NORGES FORSTE AMATON, GEOLOG VAREN ALLSDIG

PERSON )

Av Per B^e

I den mineralogiske samling ved Familiebakgrunn og utdannelse Tromsg Museum er det en god del pr1yer Hans Esmark ble fOdt pi Kongsberg i som har Esmark som samler. Bak dette 1801 som s@nn av bergrettsassessor Jens navnet skjuler det seg en prest som utp- Esmark, i l8l4 utnevnt til professor i vet sitt kall i Eidanger i og i mineralogi ved det nyetablerte universi- Ramnes i Vestfold i tidsrommet 1826 til tetet i Kristiania. Faren ble dermed den 1869. Hans fulle navn var Hans Morten flrste professor i "Bjergvidenskaberne" Thrane Esmark. Ved siden av 6 skjotte her i landet. Moren var Vibecke, datter sin prestegjerning pl en utmerket mflte, av oberberghauptmann Morten Thrane utfoldet han en nesten utrolig aktivitet Brtinnich, som i 14 6r var sjef for SOlv- pi en rekke andre fagfelt som vi vanlig- verket. Hans Esmark hadde med dette vis ikke forbinder med teologi og preste- solide familietradisjoner som bakgrunn gjerning. Det gjelder fag som minera- for sin geologiinteresse. I tillegg kan det logi, geologi, medisin, farmasi, kjemi og se ut som at han hadde uvanlig sterke landbruk. Av disse fagene var det nok interesser for naturvitenskap i videre mineralogi og kjemi som sto hans hjerte forstand og var i besittelse av en medfpdt n&rmest. Av praktiske utenom-teologiske begavelse i den retning. Under sin fars aktiviteter kan vi for eksempel peke pi kyndige veiledning tilegnet han seg tid- aktiv deltakelse i utviklingen av moderne lig kunnskaper i mineralogi, geologi og kvalfangstmetoder, som sprengstoff- kjemi, og fungerte selv i studietiden som ekspert for kvalfangstpioneren Svend kursleder for studenter i medisin og far- Foyn i Tpnsberg. Vi skal se nermere pfl masi. denne personligheten som har satt varige geologiske spor etter seg. Ut fra dette kan det synes merkelig at han valgte teologien som sitt profesjo-

50 nelle fag og prestegierningen som yrke. Det kan vere flere forklaringer pi dette. Esmark var en ivrig jeger og frilufts- Teologi kunne den gang vare et "br@d- mann ved siden av i vrere en entusiastisk studium" som relativt greit f6rte til fast og dyktig mineraljeger. Det berettes at arbeid og inntekter som igjen for han pi sk6yter kunne hoppe over en hest Esmarks vedkommende kunne vaere et i fullt trav, og at han kunne dykke og grunnlag for fl dyrke de andre interes- svomme under to robflter i fart. sene som hobbier. Men vi kan heller ikke I 1850 overtok Esmark Ramnes se bort fra at Hans Esmark bevisst valgte sokneprestembetet ved Tgnsberg. Den teologien ut fra en ekte og dypfplt per- store prestegirden her drev han narmest sonlig kristendom, med et oppriktig 0n- som en forsgksgird og eksperimenterte ske om i tjene sine medmennesker p6 blant annet med kunstig gjpdsel laget av dette felt. Miten han utpvet sin preste- slakteavfall av kval (guano) og jute. Han gierning pi peker i den retning. studerte plantesykdommer hos potet, og betegnelsen "potetprest" er treffende i Teologisk embedseksamen ble avlagt i hans tilfelle etter som han ga ut et vei- 1825 - med elendig resultat. Like etterpi ledningshefte om potetdyrking og potet- ble han residerende kapellan i Eidanger sykdommer. med bosted Brevik ved Langesundsfjor- Oppfinnelsen av en kjemisk gjOdning den, altsi midt i et mineralogisk sm6r- var ogsi blant hans meritter. Kanskje var oye. Han ble her i25 ir, giftet seg og Esmark en av de fgrste som begynte 6 endte opp med 8 barn. En sgnn Axel ble tenke konkret pi kunstgjOdsel her i lan- ogsi mineralsamler, og hans store sam- det. ling ble kjOpt av Upsala Universitet. (Se "STEIN" april/juni 1994, side 109 og utover.) AmatOrgeologen Gjennom sitt oppvekst- og ungdoms- Den samfunnsengasjerte Esmark milj6 fikk Hans Esmark tidlig interesse Hans Esmarks mangesidige aktiviteter kom tidlig til uttrykk. Ved siden av kapellanarbeidet vikarierte han relativt mye som prest i flere nabosogn, blant 2 andre . For i spe pi prestel6nna ''Cr/: bygde og drev han kalkbrenneri i Torsvik /91' ved Brevik. Formannsverv i skolestyre og fattigkommisjon la ogsi beslag pi -4./_JVL' 9, I hans arbeidskraft, og i en periode var -,/gia han varamann til Stortinget. Da l/,8: /O5" formannskapsloven ble innfprt i 1837 ble han kommunens forste ordforer og arbei- det blant annet aktivt for at Brevik skulle for geologi og srerlig mineralogi. Spesielt fi kjopstadsrettigheter. Bide han og kona i Brevikperioden benyttet han mange fungerte som uoffisielle leger i distriktet, anledninger til mineralogisk saumfaring han hadde glerne med legeveske nir han av distriktet, fgrst og fremst Oyene og var ute og reiste. Opp giennom 6rene holmene i Langesundsfiorden, Eidanger- "komponerte" Esmark en rekke medisi- fjorden og Langangsfjorden. Bflde far og ner. Tilliten til han pi dette omridet kan sgnn Esmark opprettholdt i irevis skrift- illustreres ved at Svend Foyn etter si- lig kontakt med den kjente svenske kje- gende alltid hadde Esmarkmedisiner miker Berzelius som opp gjennom flrene ombord pi sine kvalbiter. utf6rte mange analyser pi mineralogisk 5l materiale fra disse to. Hans Esmark Esmark i 1844 fant sodalitt for forste hadde i virkeligheten en stor geofaglig gang i Norge i nrrheten av Brevik. kontaktflate. Han kjente flere av sin tids vitenskapsmenn, korresponderte med Andre mineralnavn som er lansert i disse og fikk besOk. De dro nytte av hans forbindelse med Esmarks virksomhet er inngiende geologiske lokalkunnskap, og avskrevet som egne mineraler, det gjel- en viktig side ved hans virksomhet var a der blant andre disse: skaffe tilveie geologisk forskningsmate- Erdmannitt fikk navn etter den svenske riale. Han bidro ogsi med artikler og geologen av Esmark. Det ble funnet ved meddelelser til diverse vitenskapelige Stokksund i Langesundfjorden. Funnet tidsskrifter. Det er derfor ikke rart at han ble avskrevet som eget mineral av Br@g- var medlem av norske og utenlandske ger i 1890. vitenskapelige selskaper og foreninger. Freyalitt. Sannsynlig lokalitet for dette Det er en god del mineralnavn som kan funnet er Barkevikskjeerene i Langesund- knyttes til Hans Esmark. Noen av disse fjorden. Funnet og navngitt av Esmark. funnene har i ettertid og ved mer inngi- Mineralet er metamikt og kjemien peker ende unders@kelser vist seg 6 vrere til dels i retning av varianter av uraninitt eller varianter av kjente mineraler eller thorit. Ogsi dette mineralet ble avskrevet omvandlingsprodukter av slike. I dag er av Br6gger i 1890. Hans Morten Thrane Esmark kreditert Radiolitt ble beskrevet som nytt mine- som f/rstefinner av tre godkjente mine- ral av Esmark og Mgller i 1828, men raler. viste seg snart i vere natrolitt. Thoritt. Esmark fant Praseolitt viste seg i vare sterkt, til dette mineralet i ung dels fullstendig omvandlet cordieritt, alder (1823) piLOvgy i vesentlig bestflende av finkornete masser Langesundsfjorden, og av kvarts og muskovitt. lot Berzelius utfore un- Esmarkitt. Dessverre har det vist seg dersPkelser pi materia- at dette mineralet som skulle hedre let. Det fOrte til at Esmark ogsi er omvandlet cordieritt. Berzelius oppdaget det x{r f*, f{, le 1 Bamlitt ble funnet ved girden Brekke nye grunnstoff thorium &@ i nerheten av Brevik og navngitt av som fikk navn etter mi- *effi Esmark (oppkalt etter ?). Minera- neralet som Berzelius ga Iet var i virkeligheten prismatisk navn etter den kjente sillimanitt. tordenguden Thor. ,Egirin. Mineralet ble funn, Esmark interesserte seg ogs6 for fossi- Esmark i 1834 pfl en liten hoh ler, og i en artikkel fra 1833 beskriver Breviksfjorden som den gang' han selv 5 egne nyfunn av trilobiter fra SkidOya. I dag heter den Liven. Den Brevik, og Oslo. Det ene havnere funnlokaliteten inspirerte funnet ble gjort i tomta til Slottet i Oslo Esmark til i kalle mineralet opp etter som da var under oppfpring. Original- den norr@ne havguden ,,Egir. Mineralet materialet fra disse funnene oppbevares ble analysert og beskrevet fgrste gang av pi Paleontologisk Museum i Oslo. Trilo- Berzelius. bitten lllaenus esmarcki viser at Esmark Leukotanitt (leukofan). Dette minera- ogsi fikk en trilobitt oppkalt etter seg. let ble ogsi funnet av Esmark pi Oya Denne arten har seinere skiftet navn til Liven i Langesundsfjorden. Det var den Illaenus sarsi, for pvrig oppkalt etter en svenske geologen Erdmann som beskrev annen naturhistorisk interessert prest mineralet fgrste gang i 1840 etter a ha samtidig med Esmark, nemlig Michael analysert det. Sars. I tillegg til dette mi vi fi med at 52 Sprengstoffeksperten Esmarksamlingen ved Tromso En forblgffende side ved presten Museum Esmark var hans interesse og kompe- Hans Esmark d0de i 1882, og en geo- tanse nir det gjalt sprengstoff, noe som logisk samling etter han pi om lag 1200 nok henger sammen med hans lidenska- prpver ble gitt til Tromso Museum av pelige interesse for kjemi. Omkring 1840 hans kone samme ir. Den viktigste delen utlovte Staten en st@rre premie for opp- av samlingen var - og er - en mineral- finnelsen av en tennsats for utskutte samling som i dag bestir av nesten 600 bomber, en slags artellerigranat. Hensik- prgver. Esmark har selv laget en liten ten var i fi bomben til i eksplodere ved katalog over mineralsamlingen. Katalo- anslag. Esmark gikk l6s pi oppgaven og gen er bevart, og omfatter 945 prgver, klarte i 19se problemet. A,ren og pre- altst en ganske stor uoverensstemmelse i mien for patentet gikk imidlertid til den forhold til dagens antall. Katalogen er personen han samarbeidet med. Seinere pifprt irstallet 1843, noe som tyder pi at ble Esmark samarbeidspartner for Svend samlingen er bygget opp og avsluttet Foyn, som er grunnleggeren av den mo- innen dette 6ret. Det har si gfltt 40 ir fgr derne kvalfangst. Fra 1850 irenene samlingen kom til Troms6, og det er vel utviklet Foyn etter hvert hensiktsmessige tenkelig at mineralsamlingen ikke var fangstredskaper for kval, f@rst og fremst komplett da den kom en granatharpun som ble skutt ut av en fram i 1882. kanon. Videre tok han i bruk spesial- Det vi imidlertid vet bygde og etter sin tid hurtiggiende med sikkerhet er at dampmaskindrevne kvalbflter som fanget Esmarksamlingen i for landstasjoner. Starten pi den mo- likhet med Tromso Mu- derne kvalfangsten kan settes til 1864 da seums Ovrige samlinger Foyn hadde sin fprste fangstsesong i ble pif6rt skader under Finnmark hvor kvalfangsten fikk stgrre siste krig som fPlge av omfang etter hvert, inntil kvalfredning - okkupansjonsmaktens n/"-.. !*o-a^.. ble innf6rt i 1905 pi grunn av over- bruk av museums- beskatning og protester fra fiskerne. bygningen og evaku- ering av samlingene. Esmark sitt bidrag til dette besto i i Det er ikke bevart eller utvikle et funksjonelt tennrpr for harpun- tatt vare pi en eneste granaten, en mekanisme som fikk grata- original pr@veetikett, ten til 6 eksplodere etter at granat- sannsynligvis fordi de harpunen hadde trengt inn i dyret. Etter- enten var Pdelagt eller latte notater viser at Esmark arbeidet for dirlige til i tas vare mye med problemet og eksperimenterte p3. med forskjellige kjemiske blandinger i tennr6ret og ulike forsinkelsesmekanis- I dag bestir Esmarksamlingen av en mer. Ogsi med dette lyktes han, og Foyn del prpver med mangelfulle opplysnin- og andre ble i stand til fl fange kval pi en ger, samt en intakt mineralsamling pi noenlunde human og sikker mflte, det vil ngyaktig 597 prgver med original katalo- si at kvalen dode umiddelbart etter treff gisering. Originale etiketter mangler og ble forhindret fra 6 synke. En altse. Mineralpr@vene er pifallende jevn- sprengstofftype som fungerte i tennrgret store og stort sett mindre enn 5 cm. In- var en finknust blanding av kvikksplv- gen av prpvene kan sies 6 vere prakt- mineralet sinober, kaliumklorat, svovel prpver. I katalogen er pr/vene ordnet og aske av brente hasselngttskall. systematisk etter mineralkjemien, en bekreftelse pfl Esmarks kjemiinteresse.

53 Samlingen kan betraktes som en minera- Esmark, M.T: Om nogle nye Arter af logisk referansesamling for verden, og Trilobiter. Magazin for omfattet opprinnelig temmelig mange av Naturvidenskaberne, 1,2 1833. de mineraler som var kjent f6r 1850. Esmark, H. M. Th.(Post mortem): Det er ikke kjent hvordan prgvene er Aegirit fra en lille Oe udenfor Stok6e.

skaffet til veie, ipenbart har det skjedd Norsk Geologisk Tidsskrift, 26, 1947 . pi mange miter. Hele 30 land er nemlig Froland, K.: Hans Morten Thrane representert i eksisterende samling med Esmark. Sokneprest til Ramnes 1849 - Kina, Sri Lanka og Brasil som de mest 1869. Ramnesiana. Arsskrift for Ramnes fjerne. Flest prayer er det fra Norge med Historielag, 1982. 214, deretter f6lger Storbritania (93), Johnsen, A. O.: Sokneprest Hans Mor- Sverige (66) og Tyskland (49). ten Thrane Esmark og den moderne hval- Av de mineralske fprstefunn gjort av fangsten. Norsk Hvalfangst-Tidende, Nr. Esmark finnes ikke noe original- 6, t943. materiale. I nflverende samling er det en Neumann, H.: Norges mineraler. NGU regirinprpve fra Liven, og en thoritt fra Skrifter nr. 68, 1985. Brevik. Steen, H. H. og Coch, N. W.: Presten Esmark og hans arbeide for vor bys ut- Kilder vikling. Blade av Breviks historie Br4gger, W C.: Die Mineralien und Ukjent utgivelsesir. Syenitpegmatigiinge der siid- Stprmer, L.: Early descriptions of Nor- norwegischen Augit- und Nephelin- wegian Trilobites. Norsk Geologisk syenite. Zeitschr. Krist. 16, 1890. Tidsskrift, V. 20, 1940.

1i , a,- I a Nord-Norsk Mineral a fE -.-\aa a !a I la Museum It I t! i! a -E- I Toftagerstua, Bardu Bydetun, {+ rl tl It I - Salangen v/E6 10 r-:=!r, lFn km s6r for Setermoen

Steinsamlingen inneholder ca 600 stein og mineraler fra hele verden, men med hovedvekt lagt pi mineraler fra Nordkalotten og fossiler fra Andgya. I alt l1 store glassmontre over 2 etasjer, og med egen salgsavd. med mineraler, smykker og gaveartikler i stein. KjOp, salg, bytte av mineraler. Gemmologiridgiv.ning, salg av brettesker til samlere. Apent hele iret.

Brillianten Steinsliperi Vigdis M. Thomassen Jorgen D. Larsen Brandvoll,9250 Bardu Ttf. 77 t8 21 6t - 77 t8 5t 89

54 Witheritt fra England

Turmalinfra Snarum

c($

Nefrfu fra Burma. Navnet Morten Esmark er risset inn.

,t-n 1 L

oL--J--r-l 1 2 3c

Vesuvian fra Sibir

q,($ L \ O