Kulturminner I Vefsna-Vassdraget

Kulturminner i Nordland

KULTURMINNER I VEFSNA- VASSDRAGET Automatisk fredete kulturminner

Trine Johnson 2013

INNHOLD

Innledning………………………………………………………….. 3 Sammendrag………………………………………………………. 4 Samisk eller norsk ?...... 5 Tidligere undersøkelser……………………………………………. 5 Metode……………………………………………………………... 6 Potensialvurdering for hittil ukjente kulturminner…………………. 7 Registreringer……………………………………………………….. 7 Lokaliteter og funnsteder fra steinbrukende tid……………. 8 Fangstanlegg……………………………………………….. 16 Øvrige lokaliteter og funnsteder…………………………… 20 Litteraturliste………………………………………………………. 23

Appendix Funnsteder og registrerte fredete kulturminner. Beskrivelse og detaljert kart. Liste med foto over løsfunn med original katalogtekst.

Figurer

Fig. 1 Kart over utredningsområdet med fredete kulturminner avmerket Fig. 2 Lokaliteter og funnsteder fra steinbrukende tid Fig. 3 Tabell Lokaliteter fra steinbrukende tid Fig. 4 Tabell løsfunn fra steinalder Fig. 5 Kart fangstanlegg Fig. 6 Detalj Tromoan med enkeltminner Fig. 7 Tabell fangstgroper Fig. 8 Tabell lokaliteter fra jernalder og middelalder Fig. 9 løsfunn fra jernalder og middelalder

INNLEDNING

Gjennom St.prp. 53 (2008-2009) «Verneplan for vassdrag» fastslås at Vefsnvassdraget med nedbørsfelt skal vernes mot kraftutbygging. Det forutsettes utarbeidelse av en regional plan etter Plan- og bygningsloven med en tilhørende konsekvensutredning. Nedbørsfeltet til Vefsnavassdraget omfatter hovedsakelig kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn, men også mindre deler av kommunene Bindal, Brønnøy og Vevelstad inngår i planområdet. I de siste områdene er det ikke kjent fredete kulturminner. Planprogrammet konkluderte blant annet med at kunnskapsgrunnlaget for deltemaet Kulturminner og kulturmiljø var svakt. Dette arbeidet er en sammenstilling av kjente opplysninger i Askeladden (den nasjonale kulturminnebasen), Universitetsmuseenes arkeologiske samlinger på nett og opplysninger/rapporter i fylkeskommunens topografiske arkiv. Arbeidet er komplettert med en svært begrenset feltundersøkelse, hovedsakelig for kartfesting av noen kjente kulturminner. Gjenstandfoto er hentet fra Universitetsmuseenes arkeologiske samlinger på nett, samtlige er fotografert av Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto av lokaliteter er fra fylkeskommunens arkiver. Alle fotografier er kreditert opphavsperson. Tabelloversikter og kart er utarbeidet av undertegnede. Alle lokaliteter og funnsteder er avmerket på detaljkart i appendix. Alle løsfunn er gjengitt i appendix med Vitenskapsmuseets katalogtekst.

Denne oversikten omhandler kulturminner eldre enn år 1536, det vil si kulturminner som er automatisk fredet. Det presiseres at samiske kulturminner og kulturmiljø ikke er inkludert i denne sammenstillingen.

Bodø 13.06.2013

Trine Johnson

SAMMENDRAG Det er kjent 64 fredete kulturminner i utredningsområdet. Av disse er det 39 lokaliteter fra steinbrukende tid, 18 fangstgropanlegg og 7 andre. I tillegg er det gjennom årene funnet 14 gjenstander fra forhistoriske perioder.

Alle større vatn og elvestrenger er lokaliseringsfaktor for bosetting og bruk gjennom mange tusen år. Elver og vatn har vært brukt som ferdselsveier med båt, som fiskeplasser og som naturlige hinder ved anlegg av fangstgroper. Denne bruken avspeiles i dag som boplassrester/aktivitetsområder under markoverflata og som synlige fangstgroper.

Alle områder nær større vatn og elver som er faglig registrert har frembrakt funn. Alle uregistrerte områder har stort potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner.

Landbruksaktivitet i de samme områdene har frembrakt større gjenstander som trolig enten representerer gravfunn, offer eller er del av en boplass. Mindre gjenstander og avfall etter gjenstandsproduksjon på mulige boplasser er ikke trolig gjenkjent og tatt vare på.

I de nordligste områdene langs Vefsna har ikke landbruksaktivitet frembrakt funn fra forhistorisk tid. Dette skyldes landhevinga etter siste istid. Funn fra steinbrukende tid vil i dag ligge langt høyere i terrenget og utenfor dagens jordbruksområder.

Alle tiltak ved elver og vann der landskapsmessige forutsetninger er tilstede, har potensial for påvisning av fredete kulturminner.

Fig. 1 Kart over området med automatisk fredete kulturminner avmerket.

Samisk eller «norsk»? Samiske kulturminner forvaltes av Sametinget og inngår ikke i denne oversikten. Funntyper uten klare samiske attributter, som for eksempel fangstgropanlegg, er inkludert i dette arbeidet. Går man tilbake til funn fra steinalderen, blir begrepene norsk eller samisk irrelevante.

Tidligere undersøkelser To av kommunene, Grane og Vefsn, er ikke registrert for Økonomisk kartverk. Registreringer av denne type fant sted på 1970 og 80-tallet, og besto hovedsakelig av kartfesting av opplysninger i NTNU Vitenskapsmuseets arkiver. Vitenskapsmuseet er ansvarlig landsdelsmuseum for utredningsområdet. Nordland fylkeskommune gjennomførte i 2010 registreringer – i forbindelse med kommuneplanens arealdel – etter de samme metoder i Hattfjelldal kommune. På 1970-tallet utførte NTNU Vitenskapsmuseet registreringer på oppdrag av Norges Vassdrags og elektrisitetsvesen i forbindelse med planlagt utbygging av Vefsna. Hovedsakelig omfattet disse registreringene Nedre Fiplingvatn, Svenningdalsvatna og Unkervatnet. Metoden som ble anvendt var tredelt; synlige strukturer på markoverflata, leting i strandsonen og omfattende prøvestikking (Pettersen 1976). Ingen elvestrekninger ble registrert under disse undersøkelsene.

Majavatn og Øvre Fiplingvatn inngikk ikke i registreringsarbeidet og fremstår derfor på kartet som funntomme. Dette reflekterer manglende registreringer og gir ikke et reelt bilde av sannsynlige funnforekomster. I forbindelse med ny E6 gjennom Grane er det i løpet av de siste tiår utført til dels omfattende registreringer både for kommunedelplanen og §9 undersøkelser på reguleringsplannivå. Det er i denne sammenheng viktig å notere seg at vegtraséen ligger noe unna de uregistrerte vatna. Derfor har registreringene ikke endret funnbildet i større grad; en kort strekning av E6 er i berøring med vassdrag og der ble det påvist lokaliteter fra steinalderen.

Foto: Tor-Kristian Storvik, NFK Funn fra steinalderen gjort under registrering i regi av Nordland fylkeskommune 2006. Vasselva i Grane. ( Storvik 2006).

Metode Dette arbeidet er en sammenstilling av faglig utførte registreringer, innkomne løsfunn og meldinger om påviste lokaliteter. To lokaliteter, begge fangstgropanlegg, er ikke faglig verifisert på stedet. Ut fra lokalisering, beskrivelse og foto er disse plausible. I tillegg ble det utført kompletterende registreringer høsten 2012 som dessverre ble noe amputerte grunnet snøfall. Fjorårets registreringer baserte seg på gjennomgang av arkiver for kommunene Grane og Vefsn med påfølgende undersøkelser i felt, etter mønster av registreringer for Økonomisk kartverk. Hattfjelldal ble som tidligere nevnt registrert i 2010. Opprinnelig prosjektbeskrivelse omfattet også prøvestikking langs elvene, noe det ikke ble rom for i forbindelse med denne delutredningen. Numrene det refereres til er enten id-nummer i Askeladden eller museumsnummer, det siste gjelder for de av gjenstandsfunnene som mangler sikker kartfesting. De siste er innlagt i Askeladden i forbindelse med dette arbeidet med status uavklart. Dette fordi sikker lokalisering ikke kan påvises og kulturminnemyndigheten ikke kan båndlegge arealer på usikkert grunnlag. Gjenstandene som hører inn under kategorien «løsfunn» er innlevert i løpet av lang tid. Opplysninger om dem og foto er innhentet i Universitetsmuseenes funndatabase. 6

Funnopplysningene er variable og har i flere tilfeller gått gjennom flere ledd. I det store og hele regnes dataene å være representative selv om det kan være gjenstandsfunn som er oversett. I tabelloversikten (fig. 4) er disse referert til med både id-nummer og T-nummer (Vitenskapsmuseets katalognr.).

Potensialvurdering for hittil ukjente kulturminner En gjennomgang av både de faglig utførte registreringene og løsfunnene viser at alle områder langs større vatn og elver har stort potensial for påvisning av hittil ukjente kulturminner. Dette selvsagt under forutsetning av at de lokaltopografiske forhold ligger til rette for det. Fosser og kulper vil være egnede fiskeplasser, det samme gjelder for elvemøter og elveos. Trekkveier for storvilt som elg og rein er trolig de samme som de var i forhistorisk tid. Detaljeringsgraden i kartleggingen av trekkveiene er ikke god nok til at de kan vurderes i forhold til lokaltopografiske forhold. Her må det innhentes lokalkunnskap og foretas befaringer i terrenget

Registreringer To funntyper peker seg ut i det foreliggende, faglig registrerte materialet. Dette er lokaliteter fra steinbrukende tid og fangstgropanlegg, disse får særlig omtale i dette arbeidet

Lokaliteter og funnsteder fra steinbrukende tid

Fig. 2 Lokaliteter og funnsteder fra steinbrukende tid.

Som det fremgår av distribusjonskartet er det framtredende trekk som viser registreringsmetode eller -aktivitet i nyere tid, fremfor reell bosetningsaktivitet i steinalderen. Som tidligere nevnt er Svenningdalsvatna, Unkervatnet og nedre Fiplingvatnet faglig registrert og her ligger funnstedene tett (Pettersen 1976 og 1977). En kort strekning langs Svenningdalselva er faglig registrert i løpet av det siste tiåret og har frembrakt to lokaliteter (Storvik 2006). Funnene som er gjort i denne forbindelse er mindre oddredskaper som pilspisser og spydspisser, samt avfall etter redskapsproduksjon. Slike funn er i liten grad forståbare eller «synlige» for andre enn arkeologer. Funnene er imidlertid gjort der man kan forvente å gjøre slike funn.

Avslag fra id 141131, Svenningvatn XVI Foto Ole Bjørn Pedersen, NTNU

Oddfragment fra id 141119, Svenningvatn IX. Foto Ole Bjørn Pedersen, NTNU

Selv om innlandet har vært i bruk fra siste delen av eldre steinalder, er det en markant økning mot slutten av yngre steinalder. Det må antas at det er nærheten til råstoff som kvarts og kvartsitt som gjør at lokalitetene fremtrer så tydelige. Nye teknikker i framstilling av steinredskaper (flatehogging) var særlig egnet for dette materialet og man kan tenke seg en produksjon for større områder. Særlig fordi lokalitetene på kysten er vanskelig å påvise på grunn av manglende avslagsmateriale. En kan tenke seg at pil- og spydspisser er forarbeidet/ferdigstilt nær uttaksplassen for råstoff. Lignende forhold har man også lengre sør i landet ( se f.eks Bjørgo, T., S. Kristoffersen, C. Prescott. 1992. Arkeologiske undersøkelser i Nyset-Steggjevassdragene 1981-1987. Arkeologiske rapporter 16. Historisk Museum, Universitetet i Bergen).

Funnene bekrefter – når det gjelder form og materiale - en tett kontakt mellom kyst og innland, eventuelt at hele området ble benyttet av de samme menneskene. Innfallsportene til innlandet har vært fjordene, i dette området Vefsnfjorden og Tosen. Videre viser funnet av flintdolken fra Laksfors at menneskene som brukte innlandet så langt tilbake som ca 4000 år hadde kontakter så langt sørover som Danmark.

Id.nr Navn Gård Kommune 141113 Svenningvatnet 6 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141114 Svenningvatnet 7 Gnr 58/1 Svenningdal Grane

141117 Svenningvatnet 8 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141119 Svenningvatnet 9 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141122 Svenningvatn 10 Gnr 58/1 Svenningdal Grane

141126 Svenningvatn 11 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141134 Svenningvatn 19 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141135 Svenningvatn 20 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141136 Svenningvatn 21 Gnr 58/1 Svenningdal Grane

141104 Svenningvatn 1 Gnr. 58/4 Svenningdal Grane

141106 Svenningvatnet 2 Gnr. 58/ Svenningdal Grane

141107 Svenningvatnet 3 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141127 Svenningvatnet 12 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141130 Svenningvatnet 15 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141131 Svenningvatnet 16 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141132 Svenningvatnet 16 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141133 Svenningvatnet 18 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141109 Svenningvatnet 4 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141111 Svenningvatnet 5 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141128 Svenningvatnet 13 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141129 Svenningvatnet 14 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

141137 Svenningvatnet 22 Gnr. 58/1 Svenningdal Grane

162065 Vasselva Gnr. 56/1 Brenna Grane

162071 Uten navn Gnr. 56/1 Brenna Grane

116787 Nedre Fiplingvatn IX Gnr. 68/4 Grane

116791 Nedre Fiplingvatn V Gnr. 68/5 Grane

116778 Nedre Fiplingvatn XI Gnr. 68/6 Grane 11

116779 Nedre Fiplingvatn VII Gnr. 68/6 Grane

116782 Nedre Fiplingvatn VI Gnr. 67/1 Grane

116783 Nedre Fiplingvatn VII Gnr. 67/1 Grane

116813 Nedre Fiplingvatn X Gnr. 69/9,78 Grane

116792 Nedre Fiplingvatn III Gnr. 67/6 Grane

116795 Nedre Fiplingvatn I Gnr. 67/3 Grane

116797 Nedre Fiplingvatn II Gnr. 67/3 Grane

138272 Unkervatnet 3 Gnr. 31/1 Tjolmen Hattfjelldal

138269 Unkervatnet 4 Gnr. 31/2 og 7 Hattfjelldal

137889 Unkervatnet 5 Gnr. 30/1 Vasshaug Hattfjelldal

138268 Unkervatnet 2 Gnr. 36/1 Hattfjelldal

138271 Unkervatn 1 Gnr. 36/1 Hattfjelldal

Fig. 3 Faglig registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid

Løsfunn fra steinalderen Til forskjell fra de faglig registrerte lokalitetene, skiller de løsfunne gjenstandene seg ut. I denne kategorien inngår funn som er gjort under ulike former for jordarbeide, vanligvis i forbindelse med dyrking. Under slike omstendigheter er det kun de store gjenstandene som gjenkjennes og tas vare på. Avslagsmateriale og mindre gjenstander vil i slike sammenhenger overses. Løsfunnene bekrefter – når det gjelder form og materiale - en tett kontakt mellom kyst og innland, eventuelt at hele området ble benyttet av de samme menneskene. Som det fremgår av fig. 4 er alle gjenstandene, bortsett fra skafthulløksa fra Mikkeljord (T18200), gjort langs elvestrengen fra Svenningdalen og nordover.

Skiferkniv funnet på Sørneset, Grane (id 140799) Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU

Dolk av flint fra sein yngre steinalder. Funnet på Laksfors Øvre, Grane (id 140937). Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU

Id-nr i Askeladden Funntype Funnsted Kommune /Museumsnr. T13156 /nærmere Skiferkniv Svenningdalen Grane funnopplysninger mangler. Ikke kartfestet.

Id 169636 / T14929 Skiferkniv Svebakken, Almdalen Grane

Id 169636 / T18200 Fragment av skafthulløks Mikkeljord Hattfjelldal

Id 169633 / T19205 Amboltstein Lien Grane

Id 169624 / T19555 Køllehode Fellingsfors Grane

Id 140799 / T19531 Skiferkniv Svenningdalen Øvre Grane (Sørneset)

Id 140925 / T18029 Tverrøks Laksfors Grane

Id 140925/ T18429 Spissnakka øks Laksfors Grane

Id 140937 / T17961 Flintdolk Laksfors (Høgmoen) Grane

Id 7228 / T15281 Tverrøks Øksendal Vefsn

Id 17095 / T12590 Tjukknakka bergartsørks Bjørnå øvre Vefsn

Fig. 4 Løsfunn fra steinalder.

Ut fra det som fremkommer på spredningskartet kan man trekke følgende konklusjoner:

 Steinalderlokalitetene, ligger relativt tett omkring de store vatna. De uregistrerte vatna av en viss størrelse, forventes å ha samme tetthet.

 Gjenstandene som er funnet i forbindelse med ulike former for jordarbeide er gjort langs elvene, hovedsakelig i forbindelse med dyrking. Funnene indikerer stort potensial for påvisning av lokaliteter.

 Kun en kort elvestrekning er faglig registrert. Det ble funnet to lokaliteter.

 Lengst nord og sør for Laksforsen må lokalitetene ( - og funnene) forventes å ligge høyere i terrenget (landheving), slik at området som er dyrket og bosatt i dag, fremstår som funntomt.

Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Id 140925 (T18429) Spissnakka steinøks. Funnet på Laksfors, Grane kommune.

Foto: Ole Bjørn Pedersen Id 169636 (T14929) Enegget kniv av skifer funent på Svebakken i Vefsn kommune 15

Fangstanlegg

Fig. 5 Fangstgropanlegg i utredningsområdet

Fangstgropanlegg fins spredt i hele området. Det er i dette arbeidet ikke vurdert hvorvidt det er anlegg for fangst av rein eller elg. Generelt er gropene beregnet på reinfangst mindre og grunnere enn elggropene. Fangstanleggene er i stor grad knyttet til innsnevringer i terrenget hvor elv/vatn danner en av hindringene. Spesielt tydelig er dette omkring Trofors (fig. 6). Ved siden av terrengformasjoner er løsmasser en forutsetning. Dessverre fins ikke detaljerte kartfremstillinger av trekkveier for elg og rein, noe som kunne vært et godt utgangspunkt vurdering av potensial for påvisning av hittil ukjente fangstgropanlegg. Fangstgropanleggene består av et varierende antall groper som er brukt for å sperre av passasjer/flaskehalser i terrenget. De er gravd ned i terrenget og det kan ofte ses lave voller omkring gropene. Trolig er dette de utgravde massene. I flere av gropene kan det ses formasjoner etter trekasser som dannet bunnen som viltet satt fast i. Trolig har det vært gjerder mellom gropene for å lede dyra. Det kreves svært god lokalkunnskap både for utarbeidelse og ikke minst lokalisering. Trolig krevde bruk av slike anlegg – avhengig av størrelse - god organisering av mange mennesker.

Fig. 6 Fangstgropanleggene ved Trofors, Grane kommune med avmerkete enkeltminner.

Hvor langt tilbake i tid fangstmetoden har vært anvendt er usikkert. Så langt vi kjenner til er det kun utført en 14C-datering fra vårt område, denne kommer fra ei fangstgrop på Tromoan (gården Almdalen). Denne ga en datering til ca 730 e.Kr, altså overgangen merovingertid - vikingtid. På svensk side av grensen er det datert fanstgroper som er samtidige med pioneer- innvånerne i innlandet så langt tilbake som ca. 5000 f. Kr (Spång 1997:51).

Rekonstruert fangstgrop, Tromoan Foto: Lars Erik Narmo, NFK

- og slik de fremstår i naturen i dag. Foto: Ruth Tove Trang, NFK

Fangstgropanlegg i utredningsområdet.

Id- nummer Gård Antall groper Kommune

137761 Arrelid 5 Hattfjelldal

137760 Kroken 2 (har vært 4) Hattfjelldal

137765 Kroken 3 Hattfjelldal

138003 Ørjevatnet 10 usikre Hattfjelldal

161710 Simskaret 8 Grane

134554 Mjølkarli 2 Hattfjelldal

161961 Stormoen 1(muligens 2) Grane

156687 Båfjellmoen 4 Grane

102278 Almdalen 16 Grane

112076 Båfjellmoen 7 Grane

110492 Svenningdalen, øvre 1 Grane

112073 Svenningdalen, øvre 1 Grane

137790 Pantdalslid 8 Hattfjelldal

137846 Pantdalsli 3 Hattfjelldal

Ikke innmålt Fallmoen 5 Grane

Ikke innmålt Laksfors 4 (trolig tapt) Grane

17094 Kvalfors 2 mulige Vefsn

16510 Svenningdalen nedre 1 Grane

Fig. 7 Fangstgropanlegg

Øvrige lokaliteter og funnsteder

Bautastein (Id 116781) Bustadmoen ved Fiplingvatnet i Grane. Foto: Lars Erik Narmo

Lokaliteter fra jernalder og middelalder

Id nummer Gård Art Kommune

138008 Lanes 2 Kullgroper Hattfjelldal

137895 Unkervatnet Nausttuft Hattfjelldal

116781 Bustadmoen Bautastein Grane

36647 Ramnåmoen Funnsted for hein Grane

26714 Ravnåen Mulig gårdshaug Grane

46684 Grøva Sannsynlig Vefsn gårdshaug

116512 Svenningdalen nedre Mulig gravrøys Grane

Fig 8 Lokaliteter fra jernalder og middelalder

Løsfunn fra jernalder og middelalder

Id 140801 / T20524 Celt/holkøøks av jern Holmvassdalen Grane

Id 137854 / tapt To pilspisser av jern Ørjevatnet Hattfjelldal

Id 36647 / T19532 Hein/bryne Ravnaaen Vefsn

Fig. 9 Løsfunn fra jernalder og middelalder.

Det norrøne/germanske uttrykket er kun svakt tilstede i det foreliggende materialet. Trolig skyldes dette manglende registreringer. I tilgrensende områder – Røssvatnet i Hattfjelldal kommune – er norrøn gravskikk representert. Ved Vefsnfjorden og Tosenfjorden (som regnes som innfallsport til innlandsområdet) er uttrykkene for en etablert germansk/norrøn bosetting absolutt tilstede. I Mosjøen by er det gjort flere funn av jernalderkarakter, det kan nevnes et fragment av en korsformet spenne samt økser og spydspisser. Både gårdshaugene på Ramnå og Grøva, samt nausttufta ved Unkervatnet kan settes i sammenheng med disse.

Det kan også nevnes at Vefsn benevnes som kirkesogn i 1544 og Dolstad kirke i 1589. Dette må bety at det fins en veletablert og relativt omfangsrik «norsk» befolkning i området. Trolig skal de mange fangstgropanleggene lenger opp og inn i Vefsnavassdraget forståes i en slik sammenheng. Innlandet har etter all sannsynlighet vært benyttet sesongvis både til jakt og 21

fiske. Særlig i jernalderen må fangstprodukter som gevir/horn og huder/pelsverk vært attraktive eksportartikler. I hvilken grad den norrøne befolkningen samhandlet med den samiske befolkningen i området eller selv drev fangsten sier materialet ingenting om.

Nausttuft, id 137895, Unkervatnet i Hattfjelldal kommune. Foto Ruth Tove Trang

LITTERATUR

Bjørgo, T., S. Kristoffersen, C. Prescott. 1992: Arkeologiske undersøkelser i Nyset-Steggjevassdragene 1981-1987. Arkeologiske rapporter 16. Historisk Museum, Universitetet i Bergen Edvardsen, Tom André 2012: Arkeologiske registreringer i forbindelse med regional Plan for Vefsna-vassdraget. Utrykt rapport.

Floor, Rune 2007: Rapport E6 Kappskarmo – Brattås. Reguleringsplan, Grane kommune, Nordland. Floor, Rune 2007: Rapport E6 Brattås – Lien, Kommunedelplan, Grane kommune, Nordland. Pettersen, Kristian og Wik, Birgitta (red.): Helgeland historie. Bind 1 Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030. Trondheim 1985. Pettersen, Kristian 1976: Arkeologiske undersøkelser i Vefsna i 1976.

Pettersen, Kristian 1977: Rapport om arkeologiske registreringer 1977 i forbindelse med Vefsnautbyggingen.

Spång, Lars Göran 1987: Fångstsamhälle i handelssystem. Åsele lappmark neolitikum – bronsålder. Umeå 1997.

Storvik, Tor-Kristian 2006: Rapport E6 Brenna – Kappskarmoen i Grane kommune, Nordland. Automatisk fredete kulturminner ved Vasselva, Brenna. Upubl. Rapport.

Trang, Ruth Tove 2010: Kulturminneregistrering Hattfjelldal kommune. Utrykt rapport.

www.askeladden.no Innsynsbegrensninger. http://www.unimus.no/arkeologi/ Innsynsbegrensninger.

GRANE KOMMUNE

141113 Lokalitet Svenningvatnet 6 Innenfor et areal av 2 - 3 kvm., ca. 0,5 m.o.v. og 4-5 m fra vannlinjen, ble det på stranda funnet avslag. En tok deretter prøvestikk på den bevokste mark innenfor. Et av stikkene ga funn av kull og skjørbrent stein. 141114 Lokalitet Svenningvatnet 7 I stranda ble det funnet et avslag. Ca 1 m.o.v. og ca 4 m fra vannlinja. Prøvestikk tatt ovenfor stranda, med negativt resultat. 141117 Lokalitet Svenningvatnet 8 Åpen grusstrand på nes. I stranda funnet avslag ca. 1 m.o.v og ca 5 m fra vannlinjen

141119 Lokalitet Svenningvatnet 9 Ca. 15 m S for Svenningvatn 8 (id 141117) i omtrent samme nivå og avstand til vannlinjen som denne ble det funnet redskaper og avfall, samt skjørbrent stein.

141122 Lokalitet Svenningvatnet 10 Ca. 30 m V for utløpet av elva ble det funnet avslag samt et redskap på stranda og under vannlinjen. 141126 Lokalitet Svenningvatnet 11 I stranda ble det funnet to retusjerte artefakter.

1411134 Lokalitet Svenningvatnet 19 På berget i et tynt sandlag ble det funnet avslag. Ca. 0,5 m.o.v., ca. 4 m fra vannet. To prøvestikk viste kull og skjørbrent stein.

1411135 Lokalitet Svenningvatnet 20 I grusen ble det funnet en skraper.

1411136 Lokalitet Svenningvatnet 21 På sletta ble det funnet et avslag. Ca 1,5 m.o.v., ca 4 m fra vannlinjen

141104 Lokalitet Svenningvatnet 1 I kanten av stranda mot gressletta, ble gjort funn av avfall i et område hvor gresstorva var fjernet. En tok deretter prøvestikk på sletta innenfor. Ett av disse prøvestikkene ga funn av avfall og trekull. 141106 Lokalitet Svenningvatnet 2 I stranda ble funnet ett redskap, ca. 1m.o.v, ca. 5 m fra vannlinjen og ca 10 m fra berg i sør. Det ble gjort omfattende prøvestikking i det bevokste området ovenfor vika. Flere av stikkene ga funn av trekull. 141107 Lokalitet Svenningvatn 3 På lav bergknaus hvor torva delvis er vasket vekk og det underliggende sandlag trer frem. Myrlendt terreng ovenfor. På sandlaget ble det funnet avslag. 141127 Lokalitet Svenningvatnet 12 Lita grus- og sandstrand. I stranda ble det funnet avslag. 1411130 Lokalitet Svenningvatnet 15 I VSV-lige del av sand-/grusflata, inntil et berg som skråner ned mot vannet, ca. 1m.o.v, ca. 15 m fra vannlinjen, ble det funnet et avslag..

1411131 Lokalitet Svenningvatnet 16 På nordsiden av neset, delvis mose og torvdekket grusslette mellom lave bergknauser ble det funnet redskaper og avslag. Ca. 1 m.o.v og ca 15 m fra vannlinjen. Prøvestikk her viste kull og skjørbrent stein. 1411132 Lokalitet Svenningvatnet 17 I grusen på ei flate, ca 1,5 m.o.v og ca 25 m fra vannlinjen ble det funnet et avslag. Flata ligger rett VNV for en bergknaus som går langs strandsonen. 1411133 Lokalitet Svenningvatnet 18 I den SV-lige delen av sletta ble det funnet avslag i grusen, ca. 1 m.o.v. , oca. 20 m fra vannlinjen.

141109 Lokalitet Svenningvatn 4 På nesets flate ble det funnet avslag. Ca. 1,5 m m.o.v., ca. 15 m fra vannlinjen. Her var også en del skjørbrent stein. 141111 Lokalitet Svenningvatn 5 På begge sider av nevnte vei ble det gjort funn av avslag og redskaper over et større areal av stranda hvor torva var vasket vekk. Ca. 1 m.o.v, fra ca 10 m fra vannlinjen og innover stranda. Det ble også funnet en del skjørbrent stein på stedet. 141128 Lokalitet Svenningvatnet 13 I det avdekkede område; ca 2,5 m.o.v, ca 30 m fra vannlinjen ble det funnet to avslag. 141129 Lokalitet Svenningvatn 14 I stranda, inntil lyngtorva ved flomvannstandens høyeste nivå, ca. 2,0 m.o.v., ca. 15 m fra vannlinjen ble det funnet avslag.

140801 Funnsted for holkøks av jern Lik Ryghs nr 151

141137 Lokalitet Svenningvatn 22 I vika ble det funnet et avslag på grusbunnen, ca. 0,1 m under vannflaten, ca. 0,2 m fra vannlinjen. Prøvestikk på flata innenfor stranda ga negativt resultat.

162065 Lokalitet Vasselva Steinalderlokalitet. Tre av totalt ti prøvestikk funnførende. Funn: Mikroflekkekjerne, flekkekniv og avslag flint samt et kjernefragment og to avslag av kvartsitt. 162071 Bosetning/aktivitetsområde Steinalderlokalitet. Ett positivt prøvestikk av totalt tre. Funn: 1 avslag av kvartsitt.

112073 Fangstgroper Rund grop 2,10 m i tv.m. dypde 0,60 m. Ingen synlige voller. Stein i sidene.

110492 Fangstgrop Oval fangsgrop, stein i bånn. ingen tydelig voll.

140799 Funnsted for skiferkniv Kniv av brun skifer, av Hamnes- eller Risvik-typen. Skaftet er fasettert på en side. L. 10,8 cm, derav 4 cm på skaftdelen. St. br. 2,3 cm. St. tykkelse 0,6 cm. Vekt 24,8 g. F. ca. 1925 på Sørneset, Grane s. og k., Vefsn p., Nordland, (matr.nr. 1820000630000) på en flat mo nær Svenningdalselva. Under nylandsbryting i området ble det observert 4-5 ildsteder med skjørbrent stein.

112076 Fangstgropanlegg Felt bestående av 7 fangstgroper på ei slette mellom Stormobekken og Jonsokslettdalen.

116510 Fangstgrop Fangstgrop på kanten av et moreneplatå. Et veltet tre eksponerer delvis kanten av gropa.

116512 Mulig gravhaug Mulig gravrøys. 5x3m. Høyde 0,7m. Ei flat helle er eksponert.

169636 Funnsted Funnsted for skiferkniv.

102278 Fangstgropanlegg 16 fangstgroper, hvorav grop 4 og 8 er utgravd. Fangstgrop 8 er rekonstruert. Flere av fangstgropene er skadet av rotvelter.

156687 Fangstgropanlegg Fangstanlegg bestående av 4 fangstgroper.

161961 Fangstgrop Fangstgropanlegg bestående av ei sikker fangstgrop. Noen mindre fordypninger 15 m unna.

169624 Funnsted Funnsted for køllehode av stein

Id 169633 Funnsted Ca. funnsted for mulig amboltstein

1410937 Funnsted for flintdolk En 17,3 cm lang dolk av lys grå flint av formen H. Gjessing, Rogaland steinalder fig 196.

140925 Funnsted økser To bergartsøkser T 18029 Buttnakka tverrøks av stein med nærmest ovalt tverrsnitt, men noe avflatet på undersiden. Eggpartiet er også skråslipt fra oversiden. Lengde: 10,2 cm. T 18429 En spissnakket, slipt øks av bergart med avrundet, firkantet tverrsnitt og skjev, meget tverr egg. Største tykkelse ligger litt nedenfor midten. Overflaten har bevart flere arr etter tilhuggingen. L. 17,3 cm.

Uten id Fangstgropanlegg Tidligere registrert. Trolig skadet/tapt i forbindelse med omlegging av E6. Det vil ved leilighet bli søkt i området.

Id 169642 Fangstgropanlegg Gode arkivopplysninger om fangstgropanlegg. Snøfall høsten 2012 hindret kartfesting og detaljregistrering. Kartavmerkingen er omtrentlig.

161710 Fangstgroplokalitet Fangstanlegg bestående av åtte fangstgroper.

116787 Lokalitet Nedre Fiplingvatn IX. Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn IX. Omtrent i vannstandsnivå ble funnet et redskap: Avslag med konveks retusj. Lys gråbrun, grov kvartsitt. Vannrullet. største dimensjon 5,3 cm. Vekt 40,2 g.

116791 Lokalitet Nedre Fiplingvatn V. Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn V. Oppå neset, ca. 8 - 10 m fra vannlinjen, ca. 1,0 m.o.v. ble det i prøvestikk gjort funn av avfall og relativt mye trekull. I vika inntil nesets nordside ble det plukket opp avfall i stranda og uti vatnet til omlag 0,25 m under vannflata. I vika på Ø-lige side av neset ble også funnet avfall, omtrent i vannlinjen.

116778 Lokalitet nedre Fiplingvatn XI Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn XI. I utkanten av dyrket mark, ca 10 m fra vannlinjen. Stedet bevokst hovedsakelig av gress. I området hvor torva var snudd ble det funnet avfall i dagen i en høyde av ca. 1 m.o.v. Avslag av grå glatt flint og splint av gråblå kvartsitt.

116779 Lokalitet nedre Fiplingvatn VII Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn XII. På åpen strand. Ca. 1,0 m fra vannlinjen, ca 0,20 m.o.v ble det funnet avfall. Avslag av blågrå kvartsitt.

116782 Lokalitet nedre Fiplingvatn VI Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn VI. I prøvestikk: a) 149 avslagsfragmenter og avslag. Kvartsitt, av fargenyanser fra mørk gråblå til lys grå. b)57 splinter av kvartsitt. Fargenyanser som under a).

116783 Lokalitet Nedre Fiplingvatn VII Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn VII. a) Avslagsfragment av mørk grå kvartsitt, med hvite årer. Langs den ene sidekanten tilhugging og grov og fin

retusj. b) Avslagsfragment av lys blågrå kvartsitt. Retusjert langs omtrent hele ene sidekanten med fin retusj.

116781 Bautasteinslokalitet Bautaens lengde over jord ca. 1,75 m. Rektangulær til kvadratisk i tverrsnitt, med tykkelse opptil ca. 0,15 m tversover, opptil ca 0,25 m diagonalt i tverrsnittet. Bautaen er noe tilspisset fra en side mot toppen. Den synes å stå relativt godt fast nede i jorda (Pettersen 1977).

116813 Lokalitet nedre Fiplingvatn X. Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn X. I grensen mellom torvdekket parti og berg i dagen ble det funnet avfall i høyde ca. 2 - 2,5 m.o.v. a) 21 avslagsfragmenter og avslg. Mørk blågrå til lys blågrå kvartsitt. Største dimensjon 3,2 cm. Samlet vekt 20,5 g. b) splint av mørk blågrå kvartsitt.

116792 Lokalitet Nedre Fiplingvatn III Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn III. Usikkert avslagsragment av mørk grå kvartsitt, med hvite årer og brune pletter. Vannrullet. største utstrekning 3,1 cm. Vekt 5,3 g. Bevaringstilstand ukjent. Funnet utgkør kun en indikasjon, løsrevet fra sin opprinnelige kontekst.

116795 Lokalitet Nedre Fiplingvatn I Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn III. Usikkert avslagsragment av mørk grå kvartsitt, med hvite årer og brune pletter. Vannrullet. største utstrekning 3,1 cm. Vekt 5,3 g. Bevaringstilstand ukjent. Funnet utgkør kun en indikasjon, løsrevet fra sin opprinnelige kontekst.

116797 Lokalitet Nedre Fiplingvatn II Pettersens lokalitet Nedre Fiplingvatn II. Antatt emne til (lansettformet?) spiss. Noe langstrakt oval av omross. Overflatetilhugget. Vannrullet. Kvartsitt, i 47

nyanser av mørkt blågrått og lyst brunt med mørke blågrå årer. Funnstedet ligger ca. 0,5 m.o.v., ca 1,0 m fra vannlinjen. Et stort antall prøvestikk i bevokst område ovenfor stranda ga negativt resultat.

HATTFJELLDAL

137760 Fangstgroplokalitet Fangstgropanlegg bestående av to dyregraver. Opprinnelig har det vært minst to fangstgroper til, sør for disse, men de er fjernet som resultat av byggeaktivitet.

137761 Fangstgroplokalitet Fangstgropanlegg bestående av 5 dyregraver. Gropene er enten ovale eller sirkulære i formen, og veldig tydelig i terrenget. Alle gropene har voller rundt, og alle gropene unntatt ei har antydning til kasse i bunnen.

137765 Fangstgroplokalitet Fangstgropanlegg bestående av 3 fangstgroper som ligger i retning N-S. Gropene er lett synlige i terrenget.

138008 Kullgroper To kullgroper og ei grop med uviss funksjon.

138272 Lokalitet Unkervatnet 3 Utgravning: Sjakt med bredde 1 m i retning VSV-ØNØ, samt tverrsjakt i rett vinkelt midt på sjakta. Funn av avslag av flint, kvartsitt, samt 1 skraper av bergkrystall.

138269 Lokalitet Unkervatnet 4 Uten nærmere beskrivelse, men avmerket på Pettersens kart.

137889 Lokalitet Unkervatn 5 Delvis utgravd lokalitet. Utgravning: Sjakt bredde 1 m, med tverrsjakt, som ble forlenget for å avgrense lokaliteten. Funn gjort av avslag av kvartistt, spisser av kvartsitt, asbest, skifer og skjørbrent stein.

138268 Lokalitet Unkervatn 2 Beskrivelse mangler i vårt papirarkiv. Registrert av Kristian Pettersen 1974.

138271 Lokalitet Unkervatn 1 Delvis utgravd. Utgravning: Sjakt med bredde 1 m fra vannlinjen i retning SØ- NV utgravd. Funn av skjørbrent stein og avslag av kvartsitt og bergkrystall. Etter å ha avsluttet utgravningen ble det foretatt flere prøvestikk i området ovenfor lokaliteten, med negativt resultat.

Id 17871 Funnsted Funnsted for fragment av skafthulløks av stein.

137895 Nausttuft Nausttuft, tydelig i terrenget med klart markerte veggvoller. Orientert i NØ-SV, med åpning mot vannet i NØ. Mål: 6,5 meter lang, 5,1 meter bred. Innvendig 1,6 meter fra voll til voll. Vollene ca 0,4 meter høye.

137790 Fangstgropanlegg Fangstgropanlegg bestående av 8 fangstgroper. Gropene ligger på rekke i retning øst-vest på en forholdsvis flat terrassekant.

137846 Fangstgropanlegg Fangstgropanlegg bestående av 3 dyregraver.

134555 Fangstgroper Felt med 2 fangstgroper og 26 mindre groper med uviss funksjon. Det er ikke utført prøvestikk/jordborsstikk.

Id 138003 Fangstgropanlegg

10 mulige fangstgroper

Id 137854 Funnsted

Funnsted for to pilspisser av jern.

VEFSN KOMMUNE

Id 36647 Funnsted Funnsted for hein av uviss alder.

Id 17095 Funnsted

Funnsted for tjukknakka bergartsøks

26714 Mulig gårdshaug Beskrivelse: I kulturlagene, som idag er 0,3-0,5 m tykke, er det funnet forkullede tømmerstokker, bein, krittpiper mm. Lagene er dypest rett V for våningshuset. De er forstyrret av ulike inngrep, og flere lass med mold er kjørt vekk. I dag står det et hus på stedet.

7228 Funnsted steinøks Beskrivelse: Funnsted for T 15281 - Tynnbladet, slipt øks av mørk grønnlig steinart. Funnet under veiarbeide ved "Bjørnstigen".

17094 Mulige fangstgroper I følge grunneieren skal det ligge to fangstgroper SV for bekkedalen og at to på NØ-siden er doset bort under nyrydding. De to på SV-siden er orientert NV-SØ med ca 2 m's mellomrom. I forsettelsen av aksen er det andre hull og groper. Karstfenomen ?

46684 Mulig gårdshaug Omkring den gamle kårstua er det 0,5-0,7 m tykt kulturlag. Det fins mye syllstein og skjørbrent stein. Spydspiss av jern (T 19552) og tosidig støpeform til hempe/ knapp av kleberstein er funnet på gården. Det er ellers funnet bryner i området. Fellestunet skal ha stått på stedet med kulturlagsavleiringer. Funnet under pløying i 1938 av tidligere grunneier Arne Høvik. Her er det tidligere også funnet bl.a. bryner.