A POSTABONNEMENT Nr. 23 fredag 13. juni 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Slik oppdager du de Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 umotiverte Samfunn Høie med egen plan: Varsler lov Mot enda en sykehus- om jobb- reform? 25 karantene Arbeidsdepartementet bekreer at det arbeides med ny lovgiv- ning for begrensing av såkalte konkurranse- klausuler. Tillits- Det kan bli slutt på brudd: lange karantener Det er mulig ved jobbskie. å gjenopp- Lovforslaget skal rette tillit legges frem uten å legge til høsten. 29 seg at 8 Kultmag Østfold- motstand mot fylkesscene

«For å ta helt Strategisk IT-forståelse nødvendige grep om it- utviklingen må man vite hva Intensive workshops for ledergrupper. informasjonsteknologi er, hva vi kan gjøre, og hva vi ikke bør Velg mellom en, to og en halv eller fem dager, gjøre. Kursholderne formidler eller et skreddersydd program. denne kunnskapen på en pedagogisk og utfordrende måte.» Karl Erik Sjøholdt Mer informasjon på www.mn.uio.no/ifi/lederseminarer/ leder av Oppholdsavdelingen, UDI 2 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

denne arbeidskraften, ikke minst innen helse- og sosialsektoren framover. Eriksson vil at adgangen til å pålegge overtid skal økes fra 10 til 15 timer per uke. Her går han for langt. For mange arbeidstakere er overtid belastende. Det Etterlengtede er ingen grunn til å øke belastningen. Eriksson bør heller satse sterkere på frivillighet og øke den tillatte, ukentlige arbeidstiden for de som vil jobbe mer.

Flere midlertidige Eriksson vil gi adgang til økt bruk av endringer midlertidige ansettelser, men det er ikke snakk om at dette skal erstatte fast Tiden er overmoden for ere av endringene tape, for Venstre vil sikre ertall for det ansatte som en permanent ordning. meste av det Eriksson foreslår. Det legges Arbeidsgivere har behov for økt eksibi- i Arbeidsmiljøloven som Robert Eriksson imidlertid opp til en reell høring som er litet. Mange våger ikke gå til fast anset- legger opp til. Den krigen LO-sjef Gerd noe mer enn sandpåstrøing. Forslaget telse med én gang de har behov for økt fra Eriksson inneholder på ere punkter arbeidskraft. Da kan de leie inn ansatte Kristiansen varsler kommer hun til å tape. ulike alternativer. Arbeidsministeren fra et byrå eller engasjere noen midlerti- signaliserer at han er rede til å forandre dig. Dette vil føre til at ere får prøve seg på forslaget han har lagt fram dersom i arbeidslivet. Målet er å få ere i arbeid. Av Magne Lerø det viser seg at noen av endringene ikke Dette må vi kunne prøve ut. Hvis virk- [email protected] forventes å gi positive resultater. ningene blir at ordningen med midlerti- Arbeidstakerorganisasjonen bør dig ansatte huler ut ordningen med fast nyansere kritikken mot forslagene fra ansettelse, bør vi snu. Det arbeidstaker- Eriksson. Om de ikke vil si de er for noe, organisasjonen frykter er ikke grunn for vinter spiste Robert Eriksson bløtkake kan de i det minste signalisere hva de å ikke gjøre endringer som har som mål med LO-sjef Gerd Kristiansen og de er minst imot. Raymond Johansen, Aps å få ere i arbeid. Iandre lederne for arbeidstaker- og partisekretær, stilte etter valget spørs- Regjeringen legger også opp til at det arbeidsgiverorganisasjonene. De feiret at mål med om en var for stivbeint når skal være mulig å leie inn vikarer som får de hadde blitt enige om en ny IA-avtale. det gjaldt regler for arbeidslivet. Denne en lavere lønn enn fast ansatte. Det er Eriksson hadde latt partene få det omtrent debatten bør fagbevegelsen nå ta. Når ikke urimelig. Forutsetningen må være som de ville. Han ville ikke starte det nye det gjelder arbeidstid for eksempel, har at vikarene har en tariavtale som gir året med bråk rundt denne saken. vi ere eksempler på at ledelsen sentralt dem den samme lønnen uansett hvilke Men det var ikke mange månedene er i utakt med medlemmene lokalt. oppgaver de utfører. Nå kan de som er Eriksson kk oppholde seg i paradis. Ansatte vil ha større frihet og større rom vikarer oppleve at lønnen varierer mye Denne uken la han fram en rekke forslag for individuelle løsninger. Arbeidstak- ut fra hvilke stillinger de tilbys. NHO har til endringer i Arbeidsmiljøloven. Gerd erorganisasjonene kan ikke lenger sitte vært opptatt av å ikke være bundet til å Kristiansen trakk raskt og fyrte løs. Hun sentralt å godkjenne turnuser. Dette bør gi vikarer samme lønn. Norsk Industri mener Eriksson har kommet med en organisasjonene innse. har pekt på at det bli langt dyrere å leie krigserklæring og krig skal det bli. Unio- Eriksson legger opp til utvidet adgang inn vikarer om de skal lønnes som fast leder Anders Folkestad sier til Dagsavisen til overtidsarbeid og mer søndagsjob- ansatte. Det er ganske vanlig i indus- at Eriksson har kommet med «et varslet bing, ere midlertidige ansettelser, trien at de må dekke både bokostnader bakholdsangrep». Klassekampen skriver adgang til å gi vikarer med tariavtale og reisekostnader når de henter inn at frustrerte fagorganisasjoner forbereder med utleieselskap lavere lønn og nye vikarer. Dette blir neppe et stort problem både høylytte protester og streik. regler for aldersgrenser. i praksis, fordi en av fagorganisasjonene Eriksson har ikke sluppet noen Når det på norske sykehus og syke- må godkjenne ordningen. De vil selvsagt bombe. Retningen og ere av tiltakene er hjem hvert år skjer et par hundre tusen sikre seg at billige vikarer ikke skal skyve beskrevet i regjeringserklæringen. Ven- brudd på arbeidstidsbestemmelsene i ut fast ansatte. stre har klaget over at Eriksson bruker for Arbeidsmiljøloven, er det loven det er Eriksson har moderert seg når det lang tid på å innføre endringer de mener noe galt med, ikke ledere og ansatte. gjelder å fjerne aldersgrensen på 70 år. Vi det haster med å få gjennomført. Når en Den nye loven vil gi adgang til å legge trenger en grense der arbeidsgiver slip- ser hvor mange områder Eriksson legger opp til større eksibilitet når det gjelder per å begrunne at en ansatt ikke lenger opp til endringer på, er det forståelig at turnuser. Videre skal ansatte som ønsker utfører jobben tilfredsstillende. Vi kan han har brukt åtte måneder. det få anledning til å jobbe mer. Det n- ikke ha selvbestemmelse på dette områ- nes tusenvis av arbeidstakere med god det også. At arbeidsgivere kan hente inn Reell høring helse som er i en livssituasjon der de kan igjen og ha full styringsrett over ansatte Den krigen Kristiansen vil starte, vil hun jobbe mer enn de gjør i dag. Vi trenger som har nådd pensjonsalder, er noe

FOTO: NTB SCANPIX

«Ansatte vil ha større frihet og større rom for indi- viduelle løsninger. De kan ikke len- ger sitte sentralt å skulle godkjenne Tiden for arbeidsminister Robert Eriksson der han spiser bløtkake med Gerd Kristiansen er de nitivt over. Hun har ladde revolveren og gjør turnuser.» seg klar til krig mot ministeren. Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 3

annet. Vi bør legge opp til at ansatte kan selskaper der staten han en betydelig holde kontakten med sperregrensen på områder i det oentlige. Lederlønningen få jobbe så lenge de er i stand til det, eierandel. De retningslinjene Stortinget meningsmålingene. innen sykehussektoren kan godt settes men de må nne seg i at oppgavene og har vedtatt, hjelper ikke. Sjefslønnin- ned, for eksempel. De vil få nok kvali- avlønningen endres. gene fortsetter å øke. Nå krever han Ramaskrik serte søkere selv om lederlønningene Det er fornuftig å øke aldergrensen til at de gjør noe med problemet, ikke Hvis SV ville operere i virkelighetens ver- blir 20-30 prosent lavere. Men en vil ikke 72 år. Hvis noen vil jobbe ut over det, bør bare klager høylytt. Lysbakken sier til den, kunne de ha foreslått et tak på åtte få de beste til å lede Statoil om en ikke de ikke ha det samme stillingsvernet og Dagbladet at SV vil at Stortinget skal eller 10 millioner, men det ville utløst tilbyr en lønn på mer enn 1,5 millioner må kunne settes til andre oppgaver. vedta at ingen ledere i forvaltningen, et ramaskrik internt. SV kan ikke støtte kroner. Olav on har passert 90 år og står på eller i selskaper der staten har avgjø- at noen får 10 millioner i lønn. Derfor Audun Lysbakken må gjerne klage som sjef. Det ser ut til at det går bra. Men rende eierinteresser, skal tjene mer enn markerer de seg ved å foreslå noe de vet over at høye lederlønninger er urettfer- det betyr ikke at embetsverket til Robert statsministeren. Det betyr under 1,5 aldri kommer til skje. dig. At fotballspillere tjener mye mer Eriksson bør få holde det gående til de er millioner kroner i året. Styrene i Statoil, Telenor og DnB en statsministeren er også et tankekors. 75 selv om de selv synes de klarer jobben For Helge Lund i Statoil betyr det at vil ikke nne seg i at Stortinget skal Men det ser ikke ut til at han har tenkt godt nok og at departementet er en trive- han må regne med å gå ned 12 millioner bestemme hvilken lønn daglig leder skal å gjøre noe mer det. Han kunne jo bedt lig arbeidsplass. i lønn, Jon Fredrik Baksaas må ned 13,5 ha. De aksepterer dagens retningslinjer Stortinget vedta at ingen fotballspillere i millioner og konsernsjef Rune Bjerke i som sier at de ikke skal være lønnsle- klubber som mottar støtte fra staten, skal DNB ned 6,2 millioner kroner. dende. De forlanger å få tilby daglig leder tjene mer enn en million. Nå er spiller- konkurransedyktige betingelser. lønningene her i landet på vei nedover, Provokasjon Stortinget kan ikke diktere hva så Lysbakken kan ta tiden til hjelp. Bom- – Erna er den viktigste lederen i Norge, styrer i børsnoterte selskaper skal tjene. ingen har mer ansvar enn henne, da Her er det markedslønn som gjelder. Skattevåpenet skudd om er det rart at andre statlige ledere skal Politikerne har sovet i timen når det Hvis Lysbakken vil drive en kampanje tjene mer enn henne. De beste lederne gjelder lederlønnsutviklingen på enkelte mot høye lederlønninger, kunne han er uansett ikke motivert av penger. Stor la seg inspirere av Francois Hollande i lederløn- ulikhet er gift for et samfunn. Store Frankrike, som forsøker å bruke skat- forskjeller svekker tilliten og samholdet i tevåpenet mot høye lederlønninger. samfunnet. Galopperende lederlønnin- Lysbakken kan for eksempel foreslå at ninger ger er en provokasjon, som undergraver Stortinget innfører 55 prosent arbeids- tter åtte år i regjering kommer SV fellesskapet og samholdet i Norge, sier «Lysbakken har et giveravgift på den delen av lønnen som trekkende med forslaget om at Lysbakken. poeng, men forsla- ligger over det statsministeren tjener. Eingen sjefer i landets største selska- Lysbakken har et poeng, men for- Da kan staten glede seg over at de får en per skal tjene mer enn statsministeren. Et slaget om at ingen skal tjene mer enn get om at ingen skal større andel av de høye lederlønningene fortvilet forsøk på å tiltrekke seg velgere statsministeren er fullstendig dødfødt. enn lederen selv. Et slikt forslag ville hatt ved å surfe på populismens bølge bort fra De andre partiene på Stortinget tar det tjene mer enn stats- mer realisme over seg enn å jekke alle virkeligheten. ikke på alvor, for de vet at SV driver mar- sjefer i statsselskaper ned på statsminis- SV-leder Audun Lysbakken er lei av keringspolitikk. Det er slikt de kan tillate ministeren er full- ternivå. Men ertallet på Stortinget har at samtlige partier hver eneste vår er seg når de er milevis unna regjerings- neppe sans for å herje med arbeidsgiver- opprørt over lederlønnsutviklingen i kontorene og kjemper som løver for å stendig dødfødt.» avgiften på denne måten.

Personalsystemet som sparer tid og gir trygghet

Sticos Personal - et komplett HR-, HMS- og personalverktøy Med Sticos Personal kan du føle deg trygg på at alle HR-, HMS og personalkrav blir ivaretatt. Du får også sykefraværsoppfølging med direkte elektronisk rapportering til NAV, oversiktlige fraværsrapporter og et personalregister med kompetansearkiv.

Alle abonnenter har fri fagsupport hos landets ledende kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.

Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.

KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL gjør jobben lettere 4 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Aktuelt Regions nivået gjenoppstår Etter at den rødgrønne forvaltningsreformen falmet bort kort tid etter lansering i 2009, har det vært stille om et regionalt forvaltningsnivå i politikken. Men en ny avtale på Stortinget vekker nå regionene fra dvalen.

Av Joakim Birkeli Jacobsen – Vi håper den kommende oppgavemeldingen «Det vil og Bård Andersson sjeler til det meste av utredningsarbeidet som er [email protected], [email protected] gjort i denne saken, sier direktør for interessepo- kunne skape litikk i KS, Helge Eide. grunnlag for ommunereformen ble behørig sparket i KS var i 2009 positive til større regionale enhe- gang denne våren, og hvis det går som ter, men tok forbehold om at nye regioner får opp- overføring K kommunal- og moderniseringsminister gaver som gjør det fornuftig med omlegging. av oppgaver Jan Tore Sanner håper, har Norge rundt 100 kom- – Hvilke oppgaver er det naturlig å gi til even- muner i 2017. tuelle regioner? fra Oslo og Da gir det også mindre mening å ha 19 fylker. – Det kan for eksempel være oppgaver som lig- ut til regioregio-- Både Høyre og Frp har lenge ønsket å legge ned ger i skjæringspunktet mellom regionalt og statlig fylkeskommunene som forvaltningsnivå. Likevel nivå, kanskje ting som fylkesmannen har ansvar nene. - GjerGjer-- har Sanner uttalt at han vil vente med å se på fyl- for i dag, sier Eide. mund Haga keskommunene til etter kommunereformen. Han Han mener det virkelig store spørsmålet vil førstelektor trodde ikke det var støtte for enda en forvaltnings- være om regionene skal ta et større ansvar for reform i Stortinget i denne omgang. bestilling av spesialisthelsetjenester. Høgsko- Men i et møte i Stortingets kommunal- og – Det kunne være fornuftig, og bidra til å demo- len i Nord- forvaltningskomité denne uken ble Venstre, KrF, kratisere systemet, sier Eide. Høyre og Frp enige om å gå igjennom fylkeskom- Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) Trøndelag» munens oppgaver allerede i denne perioden. Par- er klar for sammenslåing mellom hennes fylke tiene slår fast, ifølge Nationen, at de er positive til Nord-Trøndelag og storebroren i sør. Til NRK har fylkeskommuner som selv tar initiativ til å slå seg hun tidligere uttalt at et samlet Trøndelag ikke er sammen til større regioner. at nederlag, og at regionens storby er Trondheim. Bakgrunnen for enigheten er et forslag fremmet Hun har uttalt at distriktenes avmakt, som også er av Venstre som tar til orde for en etablering av et fylkeskommunal avmakt, henger sammen med nytt folkevalgt regionalt forvaltningsnivå. avstanden til hovedstaden. Hun mener at et sam- – Venstres mål med kommunereformen er å let Trøndelag bedre kan gå utfordringene i møte. ytte mer makt nedover til kommunene, og da er det viktig at man også kan ytte ere statlige Lær av EUs regionalpolitikk oppgaver ned til et regionalt folkevalgt nivå, sier Professor i oentlig politikk Noralv Veggeland stortingsrepresentant Andre N . Skjelstad (V) i ved Høgskolen i Lillehammer mener man kan Kommunalkomiteen til NTB. lære av regionene i EU-systemet. Skjelstad får støtte fra førstelektor Gjermund – EU har et tvetydig forhold til regionalisering. Haga ved høgskolen i Nord-Trøndelag. I mange av medlemslandene er det en tradisjon – Jeg har vært veldig klar på at jeg støtter regions- med små kommuner. Frankrike er et eksempel på reformer hver gang det har kommet opp, sier han. det med 34.000 kommuner. På den andre siden Haga mener en styrking av regionene kan ses er organisasjonsformen store regioner med stort på som en demokratireform. ansvar og mange oppgaver, sier han. – Det vil kunne skape grunnlag for overføring – Ideen med små kommuner i EU er å ta vare av oppgaver fra Oslo og ut til regionene. Det er en på identitet og ombudsfunksjonen, og nærmil- form for alternativ tenkning til sentralisering av jøets betydning i omsorgsarbeid og grunnskole. makt i Norge, sier han. Regionene, nivået under statsmakten, er nivået for Mens regjeringspartiene Høyre og Frp i de store og mer spesialiserte oppgave og hensyn utgangspunktet ønsker å legge ned fylkeskom- til historisk identitet, sier han. munen og overføre oppgavene til kommunene, Veggeland peker på at Norge i stedet har lagt mener Senterpartiet og SV at en eventuell sam- den britiske modellen til grunn med sin sammen- menslåing av fylkeskommunene til større regioner slåingspolitikk. må skje på frivillig basis. – Mange ansvarsoppgaver i dag er for store for Arbeiderpartiet er på sin side opptatt av at fyl- de norske nåværende kommunene, mens andre keskommunenes oppgave ikke skal bli mindre. oppgaver og lokaldemokratiet fungerer best i Forslaget til kommunereform skal etter planen kommunestrukturen, sier han. legges fram i 2017. Mens man ifølge Veggeland burde ha begynt med sammenslåinger av fylkeskommuner, som Regionsnivået kunne ha blitt til 5-7 regioner, har man i stedet Mange av statens oppgaver er i dag ordnet i regioner, begynt i feil ende. blant annet helse, politi og vegvesen. Spørsmålet – Regionene burde deretter ha blitt tildelt er hvilke oppgaver et slikt forvaltningsorgan skal få. relevante oppgaver fra både stat og kommune. Derfor har Stortinget nå bedt regjeringen legge frem Dagens kommuner vil så ha blitt til nivået for en melding om oppgavene våren 2015. Arbeidet skal omsorg, grunnskole og lokalt deltakerdemokrati, FOTO: SILJE ENGLAND GARSHOL/VENSTRE skje parallelt med arbeidet med kommunereformen. sier han og advarer: Det er ventet at utredningsarbeidet som Kom- – Norge burde ha sett verdien av den konti- munaldepartementet i sin tid la i forvaltningsre- nentale modellen, i stedet for den markedsori- formen fra 2009 også vil inngå i den ventete opp- enterte anglosaksiske modell. Ennå er det tid for gavemeldingen. å endre perspektiv for kommunenes funksjon. LANSERINGSDAGER HOS jeep.no DIN JEEP-FORHANDLER 11.-21. JUNI

Cherokee er en stor ny SUV med futuristisk design og ekte Jeep DNA. Cherokee har Premium utstyrsnivå, glimrende kjøreegenskaper og er den sikreste bilen i sin klasse i Euro NCAP. Et ekstremt firehjulstrekk- system med 9 trinns automatgirkasse og 2,5 tonn hengervekt er en selvfølge. Med morgendagens teknologi og lavt forbruk er Cherokee fremtiden i dag. Jeep Cherokee fra 499.900,- 5 års Norgesgaranti

ALTA: RSA Bil & Caravan 93 43 88 88 ALVDAL: Granrud Bilverksted 62 48 98 98 ARENDAL: RSA BIL Arendal 37 00 51 12 ASKER/BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 BERGEN: Autosalg 55 36 10 00 BODØ: Nye O.P Fure 75 50 31 50 DRAMMEN: Bergheim 32 80 94 00 DRAMMEN: Buskerud Bilsenter 32 24 15 00 EGERSUND: Holmane Bil AS 51 46 19 80 FINNSNES: Abil 77 85 10 21 FREDRIKSTAD: RSA BIL Fredrikstad 69 39 22 60 GJØVIK: Motornova Tlf 926 43 596 GOL: Glitre Bil 32 02 95 90 HARSTAD: Auto Nord 77 00 07 80 HAUGESUND: Varden Bil 52 81 45 07 HOLMESTRAND: Autocenteret Fjeldstad 33 06 67 77 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 73 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk 78993358 KONGSVINGER: Kongsbil AS 62 81 58 50 KRISTIANSAND: RSA BIL Kristiansand 38 17 70 40 KVINESDAL: Kvinesdal Motor 91 33 18 44 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 50 LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil 61 26 86 00 LØRENSKOG: Autonova 67 98 18 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal 38 27 84 30 MOLDE: Nerland Autosalg: 71 26 50 00 MOSS: Moss To-Takt 69 20 20 20 NAMSOS: Motorpartner Namsos 74 22 66 80 NARVIK: BenTro Bil 76 92 22 50 OSLO: Bergheim Auto-Salg Oslo 22 57 65 00 SANDNES: RSA BIL Forus 51 96 49 00 SARPSBORG: RSA BIL Sarpsborg 69 13 68 70 SKI: RSA BIL Ski 64 87 88 80 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 STEINKJER: Bragstad Bil AS 77 60 84 20 STJØRDAL: Kristoffersen Bil 74 82 24 22 TROMSØ: RSA Nilsen Bil 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax 72 88 20 00 ØRSTA: Bil & Gummiservice AS 70 06 62 55 ØYSTESE: Øystese Mek Verksted 56 55 03 00 ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund 70 17 80 00 6 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

Magnus til NRK Fuglum Ifølge Birger Magnus visste ikke kulturminister orhild Widvey at han hadde vært medlem av Høyre i sin ungdom. Bare så det er sagt. Ingen med hattene har kommet på den tanken at Birger Magnus er blitt styreleder i Erlend Fuglum har vært medlem i Senterpartiet de siste 20 årene. Klasse- NRK fordi han har stemt eller stemmer Høyre. Få kjenner medi- kampen kunne denne uken fortelle at han som rådgiver i First House ebransjen i Norge bedre enn Magnus som var viseadministre- anbefalte Troms Kraft å få saken til å «handle om Sp» mens han var vara- rende direktør i Schibsted i en årrekke. Han har blant annet vært representant for Sp på Stortinget. Han kk altså betalt for å anbefale styreleder i Aftenposten, Storebrand og Hafslund. noe som ville være belastende for partiet. Man kan velge å se dette Nesten hele styret er skiftet ut. Det trenger ikke bety at det skal som et uttrykk for at Fuglum er meget profesjonell: Han gir sine skje en revolusjon i NRK. Magnus har fått forsikringer om at kunder full valuta selv om det rammer hans egne politiske inter- regjeringen er opptatt av å nne samlende løsninger for NRK esser. Eller man kan se det som uttrykk for at han praktiserer en framover. Det er kjent at kringskastingssjef or Gjermund dobbeltkommunikasjon som svekker den tilliten han baserer Eriksen ikke deler det synet som kulturministeren har gitt seg på som politiker. Det er kun i hemmelighet det fungerer å uttrykk for ved en del anledninger. Det er på ingen måte gitt at kombinere de to rollene slik Fuglum forsøkte på. Magnus vil bli kulturministerens mann for å gjøre endringer Per Olaf Lundteigen er krystallklar: «Han burde aldri

i NRK som kringkastingssjefen ikke ønsker seg. Magnus vil FOTO:NYEBILDER.NO satt sine bein i First House». Han har tidligere uttalt at være uavhengig. Han kan bli or Gjermund Eriksens mann. partiene ikke må vikle seg inn i en ukultur knyttet til PR-byråene. Lundteigen representerer en konsekvent linje. Begynner man i kommunikasjonsbransjen, bør en ut av politikken. Nå foreslår Lundteigen sammen med Ap og SV Hareide taler det som i mediene kalles en «lex-Listhaug» som går ut på at alle som blir statssekretærer eller stats- polets sak råder plikter å opplyse om hvem de har utført opp- drag for. I praksis setter de dermed en stopper for KrF er ikke med på at man skal kunne ta med seg at de som har jobbet i PR-bransjen kan hentes inn to asker vin ekstra fra taxfreen dersom en ikke som statssekretærer eller statsråder. First House vil for kjøper røyk. Men KrF er ikke i mot taxfree. Nå eksempel ikke tillate at kundelister blir oentlige. vil de la Vinmonopolet overta taxfreesalget. KrF er nemlig opptatt av å styrke polet, ikke svekke det ved å la mer av omsetningen skje utenfor polet. Ap mener visst også dette er en god ide. Flygere

FOTO:NORWEGIAN FOTO: STOREBRAND mot Kjos Bjørn Kjos har ikke før lagt striden med kabinper- Listhaug sonalet bak seg, før han erter på seg ygerne. Det drøyer med å få ok fra USA at han kan la billige utlendinger bemanne yene. De utreder nå alter- tok pengene nativer. De mener det nnes en åpning i lovverket Det er ikke bare bøndene Sylvi Listhaug legger for fortsatt bruk av asiatisk personell. – Dette kan seg ut med. Nå føler ifølge Dagens Næringsliv, Kjos bare glemme, sier Jack Netskar i Norsk Fly- styret i Statskog seg vingeklippet. Styreleder gerforbund. Harald Ellefsen ble på to dagers varsel kalt inn Hvis juristen Kjos mener dette er en god ide, til ekstraordinært foretaksmøte. Det ble holdt blir det neppe glemt. samme dag som revidert nasjonalbudsjett ble Holmås moraliserer lagt fram. På møtet kk de vite fornybar energi Den tidligere miljøvernministeren Heikki ikke er eller skal være en del av kjerneområdet Holmås opererer nå som hardtslående opposi- til Statskog og at regjeringen ville ta et ekstra- sjonspolitiker på Stortinget. Han hevder Statoil ordinært utbytte på 57 millioner kroner. opptrer umoralsk fordi de ikke sier klart og tyde- Jeg oppfatter det som komplett useriøst lig at de vil innrette seg etter målet om at jorden å bruke en hastebestemmelse i foretaks- ikke skal bli mer enn to grader varmere. Statoil loven for å kunne legge ned et forret- tror ikke de tiltakene politikerne klarer å samle ningsområde, og bevilge seg ekstra- seg om er eektive nok. De anser det som mest ordinært utbytte, for å skulle saldere sannsynlig at jorden blir 3,6 grader varmere og revidert nasjonalbudsjett, sier Ellef- at det vil være stor etterspørsel eller olje og gass sen til Dn. Lisbeth Berg-Hansen i ere tiår framover. (Ap) henger seg på. Martin Norman, klimarådgiver i Greenpeace – Maken til dårlig eierstyring er Norge, mener Statoil bedriver tåkeprat og sier han det heldigvis lenge mellom man er lei av at «Norge jobber mot Norge». Guri Bang, ser. Det går ikke an å avvikle et forskningsleder i Cicero, etterlyser at selskapet helt forretningsområde sånn. Som tar økt ansvar, mens Janne Stene i Bellona mener bedriftseier selv kan jeg med sik- Statoil bedriver uforsvarlig forretningspolitikk når kerhet si at å gå frem sånn aldri de satser på at togradersmålet ikke blir nådd. ville ha gått i det private. Regje- Styret i Statoil kommer aldri til å akseptere at ringen trengte vel pengene for å Statoil skal legge togradersmålet til grunn for kunne nansiere større taxfreek- sin virksomhet. Regjeringen kommer heller voter og mindre hestekraftavgift ikke til å gå inn for det. på båtmotorer, sier Berg-Hansen. Togradersmålet er et politisk ansvar. Og gir regjeringen stryk i eier- Politikerne står fritt til å gi konsesjoner, håndtering. avgiftsbelegge CO2 og stimulere til grønn Statskog har i mange år enga- FOTO: SAMETINGET energi. Statoil må verken mer eller min- sjert seg inne fornybar energi. dre forholde seg til de rammene regje- Nå er det slutt og budsjettet til ringen legger, på lik linje med alle andre Siv Jensen og Sylvi Listhaug er oljeselskaper. I den forbindelsen spiller

saldert. KRF FOTO: det ingen rolle at Staten eier 67 posent. HR Akademiet Studier i HR

Visste du at: • HR Norge tilbyr totalt 50 studiepoeng på HR Akademiet • Studiene er erfaringsbaserte og kan kombineres med full jobb • Du knytter nettverk med studenter fra både offentlig og privat i sektor

HR Akademiet tilbyr studier i: Arbeidsrett - 15 studiepoeng Rekruttering - 10 studiepoeng Human Resource Management - 15 studiepoeng Endringsledelse - 10 studiepoeng

HR Norge: HR Norge er en ideell Søk nå! medlemsorganisasjon, med røtter som går mer enn 50 Nå er det opptak for Rekruttering og år tilbake. HR Norge setter Arbeidsrett. Oppstart av begge studiene i dagsorden, introduserer nyheter september. og trender innen HR området.

Les mer på: www.hrnorge.no/kompetansetilbud/hr-akademiet/ eller ta kontakt på telefon 22 11 11 22

www.hrnorge.no 8 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy Gjenreise tillit og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 9

Når tillit brister Forskere ved Norges Handelshøyskole har studert hvordan tilliten til ledelsen kan bygges opp igjen etter et alvorlig tillitsbrudd. 10 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Gjenreise tillit

Av Anita Myklemyr spille på og måtte opparbeide seg et tillitsforhold [email protected] til nye medarbeiderne.

et mangler ikke på forskning og faglitte- Tilliten stuper ratur som sier noe om hvor viktig det er Omstillingen begynte på lovende vis. Målinger Dat ledelsen og de ansatte har tillit til hver- og intervjuer viste at tilliten mellom ny ledelse og andre. Ulike studier har vist at tillit er medisin for ansatte var god i den tidlige fasen. De samarbeidet bortimot det meste. Tillit bidrar til bedre resulta- tett og godt. ter, økt e ektivitet og omstillingskraft. For å nevne – Det var overraskende lite konikter i omstil- noe. lingen, men så skjedde det noe. Alle målingene Men hva når man opplever et opprivende til- våre viste at tilliten stupte, sier Stensaker. litsbrudd i en bedrift? Hva kan ledelsen gjøre da? Selskapet var ved et veiskille. Det skulle Det er blitt forsket mye på hvordan man bygger bestemmes hvordan en ny organisasjonsmodell tillit, men lite på hvordan man reparerer tillit som skulle se ut. Akkurat hva som skjer underveis, kla- er blitt ødelagt. rer forskerne aldri å nne ut av. Det nnes studier som har vist at ledere kan – Det nnes to helt forskjellige historier om styrke sin legitimitet i kriser ved å utsette seg for handlingsforløpet. Det vi har vært opptatt av i de det som kalles “rituell pisking”. Da tar ledelsen videre studiene har imidlertid ikke vært å nne selvkritikk, viser ydmykhet og påtar seg derigjen- sannheten om det som skjedde, men å nne ut nom et moralsk ansvar. Eller for å si det på en hva det var som lå bak oppfatningene til de invol- annen måte: De legger seg ate. verte. Dette er imidlertid ikke den eneste måten å reparere ødelagt tillit på, viser en ny studie fra Kontroll og identitet NHH-professor Inger Stensaker og erese Sver- Ifølge forskerne var tillitstapet knyttet til at de drup, postdoktor ved NHH. ansatte opplevde tap av kontroll i prosessen, samtidig som det skjedde ting i prosessen som Reparerte tilliten svekket identitetsfølelsen deres. De ansatte satt De to NHH-forskerne har studert tillitsbrudd og eksempelvis i på et tidspunkt igjen med en opp- gjenopprettelse av tillit i en stor omstilling. I mot- levelse av at medarbeidernes kompetanse og setning til mye annen forskning på området, ser de erfaring ikke ble verdsatt av ledelsen ved valg av to forskerne på tillitsbrudd og gjenoppbyggingen nye løsninger. av tillit innenfor et teoretisk rammeverk som kalles Underveis i omstillingsarbeidet ble det blant psykologiske kontrakter. annet opprettet prosjektgrupper der ledere og Mens et arbeidsforhold gjerne er regulert i en ansatte skulle samarbeide om store og viktige skriftlig, formell kontrakt, handler psykologiske endringer. Én av de faktorene som skulle svek- kontrakter om de uuttalte forventningene og opp- ket tilliten, var innblanding utenfra, fra andre og fatningene som oppstår hos partene. til dels utenforstående grupper og personer, her- Ofte handler det om forventninger rundt bytte- under konsulenter. Dette hadde ikke de ansatte forhold. Om å gi og ta. Hvis de ansatte opplever at forventet. de gir mye i et arbeidsforhold, kan de ha en uuttalt Ledelsen hadde et ganske annet bilde av hen- forventning om å få noe igjen for det fra ledelsen, delsesforløpet, men ble møtt med utsagn om for eksempel i form av en forfremmelse. Hvis så mistillit. ikke skjer, kommer sku elsen. I omstillingen NHH-forskerne har studert, Brudd på psykologisk kontrakt oppstod det et stort tillitstap, men over tid ble til- På et tidspunkt ble forholdet mellom ledelsen liten gjenoppbygget, viser målinger og intervjuer. og de ansatte i det aktuelle selskapet såpass Forskernes funn indikerer at tilliten ble bygget anstrengt at de bare snakker sammen om det som opp på nytt fordi ledelsen på et tidspunkt klarte å var høyst nødvendig. Samarbeidet om den videre Organisasjonspsykolog Therese Sverdrup (t.v), postdok ved Norges Handelshøyskole (NHH) og NHH-professor Inger Stensaker presenterte nye funn fra en studie om gjenopprettelse av tillit på et arrangement i regi av NHH Alumni på Litteraturhuset i Oslo. gjenopprette en slags balanse i den psykologiske omstillingsprosessen var brutt. Underveis hadde kontrakten, det vil si gi-og-ta-forholdet mellom dessuten ryktene begynt å gå, og både ledelsen og ledelsen og de ansatte. Gjenoppbyggingen av til- de ansatte anklaget den andre parten for mangel «De uuttalte En ny leder som kom inn var imidlertid svært liten foregikk videre i tre steg: på respekt. De ansatte og ledelsen anklaget også opptatt av å gjenopprette tillitsforholdet mellom hverandre for manglende vilje til å gi og ta, og det forventnin- de ansatte og ledelsen, og skulle vise seg å fungere ●● Ledelsen gjenopprettet et balansepunkt ved oppsto en selvforsterkende, negativ dynamikk. gene partene som en katalysator i den videre prosessen. Den å reversere et av de mest kontroversielle ele- – De psykologiske kontraktene var nå brutt. nye lederen satte i gang et arbeid hvor ledere og mentene i omstillingen. De uuttalte forventningene partene hadde hatt hadde hatt til ansatte skulle samarbeide om en viktig fellesopp- til hverandre, ble ikke innfridd. Bytteforholdet hverandre, gave. Før dette var mulig strakk imidlertid ledel- ●● Den psykologiske kontrakten mellom ledelse de trodde de hadde i relasjonen ble ikke som de sen ut en hånd ved å endre et element i den nye og ansatte ble tydeliggjort. trodde, sier erese Sverdrup. ble ikke inn- organisasjonsmodellen som hadde vært svært Hun viser til forskning fra andre bedrifter som fridd» omstridt. ●● Partene etablerte mer personlige relasjoner. viser at ansatte som opplever at ledelsen ikke – Min oppfatning er at ledelsen i dette tilfellet oppfyller de uuttalte forventningene, for eksempel Usikkerhet og tvetydighet om forfremmelser, ønsker å stra e ledelsen. Dette Om studien Tidligere endringsforskning har vist at tilliten skjer gjerne ved at de ikke gjør mer enn akkurat til ledelsen i omstillinger er avhengig av mange det de blir bedt om. De dropper å gjøre det lille ●● Resultatene fra studien vil bli presentert i faktorer. Herunder opplevd forutsigbarhet, rett- ekstra, jobbtilfredsheten synker og tilliten synker. artikkelen «Restoring trust and renegotiating ferdighet, involvering, informasjon, respekt for – Generelt sett er det viktig for ledere å være psychological contracts in the context of ulike grupper og ulik kompetanse, tydelighet og klar over at de bygger opp psykologiske kontrakter, strategic change». ærlighet. et sett med uutalte forventninger hos medarbei- ●● Studien er gjort av Inger Stensaker, – I omstillinger er tillit spesielt viktig, sier pro- derne, enten de er seg det bevisst eller ikke. professor ved Institutt for strategi og fessor Inger Stensaker, som nylig presenterte den ledelse ved Norges Handelshøyskole og nye studien på et arrangement i regi av NHH Klarere roller og forventninger Therese Sverdrup, postdoktor ved Norges Alumni sammen med medforsker erese Sver- Selv om ledelsen ikke var enig i alle beskrivelsene Handelshøyskole. Artikkelen om studien drup. fra de ansatte, måtte de forholde seg til at de hadde skal presenteres på ledelseskonferansen The – Dette er situasjoner hvor det ofte oppstår stor mistet tillit. Ledelsen tok etter hvert ere grep for å Academy of Management i USA i august. usikkerhet og tvetydighet. Ulike løsninger disku- forsøke å gjenopprette tilliten, men det viste seg å ●● Studien inngår i forskningsprogrammet teres og informasjonen spriker. Tillit er basert på være vanskelig. Man klarte å innføre en ny orga- FOCUS (Future-Oriented Corporate erfaring, men i denne omstillingen ble det satt nisasjonsmodell, men tilliten var fremdeles brutt Solutions) ved Norges Handelshøyskole. inn mange nye ledere. De hadde ikke erfaringer å på mange hold. Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 11

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Organisasjonspsykolog Therese Sverdrup (t.v), postdok ved Norges Handelshøyskole (NHH) og NHH-professor Inger Stensaker presenterte nye funn fra en studie om gjenopprettelse av tillit på et arrangement i regi av NHH Alumni på Litteraturhuset i Oslo.

ga noe som kostet dem noe, sier Sverdrup. arena for gjenoppbygging av tillit, og ledelsen Knyttet nye bånd De ansatte har sagt til forskerne at de opplevde var denne gangen opptatt av å klargjøre roller Når forskerne bruker teorien om psykologiske at ledelsen ga noe i bytteforholdet. Sett med de og forventninger. Ledelsen har også uttalt at kontrakter for å analysere det som skjedde i den ansattes øyne ble det dermed gjenopprettet en det var viktig for dem å vise medarbeiderne at aktuelle omstillingen, viser de til at funnene indi- slags balanse, uten at ledelsen eksplisitt hadde innspillene deres var verdifulle. Det var viktig å kerer at ansatte måtte føle at en slags balanse var sagt at de angret. Ledelsen hadde heller ikke bedt tillate uenigheter og diskusjoner i gruppa, men gjenopprettet før de en gang ville vurdere å refor- om unnskyldning. når beslutningen var tatt, var gruppen forpliktet handle den psykologiske kontrakten. Det nye samarbeidsprosjektet ble viktig til å støtte den endelige beslutningen. Neste steg var at den psykologiske

Ledelse, innovasjon og demokrati Nytt masteremne ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Vil du lære mer om: Da er dette studiet nyttig for deg! • å realisere potensialet i åpne og demokratiske Det er utviklet i nært samarbeid med Vestregionen innovasjonsprosesser? (16 kommuner vest for Oslo) og regionens behov for • å sikre gode løsninger i samspillet mellom stat, lederkompetanse. privat sektor og sivilsamfunnet? • perspektiver på ledelse og styring med vekt Studiet har oppstart 7. oktober ved studiested Drammen. på relevans for samfunnsinnovasjon? Les mer på hbv.no/lid – • spenningsfeltet mellom ledelse, innovasjon hbv.no/lid og demokrati 12 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Gjenreise tillit

kontrakten ble reforhandlet og tydeliggjort. stor eekt for å gjenopprette tillit. «Denne Ledelsen var nå tydelig på at den ønsket å – Jeg tenker at ledelsen må se an konteksten. Psykologiske kontrakter lytte til de ansatte, men at dette ikke innebar at alt Dette er en metode som skiller seg fra det å skulle studien viser ●● Individers og gruppers antagelser om de ansatte kom med av innspill vil bli tatt hensyn be om unnskylding og la seg rituelt piske, og at det å be om hvordan et gjensidig bytteforhold mellom til. Ledelsen var videre tydelige på at de ønsket å denne studien viser at det å be om unnskyldning dem selv og en annen part skal fungere. anerkjenne ansattes kompetanse. Dette viste de ikke er den eneste måten å gjenopprette tillit på, unnskyld- (Forventninger, lø er, forpliktelser.) Det blant annet gjennom å be om innspill til en eva- sier professoren. ning er ikke handler om å gi og ta. Når jeg bidrar med noe, luering fra samtlige ansatte. – Hvor viktig var det at det kom en ny leder inn den eneste forventer jeg at du skal gi noe tilsvarende. I tillegg til disse to stegene, skulle det imidler- underveis i prosessen? Anbefaler dere å skifte ut ●● Kjennetegn: subjektive, individuelle, o e tid skje noe annet som bidro til å styrke tilliten. ledere ved tillitsbrudd? måten å ikke-uttalte, sjelden skri lige, ikke juridisk Ansatte og ledere i den nye samarbeidsgruppa – Det at det kommer inn en ny part kan nok bindende ble bedre kjent med hverandre gjennom sosialt gjøre en forskjell, men det er ikke nødvendigvis gjenopprette ●● Teorien om psykologiske kontrakter er samvær. De snakket uformelt sammen utenom slik at det må komme en leder eller at eksisterende tillit på» utviklet av Denise Rousseau, professor ved de formelle prosjektmøtene, og utvidet derigjen- ledelse må skiftes ut når tilliten har blitt svekket i Carnegie Mellon University i USA. nom den psykologiske kontrakten de hadde seg omstillinger. imellom. Både ansatte og ledere har overfor NHH- – Det er et par år siden dere avsluttet denne stu- ●● Et avtaleforhold i arbeidslivet reguleres o e forskerne gitt uttrykk for at dette har betydd mye dien. Hvordan er tillitsforholdet mellom ledelse og av skri lige kontrakter. I tillegg til denne for tilliten. ansatte nå? kontrakten oppstår det oppfatninger og De så hverandre på en annen måte, de ble kjent – Da vi avsluttet vår studie var tillitsforholdet underforståtte forventninger til samarbeid med ere sider ved hverandre og de brydde seg helt klart forbedret, og det kan virke som om og bytteforhold partene i mellom på et mer om hverandre. man har blitt mye tydeligere på å avklare forvent- psykologisk plan. Dette er den psykologiske ningene til hverandre. Det tror jeg gjelder begge kontrakten. Gjenopprettet tillit parter. De siste målingene forskerne gjorde i selskapet, viste at tilliten mellom ledelsen og fagforeningene Gi og ta dan vi ligger an i på gi- eller ta-siden i en relasjon. var gjenopprettet. Stensaker og Sverdrup har ikke Teorien om psykologiske kontrakter kan være nyt- Vi ønsker en balanse, konstaterer NHH-forskerne. data nok til å kunne si noe om metoden som ble tig å ha i bakhodet for ledere i det daglige, eksem- – Vi er veldig opptatt av å gi og ta i ulike rela- brukt er overførbar til andre bedrifter, men Inger pelvis ved omstillinger. Generelt viser teorien at sjoner. Vi gir ikke for mye hvis vi ikke opplever at Stensaker strekker seg til å si at de antar at det å vi mennesker er opptatt av hva vi har fått igjen for vi også får. Dette gjelder i både i privatlivet og i gjøre ubevisste forventninger mer bevisste kan ha innsatsen vår, og at vi gjerne har en følelse av hvor- arbeidslivet.

Ukeavisen Ledelse som eAvis – til hele ledergruppen! Kjøp abonnement på Ukeavisen Ledelses eAvis til til hele ledergruppen og få halv pris*! *Ett års abonnement koster 1500,- eks mva. Kjøper du 5 abonnement eller ere, gir vi deg halv pris! For å bestille, ta kontakt på [email protected] Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!

// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures

Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 14 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Lego-sjefen slipper ikke problemene Etter krisen er Lego nå tidlig ute med å kartlegge mulige problemer som kan oppstå i fremtiden.

For noen år tilbake var Lego konkursen nær, og Legos konsernsjef, Jørgen Vig Knudstorp, har fått mye ære for at de klarte å snu utviklingen og redde leke- tøyselskapet. Det ser imidlertid ikke ut til at Lego har intensjoner om å hvile på laurbærene. Avisen skriver at Knudstorp i år skal bruke mye tid på at være et slags «filter» i Lego som fanger opp potensielle problemer og trusler. Lego har hatt sterk vekst i nyere tid. Det innebærer en risiko for at man ikke ser fremtidige problemer. Knudstorps sier til Berlingske at et problem ofte opp- står ti år før det utvikler seg en krise. Dermed gjelder det å holde øynene åpne. Ifølge Knudstorp er de i dag gode og effektive på produksjonssiden, men han ser at de blant annet kan bli flinkere til å flytte ressurser fra ett sted til ett annet, hvis det er mer vekst der. I år skal han ifølge den danske avisen priori- tere å bruke tid på tre hovedområder: digital teknologi, globalisering/utvikling av forretningsvirksomheten i Asia og samfunnsansvar. FOTO: SCANPIXFOTO: Rutiner frigjør energi Bruk rutiner til å redusere antall beslutninger du må ta.

Hver gang du tar en beslutning bruker du mental energi. Det være seg om du skal ansette folk, delegere oppgaver eller rett og slett bestemme deg for hva du vil spise til lunsj i dag. Vi har imidlertid en begrenset mengde energi til rådighet for å ta beslutninger, og stress og utmattethet kan gjøre at vi tar dårli- gere beslutninger. Det skriver Harvard Business Review, (HBR), om i ett av sine ledertips, råder lesernes sine til å redusere antal- let beslutninger de må ta i løpet av en dag. Et triks er å finne ut hva du må gjøre daglig, og lage seg en rutine for at dette skal gjøres til samme tid hver dag. Eksem- pelvis kan man ha én rutine for å foreberede arbeidsdagen om morgenen og en for å avslutte dagen. Hvis du klarer å ta flere lite viktige beslutninger på autopilot frigjør du energi til saker som er viktigere. Robert C. Pozen, som underviser ved Harvard Business School, har skrevet bok om produktivitet og blogget om samme tema hos HBR. Han viser til at Barack Obama i et inter- vju med Vanity Fair forteller at han bare bruker grå eller blå skjorter. Dette fordi han forsøker å få ned antallet beslutninger han må ta i løpet av en dag. Roy Baumeister, professor ved Florida State University og forfatteren av boken Willpower, har beskrevet mental energi som en begrenset ressurs. Han viser til at evnen til å ta smarte beslutninger blir svekket etter hvert som den mentale ener- gien «brukes opp». Kathleen Voh fra University of Minnesota har sammen med blant andre Baumeister studert hvordan hverdagsvalg, som å bestemme hva man skal spise og hva man skal ha på seg, tapper oss for mental energi. Svaret på dette er ifølge Pozen å lage seg noen rutiner på de lite viktige beslutningene, slik at man alt i alt ender opp med å ta færre beslutninger.

Fra 2010 til 2013 har andelen 62-åringer Færre mannlige lærere i jobb i kategoriene Andelen mannlige lærere og lærerstudenter er fallende. Dette året var det ifølge Aften- “håndverkere” og “pro- posten nesten 900 færre mannlige grunnskolelærere enn i 2005. Trenden har vart % sess- og maskinoperatø- over tid. I 1992 var 36 av grunnskolelærerne menn. I skoleåret 2004/2005 var andelen rer, transportmedarbei- 29 prosent og i dette skoleåret viser statistikken en herreandel blant grunnskolelærere dere mv.” økt fra rundt på 26 prosent. Forsker mener at utviklingen handler om status og lønn. 75 til rundt 85 prosent. Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, viser Dette ifølge tall NAV har til at læreryrket er relativt lavtlønnet og sier til Aftenposten at man ville fått flere menn i 85 utarbeidet Aftenposten. yrket hvis lønnen hadde gått opp. Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 15

Bli inkere til å ta kritikk

følelser de mener det kan være nyttig å 3 måter negative følelser kan trigges klare å identifisere og forsøke å hånd- når du får tilbakemeldinger. tere på best mulig vis: Sannhets- Det er blitt skrevet og sagt mye om hvordan man triggeren Settes i gang av inn- skal gå fram for å gi tilbakemeldinger på best mulig holdet i tilbakemeldingen når rådet måte. Skal tilbakemeldinger fungere etter hen- oppleves som irrelevante for emnet, sikten, handler det imidlertid også om hvordan lite hjelpsomme eller rett mottageren tar imot de tilbakemeldingene og den og slett usanne. kritikken han måtte få. «En av de En av de største utfordringene i så måte er å Relasjonstriggeren identifisere og håndtere de følelsene i oss som trig- største ut- Hvordan tilbakemeldinger tas imot ges av tilbakemeldinger, og deretter klare å hente fordringene påvirkes i stor grad av relasjonen til, verdi ut av den kritikken vi har fått. Selv om den og tidligere erfaringer med, den som måtte være dårlig fremført. Dette ifølge magasinet i så måte er å gir tilbakemeldingene. Den farges Personal och Ledarskap , som på sine hjemmesi- identisere også av kunnskapsnivået til den der omtaler boken Thanks for the feedback: The som gir tilbakemelding og troverdighet Science and Art of Receiving Feedback Well av og håndtere innenfor det området tilbakemeldingen forfatterne Sheila Heen og Douglas Stone. de følelsene gjelder. Utfordringen ligger i at to grunnleggende i oss som menneskelige behov berøres: behovet for å lære Identitetstriggeren Dette og vokse og behovet for å bli akseptert akkurat trigges av handler om din relasjon til deg selv. Uavhen- som den man er. Ifølge Heen og Stone er det særlig tilbake- gig av sannhetsgehalten i tilbakemeldingen, innenfor tre områder de negative følelsene trigges kan den oppleves som ille hvis den snur når vi får tilbakemeldinger og det er denne typen meldinger» opp-ned på selvbildet ditt.

Sykefravær hadde – Idédugnad lite kreativt

Idédugnad i grupper, såkalt brainstorming, smittee ekt er en mye brukt metode for å trigge kreative prosesser. I den tidlige fasen gjelder det her å få fram mange ideer, og det er ikke lov å kritisere Arbeidstagere ble de ideene som kommer opp. Deltagerne oppfordres underveis til å bygge videre på påvirket av kolle- tidligere ideer. De lærde strides imidlertid om genes sykefravær. hvor god metoden faktisk er. Den svenske organisasjonspsykologen I Göteborg kommune ble det for en del år tilbake gjort et Niklas Laninge er blant dem som mener forsøk der de lempet på kravene til sykemelding fra lege at brainstorming ikke er noen spesielt god for halvparten av befolkningen. Resultatene viste at de metode. Han viser til at det er mye forskning som kk gå i 14 dager, istedenfor de vanlige 7, før de kk som viser dette, og sier til det svenske sykmelding fra lege økte sykefraværet sitt. magasinet Prevent at en arbeidsgruppe Forsøket skulle imidlertid vise seg å ha bredere kommer opp med betydelig færre ideer enn konsekvenser enn man kanskje skulle tro. I en ny samme antall personer som jobber individuelt. rapport skriver Per Johansson, Arizo Karimi og J Langinge argumenterer med at ideene ikke Peter Nilsson ved Institutet för arbetsmarknads- och bare blir ere når man jobber alene, men at de utbildningspolitisk utvärdering at forsøket i Göteborg også blir mer kvalitative. Dette fordi ansvaret i viste at også mennesker som ikke var direkte involvert i en gruppe spres på ere og vannes ut. En annen forsøket ble påvirket til økt sykefravær. ulempe med gruppearbeid er at dominante Arizo Karimi forklarer i en pressemelding det personer lettest blir hørt, på bekostning av smittende sykefraværet med det han omtaler som andres ideer. sosiale interaksjonseekter. Kollegene opplevde det Skal idédugnad i grupper fungere, er det trolig som urettferdig at det ble stilt lavere krav til viktig at deltagerne føler seg trygge og ikke forsøksgruppen, hvilket resulterte i økt sykefravær også risikerer å bli kritisert eller bedømt. Hvis man blant dem som ikke var omfattet av forsøket. ikke er trygg nok i gruppen, er det fristende å kun legge frem «trygge»ideer. Ideer man tror at de andre vil høre. Niklas Laninge har mer tro på prosesser der deltagerne først genererer ideer på egenhånd, for siden å tree gruppen for en gjennomgang. «Det er litt vanskelig å forstå at jeg liksom skal være den voksne her» Aslak Sira Myhre, nyansatt Nasjonalbibliotekar, til Dagens Næringsliv etter å ha hilst på ansatte i Mosjøen. 16 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet – Hadde ikke rotter engang ... «Vi begynte i et bomberom hvor det ikke var rotter – Skaper dette problemer? – Potensielle problemer i alle fall. Selv er jeg engang, mimrer May Britt Moser om starten på den spontane typen som kan nne på å gi folk en klem i korridoren, men jeg har måttet lære meg forskningssenteret hun var med på å grunnlegge i at det kan jeg ikke gjøre med alle. Folk setter ulike grenser rundt seg, enten det nå bunner i person- Trondheim. De este ville gitt uttrykk for en grad av lighet eller kultur. Dessuten støter også vi på det velkjente fenomenet at enkelte utlendinger får et lettelse ved et slikt utsagn, men ikke damen som har kultursjokk av å komme til en så egalitær orga- nisasjon som vår. De spør hvem sjefen er og jeg skapt seg et verdensnavn ved hjelp av de små gnagerne. svarer at ja, det er jo meg, men jeg trives best med de avgjørelsene som blir tatt i en felles forståelse med alle. – Forstår alle det? – Som nevnt rekrutterer vi både etter faglig- het og personlighet, og det betyr blant annet at vi Av Dag Håkon Hellevik Mye tillit ser etter folk som aksepterer vår måte å lede på. [email protected] – Du er sitert på at senteret skal være verdensle- Sosialt smarte mennesker klarer å tilpasse seg en dende på alle områder, ikke bare det vitenskape- væremåte de ikke er vant med fra før. Samtidig unnmøringene May Britt og Edvard Moser lige. Hva legger du i det? Mini-CV er dette en høykompetent arbeidsplass og ikke er i dag de stolte eiere av ere hundre rot- – Vi har vært veldig heldige og har fått veldig en koseklubb, så oppstår det problemer må vi ha Ster, og har i løpet av de siste tiårene tatt mye tillit fra alle som støtter oss og nansierer en voksen samtale om dem. Likevel er det inni- steget inn i verdenseliten i en så spesiell øvelse oss, fra NTNU, fra Kavli Foundation og fra de som mellom slik at enkelte trenger ekstra hjelp for å som hjerneforskning. Senter for Nevrale Nett- har utpekt oss til et norsk Center of Excellence. fungere i et miljø. Gjennom årene har jeg gikk mye verksanalyser ved NTNU, som de to startet for Det forplikter oss til å levere resultater i tråd med av meg selv for å hjelpe til med dette, noe som til 18 år siden, arbeider med de hjernefunksjonene graden av tillit. Vi skal være i verdenstoppen når May Britt tider har blitt litt slitsomt. En fordel med at vi nå som styrer hukommelse og stedssans. Hjelperne det gjelder dyrevelferd og arbeidsmiljø for men- Moser (51) har en litt større organisasjon er at jeg ikke lenger deres er små gnagere som løper rundt i enden av nesker i tillegg til å være i verdenstoppen faglig. Født og oppvokst: behøver å tre inn selv hver gang. lange kabler, med sensorer skrudd inn i hodet. I Dette henger imidlertid sammen, påpeker Fosnavåg i Herøy på den grad dette arbeidet lar seg beskrive i en set- hun, for du trenger et topp arbeidsmiljø for å Sunnmøre Uønsket konkurranse ning, så handler det om å studere hvilke deler av levere topp prestasjoner. Bosatt: I Trondheim – Men alle skal vel ikke se ut eller oppføre seg likt? hjernen som er aktive når dyrene orienterer seg – Vi er for eksempel veldig bevisste på hvordan Stilling: Professor – Selvfølgelig ikke. Vi skal respektere kvinnelige i kjente omgivelser, og å nne ut hva som skjer folk omgås hverandre og behandler hverandre, ved NTNU i ansatte som går på jobb med sjal for eksempel, når dyret settes i nye situasjoner. Nervecellene og det er en hovedgrunn til at Edvard og jeg ikke Trondheim, og leder men det skal være like selvfølgelig at alle respek- i hjernen kommuniserer ved hjelp av elektriske sitter i noen «leder øy» isolert fra resten av mil- for Centre for Neural terer en kvinnelig sjef i shorts og sandaler, slik jeg impulser, og det er disse impulsene sensorene jøet. Vi griper fatt i ethvert tilløp til nedlatenhet Computation (CNC) selv av og til går kledt på varme sommerdager. Vi fanger opp. og latterliggjøring. Du skal kunne stille et «dumt» eller Senter for Nevrale bor og jobber i Norge, så noen norske verdier og spørsmål uten at noen forteller deg at du er tåpe- Nettverksanalyser på omgangsformer må ligge i bunnen. Æresbevisninger lig som ikke allerede har skjønt svaret. Vi kan ikke godt norsk. Ekteparet Moser har også antennene innstilt I tillegg til rottene består senteret av bortimot levere «fremragende forskning» uten å ha et miljø Utdanning: Psykolog på uønsket konkurranse mellom vitenskapelige ett hundre tobente; nærmere bestemt forskere, hvor alle tør bidra. Alle innspill skal få en positiv ved Universitetet medarbeidere. administrasjon, teknikere og studenter. Flere av oppmerksomhet, og at ingen skal sitte og føle seg i Oslo i 1990, – Mange forskere har et sterkt konkurransein- dem jobber med sine egne doktorgrader under oversett. senere doktorgrad stinkt. Mye av energien som ligger bak arbeidet veiledning av ekteparet Moser, som har delt de i nevropsykologi bunner i et ønske om å være best. Problemet er viktigste ledelsesfunksjonene mellom seg. Edvard Egen coach samme sted i 1995. bare at folk som konkurrerer slutter å dele, og det Moser er leder for Kavliinstituttet i Trondheim, Senteret har en egen rådgiver som har interaksjon Karriere: Startet kan vi ikke tillate. Vårt senter kan aldri bli best uten ettersom senteret er en del av det internasjonale mellom mennesker som hovedoppgave, og som senteret sammen med full kunnskapsdeling. Jeg har brukt mye møtetid Kavli Foundation, mens May Britt Moser er leder jobber med arbeidsmiljøet fra et faglig ståsted. sin mann i 1996 og har på å få folk som jobber med tilstøtende temaer til av forskningssenteret. Konstruksjonen blir litt – Han er også min coach, for jobben hans er vært der siden. å jobbe sammen i stedet for å prøve å bevise at de uklar for utenforstående fordi begge organisasjo- også å se på hvordan vi som er ledere kan opp- Familie: Gi med selv er litt inkere på egen hånd. Det er smarte nene omfatter de samme menneskene, men den tre for at ting skal fungere best mulig. Han har psykolog og professor mennesker som jobber her og de skal for all del gjør May Britt Moser til den formelt ansvarlige for dessuten en viktig funksjon når vi rekrutterer, Edvard Moser, som hun få lov til å vise initiativ, men vi som er ledere må både de ansatte og det vitenskapelige arbeidet. for da vurderer vi den sosiale kompetansen like også jobber sammen alltid vite hva disse initiativene består i. Dette er et arbeid som er blitt nedlesset med nøye som den vitenskapelige. Vi har alle hørt om med. To barn. æresbevisninger, fra lokale trønderske nærings- de eminente forskerne som er så sære at de blir Fritid: – Min mann er Dyreforsøk livspriser til medlemskap i det amerikanske Nati- umulige å ha i et arbeidsmiljø, og jeg kan fortelle opptatt av vulkaner, En annen viktig grunn til ønsket om alltid å være onal Academy of Sciences. Her hjemme er det deg at slike mennesker nnes. En annen sak er så vi reiser på befaring best er hensynet til forsøksdyrene, understreker ett av i alt 21 sentre for fremragende forskning, at vårt senter nå trekker fordeler av at vi har opp- inniblant. Da vi forlovet May Britt Moser. denert som sådant av Norges Forskningsråd. arbeidet oss et godt faglig omdømme. Det gir oss oss for 30 år siden – For meg er det et evig dilemma at vi trenger – Er du mest leder eller mest forsker? ere søkere når vi har ledige jobber, og dermed skjedde det på toppen dyr til det vi gjør. Det er slett ingen selvfølge at det – Forskningen er selvsagt det viktigste for alle bedre muligheter til å velge fra øverste hylle. av Kilimanjaro, som jo vi driver med er etisk akseptabelt. Derfor skylder vi vitenskapsfolk, for uten forskning hadde vi ikke er en død vulkan. dyrene å gjøre alt vi kan for at det ubehaget vi påfø- vært her. Som leder er den viktigste oppgaven å Hele verden rer dem faktisk skal føre verden et stykke videre. sørge for at vi er nettopp så «fremragende» som Med den faglige anerkjennelsen har senteret truk- – For da kan hensikten hellige et omstridt mid- vi har påtatt oss å være. Vi skal ha de aller beste ket til seg forskere og studenter fra hele verden. 70 del? medarbeiderne som er å oppdrive, vi skal legge prosent av de som er ved senteret i dag er utlendin- – Ja, for mye av hensikten ligger i at vi på lang til rette for de aller beste prestasjonene og vi skal ger. I en av etasjene henger et kart som viser hvilke sikt kan bidra til å kurere sykdommer som epilepsi, levere de aller beste resultatene. Og ansvaret for nasjonaliteter som har vært innom i årenes løp, og Alzheimer og Parkinson for eksempel. Har du en å klare dette hviler i siste instans på meg. merkene dekker det meste av verden. skade i hjernens hukommelsessenter har du ikke Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 17

FOTO: GEIR MOGEN / NTNU

en sjanse til å huske nye mennes- ker, nye fakta eller nye episoder. «Vi kan ikke levere Da forsvinner også stedsansen, ‘fremragende for du vet ikke hvor du har vært forsk ning’ uten å før. For et menneske er det en forferdelig situasjon å være i, ha et miljø hvor og vi håper at vi kan bidra til alle tør bidra. Alle at legene en dag kan reparere slike defekter. Vi driver fort- innspill skal få en satt med grunnforskning positiv oppmerk- og vi er et godt stykke unna disse målene, men når vi somhet, og at ingen ser tilbake i historien så er skal sitte og føle seg det knapt en eneste prak- tisk anvendbar teknologi oversett» som ikke kan spores til- bake til grunnforskning av et eller annet slag. – Hva galt har rottene gjort, siden det er de som må lide for dette? – Rotter er veldig smarte og livlige dyr. De er lette og trene og de husker godt, og det er lett å forske på deres hukommelse. Vi gir hver enkelt dyr navn, slik at vi ikke skal glemme at vi skal være glad i dem. Operasjonene når rottene får montert sensorene på hodet skjer under medisinske for- hold som tilsvarer prosedy- rene ved et sykehus. De som jobber direkte med rottene holder dessuten en kontroll- gruppe som vi ikke gjør inn- grep på. Så lenge de opererte og de ikke opererte rottene har den samme daglige adfer- den vet vi at de opererte ikke er påført noen stress som hemmer dem. – Kan dere også gjøre forsøk på mennesker? – Enkelte epelipsipasienter har sensorer på seg slik at man kan måle hvilke celler som ikke fungerer, og disse har også gått med på å være en del av forskning i vår regi. Men noe jeg gleder meg til, og som vi skal begynne med snart, er et prosjekt med sebra- sk. Det er en art som er helt gjennomsiktig som yngel, slik at vi kan legge den under et mikroskop og studere en levende sk uten noe inn- grep i det hele tatt, sier May Britt Moser. 18 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Arbeidsliv Norge leder styrke- basert

Norske arbeidstakere opplever i stor grad Lite forskning Ifølge Kopperud er norsk forskning på styrkeba- å få brukt sine styrker i jobben, viser ny sert ledelse i startfasen. – Jeg har ikke sett at det har blitt fokusert på undersøkelse. Dette gjelder uansett inntekt, dette tidligere i norske sammenhenger, og områ- det er relativt nytt. Vi vet fra før at norske arbeids- utdanningsnivå eller yrkesgruppetilhørighet. takere trives på jobb, men det er nytt at de i såpass stor grad opplever å få brukt sine styrker, sier hun.

Av Bård Andersson direkte sammenlignbare, ettersom vår under- Lyktes med styrkebasert ledelse [email protected] søkelse er utført uavhengig av de internasjonale Ukeavisen Ledelse har tidligere skrevet om hvor- undersøkelsene, sier Kopperud. dan DNB Finans utviklet og styrket sin salgskul- onsulentselskapet Assessit AS har gjen- tur. En viktig del av dette arbeidet dreide seg om nomført en undersøkelse blant 1000 75 prosent fornøyde lederskap – nærmere bestemt styrkebasert ledelse. Karbeidstakere, der respondentene forteller De norske resultatene er svært positive, ifølge Ifølge divisjonsdirektør Morten Guldhaug job- i hvilken grad de opplever å få brukt sine styrker i Kopperud. Hun har doktorgrad i organisasjons- bet lederne sammen med avdelingene sine, og jobben. Resultatet viser at 40 prosent av arbeidsta- psykologi og ledelse fra Handelshøyskolen BI. utarbeidet handlingsplaner. Det førte til at sam- kerne hevder at de får brukt sine styrker i stor grad. – Det ser ut til at de aller este norske arbeids- spillsarenaene vokste frem i bedriften – enten på Tidligere arbeidslivsundersøkelser har vist at takere opplever at de får brukt sine styrker i relativt tvers i konsernet, eller internt i avdelingene. norske arbeidstakere trives godt på jobb. Det mest stor grad. Hvis vi for eksempel utvider svarkatego- Fagansvarlig for positiv Guldhaug påpekte at alle ansatte gikk igjennom overraskende med denne undersøkelsen er imid- riene til også å inkludere dem som er delvis enig psykologi i Assessit, moduler, og kk utdanning i de ferdighetene det lertid at norske arbeidstakere opplever å få brukt i påstandene om bruk av styrker i arbeidshver- Karoline Kopperud, er var forventet at de skulle mestre. Siden de jobbet positivt overrasket over sine styrker uavhengig av inntekt, utdanningsnivå dagen, øker resultatet til hele 75 prosent. Det er at norske arbeidstakere med salg, ble det fokusert på salgsteknikk, pre- eller yrkesgruppetilhørighet, ifølge fagansvarlig for også svært interessant at vi ikke nner noe som i stor grad opplever å sentasjonsferdigheter, selvledelse og coaching- positiv psykologi i Assessit, Karoline Kopperud. indikerer at denne opplevelsen varierer nevne- få brukt sine styrker i teknikk. Lederne opptrådte som gode endringsa- Tidligere undersøkelser, foretatt internasjonalt, verdig i forhold til inntekt, utdanningsnivå eller jobben. genter i prosessen, forteller Guldhaug: viser mørkere tall for utenlandske arbeidstakere. yrkesgruppetilhørighet. Det betyr at Norge ligger – Å gi tilbakemeldinger var også en sentral del En Gallup-undersøkelse rapporterte blant annet i tet når det gjelder å skape et godt arbeidsliv for av kulturutviklingen. Policyen var at det er bedre at bare 17 prosent av arbeidstakere i andre land i sine arbeidstakere, sier hun. med korrigerende feedback enn for få tilbakemel- stor grad opplevde å få brukt sine styrker i arbeids- Ifølge Kopperud er dette svært lovende for dinger, forteller han. hverdagen. norsk arbeidsliv. Hun forteller at styrkebasert Månedlige resultatsamtaler med medarbei- – Undersøkelsene er imidlertid ikke ledelse har mange positive eekter for organisa- derne bidro også til økt medarbeidertrivsel, og at sjonen. de følte at de kk en hands on oppfølging på det Styrkebasert utvikling – Styrkebasert ledelse gir gode eekter på med- de skulle jobbe med og mestre. og styrkebasert ledelse arbeiderengasjement, prestasjon og produktivitet. – 93 prosent svarte at de hadde gjennomført I tillegg vil ledere som bruker styrkebaserte tilba- gode resultatsamtaler – over målet vårt på 90 pro- ●● Styrkene dine er de tingene du er spesielt kemeldingsmetoder få svært positive eekter av sent. Alle fortjener tilbakemeldinger. Jeg og mine god på, og som gir deg en positiv opplevelse sine medarbeidersamtaler, sammenlignet med ledere har de samme samtalene hver måned, sier av å vare på ditt beste når du bruker dem. mer tradisjonelle metoder, forteller hun. Guldhaug. Styrker kan vare kompetanser, talenter, Kopperud viser til forskning som viser en rekke verdier og positive personkarakteristika. fordeler, knyttet til styrkebasert ledelse, både for Medarbeidertilfredshet For eksempel kan du ha styrker som a være bedriften og de ansatte: De ansatte som opplever å Fokus på styrkebasert ledelse– og utvikling har nøyaktig, empatisk, målrettet og lignende. få brukt sine styrker jevnlig har mer engasjement, gitt gode resultater for DNB Finans. De ansatte lavere turnoverintensjon, høyere salgsrater, bedre «Det ser ut har oppgitt en økning av tilfredshet på følgende ●● I tillegg til å gi en stor personlig verdi som økt produktivitet og bedre kundelojalitet. områder: mestringstro og gode handlingsplaner, øker til at de aller – De positive funnene vi har på norske arbeids- styrkebasert utvikling produktiviteten og gir ●● Som organisasjon takere, kan tyde på at mange organisasjoner er este norske lavere personalgjennomtrekk gode på å realisere potensialet blant sine med- ●● Motivasjon ●● Ledere som fokuserer på medarbeideres arbeidsta- arbeidere ved å bruke og utvikle deres styrker. ●● Mål og resultater styrker har også mer engasjerte Bedrifter og organisasjoners arbeid med å tilret- kere opple- medarbeidere enn ledere som fokuserer på telegge for styrkebruk på jobb, er svært viktig og ver at de får ●● Nærmeste leder medarbeideres svakheter. Det har også vist bærer frukter. Samtidig ser vi at mange kan gjøre ●● Nærmeste leders leder seg at styrkebasert utvikling i kombinasjon det lille ekstra for å heve sine medarbeideres opp- brukt sine med styrkebasert ledelse gir større levelse enda mer, slik at ere svarer at de er svært styrker i Medarbeiderne føler seg sett og ivaretatt i salgsvolum per kunde og høyere closing- enige i at de får brukt sine styrker i det daglige, økende grad på grunn av at lederne har blitt in- prosenter sier Kopperud. relativt stor kere til å gjennomføre resultatoppfølgingssam- KILDE: KAROLINE KOPPERUD/ASSESSIT grad.» taler. Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 19 Arbeidsrett

Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og Advokatguiden partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Utsette ferie T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Syk under ferieopphold i utlandet

Spørsmål: Jeg er en arbeidstager som fra begyn- forpliktelser etter EØS-avtalen, men dette berører nelsen av juni 2014 har hatt ferie med opphold ikke forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidsta- utenlands, men i EØS-land. Under ferien ble jeg ger direkte. Man kunne tenkt seg den problem-stil- syk – sykefraværet varte i hele 5 dager. Jeg var fak- ling at man som en arbeidstager som er rammet tisk innlagt på sykehus på grunn av det inntrufne av dette kan saksøke Staten fordi Norge ikke har og kan dokumentere sykefraværet med legeer- brakt norsk rett i samsvar med EØS-forpliktelsene. klæring. Da kan man i hvert fall fra et teoretisk synspunkt Når jeg henvender meg til arbeidsgiver og ber kreve erstatning fra Staten for det lidte tap. Det om å få utsatt den uken med ferie som jeg faktisk høres ut som et noe vidløftig prosjekt som vi ikke var syk, svarer han at det er han ikke forpliktet til. tilrår. Kanskje er det mer fornuftig å appellere til Han viser til ferielovens § 9, nr. 1, som fastslår at arbeidsgivers velvilje. jeg må være minst 6 virkedager syk for å få utsatt SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård ferie. Er dette riktig? Den beste måten å løse rettslige Nå friskmeldt arbeidstager problemer på, er å unngå dem. Svar: Arbeidsgiver har nok rett i dette, fordi ferie- «Norge har endret loven frem til 1. juli i år har hatt denne utformin- gen. Samtidig er det på det rene at dette har vært loven med virkning fra i strid med EUs arbeidstidsdirektiv, en avgjørelse 1. juli d.å. Etter denne T 23 01 01 01 fra EU-domstolen om dette falt allerede i 2009. E [email protected] Norge har derfor endret loven med virkning fra dag er det slik at også 1. juli d.å. Etter denne dag er det slik at også én www.bullco.no dags sykefravær vil gi rett til utsatt ferie. Norge har én dags sykefravær vil vært lovlig sent ute med å endre loven. Man kan se det slik at loven i ere år har vært i strid med våre gi rett til utsatt ferie. »

BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Umulig å si opp? Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. Oppsigelighet i midlertidig ansettelsesavtaler    Stortingsgata , Oslo    - [email protected]  baa.no

Spørsmål: Jeg har vært ansatt midlertidig i en binding er holdbar rettslig. Jeg legger til grunn som virksomhet nå i 1 år. Forholdet er avtalt tidsbe- utgangspunkt at også i midlertidige ansettelsesfor- grenset til 3 år. Dette på grunn av et helt spesielt hold gjelder den generelle oppsigelsesadgangen i Annonsere her? prosjekt arbeidsgiver er involvert i. Nå har jeg fått arbeidsforholdet – for begge parter. For arbeidsgi- Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 et meget interessant tilbud fra en annen arbeids- vers del vil det måtte bety at oppsigelsen også må E-post: [email protected] giver som jeg vurderer å si ja til. Når jeg tar opp være saklig. For oppsigelse fra arbeidstagers del dette med den nåværende arbeidsgiver, varsler kreves ikke dette. Den oppsigelsestid man vil legge vedkommende at jeg ikke har oppsigelsesmulig- til grunn er den som er avtalt. Er det ikke avtalt het så lenge det tidsbestemte ansettelsesforholdet noe, vil man forutsette at lovens minimumsvilkår løper. Han viser til en høyesterettsdom fra 2012, gjelder, det vil si 1 måned. Etter 5 års tilknytning som gjaldt Notodden fotballklubb. Her kom retten minst 2 måneder osv. til at i midlertidige ansettelsesforhold kan ingen SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård av partene bringe arbeidsforholdet til opphør i kontraktsperioden, med mindre det på forhånd er avtalt oppsigelsesadgang. Har arbeidsgiver rett i at jeg ikke kan si opp og fortsatt må være ansatt i 2 år til? «Den oppsigelsestid Arbeidstager man vil legge til grunn Svar: Neppe. Det er riktig at den høyesteretts- Endelig dommen som står trykket i Rt. 2012, side 168, er den som er avtalt. har uheldige formuleringer som kan indikere at ansatte generelt i midlertidige forhold ikke har Er det ikke avtalt noe, som e-avis! mulighet for å si opp ansettelsesforholdet i perio- Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse den. For det første så vil en slik mangel på uopp- vil man forutsette at som e-avis! sigelighet måtte gjelde begge parter og åpenbart kreve en uttrykkelig forankring i en avtale. Er det lovens minimumsvil- ikke avtalt en slik uoppsigelighet, er min oppfat- http://app.ukeavisen ledelse.no ning at begge parter kan si opp ansettelsesforhol- kår gjelder, det vil si 1 det i den midlertidige ansettelsesperioden. For det Når du registrerer deg får du en pin på sms. annet er det et åpent spørsmål om en så langvarig måned. » 20 Ledelse Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no

Uengasjerte medarbeidere: – Arbeidsrelasjonen kan ødelegge engasjementet hold og variasjon i jobben. Det er mange spørsmål Klaging, ryktespredning og løgner preger arbeids- som kan stilles, men man bør begynne med trivsel og plasser. Mye av grunnen til dette har med forholdet forholdet mellom leder og ansatt, understreker han. mellom leder og ansatte å gjøre, hevder BI-professor. Arbeidsglede Stig Berge Matthiesen trekker frem entusiasme, spirit og arbeidsglede som viktige faktorer for jobbtrivsel og engasjement. Av Bård Andersson – Jobben har utviklet seg til å bli et nødvendig – Med dette følger korpsånd og lagfølelse, som [email protected] onde. Det er lite indrestyrt motivasjon igjen, og der igjen gir deg utholdenhet i forhold til arbeidsopp- man tidligere har vært på hugget har likegladheten «Hvis du ikke gavene. Hvis du for eksempel ikke merker at det ntrepreneur.com skriver at uengasjerte tatt overhånd, sier han. merker at det har gått mye tid mens du har utført en jobb, er medarbeidere er et stort problem i bedrif- dette et godt tegn på trivsel. Da skal det mye til Eter verden over. Felles for disse er at de ikke Psykososiale forhold har gått mye for at du går lei. Du fordyper deg, og glemmer tid bryr seg om bedriften vokser eller får problemer. Matthiesen påpeker at grunnene til manglende tid mens du og sted, sier han. Disse medarbeiderne bidrar sterkt til at bedriftene engasjement varierer, men forklarer at psykoso- Han forklarer at vi kan nne tegn på uenga- går dårligere, skriver Kate Taylor på nettstedet. siale forhold mellom leder og ansatte ofte spiller har utført en sjerte medarbeidere hos ulike personligheter, men Ifølge professor ved Handelshøyskolen BI, Stig inn ved manglende motivasjon. jobb, er dette påpeker at de motiverte og engasjerte medarbei- Berge Matthiesen, henger mangelen på engasje- – Det psykososiale forhold mellom leder og ansatt derne ofte har arbeidsetikken felles. ment sammen med at jobben har blitt et pliktløp har mye å si for den ansattes trivsel på arbeidsplas- et godt tegn – Samvittighetsfulle ansatte, som kommer godt for de ansatte. sen. Dette kan linkes opp mot arbeidsoppgaver, inn- på trivsel.» overens med sine ledere og andre kollegaer, har Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Ledelse 21

Lederverktøy Spør juristene

Du kan identi - Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. sere uengasjerte Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Av senioradvokat medarbeidere. Roar R. Lillebergen Her er tegnene: [email protected]

Klaging: Ansatte som ikke fungerer i jobben klager ofte, og ingenting er som regel bra nok for dem Vil redusere Unnskyldninger: Tar ikke ansvar for sine handlinger, og har alltid en unnskyldning på lager omkamper i Mangler entusiasme: Når en ny oppgave eller et nytt prosjekt dukker opp, er alltid denne typen ansatte minst engasjert byggesaker Hjelper ikke andre: Er ikke villige til å gå utover egne arbeidsoppgaver, og unnskylder det ofte med at «det ikke er min Regjeringen har foreslått jobb» endringer i plan- og bygningsloven Rykter: Rykter ødelegger arbeidsmoralen og gruppedyna- som ytterligere skal redusere mikken. De fører til at klikker skapes i bedriften omkampsmuligheten ved Løgner: En ansatt som lyver og finner på historier er farlig klager på byggeprosjekter. for et hvert team «Vet alt»: Uengasjerte ansatte later som om de vet alt, og at ed vedtagelsen av ny plan- og bygningslov fra 2008 ble det gitt en de er for gode for det du har å fortelle dem bestemmelse som åpnet for å avskjære klager på forhold som alle- V rede var bindende avgjort i tidligere vedtak. I forslag til forenklinger Uavhengige: i plan- og bygningsloven foreslår nå Kommunal- og moderniseringsdepar- Ønsker å jobbe alene. De vil ikke være en del av et tementet å innskrenke denne muligheten ytterligere. Det kan bety at mulig- team som kan blomstre sammen heten for naboer til å klage over forhold som er avgjort tidligere i byggesaken reduseres ytterligere. Uansvarlige: Klarer ikke å overholde tidsfrister, kommer sent på Omkamper utgjør en risiko jobb og bryter løfter I større og mindre utbyggingsprosjekter er det ikke uvanlig å se at mer eller mindre berørte parter, typisk naboer, benytter seg av muligheten til å klage Initiativløse: på ethvert nytt vedtak i byggesaken. Ofte ser man at både reguleringsvedtak, Venter på å bli fortalt hva de skal gjøre, fremfor å ta rammetillatelser, dispensasjonsvedtak og igangsettingstillatelser påklages. initiativ På den måten får man omkamper på forhold som allerede er vurdert og Ingen spørsmål: avgjort i plansaken. Ikke villig til å stille spørsmål eller til å lære nye ting Selv om denne typen klager sjelden fører frem, vil denne typen omkamper alltid innebære en risiko i et byggeprosjekt. Dette kan igjen innebære at pro- Ingen vekst: sjekter blir forsinket. Klagesakene binder også opp ressurser hos kommunen Investerer ikke i seg selv for å bli bedre, og utvikler og fylkesmenn. Det er derfor et reelt behov for å redusere denne typen klager, seg ikke i jobben eller bedriften dog på en måte som ivaretar partenes rettssikkerhet.

KILDE: KATE TAYLOR/ENTREPRENEUR.COM Nåværende regel § 1-9 i nåværende plan- og bygningsloven ga bygningsmyndighetene adgang til å avvise klager på forhold som allerede var avgjort «i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon». Denne avskjæringsadgangen gjel- der uavhengig av om klager hadde benyttet seg av sin klagemulighet eller ikke – det holdt at man hadde mulighet til å klage på reguleringsplanen/ ikke like store tilbøyeligheter til å bli uengasjerte. dispensasjonsvedtaket. Arbeidsrelasjonen er nøkkelen til engasjement, sier BI-professoren. Endringen Forslaget som har vært på høring og som nå er oversendt til Stortinget inne- 80 prosent sjanse for å bli uengasjerte bærer en viss utvidelse av bestemmelsen. Dersom endringene blir vedtatt, Ansatte som er misfornøyd med sin nærmeste sjef avskjæres klageadgangen også når forholdet anses avgjort «i tidligere vedtak har 80 prosent sjanse for å bli uengasjerte, viser i byggesaken». Dette innebærer at en klage på byggehøyde eller parkerings- en undersøkelse utført av Dale Carnegie. Ellen løsningen ved igangsettingstillatelse kan avvises, da dette er forhold som Kristine Breiby i Dale Carnegie Training Norge sier allerede må anses avgjort idet rammetillatelse ble gitt. til Dagens Næringsliv at mellomlederen spiller en Stig Berge Matthiesen, ekstremt viktig rolle. professor ved Handels- Pedagogisk e ekt Undersøkelsen viser også at uengasjerte med- høyskolen BI. Det kan diskuteres om denne justeringen innebærer noen realitetsendring arbeidere har 2,5 ganger så høy sannsynlighet for å – også tidligere har det vært hjemmel for å avvise denne type klager. Presi- bytte jobb dersom de får 2,5 prosents lønnsøkning seringen vil imidlertid uansett forhåpentligvis ha en pedagogisk virkning. et annet sted. Bedriften påpeker at medarbeide- Erfaringen er gjerne at kommuner vegrer seg for å avvise klager i omkamp- rengasjement er viktigere enn noen sinne, og at saker fordi hjemmelen for dette er uklar eller ukjent. Av samme grunn bør det er viktig å identi sere faktorene som påvirker departementet følge opp denne innskrenkningen ved å gi klare retningslinjer medarbeiderengasjementet. for hva som anses som «samme forhold» som gir grunnlag for avvisning av Bedrifter taper årlig 350 milliarder dollar på klage. Konsekvensen av at avvisning skjer på sviktende rettslig grunnlag er verdensbasis hvert år fordi medarbeidere mangler nemlig at klagen likevel må tas til realitetsbehandling – noe som i alle fall engasjement i jobben, ifølge Dale Carnegie. har potensialet til å forsinke et prosjekt. 22 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Nyskaping Markekedsføring Skiller seg ut fra støyen Anti. Bare navnet avslører at det ikke er snakk om et helt vanlig selskap. Anti er et designbyrå som går egne veier, som ikke tror på foreldet markedsføring og kommunikasjon.

Av Otto von Münchow ikke bare forsvinner i mengden. Mottakeren må sjoner og andre visuelle uttrykk, og har blant annet [email protected] føle at han eller hun får noe igjen. Samtidig må vært ansvarlig for den nye prolen til Festspillene kommunikasjonen føles ekte, for dagens forbru- i Bergen som for første gangen ble tatt i bruk for nti, med kontorer i Oslo og Bergen, har kere oppfatter og vender seg bort fra glansbilder litt over ett år siden. innsett at dagens mottakere har et helt som ikke autentiske. Endre Berentzen, som er en av de re grün- Aannet forhold til reklame og merkevare- Slik Berentzen ser det, handler moderne kom- derne og holder til i Bergen, har ere ganger gjort bygging enn den forrige TV-generasjonen. Tradi- munikasjon om å berike livet på en eller annen seg bemerket med sine arbeider. Han har blant sjonell tilnærming fungerer ikke lenger. måte til den som en møter i kommunikasjonen. annet vunnet Gullblyanten for arbeid han har gjort Anti er overbevist om at det mer enn noensinne Det kan være alt fra den korte e-posten med en for danseensemblet Carte Blanche. En annen av er nødvendig å gjøre seg synlig gjennom bruk av link til en lmsnutt på youtube som får deg til å gründerne, Kjetil Wold, kk tildelt Gullblyantens utradisjonelle grep i en ellers overveldende, støy- smile, til beskjeden om at du har vunnet den store ærespris i fjor. Og nå sist, natten før årets åpning av ende informasjonsstrøm som bombarderer alle lottogevinsten. I markedsføringsøyemed, eller ved Festspillene i Bergen, vant Anti treende nok, gull i i dag. Anti står for A new type of interference en merkevarebygging, må den som kommuniserer et design under prisutdelingen e One Show i New ny form for innblanding. Tydeligere kan det vel budskap berike mottakeren på samme måte, et sted York nettopp for prolen til Festspillene i Bergen. ikke sies. i spekteret mellom disse to ytterpunktene; det enkle e One Show er en av de viktigste prisutdelingene – Det går på å gjøre tingene annerledes og skape litt uventede, til det som totalt forandrer livet. for reklame- og designbransjen, og Anti er det første oppmerksomhet og relasjoner gjennom uventede – Hvis en kan nne et eller annet som utstråler norske designselskapet som har tatt hjem gullet. grep, sier Endre Berentzen, kreativ leder og en av en markant verdi, som tilfører en eller annen form – Vi er ekstremt stolte, dette er en av de mest gründerne bak Anti Inc Bergen. Han forteller at for berikelse for konsumenten, da kan en nå frem prestisjetunge prisene man kan få i vår bransje, det ikke handler om å være sære, men om at de med sitt budskap. Og det er dette vi prøver å få til utalte Berentzen da han mottok prisen fra skue- gjør tingene annerledes fordi han og hans kolleger her i Anti, forklarer Endre Berentzen. spilleren Alec Baldwin, som ledet showet. i Anti Inc har genuin tro på at det kommuniserer. – Forbrukere blir i dag utsatt for mye visuell Det er gjennom de ukjente grepene, ved å støy. Vårt mål hver gang vi går inn i et prosjekt er å bruke sosiale medier eller oentlige rom og ved Må berike mottakeren nne en ny måte å trenge gjennom denne støyen. å få forbrukerne til selv å engasjere seg, at Anti Berentzen peker på at hver enkelt av oss blir bom- når frem med sine budskap og vinner priser. Bak- bardert med ere tusen informasjonsinntrykk Prisbelønnet grunnen for det hele er en erkjennelse av at den hver eneste dag. Det dreier seg om alt fra reklame- Det er dette konseptet som har gjort Anti til et mellommenneskelige kommunikasjonen har innslag på TV, til plakater i byrom, til infoboards, prisvinnende designbyrå med internasjonale kli- endret seg fullstendig med moderne teknologi, til nyheter, til produktplassering, å nevne noe. I enter i Norge, Tokyo, Paris og New York. Byrået understreker Berentzen. Han viser til at tidligere denne evige strømmen av visuelle inntrykk blir det er etablert mellom re designere, to i Bergen og var mottakerne av reklame i all hovedsak kvinner mer og mer vanskelig å nå frem med et budskap. to i Oslo. Oslo-kontoret så lyset først, i 2008. Anti som var hjemme og som skulle ha en støvsuger, – Det som er vanskelig, er å tilføre verdi som jobber med merkevareidentitet, design, illustra- for å sette det på spissen. En nådde frem med sitt Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Nyskaping 23

FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

Kreative leder i Anti Inc Bergen, Endre Berentzen, med en tavle som viser det siste innholdet av siloene der selskapet i dag holder til.

budskap gjennom tradisjonelle annonser, hjem- «Folk er mer og der er en veldig direkte. I Norge lever fortsatt mebesøk eller med reklame på TV. Janteloven. Omsetning og utdannet i – I Australia kk du vite det med én gang om resultat for Anti: Direkte tale forhold til en kunde ikke likte et konsept. Her i Norge er man 2011 2012 2013 I dag er det den umiddelbare kommunikasjonen kommuni- mye mer forsiktig, noe som medfører at man i Omsetning 17,5 mill. 18,0 mill. 35.8 mill. som gjelder. Facebook, Twitter og internett har større grad må tolke hva som egentlig ble sagt. Resultat 1,3 mill. 0,43 mill. 2,2 mill. fullstendig endret våre kommunikasjonsplattfor- kasjon i dag. mer og måten vi kommuniserer på. Nå snakker vi Ballast om deling av historier og hvordan en momentant Den som har Endre Berentzen tror at det faktum at han har mye kan få til å formidle historien. et budskap, og variert ballast med seg i koerten, gjør ham til en Endre Berentzen gikk, ikke overraskende, ut – Folk er mer utdannet i forhold til kommuni- må nne den bedre designer. Som han peker på, går mange i dag som beste student. kasjon i dag. Den som har et budskap, må nne rett fra studier ut i jobb og mangler en mer allsidig den rette talen, som samtidig gir noe tilbake til rette talen, erfaring. Det setter begrensninger når en skal jobbe Engasjement mottakeren, bemerker Endre Berentzen. som samti- med kommunikasjon, design og med mennesker. Når ledere skal tenke kommunikasjon og merke- Dette må også ledere i bedrifter som kom- Selv skulle han opprinnelig bli arkitekt Berent- varebygging, er en grunnleggende ærlighet i bunn muniserer et budskap ta inn over seg. Berentzen dig gir noe zen. Han hadde tegnet siden han var pitteliten. et av de viktigste rådene Endre Berentzen kan gi. erkjenner at ledere i dag har et større ansvar og må tilbake til Men den gang var det bare NTNU som utdannet Dernest må det også ligge en grunnleggende inn- forholde seg til mer enn før; det gjelder alt fra ny arkitekter, og som dyslektiker, hadde Berentzen sikt i hvordan produktet oppfattes utenfra. Som teknologi, til fokus på etisk handel og til nye kom- mottakeren» ikke gode nok karakter. han sier; skylappene må av. munikasjonsmåter. Som han peker på, handler det – Da drømmen brast, begynte jeg å lete vilt etter – Et ord jeg alltid kommer tilbake til i forhold om innsikt og forståelse. noe annet å gjøre og prøvde alt. Jeg var assiste- til kommunikasjon, er engasjement. En må selv For egen del er det motivasjon i seg selv som rende restaurantsjef i McDonalds, jeg jobbet som være engasjert, men like mye handler det om å får Berentzen til å pushe seg selv og sine oppfat- arbeidsleder på en vernet industriplass, og jeg tok skape engasjement hos dem du snakker med. Du ninger av grensene til kommunikasjon. Den dagen befalsutdanning og hadde en kort karriere i mili- må skape en arena der en gjør ting sammen som han blir satt, er det på tide å gi seg, sier han. Ofte tæret, forteller Berentzen til Ukeavisen Ledelse. er positivt for begge parter, understreker Endre opplever han at han må overbevise kunder om at Da han etter alle disse ulike jobbene, kom inn Berentzen, kreativ leder i Anti. de må pushe grensene, men som han sier, er det i Australia, var det som en ganske voksen student. Anti Inc og Anti Inc Bergen har i dag nesten 40 nettopp det som gjør at Anti kommer inn på større Han var mer moden enn sine medstudenter og ansatte mellom Oslo og Bergen. I Oslo er det både og internasjonale kunder. opplevde at han hadde vesentlig mer ballast i egen reklameavdeling og eget TV-produksjonssel- – Det er noe unorsk å ha tro på at man klarer forhold til å snakke med forskjellige mennesker. skap. Kundene til Anti omfatter alt fra DNB og Tag å sprenge grenser, sier Berentzen. Han er selv – Det er noe med den mellommenneskelige Heuer, til Platekompaniet, Pepsi, Nike, Converse, utdannet kommunikasjonsdesigner fra Australia, forståelsen som blir et stort pluss. Canal Digital og Festspillene i Bergen. 24 Nyskaping Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Teknologi Ny norsk ultralyd- teknologi hjelper Afrika

FOTO: SINTEF Norske forskere har installert et system med 3D ultralyd- og bildeveiledning på et av Afrikas største barnesykehus. Nyvinningen kan forenkle behand- lingen av hjernesyk- dommer hos barn.

Av Bård Andersson [email protected]

INTEF-forskerne Tormod Selbekk og Rei- dar Brekken jobber begge med ultralyd til Sdaglig, og har sine doktorgrader innenfor ultralyd og kliniske anvendelser. Forskerne har base i Trondheimsmiljøet, som er nevnt som et av verdens fremste på bruk av ultralyd og 3D-bilder som veiledning under ope- rasjoner i hjernen. Her har forskere, ingeniører og leger på St. Olavs Hospital jobbet sammen i årevis, med gode resultater, melder SINTEF i en pressemelding. De norske forskernes system bidrar til at kirurgen får opp 2D-bilder av hjernen, som kan gjøres om til 3D-bilder. Deretter kan det kjøres analyser på bildene. Startet som workshop Det startet med en SINTEF-workshop i byen for Gjennom å bearbeide ultralydbildene, har de åtte år siden. En rekke helse- og ikt-folk var samlet, norske forskerne hjulpet til med å utvikle metoder og Tormod Selbekk møtte for første gang ansatte som kan tallfeste bevegelser i hjernevevet. I tillegg Nytt ultralydsystem fra Nevrokirurgisk avdeling i Cape Town. En av har de installert et system som gjør det mulig å ●● Forskere fra SINTEF og NTNU har i mange dem var Graham Fieggen, professor ved Uni- foreta 3D-avbildninger av hjernen med ultralyd. år jobbet sammen med leger på St. Olavs versity of Cape Town, og sjef på Nevrokirurgisk Da kan man også få klarhet i om dette kan gi bedre Hospital, via Nasjonalt kompetansesenter for avdeling på det kjente sykehuset Groote Schuur. diagnostikk og behandling av sykdomstilstander ultralyd og bildeveiledet behandling I tillegg leder han nevrokirurgisk avdeling ved Red hos barn. Cross War Memorial Children’s Hospital i byen. – Vi var i Sør-Afrika i april for å installere syste- ●● Trondheimsmiljøet samarbeider nå med – Vi hadde noen interessante samtaler, men met som gjør dem i stand til å samle inn 3D-bilder. Nevrokirurgisk avdeling på sykehuset kk ikke etablert noen form for samarbeid, fortel- Installasjonen vil også gjøre det mulig for oss å Groote Schuur ved University of Cape Town, ler SINTEF-forsker, Tormod Selbekk. samarbeide mer med Cape Town, sier Reidar og på Red Cross War Memorial Children’s En januardag i 2013 lå det imidlertid en e-post Brekken. Hospital i innboksen fra Sør-Afrika. ●● Programvaren Custus X- er utviklet av – Fieggen hadde sjekket publiseringslista vår, – Spennende samarbeid SINTEF sammen med NTNU, sykehuset og så at vi fremdeles var på hugget med forskning To samarbeidsprosjekter har nå utkrystallisert seg. og midler fra Nasjonalt kompetansesenter på ultralyd/hjernekirurgi. Han hadde også en Det ene er ultralydavbildninger av synsnerven på for ultralyd og bildeveiledet behandling. barnenevrokirurg som gjerne skulle ha tatt en barn for å måle trykk i hjernen. Ved å legge proben Programvaren gjør det mulig å sette sammen doktorgrad om bruk av ultralyd på barn, forteller mot øyelokket på barnet kan legene få fram ultra- ultralydbilder til et volum som tillater Selbekk, som i dag har blitt veileder for den unge lydbilder med informasjon. Disse kan forenkle en navigering. Programmet er utplassert legen, Llewellyn Padayachy. diagnose, og man slipper å bore hull og legge inn i Nederland, men det er første gang at Padayachy reiste to ganger til Trondheim i 2013 trykkmåler. verktøyet installeres i et annet land for å studere de norske forskernes virksomhet. Selv Det andre prosjektet handler om å bruke ultra- ●● Systemet som står på Children’s Hospital i hadde han med seg ideer om hvordan man kunne lyd for å guide innsetting av små dren (små rør, red. Cape Town, består av en Mac-datamaskin bruke ultralyd-avbildning for å kartlegge trykket anm.) i hulrommene i hjernen for å fjerne væske, med programvaren CustusX installert. En i hjernen. for eksempel ved sykdommer som vannhode. ultralydskanner og et trackingsystem, som Bilder fra barnesykehuset i Cape Town sendes fungerer som en GPS, er koblet til og kan Målinger i hjernen nå til Trondheim der de brukes som materiale for «Vi gir dem spore de små sensorene som er montert på I Afrika er tra kkulykker svært vanlige. Røde kors- videre forskning. ultralydproben. Systemet kan dermed se sykehuset tar imot barn fra store deler av landet, – Dette er et spennende samarbeid, for å gjøre teknologisk hvor proben som sender og mottar lydbølger, og her samles også barn med traumer, de som har klinisk forskning trenger man mange pasienter. assistanse, be nner seg hele tiden fått slag mot hodet, eller barn som har sykdommer Siden Red Cross er at av de største barnesykehu- og de gir oss ●● De norske forskernes system bidrar til at med væskesamling i hjernen. sene i Afrika, kan de skae oss dette. Vi gir dem kirurgen får opp 2D-bilder av hjernen, som For alle tilfellene blir det viktig å gjøre målinger teknologisk assistanse, og de gir oss materiale for materiale for kan gjøres om til 3D-bilder. Deretter kan det i hjernen for å avdekke skader. Bruk av ultralyd videre forskning – blant annet å få ut mer infor- videre fors- kjøres analyser på bildene. gjør at man slipper å bore hull i kraniet for å måle masjon fra ultralydbildene enn vi har i dag, sier KILDE: SINTEF om det er høyt trykk i hjernen. Reidar Brekken. kning» Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Samfunn 25 Samfunn Analyse Trender i Forvaltning & styring: Sykehusstruktur samfunn, politikk og næringsliv Hybridens siste dans? I 2002 kom reformen som skulle gjøre norsk syke- husvesen strømlinjeformet, e ektiv og profesjonell. Budsjettbalanse ble plutselig et nytt medisinsk begrep. Neste år kan det være slutt på moroa.

Av Knut Petter Rønne helse- og sykehusplan er ferdig i 2015. Vel, i erklæ- fall, er vel heller tvilsomt, men den vil i alle fall [email protected] ringen har man også lagt inn et forbehold. Hele endres betraktelig. De re store, regionale helse- punktet lyder som følger: foretakene vi kjenner som Helse Nord, Helse Vest, or to uker siden sendte 42 overleger ved “Stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud Helse Midt-Norge, og Helse Sør-Øst, vil bli lagt Universitetssykehuset i Nord-Norge et som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og ned, dersom regjeringen får det som den vil. Og Fbekymringsbrev til styrelederen i Helse- kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er det gjør den nok. Både Venstre, KrF, SV og Sp er Nord. De mente ledelsen ved sykehuset kjørte en behandlet.” Uthevingen er vår. Så Høie har sik- skeptiske til dagens foretaksmodell. uforsvarlig omorganiseringsprosess som kunne gå kert sine ord i behold. Alle omorganiseringer blir Resultatet av Høies varslede strukturendring utover pasientsikkerheten. Uken etter kulminerte jo begrunnet med kvalitet og pasientenes egent- kan bli at staten tar direkte kontroll over de enkelte en lang kamp mot nedlegges av akuttfunksjoner lige ve og vel. lokale helseforetakene gjennom et antall på mel- ved Rjukan og Kragerø sykehus i Telemark med at lom re og seks statlige forvaltningsledd. Den helseministeren godkjent planene om nedlegges Farvel modell? endelige utformingen av ny sykehusstruktur vil fra Helse Sør-Øst. Helsestatsråd Bent Høie har videre lovet å “legge sannsynligvis ses i sammenheng med den pågå- Flere har reagert med undring på at Bent Høie ned de regionale helseforetakene når det er utfor- ende prosessen med kommunesammenslåinger. godkjente planene. I regjeringserklæringen heter met en nasjonal helse- og sykehusplan”, som det Selv sier Høie til Ukeavisen at hensikten med det nemlig at ingen akuttfunksjon eller fødeav- står i regjeringserklæringen (se tekstboks). den kommende nasjonale sykehusplanen deling skal legges ned før regjeringens Nasjonale Om det betyr at hele foretaksmodellen står for er å plassere det politiske ansvaret der det 26 Samfunn Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Forvaltning & styring: Sykehusstruktur

hører hjemme - i Stortinget. Hybrid-modell? – Problemet med dagens modell er at det Den såkalte foretaksmodellen for organisering politiske ansvaret ikke har vært klart nok plassert, av sykehusene har vært under nærmest konstant og at det ikke eksisterer en overordnet nasjonal press siden den ble vedtatt i 2001, under davæ- plan for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. rende helseminister Tore Tønne i Jens Stolten- Det nnes ulike regionale planer, men ingen bergs første regjering. Visjonen var at sykehusene trygghet for at disse i sum svarer til hva som er skulle bli “foretak” og de skulle drives omtrent som det nasjonale behovet. Dermed har heller ikke en bedrift, med staten som eier. Sykehus-Norge Stortinget et godt nok grunnlag for å fatte over- ble delt inn i helseregioner, det ble ansatt en masse ordnede beslutninger som sykehusene og resten direktører og «budsjettbalanse» ble helsevesenets av spesialisthelsetjenesten skal utvikles innenfor. nye mantra. Det enkelte foretak – eller sykehus – Det gir et demokratisk underskudd, sier helsemi- kk egne styrer, akkurat som i det næringslivet. nister Bent Høie. Noe av hensikten var å gi de enkelte sykehu- Han understreker at politikerne ikke skal sene mer autonomi - eller “selvstyre” – og at poli- blande seg inn i sykehusenes faglige prioriterin- tikerne skulle holde seg til å sette rammevilkår ger og daglige drift. og bedrive langsiktig og prinsipiell styring og ikke – Selv om staten har hatt ansvaret for sykehu- blande seg inn i daglig drift og faglige vurderinger. sene og resten av spesialisthelsetjenesten i over Politikerne skulle holdes på den berømte arm- 10 år, så har ikke Stortinget behandlet en egen lengdens avstand. helse- og sykehusplan. Regjeringen mener vi har Men modellen har blitt en type hybrid. Hel- behov for mer politisk styring med hvordan spe- seforetakene har på langt nær vært selvstyrte, og sialisthelsetjenesten utvikler seg. Det er imidlertid politikerne har ikke klart å holde ngrene av fatet. viktig at Stortinget vedtar politikken, mens styrene – Man kan spørre seg om helseforetakene i sykehusene har ansvar for tjenestene. Disse rol- egentlig kan kalles foretak, sier forskningsleder lene må ikke blandes, sier helseministeren. ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, Hilmar Rommetvedt. Han har forsket på norsk helsepo- litikk i en årrekke og sammen med et knippe kol- Handler fritt?

Styremedlemmens oppfatning av egen handlefrihet på ulike områder. Andel som svarte «stor» eller «nokså stor handlefrihet».

Påvirke kvaliteten på helsetjenestene 71

Personalforvaltning 58

Disponering av tildelt budsjett 49

Nedleggelse/ ytting av helsetilbud innad i helseforetaket 45

Formulere overordnede strategier og mål 48

Planlegging av helseforetakets totale tjenestetilbud 48

Det er når det gjelder kvalitet på egne helsetjenester styremedlemmene mener de har størst handlefrihet. Kilde: «Hvordan har vi det i dag, da?» (Rommetvedt Opedal, Stigen og Vrangbæk 2014. Helseminister Bent Høie leger utga han nylig boken “Hvordan har vi det i skal lage ny nasjonal dag, da” – en sammenligning de siste års av helse- helse- og sykehusplan politiske reformer i Danmark og Norge. Budsjettbalanse, budsjettbalanse, budsjettbalanse neste år. – Helseforetakene er blitt en mellomting mel- Styremedlemmenes rangering av ulike saksfelt viktighet i 2007. lom et foretak og en forvaltningsinstitusjon. Så, ja, det kan kalles en type hybrid. Armlengden til politikerne er nok mye større i en del andre sek- torer, sier Rommetvedt. Han mener intensjonene 8 Nest viktigst Viktigst med reformen var annerledes, og at man hadde sett for seg større selvstyre ved det enkelte sykehus enn hva som er regelen i dag. Direktør for Helsetilsynet, Jan Fredrik Andre- sen, er langt på vei enig i at foretaksmodellen er en hybrid. – Det er vanskelig for politikerne å slippe taket helt. Å slippe rorkulten helt. Men kanskje de ikke 88 skal slippe taket heller? spør han. – Å styre dette som en butikk er svært vanskelig. For eksempel forventer folk å ha en fødeavdeling 22 38 nær hjemstedet sitt. Men faglig sett er det å drive 31 en fødeavdeling mye mer komplisert enn mange tror. Man må blant annet ha anestesileger og kirur- 12 7 ger tilgjengelig. Så hvor mange vi trenger blir like 5 4 3 3 3 mye et politisk som faglig spørsmål. Oppnå budjett- Bedre Vise evne til Bli mest mulig Beholde Korte ned Øke tjeneste- balanse kvaliteten i omstilling kostnads- helsetilbudet ventelister og tilbudets Rommetvedt er enig i at spørsmål om helsetje- tjeneste- e ektive ved alle ventetider tilgjengelighet nester er vel så mye politikk som fag. tilbudet sykehusene og nærhet – Endringer i tilbudene, enten det dreier seg om ytting av tjenester, nybygg, sentralisering eller Ingen tvil om hva styremedlemmene i helseforetakene anser som sin viktigste oppgave. nedleggelser, er gjerne til fordel for noen og en «Hvordan har vi det i dag, da?» (Rommetvedt Opedal, Stigen og Vrangbæk (2014). ulempe for andre, sier han, og fastslår: – Det ligger gjerne faglige argumenter bak ved- Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Samfunn 27 Forvaltning & styring: Sykehus Foretaksmodellens turbulente oppvekst

Foretaksmodellen fra 2002 har per i dag følgende Men ifølge Hilmar Rommetvedt og hans tre struktur i Norge: medforfatteres ferske bok, “Hvordan har vi det i dag, 4 regionale helseforetak – Helse Nord, Helse Vest, da?”, ble ikke styrene mindre “lojale” til staten. Dog Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. roet antall aksjoner seg noe, men det kan like gjerne 21 lokale helseforetak forklares ved at kampen om lokalsykehusene ble 65 somatiske sykehus (i 1979 var det 84 og i 1966 flyttet inn til sentrum – til Stortinget og departemen- var det 101 somatiske sykehus i Norge). tet. Rikspolitikerne har gang på gang kastet seg på 52 sykehus med en eller flere akuttfunksjoner de lokale debattene, og helsestatsråd og departe- Herav 48 sykehus med fødetilbud (ikke fødestuer ment har flere ganger stanset eller utsatt planer om utenfor sykehus) nedleggelse eller flytting som har medført folkelig De 4 regionale helseforetakene skal styre de motstand lokalt. Noen eksempler: lokale helseforetakene i sin region. Styrene her I 2002 og 2003 foreslo de regionale helseforeta- utnevnes av staten. kene Helse Vest og Helse Nord en radikal sentralise- Styrene ved de 21 lokale helseforetakene utpekes ring av akutt- og fødetilbudene i Nord-Norge og på av det regionale foretaket de hører inn under. Vestlandet. Helseministeren modifiserte styrevedta- Da foretaksmodellen ble innført i 2002 sto det i kene i begge helseregionene. lovforslaget at foretaksmodellen skulle “gi sykehu- I 2003 stoppet helseminister Dagfinn Høybrå- sene og deres ledere en klarere ansvars- og full- ten en planlagt nedleggelse av fødeavdelingen på maktsposisjon”, slik at ledelsen “fikk et mer helhetlig sykehuset i Gjøvik. ansvar for den løpende drift,” mens eierstyringen I 2007 pågikk en tøff kamp om lokalisering av skulle “konsentreres om overordnede forhold.” nevrokirugi i Helse Vest. Skulle den sentraliseres i Styrets oppgaver ble fastsatt i en ny helsefor- Bergen eller Stavanger? Begge sykehusene hadde etakslov: “Forvaltningen av foretaket hører under sterke fagmiljøer, men Helse Vest ville legge meste- styret som har ansvar for en tilfredsstillende organi- parten til Bergen. Helseminister Sylvia Brustad gikk sering av foretakets samlede virksomhet.” inn for et kompromiss, der Stavanger fikk beholde Staten skulle utøve eierstyring, mens de en del funksjoner. regionale helseforetakene skulle være statens opp- Og i 2010 grep helseminister Anne-Grete Strøm- dragsgiver overfor de lokale helseforetakene som Erichsen inn i striden om lokalisering av et nytt syke- tjenesteprodusenter. hus på Nord-Vestlandet – Molde eller Kristiansund? Styremedlemmene i både de regionale og lokale Statsrådet utsatte hele avgjørelsen til 2018 helseforetakene skulle ikke representere noen Styremedlemmene i helseforetakene er først spesielle interessegrupper, eller politiske partier. og fremst opptatt av å holde budsjettene og følge Ansatt-representanter var unntaket. Dessuten var statlige pålegg og retningslinjer (se figur 1 og 2). Det det et ønske om en viss «lokal forankring», men ellers er ifølge Rommetvedt & co sine undersøkelser de skulle styrene utpekes etter profesjonelle kriterier. regionale helseforetakene som har størst innvirk- Den første tiden etter at sykehusreformen ble ning på de avgjørelser som tas i de lokale foretakene. gjennomført ble landet hjemsøkt av en rekke lokale Desember 2013 endret regjeringen reglene om at aksjoner og protester mot nedleggelser og flyttinger det skulle være et flertall av lokalt folkevalgte i helse- av lokale avdelinger og sykehus. Fra 2006 ble styre- foretakenes styre. Det kan svekke de lokalpolitiske sammensetningen for helseforetakene endret. Fra interessene, men samtidig påpeker Rommetvedt nå skulle et flertall av styremedlemmene både regio- og hans medforfattere at den statlige styringen ikke nalt og lokalt skulle bestå av folkevalgte politikere ble svekket av flere lokalpolitikere i styrene, snarere oppnevnt av fylkeskommunen og/eller kommunen. tvert i mot. Dermed fikk lokalpolitikerne en sterkere hånd på KILDE: HILMAR ROMMETVEDT, STÅLE OPEDAL, INGER MARIE STIGEN, KARSTEN rattet i sykehus-Norge. VRANGBÆK: “HVORDAN HAR VI DET I DAG, DA? FLERNIVÅSTYRING OG SAM HANDLING I NORSK OG DANSK HELSEPOLITIKK.” (FAGBOKFORLAGET 2014) tak om å samle tjenester og helsetilbud. Men hvor alternativene som kaotiske. Vi ønsker ikke å sette det skal samles, er i høyeste grad politikk med stor P. i gang en stor reform av sykehusene basert på så – Til og med i Oslo har det vært store og heftige uklare premisser som helseministeren legger opp Fra regjeringser- lokaliseringsdebatter om hvor sykehusene skal til. Fokuset må være bedre ledelse og bedre pasi- ligge og hva de skal inneholde, fremholder han, entbehandling på hvert enkelt sykehus og avde- klæringen og minner om debatten rundt nedleggelse av en ling, mener han. Om sykehusstrukturen heter det i regje- rekke funksjoner ved Aker sykehus. – Vi mener at det er en feil problemdenisjon å ringserklæringen til de blå-blå at: Rommetvedt vil ikke dømme helseforetaksmo- gå til angrep på den overordnede styringsmodel- Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og dellen nord og ned. Den har på ere områder gjort len. Det vesentlige er hva man bruker styringen sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet helse-Norge bedre: til. Det er meget problematisk at den nye helse- og forutsigbarhet i sektoren. Helse- og sykehus- ●● Flere enn noen sinne behandles i dag. ministeren er så uklar i hvem som har ansvar for planen skal blant annet inneholde en definisjon hva, og ikke minst hvor beslutninger skal tas, sier av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i ●● Gjennomstrømmingen av pasienter er større. «Helsefor- Micaelsen. spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, ●● Man har faktisk bedre økonomisk styring i dag etakene I stedet for en ny, stor sykehusreform, mener Ap utstyrsbehov og investeringsplaner. enn før foretaksmodellen at man må løse sykehusenes utfordringer gjennom Regjeringen vil: er blitt en målrettede tiltak som lengre åpningstider, ere tur- ●● Legge ned de regionale helseforetakene når ●● Man har bedre ressursutnyttelse enn det man mellomting nusplasser, nytt medisinsk utstyr og bedre ledelse. det er utformet en nasjonal helse- og sykehus- hadde tidligere I tillegg må det investeres ekstra i IKT-utstyr. Aps plan. mellom et helsepolitiker mener Høie langt på vei slår inn åpne ●● Driften ved sykehusene er mer profesjonell ●● Stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud dører med sine nasjonale sykehusplan. foretak og en som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet ●● Det er også blitt større avstand mellom poli- – Det Høie nå tar til orde for om en nasjonal og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan tikken og den daglige driften forvaltnings- sykehusplan med «overordnede føringer» er alle- er behandlet. institusjon. rede innført. Stortinget har under Stoltenberg-2 Ap forsvarer foretaksmodellen vedtatt nasjonale helseplaner med overordnede ●● Styrke kvalitetsarbeidet i sykehusene, gjen- Helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartier, Tor- Så, ja, det føringer knyttet til innhold og drift av sykehus, sier nomføre kvalitetsundersøkelser og fremme geir Micaelsen, mener regjeringens planer om kan kalles en Torgeir Micaelsen, som også er kritisk til de nye en årlig melding om kvalitet og pasientsikker- å endre foretaksmodellen er lite gjennomtenkte. reglene for styresammensetning i helseforetakene: het for Stortinget. – For Ap er ingen modell hugget i stein, men type hybrid» – Det er viktig at konkrete driftsbeslutninger tas ●● Etablere en permanent uavhengig undersø- vi mener at dagens norske sykehusmodell med Hilmar nærmest mulig de det gjelder. Derfor er Ap kritisk kelseskommisjon for uønskede hendelser. regional og lokal forankring har vist seg å levere Rommetvedt, til at helseministeren nå har kastet de lokale gode resultater for pasientene. Foreløpig fremstår IRIS politikerne ut av sykehusstyrene. 28 Samfunn Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Forvaltning & styring: Helseledelse

Etterlyst: Flere gode

per sterkt inn i folks liv. De får gjerne et emosjonelt preg. Og: en del feil kan aldri rettes opp igjen. Møtet mellom behandler og pasient er unikt hver eneste gang. Og disse møtene bør være gode helseledere hver eneste gang. – Kvalitet i helsevesenet er mangesidig. Man For få ønsker å engasjere seg i ledelsen av norske kan snakke om både opplevd og reell kvalitet. Og de to trenger ikke stemme overens en gang. sykehus. – Vi trenger ere i helsevesenet som er Målet må være at både den reelle kvaliteten og interessert i ledelse. Det er uheldig at ere fagfolk ikke den opplevde er god, sier Jan Fredrik Andresen. Nærhet vs sentralisering ønsker å ta på seg lederoppgaver. De som rigger dette Førstelinjelederen er svært viktig i helsevesenet, og særlig ved et sykehus. systemet må gjøre det mer attraktivt å bli leder, sier «Alle» er enige om at nærhet til pasientene er viktig. Men likevel blir enhetene større og større. direktør for Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen. Også Andresen ser utfordringer ved en slik utvik- ling: – For mange lag i en organisasjon kan skape for stor avstand til førstelinjelederen, sier han. Av Knut Petter Rønne kjennetegn ved de sykehusene som får det til, er Også Hilmar Rommetvedt ved IRIS mener at de [email protected] at lederne ville bli sjefer. De er engasjerte i jobben, tiltenkte gevinstene ved sammenslåinger og sentra- og ønsker å ta ledelsen, sier han. liseringer kan drukne hvis enhetene blir for store. Sykehusdirektør søkes: Politisk teft, medisinsk- Kunnskap om virksomheten er også viktig. Om – Oslo Universitetssykehus er et eksempel på faglig sterk og høy økonomisk kompetanse kreves. man må være utdannet lege eller sykepleier for å dette. Organisasjonen blir så stor at den blir nær- Er du en tidligere politisk aktiv lege med økono- lede et sykehus, er ikke nødvendigvis avgjørende, mest umulig å styre. Det helhetlige overblikket man miutdanning, erfaring fra både statsforvaltning mener Andresen Men man må kjenne “språket” ønsket seg forsvinner, og man mister kontroll, sier og privat sektor oppfordres du på det sterkeste til og de kulturelle kodene ved et sykehus. han. å søke. Omtrent slik kunne en stillingsannonse – Selvfølgelig nnes mange glimrende sivilø- Både Rommetvedt og Andresen tror det blir for en sykehusdirektør vært utformet. Å lede et konomer. Man må ikke være fagperson for å bli umulig å gjøre alle til lags med norsk helsevesen. sykehus krever nærmest at du er politiker, øko- en god helseleder, sier Andresen. Til det er politikken for nær og følelsene for sterke. nom og lege på en gang. Om ikke formelt, så i alle Et eksempel på det er direktøren ved Ringerike – Det er utopisk å tro at alle vil bli fornøyd, sier fall i praksis. I tillegg bør man nok være rimelig sykehus, Per Bleikelia, som nylig ble valgt til årets Andresen. hardhudet. sykehusleder. Han er opprinnelig politimann. – Det ligger alltid politisk sprengsto knyttet til – Et sykehus er et utrolig komplisert organisa- Debatten om helseledelse har rast i årevis. helsevesenet. Det handler jo om liv og død. Da blir sjon. Både faglig og politisk. Så, ja, du bør nesten Motsetningene har gjerne gått mellom faglige og det engasjement og følelser, sier Romemtvedt. være både politiker, lege og økonom for å kvali- administrative argumenter. Andresen forteller at helsearbeidere styres av en sere til jobben som sykehusdirektør, sier fors- – Lederen må sikre seg legitimitet. Det er sterke formålsrasjonalitet: Hvordan kan jeg best hjelpe kningsleder ved forskningsinstituttet IRIS i Sta- faggrupper man skal lede, og man må være god denne personen til bedre helse? Dette har vært vanger, Hilmar Rommetvedt. Han har forsket på med folk, sier direktøren for Helsetilsynet. legers mantra siden Hippokrates. norsk helsepolitikk i en årrekke og sammen med – Som leder for et sykehus har du ansvar for Det er ikke alltid formålsrasjonaliteten står et knippe kolleger utga han nylig boken “Hvordan hele virksomheten. Man skal ikke bare fokusere i samsvar med andre styringsparametere. Som har vi det i dag, da” – en sammenligning de siste på økonomi. Faglig kvalitet og kontinuerlige for- for eksempel økonomisk rasjonalitet, fremhever års av helsepolitiske reformer i Danmark og Norge. bedringsaktiviteter hører også med, sier Andresen. Andresen. – Sykehusledere må ha evnen til å spille på lag Gjennomføringskraft er et godt ord i denne – Dette med ulik rasjonalitet styrer våre valg og med ulike typer ansatte. Man må både være diplo- sammenhengen, sier direktøren for Helsetilsynet, våre prioriteringer. Det kan føre til verdimessige mat, samtidig som man evner å være tø og tydelig som mener følgende egenskaper karakteriserer en konikter, sier han. i sine prioriteringer. Det er litt av en utfordring, god sykehusleder: konstaterer Rommetvedt. ●● De er systematiske og nysgjerrige i sin tilnærming. Legitimitet Direktør for Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, ●● Målorienterte og evaluerende. De evner mener ledelse er en svært viktig suksessfaktor for å lære av feil og jobbe mot både formaliserte helseforetak. Tilsynsrapportene fra Helsetilsynet og personlige mål. viser avvik fra regler og forskrifter i mellom 60 og ●● Kunnskapsbevisste og lærende. De er opptatt 70 prosent av tilsynene ved helseforetakene de siste av å bruke erfaringer fra egen virksomhet, tre årene (se også Ukeavisen Ledelse nr. 18, 2014). samtidig som de er åpne for å lære fra kilder Med så mange regelbrudd og avvik, tenkte og andre virksomheter. mange i helsesektoren at “det må være noe galt med regelverket”. ●● Tett på egen virksomhet, hver dag. Er til stede, Men Andresen & co gikk dypere inn i materien, og tar beslutninger og tar vare på medarbei- og så nærmere på de som faktisk kk det til. Det derne sine. viser seg at de 30–40 prosentene som får det til, ikke har noen særskilte likhetstrekk. Både store «Mye av Feil blir politikk og små, landlige og bynære, spesialiserte og all- Hva med de som ikke får det til? De som leders menne helseforetak er blant de som klarer seg utfordringen helseforetak med hyppige regelbrudd og avvik? uten avvik. ved sykehus- Konsekvensene av feil er ofte store i helsesektoren, – Da stilte vi spørsmålet: Kan sjefen gjøre en påpeker Andresen. forskjell? Svaret er “ja”, forteller Jan Fredrik Andre- ledelse er at – Ofte får feil store konsekvenser for enkeltmen- sen. Ifølge direktøren for Helsetilsynet er legitimi- lederne o e nesker. Og de får gjerne stor oentlig og politisk tet, lyst og engasjement viktige stikkord for syke- oppmerksomhet. Man blir lett eksponert, og det husledere som lykkes. er plassert kan være svært belastende. – Mye av utfordringen ved sykehusledelse er at der» – Det er kort vei fra en enkelthendelse til det Direktør for Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, lederne ofte er plassert der. De har egentlig ikke Jan Fredrik Andre- blir politikk av det. etterlyser insentiver som gjør at ere dyktige fagolk lyst, men gjør det på grunn av press eller plikt. Et sen, Helsetilsynet Det er ganske naturlig. Feil i helsevesenet gri- vil bli ledere ved norske sykehus. Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Samfunn 29 Ny arbeidsmiljølov Kan bli slutt på lange karantener l Arbeidsminister Robert Eriksson tar nå opp igjen lovforslaget om begrensninger i bruken av konkurranseklausuler i arbeidslivet. l Såkalte konkurranseklausuler hindrer ledere og eksperter i å starte konkur- rerende virksomhet eller ta med seg kunder når de slutter i jobben. l Eventuelle begrensninger i bruken av slike klausuler vil følge anbefalingen til den danske produktivitetskommisjonen og ønskene til norske arbeidstakerorganisasjoner.

Av Joakim Birkeli Jacobsen 3 år i eksil «Det er svært Fra kasteball til lovforslag [email protected] Karrieren til Fredrik Halvorsen er illustrerende. vanlig blant Wonderboyen tok over Tandberg i en alder av 31, l Nye regler var på høring i rbeidsminister Robert Eriksson la denne og styrte salget til Cisco i 2010. Da salget var i boks, toppledere Arbeidsdepartementet i 2009 og 2010. uken frem forslag til ny arbeidsmiljølov. ble han bundet av en treårig konkurranseklau- å ha konkur- Arbeidslivsmeldingen i august 2011 lovte AMange har savnet at lovforslaget manglet sul. Siden han ikke kunne fortsette i IT-bransjen en lovendring. Saken ble senere omtalt i forslag til begrensninger av såkalte konkurran- ble han raskt hentet inn av John Fredriksen til ranse- NOU 2012:12 «Ventetid - et spørsmål om seklausuler. Et lovforslag som er grundig utre- å jobbe med oljeservice. Først tre år senere var klausuler tillit» som ble avgitt til Fornyings- kirke det etter 2010 og sterkt ønsket fra store deler av han på vei tilbake til IT gjennom investeringssel- og kulturdepartmentet, og publisert på arbeidslivet. Ukeavisen Ledelse får opplyst fra skapet Ubon Partners. Og i slutten av mai i år ble innbakt i nettsiden til Næringsdepartementet. Et Arbeidsdepartementet at et nytt lovforslag som det klart at ringen endelig var sluttet: Halvorsens arbeids- lovforsalg ble utarbeidet og ble behandlet regulerer konkuranseklausuler er under arbeid, retur til IT-bransjen var komplett med investerin- i statsråd i juni 2013, og skulle etter planen og at det vil bli lagt frem til høsten. gen i IT-selskapet Acano, som spesialiserer seg avtalen føre til nye regler i arbeidsmiljøloven på på teknologi for virtuelle møterom, ikke ulikt det i dag» høsten samme år. Ikke konkurrer, er du snill Tandberg holdt på med da selskapet ble solgt. Nå l Men av ukjente grunner skjedde aldri dette De este ledere og eksperter sitter med kunnskap klager ikke Halvorsen på tiden med Fredriksen, Truls Mo, Backer før valget. Denne uken la arbeidsminister og erfaring som er svært verdifull for konkurrenten. men kan innovasjonsnivået i IT-bransjen ha lidd Skeie Robert Eriksson frem forslag til endringer Derfor har også såkalte konkurranseklausuler blitt av Halvorsens eksil? av arbeidsmiljøloven uten nye regler for mer vanlig. Klausulene som legges til i arbeidskon- Det er et vanskelig emne. Regelverket har for- konkurranseklausuler. trakten skal hindre at en arbeidstaker som sitter greininger til ere andre fagfelt som gjør avgrens- på hemmeligheter tar en jobb hos konkurrenten ninger vanskelig. Man kan selvsagt bruke kunn- l Arbeidsdepartementet opplyser til eller starter opp konkurrerende virksomhet selv skap bygget opp gjennom et arbeidsforhold når Ukeavisen Ledelse at arbeidet med - kanskje med tidligere kunder på slep – før en man går videre til andre jobber – men ikke all en lovregulering med bruken av avtalt karantenetid har løpt ut. Men problemet er kunnskap. Beskyttelse av immaterielle rettigheter konkurranseklausuler nå er tatt opp igjen. at karantenen ofte kan vare i ere år. Det både stag- slår inn dersom det er snakk om verdier bygget Et lovforslag skal legges frem høsten 2014. ger innovasjonsevnen og er lite produktivt. opp i arbeidstiden.

Hodejeger Truls Mo i Backer Skeie har bak- Organisasjonene delt i synet grunn som leder for advokatrmaet Steenstrup Stordrange, og er stadig involvert i utforming av – Bruken av konkurranseklausuler er godt regulert i norsk lovgivning i dag. Det er mulig å avtale karan- konkurranseklausuler for Backer Skeies klienter. tenetid for å unngå habilitetskonflikter og at forretningshemmeligheter går til konkurrenter. Dette må Han skiller mellom kunnskap som er beskyttet i midlertidig brukes med varsomhet, og det må være strengere regulert for ledere enn for ansatte, sier av immaterielle rettigheter, slik som teknologi, leder i arbeidsgiverforeningen Virke, Vibeke Hammer Madsen. og kunnskap som går under betegnelsen «for- – Blant våre medlemmer er det særlig for selgere og agenter at klausulene er utbredt, sier rådgiver retningshemmeligheter» – bak det mystiske Einar Magnussen i Negotia, forbundet som organiserer flest i privat sektor under YS-paraplyen. – Hvis begrepet ligger i realiteten kunnskap om kunder noen kommer til oss med et kontraktsforslag som inneholder slike klausuler, råder vi dem gjerne til å og kollegaer. Det er her konkurranseklausulene unngå dem, sier han. trer inn. NHO-foreningen Abelia vil se på produktivitetseffektene: – Det er svært vanlig blant toppledere å ha kon- – Vi synes det høres fornuftig ut av denne regjeringen å se på konkurranseklausulers effekt på produk- kurranseklausuler innbakt i arbeidsavtalen i dag, tivitetsveksten, sier Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk rådgiver i Abelia. sier han. Som en motytelse for klausulen er det 30 Samfunn Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Ny arbeidsmiljølov

også viktig at avtalen inneholder entydlige Av Finansforbundets medlemmer er det sær- «Konkur- de nisjoner om kompensasjon dersom den lig meglere og eiendomsmeglere som i økende Men hva med kunden? får eekt. antall signerer konkurranseklausuler. I den ranse- – Det skal være rimelig. I dag anses det som tradi sjonelle banknæringen er det fortsatt min- klausuler Det kan fort blir komplekst, det er helt et absolutt minimum at en kompenseres med 50 dre vanlig. vanlig at konkurranseklausulen legger bånd prosent av lønnen for 6 måneder og 100 prosent Forbundet har vært blant pådriverne for å få er en uting» på tidligere ansattes kontakt med tidligere for et år, sier hodejegeren. igjennom en endring av det gjeldende regelver- Lise Lyngsnes arbeidsgivers kunder, samt rekruttering av ket. Avtalelovens § 38, som i dag regulerer bruken, Randeberg, tidligere medarbeidere. Brer om seg fremstår i samme språkdrakt som da den ble til i president Tekna – Det nnes tilfeller der klausulene har Samtidig som tjenester blir en stadig større del av 1918. Det betyr blant annet at paragrafen viser nektet en ansatt i et nytt selskapfra å ha økonomien, har behovet for å verne om kundene til avtaler mellom «indehavere» og «kontorister» kontakt med kunder av tidligere arbeidsgiver, og folkene sine fulgt med på lasset. Ikke uventet eller «betjenter» - ikke vanlige jobber i dag. selv om arbeidsforholdet ble avsluttet for mer er det i USA man har kommet lengst. Og det er – Den gamle loven er uklar og vag. Vi har ønsket enn ett år siden og den ansatte har begynt ikke bare toppene som må undertegne konkur- klarere regler lenge nå, sier Hildrum. å jobbe for en konkurrent, sier Truls Mo i ranseklausuler. Meglerne får støtte fra teknologene. Backer Skeie. New York Times har funnet eksempler fra ere – Konkurranseklausuler er en uting, sier presi- Han mener det er noen gråsoner omkring hva som er fornuig praksis i slike situasjoner. bransjer: Både frisører, vedlikeholdsarbeidere, dent i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg. kokker og bryllupsplanleggere har signert kon- Teknas medlemmer har minst en mastergrad – Hva hvis kunden fortsatt vil ha kontakt kurranseklausuler «over there» de siste årene. i teknologi – eller realfag – og blir stadig oftere med den ansatte? Skal man nekte ham å Det er nok en stund til vi hører historier om stilt overfor konkurranseklausulene. Organisa- kjøpe hvis det er det han vil? spør han. frisører med langvarig arbeidsforbud i Norge. sjonen har ikke tall på fenomenet, men opplever Nikitagruppen opplyser om at de i hvert fall ikke stor pågang fra medlemmer som har fått pro- krever mer enn taushetserklæringer for nå. Likevel blemer. bruken av klausuler. I tillegg blir ofte nyansatte vokser fenomenet sterkt her i landet. Det følger trenden i resten av verden. Den dan- pålagt klausuler i arbeidskontraktene sine, sier – Det blir bare mer av det, sier advokat Vegard ske produktivitetskommisjonen tror det er svært hun. Hildrum i Finansforbundet. utbredt i Danmark. En undersøkelse blant ni fag- Heller ikke Tekna anbefaler sine medlemmer Han peker på at kampen om kompetansen blir foreninger viste at 19 prosent hadde en klausul i å signere avtaler med konkurranseklausuler uten stadig viktigere for arbeidsgivere. ansettelseskontrakten i 2004. Nyere forskning har en nøye gjennomgang av jurister. – Det kommer bare til å bli mer og mer utbredt, også vist at klausulene brer om seg, ifølge kom- – I dag syndes det kraftig mot paragraf 38 i avta- og da er det viktig med klare regler, sier han. misjonen. leloven, og spesielt med det juridiske begrepet Finansforbundet har hatt ere saker hvor Professor Matthew Marx ved MIT tror rundt «uavhengig stilling». Vi må ha et regelverk som er unge folk har signert avtaler uten å se kon- halvparten av USAs ingeniører har signert kon- likt for alle, sier hun. sekvensene. kurranseklausuler. En tredjedel av disse avtalene Tekna var godt fornøyd med lovforslaget som – Vi har hatt noen slike saker, ja. Det kan være varte i lenger enn ett år, og ere av avtalene hadde ble utarbeidet av den rødgrønne regjeringen. I den veldig ødeleggende å stå utenfor arbeidsmarkedet i en karantene på mer enn to år. planlagte proposisjonen skulle regelendringene lengre tid. Man mister nærheten til markedet og ver- Randeberg er klar på at Tekna ønsker så få inn i arbeidsmiljøloven. difull kompetanse ved å sitte hjemme, derfor råder konkurranseklausuler i norsk arbeidsliv som Reglene brukte dansk regelverk som forbilde. vi alltid til å forsøke å få klausu- mulig. Der hadde man standardiserte satser for kompen- lene ut av avtalene, sier han. – Arbeidsgivere overdriver sasjon, og klare tidsbegrensninger for karantene-

Ciscos styreformann John T Chambers (i midten) på presse- konferansen da Cisco orienterte om budet på 17 milliarder for Tand- berg i 2009. Daværende Tandberg-direktør Fred- rik Halvorsen (tv) og styreformannen Jan Chr Opsahl i Tandberg var fornøyde. Senere kk Halvorsen karantene fra IT-bransjen i tre år. Nå er han omsider tilbake. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Samfunn 31

tiden. Og de svenske reglene begrenser bruken av – Dette er en internasjonal megatrend, og den klausuler enda mer enn de danske. passer dårlig med konkurranseklausuler som hin- Flytter fra klausulene – Forslaget var solid forberedt gjennom både drer kunnskapsdeling, sier hun og spør: Blir man høringer, eksperter og NOU-omtaler. Alt lå klart bedre av å holde ting tett til brystet, eller av å dele? Andelen i prosent av opp nnere som bor i for en innføring av nye regler, men så kom regje- en stat som ikke har konkurranseklausuler. ringsskiftet og siden har det vært stille, sier hun. Innfører forbud i USA 38 % Tekna er svært fornøyd med at forslaget nå blir I USA begynner konkurranseklausulene å bli stor- tatt opp fra skuen igjen (se tekstboks). politikk. Matthew Marx ved MIT tror Californias 35 % forbud mot konkurranseklausuler er en viktig Til hinder for innovasjon grunn til at Silicon Valley er blitt en suksess. For Konkurranseklausuler er til hinder for produktivi- det hadde nemlig ikke trengt å bli sånn. Før 1980 27 % tetsveksten, ifølge den danske produktivitetskom- var det Massachusetts som var det ledende områ- 24 % misjonen. Når kunnskapsrike ansatte hindres fra å det for IT-bedrifter i USA. starte konkurrerende virksomhet, lider også innova- Professoren tror konkurranseklausuler kan sjonen og økonomien vokser saktere. Kommisjonen være skadelig for en hel næring, selv der imma- gikk inn for et forbud mot alle former for arbeids- terielle rettigheter er viktige. For at en klynge skal markedsklausuler i sin avslutningsrapport i vår. Den fungere, er man avhengig av at ansatte kan spre tidligere lederen, professor Peter Birk Sørensen, kunnskapen fra bedrift til bedrift, sier han. sitter i dag i den norske produktivitetskommisjonen. Men i Massachusetts har det aldri vært noen I den danske rapporten fremgår det at mobili- begrensninger på konkurranseklausulene. Det teten faller der hvor klausuler brer om seg. Kom- kan ha bidratt til at mange gründere yktet til Sili- misjonen viser også til forskning som har beregnet con Valley. I USA er det slik at den enkelte stats at stater med klausuler har vanskeligere for å til- særlover ikke håndheves i andre stater. En innova- trekke seg kapital og investerer mindre i forskning tiv, men bunden ansatt i Massachusetts kan derfor 1980 1990 2000 2005 og utvikling. Annen forskning har avdekket at inn- bare ytte til California og starte ny bedrift dagen Amerikanske opp nnere har valfartet til stramming av reglene kan øke kapitalinvesterin- derpå, konkurranseklausulen inngått i en stat vil statene hvor de ikke trenger å vente i årevis gene med 13 prosent. Det gir direkte innvirkning ikke kunne håndheves i den neste. Professor Marx før de kan konkurrere. KILDE: MATTHEW MARX, MIT på produktiviteten. har blant annet dokumentert at en stadig større – Færre klausuler vil bidra til høyere produkti- andel av amerikanske oppnnere har tilholdssted vitet, større mobilitet på arbeidsmarkedet og mer i stater som ikke håndhever konkurranseklausuler reglene ikke ble inntatt i forslaget til ny arbeidsmil- omstillingsevne, sier Randeberg i Tekna. (se gur). jølov vekker derfor undring. Skal folk hindres fra å Hun peker på en annen trend som brer om seg Det kan se ut til at man er i ferd med å våkne på jobbe? spørres det. Det er i så fall ikke første gang. i forsknings- og innovasjonskretser. østkysten. Nå er man nær å innføre nye lover som Den første kjente rettsaken på grunn av en – Flere selskaper har for tiden samarbeid om legger ned forbud mot de aller este av klausulene konkurranseklausul var i 1414. En engelsk far- felles patentsamlinger. Man innoverer i fellesskap i Massachusetts. Det ledende argumentet er at gelegger av tekstiler saksøkte lærlingen sin for å og legger de immaterielle rettighetene inn i et slags klausulene holder økonomien tilbake. ha etablert egen virksomhet i samme by. Dom- pool som ere kan benytte, sier hun. Begrensning av konkurranseklausuler er god meren dømte i favør av lærlingen – og truet med På den måten spareres kostnader knyttet til paten- innovasjonspolitikk og god produktivitetspoli- å kaste mesteren i fengsel for å ha prøvd å stoppe tering, og verdifull kunnskap spres på tvers av siloer. tikk, hevder de som ivrer for nye regler. At de nye noen fra å jobbe. 32 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag

Scene og sal

Massiv front mot fylkes- scene i Østfold

Simen Nord, som selv er fra Moss. I et brev til Kulturdepartementet gjør Høyre, Han mener også at det han beskriver som Fred- Fremskrittspartiet og Sp i Østfold felles front mot rikstads elendige økonomi tilsier at prosjektet bør skrinlegges. Per dato er Halden, Råde og Hobøl planene om en ny fylkesscene i Fredrikstad. De inne på ROBEK-listen, men ikke Fredrikstad. På tross av høylytt og massiv motstand innrømmer vil heller satse på den kulturelle grunnmuren. Nord at saken nå er kjørt, med mindre det skjer noe svært overraskende som at ett av partiene snur. Av Esben Ho på totalt 650 mål. Snart er cirka 30 000 m2 ferdig [email protected] utviklet. Det er Fredrikstad kommune og Østfold «Begeistrin- Støtter seg på Enger-utvalget fylkeskommune som har planleggings- og gjen- I brevet lener de tre partiene seg til kulturutred- et er med utgangspunkt i Fylkestinget i nomføringsansvaret. Kostnadene vil være fordelt gen kommer ningen fra Enger-utvalget, ledet av fylkesmann i Østfolds siste behandling av saken at fyl- med 1/3 på stat, fylke og Fredrikstad kommune. etter at huset Østfold, tidligere kulturminister og Sp-leder Anne Dkestingsgruppene for Høyre, Senterpartiet En av hovedaktørene i selskapet, Fredriksborg er på plass. Enger. Utredningen mente at kulturbudsjettene og Fremskrittspartiet i et felles brev til Kulturde- Utvikling AS, bekostet oppføringen av Litteratur- nå bør vris fra infrastruktur til innhold, hvor den partementet understreker sin motstand, selv om huset i Fredrikstad i 2013. Det viser all kultur elle grunnmuren bør prioriteres, ikke de de tapte voteringen i fylkestinget 15 mot 19 stem- «Som stemmetallene viser Fylkestinget delt erfaring fra såkalte signalbyggene. «I dette ligger også at mer. Fylkesrådmannen i Østfold har dermed nå nærmest på midten om denne saken. Det knappe Høyre, Sp og Frp ikke sier nei til statlig kultursat- fått klarsignal til å fortsette arbeidet med å få til ertallet vil binde så forskjellige meninger med andre tilsva- sing i Østfold, men at støtten bør rettes mot lokalt en fylkesscene i Fredrikstad. Bak ertallet i fylkes- betydelige økonomiske konsekvenser og geogra- rende bygge- kulturliv i hele fylket fremfor et monumentalt tinget står Ap (saksordfører), SV, Krf og Venstre. ske interesser uten å ta hensyn mindretallet», bygg», skriver de i brevet. En helt ny fylkesscene i en av de tidligere verk- skriver fylkespolitikerne i brevet. prosjekter» Det er spesielt re områder som gjør at de ikke stedhallene på den gamle «Værstetomta» i Fred- – Jeg tror patriotismen i Østfold handler om Fylkeskultursjef ønsker en fylkesscene: Antatt økte byggekostna- rikstad har nå en kostnadsramme på 328,4 milli- helt andre ting enn en ny fylkesscene. Dessuten i Østfold fylkes- der, store driftskostnader, mangel på Østfoldiden- oner kroner og skal etter planen stå ferdig i 2016. er det ikke noen klar og tydelig fylkeshovedstad kommune, Bjørn titet knyttet opp til Fredrikstad og forskjellig syn Det er selskapet Værste AS, som utvikler området, i fylket, sier fylkestingsmedlem i Østfold Høyre, Edvardsen. på kultur begrepet. De viser også til en spørreun- Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Kultmag 33

Kultur FOTO: FYLKESMANNEN I ØSTFOLD og kreative næringer

SOMMERFEST FOR ANSATTE ELLER GODE FORBINDELSER?

I restauranten Den Glade Gris i Oslo ligger forholdene til rette for en annerledes matopplevelse. Hva med en langgrillet svineknoke eller kanskje en helstekt pattegris? Eller en 3-retters sommermeny til kr. 349

Den siste av de store Sjekk anmeldelser fra våre gjester på www.tripadvisor.no verkstedhallene i det som for bare for år siden huset Norges største skipsver , Fred- rikstad Mekaniske Verksted, er ønsket som den nye fylkes- scenen i Østfold. Fylkeskultursjef Bjørn Edvardsen tror motstand vil snu til begeistring etter hvert som byggingen skrider frem.

dersøkelse gjennomført av NRK Østfold i januar nasjonalt nivå, med ansvar for Opera Østfold, å skape mening Velkommen til 2013 som avdekket at 8 av 10 østfoldinger er imot Scenekunst Østfold (teater), Kulturformidling hilde widerøe wibe en ny scene. Østfold, Ung kultur Østfold og Bibliotekutvikling boklansering! Dersom det ikke skulle bli noen ny scene vil Østfold. Selskapet har 35 ansatte og et driftsbud- med Hilde Widerøe Wibe Østfold være det eneste fylket i Norge med befolk- sjett på ca kr 50 millioner kroner. ningstette byer som ikke har en moderne og egnet Østfold Kulturutvikling er lokalisert på det Håkon Haugli og Anita Krohn Traaseth kulturell storstue. Kristiansand og Stavanger kk samme stedet hvor ertallet av fylkespolitikerne Litteraturhuset (Oslo) sine nye kulturhus i henholdsvis 2012 og 2013. nå ser for seg en helt ny scene på tuftene av byens en refleksjonsbok for onsdag 18. juni, kl. 15–17 Fredrikstad er nå Norges sjette største by med gamle industristolthet Fredrikstad Mekaniske ledere og medarbeidere nærmere 80.000 innbyggere. Verksted, på folkemunne bare kalt «Værste».

«Vil gå seg til» Ikke plass I bokens ånd inviteres du til en På tross av mostand både fra tre partier og i en spør- Ett av de viktigste argumentene for en ny scene er refl eksjon rundt hvordan du reundersøkelse, er ikke fylkeskultursjef i Østfold at hverken Fredrikstad eller Østfold i dag kan ta skaper mening for deg selv og fylkeskommune, Bjørn Edvardsen, bekymret. imot såkalt fullscalaproduksjoner – som en opera dine omgivelser. Å skape mening – Begeistringen kommer etter at huset er på eller et symfonikonsert. handler om å ha refl ektert over, plass. Det viser all erfaring fra andre tilsvarende – Vi har blant annet måttet si nei til besøk fra og formulert svar på, følgende byggeprosjekter, sier han. - Vi legger jo heller ikke Kringkastingsorkesteret, nettopp på grunn av spørsmål: Hva skal det vi holder på ny bok! med føre til, og hva skal vi oppnå opp til at Fredrikstad skal bli noen hovedstad. manglende scenekapasitet. Jeg er overbevist om Kr 299,– Samtidig er det viktig å understreke at Østfold at hele kulturlivet i vår region vil få en kraftig boost sammen? Hvilket handlingsrom har kulturvikling - som vi etablerte for to år siden – er med nye, otte lokaler, som alle kan bruke. Det er vi, eventuelt hvilket handlingsrom en helt sentral innholdsleverandør til hele fylket. jo dette som har skjedd i Kristiansand med Kilden, må vi skaffe oss? Det vil den naturlig nok også være inn mot fylkes- Hamar kulturhus og høyst sannsynlig også kom- Påmelding: scenen, sier han. mer til å skje i Bodø. Dessuten er jo viktig å under- fagbokforlaget.no/boklansering Østfold kulturutvikling er i dag Østfold fyl- streke at dette – i motsetning til de andre større keskommunes største kulturprodusent med kulturhusene som er reiste de senere årene – er www.fagbokforlaget.no samarbeidspartnere på lokalt, nasjonalt og inter- et rimelig bygg, sier han. 34 Kultmag Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Nyheter Kultur former framtida

Les alle Lena Hillestad er leder av Kulturforbundet. nyheter på kultmag.no alltid! Registrer deg nå og får vårt nyhetsbrev Nytt om navn to ganger i uken. Birger Magnus er valgt til ny styreleder i NRK. Han har tidligere vært konserndirektør og stedfortredende kon- sernsjef i medieselskapet Schibsted. Utover det består det nye styret av Gunvor Ulstein, nestleder (ny), Konsern- Tid for å sjef i Ulsteingruppen og daglig leder i Ulstein Shipping. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, Ålesund (innvalgt i styret i 2010). Daglig leder i Allkunne A/S, tidligere journa- list og programleder i NRK og Kanal 24. Geir Bergkastet, Moelv (ny). Direktør Høgskolen Lillehammer. Tidligere direktør for Oslo Kinematografer 2006 2013. Ellen Inga ytte bilder O. Hætta, Kautokeino (ny). Rektor ved Samisk videregå- ende skole og reindriftsskole i Kautokeino. Tidligere Aldri sett like bilder ved siden av hverandre! Dette statssekretær og direktør for Reindriftsforvaltningen. Bjørgulv Vinje Borgundvaag er utnevnt til statssekre- gode rådet kom fra en kunstforhandler. Poenget tær for kulturminister Thorhild Widvey etter Knut Olav er at ved å sette bilder av ulik størrelse, farge og Åmås, som går til stillingen som direktør for Fritt ord. motiv ved siden av hverandre, blir vi tvunget til 494,8 millioner spille- å forholde oss aktivt til bildenes uttrykk. kroner til kultur har, er det ingen opplagt årsak til manglende Regjeringen har fordelt 494,8 mill. kroner av overskud- Av Lena Hillestad søknader. [email protected] det i Norsk Tipping AS til kulturformål i 2014. 197,9 mill. I høringsdokumentet til ny biblioteklov ble kroner går til Den kulturelle skolesekken, 133 mill. kro- det foreslått å tallfeste hvor mange biblioteka- ner går til kulturbygg og 148,4 mill. kroner går til frifond. rer som må være i et bibliotek for at den biblio- 15,4 mill. kroner går til Den kulturelle spaserstokken. nsartede bilder som er samlet i gruppe tekfaglige kompetansen skal være ivaretatt. kan være pene. Men også helt uinter- Med de mange nye oppgavene som det nå er E essante. Neste gode råd var å ytte på lov festet at folkebibliotekene har ansvar for, Norsk Hus idslag bildene etter en tid. Ny vegg, nye omgivelser bør det være innlysende at det ikke bare er og bildene oppleves som nye. Ny dynamikk ønskelig, men også helt nødvendig at det kom- UNESCO-akkreditert skapes i rommet. mer inn ere yrkesgrupper. Hele bredden av Akkrediteringen betyr at de får en rådgivende status i Tilsvarende dynamikk er nødvendig også oppgaver skal ivaretas på best mulig måte for UNESCO innenfor immateriell kulturarv. Direktør for for å utvikle arbeidsplasser. Vi har i løpet av publikum. Spissformulert kan vi si at når alle Norges Husflidslag, Marit Jacobsen er utrolig stolt av det siste halve året fått to viktige ansettelser i har gått den samme utdanningen, gått i det akkrediteringen – Dette er en enorm anerkjennelse av norsk bibliotekvesen. Våre to desidert største samme miljøet og tenkt de samme tankene, at det arbeidet som gjøres over hele landet, med å holde bibliotek, Deichmann og Nasjonalbiblioteket, blir det som med de like bildene. Greit nok, kurs i strikking, bunadssøm, treskjæring og mye mer, er har fått nye ledere. To utradisjonelle ledere og men lite dynamikk. viktig for kulturarvens del, sier hun i pressemelding. til dels kontroversielle ansettelser har bidratt Det er i vår alles interesse at bibliotekene Hun mener at akkrediteringen viser at UNESCO nå til økt fokus på bibliotek. Ansettelsene belyser erobrer og stadig gjenerobrer sin posisjon som verdsetter det opplæringsfokuset de har hatt i Norges ere interessante problemstillinger i forhold til en viktig samfunnsinstitusjon. Da er det helt Husflidslag. Norge ratifiserte UNESCOs konvensjon ledelse innen bibliotek. nødvendig at vi har gode ledere, både med om immateriell kulturarv i 2007. Totalt 327 kulturtradi- Bibliotekfaglig kompetanse eller mangel på bibliotekfaglig og annen bakgrunn. Ledere sjoner er nå representert på UNESCOs liste over truet slik, er det største stridsemnet. Dette rammet som ikke bare kan det tradisjonelt bibliotekfag- immateriell kulturarv, men foreløpig ingen fra Norge. spesielt Deichmanns nye leder. Hun møtte lige, men som bokstavelig talt kan ytte bilder, På listen finnes alt fra utføring av alle typer kunsthånd- motbør fordi hun ikke var fagutdannet biblio- skape dynamikk og utvikling og se biblioteke- verk til sang, regionale dietter og andre kulturrelaterte, tekar. At hun hadde solid ledererfaring fra ere nes muligheter med nye øyne. nedarvede utføringer og/eller handlinger. kulturinstitusjoner ble av mange ansett som Kulturforbundet mener det er viktig å tenke lite relevant. Det er grunn til å tro at noe av bredde, se helheten og være bevisst på mulig- problemet lå i at hun ikke hadde et kjent navn hetene det ligger i å ha ere yrkesgrupper på en – Bruk ildsjelene mer! i bibliotekkretser. Utnevnelsen av Aslak Sira arbeidsplass. Rett person på rett sted vil skape Engasjerte folk kan være gull for et lokalsamfunn. Men Myhre til leder av Nasjonalbiblioteket skapte rom for utvikling og nye tanker. Vi er sikre på motvilje fra kommunen eller kritikk fra resten av lokal- ikke på langt nær samme reaksjon. Heller ikke at våre to nye biblioteksjefer vil bidra til at det befolkningen, gjør at ildsjelene lett kan miste motet. han er fagutdannet bibliotekar. Derimot er skjer. Norsk institutt for regionforskning (NIBR) har nå sett han kjent i miljøet som en god venn av biblio- Kulturforbundet ser med glede fram til et på hvordan kommuner og lokale myndigheter bruker tekene. Reaksjonene ser ut som en sammen- spennende samarbeid! Vårt råd: Tenk helhet! disse ildsjelene og hvordan de kan bruke dem bedre. blanding av profesjonskamp og hvem som har Tenk utradisjonelt! Flytt bildene slik at biblio- – Ildsjelene bør være en større del av det lokale en posisjon i miljøet. Dypest sett handler det tekene ikke bare kan møte, men også bidra til å utviklingsarbeidet, sier forsker Guri Mette Vestby til fors- om hvilken respekt vi har for hverandres fag- forme framtida! kning.no Hun har vært prosjektleder for studien og er en kompetanse. av forfatterne bak rapporten om ildsjelene. Det er nærmest Ifølge Vestby er det mye ubrukt potensialet i folk tradisjon at det ska- som brenner for noe og som hele tiden skaper verdier per bølger innad i i lokalsamfunnet. Forskerne beskriver ildsjelene som bibliotekmiljøet når ja-mennesker. De er sosiale og liker å samarbeide med noen uten biblio- andre folk. De har også egenskaper som ligner ledereg- tekfaglig utdannelse enskaper, de har pågangsmot og er handlingsorienterte, ansettes i leder- tålmodige og utholdende. posisjoner. Samtidig Med pågangsmotet kommer også en god porsjon sta- er det ofte overras- het, og ifølge forskerne er mange en smule egenrådige. kende få bibliotekarer – Noen mener ildsjeler har en spesiell energi, sier som søker sjefstillin- Vestby. ger. Når det likevel De som får merkelappen ildsjeler er gjerne folk som skaper uro at ledere starter eller involverer seg i flere aktiviteter. Ildsjelene er med annen yrkes- først og fremst middelaldrende, fra 40 til 60 år. Fordelin- faglig bakgrunn blir gen i studien var 60 prosent menn og 40 prosent kvin- ansatt, viser det at ner. Selv om ildsjelene blir beskrevet, som tålmodige, noe er skjevt. Er det sta og utholdende, er det likevel ting som kan knekke opplevelsen av at dem: motvilje fra kommunen, som ofte kan gjøre arbei- egen faglig bakgrunn det med prosjekter vanskelig med for tungt byråkrati, er for svak eller er det mangel på faglige og økonomiske støtteordninger og manglende selvsikker- ellers lite samarbeidsvilje. På den andre siden står folk het som gjør at så få fra nabolaget eller andre medborgere. «interne» søker? Med På tross av det allerede finnes en frivillighetspolitikk, så solid kompetanse mener forskerne at hver enkelt kommune må finne som bibliotekarer sine egne regler og rutiner. FRA KORTE KURS TIL BACHELOR OG MASTERPROGRAMMER

Prosjektledelse Se vårt tilbud på bi.no/prosjektledelse for alle bransjer

Vil du lede din bedri er det prosjektet som tar deg dit du skal. Gjennom kurs ved BI Executive blir du rustet til å lede prosjekter og utnytte prosjekt som arbeidsform i egen organisasjon. Vi tilbyr kurs i prosjektledelse ved alle våre skoler og som nettstudium. Alt er tilrettelagt slik at du kan kombinere studiene ved siden av jobb.

ENKELTKURS • BACHELORPROGRAM • MASTERPROGRAM • EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES 36 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke

Stem Stem grønt! grønt!

Stem grønt!

Stem grønt!

Stem grønt!

Stem grønt!

Stem grønt!

len og vi meldte barna inn i Blek- Klimakvoter gir en drivkraft som gjør at nor- kulfklubben. Miljø var for alle. Et eksempel er diskusjonen om ske virksomheter kan bli stedet Nye trusler kk etter hvert klimakvoter, som var, og er en hvor miljøengasjementet utvi- Miljø for alle plass i bevisstheten vår, og ingen viktig del av løsningen på klima- kles. Både fordi det er etisk riktig av dem var større enn klimatrus- problemet. Ideelt sett gir et slikt og fordi det er lønnsomt. Miljøspørsmål angår oss kanskje mer enn selen. For første gang hadde vi et system de nødvendige reduksjo- Miljøengasjerte medarbei- miljøproblem som kunne ramme nene i klimautslipp, uten større dere kan være med på å løfte noen sinne. Dette vet de este av oss, men hele kloden. Dramatiske historier kostnader enn nødvendig. Men virksomheter til å bli den in- hvorfor bryr vi oss ikke mer enn det vi gjør? om sydhavsøyer som forsvinner klimakvotesystemets nurlig- keste gutten i klassen. Miljøen- eller ommer som ødelegger heter engasjerer dessverre bare gasjerte medarbeidere vil også både en arena for kompetansehe- landsbyer. Koblingen mellom spesielt interesserte økonomer. være mer opptatt av miljø som Av Vibeke ving og hvor viktige samfunnsbe- vårt eget forbruk av energi og mil- De este av oss trenger en mer forbruker og i dagliglivet. Kan vi Hammer Madsen [email protected] slutninger tas. Hvorfor kan ikke jøet var helt tydelig. Klimasaken håndfast og konkret måte å kana- slå to uer i en smekk ved å gi miljø arbeidet starte her? hadde et potensiale til å skape et lisere miljøengasjementet. rom for engasjementet på job- La oss se tilbake til slutten av nytt folkeengasjement. Avstanden opp til beslutnin- ben, som så smitter over på val- ed stortingsvalget i 2013 var 80-tallet. Tsjernobyl, sur nedbør Utfordringen lå kanskje i det gene har gjort til at vi ikke lenger gene de tar som privatpersoner? miljø på femteplass over og ozonhull. Vi var redde for globale nedslagsfeltet. Proble- engasjerer oss i det som kanskje Jeg tror arbeidsplassen kan være Vde viktigste sakene for vel- miljøkonsekvensene fordi de ble met kan ikke løses land for land. er den viktigste saken for verden viktig for miljøengasjementet i gerne, bare 11 prosent satte miljøet tydelige for alle og enhver. Fisken Tilstrekkelig antall land må si seg i vårt århundre. Samtidig har vårt 2014, og at gode ledere klarer øverst ved valget*. Og dette bekref- døde og reinsdyr måtte slaktes. enig i at klimautslipp må redu- eget forbruksmønster og valg i å dra nytte av dette. Miljøkom- tes i Norsk Monitor-undersøkelsen Det var tydelig ved stortingsvalget seres og at hvert enkelt land har hverdagen stor innvirkning på petansen vi får på jobben er en som måler nordmenns verdier. i 1989, hvor blant annet SV kk et ansvar. Når man etter hvert gikk de samme problemene. Det er del av det, her kan vi som ledere Andel som mener miljøtrusselen doblet sin oppslutning. Nesten to i årevis uten å bli enige om disse med andre ord en direkte kobling bidra til at miljøet kommer til- er overdrevet stiger jevnt. Etter tredjedeler av oss mente på den grunnleggende premissene mis- mellom konsekvensene vi ser og bake i folks bevissthet. en topp rundt klimatoppmøtet i tiden at det var nødvendig med tet mange av oss tålmodigheten. valgene vi tar. Miljøengasjement er en styrke København i 2009, faller også den drastiske tiltak for å løse miljø- Beslutningene tas (eventuelt ikke Jeg tror vi må se til 80-tallet på så mange plan, og jeg tror at andelen som mener det er nødven- problemer. Vi så med andre ord tas) over hodene på de este av for å skape et nytt miljøengasje- den grunnleggende følelsen av dig med drastiske tiltak. tydelig behov for endringer. I til- oss, og vi har ikke deltatt. Velgerne ment. Alle kunne gjøre noe for å å gjøre noe riktig, noe som betyr Jeg tror at mangelen på miljø- legg var det problemer som var eller forbrukerne har i liten grad redde verden, litt av gangen. Jeg noe, er en viktig drivkraft. Klarer engasjement kan knyttes til en mulig å løse og hvor hver enkelt vært involvert i hvor store utslipp- tror det er et grunnlag for å for- vi også å ta vare på det enga- grunnleggende utfordring for av oss kunne ha et engasjement. skutt Norge skal forplikte seg til. nye dette engasjementet, men sjementet i arbeidslivet, er det ledere, nemlig forankring. End- det må bygges på andre og ere kanskje det beste vi kan gjøre for ringer i en organisasjon skjer ikke Vil delta grunnsteiner enn 80-tallets. Når miljøsaken både på kort og lang fordi topplederen ønsker det, men Nordmenn ønsker ofte å delta og «Når folk ser jeg sier ere grunnsteiner, er det sikt. Vi må minne oss selv om at fordi han evner å få med hele orga- å ha innytelse på beslutninger. fordi vi ser en helt annen bredde miljø er for alle. nisasjonen på at endringen er Vi er vant til å ha innytelse på at de er en i miljøbevisstheten i dag. Både nødvendig og at hver enkelt har en arbeidsplassen, vi forventer å bli investorer, arbeidstakere, myn- Vibeke Hammer Madsen er rolle i prosessen. Miljøspørsmål hørt. Miljøengasjementet på 80- brikke i miljø- digheter og forbrukere forventer administrerende direktør i er på ingen måte annerledes. Når og 90-tallet hadde akkurat denne at norske virksomheter driver Hovedorganisasjonen Virke. folk ser at de er en brikke i miljø- undertonen. Det ble lagt vekt på puslespillet, vil miljøvennlig. Det gjør både at det puslespillet, vil de også ta et større at hver enkelt kunne gjøre en for- er vanskeligere å være den in- ➜➜ Les og diskuter på nett: ansvar. Derfor tror jeg at arbeids- skjell. Vi kjøpte vaskemidler uten de også ta et keste gutten i klassen, men også ukeavisen.no/94977 livet kan ha en rolle å spille i den fosfat, spraybokser som ødela at konsekvensen av å bli avslørt neste miljøbølgen. Arbeidslivet er ozonlaget ble stående igjen i hyl- større ansvar» som fusker er mye større. Dette *) Synovate for NRK høsten 2013 Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Synspunkt 37

Politisk analyse Nettdebatt Stoltenbergs ettermæle Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no Det sies at politikere er ekstremt opptatt av sitt etter- Skolen som kamparena mæle, men Jens Stoltenberg gir få tegn på at det er det av Magne Lerø – 05.06.2014 La nå lærer og rektor på hver enkelt skole som opptar ham. Kanskje han vet at han ikke trenger å bestemme om kontorforholdene er bra nok til at bekymre seg. Han har jo tatt godt vare på pengene våre. de kan være på jobben 7,5 timer hver dag. Det får være grenser for overstyring.

ner for, og pragmatismen, noen mulig, men om hva som var rik- Tor H Aslak Bonde Hvorfor må de ikke nne på å stemme nei ved årets aslakbonde@ vil si likegyldigheten, i alt det tig. Om noen år kan det hende politiskanalyse.no andre. Det er antageligvis også at historikerne vil etterlyse alle lønnsoppgjør? Har de vunnet så mye? forklaringen på at han i historien de tiltakene som skulle komme vil bli stående både som den samtidig med handlingsrege- Bryn2 denne uken, når mediene, fremste eksponenten for mar- len for bruk av oljepenger. Da Selvfølgelig bør lærerne stemme nei til det fremfor- eksperter og politikerkolle- kedsrettingen av sosialdemo- politikerne bestemte seg for å handlede forslaget. En tvungen lønnsnemnd er det ger skal vurdere Jens Stol- kratiet (den som skjedde i hans fase deler av oljeformuen inn I som må til for at politikerne skal kunne ansvarlig- tenbergs virke i norsk politikk, første regjeringstid etter modell i norsk økonomi, visste de at vi gjøres for endringene som de har bestemt seg for. Med er det slående hvor samstemte av Tony Blair og Gerhard Schrø- ville få et lønns- og kostnads- hvilket mandat har KS kommet med alle kravene mot alle er. Hans opptreden i dagene der) og som ledestjerne for det nivå som steg raskere enn i lærerne? Selfølgelig kommer føringene fra politikere etter 22. juli roses opp i skyene, rødgrønne prosjektet som valgte nesten alle andre land. Det og regjering! Eller er det noen personer i KS som «vet mens det knapt nevnes at hans fagbevegelse og oentlig sektor ville kreve at vi stadig jobbet best» hva som skal til for å få en god skole? Neppe … regjering og forvaltning kk i stedet for marked. smartere og hele tiden sørget knallhard kritikk i 22. juli-kom- Jens Stoltenberg ble tvunget for at vi produserte de varene misjonens rapport. til å tro på rødgrønt samarbeid. og tjenestene der fortjeneste- ➜➜ Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94959 Pensjonsreformen og hand- Etter katastrofevalget i 2001 marginene var størst. Om Jens lingsregelen beskrives som var det partisekretær Martin Stoltenberg har stått hardt nok avgjørende for å ta vare på norsk Kolberg som bygget opp par- på for å stimulere denne pro- – Kontorlandskap kan økonomi – uten at noen disku- tiet og fagbevegelsen og kret- duktivitetsveksten, er det alle- terer om reformene på lang sikt sen rundt Trond Giske og AUF rede oppstått debatt om. bli e ektivitetsdreper er for puslete. Og det er ikke en som kk gjennomslag for at det av Redaksjonen – 06.06.2014 eneste en som nevner at Jens var nødvendig å samarbeide Ettergivende Stoltenberg har vært Statoils mot venstre – med SV. Etter at Kanskje vil historikerne si at han Løsningen med åpne kontorlandskap er omstridt, og fremste mann i politikken. Det Jens Stoltenberg hadde tatt sin som leder for de rødgrønne var forskning viser at e ektiviteten ikke er så tydelig som var han som drev frem delpriva- beslutning om å gjøre som han for ettergivende overfor alle de mange har trodd. tiseringen og det var han som lot ble tvunget til, gikk det forbau- organiserte interessene som selskapet underlegge seg Norsk sende kort tid før han fremsto helst ikke ville ha endring. Stol- Kenneth Christensen Hydro. som en reell og entusiastisk tenberg vil helt sikkert få hon- Positiv omtale er vanlig leder for det samme prosjektet. nør for pensjonsreformen der Kan ikke fordra åpne landskap. Det dreper produk- når en politikerveteran går fra Slikt er bare mulig, dersom man han kk gjennomslag for store tiviteten og hindrer kreativitet. I det aller minste bør borde. Selv politiske motstan- er ekstremt tilpasningsdyktig. innsparinger i utbetalingene det være solide og høye skillevegger på plass. dere vet at de bør vise raushet En politiker uten ryggrad om noen tiår. Men han var vil- og trekke frem de gode sidene kunne han ha sett ut som, om det lig til å smøre pensjonsreformen Gunnar Buvik ved sin motstander. Jens Stol- ikke hadde vært for at han i noen med så mange milliarder at det Solide og høye skillevegger virker faktisk mot tenberg er i tillegg en særdeles saker har vært imponerende kan stilles spørsmålstegn ved sin hensikt. Det skaper faktisk mer støy. Dette hyggelig mann. Han har sjeldent standhaftig. Han ville aldri ha rettferdigheten i hans reform. høres selvsagt ulogisk ut, men årsaken er at få motstandere til topp-politiker gått med på et rødgrønt samar- En reform er ikke bærekraftig når man ikke ser naboen så snakker man å være, og det er praktisk talt beid om han hadde fryktet at det på lang sikt, med mindre den automatisk høyere, mens hvis man ser naboen ingen journalister som misliker ville gå utover det han oppfatter oppfattes som rimelig rettferdig. så demper man seg helt ubevisst, og dette kan ham. som trygg økonomisk styring. Men bare for å ha sagt det dempes enda mer med enkle husregler som å Handlingsregelen fra hans første en gang til: Også når det gjelder bruke «innestemme» osv. Jeg har sett svære, Raus regjeringstid skulle forsvares. Da pensjonsreformen fortjener åpne landskap uten skillevegger hvor det var I tillegg er Stoltenberg politisk han kombinerte det med et løfte den avgående partilederen all nesten helt stille. Nøkkelen er å ha tilstrekkelig raus i de sakene han ikke bren- om ikke å øke skattene, hadde den rosen han får. Det er ingen stillerom til telefonering, småmøter og ner for, og det er ganske mange. han sikret seg et eektivt vern annen norsk politiker som ville konsentrasjonsarbeid, og bruke elektroniske Noe av det mest fascinerende mot SV’ere og egne partifeller ha gjort det bedre. chattesystemer som Lync o.l. med ham er staheten og enga- som ville bruke det rødgrønne Slik er det også med hans sjementet i de sakene han bren- prosjektet til å lansere nye kost- opptreden etter 22. juli. Selv om bare velferdsreformer. noen synes at hans oppførsel Anne Leholt den gangen var klamt inklude- På samme måte som dårlig tilrettelagte cellekonto- «Også når Fortjener ros rende, var det et overveldende rer kan bremse produktivitet, kan selvfølgelig også Vurderer man denne delen av ertall av befolkningen som dårlig tilrettelagte åpne kontorløsninger gjøre det det gjelder Jens Stoltenbergs virke i en ren satte pris på hans hjertevarme samme. Hvis innsparing er hovedmålet, vil man nok politisk kontekst, kan det neppe og raushet. oe ende opp med dårlige løsninger - uansett åpne pensjons- være tvil om at han fortjener all Så får vi heller la historikerne eller lukkede lokaler. Dette perspektivet synes jeg den rosen han nå får. Alle alter- vurdere om han burde ha hånd- oe mangler i forskning og undersøkelser. […] reformen native politikere ville ført til at tert Gjørv-kommisjonens knall- Under arbeidet med hovedfagsoppgaven min fant vi brukte mer oljepenger enn harde kritikk på en annen måte. jeg imidlertid også det som Rusti nevner – at det er fortjener den vi har gjort. Kanskje ville det ha Denne helgen skal han feires. ulikt hvordan folk takler åpne lokaler. Jeg fant at gått veldig bra, men det kunne avgående personlighet kan spille inn på hvor godt man bruker også ha ført til at vi kk en lønns- mulighetene i de åpne lokalene og hvor godt man tri- og kostnadsøkning som ødela Aslak Bonde er frittstående partilederen ves der. Jeg fant at de som er utadvendte og utpreget norsk økonomi. analytiker. Han er utdannet sosiale som personer er langt mer positive enn de I et globalt økonomisk per- cand.philol. og har arbeidet all den rosen som er mer introverte. spektiv er det ikke lenger spørs- som politisk journalist i han får» mål om hva som var politisk Aftenposten i 11 år. ➜➜ Les og diskuter: ukeavisen.no/94964 38 Synspunkt Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse

Medarbeiderundersøkelser En institusjon moden for revisjon Det pågår for tiden en debatt i Skandinavia bunne i at lederen har vært pålagt som er opptatt av tilfredshet har nattesøvnen. Ekstra stor blir selv- å gjennomføre upopulære, men vesentlig høyere sykefravær blant følgelig belastning for medarbei- om verdien av medarbeiderundersøkelser. nødvendige tiltak. Så kan vi selv- sine medarbeidere, enn ledere derne som er opptatt av beboerne, følgelig diskutere lederens klok- som snakker om hva vi skal få til faget og jobben og som kanskje Av Johan Velten gelig helst gå oppover, eller holde skap i valg av fremgangsmåte. En sammen; altså oppdraget. også sliter med privatlivets for- [email protected] seg stabilt på et høyt nivå. En anta- god leder klarer nok å dempe ube- Det som har avgjørende betyd- pliktelser. Siden de har avstand til gelse om at tallet fra medarbeider- haget i organisasjonen, men det ning, både for produktiviteten de økonomiske realitetene rettes undersøkelsen er et presist uttrykk avhenger jo også av hva lederen og for sykefraværet er å ha en kanskje frustrasjonen mot lede- for hvor velfungerende organisa- selv blir utsatt for ovenfra. Dette meningsfylt jobb. Kjenne at jeg ren, som gjør så godt hun kan. Sverige drives debatten av sjonen er, er feil. Feilslutningen belyser hvor lite hold det er i dette er en viktig person i en viktig virk- I en slik situasjon vil en måling Svenska Dagbladet og fagbla- blir ytterligere styrket gjennom at som måleverktøy. somhet, at jeg får lov til å bruke av medarbeidertilfredshet bli et I det Personal och ledarskap, i enkelte kaller det HKI – human- min kompetanse og oppleve at jeg problem som skal løses, ikke en Danmark av Børsen og fagbladet kapitalindeks. Da forledes man til Medarbeidertilfredshet får til noe. Sentralt i dette bildet hjelp til å lykkes i en krevende jobb. Djøfbladet og i Norge er det Ukea- å tro at denne indeksen sier noe Det er en utbredt antagelse at jo står medarbeidernes vilje og en Det lederen trenger er et verktøy visen Ledelse som legger opp til om hvor mye virksomheten får ut mer fornøyde medarbeidere er, vellykket anstrengelse. til å løse lederoppgaven, til tross en debatt. Alle disse setter et kri- av medarbeidernes kompetanse, desto høyere blir produktiviteten. Tilfredshet er mer et vedlike- for ugunstige rammebetingelser. tisk søkelys på verdien av slike vilje og arbeidskapasitet. Det er så Dette er feil. Solid forskning av holds-tema, som skal være på et Da må vi bort fra tall og grafer som undersøkelser, hovedsakelig fordi store feilkilder i en slik «måling» at professor Stefan Tengblad i Göte- OK nivå. Utilfredshet er negativt og inviterer til deprimerende sam- de ikke leder til forandring. Det vi ikke kan vite om en indeks 4,2 er borg viser at fokus på fornøyde må fjernes, men å få en maksimal menlikninger og over på et kon- sies at måltallene i snitt endrer seg vesentlig bedre enn 3,2. medarbeidere over tid fører til skår på tilfredshet er ikke interes- struktivt samtalegrunnlag hvor med ca. 3,5 prosent, hvilket ikke Den største feilkilden er på redusert innsats. En viktig årsak sant. Det er ikke noe motsetnings- leder og medarbeidere sammen er særlig imponerende. At gjentatt input-siden. Når medarbeiderne til det er at organisasjonens indre forhold mellom å være tilfreds og å kan nne løsninger og dele ansva- måling gir omtrent samme resul- setter seg ned for å svare, hva slags liv får for mye oppmerksomhet, på være lat. Bedagelig tilfredshet er et ret for å få til en positiv utvikling. tat bør ikke være overraskende, øvelse tror de dette er? En vanlig bekostning av oppdraget. Spørs- vanlig ordpar. Mye latter og moro Medarbeiderundersøkelser dersom det ikke har skjedd noen villfarelse er at de tror det er en målet «er jeg fornøyd mon tro» på jobben betyr ikke at det er en oppsto på 1980-tallet og ble raskt bearbeiding i mellomtiden. Det er konkurranse om å svare posi- trigger ikke engasjementet. En e ektiv arbeidsplass. Det behøver en «må ha» institusjon, som er for så vidt det som ligger i begrepet tivt på et skjema – for da kanskje forskningsrapport fra Ingrid Toll- heller ikke bety at det er en hverdag moden for revisjon. Det ledere reliabilitet. bedriften får en plakett og omtale gerdt-Andersson viser at ledere preget av reell arbeidsglede. Noen trenger er å få belyst hverdagens Det er tre forhold som bidrar til i pressen som «et fantastisk sted kan oppleve det som overadisk og realiteter på en håndterbar måte at slike undersøkelser blir til liten å jobbe». Jeg har hørt om ledere anmassende. og et samtaleverktøy. Den store nytte: det ene er at det i det hele som har samlet de ansatte i kan- utfordringen de este står over- tatt blir betraktet som et måltall, tinen forut for besvarelsen, med «En vanlig Lederens ansvar for for er å få snakket sammen om det andre er det underliggende beskjeden «husk at vi ikke stra er villfarelse er at medarbeidertilfredshet hvordan vi best kan håndtere den premiss om at fornøyde medar- andre enn oss selv med å svare Når ledere blir stilt til ansvar for oppgaven vi er satt til å løse og beidere gir e ektiv drift, det tredje negativt på denne undesøkelsen». de tror det er en medarbeidernes tilfredshet – i til- hvordan vi fungerer sammen. Da er at ledere er ansvarlige for med- Slikt gir høy skår og en au smak i legg til resultatansvaret, blir det må det være konkret, konstruktivt arbeidernes tilfredshet. munnen når plaketten havner på konkurranse en ofte en vanskelig håndterbar og engasjerende. resepsjonsdisken. byrde. En sykehjemsleder som Måltallet En annen villfarelse er at om å svare sliter med store underskudd og Johan Velten er senior partner Lån av tankegang og begreper fra undersøkelsen kan gi medar- må gjøre drastiske kostnadskutt, i TeamWork OU AS. økonomisk teori er en viktig årsak beiderne en mulighet til å bli positivt på et samtidig som beboerne skal få de til at dette blir misvisende. De kvitt en leder de ikke liker. Det tjenester de har krav på, har en ➜➜ Les og diskuter på nett: økonomiske resultater bør selvføl- gir ekstremt lav indeks, som kan skjema» tø oppgave som ofte går ut over ukeavisen.no/94979 O entlige anska elser For mye konkurranse? Anska elser i o entlig sektor fører avveininger mellom ulike organisasjonen, av oppmerksom- er det mer synlige, negative kon- hensyn. het og muligheten for sanksjoner. sekvenser av å unnlate å bruke rammes av to typer feil. De positive sidene ved prin- markedet enn å unnlate å bruke To typer feil sippene om nøytralitet og likebe- andre alternativer. For å unngå de Av Torstein regelverket kommer til anven- Beslutninger knyttet til det aktu- handling og de negative sidene negative konsekvensene av type Nesheim delse, eller der det ikke er enkelt elle regelverket blir tatt av ansatte ved rollekonikter, favorisering 1 feil, velger man «for sikkerhets [email protected] å avgjøre hvilken anska elses- og beslutningsorganer i organisa- og nepotisme er godt kjent blant skyld» ren konkurranse. form som er riktig å bruke. I noen sjoner. Her åpnes det for to typer beslutningstakere internt og i det Det er gode argumenter for situasjoner er det snakk om et av feil: o entlige rom. Dermed er det å rette fokus mot å unngå type 1 etningslinjer for anskaf- utviklingssamarbeid mellom to sanksjoner av juridisk, økonomisk feil. Spørsmålet er om man har felser i o entlig sektor og i eller ere virksomheter. I andre ➜● Type 1-feil har vi når man ikke og normativ karakter som trekker funnet den rette balansen: Opp- Rstore virksomheter legger tilfeller må anbudskonkurranse bruker ren konkurranse, selv oppmerksomheten mot å unngå merksomhet mot og sanksjoner vekt på konkurranse. Når ere til- avveies mot andre anska elses- om det er det mest e ektive. å gjøre Type 1-feil. knyttet til å unngå type 1-feil vil bydere konkurrerer om en kon- former, hvor oppgavens kom- Det er ikke tilsvarende opp- ofte være så sterke at konkurran- trakt eller er oppdrag, vil det være pleksitet, kostnaden ved gjen- ➜● Type 2-feil handler om merksomhet og sanksjoner mot sevirkemidler kan antas å bli bruk en e ektiviseringse ekt gjennom nomføring av konkurranse og å bruke konkurranse (eller Type 2-feil – feilaktig bruk av kon- i situasjoner hvor de hverken er det presset markedet represente- tilgangen på kompetanse utenfor denere en sak innenfor regel- kurransevirkemidler. Dette kan få e ektive eller fornuftige. rer. Regelverket vektlegger kon- virksomheten er viktige faktorer verket for anska elser) når det konsekvenser i saker som krever kurranse og likebehandling av å vurdere. Endelig vil pris som er gode, faglige argumenter avveininger av ere hensyn og Torstein Nesheim er senior tilbydere, hvor det er unntakene objektivt kriterium avveies mot for å benytte andre former for utøvelse av skjønn. En hypotese er Researcher i Samfunns- og fra ren anbudskonkurranse som mer subjektive forhold knyttet til anska else. man lett lander på at en sak faller næringslivsforskning AS. skal begrunnes. kompetanse og løsningsforsla- inn under regelverket for innkjøp Det vil imidlertid være situa- gets kvalitet. Anska elser krever Utfallet av beslutningene påvir- eller at ren anbudskonkurranse ➜➜ Les og diskuter på nett: sjoner hvor det ikke er klart om dermed bruk av skjønn, og med- kes av etablerte handlemønstre i benyttes. For beslutningstakerne ukeavisen.no/94974 Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 Stillingsannonser 39

Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) er en del av Helse Sør-Øst RHF og gir spesialisthelsetjenester for somatikk, psykiatri og rus- behandling til befolkningen i Vestfold. SiV HF har flere lokasjoner i Vestfold og hovedvirksomheten er i Tønsberg. Sykehuset har 4000 årsverk og om lag 5400 ansatte. I SiV HF løses også oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Direktør - Servicedivisjonen Servicedivisjonen består av syv avdelinger som hver ledes av en • Overordnet og helhetlig ansvar for utvikling av tjenestene, Vi forventer at du har evne og vilje til å: avdelingssjef som sitter i divisjonsdirektørens ledergruppe. medarbeiderne og organisasjonen • Bidra til at SiV innfrir eiers og styrets oppdrag og bestillinger Divisjonens oppgaver er knyttet til bygg- og eiendom, • Øke brukerorienteringen • Utvikle egen og mellomledernes lederroller elektroteknikk, matforsyning, tekstil og renhold, medisinsk • Utvikle sykehusets miljøengasjement • Være en samlende og inspirerende leder teknikk, innkjøp og logistikk og felles kontortjenester. Det • Skape engasjement, kreativitet og nytenking påregnes betydelig utvikling og endringer innenfor Servicedivis- Ønskede kvalifikasjoner • Ta beslutninger og gjennomføre dem jonens arbeidsområder i årene som kommer, bl.a. innen • Relevant utdanning på høyskole-/universitetsnivå teknologi, marked og bruker-/pasientroller og –adferd. • Bred erfaring som leder i kunnskapsorganisasjoner Direktøren for Servicedivisjonen er med i administrerende • Kan vise til gode resultater direktørs ledergruppe og deltar på viktige arenaer internt og Viktigste oppgaver • God kjennskap til spesialisthelsetjenesten eksternt. Som deltager i sykehusets toppledelse vil Servicedivis- • Delta i SiVs toppledelse • Tydelig lederrolleidentitet jonens direktør være med å utvikle framtidas sykehustilbud. • Ledelse av servicedivisjonens samlede virksomhet • Gode samarbeidsevner Stillingen innebærer mange spennende ledelsesoppgaver.

Ta gjerne uforpliktende kontakt med administrerende direktør Stein Kinserdal, tlf. 901 97 812 eller [email protected]. Søknadsfrist: 20. juni 2014. For søknadsinformasjon se www.siv.no

www.skc.no Hva skjer? Seksjonsleder

Seksjon for dagkirurgi, På neste side nner du utvalgte kurs, konferanser, Kirurgisk dagavdeling - Rikshospitalet seminarer og events. Det er ledig en fast stilling som seksjonleder ved Seksjon for dagkirurgi, Kirurgisk dagavdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag. Seksjon for dagkirurgi har ca. 3000 avanserte Oversikten er kun for våre annonsører. kirurgiske inngrep pr. år. Seksjonen server ortopedi, plastikk kirurgi, ØNH og nevro kirurgi. Det er 22 stillingershjemler i seksjonen fordelt på spesial sykepleier, sykepleier og laborant. Ref. nr.: 2224605577 Søknadsfrist: 14.07.2014 Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, For fullstendig annonse se: www.oslo universitetssykehus.no ta kontakt med Dag Landfald på telefon 22 310 231 Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansa e og har et budsje på 17 milliarder kroner. E-post: [email protected] Oslo universitetssykehus står for størstedelen av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Hydroscand er en ledende leverandør av slanger og ledningskomponenter i Europa. Vi har mer enn 150 avdelinger i 17 land i verden. Hydroscand AS har 31 avdelinger i Norge, med ca 165 ansatte. Bedriften har lang erfaring som leverandør av slanger og kuplinger til industrien, våre kunder representerer de fleste bransjer. Bedriften er i sterk ekspansjon og venter en vesentlig vekst de neste årene. www.hydroscand.no

SOLÉR EXECUTIVE AS Akersgaten 35, 6 etg. 0158 Oslo Tlf.: 22410600 HR Manager www.soler.no

Utvikling – kompetanse – coaching For ytterligere informasjon se www.soler.no eller kontakt Ivar Ødegaard på tlf. 90 17 76 68 hos Solér Executive AS. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver. Vi imøteser din CV og søknad via: [email protected]. Merk søknaden: “12402”. Søknadsfrist: Snarest

Flere stillinger nner du på neste side og på lederjobb.no 40 Stillingsannonser Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Kalender

Domssognet omfatter kommunene Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Andebu. Tinghuset ligger i Tønsberg. Når kvalitet gjelder i opplæring, Domstolen ledes av en sorenskriver og har fire tingrettsdommere, rådgiving og prosjektledelse Tønsberg tre dommerfullmektiger, administrasjonssjef og Prosjekt Forum tingrett 10 ½ saksbehandlerstillinger. www.prosjektforum.no Administrasjonssjef

Det er ledig stilling som administrasjonssjef i Tønsberg tingrett fra 01.09.2014. For mer informasjon om stillingen samt søknadsskjema se www.jobbnorge.no (ID 103314) Jobbnorge.no Hva skjer? Søknadsfrist: 4. juli 2014 Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

Statens innkrevjingssentral (SI) er ei verksemd underlagt Finansdepartementet som arbeider med å Juni Oktober krevje inn statlege krav. Vi er 365 engasjerte tilsette som i 2013 kravde inn over 3,8 milliardar kroner. SI er ei e ektiv og moderne o entleg verksemd. Oppgåvene vi utfører skal pregast av god kvalitet og 16 18 PRINCE2® Foundation 7 9 Praktisk prosjektledelse høg e ektivitet. På denne måte skal oppdragsgjevarar og publikum oppleve høg servicegrad. Sertifiseringskurs Grunnkurs, se www. prosjektledelse, se www. prosjektforum.no eller ring prosjektforum.no eller ring Arild Arnstein Moe – 975 43 235 Stavne – 957 35 315. Kurssted: Kurssted: Bjørvika Informasjonssjef Oslo. Påmeldingsfrist: 2. juni konferansesenter, Oslo. MO I RANA Påmeldingsfrist: 29. september 18 Lunsj seminar Gratis lunsjmøte om vår Statens innkrevjingssentral (SI) søker informasjonssjef 7 9 Prosjektledelse 1 leder- og coachutdanning mot Samarbeid mellom som skal vidareføre arbeidet med informasjon og Executive Coach. Hva er NLP? Prosjektforum AS og kommunikasjon, både intern og eksternt. Vi blir Hvordan bruke coaching i ditt Høgskolen i Ålesund. ein del av Skatteetaten den 1.januar og du vil som lederskap? Hva er selvledelse og Videreutdanningskurs, 15 informasjonssjef inneha ei viktig rolle i denne prosessen. hvorfor er det viktig? Jeanette studiepoeng. Oppstart 7. Sleveland gir påfyll og tar imot Vi er på jakt etter deg som ønskjer å jobbe med hele oktober, tre samlinger. Se dine spørsmål. CoachTeam www.prosjektforum.no. breidda i kommunikasjonsfaget slik at SI står fram as – House of Leadership i som samordna, heilskapleg og profesjonell for de ulike For nærmere informasjon, Josefinesgate 12 Oslo www. Prosjektforum AS, Arnstein målgruppene. coachakademiet.no www. Moe – 975 43 235. Kurssted: For fullstendig utlysning og innsending av søknad se coachteam.no info@coachteam. Bjørvika konferansesenter, Oslo. www.sismo.no no tlf 4000 4500 Påmeldingsfrist: 20. september

Søknadsfrist: 21. juli 2014 14 16 Praktisk prosjektledelse Grunnkurs. Kurssted: Sentralt August i Tromsø Påmeldingsfrist: 1. oktober. Se 21 Gratis frokostseminar www.prosjektforum.no eller Prosjekt som arbeidsform, se ring Vibeke Holmvåg Tuft – 451 www.prosjektforum.no 88 429 For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein 20 Gratis frokostseminar Moe – 975 43 235. Kurssted: Prosjekt som arbeidsform, se Bjørvika konferansesenter, Oslo. www.prosjektforum.no Påmeldingsfrist: 15. august For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein 26 28 Prosjektledelse 1 Moe – 975 43 235 samarbeid mellom Kurssted: Sentralt i Hamar Prosjektforum AS og Påmeldingsfrist: 10. oktober Høgskolen i Ålesund. Videreutdanningskurs, 15 21 23 Prosjektledelse 1 studiepoeng. For deg som samarbeid mellom tidligere har gjennomført Prosjektforum AS og Høgskolen praktisk prosjektledelse hos i Ålesund. Prosjektforum AS. Se www. Videreutdanningskurs, 15 prosjektforum.no. For nærmere studiepoeng, for deg som informasjon, Prosjektforum AS, tidligere har gjennomført Synnøve Roald – 936 34 790 praktisk prosjektledelse hos Kurssted: Radisson Blu, Ålesund Prosjektforum AS. Se www. Påmeldingsfrist: 13. august prosjektforum.no For nærmere informasjon, Prosjektforum AS, Arnstein September Moe – 975 43 235 Trenger du Kurssted: Bjørvika 9 11 Praktisk prosjektledelse konferansesenter, Oslo. Grunnkurs, se www. Påmeldingsfrist: 7. oktober prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 ny leder? Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo. November Prøv en stillingsannonse i Påmeldingsfrist: 1. september 25 27 Praktisk prosjektledelse Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! 26 Gratis frokostseminar Grunnkurs. Kurssted: Sentralt Prosjekt som arbeidsform, i Bodø. Påmeldingsfrist: 10. se www.prosjektforum.no. november Her nner du bare annonser for leders tillinger og For nærmere informasjon, se www.prosjektforum.no eller du treer de søkerene du trenger. Prosjektforum AS, Synnøve ring Vibeke Holmvåg Tuft – Roald – 936 34 790 451 88 429 Kurssted: Sentralt i Bergen Ring 970 07 168 eller send en Påmeldingsfrist: 20. september e-post til [email protected] Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 41 Pause

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 5

1. Hvem er regjerende verdensmestere i fotball fra 2010? 2. Hvem var Ap-leder fra 1975 til 1981? 3. Stemmer det at vertsnasjonen av VM aldri har tapt en åpningskamp? 4. Hva heter tv-serien som kan smykke seg med vinnertittelen av beste komedie fra TV-festivalen i Monte Carlo? 5. Hvilket selskap forbinder du med Administrerende direktør Svein Richard Brandtzæg? 10 6. Hvem er Forsvarsminister nå? 4 7. Nicolay Sereba og Vincent Dery er bedre kjent som …? 8. Hvem er konsernsjef i Evry? 9. Hvilket nummer i rekken er årets fotball VM? 10. Hvem er tilsatt som ny administrerende direktør i Diplom-Is? Riktige svar nner du nederst på siden. Sudoku Lett Ikke fullt så lett

Løsning Løsning

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

10. Rita Kristin Broch Kristin Rita

9. 20

8. Terje Mjøs Terje

7. Nico & Vinz & Nico

6. Ine Eriksen Søreide Eriksen Ine

5. Norsk Hydro Hydro Norsk

4. 4. Lilyhammer

3. Ja, det stemmer stemmer det Ja,

2. Reiulf H. Steen Steen H. Reiulf

1. Spania

Endelig som e-avis! Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis!

http://app.ukeavisen ledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms. 42 Nr. 23 fredag 13. juni 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Torbjørn Røe Isaksen norske ledere Alder: 35 Bosted: Porsgrunn og Oslo Sivilstand: Gi Stilling: Kunnskapsminister Utdannelse: Master i statsvitenskap fra UiO, cand.mag. med statsvitenskap, medievitenskap og idéhistorie. Antall dager trim i uka: Skal egentlig være tre, blir mer en til to.

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Erna menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Solberg Er det noe du drøm- Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Er det noe Hva synes du om mer om å gjøre en lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklingstrekk som Erna Solberg som gang? Da en kamerat og jeg ga god medarbeider? og Vesterålen? bekymrer deg? statsminister? Reise med den Trans- ut Fredsavisa i Porsgrunn Tenkende, kritisk og effektiv. Ja, men vi må være svært Det er svært få utviklings- Trygg, solid og seriøs. sibirske jernbanen. i andre klasse. Jeg var forsiktige. trekk som ikke bekymrer redaktør. Er det en fordel at meg. Klima, radikalisme, Er det en bok du est mulig av de Bør vi bruke tillitskrise, Kinas vekst etc. har lest eller en Hva er mest viktig ansatte er med i mindre penger på lm du har sett som for deg som leder? en fagforening? landbrukssubsidier? Bør det være har gjort et sterkt Å ha folk rundt meg som Stort sett tror jeg det, ja. Ja, men gradvise endringer. et mål å få økt inntrykk på deg? veier opp for mine svake gjennomsnittlig Jeg er nøye med hva jeg sider. Bør ansatte få bonus Bør det kuttes i materiell leser, og jeg liker å lese, så hvis sjefene får det? pressestøtten? levestandard i Norge? nesten alle bøker gjør et Er makt et begrep Ja. Det er viktig med en Ja, men den bør ikke bli helt Ja, vi trenger fortsatt vekst. inntrykk. Brave New World du bruker for å følelse av at alle er i samme borte. av Aldous Huxley er blant beskrive ledelse? båt. de første jeg husker. Ja, men det er bare et aspekt av ledelse. Er det opp til de Hva gjør du i fritiden? ansatte selv å Er sammen med kona og Bør en leder snakke passe på at de venner, reiser og leser. Av og åpent om sine jobber det antallet til må jeg stelle litt i hagen i svake sider? timer de skal? Porsgrunn. Ja, men ikke hele tiden og Frihet under ansvar. Hvis ikke til absolutt alle. friheten misbrukes må Hvor mange timer reglene og kontrollen stram- jobber du hver uke? Bør en ha den mes inn. Aner ikke. Har ikke turt å samme lederjobben sjekke. i mer enn 10 år? Ja, hvis man er flink så. Er det noe du skulle ønske du var inkere til? Alt som er praktisk. Absolutt alt.

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Jada. Speidern i mange år, pluss litt idrett. Har bidratt i Amnesty i mange år.

Hvis du først må velge Vann Vin ✔ ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme ✔ Rolling Stones The Beatles ✔ Dagbladet VG ✔ ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ Bonde Journalist ✔ ✔ MP3 Motorsag

FOTO: MARTE GARMANN/REGJERINGEN Ukeavisen Ledelse fredag 13. juni 2014 Nr. 23 43 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 24 077 007 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til [email protected] Abonnement: 22 31 03 40 (kl. 8 16) Pris: 2080,- for ettårsabonnement Nytt styre sin produksjonsdivisjon fra ISSN: 15036200 (trykt utgave) Det ble på generalforsamling i Business MTG Studios til nettopp Nice 18912028 (online) Region Bergen denne uken valgt nytt styre. Entertainment Group, og nå Henning Warloe er ny styreleder. Valgene var får tidligere Nice-topp Morten Aass Adresse: enstemmige. Selskapets styre har nå følgende ansvaret for hele divisjonen. Dermed er det Utgiver: Medier og Ledelse AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo sammensetning: Henning Warloe, styreleder, duket for ooprykk fra stillingen som neststyre- Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Sveinung Valle, nestleder, Jon Askeland, leder og administrerende direktør for området Trykkeri: Nr1Trykk AS FOTO: HØYRE FOTO: Sylvelin Gunnarson og Børrea Schau Larsen branded og event i selskapet, som han bare har hatt i drøye to måneder. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Magne Lerø Frontsjef i TV 2 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] Derek Bjølgerud er ansatt i en nyopprettet NRK-styrets stilling som frontsjef i TV 2 Nyhetene. Frontsje- Redaktør: fen skal lede TV2.no-desken, som består av tre nye leder Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn utgavesjefer, tre frontredigere og en videosjef. Kulturdepartementet har utnevnt næringslivs- 97012837 — [email protected] Esben Hoff — redaktør kultmag Bjølgerud kommer til TV 2 fra stillingen som toppen Birger Magnus til ny styreleder i NRK. 22 31 04 72 — [email protected] nyhetsredaktør i P4, der han har jobbet siden Han etterfølger William Nygaard som i mai FOTO: PRESSEFOTO: 2006. Han har fra før erfaring fra NRK og VG, og ga beskjed om at han ikke ønsket å stille til en Desk: er utdannet ved tv-linjen i Volda. tredje periode som styreleder for statskanalen. STOREBRANDFOTO: Per Chr. Dæhlin — desksjef 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] – Med Birger Magnus har NRK fått en Siv Kristiansen styreleder med svært solid bakgrunn fra medi- 22 31 02 07 — [email protected] Redaktør ebransjen og utvikling av digitale satsinger. Jørn Støylen Marius Jørgenrud (37)er nå ansatt som Magnus har dessuten erfaring som styreleder 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] redaktør i Digi. Han har jobbet som journalist og -medlem for en rekke virksomheter. Styret Mariann Freij samme sted siden 2008. Marius Jørgenrud har for øvrig er bredt sammensatt, sier kulturmi- 959 15 048 — [email protected] Tim Harding jobbet med og på internettet siden 1990-tallet, nister Thorhild Widvey (H) i en pressemelding. [email protected] blant annet som webutvikler og redaktør i Den Magnus har bakgrunn fra en rekke medier, norske Dataforening gjennom ti år. blant dem mediekonsernet Schibsted, der han Journalister: har vært uavhengig styreleder og styremed- Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] lem. Fra 1996 til 2009 var han selskapets kon- Joakim Birkeli Jacobsen Dagvaktsjef serndirektør og stedfortredende konsernsjef. 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] Olaf Erlend Gundersen (38) er ansatt som I tillegg har han vært styreleder i svenske Elisabeth Lund (permisjon) dagvaktsjef i TV 2. Gundersen kommer fra Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Aftenposten, 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson stillingen som TV-vaktsjef i NRK sin nyhetsdivi- VG og Media Norge. 22 31 02 16 — [email protected] sjon i Bergen. Martin Moland

FOTO: NRKFOTO: 934 140 80 — [email protected]

Nytt medlem av Faste bidragsytere: Redaksjonssjef Aslak Bonde — Politisk analyse Bjarte Trettenes (43) er ansatt som redak- konsernledelsen [email protected] sjonssjef for Bergen/avdelingskontorene i TV 2. Mads G. Jakobsen, nestleder i Retail Banking, Trettenes kommer fra stillingen som vaktsjef er utnevnt til nytt medlem av konsernledelsen. Opplag: på TV 2 Nyhetskanalen. Mads G. Jakobsen har jobbet i Nordea i Siv Kristiansen 930 30 361 — [email protected]

FOTO: PRESSEFOTO: 25 år, siden mars 2014 som nestleder i Retail Banking. Han har tidligere hatt en rekke leder- Annonser: Utenriks- stillinger i Markets i Wholesale Banking, sist Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 som leder for FICC (Fixed Income, Currencies [email protected] avdelingen and Commodities). Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] (39)er ansatt som – Jakobsen har demonstrert sterkt leder- Aslaug Cecilie Henriksen Paal Tidemand — Key account manager redaksjonssjef for utenriksavdelingen i TV 2. skap og solid kompetanse gjennom hele sin 22 310 232 — 408 43 408 Hun kommer fra reporterstilling i TV 2. karriere i Nordea. Hans erfaring og kunnskap [email protected] Zeina Omari — Key account manager

FOTO: PRESSEFOTO: vil være av stor verdi for arbeidet i konsernle- 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] delsen, sier konsernsjef Christian Clausen. Aina Sundén — Key account manager Nyhetsredaktør Mads G. Jakobsen er også landsjef i 95 48 89 43— [email protected] Knut Ivar Aarstein er nå nyhetsredaktør og Danmark. Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser journalist i Nordlands eldste avis, Vesteraalens 970 07 168 — [email protected] Avis. I Vesterålen har for øvrig de tre avisene Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Andøyposten, SortlandsAvisa og Vesteraalens Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst- Ny Diplom-Is-sjef reklameplakaten. Avis felles nettavis i VOL.no. Han har bakgrunn Rita Kristin Broch er tilsatt som ny adminis- Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i som blant annet ergoterapeut og vernepleier trerende direktør i Diplom-Is. Hun kommer henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til fra tidligere og har i løpet av de senere år benyt- fra stillingen som konsernsjef i Sunkost AS. stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres tet seg av IJs tilbud gjennom eksempelvis Hun har tidligere vært administrerende og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de Startkurs. Tidligere har han jobbet åtte år som direktør i Raise Gruppen AS, som blant annet saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre journalist på nettavisen VOL.no. omfatter Nikita Hair Norway AS. Fra 1995 til titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at 2000 var hun også ansvarlig for markeds- Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til

FOTO: RAISE GRUPPEN FOTO: å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets føring, produktutvikling og innovasjon i elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet Rykker opp Diplom-Is. har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Monster-topp Morten Aass skal lede hele – Jeg er stolt over tilliten og ser veldig fram Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere MTGs produksjonsdivisjon, etter at det har til å få jobbe med en av Norges aller sterkeste seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder skjedd store endringer i MTGs produksjons- merkevarer. Jeg ser spesielt fram til å satse fra det elektroniske arkivet. divisjon det siste året. I fjor høst kjøpte MTG todelt på kombinasjonen av kjente merkevare- For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Nice Entertainment Group, som blant annet veteraner som Krone-Is, Lollipop og Sandwich Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. består av norske Monster, til en pris som og samtidig på nye potensielle klassikere, sier FOTO: THISISNICE FOTO: tilsvarer 675 millioner. I år døpte MTG om hele Rita Broch. Støttet av:

PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Gratis nyhetsbrev presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo på e-post mandag – lørdag! Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: Trakk studentene inn i lederrekrutteringen Når den nye Westerdals Oslo ACT skulle rekruttere åtte nye ledere ble studentene inkludert fra start. www.ukeavisenledelse.no

Siden sist

Striden om Ukens «Vi må ikke komme dit sitater sykehus- at alle politikere skal klovnene være helt plettfrie» SV er i støtet for tiden. De forlanger Det må sies å være nå at sjefen i Statoil og de andre OMMUNE selskapene hvor staten har domi- et stykke igjen K ES nerende eierandeler, ikke skal tjene før den tilstand mer enn Erna Solberg. Det betyr FYLK under en og en halv million kroner Terje Søviknes i året. Helge Lund må altså gå ned (Frp) snakker om til HORDALAND 12 millioner kroner ned i lønn. I Dagbladet blir virkelighet Frankrike forsøker Francois Hol- : FOTO lande å flå de rike så godt det lar seg gjøre. Det er bare puslerier i forhold «Det er en god dag for kapitalister og til det SV varter opp med. Utenfor kjeltringer» Audun Lysbakken demon- regjering riktignok. strerer overfor NTB at han kan lese Robert Den nye hjertesaken til SV ved siden av «å flå de rike», gjelder Erikssons endringer i Arbeidsmiljøloven sykehusklovner. Helseminister som fanden leser Bibelen. Bent Høye vil ikke bevilge noen ekstra millioner til sykehusklovner. «Menn pokker heller, jeg vil pælme Det finnes 15 av dem på landsbasis, men de trenger økt støtte for på kull ut av Oljefondet» Mens andre vil ha kunne farte rundt på sykehuspos- i olje ut av kull, går Snorre Valen (SV) sine ter for barn landet rundt. Audun Lysbakken synes det er skuf- spillet må love å oppføre seg pent vil regjeringen at vi skal få prøve egne veier på Stortingets talerstol. fende at Høie ikke vil være med å dersom en taper penger. Regjerin- oss på, helt frivillig selvsagt. Vi må finansiere smil og godt humør på gen vil ikke ha noe bråk rundt om. ikke. En sykkel har halvparten av «For meg var det lettere å lage barn sykehusene. Dette må da være en bremselengden til en Segway. Så enn å fylle ut skjema for barne- vinnersak for SV. Å få besøk en av vi må kanskje regne med noen klovn bør være en rettighet på lik Ståhjuling flere brukne bein og armer og trygd, og sånn skal det ikke være» linje med at en har rett til behand- hjernerystelser når ståhjulingene, Kommunal- og moderniseringsminister ling når en er syk. Både for voksne med hodet som de nå heter, inntar det norske og barn i verdens rikeste land må vi Noe av det første vi fikk vite etter markedet. Jan Tore Sanner snakker åpent til NRK kunne unne oss en latter. at de blåblå satte seg sammen for – Vi kommer nok til å gå inn for om det han er virkelig god på. å snekre en regjeringsplattform, at det ikke blir hjelmpåbud, men vi var at Segway skulle bli lovlig. Da forventer jo at disse de som bruker «Jeg tenker ikke på meg selv som rik» Lov med var det mange som ikke en gang disse selvbalanserende stålhju- visst hva en Segway var og i alle lingene faktisk bruker hodet, sier Johan H. Andreassen bedyrer til hjemmepoker fall ikke hva som er poenget med statssekretær Bård Hoksrud til P2 A enposten at han tenker på helt andre Verden går framover. Nå skal det bli den. Den går ikke fortere enn en nyhetsmorgen. Og hvis Hoksrud lov å invitere venner og bekjente sykkel og er nesten ubrukelig i sier folk skal bruke hodet, i alle fall ting enn det andre tenker når de tenker til pokerlag med 5000 kroner som byen der det er fortauskanter og hvis de ikke har hjelm på, så gjør de på ham. toppgevinst. De som er med på liknende hindringer. Men dette selvsagt det.

Det handler om spilleregler

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505