INFORMASJON Menighetsbladet nr 1- 2018 for Eid/Holm, , Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn

1 Kjære leser

Når dette nummeret av menighetsbladet ligger i post- De utvidede lokalene gir muligheter for ulike aktiviteter for kassene i Rauma, så er våren her. Med våren følger konfir- ulike aldersgrupper. Vi i staben ved kirkekontoret har tanker masjoner og andre festdager i mai. I år er det 91 ungdom- rundt bruk av lokalene, men vi ønsker også å inviterer dere mer som skal konfirmeres i kirkene våre, og det er mange lesere til å komme med innspill og bidrag. Ta kontakt på som er spente i disse dagene. Mange i kirka er engasjert i kirkekontoret dersom du har tanker om aktiviteter, og om konfirmasjonsarbeidet, og dere kan lese mer om det lengre du har lyst til å bidra med noe! Det blir eget arrangement bak i bladet. med «åpen dag» før sommeren, og dato blir annonsert når det nærmer seg. Det har denne vinteren og våren vært innlegg og debatter i både lokalaviser og andre medier om kirken Utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn har vært ute som trossamfunn og som samfunnsaktør. på høring, og har også vært oppe i kirkemøtet nå i vår. Vi er glade for debattene, for vi tror Utkastet ligger nå hos departementet, og vi venter spent på at debatt er med på å bevisstgjøre lovforslaget som skal til stortinget. Temaer som organisering oss. Kirken betyr mye for mange, og finansiering berøres, og lovendringer vil også påvirke ofte på ulike vis. For noen er det kirken lokalt. gudstjenesten og de kirkelige handlingene som er viktigst, for Det planlegges for 2 utgivelser av menighetsbladet i 2018. andre er det selve bygningen med Det neste nummeret blir et høst- og adventsnummer. Har gravplass og omgivelser. Gjennom du forslag til saker du ønsker tatt opp, eller har du lyst til å artikler i dette bladet ønsker vi å vise bidra, så ta kontakt med kirkekontoret. frem noen av de ulike perspektivene, og å gi innspill til videre debatt. Det er kostnader med utgivelse av menighetsbladet, og vi er avhengig av gaver og sponsormidler. Vedlagt finner dere Det har vært diskutert ulike løsninger en giro til bruk ved innbetaling av gave. Vær obs på at det er for lokalisering av kirkekontoret. Det nytt kontonummer. er avgjort av vi blir videre i dagens Ønsker dere med dette en fin vår og sommer, og velkom- lokaler i Vollan 6, og skal bruke men til å delta på våre ulike aktiviteter! både 1. og 2.etg. I 1.etasje er det ferdigstilt fine lokaler til møterom Med hilsen og samtalerom, kun innredning Magny Landre mangler når dette skrives. Kirkeverge

Den norske kirken i Rauma

Nyttige telefonnummer og adresser: Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Våre e-postadresser: Tlf. 71 22 74 70 / fax 71 22 74 79 Erling Nevland [email protected] Petter Dahle [email protected] Epost: [email protected] Ida Maria Heggelund [email protected] Hjemmeside: www.rauma.kirken.no Margaret Nevland [email protected] Emy Benjamins [email protected] Åpent mandag - fredag kl. 09.00-14.00 Alvhilda Michelsen [email protected] Paul Magne Venås [email protected] Prost Erling Nevland 71 22 74 74 928 61 905 Harald Morstøl [email protected] Sokneprest Petter Dahle 71 22 74 75 915 43 155 Hans Oskar Gaustadnes [email protected] Sokneprest Ida Maria Heggelund 71 2274 76 454 03 377 Magny Landre [email protected] Prostesekretær Margaret Nevland 71 22 74 72 Organist Paul Magne Venås 902 01 495 Organist Harald Morstøl 918 67 600 Redaksjonen: Trosopplæring Emy Benjamins 71 22 74 77 Staben ved kirkekontoret Trosopplæring Alvhilda Michelsen 71 22 74 77 Trykk: Fræna Trykk Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes 71 22 74 62 Kirkeverge Magny Landre 71 22 74 71 472 97 247 Forsidebilde: Kors kirke

Frivillig kontingent 200,- Menighetsbladets konto: wNB! Nytt kontonummer Menighetsbladet v/ Kirkekontoret, Vollan 6, Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenom 6300 Åndalsnes prestegjeldet til kr 250,- for porto og ekstra arbeid.

2 Min salme Jeg har valgt en påskesalme. Salmenummer 185,3

Påsken er feiringen av Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Ingen kristen høytid er viktigere, ei «Mitt eneste håp heller er noen hendelse i verdenshistorien viktigere. er satt til min Herres frivillige dåp. Guds evige Sønn, som eksisterte i evigheten før alt Han døde min død, i min grav ble han lagt; ble skapet, kom inn i vår verden, som han skapte i samarbeid med sin himmelske Far, og han ble et slik fikk han min død og min grav i sin makt. menneske som oss. Etter sin menneskelige natur er Straks steg han av dåpen med velde og bød han lik oss i alt, med unntak av han er uten synd. Han ble født inn i verden som hele menneskeslektens /: en dåp til sin død :/» stedfortreder. (Tekst av Børre Knudsen) Da han ble døpt med døperen Johannes’ dåp, som var en omvendelsesdåp for syndere og hvor man bekjente sine synder og mottok tilgivelse, så hadde han ikke noen egne synder å bekjenne, men han bekjente hele menneskeslektens fulle synderegister som sine egne synder. Han byttet plass med hvert enkelt menneske. Han bekjente hvert menneskes synder som sine egne.

Men Jesu dåp var bare begynnelsen på hans vei som stedfortreder. En vei som ledet helt frem til korset, påskens helt sentrale hendelse, hvor han døde en stedfortredende død. Siden ble han gravlagt og etter tre dager reiste Gud vår Far ham opp fra de døde - et godkjenningsstempel fra Gud på Jesu frelsesverk.

Hilsen Erlend Eindride Fasmer Foto: privat

Johan Brudeli (t.h.) og Einar Staurseth fikk blomster og takk for jobben med å male Øverdalen kirke. Her sammen med Bente Alnæs i Øverdalen menighetsråd. Foto: Ruth Brennhaug Staurseth.

3 Konfirmasjonstid og trusopplæring

Det har sjølvsagt vore veldig store endringar i konfirma- at barnet skal døypast og oppsedast til eit liv i den kristne sjonstid og konfirmasjon sidan dette vart innført i Norge forsakinga og trua?» 1736. Men det er interessant og utfordrande å møte unge Eit ja på dette spørsmålet fører naturleg til at barnet må få 14-15-åringar og følgje dei nokre månader. I Rauma har vi vere med på dei ulike tiltaka i kyrkja – slik som 4-årsbok, hatt like oppunder 100% oppslutning om kyrkjeleg konfir- 6-årsbok, Tårnagentar, Lys Våken og konfirmasjonstid. I masjon dei siste åra, dette er svært gledeleg! nokre bygder er det søndagsskule, yngres og ulike lag og foreningar i tillegg – dette også svært verdifullt som hjelp i Vi håpar – slik som Silje seier i intervjuet – å både formid- trusopplæring. le kva det vil seie å tru på Gud og praktisere den kristne trua, og å ta opp aktuelle livsspørsmål, slik at dei unge kan Korleis lærer borna å like friluftsliv og bli aktive innan sport få sjanse til å reflektere over – og bli meir kjent med seg og idrett? Ved at dei får støtte og hjelp frå heimen til å vere sjølve. med på slike tiltak. Ingen vil finne på å sette seg i sofaen saman med dei og seie: «De får velje sjølve». Korleis får Det er mange impulsar som møter alle menneske i dag, og døypte barn og unge hjelp til å utvikle sitt åndelege liv og dei unge er ikkje mindre utsett for mange krav og forven- si gudstru? Ved at dei får slik hjelp heime, og støtte til å tingar, både frå omgjevnadene og seg sjølve. Kan vi vere vere med på tiltak som stimulerer deira åndelege liv. med å gje dei litt større trygghet på at dei er verdifulle, at dei er elska av Gud og at det er ei meining med livet, så har No er det snart gudstenester med konfirmasjon. Vi ser fram vi kome langt. til å be ei enkel bøn i kyrkja for kvar konfirmant og be om Guds velsigning over livet deira. Konfirmasjonen er ei naturleg oppfølging av spørsmålet som foreldre og fadrar svara ja til ved døypefonten: «Vil de Helsing Petter Dahle, sokneprest i Hen, Eid og Holm

Årets konfirmanter i Hen kirke fotografert i forbindelse med ”Ung messe” 15.april 2018. Foto: Heidi-Beate Sødal

4 Konfirmasjonstid og Konfirmantarbeidet i Rauma trusopplæring

Det er mange som velger å konfirmere seg i kirkene i Du har valgt å konfirmere deg i kirka. Hvorfor har du valgt Rauma. I år der det 91 ungdommer som i løpet av noen dette? hektiske helger i mai skal konfirmere seg i de ulike kirkene - Jeg har valgt kirkelige konfirmasjon på grunn av våre. Konfirmasjonsdagen er avslutningen på konfirman- tradisjon. tundervisningen. Den har pågått siden september i fjor, da konfirmantene ble presentert i sine respektive menigheter. Kan du fortelle litt om det dere har gjort i løpet av konfirmant- I løpet av denne tiden har det vært undervisningstimer i tiden? kirkene, leir på Bjorli, teater- og filmkvelder, fasteaksjon - Vi har hatt undervisningen der vi har lært om mange og Ung messe med påfølgende fest for konfirmanter med interessante ting. familie. Alt handler ikke om Gud, men vi lærer også hvordan vi skal være et medmenneske. Konfirmantene deltar i en rekke gudstjenester, der de Det har vært leir, men jeg kunne dessverre ikke bli med. lærer om det som skjer under gudstjenesten, har konkre- De andre sa at de hadde undervisning, de så på en film, te oppgaver og reflektere over det de deltar på. Noe av de lærte sanger og de var i gudstjeneste. Vi har også vært undervisningsopplegget skjer i mindre grupper, og noe med å gått i fasteaksjonen. Vi var på en undervisning der er i fellesskap med alle konfirmantene i Rauma. Det skal vi lærte om hva pengene fra aksjonen går til og hvordan vi kjennes både trygt å være sammen med de man kjenner, skal oppføre oss når vi spør. og spennende å bli kjent med nye. Hva har du likt best? Temaer som tas opp i konfirmanttiden: -Jeg likte best undervisningene fordi jeg lærte å kjenne • Vennskap og relasjoner meg selv bedre. • Gud, Jesus og Den hellige ånd • Solidaritet og nestekjærlighet Er det noe som kunne vært gjort på en annen måte? • Sorg og glede, godt og vondt -Det har vært noen samlinger på fredager, men det passet • Kjærlighet, seksualitet og samliv ikke å delta på disse for meg. Hvis det var på søndag så • Bibel og bønn kunne jeg deltatt. • Gudstjeneste og nattverd • Selvbilde og menneskesyn Hvordan skal du feire konfirmasjonen din? • Miljø og rettferdighet. -Først så skal vi i kirka. Etter på skal vi ha selskap hjemme med familie og faddere. Det er mange av de ansatte i kirken som er direkte invol- vert i konfirmantarbeidet. Både prester, trosopplærere og Hva gleder du deg mest til? organister deltar konkret i undervisningen. I tillegg møter -Jeg gleder meg mest til å få bunaden, og til å møte familie ungdommene våre kirketjenere og klokkere når de deltar og venner som bor langt unna. med konkrete oppgaver i kirken. Det både ringes, deles ut salmebøker og utføres andre oppgaver. Tanken bak det er Vi takker alle konfirmantene for et spennende og innholds- å bli kjent med mest mulig av det som foregår i kirken. rikt år, og ønsker konfirmanter og familier til lykke med konfirmasjonsdagen! Menighetsråd og andre frivillige møter konfirmantene gjennom ulike aktiviteter, f.eks. Kirkens Nødhjelps fasteak- Konfirmanter for 2019 har nå fått informasjon i posten, og det sjon og konfirmantfesten. Det er viktig å vise at kirken er blir informasjonsmøter/foreldremøter i juni. Datoer for dette for alle og med alle, og at konfirmantene tilhører et stort vil bli annonsert. fellesskap i soknet. Etter konfirmasjonsåret ønsker vi å se ungdommene i kirkene og menighetene våre, og håper at de føler seg velkomne tilbake.

Vi har spurt en av årets konfirmanter; Silje Kristin Harvold, noen spørsmål rundt temaet. Silje skal konfirmeres i Kors kirke, og er den eneste konfirmanten der i år. Hun har deltatt på undervisningen sammen med konfirmanter i Grytten.

5 Konfirmanter i Rauma 2018 5. mai kl. 11.00 10. mai kl. 11.00 13. mai kl.11.00 Hen kirke Vågstranda kyrkje Grytten kirke Birk Grøvdal Maina Haukeberg Magnus Kroken Herman Klauseth Hagen Fredrik Stiansson Pedersen Oda Emilie Nakken Haakon Emanuel Sundt Hansen Lucas Pedersen Våge Syver Vollan Kvam Adriana Nyhagen Myklebust Jackie Melbø Elias Hoem-Schjølberg 20. mai kl. 11.00 Sjur Merlid Martine Haukeberg Klypen Eid kyrkje Emil Unhjem Rikke Eikebø-Amdam Mathias Aslaksen Blichfeldt Lars Andreas Scheide Celina Terøy Ronja Foss Sondre Normann Scheide Vartdal Christa Niyuhire Preben Frilund Tobias Gyldenås-Sætrang 5. mai kl. 13.00 Kieran Declan O’Kane Hen kirke 12. mai kl.11.00 Tora Skiri Sondre Mathias Brekke Grytten kirke Sondre Bliksvær Slinde Olav Haugland Christer Nygård Heen Abner Østigård Martin Aak Kavli Jørgen Åsly-Oshaug Kristian Dahle Nybo Sander Vikene Leon Nymo Tobias Slettaløkken 20. mai kl.12.00 Joakim Vatnehol Pedersen Oda Oldervik-Gyldenskog Innfjorden bedehuskapell Simon Hals Schjølberg Maria Therese Eidsvold Solberg Trym Moen Emil Grøvdal Sæter Levi Rekdal Fiva Benjamin Jiemin Qin Berild Matias Remen Torp Joakim Vikene Marit Husøy Vik Benjamin Rudin Velde June Kroken Hanne Svanemyr Kjos 6. mai kl. 11.00 Kasper Bjermeland Uhlen 26. mai kl.11.00 Hen kirke Leeloo Hochstrat Holm kyrkje Arne Frisvoll Grøtta Asta Dahle Ivar Frisvoll Grøtta Lea Dahle Erlend Heggem Høgset 12. mai kl.13.00 Elias Sande Fagervik Lone Holm Moa Grytten kirke Johannes Holm Sander Haukeberg Skotvoll Astrid Sofie Berntsen Amundsen Kristine Knutsdotter Holm Elias Helle Sæther Nikolai Barstad Larsson Einar Mittet Kristiansen Sander Elias Hoel Ytterli Leander Trippestad Kasper Dahle Skomsø Sarah Hoem Aarsbog Ida Sofie Skjelbostad Hjelvik Sunniva Helle Øverbø Tora Melbø Rødstøl 10. mai kl.11.00 Emma Di Moa Støve 27.mai kl. 11.00 Kors kirke Malin Stangenes Holm Kyrkje Silje Kristin Harvold Edvard Sølsnes Isehaug Une Dahle Elise Selnak Oshaug Runar Dønheim Vik 10.mai kl.11.00 Natsaporn Khongim Sebastian Flaterudhagen Wisting Rødven kyrkje Iver Synstnes Hole Lars Kristian Tetlie Dønheim Mali Brude Dahle Leiv Johannes Kalvøy-Myrabø Jo Henning Lesund Solåt Lone Grøvdal Stokland Oline Blichfeldt Moa Tine Geirsdatter Mølmen

6 Litt om aktiviteten i kirkene i Rauma i 2017 Gode kollegaer Ida Maria Heggelund og Harald Morstøl. Foto: Tormod Lien.

Antall gudstjenester og kirkelige handlinger er stabilt i Det har vært holdt ‘Velkommen til kirke’ i Grytten kirke. 2017 sammenlignet med tidligere år. Det er variasjon i Dette er tilbud med en forenklet gudstjeneste tilrettelagt antall deltakere i gudstjenestene, ut fra størrelse på soknet for utviklingshemmede i Rauma kommunes boliger. og hva som foregår på gudstjenestedagen. Tilbudet er åpent for alle.

Kirkelige handlinger ligger stabilt, og svært mange velger dåp Det har vært friluftsgudstjenester i Øverdalen og konfirmasjon i kirken. Mange av dåpsbarna kommer (vandregudstjenste), på Kors gamle kirkegård, Litjefjellet, utenfra kommunen. Bøstølen, kirketomta på Åndalsnes og i Skorgedalen. Samarbeid med barnehager og skoler oppleves som godt, Det var i 2017 store konfirmasjonskull i flere av soknene, og det gis gode tilbakemeldinger. Samarbeidet er ikke og det ble derfor holdt flere konfirmasjonsgudstjenester i trosopplæring, men opplæring i henhold til læreplanen samme kirke i samme helg. på ulike klassetrinn. Dette gjelder påskevandringer (2.klassinger), pilgrimsvandringer (6.klasser) og I de fleste gudstjenestene er det kirkeverter som ønsker julevandringer (5-åringer). Barn og ungdommer fra alle velkommen til gudstjeneste. Dette er frivillige fra sokneråd barnehager og skoler deltar på de ulike gudstjenestene og menighet som bidrar på en positiv måte. tilrettelagt for barnehage og skole. Det er få som søker fritak fra disse.

Gudstjenestedeltakere Døpte Konfirmanter Vielser Begravelser 2017 11.690 75 75 11 77 2016 10.883 62 77 9 89 2015 10.568 60 65 13 84 2014 9.977 56 72 11 68 2013 10.309 79 83 10 82

Ledige stillinger i kirken i Rauma moustache.no • Telefon 71 22 24 66 Vi har flere ledige stillinger i kirken i Rauma. Vi søker derfor etter: SenTrum • Klokker og kirketjener i Holm og • Kirketjener og renholder i Rødven • Kontorsekretær på kirkekontoret raumaSenTer • Diakon / diakonimedarbeider. Bestill time enkelt på nett moustache.no For mer informasjon, se heimesiden vår: www.rauma.kirken.no Tlf. 71 22 24 66 eller kontakt kirkevergen på tlf. 47 29 72 47. Strandgt. 6 og raumasenter Åndalsnes

7 KIRKENE VÅRE Eid kirke, 1797 En liten bildeoversikt over alle de flotte kirkene våre.

Gjennom året blir det gjennomført rundt tohundre ulike arrangementer i kirkene våre. De fleste av disse er åpne for alle som ønsker å delta, og har tilbud til alle innbyggere i kommunen. Det er gudstjenester, begravelser, vielser, konserter og arrangementer for barn og unge.

Kirkene er også flotte kulturminner og blant de fremste eksemplene innen arkitektur, kunst- historie og håndverk vi har i kommunen.

Kirkene er historiefortellere. De forteller både lokal og nasjonal historie. De rommer historiene i om dagene i glede og sorg i folks liv. Og de viser utvikling og påvirkninger innen kunst og hånd- Holm kirke, 1907 verk.

De fleste av kirkene ligger med kirkegården rundt seg, og disse rommer også kulturminner og er historie- fortellere.

Mange kjenner best sin egen kirke, og vi opp- fordrer dere derfor til å besøke de andre kirkene.

Hilsen driftsleder Hans Oskar Gaustadnes

Hen kirke, 1831

8 KIRKENE

VÅRE Grytten kirke, 1829

Rødven kirke 1907

Voll kirke, 1896

Vågstranda kirke,1870.

Kors kirke, 1902

Øverdalen kirke, 1902

9 Guilty - Kvinnen som vasker Jesu føtter med sine tårer

Jesus er bedt på middag hos Simon, impuls til en relasjonell handling. Når har Lerner kommet frem til at evnen en fariseer; en som er respektert og vi er glade og vil vise kjærlighet, vil vi til å be om unnskyldning på en god har status. En kvinne kommer inn, og holde rundt den andre. I motsetning måte, utgjør kjernen i effektiv ledelse. alle gjenkjenner henne som en syndig til raseriets primitive uttrykk som er å Dette gjelder i ekteskap, foreldreskap, kvinne. Hun bader Jesu føtter i sine slå ned på den andre. vennskap og ikke minst i kjærlighet, tårer, og hun tørker Jesu føtter med og handler om personlig integritet. sitt hår. Fortelleren impliserer at Skyld er den grunnfølelsen som er Hun advarer mot dårlige unnskyldnin- Simon tenker sitt, i passiv aggressivt vanskeligst å identifisere. Den kan ger, for eksempel når man slenger på modus: «var denne mannen en profet, oppleves som en synkende følelse i et «men». Det vil motvirke oppriktig- ville han vite hva slags kvinne det er brystet, og som om at magen vrenges. heten i selve unnskyldningen. som rører ved ham». Jesus konfron- Impulsen til handling når man føler Eller skinnunnskyldningen «jeg er lei terer Simons fordomsfulle tanker, og skyld, er å strekke seg ut til den andre for at du føler det sånn». En skinnunn- som et speil vendes Simons mangel for å reparere den skaden som er skyldning legger skylden over på den på ydmykhet opp mot ham selv skjedd. andre, og inviterer den andre til å tvile når Jesus sammenligner kvinnens på sine egne reaksjoner. Det kalles handlinger mot Simons manglende. Skyld vil gjøre rett igjen det som er manipulasjon, og er den ektefølte Den som får lite tilgitt, elsker lite. blitt feil. unnskyldningens rake motsats. Følelsen av skyld er en forutsetning Ubevisste strategier som å gå i offer- Skyld er en følelse. Det kan ikke skje for å be om unnskyldning. For å få posisjon, til motangrep og å distanse- et levende møte mellom mennesker tilgivelse, må vi be om unnskyldning. re seg, underminerer skyldfølelsen og uten at følelsene får være bindeleddet For å be om unnskyldning, må vi inn- unnskyldningen som ressurs. som skaper kontakt. Det er gjennom rømme og ta inn over oss omfanget Utspill som «jeg legger meg flat» kan følelsene at vi både tar i mot og av skaden vi har påført den andre. også svikte prosjektet. Man får ikke avviser hverandre. Følelser har lenge gjort stort når man ligger flat, og man ufortjent vært nedvurdert som infor- Det er mye motstand i oss mennesker tar heller ikke vare på seg selv. manter for teologisk refleksjon. Men mot å innrømme feil. Fortellingen om Den som får lite tilgitt, elsker lite. følelsene er en del av Guds opprinne- Adam og Eva som gjemmer seg for lige skapelsesplan, for de er der når vi Gud blant trærne i hagen, er fortel- Så hvordan ber vi om unnskyldning blir født, følelsene er sjelens nerve- lingen om at underbevisstheten vår på en god måte? system. Uten følelser, intet menneske. har store mystiske drivverk i gang for å beskytte oss mot å føle skyld. Det er Kvinnen ved Jesu føtter legger seg For at et menneske skal være i kontakt som regel ikke til vårt eget beste. ikke flat. Hunn står oppreist bak Jesus. med sine følelser, må det være i stand Den som får lite tilgitt, elsker lite. Hun utviser stort mot ved å stille opp i til kognitivt å identifiserer de 5 grunn- en forsamling der hun blir sett ned på. følelsene glede, sorg, kjærlighet, skyld Harriet Lerner er en av USAs mest Hun er en agent i sitt eget liv. Hun gir og sinne, og hvordan disse følelsene kjente eksperter på parforhold. Hun av seg selv, hun er ingen tåreperse manifesterer i kroppen. er aktuell med boka «Hvorfor er det som bader i selvmedlidenhet. Hun Dere som er foreldre til de små barna ikke nok å si unnskyld? Eller kunsten å bruker heller ikke sine tårer som for- som døpes, lærer barna deres nettopp helbrede store svik og små stikk» svar, eller for å få sympati fra andre. dette gjennom å speile dem, og å Her skriver hun om familierelasjoner respondere på deres behov som er som forsurner, fordi vi ikke ber om for- Hun bruker tårene sine konstruktivt - utrykt gjennom følelser. latelse, eller fordi unnskyldningen vi hun bader Jesu føtter i dem. serverer presenteres på en måte som Det er en ren handling vi her er vitne Det er slik vi er og blir mennesker. strør salt i såret i stedet for å helbrede. til, en ren unnskyldning. En modig Alle følelser er forbundet med en Etter å ha studert temaet i flere år handling som fører til oppreisning

10 for henne selv. Vi vet ikke hva hun har Kvinnen vasker Jesu føtter. fanget av fortiden. gjort, men er hun en prostituert, så Kvinnen har fått mye tilgitt. Noen har sagt at bitterhet er å aner vi så vel hva slags krenkelse hun ønske en annen død ved å drikke har latt andre utsette seg for. Nå bru- Det mest prekære når vi har gjort noe giften selv. Vi vil ikke gi oss over til ker hun sin pryd -håret sitt- til å gjøre dumt, er å bli krystallklare over hvilket et hat som gjør de som har skadet det godt igjen. menneske vi helst vil være, og dedike- oss og såret oss, få fortsette å domi- Hun bruker sitt eget hår til å tørke re oss til å bli det igjen. nere våre liv. Jesu føtter. Hun sparer ikke på noe, Så må vi gjøre det vi kan for å gjen- Når en unnskyldning er god og hun gir alt hun har og smører inn opprette integriteten til de som er ektefølt, kan vi ikke tilbakeholde fra føttene hans med den fineste salve fra rammet av at vi ikke har vært det det andre den tilgivelsen som vi så sårt en dyrebar og utsmykket krukke. mennesket vi ville være, og fortlø- trenger selv. Det er en kjærlighets handling vi her pende korrigere kursen. Den gode Det er derfor vi ber i Herrens bønn, er vitne til. Jesus berøres sterkt av bonusen, er at vår egen selvaktelse forlat oss vår skyld. Som vi og forlater kvinnens uselviske handling. Kvinnen repareres. våre skyldnere. handler av kjærlighet. Det er en ren handling på to nivåer, og bokstavelig Hvorfor tilgir vi? Fordi vi ikke vil bli Kristus dør for å tilgi. talt. forvandlet til bitre skapninger som er Jesus dør, så vi kan gi opp med vår selvrettferdighet, vår skamfullhet og våre hemmeligholdelser, og i stedet be om tilgivelse. Jesus dør for oss, for at vi skal kunne gi opp fiendskap og mykne våre harde hjerter når vi tilbyr nåde til hverandre.

Hvorfor skal vi tilgi?

Å tilgi er å ikke la noen ta fra meg min tilhørighet til Kristus. Å tilgi er å si til den andre: «du kan ikke sette deg selv utenfor Guds nåde». Den som får mye tilgitt elsker mye.

Jesus Kristus har ved korset og oppstandelsen utøst universets sterkeste energi. Og vi, vi vil være en del av denne energien, vi vil bli fylt av denne energien. Tilgivelse er guds rettfer- dighet. Punktum. Guds rettferdig- het er tilgivelse. Punktum. Kjernen i evangeliet er tilgivelse og evig liv.

Ære være Faderen og sønnen og den hellige ånd, som er, var og blir en sann Gud fra evighet til evighet .

Ida Maria Heggelund, sokneprest i Voll og Vågstranda. Foto: Tormod Lien.

11 Den nye salmeboka har mange Komponisten, filologen og folkemu- Det kan også nevnes at spelle- Folketonegudstjenestersikksamleren Catharinus Elling dro mannslaget tok turen til Sekken kirke folketoner, både nordiske og fra andre verdensdeler. landet rund på samlerferd, deriblant i mars, der domprost Olav Gading var til Innfjorden, og fikk denne folketo- forrettende i denne gudstjenesten Rauma spellemannslag med leder nen av Eli Storhjella, tippoldemor til med tema: Folkemusikk i kirka. I Dag Søvik har bidratt på i alt fem en av dagens medlemmer i spelle- etterkant orienterte Bjarne Dahle om gudstjenester der folketoner ble mannslaget, May Grethe Gridset. avsluttede legat i gamle Veøy kom- brukt til salmesangen, sammen med mune, der midler fra disse tilfalt, - og sokneprest Petter Dahle, prost Erling «Just a closer walk with Thee» er som er utbetalt til Sekken sokn samt også Nevland og undertegnede. Dette viste tittelen antyder av amerikansk opp- til Eid og Holm sokn. Mer på sekken. seg populært, med godt besøk i ben- rinnelse, og Aage Samuelsens «O Je- net kene og gode gudstjenestefellesskap. sus du som fyller alt i alle» er vel ikke akkurat folkemusikk, men utvilsomt Med disse fem folketoneguds- Først ut var Rødven og Øverdalen på blitt et folkeeie. tjenestene, har nær halvparten av høsten i -16, så var det Kors i novem- kommunens menigheter fått tatt del i ber -17,og nå til sist Hen og Voll i Spelemennene bidro også med egne disse. Og kanskje blir det flere... februar- 18. numre i gudstjenestene, deriblant «Til deg du kjære», en komposisjon som Hilsen Harald Morstøl, organist Her ble det brukt salmefolketoner, Ole Wenge tilegnet sin mor. også fra vårt fylke og ikke minst fra vår egen kommune. «Herre Gud ditt dyre navn og ære» står i salmeboka med hele tre melodier, der vi valg- Signe te nr. 278 A, folketonen fra Ørsta. Morstøl, Selvfølgelig måtte «Jeg råde vil alle Petter Dahle i ungdommens dage», nr. 400 være og Harald med, folketonen fra Innfjorden. Morstøl i Hen kirke.

Mange nyter folkemusikken ved Rauma spellemannslag, under ledelse av Dag Søvik. Foto: Rune Singelstad. 12 Kvardagsmesse Ønsker du å snakke i Voll kyrkje med noen?

Kan du som leser Menighetsbladet få en prat med en prest eller andre ved kirkekontoret om I perioden etter jul har det vore kvardagsmesser i du skulle ønske det? Voll kyrkje på onsdagar. Dette er kome i stand på initiativ frå Ida Maria Heggelund, og soknerådet i Voll var positive til ideen. Ida Maria er vant til opne JA! kyrkjer, der ein kan stikke innom kyrkja for ei stille stund også på ein kvardag. I løpet av et år har prestene og diakonen mange sam- taler. Hva de snakker om er en sak mellom de to som - Den halvtimeslange kvardagsmessa er eit tilbod snakker sammen. til alle om å bruke kyrkja si, seier Ida Maria. Messa inneheld ein kort liturgi, nattverd, litt bøn og Kanskje er det noe som er blitt vanskelig i nære relasjo- opplesing. ner eller kanskje er det spørsmål om tvil eller tro? Noen ganger er det sorg og savn som er tema, andre ganger - Vi opnar kyrkja ein halvtime før. Då kan folk kan det være sykdom, frykt, bekymring, ensomhet. komme innom for å tenne lys, eller berre vere i Prestene og diakonen har taushetsplikt og de forteller kyrkjerommet. ikke noe om hvem de snakker med eller hva det snakkes om. - Med ei kort messe kan det kanskje bli lettare for folk å komme i kyrkja på ein kvardag utanom dei Alle på Kirkekontoret har taushetsplikt, så du kan trygt vanlege søndagsgudsteneste, seier Ida Maria, og ringe for å be om en prat med prest eller diakon, det har seier vidare at dersom nokon opplever at terskelen ingen av oss «hørt». for å gå til nattverd kan verke høg, så kan ei slik messe få folk til å sjå at i det store bildet er alle like. Dette blir ikke skrevet fordi det ikke er noen som ber om Alle fortener nåden i dei kristne sakramenta, seier samtaler, men fordi vi i forbindelse med års- rapportering sokneprest Ida Maria Heggelund. ser at det i løpet av året er avholdt mange samtaler- og så tenkte vi; skal tro om det er mange som flere som går Tormod Lien (tekst og foto) rundt og tenker på at «det kunne ha vært godt å få snak- ke med noen om det som jeg syns er vanskelig».

Er du en som gjerne skulle hatt en prat; ikke vær redd for å ta kontakt. Du finner telefonnummer på side 2 i bladet.

Kirkevergen

SNAKKE MED NOEN

Mange nyter folkemusikken ved Rauma spellemannslag, under ledelse av Dag Søvik. Foto: Rune Singelstad. 13 Kirkens nødhjelps fasteaksjon 2018

Konfirmantene hadde som del av Dette var den årlige fasteaksjonen, konfirmasjonsundervisningen en dag som går til KN’s nødhjelpsprosjekter med dette temaet og felles guds- i hele verden. Årets tema var «Ja, vi tjeneste. Her deltok det 2 ungdom- elsker dette vannet». mer fra Changemaker, som er KN’s I tillegg til gaver i bøssene, har mange ungdomsorganisasjon. gitt via Vipps.

Konfirmantene fikk bl.a. her et sterkt I Rauma kom det inn kr. 104.633.- Det- møte med Adam fra Tanzania, og han te er et flott resultat, selv om det er litt fortalte hvordan det er å være barn mindre enn fjorårets. og ungdom der. Oppvekstforhold og –vilkår er svært ulikt det vi kjenner til, og våre ungdommer fulgte godt med. Det gjorde tydelig inntrykk!

Den 20.mars var så konfirmanter og Det rettes stor frivillige fra de ulike menighetene ute takk til alle som har med bøsser for Kirkens nødhjelp. bidratt; både som bøssebærere og som givere!

14 Støtt opp om dugnad på kirke- Påske- vandringer gårdene 2. klassinger i skolene i Rauma får tilbud om å delta i vår! på påskevandring i kirken. Dette er et undervisningsopplegg som tar for seg hva som skjedde de siste dagene av Jesu liv i påsken i Jerusalem for snart 2000 år siden.

Gjennom vandringen får barna på ulike poster høre om hva som skjedde de ulike dagene. De lærer noen av de kjente påskesalmene, og får bl.a. delta med palmegreiner, vask av føttene og pynting med liljer.

Her er noen tilbakemeldinger fra årets 2.klassinger med lærere ved Isfjorden skole:

«Tusen takk for supert opplegg i kirka i dag. Påske- vandringer er gøy! Det er flott musikk og dere er flinke å fortelle. Det går mot sommer og vi er mange som kommer til å glede seg over alle de fine Det er gøy med kirkene våre. k Kjeks og saft k Å høre fortellinger Noen skal i konfirmasjon, andre i barnedåp, enkelte synes k Med skuespill gudstjeneste17.mai er viktig og mange av oss liker å vise k Å lære mer om påska fram de fine kirkene våre til turister eller besøkende. k Å vaske føtter k Å vifte med palmegreiner Dessverre er det også noen som denne sommeren skal k Å pynte med liljer. være med å bære ei kiste ut på kirkegården. Samme hvil- ken årsak vi har til å møte opp i kirken, mener vi alle at en Håper dere velstelt kirkegård er et aktivum for ei bygd. fortsetter neste år!» Menighetsrådene i Rauma vil også denne våren stille seg i spissen for rydding på kirkegårdene. Tidspunkt for når denne dugnaden blir ved din kirke/kirkegård, vil bli gitt i oppslag eller i Åndalsnes avis. Følg med! Celine hjelper Da er det bare å møte opp med arbeidshansker, rive og til under på- evt. ei trillebår og ta i et tak. En slik dugnadsinnsats vil bli skevandringen. premiert med en kopp kaffe med noe til. Her er hun med eselet og palmegreiner. Kirka og kirkegården er for alle brukere, det er vårt felles ansvar. Støtt opp!

Hilsen Sølvi Kittang Alnes

15 Hvor har det blitt av Jesus?

Dette var spørsmålet lederen fortsatt mye dag igjen! De fleste går tur gjennomsnittlig er gudstjeneste oftere i Åndalsnes Avis stilte tirsdag på 2 – 3 timer. Andre gudstjenester blir enn annenhver søndag i alle kirker. etter påske. Vi i staben på kirke- avholdt på kvelden, og da er det meste Gudstjenestefrekvensen i Møre er på av dagen til disposisjon. Palmesøndag 49%. I Rauma er den litt over 20%. Det kontoret synes det var en god var det avholdt friluftsgudstjeneste i betyr at Rauma trekker snittet kraftig leder som aktualiserte mange Skorgedalen. ned. Gjennomsnittlig vil det si et det spørsmål. Vi ønsker å kommen- er gudstjeneste sjeldnere enn hver tere noe av det som ble tatt opp. Vi mener selv at vi har gitt et ganske fjerde søndag. Det er bestemt - eller godt og variert gudstjenestetilbud biskopen har forordnet - ca 115 guds- Vi synes det er fint at påskeguds- også denne påsken. Men vi kan spørre tjenester i Rauma som skal fordeles på tjenestene i Rauma har vært omtalt i oss: Er det bekjentgjort godt nok? 10 kirker gjennom året. Det sier seg avisa. Som kirke har vi tilbudt guds- selv at dette tallet er lavt. tjenester på alle påskedagene. I tida før I Rauma har vi mange kirker og det påske hadde flere skoleklasser påske- er dessverre ikke alle som har hatt For oss som arbeider i kirka oppleves vandring i kirkene. Alle påskedagene gudstjeneste i påsken. I år brøt vi tra- det slik at det er gudstjenester for har sitt særpreg. I alle disse samlingene disjonen påskedag ved å ha en felles sjeldent i de fleste kirker. Regulariteten har forkynnelsen av Jesus vært sentral. gudstjeneste i Grytten kirke, som er blir for lav, det er krevende å skape et hovedkirka i Rauma. Det gjorde vi for levende menighetsfelleskap. Men, for mange går påska hus forbi. å gi muligheten til en litt større felles Biskopene Per Arne Dahl og Helga samling på påskedag. Som kirke tror vi at vi har noe å bidra Byfuglien har omtalt dette i riksavise- med i samfunnet. I påska har vi for- ne. Vi har forsøkt å skape rom og sted Om antall gudstjenestedeltakere var søkt å formidle at Jesus sier noe om for å gi påsken innhold og retning her større i Grytten enn om det også had- nåde, tilgivelse og frelse. Vi ønsker at i Rauma for at påsken ikke skal gå hus de vært gudstjenester i Voll og Eid er kirka skal gi plass og rom til refleksjon forbi. ikke sikkert. Men vi kan være enige om omkring tro og liv, åndelighet og at fellesskapsopplevelsen var større. Vi fellesskap. Vi ønsker å fylle et behov. Vi I Norge blir helligdagene for de fleste erkjenner at vi fikk noe, men vi mistet ønsker å peke på et behov som mange fylt med hytteliv, fine soldager, ski og også noe. Det var ganske mange i ikke er klar over at de har -. fjell, god mat og sosialt samvær. Det Grytten kirke denne påskedagen, men er ikke noe galt i noe av dette. Må det kirkene i Eid og Voll var tomme, likele- være et enten eller? Vi synes ikke det. des de andre kirkene i Rauma. For staben ved kirkekontoret Vi mener det er fullt mulig å få plass til Prost Erling Nevland begge deler; gudstjenestefellesskap I avisa var det kommentert at det og sol, ski og fjell og sosialt samvær. står flest tomme kirker i Møre bispe- Noen av gudstjenestene våre blir dømme. Gudstjeneste-frekvensen i avholdt på formiddagen. Da er det Norge er på ca 60%, det vil si at det

16 ”Måndags- middagen” på tur

Den såkalla måndagsmiddagen ved Isfjorden bedehus har vore i drift eit par år.

Eldsjeler frå Isfjorden og Åndalsnes står bak (bak mat- luka!) og sel pølse og stappe til store og små, unge og gamle. Ja, ein kaffesup for somme og leiking for andre høyrer med, og så godord og nokre sangar. Påskevandring og julevandring har vi og hatt.

Det er blitt ein heil «gjeng», og ein gjeng dreg på tur! 12. – 14. januar drog me til Orreneset oppe i fjellet mellom og . Der ligg ein høgstandard leirstad til Sunnmøre Indremisjon. Tenk å få komme til bokstaveleg tala dekka bord for oss travle husmødre og husfedre!

«Gjengen» bestod av omkring 26 vaksne og 9 ungar, og om vi ikkje hadde vore så mykje i lag, alle, frå før, så vart det i alle fall eit skikkeleg fellesskap no. Det høge råd som hadde laga opplegget, Margaret, Kristine, Mette, Guro, Turid og Inghild, sørga for at me andre fekk slappe av eller delta etter som me ville. Den lyse delen av laurdagen gjekk med til skiturar i det fine terrenget eller i bakken, og når veret «slår til», må slikt bli berre kjekt. Å fryse på tær og fingertuppar er slikt som nordmenn reknar med.

Gode ord morgon og kveld fekk me naturlegvis, sam- lingsstunder for borna, og når Ivar har med gitaren blir det song. Laurdagskvelden var det ei gild «delestund» og søndag ei enkel gudsteneste, før me «skildest som vener», mette og gode, med fine opplevingar både frå fellesskapet og naturen. Små og store koser seg. Foto: Idar Moldsvor.

Helsing Edmund Søvik

17 RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ AS DYKTIGE Monica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00 TÅRNAGENTER I KYRKJA

Helga før palmesøndag var det Spennende var det også når de fikk tellingar og utforsking av kyrkjehus full aktivitet i Vågstranda kyrkje, oppleve klokketårnet, der alle fikk slå og klokketårn, og gå på oppdaging i med ni unge tårnagenter i alde- med kirkeklokka, før de samlet seg i dei ulike romma i kyrkja. kirkerommet med film, pølser, saft og ren 8 og 9 år under ledelse av snacks. Dei lærer bibelfortellinger, litt om ei trosopplærer Alvhilda B Michel- Under søndagens gudstjeneste deltok av kyrkjas høgtider og deltar sønda- sen fra Kirkekontoret. de unge tårnagentene med sang og gen på gudstjenesten der dei deler tekstlesing. noko av det dei har opplevd som Fredagskvelden deltok de med ulike tårnagenter. aktiviteter, der de ble bedre kjent Tårnagent er eit trusopplæringstiltak. med kyrkja fra 1870. Alvhilda holdt Her får barna utforske kyrkja, klokke- Tekst/foto: Tormod Lien de unge detektivene i sjakk, der de tårnet og Bibelen. 8-9 -åringane får deltok med sang, rebusoppgaver og vere i kyrkja som tårnagentar. Dei skal en intens jakt på flaggermus og gjen- de løyse oppdrag gjennom bibelfor stander som var bortgjemt i kyrkja.

Emma sin tur med kirkeklokka, der Ciljan, Marius og Michelle syns det var kjekt å prøve kirkeklokka, Josefine venter på tur. men litt skummelt også.

Fredags- kvelden i kyrkja ble avsluttet med film og snacks under ledelse av Alvhilda.

I klokketårnet med agentene Michelle, Timo, Daniel Aleksander, Jennie og Daniel.

18 Slekters gang RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ AS Monica T. Nakken Døgntelefon: 71 22 63 00 DØPTE DØDE

Grytten Grytten Joakim Grøtta Åndal Kyrre Berg Sander Sæther Haukeberg Tore Jakob Krohn Matheo Mjønes Haukås Bernt Arild Brevik Anna Digernes-Westby Marvel Jorunn Rasmussen Kokkens Matsenter AS Emma Øverland Mary Engen Anna Haugan Norli Gjermund Pedersen Olava Seim Rekstad Georgette Aninon Adaza Bakke Edvard Toshi Reiten Marit Kavli © KIRKELAND Dennis Åndal-Vikås Cora Bakke Doseth Magnus Dahle Klever Kaare Fostervoll BEGRBEGRAVELSESBYRÅAVELSESBYRÅ Max Dyrseth Johansen Alfhild Petrine Andersen Telefon 71 22 51 52 Martin Dyrseth Johansen Ove Nord Siren Hjelvik Marstein Jenny Kirsten Berghaug Tobias Fjesme Jensen Rønnaug Bodil Remen Nicklas Brevik-Helseth Olga Stueflotten Isak Nygård Joakim Holm Bastian Mauseth Pedersen Benedikte Krutvik Flovik Kors Marit Margrethe Flatmark Kors Håkon Skiri Helene Osnes Skiri

Hen Øverdalen Wictoria Tokle Hagen Olav Slettaøyen Wilhelm Tokle Hagen Elisabeth Lislien Oline Øverland Riksfjord Teglverksvegen 8 6300 Åndalsnes Einar Bjugstad Unhjem Tlf: 71 22 17 40 BESLAG - TAKHATTER - PIPEBESLAG - VENTILASJON Mob: 90 86 72 96 Noor Sofie Neraas Valde Hen Emine Nerland Røskar Oddmund Unhjem Gjermund Grønneng Hjelme Olga Staurset Randi Leonora Brudeseth MAMA ROSA Åndalsnes AS Eid og Holm m/ Rødven Arnstein Børge Tokle Lovise Haukeberg Berild Anne-Berit Digernes Magnus Sande Overrein Nelly Nilsine Grøtta Tlf.: 71 22 20 07 Jenny Oline Steigedal-Mølmen Oddbjørn Kvisvik August Dahle Ove Moa Sjur Hønsvik Eilert Henry Kavli John Johnsen

Voll m/ Innfjorden Eid og Holm m/ Rødven Elina Mære Svensen Peder Magnar Dønheim Arian Mære Svensen Hans Heen Jacob Hjelden Jostein Herje Roar Nordberg Vågstranda Aud Johanne Alfarnes Lucas Miguel Hjelvik Birgit Harvold Michelle Hjelvik Voll m/ Innfjorden Peter Vold 712 23 250 – 712 23 240 - www.jo-moen.no Karen Kristine Vold Olav Samset VIGDE Klara Johanne Steinan Erling Berild HANS HOLLINGSÆTERS Alma Skare Magnhild Bø Snekkerverksted Grytten kirke Lise Åndal og Cato Jukstad Ida Bruaset 6350 Eidsbygda Vågstranda Leif Inge Vaage 19 Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

MAI JULI 5. Hen kirke ...... 11.00 og 13.00 1. Hen kirke...... 11.00 Konfirmasjon 8. Grytten kirke...... 11.00 6. Hen kirke...... 11.00 12. Litjefjellet...... 18.00 Konfirmasjon Fjellfestivalen 8. Grytten kirke...... 18.00 15. Voll kyrkje ...... 11.00 Velkommen til kirke 22. Hen kirke...... 11.00 10. Kors kirke ...... 11.00 22. Kors kirke ...... 19.00 Konfirmasjon 29. Sagelva ...... 12.00 10. Vågstranda kyrkje...... 11.00 Olsok Konfirmasjon 29. Rødven stavkyrkje ...... 19.00 10. Rødven kyrkje ...... 11.00 Olsok Konfirmasjon 12. Grytten kirke...... 11.00 og 13.00 AUGUST Konfirmasjon 5. Grytten kirke...... 11.00 13. Grytten kirke...... 11.00 5. Eid kyrkje...... 19.00 Konfirmasjon 12. Hen kirke...... 11.00 13. Voll kyrkje...... 17.00 12. Bøstølen...... 15.00 17. Voll kyrkje...... 11.00 19. Nysetra...... 12.00 17. Vågstranda kyrkje...... 12.30 26. Voll kyrkje...... 11.00 17. Eid kyrkje...... 12.30 26. Kirketomta...... 16.00 17. Kulturhuset...... 20. Eid kyrkje...... 11.00 SEPTEMBER Konfirmasjon 2. Øverdalen kirke ...... 11.00 20. Innfjorden bedehuskapell ...... 12.00 2. Rødven kyrkje ...... 17.00 Konfirmasjon 9. Kors kirke ...... 11.00 26. Holm kyrkje...... 11.00 9. Holm kyrkje...... 11.00 Konfirmasjon 16. Innfjorden bedehuskapell ...... 11.00 27. Holm kyrkje...... 11.00 16. Grytten kirke...... 19.00 Konfirmasjon 23. Voll kyrkje...... 11.00 27. Hen kirke...... 11.00 23. Vågstranda kyrkje...... 17.00 23. Hen kirke...... 19.00 30. Grytten kirke...... 11.00 30. Eid kyrkje...... 11.00 JUNI 3. Øverdalen kirke ...... 11.00 3. Rødven ...... 19.00 10. Innfjorden bedehuskapell ...... 11.00 10. Grytten kirke...... 19.00 Følg med på heimesiden vår, der legger vi 17. Eid kyrkje...... 11.00 ut nyheter og informasjon om det som skjer 17. Vågstranda ...... 17.00 i kirkene: 24. Kors gamle kirkegård...... 11.00 www.rauma.kirken.no 24. Voll kyrkje...... 19.00

20 Klipp ut!