eeNr. 1 -gg2010 - 34. dådrgang ee

Bli med på: G Agderseminaret 15. –16. oktober på Aust- kulturhistoriske senter ...... 4– 5 G Agder Historielags tur til Telemark 12. –14. august ...... 34 –35

Referat m.m. frå årsmøte i Agder Historielag; side 54-63 egde Lederen har Opplag: 1200 Besøksadresse: Gyldenløves gate 11, 3. høgda ordet Postadresse: Et vellykka årsmøte Postboks 136, 4662 Kr.sand Årsmøtet vårt blei i år avholdt på Revs nes Telefon: 97 06 44 85 Turisthotell på Byglandsfjord, lørdag 24. E-post: april. Og jeg tror alle som var til stede vil kontakt@agderhistoriela g. no være enig med meg i at Revs nes er et Heimeside: utmerket sted å holde års møte; lokaler, www.agderhistorielag.no innredning og utstyr egner seg utmerket for vårt behov og maten vi fikk servert Ansvarleg redaktør: var av aller beste merke. Dette gjentar vi Borghild Løver Tlf. 97 06 44 85 gjerne! Stoffet til Egde Ellers var det ingen store eller opprivende saker til behand - er levert av: ling i år. Om en da ser bort fra styrets orientering om å Beint Foss omgjøre Agder Historielag til en ren paraply organisasjon, Inger Sofie Bragvin Andresen og «redusere» alle individuelle medlemmer til årbokabon - Oddmund Viken nenter. Dette er jo i seg selv en stor sak, men denne saken Magnhild Rygg blei altså ikke fremma, bare orientert om. Ellen Ledaal Gjertsen Selve framlegget om denne saken kommer til års møtet i Ragnhild Skarsten Larsen 2011. Og da som et forslag til en vedtekts endring, som vil Liv Kirsten Rølland Inge Augland kreve to tredjedels flertall. Kanskje vil det dukke opp nye Bjug Åkre synspunkter da. Men når styrets orien tering om dette ikke Olav Arne Kleveland resulterte i særlig debatt, har nok det sammenheng med at Olaf Moen saken er ganske overmoden. Anne Derimot kom det til livlig debatt under Kjell Olav Per Jakob Skaanes Masdalens foredrag i forkant av selve årsmøtet. Han tok Solveig Lima for seg en del av de mange vanskelige spørsmålene som Ådne Fardal Klev Bjørn Slettan knytter seg til okkupa - Idun Nordskog sjonstida. Så som hvorfor Arve Aarrestad det her i landet blei gjort Maria Viken mye mindre for å redde Johnny Hofsten jøder over til Sverige, enn Svein Ø. Berge i Danmark; krigsseilernes Borghild Løver ufortjente lave status i åra Grafisk tilretteleggjing etter krigen; at 26 men - og produksjon: nesker blei henretta her i landet i sammenheng GRAFISK PARTNER med landssvikeroppgjøret Henrik Wergelands gt. 50B etc. Masdalen oppfordra Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 selv til debatt, og fikk E-brev: [email protected] det. Og alt tyder på at både foredragsholder og Framsidebilete: Kanalbåten «Victoria», systerbåten til tilhørere synes dette var «MS Henrik Ibsen» som turnemnda har en svært vellykka fore - ordna kanaltur med 14.08. 2010. drag. Beint Foss Foto: WIKIPEDIA 2 Skrivaren har ordet Kjære sogeinteresserte! Mykje vatn har runne i havet største tapet var alle bileta på brikka. For det sidan førre EGDE – dette bladet fjerde vart alle innskanningane av framsidene kjem m.a.o. ut noko seinare enn til bøkene me skulle skrive bokmelding om, det plar. Dette har fleire årsaker. borte. Dette var ikkje min feil, men jobben med å hanke inn flest mogleg av bøkene/hefta For det fyrste har me mykje stoff. For det for å ta nye innskanningar, vart likevel min. andre var det viktig å få turen til Telemark Nokre få av bokmeldingane har difor ikkje ferdig utarbeidd og presentert i dette numme - bilete av framsida, diverre. ret. For det tredje har det diverre vore innbrot på kontoret, der tjuvane fekk med seg eit kre - Elles vil eg oppmode dei dittkort dei rokk å ta ut minstegrensa frå mini - gode lesarane/medlemene til bank (9.800 kr) på. Takk og lov at banken var tre ting: viljug til å dekke tapet. Men me vil likevel G Ver med på turen til Telemark 12. –14. ikkje ha eit august; turnemnda har lagt opp til ein fan - nytt kreditt - tastisk oppfylgjar for vestlandsturen dei kort – til det hadde. Merk at påmeldinga er direkte til er bruken alt - turselskapet Risdal Touring. for liten, då så G Møt opp på Allbrukshuset på Helle på å seie alle sta - den 3. oktober for å få med deg der som Agder eit typisk historielagstema som er i tida no; Historielag barnevandringane. handlar, kan G Ta gjerne ein kik på heimesida vår, me få faktura www.agderhistorielag.no, der kan du finne tilsendt. Verre så ymse! Skulle du mellom anna ha rota er det at det bort eit EGDE i løpet av dei siste to åra, så ganske dyre kan du finne det att der! digitale spe - G Altså; sjåast i Telemark, på Konsmo og gelreflekska - «heime» på nettet! meraet mitt vart stole, der Borghild Løver

Etterlysning av diverse årsskrifter Hallo! Jeg har dobbelt av følgende Har du på lager, eller kan frem - bøker: skaffe følgende årsskrifter som 1933 - 36 - 53 - 55 - 57 -58 - 59 - 60 - 61 - (62- jeg mangler for en komplett 63) Kanskje noen som har dobbelt av de jeg samling? mangler, kunne tenke seg å bytte? Kontakt meg på 1926 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 - 32 - 34 - 35 - 39 - Tlf. 38 10 01 51 / 97 56 88 18 42 - 44 - 45 - 47 - 48 - 50 - 56 - 74 - 79. totalt Fax 38 07 10 32 - E-post: [email protected] 19 stk. etter 1925. Med hilsen Tore E. Olsen, Flekkerøy 3 Agderseminaret 2010 FREDAG 15. OG LØRDAG 16. OKTOBER, UIA Vår oppfatning av fortiden pre - ger vårt blikk på samtiden. Vår forståelse av egen histo - rie inngår som en del av vår kulturelle iden - titet. Hvilke bil - der har vi av fortiden? Hvilke holdninger, tenkesett og ideologier lig - ger til grunn for de historie - fortellingene som blir for - midlet? Agderseminaret 2010 setter søkelys på hvordan historisk stoff blir popularisert og nyttet på ulike arenaer og i ulike sammenhenger. Gjennom foredrag og diskusjoner belyses problemer knyttet til formidling av historie i museer, gjennom media, film og andre former for massekom - munikasjon. Emnet har også næringspolitisk aktualitet, idet vi retter oppmerksomheten mot hvordan regioner, kommuner og bedrifter søker å profilere seg gjennom festivaler og andre typer arrangement som spiller på historiske hendelser. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regionalhistoriske emner. Årlige «sommerseminar i historie» ble holdt fra 1976 og fram til for få år siden. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med et seminar lagt til høsten. Siktemålet er nå som før, å nå det allmenne publikum med interesse for historie, samti - dig som det blir lagt vekt på å holde høy faglig standard. Forskernettverk Agder ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og for - midling av Agders historie. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med fag - historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representan - ter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Agderseminaret 2010 – er lagt til Universitetet i Agder (UiA), Gimlemoen, Kristiansand Kontaktperson, faglig program: Bjørg Seland, UiA - [email protected] Kontaktperson praktisk arrangement: Nils , UiA - [email protected] Agderseminaret 2010 er støttet av Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune samt av arrangementsansvarlige institusjoner: Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) og Universitetet i Agder (UiA). PROGRAM Fredag 15. oktober: 16.15 Diskusjon 10.00 Frammøte, registrering, enkel servering 17.00 Avslutning 11.00 Åpning 17.30 Ekskursjon: Gimle gård. 11.15 Jonas Frykman: Flykten från minnet En omvising utenom det vanlige och fiktionen som räddning. 20.00 Middag Central styrning och folklig kreativitet 12.00 Kathrin Pabst: «Nå skal du få høre…!» Lørdag 16. oktober: Museenes muligheter til å bidra til 10.00 Olaf Aagedal: Jubilering og historiebruk. samfunnsaktuelle diskusjoner Markeringa av 100-årsminnet 12.45 Enkel lunsj for unionsbrotet 1905 13.45 Kirsti Mathiesen Hjemdahl: Robben Islan 10.45 Roger Tronstad: Populærformidling på Museum. Sørafrikanske fortellinger bakgrunn av arkivmateriale om en ny fortid 11.30 Enkel lunsj 14.30 Bjørn Tore Rosendahl: Historieformidling 12.30 Berit Eide Johnsen: Iscenesatt sjøfarts- som verktøy for gode holdninger? historie på sørlandske sommerfestivaler Kritisk refleksjon rundt Stiftelsen Arkivets og spel formidlingsvirksomhet 13.15 Per Strömberg: Yohan barnvandraren 15.15 Pause och sörländsk filmturism i jämförelse 15.30 May-Brith Ohman Nielsen og med svenska berättelsedestinationer Gunhild Aaby: «Feber og fellesskap». 14.00 Oppsummering og diskusjon Fra medisinhistorisk 14.45 Avslutning forskning til multimedial allmennformidling Det tas forbehold om programendringer INFORMASJON OG PÅMELDING Sted: Universitetet i Agder, Gimlemoen, Ved påmelding, vennligst oppgi følgende: Kristiansand Navn + eventuell institusjon, postadresse, e-post - Tid: 15. og 16. oktober 2010 adresse og telefonnummer. Oppgi om du skal delta begge dager eller kun en Påmeldingsfrist: 25. september 2010 dag (hvilken), samt om du skal være med på felles Pris: Deltakelse begge dager kr. 600,- middag fredag kveld. Gi også beskjed om du har inkludert lunsj mm. Deltakelse én dag spesielle diettbehov. kr. 360, inkludert lunsj mm. Tillegg for festmiddag fredag kveld kr. 500.-

Overnatting: Hotel Norge tilbyr Kr 860,- natten 14. –15.okt, og weekendpris kr 850,- 15. –16. okt. Pris pr rom pr natt inkludert deilig frokost. Hotellreservasjon ordnes av den enkelte på http://www.hotel-norge.no eller tlf. 38 17 40 00 Res. nr.: 35326

Påmelding: Bindende påmelding innen 25. september til: [email protected] Alternativer elektronisk: https://eras.uia.no/reg.php?id=208 eller brevpost: Karin L. Hansen Fakultet for humaniora og pedagogikk Postboks 42 NO-4604 Kristiansand Åmli kyrkje – frå mellomalder til vår tid Åmli Boknemnd 2009, 312 sider. Redaktør Anne Tone Aanby Boka er utgjeven i høve hundreårsjubileet for Åmli kyrkje Dette er eit praktverk av ei bok: Stort format med boksider på 21 x 27 cm på glansa papir med variert utsjånad utover i boka og mange flotte bilete. I føreordet skriv boknemnda bl.a. dette om føremålet: «Skriftet vil løfte fram sider ved kyrkjesoga i heile prestegjeldet, for djupare å forstå kva kyrkja har betydd i bygda gjennom eit tusenår.» Samarbeidet om hovuddelane i boka vert karakterisert slik: «Redaktør og forfattargruppe har diskutert og samordna tema, ret - ningsliner og framlagde manus.» Den knappe innhaldslista gjev hovudpei - karar om kva lesaren vil møte, men avdekkjer lite om innhaldet i den store stoffrikdomen. For å gjere seg kjend med den må boka haldast i hendene. Ein må snu sidene og skaffe seg oversyn frå kapitteloverskrifter, underoverskrifter og stundom samandrag. Bilete og illustrasjo - nar fyller ut inntrykka og aukar lesehu - gen. Kjell-Olav Masdalen har skrive første delen om Presten og hans hus. Tidsspennet er mellomalder og reforma - sjon fram til om lag 1700. I den første tida er kjeldene få og ofte motstridande, stundom kan det takast utgangspunkt i segner og andre munnlege overleveringar. Vitskapelege arbeidsmåtar vert nytta, og lesaren skjønar kor arbeidskrevjande det må vere å skape samanheng og heilskap av slike små fortidsbitar. Tidleg i mellomalderen var presten ein del av storbondens hushald, nærast som ein av tenarskapet. Har nokon høyrt om «kyrkjekyr» eller «alterkyr»? Det var presten som leigde ut kyr til fattige for å få inntekt til kyrkja og/eller løn til eige hushald. I 1378 er nemnt at presten hadde ei stue (bygning). Etter 300 år sat presten på ein storgard med 14 bygning - ar. Etter reformasjonen i 1536 var det 6 sterk motstand mot dei lutherske prestane, som vart sett på som Kongens forlenga arm. For det var den eineveldige kongen som utnemnde prestane. Så her er det spennande lesnad om prestemord og både svart og kvit magi. Aasulv Lande skriv om Kyrkja i Åmli mellom 1700 og 1907. Med underoverskrift «Personleg frigjering og større mangfald». Det vert peika på mektige internasjonale påverknadsbylgjer som den amerikanske fri - domserklæringa 1776 og den franske revolu - sjonen i 1789. Det tok til å knake i einevalds - styret i Danmark/Noreg. Her i landet kom Lofthus-reising og Haugerørsla. Lande nyttar Engvald Bakkans romantrilogi «Krossen er din» som utgangspunkt og også kjelde for framstillinga av kyrkjehistoria i Åmli. Dette gjev ekstra driv og spenning i lesinga. I lang tid på 1700-talet levde kristendom og heiden tru side om side – heidendomen stort sett i løynd. Forfattaren peikar også på at skiftet mellom romersk katolisisme og lutherdom omfatta både økonomiske ordningar og tru - sinnhald. Den høgre trua på dei norrøne gudane forsvann fort, men gamletrua med Frå bygginga av Åmli kyrkje for 100 år sidan. Bilete frå boka

Frå Spelet om Inger og Knut i 1997. dvergar, troll og haugfolk heldt seg i live langt Bilete frå boka: Egil Oland inn i 1800-talet. Her brukar Lande segna om skjoldmøyane som utgangspunkt for tilhøvet mellom dei to religiøse systema på 1700-talet. I eit delkapittel blir kristendomssystemet og prestane i Åmli presentert. Så kjem eit over - syn over skulen mellom 1739 og 1827 og ei skildring av korleis ei sjølvstendig tru veks fram. 1800-talet får overskrifta «Kyrkja i det jamstilte samfunnet». Her er velskrivne avsnitt om straumdrag i tida og varierande religiøse uttrykksformer. Prestane på 1800-talet får sine omtaler, det same gjer utviklinga i skulane med folkehøgskular og amtsskular. Avsnittet om arbeid for å få landsmålet sterkare inn i kyrkja i salmesong og liturgi har fått over - skrifta «Målrørsla som kyrkjeleg brubyggjar». Lande avsluttar sin del i bokverket med eit delkapittel kalla «Kyrkjehuset i tidsstraumen». Slik blir dette innleiingsvis presentert: I dette avsnittet vil eg sjå kyrkja i den nære geogra - fiske konteksten, der både kyrkjegard og omgivnad spelar inn. Både kyrkja og kontek - FRAMHALD NESTE SIDE

7 Alteret i Åmli kyrkje. Bilete frå boka sten blir berarar av «symbolsk makt». Kyrkja arbeidsfelta med utspring i kyrkja. Prestane på er ikkje eit vanleg hus – og miljøet kring kyr - 1900-talet har fått sine knappe biografiar med kja er ikkje eit vanleg gardstun. Dei er vigsla bilete på blå botn i eigne avsnitt. og heilage. Dessutan har kyrkjene ei byg - ningshistorie og ein økonomi som knyter kyr - Siste delen i bokverket handlar om kjehuset saman med styremakt, prest og bygd. «Kristent lekmannsarbeid og kristne frimenig - Steinar Nordlie skriv om «Dei siste 100 hetar i Åmli» og er skrive av Sveinung Seljås. åra, kyrkje og samfunn mot ‘nye tider’». Det Det er fortenstfullt at også dette er teke med i unge hundreåret vart prega av to brannar i ei bok om Åmli kyrkje. Her er ei rik kjelde av prestegarden. Og så kom den store katastro - opplysningar. Til slutt finn me eit kapittel om fen, då den 22 år gamle kyrkja på Fossbrekk haldningar frimenighetane har hatt i enkeltsa - brann ned i 1907. Den dramatiske hendinga ker. Det gjeld målsak og fråhaldssak, tobakk, er levande skildra i skiftlege kjelder. pengespel og dans, idrett, kino og teater, samt Forfattaren kallar det eit hundreår med veldige klede m.m. Nokre fornøyelege «historier frå endringar. Lekfolket fekk større innverknad i bedehusland» har sanneleg òg fått plass. kyrkja og vart meir deltakande. Dette var steg Denne vakre boka kan høve godt som ei på vegen mot det som er kalla rådskyrkja. gåvebok. Med si store kunnskapsmengd bør Endringane var resultat av lover og vedtekter ho finnast på skular og folkebibliotek, der ho på nasjonalt nivå. Inntrykket er at endringane kan tene som oppslags- og kjeldeverk. også er steg på vegen mot eit skilje mellom Anne Austad kyrkje og stat. Det er gode, fyrstehands fortel - jingar om tilhøva i Åmli-kyrkja under 2. verdskrigen. Sameleis om dei mange andre 8 Dei gav oss ein arv Austre kom også i 2009 ut med eit godt og allsidig års - skrift. Det er nr 9 i rekkja, og er eit fargespekka, velillustrert og stort sett godt skrive skrift på nesten hundre sider. Det er eit breitt spekter av tema, som seg hør og bør i eit lokallagsskrift, både av emne med allmenn interesse, og dei som er noko smalare. Men kva enn lesarane er interesserte i, burde det vere noko som fangar merksemda.

Ein av hovudartiklane handlar om «Krise, kri - sehandtering og bondevett i heradstyre». Ordføraren gjennom heile 1930- talet, og før det óg, pryder jamvel framsida av årsskriftet. Han skreiv nynorsk etter 1917-nor - malen, trass i at bygda språkpolitisk hadde tyngdepunktet på riksmålssida. Vi kan lese møtereferat frå heradsstyret, og får eit godt blikk inn i det politiske og økonomiske livet til ein liten kommune i ei hard tid. Som eit døme kan nemnast heradsmøtet 23.11.34, sak 3: «Søknad frå Kongeleg Norsk Auto mobil- klubb um løyve til å køyre med ein fart av 60 km/t under Monte Carlo-laupet 19. –23. januar 1935. Søknad tilrådd når berre løpet vert gjort kjend fyrråt. Samrøystes.»

Ein annan lengre artikkel tar for seg liv og fekk merksemd av sjølvaste Herman livnad til avisskrivaren Ole T. Tveiten. Ole T, Wildenvey! som han vart kalla, vart fødd under små kår, Austre Moland Bygdekvinnelag var 80 år i og hadde store talevanskar og sterkt nedsett 2009, og er heidra med ein artikkel. Det vert høyrsle. Etter år med det som var av tilrette - synt til laget sitt gode og viktige arbeid for lagt opplæring den gongen (abnormskule, kvinnene i bygda, for det sosiale arbeidet dauveskule…) flutte han attende til Tveiten og deira, og for det politiske. Dei gjekk saman tok smått om senn over garden. Ole T er kjend med skogeigarlaget og landbrukslaget i 1942, av mange frå avisskriveria sine om all verdas og vart einige om å la alt lagsarbeid ligge, tema, godt blanda med bibeltilvisingar og eit viss nazistane kom med krav; «laget besto jo konservativt politisk syn, gjerne med ein iro - bare av Jøssinger som holdt sig for gode til å nisk og munter tone. Han fekk etterkvart eiga bøie kne for NS». Lagsarbeidet kvilte i 3,5 år. spalte i Agderposten: «Ole T. filosoferer». Arbeidet tok seg kraftig oppatt etter krigen, og Han var dessutan særs oppteken av å kjempe har skipa mange kurs og arrangement sidan for dei dauves sak, og leidde Aust-Agder Døveforening i fleire år. Ole skreiv óg dikt, og FRAMHALD NESTE SIDE 9 Frå utlevering av beslagtekne radioapparat på tunet til lensmann Guttorm Fløistad, mai 1945. Bilete frå boka. Tilhøyrer Gjeruld Noddeland

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Det er mange fleire artiklar som skulle vore nemnd, men dette var iallfall tre av dei det. Det kan nemnast at det i 1936 vart sam - største. Av andre tema i årsskriftet 2009 er at røystes vedteke at «leik og dans skal være for - Venstreforeininga er 125 år og 4H er 70 år. budt på våre fester», det vart sagt at dei «dan - Ein kan lese om jordmora, born i bygdesam - sar og leikar i andre lag, so kann dei kome til funnet, livet på Moen, handarbeidsundervis - oss og kvile»… Tidene har endra seg, og 75- ning og ein strabasiøs dåp. Noko for alle, års jubileet vart feira med magedans frå ivrige altså! kursdeltakarar! Olaf Moen

Høyonn på Engelskjønn 1952. Frå venstre: Tonje, Marte, Arne med Lille-Tonje. Bilete frå boka. Tilhøyrer Kari Eriksen Bolstad historielag Årsskrift nr.20-2009 Redaksjonskomiteen for års - skriftet henvender seg til sine kjære tofdølinger (nytt ord for meg), medlemmer av historiela - get og andre lesere. Til den siste kategorien hører undertegnede, som synes det er interessant at historielagene utgir årsskrift, som gir små utdrag av historien. Og dette nummeret er det 20. i rekken. Ikke verst av Tveit his - torielag. Det er vel bare vi som har vært med på en slik utgi - velse, som vet hvor mye slit som ligger bak. Men når resultatet er så bra som her, er det verd arbeidet. Så det er et fint stykke lokalhistorie vi får presentert her i dette heftet på omkring 80 sider. Jeg ville tro at disse 20 heftene til sammen dekker mye av Tveits historie. En må også huske på at de fleste medarbeidere er amatø - rer. Heftene som historielagene gir ut, hadde sikkert sett annerledes ut om faghistorikere hadde sluppet til. Fremstillingen ville med sitt store noteapparat kanskje ikke fått alle de leserne som disse årsskriftene får. Det er mye leseverdig i dette heftet. Spesielt artig er Klara Tvedt Karlsens «Jul i Så følger noen sider med utdrag fra de for - krigsårene. Glimt fra min mors dagbøker.» skjellige år under under krigen, og det er de Hun forteller at moren, Lilla Tvedt (1919- daglige begivenhetene som blir festet til papi - 2008), begynte å skrive dagbøker tidlig i sin ret. Eksempler: 13. desember 1940. «I dag har ungdom, og fortsatte med dette helt til sin jeg gjort reint på begge låftane og jeg har siste fødselsdag i 2007, 88 år gammel. skurt hele loftsgangen og trappene. I dag på Datteren skriver at moren alltid var «bevisst Kjevik var der to tyske fly som ble smadret på på å skrive på en slik måte at ingen skulle bli stripa. To tyske offiserer omkom. De hadde støtt eller komme i et dårlig lys», en sympa - kommet for nær hverandre, var det noen som tisk holdning når en skriver om lokale for - sa.» hold. Forsidebildet til heftet viser Lilla Ryen 11. desember 1942. «I natt var her politi og Karl Mikal Tvedt «nyforelsket på hytte - trappa ved Tveidvann under krigen». FRAMHALD NESTE SIDE 11 11 Tveitfolk på båttur til Rugsland, ca. 1930. Bilete frå årsskriftet FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Bildet «Snøbrøyting på Drangsholt ca. 1937» får oss til å forstå at snøproblemer ikke er av hos lensmannen og skulle ha greie på hvor dr. nyere dato. Et praktfullt bilde av Boen ca. Dahl bodde. Roald (Tvedt) hadde kjørt han til 1920 er det siste i denne billedkavalkaden. byen i går. Heldigvis slapp de greit fra det. Heimevernsdistrikt nr 7 ble lagt ned i Dr. Dahl er rømt og muligens sammen med august 2009, og i den anledning er det skrevet han som hoppa av Arendalsbilen. Roald kjørte en liten artikkel om heimevernet i Tveit - med han heim i åttetida om kvelden. Da var han bilder. gått av med Ramse og bare vært innom og tatt Banklokalet Ryen Grendehus er 100 år i medisinmappa og sagt at han skulle på syke - år, og har fått festet sin historie på papiret. besøk. Det var det siste frua har sett og hørt Spesielt artig har det vært å se hva leien har av han.» vært opp gjennom tidene. Til å begynne med Slik kunne vi holde på, men les det selv, så kunne Tveits innbyggere leie banksalen for 2 får du mange gode leseropplevelser. Spesielt kroner, som i 1913 ble justert ned til 1,50. Det skulle unge mennesker lese slikt, så de mer var andre tider, det, selv om kroneverdien var forstår hvordan det var å leve under krigen i en annen. Tveit. Litt om Hamresanden og Kjevik hører Etter disse interessante dagbokutdragene naturlig med i et hefte om Tveit. En instruktiv følger noen flotte historiske bilder: artikkel er «Historiens linjer fra Gimle gård til Amtsskulen var i Tveit 1914 –15. Det var en Bakkens kalkverk», riktig en godbit for lokal - ambulerende skole noen vintermåneder for historien. Til slutt skal nevnes de to praktfulle voksne ungdommer, der de lærte noe mer reg - bildene fra høstturen 2009 og høstfesten 2. ning og skriving enn de hadde lært på folke - desember 2009. Tveit historielag kan være skolen. Det var en slags framhaldsskole. godt fornøyd med utgivelsen av årsskrift nr. Elever følte de fikk en oppfriskning av sine 20 - 2009. Så er det bare å gå i gang med et kunnskaper fra folkeskolen. nytt! Ellers finner vi et koselig bilde av Arve Aarrestad Tveitfolk på båttur til Rugsland, ca 1930. 12 Heslandsheimen «fra fattiggård til psykiatrisk institusjon» Ådne Fardal Klev har gjort det igjen! Han har bak seg ei rad bøker med lokalhistoriske emne. Nå i 2009 kom «100 år i Heslands håla,» 248 sider, rikt illustrert, som skildrar soga til ein velkjend institusjon i . Boka gir kunnskap, og er sam - stundes fengslande lesnad om eit samfunnsområde som ved - kjem oss alle. Dei som har lese bøker av denne forfattaren, veit at han skriv godt, både vanleg bygdesoge, biografiar frå sørlandsk politikk, og i 2002 kom historia om Mandal sykehus. Nå får vi altså boka om Heslandsheimen i tidlegare Halse, nå Mandal kommune. Med særleg interesse har denne meldaren lese om desse to institusjonane. Det er sosialhistorie av godt merke. Ådne har sterk bakgrunn for nett denne sjangeren: Ved sida av historisk skole - ring er han psykiatrisk sjukepleiar. Lesaren får opplysning om endringane på dette området gjennom åra. Vi får morosame innsyn i leve - måte og folkelagnad i ei tid som for dei fleste synest fjern, endå det ikkje er meir enn godt hundre år sidan heimen i Heslandshola starta opp. (Å skrive namnet med å er ikkje rettskri - ving.) I forordet av to som tidlegare styrte hei - men, står det at «det er ikke skrevet så mange munen og økonomisk liv i det heile, er det bøker av dette slaget». Med tanke på at offent - underleg at ikkje fleire historikarar har kasta leg helse- og sosialomsorg er så viktig i kom - seg over emnet. Styrar Gerda Wiche fotografert framføre Heslandsheimen i Heslandsheimen er eit skoleeksempel på samband med 25-årsmarkeringa i 1988. Bilete frå boka den utviklinga som har gått føre seg når det gjeld slike institusjonar. Han starta som «fat - tiggård», som var sterkt i skotet rundt 1905. Dei som kom inn, skulle hjelpe til på garden dersom dei var i stand til det. Dessutan la kommunen vekt på avskrekkinga. For å sleppe plassering på fattiggarden, var vona at mange heller gav avkall på stønad frå fattigkassa, og strevde meir for å greie seg sjølv. Neste trinn

FRAMHALD NESTE SIDE

13 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE var omdanning til gamleheim, der eldre folk kunne bu og ha kosten i livskvelden, og så langt som mogleg betale for seg. Då Vest-Agder fylke overtok eigedomen i 1954, byrja tida då heimen var psykiatrisk institusjon. Fylkesmannen skreiv då: «Sinnssjukepleien er eit problem som kjem meir og meir i forgrunnen og kallar på råd - gjerder frå styresmaktene.» Bortsetting av sinnslidande i privat pleie hadde vore vanleg, men oftast var det ei lite heldig løysing. Då var det betre med ein heim som på Hesland, der dei til dels òg kunne hjelpast til å bli fris - Tor Bjurstrøm brukte berre hest, det var aldri traktor på ke. Heimen blei sterkt utbygd, hadde på det fylkesgarden på Hesland. meste plass til 50 pasientar. Men omkring Bilete frå boka. Foto Ruth Bjurstrøm 1990 gjekk dei over til langt kortare opphald, medan garden er seld til ein bonde nær ved. I og med meir aktiv behandling. Då måtte pasi - siste kapittel har forfattaren gitt ordet over til enttalet reduserast; i staden fekk dei bu betre, somme av dei som har stått oppe i arbeidet. og det kom fleire velferdstiltak. Her blir det litt oppatt-taking. Men utan tvil Etter 2001 kom det atter nye signal i den har vi med denne boka fått ei lettlesen og fin psykiatriske organiseringa. Stikkordet er DPS, minnebok om den innsats mange menneske som tyder distriktspsykiatrisk senter. Nær gjorde på Heslands heimen gjennom åra. Kva Kristiansand har vi nå fått store DPS, medan kommunen kjem til å bruke bygget til, er Mandal bare har poliklinisk eining, nå i det ikkje heilt klart ennå. Men eitt er visst – «fat - tidlegare Mandal sykehus. Hovudbygningen tiggård» blir det ikkje. på Hesland er overtatt av Mandal kommune, Bjørn Slettan

Hesland pleieheim og bygningane på garden. Bilete frå boka. Foto: Telemark Flyselskap AS ca. 1961. Utlånt av Ruth Bjurstrøm Svensken Sørlandsbilleder - Av Arne Espeland Tikk, takk, tikk. Med takt - faste slag treff feiselen boret som grev seg dju - pare og djupare ned i stei - nen. Det er Svensken som driv med minering. Han har trening i å sprenge stein med dynamitt og får arbeid med jorddyrking i bygda.

Bygdefolket kallar han berre Svensken. Noko anna namn kjenner vi ikkje. Det er vel for å markere eit skilje mellom han og dei andre. Vi får elles lite greie på livet hans før han kom dit. Berre eit par hendingar. I gutedagane hadde han vore med og plaga eit eldre menneskje. Dette gnog på samvitet hans. Heime i Sverige hadde han gifta seg med ei gardjente, men ekteskapet var mis - lukka, og så reiste han hit til Noreg. Etter at den svenske kona døydde, gifte han seg med ei jente frå bygda, og saman fekk dei eit jentebarn. Gjennom ei tid fekk han oppleve familielukke, men så døydde kona frå han. Då dottera var vaksen, stakk ho av til Amerika og Svensken sat einsam att i ei bygd som såg på han som ein som eigentleg ikkje høyrde heime der. Forfattaren teiknar eit bilete av byg - delivet som ein delvis kjenner igjen. Dei gudelege, syskenringen, vaktar tragiske mennesketypar, så må ein av og til på moralen. Svensken, som kanskje er den smile av tragikomiske episodar, som då dei mest moralske av dei alle, vert passa på. På skulle få hesten til Lange-Gabriel ut av kjella - rein grunnlaus mistanke vert han kalla inn til ren. Under opphaldet der hadde hesten vokse presten. Misunning, baksnakking og sladresju - så mykje at han kom ikkje ut av døra. ke er utbreidd. Utsegner og samtaler er skrivne på dialekt, og Med visse mellomrom kjem så emissærane til ein møter ein del ord som er vanskeleg å for - bygda og preikar om helvete og fortaping ,og stå. Bak i boka er det difor ei liste med ord - mange av bygdefolket vert rivne med i det forklaringar. Den er til god hjelp for lesarar som vert kalla vekking. som ikkje er så godt kjende med Sjølv om ein i boka møter mykje tungsinn og Listadialekten. Oddmund Viken 15 Årsskrift 2009 og sogelag: «Arnstein» Årsskriftet, som er på 47 sider, Med i skriftstyret er Oddmund Mogstad, Olav har ti ulike artiklar, og dei fleste Arne Kleveland, Ivar Haugen, Kåre Hodne, er skrivne av medlemene i Rita Flottorp og Anfinn Lislevand. Alf G. Kjetså er ansvarleg for bileta. skriftstyret. Innhaldet femnar Dei fleste artiklane er rikt illustrerte, noko m.a. om avisene i 1909, ung - som gjer innhaldet meir interessant. Heftet dommens julefeiring i 1916, inn - hadde nok vore lettare å lese om det hadde trykk frå krigen - året 1940 og blitt brukt to spalter i staden for ei. Men det er til slutt «Deutz» - Evjes kommu - ei bra blanding av ulike emne årsskriftet tek nale traktor. Årsskriftet har føre seg, og det er fint at dette er nedskrive og namn etter Arnstein som reiste tilgjengeleg for alle historieinteresserte. ein bauta til minne om son sin, Rita Flottorp startar med ei grei oppsum - Bjor, som fall i England i Knut mering av årsmøtet og dei to turane sogelaget den mektige sin hær. Det er det hadde i 2009 i artikkelen « fyrste mannsnamnet ein veit om sogelag i året som gjekk». frå bygda, og det skriv seg då Anfinn Lislevand skriv levande om frå 1000-talet. Birkelandsbrua – «Gullestadbrua», korleis planleggingsarbeidet starta i 1941/42 til brua stod ferdig i september 1943. Særleg gjer det inntrykk å lese om korleis dei fekk den fleire tonn tunge brua på plass ved hjelp av ein flåte. Heile brubygginga var eit utruleg krev - jande arbeid, men det gjekk godt, mykje takka vere den dyktige arbeidsleiaren, Øvrevik, som var «kjend som ein flink snikkar med ein mangesidig dugleik». Artikkelen til Olav Arne Kleveland om Evje og Hornnes i 1909 sett gjennom avisene sine augo, gjev eit interessant tidsbilete. Det var tre aviser som kom ut i Kristiansand for 100 år sidan: Fædrelandsvennen, Christianssands Tidende og Sørlandets Socialdemokrat (Sørlandet). Det var Sørlandet som hadde mest stoff frå Hornnes og Evje, noko som var naturleg sidan Evje fekk ei fag - foreining tilslutta DNA i 1909. Det var den avisa som dekte tilhøve kring arbeidslivet. Skulle ein få vite om livet elles i bygda, måtte ein helst gå til Fædrelandsvennen. På byrjinga av 1900-talet var nikkelgruva i full drift og optimismen stor i Flatebygd. Fleire store byggeprosjekt vart sett i gong. Mange menneske kom hit, også mange arbeidsfolk med familiar. Det gamle skulehu - set frå 1867 vart snart for lite. Arbeidet med

16 Norske troppar på veg ned dalen etter kapitualsjonen i 1940. Bilete frå årsskriftet nytt skulehus starta i 1917, og dette skriv Ivar ball og klatring i fjellknattane rundt. Ski og Haugen om i Bygging av nytt skulehus i skeiser var flittig i bruk vinterstid. Flaadtbygden. Skulen blei lagt ned i 1968, då Moro er det også å lese om korleis ungdo - alle elevane blei flytt til Evje skule. mar feira jula for snautt 100 år sidan. I Kåre Hodne og Oddmund Mogstad skriv «Ungdommens julefeiring i 1916» tek Ivar om vekependlar i Sauelia i 1900. Det verkar Haugen utgangspunkt i eit brev frå 9.1.1917 svært bra med den munnlege forma dei har frå ein ungdom til ein annan. Han skriv om brukt i denne artikkelen. Her er nokre spørs - gjestebod og dans, tur til byen, til Hægeland mål innimellom som får ein til å tenkje litt på fest, og berre ein dag var han heime innan sjølv før ein les vidare: T.d.: «No veit vel klokka halv elleve, elles var det dans og moro ikkje alle kvar Sauelia ligg?» «Kvar gjekk til langt på natt! borna på skule?» Det viser seg at det er borna Anders Anderssen, som er 10 år i 1940, som er vekependlarar. fortel korleis han opplevde krigsutbrotet i Nils Dåsvatn tek oss med til Voilestø artikkelen «Det var ein gong ein krig – året (Kjetså) skule med teksten «Elev i Voilestø i 1940». Slik han hugsar det, var han eigentleg tretti-førti åra». Han gjev eit godt bilete av ikkje redd, sjølv om faren var offiser og straks skuleåra frå han byrja i 1. klasse i småskulen melde seg på Evjemoen. Det vart sleppt nokre til han gjekk ut av storskulen. Han likte seg på bombar over Evjemoen, og det rauk frå brann - skulen, og dermed er det gode minne frå sku - tomtene medan han sjølv stod i trygg avstand letida. Sidan skulen låg så fint til, vart det mykje aktivitetar i friminutta som fotball, slå - FRAMHALD NESTE SIDE 17 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE innkjøp av ein traktor, slik Evje gjorde i august 1941. Traktoren, ein grøn Deutz, vart saman med bestefaren og såg på. Noko anna utstyrt med slåmaskin og plog, men kom ikkje som også har brent seg fast, er ei uendelege i bruk før Øvrevik, utdanna agronom frå rekkje av kjøretøy med tyske soldatar som Søgne landbruksskule, bad om å få leige han drog oppover dalen. Litt rart, som han seier til 10 kr timen. Bestillingane strøymde på, sjølv, han hugsar bare spenninga, ikkje redsle men sjølvsagt var det eit problem når alle eller panikk. Med Evjemoen i nærleiken, skulle slå graset på same tid! Det heldt på å hadde dei tyskarane tett innpå seg under heile gå heilt gale på eit bratt jorde på Ås, der krigen. Øvrevik fekk hoppa av i tredje rundkastet. «Vassdragsnamn i Evje og Hornnes», av Han slutta som traktorkjørar etter dette, og Oddmund Mogstad, er ein opplysande og traktoren vart sett ned på Evje Auto. interessant artikkel der forfattaren skriv utfyl - Det er Evje og Hornnes sogelag som er lande både om vassdrag og namnetyding, men utgjevar av «Arnstein», men laget har også eit kart kunne ha vore til god hjelp for å plas - fleire andre hefte til sals, m.a. «Flot nikkel - sere elver og sideelver (-bekker). Han tek føre gruve – Evje nikkelverk» og «Gjennombrotet seg elva gjennom bygda, , og går syste - for arbeiderrørsla i Evje» (hovudoppgåve i matisk gjennom åer og bekker på vestsida og historie) av Olav Arne Kleveland, og «Misjon på austsida. Han peiker på at namnet der elva og vekking i ei sørlandsbygd» av Erik startar, ofte har samanheng med namn ned - Kjebekk, (à kr 100,-) og «Haugerørsla i Evje over langs elva. Det heiter Otroos der Otra fell og Hornnes» av Erik Kjebekk (kr 170,-). ned i Hartevatn. Otra renn vidare forbi Alt saman kan tingast frå Evje og Hornnes Odderstøl i og ut i havet mellom sogelag v/Eva Haugen Sørgaard, Alfred og Odderøya! Uglands veg 8, 4735 Evje, og det blir tilsendt Anfinn Lislevand fortel til sist i heftet om fraktfritt. «Deutz» – Evjes kommunale traktor. Jamen er Solveig Lima det uvant å lese om at eit heradstyre går til

Tysk soldat på Listeinsfjellet 1943. Bilete frå årsskriftet Aust-Agder arv 2009 Storslått kulturarv Fantastiske bilder, godt språk og mange gode histo - rier. Dette er gjengangsord i utgivelsen av «Aust Agder Arv» (årbok 2009). Intet mindre enn 223 sider med spennende lesning rundt vår storslåtte kulturarv. Boka er utgitt av Aust-Agder kultur - historiske senter med Anne Tone Aanby i spissen som redaktør. Merdøgaard I tillegg til forord og årsmelding, blir vi introdusert for 7 spennende artikler. Hilde L. Austarheim, konservator ved Aust-Agder kulturhistoriske senter, står for de to første artiklene. Disse er: «Da Merdøgaard ble musem – ideologi, følelser og forhandlinger» og «Med meget agtelse – 4 brevskrivende kvinner på Merdøgaard 1870-1930.» Artikkelen fra Merdøgaard er spesielt flott utformet. Merdøgaard ligger på øya Merdø utenfor Arendals kyst. Eldste del av huset er fra 1640, og i 1781 ble huset kjøpt av Jacob Larssøn. Vi kan takke Jacob og hans kone Edel for det fantastiske preg de har satt på huset. Inventaret i huset gjenspei - ler bl.a den nære kontakten det var mellom kysten av Agder og Danmark, Nederland og England i seilskutetida. Også bildene fra den gamle husbebyg - bevares, men kanskje mest som et Monument gelsen på øya er slående. Likedan de av de over en gammel Slægt, der har sat dybe Spor «fastboende, der i blant Merdøgaards siste efter sig og i hvilken flere af vor Byes bedst fastboende Edeline Anette Larssøn». Det var udrustede Familier kan finde sine Ahner. Det Edelines bror, kaptein Jacob Christian bør derfor være en Æressag for Arendals By Larssøn, som lanserte idéen om en «museal at sikre sig de Larssønske samlinger, nu bevaring» av det gamle familiehjemmet på medens det er Anledning til det.» Merdøgaard. Museum kjøpte bygningen i 1930 Halfdan Loland fra pressen setter ord på og den tilhører i dag Aust-Agder viktigheten av å bevare gamle kulturskatter Kulturhistoriske Senter. for både den nåværende og de kommende generasjoner: «Og ikke bare for overfladiske Sommerturister bør dette Hus med Indbo FRAMHALD NESTE SIDE 19 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE kommune var det en gang stor aktivitet på skutebygging- og skipsfartfronten. Her tildeles Fra de romanske hodene på vi et innblikk i bygging og drift av seks seil - Tromøy kirke til skutebygging skuter på gårdens grunn fra omkring år 1860- på Fjære 1880. Da seilskutefeberen virkelig tok av på Utover de nevnte artiklene får vi også servert: Sørlandskysten, forekom det store omvelt - «De romanske hodene på Tromøy kirke - en ninger i familie- og arbeidslivet, og gårdsdrif - utfordring for forskere. Del II» av Anne Marie ten mistet ofte sitt fotfeste i arbeidslivet til Falck, «Skutebygging og skipsfart på en kyst - fordel for seilskutebygging og skipsfart. gård i Fjære» av Anders K. Grefstad, «Nid – Driften på gården fortsatte noe utover på Nidelva - Nidardalen» av Kjell- Olav 1900-tallet. Masdalen, «På jakt etter Knut Hamsun i arki - En annen spennende historie finner vi på vet på Aust- Agder kulturhistoriske senter» av s.143 under overskriften «Han sad i priso - Gaute Christian Molaug, og «Hamsun i Aust nen». Her ser vi et flott bilde av Peder Agder kulturhistoriske senters boksamling» av Jørgensen Grebstad’s «Navigationsbog». Kyrre Thorsnes. Peder var min tipp-tipp olderfar og jeg vil der - for gjerne fylle ut med litt spennende historie Grefstad ytre, g.nr. 37 jeg har fått fra min far Arild Nordskog. Artikkelen «Skutebygging og skipsfart på en Peder Jørgensen Grebstad (1785-1852) ble kystgård i Fjære» av Anders K. Grefstad står under Napoleonskrigen tatt til fange av britene fram som en spesielt flott fortelling. På en og plassert om bord i prisonskipet «Samson», liten sørlandsgård (Grefstad ytre) i Fjære som lå oppankret i Chatham rover ved

Fra Merdøgard museum. Bilde fra boka. Foto Karl Ragnar Gjertsen AAks Gillingham. Under fangenskapet fikk han Kristines far, døde på vei hjem fra engelsk anledning til å kopiere en lærebok i naviga - fangenskap i 1812. Han falt i skipsrommet og sjon, nemlig professor C. C. Lous’ «Styr- slo seg i hjel. En av Peder Jørgensens døtre, mands-kunst eller det saa kaldet Skat- Petrine Dorthea, ble gift med Aanon kammer». Tittelbladet er datert 20. april 1809, Aanonsen fra Birkedal i . Deres sønn og siste side er datert 20. juni, 1809. Han Aanon Aanonsen Grevstad ble gift med brukte altså 2 måneder på kopieringen. Teodine Marie Tønnesen fra Søgne. Deres Om Peder ble tatt til fange i krigstjeneste sønn, Erling Nordskog Grevstad, ble gift med eller oppbrakt fra et handelsfartøy, vet vi ikke. Katrine Sofie Mathiesen (fra Haaø). Min far, Vi vet heller ikke hvor lenge han var internert Arild Nordskog, er igjen sønn av Erling og eller når han kom tilbake til Norge. I Katrine Sofie. Landgraffs « slægter» står det om Peder at han «…i Længere Tid havde færde - Storslått! des udenlands og efter sin Hjemkomst bar Aust Agder kulturhistoriske senter har virkelig Kjendingsnavnet «Sølv-Per». Han var i hvert satset denne gangen og avsluttet med et flott fall hjemme i 1813: 20. januar det året giftet resultat i form av boka «Aust Agder Arv». En han seg med Dorthe Kristine Andersdtr. fra flott leseropplevelse er ved veis ende og det er Grevstad. Han fortsatte å seile, i 1820 er han med spenning jeg børster støv av en ny plass i nevnt som styrmann. bokhylla til neste årbok. Peder hadde en bror, Anders, født 1789. Anders falt i slaget på Lyngør havn 6. juni Idun Nordskog 1812. Gunder Johnsen, bror av Dorthe

Navigasjonsbok for Peder Jørgensen Grebstad. Bilde fra boka. Foto: Tore Knutsen, AAks

21 Historielag Årsskrift 28 - 2009

Årsskiftet er på 78 sider, og har Temaet er aktualisert pga. variert innhold fra ulike deler av Yohan-filmen. Hvis noen i kom - kommunen og tar for seg både munen har noe stoff, så er det fortid og året som har gått. bare å ta kontakt med redaksjo - Redaksjonen har hatt såpass til - nen. gang på stoff at de ikke fikk plass til alt, og det er jo et luk - Heftet har bl.a. minneord om Åsmund susproblem. Redaksjonen etter - Knutson, skrevet av Ole Aasen. Han omtales lyser stoff om barnevandringen som en av Birkenes' største kulturbærere, om til årsskriftet 2010. De har litt ikke den største. Han var født i 1914 og gikk liggende, men ønsker mer, bl.a. bort 2008. Inger Birkeland Slågedal har skre - kunne det være interessant om vet ned historier fortalt av Karen Gurine det er etterkommere etter bar - Flateland (Kaia) på kassett jula 1980. Hun var nevandrerne i kommunen. født i 1886 i og døde 1981. Historiene gir et innblikk i hvordan det var å være barn på slutten av 1800 tallet og også et innblikk i juletradisjoner. Selv om det var et hardt liv, så høres det ut som om minnene er lyse og fulle av moro og latter. Per Gunnar Knutson tar for seg Birkenes Brannvesen fra 1939 til 1969. Historien sier litt om hvordan det gikk til at de fikk opprettet Birkenes Brannvesen i 1939. En liten historie om tilblivelsen av Heimdal skolehus har fått plass på 4 sider, skrevet av Helge Aamlid. Jens Vellene har ei beretning om Fidjetun sta - sjon fra 1937-1987 og Nikolai Åmland har skrevet ned en sykkeltur fra 1939 som er illus - trert med fine bilder. «Askeladden» Nils Nilsen Enge som ble født på Vellene på Håbesland i 1816 har fått bred omtale. Et sant eventyr som begynner i Birkenes og som ender opp ved «kongens bord», skrevet av Nils Kristen Haabesland. Den 8 siders omta - len avslutter med en oversikt over hans verv, skjematisk. Fra omgangsskolelærer i Birkenes fra 1831-1840 til president i Lagtinget 1882, via mange oppdrag og representasjoner i stor - ting og komiteer. Artikkelen «Møte med Tobias Repstad» skrevet av Vidar Haslum er vel verd å lese. Tobias var født 1889 og døde 1985. Mange minner og historier er blitt bevart ved at de fikk skrevet ned den informa - sjonen som Tobias satt inne med. Blant annet 22 Slik drev man bank en gang, med penn, papir og regneapparater så store som skrivemaskiner. Andreas Volland (t.v.), Olav H. Birkenes og bokholder Magnus Tveite. Bilde fra årsskriftet. Fra Erling Birkelands samling forteller han om da jernbanen ble åpna i 1896. en artikkel om Team Venke og «Det store Detaljer fra barndom, ungdomstid til voksen - korslaget». «Tobias jorde», den nye møteplas - liv. Om gården, dagliglivet, flytting og døds - sen og en konsert på Fiane/Flakkeholmen har fall. Flotte bilder følger artikkelen. Historie også fått litt omtale, med mange flotte bilder. om Birkenes Sparebank har også fått omtale Årsskriftnemnd: Ole Aasen (leder), Jens av Reidar Bjorvand. Under Klenodiet, omtales Vellene, Inger E.B. Slågedal, Audun Flakk, slipesteinen på Øvre Håbesland. Vandreturen i Arne Mjåland og Inga Halvorsen. regi av historielaget og menighetsrådet omta - Liv Kirsten Rølland les også og var tur nr. 28. Sist i heftet er det ungdommens kulturmønstring og selvfølgelig Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m. G Tekstredaksjon G Layout G Biletebehandling

Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: [email protected] 23 Mitt landlige kjøkken For matelskere som er lei av å ners matkultur ved å utgi denne inspirerende kjøpe ferdige produkter i butik - boken. ken, har Kari Finngaard lagd en Oppskrifter til ulike årstider bok som ifølge henne selv er Til hvert kapittel har Finngaard skrevet en liten skrevet som en hyllest til mor - innledning til oppskriftene som følger. mors gode mat, «markens Finngaard har organisert en stor del av boken grøde» og det jordnære kjøkke - etter årstidene. Her er forsommeren representert net. Det handler om å ta gammel med oppskrifter med rabarbra og urter, sensom - matkultur tilbake, gjøre bruk av meren med matretter av frukt og bær som vok - alt det gode man kan finne der ser i skog og hage og høsten med all soppen ute, verne om tradisjonsmat og man kan finne i skogen, for å nevne noe. Det er gjenoppdage smaken av norske et kapittel om oppskrifter med rotfrukter, et om retter. frukt man kan lage godsaker av. Tørkede pærer virker utrolig artig som snacks. Jeg ble svært Kari Finngaard er forfatter, fotograf, journalist fascinert av en oppskrift på stikkelsbærchutney, og medarbeider i bladet Lev Landlig. Boken er en multelikøroppskrift og en rekke fristende riktignok ikke en «lokal»-historisk bok i streng soppoppskrifter. Finngaard har også tatt med et forstand, men om man tenker på hva Finngaard kapittel om «Transportvennlige retter» om man gjenoppliver ved å inspirere oss til å bruke alle skal på utflukt. Morsomt! råvarene som hvert år vokser frem i hager, i skog og mark, vil jeg si den har et solid histo - Mormormat risk potensiale. Finngaard slår til lyd for å stifte Et kapittel som nok fenger Egdes lesere mer enn nærmere bekjentskap med tidligere generasjo - andre kapitler, er bokens lengste kapittel og omhandler «Mormormat». Her har Finngaard samlet sammen en rekke oppskrifter hun kjenner fra sin mormors kjøkken og sikkert en del som stammer fra samme tid. En av oppskriftene omhandler gravet laks og etterfølges selvfølgelig av oppskrift på hvordan laksen skal graves. Boken er for øvrig kåret til norsk vinner i Gourmand World Cookbook Award 2009 i kate - ogori «Best Cookbook Photography». Det har jeg ingen problemer med å forstå. For i denne boken er det utrolig flotte bilder. Det var noe av det første jeg merket meg når jeg bladde i den. Man kommer i stemning bare ved å se på bil - dene.

Dette er en god bok med hensyn til alle de gode oppskriftene, samtidig er dette en fin inspi - rasjonsbok. Man får virkelig lyst til å ta fatt på bærturer, matretter og å lage noe som kanskje virker litt vanskelig i utgangspunktet når man blar i denne boken. Kanskje får vi et mer auten - tisk forhold til maten, slow-food på moderne norsk. Kari Finngaard: Mitt landlige kjøkken Innbundet 236 sider Tun forlag Av Per Jakob Skaanes 24 Historielag: «Komper, knirking og kubikk» Fædrelandsvennens filmanmel - Om nesegrus beundring over blankpolerte der Knut Holt, som vokste opp motorsykler, om å «høre» en film gjennom på Mosby, har i Torridalsposten dørene på «Torheim». Filmer som ikke ga gjennom en årrekke skildret sine adgang for mindreårige. Om livet på Mosby barne- og ungdomsår. Ingen his - kafé, hvor beundring over jenta bak disken torisk beretning om forholdene i nesten ble til forelskelse. Mosby, men hans egne erfaring - er og oppfatning av livet i 50- og Det er en fryd å lese Knut Holts 23 artikler 60-årenes Mosby. «Det er ikke i heftet, som er blitt svært godt mottatt. den store sannheten om Inge Augland Mosby», som han selv skriver i sitt forord til heftet, «men mine personlige minner, betraktninger og erfaringer». Det hele kom i stand ved en tilfeldighet, da Knuts journalistkollega, og for tiden formann i historielaget, Lars Hollerud, kom i prat om disse artiklene. Lars syntes dette kunne være aktuelt for laget å gi ut samlet. Knut syntes ideen var god, og samtykket begeistret til å samle disse artiklene, og gi dem ut i bokform. Styret i historielaget bifalt forslaget, og arbei - det med heftet ble straks satt i gang. Målet var å få den utgitt før jul, og ville bli en fin jule - gave for den som har det meste. Knuts evne til malende og levende skil - dringer av sine barne- og ungdomsår er en fryd å lese. Mange er det som kjenner seg igjen i Knuts skildringer av hendelser og til - dragelser i Mosby på denne tiden. Her fortel - ler han om sin lengsel tilbake til hjemstedet etter en periode borte fra bygda. Hans undring over fantene, de reisendes liv og levnet, sett ut fra korte observasjoner og pirrende nysgjerrighet rettet mot fantejentas selvsikre oppførsel overfor ungguttenes beun - drende blikk. Om turer i skog og mark, i fan - tasien omvandlet til de store skogene i Canada, og de selv; etterkommere etter mok - kasinkledte indianere fra «Hudson Bay». 25 Ole Høiland – mester - tyv og utbryterkonge Det finnes ulike helteskikkelser Jeg hadde ventet flere Robin Hood-trekk over som har satt seg opp imot øvrig - Ole Høiland, som har blitt en røverhelt med het og utover allmenn lov og viser og sagn spunnet omkring sin person. Ole rett. Ole Høiland og Gjest Baard- lærte av sin mor at det var riktig å ta fra dem sen er eksempler på slike i som hadde mye når man selv ikke hadde nok Norge. De har lurt både hver - til å klare seg. Ole Høiland gikk enda lenger, mann og myndighetene, har han stjal både fra dem som hadde mye og fra klart å bryte seg inn i det mest dem som knapt hadde til det daglige brød. sikre av alle bankhvelv og få med seg penger ut igjen. Om de Lettflytende språk og under - har blitt pågrepet, har de jam - holdende fremstilling men meg klart å rømme fra Alf Christian Oddane har valgt en kronologisk fengselet også. Alf Christian fortellerform som begynner med fødsel ved Oddane har skrevet biografien Høiland på i Agder i 1797 og ender Ole Høiland – mestertyv og med selvmord på Akershus festning i 1849. utbryterkonge. Innimellom kryr det av fantasifulle tyveriraid, et og annet uekte barn, fengslinger og påføl - gende rømninger med tyveriet i Norges bank som høydepunkt i karrieren. Dette var det største tyveriet i Norges historie helt til Nokasranet i Stavanger! Høiland selv har gikk sine biografer en takknemlig oppgave på net - topp det feltet med sin kriminelle oppfinn - somhet og kløkt. Oddane gjengir flere origi - nalkilder, slik som rettsdokumenter, avhørs - protokoller og til og med korte brev Ole Høiland skal ha skrevet til fengelsvokterne som hilsener han har lagt igjen like før han rømte. Disse er utrolig morsomt skrevet. Det er mange fine bilder og illustrasjoner i boken. Disse er tegnet av Oddanes nevø. Språket i boken flyter lett, det er nesten skjønnlitterært i formen. Oddane har flettet inn avsnitt hvor han kommenterer hva Høiland tenker i ulike situasjoner og tilløp til dialoger forekommer også i fremstillingen. Dette bidrar til å gjøre boken svært tilgjengelig. Samtidig mister man noe faglig tyngde ved å ta seg friheter på denne måten. Stoffet kan bli noe anekdotepre - get på dette viset. Høiland på Agder Det som gjør denne boken spesielt aktuell for Egde, må være Høilands tilknytning til Agder. 26 Ole Høiland stjal fra både fattig og rik. Her som straffange på Akershus. Bilde fra boka

Den første tredjedelen av boken omhandler og skulle gjerne lett videre i kildene, men det Høilands barndom, oppvekst og tidlige krimi - er det noen ganger vanskelig å gjøre. Oddane nelle løpebane på Agder. Vi får innsyn i impo - har og benyttet Wikipedia som kilde flere nerende tyverier fra rikfolk og rømninger fra ganger. Dette nettstedet kan enhver gå inn og fengsler, samtidig som vi blir kjent med de redigere etter eget forgodtbefinnende, for der - mest usle og simple tyverier fra de fattigste etter å søke opp siden og bruke den som kilde mennesker som attpåtil bare hadde gjort ham for en eller annen påstand. godt. Her er mange fine bilder og beskrivelser Dette til tross, Oddane har laget en under - av diverse Ole Høiland-huler i omegnen. Fine holdende bok som er rik på opplysninger om steder å gå på tur til, kanskje? Høiland. Han er en dyktig forteller og evner å skrive en levende og spennende fortelling av Om kildehenvisninger Høilands liv. Kildene skal blant annet være til hjelp for leseren om denne ønsker å finne mer ut om Odd Christian Oddane: det en kildereferanse omhandler. Oddane har i Ole Høiland – mestertyv og utbryterkonge stor grad benyttet fortellinger, kirkebøker og Innbundet, 156 sider. Pris 298,- rettsprotokoller. Det er få steder disse er opp - Utgitt på eget forlag 2009 gitt eksplisitt i teksten. Jeg synes mange av Per Jakob Skaanes hans poenger og detaljer er svært interessante 27 Hilsen fra Øyestad - 2009

Årboka frå Øyestad Historielag Sverre M. Valvik om. Jon Fløistad tar for seg er nummer 41 i rekka. Også i år «Skjønne Skovlyst» – eit unikt park- og hage - er mange ulike og interessante anlegg på Langevoll. I dette høve har han teke emne tekne opp, frå sjøliv til med ein eldre artikkel skriven av Magda gardsarbeid, skole og kvardag, Haslund, dotter til kunstgartnar J. F. Nyberg bil og båt og mykje anna. Års - som arbeidde der sist på 1800-talet. skriftet er på dryge 60 sider og Årsskriftet har ein artikkel om lensmannen er eit verdfullt bidrag til lokal - i Øyestad frå 1856 til 1882, J. C. Lobes. Eit historia i «gamle Øyestad» – eit par nyare bilete med tekst er òg tekne med, og geografisk omgrep som blir Are Gjennestad har skrive ned nokre glimt frå brukt av formannen og redaktø - gardssoga til Rannekleiv. Arne Asbjørnsen tar ren John Seldal. for seg hendingar langs den gamle postvegen frå Moland til Landvik. Han følgjer vegen, og Kva er vel betre enn å gi sine gamle og nye skriv om stadnamn og hendingar knytte til sta - innbyggjarar ei historisk helsing? Derfor har der langs ruta. Her er både alvor og skjemt. dei valt eit godt namn på årboka, dei dyktige Artikkelen hans sluttar med segna om Ring - medarbeidarane i redaksjonen. Artiklane fem - ein kar frå Boen i Vest-Agder med store eige - nar vidt. Tidsmessig spenner boka frå notida domar like til Rygene foss ved Arendal. og attende til 1700-talet, nokre gonger faktisk Historier frå skuletida er alltid ein fulltref - til byrjinga av førre tusenåret. Emna som blir far. Folk kan kjenna seg att i slike, sjølv om tekne opp, gir eit allsidig bilete av tilhøva i dei har gått på ein heilt annan skole. Harald ulike virkegreiner i Øyestad. N. Thygesen fortel om si skoletid på ein Naturleg nok startar heftet med eit over - humørfylt måte, sjølv om skoletannlegen nok blikk over arbeidet til historielaget i året som ikkje bare kallar fram lyse minne. Og kven gjekk. Seinare skriv også leiaren om sommar - kjenner seg ikkje att i sløydarbeidet? Han for - vandringa historielaget arrangerte i 2009. tel om den første skjerefjøla: «Den ble deko - Vidare er her solide artiklar om båtbyggjarar rert med et motiv som vi brant inn med en og handverket deira. Selmer Gjeruldsen var «svipenn», et elektrisk instrument med en glø - ein kjend båtbyggjar, og den første i området detråd i enden. Av en eller annen grunn var som byrja med plastbåtar i 1964-1965. Dette motivet som regel en fisk, og så skrev vi var noko nytt og uvant, nokre lo og andre «Fisk og flesk til mor».» meinte han hadde fått «ein skrue laus». Men Rolf Andersen, Tromøy, har skrive ei histo - det viste seg å vera ei satsing for framtida. Ein rie om sin morfar, sjøkaptein Johan avisartikkel frå 1938 gir eit innblikk frå livet Osmundsen (1866-1911) frå Natvig i Øyestad. til båtbyggjar Peder A. Pedersen, Asdal, i Osmundsen reiste til sjøs 13 år gamal. høve 80-årsdagen hans. Avisartiklar frå denne Artikkelen handlar i tillegg om dei som var tida er ofte gode lokalhistoriske og biografiske heime når mann og forsørgjar sigla utanriks. kjelder. Sjølv om sjøhistoria er interessant, er det vel Gamle bilar og skip får si historie nedteik - så gripande å lesa om dei som sat att etter at na. Lorentz K. Lorentzen fortel om Thor Osmundsen døydde på Martinique, dåverande Løddesøls T-Ford. Thore Jack Danielsen skriv fransk koloni. Enka Gunhild sat igjen med om klipperen «Patriarch» og har dessutan med seks ukonfirmerte born, den yngste bare 3 ei sjølvopplevd sommarforteljing frå 1948. månader gamal. «Men de hadde en liten jord - Det tidlegare knutepunktet Sandstø får si his - lapp – syv mål – ei ku, noen høner og poteter. toriske merksemd av Harald N. Thygesen. Og så «brettet hun opp armene», og satte i Han skriv også om ei mogleg spøkjelsehisto - gang med å vaske for folk. Daglønnen var en rie frå 1920. Butikken på Løddesøl skriv krone.» Trass i hardt arbeid og mykje slit, blei 28 Gunhild 102 år gamal. Min mormor hadde skriftet. Heftet er pent og oversiktleg sett opp, pågangsmot, godt humør og troen på Gud som og dei som har lese korrektur har gjort eit en styrke i livet. Dette er en arv for oss etter - framifrå arbeid. Eg gler med til å sjå neste kommere å ta vare på.» «Hilsen fra Øyestad». Og «arv for etterkomarane» har Øyestad Ådne Fardal Klev Historielag lukkast med gjennom dette års -

Ole Høiland – mester - tyv og utbryterkonge Spennende og fengende

Vil du ha en spennende, lærerik tenderer til å dra sammenligningen med Robin og lettlest bok, som tar deg til - Hood. Det selektive minnet slår inn og de bake til 1800-tallets harde leve - onde gjerninger glemmes eller unnskyldes. kår, anbefales Anne Bull- Forfatteren minner oss på nettopp dette og Gundersens åttende verk; om framstiller, der hun er i tvil om korrektheten i Ole Høilands liv fra vugge til historien, flere sider av saken og ber oss selv grav. Ved første øyekast og etter velge hva vi ønsker å tro. Hun klarer på en å ha lest bokas bakside, tenker finurlig måte å sno seg unna favoriseringen av jeg at denne er ment for ung - hovedpersonen og heller beskrive flere faktis - domsskolen. ke forhold rundt omstendighetene. Men de umenneskelige straffene og leveforholdene Og ja, det er den så absolutt, med sin lettleste som Høiland godt dokumentert ble utsatt for, og appellerende framtoning. Men ikke uteluk - gjør at sympatien kommer krypende likevel. kende. Boka fanger deg. I alle fall om du er Så kan man drøfte hvorvidt han var drevet til av den nysgjerrige sorten; som helst vil ha et sin livsstil eller hvorvidt han valgte sin skjeb - helhetlig bilde av «tiden du beveger deg inn ne selv. Men det er en annen bok og en helt i». Her viser forfatteren karakter. Hun beskri - annen historie. Ser man bort fra enkelte slur - ver detaljert 1800-tallet og tiden rundt mester - vefeil, er dette et godt stykke gjennomført tyvens liv på godt og vondt. Du får harde arbeid! fakta, artige fakta, oppfriskning av historien Dette er historien om hvordan «utbryterfa - du engang kunne, og påfyll av nye og spen - get» kom til, om vårt land anno første halvdel nende detaljer fra en «svunnen tid». av 1800, om sosiale roller; status og nød, fris - Boka leses fra perm til perm: Hver minste telser og død. detalj; hver skildring, hvert brev og hver vise Og sist, men ikke minst, og som forfatte - må leses, selv om det enkelte steder blir dob - ren selv sier: Dette er historien om et mennes - belt opp med informasjon, og faktaboksene ke. iblant avslører en hendelse før teksten på neste side forteller hva som skjer. Ole Boka er gitt ut på Omnipax 2009 Høiland fascinerer enda, og det er lett å forstå og har ISBN 9788253030845. at han holdt datidens største kjendisstatus. God lesning! Man kan si seg enig i påstanden om at man enkelt får sympati for Ole Høiland og at man Sofie Bragvin Andresen 29 Lokalhistorie fra Søndeled og Risør Søndeled og Risør historielags årbok 2009 nr. 34 i rekka

Historielaget feirer 60-årsjubi - Boka har mange artikler om jubileer. Først og leum i år og jubileumsboka er fremst Historielagets egen 60-årige historie. I blitt ei flott bok. Boka er på 170 tillegg omtales Risør Røde Kors, Risør Jeger- og sider med mange bilder både i fiskerforening «Tryta» og Risør Rotary. Virksomheten på Lindgrov har fått bred omtale farger og sort/hvitt. Boka er og er spennende lesing. Hvordan det hele startet oversiktlig, og bakerst er et alfa - og av hvem. Det er også en interessant artikkel betisk register med henvisning om Søndeled Veteranskibsklub, som nå er lagt til alle navn som er nevnt i boka ned og båten M/F «Bilfergen» solgt. inkl. tekst under bildene. I til - Boka innehar også mange fine artikler om legg følger det med en dvd med sommergjester, og det som forfatteren Geir Lid bl.a. innslag fra Trebåtfestivalen kaller «koloniherrene». Mange prominente gjes - og Villvinmarkedet. I boka for - ter med kjente navn tilbrakte somrene på som - teller Nils Solheim sin livshisto - mersteder i Nordfjorden. Kristenlivet har også rie, og på dvd'en er det et sang - fått omtale i boka, skrevet av Ingrid Verne. En opptak med samme person. artikkel om etterretningsorganisasjonen XU omhandler metoder og hvordan den arbeidet, og knytter det til personer som var aktive og arbeid som ble utrettet i Risør under krigen. Artikkelen er skrevet av Lodin Aasbø, som også har inter - vjuet Finn Juell som var med i den finske vinter - krigen i 1939-40 og seinere fem år med hard tje - neste for sitt eget lands frigjøring. Oldfunn på Nipe, omtale av klenodier av Tharald Moen og gamle gjenstander fra Brattland har også fått plass i boka. Risør Røde Kors sin virksomhet har fått bred omtale og har 60-års jubileum i år. Artikkelen har flere flotte bilder fra virksomheten og er ført i pennen av Jan Einar Henriksen. En annen forening som også har 60-års jubileum er «Tryta». Denne artikkelen er skrevet av Anders Mortensen og viser til stor virksomhet med bilder fra virksom - heten og hyttene som eies av foreningen. Foreningen har 320 medlemmer og egen junior - avdeling. Erik Sannes Johnsen kan fortelle om skiproduksjonen i Søndeled og Risør og Jan Einar Henriksen har også skrevet en artikkel om familien Strøm stad - et skieventyr i Risør. Hvis noen lurer på hvordan navnet «Jacob Feiershei» har fått navnet sitt eller «Fantefjell», to steder som ligger langs gamle Risørveien bak gården Moensmyrene, så er det en artikkel om opphavet til disse navnene i boka, skrevet av Lars Larsen

30 og Mads Madsen. Folkemusikk har fått god Hammeren, og 300 personer var med, tydeligvis plass i boka med Nils Solheim som kulturbærer. en populær tradisjon. Oppskrift på å lage borkfløyte eller seljefløyte I redaksjonen for boka var Ingunn Hellerdal, som mange sa, finnes også i boka, medfølgende redaktør, Kirsten Hellerdal, redaktør, Jan Einar alle de forskjellige vers eller «regler» som måtte Henriksen, Harald Lindstøl, Egil Trondal, Ingvar sies høyt for at fløyta skulle bli bra. Sist i boka Stenersen og Anders Mortensen. omtales Historie lagets tradisjonelle Liv Kirsten Rølland Pinsevandring 2009. Turen gikk fra Båssvika til

«Slekters gang» Årsskrift 2009 Mandal Historielag

Dette årsskriftet er det 18. lesnad. For overskrifta er sann. 13. april i 1325 Mandal Historielag har gjeve ut er laksefisket ved elvemunningane for Mandals- og det vart delt ut på årsmøtet elva og for Nidelva ved Arendal nemnde i eit skiftedokument i Asdalslekta, som på den tida den 20. januar 2009. Her finst åtte fiskerettane i begge elvane. Østerland er det ei eiga medlemsverveside nettopp landområdet ved osen av Mandalselva. slik at medlemene enkelt kan Dei som åtte laksefisket ved elveosane kunne verve nye. Viss du ikkje alt er ikkje stenge elva og fange kvar ein laks som medlem, bør du skunde deg, slik ville inn. Gula tingslova, frå før år 930, hadde ei at heftet også kan bli ditt. lakselov i seg. Der heiter det: «Kvar skal gjera fiskegreier i sitt elvestykke, og det såleis at fis - I 2006 heldt Nils Reidar Christensen eit kåseri kane kan gå opp i kvar elvepart. Ganga skal om Lars O. Rølland som var fødd i Mandal i Guds-gåva til fjells som til fjære, om ganga ho 1884. Han var ein kjent mann i heimbyen som vil.» revyskrivar og ikkje minst visediktar. Dette Denne gamle djupållova gjeld den dag i dag, kåseriet er teke med i årsskriftet denne gongen. og for laksefisket oppover langs elva er det umå - Lars emigrerte 20 år gammal til Amerika og teleg viktig at dette blir respektert. I 1590-åra dreiv restaurant på ei ferje som gjekk mellom ulma det stygt mellom elveeigarane litt inn i lan - San Francisco og Oakland. Han tente nok bra det og Østerland. Herredagsdomar (det same slik at han nærmast levde som pendlar mellom som Høgsterettsdom no) frå 1600 og 1690, for - verdsdelane og heldt god kontakt både med tel nøyaktig kva som er lovleg og kva som ikkje slekta og heimbyen. Mellom anna var han leiar er det. (Desse domane er oversett til moderne for revyinnslaga da Mandal turnforening feira norsk av Tørres Jåbækk i 1903.) 40-årsjubileum i 1926. I 1933 flytta han heimatt, Elles finn vi kopi av skøyte og føderådskon - budde på Sanden, kjøpte det store huset i trakt frå 1915. Johnstonsgate 5 der han leigde ut fleire bustader Eit handskriva brev frå 1909 fortel detaljert og lokale til butikkar. Han vart også kjent for at om inngrep i Trædalsbekken i samband med han fekk sett oppatt ny flaggstong på kraftutbygging. Brevet er stila til ein utvandra Uranienborg i 1935. Men da krigen kom og grunneigar i vassdraget og han blir sterkt opp - naziflagget vart heist både her og der, tok Lars moda om å sende eit svartelegram slik: stonga ned og gøymde henne. «Aldri skal det «Christensen. Mandal. Sælger for 1000. flagget henge på stonga vår!» Lars O. Rølland Johannesen.» Det ville koste omlag 10 kroner å døydde 25. mars 1945 etter meir enn 3 år i tysk sende desse 6 orda. fangeleir. Årsmeldinga for Mandal historielag 2008 er Eit føredrag som Ole Guttorm Ihme heldt på også med i årsskriftet og syner at laget er sprell levande! Kjelldagen 19. mai 2007: «Historiske glimt fra Magnhild Rygg 700 års laksefiske ved Østerland», er spennande 31 Kulturminneløyper i kommune I kulturminneåret har ei effektiv Kulturminne frå før reformasjonen 1537, er arbeidsgruppe gjeve ut dette automatisk freda. vesle heftet. Dei har teke bilete Det første kulturminnet vi les om, er bau - taen på Springvassheia som vart reist i 1860- og gjev korte opplysningar om åra, da Lillesand hadde sikra seg vassreservo - heile 61 ulike kulturminne ar. omkring i kommunen. Dette kan gje oss mange og varierte opple - Nr. 7 er «Harald Fjeldal» i Strandgata 16 vingar. som var bygd like etter 1811, og var pakkbu fram til 1850. Her var «Jomfru Gulbrandsens hotell» fram til 1902. Knud Hamsuns Kulturminne er alle spor etter menneskeleg «Mysterier» kan sporast tilbake hit. Seinare aktivitet gjennom alle tider. Hus, hustufter, var det butikk i lang tid, og no er det Lille- steingjerde, vegar, gravminne, segner og his - sand Rådhus. For oss som les dette, blir det torier knytta til stader eller naturelement. eit mysterium kvifor rådhuset ber namnet «Harald Fjeldal».

Kulturminne nr. 28 er Saltholmen fyr som ligg ved innseglinga til Lillesand. Her starta Hans Nilsen Hauge opp med utvinning av havsalt tidleg på 1800-talet. Fyret vart bygd etter kongeleg resolusjon av 18. januar 1881 og vart tent 11. november 1882. Gjennom dei 70 første åra var det fem fyrvaktarar som heldt lykta i gang. Den 11. juni 1952 vart fyret automatisert. Fyret er freda, men Lille - sand Seilforening brukar staden, og det kan også leigast ut. Nr. 44, Potetkjellaren på Hæstad, er godt kamuflert av mose og lav. Likevel skal han vere grei å finne viss vi ser på kartutsnitt nr.4, Høvåg. Der finst kjellaren, ved Frillestad- vegen snautt 100 m frå krysset ved fylkesveg 221.

Kart I heftet er det 4 kartutsnitt som vil vere til god hjelp for å finne fram. Kvar attraksjon har sitt nummer i omtalen. Dette nummeret finn vi på kartutsnitta. Målestokken manglar, men det blir uve - sentleg. Få tak i dette greie heftet og ta deg ein tur ut i kulturminneløypa i Lillesand!

Magnhild Rygg 32 33

Arendal Borgerlige Militaire avsluttet høstmøtet med en verdig lad - Under byvandringen i Arendal var det mange sever - ning muskettskudd i tidsriktige klær. Foto: Jan Einar Henriksen digheter å kikke på. Foto: Jan Einar Henriksen Agder Historielags høstmøte i Arendal 10.10.2009 Det har vært ønske om et arran - begynnelsen lagt inn en byvandring på gement i Agder historielags regi Tyholmen ledet av Øyvind Rosenvinge. Hans om høsten også, og dette ble i gode lokalkunnskap om både bygninger og mennesker levendegjorde området, som har høst lagt til Arendal i samarbeid islett av både topp og bunn i samfunnet. med Arendal historielag. Byvandringen tok utgangspunkt i Arendal For at langveisfarende skulle få se litt av gamle rådhus og vendte tilbake dit, hvor også bydelen med eldst bebyggelse, var det fra resten av arrangementet fant sted. Etter kalde høstvinder gjorde det godt med kaffe og mat Fra kulturskolen i Arendal kom det talentfulle elever som inne, kombinert med litt omvisning gjennom sørget for flott musikkinnslag. Foto: Jan Einar Henriksen salene med en av Norges største portrettsam - linger og inn i Festiviteten eller speilsalen. Her sørget Arendal kommunale kulturskole for musikkinnslag før dagens foredragsholder, historiker Gustav Sætra fra UiA, slapp til. Han hadde ”Sjøfartsbyen Arendal” som tema, men trakk linjene gjennom et langt større område og brukte sine store kunnskaper og engasje - ment til å skape innsikt og forståelse for byut - viklingen langs Agderkysten og med vekt på Arendal, byen og bygningen vi var i. Arendal 36 Deltakerne på høstmøtet fikk seg en interessant byvandring i forkant av foredraget til Gustav Sætra «Sjøfartsbyen Arendal». Foto: Jan Einar Henriksen Agder Historielags høstmøte i Arendal 10.10.2009 Borgerlige Militaire, som skapte atmosfære i sine fargerike unifor - mer og med damene i side kjoler, avsluttet det hele med muskett - skudd utenfor. Vi kunne ønsket flere fra histo - rielagene både i Vest-Agder og Aust-Agder hadde tatt turen til Arendal denne dagen. Ikke minst de som er interessert i lokalhisto - rie, har nytte av å se litt lenger og se sammenhengene den lokale his - torien oppstår i. -Tror ikke de som møtte fram angret! Ellen Ledaal Gjertsen

Øyvind Rosenvinge var en blid og humørfylt omviser under byvandringen. Foto: Jan Einar Henriksen 37 Åpen kirke Jubileumsbok for 125-årsjubiléet for Kristiansand domkyrkje Jubileumsboka er ikkje ei «his - 18. mars 2010 var det 125 år sidan den nove - toriebok» om domkyrkja i rande domkyrkja i Kristiansand vart vigsla i Kristian sand. Viktigaste føremå - 1885 etter at Vår Frelsers Kyrkje, som vart let med boka er å syne at døra vigsla i 1738, brann ned i 1880. inn til domkyrkja skal vere open Kyrkjelydsrådet vedtok å feire dette gjennom og høg og dørstokken låg. Difor eit heilt kyrkjeår frå 1. sundag i advent 2009. handlar boka mykje om kyrkjeli - Feiringa har gått over eit breitt spekter med vet i dag. Dette vert illustrert av gudstenester, føredragsserie, konsertserie, ei mengd flotte og talande bilete gjestebod inne i kyrkja og ei jubileumsbok. tekne av ein fotograf gjennom Boka handlar mykje om kva kyrkjelydsrådet eitt år. Nokre av artiklane har og jubileumskomitéen ynskjer at domkyrkja historisk interesse, spesielt skal vere i vår tid. Kyrkja skal vere open og artikkelen om gravkjellaren og inkluderande, der alle skal vere like velkom - kyrkjegardane i Kvadraturen. ne. Difor er ikkje boka ei «historiebok». I Artiklar om song- og musikklivet boka finn ein ei mengd bilete som fotograf i kyrkja og symbolikken i kyrkje - Sidsel Jørgensen har teke frå livet inne i og bygget kan òg vere av interesse utanfor kyrkja, sundag som kvardag, i eit heilt for mange. år. Difor er boka også ei fotobok der dei fleste kyrkjelege aktivitetane er med. Dei fleste bile - ta er augneblinksbilete som fortel meir enn mange ord, ofte på ein humoristisk måte. Men det høgtidelege og alvorlege har òg fått sin plass.

I artikkelen «Julestemning i en storbykir - ke» fortel Anne Løvland og Pål Repstad om ei undersøking i 2006 og 2007 av 28 jolekonser - tar i norske kyrkjer på Agder. Sju av desse vart haldne i domkyrkja. Artikkelen byggjer på boka «Julekonserter», utgjeven i 2008, som var resultatet av dette forskingsprosjektet. Domkyrkja er truleg det kyrkjebygget på Agder der det er flest omreisande kommersi - elle jolekonsertar med nasjonale artistar. Analysane konkluderer med at det er viktig å skape den «rette» jolestemninga og få folk til å senke skuldrene i ei travel tid gjennom kjende songar og melodiar. Konsertane samlar ulike slag folk, mange av dei er ikkje kyrkje - gjengarar til vanleg. Konsertane har eit «mju - kreligiøst» preg, og Gud er raus og kjærleg. Paal-Helge Haugen har eit fire siders dikt med tittel «Fire andlet» der han vakkert og vart skildrar fire ulike personar inne i domkyr - kja: Dåpsbarnet som vert oppteke i kyrkjely - 38 den. To gamle menneske, ein mann og ei kvinne, som er inne i den siste livsfasen, men som har ei tru som gjer at dei går døden trygt i møte. Ein uteliggjar som har forvilla seg inn frå kulden på Øvre Torg. Jan Henrik Munksgaard skriv om domkyr - kja som symbol. Det er utruleg mykje religiøs symbolikk i kyrkjebygget. Denne symbolik - ken er nok meir eller mindre ukjend for dei fleste kristiansandarar i dag. I denne artikke - len kan interesserte få ei grundig oppdatering. I artikkelen «Står om enn tårnene faller» skriv Paul Leer Salvesen velformulert om endringane i kyrkje- og kristenliv slik har har opplevt det sidan 1950 åra. Likevel ser han kontinuiteten. Han har vore med i eit prosjekt på UiA om «Gud på Sørlandet» der dei har studert endringane. Forkynninga har vorte mildare, det vert sjeldan eller aldri truga med evig fortaping frå preikestolane. Færre går på sundagsgudsteneste enn før, men oppslutninga om kyrkjelege handlingar som dåp, konfirma - sjon, vigsel og gravferd er framleis god. Presterolla har endra seg mykje, og kvinnele - ge prestar vil snart vere i fleirtal. Han skisse - rer òg nokre mogelege framtidsbilete for kyr - Glasmåleri frå1932 –34, utført av Karl Kristiansen, elev og kja, mellom anna at pietismen kan kome tilba - medarbeidar til Emanuel Vigeland. Bilete frå boka ke og at Sør- og Vestlandet kan slå seg saman til ei eiga kyrkje. Han meiner at folk i framti - da vil ha bruk for kyrkja. I «Fra domkirkens underverden» fortel Frans-Arne Stylegar om gravkjellaren under Frank Høgberg skriv om organistane, domkyrkja. Artikkelen har ein noko rotete dis - song- og musikklivet i domkyrkja. Dei fyrste posisjon og er dermed ikkje så lett å finne åra var det langt mellom konsertane, men det fram i. Men den er absolutt leseverdig. har auka mykje i den seinare tid. Noverande domkyrkje vart bygd på murane til Kyrkjelydsrådet nekta i 1950 det namngjetne Vor Frelsers Kirke. Truleg vart denne kyrkja gutekoret Wiener Sängerknaben å halde kon - bygd på murane til Trefoldighetskirken som sert i domkyrkja fordi dei var katolikkar. Fyrst vart vigsla i 1693 og brann i 1734. Over 600 i 1971 fekk dei lov til det. Dei internasjonale menneske fekk sin siste kvilestad i denne kjel - kyrkjefestspela som domorganist Bjarne laren, den siste i 1801. Ved brannane i 1734 Sløgedal fekk i gang frå 1971, får berre ein og 1880 gjekk kistene med innhald opp i kort omtale. Så den soga ventar på å verte flammer. Men det finst kyrkjebøker, grav - skriven. Korverksemda med barnekor, motett - ferdsbøker, kyrkjerekneskapar og oversyns - kor, gute- og jentekor er òg omtala. plan over kyrkjekjellaren like før bybrannane i Emil Otto Syvertsen skriv «En hyllest til 1734 og 1880. Stylegar fortel ganske detaljert gamle damer» som han seier er kjernen og om kvar namngjevne personar var gravlagde ryggraden i kyrkjelyden. Han har også skrive og kva ein måtte betale for gravplassar og «Mysteriet i vev og søm», om bispekåper og kyrkjelege tenester. Folk fekk gravplass etter kyrkjetekstilar laga av tekstilkunstnaren stand og pengepung. Bispane og andre geist - Borgny Svalastog. Artikkelen er illustrert med praktfulle fotografi. FRAMHALD NESTE SIDE 39 likklede og likvogn. Mange velståande ville gjerne markere velstanden med ei spektakulær gravferd som i fylgje Stylegar «kunne ta nær - mest teatralske former». Kyrkjelydsrådet arbeider for å gjere kjella - ren til bruksrom til kyrkje- og kulturføremål, og har sendt søknad om dette til Rik anti- kvaren. «Åpen kirke» er ei lekker bok på 200 sider av glatt papir som mæler 28x21 cm og kostar 200 kroner. Ho kan kjøpast i alle bokhandlane i Kristiansand eller på Kristiansand domkirkes menighetskontor. Utgjevar: Kristiansand dom - kyrkje ved jubileumskomitéen. Redaktør: Emil Otto Syvertsen.

Bjug Åkre

Skisse frå boka

Domkyrja har ofte besøk av barnehagar og skuleklasser. Bilete frå boka

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE lege fekk dei gjævaste plassane under koret. Høgare offiserar, rike kjøpmenn og trelast - handlarar fekk òg plass i gravkjellaren. Men major Pierre de Ferry som var bykomman - dant, men katolikk, måtte ha særskilt løyve.

På utsida rundt kyrkja var det ein kyrkje - gard som kom i bruk stutt tid etter at byen var grunnlagd, og var i bruk fram til 1840. Kanskje så mange som 12 000 døde vart grav - lagde her. Dette vart gravplassen for det jamne borgarskapet. Her òg måtte det betalast for plassen, dyrast på sørsida, billegast på nordsida. Frå fyrst på 1700-talet fekk byen Hospitalskirkegården som låg på hyrnet av Tordenskjoldsgate og Festningsgata. Denne var ikkje inndela i soner. Den var i bruk fram til 1825 og 8 –9000 vart gravlagde her. Her fekk fattige, tenarar, arbeidsfolk, meinige sol - datar og personar utan pårørande sin siste kvi - lestad. Dei sistnemnde fekk gratis plass. Det måtte betalast ekstra for klokkeringing, lys, 40 Tankar kring «Jol i Åmli» Årbok 2009 Å lese eit jolehefte/årbok frå ei sane og so til skulestyret for å avgjerast. Eg bygd ein ikkje kjenner, kan vere tvilar stygt for at det vil gaa. Det er forresten ei spesiell oppleving. Oppvaksen mange i skulestyret som er ivrige for lands - i ei vestlandsbygd sjølv, ser eg maalet, men presten (Kjelland) vil naturlegvis av dei mange minneartiklane at ikkje vita av det. Han – presten – er nogso det likevel er mykje ein kjenner forsiktig i sine talemaatar no, seiest det, men seg att i. Såleis vert det til at ein du veit når det kjem til stykket, er han vel den stadig tenkjer «det var slik det same som fyrr. Ingeborg Hovden heldt eit heilt var der òg». Samstundes er foredrag paa skulestyremøtet um korleis ho dette frå ei innlandsbygd - noko hadde drive gjennom baade ABC og bibelsoga ulik den eg vaks opp i. paa landsmaal ute i Vimsbygd. Ho meinte at fekk dei fyrst den eine av desse bøkene «inn - Likevel: bygdeliv – foreiningsliv - ein kjenner seg att. Som i dette hermet «Ein gut som FRAMHALD NESTE SIDE kunne svare for seg» ved Knut Vollen på side 13: Gjøvdølen Ola var tenestegut i prestegar - den i Åmli. Ein dag køyrde han presten til messe i Gjøvdal. Presten var taletrengd, og preka om mangt og mykje på vegen. Eit stykke oppi dalen snudde han seg til Ola og sa: «Folk seier at du helst er litt lat, Ola?» «Det seie dei om presten i au», svara Ola. Noko spesielt var det å lese om karensk jul. Det er langt frå Burma til Åmli, og å få lære litt om deira trong for å ta vare på tradi - sjonane sine, var interessant. Tradisjonar i høve språket har vore oppe til debatt i Åmli no i lengre tid, difor høver det godt å gje ein smakebit av Jorunn Kløvfjells artikkel om dette: Her i landet var sjølvstendetanken sterk. Mange meinte at Noreg måtte bli eit eige land med sitt eige språk. Ungdomen utover byg - dene var opptekne av dette. Mange lærde seg landsmålet. Lærarane var ofte idealistar og hadde stor interesse for det norske målet. I 1898 sendte ungdomslaget i Åmli brev til kommunen om at dei måtte kjøpe bøker på landsmål til skulane. I 1903 skriv Gunnar Tveit (broren til lokalhistorikaren Olaf Salvesen) i eit brev om eit skulestyremøte: «T. Ufsvatn kom fram med forslag om aa innføre ABC på landsmaal. No skal det fyrst til krin -

41 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE talemålet, mykje av det danske skulle bort. Skuledirektør Skard sendte ut eit rundskriv. førde», so var det kje lenge fyrr dei maatte ha Kvar skulekrins måtte velje om dei ville ha det dei andre med. Ingeborg Hovden hadde gjeve nye riksmålet eller landsmål. Skard rådde til alle smaaskuleborni kvar si ABC paa lands - at for skulane i Åmli sin del burde dei velje maal og fann at det gjekk svært lett for dei aa landsmål. Det vart halde røysting, og det vart læra. Det er visst eit bra kvende, denne stort fleirtal for landsmålet i alle krinsar. I Ingebjørg.» Kven var så denne kvinna? september 1909 vedtok skulestyret at det skul - Ingebjørg Hovden var ei tjuetre år gamal le vere landsmål over heile kommunen. jente frå Ørsta på Sunnmøre. Ho var lærar - Gjøvdal og Tovdal hadde blitt eigne kommu - inne i Vimsbygda (Mosberg, Flaten). nar 1. januar 1908, dei gjorde same vedtaket. Diktarpresten Anders Hovden var onkelen I det heile var det mykje godt å lese i hef - hennar. Nokre år seinare gifta ho seg med tet, og det har fått meg til å ynskje å sjå meir broren til brevskrivaren, Eivind Salvesson. av desse indre bygdene. Og det er naturleg å Han var lærar i Gjøvdal ei tid, ordførar var runde av med diktet av Kåre Krosbakken på han òg. Så flytta huslyden til Ingebjørg sine side 9, som avslører noko av den gode bygde - heimtrakter. livsfilosofien: Frå protokollen til Egde- og telelaget i 1905 kan vi lese: «Aamli maallag har gjeve Krullen over kvardagen 24 aarg. av N. B. (Norsk Barneblad) til skule - Han va fatike far min i dei harde trædivåre. born og elles spreidt norsk lesnad so mykje Tida strokk alli te. raad er. I skulen hev dei Noregssoga, lands - Men når rivskafti knakk i slåtten, maalstilleget og landsmaals abc i sume krin - og han laut nøyte seg å gjera eit nytt sar». han’n jamt tid te å skjera ut ein krulle på det. I 1907 kom det ein riksmålsreform. Det vart slege fast at skriftspråket skulle bygge på Maria Viken

Agder Historielag er støtta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

42 Myklands historie Kultursoga 1832–2009 Før jul kom eit nytt band av Elles kunne boka lett ha falle frå kvarandre Myklands historie. Dette var som isolerte artiklar. Heile boka verkar solid, siste bandet i ein bokserie på skriven med innleving og kjennskap og nær - fire som brettar ut Myklands for - leik til stoffet. Men me meiner nok omtalen tid. Dei tre fyrste banda er skriv - av basisnæringane jordbruk og skogbruk ne av professor Knut . gjennom skiftande tider og konjunkturar er Han kom med Mykland, gard og kvalitativt aller best. Me møter folka på gar - ætt i 1967 og 1970 og med ei den, lærer om hus og gardstun, om utviklinga kultursoge som fortalde om tida av hustypar, om stolpehus, smier og bad - fram til 1832 i 1998. Det var stover. Utnyt tinga av vasskrafta blir fyldig meininga at Knut Mykland også omtala. Me les om korleis jordbrukskompe - skulle ha skrive den lokale kul - tansen blei betre utover på 1800-talet og om tursoga fram mot vår eiga tid. Landbo foreninga som kom i 1890. Me blir Men helsa svikta, og han laut med på heieslått og stakksetting og lærer om leggje bort pennen. høysledar og trug. Dette kan karane. Me lærar FRAMHALD NESTE SIDE Tre solide myklendingar, Vigleik Frigstad, Svend Lauvrak og Magne Risdal tok på seg å samle inn stoff til eit fjerde og siste band. Mei ninga var at ein faghistorikar skulle føre stoffet i pennen. Men denne historikaren fann dei ikkje, og dei skreiv sjølve. Det gjorde dei rett i. Ingen av dei tre er faghistorikarar. Men dei er alle solid skolerte, og dei kjenner denne bygda frå innsida. Dei er også fagfolk på store delar av det stoffet som blir bretta ut for oss i boka. Me treng eigentleg ikkje meir enn å bla i boka for å kunne seie at dette er bra. Stoffmengda spenner vidt. Her må det meste vere med. Eit solid forskararbeid ligg i bot - nen. Biletstoffet er svært rikt og utfyller tek - stene på ein framifrå måte. Det same gjer tabellar, grafar og kart. Boka opnar med ein brei omtale av profes - sor Knut Mykland. Artikkelen er velskriven og treffande. Som lesar må ein bare nikke og seie:» Ja, det var slik han var, denne umåteleg gilde vitskapsmannen frå Der nord på Mykland». Dei tre forfattarane har delt stoffet mellom seg. Men dei står samla bak boka slik ho ligg føre, og som lesar veit ein ikkje kven som har skrive kva. Det er nok rett å gjere det slik.

43 Potetopptaking på Auestad (nedre) ca. 1895. Bilete frå boka

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE fikken er breitt skildra, og me les om det fyr - ste toget på veg inn til Hynnekleiv stasjon og om kosthald og matskikkar og om binæringar om «Hynnekleivhusmødre på vill lokomotiv - som etter kvart kom inn til bygda, slik som tur». Me les om telefonen som kjem til Myk- gruvedrift, birøkt og pelsdyravl. Husmanns- land, om Guro på sentralen og om telefonsam - plassane i Mykland er detaljert omtala. Den bandet til grannebygdene. generelle omtalen av husmannsvesenet boka Skulen har sjølvsagt fått brei omtale, og har, vil me nok seie kunne ha vore meir kri - utviklinga av skulen i dei ulike distrikta. Me tisk. Forfattarane fortel om forordninga av får vite at Risdal var fyrst ute med å reise eige 1750 som påbaud skriftleg kontrakt og livs - skulebygg, og me fylgjer utvikling og sentra - tidsfeste, men fortel ikkje at denne forord - lisering fram mot Mykland sentralskule. ninga blei trekt attende etter bare to år. Under hovudkapitlet «Sosialstellet» blir det Under skogbruket blir skiftande driftsmåtar fortalt gripande om Terje Nereson detaljert skildra. Me får grundig innsyn i kor - (1857–1946), som ikkje bare blei den siste leis flotinga var organisert. Me høyrer om ska - legdekallen i Mykland, men i heile landet. der og ulykker i skogen, og storbrannen i Han gjekk frå gard til gard lenge etter 2008 er breitt omtala. Me les om stavskur og omgangslegd skulle vere avskaffa. sagbruk, og om binæringar knytta til utmarka. Kulturlivet i Mykland er breitt omtala. Jakt er noko forfattarane har greie på. Me Mykland har hatt mange spelemenn, får me høyrer om bjørnejakt og snarefangst i gamle vite – og eit rikt slåttespel. Frans Aaneland dagar, og dei fortel levande om elgjakt i meir som kom til Mykland frå Evje som lærar sist i moderne tid. Fiske har fått brei omtale, og fis - 1870-åra, var kyrkjesongar, god spelemann og kemåtane som er blitt praktisert, blir bretta ut elles sentral i kulturlivet. Han skipa ungdoms - for oss, lystring og teinefangst. lag, skyttarlag og fråhaldslag i bygda. Ung - Boka fortel detaljert om vegar og vegstub - doms laget Frihug blei stifta i 1892. Men ung - bar bygda etter kvart fekk, om myklendingane domshuset Fritun kom fyrst i 1954. Mykland som kom inn i bilalderen, og me får namna på har elles hatt flinke kunstnarar på ei rad områ - dei fyrste bileigarane. Utviklinga av rutebiltra - de. Me les om Matias Målar, Klara Øygarden, 44 Ingrid Lauvrak, Nils Belland og Salve Kal- levig. Skyttarlaget med folk som Arne Aastveit og idretten med Aadne K. Mykland får brei omtale. Det same får sjølvsagt kyrkja og utviklinga der gjennom dei siste 170 år. Me las med spesiell interesse omtalen av sokne - prest Hansteen. Fyldig er også omtalen av religiøst liv og religiøs aktivitet knytta til misjonslag, lekmannsrørsle og bedehus på dei tre tettstadene i bygda, Risdal, Mykland og Hynnekleiv. Mot slutten av boka kjem eit eige hovud - kapitel om krigsåra der omtalen av Milorg og motstandsgruppa i Mykland er eit høgde - punkt. Boka sluttar med å fortelje om myk - landsungdom som har søkt skular og utdan - ning utanom bygda sine grenser. Med namn får me vite kven dei er, både dei som har gått Sørlandets kristelege ungdomsskule, Åmli statsrealskule og Hornnes landsgymnas. Heilt til slutt er kjeldene som boka byggjer på, detaljert opp. Boka opnar med eit dikt av Knut Hauge der det heiter: «Den som vil mei - ning få i livet og søkja svar, lyt vegen attende gå til det som var». Kultursoga for Mykland Norsk Brændselolje reiste og dreiv trekolproduksjon på gjev mange svar. Olav Arne Kleveland R i s d a l f r å 1 9 4 1 – 1 9 4 5 . B i le t e f rå b o k a

Mykland Forbruksforenings butikklokale i 1905. Forbruksforeninga blei danna i 1896 og reiste bygget i 1896 –97. Bilete frå boka. Postkort ved P.M. Damielsen, Arendal 60-årsjubileum for Søndeled og Risør Historielag Søndeled og Risør Historielag leumsfesten. Frå 1986 vart historielaget utvida hadde stor jubileumsfest for om til å omfatte Risør by òg, difor det lange nam - lag 100 personar på Risør Hotel net på laget. Stadnamninteressa vart vekt allereie på 80- den 21. november 2009. Laget talet, då innsamlinga byrja – og no er meir er å rekne som eit historielag av enn 7000 lokale namn digitalisert. Det heile det særs solide slaget, med vel skal kome mellom permane på ei stadnamnd - 500 medlemer og stor og jamn bok i løpet av 2010, eit arbeid som ein komité aktivitet heile tida. Sjekk heime - på 7 medlemer har fått gjort ved hjelp av ein sida deira på www.srhl.no. fast møtekveld i veka i mange år. Dette GLER Agder Historielag gratulerer med me oss til, Søndeled og Risør! Vonar me får vel overstått jubileum. boka til bokmelding her i EGDE – vil heilt sikkert vere til inspirasjon og glede for alle 19. november 1949 møttest sju av dei drifti - andre lag som syslar med same tanke og gaste mennene på Ausland og danna Søndeled tema! Historielag. Som det heiter i jubileumsartikke - Det fyrste årsskriftet i laget kom ut i 1976, len av leiaren i laget, Jan Einar Henriksen: og sidan har det vore utgjeve kvart einaste år. «De var ikke mange, men til gjengjeld var de Alle som har vore med i ein slik komité veit godt motiverte, handlekraftige og uthol - kor mykje arbeid dét er! I tillegg samlar laget dende.» Dette kan sanneleg gjelde i dei fleste inn fotografi, lydopptak og film. Ein eigen av organisasjonane i dag òg, for tidsanden er Lyd- og bildekomité i laget gjev ut ein eigen - slik at dei mange ikkje har tid til å gjere frivil - produsert dvd som eit gratis vedlegg til årbo - jug arbeid – og då vert det ofte meir arbeid på ka. Dette er veldig nye, moderne takter i eit dei få… historielag – og skaper entusiasme og histori - Laget har ei rekkje komitear i sving, og einteresse langt utover kommunegrensa. desse viste utdrag av arbeidet sitt under jubi - Verd å nemne er pinsevandringa kvart år i Høg stemning og triveleg samvær under jubileumsfesten. laget, i 2009 var det den 30. i Foto Jan Einar Henriksen rekkja – som oftast med 300 deltakarar. I tillegg kjem den faste medlemsturen ein sun - dag i august-september, som regel gjesting av eit anna his - torielag i regionen. Dessutan jobbar laget med å etablere eit kulturløypenett rundt om i Søndeled og Risør, så dette er heilt klårt eit lag som kjem seg ut og orienterer seg i ter - renget! Laget fekk kulturprisen frå Risør kommune i 1989, har for tida 10 ulike komitéar som engasjerer 50 personar og utgjer mest 3.500 dug - nadstimar per år. –Me tek av oss hatten!

Borghild Løver

46 60-årsjubileum for Søndeled og Risør Historielag

Festen var godt besøkt, og leiaren i Agder Historielag, Beint Foss, overbrakte gratulasjonar og helsingar. Foto Jan Einar Henriksen Bøker frå Agder Historielag Årsskrift Anetavleskjemaer Nr. 1-65 ...... UTSELD! Medlemer får 20 stk. gratis. Nr. 66-84 ...... kr. 50,- Ordinær pris pr. stk...... kr. 1,- Nr. 85 ...... kr. 190,- Medlemer får 25 % rabatt ved kjøp for kr. 400,- Agder-bibliografien I og III ...... kr. 50,- eller meir. Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 ...... kr. 50,- Rabatten gjeld ikkje Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ...... kr. 50,- ved kjøp av Tingbok nr. 1 for Lista (1657 –1660) ...... kr. 50,- Agders Historie. Odelsmanntalet 1624 for Agder ...... kr. 50,- Porto kjem i tillegg. Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri (1677, 1684) ...... kr. 50,-

Stortingsmann Ole Fuglestvedt Uinnbunden ...... kr. 30,- Innbunden ...... kr. 50,- Tinging til Jon Løyland Agder Historielag, Soger og segner. viser og vers ...... kr. 175,- Postboks 136, 4662 Kristiansand Agders Historie 800-1350 eller Agders Historie 1840-1920 tlf. 97 06 44 85 Agders Historie 1641-1723 Kr. 350,- pr. stykk eller e-post: eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt. [email protected] 47 Da Christian 1 Pedersen Dyrstad ble fanget av engelskmennene Mens gjestgiveren i Skjernesund smatt unna

Det var ikkje så enkelt å vere på porterte et par hendelser her utenfor en gang sørlandet i byrjinga av 1800- på høstkanten 1807. Det ene skal jeg gjengi talet, med Napoleonskrigen her - utdrag av i moderne språkdrakt: jande. Her har EGDE fått inn eit dykk i arkiva frå Svein Ø. Berge Utdrag av Echorns første brev som omhandlar ei hending utan - «Den 10. september 1807 var los og gjestgi - 2 for Mandal i 1807; men sam - ver Hans Pedersen , Skjernøysund, på vei stundes var dette spanande hjem fra Kristiansand med losbåten. Sammen tider, iallfall for ein hobbyhisto - med ham i båten var reservelosen Knut Torje- 3 rikar! Vonar lesarane koser seg sen og et par skippere og tre matroser, alle med dette tidsbiletet: fra Flensburg. Klokken 1.30 ble de observante på en engelsk slupp som de formodet tilhørte Vi har fra flere kanter av landet hørt og lest noen engelske skip – et orlogsskip og to brig - om hendelser fra Napoleonskrigene 1807–14, ger – som var kommet opp ved kysten utenfor men det meste er gått i glemmeboken for Søgne et sted. Da losbåten var kommet i nær - lenge, lenge siden. Eller de eksister bare som heten av Romsviga i Søgne var sluppen kom - vage sagn. Også her på kysten, rett utenfor met nesten på skuddhold og de fant det derfor Mandal, hendte ett og annet. I gamle brev og best å styre inn mot nærmeste land, og da vin - rapporter kan en komme over spennende ting den var frisk og lagelig, nådde de til lands i når man leter i arkivene. god behold og kom alle vel fra engelsk- I en «pakke» med et brev, blant annet til mennene. Men det var bare så vidt det gikk stiftamtmannen, kom det frem tre brev fra godt. De måtte la båten bli liggende igjen der daværende fogd Echorn i Mandal til stiftamt - de landet og ta beina fatt innover land så fort mann Thygeson i Kristiansand, hvor han rap - de orket, da engelskmennene forfulgte dem

Kapreren «Den norske Gut» av Kristiansand i nærkamp med den engelske fregatten «Tartar» den 3. november 1808. Bilde fra boka «Nordjylland under englandskrigen». Foto Vest-Agder-museet Kristiansand KS 227. Da Christian 1 Pedersen Dyrstad ble fanget av engelskmennene Mens gjestgiveren i Skjernesund smatt unna like til lands. Hans Pedersen og Knut Torjesen observeret et Linjeskib komme vestenfra og kom i god behold hjem til Skjernøysund dagen forenede sig med det annet Orlogskib og etter, men de visste ikke hvordan det videre Fregatten samt Kutter-Briggen og stod de var gått med sjøfolkene fra Flens burg.» samtlige fra Land. Slik fortalte Hans Pedersen tildragelsen til Denne samlede Styrke synes at bebude fogden, som så skrev dette til stiftamtmannen. noget Alvorlig, og efter all Rimelighed kan det De to andre brevene skal jeg her gjengi ord - ikke gjelde andet Sted en Christianssand. rett, slik fogden skrev dem til Klokken ungefær 1 til 2 så man en stor stiftamtmannen. Fregatt, som førte mange Seil, endog ….. Seil? (teksten var ikke lesbar), den gjorde Signaler Fogdens første rapport: for de Krydsende, og fortsatte derpå Koursen «Fogd Echorns Rapport til Hr. Stiftamtmann østerefter, man kan ellers af Foranmeldte slut - Thygeson vedrørende Christian Pedersen (45 te sig til, at det er disse Orlogskibe om at år) Dyrstad Bortførelse av de Engelske, mod - gjøre at få Lodser, jei tror derfor, dette er taget datert Christianssand den 11. september allene min Formening jei fremsetter, at Lodser 1807. og Fiskere på det strengeste burde forbydes at Denne Dag er her i Nærheten af Mandal gå ud med Båder, thi en Sluppe kan lettelig forefaldt følgende; Ligesom man daglig har imellem Øer og Klipper overrumple dem. haft Engelske Krydsere her udenfor, således Lodserne og Lodsoldermannen i Kleven har man i Dag den hele Dag fra Morgen tidlig har i Dag sagt mig da jei bebreidede dem af observeret et Linje-skib, en Fregatt og en deres Uforsiktighed, - en Lodsbåd med Kutterbrigg som har seylet til og fra Landet Lodsseil og trende Lodser kom just ind i nesten altid på samme Høyde. Kleven da jei var der Kl henved 6, som havde Kl 12 til 1 observeredes at Kutter-briggen været på Fiskeri og som fortalte at de retirere - havde udsatt en Slupp med 8 a 10 Mand, og de ind under Øene, da de så Kutter-Briggens at denne landet på en ubebodd Ø kaldt Slupp – at de ikke havede andet Forbud, end Færøen, ungefær ½ Mile østenfor Kleven at de ikke måtte nærme sig Engelske Orlogs- Havn, hvor de skal have skutt nogle Får og skibe. Men nu, da det ikke kan være til Nytte medbragt Sam me, og da de igjen vilde søge for vore egne Skibe, synes mig at et generelt Skibet traf de på en Mand der havede hjemme Forbud ikke var overflødig. – Til Lykke var på Stien øen, af Gården Dyrstad, hvilken Ø og den Mand de haver taget ikke Lods, men de Gård ligger ungefær ½ Mile østenfor Kleven. kan dog lettlig tvinge ham til at anføre deres Mandens Navn er Christian Pedersen, som Sluppe og med denne gå i Land på en eller tillige med de to Fruentimre kom roende fra anden isoleret Ø og med Magt bortføre Kleven for at vende hjem. – Denne Mand med Lodser. Fruentimre tog de. Manden samt Båden be - Morgen skal jei lade hente de tilbageførte holdt de, men Fruentimrene sendte de igjen til Fruentimre, som ikke kan ske i Aften, og da Stiernøen med Kutter-Briggens Slupp. Kl. uoppholdelig sende deres Forklaring. ungefær 5.30 kom en Smakke ind Klevens Havn under Papenburger Flag, og denne Mandal, den 10. September. Kl 8 slet berettede at Kutter-Briggens Slupp havede Aften. vært og forespurt om han ikke havede nogen Lods om bord, men da han dette benækdede var han igjen gået fra ham. Kl 6. har man FRAMHALD NESTE SIDE 49 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE roede derpå av Sted med hennes Fader og hans Båd. Continuations Raport I henhold til min Raport af gårs dato medde - I blant adskillige Fødevarer som hennes les videre; Fader havede i Båden var et stort stykke Ost, At de to Fruentimre som var i Båd med som de greb, de Engelske, som Rovfugle og Christian Pedersen Dyrstad, have i Dag for nedslugede som forsultne og grådige Rovdyr. mig givet følgende Forklaring; Da Sluppen havde fået Christian Den ene, Anne Catrine (13 år), at være en Pedersens Datter i Land roede den til den Datter til den af de Engelske tagne Christian strax vestenfor liggende og ubeboede Ø, Pedersen Dyrstad, og den andre, Sille (22 år), Færøen kaldet hvor de skjød nogle Får, som (Datter til Rasmus Aanonsen, f. 1747, på av de på Stranden Vakthavende blev observe - samme Gård), at de tillige med C. Pedersen ret til at være 3 stk. roende i går den 10de fra Kleven Kl mellem 2 og 3 for at reise hjem til Gården Dyrstad på Endnu i Dag observerer man at det i går Stiernøen, ungefær ½ Mil østenfor Kleven bemeldte Orlogskib, Fregatten og Kutter- Havn, og da de var kommet nesten til Land Briggen krydser på samme Høyde som i går. eller til den Stø eller Sted (Nordstranda på Men man kan i Dag ikke se noget til det Dyrstad) hvor de alminnelig legger til med Orlogsskib som i Aftes Kl 6 stødete til de Både, så de strax østenfor i en Vig, kalt Ovenanmeldte 3 andre. Kirkevigen, en stor Slup liggende og i denne 2 Mandal den 11. September 1807 Mand der med Lodd stod og peilede Dybet, H. Echorn» men da disse 2de Mend var bleven «Deponen- tinderne» og deres Båd var blevet observere - Det har ikke vært mulig å finne noen skriftlige de, blev en anmindelig Allarm og der viste sig kilder om hva som senere hendte med i Sluppen en 8 a 10 Mand der øyeblikkelig Christian Pedersen Dyrstad, men muntlige tra - fyrende med Gevæhrene Skud i Skud, og i et disjoner forteller at han ble bedt av britene om Øyeblikk var Seilet på deres Båd skudt i å lose inn til Kristiansand, hvilket han avslo. Pialter og da Folkene i Sluppen så at Båden Han skal, også dette i henhold til tradisjonene, satte lige til Land roede de til af alle Krefter. ha «spilt» åndssvak, eller «gal». Meg bekjent, Den ene af Pigene, Sille Christensdatter (13 talte den gode Christian Pedersen rimelig godt år), klarte da at springe i Vandet, som stod engelsk. Christian Pedersen var heller ikke henne under Armene for inden hun nåede helt ukjent med losing, men som det fremgår Bunden med Fødderne og øyeblikkelig sprang av rapporten, hadde han ikke «patent» som efter henne i Vandet 2 af Sluppens Folk, men los. Videre vet tradisjonen å berette at han da hun forinden de, nåede Landet holdt de af dagen etter ble ilandsatt et eller annet sted i at forfølge hende. (Hun kom seg i land ytterst nærheten av Ny-Hellesund. Hva Hans Peder - på Nornes). Derimod bemægtigede de sig sen angår, så omkom han ved en kullseiling Christen Pedersen og datter samt Båd, de på Klevefjorden i 1831. tvende Første satte de om bord i Sluppen og Båden tog de på Slæbning. Noter: 1 Datteren til Christen Pedersen gråd og Dette må være feilskrevet, mannen het, jfr. folketelling - en 1801, Christen Pedersen, f. ca 1762, var da ca 45 år skreg bestandig, og da de Engelske havede gammel. talt en Del til henne som hun ikke forstod og 2 Hans Pedersen var født ca. 1766, og jfr. folketellingen hun altså vedblev at skrige og g ræde, begynte 1801, oppført som Nogle at tiltale hende på Dansk eller Norsk los og strandsidder. 3 og forsikrede hendes Fader intet Ondt skulde Knut Torgison var født 1775, og jfr. folketellingen 1801, oppført som matros. Han var sønn av Torgie vederfares og at de Dagen efter vilde sette Knutsen, fisker og strandsidder. ham i Land. Men da hun desuagtet fremdeles Av Svein Ø. Berge vedblev at jamre sig satte de hende på Land på Stiernøen noget vest for Bådstøen, og

50 Et solid bidrag til nordens historielitteratur: Nordjylland under Englands- krigen 1807-1814

Et skikkelig praktverk av ei bok absolutt varene i så måte. Sam - på 656 sider har nettopp kom - arbeidet om boka har vært vidt; met ut fra Aalborg det strekker seg både tverrfaglig Universitetsforlag, i samarbeid og tverrinstitusjonelt, i det med Historisk Samfund for eksperter fra ulike universiteter, Himmerland og Kjær Herred, muséer, arkiv, lokal-, kultur- og Historisk Samfund for Thy og amtshistoriske foreninger har Vester Han Herred og Historisk bidratt i boka. Boka er svært les - Samfund for Vendsyssel. bar på lettfattelig dansk, mens Men det har også vært bidrag og bidragene fra Sætra og Eide utveksling av faghistorie med Johnsen er på norsk. norske historikere; Gustav Sætra og Berit Eide Johnsen leverer FRAMHALD NESTE SIDE

Skipet «Vaaren» av Grimstad, bygd av Halvor Thommesen Riiber i 1805. Bilde fra boka. Maleri av Linn Simonsen

51 Slik ville vi gjerne huske krigen; som Davids kamp mot Goliat. Bilde fra boka. Maleri av Christian Møllsted 1896

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE korn til Norge fra Danmark den høsten. Og bortimot hele den dansk-norske skipsflåten Kort fortalt tar boka opp årsakene til at ble tatt av engelskmennene. Englandskrigen fikk så stor betydning for Flåteranet og krigen gjorde England til et Nordjylland – og dermed også Norge, i og lite velsett land, sett fra norske øyne: «Den med det tette båndet mellom Norge og opblæste Ø», «Albions Snigmordere» og Danmark på denne tiden. Å lese ei så tykk «denne Røverkoloss» er beskrivende ord for bok om 7 år i den spennende tidsepoken tidlig dem som uttaler dem. Dermed fikk vi noe på attenhundretallet er rett og slett en vidun - som er kalt «kaperfart», en slags legalisert derlig opplevelse! sjørøveri. De store rederne som mistet skipene Boka er delt opp i tre hovedkapitler, der sine under tapet av den dansk-norske handels - det første tar for seg konsekvensene av flåten, slår seg nå opp igjen som kaperredere Englandskrigen på landsbasis, altså for landet for å hevne seg og ta tilbake sin tapte formue. Danmark (og Norge) i sin helhet. Det andre Men dette var selvsagt svært risikofylt. Boka kapitlet heter Englandskrigen og Nordjylland går inn i detaljene så en riktig kjenner krutt - og går som tittelen antyder ned på regionalni - røyken blåse forbi nesa: vå. Til sist er det Englandskrigens virkning på Krigskutteren «Den norske Gut» var løpt lokalmiljøet som belyses, for eksempel i av stabelen 16. august. Skipet var på 15 kom - Aalborg, Skagen og Vendsyssel. Men betyd - merselester og hadde 54 manns besetning da ningen av Englandskrigen for (det sørlige) det seilte ut på tokt fra Kristiansand 1. Norge er særlig fremhevet; avhengigheten av november. Men ikke mange dagene etter ble det danske kornet for å brødfø oss – bevisst - det tatt av et fiendtlig skip, og styrmann og gjort for alle nordmenn i det kjente «Terje nestkommanderende på kutteren, Ole Vigen»-diktet. Situasjonen i Norge ble atskil - Tiomsaas, kunne fortelle hvordan det var gått lig mer dramatisk da Danmark-Norge i 1807 til: Skipet hadde kort tid etter avreise fått en gikk inn på Napoleons side, og det ble en bri - engelsk fregatt i sikte. De hadde derfor lagt tisk blokade så effektiv at det så å si ikke kom seg til ankers ved Flekkerøy utenfor 52 Krigen 1807 –14 fikk stor betydning for norsk selvforståelse. Her maleri av Eidsvoldforsamlingen. Bilde fra boka. Maleri av Oscar Wergeland 1887 Kristiansand natten over. Neste dag seilte de med ISBN 978-87-7307-966-9, så kan du lese videre. Klokken to om ettermiddagen 3. utdrag på www.forlag.aau.dk. Boka koster november ble de oppmerksom på fire seilere 450 kr, men kommer ikke i salg hos norske som kom vestfra. De begynte å jakte på dem. bokhandlere. Du kan få tak i boka ved å ringe Men etter en halvtime så de plutselig at den tlf. 37025933, sende e-post på ene var en engelsk fregatt. Den la kursen mot [email protected] dem. Jakten foregikk helt til kl. 18.30 om kvel - eller skrive til Nordisk Informasjonskontor den. De befant seg da omkring en mil av land Sør-Norge, Pb. 77, 4801 Arendal. like vest for Kristiansand. Engelskmennene Johnny Hofsten fyrte løs, «ej allene med Skraae, men og med Musketter». Skuddene gikk gjennom seilene. Under napoleonskrigene ble det bygd mange skuter for å De fant det da umulig å «resistere eller echa - oppveie for det tapte. Her fra skipsbygging langt senere, ved Saltrød Verft øst for Arendal omkring 1900. pere», verken motstand eller flukt var mulig. Bilde fra boka De overga seg. Det viste seg at «Tartar» hadde 42 kanoner. Kaptein Joseph Backer beordret hele den norske besetningen, bortsett fra to mann, om bord i «Tartar», mens 20 mann fra «Tartar» ble satt om bord på «Den norske Gut». Samme kveld ble de ekspedert til Leith i Skottland. Slik havnet de blant de totalt 7000 norske sjøfolkene som kom i engelsk fangenskap i løpet av 1807 –1814. Boka er et herlig dykk i historien som du bare MÅ ha, og denne lille bokmeldinga kan absolutt ikke yte rettferdighet nok til alle de spennende detaljene og vinklene som blir pre - sentert. Kan du ikke vente til du får tak i boka 53 Årsmelding for 2009 Tillitsvalde i 2009 –2010 har vore Styremedlemer: Varamedlemer: Beint Foss, Helge Wiig, Mandal Tveit Historielag, leiar Sveinung Lien, Kristian Sundtoft, Lillesand Ellen Ledaal Gjertsen, Birgit Attestog, Arendal Historielag, nestleiar Kari M. Bruli, Anders Auen Grimnes, Jan A. Ommundsen, Færvik og Lillesand Historielag, Gerd Lillian Olsen, Mandal styremedlem Liv Kirsten Rølland, Kristiansand Hallvard Tveit, Valkomiteen: Valle Sogelag, styremedlem Ellinor Lundberg, Arendal Ragnhild Skarsten Larsen, Bernt Gautestad, Evje Historielag, styremedlem Kjell Ove Sætren, Mandal Eilert Skjævestad, Per T. Knudsen, Kristiansand Tromøy Historielag, styremedlem Revisor: Olaf Ingebretsen, Ettersynet av rekneskapen er gjort av Historielag, styremedlem fylkesrevisjonen i Vest-Agder Inge Augland, Skrivar: Torridal Historielag, styremedlem Borghild Løver,

Verksemda i laget Styret Medlemsutvikling Det har vore 4 styremøte og 42 saker til handsa - Agder Historielag hadde 840 medlemer den ming i 2009. I tillegg har leiaren og skrivaren 31.12.2009. 40 av desse var lokallag. hatt ein god del møte. Årsskriftet 2009 Skrivar Årsskrift nr. 85 vart sendt ut ein dag føre jul og Borghild Løver har vore skrivar tilsvarande 20% var på 196 sider. Årsskriftet vart trykt i 1400 stilling. eksemplar, og fekk særs god omtale i Fevennen. Agderposten hadde eit stort oppslag om Tryggve Kontorlokale og arkiv Gran-artikkelen frå årsskriftet. Tema denne Lagskontoret har i 2009 vore i tredje høgda i gongen var: biografiar, kulturminne, solur, fol - Mållagsbygget midt i Kristiansand sentrum. keminne (heksebrenning), sjukdomshistorie Medlemene i historielaget har alltid kunna nå (nervefeberen) og krigshistorie. I redaksjons- skrivaren per telefon dag som kveld og tinge komitéen sat Beint Foss, Johnny Haugen, bøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift har Leonhard Jansen, Marie T. Sørensen og vore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. på Borghild Løver. Gimlekollen. Egde Medlemsbladet EGDE kom ut med to nummer i Årsmøtet 2009 Årsmøtet vart halde i «Majorstuen» på 2009, og hadde ein stadig finare utsjånad fordi Evjemoen laurdag 18. april 2009. Det var møtt alle bileta etter kvart var i fargar. Redaksjonen fram om lag 45 direktemedlemer og lokallagsre - for dette bladet var Borghild Løver. Bladet vart presentantar. Kathrin Pabst heldt eit levande trykt i 1100 eksemplar og sendt ut til alle med - føredrag om «Kulturhistoriske musé på nye lemene. vegar. Mellom krav frå staten, folket og opple - vingsøkonomien». 54 Internettside Bentsens hus (Kronprinsens gt. 59) og har hatt Internettsida til Agder Historielag har vorte full - nokre møte med kommunen og brukarane i sam - stendig oppdatert i 2009 ved hjelp av eit godt band med dette. samarbeid mellom Tormod Engebu og skrivaren. Agder Historielag har hatt temamøte i samar - Sjå www.agderhistorielag.no. beid med eit lokallag for fyrste gong; som var 10. oktober i Arendal, med Arendal Historielag Agders Historie som praktisk tilskipar. Gustav Sætra heldt eit Det er kome ut fire band av Agdersoga: interessant føredrag om sjøfartsbyen Arendal. • 1920-1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, 2000 Før føredraget var det omvising på Tyholmen eks.) v/Øyvind Rosenvinge. • 1840-1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.) Agder Historielag stod på stand under • 800-1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.). Naturligvis (tidl. Landbruksdagane) på • 1641-1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500 Evjemoen 14.-16. aug. eks.) Leiaren i Agder Historielag heldt føredrag Det femte bandet (1350-1640), som Stein Tveite om namneskikk på slektsforskardagane (ved skriv på, kjem vonleg ut i løpet av dei neste to DIS) i Arendal 31. okt. åra. I komitéen for Agdersoga sit Stein Tveite, Økonomi Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit Eide Johnsen Medlemskontingenten for 2009 var på 250,- kr., og Rune Holbek. Anne Tone Aanby er biletre - altså den same som året før. Vest-Agder daktør. Komitéen har hatt desse møta i 2009: Fylkeskommune gav eit driftstilskot på 110.000 26.-27. mars og 5.-6. nov. kr., i tillegg til eit tilskot til Agdersoga på 50.000 kr. Frå Aust-Agder Fylkeskommune kom Nemndarbeid det 60.000 i driftstilskot og 50.000 kr. til Den ypparlege turnemnda i laget, Olav Arne Agdersoga. Rekneskapen viser eit overskot på Kleveland, Birgit Attestog og Jan Arild 165.430 kr i 2009. Andersen, hadde lagt opp til ein fantastisk vest - På lager har me ståande ei mengd bøker og ein landstur med fruktbløming i Hardanger 21.-24. del dvd’ar som sjølvsagt utgjer ein stor verdi, mai. men som ikkje er synt i jamvektrekneskapen. Ei stadnamngruppe vart utnemnd for å jobbe for Desse vert talde ved flytting av kontoret. å få til ei statleg nettbasert presentasjonsløysing Løylandboka er mest utseld. For fleire detaljar, for stadnamn i Noreg: Terje Sandkjær, Eilert sjå rekneskapsoversyn og revisjonsmelding. Skjævestad og Ivar J. Jansen. Ei nemnd for barnevandringar i høve den etter Oppsummering kvart aukande satsinga på dette temaet vart òg Historielaget har halde ein høg aktivitet òg i utnemnd i 2009: Terje Sandkjær og Tyra Åge - 2009. Nettsida er vorten oppdatert, det er gjort dal. digitalisering av årsskrifta fram til 1952. Representantar frå styret har vore til stades på jubileumsfesten til Kvinesdal Historielag og Annan aktivitet/samarbeid Søndeled og Risør Historielag. Beint Foss er Landslaget for lokalhistorie ville ha landsmøtet dessutan styremedlem i Landslaget for lokalhis - på Sørlandet denne gongen, dermed vart Rica torie. I tillegg har me hatt fleire viktige samar - Dyreparken Hotell like utanfor Kristiansand beidspartnarar som me ynskjer å rette ein sær - åstad for dette helga 5.-7. juni. Ein lokal komité skild takk og helsing til: Kristiansand kommune av dei næraste lokallaga utarbeidde to flotte eks - v/kulturdirektøren og dei andre samarbeidspart - kursjonar for landsmøtedelegatane: Flekkerøy narane i høve Bentsens Hus, i tillegg til Aust- Historielag, Christianssands Byselskab, Agder kulturhistoriske senter, Statsarkivet og Historielag, Torridal Historielag, ikkje minst Vest-Agder og Aust-Agder fylkes - Birkenes Historielag, Tveit Historielag, Agder kommune. Historielag og Høvåg Museums- og Historielag. Frå Agder Historielag møtte Beint Foss og Kristiansand, 10. mars 2010 Kristian Sundtoft som delegatar (Borghild Løver Beint Foss - Ellen Ledaal Gjertsen deltok utan røysterett). leiar nestleiar Agder Historielag var til stades på Ragnhild Skarsten Larsen - Inge Augland Agderseminaret på UiA i Arendal 16. og 17. okt. I tillegg er historielaget sterkt medverkande Hallvard Tveit - Olaf Ingebretsen til realiseringa av ei eiga brukargruppe av Eilert Skjævestad - Anders Auen Grimnes 55 Resultatregnskap 2009 Regnskap Busjett Regnskap INNTEKTER ...... 2009 2009 2008 Kontingent medlemmer ...... 183 700,00 195 000,00 194 690,00 Kontingent lokallag ...... 23 234,00 20 000,00 20 834,00 Tilskudd V-A fylke drift ...... 110 000,00 110 000,00 100 000,00 Tilskudd V-A fylke Agdersoga ...... 50 000,00 Tilskudd A-A fylke drift ...... 60 000,00 60 000,00 Tilskudd A-A fylke Agdersoga ...... 50 000,00 Tilskudd bok regionråd ...... 25 000,00 Tilskudd bok Setesdalmusèet ...... 10 000,00 Tilskudd bok Valle Sparebank ...... 10 000,00 Tilskudd bok Sparebanken Pluss ...... 5 000,00 Tilskudd V-A fylke DVD ...... 30 000,00 "Salg DVD ""Sturla kåserer""" ...... 25 180,00 5 000,00 34 600,00 Salg bok Jon Løyland ...... 51 110,00 10 000,00 19 955,00 Salg Agdersoga ...... 19 550,00 20 000,00 31 696,00 Salg årsskrift ...... 6 555,00 1 000,00 5 107,50 Salg tingbøker o.a...... 350,00 402,50 Salg annonser årsskrift ...... 9 900,00 10 000,00 9 900,00 Refusjon m.v.a...... 7 918,51 10 000,00 10 581,19 Andre inntekter ...... 3 400,00 2 000,00 1 800,00 SUM INNTEKTER ...... 500 897,51 543 000,00 509 566,19

UTGIFTER AdmAdministrasjon/sekretær ...... 62 372,50 63 000,00 62 480,00 Husleie/strøm ...... 36 000,00 36 000,00 36 000,00 Telefon/bredbånd ...... Inkl. husleie (239,97) Drift hjemmeside/internet ...... 3 880,72 10 000,00 1 514,00 Kontorrekvisita ...... 657,00 5 000,00 Aviser/tidsskrifter ...... 2 440,00 5 000,00 3 545,00 Porto og postboksleie ...... 47 708,19 50 000,00 36 563,49 Trykking Egde ...... 45 000,00 50 000,00 29 750,00 Trykking årsskrift ...... 72 500,00 90 000,00 64 000,00 Agdersoga ...... 100 000,00 Møteutgifter Agdersoga ...... 19 665,00 50 000,00 Diverse utgifter Agdersoga ...... 329,00 720,00 "DVD ""Sturla kåserer""" ...... 74 670,00 Bok Jon Løyland ...... 79 061,25 Kontingenter/gaver/tilskudd ...... 5 812,00 5 000,00 2 569,00 Årsmøte Agder Historielag ...... 8 500,00 12 000,00 10 995,00 Årsmøte landslaget ...... 5 073,50 10 000,00 Kjøregodtgjørelse/møter styret/andre ...... 12 927,50 10 000,00 8 698,22 Revisjon ...... 5 250,00 7 000,00 5 250,00 Flytting kontor ...... 1 650,00 30 000,00 Diverse utgifter ...... 6 635,00 10 000,00 2 033,15 SUM ...... 336 400,41 543 000,00 417 609,14

56 Regnskap Busjett Regnskap FINANS 2009 2009 2008 Omkostninger bank ...... 2 663,50 750,00 Renteinntekter ...... (3 597,00) (4 459,02) SUM ...... (933,50) (3 709,02) SUM UTGIFTER/FINANS ...... 335 466,91 543 000,00 413 900,12 RESULTAT ...... 165 430,60 - 95 666,07

Balanse 2009 BANKINNSKUDD 2009 2008 Kto. 3000.20.36165 Drift ...... 416 249,25 203 830,53 Kto. 3000.13.76191 Kulturreiser ...... 10 281,02 10 269,02 Kto. 3000.17.73697 Drift Agdersoga ...... 5 270,95 5 263,95 Kto. 3000.17.73700 Plassering Agdersoga ...... 162 286,64 69 165,64 SUM BANKINNSKUDD ...... 594 087,86 288 529,14

Utestående fordringer Til gode tilskudd ...... 50 000,00 90 000,00 Til gode annonsering årsskrift ...... 9 100,00 9 100,00 Diverse tilgodehavende ...... 4 040,00 SUM UTESTÅENDE FORDRINGER ...... 63 140,00 99 100,00

SUM BANKINNSKUDD/UTESTÅENDE FORDRINGER ...... 657 227,86 387 629,14

Egenkapital ...... (238 484,26) (142 818,19) Udisponert overskudd/underskudd ...... (165 430,60) (95 666,07) SUM EGENKAPITAL ...... (403 914,86) (238 484,26)

FORSKUDDSINNBETALTE KONTINGENTER Forskuddsinnbetalte kontingenter medlemmer ...... (30 250,00) (30 750,00) Forskuddsinnbetalte kontingenter lokallag ...... (636,00) SUM FORSKUDDSINNBETALTE KONTINGENTER ...... (30 250,00) (31 386,00)

FORSKUDDSINNBETALTE TILSKUDD Vest-Agder fylkeskommune (Agdersoga) ...... (100 000,00) (50 000,00) Aust-Agder fylkeskommune (Agdersoga) ...... (100 000,00) (50 000,00) SUM FORSKUDDSINNBETALTE TILSKUDD ...... (200 000,00) (100 000,00)

KORTSIKTIG GJELD Porto årsskrift ...... (21 063,00) (17 758,88) Diverse gjeld ...... (2 000,00) SUM KORTSIKTIG GJELD ...... (23 063,00) (17 758,88)

SUM GJELD OG EGENKAPITAL ...... 657 227,86 387 629,14

Kristiansand, 1. februar 2010.

57 Budsjett 2010 ...... Budsjett 2010 Regnskap 2009 INNTEKTER Kontingent medlemmer ...... 180 000,00 183 700,00 Kontingent lokallag ...... 20 000,00 23 234,00 Tilskudd Vest-Agder fylke drift ...... 115 000,00 110 000,00 Tilskudd Vest-Agder fylke Agdersoga ...... 50 000,00 Tilskudd Aust-Agder fylke drift ...... 60 000,00 60 000,00 Tilskudd Aust-Agder fylke Agdersoga ...... 50 000,00 Salg DVD @Sturla kåserer""" ...... 5 000,00 25 180,00 Salg bok Jon Løyland ...... 2 000,00 51 110,00 Salg Agdersoga ...... 15 000,00 19 550,00 Salg årsskrift ...... 5 000,00 6 555,00 Salg tingbøker o.a...... 350,00 Salg annonser årsskrift ...... 9 000,00 9 900,00 Refusjon m.v.a...... 7 000,00 7 918,51 Andre inntekter ...... 3 000,00 3 400,00 SUM INNTEKTER ...... 521 000,00 500 897,51 UTGIFTER Administrasjon/sekretær ...... 80 000,00 62 372,50 Husleie/strøm ...... 36 000,00 36 000,00 Drift hjemmeside/internet ...... 4 000,00 3 880,72 Kontorrekvisita ...... 1 000,00 657,00 Aviser/tidsskrifter ...... 3 000,00 2 440,00 Porto/postboksleie ...... 50 000,00 47 708,19 Trykking Egde ...... 50 000,00 45 000,00 Trykking årsskrift ...... 80 000,00 72 500,00 Agdersoga ...... 110 000,00 Møteutgifter Agdersoga ...... 25 000,00 19 665,00 Diverse utgifter Agdersoga ...... 4 000,00 329,00 Kontingenter/gaver/tilskudd ...... 6 000,00 5 812,00 Årsmøte Agder Historielag ...... 15 000,00 8 500,00 Årsmøte landslaget ...... 5 073,50 Kjøregodtgjørelse/møter styret/andre ...... 15 000,00 12 927,50 Revisjon ...... 6 000,00 5 250,00 Flytting kontor ...... 30 000,00 1 650,00 Diverse utgifter ...... 5 000,00 6 635,00 SUM ...... 520 000,00 336 400,41

FINANS Omkostninger bank ...... 4 000,00 2 663,50 Renteinntekter ...... (3 000,00) (3 597,00) SUM ...... 1 000,00 (933,50)

SUM UTGIFTER/FINANS ...... 521 000,00 335 466,91

RESULTAT ...... 165 430,60

58 59 Frå venstre: Hallvard O. Tveit, Inge Augland, Liv Kirsten Rølland, Beint Foss, Kristian Sundtoft, Ragnhild Skarsten Larsen og Eilert Skjævestad. Gunnar Thorstensen var ikkje til stades då biletet vart teke. Foto Borghild Løver Styret for Agder Historielag 2010-2011 Leiar: Beint Foss, Fossev. 130, 4658 TVEIT Vara: Gerd Lillian Olsen, Tlf. 38 06 33 24 / 90 85 02 74, Salthaugv. 97, 4516 MANDAL e-post: [email protected] Tlf. 38169244/40416061 Vara: Helge Wiig, Skidalsheia 18, 4514 MANDAL Tlf. 38262760, 95138748, [email protected] Kristian Sundtoft, Østregt. 3, 4790 LILLESAND Tlf. 91341237, e-post: [email protected] Nestleiar: Eilert Skjævestad, Vara: Anders Auen Grimnes, Sølvfaksv. 5, 4818 FÆRVIK Lillesand Bo- og omsorgssenter, trygghetsavd., Tlf. 37085080/92819486, 4790 LILLESAND - Tlf. 37270604/91337964 e-post: [email protected] Vara: Jan A. Ommundsen, Digitaliseringsansv.: Hallvard O. Tveit, Gabriel Scottsvei 4, 4818 FÆRVIK Brokke, 4748 RYSSTAD Tlf. 37085091/95233615, Tlf. 37936184/ 48121031, e-post: [email protected] e-post: [email protected] Vara: Birgit Attestog, 4745 BYGLAND Rekneskapsansv.: Ragnhild S. Larsen, Tlf. 37935622/90639564, e-post: bir - [email protected] Svegev. 13, 4400 FLEKKEFJORD, Tlf. 38323917/95204028, Gunnar Thorstensen, Skilsøy, 4818 FÆRVIK e-post: [email protected] Tlf. 37085782/91342776, e-post: [email protected] Vara: Kari M. Bruli, Træland, 4480 KVINESDAL Vara: Sveinung Lien, Tlf. 97750559, e-post: Kollåsv. 44, 4900 TVEDESTRAND [email protected] Tlf. 37161263/47236559, e-post: [email protected] Inge Augland, Kuliav. 37, 4618 KRISTIANSAND Tlf. 38118444/90186608, e-post: [email protected] Skrivar og dagleg leiar: Vara: Bjug Åkre, Halvdan Borghild Løver, tlf. 97064485 Svartesv. 6 D, 4633 KRISTIANSAND e-post: [email protected] Tlf. 38100848/48895962, e-post: [email protected] Heimeside: www.agderhistorielag.no Liv Kirsten Rølland, Kontoradresse: Gyldenløvesgt. 11, 4611 KR.SAND Skinnerheia 31A, 4634 KRISTIANSAND Postadresse: Postboks 136, 4662 KR.SAND Tlf. 38198292/47818614, e-post: [email protected] 60 Full konsentrasjon under årsmøtet til Agder Historielag på Byglandsfjord, her er det rekneskapsansvarleg Ragnhild Skarsten Larsen som fylgjer nøye med heilt framme, midt på biletet. Foto Beint Foss Årsmøteprotokoll for Agder Historielag Stad: Revsnes Hotell, Sak 3 VAL AV TO REPRESEN - Byglandsfjord, TANTAR TIL Å SKRIVE UNDER kl.11.00-14.45. PROTOKOLLEN Ellinor Lundberg (Arendal Historielag) og Til stades: 43 frammøtte, Sigbjørn Sandsmark (Flekkefjord historielag) inkludert føredrags- vart valde til å skrive under protokollen. haldar, styre og valnemndrepre. Sak 4 GODKJENNING AV Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen. ÅRSMELDING Kjell Olav Masdalen var ein provoserande Skrivaren las opp årsmeldinga. Årsmeldinga føredragshaldar som innbaud til dialog og vart samrøystes godkjend. samtale til det alltid engasjerande temaet ”Okkupasjonstid”. Klokka 12.30 var det mid - Sak 5 GODKJENNING AV dag, og 13.15 var det musikalsk innslag ved REKNESKAPEN Dag Ellefsen og Finn Bendiksen. Så tok års - Ragnhild Skarsten Larsen la fram rekneska - møtet til kl. 13.40. pen, som viste 165.430 kroner i overskot i 2009. Rekneskapen var revidert og funne i Sak 1 VAL AV MØTELEIAR orden, jamfør revisjonsmeldinga som var lagt Kristian Sundtoft vart vald til møteleiar. fram under møtet. Rekneskapen vart samrøys - tes godkjend. Sak 2 GODKJENNING AV INN - KALLING OG SAKLISTE Sak 6 INNKOMNE SAKER Innkallinga og saklista vart godkjend, etter at Det var ingen innkomne saker bortsett frå det vart opplyst at sak 6 (vedtekter) gjekk ut dette frå styret: (stod att frå fjorårets sakliste). Jfr. vedtaket på landsmøtet i LLH, er det på Akklamasjon er på sin plass på eit årsmøte, og årsmøtelyden treivst veldig godt i konferansesalen på Revsnes Hotell. Foto Borghild Løver trappene ein ny medlemsmodell. Det ser føre - Dei som vil ha årboka til AH, lyt teikne eit bels ut til å vere tre moglege vegar her: eige årbokabonnement i tillegg. Ein føresetnad før ein kan vedta evt. 1. Ha medlemskapen nett slik han er no – altså endringar i medlemskapen, er å vite kostna - ikkje gjere nokon endringar i det heile teke. dene, slik at ei av oppgåvene til styret ville 2. Ein enkel overgang til å berre vere paraply - vere å finne ut av dette innan årsmøtet 2011. organisasjon, dvs. at noverande direktemed - Styret ynskjer å utarbeide fleire detaljar for lemer går over til å vere årbokabonnentar, kvar modell før endeleg standpunkt vert teke medan heile historielag kan vere tilslutta AH i saka, men meiner ei klårare tilknyting til som medlem. historielaget i fylket og på landsbasis er 3. Ein gjennomgåande medlemskap for dei naudsynt viss organisasjonen skal vidareut - som ynskjer å vere medlemer – og der vikle seg. EGDE går ut til alle medlemene i lokallaga.

Føredragshaldar Kjell-Olav Masdalen provoserte og engasjerte tilhøyrarane under føredra - Ordstyraren Kristian Sundtoft og skrivaren Borghild Løver i ein sjeldant stille augneblink. get som alltid plar vere føre årsmøtet til Agder Historielag. Foto Beint Foss Foto Beint Foss

62 Ingen tvil om at føredraget til Kjell-Olav Masdalen straks føre sjølve årsmøtet var interessant. Foto Beint Foss

Styret si tilråding til årsmøtet vart teke til Sak 8 VAL vitande: «Årsmøtet gjer ingen vedtak om I valnemnda sat Ellinor Lundberg (Arendal), endring av medlemsmodellen i år, men styret Kjell Ove Sætren (Mandal), Bernt Gautestad jobbar vidare med medlemsmodellane, utar - (Evje) og Per T. Knudsen (Kr.sand). Noko beidar eit høyringsutkast og set i gang ein alternativt framlegg kom ikkje fram, og val - informasjonsprosess i lokallaga i løpet av nemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. 2010”. - - - - - Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren for Sak 7 BUDSJETT tilliten og delte ut blomar til avtroppande sty - Årsmøtet gjekk samrøystes inn for det fram - remedlemer Ellen Ledaal Gjertsen, Olaf lagde budsjettet som Ragnhild la fram. Ingebretsen, Anders Auen Grimnes og dvd’en med Sturla Ertzeid til den som gjekk ut av valnemnda i år; Per T. Knudsen.

Ordstyraren Kristian Sundtoft og skrivaren Borghild Løver i ein sjeldant stille augneblink. Nestleiar Eilert Skjævestad midt i eit årsmøteinnlegg. Foto Beint Foss Foto Beint Foss

63 RETURADRESSE: Agder Historielag B Postboks 136, BLAD 4662 Kristiansand ISSN 0333-4082

Temamøte i Konsmo Set av tid til temamøte om barnevandring i Konsmo sundag 3. oktober! Agder Historielag og Historielag med fleire innbed alle som har lyst til historielagsmøte med barnevandringar som tema på det flunkande nye allbrukshuset på Helle i Konsmo. Deltakaravgifta er 100 kr, som dekker eit enkelt måltid på barne- vandrarvis. Ein eigen brosjyre vert sendt ut til alle medlemene føre møtet med nærare opplysningar. Foto av Konsmobygda ved Beint Foss