Nok Av Råkjøret Med Et NM-Gull I Maraton Vet Fride Vullum-Bruer Alt FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES Om Harde Løp

Forskerforum MARS 2020 | NUMMER 3 | 52. ÅRGANG tidsskrift for forskerforbundet

Nok av råkjøret Med et NM-gull i maraton vet Fride Vullum-Bruer alt FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES om harde løp. Det var karriereløpet ved NTNU som skulle få henne til å bryte. Side 14 LEDER Dei nyanserte motbakkane

Nokre motbakkar er felles. Andre er brattare for kvinner.

orskerforum har dei siste månadene FOTO: ALFRED JØRGEN BRYN. AVFOTOGRAFERING: SEVERIN WORM-PETERSEN/NORSK TEKNISK MUSEUM skrive ei rekke saker om kjønnsuba- lansen i akademia. Vi og mange av dei faste meinarane og aktørane snur Fpå sett og vis bunken, men heldigvis veks nye poeng og perspektiv fram. Nupi-forskaren Minda Holm starta ein debatt med eit langt og detaljert essay om å vere kvinne i akademia. Holm tok for seg både individ- og systemnivået, og hadde mellom anna samla opp eigne døme på mikrodiskriminering. Milde oversjåingar eller forbigåingar av kvinner kan i sum vekse seg store. – Hvis alle kvinnelige stipendiater hadde skrevet hver sin kronikk, så hadde man sett at dette ikke bare er anekdoter, men en del av en struktur, sa sosiologen Sanna Sarromaa i ein artikkel der vi oppsummerte debatten. Og der, blant strukturane, har vi og fleire debattantar leita i ettertid. Eg kjem til det seinare. Men eit nytt faktagrunnlag veks òg fram, og fyrst vil eg klusse til debatten med kjølege tal. Eg lenar meg på ein gjennomgang Forskerfor- bundet har gjort av statistikk frå Database for Alette Falck i forgrunnen og Kristine Bonnevie i bakgrunnen. høgre utdanning, og startar med oppsumme- Dei to realistpionerane er her på veg mot Store Dyrhaugstind i Jotunheimen ringa: «Vi kan derfor konkludere med at samlet i 1896. Falck var den fyrste kvinnelege lækjaren som vart utdanna i Noreg. sett og på et overordnet nivå viser tallene full Bonnevie var den fyrste kvinnelege professoren i landet. likestilling innen undervisnings- og forskerstillinger.» Kvifor kan ein hevde dette? Blant anna fordi så godt som halvparten av alle tilsette i kategoriar der kvinner som ein gong var på veg stil. To par av innleggsforfattarar med meir vitskaplege stillingar er kvinner. Kvinner er i mot den akademiske toppen kan hamne. Eit lite innsikt enn meg sjølv har fordjupa seg i noko fleirtal i rekrutterings- og fyrstestillingar. Leiar- steg ned eller til sida i staden for opp, vips så er som eg enkelt formulerer slik: Ligg kjernen i sjiktet har fått kvinneovervekt. Dette er klårast du lektor eller konsulent. den akademiske kjønnsubalansen – og dermed blant mellomleiarane, men kategorien av topp- I tråd med klassisk medieoppbygging treffsikre tiltak mot ubalansen – i akademia leiarar – rektorar, direktørar og dekanar – har òg av ei sak, har vi då funne case, ein kvinneleg generelt eller i spesielle fag? (Sjå innlegg side eit lite kvinnefleirtal. universitetslektor (sist) og ein kvinneleg seni- 42 og 43.) At universiteta som skil seg ut med Så er det sjølve urproblemstillinga når det orrådgjevar (no, side 10). Dersom dei hadde ein klår realfagsprofil, NMBU og NTNU, har ein gjeld kjønnsubalanse i akademia: Korleis få oppført og ytra seg like klassisk som utgangs- mykje lågare kvinneprosent på professornivå fleire kvinner til å verte professorar? No kjem punktet vårt, hadde dei vore meir misnøgde enn snittet, gjev eit lite hint om at fag har noko det seg, med ein kvinneandel som aukar med og tilsidesette. Å kom igjen, ver noko bitter, då. å seie. Men kor mykje? Øystein Gullvåg Holter om lag 1,5 prosentpoeng i året. 32 prosent av Men nei, temmeleg nøgde båe to. «Jeg synes og Knut Liestøl påpeikar at det ikkje berre er i professorane i UH-sektoren er kvinner (pro- interaksjon med studentene er morsomst», sa mannsdominerte realfag kvinner rykker sei- fessor 2 ikkje medrekna). Oslomet har som lektor Solveig Steien. «Det å gå over til en fast nare oppover. Ifølgje Vivian Anette Lagesen og det fyrste universitetet kvinneovervekt, snaue stilling på den andre siden av pulten i UH ga Knut H. Sørensen tyder mykje på at kvinner ved 52 prosent. Eg vert nesten freista til å markere meg en helt annen trygghet», seier seniorråd- mange akademiske institusjonar møter brattere det med eit utropsteikn. gjevar Unn Målfrid H. Rolandsen. Då fekk det motbakker enn menn: «Vi finner imidlertid i vår Mindre omtalt og kjempa mot er ubalansen heller våge seg at ho «gikk inn i statistikken forskning at det også er en god del kvinner som i andre stillingsgrupper i akademia. I førre over trygghetssøkende kvinner». ikke forteller om slike opplevelser.» nummer skreiv vi om den høge og aukande Eg lova at eg skulle vende tilbake til struk- Det er så nyansert at det er til å grine av. kvinneandelen blant lektorane. No tek vi for turane, så no har de vel venta. Eg vil framheve Kampen for likestilling i akademia må gå vidare, oss dei administrative stillingane, som har ein ein akademisk diskusjon på sitt beste, nemleg og eit forbetra kunnskaps- og innsiktsgrunnlag høg og stabil kvinnedominans. Dette er to store med ein ettertenksam og justeringsvillig debatter det beste verktøyet. Ha god 8. mars!

«Eit lite steg ned eller til sida i staden for opp, Kjetil A. Brottveit vips så er du lektor eller konsulent.» redaktør

forskerforum 3 • 2020 • side 2 INNHOLD

4: Kampen om rektormakt Skal valgte rektorer være styreleder ved institusjonen? Nei, mener utvalget, som har utredet UH-loven. Men jussdekan Karl Harald Søvig tar dissens. 6: Ut av evigheten Én postdoktorperiode er nok, mener UH-lovutvalget. Viktig at man ikke blir en evighetsmidlertidig, sier Forskerforbundet, som støtter forslaget. 14: Reddet seg ut av jobben – Noe skjedde med kroppen. Det kom til et punkt der det ikke gikk lenger, sier Fride 8: – Ujevn konkurranse Vullum-Bruer. Hun er en av dem som sluttet Instituttsektoren konkurrerer med UH-sektoren på ulike vilkår, melder på universitetet grunnet arbeidspress. instituttene, som stusser over virkelighetsoppfatningen til myndighetene. 9: Utgitt på biblioteket Plan S utfordrer markedsmakten til de store forlagene. Kan fagbibliotekene få en større rolle som utgiver av vitenskapelige publikasjoner? 10: Administrerende kvinner Hvorfor er det en massiv kvinnedominans i administrative stillinger? – Kvinner søker seg dit kvinner er, og menn søker seg dit menn er, sier NTNU-professor. 24: Formidlende omstendigheter Å formidle er ikke bare ekstra jobb for Julia Olsen. Det er en integrert del av selve Faste sider forskningsprosessen. 34: Bøker 37: Tilbakeblikk 38: Kronikk 40: Gjesteskribent 41: Debatt 45: Informasjon fra Forskerforbundet

28: Trives i tradisjonen Tradisjonell arkitektur gir bedre trivsel enn moderne arkitektur, ifølge NMBU-forskere, som har sammenlignet ulike bymiljø i Oslo.

Forskerforum

Nr. 3/2020 – 52. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: Kjetil A. Brottveit, [email protected] redaksjonssekretær: Aksel Kjær Vidnes, [email protected] journalister: Johanne Landsverk, [email protected], Julia Loge, [email protected], Lina Christensen, [email protected], Jørgen Svarstad, [email protected] (permisjon) kontakt redaksjonen: [email protected] annonser: Per-Olav Leth. Telefon: 918 16 12. E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Trykk: Ålgård Offset.

MER JØ KE ISSN 0800 -1715. Opplag: 22 314 IL T M

2 4 2 OPPLAGSKONTROLLERT 1 5 6 Trykksak aktuelt

– DET HANDLER OM MAKT Forslaget til den nye UH-loven vil gi universitetene større frihet, men jussdekan Karl Harald Søvig vil ikke at rektorene skal bli for mektige innad eller svekket utad.

Professor Karl Harald Søvig står solid plantet i akademia, men har også – På hvilken måte? hatt et forhold på si med dommerkappen. Hans siste sidesprang var å – En valgt rektor som også er administrerende direktør, vil få mer makt delta i lovutvalget som skulle foreslå ny universitets- og høyskolelov. I på institusjonen. Men samtidig vil vedkommende miste noe makt ut spørsmålet om rektors stilling tok Søvig ut dissens sammen med profes- av institusjonen fordi vedkommende ikke lenger er styreleder. Hessen sor Dag O. Hessen, men han understreker at det var mye å være enig om. og jeg tenker at det som er viktig hvis vi vil beholde to modeller, som – Vi går rett til den mest omdiskuterte saken: Hvorfor mener dere at alle vil i utvalget, er at den valgte rektoren har en egen posisjon overfor rektor skal være styreleder? Kunnskapsdepartementet. – Jeg tror det er viktig å få frem at både flertallet og mindretallet i utvalget – For dette handler litt om Kunnskapsdepartementets makt også? ønsker å styrke autonomien til universitetene, men det er en uenighet om – Det handler også om det, ja. Men en annen side som kompliserer hvis hva som er den beste styringsformen for de institusjonene som ønsker man har en valgt rektor og en ekstern styreleder, er hvis de er uenige å ha valgt rektor. Da mener jeg og Hessen om utviklingen ved institusjonen. Da får du at det er viktig å ha den valgte rektoren også en krevende situasjon, for styret kan aldri som styreleder, fordi det gir en legitimitet avsette en valgt rektor med mindre vilkårene utad, og det er også noen fordeler knyttet til KARL HARALD SØVIG for avskjed eller oppsigelse er oppfylt. Stort arbeidsfordelingen innad. Aktuell som: medlem i utvalget som 13. februar sett vil ikke denne typen konflikter oppstå, – Dere vil unngå at en valgt rektor både er leverte en offentlig utredning om ny universi- dette er jo voksne mennesker som kan prate direktør og øverste faglig ansvarlige? tets- og høyskolelov. Er til daglig dekan ved Det sammen, men det kan tenkes at man får – Ja. En valgt rektor som også er øverste leder juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. vanskelige situasjoner med strammere bud- for all administrasjonen, vil få en krevende sjetter og lokaliseringsdebatter, hvor slike oppgave, og vi tror at det er en fordel at disse konfliktlinjer kan oppstå. oppgavene fordeles internt mellom en valgt – Ja, man må vel rigge lovverket for alle rektor og en direktør. Hvis man har en valgt rektor som styreleder, er man situasjoner, ikke bare fred og fordragelighet? nødt til å ha en administrerende direktør, hvis ikke får du en maktkonsen- – Ja. Vi trenger ikke akkurat planlegge for en ny verdenskrig når vi lager trasjon som er uheldig, ved at rektor har all makt innad i organisasjonen ny UH-lov, men man må rigge lovverket for hverdagslige konflikter. og er styreleder. – I utredningen drøfter dere myndighetenes samlede styring av universi- – Men hva skjer dersom vi tar flertallets mening og sier at rektor uansett tets- og høyskolesektoren og sier rett ut at «styringen samlet sett bør bli ikke er styreleder? noe mindre enn i dag». På hvilken måte er styringen for sterk? – Da blir valget mellom valgt og ansatt rektor først og fremst et spørsmål – Hvert enkelt grep er nok fornuftig og legitimt, men spørsmålet er detal- om rekruttering av rektor. Da har ikke rektors oppgaver noen ting å si for jeringsgraden og den samlede styringen. Dels i budsjettmekanismene om han er valgt eller ikke. I dag er det forskjeller. Valgt rektor er faglig der midler tildeles ut fra produksjonsmål, den vanlige departements- leder og styreleder, mens ansatt rektor er øverste leder ved alle sider av styringen gjennom samtaler, utviklingsavtalene som er blitt innført, og institusjonen, men har bare uttalerett i styret og ikke stemmerett. andre organer som stiller krav, som Nokut. Jeg tror vi trygt kan si at det – Tidligere har diskusjonen om rektorembetet handlet om å beskytte in- er mer styring enn før. Noe av dette er helt nødvendig og berettiget, men stitusjonen med valgt ledelse i akademia. Har ikke det vært et viktigere vi mener vi må reflektere over om det blir for mye, og om man begrenser prinsipp enn hvorvidt rektor er styreleder eller ei? handlefriheten til universitetene i for stor grad. – Jo, det kan du si, men det har aldri kommet på spissen før, for det har – På hvilken måte kan styringen bli mindre? aldri vært en tanke at man skal endre rollen til valgt rektor. Nå må man – Man kan tenke seg at man ikke utvikler like mange rammeverk, som tenke på det. Det er et flertall som mener det er greit å ha en valgt rektor utviklingsavtalene. Vi foreslår også å tydeliggjøre at styring skal gjøres med styringsfullmakter som en ansatt rektor. Men det handler ikke bare gjennom skriftlige instrukser, og at de som sitter i styret, er der for å ta om rekruttering. Det handler i bunn og grunn om makt. beslutninger på vegne av institusjonen og ikke kan instrueres av noen. Det gjelder også i dag, men står ikke så tydelig i loven. – Hvor kommer behovet om skriftlige instrukser fra? – Det er aktualisert av saker i det siste hvor det har vært uklart. – Vi trenger ikke akkurat – Ja, i høst skrev vi ganske mye om at rektorene ved UiT og Nord universitet følte seg presset av statsråd Iselin Nybø i politisk betente saker. Følger denne presiseringen av det som skjedde der? planlegge for en ny verdenskrig – He-he. Vel. Jeg kan si det sånn at når man sitter og lager en sånn lov, er det basert på erfaringene man har både historisk og fra det som skjer i når vi lager ny UH-lov, men samtiden. Jeg skal ikke si at vi ikke hadde fått det lovforslaget om vi hadde laget loven en høst tidligere, men de diskusjonene som oppsto i høst, var man må rigge lovverket for en påminning om at den typen regulering kan være bra. Vi kommer ikke utenom politisk press. Statsråden kan alltid si hva han eller hun mener, hverdagslige konflikter. men en instruks skal være skriftlig til styret. – Men det er vel også tilfellet i dag, er det ikke?

forskerforum 3 • 2020 • side 4 MARS 2020 AKTUELT INTERVJU

▪ – Universitetene må være mindre lydige overfor statlige myndigheter enn andre statlige organer, sier Karl Harald Søvig. FOTO: ANDRÉ KVALVÅGNES / UIB

– Jojo, det er tilfellet i dag, men det står ikke så tydelig i loven. Det kan og sannhetssøkende. De har en oppgave som tilsier at de må være mindre være normeringer som ikke står i loven. Hvis du gjør skade på en annen lydige overfor statlige myndigheter enn andre statlige organer. Samtidig person, står det ingen steder i loven at du må handle uaktsomt for å bli er vi her for samfunnets skyld. holdt ansvarlig, men det gjelder likevel. – Hva er de viktigste grunnforholdene som dere vil etablere i den nye – Du har jo vært lagdommer, hvordan skiller universitetene og domsto- loven? len seg fra hverandre med tanke på posisjonen i staten? – Det er to ting: Vi vil sikre institusjonenes autonomi, og vi har prøvd å – Domstolen er en helt egen del av staten. Som den dømmende mak- sikre studentenes rettsikkerhet. Og så har vi jo prøvd å forenkle loven ten, som er helt atskilt, har domstolene en uavhengighet som er mye og å få loven til å matche utfordringene vi står overfor. Jeg håper folk bedre sikret enn universitetene. Man kunne gitt universitetene en mer ser det. Vi ønsker å sette i gang en debatt om hvilke utfordringer vi har i uavhengig rolle ved å skille dem ut som egne enheter. Men da får man universitetssektoren i dag som vi ikke hadde før. diskusjonen om foretaksmodell, som ikke er så populært i sektoren. – Hvilke utfordringer er nye? På en del områder ville uavhengigheten blitt tydeligere fordi man ville – En utfordring som har akselerert, er at hele rammeverket har endret blitt skilt ut av staten som en egen enhet, men sånn som det er i dag, seg. Vi har høyere grad av ekstern finansiering, på noen områder har vi er vi en del av staten. Men jeg må få legge til at jeg bare har vært vikar veldig vekst i antall studenter, mens andre områder opplever et ganske i lagmannsretten. Jeg har alltid hatt en tilknytning til akademia, mens markant fall, og vi har fått større skepsis til vitenskapelig kunnskap. domstolen har vært et sidesprang. Noen ganger er det bra, men andre ganger kan selv godt dokumenterte – Å ja, hvorfor har du tatt et slikt sidesprang? funn slite med å få allmenn aksept. Diskusjonen om vaksinemotstand – Du lærer noe om jussen når du er i domstolene som du ikke alltid forstår er et eksempel på det. når du sitter i akademia. I domstolen må du lande på en beslutning Og så kan man oppleve at debattklimaet for forskere i dag kan være som kan få stor innvirkning for dem det gjelder, være seg en straffesak mer krevende. De som ytrer seg, kan oppleve at innboksen fylles av alt eller en barnevernssak. I akademia lærer vi studentene å drøfte, men fra konstruktive tilbakemeldinger til direkte sjikane. Det er ikke sikkert at utfallet ikke er så viktig. Men i tinghuset er utfallet det eneste som vi har sett på de riktige tingene, men jeg håper vi kan få til en diskusjon gjelder for partene. om dette. – Når jeg leser utredningen dere har skrevet, får jeg inntrykk av at universitetene er litt løsrevet fra staten, noe helt eget? ✒ Av Aksel Kjær Vidnes – Ja, det mener jeg. Universitetene har som hovedoppgave å være kritiske

forskerforum 3 • 2020 • side 5 AKTUELT MARS 2020 Begrenser postdoktorbruken Utkastet til ny universitets- hensiktsmessig for arbeidsgiverne, sier hun til utbredt i sektoren, om at ekstern finansiering Forskerforum. gir automatisk rett til midlertidig ansettelse. og høyskolelov har ett punkt En av oppgavene Helga Aune og lovutval- Det er ikke riktig lovforståelse, sier Aune til som gjør det mulig å stramme get fikk, var å se på reglene for ansettelser og Forskerforum. inn på antallet midlertidig spesielt på den høye bruken av midlertidige Denne klare talen får ros fra Forskerforbundet: ansettelser ved universiteter og høyskoler. – Utvalget er forfriskende klokkeklare på ansatte. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det nem- at ekstern finansiering ikke er lik midlertidig lig 15,5 prosent midlertidig ansatte i ordinære ansettelse, at det er en misforståelse, og at her UH-LOV Det er ikke er adgang til å gi anset- undervisnings- og forskerstillinger, i tillegg til må man rett og slett praktisere norsk lov. Det telse til mer enn én periode som postdoktor, står dem som er midlertidig ansatt som stipendiater, innebærer fast ansettelse. Det synes vi er et det i utkastet til ny universitets- og høyskolelov postdoktorer og i lederstillinger. Det er nesten veldig godt signal, sier Lind. (UH-loven), som Aune-utvalget overleverte til dobbelt så høyt som ellers i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet 13. februar. DJEVELEN I FORSKRIFTENE Dermed kan det bli en endring fra dagens FEIL LOVFORSTÅELSE Dermed kan den høye, uønskede midlertidig- regler, der det er mulig å være postdoktor flere På et innspillsmøte om ansettelser i januar heten vel så gjerne «skyldes svak kompetanse ganger så sant man bytter arbeidsgiver. 2019 luftet Aune muligheten for at loven er rett, på regelverket», og utvalget mener universi- Forslaget blir godt tatt imot av Forskerfor- men praksis er feil. Nå er lovverket grundig tets- og høyskolesektoren må drøfte hvordan bundets leder, Guro Elisabeth Lind: gjennomsøkt, og Aune kan konstatere at det de tolker regelverket. – Utvalget er tydelig på at man signaliserer ikke er der problemet ligger. Lind skulle ønske at utvalget hadde gått len- kun én postdoktor-periode, sånn at man ikke – Det er ikke noe feil i UH-loven som tilsier at ger i å foreslå endringer i forskriftene, hvor hun blir en evighetsmidlertidig som går fra den ene man har høy midlertidighet, men vi har identi- mener det er noen «smutthull» som åpner for postdoktorperioden til den andre fordi det er fisert at det er en misoppfatning som er ganske midlertidighet for vitenskapelige ansatte.

▪ – Den uønskede midlertidigheten er hjemlet i statsansatteloven. Vi har ikke mandat til å pirke for mye i den, sa Helga Aune (i midten bak) da hun la fram lovforslaget for statsråd Henrik Asheim.

forskerforum 3 • 2020 • side 6 MARS 2020 AKTUELT

Vil fjerne rektor som styreleder To har tatt dissens: – Vi trenger valgte rektorer som kan gå i diskusjoner med departementet, sier Karl Harald Søvig.

UH-LOV Den store konfliktsaken i utkastet til ny universitets- og høyskolelovlovutkastet er forslaget om at alle statlige høyskoler og universiteter skal ha en ekstern styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Lovutkastet foreslår også en annen endring i styresammensetningen, nemlig at universite- ▪ Både Svein Stølen (UiO) (t.v.) og Dag Rune Olsen (UiB) forteller tene og høyskolene selv skal få oppnevne to av at de har gjort endringer de siste årene for å redusere midlertidig- de fire eksterne styremedlemmene. I dag kan heten. Her med Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet). institusjonene foreslå, men Kunnskapsdeparte- mentet velger selv hvem de oppnevner.

Aune sier til Forskerforum at hun er enig i til statsansatteloven, ikke til universitets- og KAMPKLARE at problemet kan ligge i forskriftene, men at høyskoleloven. Derfor begrenser utvalget seg Elleve institusjoner har valgt rektor som også er forskriftene ligger utenfor det utvalget fikk i til å skrive i utredningen at forskriften handler styreleder. Blant disse er universitetene i Oslo oppdrag å gjøre noe med, fordi de er knyttet om forenklede ansettelsesprosesser «og er ikke og Bergen. Rektorene derfra var tidlig ute med en hjemmel i seg selv for å ansette midlertidig». å avvise forslaget. «Dette er løsningen på et ikke-eksisterende – DETTE MÅ NED problem, og vil, gitt dagens forskningspolitiske Forsknings- og høyere utdanningsminister klima, svekke vår samfunnskritiske og sam- Henrik Asheim (H) sier at hvis problemet er funnsbærende rolle, og øke trykket på umid- kultur, så skal han svare med å løfte diskusjo- delbar nytte», skrev UiO-rektor Svein Stølen på nen og gi styringssignaler om at midlertidig- Facebook da forslaget ble kjent. heten må ned. Både LO og Forskerforbundet har varslet at Han lover at dette kommer han til å følge de vil kjempe mot forslaget. Leder i Forsker- med på uansett, og ta opp med rektorene hver forbundet Guro Elisabeth Lind mener at insti- gang muligheten byr seg. tusjonene selv må bestemme styringsformen. – Jeg synes det er ganske interessant når – Dette forslaget savner en god begrunnelse. NOU-en sier at det handler mye mer om kultur Det svekker universitetenes autonomi, og vil enn om mangel på autonomi. Da har de auto- ikke gjøre dem bedre i stand til å ivareta sitt sam- nomien og friheten, men de mistolker kanskje funnsoppdrag. Jeg håper sektoren står samlet regelverket og tror at de kan gjøre det mer enn mot forslaget, og at Stortinget ikke vedtar det. de kan, og derfor kommer jeg til å holde trykk på det og stille spørsmål igjen og igjen, sier DISSENS Asheim til Forskerforum. Det er imidlertid ikke et samlet utvalg som stiller seg bak forslaget om ekstern styreleder. ✒ Av Julia Loge (tekst og foto) Professor i biologi ved UiO, Dag O. Hessen og jusdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, har tatt ut dissens. Ny lov for universiteter – Alle i utvalget er enige om at høyere utdan- og høyskoler ningsinstitusjoner skal styres på en annen måte enn private bedrifter. Og vi er enige om at man skal gi dem stor grad av selvstendighet. Men så q Lovutkast lagt fram 13. februar av et utvalg ledet av Helga Aune. Høringsfrist er det mange måter å gjøre det på, og jeg mener er 22. mai. Lovforslaget fra regjeringen at vi er best tjent med modellen vi har i dag. kommer våren 2021. En fordel med dagens modell er at den valgte rektoren kan konsentrere seg om de faglige Utvalget foreslår blant annet: q oppgavene og også er øverste leder, sier Karl q å fjerne kjønnspoeng Harald Søvig til Forskerforum. q alltid to sensorer – Og er det én ting vi trenger, så er det valgte rektorer som kan gå i diskusjoner med depar- q å fjerne blind sensur tementet. Det mener jeg at det er større sjanse makstid som postdoktor q for hvis den valgte rektoren også er styreleder. q ekstern styreleder for alle universiteter og høyskoler Søvig utdyper disse synspunktene i et intervju på side 4.

forskerforum 3 • 2020 • side 7 ✒ Av Julia Loge AKTUELT MARS 2020 – IKKJE LIKE KONKURRANSEVILKÅR Statsråd Henrik Asheim seier det ikkje er funne uheldig konkurranse mellom institutta og UH-sektoren. Instituttdirektørar meiner noko anna.

INSTITUTTSEKTOREN – Eg erkjenner at politikken for universitets- og høgskulesektoren og instituttsektoren ikkje alltid har vore heilt sam- køyrd. Det som difor var overraskande, var at vi ikkje fann ut at dette er noko problem. Om de finn noko, meld tilbake til meg, sa forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H). Han presenterte regjeringas nye strategi for instituttpolitikk på Samarbeidskonferansen, som vart arrangert av Universitets- og høg- skulerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) i februar. Asheim viste til at Kunnskapsdepartemen- tet nyleg har gjennomgått og samanlikna finansieringssystema i dei to sektorane, og departementet kunne ikkje finne at finansieringssystema fører til uheldig konkurranse. Målet med den nye strategien er at institutt- politikken skal bli meir heilskapleg og meir samkøyrd. Eitt av punkta er å betre samarbeidet mellom universitets- og høgskulesektoren og ▪ – Vi opplever aukande konkurranse, og ønskjer oss likare instituttsektoren. Regjeringa oppmodar difor vilkår, seier Ellen-Marie Forsberg ved Østfoldforskning. FFA og UHR til å sjå nærare på om samarbeidet mellom sektorane bør styrkast. Ho meiner det er bra at ein no vil sjå heile av retningslinene for grunnfinansiering av dei – MERKAR AUKA KONKURRANSE forskingslandskapet under eitt. 37 institutta som er med i grunnfinansierings- Ellen-Marie Forsberg er administrerande ordninga. direktør i Østfoldforskning, som er eit lite – IKKJE OVERRASKANDE Spesialrådgjevar Anders Hanneborg i For- institutt med 27 medarbeidarar. Ho tvilar litt Forsberg i Østfoldforskning meiner strategien skingsrådet har fått ansvar for dette. på skildringa av harmoni mellom institutta og regjeringa har lagd fram, er som forventa. – Vi skal vurdere endringar, blant anna med universiteta. – Generelt er strategien bra, men ikkje veldig tanke på indikatorar og nye inndelingar av insti- – Det står i rapporten at vi opere- overraskande. Det som står, er gan- tuttarenaene. rer på like vilkår, men UH-sektoren ske overordna, men det peikar i rett – Vil også dei tolv nye kunne få grunnløyving? profesjonaliserer seg dag for dag på retning, seier ho. – Det er ingenting som indikerer at dei tolv område der instituttsektoren tidle- Regjeringa vil framleis støtte ei institutta som er eigd av ulike departement, gare har hatt ein konkurransefor- utvikling mot konkurransedyktige skal få kome inn under grunnfinansierings- del, som til dømes søknadsskriving. og «robuste» institutt. ordninga, seier Hanneborg. Dette kan dei gjere ved å ha tilgang – Men små forskingsmiljø som på store midlar. Så på lengre sikt vil er vurderte som robuste, får fortse- ✒ Av Johanne Landsverk det ikkje vere like vilkår med min- tje, og det er veldig bra. Som repre- (tekst og foto) dre institutta får høgare grunnløy- – Eg forventar meir sentant for eit lite forskingsmiljø vingar til sektoren, seier ho. samarbeid på tvers av synest eg signala er betryggande, Oppfølging av institutt sektorane, seier Norunn seier Forsberg. – VIKTIG Å BRYTE GRENSENE Myklebust ved Nina. Regjeringa vil elles ta initiativ til Også desse tolv institutta skal no få opp Norunn Myklebust, som er admi- ei evaluering av gjennomførte fusjo- følging av eit departement (i parentes). nistrerande direktør i Norsk insti- nar og andre strukturendringar i tutt for naturforsking (Nina), meiner strategien sektoren. q Folkehelseinstituttet (HOD) som er lagd fram, er ein god start for ny insti- q Havforskingsinstituttet (NFD) tuttpolitikk. TOLV NYE INSTITUTT INN I VARMEN q Forsvarets forskingsinstitutt (FD) – Eg håpar dette vil vere med på å bryte ned Nytt i strategien er at Forskingsrådet ikkje berre q Stami (ASD) grensene mellom sektorane. Det blir sagt tyde- skal følgje opp dei forskingsinstitutta som i dag q Simula AS (KD) leg i strategien at forskingsmidlar skal konkur- får statleg grunnfinansiering. Også tolv andre q Norsk polarinstitutt (KLD)

ranseutsetjast, og eg har forventningar til at det institutt, som er eigde av ulike departement q Meteorologisk institutt (KLD)

skal bli mogleg å samarbeide meir på tvers av og som står utanfor grunnfinansieringssys- q Noregs geologiske undersøking (NFD) Noregs vassdrags- og energidirektorat sektorane, seier ho. temet, får kome inn i varmen (sjå faktaboks). q (OED) – I dag er det ikkje lik konkurranse, og mykje Forskingsrådet skal opprette ein nettverksarena Arkivverket (KD) midlar blir ikkje konkurranseutsett i det heile. der institutta får felles oppfølging og felles rap- q q Nasjonalbiblioteket (KD) Så det blir spennande å sjå korleis Forskings- porteringssystem for forsking. I tillegg har For- q Statistisk sentralbyrå (FD) rådet vel å følgje dette opp, seier Myklebust. skingsrådet fått i oppdrag å sjå på ei revidering

forskerforum 3 • 2020 • side 8 MARS 2020 AKTUELT

har gått til å betale for stadig dyrare abonnement. I teorien skulle det finnast meir enn nok BIBLIOTEKET SOM FORLAG pengar i verdas bibliotekbudsjett til å betale for Bør biblioteka ta over ein større del av den vitskaplege publiseringa? open publisering i staden for abonnement, om Det skal Universitets- og høgskulerådet (UHR) no greie ut. ein berre fekk flest mogleg institusjonar med på å snu systemet. – Men i praksis har det synt seg BIBLIOTEK Det vitskaplege publiserings- heile, kvifor ikkje berre publisere at det ikkje er så enkelt. Dei nye systemet er dryg materie, men det bøyer seg gjennom vitenarkiv? Eg trur vi må avtalane Noreg har inngått med langsamt i retning open tilgang. Men akkurat sjå alt dette under eitt, i alle fall i dei store forlaga, viser at å betale korleis systemet skal fungere i framtida, er starten. Biblioteket har kompe- for open publisering ikkje blir bille- framleis uklart. No har arbeidsutvalet i UHR tanse på noko av dette, men mange gare, og kanskje dyrare, enn abon- bibliotek bestemt å greie ut om institusjonane vil vere uroa for kvaliteten på det nement. Vitskapleg publisering blir sjølve, gjennom biblioteka, bør ta eit større og biblioteka kan levere. Det skal jo berre viktigare i forskarverda, og då meir heilskapleg ansvar for publisering. Arbei- ikkje berre vere billeg, det skal også vil det koste pengar same korleis det startar utover våren i samarbeid med UHR ha kvalitet, peikar han på. – I Noreg er bibliotek ein gjer det, seier Egeland. publisering og UHR forsking. Det er i seg sjølv eit argument publisering viktig å disku Første veke i mars er Oslomet for samarbeid mellom institusjonar, tere fordi eigenarkivering vert for ein internasjonal konfe- REDAKSJONELL STØTTE FRÅ BIBLIOTEKA? kanskje eit nordisk samarbeid. i vitenarkiv ikkje er noko ranse om biblioteket som utgjevar. Biblioteka tilbyr allereie publiseringsplattform – Eg trur det er lurt å tenkje etablert alternativ, seier Der blir det mellom anna presen- og teknisk støtte til opne tidsskrift, men det større enn Noreg, seier Egeland, Lars Egeland ved tasjonar av praktiske døme frå typiske er at slike tidsskrift er små og drivne som ser for seg at ein bør legge opp Oslomet. Foto: Marius Europa og Nord-Amerika. av eldsjeler som ser behov for ein kanal for til eit visst mangfald av modellar. Nyheim Kristoffersen – Nokre norske kommersielle fagmiljøet sitt. – Det er viktig at ingen får mono- forlag som publiserer med open – Så oppdagar mange etter kvart at drifta av pol, seier han. tilgang, vil også delta på konferansen, og eg tidsskriftet tek mykje tid, og ein byrjar merke vonar det kan bli eit høve til å diskutere arbeids- seg dei reelle utgiftene som gøymer seg i pro- PUBLISERING KOSTAR fordeling i det framtidige publiseringslandska- sjektet. Då får biblioteket gjerne spørsmål om Lenge trudde mange at open tilgang til forsking pet, seier han. vi kan ta på oss litt meir, til dømes redaksjons- ville bryte marknadsmakta til dei store forlaga sekretærfunksjon. Då vil ikkje all kunnskapen og frigjere store pengesummar som så langt ✒ Av Kjerstin Gjengedal forsvinne i den augneblinken tidsskriftet får ny redaktør, seier Lars Egeland, bibliotekdirektør ved Oslomet og nestleiar i arbeidsutvalet for ▪ Skal Plan S oppfyllast, kan universitetsbiblioteka måtte ta UHR bibliotek. ei ny og strategisk rolle som vitskapleg utgjevar. Her ser vi Lærarutdanninga ved Oslomet har fått gjen- Realfagsbiblioteket i Oslo / Universitetsbiblioteket i Tromsø. nomført ei evaluering av sine tidsskrift, som står for ein monaleg del av publikasjonane til institusjonen på dette fagområdet. Utvalet rådde til at biblioteket også bør tilby redaksjonell støtte, mellom anna for å sikre kontinuitet i drifta. – Men tidsskrift skal også ha forankring i fag- miljøet. Det er ikkje gitt at alle dei om lag 100 norske opne tidsskrifta har livsens rett. Difor treng vi mellom anna å greie ut ein forretnings- modell som kan fungere utan at biblioteka FOTO: DAVID GONZALEZ dermed utkonkurrerer kommersielle aktørar som også publiserer artiklar og bøker med open tilgang, seier Egeland.

– MÅ SIKRE KVALITETEN Forskerforum har tidlegare skrive om korleis dei store kommersielle forlaga no vil tene pengar på andre delar av forskingsprosessen enn berre artikkelpublisering, som til dømes sal av digitale støtteverktøy for forskarar. Den gongen sa Jan Erik Frantsvåg, rådgjevar for open tilgang ved UiT – Noregs arktiske universitet, at forskings- samfunnet med fordel kan vurdere å ta tilbake ein større del av forskingskommunikasjonen. Men det føreset at ein leverer tenester som er profesjonelle og økonomisk berekraftige. Det er eit punkt Egeland er samd i. – Publiseringsomgrepet endrar seg. Inter- nasjonal debatt om open tilgang dreier seg om både artiklar, monografiar, data og læreverk. Og det er dei som spør kvifor vi treng tidsskrift i det

forskerforum 3 • 2020 • side 9 AKTUELT MARS 2020 Administrasjon – en kvinnejobb

KJØNNSBALANSE – Det er litt som å være musiker. Du må ha et sterkt kall og virkelig være villig til å gi litt ekstra hele tiden, både i helger og ferier, sier Unn Målfrid H. Rolandsen. Hun beskriver hvordan det var å jobbe som forsker. For noen år siden gikk hun fra en vitenskapelig stilling til en administrativ posisjon i universitets- og høyskolesektoren. Der er det mange av samme kjønn. 73,5 prosent av de ansatte i saksbehandler- og utreder stillinger er kvinner, viser tall for 2019 fra Statens database for høyere utdanning (DBH). Tallet har vært stabilt over flere år. Nylig kom også Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og høyere utdanning (NIFU) med en rapport som viser at andelen ansatte i tek- FOTO: LINA CHRISTENSEN nisk administrative stillinger med doktorgrad øker. Ifølge rapporten øker andelen kvinner med doktorgrad mest, noe som kan tyde på at administrasjon er en mer aktuell karrierevei for kvinnelige doktorander enn for mannlige.

DAGLIG KONKURRANSE Forskertilværelsen innebærer en type frihet og risiko som du må trives med, sier Rolandsen, og fortsetter musikeranalogien: – Midlertidig ansettelse minner om å være frilansmusiker. De som er fast ansatt i orkesteret, kan ha en dårlig dag, mens de som er leid inn, ikke kan gjøre feil. Du konkurrerer hver dag på et internasjonalt nivå. Det krever at man må tørre å ta litt risiko. Som postdoktor hadde jeg gjort meg de erfaringene, og jeg hadde lyst ▪ – Midlertidig ansettelse minner om å være frilansmusiker. De til å prøve noe annet, sier hun. som er fast ansatt i orkesteret, kan ha en dårlig dag, mens de som I dag jobber Rolandsen som seniorrådgiver er leid inn, ikke kan gjøre feil, sier Unn Målfrid H. Rolandsen. for forskerstøtte ved MF vitenskapelig høyskole. Arbeidskarrieren startet som vitenskapelig assistent, deretter ble hun stipendiat og til slutt postdoktor ved Universitetet i Oslo. Mellom – Institusjonene bør stille seg et spørsmål: – Kjønnsbalanse har stor verdi. Et bredt forskerkarrieren og jobben på MF vitenska- Er det individers preferanser eller signaler fra sammensatt arbeidsmiljø gir positive utslag. pelig høyskole arbeidet hun også flere år ved forskningsmiljøet og institusjonsledere som er Likestillingen går for altfor sakte på toppnivå, Oslomet, blant annet som seniorrådgiver for utslagsgivende for at flere kvinner går til admi- men vi må også passe på utviklingen i profe- dekanen ved Fakultet for samfunnsvitenskap. nistrasjon og undervisning, og flere menn går sjonsløpet, sier hun. til forskning og privat sektor? Hvis en annen – Det er for mye fokus på hvordan kvinner skal KARRIEREMULIGHETER utvikling er ønsket – hvordan kan ledelsen styre kunne få til en professorkarriere, som mentor- Den siste tiden har det pågått en debatt i For- utviklingen via egne tiltak og signaler? ordning, kursing og kompetanseheving. Felles- skerforum om at forskerkvinner møter mot- trekket i den type tiltak er at man sier at det er noe bakker i akademia. Fører disse motbakkene til INSTITUSJONENE MÅ KNEKKE KODEN feil med kvinner, at bare de får en mentor, så sta- at kvinnelige akademikere velger andre yrker i Guro Elisabeth Lind er leder av Forskerforbun- kes veien ut. Det er ikke kvinnen som må knekke sektoren, som for eksempel administrasjon? det og sier seg enig i at ansvaret ligger på insti- koden for å få innpass, det er institusjonen som Curt Rice er rektor ved Oslomet og leder tusjonsnivå. Forskerforum har tidligere skrevet må knekke koden for å få til kjønnsbalanse, slik for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i om at kvinner dominerer i undervisningsstillin- at de ikke mister så mange av de kvinnelige talen- forskning (Kif). gene universitets- og høyskolelektor, mens det tene. Det er mange hindre underveis som gjør at – Det er ingen krise å ha kvinnelige direktører, er overvekt av menn i forskerrettede stillinger, kvinner ofte velger en annen vei, sier Lind. kontorsjefer og rådgivere i akademia. Men det deriblant professorer. Ifølge Lind tilsier den er et tegn på hvor velutdannede kvinner ser at skjeve kjønnsfordelingen i lektorstillinger og MANNLIG PROFESSORDRØM de har karrieremuligheter, skriver Curt Rice til administrative stillinger at det bør gjennomfø- Vivian Anette Lagesen er professor i tekno- Forskerforum i en e-post. Han legger til: res tiltak, slik at flere menn ansettes. logi- og vitenskapsstudier ved Institutt for

forskerforum 3 • 2020 • side 10 MARS 2020 AKTUELT

Andelen kvinner med doktorgrad øker blant administrativt ansatte. – Å gå over til den andre siden ga meg en helt annen trygghet, Administrasjon – en kvinnejobb forteller Unn Målfrid Rolandsen.

reproduseres. Det er mer krevende å søke på tvers av kjønnssegregeringen. Men jeg tror FOTO: VIDNES KJÆR AKSEL også det er vanskelig å få til kjønnsbalanse i mannsdominerte miljøer hvis man ikke samtidig jobber for kjønnsbalanse i kvinnedominerte miljøer. Målet er jo at kjønn ikke skal bety noe, sier hun. – Administrasjon er kanskje en karrierevei som er litt tryggere, og blir sett på som et alternativ. Men vi vet ikke om kvinner er mer interes- ▪ – Det er ingen krise å ha kvinne- serte i administrasjon enn menn, sier Lagesen. lige direktører, kontorsjefer og råd givere i akademia, sier Curt Rice. KLASSEBAKGRUNN Ifølge Unn Målfrid H. Rolandsen var ikke overgangen fra vitenskapelig til administrativt ansatt så stor. Hun har aldri angret på valget. – Jeg har hele veien jobbet tett på ledelse, og med undervisning og forskningspolicy, så FOTO: NTNU spranget var ikke så stort. Jeg har heller ikke opplevd den store statusendringen, følt at det jeg jobber med er mindre viktig eller at jeg blir mindre respektert. Men ikke på noe tidspunkt i prosessen har jeg tenkt at det handler om at jeg er kvinne, sier hun. Hun forteller at hun som vitenskapelig ▪ – Målet er jo at kjønn ikke skal assistent ble heiet på av fagmiljøet, noe som til bety noe, sier Vivian Anette Lagesen. slutt førte til at hun søkte på en stipendiatstil- ling. Men det var ingen selvfølge at hun verken skulle ta master- eller doktorgrad. For henne handlet karriereskiftet mer om klassebakgrunn

FOTO: VIDNES KJÆR AKSEL enn om kjønn – og om å knekke akademias usagte koder, sier hun.

TRYGGHETSSØKENDE KVINNER – Jeg er ikke først og fremst kvinne, men første- generasjons akademiker. Det var et valg der jeg på den ene siden så at jeg hadde erfart og gjort alle de oppgavene jeg hadde sett fram til. Jeg tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun er hadde skrevet artikler og bok, fått veileder, vært en av dem som har engasjert seg i debatten i ▪ – Et bredt sammensatt på feltarbeid og vært del av et prosjekt. Skulle Forskerforum. arbeidsmiljø gir positive utslag, jeg gjøre disse tingene en gang til, eller hva – Det er vanskelig å si hvorvidt det handler sier Guro Elisabeth Lind. nå? sier hun. om preferanser, men det er ingen tvil om at – På den andre siden var det vanskelig å finne det handler om signaler. Kvinner blir i mindre seg til rette i en usikker situasjon. Jeg opplevde grad enn menn sett på som «eksellente». Vi har at jeg hadde mer til felles med andre som var gjort studier som viser at flere menn i rekrut- førstegenerasjons akademikere enn med teringsstillinger både har større tro på at det er – Kvinner søker kvinner i akademia fra en annen bakgrunn. Jeg mulig å bli professor og ønsker å bli det. Mens tenkte mer på at jeg ikke hadde noen sikkerhet, mange flere kvinner tenkte på det samme som seg dit kvinner er, noe kjennskap eller vennskap å falle tilbake mindre attraktivt, noe som ofte handlet om at på hvis jeg tråkket feil. Det å gå over til en fast de var bekymret for om de ville få fast stilling. stilling på den andre siden av pulten i UH ga og menn søker seg meg en helt annen trygghet, sier hun før hun MANGLENDE ROLLEMODELLER legger til: Hun forteller at kvinner søker seg dit kvinner dit menn er. – Så får jeg heller tåle at jeg gikk inn i statis- er, og menn søker seg dit menn er. Vivian Anette Lagesen, tikken av trygghetssøkende kvinner. – Vi mangler rollemodeller og kjønnsbalanse professor ved NTNU i stillingene som ligger på høyeste nivå. Det ✒ Av Lina Christensen fører til at kjønnsubalansen i disse stillingene

forskerforum 3 • 2020 • side 11

INNLAND

POLARFORSKNING NORGE STØRST PÅ SVALBARD FORSKNING 2018 ble 958 FoU-årsverk viet til norsk polarforskning, viser – Forsknings- tall fra NIFU. Det forskes mest på Arktis, der sju prosent av miljø ved UiT den totale norske polarforskningen var på Antarktis og hav- rasert områdene rundt kontinentet. Svalbard-forskningen stod for ■ I 2018 skulle Statsbygg fer- digstille en bygning ved UiT nesten en tredjedel av totalinnsatsen. Norge er den største – Norges arktiske universi- forskningsnasjonen på Svalbard, etterfulgt av Polen og Russland. tet, men arealet til Avdeling I for komparativ medisin står Forskning på nordområdene utgjorde knapt 1600 årsverk. Av den- fortsatt ubrukt. Ifølge NRK er årsaken at Statsbygg ikke ne var omtrent en tredjedel relatert til de nordligste fylkene. får ventilasjonsanlegget til å fungere. Avdelingen gjen- nomfører forsøk på dyr, og STYRINGSPOLITIKK Oljeforskning regelverket for temperatur og luftfuktighet er derfor strengt. Vil tilpasse styringen Vil si opp Equinor-avtale – Forskningsprosjekter har måttet flytte, forskning har til institusjonen ■ Mellom 2019 og 2024 bidrar Equinor med 315 stoppet opp, og ansatte og millioner kroner til seks høyskoler og universiteter ■ Kunnskapsdepartementet har bedt fem universi- studenter har fått karrierene i den såkalte akademia-avtalen. Ifølge Khrono går tetstopper om å levere forslag over framtidig styring satt på vent, sier forskningsdi- 40 prosent til petroleumsforskning. Forskningssjef av universitets- og høyskolesektoren, eksempelvis rektør Jørgen Fossland. hva som ikke fungerer, og hvordan det kan forbedres. ved Havforskningsinstituttet, Peter Haugan, me- Svarene skal brukes som innspill til stortingsmeldin- ner avtalen bør sies opp. – Det er ikke framtidsret- gen om styringspolitikk for statlige universiteter og tet å bruke strategiske midler til å forske på å finne høyskoler, som legges fram våren 2021. En av de fem olje og gass, sier han til NRK. Universitetet i Bergen er tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim. – Styrings- har skrevet under på avtalen. – Equinor stiller ingen systemet er for lite individualisert etter institusjone- betingelser om at det skal komme noe i retur, sier nes størrelse og egenart, sier han til Khrono. rektor Dag Rune Olsen. FOTO: EDWIN ANDRADE/UNSPLASH Kjønnsbalanse Utdanningsvalg forplanter seg INSITUSJONER ■ 10. februar leverte kompetansebehovsutvalget sin Nye navn på tredje rapport om Norges framtidige kompetanse- todelt NTNU- behov. Rapporten peker blant annet på at arbeids- livspraksis er en utfordring i høyere utdanning, og at institutt den skjeve kjønnsbalansen i utdanningen forsterker ■ I fjor ble Institutt for histo- kjønnsforskjeller i arbeidslivet. – Jeg har store forvent- riske studier ved NTNU delt ninger til at universitetene og høyskolene rigger seg i institutt X og Y etter flere år om for å svare på det kompetansebehovet både folk med konflikter. Nå har NTNUs og bedrifter har, sier forsknings- og høyere utdan- styre vedtatt nye navn. Uten ningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding. innvendinger fikk institutt X navnet Institutt for historiske og klassiske studier. Til tross for flere styremedlem- mers ønske om Institutt for moderne historie, ble institutt Y til slutt døpt Institutt for moderne samfunnshistorie. – Det er ingen grunn til å åpne champagneflaskene, men dette er til å leve med, sier styreleder Svein Richard Brandtzæg til Universitetsavisa.

forskerforum 3 • 2020 • side 12

FOTO: BENJAMIN A. WARD / OSLOMET

INSTITUSJONER «Løftebrudd» ved Oslomet ■ «Da Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slo seg sammen i 2011, var det en forutsetning at den nye høgsko- len skulle ha to studiesteder, et i Pilestredet i Oslo og et på Kjeller i Akershus. I intensjonsavtalen står det også at framtidig vekst skal skje ved begge studiestedene», skriver Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen, i en lederartikkel. Hun INSTITUTTSEKTOR kaller Oslomet-rektorens ønske om å flytte campus Kjeller til Oslo for løftebrudd. «Avtalen åpner også for å flytte virk- Forhandler om somhet dersom det er gode grunner til det», skriver rektor sammenslåing Curt Rice i et svar til Klassekampen. ■ Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Telemarksforsking er i forhandlinger om sammenslåing. USN-rektor Petter Aasen, som tok initiativ til samtalene, er positiv. FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES – Men forhandlingene vil vise om vi kommer i mål, sier han til For- skerforum. Telemarksforsking har i utgangpunktet ønsket å stå alene. – Men verden rundt oss er i endring. Det viktigste for oss er at vi får vilkår som gjør at vi kan ta vare på oppdragskulturen vår i en større, statlig enhet, sier direktør Karl Gunnar Sanda.

Statsråd Henrik Asheim har ingen innvendinger til konsulentbruk ved Nord universitet.

OMSTILLING

Tidsskrift ÉN MILLION PÅ KONSULENTER Fyller 60 år akultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord ■ Tidsskrift for samfunnsforskning feirer 60-årsjubileum, noe universitet må kutte kostnader og si opp ansatte i løpet av de markerer i årets første utga- de to neste årene. Ifølge Khrono har ledelsen betalt konsu- ve. Nummeret rommer blant annet fire essays som ser tilbake på lentbyrået Ernst & Young én million kroner for hjelp til sentrale debatter som har preget omstillingsarbeidet. «Dersom universitetet har kommet til tidsskriftets historie, for eksempel «den store demokratidebatten» at det vil bruke ca. 1 mill. kroner på bistand til omstilling, har depar- i 1970-årene, som handlet om F hvorvidt norske borgere var pas- tementet ingen innvendinger til dette», svarer forsknings- og høyere sive eller apolitiske. Åtte forskere utdanningsminister Henrik Asheim (H) på et skriftlig spørsmål om har også blitt invitert til å reflektere over samfunnsforskningens saken i Stortinget. utfordringer i 2020-årene, der forholdet til politikk og politisk styring går igjen.

forskerforum 3 • 2020 • side 13 forskerforum 3 • 2020 • side 14 ARBEIDSPRESS

Et bedre liv utenfor universitetet Fride Vullum-Bruer reddet helsa ved å slutte på NTNU. Hun er ikke alene om å få nok av 60 timers arbeidsuker og stadig nye rapporteringskrav.

tekst og foto: aksel kjær vidnes

forskerforum 3 • 2020 • side 15 ARBEIDSPRESS

– På universitetet får du aldri overtidsbetalt, men det er forventet at du jobber både helg og kveld, forteller Fride Vullum-Bruer. Hun gikk fra NTNU til SINTEF.

eg er usikker på hvor mange medaljer som er overkommelig. – Jeg ble lovet at det skulle være en faglig jeg har fra NM i friidrett. Jeg tror det Når hun ser tilbake på det, vet hun godt hva stilling, at jeg skulle få utvikle meg som for- er mellom 15 og 20, sier Fride Vul- det var som skjedde. Årevis med overarbeid sker. Men så ble det veldig mye administrasjon, lum-Bruer. som førsteamanuensis og ekstra administrative kontroll og styring, forteller Salinas. Den gjeveste medaljen er gull oppgaver hadde slitt henne ut. Skuffelsen over Hun ønsker ikke å trekke frem hvilket uni- J medaljen fra Oslo maraton fra 2010. å bli forbigått i en søknad om professoropprykk versitet det gjelder. For henne er dette en sak For henne er det å løpe ti kilometer på fordi hun hadde tatt på seg ledelsesoppgaver, om et system som ikke fungerer på et over- 45 minutter «en rolig tur». Men en vårdag i ble nådestøtet. ordnet nivå, om en universitetssektor preget 2018 sa det stopp. I motbakkene hun før kunne av stadig flere systemer som skal følges opp springe opp, måtte hun sakke farten og gå. Hal- Rovdrift på seg selv og rapporteres inn i, og et uløselig krysspress vannen kilometer hjemmefra hadde hun ikke Hun er ikke alene om å få nok av presset i akade- mellom ledelsen og de vitenskapelig ansatte. krefter igjen. Etter å ha sjanglet hjem ble hun mia. Vi har møtt flere personer som har sluttet – Når folk kom til meg med sine problemer, liggende på sofaen resten av dagen. som vitenskapelig ansatte eller sagt fra seg ledel- de kunne sitte og gråte fordi de var overarbeidet, – Hadde det vært tre uker tidligere, hadde sesverv fordi presset ble for stort. Arbeidstider, var det ikke noe jeg kunne gjøre for å løse dem, jeg ikke vært andpusten engang. Noe skjedde overbelastning og rapporteringsregimer er blant for alle løsningene ble stoppet av pengesekken. med kroppen. Det kom til et punkt der det ikke forklaringene som går igjen. Jeg begynte å føle meg mer og mer fremmed- gikk lenger. På Torshov i Oslo møter vi Cecilia Salinas. I gjort i min egen arbeidshverdag. Når vi møter henne på Gløshaugen i Trond- litt over halvannet år jobbet hun som studieleder Hun begynte å ta på seg flere undervis- heim, er det snart ett år siden hun sluttet som før hun måtte gi seg. ningsøkter, sensur og veiledning fordi insti- førsteamanuensis på NTNU. Fra hennes tidli- Tidligere i år satte hun ord på sin opplevelse tuttet ikke hadde penger til å ansette flere gere kontor i Kjemibygget er det knapt et par fra akademia i et innlegg i Klassekampen og For- timelærere. hundre meter til hennes nye på SINTEF hvor skerforum (nr. 2/2020). Hun beskrev et «nylibe- – Jeg drev rovdrift på meg selv. hun har fått jobb som forsker. ralistisk» ledelsesregime som hun plutselig var Til slutt ble hun syk av arbeidet, med tilbake – Jeg har fått en helt ny hverdag. Jeg føler blitt en del av å opprettholde, samtidig som det vendende kvalme og hodepine. Det satt langt meg utrolig godt ivaretatt, med en ledelse som satte helsen hennes på spill. Hun understreker at inne, men hun konkluderte med at det var best er opptatt av at vi skal ha en arbeidsbelastning hun håndterer stort press, men at presset ble feil. at hun sa opp.

forskerforum 3 • 2020 • side 16 – Jeg håper at det er rom for at vi kan utvikle kunnskap på en annen måte enn det vi gjør nå, sier Cecilia Salinas.

– Det var bedre enn at jeg havnet i en lang- Fusjonene med høyskolene i Ålesund, Gjøvik ring, som innebærer mål- og resultatstyring i tidssykemelding. Det ville ikke hjelpe meg eller og Sør-Trøndelag bidro til merarbeid, samtidig offentlig sektor. de ansatte. som regjeringens avbyråkratise- Når Tjora får høre om dem som rings- og effektiviseringsreform har gitt seg på grunn av råkjøret, 50–60 timers uke førte med seg kutt i administrative skjønner han det godt. Den fysiske opplevelsen av ikke å fungere len- stillinger. – Jeg tror de har en følelse av ger kjente også Vullum-Bruer på: – Det ble kuttet over flere år, maktesløshet. Veldig mange har – Jeg klarte ikke å fokusere gjennom en men samtidig ble det ikke gjort investert veldig mye i jobben og times møte. Jeg var midt i en setning og måtte noe særlig for å effektivisere knytter en stor del av sin identitet stoppe for jeg husket ikke hva jeg skulle si. administrasjonen. Oppgavene var til stillingen sin. Når man ser at Korttidsminnet mitt var helt borte. Jeg var så de samme, men mer var skjøvet man mister muligheten til å styre fysisk sliten at jeg bare lå på sofaen. Jeg sov 15 over på de vitenskapelig ansatte, – Jeg spør som regel hva over egne vurderinger, forsknings- timer i døgnet. forteller Vullum-Bruer. det er vi skal gjøre mindre tiden sin eller måten å publisere Nå sporer hun mye av stresset til at hun tak- av, for vi blir jo ikke flere. på, blir man satt i et personlig ket ja til flere administrative verv. Hun satt i Poengstyring Da kommer det ingen dilemma. Skal man fortsette med flere år som representant i eller leder av studie- En av de mest tydelige kritikerne svar, sier Aksel Tjora. dette eller slutte? programrådet på sitt institutt. Og i en periode av arbeidsvilkårene for vitenskape- Foto: Geir Mogen – Hva menes egentlig med «new på nesten tre år var hun nestleder på instituttet. lig ansatte er professor i sosiologi public management» i universi- – Stillingen som nestleder skulle være 20 ved NTNU Aksel Tjora. Nylig var han redaktør tetssektoren? prosent, men i realiteten brukte jeg opp mot for boken Universitetskamp, der en rekke nor- – Det tydeligste uttrykket for det er en målsty- 50 prosent av en normal arbeidsuke på nest- ske akademikere skrev om ulike aspekter ved ring der man bruker tellende parametere for å lederstillingen, i tillegg til min vanlige stilling. endringene universitetene har gått gjennom de synliggjøre at man gjør jobben, eller for å peke Hun kunne gjerne jobbe mellom 50 og siste tiårene, med særlig fokus på et ledelses- på at man ikke gjør jobben godt nok. Visse typer 60 timer i uka. På den tiden opplevde flere regime som står i kontrast til de akademiske aktiviteter teller, som publisering i tidsskrifter, som på NTNU at mengden administrativt arbeid verdiene. Tjora kritiserer universitetene for å gir publikasjonspoeng, eller undervisning, som gir ble stadig større for de vitenskapelig ansatte. ha omfavnet «new public management»-sty- studiepoeng, sier Tjora. k

forskerforum 3 • 2020 • side 17 – Alt skal skje samtidig, men uten økonomiske ressurser, og uten at vi får tid, sier Cecilia Salinas, som sa opp jobben som studieleder. ARBEIDSPRESS

Han peker på at disse poengene gjerne brukes til å fastsette institusjonenes prioriteringer. Derfor blir de også viktige i styringen av med- – Telleverket faller i huet på oss som arbeiderne. – Det blir en budsjettmessig måte å styre uni- bare står der og snakker om fag. versitetene på, som sildrer ned til hver enkelt jørgen lund, tidligere førsteamanuensis ansatt for å måle om de gjør jobben og om de har bidratt nok til publiserings- og studiepoeng.

Signalet fra oven studieområdene. Og så skal vi sitte der og lage Tjora syns tankegangen fra ledelsen om Aksel Tjora er ikke så begeistret for tanken fireårsplaner for hvordan vi kan øke kandidat- stadig hyppigere leveranser er svært proble- om at det skal produseres mer av alt som teller. produksjonen, øke oppdragsforskningen, få flere matisk, for den forplanter en mistillit nedover i Han er ansattmedlem i universitetsstyret, som publikasjoner, samtidig som du innser at det ikke organisasjonen. Den ødelegger den indre moti- han mener ikke tar inn over seg de ansattes går. Alt dette skal skje samtidig, men uten øko- vasjonen som er det som driver folk, mener han. arbeidshverdag. nomiske ressurser, og uten at vi får tid, sier hun. – Det implisitte signalet er at alle jobber for – Ledelsen utarbeider strategier som stort sett Kombinasjonen av flere administrative opp- lite og for sakte. Men folk jobber jo langt over går ut på at man skal gjøre mer av alt, publisere gaver og økte krav til hva en forsker skal holde normal arbeidstid. mer storartet forskning og gi mer innovativ på med, blir for belastende, mener hun. Den unormale arbeidstiden er generell for undervisning og innovasjoner ellers. Jeg spør – Du skal søke penger fra EU og Forsknings- sektoren. I 2018 publiserte NIFU en tidsbruk- som regel hva det da er vi skal gjøre mindre av, rådet, du skal drive oppdragsforskning, drive sundersøkelse for vitenskapelig ansatte som for vi blir jo ikke flere. Da kommer det ingen med egen forskning. Du må finne og avtale konkluderte med at professorene i gjennomsnitt svar, sier Tjora. med sensorer, arrangere eksamener, booke jobbet 48,8 timer i uka, mens førsteamanuen- Cecilia Salinas kjenner seg godt igjen i rom, melde fra til studenter når de har sensur. sene rapporterte 45,1 timer i uka. I åpne kom- Tjoras beskrivelse. Det ble introdusert nye digitale plattformer mentarer til undersøkelsen pekte mange på at – Planene kommer nedover fra ledelsen uten at man har tid til å sette seg inn i dem det ikke var mulig å gjennomføre alle oppgavene til fakultet, videre til instituttet, og så ned på eller brukerteste dem. de var pålagt, innenfor ordinær arbeidstid. k

– New public management-ånden puster deg i nakken hele tiden, sier Jørgen Lund, som sa opp jobben ved NTNU.

forskerforum 3 • 2020 • side 19 ARBEIDSPRESS

– Ledelsen punkterer faglighet det akademiske arbeidet skulle passe en viss management-ånden som puster deg i nakken På Dragvoll i Trondheim sitter en mann i mal. Undervisningspresset ble også for stort hele tiden». 50-årene blant studentene på lesesalen. Han og gikk ut over forskningen hans. For å illustrere hva han mener, forteller han rusler ned til kantina. For et par år siden ville – Uka har fem arbeidsdager, og hvis man om en tankegang som alltid snek seg inn i fag- han kjent mange av dem, men de skiftes ut ender opp med å stå foran studenter tre–fire lige diskusjoner. så fort, og han underviser ikke lenger. Jørgen ganger i løpet av uka i tillegg til veiledning, får – Sett at jeg og en kollega sto og snakket om Lund sa rett og slett opp i protest mot «new man ikke tid til å skrive og tenke. Det er ikke jeg i et faglig tema. Så kommer det en tredje til, som public management». stand til. Jeg følte meg som en musiker som aldri er i en mellomlederstilling. Da kan vedkom- – Det sitter veldig langt inne å si opp en fast fikk tid til å øve mellom konsertene, sier han. mende finne på å si «interessant, dette må vi kunsthistorikerstilling i Norge i dag. Men livet Nå er Lund arbeidsledig og sitter ofte på laget et prosjekt på», eller «dette må vi søke er kort, og jeg har kanskje bare ti år igjen hvor lesesalen. Det passer ham bra å være her fordi om penger til så vi kan lage en forskergruppe». jeg kan yte noe faglig og intellektuelt. Jeg fikk han har barn i barnehagen i nærheten, og Telleverket faller i huet på oss som bare står ikke gjort det i stor nok grad i den stillingen. Jeg kona er stipendiat på samme sted. Selv om det der og snakker om fag. Det punkterer all faglig vet ikke om jeg får gjort det i en annen stilling var litt rart i starten å fortsette å henge på sin utvikling, fordi man hele tiden må planlegge heller, men jeg skylder meg selv å prøve, sier han. tidligere arbeidsplass, har han det bedre nå. og etablere budsjettenheter i stedet. Da er man Han gikk lei av tidsbudsjetteringen og av at Han slipper det han beskriver som «new public straks i gang med det sammenliknende, ran-

– Jeg drev rovdrift på meg selv for å avlaste andre. Cecilia Salinas, tidligere studieleder – I SINTEF skriver vi alle timer, og vi plan- – Om det er heldig, kan vi sikkert diskutere, legger hvilke prosjekter og timer vi har men det er en del av dagens system. For en Hva er de verste tids tyver frem i tid, sier Fride Vullum-Bruer. Her del år tilbake lå universitetet litt på utsiden i din arbeidshverdag? sammen med forskerkollega Cansu Birgen. av samfunnet. Nå er universitetet mye mer i sentrum av samfunnet, med mye mer politisk oppmerksomhet enn tidligere. Offentligheten bruker mye penger på oss, og har forventninger HEIDI LIE ANDERSEN, om at vi bruker dem på fornuftig vis. Om det førsteamanuensis ved er dårlig … vel, det er en del av den hverdagen Arboretet og De bota- vi lever i, men vi kan sikkert bli bedre og mer niske hager, Universitetet effektive i måter vi rapporterer på. Samtidig vil i Bergen jeg understreke at jeg har stor forståelse for at vi – Min verste tidstyv ved NTNU de siste årene har hatt mange paral- er møter. Møter er lelle store omstillingsprosesser som har med- nødvendige, men det er ført et ekstra høyt arbeidspress på de ansatte. for mange av dem, og spesielt av dem – Hvor mange timer skal man jobbe som som ikke ender i konkrete tiltak. Den forsker? nest verste tidstyven er korte forstyrrel- – Det er ikke ett svar på det. ser. Jeg mangler kontinuerlig tid til å – Kan man forvente en normalarbeidsuke fordype meg i forskningsprosjekter. på 40 timer? – Det kommer an på hvilke ambisjoner du har. Du kan få det til, men hvis du ønsker å METTE ANDRESEN, være blant de beste i verden på ditt fagfelt, blir førsteamanuensis ved det nok litt i knappeste laget. Matematisk institutt, Når vi spør Anne Borg om det er meningen Universitetet i Bergen at administrative verv på 20 prosent i realiteten – Mailer med diverse fører til at enkelte må jobbe 150 prosent, svarer undersøkelser som hun at det generelt sett ikke skal være sånn. denne er et eksempel. – Da har den oppgaven ikke vært dimensjo- Reiseregninger og nert riktig, og man har ikke fått en fordeling diverse nyhetsbrev tar også uforholds- av oppgaver som tar omfanget inn over seg. messig mye tid. Jeg har også opplevd det selv i perioder, men jeg mener det er viktig å diskutere med din nærmeste leder hva det betyr. Det kan bety at du SINDRE M. DYRSTAD, ikke får gjort så mye forskning som du ønsker. avdelingsleder og pro- Det blir en avveining, om du skal gjøre en jobb fessor ved Avdeling for for fellesskapet eller jobbe mot et opprykk. folkehelse, Det helse- vitenskaplige fakultet, Vanskelig med barn Universitetet i Stavanger Fride Vullum-Bruer er blant dem som opplevde – Jeg har få tidstyver, men mange for- at jobben for fellesskapet gikk ut over hennes skjellige arbeidsoppgaver. Jeg må blant mulighet til å bli professor. Og hun mener den annet være tilgjengelig for ansatte, typen arbeid er så krevende at det går ut over svare på mail og delta på møter. At gerende og konkurransepregede tenkningen, folks mulighet til å leve et normalt liv. disse oppgavene ikke oppleves som som jeg mener er helt uforenlig med det viten- – Da jeg satt i instituttledelsen, tok jeg flere tidstyver, har kanskje sammenheng skapelige, sier Lund. ganger opp at NTNU ønsker seg unge og kvin- med at jeg har hensynsfulle kollegaer, ner inn i vitenskapelige stillinger, men arbeids- bruker minimalt med tid på uvesent- Rektor: – Kan bli bedre belastningen lar seg ikke så lett lige e-poster, og har blitt bedre til å I første etasje i NTNUs hovedbyg- kombinere med familieliv og det prioritere hvilke møter og arrange ning finner vi rektor Anne Borg. å være småbarnsforelder. Du er menter jeg er med på. Hun har selv gått gradene i univer- avhengig av å ha en ektefelle som sitetssystemet og stått løpet ut, fra er hjemme så du kan styre jobben doktorgradsstudent til professor, din. De fleste har det ikke sånn. og nå som leder av hele organisa- Hun forteller at det som sjonen. skiller SINTEF fra NTNU, er at Selv ett år etter er ikke Fride Vullum-Bruer – Folk spør meg iblant om det er hun nå har mye mer kontroll på helt tilbake der hun var. Det er først når hun veldig mye å gjøre som professor, – Hvis du ønsker å være arbeidstiden. nå ser hvor lang tid det har tatt å hente seg inn og svaret jeg gir, er at jeg alltid har blant de beste i verden på – På universitetet får du aldri igjen, at hun innser hvor nedkjørt hun var. jobbet mye. Det er det som preger ditt fagfelt, er nok 40 overtidsbetalt, men det er forven- – Jeg begynner å få energien tilbake igjen. akademia. Det er en sektor med stor timers arbeidsuke litt i tet at du jobber både helg og kveld. Nå kommer jeg hjem uten å bare legge meg på konkurranse rett og slett, og du har knappeste laget, sier I SINTEF skriver vi alle timer, og sofaen og håpe at ungene ikke spør om vi skal gjerne lyst til å gjøre en god jobb. rektor Anne Borg. vi planlegger hvilke prosjekter og finne på noe. Borg sier hun er veldig opptatt timer vi har frem i tid. Her kan Når det kommer til løpingen, er hun ikke av arbeidsmiljøet. Hun erkjenner at arbeids- jeg si «jeg har ikke timer til det, jeg er full- hundre prosent tilbake, men hun tilbakelegger tid er en del av det, og at forventningene til de booket». Tiden din blir respektert på en helt nå 50–60 kilometer i uka. ansatte ved universitetet har blitt større over tid. annen måte her. – Så det begynner å komme seg. n

forskerforum 3 • 2020 • side 21 UTLAND

BELGIA RUSSLAND Ønsker opptaksprøver ■ Den flamske regjeringen i Belgia ønsker å innføre obligatoriske opp- INNFØRER POLITIKKFORBUD taksprøver for alle studieprogrammer på universitets- og høyskolenivå, skri- tt av Russlands eliteuniversiteter, Moskvas Higher ver The Brussels Times. Utdannings- School of Economics, har forbudt studenter og ansat- minister Ben Weyts’ forslag innebærer ikke at man skal kunne nekte opptak te fra å ytre seg politisk. Det skjer i kjølvannet av flere dersom man stryker på prøven, men kontroversielle hendelser i 2019. Universitetet avlyste at prøven skal avdekke eventuelle mangler som må kompenseres for. en studentdebatt med en opposisjonspolitiker og kan- Weyts ønsker at det skal innføres obli- sellerte en studentavis’ status som studentorganisasjon etter en gatorisk ekstraundervisning for dem E som ikke har gode nok resultater på kritisk artikkel. I universitets nye regelverk er det understreket at opptaksprøvene. studenter og ansatte kan bli kastet ut hvis de beveger seg utenfor det analytiske eller ekspertrollen.

TYSKLAND TYSKLAND Vil følge kinesisk lov Bonus for nullfunn ■ Det frie universitet i Berlin har møtt kraftig kritikk etter at avi- ■ Det tyske forskningsinstituttet Berlin Institute of sen Tagesspiegel avslørte innholdet i en kontrakt universitetet har Health har innført en bonus på tusen euro til de av insti- inngått med Konfutse-instituttets hovedkontor, som bærer navnet tuttets 7000 forskere som publiserer nullfunn, skriver Hanban. Kontrakten fastsetter vilkår om at universitetet må følge ki- Times Higher Education. Bonusen gjelder også for dem nesisk lovgivning for at det skal motta flere hundretusen euro til å fi- som publiserer en replikasjonsstudie, der forskerne gjen- nansiere et professorat og et studieprogram. Universitetet avviser at tar en tidligere studie med samme metode. Tiltaket er det vil påvirke undervisningen. Myndighetene i Berlin vil nå granske ment å skulle motvirke insentivene i forskningen som fø- kontraktsinngåelsen, skriver Times Higher Education. rer til at forskere prioriterer positive resultater, og som i verste fall kan føre til juks med data for å oppnå dette. FOTO:ALEXANDER RAMSEY/UNSPLASH

QATAR Amerikansk selvsensur ■ Det amerikanske universitetet Northwestern University avlyste nylig en debatt på universite-

tets campus i Qatar. Medlemmer av det popu- FOTO: PAWEŁ CZERWINSKI/UNSPLASH lære libanesiske bandet Mashrou’ Leila skulle delta på en debatt om «medierevolusjoner i Midtøsten». Det vekket harme i sosiale medi- er fordi bandets vokalist Hamed Sinno er åpen om å være homofil og er en uttalt støttespiller til LHBTQ-rettigheter. Ifølge universitetet var begge parter enige om å flytte debatten til universitets amerikanske campus, skriver Reuters.

KINA PAKISTAN Opphever nettrestriksjoner Truer med streik ■ Det har blitt lagt press på kinesiske myndigheter om å oppheve ■ Fagforeningen for vitenskapelig internettrestriksjoner for de mer enn 100 000 kinesiske studentene med ansatte i Pakistan, FAPUASA, protes- studentvisum i Australia som er strandet i Kina som følge av korona terer mot en rekke kritikkverdige for- virus-epidemien. Australske myndigheter innførte tidligere i år et midlerti- hold ved landets universiteter, skriver dig innreiseforbud fra Kina på grunn av virusfrykten. Ifølge australske The avisen The Express Tribune. Organisa- Guardian skal kinesiske myndigheter ha godtatt å oppheve internettrestrik- sjonen anklager rektorer ved flere av sjonene for denne gruppen slik at de kan følge undervisning på nettet. landets universiteter for å leve et liv i luksus og å bryte loven samtidig som budsjettene kuttes. Organisasjonen advarer også om at flere universitets- rektorer skal ha søkt om å bli værende i stillingen selv om loven kun gir ad- Da Forskerforum gikk i trykken, var gang til to åremålsperioder. Dersom innreiseforbudet fra Kina til Austra- myndighetene ikke avviser søknade- lia fortsatt opprettholdt. Her fra ne, truer fagforeningen med streik. University of Sydney.

DANMARK Parti presset forskere ■ Arbeiderpartiets danske søsterpar- ti Socialdemokratiet får kraftig kritikk etter at toppfolk i partiet skal ha presset eksperter, forskere og organisa- sjoner som har uttalt seg på tvers av partiets politikk. Avisen Berlingske har dokumentert at regjeringsparti-

FOTO: UNIVERSITY OF SYDNEY et både før og etter folketingsvalget i fjor ved fire anledninger har forsøkt å påvirke stemmer i den offentlige debatten. Ansatte i partiet skal ha tatt direkte kontakt med både eksperter og organi- sasjoner og advart dem mot å uttale seg, kritisert deres uttalelser eller truet AUSTRALIA med søksmål. KORONA RAMMER

UNIVERSITETENE STORBRITANNIA ustralia forlenget i februar et midlertidig innreiseforbud Millionstreik ■ Mer enn én million studenter kan fra Kina på grunn av frykt for koronavirus-epidemien. I bli rammet av den landsomfattende tillegg til turistindustrien rammer det særlig universitete- universitetsstreiken fra 20. februar til 13. mars. Streiken arrangeres av ne, som i stor grad er avhengig av betalende utenlands- fagforeningen University and Colle- ge Union ved 74 universiteter over studenter fra Kina. 1,4 millioner kinesere tar høyere hele Storbritannia, noe som er en utdanning i Australia, og minst 100 000 skal være låst i Kina på grunn opptrapping fra streiken i november A og desember da 60 universiteter ble av innreiseforbudet. Ifølge beregninger referert til i australske medi- rammet. De ansatte streiker i protest er kan innreiseforbudet, dersom det blir opprettholdt i lengre tid, mot dårlige lønns- og pensjonsvilkår. De siste årene har pensjonsinnbeta- komme til å koste australske universiteter opp mot åtte milliarder lingene for den enkelte ansatte ste- get mens utbetalingene har gått ned, australske dollar, som tilsvarer 49 milliarder norske kroner. samtidig som lønnsveksten i sektoren har vært negativ.

forskerforum 3 • 2020 • side 23 SAMTALEN

For Julia Olsen er det en selvsagt del av selve forskningsdesignet å formidle resultatet i barnehagen. Tilbakebetaling

Miljøforsker Julia Olsen i samtale med Bår Stenvik Foto: Kent Even Grundstad

Under Forskningsdagene i Longyearbyen i høst begynte Julia Olsen1 en Så dukket det opp et tilbud opp fra Høgskolen i Bodø om å studere av dagene i barnehagen, med en bamse og en barnebok. Hun fortalte noe som het «bærekraftig forvaltning». historien om hvordan isbjørnen merker forurensingen som kommer – Det var noe veldig «vestlig» som jeg ikke hadde kjennskap til, men til Arktis, på grunn av ting som menneskene driver med andre steder. jeg googlet det og fant ut at det handlet om å integrere mennesker og Ungene fikk bruke saks og papir for å lage isflak til isbjørnen. miljø i vekst og økonomi. Å ikke bare sitte og kalkulere, men også se på Deretter reiste hun til de eldre barna på den lokale skolen, og forklarte hva modellene gjør for folk, og hvordan kulturen forandrer seg. dem om hvordan det ble stadig mer skipstrafikk i nordområdet. Her Slik hadde det seg at økonomen Olsen endte med å studere spørsmål hadde hun med seg druer, som elevene fikk prøve å fiske ut av vannet på om hvordan natur og sosiale relasjoner påvirker livskvaliteten, og hvor- en bærekraftig måte slik at det blir nok mat til kommende generasjoner. vidt også andre perspektiver enn de økonomiske burde legges til grunn Neste stopp var Universitetet. Hun tok med studentene på en tur til for samfunnsbeslutninger. havna der de besøkte et forskningsfartøy og snakket med mannskapet. Olsen foreleste for dem om effektene av økt skipstrafikk for mennesker, Som del av arbeidet reiste hun ut i felten for å snakke med lokalbefolk- natur og verdiskaping på Svalbard, og sammenlignet med situasjonen ningen i Longyearbyen og i Russland. Der oppdaget hun raskt at hun i Canada og Russland. måtte tilpasse seg de lokale forholdene. Hun avsluttet dagens formidlingsmaraton med å presentere – I Longyearbyen er det lett å observere reduksjonen i sjøis, og det forskningen sin på et seminar med lokalbefolkningen. Den samme har vært flere snøskred i byen og nærområder de siste årene, så folk lokalbefolkningen som var forskningsobjektet hennes. I salen satt flere er oppmerksomme på at det skjer endringer. Men da jeg kom til et av dem som hun to år tidligere hadde reist rundt og intervjuet om hvor- russisk lokalsamfunn og spurte om endringer i sjøisen, ble jeg møtt dan de tilpasset seg de nye tidene med mindre is og mer skipstrafikk. med spørsmål: «Hva mener du? Hva slags endringer?» – I løpet av den dagen presenterte jeg samme tema og samme resultat Mens Olsen snakket om at den delen av året som tillot skipstrafikk, på fire forskjellige arenaer, og jeg måtte oppdatere forskningsspråket var blitt lengre fra 2000 og framover, var befolkningens egne observa- mitt flere ganger. Det var en formidlingssjekk, fordi du får testet fleksi- sjoner mer basert på hva de selv så og husket. Og det året hun besøkte bilitet i hvordan du bruker resultatene. Og du ser hva folk er opptatt av dem, var det faktisk mer is enn vanlig. i forskjellige aldersgrupper. – I tillegg ble selve begrepet «klimaendringer» møtt med skepsis, så jeg måtte passe på å ikke bruke det ordet, men heller snakke om kon- Olsen startet sin akademiske karriere langt fra Svalbard og intervju- krete eksempler: «Vi ser at båtene nå kan seile lenger; i stedet for å slutte basert samfunnsforskning. Hun er opprinnelig russisk, og studerte i oktober går de til november og desember, har dere noen refleksjoner økonomi ved universitetet i Ukhta. Mens hun lærte om olje- og gassut- om det?» Og da tenker de seg om og sier at «Ja, det stemmer jo». vikling i nord, fikk hun også innføring i elementer fra fysikk, geologi I Longyearbyen er det mer bevissthet rundt at klimaendringer er og kjemi, men det som fanget oppmerksomheten hennes, var det mer knyttet til utslipp og er noe som vil fortsette i samme retning, mens marginale faget økologi. Olsen begynte å føle at økonomiperspektivet i det russiske samfunnet er det vanligere å tenke at det dreier seg om var låst i fokuset på optimalisering av prosesser og maksimalisering naturlige variasjoner. For Olsen som forsker er det viktig å ikke skape av inntekter. barrierer og misforståelse når hun kommer til et lokalsamfunn. – Jeg må presentere emnet på en måte som gjør at folk vil snakke om det, og føler de kan bidra med sine observasjoner og erfaringer. Hvis jeg kommer med modeller og statistikk, skaper det et skille mellom meg – I løpet av den dagen og dem som vi prøver å unngå. Forskere som meg vil skape en dialog måtte jeg oppdatere der folk kan snakke åpent. Med mindre is følger mer skipstrafikk, og i Longyearbyen merker befolk- forskningsspråket mitt ningen tydelig endringene i hverdagen. Longyearbyen har tradisjonelt vært en mannsdominert kullby, som nå i stadig større grad blir overtatt av turistnæringen. Et samfunn på litt over 2000 mennesker får nå også flere ganger. anløp av båter med opptil 5000 mennesker om bord. Turistene legger igjen penger, og en egen miljøavgift blir brukt til lokale tiltak. Lokalbefolkningen kan bruke en del av skipsrutene til halv 1 Miljøforsker ved Nord universitet, der hun også skriver ferdig sin doktor- pris, og med turistene følger også flere butikker og utesteder. grad. Hun har mastergrader fra Ukhta State Technical University og Han- På den andre siden kan det være vanskelig å få bord på restaurant, delshøgskolen i Bodø, og har jobbet ved Nordlandsforskning. fordi alt er fylt opp av turister, og det kan være vanskelig å komme seg

forskerforum 3 • 2020 • side 24 ▪ Julia Olsen startet med økonomiske modeller, men ble stadig mer interessert i verdien av natur og relasjoner. SAMTALEN

fram i gata når en av kjempebåtene har sendt ut en ladning besøkende. – I tillegg er turismen sesongpreget, og sesongarbeidere fører med seg et veldig internasjonalt samfunn. Befolkningen i Longyearbyen kommer fra femti forskjellige land, og det blir færre arbeidere som er der gjennom hele året. Olsen merket det godt selv. Da hun var der i april 2017, intervjuet hun en rekke folk og gjorde avtaler om oppfølgingsintervjuer i august. Men da hun kom tilbake, hadde allerede noen av dem flyttet til fastlandet. To år senere har flere av dem hun intervjuet, forlatt byen.

På Svalbard snakker Olsen både med folk som mener at shipping og turisme bør begrenses, og noen som mener det er der framtida ligger. Da er det viktig for henne å presentere seg som nøytral. Hun tar kontakt med dem flere måneder før hun skal gjøre intervjuene, og presenterer seg selv og formålet. Dermed kan de spørre henne om ting de er usikre på, og hun bygger en relasjon. – Jeg sier til mine respondenter at dette ikke er data som jeg samler og som så bare skal brukes et annet sted. Jeg ønsker å presentere resultatene til dere. Dere bidrar, dere er del av min studie, og dere får tilbake det jeg produserer. Ved å etablere formidlingsmål allerede i begynnelsen bygger Olsen troverdighet. Hun opplever at en slik praksis ikke er bredt implemen- tert i Norge, men for eksempel i Canada er det vanligvis integrert i forskningsdesignet at forskerne skal tilbake til lokalsamfunnet. – Det var overraskende for meg, men forskere jeg snakket med i Canada, fremhevet at det var viktig ikke bare å ha en profil på Google Scholar og ResearchGate for å formidle vitenskapen. Man burde også ha en profil på Twitter. I utgangspunktet hadde Olsen forestilt seg at kronikker ville være et gunstig format for formidlingen, men hun forsto etter hvert at hun også måtte være der selv. Slik ville hun også nå ut til dem som ikke leser kronikker i avisen, som ungdommer, eller dem som ikke kan norsk. – Vi bør presentere i format som er forståelig for folk flest.

I tillegg til formidlingen som gjøres av den ferdige forskningen, er Olsen også opptatt av Ground truthing2 underveis: – Før rapporten publiseres, drar jeg tilbake til eller tar kontakt med dem jeg har intervjuet, og går gjennom resultater. Da kan de bekrefte eller avkrefte min konstruksjon av deres verden, og si om det faktisk stemmer med det de prøvde å si til meg. På Svalbard inspirerte innspillene henne til å ta en ekstra runde på fiskeriaktiviteter. Hun ble klar over at det pågikk en stor diskusjon om hvorvidt fisk skulle brukes for lokale behov eller turismebehovet. Hun fikk også klargjort at fiskeriflåtens anløp i Longyearbyen ikke gir et representativt bilde av fiskeriaktiviteten rundt Svalbard. Siden byen ikke har fiskemottak, reflekterer anløpene bare hvor mye skipene trenger av mat eller reparasjoner. En annen grunnsannhet oppdaget hun på feltarbeid i Russland. For- kan være på en båt når du går rundt øygruppa. Mange skip går på tung skerne hadde i utgangspunktet tenkt at navigasjonssesongen automatisk olje som er svært miljøskadelig, og det er forbudt i de fleste områdene ville føre til at båtene gikk lenger utover høsten. Men i Russland stopper rundt Svalbard. turistsesongen uansett i september. Mens de store cruiseskipene kommer til Longyearbyen og drar igjen, – Turistsesongen i Russland er knyttet til sommerferien for barna, så finnes det også en flåte med mindre turistfartøyer på Svalbard som tar det er en sterk tradisjon for at den stopper da, og i tillegg kommer seson- rundt 200 passasjerer. Denne «ekspedisjonsnæringen» reiser rundt garbeiderne på kontrakter fra juni til september. Så selv om endringer øyene og stopper på flere steder. i naturen kan utvide sesongen, er det mange andre prosesser på land – Nå kommer ekspedisjonsindustrien med noe nytt, og sier at deres som bestemmer om trafikken blir utvidet eller ikke. medlemmer ikke bør bruke tungolje. Da kommer endringene faktisk fra industrien. De opererer selv i disse områdene, så de forstår hvorfor På feltarbeid møter Olsen både vanlige folk og representanter for lokale det er nødvendig. myndigheter og industrien. Og de samme aktørene er blant dem som Olsen vet ikke i hvor stor grad hennes data brukes for å underbygge kan være interessert i hva hun finner ut, for eksempel når det gjelder beslutninger, men hun vet at både myndigheter og industri etterspør hvordan de skal forholde seg til belastningen på naturen i et sårbart kunnskapen. Da er det viktig å være nøytral og integrere alle stemmene område. fra feltarbeidet i sluttproduktet, mener hun. – På Svalbard er det begrensninger på hvor mange passasjerer som Når isen forsvinner, øker turisttrafikken, og Olsens data viser de positive og negative følgene av turismen for lokalbefolkningen. 2 En vanlig metode i mange disipliner, blant annet i antropologi, for å sjekke – Når de lokale aktørene leser rapporten vår, kan de se at på den ene at slutninger fra datamaterialet faktisk stemmer med kildene. siden skaper turistnæringen verdiskaping med pengene som legges

forskerforum 3 • 2020 • side 26 ▪ Ved Nord universitet jobber Julia Olsen blant annet med statsviter Tanja Ellingsen, som har en mer politisk inngang til å studere nordområdene og Svalbard.

igjen. Samtidig øker den belastningen på samfunnet. En av løsningene fordi det må nå gjennom til folk flest og skape interesse, og samtidig de ser på, er å fordele turistene på forskjellige dager. Men det er deres skal det reflektere flere sider av samme sak. Jeg blir veldig glad når folk vurdering, for meg stopper prosessen der, og kunnskapen tas videre. kontakter meg etter at prosjektet er presentert i form av en video4 eller Noen ganger ønsker imidlertid enkelte tidsskrift anbefalinger for en kronikk, og sier det var bra vi tok opp temaet og presenterte flere sider. utforming av politikk, forklarer hun. I kjølvannet av formidlingen blir Olsen også kontaktet av aviser, eller – Akkurat nå skriver vi en forskningsartikkel om marinforsøpling bedt om å reflektere mer over gitte spørsmål. Hun liker tanken på at til et tidsskrift som ønsker relevant data som kan brukes til formule- kunnskapen blir brukt på flere arenaer, ikke nødvendigvis av beslut- ring av marin politikk. Da har vi løst det med å lage en tabell over hva ningstakere, men av andre forskermiljøer, media eller industrideltakere. informantene var opptatt av, og hvordan de selv sa endringene kunne – For meg er datainnsamlingen aldri ferdig etter feltarbeidet. Jeg har gjennomføres.3 kanskje behov for å gå tilbake og utvikle et tema, eller kanskje få flere innspill. Eller kanskje blir det nye forskningsprosjekt som etter hvert vil For Olsen er det avgjørende å formidle på flere nivåer. I dag blir forskere inkludere disse brukerne. Formidling av det jeg produserer, er et natur- stort sett belønnet for å publisere i tidsskrifter, så det er opp til hver lig steg for å skape relasjoner som kan vare over lang tid. Da må jeg også enkelt hvor mye de skal henvende seg til myndigheter, næringsliv og legge det inn i min forskningsdesign, å skape den relasjonen. Hvordan lokalbefolkning. Selv mener hun at det er viktig å formidle på alle nivåer. sier vi fra til folk om at vi er her – for å øke kunnskapen i samfunnet? n – Jeg tenker at det kan være krevende å skrive populærvitenskapelig,

3 Ikke i form av direkte sitater, men at posisjonene analyseres av prosjekt- 4 Hun har blant annet presentert arbeidet sitt i en video på Nordlands gruppa og settes opp på en oversiktlig måte. forsknings Vimeo-kanal.

forskerforum 3 • 2020 • side 27 Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer. Tiltrekkende byrom Vi trives best med tradisjonell arkitektur, ifølge forskning ved NMBU. – Innbyggerne bør ha større innflytelse på hvordan en by utvikles, sier forskerne bak studien.

av Lina Christensen

h Deltagerne var mer positive til Bankplassen i Kvadraturen (øverst) enn Bryggetorget på Aker Brygge (nederst). Bankplassen kom best ut blant alle byrommene i studien. Forskerne tror det skyldes arkitekturen i samspill med fontenen og innslaget av trær. Foto: NMBU/Google Street View (Bankplassen), Kostas Mouratidis/authors’ collection (Bryggetorget)

forskerforum 3 • 2020 • side 28 FOTO: LINA CHRISTENSEN k - - – Så vidt vi vet, er dette den første interna – Så de ble kamera graders 360 et bruke å Ved eksempelvis sammenlignet med Bryggetorget eksempelvis sammenlignet med Bryggetorget de av flere der plass, Sehesteds Brygge. Aker på Olav sett opp mot holder til, ble store forlagene Tjuvholmen. på plass Selvaags sjonale studien som sammenligner brukeres estetiske vurderinger av ulike arkitekturtrender, Mouratidis. sier åtte byrommene filmet fra alle mulige kanter. ble tatt opp samme dag, slik at været Videoene - var stabilt og mengden støy omtrent lik. Delta så gerne, som bestod av 28 NMBU-studenter, med hjelm slags en bruke å ved videoene på der de ble integrert i det tre- VR-hodetelefoner, satt om de fortsatt dimensjonale bymiljøet. Selv de i laben på Ås, fortalte øynene deres dem at østkant. Oslos på boliggate en i var Kontrollerte forhold – Det er interessant å bruke teknologien som et verktøy for å teste ut disse tankene om omgi- bilder viser man Vanligvis i. lever vi velsene eller tar med deltakerne til den aktuelle plassen. VR-teknologi kan vi filme en opplevelse Med på et bestemt sted, og ta med videoen tilbake på flytte å trenger deltagerne uten at laben, til som også har vært med på å seg, sier Hassan, lignbare gater og torg i Oslo, to par gater og og lignbare gater og torg i Oslo, to par gater byrom- sammenligne kunne å For torg. par to mene parvis var det nødvendig med så like byg at eksempel for mulig, som områder av ningene var av samme høyde eller gatene ble samme bredde. Bankplassen i Kvadraturen Virtuell virkelighet - I studien har forskerne valgt ut åtte sammen - - - Ramzi Hassan – Vi sier ikke at moderne moderne at ikke sier – Vi ta med menneskelige behov. behov. menneskelige ta med arkitektur er dårlig, men at vi må må vi at men dårlig, er arkitektur forskerforum 3 • 2020 • side 29 • 2020 • side 3 forskerforum På den andre siden er samtidsarkitektur den den andre På foretrekker også ny arkitektur og – Mange – Det menneskelige blir glemt. Alt blir stort. for lite progressiv. Så det er to typer holdnin- Så for lite progressiv. så at det var et hull i den empiriske Vi ger her. forskningen. Den sa ikke noe om folks oppfat- legger ninger om ulike arkitektoniske trender, til. Mouratidis blir litt som Disneyland, uten forbindelse med blir litt som Disneyland, uten forbindelse med sier han kultur og hvordan innbyggerne lever, og trekker fram Operaen i Oslo som en byg ogning som både ivaretar menneskelige behov omgivelsene. inn i passer undervises i på arkitektskoler stilarten det ofte - rundtomkring i verden. Kjente, nyere arkitek toniske verker beskrives av mange som bane fram brytende og imponerende, trekkes ofte som attraksjoner og brukes av nasjonale og lokale myndigheter for å tiltrekke seg turisme, kapital. og bedrifter mener at den tradisjonelle arkitekturen har vært er kritiske. Ny arkitektur blir ofte kritisert for kritisert for er kritiske. Ny arkitektur blir ofte å være kald og for ikke å ha noe å gjøre med stedets kultur og historie. Den har også blitt kritisert for å skulle imponere og tiltrekke seg oppmerksomhet, å skaffe turister eller være instagramvennlig, framfor å innfri innbygger mye forsket har som Mouratidis sier behov, nes lykke. og omgivelser mellom forholdet på Hva mener innbyggerne? tilføyer: Hassan Ramzi har mennesket vært i sentrum, og Tradisjonelt har harmonert med omgivelsene. bygningene Dubai er et litt ekstremt eksempel, men det moderne stilen har vært rådende, men mange moderne stilen har vært

- - - - Kostas Mouratidis (t.v.) ved Institutt for by- og og by- for Institutt ved (t.v.) Mouratidis Kostas ved Hassan Ramzi og regionplanlegging, og miljø- Norges landskapsarkitektur, for Institutt (NMBU) universitet biovitenskapelige architec in styles traditional versus Contemporary with study reality virtual A space: public and ture (2020) 97 Cities i publisert videos, 360-degree folks undersøke å for (VR) reality-teknologi virtual spørreskjema av utfylling bymiljøer, av opplevelser videokamera, 360-graders VR-hodetelefoner med hjelmer

Kostas Mouratidis, som forsker på som forsker på Mouratidis, Kostas olk føler seg mer velkomne i byrom i byrom olk føler seg mer velkomne fon trær, og planter sitteplasser, med tener eller andre innslag av vann, sier

Metode: verktøy: Prosjekt: – Prosjektet oppstod etter en diskusjon med Sammen med førsteamanuensis Ramzi Has med førsteamanuensis Ramzi Sammen – Det handler om hvordan vi vil at byen skal Hver dag lever vi og beveger oss i bestemte forskere:

utvikle seg. Vil vi at den skal se mer moderne vi at den skal se mer moderne utvikle seg. Vil ut, eller ønsker vi å beholde en klassisk stil? Den mer på hverandre. på mer deler av Lagos, New York eller Shanghai stadig York deler av Lagos, New for å gjøre byer verden over gradvis mer like. Til for å gjøre byer verden over gradvis mer like. Til tross for vidt forskjellige kulturer ligner sentrale vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at kritiseres tidsriktig arkitektur blant fagfolk ofte stål eller betong, mens eldre bygninger ofte stål eller betong, mens eldre bygninger ofte I den tradisjoner. ble bygd i tråd med lokale mer funksjonelle motiv, nærmest forkastet all nærmest mer funksjonelle motiv, Nyere bygninger har gjerne form for dekor. glass, av fasader med utseende, industrielt et mot den senere arkitekturens asymmetri. Der den modernistiske stilen, med sitt har menter, si at eldre bygninger ofte er mer symmetriske, er mer symmetriske, si at eldre bygninger ofte er utsmykket med orna eldre bygninger ofte en rekke ulike stilarter. Men overordnet kan vi Men en rekke ulike stilarter. Tradisjonell og moderne arkitektur inkluderer Tradisjonell Instagramvennlig livskvaliteten i moderne kontra tradisjonelle tradisjonelle kontra i moderne livskvaliteten Hassan. sier omgivelser, Kostas om mulighetene for å forstå en bys kva- en bys forstå for å om mulighetene Kostas mer spesifikt hvordan miljøet påvirker liteter, ser ulike former for design fremkaller. design for former ulike ser moderne eller klassisk arkitektur, og hvilke følel moderne eller klassisk arkitektur, boligkomplekser. har landskapsarkitektur for Institutt ved san hvorvidt folk foretrekker undersøkt Mouratidis signalbygg, eller Sørenga, med sine tidsriktige sine med Sørenga, eller signalbygg, påfølgende utbyggingen av Barcode, med sine påfølgende utbyggingen av Barcode, med sine Vestbanetomten, må du i dag godta operaens må du i dag godta operaens Vestbanetomten, med den nåværende plassering i Bjørvika, grad vi trives. Dersom du var blant dem som grad vi trives. Dersom du var blant dem som ønsket at operaen skulle bygges på den gamle omgivelsene påvirker hva vi føler, og i hvilken omgivelsene påvirker hva vi føler, for by- og regionplanlegging ved NMBU. ved regionplanlegging og by- for og torg. De visuelle parker bygninger, gater, byplanlegging. Han er postdoktor ved Institutt byplanlegging. Han

unnværlig Uunnværlig F FELTRAPPORT

etablere en VR-lab på NMBU. hvilke følelser de fikk, og hvordan de likte de vika som eksempler på nybygg som engasjerer. Ifølge forskerne er fysiske besøk det mest ulike stedene. Da bildet av det planlagte Munchmuseet ble realistiske. VR-teknologi kan imidlertid være – Hovedfunnet er at deltagerne foretrekker presentert, skilte det seg fra museets endelige et alternativ til endimensjonale fotografier, tradisjonell arkitektur framfor ny. Det sterkeste utseende. Dette skaper falske forhåpninger som ofte blir brukt i lignende undersøkelser, funnet gjelder sammenligningen av to deler av blant befolkningen, sier forskerne. v h k x b j l c Bildetekst når besøk ikke er mulig, eller når de ønsker å samme gate. Bredden på gata er lik, men én del – Da Munchmuseet var ferdig, oppstod det kontrollere omgivelsene. preges av gammel arkitektur, mens den andre mye debatt. Det så annerledes ut enn folk hadde – Ingenting kan erstatte fysisk tilstede delen er moderne. Den tradisjonelle delen ble sett for seg. Bildet som ble kommunisert, var av værelse, men den har også noen begrensinger. evaluert mer positivt, sier Mouratidis. en ganske transparent bygning, men da byg- Det kan være pent vær når du viser en gruppe Med den todelte gaten refererer han til Toftes ningen var ferdig, så fasaden stengt og tung ut, mennesker byen, mens det kan være mye tra- gate på Grünerløkka i Oslo, der nedre del består sier Hassan. fikkstøy når du tar med en ny gruppe neste dag. av fireetasjes bygårder fra tiårene rundt 1900 og I motsetning til andre kunstformer som må Vi kan ikke kontrollere miljøet. Ved å bruke øvre del av nyere bygninger. oppsøkes, eksponeres vi for arkitektur daglig, VR-teknologi etablerer vi den samme standar- – Dette sier kanskje noe om innbyggernes uavhengig om vi er spesielt interessert eller den for alle gruppene, sier Hassan. oppfatninger om retningen byen utvikler seg ikke. Hver deltager så akkurat de samme video- i. Vi sier ikke at alle innbyggere misliker ny – Dette er en måte å forstå hvordan allmen- ene, som alle varte i 45 sekunder. arkitektur, men at det kan motivere til mer heten føler på. Vanligvis blir de ikke spurt, de – Ved å bruke en lab, kontrollerer du ikke forskning, for eksempel av hva folk liker, og må bare leve med hvordan ting utvikler seg. Vi bare forholdene, men også hva deltagerne ser. hvilke aspekter ved bygningene de evaluerer sier ikke at moderne arkitektur er dårlig, men at Ved fysiske besøk vil noen alltid se på ulike ting, positivt eller negativt, sier Mouratidis. vi må ta med menneskelige behov, sier Hassan. fra ulike vinkler. Med mange deltagere er dette De håper innsikten når fram til politikere mer praktisk, sier Mouratidis. Håper på debatt og byutviklere. Ifølge Mouratidis var én tanke bak prosjektet å – Innbyggerne bør ha større innflytelse på En todelt gate studere et hyppig diskutert tema i den offentlige hvordan en by eller et nabolag utvikles. De bør Etter å ha sett på videoene av de åtte byrom- debatten. Forskerne nevner det nye Deichman lyttes til, og tas med i den offentlige debatten, mene, fylte deltagerne ut spørreskjemaer om hovedbibliotek og det nye Munchmuseet i Bjør- sier Mouratidis. n

Ramzi Hassan har spesialisert seg på VR-teknologi innen forskning på design og landskapsarkitektur. Her fra laben på NMBU. Foto: Lina Christensen h Deltagerne evaluerte den øvre delen av Toftes gate med nybygg (over) mer negativt enn den nedre delen med tradisjonell arkitektur (under). x Foto: Google Street View / NMBU

forskerforum 3 • 2020 • side 31 20 NØTTER FOTO: JIALIANGGAO / WIKIMEDIA COMMONS

NY REGJERING POLITISKE DYR IRAN ENGLAR a) Nemn minst tre av dei fire KrF- a) Kva er det løva i det norske a) Kva for relativt fersk religion a) Kva er i Bibelen namnet på arane som har ministerpostar i riksvåpenet held i fram har sitt opphav i Iran, men blir engelen som kjem med bod til den nye regjeringa. labbane? ikkje anerkjend av styresmak- Maria om at ho ventar barn? b) Det er 20 ministrar i den tene, som forfølgjer denne b) Ein viss type englar som i gruppa av truande? nye regjeringa. Korleis er b) Kameleonen er kanskje det Bibelen held til ved Guds trone, fordelinga mellom menn og dyret som politikarar oftast b) Kva er namnet på den iranske har same namn som eit senter kvinner (anten i reine tal eller i blir samanlikna med. På generalen som 3. januar vart ved Universitetet i Oslo som prosent)? kva for kontinent er dette likvidert i eit amerikansk forskar på rusmiddel. Kva er dyret mest utbreidd? droneangrep mot ein flybase namnet? i Irak? c) Sjølve ordet engel stammar frå

FOTO: STORTINGET c) To forskarar vart nyleg sikta c) Kva for dyr er symbolet til Det det greske angelos. Kva tyder av PST, mistenkte for å ha gitt demokratiske partiet i USA? det? Iran informasjon som kan bli FOTO: DET FINSKE NASJONALGALLERIET d) Og til Det republikanske brukt til å framstille masse-

partiet? øydeleggingsvåpen. Kva for FOTO: MORTEZA AMINOROAYAYI / WIKIMEDIA COMMONS e) Den seinare kriminologen lærestad er dei to tilknytte? Liv Finstad vart kjend for ei utsegn under ei valsending på NRK i 1983. Kva slags dyr vart c) Dette er den nye ministeren for den dåverande RV-politikaren forsking og høgare utdanning. spurd ut om? Kva heiter han? d) Kva er den nye ministerposten til Linda Hofstad Helleland, FOTO: JURISTFORBUNDET d) Kva for land kåra i 2006 dette som tidlegare har vore både biletet, med tittelen Den såra kulturminister og barne- og engelen, til nasjonalmåleri? likestillingsminister? e) Kven har skrive songen e) Nemn minst tre av dei fem d) Kva for by er med sine to «Engler i snøen»? Frp-arane som har vore justis- millionar innbyggarar landets minister under Erna Solberg tredje største, ligg om lag (ikkje inkludert «vikariata» til 400 km sør for Teheran og er Per Sandberg og Jon Georg verdskjend for den historiske Dale). arkitekturen? e) Kva for iransk filmskapar laga meir enn 40 filmar i løpet av

ein lang karriere, der gullpal-

Mikkel Wara, Jøran Kallmyr Jøran Wara, Mikkel mevinnaren Smaken av kirsebær

Amundsen, Sylvi Listhaug, Tor Tor Listhaug, Sylvi Amundsen, kanskje er den mest kjende?

e) Anders Anundsen, Per-Willy Per-Willy Anundsen, Anders

minister

d) - digitaliserings og Distrikts-

Jonas Fjeld Jonas

c) Henrik Asheim (H) Asheim Henrik

e) e) Abbas Kiarostami Abbas Sau («sauer er ålreite dyr») ålreite er («sauer Sau

Simberg)

(60/40 målt i prosent) i målt (60/40

d) d) d)

Finland (målaren er Hugo Hugo er (målaren Finland Isfahan Elefant

b) Tolv menn, åtte kvinner kvinner åtte menn, Tolv

c) c) c)

Bodberar, sendebod Bodberar, NTNU Esel

Knut Arild Hareide Arild Knut

b) b) b)

Seraf Qasem Soleimani Qasem Afrika Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad, Ropstad, Ingolf Kjell Ulstein,

a) a) a) a) Olaug Bollestad, Dag Inge Inge Dag Bollestad, Olaug Gabriel Bahai Ei øks Ei

NY REGJERING NY ENGLAR IRAN POLITISKE DYR POLITISKE 10 KJAPPE Forskerforum – brot eller kontinuitet? MERETE LINGJÆRDE Medlem nr. 40014235 i Forskerforbundet ■ For 50 år sidan Stilling: dosent og programansvarlig for bachelorstudiet i jazzdans ved Haiku Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) Teologkandidatens Utdanning: integrert pedagogisk og praktisk danseutdanning ved Statens kjøpelystne blikk over balletthøgskole, det som nå er avdeling dans ved KhiO bruktbilannonsene vitner Karrieremål: Jeg har allerede oppnådd mer enn jeg kunne drømme om. om også andre himler ǚ Nr. 1/1970 av Ting, forløparen for Forskerforum Musikalsk toppidrett ■ For 25 år sidan AF brukte onsdag 19. april fire millioner kroner på å kjøpe – Hva jobber du med akkurat nå? – Hvis du kunne tilbragt et år ved en annen insti- opp all reklameplass på TV 2. – Med vårens vakreste eventyr, ikke selvangivelsen, tusjon hvor som helst i verden, hvilken ville du ha Gjennom en massiv og utradisjo- men opptaksprøver. Det er snart audition. Som valgt? nell kampanje var målet å få satt nyvalgt forsøker jeg også å sette meg inn i rollen som – Gjerne Glorya Kaufman School of Dance i California, søkelys på lønnsnivået for lang- hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet. som ligger i front på fysisk rytmisk dansekunst. tidsutdannede i stat og kommune. – Hvor tenker du best? – Hvis du måtte ha valgt et annet fagfelt, hva ville du Reaksjonene før, under og etter – Som morgenfugl er jeg på kontoret samtidig som ha falt ned på? kampanjen viste at dette lyktes vaskepersonalet, det vil si kvart over syv, halv åtte. Jeg – Jeg er så heldig at jeg har hobbyen min som yrke. til fulle. tenker godt alene, når det er stille og rolig. Men jeg hang mye på jussen som student. Gutta hang – Hva er den viktigste boken i ditt akademiske liv? jo ikke på Balletthøgskolen. Eller fysioterapi. Som ǚ Forskerforum nr. 3/95. Forsker- forbundet høyrde på den tida til – Jeg jobber jo i kunstfeltet, så det må bli en forestilling danser blir man jo litt nerdete opptatt av fysiologi. hovudorganisasjonen Akademiker- i stedet. Som ny student så jeg Alvin Ailey American – Hva ville du ha gjort om du var statsråd? nes Fellesorganisasjon (AF). Dance Theater, et av de største dansekompaniene i – Som kunnskapsminister ville jeg ha løftet frem de USA. En fantastisk kombinasjon av teknisk kvalitet, estetiske fagenes plass i grunnskolen. Som kultur- musikalitet og danseglede! minister ville jeg ha skapt flere faste arbeidsplasser – Hva skal til for å bli god i ditt fag? for dans. Det må da være plass til flere enn to statlige – Man må være drevet av lidenskap, kunne prestere dansekompanier i Norge. på toppidrettsnivå, ha musikalitet, formidlingsevne, – Hva vil du lese mer om i Forskerforum? gode fysiske forutsetninger og være mentalt sterk. – Mer om undervisning, mindre om forskning. – Hva er tabu i ditt arbeid? – Å kommentere utseende og kroppsfasong. Kropp er ✒ Av Lina Christensen sårbart for mange. – Hva karakteriserer kontorplassen din? – Jeg elsker å si at jeg er et ordensmenneske, men når jeg ser rundt meg nå, så er det ikke som jeg ønsker. Men jeg trives best i dansestudioet.

■ For 10 år sidan PhD Comics – Det er ikkje talet på diplom som tel. Kvalitetsreforma handla ikkje om kvalitet, det var ei gjennomstrøymingsreform. Når eg ser at nokon er glade for at berre sju prosent har stroke til eksamen, får eg frysningar. Da er det truleg altfor lett å stå. Ein skal ikkje kunne cruise gjennom ei universitetsutdanning. ǚ Vincent Eijsink, professor ved dåverande UMB, noverande NMBU i Forskerforum nr. 2/10

forskerforum 3 • 2020 • side 33 BØKER Definisjonsmakt og våpenmakt

En glitrende bok som både definerer sitt fagfelt og gir et solid grunnlag for diskusjonen om Norges rolle i internasjonale konflikter.

ellestveit og Nystuen, begge om rettslige kjøreregler for konflikthåndtering jurister med doktorgrad fra med våpen i hånd – til syvende og sist står og Universitetet i Oslo, definerer faller på nasjonale voldsmonopoler: Nettopp et eget fagfelt med Krigens fol- fordi krigen skal «holdes ute» og «[l]imet i kerett. Og selv med undertitte- folkeretten er gjensidighet», er det dialogen Hlen Norge og vår tids kriger vil det overraske meg mellom likeverdige, uavhengige nasjonalstater om boken ikke allerede er under oversettelse: Den er så gjennomarbeidet og tydelig at den vil ha et internasjonalt nedslagsfelt. Dette er «Selv med undertittelen Norge en lærebok i ordets mest presise forstand. Den og vår tids kriger vil det overraske definerer sitt fagfelt for et forholdsvis snevert meg om boken ikke allerede publikum (hovedsakelig jurister), men på en er under oversettelse.» måte som gjør at man som ikke-spesialist (spesielt politikere) kan følge og ha utbytte av hele boken. Boken gjennomgår folkeretten som en som er det bærende element. internasjonal arena der spillereglene som skal Paradoksalt nok er folkeretten derfor «blant følges før, under og etter væpnede konflikter, de mest nasjonalt orienterte fagene vi har. defineres. Hvem kan erklære krig, og hvordan Folkeretten berører Norges grunnleggende skal krig erklæres? Hvilke begrensninger og sikkerhetspolitiske interesser samt våre mest regler for maktbruk gjelder når den først tas sentrale strategiske og økonomiske interes- i bruk? Hva er forholdet mellom folkeretten ser». Denne læreboken om krigens folkerett og andre juridiske domener, som menneske blir derfor en viktig påminnelse om at norsk rettigheter og allmenhumanitære hensyn? Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen politikk ikke formes i et vakuum, men tvert Hvilke roller har overnasjonale organer som Krigens folkerett. Norge og vår tids kriger imot alltid må forstås i en større sammenheng. FN og NATO? Universitetsforlaget, 2020 Hvordan skal internasjonale krigsforbrytelser Boken er uttømmende og gir inntrykk av 598 sider behandles i Norge? Hvordan skal vi forholde at nesten alle tenkelige og utenkelige scena- Veil. pris: kr 499 oss til fremmedkrigere, eller ‘IS-brudene’, for rier har kjøreregler, og som lekmann lar jeg den saks skyld? Understrøms ligger det en meg overvelde, spesielt når de mange reglene oppfattelse av at det nettopp er vår politikk på synes motstridende. Gjennom presise begreps disse problematiske områdene som definerer avklaringer, et stringent ordnet materiale, hva det vil si å være «norsk», i nasjonalrettslig enkle grafiske modeller (som for eksempel forstand. Det gir jo også problemkompleksene viser hvordan endringer i ulike situasjoner og større betydning enn mange stemmesankende, ulike aktørsammensetninger markerer over- oppdrag, at vi sannsynligvis har gjort oss skyl- polariserende meningsytrere i det politiske gangen fra én rettsbruk til en annen), klarer dig i ganske grove brudd på folkeretten, og at vi landskapet kanskje er klar over. boken likevel fint å lede meg gjennom kom- ikke alltid synes å forstå spillereglene. I bokens epilog skriver forfatterne: «Det pleksiteten. Stringensen gjør det også mulig Det blir dessuten viktig å forstå at disse er […] med undring og betydelig bekymring for forfatterne å diskutere sakskomplekser spillereglene er i konstant forandring, kanskje forfatterne av denne boken noterer at norske som terror/frigjøring eller leiesoldat/frem- spesielt i en tid der nye aktører i en multipolar statlige institusjoner i praksis nedprioriterer medkriger, ved å gjøre folkeretten til en arena verden gjør at «den eurosentriske verdensor- folkeretten, og krigens folkerett i særdeleshet.» for definisjonsmakt: Forståelsesrammen gir denen er truet eller står for fall»: «Ikke helt I kraft av denne boken bør norske juridiske leseren grep om hvilke rettslige veivalg som ulikt USA etter 2001, kaver Europa rundt i og politiske miljøer ikke slippe lett unna dis- er mulige i møte med nye ideologiske og tek- blinde uten helt å finne balansen mellom kusjoner om hvilke roller Norge skal spille i nologiske utfordringer i væpnede konflikter. behovet for å ivareta og beskytte europeiske fremtidige internasjonale konflikter. Nesten At boken bruker konkrete norske forhold som rettsstatsprinsipper, verdier og idealer på den 100 sider med kildemateriale og oversikter over eksempler – norske soldater, norsk personell ene siden, og en troverdig teknisk gjennomfør- norsk deltakelse i ulike konflikter internasjo- og norske politiske avveininger – gir meg som bar og moralsk akseptabel løsning på hvordan nalt gjør at vi heller ikke kan slippe unna de norsk leser god lesemotivasjon. Det er opply- ‘krigen skal holdes ute’, på den andre». Boken valgene vi allerede har tatt. sende å lese om at vi har befunnet oss midt starter og slutter med påpekningen av at fol- i konfliktområder, med fullstendig uavklarte keretten – altså en bred internasjonal enighet av Kjetil Vikene

forskerforum 3 • 2020 • side 34 Lett om Kjapp guide til det tunge Harriet Holter

Underholdende og engasjerende om Personfokuset tar overhånd i denne politiske skandaler, i en bok som frem- pamfletten om en av kjønns står som noe analytisk grunn. forskningens pionerer.

Kim Arne Hammerstad Anne Bitsch Politiske skandaler. Sex, korrupsjon Kjønn, makt og kroppens politikk. og maktkamp Vitenskapspioneren Harriet Holter Res Publica, 2020 Nasjonalbiblioteket, 2020 266 sider 48 sider. Veil pris: kr 69 Veil. pris: kr 349 et er vanskelig å plassere denne boka om til økningen i politiske skandaler de siste Dpolitiske skandaler i Norge etter krigen. Er årene. Økonomiskandalene gjelder korrup- den et fyldig oppslagsverk om mediert, politisk sjon, underslag og skattesnyteri. Eksempler dramatikk, eller en samling analyser av skan- herfra er sakene om Terje Rød Larsen og Tore dalens politiske betydning? Tønne. Sistnevnte sak kunne med hell vært Introduksjonen lover nettopp grundige inn- behandlet grundigere, med flere analyser og blikk i skandalenes politiske betydning, noe drøftinger, siden det er en så spesiell sak, med den ferske statsviteren mener er stemoderlig et så særlig tragisk utfall som fikk relativt store behandlet i statsvitenskapen. Materialet han konsekvenser. Statsviteren tar oss så gjennom bygger på, er hentet fra hans mastergrads- noen maktskandaler, der korrupsjon, habili- arbeid. Det kan forklare den akademiske og tet, lekkasjer og kostnadssprekker har vært ryddige oppbygningen av bokas første kapitler avgjørende. Her finner vi sakene om Manuela med begrepsavklaring, redegjørelser for en Ramin-Osmundsens inhabilitet i utnevnelsen skandales forløp, medias mektige rolle, betyd- av nytt barneombud, og Olemic Thommes- ningen av kjønn og de politiske skandalenes sens rolle i kostnadssprekken for Stortingets historiske utviklingslinje. Underveis viser byggeprosjekt. Den siste typen er den nyeste, han til sentrale eksempler, og gir en ytterst og kategoriseres som pratskandalene, det vil si kort avklaring av sine utvalgskriterier. Hvilke der drøye uttalelser har utartet til skandaler, konkrete kriterier han legger til grunn, forblir som Sylvi Listhaugs Facebook-post som nesten derfor litt uklart, noe som gjør hans valg av veltet regjeringen Solberg. skandaler litt forvirrende. Today everything exists to end in a photo Resten av boka, fram til oppsummerings « graphy», skrev essayisten Susan Sontag i kapittelet, er viet mediedekningen av de drøyt «Jeg sitter ikke igjen med et 1977, i On Photography. Aldri har hun vel hatt førti skandalene han har inkludert. Han deler grundig innblikk i skandalenes mer rett enn nå, mer enn førti år senere, når dem inn i fire typer. Privatskandalene handler politiske betydning.» ingenting har skjedd om det ikke er avbildet. om sex, overgrep, metoo eller rus, der blant Men Harriet Holter ville ikke bli tatt bilde av annet skandalene knyttet til Trond Giske, Terje da hun i 1996, året før hun døde, ble intervjuet av Søviknes og Rune Øygard gjennomgås. Ofre- Flere interessante funn presenteres under- Klassekampen. Hun ville de skulle bruke et foto nes perspektiver er ikke eksplisitt problema- veis, som at halvparten av alle Frp-skandalene de allerede hadde, fra tolv år tilbake. tisert, noe jeg savner mens jeg leser – både er privatlivsskandaler, og at bare fem av de skan- Og det er her forfatter og kjønnsforsker fordi deres erfaringer er politisk relevante daliserte har kommet tilbake til sine politiske Anne Bitsch begynner sin fortelling om Holter, og fordi metoo-sakene er en av grunnene posisjoner etter skandalen – men jeg sitter ikke en av de virkelige banebrytende innen sam- igjen med et grundig innblikk i skandalenes funnsvitenskapelig kjønnsforskning. Bitsch lar politiske betydning. Snarere fremstår boka som seg overraske over det hun tolker som Holters en litt uhåndterlig hybrid mellom drøftende forfengelighet – hun ville ikke at avisens lesere sakprosa og empirisk forskning som trekker i skulle se at hun var blitt gammel, syk og sårbar, litt ulike retninger. Som grundige politikk- eller er Bitsch’ teori. medieanalyser holder den ikke helt mål – til det Nå er det uansett ikke Holter, men Bitsch selv, blir den for overfladisk. Likevel vil jeg anbefale som er portrettert på coveret av den lille pamflet- boka som et fyldig oppslagsverk, egnet som ten som har kommet ut i Nasjonalbibliotekets introduksjon til sentrale politikkskandalers nye serie «NBs populære», der de trykker opp historie, for ferske journalister og statsvitere, foredrag som har vært holdt. Forsidetegningen og studenter i statsvitenskap, journalistikk skaper en viss forvirring innledningsvis hos og mediefag. For dem kan denne oversiktlige, undertegnede om hvem som egentlig er bokas underholdende og drøftende boka gi innblikk subjekt, Bitsch eller Holter? egnet til å vekke politisk nysgjerrighet, og gi Men jo da, det er Holter som har hovedrollen inspirasjon til grundigere undersøkelser av de i de rundt førti sidene som tar for seg hennes politiske skandalenes betydning for politikk, akademiske karriere. Det er som en slags guidet demokrati og medias samfunnsrolle. tur gjennom et livsverk, der vi blir minnet på høydepunktene hos en som gjennom hele livet av Ragnhild Fjellro beholdt en sterkt faglig nysgjerrighet, og som k

forskerforum 3 • 2020 • side 35 BØKER Nye bøker av forskere k hele tiden forsøkte å forstå maktstrukturene, Espen Schaanning både i familiene og på arbeidsplassene. Farvel til skolen. John Holt og skole- Problemet er imidlertid at Bitsch insisterer kritikken på 1960- og 70-tallet på å lese Holter inn i sitt bilde, som når hun Scandinavian Academic Press, 2019 kommenterer at forskeren den siste delen av 499 sider karrieren jobbet med problemstillinger knyt- Veil. pris: kr 449 tet til seksuell trakassering i arbeidslivet. «Det er som om den sårbare kroppen trenger seg på mot slutten av livet og karrieren», skriver en amerikanske skolekritikeren Bitsch. Men handlet det ikke mest om tiden, om DJohn Holt (1923–1985) fikk betydelig at offentligheten, inkludert forskerne, i løpet av nedslag i Norge. Holt mente at skolen 1980- og 1990-årene (endelig) begynte å befatte burde avskaffes, og engasjerte seg for seg med seksuelle overgrep? hjemmeundervisning. Mye av det han Forfatteren argumenterer i feministisk tradi- mente var galt, har stor plass i dagens sjon for at det personlige er politisk, og dermed skole: måling av elevenes prestasjoner viktig. «Så selv i en undersøkelse av Harriet gjennom tester og eksamener og oppfat- Holters bidrag til forskning på familie, makt og ningen av skolen som en konkurranse- kjønn, kommer vi ikke utenom hennes private arena. Espen Schaanning er professor i og familiemessige forhold. Og vi kommer hel- idéhistorie ved Universitetet i Oslo. ler ikke utenom kroppen, eller kanskje snarere kroppens politikk», skriver Bitsch. Hun har selv skrevet både personlig og privat da hun skrev om morens omsorgssvikt i boka Går du nå, er Astrid T. Sinnes du ikke lenger min datter. Den fikk hun høyst Action, takk! fortjent Kritikerprisen for. Gyldendal, 2020 240 sider Veil. pris: kr 399 «Jeg ser ikke helt at også forskere nå skal måtte ‘bjuda på’ alt man va kan skolen lære av unge men- måtte ha av skam og sårbarhet.» Hneskers handlinger for bære- kraftig utvikling? Unge demonstrerer for klimahandling. De går foran ved å Og likevel er jeg, etter endt lesning av endre livsstil, ved å handle brukt, ved Holter-pamfletten, ikke overbevist om at min å starte bærekraftige virksomheter. forståelse av Holters bidrag til samfunnsfors- Boka gir ifølge forlaget en innføring i kningen er betinget av hva jeg muligens vet klimautfordringer og viser gjennom om hennes privatliv og forhold til kropp og intervjuer med 20 unge handlekraftige utseende. Tvert imot: Jeg kjenner generelt på mennesker hvordan deres ideer kan bru- en overveldende metthetsfølelse hva angår kes i undervisningen. Astrid T. Sinnes er informasjon om folks privatliv. Jeg ser ikke helt professor i realfagsdidaktikk ved NMBU. at også forskere nå skal måtte «bjuda på» alt man måtte ha av skam og sårbarhet, og at det nødvendigvis vil gi ytterligere dybde og mening til deres arbeid. Kjell Heggvold Ullestad «Noen endelig forklaring på mysteriet om Norsk grammatikk enkelt forklart Harriet Holters motvilje mot å bli portrettert, Fagbokforlaget, 2020 finnes neppe», avslutter Bitsch. Og det er helt 163 sider greit, spør du meg. For Holters artikler og bøker Veil. pris: kr 299 finnes, og det er det viktigste. oka er skrevet for dem som lærer av Siri Lindstad Bnorsk eller underviser i norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Boka bygger på nettstedet grammatikk.com og forsøker ifølge forlaget å forklare gram- matikken på en oversiktlig måte, med et enkelt språk og mange eksempler. Den inneholder også mange oversikter til hjelp for å finne riktig form eller uttrykk. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor i norsk for utlendinger ved Insti- tutt for språk og litteratur, NTNU.

forskerforum 3 • 2020 • side 36 TILBAKEBLIKK FOTO: UKJEND FOTOGRAF / ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

«Universitetsbiblioteket. Magister Kari Skjønsberg i studiemagasinet. Juli 1961»

Dette fotografiet er å finne hjå Digitalt museum, og overskrifta er henta frå arkiv teksten. I ein månad der den 8. står for noko spesielt, vil eg nemne at Kari Skjønsberg (1926–2003) har vore både leiar av Norsk kvinnesaksforening og redaktør for bladet deira, Kvinnesaksnytt. Skjønsberg er mest kjend som forskar på barnelitteratur. Ifølgje Store norske leksikon var ho ei av dei viktigaste røystene i oppbygginga av barnelitteratur som forskingsfelt i Noreg etter krigen. Same kjelde opplyser at ho skreiv avhandlinga Kjønnsroller, miljø og sosial lagdeling i barnelitteraturen (1972) og stod bak artiklar som «Opprørerne i pikebøkene». Skjønsberg var lektor og fyrsteamanuensis ved Statens bibliotekskole. I tillegg var ho litteraturkritikar, skjønnlitterær omsetjar og forfattar av mange bøker om barnelitteratur. Då kan ein forstå at ein eller fleire julidagar måtte brukast på Universitetsbiblio- teket i Oslo.

forskerforum 3 • 2020 • side 37 KRONIKK

Ta forskinga tilbake Forskaren må sjølv ha rett til å bestemme kva som er relevant forsking. Etter 40 år med nyliberalisme er det tid for ei kollektiv mobilisering, meiner Tor Halvorsen.

desember arrangerte ein del kollegaer Må velje retninga sjølv innan den akademiske profesjonen Ifølgje den tyske sosiologen Niklas Luhmann (i ein nasjonal konferanse om nylibe- boka Wisseschaft der Gesellschaft), er den akade- ralismen, New Public Management miske profesjonen karakterisert ikkje berre ved og universitetspolitikk ved Oslomet. at han formidlar etablert kunnskap til komande Samstundes vart boka Universitets- generasjonar, men òg av at han stadig «arbeider kamp presentert, redigert av Aksel med seg sjølv» for å endre denne kunnskapen Tjora, hovudinnleiaren på konfe- (forsking), det som kan kallast Iransen. Boka inneheld 22 kapittel destruktiv kreativitet. Ulikt andre om den kritiske situasjonen den profesjonar som legitimerer si akademiske profesjonen er i. rolle gjennom å verke for andre Både konferansen og boka er (klientar som i lege/pasient), har starten på ei brei mobilisering den akademiske profesjonen seg for å ta tilbake kontroll over sjølv som klient; det vil seie at eigen arbeidssituasjon og difor samfunnsoppdraget føreset at òg for å ta ansvar for kva som er vi ikkje er fanga inn av bestemte relevant forskingsbasert kunn- «klient-relasjonar», men er frie skap. Medan ein i Noreg, som i til å endre kunnskapsgrunnlaget det meste av den vestlege verda av vårt i den retninga vi finn det elles, har fokusert på forskarrolla Tor Halvorsen, nødvendig. Berre på den måten i den nyliberale epoken, det vil førsteamanuensis vil det òg vere ein fri dialog med seie dei siste ca. 40 åra, er det ved Universitetet alt og alle i samfunnet rundt, og no eit spørsmål om å gjenreise i Bergen, senior- rom for å stille alle typar spørsmål det akademiske fellesskapet og forskar ved FAFO, og vi ser behov for å forske på. Det er reformere den institusjonen som æresprofessor ved vi som tar ansvar for relevansen skal forsvare og fremme arbeids- The University of the og etikken til kunnskapen. Det vilkåra og verdiane til dette fel- Western Cape, er det profesjonelle oppdraget lesskapet: universitetet. Som det Cape Town vårt, det vil seie noko vi gjer etter vart sagt av fleire på konferansen, beste evne. er dette særleg viktig når vi no står overfor dei globale utfordringane, jamfør Frå professor til forskar Parisavtalen og dei 17 berekraftsmåla til FN. Når forskaren i så stor grad har erstatta profes- Spørsmålet som følgjer av denne diskusjo- soren i den nyliberale fasen, følgjer det av den nen, er da om Forskerforbundet som søker å sterke kritikken av «professorveldet», «elfen- forvalte forskaren sine interesser, også vil støtte beinstårnet», universitetets manglande evne til denne mobiliseringa av den akademiske profe- omstilling, og viktigast: kritikken av relevans. sjonen når denne interesseorganisasjonen i så Ein forskar er derimot langt meir relevant først stor grad er blitt forma av (om enn motvillig) og fremst fordi forskarrolla er definert av – nyliberal tilpassing? Og i tilknyting til dette: Er og lar seg forme av –relasjonar til klientar og vi tente med eit forskingsråd som i hovudsak såkalla «reelle samfunnsproblem». er formidlar av kontraktar mellom samfunns- Som historikaren Edgeir Benum viste (i aktørar og forskarar, anten dei er lokalisert på innlegg på høgare utdanningskonferanse i universitet eller institutt? Bør Forskingsrådet Bergen for ca. 15 år sidan) starta kritikken av (igjen) delast opp? den akademiske profesjonen, og forsvaret for

forskerforum 3 • 2020 • side 38 den alternative rolla, forskaren, for alvor mot slutten av 1970-åra, ført an av OECD. Kjernen i kritikken var «manglande relevans». Ein første konsekvens var endringa av styringa av NAVF (Noregs allmennvitskaplege forskingsråd) og KRONIKK & måten rådet alt no blei strukturert til brukarin- DEBATT teresser på. Universitetet i Oslo (UiO) protesterte med dåverande rektor Bastiansen i spissen. Sei- nare har vi sett tilsvarande protestar, som vist av Thue og Helsvig i siste bindet av historia Send debattinnlegg og kronikkforslag til til UiO. I 1990-åra er likevel makta over kva [email protected]. som er relevant forsking, flytta ut av den aka- Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med demiske profesjonen sjølv. Reorganiseringa av mellomrom. Honorar for trykte kronikker: forskingsråda (til eitt) og forskaren som den kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: som kollektiv organisering skal hegne om, blir 7000 tegn med mellomrom, men kortere knytt til førestillingar om at god kunnskap viser innlegg har større sjanse for å bli seg i bruken av kunnskap. Argumentet for slik trykket. Debattinnlegg brukarorientering, nye typar fleirfaglegheit for honoreres ikke. å løyse «reelle problem» og så vidare, er mest systematisk lansert i den såkalla Mode 2-lit- teraturen som fekk så stor innverknad på all forskingsorganisering i 1990-åra. Ifølgje forfat- tarkollektivet bak Mode 2-ideane er det snakk employees required to fulfil quotas under the seie forskarar som i større eller mindre grad om ein heilt ny måte å «produsere» kunnskap scrutiny of professional managers. Whether the (jamfør fokus på prosjektrekvirering og CV-byg- på, ein måte som vår tid krev om kunnskapen old power of the professoriate will ever be restored is ging) sel kompetansen sin gjennom personlege skal bli «relevant». much to be doubted.» (Mi kursivering.) firma. For han er det å gjenreise autonomien Coetzee sjølv valde «exit» frå universitetet. til den akademiske profesjonen eit spørsmål Brukarane styrer forskinga The American Association of University Profes- om demokratisk mobilisering av alternativ til Benum hevdar at vi (Noreg) seint tilpassa oss sors, som altså enno ikkje hadde gitt opp pro- nyliberalismen. Vi har ikkje noko val, slik eg den nye tida, men at vi låg i forkant når det fessoridentiteten (som i Noreg og Sør-Afrika) tolkar Honneth og hans store verk om det sosi- gjaldt å gå over til å sjå på «forskaren» som brukte 100-årsfeiringa (2015) til å markere ein ale fundamentet for demokratiet (Freedom’s ein som fleksibelt tilpassar kunnskapen til fornya kamp for akademisk fridom, ein fridom Right). Exit er ikkje eit alternativ, men heller brukarinteressene. Forskarrolla har erstatta som var blitt underminert under nyliberalis- ikkje lenger å akseptere ei utholing av institu- professorrolla, og kontrollen over relevant mens krav om ekstern kontroll over relevans og sjonane innanfrå, slik til dømes «forskarrolla» kunnskap blir også i Noreg gradvis flytta ut «accountability» (til brukaren av kunnskapen). har opna for innan akademia. av universitetet. Når vi rundt tusenårsskiftet Erfaringa var (og er) at den kollektive kontrollen kvalitetsreformerer oss, er ikkje lenger uni- over individuell akademisk fridom måtte ligge i Forskarfridom krev kollektiv innsats versitetet ein institusjon som garanterer den eigenorganiseringa til profesjonen. Skrekkhis- Med boka Universitetskamp, og konferansen akademiske profesjonen kontroll over eigen torier frå England kom reisande med dei mange i Oslo, har diskusjonen starta. Dersom vi arbeidssituasjon. Det eksterne så vel som det professorane som rømde derifrå til USA, frå skal gjenreise universitetet som ein insti- interne kontrollbyråkratiet har vakse raskt, og eit land der den profesjonelle identiteten var – tusjon som forsvarer fellesverdiane for den relevans er styrt av brukarinteresser, også innan ifølgje Mary Henkel – fundamentalt endra dei akademiske profesjonen, må vi da ikkje også Forskingsrådet. Gitt denne utviklinga – er det siste 30 åra. Ho viser i ei rekke publikasjonar organisere oss betre for å forsvare denne, for å da nokon sjans for å gjenreise autonomien til (mellom anna i eit foredrag på ein av utdan- beskytte den enkelte? Forskarfridom krev sterk den akademiske profesjonen? ningskonferansane i Bergen) til eit «internal kollektiv innsats, som Honneth framhevar. loss of professionalism» i overgangen frå «scho- Lista over akademikarar som har blitt sparka Rømde til USA lar» og professor til forskar, og ho viser til eit eller pressa ut av faglege miljø for manglande Den kjende nobelprisvinnaren i litteratur og universitet som ikkje lenger kunne eller ville «relevans», veks raskt, som rapportert både professor ved University of Cape Town, J.M. beskytte autonomien til akademikaren. Særleg frå Sverige og USA. I første omgang dreier det Coetzee, hevdar i Diary of a bad year at det idea- er ho bekymra for korleis «the market value of seg om det kollektive forsvaret vårt for retten let Luhmann viser til, ikkje vil kome tilbake (s. the professors» underminerer den akademiske akademikaren har til å bestemme kva som er 35): «... what universities suffered during the fellesskapen. relevant forsking, kva spørsmål vi skal stille til 1980ties and 1990ties was pretty shameful, as samfunnsutviklinga, kva svar vi gjev, og kva under threat of having their funding cut they Individualisering ansvar vi tar for sanningsinnhaldet til desse allowed themselves to be turned into business I Tyskland er Axel Honneth opptatt av kor- svara. Med dagens globale utfordringar er enterprises, in which professors who had leis tilpassinga til nyliberalismen har skapt ei ansvaret for både kva kunnskap vi utviklar, og previously carried on their enquiries in sover- forskarindividualisering der alle akademikarar for bruken av denne, ei særleg kritisk kollektiv eign freedom were transformed into hurried er blitt «Human Capital Businesses», det vil utfordring for den akademiske profesjonen. Når ny kunnskap støyter mot etablerte san- ningar slik desse er vovne inn i hegemoniske maktrelasjonar, som i dagens utviklingsmodell «Lista over akademikarar som har for vekst og velstand, vil ei organisering rundt blitt sparka eller pressa ut av faglege miljø forskarrolla vere for svak. Ei nyorganisering er nødvendig, med konsekvensar også for for manglande ‘relevans’, veks raskt, som finansieringa av forskinga og organiseringa rapportert både frå Sverige og USA.» og styringa av universiteta.

forskerforum 3 • 2020 • side 39 GJESTESKRIBENTEN

«Undersøkelsen vil være viktig for ‘utvikling av arbeidsmiljøet ved din enhet’, får vi beskjed om.» Kartlegging på avveier

«Jeg synes at målene for mitt Selv om jeg nok kan krysse av av at «Jeg hjelper kolleger med arbeid er diffuse og uklare.» «Jeg ett eller annet svaralternativ, blir oppgaver som egentlig er deres føler meg sikker på hva som er det et mysterium for meg hva jeg eget ansvar». Og langt fra selvsagt mine ansvarsområder.» Jeg skal så bidrar til. Spørsmålene er tyde- er det at «Hos oss deler vi tanker og erklære meg enig eller uenig ligvis formulert av personer som ideer med hverandre». Jeg tror at i disse utsagnene – og mange, har et helt annet bilde foran seg mange med meg vil mene at dette mange flere – på en skala fra av hva arbeidsoppgavene går ut er forskningens egentlige formål. «svært enig» til «svært uenig». på, og hvordan arbeidsfellesska- Og siden vi bruker mye av tiden Mange vil kjenne seg igjen i de pet fungerer, enn det som er min på å undervise og veilede studenter, arbeidsmiljøundersøkelsene som virkelighet rundt meg. Hva vil er deling av tanker og ideer faktisk ansatte ved universiteter og høy- mine svar egentlig bety når de skal jobben vår. Men studenter får ikke skoler regelmessig blir bedt om oversettes til spørsmålsstillernes plass i det arbeidsfellesskapet som å delta i. Hva skal jeg svare? Min virtuelle virkelighet? Undersøkel- her tegnes opp. viktigste oppgave som universitets- sen vil være viktig for «utvikling av I stedet konfronteres vi med ansatt er å drive forskning i temaer arbeidsmiljøet ved din enhet», får et bilde av en arbeidsplass hvor vi av John Peter Collett, som ofte er både diffuse og uklare. vi beskjed om. sitter på våre kontorer (eller helst i professor i historie Håpet er å gjøre dem mindre av Er jeg nå i ferd med å iden- kontorlandskap) og gjør de tingene ved Universitetet i Oslo begge deler, kanskje ved å skrive tifisere forskningsprosessenes vi har fått beskjed om av vår leder, en bok. Før boken er skrevet, er grunnleggende – og nødvendige som definerer vårt ansvarsområde det både diffust og uklart hva som – usikkerhet om mål og metoder og evaluerer det vi leverer til ham kommer til å stå i den. Så jeg krys- som et «arbeidsmiljøproblem» ved eller henne. Gjør lederen det ikke, ser av for «svært enig». Universitetet i Oslo, som det må er det en dårlig leder. Og gjør vi Føler jeg meg sikker på hva som settes inn «tiltak» for å redusere? ikke som lederen sier, er vi dårlige er mitt ansvarsområde? Jeg må Hva er det «ideelle arbeids ansatte. krysse av for «sterkt uenig». Ingen miljø» som kan leses ut av under- Det er mulig det finnes slike vet hva forskningsprosessen kom- søkelsens spørsmål, og som arbeidsplasser. Det er mulig at det mer til å føre meg inn i. Mitt ansvars- spørsmålsstillerne har sett for seg finnes deler av universitetet som område er umulig å avgrense. at vi skal måles mot? For det første: dette kan være en meningsfylt Og slik fortsetter det med Lederen bestemmer hva du skal beskrivelse av. Men mest av alt lig- mange titalls spørsmål. Noen er gjøre. Lederen er i grunnen det ner det på en svært gammeldags umulige å besvare. Andre fremstår viktigste ved «din enhet». Kolleger regnskapsavdeling. Sjefen fordeler som komplett meningsløse for den er også viktige, men mest hvis de rutiniserte arbeidsoppgaver mel- type arbeid som faktisk utføres av oppfører seg stygt og blander seg lom de ansatte og nikker bekref- den vitenskapelige staben ved et opp i det som er mitt ansvar. Til tende når rapporten leveres ved universitet. gjengjeld vil jeg kunne krysse stolt arbeidsdagens slutt. Dag etter dag. Det underforståtte mål er at den ene dagen skal være mest mulig lik den andre. «Organiserer vi arbeidsfellesskapet En ting er i alle fall sikkert: Organiserer vi arbeidsfellesskapet ved universiteter og høyskoler på denne ved universiteter og høyskoler på måten, skal det mirakler til for at dette denne måten, skal det mirakler til for at dette skal gi god forskning og skal gi god forskning og undervisning.» undervisning.

Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om forskning. De faste gjestene er John Peter Collett, Helga Eggebø, Oddveig Storstad og Lorenz Khazaleh.

forskerforum 3 • 2020 • side 40 DEBATT

Akademia må streike for klimaet – åpent brev til ledelsen ved landets universiteter og høgskoler

Vi trenger en storstilt klimastreik i universitets- og høgskolesektoren, med støtte fra rektorer og ledelse, skriver Marianne Therese Smogeli Holter.

KLIMA: Vi i universitets- og høg- for langsomt, holder det ikke å skolesektoren (UH-sektoren) er overlate denne oppgaven til dem kunnskapsforvaltere. Kunnskapen av Marianne Therese Smogeli Holter, som har klima og miljø som spe- er klinkende klar: Vi er i ferd med helseforsker ved Universitetet i Oslo sialområde. Vi har alle kunnskap å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. som spesialområde. Det er på tide Planeten vår har ni systemer at vi forholder oss til denne kunn- som opprettholder livsgrunnla- skapen. get vårt («planetary boundaries», og stadig mer global uro. Dette er begrep lansert av Will Steffen alvorlige, komplekse problemer- Marker alvoret med streik og kolleger i Science i 2015). På som må takles på mange fronter For det tredje: Vår forståelse for grunn av menneskehetens hand samtidig. Dreiningen mot det «Vi er i ferd med å risiko og kausalitet, ofte i kom- linger er tilstanden til fire av bærekraftige samfunnet vil skje ødelegge vårt eget plekse systemer og med langsik- disse systemene nå kritisk. Dette langsomt, men det må skje beslutt- tige perspektiver, gir oss et større gjelder klima, tap av økologisk somt, og den besluttsomheten må livsgrunnlag.» ansvar for å reagere enn andre som mangfold (arter), syklusene til komme nå. ikke er trent i dette. Pek på den for- viktige stoffer (fosfor og nitrogen) Derfor er UH-sektorens taus- skeren som ikke ville bedt en ung- og arealutnyttelse (for eksempel het forbausende. Riktignok har en dom om å slutte å røyke, bare fordi gjennom avskoging og jordbruk). rekke forskere og forskergrupper grunner. For det første: Å advare de negative konsekvensene ikke vil Disse «planetens grenser» er gått ut med sin bekymring i lang mot en pågående livsgrunnlag- vise seg før om tretti, førti år! Når kvantifiserbare nivåer av kritiske tid. Men akademia som sektor krise kan ikke lenger ansees som risikoen for et negativt utfall øker variabler som, hvis disse nivåene har ikke tatt noen tydelig offentlig et idealistisk eller politisk stand- ved at vi beholder en gitt variabel, overskrides, risikerer å medføre posisjon til livsgrunnlagspørsmålet. punkt. Det er å formidle konse- ja, da bør den variabelen endres dramatiske og delvis uforutsette Det kan være flere grunner til det. kvensen av objektive fakta, og som eller fjernes – selv om utfallet lig- endringer i et system, som igjen Miljø- og klimaspørsmål assosieres samfunnets kunnskapsforvaltere ger langt fram i tid og man ikke ser kan påvirke et annet på uforutsette ofte med verdivalg og politikk, og har vi et ansvar for å formidle vik- resultatet med én gang. måter. Et annet urovekkende tegn innen forskning har verdinøytrali- tig kunnskap. Vi i akademia vet Jeg oppfordrer derfor med dette er at en del forskere mener at pla- tet vært et ideal. Kanskje er det også hvordan kunnskap produseres. rektorer og ledelse ved alle landets neten nå er på vei ut av holocene, mange av oss som tenker at klima Kunnskapen om kunnskap gir oss universiteter og høgskoler, som en relativt fredelig geologisk og miljø ikke er «vårt felt». Dette et ansvar for å formidle. samfunnets kunnskapsforvaltere, tidsalder, og inn i antropocen, er ikke lenger en holdbar posisjon. For det andre: Det holder ikke til å markere alvoret i kunnskapen menneskehetens tidsalder. Det å si at klima og miljø ikke er «vårt vi sitter på, med en storstilt aka- er første gang at noe annet enn For langsom handling felt». Når kunnskapen det dreier demisk streik. Denne streiken bør planetens egne systemer styrer UH-sektoren har et moralsk ansvar seg om, har så alvorlige konsekven- velsignes av ledelsen, og ansatte utviklingen. for å ta en ledende rolle nå av tre ser dersom vi fortsetter å handle bør oppfordres til å delta. Vi bør dessuten benytte enhver anledning Forbausende taushet til å snakke om livsgrunnlagskri- Derfor peker kunnskapen også sen og muligheten for det bære- entydig i én retning: Nå må kraftige, gode samfunn. Marker at bærekraft forme veien videre. «UH-sektoren har et moralsk det ikke lenger er et spørsmål om For det å fortsette å gjøre for lite verdier eller politisk ståsted. Det er vil kunne undergrave grunnlaget ansvar for å ta en ledende rolle nå.» et spørsmål om kunnskap. for menneskehetens liv på jorda. Akademia må innta en ledende Allerede nå ser vi at virkningen for rolle i dette kritiske øyeblikket i menneskeheten: lidelse, krig, flukt, historien.

forskerforum 3 • 2020 • side 41 DEBATT

Et godt arbeidsmiljø uten kjønnsbalanse At kvinner rykker saktere oppover i akademia, gjelder ikke bare i mannsdominerte realfag, ifølge Holter og Liestøl.

KJØNNSBALANSE: I et innlegg i Forskerforum nr. 2 diskuterer av Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglige kjønnsstudier, Vivian Lagesen og Knut Holtan Universitetet i Oslo og Knut Liestøl, professor emeritus ved Institutt for Sørensen fra NTNU kvinners informatikk, Universitetet i Oslo og styreleder for Balanse-programmet, vilkår i det akademiske systemet. Norges Forskningsråd De refererer her til vårt innlegg fra Forskerforum.no 6. januar, og mener vi stiller for generelle om ikke økt kvinneandel reduserte fra de andre fagene. Det er mar- delingen i sitt rekrutteringsgrunn- diagnoser og tar for lite hensyn enkelte av utfordringene. Vi vil kant færre kvinner i rekrutterings- lag, er dette i hovedsak bestemt av til forskjeller mellom fag. Vi vil likevel advare mot en optimistisk grunnlaget i disse fagene, men andre og mer generelle faktorer. nedenfor diskutere i hvilken tro på at utfordringene for kvinner overgangsratene oppover ser ikke Og ser en statistisk på det, er det grad en kan og bør generalisere, er begrenset til de mest mannsdo- ut til å avvike i negativ retning. Det sterk korrelasjon mellom kvinne- og herunder kommentere Lage- minerte områdene av akademia. er følgelig grunn til å tro at deler av andelen i rekrutteringsgrunnlaget sens og Sørensens utsagn om at Kunnskapsmessig ligger det en utfordringene som har gitt lang- (masterstudenter) og på professorandelen kvinnelige professorer utfordring i at de fleste studier, sommere opprykk for kvinner enn nivå, for eksempel er korrelasjons- på et institutt kan tjene som en både fra Norge og internasjonalt, menn, er allmenne – ikke i betyd- koeffisienten 0,91 på fakultetsnivå god indikator på arbeidsmiljø og gjelder de myndighetsprioriterte ningen uniforme over alle enheter, for NTNU. Vi kan også betrakte kvinners vilkår. STEM-fagene, og at det er færre men ved at utfordringer ikke er MN-fakultetet i Oslo som Lagesen studier av «kvinner i kvinnefag». avgrenset til STEM-området. og Sørensen bruker som eksem- «Oppsamlede ulemper» Likevel foreligger det studier, pel: De fastslår at professorandelen Det vi argumenterer for, basert på inklusive skandinaviske studier og Generelle mønstre varierer «fra 0 prosent (Institutt for FRONT-surveyen utført ved Det studier fra BALANSE-programmet, Lagesen og Sørensen sier videre at teknologisystemer), via 12 prosent matematisk-naturvitenskapelige som tyder på at utfordringer finnes «Svakheten ved generelle forklarin- (Institutt for informatikk) til 52 fakultet i Oslo, er at utfordringer i bredere spektrum av fag. ger er – foruten at de er upresise prosent (Farmasøytisk institutt)». som er observert i andre land, også – at de lett kan føre til pulverisering Prosentberegningen for Institutt er til stede i Norge, oppsummert i Langsommere opprykk av ansvar». Vi er enige i den for- for teknologisystemer er basert på utsagnet «Studien bekrefter at det Et viktig aspekt her er opprykks- stand at det er viktig å forstå de fire professorer, så det hopper vi som kalles ‘accumulation of disad- mønsteret for kvinner og menn i lokale utfordringene for å handle over. Institutt for informatikk med vantage’ i internasjonal forskning ulike fagområder. Slike undersø- effektivt. FRONT-undersøkelsene 12 prosent kvinnelige professorer om realfagene, er relevant også i kelser er kompliserte; i den tids- ved MN-fakultetet ble nettopp hadde et rekrutteringsgrunnlag Norge». perioden dagens professorer ble initiert fordi en så behovet for med 15–20 prosent kvinnelige stu- Vi generaliserer følgelig i den rekrutterte til akademia, endret kunnskap om lokale forhold for å denter i den relevante tidsperiode, forstand at vi advarer mot å tro at kvinneandelen seg hurtig og ulikt mobilisere til innsats. Men i tillegg mens Farmasøytisk institutt med det en har observert i andre land, mellom fag. En ytterligere vanske- må vi åpenbart forsøke å avdekke 52 prosent kvinnelige professorer ikke gjelder i «likestilte Norge». lighet er at internasjonal mobilitet generelle mønstre, hvilket vi vil hadde 75–80 prosent kvinnelige Men vi påstår ikke og mener ikke de senere år har fått stor betydning. tro Lagesen og Sørensen er enige studenter. at forholdene er likeartet i alle Men med disse forbehold: Det er i. Deres kriterium for arbeids fag og ved alle enheter; det ville ikke slik at opprykksmønsteret i miljøets godhet virker eksempelvis Mulighet for balanse eksempelvis være overraskende realfag og teknologi skiller seg ut relativt generelt, spesielt når det Ut fra odds ratio antyder dette gis uten forbehold for andelen bedre opprykk for kvinner ved kvinner i rekrutteringsgrunnlaget: informatikk enn ved farmasi, «Aggregert kjønnsmessig balanse «Vi vil hevde at andelen kvinnelige men med så ulikt utgangspunkt professorer på et institutt er en god vil verken sammenlikninger basert blant professorer kan inntreffe en indikator på kvinners vilkår for på andelen kvinnelige professorer gang etter ca. 2040.» karriere så vel som for kvaliteten eller ratioer være særlig menings- ved det lokale arbeidsmiljøet» [vår fylte. Og med Lagesen og Holtans utheving]. Selv om et institutt kan kriterium blir det tilnærmet umu- ha en viss innflytelse på kjønnsfor- lig for deres teknologikolleger

forskerforum 3 • 2020 • side 42 DEBATT

på Gløshaugen å få et godkjent arbeidsmiljø, mens det blir vesent- lig enklere for enheter i de fleste Er generelle karakteris- helse- og samfunnsfag. Lagesen og Sørensen sier avslutningsvis: «Vi risikerer derfor at det om noen år vil være tilnær- tikker fruktbare? met kjønnsbalanse på aggregert nivå, mens det blir store forskjeller Mange kvinner i akademia møter brattere motbakker mellom institutter og disipliner.» Framtidsutsiktene her er utvilsomt enn mennene. Men ikke alle, ifølge Lagesen og Sørensen. interessante. Det er i dag en klar kvinneovervekt blant uteksami- bedres ytterligere ved målrettet nerte kandidater, og aggregert av Vivian Anette Lagesen, professor, kompetanseheving og tilførsel av kjønnsmessig balanse blant pro- og Knut H. Sørensen, professor, Institutt ressurser. I tillegg var det tydelig fessorer kan inntreffe en gang for tverrfaglige kulturstudier, NTNU at betingelsene for kjønnsbalan- etter ca. 2040 selv om veksten vil seringsarbeid varierte i betydelig bremse når en ikke lenger får dra- grad. hjelpen fra den kraftige økningen i KJØNNSBALANSE: Vår forskning enn menn. Vi finner imidlertid I prosjektet la vi stor vekt på kvinneandelen blant masterkandi- har som siktemål å bidra til bedre i vår forskning at det også er en at instituttene og instituttlederne dater som pågikk fram til ca. 2005. kjønnsbalanse i akademia, særlig god del kvinner som ikke forteller måtte skaffe seg oversikt over den Sterk inngående mobilitet med blant professorer. Her er vi på om slike opplevelser. Dessuten er lokale situasjonen når det gjaldt overvekt av tilsetting av menn kan linje med Holter og Liestøl. Deres vi skeptiske til fruktbarheten ved kjønnsbalanse. Vi presenterte også bli en hindring for balanse tilsvar på Forskerforum.no (gjen- generelle karakteristikker som generelle funn omkring utfordrin- hvis den vedvarer. Men mulighe- gitt på side 42, red. anm.) til vårt grunnlag for å skape forandring. gene med kjønnsbalansering, og ten for tilnærmet balanse på aggre- innlegg i Forskerforum nr. 2 tyder Hvem kan forandre et helt system, tilbakemeldingene vi fikk, viste at gert nivå er der og kan inspirere på at vi har forskjellig syn på hva og hvordan kan det i så fall gjøres? dette var motiverende, men ikke til innsats. forskningen bør bidra med, for at Svaret på det spørsmålet har tilstrekkelig for å utvikle tiltak. målet skal nås. Vi vil derfor utdype vært at man enten peker på poli- Det siste krevde også kunnskap – Se på egne fag våre argumenter i dette innlegget. tikere, departement eller institu- om forholdene på det enkelte Kjønnsmessig ubalanse på fagnivå Internasjonal forskning på sjonsledelse. I Norge har nesten instituttet. Allmenn kunnskap om er noe vi allerede har på alle nivåer, kvinners arbeidsvilkår og karrie- alle akademiske institusjoner utfordringene med, behovet for og og Lagesens og Sørensens frykt på remuligheter i akademia finner, likestillingstiltak som i stor grad gevinsten ved kjønnsbalansering for situasjonen på professornivå for å bruke Holters og Liestøls fungerer ovenfra og ned, og som var ikke tilstrekkelig. fremover er berettiget; ubalansen begrep, at kvinner møter mot- hviler på prinsippene om såkalt på rekrutteringsnivå kombinert bakker. Forklaringene som tilbys, kjønnsintegrering (gender main- Kjønnsskjev rekruttering med tidsforsinkelsen i karrie- utover utfordringer med familie streaming) – det skal tenkes på Behovet for generell kunnskap om reløpet sørger for det. Både data og barn, er generelle. Det akade- likestilling i alle beslutninger ned- kvinners vilkår i akademia er i dag for uteksaminerte kandidater fra miske systemet favoriserer menn over i linjen. Dette har hatt en viss, begrenset fordi politikere, depar- Database for høyere utdanning gjennom en maskulin/mannlig men begrenset effekt. Kjønnsin- tement og universitetsledelse har og tall på studiesøkere fra Sam- orden eller tilsvarende kulturelle tegrering blir lett symbolpolitikk. forstått at god kjønnsbalanse er ordna opptak viser at bare 20–25 mekanismer som gjør kvinner en utfordring. Derimot er behovet prosent av studentene kommer til avvikere eller mindreverdige. Aksjonsforskning for kunnskap om virkningene av fra balanserte studier, dvs. stu- Vi synes det er overraskende at Vi har derfor, sammen med kol- god kjønnsbalanse og hvordan dier med 40 til 60 prosent av denne forskningen i så liten grad leger, gjennomført et prosjekt for kjønnsbalanseringsarbeid bør hvert kjønn. Dataene viser videre er interessert i å studere forskjeller bedre kjønnsbalansering på NTNU gjennomføres, betydelig større. meget små endringer siste ti år, mellom fag og institutter og der- ved å bruke en aksjonsforsknings- Disse utfordringene bør styre og på tross av at kvinneandelene med mulige variasjoner i kvinners tilnærming. I dette arbeidet valgte kunnskapsutviklingen når det blant professorer vil øke, vil vi få vilkår. vi å fokusere på instituttene og gjelder betydningen av kjønn i en klar kjønnsmessig ubalanse i instituttlederne, ut fra observa- akademia framover. professorpopulasjonene i minst Symbolpolitikk sjonen av at kjønnsbalansen blant Vi er enige med Holter og Lie- en menneskealder fremover. Som Holter og Liestøl viser, opp- professorer varierte forholdsvis støl i at den kjønnsskjeve rekrut- Et godt og likestilt arbeidsmiljø lever kvinner på Det matema- mye fra institutt til institutt, selv teringen av studenter til mange må følgelig arbeides fram med tisk-naturvitenskapelige fakultet innenfor samme fakultet. Det fag er bekymringsfull. Vi har for kjønnsmessig ubalanse i et flertall ved Universitetet i Oslo dårligere tolket vi dithen at det er viktig hva lite forskning om årsakene til av fag. Det betyr selvfølgelig ikke vilkår enn sine mannlige kolleger. som gjøres på dette nivået, og at dette og hva som kan gjøres for å at arbeid for å redusere ubalansen Det er uklart om dette gjelder alle det foreligger gode muligheter for endre situasjonen. Vi støtter også skal oppgis, men hvis en i akade- kvinnene på det fakultetet. Uansett å arbeide med kjønnsbalansering Holter og Liestøls konklusjon; at mia mener at ubalansen er et syk- er det mye som tyder på at kvinner mange steder. Resultatene fra det vil «være viktig ikke primært å domstegn, vil det være viktig ikke ved mange akademiske institu- prosjektet bekrefter dette og viser se etter sykdommen hos studiesø- primært å se etter sykdommen sjoner møter brattere motbakker samtidig at innsatsen kan for- kerne, men analysere egne fag og hos studiesøkerne, men analysere se hvilke helbredende tiltak som egne fag og se hvilke helbredende kan finnes der». Veien framover tiltak som kan finnes der. for kjønnsbalanseringsforskning «Kjønnsintegrering blir og -tiltak ligger i et slikt spesifikt lett symbolpolitikk.» fokus.

forskerforum 3 • 2020 • side 43 DEBATT Forskere og politiske holdninger Det finnes mye forskning, og hele forskningsfelt, som har et ideologisk preg, skriver Kristin Clemet.

POLITIKK: I et innlegg i Forsker- FOTO: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO holdninger, verdier og meninger holdninger og verdier. Det er dess- forum nr. 2/2010 skriver leder av kan påvirke hvilke spørsmål som uten fullt ut forenelig med å gjen- Forskerforbundet, Guro Elisabeth av Kristin Clemet, stilles, hvordan de vurderer funn nomføre fremragende forskning. Lind, at jeg har uttalt meg på leder i Civita og fakta, og hvordan de velger å Det uredelige ville være å hevde samme måte som stortingsrepre- delta i den offentlige debatten. at man er totalt upåvirket av egne sentant Jon Helgheim (Frp) har Og det er noe annet. Selvsagt holdninger og verdier. gjort om forskning, og som ble en politisk agenda. er det også eksempler på at poli- Det finnes mye forskning, og belyst i en artikkel i Forskerforum Forskning kan være god eller tiske holdninger påvirker selve hele forskningsfelt, som har et ide- nr. 1/2010. dårlig, noe Civita nylig tok opp i forskningen, men heller ikke det ologisk preg. Det kan for eksem- «Disse politiske angrepene på et Civitanotat og på et godt besøkt er galt, hvis det er tilstrekkelig pel komme til uttrykk ved at noen forskning kan ikke få stå ubesvart», frokostmøte. De av mine uttalelser klargjort. typer spørsmål blir svært godt skriver Lind, og legger til at det er som Lind refererer til i innlegget belyst, mens andre problemstil- «skivebom når Forskerforum roter sitt, har imidlertid ingenting med Påvirker problemstillingene linger forblir ustudert. Å påpeke Helgheims anklager om politisert selve forskningen å gjøre. Det er hverken uredelig eller pro- og være klar over dette er selvsagt forskning sammen med legitim Det jeg har sagt, er at forskeres blematisk å ha et politisk ståsted, både legitimt og viktig. kritikk av forskningssystemene».

Politisk agenda Jeg skal la Forskerforum og Helg- heim svare for seg. For eget ved- «Det er hverken uredelig eller kommende vil jeg bare si at også problematisk å ha et politisk ståsted, Lind dessverre roter. Jeg har ikke kommet med noe «politisk angrep holdninger og verdier.» på forskning». Samtidig er det nokså naivt å tro, slik Lind synes å gjøre, at ikke også forskere kan ha

Følg kritikk og debatt på www.forskerforum.no

forskerforum 3 • 2020 • side 44 Informasjon fra Forskerforbundet for kontinuerlig oppdatering, besøk forskerforbundet.no

Positive signaler fra lov og Samisk høgskole. Gaup understreker medlemmer som over en samlet periode Fakta om Forskerforbundet utvalg om midlertidighet betydningen slike kunnskapsmiljøer har hatt. på 10 år har hatt tillitsverv i lokallag eller • Forskerforbundet er landets – Det at det finnes sterke samiske kunn- fagpolitisk forening. største og ledende fag- og inte- – Vi jubler for den tydelige beskjeden om at skapsinstitusjoner er veldig viktig for det resseorganisasjon for ansatte i ekstern finansiering i seg selv ikke gir rett til samiske samfunnet, og ikke minst for de sa- forskning, høyere utdanning og midlertidig ansettelse, og for innstrammin- miske språkene. Ved Samisk høgskole bruker kunnskapsformidling. gen av postdoktorordningen. Men forslaget vi samisk som arbeidsspråk, noe som er ganske Jon Olav Bjergene ny • Forskerforbundet har over 23 om pålagt ekstern styreleder må forkastes, unikt, også i urfolkssammenheng. Det gjør sekretariatssjef i Unio 000 medlemmer og er tilsluttet sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth også at vi får utviklet samisk som akademisk Styret i Unio har ansatt Jon Olav Bjergene (52) Unio – hovedorganisasjonen Lind. språk, og gode profesjonsutdanninger for blant som ny sekretariatssjef. Bjergene kommer for universitets- og høyskole annet lærere og journalister, sier Gaup. til Unio fra stillingen som leder av forhand- utdannede. lingsavdelingen i Handel og Kontor. Han • Forskerforbundet arbeider for har tidligere jobbet som advokat og fagsjef i høyere lønn og bedre arbeids- Forskerforbundets lønns Unio. Faglig har Bjergene en særlig interesse vilkår for medlemmene. politikk 2020–2022 for klima og miljø. – Jeg vil gjerne være med og drive fram Kurs og seminarer Forskerforbundets lønnspolitikk 2020–2022 det grønne skiftet, og på en slik måte at fag- Forskerforbundet arrangerer ble vedtatt av Hovedstyret i desember 2019. bevegelsen får og tar større ansvar, sier han til følgende tillitsvalgtkurs i april Lønnspolitikken er grunnlaget for lønns- Unio.no. – Ellers har jeg jo jobbet med lønn, 2020: arbeidet for medlemmene i alle tariffområder vern og velferd og i det siste ganske mye med • 15. april: Kurs i administrativt Universitets- og høyskoleloven skal re- og alle stillinger. Den skal bidra til at lokallag, pensjon. Jeg får nok bruk for erfaringen min i lokallagsarbeid videres, og et utvalg ledet av Helga Aune la tillitsvalgte og medlemmer kjenner de ut- Unio, uttaler den nye sekretariatssjefen, som • 21.–22. april: Kurs i stress- 13. februar frem sitt forslag til ny UH-lov. fordringer, mål og verktøy man kan benytte tiltrer stillingen i mai. mestring, trinn II (Ålesund) Forskerforbundet har særlig vært opptatt av i arbeidet med å nå de lønnspolitiske mål- • 23. april: Kurs i budsjett tre forhold når loven skulle gjennomgås: Den settingene. Du kan laste ned lønnspolitikk- forståelse for tillitsvalgte akademiske friheten, universitetsdemokratiet dokumentet fra våre nettsider, eller bestille • 28. april: Kurs i etikk for og den høye bruken av midlertidige stillin- trykt utgave tilsendt. tillitsvalgte ger i akademia. Når det gjelder midlertidige Forskerforbundets lønnspolitikk bygger Program og påmeldingsinfor- ansettelser, ligger det positive forslag i Au- på tre elementer, for alle tariffområder: Et masjon blir lagt ut på forsker ne-utvalgets NOU. generelt tillegg, gruppetillegg eller generelle forbundet.no/kurs. justeringer for grupper og individuelle tillegg basert på en omforent lønnspolitikk. Grunn- Verv en kollega Feiret samefolkets dag leggende i Forskerforbundets lønnspolitikk Kjenner du noen som kan bli er at kompetanse skal lønne seg. – Opprettelsen av egne samiske kunnskap- medlem i Forskerforbundet? Verv sinstitusjoner har vært viktig for hele det en kollega i dag og få vervepoeng Ny statsråd for forskning som kan tas ut i form av gavekort. samiske samfunnet, sier høgskolelektor Eli- og høyere utdanning: sabeth Utsi Gaup, som er Forskerforbundets Hedersprisen til Gry Eva Jo flere du verver, jo mer får du i tillitsvalgt ved Samisk høgskole i Kautokeino. Alterskjær – Hopper på et tog i fart premie: 500 kr. for ett nytt medlem, 1 500 kr. for to, og deretter Torsdag 6. februar feiret hun og Forskerfor- Vi gratulerer Gry Eva S. Alterskjær med – Iselin Nybø har igangsatt flere viktige proses- 500 kr. for hvert ekstra medlem bundet samefolkets dag. Forskerforbundets hederspris! Gry Eva Alter- ser for norsk forskning og høyere utdanning, du verver. På Min side finner du Forskerforbundet har fem lokallag ved sa- skjær har vært tillitsvalgt for Forskerforbun- som Henrik Asheim nå får i fanget. Det er oversikt over dine vervinger og miske kunnskaps- og forvaltningsinstitusjo- det ved NTNU i mer enn 10 år, hvorav nær 7 år viktig at disse prosessene ikke stopper opp, din poengsaldo. ner: Arran – julevsáme guovdásj (Lulesamisk som hovedtillitsvalgt. I hennes periode som men tas i mål på en god måte, sier Forskerfor- senter), Saemien Sijte (Sørsamisk museum tillitsvalgt har lokallaget vokst fra ca. 1000 til i bundets leder Guro Elisabeth Lind. Hun gleder og kultursenter), Sametinget, Samisk arkiv overkant av 1600 medlemmer. Samtidig med seg til samarbeidet med den nye statsråden. rollen som hovedtillitsvalgt har hun bl.a. vært – Vi har hatt et tett og konstruktivt forhandlingsleder for Unio-forbundene og samarbeid med Nybø, og jeg ser fram til å ledet det lokale konfliktberedskapsarbeidet samarbeide med Asheim. Han er en erfaren for Unio. politiker som allerede kjenner feltet godt, Prisutdelingen foregikk på et arrange- og jeg håper han kommer raskt i gang med Følg oss! ment i lokallaget 30. januar, og det var For- arbeidet. Vi står foran flere tunge saker som facebook.com/forskerforbundet skerforbundets nestleder Kristin Dæhli som blir viktige for norske forskere, og det er av- twitter.com/Forsker delte ut prisen. Forskerforbundets hederspris gjørende at arbeidet med disse ikke stopper er en særskilt utmerkelse som kan tildeles opp, sier Lind. @forskerforbund

forskerforbundets hovedstyre 2019–2021: Guro Elisabeth Lind, Oslo universitetssykehus (leder), Kristin Dæhli, NTNU (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, Sebastian Eiter, NIBIO, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Belinda Eikås Skjøstad, Universitetet i Oslo, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, Lena Marie Kjøbli, NMBU (1. vara) Berit Bratholm, Universitetet i Sørøst-Norge (2. vara), Brynjar Kulset, Nasjonalbiblioteket (3. vara). sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Kommunikasjonsleder Lars Kolltveit. Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård spesialrådgiver Kari Folkenborg, spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, seniorrådgiver Andreas Christensen, spesialrådgiver Lene Ståhl, seniorrådgiver Vegard Thorbjørnsen, fagsjef/advokat Ann Turid Opstad, advokat Christoffer Hjelde, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Eirik Kollerøy, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Nina Fjeld, seniorrådgiver Synne Freberg, rådgiver Brit Helen Hesselberg, informasjonsleder Unn Rognmo, seniorrådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, seniorrådgiver Aina Nilsen, konsulent Marit Søimer, IT-konsulent Øyvind Åsebøstøl, økonomiansvarlig Marit Sletner, økonomirådgiver Lina Haugland, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, økonomikonsulent Sofie Kjellgren, fagansvarlig medlemsservice Linda Pettersson, konsulent Trinelise Aikio, konsulent Hans Askildsen, seniorkonsulent Inger Marie Højfeldt, konsulent Tore Sandnes, seniorkonsulent Ane Rinnaas Skuseth. Informasjon fra Forskerforbundet

– Joining Forskerforbundet helped me get a raise

It took a while before Augustin Mortier decided to become a member of Forskerforbundet, but the French meteorologist has no regrets that he did.

“It took me some time to realise that I had to be part of a union, and what a big deal it is here. It seems like it is much more common to be a union member here than in France.” Augustin Mortier hails from northern France, where he stu- died physics at Université de Lille. He came to Norway five years ago and works as a researcher at The Norwegian Meteorological Institute in the Division for Climate Modelling and Air Pollution. “I suddenly got the opportunity when they were looking for someone with my background. I started on a six months contract, and here I am, five years later”, says Augustin.

An important field of research Augustin’s field of research is aerosols – particles that may be natural or created by humans. Some aerosols have an impact on the climate and negatively affect our health when we inhale them. So this is not only an important field, but unfortunately one that’s more relevant than ever. One of Mortier’s central tasks is to evaluate the climate models using actual observations, so that we can have confidence in the accuracy of these models. “Secondly, and more specifically, I have worked on estimations on the concentration of volcanic ash, which presented a risk of flying after the Eyjafjallajökull volcano erupted in Iceland in 2010 and caused chaos at airports across Europe.” When you work in science, there are stimulating challenges every day, Augustin explains. “To solve your problems, you have to stay up to date, both when it comes to new findings and developments in technology. Augustin Mortier And once you have the results, you need to communicate your findings.”

Working in Norway Someone to look out for you Being a scientist is about a lot more than just research. Working • Forskerforbundet wants to organize more foreign researchers conditions, insurance and bank services, legal advice, discounts working in Norway and professional networks – the benefits of joining Forskerfor- • This March we launch an online campaign where you can bundet are numerous. meet six of our foreign members, and learn more about the For Austin Mortier, however, there was an even more important Norwegian labour market benefit – being able to negotiate his salary with the union behind • We will also host Working in Norway events in Oslo (March him. 27th), Trondheim (April 30th), Bergen (September, tba) and “I used my membership to get a raise. I actually tried once Tromsø (autumn) before, but being a member of Forskerforbundet really helped.” • More information at www.forskerforbundet.no What would you say to your fellow researchers who aren’t interested in unionizing? “In Norway it’s quite normal to be part of a union, and I think it’s important that someone looks after our rights. Plus, I got my raise!”

forskerforum 3 • 2020 • side 46 Nestlederen har ordet

Ny statsråd – politisk ideolog eller samhandlingsminister?

24. januar i år ble Henrik Asheim utnevnt til minister for forskning og høyere utdanning. Han er Erna Solbergs tredje statsråd i «vår» sektor. Han etterfølger Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø. Alle tre er relativt unge politikere som har fått i oppdrag å styre en sektor som kjennetegnes av solide, etablerte institusjoner med tunge samfunnsoppdrag – og med stor tilpasningsevne til samfunnets behov.

Fusjoner krevde innsats Røe Isaksen satte fart på omfattende prosesser for sammenslåing i UH-sektoren. I Aftenposten 23. januar 2015 uttalte han at han var villig til å bruke tvang for å redusere antall statlige høgskoler og universitet. Åtte universitet og 20 høgskoler fikk, med korte frister, oppgaven å vurdere fusjon med andre utdanningsinstitusjoner. Sektoren fulgte lydig opp og gjennomførte i raskt tempo omfattende sammenslåinger. Fusjonene kom på plass takket være omstillingsevne og omfattende innsats fra mange ansatte. Røe Isaksens politiske prosjekt ble realisert. Men ble det viktigere med store, heller enn kvalitativt sterkere institusjoner?

En varm potet Nybø rettet blant annet oppmerksomheten mot omfattende, ulovlige/ uønskede, midlertidige ansettelser i UH-sektoren. Til Forskerforum av Kristin Dæhli, uttalte hun 21. februar 2019 at det er uakseptabelt at sektoren har så stor nestleder i Forskerforbundet andel av sine ansatte på midlertidige kontrakter. Hun kalte rektorene inn på teppet og ga dem i hjemmelekse å finne tiltak for å rydde opp i dette uføret. Midlertidige ansettelser i lovverkets grenseland har over lang tid vært en fanesak for Forskerforbundet. Da Nybø fulgte opp, var det en varm «Vi ser fram til å møte en lyttende potet hun tok tak i, godt moden for politisk oppmerksomhet. samhandlingsminister!» «Kundenes» behov Asheim sitter fortsatt med en relativt uskrevet bok foran seg, selv om han raskt har vist at vi kan forvente en synlig statsråd. Da Steinar Holden 10. Blir neppe arbeidsledig februar i år la fram Kunnskapsbehovsutvalgets innstilling, var Asheim Forskerforbundet ser samtidig fram til et godt samarbeid i arven etter til stede. I en pressemelding til saken uttaler Asheim at han har store Nybø. Da UH-lovutvalget nylig leverte sin innstilling, uttalte Asheim forventninger til at virksomhetene «rigger seg om» for å svare på det at «Utvalgets gjennomgang viser at det (midlertidighet) ikke skyldes kompetansebehovet folk og bedrifter har. Videre uttrykker han samme regelverket, men en manglende kultur. Nå er det opp til universitetene dag til Khrono at han ikke tror sektoren tar nok ansvar for kompetanse- og høyskolene å vise at de er autonomien verdig, ved å ta tak i problemet utvikling og det kompetansebehovet Norge har. og redusere midlertidigheten. Min tilbakemelding til sektoren er at mid- Utdanning og kompetanseutvikling (forskning) er blant sektorens lertidigheten må ned, sier Asheim» (Forskerforum 13. februar 2020). primæroppgaver. Jeg vil tro myndighetene for lengst har fulgt opp dem Det ligger i sektorens natur at den besitter god utviklings- og endrings- som ikke tar sine primæroppgaver på alvor. Etter- og videreutdanning kompetanse. Asheim vil likevel oppleve at kvaliteten i UH-sektoren er (EVU) er del av utdanningstilbudet – et tilbud til både «folk», bedrifter utfordret. For eksempel har ABE-kutt, digitalisering og fusjoner langt på og offentlige virksomheter. Det arbeides systematisk med pedagogiske vei blitt gjennomført ved ansattes dugnadsinnsats. Ved siden av ordinære meritteringssystemer, universitetspedagogikk, læringsmetodikk og tek- jobber har de bidratt til å oppfylle politikernes endringsambisjoner. Fra niske løsninger for å møte «kundenes» behov. Sektoren har samtidig vårt hold ser vi klare tegn på slitasje blant ansatte, som vi sammen må lang erfaring med eksterne styrerepresentanter. De er der for å styrke ta på alvor. sektorens samfunnsrolle, for å se sektoren utenfra og peke på samfunnets Henrik Asheim blir neppe arbeidsledig med det første, men vi vil svært kompetansebehov. Jeg håper derfor Asheim kommer tilbake med en gjerne bidra til at han oppnår gode resultater som styrker UH-sektorens mer konstruktiv tilnærming til hvordan vi kan bli enda bedre til å oppnå samfunnsoppdrag. Vi ser fram til å møte en lyttende samhandlings disse behovene. minister!

forskerforum 3 • 2020 • side 47 Nyheter | Debattstoff | Stillingsannonser forskerforum.no