STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2006 NR. 4 91. ÅRGANG 21. FEBRUAR - 6. MARS
Bredt seiersglis, bred UKE? side 42 LEDER 21. februar - 6. mars 2006
TELEFON E-POST KONTORTID 73 53 18 13 [email protected] Hverdager 9-16 Treg trafikant [email protected] på Samfundet TELEFAX NETTADRESSE 73 89 96 71 www.underdusken.no STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 I 1999 undertegnet Trafikanten Midt-Norge en avtale med Q-free ASA om å utvikle et elektronisk billettsystem for kollektivtransporten i Sør- Trøndelag. Siden 2002 har to tusen personer fått teste teknologien, men som testperson Tor Guttorm 4 Mangler livsforsikring Syversen uttaler: Team Trafikk er ikke «noen racer Og du må ha «normal helse» for å få forsikring. på teknologi». Sju år og 40 millioner kroner senere, 7 Så ikke film – mistet jobben ser vi ikke snurten av et moderne billettsystem på bussene. 8 Sov ikke bort sommeren Det pinligste er at Vestfold fylke, med samme 12 Trege forhandlinger nærmer seg slutten innbyggertall som Sør-Trøndelag og samme Q-free- 15 Bevilgninger til Berg teknologi i ryggen, klarte å innføre dette systemet på bare ett år og for knappe 13 millioner kroner. 16 Mer kritikk mot kvalitetsreformen Den abnorme tidsbruken har fått Q-free ASA 20 Fransk krangel om skolepenger til å miste tålmodigheten med prosjektet og stevne Trafikanten Midt-Norge for retten på grunn av manglende sluttoppgjør. Uten å avsi noen dom i denne saken, kan vi spekulere i hvem som må betale saksomkostningene. Trolig blir det busspassasjerene. 24 Abortloven opp til debatt Det er fylkeskommunen som må dekke drifts- og Argumentene for liberalisering er mange investeringskostnader knyttet til prosjektet, og i en - innsigelsene likeså rapport fylkesrevisjonen la fram angående prosjektet i 2003, innrømmes det at «inndekning trolig vil skje 28 Trondheimsfestivalens pressekvinne ved rutekutt, budsjettmessige omdisponeringer og 32 Jakten på urtrønderen takstøkninger». Fylkesrevisjonen har altså dystre utsikter 34 Sjelegransking for oss passasjerer: Det blir dyrere og dårligere busstilbud, og innføringen av det såkalte t-kortet må vente på avklaring i konflikten mellom Q-free og prosjektledelsen. Kanskje blir det ingen avklaring i det hele tatt. I så fall må prosjektet se seg om etter en ny leverandør, og ventetiden kan bli mange år. Fylkeskommunen har allerede latt det gå altfor lang tid, og øst ut for mye penger som heller kunne UKA går nye veier blitt brukt til å gi oss passasjerene et bedre busstilbud. 42 Ny sjef, nye muligheter. Nå er det på tide at den stiller krav til prosjektet. Det er på tide å innse at man har tatt seg vann over 41 Penger til ingen nytte hodet, spytte i de siste nødvendige millionene og 46 Fortvilte kunst- få på plass et system som er litt mindre komplisert enn først tenkt; men som faktisk fungerer.
Under Dusken vil gratulere Lise Alund Skjølås som leder for UKA-07. Vi tror Skjølås er rette kvinne til jobben, og ser fram til det vi håper blir en spennende, mangfoldig og komprimert UKE.
REDAKSJON KULTURREDAKTØR INTERNASJONALT Birgitte Berggreen Victoria Uwonkunda ANNONSE OG KORREKTUR på læresteder i Trondheim Pål Vikesland ANSVARLIG Eva-Therese Grøttum MARKEDSFØRING Birgitte Berggreen med medlemsrett i ANSVARLIG REDAKTØR Tlf.: 99 27 09 51 Gøril Furu Gøril Furu FOTOGRAFER Ingve Løkken Christian Skare Stendal Studentersamfundet. Ellen Synnøve Viseth Hans Henrik Moe Audun Reinaas Jane Rogstad Slette Daniel Flathagen Under Dusken kommer ut Tlf.: 41 04 18 56 FOTOREDAKTØR ØKONOMIANSVARLIG Helle Wensberg Holte Birger Jensen Nina Bull Eide Erlend Langeland Haugen åtte ganger i semesteret. Magnus Willumsen Andreas D. Landmark Ingrid Kristine Aspli Erlend Dahlhaug Paxal Trygve L. Haugen Opplaget er 10 000. Storsalen DAGLIG LEDER Tlf.: 98 62 63 31 Kristine V. Størkersen Magnus B. Willumsen OMSLAGSFOTO i Studentersamfundet Nils Chr. Roscher-Nielsen DATAANSVARLIG Magnus B. Drabløs Marte Lohne DATA Audun Reinaas velger redaktør på politisk Tlf.: 91 60 15 38 ANNONSEANSVARLIG Erlend Hamnaberg Merete Jentoft Sirnes Stina Å. Grolid Anders Båtstrand grunnlag. Redaktøren Erik Hersleth Merete Skogrand Therese M. Tande Asbjørn L. Johansen TRYKK velger selv sin redaksjon. NYHETSREDAKTØR Tlf.: 99 00 37 11 JOURNALISTER Morten Dahlback Mari Vold Jan Ove Øyen Grytting Redaktøren plikter å Bjørn Romestrand Aleksander Johansen Morten S. Smedsrud Mona Ranum Østbråthen ww Safurudin Mahic arbeide i samsvar med Tlf.: 90 98 88 57 GRAFISK ANSVARLIG Anders S. Rydningen Ole Omejer Under Dusken er et den redaksjonelle linje Maren Fredbo Andreas Runesson Ole Petter B. Stokke ILLUSTRATØRER GRAFISKE MEDARBEIDERE selvstendig organ for redaktøren er valgt på. REPORTASJEREDAKTØR Ane Teksum Isbrekken Pål Aastad Ane G. Uleberg Anna-Inga Haugtrø (n) studenter, utgitt i Trondheim Eline Buvarp Aardal DEBATTANSVARLIG Anna Brander Sivert Frøseth Rossing Ole Chr. Gulbrandsen Ida Mille Hukkelås (r) av AS Mediastud. Under Tlf.: 99 29 84 88 Andreas Runesson Arve Rosland Torbjørn Endal Kristian Kalvå (k) Dusken blir delt ut gratis
Gratulerer Merethe www.underdusken.no KOMMENTAR
UD FOR
75 ÅR SIDEN Møtet 7-2-31 «Siste møte bragte oss nærmere graven enn noensinne. Avdelingschef Alf Erichsen skal ha holdt Overskrifter: foredrag om «Den internasjonale bank». Da hans stemme OfficinaSanITC Bold ikke bar frem til første stolrekke, hvor jeg forresten heller ikke befant mig, er jeg nødt til å akseptere alle hans uttalelser som uklanderlige. Til hr. Erichsens ros skal det sies at han fikk Pass på at bildet på Schreiner til å forlate salen, – hvilket resultat ikke tidligere skal være opnådd av noen foredragsholder. Wildenvey var kommentaren har helt hvit tilkalt for å redde møtet, og gjorde ærlige anstrengelser. På tilstrekkelig bakgrunn. avstand er jo mannen formelig charmerende. Han er så velsignet uaffektert, og hans øine med tilhørende øienlokk er verd å se.» 25 ÅR SIDEN Kutt i panna og passe
Illustrasjon: Ane G. Uleberg Alta-innsamlinga «Det fåregår nå nederst (ca hake) en aksjon på de høyere læresteder i Trondheim. Verdilaust debattbidrag Det gjelder Alta professor, som bruker opportunistisk dagens debatt om høgare utdanning? og innsamling argumentasjon for å forsvare sine eigne Veldig lite. Delrapporten frå NIFU av penger til BJØRN ROMESTRAND fordommar. Dette plagar ikkje Olsen, STEP og Rokkan-senteret peikar på Folkeaksjonen Nyhetsredaktør sjølv om det fører til at han må bruke at det ikkje finst bevis for at dagens for bevaring av Alta-Kautokeino- KOMMENTAR undersøkingar om grunnskulen til å finansieringssystem oppmodar til lågare vassdraget. Aksjonen drives av Grønt forklare stoda i norsk utdanning. krav til dagens studentar. Eit fleirtal av Gras, Sos. Front og Rød Front i felleskap – Eg har undervist studentar sidan 1975 Ein av tendensane i norsk høgare dei vitskapleg tilsette trur heller ikkje at etter at KAG og TKSF sa nei på skriftlig og har aldri sett så dårleg kvalitet som no, utdanning er at strykprosenten synk. finansieringsmodellen vil ha innverknad henvendelse om å delta. Frontene sa professor Kai A. Olsen til Dagbladet Dei fleste ville tolke dette som eit teikn når dei skal avgjere om ein student skal oppfordrer så mange studenter som 14. februar. på at kvaliteten stig. Men ikkje Kai A. få stryk eller ikkje. Kai Olsen er ein av mulig til å være med i aksjonen.» Avisa kunne skrive at Olsen er lei av Olsen. dei med motsett meining. «late og svake» studentar. Finansieringssystemet for høgare Ein annan av Olsens kjepphestar er 10 ÅR SIDEN Utspelet kom etter at professoren, utdanning oppfordrar universitet og at det er for mange studentar i Noreg Samfundet neste? som både er tilknytta Høgskolen i høgskular til å senke krava til studentane, i dag, og dermed mange som – ifølgje «Det begynner å Molde og Universitetet i Bergen, hadde meiner Olsen. Fordi institusjonane får professoren – ikkje har noko på eit haste for Student- skrive ein rapport på oppdrag frå den pengar for kvar student som står på universitet eller ein høgskule å gjere. TV´n. Før vi skriver liberale tankesmia Civita. Rapporten eksamen, vert det fristande for sensor, Men som tidlegare april må den skulle vurdere kvaliteten i norsk høgare som ofte også er fagansvarleg, å gi utdanningsminister Kristin Clemet ha funnet nye utdanning – og feilar på spektakulært ståkarakter til ein student som eigentleg seier: I eit moderne kunnskapssamfunn lokaler. Da er det vis. burde fått stryk. er det ikkje for mykje at halvparten av ubetinget slutt Åtvaringa om kvar det ber hen kjem Men det kan vere mange årsaker til eit kull vel høgare utdanning. Og enda på å bruke Trafo- alt i innleiinga av rapporten: at strykprosenten i høgare utdanning viktigare: Utviklinga frå eliteutdanning bygget som tilholdsted. Mediastud, «...erfaring og synsing er alene aldri synk. Ein delrapport frå NIFU STEP til masseutdanning har skjedd over 50 som eier og har ansvaret for Student- nok. Derfor har jeg forsøkt å vise til tall og Rokkan-senteret i Bergen peikar på år, i heile verda. Å tru at ein kan snu TV´n, prøver febrilsk å overtale der disse finnes. Nå er det ikke gjort så seks moglege forklaringer, blant anna at denne trenden, er i beste fall naivt. Å ledelsen på Samfundet til å huse mange undersøkelser om kvaliteten i studentane får betre oppfølging gjennom prøve, er i beste fall uklokt. TV-entusiastene der. Et fullstappet høyere utdanning (...) For å kunne utdype semesteret, og at studentane arbeider Så får det heller vere at professor Samfundet kan imidlertid bare avse min argumentasjon har jeg derfor også hardare på grunn av strengare krav frå Olsen meiner at det ikkje er samfunns noen få kvadratmeter til TV´n. En tatt med resultater fra undersøkelser om Lånekassen. Men Kai A. Olsen peikar økonomisk ansvarleg å la så mange unge multi-løsning kan bli det eneste tilstanden i grunnskolen.» berre på ein av dei – forklaringa som menneske ta høgare utdanning. Det kan aktuelle; å spre studio-, produksjons- Artikkelen byggjer ikkje på metodiske passar inn i biletet han ønskjer å teikne hende han tek feil, og at Noreg tvert og hybellokalene TV´n trenger rundt undersøkingar. Den byggjer på av norsk høgare utdanning. om vil nyte godt av ein høgt utdanna tilfeldig synsing av ein desillusjonert Kva tilfører så Olsens artikkel folkesetnad i framtida.
NYHETER 21. februar - 6. mars 2006 Unge er dårligst på livsforsikring
Det store flertallet av av MMI på oppdrag fra DnBNOR for at man har større sjanse for å få tegnet de landets unge mangler om lag et år siden. mest gunstige forsikringsavtalene mens Finansnæringens Hovedorganisasjon man ennå er ung. forsikring av liv og helse. opererer med enda mørkere tall: Bare – Jo eldre man blir, jo flere skavanker Ekspertene anbefaler å snu rundt sju prosent av befolkningen i og tidligere sykdomsforløp vil det være trenden før det er for sent. aldersgruppa 18-28 år har egne person å lese i denne helseerklæringen. Det er forsikringer. veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å – Vi er et u-land når det gjelder å få tegnet forsikring mot sykdommer og STUDENTHELSE forsikre oss selv, mener spesialrådgiver plager dersom symptomene allerede har TEKST: BIRGITTE BERGGREEN Knut Dyhre Haug i Storebrand. begynt å melde seg, forteller hun. [email protected] Forbrukerøkonomen kjenner til – Viktig å forsikre tidlig personer det er gått riktig ille for. – Forsikring kommer langt ned på – En person pådro seg et virus under Personer i aldersgruppa 20-24 år er prioriteringslista til unge mennesker, et utenlandsopphold i forbindelse med dårlige på å trygge sin egen framtid: tror forbrukerøkonom Aud-Helen studier, og dette førte til at det utviklet seg Kun 39 prosent har livsforsikring i Rasmussen i DnBNOR. en muskellidelse som gjorde ham hundre en eller annen form, mot 59 prosent Forsikringsselskapene godkjenner prosent ufør. Han vil aldri kunne dra i befolkningen som helhet. Dette går søknader om livsforsikring på grunnlag av nytte av utdanningen sin. Fordi han ikke fram av en undersøkelse gjennomført en helseerklæring. Rasmussen vektlegger hadde tegnet uføreforsikring fikk han kun utbetalt et mindre engangsbeløp, og vil ikke motta en årlig forsikringutbetaling FAKTA i tillegg til folketrygden. LIVSFORSIKRING TIPS TIL STUDENTER Forsikring i julegave Knut Dyhre Haug i Storebrand råder Livsforsikring er en Det er store forskjeller i pris studenter til å prioritere uførepensjon samlebetegnelse for blant annet: mellom ulike livsforsikringer og forsikringsselskaper. framfor andre typer livsforsikring. En UFØREFORSIKRING/-PENSJON slik ordning sikrer en årlig utbetaling så gir årlig utbetaling mens man Det er viktig å lese alt lenge man er ufør til man er et stykke er ufør, fram til godt opp i som står med liten skrift opp i sekstiårsalderen. sekstiårsalderen. Ulike rådgivere i forsikringsavtalene for – Etter fylte atten år er sjansen Under Dusken har vært i kontakt å få klarhet i hva de ulike større for at man blir ufør på grunn av forsikringene faktisk inneholder. med anbefaler studenter å tegne sykdom eller slitasjeskader enn at man slike. Vær bevisst på innholdet i blir utsatt for en ulykke, utdyper han, UFØREKAPITAL gir en forsikringer du allerede har og oppfordrer: engangsutbetaling ved uførhet. tegnet, så du hindrer å forsikre – Ønsk dere uførepensjon i deg dobbelt opp. julegave. DØDSRISIKOFORSIKRING er mest nødvendig dersom man har Fram til man fyller tjue år går man Stemplet som minstepensjonist forpliktelser overfor andre, som som oftest under barneforsikring Når uhellet først er ute, risikerer man for eksempel ektefelle eller barn. dersom foreldre har tegnet slike. å bli stemplet som «minstepensjonist» ULYKKESFORSIKRING. Ulike fagforeninger og av det offentlige: Dersom man ikke organisasjoner tilbyr rabatter har livsforsikring og heller ikke har HELSEFORSIKRING garanterer og gode ordninger på hatt inntektsgivende arbeid med en behandling av sykdom og plager livsforsikring til sine medlemmer. årslønn på over 175 000 kroner, vil innen et visst antall dager. Ikke Eksempler på slike er Tekna, man motta en årlig støtte tilsvarende alle forsikringsselskaper opererer Samfunnsøkonomenes forening en minstepensjonist. Denne er i dag med denne. og Landsorganisasjonen i Norge (LO). om lag 108 000 kroner brutto i året for enslige. Kilder: Storebrand, DnBNOR – Det er viktig å skape seg et sikkerhetsnett mot det helt uforutsette, RISIKO: Når ulykken først er ute, kan økonomien til mange studenter være i fritt fall: Bare 4 av 10 mellom 20 og 24 år har tegnet forklarer forbrukerøkonom Aud-Helen livsforsikring i en eller annen form. Forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen anbefaler studenter å forsikre liv og lemmer før det Rasmussen.UD er for sent. – Når symptomene først har begynt å melde seg er det veldig vanskelig å få forsikring, sier hun. (Arkivfoto)
www.underdusken.no NYHETER
FORSIKRING I TALL
FORSIKRINGSTYPE 20 - 24 år BEFOLKNINGEN* LIVSFORSIKRING 39 % 59 % i en eller annen form UFØREFORSIKRING 38 % 44 % ULYKKESFORSIKRING 51 % 69 % REISEFORSIKRING 75 % 78 %
* som helhet Kilde: MMI på oppdrag fra DnBNOR
RISIKO FOR PERSONSKADER Dersom du er 35 år er sannsynligheten for at du vil pådra deg i løpet av de neste tretti årene: % 50 40 30 KVINNE 20 MANN 10 0 UFØRHET KREFT DØDSFALL HJERTEINFARKT
Kilde: Storebrand Noen blir avvist Spiseforstyrrelser og andre Kaja Flatøy. lidelser kan gi avslag på Hun er veileder i Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser i søknaden om livsforsikring. Trondheim, og var ikke klar over at forsikringsselskapene har slike krav. – Slike tidsgrenser kan ikke ha Enkelte studenter mangler livsforsikring noe for seg. Personer som har hatt rett og slett fordi de blir avvist av spiseforstyrrelser kan få tilbakefall eller forsikringsselskapene. Spiseforstyrrelser ikke få det, helt uavhengig av hvor mange er én av grunnene til at man får avslag år det er gått siden man ble symptomfri, på søknaden. utdyper veilederen. – Personer som har slitt med slike Flatøy vektlegger at det er store problemer må ha vært friske i minst to variasjoner i symptomene og år før de kan tegne livsforsikring hos skadevirkningene hos dem som lider oss, sier Anita Roseth, avdelingsleder av spiseforstyrrelser. for personforsikring i Nordea. – Det er også viktig at selskapene er Spesialrådgiver Knut Dyhre Haug klare på hva de definerer som risikoutsatt i Storebrand bekrefter at slike regler er og hva som regnes som «frisk». Er det å vanlig kost. være frisk at man er symptomfri, at man – Vi opererer gjerne med en grense har god helse eller at man er i stand til på fem års friskmelding før man får å takle påkjenninger? personforsikring. Dette gjelder ikke Veilederen forstår hvorfor kun spiseforstyrrelser, men også andre forsikringsselskapene kan vegre lidelser som for eksempel kreft, sier seg mot å ta personer som har hatt han. spiseforstyrrelser under sine vinger. Rådgiveren forteller at tanken bak – Vi må behandles likt med andre slike grenser er at de som får innvilget som har selvpåførte skader, sier hun, søknad på livsforsikring skal være så nær men legger til: normal helse som mulig. – Men man bør ikke ha denne diagnosen hengende ved seg i mange RISIKO: Når ulykken først er ute, kan økonomien til mange studenter være i fritt fall: Bare 4 av 10 mellom 20 og 24 år har tegnet – Kan ikke ha noe for seg år, siden de færreste av de fysiologiske livsforsikring i en eller annen form. Forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen anbefaler studenter å forsikre liv og lemmer før det – Denne regelen er uheldig og bør skadevirkningene vedvarer etter at man er for sent. – Når symptomene først har begynt å melde seg er det veldig vanskelig å få forsikring, sier hun. (Arkivfoto) konkretiseres i mye større grad, mener er symptomfri.UD
www.underdusken.no NYHETER Nektes klagerett etter sensurtabbe
Sensor hadde ikke sett filmen eksamen dreide seg om. Nå har hun mistet jobben, men studentene får ikke ny sensur.
EKSAMENSSENSUR TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM [email protected] FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN
På eksamen i faget film og fortelling (FILM1001) skulle studentene sammenligne filmene «Naked» og «Rear Window». I forrige uke fikk studentene vite at den ene sensoren ikke hadde tatt seg tid til å se den to og en halv time lange filmen «Naked» . Mistet jobben Instituttleder Bjørn Rasmussen ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IMK) anser saken som uheldig. – Prinsippet for sensur er selvfølgelig at sensor skal kjenne materialet studentene jobber med, i tillegg til å ha erfaring fra lignende saker og karaktersetting, opplyser han. Rasmussen ser likevel ikke på saken som alarmerende med tanke på studentenes rettigheter. Han forsikrer om at sensor skal ha erfaring til å sette karakter på et generelt grunnlag. – Det er beklagelig at dette har skjedd, men jeg vil karakterisere det Misfornøyd: Magnar Skjervøy mener han burde få muligheten til å klage på eksamenskarakteren etter at sensor innrømmet å ikke ha som et unntakstilfelle. Vi vil understreke tilstrekkelig kjennskap til pensum. klarere overfor framtidige sensorer at de må ha fullstendig kjennskap til eksamensoppgavene. IMK møtte han stengte dører. imidlertid to eksterne sensorer, ikke én dette som et brudd på kvalitetssikringen Instituttlederen kan fortelle at sen - Jeg fikk beskjed om at de på intern. studentene har rett på når de tar soren saken gjelder, ikke lenger jobber instituttet ikke kunne holdes ansvarlig Skjervøy kan dessuten fortelle at eksamen. for IMK. for om sensor leste alt pensum eller så nettopp fagansvarlig ga klassen beskjed – Dette er sjokkerende. Det er en – Hun mistet jobben hos dere som alle filmer før hver eksamen, forteller om at dette var en berettiget grunn til selvfølgelig forutsetning at sensor har resultat av denne saken? han oppgitt. å klage. full kontroll over pensum, mener han. – Ja. Forvaltningsloven stadfester retten til – Det er oss studenter dette har Samtidig mener han at det ligger en å klage på en formell feil ved eksamen. gått utover, og vi har knapt nok fått fare i at studentene oppfordres til å klage Får ikke klage Klagefristen er på tre uker etter at informasjon om hva som skjer, sier på et slikt grunnlag. Selv om enkelte kan Magnar Skjervøy er blant studentene studenten har fått vite om feilen, en han. få en bedre karakter, er sjansene like som tok FILM1001 før jul. Han var tidsfrist som i dette tilfellet ikke er store for det motsatte. misfornøyd med karakteren han fikk, utløpt. – Brudd på kvalitetssikringen – Det er positivt at instituttet har tatt men valgte å stole på det han trodde Instituttleder Rasmussen sier Vegard Austmo er fakultetstillits- tak i saken, men jeg vil undersøke hvilke var en sensors veloverveide beslutning. emneansvarlig har sett over oppgavene representant ved Det historisk-filosofisk muligheter som finnes for de berørte De nye omstendighetene gjorde at han for å forsikre seg om at karaktersettingen fakultet. Selv om han kun kjenner saken studentene. Det er viktig at saken følges likevel ville klage på karakteren, men på var rettferdig. En ny sensur forutsetter på et generelt grunnlag, opplever han opp, sier Austmo.UD
NYHETER 21. februar - 6. mars 2006 Skap en relevant sommer For dragvollere betyr – Mange dragvollstudier retter – Folk søker ofte de på trygge jobbene. Men relevant sommerjobb eller ikke. sommeren bading, utepils og seg mot arbeid i det offentlige. Men De tror ikke de har kompetanse til annet, Jobbing er uansett viktig. offentlige kontorer er ofte stengt om forteller leder av portalen, Jørgen Ulvan – Det er like viktig for en geolog, en uinteressante sommerjobber. sommeren. Det er ikke industrien, Moe. dragvoller eller indøk-er. Man må vise Det siste kan unngås. som gløshaugenstudiene i større grad Han tror det er vanskelig for at man kan noe praktisk, uansett hva. retter seg mot. Dermed er det lettere linjeforeningene på Dragvoll å tilby Alle vet at praksis er gull verdt! stråler KARRIERE for disse studentene å få seg relevante det som mange gløshaugere kan fråtse Børge. TEKST: OLE PETTER STOKKE OG OLE OMEJER sommerjobber, fortsetter Børge. i: jobbtilbud. Til det er studiene for lite – Det handler om hvor mye studenter er [email protected] FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN OG MARTHE LOHNE – Dessuten har man på Gløshaugen profesjonsrettet. villig til å legge ned i sin egen karriere. UD en egen kultur for rekruttering inn – En sommerjobb er ikke noe man får, i bedrifter gjennom blant annet det er noe man jobber for å få. linjeforeningene. Det har man ikke på Jan Erik Tangen er karriererådgiver. Dragvoll. Og rådet er klart: Går du på Dragvoll kan du ikke ligge på latsida om du vil Bra butikk ha relevant sommerjobb. Men hva som er en relevant sommerjobb – Det er varierende hvor mye energi er ikke nødvendigvis gitt. studenter legger ned i å finne seg en god – Spørsmålet er hva man kaller sommerjobb. Her savner jeg en mer relevant. Enhver erfaring du mener er offensiv holdning, sukker Jan Erik. relevant, er relevant, poengterer Jan Erik. Uvitende arbeidsgivere – Sett deg ned, tenk over hva du har Er du ingeniørstudent ligger ofte veien lært, hva du kan dra nytte av. Mange til karriere klar. Når sommeren kommer fra Dragvoll skal inn i kundeorienterte søker man seg til relevante stillinger, bransjer, og da er det bra å ha jobbet i og kontakter kan knyttes. Studerer du butikk, legger Børge til. kunsthistorie er det verre. Derfor råder de deg til å skrive i cv- – Det er sjelden det lyses ut en hva sommerjobbene dine innebærer. sommerjobber øremerket historikere. Overbeviser du deg selv om at det Man må starte tidlig og bruke energi. var en nyttig erfaring, overbeviser Si til arbeidsgivere: «Den oppgaven kan du arbeidsgiveren også. Dermed kan jeg løse!». Ikke alle vet hva en historiker sommeren på Rimi gi utbytte. kan brukes til, forteller Børge Beisvåg, som jobber sammen med Jan Erik om Jobb er jobb å gi studenter karriereråd. Dragvollportalen, paraplyorganisasjonen for linjeforeningene på Dragvoll, savner Kulturproblemer mer informasjon om hvordan deres Men dragvollstudentene møter flere likesinnede kan skaffe seg relevante hindre i jobbsøkingen. sommerjobber.
GIR RÅD: Karriererådgivere Jan Erik Tangen og Børge Beisvåg kjenner til dragvollstudentenes problemer med å skaffe seg relevante sommerjobber. Men det finnes håp. Jan Erik og Børge FORNØYD: Heidi Anett Øvergård Beistad (23) har skaffet det mange dragvollere drømmer om; en relevant sommerjobb. Historiestudenten skal i sommer jobbe i Nidarosdomen. gir deg rådene som kan oppsummeres i to stikkord; kreativitet og energi.
www.underdusken.no NYHETER Dragvoll tre ganger så ledig
Arbeidsledigheten stuper. og helsepersonell. bygg og anlegg er ledigheten på kun 0,8 Universitas. Men dragvollere strever. – Det er disse arbeidsmarkedet prosent. – En skulle tro at det var lettere for etterspør, forteller analysedirektør i – Men markedet svinger en del, dem med dårlige karakterer å få relevant Arbeidsdirektoratet, Hans Kure. understreker Kure. jobb hvis arbeidsledigheten var lav blant Ikke siden 1997 har arbeidsledigheten For nyutdannede med en – Det er vanskelig å si hvordan det personer med høyere utdanning, og sunket som nå. Aller raskest synker den humanistisk/estetisk utdannelse - for blir om tjue år. vanskeligere dersom arbeidsledigheten for nyutdannede med høy utdannelse. eksempel historie, filosofi, litteratur, Til tross for det gode markedet kan var høy, men dette slår ikke til, forteller Og aller mest for de som har valgt en språk - ligger arbeidsledigheten på 2,5 ikke studentene glemme bokstavene forsker ved Studier av innovasjon, yrkesrettet utdanning, som ingeniører prosent. For ferske sivilingeniører innen på vitnemålet, melder studentavisa forskning og utdanning, Pål Børing. UD Heldiggrisen Heidi Anett Øvergård Beistad har klart det. – Så heldig du er! får Heidi Anett ofte høre. Som tidligere skal hun denne sommeren jobbe i Nidarosdomen. Det er ikke så dumt når man er masterstudent i historie. – Jeg så en stillingsutlysning på nett, og fikk jobben. Det har vært en drøm siden jeg var liten. Jeg ble døpt her, det er familiekirka vår, smiler Heidi Anett fornøyd.
Mange strever Hun er godt kjent med dragvollstudenter som strever med å skaffe seg relevant praksis. – Mange er misunnelige på meg. Det er utrolig givende og inspirerende å jobbe med det man skal jobbe med senere. Jeg kunne aldri hatt en ikke-relevant sommerjobb bare for å tjene penger. Jeg vasket på lensmannskontoret til pappa en sommer. Det resulterte i at jeg ikke jobba på to år, ler historiestudenten. At jobben i Domen kommer til å hjelpe henne senere i arbeidslivet, er hun ikke i tvil om.
Vil bidra – Det tror jeg absolutt. Jeg har lyst å jobbe med kulturformidling, og da er det kjempebra å ha praksis og ikke bare vite at «Åh, dette er gammelt, ja. Dette skjedde for lenge siden». Jeg tror jeg stiller sterkt, sier hun og ler igjen. Dessuten tror hun kultur-Norge kan trenge et løft. For det finnes visst «nok av håpløse kulturinstitusjoner i Norge». – Jeg var innom min første stavkirke for to år siden. Der satt det en fyr og røykte og lurte på om vi ville komme inn. Så fortalte han at kirka var skikkelig gammel, fra rundt 1100. Ikke det at han visste det. Det var bare noe han pleide å si.UD FORNØYD: Heidi Anett Øvergård Beistad (23) har skaffet det mange dragvollere drømmer om; en relevant sommerjobb. Historiestudenten skal i sommer jobbe i Nidarosdomen.
www.underdusken.no NYHETER Ny undersøkelse: Studentene stoler ikke på SiT
IKKE HENRYKTE: SiT vil skape henrykte studenter. Men Maria Altricher (t. v.) og Vibeke Lunde ved NTNU Dragvoll lar seg ikke begeistre av dyr kaldmat. På tross av at Trondheims kommunisere at vi har tjent penger. Men av priser. De oppfattes rett og slett som – Vi har en kafé som ikke holder mål. studenter blir mer og mer vi må bli mye flinkere til å få fram hva dyrere enn de er. Det kan være at det serveres suppe, men pengene brukes til, sier Danielsen. ellers er det lite varmmat. Studentene tilfredse med samskipnaden Han tror uklarheten kan ha gitt rom Dyr kaldmat forbinder i stor grad SiT med denne sin, har svært få tillit til SiTs for mange «myter». Vibeke Lunde og Maria Altricher er kafeen. Bortsett fra den er det bare økonomiske motiver. – Det er mange historier ute og begge studenter ved NTNU og benytter bokhandelen Tapir som kan knyttes går i studentmiljøet. Noen har rot i seg daglig av SiTs kantiner på campus. opp mot SiT. Alt kafeen har å tilby er STUDENTSAMSKIPNADEN virkeligheten, andre ikke. De fleste er – SiT har et godt varmmatstilbud, men fine baguetter med litt pålegg på. Ikke klar over at vi tapte penger på prosjektet kaldmaten er veldig dyr. Det kan ikke koste noe å bli mett av, påstår han.UD TEKST: HANS HENRIK MOE [email protected] student.no, men noen prosjekter går all verden å tilberede den, sier Vibeke. FOTO: MARI VOLD dårlig og andre går bra. Det er en myte – Og kompendiene i mange fag er FAKTA at SiT er mer opptatt av økonomi sinnsykt dyre. Det er unødvendig å ta og finans enn av studentene. Vi har 400 kroner for artikler som uansett ligger BRUKERUNDERSØKELSE Av Studentsamskipnaden i Trondheims studenttilfredshet som vårt øverste mål, ute på nett, mener Maria. Hvert år gjennomfører SiT en (SiT) årlige undersøkelse om understreker Danielsen. De to studentene er imidlertid ikke brukerundersøkelse i samarbeid kundetilfredshet blant studentene, – En del studenter lurer på hvorfor skeptiske til måten SiT styrer økonomien med TNS Gallup der de måler går det fram at bare 24 prosent dere ikke senker prisene på varer når dere på. studentenes tilfredshet med SiT. av studentmassen tror SiT bruker går med stort overskudd? – Det er betryggende at det er økonomien til studentenes beste. – Prisene er generelt lave studentflertall i konsernstyret. De som I 1998 fikk SiT 49 poeng av 100 Samtidig er det bare 46 prosent som sammenlignet med hva man finner bestemmer studerer selv og vet godt mulige, og i 2004 var de oppe i 59 poeng. Målet for 2005 var å stige synes SiT har rimelige tilbud. ellers, og vi har som mål å ligge under hvordan det er å være student. Det ytterligere 3 poeng til 62, noe de Dette står i sterk kontrast til SiTs visjon markedspris. Men dersom vi bruker skaper tillit, mener Vibeke. klarte. Det overordnede målet er på om å skape «en henrykt student». overskuddet til subsidier, vil pengene 65 poeng. en dag ta slutt. Derfor bruker vi heller DMMH minst fornøyd Studentmytologi overskuddet på investeringer og Studentene ved høyskolen Dronning I den siste undersøkelsen var Informasjonsdirektør Halvard utbygging av studentboliger, som vi nå Mauds Minne (DMMH) var ifølge dragvollstudentene mest tilfredse Danielsen i SiT mener mye av årsaken gjennomfører uten statsstøtte. undersøkelsen minst tilfredse med med 63 poeng, mens studentene ved DMMH var minst fornøyde med til den manglende tilliten skyldes en Danielsen tror oppfatningen om at SiT SiT. Studentrådsleder Andreas skarve 55. feilprioritering fra SiTs hold. ikke bruker økonomien til studentenes Johansen ved DMMH vet hvor – Vi har vært veldig flinke til å beste kan påvirke studentenes oppfatning problemet ligger.
11 NYHETER 21. februar - 6. mars 2006 Rettssak om forsinket t-kort
Trafikanten Midt-Norge Syvertsen. Ifølge Syvertsen er det ikke bare undertegnet i 1999 en t-kortet som har vært preget av avtale om et elektronisk teknologiske begrensninger. billettsystem. Sju år senere – Nå har Team Trafikk aldri vært noen racer på teknologi. Disse lar det såkalte t-kortet monitorene som ble satt opp på enkelte fortsatt vente på seg. bussholdeplasser er et eksempel. De første tre årene var det eneste som sto på skjermene en feilmelding om at oppstart pågår, sier han. KOLLEKTIVTRAFIKK TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN – Bortkastede ressurser [email protected] FOTO: MONA RANUM ØSTBRÅTHEN – De ressursene Team Trafikk bruker på et t-kort som ikke kommer kundene til gode, kunne heller vært brukt på å la oss ta bussen gratis, fortsetter Syvertsen. Trafikanten Midt-Norge er et senter for I Vestfold ble t-kort en realitet i kollektivtrafikken i Trøndelag. Nå har 2003. Prosessen startet kun ett år i leverandøren av t-kortet, Q-free, stevnet forkant. Direktør Trond Myhre for Trafikanten Midt-Norge for retten. marked og kommunikasjon i Vestfold – Q-free mener at de har levert et Kollektivtrafikk mener det er flere ferdig produkt til oss, og vil ha betaling årsaker til at lanseringen har tatt så lang for det. Vi som kunde mener derimot tid i trøndelagsfylkene. at det produktet vi har fått ikke er – I Trøndelag var det flere aktører som tilfredsstillende, opplyser prosjekt skulle være med på prosessen, mens leder Thor Eggen i Trafikanten Midt- hos oss var det kun ett selskap som var Norge. involvert. I tillegg hadde vi gjort et veldig godt forarbeid, forteller Myhre. Millioner i vasken Han mener det er viktig å få kortet Mens striden pågår brukes millionbeløp på plass. på et prosjekt som i utgangspunktet – Det er et veldig nyttig verktøy. Det skulle være ferdigstilt i 2001. Med en blir enklere for kunden, samtidig som kommende rettsak er situasjonen enda det gir oss en veldig god oversikt og mer usikker. mulighet til mer gunstig planlegging, – Det kommer stadig nye regler og sier han.UD krav fra veidirektoratet som vi føler vi må forholde oss til. Det er vanskelig STÅR STILLE: Det har ikke hått fort i forhandlingene mellom Team Trafikk og Trondheim Kommune. Nå lover imidlertid rådmannen at en avtale er på trappene. å sette en frist for når t-kortet skal lanseres når situasjonen er som den er. Kompleksiteten i dette prosjektet er nok større enn hva både vi og Q-free trodde i starten, mener Eggen. Overmoden bussavtale Trondheim kommune lovet være på plass innen tre uker. Nå har vil ikke utdype innholdet i den – Ingen racer på teknologi at en driftsavtale med Team kommunen senket ambisjonene og går forestående avtalen. Tor Guttorm Syvertsen er ansatt inn for en avtale som kun skal gjelde for – Når vi inngår en avtale er ingen ved NTNU og flittig bruker av Trafikk skulle være klar i 2006. Per i dag foreligger det fortsatt hundre prosent fornøyd. Vi har kollektivtrafikken i Trondheim. Han oktober i fjor. Nå kjører ingen driftsavtale. tidligere vært uenige om innholdet i var en av testpersonene under t-kortets bussene uten avtale - for – Det blir en avtale om to til tre uker, avtalene for 2004 og 2005. Avtalen vi prøveperiode. det er bare finpussen som gjenstår, har forhandlet om nå gjelder for 2006, – Da kortet først begynte å virke, kommunens regning. opplyser rådmannen, som ikke har og jeg vil si at vi faktisk er tidlig ute i år fungerte det forholdsvis greit. Men i I høst skrev Under Dusken om forsinkede vært tilgjengelig for kommentar utover i forhold til i fjor. Da holdt vi fortsatt begynnelsen var det ingen kortlesere i bussforhandlinger på grunn av uenighet dette. på med deler av avtalen til utpå høsten, bussene. I tillegg var det ofte vanskelig mellom Trondheim kommune og Team sier Nymo. å få fylt opp t-kortene fordi satsene ikke Trafikk (TT). Den gang uttalte rådmann Får ressurser uten avtale Rådgiver Torbjørn Finstad i var kjent for neste periode, forteller Inge Nordeide at en seksårsavtale skulle Direktør Arne Nymo i Team Trafikk Trondheim byteknikk mener det ikke
12 www.underdusken.no NYHETER
NOTIS
Nei til skolepenger
Hele 79 prosent av befolkningen er negative til at statlige universiteter og høyskoler kan kreve skolepenger av studentene. Det skriver Universitas, studentavisa i Oslo. Bare 13,7 prosent av nordmennene er tilhengere av skolepenger. De som stemmer Venstre og Fremskrittspartiet er mest positiv til en innføring av skolepenger, mens bare 3,5 prosent av SVs velgere ønsker dette.
Norske studenter med svarteper
Norge er det landet i Vesten der du får minst økonomisk utbytte av å ta høyere utdanning. – Norge og Sverige er de landene der det er minst å tjene på å ta høyere utdanning, i forhold til å la være. Dette henger sammen med at det generelt er små lønnsforskjeller i Norge, sier forskningsleder Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning til Vårt Land ifølge NTB. Ifølge nettsiden forbruker.no er lønnsforskjellene størst mellom de som har lav og de som har høy utdanning i USA, Portugal og Storbritannia.
STÅR STILLE: Det har ikke hått fort i forhandlingene mellom Team Trafikk og Trondheim Kommune. Nå lover imidlertid rådmannen at en avtale er på trappene.
er spesielt risikabelt at kommunen lar av TT. Torbjørn Finstad vedgår at grunnlag for å lage en langtidsavtale, TT drive uten at det eksisterer en avtale dette i teorien kan ha konsekvenser for forklarer Finstad. for drift. kvaliteten et selskap leverer, men mener Overmoden bussavtale – Det er ikke uvanlig at det utbetales dette ikke er tilfelle for TT. Alternativer i framtida kontobeløp underveis mens man – Det er nok ikke en realitet i denne Det har vært flere spekulasjoner om diskuterer avtaleforholdene. Begge saken. Dette er et meget seriøst og TTs framtid. Både å kjøpe tilbake parter er jo inneforstått med at selskapet godt ruteselskap. Men det er klart at selskapet og opprette en konkurrent etter er avhengig av offentlige midler for å slike korttidsavtaler gir kommunen konsesjonsavtalen går ut i 2007 har vært drive, sier Finstad. få muligheter for å styre TT i spesielle nevnt. Leder Frank Jenssen for Høyres retninger, utdyper han. bystyregruppe mener kommunen burde Kortsiktig planlegging – I utgangspunktet ville rådmannen gå gjort noe med situasjonen for lenge Etter at kommunen tok over ansvaret inn for en seksårsavtale med TT. Hvorfor siden. for Team Trafikk fra Sør-Trøndelag gikk man bort fra dette? – Kommunens forhandlingsposisjon fylkeskommune har selskapets – Med en langsiktig avtale er det påvirkes av at vi ikke har noen andre enn driftsavtaler kun vært fastsatt på vanlig at innkjøper får litt bedre TT å forhandle med. Det er ulykksalig at man korttidsbasis. Det finnes heller ingen pris, men det har ikke kommunen aldri har konkurranseutsatt denne bedriften. langsiktig intensjonsavtale for driften fått. Dermed fins det ikke noe sterkt sier Jenssen.UD Faksimile fra Under Dusken nr. 14, 2005
13
www.underdusken.no NYHETER Berg blir byggeplass Departementets tildeling av studentboliger gir grønt lys for rehabilitering av Berg
BERG STUDENTBY TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN
Av de 133 boligenhetene som ble tildelt Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) vil noe gå til å ferdigstille bygging av studenthybler på Nedre Singsaker. Resten av enhetene vil bli brukt til å starte den etterlengtede rehabiliteringen av Berg studentby. – Godt fornøyde Eiendomsdirektør Terje Bostad i SiT er godt fornøyd med årets tildeling. Han har planene klare for framtidens Berg studentby. – Vi planlegger å rive store deler FORNØTD: Terje Bostad (nummer tre fra høyre) kan endelig realisere planene for Berg Studentby. Her er han på studentbyen sammen med av den gamle studentbyen for å øke en gruppe politikere. utnyttelsesgraden, samt å bygge mer med oppsparte midler og lån. Resten funksjonelle boliger. Nye Berg skal ha av pengene håper de å få i tildelinger rundt 500 enheter når komplekset står fra departementet senere år.UD Fra taper til vinner ferdig. Kunnskapsdepartementet hybelenheter for alle samskipnadene, Ifølge Bostad vil standarden på noe som tilsier at Trondheim fikk litt Berg bli vesentlig bedre. Området ble FAKTA har gitt SiT støtte over tjue prosent av alle midlene. bygget ut på femtitallet, og omfatter i til å bygge 133 nye Leder av Velferdstinget i Trondheim, BERG STUDENTBY dag 290 hybelenheter med en standard studentboligenheter. Dette Eirik Sandaas, er fornøyd, på tross av som ikke tilfredsstiller dagens krav til Berg studentby er den eldste er en prosentvis økning på at de ikke fikk så mange enheter som studentboliger. studentbyen i Trondheim og var de søkte om. ferdig bygd i 1964. mange tusen prosent fra – Vi vant! jubler han. Start i 2007 fjorårets bevilgninger. – I utgangspunktet vil jeg likevel si at Etter planen vil byggeprosessen starte I dag er det 290 studentboliger kaka er for liten, fordi det deles ut for få i 2007. på Berg. Onsdag 11. mai 2005 enheter totalt sett til alle samskipnadene besluttet SiT å renovere og utvide – Planene er delvis på plass, studentbyen. Det innebærer at Hvert år deler Kunnskapsdepartementet landet over. Men vi fikk det største men vi har som et mål å utlyse en de 250 boligenhetene rives, og at ut støtte for bygging av studentboliger. stykket, og denne regjeringen delte ut arkitektkonkurranse for å finne ut det bygges 500 nye. Da boligtildelingen for 2005 omtrent dobbelt så mye som den forrige hvordan området skal utnyttes, sier skjedde, slo det ned en liten bombe i regjeringen gjorde i fjor, sier Sandaas. Bostad. Byggeprosjektet vil få en prislapp samskipnadens lokaler i Trondheim. I Oslo og Bergen er situasjonen en Han forteller at både etablerte på en kvart milliard kroner. Trondheimsstudentene fikk støtte til ganske annen. Kunnskapsdepartementet arkitekter og relativt nyutdannede er to boligenheter. gir Studentsamskipnaden i Oslo Grunnen til at SiT vil utbedre velkomne til å prøve seg. Når de først Berg, er først og fremst at de – Departementet viser fingeren til null kroner til studentboliger. kommer i gang, håper han det skal gå ønsker å gi studentene ved NTNU trondheimsstudentene med denne Studentsamskipnaden i Bergen søkte radig for seg. Gløshaugen et bedre tilbud. tildelingen, sa daværende leder av i høst om penger til 250 nye enheter. – Vi vil rive det meste i en smell og Velferdstinget, Edina Ringdal, til Under Tilslaget de fikk var 33.UD satser på en rask byggeprosess. SiT legger opp til at boligene Dusken i fjor. Han forteller at Bergs beboere ikke på Berg skal være rimelige. UNDER DUSKEN RETTER Kunnskapsdepartementet har vil bli nødt til å flytte med en gang. De Mye bedre enn Oslo og Bergen I Under Dusken nr. 2, 2005 stod det laget et minstekrav for størrelsen neste tre semestre vil det nemlig være Studentene i Midt-Norges hovedstad at rektor Torbjørn Digernes ved NTNU på en studenthybel. SiT ønsker å proklamerte at universitetet skal "bli fullt mulig å bo på Berg. legge seg på dette nivået. kan se vesentlig lysere på årets tildeling – Hvis alt går etter planen vil Berg av midler. SiT søkte om finansiering av blant de to beste i Europa innan 2020". bli revet høsten 2007. 263 studentboligenheter for 2006. De Dette er feil. NTNUs mål er å bli blant de ti beste universitetene innen 2020. Samskipnaden vil finansiere omtrent fikk litt over halvparten. Totalt ble det Under Dusken beklager feilen. halvparten av de nye hybelenhetene fordelt tilskudd til finansiering av 606
15 NYHETER 21. februar - 6. mars 2006 – Studentene må kreve kvalitet
Både faglærere og studenter ved NTNU en søknad til Kunnskaps adgangsbegrensning. mangler motivasjon, viser departementet. Han ba om tillatelse til å lukke enkelte sivilingeniørstudier ved Studentene må ta utfordringen en ny rapport. Kvalitets å innføre et karakterkrav på fire i matte. Leder Trond Håkon Andreassen reformen får skylden. Søknaden ble avslått. I følge Aftenpostens for Studenttinget (STi) ved NTNU FÅR KRITIKK: Studentene bruker for lite tid nettsider var avslaget begrunnet med at samtykker i at universitetet står foran på studiene, mener professor Kai A. Olsen. KVALITETSREFORMEN «alle må få prøve seg». en stor utfordring. TEKST: VICTORIA UWONKUNDA OG EVA-THERESE – Til mange av disse studiene er STi har ikke tatt noen endelig stilling GRØTTUM det konkurranse om plassene, slik at til spørsmålet om karakterkrav. Likevel FAKTA [email protected] de i realiteten er adgangsbegrensede er studenttingslederen enig i at noe må MAGNUS B. WILLUMSEN EVALUERING AV FOTO: allerede, forklarer Anne Sofie Holter i gjøres om nivået på kvaliteten skal Kunnskapsdepartementet (KD). opprettholdes. Kvalitetsreformen ble vedtatt Professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Hun viser til at en rekke studier – Dette er ethvert lærested sitt av Stortinget juni 2001, og Molde har gjennomført en evaluering av også har krav til fordypningsfag fra ansvar. NTNU må være enda mer iverksatt ved alle høyere kvalitetsreformen for tenkesmia Civita. videregående, selv om det kun kreves målrettet når det gjelder kvalitet, mener utdanningsinstitusjoner i Norge Han konkluderer med at reformen gjør ståkarakter i slike fag. Andreassen. høsten 2003. studentene slappe, umotiverte og late. Professor Kai A. Olsen mener at Anne Sofie Holter i Kunnskaps Reformen skulle medføre – Generell studiekompetanse må regjeringens avgjørelse om å beholde departementet hevder at kvaliteten ny gradsstruktur, tettere kun gis til dem som har de nødvendige dagens karakterkrav kan få alvorlige ivaretas gjennom Nasjonalt organ for oppfølging av studentene, nye forkunnskapene, ikke til alle, sier han konsekvenser for NTNU. kvalitet i utdanningen (NOKUT), som eksamens- og evalueringsformer, til Dagbladet. – Undervisningen får lavere standard også skal evaluere NTNU senere i vår. ny studiestøtteordning og økt Han mener manglende kompetanse når kvalititeten går på bekostning av – Dette er et uavhengig organ som internasjonalisering. gjør studentene umotiverte, og at kvantiteten. Mangel på motivasjon hos skal evaluere utdanningsinstitusjonene Evalueringsformene studiene derfor bør inntaksbegrenses. både lærere og studenter gjør at store og deres systemer for kvalitetssikring, skulle innebære bredere – Manglende motivasjon gjør at deler av begge grupper på sikt vil finne sier hun. studentveiledning og mer studentene bruker altfor liten tid på på noe annet å gjøre, tror han. Kai A. Olsen er imidlertid klar i sin studentaktiv undervisning. studiene sine. De bruker cirka 25 timer Olsen lovpriser likevel NTNU for å tale når han sier at studentene må ta i uken, men burde bruke mellom 40 og være det universitetet i Norge som hittil saken i egne hender. Professor Kai A. Olsens 50, synes Olsen. har vært flinkest til å sette kvalitet foran – Politikerne hører ikke på oss evaluering av norske studenter kvantitet. Nå mener han universitetet professorer. Studentene har en mye er gjort på oppdrag Civita, en tenkesmie og et uavhengig Kvantitet framfor kvalitet må ta den negative trenden som en større sjanse for å bli hørt i denne utredningsinstitutt som ønsker å UD I fjor høst skrev rektor Torbjørn Digernes utfordring, spesielt når det gjelder saken. ta opp ulike samfunnsspørsmål til debatt. Rapporten konkluderer med at kvaliteten på norske studieinstitusjoner er synkende, og at kvalitetsreformen paradoksalt – Karakterkrav er nødvendig nok har delvis skyld i denne utviklingen. Studentparlamentet ved HiST gjøre det bra i studiesammenheng. nødvendige for å opprettholde en viss Nettopp lærerutdanningen kvalitet på utdanningen. er enig i at det bør innføres NTNU vurderer utpekes av professor Kai A. Olsen ved – Selv om man kan argumentere adgangsbegrensning som karakterkrav på fagnivå. I Høgskolen i Molde som en viktig del av mot karakterkrav på flere måter, er det et virkemiddel for å heve hvert fall i mangel på noe utdanningsprosessen. det beste målet på forkunnskap vi har, studiekvaliteten. – Dårlig kunnskapsnivå blant lærere utdyper han. bedre. gjør at elever allerede fra grunnskolen av Bach peker på at flere nyanser En endelig evaluering får en dårligere forutsetning for å klare av saken ikke har kommet fram før av kvalitetsreformen fra departementets side skal foreligge Debatten om kvaliteten på høyere seg innen høyere utdanning, sier han i sent i debatten. Et slikt moment er at ved årsskiftet 2006/2007. utdanning ruller også på Høgskolen i sin rapport. karakterkrav på fagnivå kan benyttes Sør-Trøndelag (HiST). For øyeblikket som en metode for statusheving framfor Kilder: Kunnskapsdepartementet, er NOKUT midtveis i evalueringen Ønsker mer nyansert debatt kvalitetssikring. civita.no av allmennlærerutdanningen. Midt Per i dag er lærerutdanningen den – Slike krav forutsetter for eksempel veisrapporten viser at både ledelse, eneste av utdanningene på HiST som at alle landets videregående skoler holder faglærere og studenter opplever at har karakterkrav på fagnivå. Leder lik kvalitet. Slik er det ikke, og dette er mange prioriterer jobb framfor studier, Andreas Bach for Studentparlamentet et viktig poeng som bør belyses bedre, og at stadig færre anstrenger seg for å forteller at de er enige i at slike krav er mener han.UD
16 www.underdusken.no SIDEN SIST
rapporten. Det skriver avisen en kraftig nedgang i tyverier Verdens Gang. totalt, mener Næsje. Jon Sudbø hevder at Likevel forsikrer direktøren medforfatterne er uten skyld i om at flere tiltak er på vei, tiltak jukseskandalen, men kritikere han ikke vil avsløre for Under hevder at medforfattere har et Dusken. ansvar for en artikkel de har satt – Men pass på verdisakene SIDEN SIST navnet sitt til. dine! Blir sekken din stjålet, NTNU er berørt i saken kom ikke til meg og krev en ettersom en av medforfatterne ny! er professor ved universitetet. Vil sile helse Skippertak Dagsavisen skriver at 7. og 30. plass på Webometrics- Frykter tyver arbeidsgiverne siler vekk unge skalaen. studenter – en dårlig idé med liten erfaring. Fagmiljøet ved NTNU Dragvoll – Det store problemet med Leste ikke etterlyser bedre sikring mot Kunnskapsminister Øystein norsk arbeidsliv, er at vi holder tyveri. Djupedal ønsker å innføre en slags «Berlinmur» rundt skandale – Det er en unison enighet skikkethetsvurdering av helse- arbeidsmarkedet. Det er godt om at noe må gjøres. Det er og sosialstudenter. Det skriver å være innenfor, men desto rapporten veldig enkelt å bryte seg inn Aftenposten. vanskeligere å komme inn. Ingen av medforfatterne leste på Dragvoll, uttaler Jan Morten – Jeg er overrasket over Særlig rammer dette unge og gjennom forsker Jon Sudbøs Dyrstad, dekan ved Fakultet at en slik vurdering ikke er folk med minoritetsbakgrunn, skandaleartikkel ført den ble for samfunnsteknologi og innført allerede. Vi lager nå sier leder Torbjørn Røe Isaksen sendt til trykk. teknologiledelse. et nytt regelverk som skal i Unge Høyre til avisen. Sudbøs artikkel, som ble Han mener det er for enkelt iverksettes umiddelbart, sier I aldersgruppen 20-24 år publisert i tidsskriftet The for ubudne gjester å ta seg inn kunnskapsministeren. er ledigheten hele 6,1 prosent. Lancet oktober 2005, påviste på Dragvoll, og har sett seg lei Fredag 17. februar kunne – Det er dumt å lese hele Det er ifølge Dagsavisen nær tre at smertestillende midler mot på tap av teknisk utstyr. I et brev Aftenposten skrive om en syke pensum i ett kjør kvelden før ganger så mange som i gruppen virket kreft i munnhulen. til Teknisk avdeling hevder han pleierstudent som misbrukte eksamen, sier hjerneforsker 50-59 år. Artikkelen var ikke basert at det har vært en økning i antall narkotika, men som likevel Edvard Moser ved NTNU til på forskningsfunn, men fri innbrudd den siste tiden. fikk fortsettte på studiet. Avisen forskning.no. Ny univesitets- diktning. Dette er ikke teknisk direktør hevdet også at rusmisbruk blant Amerikanske forskere har Artikkelen hadde i 13 med Kjell Næsje enig i. helsestudenter er et økende nå undersøkt hvordan hjernen Trangering forfattere. Men ingen hadde lest – Generelt sett har det vært problem. arbeider for å huske hva som har skjedd. Når vi tar pause og stirrer ut i løse luften, kjører hjernen God vaksenopplæring de siste opplevelsene i reprise. For ein slunken så å seie fråverande, mente dei passet påskrive. Det er antageligvis nødvendig to innleiarane. Etter laurdagens Morten Bremer Mærli for at vi skal huske hva som har storsal. oppmøte i Storsalen (rundt 150 meinte at grunnen til at vitja debatten) var det ikkje ikkjespreiingsavtala – som skjedd. Dermed er skippertak NTNU er det 26. beste universi SAMFUNDSMØTE en dårlig idé. Vi må ta pauser tetet i Europa, ifølge en ny vanskeleg å tru på dei. skal hindre at fleire land enn TEKST: BJØRN ROMESTRAND Ein av spørsmålsstillarane atommaktene får kjernefysiske for at lærdommen skal feste rangeringsmetode av høyere [email protected] seg. utdanningsinstitusjoner. Dette meinte at grunnen til det våpen – ikkje fungerer, er at skriver På Høyden, internavisa I 46 år levde verda i frykt for manglande engasjementet mellom anna USA ikkje forpliktar – «Berlinmur» til Universitetet i Bergen. eit kjernefysisk ragnarok rundt temaet kunne vere at det seg til nedrustingsprogram. Det er et internettlabora mellom dei to supermaktene i er vanskeleg å setje seg inn i. Dei Verden ventar no på korleis rundt arbeids- torium ved et dokumentasjons verda – USA og Sovjetunionen. få oppmøtte i Storsalen kom då Tryggingsrådet i FN vil reagere senter under en spansk Men i 1991 vart Sovjetunionen også ikkje for å meine, men for å overfor Iran. Både Mærli og Per markedet forskningsinstitusjon som står oppløyst, og atomtrusselen bli informert. Resultatet vart tre Olav Ødegaard åtvara mot å bak rangeringen, som kalles forsvann. timar vaksenopplæring. kaste diplomatiet på båten. Webometrics. Eller kanskje ikkje. Dette skuldast også at begge – Det er uråd å spå korleis Rangeringen er i prøvefasen, – Risikoen for bruk av innleiarane var veldig einige om ein militær reaksjon mot Iran innrømmer forskerne bak kjernevåpen har aldri vore dei sentrale poenga i debatten. vil slå ut, sa Ødegaard. Webometrics. De vedgår at større, sa Mohammed El Baradei, Samstundes er det vanskeleg å Mærli peikte på at det er det hefter en rekke svakheter sjefen for FNs atomenergibyrå, klandre møtearrangørane for at praktisk vanskeleg å utradere ved metodologien. i februar. dei ikkje fann ein ekspert som atomanlegget til Iran. Det er Universitetet i Helsinki Seniorforskar Morten Bremer meiner at atomtrusselen ikkje for omfattande, lokalisert for er oppe på en 5. plass på Mærli ved Norsk utenrikspolitisk er reell. spredt og dessutan mobilt. Webometrics-rangeringen, institutt (NUPI) og VG-journalist Eit poeng som kunne vore Konklusjonen i debatten takket være at universitetet Per Olav Ødegaard teikna ikkje diskutert er kven som har skulda vart at ein må kvitte seg med deler internett-domene med eit særleg mykje hyggelegare for at atomtrusselen framleis atomvåpena for å kvitte seg Helsinki by. Samtidig er bilete då dei debatterte lever. Men også på dette punktet med trusselen. Så enkelt, men Imperial College London og atomtrusselen i samfundsmøtet var innleiarane einige. Sjølv om også vanskeleg, i og med at eitt Selv om arbeidsledigheten går University College London, i Storsalen 18. februar. begge meinte at oppførselen til land må gjere det først og stole kraftig ned, finnes det mange som på Shanghai-rangeringen Men engasjementet og Iran er uakseptabel, fekk også på at dei andre verkeleg følgjer unge som ikke får jobb etter er på henholdsvis 3. og 4. plass i debatten rundt problemet er vestlege land – og særleg USA – etter.UD mange års utdannelse. Europa, henvist til henholdsvis
17 NYHETER 21. februar - 6. mars 2006 Alle vil saltomortale 2006 blir et rekordår for NTNUI, spår leder Per Kristian Helland.
STUDENTIDRETT TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI OG GØRIL FURU [email protected] FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN
Medlemsmassen på 10 400 svetteglade overgår i dag kapasiteten til organi sasjonen. – Vi kunne fylt et idrettsbygg til, hevder lederen for Norges største idrettslag. Blant særgruppene i organisasjonen er det variabel kapasitet. Hvis du noen gang har kikket inn gjennom vinduene til turnhallen i Prinsens gate, og tenkt at dette så fristende ut, er du på ingen måte alene. – Det siste året har det vært en boom for medlemstallet i turngruppa, sier leder Greger Evensen. – I dag har turngruppa 75 medlemmer. For ett år siden var det plass til alle som ville være med, men nå har vi cirka førti studenter på venteliste, forklarer han. Han er usikker på årsaken til denne økningen. - Det er mulig at folk har fått øynene opp for tilgangen til den godt utstyrte turnhallen. Hallen trekker til seg både erfarne og nye turnere, samt studenter som vil utvikle sine ferdigheter i andre idretter, som kapoeira, dans og snøbrett, forteller han, og legger prøvende til: – Økningen kan jo også skyldes gruppas sjarmerende og hyggelige leder. Mange møter klatreveggen Klatring er en annen idrett som trekker til seg trondheimsstudentene. TIL VÆRS: Medlemstallene til NTNU når nye høyder. – Vi har nå 380 medlemmer, et resultat av en jevn stigning de siste årene. capoeira har slått godt an i NTNUI. sammenligning trener modergruppa åpne armer. Vi burde hatt større kapasitet, sier leder Treneransvarlig i gruppa, Olav Hoaas, vår i Brasil med halvparten så mye folk - Denne sesongen har vi to damelag, Karsten Haugen. beskriver økningen i medlemsmassen på en tiendedel av plassen, forklarer begge i 1.divisjon, og to herrelag, ett i Selv etter nybygget på Gløshaugen som en «poppisgreie», men legger til at Hoaas. 1. og ett i 2.divisjon. Både på herre- åpnet, har de fortsatt ikke rom for det virker som om gruppa har fått en og damesiden er det plass til ett lag til, alle. etablert status i byen. Ved begynnelsen Noen har god plass opplyser sjef for Innebandy Dragvoll, – Det nye buldrerommet på Gløs av hvert semester er det alltid litt for Ønsker du å bli med i en gruppe Åsmund André Sjøberg. haugen ser veldig fint ut, men plassen er mange ivrige nybegynnere til at det er som har plass til deg, kan du møte – Gruppa er åpen for både erfarne for liten. Det trengs generelt større areal, praktisk. opp på på en trening i basketgruppa, og amatører, og har en ikke utstyr selv, særlig ved klatreveggen på Dragvoll, - Det blir litt sild i tønne. Selv om orienteringsgruppa, eller judogruppa. låner vi ut, reklamerer han. forklarer Haugen. det fortsatt er mulig å gjennomføre Hos alle disse er det god plass, og 50- Selv om medlemsmassen i de typiske - Folk som vil klatre må ofte snu i treningene, har jo alt en grense. 60 judofrelste har nå fått større plass i ballsportene ikke har nådd et tak, opplyser døra, fordi det ikke er nok plass, sukker – Alle får trene, selv om det er en nybygget på Gløshaugen, etter tidligere de fleste lederne om en jevn stigning i lederen. utfordring for pedagogen å organisere å ha hatt treninger på galleriet. medlemsmassen og etterlyser mer halltid Også den brasilianske kampdansen slik at alle får være med. Men til Innebandy tar også imot flere med for de respektive idrettene.UD
18
TRANSIT 21. februar - 6. mars 2006 Strid om prinsippe nger
«Ulovlige» skolepenger ved – 20 euro er jo ikke mye penger, men skal ikke slike ekstra pålagte skolepenger franske universiteter har han måtte betale dette i skolepenger eksistere på franske, off entlige fordekt som avgift er, forteller universiteter. De skal være gratis – i skapt skandaleoppslag i studentene. alle fall nesten. europeiske medier. Det var en rapport fra Den franske Enkelte universiteter legger studentunionen (UNEF) som førte til at imidlertid opp egne spesialiserte INTERNASJONAL UTDANNING aviser som Le Monde og Th e Guardian master- og doktorgrader, som ikke blåste opp saken. Ifølge rapporten har er etablerte gjennom det franske TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE OG SIVERT FRøSETH ROSSING hele 60 prosent av franske universiteter utdanningsdepartementet. Dette gjør [email protected] tvunget studenter til å betale ekstra disse universitetene uavhengige av fransk FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN avgift er som egentlig burde vært lov når de setter sine skolepengesatser. inkludert i de faste universitetsavgift ene. Eksempelvis skiller det prestisjefylte – Det hele handler om prinsipper, sier Det er disse ekstra avgift ene som i universitetet «Institut d’études politiques» Julien Chabas. mediene har blitt kalt ulovlige. (kjent som «Sciences Po») i Paris seg ut. Han er fransk student, men tilbringer – Universitetene får deg til å betale – De økte satsene blir pålagt studenter et utvekslingsår i Trondheim ved NTNU for ting som burde vært inkludert. For som søker instituttets spesialiserte Gløshaugen. Hans franske venner, eksempel må doktorgradskandidater grader, og er ikke forventet av Antoine Combe og Rachel Deygout, betale for bruken av laboratorier, melder studenter som studerer programmer mener at debatten om de «ulovlige» UNEF. som kun leder til en «nasjonal grad» skolepengene er oppblåst. De forklarer videre at det har vært (programmer som er anerkjent av det – Jeg leste i Le Monde om en et økende problem det siste tiåret. franske utdanningsdepartementet, student som gikk til sak mot sitt franske Rapportens utgivelse førte til at den journ. anm.). Slike programmer universitet på grunn av en uforutsett franske regjeringen gikk off ensivt ut. De krever kun «vanlig universitetsavgift », utgift på 20 euro (omtrent 160 norske gjorde det klart at universitenene må som er ubetydelig, forteller professor i kroner). Han gjorde dette fordi han så på holde seg innenfor lovens grenser når komparativ utdanningsforskning ved det som en prinsippsak, sier Chabas. de behandler studentenes avgift er. Universitetet i Oslo, Arild Tjeldvoll. Ifølge Deygout, Combe og Chabas er dette eksempelet med på å understreke Omgår loven Foregått over tid at det er prinsippet rundt tittelen Ifølge den franske utdanningsministeren, Tilfellet med «Science Po» i Paris skapte «skolepenger» som fyrer til debatt. og resten av den franske regjeringen, overskrift er. Universitetet var det første av institusjonene for høyere utdanning FAKTA som etablerte betydelige studieavgift er i fransk off entlig sektor. Dette har vært en FRANKRIKE tendens ved fl ere franske universiteter, men i Paris dreide det seg imidlertid om Frankrike har hatt en tradisjon større summer. for å fi nansiere høyere utdanning – Ledelsen på instituttet bestemte gjennom skattepenger, og i november 2003 å kreve opp til 4000 ikke skolepenger. Tanken er at euro per år fra studentene fra og med dette fører til et mer rettferdig Frankrike september 2004, sier Tjeldvoll. utdanningssystem. Slike tilfeller frem provoserer reaksjoner. Satsene for studieavgifter på offentlige universiteter i Frankrike – En studentunion utfordret settes av utdanningsministeren og avgjørelsen på fl ere områder i retten budsjettministeren. og tapte, opplyser Tjeldvoll. Det er allikevel ikke første gang Ifølge en rapport fra den nasjonale studenter har reagert. Allerede på 80- studentunionen i Frankrike krever Private institusjoner kan selv tallet gikk de ut i store protester da mer enn seksti prosent av alle bestemme hvor høye avgifter de regjeringen forsøkte å øke avgift ene universitetene i landet ekstra skal kreve av studentene. PRINSIPIELL DEBATT : Julien Chabas (t.v) er enig med Antoine Combe (t.h.) i at det er prinsippet rundt tittelen «skolepenger» på franske studieavgifter som får studentene til å reagere. studieavgifter av studentene. betydelig. Regjeringen hadde også planer Det er rundt 90 universiteter og om å gi universitetene høyere grad av De offentlige universitetene mener 300 «grandes écoles» i Frankrike. selvstyre, slik at de kunne sette avgift ene systemet er imidlertid nyansert. at de ikke mottar tilstrekkelige sine på egenhånd. – Det franske universitetssystemet midler fra staten. 475 nordmenn studerte i Frankrike – Prinsippet om like avgift er over hele er todelt. På den ene siden fi nner vi de i 2004/2005. det nasjonale territoriet ble opprettholdt statlige universitetene, som er veldig Det franske offentlige Kilder: ANSA, professor og saken har vært tabu siden den gang, lik de universitetene vi har i Norge. universitetssystemet deles opp i Arild Tjeldvoll, Den franske statlige universiteter og «grandes studentunionen (UNEF), og forteller professoren. På den andre siden har vi de såkalte écoles», såkalte eliteskoler. Lånekassen. eliteskolene, «grandes écoles», som også Nyansert universitetssystem er statlige, men uavhengige, forklarer Det franske off entlige universitets- Rasmus Myklebust, presidenten i
20 www.underdusken.no TRANSIT Strid om prinsippe nger
PRINSIPIELL DEBATT : Julien Chabas (t.v) er enig med Antoine Combe (t.h.) i at det er prinsippet rundt tittelen «skolepenger» på franske studieavgifter som får studentene til å reagere.
Studentsamskipnaden for norske hovedsaklig av den franske staten. Det der høyere utdanning tradisjonelt sett er rundt «gratisprinsippet» å gjøre studenter i utlandet (ANSA). året jeg studerte der gikk skolepengene kjent for å være gratis, har studentene seg gjeldende. Med de private Han har tidligere studert likevel opp fra 400 euro til 800 euro, nå grunn til å frykte dyrere utdanning: utdanningsinstitusjonene i anmarsj statsvitenskap i Frankrike, og opplevde noe som var veldig omstridt, sier En rettsavgjørelse i januar 2005 ga sirkulerer store penger i det norske selv en økning i avgiftene. Myklebust Myklebust. universitetene muligheten til å innføre utdanningssystemet. Professor Arild poengterer at skolepengene som må skolepenger. Kan vi ane at skolepenger Tjeldvoll spekulerer selv rundt saken. betales på slike eliteskoler ikke er høyere Over landegrenser tenderer mot utstrekning til resten av Slik spår han vår fremtid: enn andre steder i verden. Skolepenger er som kjent vanlig i land Europa? – Gratisprinsippet holder i høyst én – «Grandes écoles» finansieres som England og USA. Også i Tyskland, I Norge begynner spekulasjonene stortingsperiode.UD
21 BETENKNINGSTID 21. februar - 6. mars 2006 MIN STUDIETID Den nye m askuliniteten
KNUT KOLNAR 46 ÅR Forfatter og forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning LENA JENSEN 33 ÅR Stortingsrepresentant for SV (Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) Studerte sosiologi, informasjonsteknologi og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Tromsø.
Hvorfor valgte du de studiene? Det er samfunnsrelevant og viktig for å forstå relasjoner. Men først og fremst var det fordi fagene interesserte meg. I boken Mannedyret – Begjær i moderne film dykker forfatter Knut Kolnar dypere ned i den mannlige sfæren, Hvordan var studietiden? og undersøker mannligheten slik den portretteres i Det var en veldig flott og spennende tid, både faglig og sosialt. Det var kunstverk, filmer og bøker. Hvordan er ståa for mannen krevende og morsomt på samme tid. egentlig?
Var du en flittig student? Det varierte. Ved siden av studiene jobbet jeg og dreiv med politikk, samtidig som jeg var eneforsørger hver enkelt å erverve seg. Identitetsarbeid kroppsdisiplin og vellykkethet. TEKST: ANDREAS RUNESSON for en datter. Jeg var nok en ordinær [email protected] blir viktig for den enkelte i tiden fremover. Det å skape identitet har student på dette punktet. ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Nye skillelinjer vil oppstå mellom de som store likheter med det å mestrer de nye identitetsformasjonene, bygge en merkevare. I tillegg Verste minne? og de som blir hengende igjen. blir konkurranse og rivalisering Det har jeg faktisk aldri tenkt på, betraktet som nærmest naturgitte men det må være når det nærmet Det har de siste årene dukket opp en Har kvinnefrigjøringen også frigjort mannen og mannlighetsskapende aktiviteter. seg eksamen og datteren min fikk rekke nye begreper som «metroseksuell», på et vis? Vi ser også at machoidealet lever ørebetennelse. Unger har en tendens «überseksuell», «pikstormer» og «mucho- Både og. Den har framstilt mannen side om side med mer intellektuelle og til å bli syke akkurat når det passer mann». Hva er det egentlig som er i ferd med som syndebukk, samtidig som den har poetisk ladede uttrykk for mannlighet. dårligst. å skje med det klassiske mannsidealet? gjort menn oppmerksomme på at de Dette peker jo på at mannsrollen i dag Hvis vi sier at Marlon Brando på 50- har et kjønn. Det kan hjelpe menn til å gir rom for mange muligheter, men at Beste minne? tallet representerte den erketypiske håndtere de nye utfordringer i kjønn som det i stor grad er opp til den enkelte å Alle de spennende faglige og ufaglige mannsrollen, har ting utvilsomt tiden stiller. Deler av kvinnebevegelsen utvikle disse mulighetene. diskusjonene med medstudenter på endret seg. De etiske kodene for har imidlertid hatt et noe ensidig og skolen. mannlighet er forandret. Vi har fått angstbitersk forhold til sex. Det har Så det går ikke an å snakke om ett riktig nye seksualitetsmønstre, og repertoaret ikke vært noe særlig verken for menn mannsideal? Har du noen råd til dagens for hva som ansees som legitimt for en eller kvinner. Det ensidige fokuset Nei, i dag snakker vi ikke om en studenter? mann er både utvidet og endret. Dette på pornografi har satt mange viktige hegemonisk, monolittisk form for Først og fremst: Velg noe du interesserer henger sammen med overgangen seksuelle temaer i skyggen. Spørsmål som maskulinitet. Vi snakker i flertall, altså deg for og synes er spennende. fra et produksjons- til et medie- og hva folks seksuelle tenningsmekanismer om «masculinities». Samfunnet kan For det andre er det lurt å ha gode konsumsamfunn. består av, noe som har et enormt kritisk betraktes som et livsstilslandskap, innen rutiner på skolearbeidet, og lære seg og positivt potensial, er nesten urørt. hver av disse er det mulig å abonnere på lærestrategier. Husk å skille mellom Er mannen i en identitetskrise? Erotisk selverkjennelse er heller ikke et bestemte former for maskulinitet, som uviktige og viktige ting! Undersøkelser Jeg vil ikke mene at det dreier seg særlig hett tema, og fremdeles er mannlig har kulturell kapital nok til å være, i mer viser at samarbeid og relasjoner er noe om noen identitetskrise. Identitet er seksualitet et tabubelagt område. eller mindre grad, selvlegitimerende. av det næringslivet legger mest vekt imidlertid blitt mye mer komplisert enn på, så det sosiale og faglige henger for bare 20-25 år siden. Vi vokser ikke Kvinner har i lange tider klaget over Du har i boken analysert mannskikkelsene i helt klart sammen. inn i ferdigsydde identiteter, og må skape småjentenes forbilder; hva med guttenes filmer somNattsvermeren , American Psycho oss selv i større grad. Konsumsamfunnet forbilder? Er Beckham, Stordalen og Ari Behn og Fight Club. Er Buffalo Bill og resten Av Tor Helge Rimul har enorme muligheter å by på, men bedre eller verre enn John McClane, Sivert av gjengen utskudd og noe sært vi det er lett å trå feil. Samfunnet i dag Høyem og pappa? kan underholdes av, eller har deres er et stort kjønnslaboratorium. For Du nevner en rekke menn her som rolle større relevans? å navigere på vellykket vis trenger vi er svært forskjellige. De to første Representasjoner av ekstreme identitetskompetanse. Den er det opp til signaliserer at det eksisterer nye krav til former for maskulinitet i det
22 www.underdusken.no BETENKNINGSTID Den nye m askuliniteten
Bateman i American Psycho og Jack i Fight Club finner vi overalt. Buffalo ʻʻ Bill i Nattsvermeren håper jeg dukker opp litt sjeldnere.
populærkulturelle mer tempererte utgaver. Det kan vi copy of a copy.» Sentralt er temaet om feltet er ofte svært lære mye av. Gjengen er definitivt ikke å destruere konsummaskuliniteten, og interessante. De kan utskudd. Bateman i American Psycho gjenerobre mannligheten gjennom den fremvise, i rendyrket form, og Jack i Fight Club finner vi overalt. livsintensitet en finner i kampen. Det noen trender og bevegelser som Buffalo Bill i Nattsvermeren håper jeg at volden konstituerer mannligheten er er til stede i mer tilslørt form i dukker opp litt sjeldnere. Samtidig jo gammelt nytt. Her opererer filmen samtidssamfunnet, og i ulike mer kan han likevel si noe om presset på med et svært reaksjonært mannsbilde. «normale» former for maskulinitet. maskuliniteten. Den introduserer imidlertid et mer Amerikansk film kan være bra i den progressivt syn på seksualitet gjennom sammenheng. Jeg betrakter USA som Er ikke David Finchers «løsning» noe vag og begrepet «sportsfucking». Det peker på et slags patologilaboratorium hvor utilfredstillende? en intimitetsdistanse som er spesiell en rekke ting og fenomen Fight Club er en skarp kritikk mot den for konsumsamfunnet. Her har filmen finnes i forstørret metroseksuelle mannligheten; mot det en dypt pessimistisk og kjønnskritisk og rendyrket å konstruere maskuliniteten gjennom undertone; det ser ut til at det mannlige form, ting og konsumet. Jack er en «Ikea-boy». Dette og kvinnelige kjønnsprosjektet kjører fenomen som har skapt en udefinerbar smerte som av gårde langs vidt forskjellige spor og kommer her har sendt ham ut på eksistensielt og «never shall the twains meet». Om det er i mildere og erotisk sparebluss: «...life is a copy of a det som er fremtiden, gjenstår å se.UD
23 REPORTASJE [Abortloven i fokus] TEKST: ELINE B. AARDAL , ANNA BRANDER OG ELLEN. S . VISETH FOTO: MARTE LOHNE I tolvte uke I 1683 ville man halshugge “letfærdige Quind-folk” som tok abort og sette deres hode på en stake. Dagens abortlov er langt mer liberal, men kanskje moden for forandring likevel?
HØYE TALL: Stadig flere studiner velger abort framfor kombinasjonen studering og bleieskift.
24 [Abortloven i fokus] REPORTASJE
– Jeg føler det ikke ble tatt spesielt mye hensyn til meg i prosessen. Selv om inngrepet er fysisk, betyr det ikke nødvendigvis at det kan ʻʻbehandles isolert fra det som beveger seg oppe mellom ørene
ike før jul i 2004 tok Sosial - og helsedepartementet grensen på tolv uker da hun oppdaget at hun var kontakt med Studentsamskipnaden i Trondheim gravid. For henne var abort det eneste alternativet. Hun (SiT). De syntes det var bekymringsverdig at opplevde at legepersonalet var behjelpelige med å skaffe Lantall svangerskapsavbrudd for kvinner i begynnnelsen time så fort som mulig, men etter at hun hadde vært inne av tjue-åra ikke går ned slik tendensen er hos de andre på ultralyd og var i samtale med lege, oppdaget hun at aldersgruppene. Det var på sin plass med forebyggende bildene fra undersøkelsen lå framme på bordet. tiltak, og departementet ga gladelig bort midler til ulike – Jeg måtte sitte og stirre en annen vei for å ikke se støttetiltak som kunne forhindre uønskede svangerskap dem. Jeg kom ikke inn på tanken om å ombestemme og aborter. meg. Det var først og fremst provoserende. Møtet mellom departementet, velferdsdirektør Hun vet ikke om hendelsen bare var en glipp, men Suzette Paasche og lege Terje Thomassen var fruktbart, synes uansett at det var en ubehagelig situasjon. og høsten 2005 åpnet Helsestasjon for studenter ved Siden Martine selv erfarte å være såpass langt på vei Gløshaugen legesenter. i svangerskapet da hun oppdaget det, er hun positiv Innenfor senterets gule vegger snakkes det om at til å utvide grensen for selvbestemt abort. tilbudet er viktig for en studentby som Trondheim. – Det er mange ulike faktorer som kan påvirke – Det er klart, når vi har 3-4 positive klamydiatester kroppen, slik at man ikke oppdager at man er gravid. i uka betyr det at behovet er der, informerer Thomassen Uansett er det bare en celleklump ved et så tidlig mellom diagnostisering og reseptutskriving. stadium, sier hun, og tilføyer: Torsdag ettermiddag er travel som vanlig. Studenter – Hvis barnet er uønsket, vil den beste løsningen strømmer til helsestasjonen. Tilbudet er ettertraktet, og være å avslutte svangerskapet. så godt som alle timene er fullbookede. SiT omtaler det Martine var helt sikker på sin avgjørelse da hun som et suksesstilbud. På helsestasjonen får studentene møtte opp på sykehuset. Likevel savnet hun en samtale veiledning om prevensjon, kjønnssykdommer og abort. og oppfølging i forbindelse med selve inngrepet. I tillegg er det mulig å få resepter på prevensjonsmidler – Det var ingen som kom og snakket med meg da og gratis kondomer. jeg lå der og ventet på å komme inn på operasjonsstua. Når det kommer til svangerskapsavbrudd, forteller Der har systemet et stort forbedringspotensial, mener han at Trondheim ligger langt over landsgjennomsnittet hun. i antall aborter. Den norske stats papirmølle fungerte utmerk. – Jeg antar at tallene er så høye fordi vi bor i en Blanketter og inngrep gikk som på samlebånd. studentby. Hvis vi kan gjøre noe med dette gjennom Maskineriet var velsmurt. forebyggende tiltak, som for eksempel veiledning om – Jeg føler det ikke ble tatt spesielt mye hensyn til prevensjon, er det positivt, mener Thomassen. meg i prosessen. Selv om inngrepet er fysisk, betyr Fram til tolvte uke er abort selvbestemt, men ønsker det ikke nødvendigvis at det kan behandles isolert fra man å avbryte svangerskapet etter dette må søke til det som beveger seg oppe mellom ørene, poengterer abortnemnda i sitt fylke. Denne består av to leger, Kristina. den ene oppnevnt av sykehuset, og den andre valgt Når det gjelder utvidelse av de lovfestede tolv av fylkesmannen. ukene med selvbestemt abort, er ikke Kristina enig Etter å ha fremsatt en søknad, blir man innkalt til med Martine. Hun sier at hun instinktivt er mot en et møte hvor man forklarer hvilke grunner man har utvidelse, og kan ikke skjønne at det går an å være så for å søke abort. Så er det opp til nemda å avgjøre om sløv at man ikke oppdager graviditeten før det har søknaden skal innvilges eller ikke. gått tolv uker. Thomassen opplever fristen på tolv uker for – Det tar ikke så lang tid å finne ut at man er gravid. selvbestemt abort er fornuftig, men understreker at Jeg tror mange av dem som går utover denne grensen dette er subjektive ytringer. må være spesialtilfeller som uansett må få godkjent – Etter femten uker begynner fosteret å bli ganske abort av en nemnd, mener hun. stort, og det vil være mindre trivelig både for dem som – Dessuten blir det etiske aspektet mer påtrengende tar abort og dem som skal foreta inngrepet, så det er jo lenger ut i svangerskapet man kommer. Når får nok ingen god idé, tror legen. fosteret et liv, spør hun. Om grensen skulle bli utvidet i framtida, tror han ikke aborttallene ville stige betydelig. LEGALISERT DRAP? Professor i medisinsk etikk ved – De aller fleste merker det hvis de skulle bli gravide. Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk, kan ikke gi Vi opplever at abortloven og prosedyrene fungerer noe klart svar på Kristinas spørsmål. bra, framholder han. – Abortloven legger et gradualistisk syn på fosteret. Det er svært vanskelig å slå fast nøyaktig når fosteret FYSISK FOKUS. Martine var langt på vei, tett opp mot får et fullverdig liv. Derfor tenker vi heller at fosterets
25 REPORTASJE [Abortloven i fokus]
han på landets historie som konservative innenfor medisinsk utvikling. – I Norge har vi en allianse mellom religiøse grupperinger, men også de venstre delene av venstresiden har tradisjonelt sett vært kritiske og svært forsiktige når det kommer til medisinsk utvikling generelt. Vi er et bitte lite land som liker at andre gjør noe nytt før vi gjør det selv. Professoren ser ikke problematikken i en lovendring. – En utvidelse av den lovbestemte abortperioden fra 12. til 16. uke vil ikke føre til noe særlig endring i praksis. Slik det er i dag, får det store flertall av søknader gjennomslag hos nemnda. Da blir det bare regelen på papiret. Kanskje har nemnda utspilt sin rolle, spør han.
DET SORTE FÅRET. Det samme spørsmålet stilte mange politikere seg i fjor. Da foregikk en heftig debatt om hvorvidt man skulle legge ned de lokale nemndene og innføre selvbestemt abort fram til 16. svangerskapsuke. Forslaget ble vedtatt i både SV og i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, om enn med knapt flertall. Arbeiderkvinnene fikk derimot ikke med seg resten av partiet, og da regjeringssamarbeidet med Senterpartiet ble inngått, ble abort et ikke-tema. Medlem av Sør-Trøndelag Arbeiderpartis kvinnepolitisk styre, Karianne Tung, er skuffet over at saken ble dysset VIL HA ENDRING: Karianne Tung og flertallet i Arbeiderpartiets kvinnebevegelse vil legge ned de lokale abortnemdene. ned. t t – Denne saken var vel for kontroversiell til at AP ville kjøre den i et valgår, fnyser hun. – Men vi i kvinnebevegelsen har ikke glemt saken, moralske verdi øker ved aldring, forklarer Solbakk på på at dette ikke er tilfelle. og jeg er overbevist om at den kommer opp igjen. telefon fra sitt kontor i Oslo. Solbakk trekker også inn andre perspektiver i I stedet for å gå inn for å legge ned nemndene, – Å gi en forklaring på hvorfor grensene er satt debatten: belastningen på inngrepspersonalet. I ønsket Arbeiderpartiet en grundig gjennomgang av akkurat der de er, blir som å forklare hvorfor fartsgrensa England gjennomføres det provoserte aborter helt systemet. Men foreløpig har det vært stille. er satt til 60 km/t og ikke 59 eller 61 km/t. fram til 24. uke, i Russland gjør man dette helt fram – Jeg tror ikke utredningen av nemndsystemet blir Er det noen konkrete, fysiske endringer i fosteret som til termin. prioritert. Jeg har ikke hørt noe mer siden vi gjorde gjør at grensen er satt ved 12. og 16. uke? – Det er klart at det er en enorm belastning på vedtaket, sier Tung. – Et sted må vi sette en grense. Jeg mener det ikke personalet som gjennomfører abort så sent som i 24. Men selv om hun er ivrig forkjemper nå, var hun er forsvarlig med abort etter at fosteret kommer i en uke. Det er ikke til å unngå at de påvirkes av hvor veldig usikker den gang hun selv skulle forholde seg tilstand der det er levedyktig utenfor livmoren. Det langt fosteret har kommet i utviklingen. Det er ikke til spørsmålet. finnes ingen fasitsvar på spørsmålet, men jo tidligere bare kvinnen som berøres, sier han. – Først var jeg negativt innstilt. Men etter at tanken aborten gjennomføres, jo mer sikre er vi naturligvis Når det gjelder Norges tilbakeholdenhet peker hadde fått modne ble jeg helt for å fjerne nemndene. For det er det som er sakens kjerne. Dette handler ikke om å utvide grensa for selvbestemt abort; det handler FAKTA om å fjerne nemndene, mener Tung. – Det blir helt feil at en nemnd fratar noen muligheten ABORT til å ta abort. Dette må være jentas eget valg. Hovedargumentet for å fjerne nemndene er at det Norge har selvbestemt abort fram til tolvte svangerskapsuke. er ulik praksis etter hvor du bor i landet. – Undersøkelser viser at søkerne får strengere Fram til 16. uke kan man få innvilget abort dersom behandling på sørvestlandet, men jentene har jo de man har særlige grunner til det. Først sender samme grunnene der som på østlandet og nordover. fastlegen en søknad, før man møter opp til samtale Hun mener også det er synd at så mange unge jenter med en nemnd bestående av to leger. får avslag. – Jeg tror mange unge jenter fornekter graviditeten Abortnemndene har fått kritikk for å behandle søkere ulikt fra fylke til fylke. Søkere på eller ikke skjønner tegnene kroppen sender. Er du bare sørvestlandet får strengest behandling. 16 år er det normalt at ikke alt er helt innkjørt, og man vet ikke hvilke tegn man skal se etter. Uansett er det Det er ofte de yngste jentene (16 til 19 år) som får viktigste at man må få bestemme selv. Ingen andre kan avslag på sine søknader. bestemme over din kropp eller din framtid.
Aborter blir utført på alle offentlige sykehus. LIKHET FOR LOVEN. Professor og avdelingslege Britt- Inngrepet er gratis. Kilder: Ingjerd Nesheim ved Ullevål universitetssykehus Klinikk for seksuell opplysning har sittet i abortnemnda ved sykehuset i mange år. Hun Amatheas Rådgivning forteller at de etiske problemstillingene med å sitte i en slik nemnd er mange. – Det er ikke noen ønskelig posisjon å bestemme
26 [Abortloven i fokus] REPORTASJE over en kvinnes skjebne for resten av livet. Det er som å være dommer over andres liv, synes Nesheim. – Loven sier at man må ha sterkere grunner jo lenger man har kommet i svangerskapet. Har man gått over 12. uke, og argumentene er av det sosiale slaget som at «det ikke passer nå», er det mange nemder som ville gitt avslag. Det hevdes at nemndene opererer ulikt, og at det i noen fylker kan være enklere å ta abort enn i andre. Ligger det noe i det? – Det er problematisk at hvert sykehus som utfører abort har en abortnemnd, slik at hvor mange som får innvilget sin søknad kan variere fra sykehus til sykehus. Nesheim vil gjøre loven mer rettferdig, og mener at løsningen er å utvide grensen for selvbestemt abort til seksten uker, slik som i Sverige. Det finnes ingen medisinsk årsak som tilsier at fristen må være på tolv uker, forteller Nesheim.
STØTTEHJULENE. Blant Kjøpmannsgatas mange idealistiske ildsjeler ligger kontorene til Amatheas rådgivning for gravide. Hit finner mange veien for å få veiledning og et vennlig ord. 10 000 konsultasjoner årlig har gitt dem god innsikt i de gravide og potensielt aborterendes tankegang. Liv Lamvik, daglig leder ved senteret, har sine teorier om abortstatistikkene. – Abort er både kulturelt og geografisk betinget. For eksempel er det langt flere aborter i storbyene. I småbyer har man gjerne et tettere nettverk av familie og potensielle barnevakter rundt seg. Dessuten avler unge mødre flere yngre mødre. Det å se at andre kan klare det, at de er synlige i bybildet, gjør det mer nærliggende å klare noe liknende selv, tilføyer Lamvik. På spørsmål om hvorfor aldersgruppen mange studenter befinner seg i, 20-24 år, har hatt en økende abortandel, har heller ikke Lamvik noe bastant svar. – Det blir i kvalifisert gjetting fra min side. Jeg mener det dreier seg om trender. Dagens unge vil være unge lenger, og utsetter det tunge ansvaret det er å starte en familie. Dette ser vi gjennom at snittalderen på førstegangsfødende har gått opp. Snittalderen på den seksuelle debut har ikke fulgt med oppover, så da sier det seg selv at antall aborter også går opp, sier hun. Professor Solbakk vil ikke legge for mye i tallene statistikkene viser. – Statistikk må tolkes med forsiktighet. Aborttallene har ligget stabilt siden vi fikk loven om selvbestemt abort, så litt variasjon fra år til år er ikke noe å rope varsko over. Man må hele tiden vurdere om endringene representerer en trend, eller om tallene beror på tilfeldigheter, påpeker han.
LIV MÅLT I KRONER OG ØRE. Statistikkene sier ingenting om årsakene til de mange svangerskapsavbruddene blant STØTTENDE: I Kjøpmannsgata 22 kan du få veiledning og støtte fra Rådgivningstjenesten for gravide studinene. Det florerer i forklaringer, og økonomi blir hyppig trukket fram. Undersøkelser viser at kvinners totale livsinntekt Lege Thomassen kommenterer at også kostnadene samme argumentene som i dag. Argumentene for og øker med ti prosent for hvert år man venter med å få før selve graviditeten kan ha noe å si. mot utvidelse av tolvukersregelen står steilt - både på barn i tyveårene. Når man runder tredve avtar denne – Mens aldersgruppen 16-20 får dekket p-piller av toppen av Løvebakken og hos mannen i gata. effekten kraftig igjen. den norske stat, må studentgruppen betale dette selv, sier Men når alt kommer til alt vil det kanskje ikke ha Er det å videreføre slekta blitt en beslutning som i stor han, og tror dette kan spille inn på de høye aborttallene, noe å si for aborttallene. Professoren i hovedstaden grad kan kokes ned til økonomiske vurderinger? til tross for de marginale utgiftene det er snakk om. tror ikke en eventuell utvidelse vil føre til høyere tall – Det er klart at i den økonomiske situasjonen Debatten om abortloven, prosedyrer og kvinners i statistikkene. studenter befinner seg i, blir det trangere når man får rettigheter er på langt nær ferdigdiskutert. Hver gang – Folk vil ikke nødvendigvis ta abort i noen større arn, sier Liv Lamvik, og tilføyer at det er viktig at man spørsmålet om spillerommet for selvbestemt abort skal grad bare fordi de har muligheten, sier han, og avslutter ikke handler i panikk, men at man tar en kvalifisert og utvides, ropes det ut spådommer om forfall og katastrofe. telefonsamtalen med følgende oppfordring: veloverveid beslutning i abortspørsmålet. Også da abortloven kom for 30 år siden, hersket de – Vi må ha mer tillit til våre kvinner!UD
27 28 TEKST: Eline Buvarp Aardal FOTO: AUDUN REINAAS PORTRETTET Pressens vokter
agsplanene er hektiske, og møter avholdes i lønninger for modelloppdrag. Karrieren ble imidlertid hytt og vær. Men tid til intervju har hun alltids. kort. Klokka ti passer bra. På hennes kontor, ja. På – Det var liksom «inte min grej», forklarer Maria. DOlavsfestkontoret. Vel tilbake i Sverige begynte hun på kulturvitenskap. – Det er der jeg er på fredager, opplyser Maria Etter hvert ble Maria tatt opp på et utvekslingsprogram Nordström over telefon. ved University of Washington. Der studerte hun Litt senere er hun på tråden igjen. journalistikk, fransk og reklame, og umiddelbart skjønte – Det dukket plutselig opp noe annet, kan vi forskyve hun at det var inn i mediebransjen hun skulle. det noen timer? – Tenk å bli betalt for å være nysgjerrig. Det er jo Ok, klokka tolv på «fredagskontoret». helt fantastisk, sprudler journalisten entusiastisk. Men så tikker en tekstmelding inn på telefonen: På den andre siden av dammen møtte Maria en «Kan vi treffes klokka 11.40? Jeg må i et annet møte amerikaner som hun etter hvert giftet seg med. Men klokka 12.30.» etter seks år bar det hjem til Sverige. Reisefølget inneholdt ingen mann, men derimot en liten datter, MARIA NORDSTRÖM FÅR PRESSET inn det meste. Ikke Amanda. så rart, egentlig, når arbeidsdagene i de travleste – Jeg var altfor svensk til å bo i USA, forteller Maria. arbeidsperiodene gjerne kan være både 18 og 20 timer lange. MEN FOR SVENSK for Norge ble aldri noe problem da – Derfor skal jeg snart starte opp for meg selv. Slik hun i 1996 tok hun turen over til Trøndelag. Jakten kan jeg eie min egen tid. på jobb som journalist ble vanskeligere enn hun hadde Ordene stopper der, idet munnen blir fylt av trodd, og Maria fikk oppleve hvordan det var å være brødskive med hvitost. Hun nyter medbrakt matpakke innvandrer – både på godt og vondt. på ekte norsk vis. – Selv om jeg ikke var ukjent med det å være utlending, – Förlåt, jeg må bare spise litt nå, før neste avtale. ble det annerledes i Norge, forteller Maria. På den sprengte timeplanen står det festival. Ganger – Svensker og nordmenn kan forstå hverandre, men fire. «Hele» festivaltrondheim, type kultur, vil ha det er store forskjeller i skriftspråkene. Jeg trodde at jeg Én kvinne har henne med på laget. Maria spiller gjerne med som skulle få jobb bare jeg knipsa med fingrene, visualiserer pressesjef, og styrer mediefortet for noen av de største hun i lufta. arrangementene i byen: Olavsfestdagene, Kosmorama, – Som journalist er språket ditt viktigste stålkontroll Kammermusikkfestivalen og Technoport. arbeidsverktøy. Kan man ikke det godt nok, blir det Møter med presse og media ligger i stillingstittelen. tøffere. Da hjelper det ikke med erfaring fra andre over Trondheim Maria er langt fra å være på ukjent farvann denne jobber. formiddagen. Men kontrasten fra å tilrettelegge og – Til slutt fikk jeg noen frilansjobber og småoppdrag organisere journalister og formiddagens oppgave fra TV-Trøndelag. kulturlivs "fire er stor. Det er sjelden henns personlige og private Og slik jobbet hun fram til 2001. Da var tiden inne synspunkt står i sentrum etter et intervju. Likefullt er for å ta et valg. store". Maria Maria fullstendig fokusert på oppgaven hun har fått: Å formidle seg selv. FAKTA Nordström holder NAVNET TATT I BETRAKTNING passer det godt at Maria er MARIA NORDSTRÖM født og og oppvokst i Mariestad, en by omtrent 300 kilometer sør for Stockholm. Maria Nordström ble født i 1964, i Mariestad i pressen i stramme Som 17-åring dro hun til England for å lære språk Sverige. og trene irske jakthester. Og hest er tydeligvis best for Hun er utdannet journalist, og har blant annet tøyler. Maria. Et drømmende uttrykk kommer tilsyne der hun jobbet som nyhetsreporter, vært redaktør for ulike sitter bak skrivebordet. tv-programmer i Sverige og vært med på å starte – Min prins var en dansk halvblods, sukker hun. opp en av Sveriges første lokale tv-stasjoner. – Jeg håper jeg får tid til å begynne å ri igjen snart. Ridning hever den optimale livskvaliteten betraktelig, Maria er daglig leder i Tibe T Informasjon, et byrå mener hun. for strategisk og operativ pr. Festivalene kjøper tjenester fra byrået. Fra 1. april fortsetter hun for Perioden i Storbritannia ga mersmak på utlandet, seg selv. mariestadjenta var reiselysten og språksugen. Etter endt videregående gikk turen til Frankrike, nærmere Er aktuell som pressesjef for Kosmorama, bestemt Paris. Technoport, Trondheim Kammermusikkfestival og At kontoen er tom i en studenttilværelse er intet Olavsfestdagene. ukjent fenomen, heller ikke i Frankrike. Maria byttet barnepass med gratis husly, og inn på kontoen tikket
29 PORTRETTET
– Jeg fant ut at jeg ville sitte på den andre siden av Jeg skulle egentlig hatt et blått og gult flagg her, for å ikke gått henne hus forbi. De får sitt pass påskrevet: bordet. Være med på å tilrettelegge forholdene for å løfte markere, foreslår hun. – Dessverre må de ofte tenke seg om to og tre ganger fram et best mulig arrangement, forteller Maria. Mer for seg selv enn noen andre. før de kjøper billett til arrangementer, og det ender Hun er på hjemmebane nå. Og når temaet først er nevnt: Det er visst fint å ofte i «siste liten»-kjøp. Datamaskinen gir plutselig fra seg et høyt, være svensk i Norge. Spesielt under Olavsfestdagene oppkvikkende klunk, og fokuset pressesjefen har hatt i fjor, da den offisielle hundreårsmarkeringen av TIL TROSS FOR mange arbeidsgivere og sjongleringen den siste halvtimen flyttes over til lydkilden. En e- unionsoppløsningen foregikk i Trondheim. mellom forskjellige arrangementer, går det aldri i surr post har dukket opp i innboksen. En potensielt viktig – Da krydde det av svenske toppartister i byen. Det for Maria. De forskjellige hattene blir alltid antrukket beskjed må undersøkes. Maria faller bort fra snikksnakk var «roligt», det. til riktig tid, og arbeidskolleger forteller at de aldri om hester og utlendinger, og inn i en annen verden. Maria minnes sommerdagene med et smil om hører et ord om de andre arrangementene Maria er Arrangørverdenen. Etter en kjapp gjennomlesning munnen. med på. henter hun seg inn der hun slapp. Beskjeden kan vente. Men la svensk være svensk – nå er det Trøndelag Selv forklarer hun evnen til å skille mellom jobbene Fokuset vender tilbake til formidlingen. som står i fokus. Og kulturen her. ved å fokusere på særpreg. – Jeg pleier å si at media er veldig viktig for – Trondheim har et fantastisk kulturliv, det burde – Hver festival er unik på hver sin måte, med sine demokratiet, utbryter hun. gjøres mer synlig, ivrer hun. folk og sine program. Dessuten blir ingen av festivalene Som for å forklare hvorfor valget for fem år siden ble Innimellom det private Maria sier, ser pressesjefen arrangert på samme tid. som det ble, fortsetter hun fort: Pressetalskvinnen jobber godt under – Det er ikke dermed sagt at jeg press. Faktisk er hun, ifølge kilder, mener media er demokratisk. Men Media er viktig for demokratiet. Det er ikke enda dyktigere da. Maria bekrefter det kulturen kan ikke leve av seg selv alene. likegodt selv. Man kan ikke kjøpe troverdighet og dermed sagt at media er demokratisk – Skal man jobbe med festivaler må trykke den opp på reklameplakater. man tåle trykket. Det er ikke like mye Det er der journalistene kommer inn ʻʻ arbeid hele tida, men når det er festival i bildet. De skal fortelle om produktet. er det til tider ganske tøft. Ikke alle takler Og bank i bordet, jeg mener vi har lyktes på mange sitt snitt til å snike seg fram. det. Sånn er naturen. plan. – Problemet er at byen lider av «Nord for Dovre- Natur eller ikke. En målrettet karrierekvinne trenger komplekset». Mesteparten av kulturliv blir styrt fra også pauser. TING GÅR STORT sett slag i slag, men ikke mer enn at Oslo, og det som skjer her kommer ikke fram i lyset. Når festivalkjøret står på som verst, og Maria tar Maria har fritid hun også, innimellom. Den går stort Men vi har ingen grunn til å stå med lua i hånda og 300 telefonsamtaler i døgnet, viser hun faktisk tegn sett med til friluftsliv. Hjemme i Fagerlia ligger hagla skjemmes. til å være dødelig. innelåst i våpenskapet. For tiden går hun med store – Det finnes situasjoner der jeg drar ut planer om å ta både den svenske og norske jaktprøven. TONELEIET ER FORTSATT mildt, men ordstrømmen avslører telefonledningen. Man må faktisk spise og sove litt Den norske er riktignok bare barnemat i forhold til at det ikke er noe å si på engasjementet. Og det er ikke innimellom, røper Maria. den svenske, hvor man må lese 2500 sider pensum, bare byen og landsdelen hun har gjort seg opp tanker Uten mat og drikke, duger helten ikke. og bestå tre skytterprøver med blant annet due- og om. Også folkegruppen i Midt-Norge blir grundig hareskyting. karakterisert av svensken. APROPOS MAT. Brødskiva er oppspist, og matpapiret – Men det skal nok gå greit, tror hun. – Det var en trønder som fikk meg hit i utgangspunktet. krølles sammen til en liten rund ball som ender i Maria sitter også i styret i« Den svenska föreningen», Og nå, ti år senere, er jeg her fortsatt. Det er ingen som søppelbøtta. Den siste skvetten med kaffe er langt som hjelper svensker i utlandet. kan skape så mye liv som dem, det er nesten litt som i kaldere enn lunken. Koppen blir likevel tømt. Med et glimt i øyet hevder Maria at det er viktig å Mexico. De tar ikke seg selv så høytidelig, og er ikke så Utålmodige kolleger har allerede banket på for å stå sammen som en minoritet i byen. nøye på titler. Og det som ikke ble gjennomført i dag, minne om avtaler. Dama bak skrivebordet har kastet – Man er aldri så patriotisk som nå i disse OL-tider, blir gjort i morgen, sånn er det. flere blikk på klokka. I smug, vel å merke. Det er på hevder Maria alvorlig på svorsk. Men sammenligningen med Mexico til tross, tide å avslutte. Kontordøra låses. Det er tid for neste – Og «jag håller inte med Norge», for å si det sånn. tregheten som regjerer i de mange trønderske sinn har møte.UD
30
REPORTASJE [Erke-trønderen] TEKST: Kristine Vedal Størkersen OG OLE ØVERGÅRD OMEJER FOTO: MARTE LOHNE
Barteby uten bart?
Er urtrønderen bare en myte? Vi startet jakten på den klassiske klisjeen i Trondheim sentrum, men fangsten var laber.
om folk flest hadde vi våre fordommer mot fangenskap. Ingen brede smil eller entusiasme var å – Her er det jo både bensinstasjon, matvarebutikk trøndere da vi flyttet til Trondheim. Det var spore, foruten kjærligheten for Åge. Kanskje er det og kafé. ingen tvil om at mennesker fra denne delen den ekstatiske studentmengden som holder trønderne Vi går inn på sistnevnte. Teaklaminatplater på Sav landet måtte ha bart, skinnvest, mokasiner og våre nede, med sin elleville og dominerende adferd. vegger, dører, gardinbrett og disk. Burgunderfargede hvite tennissokker. Hvis de da ikke var på jobb – der Levva livet, du liksom. gardiner. Flere puslespill er ramma inn og henger på gikk alle trøndere med oljesøl på kjeledressen og en Så hvor holder de til? Og er de for evig kuet, veggene. Det gjør også bildet av en velta traktor og tobakkspakke i brystlomma i. uten gnist i øyet og en rask replikk? Finnes egentlig plakater som forklarer hensikten med røykeloven. Ei Men vi hadde ikke bare forestillinger om urtrønderen? koselig kone står smilende bak den relativt velfylte trønderutseendet. Nei, trøndere skulle også være disken. Innerst i lokalet sitter en mann og spiser dagens godslige og joviale, ærlige, familiekjære og huslige. TRONDHEIM ER ETTER- og utforsket over flere år, uten middag, karbonader med poteter. Barten er på plass, De kunne muligens være litt mutte mens de mekka nevneverdige resultater, så vi bestemmer oss for å men her er det noe som mangler. Han sitter feil, på bilen, men absolutt pratsomme og underholdende ta en tur ut i distriktet. En tidlig morgen legger to utstrålingen er ikke der. Ekte trøndere har velfriserte i godt lag. Forforståelsen vår var at trøndelagsfylkene journalister og en fotograf ut fra byen, på jakt etter barter, stelte klær, og en spesiell aura som er vanskelig utelukkende besto av menn i sin beste alder, i praktiske stereotypien. Målet vårt er litt uklart; lokalkjente å forklare. Dette er i så fall en ulykkelig versjon. klær, noe tynne i håret, og alltid med et smil på lur. har foreslått Klæbu, Klett og Melhus som mulige Vi blir nødt til å forlate kafeen, uansett hvor god Men menneskene som møtte oss i Trondheims trønderhjemsteder. Egentlig er sjansen størst om vi mat og fin stemning det er der. gater lignet ikke trøndere i det hele tatt, de så ut som drar nordover, sier de, mot Verdal, Stjørdal og andre folk fra resten av landet. Her fantes både kontorrotter, sentra i Nord-Trøndelag, men vi håper å finne en – HVOR FAEN ER KLÆBU? kjøpesenteransatte og frisører, ofte både kjipe, jålete urtrønder så nært sentrum som mulig. Frustrasjonen er til å ta og føle på vel tilbake i bilen. og dumme – helt motsatt av den trønderklisjeen vi Etter tjue minutter sørover på E6 har vi kjørt oss Vi kjører langt, over eng og mark, forbi en malplassert hadde forestilt oss. vill. Kartene fra internett er tydeligvis av varierende butikkjungel, gjennom øde sletter og tette skoger, før kvalitet. Plutselig står det Melhus på skiltene. Vi kikker vi endelig kommer til Klæbu kommune. Passasjerene TIL OG MED UNDER Åge-konserten var Storsalen fylt opp etter den ettersøkte folkegruppen, men her er det ikke tror sjåføren har kjørt feil, men umerkelig glir bilen av urbane studenter. Som de håpløse romantikere vi engang spor av vanlige mennesker. Dette er ikke riktig etter hvert inn i noe som ligner et sentrum. Kanskje er, håpet vi å se ekte trøndere – for én gangs skyld. rute for oss. er fangsten vår her? I banken er det ingen kunder. Og ja, de var der. Innimellom alle de hylende kidsa – Det stod Klepp på noen skilt, men så kom det Butikken ser forlatt ut. Vi begynner å tro at jakten på sto noen som skilte seg ut. Vi skimtet et par trauste plutselig ingen flere, bortforklarer sjåføren, faretruende urtrønderen er forgjeves, og at vi heller burde invitert menn, med bart og skinnjakker, dønn stille blant de lite stø på stedsnavnene i regionen. oss hjem til de som var på Åge-konserten. dansende studentene, nesten klamrende til halvliteren Etter litt surring kommer vi inn mot en husklynge sin. Men gleden ble kortvarig. De kunne se ut som som kan være et slags knutepunkt. I NØDENS STUND ser vi skiltet til lensmannskontoret, og ekte trøndere, men oppførte seg som om de var i – Joho, Klett, ropes det begeistret. husker et tips om at det kan være stedet å lete.
32 TEKST: Kristine Vedal Størkersen OG OLE ØVERGÅRD OMEJER FOTO: MARTE LOHNE [Erke-trønderen] REPORTASJE
Noen trapper fører oss opp til det lille lensmanns kontoret, der en resepsjonist og en renholder tar imot oss. Trønderleterne er litt usikre på hva vi skal spørre om, men vi beslutter å gå direkte på sak. – Hei, har dere sett urtrønderen? Dere vet, den joviale typen, med bart og hvite tennissokker. Damene vet umiddelbart hva vi snakker om, og forteller at vi egentlig burde møtt Olav. Olav er visst en skikkelig real kar, trivelig, med både bart og mokasiner. Dessverre har han permisjon nå. Likevel mener resepsjonisten at hun kan hjelpe oss. Hun forsvinner bak et hjørne, og kommer tilbake med en ung betjent. Barten er ikke av de mest imponerende, men snusen er til gjengjeld på plass under leppa. Praten går lett om trøndere og deres kjennetegn. Etter hvert kommanderes selveste lensmannen ut for å hjelpe de fortapte journalistene. Også han tenker umiddelbart på denne Olav når han hører vårt ærend. – Han er så grei og artig. Og han har til og med hvite tennissokker, flirer lensmannen. – Nei, det har han faktisk slutta med, repliserer skrankedama. Renholdsarbeideren i bakgrunnen ler: – Så har man fått ham til å slutte med akkurat det, da, men trønder er han fremdeles.
SELV OM OLAV ikke er å få tak i, har lensmannen flere ideer til hvem vi kan prate med. Etter en kort telefonsamtale er intervjuavtale med kommunens vaktmester, Erik Foss, i boks. Lensmannen setter den unge betjenten i arbeid, og dermed får vi politieskorte gjennom Klæbus boligfelt. Spenningen i bilen stiger. Har dagen endelig kommet? Begynner vi å nærme oss det store målet? Får vi svar på alle våre spørsmål? Vi blir mottatt på hobbyrommet. En tohjulstraktor står midt på gulvet. De resterende kvadratmeterne er fylt opp av motorsager. Som entusiastisk samler av disse blir vaktmesterens snakketøy fort varmt i ivrige forklaringer. Vi får til slutt brutt inn med våre gravende journalistiske spørsmål for å prøve å avsløre urtrønderes folkedrakt. Hemmeligheten blir avslørt: – Klær skal være funksjonelle og behagelige. PÅ PLASS: Snusen er der, Komfort går likevel ikke utover utseende. Det er men barten er stusslig. ingen slumsete mann vi står ovenfor. Pen i tøyet og velfrisert bart, akkurat som vi forestilte oss folk fra denne landsdelen. TIDLØST: På kafeen i Klett – Den eneste grunnen til at jeg ikke har mokasiner har tiden stått stille. er at jeg slet ut de gamle. Og jeg har hatt skinnvest, det er skikkelig praktisk. Jeg er faktisk på utkikk etter en ny. Foss nøler ikke med å kalle seg trønder, og er ikke i tvil om hva det viktigste kjennetegnet er: – Vi er trivelige og omgjengelige. Lenger sør er folk mer innesluttet. Men de er hyggelige når man kommer inn på dem, da, hevder han, godslig som bare en trønder kan være. Og ja, Erik Foss er vår etterlengtede trønder. Jovial og koselig, med bart og flanellsskorte. Han er et staseksemplar av en person fra landsdelen, et levende bevis på at myten er mer enn tomme ord. Urtrøndere finnes – bare ikke dusinvis. Bergtatte journalister og en ør fotograf vinker farvel til Erik Foss, og kjører i ettermiddagsrushet mot barteløse Trondheim. Målet ble nådd, trønderen funnet. Men likevel, tilbake i storbyen kjenner vi allerede et savn. Møtet med trønderen satte spor. Drømmen om hyppige møter med mokasiner og skinnvest på Nordre begynner å ta form. En barteby må inneholde bart.UD
33 TANKESPINN TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Kven bryr seg om sjela?
o har eg vore særs oppteken av sjel, sinn, enn kor mykje sex ein har. Han som gir blanke faen i sine omgjevnader. intellekt og dei rette verdiane i snart ein Driftene sit bak spakene der vi turar avgarde på Det er ikkje rart. At desse bedritne menn går av kvinnsalder. Og herved, ein mørk og brisen vegen gjennom livet. Eit partnarval kan vere så fornuftig med sigeren om att og om att. Det er logikk. Dei ser Nfredagskveld, konverterer eg. Eg innser at eg er kun og smart det berre vil. Til sjuande og sist har hjernen bra ut. Dei bryr seg ikkje om deg. eit stykke natur. Eg innser at eg er enkel. Ein slave ingenting han skulle ha sagt. Er det to ting som ikkje Får du ein slik, får du noko som alle har prøvd, men av evolusjonen. Ok Darwin. It' s all about the basic korrelerer, så er det hjernen og hjartet. Og vetoretten ingen har greidd å få, før deg. Utmerkt. drives. har hjartet fått. Det er jaktinstinktet. Vi vil ikkje finne elgen liggjande Ein blir eit frådande Id. Med eit mikroskopisk Likevel kjenner eg for mange i fornuftige forhold. sjølvdaua på trappa fyrste morgonen i jaktsesongen. Superego på skuldra. Som er mållaust. Der Han var det smarte valet. Heile slekta er einige Nei, det må kjempast. Kronhjorten må stikke hovudet Eg møter menn. Menn som er samfunnsengasjerte. om det. Dei er så likestilte. Og bestevener. Dei har fram bak ei furu, for så å leggje på sprang. Og så må Som er intelligente. Vil ikkje ha dei. Menn som er like bestemt at det skal bli to ungar. Men øvd seg på å lage han dukke opp att. Kanskje litt nærmare. Kanskje litt snille som adventstida var lang i yngre dagar. Nei takk. dei, har dei ikkje gjort på eit halvt år. Blodet som den lengre vekke. Og til slutt, etter fjorten dagars slit, tek Menn som har dei rette verdiane. Menn som har VM- gong bruste som ein god norsk postkortfoss, sildrar du han. Det er då ein set pris på middagen. Det er då tittel i sortering av klesvask. Nehei, æsj. no knapt i ein god augeblink. Det går ikkje glimrande, ein ikkje tek byttet for gitt. Og eg møter menn som er egoistiske. Og overlegne. men det er ok. Eg er mot ei heil rekkje ting. Eg er mot dei smarte Med eit kvinnesyn frå urtida. Gjerne som på ingen måte Og ok er ok. Heilt til ein møter nokon annan. Med vala. Eg er mot det ok forholdet. Eg er i mot elgar på vil ha meg. Hm, kanskje det. Med ei usannsynleg sexy ei sexy rumpe. Og så vert det slutt fordi «vi var berre trappa. Eg er mot å kjede meg i hjel. rumpe. Då seier eg ja takk. Eg tek han. vener». Difor må eg ha ei sexy rumpe. Eg treng berre det. Resten Eg er overtydd om at eg er normal. Vi vil alle ha Og kva er det som er gale med vener? Kva er det skal eg alltids greie å forme i mitt bilete etterkvart. dekt våre grunnleggjande behov. Maslow tok ikkje med vener gjer? Dei prater. Eg er lei av å prate. Venskapet Og difor må du, som sit ved sida av meg denne orgasmen i sin velkjende Keops. Men det må ha slått er ikkje kjærleik. Nokre seier det må vere noko meir. fredagskvelden, slutte å prate. Slutte å prate om eksdama han. At den må vere med, heilt i botnen. Eg seier det må vere noko anna. Eg vil ikkje ha ein du brukte tre år på å komme deg frå, religionen som Det er reprodusering vi har lyst til. Og det er ven. Eg har vener. Eg vil ikkje ha ein besteven heller. er som opium for folket og kva indøk eigentleg reprodusering vi ønskjer å ha lyst til. Ein førelesar i Eg har det òg. inneber. psykologi slo her om dagen fast at det ikkje finns noko Er det ein uven eg vil ha? Det kan sjå sånn ut. Når eg Du må halde kjeft. For all del. betre barometer på korleis det står til med parforholdet, vil ha drittsekken. Han som har forkasta førti før meg. Hald kjeft og kyss meg.UD
34
MENINGER
ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. MENINGER Innlegg og kronikk kan sendes til: [email protected]
Frist: Torsdag 2. mars Den hellige ytringsfriheten?
Eller retten til å mobbe noen du tror er mindre enn deg? Noen går nå til sterke prinsipielle forsvar for ytringsfriheten, i forbindelse med alt som skjer i kjølvannet av Muhammed-karikaturene som opprin nelig sto i Jyllands-Posten i Danmark. Ytringsfriheten er et viktig prinsipp, men er det virkelig slik at det er ytringsfriheten som står på spill her? Jyllands-Posten har sjøl avslørt hva dette handler om. De ville i 2003 ikke trykke karikaturtegninger av Jesus fordi dette kunne støte noen – noen i den danske majoritetsbefolkningen, med andre ord. Men da mulighetene for å bruke dette virkemiddelet mot en minoritetsbefolkning viste seg, var det ikke slike hensyn som skulle tas. Da var en villig til å trykke, sjøl om en visste at dette var å trø på det som deler av minoritetsbefolkningen holdt for viktig og hellig. Jyllands-Posten er ikke en avis som står for kritiske meninger i opposisjon mot makta, som bruker ytringsfriheten for å komme til bunns i sakene. Den bruker her avissidene sine til å tråkke på den muslimske drosjesjåføren og den muslimske vaskehjelpen. Her snakker vi kort og godt om mobbing. Vi snakker om folk som likte å mobbe de minste og svakeste i skolegården, men som denne gangen glemte å undersøke om den de mobbet hadde en mye større og sintere storebror en annen plass i verden. Vi lever i en global verden. Det er Illustrasjonsfoto: Magnus B.Willumsen, Jyllands-Posten også fullstendig klar over. Manipulering: Kristian Kalvå Hvis det var slik at det var ytringsfriheten som var årsaken til at Jyllands-Posten ville trykke disse tegningene i september, Sjølsagt så kan det med full rett en kan prøve å forstå og respektere at www.sos-rasisme.no/opprop. hvorfor tar de nå avstand fra sine egne hevdes at de reaksjonene som har andre ikke ser verden på akkurat samme De siste ukers hendelser i Danmark, handlinger? Er ytringsfriheten mindre kommet i den muslimske verden måte som en sjøl. Norge og mange andre land i verden viktig hvis den møter kraftig motbør? ikke står i noen som helst proporsjon Det er også viktig å huske på at det gjør at vi må si tydelig fra i denne spente Tegningene av Muhammed har også med denne provokasjonen. Det er det ikke finnes noe slikt som kollektiv skyld. situasjonen. kommet på trykk i ei norsk kristen vanskelig å være uenig i. Men slik er De handlinger som enkeltpersoner begår Vi ber alle rasjonelle og fornuftige ukeavis. Dette er ei avis som er mot det ofte, overgriperen skjønner ikke i Syria eller Libanon kan ikke overføres mennesker som ønsker å fremme at blasfemiparagrafen skal fjernes fra sinnet og raseriet til den som blir til den drosjesjåføren som du mistenker integrasjon og respekt for andre, uansett den norske straffeloven, de er for at utsatt for overgrepet. Der angrepene for å være muslim, han er minst akkurat hvilken kulturbakgrunn eller religiøs religiøse symboler skal ha beskyttelse og demonstrasjonene mot Norge like lite interessert som deg i at Norge bakgrunn de har, om å skrive under på fra rettsapparatet. Denne avisa trykker og Danmark skjer, er det også slik at skal blir rammet av denne uroen. SOS dette oppropet. nå tegninger av Muhammed som de er forbitrelsen mot det som folk oppfatter Rasisme har i forbindelse med det helt sikre på virker blasfemiske på mange som vestlig sjåvinisme kommer til som nå skjer laget følgende opprop: Trond Thorbjørnsen som bor her i landet. overflaten nå. Dette kan en overse eller «Opprop om behov for klokskap» – leder i SOS Rasisme i Norge
36 MENINGER Høyere utdanning på villspor? UTDANNINGSPOLITIKK 1 Dagens situasjon, med prekær opp og betaler skolepenger. Er Resolusjonsforslag som skal Una Myklebust Halvorsen mangel på blant annet lærere og det rom for et slikt universitet og Ingrid Oline Ødegård sykepleiere i samfunnet, tilsier i Norge, og er man på NTNU fremmes på Samfundsmøtet Studenttinget NTNU at noe drastisk må gjøres med villig til å betale prisen? Bør I forbindelse med NTNU- inndelingen av utdannings man ikke satse på å bli god på 25. februar: styrets vedtak om å innføre sektoren. Markedet skriker det man har forutsetninger for kapasitetstak på alle studier etter kandidater med yrkesut å lykkes med, fremfor å strebe Samfundet for Fair Trade for neste skoleår, har det blitt danning, men rekrutteringen etter mål satt av andre? «Studentersamfundet i Trondhjem skal tilby sine medlemmer etterlyst en prinsipiell debatt svikter på grunn av en allmenn I disse dager legges det til Max Havelaar-merket kaffe og te fremfor produkter fra andre rundt adgangsbegrensning. Så holdning om at det kun er rette for viktige strategiske leverandører, samt tilby andre Max Havelaar-produkter der dette langt har opptaket vært utført på akademisk utdanning som gir grep ved NTNU. Disse grepene lar seg gjøre. Samfundet skal bevisstgjøre sine medlemmer om Max fakultetsnivå, etter lokale vurder anerkjennelse. Man opplever forutsetter synlige overordnede Havelaar, markedsføre Max Havelaar-produktene Samfundet tilbyr inger. Utdanningsinstitusjonene i dag en akademisering av styringslinjer fra nasjonalt sine medlemmer og stå frem politisk for rettferdig handel.» har fått som overordnet mål å høyskolesektoren og stadig hold, deriblant konkrete mål Fremmet av Runar Jenssen ha en størst mulig gjennom flere høyskoler streber etter for utdanning og forskning. strømning av studenter og en universitetsstatus. Rollefor Fra høyere hold har det blitt masseproduksjon av studie delingen er uklar, ansvaret gjentatt gang på gang at man Statskirkens framtid poeng og har etter hvert beveget legges på institusjonen og de vil satse på kunnskaps- og Styret ved Studentersamfundet i Trondhjem vil på Samfundsmøtet seg vekk fra det humboldtske overordnede ideene forsvinner kompetansesamfunnet. Men «…til Stortinget skiller oss ad?» 25. februar fremme to ideal om forskningsbasert under i økonomiske og administrative innebærer dette å masse resolusjonsforslag. Styret har valgt ikke å prioritere forslagene visning og nær kontakt mellom vedtak. produsere studiepoeng og dele og oppfordrer Storsalen til aktiv deltakelse i debatten med våre lærer og student. Debatten På grunn av økt konkurranse ut grader man ikke vet hva man innledere. om hva norske universiteter fra utlandet, må Norge ha en vil med? Vi mener det viktigste skal være synes i det hele tatt plan for utdanningssektoren og er å plassere rett student på rett fraværende. Med den politikk ta grep for å sikre kontroll over utdanning, slik at alle kan føle Forslag I: Forslag II: man har i dag, overlater man samfunnsutviklingen. NTNU mestringsevne ved å gjøre noe «Studentersamfundet i Trond «Studentersamfundet i Trond til markedet og tilfeldighetene har et uttalt mål om å bli et de evner og er motivert for. hjem samlet til Samfundsmøte hjem samlet til Samfundsmøte å bestemme retningen. internasjonalt fremragende Studentene er universitetets den 25. februar 2006 oppfordrer den 25. februar 2006 oppfordrer Mange opplever en generell universitet i 2020. De færreste viktigste ressurs og det er på Stortinget til å oppheve dagens Stortinget til å oppheve dagens forventning om å ta høyere studenter har i dag begrep høy tid at vi kommer på banen statskirkeordning og at Den statkirkeordning og at Den utdanning. Det høye inntaket om hva det vil innebære å bli og forteller hva vi ønsker. norske kirke organiseres som norske kirke organiseres som av kandidater på enkelte internasjonalt fremragende. Studenttinget NTNU tør å en selvstendig folkekirke på en lovforankret folkekirke i fagområder skyldes blant annet Rankinglistene toppes av heve debatten og skal 2.mars lik linje med andre tros- og tråd med flertallet i Gjønnes- utdanningspolitiske grep for forskningsuniversiteter, hvor skissere de linjer vi ønsker for livsynssamfunn i Norge.» utvalgets innstilling, NOU å motvirke arbeidsledighet. kun de beste studentene tas fremtidens NTNU. 2006: 2, «Staten og Den norske kirke».
Forslagene vil bli tatt opp til votering etter debatten. Djupedal en katastrofe for Fremmet av Styret ved Studentersamfundet Skremmende trend norske studenter SAMFUNN Det blir stadig kortere Sigurd Kvammen mellomrom mellom disse sakene. UTDANNINGSPOLITIKK 2 utdanning, er uttalelser til media utsette vedtaket om å slippe Dette er de ekstreme utslagene Audun Sommerli Time om at en nå ikke lenger skal fri prisene på skolebøker får Et sivilisert samfunn forutsetter av en beklagelig samfunnstrend. 1. nestleder Høyres Studenterforbund trenge studiekompetanse for ikke studentene nyte godt av at individet har empati, og en viss Terskelen for å involvere seg å komme inn på universiteter biligere bøker, slik som resten interesse for andre menneskers har tydeligvis blitt høyere. Etter fire måneder med rødgrønn og høyskoler. Snakk om av bokkjøperne opplevde da velferd. En sosialdemokratisk Man sitter godt plassert på sin regjering har norske studenter kunnskapsløft! bransjeavtalen ble liberalisert. mønsterstat er vel og bra, høye hest, redd for å komme grunn til å føle seg snytt. Til tross Da statsbudsjettet kom Dermed er det altså studentene men uten det private, mellom for nært. Samtidig sementerer for mange lovnader før valget viste regjeringen også at økt som må betale prisen for menneskelige initiativ vil den vi vår politisk korrekte fasade. har resultatene uteblitt. Det satsing på forskning og utdan sosialistenes redsel for ordet rakne i sømmene. Vinteren Flere har blitt flinke med ord, verste av alt er likevel kunnskaps ning ikke akkurat står høyt på «konkurranse». 2006: En 15-åring voldtas på t- men færre ser det som sin plikt minister Øystein Djupedal, som de rødgrønnes agenda. Framfor Etter fire måneder i regjerings banen utenfor Stockholm, mens å utføre hverdagslige handlinger allerede har vist at han kan bli en å oppfylle lovnader om økt kontorene har Djupedal og de medpassasjerene ser på uten å for å hjelpe andre. Kanskje katastrofe for norske studenter. studiestøtte og flere student rødgrønne vist at de ikke bryr seg gripe inn. Kunne virkelig ikke folk etter hvert finner det for I løpet av sine fire måneder boliger, valgte de heller å kutte om norske studenter, og har satt et par stykker reist seg og revet brysomt å melde fra om branner, med ansvaret for norsk i forskningsfondet. hele kunnskapsløftet til Clemet i bort overfallsmannen? trafikkulykker og drukninger? utdanningspolitikk, har ikke På toppen av det hele har fare. Forsetter de slik i resten av Høsten 2005: Livet til 32 år Det er en skummel tanke, Øystein Djupedal kommet til Djupedal og regjeringen bidratt fireårsperioden kan situasjonen gamle Kjetil Rusvik bankes i som undergraver samfunnets Stortinget med et eneste forslag til at skolebøkene likevel ikke bli alvorlig. Vi i Høyre er i alle stykker på bussen på Holmlia fundament, nemlig vår felles som angår høyere utdanning! blir billigere fra nyttår, slik fall klare til å rydde opp etter i Oslo. Også dette med mange interesse for hverandre. Krever Det eneste statstråden har som den borgerlige regjeringen Djupedal i 2009. vitner som forholdt seg passive vår egen selvrealisering at de bemerket seg på innen høyere hadde planlagt. Gjennom å til et annet menneske i nød. andre blir fremmede?
37 KRONIKK 21. februar - 6. mars 2006 Norge – et lite Nerdville? Norsk forskning og utvikling (FoU) sakker akterut sammenlignet med det store utland. Hvem skal ta første spadetaket for å snu trenden, spør kronikkforfatteren.
Hans Erik Næss KRONIKK Masterstudent i sosiologi ved UiO
I 2001 kom regjeringsrapporten «Tango for to», hvor det blant annet står: «Vi er ikke i tvil om at det ligger et betydelig utviklingspotensial i et tettere samspill mellom næringslivet og kulturlivet.» Fire år senere ligger mye av dette potensialet fremdeles ubrukt. Stoltenberg & Kompani har dermed en enestående sjanse til å gjenoppta arbeidet fra forrige Illustrasjon: Kristian Kalvå regjeringsperiode. Men hvor skal man begynne? som ypperlig illustrerer det faglige krever høy og konsentrert arbeidsinnsats. er en foruroligende mengde kjendiser Fra et sosiologisk perspektiv er det et mangfoldet som ligger i den såkalte Ikke spesielt personlighetsutviklende, og i Norge som er kjendiser bare fordi de kjennetegn ved produktive innovasjons opplevelsesøkonomiens grensesnitt ikke akkurat det en kan bruke for å sjekke er kjendiser. Realityshow-vinnere, C- kretsløp at de alltid er åpne. Kreativitet, mellom globalisering, teknologi, på neste fest.» (Aftenposten, 30.06.05). skuespillere, avdankede fotballhelter, alle innovasjoners mor, er uavhengig av vitenskap, kultur og kommersielle I mediene framstilles vitenskapsmenn missekandidater og tenåringsidoler klasse, nasjonalitet, religion eller kjønn. løsninger. Likeså må vi innse at det er og teknologer mer som nerdete glorifiseres grovt – og fortsatt lurer man I verdens mest suksessrike IT-område, en sammenheng mellom Oslos urbane fjompenisser enn popstjerner. Svært få på hvorfor ungdommer ønsker å leve et Silicon Valley i California, ble rundt en kvaliteter og byens plassering i European ungdommer har plakater av Konamis liv i rampelyset! I et land hvor man må tredjedel av alle nystartede firmaer på Cities Monitor 2005 – en undersøkelse stjernespillutvikler Hideo Kojima på være Hollywood-diva for å få lov til å 1990-tallet helt eller delvis grunnlagt om Europas mest attraktive byer for gutterommet. Mattegenier har liten sjanse bruke penger er dette kanskje ikke så rart? av immigranter – blant annet Google, forretningsetablering – der Oslo av 30 til å havne på avisenes førstesider, med Og kanskje det var slik Richard Branson, eBay og Hotmail. Sentralt står derfor byer kom nest sist, bare foran Athen. Det mindre de har silikonbryster. Unntaket grunnleggeren av multiselskapet Virgin, noe vi slett ikke er bortskjemt med i er ingen hemmelighet at store selskaper i er den hyperaktive riksastronomen Knut tenkte da han konverterte sitt image fra Norge: Velkomstviljen til å gi det nye økende grad etablerer seg der de kan tilby Jørgen Røed Ødegaard, som til gjengjeld forretningsmann til rockestjerne? og ukjente en sjanse, slik at kreative sine ansatte førsteklasses omgivelser. fikk pes av sitt eget forskningsinstitutt Heller enn å klage over at ungdommer talenter – uavhengig av hårlengde, Volvo opprettet eksempelvis nylig en ved UiO fordi han var for mye på TV. vil bli designere, fotballproffer og evne til å knyte slips, nasjonalitet eller designeravdeling i Barcelona. Satt på Med et slikt utgangspunkt er det ikke popstjerner i stedet for ingeniører, eller hudfarge – slipper til med ideene sine. spissen kan man si at det pleide å være rart ungdommer viker unna realfag. stønne over at de leser Cosmopolitan Samtidig er det en kjensgjerning at slik at byer ble ansett som gode steder å Interessedyrking, personlighetsutvikling i stedet for C++, kanskje politikere, verdens fremste innovatører blander bo dersom de var gode steder å arbeide. og fagkunnskap framstilles som mot forelesere og maktpersonene i Norges tradisjonell ingeniørkunnskap med den Nå anses de å være gode byer å arbeide i setninger. Norsk FoU framstår som Forskningsråd bør lære noe av logikken assosiative metodikken antropologen dersom de er gode steder å leve. lite glamorøst, barrierefylt, pengefattig bak hvorfor ungdommer tar disse Claude Levi-Strauss kalte «bricolage» Noen spør seg dessuten om norsk og kreativitetshemmende. Hvorfor valgene. Det har eksempelvis Nobel – omtrent på samme måte som tv- FoUs trauste profil bør gjennomgå en snakkes det aldri om mulighetene for konserten gjort. Eller for å si det på seriehelten MacGyver supplerer sin «image»-renovering. Om realfagene å konstruere elleville berg-og-dalbaner, en annen måte: Det var ikke mye barnelærdom om å bruke alt mulig påpekes det gjerne fra akademisk hold jobbe i DreamWorks, bygge om biler i filmfestival i Cannes over presentasjonen rart som finnes for hånden (brikolør) at de krever hardt arbeid og at man må Monstergarasjen eller utvikle Playstation- av regjeringen Bondevik II’s store med voksenskolering i teknologiske og igjennom mye kjedelig stoff. Professor i spill – til tross for at både Noroff, NITH og dokument Innovasjon 2010 – Fra idé vitenskapelige fag (ingeniør). informatikk Kai A. Olsen beskrev det slik Høgskolen i Hedmark tilbyr utdanninger til verdi fra 2003. Hvem tar det første I sammenheng med dette er ikke i en forklaring på hvorfor ungdommer i blant annet spillprogrammering? Det skrittet for å snu denne trenden for økonomi bare et spørsmål om en krone velger å stille seg i Idol-kø framfor å følge snakkes sjelden om hvilke muligheter norsk FoU? her og en krone der. Det ligger ubrukte realfagsforelesninger: «Ungdom vil ha realfagsstudenter har til å kombinere det nytteverdier i en tettere samhandling et studium der de kan dyrke interesser tilsynelatende brennende ønsket blant Send inn kronikkforslag til mellom ulike fagkretser og innovatører. og utvikle sin personlighet. Stadig færre unge om glamour og kjendiseri med [email protected] Et eksempel er fornøyelsesparker, velger realfag. Det er tunge studier som realfaglige kvaliteter. Riktignok er det
38
KULTUR
LITT PÅ SIDEN Musikksex
KULTUR – Første gangen jeg hørte Strokes kan sammenlignes med første gangen jeg hadde sex, sier Lars. Som om det skulle være det mest selvfølgelige her i verden brauter han seg med poetiske, eller i alle fall tilsynelatende poetiske, fraser, som omhandler livets små underverker. Ofte blir bohem-praten øresus for min del, men jeg tror det er noe i akkurat dette med å ha et seksuelt forhold til musikk og lyd – både det å spille og det å høre på. Det er sånn med meg når jeg hører på musikk, at jeg blir litt ufrivillig påvirket av rytmer og takt. Det ser jeg at mange andre også blir. Noe så enkelt som å bevege litt på hodet eller overkroppen på vorspiel, i takt med musikken, eller å klappe takten på låret mens man hører bakgrunnsmusikken på bussen, viser jo at man blir påvirket av det man hører. Dette med å klappe seg på låret av taffelmusikk, kan man sammenligne med det å veksle blikk og smil med ei søt jente man passerer på gata. Man får en opplevelse av henne der og da som gir en noe. Ikke mye, kanskje, men likevel mer enn ingenting. Slik kan vi fortsette å trekke røde linjer. Forelskelse – en ny sang som du bare går og tenker på hele tiden. Sex – den gangen du ser ditt favorittband for Illustrasjon: Ane G. Uleberg første gang på konsert, eller selv spiller konsert og hører publikum synge med under refrenget. Dette er selvfølgelig Tåketale bare mumling fra en som tror han har funnet ut noe som er kjempelurt og politisk. Det forholder seg visst slik at ikke lever i bakevja er nok klar over at som gir masse, masse mening. Men familier og enkeltmennesker er ting som det finnes spesifikt politiske former for jeg håper allikevel at flere av dere Morten Dahlback eksisterer så langt utenfor politikkens omsorg og kjærlighetsliv som er i tråd som leser spalten vil smile og kjenne Kulturjournalist randsoner at de ikke har betydning med konkurransen. Kanskje finner man dere igjen i de tankene jeg deler, og KOMMENTAR for den. Det har Gyldendal fastslått, dem på Tynset eller i Groruddalen. at du skal vite at jeg er glad i deg som akkurat som de har fastslått at nyordet Eller et helt annet sted. Hvem er mest menneske uansett om du er flink eller «stoppeklokkeomsorg» slett ikke politisk: kona til en minister eller kona mindre flink til å danse eller klappe takt Hva er egentlig politisk i dag? refererer til familieliv eller oppvekst. til Knut på verftet? Arrangeres det eller lokke fram smil. Om ikke annet Og hvordan kan det framstilles i Og jeg som svevde i den villfarelse at norgesmesterskap i tåketale for tiden? kan du jo faktisk vri litt på fakta og litteraturen? Dette spør Gyldendal enkeltmennesker eller familier var det Gyldendal har svarene. fortelle kompisene dine at du – uten forlag i sin nye romankonkurranse. politikken til syvende og sist virket Jeg ser to muligheter. En: Det å lyve – har hatt et «one night stand» Formål: Å oppdage Den Nye Politiske på. Det er ubehagelig å møte sin egen Gyldendal ber om er en politisk roman med Britney Spears. Romanen. Gyldendal ønsker å møte blindhet i døren som en annen Ødipus full av sydende kritikk mot sosiale forhold Musick det politiske «slik det skriver seg inn og oppdage at jaggu har man satt barn på og andre skavanker i sosialdemokratiet. i menneskesinnet» gjennom samtids sin mor ved opptil flere anledninger. I så fall burde de kanskje stille seg fenomener som kebabnorsk, IP- Gudskjelov er Gyldendal i tillegg til spørsmålet om hvorvidt en roman telefoni eller arbeidsplassen. Kort sagt: klarhet og konsistens velsignet med en som velges ut av eliten og premieres det forjettede landet Røynda; landet der uklanderlig hukommelse. Faktisk strekker med både penger og manuskripthjelp alle melker sin egen melk og slynger sin den seg over hele åtte linjer. Så lang tid vil ha kritisk kraft. To: Gyldendal vil ha egen honning. tar det før disse stakkars utelukkede med romaner om arbeidsliv, lokalsamfunn De høye herrer i Gyldendal vil sine familieliv og oppvekster tas inn i og kjærlighet. I så fall bør de finne et tydeligvis ha seg frabedt romaner om varmen igjen etter verdenshistoriens nytt navn på konkurransen sin. «Gamle familie, ensomhet, oppvekst og denslags korteste bannlysning fra politikkens takter om igjen», «Ikke politikk, takk» platte former for menneskelig samkvem. sfærer. Nå utbes stedsbundne historier og «Den store lille fortellingen» foreslås Antagelig er det ikke tilstrekkelig om dagligliv og kjærlighetsliv. Alle som herved. UD
40 KULTUR – To millioner bortkastet hvert år? Prosjektet Ung i Europa måtte i fjor sende tilbake to millioner kroner til EU. Seksjonssjef Kristin Aalstad har tro på bedre tider.
Prosjektfinansiering TEKST: Morten Skipenes Smedsrud [email protected] FOTO: Erlend Dahlhaug Paxal
Ung i Europa er et program som er satt ned av Europakommisjonen, og sorterer under Barne- og likestillingsdeparte- mentet i Norge. Programmet får hvert år omtrent 16 millioner norske kroner av EU. Disse midlene disponeres av Ung i Europa, men er øremerket prosjekter initiert av norsk ungdom mellom 15 og 25 år. Til tross for prosjektets åpenbare appell har ledelsen i Ung i Europa de siste årene måtte sende tilbake anslagsvis to millioner kroner hvert år. Seksjonssjef Kristin Aalstad i Ung i Europa tror programmet har stort potensial, og beklager at det ennå ikke har innfridd forventningene: – Det er vanskelig å nå ut til alle gjennom de kanalene vi har. Vi sender materiell og brosjyrer til biblioteker og fritidsklubber landet rundt, men har for øvrig et begrenset markedsførings budsjett, hevder Aalstad. – Meget interessant Student Roy Pettersen ved institutt for kunst- og medievitenskap har lenge gått svanger med et filmmanus, men har ikke fått videreutviklet det grunnet manglende finansiering: – To millioner bortkastet hvert år? Dette er penger som absolutt ville vært meget interessante for meg og andre i min situasjon, sier bachelorstudenten, som nå vurdererer å søke om midler fra Ung i Europa Pettersen synes det er synd at program met ikke har nådd ut til ungdom som sårt trenger midler til sine prosjekter: To Millioner? Ja takk: Filmstudent Roy Pettersen kunne gjerne tenke seg en bit av millionkaka som nå er sendt tilbake til EU. – Jeg vet om mange som jobber med prosjekter på fritida, men som ikke har publikum, er en hovedårsak til dets fortsette etter utgangen av inneværende med å fortsette ufortrødent videre, mulighet til å ferdigstille disse grunnet manglende suksess. år er det avhengig av fortsatt politisk poengterer Aalstad. økonomiske problemer. Jeg vet faktisk – Det finnes ingen politiske føringer støtte i Norge. Først skal derimot saken Dette kan være gode nyheter for ikke om noen som virkelig har kunnet på den finansieringen vi tilbyr. Det behandles av EU-landene. Aalstad er studenter og annen ungdom som til nå sette av tid til egne filmprosjekter, sier eneste kravet vi stiller er at prosjektene overbevist om at organisasjonen får har vært uvitende om prosjektet. Kristin filmstudenten. skal drives av ungdom mellom 15 og 25 forlenget levetid: Aalstad har sågar blitt forespeilet en fem år og at de ikke er skole- og studierelatert, – Vi forventer at Ung i Europa skal prosents økning i prosjektets bevilgninger -Ingen politiske føringer sier seksjonssjefen. få fortsette sin virksomhet etter årets fra EU. Hvis initiativrike studenter kjenner Kristin Aalstad tror ikke at prosjektets Etter vedtak i Stortinget i 2000 ble utløp. Det kan hende vi får se noen sin besøkelsestid, slipper forhåpentligvis nære tilknytning til EU og de potensielle prosjektet Ung i Europa gitt en foreløpig små endringer i programmets struktur Ung i Europa å sende tilbake penger til politiske assosiasjonene dette kan gi levetid på seks år. Hvis prosjektet skal og oppgaver, men vi regner i hovedsak EU neste år.UD
41 KULTUR
Morten Skipenes Smedsrud Kulturjournalist UKA legger om kursen KOMMENTAR UKA er igjen i startfasen, men jeg at kløfta mellom UKA og Samfundet hvilken retning tar festivalen blir for stor, sier hun og utdyper: Kvalitet foran – Om festivalen skal engasjere flere nå? Den nyvalgte UKEsjefen frivillige vil det gå på bekostning av kvantitet har planene klare. trivselen. Det er vanskelig nok å finne sin plass blant 1400 UKEfunker. Valget av UKEsjef sist onsdag bidro til uka å problematisere vilkårene for UKAs tekst: Arve Rosland Og Magnus Drabløs Smertegrensen er nådd [email protected] videre eksistens. Medlemmene av Foto: Audun Reinaas Charlotte Alme er leder for Forsterker Studentersamfundet fikk i Storsalen komitéen (FK) på Samfundet. Hun er muligheten til å velge mellom to – Jeg går ikke av veien for å gjøre UKA også bekymret for utviklingen. kandidater som forfektet to ulike syn noen dager kortere, sier UKEsjef Lise – Rovdriften på den frivillige på hvordan UKA skal utvikle seg de Alund Skjølås. arbeidskraften under UKE-05 førte til neste to årene. Svein Økland, som trakk Kulturminister Trond Giske mener at tydelig slitasje hos mange av medlem det korteste strået i duellen, var den festivalens vekst de siste årene har bidratt mene i FK, og flere så seg nødt til å ta som etter alle solemerker ville stått for til en positiv utvikling for Trondheim seg mer eller mindre fri fra studiene kontinuitet, mens velgerne gjennom sin som studentby. for å etterleve UKAs krav, sier hun og stemmegiving prioriterte Lise Skjølås, – Det at UKA blir større og mer fortsetter: som i større grad ville legge om kursen profesjonell bidrar til at studenter fra – UKA krever veldig mye av folk, og for Norges største kulturfestival. Det andre europeiske land velger Trondheim man blir sliten når det står på. Dette må er svært interessant at kandidaten som som studieby. Dette er selvsagt en positiv det tas større hensyn til. framsto som mest ukommersiell vant utvikling, sier han. Hun får støtte fra lederen av Regi, valget. Det er et poeng i seg selv at UKA- Anne Sophie Hunstad, politisk Øystein Tråsdahl, som også synes UKA- 07 ikke nødvendigvis skal forsøke å toppe rådgiver for ordføreren i Trondheim, 05 ble en stor belastning: UKA-05 i kvantitet, men derimot ønsker er langt på vei enig med statsråden: – Jeg hadde gjerne sett at det skaleres å være en kvalitativt bedre festival. – UKA er god reklame for både ned i arrangementer vi må jobbe på, ellers For navlebeskuende trondheims by og universitet. Økt rekruttering må vi vurdere å utvide gjengen. Dette er studenter er UKA verdens lengste uke og av studenter fra andre europeiske ikke ønskelig ettersom vi ikke har behov potensielt verdens største festival. Begge land bidar til et bedre utdannings- og for flere medlemmer resten av året. disse tingene er antagelig feil. Trondheim forskningsmiljø. er en perifer by i verdens, for ikke å – UKA er en pengemaskin si Norges, festivallandskap. Nettopp Kløft mellom UKA og Samfundet Eirik Sandaas, leder for Velferdstinget, derfor er det desto viktigere at UKA Det er god tradisjon at UKA blir litt mener at UKA kan satse i akkurat den rendyrker de aspektene ved den som er større for hver gang den arrangeres, retningen de vil, så lenge de oppfyller de unike. Dugnadsinnsatsen som UKA er men i følge den nye UKEsjefen er ikke økonomiske målene fastsatt av Finans tuftet på muliggjør en kultursatsing som en økning i antall arrangementer den styret. ikke følger de kommersielle festivalers eneste måten å utvikle seg på. – UKA er en pengemaskin, og det bunnlinjeavhengighet. Følgelig er UKA – Jeg vil satse på kvalitet foran skal den også være, mener Sandaas, og LEderskifte : Den nybakte UKEsjefen Lise Alund Skjølås tar imot champagne og seierssigar fra forgjengeren Håkon Kikeby, men beholder sine egne ideer om hvordan UKA bør utvikle seg. i Trondheim i en helt spesiell situasjon kvantitet, fastslår hun. påpeker at Samfundet ikke klarer seg som tillater kulturelle krumspring som Skjølås gikk til valg på å skape en uten festivalen. Kulturansvarlig for ISFiT 2005, ingen andre kan tillate seg. Utfordringen modigere og bredere UKE som, i følge Samtidig roper han et varsko dersom Kirsten Helene Teige, mener at UKA for den nye UKEsjefen er å skape en henne selv, skal være med å definere UKA skulle eskalere så mye at de blir utsettes for et krysspress. studentfestival som er kreativ og dristig kulturbegrepet. Hun mener ikke at UKA nødt til å leie inn hjelp. – Samtidig som UKA skal ivarteta nok til å være en motvekt til dagens skal slutte å utvikle seg, den skal bare – I det øyeblikket UKA ansetter sin gamle tradisjoner, skal den tørre å satse kulturelle forflatning. gjøre det på en annen måte. første person forsvinner idealene den på nye områder. Jeg mener at UKAs UKA er, og har alltid vært, en penge – Dersom UKA vokser seg større nå tror er tuftet på. største styrke ligger i de frivillige. Man maskin. For neste festival vil det likevel være en vesentlig større bragd å tilføre Norges, for ikke å si verdens, kultur ivareta festivalens mange tradisjoner, noe, enn det er å atter en gang supplere vise fram Studentersamfundets sjel og Samfundet med de tiltrengte millioner. – En kjempeutfordring ikke minst vise at vi er unge og tøffe, De siste UKEfestivalene har vært for lite slår hun fast. eksperimentelle, og tenkt altfor mye på I tillegg til å ønske seg en bredere og publikumstall og hvorvidt festivalen er For to år siden visste ikke til slutt var motkandidaten min, Svein modigere festival, uttalte Skjølås under «rottefet». Graden av sistnevnte avgjøres Lise Alund Skjølås hva UKA Økland, smiler UKAs første kvinnelige UKEsjefvalget at hun ville gjøre UKA til øyensynlig av hvor mange fulle studenter leder siden 1993. en hendelse av nasjonalt kaliber. som kan rulle fra teltet i Dødens dal til i Trondheim var. Nå er hun – Jeg tror absolutt at flere enn Samfundet på én gang. Det er på høy tid leder for hele sulamitten. Smalere og bredere studentene i Trondheim kan ta del i at UKA setter kreativitet foran økonomi Skjølås ønsker at UKA skal bli bredere UKAs tradisjoner, sier Skjølås, som og størrelse. Det er synd hvis Norges Den 23 år gamle totningen, som stude samtidig som det skal satses på flere har tro på at man kan få i både pose største kulturfestival reduseres til opium rer nordisk ved NTNU, innrømmer at smale arrangementer. og sekk. for folket. venner og familie ble lei av å høre henne – Jeg ønsker at UKA skal definere snakke om UKA for lenge siden. kulturbegrepet, og gi publikum noe Vil være synlig – Den eneste som gadd å høre på meg de ikke kan få andre steder. Vi skal Allerede dagen etter UKEsjefvalget har
42 KULTUR UKA legger om kursen
LEderskifte : Den nybakte UKEsjefen Lise Alund Skjølås tar imot champagne og seierssigar fra forgjengeren Håkon Kikeby, men beholder sine egne ideer om hvordan UKA bør utvikle seg.
må derfor ikke glemme disse i iveren FIRE PÅ UKESJEFVALG etter å vokse seg større. ISFiT-leder Martin Svarva går enda 1. Er UKA stor nok, eller kan den bli enda større? litt lengre: 2. Hva er viktigst: Et bredt program med noe for alle, eller et hardtslående konsertprogram? - Hvis UKA vokser seg så stor at den ikke kan drives på frivillig basis lenger, graver den samtidig sin egen grav.UD
Skjølås overtatt nøkkelknippet og e- postadressen til Håkon Kirkeby. – Nå skal jeg på seminar med det gamle UKEstyret for å lære mer om organisasjonen. Dessuten har jeg et hav av gamle erfaringsrapporter som venter på å bli lest. Med andre ord er det mye Ina Myrstad, 24 år Jo Eikeland Roald, 24 år Ida Kathrine Bjerke, 23 år Per Olav Alvestad, 25 år å ta fatt på. Studerer filmvitenskap Studerer teknisk design Studerer teknisk fysikk Programleder i Newton, NRK1 Skjølås mener at en av hennes viktigste oppgaver som sjef for UKA- 1. UKA er stor nok. Dersom den blir 1. UKA har alltid blitt, og vil alltid 1. UKA er stor nok. 1. UKA kan, og vil alltid, bli større. større vil det gå på bekostning av bli, større. 07 er å være synlig, og å lytte til alle dem miljøet innad i festivalen. 2. Man bør fokusere på kvalitet 2. UKA fronter seg selv som Norges som kan lære henne noe. 2. Et bredt program er viktigst 2. Konserter er veldig viktig. Gjerne og bredde. UKA er ikke bare en største kulturfestival. Dersom de dersom UKA skal stå inne for å være større enn de UKA-05 hadde. musikkfestival. med rette skal kunne si dette, må – Jeg innser at det kan bli vanskelig, Norges største kulturfestival. man satse på bredde. men helst vil jeg kunne navnet på alle UKEfunkene, slik at jeg kan hilse på dem når jeg treffer dem.UD
43
KULTUR Scener fra to ekteskap Etter nærmere ti år har Kunstakademiet i Trondheim (KiT) og NTNU utviklet et meget godt samarbeid. I Oslo er situasjonen en helt annen.
KUNSTPOLITIKK TEKST: Merete Jentoft Sirnes [email protected] FOTO: Erlend Dahlhaug Paxal
Store deler av Oslos kunstmiljø er meget kritiske etter at Statens Kunstakademi ble slått sammen med Høgskolen. Nå ser man mot Trondheim der samarbeidet mellom Kunstakademiet (KiT) og NTNU etter hvert har blitt meget godt. Sammenslåingen i Oslo er et ledd i s amlokaliseringsprosessen som skal stå ferdigstillt i 2008. 19. januar kunne man lese følgende fra redaksjonen på kunstkritikk.no: «Laura Beloff, professor i elektronisk kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo, har sagt opp stillingen sin. I gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv går hun hardt ut mot lederstilen til rektor Peter Butenschøn, som hun karakteriserer som autoritær og udemokratisk. Beloff mener skolen er preget av en militær og hierarkisk stil, der det akademiske personalet ikke har noen Sammen for kunsten: Kunstakademiet i Trondheim og NTNU har funnet et opplegg som passer begge parter. I Oslo er ståa en helt annen. muligheter til innflytelse(...).» internasjonalt, er under KHIO omgjort fungerer godt sammen med NTNU i prosjektet på to betingelser. Det ene var Brennpunkt Oslo til et visuelt fakultet, hva nå det skal er universitetets forståelse for ulike at billedkunst skulle være eget fakultet. I hovedstaden er stemningen på koke bety, som ikke gjør forskjell på kunst studiekulturer. Det andre at akademiet skulle bevare sitt punktet. Flere aktører føler at situasjonen og kunsthåndverk. Presisjonsnivået – NTNU består nettopp av mange eget navn. Ingen av disse betingelsene er uholdbar. Billedkunstner Mari på undervisningen lider under en ulike studiemiljøer og kulturer, både er overholdt. Slaattelid er ikke mild i sine uttalelser: sammenslåing som er politisk, ikke fra NTH og AVH. Jeg tror vi har Han utdyper: – Byråkrater overstyrer faglig ansatte faglig, begrunnet, sier Slaatelid. nytt godt av et raust system. Og da – Billedkunst er sammenslått med i utformingen av en «fame-school» for blir motivasjonen til å utvikle ett nytt kunsthåndtverk. To fag med svært ulike kreative fag, kalt Kunsthøyskolen i Oslo Fornøyde trøndere læringsopplegg anderledes, enn om man arbeidsmetoder og innfallsvinkler til (KHIO). Statens Kunstakademis hundre Til forskjell fra i Bergen og Oslo er må sloss for å bli hørt. Striden i Oslo kunst. Dermed blir det vanskelig å skulle år med merkevare må nå utraderes for KiT allerede tilknyttet et universitet, er en sår konflikt, som påvirker – og følge like retningslinjer. Faglig ligger ikke å skygge for nyskapingen KHIO, NTNU. involverer hele kunstnermiljøet i Norge. styrets vedtak langt fra våre egentlige uttaler Slaattelid. Prodekan ved KiT, Kristin Bergaust Situasjonen er fryktelig trist. behov, uttaler Markhus. Kunstneren forklarer konfliktens synes KiT fungerer bra under NTNU. Storhile mener bevart identitet har kjerne slik. Men sier også at prosessen med å få KiT Elskere og tvangsekteskap vært avgjørende for det gode miljøet i – Stortingsvedtaket i 1996 om til å passe inn i NTNU ikke bare har – Statens Kunstakademi er tvunget inn Trondheim. sammenslåing av kunsthøyskolene, vært lett. i ett ekteskap med en partner de ikke – KiT har fått være et avskilt institutt – forutsatte at de ulike skolene skulle – Vi har vært gjennom snart ti års elsker! også fysisk – under fakultet for Arkitektur beholde sin integritet og egenart. Til samarbeid med og tilretteleggelse fra Dette hevder nestleder i studentstyret og billedkunst. Osloskolene var tidligere tross for dette løftet, opplever studenter NTNU. Nå har vi funnet et opplegg som i KHIO, Frode Markhus. desentraliserte – nettopp fordi de har og ansatte at landets mest attraktive fungerer for begge parter. Akademiet i Studentstyreleder ved KiT, Sille ulike behov, både i volum og form. Vi har utdanning for kunstnere undergraves Oslo går gjennom en komplisert prosess Storhile repliserer: fått beholde navnet vårt, arbeidsmetoder, med alle midler av et KHIO-styre uten nå. Når dialogen låser seg er det vanskelig – Vi får håpe KiT og NTNU fungerer studiepoengbegrunnelser og ikke minst billedkunstnere og uten representanter å inngå kompromiss. som et lidenskapelig parforhold da! nettverket og statusen rundt akademiet. I fra akademiet. Bergaust understreker at små miljø Markhus er oppgitt over måten tillegg nyter vi godt av NTNUs ressurser. – Det som var en velfungerende er avhengig av sin faglige selvstendighet. akademiet er blitt behandlet på. Disse privilegiene tror jeg oslomiljøet er kunstutdannelse med godt omdømme Hun mener en grunn til at KiT – Statens Kunstademi i Oslo gikk inn redd for å miste, sier Storhile.UD
45 KULTUR – En katastrofe av et budsjett Etter årets budsjettfordeling mangler institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) omlag 1,7 millioner kroner for å gjennomføre undervisningen de har forpliktet seg til. De ansatte og studentene frykter for instituttets framtid.
BUDSJETTFORDELING kvalt i fødselen, sier han. tekst: Pål Vikesland – Det blir pinlig for oss når vi nå må [email protected] gjøre helomvending og si: «Beklager, FOTO: Mari Vold dette tilbudet må legges ned av øko nomiske årsaker.»
– Hvordan skal NTNU vinne kampen – Uholdbart om studentene når de bygger ned – Dette er en totalt uholdbar situasjon. kvaliteten på produktet de tilbyr? spør Det har vært for dårlig jobbing fra masterstudent i visuell kommunikasjon, myndighetene, fra NTNU-styret, fra HF- Rita Elmkvist Nilsen. fakultetet og instituttet, mener professor Hun er studentrepresentant for i filmvitenskap, Gunnar Iversen. IKM og har den siste tiden vært i Også Iversen nevner sin egen «syke hektisk møteaktivitet med institutt- og mor», filmvitenskap, som ett av fagfeltene fakultetsledelsen for å finne løsninger på som blir ekstremt skadelidende på grunn situasjonen kunst- og mediestudentene av budsjettkuttene. nå havner i. – For HF har dette vært et av fagfeltene – Instituttet presenteres for et vi har profilert oss sterkest med. Nå kan katastrofebudsjett denne våren. Det er man ta bachelor- og mastergrad også på foretatt nedskjæringer til beinet, men Høgskolen på Lillehammer. Dette skjer fortsatt mangler det midler for å gjen samtidig som vi kutter ned på vårt tilbud. nomføre undervisningen de ansatte Da blir vi selvsagt ikke like attraktive har forpliktet seg til, forteller Elmkvist lenger. Nilsen. – NTNU har tydeligvis funnet ut Fire millioner mindre enn i 2005 at det historisk-filosofiske fakultet Økonomidirektør ved NTNU Frank (HF) er den ubudne gjesten i et fint Arntsen avviser at NTNU nedprioriterer selskap bestående av tekniske og HF i forhold til fagfelt som er mer naturvitenskapelige fagfelt. Det sies at teknologisk rettet. tverrfaglighet er viktig, men signalene – Nei, det er absolutt ikke tilfelle som sendes ut sier noe helt annet. Vi blir at HF er mindre viktig for NTNU. lette å glemme når midler skal fordeles, Det stemmer at fakultetet har fått fire sier masterstudenten. millioner kroner mindre i 2006 enn hva Heller ikke masterstudent i kunst tilfellet var i 2005, men sett i et historisk historie, Anja Johansen, er særlig perspektiv har dette fakultetet hatt en begeistret for budsjettkuttene. økning i bevilgningene de siste årene, – Man sikrer ikke kvalitet og bredde sier han. i undervisningen, når man ikke engang Arntsen forteller at det er Fakultetet har råd til å beholde det eksisterende for informasjonsteknologi, matematikk studietilbudet, mener hun. og elektronikk som har opplevd den største nedgangen i bevilgninger i forhold – Pinlig internasjonal markedsføring til 2005. Også Fakultet for arkitektur og Professor i filmvitenskap Bjørn billedkunst opplever kutt i bevilgningene Sørenssen, mener situasjonenen i forhold til fjoråret. som nå oppstår vil skade NTNUs – Men hvordan kan for eksempel et omdømme også internasjonalt. fag som filmvitenskap opprettholde sin – Vi har nylig opprettet faget posisjon når det tvinges til nedskjæringer, I Harnisk: Rita Elmsvik Nilsen og Anja Johansen (bak) er ikke fornøyde med budsjettkuttene som nå rammer kunst- og mediestudentene. Scandinavian film and media studies samtidig som fagtilbudet rustes opp andre spesielt med tanke på internasjonal steder i landet? som prioriterer hvilke institutt og fag fakultetet, bekrefter Kathrine Skretting. studentutveksling. Dette var emnet vi – Jeg kan ikke kommentere enkeltfag de vil bevilge midler til. Hun er dekan og dermed ansvarlig for skulle profilere oss med mot studenter på denne måten. Jeg skjønner godt at viderefordeling av midler til instituttene i utlandet og våre studenter som gjerne det er vanskelig for HF å få endene til Fattigere kulturby som faller inn under HF-fakultetet. vil studere utenlands. Dette faget blir nå å møtes, men det er nå engang de selv – Det har vært kutt over hele linja på Hun innrømmer at situasjonen er
46 KULTUR
Notert Tar ett års pause Hip hop-festivalen 2xH var ikke å finne på årets samfundetprogram. Ikke finner du den andre steder heller. FESTIVALPAUSE tekst: Magnus Brattset Drabløs [email protected]
– Vi kom fram til at vi trengte ett års pause så vi står bedre forberedt til å arrangere festivalen neste år, forteller Torstein Holen, primus motor i Trondheims hiphop-miljø og sjef for kompetansesenteret Koncept. Selv om ikke Storsalen på Studentersamfundet var helt full under 2xH i fjor, var de andre arenaene i byen fylt til randen. – Vi kan nå regne oss som Skandinavias største hip hop-festival, og dermed stilles det større krav til oss som arrangør. Dermed er det svært tynt med hip hop på Samfundets vårprogram. Holen viser likevel stor forståelse for at det runde røde ikke har flere navn på plakaten. – Det er svært vanskelig å booke en artist som vil fylle Storsalen uten å hente dem inn fra USA, og det koster Holder ikke mål: – Dette er en totalt uholdbar situasjon, mener professor i filmvitenskap, selvsagt mye penger, påpeker Holen, Gunnar Iversen. som hele tiden har vært i dialog med Samfundet om temaet. Anita Halmøy Wisløff, PR-ansvarlig Hun utdyper: i Lørdagskomiteen på Samfundet, er – Man må skjønne at det koster FAKTA langt på vei enig med Holen. – Det er ikke slik at vi som booker å opprettholde kvaliteten på studie Budsjett tilbudene. Når studenter ser at på Samfundet misliker hip hop, og fagtilbudene er bedre andre steder, Gjennom prosjektet NTNU 2020/HiST bevisst unngår å booke hip hop- velger de kanskje et annet studiested enn 2020 ønsker man å posisjonere seg artister. At vårens program inneholder NTNU. Dette er uheldig for Trondheim i den nasjonale og internasjonale lite av denne sjangeren, er et resultat konkurransen. NTNU, HiST og Sintef som studieby, så vel som kulturby. av overveielser rundt økonomi, skal møte felles utfordringer med målgrupper, hvilke artister man faktisk Skretting får støtte av leder for felles innsats for å gjøre Trondheim kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen til en fremragende utdannings- og får tak i og markedet generelt, forklarer i Trondheim kommune, Senterpartiets forskningsby mot 2020. Wisløff. Kolbjørn Frøseth. Likevel mener hun at Samfundet kan – Det vil ikke være bra for kulturlivet i Kunnskapsdepartementet skjærer forbedre seg på dette området. Trondheim dersom studenter som søker ned på bevilgningene til NTNU. – Vi ser at vi har et potensial, og estetiske og kreative fag uteblir fra byen. flere spennende hip hop-konserter Det historisk-filosofiske fakultet er noe vi kommer til å jobbe mer med De er en stor berikelse for Trondheim er tildelt 172 millioner kroner for som kulturby, noe som kommer både 2006. Tilsvarende tall for 2005 var for å få til, forteller hun og nevner at kommunen og byens øvrige innbyggere 176 millioner kroner Lørdagskomiteen er takknemlige for til gode, sier han. tips om artister.UD Institutt for kunst- og I Harnisk: Rita Elmsvik Nilsen og Anja Johansen (bak) er ikke fornøyde med budsjettkuttene som nå rammer kunst- og mediestudentene. – Tiltakene som nå må gjennomføres går fundamentalt imot NTNUs egne medievitenskap fikk i 2005 kritisk, og uroer seg for de langsiktige visjoner om å ha en internasjonalt innvilget tre nyansettelser. Nå er det innført full ansettelsesstans og konsekvensene budsjettkuttene vil få. konkurransedyktig profil. Høstens fag de tre stillingene blir likevel ikke – Jeg er fryktelig redd for at dette er tilbud på IKM tegner til å bli det dårligste utlyst. en tendens som vil holde fram de neste på mange år, spår masterstudent Rita årene, sier Skretting. Elmkvist Nilsen.UD
47 KULTUR Ekshibisjonisme i Storsalen Nettingstrømper, papirfly, korsett, vannpistoler og blafrende lighterflammer. Det er igjen tid for en filmvisning utenom det vanlige. Filmteater TEKST: Merete Skogrand [email protected] FOTO: Magnus B. Willumsen
23. februar setter Kulturutvalget, tradisjonen tro opp filmen The Rocky Horror Picture Show i Storsalen på Samfundet. – Dette er en kalkun av dimensjoner, og det blir et show man ikke bør gå glipp av, forteller Øyvind Tønsberg, som nettopp er blitt tatt opp i Kultur utvalget. Kulturutvalgets nye medlemmer vil bli dresset opp i egensydde kostymer identiske med filmens. De skal spille Rocky Horror: Kulturutvalget byr på en filmvisning utenom det vanlige i Storsalen 23. februar handlingen som utfolder seg på lerretet, da både på scenen og i publikum interaksjon med publikum. Den ble vist Samtidig oppfordres alle til å ta med handler i hovedsak om å oppdage sin samfiet. som nattkino i USA ved inngangen av seg ris, toast, aviser, lighter, papirfly, egen seksualitet, mener Maria Biszikoeva, – Storsalen minner veldig om 1980-tallet, og publikum ble etter hvert kortstokk, vannpistol, dopapir og arrangøransvarlig i Kulturutvalget. spillestedet i Rocky Horror Picture Show, så fortrolige med innholdet at de begynte selvfølgelig en paraply i tilfelle regn. The Rocky Horror Picture Show noe som vil sette en ekstra spiss på det å respondere på replikkene, samt spille ble først oppført på Samfundet på hele, forklarer Tønsberg. ut det som forgikk på lerretet. Akkurat Mer show enn film begynnelsen av 1990-tallet, og har siden dette fenomenet håper kulturutvalget Showet er det viktigste ved The Rocky den gang blitt vist så godt som årlig. Ifølge Aktivt publikum skal utfolde seg i Storsalen. Horror Picture Show. Det vil bli undertøy, tradisjonen blir de som ikke tidligere har Fra sin spede begynnelse i 1975 har – Det vil bli salg av manus ved romvesen, ekshibisjonisme, transvestitter sett filmen omtalt som «virgins», så la filmen opparbeidet seg kultstatus, og inngangsdøren, samt at vi håper å få og netting, lover Kulturutvalget. dette være din sjanse til å ta din «rocky blir omtalt som et filmteater grunnet sin til et forhåndssalg, forteller Tønsberg. – Filmen har mange tema, men horror»-møydom!UD
fra i fjor. Opptur for trønderfilm Daglig leder for filmsenteret, Solvor Fra origo til superhelt Amdal, er svært positiv til utviklingen. Etter endt søknadsfrist har Midtnorsk - Det betyr at mange filmprosjekter er Etter mye arbeid lanserer nytrykte skiva. Idet Raunsgard trakk av Filmsenter mottatt hele 60 søknader om i startgropa. Filmfondet har også merket Knauskoret Zero to Hero, en silketeppet og alle så at fløyelsputa under produksjons- og utviklingsstøtte til ulike en økning i antall søkere fra Trøndelag., var tom, kom selvsagt korets superhelt filmprosjekter. Dette er over en dobling sier hun til Adresseavisen.UD samling av låtrepertoaret til unnsetning – og Zero to Hero kunne deres under UKA-05. offisielt bli sluppet. – Vi pleier å lage plate etter hver Plateutgivelse UKE, men denne gangen føles det litt TEKST: Kristine Vedal Størkersen spesielt på grunn av trettiårsjubileet, sa [email protected] en fornøyd sopran Tina Marie Kruse etter releasekonserten. Knauskoret er et tretti år gammelt – Når de fleste UKEfunker er ferdige, blandakor som består av ti sangere av begynner det skikkelige arbeidet for oss. hvert kjønn, alle studenter. Tradisjonen Det er mye som skal gjøres før, under tro satte de sammen et splitter nytt og etter innspillingen. Så vi er slitne og repertoar til UKA-05. Det er dette som glade nå. nå har blitt cd. Albumet ble spilt inn på Gløshaugen 13. februar var det slippfest. Knaus i løpet av ei helg i jula. Låtmaterialet koret åpnet med noen smakebiter fra dekker de fleste sjangre. Knauskoret tar albumet, før samfundetleder Mari for seg a cappella-versjoner av De Lillos, Raunsgard ærbødig ble tilkalt for å The Beatles, Tre små kinesere og Super avduke det første eksemplaret av den Mario Bros, kan Kruse fortelle.UD
48 KULTUR Suksessrikt samarbeid Ane Dahl Torp og Hans Petter Moland er for første gang aktuelle med samme film. Film TEKST: Magnus Brattset Drabløs [email protected] FOTO: Audun Reinaas
I filmen Gymnaslærer Pedersen, spiller Ane Dahl Torp den kvinnelige hovedrollen og Hans Petter Moland har regien. Dette er deres første seriøse prosjekt sammen. Dette er Moland sjette spillefilm, til tross for at han debuterte allerede for 13 år siden med Secondløitnanten. – Det har ikke vært mangel på prosjekter jeg har hatt lyst til å gjøre, men det er ikke alltid like enkelt med finansieringen. Slik sett har Hans Petter Moland gått den harde skole og måttet stå i kø for å få gjennomført sine prosjekter. – Jeg har liten sympati for film studentene fra Lillehammer som klager over at de ikke får realisert filmene sine SKRYTER AV HVERANDRE: – Hun er en sjeldent begavet skuespiller. Eksepsjonelt lidenskapelig, sier regissør Hans Petter Moland om Ane innen ett år etter endt utdannelse, gliser Dahl Torp, som spiller den kvinnelige hovedrollen i Gymnaslærer Pedersen, etter Dag Solstads roman. Moland. opp, mener regissøren. kostnadene nede, forteller Moland. filmfagene ved universitetet, sier han. Ane Dahl Torp har akkurat returnert Regissørens beundring for Ane Dahl Den ekstra kostnaden det vil påføre fra filmfestivalen i Berlin, hvor hun var Torp er gjensidig. prosjektet å ta med seg kompetansen fra Nye prosjekter en av årets «Shooting Stars». – Han gir veldig konkret regi og Østlandet og ut i distriktene vil være vanskelig Neste prosjekt for Ane Dahl Torp er – Det var helt vilt der nede. Jeg fikk pirker på små ting du ikke tenker over å få plass til i allerede trange budsjett. spikret, mens Moland foreløpig ikke masse oppmersomhet, for ikke å snakke selv. Han har også en evne til å se scener – Distriktene er nødt til å bygge opp har fastsatt noe. om mat, ler Torp. på måter du ikke hadde tenkt over var egen kompetanse, så kommer filmene – Jeg skal tilbake til teateret i stykket mulig. etter hvert, mener Moland. «Isslottet» av Tarjei Vesaas, forteller Gjensidig beundring Det både regissøren og skuespilleren skuespilleren, som nylig avsluttet inn Filminnspillingen av Gymnaslærer Økonomiske begrensninger er skjønt enige om, er at Kosmorama spillingen av thrilleren «Uro». Pedersen er noe begge ser tilbake på Ingen av dem har tidligere laget film i har livets rett. Hans Petter Moland har i utgangs med glede, og de to er fulle av lovord Trondheim eller Trøndelag for øvrig, – Vi skal opp igjen hit til Trondheim punktet påbegynt et nytt prosjekt med om hverandre. noe som kanskje ikke er så rart siden og holde workshop om samarbeid, hollywoodstjernen Nick Nolte, men her – Hun er en sjeldent begavet skue det er minimalt med filmproduksjon i avslører Torp. er ingenting klart ennå. spiller. Eksepsjonelt lidenskapelig, distriktet. Moland ser få begrensninger for – Blir Ane med til Hollywood? forteller Moland. – Det er vanskelig å få laget film i festivalen. – Jo, jeg kunne godt tenke meg å ha Men han presiserer at det ikke var distriktene grunnet økonomiske midler. – Kosmorama står på ingen måte med meg Ane, men hun er kanskje litt noen soloprestasjon. Filmproduksjon på Østlandet er dyrt tilbake for filmfestivalen i Haugesund . for ung for rollen, prøver Moland seg – Ane og Kristoffer Joner satte en nok, vi filmer for eksempel sjeldent på Trondheim har et stort, filminteressert før Ane skyter inn: standard som hele besetningen fulgte nattetid, eller om vinteren, for å holde publikum og god kompetanse fra – Du får spørre Nick, da.UD
av så vel teateret som kritikerne, sier – I tillegg setter vi opp en eller to Satirisk krimteater på Knaus produksjonsleder Ida Kathrine Bjerke. mindre forestillinger hvert semester, og Stykket, som instrueres av Elisabeth neste oppsetning blir Jens Bjørneboes Søndag 26. februar har Studentersamfundets Interne Teater Ofstad, beskrives som et sammensurium Fugleelskerne, som etter planen skal ha av Den spanske flue, Monty Python og premiere 23. mars, sier Bjerke. (SIT) premiere på komedien The Real Inspector Hound. britisk krim. Det inneholder elementer Men nå er det Inspector Hound som mord, dobbeltliv og en gal mann det skal handle om, og pressemeldinga Teater det klisjéfullt krimteater på klassisk på rømmen, samt en kjærlighetshistorie lokker gåtefullt: «Liket under divanen TEKST: Tor Helge Rimul britisk vis, og ved siden av sitter to om ulykkelighet, forelskelse og begjær. oppdages, men røper den virkelige [email protected] teaterkritikere og ser på. SIT har cirka 70 medlemmer, og under Inspector Hound seg? Avsløres egentlig – Teaterstykket som utspiller seg på UKA har de ansvaret for flaggskipet morderen?» Bjerke lover latterfulle scenen er ganske sært og egentlig fryktelig UKErevyen, og noen husker sikkert A kvelder på Knaus, og anbefaler alle å Stykket ble skrevet av Tom Stoppard dårlig, og det leker hemningsløst med Clockwork Orange som de hadde stor komme på stykket, som vises totalt ti og foregår på to plan. På scenen spilles sjangerens mange klisjéer, og gjør narr suksess med i 2004. ganger.UD
49
KULTUR KULTURDUELLEN TEKST: Kristine Vedal Størkersen Kunstutstilling på hell?
Juryen fant få verdige bidrag til årets trøndelagsutstilling, som er aktuell ved Trøndelag Senter for Samtidskunst.
Mette Renée Green, Av 508 innsendte verk ble Styreleder i Trondhjems Kunst- 21 antatt. forening (TKF) og styremedlem i Torhild Aukan, Trondheim Kunstmuseum Styreleder i Trøndelag (Foto: Adresseavisen) Bildende Kunstnere
Utstillingen er døden nær i dagens form. Kanskje TKF Publikumsoppslutningen og medieoppmerksomheten kan bidra til å blåse mer liv i den ved å samarbeide er et levende bevis på det motsatte. Trøndelagsutstillingen neste år? Vi har allerede foreslått en utstilling for er en av de siste juryerte kollektivutstillingene med fri refuserte arbeider, men 508 stykker har vi ikke plass Det er blitt sagt at innsendelse som har overlevd. Den representerer en til. Det er uansett mulighet for større mønstring Trøndelagsutstillingen er kvalitet som det er verdt å ta vare på. Hvis vi i tillegg med samarbeid. til den «salongpregede» delen klarer å innlemme døende. Hva mener du? de nye kunstneriske uttrykkene, vil utstillingen bli et høydepunkt på billedkunstfronten i vår del av landet.
Formålet med Trøndelagsutstillingen er å vise et Hva er formålet med Trøndelagsutstillingen skal på bredest mulig måte tverrsnitt av hva som foregår innen billedkunst i vise det som skjer på billedkunstfronten i vår del trøndelagsfylkene. Utstillingen vises flere steder i Trøndelagsutstillingen og av landet. Den bør være et årlig høydepunkt med Trøndelag, og skal ta hensyn til at ikke alle bor i hvilken rolle bør den spille i et mangfold i uttrykk og omfang. Trondheim og kan gå ofte på kunstutstilling i sitt samfunnet? nærområde.
Det er respektløst å kalle kunst en ikke liker for Juryen har i måten de har forvaltet sitt mandat på «grøt», som juryformannen gjorde. Når juryen valgte Hvordan stiller du deg til synliggjort svakheter ved statuttene. De har begrunnet å lage en så liten utstilling tok juryens egne arbeider juryens valg om å refusere sitt valg , og har komponert en fin, men veldig «tynn» for stor plass. At de ble vurdert for kritikerprisen utstilling, som de mener representerer bredden av – og fikk den – er også uheldig. Mange kunstnere 97 prosent av de innsendte det innsendte materialet. Dette har satt i gang en sender ikke inn arbeid fordi de er usikre på juryens bidragene? diskusjon som er bra for den videre utviklingen av seriøsitet. Trøndelagutstillingen.
Det er voldsomt å sammenligne med resten av Trondheim har et profesjonelt kunstmiljø, Vesten, men mange kunstnere fra Trondheim gjør kunstakademi og noen få attraktive visningssteder seg bemerket ute i verden. Dersom lokalmiljøet ikke Hvordan er Trondheims for samtidskunst. Vi savner en mer pulserende hadde bidratt til kunstnerisk utvikling, hadde de kunstscene i forhold til kunst i kunstscene med flere muligheter for å se og kanskje ikke valgt kunstneryrket. TKF og Trondheim resten av Vesten? vise nye og etablerte kunstuttrykk: En offentlig Kunstmuseum er viktige aktører her. Dessuten har arena hvor kunstnere og publikum kan møtes vi et anerkjent kunstakademi. og ha en kontinuerlig samtale næret av skiftende kunstuttrykk.
All debatt er av det gode. Det trønderske En saklig debatt som angår kunstmiljøet i byen er kunstpublikummet har vært altfor lite opptatt av Er denne type debatt og udelt positivt. Dessverre har medieoppmerksomheten seriøs kunstdebatt. Trondheim trenger et yngre og oppmerksomhet positivt for rundt kunstfenomener hatt en tendens til å bli preget mer engasjert kunstpublikum. Vi i Trondhjems kunstmiljøet i byen? av personfokusering og delsannheter som blir mer Kunstforening er glade for at gjennomsnittsalderen forvirrende enn opplysende for utenforstående. på kunstinteresserte synker. Meld deg inn eller kom Alt i alt tror jeg diskusjonene og engasjementet og besøk oss! rundt Trøndelagsutstillingen virker skjerpende. Likegyldighet hadde vært mye verre.
51 aNBeFaLeR
MIN ANBEfALINg STV-PROGRAMMET
glanSBildEr vi utforsker teatersportens verden. Til slutt Søndag 26. februar kl. 10.30, TvNorge: snakker vi med danskene i Kashmir, som Moren og faren i familien grisevold holder konsert i Storsalen 24. februar. har tenkt å gjøre som alle foreldre som elsker sine barn – ta dem med på glanSBildEr opplevelsesferie til Brasil! Men etter et Søndag 5. mars kl.10.30, TvNorge: i sammenheng med produk sjonen av BjARTE TjØSTHEIM sammenstøt med en mystisk jovial haiker Reprise av episode 3. avgangsklassens eksamensfi lm. vi FRa RaDIOReSepSjONeN, NRK p3 Og SINgeLKLUBBeN!, NRK2 plantes en idé om et bedre sted å feriere: undersøker hva som ligger i det faktum Trønderland. STudEnTMagaSinET at vi nå lever i hundens år, og som Trønderland drives av gründeren Odd Søndag 5. mars kl. 23.15, TvNorge: vanlig vil også musikkredaktør Morten Musikk Rinnan, men spørsmålet om Rinnan har STv tar dere med inn i arbeidet til Dalåmo bringe en ny musikalsk favoritt alt av Thomas Dybdahl. han er en utelukkende rent mel i posen kan godt bli studentene ved fi lmskolen på Lillehammer, på banen i «hør her». velbekomme! utrolig låtskriver og musiker, like stor stilt, og kanskje besvart i tredje episode live som på plate. han er genial. av Glansbilder!
Bok STudEnTMagaSinET har nettopp lest Ambulanse, en novelle- Søndag 26. februar kl. 23.15, TvNorge: samling av johan harstad. Den var I februars siste magasin får vi et vakker, mørk og trist. Leste Buzz Aldrin: gjensyn med den faste spalten «Månedens Hvor ble det av deg i alt mylderet av godbiter», som holder deg oppdatert samme forfatter før det. anbefales! på det du kanskje ikke visste hendte på egentlig bør bøkene leses i omvendt kulturfronten i byen. vi får et personlig rekkefølge. eller, det betyr vel egentlig preget innblikk i fyllesykens lidelser, og ingenting hvilken rekkefølge du leser Familien grisevold drar til et innblikk i fyllesykens lidelser i Studentmagasinet søndag. dem i, det viktigste er at du leser begge Trønderland. to! Nå er jeg vel fan av ham også.
Film Spielbergs München. jeg er i et positivt hjørne nå, og går så langt som å kalle den et mester verk. For de som er veldig interesserte i det som skjedde i München i ‘72, anbefaler jeg dokumentarfi lmen One day in September.
Tv-serie Nå sender jo endelig NRK Curb Your Enthusiasm. Den er morsom og passe irriterende.
Teater går alt for sjelden på teater. Det siste jeg så var en folkemusikk-versjon av Tryllefl øyten, regissert av Leif Stinnerbom. vakkert!
Billedkunst jeg har liten peiling på billedkunst. Men liker bildene til fl ekkefjordmaleren Tatjana Lars Kristian guldbrandsen. jeg var så heldig at jeg fi kk møte ham noen ganger før han døde.
Tegneserie Interesserer meg lite. jeg var fan av Spion 13 som liten pjokk.
Komiker La meg her få anbefale brødrene Steinar og Tore Sagen. Svært morsomme, av og på lufta, med og uten alkohol.
Pål Aastad
52
KULTURTEGN
Ikke siden Patrick Swayze smeltet ungpikehjerter med sylfrekke bevegelser i Dirty Dancing, har interessen for dans vært større. Danselærerens
Dansefeber tekst: Pål Aastad [email protected] tilbakekomst Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen
Sinatras «Fly Me to the Moon» høres fra aerobicsalen i det nye idrettsbygget på Gløshaugen, akkompagnert av en taktfast dunking i gulvet. Etter nøyere undersøkelser viser det seg at salen er stappfull av dansende studenter. Lufta i rommet er svært klam, men det ser ikke ut til å affisere de omtrent femti frammøtte nevneverdig. På en lapp på ei dør står det at dansegruppa til NTNUI holder nybegynnerkurs i Lindy Hop. Dansebølgen 12. januar hadde TVNorge premiere på sitt programkonsept Dansefeber. Det ble en umiddelbar suksess og 481 000 nordmenn fikk med seg det første programmet. Kort tid etter fulgte TV2 opp med Skal vi danse, der kjendiser spleises med profesjonelle dansere, og lærer en ny selskapsdans som de framfører direkte på tv hver uke. I kjølvannet av disse har en danse bølge begynt å bre seg over landet, og effekten begynner man nå å merke i Trondheim. Leder John Innvær i NTNUI Dans kan fortelle at det har vært en betydelig økning i interessen for dansekurs blant studentene i byen. – Jeg tror faktisk media kan ha mye å si når det gjelder hva folk interesserer seg for, sier Innvær.
Media har makt seg på dansebølgen, er student Hanne gamet, forteller danseinstruktør Jørgen og Tor Erik Øyhus enige om at de har Victoria Juul er boogie woogie-instruktør Høgmoen. Karlsen i NTNUI. lært mye. i NTNUI. Hun mener også at det økte Hun har drevet med dans før, men Lindy hop er en pardans som har – Det var litt vanskelig i begynnelsen, mediefokuset på dans er bakgrunnen bekrefter at danseprogrammene på tv sin opprinnelse i 20- og 30-tallets men trinnene gikk nærmest automatisk for den eksplosive pågangen landets har vært en ekstra inspirasjonskilde. New York. Det er en jazzinspirert etter hvert, forteller Tran. dansestudioer nå opplever. – Jeg har vel fulgt mest med på swing der man blant annet danser – Flere er blitt bevisst på at dans Skal vi danse på TV2. Dansefeber er så til musikk av Frank Sinatra, samt Alle er med faktisk er en sport og en veldig spennende fokusert på enkeltpersoner, og de fleste jazzlegender som Duke Ellington En ringerunde til byens danseskoler uttrykksform. Før var det kanskje ikke deltagerne har trent dans hele livet. «Skal og Count Basie. viser at dansebølgen har nådd folk i like tøft å fortelle at man gikk på dansing, vi danse»-konseptet er bra fordi de viser Om man ikke liker den type musikk, alle aldre. men nå får man heller beundrende blikk kjente personer uten danseerfaring, som er mulighetene likevel mange. – Både unge og gamle kommer på om man viser at man er dyktig, forteller etter litt veiledning fra profesjonelle blir – Boogie woogie og salsa er også svært pardanskursene våre, forteller danse hun. kjempeflinke. populære, og man kan jo gjerne prøve pedagog Bård Aftret i danseavdelingen Mange studenter har latt seg seg fram og delta på flere kurs om man til Sportsklubben Falken. inspirere av danseprogrammene på tv, Lindy hop, boogie woogie og salsa vil, tilføyer Karlsen. De har merket en veldig stor pågang og terskelen for å melde seg på kurs er – Lindy hop er det kurset som er mest Etter halvannen time i en kokhet av folk som vil lære selskapsdans den blitt mye lavere. populært hos oss for tiden. Det er en fin aerobicsal med et intensivt kurs i Lindy siste tiden. En som har tatt steget og kastet dans å begynne med om man er fersk i Hop, er studentene Phung H. D. Tran En trend er nå at foreldre over hele
54 KULTURTEGN I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden.
landet melder sine unge håpefulle på danse og Dansefeber har hatt en positiv herjer her i landet. På 80-tallet ville alle danseskole, og selv drar på kveldskurs effekt på danseinteressen generelt. Hun lære å danse etter å ha sett filmer som FAKTA i salsa eller swing. Enkelte kurs her i tror at folk nå i større grad innser at dette Dirty Dancing og Flashdance, samt tv- byen har faktisk hatt så stor pågang at er noe alle kan drive med. serien Fame. Dansefeber er en norsk versjon av de har måttet avvise folk i døra. Rykter – Det er mulig for mange å bli like John Innvær i NTNUI innrømmer det amerikanske programmet So verserer også om at det har vært tilløp flinke som oss, men det er jo klart at om å ha sett Dirty Dancing opptil flere You Think You Can Dance. Serien er blitt en suksess for TVNorge med til slåsskamp i påmeldingskøene ved man vil vinne VM må man trene svært ganger, og tror den har inspirert nærmere 400 000 seere i snitt. enkelte danseinstitusjoner i byen. ofte. Vi har trent som toppidrettsutøvere mange unge dansespirer opp gjennom i flere år, og vi måtte legge ned mye tid tidene. Skal vi danse på TV2 overgår Ikke vanskelig og innsats før vi vant vår første tittel, – Det å utføre løftene som Patrick lillebror TVNorge med om lag NTNUIs femdobbelte verdensmestere i forteller hun. Swayze gjør i enkelte scener er ikke så 600 000 seere i uka. swing og boogie woogie, Aina Nygård og – Man trenger egentlig ikke mye vanskelig som det ser ut til. Man trenger Jørgen B. Sandnes, kan fortelle at de aldri talent i utgangspunktet. Vi har rett og faktisk ikke være sterk for å klare det, NTNUI tilbyr kurs både i pardans og individuell dans. Foreløpig hadde danset før de begynte å studere. slett trent oss til VM-gull, understreker legger han entusiastisk til. står boogie woogie, break, – Man behøver absolutt ikke være Sandnes. Jørgen B. Sandnes er enig med Innvær. disco/freestyle, funk, jazz, lindy spesielt flink for å begynne. Man kommer Han setter det hele i perspektiv: hop, rock'n'roll, salsa, sportsdans, veldig raskt inn i det, forteller de. Fra Patrick Swayze til Blomster-Finn – Når Blomster-Finn kan danse, kan streetjazz og tango på programmet. Nygård tror tv-programmene Skal vi Det er ikke første gang dansefeberen vel alle danse!UD
55 ANMELDELSER
Teaterforestilling Konsert STUDENTRADIOALBUMET Tegneserieroman
Fantastiske Pepsi Love Serena Maneesh Donuts Ser du meg nå? Trøndelag Teater, Studioscenen, Klubben, av J. Dilla, Tor Ærlig tirsdag 14. feb. fredag 17. februar Stones Throw Records (Jippi Forlag)
Fantastisk søken Et slags lydeventyr Musikalsk heksebrygg Ærlig talt
TEKST: Merete Skogrand TEKST: aleksander johansen TEKST: Morten Skipenes Smedsrud TEKST: Anna Brander
«Fantastiske Pepsi Love» handler om Englesang begravd i emo-støy fyller J. Dillas Donuts ble sluppet på artistens Tor Ærlig, eller Tor Erling Naas førti unge mennesker som har til felles Klubben med lyd idet verdenshistoriens 32-årsdag 7. februar i år. Tre dager senere som han egentlig heter, har med en søken etter en hverdag på et annet første vinner av Alarmprisutdelingens døde den legendariske hip hop-eren som Ser du meg nå? tegnet det som må plan enn hvor de nå befinner seg. turnépris entrer scenen et lite kvarter er mest kjent under navnet Jay Dee. beskrives som en av Norges første Man blir fra første stund sugd inn i etter klokka 23. Bak trommene begynner Donuts er en instrumentalplate i tegneserieromaner. Han har lang fartstid fortellingene til de førti ulike karakterene, Tommy Akerholt å lage en puls som går den forstand at artisten/produsenten i det norske tegneseriemiljøet, og har spilt av ni skuespillere. Historiene utspil og går før en tamburin først avbryter, ikke har lagt ned sin egen stemme på allerede kritikerroste utgivelser som ler seg på en snapshot-aktig måte, med for så å blande seg med de resterende tape. I stedet benytter han seg av et utall Hjertemosaikk nr. 1 og 2, og serien Evig hyppige vekslinger av situasjoner og lydene. Deretter smeller det – Serena samples fra tidligere utgitt musikk med ung på samvittigheten. personer, noe som stiller store krav til Maneesh eier rommet. vokal. Lesere som er skeptiske til hiphop, I boka møter vi tre gutter på vei til publikums evne til å følge med. Sørstatsrocken, Serenas ryggrad, eller har inntrykk av at denne genren er Afrika i båt. Underveis får leseren servert Scenografien er enkel og effektiv. ligger alltid et eller annet sted i lydbildet. melodifattig, bør lese videre. J. Dillas siste tilbakeblikk hentet fra barneskolen, Hvite strikkremser omkranser det nakne Deilig, trygg og inkluderende lokker plate er nemlig alt annet enn melodiløs. russetiden, og møter med hovedpersonen scenerommet, og en videoprosjektor den til seg litt mer popete ører, før den Donuts er en lang sirup av soul og funk Sandmanns store kjærlighet; Vilde. benyttes til romindikasjon og stemnings tar veien inn et sted mellom kvelende som, krydret med produsentens særegne Til tross for det store tidsspennet setter. gitarlyder og pulserende trommer. Men teft for musikalsk syntese, gjør det hele disse hendelsene er hentet fra, bindes Musikken er spesialskrevet for den forsvinner aldri for godt. Det er til en svært lyttervennlig opplevelse. Du de sammen av den underliggende stem uroppføringen av Hans Magnus Ryan kanskje det som gjør Serena Maneesh skal lete lenge i dette albumets innerste ningen i boka. Ærlig forlater sjelden fra Motorpsycho. Lydbildet bygger til det bandet som Alarm-juryen og irrganger før du finner noen form for melankolien, selv om det på overflaten opp under stemningen, og er så sterkt representantene for Rikskonsertene konvensjonell rap. I stedet finner vi gis inntrykk av å være en munter setting. infiltrert i handlingen at man ikke merker har valgt til å representere norsk musikk genreoverskridende, meget alternative Med enkle grep får tilsynelatende sukses at den er til stede før den forsvinner. både her til lands og internasjonalt. versjoner, av alt fra The Doors’ «Light søyeblikk et sårt anstrøk, som når jenta Skuespillerprestasjonene er jevnt Måten de greier å fylle et lokale på, med my fire» til The Jackson 5s «All I do is Sandmann debuterer seksuelt med viser gode. De har en særs bra timing som alle slags lyttere, og i tillegg gjøre det think of you». seg å være en prostituert, eller når faren gir fin flyt i spillet. Gjentakelse i både sånn at de fleste har det veldig trivelig, Plata til J. Dilla må høres i store er likegyldig til hvor han befinner seg handlinger og ord er et av virkemidlene. er gull verdt. porsjoner. Kun ett av albumets 31 i verden. Dette utnyttes heller enn å benyttes, Man kan dra inn mange forskjellige spor varer i mer enn to minutter. De Det framstår som om Ærlig ønsker slik at effekten blir mer slitsom enn assosiasjoner for å beskrive lyden øvrige tikker inn på alt mellom 12 og å beskrive en grunntone i livet til hoved forsterkende. Karakterene spiller både som Serena Maneesh formidler fra 119 sekunder. Jeg har følelsen av at J. personen, og benytter omhyggelig valgte i sitt eget og samme univers samtidig, scenekanten, uten at det beskriver hva det Dillas intensjon var at alle låtene skulle øyeblikk for å formidle denne. Slik blir og dette grepet er så godt gjennomført er de egentlig holder på med. Ikke fordi gli inn i hverandre, og fungere som en det ikke historiene som fortelles som er at man knapt legger merke til det. det ville være urettferdig mot bandet å moderne overtyre. Dessverre strekker i sentrum, men bildet de til sammen er Sårheten i enkelte scener framheves så nevne Suicide, Velvet Underground, Dilla ved noen anledninger strikken litt med på å skape. sterkt gjennom dette at det er umulig Jesus and The Mary Chain eller My for langt , og kunne praktisert selvsensur Alt flyter over i hverandre, også ikke å bli berørt. Bloody Valentine, men Serena holder mer effektivt. Dette kan også ha bidratt rutemessig. Handlingen får utfolde Tittelen sier ikke spesielt mye om på med sin egen greie. Punktum. til et inntrykk av at verket er noe statisk, seg fritt over sidene. Ved tilbakeblikk forestillingen, ei heller blir den nevnt i Serena Maneesh er et fantastisk band. og lite helhetlig. For de av oss som lever endres styrken i streken, så også ved stykket. Den burde derfor vært forandret Og det er greit å avslutte konserten selv etter prinsippet om at for mye alltid er stemningsendringer. Tor Ærlig har til fordel for helheten om publikum har lyst på mer. Men det er bedre enn for lite, er dette imidlertid et røpet at romanen ble tegnet i løpet av arrogant, kjedelig og nesten direkte slemt neglisjerbart ankepunkt. to måneder sommeren 2005. Noe tydelig å forlate et stappet klubblokale etter hastverksarbeid finnes ikke, den hurtige drøye 45 minutter fordelt på seks låter. progresjonen bidrar heller til noe rått og Til neste gang gleder vi oss til et like vilt umiddelbart i streken. sceneshow og en like intens energi. Det Dette er en frisk og ungdommelig forestilling bør ikke bli for lenge til, for det skylder som tør å satse på nye elementer i teateret. Serena Maneesh oss. Nemlig. Eklektiske Donuts er en verdig finale fra en Har man ikke stiftet bekjentskap med tea av hiphopens mest toneangivende artister. teret tidligere, bør man benytte sjansen nå. Heldigvis er ikke J. Dillas rikholdige testa Ser du meg nå? fortjener en leserskare på Som rollefiguren Samuel K. selv sier det: Fantastisk konsert av et fantastisk band. ment kun forbeholdt hans nærmeste linje med de store populærtegneseriene, «Føkk man, dette må du bare se. Men dessverre arrogant kort. familie. selv om den antakelig ikke vil få det.
56 ANMELDELSER Glimtvis fornøyelig epokefilm
Delvis Vellykket: Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp gjør gode rolletolkninger i en bare delvis vellykket filmatisering av Dag Solstads roman om gymnaslærer Pedersen (Foto: Filmweb)
FILM hvorfor protagonisten aldri tar ytterste og Larvik, eller Mao og Pedersen, blir Gymnaslærer Pedersen er dessverre bare konsekvens av sin partitilhørighet, og tydelig når vi får sporadiske innblikk i delvis vellykket. Filmen er likevel severdig, Gymnaslærer Pedersen slutter seg til proletariatet. gymnaslærerens drømmeverden. I denne og obligatorisk for alle som har sans for Hans Petter Moland, 2006 Filmens andre hovedrolle spilles av verden er Larvik opplyst av røde kinesiske Dag Solstad og moderne norsk politisk Ane Dahl Torp, som framstiller AKP- papirlykter, mens hovedpersonen holder historie. eren Nina. Nina er kvinnen som får agitatoriske propaganda-taler foran Gymnaslærer Pedersen til å miste hodet, euforiske folkemengder. Virkeligheten og som ugjenkallelig knytter ham til er selvfølgelig en helt annen. TEKST: Morten Skipenes Smedsrud [email protected] marxist-leninistene. Hun er prototypen Hans Petter Molands Gymnaslærer på den intellektuelle venstreradikale Pedersen har etter norsk målestokk et som fornekter sin egen historie. Ninas beundringsverdig stort spenn både Knut Pedersen kommer til Larvik på arbeidersympatier gjennomsyrer kara sosialt, historisk og politisk. Til tross for slutten av 1960-tallet for å tiltre en kteren hennes så vidtrekkende at hun, i et filmens åpenbare potensial, evner den stilling som gymnaslærer i historie. minneverdig øyeblikk, utbryter «kamme- ikke å sette den norske arbeiderbevegelsen Han blir raskt fascinert av AKP (m-l)- rat» under orgasmen. på 70-tallet inn i en videre sammenheng. bevegelsen, og blir et aktivt medlem av Gymnaslærer Pedersen er en over Det ideologiske tankegodset som ligger fraksjonen i Larvik. gjennomsnittet god norsk film. Til filmens til grunn for AKP(m-l)s virke, blir bare Hovedrollen blir spilt av Kristoffer fordel taler det faktum at den aldri blir overfladisk berørt, og gjør det vanskelig Joner, som gjør en solid, men på ingen moraliserende. I stedet nøyer Moland seg å forstå hva som driver karakterene. måte ekstraordinær rolletolkning. Joner med å være en forholdsvis tilbaketrukket Det er selvfølgelig et mulig poeng hos får likevel formidlet noe av den splittelsen skildrer av begivenhetene i Pedersens liv. filmskaperen å gi et inntrykk av i hvor og gåten (er det tilfeldig at han heter Knut Regissøren har likevel funnet plass til stor grad de norske kommunistene famlet Pedersen?) som finnes i gymnaslæreren. noen fantastiske elementer. Kontrasten i blinde i deres ukritiske mytedyrkelse For eksempel får vi aldri noe godt svar på mellom teori og praksis, les: Beijing av Kina og formann Mao.
57 Du leser det først i Spitposten
spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott Spitposten registrerer Hadde ikke ... at Toten for første gang i historien har fostret en UKEsjef ... at Totens øvrige merittliste hva jaktløyve kjendiser angår kan oppsummeres med to ord: Vazelina Bilopphøggers NTNUs rektor Torbjørn Digernes ... at Spitpostens medarbeidere er hadde ikke papirene i ordene da usikre på om dette er bra eller dårlig, han i helgen la ut på fuglejakt og men som de kritiske journalistene vi er skjøt sin 63 år gamle jaktkamerat rIFLE FrA HAUGE: Torbjørn Digernes mottok NTNU-mauseren fra Eivind Hiis Hauge (t.v.) da han tok over rektorstolen i fjor. Per Ivar Maudal (t.h.) overvar seansen, men er nå skutt av sin går vi for det siste alternativet og kollega Per Ivar Maudal. ... at med singelen «Kjærlighet er mer kamerat og kollega. enn forelskelse» beviser Gaute Ormåsen Politiet i Sør-Trøndelag har gjort NTNU- styrke hylekoret mot Digernes etter at avfyrte skuddene som traff PIM, sier han en gang for alle at han har rævva der rektor Torbjørn Digernes oppmerksom han ved et uhell skjøt og invalidiserte og fortsetter: munnen skulle vært og omvendt på at han manglet en nødvendig tillatelse universitetsdirektør Per Ivar Maudal – Du kan ikke skylde på noen andre. ... at Spitposten er glad for at vi ikke til å jakte på ryper da skytingen fant fredag i forrige uke. NTNU blir samtidig Det var jeg som trakk av og skjøt min lider av samme syndrom da dette ville gjort sted. sterkt kritisert for at det gikk en hel dag venn. det veldig vanskelig å sitte og drikke øl – Digernes vil få en advarsel, men før offentligheten ble gjort oppmerksom Søndag kveld fi kk Maudal vite at han ... at siste trend på samfundsmøtene er ikke noen bot eller annen straff for på jaktuhellet. mest sannsynlig vil bli sittende i rullestol å møte opp som blodtranse i dertil egnet overtredelsen, opplyser vakthavende Digernes fremholder at han tar fullt resten av livet. rullestol for å reklamere for en god sak ved Trondheim politikammer. ansvar for ulykken. – Livet kommer aldri til å bli det samme ... at Spitposten ikke er fornøyde før – Du kan godt snakke om alle de andre igjen, sier Maudal, som nå har engasjert en tvekjønnet neger sjonglerer brennende Tar ansvar forholdene som gjorde seg gjeldende Bajangalou Tsuoix som stedsfortreder og tennisballer med rumpeskalkene Avsløringen kommer trolig til å da dette skjedde. Men det var jeg som privat sykepleier. SP mens han står på hendene og synger nasjonalsangen ... at Studentparlamentet de siste seks månedene har blitt ledet under VINTEST pseudonym. Diktatorens fulle navn er – Passer utmerket til fjærkre Daniel Andreas Blomster-Bach ... at Spitposten har dette fra veldig Spitpostens nye vinekspert, Benny bringebærsmak. troverdige kilder. Med andre ord fra Stukbrå, anmelder tre portviner – Dagbladet mener vinen har cassispreg, et søtten år gammelt kraftig bedugget ekslusivt for våre lesere. bjørnebær, krekling, pepper og vanilje i duften. kirsebær vi snublet over på fest i helgen Merker du noe av det? bringebærsmak. ... at selv etter at en egen gjeng fi kk Benny er nettopp sendt over fra – Nei. Den smaker bringebær. – Akk ja. ansvaret for middagen på Samfundet, Adecco, men siden den andre søkeren – Det er kanskje fordi du nå drikker – Denne vinen hadde en fyldig måtte Spitposten vente 40 minutter på var Bajanagalasa Su fi kk han jobben. bringebærsaft? bringebærsmak. føde – Nei. Vinen smaker bringebær. – Ikke noe streif av karamell, sjokolade, ... at Spitposten har lyst til å si «told Første vin: Quinta do Noval – Ja. lakris, som Dagbladet skriver? you so!» – Nei, bringebær. Ferdig arbeid. ... at Carl Ivar Hagen har lyst til å forby Unfi ltered LBV 1999 Andre vin: Niepoort Late Bottled – Bringebær, ja. miniskjørt (på Stortinget) – Jeg tenker ikke å smake på vinen. Jeg ... at dette er den samme mannen som er avholdsmann, men den ser veldig ut Vintage 1999 Tredje vin: Quinta do Noval Silval brukte 80-tallet til å klå på bikinikledde som Fun Light med bringebærsmak, så – Denne ser ut som Fun Light med skjønnheter, og da mener vi ikke Eli jeg blander et glass med det i stedet. Vintage 2000 ... at Spitposten har forståelse for – Et glass Fun Light? – Den smaker bringebær! at miniskjørt er praktisk når man som – Ja. – Ja. kvinnelig Stortingsansatt skal betale for – Denne hadde en fyldig Nok en runde, denne gangen med kjønnsbalanse, med: – Den passer utmerket til kylling.SP den evindelige kokainsniffi ngen som foregår på Stortingets toaletter LOOKSALIKES ... at Jessica er Spitpostens klare favoritt i Abu Gra...Big Brother. Hun har lovet å bruke premien «till att fylla brösten» ... at man for en million kroner får ganske mye «fyll» i brösten
Aldri medaljetrøtt Nedspermet fuckslut Baby på fanget Ukjent for mange Kommende frimurer Trykte karikaturer Du leser det først i Spitposten Utdrag fra glemmeboken
Hva var det igjen? hverandre, og ble I Japan bodde der en barnløs kvinne ved med ett synonymt navn Aki Maita (som betyr «forbuden med å fordele hvem frukt» ... på fi nsk). Hun ønsket seg et som skulle trykke på barn, men ikke av den typen som tar ni matknappen og hvem som måneder å avle fram, som hyler høyt, er styrte over taklyset. tredimensjonale og har hudfarge. Derfor fi kk hun i 1996 produsert en liten dings Hvor er den nå? som piper stille og som man med litt I tretti millioner skrivebordsskuffer rundt godvilje kan se portretterer et slags dyr. omkring. Uten batteri. Død for siste gang. Denne prosessen tok langt mer enn ni Folket mistet interessen da det plutselig måneder, så klart. slo dem at de jo hadde hatt dataspill med Det tok derimot alle verdens barn langt bedre grafi kk i mange år, og i de (de som teller) bare en abortperiode å spillene kunne man faktisk mer enn å bare forbarme seg over tingesten. Å leke mor og holde live i (les: fortsette å høre pip fra) far og barn sluttet å bety å kle av seg foran 144 sjelløse piksler. SP Valggthrill eren - aftermatch
Heia den som vant. Buksa full av tant.
Våre unge gutter er i ferd med å bli To folk ville i år bli UKEsjef. En tapte. samfunnets svakeste ledd. De dropper ut Ei vant. av skolen, og de får ikke jobb. Dette har jeg – Jeg sover fjorten timer hver dag! blitt fortalt av mine kolleger, de som leser forteller taperen, lener seg tilbake og avisene jeg legger frem. De kunne fortelle, refl ekterer over tapet. UKEvinneren og UKEtaperen poserer som en lykkelig også ut fra avisoverskriftene, at dette er – Jeg har sovet fi re timer siden tirsdag! symbiose for Spitpostens kamera. Vi vet bedre. (FOTO: fordi de ikke kan lese ordentlig. Gutta, slår vinneren tilbake og smiler tilfreds, Scanpax) altså, ikke mine kolleger, de fremstår for men blir fort alvorlig igjen. meg som meget skikket innen lesning slik – Allerede er jeg møkka lei. jeg har oppfattet kunsten. Så med dette ønsker jeg å rette en Sex plutselig lyser hun opp. UKAs beste og forkjærlighet til liten appell til landets fremtidige menn. Etter valgthrilleren (sic) i Storsalen har – Janove Sjakalen Kaizer er norges kongefamilien. Ettersom dere ikke kan lese, forventer jeg forholdet (sic) mellom taperen (sic) og mest sexy mann! Hi hi hi! bryter hun ut – Jeg har hyller fulle av kongelige at deres søte små kvinnelige motstykker vinneren (sic) forandret seg radikalt og kikker rundt seg. årbøker, forteller vinneren kry som ei leser dette og gjenforteller. (sic). Responsen lar vente på seg. Spitposten totenhane. Problemet ligger jo åpenbart i at – Vi var drittuvenner i går natt klokka er uenig. – Psycho! roper taperen og gjør en lærerstanden er fylt til randen av pupper og fem, forteller vinneren, blunker sexy til – Visste dere apropos at jeg kun skremmende feminin gestikulering før lår helt fra barneskole til universitet. Dette taperen og byr opp til ølrace. arrangerer UKA for selv å kunne holde alvoret griper han. gjør at gutter ikke kan være gutter på Taperen hiver seg på. en konsert? fortsetter hun og håper på – Jeg har fetish for trapper. Klarer ikke egne premisser. Løsningen er klar: Innfør – Vi krangla om sexposisjoner! bedre respons. å gå i trapper. Jeg må løpe, innrømmer han sladreblader, tegneserier og pornografi roper han og ler så spitposten går ned i – Også har jeg bursdag 31. oktober. Da og kikker ned i det ølmarinerte gulvet. i skolen. Bare slik får vi våre håpefulles fosterstilling og venter på at stormen skal skal vi ha temafest hvor alle skal kle seg ut Drueposen angripes på nytt. øyne opp for trykksaker (det er mye god stilne. Så stapper han i seg en drue. som meg, kommer det videre fra vinneren, – Må kjøre en ærlig linje. Ellers er lesning i bildetekster også) og samtidig få – Jeg ble ikke UKEsjef, kan si hva jeg mens taperen jekker seg en ny øl og hiver jeg buttfucked, fortsetter han, sutter på lurt inn ekstra glanset papir i det norske vil og har fri de neste to åra, kommer i seg en ny ladning druer. Skål! druene og vrenger sjela si ved å fortelle at skolevesenet. det fram bak druekjøttet i munnen hans, – Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle tape... han stemmer Sosialistisk Venstreparti. Jeg kan skjønne at enkelte foreldre før ensembelet i rommet må ned i duck- bedyrer han og bedøver de bedrøvelige – Men du, hvorfor noterer du V og kvier seg for å utsette barna for en slik and-cover igjen. tankene med berusende øl. T foran alle sitatene? spør den vesle skriftkultur. Til disse har jeg følgende å si: Når latteren gir seg begynner han å Så forteller han at den største forskjellen totenjenta Spitposten. Ta noen øl! Bare slik vil dere bli åpne for legge ut om hvor lite kristen han er og mellom taperen og vinneren er at taperen – Vinner og Taper, svarer vi madam mine gode ideer. På sikt vil jeg også fremme hvor glad han er i alkohol. Han spekulerer er pen. Mer latter. Druekjøtt fl yr rundt i V. å slå sammen disse to. Med inspirerende også i om han endelig har tid til å bli redaksjonen. Duck-and-cover. – Præhæhæhæ! raller sir T og slenger blader og tilgang på sprudlevann tror jeg cruisebåtkaptein. sin sjette ølfl aske over mållinjen. våre sønner kunne utvidet sin kunnskap Sexfetish Han rekker hendene i været. Et på opptil fl ere områder. Slike gutter vil Sexy Vinneren gikk til valg med blodig ærlighet, buldrende seiersrap fyller lokalet. gamle Norge ha! SP UKEsjefen har vært stille lenge. Men lovnader om å bruke sin egen kropp til Av tante Pose og Micky J.SP returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM
filmen Dr. Strangelove: How i learned to Klubben klokka 1815, og det varer stop worrying and love the bomb vises forhåpentligvis ikke lenger enn 45 Kulturkalender klokka 2000. minutter, slik at du kan få med deg enda en forestilling av stykket The Real Inspector Utstilling på kunstakademiet er god knall. Det samme bør Mandag 27. februar Hound på Knaus klokka 1900. Trøndelag teater: Musikalklassikeren Les Kashmir i Storsalen bli. Dersom du liker fotball og ingenting Miserablés vises klokka 1930. Fredag 3. mars annet, er Daglighallen plassen å oppholde seg de neste to Blæst: Trondheim Calling arrangerer Samfundet: DJ Sunkissed på Strossa ukene. Dersom de ansvarlige har kommet seg på jobb, da ... i kveld konsert med Mary Me Young. klokka 2100, Superfamily på Klubben Konsertstart klokka 2300. klokka 2300 og Congresse på Knaus klokka 2359. Sweet! Tirsdag 21. februar finalistene Monomen klokka 2300. Tirsdag 28. februar Trøndelag Teater: Fantastiske Pepsi Love Samfundet: I kveld begynner alt klokka Lørdag 4. mars av Frode Sander Øien. Lørdag 25. februar 1900. Quiz på Edgar, The real inspector Samfundet: Fotogjengen arrangerer Samfundet: Samfundsmøte i Storsalen Hound på Knaus og excenteraften på fotokurs klokka 1000, og i Daglighallen klokka 1900 der temaet er skillet mellom Klubben der temaet er frimureri og vestens sitter svette menn og ser på svette menn Onsdag 22. februar kirke og stat. Klokka 2200 tar Ricochets mystikk. som løper. Etter en ball. Beezewax spiller Cherrox: Syvmannsbandet El Corazón over Storsalen, samtidig som dandyPer 3B: Nina og Stine røyker kjønnshår og deilig melodiøs fuzzpop på Klubben klokka fra Halden slipper albumet Dust To Shake snurrer plater på selskapssiden. Helldorado springer nakne mot en vedstabel. Ellers 2200 hvis du da ikke løper til Selskapssiden og spiller i den anledning på Cherrox klokka avslutter på Klubben klokka 2300. bare rolig. for å høre på DJ Kassettspiller. Rest Of My 2100. Brukbar: Dj Ralph Myerz fra Ralph Myerz Life avslutter på Knaus klokka 2359. and The Jack Herren band sørger for at det Onsdag 1. mars Uffa: Beinhard slipper sjutommeren Torsdag 23. februar blir rock og dans i kveld klokka 2200. Samfundet: The Real Inspector Hound på Paradise Paralyze og spiller sammen med Samfundet: Klokka 2000 er det Rocky Three Lions: Tottenham har spillefri, Knaus klokka 1900. Harbour Hookers. Klokka 2100. Horror Picture Show i Storsalen. men Spurs-fansen kan likevel benke seg Blæst: Zoom og Urørt-vinnerne The Kunstakademiet i Trondhem foran skjermen og se Gamsten senke boring Fernets og Heroes & Zeroes besøker (KiT): Studenter fra ulike årstrinn ved Arsenal. Først moser han ned Lehman med trønderland og Øya-klare The School Kunstakademiet viser nye arbeider innen høyre hånda, for deretter å bokse ballen varmer opp! Tirsdag 7. mars maleri, installasjon og video klokka i mål med den venstre. Dommeren står Teaterhuset Avant Garden: FUSK er “Avisa” med det fæle og sexistiske 1900. heldigvis dårlig plassert. en festival for uetablert scenekunst, der navnet Under Dusken kommer med nytt Trondheims kunstmiljø har anledning til nummer. Fredag 24. februar Søndag 26. februar å utveksle erfaringer på tvers av etablerte Har du tenkt å arrangere en tjue år Samfundet: Danmarks store rockestolthet Samfundet: Klokka 1800 vises teaterstykket institusjoner og miljøer. lang kirkekonsert, eller har Daglighallen Kashmir spiller i Storsalen klokka 2200. The real Inspector Hound på Knaus, før du tenkt å vise kretsmesterskapet i Blæst: Leütenhaven (tidligere kan få med deg andre del i Samfundets Torsdag 2. mars skotthyll? Vennligst si fra til oss: Turboskurk) spiller sammen med Urørt- regissørportrett av Stanley Kubrick når Samfundet: Møte i Studenttinget på [email protected]
Kunstrock: Corvine sørget for god stemning i Klubben 18. februar. (Foto: Magnus B. Willumsen)