Innst. 304 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:92 S (2010–2011)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om større kapitaltilgang enn de har innenfor dagens representantforslag fra stortingsrepresentantene finansieringsregimer. Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og om å sikre muligheter til offentlig-pri- vat samarbeid ved finansiering av sykehusutbyg- Komiteens merknader ginger Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hage- bakken, Are Helseth, Tove Karoline Til Stortinget Knutsen, og , fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Sammendrag Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Sol- berg, fra Sosialistisk Venstreparti, «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, det kan etableres offentlig-privat samarbeid-prosjek- , og fra Kristelig Folke- ter (OPS) knyttet til fremtidige sykehusutbygginger. parti, Filip Rygg, viser til forslag fra represen- Dersom dette skulle medføre behov for endringer i tantene Gåsvatn, Kjønaas Kjos og Olsen om å sikre lovverket, legges dette frem for Stortinget til behand- muligheter til offentlig-privat samarbeid (OPS) ved ling i løpet av vårsesjonen 2011.» finansiering av sykehusutbygginger.

Forslagsstillerne mener at norske sykehus har Komiteens flertall, medlemmene fra stort behov for oppgradering og nye investeringer for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- å møte framtidens behov og forventninger både fra p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til statsrådens pasienter og fagmiljø. svarbrev av 15. mars 2011 til komiteen. I brevet vises Det vises til at flere presseoppslag har aktualisert det til Storbritannia hvor mer enn 100 sykehus er mulighetene for offentlig-privat samarbeid (OPS) for bygd ved OPS. Merkostnaden ved bruk av slike å finansiere investeringsbehovet i sykehusene. finansieringsmetoder er der beregnet til hele 12 pro- OPS-finansiering vil etter forslagsstillernes syn sent. F l e r t a l l e t finner videre grunn til å under- kunne være med på å finansiere prosjekter innenfor streke at privat låneopptak for OPS-prosjekter vil sykehussektoren slik at prosessene kan gå langt for- være dyrere enn de lån offentlige myndigheter kan tere enn hva man kan forvente med dagens investe- tilby. ringshastighet over statsbudsjetter. F l e r t a l l e t understreker at slike unødige ekstra- Forslagsstillerne nevner spesielt pensjonskasser kostnader for å oppnå et mål som synes mer ideolo- og livselskap og mener at disse sammen med andre gisk enn praktisk fundert, ikke er å tilrå, og viser private aktører vil kunne bidra til større valgfrihet av videre til statsrådens brev der det gjøres klart at de finansiering for helseforetakene og i tillegg gi disse regionale helseforetakene må ha økonomisk evne til 2 Innst. 304 S – 2010–2011

å bære drift, avdrag og renter før investeringer kan samarbeid kan løse de betydelige investeringsutfor- gjøres. En åpning for privat investering, drift og eie dringene. endrer ikke på behovet for at de nevnte økonomiske Disse medlemmer fremmer på denne bak- forutsetninger er til stede før investeringer kan gjen- grunn følgende forslag: nomføres. F l e r t a l l e t vil sammenligne helseforetakene «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at med økonomien til hver enkelt av oss. Dersom hver- det kan etableres offentlig-private samarbeidspro- dagsøkonomien og evnen til å håndtere et lån ikke er sjekter (OPS) knyttet til fremtidige sykehusutbyggin- til stede, er det heller ikke grunnlag for banken til å ger. Dersom dette skulle medføre behov for lovend- innvilge en søknad om lån. Slik er det også for regio- ringer, legges dette frem for Stortinget til behandling nale helseforetak. i løpet av 2011.» F l e r t a l l e t understreker behovet for å sikre effektiv gjennomføring av større byggeprosjekter, Disse medlemmer mener at OPS-prosjekter men ser ikke at valget av institusjon for utlån av mid- er kostnadsbesparende og viser i denne sammenheng ler skal ha relevans for dette. I sitt brev til komiteen spesielt til mer rasjonell gjennomføring av investe- viser statsråden til at helseforetakene ved investerin- ringsprosjektet og kortere byggetid. D i s s e m e d - ger gis mulighet til å låne midler via Helse- og l e m m e r mener videre at OPS-prosjekter legger omsorgsdepartementet, og viser til at det mellom grunnlag for et bedre vedlikehold av bygningsmasse 2002 og 2009 er bevilget lån på 16,5 mrd. kroner. som over tid vil gi besparelser. F l e r t a l l e t registrerer at statsråden i sitt brev skri- ver at investeringene i perioden 2005 til 2009 har Komiteens medlemmer fra Frem- vært høyere enn gjennomsnittet det siste tiåret. s k r i t t s p a r t i e t mener at de knappe driftsrammene F l e r t a l l e t viser for øvrig til at den norske stat som legges for helseforetakene, er et alvorlig hinder ikke synes å ha knapphet på kapital til utlån, og stiller for nødvendig modernisering, og den store gjelden spørsmål ved ønsket om at Stortinget aktivt skal be som foretakene har opparbeidet, gjør videre nødven- regjeringen om å legge til rette for løsninger som dig modernisering etter tradisjonelle modeller umu- viser seg dyrere enn ordinær offentlig finansiering. lig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til forslag fremmet i forbindelse med behandling Et annet flertall, medlemmene fra av statsbudsjettet for 2011: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- «Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjo- parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- nen 2011, legge frem en sak knyttet til finansiering av p a r t i , foreslår at representantforslaget ikke bifalles. vedlikeholdsetterslepet av medisinsk utstyr og byg- ningsmasse ved norske sykehus.» Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til det store Disse medlemmer viser til at dagens hand- investeringsbehovet som foreligger for sykehusene, lingsregel for bruk av olje- og gassinntekter hindrer og mener at det er viktig å legge til rette for forskjel- investeringer i infrastruktur. Dette medfører at selv lige investeringsmodeller og bedre kapitaltilgang om en har en kapitalrik stat, benyttes ikke dette hand- som gjør denne moderniseringen mulig. D i s s e lingsrommet til nødvendige investeringer i landet m e d l e m m e r viser til at eksisterende finansierings- som for eksempel til sykehusbygg. D i s s e m e d - muligheter ikke gir den nødvendige investeringshas- l e m m e r mener handlingsregelen er til hinder for at tigheten, og mener at det derfor er viktig å åpne for viktige og på sikt økonomisk riktige infrastrukturin- modeller som gjør en raskere utbygging mulig. vesteringer i Norge kan gjennomføres. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for offentlig-privat samarbeid innenfor Komiteens medlem fra Kristelig Fol- flere samfunnssektorer, og at det er mange gode k e p a r t i vil vise til følgende merknad i Innst. S nr. eksempler på at slikt samarbeid er praktisk fundert og 137 (2006–2007) til forslag om etablering av OPS- fungerer utmerket i både statlig og kommunal sektor. prosjekter knyttet til fremtidige sykehusutbygginger: Disse medlemmer viser til at en slik modell «Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti også i helsesektoren gjør at nødvendige prosjekter og Venstre er ikke prinsipielt motstandere av OPS kan gjennomføres raskt og med nødvendig forutsig- innenfor helsesektoren, men er av den oppfatning at barhet for både gjennomføring og finansiering. dette er en modell som egner seg bedre til for eksem- Disse medlemmer viser til at det store etter- pel bygging av omsorgsboliger og bo- og behand- lingssenter (slik som i for eksempel Drammen og slepet på investeringssiden i helsesektoren gjør det Ullensaker) samt bygg knyttet til sykehus som for nødvendig å hurtig åpne for praktiske finansierings- eksempel pasienthotell (Stavanger) og parkeringsan- muligheter som gjør at offentlig og privat sektor i legg (Stavanger og Ullevål) enn rene sykehusutbyg- Innst. 304 S – 2010–2011 3 ginger. Dette fordi det er byggeprosjekter av mindre legges dette frem for Stortinget til behandling i løpet omfang – og som det derfor er lettere å ha kostands- av 2011. kontroll over enn ved utbygging av sykehus, som erfaringsmessig er kompliserte og kostnadskrevende byggeprosjekter. Disse medlemmer mener at framti- dige investeringer i utbygging av offentlige sykehus Komiteens tilråding skal være et offentlig ansvar med en framdrift i utbygging basert på de til enhver tid gjeldende Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- bevilgningsrammer fastsatt av Stortinget.» lemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag fra mindretall K o m i t e e n viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: Forslag 1 vedtak: Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan etableres offentlig-private samarbeidsprosjekter Dokument 8:92 S (2010–2011) – representant- (OPS) knyttet til fremtidige sykehusutbygginger. forslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gås- Dersom dette skulle medføre behov for lovendringer, vatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen om å sik- re muligheter til offentlig-privat samarbeid ved fi- nansiering av sykehusutbygginger – bifalles ikke.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 14. april 2011

Bent Høie Geir-Ketil Hansen leder ordfører 4 Innst. 304 S – 2010–2011

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 15. mars 2011

Dokument 8:92 S (2010-2011) - om å sikre mulig- Det høye investeringsnivået innebærer at verdien heter til offentlig/privat samarbeid ved finansier- av bygg og medisinsk teknisk utstyr i norske sykehus ing av sykehusutbygginger har økt. Helseforetakene overtok bygg og utstyr i Jeg viser til brev av 24. februar 2010 fra Stortin- 2002 til en verdi av 66 mrd. kroner. Ved utgangen av gets helse- og omsorgskomité hvor det bes om min 2009 hadde dette steget til 79 mrd. kroner. Helsefor- uttalelse til representantforslag fra stortingsrepresen- etakene har i perioden etter sykehusreformen økt ver- dien på sine sykehusbygg og medisinsk teknisk tantene Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per utstyr. Vi har fått til flere moderne, oppgraderte og Arne Olsen om å sikre muligheter til offentlig/privat funksjonelle sykehus. samarbeid ved finansiering av sykehusutbygginger. Forslagsstillerne mener at OPS og annen privat Dokument 82 S (2010-2011) inneholder følgende finansiering vil kunne være med på finansiere pro- forslag: Stortinget ber regjeringen legge til rette for sjekter innenfor sykehussektoren som gjør at proses- at den kan etableres offentlig-privat samarbeids-pro- sen går langt fortere enn hva man kan forvente med sjekter (OPS) knyttet til fremtidige sykehusutbyggin- dagens investeringshastighet over statsbudsjetter. ger. Dersom dette skulle medføre behov for endringer Gjennom den statlige låneordningen får helseforeta- i lovverket, legges dette frem for Stortinget til kene tilgang til lån til en lavere kostnad enn private behandling i løpet av vårsesjonen 2011. utbyggere. Når det gjelder OPS-prosjekter, har dette Ett av flere viktige mål med sykehusreformen var vært hyppig benyttet i EU, hvor en av hovedgrunnene å legge til rette for en bedre ivaretakelse av de verdier har vært å redusere offentlig gjeld. I Storbritannia, som ligger i investert kapital, dvs bygg og utstyr, hvor mer enn 100 sykehus er bygd med OPS, viser samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene studier at driftskostnadene ved OPS-sykehusene er får ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i 12 prosent høyere enn ved offentlige sykehus. sammenheng. De regionale helseforetakene har et Det er ikke tilgang på lån som er avgjørende for helhetlig ansvar for investeringer og drift. Ansvaret utvikling av helsetjenesten. Uvikling av helsetjenes- er understøttet gjennom finansieringssystemet, hvor ten sikres gjennom gode rammevilkår og robust øko- midler overføres som rammer og ikke som øremer- nomi. Helseforetakene kan – på samme måte som kede tilskudd. Dette gjelder også investeringer. Sam- private husholdninger, ikke ta opp større lån enn det let benytter helseforetakene om lag 5,5 mrd. kroner de har mulighet for å betjene gjennom den økono- årlig til oppgradering av sykehusbygg og nytt medi- mien de har. For høy gjeld medfører at det blir for lite sinsk teknisk utstyr samt avdrag på tidligere lån. Hel- penger igjen til blant annet helsepersonell, medisiner seforetakene har dermed store frihetsgrader når det og vedlikehold. Derfor har jeg fokus på fortsatt gode gjelder investeringer. I tillegg til disse midlene gis det rammevilkår til helseforetakene og god styring på lån gjennom Helse- og omsorgsdepartementet til bruk av midlene som sikrer fortsatt utvikling i spesi- gjennomføring av større enkeltprosjekter. Siden alisthelsetjenesten. reformen har det vært gitt statlige lån gjennom egen låneordning administrert i Helse- og omsorgsdepar- Videre er det slik at når de regionale helseforeta- tementet. Låneordningen har gode rentevilkår som kene skal bygge sykehus, er det ikke tilstrekkelig å gir lavere rentekostnader enn tilsvarende private lån være i økonomisk balanse når byggingen starter. De ville gitt. Fra 2002 til 2009 har det vært bevilget 16,5 regionale helseforetakene må også utarbeide lang- mrd. kroner i lån over statsbudsjettet. tidsbudsjetter som viser at de har økonomisk ryggrad Låneordningen og midler i basisrammen har ført til å bære investeringen over tid, dvs. at framtidige til en høy investeringsaktivitet i sektoren. Siden 2002 renter, avdrag og avskrivninger må dekkes inn innen-

A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. har det vært en gjennomsnittlig årlig investeringsak- for tilgjengelige rammer. Dette ansvaret har de regi- tivitet på om lag 7 mrd. kroner. Dette er mer enn dob- onale helseforetakene fram til nå håndtert på en helt belt så mye som gjennomsnittlig investeringsaktivitet utmerket måte i alle deler av landet. Helseforetaks- på 1990-tallet. I perioden 2005-2009 har investe- modellen har for første gang gitt oss kontroll over ringsaktiviteten vært høyere enn gjennomsnittet dette både drift og investeringer - noe som er helt avgjø- tiåret – med et gjennomsnittsnivå på 7,8 mrd. kroner rende for at vi i framtida kan yte kvalitativt gode og www.stortinget.no www.stortinget.no årlig. likeverdige helsetjenester over hele landet.