Mellom byen og elva

Invitasjon til åpen internasjonal plan- og designkonkurranse for utforming av Kjøpmannsgata

Trondheim kommune og Statens vegvesen, 09.03.2017

Innhold

Forord: Velkommen til konkurranse! 5

Hensikt, visjon og mål for Kjøpmannsgata 6 Konkurransen 7

Konkurranseområdet 8 Oppgaven 9 A: Voll og gateløp 10 B: Krigsseilerplassen 12 C: Krysset ved Bakke Bru 14 D: Dronningens gates allmenning 16 E: Kongens gates allmenning 18 F: Bybroparken 20

Historisk bakgrunn 22 Byens havn og handelssentrum 23 Cicignons voll og trerekka 25

Dagens situasjon 26 Et område med gryende interesse 27 Kjøpmannsgata i Midtbyen 29 To gateløp og Cicignons voll 31 Allmenningene 33 Pågående arbeid med vitalisering 35 Arkeologi 36 Gatebruk 37 Klima og grunnforhold 38 Nidelva 39

Bakgrunnsinformasjon 40 Formelle retningslinjer 40 Forventet regulering 42

Konkurranseinformasjon og -krav 44

Foto forside og forrige side: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Alle illustrasjoner som ikke er kreditert tilhører Trondheim kommune 3

Forord: Velkommen til konkurranse om Kjøpmannsgata!

Kjøpmannsgata er et område i Trondheim sentrum som vi er svært stolte av. Byrommet er en av tre store akser i Cicignons byplan fra 1681, og området med bryggerekka har nasjonal verdi. Gata har i store deler av Trondheims historie vært byens havn og handelssentrum. Den gresskledte vollen og trærne gir en langstrakt grønn lunge med adkomst til Nidelva. Her fortelles Trondheims byhistorie gjennom både byggeskikk og landskapsformer. Nå vil vi dele disse historiene med flere.

Gjennom en reguleringsplan vil vi se på mulig ny bruk av bryggene i området. Samtidig ønsker vi å få innspill til hva uterommene kan være. Hvordan kan vi få flere til å legge merke til, utforske og bruke byrommet Kjøpmannsgata?

Vi vet at det finnes mange dyktige fagpersoner som kan tenke helhet og historieformidling. Vi ønsker at flere enn oss skal få forståelse for Kjøpmannsgatas unike potensial. Med denne konkurransen ber vi om hjelp til å visualisere og konkretisere mulighetene som ligger her.

I samarbeid med Norske arkitekters landsforbund ønsker vi god lesning av konkurranseprogrammet og hjertelig velkommen til å delta!

Einar Aasved Hansen Eva Solvi Kommunaldirektør for byutvikling Avdelingsdirektør for vegavdeling Sør-Trøndelag Trondheim kommune Statens vegvesen Hensikt, visjon og mål for Kjøpmannsgata

Seks mål for Kjøpmannsgata:

1) Et attraktivt sted å være 4) Byens møte med Nidelva Gata er et foretrukket område både å passere Gater fra Midtbyen som munner ut i gjennom og å oppholde seg. Den har plass til allmenningene i Kjøpmannsgata danner arrangementer og hverdagslig aktivitet, og er viktige siktlinjer og forbindelser fra sentrum til en vital og pulserende del av Midtbyen. Nidelva. Kjøpmannsgata er et sted hvor man kommer i nærkontakt med vannet. 2) Ha gode forbindelser på langs og på tvers Gode forbindelser på langs og tvers knytter 5) Et helhetlig område området sammen med resten av byen, og Ulike byrom med ulike funksjoner og gateløp, allmenninger og vollen sammen historiske lag møtes i en større sammenheng. internt. Det ivaretar verneinteresser, og gjør området framkommelig og lett å orientere seg i 6) Et sentralt grøntområde for alle trafikanter, med særlig vekt på gående. Kjøpmannsgata inviterer til opphold og bevegelse under høye trekroner. Vollen er en 3) Formidle områdets og byens historie sentral bypark med frodige alme- og asketrær, Historiske og kulturelle verdier i området et sted der det er godt å være for både voksne framhever Kjøpmannsgata som varemerke og og barn. identitetsskaper for Trondheim. Byrommet har utforming og innhold som understøtter områdets historiske identitet.

Hensikt: Vi trenger innspill til et helhetsgrep Visjon: Et attraktivt og bærekraftig byrom

Vi ønsker å bruke områdets historie Vi ønsker at flere skal få vite om, oppsøke og og naturressurser til å samle og løfte bruke området. Det blir lett å komme seg hit, Kjøpmannsgata i Trondheims bybilde. et godt sted å være, og en naturlig ferdselsåre Området skal tilgjengeliggjøres som et for fotgjengere og syklister. Gaterommet får en rekreasjonsområde i Sentrum. Hvordan kan robust utforming som tåler bruksendringer. dette utformes?

6 Konkurransen

Generelt Ansvar for videre arbeid Trondheim kommune og Statens vegvesen Grunneier Trondheim kommune er ansvarlig ønsker et helhetlig illustrasjonsmateriale som for utføring av arbeidet med Kjøpmannsgata, i kan brukes som vedlegg til videre planer samarbeid med Statens vegvesen, Trondheim i området og som kan ligge til grunn for Havn IKS og Royal Garden hotell. Trondheim oppgradering av uterommene. kommune har igangsatt arbeid med områdeplan for Kjøpmannsgata, og Statens Konkurransen skal synliggjøre potensialet vegvesen skal igangsette reguleringsplan for i området: Gjennom gode grep for området flytting av Brattørbrua med nytt anløp på som helhet og gjennom ideer for utvalgte Krigsseilerplassen. Illustrasjonsmateriell fra byrom. Det skal være mulig med etappevis konkurransen vil kunne brukes som vedlegg opparbeiding. til nye reguleringsplaner, og som grunnlag for rekkefølgekrav til det kommende planarbeidet. Hvem kan delta Konkurransen kan også danne grunnlag for Dette er en åpen, internasjonal plan- og gjennomføring av delprosjekt i området. designkonkurranse. Vi inviterer ulike tverrfaglige grupperinger til å delta, der minst Tidsplan en deltaker i teamet har mastergrad i arkitektur, - Kunngjøring av konkurransen: 09.03.2017 landskapsarkitektur eller tilsvarende. - Oppstartsseminar og befaring: 23.03.2017 I n f o r m a s j o n o m s e m i n a r e t fi n n e s p å Konkurransens arrangører konkurransens nettside, http://www. Konkurransen arrangeres av Trondheim arkitektur.no/kjopmannsgata-trondheim kommune i samarbeid med Statens - Frist for spørsmål til vegvesen. Programmet er utarbeidet med konkurranseprogrammet: 20.04.2017 bistand fra Norske arkitekters landsforbund. - Innleveringsfrist: 15.06.2017 Konkurransen er støttet av Kommunal- og - Annonsering av vinner: kommer senere. moderniseringsdepartementet gjennom - Premieutdeling: kommer senere. de kommunale prosjektene En blå tråd og Vitaliseringsprosjektet, som står bak Innkomne forslag blir utstilt i Trondheim. Sted initiativet for en helhetlig områdeplan for og dato kommer på NAL sine hjemmesider. Kjøpmannsgata.

7 Konkurranseområdet Utskrift 19.07.16 12:24

SITUASJONSKART

Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse:

Hj.haver/Fester:

Dato: 19/7-2016 Sign: TRONDHEIM Målestokk 1:10000

FOSENKAIA VERFTSBROA

BRATTØRBRUA FJORDGATA

NEDRE ELVEHAVN OLAV TRYGGVASSONS GATE BAKKE BRO

DRONNINGENS GATE

TORVET KONGENS GATE

BAKKLANDET

ERLING SKAKKES GATE GAMLE BYBRO

BISPEGATA

KRISTIANSTEN NIDAROSDOMEN FESTNING

GANGVEI

MARINEN

TRONDHEIM 1:15 000

8 https://kart5.nois.no/trondheim/Content/printDynaLeg.asp?Left=568709.132075445&Bottom=703273…yname=&attKeyval=&vwr=&MapType=2&showConstruction=&showPrintLegend=no&showMinimap=&showLGIS= Side 1 av 2 Utskrift 19.07.16 12:27

SITUASJONSKART A Voll og gateløp Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: B Krigsseilerplassen Adresse: C Krysset ved Bakke Bru Hj.haver/Fester: D Dronningens gates allmenning E Kongens gates allmenning Dato: 19/7-2016 Sign: TRONDHEIM F Bybroparken Målestokk 1:4000 Oppgaven

Oppgaven er å gi området en helhetlig utforming som knytter de ulike byrommene sammen, knytter området til omkringliggende områder og knytter byen til BRATTØRBRUA elva. Kjøpmannsgata skal bli et bærekraftig område for mangfoldige FJORDGATA aktiviteter og med fleksibel B utforming. Vi ønsker å se visjonære framtidsbilder for området, som viser dets potensial.

OLAV TRYGGVASSONS GATE Konkurranseområdets avgrensning Konkuranseområdet omfatter hele strekket C BAKKE BRU Kjøpmannsgata, med gateløp, vollen og allmenningene. Det strekker seg fra plassen sør for Gamle Bybro til Krigsseilerplassen i nord. A

Brattørbruas bruk og overflate er en del DRONNINGENS GATE D av konkurransen, likeledes hvordan den møter land på begge sider, og gang- og sykkelforbindelser til omkringliggende områder.

Møtepunkter med elva blir en viktig del av oppgaven, mens tiltak i selve elverommet ikke KONGENS GATE er ønskelig. E

Fokusområder A-F Vi har delt konkurranseområdet inn i seks fokusområder: A: Voll og gateløp, B: Krigsseilerplassen, C: Krysset ved Bakke Bru, D: Dronningens gates allmenning, E: Kongens gates allmenning og F: Bybroparken. F GAMLE BYBRO

1:5000

9

https://kart5.nois.no/trondheim/Content/printDynaLeg.asp?Left=569522.8679244949&Bottom=70337…yname=&attKeyval=&vwr=&MapType=2&showConstruction=&showPrintLegend=no&showMinimap=&showLGIS= Side 1 av 2 A: Voll og gateløp

• Opphold, bevegelse og bruk • Terreng, vegetasjon og beplantning • Robust gatetverrsnitt som tåler endring over tid • Ballanse mellom nytenkning og bevaring • Levende bryggemiljø

Gatebruk og tverrsnitt Vegetasjon Kjøpmannsgata har to parallelle gateløp, Trærne i vollen er blant de viktigste bytrærne adskilt av en frodig voll. Vollen utgjør en i Trondheim. De har gode vokseforhold høydeforskjell som er størst i sør med fire og danner en frodig ramme om de meter, og jevner seg ut mot Krigsseilerplassen historiske bygningene i gata. Trekronene i nord. Historisk har forbindelseslinjene på er delvis sammenvokste og kaster en dyp tvers av vollen hatt en viktig funksjon, mellom blondeskygge i voll og gateløp. Den vernede hver enkelt bygård og tilhørende brygge, og middelaldergrunnen i området medfører mellom gatene som krysser Kjøpmannsgata strenge restriksjoner for planting av nye trær. og allmenningene. I dag utgjør fem asfalterte Trærne er en grønn ressurs, og trerekken langs kjøreramper og et stort antall oppgåtte stier øvre gateløp skal bestå. bevegelsesmønsteret over vollen.

ERLING SKAKKES GATE KONGENS GATE TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK

INNKJØRING TRAPP P-KJELLER 3 1 4

GAMLE BYBRO BYBROPARKEN

KONGENS GATES ALLMENNING

Voll og gateløp 1:2 000 10 Viktige målsetninger:

2 ) Gode forbindelser på langs og på tvers 3) Formidling av områdets og byens historie 5) Et helhetlig område 6) Et sentralt grøntområde

1 3 Den øvre trerekka har betydning som historisk allé. Trærne i vollen Oppgåtte stier på langs og tvers av vollen der mange har krysset den. har imidlertid ulik tilstand.

2 4 Det er noe publikumsrettet aktivitet langs gata. Næringer i gata er Asfaltrampene utgjør allerede store inngrep i middelaldergrunnen. avhengig av tilgjengelighet for varelevering.

OLAVSHALLEN

DRONNINGENS GATE OLAV TRYGGVASSONS GATE

FJORDGATA

INNKJØRING P-KJELLER SJØFARTSMUSEET 2

ROYAL GARDEN HOTELL

DRONNINGENS BRU BAKKE GATES ALLMENNING MUSTALLMENNINGEN

KRIGSSEILERPLASSEN

10m 11 B: Krigsseilerplassen (Gamle Brattøra)

• Utforming av plassen med ny plassering av Brattørbrua • Tilrettelegge for bruk

Historisk Sjøfartsmuseet holder til i den gamle Krigsseilerplassen har vært en åpen plass siden tollboden. De har aktiviteter som i stor grad tidlig middelalder, men har innimellom hatt er rettet mot barn, og ønsker å ta plassen mer enkelte bygg i løpet av århundrene. Disse har i bruk. Krigsseilerplassen brukes lite i dag da vært blant annet forsvarsanlegg og vertshus. den ligger litt på siden av bevegelsesmønsteret Fram til Brattøra ble fylt ut i 1878 var i byen, bortsett fra enkelte arrangementer og Krigsseilerplassen byens ytterste hjørnespiss aktiviteter på sommeren. Den har blant annet ved innseilingen til elvehavna. vært tilholdssted for festivalen Kystens dag. Plassen har vært tomt for flere midlertidige Dagens funksjon trekonstruksjoner oppført av arkitektstudenter, Krigsseilerplassen er Trondheims blant disse er Camera Obscura, som har honnørbrygge. Fra plassen har man god utsikt stått på plassen siden 2006 og i dag eies av mot fjorden, kanalen og Nedre Elvehavn. Vitensenteret. 3

FJORDGATA LUSPARKEN

KJØPMANNSGATA ØVRE GATELØP BRATTØRBRUA

SJØFARTSMUSEET Ny plassering av bro

25 m østover

1 KRIGSSEILERMONUMENTET

ROYAL GARDEN HOTELL CAMERA OBSCURA

HONNØRBRYGGE 4

Krigsseilerplassen 1:1 000 2 10m 12 Viktige målsetninger:

1 ) Et attraktivt sted å være 3) Formidling av områdets og byens historie 4) Byens møte med Nidelva

1 3 Kystens dag ble arrangert på Krigsseilerplassen i 2014 Historisk foto av Brattørbrua sett fra Lusparken. Kilde: Trondheim byarkiv

2 4 Krigsseilerplassen er godt synlig fra Nedre Elvehavn. Det er “Camera Obskura” ble bygget av Arkitektstudenter ved NTNU i 2006 Trondheims honnørbrygge, og fast tilholdssted for seildampskipet Hansteen.

Vedtak om flytting av Brattørbrua Brattørbrua er fredet, og skal innen få år flyttes 25 meter østover langs kanalen til Krigsseilerplassen, og bli gang- og sykkelbro. Det legges samtidig til rette for en ny bro på nåværende plassering. Bro med anløp på Krigsseilerplassen gir en ny gang- og sykkelforbindelse i byen og et nytt bevegelsesmønster over plassen. Brua kommer som en naturlig forlengelse av det nedre gateløpet i Kjøpmannsgata, og kan benyttes både til transport og opphold. Bruken av brua etter flytting er en del av konkurransen. Ny plassering av Brattørbrua. Illustrasjon: Selberg Arkitekter

13 C: Krysset ved Bakke Bru (Mustallmenningen)

• Bedre forbindelser og sammenheng • Kontinuitet i vollen

Brosted Plassen nord for Bakke Bru har de siste hundre Royal Garden hotell ble oppført nord for år vært et “til overs-areal”. Historisk var det allmenningen etter en bryggebrann i 1967. en allmenning med båtsted, men har siden På elva langs hotellet går en flytebrygge med 1887 vært brosted for Bakke Bru. Broa møter adkomst til Krigsseilerplassen. Kjøpmannsgatas øvre løp, deler vollen i to, og gjør det vanskelig å oppleve sammenhengen Plassen brukes i dag til parkering og tilkomst mellom de to sidene nord og sør for krysset. til p-kjeller under Rayal Garden hotell.

OLAVSHALLEN

KJØPMANNSGATA ØVRE GATELØP 1

UNDERGANG 1 2 KJØPMANNSGATA NEDRE GATELØP 5 Travelt kryss mellom Kjøpmannsgata og Olav Tryggvassons gate. Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune TRAPP 6 4

INNKJØRING P-KJELLER

ROYAL GARDEN

HOTELL BAKKE BRU BAKKE 3 2 Undergangen er forbindelsen mellom nordlige og sørlige del av Krysset ved Bakke Bru 10m Kjøpmannsgatas nedre løp. Den oppleves som trang og mørk. 1:1 000 14 Viktige målsetninger:

2 ) Gode forbindelser på langs og på tvers 4) Byens møte med Nidelva

3 5 Flytebrygge langs østfasaden av Royal Garden hotell, med adkomst Det)historiske)bildet)Stedet har stort potensial for å lede fotgjengere og syklister mellom de fra Krigsseilerplassen. to gateløpene. Ved inngangspartiet til Royal Garden skal nedre gateløp opparbeides i sammenheng med nytt tilbygg.

4 6 Royal Garden hotell planlegger tilbygg på deler av plassen, som i dag Historisk bilde sett fra Bakke Bru. Kilde: Trondheim Byarkiv, Flickr brukes til parkering.

Gjeldende)reguleringsplan)

Mulug utvidelse av Royal Garden Royal Garden hotell vurderer å sette i gang regulering av tilbygg til hotellet i syd, på deler av plassen. I den sammenheng skal det resterende av plassen nord for Bakke bru opparbeides. Plassen ved brua skal tilføres adkomst til Bakke Bru, og adkomst til samt opparbeiding av flytebrygge langs hotellets østfasade.

Gjeldende reguleringsplan for Royal Garden hotell.

15 D: Dronningens gates allmenning (Hagerupallmenningen)

• Potensiell møteplass ved elva • Verdig endepunkt for Dronningens gate • God forbindelse over vollen

Et av byens minst likte byrom Historisk torg Dronningens gates allmenning er et travelt sted Både før og etter 1681 har allmenningen vært med relativt mye trafikk. I byromstellinger et av byens viktigste handelssteder. Noen av de utført av Trondheim kommune i 2016 ble rikeste og mektigste storkjøpmennenne bodde plassen vurdert som det dårligste byrommet i den nordlige delen av Kjøpmannsgata. i sentrum. Plassen brukes til biloppstilling, bensistasjon, marinastasjon med bensinfylling Parkeringshuset sør for plassen ble samt inn- og utkjøring til parkeringshuset oppført på 50-tallet, og er et eksempel på sør for plassen og til parkeringsanlegg under tilpassningsarkitektur som tar opp i seg vollen. bryggenes form.

DRONNINGENS GATE

6 1 KJØPMANNSGATA ØVRE GATELØP

INNKJØRING P-KJELLER 5 4 1 KJØPMANNSGATA NEDRE GATELØP 2

Øvre gateløp ved allmenningen P-HUS 3 BENSINPUMPE

KIOSK

2 Nedre gateløp ved allmenningen Dronningens gates 10m allmenning 1:1 000 16 Viktige målsetninger:

1 ) Et attraktivt sted å være 2 ) Gode forbindelser på langs og på tvers 3) Formidling av områdets og byens historie 4) Byens møte med Nidelva

3 5 Midtbyens eneste gjenværende bensinstasjon ligger på allmenningen. Asfaltrampe over vollen kommer direkte ned på allmenningen. Bensinstasjonens kiosk er den eneste i området.

4 6 Innkjøring til parkeringskjellere skaper en barriere mellom de to Høydeforskjellen mellom de to gateløpene gjør at allmenningen ikke gateløpene ved allmenningen. er synlig fra enden av Dronningens gate.

Parkeringskjellerne

Fra Dronningens gates allmenning er det innkjøring både til parkeringshus sør for plassen, og til to parkeringskjellere i vollen som ligger under bebyggelsen vest for gata.

17 E: Kongens gates allmenning (Rådstueallmenningen)

• Utvikle et av byens best likte byrom • Bryggerekkas samlingspunkt • God forbindelse over vollen

Et av byens best likte byrom Autentiske brygger Kongens gates allmenning er et aktivt byrom, Plassen ligger mellom to brygger fra og den mest opparbeidede allmenningen. 1700-tallet, med høy antikvarisk verdi. Den er utformet med pir ut over elva og trapp over vollen, benker langs solveggen, Sentral plass før og nå utstillingsmontre, uteservering og Allmenningen er historisk et maktmessig søndagsmarked. I Trondheim kommunes tyngdepunkt i byen, i sammenheng med byromstellinger fra 2016 ble den kåret til østenden av Kongens gate, da rådhuset lå et av byens best likte byrom, og på fine der folkebiblioteket holder til i dag. Den sommerdager er gjerne de få benkene på ligger omtrent midt mellom de to broene over plassen fylt opp. elva, og er et prioritert byrom i Trondheim kommunes Byromsstrategi, med visjonen “Bryggerekkas samlingspunkt”.

TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK KONGENS GATE VITENSENTER 6

1 KJØPMANNSGATA ØVRE GATELØP

1 TRAPP Øvre gateløp med adkomst til trapp 3 KJØPMANNSGATA2 NEDRE GATELØP 3 4

PEPPES PIZZA PEPPES 5

UTESERVERING PIR

2 Trappa “Bølgen” har hatt stor betydning for å gjøre plassen tilgjengelig Kongens gates 10m fra Kongens gate. Den er i utgangspunktet midlertidig. allmenning 1:1 000 18 Viktige målsetninger:

1 ) Et attraktivt sted å være 2 ) Gode forbindelser på langs og på tvers 3) Formidling av områdets og byens historie 4) Byens møte med Nidelva

3 5 Piren og utstillingen på allmenningen ble oppført i forbindelse med Dype trappetrinn av granitt - ett av få steder i Midtbyen hvor du kan Holzbau-konferansen i 2014. Mange turister fotograferer bryggerekka komme helt ned til Nidelva. fra piren.

4 6 Bryggerekka bruktmarked arrangeres på plassen hver søndag i Høydeforskjellen mellom de to gateløpene gjør at allmenningen ikke sommerhalvåret. er synlig fra enden av Kongens gate.

Festivalarena Under Holzbau-konferransen i 2014 var Kongens gates allmenning et aktivt festivalområde. Allmenningen ble prydet med midlertidige byggeprosjekter i tre, og var utstillingsplass og arena for håndtverkskurs.

Plassen har også vært arena for utekino med filmvisning under filmfestivalen Kosmorama.

Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

19 F: Bybroparken

• Liten park med stort potensial

Vollens bratteste punkt Området sør for Gamle Bybro Her er vollen på sitt bratteste, med fire meter På sørsiden av broa er en plen som brukes høydeforskjell. Det er vanskelig å komme til aktiviteter om sommeren. En universelt ned til plassen, og den brukes lite. Den har utformet gangvei leder videre til Marinen, hverken et formelt eller daglig brukt navn. et attraktivt friområde. Den fredete Plassen har gode solforhold, og ligger tett på Brovaktbygningen har fram til nylig vært turistattraksjoner. tilhold for midtbyens eneste barnehage. Det er ønske om å fortsette med aktiviteter for barn i Området nord for Gamle Bybro huset og området. Plassen ligger innrammet av en brygge, den bratte vollen og Gamle Bybro.

KJØPMANNSGATA ØVRE GATELØP 3 1 BROVAKT

2 5 4 1 6 Øvre gateløp

GAMLE BYBRO

2

Nedre gateløp Bybroparken 1:1000 10m 20 Viktige målsentninger: 1 ) Et attraktivt sted å være 2 ) Gode forbindelser på langs og på tvers 3) Formidling av områdets og byens historie 4) Byens møte med Nidelva 6) Et sentralt grøntområde

3 5 Bybrobarken er godt synlig fra øvre gateløp. En oppgått sti er bratt og vanskelig å bruke. Det er planlagt å bygge en trapp over vollen der mange krysser den i dag.

4 6 Plassen har vært brosted siden 1680-årene. Under Gamle Bybro leder Park på sørsiden av Gamle Bybro, og en universelt utformet vei veien videre mot Marinen.

Gamle Bybro stengt for biltrafikk Gamle Bybro ble høsten 2016 vedtatt stengt for biltrafikk. Dette bedrer forholdene for fotgjengere som ankommer Kjøpmannsgata fra Bakklandet. På den andre siden av elva anløper Gamle bybro Bakklandstorget, som er kåret til byens mest populære byrom. Svært mange fotgjengere og syklister passerer over broa daglig. Konsert på Gamle Bybro under festivalen Elvelangs i 2015

21 Historisk bakgrunn

Midtbyens historie

Ca. 1000: Byen grunnlegges Grunnleggingen av Kaupangen er fastsatt til år 997, men det er funnet spor etter dyrking fra eldre jernalder. Nidelvas munning var den beste havna i Trøndelag med jevn vannføring og sjelden isgang. Sagaen beretter at det var Olav Tryggvason som grunnla Kaupangen, men at byen En sommerdag i 1859. Kilde: Dag Nilsen, Kjøpmannsgata fra 1870-årene. Kilde: Sverresborg folkemuseum (Schrødersamlingen) Arkitekturguide for Trondheim s. 15 senere ble avsvidd. Den ble etablert på nytt, og den første Kongens gate allmenning allmenning Midtbyensgate Kongens historie kirken ble reist under Olav Haraldsson.

Ca. 1000: Byen grunnlegges 1000 -1350: Bybyggingen kommer i gang for alvor Grunnleggingen av Kaupangen er fastsattKongsgårder til år og997, kirker ble bygd. Skrinlegging av Olav men det er funnet spor etter dyrkingden fra hellige eldre jernalder.gjorde byen til pilgrimsmål. Bygging av Nidelvas munning var den beste havnaNidarosdomen i Trøndelag ogmed Erkebispegården tok til på 1100-tallet. jevn vannføring og sjelden isgang. SagaenByen hadde beretter hovedgater at det i nord - sør retning. Allmenninger var Olav Tryggvason som grunnla Kaupangen,på tvers var men både at brannskillerbyen og adkomst til havna. senere ble avsvidd. Den ble etablertDen på nytt,første ogbroen den førsteble bygd over Nidelva. Utfyllinger og

Kongens gates allmenning ca 1850. Foto: Hans Krum/NTNU UB Foto: Trondheim byarkiv,kirken Flickr ble reist under Olav Haraldsson.landheving gjorde Nidarneset større. I første halvdel av Midtbyens historie 1850? omkring mellom Krum Hans 100-tallet bodde det ca 000 mennesker her.

Ca. 1000: Byen grunnlegges 1000 -1350: Bybyggingen kommer1350 i gang - 1681: for alvor Svartedauen i 1350 fører til stagnasjon Grunnleggingen av Kaupangen er fastsattKongsgårder til år og997, kirker ble bygd. SkrinleggingPå slutten av av Olav 1500-tallet begynte byen å vokse igjen. men det er funnet spor etter dyrkingden fra hellige eldre gjordejernalder. byen til pilgrimsmål.Gatenettet Bygging forandret av seg lite fra høymiddelalderen til Nidelvas munning var den beste havnaNidarosdomen i Trøndelag ogmed Erkebispegården 1600-årene.tok til på 1100-tallet. Omkring 1640 bredte bebyggelsen seg jevn vannføring og sjelden isgang. SagaenByen hadde beretter hovedgater at det i nord - sør vestover.retning. Allmenninger Flere bybranner på 1500 og 1600-tallet førte til var Olav Tryggvason som grunnla Kaupangen,på tvers var men både at brannskillerbyen og adkomstmodernisering til havna. av bebyggelsen, men tomtegrensene holdt senere ble avsvidd. Den ble etablertDen på nytt,første ogbroen den bleførste bygd over Nidelva.seg stort Utfyllinger sett uendret. og Over trehusene kronte Domkirken

Ca 1000 kirken ble reist under Olav1000-1350 Haraldsson.landheving gjorde Nidarneset1350-1681 større.og I Vårførste Frue halvdel kirke. av 100-tallet bodde det ca 000 mennesker her. 22 1000 -1350: Bybyggingen kommer1350 i gang - 1681: for alvor Svartedauen i 1350 fører1681-1708: til stagnasjon Fra middelalderen og inn i den nye tid Kongsgårder og kirker ble bygd. SkrinleggingPå slutten av av Olav 1500-tallet begynte byenEtter å voksebrannen igjen. i 1681 planla general Cicignon byen den hellige gjorde byen til pilgrimsmål.Gatenettet Bygging forandret av seg lite fra høymiddelalderenetter barokke formingsprinsipper. til I forhold til den tids Nidarosdomen og Erkebispegården 1600-årene.tok til på 1100-tallet. Omkring 1640 bredte bebyggelsenbyggeskikk og seg tomtestørrelser ble kvartalene i Cicignons Byen hadde hovedgater i nord - sør vestover.retning. Allmenninger Flere bybranner på 1500 ogplan 1600-tallet for store førteog dype til til at eiendommer kunne få adkomst på tvers var både brannskiller og adkomstmodernisering til havna. av bebyggelsen, menfra tomtegrensene hovedgatene, holdtog folk fant tilbake til sine tomter. Flere Den første broen ble bygd over Nidelva.seg stort Utfyllinger sett uendret. og Over trehuseneav de kronte gamle Domkirkenveitene ble derfor beholdt. landheving gjorde Nidarneset større.og I Vårførste Frue halvdel kirke. av 100-tallet bodde det ca 000 mennesker her.

1350 - 1681: Svartedauen i 1350 fører1681-1708: til stagnasjon Fra middelalderen og inn i den8 nye tid På slutten av 1500-tallet begynte byenEtter å voksebrannen igjen. i 1681 planla general Cicignon byen Gatenettet forandret seg lite fra høymiddelalderenetter barokke formingsprinsipper. til I forhold til den tids 1600-årene. Omkring 1640 bredte bebyggelsenbyggeskikk og seg tomtestørrelser ble kvartalene i Cicignons vestover. Flere bybranner på 1500 ogplan 1600-tallet for store førteog dype til til at eiendommer kunne få adkomst modernisering av bebyggelsen, menfra tomtegrensene hovedgatene, holdtog folk fant tilbake til sine tomter. Flere seg stort sett uendret. Over trehuseneav de kronte gamle Domkirkenveitene ble derfor beholdt. og Vår Frue kirke.

1681-1708: Fra middelalderen og inn i den8 nye tid Etter brannen i 1681 planla general Cicignon byen etter barokke formingsprinsipper. I forhold til den tids byggeskikk og tomtestørrelser ble kvartalene i Cicignons plan for store og dype til at eiendommer kunne få adkomst fra hovedgatene, og folk fant tilbake til sine tomter. Flere av de gamle veitene ble derfor beholdt.

8 Midtbyens historie Byens havn og handelssentrum Ca. 1000: Byen grunnlegges Kjøpmannsgata var i de førsteGrunnleggingen 800 avlangs Kaupangen nedre gateløp er fastsatt i enden til årav 997, de store gatene av Trondheims 1000-årige historiemen det er funnetgjennom spor etter byen, dyrking for åfra gi eldreoffentligheten jernalder. tilgang byens havn og handelssentrum.Nidelvas Gata munning til var elva. den Brannskilletbeste havna ivirket, Trøndelag og bryggene med jevn vannføring ogble sjelden spart isgang.i bybrannen Sagaen i 1708.beretter Flere at avdet byens ble opparbeidet slik vi kjenner den eldste bevarte brygger ligger derfor fortsatt i var Olav Tryggvason som grunnla Kaupangen, men at byen i dag som praktgate og brannvoll i Kjøpmannsgata. Cicignons byplan av 1681. senere ble avsvidd. Den ble etablert på nytt, og den første kirken ble reist underHandelssentrum Olav Haraldsson. Byen oppstod ved Skipakrok På 1700-tallet var Kjøpmannsgata en av byens Trondheim ble grunnlagt i år 997, ved en viktigste handlegater. Byens kjøpmenn bodde 1000trygg -1350:og naturlig Bybyggingen havn kalt kommer Skipakrok, i gang ved for alvor i gårdene langs øvre gateløp, og bryggene dagens Kjøpmannsgate. Kontakten tilKongsgårder vannet og kirkeri nedre ble gateløpbygd. Skrinlegging ble brukt som av Olav pakkhus og la grunnlaget for byens etablering og vekst. den hellige gjordevarelager byen til pilgrimsmål.i tilknytning Bygging til elvehavna. av Utover Opprinnelig lå bygårdene i øvre gateløp mot på 1800-tallet revolusjonerte dampskipene Nidarosdomen og Erkebispegården tok til på 1100-tallet. Krambugata, med interne forbindelser på tvers transporten, og elva var ikke lenger så egnet mellom hver enkelt gård og brygge. ByenTrolig hadde har hovedgatersom havn. i nord Bryggene - sør retning. ble iAllmenninger større grad brukt til det vært en lignende struktur som bryggenepå tvers ivar både flerebrannskiller formål og enn adkomst varelager. til havna.Nye brygger ble Bergen. Den første broen blebygd bygd høyere over ennNidelva. før, oppUtfyllinger til fem etasjer.og landheving gjorde Nidarneset større. I første halvdel av Cicignons barokke byplan fra 1681 Moderne tid 100-tallet bodde det ca 000 mennesker her. Trondheim og bryggerekka har vært offer Etter andre verdenskrig ble brygger som for mange bybranner. Etter brannen i 1681 1350 - 1681: Svartedauen i 1350 fører til stagnasjon forsvant som følge1708-1830: av brann Byen eller vokser riving og trearkitekturen har sin gullalder ble byen gjenoppbygd etter generalmajor erstattet av nye i mur og betong. Nye brygger Johan Caspar de Cicignons barokke Påbyplan, slutten av 1500-talletble formmessig begynte tilpassetbyen å vokse de eksisterende, igjen. Byen fortsatte å vokse og handelen blomstret. og her ble Kjøpmannsgata, sammen Gatenettetmed forandretog ofte seg medlite fra nærings- høymiddelalderen og kontorformål. til Trearkitekturen har sin gullalder og Stiftsgården ble bygd i Munkegata og Kongens gate, etablert1600-årene. som 38 OmkringModerniseringen 1640 bredte bebyggelsen av bryggene seg fortsetter fram årene 1774-78. Nye gater ble anlagt. Leirraset i Tiller i 1816 meter brede praktgater. Kjøpmannsgata ble til i dag, men i mer beskjeden utstrekning. vestover. Flere bybranner på 1500 og 1600-tallet førte til la opp store leirmasser ved elveosen og hindret større anlagt med to gateløp på ulike nivå, bundet Etter at bryggene mistet sin opprinnelige modernisering av bebyggelsen, men tomtegrensene holdt sammen av en ubebygd skråning. Det nedre funksjon, har noen av de eldste stått helt eller skip i å komme opp i havna. Kalvskinnet ble delt inn i et planet ble avgrenset av bryggerekken,seg det stort sett uendret.delvis Overtomme, trehusene og mange kronte blir Domkirken brukt til introvert grovmasket gatenett og offentlige institusjoner ble bygd i øvre av kjøpmannsgårdenes fasader.og De Vår to Frue kirke.virksomhet, slik som kontor og ulike former vestre del. gateløpene og vollen var et viktig grep som for lager, ispedd enkelte forretninger og brannskille, som skulle hindre spredning av restauranter. 1681-1708:gnister i trehusbyen. Fra middelalderen Allmenninger og inn1708-1830: ble i denetablert nye Byen tid vokser og trearkitekturen1830-1909: har Byens sin gullalder infrastruktur forbedres Etter brannen i 1681 planla generalByen Cicignon fortsatte byen å vokse og handelenBasert blomstret. på Stadsingeniør Dahls planer ble kanalen mudret etter barokke formingsprinsipper. I Trearkitekturenforhold til den har tids sin gullalder og oppStiftsgården og Brattøra ble fylt bygd ut i med nye landmasser. Toglinjene byggeskikk og tomtestørrelser ble kvartaleneårene 1774-78. i Cicignons Nye gater ble anlagt.fra Leirraset sør og øst i Tiller ble forbundeti 1816 i 1884. Industri ble anlagt på plan for store og dype til at eiendommerla opp storekunne leirmasser få adkomst ved elveosenNedre og hindret Elvehavn. større Det ble etablert flere nye broer: Elgeseter fra hovedgatene, og folk fant tilbakeskip til i sineå komme tomter. opp Flere i havna. Kalvskinnetbro, Bakkeble delt bro inn og i ettre broer til Brattøra. Brattøra skjermet av de gamle veitene ble derfor beholdt.grovmasket gatenett og offentlige Midtbyeninstitusjoner mot fjorden,ble bygd i og ga en forbedring av klimaet i

1681-1708 1708-1830 vestre del. 1830-1909 gatene. Illustrasjon: Trondheim kommune, Midtbyveileder, Midtbyens historie s. 8-9. Kjøpmannsgata uthevet i gul firkant 23 8 1830-1909: Byens infrastruktur forbedres1909-1989: Fra funksjonalisme til vern Basert på Stadsingeniør Dahls planerI denne ble kanalen perioden mudret skjedde utbyggingen først og fremst opp og Brattøra fylt ut med nye landmasser.utenfor elveslyngen, Toglinjene og byen mangedobles i areal. I fra sør og øst ble forbundet i 1884. MidtbyenIndustri ble fortsatte anlagt på utbyggingen av Kalvskinnet. Det ble Nedre Elvehavn. Det ble etablert flerelagt tilnye rettebroer: forElgeseter biler. I etterkrigstiden ble mange trehus bro, Bakke bro og tre broer til Brattøra.revet forBrattøra å gi plass skjermet til store funksjonalistiske bygårder Midtbyen mot fjorden, og ga en forbedringog bredere av gater.klimaet Fra i 70-tallet ble vernehensyn og gatene. tilpasningsprosjekter førende.

1909-1989: Fra funksjonalisme til vern

FredetI denne grunn: perioden “Middelalderbyen skjedde utbyggingen Trondheim” først og fremst utenfor elveslyngen, og byen mangedobles i areal. I Store deler av grunnen i Midtbyen er fredet, som kulturminne med spor fra middelalderen Midtbyen fortsatte utbyggingen av Kalvskinnet. Det ble (Kulturminneloven § 4). Det største området ligger øst for Prinsens gate, men også deler av lagt til rette for biler. I etterkrigstiden ble mange trehus Kalvskinnet, Hospitalet og forsvarsanlegget på Skansen er fredet. Her er inngrep forbudt uten revet for å gi plass til store funksjonalistiske bygårder tillatelse fra Riksantikvaren. Fredningen gjelder kulturlag i bakken, og verdiene er dermed ikke og bredere gater. Fra 70-tallet ble vernehensyn og synlige. Kirkeruiner er bevart under biblioteket i Kongens gate og under Sparebanken i Søndre tilpasningsprosjekter førende. gate 4.

9

Fredet grunn: “Middelalderbyen Trondheim” Store deler av grunnen i Midtbyen er fredet, som kulturminne med spor fra middelalderen (Kulturminneloven § 4). Det største området ligger øst for Prinsens gate, men også deler av Kalvskinnet, Hospitalet og forsvarsanlegget på Skansen er fredet. Her er inngrep forbudt uten tillatelse fra Riksantikvaren. Fredningen gjelder kulturlag i bakken, og verdiene er dermed ikke synlige. Kirkeruiner er bevart under biblioteket i Kongens gate og under Sparebanken i Søndre gate 4.

9 N

1761: Et festningskart viser at det fantes trær foran noen hus i byens gater, sannsynligvis plantet i små, private forhager. Trærne er noe av det som vitner om at Kjøpmannsgata var byens hovedgate på 1700-tallet, en ønsket 1893: Kjøpmannsgata fra Dronningens gate mot krysset Kongens gate. å pryde gaten hvor de største handelshusene var med trær. Med en rekke av Balsampoppel. Illustrasjon: I Eckleff/Statens Kartverk Foto: Jørgen Wickstrøm. Kilde: Trondheim byarkiv, Flickr

Vollen i sør ca 1970. Foto: Trondheim byarkiv, Flickr Foto: Sverre Pedersens arkiv, NTNU UB N

Hovedformen til Kjøpmannsgata med nivåforskjeller er sannsynligvis gitt av naturlig topografi langs utløpet av Nidelva. Utformigen av gata og vollen må likevel ha krevd omfattende arbeider med planering og masseflytting.Vollen var opprinelig bredere og hadde slakere helning enn i dag. Arealet ble trolig brukt som lagringsplass for planker, kvernstein og lignende. Mot slutten av 1800-tallet ble vollen opparbeidet som et grønt parkdrag med grusganger. Bykart av 1909 viser at det har vært mange passasjer på tvers av vollen. Det nedre gateløpet var en smal kjerrevei, som først ble utvidet da biltrafikken kom og krevde plass (Kregnes 2016). Veiutvidelsen måtte skjæres inn i vollen, som dermed ble smalere og brattere enn før. Illustrasjon: A. Bruns Boghandels Forlag/Statens Kartverk 24 Cicignons voll og trerekka

En trerekke av alm og ask i vollen Balsampoppel er et problematisk bytre, med utgjør noen av Trondheims viktigste relativt kort levetid og kraftig rotvekst som bytrær. ofte bryter opp gatedekket. Fra 1930-årene ble det plantet almetrær for å erstatte popplene. De Trerekken har en monumental virkning gunstige vekstforholdene gjorde at de var store i gaterommet som den hører til i, styrker allerede på 1960-tallet. stedskarakteren i bydelen og bidrar til å gi Trondheims bylandskap sin identitet. Almen er et av de treslagene som oppnår høyest alder her i Norden, opp til 400 år. En gateplantning av karakter og dimensjoner Vollen ble utlagt som følge av Cicignons og som denne er en sjeldenhet så langt nord som Coucherons byplan og representerer dermed Trondheim. en tradisjon som har mer enn trehundreårige røtter i byens historie. Trerekken som riktignok Bytrær har en stor verdi for lokalklima, kom langt senere, står for en fullføring av luftkvalitet, trivsel og helse. Den frodige barokkplanens grunnidé med staselige alleer i vollen er en del av et biologisk mangfold hovedgatene. som gir leveområde for et variert system av livsformer som vil øke i artsrikdom dess eldre Trealléer skulle skape lunhet i de barokke trærne blir. gatene, trekke natur inn i byen og kunne fange opp gnistregn ved brann. Det tok mange år før Det er fremholdt at Cicignons byplan ikke Trondheim hadde ressurser til alléene planlagt bare i Trondheim, men også i rikssammenheng av Cicignon. Fra midten av 1800-tallet kom er et av våre viktigste kulturminner (Håpnes systematisk planting av gatetrær i gang. Det 2016). Det er i samsvar med slike tanker ble brukt Nordamerikansk Balsampoppel, at reguleringsplanen for midtbyen av 1981 som vokser raskt og er enkel å formere opp. opprettholder vollen som grønnstruktur og Vollen har gode vekstvilkår, og mot slutten av markerer denne sammen med bryggene som århundret var trerekka langs Kjøpmannsgata spesielt bevarings- område. blitt velvokst med frodige kroner. (Utdrag fra tekst av Magne Bruun)

Prinsippsnitt fra bygård i øvre gateløp til elva. Illustrasjon: Silje Petersen/Trondheim kommune 25 Dagens situasjon

Kongens gates allmenning har gode solforhold og adkomst over vollen med en midlertidig trapp. I sør er vollen avkortet og erstattet av en mur.

Trapp ned i elva fra Kongens gates allmenning.

Utsikt til bryggene på Bakklandet fra enden av Kongens gate.

Gangvei ned fra Bakke Bru. Piren på Kongens gates allmenning. Oppgåtte stier langs med det smale fortauet.

26 Kjøpmannsgata - et område med gryende interesse og engasjement

Bryggerekka i Kjøpmannsgata en ny reguleringsplan for området, og det er er et av de mest kjente motivene i i den sammenheng laget en kulturhistorisk Trondheim. Områdets bygningsmasse stedsanalyse (DIVE- analyse) som kartlegger historien, verdiene og tålegrensen for området og byrom representerer en uutnyttet og bryggene. Det er med andre ord et økende ressurs for Midtbyen og byens engasjement for Kjøpmannsgata. befolkning, med stort potensial for å bli en mer attraktiv bydel. Byrom for barn i byen I forbindelse med at kommunens Høy kulturhistorisk verdi Byromsstrategi ble vedtatt i desember 2016, Kjøpmannsgata med bryggerekka har nasjonal ble Kjøpmannsgata utpekt som et av tre verdi som kulturmiljø, med bygningsmasse byrom i sentrum hvor det skal fokuseres på som kan dateres helt tilbake til begynnelsen å tilrettelegge Midtbyen for barneaktiviteter. av 1700-tallet. I takt med en stadig mer I sammenheng med at det også skal åpnes globalisert hverdag, øker også bevisstheten om for boliger i bryggerekka, vil kvaliteter for at vår kulturarv er viktig for å sikre bybildets barn og unge bli et viktig utgangspunkt for særpreg og byens attraktivitet. opparbeidelsen av området.

Godt utgangspunkt for aktiv bydel Gang- og sykkelforbindelse Kjøpmannsgata har gode solforhold, nærhet Trafikksituasjonen i gata er en utfordring i dag. til vannet og en frodig voll med store trær. Biltrafikk og -parkering gjør det lite attraktivt Samtidig trenger området å tilrettelegges for fotgjengere og syklister både å oppsøke og for variert aktivitet, slik at de idylliske passere gjennom området. omgivelsene og antikvariske verdiene i større grad kan oppleves av byens innbyggere, For å oppnå klimamålene må vi innen få år studenter og besøkende. Erfaringer fra andre gjøre store endringer i egne transportvaner fra steder viser at en kan oppnå svært attraktive bil over til gange, sykkel og kollektivtrafikk. bydeler gjennom opprusting av historiske Framkommelighet for disse trafikkantgruppene områder. må prioriteres, spesielt i Midtbyen der kollektivtilbudet er best. I Kjøpmannsgata Pågående arbeid med vitalisering er det derfor behov for et robust utformet Kjøpmannsgata er et av 13 prioriterte byrom gaterom som tåler endringer. Gateutformingen i en politisk vedtatt byromsstrategi for å må gjøre det lettere å være fotgjenger og gjøre Trondheim sentrum enda mer levende syklist. og attraktiv. De siste årene er det gjort tiltak for å aktivisere Kjøpmannsgata. Det er blant Kjøpmannsgatas øvre gateløp er i dag en annet gjennomført midlertidige prosjekter viktig hovedsykkeltrasé gjennom sentrum. for å undersøke hva gata kan brukes til, med En ny broforbindelse fra Brattøra med bruktmarked, studentprosjekter med pir ut anløp på Krigsseilerplassen kan endre over elva og trapp i vollen, utekino under bevegelsesmønsteret for gang- og sykkeltrafikk filmfestivalen Kosmorama og prøvebelysning gjennom midtbyen. Kjøpmannsgatas nedre av bryggefasader mot elva. Det skal utarbeides gateløp kan bli en viktig gang- og sykkelakse.

27 NYHAVNA

BRATTØRA

SENTRALSTASJON

Kanalen NEDRE ELVEHAVN RAVNKLOA

Krambugata Dronningens gate MØLLENBERG

SKANSEN Kjøpmannsgata TORVET Kongens gate ILA

BAKKLANDET Munkegata

KALVSKINNET NIDAROSDOMEN KRISTIANSTEN ØYA FESTNING

MARINEN

Nidelva

SGT OLAVS HOSPITAL

GLØSHAUGEN

TRONDHEIM 1:15 000 Kjøpmannsgata i Midtbyen

Kjøpmannsgata ligger øst på

Midtbyhalvøya og følger Nidelvas løp Krigsseilerplassen mot Brattøra og fjorden. Den har en sentral plassering nær Trondheims Øvre gateløp opprinnelsessted og mellom Krysset ved Bakke Bru dagens viktigste handelssentrum. Cicignons voll Kjøpmannsgata går på tvers av de Dronningens gates allmenning store gatene som fører inn mot dagens mest sentrale handelssentrum. Nedre gateløp

Kongens gates allmenning

Utskrift 19.07.16 12:27

Landskap og bebyggelse i Midtbyen SITUASJONSKART Bybroparken Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Nidelva og kanalen omkranser Midtbyen, Adresse: Trondheims historiske sentrum. Bydelen OversiktHj.haver/Fester: over navn benyttet på konkurranseområdets delområder Dato: 19/7-2016 Sign: preges av barokk kvartalsstruktur med brede TRONDHEIM Målestokk 1:4000 gater i rutenett og sammenhengende områder med lav trehusbebyggelse fra 1900-tallet. I FOSENKAIA forlengelse av de største gatene er det anlagt VERFTSBROA allmenninger, det vil si offentlige byrom BRATTØRBRUA ved vannet. Torvet er byens festplass og FJORDGATA ligger i krysningspunktet mellom de sentrale NEDRE hovedgatene Kongens gate og Munkegata, ELVEHAVN OLAV TRYGGVASSONS GATE med sikt til Kjøpmannsgata i øst. Området er BAKKE BRO middelaldergrunn og og har høy antikvarisk verdi. DRONNINGENS GATE

Arealbruk i nærheten Broforbindelser fra Kjøpmannsgata knytter Midtbyhalvøya til en ny bydel under utvikling TORVET KONGENS GATE på Brattøra, restauranter og butikker på BAKKLANDET Nedre Elvehavn, og boliger, kaféer og trehusbebyggelse på Bakklandet. Byparken ERLING SKAKKES GATE Marinen ligger som en forlengelse av Kjøpmannsgata i sør, og Nidarosdomen ligger GAMLE BYBRO BISPEGATA i sørøstre kvadrant. Før Brattøra ble fylt ut i 1878 for å bli jernbane- og havneområde, NIDAROSDOMEN var Kjøpmannsgata og Krigsseilerplassen sjøfronten til Trondheim, og det stedet der elva GANGVEI munnet ut i Trondheimsfjorden. Viktige gater munner ut i allmenninger langs Kjøpmannsgata

https://kart5.nois.no/trondheim/Content/printDynaLeg.asp?Left=569522.8679244949&Bottom=70337…yname=&attKeyval=&vwr=&MapType=2&showConstruction=&showPrintLegend=no&showMinimap=&showLGIS= Side 1 av 2 29 MARINEN PARK NIDAROSDOMEN

BYBROPARKEN

GAMLE BYBRO TORVET VÅR FRUE KIRKE VITENSENTERET FRIMURERLOSJEN MERKUR KJØPESENTER

FOLKEBIBLIOTEKET LITTERATURHUSET KONGENS GT ALLMENNING BAKKLANDET PETER EGGES PLASS

CICIGNONS PLASS NOVA KINOSENTER DRONNINGENS GT ALLMENNING

CICIGNONS VOLL

BAKKE BRU KRYSSET VED BAKKE BRU

OLAVSHALLEN KONSERTHUS

ROYAL GARDEN HOTELL

SJØFARTSMUSEET

KRIGSSEILERPLASSEN

Kjøpmannsgata ligger i direkte nærhet til attraksjoner som konserthus, bibliotek, LUSPARKEN vitensenter, kino, treningsstudio og mer. Bryggene brukes i dag til kontorer, næring og noe handel og restauranter. BRATTØRBRUA Flere brygger står tomme. Bryggene har innganger mot Kjøpmannsgata, men trafikken i gata gjør det vanskelig å trekke aktiviteten ut.

VERFTSBROA Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune To gateløp og Cicignons voll

Kjøpmannsgatas nedre løp oppleves byen og elva. Gateløpet er del av et turveinett som uoversiktlig og er preget av som går langs elva og kanalen. Vollen binder mye biltrafikk med relativt høy Kjøpmannsgata sammen med resten av byen, men bevegelse over vollen er en utfordring. hastighet. Det er lite byliv i gate og Det mangler gode forbindelser for gående allmenninger. og syklende, både på langs og på tvers av skråningen. Forbindelser både i gateløp og voll Nedre gateløp ligger lavere enn resten av er prioritert biltrafikk og -parkering. midtbyplatået, og er møtepunktet mellom

1 2

1 2

3 4 3

4 5 6 5 6 7 Vegetasjon

P-kjeller

Annet dekke

8 Mur

7 8 Oppgått sti

31 TORVET

Kongens gate VÅR FRUE KIRKE

MERKUR KJØPESENTER

FRIMURERLOSJEN LITTERATURHUSET

PETER EGGES PLASS

VITENSENTERET FOLKEBIBLIOTEKET

Kjøpmannsgata KONGENS GT ALLMENNING

32 Allmenningene

Allmenningene er åpne plasser fjordkanten. Her kunne de som ikke hadde mellom bebyggelsen i bryggerekka, egne brygger komme ned til elva. I nyere tid med gode solforhold og sørvendte er allmenningene i stor grad blitt brukt til parkering, og lite publikumsvennlige formål. solvegger. Allmenningene tilbyr en ressurs for byen som urbane byrom ved vannet, og har de siste Allmenningene ble anlagt der hovedgatene årene fått mer oppmerksomhet som steder med i byplanen fra 1681 når frem til elven og til potensial for mer byliv.

1 KRIGSSEILER- PLASSEN 1 2 KRIGSSEILERPLASSEN MUSTALLMENNINGEN

2 MUSTALLMENNINGEN

3 4 3 DRONNINGENS GATES ALLMENNING 4 DRONNINGENS GATES ALLMENNING

5 6 KONGENS GATES ALLMENNING 5 6 KONGENS GATES ALLMENNING

7 8 BYBROPARKEN 7 8 BYBROPARKEN 33 Utstilling på Kongens gates allmenning Holzbau-konferansen i 2014. Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Artikkel i Adresseavisen fra 2. juni 2015 Trappa ved Kongens gates allmenning har gitt en ny forbindelse i byen

Søndagsmarked på Kongens gates allmenning Prøvebelysning av bryggefasadene i november 2016. Kjøpmannsgata er del av belysningsplan for Nidelva og kanalen, utarbeidet av Zenisk. Foto: Stefan Maassen/Zenisk. 34 Pågående arbeid med vitalisering av Kjøpmannsgata

Flere prosjekt er igangsatt og kulturminnemiljøer er blitt prøvd ut, blant gjennomført for å bidra til vitalisering disse er to studentprosjekter på Kongens av Kjøpmannsgata. Disse fungerer som gates allmenning. Prosjektet får statlige et bakteppe for konkurransen og videre midler gjennom Plansatsingen mot store utforming, og viser at det er et stort byer, et program i regi av Kommunal- og potensial for gode byrom for aktiviteter moderniseringsdepartementet. langs gata. Konkurranseforslagene skal (www.enblåtråd.no) bygge videre på aktiviteter som allerede er i området, permanente og midlertidige Lysplan for Nidelva og Kanalen (2016) prosjekter som er satt i gang. Prosessen kan Zenisk har utarbeidet en overordnet i seg selv være med på å inspirere til nye belysningsplan for Nidelva og kanalen, som måter å bruke byrommene på. blant annet omfatter Kjøpmannsgata. Her er historisk identitet førende for belysningen, Vitaliseringsprosjektet (2015-2017) det foreslås å fjerne mye av dagens lysstøy fra Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene skilt og ukontrollerte kilder og isteden skape er et prosjekt som har pågått i to år. Det er en helhetlig, dempet belysning langs gata. Det Trondheim kommune og Næringsforeningen i historiske elverommet skal fortsatt være mørkt, trøndelagsregionen som er prosjekteiere, med men det foreslås en tidsbegrenset belysning god støtte av Sør- Trøndelag fylkeskommune. av bryggefasadene i vinterhalvåret, som vil Kort fortalt er prosjektets hovedmål å bidra til understreke byens nattidentitet. Som et første økt aktivitet i området og istandsetting av de steg ble det gjennomført en prøvebelysning av bryggene som står tomme. (www.trondheim. bryggefasadene i november 2016. kommune.no/bryggene/prosjekt) Trebyen Trondheim En blå tråd (2014-2018) Trebyen Trondheim er et prosjekt som skal En blå tråd er en byutviklingsstrategi som tar bidra til en videreutvikling av treprosjekter utgangspunkt i den unike ressursen Nidelva, i Trondheim og Trondheimsregionen. kanalen og havna er for byen Trondheim, Visjonen er å bidra til flere bærekraftige bygg, med tilhørende kulturminner, byrom, gjennom å fremme tre som et miljøvennlig og naturverdier og historier. Tiltakene gjøres i fremtidsrettet bygningsmateriale med svært samarbeid med andre, skal nå ut til mange, positive egenskaper i forhold til både det bidra til ny bruk og øke bevisstheten om indre og det ytre miljøet. I 2014 arrangerte byen, vannet og de eksisterende ressursene. Trebyen Trondheim Holzbau-konferranse med Midlertidige tiltak og arrangement i etablerte Kjøpmannsgata som festivalarena.

35 Tykkelser på kulturlag

Arkeologi Tykkelser på kulturlag

Området Kjøpmannsgata er Middelaldergrunn, og har høy antikvarisk verdi.

Større masseforflytning eller dyp fundamentering forutsetter arkeologiske utgravninger, og bør begrunnes. På grunn av store variasjoner på tykkelsen av kulturlagene er det vanskelig å vite hvor dypt man kan grave. En finner stolper kun 30 cm under dagens overflate. Kartet over viser veiledende tykkelser på kulturlag. Forholdene langs med elva i Kjøpmannsgata er usikre på grunn av manglende data. Det er få konkrete opplysninger om kulturlagene i vollen. I sør vet vi en del, i

nord vet vi nesten ingenting. I søndre del av Kjøpmannsgata har det pågått en del endringer i forbindelse med veiutvidelse og annet anlegg Det er få konkrete opplysninger om kulturlagene i vollen. I sør vet vi en del, i nord vet vi av infrastruktur. Vi vet ikke med sikkerhet når, nesten ingenting. I søndre del av Kjøpmannsgata har det pågått en del endringer i men sannsynligvis på 50-tallet. forbindelse med veiutvidelse og annet anlegg av infrastruktur. Vi vet ikke med sikkerhet når, men sannsynligvis på 50-tallet. På 60-tallet ble veibane og infrastruktur På 60-tallet ble veibane ogrehabilitert infrastruktur i øvrerehabilitert gateplan i øvre i cagateplan 1 meters i ca 1dybde, meters dybde. Ingenting er dokumentert.men ingenting er dokumentert. Kongens gates allmenning viser at helningen på vollen er Kongens gate allmenning. Viser at helningen er ganske naturlig. Her finner vi middelalderske ganske naturlig. Her finner vi middelalderske kaifronter. kaifronter. Kartet viser veiledende tykkelser på kulturlag i Middelaldergrunnen. Det er et 1-2 meter tykt kulturlag i hele Kjøpmannsgata. Forholdene Det er et 1-2 meters tykt kulturlag i hele Kjøpmannsgata. Stolper kun 30 cm under dagens langs elva ved Kjøpmannsgata er usikre på grunn av manglende data. overflate. Båtstø fra 700-tallet, 5 meter båtopptrekk for en havgående båt funnet litt nordIllustrasjon: NIKU for gamle bybrua. Det er stort potensial for å støte på kulturlag hele veien. Kartet over viser veiledende tykkelser på kulturlag. Forholdene langs med elva i Kjøpmannsgata er usikre på grunn av manglende data.

Foto: NIKU Kaikonstruksjoner på stolpefundamenter dokumentert sør for Ola FotoUtgraving 1978: NIKU. Utgraving i forbindelse i forbindelse med med byggingbygging av parkeringskjeller av parkeringskjeller under der Kaikonstruksjoner på stolpefundamenterBruun bilhuset, nord fordokumentert dette har det kun sør vært for dokumentertOla Bruun bolverk.bilhuset , nord forbiblioteket er i dag. Bildet viser stolper rett under overflaten. Disse Kaifront vist ved sort strek er fra 1000-tallet. Foto: NIKU Byggeplasser stolpefundamenter i området der til dagens en utvidelse innkjørsel av kaiene til parkeringskjelleren på 1200-1300-tallet. under biblioteket er i dag. dette har det kun vært dokumentert bolverk. Kaifront vist ved grønn pil er fra 1000-tallet.FotoFoto:NIKU fra 1978 viser(1978). stolper rett under overflata. Disse er stolpefundamenter til en utvidelse 36 av kaiene på 1200- 1300-tallet.

Gatebruk

I gatebruksplanen for Trondheim er at Krigsseilerplassen og Kongens gates Kjøpmannsgata en hovedsykkeltrasé allmenning er to av byens best likte byrom, gjennom Midtbyen. Den er samtidig mens Dronningens gates allmenning er et av byens minst likte byrom. Det var generelt få definert som en lenke i Midtbyens forbipasserende som stoppet opp i noen av de hovedvegsystem for øvrig trafikk. tre byrommene. Gata er i dag svært preget av biltrafikk. Hovedsykkeltrasé I 2013 ble det etablert sykkelfelt med rød Trafikktellinger 2016 asfalt i begge retninger på strekningen fra Trondheim kommune gjennomførte i 2016 Gamle Bybro i sør til Brattørbrua i nord. På trafikktellinger i Kjøpmannsgatas nedre midtre del av strekningen er det nå sykling gateløp, som viste at over 40% av biltrafikken mot envegskjørt biltrafikk. Fra juni 2011 fikk er sørgående gjennomfartstrafikk. Erfaring Midtbyen 40 km/t fartsgrense. tilsier at gjennomfartstrafikk har høyere fart enn trafikk med destinasjon i gata. Nedre Varelevering gateløp har i dag en ÅDT på ca 1200 kjt. / Varelevering til næring i nedre gateløp er døgn. Øvre gateløp har en ÅDT på ca 6700 kjt. utfordrende. Lastebiler må stoppe i gata eller / døgn. på fortauet. I øvre gateløp skaper sykkelfeltene utfordringer for vareleveringen. Byromsundersøkelse 2016 Byromsundersøkelse gjennomført for Kjøremønster for bil byrom i sentrum tar blant annet for seg Nedre gateløp har kjøreretning nord/sør, øvre Krigsseilerplassen, Kongens gates allmenning gateløp har kjøreretning sør/nord, og de 5 og Dronningens gates almenning. Den viser kjørerampene over vollen er regulert med vikeplikt.

I 2016 ble Gamle Bybro stengt for biltrafikk. Krysset mellom broa I 2013 ble det laget sykkelfelt langs øvre gateløp. og Kjøpmannsgata har dermed potensiale for å bli mer tilpasset for Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune syklister og fotgjengere. Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune 37 Klima og grunnforhold

Naturmangfold Grunnforhold Store gamle edelløvtrær er viktige for naturmangfoldet. Trerekka i Kjøpmannsgata består av både alm og ask, som begge står oppført på den norske rødlista som ”sårbar”. Store edelløvtrær kan være leveområder for flere interessante arter av moser, sopp, insekter, osv., noen av dem rødlistede. Spesielt i bymiljø hvor det er få områder med naturlig vegetasjon, kan store gamle trær fungere som små øyer for biologisk mangfold. Tiltak som berører gamle trær må derfor vurderes nøye, HØY SKREDFARE og naturmangfoldlovens prinsipper må trekkes inn.

Vind Den dominerende vindretningen er sør-sørvest. Om sommeren er også nord-nordøst en hyppig MIDDELS vindretning knyttet til solgangsvinden i SKREDFARE Trøndelag. Kjøpmannsgata ligger til dels i le Kvikkleire av bygningsmassen i sentrum. I tillegg er det verd å merke seg at Nidelva, som ligger langs Kjøpmannsgata, medfører trekk og kalddrag, Springflo og at den nordlige delen av Kjøpmannsgata er mer uskjermet enn den sørlige delen.

Årsmiddelvinden i 10 m høyde er 3.4 m/s. NOTAT For vintermånedene er den gjennomsnittlige NOTAT

4. 4.Simulering Simuleringvindhastigheten av av studentblokkene studentblokkene 4.2 i 25 i 25 metersm/s, meters høyde.mens høyde. Sterkere gjennomsnittligSterkere vind vind i høyden i høyden kan kan påvirke påvirke bygningskonstruksjonerbygningskonstruksjoner og og plassering plassering av av balkonger. balkonger. vindhastighet er 2.6 m/s for sommermånedene. 2050 ÅR VinddataVinddata er erhentet hentet fra fra Voll Voll meteorologiske meteorologiske stasjon. stasjon. Fremherskende Fremherskende vindretning vindretning i sommer i sommer- - halvåret er fra sørvestlig og nordøstlig retning og i vinterhalvåret fra sør-sørvest. halvåret er fra sørvestlig og nordøstlig retning og i vinterhalvåret fra sør-sørvest. 2100 ÅR

FigurFigur 1 viser 1 viserVindrose vindrose vindrose for sommer forsommer sommer og og ogvinterhalvåret. vinter vinterhalvåret. (10 m høyde). Vinddata er fra nærmeste meteorologistasjon på Voll i Trondheim, og er veiledende. LawsonLawson kriterier kriterier for for vindkomfort vindkomfort utviklet utviklet i England, i England, er erbenyttet benyttet for for å siå noesi noe om om hvilke hvilke vindhastighetervindhastigheterIllustrasjon: som som oppleves Asplanoppleves somViak som akseptable akseptable/behagelige/behagelige og og uakseptable uakseptable for for ulike ulike aktiviteter aktiviteter Forventet storflomhendelse år 2050 og 2100 utendørs.utendørs. For For eksempel eksempel vil vilman man tåle tåle lavere lavere vindstyrke vindstyrke der der man man skal skal sitte sitte stille stille ute ute (f.eks. (f.eks. uterestaurant)uterestaurant) enn enn ste stederder man man skal skal ferdes ferdes som som fotgjenger. fotgjenger.

DetDet er eravholdt38 avholdt arbeidsmøte arbeidsmøte mellom mellom lokalklimakompetansen lokalklimakompetansen i Asplan i Asplan Viak Viak og og Kjeller Kjeller VindteknikkVindteknikk og og arkitekt arkitekt hos hos MDH MDH for for å tolkeå tolke og og utnytte utnytte vinddataene vinddataene i det i det videre videre arbeidet arbeidet med med å utvikleå utvikle et etså så godt godt prosjekt prosjekt som som mulig. mulig.

3 3 RESULTATERRESULTATER

3.13.1 SammenligningSammenligning av av vindforhold vindforhold omkring omkring en en 4 4og og 8 8etasjers etasjers bygningbygning KjellerKjeller Vindteknikk Vindteknikk beskriver beskriver i notat i notat av av 10.12.2013 10.12.2013 hvordan hvordan vindforholdene vindforholdene vil vilbli bliomkring omkring en en blokkblokk på på 4 etasjer4 etasjer (dagens (dagens situasjon) situasjon) og og en en blokk blokk på på 8 etasjer8 etasjer (fremtidig (fremtidig situasjon situasjon). ). ResultateneResultatene viser viser at atdet det ikke ikke er erstore store forskjeller forskjeller på på hvordan hvordan vindforholdene vindforholdene vil vilbli bliomkring omkring blokblokkene.kene. Likevel Likevel ser ser vi atvi atblokken blokken på på 8 etasjer8 etasjer påvirker påvirker vinden vinden i et i etstørre større område område sammenlignetsammenlignet med med den den lave lave blokken. blokken. Tett Tett innpå innpå by bygningenegningene er ervindforholdene vindforholdene rund rundt dent den lavelave blokken blokken noe noe bedre bedre enn enn omkring omkring den den høye høye blokken. blokken.

TurbulensintensitetenTurbulensintensiteten er erkraftig kraftig på på hushjørner hushjørner som som vender vender m otm otsør sør for for blokken blokken i 8 i etasjer,8 etasjer, menmen turbulensintensiteten turbulensintensiteten er erkraftigst kraftigst på på baksiden baksiden (nord) (nord) av av blokken blokken på på 4 etasjer4 etasjer. .

I denneI denne simuleringen simuleringen er erdet det ikke ikke tatt tatt hensyn hensyn til landskaptil landskap og og bygde bygde omgivelser omgivelser omkring omkring de de to to idealiserteidealiserte blokkene. blokkene.

Notat:Notat: Lokalklima Lokalklima Moholt Moholt SideSide 2 2 asplanviak.noasplanviak.no Nidelva

Nidelva bringer natur og dyreliv inn Ved Kjøpmannsgata er elva i urbane i sentrum av den urbane byen. Den omgivelser, hvor opparbeiding og har et unikt dyre-og planteliv, og tilgjengeliggjøring av vannkanter for aktivitet har mindre påvitkning på dyr og fisk i tilbyr aktiviteter til byens befolkning. randsonen. Aktivisering av Kjøpmannsgata og bryggerekka kan styrke elva som en Elva som byrom enda tyreligere bylivsressurs. Nidelva brukes av både fastboende og turister. Turveinett langs elva binder flere av byens viktige områder sammen. Stien langs elva er en gammel ferdselsåre, og Nidelva har en svært stor kulturhistorisk verdi. Langs med Nidelvkorridor den fins mange kulturminner. Byrom langs elva har stor verdi for rekreasjon og friluftsliv, med mulighet for variert lek, promenader for fot- og sykkelturer, og naturopplevelser. Allmenningene i Kjøpmannsgata er både urbane byrom og steder en kan komme i direkte kontakt med elva. Elva brukes blant annet til fiske og noe båttrafikk.

Kartet viser Nidelvkorridoren, et svært viktig naturområde. Nidelvkorridoren omfatter Nidelva, stien langs elva, samt det naturlige elvelandskapet. Det gir tilgang til særegen natur og friluftsliv. Nidelvkorridor Trondheim oversiktskart Målestokk 1: 55.000 Kilde: Kommuneplanens Arealdel Dato: 05. april 2011 Elva som naturressurs Trondheim Kommune, Miljøenheten 0 0,5 1 2 3 4 Nidelva har ferskvannkilometer ± med flo og fjæreNidelvk orrmedidor en forskjell på hele fire meter, noe som skaper et klima der plante- og dyreliv trives. I ubebygde soner langs elva finnes mange rødlistearter. Elva er en svært god lakseelv, og fiske etter laks forekommer helt inn i bykjernen. Arealene ut i selve vannstrengen bør holdes fri for anlegg og varige inngrep som kan være til ulempe for elvas betydning som biotop, fiskeområder og rekreasjon.

Kajakkpadling på elva er populært spesielt i sommerhalvåret.

39 Bakgrunnsinformasjon

Formelle retningslinjer Kommuneplanens Arealdel (2012-2024) Kjøpmannsgata er avmerket med arealformålet sentrumsformål og som hensynssone Vi ønsker nytenkende løsninger på kulturmiljø og kulturlandskap, som innebærer hvordan en kan bruke området og at alle forslag til endring skal godkjennes bevege seg over vollen. Inngrep som av byantikvaren. Innenfor hensynssone utfordrer arkeologien i området bør Midbyen skal særpreg og helheltsmiljø begrunnes. bevares og videreutvikles. Dette gjelder spesielt gatestrukturen i den barokke Gjeldende reguleringsplan: Midtbyplanen byplanen, byrommene og bygningsmiljøet Midtbyplanen fra 1981 er gjeldende med trehusbebyggelse, fasaderytme og reguleringsplan for Kjøpmannsgata. Den har bygningshøyder. vært avgjørende for styringen av Midtbyen fram til nå, med intensjon om å sikre de Midtbyveileder (2013) viktigste karaktertrekkene for framtiden: Gjeldende veileder for plan- og byggesaker Cicignons byplan, trehusbyen og det i Midtbyen har blant annet som målsetning historiske særpreget. Etter planen er hele for Kjøpmannsgata å tilrettelegge for bruk sentrumshalvøya å regne som kulturhistorisk som er i harmoni med historiske verdier. verdifull, og området med vollen og bryggene Publikumsrettede funksjoner og kulturformål mellom Bakke Bru og Gamle Bybro er skal prioriteres. Samt å utnytte potensialet i regulert til spesialområde for bevaring, med området som attraksjon. arealformålene lager, engrosvirksomhet, kontor og detaljforretninger. Her skal Byromsstrategien (2016) eksisterende bebyggelse og typologi bevares, Trondheim kommunes Byromsstrategi skal og vollen brukes som park. ligge til grunn i det framtidige arbeidet med byrom, for å styrke et levende og aktivt bysentrum med historiske kvaliteter og opplevelsesverdi. Byromsstrategien beskriver blant annet byrommene Kjøpmannsgata og Kongens gates allmenning. Kjøpmannsgata får visjonen:”Levende bryggemiljø – I Kjøpmannsgata kompletteres opplevelsen av byens eldste brygger med marked, håndtverk og rekreasjon” Byromsstrategien ligger ute på Trondheim kommunes nettside.

Byromsstrategien ble vedtatt i Bystyret i 2016, med tilleggsvedtak om at “det legges større vekt på aktiviteter for barn i Byromsstrategien” og “Bystyret ber om at viktige hverdagsbyrom som Kjøpmannsgata, Peter Egges plass Midtbyplanen (1981). Kjøpmannsgata er regulert til Spesialområde for eller Bakklandstorget tillegges større vekt bevaring

40 i en prioritert liste over hvilke byrom som inn på det automatisk fredete kulturminnet har betydning for Trondheims identitet. Økt er ulovlig uten særskilt tillatelse fra satsning på barneaktiviteter bør være en kulturminnemyndighetene.” naturlig del av en slik vektlegging.” Aktsomhetskart for Verneverdig Bebyggelse Aktsomhetskart for forurenset grunn Midtbyen er et områdeSITUASJONSKART med byjord, der

Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 grunnenEiendom: over tid er blitt brukt og forurenset. Adresse:

KjøpmannsgataHj.haver/Fester: er et av byens eldste områder,

Dato: 31/1­2017 Sign: TRONDHEIM som lenge har vært havn, utsatt for mange Målestokk 1:10000 bybranner og de siste årene svært trafikkert og med bensinstasjon. Graving i bakken krever miljøteknisk tiltaksplan for forurenset grunn.

Kulturminneloven

Fredet

A: Svært høy antikvarisk verdi

B: Høy antikvarisk verdi

C: Antikvarisk verdi Aktsomhetskart for verneverdig bebyggelse

Byantikvaren har foretatt en vurdering av bebyggelsen i Trondheim. Bygninger av antikvarisk verdi er plassert i følgende klasser: Middelalderbyen 1:20 000 A, B, C. Alle bryggene i Kjøpmannsgata er markert i aktsomhetskartet. Hele området ligger i sin helhet innenfor middelalderbyen, og er en hensynssone d) Bymiljøavtalen båndlagt etter kulturminneloven. Følgende Gjennom Bymiljøavtalen har kommunen bestemmelse gjelder for hensynssonen: forpliktet seg til et nullvekstmål, som ”Middelalderbyen Trondheim er et innebærer at all trafikkvekst skal tas med automatisk fredet kulturminne. Alle inngrep kollektiv, sykkel og gange. Prosjektene og Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. i grunnen eller andre tiltak som kan virke tiltakene i bymiljøavtalen skal bidra til å

41 nå målet og sikre bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge Ideene fra konkurransen gir forhåpentligvis for attraktive alternativer til privatbil. viktige innspill til revideringen av Nullvekstmålet innebærer en stor overgang gatebruksplanen. til andre reisemiddel, primært i Midtbyen, lokalsentraene og langs kollektivårene, der det Universell utforming finnes gode alternativ. Byrommene i Kjøpmannsgata skal utformes på en måte som ivaretar og tilrettelegger for alle Energi- og Klimahandlingsplanen brukergrupper. Det legges vekt på at universell Energi- og klimahandlingsplanen viser utforming integreres i design og utforming på hvordan vi i Trondheim kan bidra til å et tidlig planstadium. begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Den skal være førende for kommunens Kostnader og Økonomi planer, og innebærer at vi må planlegge Opparbeidelsen av området Kjøpmannsgata for å bli en tilnærmet utslippsfri kommune skal skje innenfor moderate økonomiske noen få tiår fram i tid. Handlingsplanen rammer. Områdets plassering og antikvariske omfatter blant annet tiltak innenfor areal- verdier gjør inngrep i områder som lenge har og transportplanlegging. Gjennom energi- vært uberørt omfattende, og det blir viktig å og klimahandlingsplanen har Trondheim veie verdien av inngrep opp mot den verdien kommune målsetting om 80% reduksjon av det gir tilbake til byen. Det er allikevel stor CO2-utslipp innen 2030. frihet innen utfylling og tiltak over bakken, utforming og materialbruk. Utformingen Kjøpmannsgata skal utformes slik at den er skal også være godt tilrettelagt med tanke på innbydende for fotgjengere og syklister. Det forvaltning, drift og vedlikehold. skal benyttes miljøvennlige materialer som tar hensyn til lokalklima, vedlikehold/holdbarhet og gjenvinnbarhet. Forventet regulering

Revidering av Gatebruksplan for Midtbyen Konkurransen vil gi viktige innspill Etter vedtak i Bystyret blir det våren til kommende regulering i området. 2017 igangsatt arbeid med revidering av Kartet på neste side viser tre gatebruksplanen for Midtbyen. framtidige reguleringsplaner.

Forhold knyttet til trafikk, parkering og Ny områdeplan for Kjøpmannsgata og eventuell stenging av Kjøpmannsgata Kulturhistorisk DIVE-analyse skal vurderes i en større sammengeng, og I arbeidet med å vitalisere Kjøpmannsgata er eventuelle endringer i kjøremønsteret tas nye bruksformål i bryggene blitt diskutert. stilling til i områdeplan for Kjøpmannsgata Blant annet vedtok Bystyret i 2013 å ”åpne og revidering av gatebruksplan for for etablering av boliger også i bryggene langs Midtbyen. Det legges derfor ikke føringer Kjøpmannsgata”. Dette har utløst et behov for trafikkreguleringer i Kjøpmannsgata i for mer kunnskap om hva som skal vernes for konkurransen. fremtiden, og hvordan dette bør gjøres. Det

42 Utskrift 19.07.16 12:27

SITUASJONSKART

Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Eiendom: Adresse:

Hj.haver/Fester:

Dato: 19/7-2016 Sign: TRONDHEIM Målestokk 1:4000

er igangsatt en ny områdeplan, som omfatter bebyggelsen (der blant annet boliger i enkelte brygger skal vurderes), gaterommene og allmenningene fra sør for Gamle Bybro til Bakke Bru. Planprogram for områdeplanen

ble fastsatt i bygningsrådet 22.11.16. En Regulering av nyBRATTØRBRUA bro og kulturhistorisk stedsanalyse er fastsatt sammen flytting av Brattørbrua med planprogrammet og er en av utredningene FJORDGATA Statens vegvesen som vil ligge til grunn ved utarbeidelse Forventet snarlig oppstart av ny områdeplan for Kjøpmannsgata. Byromskonkurransen gir viktige innspill til områdeplanen. Regulering av tilbygg Royal Garden hotell

Regulering av ny Brattørbru og flytting av OLAV TRYGGVASSONS GATE Vurderer oppstart eksisterende bru til Krigsseilerplassen Det skal prosjekteres en ny bro der dagens Brattørbru står. Den er fredet, og Statens BAKKE BRU vegvesen har fått dispansasjon til å flytte den 25 meter østover, slik at den får anløp på Krigsseilerplassen. I den forbindelse vil det bli startet opp regulering av DRONNINGENS GATE Brattørbruas overflate, anløpspunkter og gang-og sykkelforbindelser videre over Områdeplan for Krigsseilerplassen til omkringliggende gang- Kjøpmannsgata og sykkelnettverk. Trondheim kommune Forventet oppstart 2017 Regulering av tilbygg til Royal Garden hotell KONGENS GATE Royal Garden hotell vurderer å bygge et tilbygg med kontorfløy i sør. I den forbindelse er det rekkefølgekrav i gjeldende reguleringsplan å opparbeide plassen mellom nybygg og Bakke Bru, flytepromenade langs hotellets østfasade og opparbeiding av park og offentlig plass foran hotellet i vest.

GAMLE BYBRO

1:5000

43

https://kart5.nois.no/trondheim/Content/printDynaLeg.asp?Left=569522.8679244949&Bottom=70337…yname=&attKeyval=&vwr=&MapType=2&showConstruction=&showPrintLegend=no&showMinimap=&showLGIS= Side 1 av 2 Konkurranseinformasjon og -krav

Evalueringskriterier orienteres med Kjøpmannsgata horisontalt Grad av måloppnåelse: på formatet, på tvers av tre plansjer og med 1) Vise hvordan Kjøpmannsgata kan bli et Gamle Bybro til venstre. attraktivt sted å være. 2) Gode forbindelser på langs og på tvers av - Minst to snitt på tvers av voll, gate og plasser området. i målestokk 1:500. 3) Formidle områdets historie og kulturmiljø. 4) Styrke området som byens møte med - Minst to valgfrie fokusområder (A-F) skal Nidelva. presenteres mer inngående på valgfri måte. 5) Overordnet grep som samler Kjøpmannsgata til et helhetlig område. Materialet skal vise hvordan idéen/konseptet 6) Vise stedets potensial som et sentralt er nedfelt i konkrete grep, slik at det kommer grøntområde. frem hvilke kvaliteter som oppnås. Forslagene kan gjerne presenteres med snitt, perspektiver, Forslag som viser særskilt gode idéer for deler diagrammer og modellfoto fra hele eller deler av konkurranseområdet kan også premieres. av området.

I tillegg vektlegges: En kortfattet beskrivelse med redegjørelse for - Gjennomførbarhet (kostnader/drift/ prosjektet skal være integrert i plansjene. vedlikehold/teknisk) Beskrivelsen må også kunne leses i nedskalerte - Visjonært/bærekraftig/mangfoldig/fleksibelt A3. - Formmessig god kvalitet som vil holde over tid. I tillegg skal det leveres 1 stk. hefte i A3. Dette skal bare inneholde de nedskalerte A1- Krav til innlevert materiale plansjene. Materialet skal leveres anonymt, på 3-6 plansjer i størrelse A1. Alle plansjene skal Materiale utover det som her er beskrevet vil nummereres og merkes med utkastets motto. ikke bli tatt opp til bedømmelse. Plansjene blir montert som vist under: Språk Konkurransens språk er norsk, men besvarelser A1 A1 A1 på svensk eller dansk aksepteres.

Konkurranseprogram med vedlegg Programmet er tilgjengelig for alle på A1 A1 A1 konkurransens nettside:

http://www.arkitektur.no/kjopmannsgata- Plansjene skal inneholde: trondheim - Plan over hele konkurranseområdet inkludert alle fokusområdene (A-F) i målestokk Her ligger også nødvendig kartgrunnlag, 1:500. For å lette juryens arbeid skal planen sketchup-modell av området, vedlegg til

44 konkurranseprogrammet, oppdateringer og med konkurranseutkastet. Konvolutten skal svar på spørsmål. kun være merket med «Kjøpmannsgata Trondheim» og utkastets motto. Spørsmål til konkurranseprogram og vedlegg Fristkravet anses oppfylt enten gjennom Eventuelle spørsmål vedrørende forståelsen direkte levering til NAL innen fristen 15. av konkurranseprogrammet rettes skriftlig per juni 2017 kl 15.00, eller ved at man kan e-post til konkurransefunksjonær Geirmund dokumentere å ha innlevert utkastet til Barsnes i NAL, [email protected] forsendelse med Posten eller med profesjonelt kurérfirma innen samme tidspunkt. Det er Frist for å stille spørsmål er 20.04.2017. Alle deltakerens ansvar å velge en forsendelsesform spørsmål med svar vil bli lagt ut anonymt som sikrer at utkastet er NAL i hende senest på http://www.arkitektur.no/kjopmannsgata- fem dager etter fristens utløp. trondheim senest en uke etter spørsmålsfristen. Deltakere som sender utkast fra utlandet Innlevering og anonymitet må sørge for at mottaker ikke blir belastet Konkurranseutkastet skal leveres eller sendes med noen gebyrer eller avgifter forbundet til: med forsendelsen. Det anbefales å skrive NCV (No commercial value) i verdifeltet på Norske Arkitekters Landsforbund forsendelsesdokumentet. Josefinesgate 34, NO-0351 Oslo Konkurranseutkast vil ikke bli returnert, men det vil bli kunngjort en dato hvor det er mulig Frist for innlevering er 15. juni 2017 kl. 15.00 å hente ikke-premierte utkast. Premierte utkast og innkjøpte prosjekter vil bli beholdt. Materialet leveres godt emballert, merket «Kjøpmannsgata Trondheim» og forslagets Jury motto. Navneseddel med kontaktadresse, Juryens leder: telefonnummer og e-postadresse legges i - Mette Bye, byantikvar, Trondheim kommune nøytral, lukket og ugjennomsiktig konvolutt sammen med konkurranseutkastet. Øvrige medlemmer: Konvolutten skal kun være merket med - Magnhild Lunde, landskapsarkitekt MNLA, «Kjøpmannsgata Trondheim» og utkastets Trondheim kommune. motto. - Stine Ruud, landskapsarkitekt MNLA, Statens vegvesen Region midt. Plansjene i A1 og de nedskalerte heftene - Ingrid Sætherø, sivilarkitekt, representant for i A3 skal også leveres som pdf-filer på Næringsforeningen. minnepinne (låst for redigering). Vær spesielt - Line Løvstad Nordbye, landskapsarkitekt oppmerksom på at det digitale materialet på MNLA, representant for NLA. minnepinne ikke inneholder noen ”digitale - Arild Eriksen, sivilarkitekt MNAL, spor” eller annet som kan bryte anonymiteten. representant for NAL. Minnepinnen leveres i konvolutt sammen

45 Juryens sekretær: deltagende team. - Mari Folven, sivilarkitekt, byplankontoret, Trondheim kommune. De premierte og innkjøpte utkastene og eventuelle utkast med hedrende omtale vil bli Premier og innkjøp publisert gjennom oppdragsgivers nettsteder, Konkurransens vinnerutkast skal bidra inn i Norske Arkitektkonkurranser, samt i andre videre planlegging i området. sammenhenger.

Vinneren vil bli engasjert til å bistå med å Etiske retningslinjer for konkurransen videreutvikle illustrasjonsmateriell basert på Det kan ikke foregå kommunikasjon mellom vinnerforslaget, som relateres til strategier for konkurransedeltakerne og oppdragsgiver/ gjennomføring. Dette kan være vedlegg til en oppdragsgivers ansatte i konkurranse- og eller flere av reguleringsplanene i området. juryeringsperioden på annen måte enn det som Hensikten er å sikre et best mulig juridisk er foreskrevet i konkurransegrunnlaget. grunnlag for realisering av tiltakene. Alle henvendelser skal rettes til Ytterligere konkretisering av oppdraget vil konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes, skje i form av et formelt oppstartsmøte. [email protected].

Vi har satt av 1 400 000 kroner til premier og Konkurransefunksjonær etterfølgende honorering av vinnerforslaget. Konkurransefunksjonæren er deltakernes Førstepremien blir på minimum kr 400 000, eneste kontaktpunkt i forhold til jury og og engasjementet for videre arbeid blir på kr oppdragsgiver. Funksjonæren skal formidle 400 000. Utover dette avgjør juryen antall alle innkomne spørsmål i anonymisert form til og størrelsen på premier og innkjøp. Juryen jury/oppdragsgiver og sørge for at svarene blir kan også fremheve gode utkast med hedrende formidlet til deltakermiljøet. Funksjonæren omtale. står også ansvarlig for fysisk mottak av det innleverte materiale og tilrettelegging av dette Bruk av innlevert materiale for juryen. Trondheim kommune har den materielle eiendomsretten til de premierte og innkjøpte Oppgaven som konkurransefunksjonær konkurranseutkastene. Konkurransedeltagerne ivaretas av: beholder opphavsretten til sine utkast. Geirmund Barsnes Trondheim kommune og Statens vegvesen skal E-post: [email protected] ha rett til å benytte ideer og løsninger fra de premierte og innkjøpte utkastene i forbindelse Deltakerrett med videre regulering i området. Konkurransen er åpen for arkitekter og landskapsarkitekter med eksamen som Utstilling, publisering , kunngjøring sivilarkitekt/master i arkitektur/master i Sted og dato for utstilling kunngjøres senere. landskapsarkitektur eller tilsvarende utdanning Innbyder har rett til å publisere alle innkomne i henhold til EUs Arkitektdirektiv. Det er utkast og juryens kritikk, med navngivelse av ingen påmelding eller registrering i denne

46 konkurransen. Det stilles ingen spesifikke løsning av oppgaven. krav til at deltaker i konkurransen har et etablert firma. Dersom vinnerarkitekten ikke Godkjenning og ansvar for har den nødvendige kompetanse og/eller konkurranseprogrammets utforming kapasitet, vil oppdragsgiver kreve at arkitekten Konkurranseprogrammet med vedlegg allierer seg med et annet arkitektkontor/ er utarbeidet av Trondheim kommune, i landskapsarkitektkontor for gjennomføring av samarbeid med konkurransesekretariatet prosjektet. i Norske arkitekters landsforbund. Ved innlevering av konkurranseutkast har Programmet med vedlegg kan lastes ned fra: deltakeren akseptert programmet og http://www.arkitektur.no/kjopmannsgata- konkurransens vilkår. trondheim Anonymitet og motto Forsikring Alt innlevert materiale skal være anonymisert, Innbyder vil ikke forsikre de innleverte i henhold til forskrift om offentlig anskaffelse utkastene. FOA kap. 31. Alle plansjer og øvrige deler av innlevert materiale skal være merket Juryens rapport med et selvvalgt motto. Selve den fysiske Juryens arbeid vil bli presentert i en rapport postforsendelsen (emballasjen) kan inneholde som vil bli publisert på www.arkitektur. navn på avsender da denne blir tatt i mot og no kort tid etter at konkurranseresultatet er håndtert av konkurransefunksjonær og deretter offentliggjort. Rapporten skal inneholde: anonymisert. Det er deltakernes plikt å sørge for at deres anonymitet i forhold til respektive - En generell kritikk som redegjør for juryens motto ikke brytes før etter at juryen har samlede vurderinger og konklusjoner. presentert sin avgjørelse. - En individuell vurdering av de premierte og evt. innkjøpte utkast i forhold til Tidsplan bedømmelseskriteriene. - Kunngjøring av konkurransen: 09.03.2017 - Begrunnelse for kåring av vinneren og evt. - Oppstartsseminar og befaring: 23.03.2017 rangering av de øvrige utkastene. Informasjon om semiaret finnes på - Innstilling om det videre arbeidet med konkurransens nettside, http://www. vinnerutkastet. arkitektur.no/kjopmannsgata-trondheim - Frist for spørsmål til Avvik fra konkurranseprogrammet konkurranseprogrammet: 20.04.2017 Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten, - Innleveringsfrist: 15.06.2017 eller vesentlige brudd på bestemmelser om - Annonsering av vinner: kommer senere. innlevert materiale, vil bli utelukket fra - Premieutdeling: kommer senere. bedømmelse. Juryen kan imidlertid, ved enstemmig vedtak, premiere utkast som på enkelte punkter avviker fra programmet, dersom juryen finner at avviket er uten vesentlig betydning, eller er klart til fordel for

47 Liste over vedlegg Mer informasjon om området finnes på http:// www.arkitektur.no/kjopmannsgata-trondheim:

- Kartgrunnlag - Byromsstatistikk - Historisk dokumentasjon - Temakart - Områdebilder - Områdeplan Kjøpmannsgata status - Brattørbrua, Statens vegvesen - Royal Garden - Innspill fra Kjøpmannsgata

48 Alle foto over: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune 49