SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

NORDLAND FYLKE

VASSDRAGSRAPPORT

FOR

717 SILDPOLLELVA 01 SILDPOLLEN 02 SILDHOPEN 03 MØRSVIK

MAI 1984 ISBN 82-7243-457-1. FORORD

Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plan= arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Sildpollelva og Mørsvikelva, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut­ bygging. Videre er det; skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro­ sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven= dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret når pro­ sjektet senere skal sammenlignes med andre prosje~ter/vass­ drag.

Vassdragsrapporten er satt samm~n og redigert av Morten Sel~ nes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland~ Arne To Hamarsland.

En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom­ råder, jfr. bidragslisten bakerst; rapporten. Kontaktgrup­ pen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vassdrags­ rapporten.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Sildpo'len og Sildhopvatn­ prosjektet i Samlet Plan.

Bodø, 14. mai 1984

~~~Morten Selnes INNHOLD

side

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag l-l 1.1.1 Beliggenhet l-l 1.1. 2 Geologi 1-1 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold l-l 1.1. 4 Vegetasjon 1~2 1.1. 5 Arealfordeling 1-3

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-4 1. 2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-4 1. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-5 1. 2.3 Kommunale ressurser 1-7

2. BR UKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av i sen 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt og jakt 2-5 2.4 Fisk og fiske 2-6 2.5 Vannforsyning 2-8 2.6 Vern mot forurensning 2-9 2.7 Kulturminnevern 2-9 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-10 2.9 Reindrift 2-11 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-11 2.11 Transport 2-11

3e VANNKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i 717 Sildpollelva 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3.3 Vannveier 3.4 Kraftstasjon 3 . 5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-11 side

3.6 Kompenserende tiltak 3-12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje­ tilknytning 3=13 3.8 Kostnader 3=14

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4-1 4.0.1 Arealkonsekvenser 4-1 4.0.2 Lokale klimaendringer 4=1 4.0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4=1

4.1 Naturvern 4=2 4.2 Friluftsliv 4-3 4.3 Vilt og jak t 4-4 4.4 Fisk og fiske 4=5 4.5 Vannforsyning 4=7 4.6 Vern mot forurensning 4=7 4.7 Kulturminnevern 4-8 4.8 Jordbruk og skogbruk 4=8 4.9 Reindrift 4=10 4.10 Fl om- "'og erosjonssikring 4=10 4.11 Transport 4=11 4.12 Regional økonom; 4=11

5. OPPSUMMERING 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

6 .. KILOER 6=1 717-01/02/03

KARTVEDLEGG

Tema: Kartvedlegg nr.:

Utbyggingsplan 3.2

Anleggsveier, tipper, linjer 3.3

Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Fisk 5 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift 9 Transport 9

Is/klima 10

Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. 1-1

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

1.1 Naturgrunnlag.

Prosjektet ligger helt nord i Sørfold kommune (Nordland fylke) mot grensen til Hamarøy kommune. To elver, Mørs­ vikelva og Sildpollelva, er tenkt utnyttet til kraftpro~ duksjon. Elvene har sitt utløp; henholdsvis Mørsvikbotn og Sildpollen innerst i Mørsvikfjorden.

I nord grenser vassdraget til Samlet Plan-prosjekt 725 Sagelva.

Ett hovedalternativ for utbyggingen er vurdert.

Berggrunnsgeologi Mesteparten av området ligger på grunnfjellsgranitt. Aust for Sildhopvatna går et bredt belte med kambrosilurske sedimentbergarter, mest glimmerskifer, men også noe mar~ mor.

Geomorfologi/Storformer Storformene i området preges av istigas erosjon. Botn­ former som Mørsvikvatnet og Sildhopvatnet er vanlige og likeså steile fjellsider'og de for Saltenregionen så typ­ iske flågene med ur og rasmark under. Rundt Mørsvikvatnet fins mye lausmasser avsatt av iselver. Her fins også flere små deltaer.

Kvartærgeologi Hovedretningen for isbevegelsen tillandisen synes å være mot NV. Marin grense er 95-110 m o.h. Dette tilsier at begge de nevnte vatna har hatt forbindelse med fjorden tidligere.

Området har store deler av året et typisk kystklima, men minimumstemperaturen om vinteren kan av og til komme ned i ca. -20 0 C. 1-2

Det foreligger ikke hydrologiske målinger for vassdraget, men midlere vassføring er for begge elvene anslått til 1,7 m3 /s. Spesifikt avløp for området varierer mellom 46 og 55 lis km 2.

Vassdragene ligger i et område med grunnfjellsbergarter som gir liten tilgang på næringssalter. Vatn og elver er derfor trolig næringsfattige.

Sildhopvatn islegges vanligvis i slutten av desember og blir isfritt i midten av mai. Lille Sildhopvatn har likn­ ende isforhold, men islegges kanskje noe før. Mørsvikvatn islegges oftest i slutten av november og blir isfritt i mai. Mørsvikelv har noe is, men er aldri helt islagt. Is­ ganger fore~ommer svært sjeldent. Mørsvikbotn og Sild­ pollen er som regel islagt fra desember. Tl '.', •

De nedre delene av området preges av skog som når opp til ca. 400 m.o.h. Vanligst er lyngrik furu- og bjørkeskog. Et par steder er rik skog registrert i form av storbregne- og lågurtbjørkeskog. Innimellom fins myr og fattighei, alltid med fattigpreg og ofte i mosaikk med hverandre og røsslyng - fuktbjørkeskog.

Rik elvekantvegetasjon fins langs Sildpollelva og sannsynligvis langs Mørsvikelva. Artsrike havstrandenger fins ved begge elvenes utløp i fjorden. ~ Fjel1vegetasjonen er ikke registrert, men antas å være rik på kambrosi1urbergartene i aust. 1-3

Ved utløp i sjøen får Sildpollelva og Mørsvikelven tilsig fra like store nedbørsfelt, 32,2 km 2 eller samlet 64,4 km 2 . Av dette vil 60,5 km 2 eller 94 % bli utnyttet i kraftverkene.

Omkring Mørsvikvatnet er skogliene bevokst med mest lauv~ skog på mest middels bonitet. Flere steder kan vi finne mindre granplantefelt. På sørsiden av vatnet er det et område med mye ur og kun noe lauvkratt på lav bonitet.

Videre nedover langs Mørsvikelven er det en blanding av mye furuskog og noe lauvskog på dels lav og dels middels bonitet. Det samme har vi på strekningen Mørsvikbotn­ Sildpollnes, på nordvestre side av Soldhopvatn og på sør~ siden av Sildhopelven ved Sildpollnes.

I området mellom Sildhopvatn og Mørsvikvatn har vi en glissen blanding av furu~ og lauvskog på lav bonitet. på sørøstre side av Sildhopvatn vokser det på oppstykkete partier med ur mellom, en del småvokst lauvskog på lav bonitet.

Blanding av mye lauvskog og noe furuskog på middels bo= nitet finnes et stykke oppe i lia sørøst for Elenjord.

Grasbevokste innmarksarealer finner vi ved nordsiden av Mørsvikvatn, rrord- og østsiden av Mørsvikbotn og ved Sildpollnes.

Følgende tabell viser en grovarealfordeling av land­ bruksareal:

Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,280 km 2 Dyrkbar mark 0,120 km 2 Blanding bar- og lauvskog på middels bonitet 0,250 km 2 Lauvskog på middels bonitet 1,798 km 2 Blanding b ar- og lauvskog på l a v og middels bonitet 4,452 km 2 Lauvskog pa. l av bonitet 0,875 km 2 2 Blanding b ar- og lauvskog, l a v bonitet 1 2 925 km SUM AREAL 9,700 km 2 1-4

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Anleggsvirksomheten vil foregå i Sørfold kommune. Dag­ pendlingsområdet avgrenses til Sørfold og Hamarøy kom­ muner. Som fellesbetegnelse på disse to pluss Fauske kommune bruker i heretter "regionen".

Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 til 1982, ut­ gangen av året

Ar Fauske Sørfold Hamarøy Regionen

1900 4646 2720 3190 10556 1946 7953 3351 3522 14826 1970 8650 2846 2415 13911 1980 9721 2849 2304 14874 1982 9949 3025 2364 15338

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82

Fauske Sørfold Hamarøy Fylket

Naturlig tilvekst 0,3 0,4 -0,6 0,3 Netto flytting 1,1 1,9 1,5 -0,2 Samla tilvekst 1,3 2,2 1,0 0,2

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at det har vært en sterk vekst i folketallet i regionen de siste åra. Særlig har det vært sterk vekst i folketallet i Fauske og Sør­ fold.

De~ er ventet (tabell 1.3) at folketallet i Fauske vil fortsette å stige, mens Sørfold og Hamarøy kan få en negativ befolkningsvekst fram mot år 2000. 1-5

Tab e l l 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriv- ing av folketallet i kommunene, fordelt på alders- klasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytt- ing ut fra flyttetendensen siste 3 år

1982 1990 2000 0-16- 0~16- 0-16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+

Fauske 9949 25 62 13 10941 23 63 14 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16 Hamarøy 2364 21 59 20 2288 21 57 22 2201 20 62 18

Regionen 15338 24 61 15 16082 22 62 16 16881 22 64 13

Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14

Ki l de ~ Statistisk Sentralbyrå

Innenfor anleggets nedbørsfelt finnes det i dag fast bo­ setting rundt Mørsvikvatnet, og ved den planlagte kraft­ stasjon. Tilsammen bor det ca. 210 personer i Mørsvik~ botn-området.

E-6 går like forbi anleggsområdet, og herfra er det ca. 60 km til kommunesenteret i Sørfold (Straumen) langs E-6 pluss ca. 20 minutters ferje Bonå-Sommarset. Ferjefri forbindelse rundt Leirfjord er ventet ferdig i løpet av 1985, men den nye omleggingen vil ta noe lengere tid. Denne omleggingen går blant annet ut på en ny trase for E-6 fra Elvkroken i Leirfjorden via Kobbvatnet til Sild~ pollen.

Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønns 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer.

______ErQ§gn!_i_n~ring§grYeR~r ______Primær Bergv. Byggl V~reh.Tr~nsp.Of'/priv Menn Tot~lt næring indust.~nlegg /fJ.m. tjeneste

F~uske ZZ92( 2489) II'i5( 8761 3487( 33651 5(11) 21(27) 15(14) 14(121 81111 36(2Z) :3ørfcol,j 655( 8411 254( 3061 909( 1147) 1Z(39) 27(16118<16) 6( 4) 8(11) 28(13) H~/fJ~røy 484( 6201 244( 179) 728 ( 799) 15 ( 28 1 5 ( b) 16 ( 151 13 ( :::) 18 ( 23) 33 ( 19 )

Kilde: Folke- og boligtellingene i 1970 og 1980, SSB. 1-6

Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980

Fauske Sørfold Hamarøy

Tilbud arb.kraft 3666 954 777 - Arbeidsløshet 179 45 49 Sysselsatte bo- s att i kommunen 3487 909 728 - Utpendling 554 184 94 + Innpendling 214 200 35 Ettersp. arb.kraft 3147 925 669

Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB

Fra 1980 til utgangen av desember 1983 ble arbeidsledig­ heten i regionen nesten fordoblet, fra 273 til 469 ledige personer. Økningen var særlig stor i Sørfold (fra 45 til 94 personer) og Fauske (fra 179 til 297 personer).

Primærnær~ngene Det er et gjennomgående trekk at sysselsettingen innen primærnæringene de siste åra har gått kraftig tilbake. For regionen samlet har primærnæringenes andel av total sysselsetting gått tilbake fra 20 % i 1970 til 8 % 1980.

For Sørfold kommune var tilbakegangen i dette tidsrommet nærmest dramatisk, fra 39 % i 1970 til 12 % i 1980.

Totalt jordbruksareal i regionen er 26.918 daa. Av dette er ca. 93 % fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 47 daa. 11 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 63 % av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 8 % har mer enn 1.000 daa skogareal.

Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer bruk fra bruket %

<10 10-49 50-89 90+

565 273 138 43 111

Kilde: Landbrukstellinga 1979 1-7

Industri-, bygge- og anleggsvirksomhet Industri-, bergverk-, bygge- og anleggsvirksomheten hadde omlag 36 % av total sysselsetting; regionen i 1980, noe som representerer en liten tilbakegang fra 1970 (37 %). I regionen i dag er det stor anleggsvirksomhet som vil vare i flere år framover. Dette gjelder både vannkraftut­ bygging (Kobbelv) og vegutbygging (ferjefri E6-forbind­ else rundt Leirfjord til Sildpollen). Regionen er derfor godt rustet med faglært arbeidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved en ytterligere kraftutbygging i distriktet. Dette gjelder både nødvendig transportsarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter, samt entrepenør­ virksomhet. Den største bedriften i kommunen er Salten Verk (Elkem) i Straumen, som er en kraftkrevende industribedrift (ferro­ silisium) med eget kraftverk (S;so). Det er pr. 1. januar 1984 ca. 300 ansatte ved bedriften~

1.2.3 Kommunale ressurser.

Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981

F au s k e Sørfold Hamarøy Fylket

Folketall 31.12.1982 9880 2925 2379 245156 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 3866 4015 2862 3879 Skatteutjamn. 447 1843 2564 1019 Overf. til undervisn. 986 1751 1854 1218 Driftsinnt. * 8848 12155 11343 9249 Driftsutg. ** 7903 11494 10381 8639 Utg. nybygg/ nye anlegg ** 2101 1432 1144 1745 Lånegjeld 8300 10020 7386

Renter/ avdr. i % av skatter og saktteutj. 28 23 23 % tilskudd undervisn. 78 85 85

Kilde: Statistisk Sentralbyrå 1-8

* Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Eks~l. kommunens forretningsdrift En eventuell kraftutbygging vil i hovedsak gi virkninger i Sørfold kommune, men det kan påregnes pendling fra nabokommunene, særlig Hamarøy. I Sørfold har man de siste åra hatt en årlig boligproduk­ sjon på ca. 17 boliger. De to siste åra (1982 og 1983) var NVE sterkt involvert i boligbygging, fordi de opp­ førte funksjonærboliger i tilknytning til Kobbelv-anlegg­ ene. NVE stod for den vesentligste del av oppført bolig­ masse de to siste år. Kommunen legger opp til at tallet på nye boliger skal økes, og kalkulerer i sitt boligbyggeprogram med et ut­ byggingsbehov på ca. 25-30 boliger i neste lO-årsperiode. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtereserver.

Kommunen har til nå ikke vært så sterkt engasjert i til­ rettelegging av industritomter/-utleiebygg. Men framover er det 3 prosjekt som det er knyttet inte­ resse til.

- Kommunen har i samarbeid med Elkem/Salten Verk planer om et industri areal ved Valljord i Straumen. Dette om­ rådet er ca. 40-50 daa og kan være ferdig opparbeidd i 1985/86. - I tillegg vil kommunen overta Kobbelv-anleggenes verk­ sted- og administrasjonsbygg i Elvkroken, etter at an­ leggene er ferdig. Her vil tilsammen 2.400 m2 kunne leies ut eller selges (1.800 m2 verkstedbygg og ca. 600 m2 administrasjonsbygg). Ved siden av dette er kommunen interessert å kunne nytte de enorme massene som tunnel-driften på E-6: Elv­ kroken-Sildpollen vil føre med seg. I første omgang planlegger kommunen å nytte dette til å fylle opp et industri-område i Mørsvik/Sildpollen­ området.

Nærmeste senter for videregående skoletilbud er Fauske~ som har mange tilbud innen videregående opplæring. På Straumen er det fulldelt 1.-9. grunnskole-undervisning. 2-1

2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET.

2.0 Bruk av isen. (Kartbilag 10)

Isen på Sildhopvatn brukes både av gående (blant annet iSfiskere) og kjørende. Det kjøres både med hest, bil og snøscooter, hovedsakelig til vedtransport. I denne for~ bindelsen kjøres det i land både i syd- og nordenden. Lille Sildhopvatn er ubetydelig trafikkert. Mørsvikvatn er lite trafikkert, men noe vedtransport forekommer.

2.1 Naturvern. (Kartbilag 2)

Områdets egenart: I den naturgeografiske inndelinga hører området, dvs. nedslagsfelta til Mørsvikelva og Sildpollelva, hovedsake­ lig til 43b "Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregion Sørfold-Ballangen-området". I hvert fall de høge fjell­ områda; aust rundt Njuorjocohkka og Sjuendevasstinden bør høre til 36a "Nordlands, Troms og Lapplands høg­ fjellsregion: området med Saltfjellet, Blåmannsisen• Istind, Sarek og Kebnekaise".

Området ligger lengst nord i Sørfold kommune, innerst Mørsvikfjorden.

I vest er nedbørsfelta og influensområdet avgrensa av Mørsvikbotn, Røntinden og Sørkvanntinden. Her svinger grensa austover til Sjettevass- og Sjuendevassfjellet og sørover til Durmålstinden. I søraust går grensa fra Raskavarri til Njuorjovarri, over Sildhopfjellet og ned til Sildpollen.

Området har nokså store høgdeskildnader og mange topper/ tinder samla på et lite område (Mørsvikvatnet 78 m.o.h., Sørkvanntinden 1104 m.o.h.).

Grunnfjellsgranitt utgjør størstedelen av bergrunnen. Langs Sildhopskaret, austkanten av lille Sildhopfjellet går et bredt felt med kambrosilurske sedimentære berg­ arter som glimmerskifer. Ei smalere stripe marmor er kartlagt helt i øst. Her er tydelig lagdeling og det fins enkelte karstformer. Granitten har klar parallellstruktur og benkningsfeno­ mener er klart utviklet flere steder. Den kaledonske strøkretningen NØ-SVer fremtredende i landformutvik­ lingen. 2-2

Området er sterkt prega av erosjon av innlandsisen. Fjella har alpint preg pga. den lokale nedisningens ut­ forming. Andre eksempel er relativt hyppige botn-former og steile fjellsider med stup eller glatte flåg (sva­ berg), men oftest ur og rasmark i nedre deler.

Sildhopvatnet og Mørsvikvatnet ligger antagelig i over­ fordypte basseng. Fjellsidene rundt er bratte nær steile, spesielt ved Sildhopvatnets sydøstside. Rundt Mørsvik­ vatnet er det betydelige avsetninger av glasifluvialt (iselv-) materiale, med unntak i sør.

Strandpartiene i Sildhopvatnet og Mørsvikvatnet varierer: veksling mellom ur, bjørkeskog, dyrka mark (Mørsvik­ vatnet) og noe sandstrand.

Dalene fra vatna er hengende i forhold til fjorden og elvene har løp i fast fjell nesten ut i fjorden. Mate­ rialtransporten ut er minimal. Elva fra Sildhopvatnet følger en klart fluvialt utviklet dalbunn. Ut i Mørsvik­ vatnet er det en viss transport av sandig materiale. Dette stammer fra de glasifluviale avsetningene. Side­ elvene ut i vatnet fra nord og øst bygger opp små delta­ er.

Skoggrensa i området ligger ved ca. 400 m.o.h. Lyngrik furuskog i mosaikk med tilsvarende bjørk~skog er den van­ ligste skogstypen i området. Furu og bjørk veksler i dominans eller står i blanding. Lyngrik bjørkeskog og skrubbær-bjørkeskog dekker det meste av Sildhopvatnets nordvestside, men i østlia opp mot lille Sildhopvatnet står også rik storbregne-bjørkeskog. Den veksler med skrubbær-bjørkeskog stedvis i liene langs Mørsvikelva. frodg lågurtbjørkeskog med mye selje, turt og skogsvine­ rot er registrert ved vestsida av Mørsvikvatnet. Langs sør-sørøst-sida av Sildhopvatnet er det mye ur, og på av­ stand ser vegetasjonen ut til å være noe rik bjørkeskog, sannsynligvis lågurttype. Fattig røsslyng-fuktbjørkeskog veksler med trebevokst fattigmyr midtveis i dalføret langs Mørsvikelva.

Alle myrene som er registrert er fattigmyrer. Typiske planter i disse myrene er torvull, duskull , røsslyng, krekling og molte. Kystplanten rome kan være svært van­ lig, spesielt er det registrert for myrene som ligger litt opp i liene ved Sildhopvatnet. Myrene kan ha busker eller trær av bjørk og furu. Fattigmyrene veksler med 2-3 fastmarksvegetasjon, med fukthei og med røsslyng-fukt­ bjørkeskog, særlig mellom Mørsvikvatnet og lille Sildhop~ vatnet.

Fukthei veksler med fattigmyr ved lille Sildhopvatnet. Fuktheivegetasjon domineres av lyngarter. Moser og lav dekker bunnen.

Ved Sildpollelva er det stedvis elvekantvegetasjon med rik gras- og urtevegetasjon.

Kantvegetasjonen ved Mørsvikelva er ikke registrert. Vel­ utviklet kantvegetasjon forventes spesielt ved øvre og nedre del av denne elva.

Strandenger med saltvannspåvirka vegetasjon er dannet ved elvenes utløp i fjorden. Vegetasjonen er frodig, med arter som saltsiv, saltstarr~ strandskjeks og strandarve.

Fjel1vegetasjonen er ikke undersøkt, men er sannsynligvis rik på sedimentbergartene aust for Sildhopvatna.

Verdifulle og interessante områder og forekomster Den sjeldne havstrandplanten saltarve har en av sine aller nordligste forekomster i Mørsvikbotn. Lokaliteten er klassisk og ble oppdaget allerede i 1884 av den kjente botanikeren J.M. Norman. Både dftn angitte lågurbjørke• skogen på vestsida av Mørsvikvatnet og storbregnebjørke= skogen i vestskråningen av lille Sildhopvatnet kan vise seg interessante i sammenlikning med andre skoger i regi= anen.

Referanseområder De to nedbørsfelta kan ha interesse som referansevassdrag for denne delen av Nordland som fortsatt mangler verna vassdrag. Endelig vurdering kan først gis når hele fylket blir sett under ett. Fra den ovennevnte strandenglokali­ teten i Mørsvikbotn fins også fullstendig planteliste fra 1884. Den kan derfor ha stor referanseverdi m.h.t. miljø­ forandringer i 100 år.

Vurdering av vassdraget i videre sammenheng Vassdragene kan ha regional interesse som representanter for vassdrag typiske for overgangssonen fjord/fjell. Endelig vurdering som ovenfor. 2-4

2.2 Friluftsliv. (Kartbilag 3)

Kor egna området er for friluftsliv og rekreasjon Her er eindel landskapsmessige verdiar knytt til skift­ ande lende med relativt store kontraster og høgdeski 1- nadar, iserosjonsformer, eindel variasjon i vegetasjon og innslag av sandstrender i Mørsvikvatnet og Sildhopvatnet.

Desse to vatna med skog og fjell ikring er dei umiddel­ bare nærområda for Mørsvikbotn og Sildhopen. E6 går forbi Mørsvikvatnet. Det er busetjing langs nordaustsida av vatnet. Herifrå går det ein grov veg (bygd ud er krigen) over til innerenden av Sildhopvatnet - denne er ikkje farbar med firehjulsreidskap (mangler bruer). Frå Sild­ hopen til Sildhopvatnet går det bilveg; denne er stengd med bom.

Området gjev høve til fleire friluftslivs- og rekrea­ sjonsaktivitetar: turar til vatna for rasting, telting, fisking og bading. Det er aure og røye i vatna. Laks og sjøaure går opp i nedre delar av Mørsvikelva. Områda ikring gjev høve til jakt, bærplukking, ski- og fot­ turar. Frå Sildhopvatna går det ei varda vandringslei opp i Sildhopskardet.

Sildhopskardet - Sildhopfjellet er visstnok ei trekklei for reinen.

Både Mørsvikbotn og Sildhopen har campingplass med ut~ leigehytter.

Bruk av området i dag Dette er nærturområdet for Mørsvikbotn og Sildhopen, og det er nok særleg bygdefolk som brukar området.

Her er eindel hytter og dei fleste hytteeigarane har visstnok også familiær tilknytning til området. De; fleste hyttene er ved Mørsvikvatnet og i nordaustenden av Sildhopvatnet.

Bruken er særleg knytt til små dagturar, jakt, fiske, bading, bærplukking og skigåing på ettervinteren. På haustparten er det av og til skøyteis på vatna.

Det er fleire naust i sørenden av Sildhapvatnet. Også ved Lille Sildhopvatnet er der eit naust. Her er det visstnok sett ut fisk. 2-5

Skuleklasser brukar området/vatna naturfag og frilufts- samanheng.

Vurdering Kommunen har fleire viktige frilufts- og naturområdem fordelt både på kyst og innland i nordre, midtre og søn~ dre delar av kommunen. Fleire av desse områda er eller er i ferd medå bli sterkt prega av vassdragsutbygging.

Kommunen har enno ikkje avslutta arbeidet med general­ planen. I planforslaget er nordsida av Sildhopvatnet peika ut som eit hyttebyggingsområde. På nordsida av Mørsvikvatn kan det og bli aktuelt med dispensasjon for spreidd hyttebygging.

Sørover frå Mørsvikbotn/Sildhopen skal E6 leggast i ny trase med tunnel gjennom Sildhopfjellet. I det eine alternativet skal innslaget vera like sørvest (100-200 m) for utløpet av Sildhopvatnet. I det andre alternativet lenger ned mot Sildhopen.

Dette aktuelle omårdet har fyrst og fremst lokal verdi 5

men har nok og ein viss appell til gjennomfartsturistar 5 i og med den nære lokaliseirnga til E6.

Bruksområdet er nokså variert, knytt til både vatna, elvane, skogen og fjellet. Brukstida er særleg sommar og haust, men og ettervinteren.

Området har middels verdi for frilfutsliv og rekreasjon.

2.3 Vilt og jakt.

~ er det eneste hjortedyr som har tilhold i området. Gaupe har trolig tilhold i området, og jerv har streifet gjennom det. For de mindre rovpattedyr foreligger ingen sikre opplysninger. Det samme gjelder artsgruppene rov~ fugl/ugler/vannfugl. Lirype, orrfugl og storfugl fore= kommer.

Representativitet Området er kraftig berørt av menneskelig påvirkning, artsutvalget er relativt lite og tilgjengelige biotoper for viktige artsgrupper er begrenset. Området er dessuten lite av utstrekning. 2-6

Referanseverdi Jfr. representativitet. Området ligger i nær tilknytning til barneskole, og kan nyttes til undervisning innenfor utmarksfag.

Produksjonsverdi Jfr. representativitet og referanseverdi. Produksjonen i området er lav, og den eneste viltart som ventes å få økt verdi er elg.

Bruksverdi Bruksverdien kan lokalt være ganske hØY. Dette har først og fremst sammenheng med adkomstmuligheter og områdets egenskaper som undervisningsområde for skoleelevene. Som undervisningsobjekt vil tiltak/skjøtsel/organisering være elementer som bidrar til å øke bruksverdien.

2.4 Fisk og fiske. (Kartbilag 5)

Generelt Lille Sildhopvatn er grunt og inneholder en liten ørret­ stamme av bra kvalitet. Gyteforholdene for denne stammen er gode i innløpselva. Elva fra L. Sildhopvatn ned til Sildhopvatn er bratt og steinete og lite egnet som fiske­ biotop.

Sildhopvatn er relativt stort og dypt og domineres aven" svært tett ~bestand hvor fisken er småfallen og av dårlig kvalitet. Det er litt ørret i vatnet, men denne ser ut til å ha begrensede gytemuligheter. Garnfiske drives det en del av i dette vatnet. Sjø-ørret går ca. 30 m over flomålet i Sildpollelva, men gyter ikke her. Det ar lite fiske etter denne p.g.a. liten oppgang de senere år. Sildpollelva er stri med et grovt bunnsubstrat. Den har dermed liten betydning både som gyte- og oppvekstom­ råde og som fiskeelv.

Mørsvikvatn ligner på Sildhopvatn både når det gjelder nedslagsfelt, artssammensetning og beskatning, men er noe mindre. ørret ser imidlertid ut til å ha bedre reproduk­ sjonsforhold i Mørsvikvatn. Store deler av Mørsvikelva er gode fiskebiotoper, helt øverst for innlandsørret mens laks og sjø-ørret går opp i de nedre delene. På lokalt hold blir det opplyst at det har blitt mindre oppgang av anadrom fisk de senere år og at fisket er lite. Mørsvik­ elva er enkelte steder så grunn at det nok kun er mindre fisk som kommer seg til gyteområdene som det finnes en 2-7 del av spredt oppover. Store deler av elva er gode opp­ vekstområder, men fiskeplasser begrenses til enkelte dyp­ ere partier.

Representativitet og referanseverdi Områdene som blir berørt av utbyggingsplanene er temmelig store. Nedbørsfeltets høydegradient er typisk for Hamar~ øyregionen med steile, høye og til dels nakne fjell med bjørk som dominerende treslag. Vatnene ligger i "gryter" mellom fjellene. Graden av uberørthet er imidlertid ganske lav, ihvertfall for de nederste partiene av vass= dragene. Her går E6 og i tilknytning til denne finnes en god del b~byggelse. Spesielt Mørsvikvatn og Mørsvikelva er berørt av dette, men det går vei også helt fram til Sildhopvatn. Bare Lille Sildhopvatn og dets nedslagsfelt er helt upåvirket av menneskelig aktivitet. Kravet om mest mulig uberørthet trekker noe ned på representativi­ tet og referanseverdi som dermed kan settes til stor.

Produksjons- og bruksverdi De områdene som her er omtalt utgjør en ganske betydelig ferskvannsressurs. Her finnes et reint ørretvatn, lille Sildhopvatn, samt to store røye og ørretvatn, Sildhopvatn og Mørsvikvatn. I tillegg er Mørsvikelva stamelv for be~ stander av laks og sjø-ørret, selv om den ikke har poten­ siale for noen stor produksjon av disse sett i større sammenheng. Fire arter ferskvannsfisk av beskatningsmes~ sig betydning finnes dermed. Det som imidlertid preger vassdragene pr. i dag, er en for lav og feilaktig beskat­ ning. Dette gjelder særlig de to største vatne,ne. Her vil en utfisking med småmaskede garn bedre veksten og kvali­ teten på fisken og øke avkastningen. Så store vannlegemer som Sildhopvatnet og Mørsvikvatn kan ved god skjøtsel og riktig beskatning på årsbasis gi fangster av ikke utbe­ tydelig økonomisk verdi. I tillegg kan turismen i området stimuleres av et brukbart innlandsfiske, også dette gir økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnet. Alt dette gjør at den potensielle produksjons- og bruksverdien er større enn den nåværende.

I Sildhopvatnet kan det virke som om røya har de beste mulighetene til å bli det viktigste fiskeslaget ved en kultivering. Dette er tilfelle fordi den har vist seg å være en bedre planktoneter enn ørreten, som helst tar bunndyr. Strandsonen ser imidlertid ut til å være kort i Sildhopvatn, det er m.a.o. brådypt. Dermed er arealet for bunndyrproduksjon begrenset. I tillegg til dette har 2-8

ørreten få gode gyteområder i tilknytning til vatnet. Både lille Sildhopvatn og Mørsvikvatn er annerledes på dette området i og med at de er grunnere og har gode gytebiotoper i tilstøtende elver.

Konklusjonen blir at hvis en legger stor vekt på potensi­ ell produksjons- og bruksverdi, kan disse settes til stor.

Samlet verdivurdering Sett under ett kan dette karakteriseres som et område med stor verdi i fiskesammenheng for endel arter. Det kan også være et viktig bruksområde.

2.5 Vannforsyning.

Bruksverdi På Sildpollnes bor ca. 40 personer som har sin vannfor­ syning basert på et fellesvannverk med inntak ca. 75 m o.h. i Sildhopelva. Vannkildens kapasitet er vesentlig større enn vannverks­ behovet. Vannkvaliteten er tilfredsstillende.

I Mørsvikbotn bor ca. 50 personer og ~er er også en mindre campingplass. Mørsvikelva brukes som vannkilde for ca. 5 personer. Vannkvaliteten i elva er tilfredsstill­ ende.

Vannforsyningssituasjonen i Mørsvikbotn er tildels lite tilfredsstillende. Plan for et fellesvannverk basert på Mørsvikelva som vannkilde foreligger. Mørsvikelva vil etter reguleringen være uaktuell som vannkilde for Mørs­ vikbotn.

Ved Mørsvikvannet bor ca. 15 personer som baserer sin vannforsyning på små lokale kilder, hvorav en muligens kan bli påvirket av senkning av Mørsvikvatnet.

Alternative vannforsyningskilder For Sildpollnes kan alternativ vannkilde etableres ved uttak fra Sildpollen kraftstasjon.

For Mørsvikbotn kan alternativ vannkilde for planlagt fellesvannverk etableres ved: inntak i Mørsvikvannet. grunnvann i løsmasser. uttak fra Sildpollen kraftstasjon. 2-9

For området ved Mørsvikvatnet kan eventuelt behov for alternative vannkilder relativt enkelt dekkes ved lokale småkilder.

2.6 Vern mot forurensning.

Den nedre delen av Sildhopvassdraget og den nedre delen av Mørsvikelva brukes som resipient for husholdningsklo­ akk.

Andre deler av vassdraget brukes ikke som resipient dag.

2.7 Kulturminnevern. (Kartbilag 8)

Området generelt Det kan være spor etter steinalderfolk i området. Området er et tidlig kjerneområde for fast kystsamisk bosetting. Denne befolkningen hadde en tilpasning med fjord- og inn­ landsfiske, jakt, fangst og gardsdrift som det sentrale. Området er også tradisjonelt bruksområde for samiske reindriftsnomader som hadde reinen sin her om sommeren og holdt til på svensk side av riksgrensen om vinteren. De fastboende samene skal ofte ha hatt "sytingsrein" hos reindriftssamene og disse hadde geiter i "pensjon" hos de fastboende. En del mere stasjonær reindrift har også funnet sted i disse kyststrøkene i Nordland. Det gamle navnet på Mørsvikfjorden skal ha vært Goatte-vuotnal Gammefjorden, fjorden med de mange gammene.

Foreløpig er få samiske kulturminner registrert. En sam­ isk offerplass er registrert i en berghammer på sørsida av Mørsvikbotn. Gammetufter skal finnes på nordvestsida av Sildhopvatnet, på "Lappgammeneset", og ellers rundt hele området. I Mørsvikbotn har det vært marked for norsk-samiske handelsforbindelser tilbake til middel­ alderen. Området ligger i dag innenfor 36 Mørkvatn reinbeitedis­ trikt.

Eldre naustmiljøer er registrert både ved fjorden, i Sildpollen, og i sørvestenden av Sildpollvatnet. Ved Sildpollelva er det rester etter både sag og kvern. Ellers finnes nå fast bosetting med sterke samiske røtter ved Sildpollen, Mørsvikbotnen og Mørsvikvatnet. 2-10

I området finnes også en del krigsminner. Mellom Mørsvik­ vatnet og Sildhopvatnet fantes en fangeleir for russiske krigsfanger. De drev blant annet med tunneldriving ifølge tyske planer om å føre jernbanen videre nordover. Rester etter tysk byggeaktivitet finnes innerst ved Sildhop­ vatnet, en delvis murt vei over mot Mørsvikvatnet må sær• lig nevnes, og på Sildpollnes der en finner rester etter et kraftverk. Rester etter et kraftverk finnes også i elva som renner fra lille Sildhopvatnet til Sildhop­ vatnet.

Vurdering Området har en variert kulturminnebestand som kan knyttes til norsk og ulike samiske gruppers utnytting av om­ rådet. Området har et kunnskapspotensiale av regional verdi. De registrerte kulturminnene har i tillegg peda­ gogisk og opplevelsesmessig verdi. De samiske kultur­ minnene har også identitetsverdi.

2.8 Jordbruk og skogbruk. (Kartbilag 9)

Ved Mørsvikvatn er det i alt 8 bruk (gnr. 84), men ingen av disse er i drift. Innmarka ligger brakk og det ser ikke ut som om noen i nærmeste framtid vil ha behov for å høste denne innmarka som dels er noe bratt. Denodyrkede innmarka er på samlet ca. 67 daa og i tillegg er det dyrkbar mark på ca. 60 daa. Noe av den dyrkede og dyrk­ bare marka ligger så lavt at den kan bli påvirket av vannstanden i Mørsvikvatn.

Mørsvikvbotn har 6 bruk (gnr. 83 og 85) hvorav ett er i drift og har 17 vinterforede sauer. Dette bruket har imidlertid bygd ny driftsbygning for ca. 60 vinterforede sauer. Samlet er det ca. 113 daa med dyrket mark og ca. 30 daa dyrkbar mark her. En del av denne marka ligger så lavt at vannføringen i Mørsvikelven kan påvirke jorda.

Ved Sildpollnes er det i alt 4 bruk (gnr. 86) hvorav ett er i drift med 7 vinterforede sauer. Samlet dyrket mark er ca. 100 daa. Av dyrkbar mark er det omtrent 30 daa. Kun litt innmark kan muligens påvirkes av Sildhopelven.

Selv om Mørsvikelven og Sildhopelven i dag i liten grad tjener som sjølgjerde for husdyr, må disse elvene likevel sies å kunne tjene som sjøl gjerde i fremtiden hvis det blir behov for det. 2-11

For mer enn 60 år siden har det vært fløtet skogsvirke i Sildhopelven. Nå er nok dette lite aktuelt. På Sildhop­ vatnet foregår det fortsatt fløting av skogsvirke mot vestenden av vatnet.

I Mørsvikelven blir det fortsatt fløtet litt skogsvirke både favneved og furutømmer. Denne fløtingen foregår på en strekning av ca. 800-900 meter oppetter fra sjøen.

Isen på Sildhopvatn er en viktig isvei for skogsdriften i liene langsmed vatnet. Det er f.eks. ganske stor ved­ hogst. Dessuten hogges det også noe furutømmer her.

Ved Mørsvikbotn er det en grunneier, (bruket ikke i drift), Reidar Kirkefjell som får drikkevatnnet sitt fra selve Mørsvikelven og ved Sildpollnes får skolen og en del av beboerne drikkevannet fra Sildhopelven. Det eneste bruket; drift ved Sildpollnes, får vannet fra brønn som kan være påvirket av vannføringen i Sildhopelven.

2.9 Reindrift. (Kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger i de vestlige deler av rein= beitedistrikt 36 Mørkvatn, som brukes sammen med distrikt 37 Hamarøy. Reindrifta foregår i to adskilte grupper nord og vest i Hamarøy distrikt om vinteren, mens gruppene er samlet sør i Hamarøy og i Mørkvatn ellers i året. Hamar­ øy/Mørkvatn har seks driftsenheter og ca. 1.400 rein.

Det aktuelle området brukes særlig om høsten, fram til snøen kommer. I furuskogen er det brukbar lavmark som vanligvis er snøbar til langt ut på høsten. Området brukes av og til også om våren.

2.10 Flom- og erosjonssikring. (Kartbilag 9)

Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdel= ingen vedr. flom- og erosjonsskader i Mørsvikelva og Sildpollelva. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til interessene i og langs vassdrag= eneo

2.11 Transport. (Kartbilag 9)

Fløting av bjørk og furu med småbåter over Sildhopvatn.

Isveger særlig langs NV~siden av Sildhopvatn. Lokal fløting i Mørsvikelva av furutømmer og noe ved. aCEGAARC & GRaNER as 3. 1

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 Utbyggingsplaner i 717 Sildpollelva

Områdene som blir berørt av utbyggingsplanen ligger; Sørfold kom­ mune i Nordland fylke. To elver, Mørsvikelva og Sildpollelva, er tenkt utnyttet til kraft­ produksjon. Ved utløp; sjøen får Sildpollelva og Mørsvikelva tilsig fra like store nedbørfelt, 32,2 km2. Midlere vassføring er anslått til 1,7 m3/s for begge elvene. I rapporten er et hovedalternativ for utbyggingen vurdert. I pkt. 3.9 er den tekniske virkningen av redusert regulering i Sildpollvatnet vurdert. Fallet fra Lille Sildhopvatnet til Sildhopvatnet utnyttes i Sild­ hopen kraftverk. Avløpet fra Mørsvikvatnets nedbørfelt pumpes over til Sildhopvatnet. Fra Sildhopvatnet til sjøen kjøres vannet gjen­ nom Sildpollen kraftverk.

Det er ingen eksisterende kraftverk i noen av de berørte vassdra­ gene.

Bilag 3.1. - VU-skjema. Bilag 3.2. -Kart.

Hoveddata for kraftverket: Installasjon 4,0 MW Produksjon 19,5 GWh Utbyggingskostnad 33,9 mi 11 . kr 12rCEGAARC &. GRI2rNER as 3.2

Kraftverket har inntak i 5ildhopvatnet og utløp i Mørsvikfjorden. Magasinene for verket blir i Sildhopvatnet, Mørsvikvatnet og Lille Sildhopvatnet. Reservoarene reguleres henholdsvis 11 m, 3 m og 7 m. Hele anlegget plasseres i fjell. Det krever sprengning av 1200 1m tunnel. Vegbygging kun i begrensete områder ved kraftstasjonen.

3.1.2

Data for kraftverket: Installasjon 3,2 MW Produksjon 10,7 GWh Utbyggingskostnad 28$1 mill-kr

Kraftstasjonen plasseres i dagen med utløp; indre ende av Sild­ hopvatnet. Inntaket til kraftverket legges i Lille Sildhopvatnet som blir magasin for kraftverket. Reservoaret reguleres 7 m. Vass­ vegen blir dels tunnel og dels rør, henholdsvis 250 m og 600 m. Kraftverket kan utnytte et fall på 131 m. Fra Mørsvikvatnet til indre ende av Sildhopvatnet er det kjerreveg ca 3 km. Vegen må opprustes noe.

3.1.3

Hovedda.ta f;:;", pumpa: Installasjon 0,6 MW Produksjon - 2.1 GWh Utbyggingskostnad 15,8 mi 11 .kr

Vann fra nedbørfeltet ti l Mørsvi kvatnet overføres ti 1 Sil dhopvat­ net. Overføringen krever at det installeres en pumpe ved inntaket i Mørsvikvatnet. Gjennomsnittlig statisk løftehøyde blir 13 m. Det må sprenges 1200 m tunnel og bygges 600 m veg. "OEGAA~O & G~"NE~ as 3.3

3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg

Vassmerke 730 Storvatn (Lommerelv) er benyttet som hydrologisk grunnlag. Vassmerket har vært i dr~ft siden 1916 til i dag.

3.2.2 ~2g2§iQ

I IF' ør re9u 1en ng I t:tter re9u 1en n9 IMagasin IArea 1 I NV IARV ILRV I Volum rm,11.m3) I Ikm2 Imoh Imoh Imoh laemn. IsenK. sum I I I I I I I IMørsvikvatnet I 1 , 15 I 78 I 78 I 75 I I 3 3 I I I I I I I ISi ldhopvatnet I 2,17 I 88 I 89 I 78 I 2 I 16 18 I I I I I I I ILille I I I I I I ISildhopvatnet I 0,2 I 221 I 222 I 215 I I 22 Magasinene er ikke loddet. Grunnlaget for magasinvolumet er kun p1ani- metrering på nye 1:50.000 kart over dagens vannstand.

3.2.2.1 Sil dhopvatnet. Magasinet reguleres 11 m, derav 1 m ved demning og 10 m ved senk­ ning. Ved utløpet av vatnet må det derfor bygges en dam. På grunn­ lag av damprofil som er opptatt er største høyde og lengde anslått til hhv. 2,5 og 25 m. Dammen blir stående på fjell. Det bygges en overløpsdam av betong. Betongforbruket vil være ca 150 m3. Størstedelen av magasinvolumet ligger under nåværende vannstand. Tunnelutslaget må derfor gjøres ved ca 15 m vanntrykk. Strandsonen rundt vatnet er preget av fjell og grove masser. Faren for erosjon og ras i magasinet er derfor liten. aOEGAARC & GRØNER as 3.4

3.2.2.2 Lille Sildhopvatnet.

Magasinet reguleres 7 m, derav l m ved demning og 6 m ved senkning. Ved utløpet av vatnet er det tatt opp terrengprofil langs et ak~ tuelt damsted. Det bygges en overløpsdam i betong. Største lengde og høyde er anslått til henholdvis 15 m og 2 m. Det vil da medgå ca 100 m3 betong. Vatnet fungerer som buffermagasin. Senkning av magasinet gjøres ved at tunnel inntaket legges under LRV. Tunnelutslaget må derfor gjøres ved ca la m vanntrykk: Rundt vatnet er det fjell og grove løsmasser. Faren for erosjon og ras i magasinet er derfor liten.

3.2.2.3 Mørsvikvatnet.

Magasinet reguleres 3 m, alt som senkning. Ved utløpet av vatnet er terrengprofilet langs et aktuelt damsted oppmålt. I hele pro­ filets lengde er det løsmasser. Mektigheten av løsmassene kan være stor. Ved utløp av magasinet bygges det en enkel terskel (løsmasse eller betong) med tetningsgrøft. . Vatnet fungerer som buffermagasin. Senkning av magasinet gjøres ved at pumpeinntaket legges under LRV. Rundt magasinet er det fjell og grove løsmasser. Stranderosjonen vil derfor trolig bli ubetydelig. Ved innløpet til Mørsvikvatnet er det et elvedelta. Når vannstanden i Mørsvikvatnet er på LRV og vassføringen er stor, vil deltaet kunne eroderes. Plastring avelvesengen vil kunne red.usere dette problem. G!IIDEGAARD & GRG!IINER aa 3.5

1 11nn- ISpesl- 1 ~lalere avløp [Feltets navn [taks- Area·l [fikt [ 1 [ Ikote [avløp I Imill. [ Imoh km2 Il/skm2 Im3/s Im3/år [ I I I I IMørsvikvatnet I 70 29,6 I 53 I 1,57 I 49,S I I [ i IL. Sildhopvatnet ! I 210 21,7 I 55 L 19 I 37,6 I I I I .ISildho~vatnet I 75 9,2 I 46 0,42 I 13,3 I 1 1 1 ISum I 60,5 I 3, 18 I 100,4 I I I I I Restfelt I I I IMørsvik I 2,6 I 45 0,12 I 3,7 I Sil dpo 11 en I 1 ,3 I 45 0,06 I 1,8 ISildhopen I 0,8 I 48 0,04 I 1 ,2 I I I I

Arealene er planimetrert på nye 1:50.000 kart. Det spesifikke avløpet er bestemt ut fra isohydatkart utarbeidet i 1979 av NVE.

Bilag 3.4. Profil av berørte elver med beskrivelse av vassføringen etter utbygging

I de berørte elver vil vassføringen reduseres. I middel over året blir restvassføringene ved utløpene: Mørsvikelva 7% Sildpollelva (utløp i sjøen) 4% Sildpollelva (utløp i Sildpollvatn) 3% Restvassføringen er utregnet i forhold til vassføringen før utbygging ved utløpene. I2ICEaAARC & GRI2INER as 3.6

3.3 Vassveger

I I I I I I Tverr- !Fal1- I IFra ~ til IType lInnløp lUtløp I Lengde Isnitt Itap I I I Ikote Ikote 1m 1m2 1m/100m I I I I I I I I I IMørsvikvatn - Iråspr. I I I I I I I Sil dhopv atn Itunnel I 75 I 88 I 1200 I 6 I 0.03 I I I I I I I I I

Fall tapet er utregnet ved en pumpevassføring på 70% av Q. max, dvs. 2,5 m3/s. Overføringstunnelen kan drives både fra Sildhopvatnet og Mørsvikvatneto Det er her valgt å drive tunnelen fra Mørsvikvatnet selv om adkomsten dit er vanskeligere enn til Sildhopvatnet. Dette er valgt med tanke på senere drift og vedlikehold av pumpestasjonen.

3.3.2 Q!:if~~Y2~~y~g~!:

Sildpoll en kraftverk.

I I I I ITverr- IFa 11- IFra - ti l IType lInnløp Utløp I Lengde I snitt Itap I I Ikote kote 1m 1m2 1m/100m I I I I I I ISildhopvatnet Iråspr. I I I I 1- sjøen Itunnel I 72 O I 950 I 16 m2 10.01 I I I I I I I Hjelpetunnel Iråspr. I I I I l v/kr. stasjon Itunnel I I 100 I, 16 m2 I I I I I I I

Falltapet er utregnet ved en vassføring på 70% Q.max .• dvs. 3.9 m3/so

Det er valgt å drive driftstunnelen med 16 m2 tverrsnitt. Tunnelen kan da sprenges med stigning 1 :10. Ved å velge dette tunneltverrsnittet oppnås følgende fordeler: * Kun en tipp ved sjøen. * Unødvendig med sjakt; vassvegen. * Ingen tverrslag. aCEGAARC & GRaNER as 3.7

Ved inntaket i Sildhopvatnet må det sprenges sjakt for inntaksluke. Sjakta blir ca 15 m lang med et tverrsnitt på 6 m2. Over sjakta bygges lukehus.

Sildhopen kraftverk.

I I I I I ITverr- IFal1- I IFra - til IType lInnløp lUtløp ILengde Isnitt Itap I
______+
____~lk-o-te--~I~k-ot-e--~I-m----+I----~lm~/-10-0-m_+1 I I I I I I I I IL. Si1dhop- I I I I I I I Ivatnet - topp Iråspr. I I I I I I Irørgate Itunnel I 212 I 211 I 250 16m2 I 0,02 I I I I l' I I I I ITopp rørgate- I I I I lØ I I Ikraftstasjon Irør I 211 I 89 I 600 11000mm I 0,5 I I------~I----~I----~I----~I __~I ____~I ____~I

Falltapet er utregnet ved en vassføring på 70% av maksimal driftsvass­ føring, dvs. 2 m3/s. Ved inntaket; Lille Sildhopvatnet må det sprenges sjakt for inntaks­ luke. Sjakta blir ca 15 m lang med et tverrsnitt på 4 m2. Over sjakta bygges et enkelt lukehus.

303.3 E~llb@~Q~t:

I I I I MØRSVIK I ISILDPOLLEN ISILDHOPEN I (pumpe) I I I I I I I I IOvervann, max./min. kote I 89/78 I 2221215 I 78/75 I I I ... I lUndervann, max./min. kote I O I 89 I 89 I I I I I Brutto fall, middel m I 85 I 131 ·1· - 13 I I I I INetto fall, middel m * ) I 85 I 128 I - 13,5 I I I I

Nettofallet er utregnet ved en vassføring på 70% av Q.max. Kotehøy- dene for vatna er tatt fra nye 1 :50.000 kart. aO&GAARO & GRaNER as 3.8

3.4 Kraftstasjon

Sildpollen kraftverk. Kraftstasjonen legges; fjell. Inntak i Sildpollvatn og utløp i Mørsvikfjorden. Det installeres en Francis-turbin med ytelse 4 MW og slukeevne 5,6 m3/s. Ved den valgte installasjonen blir brukstiden 4900 timer.

Sildhopen kraftverk. Kraftstasjonen plasseres i dagen ved indre ende av Sildhopvatnet. Kraftverket har inntak i Lille Sildhopvatnet og utløp i Sildhopvat= net. Det installeres en Francis-turbin med ytelse 3,2 MW og sluke­ evne 2~9 m3/s. Ved den valgte installasjonen blir brukstiden 3400 timer.

Mørsvik pumpestasjon.

Pumpestasjonen er tenkt plassert i dagen ved Mørsvikvatnet. Pumpe= overføringen har inntak i Mørsvikvatnet og utløp i Sildhopvatnet. Det installeres en pumpe på 0,6 MW. slukeevne 3,5 m3/s. Den denne installasjonen blir brukstiden for pumpa 3500 timer.

3.4.2 ~~~@Y!:~!:i!!g Kraftverkene har utløp i vatn eller sjø. De kan derfor start/stopp­ kjøres uten restriksjoner. Verkene knyttes til Nord-Salten Kraft~' lags nett og samkjører med dette. I2JCEGAARC & GRI2JNER a .. 3.9

3.4.3

Fordelingen av energiproduksjonen på sommer- og vinterkraft avhenger av vintertilsiget og hvor dristig magasinene utnyttes. Siden magas;n­ prosenten er forholdsvis liten, holdes bare ca 5% tilbake til neste sesong i et middel år. Vassmerke 730 Storvatn har et vinteravløp på 42%. Vassmerket ligger lenger ut mot kysten enn nedbørfeltene til kraftverkene. Vinteravløpene til kraftverkene er trolig noe mindre. I beregningene blir følgende fordeling benyttet:

* Sildpollen kraftverk 30% vinteravløp * Sildhopen kraftverk 20% vinteravløp * Mørsvik pumpestasjon 30% vinteravløp

Flomtapet forbi magasinene er avhengig av hvilken manøvreringsstra­ tegi som velges. Lite fribord gir større fallhøyde, men faren for tap av vann blir da større. Ved å nytte varighetskurve for vassmerke 730 Storvatn, anslås flom­ tapet til:

* Sildpollen 3% * Si 1dhopen • 5% * Mørsvik 5% 3.10

3.4.4. Q~~~~f2~~~~~f~~~r~~~!_i~~~~_r!~~r1~~j2~~rl

M0RSVlKVAIH I Sn.DPOLLEN (pumpel SILDHOPEN SUM I 1.0 TILLØPSDATA I I Nedbørfelt km2 60,S 29,6 21,7 I I Midlere tilløp, I inkl. flomtap I ved inntakene m111.1113/GWh 100,4120,0 49,5/-2,2 37.6/11.l I I Magasin m111.1113" 18118 3/6 1/3 I I I i I 2.0 STASJONSDATA I I Midlere brutto fallhøyde Il 85 ~ 13 131 I I M1dler@ energ1ekv1valent kWh/ml 0,20 -0,045 O.lO I I Installasjon ved I midlere fallhøyde MW 4 - O,Ei 3.2 I I Maks. slukeevne ved I midlere fallhøyde ml/s 5.6 3.5 2.9 I I Brukstid tilllel" 4900 3500 3400 I I I I I I I 3.0 PRODUKSJON I I I I Midlere vinterproduksjon GWh/lr 9.5 I - 0.7 2.2 11,0 I I I Midlere sommerproduksjon GWh/.1r 10,0 I - 1,4 8.5 17,1 I I· I Midlere produksjon GWh/lr 19,5 I - 2.1 10.7 28,1 I I I I I I I I I 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD I I I I Utbyggingskostnad I I inkl. 7~ rente i oygge- I I tiden (kostn.nivå 1.1.821 11111.kr 33.9 I 15.8 28.1 77,S I I I Utbyggingskostnad kr/kWh 2,87 2.63 2,78 I I I Kostnadsklasse IV nI IV I I I Byggetid ca Il" I I I I I I I I I S.D NEDENFORLIGGENDE VERK I I Ingen. I I I OICEGAARC & GRØN ER as 3.11

3.5 Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband

3.5.1 ~Ql~gg§y~g~r

Bilag 3.3.

!Strekning ILengde INYbygging/ 1______
~----+lo-p-p-ru-s-t-n-in-g------_+ I I I IMørsvikvatnet - I I ISildhopvatnet I 3000 10pprustning I I I IAvgreni ng til I I I pumpestasjon I 600 INybygging I I I ISi1dhopvatnet - I I Nybygging ILille Sildhopvatnet I 900 INybygging I------I~----~I------~

3.5.2

Ingen.

Sprengningsmassene kan f.eks. benyttes til vegbygging, industriom­ råde, småbåthavn o.l. På de stedene massene ikke benyttes legges tippene under vann eller på egnede steder i terrenget. Ingen masseuttak er planlagt.

3.5.4

Anleggskraft dekkes fra 66 kV~nettet. Det må bygges ca 4000 m kraft­ linje. Kraftlinjene forutsettes å bli permanente, og fungerer da som tilknytningslinjer for kraftverkene. Telefon knyttes til det lokale telenettet. I211'CEtiAARC & GRaNER "8 3.12

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1

Ingen terskler foreslås bygget. Plastring avelvesenga ved innløpet til Mørsvikvatnet kan være aktuelt.

Tipper og midlertidige anleggsveger planeres og eventuelt tilsås når anleggsarbeidene er avsluttet.

Det er ikke forutsatt slipping av minstevassføring noen av de berørte elvene. I2ICEGAARC l$'. GRØNER a .. 3. 13

3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting

Kraftverkene knyttes til Nord-Salten Kraftlags system, og samkjører med dette.

3.7.2

Bilag 3.3.

Kraftverkene knyttes til 66 kV-nettet. Det forutsettes at anleggs­ kraftlinjene: benyttes som tilknyttingslinje. ØDEGAARD & GRaNER as 3.14

3.8 Kostnader

Kostnadene refererer seg til prisnivå 1. kvartal 1982. Prisstigning etter denne dato kommer; tillegg. Renter; byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbefaler. Kostnadene gjelder for kraft levert på nettet. (Anleggslinjene benyttes som tilknytningslinjer.)

mil1.kr. 1. Reguleringsanlegg 0,6 2. Overføringsanlegg (se Mørsvik pumpeoverf.) 3. Driftsvassveger 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektrotekn. 6. Transpertanlegg - Anleggskraft 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 2.0 10. Investeringsavgift 2,7 11.Planlegging - Administrasjon 2.0 12.Erstatninger (ervervelse) L5 13.Finansieringsutgifter 1 ,2

33,9

Mørsvik pumpeoverføring 15.8 Sum utbyggingskostnad 49,7

Kostnadsklasse IV, = 2,86 kr/kWh

Beregnet etter midlere årlig netto kraftproduksjon. "CEGAARC & GRI2INER .... 3. 15

3.8.2 mi 11.kr 1. Reguleringanlegg 0,4 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 6. 1 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 2,5 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 9,3 6. Transportanlegg - Anleggskraft 2.3 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 1,8 10. Investeringsavgift 2,2 l1.Planlegging - Administrasjon 1 ,5 12.Erstatninger (ervervelse, etc) 1,0 13.Finansieringsutgifter 1 , O

Sum utbyggingskostnad 1·.J 28,1 Kostnadsklasse Ill, 2,63 kr/kWh. Beregnet etter midlere årlig kraftproduksjon.

3.8.3 m; 11 .kr 1. Reguleringsanlegg 0,5 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 6,2 4. Pumpestasjon - bygningsmessig 1 , O 5. Pumpestasjon - maskinelt og elektroteknisk 2,0 6. Transportanlegg - Anleggskraft 0,9 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 0,5 9. Uforutsett 1 • O 10. Investeringsavgift 1 ,2 ll.Planlegging - Administrasjon l ,O 12.Erstatninger (ervervelse, etc.) 1 • O 13.Finansieringsutgifter 0.5

Sum utbyggingskostnad 15,8 aCEGAARC &. GRlaNER as 3. 16

3.9 Delalternativ

Dersom Sildpollvatnet kun reguleres 2 m, reduseres vinterkraftproduk­ sjonen. Magasinvolumet for denne reguleringen blir 4 mill.m3, dvs. 4% magasin. Reservoaret regnes da som et buffermagasin. Fordeling av produksjonen på sommer= og vinterkraft blir da lik avløpets fordeling på sommer- og vinterperiodeno Energiproduksjonen er anslått til:

* Vinterproduksjon 5,9 GWh * Sommerproduksjon 13,6 lØ * Årlig produksjon 19,5 GWh

Oktober 1983. ED.

/bk BILAG 3.1.

- 1 3 , 37,6 49,S , } Lille Sildhopvatnet 3 } M6rsvik vatnet 6 .!d. 0,47 18,8 7,7 -

1 rl,6 . 3 49,5 I-----"""'----~ 02 Sildhopen ~------~03 3,2 0,30 kraftverk - 0,6 -0,045 Morsvik 2,9 IO,5 3,5 !0,15S pumpe

18 l 13,3 \~------f. Sildhopvatnet 135 3,6 2,7 -r-

22 - 100,4 4 0,20 01 SildpoUen kraftverk 5,6 I 0,20 TEGNFORKLARING SAMlET PLAN FOR GJ8-NÆROOE VASSKRAFT

~ Tidl. reg. vatn 717 SAGPOLLELVA

Gil i wP>- -- Regul ert vatn NORDLAND PLANLAGT REGULERI~ <:S2? ....:> Uregul ert vatn Målestokk: 1:50.000 Kartvedl. nr 3.: ______Tunnel /rørgate Dato: ok tobex 1983 Utbyggings­ ~------~planer o Kraftst-asjon Tegn. : ----- Grense for nedslagsfelt Kartbl. 2130 I, 2130 Il EGNFORKLARING SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT

Eksist. veg 717 SAGPOLLELVA ===== Anleggsveg NORDLAND VEGER OG KRAFTLINJER Målestokk: 1:50.000 Kartvedl . nr 3.3 [ [ Kraft linje Dato: oktober 1983 Utbygg;ngs­ =F==~ = Planlagt kraf~l ;nje ~------4planer Tegn. :

ti LL~ ~~~~ ____~ ____~ ______~ Tico MOH

~ 1000

==k.10B

500

! o Sildhopvatnet k.n1

Sildhopvatnet k.88

Morsvikbotn

km fra sjiien 10 5 o

Ol r Buffer Red Redusert » Cl Uberod GV kraftutbygging vasst Regulert va tn vossforing !-'J 0"/., 3\"'1. 0%. 4% """"'...... LENGDEPROfil SilOHOPELVA MOH km fm sjoen

1000

500

Kjerringwtnet . k. 289

Morsvikvatnet k. 78 HOrsvikbotn km fra sjOen 10 5 o .~~ o Redusert r c;~ Uberort av kraftutbygging \/assfori ng Buffer lo> .g: 0% 7% LENGDEPROFIL MCDRSVIKElVA 4-1

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING.

4.0 Virkninger for naturmiljøet.

4.0.1 Arealkonsekvenser (Kartbilag 3.2, 3.3)

Sildhopvatnet og lille Sildhopvatnet reguleres med hen= holdvis 11 m og 7 m hvorav l m ved demning i hvert vatn. Terrenget omkring vatna er bratt så de neddemte arealene vil ha et beskjedent omfang.

Sildhopelva og Mørsvikelva nedstrøms inntakene vil få sterkt redusert vassføring noe som kan få konsekvenser for arealene omkring disse elvene.

Bygging av ca. 4,5 km anleggsveg og etablering av stein= tipper o.l. vil kreve noe areal.

4.0.2 lokale klimaendringer (Kartbilag 10)

Det kan ventes noe lavere vintertemperatur ; områdene langs Mørsvikelva fra Mørsvikvatnet til Mørsvik90tn.

4.0.3 Vanntemperatur og isforhold (Kartbilag 10)

Vanntemperatur Hvis tappingen fra Mørsvikvatn og Lille Sildhopvatn fore~ går jamnt med utkjøringen fra Sildhopvatn, vil alle tre innsjøene få små endringer i temperaturforholdene. Hvis tappingen fra Mørsvikvatn og Lille Sildhopvatn starter etter at Sildhopvatn er noe nedtappet, vil sistnevnte sjø få tilført vann av noe høyere temperatur enn det som ville være Sildpollen kraftstasjons tappetemperatur om Sildhopvatn hadde vært eneste magasin.

Hvis det ikke blir sluppet minstevassføring i elvene nedenfor de tre magasinene kan en ikke diskutere vann­ temperaturen der. Med en eventuell minstevassføring ville denne lettere reagere på endringer i lufttemperaturen enn en større, naturlig vassføring. Dette kan bety noe høyere maksimumstemperatur om sommeren og noe raskere avkjøling mot OoC om høsten. Sildpollen vil få en del varmetilfør~ sel om vinteren. Hvis det blir drift om sommeren må en regne med noe lavere vanntemperatur på driftsvannet enn elvevannet har under naturlige forhold. 4-2

Isforhold De elvestrekningene som blir mer eller mindre tørrlagt vil ikke få noen isproduksjon. Magasinene må regne med å få oppsprekking i strandsonen under nedtappingen, særlig der strendene er bratte. på Mørsvikvatn, der reguleringen er bare 3 m, vil sprekkdannelsen bli minst merkbar. Sild­ hopvatn, med en regulering på 11 m og størt sett steile strender, vil imidlertid måtte regner med å få en mer merkbar sprekkdannelse. Det er mulig at hjelpetiltak for å lette atkomsten til og fra land kan komme på tale.

Der utslippene fra Mørsvikvatn og Lille Sildhopvatn kom­ mer ut i Sildhopvatn blir det råk, med neppe særlig stor. Nær inntaket til Sildpollen og Sildhopen kraftstasjoner samt overføringstunnelen fra Mørsvikvatn, kan en også vente råk eller svakere is enn på resten av vatnet. Forøvrig ventes at isdekket på magasinene vil endres lite om prosjektet gjennomføres.

Ved utløpet fra Sildpollen kraftverk i Sildpollen blir det råk. Størrelsen vil bli bestemt av lufttemperaturen og av driftsvassføringens størrelse og temperatur.

4.1 Naturvern. (Kartbilag 2)

Verdiendring av vassdraget Ethvert inngrep i vannsystemet i disse små nedbørsfeltene vil forringe deres verdi som eventuelle referanse- og typevassdrag.

Ved at Sildhopvatna reguleres med både heving og senking av vannstanden, vil erosjonen virke på kant- og deltavegetasjonen og denne vil ødelegges. Mørsvikvatnet skal bare senkes. Her vil kantvegetasjonen kunne ødelegges av både erosjon og uttørring.

De tørrlagte elvestrekningene vil kunne utsettes for gjengroing.

Konfliktområder Det eneste klart verdifulle området som vil kunne rammes av den planlagte utbygginga, er strandengene med saltarvelokaliteten i utløpet av Mørsvikelva. Det kan her bli snak~ om gjengroing og endra konkurranseforhold slik at artssammensettinga forandres og saltarven forsvinner. Referanseverdien vil forandres, men ikke nødvendigvis forsvinne. 4-3

Positive effekter Ingen.

Kompenserende tiltak Skadene kan ikke bøtes på.

4.2 Friluftsliv. (Kartbilag 3)

Verdiendring Regulering av de; tre vatna vil få klare estetiske konse~ kvensar og konsekvensar for fiskeinteressene. Det same gjeld tørrlegging av Sildpolle.lva og særleg Mørsvikelva.

Det er vidare truleg at reguleringane vil erodere sand­ strendene og såleis gje konsekvensar for badeinteressene.

Fleire naust må flytjast ved regulering. Kjennskapen til hyttelokalitetane er for dårleg til å vurdere eventuelle konsekvensar.

El1es estetiske konsekvensar av damanlegg, kraftstasjon og pumpestasjon i dagen, nye vegar og kratline.

KonfliktomrAde Dei tre vatna og utløpselvane frå desse er konfliktoffi= råde.

Det same gjeld sørsida av Mørsvikvatnet med pumpestasjon~ veg og kraftline.

Positive effekt ar Opprusting av vegen inn til nordenden av Sildhopvatnet kan vurderast positivt ifrå rekreasjonssynstad. Verdien av denne som fotturtrase blir derimot forringa ved slik opprusting.

Kompensasjonstiltak Truleg ingen.

Vurdering Dette området har idag fyrst og fremst ein lokal bruks= og verneverdi. Men det vil kanskje ha interesse i større samanheng når dette no er peika ut som eit av hyttebygg­ ingsområda i kommunen. 4-4

For dei som har dette som sitt friluftslivs- og/eller hytteområde er det store negative konsekvensar ved regu­ lering.

4.3 Vilt og jakt.

Særskilt berørte områder Mørsvikbotn. Ved gruntvannsområdet/deltaet i Mørsvik­ botn vil redusert vannføring føre til vegetasjonseta­ blering i nåværende sand og grusbanker. Dette vil trolig ha en gunstig effekt for de sjØfugl - vadere - og andearter som bruker dette området.

Mørsvikelva. Elva vil bli tørrlagt/få redusert vann­ føring. Dette vil virke negativt på vanntilknyttet fugleliv. Imidlertid er elva stort sett stri og har stor fallgradient. En venter ikke vesentlige skade­ virkninger 'på vi ltet.

Mørsvikvatnet. I selve vatnet forventes en kortvarig gunstig effekt på næringssituasjonen for vadere/ ender. På lang sikt ventes utvasking og forverrende livsvilkår.

Lille Sildhopvatnet. Reguleringen vil medføre at deltaområdet i nordøstenden mister sin verdi som elg­ beiteområde. Videre vil usikker islegging kunne føre til økt irregulær avgang av elg. Det samme forhold gjelder for Sildhopvatnet, og særlig ved utløpet fra Sildhopen kraftstasjon.

Sildhopvatnet. Det ventes ikke vesentlige viltbiolog­ iske skadevirkninger i dette magasinet. Strendene er bratte og består for det meste av gravsteiner. Som viltbiotop er vatnet og strendene lite attraktive.

Generelt. Det ventes ikke at bygging av vei, kraft­ led ni n g, el 1ert ør r leg gin g a v, S i l d Po l 1e l va og Mø r s­ vikelva vil være til vesentlig skade for viltet i om­ rådet. En må imidlertid forvente en viss irregulær avgang av elg i magasinene.

Kompensasjonstiltak Skadevirkningene kan ikke kompenseres.

Verdiendring for området En utbygging som skissert vil ikke medføre noen vesent­ lig verdiendring for området. 4-5

4.4 Fisk og fiske. (Kartbilag 5)

Særlig berørte områder l. Lille Sildhopvatn med utløpselv. I utbyggingsplanene er det skissert at vatnet skal demmes opp og tappes slik at høyeste vannstand (HRV) blir 225 m o.h. og laveste (LRV) 215 m o.h. I dag er vannstanden 221 m o.h. En slik regulering av vatnet vil sannsynligvis få alvorlige konsekvenser for ørretbestanden. Vatnet er grunt og ved maksimal ned~ tapping vil svært store deler av lettoralen bli tørr­ lagt. Bunndyrsfaunaen, som må antas å være den vik­ tigste matressursen for ørreten i l Sildhopvatns blir ved så store årlige nedtappinger sterkt redusert etterhvert. Næringsforholdene for ørret blir dermed dårligere etter regulering.

Om høsten vil magasinet i lille Sildhopvatn være fullt. Dette innebærer at vannstanden blir 4 maver dagens. De nederste delene av innløpselva, den vik~ tigste gyteelva, blir oversvømt og gytearealet redu= seres.

Elva fra lille Sildhopvatn til Sildhopvatn blir etter utbygging tørrlagt. Den har imidlertid, som tidligere nevnt, liten betydning både som fiskebiotop og fiske= plass og er ikke noe stort konfliktområde.

2. Sildhopvatn og Sildpollelvao Etter en eventuell utbygging av Sildhopvatn vil høy­ este vannstand (HRV). bli 90 m o.h. mens laveste (LRV) blir 78 m o.h. Naturlig vannstand er 88 m o.h. Når vatnet blir tappet opptil 10 m under dagens nivå, må en regne med utrasninger i en så bratt littoral . Spesielt gjelder dette på sørøstsiden. Vannmassene vil bli blakket av utrast løsmasse og siktedypet reduseres. Produksjonsvolumet for planteplankton kan da bli mindre ettersom lysgjennomtrengeligheten ned= over i vatnet bli dårligere. En reduksjon i primær• produksjonen vil gi en negativ effekt oppover i nær• ingskjeden. Også fisk får da en redusert næringstil• gang.

En slik betydelig nedtapping av vatnet vil også føre til at den korte littoralsonen etterhvert mister en stor del av bunndyrsfaunaen. Spesielt ørret som er en dårlig planktoneter i forhold til røye, vil bli skadelidende når bunndyrsfaunaen blir mer eller min­ dre borte. 4-6

Utrasinger i den tørrlagte littoralen kan også gi som resultat at gyteplassene til røya blir dårligere ettersom løsmasse sedimenterer på disse. Videre er det mulig at enkelte av røyas gyteplasser ligger så• pass grunt at de vil bli tørrlagt i løpet av vinteren når vatnet tappes ned til laveste nivå. ørret vil miste sine relativt små gyteområder i Sildpollelva når denne blir oppdemt.

Sildpollelva blir etter utbygging tørrlagt store deler av året. Dermed vil oppgangen av sjø-ørret i den nederste delen umuliggjøres. Ellers er ikke elva noe betydelig konfliktområde (jfr. vassdragsbeskriv­ else).

3. Mørsvikvatn og Mørsvikelva. Vatn fra Mørsvikvatn skal i følge planene pumpes over til Sildhopvatn. Nåværende vannstand er 78 m o.h., mens etter regulering blir høyeste vannstand (HRV) 79 m o.h. og laveste (LRV) 75 m o.h. Nedtapp­ ingen er altså ikke like omfattende som i Sildhop­ vatn. Virkningene her blir dermed omtrent som i Sild­ hopvatn, bare i mindre målestokk. Imidlertid vil det være stor forskjell på ett punkt. For å heve vann­ standen l m i Mørsvikvatn må det bygges demning i ut­ løpet. ørret vil dermed være avskåret fra å benytte de store gyteområdene som finnes i øverste del av Mørsvikelva. Arealet for produksjon av ørret yngel vil bli betydelig redusert som følge av dette.

Vannføringen i Mørsvikelv vil etter en evt. utbygging bli sterkt redusert. Som tidligere nevnt er elva grunn enkelte steder, og enda mindre vannføring enn dagens kan medføre at anadrom fisk ikke kommer opp det hele tatt. Videre vil arealet av gyte- og opp­ vekstområder bli mindre. Også verdien som fiskeelv vil på grunnlag av dette bli sterkt redusert.

Kompensasjonstiltak For lille Sildhopvatn og Sildhopvatn er det vanskelig å finne noen kompensasjonstiltak som vil være særlig virk­ ningsfulle. I utgangspunktet kunne det være aktuelt å sette ut ørret yngel for å kompensere tapet av gyteområder en utbygging vil medføre. Men reelt sett kan det virke som om at de generelle livsvilkårene m.h.t. næringstil• gang 0.10 blir såpass drastisk forverret etter utbygging at en slik utsetting vil være lite lønnsom. 4-7

Reguleringen i Mørsvikvatn ser ikke ut til å få så store konsekvenser for de generelle livsvilkårene til ørret­ stammen. Som nevnt er det særlig reproduksjonsforholdene som forverres. Dermed vil en ved utsetting av yngel kunne bidra til å ta vare på ørretstammen her. Det kan også være aktuelt å bygge terskler i Mørsvikelva for om mulig fremdeles å få anadrom fisk opp her etter regulering av Mørsvikvatn.

Verdiendring og konfliktgrad Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort ovenfor, synes det som om dette områdets verdi for ferskvannsfisk/ fiske blir sterkt redusert etter en utbygging. Verst vil det antakelig gå utover ørretbestanden i alle tre vatnene samt de anadrome artene som finnes i Mørsvikelva. Men også røyestammen i særlig Sildhopvatn kan få sine nær• ings- og reproduksjonsforhold såpass forverret at produk~ sjonspotensialet for denne arten går mye ned. Konflikt­ graden kan således settes til stor.

4.5 Vannforsyning.

Endringer i vannkvalitet Reguleringene vil neppe medføre vannkvalitetsmessige end= ringer av vesentlig betydning for aktuell bruk av kildene til vannforsyningsformål.

Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Reguleringen vil medføre at vannverksinntak i Sildhopelva blir ubrukelig. Planlagt bruk av Mørsvikelv som vannkilde blir ikke aktuelt å gjennomføre.

Verdiendringer for området Nåværende bruk av Sildhopelva samt planlagt bruk av Mørs~ vikelva som vannkilder bortfaller. Alternative vannkilder er relativt enkelt tilgjengelig.

4.6 Vern mot forurensning.

Tilførslene av husholdningskloakk vil dersom utbygging foretas og elvene nærmest tørrlegges skape forholdsvis store lokale konflikter.

Avskjermende ledning vil trolig være eneste kompensa­ sjonstiltak som kan settes inn. Lekkasjer 0.1. vi 1 imid­ lertid gi en klar verdiendring av området i forurens- ningsmessig forstand. 4-8

4.7 Kulturminnevern. (Kartbilag 8)

Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er områdene rundt Sildhopelva, rundt Mørsvikvatnet, langs Mørsvikelva og på Sildpollneset befart for etnologi og samisk etno­ grafi. Deler av Sildhopvatnet er registrert av arkeolog.

Konfliktområder Reguleringen av Sildhopvatnet og lille Sildhopvatnet vil \ , kunne berøre kulturminner. Kr'igsminner, veien mellom Mørsvikvatnet og Sildhopvatnet vil kunne bli berørt/øde­ lagt ved opprusting. Damanlegg, kraft- og pumpestasjon, anleggsveier, rørgate og kraftlinjetras~er vil kunne be­ røre kulturminner. Senking av de berørte vann og tørr­ legging av elvene vil indirekte berøre kulturminner og direkte gripe inn i kulturlandskapet.

Verdiendring Reduksjon av kunnskapsverdi, pedagogisk og opplevelses­ messig verdi. Kulturminner kan bli ødelagt. Kulturland­ skapet vil bli sterkt forringet, kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.

Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk.

Konfliktområder/kompensasjonstiltak oP.g.a. senking ay vannstanden/redusering av vannføring vil ca. 10 daa dyrket mark og ca. 50 daa dyrkingsjord kunne bli påvirket ved Mørsvikvatn. Ved Mørsvikbotn vil ca. 25 daa dyrket og dyrkbar mark kunne bli berørt og ved Sildpollnes muligens et par daa med dyrket mark.

Ved Mørsvikbotn kan det bli aktuelt å kreve at kraftut­ byggerne bygger vanningsanlegg som erstatning for sterk redusering av vannføringen i elven.

Hvis det i fremtiden skulle bli behov for det sjølgjerdet som Mørsvikelven og Sildhopelven utgjør for husdyr, må kraftutbyggerne påta seg gjerdeplikt langs disse elvene som erstatning for tapt Sjølgjerde. Den sterkt reduserte vannføringen i disse elvene vil jo medføre eliminiering av sjølgjerde. 4-9

Redusert vannføring i Mørsvikelven vil sette en effektiv stopper for den fløtingen som foregår her. Denne fløt­ ingsmuligheten kan imidlertid erstattes med en traktorvei med 200-300 meters lengde.

Med en kraftstasjon ved østenden av Sildhopvatn og med et vanninntak ved vestenden for Sildpollen kraftstasjon vil det kunne bli en kombinasjon av isfritt vann og dårlig is som vil umuliggjøre transport av skogsvirke over isen. En slik uheldig virkning vil sikkert forsterkes av ,en såpass stor reguleringshøyde som 11 meter. Skal skogen langsmed Sildhopvatn fortsatt kunne nyttes på samme viset som i dag, må det bygges traktorveier langsmed begge sider av vatnet og da først og fremst langs nordvestsiden. Dette må bli kraftutbyggernes ansvar.

Reguleringen vil ellers kunne skade den fløtingen av skogsvirke som foregår på Sildhopvatnet. Jeg regner med at det muligens kan bli noe mer problemfylt med slik fløting i nærheten av inntaket til Sildpollen kraftsta­ sjon. Hevingen i vatnet l meter vil også kunne legge nå• værende lagringsplass i vestenden av vatnet under vann. Av disse grunner bør kraftutbyggerne bygge en bilvei til= strekkelig langt bortetter nordvestsiden av Sildhopvatnet med en snu- og vedlagringsplass i enden tilstrekkelig høyt over vannet.

Reidar Kirkefjell i Mørsvikbotn som får sitt drikkevann fra Mørsvikelva vil p.g.a. redusert vannføring i elven antakelig få ødelagt sin vannkilde. Denne vannkilde må kraftutbyggerne erstatte for han. Det samme gjelder ved Sildpollnes. Bruket i drift her har en brønn som kan på• virkes av vannføirngen ; Sildhopelven. Hvis redusert vannføring i denne elven gjør brønnen dårligere som vann­ kilde, må kraftutbyggerne erstatte dette med annen vann­ kilde.

De kraftlinjer som må bygges, vil ved Sildpollnes-Sild= hopvatn legge beslag på skogsmark med lav og noe middels bonitet med mest furuskog og noe lauvskog. På strekningen Sildhopvatn-Mørsvikvatn-Mørsvikelv blir mest furuskog og lauvskog på lav bonitet og noe lauvskog på lav og middels bonitet berørt.

Positive effekter av utbygging Opprusting av bilvei fra Mørsvikvatn til Sildhopvatn og bygging av 600 meter sidevei vil gavne skogbruket i dette 4-10

området. Jordbruksarealene i Mørsvikbotn nærmest Mørsvik­ elven vil ha en fordel av reguleringen ved at flommen vil bortfalle slik at det ikke blir flomskader og erosjon.

Verdiendring for området Utbyggingsprosjektet vil som et samlet hele skade jord­ og skogbruket en del. Hvis ulempene blir erstattet på det viset som er nevnt foran, kan skaden for jord- og skog­ bruket likevel sies å bli helt ubetydelig for bygda.

4.9 Reindrift. (Kartbilag 9)

Reguleringsmagasinene og de øvrige inngrepene i området Sildhopvatna - Mørsvikvatnet innebærer direkte tap av noe brukbart beite. De vil trolig også føre til endringer i reinens biete - og trekkvaner i området, og dermed dår• ligere beiteutnyttelse (indirekte beitetap).

Dersom det er rein i området om våren vil isforholdene på magasinene lett kunne føre til tap av rein som trekker ut på isen.

Kraftlinjen mellom Sildhopen kraftstasjon og pumpesta­ sjonen ved ~ørsvikvatnet vil krysse en gammel flyttelei som forbinder Mørkvatn med nabodistriktet Vinkfjell i vest, men dette vil neppe forhindre eventuell flytting her,

Uro og forstyrrelser under anleggsperioden vil trolig føre til ulemper for reindrifta. Anleggsvirksomheten må derfor planlegges i samråd med de berørte reineierne. Det er også viktig at anleggsveien holdes stengt for almen ferdsel etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

Delalternativet med en regulering av Sildpollvatnet på 2 meter vil gjøre lite fra eller til for reindrifta. Det er allikevel en liten fordel at isforholdene på magasinet blir mindre farlige for reinen.

Områdets verdi for reindrifta vil bli noe redusert til- felle utbygging.

4.10 Flom- og erosjonssikring. (Kartbilag 9)

I følge kap. 3.2.4 vil restvannføringen i Mørsvikelva og Sildpollelva bli svært små nedenfor inntakene. Da det ikke er flom- og erosjonsproblemer i de berørte deler av 4-11

vassdragene vil imidlertid redusert vannføring ikke få konsekvenser vedr. dette tema.

4.11 Transport. (Kartbilag 9)

En regulering vil gi små negative konsekvenser for transportinteressene.

4.12 Regional økonomi.

Se neste side Il- 12 - t

11. P. 1 Inn '.erlni n n; ~------,;.....--

nAt ~~ un~erst~e~e~ at rl~ ~tterf~'~en1p vurrl8rin~er er ~~~e~tet ~e~ I1si.!<:!J:arhet. Hoverisq1:;, over tiri !)';.en '.ite 4"'orutsi~bar mlte. nette ~jel~er f.ek~. forhold omkrin~ ~rbei~~m~~~e1 o~ fornolrl ol'f!'

An~~enrle riata om bp.folknin~, sV9selsettin~, oenrlltn~ o~ !

Sysselsettin~ vect anle~~~t By~::;t3tl~ for :}nl~~~~t fl!' ~nt;.-=ttt :1 være 1 2.~. Beho\ret fol'" ~rbei~s­ I{raft vil utfSjø"'e ca. 120 :irsver'..c Ir,jennom "le l ~ !)f-'rio·1p.rt, !'I\9r1 n<"le vari~Rjon fra ~r til dr. Fordelin~ p! arbei~sopar~sjoner f~~m~~r av t,~bellen.

T~hell 1. Forrleiing 3V a~heidsoner~sjonAr p~ ~~svGrk, f~se'" i ~~'e~~~­ periori~n o~ orO~"1"se for ~i"''1nf)I'IJ'S'1itts.''l."s~'''l'3p.tt1.!,!<>; mT'~r ";~et

Arbeidsop~r~sjon 1\nt"l.J.l '~rsverl<: ar\)o O 2 3 iJ Anl.~r

Dal1'l:ner o Kraftst.,rør~atcr ffi.V. )~O Tunneler 111:) Vege~, brakl<:eleir m.v. 10

Antall Gjennomsn. s"ss01Retti.nn: o'."er ~ret 2 3 4 S

An18g~sa"'bairtere <)c; 95 O O O O Rr~~~~nerson~leæ 10 10 O O () () t:'l1'1ks ,io!1:::lrer(~ 15 15 O () O f) ~-~------~-~------Sum 120 o o o ------~--~------~------r ri~u~~n Ar vt~t '1vor~~n rle en~elte ~rhet~~o?~~~sinner ~nn !)~SS~~ 1.:1n i ;-)'11.p.r.>;P;8n~ri.orlens 1(1'1r;r.e ~qmmE'!n "!~~. r>t·o~!1n,'3.e ('o'" n;jenn0r1l­ S'1i.ttqs~~sels8tttn~~n over ~ret. P"r ~e P~~st0 nnnr~8joner vil rlet VHr8 ~uli.~ ~ ~olde jevn ~~tivitet ~iennorn ~Ale ~ret.

A~10~~8~~~ptrl~~~ o~ h~ak~~oersonel1 !\r.l8'~r~r-.t·. 'Iil 1.. -:;1:01'" .D.;!"1.rl ett0.!,,~1')l7)rre :,·"'.(n,~"t "l!"he:irls'.-:r.'l4"'t-,. ~()'" p.n'«~~t.:.(~ -lV ~i:J::1G ',,:,.:.tegor",-~r, 3~~li~ 1:.qnn8l·=?.rh~i.~e~p., '(::'t~ r!8t 'l"'~-r8 v;-n'..,~-~1.:';li·~ ,l ~!('1fr{~ no',,: ":""'11'-:: ~1(~"; ~rf':1ri.tl~ lo!~aJ.t. 4-12 - 2

- ~5 D!"OSent :'lV rtnl~.o;n;sst,rr!

nen req;ionale re1<:!"utterinp.; 1.'1 ant!'!p.;~'SaT"b"!idere vil 5. s~. f""l.ll ut!'~j"re C3.. 1.0 prosent av de SOM ~"" sv~selsatt i hy,<:o; on; anl",~q; in"",nfol'" , regionen i daq;. Anle9;~et vil s';ledes Vi3l"'P av liten hpt".4ni:1r>; som l hirlrR~ til a o~Drett~ol~e ~a~en~ eller ø~e sysselsettingsnivået i by~,?:e= og anleq;<;sbl"ansjen.

Tabell 2. Gjennomsnittli~ region~l !"e'c'"utterinn; or.qr.

Type Reg;ional f\nleFl;!7;"l ~r personale reln". ~ 3 4 5

nr~kl{eperson:::tle 90. 9 o o o o Anle~~sRrbeid~re 49. 1~7 O O O O Sum o o o o

Funt~s jonærer De f'leste "'.vn;rup"p.ns !!le~le!'1.""ler "'!r ,'3p~~ialtrenerle f'ol!<: som f'~l,~er Rnleq;q; fl""l. ste~ til st!"!rl. En !O'l,~ ant" "l.t C"l.. 10 l')ro~e.,t "tv "li.sse f'1vtter mer! sin farni li.e til r'o.g'ion<:!!'l i s!-<~tte:n~'3'3i.p; f'o"'st,'1,,1, ti~ 1"01"- trinnsvis til ~~us~e o~ S~rfolrl

FlestepRrt~n av rle som f'lvtter inn ~e~ ~nleg~~t vil antq~e!i~ ~o!"late kormnunen !1'1l" ""nle~,:?:et el" f8l''''iig, sli~( at ~ffe:-::ten P'?l l-:O:TI'TI!.ln'll <:'Il(Onomi m.v. hlir relativt ~o~tv~r'ig.

11.12.1 I~.;Ll.~eL,'311"1~ls~t.l:",~ A. Under a!'lleo;~sf)-"H"'iorl(>n Rin~vi.!"kningene o! regio~nivi vil ev~en~e ~v flere fo)"'~old, som næl"tn:;.;ss trukt1lr, lokal iso."'i.n,~ or,; t i.l oass inq;s- /'

::::n usikk:erhet i 8.~~l'l~et ~å +/- "? prosBnt \,ril lltgj"\re ~"l.. +l_ I) ~rbeiisplasser for re~ion8n som ~elhet.

'3~ Stt~~ ,~J11eF;~s'gerior1~ns :-llutt St~r~tA~elan ~v ~enne vtr~nin~en vil væl"B ~v ~tctle~ti~i~ ~~r,,~t~~, 8tt~r ~t ~nle~~~t ~r 0v~r vil ~~sse ~~heirl~ryl~ss~"8 f~lle ha-to Anlcr;r;e~ er s!, lite on; "lnl.0.~q;stirja s~ l::ort at '~et vil v,",!"e v~'1~!.-:e1.ip.; :"01'" 1,nnen virlc3o!"lY;,et ,~ utnytte vel-:~ttrno'lI.<1eYj "'1"'",. "'.'1 1p.,<;r;et til '!ari~ 8t!1':l1":lrin-:;. TIte'!"'!'" r"!tte ;;nt'l.S ](""8,f't:>.nler;?;et ~~i vqri.~e 3.rh~i.-1s­ ~lR~~e~ ror 1 per5~n8r.

'11.1?,'! F'.2:'~.~il!3.:'1.2,. rp.0i()~1 ~'<""lltt8r:i:'l':-.Qg.lyl.8~et.2y~1~ttJ:.n.a: gi \~(,:"':TJun~n"l f'0.n ""'~f!;i.o1"!::tll-!- Syss,,!l.~ett.;"'''"·''''1-- "iol ro1"'r1e'J~ .':'''!'': l')~. tlp1"'e '!v l~rYTJr;l1mene -'''l'-.;np'1 r1 1 i.'1~S():'1!,,'\-1et. L t,,,,-hpl:' ':l lpl" vi., nt "re'. 'ien "'1"!~~~lt,,,= 1.':O!"""1Jll1P'S ··~t"\r!'81.'~8 "'10~ 11<:n"3"n t~.'_ f'oH:et,:Jl o,,: "".rst:'1n.4 ti'. :'l'1E',,;,,;et, '1.'1:,;l''itt .4 n n"',,-~ "01"'" ,.~ 1. in,,;~n. '1-12 _ ..~

Tabell 3. For~~Jin~ av re~ionql rekrutterin~, avle~et . sys:'lelsettinC?; o~ innf'l,rttin-; rrtello'1 t~O::l:!l\lnene ------Vommllne Pe.C?;. re'-::r. Sy~selsettin~ n~. ~r %-f'orrl • 234 5 ------~------S~rfolct 3'; • ?/S o o o O 0vri~e ko~muner 65. 49 O O O O ------~------~------Sum 100. 75 O o o O

4.12. 5 ~efoU

4.12.6 69J.-:.!1..llla~~e1.t~9~r~el. A. Unner anleggsperioden ' A.nlegfSsv~rer !.leIer ",v ?tnle:o;~:,w3.rene, som tre1_a1'lt, san", sement "l. v., vil '

Daq;ligvl'lrA1'" or;; 1.>"""i~e forb!"111<:,w~.rer ~or rA~ionen vil ~nlAg~et P~rq til en o~setnin~s~~nin~ POl" ~isse v~rer p~ CR. 2.6 mill.~!"oner nr. &1"', med noe v~riRsjon P,...~ ~,... til ~r avhen~t~ av anleg~sBktivitet. F~u~~e vil f4 størsterlelen ~v rlenne om~etnin~en.

B. Rtt~r qnle~~sDerio1ens ,lutt Situasjonen vj.l være OMtrent so:n 'Jes!{rev'et lln~er 4.12.3 I)un'ct B.

4.12.7 Vir.J

4'01'" ~ lle '(orI]T1Plnp.n~ '1i l ~',:"'.t t~i.!lni;:.9l{tp.n~ Iltf! i ~re A1'1 "'e 1~ r, ;."t li ten an~~l av 1q~en8 s~~ttainnt8~ter, ~i.n~re enn 7 prOSP1'1t • .')'~.qtt~Ij'~ni.nn;p.n 'li 1. ikvp, ovcr'8ti<>:e 'l~ ~1(qttp.ljt.h'1l'1i.n;<"'..,;.(n~r ':0:J111.1r..e'1p' irla<7; f~":". I'lAn -p'(ono:'1isL:e p.Pf·:}~,'1::U!:.0n 8'" riet '"1111 i~ C"t .... ." 'W'"1'1Un'll() ut".l "'ter c)',,,,:,, , rle"~IJ" tnn­ rl J,tt.1.:!,,; :!1'?:l f'0rer h"!h.ov f'()~ ·'(2'T'l'ln,,\ le i.nVt;stp."":i_'1:;;0}~. 4-12 - 4

8. Etter anle~~soerio~p.ns slutt

·T~ntr.>l(t~_, forlTlu~s- or.; eie,,~oT'1~sk~t.t fr:"! l.:raf't~nJ~n;~et, Anlp.~c;et,~ bruttoforMue er bere~net til ca. "3~.? "'Iill.kf"011er. O'!ltr~!1t '1p.le n(-!r!sl::t,,:sf'~ltet li~~er i Sr

( Innte'(t~sl{att fr'::t !3.ns"\tte 0.0 lTlilJ • kr. nr. 'il" Formues1':3tt 4"ra l(r~ft"l"J.l. 0.'2 MUt. !

Dette utgjør ca. 4 prosent av "fe "l;:J.!!llerle s~~tt"!i"nr.p'll'ter 1.::o!rn:lunen 'rIottar f/q; rninnre enn -let l<:o<:!munen '!Iottov.: i s1(attp'11tj?"'l'1in,a,s- midler i' 1981. '!ettoef'F'ekte'1 '

'!ed innf~ring; av nytt inntektssystem er ::iet vanskelif7, å si hvor..... ~:m

net toe f'f'e':eten fo!' l~orrr.!i1.me" bli!". De sel~to!'vis~ t i1 skot t (b l. a 0 t i l undervisning) til kOl:lffiune1'l vil antaq;e11q; forhli urriYir',:~t av '{raf't­ utby,q;q;:i.ngen, mens deriMot rlet ,~ener~lle t.ils1{l)tt l-::an '!:}'.i f"e0use ..t .som følq;e av at l

Tra:~isjonp.lt opprettes riet "'on'; bere~net p~_ t i l s'm,; ri ti 1. n:ertn~s- 1rivenrl e. Sz:!!"lig vcmli~ er jor'i~!"u'{sf'on~ so:!! Q;ir ti}_")1~urlrl til nv­ dyr~in~, v~nni~~s~nle~~ osv. Stter~vert ~ar ~et o~s1 hlitt al~in­ neli~-i. 1a-S9 inr'!ustri fon-:! eller l)are nærinp:;sfon1. Dette ka'"1 bi<1ra til 3 skaffe ny virkso~het til iist~iktet. 5-1

5. OPPSUMMERING.

5.0 Kort beskrivelse av prosjektet. (Kartbilag 3.2, 3.3)

Prosjektet ligger nord i Sørfold kommune (Nordland) og omfatter Mørsvikelva og Sildpollelva.

Det forutsettes bygging av 2 kraftstasjoner og en pumpe­ stasjon. Mørsvikvatnet reguleres ved 3 m senkning og overføres ved Mørsvik pumpestasjon til Sildhopvatnet. Lille Sildhopvatnet reguleres med 1 m demning og 6 m senkning. Fallet mellom Lille Sildhopvatnet og Sildhop­ vatnet utnyttes i Sildhopen kraftverk. Sildhopvatnet reguleres 11 m ved 1 m demning og 10 m senkning. Fallet mellom Sildhopvatnet og sjøen utnyttes i Sildpollen kraftverk.

Installasjon for Mørsvik pumpe, Sildhopen kraftstasjon og Sildpollen kraftstasjon blir henholdsvis -0,6, 3,2 og 4 MW. Samlet produksjon blir 28,1 GWh hvorav 11 GWh er mid­ lere vinterproduksjon og 17,1 GWh er midlere sommerpro­ duksjon. Samlet utbyggingskostnad er beregnet til 77,8 mill. kr. eller 2,78 kr/KWh. Dette plasserer prosjektet kostnadsklasse IV.

5.1 Konsekvenser ved utbygging.

Redusert vassføring. Neddemt areal. Isforhold og vann­ temperatur. Klima. (Kartbilag 3.2, 3.3, 10)

Omkring Sildhopvatnet og Lille Sildhopvatnet vil noe areal bli neddemt. Arealenes størrelse er ikke beregnet.

Sildhopelva vil få sterkt redusert vassføring på strek­ ningen mellom Lille Sildhopvatnet og Sildhopvatnet og mellom Sildhopvatnet og Sildpollen. Mørsvikelva vil få sterkt redusert vassføring på strekningen mellom Mørsvik­ vatnet og Mørsvikbotn. I alt vil ca. 4 km elvestrekning få sterkt redusert vassføring ved dette prosjektet.

Innvirkningen på vanntemperaturen vil bli ubetydelig i vassdraget, men driftsvannet fra Sildpollen kraftverk vil ha høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn elvevannet har under naturlige forhold. 5-2

Magasinene vil kunne f~ en del oppsprekking av isdekket langs land under nedtappingen. Sterkest vil dette gjøre seg gjeldende forSildhopvatn.

Klimaendringene blir sm~ og i form av noe lavere tempera­ tur vinterstid langs Mørsvikelva.

Naturvern. (Kartbilag 2) Interessene i omr~det knytter seg til nedbørsfelta sin verdi som referanse-og typevassdrag. Dette kan imidlertid ikke avgjøres n~, men først n~r alle vassdrag i Nordland av sammenlignbar størrelse og karakter er vurdert. Strandengene ved utløpet av Mørsvikelva er botanisk. verdifulle,. dels som I vo·ksested for den sjeldne saltarven, dels av referansegrpnner da data fins fra 1884.

Minste utbygging vil forringe den ev. referanse- eller typeverdien til vassdraga. De nevnte strandengene vil kunne miste sin karakter dersom vannstanden i elva forandres slik som utbyggingsplanene forutsetter.

Friluftsliv. (Kartbilag 2)

Interesser i omr~det Her er eindel landskapsmessige verdiar, særleg knytt til terrengform.

Her er i dag eindel hytter og kommunen har dette som eit av sine hyttebyggingsomr~de .

Omr~det har særleg lokal verdi, men bruksområdet er noks~ vidt: fotturir, jakt, fiske, bading, skigåing og bær• plukking.

Konsekvensar ved utbygging Regulering av dei tre vatna og tørrlegging av utløps­ elvane frå des se vil ha klare estetiske konsekvens ar og negativ innverknad p~ fiskeinteressene. Dessutan konsekvens ar for badinga (eroderte sandstrender?), land­ skapsestetikken (kraftverk og pumpestasjon i dagen, dam­ anlegg, vegar og kraftline) og b~tnaust (m~ flytjast) .

Vilt og jakt.

MØrsvikvassdraget/Sildpollvassdraget er begge sm~ av ut­ strekning og kraftig berørt av menneskelig påvirkning . Både ~rtsutvalg og biotoputvalg virker noe begrenset, og 5-3 bruksverdien med hensyn på jakt er lav. Den ventes å øke noe når elgen ekspanderer såpass at området blir helårs• biotop.

Det ventes ingen vesentlige skadevirkninger på viltet som følge av utbygging som skissert.

Fis k o.g fis k e • ( Kar t b i l a g 4)

Lille Sildhopvatn inneholder en tynn ørretbestand av bra kvalitet. Sildhopvatn og det noe mindre Mørsvikvatn er overbefolket av småfallen røye i tillegg til tynne ørret­ bestander av bra kvalitet. Av de tre elvene som berøres av utbyggingen er det bare Mørsvikelva som har noen be­ tydning i fiskesammenheng. Her er en liten fast stamme av laks og sjø-ørret. En utbygging vil føre til at nær• ings- og reproduksjonsforholdene i vatnene særlig for ørret, men også til dels for røya, blir sterkt for­ ringet. Den anadrome fisken i Mørsvikelva vil ved redu­ sert vannføring her ha problemer med å komme opp til gyte- og oppvekstområdene. Elva vil dermed miste sin verdi som sportsfiskeelv.

Vannforsyning.

Sildhopelva er vannkilde for ca. 40 personer.

Mørsvikelva er planlagt vannkilde for ca. 50 personer.

Reguleringene vil medføre at alternative vannkilder må tas i bruk.

Vern mot forurensning.

Den nedre delen av Sildhopelva og Mørsvikelva brukes som resipient for husholdningskloakk. En utbygging forventes å gi små/middels store konflikter m.h.p. resipientinte­ resser.

Kulturminnevern. (Kartbilag 8)

Området har en variert kulturminnebestand som represen­ terer ulike etniske grupper. Det har et kunnskapspotensi­ ale av regional verdi, idet man her blant annet har hatt tidlig fast kystsamisk bosetting og markedsplass. Området har i lang tid vært utnyttet av ulike typer samisk rein­ drift. 5-4

Utbyggingen ~;1 kunne ødelegge kulturminner, kulturland­ skap vil bli sterkt forringet .

Jordbruk og skogbruk. (Kartbilag 9)

Noe jordbruk og husdyrhold. Litt skogsdrift. Mørsvikelven og S;ldhopelven kan tjenes som sjøl gjerde . Fløting på Sildhopvatnet. Fløting nedre del Mørsvikelven . Isvei på Sildhopvatnet. Mørsvikelven og Sildhopelven drikkevanns- k i l de. Alternativ A: Redusert vannføring neg. virkning for dyr­ ket og dyrkbar mark . Tapt sjølgjerde langs Mørsv;kelven og Sildhopelven. Tapt fløting i Mørsvikelven. Tapt isvei Sildhopvatnet. Tapt drikkevannskilder. Anleggsvei vil gavne skogbruket. Dempet flom ved innmarka Mørsvikbotn . Kraftlinja gjennom skog på lav og middels bonitet.

Reindrift . (Kartbilag 9)

Reguleringsområdet ligger i de vestlige deler av Mørkvatn reinbeitedistrikt, og brukes særlig som høstbeite. Ut­ byggingen innebærer først og fremst direkte og indirekte beitetap, og verdien av området vil bli noe redusert for reindrifta.

Flo.- og erosjonssikring. (Kartbilag 9)

En utbygging av vassdraget vil ha ingen konsekvenser .

Transport.

En utbygging av vassdraget vil ha små negative konse­ kvenser.

Regi on al økon om i.

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Sør­ fold kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Sørfold får mellom 0,4 og 0,5 mill . kr. pr . år . Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidler . Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende . I til ­ legg til dette kommer imidlertid inntekter fra konse­ sjonsavgifter og eventuelle gev i nster fra salg av konse­ sjonskraft. 5-5

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 1 år, i gjennom­ snitt sysselsette ca. 56 personer fra Sørfold og regionen forøvrig. Det kan regnes med 1 varig arbeidsplass ved kraftanlegget. ,

OMRAoEKlASSIRSERING. FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. Ximleztplan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: Ol/O 2 Si ldpollen"Alternativ: Vassdrag: 717 Sildpoll­ Fylke(r): Kommune(r): elva .

Maks. ytelse (MW): 6,6 MW Spesifikk kostnad jkr./ kWh) : 2, 78 r / KWh Midlere årsproduksjon (GWh/år): 28, l GWh/ år Kostnadsklasse: IV

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern XX Midd. c Friluftsliv XX Store neg . c . Vilt X Små Fisk xxx Store D

Vannforsyning Små neg . B

Vern mot forurensning Kulturminnevern c Jord- og skogbruk

Reindrift Flom- og erosjonssikring Ingen c Transport neg . B

Is og vanntemperatur B Klima endr . B

RegionaløkonomiAn l egget vil under utbyggingsperioden på l år . i gjennom­ snitt sysselsette ca . 56 personer f ra Sørfold og regionen forøv rig. Det k an regnes med l varig a r b . plass . Utby ggingen vil få besk jeden v irkning for den regionale økonomien . Den økonomiske effekten f or

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og.friluftsliv. Middels verdi Liten/ ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN PO SITIVE EllER MEGET NEGATIVE M EGET STO RE STO RE MIDOE LS '"A KONSEK VENSER MIOOELS STORE STORE I '"' I • 'lEGATIVE KO NSEKVENSE R POSITIVE I(ONSEIWEN SER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 6-1

6. KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrap­ porter (for opplysninger om primærkilder henvises til f agr apportene ) :

Is- og vanntemperatur: Førstehydrolog Knut Wold NVE-Vassdragsdirektoratet - Hydrologisk avdeling 1983

Klima: Statsmeteorolog Øyvind Johnsen Det norske meteorologiske institutt, 1983

Naturvern: Naturvernkonsulent Mats Nettelbladt Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, 1984

Friluftsliv: Fagmedarbeider Odd Inge Vistad Fylkesmannen i Sør­ Trøndelag, miljøvern­ avdel ingen, 1983

Vilt og jakt: Fagmedarbeider Terje BØ Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, 1983

Fisk og fiske: Fagmedarbeider Roar Kristoffersen Universitetet i Tromsø, 1983

Vannforsyning: Overingeniør Erling Hagen Nordland fylkeskommune, kommunalavdelingen, 1984

Vern mot forurensning: Overing. Per Kirkesæther Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen,. 1984 6-2

Kulturminnevern: Prosjektleder Anne B. Borchgrevink Miljøverndepartementet, og fagkonsulent Lil Gus~ stafson, DKNVS-Museet, Trondheim, 1983

Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten, 1983

Reindrift: Konsulent Steinar Her~ man sen og fagkonsulent Arvid Holte, Reindriftsadm., Alta

Flom- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng, NVE-Forbygningsavdeling~ ens Narvik-kontor, 1983

Kap.3.: Ødegaard & Grøner AlS Trondheim, 1983

Regional økonomi: Kap. 1.2 er utarbeidet av fagmedarbeider Per A. Sperstad, Nordland distriktshøg~ skole, 1982

Kap. 4.12 er utarbeidet av ASPLAN AlS, Sandvika, Oslo, 1984 , " SØRFQLD .-

TEGNFORkLARING toU" .. o '"",,"N' GH"S<' ...... AL ,_,.o'H ...... 8O$En'NGS$IRK,~R: o ",,"., ... "fSIIIU,"... ., , • ...... ,..,. .H."...... " ...... ", •• O (T'"HO'.'., ...... ""'''O{l'''' ""1<1 ,.... I~~, ...'0 ,."__ '"."""0'.'"'-''''0 .-- 'le) // - TEGNFORKLARING u'o".,,"'" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG o ...... ...O ...... ,.,..~T KOMMUNEGRENSER - ...... T.... ~ .. "_ - ...... N ... ,...... , -"-"T'"...... '- ... -_ ... , - _ _. ''''''''0 .... o, ....' ... OT øu ' •••,'; 1000 •••, 10 101111. blod 2130 I " , • , .• ,-~- .I I ' .'~ \ / ~m o" tC. d ""',) )" ' , ...., ./' /' ,I J"'(.,' ol? ./ " \ ~ ,...". c , \ ()

:.'2. 15 ; l. ' .i"H,,"" ~

t "

_~ADE~ DlI! YlH",TlOO ~O"fLl~T ~"'N E~ . ; @ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OHST.!. "'",AKUUMlO IIØOT @]JIIII Nordland: SILDPOLLEN N • ....,...... FOREKOMST; I'0Il...... NP 717 SILOPOLLELV A NR N ...... , Z TEMANAVN : -- ... ~ ...toIUH ....._ -..l

l' ,.' :. , (I

-'i ld~~e l ~':' ,,: \

TEGNFORKLARING

OIiRADE~ D(~ ~U~tlTlI(J KOtirUKf UN o~l'nA ..AAKlA(S liED AI!IOT , .. @Ill111111-'-'- SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: SILDPOLLEN * u, ..."'ou ... 717 SILDPOLLELVA ~/'. • • Of ...... H\'TTI"" TEMANAVN: :;,::.:::;~~.~:'.. M,II ...okk:,: m"OOO. .m .... ----[El ...... ". ' ... ufI.... ' • • o , -E-

TEGNFORKLARING

OM~ADE~ DU YESENTUO KONfLIKT ...... OP,sTA M"'~KE~ES MED RlIOT '" O ""HAL""'-Of .."'-. , '"",AW"",,""""" OAN"',OANM" U". 8 "'"'''' A.,"GO , "'N "'"...... "'~ ....,.JO • ".".,...... O""', OANlv •. :% ;:~:!.~~:.:,.;H :'-~:':~.~ ~~~~ .. .N • • N"' ..... 'N ..... ' ., 717 SILDPOLLELVA )( " . .... LA ....AST " . . .. ~ 'O ...... ".,,"" ... . l

-Q- ...... 0, . ' ...... N, M ~ I" 'O" :' :'00000. * ~":;-:'':': ~~~,'!:~~:i::~: . b D...... _ cc'- ...... , , ...,(( •• tll . AI"A" o."."' .A ...... '''''N' ''''', , ". H.. '""'.,"'"O • •• • • ~'ooo ..., .... "". ....<0 ..... • * O<' ..... A..... H'CC'" ,,

i ~~ ~3 ''''-'''i~\i L !JH~·

TEGNFORKLARING ...... 'n

OMAAOEA DU ~EaEHlll

" " " - ~ ".o 1. ',' , \ J>._

TEGNFORKLARING ...... ,.,

olIMoER DER VESEHTl lCl KOHFUICT KAN H s : O~STA MARKEAES liED "liDT ~\~ . 01"".'0<1.'." ..... " ..IL' ...... "'..... +t++++++ .....m ."....."" ~ TEGNFORKLARING "OM ,...,.... "" ..., •• ..", ~ .....u ...... '"'

01

}2 ~3 UI.~",""n,

TEGNFORKLARING .....T_ ...... TUII "_ ...... ,"""'''''',''' ...... "_.- ' "" , T< _ ...... - 'u. Tl ..... _00_0 ...... 011_...... OG "'NT. • • '--"",_"T"...... ,. • ...... -r •• , ...... "' . TEGN fORKLARING . ... '-_TO_o."", .,YH""'KMHG ...... _ ...... '''''''''000-f ...... T",. 10""" ..... ,... ", .. o. 0'-.." ....., ...... , "'...."., " ...... """'"'" + __ Il'uN.,.A ...... """,", • '""~ .....'Il0l'''''0''''_...... ""' .. '''',11"1''0.'''_ .....T N ooool ...... ,••• • ,.... SAMLET PLAN FOR VASSDRAG .... ",.,... , "".... M' N SOM """• .lo""" ...... _...... "",-",N" .... , ...... "'" '. . Nordland : SILDPOLLEN ..... 0 ..,.,. •• "" ...... , ... 717 SILOPOLLELVA .""",_0_ ...... , ...... UT_ ...-.,.", . TEMANAVN: ""._L.,." ...... ,...... ,"" IUt."oI<":' :' 0000II ...... oo ....TlVI VIRKNING pA , ... •_'N.' .,..,._... 00II ...... IS ....,'u,.• __, UOO",O'OAHSI'OO' VAN NTEMPERATUR lo) ' ..lO. ..,.. , ,,_...... KLIMA ...-.. _"-'-...... • •• " _. ,.,n. __ ... 10 _._" .... "0•• _' ...... 'o u,. YGG ...... ,.".., .. - ...... ' • • • ' .....0 .... ' Ø • • I.k.,, : HGO. _ M711. blod 21'" I "Il"