Representantforslag 22 S

(2020–2021) fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, , , , , Bård Hoksrud, , og Himanshu Gulati Dokument 8:22 S (2020–2021)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene omtaler kommunens rett til å kreve mekling og avgjø- Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, relse av departementet. Den samme retten er også gitt Silje Hjemdal, Morten Stordalen, Terje Halleland, statlige fagmyndigheter som for eksempel Statens Roy Steffensen, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, vegvesen. Dersom berørte statlige fagmyndigheter, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om å fylkeskommunen eller nabokommuner har avgitt frata fylkesmannen og Statens vegvesen innsigel- innsigelser til kommuneplanens arealdel, kan ikke sesrett i plan- og arealsaker kommunen fatte vedtak uten at det har blitt enighet mellom kommunen og den som fremmer innsigelse. Dersom det ikke oppstår enighet, heller ikke etter mekling, går saken til Kommunal- og moderniserings- Til Stortinget departementet for endelig avgjørelse. Plan- og bygningslovens bestemmelser om innsigelsesrett er Bakgrunn derfor myndighetsbegrensende for det kommunale selvstyret. I utgangspunktet skal organer med innsigel- Den lovbestemte saksgangen i kommunale plan- og sesadgang vise stor aktsomhet med å fremme innsi- arealsaker legger alvorlige hindringer for den frie gelse, og dermed i realiteten overprøve kommunale utøvelsen av kommunalt selvstyre. Fylkeskommunen, vedtak. Det ligger til det enkelte organ å avgjøre hva som nabokommuner og fylkesmannen har alle den samme er et vesentlig forhold for at innsigelse rettferdiggjøres. retten til å fremme innsigelser til planvedtak i en enkelt Plan- og bygningsloven ble flyttet til Kommunal- og kommune. Fylkesmennenes detaljrike innsigelser regionaldepartementet i 2013, og etter at de borgerlige oppleves ofte som problematiske fra kommunenes side. partiene kom i regjering i 2013, har fylkesmannens inn- Videre er det grunn til å problematisere at fylkesman- nens administrasjon legger ned veto mot det som er sigelsesmulighet blitt betydelig innskrenket, viser talle- skjønnsmessige beslutninger fattet av folkevalgte repre- ne: sentanter. For å sikre at de statlige føringene for plan- og Per 12. juni 2020 er 169 innsigelsessaker avgjort av arealsaker fortsatt ble fulgt, og for å sikre at andre Kommunal- og moderniseringsdepartementet siden kommuner og regionale myndigheters interesser ble regjeringsskiftet i 2013. Av disse er innsigelsen ikke tatt overholdt, ble prinsippet om innsigelsesrett innført i til følge i 90 av sakene, i 47 saker er den delvis tatt til føl- 1985 og senere presisert i plan- og bygningsloven fra ge og i 32 saker er innsigelsen tatt til følge. Kommunene 2008. Fylkeskommunen, nabokommuner og fylkes- har fått helt eller delvis medhold i 81 prosent av sakene, mannen er tildelt slik innsigelsesrett mot utlagt areal- mot 42 prosent under den rødgrønne regjeringen. bruk etter plan- og bygningsloven § 5-4, som beskriver Det er likevel et lokaldemokratisk problem at fyl- hvem som har myndighet til å fremme innsigelse til kesmannen og Statens vegvesen har innsigelser som en planforslag. Plan- og bygningsloven § 5-5 gir begrens- mulighet. Dette sinker utviklingen av kommuner, det ningene i adgangen til å fremme innsigelse, og § 5-6 gir liten forutsigbarhet og virker som en hemsko på ut- 2 Representantforslag 22 S – 2020–2021 vikling av både privat eiendom, næringseiendom og handle lovlighetsklager i etterkant av kommunale ved- kommunale områder. tak. Da kommunene fikk endelig myndighet i plansaker I brev fra kommunal- og moderniseringsministeren gjennom plan- og bygningsloven, ble ordningen med til alle fylkesmenn, datert 3. september 2019, heter det: innsigelser innført for å sikre at statlige, regionale og na- «Etter plan- og bygningsloven skal fylkesmannen bokommuners interesser ble tilstrekkelig ivaretatt i den medvirke i kommunenes planarbeid, og fylkesmannen enkelte kommunes arealplan. Anledningen til å frem- behandler også klagesaker. Brev 17. februar 2014 fra me innsigelser var altså ikke ment å være en innordning daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan som de ulike organene kunne bruke for å demonstrere Tore Sanner gjelder rundskriv H-2/14 om retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. I at de hadde en annen skjønnsoppfatning enn den en- brevet presiseres at plansakene må behandles så raskt kelte kommune. Det var derimot en ordning ment som og effektivt som mulig, slik at viktige tiltak som boligut- en konfliktløsningsmodell for de tilfeller der Kommu- bygging og næringsutvikling ikke blir unødig forsinket. ner ikke klarte å behandle plansaker i tråd med nasjona- Det understrekes videre at hensynet til lokaldemokra- tiet skal vektlegges sterkere fremover. Dette er også le retningslinjer. Dagens rådende forhold i plan- og are- nevnt i selve rundskrivet, der det under pkt. 2.1.3 forut- alsaker er langt fra den normative beskrivelsen Kommu- settes at innsigelsesmyndighetene viser stor varsomhet nal- og moderniseringsdepartementet gir av bruken av med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i innsigelsesinstituttet i brevet. Erfaringene fra Kommu- lokale forhold. Jeg minner om disse føringene, som fortsatt er vik- ne-Norge er tvert imot at særlig fylkesmennene, i utpre- tige. I regjeringens politiske plattform fremgår det at get grad, fremmer innsigelser langt ut over det som kan regjeringen vil legge stor vekt på lokaldemokratiet i forsvares med bakgrunn i Kommunal- og modernise- plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale ringsdepartementets brev. Det kommer stadig rappor- hensyn skal ivaretas. Fylkesmennenes medvirkning i ter om at fylkesmennene i stadig mer omfattende grad den kommunale arealplanleggingen er viktig for ivare- takelsen av de nasjonale og vesentlige regionale hensy- overprøver det kommunale skjønnet, selv om kommu- nene. Fylkesmennene må bidra aktivt med informasjon nens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale og faglige råd i den kommunale planleggingen, og vur- retningslinjer og er fundamentert på lokalpolitisk dere innsigelse når nasjonale og vesentlige regionale skjønnsanvendelse. hensyn blir tilsidesatt. Jeg viser også til nasjonale forventninger til regional Forslagsstillerne er opptatt av nærhetsprinsippet og og kommunal planlegging, som ble vedtatt ved kongelig mener at kommunen i størst mulig grad må kunne be- resolusjon 14. mai 2019, der det fremheves at regjerin- stemme hvordan kommunens arealer forvaltes. Dette gen styrker det lokale selvstyret i planleggingen. Det inkluderer politikk med hensyn til strandsonen, vind- betyr at kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. mølleparker, sjøarealforvaltning og verneområder. Det Jeg ber om at fylkesmennene tar hensyn til disse er kun i helt spesielle tilfeller av vesentlig nasjonal be- føringene i sin medvirkning i planleggingen etter plan- tydning, for eksempel der det skal bygges en europavei og bygningsloven. Dette gjelder også når det vurderes gjennom kommunen, eller tilfeller hvor et tiltak har ne- klage, og ved behandlingen av klagesaker etter plan- og gative konsekvenser for arealer i andre kommuner, at bygningsloven. Jeg viser her til endringene i forvalt- ningsloven § 34, som trådte i kraft 1. januar 2018. Det kommunen ikke helt fritt skal kunne disponere egne fremgår at der statlig organ er klageinstans for vedtak arealer. Dagens ordning hindrer kommunalt selvstyre i truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal kla- plan- og reguleringssaker. Utgangspunktet for innsigel- geinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommu- sesadgangen er velbegrunnet, og det finnes tilfeller der nale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. På denne bakgrunn vil jeg minne om at fylkesmennene bør være innsigelser er fremmet med godt grunnlag. I enkelte re- varsomme med å overprøve beslutninger som hører til guleringssaker som har en mer interkommunal betyd- det lokalpolitiske skjønnet. Samtidig er det viktig at fyl- ning, er det sentralt at ikke én kommune kan ødelegge kesmannen ser til at nasjonale og viktige regionale for sentrale utviklingsplaner. Utbygging av større veitra- interesser ikke blir vesentlig tilsidesatt i klagesakene. Nasjonale og viktige regionale interesser skal ivare- seer er et slikt eksempel. Her vil det være uheldig der- tas av kommunene i planleggingen. Dette tas også opp i som en kommune ikke ser felles fordeler i det som iso- Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsi- lert sett kan være en ulempe for dem selv. Men det er li- gelser i plansaker, Dokument 3:7 (2018-2019). Med- kevel ikke Statens vegvesen, som er det statlige fagorga- virkning i kommunens planarbeid er derfor en viktig net som vil ha innsigelsesrett i et slikt tilfelle, som repre- oppgave for fylkesmennene også fremover.» senterer det største problemet for lokaldemokratiet. Samtidig fastslås det at det er kommunene som har Forslagsstillernes oppfatning er at fylkesmennene ikke ansvaret for at vedtak i kommuneplanen er i tråd med følger de retningslinjer som er gitt for innsigelsesinsti- nasjonale retningslinjer og etter lovens bestemmelser, tuttet. Problemet med fylkesmennenes innsigelser har samt at det er kommunen som har ansvaret for at ved- heller ikke knyttet seg til å stoppe lovbrudd fra kommu- tak treffes på en faglig og formelt riktig måte. Det er med nenes side, men nettopp overprøving av politisk skjønn andre ord ikke eksplisitt delegert til fylkesmannen å innenfor lovens rammer. På denne bakgrunn mener føre kontroll med kommunene, ut over eventuelt å be- forslagsstillerne at det fortsatt må drives lovlighetskon- Representantforslag 22 S – 2020–2021 3 troll av kommunale planvedtak, men at den politiske Forslag skjønnsutøvelsen helt og holdent skal ligge til de lokal- På denne bakgrunn fremmes følgende demokratiske organene. For å oppnå dette mener for- slagsstillerne at en slik kontroll bør legges til departe- forslag: mentet. Da vil det også være departementet som be- handler arealsaker som må etterprøves. På denne må- 1. Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme ten fjerner man et eller flere unødvendige ledd i arealsa- forslag som fjerner fylkesmannens og Statens Veg- ker. Fylkesmann og settefylkesmann er overflødige i vesens innsigelsesrett i kommunale plan- og areal- arealsaker og må derfor fratas retten til å fremme innsi- vedtak. gelser i lokale saker. Statens vegvesen må også fratas 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at for- innsigelsesmuligheten, og de problematiske lokale sa- valtningstilsyn for å behandle klager etter kommu- kene bør gå rett til Kommunal- og moderniseringsde- nale planvedtak legges under Kommunal- og partementet. Innsigelser fra staten må komme fra de- moderniseringsdepartementet. partementet, slik at statsråden står ansvarlig overfor 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det Stortinget. Det sikrer at kommunene ikke kan gjøre ting kun kan fremmes innsigelse i arealsaker i spørsmål som er i strid med nasjonale interesser. av vesentlig nasjonal betydning. Videre at den som Forslagsstillerne anmoder Stortinget om å be regje- innsigelsen går ut over, skal kunne bringe dette ringen vurdere kostnadene ved de alternativer som spørsmålet, dersom det er tale om vesentlig nasjo- fremmes. Kostnadene må selvfølgelig sees i sammen- nal betydning, inn for Kommunal- og modernise- heng med at ressursene flyttes fra fylkeskommunen/fyl- ringsdepartementet med frist for avgjørelse innen kesmannen. Forslagsstillerne ønsker å skille skjønn og seks uker. legalitetskontroll og mener dagens fylkesmannsembete 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det har en uheldig sammenblanding av disse rollene, noe ikke skal være mulig å fremme innsigelse mot plan planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepar- som ligger innenfor gjeldende planformål i over- tementet er bedre til å håndtere, om det er ytterst nød- ordnet plan. vendig. Dagens begrensning om «samme forhold» er uklar, og denne svakheten blir ofte misbrukt av fylkes- mannen og Vegvesenet.

14. oktober 2020

Helge André Njåstad Åshild Bruun-Gundersen

Silje Hjemdal Morten Stordalen

Terje Halleland Roy Steffensen

Bård Hoksrud Tor André Johnsen

Bengt Rune Strifeldt Himanshu Gulati Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon