Forvaltningsplan for Mjøsund Naturreservat I Nærøy Kommune 2018 - 2028

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG OG NÆRØY KOMMUNE

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat

2018-2028

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Innhold Forord ...... 3 1 Innledning ...... 4 1.1 Verneformål ...... 4 1.2 Områdebeskrivelse ...... 4 1.2.1 Vegetasjon ...... 6 1.2.2 Geologi...... 7 2 Naturmangfoldloven...... 7 3 Historikk ...... 7 3.1 Verneprosess ...... 7 3.2 Brukshistorie ...... 7 4 Dagens status ...... 8 4.1 Kunnskapsstatus ...... 8 4.2 Verneverdier ...... 8 4.2.2 Naturtyper ...... 9 4.2.1 Arter...... 11 4.3 Bruk av området ...... 12 5 Forvaltning av Mjøsund naturreservat ...... 14 5.1 Trusler mot verneverdiene ...... 14 5.2 Forvaltningsutfordringer ...... 14 5.3 Overvåking og tiltak ...... 15 5.3.1 Skjøtsel ...... 16 5.4 Retningslinjer for brukerinteresser ...... 16 5.4.1 Reindrift og samiske interesser ...... 17 5.4.2 Landbruk ...... 19 5.4.3 Hytter ...... 19 5.4.4 Jakt og fiske ...... 20 5.4.5 Friluftsliv ...... 21 5.4.6 Redning og øvelser ...... 22 6 Saksbehandling ...... 23 6.1 Dispensasjonssøknader ...... 23 6.1.1 Vurdering av dispensasjonssøknader ...... 23 6.1.2 Retningslinjer for dispensasjonssøknader ...... 24 6.2 Miljørettslige prinsipper ved saksbehandling ...... 25

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

7 Kilder ...... 26 Vedlegg 1. Verneforskrift ...... 27 Vedlegg 2. Rødlistede arter ...... 32 Vedlegg 3. Beskrivelse av kjerneområdene...... 33 Vedlegg 4. Bruk av naturmangfoldloven §§ 8-12 ...... 38

Forkortelser:

SNO – Statens naturoppsyn

Forord Mjøsund naturreservat ble vernet ved kongelig resolusjon 16. desember 2011. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag meldte oppstart på forvaltningsplanarbeidet høsten 2012, og holdt oppstartsmøte 05.12.12. Nærøy kommune har forvaltningsansvaret for Mjøsund naturreservat 1. juni 2015, og forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i samråd med kommunen.

Formålet med vernet av Mjøsund er å bevare et lite påvirket skogområde med gammel barskog under naturlig dynamikk. Forvaltningsplanen skal fungere som et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten og rettlede forvaltningen slik at verneverdiene bevares. Forvaltningsplanen skal videre beskrive saksbehandlingsrutiner og gi forutsigbarhet til brukere av området. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor verneforskriftens rammer og skal avklare håndteringen av verne- og brukerinteresser.

Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov.

Forsidefoto: Utsikt mot Mjøsundvatnet og Fossdalen. Foto: Eldar Ryan.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

1 Innledning

1.1 Verneformål

Verneformålet til Mjøsund naturreservat (ifølge § 1, vedlegg 1)

Formålet med naturreservatet er å verne et område med gammel og lite påvirket skog. Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, samt forekomst av rike skogtyper og stedvis store mengder død ved, har området særlig betydning for naturmangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

1.2 Områdebeskrivelse Mjøsund naturreservat ligger på Mjøsund statsalmenning i Nærøy kommune, ca. 18 km øst for Salsbruket. Naturreservatet dekker et areal på 37 692 dekar og berører gnr./bnr. 147/1 og 139/1. Naturreservatet ligger nord for Mjøsundvatnet, nord og øst for Storvatnet og omkranser Sandvatnet.

Tekniske inngrep

• Mjøsundvatnet og Storvatnet er kraftregulerte innsjøer. • 4 hytter, en gapahuk og et naust; 2 hytter ved Sandvatnet, hytte og naust ved «Buret», hytte og gapahuk ved Finnpertjønna. • Sandvatnet/Langvatnet er oppdemt. Demningen ligger i vestenden av Langvatnet (utenfor naturreservatet).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Figur 1. Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

1.2.1 Vegetasjon Gran dominerer lier og dalgroper i naturreservatet, der småbregnegranskog dominerer i fuktige områder mens blåbærgranskog er vanligere på skrinnere mark. Av rikere granskog finnes frodige storbregne- og høgstaudesamfunn på sørsiden av Mjøsundvatnet. Disse skogtypene opptrer sparsomt rundt Sandvatnet. Det finnes svært gamle grantrær i naturreservatet, hvor enkelte trær er over 400 år gamle. Av død ved i disse områdene finnes mange rotvelter der alle nedbrytningsfaser er representert. Åsrygger, knauser og myrholmer domineres av glissen kortvokst furuskog. Det finnes også svært gamle furutrær i naturreservatet, der borprøver har vist flere trær med en trealder på rundt 500 år. Det finnes mye død ved av furu i naturreservatet, da hovedsakelig i form av gadd, men det finnes også noe læger. I tillegg til barskogen er det registrert noe alm på lune beliggenheter inntil bratte bergvegger. Her finnes også selje og rogn med rik epifyttflora av lav og mose (Direktoratet for Naturforvaltning 1997; Svalastog 2006).

Figur 2. Varierte skogtyper i Mjøsund naturreservat. Gran (øverst) dominerer tresjiktet, men på enkelte lune lokaliteter finnes alm og andre lauvtrær (nederst). Foto: Eldar Ryan, Fylkesmannen.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

1.2.2 Geologi Berggrunnen i naturreservatet består stort sett av relativt fattige bergarter, som gneis og granitt. Helt nord i naturreservatet finnes imidlertid et lite område med rikere berggrunn, preget av kalksilikatskifer, glimmerskifer og metasandstein (ngu 2016). Dette er stort sett lett forvitrelige bergarter som gjør næringsstoffer tilgjengelig for plantene. Kjerneområde 2 (se figur 5) befinner seg i dette feltet.

2 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven §§ 8-12 skal (i henhold til § 7) legges til grunn som for beslutninger som berører naturmangfold. I vedlegg 4 står det beskrevet hvordan disse prinsippene er brukt i utformingen av forvaltningsplanen.

3 Historikk

3.1 Verneprosess Mjøsund naturreservat var en del av verneplanen for skog på Statskog av 2008 (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2008). Formålet med verneplanen var å øke skogvernet og sikre et representativt utvalg av typiske og sjeldne elementer i norsk natur for ettertiden.

3.2 Brukshistorie

Reindrift Reindrift har vært en viktig næring i dette området i lang tid. Det finnes spor av tidligere samisk bosetning flere steder rundt indre deler av Mjøsundvatnet. Eliasplassen var bebodd til langt utpå 1900-tallet. Det finnes også rester av en gamme sør for Mjøsundalselva og gammel plass for gamme på tangen mellom Mjøsundvatnet og Buret. Det finnes en reindriftshytte og naust ved utløpet av Mjøsundalselva. Både hytta og naustet er i dårlig forfatning og hytta i ferd med å bli erstattet av ei ny hytte i nærheten.

Skogdrift På 60-tallet ble det drevet ut en del tømmer fra området, med utgangspunkt fra ei skogskoie i Kjøringsvassbukta. Store deler av kjøringsdalen ble uthogd på denne tida, og hogstflatene har i ettertid blitt tilplantet (Nærøy fjellstyre, referert av Svalastog 2006). Mye av granplantene har imidlertid blitt fortrengt av det sterke oppslaget av gras og urter. Gamle, overgrodde stubber sees flere steder i reservatet, og vitner om eldre hogstaktivitet. Her er det snakk om plukkhogster langt tilbake i tid, og skogen bærer i liten grad preg av dette. Sandvasshytta, som eies av Nærøy fjellstyre, ble også opprinnelig bygd opp som husvære for skogsarbeidere. I området rundt hytta finnes en del kulturskog i dag. Furuskogen i naturreservatet har tilsynelatende ligget urørt i lang tid, trolig grunnet dårlig virkeskvalitet og lang transportvei. I dag finnes det mye død ved av furu i naturreservatet, mest i form av gadd (Svalastog 2006).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Figur 3. Stubber i området vitner om gamle plukkhogster Foto: Eldar Ryan, Fylkesmannen.

4 Dagens status

4.1 Kunnskapsstatus Det ble utført naturfaglige registreringer ved Mjøsundvatnet i 1985 og i området rundt Sandvatnet i 2006. Fylkesmannen har i tillegg vært på flere befaringer i Mjøsund naturreservat, og har gjennom dette fått en god oversikt over naturverdiene i naturreservatet.

4.2 Verneverdier

Mjøsund naturreservat er et nasjonalt verneverdig område. Her finnes store arealer med lite påvirket og særlig gammel barskog under naturlig dynamikk, noe som er hovedgrunnen til at området har fått såpass høy verneverdi. Det finnes også flotte landskap som omkranser flere store vatn i området, og de ulike eksposisjonene og landskapsrommene gir stor økologisk variasjon i naturreservatet.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Figur 4. Ulike landskapsrom gir variert natur i Mjøsund naturreservat. Bildet er fra Mjøsundvatnet. Foto: Eldar Ryan, Fylkesmannen.

4.2.2 Naturtyper

Kjerneområder Kjerneområder er biologisk viktige områder innenfor verneområdet. Slike områder inneholder gjerne større tettheter av rødlistearter, nøkkelelementer eller indikatorarter enn resten av arealet, og består ofte av viktige- eller rødlista naturtyper.

Kjerneområdene på kartet i figur 5 illustrerer den økologiske variasjonen i naturreservatet. Av naturtyper finnes her både sump- og kildeskog, sørvendte berg og rasmarker, gammel barskog og edellauvskog av varierende rikhet og alder. Beskrivelse av kjerneområdene er vedlagt i vedlegg 3.

I området rundt «Buret» (kjerneområde 8) er det behov for en ny kartlegging for å avgrense kjerneområdet bedre. Det finnes også viktige naturtyper mellom strandsonen og kjerneområdet uten at disse er registrert og kartfestet.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Øvre Langvatnet

Nedre Langvatnet

Mjøsundvatnet

Figur 5 a). Kjerneområder i Mjøsund naturreservat. Kjerneområdene består av varierte naturtyper, slik tekstboksen på kartet viser.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Figur 5 b). Kjerneområder i utvidelsesarealet i Mjøsund naturreservat. Disse består av gammel barskog. Kartet er hentet fra kartleggingsrapporten (Klepsland og Blindheim 2016).

4.2.1 Arter

Rødlistearter Den siste versjonen av norsk rødliste for arter ble offentliggjort i 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Rødlistens kategorier er RE (regionalt utdødd), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet) og DD (datamangel). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å dø ut.

Svartelistearter Artsdatabanken presenterte i 2012 en oppdatert liste over fremmede arter og svarteliste i Norge (Gederaas mfl.). Svartelistede arter blir delt i fem risikokategorier: svært høy (SE), høy (HI), potensielt høy (PH), lav (LO) og ingen kjent risiko (NK).

Sopp og Lav Det er registrert flere rødlista arter av vedboende sopp og lav i naturreservatet. Svartsonekjuke (NT) er funnet flere steder i naturreservatet. Dette er en sopp som vokser på grove læger av gran, og som er karakteristisk for gammel barskog. Det er også funnet kastanjelav (VU) og Skorpefiltlav (NT) tilknyttet gammel fattig edellauvskog i kjerneområde 8. Dette er lavarter som vokser på stammer av rikbarkstrær, altså bark med relativt høy pH (> 5.0).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

4.3 Bruk av området

Reindrift Mjøsund naturreservat ligger i Åarjel-Njaarke sijte, Vestre Namdal reinbeitedistrikt. Området er viktig beiteareal som brukes både høst, vinter og vår. Det foregår stor reindriftsaktivitet i området i forbindelse med gjeting og flytting. På kartet i figur 6 er det markert viktige flyttleier sør for Rørlifjellet, mellom Finnpertjønna og Finnkruvatnet, samt sørvest for Kjøringvassfjellet, øst i naturreservatet. Det finnes også to reindriftshytter i naturreservatet; ved Finnpertjønna og ved utløpet av Mjøsundalselva. Hytta og naustet ved Mjøsundalselva er forfallent, og det er derfor gitt tillatelse til å sette opp ei ny hytte og nytt naust i nærheten, som vist på kart i figur 6.

Figur 6. Flyttleier, kjørelei, reindriftshytter og oppsamlingsområde i Mjøsund naturreservat. Jakt og Fiske Det foregår jakt på elg og småvilt i naturreservatet.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Ferdsel og friluftsliv Mjøsund er et naturskjønt område og et viktig område for friluftsliv. Fjellstyret leier ut hytta ved Sandvatnet.

Hytter Nærøy fjellstyre har ei hytte ved Sandvatnet og to ved Mjøsundvatnet (ved utløpet av Eliasbekken). Hyttene ved Mjøsundvatnet ligger utenfor naturreservatet, men det er behov for frakt av ved, utstyr og materialer gjennom naturreservatet, på vestsiden av Mjøsundvatnet. Fjellstyret har også en gapahuk ved Finnpertjønna. I tillegg til fjellstyrehyttene, finnes det tre andre hytter i naturreservatet. Det ligger en privat hytte ved Kjøringvassbukta, øst i Sandvatnet. I tillegg finnes det to reindriftshytter i naturreservatet; ved Finnpertjønna og nordvest for utløpet av Mjøsunddalselva.

Det foreligger en flerårig hogstplan i området, der Statskog SF utviser ved til fjellstyret (se kart i figur 7). I 2014 ble denne planen godkjent for 4 år frem i tid (til utgangen av 2017) av Fylkesmannen, som var forvaltningsmyndighet for naturreservatet på det tidspunktet.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Figur 7. Røde felter viser områder der fjellstyret har fått tillatelse til uttak av bjørk til ved for fjellstyrehyttene. Kartet er hentet fra hogstplanen mellom Statskog SF og fjellstyret.

5 Forvaltning av Mjøsund naturreservat

Naturreservatet skal forvaltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for naturreservatet, unntak fra vernebestemmelsene og dispensasjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn ved behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

5.1 Trusler mot verneverdiene

Verneverdiene Mjøsund naturreservat er ikke utsatt for noen umiddelbare trusler.

5.2 Forvaltningsutfordringer

For å bevare verneverdiene Mjøsund naturreservat bør naturtilstanden jevnlig overvåkes. Forvaltningsplanen (deriblant skjøtsel og tiltak) kan revideres ved behov.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Forvaltningsutfordringene i Mjøsund naturreservat (tabell 1) er knyttet til å bevare et lite påvirket skogsområde, i samsvar med verneformålet. Forvaltningsutfordringene er vurdert i et langsiktig perspektiv, og det kan bli aktuelt å knytte bevaringsmål til disse. Bevaringsmålene skal i tilfellet være konkrete og målbare, og registreres fortløpende i Miljødirektoratets fagsystem for verneområder (NatStat).

Tabell 1. Oversikt over langsiktige forvaltningsutfordringer for arter og naturtyper i Mjøsund naturreservat. Se tabell 2 for oppsynsplan.

Art/naturtype Forekomst Forvaltningsutfordring

Rik sump- og Kjerneområde 1 Skogen skal holdes inngrepsfri og utvikle seg kildeskog (79 dekar) naturlig. Gammel barskog Kjerneområde 3, 4, 6 Skogen skal holdes fri for inngrep og gjennomgå og 7 (587 dekar), samt naturlig utvikling. Alle aldersklasser og kjerneområde 1 og 2 i nedbrytningsfaser av død ved skal på sikt være utvidelsesarealet. representert.

Edellauvskog Kjerneområde 5 og 8 Skogen skal holdes inngrepsfri og gjennomgå (1089 dekar) naturlig utvikling.

Rødlista arter Hele naturreservatet Rødlistearter skal ha mulighet til å øke i antall og utbredelse ved at habitatene deres opprettholdes og skogen gjennomgår naturlig utvikling. Svartelista arter Hele naturreservatet Svartelista arter skal ikke forekomme.

5.3 Overvåking og tiltak Forvaltningsmyndigheten kan initiere overvåking, oppsyn eller tiltak i naturreservatet. Aktuelle aktører i forbindelse med utføring av forvaltningstiltak kan være SNO, grunneier og eventuelle eksterne aktører.

Overvåkingsplan for naturverdiene i Mjøsund naturreservat er beskrevet i tabell 2. Denne planen er tett knyttet opp til forvaltningsutfordringene i tabell 1, men det er foreløpig ikke vurdert å være nødvendig med noen konkrete tiltak for å bevare naturverdiene. Dersom svartelista arter oppdages i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Tabell 2. Overvåkingsplan for naturverdiene i Mjøsund naturreservat. Tabellen er delt inn i arter/naturtype, hva som skal undersøkes og hvor ofte.

Art/naturtype Overvåking Når? Ansvarlig

Rik sump- og Befare kjerneområde 1 og se etter at skogen er Hvert 10. år Nærøy kildeskog inngrepsfri og i god stand. (fra 2016) kommune / SNO

Gammel barskog Befare kjerneområde 3, 4, 5 og 7 (+ 1 og 2 i utv.) og Hvert 10. år Nærøy se etter at skogen er inngrepsfri og i god stand. (fra 2016) kommune / SNO Edellauvskog og Befare kjerneområde 5 og 8 og se til at skogen er Hvert 10. år Nærøy rødlista arter inngrepsfri og i god stand. Forekomst av alm og (fra 2016) kommune lungeneversamfunn kan dokumenteres med bilde. / SNO Eventuelle funn av skorpefiltlav og kastanjelav (funnet i kjerneområde 8) bør også dokumenteres og kartfestes.

5.3.1 Skjøtsel Det pågår ikke skjøtsel i Mjøsund naturreservat i dag. Ifølge naturmangfoldloven § 47 (Skjøtsel av verneområder) kan skjøtsel brukes for å oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. Formålet med vernet av Mjøsund naturreservat var å bevare et lite påvirket skogsområde, og det vil derfor trolig ikke bli aktuelt med skjøtselstiltak i naturreservatet. Regelmessig oppsyn med naturverdiene vil imidlertid være viktig for å vurdere om forvaltningen ivaretar verneverdiene tilstrekkelig. Nye tiltak kan iverksettes dersom forvaltningsmyndigheten (Nærøy kommune) mener det er nødvendig.

5.4 Retningslinjer for brukerinteresser Det er tillatt å bruke naturreservatet til blant annet beiting, jakt, fiske og friluftsliv, men for å ta vare på verneverdiene i området gir verneforskriften noen bestemmelser og forvaltningsplanen noen retningslinjer. Retningslinjer for bruk av naturreservatet er beskrevet nedenfor under ulike brukerinteresser, der det henvises til aktuell paragraf (§) og punkt i verneforskriften. For generelle vernebestemmelser og regulering av ferdsel, se verneforskriften i vedlegg 1.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Forklaring av verneforskriften §§ 3-8

§ 3 Fastsetter hva som ikke er tillatt i Mjøsund naturreservat.

§ 4 Unntak fra vernebestemmelsene i § 3.

§ 5 Fastsetter hva som ikke er tillatt av ferdsel.

§ 6 Unntak fra ferdselsbestemmelsene i § 5.

§ 7 Fastsetter tiltak som sees på som nødvendige, og som er drøftet gjennom verneprosessen. Tiltakene må omsøkes, men det gis vanligvis dispensasjon. Det kan her gis flerårige dispensasjoner.

§ 8 Det kan gis dispensasjoner til tiltak som ikke er fastsatt i § 7 dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig (ifølge naturmangfoldloven § 48).

5.4.1 Reindrift og samiske interesser

Formålet med vernet av Mjøsund naturreservat omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Naturreservatet skal forvaltes slik at rasjonell reindrift fortsatt kan foregå. Sametinget er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner, og alle tiltak som kan skade samiske kulturminner må forelegges sametinget. Reindrift i naturreservatet reguleres i all hovedsak av reindriftsloven, med distriktsplanen som viktig bindeledd til verneforskriften og forvaltningsplanen.

Bål Uttak av småvirke til bål er direkte tillatt i verneforskriften, men tørr gran og furu (gadd) skal ikke felles (ifølge § 4 punkt i).

Motorferdsel Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift er tillatt, men leiekjørere må medbringe skriftlig tillatelse fra oppdragsgiver (ifølge § 6 punkt c). Motorferdsel med båt på Sandvatnet er tillatt (ifølge § 6 punkt d). Det kan gis flerårige tillatelser til nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark (ifølge § 7 punkt g) samt start og landing med helikopter (ifølge § 7 punkt h) i forbindelse med reindrift. Tiltak som står beskrevet i distriktsplanen kan godkjennes med bakgrunn i denne.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Retningslinjer motorferdsel Reinbeitedistriktene er pålagt å utarbeide distriktsplan, jf § 62.i reindriftsloven. Distriktsplanen skal vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, samt ha bruksregler for motorisert ferdsel på barmark. Etter reindriftslovens § 23 skal motorisert ferdsel på barmark begrenses mest mulig og så langt som mulig foregår etter faste traseer. Motorisert ferdsel på barmark, beskrevet gjennom distriktsplan, kan godkjennes flerårig.

Rydding av flyttleier og kjøretraséer Rydding av eksisterende flyttleier og kjøretraséer er tillatt i samsvar med forvaltningsplan (ifølge § 4 punkt k). Det vil si at kjøretraséen fra Mjøsundvatnet mot Finnpertjønna (se kart i figur 6) kan ryddes i traséens naturlige bredde (1-2 m).

Gjerder, samleanlegg og brensel Det kan gis flerårige tillatelser til nødvendig uttak av bjørk til brensel, samt til vedlikehold av lovlig oppsatt reindriftsutstyr (ifølge § 7 punkt j). Det samme gjelder oppføring av midlertidige (opp til en sesong) gjerder og samleanlegg i forbindelse med reindrift (ifølge § 7 punkt i). Medbrakte stolper og gjerder kan settes opp midlertidig uten søknad.

Retningslinjer

Uttak av bjørk • Det skal ikke tas ved fra kjerneområdene i naturreservatet (figur 5). Mellom kjerneområde 8 og Mjøsundvatnet kan det være uregistrerte kjerneområder. • Tørr gran og furu (gadd og læger) og død ved skal ikke hogges eller fjernes fra naturreservatet.

Tradisjonelt samisk håndverk Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji og tradisjonelle samiske bruksgjenstander er tillatt. Dette gjelder ikke uttak av plantearter på rødlista eller særegne vekstformer på trær, men uttak av rikuler på bjørk er tillatt (ifølge § 4 punkt l).

Kulturminner Det kan søkes om dispensasjon fra vernebestemmelsene for istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner (ifølge § 7 punkt c).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Veiledning for dispensasjonsøknader

Det kan gis flerårige tillatelser i forbindelse med utøving av reindrift. Tiltak som står beskrevet i distriktsplanen kan godkjennes av forvaltningsmyndigheten med bakgrunn i denne.

Oppføring av midlertidige gjerder og samleanlegg Medbrakte stolper og gjerder kan settes opp midlertidig uten søknad.

Uttak av bjørk Ved behov for uttak av ved skal uttaksområdet avklares med forvaltningsmyndigheten.

5.4. 2 Landbruk

Beiting Beiting er tillatt i Mjøsund naturreservat (ifølge § 4 punkt d). Uttransport av syke og skadde bufe med motorkjøretøy er direkte tillatt, men det skal benyttes kjøretøy som er skånsomme mot markoverflaten og det skal gis beskjed til ansvarlig oppsyn i forkant av kjøringen (ifølge § 6 punkt a). Dersom en ikke lykkes i å få kontakt med ansvarlig oppsyn kan det meldes fra i etterkant.

Kulturminner Det kan søkes om dispensasjon fra vernebestemmelsene for istandsetting og vedlikehold av kulturminner (ifølge § 7 punkt c).

5.4.3 Hytter

Vedlikehold Vedlikehold av anlegg og innretninger (deriblant hytter) som var i bruk på vernetidspunktet er direkte tillatt gjennom verneforskriften (ifølge § 4 punkt g). Med dette menes nødvendige utskiftninger som følge av slitasje og skade. Se tekstboksen for nærmere beskrivelse.

Vedlikehold – ombygging - bruksendring Når bærende konstruksjoner skiftes ut og når bygningene fremstår som i det vesentlige fornyet, er det ikke lenger snakk om vedlikehold, men en ombygging. Arbeider som gjøres med sikte på bruksendring krever tillatelse etter verneforskriften. Bruksendring krever også ofte tillatelse etter plan- og bygningsloven. Ved restaurering av byggverk skal tidligere standard og utforming være retningsgivende (DN 2008).

Uttak av ved til hytter Hogst er i utgangspunktet ikke tillatt i Mjøsund naturreservat, uttak av virke for ved til hytter kan omsøkes forvaltningsmyndigheten (ifølge § 7 punkt k).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Hogst skal utføres i samsvar med retningslinjene i tekstboksen nedenfor.

Retningslinjer

• Det skal alltid vurderes om det er en bedre løsning at veden fraktes inn utenfra. • Eventuell hogst skal gjennomføres som plukkhogst. • Kantsoner mot vann, bekker, myr, stier og veier skal opprettholdes. • Ved skal ikke tas fra kjerneområdene (figur 5). • Gamle, grove, hule eller døde trær, samt andre særegne trær, skal ikke hogges. • Treslag som kan hogges er gran og bjørk, samt eventuelle fremmede treslag. • Det kreves tillatelse fra både grunneier (Statskog) og forvaltningsmyndigheten for naturreservatet (Nærøy kommune).

Motorferdsel Motorferdsel i naturreservatet er i utgangspunktet forbudt (ifølge § 5 punkt a). Det kan imidlertid søkes om dispensasjon fra ferdselsbestemmelsene til nødvendig transport av ved, materiell og utstyr til hytter i området etter fastlagt trasé (ifølge § 7 punkt l).

Veiledning for dispensasjonsøknader

Transport av ved og utstyr • Det kan gis flerårige dispensasjoner til frakt av ved, materiell og utstyr inn til hytter i området etter fastlagt trasé. Dette gjelder hovedsakelig bruk av snøscooter på snødekt mark. • Søknad om motorferdsel skal inneholde kart over kjøretrasé, hva slags kjøretøy som skal benyttes, navn på førere og tidsrom for kjøring (antall turer per sesong ved flerårig dispensasjonsøknad). • Ved gitt dispensasjon stilles krav om utfylling av kjørebok. • Kjøreboka sendes Nærøy kommune innen 1. juni hvert år.

Gamle boplasser og kulturlandskap Det kan søkes om dispensasjon fra vernebestemmelsene for istandsetting og vedlikehold av kulturminner (ifølge § 7 punkt c). Vedlikehold av anlegg og innretninger som var i bruk på vernetidspunktet er tillatt (ifølge § 4 punkt g), men motorferdsel i forbindelse med dette skal omsøkes (ifølge § 7 punkt n).

5.4.4 Jakt og fiske

Jakt, fangst og fiske reguleres etter viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Jakt- og fiskekort formidles av Nærøy fjellstyre. Skadefelling av store rovdyr er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk (ifølge § 4 punkt c). Det kan søkes om utføring av tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk (ifølge § 7 punkt f).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Storviltjakt All vegetasjon er vernet mot ødeleggelse, men fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt (for å få bedre sikt) er tillatt (ifølge § 4 punkt e). Det er også tillatt å sette opp midlertidige mobile jakttårn som fjernes etter endt jaktsesong (ifølge § 4 punkt f). Grunneiers tillatelse bør i tilfellet innhentes før anlegget settes opp. Uttransport av felt elg og hjort er tillatt dersom en bruker lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget (ifølge § 6 punkt b). Ved terrengskade av betydning vil tiltakshaver bli stilt til ansvar, og det kan bli stilt krav om oppretting av skadene. Dersom andre kjøretøy skal benyttes til uttransport må dette omsøkes (ifølge § 7 punkt b).

Retningslinjer

Uttransport av felt storvilt skal foregå utenom våte myrpartier, og annen bæresvak mark, for å unngå varige kjørespor.

Veiledning for dispensasjonsøknader

Uttransport av storvilt med annet kjøretøy Søknad må inneholde tidsrom for transporten, hva slags kjøretøy som skal benyttes, og hvem som er fører(e) av kjøretøyet.

5.4.5 Friluftsliv Alle er velkommen til å ferdes i området etter allemannsretten i friluftsloven, men utøvelse av friluftsliv skal ikke være til skade for verneverdiene eller til ulempe for reindrift og landbruk.

Ferdsel og båndtvang All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (ifølge § 5). Hunder skal holdes i bånd under båndtvangen (1. april – 20. august). Bruk av motoriserte kjøretøy til lands og vanns, samt start og landing med helikopter, er forbudt i naturreservatet (ifølge § 5 punkt a). Dette gjelder ikke bruk av motorbåt på Sandvatnet (ifølge § 6 punkt d). Sykling utenom eksisterende stier er forbudt (ifølge § 5 punkt b).

Arrangementer Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er i utgangspunktet forbudt (ifølge § 3 punkt e), men det kan her søkes om avgrenset bruk av reservatet (ifølge § 7 punkt e). Et fåtall telt, en skoleklasse på tur eller tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av barnehager, ideelle organisasjoner eller liknende, regnes ikke som større arrangementer og omfattes ikke av forbudet. I tvilstilfeller skal aktiviteten omsøkes.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Geocaching Ferdsel i forbindelse med geocaching utgjør trolig ingen trussel mot verneverdiene i naturreservatet. Det trengs ikke dispensasjon fra verneforskriften for å plassere ut cacher i naturreservatet, men de skal ikke plasseres i kjerneområdene.

Bålbrenning Uttak av småvirke til bål og enkelt friluftsliv er tillatt (ifølge § 4 punkt i), men hele trær og gadd av gran og furu (tørre stammer) skal ikke felles.

Bær og matsopp Sanking av bær og matsopp er tillatt (ifølge § 4 punkt a).

Vedlikehold av stier Eksisterende stier kan ryddes uten søknad (ifølge § 4 punkt h).

Retningslinjer

Rydding av stier: Dette gjøres ved å kappe vekk den delen av treet som ligger over stien, slik at stien åpnes igjen. Bestemmelsen gjelder innenfor stiens eksisterende bredde. Nedfall skal ikke fjernes fra reservatet eller ryddes i haug, men legges ved siden av stien.

Figur 8. Eksempel på stirydding. Foto: Marie Uhlen Maurset, FMNT.

5.4.6 Redning og øvelser Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi- , brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet er direkte tillatt i Mjøsund naturreservat (ifølge § 6 første ledd). Dette unntaket gjelder imidlertid ikke øvingskjøring. Dersom det skal foregå motorferdsel i naturreservat i forbindelse med øvelser skal dette omsøkes (ifølge § 7 punkt a).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

6 Saksbehandling Nærøy kommune er forvaltningsmyndighet i Mjøsund naturreservat. Søknader om tillatelser eller dispensasjoner fra verneforskriften sendes derfor kommunen.

6.1 Dispensasjonssøknader Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon, er beskrevet i kapittel 5.4 i forvaltningsplanen, der det refereres til verneforskriften.

6.1.1 Vurdering av dispensasjonssøknader Lovverk I tilfeller der det søkes om dispensasjoner som ikke er nevnt i verneforskriften § 7 (spesifiserte dispensajonsbestemmelser) skal søknaden behandles etter verneforskriften § 8 (generelle dispensajonsbestemmelser), som er likelydende med naturmangfoldloven § 48, der det står at tiltaket kan gis dispensasjon dersom det ikke har nevneverdig innvirkning på verneverdiene eller går imot vernets formål. I følge naturmangfoldloven § 48 kan tiltaket også gis dispensasjon dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Alle dispensasjonssøknader vurderes også etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Mjøsund naturreservat sendes Nærøy kommune, og i enkelte tilfeller vil en trenge tillatelse både etter verneforskriften og annet nasjonalt lovverk. Dette gjelder blant annet saker som behandles etter plan- og bygningsloven eller motorferdselloven. Kommunen behandler søknader etter verneforskriften og annet aktuelt lovverk.

Vilkår Forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår knyttet til tillatelser. Forvaltningsmyndigheten må i hver enkelt sak vurdere om det skal settes vilkår, og hvilke, for å ivareta verneformålet.

Ved eventuelle brudd på vilkårene gitt i dispensasjonen, har forvaltningsmyndigheten som har gitt dispensasjonen anledning til å trekke eller omgjøre vedtaket (ifølge naturmangfoldloven § 67). Om det blir oppdaget skader i terrenget etter aktivitet, kan forvaltningsmyndigheten kreve oppretting på brukers regning (ifølge naturmangfoldloven § 69).

Vedtak Alle vedtak registreres i miljøvedtaksregisteret. I tillegg skal Fylkesmannen ha kopi av vedtakene. Politiet skal ha kopi av motorferdseløyver. Sametinget og fylkeskommunen skal ha kopi dersom vedtaket berører kulturminner.

Oppsyn SNO har ansvar for oppsyn i Mjøsund naturreservat. De fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. SNO varsler

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028 forvaltningsmyndigheten dersom de oppdager brudd på verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak.

6.1.2 Retningslinjer for dispensasjonssøknader

• Søknader om motorferdsel i naturreservatet sendes Nærøy kommune. Kommunen behandler søknader etter verneforskriften og eventuelt annet lovverk. • Ved søknad om bruk av snøscooter skal kart over kjøretrasé vedlegges. • I byggesaker legges skisse av bygninger / tilbygg ved søknaden. Ved tillatelse etter verneforskriften trengs det i tillegg tillatelse etter plan- og bygningsloven. • Ved grove brudd på tillatelser/dispensasjoner skal vedtaket gjøres om og tillatelsen inndras. Politianmeldelse vil bli vurdert. Slike vilkårsbrudd vil bli tillagt vekt ved eventuelle nye søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. • Det er rom for at brukere av området kan få flerårige tillatelser. Det er vanlig at det stilles vilkår, for eksempel føring av kjørebok.

Tekstboksen gir en oversikt over hva dispensasjonssøknader skal inneholde.

Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal inneholde:

• Tiltakshavers navn/søkers navn og adresse • Kart med inntegnet plassering av tiltaket • Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse) • Beskrivelse av tiltaket, omfang og varighet. • Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent)

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

6.2 Miljørettslige prinsipper ved saksbehandling I følge naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer for offentlige beslutninger. Det vil si at disse prinsippene skal vurderes, og at det skal fremgå i avgjørelsen hvordan de er tatt hensyn til og vektlagt. Nedenfor beskrives de fem prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper, naturens tilstand og effekt av påvirkninger. I hver enkelt dispensasjonssøknad vurderes derfor:

1) Hvilke naturverdier finnes på stedet? 2) Hva er effekten av det omsøkte tiltaket på disse verdiene? 3) Hvor er denne kunnskapen hentet fra (rapporter, generell kunnskap, erfaringer osv.)?

§ 9 Føre-var-prinsippet Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til å kunne si noe om virkningen av det omsøkte tiltaket på naturmiljøet skal føre-var-prinsippet benyttes.

§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Samlet belastning på økosystemet skal vurderes. Under behandlingen av dispensasjonssøknader skal det derfor vurderes hva slags belastning økosystemet har vært utsatt for (i form av tidligere og nåværende tiltak og bruk), hva det trolig vil bli utsatt for i fremtiden, og hva den samlete belastningen på økosystemet vil bli dersom dispensasjonen gis.

§ 11 Kostnader ved miljøforringelse Den som gjør skade på miljøet skal bære kostnadene. Det kan altså bli stilt krav om at tiltakshaver må utbedre skadene tiltaket har medført, eller at tiltakshaver må dekke kostnadene ved å hindre skade på naturmangfoldet.

§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal velges de driftsmetoder, teknikker og den lokalisering av tiltaket som gir minst skade på naturen. Det skal derfor alltid vurderes om det finnes alternative lokaliseringer, og om disse gir mindre skade på naturmangfoldet. Det skal også alltid vurderes om det finnes andre teknikker eller driftsmetoder som gir mindre skade.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

7 Kilder

Artsdatabanken. 2017. Artsportalen. http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/. Sist besøkt 22.12.17

Bendiksen, E. 2011. Skog – I: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning. 1997. «NINA registrerte» områder i Nord-Trøndelag. Notat.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 2008. Vern av skog på Statskog, Opplysningsvesenets fond sine eiendommer og div. private areal i Nord-Trøndelag fylke. Høringsutkast til verneplan. Rapport nr. 6 – 2008.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.

Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.

Klepsland J. T., Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Mjøsund naturreservat utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Miljødirektoratet. 2017. http://kart.naturbase.no/ sist besøkt 22.12.2017

Norges geologiske undersøkelse (NGU). 2015. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ sist besøkt 15.12.15.

Svalastog , D. 2006. Naturverdier registrert for lokalitet Sandvatnet, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2005, DP2. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Vedlegg 1. Verneforskrift

Verneforskriften for Mjøsund naturreservat er hentet fra www.lovdata.no.

Forskrift om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Dato FOR-2017-12-15-2092 Publisert Ikrafttredelse 15.12.2017 Sist endret

Endrer FOR-2011-12-16-1293 Gjelder for Nærøy kommune, Nord-Trøndelag LOV-2009-06-19-100-§34, LOV-2009-06-19-100-§37, LOV-2009-06-19-100- Hjemmel §62 Kunngjort 18.12.2017 kl. 14.15 Korttittel Forskrift om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.

§ 1.(formål)

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

§ 2.(geografisk avgrensning)

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Fosnes kommune: 139/1, 147/1.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 37 692 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet desember 2017. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Nærøy kommune, hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

§ 3.(vernebestemmelser)

I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:

Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er a) forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra reservatet. b) Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig c) forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, d) bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. e) Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt.

§ 4.(generelle unntak fra vernebestemmelsene)

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt. Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til g) tilstand på vernetidspunktet. Rydding av eksisterende stier vist i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall h) over stien. Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu i) skal ikke felles. j) Utsetting av saltsteiner. Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med k) forvaltningsplan. Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji (tradisjonell l) samisk husflid) og tradisjonelle samiske bruksgjenstander, herunder uttak av rikuler på

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

bjørk. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste eller uttak av særegne vekstformer som rikuler på andre trær enn bjørk.

§ 5.(regulering av ferdsel)

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:

a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Sykling er forbudt utenfor eksisterende veier og stier vist i forvaltningsplan.

§ 6.(generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)

Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.

Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy a) som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy b) som ikke setter varige spor i terrenget. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere c) for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon for avtale med oppdragsgiver. d) Motorisert ferdsel med båt på Sandvatnet. e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

§ 7.(spesifiserte dispensasjonsbestemmelser

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet nevnt i § 6 første ledd. Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med annet kjøretøy enn nevnt i § 6 b) annet ledd b. c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. d) Hogst av etablerte plantefelt. e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift. h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift. Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte j) reingjerder og annet reindriftsutstyr, jf. forvaltningsplan. k) Uttak av virke for ved til hytter i verneområdet, jf. forvaltningsplan. l) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter i området etter fastlagt trasé. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av m) forvaltningsmyndigheten. n) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 g og j, og § 7 c, d og f.

For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til reindriftsloven.

§ 8.(generelle dispensasjonsbestemmelser)

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.

§ 9.(skjøtsel)

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak or å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.

§ 10.(forvaltningsplan)

Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11.(forvaltningsmyndighet)

Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.

§ 12.(ikrafttredelse)

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2011 nr. 1293 om vern av Mjøsund naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Vedlegg 2. Rødlistede arter

Tabell 3. Tabellen viser rødlista arter som er registrert i Mjøsund naturreservat. Voksested er hentet fra kriteriedokumentasjon i artsdatabankens artsportal (Artsdatabanken 2017).

Art Gruppe Status* Antall Funnsted Voksested 1 funn’ (kjerneområde) Svartsonekjuke Vedboende NT 4 Kjerneområde3, 4 Grove læger av gran. Phellinus nigrolimitatus sopp og 7 Vedkorallsopp Vedboende NT Ukjent Kjerneområde 1 i Strømatter under Lentaria byssiseda sopp utvidelsesarealet eldre grantrær. Alm Lauvtre VU Ukjent Kjerneområde 3 og Edellauvvskog. I Ulmus glabra 5 tilbakegang grunnet sykdom og beiting. Kastanjelav Lav VU Ukjent Kjerneområde 8 Bergvegger og Nevesia sampaiana lauvtrær med rik bark. Skorpefiltlav Lav NT Ukjent Kjerneområde 8 Gamle lauvtrær med Fuscopannaria ignobilis rik bark. Gubbeskjegg Lav NT Ukjent Kjerneområde 1 og Epifyttisk på gamle Alectoria sarmentosa 2 i utvidelsesarealet bartrær. Huldrelav Lav NT Ukjent Kjerneområde 1 i Hummus og rotten Gyalecta friesii utvidelsesarealet ved i rothuler ved basis av gamle bartrær * Rødlistestatus pr. 2017 (Artsdatabanken 2017). ´ Antall funn under feltregistreringene. 1 Informasjonen er hentet fra nettversjonen av rødlista (Artsdatabanken 2017).

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Vedlegg 3. Beskrivelse av kjerneområdene

Verdivurdering av kjerneområder

Svært viktig (A): Lokaliteter med arter eller naturtyper i rødlistekategoriene «kritisk truet» (CR) eller «sterkt truet» (EN). Lokaliteter vurderes også som «svært viktige» dersom det er sannsynlig at slike arter finnes der.

Viktig (B): Lokaliteter med rødlistearter i kategorien «sårbar» (VU), eller lokaliteter hvor det er sannsynlig at disse forekommer. Lokaliteter kan også vurderes til kategori B dersom de inneholder flere arter i kategorien «nær truet» (NT), eller dersom den inneholder naturtyper i kategoriene VU eller NT.

Lokalt viktig (C): Lokaliteter som ikke når opp til prioritering i B-kategori, men som kan være viktige i lokal sammenheng.

(Direktoratet for naturforvaltning 2007)

1. Sandvassåsen

Naturtype: Rik sump- og kildeskog VERDI: A

Areal: 79 daa

Urskog av gran. Storvokste og fleraldret bestand. Flere generasjoner liggende død ved, mye stående. Stedvis mye blokkmark, spesielt opp mot Svartvatnet. Flere vegetasjonstyper inngår, mye høgstauder i nedre kant av feltet.), men denne her lokaliteten er fattigere, men har en bedre utviklet epifyttvegetasjon.

Utdrag fra Naturbase 2016. Registrert av Thorvaldsen, P. 2004.

2. Østenden på Storvatnet

Naturtype: Sørvendte berg og rasmarker. VERDI: B

Areal: 115 daa

Delvis sørvendt, spesiell lokalitet med manglende tresjikt. Høgstauder dominerer rasmarka, høyvokst tett feltsjikt av skogrørkvein og tyrihjelm

Utdrag fra Naturbase. 2016. registrert av Thorvaldsen, P. 2004.

3. Ur og brattli V for Reinkjølen

Naturtype: Gammel barskog – gammel granskog VERDI: B

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Hoh: 165-205moh Areal: 115,2daa

Her er rik og grovvokst granskog nedenfor parti med ur- og rasmark hvor det bl.a. vokser litt alm. Enkelte kjempe-eksemplarer av gran med diameter i brysthøyde på opp til 55 cm. Lokale sammenbrudd med mye læger og en del naturlig foryngelse i åpningene, mye i form av ”kadaverforyngelse” på langt nedbrutte læger. På granlæger er det funnet svartsonekjuke og praktbarksopp. Rike lungeneversamfunn på alm, selje og rogn. Det er lokalt mye smørtelg.

Utdrag fra Naturbase 2016. Registrert av Svalastog, D. 2006.

4. Kjøringsvassdalen NV

Naturtype: Gammel barskog VERDI: C

Areal: 81,9daa

Øverst i lia er det en del grove osper. Videre ned lia kompakt granskog som til dels er flersjiktet med en del smådimensjoner av undertrykte trær. Forholdsvis lite læger men stedvis en del både ferske og gamle og funn av svartsonekjuke på et grovt og kvistrikt gammelt granlåg. Stort sett småbregnegranskog men nederst i lia litt lågurtgranskog.

Utdrag fra Naturbase 2016. Registrert av Svalastog, D. 2006.

5. Ur og brattli SØ for Kjøringsvassbukta

Naturtype: Rik edelløvskog VERDI: B

Hoh: 185-205moh Areal: 76,9daa

For det meste grov ur og blokkmark nedenfor brattheng. Rik edellauvskog. Eksemplarene av alm er flerstammet og til dels grove og sansynligvis meget gamle. Artsrik moseflora på steinblokker, trestammer og læger med bl.a. store mengder storstylte og rødmuslingmose på steinblokkene. Eksemplarer av alm og rogn med rikt utviklet lungeneversamfunn og moseflora på stammene. Av karplanter er det bl.a. registrert trollurt, turt og vendelrot. Trolig på grunn av den nordlige eksposisjonen ble det ellers ikke registrert varmekrevende arter som ellers ofte er forbundet med forekomster av alm i regionen.

Utdrag fra Naturbase 2016. Registrert av Svalastog, D. 2006.

6. Bekkedal S for Sandbukta

Naturtype: Gammel barskog / gammel granskog VERDI: C

Hoh: 150-250moh Areal: 114daa

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Her er grovvokst, lite påvirket gammel granskog. Mest småbregnegranskog, noe storbregne- og innslag av høystaudegranskog. Registrert grantrær med diameter i brysthøyde fra 52 til 56 cm og trehøyder opp til 26m. En del læger men få langt nedbrutt. Steinet og blokkmark stedvis.

Utdrag fra naturbase 2016. Registrert av Svalastog, D. 2006.

7. Stordalen

Naturtype: Gammel barskog / gammel granskog VERDI: B

Hoh: 150-250moh Areal: 196,3daa

Stort område med grov, relativt gammel og lite påvirket granskog på høy og middels høy bonitet. For det meste nordvest til nordvendt liskog med humid preg. Store mengder rødmuslingmose på tuer, læger og lignende. Stedvis mye dødved med til dels lang kontinuitet. Funn av svartsonekjuke (Phellinus nigrolimatatus) og praktbarksopp (Veluteceps abietina). Rik epifyttflora med skrubbenever og lungenever på rogn og gråor. Trestammer og lignende rikelig bevokst med brun korall-lav. Av karplanter er det registrert knerot (Goodyera repens).

Utdrag fra Naturbase 2016. Registrert av Svalastog, D. 2006.

8. Mjøsund

Naturtype: Gammel fattig edellauvskog VERDI: A

Areal: 1012 daa

Området er vurdert som meget verneverdig i forhold til generelle barskogskvaliteter og kystnær beliggenhet, i forbindelse med supplering av verneplan for barskog. Området ble båndlagt i kommuneplanens arealdel i påvente av evt. vern etter naturvernloven. Det er registrert 2 lavarter som står på den norske rødlisten, skorpefiltlav og kastanjelav. Det er også registrert sølvnever, kystfiltlav, grynfiltlav og muslinglav. Området er likevel ikke definert som boreal regnskog.

Utdrag fra Naturbase 2016. Kilde: brev fra FMNT til Firma Albert Collett, 1997.

I utvidelsesarealet (Klepsland og Blindheim 2016)

1 Svartvatnet SV Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 137daa VERDI: A

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen “frivillig vern” på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Denne inkluderer en revisjon og sammenslåing av tidligere kartlagte naturtyper BN00019602 og BN00019600 (Thorvaldsen, P. 2004). Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Storvatnet og Svartvatnet i Nærøy kommune. Lokaliteten har overveiende sørøstlig eksposisjon. Berggrunnen er mineralrik med glimmerskifer, kalksilikatskifer og striper av marmor i flg. NGU. Lengst sørøst (langs bekken ut mot Storvatnet) ligger det ganske mektige moreneavsetninger hvor det er utviklet en miniatyrutgave av et ravinesystem. Lokalitetener avgrenset mot ungskog lengst vest og ellers til myrskogsmark og trivielle og fattige barskogsutforminger med lav elementtetthet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen varierer ganske mye i området. Vanligst er bærlyng-, blåbær- og småbregneskog, men det er også ganske stor dekning av rikere vegetasjonstyper; herunder lågurtgranskog og storbregne-staudeskog. Tresjiktet er dominert av gran med varierende mengde bjørk. I den sørøstvendte lia er det flekkvis også mye rogn, samt noe selje og gråor. Osp og hegg forekommer sparsomt. Alm opptrer i moderat mengde i et ganske avgrenset parti i nordre del, og små areal der kan med god velvilje karakteriseres som edelløvskog (rasmarks-almeskog). I parti med lågurtskog inngår bl.a. skogsvingel (stedvis mye), ormetelg, gjøksyre, skogfiol, markjordbær, liljekonvall, trollbær, skogsvinerot, myske og myskegras. I frodigere/fuktigere parti med storbregne-staude-vegetasjon inngår bl.a. skogburkne, teiebær, mjødurt, stornesle, trollurt, turt, tyrihjelm, sumphaukeskjegg, firblad, kranskonvall og skogrøyrkvein. Ved noen almetrær står også strutseving. På fattig mark inngår bl.a. bjørnekam, stri kråkefot, tyttebær, skrubbær og linnea. På fuktig glissent tresatt mark ned mot bekken er strandrør vanlig.

Artsmangfold: Ganske rike Lobarion-samfunn opptrer på rikbarkstrær med bl.a. sølvnever, lungenever, kystårenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og puteglye. Skorpefiltlav (NT), dvergfiltlav og Toninia plumbina er også påvist. På gran opptrer spredt gubbeskjegg (NT), groplav og brun korallav. Også påvist Gyalecta friesii (NT), langnål og Chrysothrix chrysophthalma. Av dødvedarter med noe signalverdi er kun påvist duftskinn. På alm er påvist vedkorallsopp (NT) og lønnekjuke. Trolig potensial for enkelte moderat mineralkrevende jordsopp i lågurtgranskog, men eneste påvist er en skogsjampinjong-art. I fattig blokkmark finnes storstylte og heimose m.fl. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel. I sørvest er det nesten ren blåbær-granskog (på sedimenter), og denne er i langt fremskredet naturskogstiltand med god aldersspredning opp til ca 200 år og enkelte opp mot 250(-300) år. Også i den sørøstvendte lia er skogen sterkt fleraldret og flersjiktet, men det er få eller nesten ingen grantrær over ca 180-200 år. Dødvedelementer av gran opptrer spredt til ganske frekvent, og fordeler seg på de fleste råteklasser samt flere alders- og dimensjonsklasser. Ordentlig gamle læger mangler likevel praktisk talt helt og dødvedkontinuiteten tolkes derfor som svak til moderat. En stor overvekt av dødvedelementene skyldes diverse vindfellinger. Største dimensjon for gran er ca 50(-60) cm dbh, for selje og osp ca 35 cm dbh, for alm ca 50 cm dbh og rogn ca 25 cm dbh. Til forskjell fra hva som er normalt i Trønderske skoger var det lite gnagskader (av hjortedyr) å se på rogn og alm.

Verdivurdering: Stort areal med uvanlig gammel og variert grandominert skog med relativt god dekning av rike vegetasjonstyper, ganske rike Lobarion-samfunn og innslag av alm. Flere moderat krevende arter er også påvist (men i små bestander). Samlet vurderes lokaliteten på denne bakgrunn som svært viktig.

Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet, uforstyrret lågurtskogsmark og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.

2 Storvatnet Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog Areal: 150daa VERDI: B

Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Terje Blindheim (BioFokus 2015) i forbindelse med ordningen “frivillig vern” på oppdrag for Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Det er ikke avgrenset naturtyper i

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028 lia tidligere, ei heller arter. Rødlistekategorier følger 2015-utgaven for arter og 2011-utgaven for naturtyper. Lokaliteten spenner over en lang høydegradient og det er kun deler av området som er befart i detalj. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Storvatnet, helt innerst i østenden i Nærøy kommune. Lokaliteten har overveiende sørøstlig eksposisjon. Berggrunnen er mineralrik med glimmerskifer, kalksilikatskifer og striper av marmor i flg. NGU. Området omfatter en svak dalgang og bratte lisider. Lokaliteten er avgrenset mot yngre skog og fattigere skog med lav elementtetthet på alle kanter.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er gammel granskog med utforming gammel høyereliggende granskog. Vegetasjonen varierer ganske mye i området. På små rygger er det bærlyngskog, mens det er vanligere med blåbær- og småbregneskog nede i dalene og i dalsider med god jorddybde. I de bratteste skråliene i de nordre delene av biotopen er det lågurtskog av en litt fuktig type og stedvis kan nok denne vegetasjonen tolkes som høgstaudeskog. Uvanlig er det at det stedvis vokser strandrør ganske langt oppi bratte skråninger. Ellers finnes skogsvingel, skogstorkenebb, gullris, ormetelg og skjermsveve i de tørrere områdene. På fuktigere partier inngår også arter som strandrør, storklokke og kranskonvall. Tresjiktet er dominert av gran med varierende mengde bjørk. I hele området er det spredt med rogn, samt noe selje og gråor. Osp og hegg forekommer sparsomt. På et slakt hellende parti i nedre del av avgrensningen og omtrent midt på er det en slags myr- eller kildeskog med sterk dominans av strandrør i feltsjiktet. Her er det også en rekke kampesteiner og grantrær som ser svært gamle ut. Dette området har kanskje et særlig potensial for arter som krever høy luftfuktighet.

Artsmangfold: Ganske rike Lobarion-samfunn opptrer på rikbarkstrær med bl.a. sølvnever, lungenever, kystårenever, vanlig blåfiltlav og kystfiltlav. På gran opptrer spredt gubbeskjegg (NT) og trolig finnes flere av de artene som er kartlagt i området lenger øst. Av dødvedarter med noe signalverdi er det påvist duftskinn og svartsonekjuke. Trolig potensial for enkelte moderat mineralkrevende jordsopp i lågurtgranskog, men ingen slike ble påvist i forbindelse med feltarbeidet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er relativt gammel med mange trær som måler 40-60 cm i dimamter og trolig har en alder på 150-200 år. Skogen er fleraldret, men bare stedvis med god sjiktning. Dødvedelementer av gran opptrer spredt til ganske frekvent, og fordeler seg på de fleste råteklasser samt flere alders- og dimensjonsklasser. Ordentlig gamle læger mangler likevel praktisk talt helt og dødvedkontinuiteten tolkes derfor som svak til moderat. En stor overvekt av dødvedelementene skyldes diverse vindfellinger og helt vest i området er det en stor vindfelling som er hele 150 meter lang og 50 meter bred. Her ligger all skogen nede med hundrevis av læger. Til forskjell fra hva som er normalt i Trønderske skoger var det lite gnagskader å se på rogn.

Verdivurdering: Området har ikke like store gammelskogskvaliteter som området i øst og heller ikke like stor variasjon med tanke på vegetasjon, samt litt færre påviste rødlistearter og indikatorarter. Området skårer middels på tilstand, og rikhet, lavt på artsmangfold og høyt på størrelse. samlet gir dette verdi som viktig (B verdi).

Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til skoglig kontinuitet, uforstyrret lågurtskogsmark og stabilt fuktig lokalklima. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep.

Forvaltningsplan for Mjøsund naturreservat i Nærøy kommune 2018 - 2028

Vedlegg 4. Bruk av naturmangfoldloven §§ 8-12

Dette vedlegget beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven §§ 8-12, som ifølge § 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.

Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Mjøsund naturreservat er beskrevet i kapittel 1 og 4. Denne kunnskapen er bakgrunnen for utformingen av forvaltningsutfordringer og oppsynsplan i kapittel 5.2 og 5.3, samt retningslinjene for brukerinteresser i kapittel 5.4. Basert på de naturfaglige registreringene som har blitt gjort i området har vi vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Mjøsund naturreservat er godt. Føre-var-prinsippet i § 9 har derfor blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen.

Oppsynsplanen i kapittel 5.3 er utarbeidet for å kunne vurdere utviklingen av verneverdiene i naturreservatet. Ved å føre oppsyn med bruken av området parallelt med tilstanden til naturverdiene, vil en kunne gi en vurdering av den samlede belastningen på økosystemet, etter prinsippet i naturmangfoldloven § 10. Dette vil også kunne bli en viktig del av det fremtidige kunnskapsgrunnlaget om økosystemets robusthet, og bør vurderes i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen.

Prinsippene i §§ 11 og 12 har blitt lagt til grunn i utformingen av retningslinjer for brukerinteresser i kapittel 5.4. Disse prinsippene går ut på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse (§ 11), og at en skal bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belastning på naturmangfoldet (§ 12). Retningslinjene i forvaltningsplanen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstra kostnader, men det står blant annet spesifisert at en vil kunne få krav om utbedring dersom en gjør skade på naturmangfoldet gjennom en annen driftsform enn det som står spesifisert i forvaltningsplanen. Det vil også kunne bli et krav, ved en eventuell dispensasjon fra verneforskriften, om at en bestemt teknikk eller driftsmetode skal benyttes for å gjøre minst mulig skade på naturen.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 vil også bli vurdert under behandlingen av dispensasjonssaker.