an- låneinnskudd i Nortura SA lingen i januar 2016. • Bestill sekk så fort som mulig og sørg mye korn til våre kornmottak. Avlingsni- vendes i egen besetning uten forutgående Med bakgrunn i utviklingen i markeds- Påmelding til Mathilde Solli Eide, tlf. 481 20 for å ha litt buffer ut oktober vået er variabelt, og vanninnholdet likeså. tørking. Dette krever mindre investeringer betingelser på bankinnskudd, har Nortura 936 eller [email protected] innen 23. oktober for kurset i Ørsta, og 30. oktober for • En del bestillingsvarer vil ikke bli Foreløpige analyser tyder på at hektoliter- i faste anlegg, og metoden har stor kapasi- SA funnet det riktig å justere rentesatsen på låneinnskudd overfor medlemmer i Nortura Tingvoll. utlevert i enkelte perioder (spesielt i uke vektene ligger noe under nivået for basis tet ved innhøstingen. Kadaverhenting SA fra 20. september 2015. Telemark, Aust-Agder til riksv. 9 901 43 399 41, 42 og 44) kvalitet. Krossing og ensilering av korn Innskuddsbetingelsene differensieres avhengig av Nå kommer høstnyhetene i Sør-Rogaland, Vest-Agder til riksv. 9 51 43 12 10 innestående beløp, etter følgende skala: Takk for hjelpen Tabellen under viser antall kg som er veid GrasAAT Korn er et effektivt ensilerings- butikk Ryfylke (øyene) 975 29 218 Vi hadde en lignende situasjon i februar inn på de ulike mottaksanleggene til middel ved krossing av korn. Også denne 0 - 49.999 kr rentesats 0,30 % p.a. – Gilde har denne høsten gjort det enkelt Nord-Rogaland opp til Sognefjorden 905 62 045 metoden gjør det mulig å bruke eget korn Sogn og Fjordane nord for 2014 der samarbeidet med våre kunder FKRA pr. medio september. 50.000 kr - 1.999.999 kr rentesats 1,80 % p.a. å lykkes med produkter som det vanligvis i husdyrproduksjonen uten forutgående kan være vanskelig å få til. Samtidig får Sognefjorden 57 87 69 00 gjorde at utleveringen av kraftfôr gitt me- Sunnmøre og deler av Nordfjord, Anlegg navn Totalt tørking. over 2.000.000 kr rentesats 1,90 % p.a forbrukerne flere valgmuligheter ved at det get bra, det takker vi for. Vi håper selvføl- Alle satser gjelder fra første krone. lanseres nye varianter av populære produkter. nord for Nordfjorden 908 94 650 gelig at vi skal få til det samme denne Bryne 972 543 Konservering av sterkt fortørket gras Og Prior gjør det i høst enda lettere å spise sunt. Nødslakt gang også. Kvaleberg 2 018 987 Ved produksjon av sterkt fortørka høyen- Endringer i Norturas Telemark og Aust-Agder 416 18 622 Blant nyhetene blir det enda bedre smaker, enda let- silasje til hest, er ofte muggdannelse et Sør Rogaland/Vest-Agder + Mjåvann 2 164 060 konsernledelse tere produkter og enda enklere tilberedning. Flere av Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 Fri tilgang på FORMEL Lam problem. GrasAAT Korn gir bedre virkning Konsernsjef Arne Kristian Kolberg utnevner nyhetene fra Prior er også Nøkkelhullsmerket. Vanse 663 360 Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 mot mugg og gjærsopp. konserndirektør for Råvare og Medlem, Hans Alle nyhetene kan du lese om på Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 Haust til lam Thorn Wittussen, til visekonsernsjef. medlem.nortura.no, der vil du også finne en Totalsum 5 818 950 Nord-Rogaland (kveld/helg) + GrasAAT Korn leveres i kanner, fat og con- oversikt på hvilke butikker nyhetene finnes. I enhver flokk er det alltid lam som ikke Bergen og Hardanger 977 52 537 tainere. Produktdatablad kan lastes ned Wittussen overtar stillingen fra Egil Olsvik som fort- fikk den forventa tilveksten i løpet av som- Resten av Hordaland 482 88 105 Varmgang i fullfôret? setter i konsernledelsen som konserndirektør for på www.fkra.no. Nortura inviterer til fagtur til Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 meren. En kan velge forskjellige strategier fjørfe og egg. GrasAAT Korn er et syrebasert konserve- Sogn og Fjordane - Nordfjord sør for å fôre disse fram slik at en oppnår hø- Endringene er gjennomført. Royal Highland for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum gere vekt, klassifisering og pris på lammet. ringsmiddel for lagring av korn, mais, full- Tilbake fra permisjon Turen er fra 22.-27. juni 2016 og går med fly fôr, våtfôr og biprodukter av korn. GrasAAT til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 Marte Johannessen, Nylig begynt med sau eller tur-retur Stavanger - Aberdeen. Bussturen i Sogn og Fjordane – Nordfjord 908 94 650/ Alt etter tida en har til rådighet, gras og Korn er langt mer brukervennlig enn ren Skottland går over høylandet til Edinburgh. grovfôr-ressursene på garden. Begrensa salgskonsulent for skal starte? nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 propionsyre. Det er lagt opp til et faglig program med besøk Romsdal og Nordmøre 975 75 137 grovfôr og fare for brunstsmak på værlam storfe og hest er nå Prosjektet ”Økt sau- og storfekjøttproduksjon på både kjøttfe- og sauegårder. er faktorer som taler for en rask framfôr- Produktet er langt mindre etsende og kor- tilbake fra permi- i Møre og Romsdal” arrangerer kurs for Medlemsbutikker ing. Slakteriene sin prisløype premierer roderende, og det gjør arbeidsmiljøet be- sjon. nybegynnere på sau. Det er lagt opp til en hel dag i Ingliston på Royal High- Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 tydelig sikrere enn med rene syrer. land Show. Forus 52 87 78 24 også slakting tidligere på høsten. Det kan Marte kan kontak- Første kurs blir i Ørsta, Åmdalen ungdomshus, lør- Fullt program og mer informasjon om turen fin- GrasAAT Korn er mindre flyktig, og man Egersund 51 46 41 68 også være en fordel å bli kvitt slaktelam- tes for faglige råd, dag den 31. oktober, og andre på Tingvoll, Bioforsk ner du i kalenderen på medlem.nortura.no. Sandeid 52 76 42 18 slipper den sterke lukten som ren propion- ma før sauene skal inn for vinteren. fôrplanlegging og (NIBIO) lørdag den 7. november. Begge steder fra kl. Påmelding innen 4. desember, og det er ”først til Voss 476 75 411 syre har. 10:00-18:00. mølla” som gjelder. Påmelding gjøres til Karin Fugle- Bergen 55 36 21 20 / 918 04 555 Vommiljø annen veiledning på Kursa er gratis å delta på. Fullt program finn du stad, tlf. 480 11 629 eller på e-post karin.fuglestad@ I praksis er rask framfôring fri tilgang på Et konserveringsmiddel for bruk ved: telefon 980 76 184 i kalenderen på medlem.nortura.no. Det vil bli ar- nortura.no. FORMEL Lam Haust. Sjøl om FORMEL Lam - stabilisering av fullfôr og våtfôr eller pr E-post: Haust er et framifrå spesialfôr for appetitt- - lagring av fuktig, helt korn [email protected]. fôring av lam, må tilvenninga gå gradvis. - ensilering av krosset korn - ensilering av sterkt fortørket gras Helst over 14 dager for at vommikrobane skal tilpasse seg og en skal unngå sur vom- gjæring (acidose). Acidose fører til appe- tittsvikt og en taper tilvekst. Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes - [email protected] Returadresse: Bondevennen PB 208, sentrum 4001 Stavanger

Det er tid for å samlast til Agro Hordaland att på Quality Hotell Edvard Grieg på Sandsli, ved Flesland

Program for fredag 6. november Frå kl. 14.00 Registrering av møtedeltakarar og enkel servering (fingermat) kl. 15.30 Opning av Agro Hordaland – Even Øyri, leiar av Samarbeidsrådet ”FOODS OF NORWAY” Mat frå norske råvarer v/Torstein Steine, instituttleiar, Noregs Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) Råvarer til kraftfôr – korleis skal vi klare å kombinere berekraft og kostnadseffektivitet v/Kari Røhne, markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri Ordskifte. Møteleiar: Frøydis Haugen, leiar Hordaland Bondelag. Møteslutt kl. 18.00. kl. 19.30 Aperitiff, festmiddag og underhaldning Utdeling av BU-prisen og Agro Hordalands Heiderspris Program for laurdag 7. november Kl. 09.00 ”Bonden i hamsterhjulet” Skråblikk på landbruket av Siri Helle http://www.litteratursymposiet.no/overnatting/siri-helle- Kl 10.00 Må vi ligge på topp i ulukkesstatistikken? v/Steinar Herheim tidlegare bonde http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bonder-har-landets-farligste-jobb-3401443.html Kl. 11.00 – 13.45 Valfrie temabolkar (meir info på www.agrohordaland.no) Kl. 14.00 Avslutning og lunsj Prisar for Agro Hordaland: • I enkeltrom med alle måltider pr. person, kr. 2.100,- • Festmiddag for ikkje boande pr. person, kr. 850,- • I dobbeltrom med alle måltider pr. person, kr. 1.650,- • Kun møte laurdag m/lunsj pr. person, kr. 650,- Det må kjøpast drikkebongar til bruk under festmiddagen, ved registreringa, i pauser og før middag. Gratis parkering ved hotellet. Betaling for Agro Hordaland må gjerast på nett på www.agrohordaland.no ved påmelding og ved å bruke betalingslink. Om nokon ikkje kan betale på nett, ta kontakt på telefon 800 33 315 v/Unni Osland for påmelding og betaling. Kom og ver med på framtidsretta helg saman med andre frå landbruket! Agro Hordaland er eit samarbeid mellom Nortura, Tine, FK Agri og Hordaland Bondelag