DIND39 . HEFTE.I .1981 Untvei{5ITETSFORLAGET Redoktor: Professor Finn-Bgil Eckblad, Botanisk Laboratorium, Universitetet I Oslo, Bols 1045, Blindern, Oslo 3

NORSK BOTANSK FORENINGS TIDSSKRIFT DIND39 . HEFTE.I .1981 UNtVEI{5ITETSFORLAGET Redoktor: Professor Finn-Bgil Eckblad, Botanisk Laboratorium, Universitetet i oslo, bols 1045, Blindern, oslo 3. viseredaktsr.. vit. ass. Klaus Hoiland. Manu- skdpter sendes redaltsren. Redaksionskomite.'Amanuensis uv Borgen, stipendiat Eli Fremstad, forsteleltor Jan Ruenes, vit. as. Tor Tonsberg.

ABONNEMENT Medlemnrr av Norsk Botanisk Forening fAr tilsendt tidsskriftet. Abonnements- pris for ikke medlemmer er kr. 90,- pr. Ar. Enkelthefter og eldre komplette [r- ganger kan bare skaffes i den utstrekning de er pl lager nfu ordre innkommer. Priser, som kan endres uten forutglende varsel, oppgs pi forlangende.

Abonnement anses l6pende til oppsigelse skjer hvis ikke opphdrsdao er uttrykkelig fasr satt i bestillingen. - Ved adresseforandring vennligst husk I oppgi gammel adresse! Alle henvendelser om abonnement og annonser sendes UMVERSITETSFORLAGET, postboks 2959, T6yen, Oslo 6.

Annual subscription US S 18,00. Single issues and completo volumes can only bo obtaincd according to stock in hand when ordcr is received. hices, which are subject to change without notice, are available upon request. Correspondence concerning subscription and advertising should be addressed to: UMVERSITETSFORLAGET, P. O. Box 2959, T oyen, Oslo 6.

NORSK BOTAI\ISK FORENING Nye medlemmer tegner seg i en av lokalavdelingene ved henvendelse til en av nedennevnte personer. Medlemskontingenten bes sendt over den aktuelle lokal- avdelings postgirokonto. Nordnorsk avdeling: Husmor Sonja Johannessen, Tromso Museum, Storgt. 25, 9000 Tromso. Postgirokonto 3 58 46 53. - Rogalandsavdelingen: Fru Hervor Boe, Jonas Lies gt. 2,4300 Sandnes. Postgirokonto 31 45 93. - Sorlandsavde- lingen: Kristiansand Museum, Botanisk avd., Postbols 479,4601Kristiansand S. Postgirokonto 61 793. - Trondelagwdelingen: Cand.real. Inger Gjarevoll, D.K.N.V.S. Museet, Botanisk avdeling, 7000 Trondheim. Postgirokonto 88 366. - Vestlandsavdelingen: Cand.real Olav Balle, Botanisk mus€um, postbols 12, 5014 Bergen - Universitetet. Postgirokonto 5 70 74 35. - Ostlandsavdelingen: Vit. ass. Rolf Wahlstrom, Botanisk museum, Trondheimsvn.23 B, Oslo 5.Post- girokonto 5 13 12 89. All korrespondanse om nredlemsskap sendes lokalavdelingene.

H,ouedforeningens styre: Cand. real. Olav Balle (formann), cand. scient. @yvrnd 4. Buttg (sekreter), forstelektor Morten M. Laane (kaserer), cand. real. Bjom sether (kartotekforer), vit. ass. Per Arvid Ascn,lektor Peter skjaveland, cand. real. Arve Elvebakk. Medlemmer kan kjgpe enkelthefter og eldre kompletle Arganger av tidsskriftet fram til og med Ergang 1974, i den utstrekning de er pA lager nAr ordre innkommer, ved- henvendelse til Norsk Botanisk Forening, Trondheimsveien 23 B, Oslo 5. fuganger fra og med 1975 ml bestilles gjennom Universitetsforlaget, postbol$ 2959,Tgyen, Oslo 6. Mykt havfrugras, Najas flexilis i Norge

Najas flexilis in Norway

BJORN RORSLETT

Norsk institutt for vannforskning Postboks 333, Blindern N-Oslo 3

Innledning mer naringskrevende art enn N. flexilis, oger i Skandinavia mest knyttet til brakkvannslokali Den spinkle undervannsplanten mykt havfrugras, Najas flexilis (Mlld.) Rostk. & Schm., horer avgjort til blant de mer sjeldne artene i Norges vannflora. Siden 1897 er N. flexilis kjent fra flere innsjoer pA Jaren. Fregri (1960: 94) antyder at forholdene ogsA ligger til rette for denne arten i OstlandsomrAdet. Dette er ni bekreftet ved funn gort 1979.

Forekomsten av Najas flexilis i Norge

Folgende lokaliteter for Najas flexilis i Norge er nt kjent (i parentes irstall og finners navn pi forste funn):

Rogaland Hetland: Lille Stokkavatn (A. Langangen 1968) Sola: Harvalandsvatn (A. Langangen 1968) Klepp: Grudavatn (E. Jorgensen 1897) Vasshusvatn (K. Lye t963) Time: Hognestadvatn (E. Jorgensen 1897)

Buskerud Hole: Steinsforden (8. Rorslett 1979\

Utbredelsen i Norge er vist pi fig. l. Det finnes noen postglasiale fossilfunn av Naias flexilis fra Jaren og Lista (Holmboe 1903). De fleste funn stammer fra Jaren. pi Ostlandet er det ikke gjort subfossilfunn av Naias flexilis. Derimot eksisterer flere postgla- Fig. 1. Utbredelsen av Najas flexitis i Norge. postglasiale funn merket med +. siale forekomster av Najas marina i Ostlands- omrAdet; Sande i Vestfold og Vilemyr i Hed- Distribution o/ Najas flexilis lr Norway. post- mark (Fagri 1960). ff. maina er antakelig en glaciol ftnds denoted by +.

Blyttia 39: l-6; 1981 teter. De Io Naias-artene forekommer imidler- Plantene vokste i dybdeomrAdet2,9-3,8 m tid sammen pi flere resente og postglasiale i Steinsfiorden. Dybdeangivelsen refererer til lokaliteter i Europa (ft. Backman 1948, medianvannstand for perioden 1945-78. Indi- Gliick 1936). videne av N. flexilis var lawokste og IA nar' Najas llexilis er en sjelden vannplante over mest som en sammenfiltret matte like over hele Europa. Backman (1948) omtaler funn fra bunnen. Plantene var oftest mindre enn 5 cm Irland, Skottland, England, Tyskland, Sveits, hoye, men enkeltskudd kunne bli 15-20 cm den baltiske del av Sovjetunionen og Skandina' lange (i horisontalplanet). Vi observerte bare via. Artens hovedutbredelse er i Nord'Amerika. fertile eksemplarer med velutviklede frukter. De mange europeiske fossilfunn av N. flexilis Plantenes utseende framgir av fig.2. viser at denne arten tidligere har vart langt van' Najas flexilis inngikk som hovedkomponent ligere enn i dag (Backman 1948, se ogsi kart i i et undervannssamfunn bestAende ellers av Hulten 1971). Alle postglasiale funn ligger in- Elodea canadensis, Callitriche autumnalis og nenfor nedisningsomridet for siste istid. Funn Nitella opaca. Dette samfunnet forekom pl fra boreal tid er vanligst, men de fleste norske fin siltholdig bunn, dekket av et l'2 mm tykt subfossile funn stammer fra subboreal (Fegri slamlag. Resultater fra bildeanalyse av Naias' l 960). samfunnet er stilt sammen i tabell 1' I en senere artikkel vil jeg stille sammen de Vegetasjonen i Steinsfiorden er relativt tilgjengelige data om Naias flexilis og de vilkir grundig undersokt 1936'38 (Baardseth 1942), som arten lever under pA de resente nordeuro- uten at N. flexilis den gang ble pivist' Den peiske lokalitetene. Her vil ogsi artens postgla- sporadiske forekomsten av N. flexilis gjor at siale historie bli droftet mer detaljert. arten lett blir oversett. Ved NIVAs niverende undersokelse i Najas flexilis i Steinsfiorden pl Ringerike

Forekomsten av Naias flexilis i Steinsfiorden er den forste pi Ostlandet. Folgende funn er gjort:

Hole (tidl. Ringerike), Buskerud: €3i:*r ' 1. NM 726 605 Steinsfiorden, innenfor Amund- iEf.= oya, drivende eksemplarer. 14.08.1979 B' Ror- FF slett. *:: 2. NM 717 613 Steinsfiorden, Vik ved Garn- li;r:;:*0 tangen. l2.l}.l97 9 (undervannsstereobilde, fo- :€ii:i*, to:N.W. Green, det.: B. Rorslett) 3. NM 730 598 Steinsfiorden, Kroksund' =::r 12.10.1979 (undervannsstereobilde, foto : N.W' =:o Green, det.: B. Rorslett) Tl-tr:

I det se&alte "Tyrifiord-prosjektet" foretar F:{P institutt for vannforskning (NIVA) om- Norsk :#,.; fattende undersokelser bl.a. av den hoyere ve' getasjonen Tyrifiorden og Steinsfiorden pi =l i s: :; Ringerike. Den stsrste del av NIVAs registrer- g inger skjer ved hjelp av undervannsstereofoto' Ktlt u grafering, i henhold til Rsrslett m.fl. (1978). i, Fra disse to innsjoene er det tatt omlag ned l0O0 stereobildepar i 1979, med dekning .. til et storste dyp av 25 m. Naias flexilis fore' ' ', stam- kommer pi 16 av disse bildene, som alle Frg. 2. Naias flexrlsjlanter fra Steinsfi orden. mer fra Steinsfiorden. I Tyrifiorden er y'y'. flexilis ikke observert. Habitus o/ Najas flexilts from Steinsfiorden.

2 Tabell 1. Analyse av Najas fl-exilis samfunn i Steinsfjorden 1979. Data basert p& stereofoto- grafering av 0.25 m2 flater, dekningsgrad etter Hult-sernander skala. Najas flexilis communitv in_Steinsfjgrdgn 1979. Data from underwater stereophoto- graPhv, Quadrat size 0.25 mz. Coverage according to the Hult-Sernander scale.

Lokalitet (UTl,t) Vik ved Garntangen Kroksund (UTM Locality grid ref.) (NM 717 5131 (NM 730 598 )

DYP' m 2.9 Depth, m

Art/dekning Species/coverage

Najas flexilis 5 5 2 2 22 z 311 1

Elodea canadensis 1 r 1 1 3 1 Potamogeton 'l berchtoldii 1 121 f,

Potamogeton perfoliatus 1

1 Callitriche autumnal-is I 11 111

Ittyriophyl lum alterni f lorurn 1

Nitella opaca 1 12 1 Tab.2 Sanrnenlikning av morfometriske og hydrokjemiske data fra Tyrifjord og Steinsfjord. Gjennorn- snittsverdier etter NrvA(l-970). rison of morphonetric and ca1 data frorn the lakes rif iord and ins f iord. Mean values according to NIVA(1970).

Tyrifj ord Ste insfj ord

Areal / area KM r2t.3 12 .8 StQrste dyp / rnaximurn dePth m 295 22 Middel dyp / rnean depth m 114 8.4 Oppholdstid / retention time At/yeat 2.6 i,c Terrnoklindyp/thermoclinedePth m 15-20 )-r4 Somnertemperatur/sumnerremPerature oC

0-4 m >16 >20

4-8 m c.15 >15 6.0 Siktedyp / transparencY m 1 1t InnsjOtype / lake classification ol igotrof mesotrot' o I igot rophic mesotrophic

Na'ias flexilis

pH Konduktivitet / Conductivity US/cm 32.6 88.0 Kalsiurn / calciurn ng Call 13.0 Magnesiun / Magnesium mg Mg/l 0.7 Natrium / Sodium mg Na/1 1.0 J.l Kalium / Potassium mg K/l 0.5 0.7 Klorid / Chloride mg C1/1 3.8 Sulfat / Sulphate mg SOO/1 ).u 8.8 Hydrogenkarbonat / Bicarbonate mg HCOr/1 L4.5 41 .1 Total-nitrogen / &lsl_ n!1g. us N/1 169 23L Total-fosfor / Total phosphorus uc Plr 9 c .15

i) NrvA (1970) 2) Skogheim og Rognerud (1978)

4 Steinsfiorden er samtlige vannplanter. angitt leting etter Naias flexilis i Tyrilorden har gitt av Baardseth (1942\ funnet igien. I tillegg har et negativt resultat. Flere viktige arter i Steins- vi observert Naias flexilis, Elodea canadensis og fiorden stanser i omridet ved Sundvollen og Ranunculus peltatus (angitt for Tyrifiorden av gir ikke ut i selve Tyrifiorden. Dette ser ut til i Baardseth). gelde Najas flexilis, Potamogeton berchtotdii Sammenliknet med Baardseth's beskrivelse (?), P. crispus, Ranunculus tichophyllus v. er vegetasjonsforholdene i Steinsfiorden lite eradicatus, Calliniche autumnalis og Chara endret siden 1936-38. Kransalgene Chara fragilis. fragilis og Nitella opaca er fortsatt viktige inn- Morfometriske og hydrokjemiske data om slag i vegetasjonsbildet. Disse artene veksler Tyrifiorden og Steinsfiorden er stilt sammen med Elodea canadensis om i vokse pA dypt i tabell II. Det fremgAr klart at disse to vann- vann. Vegetasjonens yttergrense dannes ni av forekomstene er svart ulike. Tyrifiorden er E. canadensls pA 5,6 m dyp, mot tidligere en klart oligotrof innsjo, mens Steinsfiorden Potamogeton perfoliatus pL 4,3 m (Baardseth viser en mesotrof tilstand (fr. Skogheim & oppgir 4,65 m, men bruker middelvannstand Rognerud 1978). Denne lpenbare forskjellen som 0-punkt). i innsjotilstand kan forklare hvorfor enkelte Artene Callitriche autumnalis og potamoge- arter er begrenset til Steinsfiorden. I tillegg ton berchtoldii (= P. "pusillus') som Baard- kommer at Steinsfiorden byr undervannsvege- seth (1942) angir for grunt vann, vokser imid- tasjonen noe gunstigere temperaturforhold lertid nt oftest pi 34 m dyp. Dette tyder pi (fr. tabell II). at noen vegetasjonstrekk i Steinslorden unn- gikk Baardseth's oppmerksomhet. Dette skyldes Kan Najas flexilis Hare seg videre i Steins- vel i forste rekke provetakingsmetoden som forden? ble benyttet 1936-38. Innsjoen er siden Baard- seth's undersokelse blitt mer forurenset. Oken- Steinsfiorden opplever ne, Q979\ en massiv de planktonmengder gir et mindre siktedyp invasjon av Elodea canadensis. Denne koloni- enn for, selv om endringene ikke har vert seringen startet si sent som ca. 1978, etter dramatiske i denne innsjoen (Skogheim & foreliggende feltobservasjoner 6 dsmme. Fore- Rognerud 1978). Lysklimaet i Steinsfiorden komstene av E. canadenslb er sarlig store i skulle ni tilsi at plantene vokste pA grunnere sorenden av Steinsforden, hvor mektigheten vann enn tidligere, og ikke omvendt. ni stedvis er fullt pA hoyde med de hittil Jeg holder det derfor sannsynlig at Najas storste populasjonene i Norge (Jarenvatn, flexilis har eksistert i Steinsfiorden giennom Juvem og Synneren). Elodea canadensis fsl- pota- lengre tid. Det samme gielder antagelig ger i Steinsfiorden det vanlige forekomst- mogeton cispus som er kjent fra Steinsfiorden monsteret som vi kjenner fra andre norske siden 1896 (fr. Baardseth 1942). Denne arten innsjoer, Planten vokser meget dypt, ned til er stadig en sjeldenhet i innsjoen, og finnes helst minst 5,6 m i Steinsfiorden. De tetteste be- i drivmaterialet langs strendene. Ute i selve standene er forelopig i 2-3 m dyp, men det er Steinslorden er det ikke lett i finne de spora- rimelig l, anta at E. canadmsis vil tilta i mek- diske flekkene med P. crispus. Da Najas flexilis tighet pA dypere vann etter hvert som arten vokser pi dypere vann enn P. crispus,er sjansen fAr fotfeste i Steinsfiorden. Den kraftige ut- for i finne losrevne eksemplarer tilsvarende viklingen av Elodea canadensis er en alvorlig mindre. Jeg har selv besokt Steinslorden en trussel mot Najas flexilis-forekomstene i inn- rekke ganger siden 196l uten i finneiy'. flexilis, sjoen. Ni inntar try'. flexilh en dybdenisje (3- og har hver gang lett i drivmateriale for 6 4 m) som ligger nedenfor det meste av den oppdage interessante vannplanter. ovige vegetasjonen i Steinsfiorden. Arten har til ni konkurrert med andre lawokste arter. Sammenlikning av Tyri$orden og Stein{orden f.eks. Potomogeton berchtoldii, Callitrichi autumnalis og Nitella opaca, og Elodea cana- Tyrifiorden (dvs. Holsfiorden og Nordfiorden) densis vrl bli en lei konkurrent. Muligens er er forbundet med Steinsforden ved et smalt, l9T9observasjonene det siste vi fAr se av 3 m dypt sund ved Sundvollen. En grundig Najas flexilis i Steinsfiorden? SIJMMARY

The submersed macrophyte, Naias flexilis Steinsfiorden is part of the larger Tyrifiord (Willd.) Rostk. et Schm., is reported from its lake complex. In the Tyrifiord proper, which first locality in southeastern Norway. is a clearly oligotrophic lake, N. flexilis could The new locality, Steinsfiorden, is a meso' not be found after a thorough investigation. trophic lake with abundant submersed vege- Thus, the species is confined to the richer tation. N. flexilis constituted a deepwater waters of lake Steinsfiord. However, the recent community in 2.9-3.8 m depth, primarily invasion of Elodea canadensis in Steinfiord associated with Potamogeton berchtoldii, Elo' represents a serious challenge to the tr/. tlexilis dea canadensis, Callitiche autumnalis and the populations of this lake. stonewort Mtella opaca.

LITTERATUR

Backman, A.L., 1948. Naios flexilis in Europa Hulten, E., l9'71. Atlas river vrixtemas utbred' wdhrend der Quartirzeit. Acta Bot. ning i Norden. 2. opplag' Stockholm. Fenn. 43:1344. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Baardseth, 8, 1942. A study of the vegetation 197O. Tyrifiorden. En limnologisk of Steinsford, Ringerike. Nytt Mag. undersokels e. NIVA-rappo ft O'l 5 | 64, Naturv.83:947. apr. 1970. Fagri, K., 1960. Maps of distribution of Nor' Rorslett, 8., Green, N.W. & Kvalvignas, K., wegian plants. l. The coast plants' 1978. Stereophotography as a tool in Univ. Bergen Skr.26. aquatic biologY. Aquatic BotanY Gliick, H., 1936. Pteridophyten und Phanero' 4:73-81. gamen. Vol. 15 i Pascher, A. (ed.): Skogheim, O.K. & Rognerud, S., 1978. Recent Die Silsswasserflora Mitteleuropas- changes in plankton communities Jena. and present troPhic state of Lake Holmboe, J., 1903. Planterester i norske torv- Steinsfiord.,4rcft. HYdrobiol. 83: mym. Chr. Vidensk.Akad. Skr. I, 179-199. Mat.Nat. kL.2. skogsotgras, Glyceria lithuanica, en ny ostlig art i vest-Norges flora

Glyceria lithuanica, a new eastern species in the flora of western Norway

BJ@RN BERTHELSEN

Botanisk institutt Universitetet i Bergen 5014 Bergen

I lopet av de to siste lrene harjeg deltatt i bota- som er forbundet med en bekk som drenerer niske undersokelser i Morkrisvassdraget i Sogn. sorvest-over. Det forste funnet av Glyceia Dsse undersokelsene inngAr som en del av den lithuanica ble giort i nordenden av det sverste naturvitenskapelige inventering som skal gjores tjemet, og graset stlr her relativt tett i et om- i l0-irs-vernede vassdrag. I samme tidsrom har ride pA 10-15 kvm. Jeg har ikke funnet fler jeg ogsi foretatt feltarbeid i omridet med hen- eksemplarer ved dette tjernet, men ved de to blikk pn min hovedfagsoppgave i okologisk bo- nedenforliggende tjema har jeg funnet noen tanikk ved Universitetet i Bergen. Under dette spredte eksemplarer, alle under hoyeste flom- feltarbeidet er det giort en rekke funn av plan- vannstand. Jeg finner det derfor overveiende tegeografisk interesse, noe som vil behandles sannsynlig at disse fi eksemplarene av G. n&rmere i den kommende rapport til Miljo- lithuanica er spredt fra den forstnevnte loka- verndepartementet og i min hovedoppgave. liteten ved hjelp av bekken. Hovedlokaliteten Disse kan ventes ferdig henholdsvis hosten utgjor et lysApent kantsamfunn mellom tjernet 1980 og viren 1981. og en ung oreskog. Iokaliteten er nydannaved Forekomsten av Glyceia lithuanica (Gorski) at nordenden av tjemet ble S'lt opp av et ras Lindm., skogsotgras, er imidlertid sividt opp- rundt l97l (pers. medd. P.J. Flohaug, Skjol- siktsvekkende at jeg vil drofte den for seg. den). Det er uvisst om arten stod ved den tid- Arten er ny for Vestlandet, og tilhorer et ligere tjernbredden, men i dagens utbredelse sterkt ostlig elenpnt i norsk flora. Det forste er det ingenting som peker i den retning. funnet i Vest-Norge ble giort av Bibbi David- Tabell I viser sammensetning av hogere sen og meg selv sornmeren 1978,ogved seinere planter i det aktuelle kantsamfunnet (nomen- undersokelser har jeg registrert den begrensede klatur folger Lid 1974). Ytterst i vannkanten spredning rundt den forste og vesentligste lo- som ikke er dekket av denne artsoversikten. kaliteten. sthr Glyceria lithuanica sanrmen nrcd G. flut tans, Deschampsia caespitosa, Juncus alpinus, Ny lokalitet: Sogn og Fjordane, Luster:Mork- E quisetum fluviatile, Sp arganium angus tifolium risdalen, ljomaholet, UTM MP278266,330 m ogRanunculus reptans. oJr.. De eksemplarene av G. lithuanica som er funnet ved de andre tjema, stfu enten i liknen- Lokalitetsbeskrivelse de kantsamfunn som beskrevet ovenfor eller i oreskog som gir ned til vannkanten. Glyceia lithuanica finnes i Tjornaholet, ca. 5 Ved hovedlokaliteten foreglr det en rask km fra narmeste bebyggelse. Tjornaholet eren suksesjon etter raset. KulturpAvirkning ved gryte i terrenget som er avgrensa fra Msrkris- beite og ferdsel giennom omridet plvirker elva ved en As som ligger midt i den trange dal- vegetasjonen relativt sterkt. Dessuten kommer bunnen. Her ligger tre tjern etter hverandre fiellarter regelmessig ned fra fiellet med bekker, Blyttia 39:7-12;1981 Tabell I

+++ Deschampsia caesPitosa +++ Alnus incana + T Glyceria fluitans Betula pubescens G. lithuanica ++ Sdix caprea ++ Luzula sudetica i annua T Equisetum arvense ++ Poa E. fluviatile + vulgaris coll. + E. sylvaticum T Alchemilla Cerastium fontanum - homemannii + Dryopteris filix'mas + Epilobium + Filipendula ulmaria + GymnocarPion dry oPteris Galium palustre T maculatum - Agrostis tenuis ++ HyPericum frigidus + Anthoxantum odoratum + Petasites Ranunculus rePens ++ Calamagrostis Purpurea + Stachys sYlvatica + Carex canescens + + Stellaria graminea + C. echinata T C. flava + S. nemotum Valeriana sambucifolia + C. nigra + C. pallescens m' +++ TabellLHogere planter i kantsamfunn med Glyceria lithuanica' Areal: 10 kvm' HOyde A/B-skikt:3 = doirinerende art, + + = vanlig, men ikke dominerende art, + = forekommende art. 3 m' Vascular pltnts in an ecoton containw Glyceria lithuanica. Area: 10 sq. m Height A/B-layer: species, + present species' +++ = dominating species, aa = lrequeit but not dominating =

ved bl.a. flattrykte og i den sammenheng kan nevnes at je€ like G. grandis. Gruppa kjennes uienfor den analyserte bestanden har funnet aks og runde bladslirer. Innen Hydropoa er artene. G. Cardamine bellidifolia og Saxifraga caespitosa det imidlertid vanskelig i skille enn de i blomst. lithuanica har en kortere stovknapp den Pi tross av disse endringene i vegetasjonen andre, bare 0,5 mm lang. Habituelt vil og finner jeg det lite sannsynlig at arten vil presses kunne skilles ut ved sine relativt fA -slappe (Gjaievoll ut. Den tette oreskogen som ventelig vil etable' greiner samt myke og smale blader re seg pA hovedlokaliteten, vil sannsynligvis igSS). Etter mine observasjoner i Luster kan v&re et egnet voksested for G- lithuanica, i aks- og bladfarge variere sterkt med lysYor- og med at arten finnes i tett skog bnde p[ holdeni. Arten finnes oftest pA skyggefulle morkgronne og @iUandet og i Morkrisdalen. Det finnes ogsi lokaliteter, og da er bladene en rekke potensielle voksesteder i narheten aksene bleike, eventuelt svakt fiolettfarga av av de nev&rende, og den lokale utbredelsen antocyan. Pi eksponerte plasser blir bladene aksene spraglete kan tyde pA at arten er i sPredning lysgronne, samtidig som blir Lokalklimaet i Tjornaholet er prega av hog m"d en dyp fiolettfarge som dominerende. at anto' humiditet og god varmelagring som en folge Denne endringen i aksfargen skyldes avhengig av den gode topografiske beskyttelsen og tett cyan-produksjonen sannsynligvis er phytokrom (Schumacher 1976) skogsvegetasjon. au lyi"ktivett variasjo' Rasmaterialet p[ hovedlokaliteten bester Herbariematerialet viser den samme stort sett av sandig grus. Gleyflekker finnes nen, uten at det kan pAvises sammenheng med fra 10-15 cm og nedover, noe som skyldes belysning da herbariearkene ikke inneholder lyseksponering pi funnstedene. den skiftende vannstanden i tjernet' informasj on om

Morfologi Utbredelse og innvandring ele' tilhorer xrbgernts Hydropoa, Glyceia lithuanica tilhorer et sterkt ostlig Glyceia lithuanica til og i Norge er gruppa ellers representert ved mint i norsk flora, og er oftest regnet G. maxima og den innforte, nordamerikanske "huldreelementet". Arten har en utbredelse

8 EKVIDISTANSE: MAIESTOKK:

b---1 k^. LJ aO c

TJORNAHOLET

f.-.-.;.-..ha--: _- _- FORTUNDALEN EIDSVATNET',.2€4* tzz t tt

Fig. l. Fylt sirkel angir hovedlokalitet for Glyceria lithuanico i Morkrisdalen. Fylt kvadtat angir kjente lokaliteter for Cinna latfulia i Morkris- og Fortundalen.

Filled circle assigns main locolity o/Glyceria litluanicain Msrkrtsdalen. Filled square assigns known localities of Cinrralatafolia in Morkris- and Fortundalen. q

i t t

Fig. 2. Utbr€delsen tv Glyceria lithuanica i Norge etter nordisk herbariemateriale.

Herboium reards of Glyeria lithuanica in Norway. l0 som er svart lik Anna latifolia, med en markert Sett pi bakgrunn av det som er nevnt over- vestgrense i midtre Finland, enkelte spredte for utgjor funnet av G. lithuamca i Luster en forekomster i det midtre Sverige samt Oslo- understrekning av et allerede velkjent fenomen. omrldet og det sentrale ostlandsomridet. I Huldreelementet er ogsi kjent fra omrldet motsetning til G. lithuanica er Cinna latifolia tidligere ved at Cinna latifolia ble funnet av tidligere kjent fra Vestlandet, fram til 1975 Sverre Lokken i 1975 fi hundre meter fra G. dreidde det seg om ialt fem lokaliteter. (Frem- lithuanba - lokaliteten (intern rapport til stad 1976.) Miljoverndepartementet) og deretter under en Huldreelementets innvandringshistorie har ekskursjon fra Botanisk museum, Bergen, vert gjenstand for omfattende diskusjon. G. soflrmeren 1978, rett ost for Eidsvatnet ca. en lithuanica og C. latifolia er muligens de minst km fra Skjolden. problematiske i denne sammenhengen. Finske Omridene rundt Morkrisdalen er for lite botanikere har lenge vaert enige om at disse to undersokt til i kunne fastsli hvorvidt arten har grasene har vandret inn ostfra over land og til- kommet hit direkte ostfra eller via en annen dels langs elvelop. (Cajander 1921, Ceder- lokalitet i dette eller et nabodalfore. En spred- uevtz 1927 og 1931.) Dagenf utbredelse i ning direkte fra en av lokalitetene p[ Ostlandet Finland og Sverige indikerer at de er spredt kan imidlertid ikke utelukkes. I si tilfelle vil tvers over Botnvika, og fra Sveriges ostkyst til spredning med fugl v&re en av de aktuelle kontinentale omrlder i Norge og Sverige. Det mulighetene. Lokaliteten kan peke mot at en sterke innslaget av ostlige arter pi det indre smivader eller andefugl kan ha brakt fro over Vestlandet har vart vel kjent siden Axel Blytts fiellet festet til mudder i fior eller pi beina. reiser for over hundre ir siden (Blytt 1869). Den ovrige utbredelsen i Skandinavia kan tyde Sarlig torrbakkearter og skogsarter er godt re- pi at en slik spredningsmtte er vanlig for G. presentert, og da spesielt rikt i indre Sogn lithuanica. Spranget over Botnvika, samt en (Skogen 1980). spredning mot dreneringsretningen i enkelte Sammen med den geografiske narhet til svenske vassdrag er sarlig ioynefallende i denne Ostlandet skyldes dette forholdet omridets sammenhengen. Men som tidligere nevnt er kontinentale klima. Dette kan eksemplifiseres G. lithuanica en blant mange ostlige represen- med mileresultater fra Fortun, ca. 5 km fra tanter ptr det indre Vestlandet, og en rekke Skjolden (Bruun 1962): forklaringer nir det gielder spredning ostfra mAleperiode vil vere aktuelle. middeltemp. februar - 4,2"C (1903- Jeg vil takke forstelektor Amfinn Skogen middeltemp. juli t3,5oc (1903- for gode rld og en kritisk giennomlesning av nedbomorm. for iret 680 mm (1932- manuskriptet.

11 SI.MMARY

Glyceia lithuanica (Gorski) Lindman is recor- vary strongly in colour according to degree of ded from Morkrisdalen, Luster, Sogn og Fjorda- light exposure. On exposed localities, the ne county. The species represents a strongly leaves take on the colour of light green and eastem element in the Norwegian flora, and has the spikes become variegated with green and a not previously been recorded from western deep violet. Norway. The find of G. lithuanica emphasizes the The main locality was formed by a landslide fact that an eastern flora element is abundantly which partly filled up a tarn about 1971. The represented in the inner lords of western Nor- species is established in the transition zone way. This is caused by the proximity to eastem between a young forest of Alnus incana and the Norway and the continental climate in the tarn bank. A rapid succession is going on, but inner fiords, as distinct from the climatic the species seems to be well established in the conditions which prevail in the rest of westem atea. Norway. Seeds of G. lithuanica may have been The leaves and spikes of Glyceria lithuanica transported to western Norway by birds.

LITTERATUR

Berg, R.Y., 1966. Oppdagelse og utbredelse av Fremstad, 8., 1976. To nye lokaliteter for Cinna latifolia i Norge, med bemerk- Cinna latifolia pi Vestlandet. Blyt- ninger om okologi og innvandrings- tia 34:47 -51. historie. l. Blyttta 24: 145-160. Gjarevoll, O., 1955. Glyceria grandis S. Wats. Blytt, A., 1869. Botaniske observasjoner fra som molleplante i Norge. Blyttia 13: Sogn. Nyt Mag. Naturv. 16:81-266. ro9-t12. Bruun, 1., 1962. The air temperantr inNonuay 197 3. Plantegeografi . Oslo 1931-1960. Det norske meteorolo- Haftom, 5., 197 l. Norges fugler. Oslo. giske institutt, Oslo. Hylander, N., 1953. Nordisk kirlvdxtflora l. Brogger, A., 1964. Huldreplanter - et plante- Stockholm. geografisk mysterium. Naturens ver- Lid, J., 1974. Nonk og svensk flora. 2. utgave. den : 183 -187. Ksbenhavn. Oslo. Cajander, A.K., 1921. Zur Kenntnis der Ein- Schumacher, W., 1976. Physiology of growth. wanderungswege der Pflantzenarten S. 298 -3 47 in : Denffer, Schumacher, nach Finnland. Acta forestalia fennt Miigdefrau og Ehrendorfer:,Stras- ca 2l: l-16. Helsingfors. burger's Textbook of Botany. Stutt- Cedercreutz, C., 1927. Studien iiber Laub- gaft. wiesen. Acta Botanica Fennica 3: Skogen, A., 1980. Hovedtrekk i plantedekket. l-181. Helsingfors. In: Schei, N. (ed.) Bygd og by i 1931. Vergleichende Studien uber Norge. Sogn og Fjordane. Oslo. die Laubwiesen im westlichen und (i trykk.) dstlichen Nyland. Acta Botanica Fennica l0: l-63. Helsingfors.

t2 Phaeobulgaria inquinans og Pholiota squarrosa i Nord-Norge

Phaeobulgaria inquinans and Pholiota squarrosa in North Norway

ALFRED GRANMO JAN.THOMAS SCHWENKE

Tromso Museum lnstitutt for biologi og geologi Universitetet i Tromso Universitetet i Tromss

Phaeobulgaria inquinans (Pers. ex Hook.) rogn og or (Eckblad & Torkelsen 1972). Nannf. - svart gelebeger I oktober 1980 ble de samme bjorkestam- mene undersokt pi nytt. Der vokste ingen nye I begynnelsen av oktober 1979 oppdaget en av fruktlegemer dette iret, men man kunne ennA oss (J.-T.S.) denne arten pi Tromsoya. Soppen finne en hel del gamle, halvt forsmuldrede vokste store i mengder p[ den nedre, kvistede fruktlegemer fra fi oriret. halvdel av et felt og avkappet bjorketre. Treet I sopplitteraturen kan en finne denne beger- mi vare blitt saget ned for atskillige ir til- soppen under forskjellige slektsnavn. Det ene bake, fordi rotstubben (ca. 30 cm i diam.) er Bulgaria Fr. (Fries 1822\, en slekt som om- var helt overvokst av mose. Veden syntes like- fattet bide operkulate og inoperkulate (bl.a. vel i vare ganske frisk. Merkelig nok kunne B. inquinans) arter. Det andre navnet er Phaeo man hverken pA den tykke toppdelen eller pA bulgaia Seaver, fra 1932. Van Brummelen en kort, avsaget stammedel tett ved, se noen (1967') viste at Fries's kommentar til slektens antydning til frukflegemer. Vi undersokte sam- historikk peker ut den operkulate art Bulgaria tidig flere andre felte og nedfalne bjorkestam- globosa (= Sarcosoma g.) som type-art for mer omkring i vid omkrets, men der var ingen slekten Bulgaia. Senere valg av andre type- sopp pi disse. arter, giort av fonkjellige mykologer, kan der- Pi den infiserte stammedelen vokste det for ansees I vare basert pl mi$olkninger og er I minst et par hundre fruktlegemer pi under- regne for uryldige. Det er derfor berettiget I siden og oppover ene siden i hele stokkens bruke slektsnavnet Phaeobulgaria om den lengde (2,5 m). De storste apothecier hadde inoperkulate art P. inquinans. en diameter pi 3,5 cm. Pl neveren omkring fantes der rikelig med svart sporemasse. Undersokt materiale: Eckblad & Torkelsen (1972\ har kartlagt Troms: Tromso: Tromsoya, Doktordalen. Ved utbredelsen av P. inquirwns i Fennoskandia. tilrennet bak den nordligste hoppbakken. pi Arten var inntil da funnet nord til Trondheim felt Betula-st:mlme. hos oss, med flest funn langs kysten fra Agder 10,X.1979 leg. A. Granmo, H. Mehus & J.-T. til More. I Sverige har den en lignende sorlig Schwenke (TROM). utbredelse. Men en lokalitet finnes ogsi der langt fra de sorlige forekomstene, nemlig i Pholiota squarosa (Mull. ex Fr.) Kumm. - Haparanda nederst i Tomedalen, ved grensen raspskjellsopp til Finland. I Finland er arten bare funnet i sor, omkring Turku og Helsinki. Den sorlige Soppen ble funnet pi Tromsoya i september utbredelsen i Fennoskandia har sammenheng 1979. 8-lO eksemplarer, de fleste enni helt med artens preferanse for eik (Quercus spp.) dekket av velum, vokste i ett knippe p[ en som substrat. Men en del kollekter er ogsi plen. Vedrester fantes nedi jorden under sop- samlet pi bok og bjork, sjeldnere pi vierarter, pene.

Blyttia 39: 13-14; l98l 13 Samme lokaliteten ble besokt noen ganger tet noe lenger nord, i Kiiminki. Esteri Ohenoja utover hosten 1980. Siste gang, 2.oktober, har gitt oss opplysning om at arten har en sor- li noen overmodne eksemplarer av arten ut- lig utbredelse i Finland, og foretrekker vokse- over marken pi omtrent samme sted som steder som parker, hager o.l. Slik voksesteds- forrige lr. preferanse er etter hva vi skjonner ogsi tilfelle P, squanosa er temmelig vanlig i Sor-Norge, for de norske funn. I Kiiminki - som pA og finnes der bide i innlandet og langs kysten Rognan - er imidlertid soppen funnet i natur- til Trondelag. I Nord-Norge er den for funnet lig barskog. ved Mo i Rana (Sivertsen 1978). Den skal ogsi Forekomsten av P. squanosa i Nord-Norge slutter seg til rekken av flere andre sopparters medd.), og ble i september 1980 funnet i furu- spredte funn nord for polarsirkelen. Det giel- skog pi Rognan. Lovtrestubber er vanligste der "musseronfolget" med f.eks. Tricholoma substrat, skjont den kan forekomme pi bartre. columbetta, T. flavovirens, T. pessundanm, og mange Hygrophorus-arter (f.eks. H. camaro- Undersokt materiale: phyllus). Dessuten Clitocybe nebularis, Clito- Troms: Tromso: Tromsoya, Bjerkaker. Ved pilus prunulus, Hygrophoropsis aurantica. For larerskolen. 1.IX.1979. 2.X.1980 leg. A. musseronene spesielt har Vorren (1979) anty' Granmo (TROM). det tidlig frost som en mulig grunn til hvorfor Finland: disse kan vere sjeldne nordpi. Enda en faktor Pohjois-Pohjanmaa: Kiiminki, Isohalmeenmaa. er at vegetasjonssesongen totalt er svart kort. Calcareous area. Spruce forest. 8.IX.1966 Det kan ha direkte eller indirekte betydning leg. Tauno Ulvinen (OULU). Denne er en litt for soppen gjennom dens mykorrhiza-partner. awikende form med en nesten glatt fot. Vi takker amanuensis Esteri Ohenoja, I Sverige er raspskjellsopp funnet i allfall Oulu og konservator Ake Strid, Stockholm nord til Vdnniis (Ake Strid, pers.medd.). I for opplysninger om Pholiota squanosa i h.h. Finland er den funnet til Oulu, med en lokali- vis Finland og Sverige.

SI.]MMARY

The fungi Phaeobulgaria inquinans and Pho' species is new to North Norway. P. squarrosa liota squarrosa are both recorded from Tromss has been found in a few other places in this (69o 41',N). This is the hitherto northernmost part of the country. In Fennoscandia both habitat of these species in Fennoscandia. species have their principal area of distribution P. inquinans was found on a log of Berula.\\e well south of 64"N.

LITTERATI.JR

Brummelen, J. van, 1967. A world monograph Bot. 19:25-30. of the genera Ascobolus and Sacco' Fries, E., 1822. Systema mycologicum 2 (l): botus (Ascomycetes, Pezizales)' Per' l-274.Lund. soonio Suppl. l: l-260, Pl. l-17. Sivertsen, S., 1978. Third Nordic mycological Leiden. congrcss. Rana 1976. Preliminary list Eckblad, F.-E. & A.-8. Torkelsen,1972. Contri' of species obsemed.26 s. Trondheim. butions to the OmbroPhiloideae Vorren, 8., 1979. Soppfloraen i Indre Troms. (Ascomycetes) in NorwaY. Norw. J. Polarflokken 3 : l0l - 109'

t4 En undersokelse av storsoppfloraen i utvalgte heiomrflder p6 Lista, Vest-Agder

An investigation of the larger fungus flora in selected heath areas on Lista, Vest- Agder county, SW Norway

KLAUS HOILAND

Botanisk hage og museum Universitetet i Oslo

Storsopper i lyngheier er blitt viet liten interes- Lista (Farsund kommune, Vest-Agder). For se Norden. i Bortsett fra Larsens (1934)under- arbeidsmetodikken beskrives skal jeg gi en sskelser over storsoppene i heiomrider pA kortfattet oppsummering av de hovedtypene Jylland og Hoilands (1977) notater om noen jeg fant det hensiktsmessig i dele lyngheiene storsopper i dynelyngheier pi Lista, foreligger inn i. Da det er uklarheter i hvorledes lyng- ingen andre nordiske arbeider over storsopper heiene skal inndeles plantesosiologisk (se i lyngheier. Gimingham 1972), vtl jeg ikke gi noen plante- Generelt er storsoppfloraen i lyngheier sosiologiske navn pA typene. Inndelingen gAr svert pirk arts- og individfattig (Larsen 1934, forst og fremst pA forskjeller mellom de domi- & Tijxen 1957). Dette kan skyldes flere fak- nante artene, men det er ogsA tatt hensyn til torer: De reine lyngheiene er fattige pL tre,r okologiske forhold. som kan danne ektotrof mykorrhiza med Rosslyng-hei. Dette er mer eller mindre hattsopper. Riktignok har lyngplanter my- torr hei dominert av Calluna vulgais med vik- korrhiza, men dette er en s€regen mykorrhiza tige innslag som Empetrum nigrum, Vaccinium som involverer helt andre soppgrupper (Fungi v i ti s-idae a, V ac c inium uli gi no sum, Arc to s tap hy - imperfecti, d.v.s. de ufi-rllstendige soppene, der los uva-ursi, Salix repens og mosen llypnum kjonnete sporer ikke er kjent). Det har ogsi ericetorum. Jordsmonnet bestir av tynn, svart vist seg at Calluna-humus inneholder stoffer hufius, og er enten usjikta eller med svak pod- som hemmer vekst av storsopper, srrlig ekto- solisering. Nederst finnes ofte et rodbrunt aur- trofe mykorrhiza-soppe r (Harley 19 69). lag. Denne heitypen er utbredt pA skrininger Lyngheiene er et meget karakteristisk inn- eller hoyereliggende omrider med relativt gode slag i vegetasjonen pi Sorvest- og Vestlandet. dreneringsforhold. Den kan dekke vidstrakte Det knytter seg mange problemer til hvor- omrider pA Lista. ledes de har oppstAtt og deres utviklingshis- Klokkelyng-fukthei. PA, fuktigere steder vil torie, okologi og framtid (Forland et al. 1974, Erica tetralix dominere over Calluna. Viktige Kaland 1974, Skogen 1974). En god oversikt innslag her er Myica gale (som ofte kan domi- over okologien pi lyngheier gir Gimingham nere sammen med Erica), potentilla (1972). erecta, NAr det gielder arbeider over lynghei Salix repens, Motinia caerulea, Vaccinium vegetasjon i det aktuelle undersskelsesomridet uliginosum og Scirpus caespitosus subsp. vil jeg nevne Hveem (in prep.) som bl.a. tar for germanicus. Jordsmonnet har et tjukkere seg forholdet mellom lyngheier og myrer pA hymuslag enn i rosslyng-heia. Det er usjikta Lista og Drangeid (1980) som bl.a. har studert eller med meget svak podsolisering. Nederst lyngheivegetasjonen pi Hidra (begge i Vest- er det gierne et aurlag. Klokkelyng-fuktheia Agder). dekker sjelden storre gmrider pi Lista. Den Lra 1977-1979 jeg I foretok en undersokelse er utbredt i forsenkninger med stagnerende av storsoppfloraen i utvalgte heiomrider pA fuktighet eller i overgangssona mot myrer.

Blyttia 39: 15-26: l98l l5 Rome-fuktheilmyr. PL fuktigere grunn enn p[ Lista er tilplantet med bartrar. De vik' foregiende heitype blir Nar thecium o ssifragum tigste treslagene er furu (Pinus sylvestris), busk- en viktig plante. Sammen med denne dominerer furu (Pinus mugo), gran (Picea abies), kvitgran ofte Erica tetralix og Myrica gale. Ellers er (Picea glauca) og siktagran (Picea sitchensis). Potentilla erecto og Molinia caerulea viktige Sarlig den siste er det blitt "popuhrt" i innslag. Bunnsjiktet kan enten mangle eller plante. Disse barskogene, som sjelden tynnes, vcre dominert av torvmoser, serlig Sphagnum stir ofte som ugjennomtrengelige barrierer' De imbicatum. Det er vanskelig i avgiore om dette er blitt inkludert i undersokelsen fordi de skal kalles fukthei eller myr' Vegetasjonstypen huser en rekke sopper som kan danne my- kan ofte dekke store omrider pi Lista' gierne i korrhiza med bartrer. flate sokk eller mer skrinende terreng med Forstynet lynghei. Dette er omrAder i pivirkning sigevann. lyngheia som viser sterke tegn pA Bldtopp-fuktheilmyr. Denne typen likner pi utover beiting og sviing. Dette kan vere trtrkk foregiende, men her er Molinia caeruleabedte (stier), graving, utrasing osv. Det blottlegges utvikla med store, kompakte tuet- Narthecium bar jord. Slike omrlder kan inneholde en sar- og lyngarter er sjeldne eller sparsomme. Viktige egen sopp-flora der forst og fremst Inocybe' innslag er Eriophorum vaginatum, Potentilla arter (trevlesopper) forekommer. erecta, Agtostis canina, Viola palustris og Comarum palustre. Vegetasjonstypen kan gn pi Omrfldebeskrivelse noe torrere steder enn foregiende. Den dekker av et sjelden storre omrider, og sees ofte nar vann og De indre delene av Lista-halvoya bestAr fuktige drig, eller i nerheten av bjorkeoppslag. mer eller mindre kupert is-landskap dels dekket Typen er trolig kulturpivirka, og dannet vec av lyngheier av de beskrevne typene, dels dek' er gjen- beiting og trlkk p[ fuktige heiomrider. ket av myrer og vann. De fleste myrene Smyti-eng. Pi lyngheiomrider utsatt for groingsmyrer omkring vannene. Lauvskog fin' sterk beiting gir lyngplantene tilbake og gras- nes i de storre dalene. Berggrunnen bestAr av 1973) som gir artene begynner i overta. Slike omrider utvik- prekambrisk grunnfiell (Falkum typisk^kyst' ler seg til kortvokste grasenger med ingen eller iite plantenaring. Klimaet er et januar'middel ca. 0,5"C og f[ lyngplanter. Pf, Lista er det sarlig Deschamp' klimi med pi * til A dominere sam- juli-middel pi ca. 15,5"C. sia flexuosa som kommer pi men med mer sporadisk dominans av Nardus De undersokte heiomridene er avmerket stricta, Agrostis tenuis og Carex niga (den kart (fig. l). siste pi fuktigere steder)' Engene dekker oftest begrensete omrider, og synes i vere pi tilbake- Materiale og metoder gang pi grunn av mindre beiting pi lyngheiene. pt to for- Rik smyle-eng. Likner foreg6ende, men av' Innsamlingen av storsopper foregikk viker ved storre artsrikdom, bl.a. med et sterke' skjellige miter. omridet. re innslag av Agrostis tenuis og arter som l. Plukk-innsamlinger innen hele ble innsam- Galium verum, Veronica chamedrys, Plantago Alle fruktlegemer som ble funnet, lanceolata, Lotus comiculatus og Achillea let eller notert (dersom det dreiet seg om van- millefotium. Ofte finnes det oppslag av hassel lige arter). Samtidig ble vegetasjonen registrert er skis' og eik. Vegetasjonstypen' som dekker svart og klassifisert etter det monsteret som smi omrtder, er oppstitt etter beiting og slitt sJrt ovenfor. Alle karplanter' moser og lav ble omkring de pi heier utvikla p[ noe rikere jordsmonn' notert i en 25 cm x 25 cm rute Bjorkeoppslag. Etterhvert som beiting og enkelte fruktlegemene. Plukk-innsamlingene sviing av lyngheia opphorer, begynner tre- foregikk juli 1977, oktober 1977, iuli 1978, aktig vegetasjon A innfinne seg. Pi Lista er oktober 197 8, og iuli 1979. bjorka (Betula pubescens\ det treet som van- 2. Det ble ogsi valgt ut tre ulike heiomrider ligvis etablerer seg fsrst. Trarne kan enten som representerte tre forskjellige viktige hei- klokkelyng- sii enkeltvis eller danne smA holt. Den rikeste typer p[ Lista: Rosslyng-hei, utviklinga fir bjorka pi fuktigere omrider. futttrei og rome'fukthei/myr. Disse omrtdene vannet Plantet barskog. Store deler av hei'omridene ble valgt ut i narheten av det lille

t6 N e Oo 5 A. o

a a D

osD ad

Fig. l.Oversiktskart over Lista-omr.idet. De skraverte feltene angir de undersokte heiomrldene. Stedet ved Vestretjodna der de tre 100 m2 rutene ble undersokt er avmerket med stjeme.

Sketch map of the Lista areg. The hatched patches indicate the investigated heath areas. The place by the l0kelet Vestretiodna where the three 100 m2 squares were analysed is marked with asterisk.

Vestretjodna (se fig. l). I hver av heitypene ble Nomenklaturen for karplantene folger Lid det lagt ned ei 100 m2 stor-rute. Innen hver (1974), for mosene Nyholm (1954-69), for stor-rute ble.det gjort l0 tilfeldig fordelte lavene Krog et al. (1980) og for soppene ruteanalyser i I m2. Dekningsgrad i prosent stort sett Moser (1963 , 1978) og Demoulin for alle karplanter, moser og lav ble notert. (1969). Soppene som ble innsamlet, er belagt Samtidig ble det tatt jordprover i tre av ana- ved Botanisk .museum, Universitetet i Oslo. lyserutene. Jordprofilet ble undersokt. EtterpA ble jorda lufttorket, og pH ble mAlt ved hjelp Remltater og diskusjon av en glassclektrode (Metrohm Herisau, pH- meter E 520, Switzerland). En prove av 25 g Det er viktig i merke seg at arbeidet baserer jord ble blandet med 50 ml destillert vann, seg pi fi sesonger. En okning i antall sesonger rystet i 2 timet og stod i et dogn for miling. vil trolig bidra bide til en okning av artsantallet Innen disse tre rutene ble alle storsopper og til en bedre forstielse av deres okologi. systematisk innsamlet juli 1978, oktober l. Resultater fra undersokelsene i stor-rutene: 1978 og juli 1979. Analyseresultatene er presentert i tabell I, II l7 Tabell I Rosslyng-hei (Calluna heath)

Analysenummer 1 2 4s678910 pH 3,9 3,9 3,9

Calluna vulgaris 100 80 80 80 90 100 90 100 90 80 Vaccinium vitis-idaea 5 5555 5555 fu ctostaphylos uva-ursi 20 20 10 1010s Vaccinium utginosum 5 5 5s5 5 Salix repens 20 55 Vaccinium myrtillus )J Betula pubescens 10 Erica tetralix 20 Myrica gale Sorbus aucuparia Scirpus caespitosus 5 5 510 subsp. germanicus Carex nigra 5 5 5 Deschampsia flexuosa \\ Lathyrus montanus \\\ Cornus suecica Molinia caerulea J) Lotus corniculatus Luzula multiflora Melampyrum pntense Potentilla erecta Hypnum ericetorum 10 Dicranum fuscescens f, Pleurozium schreberi 5 Cladonia chlorophaea 10 Cladonia sp. og III. Jordprofilene til de ulike heitypene myra, fordeler funnene seg slik: I rosslyng- (fig. 2) viser at bide rosslyng-heia og klokke- heia ble det gjort 20 funn av 9 arter, i klokke' lyng-fuktheia har et tydelig humuslag med aur- lyng-fuktheia 5 funn av 4 arter og i rome- lag pt bunnen. Jorda kan enten v&re usjikta fukthei/myra 2 funn av 2 arter. Det ser altsi eller vise svake tegn pi podsolisering. Jords- ut som om det er en tydelig utarming av stor- monnet i klokkelyng-fuktheia er dypere enn soppfloraen etterhvert som fuktigheten oker. i rosslyng-heia. Jordsmonnet i rome-fukthei/ Dette bildet ble forsterket av plukk-innsam' myra er typisk torvjord med gradvis sterkere lingene fra andre, tilsvarende heiomrider. omdannete torvmoser nedover i profilet. I Forklaringen kan kanskje ligge i oksygentil' rosslyng-heia er det lav pH (alle prover viser gangen. Storsopper krever mye oksygen for pH = 3,9), mens pH i klokkelyng-fuktheia 6 kunne bryte ned organisk materiale eller og rome-fukthei/myra er hoyere, 4,24,6 fungere som mykorrhiza-partnere. I rosslyng- for den forste og 4,04,6 for den andre. Vege- heia er det gode dreneringsforhold med rike- tasjonen i den analyserte klokkelyng-fuktheia lig oksygentilgang. I de fuktigere heitypene er ogse noe rikere med innslag av arter som vil det derimot lett utvikle seg stagnerende Hypericum pulchrum, Hieracium vulgatum fuktighet med pAfolgende oksygenmangel. col7., Sieglingia decumbens og Solidago vir' Dette vil nok i stor grad innvirke pi sopp- gaurea. floraen. Resultatene av soppinnsamlingen i stor- Ser vi pA hvilke arter som er funnet, er det rutene er presentert i tabell IV. Av dette de saprofyttiske, stronedbrytende soppene framgir det tydelig at soppfloraen i de reine (strosoppene) som dominerer bildet. I ross- heitypene er svert arts- og individfattig. Ser lyng-heia ble det funnet 8 arter strosopper vi pi de tre undersskte heitypene, som re- og bare 6n mykorrhizasopp, Cortinaius ob- presenterer en fuktighetsgradient fra den torre tusus. Den siste dannet trolig mykorrhiza rosslyng-heia til den fuktige rome-fukthei/ med Sallx repens (en av de fi karplanter med l8 Tabell II Klokkelyng-fukthei (Erica tetralix-heath)

Analysenummer I 2 3 45578910 pH 4,3 4,2 4,6

Erica tetralix 30 30 60 50 5 20 70 40 60 60 Myrica gale 20 30 30 30 40 530 20 30 40 Salix repens 10s20 l0 5 30 10 10 10 Calluna vulgaris t0 20 10 10 10 50 20s Betula pubescens l0 l0 Vaccinium myrtillus 5 10 Vaccinium uliginosum J Salix aurita 5 Vaccinium vitis-idaea 5 Potentilla erecta 1020s20 30 50 10 20 10 10 Molinia caerulea 40305s 30 40551020 Agrostis canina 555 5 555 Succisa pratensis 5510 55 Sieglingia decumbens 5 5; Deschampsia flexuosa 105 Dactylorhiza maculata 5 Trientalis europaea Anthoxanthum odoratum Blechnum spicant Carex nigra Carex pilulifera Hieracium vulgatum coll. Hypericum pulchrum Scirpus caespitosus subsp. germanicus Solidago vitgaurea Plagiothecium sp. 555 Hypnum ericetorum 5 Sphagnum compactum 5 Sphagnum sp. Jungermanniales indet.

ektotrof mykorrhiza som kan vokse i reine linger gjennom aret til A kunne danne seg noe heier). Kanskje med unntak av Omphaliaster helt riktig bilde av soppsesongen: Til tross for asterosporus, er alle soppene typiske arter for iherdige forsok, ble det ikke funnet noen fattige barskoger. Det virker ikke som om fruktlegemer i stor-rutene i juli 1978, og bare lyngheiene huser noen s®ne sopper. Sopp- ett fruktlegeme i den fuktigste vegetasjons- floraen virker heller som en utarmet type typen i juli 1979. Det var i oktober 1978 at fra de sure barskogene. I klokkelyng.fuktheia praktisk talt samtlige av soppene i stor-rutene ble det bare funnet strosdpper (alle i slekta ble funnet. Disse soppene horer til arter som Mycena). I rome-fuktheilmyra ble det ogsl generelt fruktifiserer forholdsvis seint pA bare funnet strosopper. Generelt virker rome- hosten. Somrene er relativt torre pi Lista, fukthei/myrene ytterst fattige pi storsopper. og dette forklarer hvorfor fruktlegemer prak- Plukk-innsanrlingene inneholder faktisk ingen tisk talt mangler i de reine lyngheiene pA innsamlinger fra denne vegetasjonstypen. Den denne tida. Forst etter hostregnet begynner ene soppen som ble funnet her, Mycena galo- soppene i fruktifisere. pus, er en av vere aller vanligste strosopper 2. Resultater fra plukk-innsamlingene innen som ser ut til A kunne vokse i alle slags mil- hele undersskelsesomrtdet. Tabell V viser joer. Den ble funnet i alle de undersokte hvorledes soppene som ble funnet ved disse stor-rutene. Den andre soppen, Mitrula palu- innsamlingene, fordeler seg med hensyn til dosa, er typisk for vAte steder generelt. de ulike vegetasjonstypene de ble funnet i. Dessverre er det for sparsomme innsam- Det er stor forskjell pA mengden av sopper

t9 Tabell III Rome-fukthei/myr (Narthecium-heath/mire)

Analysenummer I 2 3 4567 8 10 pH 4,6 4,0 4,3

Myrica gale 20 10 20 30 40 20 40 10 30 s0 Erica tetralix 20 20 2050s s0 20 Andromeda polifolia 5 \\\ Oxycoccus quadripetalus Calluna vulgaris \ Sorbus aucuparia Equisetum fluviatile ) 5 55555 5 55 Narthecium ossifragum 80 70 3010s705 80 10 10 Molinia caerulea 20 102020540 20 50 Eriophorum vaignatum 5 s302010s 30 10 Potentilla erecta 10201055 20 20 Drosera rotundifolia 555 5 Viola palustris 5555 5 5 Carex lasiocarpa 2055 ) Agrostis canina 5 Carex panicea 55 Carex rostrata 5 10 5 Trientalis europaea 5 Carex echinata 5 5 Menyanthes trifoliata 5 Sphagnum imbricatum 50 20 80 30 50 80 40 /papillosum Sphagrum compactum 10 10 10 Sphagnum russowii Sphagnum auriculatum l0 l0 Calliergon stramineum Cladopodiella fluitans Sphagrum rubellum

som ble funnet i de ulike vegetasjonstypene: holder et hoyt antall storsopper, men her er det hovedsakelig de saprofyttiske strosoppene Plantet barskog: 51 funn av 35 arter som dominerer. (Noe som undersokelsene i Rosslyng-hei: 35 funn av 17 arter stor-rutene ogsl viste.) Bjorkeoppslag: 32 funn av 15 arter De ovrige vegetasjonstypene huser en svart Klokkelyng-fukthei: l0 funn av 8 arter fattig storsoppflora. NAr det gjelder de fuktige Smyleeng: 9 funn av 8 arter vegetasjonstypene, kan dette henge sammen Forstyrret lynghei: 8 funn av 6 arter med stagnerende fuktighet og oksygenmangel BlAtopp-fuktheiimyr: 6 funn av 4 arter i jorda. Nir det gielder smyle€ngene, kan disse Rik smyle+ng: 4 funn av 4 arter vere for torre til at det utvikler seg noen Rome-fukthei/myr: 0 funn rik storsopp-flora. Tett grasvegetasjon pe neringsfattig grunn stimulerer dessuten sjel- Det er pifallende at bare tre av vegetasjons- den storsopper. typene inneholder et noenlunde hoyt arts- og I folge tabell V kan sopp-artene inndeles i individantall. Det store antallet sopp i de folgende grupper etter hvordan de fordeler plantete barskogene og bjorkeoppslagene hen- seg i vegetasjonstypene : ger s:rmmen med at bartrarne og bjorka kan Gruppe l. Arter bare eller hovedsakelig funnet danne ektotrof mykorrhiza med hattsopper. i rosslyng-hei eller eventuelt i klokkelyng- Ser vi pi hvilke sopper som er funnet i disse fukthei. Med unntak av Russula nigricans vegetasjonstypene, er det nesten utelukkende er alle de andre artene saprofyttsopper. Soppe- mykorrhizasopper. Ogsi rosslyng-heiene inne- ne som ble funnet ved plukk-innsamlingene

20 R@SS tY NG -H E I Strs

Humus Humus Bleikjord Utfellinqs- siikT Aur -

ROME-FUKTHEt/MYR KLOKKE TYNG.FUKTHEI Stro

Humus Humus Torvjord

Bleikjord Aur I"'

Fig. 2. Jordprofiler fra de tre undersokte 100 m2 rutene.

Soil profiles from the three investigated 100 m2 squares. inneholder stort sett de samme artene som ble enger, inneholder for fA funn til A trekke funnet i stor-ruta av rosslyng-hei. Det er altsi noen slutninger av. snakk om sopper som ogst er vanlige i narings. Gruppe 5. Sopper bare, eller nesten bare, fattige barskoger. Clitocybe josserandii (fig. 3) funnet i bjorkeoppslag. Denne gruppa inne- er kanskje den mest utpregete lyngheisoppen. holder med unntak av to arter, Collybia macu- I folge Moser (1978) er den knyttet til sur lata og Hypholoma udum, bare mykorrhiza- jord i narheten av Calluna ogMolinia. sopper. Mange av artene er knyttet til bjork: Gruppe 2. Sopper bare funnet i blitopp- Leccinum scabrum, Leccinum cfr. wbcinna- fukthei/myr. Her er det bare to arter, Hypho- momeum, Leccinum holopus, Lactaius glycios- loma myosotis og Hygrocybe coccineocrenata, mus ogRussula flavo. som ble funnet. Begge er knyttet til fuktigere Gruppe 6. Sopper bare, eller nesten bare, vegetasjonstyper (Moser I 978). funnet i plantet barskog. OgsA her er det Gruppe 3. Sopper bare funnet i smyle-enger, hovedsakelig mykorrhizasopper (unntak er og gruppe 4, sopper bare funnet i rike smyle- Collybia tuberosa, Galeina vittaeformis, Psa-

2l Tabell IV. Storsopper funnet i tre 100 m2 ruter.

Tabte IV. Larger fungi found in three 100 m2 sqwres.

Rosslyng-hei (Calluna-heath) Antall funn juli 78 okt. 78 juli 79

Mycena cinerella 5 Clitorybe langei (stripetraktsopp) Clitorybe ditopa (meltraktsopp) J Cortinarius obtusus (j odslonopp) 2 Omphaliaster asterosporus 2 (liten stjerne-navlesoPP) Marasmius androsaceus (lyngseigsopp) Mycena epip terygia (fl ahette) Mycena galopus (melkehette) Mycena phyllogena (frosthette)

Klokkelyng-fukthei (Erica tetralix'heath) Antall funn juli 78 okt. 78 juli 79

Mycena cinerella 2 Mycena galopus (melkehette) 1 Mycena phyllogena (frosthette) I Mycena sanguinolenta (kantblodhette) I

Rome-fukthei/myr (Narthecium-heath/mire) Antall funn juli 78 oKt. /d juli 79

Mitrula paludosa (sumpklubbemorkel) 1 Mycena galopus (melkehette) I

thy rella capu t-me dusae og Rhodophy llus sordi' Suillus variegatus. Andre er knyttet til gran: dulus). Det er pifallende at det med unntak av For eksempel Cortinaius evernius. De fleste Lactaius rufus, et helt andre arter som fore- artene er knyttet bAde til gran og furu. Corti- kommer i de plantete barskogene enn de som narius pholideus, Leccinum testaceoscabrum forekommer i bjorkeoppslagene. Dette skyldes og Russula aeruginea er egentlig knyttet til mykorrhi2aforholdene. Det er vanligvis helt bjork. Deres opptreden i de plantete barskoge- andre sopper som danner mykorrhiza med ne er imidlertid lett i forklare. Bjork fore' bartrrer enn de som danner mykorrhiza med kommer ofte i de ikke alt for tett beplantete bjork. Noen av de registrerte soppene horer skogene. Det er funnet fi strosopper i barskoge- til arter som er knyttet til furu: Leccinum ne, men dette skyldes nok mangel pA obser- vulpinum, Suillus bovinus, Suillus luteus og vasjoner heller enn virkelig fraver. Gruppe 7. Sopper funnet bide i rosslyng-hei og i plantet barskog, men ikke eller sjelden i andre vegetasjonstyper. Med unntak av Colly- bia dryophila og Cystoderma amiantinum er alle mykorrhizasopper. Hvordan disse ogsA kan leve i rosslyng-heiene, kan skyldes to forhold: De kan enten danne ektotrof my' korrhiza med Sa/lx repens, de er fakultative mykorrhizasopper som ogse kan leve sapro- fyttisk, eller de lver pi gamle rottet av bjork Fig.3.Clitocybe iosserandii funnet pl Meberg pi og furu gjemt i jorda. (Ektotrof mykorrhiza Lista 22. juli 1978 i rosslyng'hei. Naturlig med Calluna vulgaris er ikke kjent.) stoEelse. Gruppe 8. Sopper som bare er funnet i for- finner tre Clitocybe josserandii found at Meberg on styrret lynghei. Typisk er at vi Lista 22 luly 1978 in Calluna-heath. Ndtural Inocltbe-arter her. Dette er ei slekt som om' size. fatter flere arter som foretrekker [pen, blott' 22 Tab€Il v. Fordellngen av soglFartene I ate ullk€ v€getaajonit!'pano L de und€rsrkte her.oDrld€ng (tallene angl,r antall funn). Table v. The occurrence of thc futlgal lpecL€s ln the varlour v€gatatlon typcs ln th€ lnvestl,grtsd hGath ar€as (tha nuubcrg tndlcate thG nutrbGra of coll€ctlons). .*{ I"l|>r!rlIEl t

Clltocybe langei (strlpetraktsopp) J @phallaster aBterolporua 2 (llten stj€rne-navlempp) Clltocybe Joss€randll I Russula nlgrlcans (svartkr€mle) I Gruppe 1 llaraaolus androaaceus (lyngselgsopp) 51 Rhoalophyllus cotratus (oker-rtalsktvesopp) 12 Uycena phyUogena (frosth.tte) It

Uycena eplpterygta (flAhette) f Thel€phora t€rrestlls (vanllg frynaeaopp)

Gruuoe 2 | Ilypholona ayosotla (oltv€nBvovelgopp) l_ HySrocybe cocclncocrenata (Dyrvok38opp) Uyccna aanguinolentr (kantblodhatta) Gruppe 3 l'lyc€na atlocyanea Lyooperdon u$brl-nu! (akogrfyksoppt Collybla p€tonata (p.ppc!f lathatt) Gruppe 4 Hldnun rufescens (rtdgul plggsopp) Bygrocybe punlcea (BlartagGnvokssopp)

Lccclnun scablun (brunskrubbl l0 Lecclnun cfr, subcLnnamondn 7 Collybla naculata (flekket rotsotrp) 2 L€cclnlu holopur (uyrekrubb) 2 Donbcybe sdllaanguit|ea (rCdrktvcrlCreopp) I Hypholooa udum (torvgvovelaopp) Gruppc 5 I Lactarlus glycloour (kokosrlske) I Lactarlus helvus (hkrterlgke) Ruesula flava (n1ld gulkranrle) I Russula fragllls (slJtrkrdle) I Russuh obacura (vlnrtd k!€nle) I Russula veaca (ntttckrml€)

23 i* t*S 3 - HS i * *$B i h€ F * I T' I i B AF h IB g i. gEc *a;$8fiI

Lactarlus rufus (rrdblun pePPerrl-ske) Leccinurr vul-ptnun (furugkrubb) 3 AnanLta muEcarla (roal flueeopp) Amanlta rubescens (rodnencle fluesoPP) 2 cortlnarlua anonalus (bjorkeslgrsoPP) Derrccybe cl,nnamomea (kanelslgrsoPp) 2 LactarLus Eubdulcis (bokesCtriske) 2 Suillus bovinus (seig kusopp) 2 Chalciporus plperatua (pepPerrdrsoPP) t collybia tuberosa I ( splEshnollet f lathatt) CortinarluB evernLus I Cortinarlus macropus I Corttnarlus phol ialeus (brunskj el I s16rsopp) I Gal-erlna vlttaef orml-s Gruppe 6 Laccarl-a blcolor (tofarge-l.akssopp) I Lactarius mLtlEslsus (branngul rlske) 1 LactarLus repraesentanug I ' (flolett svovelriske) LeccLnum testaceoscabrun (roalskrubb) I Psathyrella caput-medusae I (duftsprgsopp) Rhodophyllus sordldulus I Russula aerugLnea (gronnkrenle) I Russula lllacea I Russula xeranpelLna (Blldekrernle) 1 Suill-us luteus (srorsopp) t Suillus varlegatus (sanalsopp) I

CortLnarlus muclfluus 1 Cystoderna illantlnrm 1 (okergul grynhatt) Lactarlus flexuosus (bolgerisk€) 1 1 3 Gruppe 7 collybia dryophlla (blelk flathatt) ) Boletus edulls (stelnsopp) I cortlnarius obtusus (jodslorsopp) 1 cantharellus cibarius (ekte kantarell) I 4

Inocybe f astiglata (spisstrevlesopp) t- Inocybe lacera (sandtrevlesopp)

Gruppe 8 Galerlna enbolus I Inocybe Praetervisa I L- Rhodophyllus cordae t Mycena galopus (melkehette) Laccarla laccata (van119 lakssopp) Collybia butyracea var. asema Gruppe 9 (horngrl flathatt) Paxlllus l-nvolutus (vanllg pluggsopp) I Scleroderma citrl-nm L (vanLlg potetroyksopp) 24 Tabell VI.Storsopper felles for heiene pi Lista og tilsvarende heier i andre land.

Table VI. Larger fungi common for the heaths on Lista and similar heaths in other countries.

Danmark Tyskland Belgia

Laccaria laccata x x x Marasmius androsaceus x x x Thelephora terrestris x x x Cystoderma amiantinum x x Cantharellus cibarius x Collybia dryophila x Lactarius flexuosus Mycena cinerella x Mycena epipterygia x Mycena galopus x Mycena sanguinolenta x

lagt jord. De er mykorrhizasopper som i un- kunne fortelle oss hvilke sopper som antagelig dersokelsesomridet trolig lever i symbiose er de vanligst forekommende i de Nordvest- med Salrx repens eller Salix aurita. Europeiske lyngheiene. Tabellen viser at det er Gruppe 9 omfatter sopper som er funnet i tre arter som er felles for alle de undersokte flere av vegetasjonstypene, eller som viser en omridene: Laccaria laccata, Marasmius andro- svert tilfeldig fordeling. De alminnelige sop- saceus og Thelephora tenestris. Disse tre pene Mycena galopus og Laccaia laccata soppene er ogsi svart vanlige i andre vegeta- ser ut til i kunne forekomme i de fleste vege- sjonstyper, men typisk for dem er at de forst tasjonstypene. og fremst vokser pi naringsfattig, sur jord, ofte pl lpne steder. (Marasmius androsaceus Det kan vere interessant til slutt I sam- vokser pi smA pinner, kvister o.l.) Det er vel menligne de soppene jeg har funnet i den dette som $or at de er vanlige i lyngheier. reine lyngheivegetasjonen, d.v.s. rosslyng-heiene og klokkelyng-fuktheiene, med de som er Jeg vil takke Nansenfondet og de dermed funnet i tilsvarende heivegetasjon i andre forbundne fond for okonomisk stotte til land; Danmark (Larsen 1934), Tyskland (Pirk feltarbeidet i 1978. Dessuten vil jeg takke & Tiixen 1957) og Belgia (Heinemann 1956). Svein Olav Drangeid og Britt Linda Hveem Tabell VI viser de soppene som er felles for for nyttige diskusjoner angAende vegetasjon de reine lyngheiene pi Lista og i de respek- og okologi pi lyngheier i Sorvest-landet. tive nevnte landene. Denne oppstillingen vil

SI.]MMARY

l,arger fungi are reported from different types heath/mires, and the Molinia-heathl mires. (This of heath vegetation (including Betula-stands may be explained by oxygen deficit in the soil- and planted coniferous forests) on the Lista layers in the wetter heath vegetation due to peninsula in Vest-Agder county, SW Norway. water stagnation.) The Berula-stands and the The Calluna-heaths contained a relatively large planted coniferous forests contained mostly number of fungal individuals and species mycorrhizal fungi, while the saprophytic compared with the wetter heath vegetation, fungi dominated the fungus flora in the Cal- the Erica tetralix-heaths, the Narthecium- lunn-healhs.

Blyttia 39:27-31;1981 27 LITTERATUR

Demoulin, V., 1969. Les Gasteromycetes. fimbulvinter eller ved menneske Les Naturalistes Belges 50. 225-270. verk? Forskningsnytt 19 , 4 : 7-14. Drangeid, S.0 .8., 1980. En undersøkelse av Krog, H. , Østhagen, H. & Tønsberg, T., 1980. vegetasjonen på Hidra Vest-Agder Lavflora. Norske busk- og blad/av. med vekt på lynghei-vegetasjonen Oslo-Bergen-Tromsø. (medvege tasjonskart ). Hovedfagsopp Larsen, P ., 1934. Undersøgelser over stor gave i spesiell botanikk. Universi svampe-vegetationen paa et vest tetet i Oslo. jydsk hedeområde. Friesia 1. 157- Falkum, T. , 1973 . Listalandets geologi. Kris 193. tiansand Museum Arbok 1972:5-14. Lid, J. , 1974. Norsk og svensk flora. Andre Førland, E. , Moberg, E. , Røsberg, I., Shcrei utgåva. Oslo . ner, K.Ø. & Øvstedal, D.O., 1974. Moser, M., 1963. Ascomyceten (Schlauch Lyngheiene som økosystem. Forsk pilze). H. Gams (ed.): Kleine Kryp ningsnytt 19 , 4 : 15-19. togamenflora. Band 2a. Stuttgart. Gimingham, C.H., 1972. Ecology of Heath 1978. Basidiomyceten - 2. Teil. /ands. London. Die Rohrlinge und Blatterpilze (Po Harley, J .L. , 1969. The Biology of Mycor lyporales, Boletales, Agaricales, Rus rhiza. 2. ed. London. sulales ). 4., vollig uberarbeitete Au Heinemann, P., 1956. Les landesa Calluna du flage. H. Gams (ed.): Kleine Kryp district picardo-brabanron de Belgi togamenflora. Band 2b/2. Stuttgart que. Vegetatio 7 : 99-147. New York. Hveem, B.L. , in prep. Økologiske og floristiske Nyholm, E. , 1954-69. Jllustrated moss flora studier av vegetasjonsgradienten myr of Fennoscandia 2. Musci. Lund. og oseanisk Zvnghei på Lista, Vest Pirk, W. & Tlixen, R ., 1957. Hohere Pilze in Agder. Hovedfagsoppgave i spesiell nw-deutschen Calluna-Heiden (Callu botanikk, Universfretet i Oslo. neto-Genistetum typicum). Mitt. fl. Høiland, K., 1977. Storsopper i etablert sand soz. Arbgemein NF. 6-7 : 127-129. dyne-vegetasjon på Lista, Vest-Agder. Skogen, A., 1974. Den vest-norske lyngheien - l. Progressive systemer. Blyttia 35: et kulturlandskap i endring. Forsk 139-155. ningsnytt 19 , 4 : 4-6. Kaland, P.E., 1974. Ble lyngheiene skapt av

26 Hengegras - Arctophila fulva - ny for Norge

Arctophila fulva found in Norway

REIDAR ELVEN VIKTOR JOHANSEN

Institutt for biologi og geologi Institutt for biologi og geologi Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø

Hengegras - Arctophila fulva (Trin.) N.J. (ganske hyppig), Bjørnøya, Ponoj-området Andersson - er et storvokst arktisk gras i sum på østspissen av Kola (sammenheng videre øst per og vatn, utbredt rundt det meste av pol over i U.S.S.R.), og fra et isolert areal rundt bassenget, men mangler på størstedelen av botnen av Bottenvika fra Nederluleå til Oulu/ Grønland (se Hulten 1964). I det nordiske Liminka og ti mil opp Tornedalen til Turtala floraområdet er det kjent fra før fra Svalbard (Hy lander 1953, Hulten 1971 ). Dette botniske

Fig. 1. Det største bestandet av hengegras ved Kautokeino, hvor analysene 2 og 4 er tatt. Fotografier: V. Johan sen.

The /argest stand of Arctophila at Kautokeino, where plots 2 and 4 were taken. Photos: V. Johansen.

Blyttia 39: 27- 31; 1981 27 I ITTFD ATITD

arealet ligger godt adskilt fra resten av artens Forekomsten bestlr av fire smi bestander. areal, men tilsvarende isolerte botniske areal hvert pA ett til fi kvadratmeter, langs ei strek- er kjent for en rekke arktiske og subarktiske ning av evjekanten pl ca. 30 meter. Alle be- havstrandplanter, f.eks. teppesaltgras (Puccinel- standene blomstret rikelig i 1980, sannsynlig- lia phryganodes), eskimomvre (Potentilla ege- vis pi grunn av den varrne sommeren og spesi- dii\, finnmarksnokleblom (Primula nutans), elt lage vasstanden i elva. Alle bestandene krosshesterumpe (Hippuns tuffaphylla) og ligger i elvesnelle-beltet (se fig. 1), og vegeta- osterbottenst an (Carex halophila). Hengegraset sjonen gir fram av tabell I. Hengegraset mang- awiker fra disse okologisk ved at det gir i ler bAde i beltet ovafor, som er dominert av ferskt eller svakt brakt vatn. nordlandstarr (Carex aquatilis), og i et elve- Sommeren 1980 fant vi en forekomst av snelle-belte nedafor der snella (Equisenm hengegras i Kautokeino i indre Finnmark. tluviatile) er assosiert med hjartetjonnaks Lokaliteten er: (Potamogeton perfoliatus) og krossandemat Kautokeino hd.: Kautokeino kirkested, i evje (Lemna trisulco). I normale somre ville sann- i Kautokeinoelva, 305 m o.h. UTM-koordi- synligvis bestandene sti i vatn det meste av nater: EB 8l 57. sommeren. R. Elven & V. Johansen. 26. juli 1980. Hengegraset er et storvokst, grovt gras; i Materiale er deponert i herbariene i Oslo, Kautokeino med strA pi rundt 60-70 cm. Bergen, Trondheim og Tromso (O, BG, TRH, Arten har en grov krypende jordstengel som rRoM).

Ftg.2.Yegetative skudd i randen av bestandet pi ftg. 1. Fig.3.Topp av hengegras. Bemerk hengende nedre grener og smlaks pi ytre deler av grenene. Vegetative shoots at the border of the stand in Fis. I. Panicle of Arctophila. Note pendulous bran- ches and spikelets clustered at the distal parts. 28 Tabell I. Vegetasjon med hengegras (Arctophila fuhua) ved Kautokeino kirkested, analysert 26.juli 1980. Dek- ning i prosent. Hver analyserute pi 1 m'?.

Vgsetgtign with Atctophtla fulva at Kautokeino, analyzed 26. July 1980. Cover in percent. Each plot I m2. Analysenr. I Sample No.

Helning i grader 0 Slope in degrees

Eksposisjon Direction

Dekning feltsjikt 45 20 50 Cover fteld layer

Dekning bunnsjikt 60 50 Cover bottom layer

Dekning naken mark 20 35 l0 Cover bare ground

Arctophila fulva (hengegras) 40 40 45 t5 Equisetumflunatire ) (elvesnelle) _ 30 20 5 Callitriche palust's (smavassher) 5 5 l0 2 1t Ranunculus repfans (evjesoleie) - 2 2 E leo charis acicrz&ns (nilsivaks) : 2 I -2 E riop horu m s c h eu ch z eri (snoull) H ip puis vulgaris (hesterumpe) Alopecurus aeqnalr's (vassreverumpe) i' Equisetum palustle (myrsnelle) _ I Calliergon cf. cordifulium 60 50 50 40

Rute 1 er tatti et lpent pionerbestand, ru_tene 2 og3 itosluttetehengegras+lvesnelle-bestand,rute4ikantso- nen pt samme bestand som rute 2, og rute 5 i et sveit tynt, men fertilt biesiand. Plgt L taken pioneer !8 from an o?en \tand, the ptots 2 and 3 from two closed Arctophila-Equisetum sfands, plot 4 the border of same from the stand as ptot 2,-and plot 5 froin o rrry opii, iut fertiie stand'. grener seg og gir tette bestander (fig. l). De (1953) en spinklere og mer nikkende topp vegetative skuddene er pifallende, stivt opp- (derav navnet). Det synes ikke klarlagt om rette. og med blad tett stilt i to tydelige rek- disse forskjellene er forirsaket av miljoel eiler ker (fig. 2). Bladslirene er lukket opp til mid- g_elet_isk bestemte, jfr. Hylander (1953) og ten. Slirehinnene er lange (4-6 mm) og oppfliset Hult6n (1964). eller oppsprukket i spissen. De blomitrende Etter at vi hadde funnet planten gikk vi skuddene har mer spredt stilte blad. Toppen er over flere evjer ved kirkestedet uten i finne stor og Apen, med lange og spinkle grener som flere forekomster. Ornridet med egnete evjer ofte henger noe ned, se fig. 3. Smiaksene er er imidlertid meget stort og vi fikk bare gitt mangeblomstra og forholdsvis store, med en over en liten del av dem. Det er likevel over- utpreget gulbrun farge som kan slA over i raskende at dette store og pifallende graset fiolett. Bide ytter- og inneragner har lyse hinne- ikke er funnet her tidligere. Det stir nar vei kanter. For ytterligere beskrivelse henviser vi og pi et opplagt sted for folk som vil ned til Hylander (1953). til Hengegras kan neppe for- elva. I nornale Ar kan man kanskje vente at veksles med noe annet norsk gras. hengegraset ikke blomstrer her. En forveks- Nir hengegraset ster ute i vatn har det flyte- ling med stautpiggknopp (Sparganium emer- blad, og ut fra beskrivelsen hos Hylander sarz) som er ganske hyppig her er da mulig,

29 Fig.4.Den nordiske utbredelsen av hengegras (unntatt Svalbard og Bjornoya). Kautokeino{okaliteten merket med stjeme; resten tatt fra Hult6n (L97 L).

The nordic distribution o/Arctophila (except Svalbard and Bear Island). The Kautokeino locality marked with an asteric; the other localities taken frorn Hultdn ( 1971). isar hvis hengegraset har flyteblad. liten, men synes v@re i en viss ekspansjon. Forekomsten er si liten at den bor fA stA Hvert av bestandene har en kant av velvoksne helt i fred. Vi har samlet materiale til alle de sterile skudd rundt det fertile midtpartiet. storre herbariene i Norge. Vi antar at graset her bare formerer seg vege- Forekomsten av hengegras i Kautokeino- tativt (meget spro jordstengler). Hele fore- vassdraget ligger noksi langt fra de nermeste komsten kan derfor skyldes en enkelt etabler- andre (fig. 4), 280 km fra Turtola i Torne' ing. futen sto i blomst de siste dagene i juli, dalen og vesentlig lengre fra ostre Kola. Den og det er tvilsomt om den produserte fro i forbinder Bottenvik/Tomedals-arealet med det 1980. i en av de varmeste somrene Kautokeino arktiske. Skal vi domme ut fra forekomstene har hatt i nyere tid. Det er ikke utelukket at i Tornedalen (fn tilgiengelige opplysninger; forekomsten er av noksi ny dato, og spred- noen notater hos Ericson & Wallentinus 1979), ning med fugl fra Bottenvika/Tomedalen er har arten en ganske snever okologi og svcrt en narliggende mulighet. fA egnete nisjer i N.-Troms og Finnmark bort- Funnet av hengegras i Kautokeino foyer sett fra Kautokeinoclva. Forekomsten er seg inn i rekken av flere gode funn i evjene

30 fra Mieron gjennom Kautokeino kirkested til acutiflorum) og dvergmaurc (Galium triftdum). Siebe og Galanito. Fra for av har vi slike rari- Noe liknende vitmarksomride med se sterkt teter som selsnepe (Cicuta virosa - eneste nordostlig preg og en slik konsentrasjon av nordnorske forekomst), krossandemat (Lemna arter som krever eutrofe forhold finnes neppe trisulca - eneste nordnorske, samfunnsdannen- i Norge. OmrAdet er ikke systematisk under- de), brudelys (Butomus umbellatus, sannsyn- sokt enda, og det kan ventes flere godbiter. ligvis eneste gienvarende norske forekomst, Omridet mA i flere sammenhenger sees pi som se NOU 1978), pluss en rekke mer ostlig pre- meget verneverdig, noe ogsi NOU (1978) gete fukteng. og myrplanter som storveronika peker pi. (Veronica longifolia), lappflokk (Polemonium

SUMMARY

The arctic grass species Arctophila fulva (Trin.) river Kautokeinoelva. This occurrence connects N.J. Andersson is reported for the first time the arctic areas of the species with the fairly from Norway. It was found in the northern- isolated exclave in northernmost Sweden and most province Finnmark, 280 kilometres from Finland (Bothnian Bay and Tome valley), the nearest occurrence at Turtola in northern but the stands may be of fairly recent date as Finland. The occurrence in Finnmark (town- they are small and probably in expansion. ship of Kautokeino) consists of four small Bird dispersal from the Bothnian area is pro- stands in the Equisetum fluviatile belt at the posed as an origin ofthe occurrence.

LITTERATUR

Ericson, L. & Wallentinus, H.-G., 1979. Sea- akad. Handl. 4. ser. Bd. 8. Nr. 5. shore vegetation around the Gulf 280 s. of Bothnia. Guide for the Inter- Hult6n, 8., 1971. Atla civer vrixternas utbred- national Society for Vegetation Sci- ning i Norden. Stockholm. 531 s. ence, July-August 1977. lilahlen- Hylander, N., 1953. Nordisk kirlvtixtflora. I. bergia 5: l-142. Stockholm.392 s. Hult6n, E., 1964. The circumpolar plants. I. NOU, 1978. Finnmarksvidda Natur-kultur., Vascular cryptogams, conifers, mo- red. O. Gjarevoll. Norges offent- nocotyledons. Kgl. svenska Vetensk.- lige Utredninger 1978: l8A. 332 s.

Tillegg til "Nye karplanter i Finse-floraen,,, Blyttia 38(1980) ( Addition to "Nye karplanter i Finse-floreen> , Blyttia 38 1980)

REIDAR ELVEN

Institutt for biologi og geologi Universitetet i Tromso

Hos Elven et al. (1980) nevnes en gulblomstret Hadad, faller meget godt sammen med Finse- rase av tuvesildre (Saxifraga cespitosa L.) fra materialet, bl.a. i at den gule blomsterfargen Finse, med en kommentar om at denne ikke er koplet til vesentlig smalere kronblad og synes vere formelt beskrevet. Arve Elvebakk, mer lukkete blomster. Det er opplagt sarnme Tromso, giorde meg oppmerksom pi at Hadad form vi har for oss, og Hadad (op. cit.) nevner (1944) hadde beskrevet en slik gulblomstret ogsA at han har iett herbariemateriale fra fiell tuvesildre fra Svalbard, pi varietetsnivi. Be- i Troms. Noen bor kanskje, med tida, se n@r- skrivelsen av denne varieteten. var. aurea mere pi variasjonen innen tuvesildre.

LITTERATI.]R

Elven, R., Lokken, S. & Aarhus, Aa. 1980. Hadad, E. 1944. Die Gef?isspflanzen des "Sas. Nye karplanter i Finse-floraen. Blyt- sengebietes" Vestqpitsbergen. Skr. tia 38:119-126. om Svalb. oglshavet 87: l-72.

Blyttia 39:33; l98l 33

Smistykker basert pi alkaloidinnhold. - Ola Nersveen: En revisjon av slekta Dipcadi Medic. (Liliaceae) i tropisk Ost-Afrika. - Lars Arve Sjolingstad: Fondet til dr. philos. Thekla Rewolls minne Enzymatisk syntes€ av 2-karboxy-2-aminoetyl- derivater av heterocykliske forbindelser i plan- Fondet er knyttet til Norsk Botanisk Forening. ter. - Inger Staubo (se Ellen Holt). - Jan FormAlet for fondet er A gi stotte til norsk bota- Synnestvedt : En cytotalsonomisk undersokelse nisk vitenskap, fortrinnsvis innenfor de om- av bl4rapp - Poa glauca - i Sor-Norge. - Anne rider av botanikken hvor Thekla Resvoll var Bema Varaas: Bakterier i pulpakanalen etter virksom, dvs. anatomi, morfologi, floristikk, rensing og medikamentell behandling av nekro- okologi. tiske tenner. Renter av fondet - ca. kr. 800.- vil kunne Hostsemesteret: Trine Lise Offergarird: Myr- utdeles viren 1981. Soknad om tildeling kan og kildevegetasjon nord for Yddin, @ystre sendes Norsk Botanisk Forening, adrese: Slidre, Oppland. - Stig Stordal: Subalpin myr- Botanisk museum, Trondheimsvn. 23 B,Oslo 5, vegetasjon i Gausdal Vestfiell, Oppland, med innen l. mai 1981. spesiell vekt pl sammenheng mellom vegeta. sjon og voksestedsforhold. Cand. scient.: Vlrsemesteret: Egil Bendik- Doktordiqputaser i botanikk I 1979 sen: Cortinaius, underslekter Leprocybe, Seri- ceocybe, Myxacium og Telamonia i forskjellige Stipendiat Helge Reinertsen forsvarte 7. novem- suksesjonsstadier av granskogssamfunn i Lun. ber sin avhandling "The effect of lake fertili- ner, Oppland. - Tor Erik Brandrud: En under- zation on the dynamics and stability of a sokelse av pigmentene i Cortinaius, underslekt limnetic ecosystem with special reference to Phlegmacium i Norge. - Rune Halvorsen: the phytoplankton" for den filosofiske dok- Numerical analysis and successional relation- torgrad ved Universitetet i Trondheim. ship of shell-bed vegetation at Akeroya, Hvaler, SE Norway. - Oyvind Halvor Rustan: Bio- systematic studies in Sinapidendron s.lat. Universitetseksamener i botanikk i 1980 (Brassicaceae). L The generic delimitation. Hostsemesteret : Christian Dons: Fotosyntese Universitetet i Oslo og fotorespirasjon ved aldring, metabolisme hemming og hormonbehandling. Hovedfag (cand. real.): Virsemesteret: Nils Bernt Andersen: En undersokelse av fyto- plankton og produksjonskapasitet i Arendals- Univercitetet i Bergen omridet maioktober 1975. - Mlliam Davies: Glutamine synthetase in the photosynthetic Hovedfag (cand.real.): Virsemesteret: Ingvald bacteria Chlorobium limicola and Rhodospi- Rosberg: En undersokelse av jordsmonn, bio- rillum rubrutn. - Hafstein Gretar Gudfinns- masse og produksjon i myr og lynghei pi noen son: In vivo fluorescens hos marint fytoplank- forsoksfelt i Austrheim, Nordhordland. - Bemt ton. - Hikon Gunddrsen: Andoyas iuriflora. Ditlev Sommersten : Isolering, karakterisering og En kutikula-undersokelse. - Jon Hereng: En elektronmikroskopiske undersokelser av to sammenlikning av sopp (Coniophoraceae, Corti- dictyostelide cellulare slimsopper fra Bergens- ciaceae s.l. Hymenochaetaceae, Polyporaceae) omrAdet. pL Picea abies i Vaggesteinskollen naturreservat Hostsemesteret: Svein Rune Erga: Phyto- i Oslo, Voss, og Granneset skogsreservat og plankton i Korsfiorden februar/juni 1977. Bio- Ortfiellmoen i Rana. - Ellen Marie Holt og masse og produksjon i ulike storrelsesfraksjoner Inger Staubo: En revisjon av slekten Hypoxis sett i relasjon til lys og neringssalter. - Ken- L. i @st-Afrika. - Egil Knudsen: Analyse av neth Holm: Viixt och ultrastrukturell organisa- fettsyrer og fettsyreholdige lipider. - Bjom tion av hyfema i svamparna Apodachlya Larssen: En kjemotaksonomisk undersokelse brachynema och Leptomitus lacteus. - Liv av afrikanske Crinum arter (Amaryllidaceae) Banatt Nysather: Dehydrogenaser i synkrone

Blyttia 39:35-36; 1981 35 kulturer av Chlamydomonas reinhardti. - Are mark. - Ole Martin Eklo: Vegetasjonsokolo- Pedersen: Fenolinnhold i brunalger (Phaeo- giske undersokelser pA Rinnleiret. - Arne phyceae) som funksjon av vevstype og salini Jakobsen: En biosystematisk og autokologisk tet. - Dag S. Sirnes: Biosyntesen av cellulase studie over vierstarr (Carex stenolepis l*ss.). hos Chaetomium thermophile var. dissitum. - Terje Oscar Ploym Thun: Undersskelser - Egil Sunde: Problemstillinger knyttet til over anvendelsen av irringkronologier for biologisk rensing og forbruk av BOF test i korrelering av resent materiale fra Trondelag, forbindelse med behandling av oljeforurens- samt forsok pA dendrokronologisk korrelering ning. - Liv Am: Synkronkultur av diatom6en av middelaldermateriale fra Borgundkaupangen Cyclotella cryptica. ved Alesund og Bryggen i Bergen. Cand. scient: Virsemesteret: Leiv Sigve HAvarstein: Plasmalemma adenosin trifosfatase fra havrerstter: stimulering med uorganiske og Universitetet i Tromso organiske kationer. Hovedfag, virsemesteret : Else Bottengird : Virk- ning av temperatur og jordfuktighet pi vekst Univ ersite t i Trondheim og utvikling hos molte (Rubus chamaemorus L.). En studie pA leskjermede felt og i klima- Hovedfag: VArsemesteret: Eva Birgitta Riiser: laboratorium. - Ase Kaurin: Frostherdighet Effekter av herbicider pi hvitsennep (Stnapis hos molte (Rubus chamaemorus L.). alba L.). - Tore Johan Fagerli: Autokologiske Hovedfag, hostsemesteret: Marit Hagen-Jo- studier av gulmjelt (Astragalus frigidus (L.) A. hansen: Vert/parasittforholdet agtrkl Cladospo- Gray). - Stein Skjonberg: Effekter av herbi- rium cucumerinum. Pektinaser og pektinase- cider pA kallus av tobakk, Nicotiana tabacum inhibitorer. - Leif Vollan: Spiringsfysiologi var. Wisconsin no. 38. - Svein Aage Hatlelid: hos sporer av soppen Cladosporium cucumeri- Mellomalpin vegetasjon pi Knutsho i Oppdal num i relasjon til vertsplanten agurk. - Karl kommune. Einar Fjellheim : Kontaktreaksjoner i symbiose- Hostsemesteret: Mette Korsmo: Myrvegeta- forholdet R/r iz obium-L e guminosae. sjonen pi Ronnismyra, Grue kommune, Hed-

36 Bokanmeldelser interessante detaljer om utviklingen i forekomsten av plantearter i et land der stadig mindre omrider med tilnarmet naturlig vege- J. Mennema, A.J. Quen6-Boterenbrood & tasjon finnes igjen, er det svart beklagelig at C.L. Plate (red.): Atlas of the Netherlands teksten er slrevet pi nederlandsk. Noe hjelper Flora. l. Extinct and very rare species. Dr. W. det likevel at det er lagt vekt pi i beskrive Junk BV Fublishers, The Hague. 1980.226 s. irsakene til endringer i artenes forekomst i * 332kart.Pris innb. US $ 65. det engelske resymdet. Totalt sett kan bemerkes at boka, pl tross Mange vil nok sporre seg hvilken interesse et av at resultatene selvfolgelig har vesentlig lokal atlas over en del karplanters utbredelse i Ne- interesse, viser oss en mulig mite i legge opp derland kan ha for norske botanikere. Etter og giennomfore et prosjekt for kartlegging av i ha blitt bedre kjent med fsrste bind i den et omrides flora. Spesielt den oversiktlige planlagte serien "Atlas of the Netherlands miten i framstille resultatene, kan utmerket Flora", vil jeg imidlertid tro at interessen bor godt tjene som forbilde ogsA ved hjemlige vere betydelig. kartleggingsarbeider. Boka anbefales derfor Atlaset ipner med en innledende del (ca. som en kilde til nye impulser for alle som ar- 40 sider pi engelsk) hvor leseren fir et glimt beider med tilsvarende problemstillinger. inn i det enorme arbeidet som ligger bak ut- givelsen av boka, og hvordan utviklingen har Rune Halvorsen gitt i de ca. 80 ir kartleggingsarbeidet har pfuntt. Basis for kartleggingen har vart en oppdeling av landet i 1677 ruter av storrelse John Webster: Introduction to Fungi. 2 ed. 5 x 5 km. Innen hver av disse rutene er flora- Cambridge University Press, Cambridge. 1980. en registrert ved hjelp av herbarie-, litteratur- 669 s. Pris heftet f,9.95, innb. g 30.00. og feltstudier. Innledningen inneholder dessuten et oversiktlig og velskrevet kapittel om Det er l0 ir siden denne hoyt verdsatte lere- naturforhold i Nederland og plassering av bok kom ut i sin forste utgave. Meget har landet i forhold til plantegeografiske regioner s$edd innen soppsystematikk siden den gang i Europa. Historikk omkring nederlandsk og nesten annen hver side berer preg av det. plantegeografisk forskning helt tilbake til ca. Det er da ogsA kommet til narmere 250 nye Ar 1500 som er viet en del plass, har mer lokal sider. Dels skyldes dette en jevn forokning av interesse. stoffet hele veien, dels at det etter manges Hoveddelen av atlaset omfatter utbredelses- anmodning er tatt inn et kapittel om de imper- kart for over 300 arter av karplanter som er fekte sopp (konidiesoppene). Det var utvilsomt klassifisert som utdodd eller meget sjeldne i en feil at det manglet i forrige utgave. Gruppen Nederland, det vil si arter som er funnet i l0 er uhyre tallrik, den inneholder en rekke vik- eller ferre 5 x 5 km-ruter etter 1950. Pi de tige parasitter, og ved sin tallrikhet spiller den enkelte kartene er nettet av 5 x 5 km-ruter en vesentlig rolle ved nedbryting av dsdt inntegnet, og ved hjelp av en enkel symbol- plantemateriale i naturen. Den fra for av impo- bruk er markert forekomst etter 1950/fore- nerende litteraturliste er okt fra 35 til 78 sider komst for 1950/ikke forekomst (blank rute). med mengdevis av nytt stoff som er benyttet Denne miten i tegne utbredelseskart er ofte i teksten. kritisert for i vrere unoyaktig. Etter mitt Bokens betydelige verdi som larebok skyl- skjonn er noyaktigheten pi kartene i dette des flere ting. Webster provet ikke i skrive litt arbeidet tilstrekkelig til A gi et reelt bilde av om alle slags sopp, men gir heller en detaljert, de enkelte artenes utbredelse. Hvert kart up to date beskrivelse av form, livssyklus og folges av en nederlandsk tekst med et kort funksjon i naturen for et begrenset antall engelsk resym6. Framstillingen er oversiktlig eksempler. Teksten er sardeles velskrevet, lett og kan utmerket vel tjene som forbilde for forstielig, konsis og meget pilitelig, og med tilwarende kartleggingsarbeider i andre land. atskillige referanser til originallitteratur. Til I dette tilfellet, hvor teksten inneholder mange dette kommer tallrike elegante, korrekte

37 strektegninger, hvorav mange er originale, soppslekter, kan ikke sikkert identifiseres i samt en rekke fine svart-hvitt fotografier. felt alene. Mikroskop er nodvendig. Pi dette Flere av vire studenter har brukt denne som stadiet kommer bind III og IV inn. sin viktigste larebok i systematisk mykologi Bind III giennomgir de mikroskopiske og veert svart fomoyd med den. Nye studen' karakterer i rekkefolgen: hyfer, trama, cysti' ter kan trygt $ore det samme. der, basidier og basidiesporer. Sardeles nyttig er et inng6ende kapittel om utstyr for fremstil' Finn-Egil Eckblad ling av snitt for hind, teknikken for snitting samt videre-behandling av snittene frem til ferdig preparat. How to Identify Mushrooms to Genus. - I. Bind IV er i realiteten, som det fremgAr Macroscopic Features, by David L. Largent. av forordet, en ny nokkel til familie, tribus 86 s. $ 3.85. - II. Field Identification of og slekt etter Singers system. Siden noe av Genera, by David L. Largent & Harry D. utgangspunktet har vert at forfatterne har Thiers. 32 s. $ 2.50. - III. Microscopic fea' folt seg serlig frustrerte ved i bruke Singers tures, by David L. Largent, David Johnson & nokler, har vi skjellig grunn til I tro at den Roy Watling. 148 s. $ l.ZS. - IV. Keys to foreliggende nokkel er vesentlig bedre. Det er Families and Genera, by Daniel E. Stutz. 94 s. da ogsi det umiddelbare inntrykk. f +.S0. - Mad River Press, Eureka, Calif. Bind I og III er forsynt med en rekke deli' 1973-77. Bare heftet. kate og gode strektegninger. Forst og fremst tror jeg disse bokene ville Denne lille serie av smiboker til identifisering vare nyttige for larere pi soppkurs, blde slike av skivesopp og rorsopp er riktignok noen tr som Nyttevekstforeningens kurs, og pl univer- gammel, men skal omtales her likevel, da den sitetskurs. synes i vere lite kjent blant norske soppinte' Det gis 15% rabatt for den som tar hele resserte, fagfolk sAvel som amatorer. Brukt serien, og det kan man likegodt gjore. pA rette mlte ville de sikkert kunne gi atskil' lig nyttige detaljer og peke ut en pedagogisk Finn-Egil Eckblad verdifull vei for den lite erfarne gjennom jungelen av moderne skivesoppslekter. Man skal ikke la seg skremme av at bokene Torben Wolff (red.): Kobenhavns Universi er amerikanske, til og med fra Vestkysten. tet 1479 -1979. Det matematisk'natunidenska' Det dreier seg faktisk om de samme slektene belige Fakultet. 2. del. G.E.C. Gads Forlag. som hos oss. Kbh. 1979. 549 s. Ill. Pris innb. Dkt. 275,-. Serien kan narmest tas som en larepakke. Utgangspunktet tas i det gamle Friesiske slekt' Kobenhavns Universitet feiret sitt 500 irs system som ennA lever i uttrykk som armillari- jubileum bl.a. med e utgi et verk pi 14 bind. oid, collybioid, osv. Disse uttrykk blir alle Tre av disse behandler "Almindelig historie". klart definert i bind I, samtidig som ogsi alle De enkelte fakulteter har hver ett bind eller makroskopiske karakterer gjennomgies og flere; for det matematisk-naturvitenskapelige illustreres me d gode strek-tegninger. behoves to. Av disse foreligger ni det ene, Serien inneholder to bestemmelsesnokler. som handler om de biologiske fag samt geologi I bind I finnes en nokkel basert pi makrosko- og geografi. Hovedredaktor for dette bind er piske karakterer alene * sporepulver-farge. Torben Wolff, kjent som krepsdyrforsker, Den leder stort sett til de Friesiske slektsnavn, men fremfor alt som havforsker, bl.a. sous- men ved hjelp av bind II kan man selv i felt chef pi Galatheaekspedisjonen og redaktor komme noe videre. av Galathea Report. I foreliggende bok er det Bind II har nenrlig den srroppgave 6 hjelpe han som har skrevet om zoologien. Anne Fox til med feltidentifisering av slektene i moder- Maule har skrevet avsnittet om botanikken ne forstand pA basis av et noenlunde godt (s. 163-260). kjennskap til de Friesiske slekter. I Danmark har Kobenhavn hatt en enda Men flere skivesoppslekter, som andre mer dominerende rolle enn de fleste andre

38 hovedsteder i sine respektive land. knge var De fleste av de forfatterne som i opplys- Kobenhavns Universitet det eneste i landet og ningstiden skrev om Norges plantevekst, var sentret for nesten all forskning (om en da ser bosatt i Norge, og de folte seg som nordmenn. bort fra den tid da Skine var dansk). | 1829 Men de hadde sine rstter i Danmark og hadde etablertes den tekniske Hoyskole, ogsi i Koben- fett sin utdannelse ved Kobenhavns Universi- havn, og forst i 1928 kom universitetet i Ar- tet. hus. i 1967 det i Odense. Derfor blir denne Om man, i den foreliggende boken, ser pi boken ogsA en oversikt over dansk vitenskap de enkelte fagavsnitt for de siste hundrede Ar, og dansk universitetsliv frem til ganske nar finner man dem spekket med navn pi viten- vir tid. Boken legger ogsi vekt pi til en viss skapsmenn som har betydd noe ogsi ut over grad i se dansk vitenskap i relasjon til de indet universitetsmiljo som de hsrte til. De har temasjonale stromninger, og omvendt, i vise ikke bare vart med som passasjerer i viten- hvilke impulser som er g|tt ut fra Danmark. skapens utvikling, men har selv vert drivkref- Det er imponerende at Danmark, enda for ter og brutt nye veier. Uten her I nevne navn, middelalderen var slutt, hadde materiell og kan en bare innenfor botanikken tenke pi kulturell styrke til i starte og underholde et systematikk, plantesosiologi, okologi, fysiologi, universitet. Vel var det ikke noe svart stort genetikk, vegetasjonshistorie, - pi alle felter appant. Men - sterkt stottet av flere av kon- har det vert giort fremskritt som skyldes engene - vokste det snart opp til et sentrum keltpersoners iderikdom, iakttakelsesevne, kom- som hevdet seg med are i europeisk sammen- binasjonsevne og fantasi, men ogsi iherdig heng. At mange av professorene var innkalt arbeidsinnsats. fra utlandet var ingen forkleinelse. Det var i Julibeumsverkets bind om naturvitenskapen tidens ind, likesom det forhold at grensene er en ngktern fremstilling, men velskrevet, mellom fagene ikke var si skarpe som vi er vant leselig, velredigert, godt men ikke overdidig til. Da Ole Worm ble professor i anatomi i illustrert, - og som trykksak meget tiltalende. 1624, hadde han innehatt professorater i vel- talenhet, derpi i gresk, fysikk og medisin. Ove Arbo Hoeg Det tok tid for biologiske og geologiske fag fikk en selvstendig stilling. De begynte som stottefag for medisinen, som fikk sitt eget fakultet i 1537 (det mat.-nat. fak. i 1850). Per Arvid Asen: Illustrert algeflora. Cappelens Men mange av professorene og andre lerere forlag, Oslo 1980. 64 s., 105 fig., format a4. innenfor medisinen var i sin vitenskapelige Kr.73,- (uinnb.). virksomhet forst og fremst zoologer eller botanikere. I den perioden som i det foreliggende Ideen med boken var A lage en enkel illustrert verk blir kalt "den anatomiske glansperiode", algeflora til skolebruk. Mens vi for en plante- fra slutten av 1500-tallet til henimot slutten gruppe som sopp oversvommes av floraer, fore- av 1600-tallet, ble det kastet glans over Ko- ligger det fra fsr bare 6n algeflora pil norsk benhavns Universitet av folk som Bartholin- (ved Jan Rueness fta 1977), men din er en familien, far, sonn og flere, og deres samti- storre, vitenskapelig flora beregnet pi studen- dige Ole Worm, en fremragende zoolog og ter pi universitetsnivi. botaniker, som bl.a. bygde opp en stor og Asens flora omfatter ll4 arter (61 rode, viden beromt samling, vesentlig zoologisk 45 brune og 7 gronne alger) hvorav 105 er (den skal til og med ha omfattet en levende illustrert. Figurene er svart-hvitt tegninger, geirfugl). Samtidig med, men overveiende og forfatteren har lagt vekt pA at flest mulige senere enn Ole Worm (1588-1654) var der en arter skulle tegnes i hel storrelse. Mange fig. rekke botanikere som direkte eller indirekte er derfor unodvendig store. Dette glr selv- bidro til utforskningen av Norges plantevekst: folgelig ikke for tang- og tareartene, men en- Jorgen Fuiren (1581-1628), Otto Sperling kelte som kjottblad (Dilsea) og flutagl (Acro- (1602-1681), Simon Paulli (1603-1688), og thrix) fyller hele a4-siden. Utvalget av arter senere folk som Jorgen Tyge Holm (1726- virker fornuftig, og forfatteren har laget be- 1759), G.C. Aeder (1728-1791'), Martin Vahl stemmelsesnskler (6 sider) med bruk av far- (1749-1804) o.fl. rest mulig internasjonale uttrykk. Dette gjor

39 boken meget brukbar for arnatoret, men forutsetter nermest bruk av latinske navn forer til enkelte unoyaktigheter. Alger har (kanskje unntatt for vire store tang'og tare' hverken rot, stengel eller blad slik dette er arter). definert for hoyere planter. I boken brukes Floraen kan trygt anbefales amatorer og bor begrepet stilk (istf. stengel) helt riktig, men dessuten finnes i alle skoler langs kysten. Den ordet blad er brukt uten noen reservasjoner. egner seg ikke som feltflora, men bsr vare Istedenfor rot heter det feste- eller hefteorgan utmerket til bestemmelse av de vanligste al- hos alger. Her har forfatteren vprt lite konse- gene som kan samles pi en ekskursjon og stu- kvent og varierer mellom festeorgan, hefte' deres i ro og mak senere. Boken hilses vel' rotter, tamotter eller rett og slett rotter (en kommen som et nyttig supplement til Rue- sjelden gang rotlignende utvekster). Forovrig ness' store flora. har arbeidet med noklene vart vellykket (de Til slutt et rld til forfatter og forlag. Boken er av enteneller typen). dekker et stort behov, men nir neste utgave I boken har alle arter fitt norske navn. foreligger, bor den vere i et hendigere for- Mange av disse har aldri tidligere vert pi mat (lommeformat) slik at den kan tas med ut trykk, men har foreligget som et skrivebords' i naturen. Samtidig vil det bli nodvendig A for' forslag fra foreningens navnekomitE. Det er minske mange av figurene. De fleste vil ikke mange flere an:artorer som interesserer seg for miste noen viktige detaljer selv ved kraftig f.eks. sopp enn for alger, og det er et sporsmll forminskelse. om de nye navnene kan bli "folkenavn" pl samme mite som soppnavn. Studiet av alger Birger Grenager

40 Gamle tradisioner og ny teknologi

Ronald Grambo Norske trollformler og magiske ritualer

Hva er trolldom? Hva er trollformler og magiske ritualer? Hvordan - og av hvem ble disse formlene brukt? Hvilken hensikt hadde bruken av formlene? Dette er noen av sporsmalene forfatteren ssker A gi svar pa. Boka gir pa eksempler bonner mot brann og oversvommelse og bonner for I stille regn. Hver enkelt oppskrift er forsynt med et fyldig bakgrunnsstoff som gir oss grundig en innforing i en form for magisk Jirtning som fa kjenner til. 174 sider kr 89,00 |SBN g2-00-01954-9

Stellan Atterkvist og Thomas B. Johansson SOL.NORGE En skisse av et fornybart energisystem

For forste gang pa norsk foreligger det en bok som viser hvordan vi kan bygge opp et energisystem utelukkende basert pA fornybare ressurser. Ved siden av vannkraft er solvarme, biomasse, vind og havbolger i dag aktuelle energikilder for Norge. Forfatterne vi$er at vi kan velge et sol-Norge i stedet for et olje-Norge eller et kjernekraft-land og likevel beholde var materielle levestandard og opprettholde vAr industri.

125 sider kr 58,00 |SBN 82-OO-OSSZZ:5 NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT DIND39 . HEFTET .1981