Innst. 46 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument 8:68 S (2015–2016)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- mellom kommunene, de ansatte og staten. Forslags- teen om Representantforslag fra stortingsrepre- stillerne peker i dokumentet på en rekke tiltak man sentantene , Stein Erik Lauvås, ønsker vurdert i arbeidet. og Ruth Grung om en kompe- Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere tansereform for kommunene beskrivelse av forslaget.

Komiteens behandling Til Stortinget Komiteen sendte i brev av 7. april 2016 represen- tantforslaget til Kommunal- og moderniseringsde- Sammendrag partementet ved kommunal- og moderniseringsmi- nister for vurdering. Statsrådens I dokumentet fremmes følgende forslag: uttalelse følger av vedlagte brev av 23. mai 2016. «Stortinget ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68 S (2015–2016) sette i gang et arbeid med en Komiteens merknader kompetansereform for kommunene i samarbeid med partene i arbeidslivet.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Forslagsstillerne peker i dokumentet på at demo- Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga grafiske endringer, klimaendringer og ny teknologi Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, stiller nye krav til kommunene – om å ha en kultur Frank J. Jenssen, , for å kontinuerlig tenke fornyelse og forbedringer. Bjørn Lødemel og , fra Arbeidskraftbehovet framover vil være stort. Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre og Framtidas arbeidsliv vil i enda større grad etterspørre lederen Helge André Njåstad, fra kunnskap og kompetanse hos arbeidstakerne. Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Forslagsstillerne viser til at flere heltidsstillinger Brekke, fra Senterpartiet, , og faste ansettelser er avgjørende for å rekruttere fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra ansatte særlig til helsetjenestene og for å dekke opp Sosialistisk Venstreparti, Karin behovet for kompetanse i denne sektoren. A n d e r s e n , viser til Representantforslag 68 S Forslagsstillerne ønsker at kommunene skal være (2015–2016) fra stortingsrepresentantene Helga lærende organisasjoner hvor de ansatte holder seg Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen og faglig oppdatert gjennom målrettede fagkurs og ser- Ruth Grung om en kompetansereform for tifiseringer, og at refleksjon over egen praksis er en kommunene. naturlig del av arbeidshverdagen. De ansattes kom- I forslaget blir det vist til at demografiske petanse må anerkjennes, utvikles og bygges på. endringer, klimaendringer og ny teknologi stiller nye Forslagsstillerne viser til at reformen må utfor- krav til kommunene. Det stiller krav til kommunene mes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid om å ha en kultur for å kontinuerlig tenke fornyelse 2 Innst. 46 S – 2016–2017 og forbedringer. De ansattes kompetanse må aner- sert utviklingstilbud til kommuner. Avtalen sier at kjennes, utvikles og bygges på. oppstart av arbeidet skal begynne innen mars 2017. Arbeidet med en kompetanseplan må bygge på: Disse medlemmer viser til at det finnes mange tiltak innrettet mot økt kompetanse i kommu- 1. en forventning til arbeidstakerne om at de skal nesektoren, både gjennom «Kunnskapsløftet», holde seg faglig oppdatert «Kompetanseløft 2020» og en rekke andre tiltak. Sta- 2. en forventning til kommunen som arbeidsgiver ten legger gjennom ulike tiltak til rette for økt kom- om at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og petanse, men kommunene er selv ansvarlige for å ha etter- og videreutdanning rett kompetanse til å kunne utføre sine oppgaver, 3. tett kontakt mellom kommunene og forsknings- også i framtiden. For å kunne møte de store sam- og utdanningsinstitusjonene funnsutfordringene framover er det behov for et kunnskapsløft. Regjeringen har lagt fram en langtids- K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne ber om plan for forskning og høyere utdanning for perioden at det blir vurdert flere ulike tiltak. 2015–2024. En av prioriteringene er fornyelse i K o m i t e e n viser til at svaret fra statsråden av offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds- 23. mai 2016 er utarbeidet i samarbeid med Helse- og tjenester. omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Disse medlemmer viser til at regjeringen Arbeids- og sosialdepartementet. Statsråden er enig legger vekt på at innbyggerne sikres et godt og like- med representantene i at god og rett kompetanse er verdig tjenestetilbud uavhengig av hvor de bor i lan- av stor viktighet for kvaliteten på de tjenestene inn- det. Økt oppgaveomfang, flere spesialiserte opp- byggerne tilbys av kommunene, og at det er avgjø- gaver, økte krav til kvalitet i tjenestene og økte for- rende å jobbe med kompetanseutvikling lokalt gjen- ventninger fra innbyggerne gir samlet krav til kom- nom en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til munene om sterke fagmiljø og tilstrekkelig kapasitet utvikling og forbedring. og kompetanse. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsde- Komiteens flertall, medlemmene fra partementet i 2014 la frem «Lærerløftet – på lag for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig kunnskapsskolen». Regjeringen vil gjennom denne F o l k e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at statsråden planen gjennomføre et betydelig kompetanseløft for imidlertid ikke er enig i behovet for å innføre en lærerne, som vil bidra til at elevene får mer kunnskap kompetansereform slik dette er beskrevet av for- og dermed bedre muligheter. slagsstillerne. Disse medlemmer viser til at regjeringen F l e r t a l l e t viser også til at statsråden mener at følger opp kompetansestrategien «Kompetanse for noen av tiltakene representantene foreslår vil med- framtidens barnehage» som gjelder for perioden føre betydelig statlig detaljstyring da mange av tilta- 2014 til 2020. Strategiens mål er å rekruttere og kene i representantforslaget er utformet som krav, og at det er kommunene selv som er ansvarlig for å føre beholde flere barnehagelærere og ansatte med rele- en god arbeidsgiverpolitikk overfor sine ansatte, noe vant kompetanse for arbeid i barnehagen, å heve som blant annet innebærer strategisk kompetanseut- kompetansen for alle som jobber i barnehagen og å vikling basert på lokale behov. øke statusen for arbeid i barnehage. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Komiteens medlemmer fra Høyre og 2015 la fram en melding til Stortinget om framtidens Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har primærhelsetjeneste, jf. Meld. St. 26 (2014–2015) høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfun- Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, net. Kunnskap er også et av regjeringens åtte sat- jf. Innst. 40 S (2015–2016). Med primærhelsetje- singsområder. Kunnskap er avgjørende for å bygge nestemeldingen sørger regjeringen for å gi en tydelig landet for fremtiden og sikre innbyggerne god kvali- politisk retning for en moderne kommunal helse- og tet på tjenestene. omsorgstjeneste, som er rustet for framtidens behov. Disse medlemmer viser også til at regjerin- Kompetanse er et grunnleggende premiss for fram- gen i statsbudsjettet for 2015 varslet at det skal utvi- tidsrettede tjenester og effektiv ressursbruk. kles en nasjonal kompetansepolitisk strategi som vil Disse medlemmer viser til at regjeringens bidra til en målrettet utvikling av befolkningens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale kompetanse. omsorgstjenestene, «Kompetanseløftet 2015», inn- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kommunal- går i «Omsorgsplan 2015» og følger opp St.meld. nr. og moderniseringsdepartementet har inngått en 25 (2005–2006) om fremtidens omsorgstjenester. intensjonsavtale med KS og forhandlingssammen- «Kompetanseløftet 2015» har som hovedmål å bidra slutningene i kommunesektoren om et nytt partsba- til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent Innst. 46 S – 2016–2017 3 og stabil bemanning, og utvikling av kompetanse, - gjennomføringen av samhandlingsreformen i tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren. kommunene understøttes gjennom koordinert forsknings- og kompetansestøtte D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med å sikre kommunenes planfaglige kompetanse, både Samhandlingsreformen er bredt forankret i Stor- innen samfunnsplanlegging og arealplanlegging, har tinget. Med reformen har kommunene fått en viktig pågått siden den nye planloven trådte i kraft somme- rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstje- ren 2009. Miljøverndepartementet og deretter Kom- nester til befolkningen. Denne rollen krever blant annet en annen kommunestruktur enn vi har i dag. En munal- og moderniseringsdepartementet (fra 2014) ny kommunestruktur, der kommunene blir større og har brukt betydelige ressurser på tiltak for grunnopp- mer kompetente, vil gjøre kommunene bedre i stand læring, videreutdanning, verktøyutvikling, veiled- til å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet ning, nettverksarbeid mv. i tråd med dagens og fremtidens behov. Disse medlemmer viser også til at regjerin- Regjeringen har etablert en plan for rekruttering, gen gjennomfører et yrkesfagløft. Det norske sam- kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- funnet vil merke et stadig økende behov for fagut- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Formå- dannet arbeidskraft. Det trengs flere lærlingplasser, let med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og her må offentlig sektor ta sitt ansvar. Statistisk og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent sentralbyrås framskrivninger av tilgang på og etter- bemanning. Kompetanseløft 2020 består av seks spørsel etter arbeidskraft indikerer at det kan bli stor strategier og en rekke tiltak med en samlet bevilgning mangel på personer med yrkesfaglig utdanning på på om lag 1,2 mrd. kroner. videregående nivå framover. D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til stats- Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inn- gått en bilateral avtale om videre utvikling av den rådens brev til komiteen, hvor han sier seg enig i kommunale helse- og omsorgstjenesten (utviklings- behovet for god og rett kompetanse for å sikre høy avtalen), for tidsrommet 1. januar 2016 til 1. januar kvalitet i de kommunale tjenestene. D i sse med- 2019. Avtalen peker ut særskilte samarbeidsområder l e m m e r er enig med statsrådens vurdering av at en mellom partene i avtaleperioden, med utgangspunkt i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse- statlig initiert kompetansereform, som skissert i for- tjeneste jf. Innst. 40 S (2015-2016) og regjeringens slaget, ikke er hensiktsmessig. plan for omsorgsfeltet 2015-2020 (Omsorg 2020). Hva angår representantforslaget som sådan, viser Avtalen skisserer gjensidige forpliktelser og samar- disse medlemmer til sine merknader i det fore- beidsområder. Det skal konkretiseres nærmere tiltak under følgende overskrifter: Kompetanse og ledelse, gående, men vil i tillegg og for de enkelte punkter i Kvalitet og innovasjon, samt Tverrfaglighet og sam- forslaget også gjengi statsrådens kommentarer i sitt arbeid. brev av 23. mai 2016: Vi har flere ulike kunnskapskilder på effektene «…Nedenfor gjengir jeg [statsråden] punktene i av samhandlingsreformen og hvilke utfordringer forslaget, sortert etter fagsektor og vurderinger knyt- som har oppstått underveis i implementeringsperio- tet til disse. den. Kunnskapskildene er oppsummert: følgefors- kningen i regi av Norges forskningsråd, Helsedirek- toratets samhandlingsstatistikk, vurderinger fra - en satser systematisk på at flere helsefagarbei- nasjonalt nettverk for implementering av samhand- dere kan spesialisere seg på fagskole med praksis i lingsreformen, Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, kommunene, og at sykepleiere kan ta mastergrad i Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med samhand- kommunene ling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelse- tjenesten til kommunen og andre undersøkelser Tilskudd til fagskoleutdanning innen helse- og utført av Helsedirektoratet eller i regi av KS. sosialfag er ett av tiltakene i Kompetanseløft 2020, som utgjør et videreutdanningstilbud til blant annet - større bruk av de regionale sentrene for helsefagarbeidere som jobber i de kommunale helse- omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og omsorgstjenestene. Regjeringen har for 2016 styr- og hjemmesykepleie ket fagskoletilskuddet med om lag 10 mill. kroner, med en samlet bevilgning på om lag 95 mill. kroner i HelseOmsorg21-strategien har pekt på at det er 2016. behov for en økt innsats for forskning på, med, i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Gjennom Kompetanseløft 2020 gis det også Regjeringens handlingsplan for oppfølging av Helse- lønnstilskudd til at sykepleiere kan ta en mastergrad Omsorg21-strategien har tiltak for å styrke forsknin- innenfor avansert klinisk sykepleie, med en samlet gen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstje- bevilgning på om lag 21 mill. kroner i 2016. Videre nestene. I dette arbeidet vil sentre som har forskning gis det gjennom Kompetanseløft 2016 tilskudd til som hovedoppgaver inngå, blant annet Senter for videreutdanning av blant annet sykepleiere gjennom omsorgsforskning. Dette innsatsområdet må ses i et generelt tilskudd til grunn-, videre- og etterutdan- sammenheng med regjeringens plan for rekruttering, ning av personell i de kommunale omsorgstje- kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- nestene. og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020, som 4 Innst. 46 S – 2016–2017 ble presentert i statsbudsjettet for 2016. En evalue- av både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og ring av utviklingssentrene for sykehjem og hjemme- etter- og videreutdanningstilbudet for å sikre tilstrek- sykepleie viser at sentrene kan ha en viktig rolle både kelig kompetanse som pådriver og som tilrettelegger for forskning, men også at det kan være en utfordring for sentrene å I de utdanningene der Kunnskapsdepartementet motivere kommunene til å delta i arbeidet. En utfor- styrer innholdet, har departementet tatt dette med i dring er at sentrene og kommunene ofte ikke besitter utviklingen av styringsdokumentene (rammeplaner). kunnskap i forskningsmetodikk. Senter for omsorgs- forskning mottar midler over statsbudsjettet for å følge opp utviklingssentrene. Regjeringen er godt i - det arbeides for en betydelig økning av doktor- gang med å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget i grader i kommunal regi de kommunale helse- og omsorgstjenestene, men det krever en langsiktig innsats. Det arbeides for stimulering av økning av doktor- grader i kommunale regi, særlig gjennom ordningen - de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene med offentlig Ph.d. innen fagskole og høyere utdanning videreutvikles - etablere tilskuddsordninger for lokale studie- sentre for å sikre tilgang til livslang læring over hele Staten styrer dette i liten grad, men forventer at landet sektoren gjør dette i tråd med arbeidslivets behov. Kunnskapsdepartementet viser til Meld St. 22 - det tas inn minst to lærlinger per 1 000 innbyg- (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struk- gere tur og oppgaver. I meldingen omtales regional kom- petansepolitikk, og regjeringens vurdering av hvil- Beslutninger om eventuelt inntak av lærlinger er ken rolle nye folkevalgte regioner kan spille. Dette et ansvar som ligger hos bedriftene og virksomhe- inkluderer å bidra til å heve kompetansen både i og tene. Det er derfor gledelig at KS' landsting i februar utenfor arbeidslivet, gjennom utdanning og opplæ- 2016 vedtok å anbefale kommuner og fylkeskommu- ring. ner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor med minst 2 per 1 000 innbyggere per år. Regjerin- Undersøkelser viser at etter- og videreutdan- gen bidrar til flere læreplasser i kommunene ved at ningsmarkedet er preget av relativt store forskjeller tilskudd til lærebedrifter/virksomheter har økt med mellom sektorer og bransjer og liten grad av samord- til sammen 15 000 siden 2013. Kunnskapsministeren ning, både på nasjonalt og regionalt nivå. Det kan signerte 14. mars 2016, sammen med partene i være krevende å finne gode etter- og videreutdan- arbeidslivet og KMD-ministeren, en ny samfunns- ningstilbud, særlig utenfor kunnskapsintensive kontrakt for flere læreplasser. Målet for kontrakten er områder. I de fleste fylker har det over tid vokst frem at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Dette er ulike typer organisasjoner, både offentlige og andre, et langsiktig mål. Partene i samfunnskontrakten har som har som formål å være bindeledd («koblings- forpliktet seg til å bidra til at det etableres nettverk bokser» eller «kompetansemeglere») mellom kom- for rekruttering av nye lærebedrifter i hvert fylke. petanse- og utdanningssøkende voksne og utdan- Som en del av oppfølgingen av den nye Samfunns- ningsinstitusjonenes kurs- og videreutdanningstil- kontrakten for flere læreplasser (2016-2020), skal det bud. Noen av disse aktørene kaller seg studiesentre, holdes et årlig toppmøte mellom avtalepartene for å andre steder er disse funksjonene organisert i kunn- diskutere status og mulige innsatsområder for neste skapsparker, regionale kurs- og kompetansesenter periode. Dette toppmøtet er lagt til et av møtene i eller lignende. Det er stor variasjon i hvilke aktører Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som er en fast som er engasjert i dette arbeidet, hvordan det styres møteplass mellom Regjeringen og hovedorganisa- og ledes, og hvordan offentlige aktører er involvert sjonene i arbeidslivet. og påvirker arbeidet. Variasjonene speiler ulike regi- onale behov for kompetanse. - at det aktivt stilles praksisplasser til disposisjon for utdanninger som er relevante for kommunen I meldingen skisserer regjeringen at Kunnskaps- departementet vil gi nye folkevalgte regioner ansvar I meldingen om primærhelsetjenesten står det at for å legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv HOD og KD skal samarbeide om å vurdere sterkere og utdannings- og opplæringsaktører om behov og krav til kommunene om praksisplasser. Det jobbes tilrettelegging for etter- og videreutdanning. med oppfølging av dette. Finansiering av slike tilbud vurderes i det videre - det etableres kombinasjonsstillinger delt mel- arbeidet. lom utdanningssektoren (universitet/høgskole, fag- skole) og praksisfeltet, etter modell av professor 2- - At alle ansatte uten fullført videregående skole stillinger skal få et tilbud om å fullføre et videregående løp, og gjennomføringen og opplæringen må være fastsatt i Det ligger innenfor utdanningsinstitusjonenes kompetanseplanen for den enkelte. ansvar å vurdere tilsettinger og stillinger, men vi opp- fordrer til å ha flere stillinger av denne typen enn i Voksne som ikke har fullført videregående skole dag. har i dag rett til å fullføre videregående, og fylkes- kommunene har plikt til å tilrettelegge for dette. - en sikrer at IKT og velferdsteknologi er en del Spørsmålet om dette skal inn i kompetanseplaner for Innst. 46 S – 2016–2017 5 den enkelte, er opp til hver enkelt kommune å vur- Departementet samarbeider allerede godt med dere. partene i kommunesektoren, blant annet gjennom det nylig avsluttede utviklingsprogrammet Sammen om - Legge større vekt på innovasjon i velferdsut- en bedre kommune, hvor flere av temaene som nev- danningene nes i forslaget ble belyst. Departementet har dialog med partene om mulig videreføring av dette samar- Kunnskapsdepartementet jobber med å endre beidet i et nytt program. hele styringssystemet for helse- og sosialfagutdan- ningene, blant annet for å bidra til at utdanningene Jeg vil også kommentere at noen av tiltakene bedre svarer på tjenestenes behov, også om det er representantene foreslår, vil medføre betydelig stat- lig detaljstyring, da mange av tiltakene i represen- behov for større vekt på innovasjon. tantforslaget er utformet som krav. Jeg mener at kommunene selv er ansvarlig for å føre en god - Krav til at det lages kompetanseplaner som dek- arbeidsgiverpolitikk overfor sine ansatte, som blant ker alle virksomheter i kommunen annet innebærer strategisk kompetanseutvikling basert på lokale behov. Det er viktig å legge til rette for at kommunene kan være en god arbeidsgiver - Stille krav til at norsk skal være arbeidsspråket gjennom å gi rammer og veiledning som gjør dem i i alle kommunale tjenester, og at det skal gis stand til det. Men hvordan den lokale arbeidsgiver- norskopplæring til ansatte som har behov for det politikken skal utformes og gjennomføres, må det være opp til kommunene selv å vurdere - ut fra lokale - Det gis fagopplæring i kombinasjon med arbeid behov og i dialog med arbeidstakerorganisasjonene.»

Kommunene har selv et arbeidsgiveransvar. I det Komiteens medlemmer fra Arbeider- ligger det å vurdere om det skal lages kompetanse- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser planer for alle. Det er også opp til hver enkelt kom- til representantforslaget og mener en kompetansere- mune å vurdere behovet for, og eventuelt stille krav til arbeidsspråk i alle kommunale tjenester, og om det form i kommunene må utformes, gjennomføres og skal gis norskopplæring til ansatte som eventuelt finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, fyl- trenger det. Det er også opp til kommunene om det keskommunene, de ansatte og staten. Man må gjen- skal gis fagopplæring i kombinasjon med arbeid til nom trepartssamarbeidet endelig definere framdrift de ansatte. og konkret innhold. Disse medlemmer mener m a n i dette arbeidet må vurdere følgende: - Det initieres en ordning med læringsavtaler og opplæringsavtaler for de ansatte der partene i arbeidslivet spleiser på kostnadene – Krav til at det lages kompetanseplaner som dek- ker alle virksomheter i kommunen. Dette er et forhold som bør diskuteres mellom – At alle ansatte uten fullført videregående opplæ- arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. ring skal få tilbud om å fullføre et videregående løp, og gjennomføringen og opplæringen må - Opprette et forskningssenter for offentlig inno- vasjon være fastsatt i kompetanseplan for den enkelte. – Det gis tilbud om fagopplæring i kombinasjon - Sikre at lover og regelverk skal medvirke til inn- med arbeid. ovasjonsprosesser i kommunesektoren – Stille krav om at norsk skal være arbeidsspråket i alle kommunale tjenester, og at det skal gis - Videreføre innovasjonsstrategien for kommu- norskopplæring til ansatte som har behov for det. nene og at et nasjonalt senter for innovasjon oppret- tes. I tospråklige kommuner må man legge til rette for at arbeidstakerne kan få nødvendig opplæring Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samisk for å kunne gi et likeverdig tjenestetil- har gitt Difi oppgaven med å jobbe for innovasjon i bud til den samiske befolkningen. kommunesektoren. Samtidig har fylkesmennene – Det initieres en ordning med læringsavtaler og skjønnsmidler som tildeles til utviklings- og forny- ingsarbeid i lokale prosjekter. Jeg mener det er mye opplæringsavtaler for de ansatte der partene i handlingsrom for innovative løsninger innenfor arbeidslivet spleiser på kostnadene. dagens lov- og regelverk. Etter det jeg er kjent med, – At de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene jobber Forskningsrådet med opprettelse av et pro- innen fagskole og høyere utdanning videreutvi- gram for Forskning og innovasjon i kommunesekto- ren. Forskningsrådet er også i ferd med å etablere en kles. ny avdeling for innovasjon i offentlig sektor i Divi- – Ta inn lærlinger i alle kommunale lærefag for å sjon for samfunn og helse. sikre rekruttering. – At det aktivt stilles praksisplasser til disposisjon Forslagsstillerne skriver at: Reformen må utfor- for utdanninger som er relevante for kommunen. mes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten. Man må – At det etableres kombinasjonsstillinger delt mel- gjennom trepartssamarbeidet endelig definere fram- lom utdanningssektoren og praksisfeltet, etter drift og konkret innhold. modell av professor 2-stillinger. 6 Innst. 46 S – 2016–2017

– Sikre at IKT og velferdsteknologi er en del av eget nasjonalt senter for innovasjon i kommunene. både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og Hvorvidt et eget senter er den beste løsningen for å etter- og videreutdanningstilbudet for å sikre til- utløse mer innovasjon i kommunene, trenger en bre- strekkelig kompetanse. dere utredning. – Systematisk satsing på at flere helsefagsarbei- dere kan spesialisere seg på fagskole med praksis Komiteens medlem fra Sosialistisk i kommunene samt at sykepleiere kan ta master- Ve n s t r e p a r t i er imidlertid sterk tilhenger av at det grad i kommunene. igangsettes et større arbeid for en omfattende kompe- – Understøtte gjennomføringen av samhandlings- tansereform i kommunesektoren og vil derfor støtte reformen i kommunene gjennom koordinert forslaget. forsknings- og kompetansestøtte. D e t t e m e d l e m vil vise til «Riksrevisjonens – At det arbeides for betydelig økning av doktor- undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke grader i kommunal regi. talet på læreplassar», Dokument 3:12 (2015–2016), – Gjøre større bruk av de regionale sentrene for der hovedfunnene blant annet viser at prosentandelen omsorgsforskning, utviklingssentrene for syke- søkere som får læreplasser har gått ned etter 2011, at hjem og hjemmesykepleie. styresmaktene ikke har prioritert arbeidet med å – Etablere tilskuddsordninger for lokale studiesen- rekruttere nye lærebedrifter høyt nok, og at rekrutte- tre for å sikre tilgang til livslang læring over hele ringsbehovet i den enkelte virksomhet er den viktig- landet. ste hindringen for å øke tallet på læreplasser, sitat: – Legge større vekt på innovasjon – også tjeneste- «Over ein tredel av bedriftene med og utan lær- innovasjon – i velferdsutdanningene. ling svarar óg at meir praktisk rettleiing, auka tilbod – Sikre at lover og regelverk skal medvirke til inn- om instruktøropplæring og betre høve til å dele opp- ovasjonsprosesser i kommunesektoren. læringa med andre bedrifter, kunne medverka til å gi – Bygge opp kompetanse innenfor vurdering av fleire læreplassar. Riksrevisjonen meiner dette viser at styrkt bruk av pedagogiske verkemiddel frå sty- realkompetanse og jobbe frem en standardise- resmaktene kan medverke til å auke talet på lære- ring. plassar og lærebedrifter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeider- D e t t e m e d l e m mener Riksrevisjonens rap- p a r t i e t mener videre at man i arbeidet må vurdere port understøtter behovet for en kompetansereform følgende: for blant annet å styrke arbeidet med oppfølging og veiledning av kommunene som lærebedrifter. – Å opprette et forskningssenter for offentlig inno- vasjon, og at det opprettes forskningsprogram i Komiteens medlemmer fra Arbeider- regi av Forskningsrådet for kommunene. partiet og Sosialistisk Venstreparti frem- – Å videreføre innovasjonsstrategien for kommu- mer følgende forslag: nene, og at et nasjonalt senter for innovasjon opprettes. «Stortinget ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68 S (2015–2016) sette i gang et arbeid med en Komiteens medlemmer fra Arbeider- kompetansereform for kommunene i samarbeid med partiet, Senterpartiet og Sosialistisk partene i arbeidslivet.» Ve n s t r e p a r t i merker seg at statsråden i brev av 23. mai 2016 er enig med forslagsstillerne i at god og Komiteens medlem fra Senterpartiet rett kompetanse er av stor viktighet for kvaliteten på er positiv til intensjonene som ligger til grunn for for- tjenestene som tilbys innbyggerne, og at arbeidet slagene i Dokument 8:68 S (2015–2016), men skep- med kompetanseutvikling lokalt bidrar til forbedrin- tisk til en statlig styrt kompetansereform. D e t t e ger og utvikling av tjenestene. m e d l e m viser til at kommunene har et selvstendig ansvar for å organisere sitt arbeid og for å følge opp Komiteens medlemmer fra Senter- statlige gitte rammer gjennom lover og forskrifter. partiet og Sosialistisk Venstreparti viser En kompetansereform for kommunene må derfor til at Forskningsrådet får bevilgninger til og allerede etableres i samarbeid mellom nasjonale myndig- forvalter ordningene med Nærings-ph.d. og Offentlig heter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene, sektor-ph.d., og mener derfor det ikke bør opprettes og ikke vedtas som en statlig styrt reform. et eget forskningssenter til dette uten grundige begrunnelser og utredninger. Komiteens medlemmer fra Arbeider- På samme måte vil disse medlemmer reser- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk vere seg mot å ta stilling til at det skal opprettes et Ve n s t r e p a r t i viser til at samarbeidsprosjektet Innst. 46 S – 2016–2017 7

«Saman for ein betre kommune» ble avsluttet i 2015. kompetansereform for kommunene i samarbeid med Dette var et trepartssamarbeid hvor staten inngikk partene i arbeidslivet. som part i utvikling av tiltak for utvikling av kommu- nene sammen med de 110 kommunene som deltok, Forslag fra Senterpartiet: KS og arbeidstakerorganisasjonene. Forslag 2 D i s s e m e d l e m m e r viser til at samarbeids- modellen som lå til grunn for «Saman for ein betre Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS kommune», vil være egnet som grunnlag også for og arbeidstakerorganisasjonene vurdere gjennomfø- arbeidet med en kompetansereform. ring av en kompetansereform for kommunene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer med grunnlag i ovenstående følgende for- Komiteens tilråding slag: K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS slikt og arbeidstakerorganisasjonene vurdere gjennomfø- ring av en kompetansereform for kommunene.» vedtak:

Dokument 8:68 S (2015–2016) – Representant- Forslag fra mindretall forslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven- Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen og Ruth Grung streparti: om en kompetansereform for kommunene – vedleg- ges protokollen. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68 S (2015–2016) sette i gang et arbeid med en

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 8. november 2016

Helge André Njåstad Bjørn Lødemel leder ordfører 8 Innst. 46 S – 2016–2017

VEDLEGG Brev fra Kommunal- og moderniseringsdeparte- Tilskudd til fagskoleutdanning innen helse- og mentet v/statsråden til kommunal- og forvaltnings- sosialfag er ett av tiltakene i Kompetanseløft 2020, komiteen, datert 23. mai 2016 som utgjør et videreutdanningstilbud til blant annet helsefagarbeidere som jobber i de kommunale helse- Vurdering av representantforslag 68 S (2015- og omsorgstjenestene. Regjeringen har for 2016 styr- 2016) - Kompetansereform for kommunene ket fagskoletilskuddet med om lag 10 mill. kroner, med en samlet bevilgning på om lag 95 mill. kroner i Jeg viser til brev 7. april 2016 fra Kommunal- og 2016. forvaltningskomiteen, som ber om min vurdering av Gjennom Kompetanseløft 2020 gis det også Representantforslag 68 S (2015–2016) fra - lønnstilskudd til at sykepleiere kan ta en mastergrad representantene Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, innenfor avansert klinisk sykepleie, med en samlet Marianne Aasen og Ruth Grung om en kompetanse- bevilgning på om lag 21 mill. kroner i 2016. Videre reform for kommunene. Komiteen ba også om at sva- gis det gjennom Kompetanseløft 2016 tilskudd til ret skulle koordineres med andre eventuelt berørte videreutdanning av blant annet sykepleiere gjennom departementer. Svaret er utarbeidet i samarbeid med et generelt tilskudd til grunn-, videre- og etterutdan- Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepar- ning av personell i de kommunale omsorgstje- tementet og Arbeids- og sosialdepartementet. nestene. Forslaget bygger etter det jeg kan se, videre på komiteens merknad i Innstilling 300 S (2013–2014) – gjennomføringen av samhandlingsreformen i hvor et bredt flertall i komiteen foreslo å gjennom- kommunene understøttes gjennom koordinert føre en kompetansereform. Regjeringen beskrev i forsknings- og kompetansestøtte Kommuneproposisjonen 2016 (Prop. 121 S (2014– 2015)) ulike tiltak regjeringen har planlagt og iverk- satt for økt kompetanse i kommunesektoren. Samhandlingsreformen er bredt forankret i Stor- tinget. Med reformen har kommunene fått en viktig Jeg er enig med representantene i at god og rett kompetanse er av stor viktighet for kvaliteten på de rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstje- tjenestene innbyggerne tilbys av kommunene. Det er nester til befolkningen. Denne rollen krever blant avgjørende å jobbe med kompetanseutvikling lokalt annet en annen kommunestruktur enn vi har i dag. En gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til ny kommunestruktur, der kommunene blir større og utvikling og forbedring. mer kompetente, vil gjøre kommunene bedre i stand Jeg er imidlertid ikke enig i behovet for å innføre til å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet en kompetansereform slik dette er beskrevet av for- i tråd med dagens og fremtidens behov. slagsstillerne. Regjeringen har initiert en kommune- Regjeringen har etablert en plan for rekruttering, reform, hvor noe av begrunnelsen er at større kom- kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- muner vil ha bedre kapasitet til å jobbe med kompe- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Formå- tanseutvikling og utvikling av tjenestene. Mange små let med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, kommuner er svært sårbare når det gjelder kritisk og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og kompetanse, enten fordi de ikke har kompetansen omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent eller de ikke har kapasitet til å utvikle den. Stortings- bemanning. Kompetanseløft 2020 består av seks flertallet er enig med regjeringen i behovet for en strategier og en rekke tiltak med en samlet bevilgning kommunereform. Så vil det selvsagt fortsatt være på om lag 1,2 mrd. kroner. behov for kompetanseutvikling også etter kommune- Helse- og omsorgsdepartementet og KS har inn- reformen, i både nye sammenslåtte kommuner, og i gått en bilateral avtale om videre utvikling av den kommuner som ikke slår seg sammen med noen. Det kommunale helse- og omsorgstjenesten (utviklings- vil derfor være viktig for kommunene å jobbe med avtalen), for tidsrommet 1. januar 2016 til 1. januar dette uavhengig av kommunereformen. Videre har 2019. Avtalen peker ut særskilte samarbeidsområder regjeringen allerede en rekke tiltak på områdene som mellom partene i avtaleperioden, med utgangspunkt omfattes av forslaget. Nedenfor gjengir jeg punktene i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse- i forslaget, sortert etter fagsektor og vurderinger tjeneste jf. Innst. 40 S (2015-2016) og regjeringens knyttet til disse. plan for omsorgsfeltet 2015-2020 (Omsorg 2020). Avtalen skisserer gjensidige forpliktelser og samar- – en satser systematisk på at flere helsefagarbei- beidsområder. Det skal konkretiseres nærmere tiltak dere kan spesialisere seg på fagskole med praksis under følgende overskrifter: Kompetanse og ledelse, i kommunene, og at sykepleiere kan ta master- Kvalitet og innovasjon, samt Tverrfaglighet og sam- grad i kommunene arbeid. Innst. 46 S – 2016–2017 9

Vi har flere ulike kunnskapskilder på effektene tene. Det er derfor gledelig at KS' landsting i februar av samhandlingsreformen og hvilke utfordringer 2016 vedtok å anbefale kommuner og fylkeskommu- som har oppstått underveis i implementeringsperio- ner å etablere flere læreplasser i kommunal sektor den. Kunnskapskildene er oppsummert: følgefors- med minst 2 per 1000 innbyggere per år. Regjeringen kningen i regi av Norges forskningsråd, Helsedirek- bidrar til flere læreplasser i kommunene ved at til- toratets samhandlingsstatistikk, vurderinger fra skudd til lærebedrifter/virksomheter har økt med til nasjonalt nettverk for implementering av samhand- sammen 15 000 siden 2013. Kunnskapsministeren lingsreformen, Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon, signerte 14. mars 2016, sammen med partene i Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med samhand- arbeidslivet og KMD-ministeren, en ny samfunns- ling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelse- kontrakt for flere læreplasser. Målet for kontrakten er tjenesten til kommunen og andre undersøkelser at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Dette er utført av Helsedirektoratet eller i regi av KS. et langsiktig mål. Partene i samfunnskontrakten har forpliktet seg til å bidra til at det etableres nettverk – større bruk av de regionale sentrene for omsorgs- for rekruttering av nye lærebedrifter i hvert fylke. forskning, utviklingssentrene for sykehjem og Som en del av oppfølgingen av den nye Samfunns- hjemmesykepleie kontrakten for flere læreplasser (2016-2020), skal det holdes et årlig toppmøte mellom avtalepartene for å HelseOmsorg21-strategien har pekt på at det er diskutere status og mulige innsatsområder for neste behov for en økt innsats for forskning på, med, i og periode. Dette toppmøtet er lagt til et av møtene i om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, som er en fast Regjeringens handlingsplan for oppfølging av Helse- møteplass mellom Regjeringen og hovedorganisa- Omsorg21-strategien har tiltak for å styrke forsknin- sjonene i arbeidslivet. gen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I dette arbeidet vil sentre som har – at det aktivt stilles praksisplasser til disposisjon forskning som hovedoppgaver inngå, blant annet for utdanninger som er relevante for kommunen Senter for omsorgsforskning. Dette innsatsområdet må ses i sammenheng med regjeringens plan for I meldingen om primærhelsetjenesten står det at rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kom- HOD og KD skal samarbeide om å vurdere sterkere munale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanse- krav til kommunene om praksisplasser. Det jobbes løft 2020, som ble presentert i statsbudsjettet for med oppfølging av dette. 2016. En evaluering av utviklingssentrene for syke- hjem og hjemmesykepleie viser at sentrene kan ha en – det etableres kombinasjonsstillinger delt mellom viktig rolle både som pådriver og som tilrettelegger utdanningssektoren (universitet/høgskole, fag- for forskning, men også at det kan være en utfordring skole) og praksisfeltet, etter modell av professor for sentrene å motivere kommunene til å delta i arbei- 2-stillinger det. En utfordring er at sentrene og kommunene ofte ikke besitter kunnskap i forskningsmetodikk. Senter Det ligger innenfor utdanningsinstitusjonenes for omsorgsforskning mottar midler over statsbud- ansvar å vurdere tilsettinger og stillinger, men vi sjettet for å følge opp utviklingssentrene. Regjerin- oppfordrer til å ha flere stillinger av denne typen enn gen er godt i gang med å bidra til å styrke i dag. kunnskapsgrunnlaget i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, men det krever en langsiktig inn- – en sikrer at IKT og velferdsteknologi er en del av sats. både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudet for å sikre til- – de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene strekkelig kompetanse innen fagskole og høyere utdanning videreutvi- kles I de utdanningene der Kunnskapsdepartementet styrer innholdet, har departementet tatt dette med i Staten styrer dette i liten grad, men forventer at utviklingen av styringsdokumentene (rammeplaner). sektoren gjør dette i tråd med arbeidslivets behov. – det arbeides for en betydelig økning av doktor- – det tas inn minst to lærlinger per 1 000 innbyg- grader i kommunal regi gere Det arbeides for stimulering av økning av doktor- Beslutninger om eventuelt inntak av lærlinger er grader i kommunale regi, særlig gjennom ordningen et ansvar som ligger hos bedriftene og virksomhe- med offentlig Ph.d. 10 Innst. 46 S – 2016–2017

– etablere tilskuddsordninger for lokale studiesen- Kunnskapsdepartementet jobber med å endre tre for å sikre tilgang til livslang læring over hele hele styringssystemet for helse- og sosialfagutdan- landet ningene, blant annet for å bidra til at utdanningene bedre svarer på tjenestenes behov, også om det er Kunnskapsdepartementet viser til Meld St. 22 behov for større vekt på innovasjon. (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struk- tur og oppgaver. I meldingen omtales regional kom- – Krav til at det lages kompetanseplaner som dek- petansepolitikk, og regjeringens vurdering av ker alle virksomheter i kommunen hvilken rolle nye folkevalgte regioner kan spille. – Stille krav til at norsk skal være arbeidsspråket i Dette inkluderer å bidra til å heve kompetansen både alle kommunale tjenester, og at det skal gis i og utenfor arbeidslivet, gjennom utdanning og opp- norskopplæring til ansatte som har behov for det læring. – Det gis fagopplæring i kombinasjon med arbeid Undersøkelser viser at etter- og videreutdan- ningsmarkedet er preget av relativt store Kommunene har selv et arbeidsgiveransvar. I det forskjeller mellom sektorer og bransjer og liten ligger det å vurdere om det skal lages kompetanse- grad av samordning, både på nasjonalt og regionalt planer for alle. Det er også opp til hver enkelt kom- nivå. Det kan være krevende å finne gode etter- og mune å vurdere behovet for, og eventuelt stille krav videreutdanningstilbud, særlig utenfor kunnskapsin- til arbeidsspråk i alle kommunale tjenester, og om det tensive områder. I de fleste fylker har det over tid skal gis norskopplæring til ansatte som eventuelt vokst frem ulike typer organisasjoner, både offent- trenger det. Det er også opp til kommunene om det lige og andre, som har som formål å være bindeledd skal gis fagopplæring i kombinasjon med arbeid til («koblingsbokser» eller «kompetansemeglere») mel- de ansatte. lom kompetanse- og utdanningssøkende voksne og utdanningsinstitusjonenes kurs- og videreutdan- – Det initieres en ordning med læringsavtaler og ningstilbud. Noen av disse aktørene kaller seg studi- opplæringsavtaler for de ansatte der partene i esentre, andre steder er disse funksjonene organisert arbeidslivet spleiser på kostnadene i kunnskapsparker, regionale kurs- og kompetanse- senter eller lignende. Det er stor variasjon i hvilke Dette er et forhold som bør diskuteres mellom aktører som er engasjert i dette arbeidet, hvordan det arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. styres og ledes, og hvordan offentlige aktører er involvert og påvirker arbeidet. Variasjonene speiler – Opprette et forskningssenter for offentlig innova- ulike regionale behov for kompetanse. sjon I meldingen skisserer regjeringen at Kunnskaps- – Sikre at lover og regelverk skal medvirke til inn- departementet vil gi nye folkevalgte ovasjonsprosesser i kommunesektoren regioner ansvar for å legge til rette for samarbeid – Videreføre innovasjonsstrategien for kommunene mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsak- og at et nasjonalt senter for innovasjon oppret- tører om behov og tilrettelegging for etter- og videre- tes. utdanning. Finansiering av slike tilbud vurderes i det videre Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeidet. har gitt Difi oppgaven med å jobbe for innovasjon i kommunesektoren. Samtidig har fylkesmennene – At alle ansatte uten fullført videregående skole skjønnsmidler som tildeles til utviklings- og forny- skal få et tilbud om å fullføre et videregående løp, ingsarbeid i lokale prosjekter. Jeg mener det er mye og gjennomføringen og opplæringen må være handlingsrom for innovative løsninger innenfor fastsatt i kompetanseplanen for den enkelte. dagens lov- og regelverk. Etter det jeg er kjent med, jobber Forskningsrådet med opprettelse av et pro- Voksne som ikke har fullført videregående skole gram for Forskning og innovasjon i kommunesekto- har i dag rett til å fullføre videregående, og fylkes- ren. Forskningsrådet er også i ferd med å etablere en kommunene har plikt til å tilrettelegge for dette. ny avdeling for innovasjon i offentlig sektor i Divi- Spørsmålet om dette skal inn i kompetanseplaner for sjon for samfunn og helse. den enkelte, er opp til hver enkelt kommune å vur- Forslagsstillerne skriver at: Reformen må utfor- dere. mes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten. Man må – Legge større vekt på innovasjon i velferdsutdan- gjennom trepartssamarbeidet endelig definere fram- ningene drift og konkret innhold. Innst. 46 S – 2016–2017 11

Departementet samarbeider allerede godt med partene i kommunesektoren, blant annet gjennom det nylig avsluttede utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune, hvor flere av temaene som nev- nes i forslaget ble belyst. Departementet har dialog med partene om mulig videreføring av dette samar- beidet i et nytt program. Jeg vil også kommentere at noen av tiltakene representantene foreslår, vil medføre betydelig stat- lig detaljstyring, da mange av tiltakene i represen- tantforslaget er utformet som krav. Jeg mener at kommunene selv er ansvarlig for å føre en god arbeidsgiverpolitikk overfor sine ansatte, som blant annet innebærer strategisk kompetanseutvikling basert på lokale behov. Det er viktig å legge til rette for at kommunene kan være en god arbeidsgiver gjennom å gi rammer og veiledning som gjør dem i stand til det. Men hvordan den lokale arbeidsgiver- politikken skal utformes og gjennomføres, må det være opp til kommunene selv å vurdere - ut fra lokale behov og i dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon