Forvaltningsplan Og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- Og Kulturmiljø Av Nasjonal Verdi Del 1 FORVALTNINGSPLAN

Fylkesmannen Oslo kommune Oslo kommune i Oslo og Akershus Friluftsetaten Byantikvaren

Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 1 FORVALTNINGSPLAN

Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya

OSLO, 2007 Vestre Hovedøya naturreservat

Automatisk fredet kulturminne

Østre Hovedøya naturreservat

HOVEDØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE med plantelivsfredning

ØSTRE OG VESTRE HOVEDØYA NATURRESERVATER

Oslo kommune og fylke

Grense for landskapsvernområde Grense for naturreservater

Plantelivsfredning H O V E D Ø Y A Del 1 Forvaltningsplan for Hovedøya

1 Målsetting 2 Naturgrunnlaget 2.1 Geologi 2.3 Naturtyper 2.4 Karplanter 2.5 Sopp 2.6 Moser 2.7 Lav 2.8 Zoologi

3 Kulturhistorie 3.1 Landskapets utvikling 3.2 Landskapsbildet 3.3 Fredete kulturminner 3.4 Andre kulturminner

4 Forvaltningsplan 4.1 Aktuelle lover og foreskrifter 4.2 Automatisk fredet kulturminne: Klosterområdet 4.3 Østre og Vestre Hovedøya naturreservat 4.4 Hovedøya landskapsvernområde 4.5 Friluftsliv 4.6 Overvåking og bevaringstiltak 4.7 Roller og oppgavefordeling ved forvaltningen av Hovedøya 4.8 Tiltak for friluftsliv

Litteraturliste

Del 2 Skjøtselsplan for Hovedøya

5 Skjøtselsplan 5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder 5.2 Automatisk fredet kulturminne i henhold til kulturminneloven 5.3 Østre og Vestre Hovedøya naturreservat 5.4 Hovedøya landskapsvernområde

Del 3 Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya

Vedlegg nr 1-15

F O R V A L T N I N G S P L A N 3 Innhold

FORORD 5 1 MÅLSETTING 7 Innledning 7 Visjon 7 Mål 7

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø 2 NATURGRUNNLAGET 8 2.1 Geologi 8 2.1.1 Bergarter 8 2.1.2 Viktige bergarter på Hovedøya 9 2.1.2 Spor etter istiden 9 2.2 Klima 11 2.3 Naturtyper 11 2.4 Karplanter 15 2.5 Sopp 22 2.6 Moser 26 2.7 Lav 27 2.8 Zoologi 27

3 KULTURHISTORIE 30 3.1 Landskapets utvikling 30 3.2 Landskapsbildet 45 3.3 Fredete kulturminner 46 3.4 Andre kulturminner 50

4 FORVALTNINGSPLAN 56 4.1 Aktuelle lover og forskrifter 56 4.1.1 Kulturminneloven 57 4.1.2 Naturvernloven med forskrifter 61 4.2 Automatisk fredet kulturminne: Klosterområdet 61 4.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservater 62 4.3.1. Vestre Hovedøya naturreservat 62 4.3.2 Østre Hovedøya naturreservat 65 4.4 Hovedøya landskapsvernområde 66 4.4.1 Plantelivsfredning 66 4.4.2 Parklandskap 68 4.5 Friluftsliv 70 4.6 Oppsyn, overvåkning og bevaringstiltak 71 4.7 Roller og oppgavefordeling ved forvaltningen av Hovedøya 74 4.8 Tiltak for friluftsliv 75 4.8.1 Oppgradering av fergeleiet 75 4.8.2 Besøksenter, toaletter og serveringssted 76 4.8.4 Bord, benker og grillplasser 78 4.8.5 Etablering av toalettanlegg i Lindøysund magasin 79 4.8.6 Badestrendene 80 4.8.7 Istandsetting av karpedammen 81 4.8.8 Informasjon og naturveiledning 82

LITTERATURLISTE 83

4 F O R V A L T N I N G S P L A N Del 1 Forvaltningsplan for Hovedøya H O V E D Ø Y A

FORORD Følgende institusjoner/konsulenter har bidratt med faglige utredninger og utarbeiding av forvalt- Arbeidet med forvaltningsplanen ble påbegynt i nings- og skjøtselplanen: april 2003. Det har underveis vært møter der plan- • Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, utkast er lagt fram, og verneverdier, forvaltning, ved Kristina Bjureke skjøtsel og friluftsliv har vært drøftet. • NIKU, ved Leidulf Mydland • Nilsen Landskap, ved Askild H. Nilsen MNLA 3ODQDUEHLGHWKDUY UW¿QDQVLHUWJMHQQRPHJHW arbeid og bevilgninger fra de medvirkende parter, I tillegg har også en rekke andre personer bidratt samt gjennom midler bevilget av Riksantikvaren med opplysninger til forvaltningsplanen. Vi vil og Direktoratet for naturforvaltning. spesielt takke Egil Bendiksen (sopp), Arne Peder- sen (moser), Svein Dale (fugler), Odd Stabbetorp Det er viktig å understreke at forvaltningsplanen (kart) og Einar Timdal (lav). representerer starten på en prosess, der målet er jevnlig og tilstrekkelig skjøtsel og vedlikehold på Forvaltningsplanen er delt i tre deler: Hovedøya, som ivaretar verneverdier og frilufts- Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya bruk. Hovedøyas unike natur- og kulturkvaliteter Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya er av nasjonal betydning. Disse kvalitetene må Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtsels- sikres gjennom bevilgninger, som gjør det mulig å plan for Hovedøya gjennomføre skjøtsel i tråd med planen. Forvaltningsplanen omfatter ikke arealene i I tillegg til forvaltning av utearealene, er det en strandsonen langs Hovedøybukta (småbåthav- stor utfordring å oppnå vedlikehold og bærekraftig nene, Friluftsetatens driftsstasjon og Oslo sjøs- bruk av bygningene på Hovedøya. For eksempel kole), eller framtidig bruk og forvaltning av alle oppfattes det som vesentlig å vitalisere lavettbyg- kommunale bygninger på Hovedøya. Forvaltning ningen. Forvaltningsplanen foreslår å etablere et av bygningsmassen og arealene nevnt ovenfor informasjonssenter for natur- og kultur i dette byg- forutsettes vurdert separat senere og kan even- get. tuelt innarbeides i forvaltningsplanen ved senere rulleringer. Det har også vært et mål med planarbeidet å samle tilgjengelig relevant kunnskap om Hoved- En avklaring når det gjelder framtidig bruk av øya. En stor del av grunnlagsmaterialet er lagt til bygningsmassen på Hovedøya er en viktig forut- Del 3 - Vedlegg. setning for å videreutvikle Hovedøya som rekrea- sjonsområde for byens befolkning. Bygningene Forvaltningsplanen er utarbeidet i samarbeid mel- må vedlikeholdes og benyttes samtidig som lom følgende etater: verneverdiene ivaretas på en bærekraftig måte. • Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvern- Dette er en hovedutfordring i videre forvaltnings- avdelingen; som er forvaltningsmyndighet for planarbeid for øya. På bakgrunn av dette foreslår områder vernet etter naturvernloven, herunder forvaltningsplanen i første omgang følgende tiltak: tilhørende vernebestemmelser. • Etablering av et informasjonssenter for natur- • Oslo kommune, Byantikvaren, som er kommu- og kultur i lavettbygningen. nens rådgivende etat i spørsmål knyttet til kul- • Etablering av et toalettanlegg i Lindøysund turminnevern og som har delegert myndighet kruttmagasin. for en del forhold når det gjelder kulturminner • Skjøtselstiltak og anleggelse av en turvei med og kulturmiljøer vernet etter kulturminneloven. HC-standard forbi lavettbygningen. Dette vil • Oslo kommune, Friluftsetaten; som har forvalt- NUHYHÀ\WWLQJDYJMHUGHWPRW5HYLHUKDYQDEnW- ningsansvar for friluftsliv og biologisk mang- forening. fold, samt generell grunneierforvaltning.

F O R V A L T N I N G S P L A N 5 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

6 F O R V A L T N I N G S P L A N Del 1 Forvaltningsplan for Hovedøya

1 MÅLSETTING

Innledning Mål H O V E D Ø Y A Hovedøya har en spesiell betydning for Oslo, med Kulturminner og kulturlandskap bakgrunn i dens lange og spesielle kulturhistorie x Forvalte og skjøtte det fredete klosterområdet helt fra 1100-tallet. Kalkrik berggrunn, gunstig slik at kunnskaps- og opplevelsesverdiene iva- klima og få inngrep gir grunnlag for en rik og va- retas ULHUWÀRUDRJIDXQDSn+RYHG¡\DPHGHWVWRUW x Forvalte, skjøtte og vedlikeholde alle kulturmin- antall rødlistede og sjeldne arter. Kulturminner og nene på en bærekraftig måte biologiske kvaliteter er av nasjonal betydning, og x Reetablere deler av øyas tidligere åpne kultur- må bevares og skjøttes på riktig måte. Samtidig er landskap Hovedøya et svært attraktivt friluftsområde, og det x Formidle Hovedøyas kulturhistorie og kultur- er viktig å opprettholde et godt friluftslivstilbud. minneverdier

Klosterruinene med omkringliggende kulturmiljø Naturverdier er automatisk fredet etter kulturminneloven. Stør- x Forvalte verneområder slik at verneformålet stedelen av Hovedøya ble vernet som landskaps- ivaretas vernområde med plantelivsfredning og naturreser- x Bevare det store mangfoldet av naturtyper, vat 19.05.06. vegetasjonssamfunn og arter. Herunder restaurere områder og gjennomføre nødvendig Hovedøya er et bynært område med høyt antall skjøsel besøkende. For å skjerme verneverdiene, er det x Formidle Hovedøyas naturhistorie og naturver- derfor en forutsetning at skjøtsel og drift av hen- dier syn til friluftsliv gjennomføres i henhold til formelle vernevedtak. Friluftsliv x Gi mulighet for tradisjonelle friluftsaktiviteter Forvaltningsplanen omfatter også en skjøtsels- som bading, soling og turgåing, på en måte plan, som beskriver hva som skal gjennomføres som ikke reduserer natur- og kulturminneverdi- av skjøtsel/drift, vedlikehold og overvåkning av ene aktuelle arealer/anlegg, kulturminner og vegeta- x Legge til rette for funksjonshemmede i utvalgte sjon. For at skjøtselsplanen skal kunne følges, vil turtraseer og områder det kreves betydelige økte resurser i driftsenheten x Gi informasjon om Hovedøyas kvaliteter og på Hovedøya. Skjøtselsplanen foreslås revidert tilbud, ut fra intensjonen om tradisjonelt frilufts- etter ti år. liv og bærekraftig bruk av Hovedøya

Visjon Hovedøya skal være et foregangseksempel for bevaring av naturverdier og kulturminner, skjøtsel av kulturlandskap, og friluftsliv tilpasset verneverdiene.

F O R V A L T N I N G S P L A N 7 2 NATURGRUNNLAGET

2.1 Geologi skråningen øst for Hovedøya. I dette området har Hovedøya ligger i Oslofeltet, en geologisk beteg- den vertikale innsynkningen mellom grunnfjellet nelse på en innsunket del av jordskorpen som i øst og øyene i Oslofjorden vært på et par tusen strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i meter. Ved innsynkningen har Oslofeltet fått be- nord. Oslofeltet er et klassisk område i den geolo- vart en omfattende lagrekke av skifer, knollekal- giske litteraturen, særlig på grunn av W. C. Brøg- ker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra pe- gers og V. M. Goldschmidts arbeider rundt forrige riodene kambrium, ordovicium og silur, de såkalte århundreskifte (se kart). Oslofeltet regnes som ett kambrosilurbergartene. av de mest velegnede stedene på jorda for å stu-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø dere geologiske prosesser der jordskorpen synker Tidligere ble kambrosilurbergartene i Osloområdet inn. delt inn i etasjer. Etter denne inndelingen spen- QHU+RYHG¡\DRYHUHWDVMHQHEWLO'HW¿QQHV Hovedøyas geologi er særlig karakteristisk for hovedsakelig bergarter fra midtre ordovicium Oslofeltet, med foldede sedimentære bergarter fra og inn i tidlig silur, det vil si 470-430 millioner år ordovicium og silur. Geologien representerer en gamle. Leirskifer, knollekalk, kalkrik sandstein og åpen historiebok på Hovedøya. Der ikke bergarte- kalkstein er avsetningsbergarter som opprinnelig ne er slitt bort ved erosjon eller kvartærtidens is- ble avsatt som leire, sand og kalkslam i et hav. tid, ligger fossilene lag på lag som sider i en lære- Senere ble lagene foldet og skjøvet fra nordøst bok. Lagene forteller om jordens tidligere plante- mot sørvest i forbindelse med en fjellkjededan- og dyreliv, og om hvordan dette har utviklet seg. nelse over vestnorge for 400 til 450 millioner år Derfor brukes øya ofte i undervisningsøyemed. VLGHQ3nV¡U¡VWVLGHQDY+RYHG¡\D¿QQHVHQ såkalt typelokalitet for bergarter fra tidlig silur, 2.1.1 Bergarter NDOW6ROYLNIRUPDVMRQHQ :RUVOH\PÀ 0HG typelokalitet menes stedet for førstegangs viten- Innsynkningen av Oslofeltet har funnet sted langs skapelige beskrivelse. Lagene er invertert, det vil rette, nær nord-sørgående forkastninger, deriblant si det yngste ligger underst. Oslofjordforkastningen som går langs Ekeberg-

GEOLOGISK KART. W. C. BRØGGER I 1890

8 F O R V A L T N I N G S P L A N Gangbergartene i Oslofeltet viser at jordskorpen steder på øya har diabasgangene tydelige sku- H O V E D Ø Y A gjentatte ganger sprakk opp slik at magma kunne ringsstriper som ble dannet av isbreer for 10 000 trenge opp fra store dyp og størkne. De ble dan- år siden. Tilsvarende skuringsstriper er sjelden å net gjennom et langt tidsrom fra ca 300 til 250 ¿QQHSnVNLIHUHOOHUNDONVWHLQ millioner år siden (sen karbon og perm). Gang- EHUJDUWHUHUJMHUQH¿QNRUQHWHIRUGLPDJPDHQEOH Syenitt (mænaitt)HUHQ¿QNRUQHWO\VHU¡GJDQJ- avkjølt og størknet hurtig. De kan inneholde store bergart som ofte er tett oppsprukket. Syenittgan- mineralkorn som langsomt krystalliserte ut fra gene er blant de eldste gangbergartene i Oslofel- magmaen mens den befant seg i dypet. tet. Syenitt er valgt til Oslos fylkesstein. Magmaen 3n+RYHG¡\D¿QQHVQRUGV¡UJnHQGHP¡UNHRJ er dannet ved oppsmelting av dyptliggende lag av lyse gangbergarter av diabas og mikrosyenitt jordskorpen. Syenitten på Hovedøya er hardere (også kalt mænaitt) som skjærer gjennom kam- enn kalk og skifer. Den slites derfor ikke så fort brosilurbergartene. Diabas er en nesten uendret ned, og står som små rygger i landskapet. En sy- magma fra mantelen. Syenittmagmaen er blitt til enittisk gang er godt synlig ved det tidligere bade- ved krystallisering og utfelling av mineraler i dypet anlegget på den sørvestre stranden. av jordskorpen. Syenitt er en god stein å arbeide med, og den 2.1.2 Viktige bergarter på Hovedøya brukes til bygninger, kaier, trapper, gravmonumen- Kalksandstein er en sandstein med mye kalsium- ter og annen utsmykking. Gjerdestolpene rundt karbonat, dannet av fragmenter fra døde kalkdan- Lindøysund kruttmagasin er laget av syenitt, brutt nende, havlevende organismer. På Hovedøya i Groruddalen. danner bergarten tydelige rygger. Bergarten er utbredt i Oslo-området, og ble benyttet til bygge- 2.1.2 Spor etter istiden formål i middelalderen. Kalksandstein spalter lett i Det foregår ikke lenger geologisk aktivitet i Oslo- lag, og er relativt lett å bryte og forme. I nordøstre RPUnGHWPHQÀHUHMRUGVNMHOYL2VORLKLVWRULVNWLG GHODY+RYHG¡\D¿QQHV¡\DVVW¡UVWHVWHLQEUXGG har sitt utspring i Oslofjordforkastningen. Dette PHQGHW¿QQHVRJVnDQGUHNDONVDQGVWHLQVEUXGG kan skyldes at den gamle svakhetssonen påvirkes på øya. Disse er kulturhistorisk verdifulle. Middel- når det er bevegelser i jordskorpen, for eksem- alderens steinbrudd er ofte vanskelige å oppdage pel i forbindelse med landhevningen etter siste fordi stedene har grodd igjen eller blitt bebygd. istid. Isbreene dekket Oslofeltet under istidene, og grus- eller morenemassene inneholder et as- Knollekalk karakteriseres ved tettstilte, lyse knol- VRUWHUWXWYDOJDYDOOHGHEHUJDUWHUVRP¿QQHVKHU ler av kalkstein inne i en mørkere leirskifer. Hvis Ved avslutningen av siste istid trakk isbreen seg kalksteinsinneslutningene opptrer mer spredt, kal- tilbake til en linje over utløpet av Bogstadvannet, les bergarten for knolleskifer. Knollekalk er meget Sognsvann og Maridalsvannet, mens havet treng- vanlig i kambrosiluravleiringene i Oslofeltet, særlig te inn over det landet som var blitt presset ned av fra ordovicium, og er særlig synlige i strandsonen. istyngden. Høyeste vannstand rakk 221 m over 3nQRUGVLGHQDY¡\DHUGHWÀHUHJRGHVWHGHUGHU dagens havnivå. Vi har beregnet at Hovedøya ble man kan se knollekalk. V\QOLJRYHUYDQQÀDWHQIRUFDnUVLGHQ)UHP til for ca 2000 år siden var det to separate øyer. Silurisk skifer er en sedimentær bergart, avsatt Landområdene som isen presset ned, inklusive VRPV¡OHSnKDYEXQQHQIRUÀHUHKXQGUHPLOOLRQHU Hovedøya, hever seg fremdeles nærmere 3,5 mm nUVLGHQ6NLIHUVSDOWHUOHWWLW\QQHÀDNHOOHUVNLYHU hvert år. Den siluriske skiferen er brunsvart, og har lag av kalkstein og siltstein. Isdekket i istiden lå ikke stille, men skled sakte over landskapet. På sin vei plukket isen med seg Diabas er en grønnsvart gangbergart som er sand, grus og steiner som frøs fast i bunnen på presset opp gjennom sprekker (ganger), fra mer isen. Disse steinene skrapet i underlaget og for- HQQNPXQGHUMRUGRYHUÀDWHQ*DQJHQHHU PHWGHW'HWHUÀHUHVOLNHVSRUSn+RYHG¡\DIRU RIWH¿QNRUQHWHL\WWHUNDQWHQHGHUPDJPDHQEOH eksempel rundsva, skuringsstriper og rullestein. raskt avkjølt. Diabasen er en tung bergart som lett Rundsva er oftest glatte og avrundete på den ene sprekker opp i blokker, og har derfor vært tatt ut til siden som har ligget mot isens bevegelsesretning E\JQLQJVVWHLQÀHUHVWHGHUSn¡\D og har en tvert avkuttet, uregelmessig bakside hvor isen har plukket ut steinblokker. Flere steder Diabas er en svært hard og seig bergart som ikke er det tydelige skuringsstriper fra isens bevegelse. forvitret så raskt som skifer eller kalkstein. Flere

F O R V A L T N I N G S P L A N 9 1 4 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

ca 6000 år før nå (38m) ca 1000 år før nå (5m)

2 5

ca 4000 år før nå (25m) dagens situasjon

RUNDSVA I BUKTA VED MARINAEN. FOTO: PER AAS, NHM

ca 2000 år før nå (12m)

HOVEDØYAS TOPOGRAFI. ILLUSTRASJON AV LANDHEVINGEN FRA CA 6000 ÅR SIDEN FREM TIL I DAG, ILLUSTRASJON: KRISTINA BJUREKE OG ODD STABBETORP

SKURINGSSTRIPER I DIABAS PÅ HOVEDØYA. FOTO: PER AAS, NHM

10 F O R V A L T N I N G S P L A N 2.2 Klima 2.3 Naturtyper H O V E D Ø Y A Hovedøya ligger i boreonemoral sone. Dette vi- Nomenklaturen følger DN-håndbok 13-1999: ses blant annet med forekomsten av varmekjære Kartlegging av naturtyper. Se kart nedenfor for de edelløvtrær som lind, eik og hassel. Boreonemo- forskjellige naturtypene på Hovedøya. ral sone er en overgangssone mellom varme- kjære løvskoger i Mellom-Europa og lavlandets Skogslandskapet på øya er som en mosaikk, der barskoger på Østlandet. de forskjellige naturtypene går over i hverandre. Generelt vokser edelløvskogen på lavere og Indre Oslofjord er et skålformet landskapsrom ÀDWHUHSDUWLHUPHQVNDONIXUXVNRJHQ¿QQHVSn som er meget gunstig for plantelivet. Åsene rundt høydedragene. Størstedelen av ryggene på øya, fjorden skjermer, og høsten og våren forlenges både på sørøstre og nordvestre delen er pr 2005 på bekostning av vinteren ved at fjorden fungerer dekket av skog. De dominerende treslagene er som et varmemagasin. Sammen med det kalk- og furu, gran, lind, ask, spisslønn og hassel, med næringsrike jordsmonnet fører de gunstige kli- spredte innslag av hengebjørk, osp, alm, rogn, matiske forholdene til optimale vilkår for en rik og eik, søtkirsebær og selje. Busksjiktet er mid- YDULHUWÀRUDRJIDXQD6Y UWPDQJHDUWHUHUU¡G- dels artsrikt med leddved, alperips, svartmispel, listede og sjeldne arter. I et nasjonalt perspektiv er hagtorn og krossved. Feltsjiktet er artsrikt med indre Oslofjord, og Grenlandsområdet i Telemark, typiske edelløvskogsarter som blåveis, hvitveis, den delen av landet som har høyest biodiversitet. EDNNH¿RONUDWW¿ROKHQJHDNVRJQRHQInVWHGHU med krattsoleie. Skogen på øya har i mange hundre år vært kraftig desimert grunnet nedhogging, og dagens skog er for en stor del ung. De unge edelløvskogene som er et resultat av gjengroing i løpet av noen tiår, vurderes stort sett å ha begrenset verdi for biologisk mangfold i dag.

SITUASJONEN PER 2003 NATURTYPER PÅ HØVEDØYA KART: KRISTINA BJUREKE

F O R V A L T N I N G S P L A N 11 Kalkskog (kalkfuruskog) .DONIXUXVNRJ¿QQHVEDUHSnGHK¡\HVWHSDUWL- Kantkrattene karakteriseres av busker som slå- ene av den sørøstre ryggen. Denne skogen kan petorn, hagtorn, dvergmispel, rosebusker, einer, karakteriseres som tørr kalkfuruskog, med et tynt EHUEHULVRJODYYRNVWIXUX9L¿QQHUVSUHGWHIRUH- jordsmonn. Kalkfuruskog av denne tørre typen er komster av de sjeldne ansvarsartene rognasal, VY UWVMHOGHQL1RUJHRJ¿QQHVVSUHGWSnNDP- sølvasal og bergasal, spesielt på skråningen som brosilurgrunn i Sør-Norge. Kalkfuruskogen på øya vender mot Bleikøya. Lys- og varmekrevende inneholder mange arter fra den omkringliggende urter som hjorterot, fagerknoppurt, bergmynte, vegetasjonen. Feltsjiktet karakteriseres av blå- PDUNPDOXUWEORGVWRUNHQHEENDQWNRQYDOORJ¿Q-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø YHLVKHQJHDNV¿QJHUVWDUUU¡GÀDQJUHOLOMHNRQYDOO gerstarr er typiske i denne naturtypen. Den lille, og skogsveve. Nærmere skråningene går skogen kritisk truet (CR) levermosen duftsepter, (Mannia over i kantkratt. Kalkskogene på øya vurderes fragrans), vokser i naturtypen kantkratt, i skrå- som viktige (B-verdi). ningen mot Bleikøya. Likeledes er det registrert enkelte rødlistede insekter knyttet til denne natur- Rik edelløvskog W\SHQ.DQWNUDWWHUHWYLNWLJOHYHRPUnGHIRUÀHUH Rik edelløvskog er den dominerende skogstypen av øyas fuglearter. på nordvest-, midt- og sørøstryggen av øya. Det er en variert og åpen skog med varmekjære arter Hovedøya har noen velutviklede små slåpetorn- som ask, spisslønn, alm, hassel, lind og noe eik. kratt på den nordvestre ryggen ved krutthusene. Disse krattene er sannsynligvis et resultat av Vegetasjonstypen alm-lindeskog er mest fremher- gjengroing av tidligere mer åpen kulturmark, men skende på sørøstre del av øya, mens typen ask- inkluderes her i naturtypen kantkratt. Tidligere HGHOO¡YVNRJ¿QQHVSnEnGHQRUGYHVWPLGWRJ ble slåpetornkratt bevisst fremelsket ved militære sørøstryggen. Det er funnet et stort antall rødlis- bygninger, slik som krutthusene. Om forholdet er tede marklevende sopp og et par rødlistede biller i slik for disse slåpetornkrattene, har de også kul- disse edelløvskogene. turhistorisk verdi.

*DPPHOHGHOO¡YVNRJ¿QQHVI¡UVWRJIUHPVWSn den sørøstlige delen av øya. Men mellom klosterruinene og småbåthavna vokser også noen 2-300 år gamle edelløvtrær. I nordre delen av sørøstryg- JHQHUHQQHVWHQUHQEHVWDQGDYOLQGRJÀHUHDY WU UQHHUVY UWJDPOH6RSSÀRUDHQSnRJYHG eldre lindetrær er generelt sett meget artsrik og LQWHUHVVDQWPHGÀHUHU¡GOLVWHDUWHU'HWVWRUHDQ- tallet rødlistearter gjør de eldre edelløvskogene svært viktige for biologisk mangfold (A-verdi).

Kantkratt Med denne naturtypen menes naturlig forekommende krattvegetasjon. På Hovedøya kan det være vanskelig å avgjøre hva som er naturlig forekommende på grunn av langvarig påvirkning fra mennesker og husdyr. På tidligere beite- eller slåttemark vokser det også opp krattvegetasjon, men til denne naturtypen skal det først og fremst regnes kantkratt som ikke er et resultat av gjengroing av tidligere åpen kulturmark.

Skråningene på Hovedøya, både på østsiden mot Bleikøya, rundt hele nordøstre halvøy og langs hele vestsiden, er relativt bratte, og med lettero- dert, løs skifer. Sannsynligvis har disse områdene aldri vært dekket av skog. Det skrinne, bevegelige underlaget har ikke gitt nok grunnlag for dekkende trevegetasjon, men har velutviklede kantkratt. BLODSTORKENEBBSAMFUNN VED VESTRE BASTION, FOTO: BÅRD BREDESEN

12 F O R V A L T N I N G S P L A N Kantkrattene mot Bleikøya vurderes som svært funnet enkelte rødlistede insektarter. Det er også H O V E D Ø Y A viktige (A-verdi) for biologisk mangfold begrunnet funnet et stort antall rødlistede, marklevende sopp med forekomst av rødlistearter og at de sannsyn- knyttet til denne naturtypen. ligvis er mest opprinnelige. Med andre ord at det aldri har vært skog eller beitearealer der. Øvrige Om man sammenligner utbredelsen av åpne arealer med kantkratt er viktige (B-verdi) eller lo- engsamfunn pr 1980, er det påfallende hvordan kalt viktige (C-verdi). arealene med åpen eng har avtatt frem til 2006. Gjengroing av engene til kantkratt og ungskog har Kalkrike enger gått raskt, og har hatt negativ innvirkning for fore- 'HW¿QQHVNDONULNHHQJHUÀHUHVWHGHUSn¡\DRJ komst av mange engplanter. i tillegg mindre områder ytterst på den nordøstre RGGHQRJSnÀDWHUPHOORPNUDWWODQJVGHQYHVWUH Velutviklede kalkrike enger vurderes som svært stranden. Overgangen mellom kantkratt og kalkrik viktige (A-verdi) for biologisk mangfold ut fra fore- eng er diffus. Kalkengene kan ha spredt buskve- komst av sjeldne og rødlistede arter. Mindre og getasjon med arter som dvergmispel, hagtorn, gjengrodde enger, som fortsatt har kvaliteter som berberis, svartmispel og slåpetorn. kan restaureres, vurderes som viktige (B-verdi). De engene som ikke har kommet langt i gjengro- De kalkrike engene på Hovedøya karakteriseres ing kan ved restaurering få tilbake sine unike kva- ved forekomst av en rekke kravstore arter som liteter, og bli svært viktige for biologisk mangfold bakkekløver (sjelden, eneste viltvoksende fore- (A-verdi). komst i Norge), dragehode (fredet i 2005) (VU), krattalant, blodstorkenebb, bakketimian, aksve- Kalkrike strandberg ronika, knollmjødurt, hjertegras, vill-lin, prikkperi- .DONULNHVWUDQGEHUJ¿QQHVUXQGWKHOH+RYHG¡\D kum, engnellik, hjorterot (NT), enghavre, heste- Vegetasjonen er forbløffende artsrik i forhold til KDYUHGXQKDYUHRJVPDOWLPRWHL (1 /RGQH¿RO det tynne jorddekket. Flere sørlige og varmekre- (VU) vokser i grensen mellom kalkrik eng og ung vende plantearter er karakteristiske for denne edelløvskog ved østre store krutthus. Insektsfau- naturtypen på Hovedøya. Bland artene må spe- naen på disse solrike engene er artsrik, og det er VLHOWQHYQHVWUH¿QJHUVLOGUHRVORVLOGUH QRUVN ansvarsart), smånøkkel, ettårsknavel, vårarve, markmalurt, erythrosperme løvetenner, gulmaure, V¡OYPXUHÀDWUDSSRJEDNNHP\QWH+HUHUGHW også funnet rødlistede planter, som kubjelle, nær truet (NT) og hartmannstarr, strerkt truet (EN). 6RSSÀRUDHQHURJVnPHJHWLQWHUHVVDQWPHGÀHUH rødlistearter. En rekke sjeldne lavarter og enkelte rødlistede moser er dessuten knyttet til disse strandnære kalkbergene. De mest velutviklede, lite slitasjeutsatte, kalkrike strendene og der man ¿QQHUU¡GOLVWHDUWHUYXUGHUHVVRPVY UWYLNWLJH (A-verdi). Øvrige strandberg vurderes som viktige (B-verdi).

Sammenligning av vegetasjon 1981 - 2006 I Rustans rapport fra 1981 ble Hovedøya delt inn i mange seksjoner, alt etter plantesamfunn. I EOH¿UHDYGLVVHVHNVMRQHQHUHJLVWUHWSnQ\WW (Bjureke 2002). I vedlegg 9 vises de forandringer i vegetasjonen som ble registrert langs ”badestranden”, på havsiden av turveien. Antallet arter av karplanter innenfor seksjonen viste seg å være overraskende likt i 1981 sammenlignet med 2001, 127 respektive 129 arter, men utskiftningen av arter var meget høyt.

KALKRIK ENG MED GUL KRATTALANT, LINDØYSUND, FOTO: BÅRD BREDESEN

F O R V A L T N I N G S P L A N 13 Parklandskap NDQWHQRJGHQU¡GOLVWHGHDP¿ELHQOLWHQVDODPDQ- Området mellom fergeleiet og klosterruinene er der har tilhold og reproduserer seg i dammen. preget av store trær av spisslønn, ask, lind og Dammen er svært viktig som ferskvannkilde for furu. Mellomsjiktet har blitt fjernet over lang tid, øyas fugler, spesielt i tørkeperioder. Tettheten antakelig for å skape et åpent parklandskap. Felt- av hekkende småfugler på øya ville trolig vært sjiktet er mer eller mindre heldekkende på grunn vesentlig lavere om denne dammen ikke fantes. av god lystilgang. Samme type landskap er det Karpedammen vurderes som en viktig naturtype langs veien fra småbåthavna og frem til gressple- (B-verdi) i dag ut fra forekomst av liten salaman- nen midt på øya og ned til badestranden. der. H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Enkelte av trærne er trolig ca 200 år gamle, noen Strandeng er grove og hule, og byr på et livsmiljø som er viktig for mange rødlistede og sjeldne arter av insekter og sopp, for eksempel ospeskjellsopp (NT). Det er også innslag av kravstore eller sjeldne kulturlandskapsarter. En del av parklandskapet vurderes derfor som en lokalt viktig naturtype (C- verdi).

Feltsjiktet er en blanding av edelløvskogsarter og kulturengarter, der følgende er karakteristiske: kratthumleblom, brunrot, hvitveis, blåveis, HQJUDSSKXQGHJUDVSLJJVWDUUVNRJ¿ROKXQGH- kjeks, skogkløver, engsoleie, berggull, engreverumpe og blåkoll. Området har også en god forekomst av kravstore kulturlandskapsarter som marianøkleblom og fagerklokke. Langs stiene og UHWWV¡UIRUODYHWWE\JQLQJHQYRNVHUÀHUH´XJUDV- arter” som åkertistel, veitistel, ullborre, burot, vegsennep, høymole, stornesle og groblad, og introduserte arter som kanadagullris, russekål, ÅKER VEST FOR KOMMANDANTBOLIGEN CA.1910. DET HAR VÆRT TRE INNGJER- bladfaks og hvitsteinkløver. Ved lavettbygningen DETE ÅKERAREALER PÅ HOVEDØYA FRA 1860-TALLET, SE KART GJENGITT I KAP. 3.1. ÅKERNE VAR GJERDET INN FOR Å HINDRE BEITEDYR Å KOMME INN PÅ vokser bulmeurt (EN). Sørøst for vestre oppsyns- MARKA. FOTOGRAF: UKJENT. mannsbolig vokser legevendelrot, sårbar (VU) på et åpent felt som er i gjengroing.

Dammer I følge herbariebelegg eldre enn 1935 (kilde: Bo- tanisk museum, NHM) har det vært naturtypen ´GDP´ÀHUHVWHGHUSn¡\D9nWPDUNVDUWHUVRP VWDXWSLJJNQDSSÀRWJUDVRJHOYHVQHOOHKDULPLGOHU- tid ikke blitt registrert i den seinere tid. På kart fra HUGHWPDUNHUW¿UHGDPPHU(WDEOHULQJHQDY småbåthavna medførte gjenfylling av to av disse dammene. I dag er det bare to dammer igjen, den såkalte karpedammen sør for klosterruinene og en nær strandkanten nedenfor østre store krutthus. Pollenanalytiske undersøkelser (Høeg 2002) viser at karpedammen har hatt en godt utviklet YnWPDUNVÀRUD,EOHGHQGUHQHUWDY2VOR kommune på grunn av ny brønnlov (Byantikvaren 2003). Vegetasjonen i karpedammen var i 2003 og 2004 sparsommelig, med bare noen få vann- planter på grunn av dårlige lysforhold, lite vann og HOVEDØYA 1909 gravearbeid.

Mannasøtgras og tiggersoleie vokser ved vann-

14 F O R V A L T N I N G S P L A N 'HW¿QQHVHQNHOWHVPnRPUnGHUPHGVWUDQGHQJ H O V E D Ø Y A Den sårbare (VU) planten dverggylden, og den til- Sørvest for klosterruinene er det også en planert IHOGLJIRUHNRPPHQGHSODQWHQQRQVEORP 17 ¿Q- JUHVVÀDWHVRPSHUVNM¡WWHVYHGNOLSSLQJRJ nes på et lite område med denne naturtypen midt benyttes til ballspill og piknik. Forvaltningsplanen på den østre stranden, og vurderes derfor som en anbefaler at arealet inkluderes i beiteområdet. viktig (B-verdi) naturtype.

Eldre herbariebelegg viser at denne naturtypen 2.4 Karplanter var mer utbredt tidligere, og at det har vokst en På Hovedøya er det en artsrik og interessant rekke sjeldne plantearter knyttet til strandeng, ÀRUD'HWYRNVHUNDONHOVNHQGHW¡UNHWnOHQGH VRPLNNHOHQJHU¿QQHVSn¡\D3nNDUWIUD plantearter med krav til varme somre og milde (se vedlegg 1) var det trolig strandeng innerst i vintre. Noen arter er vanlige langs hele den sør- Hovedøybukta, men den forsvant ved utbyggin- lige norskekysten, som bitterbergknapp, vill-løk gen av småbåthavnen. og blodstorkenebb. Andre arter som bakkekløver, YRNVHUNXQSn+RYHG¡\D3ODQWHJHRJUD¿VNHULQ- Naturbeitemark dre Oslofjord et særdeles interessant område, da Store deler av Hovedøya har tidligere blitt brukt til ÀHUHDUWHUKDUVLQQRUGYHVWJUHQVHYHG2VOR$UWHU beite. Arealer kan ha vært åpne enger eller tresatt som kubjelle, hjorterot og smaltimotei er varme- hagemark. Når områder ble gjerdet inn, var det for krevende, og hadde trolig en større utbredelse i å holde dyrene ute, ikke for å gjerde inn dyrene. Norge i den varme klimaperioden fra for ca 7000 til ca 4000 år siden. Senere ble klimaet kjøligere I år 2000 - 2006 ble løvskogsarealene rundt klos- og fuktigere. De varmekjære plantene vokser nå terruinene gjerdet inn til beiteformål. Første året kun på sørvendte, soleksponerte og kalkrike ste- ble ryggen nord for ruinene gjerdet inn, og det ble der, i de klimatisk mest gunstige miljøene. satt ut geit og sau. Unge trær ble hugget ned og store, grove trær ble beskyttet mot beiteskader. ,KHUEDULHWSn%RWDQLVNPXVHXP1+02VOR¿Q- Året etter ble arealer sørvest og sør for ruinene nes 1552 kollekter fra Hovedøya, det høyeste gjerdet inn, og beitet av sau. I 2003 og 2004 ble tallet for noen av øyene i indre Oslofjord. For bo- arealet utvidet opp til vestre oppsynsmannsbolig WDQLNHUHHU+RYHG¡\DHW\QGHWXWÀXNWVPnO1RHQ og ned til Lindøysund kruttmagasin. Beiteområdet av de mest sjeldne artene har blitt innsamlet av har fått karakter av hagemark, med spredte store DOWIRUPDQJHERWDQLNHUHHNVHPSHOYLV¿QQHVGHW trær. Store deler av naturtypen vurderes å være 21 kollekter av kammarimjelle, og 53 kollekter av lokalt viktig (C-verdi) på grunn av forekomst av en bakkekløver og kubjelle. Kammarimjelle eksisterer artsrik engvegetasjon. ikke lenger på øya eller i Oslo og Akershus.

Naturtype som ikke er omtalt i DN-håndboka: Utgåtte arter Tabellen over karplanter registret på Hovedøya Kulturpåvirket grøntareal (vedlegg 4) er bygget opp slik at samtlige regis- På Hovedøya er det to større plenområder uten trerte arter er ført opp (502), og for hver art er det spesiell biologisk verdi. Den største ligger midt angitt år for seneste observasjon. På den måten på øya og brukes til ballspill og piknik, og som NDQYL¿QQHKYLONHDUWHUVRPLNNHHUREVHUYHUWSn EHLWHRPUnGHIRUJnV'HQQHÀDWHQKDULÀHUHKXQ- lang tid. 19 arter er ikke registrert siden 1800-tal- dre år vært utsatt for kraftig menneskelig påvirk- let og har sannsynligvis forsvunnet fra øya (se ning. På 1600-tallet var det et skipsverft der, på tabell neste side). I tillegg kommer 30 arter som 1700-tallet ble det skåret ut gresstorv til vollene ikke er registrert etter 1950, og som kan antas har på Akershus festning, og under 2. verdenskrig ble forsvunnet fra øya. Flere av de arter som ikke er GHWE\JJHWÀHUHVWRUHWUHE\JQLQJHURJDQODJWHQ dokumentert etter 1981 vokser sannsynligvis på ekserserplass. Muserumpe (NT) er observert på øya fremdeles, men kan være oversett ved se- begge de store plenområdene. Hver populasjon nere registreringer. dekker ca. 1m2. På tørre, mer grusete partier av ÀDWHQYRNVHUEODQWDQQHWW¡UUEHUJDUWHUVRPELWWHU- Av 49 karplanter som er antatt borte fra bergknapp, sølvmure og tranehals. I kantsonene Hovedøya, (det vil si ikke observert etter 1950), er vokser vanlige eng- og ugrasarter som bladfaks, 10 med på rødlisten over sjeldne og truede arter: kratthumleblom, hvitsteinkløver, burot, åkertistel kammarimjelle, kritisk truet (CR), jordbærkløver, og stormaure.

F O R V A L T N I N G S P L A N 15 sterkt truet (EN), tusengylden, sterkt truet (EN), legekattemynte, kritisk truet (CR), bittersøte, nær truet (NT), smalfrøstjerne, sårbar (VU), legesteinfrø, sårbar (VU), askerstorkenebb, sterkt truet (EN), småslirekne, nær truet (NT) og sprikepiggfrø, nær truet (NT).

,WLOOHJJNRPPHUDWÀHUHUHJLRQDOWXYDQOLJHRJ truede arter ikke har blitt observert i senere tid:

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø hårstarr, sprikepiggfrø, vårveronika og krusfrø. Årsakssammenhengen for tilbakegang og forsvin- QLQJDYÀHUHDYGLVVHDUWHQHHUWUROLJNRPSOHNV

Ferskvannsmiljøer har forsvunnet fra øya i løpet av det siste århundret. Gamle kollekter viser at syv arter av sumpplanter har forsvunnet fra øya som følge av drenering og gjenfylling av dammer (se vedlegg 3).

Minst 13 strandeng/sumpstrandplanter har ikke EOLWWUHJLVWUHUWGHVLVWHnUHQHGHUDYÀHUHWUX- ede arter som strandrødtopp, jordbærkløver og tusengylden. For bittersøte, som ikke lenger vokser i Oslo og Akershus, er mangel på beite på strandengene en faktor som kan ha vært utslags- givende. I Hovedøybukta har viktige arealer med strandeng gått tapt ved bygging av småbåtshav- nen i Hovedøybukta.

Noen få tørrengarter har trolig blitt borte som følge av gjengroing og/eller opphør av slått eller beite. Dette kan gjelde kammarimjelle, englodne-

gras, vårveronika, dundå og sprikepiggfrø. BAKKEKLØVER, OSLOS FYLKESBLOMST. FOTO: BÅRD BREDESEN

Pyrola-arter kan ha forsvunnet fra øya på grunn av gjengroing. Tidligere ble skogen beitet, noe som ga en åpen hagemarkskog. Enkelte arter har forsvunnet på grunn av opphør av jordbruk. Flere karplanter har frø som er spesialisert til spredning utvendig med dyr, og om husdyrholdet legges ned, kan dette medføre at artene forsvinner.

Ballastplanter ble innført til landet med ballastjord eller forekommer i tilknytting til møller. Det er registrert følgende arter av denne gruppen på Hovedøya: mølleskolm, jordskolm, kroksnigleskolm og klengekjeks. Alle registreringene er fra første halvdel av 1900-tallet. Det er ikke funnet belegg for at det har vært ballastplass eller møl- levirksomhet på Hovedøya på denne tiden, men frø kan ha blitt spredd til øya fra for eksempel Kongshavn, som er en kjent deponeringsplass for ballastjord.

16 F O R V A L T N I N G S P L A N .DUSODQWHUVRPHUDQWDWWERUWHIUDÀRUDHQSn+RYHG¡\DHWWHU H O V E D Ø Y A Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste- Årstall for siste Mulige årsaker til artens tilbakegang/ kategori dokumenterte utdøing funn Hunderot Ballota nigra ssp. nigra 1949 Endret arealbruk (beite/slått har opphørt). Ingen fjøs. Rustsivaks Blysmus rufus 1921 Habitat-tap (strandeng) Rugfaks Bromus secalinus 1921 Habitat-tap (åker) Hårstarr Carex capillaris 1927 Habitat-tap (fukteng) Gulstarr &DUH[ÀDYD 1935 Habitat-tap (fukteng) Klengekjeks Caucalis platycarpos 1933 Tilfeldig forekomst Tusengylden Centaurium littorale EN 1892 Habitat-tap (strandeng) Maigull Chrysosplenium alternifolium 1898 Habitat-tap (fuktig skog) Sumpsivaks Eleocharis palustris 1934 Habitat-tap (fukteng/strandeng) Myrmjølke Epilobium palustre 1935 Habitat-tap (fukteng/myr) eller tilfeldighet Greinmjølke Epilobium roseum 1879 Habitat-tap (fukteng/myr) eller tilfeldighet Elvesnelle (TXLVHWXPÀXYLDWLOH 1872 Habitat-tap (ferskvann) Åkergull Erysimum cheiranthoides 1932 Ukjent Strandsvingel Festuca elatior ca. 1850 Ukjent Dundå Galeopsis ladanum 1882 Endret arealbruk (beite/slått har opphørt). Bittersøte Gentianella amarella NT ca. 1850 Habitat-tap (strandeng/beite) Åkerstorkenebb Geranium dissectum EN 1912 Endret arealbruk Marigras Hierochloë odorata 1914 Habitat-tap (fukteng) Englodnegras Holcus lanatus 1834 Endret arealbruk (beite/slått har opphørt) Humle Humulus lupulus 1913 Endret arealbruk Sprikepiggfrø Lappula myosotis NT 1932 Endret arealbruk (beite/slått har opphørt). Ingen fjøs. Mølleskolm Lathyrus aphaca 1933 Innført, tilfeldig forekommende, sist funnet i Norge i 1934. Svarterteknapp Lathyrus niger 1910 Tilfeldighet Jordskolm Lathyrus tuberosus 1912 Innført, tilfeldig forekommende Strandkjeks Ligusticum scoticum 1907 Ev. slitasje i strandsonen Legesteinfrø /LWKRVSHUPXPRI¿FLQDOH VU 1866 Muligens pga færre spredende dyr. Vanskelig å forklare. Dvergkattost Malva pusilla 1924 Kroksnigleskolm Medicago polymorpha 1929 Innført, tilfeldig forekommende Kam-marimjelle Melampyrum cristatum CR 1892 Endret arealbruk (beite/slått har opphørt). Arten er utdødd regionalt Blåtopp Molinia caerulea 1911 Uforklarlig eller er arten oversedd Bogeforglem-megei Myosotis laxa ssp. laxa 1935 Habitat-tap (sump, ferskvann) Legekattemynte Nepeta cataria CR 1949 Utdøende av naturalisert art. Endret arealbruk og opphør av fjøs. Strandrødtopp Odontites litoralis 1892 Habitat-tap (strandeng) Småslirekne Persicaria minor NT 1912 Habitat-tap (ferskvann) Tepperot Potentilla erecta ca. 1850 8IRUNODUOLJHYHXWUR¿HULQJ" Perlevintergrønn Pyrola minor 1855 PDQJOHQGHVNRJEHLWH" JMHQJURLQJ Legevintergrønn Pyrola rotundifolia 1854 (skogbeite) gjengroing Eplerose Rosa rubiginosa NT 1937 Herbariefunn kanskje fra dyrket individ. Istervier Salix pentandra 1913 Habitat-tap (sump) Krusfrø Selinum carvifolia 1929 Habitat-tap (strandeng) Småsmelle Silene rupestris 1908 Uforklarlig eller er arten oversedd Flotgras Sparganium angustifolium ca. 1850 Habitat-tap (ferskvann) Stautpiggknopp Sparganium emersum 1932 Habitat-tap (ferskvann) Kjempepiggknopp Sparganium erectum 1854 Habitat-tap (ferskvann) Saltbendel Spergularia salina 1929 Habitat-tap (strandeng) Smalfrøstjerne Thalictrum simplex VU ca. 1850 Habitat-tap (strandeng/beite). Endret arealbruk (beite/slått har opphørt) Jordbærkløver Trifolium fragiferum EN 1896 Habitat-tap (strandeng) Myrsauløk Triglochin palustris 1910 Habitat-tap (strandeng) Veikveronika Veronica scutellata 1855 Habitat-tap (fukteng/sump)

F O R V A L T N I N G S P L A N 17 Rødlistede karplanter mellom den sentrale gressplenen og badestran- På Hovedøya har rødlisteartene kubjelle, nær den, på engen sørøst for vestre magasinbygning truet (NT), bakkekløver, kritisk truet (CR) og hart- og på enger ut mot sjøen nordøst for vestre ma- mannstarr, sterkt truet (EN) sine nordligste vok- gasinbygning. Planten vokser nesten i stiene og seplasser i verden. Arter som vokser i utkanten tåler en del tråkk. Arten er imidlertid følsom mot av sitt utbredelsesområde er særlig sårbare for gjengroing og skygge. I en undersøkelse i de øst- konkurranse. Disse artene lever derfor på sær- svenske kalkområdene hvor bakkekløver har sin deles gunstige steder, som sørvendte skråninger hovedutbredelse i Sverige, ser det ut til at arten

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø på basisk jordsmonn. I kjernen av sitt utbredel- minsker i mengde i en mellomfase i suksesjonen sesområde i Sørøst-Europa, er disse artene ikke (Ekstam & Forshed 1992). Lenger vest i Sverige avhengig av like optimale betingelser og har ikke hvor arten er på grensen av sitt utbredelsesom- så store krav til jordsmonn og voksested som her. råde, minsker den imidlertid raskt i mengde når 6PDOWLPRWHLRJKMRUWHURW¿QQHVSnQRHQ\WWHUVWIn jordbruket opphører. En slik utvikling ser ut til å lokaliteter lenger nord i Oslo, men prinsippene passe med bakkekløveren på Hovedøya. Når gjeller der også. artene opptrer i randsoner av sitt utbredelsesom- råde kan bestandene ha lavere konkurranseevne Bakkekløver har sin eneste spontane vokseplass og er derfor mer hevdavhengige. i Norge på Hovedøya, og blomsten er utnevnt til fylkesblomst for Oslo. Bakkekløver vokser i ho- Kubjelle er en av de mest interessante artene vedsak på følgende steder: på ryggen nord for på Hovedøya.$UWHQYRNVHUSn¿UHXWLOJMHQJHOLJH østre store krutthus og langs stien til krutthuset, steder på østre siden av øya. Denne forekomsten på engen rett sør for østre magasinbygning og utgjør artens nordvestlige utbredelsesgrense i spredt over den sørøstlige odden, på tørrengen verdenssammenheng, med lokaliteten på Hoved-

KUBJELLE PÅ SKRÅNINGEN MOT BLEIKØYA. DRAGEHODE. FREDET FRA 2005. FOTO: BÅRD BREDESEN FOTO: BÅRD BREDESEN

18 F O R V A L T N I N G S P L A N H O V E D Ø Y A øya som en siste utpost. Kubjelle vokser bare i Europa. Som helhet er forekomstene i Norge re- /RGQH¿ROHUUHJLVWUHUWODQJVVWLHQV¡UIRU¡VWUH lativt isolerte i forhold til de nærmeste i Danmark store krutthus, i en relativt stor populasjon. Dette og Sverige, og antas å være rester etter en større, er en av de få vokseplassene for denne sårbare sammenhengende utbredelse i slutten av postgla- arten i Norge. Populasjonens størrelse varierer og sial varmetid (Nordhagen 1955). er truet av gjengroing.

I forbindelse med Oslos 1000-års jubileum, ble Oslosildre, nær truet (NT), HUUHJLVWUHUWSnÀHUH ”Osloryggen” etablert i Botanisk hage, Oslo. I steder på Hovedøya. Dette er en norsk ansvarsart anlegget er det plantet inn ca hundre arter av som er endemisk for Oslofjordområdet og deler av karplanter typiske for kalkrike områder ved indre Midt-Sverige. På de kalkrike strandbergene lengst Oslofjord. Frø av bakkekløver og kubjelle ble i nordøst vokser den rikelig, sammen med slektin- samlet inn på Hovedøya. Det viste seg at spire- JHQHWUH¿QJHUVLOGUHRJQ\UHVLOGUH dyktigheten til bakkekløverfrø var meget god, men frø fra kubjelle spirte ikke. Flere forskjellige be- DragehodeEOHIUHGHWLRJHUNODVVL¿VHUW handlinger som sandpapir, såing direkte og kulde- som sårbar (VU) i rødlisten. Denne blå leppe- behandling ble forsøkt, men frøspiringen var mi- EORPVWHQYRNVHUSnÀHUHVWHGHUSnGHQV¡U¡VWUH nimal. Dette kan være en indikasjon på at denne ryggen og noen meget få steder på nordvestre. nordligste populasjonen er genetisk utarmet. Den største populasjonen av dragehode vokser på de tørre kalkrike engene sørvest for østre ma- Hartmannstarr er registrert på stranden, ca 100 gasinbygning. PYHVWIRUIHUJHOHLHW'HW¿QQHVLQJHQEHOHJJIRU denne hensynskrevende arten ved Botanisk mu- På Hovedøya vokser rognasal, norsk asal, berg- seum, NHM. DVDORJV¡OYDVDO'HÀHVWHLQGLYLGHUYRNVHULVNUn- ningen med kantkratt mot Bleikøya på sørøstre delen av øya.

ROSEKATTOST VED KLOSTERRUINEN, ARTEN BLE INNPLANTET PÅ KLOS- TERRUINEN PÅ 1950-TALLET. FOTO: OLLE NORDELL

F O R V A L T N I N G S P L A N 19 5HJLVWUHUWHNDUSODQWHUVRP¿QQHVSULGDJSn+RYHG¡\DVRPHUPHGSn5¡GOLVWD (Artsdatabanken 2006).

Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste Livsmiljø Forekomst kategori Nonsblom Anagallis arvensis NT Strandnære omr. Smånøkkel Androsace septentrionale NT Kalkrike tørrberg Marinøkkel Botrychium lunaria NT Ugjødla eng På knausen rett sør for brygga. 1 meter fra stor fast metallring. Åkersteinfrø Buglossoides arvensis CR Hartmannstarr Carex hartmanii EN Eng, strandeng og Meget liten bestand på nordre øya, ca 100 m kantkratt s for brygga.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Dverggylden Centaurium pulchellum VU Strandeng Meget liten, sårbar populasjon ved stranden mot Bleikøya. Svartmispel Cotoneaster niger NT Kantkratt Spredt. Hundetunge &\QRJORVVXPRI¿FLQDOH NT Tangvoller og strand Dragehode Dracocephalum VU Kalkrike tørrenger, En stor forekomst sør for Østre Lille Krutthus; ruyschiana kantkratt ÀHUHPLQGUHIRUHNRPVWHUVSUHGWRYHUKHOH øya. Bulmeurt Hyoscyamus niger EN Ofte nær sivilisasjonen Varierende plasser. Oppe i poppel ved Lavetthuset i 2005. Mellom gressplen og småbåtshavna i 2006, langs stien fra gressplen til Oppsynsmans bolig i 2007. Liguster Ligustrum vulgare NT Kantkratt Sør for Østre Bastion. Muserumpe Myosurus minimus NT Tørre berg, murer, Rett sør for ruinene og i vestre delen av den tråkk, hjulspor store gressplen. Tørre steder med tråkk. Bukkebeinurt Ononis arvensis Nær stranden, vestre siden. Smaltimotei Phleum phleoides EN Kalkrike tørrenger 6OnWWHHQJDRJVSUHGWSnnSQHHQJÀDWHU Kubjelle Pulsatilla pratensis NT Rasmark , grus og En middels stor og stabil forekomst på østre strandberg delen. Tre meget små forekomster. Oslosildre Saxifraga osloënsis NT Kalkrike strandberg (WDQWDOOÀXNWXHUHQGHIRUHNRPVWHU0HVWSn nordskråninger. Hjorterot Seseli libanotis NT Kalkrike tørrenger Spredt på lysåpne steder på hele øya. Sølvasal Sorbus aria NT Skog og kantkratt Få individer på nordøstre øya. Bakkekløver Trifolium montanum CR Kalkrike tørrenger Flere middels store, stabile forekomster. Legevendelrot 9DOHULDQDRI¿FLQDOLV VU Tørrenger og veikanter Fluktuerende, sårbar populasjon på midtre øya. Kun 2 ind. ble registrert i 2003 mens over 50 i 2005. Aksveronika Veronica spicata VU Kalkrike tørrenger Spredt på lysåpne steder på øya. /RGQH¿RO Viola hirta VU Kalkrike tørrenger, En middels stor stabil forekomst sør for Store åpen skog og kantkratt Vestre Krutthus.. på murene i ruinene (Sunding 1969), og på et Legevendelrot vokser i østskråningen ned mot sted på den sørøstlige odden i 1976 (Halvorsen plenen ved klosterområdet. Urten kan ha sin 1977). I 1980 ble arten registrert samme sted opprinnelse i klosterdriften. Legevendelrot er en (Rustan 1981). I mai 2006 ble det registrert en medisinplante som ble introdusert til Norge i mid- større bestand 10 m sør for ruinen (Bjureke delalderen, eller senere (Lid 2005). På foto fra 2. 2006). Svaleurt, stornesle, vinterkarse, stormaure, verdenskrig var området helt uten vegetasjon, noe løvetann og berggull vokser på bakken rundt klos- som kan tyde på at bestanden ikke er opprinnelig. termurene. Disse artene gir området et ”ugras- Voksestedet er i sterk gjengroing av bringebær, preg”. Flere arter ble plantet i klosterruinen midt rosebusker og ask. på 1900-tallet, blant annet rosekattost, høstberg- knapp, gravbergknapp og bergblomst. Det anbe- Interessante ikke rødlistede arter IDOHVnLNNHIRUHWDÀHUHVOLNHXWSODQWLQJHU, Klosterruinene byr på et tørt og kalkrikt habitat. ble vegetasjonen på og rundt ruinene registrert av Forskjellige småbregner som skjørlok og sisselrot Bjureke, se vedlegg 8. I alt ble 56 plantearter ob- (få individer) og murburkne (rikelig på nordvendte servert på ruinene og 82 arter på bakken innenfor murer) vokser i sprekkene mellom steinene. På ruinen. toppen av murene er det tørketålende plante- VDPIXQQPHGDUWHUVRPVPDOWLPRWHLÀDWUDSS Klengekjeks ble samlet inn ved klosterruinene i hjorterot, bergknapparter, harekløver, markmalurt 1933, og levert til Botanisk museum, NHM. Dette og aksveronika. Ved restaureringen av ruinene er en innført art som sjelden er registrert ved møl- for 10-15 år siden ble muserumpe fjernet fra top- ler og ballastplasser. Siste funn av arten i Norge pen av murene. Muserumpe var bare registrert var i 1954.

20 F O R V A L T N I N G S P L A N H O V E D Ø Y A Myten om planter fra klostertiden Vinterkarse, er også introdusert, og kan komme Mange tror at vegetasjonen på Hovedøya er så inn i relativt store mengder etter rydding og nitro- sjelden og spesiell på grunn av klostertiden i gengjødsling. Arten har økt i forekomst i området Middelalderen. Dette er imidlertid en myte, da få som ble inngjerdet for beiting, og etter rydding av plantarter kan tilbakeføres til munkenes virksom- engen øst for vestre magasinbygning. het. Teorien svekkes også på grunn av følgende fakta: Pastinakk, bladfaks og hvitsteinkløver er også introduserte arter. I kantene rundt den store x Cistercienserordenen er ikke en munkeorden gressplenen midt på øya vokser mye bladfaks og der dyrking av medisinal- og likørplanter var en hvitsteinkløver. Pastinakk opptrer tilfeldig i strand- vesentlig del av arbeidet. sonen. Disse artene er ikke problematiske for x Rosekattost, lavendel, takløk, smørbukk, +RYHG¡\DVRSSULQQHOLJHÀRUDLGDJ høstbergknapp, akeleie, gravbergknapp, bitterbergknapp, bergmynte og kryptimian har blitt Rynkerose vokser enkelte steder i strandsonen. plantet i og ved ruinene i løpet av de siste 50 Dette er en art som er på fremmarsj i indre Oslo- årene. Flere tidligere, ikke-dokumenterte ut- fjord. Den betraktes som en problemplante, fordi plantinger kan eventuelt ha blitt gjort. Som en den fortrenger opprinnelig buskvegetasjon. Per følge av dette er det vanskelig å avgjøre hvilke 2007 kan arten ikke regnes som tallrik på Hoved- arter som fantes der før utplantingen. øya. x De plantearter som Rustan (1981) nevner som innført med munkene, og som senere har holdt Gravbergknapp, sølvarve og syrin er problema- seg forvillet i lavlandet nær gamle kultursentra tiske introduserte arter på Hovedøya, og danner (akeleie, svaleurt og bulmeurt), vokser også på tette bestander som utkonkurrerer andre arter (for GHÀHVWHDY¡\HQHLLQGUH2VORIMRUG'HHUDUWHU utbredelse, se vedlegg 10). Gravbergknapp trives som følger i menneskenes fotspor og vi kan meget godt på øyene i indre Oslofjord. Den for- vanskelig hevde at de kom til Hovedøya med merer seg relativt raskt vegetativt fra hageanlegg munkene. og innover inntilliggende åpne og halvåpne natur- RJNXOWXUPLOM¡HU9HGJDPOHKDJHDQOHJJ¿QQHV Introduserte planter ofte sølvarve sammen med gravbergknapp. Syrin 'HÀHVWHSODQWHDUWHUVRPHULQWURGXVHUWHHU formerer seg effektivt vegetativt via rotskudd. forholdsvis uproblematiske da de i mindre grad sprer seg inn i naturlig vegetasjon eller i verdifulle kulturskapte vegetasjonssamfunn. For eksempel tunbalderbrå, klistersvineblom og vårpengeurt som kom til landet på 1800-tallet, er i dag vanlig på Hovedøya. De utkonkurrerer ikke de naturlig forekommende artene. I nærheten av tufter på sørvestre delen av øya er en stor bestand av sypressvortemelk. Arten sprer seg ikke, og må sees som en del av øyas kulturhistorie. Bergblomst er plantet ut ved klosterruinene og vokser fortsatt ved noen gamle tufter på Hovedøya. Den var tidligere en vanlig hageplante, og kan også regnes som et kulturminne fra hager anlagt på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Skvallerkål og ugrasklokke er introduserte arter som først ble dyrket som hageplanter. Senere kom spredningen ut av kontroll. Plantene har fore- kommet i naturen i lang tid, og de sprer seg i dag i liten grad til nye steder. Artene er ikke problema- WLVNHIRUGHQRSSULQQHOLJHÀRUDHQSn+RYHG¡\DSU i dag, da de ikke opptrer i store mengder i verdifulle naturmiljøer.

FJERNING AV RUSSESVALEROT. FOTO: KRISTINA BJUREKE

F O R V A L T N I N G S P L A N 21 Contoneaster-slekten, spesielt blankmispel og ble satt i gang sommeren 2004 og bekjempelsen sprikemispel, har spredd seg kraftig på Hoved- ble fulgt opp og utvidet i 2005, 2006 og 2007. øya. Det er Contoneaster-arter på øyene i fjorden Nærmere beskrivelse av arten og bekjempelse er uansett om det har vært hus med hage eller ikke. presentert av Bjureke (2007). Bakgrunnen for dette er at bærene spres med fugl fra hager på fastlandet. De opprinnelig fore- Parkslirekne ble første gang registrert i 2003. kommende Contoneaster-artene, svartmispel og Den vokste i et gammelt steinbrudd (diabas) på dvergmispel, vokser på øya og må ikke forveksles sørøstre ryggen (for utbredelse, se vedlegg 10). med de introduserte artene. Parkslirekne setter ikke modne frukter i Norge,

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø men spres lett ved rot- eller stengelfragmenter. Berberis er en annen vanskelig art, antakelig Arten er i betydelig spredning i vårt land og dan- spredd på samme måte som contoneaster. Den er ner ofte tette bestander der den etablerer seg. nå helt naturalisert på Hovedøya. Arten ble fjernet i 2004, men var tilbake i 2005. Ny fjerning ble foretatt samme år. Russesvalerot er en problematisk introdusert art som har økt voldsomt på Hovedøya de siste åre- 5XVVHNnOYRNVHUUXQGWÀHUHDYGHPLOLW UHE\J- ne. Det har blitt hevdet at russesvalerot stammer ningene samt noen steder i strandsonen. I 2006 fra klosterhager. Både Gram (1995) og Bjureke anses ikke arten som problematisk. Det er imidler- (2007) ser det som mest sannsynlig at arten er tid viktig å slå plantene før frøsetting for å unngå en ny innvandrer til Hovedøya. Første registre- spredning. ring av russesvalerot var i 1980. Rustan (1981) registrerte russesvalerot to steder, lengst nord- Kanadagullris vokser på høyre side av stien fra øst. Gram (1995) skriver i sin hovedfagsoppgave fergebrygga til ruinene, og ved Friluftsetatens om ”Vincetoxicum i Norge”: ”Hele Hovedøya er driftsbygninger ved småbåthavna og ved kom- undersøkt med hensyn på tilstedeværelse av Vin- mandantboligen (for utbredelse, se vedlegg 10). cetoxicum, men det ble bare funnet to lokaliteter.” Per 2007 var bestandene små, men arten har i Den ene er den samme som Rustan beskriver på likhet med russekål potensial til å danne store og nordøstsiden av øya, den andre er ved komman- tette bestander som utkonkurrerer opprinnelig ve- dantboligen. getasjon.

3HULQYDGHUHUDUWHQÀHUHDYVNUnQLQJHQHSn Gullregn vokser ved lasarettet og i steinbruddet Hovedøya. Den trives på tørre og solvendte plas- rett nord. Gullregn er ikke i spredning på Hoved- ser, gjerne i forvitringsgrus, og danner monokultu- øya pr i dag, men kan potensielt spre seg raskt. rer som fortrenger opprinnelig vegetasjon. Det var På naboøya Malmøya har gullregn i det nærmes- derfor overraskende at arten i 2004 ble observert te invadert skråningene. Det samme må ikke skje inne i skyggefull edelløvskog på midtryggen. Her på Hovedøya. var stenglene opp til 2 m lange og slynget seg likt lianer (Bjureke 2005). Lokaliteten registrert av Spirea vokser naturalisert i nærheten av komman- Rustan i 1981, har pr 2005 ”eksplodert” til å dekke dantboligen. et areal på 25 x 20 m med tusental blomstrende stengler og milliontal frøplanter. Gram (1995) stu- Høstbergknapp og rakbergknapp er kun observert derte denne populasjonen av russesvalerot hvert på murene til klosterruinene. Ved rensning av mu- år fra 1990 til 1994, og fant en klar økning av rene vil den fjernes. antallet blomstrende stengler og antallet stengler totalt. 2.5 Sopp 6RSSÀRUDHQHULNNHV\VWHPDWLVNXQGHUV¡NWSn Andre vokseplasser for russesvalerot i 2007 er Hovedøya. Botanisk museum, Universitetet i ved kommandantboligen, i kantkrattet nedenfor Oslo, har laget en internettdatabase over doku- kanonbatteriet ved vestre bastion, langs bade- menterte soppfunn i Norge (http://www.nhm.uio. stranda øst for bygningene ved Lindøysund, ved no/botanisk/sopp/index.html). I denne databasen tufter og rasmark i den nordvestre skråningen og er det registrert 192 herbariebelegg fra Hovedøya, langs stien mellom midtryggen og småbåthavna, som utgjør 143 arter (vedlegg 5). Høsten 2004 ble nær Friluftsetatens driftsbygninger, og på en det registrert ca 150 arter på den sørøstre delen noe annerledes vokseplass: i fuktig, skyggefull av øya i løpet av en dag (E. Bendiksen, vedlegg edelløvskog på midtryggen. For detaljert utbredel- 5). Dette var på høydepunktet av en svært bra se, se vedlegg 10. Tiltak for å fjerne russesvalerot soppsesong.

22 F O R V A L T N I N G S P L A N Liste over introduserte karplanter på Hovedøya som er eller kan bli problematiske. Arter H O V E D Ø Y A med uthevet skrift må regnes som akutt problematiske i 2007.

Norsk navn Vitenskapelig navn Livsmiljøer Status Berberis Berberis vulgaris Enger og kantkratt Spredt og naturalisert, vanlig på store deler av øya. Bladfaks Bromus inermis Rundt gressplener og stier Vokser kun i forstyrrete habitater. Blankmispel Cotoneaster lucidus Enger og kantkratt Spredt på store deler av øya. I spredning. Gravbergknapp Phedimus spurium Enger og kantkratt, tidligere En rekke bestander på øya. I spredning. hager Gullregn Laburnum anagyroides Kantkratt og skog Liten isolert forekomst ved stenbrudd på den nordøstlige delen av øya. Hvitsteinkløver Melilotus albus Langs strandsonen, langs stier Trolig i spredning på forstyrret mark og ved og ved bygninger. strandsonen. Kanadagullris Solidago canadensis Enger, åpen skog To begrensede forekomster på nordvestlige deler av øya. Krypmispel Cotoneaster horizontalis Enger og kantkratt Mindre vanlig enn de andre mispelartene. Parkslirekne Fallopia japonica Kantkratt, veikanter En begrenset forekomst i diasbrudd på østre delen av øya. Under kontroll. Pastinakk Pastinaca sativa I strandsonen Fluktuerende bestander. Ikke vanlig. Russekål Bunias orientalis Ved bygninger Vokser i forstyrrete habitater. Kan ev. spre seg ved fjerning av ungskog. Må følges nøye opp. Trolig i spredning. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Rasmark, forstyrrete habitater, I meget rask spredning. Danner monokulturer. løvskog. I bratte skråninger. Rynkerose Rosa rugosa I strandsonen på sørvestre Mindre vanlig. delen av øya. Skvallerkål Aegopodium podagraria Rundt gamle bygninger og Mindre vanlig. hager. Kan spre seg ut i løvskog. Spirea Spiraea sp. Enger og kantkratt, tidligere Mindre vanlig. hager Sprikjemispel Cotoneaster divaricatus Enger og kantkratt Spredt på store deler av øya. I spredning. Syrin Syringa vulgaris Enger og kantkratt, tidligere Større bestand sørvest for Lavettbygningen. Store hager bestander på sørlige delen av Østre Hovedøya. Må kontrolleres. Tiltak bør diskuteres. Sølvarve Cerastium tomentosum Enger og kantkratt, tidligere I spredning. hager

Det bør gjennomføres mer dyptgående under- kulturpåvirkede kalkrike enger og beitemark, og 2) V¡NHOVHUDYVRSSÀRUDHQSn+RYHG¡\DLO¡SHWDY skogvegetasjon. de nærmeste årene for å få bedre oversikt over forekomst av sjeldne og rødlistede arter, deres Hovedøya er det eneste voksested i Norge for livsmiljøer og skjøtselskrav. skålrøyksopp, (Disciseda candida), kritisk truet (CR), som lever på tørrberg og i rasmarker. Arten 25 av artene som er funnet på Hovedøya er på HUEHODJWÀHUHJDQJHULSHULRGHQ±DOOH den nasjonale listen over truede arter i Norge fra sørøstsiden av øya (nær kubjellelokaliteten). - Norsk Rødliste 2006 (Artsdatabanken 2006). Det er å forvente at dette tallet er mye høyere, da Grov styltesopp (7XORVWRPD¿PEULDWXP), sterkt tru- grundige kartlegginger av sopp ikke er gjennom- et (EN) ble observert i samme område på Hoved- ført. Mange av de aktuelle artene er avhengige av øya i forbindelse med vegetasjonsregistrering i kalkrike miljøer 1981 (Rustan 1981, Brochmann et al. 1981). Den- ne arten, som også er knyttet til kalkrike tørrberg, Mykologisk er det naturlig å dele Hovedøya grovt er i Norge bare funnet i indre Oslofjord (av nyere i to hovedmiljøer: 1) åpne vegetasjonstyper, som funn, kun Hovedøya, Gressholmen og Lindøya). omfatter vegetasjon langs en gradient fra natur- Den tilhører et eksklusivt sørøstlig steppeelement lige klipper og strandberg til mer eller mindre LQRUVNVRSSÀRUD*U¡QQU¡GVNLYHVRSS(Entoloma

F O R V A L T N I N G S P L A N 23 incanum), nær truet (NT) er også funnet ”midt på Rustan (1981). Denne skogen har et storvokst og østsiden” av øya, på en kalkklippe. modent preg. Noen av de vanligste artene her var traktkremle (Russula delica coll.)(desidert van- Ru jordstjerne, (Geastrum campestre), nær truet ligst), silketrevlesopp (Inocybe geophylla), vanlig &5 KDUWRQRUVNHIXQQVWHGHUSn+RYHG¡\D ÀHUH reddiksopp (Hebeloma crustuliniforme coll.), svo- IXQQLSHULRGHQ± RJSn2VW¡\DL% - velmusserong (Tricholoma sulphureum), lumsk rum, (ett funn i 1963). Det er minst to funnsteder rødskivesopp (Entoloma rhodopolium) og has- på den sørøstlige ryggen; sørøstspissen og på selriske (Lactarius hortensis). Der kalkfuruskog toppen av åsen. Arten synes å være begunstiget tar over var rabarbrasopp (Chroogomphus rutilus)

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø av tråkk. og grå jordmusserong (Tricholoma terreum) hyppig forekommende arter. Dette, og mange andre Parasittsoppen Uromyces minor, som snylter på DUWHUYLVHUGHQVRSSÀRULVWLVNHOLNKHWHQPHGDQGUH den sjeldne engplanten bakkekløver, er påvist på undersøkte lindehasselskoglokaliteter og kalkfuru- Hovedøya. Arten er imidlertid ikke observert siden skoger i Oslofjordregionen. 1894, og er antatt utdødd (EX) i Norge. Det var også store forekomster av en rekke arter Ved to undersøkelser i 2001 (Woldstad Hanssen knyttet til store trær av hengebjørk, bl. a red- og Gaarder pers. medd.) ble det funnet en rekke dikmusserong (Tricholoma album), svartriske arter som tilhører det typiske beitemarkselemen- (Lactarius necator) og stor teglkremle (Russula WHWLQRUVNVRSSÀRUD'HWWHHUDUWHUVRPV UOLJHU velenovskyi). utbredt i kulturlandskapets beite- og slåttemarker, PHQVRPRJVnNDQ¿QQHVLQDWXUOLJHYHJHWDVMRQV- I likhet med noen av de beste Oslofjordlokali- typer, som for eksempel tørreng og edelløvskog. WHWHQHPHGDOPOLQGHVNRJHUVRSSÀRUDHQSn 'HÀHVWHDYGHDNWXHOOHDUWHQHWLOK¡UHUVOHNWHQH Hovedøya svært artsrik. En viktig forskjell fra for rødskivesopp (Entoloma) og fagervokssopp (Hy- eksempel Bygdøys mest verneverdige lokaliteter, grocybe). De er funnet på kalktørreng og strand- Dronningberget og Reinsdyrlia, er imidlertid at berg på sjøsida av den sørøstre ryggen, på de alle de sjeldne slørsoppene i underslekt Phleg- mer sentrale engarealene på øya. Minst to av macium, samt enkelte andre følgearter, mangler. artene ble registrert på engareal vest for kloster- Disse forskjellene skyldes neppe noen sesongtil- ruinene, hvor det er drevet slått de senere årene. feldighet. Forskjellen kan ha sammenheng med kontinuitetsbrudd i tidligere tider, for eksempel I sum og ut fra dagens kunnskap framtrer de snauhogging av trær på 1600-tallet i forbindelse åpne vegetasjonstypene som mykologisk svært med skipsverftperioden. Mens nevnte Bygdøylo- interessante, og inkluderer områder av nasjonal kaliteter har et stort antall skivesopparter som er verdi. Her inngår arealer som utgjør en nordvest- på rødlista, er det bare et fåtall i samme gruppe lig utpost av et steppeelement. Noen av de mest for Hovedøya. Likevel styrker artsinventaret for truede artene synes å være avhengig av en kul- sopp den totale naturverdien for dette store skog- turpåvirkning (for nærmere detaljer, se Bendiksen området et al. 1998). Det er således viktig for disse artenes overlevelse at kulturlandskapet ikke gror igjen. Edelløvskogen på den sørøstre ryggen er særlig Miljøene for de klassiske beitemarkssoppene er verdifull. Selv om artsutvalget er mer trivielt enn i ferd med å ekspandere igjen ved at man i løpet på deler av Bygdøy og Malmøya, er det funnet en av de senere årene har satt i gang både beite rekke rødlistearter som er avhengig av gammel og slått på avgrensede arealer. Dette anses som edelløvskog. Bortsett fra messingrørsopp (Boletus VY UWSRVLWLYWRJVnIRUVRSSÀRUDHQ appendiculatus), som er funnet på plen under eik, V\QHVDOOHGHDQGUHU¡GOLVWHGHP\NRUUKL]DDUWHQH Av skogvegetasjon er det typen alm-lindeskog å være funnet her, det vil si åtte arter. Arter som som dekker størst arealer på Hovedøya, og hvor en gang kan ha forsvunnet som følge av kontinui- YLRJVn¿QQHUGHQPHVWLQWHUHVVDQWHP\NRUUKL]D tetsbrudd, kan tenkes etter hvert å komme tilbake. VRSSÀRUDHQPHGDUWHUVRPHUNQ\WWHWWLOOLQGRJ Områdene sørvest for kommandantboligen er mer hassel. Undersøkelsen i oktober 2004 (E. Ben- kulturpåvirket og med et yngre preg. Det er klare diksen) ble foretatt på hovedryggen i sørøst, hvor indikasjoner på at arealene er mindre mykologisk alm-lindeskog er dominerende vegetasjonstype. interessant. Det foreligger ingen interessante Området omfatter også noe askedominert skog mykologiske data for de to øvrige hovedryggene samt kalkfuruskog. Arealet tilsvarer omtrent area- på Hovedøya. Her er arealene mindre, og mer let som er avgrenset som ”svært verneverdig” av oppsplittet.

24 F O R V A L T N I N G S P L A N Registrerte sopparter på Hovedøya som er med på rødlisten (Artsdatabanken 2006)

Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistekategori Livsmiljø Funnsted Siste H O V E D Ø Y A dok. funn Camarophyllopsis stanknarrevokssopp Sårbar (VU) Beite- og slåttemark, ”På enga i vest som slås” 2001 foetens løvskog Camarophyllopsis Sterkt truet (EN) Edelløvksog, enger og 1988 hymenocephala tørrbakker Cortinarius cotoneus hasselslørsopp Sårbar (VU) Edelløvskog, under 1985 eik, lind, hassel, kalkkrevende Cortinarius safranslørsopp Sårbar (VU) Edelløvskog Edelløvskog, søndre rygg olearioides Dermoloma narregrynmusserong Sårbar (VU) Næringsrik løvskog, Rik løvskog i veikant 1984 pseudocuneifolium naturbeitemark

Disciseda candida skålrøyksopp Kritisk truet (CR) Tørt, skrånende berg, Rasmark på sørøstsiden, 1981 tørr engmark blant mose på militæranlegg, ÀHUHIXQQ Entoloma lillagrå rødskivesopp Nær truet (NT) Beite- og slåttemark Engmark, uspesif. 2001 griseocyaneum Entoloma incanum grønn rødskivesopp Nær truet (NT) Beite- og slåttemark, Spredt på kalkklippene, 2001 løvskog søndre rygg, kubjellelok., kalktørreng mellom badestranda og den store gressplenen Entoloma pratulense Nær truet (NT) Beite- og slåttemark Engmark, uspesif. 2001 Geastrum campestre ru jordstjerne Kritisk truet (CR) Tørr, kalkrik jord På toppen av sørvestre del, 1981 sørøstspissen, på sandjord på maskingeværstilling ÀHUHIXQQ Hygrocybe quieta rødskivevokssopp Nær truet (NT) Beite- og slåttemark Kalktørreng mellom 2001 badestranda og den store gressplenen Hygrocybe turunda mørkskjellet Nær truet (NT) Beite- og slåttemark Kalktørreng mellom 2001 vokssopp badestranda og den store gressplenen Hymenogaster Nær truet (NT) Edelløvskog Under lind 1966 arenarius Hymenogaster Nær truet (NT) Edelløvskog Under lind, bjørk, eik mm 1972 griseus Hymenogaster Nær truet (NT) Tørrenger mm Under hassel og lind 1966 muticus Inonotus tomentosus ¿OWNMXNH Nær truet (NT) På barved, Under hassel, eik og død 2001 kalkbegunstiget furu, kommandantboligen Lactarius evosmus bøkebelteriske Nær truet (NT) Løvskog (under osp, Edelløvskog, søndre rygg, 2004 eik) nær østenden. Lindtneria Sterkt truet (EN) Edelløvskog, sterkt Bark og råtnende ved av 1980 trachyspora nedbrutt løvtrevirke hassel Microglossum kobbertunge Sårbar (VU) Beite- og slåttemark, Løvskog 2001 fuscorubens løvskog Morchella esculenta rundmorkel Data mangler (DD) Edelløvskog 1998 Pholiota populnea ospeskjellsopp Nær truet (NT) Løvskog Liggende, felt stokk av 1999 poppel Pluteus romellii gulfotskermsopp Nær truet (NT) Løvskog, edelløvskog 1967 Ramariopsis subtilis Elegant Nær truet (NT) Beite- og slåttemark, Edelløvskog sør for 2001 VPn¿QJHUVRSS løvskog kommandantboligen Tulostoma grov styltesopp Sterkt truet (EN) Tørrberg, Flere funn på sørøstsiden i, 1981 ¿PEULDWXP kalkkrevende tørr bakke/kalkberg Uromyces minor (sotsopp) Reguionalt utdødd Tørreng, på 1894 (RE) bakkekløver

F O R V A L T N I N G S P L A N 25 2.6 Moser Fra Hovedøya er det i Norsk Mosedatabase ved naken, steinet jord i tilknytting til havstrender (Ha- Botanisk museum, NHM, (www.nhm.uio.no/bota- gen 1929). Foruten Hovedøya er den funnet på nisk/mose), og i publikasjonene til Kiær (1885), Rambergøya, Malmøya og i Leangbukta i Asker. ”Christianias Mosser”, og Kaalaas (1893), ”Lever- Da alle beleggene er datert mellom 1867 og 1898, mosenes utbredelse i Norge”, registrert totalt 122 NDQÀHUHDYORNDOLWHWHQHY UH¡GHODJWDYQHGE\J- arter fordelt på 14 levermoser og 108 bladmoser. ging. Arten bør derfor letes etter på Hovedøya slik Opplysninger fra eldre litteratur om mosefunn på at eventuelle forekomster kan bli tatt vare på. Hovedøya tyder på at det særlig er de solvarme,

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø sørøstlige delene av øya som bryologisk sett Småklokkemose er en varmekjær art som fore- er mest interessante, og som fremdeles kan ha trekker kalkrik jord og bergvegger på sørvendte ÀHVWHSDUWHQDY¡\DVU¡GOLVWHDUWHU3n+RYHG¡\D lokaliteter. Kiær (1885) karakteriserer den som YRNVWHGHWRPNULQJ¿UHU¡GOLVWHGHPRVHU meget hyppig i spaltene av tørre leirskiferklipper. duftesepter (Mannia Fragrans) i kategorien kritisk Senere har ingen registrert den på Hovedøya, truet (CR), Tannbegermose (Tortula lanceola) og men arten er så seint som i 2004 registrert på stjertmose (Pterygoneuron ovatum) i kategorien tørr, kalkrik jord på en smal skiferhylle på Bygdøy sterkt truet (EN) og småklokkemose (Encalypta (Pedersen 2004). Største trussel mot arten på vulgaris) i kategorien sårbar (VU). kalkøyene i indre Oslofjord er tråkk fra badegjester eller turister. Levermosen duftsepter vokser i kantkratt på et lite, begrenset område på sørøstlige delen av Stjertmose er observert på Hovedøya, på grus Hovedøya, i skråningen som vender mot Bleik- under steile fjellvegger på sørøstsiden nær sør- øya. Første belegg av arten er fra 1892 og den pynten (Kiær 1885). Arten er konkurransesvak og vokser fremdeles på øya (Bjureke og Stabbetorp, tåler ikke gjengroing. Trolig kan arten fremdeles observasjon i 2002 og 2006). Innsamlinger av EH¿QQHVHJSnVDPPHORNDOLWHWSn¡\DRJE¡U arten etter 1892, med til dels mange dubletter, har ettersøkes. I likhet med duftsepter regnes den til å sikkert vært en påkjenning for bestanden. I Oslo- tilhøre et kontinentalt steppeelement. KHUEDULHW¿QQHVGHWWRWDOWEHOHJJ/RNDOLWHWHQ bør kartlegges i detalj for å få en oversikt over nå- værende bestandsstørrelse, og for å bevare arten. Hovedøya er fremdeles den eneste kjente lokalitet for arten i Norge. Forekomsten av duftsepter er SODQWHJHRJUD¿VNLQWHUHVVDQWYHGDWGHQLOLNKHW med karplanten kubjelle, har sine nordligste ut- postforekomster på Hovedøya. Hovedutbredelsen er på de solvarme steppeområdene sørøstover i (XURSD +DOYRUVHQPÀ

Tannbegermose er utelukkende begrenset til kam- brosilurløyene i indre Oslofjord, der den vokser på

YNGLING AV LITEN SALAMANDER, KARPEDAMMEN 2003 DRAGEHODEGLANSBILLE PÅ DRAGEHODE, EN NORSK ANSVARSART FOTO: BÅRD BREDESEN FOTO: LARS OVE HANSEN

26 F O R V A L T N I N G S P L A N 2.8 Zoologi H O V E D Ø Y A 0RVHÀRUDHQKDULNNHY UWV\VWHPDWLVNXQGHUV¡NW Insekter på Hovedøya i de siste hundre år. Det er derfor Øyene i indre Oslofjord har noe av den mest spe- ønskelig at det gjennomføres mer grundige kart- sielle og verneverdige insektfaunaen i Norge. En legginger av moser i løpet av de nærmeste årene. rekke arter er påvist utelukkende på øyer med I den forbindelsen er det naturlig å søke etter kalkrik berggrunn i dette området i Norge (Hans- RYHQVWnHQGH¿UHU¡GOLVWHGHPRVHDUWHU)RUDUWV- sen & Hansen 1998, Hansen & Aarvik 2000). liste over moser, se vedlegg nr 6. Blant disse kan nevnes relikter som lakrismjeltblå- vinge og dragehodeglansbille som begge er nor- 2.7 Lav ske ansvarsarter. Fra Hovedøya er det i Norsk Lavdatabase ved Botanisk museum, NHM (www.nhm.uio.no/lav), Siden arealpresset i Mellom-Europa er større enn registrert 158 forskjellige arter av lav. i Norge, forsvinner mange av artene i de sørlige deler av sitt utbredelsesområde. Norge med sine 'HW¿QQHVHQUHNNHVMHOGQHVNRUSHODYHUNQ\W- nordlige utposter, får derfor et økende internasjo- tet til eksponert kalkberg på Hovedøya, hvorav nalt forvaltningsansvar. Disse artene er i tillegg følgende arter er plassert på rødlista: Toninia ci- også genetisk forskjellige, blandt annet ved at de nerovirens (kritisk truet, CR), Squamarina degelii ofte er mer kuldetolerante eller har andre biotop- (sterkt truet, EN), Lobothallia radiosa (sårbar, VU), krav enn artsfrender sørover. Populasjonene på Squamarina cartilaginea (sårbar, VU), Anema de- øyene innerst i Oslofjorden er særdeles unike, da cipiens (datamangel, DD), A. nummularium (data- mange arter har sin nordgrense nettopp her (Bju- mangel, DD),) og Thyrea confusa (datamangel, reke & Hansen 2003). DD).

Anema-artene, Lobothallia radiosa, Squamarina cartilaginea, Thyrea confusa og Toninia cinereovirens er sørlige, varmekjære arter med nordgrense i Østlandets kalkområder. Psora globifera er en kontinental art, vidt utbredt på den nordlige halv- kule, men i Norden hovedsakelig kjent fra kalkberg på Østlandet. Squamarina degelii er beskrevet fra Brønnøya i Bærum, og kjent fra 30-40 funn på Østlandet, ett funn i Troms og spredte funn i det vestlige Nord-Amerika. Toninia cinereovirens var i Norden lenge bare kjent fra øyene i indre Oslofjord (Gressholmen, Hovedøya, Lindøya og Nakholmen - samlet i perioden 1867-1870), men er nå også funnet ett sted i Valdres. Forekom- stene i indre Oslofjord er ikke gjenfunnet, tross ettersøking.

De omtalte artene er alle knyttet til eksponerte kalkberg, særlig nær sjøen. Artene vokser på hori- VRQWDOHWLOYHUWLNDOHÀDWHU)RUHNRPVWHQHSnÀDWHWLO moderat hellende berg kan være utsatt for slitasje. %nOEUHQQLQJRJJULOOLQJSnEHUJHQHGUHSHUODYÀR- raen i umiddelbar nærhet. Gjengroing kan også føre til at de omtalte artene forsvinner.

'HVVYHUUHHUGHÀHVWHIXQQHQHDYODYSn+RYHG- øya dårlig lokalisert, det står gjerne kun ”Hoved- øya” på etikettene. Det foreligger presise koordinater kun for Squamarina degelii (to forekomster med 10x10 m nøyaktighet). For artsliste over lav, MAUERTUE AV SMÅKVIST OG STRÅ I LØVSKOG PÅ MIDTRYGGEN se vedlegg nr 7. FOTO: KRISTINA BJUREKE.

F O R V A L T N I N G S P L A N 27 Insektsfaunaen på Hovedøya er de senere år Fugl blitt undersøkt relativt grundig. Det er registrert Hovedøya har en forholdsvis høy tetthet av hek- i alt funnet i alt 535 arter, hvorav 26 av disse er kende spurvefugl. Fuglearter knyttet til kratt- og ført opp i den norske rødlista (se vedlegg 15). De buskvegetasjon, som tornsanger, tornirisk, grønn- lysåpne, sørvendte engene, der solvarmen når ¿QNRJVWLOOLWVHUNDUDNWHULVWLVNH9LGHUHKHNNHUHW ned til bunnsjiktet en lang periode hver sommer, stort antall skogtilknyttede arter, som ulike arter vurderes som spesielt viktige for varmekrevende av sangere, troster og meiser. Tettheten av arter insekter med normalt mer sørlig utbredelse. Også og individer er spesielt stor i de frodige edelløv- NDQWNUDWWRJHGHOO¡YVNRJPHGIXQQDYÀHUHU¡G- skogene. Mindre vanlige arter som kjernebiter og

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø listearter, vurderes som verdifulle insektmiljøer. gulsanger forekommer her regelmessig. De rød- Entomologer ved NHM foretok målrettet søk et- listede hakkespettene dvergspett og vendehals ter den sjeldne dragehodeglansbillen i 2005, og HUUHJLVWUHUWÀHUHJDQJHURJNDQKHNNH*DQVNH DUWHQEOHIXQQHW (QGUHVW¡OPÀLQSULQW ,O¡SHW gode forekomstene av død ved på deler av øya er av 2005 og 2006 er det gjennomført omfattende viktig for spettenes forekomst. Dammene på øya studier av insektfaunaen på Hovedøya. utgjør en avgjørende ferskvannstilførsel for hekkende spurvefugl i tørre somre. Edderkoppdyr Edderkoppfaunaen må også antas å være me- Ulike arter av rovfugler, som hønsehauk, spurve- get interessant nasjonalt sett. De siste årene har hauk, vepsevåk og musvåk, har tidvis tilhold på PHQJGHQÀnWW¡NWSn+RYHG¡\D øya.

$P¿ELHU Hovedøya har ikke større forekomster med hek- I 2003 og 2004 ble den nær truet (NT) arten liten NHQGHVM¡IXJO'HWKHNNHUQRHQIn¿VNHPnNHU salamander registrert i karpedammen (Naturdata- i brattskrenten mot øst. Noen ganger har det basen, Oslo kommune). Det ble observert yngling hekket måker på skjær ved restauranten i Re- i 2003. virhavna, men hekkingen mislykkes ofte. Dette skjer trolig på grunn av nærheten til bryggene. Pattedyr Revirhavna er et betydningsfullt rasteområde og Den mest fremtredende pattedyrarten på Hoved- oppvekstområde for ender og måker. Siland har øya, er jordrotte eller vånd. Mange enger er bl.a. fast tilhold her. I vinterhalvåret kan det opp- gjennomhullet av dyrets ganger. Rev og kanin er holde seg større konsentrasjoner av ender, skarv, observert. måker og lomvi rundt Hovedøya. Her har de gode næringsforhold. Grågås og de introduserte artene kanadagås og hvitkinngås har økt i antall i indre Oslofjord og forekommer nå vanlig på Hovedøya. Om sommeren kan det tidvis være store antall gjess på plenene.

HVITKINNGÅS ER I 2006 ET VANLIG SYN PÅ GRESSPLENENE PÅ HOVEDØYA. FOTO: PER AAS, NHM

28 F O R V A L T N I N G S P L A N Registrerte insektsarter på Hovedøya som er på den norske rødlista (Artsdatabanken 2006). H O V E D Ø Y A

Orden (underorden) Familie Art Rødlistekategori LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pyralidae - Mott Ancylosis cinnamomella VU COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Aphodius ictericus VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Argynnis niobe EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Yponomeutidae - Spinnmøll Argyresthia spinosella EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Sesiidae - Glassvinger Bembecia ichneumoniformis VU COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cassida denticollis NT COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Ceutorhynchus unguicularis NT LEPIDOPTERA - Sommerfugler Coleophoridae - Sekkmøll Coleophora colutella EN COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cryptocephalus sericeus NT COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Cteniopus sulphureus EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Glaucopsyche alexis NT ',37(5$±7RYLQJHU Keroplatidae - Spinnmygg Keroplatus testaceus VU &2/(237(5$±ELOOHU Salpingidae - Nebbiller Lissodema cursor NT +<0(1237(5$±9HSV Tenthredinidae - Bladveps Macrophya albipuncta VU +(7(5237(5$±7HJHU Miridae - Bladteger Megacoelum infusum EN &2/(237(5$±ELOOHU Nitidulidae - Glansbiller Meligethes norvegicus EN /(3,'237(5$±6RPPHUIXJOHU Nymphalidae - Nymfevinger Melitaea cinxia EN COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Mycetochara axillaris EN COLEOPTERA - biller Scirtidae - Hårbiller Prionocyphon serricornis VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Sitochroa palealis VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gelechiidae - Båtmøll Sophronia chilonella VU DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Spilomyia manicata EN ODONATA - Øyenstikkere Libellulidae Sympetrum vulgatum VU COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Trichoceble memnonia NT DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Xylota caeruleiventris DD LEPIDOPTERA - Sommerfugler Zygaenidae - Bloddråpesvermere Zygaena lonicerae EN

F O R V A L T N I N G S P L A N 29 3 KULTURHISTORIE

3.1 Landskapets utvikling Hovedøya i historien og de første spor Første gang Hovedøya nevnes er i 1133. I Snor- Hovedøya har vært et område i sterk endring de res Kong Inges saga kan man lese at ”Magnus siste tusen år. På grunn av landheving var det Blinde og Erik Eimune holdt inn fjorden til Oslo. først for ca 6000 år siden at de høyeste partiene 2PPRUJHQHQ¿NNGHVHDWHQK UNRPVHLOHQGH av Hovedøya stakk opp av havet. Det som først inn mot Hovedøya”. kom frem var kollen ”Hofudet” som i dag er 43 moh, og som senere skulle gi navn til øya. De eldste fysiske spor av menneskelig aktivitet på Hovedøya er St. Edmundkirken, som ble bygget Før 1120

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø 20-30 år før stiftelsen av cistercienserklosteret For ca 2500 år siden, i begynnelsen av jernalde- i 1147 (Johansen 1974). Det er noe uvisst når ren, stod havet ca 15 m høyere i Oslo-området kirken ble bygget, men den er svært lik Clemens- enn det gjør i dag. På denne tiden bestod Hoved- kirken som ble bygget omkring 1120-1130. Kirken øya av to mindre, kuperte øyer. Varmekjære løv- YDUE\JJHWDYVPnÀDWHVWHLQKHOOHURJKDGGHW\NNH trær kom til Osloområdet allerede 5500 år f. Kr. vegger. St. Edmundkirken er en såkalt toskipet +RYHG¡\D¿NNWUROLJWLGOLJQRHO¡YVNRJ'HWHULNNH kirke, med en apsidal (halvbue) koravslutning og funnet gjenstander eller andre arkeologiske lev- tårn som delvis er trukket ut fra kirkeskipet. Dette ninger på Hovedøya eldre enn ca 1120. er en sjelden kirketype. I tilegg til St. Edmund-

HOVEDØYA CA ÅR 1120 MED ST. EDMUNDKIRKEN. ILLUSTRASJON: A. H. NILSEN

30 F O R V A L T N I N G S P L A N kirken er Clemenskirken i middelalderbyen og av Clairvoux - ”Den lyse dal” i Frankrike (Braun- H O V E D Ø Y A en tilsvarende kirke i Sigtuna i Sverige de enest fels 1969). Grunnen til at så mange cistercien- kjente kirker av denne typen. serklostre i Skandinavia ble bygget på øyer eller nær kysten, kan henge sammen med at de der St. Edmund var skytshelgen for handelsfolk og ¿NNPLOGHUHYLQWUH )UDQFH (QSODVVHULQJ sjøfarende. Man antar derfor at kirken var bygget nær havet ga også lettere reisemuligheter til orde- av engelskmennene som hadde forbindelser med nens senter i Frankrike. Oslo i middelalderen. Klosteranlegget skulle fungere som en selvfor- Sannsynligvis var atkomsten med båt fra vest- sørgende enhet, og alt som var nødvendig for det siden av øya, fordi den grunne Hovedøybukta GDJOLJHEHKRYVNXOOHEH¿QQHVHJLQQHQIRUNORV- gjorde det vanskelig å legge til der. I de kaldeste terets ringmur. Om hensikten med muren var å vintermånedene kunne men gå på isen over til KROGHHQ¿HQGHXWHHQYHUQHPXUHOOHUEDUHPDU- byen. kere et skille, er ikke klart. Murens dimensjonering var ofte så liten at den mest sannsynlig var ment Det er lite som kan fortelle hvordan vegetasjonen som en markering av klosterområdet, og ikke som var på denne tiden. Oslo by var enda ikke blitt en forsvarsmur. særlig stor, og bruken av øya var sannsynligvis heller ikke stor. Vannstanden var ca 3,5 m høyere Klosterbygningene skulle gjenspeile livsidealene enn dagens nivå, og med en sprutsone lik 3 m var ved sin enkelhet og funksjon, noe cistercienserne partiet midt på øya vesentlig redusert. Noe særlig var alene om. Selve organiseringen av klosteran- jordsmonnstykkelse kunne ikke ha blitt dannet på leggene var bygget på planen for et ideelt bene- den relativt korte tiden øya hadde vært over vann. diktinerkloster, den såkalte St. Gallenutopien fra ca år 820 (Braunfels 1972). Cistercienserordenens utspring Benediktinerordenen var den første organiserte Hovedøya klosters historie, 1147 til 1532 klosterordenen i Romerkirken. Ordenen ble grunn- Cistercienserklosteret ble grunnlagt på Hovedøya lagt av Benedikt av Nurcia i 529 med opprettelsen den 18. mai 1147. Munker var utsendt fra et klos- av klosteret Monte Cassino utenfor Roma. Abbed ter i Kirkstead i England. Robert fra klosteret Molesme i Burgund i Frank- rike grunnla en ny orden i 1098 i Cîteaux,- latin 'HW¿QQHVVY UWInGLUHNWHNLOGHUVRPGRNXPHQ- Cistercium, i en myrlendt dal. Den fuktige dalen terer hvordan landskapet på Hovedøya så ut eller gav opphav til ordenens navn. Det latinske ordet ble skjøttet av munkene. Cistercienserne stod i cisterna betyr cisterne, herav navnet Cistercien- direkte kontakt med sitt moderkloster og ordenens serordenen. grunnlegger Bernard (France 1992). Derfor er det nærliggende å slutte at det som er beskrevet som Cisterciensernes idealer vanlig praksis på andre cistercienserkloster i sam- Cistercienserne unngikk rikdom og utsmykning, tiden, eller beskrevet fra moderklosteret, også var og levde strengt etter Benedikts regel. De hadde praksis for klosteret på Hovedøya, med unntak ingen kontakt med omverdenen, og munkene av klimatiske begrensinger. Cistercienserne la til skulle forbli i klosteret hele livet. En av grunnide- grunn Benedikts regel for hvordan de skulle leve ene for ordenen var at alle skulle arbeide og dyrke VLQHOLY+HUNDQPDQRJVn¿QQHDQYLVQLQJHUIRU sin egen mat, uansett stilling (Braunfels 1972). hvordan jordbruket skulle utøves (Gunnes 1986). Benedikts regel krever avhold fra kjøttmat (Gun- Dette er utgangspunktet for å si noe om landska- nes 1986). Det er derfor naturlig at jord- og ha- pet og forholdene på Hovedøya. gebruk var viktig. I årene etter grunnleggingen av RUGHQHQYDUGHWEDUHV\NHVRP¿NNVSLVH¿VNRJ Plasseringen av klosterområdet i landskapet på NM¡WW 6ZDUWOLQJ 0HQSnWDOOHWEOH¿VN Hovedøya, stemmer i henhold til ordenens idealer akseptert som en viktig del av kostholdet for or- om en avskjermet dal. De lave ryggene på Hoved- denen. Det ble vanlig å ha karpedammer inne på øya skjermer klosterområdet for innsyn fra sjøen klosterområdet, også selv om det var lett tilgjen- og man kan få assosiasjoner til en slags ”lys dal”. JHOLJ¿VNHLQ UKHWHQ )UDQFH Adkomsten var via en veg, etter hvert steinsatt, fra bryggen ved Lindøysund. Idealet for plasseringen av klosteret i landskapet var en myrlendt dal eller skogsområde skjermet i De første bygningene var sannsynligvis av tre. nord, øst og sør av fjell eller bakker, som en kopi Da klosteret var ferdig bygget rundt 1250 var

F O R V A L T N I N G S P L A N 31 det antakelig plass til 51 munker (France 1992). Landskap og omgivelser i klostertiden Om man regner med legbrødrene, kan det på I middelalderen ble cistercienserne ansett som de det meste ha vært et sted mellom 150 og 200 beste agronomer og skogbrukere i sin samtid. De personer som var fastboende på Hovedøya. Det innførte blant annet vekselbruket i Norden i det er ikke sikkert om det virkelig har vært så mange 12. århundre (France 1992). Dette ble en revolu- noen gang. Men for å forvalte alle eiendommene sjon for åkerbruket og avkastningen økte betrak- som klosteret eide etter hvert, måtte det ha vært telig. De valgte å dyrke opp myrlendt og fuktig ter- mange legbrødre. reng. Munkene hadde kunnskap om drenering og bygget kanaler på en mesterlig måte (Braunfels

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Rett nord og vest for selve klosteret er det ved ar- 1969). På Hovedøya var det også fuktig jord. Da keologiske undersøkelser funnet rester av mindre Fischer gjorde sine utgravninger, beskrives det at steinbygninger, og en gravplass i øst. I henhold han måtte drenere vannet vekk da det var så fuk- til St. Gallenutopien var det trolig abbedens bolig tig ved klosterruinen. Rester etter vannkanaler ble i nord, gjestehus i vest og munkenes gravplass funnet ved utgravningene (Fischer 1974). i øst. Legbrødrenes trebygninger var antagelig spredt utover sletten på vestsiden av klosteret der PDQKDUIXQQHWUHVWHUDYÀLVJXOYLOGVWHGRJHQODI- tet brønn (Fischer 1974). I henhold til. St. Gallenu- topien skulle urtehagen ligge sørøst for klosteret. På Hovedøya er dette en nordvestvendt skråning lite egnet til dyrking. Det er derfor sannsynlig at hagen, om den fantes, var lagt til et mer solfylt sted inne på området.

Munkene brøt bygningssteinene til klosteret på øya. De har antagelig måttet ty til fyrsetting for å få berget til å sprekke. Også på dette området, bergverksdrift og smelting, var cistercienserne pionerer (Braunfels 1969). Ved fyrsetting gikk det med store mengder trevirke. Dette svekket sikkert tresjiktet på øya betydelig.

ET CISTERCIENSERKLOSTER UNDER BYGGING CA ÅR 1500 (ORTVEDT 1927).

REKONSTRUKSJON AV HOVEDØYA KLOSTER VED HARALD SUND. ARKIV: RIKSANTIKVAREN

32 F O R V A L T N I N G S P L A N Helt konkret for Hovedøya er det lite som kan I 1923 ble det registrert rester etter en ringmur H O V E D Ø Y A dokumenteres om hagebruket og husdyrholdet. rundt hele klosterområdet på Hovedøya (Berg I Hamarkrøniken der Hamar skildres mot slutten 1927). Det er ikke mulig at området innenfor klos- av den katolske tiden, fortelles det at pilegrimene termuren skulle kunne gi stor nok avkastning for som kom tilbake fra Roma, brakte med seg vel- såpass mange mennesker. Hele Hovedøya må luktende urtefrø og trær (antagelig podekvister) sannsynligvis ha blitt utnyttet fra begynnelsen av, (Fægri 1987). I klosteranleggene i Europa ble og bare urtehagen og noe fruktdyrking og grønn- fruktdyrkingen drevet langt. Det er kjent at klostre- saker kan ha vært plassert innenfor muren. Tidlig ne hadde frukthager der det blant annet ble dyrket ble antagelig de omkringliggende øyene Brønn- epler og søtfruktet rogn. Roser ble dyrket for både øya, Nesøya, Ulvøya, Bygdøy og Sjursøya tatt i pryd og medisinsk nytte (Braunfels 1972). Mun- bruk. kene på Hovedøya hadde sikkert samme kunnskap om hagebruk og anla antagelig nyttehager Munkene hadde ikke lov til å oppholde seg på på øya. gårdene langt fra klosteret (Johansen 1977). Det- te hang sammen med løftet om stedbunnenhet Ved senere utgravninger av klosterområdet på til klosteret. Munkene var derfor helt avhengig av Hovedøya, først i 1845 av arkitekt Nebelong og legbrødrenes innsats for å følge med i utviklingen senere i 1930 av arkitekt Fischer, ble ikke plante- (Braunfels 1972). materialet tatt vare på (Fischer 1974). Det eneste Fischer nevner som ikke er relatert til arkitektur, er I de første årene etter at ordenen var etablert var IXQQDYEHQIUD¿UIRWHGHG\U kosten basert på grønnsaker (røtter) og havre-

HOVEDØYA CA 1250. KLOSTERET FERDIG BYGGET MED ANTATT VEGETASJON. ILLUSTRASJON: A. H. NILSEN

F O R V A L T N I N G S P L A N 33 kaker (Braunfels 1969). Det harde arbeidet og 'HWHULPLGOHUWLGLGDPPHQDWYL¿QQHUVSRUVRP sparsommeligheten førte til fremgang og velstand, forteller noe mer detaljert om vegetasjonen. Det og det var som om ordenens holdninger ble for- er foretatt en pollenbotanisk undersøkelse i se- andret. Selv om reglene forbød cistercienserne dimentene i bunnen av dammen (se vedlegg 3, nVSLVHNM¡WWDY´¿UIRWHGHG\U´EOHPXQNHQHUDVNW pollenanalytisk undersøkelse). Resultatet av dette avhengig av husdyrhold for å opprettholde basis- viste at det trolig i relativt liten grad har vært nyt- behovene (France 1992 og Braunfels 1972). teplanter, som frukttrær i området nærmest klosteret. Det skal her imidlertid presiseres at en rekke Fra den tidligste, asketiske perioden er det et ra- av den tids viktigste grønnsaker i liten grad sprer

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø dikalt skifte på midten av 1200-tallet. Hovedøya pollen. Det synes videre som om det har vært kloster eide ved utgangen av 1200-tallet over 300 relativt lite trær på øya. Pollenmaterialet inneholdt JnUGVDQOHJJODNVHUHWWLJKHWHULÀHUHDYGHVWRUH en betydelig mengde beiteindikatorer. Undersø- elvene på Østlandet og i Telemark og store skog- kelsen indikerer derfor med større sikkerhet at eiendommer. Denne rikdommen gav seg også Hovedøya har vært et lysåpent beitelandskap, utslag i munkenes dagligliv, hvordan klosteret ble med tørre beitebakker, enger, noen kornåkre og drevet og utsmykket og hvordan området omkring enkelte større trær. Dette samsvarer også med de klosteret ble seende ut. skiftlige kildene om at det ikke kan ha vært større trær som hindret utsikten gjennom midtpartiet på øya. På Hovedøya ble det relativt tidlig bygget en dam. 'DPPHQSn+RYHG¡\DNDQKDKDWWHQRYHUÀDWH Et slikt landskap samsvarer også med det land- på hele 150 kvadratmeter og inntil 2 m dyp. Det skapet og den vegetasjonen som kjennes fra de er usikkert hva dammen ved klosteret har vært senere perioder og tiden frem til 2. verdenskrig. brukt til. Det er en rekke funksjoner knyttet til klos- Det landskap og den vegetasjon vi i dag kjenner terdriften hvor en dam er nødvendig, ikke minst fra Hovedøya er derfor et relativt nytt fenomen. som vannreservoar i tilfelle brann, men det er ikke Ikke minst har det vært en betydelig gjengroing de utenkelig at man også har drevet karpeoppdrett i siste 50 år, og spesielt har ask blitt meget domi- dammen. En dam på størrelse med dammen ved nant og har spredt seg ut over gamle engmarker. klosteret vil kunne gi opptil 450 karper. En karpe vil kunne vokse til 1 kg på to år. Med andre ord Verft og jordbruk, 1532 til 1800 dammen kan ha gitt en årlig avkastning på rundt Cisterciensernes tid på øya endte med et brutalt 200 kilo (Gjedrem 1995). Det er imidlertid langt overfall i januar 1532. Abbeden ble tatt til fange av fra sikkert at dammen har vært nyttet til karpeopp- Mogens Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus drett. Men i henhold til litterære kilder ble det van- SnJUXQQDYHQSROLWLVNNRQÀLNWPHOORPNRQJHQRJ OLJnE\JJHNDUSHGDPPHUSnWDOOHWGD¿VN klosteret, og legitimert ved den begynnende refor- ble akseptert som mat for munkene. masjonen. Klosterbygningene ble plyndret, brent og rasert. Klosterets eiendommer ble beslaglagt I Håkon Håkonssons saga, avsnitt 47, får vi et lite av kongen, og Hovedøya ble lagt under slottets innblikk i hvordan Hovedøya så ut våren/somme- ladegård på Bygdøy (Johansen 1977). I 1539 ble ren 1218. Presten Benedikt hevdet å være sønn Hovedøya forpaktet bort til en Claus Mauritssøn av kong Magnus, og derfor hadde rett til makten. mot at han gav en del munker og en abbed, som Han tok navn etter far sin og samlet rundt seg fortsatt var på øya, underhold (Thuesen 1984). folk som trodde ham. Folkene var fattige, våpen- Hvilket år de siste munkene reiste fra øya kan løse og dårlig kledte menn og de ble derfor kalt ikke dokumenteres. VOLWWXQJHUGH¿OOHWH9nUHQVRPPHUHQYDU kong Håkon i Tønsberg, og Magnus samlet sine Hovedøya ble tidlig et utfartssted for byens folk. IRONL2VOR.RQJHQVIUHQGHU%LUNHEHLQHUQH¿NN På slutten av 1500-tallet ble det beskrevet at hu- beskjed om dette og reiste til Oslo for å ta slitt- manisten Hallvar Gunnarsøn reiste til Hovedøya ungene. Men slittungene hadde vaktmenn oppe i for å nyte naturen. Og i 1637 reiste to elever fra NORNNHWnUQHWSn+DOOYDUGVNLUNHQRJGH¿NN¡\HSn Katedralskolen og byens organist Jacob Brandt til skipene straks de var innenfor Nesodden (Hød- en kro på øya for fornøyelsens skyld (Berg 1967). nebø og Magerøy 1979). Magnus og slittungene Kroa kunne by på vin, rostocker øl og norsk øl. À\NWHWXWDYE\HQRJLQJHQEOHWDWWDY%LUNHEHL- Driften av kroa fortsatte gjennom hele 1700-tal- nerne. Denne historien tyder på at det ikke var let. De besøkende var folk fra byen, gardister og større trær på midtpartiet på Hovedøya på dette arbeidere på øya, og reisende vinterstid som gikk tidspunktet. Store trær ville stenge for utsikten over isen (Berg 1967). til Nesodden slik at det ikke ville ha vært mulig å oppdage skip før de var innenfor Hovedøya. Hvordan landskapet var bare ca 60 år etter mun-

34 F O R V A L T N I N G S P L A N kene kan man blant annet forstå ut i fra beskri- mensjoner igjen på Hovedøya. Fortsatt i år 1700 H O V E D Ø Y A velsen om harejaktene som ble arrangert på øya beskrives Hovedøya som skogløs. Båtbyggeriet i 1589, 1645 og 1661. Til ære for den ypperste måtte også være til stor slitasje på grasdekket og overklassen, blant annet kong Jacob VI av Skott- jordsmonnet. På byggeplassen ble grasdekket land og prins Christian V, ble det satt ut harer som sannsynligvis slitt vekk slik at vannet kunne grave de jaktet på (Berg 1967). Dette indikerer at øya RJHURGHUH+DUGHVWJLNNGHWQRNXWRYHUGHWÀDWH var meget sparsomt vegetert. Om det fantes tett partiet på øya der verftet lå. Mye avfall ble sikkert vegetasjon ville harene gjemme seg bort, og gle- OLJJHQGHLJMHQPHQÀLVRJDYNDSSEOHDQWDJHOLJ den og underholdningsverdien ville ikke være stor. brukt til fyring for arbeidet til for eksempel sme- den, bødtkeren og snekkeren, og til matlaging. I 1645 ble det anlagt et skipsbyggeri på øya, og det ble bygd skip gjennom hele 1600-tallet. Øyas I 1722 ble det skåret 30.000 stykker gresstorv til sentrale beliggenhet rett utenfor byen gjorde det vollene på Akershus festning, og artilleriet holdt lett å frakte nødvendig gods fra et stort oppland. eksersis med bombekasting (Berg 1967). Hvor på \DVWRSRJUD¿PnRJVnKDJMRUW¡\DHJQHWVRP øya gresstorven ble stukket er ikke forklart. Men byggeplass. I perioden fra 1647 til 1690 er det WRUYHQEOHHQWHQÀHNNHWDYEHUJHWGHUGHWYDUPX- dokumentert bygging av 12 større orlogsfartøyer lig, eller stukket på dypere jord midt på øya. Torv- og fregatter. Den utstrakte byggevirksomheten stykkene var antagelig 20 x 30 cm. store. Dette krevde etter hvert mange forskjellige bygninger. ville utgjøre ca 18 mål som passer med størrelsen Overnattingshus for skipsfolkene og et helt ”re- Sn¡\DVÀDWHUHPLGWSDUWL)RUHQIXOOVWHQGLJNXQQ- giments quarter” ble bygd av hollandsk murstein skap om dette, kan humusinnholdet i torv fra og klinker i følge Akershus Festnings regnskap forskjellige områder på Hovedøya sammenlignes 1649-51. Det ble også satt opp et skjærbåthus av med humusinnholdet i torv på festningens voller. rundtømmer (Skjærbåt er en eldre betegnelse på PLQGUHRUORJVIDUW¡\PHGpQHOOHUÀHUHOHWWHNDQR- )RUSDNWHUHQ¿NNHUVWDWQLQJIRUWRUYVWLNNLQJHQRJ ner. Båtene kunne ros og seiles og ble brukt i luk- eksersisen, og fortsatte jordbruket i årene som kete farvann). I 1667 ble det reist to tømmerhus fulgte (Berg 1967). Dette kan tyde på at torven ble for skipsbyggemesteren og underhavende folk stukket på de lave partiene, der graset raskere (Berg 1941). NXQQHHWDEOHUHVSnQ\WW2PWRUYHQEOHÀHNNHW DYIMHOOHWYLOOHGHWWDÀHUHWLnUI¡UJUDVHWYDUUHHWD- Jordbruket på øya ble beskrevet i 1585. Da klaget blert. Torvdannelsen på leirjord over kambrosilur- bøndene i Aker over at de måtte slå engene og ske bergarter vil i et så klimatisk gunstig område rake høyet på Hovedøya (Thuesen 1984). Kla- være ca 0,5 mm pr år om arealet ligger urørt JHQHEOHJMHQWDWWL'HWEOHRSSI¡UWÀHUHOn- (Hovde 1995). vebygninger i perioden, den siste i 1652, altså syv år etter at båtbyggeriet var etablert. Dette viser De lavere partiene av Hovedøya hadde ligget at jordbruket fortsatte selv om verftet ble etablert. over vann i ca 4000 år da torven ble stukket, det Låvenes formål var antagelig å lagre høyet til vil si en maksimal utviklet torvtykkelse lik 2 m om vinteren slik at det kunne hentes med slede over arealet hadde ligget urørt. isen. Dette indikerer også at det ikke ble holdt dyr på øya på dette tidspunktet. Noen få kuer el- Da det sannsynligvis ble drevet jordbruk på øya ler sauer ville i løpet av en sommer trenge store fra 1147 og særlig stor slitasje på arealene ved arealer slik at grashøsten ikke ville bli særlig stor. driften av verftet og bombekastingen, var nok torvdannelsen betydelig mindre, kanskje bare 9HGHWDEOHULQJHQDYYHUIWHWQHYQHVGHWDWGHW´¿Q- 0,1 mm pr år. Stikkingen av torv kan med andre des ej nogen nødtig skog” på øya (Berg 1967). Alt ord ha satt torvdannelsen tusen år tilbake i tid på materialet til byggingen måtte kjøpes inn. I 1651 disse områdene. Fritt eksponert jord vil gi erosjon ble skogen på Oksøya, Hovedøya og Lindøya den første tiden etter torvstikkingen, og ytterli- undersøkt. Skogen ble vurdert som uthogd. Tøm- gere stagnasjon i jordsmonnsdannelsen. Etter at meret hadde gått til å dekke behovene ved byg- skipsverftet ble nedlagt ca 1690, ble øya fortsatt gingen av slottet og vollene på Akershus festning forpaktet bort til forskjellige personer utover hele (Sprauten 1992). I 1651 ble det hentet tømmer i 1700- tallet. Øyene Hovedøya, Nakholmen, Lind- skogen på Ladegårdsøen (i dag Bygdøy). Tøm- øya, Gressholmen og Rambergøya ble alltid for- meret var til bommer, håndpigger, rær og ”andet paktet bort som en enhet (Berg 1967). I 1796 ble meere de kunde hafvue fornødent”. Dette viser det omtalt en gård på øya, og at artilleriet fortsatt at det kunne ikke være trær selv av de minste di- har sin ekserserplass (Thuesen 1984).

F O R V A L T N I N G S P L A N 35 Hovedøya er ofte inntegnet på kart over Akers- dagers vern mot overføring av smittsomme syk- hus festning, fordi øya var strategisk viktig for dommer fra utlandet. byen. Kartene var ment å leses av de militære myndigheter, og man kan derfor anta at terreng, Planleggingen av en kongebolig i hovedstaden WRSRJUD¿RJSODVVHULQJDYE\JQLQJHURJEDVWLRQHU hadde pågått i mange år. Arkitekt Linstow ønsket er ganske korrekt fremstilt i forhold til hverandre. at slottet i stor grad skulle bygges med norsk På mange av kartene er det også symboler som stein. I en instruks av 6. august 1825 ble det opp- kan tolkes som vegetasjon. På kartene ”Plan over rettet et steinbrudd på Hovedøya der det ble tatt Aggershuus festning og Cristiania Bye med omlig- ut blågrå kalkstein (Kavli & Hjelde 1973).

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø gende Egn”, tegnet av F. T. Wegener 1774 og et ikke navngitt kart fra 1797 ser det ut til at vegeta- Vegetasjonen på Hovedøya utover på 1800-tallet sjonen bare var spredte busker. bestod bare av lavere busker og kratt. Wergeland var påvirket av tidsånden og foreslår i et brev til Det er dokumentert at stein fra klosterruinen ble Selskabet for Oslo byes vel, datert 8. oktober benyttet som ballaststein i båter på 1700-tal- 1838 ”å forskjønne ”the appearence of the city”, let (Berg 1967). Det er nærliggende å anta at og en af de Udsigter, nemlig fra Fæstningsprome- det samme gjaldt for båter som ble bygget på naden, som oftest besøges av Publikum” (Seip WDOOHWVHOYRPGHWLNNH¿QQHVGRNXPHQWD- 1928). Han foreslår å plante popler på den nordre sjon for dette. I 1633 tok man bygningsstein fra siden ”af den skaldede, kuns med Buske besatte” klosterruinen da Akershus festning ble ombygget. Hovedøya, og at plantningen skal gjøres på de Tilgangen og tilgjengeligheten på god bygnings- dype og fuktige stedene. Videre argumenterte stein var så god at det i 1726 igjen ble foreslått å Wergeland for at Festningen kunne avse matjord selge øya. Ved oppføringen av Tukthuset i Oslo i og gjødsel fra oppmudringen i havnen til å plante i. 1734-1740 ble det også hentet stein fra Hovedøya Trærne måtte være så store at ”Kreaturen” ikke (Berg 1967). kunne skade dem. Ingeniørvesenet hadde imidlertid forsøkt å beplante tidligere, men uten hell. Der- Forsvar og okkupasjon 1800 til 1945 for ble forslaget ikke gjennomført (Røhne 1967). I 1696 ble kongen rådet til å selge øya, men stattholder Gyldenløve frarådet det på grunn av Det barokke hagekunstidealet dominerte på be- øyas strategiske beliggenhet. Dette argumentet gynnelsen av 1700-tallet. Som en motreaksjon viste sin berettigelse først ved Napoleonskrigene i på barokkens formalisme kom parolen ”tilbake til årene 1808 til 1814. Øya ble nå oppfattet som en naturen” rundt 1750. Idealet ble det romantiske sørlig forlengelse av Akershus festning og byens landskapet der mennesket var i sentrum og tok forsvarsverk. Det ble derfor bygget to kanonbatte- landskapet i bruk. I begynnelsen av 1840-årene rier på Hovedøya i 1808 (Berg 1967). Byggingen ble Bygdøy et populært utfartssted, og mer po- av bastionene krevde en del utfylling, og igjen ble klosterruinen benyttet som steintak. Østre og vestre bastion ble utstyrt med henholdsvis ti- og tolv stykker 18 punds jernkanoner (Vartdal og Sand- aas 1985).

Det var ikke gunstig å oppbevare krutt inne i byen på grunn av brannfaren. Derfor ble det i tillegg E\JJHWLDOW¿UHNUXWWKXVSn+RYHG¡\DL lavettbygningen ble oppført som lager for kanonbatteriene i 1847-48, og Lindøysund magasin ble bygget i 1867.

Forsvaret ønsket ikke at uvedkommende skulle komme til øya. Derfor var den stengt for publikum gjennom hele 1800-tallet. De som ønsket å besøke øya måtte først søke de militære myndighetene om tillatelse. At tilgjengeligheten for byens befolkning var svært begrenset ble understreket med karantenestasjonen/lasarettet nordøst på øya i tidsrommet 1831 til 1887. Den skulle gi 40 FREGATTEN NORSKE LØVE BYGGET 1634 (BERG 1941).

36 F O R V A L T N I N G S P L A N pulært ble det med byggingen av det romantiske H O V E D Ø Y A lystslottet Oscarshall i 1847-52. Landskapsstilen Det er skriftlig belegg for gårdsbruk på Hovedøya ¿NNIHVWHL1RUJHIRUDOYRU6DPPHQPHGLGHDOHW fra 1700-tallet. Plassen ved klosteret er inntegnet om det romantiske landskapet kom også en ”ruin- på kartet fra 1774. På kartet fra 1839 er det kom- romantisering” som ble kjennetegnet ved en nes- met ny bebyggelse på sørsiden av øya, på kollen ten religiøs og mytisk opplevelse omkring ruiners sør for kommandantboligen. På kart fra 1860 er WLOY UHOVH5XLQHQHEOHSHUVRQL¿VHUWRJRPWDOW de omtalt som henholdsvis Erichsens og Hedens- med respekt. Etter hvert var det også noen som kaus hus. Den sistnevnte hadde sin løkke på klos- reiste ut til Hovedøya. terområdet. Bolighusene er oppført i pusset tegl, i tidlig sveitserstil, mens uthusene var i enkelt reis- Med romantiseringen av fortiden ble interessen verk. Anleggene er nesten identiske og bolighu- for historien sterkere. I 1845 ble Foreningen til senes arkitektur tilsier at de er oppført cirka 1860. norske fortidsminnesmerkers bevaring stiftet. De to gårdsanleggene er senere omtalt østre og Foreningens første prosjekt var utgravningene vestre oppsynsmannsbolig/vaktmesterbolig. Be- og oppmålingene av klosterruinen på Hovedøya byggelsen på den østre plassen ble revet omkring i samarbeid med arkitekt Johan Henrik Nebelong 1976. Begge oppsynsmannsboligene har hatt fjøs i årene 1845 til 1847. Arbeidet fortsatte med å og andre uthus, noe som betyr at oppsynsmen- avdekke og rense ruinen i 1877 og 1890. Ved den nene også har hatt husdyr. siste utgravingen målte arkitekt Johan Meyer opp anlegget og tegnet av en del bygningsdeler (By- I 1911 ble det nedsatt en komité for å utrede om antikvaren i Oslo 1995). Hovedøya kunne egne seg som utstillingsområde for den planlagte jubileumsutstillingen i 1914. Jorda på øya ble fortsatt dyrket. I 1812 ble det Utstillingen skulle vise hva landet evnet, og var beskrevet at det lå en stuebygning, en lade og et ment å legges til Frogner, og med den maritime sommerfjøs på øya (Berg 1967). På kart og bilder delen av utstillingen på Skarpsno. Denne delingen IUDNDQPDQVHJMHUGHUUXQGWGHÀHVWHE\J- mente mange var såpass uheldig at Hovedøya ningene, antagelig på grunn av husdyrholdet. Det ble foreslått som et alternativ. Der kunne alt sam- kan med andre ord dokumenteres husdyrhold på les på et område (Indberetning 1911). Et stort og øya i tidsrommet 1812 til 1860. Husdyrene beitet omfattende utredningsarbeide ble utført, men kon- antagelig av oppslag av løvtrær, unntagen busk klusjonen var at Hovedøyalternativet ble for dyrt. og kratt med torner, for eksempel einer, berberis, slåpetorn, roser og hagtorn. Busksamfunn av slike Utredningen gir blant annet en meget god doku- arter utgjør fortsatt et viktig vegetasjonsinnslag på mentasjon om landskapets tilstand i 1911. Et av øya. forholdene som raskt ble påpekt var ”at der fand- tes saa litet brukbar jord paa Hovedøen, at der Rundt bastionene ble all vegetasjon fjernet slik at for en eventuel landbruksutstilling og de fornødne GHYDUIULWWHNVSRQHUWWLODOOHVLGHU(YHQWXHOOH¿HQ- haveanlæg maatte paaføres mange tusen m3 der måtte oppdages så snart som mulig. Det var jord” (Indberetning, 1911). Det ble tatt en rekke også viktig at man kunne se fra bastion til bastion jordprøver i 30 cm. dybde på de 12-15 målene for å kunne ha oversikt over hva som skjedde vestenfor kommandantboligen som var utpekt til ved et eventuelt angrep. Brannfaren var det man formålet. Også arealet for hagebruksutstillingen fryktet mest ved krutthusene. All vegetasjon ble ble undersøkt. Konklusjonen var at jordsmon- sikkert ryddet rundt disse bygningene også, slik at net ikke var til hinder for å arrangere utstillingen for eksempel en gressbrann ikke skulle kunne bli på øya. Senere i innberetningen beskrives den noen særlig trussel. På gamle bilder fra 1860-åre- eksisterende vegetasjonen på øya slik: ” høide- ne stod krutthusene fritt eksponert i landskapet. partiet mot sør er skogbevokset, mens der paa Mellom ryggene var det lavere trær og busker. plataaet mot nord kun er ganske ubetydelig træ- Dette faktum bør få stor betydning for fremtidig vegetasjon undtagen paa skraaningerne ned mot skjøtsel omkring disse anleggene. YDQGHW'HULPRW¿QGHVKHUJRGMRUGYHOVNLNNHWIRU haveanlæg. Det mellemliggende lavere parti er På ”Kart over Hovedöen i forbindelse med Agers- dels fjeld, dels sandig jord med et tyndt dekke av huus som Depotfæstning 1839” og ”Kart over græstorv.” (Indberetning 1911). Hovedøen 1:4000 tegnet av Knud Knudsen ca 1860”, kan vegetasjonssymbolene bare tolkes Høydepartiet mot sør, det vil si området rundt kom- som spredte forekomster av lavere busker og trær mandantboligen, beskrives altså som skogbevokst. (Sevatdal 1995). Dette faktum ble igjen bekreftet av utsagnet til dat-

F O R V A L T N I N G S P L A N 37 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

UTSNITT AV KART FRA 1774 (BYANTIKVARENS ARKIV).

UTSNITT AV KART FRA 1797 (BYANTIKVARENS ARKIV).

38 F O R V A L T N I N G S P L A N ter til Krag, feltøymesteren. Ca 1900 beskriver hun Båtforeningene H O V E D Ø Y A hagen/området rundt bygningen som ”-et hav av 5HYLHUKDYQHQVEnWIRUHQLQJKDGGHKDWWÀHUHIRU- nyperoser og frodige store trær- vaar kaffeplads var skjellige havneplasser siden stiftelsen i 1853. For- under høie bjerker.” (Thuesen 1984). eningen ønsket å få ta i bruk tangen som stikker ut mot Vippetangen, til båthavn og vinteropplag. I årene rundt 1900 var det Statens skoger som var eier av Oksøya, Hovedøya og Lindøya. Det ble Søknaden ble godkjent i 1905 av de militære gjennomførte skogplanting blant annet på Lindøya i myndighetene. Med det samme søknaden var inn- årene 1901-02 (Grimstad 1990). Om det ble forsøkt vilget ble det søkt om midler og hjelp fra Kristiania plantet på Hovedøya i samme tidsrom er ikke doku- havneingeniørvesen til å mudre opp 10500 m3 mentert. masse i Sandbukta og bukta sør for Sandbukta. Det var så grunt at det mange steder bare var 30 5XQGWnUKXQGUHVNLIWHWYDUVNLSVWUD¿NNHQVWRUWLOEODQW cm under nullvannstand. Foreningen trengte 2 m annet Oslos havner. Mange av skipene anløp for å under nullvannstand for å få plass til ca 200 snek- hente varer, og var stabilisert med ballastjord un- ker og mindre båter. På østsiden av tangen, inne der seilasen til byen. Disse løsmassene ble losset i selve Hovedøybukta ønsket de å ankre hundre på anviste plasser. For Oslo havn var lossestedet større seilbåter og kuttere. Oppmudring måtte Grønnlien, i dag Kongshavn, midt i mot Hovedøya. utføres også i 1922 og 1926. Vinteren 1907-08 Med ballasten ble et betydelig antall nye plantearter begynte arbeidet med å planere tangen for å lage innført til landet, såkalt ballastplanter. Flere arter plass til vinteropplaget, og sette opp et båthus som er dokumentert i herbariet på Botanisk mu- (Pedersen 1953). I 1918, 1923, 1926 og 1930 ble seum fra slutten av 1800-tallet har sin opprinnelse det foretatt utsprenginger og utfyllinger av arealet i ballast. foreningen leide. Det største arbeidet var kanskje i 1926 da hele 2000 m3 fjell ble sprengt ut. For- På et militært oppmålingskart fra 1909 er det fort- eningen var driftig, og gjorde stadig utbedringer satt inntegnet bygninger som på kartet er omtalt og utvidelser. I løpet av de kommende årene ble som hølader, og i tilknytning til både østre opp- det bygget en molo og utstikkerbrygger. I 1937 synsmannsbolig og til vaktmesterboligen er det anla Oslo kommune en båthavn innerst i Hoved- ÀHUHVW¡UUHXWKXVQRHVRPLQGLNHUHUDWGHWIRUWVDWW øybukta. Denne ble umiddelbart overdratt til Ar- er husdyrhold og slåtteenger på Hovedøya. Det er beidernes båtforening (Pedersen 1953). I 1921 imidlertid knyttet noe usikkerhet til om alle de fem ble en ”skjemmende dam” gravet ut og drenert. bygningene i virkeligheten har vært hølader. Både Om denne dammen var naturlig eller ikke, er ikke plasseringen av de fem bygningene, og ruinene av dokumentert. Ved sprengingen i 1923 fortelles det disse peker ikke entydig i retning av at dette har at ”Fjellet under det store tre ble sprengt vekk” Y UWK¡ODGHU/LNHYHGGLVVHUXLQHQH¿QQHVRJVn (Pedersen 1953). Dette kan tyde på at det ikke en delvis sammenrast steinkjeller som er inngravd hadde vært andre større trær inne på båtforenin- i bakken. Det er uvisst hvilken funksjon denne har gens område. hatt. Det er en viss mulighet for at området ved ”høladene” har vært en gammel ekserserplass for Moderne tid, folkebad og kulturminner $NHUVKXVIHVWQLQJRJDWÀHUHDYUXLQHQHKDUWLONQ\W- Omkring århundreskiftet ble det anlagt et militært ning til denne militære aktiviteten. bad på Hovedøyas nordvestside, og Oslo kommune bygget et større folkebad på Hovedøyas sør- Det skal også bemerkes at på kartet fra 1909 er det vestside i 1914. Det ble satt opp gratis badeferger også inntegnet et utkikkstårn på toppen av ”Hofu- som gikk fra Akershuskaia til brygga i Lindøysundet det”, øyas høyeste punkt. Like ved fundamentet til (Pedersen 1953). I sesongen for 1916 var det utkikkstårnet er det også et fundament til en annen 121.000 personer som badet fra anlegget, dette bygning, muligens en vaktmannsstue. Det er trolig økte helt til 336.000 solgte badebilletter i rekords- at utsiktstårnet og den mulige vaktmannsstuen har esongen 1925 (Thuesen 1984). Badet ble nedlagt hatt en militær funksjon. i 1951 på grunn av dårlig vannkvalitet. Det var separat herre- og dameavdeling, og en felles- 3nNDUWHWIUDHUGHWRJVnLQQWHJQHW¿UHGDP- strand i midten. Ved damebadet gikk et gjerde mer, inklusive den kjente dammen ved klosteret. ute i sjøen som skulle hindre smugtitting (selv om Den ene av disse dammene lå like nordøst for det var mulig å svømme under det). Herrebadet klosteret, og det er ikke usannsynlig at den er fra var imidlertid ikke skjermet mot innsyn. På kartet klostertiden. De to øvrige ligger like ved sjøen i ved fra 1932, ser det ut til at badegjestene bare hadde Hovedøybukta. adgang til badeanlegget. Resten av øya var forbe- holdt Garden.

F O R V A L T N I N G S P L A N 39 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

HOVEDØYA 1860 (BYANTIKVARENS ARKIV).

KART OVER HOVEDØYA 1839 (BYANTIKVARENS ARKIV).

40 F O R V A L T N I N G S P L A N Det er bevart noen mindre ruiner av det militære 1942. Fischer undersøkte området etter krigen, H O V E D Ø Y A badet på Hovedøyas nordvestside. Av det gamle PHQGHWHUIRUWVDWWLNNHXWJUDYG5HVWHUHWWHUÀLVH- folkebadet er kun en mindre seksjon bevart. Etter gulv og en tømret brønn fra klostertiden ble fun- at badet ble nedlagt ble det meste av den omfat- net. Områdets tilstand før planering er dokumen- tende bygningsmassen, stupetårn og brygger WHUWJMHQQRPWHJQLQJHURJIRWRJUD¿HUVRPRSSEH- UHYHW(QDYE\JQLQJHQHEOHÀ\WWHWQRHQPHWHU vares i Riksantikvarens arkiver. Tyskerne bygget og hovedinngangen ble bevart. Innvendig i byg- også en del bunkere på øya. Mye fyllmasse ble ningen er det fortsatt malt tekst på veggene som tippet ut mot Lindøysundet ved bryggen der, slik anviser retningen til strender, garderober og hvor at området ble et lite havneområde. håndklærne skal henges opp. Fra fangeleir til kommunalt Så sent som i 1920 var det fortsatt kyr på øya kulturmiljø og friområde, 1945 til i dag (Aftenposten 1920) og begge oppsynsmannsboli- Den 14. juni 1945 ble ”Statens interneringsleir gene med uthus var i bruk. for kvinner” opprettet i brakkene som tyskerne hadde bygget på Hovedøya. Kvinnene, eller ”tys- Sluttføringen av utgravningene av klosterruinen kertøsene” som ble plassert her, ble innhentet fra ble utført av arkitekt Gerhard Fischer i årene 2VOR+HOVHUnGVDUNLYHUIUDWLGOLJHUHUD]]LDHURJ 1930-36. Han gjennomførte store utbedringer, anmeldelser, samt kvinner som ble antatt å være utgravninger og en ny oppmåling av klosterruinen. potensielle smittespredere av kjønnssykdommer. Den bevaring og rekonstruksjon som kan sees i På det meste var det tusen senger og et sykehus ruinen i dag, er hans fortjeneste. med plass til hundre pasienter i leiren. Hele områ- det var inngjerdet og lagt under streng orden med Gardens leir og tyskernes aktivitet vakter (Gjestland og Gundersen 1990). Helt siden klosteret ble plyndret i 1532 var Hoved- øya i statens eie ved forsvaret. Både bastionene, Etter kort tid ble leiren lagt ned. Bolignøden var krutthusene, lavettbygningen og kommandantboli- VWRULnUHQHHWWHUNULJHQRJLÀ\WWHWPDQJH gen fra første halvdel av 1800-tallet vitner om den familier inn i brakkene. Butikk og post ble oppret- militære betydningen av øya. Ved innledningen til tet i den tyskerbrakken som i dag er Klosterkroa. 1900-tallet er den militærstrategiske betydningen I 1952 ble seks av i alt 11 brakker ombygget til av bastionene og krutthusene redusert, men fort- boliger. Lavettbygningen og kommandantboligen satt i 1909 drives det en militær skytebane med ble også bygget om til leiligheter. På begynnelsen skivehus på øya. I 1911 vurderes det på nytt om av 50-tallet var det hele 150 familier bosatt på øya kan brukes til jubileumsutstilling, noe som vi- øya, og i lavettbygningen ble det holdt skole. Folk ser at militærets interesser er betydelig svekket. À\WWHWSnVOXWWHQDYWDOOHW)RUVDWWYDUGHWOHLOLJ- heter i lavettbygningen og kommandantboligen. I 1914 ble Hovedøya overtatt av Gardekompaniet. 'HVLVWHIDPLOLHQHÀ\WWHWLNNHI¡U +DUVWDG 'HWEHVWRGDY¿UHNRPSDQLHUVRPDOOHKROGWVHNV 1984). ukers rekruttskole i tidsrommet 1. april til 15. oktober hvert år helt til 1939. Gardekompaniet oppfør- $OOHW\VNHUEUDNNHQHPHGXQQWDNDYRI¿VHUVPHV- WHÀHUHE\JQLQJHUYHGODYHWWE\JQLQJHQRJPHOORP sen, idag Klosterkroa, ble revet i slutten av 50- lavettbygningen og klosteret, for den militære ak- årene. Samtidig ble også bygningene som opprin- tiviteten. Gardens aktivitet opphørte da tyskerne nelig var en del av Gardens anlegg revet. Mye kom til landet og etablerte en leir på Hovedøya. tyder imidlertid på at den ene frittstående brakken Tyskerne overtok Gardens bygninger og oppførte på sørsiden, ved restene av folkebadet, er eldre LWLOOHJJÀHUHQ\HVnNDOWHW\VNHUEUDNNHU'HDOOHU enn krigen og trolig er denne oppført i forbindelse ÀHVWHDYW\VNHUQHVEUDNNHUEOHRSSI¡UWSnVOHWWHQ med Gardens virksomhet. mellom de to kollene. Her var det på det meste ti større brakker. Det er bevart to brakker mot Lind- Inntil 1949 hadde vedlikeholdet av klosterruinene øysund, der Friluftsetaten i dag har driftsstasjon. hørt inn under Forsvarsdepartementet og gått inn Den ene er bygget inntil restene etter badeanleg- på deres budsjett. Det faglige ansvaret lå hos Ko- get. Dette kan være den eneste bebyggelsen som miteen for det gamle Oslo i samarbeid med Riks- er bevart fra Gardens periode på øya, på begyn- antikvaren. Den 1. november 1950 overtok Oslo nelsen av 1900-tallet. kommune administrasjonen av øya, og driften ble overlatt driftsbestyreren for badene og friluftsom- 7\VNHUQHSODQHUWHRPUnGHWYHVWIRUNORVWHU¿UNDQ- rådene. Badene ble stengt i 1951 på grunn av ten og la det ut til ekserserplass og idrettsplass i dårlig vannkvalitet. Oslo Kommune kjøpte øya i

F O R V A L T N I N G S P L A N 41 1952, og overtok dermed det økonomiske ansva- teresse for planene men de ble ikke realisert (By- ret. Nå ble øya for alvor tilgjengelig for publikum. antikvaren 1995). Høsten 1983 rev Riksantikvaren Øya ble raskt et yndet utfartssted. Det faglige lagerbygningen som ble bygget inne i klosterrui- tilsynet med ruinene var fortsatt ved Komiteen for nen i 1922. Her var det lagret løse bygningsdeler det gamle Oslo og senere Byantikvaren i samar- IUDNORVWHUHW6WHLQVDPOLQJHQEOHÀ\WWHWWLOYHVWUH beid med Riksantikvaren. I 1949 var det fortsatt krutthus, og det ble laget en rekonstruksjon av jordbruk på øya (Harstad 1984). Dette kan tyde fragmenter fra klostergangen. Bygningen er frem- på at det ble drevet jordbruk på øya helt til Oslo deles lager for løse steiner fra klosterruinen. kommune overtok forvaltningen av den.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø I 1995 satte Byantikvaren i gang med en skjøt- I 1950- og 60 årene ble det plantet ut forskjellige selplan, hvor målet var å gjenåpne landskapet blomster og urter langs murene i klostergården. rundt klosterruinene. I 1999 ble hagemark gjerdet Professor Ove Arbo Høeg var konsulent. I 1958 inn vest for ruinene og beite startet opp på ny på foreslo han overfor Byantikvaren å anlegge en Hovedøya, ca 50 år etter det sist gikk dyr på beite større hage på sørsiden av klosterruinen etter her. I 2000, 2001 og 2003 ble arealet med inn- modell av en middelaldersk urtegård. Det var in- gjerdet beitemark utvidet. De to første årene var

HOVEDØYA 1932, DE FLESTE BYGNINGER STÅR FORTSATT I DAG (BYANTIKVARENS ARKIV).

42 F O R V A L T N I N G S P L A N det sau og geit, de senere årene har det kun vært Oppsummering av Hovedøyas landskaps- H O V E D Ø Y A sau. Sauene utplasseres på øya i juni, og har blitt historie basert på litterære kilder et populært innslag, særlig for barnefamilier. v Forvaltning av Hovedøya: Cistercienserorde- Samtidig satte Byantikvaren i gang et omfattende nen 1147 til 1532, Kongen 1532 til 1722, For- arbeide med å istandsette selve klosterruinen. svaret 1722 til 1940, Tyskerne 1940 til 1945, Frem til 2004 er rom Y, kirkens østvegg og nordre Forsvaret 1945 til 1952, Oslo kommune fra transept, privetet samt en rekke mindre skader 1952. forskjellige steder på klosteret istandsatt. v Jordbruk og husdyrhold: Dokumentert fra 1147 til 1860 og i 1938 og i 1949. Antagelig også i perioden 1860 til 1949.

v Båtbyggeri: Dokumentert fra 1645 til 1690.

v Båtforeningene: Dokumentert fra 1905

v Folkebad: Dokumentert fra 1914 til 1940, og fra 1945 til 1951.

v Steinbrudd: Dokumentert 1120 St. Edmund, 1150 Klosteret, fra 1734 til 1740 Tukthuset, 1825 Slottet

v Uttak av stein i klosterruinen: Dokumentert 1633 Akershus festning, antagelig fra 1645 til

FOLKEBADET SETT FRA LINDØYA CA 1930 (RIKSANTIKVARENS ARKIV). 1690 ballast, dokumentert på 1700-tallet for ballast og fra 1807 til 1808 til bastionene.

v Utgravninger i klosterruinen: Dokumentert, fra 1845 til 1847 og 1877 til 1890 Nebelong, fra 1930 til 1936, 1950 og 1975 Fischer.

KLOSTEROMRÅDET OPPDYRKET (RIKSANTIKVARENS ARKIV).

F O R V A L T N I N G S P L A N 43 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

HOVEDØYA CA 1945. ALLE TYSKERBRAKKENE OG BADEHUSENE INTAKT. ILLUSTRASJON: A. H. NILSEN

44 F O R V A L T N I N G S P L A N Landskapet på Hovedøya 3.2 Landskapsbildet H O V E D Ø Y A Hovedøya ligger i et landskapsrom med store Hovedøya er relativt liten, men har stor varia- bredder og rolige høyder. Fjorden med øyene er sjon i landskapsopplevelsen. Terrenget er steilt, omgitt av åser og fjell i det fjerne. Byen ligger som VPnNXSHUWRJÀDWW6DPPHQPHGYHJHWDVMRQHQ LHWNXSHUWDP¿GHU/LQG¡\DRJ+RYHG¡\DGDQQHU former dette åpne og lukkede små og store rom. fortsettelsen av det fremskytende Akersneset med Store trær, busker, enger, plener og nakent fjell Akershus festning. Det overordnede grunndraget i varierer som i en mosaikkstruktur. Løvtrærne gir landskapet gjør at Hovedøya blir liggende som i et myke overganger mellom forskjellige partier og fokuspunkt i byens havnebasseng. binder de forskjellige områdene på øya sammen. Landskapet har frodighet, bakgrunn, dybdevirk- Gamle Akershus ser seg rolig ning og årstidsvariasjoner, noe som oppleves som gennom Tågen over Søen; vakkert. stundom nikker han fortroligt, tykkes mig, mot Hovedøen Landskapet er harmonisk og helhetlig. Mange forskjellige kulturmarkstyper som artsrike slåtteenger og gamle havnehager gir rik blomsterprakt og et Henrik Wergeland stort artsmangfold av insekter. Vegetasjonen har kommet for fullt i løpet av de siste hundre år, og er Når man er på Hovedøya er man på samme tid i ferd med å bli så høy at mange byggverk skjules. distansert fra byen, og allikevel midt i Norges Dette hindrer opplevelsen av samspillet de hadde hovedstad. Viktige Oslosymboler og landemerker da de ble bygget. Beiting med sau ble innført i som Oslo rådhus, Postbygget og Akershus fest- 1999. ning, er godt synlig fra øya. Sett i forhold til skips- WUD¿NNHQRJE\HQVVW¡UVWHKDYQHUHU+RYHG¡\D 'HW¿QQHVLQJHQXWVLNWVSXQNWHOOHUVLNWOLQMHUGHU KHOWERNVWDYHOLJHQ´WUD¿NN¡\´LKDYQHEDVVHQJHW man kan få oversikt over hele øya. Men det er Herfra ser man byen fra en unik synsvinkel. Tid- varierte panoramaer enten ut fra øya eller inno- ligere var byens sjøfront en viktig del av byens ver avgrensede områder på øya. Vegetasjonen identitet og var kjent for alle reisende. I dag er det og terrenget stenger mange steder for utsikten til betraktelig færre som opplever byen fra sjøsiden. sjøen. Dette fører til at man opplever landskapet mer som et innlandslandskap, og øya oppleves Sjøen forsterker opplevelsen av kontrasten mel- større enn det den er. lom Hovedøyas grønne vegetasjon og byen. I seg selv er sjøen også en kontrast til landarealet Plenarealene inne på øya blir benyttet til soling og rundt. Sjøens variasjon med vær, vind og lys gjør lek. Strendene mot Lindøysundet er den del av den til et levende og markert element. øyas strandlinje som er mest benyttet til bading og soling. Sett fra byen er den høye Hovedøykollen og vestre store krutthus med på å danne et karakteristisk Det store mangfoldet av kulturminner fra ulike pe- ODQGVNDSVELOGHSn+RYHG¡\D3UR¿OHQWLOYHVWUH rioder gir landskapsopplevelsen på Hovedøya stor store krutthus har eksistert som et landmerke på tidsdybde. Kulturminnene spenner over et tidsrom øya i drøyt 150 år. Men vegetasjonen er nå i ferd på over 800 år, og utgjør en viktig del av Oslos med å dekke den til. Østre bastion var tidligere historie og identitet. Øya er preget av de gamle synlig fra sjøen og fra øyene Lindøya og Nakhol- bygningene. De utgjør en viktig del av kulturland- men. I dag er det bare den restaurerte vestre bas- skapet både som historiefortellende objekter og tion som er synlig. I det man ankommer Hoved- som orienteringspunkter. Vern av bygninger og øya med fergen er lavettbygningens langside en anlegg er derfor også en viktig del av landskaps- ÀRWWIDVDGHVRPRJVnKDUY UWHWODQGHPHUNHVHWW vernet. fra Vippetangen. Også her er vegetasjonen i ferd med å dekke bygningen helt. Fra Vippetangen er Hovedøyas landskap slik brukerne oppfatter det det snart bare taket av bygningen som er synlig Landskapet på Hovedøya er et eksempel på et re- på sommeren. Klosterruinen kan også karakteri- kreasjons- eller fritidslandskap, da få har sitt dag- seres som et landemerke på Hovedøya, særlig i lige arbeid på øya. For mange mennesker er idea- folks bevissthet. Om navnet Hovedøya nevnes, let for fritidslandskapet knyttet til den ”uberørte WHQNHUGHDOOHUÀHVWHVWUDNVSnNORVWHUUXLQHQ natur”. Grimstad (1990) studerte i sin avhandling

F O R V A L T N I N G S P L A N 45 ”En stat i solen” blant annet hvordan folk opplevde YLHWWLO6W(GPXQGYDURSSULQQHOLJHQ¿QWE\JJHW landskapet på og rundt Lindøya, Nakholmen og steinkirke, med to skip med midtstilte søyler som Bleikøya. Da Hovedøya er nærmeste nabo og bar det hvelvede taket og en apsidal koravslut- innen synsfeltet til de nevnte øyene, og da mange ning. På vestsiden, delvis trukket ut fra fasaden, av ”øyeboerne” besøker Hovedøya også, er det var det også et tårn med vindeltrapp i hugget stein nærliggende å overføre noen av konklusjoner fra denne avhandlingen til Hovedøya. Grimstad fant Det er uvisst hvem som bygget kirken, men at den blant annet at bymennesket ikke stiller spørsmål er viet til St. Edmund, skytshelgen for reisende ved opprinneligheten i landskapet de ferdes i. Det og handelsfolk, kan tyde på at det er tilreisende

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø lar seg fascinere av det grønne i seg selv, årstids- HQJHOVNPHQQ" L2VORVRPKDUVWnWWIRUNLUNHE\J- variasjonen og det å være i nærmere kontakt med gingen. Det har også vært hevdet at kirken var å G\UIRUHNVHPSHOO\WWHWLOIXJOHVDQJHOOHU¿VNH regne som en sjømannskirke for tilreisende, sjø- Landskapet på Hovedøya står i så stor kontrast til folk og handelsmenn. byen at det gjennomarbeidede kulturlandskapet oppleves som lite berørt natur. Store kontraster Cisterciensermunkene kom til Hovedøya i 1147. kan forsterke opplevelsen av natur i et kulturland- De overtok St. Edmundkirken og viet den til den skap, selv om det ikke på noen måte er urørt eller hellige Maria, noe som medførte at kirken nå ble opprinnelig (Grimstad 1990). Sjøen i seg selv kan omtalt som Mariakirken. Munkene rev koret og et også oppleves som natur. Landskapet rundt øy- nytt korsformet kor ble oppført. Restene etter den ene innerst i havnebassenget er en viktig del av apsidale koravslutningen kan fortsatt ses som en opplevelsen på øyene. Det å kunne se byen og steinrekke i gresset inne i det nye koret. EnWWUD¿NNHQRSSOHYHVVRPSRVLWLYW0HQGLVWDQ- sen til byen er allikevel så stor at mange opplever Sør for kirken oppførte de et kloster, i tråd med det som å være på landet . Cisterciensernes regler for klosterbygg. Klosteret YDUGHOWLWRPHGHQOHJEU¡GUHÀ¡\PRWV¡UYHVWRJ Mange som besøker Hovedøya vet at det har rom for munkenes aktiviteter mot nordøst. Klostret vært et kloster der. Mange opplever dette som en har vært påbygd og endret en rekke ganger, og nesten mytisk forbindelse til fortiden. Den rike ve- GHWI\VLVNHVNLOOHWPHOORPOHJEU¡GUHÀ¡\HQRJPXQ- getasjonen blir forklart med munkenes påvirkning. kenes rom ble fjernet på midten av 1200 tallet. Få tenker over at landskapet har endret seg betraktelig siden munkene forvaltet den, og at det er Klosteret består foruten kirken av blant annet bi- naturgrunnlaget som gir muligheter for mangfoldet bliotek, kapittelsal, samtalerom, privet og fengsel, i vegetasjonen. forrådsrom, varmerom, spisesal, kjøkken og so- vesaler for legbrødre og munker. Alle disse rom- mene omkranser en kvadratisk klostergård hvor 3.3 Fredete kulturminner det er en brønn. Hovedøya kloster - klosterområdet (WWHUDWNORVWHUHWEOHIUDÀ\WWHWLEOHGHWWDWWXW Klosterområdet var i middelalderen det området stein fra klosteret og ved inngangen til 1800-tallet hvor klosterets regler gjaldt. Det er tidligere på- var det lite igjen av det engang så staselige anleg- vist rester av murer på toppen av de to bergryg- get. gene som omkranser klosteret. Med dette som utgangspunkt har Byantikvaren foretatt en formell, I 1849 startet Fortidsminneforeningen arbeidet juridisk avgrensing av klosterområdet. I henhold med å grave frem og sette i stand murene. WLONXOWXUPLQQHORYHQHUKHOHDUHDOHWGH¿QHUWVRP Gerhard Fischer gjennomførte i årene 1930-36 automatisk fredet kulturminne, jf. lov om kultur- omfattende istandsettings og konserveringsarbei- minner § 4. Innenfor klosterområdet er det foruten der på klosteret. Deler av klostermurene ble også kirken og klosteret, også ruiner etter portstuene bygd opp igjen, dette for å gjøre klosteret mer og rester etter en dam, samt en rekke spor etter lesbart. Skillet mellom originalt murverk og senere eldre anlegg som trolig har vært en del av klosteret. tilføyelser er merket med små sinkbiter i mørtelen. Fra slutten av 1990-årene årene har Oslo kom- St. Edmundkirken og klosteret mune ved Byantikvaren gjennomført omfattende Allerede da Cisterciensermunkene kom til Hoved- istandsettingsarbeider på ruinen. øya i 1147 var det bygget en kirke her. Kirken er trolig oppført omkring 1120-30. Kirken som var

46 F O R V A L T N I N G S P L A N Bevaringsverdi og teknisk tilstand Portstuene H O V E D Ø Y A St. Edmundkirken og klosteranlegget er et svært Like vest for klosterruinen ligger det bevart ruiner verdifullt kulturminne. Kirketypen er sjelden og det av portbygninger. Disse har sannsynligvis vært et ¿QQHVLWLOOHJJWLOGHQQHNXQpQWLODYGHQQHW\SHQ anlegg med blant annet en større inngangsport til i landet, samt en i Sigtuna i Sverige. NORVWHUHW'HWHUEHYDUWÀHUHIXQGDPHQWVWHLQIRU disse portene. I middelalderen lå havnen på sørsi- Cistercienserklosteret på Hovedøya anses som den av klosteret, og fra portstuene og ned til sjøen en av de mest verdifulle restene etter et klosteran- er tidligere påvist spor etter den middelalderske legg i landet, og den et av de viktigste middelal- veien. derske kulturminnene i Oslo. Bevaringsverdi og teknisk tilstand Verneverdiene knytter seg både til den betydelige I middelalderen var denne typen portstuer van- historiske verdien anlegget har, samt arkitektur- lige. Portstuen ved klosteret på Hovedøya er den historisk verdi, miljø- og opplevelsesverdi og fors- eneste portstuen i landet som er bevart, om enn knings- og forvaltningshistorisk verdi. i ruiner. Bevaringsverdien knytter seg både til det kulturhistoriske, arkitekturhistoriske og ikke minst Kirken og klosteret er bevart som konservert som en viktig del av det helhetlige kulturmiljøet på ruin. Selv om det er investert betydelige midler til Hovedøya. Forskningshistorisk er det også av stor istandsetting av ruinen de siste årene, gjenstår betydning at det ikke har vært gjennomført sik- et betydelig etterslep. Det er relativt store skader ULQJVHOOHUNRQVHUYHULQJVDUEHLGHUSnUXLQHQ±GHQ på murverket i klosterkirken, og i de øvrige rom er således meget autentisk. i klosteret. I tillegg er det et problem at deler av de senere års istandsettingsarbeider ikke synes Ruinene av portstuene er ikke konservert og der- å fungere, da kalkmørtelen ikke har karbonatisert for meget sårbar for nedbryting og ytterligeres (herdet). Vegetasjon i og på ruinen bidrar til ska- sammenrasning. Tradisjonelt har man sikret ruiner der og akselererende forfall, og manglende skjøt- ved konservering, bruk av kalkmørtel og delvis sel reduserer opplevelsesverdiene. gjenoppbygging/etablering av offerskift. Dette er

KLOSTERKIRKEN SETT FRA KORET I ØST. DEN FØRSTE KIRKEN VAR TOSKIPET, OG SØYLEFUNDAMENTET SES BAK BENKEN I MIDTEN AV BILDET. CISTER- CIENSERNE UTVIDET KORET DA DE ANLA SITT KLOSTER PÅ ØYA I 1147 OG VIET KIRKEN TIL MARIA. I DAG VELGER MANGE Å GIFTE SEG I KLOSTERRUINEN. FOTO: ANNE SÆTREN.

F O R V A L T N I N G S P L A N 47 imidlertid noe problemfylt all den tid portstuene al- mer kupert. På denne sletten vet man at det har dri har vært konserverte. En tradisjonell konserve- VWnWWE\JQLQJHUEODQWDQQHWHUÀRWWHNHUDPLVNH ring vil være et betydelig inngrep i den autentiske ÀLVHUIXQQHWKHU,WLOOHJJEOHGHWSnYLVWHQODIWHW ruinen. Det må derfor utredes nærmere hvordan brønn. Den fremstår i dag som en ruskete fordyp- portstuene kan bevares for ettertiden. I første om- ning med gressvegetasjon, beliggende på østsi- gang må det gjennomføres en dokumentasjon og den av sletten. oppmåling av anlegget. Det har også vært vurdert om ruinen bør dekkes med jord for å bevare den /LNHYHVWIRUNORVWHU¿UNDQWHQLVNUnQLQJHQRSS for ettertiden. Portstuene ligger i dag innenfor et mot store vestre kruttårn, heter det seg at abbed-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø av områdene som er beitet av sau, noe som har EROLJHQVNDOKDOLJJHW'HWHUHQOLWHQÀDWVOHWWHSn representert en meget hensiktsmessig skjøtsel. stedet. Det synes ikke som om gressing av sau og geit inne i portstuene har medført ytterligere nedbry- Like ved klosterkroa skal det være påtruffet bein ting av ruinen. fra kristne begravelser. Det er sannsynlig at munkene hadde sin kirkegård her, like ved kirkens kor, Dammen ved klosteret Like sør for klosterruinen, ved enden av den store Den opprinnelige havnen til klosteret lå på sørsi- gressletten, ligger det bevart en dam, ofte omtalt den av øya, og fra havnen og opp til portstuene som karpedammen. Pollenbotaniske- og arkeo- gikk det en vei. Det hevdes at denne har vært logiske undersøkelser indikerer at dammen ble steinlagt. Veien skal ligge noe vest for eksisteren- anlagt allerede på 1100-tallet, og dersom dette er de vei mellom klosteret og stranden på sørsiden, tilfelle, er det trolig at dammen ble anlagt av mun- det vil si i forlengelse av ”porten” i portbygningen. kene. Innenfor klosterområdet ligger dessuten et stein- Dammen er omkring 20 m i diameter og ca 1,5 m brudd, se nedenfor. dyp. Opprinnelig har den hatt en tett membran av leire. Membranen ble punktert da kommunen i Steinbrudd på Hovedøya 1958 gravde/sprengte en grøft ut fra dammen for Til ulike tider har det vært tatt ut kalkholdig sand- å fjerne vannet på grunn av den nye brønnloven stein og diabas. Under feltregistrering av brud- som trådte i kraft. dene i 2003 og 2004 ble det observert minst 18 sikre brudd (se kart samt tabell i vedlegg 11). Bevaringsverdi og teknisk tilstand Flere steinbrudd har blitt oppdaget i 2006 og Det er ikke andre kjente middelalderske daman- 'HÀHVWHOLJJHUQ UVWUDQGVRQHQGDWUDQV- legg knyttet til klostre i landet, på tross av at dette port har skjedd over is eller med båt. Mesteparten trolig var vanlig. Dammen ved klosteret på Hoved- av steinbruddene ligger i diabasgangene. Brud- øya er således av meget stor kulturhistorisk verdi. dene i kalkholdig sandstein er eldst, og vanskelige Dammen har også en betydelig verdi som en del n¿QQHGDYHJHWDVMRQHQIRUOHQJVWKDUWDWWRYHU av det helhetlige kulturmiljøet på Hovedøya. 'HWHUJUXQQODJIRUnDQWDDWÀHUHDYVWHLQEUXG- dene må dateres til middelalderen. Disse omfattes Dammen har også en betydelig miljøverdi fordi av lov om kulturminner og er fredet mot inngrep. det i dag er salamandre i dammen. Hvis dammen Sannsynligvis har det blitt tatt ut mer kalkholdig har vært brukt til oppdrett/lagring av karper i mid- sandstein enn hva som ses på kartet. Flere av delalderen, har det ikke vært salamandere i dam- steinbruddene har i senere tid blitt ”gjenbrukt” til men. Disse to arter kan ikke leve i samme dam. militære formål eller som søppelplasser. Ved kulturhistorisk restaurering er det ønskelig å reetablere dammen som karpedam. Både kalkstein og diabas ble brukt som bygningsstein da klosteret ble bygget. Ett av steinbruddene Det er i de siste årene vært gjennomført omfat- ligger like ved ruinene etter portstuene, og er tende skjøtsel av vegetasjonen omkring dammen innenfor området som er automatisk fredet. og fyllmassene er fjernet. Det konkluderes med at dammen er i relativt god tilstand, alder og historie Det bør i fremtiden foretas ytterligere undersøkel- tatt i betraktning. ser av bruddene med henblikk på å avklare beliggenheten av alle, hvor gamle steinbruddene er, og Andre anlegg innenfor klosterområdet om de eventuelt omfattes av kulturminnelovens 'HQÀDWHVOHWWHQPHOORPNORVWHUHWRJGDPPHQEOH bestemmelser. planert under krigen. Opprinnelig var sletten langt

48 F O R V A L T N I N G S P L A N Bevaringsverdi, bevaringsstatus og teknisk - )RUYDOWQLQJVSODQHQWDUVLNWHSnnKROGH¿UHVWHLQ H O V E D Ø Y A tilstand brudd åpne, slik at besøkende kan oppleve dem. Det er viktig å se steinbruddene som en del av Hovedøyas langvarige historie, og spesielt klos- Følgende brudd prioriteres, da de ligger lett til- terhistorien. Rent industri- og bergverkshistorisk gjengelig for publikum: er bruddene av stor verdi. Det må også understre- x Diabasbrudd ved Oslo sjøskole. kes at steinbruddene har en betydelig geologisk x Diabasbrudd ved stien fra kommandantboligen verdi, da de på en meget illustrativ måte forteller mot Oslo sjøskole. om øyas geologi. x Brudd for kalkholdig sandstein. Stort steinbrudd på nordøstre spissen av øya. Steinbruddet som ligger innenfor det fredete klos- x Diabasbrudd sør for stien mellom vestre maga- terområdet er et automatisk fredet kulturminne. sin og vestre store krutthus. All den tid det er sannsynlig at det også ble tatt ut stein til bygging av klosteret i de øvrige brudd må det tas høyde for at disse bruddene også kan omfattes av kulturminnelovens bestemmelser.

Tilstanden for steinbruddene er god. Det er imidlertid foretatt en del igjenfylling, søppel og annet i ÀHUHDYEUXGGHQH'HWWHHUXKHOGLJPHQUHYHUVL- belt.

DIABASBRUDD MELLOM KOMMANDANTBOLIGEN OG OSLO SJØSKOLE

STEINBRUDDENE PÅ HOVEDØYA

F O R V A L T N I N G S P L A N 49 3.4 Andre kulturminner Nesten hele norgeshistorien kan leses ut fra byg- i stor grad har endret karakter, er miljøet omkring ningshistorien og kulturminnene på Hovedøya. anleggene på Hovedøya uendret, og selve bygg- Det unike er at alt er samlet innenfor et såpass lite verkene fremstår som meget autentiske. område. De stående bygningene er ikke omfattet av denne forvaltningsplanen, men en oversikt Den betydelige militær- og arkitekturhistoriske og RYHUEHYDULQJVYHUGLJHE\JQLQJHU¿QQHVVRPYHG- opplevelsesmessige verdien gjør at disse anleg- legg 12. Nedenfor følger en kort beskrivelse av gene må anses å ha en verdi på et nasjonalt nivå. de viktigste bevarte kulturminner på Hovedøya fra etterreformatorisk periode (etter 1536). Bygningene er ikke formelt fredet i medhold av

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø lov om kulturminner. De inngår imidlertid i Riksan- Det er få fysiske spor etter bruken av Hovedøya tikvarens oversikt over statens bevaringsverdige på 1600- og 1700-tallet. Det er kjent både skips- bygninger fra 1934, og ved kommunens over- verft og skjenkested på 1600-tallet, men det er takelse fra staten, samt i egne vedtak omtales ikke bevart tydelige rester etter denne virksomhe- bygningene som «fredet». Bygningene omfattes ten i dag. Skipsverftet lå innerst i Hovedøybukta av det kommunale vernevedtaket fra 1962. Etter (innerst i båthavna) og her er det tidligere påvist Byantikvarens vurdering skal bygningene behand- større stein som kan være fra beddingen. På les i tråd med intensjonen i tidligere vedtak og grunn av senere mudringer og annen virksomhet behandles etter de retningslinjer som gjelder for LRPUnGHWHUVDQQV\QOLJYLVGHÀHVWHVSRUHQHHWWHU bygninger fredet i medhold av kulturminneloven. skipsverftet og bygningsmassen slettet. Bygningene og anleggene er oppført på Byanti- kvarens gule liste. Militære anlegg fra 1800-tallet Allerede på 1700-tallet hadde Akershus festning Kommandantboligen – laboratoriet ekserserplass på øya. Den kan ha ligget på slet- Bygningen ble oppført i 1850 som laboratorium ten mellom de to åsryggene midt på øya. Områ- for Akershus festning. Bygningen som stilmessig det sørøst for kommandantboligen kan også ha er i senempire, er i pusset tegl med valmtak. På vært benyttet. slutten av 1800-tallet ble den tilbygget med et inngangsparti og en glassveranda i tidstypisk sveit- Kanonbatterier og kruttmagasiner serstil. Samtidig ble den omgjort til sommerbolig I forbindelse med Napoleonskrigen ble det i 1808 IRUIHOWW¡\PHVWHU.UDJRJ¿NNHWWHUGHWWHWLOQDYQHW oppført to kanonbatterier på Hovedøya, hen- kommandantboligen. holdsvis østre og vestre bastion. I 1826-27 ble det RJVnRSSI¡UW¿UHNUXWWPDJDVLQHUSn+RYHG¡\D7R Bygningen har opprinnelige vinduer, men innven- mindre magasiner i tilknytning til kanonbatteriene dig ble den ombygget under krigen. Senere ble og to større som ble anlagt på meget godt syn- den omgjort til leiligheter, og ingen av de opprin- OLJHVWHGHUSn¡\D±VOLNDWDOOHNXQQHVHDWPDQ nelige interiørene ble bevart. hadde et sterkt forsvar. De hvitkalkede fasadene gjorde i tillegg bygningene svært synlige for sjøfa- Omkring kommandantboligen er det rester etter rende, og de har vært benyttet som seilingsmer- et hageanlegg med frukttrær, pryd- og bærbusker ker ved navigasjon inn leden (méd). samt rester etter staudebed. Mot sør avgrenses hageanlegget av en tørrmur. Dette militæranlegget omfatter følgende bygnin- JHUVRPHUQHYQWÀHUHVWHGHULIRUYDOWQLQJVSODQHQ Bevaringsverdi og bevaringsstatus vestre bastion med vestre magasin, vestre store Bygningen har en betydelig bevaringsverdi knyt- krutthus, østre bastion med østre magasin og øs- tet både til den opprinnelige bruken som labora- tre store krutthus. Bygningene er oppført i pusset torium for Akershus festning og til perioden som teglstein og har saltak med enkelkrum tegl. sommerbolig (kommandantbolig). I tillegg må den arkitekturhistoriske (estetiske) verdien fremheves, Bevaringsverdi og bevaringsstatus bygningen har vært karakterisert som en av Oslos Kanonbatteriene og krutthusene står i en særstil- vakreste senempire bygninger. Bygningen omfat- ling hva gjelder bevaringsverdi. Anleggene må tes av det kommunale vernevedtaket fra 1962 og ses på som en helhet og i sammenheng med er i tillegg oppført på den gule liste. Akershus festning, da batteriene på Hovedøya var en del av Akershus-festnings ytre forsvarsverker. Bygningen er ikke formelt fredet i medhold av lov Mens det ytre miljøet omkring Akershus festning om kulturminner. Den inngår imidlertid i Riksan-

50 F O R V A L T N I N G S P L A N tikvarens oversikt over statens bevaringsverdige betyr underlag for større våpen, kanoner står på H O V E D Ø Y A bygninger fra 1934, og ved kommunens over- en lavett). Bygningen anses som Norges største takelse fra staten, samt i egne vedtak omtales utmurte bindingsverkshus. Under krigen ble andre bygningen som «fredet». Bygningen omfattes HWDVMHLQQUHGHWWLOÀHUHPLQGUHOHLOLJKHWHURJNRQ- av det kommunale vernevedtaket fra 1962. Etter torer, og det ble satt inn vinduer i bygningen. Inntil Byantikvarens vurdering skal bygningen behand- da hadde bygningen vært uten vinduer. les i tråd med intensjonen i tidligere vedtak og behandles etter de retningslinjer som gjelder for Etter krigen ble bygningen tatt i bruk som bolig for bygninger fredet i medhold av kulturminneloven. bostedsløse, i østre del av andre etasje ble det inn- Bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste. redet klasserom for barna på øya. Etter den tid har bygningen rommet magasiner og arkivsamlinger. Lindøysund magasin Lindøysund magasin er oppført i 1867 som Bevaringsverdi og bevaringsstatus kruttmagasin og lagerbygning. Bygningen er i Bygningen har høy kultur- og arkitekturhistorisk to etasjer i upusset tegl, teglsteinsdekket saltak verdi, og sammen med øvrige militære bygninger og er omkranset av et høyt smijernsgjerde med har lavettbygningen en betydelig militærhistorisk gjerdestolper av grorudgranitt. Bygningen har i verdi. Den fremtredende beliggenheten like ved nyere tid vært brukt som arkiv. Fra magasinet og kaia gjør også lavettbygningen til et markant ele- ned til sjøen har det opprinnelig og frem til i hvert ment på øya, og den er godt synlig fra Akershus- fall 1909, vært skinner eller en oppbygd rampe for neset og fjorden. transport av gods opp til bygningen. Bygningen er ikke formelt fredet i medhold av lov Bevaringsverdi og bevaringsstatus om kulturminner. Den inngår imidlertid i Riksan- Bygningen er sammen med øvrige militære an- tikvarens oversikt over statens bevaringsverdige legg av betydelig kulturminneverdi, som en del av bygninger fra 1934, og ved kommunens over- det helhetlige kulturmiljøet på Hovedøya. Spesielt takelse fra staten, samt i egne vedtak omtales skal fremheves samhørigheten med øvrig militær- bygningen som «fredet». Bygningen omfattes av bebyggelse fra 1800-tallet. Sammen med lavett- det kommunale vernevedtaket fra 1962, stadfes- huset og laboratoriet (kommandantboligen) vitner tet ved formannskapsvedtak av 28.4.1969. Etter anlegget om den betydelige militære verdien Byantikvarens vurdering skal bygningen behand- Hovedøya også hadde etter Napoleonskrigen. les i tråd med intensjonen i tidligere vedtak og behandles etter de retningslinjer som gjelder for Bygningen har ingen formell vernestatus, men er bygninger fredet i medhold av kulturminneloven. oppført på Byantikvarens gule liste. Bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste.

Lavettbygningen Vestre oppsynsmannsbolig og uthus Bygningen er oppført i 1847-48. Det er en stor Bolighuset er trolig oppført omkring 1860. På kart bygning i to etasjer i tegl og bindingsverk og med fra 1860 omtales bygningene som Hedenskaus teglsteinsdekket saltak. Bygningen var opprin- hus og sletten nedenfor (ved klosteret) som He- nelig en lagerbygning for kanonbatteriene (lavett denskaus løkke. På senere kart omtales bygningene som vestre oppsynsmannsbolig. Anlegget består av et bolighus i pusset tegl og to uthus i reisverk. Bygningen er i dag vaktmesterbolig.

Bevaringsverdi og bevaringsstatus Bygningene har både en kulturhistorisk verdi, da knyttet til oppsynsmannstjenensten, og en arkitektonisk verdi som forholdsvis tidlige eksempler på sveitserstilen.

Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført på Byantikvarens gule liste.

LINDØYSUND MAGASIN. GJERDESTOLPER I SYENITT (GRORUDGRANITT). FOTO: A. H. NILSEN

F O R V A L T N I N G S P L A N 51 Ruinene av østre oppsynsmannsbolig Bevaringsverdi og bevaringsverdi På østsiden av øya har det inntil slutten av 1900- På tross av den noe usikre funksjonen til ruinene tallet også ligget en oppsynsmannsbolig. Dette og de andre anleggene, er det knyttet en viss kul- anlegget er kun bevart som ruiner. turminneverdi til ruinene og anleggene ved gress- sletten sørøst for kommandantboligen. De er ikke Anlegget ble oppført ca 1860 og revet omkring tilskrevet noen formell bevaringsverdi. 1976. Bygningene har vært tilsvarende de som i dag er bevart som vaktmesterbolig. Anlegget be- Utkikkstårn og ruin av bygning stod av tre bygninger, bolig og to uthus. På høyeste punktet på øya har det stått et utsikt-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Da bygningene ble revet ble også grunnmurene stårn. Det er på et kart fra 1909 inntegnet en liten fjernet og det er svært få spor å se av det opprin- bygning/tårn på dette stedet, og stedet er benevnt nelige anlegget. Funn av murrester, den gamle som ”utsigtstårn”. I dag er tårnet revet og kun noe YHLHQÀDJJVWDQJIHVWHWRJQRHQODYHIRUVW¡WQLQJV- ODYHIXQGDPHQWHUVDPWGHQ¿QWDQODJWHYHLHQRSS murer viser hvor anlegget har ligget. til tårnet, er bevart.

Bevaringsverdi og bevaringsstatus Det er også bevart en tuft av en bygning like ved Ruinene har liten bevaringsverdi som objekt, men tårnet. Det er uvisst hva denne bygningen opprin- det er knyttet en viss kulturhistorisk interesse til nelig har vært brukt til, men det er ikke usannsyn- tilstedeværelsen av to identiske oppsynsmanns- lig at det kan ha vært en vaktstue eller lignende. boliger på Hovedøya. Ruinene er i dag ikke til- Siden tårnet er inntegnet på kart fra 1909 er det skrevet noen bevaringsverdi. Før de ble revet ble mye som tyder på at det har vært i funksjon i den anlegget regnet som bevaringsverdig. perioden da Akershus festning brukte øya som øvelsesområde/ekserserplass. Det er heller ikke « Høladene » og bygninger og anlegg sør- utenkelig at tårnet kan være fra Napoleonskrigens øst for kommandantboligen tid, da de to kanonbatteriene (bastionene) ble etablert på øya. Det er vid utsikt i alle retninger 'HWHUIXQQHWVSRUHWWHUÀHUHE\JQLQJHUVRPNDQ fra dette punktet, og tårnet kan ha hatt en militær Y UHOnYHE\JQLQJHU3nHWNDUWIUDHUÀHUH av disse bygningene inntegnet og beskrevet som signalfunksjon. ”hølader” (høylåver). Det er knyttet noe usikkerhet til tolkningen av strukturene. På en av ruinene er Veier på Hovedøya I den militære epoken for Hovedøya ble det anlagt GHWEODQWDQQHWWRSDUDOOHOOHWUDSSHU¿QWRSSPXUWL sement. Disse ligger like ved siden av hverandre. en rekke veier mellom bygningene og havna. Det Selve ruinen er også svært liten. Muligens har er karakteristisk at det i liten grad er veier som går dette vært et privet (utedo) fra tidlig 1900-tallet. fra øst- og til vestsiden av øya. Man foretrakk å Mye tyder på at selve gressletten som høladene EUXNHVM¡YHLHQOHQJVWPXOLJRJGHUIRUYDUGHWÀHUH ligger ved har vært en gammel militær øvelses- brygger på øya. Spesielt på østsiden av øya er plass eller teltplass fra tiden før Garden overtok GHWEHYDUWÀHUHYHLHUVRPJnUPHOORPGHXOLNHPL- øya og Akershus festning fortsatt brukte området. litære anleggene. De viktigste historiske veier og stier er tegnet inn på kartet nedenfor/ovenfor. /LNHYHGHUGHWRJVnHQ¿QWRSSPXUWVWHLQNMHO- ler av teglstein, delvis nedrast. Også denne har muligens hatt en funksjon knyttet til den militære Den eldste og best opparbeidete veien går fra virksomhet, eller til bruken av laboratoriet/kom- brygga på sørsiden av den nordre bukta (i dagens mandantboligen, som ligger like ved. båthavn) og opp til kommandantboligen. I tillegg er veien mellom kommandantboligen og østre På sletten like sørøst for store østre krutthus og krutthus klart opparbeidet og godt bevart som et kommandantboligen er det også en rekke mindre historisk veifar fra den tidlige militære epoken. Et anlegg og strukturer, blant annet groper etter et JMHQQRPJnHQGHWUHNNYHGÀHUHDYGHHOGUHYHL- militært øvelsesområde, en stor utgravd dam, HQHHUDWGHDOOHHU¿QWRSSDUEHLGHWLKHQKROGWLO brønn, grøfter mv. Trolig er det meste av dette den tids veistandard. Veien fra brygga til komman- spor etter militær aktivitet fra slutten av 1800-tallet dantboligen og veien fra kommandantboligen til og de tyske okkupasjonsstyrkenes tid på øya. østre krutthus er anlagt som en ”chausse”. Det vil si at de er oppbygde og steinsatt med grov pukk og gruset. Chauseeene på Hovedøya er blant de

52 F O R V A L T N I N G S P L A N eldste veiene med denne chausse-konstruksjon, Bevaringsverdi, H O V E D Ø Y A noe som trolig må tilskrives at ingeniørene i for- bevaringsstatus og teknisk tilstand svaret hadde god kjennskap til veibygging og de Veiene mellom de militære anleggene har meget moderne standardene. VWRUNXOWXUKLVWRULVNYHUGL9HLKLVWRULVNHUÀHUHDY veiene på Hovedøya interessante som tidlige ek- Det er knyttet noe usikkerhet til hvor veien frem til sempler på chaussékonstruksjonen. Veiene repre- østre kanonbatteri opprinnelig gikk. Den nåværen- senterer også et visuelt viktig bindeledd mellom de veien er ikke i samsvar med inntegninger på de ulike militære anleggene. kart fra 1909 (del 3, vedlegg 2), og i landskapet er Ingen av veier tilskrevet noen formell vernestatus. den nåværende veien anlagt på annen måte enn de øvrige eldre veiene. Mye tyder på at den opp- Veiene på Hovedøya er i relativt god stand. De er rinnelige veien gikk noe lengre øst. konstruert slik at de i stor utstrekning har tålt ti- dens bruk meget bra. Dette skyldes bl.a at mange En del av de eldre veien har vært i kontinuerlig av veiene til de militære anlegg er anlagt etter det bruk fram til i dag, og bærer preg av gradvis opp- såkalte chausee-prinsippet., dvs. de er hevet opp arbeiding og utvidelse. Dette gjelder særlig veien i terrenget, steinsatt og gruset. mellom dagens fergeanløp og klosterruinen, samt veien fra båthavnen på nordsiden av den nordre Flere av de militære veiene har i liten grad blitt bukta og mot den store sletta. Det har i tillegg brukt de senere år. Ovenpå gruss/pukklaget har vært en del veier som nok har vært mindre opp- det i årenes løp blitt avsatt jord og humus og vei- arbeidet enn de militære hovedveien. Disse viser ene er således i stor grad gjengrodde. i følge kartene likevel kontinuitet i 150 år, se kart fra 1860 foran i teksten.

KART OVER DE ELDSTE OG BEST BEVARTE VEIENE PÅ HOVEDØYA. ILLUSTRASJON: BYANTIKVAREN.

F O R V A L T N I N G S P L A N 53 Militæranlegg fra 1900-tallet En rekke steder på Hovedøya er det mindre an- Anlegg fra Gardens bruk av øya legg, ruiner, fundamenter, bunkerser og andre Garden overtok Hovedøya i 1914 og det ble opp- mindre synlige anlegg som stammer fra tyskernes I¡UWHQUHNNHEUDNNHUWLOGHUHVEUXN'HÀHVWHDY virksomhet. Det er ikke foretatt en helhetlig kart- disse er i dag revet. Ingen av Gardeleierens anlegging av disse anlegg, og de omtales derfor ikke legg er med sikkerhet bevart, kanskje med unntak i dette dokumentet. av brakken ved Lindøysund på sørvestsiden av øya og et betongrør ved kommandantboligen. Rø- 2I¿VHUVPHVVHQ.ORVWHUNURDHURSSI¡UWSn%\DQWL- ret har trolig vært brukt som bomberom i militære kvarens gule liste over bevaringsverdige bygnin-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø øvelser. Ved nærmere undersøkelser kan det ger og anlegg. RJVnYLVHVHJDWÀHUHDY´K¡ODGHQH´RJHNVHUVHU- plassen kan ha vært nyttet i Gardens tid. Brakken Karantenestasjonen/lasarettet som står ved stranden på sørvestsiden av øya er I 1831 ble det opprettet karantenestasjon på med stor sannsynlighet oppført før andre verdens- Hovedøya. Karantenestasjonen skulle, slik loven krig, men etter ca 1910. Det er stor sannsynlighet bestemte, gi førti dagers vern mot overføring av for at den er oppført i forbindelse med Gardens smittsomme sykdommer fra utlandet. Karantene- virksomhet på øya. Det er ukjent hvilken bruk den stasjonen ble nedlagt i 1887. Alle bygningene av opprinnelig hadde og hvor den opprinnelig stod. karantenestasjonen ble trolig revet omkring 1960- tallet, men murene står igjen. Like ved kaia er det en liten rødmalt hytte med pyramidetak. Bygningen er oppført i 1920. Tids- Den røde bygningen som i dag ofte omtales som periode og bygningens arkitektoniske utforming ”karantenestasjonen” er ikke rester av dette an- indikerer at den har vært benyttet som fritidsbolig. legget, men en nyere bygning benyttet av havne- 'HWEOHE\JJHWÀHUHIULWLGVKXVSn¡\DSnEHJ\Q- politiet. nelsen av 1900-tallet, og de kan ha vært benyttet av forsvarets personale. Sporene etter karantenestasjonen, som også er omtalt som lasarettet, er av stor kulturhistorisk Brakken mot Lindøysund og hytta er oppført på verdi. Ruinene er ikke tilskrevet noen formell be- Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige varingsverdi. bygninger og anlegg. Hovedøya bad Omkring århundreskiftet ble det anlagt et militært bad på øyas nordvestside. Kun ruinene av dette Hovedøya bad ble anlagt i 1915 på sørsiden av er bevart i dag. øya. Badet ble anlagt av kommunen, som opprettet gratis ferjeforbindelse til byen. Badeanlegget Militæranlegg fra perioden etter 1940 bestod av en rekke bygninger, garderober, stu- Sporene etter den tyske okkupasjonsmaktens petårn, og arealer for solbading. Det synes ikke bruk av øya er noe mer omfattende. Av bygninge- som noen landarealer har vært benyttet, da disse ne som ble oppført av tyskerne er det likevel kun fortsatt var militære. I 1925 ble det solgt 336 000 RI¿VHUVPHVVHQQn.ORVWHUNURDVRPHUEHYDUW billetter til anlegget. Øvrige bygninger fra siste verdenskrig er revet, RJGHQWLGOLJHUHRI¿VHUVPHVVHQKDUGHUIRUVWRU Hovedøya bad ble revet etter at det ble stengt i verdi som et av de siste bevarte bygningene etter 1951. En mindre del, trolig hovedadkomsten og tyskernes omfattende virksomhet på Hovedøya. garderobebygget for herrer er bevart. Utvendig er Den er også et minne om bruken av tyskerbrak- det fullstendig ombygd og kledd med nyere panel, kene etter krigen til interneringsleir for tyskertøs men innvendig er fortsatt badeanleggets rom, og boliger for nødstilte familier. Brakken oppfattes RYHUÀDWHUWHNVWSnYHJJHUEHYDUW som miljømessig uheldig der den ligger like ved klosteret, og det har tidligere vært fremsatt ønsker Badeanleggene var i mellomkrigstiden en sentral om å rive brakken. Dersom det konkluderes med institusjon i Oslo og det ble opprettet offentlige ba- at den bør fjernes, så bør den ikke ødelegges, deanlegg en rekke steder i byen. Ingen av disse PHQÀ\WWHVQHGWLOVOHWWHQGHUKYRUGH¡YULJHW\V- er bevart. Restene av badeanlegget på Hovedøya kerbrakkene lå. har derfor en betydelig kulturhistorisk verdi. Byg- ningen står oppført på Byantikvarens gule liste

54 F O R V A L T N I N G S P L A N Bebyggelsen i Hovedøybukta Restauranten til Revierhavnens H O V E D Ø Y A Det ligger to båthus på nordsiden av bukta som båtforening og lagerskur brukes av båtforeningene. De skal være fra cirka Bygningene som står oppført på holmen Danmark RJEOHÀ\WWHWIUD9LSSHWDQJHQL)ULOXIWV- er trolig bygget på slutten av 1800-tallet som lager etatens driftsstasjon på samme sted er også en og klubbhus. Den ene bygningen brukes i dag eldre bygningen, men det foreligger ingen infor- som restaurant. masjon om bygningens alder. Bygningene har en viss verdi som en del av den Båthus er en type bygninger som i liten grad fritidskulturen som vokste frem på slutten av er bevart kjent i Oslo. Det må foretas nærmere 1800-tallet, og småbåtforeningenes historie som undersøkelser av båthusene i fremtiden. Bygnin- en del av denne utviklingen. gene er ikke formelt vernet, men er oppført på Byantikvarens gule liste. Bygningene står oppført på Byantikvarens gule liste.

HOVEDØYA BAD BLE ANLAGT MOT LINDØYSUND I 1915. BADEANLEGGENE VAR I MELLOMKRIGSTIDEN EN SENTRAL INSTITUSJON I OSLO OG DET BLE OPP- RETTET OFFENTLIGE BADEANLEGG EN REKKE STEDER I BYEN. BADET PÅ HOVEDØYA BLE NEDLAGT I 1951 PÅ GRUNN AV DÅRLIG VANNKVALITET. EN LITEN REST AV BADEANLEGGET ER I DAG BEVART SOM EN DEL AV FRILUFTSETATENS DRIFTSSTASJON. FOTO: KRISTINA BJUREKE

F O R V A L T N I N G S P L A N 55 4 FORVALTNINGSPLAN

Forvaltningsplanen tar utgangspunkt i følgende enn 1537 og stående bygninger eldre enn 1650. vernekategorier på Hovedøya: For Hovedøya gjelder dette hele klosteret og alle x Klosterområdet: Automatisk fredet kulturminne konstruksjoner som er en del av dette anlegget, i henhold til. lov om kulturminner § 4 det vil si hele området som opprinnelig lå innenfor x Østre og Vestre Hovedøya naturreservat: Na- klosterets murer, jf. forvaltningsplanens kart. Dette turreservat i henhold til. naturvernlovens § 8 området omfattes ikke av fredningene etter natur- x Hovedøya landskapsvernområde: Landskaps- vernloven. Uregistrerte kulturminner fra før 1537 vernområde i henhold til. naturvernlovens § 5 utenfor klosterområdet omfattes også av kultur- x Plantelivsfredning i henhold til. naturvernlo- minneloven, jf. §§ 3,4 og 8.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø vens § 13 Forvaltning av bestemmelsene etter kulturminne- Forvaltningsplanen gjelder for alle vernekategori- loven er delegert til Riksantikvaren og fylkeskom- ene og hele Hovedøya. Planen foreslår en rekke munen (Byantikvaren i Oslo). Riksantikvaren er skjøselstiltak, samt konkrete tiltak i lavettbygnin- rette myndighet for alle tiltak som innebærer inn- gen og Lindøysund magasin til nytte for brukerne grep og vedlikehold av det automatisk fredete kul- av øya. Øvrige bygninger omfattes ikke av forvalt- turminnet, jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling ningsplanen. Planer for tiltak og bruk må behand- etter kulturminneloven. I utgangspunktet er det les etter de respektive forskrifter og lovverk. bestemmelsene i § 3 som gjelder, om forbud mot Forvaltningsplanen omfatter heller ikke tiltak inngrep. Dersom man skal sette i verk tiltak på innenfor småbåthavnene med unntak av skjøt- automatisk fredet kulturminne skal man i henhold selstiltak og anlegging av turvei ved lavettbygnin- til kulturminnelovens bestemmelser i § 8 søke om JHQ'HWWHYLOLPLGOHUWLGNUHYHÀ\WWLQJDYJMHUGHW tillatelse, og Riksantikvaren kan gi dispensasjon. mot Revierhavna båtforening. Hva gjelder skjøtsel av vegetasjonen i område 4.1 Aktuelle lover og forskrifter fredet etter kulturminnelovens bestemmelser er Følgende særlover styrer forvaltning og bruk av Riksantikvaren/Byantikvaren rette myndighet til å Hovedøya: avgjøre om og hvordan skjøtselen kan gjennom- x Kulturminneloven føres. x Naturvernloven, og forskrifter (2006-05-19 nr 543 og nr 544) i medhold av denne loven Det skal her presiseres at selv om Riksantikvaren HUUHWWHP\QGLJKHWIRUGHÀHVWHIRUKROGKYDJMHOGHU Kulturminneloven og naturvernloven er overordnet Hovedøya klosterruin, er Riksantikvaren ikke an- annet lovverk på Hovedøya. svarlig for å gjennomføre nødvendige sikrings- og Annet lovverk som har betydning: istandsettingstiltak. Det samme gjelder for skjøt- x Friluftsloven selen, hvor kulturminnemyndighetene kun har en x Plan- og bygningsloven kontrollerende funksjon. x Lov om statlig naturoppsyn Rette myndighet for skjøtsel av vegetasjon i og 4.1.1 Kulturminneloven omkring klosterområdet kan også godkjenne at skjøtselen skal gjennomføres etter en godkjent Lov om kulturminner, av 9.6. 1978 nr.50, inne- forvaltnings- og skjøtselsplan. De retningslinjer holder en rekke paragrafer som er viktige for for skjøtsel av klosterområdet som fremkommer forvaltningen av Hovedøya. Dette gjelder §§ i dette dokumentet er i samsvar med kulturmin- 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,21 og 28, (vedlegg 13). nelovens bestemmelser og er godkjent av By- Kulturminnelovens bestemmelser omfatter i ho- antikvaren og Riksantikvaren. Forvaltingsplanen vedsak tre ulike forhold: automatisk fredete kul- tar ikke opp forholdet til vern og konservering av turminner, vedtaksfredete kulturminner og løse selve klosterruinen, eller andre fysiske spor fra kulturminner/skipsfunn. I motsetning til naturvern- middelalderen, da dette faller utenfor en forvalt- loven inneholder kulturminneloven bestemmelser ningsplans rammer. som er rettskraftige selv uten at det er fattet noe enkeltvedtak for et område eller bygning. Øvrige kulturminner som ikke omfattes av kulturminnelovens bestemmelser Kulturminnelovens bestemmelser i Kap II om au- Det er på Hovedøya en rekke kulturminner som tomatisk fredete kulturminner redegjør for hvilke ikke omfattes av kulturminnelovens bestemmelser kulturminner som er automatisk fredet. Dette eller andre formelle vernevedtak. Ingen bygninger gjelder alle spor etter menneskelig aktivitet eldre fra tiden etter 1649 er fredet i henhold til kultur-

56 F O R V A L T N I N G S P L A N minneloven, eller regulert til spesialområde beva- I verneforskrift for Hovedøya landskapsvernom- H O V E D Ø Y A ring i henhold til plan- og bygningsloven. råde, er det i verneforskriftens § 3 pkt. 1, gitt klare begrensninger når det gjelder eksteriørmessig En del bygninger på Hovedøya omfattes av et endring av bygninger og inngrep i andre kultur- kommunalt bystyrevedtak fra 1962. Med bakgrunn minner. i den politiske behandlingen av saken i 1962, anses disse bygningene å være vernet på lik linje 4.1.2 Naturvernloven med forskrifter med bygninger som er regulert til spesialområde Lov om naturvern av 19. juni 1970 (naturvernlo- bevaring etter plan- og bygningslovens bestem- ven) er en særlov som benyttes for å bevare de melser i § 26.5: Dette gjelder: lavettbygningen, mest verdifulle naturområdene i Norge. Loven er NRPPDQGDQWEROLJHQGH¿UHNUXWWKXVHQHRJEDDV- sentral for forvaltningen av Hovedøya. tionene (kanonbatteriene). Med unntak av klosterområdet, som er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven er Hovedøya Flere bygninger på Hovedøya er kun oppført på vernet etter naturvernloven som Hovedøya land- Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige skapsvernområde og Østre og Vestre Hovedøya bygninger og anlegg. Dette gjelder vestre opp- naturreservat. Avgrensning fremgår av kart ned- synsmannsbolig med uthus (vaktmesterboligen), enfor. båthusene der Arbeidernes båtforening er, samt driftsbygningen til Friluftsetaten, fritidsboligen vest Det er utarbeidet forskrifter for verneområden. for lavettbygningen, Lindøysund magasin, rester Forslagene i forvaltningsplanen forholder seg til etter badehus og brakke på vestsiden av øya, bestemmelsene i forskriften. Forskriften forvaltes Klosterkroa (opprinnelig kaserne for tyskerne) og av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og er gjen- Oslo Sjøskole. Bygninger som kun er oppført på gitt nedenfor. den gule listen omfattes ikke av noe formelt vernevedtak, men søknads- og meldepliktige tiltak på Forskrift om Verneplan for Hovedøya – Hoved- disse bygningene skal oversendes Byantikvaren øya landskapsvernområde med plantelivsfred- for uttalelse. ning i Oslo kommune, Oslo fylke

En del anlegg omfattes ikke av noen formelle ver- Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19.05.06 med nevedtak, eller er oppført på den gule listen. Dette hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern gjelder blant annet en rekke anlegg fra krigens § 5, jf. §§ 6 og 13, og §§ 21, 22 og 23. Fremmet dager, ruiner og tufter etter eldre bygninger, bryg- av Miljøverndepartementet. ger, veier, spor etter eldre jordbrukslandskap. At det ikke er knyttet formelle vernevedtak til disse § 1 Avgrensning bygningene og anleggene, skyldes primært at det Det vernede området berører følgende gnr./bnr. i frem til nå ikke har vært behov for å formalisere Oslo kommune: 206/1. vernet. Landskapsvernområdet dekker et areal på ca 491 'HWPnSUHVLVHUHVDWÀHUHE\JQLQJHUSn+RYHG- daa, hvorav ca 212 daa er landareal. Plantelivs- øya har svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk fredningen omfatter ca 106 daa av landarealet. verdi. Det kan derfor være aktuelt å sikre disse gjennom bruk av kulturminnelovens § 15 (fredning Grensene for landskapsvernområdet med plante- av byggverk og anlegg fra nyere tid). Dette gjelder livsfredning framgår av kart i målestokk blant annet alle forsvarsanleggene, krutthusene, 1:5 000, datert Miljøverndepartementet feb. 06. kommandantboligen (opprinnelig laboratoriet) og De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet lavettbygningen. En rekke andre bygninger kvali- skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koor- ¿VHUHUIRUUHJXOHULQJWLOVSHVLDORPUnGHPHGIRUPnO dinatfestes. bevaring etter plan- og bygningsloven § 25.6, i den grad dette ikke er i strid med vern etter natur- Forskriften med kart oppbevares i Oslo kommune, vernloven. hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direk- toratet for naturforvaltning og i Miljøverndeparte- Dersom det iverksettes tiltak som er egnet til å mentet. skade bygningene, eller redusere disse kulturmin- ners verdi, vil det være aktuelt å iverksette umid- § 2 Formål delbare tiltak for å sikre bygningene, eksempelvis Formålet med vernet er å bevare et vakkert, midlertidig fredning. særegent og historisk verdifullt natur- og kultur-

F O R V A L T N I N G S P L A N 57 landskap, samt et rikt planteliv og interessante eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, geologiske forekomster som bidrar til å gi området forsøpling, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske dets karakter. Deler av området har spesiell be- bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttøm- tydning som voksested for sjeldne plantearter og mende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et samfunn. tiltak må anses å endre landskapets art eller karakter vesentlig. § 3 Vernebestemmelser For landskapsvernområdet gjelder følgende be- Vegetasjonen i kalkpåvirkede eng- og knaussam- stemmelser: funn og rike kulturpåvirkede engsamfunn er fre-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan det mot skade og ødeleggelse som ikke skyldes endre landskapets art og karakter. Eksempler vanlig ferdsel. Det er forbudt å fjerne planter eller på dette er: oppføring av bygninger, anlegg og plantedeler. Nye plantearter må ikke innføres. varige eller midlertidige innretninger, påbygging Disse bestemmelsene gjelder for arealene med eller omfattende eksteriørmessige endringer av plantelivsfredning, jf. vedlagte kart. Planting eller eksisterende bygninger og anlegg, fjerning eller såing av trær er ikke tillatt. Hogst av enkelttrær inngrep i kulturminner, hensetting av camping- og grupper av trær som preger landskapsbildet er vogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring forbudt. Motorferdsel til lands er forbudt. av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, Bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrange- anlegg av veier og stier, uttak, planering og utfyl- menter eller andre større arrangementer er for- ling av masse, inngrep i berggrunnen, drenering budt. Det er ikke tillatt utover et døgn å forankre og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk båt, eller hensette seilbrett og lignende innenfor

GRENSER FOR VERNEFORMÅLENE

58 F O R V A L T N I N G S P L A N verneområdet. Telting og lignende er forbudt. 2SSI¡ULQJDYQ\HDQOHJJÀ\WWLQJDYDQOHJJ H O V E D Ø Y A Bålbrenning og bruk av grill utenfor spesielt tilret- og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystver- telagte områder godkjent av forvaltningsmyn- ket. digheten, er forbudt. Etablering av båtplasser er 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med forbudt. Innenfor nærmere avgrensede deler av aktiviteter nevnt i § 4 nr. 11 bokstav a og bok- landskapsvernområdet kan Direktoratet for natur- stav c. forvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel 7. Utlegging av sand på avgrenset område på som kan være til skade for naturmiljøet. strand ved Lindøysund.

§ 4 Generelle unntak § 6 Generelle dispensasjonsregler Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra Gjennomføring av militær operativ virksomhet og verneforskriften når formålet med vernet krever tiltak i politi-, brannvern-, rednings-, oljevern- og det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbei- oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøt- der av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i sels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formå- forvaltningsmyndigheten. let med vernet. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. § 7 Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltnings- Bestemmelsene i § 3, nr. 1-4, er ikke til hinder for: myndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøt- 1. Vanlig vedlikehold av eksisterende veier og selstiltak for å fremme verneformålet. Det skal stier. utarbeides forvaltningsplan med nærmere ret- 2. Skjøtsel av kulturminner i samsvar med anti- ningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. kvariske myndigheters godkjenning. 3. Drift og vedlikehold av eksisterende kommu- § 8 Forvaltningsmyndighet nale anlegg, herunder slått av plenarealene. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem 4. Vanlig vedlikehold av bygninger, anlegg og som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne hager i samsvar med antikvariske myndighe- forskriften. ters godkjenning. 5. Drift og vedlikehold av eksisterende småbåt- § 9 Ikrafttredelse anlegg. Denne forskriften trer i kraft straks.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1-3, er ikke til hinder for: Forslag til: 6DQNLQJDYE URJPDWVRSS8W¡YHOVHDY¿VNH Forskrift om Verneplan for Hovedøya – Østre Tildekking av sjøbunnen med rene masser for å Hovedøya naturreservat og Vestre Hovedøya stoppe spredning av miljøgifter. Drift og vedlike- naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke hold av eksisterende energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krever særskilt tillatelse, jf. Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19.05.06 med § 5 nr. 6. Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern Ved bruk av motorisert transport skal det i etter- § 8, jf. § 10 og §§ 21, 22 og 23. Fremmet av Miljø- tid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. verndepartementet. Oppgradering/fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette § 1 Avgrensning ikke fører til vesentlige fysiske endringer i forhold Naturreservatene berører følgende gnr./bnr. i Oslo til verneformålet. kommune: 206/1.

§ 5 Eventuelle unntak etter søknad Østre Hovedøya naturreservat dekker et areal på Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ca 158 daa og Vestre Hovedøya naturreservat 1. Arkeologiske undersøkelser utført av offent- dekker et areal på ca 56 daa. lige myndigheter. 2. Avgrenset bruk av landskapsvernområdet til Grensene for reservatene framgår av kart i må- tiltak som angitt § 3 nr. 6. lestokk 1:5 000, datert Miljøverndepartementet 3. Skjøtsel og opprustning av parkanlegg, her- feb.06 De nøyaktige grensene for reservatene under opprustning og omlegging av veier. skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koor- 4. Tiltak i forbindelse med opprustning av eksis- dinatfestes. terende småbåtanlegg etter plan.

F O R V A L T N I N G S P L A N 59 Forskriften med kart oppbevares i Oslo kommune, § 4 Generelle unntak hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direk- Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for: toratet for naturforvaltning og i Miljøverndeparte- 1. Gjennomføring av militær operativ virksom- mentet. het og tiltak i politi-, brannvern-, rednings-, oljevern- og oppsynsøyemed, samt gjennom- § 2 Formål føring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver Formålet med fredningen er å bevare områder som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. med særpregete og artsrike vegetasjonssamfunn 2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og på kalkrik berggrunn, med mange sjeldne plan- ferdsel i forbindelse med dette arbeidet.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø tearter. Formålet er videre å bevare interessante geologiske forekomster. Områdene har stor viten- Bestemmelsene i § 3, nr. 1-3, er ikke til hinder for: skapelig og pedagogisk betydning. 3. Vedlikehold av eksisterende stier og kulturminner. § 3 Vernebestemmelser For reservatene gjelder følgende bestemmelser: Bestemmelsene i § 3, nr. 1-2, er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, 8W¡YHOVHDY¿VNH er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra § 5 Eventuelle unntak etter søknad reservatene. Nye plantearter må ikke innfø- Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: res. Planting eller såing er ikke tillatt. 1. Avgrenset bruk av reservatene til tiltak som 2. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre angitt § 3 nr. 4. naturmiljøet, som for eksempel oppføring av 2. Avgrenset bruk av reservatene i undervis- bygninger, anlegg og varige eller midlertidige ningssammenheng. innretninger, hensetting av campingvogner, 3. Restaurering og skjøtsel av kulturminner med brakker ol, opplag av båter, framføring av nærområder etter godkjenning av antikva- luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, riske myndigheter. anlegg av veier og stier, uttak, planering og 2SSI¡ULQJDYQ\HDQOHJJÀ\WWLQJDYDQOHJJ utfylling av masse, hogst, planting eller såing og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystver- av trær, inngrep i berggrunnen, drenering og ket. annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførs- § 6 Generelle dispensasjonsregler ler, forsøpling, gjødsling, kalking og bruk av Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen fredningsforskriften når formålet med fredningen er ikke uttømmende. krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, 3. Motorferdsel er forbudt, herunder start og lan- arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning ding med luftfartøy. eller i særlige tilfeller dersom det ikke strider mot 4. Bruk av naturreservatene til idrettsarrange- formålet med fredningen. menter eller andre større arrangementer er forbudt. § 7 Forvaltningsplan 5. Det er ikke tillatt å hensette seilbrett og lig- Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltnings- nende innenfor reservatene. myndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøt- 6. Telting og lignende er forbudt. selstiltak for å fremme fredningsformålet. Det skal 7. Å gjøre opp ild er forbudt. utarbeides forvaltningsplan med nærmere ret- 8. Enhver ødeleggelse av berggrunnen er for- ningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. budt, herunder hammerbruk, boring, spren- ging og innsamling av prøver fra fast fjell. § 8 Forvaltningsmyndighet Likeledes er det forbudt å risse eller male inn Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem WHJQ¿JXUHURJOLJQHQGHSnIMHOOHOOHUVWHLQ- som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne blokker. forskriften. 9. Etablering av båtplasser er forbudt. 10. Direktoratet for naturforvaltning kan av hen- § 9 Ikrafttredelse syn til fredningsformålet ved forskrift forby Denne forskriften trer i kraft straks. eller regulere ferdsel i hele eller deler av reservatene. 4.1.3 Friluftsloven Lov om friluftslivet av 28 juni 1957, friluftsloven,

60 F O R V A L T N I N G S P L A N gir en rekke bestemmelser som blant annet sikrer 4.2 Automatisk fredet kulturminne: H O V E D Ø Y A allmennheten fri bruk av friområder, bruk av og Klosterområdet ferdsel i utmark og redegjør for ferdsel i innmark, samt bruk av strandområder. Formålet med denne Formålet med fredningen er å bevare det kul- loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og turhistoriske verdifulle klosterområdet fra mid- sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. delalderen, med blant annet ruiner, damanlegg i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv og steinbrudd. Kulturminnene har svært høy som en helsefremmende, trivselskapende og mil- nasjonale verdi, og klosterområdet har som jøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lo- helhet både en vesentlige vitenskapelig og en ven gjelder i utmark hele året og i enkelte deler av sentral pedagogisk betydning. innmark om vinteren, når marken er frosset eller snølagt. Den viktigste retten etter friluftsloven er Innenfor klosterområdet er opplevelsen og beva- ferdselsretten. I § 2 heter det: I utmark kan enhver ringen av kulturminnene og opplevelsen av kultur- ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt miljøet overordnet dagens vegetasjonsbilde. Om- og med tilbørlig varsomhet. rådet skal skjøttes som et levende kulturlandskap.

§ 7 gir enhver rett til å dra i land eller fortøye bå- Det skal søkes etablert et lysåpent beitelandskap ten i utmark for kortere tid, så lenge bruken ikke med større kronedannende trær i hele kloster- er til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. På området, og det bør åpnes siktlinjer mellom klos- Hovedøya er denne retten begrenset av hensyn til terområdet og Lindøysund. For å oppnå et slikt verneverdiene: I landskapsvernområdet (utenom landskapsbilde må en god del trær fjernes. Eldre, småbåthavna) er det ikke ”tillatt ut over et døgn å store trær skal stå igjen, og trærnes eventuelle forankre båt, eller hensette seilbrett og lignende betydning for biologisk mangfold skal vurderes innenfor verneområdet”, forskriftens § 3 pkt 6. I ved blinking for hugst. naturreservatene er det ikke lov hensette seilbrett og lignende, jf. forskriften § 3 pkt 5, eller å eta- Hele klosterområdet som omfattes av kulturmin- blere båtplasser, jf § 3 pkt 9. nelovens bestemmelser, skal gjerdes inn og legges ut som beite for sau. Unntak fra dette gjelder Telting er etter loven tillatt i utmark, men ikke for for selve klosterruinen, og inntil videre også for et nær bebodd hus eller hytte. På Hovedøya er tel- areal rundt tyskerbrakken hvor ”Klosterkroa” nå ting og liknende forbudt i landskapsvernområdet holder til, se skjøtselskart. Beite innenfor kloster- jf. § 3 pkt. 7 og naturreservatene, jf. § 3 pkt 6. ruinene vil kunne bli vurdert hvis de foreslåtte skjøtselstiltakene ikke blir gjennomført som plan- Ferdsel og adferdsregler innenfor klosterområdet lagt.

De samme begrensningene for ferdsel og aktivi- Byantikvaren igangsatte skjøtselstiltak med bruk teter som gjelder innenfor landskapsvernområdet, av beitedyr i 1999, og resultatene har vært posi- skal også gjelde innenfor klosterområdet. All ak- tive. Korttidseffekten av beite på vegetasjonen fra tivitet innenfor klosterområdet omfattes også av 2000 til 2001 er dokumentert av Bjureke (2001). forbud gitt i lov om kulturminner § 3: Når alt areal er lagt ut til beite, skal det ikke være grasplen innenfor klosterområdet. Besøkende Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette skal ha adgang til området via porter som ivaretar i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, tilgjengelighet for alle og dyrenes sikkerhet, se JUDYHXWÀ\WWHIRUDQGUHWLOGHNNHVNMXOHHOOHUSn kap 5.1 om skjøtselsmetoder. annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan Middelalderruinene skal skjøttes slik at kunn- skje. Kulturminneloven hjemler straff for den som skaps- og opplevelsesverdiene ivaretas på en forsettelig eller uaktsomt overtrer forbudet, jf. § best mulig måte. Ruiner er sårbare kulturminner. 27. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil et De trenger regelmessig skjøtsel og vedlikehold år. for at den naturlige nedbrytingsprosessen skal kunne holdes i sjakk. Uønsket vegetasjon fører til hurtigere nedbryting av ruinene og skal derfor fjernes. Verdifulle planter kan stå der disse ikke er til skade for middelalderruinene.

F O R V A L T N I N G S P L A N 61 Deler av ruinen er ustabil og klatring kan føre 4.3 Østre og vestre Hovedøya til vesentlige skader på ruinen, samt inne- naturreservater bærer en fare for personsikkerheten. Det bør vurderes tiltak for å unngå klatring i utsatte Det opprettes to naturreservat i henhold til natur- partier, samt utarbeide god informasjon angå- vernlovens § 8: ende atferd i klosterruinen. Formålet med fredningen er å bevare områder Karpedammen ligger sørvest for klosterruinen. På med særpregete og artsrike vegetasjonssam- IRWRJUD¿HUIUDEHJ\QQHOVHQDYWDOOHWOnGDP- funn på kalkrik berggrunn, med mange sjeldne

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø men i et åpent landskap nært knyttet til klosterrui- plantearter. Formålet er videre å bevare inter- nen. I dag er dammen mer bortgjemt og fremstår essante geologiske forekomster. Områdene som et søkk i terrenget, der det i perioder samles har stor vitenskapelig og pedagogisk betyd- opp vann til en dam. Dammen er en viktig del av ning. kulturmiljøet rundt klosterruinen og må forvaltes på en måte som ivaretar denne sammenhengen. Naturreservatene har forskjellig karakter og utgjør Eksiterende beiteareal utvides til å omfatte områ- både landskap i hevd (som er avhengig av skjøt- det rundt karpedammen, slik at det etableres et sel) og landskap som er lite påvirket. Gjennom åpent beitelandskap med store enkelttrær. Dam- dette får vi et mangfold av habitater. Retningslin- men bør restaureres og vannspeilet reetableres. jene i forvaltningsplanen blir derfor forskjellige for de to naturreservatene. Begge naturreservatene Det er gjennomført en pollenanalytisk undersøkel- inneholder kulturminner der nærområdene ønskes se i 2002, en begrenset arkeologisk undersøkelse skjøttet for å beskytte og synliggjøre kulturminnet. i 2003 og et forprosjekt (2002/2004) som forbere- delse til restaurering av dammen. Neste fase er å Verneforskriftens § 5 pkt 3 åpner for at det kan gjennomføre restaureringen som et prosjekt med gis tillatelse til ”Restaurering og skjøtsel av kul- egen bevilgning fra aktuelle myndigheter. turminner med nærområder etter godkjenning av antikvariske myndigheter”. I denne planen tas det Følgende retningslinjer vil gjelde for restaurerings- stilling til nærområdenes avgrensning, og hvilken prosjektet: skjøtsel som kan utføres. 1 Det må ikke gjøres noen inngrep/tiltak i eller ved dammen før det er innhentet samtykke 4.3.1. Vestre Hovedøya naturreservat fra Byantikvaren og tillatelse fra Riksantikva- ren. Eventuelle arbeider skal gjøres i nært Vestre Hovedøya naturreservat omfatter hele den samarbeid med Byantikvaren. vestre ryggen. Reservatet omfatter skråningene 2 Det kan tillates at dammen istandsettes, at nedenfor vestre bastion, kalkrike strandberg, kalk- membranen repareres ved bruk av leire, og tørreng, kantkratt og edelløvskog frem til ferge- at dammen fylles med vann. leiet. Området bærer tydelig preg av kulturpåvirk- 3 Det kan ikke tillates at det etableres pumpe QLQJPHGÀHUHRPUnGHUPHGNDONULNHQJWLGOLJHUH eller renseanlegg i dammen. eng i ulike suksesjonsstadier av gjengroing, kant- 4 Det kan vurderes å tillate at det legges en kratt og buskas og rik edelløvskog på høyere par- vannleding frem til dammen og at dammen tier. Nesten hele området har tidligere blitt brukt til med jevne mellomrom etterfylles med vann. forskjellige formål som beite, jordbruk og militær 5 Det skal ikke foretas nyplanting i eller ved virksomhet (se kap 3.1.). dammen. Det er noen mindre bestander av bakkekløver Inntil restaurering er foretatt, vil forvaltning og og dragehode innen området. Hartmannstarr er skjøtsel av karpedammen begrense seg til etable- registrert i fuktig skråning langs kysten. Den lille ring av et åpent beitelandskap, samt oppryddings- bregnen marinøkkel vokser til tider kun noen me- arbeider. WHUV¡UYHVWIRUIHUJHOHLHW(Q¿QORNDOLWHWIRURVOR- sildre på øya er den skyggefulle og fuktige klippe- veggen ved fergeleiet. Det er en klassisk lokalitet for botanikkundervisningen ved UiO.

62 F O R V A L T N I N G S P L A N Forvaltningsplanen prioriterer skjøtsel av to en- rianøkleblom i lysåpne partier. Dette medfører H O V E D Ø Y A garealer innen naturreservatet. De presenteres i at nykolonisering av ryddet areal kan gå relativt prioritert rekkefølge. fort. Langs nordøstre grense for skjøtselområdet, ovenfor et lite steinbrudd ned mot sjøen, er det Enger ved Vestre magasin en velutviklet artsrik kalktørreng. Her vokser det Målsetningen er at det unike biologiske mangfol- en del bakkekløver. Det er fortsatt behov for noe det knyttet til åpen kalkrik eng skal opprettholde videreutvikling av engmiljøene, blant annet ved å og videreutvikles. Samtidig oppnås at militæran- fjerne noen løvtrær i kantene. legget fremtrer tydelig i landskapet. Dette er kalkrike tørrenger, som har første prioritet for skjøtsel. I 2002 ble det foretatt manuell rydding av ung ask, ung spisslønn, berberis og rosekratt på engen Fram til noe før 2. verdenskrig var engene i hevd. sørøst for stien som leder frem til magasinbygnin- Ved vegetasjonsundersøkelse av Rustan i 1981 gen. I 2003, 2004, 2005 og 2006 samme område ble en del om området karakterisert som ødeeng. ¿J$ I¡UVWU\GGHWIRURSSVODJDYXQJHWU U Senere har noe vokst igjen med ungskog. Områ- deretter slått. GHWUHWW¡VWIRUPDJDVLQE\JQLQJHQHUPHJHWÀDWW og domineres av smaltimotei. ,EOHGHOHUDYRPUnGHWYHVWIRUVWLHQ ¿J $ U\GGHWIRUVW¡UUHWU U,EOHÀHUHWU U Det vokser en del bakkekløver i den delen av fjernet og oppslag av ask, spisslønn, rosebusker engen øst for stien som ligger nærmest vestre og berberis fjernet. magasin. Her vokser den sammen med andre kravstore arter som knollmjødurt, aksveronika, ÀHNNJULV¡UHEDNNHWLPLDQKMRUWHURWVPDOWLPRWHL Eng vest for Vestre store krutthus blodstorkenebb og engnellik. På seinsommeren Målsetningen er å opprettholde det biologiske er det rikelig med forskjellige arter av gresshopper mangfoldet knyttet til åpen eng. Samtidig blir ves- på denne solvarme enga. tre store krutthus bedre synlig i landskapet igjen.

I den tette, gjengroende ungskogen nordøst Dette er kalkrike enger, preget av sterk gjengroing for vestre magasin vokste det sommeren 2004 SU ¿J% 2PUnGHWHUPRVDLNNDUWHW fortsatt kravstore engarter som knollmjødurt, noen steder er engene lysåpne, andre steder helt blodstorkenebb, hjorterot, bakketimian og ma- gjenvokst.

HISTORISK FOTO AV JORDET NÆR VESTRE MAGASIN (RIKSANTIKVARENS ARKIV).

F O R V A L T N I N G S P L A N 63 5XVWDQ GH¿QHUHUHWVW¡UUHVDPPHQKHQJ- 9HVWIRUE\JQLQJHQYRNVHUHQVWRUKHJJPHGÀHUH ende område sørvest for vestre store krutthus stammer. Heggens røtter binder steinmassene som kalktørreng med blodstorkenebbsamfunn. På krutthuset er bygget på og må derved ikke fjernes. gamle foto ser vi at ryggen mellom de to krutthu- Et lite individ av hestekastanje bør heller ikke sene var nærmest snau for trær for 50 år siden. I fjernes. Ask, spisslønn, rogn, ung hegg og rødhyll 2004 er en ca 8 m bred stripe nord for stien som fjernes. Se kap 5.3.1. leder fra vestre store krutthus til vestre magasin det eneste som er igjen av denne engen. Områ- Vestre bastion og magasin det har kommet langt i gjengroing som følge av Målsettingen er at magasinbygningen og bastio-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø kraftig oppslag av ask, spisslønn og rogn. nen skal være synlige fra fjorden. Nærmiljøet til disse bygninger skal skjøttes slik at de fremtreder Det er behov for omfattende restaurering av om- tydelig i landskapet og er synlige fra innseilingen rådet ved rydding av trær og busker, for få tilbake til Oslo. De skal ikke ødelegges av for nært vok- tidligere biologiske kvaliteter. På små, lysåpne sende vegetasjon. Omrisset av arealene som plasser i gjengroingsområdet vokser blodstorke- skal forvaltes og skjøttes nær kulturminnene må nebb og knollmjødurt, hvilket medfører at nyko- markeres i terrenget. Dette kan gjøres ved hjør- lonisering av disse engartene kan gå relativt fort nestolper i metall som bores fast i bakken. Dette på ryddet areal. Etter den første fasen i restaure- vil gjøre det lettere i skjøtselsarbeidet senere. ringen, fjerning av unge trær, bør feltsjiktet slås Arealene forvaltes med hensyn på kulturminnet på sensommeren. Ved rullering av skjøtselplanen og eventuelt ved å bruke en tidsriktig skjøtselsme- kan det vurderes om slått eller beite er den mest tode (i forhold til kulturminnene), slik at kulturmin- hensiktsmessige skjøtselsmetoden for fremtiden. nene får en riktigere ramme.

Strandberg mot nord Selve magasinbygningen og kanonbatteriet er Målsettingen er at artsrike strandberg nær sjøen, godt synlige fra fjorden. Flaten sør for bastionen PHGHQXQLNHQJÀRUDKROGHVnSQH er åpen. Herfra er det utsikt over naboøyene og havneløpet inn til Oslo. Kulturminner Innenfor reservatet ligger vestre store krutthus På bastionen er det en tilrettelagt gressplen. Den og vestre bastion med magasinbygning, samt et klippes jevnlig. Rett foran magasinbygningen er automatisk fredet steinbrudd. Avgrensede nærom- det et mindre kratt med hegg, berberis, geitved råder til vestre store krutthus og vestre magasin og kjøttnype. Grunnet innsådd plen og mye be- behandles med tanke på at bygningene ikke skal søk og tråkk er vegetasjonen nokså triviell, med ta skade av vegetasjon og være synlige i landska- ”ugrasplanter” som klistersvineblom, vinterkarse, pet. småstorkenebb, tungras, groblad, burot, veitistel, kratthumleblom, stornesle, lintorskemunn og Vestre store krutthus svaleurt. Ved kanonene vokser en del oksetunge, Målsetningen er at krutthuset skal være synlig fra ormehode og slyngsøtvier. Se skjøtselplanen kap. fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og vest, 5.3.1.F. og fra Akershus festning og byen mot nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon som kan være til skade for bygningen inntil veggene eller bygningens fundamenter.

Bygningen er pr 2006 ikke synlig fra stien som går på nordsiden av beiteområdet frem til vestre magasin. Det vokser mye ung ask og noe ung spiss- slønn i nærområdet til bygningen.

VWIRUNUXWWKXVHWGHWYLOVLODQJVODQJVLGHQ¿Q- nes mye blåveis helt inn til husmuren. Nord for bygningen vokser ung skog helt frem til husveg- gen, men feltsjiktet er mangfoldig med fagerklokke, krattsoleie, liljekonvall, marianøkleblom og ÀHUHDQGUHDUWHU VESTRE BASTION

64 F O R V A L T N I N G S P L A N Steinbrudd H O V E D Ø Y A Målsettingen er at steinbruddet skal være åpent En uønsket nykommer, med voksende popula- og fritt for kratt og trær. Dette diabasbruddet er et sjoner for hvert år, er russesvaleroten. De største DY¿UHXWYDOJWHEUXGGVRPVNDOU\GGHVIRUnJLO U- forekomstene av denne arten er på skråningene dom om tidligere drift. på begge sider av det store steinbruddet i kalkholdig sandstein på nordøstre spissen nord for lasarettet. 4.3.2 Østre Hovedøya naturreservat Fjerning av uønskede invasive arter som rus- Målsettingen for forvaltningen av reservatet er at sesvalerot, parkslirekne og gravbergnapp som området skal utvikle seg naturlig, med begren- kan utarme det biologiske mangfoldet bør foretas. sede skjøtseltiltak. 'HUVRPGHQVSHVLHOOHÀRUDHQLVNUnQLQJHQHPRW Bleikøya i framtida påvirkes av gjengroing, må det Østre Hovedøya naturreservat omfatter de deler også vurderes tiltak her. av den østre ryggen som ligger nordøst for kommandantboligen. Området har for lang tid tilbake Innenfor Østre Hovedøya naturreservat ligger vært benyttet til beite, hogst, slått og militære østre store krutthus og ruiner etter en del tidligere formål. I dag har det en stor grad av ”urørthet” og bebyggelse, blant annet det tidligere lasarettet, eldre skog, og betegnes her som naturlandskap. østre oppsynsmannsbolig, militær bebyggelse sørøst for kommandantboligen og utkikkstårn og ,VWUH+RYHG¡\DQDWXUUHVHUYDWHUÀHUHQDWXUW\SHU tuft på høyden lengst i øst. Nærmiljøet rundt disse representert: kalkfuruskog (mange store velvok- kulturminnene skal skjøttes slik at de ikke ødeleg- ste trær), rik edelløvskog med et verdifullt parti ges av for nært voksende vegetasjon. Østre store lindeskog (sør for høyeste punktet på øya), kalk- krutthus skal fremtre tydelig i landskapet og være tørreng, kantkratt (spesielt i skråningen mot Bleik- synlig fra sjøen. Nærområdene skal skjøttes etter øya), kalkrike strandberg og noen meget, meget retningslinjer beskrevet under kap. 5.3.2 små arealer med strandeng. Skogen sør for det høyeste punktet huser et antall spesielle soppar- Tørr kalkeng nord ter som kun lever i eldre, velutviklet lindeskog. og sør for Østre store krutthus Skråningen mot Bleikøya er noen steder meget Målsettingen er at kalktørrengen nord og sør for bratt med erodert skifer. Dette er det tørreste om- østre store krutthus skal holdes åpen for å bevare UnGHWSn¡\DPHGÀHUHVnNDOWHVWHSSHHOHPHQWHU det biologiske mangfoldet, jf. 5.3.2.A. Kantkratt med dvergmispel, einer, rosebusker, små furutrær, rogn, berberis med mer dominerer 'HHOGVWHÀ\IRWRDY¡\DPHGYHJHWDVMRQVVDPIXQ- busksjiktet. De nordligste populasjonene av ku- net viser at ryggen nord og sør for østre store bjelle i Norge vokser i øvre delen av skråningen. krutthus tidligere var fri for trær og betydelig mer I skråningen mot Bleikøya vokser levermosen lysåpen. For 25 år siden, i følge Rustan (1981) og duftsepter, (Mannia fragrans), i grusmark uten Vegetasjonskart over Oslo (1980), var det lyså- skyggende busker eller trær. Arten er oppført som pen eng med blodstorkenebbsamfunn øverst på truet (CR) i rødlista (Artsdatabanken 2006), og ryggen både på sørvestre og nordøstre siden av Hovedøya er det eneste kjente voksestedet for krutthuset. Mange til dels svært sjeldne arter, som denne lille levermosearten i Norge. ORGQH¿RONUDWWVROHLHRJEDNNHNO¡YHUYRNVHUSn dette smale arealet. Den nordre delen som vender mot Bjørvika, har HQPRVDLNNDUWHWYHJHWDVMRQPHGÀHUHPLQGUH Naturtypen kan karakteriseres som tørr kalkrik lysåpne kalktørrenger, kantkratt og kalkfuruskog eng på grensen til kantkratt. Gjengroingen er på de høyeste nivåene. På klipper med noe fukt- markant. For å bevare det biologiske mangfoldet VLJYRNVHUÀHUHVWRUHEHVWDQGHUDYRVORVLOGUH PnGHWWHRPUnGHW VHNDUW¿J$ VNM¡WWHV Q\UHVLOGUHRJWUH¿QJHUVLOGUH,VPnO\VnSQLQJHU ved rydding. Dette bidrar samtidig til at østre store vokser mindre populasjoner av dragehode. krutthus blir mer synlig.

På østre og vestre side av det høyeste punktet Forvaltningsplanen tar ikke sikte på å oppgradere pluss nordøst for østre store krutthus kan naturty- eller anlegge nye stier innen Østre Hovedøya na- pen karakteriseres som kalkfuruskog. Skogen er turreservat. Vedlikehold av eksisterende stier er åpen og lys. tillatt i henhold til forskriftens § 3 pkt 3.

F O R V A L T N I N G S P L A N 65 Strandberg på den nordøstre odden 4.4 Hovedøya landskapsvernområde Målsettingen er at disse artsrike strandbergene Resten av Hovedøya vernes som landskapsvern- PHGULNHQJÀRUDKROGHVnSQHYHGMHYQOLJU\GGLQJ område i henhold til. naturvernlovens § 5 og 6, jf. av oppslag. Formålet med vernet er å bevare et vakkert, særegent og historisk verdifullt natur- og kul- Kulturminner turlandskap, et rikt planteliv og interessante geologiske forekomster som bidrar til å gi Østre store krutthus området dets karakter. Deler av området har H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Målsetning for skjøtselen er at krutthuset skal spesiell betydning som voksested for sjeldne være synlig fra fjorden mot sør, og fra Akershus plantearter og –samfunn. festning mot øst og nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygnin- Det biologiske mangfoldet på Hovedøya er et re- gens fundamenter, da dette kan være til skade for sultat av naturgrunnlag og klima, og av bruk som bygningen. slått, hogst og beite gjennom minimum 900 år. Kulturminnene inngår som en viktig del av kultur- Østre store krutthus ligger på terrengryggen som landskapet. De er en vesentlig del av landskaps- går gjennom hele naturreservatet. Vegetasjonen bildet og er avgjørende for forståelsen av tidligere går pr 2006 meget nær bygningen. Krutthuset bruk av øya. er knapt synlig fra stien før man er meget nær bygningen. Videre er den nesten ikke synlig for Landskapsvern er den formen for områdevern et- sjøfarende. Hvitsteinkløver, gjeldkarve, burot, ter naturvernloven som legger minst restriksjoner prikkperikum, rødkjeks, ugrasbalderbrå og berbe- på bruken. Verneformen kan brukes for å bevare ULVYRNVHUSnGHQVPDOHVWULSHQDYÀDWPDUNUXQGW et egenartet eller vakkert natur- eller kulturland- bygningen. Ved porten på kortsiden mot nordvest skap og å ivareta helheten i et verdifullt landskap vokser bringebær, rogn og ask helt oppe i trappen som er preget av lengre tids kulturpåvirkning. og er til skade for bygningen. Skjøtsel og bruk er en forutsetning for å hindre Området inntil og nær bygningen ryddes for kratt gjengroing og endring av kulturlandskapet. Gun- og trær som er til skade for bygget, jf. skjøtselpla- stig klima og næringsrikt jordsmonn gjør at gjen- QHQMINDSRJNDUW¿J&)RUnIXOOI¡UH groingen på Hovedøya går raskt. I de deler av målsettingen om at krutthuset skal være synlig fra øya som er underlagt verneformen landskapsvern fjorden, gis det tillatelse til tynning av trær innen- ¿QQHVVWRUHRPUnGHUVRPLGDJNOLSSHVPDVNLQHOW IRUHWGH¿QHUWRPUnGHMI¿J' som plener, benyttes som marina og båtopplag eller parkliknende områder der underskogen ryd- Karantenestasjonen/Lasarettet des. Målsetning for skjøtselen er at ruinen etter karantenestasjonen ikke skal gro igjen, og at anlegget 4.4.1 Plantelivsfredning skal være synlig fra fjorden.

Murer, stein, bryggeanlegg og hageplanter som gravbergknapp, sølvarve og gullregn vitner om hvor anlegget en gang lå. Området preges per 2006 av mye buskas og naturlig gjengroing. Trær og kratt fjernes rundt tuftene, og introduserte arter IMHUQHVVHNDSRJNDUW¿J(

PARKMESSIG OPPARBEIDELSE, FOTO: A.H. NILSEN

66 F O R V A L T N I N G S P L A N Målsetting med skjøtsel er å bevare det biologiske Hagemark H O V E D Ø Y A mangfoldet i mange naturtyper. Målsetting i dette området er å beholde parkka- UDNWHUHQPHGJDPOHWU URJHQLQWHUHVVDQWÀRUD Plante- og dyrelivet er i utgangspunktet ikke fredet og forhindre oppslag av ung ask og uønskete i landskapsvernområder. På Hovedøya innføres ugrasarter. imidlertid plantelivsfredning for et areal på 105 daa med spesielt verdifulle vegetasjonstyper. For- Hagemark planlegges etablert på sentrale deler skriftens § 3 pkt. 2 gir hjemmel for dette: av Hovedøya, som omfatter deler av klosterområ- GHWRJDUHDOHU¡VWRJV¡UIRUGHWWH-INDS¿J Vegetasjonen i kalkpåvirkede eng- og knaussam- funn, edellauvskog og rike kulturpåvirkede eng- Skråningen nordvest for Lindøysund magasin samfunn er fredet mot skade og ødeleggelse som Målsetting med skjøtsel er at de artsrike strand- ikke skyldes vanlig ferdsel. Det er forbudt å fjerne EHUJHQHRJNDONW¡UUHQJHQHPHGHQULNHQJÀRUD planter eller plantedeler. Nye plantearter må ikke holdes åpne og at nylig gjengrodde arealer re- innføres. staureres.

Disse bestemmelsene gjelder for arealene med I følge Rustan (1981) og Vegetasjonskart over plantelivsfredning. Verneformålet gir hjemmel Oslo (1980), var skråningen vest for Lindøysund for skjøtsel, i den grad dette er nødvendig for å magasin for 25 år siden mer lysåpen og karakte- opprettholde formålet. For å bevare det biologiske risert som blodstorkenebbeng. Gjengroingen har mangfoldet på kalktørrenger for eksempel kan det ført til at vegetasjonen i dag kan karakteriseres være nødvendig med skjøtsel. Plantelivsfrednin- som kantkratt opp til et smalt, men verdifullt belte gen gir også hjemmel for fjerning av uønskede med åpen eng. Området skjøttes suksessivt for å planteelementer, som for eksempel oppslag av bringe engkarakteren tilbake. Se skjøtselplanen, ung ask og spisslønn, og introduserte plantearter NDSRJ¿J% som truer det naturlige mangfoldet. For å forhindre at slitasje utarmer det biologiske mangfoldet, Området sør for kommandantboligen bør mindre områder ytterst på odden i sørøst av- Arealet grenser mot den sentralt beliggende skjermes i begrensede tidsperioder. gressplenen i nord, mot badestranden i vest og omfatter ikke kommandantboligen, men hele den Midtryggen sørøstre odden. Området går fra stranden nord for Lindøysund magasin, opp langs sørvestsiden av klosterområ- 2PUnGHWKDUÀHUHQDWXUW\SHUVRPJnULKYHUDQGUH det, og stopper rett øst for lavettbygningen. Langs sørsiden og på odden i sørvest er det kantkratt og kalkrike strandberg. Høyere opp domi- Vegetasjonen på midtryggen er variert. Bak Lind- nerer rik edelløvskog. Sørvest for østre magasin øysund magasin dominerer edelløvskog, lengre ligger kalkrike tørrenger med artsrikt blodstorke- opp er den inngjerdet til beite som kan karakte- nebbsamfunn og Hovedøyas største populasjon riseres som naturbeitemark eller hagemark (inn- av den fredete plantearten dragehode. På samme gjerdet 2004). Øst for klosteret og oppsynsmanns- tørreng vokser bakkekløver, ofte langs stien ut boligen har det i lang tid vært lysåpent med noen mot spissen på odden. få, eldre store trær. Det eneste stedet på Hoved- øya hvor det vokser legevendelrot er i skråningen Mellom badestranden og de sentrale plenområ- nedenfor, det vil si sør for oppsynsmannsboligen. dene ligger et forholdsvis stort område som kan Øst for oppsynsmannsboligen, på terrengryggen, karakteriseres som kalkrik tørreng med innslag er det en smal eng som kan karakteriseres som av kantkratt. Engen er svakt skrånende og har et en kalkrik eng med blodstorkenebbsamfunnska- stort biologisk mangfold, med blant annat kratta- rakter. Gjengroingen har ført til at engen i dag kun lant og bakkekløver. eksisterer som et metersmalt belte med engvegetasjon på begge sider av en sti. Her vokser arter Edelløvskogen domineres av alm, lind, ask og som engnellik, fagerklokke og blodstorkenebb. spisslønn. Busksjiktet er velutviklet med blant an- Resten av ryggen er edelløvskog med blant annat net geitved, alperips, leddved, rødhyll, svartmis- HQ¿QIRUHNRPVWDYWUROOE U pel, berberis og hagtorn. Kantsonene er meget artsrike med innslag av krattalant og lakrismjelt. Lakrismjelt er vertsplante for en rekke uvanlige insektsarter.

F O R V A L T N I N G S P L A N 67 To arealer kan betegnes som ”ødeeng”. De var mye ung ask. Her kan det ha vært opplagplass inngjerdet til for ca hundre år siden, sannsynligvis IRUNYLVWRJNRPSRVW2PUnGHWVNDOVNM¡WWHVVH¿J for å holde dyrene ute. Omrisset av disse engene 5.4.1 D. fremgår fortsatt tydelig i naturen. Innen dette om- råde, omtrent rett nord for østre magasin, ligger Sør for bygningen, ut mot fjorden, har vegetasjo- en større komposthaug i løvskog. nen mer åpent kalktørrengspreg med kravstore arter som enghavre, bergmynte, gulmaure, rød- De strandnære områdene på odden i sør er mest knapp, fagerklokke, bleikstarr og knollerteknapp. populære for badegjester på øya. Samtidig er 0HQRJVnKHU¿QQHUYLXJUDVDUWHUVRPnNHUWLVWHO

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø disse områdene utsatte da de har biologisk svært geitrams og rødhyll. verdifulle vegetasjonssamfunn, og er lite slite- sterke. Flere plantearter har minsket eller forsvunnet helt fra det ytterste og øverste området på 4.4.2 Parklandskap ryggen. Her foreslås avbøting ved kanalisering av Målsettingen er å beholde parkkarakteren med ferdsel og temporære forbud mot tråkk innen av- JDPOHWU URJWLOGHOVLQWHUHVVDQWÀRUD)RUKLQGUH grensede soner. Forvaltningsplanen tar for øvrig oppslag av ung ask og uønskete ugrasarter. sikte på å kanalisere besøkende til Hovedøya til badestranda midt på øyas sørvestside, slik at ikke Området omfatter nordvestre delen av øya, fra besøksantallet på denne odden blir så høyt som fergeleiet og området rundt lavettbygningen ned til pr 2006. nærområdet rundt klosterruinene. Dette er Hoved- øyas ”inngangsområde” som alle besøkende må Enger sør og vest for østre magasin passere for å vandre videre inn på øya. Videre Målsetting for skjøtselen er at de artsrike kalktør- inngår kantsonen av grusveien ned mot bade- UHQJHQHRJVWUDQGEHUJHQHPHGHQXQLNHQJÀRUD stranda i dette området, i likhet med den store holdes åpne og at nylig gjengrodde arealer re- sentrale gressplen og badestranda. Området skal VWDXUHUHVMI¿J& beholde dagens preg med store, gamle trær og luftig karakter. Her ligger en praktfull kalktørreng med øyas stør- ste bestand av dragehode og en god bestand Ask, lind og spisslønn dominerer i tresjiktet, med av bakkekløver. Det er mye oppslag av ung ask, innslag av alm og rogn. Busksjiktet har mye opp- rogn, spisslønn og berberis. Ungskogen skyg- slag av ung ask, men skal ryddes jevnlig slik at JHUXWGHQYHUGLIXOOHNDONW¡UUHQJÀRUDHQ6DPWLGLJ parkkarakteren fremtrer. Feltsjiktet domineres av medfører ungskogen at magasinbygningen blir lite arter som kratthumleblom, brunrot, hvitveis, blå- synlig fra fjorden. Området skjøttes. Se kap 5.4.1 YHLVHQJUDSSKXQGHJUDVSLJJVWDUUVNRJ¿ROKXQ- RJ¿J& dekjeks, skogkløver, engsoleie, berggull, stankstorkenebb, fagerklokke, engreverumpe og blåkoll. På sikt vurderes om arealet mellom kommandantboligen og den sentrale gressplenen skal skjøttes Uønskede arter er åkertistel, veitistel, burot, rus- YHGDWGHQnSQHVRJHYHQWXHOWEHLWHV6H¿J sekål, bladfaks, ullborre, bringebær, høymol, D. stornesle, kanadagullris og vegsennep. Se skjøtselplanen, kap 5.4.2. og kart 5.4.2.A. Kulturminner Sør for gavlfasaden av kommandantboligen Østre bastion og magasinbygning HUHQVWRUÀDWHQJPHGEODQWDQQHWOLOMHNRQYDOO Målsetting for magasinbygningen og bastionen er sølvmure, mørkt kongslys, bergmynte, bakketi- at de skal være synlig fra fjorden og innseglingen mian, blodstorkenebb, markjordbær, engsvingel, til Oslo mot sør og vest. Det skal ikke vokse trær haremat, fredløs, og hagerømlingene sølvarve eller vegetasjon som kan være til skade for byg- og gravbergknapp. Mangfoldet er størst i den ningen eller bastionen. østligste delen av engen, hvor plantesamfunnet NDQNDUDNWHULVHUHVVRPHQ¿QXWIRUPLQJDYEORG- %\JQLQJHQOLJJHUSnHQÀDWK¡\GHRPULQJHWDYHQ storkenebbsamfunn. Engen er for kort tid siden oppbygd voll. Engen bærer delvis preg av gjen- ryddet for trær og busker, slik at en unik furu med groing, delvis åpen kalktørreng. Gjengroingen er tre stammer trer frem. Etter 150 år har plantesam- mest markant på nordvestsiden inn mot øya, med funnet utenfor selve hagen på denne opphøyde arter som bringebær, veitistel, kratthumleblom, ÀDWHQXWYLNOHWVHJWLOW¡UUHQJPHGGHOYLVEORGVWRU- kjøttnype, åkertistel, brunrot, berberis, leddved og kenebbsamfunn. På lysåpne områder nordøst for

68 F O R V A L T N I N G S P L A N kommandantboligen (kortsiden) vokser knollmjød- WUDOHJUHVVSOHQHQ,VNUnQLQJHQPRWYHVW¿QQHV H O V E D Ø Y A urt, gulmaure, tjæreblom, hvitmaure, engnellik, tydelige spor av uttak av skifer. Uttakene er ca 3 prestekrage, rødsvingel, bergmynte og nakkebær. x 6 m store og ser ut å være fra nyere tid. Se kart ¿J% Badestranden Dette gjelder vikene med sand/grus langs Lindøy- Lavettbygningen sundet. Langs stranden ligger rester av det gamle Målsetting for bygningen er at den skal være godt offentlige badet, driftsavdeling og bygninger for synlig i landskapet. På nordsiden, innenfor områ- Friluftsetaten og midlertidige toaletter. det som pr 2006 forvaltes av Revierhavna, vokser trær og busker helt inn mot fasaden. På gavlen På stranden vokser arter som kuletistel, mot fergeleiet er det to store trær, noen busker strandsmelle, strandvortemelk, strandvindel, gå- og ugrasvegetasjon. Ved sørfasaden er det få semure, svaleurt, strandrug og klengemaure. På trær og busker, men en ugraspreget vegetasjon. QRHQNDONNOLSSHUHUIRUVRPPHUDVSHNWHWPHJHW¿QW Kraftige tiltak må til for å få bygningen frem i lyset. med småvokste arter som smånøkkel og lodne- Vegetasjonen foran nordfasade bør ryddes for å faks. gjøre den synlig fra Vippetangen. lavettbygningen foreslås omdisponert til et natur- og kulturinforma- Forvaltningsplanen tar sikte på å kanalisere fri- sjonssenter og med kafé/restaurant. Om skjøtsel luftslivet til denne delen av øya. VHVNM¡WVHOSODQ¿J&

Kulturminner Kommandantboligen Målsetting for bygningene er at de skal være godt Målsetting for bygningen er at den skal være synlig i landskapet. Det skal ikke vokse trær eller godt synlig i landskapet. Nærområdet bærer i vegetasjon inntil veggene eller bygningenes fun- 2006 preg av forfall. Det gamle hageanlegget (se damenter som kan være til skade for bygningene. DYJUHQVLQJSnNDUW¿J PHGEODQWDQQHW spirea, sjasmin, gullregn, syrin, såpeurt, påske- Lindøysund magasin lilje, stikkelsbær, epletre, rynkerose, pæretre og Målsetting for bygningen er at den skal være akeleie er villvokset og mangler vedlikehold. Deler godt synlig i landskapet. Vegetasjonen står tett av arealet har vært dyrket eller skjøttet på annen på bygningens nordvestre fasade. Inngjerding og måte. Russesvalerot ved fasaden, er et økende oppstart av beite vil gi bedre utsikt fra den sen- problem som følges opp.

LAVETTHUSET BLE OPPFØRT I 1847-48. BYGNINGEN VAR OPPRINNELIG LAGERBYGNING FOR KANONBATTERIENE (AV LAVETT SOM BETYR UNDERLAG FOR STØRRE VÅPEN). BYGNINGEN ANSES SOM NORGES STØRSTE UTMURTE BINDINGSVERKSHUS. FORVALTNINGSPLANEN FORESLÅR Å TA BYGNINGEN I BRUK SOM KAFÉ OG INFORMASJONSSENTER. FOTO: ANNE SÆTREN.

F O R V A L T N I N G S P L A N 69 Det er bare en smal stripe som er lysåpen langs bygninger. Øya er også populær for skoleklasser østfasaden, ettersom ask, slåpetorn og hagtorn på utferd, både i undervisningsøyemed og som vokser ganske nær bygningen. Nærmest huset ren rekreasjon. Oslo sjøskole driver undervisning vokser såpeurt og stikkelsbær, løpstikke, persille, IRUVNROHNODVVHUKHOHnUHW'H¿UHEnWIRUHQLQJHQH sjasmin og ormetelg. Busker og trær av ask, has- på øya har plass til ca 750 båter i Hovedøybukta. sel, spisslønn og rødhyll vokser meget nær huset. Foreningene er også en viktig kilde til rekreasjon Et syrinlysthus er i gjenvoksning. for medlemmene. Ulike lag og foreninger arrange- rer stadig omvisninger. Hageanlegget skal bevares og føres tilbake til en

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø tidligere vedlikeholdt situasjon. Ved en rekonstruk- Det har vært en økende bruk av Hovedøya de sjon bør det benyttes stedegent plantemateriale. siste årene. Passasjertellingene fra Oslofergene 8WRYHUGHDUWHUVRP¿QQHVLGDJRJGHDUWHUVRP viser at antall besøkende nå ligger på godt over er sikkert dokumentert, skal det ikke plantes inn hundretusen personer pr år. Tellingen viser ca nye arter. 130.000 personer i 2002, ca 110.000 personer i 2003. Øya har størst besøk i juni, juli og august, 4.5 Friluftsliv med et daglig snitt på ca tusen personer. Hovedøya er et viktig rekreasjonssted for Oslos befolkning, og kanskje særlig for småbarnsforel- Med aktiv bruk kommer også slitasje og forsøp- dre som bor i eller nær sentrum. Kombinasjonen ling, forstyrrelse av fuglelivet og spredning av nærhet til byen, men allikevel avstand og natur- IUHPPHGHDUWHU6ROEDGLQJRJJDQJWUD¿NNLVnU- preget ro, er verdifull. Øyas kulturminner er en bare områder, og en utstrakt bruk av engangsgril- severdighet både lokalt og nasjonalt. Hovedøyas ler er de største utfordringene i dag. Vegetasjonen frodighet, artsrikdom og store variasjon i kultur- på den sørøstlige halvøya viser særlig kraftige minner gjør den til et opplevelsesrikt rekreasjons- spor av slitasje og erosjon grunnet et stort antall sted. Aktivitetene varierer fra soling, bading, gril- besøkende i sommerhalvåret. OLQJRJ¿VNLQJWLOnVWXGHUHYHJHWDVMRQRJJDPOH

DAGENS SITUASJON

70 F O R V A L T N I N G S P L A N Det er ikke gjort større investeringer på Hovedøya 4.6 Oppsyn, overvåkning og H O V E D Ø Y A på mange år. Resultatet er turveier, badestrender bevaringstiltak og oppholdsarealer som bærer preg av slitasje. Det er behov for en planmessig oppgradering av 4.6.1 Oppsyn publikumsrettede anlegg. Ut fra vernehensyn er det behov for en kanalisering av ferdselen på øya, Kombinasjonen av sterke vernehensyn og mange og en tilrettelegging for aktiviteter som solbading, besøkende gjør at det er stort behov for oppsyns- lek og grilling på egnete arealer. Tilretteleggingen tjeneste på Hovedøya. I dag har Skjærgårdstje- skal være robust nok til å tåle en fremtidig økning nesten et begrenset oppsyn i verneområdene på i antall besøkende. øyene. I 2005 og 2006 er oppsynet utvidet på kveldstid og i helger i sommersesongen. Det bør Hovedmål arbeides for en fast oppsynsstilling organisert un- Forvaltningsplanen har følgende mål for friluftsli- der Statens naturoppsyn. vet: • Gi mulighet for tradisjonelle friluftsaktiviteter Oppsynet har som formål å følge med at aktuelle som bading, soling og turgåing, på en måte lover blir overholdt, herunder naturvernloven og som ikke reduserer natur- og kulturminneverdi- GHVSHVL¿NNHIRUVNULIWHQHIRU+RYHG¡\DNXOWXUPLQ- ene. neloven, friluftsloven, plan- og bygningsloven, • Legge til rette for funksjonshemmede i utvalgte viltloven, hundeloven og forurensningsloven. In- turtraséer og områder. formasjon og veiledning er også en viktig del av • Gi informasjon om Hovedøyas kvaliteter og oppsynet. tilbud, ut fra intensjonen om tradisjonelt friluftsliv og bærekraftig bruk av Hovedøya. 4.6.2 Overvåking og bevaringstiltak Det skal utarbeides et program for overvåkning av På Hovedøya må friluftslivet underordnes hensy- naturtilstanden på Hovedøya. Overvåkingen gjen- net til naturvern- og kulturverninteressene. nomføres på to nivåer: 3n¡NRV\VWHPQLYn±KYHUWnUOLNHI¡UUHYLGH- Status og utfordringer ring av skjøtselsplanen Forvaltningsplanen foreslår en del tiltak for å leg- • På artsnivå (rødlistede og introduserte arter) ge til rette for et friluftsliv som også ivaretar øyas ±KYHUWRJnU verneinteresser. Som ramme for tiltakene ligger vernevedtakene for Hovedøya. Begrensingene på Hvis man som en del av overvåkningen registre- aktiviteter og ferdsel innenfor landskapsvernom- rer at naturtyper og arter ikke utvikler seg i ønsket rådet, som teltslaging, brenning av bål og grilling, retning, blir dette evaluert og målrettede tiltak satt større arrangement og lignende, skal også gjelde i gang. innenfor klosterområdet. Det foreslås i det følgen- de ingen tiltak for friluftslivet i naturreservatene, Overvåkning på økosystemnivå som må skjermes mest mulig. En grovkornet kartlegging av utbredelse og kvaliteter til naturtyper og vegetasjonssamfunn vil I første omgang foreslås en oppgradering og utvi- gi et godt bilde av tilstanden til det biologiske det vedlikehold av veier og stier, en oppgradering mangfoldet økosystemnivå på Hovedøya. En slik av badestrendene og forbedret informasjon og kartlegging gjennomføres hvert 9. år ved analyse skilting, se nedenfor. DYRUWRIRWRÀ\IRWRRJIHOWEHIDULQJ$UEHLGHWXWI¡UHV som et første ledd i arbeidet med revidering av Forvaltningsplanen foreslår i tillegg følgende nye skjøtselsplanen, som skal utføres hvert ti år. tiltak: Rehabilitering av fergeleiet, utsetting av bord og benker og etablering av grillplasser, eta- De enkelte naturtypers utbredelse tegnes inn og blering av nytt toalettanlegg, samt et eget besøks- GHUHVNYDOLWHWHUVSHVL¿VHUHVLHQHJHQUDSSRUW VHQWHUIRU+RYHG¡\DRJÀ\WWLQJDYVHUYHULQJVVWH- Som en del av arbeidet i rapporten evalueres det fra Klosterkroa til besøkssenteret, se kapittel utviklingen og det foreslås oppfølgende tiltak for 4.8 Tiltak for friluftsliv. bevaring og utvikling av naturtyper og biologisk mangfold (se oppfølgende bevaringstiltak).

F O R V A L T N I N G S P L A N 71 Overvåkning av artsnivå matiske introduserte arter gjennomføres en større Det er et nasjonalt mål at ”truede arter skal opp- kartlegging av rødlistearter og introduserte proble- rettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige marter hvert 9. år, sammen med overvåkningen bestander” (St. meld. nr. 42 Biologisk mangfold på økosystemnivå. (2000-2001)). Tilsvarende sier byøkologisk program at ”Oslo skal verne og rehabilitere ... leve- For å følge arters populasjonsutvikling i områder dyktige bestander av truede arter i henhold til der det gjennomføres regelmessige skjøtsels- og Bern- og Riokonvensjonenes målsetninger.” Vi er restaureringstiltak er det i tillegg behov for en mer også forpliktet internasjonalt og nasjonalt til ”så avgrenset kartlegging av utvalgte arter hvert 3. år.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø langt det er mulig og hensiktsmessig hindre inn- føring av, kontrollere og utrydde fremmende arter Det foreslås kartlegging av følgende arter hvert som kan true økosystemer, arters leveområder 3. år: eller arter” (konvensjonen om biologisk mangfold, 1. Nøkkelarter: sjeldne og truede arter som er føl- artikkel 8 h). For å kunne innfri disse målsetnin- somme for gjengroing, og som er gode indikatorer gene er det også behov for overvåkning av enkelt- på verdifulle miljøer - bakkekløver, dragehode. arter. 2. Arter med små bestander: Sjeldne arter med På Hovedøya er det registrert over femti rødlis- små bestander som er følsomme og raskt kan for- tede arter til tross for sparsomme undersøkelser svinne som følge av slitasje, gjengroing eller tilfel- DYÀHUHRUJDQLVPHJUXSSHUVRPLQVHNWHUODYRJ GLJHKHQGHOVHUNXEMHOOHORGQH¿ROKDUWPDQQVWDUU moser. Hovedøya er med dette et av de områ- duftsepter. GHQHL1RUJHGHUGHWHUUHJLVWUHUWÀHVWU¡GOLVWHGH DUWHU6DPWLGLJKDUÀHUHU¡GOLVWHGHSODQWHDUWHU 3. Problematiske, introduserte arter: Arter som på forsvunnet fra Hovedøya siste 150 år, som følge relativt kort sikt kan true det biologiske mangfoldet av habitatkrav/inngrep og gjengroing. Flere rødlis- på øya - russesvalerot, gravbergknapp. tede mose-, sopp- og lavarter kan ha lidd samme skjebne. Forekomstenes beliggenhet plottes inn eller skra- veres på kart. Antall blomstrende individer regis- Hvis vi skal klare av å ivareta nasjonale og lokale treres for sjeldne og rødlistede arter for å over- mål om bevaring av truede arter er det nødvendig våke hvordan populasjonene utvikler seg over tid. at denne utviklingen snus gjennom en økologisk I tillegg noteres viktige miljøparametre for hver riktig skjøtsel av Hovedøya. Overvåkning vil vise enkelt forekomst. om skjøtsel, eller mangel på skjøtsel, fører til at vi får etablert livskraftige bestander av rødlistede Hvert 3. år gjennomføres det også vegetasjons- DUWHUSn+RYHG¡\D'HW¿QQHVVDPWLGLJQRHQ overvåkning langs utvalgte transekter for å få svært problematiske introduserte arter på Hoved- kunnskaper om vegetasjonsutviklingen i slitasje- øya. Disse artene er det nødvendig at overvåkes utsatte områder på sørvestre odde og innenfor og bekjempes systematisk for at mangfoldet skal badestranden. Overvåkningsresultatene hvert 3.år bevares. sammenfattes i et eget notat, som også foreslår oppfølgende tiltak (se oppfølgende bevaringstil- For å få en oversikt over endret utbredelse og tak). populasjonsstørrelse av truede arter og proble-

72 F O R V A L T N I N G S P L A N Forslag til arter ved overvåking hvert 3. år

Norsk navn Vitenskapelig navn Begrunnelse H O V E D Ø Y A Bakkekløver Trifolium montanum Rødlistekategori kritisk truet (CR). Fylkesblomst for Oslo. Hovedøya er eneste QDWXUOLJHYRNVHVWHGIRUDUWHQL1RUJH0LQGUHSRSXODVMRQSnÀHUHNDONULNH enger og strandberg vest og nord på øya. Store populasjoner i nærområdene til østre magasinbygning og kommandantboligen. Populasjon i sterk tilbakegang på odden lengst i sørøst, hvor mange besøkende oppholder seg. Dragehode Dracocephalum ruyschiana )UHGHWL6nUEDU 98 )OHUnULJSODQWHPHGÀHUHIRUHNRPVWHUSn¡\D Arten reagerer negativt både på gjengroing og til dels på slitasje. Kubjelle Pulsatilla pratensis Rødlistekategori nær truet (NT)). Nordligste forekomst av arten i Europa er på Hovedøya. Arten kan trolig trues av gjengroing av skråningene. /RGQH¿RO Viola hirta Rødlistekategori sårbar (VU). Arten har en stor forekomst ved østre store krutthus. Sårbar for gjengroing. Hartmannstarr Carex hartmanii Rødlistekategori sterkt truet (EN). Kun et voksested på øya. En svært liten forekomst som er sårbar for slitasje. Nordgrense for arten i Norge. Duftsepter (en Mannia fragrans Rødlistekategori kritisk truet (CR). Kun et voksested på øya, som er eneste levermose) lokalitet for arten i Norge. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Invaderende og svært problematisk art. Kan på relativt kort sikt true mangfoldet, spesielt på skråningene lengst i nordøst. Erstatter i stor grad naturlig tørrberg- og skrentvegetasjon Skjøtselstiltakene må overvåkes og om nødvendig revurderes. Gravbergknapp Sedum spurium Introdusert hageplante som er i relativt sakte, men sikker, spredning. Erstatter i stor grad naturlig eng- og kalkbergvegetasjon. Skjøtselstiltakene må overvåkes og evt revurderes om de ikke er gode nok.

Oppfølgende bevaringstiltak med noen års mellomrom er trolig nødvendig. Dersom overvåkningen viser at de rødlistede x Kantkratt og rasmark: Skråningene på sør- artene har hatt en negativ bestandsutvikling el- østsiden av øya utgjør spesielt verdifulle mil- ler bestandene er så små at de står i fare for å jøer for rødlistede sopp og mosearter, samt forsvinne, må nye tiltak straks vurderes og settes kubjelle og naturlig hjemmehørende asalar- i gang. Tiltak vurderes med bakgrunn i truethet, WHU'HWVDPPHJMHOGHUORGQH¿ROHQYHG¡VWUH artenes miljøkrav, utbredelse og kvaliteter til de store krutthus. Omfattende oppslag av unge ulike naturtyper og eventuelle supplerende under- trær (spesielt furu og ask) og busker må fjer- søkelser og forskningsarbeider. nes. Større trær som kappes ned må i størst mulig utstrekning fraktes bort. Noen av de mest aktuelle tiltak er: x Dam: Forekomst av liten salamander sikres x Eldre løvskog: Enkelte registrerte rødlistede ved restaurering av karpedammen, eller ved sopparter (og insektarter) trives best i eldre reetablering av annen dam hvis det besluttes løvskog eller på død ved. Livsmiljøet for disse at det skal settes ut karpe i dammen. artene ivaretas ved at død ved spares og at x Ved ulike skjøtselstiltak er det viktig å ha eldre løvskog bevares urørt. fokus på bevaring av alle hjemmehørende x Kalkrike enger: Bakkekløver, dragehode, asalarter (bergasal, norsk asal og rognasal), KDUWPDQQVWDUURVORVLOGUHRJÀHUHU¡GOLVWHGH da dette er treslag som vi har et spesielt in- sopp og insektarter er knyttet til åpne og halv- ternasjonalt forvaltningsansvar i forhold til. åpne kalkrike enger. Disse miljøene opprettholdes gjennom årlig slått og/eller rydding av Gravbergknapp og russesvalerot kan i dag beteg- enger som er i ferd med å gå tapt som følge nes som en alvorlig trussel mot opprinnelig fore- av gjengroing. Der stier og oppholdsarealer kommende plantearter på Hovedøya. Tiltak i for- truer viktige forekomster søker man å gjen- hold til disse, og andre problematiske introduserte nomføre tiltak for å lede folk utenom. arter, må vurderes på ny dersom bestandene ikke x Hagemark: Legevendelrotforekomsten ved avtar. vaktmesterboligen er sårbar for gjengroing. Fjerning av tette buskoppslag og unge trær

F O R V A L T N I N G S P L A N 73 4.7 Roller og oppgavefordeling Utvidet forvaltningsansvar ved forvaltningen av Hovedøya Selv om ansvaret for godkjennelse av forvaltning av objekter og områder vernet etter kulturminne- Byantikvarens rolle i loven og naturvernloven ligger hos myndighets- gjennomføring av forvaltningsplanen: organene innen kulturminnevern og naturvern, Byantikvaren er kommunens rådgivende etat i forutsetter forvaltningsplanen at Friluftsetaten spørsmål knyttet til kulturminnevern, samt har også skal ha det praktiske ansvaret for alt som delegert myndighet når det gjelder en del forhold skal foregå innenfor arealene omfattet av forvalt- knyttet til kulturminner vernet etter kulturminnelo- ningsplanen. Unntatt er bygninger forvaltet av

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø ven. Riksantikvaren er rett myndighet for sikrings- andre, og utendørs tilrettelegging for eventuelle og vedlikeholdstiltak av selve klosteranlegget, aktiviteter i bygningene. Det vil si at Friluftsetaten samt dispensasjonsmyndighet for tiltak innenfor skal gjennomføre all tilrettelegging, skjøtsel og klosterområdet og alle øvrige automatisk fredete drift for å ivareta kulturminner, kulturlandskap og kulturminner. Riksantikvaren og Byantikvaren skal naturområder, som er vernet etter særlov eller godkjenne forvaltningsplanen for det området som som inneholder verneverdier i forhold til natur eller er avgrenset som automatisk fredet i medhold av kultur. Forvaltningsplanen foreslår omfattende nye lov om kulturminner § 4, klosterområdet. Byanti- skjøtselstiltak på Hovedøya. For at skjøtselspla- kvaren har ansvar for oppfølging av forvaltnings- nen skal kunne følges, vil det kreves betydelige planen og påse at den ivaretar klosterområdet i økte resurser i driftsenheten på Hovedøya. samsvar med forvaltningsplanens intensjoner. Friluftsetaten har som del av virksomheten til Byantikvaren er kommunens fagetat for saksbe- Skjærgårdstjenesten, også ansvar for oppsyn i handling vedrørende kulturminner som ikke er naturvernområdene (fredet etter naturvernloven) fredet. på øyene.

Fylkesmannens rolle i gjennomføring av forvaltningsplanen: Som regel er fylkesmannen forvaltningsmyndighet for områder vernet etter naturvernloven. Dette vil si at fylkesmannen forvalter bestemmelsene i verneforskriften. Fylkesmannen skal derfor godkjenne forvaltningsplanen for de områdene på Hovedøya som er vernet etter naturvernloven. Fylkesmannen skal videre påse at tiltakene er i samsvar med forvaltningsplanens intensjoner, og skal se til at overvåking gjennomføres etter planen.

Friluftsetatens ansvar for gjennomføring av forvaltningsplanen: Oslo kommune er grunneier på Hovedøya. Grunneierforvaltningen er fordelt med hovedvekt på Friluftsetaten som forvalter arealene og drifts- bygningene. (Pr 2007 har Eiendoms- og byfor- Q\HOVHVHWDWHQIRUYDOWQLQJVDQVYDUIRUGH¿UHNUXWW- husene, lavettbygningen, Lindøysund magasin, kommandantboligen og Klosterkroa.)

Friluftsetaten har driftsansvaret for arealene på Hovedøya. Dette omfatter i utgangspunktet tilrettelegging, skjøtsel og drift for friluftsliv. Friluftseta- ten skal som grunneier også ivareta verneinte- ressene i sin forvaltning. Det vil som et minimum VLDWIRUYDOWQLQJHQLNNHVNDOY UHLNRQÀLNWPHG vern etter kulturminneloven og naturvernloven på Hovedøya. INNGANG TIL KIRKEN FRA KORSGANGEN

74 F O R V A L T N I N G S P L A N 4.8 Tiltak for friluftsliv H O V E D Ø Y A

4.8.1 Oppgradering av fergeleiet Fergeleiet fungerer tilfredsstillende, men området bør rehabiliteres med hensyn til estetikk samt en bedre organisering av på- og avstigningen til båte- ne. Letak for regn og vindskjerm kan kombineres med attraktivt oppholdssted med benker. Det kan også legges til rette for bedre kontakt med sjøen PHGWUDSSQHGWLOVWUDQGHQ6W¡UUHÀDWHUPHGWUH- dekke og plasstøpt betong samler funksjonen og gir identitet.

FERGELEIET. ILLUSTRASJON: A.H. NILSEN

F O R V A L T N I N G S P L A N 75 4.8.2 Besøksenter, at det etableres et nytt tilbud i lavettbygningen, toaletter og serveringssted i tilknytning til et besøksenter. Besøksenteret i Dagens serveringssted på Hovedøya, Kloster- lavettbygningen kan romme både et kultur- og na- kroa, ligger innenfor klosterområdet og sikrings- turhistorisk informasjonssenter, toaletter, kafé og sonen rundt klosterruinen, jf. lov om kulturminner UHVWDXUDQWGULIW6DPORNDOLVHULQJDYÀHUHYLUNVRP- § 6. Bygningen trenger teknisk oppgradering og heter vil være positivt med hensyn til besøkstall fungerer ikke tilfredstillende, blant annet i forhold og tilgjengelighet. Bygningen kan eventuelt få til handikaptilgjengelighet. Bygningen står oppført adkomst med inngangsparti fra nord og område på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige for uteservering langs sørfasaden. Ombyggingen

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø bygninger og anlegg. Den er opprinnelig oppført må ivareta bygningens bevaringsverdi og skje i samarbeid med Byantikvaren. VRPRI¿VHUVPHVVHIRUGHW\VNHRNNXSDVMRQVVW\U- kene på øya. Bygningen er i dag den eneste som er bevart fra denne perioden i Hovedøyas historie. Målsetninger for besøksenter på Hovedøya: Ut fra hensynet til klosterområdet, bør den tidli- • være et naturlig første stopp for alle besøkende JHUHRI¿VHUVPHVVHQOLNHYHOYXUGHUHVGHPRQWHUW • vekke publikums interesse for øyas historie RJÀ\WWHWIRUHNVHPSHOWLOGHQVWRUHVOHWWDKYRUGHW tidligere lå mange tilsvarende brakker. • inspirere besøkende til å studere natur, geologi og bygninger Et serveringssted er et viktig bidrag til en vel- • informere om landskapets utvikling • møtested for organisasjoner og konferanser O\NNHWXWÀXNW)RUYDOWQLQJVSODQHQIRUHVOnUGHUIRU

BESØKESENTER, LAVETTBYGNINGEN, ILLUSTRASJON A.H. NILSEN

76 F O R V A L T N I N G S P L A N 4.8.3 Veier og stier H O V E D Ø Y A Det er behov for en planmessig oppgradering av het. Eksisterende vei tilfredsstiller ikke kravene enkelte veier på Hovedøya, samt et utvidet vedli- til universell fremkommelighet. Veien bør ha en kehold på enkelte andre veier og stier. En kana- bredde på 2,0 m, med toppdekke av grus (frak- lisering av ferdselen vil være et viktig tiltak for å sjon 0-4mm) og vedlikeholdes fortløpende. sikre natur- og kulturminneverdiene, og fremme formålet med natur- og kulturminnefredningene. Vedlikehold og skjøtsel av eksisterende stier og veier I henhold til forskriftene for landskapsvernområdet Deler av vei- og stinettet på Hovedøya må be- og for naturreservatene, er det ikke tillatt å iverk- traktes som kulturminner og skjøttes slik at kul- sette tiltak som vesentlig endrer landskapets art turminneverdiene ikke blir redusert. Dette gjelder og karakter, eller endrer naturmiljøet. Forskriftene spesielt veiene som ble etablert i forbindelse med er ikke til hinder for vanlig vedlikehold av eksiste- militæranleggene tidlig på 1800-tallet. Veiene skal rende veier og stier. Etter søknad til Fylkesman- bevares gjennom jevnlig vedlikehold. nen, kan eksisterende veier legges om innenfor landskapsvernområdet, jf. verneforskrift 2006-05- Eksisterende vei- og stinett skal ikke gro igjen, 19 nr 543, § 5, punkt 3. men holdes åpent for gående gjennom jevnlig skjøtsel. Vedlikeholdet av eksisterende stier skal Omlegging av hovedveien hindre at nye stier oppstår. Nytt toppdekke skal Eksisterende hovedvei over øya bør legges om bestå av stedstilpasset masse med samme frak- og føres på nordsiden av lavettbygningen. Hen- sjon som eksisterende dekke. sikten er å lede besøkende direkte inn i øyas sentralområde, et robust område som tåler mye Alt maskinelt utstyr som skal benyttes på øya skal friluftsliv. Veien skal ha universell fremkommelig- være tilpasset bredden og bæreevnen på veier og stier slik at veinettet ikke skades eller skjemmes.

ELDRE VEIER OG FORSLAG TIL NYTT VEISSYSTEM SOM IVARETAR UNIVERSELL TILGJENGELIGHET ILLUSTRASJON: BYANTIKVAREN.

F O R V A L T N I N G S P L A N 77 4.8.4 Bord, benker og grillplasser Generelt er det få bord og benker. Besøkende VRPLNNH¿QQHUOHGLJHSODVVHUVHWWHUVHJSnEHU- get og bakken, noe som gir stor slitasje på sårbar vegetasjon på og nær strendene. Det bør settes XWYHVHQWOLJÀHUHERUGRJEHQNHUV UOLJODQJV strendene mot Lindøysundet.

Bålbrenning og bruk av grill utenfor spesielt tilret-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø telagte områder godkjent av forvaltningsmyndigheten, er forbudt i henhold til vernebestemmel- senes § 3 pkt 8. For å unngå skogbrann, brann- ÀHNNHURJIRUV¡SOLQJHWWHUPHGEUDNWHJULOOHUE¡U det organiseres faste grillplasser. Grillplasser bør tilrettelegges nær stranden og nær bord og benker. Det bør legges ut tykke granittheller i plenen, merket som underlag for griller, på fjorten utvalgte punkter.

GRILLPLASSER, ILLUSTRASJON A.H. NILSEN

78 F O R V A L T N I N G S P L A N 4.8.5 Etablering av toalettanlegg i H O V E D Ø Y A Lindøysund magasin Et daglig gjennomsnitt på ca tusen besøkende setter store krav til sanitæranleggene. Mange av de registrerte besøkende skal til marinaen i Hovedøybukta, men behovet for lett tilgjengelig toaletter nær badestranden er prekært. Toaletter IRUSXEOLNXP¿QQHVSUYHGEDGHVWUDQGHQRJ i kjelleren til Klosterkroa, og er vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er altså behov for ÀHUHRJEHGUHWRDOHWWHU'HWIRUHVOnVWLOUHWWHOHJ- ging i Lindøysund magasin. Bygningen kan uten vesentlige inngrep bygges om til romslige lokaler for toaletter, dusjer og stellerom. Det er også direkte adkomst for rullestolbrukere. Bygningen ligger nesten på badestranden, og er på ca 300m² i JUXQQÀDWH2PE\JJLQJHQPnLYDUHWDE\JQLQJHQV bevaringsverdi og skje i samarbeid med Byanti- kvaren. Etableringen av toalettanlegg forutsetter innlagt vann- og avløp.

TOALETTANLEGG, ILLUSTRASJON: A.H. NILSEN

F O R V A L T N I N G S P L A N 79 4.8.6 Badestrendene Strendene mot Lindøysundet er den del av øyas strandlinje som er mest benyttet til bading og soling. Oslo kommune har et driftsområde på neset PRW/LQG¡\VXQGHW1HVHWHUVROULNWRJÀDWWRJKDU ¿QXWVLNWPRW/LQG¡\D3XEOLNXPKDULNNHDGJDQJ og badestranden blir følgelig ”delt” i to. Området er så egnet for friluftsliv at det bør tilrettelegges for friluftsliv og gjøres tilgjengelig for publikum. H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Omlegging av driftsområdet til publikumsområde med bademulighet forutsetter at driftsfunksjonene erstattes annet sted på Hovedøya, fortrinnsvis i Hovedøybukta.

Verneforskrift 2006-05-19 nr 543, § 5, punkt 7, åpner for utlegging av sand på strandarealene ved Lindøysund.

STRENDER OG DRIFTSAVDELING, ILLUSTRASJON: A.H. NILSEN

80 F O R V A L T N I N G S P L A N 4.8.7 Istandsetting av karpedammen H O V E D Ø Y A Dammen i østre del av klosterområdet har svært høy kulturhistorisk verdi både som enkeltobjekt og som del av klosteranlegget. Den ble ødelagt ved etablering av en dreneringsgrøft på slutten av 1950-tallet, men bør restaureres slik at vannspeilet kan reetableres og dammen inngå som en viktig del av klosteranlegget. På oppdrag fra Fri- luftsetaten ble det utarbeidet en reviderte forpro- sjektrapport i 2004 (Wik og Lindheim 2005). En restaurering av dammen vil blant annet innebære en arkeologisk utgraving med mulighet for ny kunnskap om denne typen middelalderanlegg. En reetablering av dammen med eventuelt utsetting av karper, vil være et viktig opplevelsesmessig og pedagogisk bidrag til formidlingen av Hovedøyas historie.

Det kan være aktuelt å sette ut karper etter istandsetting av karpedammen (se kap 5.2). Utsetting av karper vil ikke være forenelig med bevaring av den rødlistede arten liten salamander som lever i dammen i dag. Hvis karper skal settes ut vil det derfor trolig være nødvendig med etablering av en ny dam i nærheten der salamandrene kan forme- re seg. En ny dam kan etableres sør for lavettbygningen der det også tidligere var en dam. Det må vurderes om den tidligere dammen bør rekonstru- eres eller om det skal bygges en ny. Landskapet rundt dammen bør åpnes opp for å slippe lys ned WLOYDQQÀDWHQ'HWNDQPHGIRUGHOJnEHLWHG\ULQQWLO dammen. Det er viktig at det etableres forekomst av salamandre i den nye dammen før det settes ut karper i karpedammen. Etablering av dam bør derfor gjennomføres minst to år før eventuell utsetting av karper i karpedammen.

F O R V A L T N I N G S P L A N 81 4.8.8 Informasjon og naturveiledning for formidling av kunnskap og opplevelser om Informasjon og skilting er en svært viktig del av til- Hovedøyas geologi, naturhistorie, kulturhistorie retteleggingen for friluftslivet. På Hovedøya er det og kulturminner. Målsetningen med prosjektet er behov for informasjon og bevisstgjøring omkring å forbedre informasjonen om viktige kultur- og verneverdiene, naturen, kulturlandskapet og kul- naturminner, forbedre tilgjengligheten og tilby WXUPLQQHQH.RQÀLNWHUNQ\WWHWWLOVOLWDVMHDOOPHQQH skoleelever og andre interesserte mer informasjon UHWWLJKHWHURJSOLNWHUÀRUDRJIDXQDNDQIRUHE\J- om øya. ges ved riktig informasjon og skilting. Publikum må få en helhetsfølelse for hvorfor Hovedøya er Første tiltak var å sette opp informasjonsskilt ved

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø så unik og har så høyt biologisk mangfold, samti- følgende steder: dig som de kan lese landskapet og forstå hvorfor x Klosterruinene Portstuene øya ser ut som den gjør. x x Dammen x lavettbygningen Det bør utarbeides en skiltplan for merking av x kommandantboligen kulturminner, samt andre tema det bør informeres x Krutthusene om. I dag er det en veiviser som leder til ”Bade- x Bastionene strand” på sørøstsiden, innenfor et svært sårbart x Inngjerdet område med sauebeite område. I fremtiden bør ordet badestrand bare x Slåttemark nær vestre bastion benyttes om strendene langs Lindøysundet. Dette x Tyskerbrakke (klosterkroa) viser behovet for en gjennomgang av skilttekst og x Badeanlegget plassering av veiviserne på øya. x Karantenestasjonen/Lasarettet x Ett steinbrudd i diabas Ett steinbrudd i kalkholdig sandstein Ved fergeleiet bør det i hovedsak fokuseres på x x Ved bakkekløverforekomst positiv informasjon om øya og verneverdien. x Ved interessante geologiske forekomster Forbudsinformasjon for å verne om natur- og kul- turverdier plasseres så langt det er mulig andre I tillegg er det generelle informasjonstavler ved VWHGHUPHVWPXOLJSRHQJWHUWRJVWHGVVSHVL¿NW følgende steder: 'HÀHVWHEHV¡NHQGHNREOHULNNHXPLGGHOEDUWWHU- x Fergeleiet renget med kartet, og har derfor vanskelig for å x Den store plenen oppfatte hvor det for eksempel er verneverdier. x Lindøysund magasin Det bør derfor være skilt alle steder man går inn i et naturreservat, og med oppfordring om å vise Det er også etablert en nettportal, Natur og Kultur hensyn. På denne måten blir det en umiddelbar på Hovedøya med informasjon, faktaark, histo- sammenheng mellom informasjon og sted. riske kart og forslag til pedagogiske opplegg. Se nettstedet: www.hovedoya.no. Høsten 2005 startet prosjektet Natur og Kultur på Hovedøya. Prosjektet er et samarbeid mel- Et delmål med prosjektet er å redusere slitasjen lom NIKU (prosjektansvarlig) og NHM. Tiltakene på ruinen og sårbare naturområder. Dette gjøres HU¿QDQVLHUWDY0LOM¡YHUQGHSDUWHPHQWHW2VOR ved informasjon til både lærere og elever om kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. hvordan man skal ferdes på øya og bruke ruinen. Natur og Kultur på Hovedøya er et pilotprosjekt

Tiltak, og forslag til fremdrift 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år Oppgradering av fergeleiet x

2SSVHWWLQJDYÀHUHNDUWRJLQIRUPDVMRQVVNLOW x

Oppsetting av plaketter for alle K-merkede bygninger x Omlegging av hovedvei x x

Utrede muligheter for å etablere Informasjonssenter og kafédrift i xx lavettbygningen, toaletter i Lindøysund magasin Ombygging av lavettbygningen til Informasjonssenter og kafédrift. x x Toaletter i Lindøysund magasin x x (WDEOHUHIDVWHJULOOSODVVHURJÀHUHERUGRJEHQNHU x Istandsetting av karpedammen x Istandsetting av badestranden og driftsavdelingen x x

82 F O R V A L T N I N G S P L A N LITTERATURLISTE

Aftenposten 1920. Hovedøens kloster-ruiner forfalder og ødelegges. 15 oktober, ukjent forfatter

Aftenposten 1922. Gardister bygger et museum paa Hovedøen. 14 november, ukjent forfatter

Artsdatabanken 2006. Norsk rødliste 2006

Bendiksen, E., Høiland, K., Jordal, J.B. & Brandrud, T.E. 1998. 7UXHGHRJVnUEDUHVRSSDUWHUL1RUJHHQNRPPHQWHUWU¡GOLVWH)XQJLÀRUD2VORV

Berg, A. 1927. Middelalderlige voller og vernemurer i Norge. Foreningen til norske fortidsminnersmerkers bevaring, årgang 81, s. 61-66

Berg, A. 1941. Litt om skibsbyggeriet ved Christiania i 1600 årene. St. Hallvard, årgang 19, s. 183-192

Berg, A. 1967. Hovedøya i 16-1700 årene. St. Hallvard, årgang 45. s. 39-46

Bjureke, K. 2001(IIHNWHQDYEHLWHSnYHJHWDVMRQHQSn+RYHG¡\D±%\DQWLNYDUHQL2VOR

Bjureke, K. 2002. Registrering av botanisk mangfold på øyene i Indre Oslofjord. Nesodden og Oslo kommuner. Rapport nr. 1 - 2002. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Bjureke, K. 2007. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Indre Oslofjord - fra rødlistestatus til SHVWVWDWXV±%O\WWLD

Bjureke, K. & Hansen, LO. 2003. Botaniske og entomologiske vurderinger i tilknytning til reguleringsplan IRUVWUHYHL±6WRUHQJVYHLSn1HV¡\D$VNHUNRPPXQH$NHUVKXV5DSSRUW2VOR

Bjørndalen, J.E. & Branderud, T.E. 1989. Verneverdige kalkfuruskoger. II. Lokaliteter på Østlandet og 6¡UODQGHW±'LUHNWRUDWHWIRUQDWXUIRUYDOWQLQJ

Braunfels, W. 1969. Abenländische Klosterbaukunst. Verlag M. DuMont Schauberg, Köln

Braunfels, W. 1972. Monasteries of Western Europe, The Architecure of the Orders. Princeton university press, Princeton, New Jersey

Brochmann, C., Rustan, Ø.H. & Brandrud, T.E. 1981. Gasteromycetslekten Tulostoma (styltesopp) i 1RUJH±%O\WWLD

Brøgger, W.C. 1890.*HRORJLVNNDUWRYHU¡HUQHYHG.ULVWLDQLD±1\W0DJDVLQ

Byantikvaren i Oslo. 1995. Hovedøya klosterruin. Rapport om anleggets tilstand, gjennomført skjøtsel RJYLGHUHSODQHU±5DSSRUWHUQU

Byantikvaren i Oslo. 2000..XOWXUPLQQHDWODVIRU2VOR±2VORNRPPXQH

Byantikvaren i Oslo. 2003. Arkeologisk undersøkelse av Karpedammen på Hovedøya. - Oslo kommune. Rapport. Juli 2003.

Direktoratet for naturforvaltning. 1999. Kartlegging av naturtyper: verdisetting av biologisk mangfold. ±'1KnQGERN

Dons, J.A. 1996.2VORWUDNWHQVJHRORJLPHGWXUEHVNULYHOVHU±9HWW 9LWHQIRUODJ

Ekstam, U. & Forshed, N. 1992.2PKlYGHQXSSK|U±1DWXUYnUGVYHUNHW

Elster, E. 1985.+RYHG¡\DNORVWHUUXLQ3ODQIRULVWDQGVHWWLQJDYUXLQRPUnGHW±5LNVDQWLNYDUHQ2VOR

Torvik, S. E., Borgen, L. & Berg, R.Y. 1998. Aspects of reproduction in Pulsatilla pratensis in Norway. ±1RUG-%RW

Fischer, G. 1974. Klosteret på Hovedøya. - Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo.

France, J. 1992.7KH&LVWHUFLDQVLQ6FDQGLQDYLD&LVWHUFLDQ3XEOLFDWLRQV,QF.DODPD]RR0LFKLJDQ Fægri,K. 1987..ORVWHUYHVHQHWVELGUDJWLO1RUJHVÀRUDRJYHJHWDVMRQcUERNIRU)RUHQLQJHQWLOQRUVNH fortidsminnesmerkers bevaring, årgang 141, s. 205-238.

Gjedrem, T. 1995. Personlig meddelelse, Institutt for Akvakultur Ås-NLH

Gjestland, T. og Gundersen, T. 1990. ”Tyskertøser” på Hovedøya: internert da freden kom. St. Hallvard, årg. 68, nr. 2, s. 4-19.

Gram, E. 1995. Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. ±&DQG6FLHQWRSSJDYHLERWDQLNN8L2

Grimstad, I. 1990. En stat i solen. Utforming av et fritidsmiljø, Lindøya, Nakholmen, Bleikøya, Hytteøyene i indre Oslofjord, Magistergradsavhandling i etnologi, Oslo

Gunnes, E. 1986..ORVWHUOLYLYHVWHQ$XJXVWLQVUHJHO±%HQHGLNWVUHJHO±$VFKHKRXJ2VOR

Hagen, I. 1929)RUDUEHLGHUWLOHQQRUVNO¡YPRVÀRUD.JO1RUVN9LW6HOVN6NU

Halvorsen, R. 1977. Ekskursjon 22. mai 1976 til Hovedøya. - Blyttia 35: 79-81.

Halvorsen, R., Evje, G. A. & Iversen, I. 1984. Sjeldne og sårbare plantearter i Sør-Norge. Dvergtistel. ±%O\WWLD

Harstad, M. 1984. Hovedøya - barndommens paradis. Aftenposten, 14 november

Hansen, L.O. & Aarvik, L. 6MHOGQHLQVHNWHUL1RUJH6RPPHUIXJOHU /HSLGRSWHUD ±1,1$IDJUDSSRUW 038. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning.

Hanssen & Hansen, L. O. 1998. Insektinventeringer i Oslofjordområdet. Foreløpige resultater. - NINA Oppdragsmelding 385. Trondheim: NINA Norsk institutt for naturforskning.

Hauge, E. & Midtgaard, F. 1986. Spiders (Araneae) in Malaise traps from two islands in the Oslofjord, 1RUZD\±)DXQDQRUY6HU%

Helland, Geir 1997: Hovedøya klosterruin. Tilstandsvurdering. Rapport utarbeidet for Byantikvaren i Oslo.

Holtan, I. 1999..XEMHOOHSn+RYHG¡\DL2VORQ\GHOSRSXODVMRQ±%O\WWLD

Hovde A. 1995. Personlig meddelese, Jordforsk Molde

Hødnebø, F. & Magerøy, H. 1979. Norges kongesagaer, bind 4. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Indberetning, 1911. Indberetning fra komiteen for undersøkelse av Hovedøen som utstillingsplads i 1914. J. Chr. Gundersens boktrykkeri, Kristiania

Johansen, A.O. 1974. 2PNULQJJUXQQOHJJLQJHQDYNORVWHUHWSn+RYHG¡\D±2VORELVSHG¡PPHnU Historiske studier, Universitetsforlaget, Oslo-Bergen-Tromsø.

Johansen, A.O. 1977.'HQRUVNHFLVWHUFLHQVHUNORVWUHVHWWLHXURSHLVNVDPPHQKHQJ± Universitetsforlaget, Oslo.

Kaalaas, B. 18932P/HYHUPRVHQHVXWEUHGHOVHL1RUJH±1\W0DJ1DWXUYLG%LQG

Kalve, T, Wik K. H. & Brunsson K. 2002: Hovedøya, restaurering av karpedam. Forprosjekt. Utarbeidet av Kalve Smedvik landskapsarkitekter for Friluftsetaten, Oslo kommune.

Kavli, G. & Hjelde, G. 1973. Slottet i Oslo: Historien om hovedstadens kongebolig. Dreyers forlag, Oslo

Keller, K. & Schia, E. 1994: Middelalderbyen i Oslo. En rekonstruksjon, Prosjekthuset AS, Oslo Kiær, F. C. 1885.&KULVWLDQLDV0RVVHU±&KU9LG6HOVN)RUK1R

Lid, J. 2005. 1RUVN)ORUDXWJYHG5HLGDU(OYHQ±'HW1RUVNH6DPODJHW

Liebe, M. 1981. 9HUQDY+RYHG¡\D±2VOR+HOVHUnGNRQWRUHWIRUQDWXURJPLOM¡YHUQVDNHU2VOR

Moen, A. 1999.1DVMRQDO$WODVIRU1RUJH9HJHWDVMRQ±1RUZHJLDQ0DSSLQJ$XWKRULW\+¡QHIRVV

Nordhagen, R. 1955. 336. Kubjelle, Pulsatilla pratensis (L.) Mill. s.75-77 i Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R. (red.) Våre ville planter. 3. - Johan Grundt Tanum, Oslo.

Ortved, E. 1927. Cistercienserordenen og dens klostre i Norden. Bind 1.

Oslo Bymuseum: Frognerv. 67 Pb. 3078 Elisenberg, 0207 Oslo. Arkivet, arkivert på Hovedøya

Pedersen, J. 1953. Revierhavnens båtforening 1853-1953. Revierhavnens båtforening, Oslo

Rustan, Ø.H. 1981. Botanisk undersøkelse av Hovedøya. - Oslo helseråd, kontoret for natur- og miljøvernsaker, Oslo.

Røhne, M.1967. Oslo kommunale parker og grønnanlegg, 1810-1948, del I. Myhres papirindustri A/S, Oslo

Seip, D.A. 1928. Brev fra Wergeland til ”Selskabet for Christiania Byes Vel”. St. Hallvard, årgang 6 ,Aschehoug & Co.,Oslo s. 240-250.

Sevatdal, 1995. Personlig meddelelse, Institutt for Arealplanlegging Ås-NLH

Sinding-Larsen, H. 1924. Akershus. Bidrag til Akershus’ slotts bygningshistorie i de første 350 aar. 1300 ±±(EHUK%2SSL¶V)RUODJ2VOR

Spjeldnæs. 1957. The Silurian/ordovician border in the Oslo district. NGT nr. 37.

Sprauten, K. 1992. Oslo bys historie, bind 2. J.W. Cappelens forlag A.S.

Swartling, I. 1969. $OYDVWUD$EEH\7KH¿UVW&LVWHUFLDQ6HWWOHPHQWL6ZHGHQ$FWDXQLYHUVLWDWLVVWRFNKROPLHQVLV Stockholm Studies in History of Art, årgang 16, Uppsala

Sørensen, R. 1999. Tre kalibrerte (C-14) strandforskyvningskurver fra Sør- Østlandet. Norsk geologisk forenings vintermøte i Stavanger, januar 1999. Abstract-volum, s. 97.

Thuesen, N.P. 1984.+RYHG¡\D±7LGHQ1RUVN)RUODJ2VOR

Wik, K. H. & Lindheim T. 2005: Hovedøya, restaurering av karpedam. Revidert forprosjekt 2004. Utarbeidet av Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter mnla for Friluftsetaten, Oslo kommune.

Vartdal, P. og Sandaas, K. 1985. Utkast til skjøtselsplan for Hovedøya naturreservater og landskapsvernområde i Oslo. Oslo helseråd, kontoret for natur- og miljøvernsaker, Oslo

Worsley, D., Aarhus, N., Bassett, M.G., Howe, M.P., Mørk, A. & Olaussen, S. 1982. The Silurian VXFFHVVLRQRIWKH2VORUHJLRQ±1RUJHV*HRORJLVNH8QGHUV¡NHOVH

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep. 0032 OSLO Telefon: 22 00 36 56 E-post: [email protected]

Oslo kommune Friluftsetaten Telefon: 02 180 E-post: [email protected]

Oslo kommune Byantikvaren Telefon: 02 180 E-post: [email protected] Fylkesmannen Oslo kommune Oslo kommune i Oslo og Akershus Friluftsetaten Byantikvaren

Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 2 SKJØTSELSPLAN

Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya

OSLO, 2007 Innhold

DEL 2 SKJØTSELSPLAN FOR HOVEDØYA 3

5. SKJØTSELSPLAN 3 5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder 3 5.2 Automatisk fredet kulturminne i henhold til kulturminneloven 9 5.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservat 11 5.4 Hovedøya landskapsvernområde 20 Del 2 Skjøtselsplan for Hovedøya

5. SKJØTSELSPLAN H O V E D Ø Y A

5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder

Generelle retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel på Hovedøya

1. Skjøtselstiltak innenfor verneområdene skal være i tråd med verneforskriftene og kulturminnelovens bestemmelser § 3.

2. Kjemiske midler skal ikke brukes

3. Kunstgjødsel skal ikke brukes.

4. Vegetasjon som kan skade bevaringsverdige bygninger og andre kulturminner må fjernes.

5. Gamle og døde trær skal så langt som mulig bevares.

6. Ved gjennomføring av ryddetiltak skal ikke kvist og annet plantemateriale bli liggende på bakken, men fjernes umiddelbart.

7. Etter slått skal gresset rakes sammen og fjernes fra engen etter 2-4 dagers tørking.

8. Ved transport skal ikke terrenget skades.

9. Kjøretøy skal være tilpasset vei- og stibreddene, samt deres bæreevne.

10. Introduserte og problematiske arter som ryddes vekk, skal legges i tettlukkende plastposer og destrueres.

11. Det tillates ikke innført nye arter, eller reintroduksjon av arter, uten at det er gitt tillatelse til dette fra vernemyndighetene.

12. Skjøtselsmetodene må hele tiden evalueres med bakgrunn i overvåking (jf. kap. 4.6). Dersom det ikke oppnås ønskede resultater må nye tiltak vurderes.

Myndighet og roller Friluftsetaten har, når ikke annet nevnes i tek- sjonene i denne planen. Videre skal Byantikvaren sten, ansvar for utføring av skjøtsel. Ved Frilufts- godkjenne alle tiltak knyttet til bygninger og andre etaten skal utøvende personal være kyndig i ryd- kulturminner. ding, slått og dyrehold. Friluftsetaten påser at nytt personell får sakkyndig opplæring. Kompetente Forvaltningsgruppe trepleiere følger opp beskjæring og skjøtsel av En forvaltningsgruppe bestående av Fylkesman- store trær. nen, Byantikvaren, Friluftsetaten og den etat som forvalter bygningsmassen (pr 2006 Eiendoms- og Fylkesmannen i Oslo og Akershus er forvalt- byfornyelsesetaten), samt eventuelt Statens na- ningsmyndighet for områdene som er vernet iht. turoppsyn og Riksantikvaren, skal møtes minst naturvernloven. Fylkesmannen har faglig ansvar en gang årlig. Forvaltningsgruppen skal evalu- for skjøtsel og for overvåking av vegetasjonsutvik- ere tiltak i henhold til forvaltnings- og skjøtsels- lingen. plan, samt planlegge og koordinere kommende skjøtselstiltak. Forvaltningsgruppen tar stilling til Byantikvaren har ansvar for at skjøtsel av vege- eventuelle tvilstilfeller og spørsmål i forlengelse av tasjonen innenfor klosterområdet og øvrige kultur- forvaltnings- og skjøtselsplan. minners nærområder skjer i samsvar med inten-

S K J Ø T S E L S P L A N 3 SKJØTSELSMETODER Hovedøya har gjennom tusen år vært preget av Avskjerming av slitasjefølsomme arealer mennesker og husdyrs påvirkning på naturgrunn- x Avskjerming mot ferdsel om sommeren av de- laget. Denne påvirkningen har utformet landska- ler av den sørlige odden. pet slik det ser ut i dag. Deler av øya bærer preg x Vurdering av avskjerming av eng øst for bade- av perioder med intensiv påvirkning i ganske ny stranda hvis slitasjen blir stor. tid. Andre deler er i forskjellige stadier av gjengroing og suksesjon. Bekjempelse av introduserte problemarter x Systematisk bekjempelse av følgende arter:

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Skjøtselsplanen for Hovedøya tar sikte på å opp- russesvalerot, parkslirekne, kanadagullris, rettholde kvalitetene i både kulturlandskap og gravbergknapp, sølvarve, russekål og gullregn. naturlandskap. For å nå dette målet foreslås føl- gende skjøtselsmetoder og skjøtselsområder: Friluftstiltak For å opprettholde Hovedøya som et attraktivt Beite friluftsområde er det også en forutsetning med en x Intensivt beite innenfor inngjerdet område rekke friluftstiltak. rundt klosterområdet, fra medio mai til medio august. Det inngjerdete området utvikles og Skogbevaring utvides etter hvert. Samtidig som kulturlandskapet må skjøttes aktivt x Ekstensivt beite på resten av øya en måned har de gamle skogene nordøst på øya kvaliteter før og etter dette. som bare bevares ved at dette miljøet forblir mest x Det vurderes dessuten intensivt beite i gjen- mulig urørt. grodde hagemarker sør på øya, mellom kommandantboligen og østre magasinbygning. EFFEKT AV TRADISJONELL ENGSKJØTSEL Slått Jordbrukets kulturlandskap omfatter først og x Årlig slått i juli/august av et engområde nordøst fremst slåttenger og beitemark. Vegetasjonen er for vestre magasinbygning påvirket av husdyra, enten i form av at de trenger x Årlig slått i juli/august av en eng sørvest for sommerfôr (beitemark) eller vinterfôr (slåtteeng). vestre store krutthus, området utvides etter- Beiting og slått innvirker på mange sider av plan- hvert nordøstover ved rydding. Denne enga telivet, både på arter, enkeltplanter og på utform- blir da nesten hengende sammen med den ningen av hele plantesamfunn – og derved på førstnevnte enga. hele landskapsbildet. Beite og slått skaper åpne parklignende landskap med gras- og urtedomi- Klipping nerte vegetasjonstyper. Tett treaktig vegetasjon er x Regelmessig klipping av stor gressplen sen- sjelden, og selv i hagemarker er tresettingen så WUDOWSn¡\DRJÀHUHPLQGUHJUHVVSOHQHUUXQGW YLGWnSHQDWO\VNUHYHQGHDUWHU¿QQHUVHJWLOUHWWH bygninger. Oftest ble trærne også utnyttet, gjerne styvet, noe x Klipping med trådklipper to ganger om somme- VRPEHJUHQVHWNURQHWLOYHNVWHQ'HDOOHUÀHVWHDY ren i klosterruinen. de karakteristiske plantene knyttet til beitemark og VOnWWHHQJWLOK¡UHU1RUJHVQDWXUOLJHÀRUD LPRWVHW- Rydding med mer ning til åker og gårdstun), men plantene har fått x Rydding og tynning av skog rundt åtte viktige utvidet sitt livsmiljø. Denne type vegetasjon kalles kulturhistoriske bygninger. derfor seminaturlig vegetasjon. x Rydding av trær og busker på gjengroende strandberg og tørrbakker rundt store deler av Beite og slått har påvirket vegetasjonen på ulik øya. måte. Ved beite blir det lite oppslag av busker og x Rydding og annen skjøtsel av veikanter, veier trær. De trær og busker som lykkes, vil til gjen- og stier. JMHOGInQRNDYO\VRJQ ULQJ$YGHQJUXQQ¿QQHU x Rydding og andre tiltak av hensyn til bevaring vi ofte store og rettstammete trær der det er mye av gamle trær og død ved. beite. Den nederste delen av stammen, så langt opp som beitedyrene kan nå, er gjerne helt uten greiner. Derved får skogen er tydelig ”beitesjikt”

4 S K J Ø T S E L S P L A N - et åpent sjikt mellom trekronene og bakken. Klo- Beite og slått på Hovedøya H O V E D Ø Y A ver utøver punktvis et sterkt trykk på bakken, noe For å ta vare på vegetasjon som er påvirket av som gir hull i vegetasjonsdekket. Dette kan være ulike former for tradisjonell skjøtsel og tilhørende YLNWLJIRUDUWHUVRPWUHQJHUO\VnSQHMRUGÀHNNHUYHG biologisk mangfold er det behov for både beite og foryngelse med frø. slått på Hovedøya.

,VOnWWHHQJHURYHUOHYHUÀHUHVOLWDVMHI¡OVRPPHDU- Inngjerding for intensivt beite bør i første rekke ter. skje innenfor klosterområdet og tilgrensende gjengrodde hagemarker. I tillegg vurderes å inngjerde Slått er ikke en selektiv metode når det gjelder et gjengrodd hagemarkområde for beiting sør på hvilke planter som fjernes. All vegetasjon kappes øya, mellom kommandantboligen og østre maga- ned til en bestemt tid. Slåtten skjer vanligvis på sin. For å begrense gjengroingen bør dyrene også VHQVRPPHUHQQnUGHDOOHUÀHVWHDUWHQHKDUIU¡GG få mulighet for å beite ekstensivt på resten av øya seg eller er klare til å sette frø. Ved slått er det etter engplantenes blomstring, fra omtrent midten derfor bare de sentblomstrende artene som får av august. Ekstensiv beiting på hele øya fra midt- begrenset mulighet for overlevelse. Beitedyr vel- en av april til midten av mai er også gunstig for å ger derimot hele tiden den i øyeblikket mest ap- begrense oppslag ved beiting av friske skudd og petittlige delen av plantemassen. De artene som blader. Beiting på denne tiden vil trolig samtidig ikke blir beitet eller som tåler beiting blir favorisert. begrense mengden vinterkarse. Innenfor det inn- Ved slått fjernes en større mengde næring fra gjerdete beiteområdet er det behov for ”pussing” enga. Dette favoriserer de mange artene som ikke (slått) av stornesle og andre planter som dyrene skal ha næringsrike forhold. Ved beite fører dyra ikke spiser 1-2 ganger i løpet av sommeren. Sau- tilbake en stor del av næringen i form av avføring ene må ha regelmessig tilsyn og friskt vann. og urin. Der dyrene oppholder seg mye konsentreres næringen. Ved eventuell tilleggsforing, for Engene mellom vestre magasin og vestre store eksempel ved at dyrene får gress fra slåtteområ- krutthus videreutvikles som slåtteenger. Slåt- der, kan jorda bli ennå mer næringsrik. Disse for- tengene ryddes for oppslag av ask, og lukes for hold vil favorisere næringskrevende vegetasjon, større forekomster av vinterkarse i slutten av mai og kan gjøre beiteområdene mer artsfattige. KYLVVDXHQHLNNHKDUEHLWHWGHWWH.YLVWHQÀLVHV opp og leveres til forbrenningsanlegg på fast- Når driften av kulturmark opphører endres land- ODQGHW'HQ¿QHVWHNYLVWHQNDQDOWHUQDWLYWJLVWLO skapet og vegetasjonen. Enger og tørrbakker er sauene. Vinterkarse samles i sekker og sendes til artsrike med mange konkurransesvake engplanter destruksjon. så lenge den tradisjonelle driften av kulturlandskapet opprettholdes. En undersøkelse fra Sverige Slåtten gjennomføres i slutten av juli eller begyn- viste at halvparten av tørrbakkeartene forsvant fra nelsen av august. Engene slås med tohjuling, den etablerte vegetasjonen etter 80 års opphør av ryddesag eller ljå.Gresset kan tørkes (vendes el- drift. Imidlertid forsvant ingen av artene fra frøban- ler hesjes), og kjøres under tak, eller samles og ken, det vil si de ennå levende frøene som ligger i komposteres. Tørket høy gis som tilleggsfor til jordsmonnet. Det innebærer at de kan spire etter beitedyrene vår og høst. lang tid hvis forholdene er gode. Den store gressplenen midt på øya og andre Overgangen fra et vekslende og åpent kulturland- gressplener i tilknytning til bygninger klippes med skap til et gjengrodd landskap skjer gradvis i små gressklipper hver 2-3 uke i hele sommerseson- trinn. Mange legger derved ikke merke til proses- gen. Gresset blir liggende. sen. Til slutt tenker vi ikke over ufremkommelig krattskog og tette bryn der det tidligere var åpent Ryddetiltak engvegetasjon. På en slåtte- eller beitemark som Med rydding menes nedkapping og fjerning av ikke lengre blir høstet, samler det seg stadig mer unge trær og busker. Rydding er nødvendig for å RUJDQLVNPDWHULDOHSnPDUNRYHUÀDWHQ'HWRUJD- utvikle og utvide ”intensive” beiteområder og slåt- niske innholdet i jordsmonnet øker, og tilgangen teområder på deler av øya. Rydding er også nød- på blant annet nitrogen blir større. Dette gir en vendig for å gjøre viktige kulturminner mer synlige gjødslingseffekt som favoriserer høyproduktive, i landskapet, og for at de ikke skal skades av konkurransesterke plantearter. vegetasjonen. Steinbrudd ryddes for vegetasjon

S K J Ø T S E L S P L A N 5 der dette er ønskelig i forbindelse med tilretteleg- ÀLVHVRSSRJOHYHUHVWLOIRUEUHQQLQJVDQOHJJSn ging/formidling. fastlandet.

På mange gjengroende kalkrike strandberg rundt Veier og stier øya, samt i enkelte tørrenger, er det ikke like aktu- Eldre historiske veier skal vedlikeholdes som elt med slått eller intensivt beite. Opprettholdelse veier. Det tillates ikke endringer av historiske vei- av disse biologiske verdifulle miljøene gjøres helst ers horisontal- eller vertikalkurvatur uten at det ved å rydde unge trær med få års intervaller. For er gitt samtykke til dette fra Byantikvaren i Oslo. å begrense oppslaget bør det i tillegg gjennomfø- Unge trær som vokser i en avstand av 1-2 meter

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø res ringbarking av trær over en viss dimensjon om fra veikant skal fjernes ved årlige ryddetiltak. Kvis- våren. Trærne fjernes når de har dødd, etter 2-3 ten skal fjernes umiddelbart. Veikanter med eng- år. Hvis ringbarking viser seg å være vellykket kan vegetasjon bør slås i løpet av juli hvert år. Stier denne metoden erstatte deler av den tradisjonelle skjøttes og vedlikeholdes med sikte på å beholde ryddingen. Det må fortløpende vurderes om det er eksisterende kvalitet på traseen. Kjøretøy skal behov for rydding av andre strandberg og enger være tilpasset vei- og stibredde og bæreevne, slik enn de som er avgrenset på skjøtselskartet . at traseene ikke skades.

Ved ryddingen kappes ung ask, spisslønn, furu, Gamle trær og død ved berberis, introduserte mispler og noe rosekratt. Gamle og hule trær og døde trær i forskjellige I slåtte- og beiteområder må trærne kuttes helt stadier av forråtnelse er et svært viktig livsmiljø for nede ved bakken for å lette senere skjøtsel. Det det biologiske mangfoldet. Derfor skal gamle eller skal brukes maskinelt utstyr som ikke medfører døde trær som innebærer liten sikkerhetsrisiko sår i terrenget. Kvist skal samles sammen og fjer- bevares på stedet. Ved felling av et gammelt eller nes like etter ryddingen. Ved transport må man dødt tre som innebærer en sikkerhetsrisiko, skal påse at terreng og veier ikke skades. Kvisten det grove trevirket plasseres lokalt for nedbryting,

6 S K J Ø T S E L S P L A N uten å kappes opp i biter. Kvist bør imidlertid fjer- ler mindre systematisk bekjempelse over hele øya H O V E D Ø Y A nes i kulturlandskapet og i strandberg for ikke å av følgende arter: russesvalerot, gravbergknapp, VN\JJHXWYHUGLIXOOÀRUD,QQHQIRUODQGVNDSVYHUQ- sølvarve, kanadagullris, russekål, parkslirekne og området skal gamle trær som for kort tid siden har gullregn (se tabell nedenfor). De aktuelle plantear- stått i et mer åpent landskap fristilles ved rydding tene vokser spredt over hele øya, innenfor natur- av unge trær som står inntil og konkurrerer. reservater og i ulike naturmiljøer.

Avskjerming av slitasjefølsomme arealer Alle kjente forekomster av russesvalerot, russekål Intensiv slitasje og bruk kan endre kalktørrenger og kanadagullris skal lukes eller graves opp hvert og strandberg totalt til fordel for slitasjesterke arter år før frøspredning. Forekomstene skal også sjek- og blottlagt jord. Den sørvestre odden har fått en- kes i noen år etter at de siste gang er registrert. dret sin unike vegetasjon, der det tidligere vokste Siden blomstring og frøsetting skjer til ulike tider store mengder bakkekløver. Også kalktørrenger er det nødvendig at man gjør tiltak til ulike tider. øst for badestranden har enkelte år vært sterkt Stengler med frø og frukt må legges i poser som utsatt for slitasje. Enkelte år skal derfor deler av kan lukkes helt og deretter sendes til destruksjon. den sørvestre odden avskjermes for ferdsel. Kalk- Figuren under viser hvilke tidspunkt som tiltakene tørrengen øst for badestranden vurderes også bør utføres på. avskjermet dersom slitasjen skulle bli stor. Vege- tasjonsdekket og artsammensetningen overvåkes Den introduserte planten vinterkarse har en ten- før, under og etter avskjerming av enger (se kap. dens til å øke betydelig i antall etter restaurering 4.6). av gjengrodde enger, spesielt hvis man ikke har fjernet kvisten. Denne planten bør i slike situa- Bekjempelse av introduserte arter sjoner bekjempes ved slått/luking eller beiting før Et antall karplanter er de seinere årene introdu- frøsetting i noen år etter ryddetiltak (se beite og sert til Hovedøya (se kap. 2.4.). Noen av disse slått). Hageanlegg og lignende med introduserte formerer seg kraftig og medfører en trussel mot planter bør skjøttes aktivt for å hindre mulig frem- GHQRSSULQQHOLJHÀRUDHQRJ¡YULJHELRORJLVNH tidig spredning av disse. mangfoldet på øya. Det bør gjennomføres mer el-

Introduserte karplanter som er eller kan bli problematiske og forslag til tiltak. Problematiske arter er uthevet.

Norsk navn Vitenskapelig navn Problematisk? Tiltak Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Ja - spesielt Må bekjempes systematisk ved luking før frøsetting. problematisk Gravbergknapp Sedum spurium Ja Må bekjempes systematisk ved tildekking og evt. luking av små bestander. Sølvarve Cerastium tomentosum Ja Vokser ofte sammen med gravbergknapp og må bekjempes samtidig som denne. Tildekking og evt. luking av små bestander. Kanadagullris Solidago canadensis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. slås før frøsetting. Russekål Bunias orientalis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. slås før frøsetting. Siden arten gjerne blomstrer på nytt kan det være nødvendig med bekjempelse to ganger i vekstsesongen. Gullregn Laburnum anagyroides Ja Må bekjempelse systematisk ved oppgraving, evt årlig nedkapping og tildekking. Parkslirekne Fallopia japonica Ja Må bekjempes systematisk ved oppgraving. Rynkerose Rosa rugosa Sannsynligvis Bør bekjempes ved nedkutting og oppgraving. Sprikemispel Cotoneaster divaricatus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). Blankmispel Cotoneaster lucidus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). Krypmispel Cotoneaster horizontalis Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Syrin Syringa vulgaris Sannsynligvis Tiltak vurderes – oppgraving/nedkutting

Mai Juni Juli August September Vinterkarse x x Russekål x x x x Russesvalerot x x x x x Kanadagullris xxx

S K J Ø T S E L S P L A N 7 FRILUFTSLIVSTILTAK Det bør gjøres følgende tilrettelegging for friluftslivet:

Sommer (april til september) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende Tilsyn og utsetting av badebøyer X Tømming og vedlikehold av søppelstativ X Rydding av søppel langs strender og i naturen X Rydding av grillplasser X Renhold av toaletter X Vedlikehold av informasjonsskilt X Rapportering av skader X

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Klipping av plener X Raking av tare X Håndheve forbud mot telting X Håndheve forbud mot engangsgriller utenfor anviste plasser X

Vinter (oktober til mars) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende Tømming og vedlikehold av søppelstativ X Rydding av søppel langs stranden og i naturen X Vedlikehold av informasjonsskilt X Rapportering av skader X Brøyting av turveier X

Det skal gjennomføres vårrydding av strandsonen gisk betydning. Byantikvaren og Riksantikvaren og friområdene innen 1. april. er forvaltningsmyndigheter når det gjelder skjøtsel av klosterruinen og klosterområdet. Avfall skal ikke mellomlagres ved driftsavdelingen i Lindøysundet. KLOSTEROMRÅDET SOM HELHET Innenfor klosterområdet er opplevelsen og be- Toaletter skal rengjøres 2 ganger pr. dag på store varingen av kulturminnene overordnet dagens utferdsdager. vegetasjonsbilde. Området skal skjøttes som et levende kulturlandskap. Avfallsbeholdere skal være utplassert følgende steder: Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i x Ved fergeleiet kulturminnene, inklusive dammen, før det er inn- x Tre steder ved badestranden, en nord og to hentet samtykke fra Byantikvaren og tillatelse fra sør for ”Offentlig bad” Riksantikvaren. Eventuelle arbeider skal gjøres i x To steder på det sentrale plenarealet nært samarbeid med Byantikvaren. x Ved småbåthavna som i dag • Hele klosterområdet, som omfattes av kultur- Bord og benker skal være utplassert følgende minnelovens bestemmelser (jf skjøtselspla- steder: nens kart), skal beites av sau. Unntak gjelder x På badestrendene for selve klosterruinen og arealene langs stran- x På det sentrale plenarealet da i sørvest. Inntil videre skal det heller ikke x Utsiktsbenker ved østre/vestre bastion beites innenfor et nærmere angitt areal rundt tyskerbrakken, hvor ”Klosterkroa” nå holder til, Eksisterende utsiktsbenker innenfor området for se skjøtselskart. plantelivsfredning fjernes. • Arealene legges suksessivt ut til beite etter at trær er hugget og grasdekket har etablert seg. • Det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon 5.2 Automatisk fredet kulturminne i for etablering av nye gjerdestolper i klosterom- henhold til kulturminneloven rådet slik at stolpene ikke skader automatisk IUHGHWHNXOWXUPLQQHUXQGHUPDUNRYHUÀDWHQ • Det skal etableres porter ved inngangen til Formålet med fredningen er å bevare det kultur- beiteområdet på sørvestsiden av klosterruinen, historiske verdifulle klosterområdet fra middel- ved den gamle veien mot sør ved stranda, alderen, med blant annet ruiner, damanlegg og samt ved stien opp til vestre bastion. steinbrudd. Kulturminnene har svært høy nasjona- • Beiteområdet utvides gradvis til å inkludere le verdi, og klosterområdet har som helhet både skogen mot vestre magasinbygning og hage- en vesentlig vitenskapelig og en sentral pedago- markskogen ned mot lavettbygningen.

8 S K J Ø T S E L S P L A N • I hele beiteområdet skal det etableres et lyså- 5 Vegetasjon som gror på toppen av murene der H O V E D Ø Y A pent beitelandskap med større kronedannende det er etablert en sementkake overdekket av WU U'HWHUGHUIRUEHKRYIRUIMHUQLQJDYÀHUH torv, skal ikke fjernes hvis ikke Byantikvaren/ trær for å åpne dagens landskap mer. Det skal 5LNVDQWLNYDUHQ¿QQHUGHWQ¡GYHQGLJ etableres siktlinjer fra klosterområdet til Lind- 6 Murene skal feies for jord/sand en gang hvert øysund. år. Dette skal hindre at det danner seg et jord- lag med uønsket vegetasjon. KLOSTERRUINEN (se avgrensing på kart 5.2) 7 Følgende plantearter er uønsket i klosterruinen og skal fjernes: stornesle, vinterkarse, 1 Gresset skal slås i alle rom i klosteret hver løvetann, kratthumleblom, berberis, bergblom, tredje uke fra midten av mai måned til midten ÀDWUDSSEHUJJXOORJVWRUHPHQJGHUDYEUHJQHQ av september. Det skal brukes trådklipper. murburkne. 2 Det slåtte gresset skal fjernes fra klosterruinen. 8 Det må føres hyppig tilsyn med klosterruinen, 9HJHWDVMRQVRPJURUSnYHJJÀDWHQHVNDOIMHU- og mindre vedlikeholdsoppgaver bør vurderes nes en gang hvert år, primært i fuktig vær om utført løpende av kompetent personell. våren. Arbeidet skal gjøres manuelt og det skal 9 Det må gis god informasjon til alle besøkende utvises stor forsiktighet. Mindre planter skal om regler for atferd i klosterområdet. Det må fjernes ved at røttene trekkes ut av murfugene. utarbeides og distribueres klare regler som Der plantene har fått etablere kraftige røtter, både sikrer at kulturminnet ikke blir skadet, skal plantene kappes tett inntil murverket for å samt ivaretar sikkerheten til de besøkende. unngå å trekke løsmasser ut av fugene. Dette er særlig viktig inntil teknisk tilstand er 4 Vegetasjon som gror på toppen av murene der utbedret på de mest ustabile delene av ruinen. det er en overdekking av skiferheller, skal fjernes hvert år.

S K J Ø T S E L S P L A N 9 KARPEDAMMEN (se kap 3.2, 4.2, 4.8.7)

x Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i eller ved dammen før det er innhentet samtykke fra Byantikvaren og tillatelse fra Riksan- tikvaren. Eventuelle arbeider skal gjøres i nært samarbeid med Byantikvaren. x Området rundt dammen inngår i klosterområ-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø det, og skal derfor beites.

1 En del trær som vokser omkring dammen skal fjernes. Kun trær som er merket skal bevares. 2 Steinhaugen nordøst for dammen skal fjernes. 3 Det skal ikke foretas nyplanting i eller ved dammen. 4 Det skal igangsettes et prosjekt som tar sikte på å restaurere dammen, se pkt 4.2.

PORTBYGNINGEN

1 Området inngår i klosterområdet og skal derfor beites. 2 Trær som vokser inne i og omkring ruinen skal forsiktig fjernes. Røttene skal ikke fjernes og det må ikke foretas inngrep i marken. 3 Gress inne i ruinen skal ikke slås med trådklip- per eller annen gressklipper.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av nye beitearealer, samt gjøre dagens xxx beitearealer mer lysåpne. Inngjerding og utsetting av beitedyr i nye xx områder. Dispensasjon for gjerdestolper. Klipping og fjerning av gress i klosterruinen xxxxxxxxxx hver 3. uke fra midten av mai til midten av september. )MHUQLQJDYYHJHWDVMRQVRPJURUSnYHJJÀDWHQH xxxxxxxxxx og toppen av murene i klosterruinene, fuktig vær i mai. Feiing av murene i klosterruinene for jord/sand. xxxxxxxxxx

10 S K J Ø T S E L S P L A N 5.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservat H O V E D Ø Y A Formålet med fredningen er å bevare områder med særpregete og artsrike vegetasjonssamfunn på kalkrik berggrunn, med mange sjeldne plantearter. Formålet er videre å bevare interessante geologiske forekomster. Områdene har stor vitenskapelig og pedagogisk betydning.

5.3.1 Vestre Hovedøya naturreservat

ENGER VED VESTRE MAGASIN

Målsetting: Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen kalkrik eng skal opprettholdes og videreutvikles. Samtidig oppnås at militæranlegget fremtrer tydelig i landskapet. Dette er kalkrike tørrenger, som har første prioritet for skjøtsel.

Tiltak: Det vurderes om det er behov for luking og fjerning av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for å redusere de relativt store mengdene av denne introduserte arten. Området slås årlig i slutten av juli eller i begynnelsen av august. (område 5.3.1.A). Oppslag av unge trær fjernes samtidig. Se kap. 5.1 for mer detaljert beskrivelse av metode. Frittgående sau på hele øya beiter på engene fra 1-2 uker etter slåtten.

Slåtteområdet utvikles og utvides noe på sikt ved fjerning av unge og halvgamle trær i kantene (se kap. 5.1 for metode). Gjennom denne skjøtselen utvikles en kantsone mot annen mark. Ved utvidelse av engområdet videre nordover (se neste avsnitt) søker man på sikt å få et nesten sammenhengende engområde fra vestre magasin til vestre store krutthus. Gjenstående individer av rognasal, furu, hagtorn, svartmispel, geitved og leddved skal ikke fjernes ved gjennomføring av ryddetiltakene.

Det vurderes om det er behov for oppfølgende tiltak etter at det i 2004 ble tildekket et felt med gravbergnapp. Det utføres systematisk årlig bekjempelse av russesvalerot i skråningene nedenfor vestre lille bastion, slik at arten ikke skal spre seg inn på engarealene.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x Slått som årlig skjøtsel i slutten av juli xxxxxxxxxx eller begynnelsen av august. Rydding av unge og halvgamle trær i xx kantene av enga.

S K J Ø T S E L S P L A N 11 ENG SØRVEST FOR VESTRE STORE KRUTTHUS

Målsetting: Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen kalkrik eng skal restaureres. Samtidig oppnås at vestre store krutthus fremtrer mer synlig i landskapet igjen. Dette er en sterkt gjengrodde eng som er prioritert for restaurering. H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Tiltak: Det vurderes om det er behov for luking og fjerning av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for å redusere de store mengdene av denne introduserte arten. Rydding og start av slått skjer i to etapper (se kap. 5.1 for metode). Det første året ryddes området nærmest stien som går videre til vestre magasinbygning. Neste år kan slått startes opp på dette arealet. De påfølgende to år fortset- ter rydding av eng mot nordvest, som deretter inkluderes i arealet med årlig slått. Engen utformes slik at den nesten henger sammen med engene ved vestre magasinbygning, og får samme behandling som disse.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x x x Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x x Slått som årlig skjøtsel. Gjennomføres xxxxxXxxx i slutten av juli eller begynnelsen av august.

12 S K J Ø T S E L S P L A N STRANDBERG MOT NORD H O V E D Ø Y A

Målsetting: 'HDUWVULNHVWUDQGEHUJHQHPHGHQXQLNHQJÀRUD holdes åpne.

Tiltak: Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Ar- beidet gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: de strandnære arealene mellom brygga og vestre store krutthus ryddes første året. Etappe 2: de strandnære arealene mellom vestre store og vestre magasinbygning ryddes det andre året. Ryddearbeidene konsentreres til arealene mellom stien om går ytterst langs strandbergene og stien som går noe lenger opp i skråningen. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde, ringbarkede trær hvert annet år.

Gravbergknappforekomster sør for fergeleiet og ved stien som kommer ned fra klosterruinene bekjempes ved en kombinasjon av oppgraving og tildekking. Oppfølgende tiltak settes i gang etter noen år hvis overvåkning viser at tiltakene ikke har den ønskede effekt. Det vurderes fjerning av noe av syrinene sør for fergeleiet, da disse kan Y UHHQWUXVVHOPRWGHQDUWVULNHHQJÀRUDHQVRP er her. Oppgraving kan være et aktuelt tiltak.

Det settes opp et hinder slik at ferdsel styres utenom forekomst av den sjeldne arten hartmannstarr.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp xXXx etter hogst. Bekjempelse av gravbergknapp og evt. x x x (x) (x) (x) syrin.

S K J Ø T S E L S P L A N 13 Kulturminner

VESTRE STORE KRUTTHUS

Målsetning: Krutthuset skal være synlig fra fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og vest, og fra Akers- hus festning og byen mot nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen eller bygnings fundamenter. Det

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø skal åpnes en siktkorridor ved at trær suksessivt fjernes ved plukkhogst. Meget gamle trær fjernes ikke. Fjerning av trær skjer hvert eller annet hvert år. Arter som kan fjernes er: spisslønn, ask og rogn.

Tiltak: To forskjellige skjøtselsområder etableres: Områ- GH VH¿J' DUHDOHWQ UPHVWNUXWWKXVHW der trær som kan skade bygningen skal fjernes. 2PUnGH VH¿J' GHNNHUDUHDOHWQHGPRW sjøen i nordvest og skal skape sikt mot krutthuset fra sjøen og Akershus festning.

Område 1 ¿J' Busker og kratt ved husveggene fjernes helt. Un- der fjerningen tas det hensyn til bestanden av blå- veis, slik at denne ikke tråkkes ned. Kantkratt med slåpetorn tre meter øst for bygningen skal ikke fjernes. Rampen på kortsiden i nord renses fra alle trær og busker. Den gamle heggen på vestre langsiden fjernes ikke. Tiltaket må repeteres hvert annet år.

Område 2 (Fig 5.3.1 E) Trevegetasjonen tynnes for å holde krutthuset synlig. Dette må skje i etapper, slik at det ikke oppstår større arealer med naken jord. Tiltakene utføres etter omforent anvisning fra Byantikvaren og Fylkesmannen. Skygge fra inntilstående trær begrenser behovet for rydding av oppslag. Men hvert 3 år etter suksessiv uttynning av løvtrær må oppslag av trær fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker i følge xxxxx retningslinjene rundt bygningen. Suksessivt uttak av løvtrær i retning mot sjøen. x x x x Rydding av oppslag som kommer opp etter xx hogst.

14 S K J Ø T S E L S P L A N VESTRE BASTION OG MAGASINBYGNING H O V E D Ø Y A

Målsetting: Magasinbygningen og bastionen skal være synlige fra fjorden. Det skal ikke vokse busker og trær nær bygningen.

Tiltak: Oppslag av unge trær ved bygningen og i kanten av vollen skal fjernes. Gressplenen skal slås eller klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai i slutten av juni og i begynnelsen av august.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Klipping av gressplen 2-3 ganger pr. sommer. x x x xxxxxxx Fjerning av enkelte mindre trær og busker nær xxxxx bygningen og vollene.

STEINBRUDDET MELLOM VESTRE BASTION OG PORTSTUENE

Målsetting: Steinbruddet skal være åpen og fri for kratt og trær.

Tiltak: Steinbruddet skjøttes i sammenheng med eng ved vestre bastion og magasinbygning.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Slått som årlig skjøtsel. i slutten av juli xxxxxxxxxx eller begynnelsen av august. Rydding av unge og halvgamle trær i xxxxxx kantene av steinbruddet.

S K J Ø T S E L S P L A N 15 5.3.2 Østre Hovedøya naturreservat

Målsetting: Området skal utvikle seg naturlig, med begrensede skjøtseltiltak.

I reservatet generelt skal døde trær ikke fjernes, men få falle og brytes ned på stedet. Uønskete introduserte arter som russesvalerot, parkslirekne

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø og gravbergknapp skal bekjempes systematisk. En kalktørreng ved østre store krutthus skal hol- GHVnSHQ.DONULNHVWUDQGEHUJPHGHQDUWVULNÀRUD må dessuten ryddes år om annet for at naturtypen skal opprettholdes.

TØRR KALKENG NORD OG SØR FOR ØSTRE STORE KRUTTHUS

Målsetting: Kalktørrengen nord og sør for østre store krutthus skal holdes åpen for å bevare det biologiske mangfoldet.

Tiltak: Store deler av bestanden av ask, spisslønn, rogn, berberis, einer og rosebusker fjernes (se kap. 5.1 for metode). Eik skal ikke fjernes. Tiltakene bør skje i 2 etapper, slik at ikke større arealer jord blir lysåpne etter felling, med risiko for invasjon av ugrasarter. Etappe 1: de mest åpne arealene nær- mes stien. Etappe 2: kanter mot tettere skog. En- gen må senere fortløpende ryddes for kratt. Under ryddingen unngås skader på terrenget for ikke å påvirke en ganske stor forekomst av den sårbare DUWHQORGQH¿ROVRPYRNVHUSnV¡UYHVWVLGHQDY bygningen. Kvist fjernes umiddelbart etter hogst.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker i et 8 meter bredt x x belte ca. 25 meter nordøstover fra bygningen. etappe etappe 1 2 Rydding av trær og busker i et 12 meter bredt x x belte ca 40 meter sørvestover fra bygningen. etappe etappe 2 2 Rydding av oppslag som kommer opp etter xxxx hogst.

16 S K J Ø T S E L S P L A N STRANDBERG PÅ NORDØSTRE ODDEN H O V E D Ø Y A

Målsetting: 'HDUWVULNHVWUDQGEHUJHQHPHGHQXQLNHQJÀRUD holdes åpne.

Tiltak: Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde ringbarkede trær hvert annet år. Det er usikkerhet i om deler av skrenten mot Bleikøysund er i gjengroing med trær og busker. Dersom det oppstår gjengro- ingsproblemer her bør tiltak vurderes.

Gravbergknappforekomster bekjempes ved en kombinasjon av oppgraving og tildekking. Rus- sesvalerot bekjempes hvert år systematisk for at denne ikke skal overta den verdifulle vegetasjonen. Oppfølgende tiltak vurderes etter noen år hvis overvåkning viser at tiltakene ikke har den ønskede effekt.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av oppslag av trær og busker. x x x x x Rydding av trær og busker i skråningen (x) (x) (x) (x) mot Bleikøysund ved behov. Bekjempelse av gravbergknapp og X x X (x) (x) (x) rusesvalerot.

S K J Ø T S E L S P L A N 17 Kulturminner

ØSTRE STORE KRUTTHUS

Målsetting: Krutthuset skal være synlig fra fjorden mot sør, og fra Akershus festning mot øst og nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Tiltak: 2PUnGH¿J&5\GGLQJDYDOOHXQJHWU U spesielt ask og rogn, rundt selve bygningen, og fjerning av berberis, burot og ugrasbalderbrå som vokser langs sidene på krutthuset. Oppslag av trær må deretter ryddes hvert annet år.

2PUnGH¿J'9HJHWDVMRQHQVNDOVXNVHV- sivt tynnes ut slik at høytvoksende vegetasjon som stenger for ut- og innsyn i stor grad blir fjernet. De eldste løvtrærne skal spares.

Tiltak utføres etter omforent anvisning fra Byanti- kvaren og Fylkesmannen.

Skygge fra inntilstående trær begrenser behovet for rydding av oppslag etter tiltaket er gjennom- ført. Men hvert 3 år etter suksessiv uttynning av løvtrær kan oppslag av trær fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker rundt bygningen. x x Suksessivt uttak av trær på begge kortsider av xxxxx krutthuset i retning mot sjøen. Rydding av oppslag av trær som kommer opp xx etter hogst.

18 S K J Ø T S E L S P L A N KARANTENESTASJONEN/LASARETTET H O V E D Ø Y A

Målsetting: Ruinen etter karantenestasjonen/lasarettet skal ikke gro igjen, og anlegget skal være synlig fra fjorden.

Tiltak: Trær og kratt fjernes nærmest tuftene (3 meters radius). Gravbergknapp og gullregn bekjempes de første 3 årene. Situasjonen overvåkes (se kap. 4.6) og nye tiltak settes inn hvis overvåkingen skulle vise at artene ikke forsvinner.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker på og 3 meter rundt xxxxx tuftene. Bekjempelse av gravbergknapp og gullregn. x x x (x) (x) (x)

Andre kulturminer: Ruiner etter eldre bygning og tårn skal holdes fri for vegetasjon

S K J Ø T S E L S P L A N 19 5.4 Hovedøya landskapsvernområde

5.4.1 Plantelivsfredning Målsetting med skjøtselen er å bevare det biologiske mangfoldet i mange naturtyper.

HAGEMARK H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

Målsetting: Å beholde parkkarakteren med gamle trær og en LQWHUHVVDQWÀRUDRJIRUKLQGUHRSSVODJDYXQJDVN og uønskete ugrasarter.

Tiltak: Det inngjerdete området ved klosterruinene utvides nordøstover mot lavettbygningen. Etter hvert utvides beiteområdet også østover, slik at det i øst avgrenses av hovedveien som går fra lavettbygningen, forbi Friluftsetatens driftsområde og videre bort til den sentrale gressplenen. Gjerdet settes i skråningen sør for oppsynsmannsboligen, slik at deler av den sjeldne forekomsten med legevendelrot blir liggende innenfor beiteområdet. Like før intensivt beiting ryddes området for unge og halvgamle trær, busker og bringebær. Den delen av skråningen sør for oppsynsmannsboligen som ikke skal beites skal også ryddes år om annet av hensyn til forekomsten av legevendelrot. Eldre trær som dør skal bli liggende på bakken. Hvis trærne forhindrer ferdsel skal de trekkes inn i kantvegetasjonen. Russesvalerot og kanadagullris bekjempes systematisk hvert år.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av oppslag og unge trær. x x x Oppsetting av gjerder. x x Intensivt beite. x x x x X x x x x Bekjempelse av russesvalerot og kanadagullris. x x x (x) (x) (x)

20 S K J Ø T S E L S P L A N SKRÅNINGEN NORDVEST H O V E D Ø Y A FOR LINDØYSUND MAGASIN

Målsetning: De artsrike strandbergene og kalktørrengene med HQULNHQJÀRUDKROGHVnSQHRJQ\OLJJMHQJURGGH arealer restaureres.

Tiltak: Rydding av unge trær av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap 5.1 for metode). Etter rydding må man fjerne oppslag hvert annet år. Arbeidet gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: GHPHVWnSQHDUHDOHQHPHGHQQnLQQWDNWÀRUD Etappe 2: kantene mot tettere skog. Deler av skrenten som vender mot sjøen videre nordover er i gjengroing med trær og busker. På sikt bør tiltak vurderes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp xxxx etter hogst.

S K J Ø T S E L S P L A N 21 ENGER VED SØRVESTRE ODDE

Målsetting: De artsrike kalktørrengene og strandbergene med HQXQLNHQJÀRUDKROGHVnSQHRJQ\OLJJMHQJURGGH arealer restaureres.

Tiltak: Store deler av bestanden av oppslag av ung ask,

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø spisslønn, rogn, berberis, einer og rosebusker fjernes (se kap 5.1 for metode). Tiltakene gjen- nomføres over 2 etapper. Etappe 1: de mest åpne arealene som vender mot sjøen og tette oppslag av trær sør for vollen. Etappe 2: hagmark og kanter mot tettere skog. Løvtrær over en viss dimensjon vurderes ringbarket. Ved fjerning av kvist må man begrense tråkk over det slitasjeøm- ¿QWOLJHRPUnGHWPHGGUDJHKRGHV¡UYHVWIRUYRO- len. Virket bæres langs sti opp til krutthuset eller til vei nord for odden. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde ringbarkede trær hvert annet år.

De mest slitasjeutsatte arealene på sørøstre odden avskjermes i begrensede tidsperioder om sommeren. Det anbefales å bruke tjukt tau festet SnWUHSnOHU$YVNMHUPLQJHQHÀ\WWHVIUDnUWLOnU

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp etter xxxxxxxxx hogst. Avskjerming av del av odde. x x x x x x

22 S K J Ø T S E L S P L A N Kulturminner

ØSTRE BASTION OG MAGASINBYGNING H O V E D Ø Y A

Målsetting: Magasinbygningen og bastionen skal være synlig fra fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og vest. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon som kan være til skade for bygningen eller bastionen.

Tiltak: Unge trær og busker ryddes innenfor vollen. Ugrasarter som åkertistel, veitistel og bringebær fjernes midt på sommeren før de setter frø. Gres- set klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av trær og busker på og innenfor xxxxx vollen. Slått av gresset innenfor vollen. Fjerning av xxxxxxxxxx gresset.

S K J Ø T S E L S P L A N 23 5.4.2 Parklandskap

Målsetting: Beholde parkkarakteren med gamle trær og tildels LQWHUHVVDQWÀRUD)RUKLQGUHRSSVODJDYXQJDVNRJ uønskete ugrasarter.

Tiltak: Klippe plen hver 2-3 uke. Se plantefredningsom-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø råde angående beite. De introduserte artene russesvalerot, kanadagullris, russekål og gravbergknapp bekjempes systematisk.

24 S K J Ø T S E L S P L A N Kulturminner

LINDØYSUND MAGASIN H O V E D Ø Y A

Målsetting: Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen.

Tiltak: Trær og busker som vokser mellom smijernsgjerde og bygningen må fjernes hvert annen år. Gresset mellom smijernsgjerde og bygningen klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av unge trær og busker inntil xxxxx bygningen. Klipping og fjerning av gress innenfor gjerdet xxxxxxxxxX 2-3 ganger hver sommer.

S K J Ø T S E L S P L A N 25 LAVETTBYGNINGEN

Målsetting: Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen.

Tiltak: Trær og busker fjernes innen et område av 10

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø meter fra bygningen med unntak av eldre, verdifulle trær som ikke gjør skade på bygningen.

Engene og hagmark/parklandskapet på kloster- siden klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Rydding av unge trær og busker x x x x x Klipping og fjerning av gress sørøst for xxxxxxxxxx bygningen, 2-3 ganger hver sommer

26 S K J Ø T S E L S P L A N KOMMANDANTBOLIGEN H O V E D Ø Y A

Målsetting: Bygningen skal være godt synlig i landskapet. Hageanlegget skal bevares og føres tilbake til en tidligere pleiet situasjon.

Tiltak: Hageanlegget skal undersøkes av landskapsarki- tekt med spesialisering på gamle hageanlegg og hagearkeologi. Det skal utarbeides en plan for rekonstruksjon av hageanlegget som skal godkjen- nes av Fylkesmannen og Byantikvaren.

Inntil det foreligger en godkjent plan for rehabilitering av hageanlegget, skal det skjøttes etter følgende retningslinjer:

• Gresset rundt kommandantboligen, innenfor den opprinnelige hagen, skal slås to til tre ganger hver sommer i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes. • Kvisthaugen på vestsiden av bygningen fjernes snarest. • Følgende introduserte arter fjernes under en femårsperiode: gravbergknapp, sølvarve, kanadagullris, russekål og russesvalerot. Etter noen år skal det vurderes om fjerningen vært vellykket og om den kan avsluttes. • Trær og busker som vokser nær huset på nordvestsiden fjernes, slik at bygningen blir mer synlig i landskapet. • Engen på den sørvestre siden av kommandantboligen skal holdes lysåpent. Buskas og mindre trær skal fjernes annen hvert år (se kap. 5.1 for metode). • ”Furualleen” fra kommandantboligen og ned til den gamle kaia nord for kommandantboligen skal bevares. Trær som reduserer opplevelsen av alleen kan fjernes.

Tiltak 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år 9. år 10. år Bekjemping av gravbergknapp, sølvarve, x x x (x) (x) (x) russekål og russesvalerot, kanadagullris Rydding av trær og busker nordvest for xxxxx bygningen. Plan for restaurering av hageanlegget. x Konsulent brukes. Restaurering av hageanlegget. x x Klipping av gress rundt bygningen 2-3 ganger xxxxxxxxxx hver sommer. Fjerning av busker og mindre trær på tørrengen xxxxxx sørvest for bygningen.

S K J Ø T S E L S P L A N 27 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep. 0032 OSLO Telefon: 22 00 36 56 E-post: [email protected]

Oslo kommune Friluftsetaten Telefon: 02 180 E-post: [email protected]

Oslo kommune Byantikvaren Telefon: 02 180 E-post: [email protected] Fylkesmannen Oslo kommune Oslo kommune i Oslo og Akershus Friluftsetaten Byantikvaren

Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 3 VEDLEGG

Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya

OSLO, 2007

Del 3 Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya

INNHOLD H O V E D Ø Y A

1. Kart over Hovedøya fra 1909 4 2. Kart over Hovedøya: kulturminner (bygninger, tufter) 5 3. Pollenanalytisk undersøkelse av Helge Irgens Høeg 2002 6 4. Totalliste over registrerte karplanter på Hovedøya 16 5. Tabell over registrerte sopparter på Hovedøya (funn før 2004) 26 6. Tabell over registrerte moser på Hovedøya 31 7. Tabell over registret lav på Hovedøya 34 8. Vegetasjonen på og rundt klosterruinene på Hovedøya i 2003 35 9. Sammenligning av vegetasjonen ved badestranden 1981 - 2001 38 10. Utbredelse av introduserte problematiske karplanter (pr 2004) 42 11. Tabell over registrerte steinbrudd på Hovedøya 43 12. Bevaringsverdig bebyggelse på Hovedøya 44 13. Kulturminneloven, relevante utdrag 48 14. Områder dominert av åpne engsamfunn i 1980 (Rusten 1981) 51 15. Tabell over registrerte innsekter på Hovedøya 52

S K J Ø T S E L S P L A N 3 1 KART OVER HOVEDØYA FRA 1909 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

4 S K J Ø T S E L S P L A N 2. KART OVER HOVEDØYA: KULTURMINNER (BYGNINGER, TUFTER) H O V E D Ø Y A

KART FRA 1956, BYANTIKVARENS ARKIV

S K J Ø T S E L S P L A N 5 3 POLLENANALYTISK UNDERSØKELSE AV HELGE IRGENS HØEG 2002 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

6 S K J Ø T S E L S P L A N H O V E D Ø Y A

S K J Ø T S E L S P L A N 7 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

8 S K J Ø T S E L S P L A N H O V E D Ø Y A

S K J Ø T S E L S P L A N 9 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

10 S K J Ø T S E L S P L A N H O V E D Ø Y A

S K J Ø T S E L S P L A N 11 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

12 S K J Ø T S E L S P L A N H O V E D Ø Y A Karpedam, Høvedøen, Oslo

S K J Ø T S E L S P L A N 13 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Karpedam, Høvedøen, Oslo

14 S K J Ø T S E L S P L A N H O V E D Ø Y A Karpedam, Høvedøen, Oslo

S K J Ø T S E L S P L A N 15 4. TABELL OVER REGISTRERTE KARPLANTER PÅ HOVEDØYA

For hver art er det notert siste år for sikker observasjon (registrering av K. Bjureke, kommentar ved annen registrator eller herbariefunn). Rødlistekategorier: Lokalt utryddet – RE, Kritisk truet – CR, Sterkt truet – EN, Sårbar – VU, Nær truet – NT, Datamangel – DD

VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI OBSERVERT Acer platanoides spisslønn 2007 Achillea millefolium ryllik 2007 Achillea ptarmica nyseryllik 1981

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Acinos arvensis bakkemynte 2007 Actaea spicata trollbær 2007 Aegopodium podagraria skvallerkål 2007 Aesculus hippocastanum hestekastanje 2006 Aethusa cynapium hundepersille 1998 Agrimonia eupatoria åkermåne 2007 Agrostis canina hundekvein 1998 Agrostis capillaris engkvein 2007 Agrostis gigantea storkvein 2007 Agrostis stolonifera krypkvein 2007 Ajuga pyramidalis jonsokkoll 2007 $OFKHPLOOD¿OLFDXOLV grannmarikåpe 1968 Alchemilla glaucescens À¡\HOVPDULNnSH 2004 Alchemilla gracilis glansmarikåpe 1998 Alchemilla murbeckiana nyremarikåpe 1914 ingen har sjekket marikåper nøye nå Alchemilla subglobosa vollmarikåpe 1909 Alisma plantago-aquatica vassgro 1961 Alliaria petiolata løkurt 2007 Allium oleraceum vill-løk 2007 Allium vineale strandløk 2007 Alnus glutinosa svartor 2007 Alnus incana ssp. incana gråor 2007 Alopecurus geniculatus knereverumpe 1910 Alopecurus pratense engreverumpe 2006 Alyssum alyssoides grådodre 1981 Anagallis arvensis nonsblom 2003 NT $QFKXVDRI¿FLQDOLV oksetunge 2007 Androsace septentrionale smånøkkel 2007 NT Anemone nemorosa hvitveis 2007 Angelica archangelica ssp. litoralis strandkvann 2007 Anisantha sterilis sandfaks 1995 EN Antennaria dioica kattefot 2007 Anthemis tinctoria gul gåseblom 1981 Anthoxanthum odoratum gulaks 2007 Anthriscus sylvestris hundekjeks 2007 Anthyllis vulneraria rundskolm 2007 Aquilegia vulgaris akeleie 2007 Arabidopsis thaliana vårskrinneblom 2007 Arabis hirsuta bergskrinneblom 2007 Arctium lappa storborre 2007 Arctium minus småborre 2004 Arctium tomentosum ullborre 2004 Arenaria serpyllifolia sandarve 2007 Argentina anserina gåsemure 2007

16 S K J Ø T S E L S P L A N VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A OBSERVERT Armeria maritima ssp. maritima fjørekoll 2007 Arrhenatherum elatius hestehavre 2007 Artemisia campestris markmalurt 2007 Artemisia vulgaris burot 2007 $VSDUDJXVRI¿FLQDOLV asparges 2007 Asplenium ruta-muraria murburkne 2007 Asplenium septentrionale olavsskjegg 2007 Asplenium trichomanes ssp. trichomanes svartburkne 2007 Aster tripolium strandstjerne 2007 Astragalus glycyphyllos lakrismjelt 2007 $WK\ULXP¿OL[IHPLQD skogburkne 2007 Atocion rupestre småsmelle 1908 Atriplex latifolia strandmelde 2007 Atriplex littoralis tangmelde 2007 Atriplex prostrata ssp. calotheca ÀLNPHOGH 1998 $YHQHOODÀH[XRVD smyle 2007 Avenula pratensis enghavre 2007 Avenula pubescens dunhavre 2007 Barbarea vulgaris vinterkarse 2007 Barbarea stricta stakekarse 2004 Ballota nigra ssp. nigra hunderot 1949 Berberis vulgaris berberis 2007 Bergenia sp. bergblomst 2007 Berteroa incana hvitdodre 2007 Betula pendula hengebjørk 2007 Betula pubescens ssp. pubescens dunbjørk 2004 Bidens tripartita ÀLNEU¡QVOH 1981 Blysmus rufus rustsivaks 1921 Botrychium lunaria marinøkkel 2002 NT Brachypodium pinnatum kalkgrønnaks 1978 Brassica juncea saretasennep 1969 Briza media hjertegras 2007 Bromopsis inermis bladfaks 2007 Bromus arvensis åkerfaks 1981 Bromus hordeaceus lodnefaks 2006 Bromus secalinus rugfaks 1921 Bunias orientalis russekål 2006 Buglossoides arvensis åkersteinfrø 2006 CR Cakile maritima ssp. maritima strandreddik 1981 Calamagrostis arundinacea snerprørkvein 2007 Calamagrostis epigejos bergrørkvein 2007 Calluna vulgaris røsslyng 2007 Calystegia sepium strandvindel 2007 Campanula percisifolia fagerklokke 2007 Campanula rapunculoides ugrasklokke 2007 Campanula rotundifolia blåklokke 2007 Campanula trachelium nesleklokke 1981 Capsella bursa-pastoris gjetertaske 2007 Cardamine pratensis engkarse 2007 Carduus crispus krusetistel 1961 Carex arenaria sandstarr 1981

S K J Ø T S E L S P L A N 17 VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI OBSERVERT Carex capillaris hårstarr 1927 Carex caryophyllea vårstarr 2006 Carex cespitosa tuestarr 1981 NT Carex digitata ¿QJHUVWDUU 2007 Carex disticha duskstarr 2001 Carex ericetorum bakkestarr 2007 &DUH[ÀDYD gulstarr 1935

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Carex hartmanii hartmansstarr 2005 EN Carex muricata piggstarr 2007 Carex nigra slåttestarr 2007 Carex ovalis harestarr 2007 Carex paleacea havstarr 2003 Carex pallescens bleikstarr 2007 Carex panicea kornstarr 2007 Carex pediformis mattestarr 1961 Carex serotina ssp. pulchella musestarr 2001 Carex spicata tettstarr 2005 Carex vesicaria sennegras 1961 Carum carvi karve 1981 Caucalis platycarpos klengekjeks 1933 Centaurea jacea engknoppurt 2004 Centaurea scabiosa fagerknoppurt 2006 Centaurium littorale tusengylden 1892 EN Centaurium pulchellum dverggylden 2003 VU Cerastium arvense storarve 2007 Cerastium fontanum ssp. vulgare vanlig arve 2007 Cerastium semidecandrum vårarve 2007 Chaenorhinum minus småtorskemunn 1912 Chamerion angustifolium geitrams 2007 Chamomilla suaveolens tunbalderbrå 2007 Chelidonium majus svaleurt 2007 Chenopodium album meldestokk 2007 Chenopodium hybridum hjertemelde 1998 Chrysosplenium alternifolium maigull 1898 Cirsium arvense åkertistel 2007 Cirsium vulgare veitistel 2007 Clinopodium vulgare kransmynte 2007 Comarum palustre myrhatt 2006 Convallaria majalis liljekonvall 2007 Convolvulus arvensis åkervindel 2007 Corylus avellana hassel 2007 Cotoneaster divaricatus sprikemispel 2007 Cotoneaster horizontalis krypmispel 2007 Cotoneaster lucidus blankmispel 2007 Cotoneaster niger svartmispel 2007 NT Cotoneaster scandinavicus dvergmispel 2007 Crataegus monogyna hagtorn 2007 Crataegus rhipidophylla coll. beger/korallhagtorn 2006 Crepis praemorsa enghaukeskjegg 1981 VU Crepis tectorum takhaukeskjegg 2004 Cuscuta europaea nesle-snikjetråd 1981

18 S K J Ø T S E L S P L A N VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A OBSERVERT &\QRJORVVXPRI¿FLQDOH hundetunge 2007 NT Cystopteris fragilis skjørlok 2007 Dactylis glomerata hundegras 2007 Danthonia decumbens knegras 2007 Dasiphora fruticosa buskmure 2007 plantet Deschampsia cespitosa sølvbunke 2007 Dianthus deltoides engnellik 2007 Draba nemorosa vegrublom 1997 Odd Stabbetorp, muntl. medd. Dracocephalum ruyschiana dragehode 2007 VU 'U\RSWHULV¿OL[PDV ormetelg 2007 Echinops sphaerocephalus kuletistel 2007 Echium vulgare ormehode 2007 Eleocharis palustris sumpsivaks 1934 Eleocharis uniglumis fjøresivaks 2003 Elymus caninus hundekveke 2004 Elytrigia repens kveke 2007 Epilobium montanum krattmjølke 2007 Epilobium palustre myrmjølke 1935 Epilobium roseum greinmjølke 1879 Epilobium ciliatum amerikamjølke 2004 Epipactis atrorubens U¡GÀDQJUH 2007 Epipactis helleborine EUHLÀDQJUH 2005 Equisetum arvense åkersnelle 2005 (TXLVHWXPÀXYLDWLOH elvesnelle 1872 Equisetum pratense engsnelle 1981 Erigeron acer bakkestjerne 2007 Erodium cicutarium tranehals 2007 Erophila verna vårrublom 2007 Erysimum cheiranthoides åkergull 1932 Erysimum strictum berggull 2007 Euphorbia cyparissias sypressvortemelk 2007 plantet Euphorbia esula ssp.tommasiniana vegvortemelk 1969 Euphorbia palustris strandvortemelk 2007 Euphrasia stricta kjerteløyentrøst 2007 Fallopia convolvulus vindeslirekne 2007 Fallopia dumetorum krattslirekne 2007 Fallopia japonica parkslirekne 2007 Festuca elatior strandsvingel 1850 Festuca ovina sauesvingel 2007 Festuca rubra rødsvingel 2007 Festuca trachyphylla stivsvingel 2006 Filipendula ulmaria mjødurt 2007 Filipendula vulgaris knollmjødurt 2007 Fragaria muricata moskusjordbær 1998 ved portstuene, muntl. medd. OS Fragaria vesca markjordbær 2007 Fragaria virginiana virginiajordbær 1912 plantet Fragaria viridis nakkebær 2007 Frangula alnus trollhegg 2007 Fraxinus excelsior ask 2007 Gagea lutea gullstjerne 2007 Galanthus nivalis snøklokke 2007 plantet

S K J Ø T S E L S P L A N 19 VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI OBSERVERT *DOHRSVLVEL¿GD vrangdå 2004 Galeopsis ladanum dundå 1882 Galeopsis tetrahit kvassdå 2007 Galium aparine klengemaure 2007 Galium album stormaure 2007 Galium boreale hvitmaure 2006 Galium uliginosum sumpmaure 2007

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Galium verum gulmaure 2007 Gentianella amarella bittersøte 1850 NT Geranium dissectum åkerstorkenebb 1912 EN Geranium pratense engstorkenebb 2007 Geranium pusillum småstorkenebb 2007 Geranium pyrenaicum askerstorkenebb 1981 Geranium robertianum stankstorkenebb 2007 Geranium sanguineum blodstorkenebb 2007 Geranium sylvaticum skogstorkenebb 2007 Geum rivale enghumleblom 2007 Geum urbanum kratthumleblom 2007 Glaux maritima strandkryp 2007 Glechoma hederacea korsknapp 2007 *O\FHULDÀXLWDQV mannasøtgras 2007 Helianthus annuus solsikke 2007 stranden, nord Sjøskolen Hepatica nobilis blåveis 2007 Heracleum sibiricum sibirbjønnkjeks 1998 Hieracium cymosum kvastsvæve 2007 Hieracium diffusatum 2003 Tore Berg, muntl. medd. Hieracium macranthelum 2003 Tore Berg, muntl. medd. Hieracium murorum skogsveve-gruppen 1991 Hieracium peleteranum mattesveve 1991 Hieracium pilosella hårsveve 2007 Hieracium seksj. Sylvatica skogsveve-gr. 2007 Hieracium seksj. Vulgata beitesveve-gr 2007 Hieracium umbellatum skjermsveve 2007 Hierochloë odorata marigras 1914 Holcus lanatus englodnegras 1834 Holcus mollis krattlodnegras 1981 Humulus lupulus humle 1913 Hylotelephium ewersii høstbergknapp 2006 plantet Hylotelephium maximum smørbukk 2007 Hyoscyamus niger bulmeurt 2007 EN Hypericum maculatum ¿UNDQWSHULNXP 1981 Hypericum perforatum prikkperikum 2007 Hypochoeris maculata ÀHNNJULV¡UH 2007 Inula salicina krattalant 2007 hagerømling, mitt ute på engen mellom Iris x germanica hageiris 2007 gressplen o badestranden Iris pseudacorus sverdlilje 2005 Juncus alpinoarticulatus skogsiv 2005 Juncus articulatus ryllsiv 1910 ¿QQHVVLNNHUWPHQLNNHQRWHUW Juncus bufonius paddesiv 2007 Juncus compressus ÀDWVLY 2004 Juncus gerardii saltsiv 2007

20 S K J Ø T S E L S P L A N VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A OBSERVERT Juniperus communis einer 2007 Knautia arvensis rødknapp 2007 Laburnum anagyroides gullregn 2007 Lactuca serriola taggsalat 2007 Lamium hybridum ÀLNWYHWDQQ 1993 Lamium purpureum rødtvetann 2006 Lappula myosotis sprikepiggfrø 1932 NT Lapsana communis haremat 2007 Lathyrus aphaca mølleskolm 1933 Lathyrus linifolius knollerteknapp 2007 Lathyrus niger svarterteknapp 1910 Lathyrus pratensis gulskolm 2007 Lathyrus tuberosus jordskolm 1912 Lemna minor andemat 2007 Leontodon autumnale følblom 2007 /HSLGLXPGHQVLÀRUXP tettkarse 1993 Lepidium ruderale tevkarse 2007 Leucanthemum vulgare prestekrage 2007 Leymus arenarius strandrug 2007 Ligusticum scoticum strandkjeks 1907 Ligustrum vulgare liguster 2007 NT Linaria vulgaris lintorskemunn 2004 Linum catharticum vill-lin 2004 /LWKRVSHUPXPRI¿FLQDOH legesteinfrø 1866 VU Lolium perenne raigras 2001 Lonicera xylosteum leddved 2007 Lotus corniculatus tiriltunge 2007 Luzula campestris markfrytle 2001 /X]XODPXOWLÀRUDVVSPXOWLÀRUD engfrytle 2007 Luzula pilosa hårfrytle 2007 Lycopus europaeus klourt 2007 Lysimachia vulgaris fredløs 2007 Maianthemum bifolium maiblom 2007 Malus x domestica eple 2005 Malus sylvestris villapal 2005 Malva alcea rosekattost 2007 Malva pusilla dvergkattost 1924 Matricaria maritima ssp maritima strandbalderbrå 2006 Matricaria perforata ugrasbalderbrå 2007 Medicago lupulina snegleskolm 2007 Medicago polymorpha kroksnegleskolm 1929 Medicago sativa ssp. sativa blålusern 2007 Melampyrum cristatum kam-marimjelle 1892 CR Melampyrum sylvaticum småmarimjelle 2004 Melica nutans hengeaks 2007 Melilotus albus hvitsteinkløver 2007 Melilotus altissimus strandsteinkløver 2004 0HOLORWXVRI¿FLQDOLV legesteinkløver 1981 Mentha arvensis åkermynte 1998 Moehringia trinervia maurarve 2004 Molinia caerulea blåtopp 1911

S K J Ø T S E L S P L A N 21 VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI OBSERVERT Mycelis muralis skogsalat 2007 Myosotis arvensis åkerforglemmigei 2007 Myosotis stricta dvergforglemmegei 2007 Myosotis sylvestris skogforglemmegei 2007 Myosotis ramosissima bakkeforglemmegei 1952 Myosotis laxa ssp. laxa bogeforglemmegei 1935 Myosurus minimus muserumpe 2007 NT

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Narcissus pseudonarcissus påskelilje 2006 Nepeta cataria legekattemynte 1949 CR Noccaea caerulescens vårpengeurt 2007 Odontites litoralis strandrødtopp 1892 Odontites vulgaris engrødtopp 2004 Ononis arvensis bukkebeinurt 2007 EN Orchis mascula vårmarihånd 1998 Ivar Holtan, skriftl. medd. Origanum vulgare bergmynte 2007 Othocallis siberica russeblåstjerne 2005 Oxalis acetosella gaukesyre 2007 Paris quadrifolia ¿UEODG 2007 Parthenocissus inserta villvin 2007 plantet Pastinaca sativa pastinakk 2003 Persicaria amphibia vass-slirekne 1981 Persicaria maculosa hønsegras 1981 Persicaria minor småslirekne 1912 NT Phedimus aizoon rakbergknapp plantet Phedimus spurius gravbergknapp 2007 Phleum phleoides smaltimotei 2007 EN Phleum pratense timotei 2007 Phragmites australis takrør 1981 Picea abies gran 2007 Pimpinella saxifraga gjeldkarve 2007 Pinus sylvestris furu 2007 Plantago major groblad 2007 Plantago maritima strandkjempe 2007 Plantago media dunkjempe 2007 Poa alpina fjellrapp 2007 Poa annua tunrapp 2007 Poa compressa ÀDWUDSS 2007 Poa nemoralis lundrapp 2007 Poa palustris myrrapp 1910 Poa pratensis engrapp 2007 Polygonatum odoratum kantkovall 2007 Polygonum aviculare tungras 2007 Polypodium vulgare sisselrot 2007 Populus sp. poppel 2007 Populus tremula osp 2007 Potentilla argentea sølvmure 2007 Potentilla crantzii ÀHNNPXUH 1981 Potentilla decora 1992 Potentilla erecta tepperot 1850 Potentilla neglecta grå sølvmure 1990 skal undersøkes nærmere Potentilla norvegica norsk mure 2007

22 S K J Ø T S E L S P L A N VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A OBSERVERT Potentilla thuringiaca tysk mure 2005 Primula veris marinøkleblom 2007 Prunella vulgaris blåkoll 2007 Prunus avium søtkirsebær 2006 Prunus cerasus surkirsebær 1933 plantet Prunus padus hegg 2007 Prunus spinosa slåpetorn 2007 Puccinellia capillaris taresaltgras 2001 Puccinellia maritima fjøresaltgras 1981 Pulsatilla pratensis kubjelle 2007 NT Pyrola minor perlevintergrøn 1855 Pyrola rotundifolia legevintergrøn 1854 Pyrus x communis pære 1909 plantet Quercus robur sommereik 2006 Ranunculus acris engsoleie 2007 Ranunculus auricomus nyresoleie 2007 5DQXQFXOXV¿FDULD vårkål 2007 Ranunculus polyanthemos krattsoleie 2007 Ranunculus repens krypsoleie 2007 Ranunculus sceleratus tiggersoleie 2003 Raphanus sativus reddik 1929 plantet Rhamnus catharticus geitved 2007 Ribes alpinum alperips 2004 Ribes uva-crispa stikkelsbær 2001 plantet Rorippa palustris brønnkarse 1981 Rosa canina steinnype 2007 Rosa dumalis kjøttnype 2007 Rosa majalis kanelrose 2007 Rosa rubiginosa eplerose 1937 plantet?? Rosa rugosa rynkerose 2007 Rosa villosa ssp. mollis bustnype 2004 Rubus idaeus bringebær 2007 Rubus saxatilis teiebær 2007 Rumex acetosa engsyre 2007 Rumex acetosella småsyre 2007 Rumex aquaticus vasshøymole 1998 Rumex crispus krushøymole 2007 Rumex longifolius høymole 1981 Sagina nodosa knopparve 2007 Sagina procumbens tunarve 2007 Salix caprea ssp. caprea selje 2007 Salix cinerea gråselje 2004 Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia svartvier 2004 Salix pentandra istervier 1913 Sambucus racemosa rødhyll 2007 6DSRQDULDRI¿FLQDOLV såpeurt 2007 plantet Saxifraga granulata nyresildre 2007 Saxifraga osloensis oslosildre 2007 NT Saxifraga tridactylites WUH¿QJHUVLOGUH 2007 Schedonorus pratensis engsvingel 2005 Scilla sibirica russeblåstjerne 2007

S K J Ø T S E L S P L A N 23 VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI OBSERVERT Scirpus sylvaticus skogsivaks 2007 Scleranthus annuus ettårsknavel 1981 Scleranthus perennis ÀHUnUVNQDYHO 2007 Scrophularia nodosa brunrot 2007 Scutellaria galericulata skjoldbærer 2007 Sedum acre bitterbergknapp 2007 Sedum album hvitbergknapp 2007

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Sedum annuum småbergknapp 2007 Selinum carvifolia krusfrø 1929 Senecio viscosus klistersvineblom 2007 Senecio vulgaris åkersvineblom 2007 Seseli libanotis hjorterot 2007 NT Setaria viridis grønn busthirse 1981 Silene latifolia ssp. alba hvit jonsokblom 2004 Silene nutans nikkesmelle 2007 NT 6LOHQHXQLÀRUD strandsmelle 2007 Sinapis arvense åkersennep 2004 6LV\PEULXPRI¿FLQDOH veisennep 2007 Solanum dulcamara slyngsøtvier 2007 Solidago canadensis kanadagullris 2006 Solidago virgaurea gullris 2007 Sonchus arvensis åkerdylle 2007 Sonchus asper stivdylle 2007 Sonchus oleraceus haredylle 2006 Sorbus aria sølvasal 2007 NT Sorbus aucuparia rogn 2007 Sorbus hybrida rognasal 2007 Sorbus intermedia svensk asal 2004 DD Sorbus latifolia breiasal 2003 Tore Berg, muntl. medd. Sorbus norvegica norsk asal 2001 Sorbus rupicola bergasal 2007 Sparganium angustifolium ÀRWJUDV 1850 Sparganium emersum stautpiggknopp 1932 Sparganium erectum kjempepiggknopp 1854 Spergularia salina saltbendel 1929 Stellaria graminea grasstjerneblom 2007 Stellaria media vassarve 2007 Stellaria nemorum skogstjerneblom Suaeda maritima saftmelde 1981 Succsisa pratensis blåknapp 2007 Swida sanguinea villkornell 2006 Syringa vulgaris syrin 2007 plantet Tanacetum vulgare reinfann 2007 Taraxacum friesii osloløvetann 1981 Taraxacum laetum 1952 Taraxacum seksjon Obliqua kystløvetann 2004 Taraxacum seksjon Ruderalia ugrasløvetann 2004 Thalictrum simplex smalfrøstjerne 1850 VU Thymus pulegioides bakketimian 2006 Tilia cordata lind 2004 Torilis japonica rødkjeks 2007

24 S K J Ø T S E L S P L A N VITENSKAPELIG NAVN NORSK NAVN SIST KOMMENTAR/RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A OBSERVERT Tragopogon pratensis geitskjegg 2007 Trifolium arvense harekløver 2007 Trifolium aureum gullkløver 2007 Trifolium fragiferum jordbærkløver 1896 EN Trifolium hybridum alsikekløver 2007 Trifolium medium skogkløver 2007 Trifolium montanum bakkekløver 2007 CR Trifolium pratense rødkløver 2007 Trifolium repens hvitkløver 2007 Triglochin maritima fjøresauløk 1981 Triglochin palustris myrsauløk 1910 Turritis glabra tårnurt 2007 Tussilago farfara hestehov 2006 Ulmus glabra alm 2007 NT Urtica dioica stornesle 2007 Vaccinium myrtillus blåbær 2007 Vaccinium vitis-idaea tyttebær 2006 9DOHULDQDRI¿FLQDOLV legevendelrot 2007 VU Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia vendelrot 2005 Verbascum nigrum mørkt kongslys 2006 Verbascum thapsus ¿OWNRQJVO\V 2007 Veronica agrestis åkerveronika 2007 Veronica arvensis bakkeveronika 2007 Veronica chamaedrys tveskjeggveronika 2007 9HURQLFDRI¿FLQDOLV legeveronika 2007 Veronica opaca mørkveronika 2005 Veronica scutellata veikveronika 1855 Veronica serpyllifolia snauveronika 2007 Veronica spicata aksveronika 2007 VU Veronica verna vårveronika 1961 NT Viburnum opulus krossved 2007 Vicia cracca fuglevikke 2007 Vicia hirsuta tofrøvikke 2007 Vicia sepium gjerdevikke 2007 Vicia sylvatica skogvikke 2007 Vicia tetrasperma ¿UIU¡YLNNH 2006 Vincetoxicum rossicum russesvalerot 2007 Viola arvensis åkerstemorsblom 2007 Viola canina coll. HQJ¿RO 2007 Viola collina EDNNH¿RO 2007 Viola hirta ORGQH¿RO 2007 VU Viola mirabilis NUDWW¿RO 2007 Viola odorata PDUV¿RO 2007 Tore Berg, muntl. medd. Viola riviniana VNRJ¿RO 2007 Viola rupestris ssp. rupestris VDQG¿RO 2007 Viola tricolor stemorsblom 2007 Viscaria vulgaris engtjæreblom 2007 Woodsia alpina fjell-lodnebregne 2007 Woodsia ilvensis lodnebregne 2007 Sum 504

S K J Ø T S E L S P L A N 25 5 TABELL OVER REGISTRERTE SOPPARTER PÅ HOVEDØYA (FUNN FØR 2004)

* Mengdeangivelse for arter på undersøkt lokalitet: 1 - 1-2 forekomster 2 – spredte forekomster 3 – spredt til lokalt vanlig i området 4 – vanlig i store deler av området 5 – vanlig og til dels dominerende art H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

Vitenskapelig navn Norsk navn Bot. Mus, UiO Data fra oktober Rødliste Registrerte 2004 (Egil staus kollekte fra før Bendiksen) * 2004 Agaricus campestris beitesjampinjong 1 1 Agaricus macrosporus kjempesjampinjong Agaricus sylvaticus blodsjampinjong Agrocybe praecox våråkersopp 1 Amanita citrina JXOÀXHVRSS 2 Amanita muscaria U¡GÀXHVRSS 2 Amanita pantherina SDQWHUÀXHVRSS 12 Amanita rubescens U¡GQHQGHÀXHVRSS 2 Amanita vaginata JUnULQJO¡VÀXHVRSS 1 Anthracobia maurilabra 1 Antrodia serialis rekkekjuke 1 Armillaria borealis skoghonningsopp 2 (A.m.coll.) Arrhenia spathulata mosekantarell 1 Auricularia mesenterica skrukkeøre 1 Baeospora myosura konglemyldrehatt 1 1 Bisporella citrina gult dvergbeger 1 Bjerkandera adusta svartrandkjuke

Bolbitius titubans halmsopp 1 Boletus appendiculatus messingrørsopp 1 Boletus badius Svartbrun rørsopp 1 Boletus betulicola 1 Boletus edulis steinsopp 1 Boletus luridus ildrørsopp 1 Boletus reticulatus bleklodden steinsopp Bovista nigrescens stor eggrøyksopp 1 Bovista plumbea Liten eggrøyksopp 1 Bovista pusilla dverrøyksopp 1 Bovista tomentosa kalkrøyksopp 1 Calocera cornea dverggaffel 1 Calocybe carnea rosa fargehatt 1 Calocybe gambosa vårfagerhatt 2 Calvatia utriformis ruterøyksopp 1 Camarophyllopsis foetens stanknarrevokssopp VU Camarophyllopsis hymenocephala 1EN Cantharellus cibariu kantarell 1 Chlorociboria aeruginosa storsporet grønnbeger 1 Chroogomphus rutilus rabarbrasopp 1 4 Clavulinopsis corniculata JXOVPn¿QJHUVRSS 1 Clavulinopsis luteoalba Blektuppetsmåkøllesopp 1 Clitocybe dealbata lumsk traktsopp

26 S K J Ø T S E L S P L A N Vitenskapelig navn Norsk navn Bot. Mus, UiO Data fra oktober Rødliste Registrerte 2004 (Egil staus

kollekte fra før Bendiksen) * H O V E D Ø Y A 2004 Clitocybe fragrans hvit anistraktsopp 1 Clitocybe geotropa heggetraktsopp 1 Clitocybe metachroa grå traktsopp 1 Collybia alpina EUXQÀDWKDWW 1 Collybia asema KRUQJUnÀDWKDWW 1 &ROO\ELDFRQÀXHQV NO\QJHÀDWKDWW 1 Collybia ocior VWUHQJHÀDWKDWW 1 Collybia peronata SHSSHUÀDWKDWW 11 Collybia tuberosa Spissknollet falthatt 1 Conocybe lactea Hvit kjeglesopp 1 Conocybe siliginea 1 Cortinarius anomalus bjørkeslørsopp 1 Cortinarius anthracinus karminslørsopp 1 Cortinarius balteatocumatilis eikeslørsopp 1 Cortinarius casimiri 1 Cortinarius cotoneus hasselslørsopp 1 VU Cortinarius cyanites Rødnende slørsopp 1 Cortinarius duracinus spissfotslørsopp 1 Cortinarius cf. ferruginipes 1 &RUWLQDULXVÀH[LSHV pelargoniumslørsopp 1 2 Cortinarius largus lys eikeslørsopp 1 1 Cortinarius olearioides safranslørsopp VU Cortinarius olivaceofuscus Oliven kanelslørsopp 1 Cortinarius variecolor blåkantslørsopp Crepidotus mollis Myk musslingsopp 1 Crucibulum laeve Vanlig brødkorg 1 1 Dermoloma pseudocuneifolium narregrynmusserong vu Dichomitus campestris hasselkjuke 2 1 Disciseda candida skålrøyksopp 1 CR Encoelia furfuracea lærskål 1 Entoloma aprile aprilrødskivesopp 1 Entoloma chalybaeum Svartblå rødskivesopp 1 Entoloma incanum Grønn rødskivesopp NT Entoloma griseocyaneum Lillagrå rødskivesopp NT Entoloma parulense NT Entoloma rhodopolium lumsk rødskivesopp 3 Entoloma sericeum beiterødskivesopp 1 Entoloma turbidum sumprødskivesopp 1 Erysiphe galeopsidis 1 Exidia glandulosa svartbevre 1 Flammulina velutipes vintersopp 1 Fomes fomentarius knuskkjuke 1 Fomitopsis pinicola rørandkjuke 1 Ganoderma applanatum ÀDWNMXNH 12 Geastrum campestre Ru jordstjerne 3 CR Hapalopilus nidulans kanelkjuke 1 Hebeloma crustuliniforme coll. vanlig reddiksopp 4 Hebeloma theobrominum Rødbrun rediksopp 1 Helvella macropus Lodden begermorkel 1 Helvella solitaria Liten røykbegermorkel 1 Heterobasidion annosum rotkjuke 1 Hygrocybe ceracea skjør vokssopp 1 Hygrocybe coccinea mønjevokssopp 1 1

S K J Ø T S E L S P L A N 27 Vitenskapelig navn Norsk navn Bot. Mus, UiO Data fra oktober Rødliste Registrerte 2004 (Egil staus kollekte fra før Bendiksen) * 2004 Hygrocybe conica kjeglevokssopp 1 2 Hygrocybe persistens Spiss vokssopp 1 Hygrocybe pratensis engvokssopp 1 2 Hygrocybe punicea skarlagenvokssopp 1 1 Hygrocybe quieta rødskivevokssopp NT Hygrocybe turunda Mørkskjellet vokssopp NT

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Hygrocybe virginea krittvokssopp 1 2 Hymenogaster arenarius 1NT Hymenogaster griseus 1NT Hymenogaster muticus 1NT Hyphodontia breviseta Hyphodontia crustosa 1 Hypholoma fasciculare Besk svovelsopp 1 Hypoxylon sp. kullsopp 1 Inocybe geophylla silketrevlesopp 3 Inocybe nitidiuscula rosastilket trevlesopp 2 Inonotus obliquus kreftkjuke 1 1 Inonotus tomentosus ¿OWNMXNH 1NT Laccaria fraterna 1 Lactarius evosmus Bøkebelteriske NT Lactarius mitissimus branngul riske 5 Lactarius necator svartriske 3 Lactarius pubescens Blek skjeggriske 1 Lactarius torminosus skjeggriske 1 Lactarius zonarius 1 Leccinum pseudoscabrum hasselskrubb Leccinum scabrum brunskrubb 1 Lepista irina irisridderhatt 1 Lepista sordida Lillabrun ridderhatt 1 Leptorhaphis atomaria 1 Leucopaxillus giganteus kjempetraktmusserong 1 Lindtneria trachyspora 1EN Lycoperdon lividum sandrøyksopp 1 Lycoperdon perlatum vorterøyksopp 1 Lyophyllum decastes Grå knipesopp 1 Lyophyllum rancidum rotgråhatt 1 Marasmius epiphyllus løvseigsopp 1 Marasmius oreades nelliksopp 1 Melanogaster broomeianus slimknoll 1 Microglossum fuscorubens kobbertunge VU Micromphale foetidum stankseigsopp 2 Morchella esculenta rundmorkel 1 DD Mycena epipterygia ÀnKHWWH 1 0\FHQD¿ORSHV stripehette 2 Mycena galericulata rynkehette 1 Mycena niveipes vårhette 1 Mycena polygramma sølvhette 3 Mycena pura reddikhette 1 Mycena stipata knippeluthette 1 Oligoporus tephroleucus melkekjuke 1 Omphalina pyxidata Brun navlesopp 1 Oxyporus populinus lønnekjuke 1

28 S K J Ø T S E L S P L A N Vitenskapelig navn Norsk navn Bot. Mus, UiO Data fra oktober Rødliste H O V E D Ø Y A Registrerte 2004 (Egil staus kollekte fra før Bendiksen) * 2004 Peckiella lateritia Blek riskesnylter 1 Peziza echinospora Brun brannbegersopp 1 Peziza praetervisa Vanlig brannbegersopp 1 Peziza succosa Gulnende begersopp 1 Phaeomarasmius erinaceus skjellbrunhatt 1 Phanerochaete sordida 1 Phellinus conchatus seljekjuke 1 Phlebia tremellosa gelénettsopp Pholiota heteroclita bjørkeskjellsopp 1 Pholiota highlandensis blåskjellsopp 1 Pholiota mutabilis stubbeskjellsopp 1 Pholiota populnea ospeskjellsopp 1 NT Pholiota squarrosa raspskjellsopp 1 Pholiota tuberculosa fnokkskjellsopp Piptoporus betulinus knivkjuke 1 Pleurotus dryinus Seig østerssopp 1 Pleurotus ostreatus blågrå østerssopp Pluteus atricapillus Vanlig skjermsopp 1 Pluteus romellii gulfotskjermsopp 1 NT Polyporus ciliatu Finporet vinterstilkkjuke 1 Polyporus varius sokkjuke 1 Psathyrella candolleana Hvit sprøsopp 1 Psathyrella spadicea Stor knippesprøsopp 1 Pseudocraterellus undulatus Grå trompetsopp 1 Psilocybe montana 5¡GEUXQÀHLQVRSS 1 Puccinia 1 5DGXORP\FHVFRQÀXHQV Foranderlig barksopp 1 Ramariopsis subtilis (OHJDQWVPn¿QJHUVRSS NT Resinicium bicolor grynbarksopp 1 Rhytisma acerinum O¡QQHWM UHÀHNN 1 Rozites caperatus rimsopp 1 Russula cf. cessans furukremle 1 Russula delica traktkremle 1 5 Russula depallens Bleknende kremle 1 Russula fellea bøkekremle 1 Russula intermedia stor bjørkekremle 1 1 Russula lutea smørkremle 1 Russula integra mandelkremle 2 Russula ochroleuca skarp gulkremle 2 Russula puellaris frøkenkremle 1 Russula rhodopoda lakkremle 1 Russula risigallina kameleonkremle 1 Russula torulosa 1 Russula velenovskyi stor teglkremle 2 Russula vesca nøttekremle 1 Scleroderma bovista Glatt potetrøyksopp 1 Stereum hirsutum ragglærsopp 1 Stereum rugosum skorpelærsopp 1 Strobilurus tenacellus Bitter konglehatt 1 Stropharia coronilla Oker kragesopp 1 Suillus granulatus Ringløs smørsopp 1

S K J Ø T S E L S P L A N 29 Vitenskapelig navn Norsk navn Bot. Mus, UiO Data fra oktober Rødliste Registrerte 2004 (Egil staus kollekte fra før Bendiksen) * 2004 Thelephora palmata ¿QJHUIU\QVHVRSS 1 Thelephora penicillata skjeggfrynsesopp 1 Thelephora terrestris frynsesopp 1 Tomentella stuposa 1 Tomentella sublilacina 1 Tomentella umbrinospora 1

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Trametes hirsuta raggkjuke 2 Trametes ochracea beltekjuke 1 Trechispora microspora 1 Trechispora mollusca mykkjuke 1 Tremella foliacea bladgelesopp 1 Trichaptum abietinum ¿RONMXNH 1 Trichaptum fuscoviolaceum 7DQQHW¿RONMXNH 1 Tricholoma album reddikmusserong 1 3 Tricholoma equestre riddermusserong 1 Tricholoma fulvum bjørkemusserong 1 2 Tricholoma imbricatum Finskjellet musserong 1 Tricholoma scalpturatum Gulnende jordmusserong 1 Tricholoma sulphureum svovelmusserong 1 3 Tubaria conspersa 1 Tubaria furfuracea pinnehatt 1 7XORVWRPD¿PEULDWXP grov styltesopp EN Vascellum pratense engrøyksopp 2

30 S K J Ø T S E L S P L A N 6. TABELL OVER REGISTRERTE MOSER PÅ HOVEDØYA

Artsliste over registrerte moser på Hovedøya i dag og for ca 150 år siden. H O V E D Ø Y A For sjeldne arter er nøyaktig plassering av funnsted angitt med UTM-koordinater fra kartblad ASKER 1814 I (M711). Navnsetting av moser følger Frisvoll et al. (1995). Frekvensangivelser: d = vanlig og stedvis dominant, v = vanlig. x = forekommer, sj = sjelden og tilfeldig. R = rødlisteart og angitt med uthevet skrift i tabellen nedenfor. K = angir spe- VLHOWNDONDYKHQJLJHHOOHUNDONNUHYHQGHDUWHU3ODQWHJHRJUD¿VNWLOK¡ULJKHW6% VXERVHDQLVN VYDNWYHVW- lig), SV = sørvestlig (nemoral), S = sørlig, SØ = sørøstlig, Ø = østlig. BA = svakt alpine som vokser ned i boreal skogsone.

Latinsk navn Norsk navn Frekvens 3ODQWHJHRJUD¿ Barbilophozia barbata Skogskjeggmose x(fuktig berg) Cephaloziella divaricata Flokepistremose x(fuktig berg) Ø Chiloscyophus minor Grynblonde x(fuktig leire?) BA? Lophozia excisa 5DEEHÀLN x(paa grøftekanter) Lophozia ventricosa *URNRUQÀLN x(fuktig berg) R/SØ Mannia fragrans Duftsepter Paa en stenet bakke paa øens sydøstligste side Marchantia polymorpha Ugrastvare sj(fuktig Jord) S Metzgeria furcata Gulbandmose v(paa træer) S Porella platyphylla Almeteppemose x(kalkholdige Klipper) Ptilidium ciliare Mattefrynsemose x(Jord,Klipper) Radula complanata .UDQVÀDWPRVH v(berg/trestammer) SØ Riccia glauca Blågaffelmose sj(nøgen Jord) S R. sorocarpa Stjernegaffelmose [ Q¡JQH-RUGÀHNNHU S/K Scapania aequiloba Akstvebladmose x(paa kalk-klipper) Abietinella abietina Granmose v-d(tørt kalkberg) SØ Aloina rigida Ranktøffelmose sj(kalkrik leirjord) Amblystegium serpens Trådkrypmose v(bar jord/trerøtter) Andreaea rupestris Bergsotmose x(alm. paa Eruptiver) K Anomodon longifolium Tepperaggmose x (basis av løvtrær) SV A. viticulosus Kalkraggmose v(kalkbergvegger) S Atrichum undulatum Stortaggmose x(fuktig moldjord) S Barbula convoluta Slireskruemose x(naken jord/leirskifer) S B. unguiculata Vegskruemose x(fuktig leirjord) Brachythecium albicans Bleiklundmose v(tørre kalkrabber) B. glareosum Gull-lundmose sj(kalkskifer) B. populeum Ospelundmose v(berg/trerøtter) %UHÀH[XP Sprikelundmose x-v(jord,stein) B. salebrosum Lilundmose x(fuktig jord,stubber) B. velutinum Fløyelslundmose x(jord/stein) K Bryoerythrophyllum recurvirostrum Rødfotmose x-v(kalkbergsprekker) Bryum algovicum (=B.pendulum) Ribbevrangmose x(på strandklipper) SB B. alpinum Koppervrangmose sj(våt strandklippe) B. argenteum Sølv-vrangmose x(sandig jord) B. bimum Snerpvrangmose x(fuktig jord/berg) B. caespiticium Murvrangmose x(naken jord/mur) B. capillare Skruevrangmose x-v(jord/klipper) B. pseudotriquetrum Bekkevrangmose sj (fuktig sig) S Calliergonella cuspidata Sumpbroddmose sj(fuktig sig, sump) S C. lindbergii Engbroddmose x( fuktig eng) K Campylium chrysophyllum Sigdstjernemose x(tørre kalkberg)

S K J Ø T S E L S P L A N 31 Latinsk navn Norsk navn Frekvens 3ODQWHJHRJUD¿ C. stellatum Myrstjernemose sj(fuktig kalksig) K Campylophyllum halleri Hakemose x (kalkskifer) Ceratodon purpureus Ugrasvegmose x(jord,klipper) Cirriphyllum piliferum Lundveikmose x(skyggefull skog) Climacium dendroides Palmemose x(fuktig jord) K &UDWRQHXURQ¿OLFLQXP Kalkmose sj(lokalt kalksig) K/S Ctenidium molluscum Kammose v-d(paa Siluren)

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Dicranum bonjeani Pjusksigdmose sj(fuktig sig) D. scoparium Ribbesigdmose v-d(tørre rabber) SØ D. spurium Rabbesigdmose x (tørr bergrabbe) K Distichium inclinatum Striplanmose x(kalkskifersprekker) K 'LWULFKXPÀH[LFDXOH Storbustmose v-d(kalkrabber) Drepanocladus aduncus Leirklomose sj( rik sumpig jord) K/S Encalypta ciliata Gullklokkemose v(klippesprekker) K E. streptocarpa Storklokkemose v-d(kalkrabber) K/R E. vulgaris Småklokkemose v(tørr leirskifer) SØ Eurhynchium angustirete(E.striatum) Hasselmoldmose x-v(bar jord i løvskog) S E. hians(E.swartzii) Oremoldmose sj(naken moldjord) E. pulchellum(E. strigosum) Krypmoldmose x(jord/trerøtter) Fissidens adianthoides Saglommemose x(sigpåv.)leirskifer F. osmundioides Stivlommemose x(fuktig jord) SØ F. viridulus Leirlommemose x(leirjord) Funaria hygrometrica Pestbråtemose x(naken jord) BA *ULPPLDDI¿QLV *RYDWD Seterknausing x(kalkberg) G. anodon Vomknausing x(loddrette klippevegger nær SØ-kysten) Ø G. hartmanii Sigdknausing x(skyggefull rabbe) G. muehlenbeckii Blokk-knausing v(på rullestein) S G. ovalis (G.commutata) Raggknausing x(strandklipper) S G. pulvinata Hvitknausing x(tørre kalk-klipper) S Gymnostomum aeruginosum Bergrotmose x(sigpåv.) S? Hedeniella heimii (Pottia h.) Fjæremose x(jordfylte bergrifter) Hedwigia ciliata Gråsteinmose x(kalk-klipper) S Homalia trichomanoides Glansmose v(berg/trestammer) S Homalothecium lutescens Sandsilkemose sj(eng v/Klosterruinene) H. sericeum Krypsilkemose v-d(kalkberg/mur) K/Ø Homomallium incurvatum Klamremose x-v(tørr kalk/leirskifer) Hylocomium splendens Etasjemose x-v(fuktig skog/eng) Hypnum cupressiforme 0DWWHÀHWWH v-d(berg/trestammer) Ø Leucodon sciuroides Ekornmose v(kalkbergvegger) SV Isothecium alopecuroides(I.myurum) Rottehalemose x(fuktig berg) K Mnium marginatum Rødmetornemose x(fuktige klipperifter) BA/K Myurella julacea Skåltrinnmose x(fuktige bergrifter) S Orthotrichum anomalum Fakkelbustehette x(kalk/leirskifer) S O. cupulatum Strandbustehette x(strandberg) O. rupestre Faksbustehette x(loddrette klipper) Palustriella commutata Kalktuffmose sj(lokalt kalksig) SØ Paraleucobryum longifolium Sigdnervemose x(diabasgang) S 3ODJLRPQLXPDI¿QH Skogfagermose x(skyggefull skog) S P. cuspidatum Krypfagermose v(kalkberg/trerøtter) SB P. undulatum Krusfagermose x(fuktig løvskog)

32 S K J Ø T S E L S P L A N Latinsk navn Norsk navn Frekvens 3ODQWHJHRJUD¿ H O V E D Ø Y A Plagiopus oederiana Nåleputemose x(kalkklipper) Pleurozium schreberi Furumose x-v(tørre kalkberg) Pogonatum urnigerum Vegkrukkemose x(veikant) Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose x(tørre kalkrabber) P. piliferum Rabbebjørnemose x(tørre kalkrabber) Pohlia cruda Opalnikkemose x(bergsprekker) Pottia intermedia Engbegermose x(grus nær sydpynten) R/SØ Pseudoleskeella catenulata Stumptråklemose x(skyggefull silurkalk) R/SØ Pterygoneuron ovatum Stjertmose x(grus under loddrett bergvegg nær sydpynten) Ptilium crista-castrensis Fjærmose x(fuktig skogkant?) SØ Pylaisia polyantha Ospemose x(løvtrestammer) Racomitrium canescens Sandgråmose x(tørr jord/stein) SB R. lanuginosum Heigråmose x(kalkrabbe?) S Rhodobryum roseum Rosettmose x(skyggefull moldjord) Rhytidiadelphus squarrosus Engkransemose x-v( grasbakke/eng) R. triquetrus Storkransemose v-d(fuktig skog/berg) NØ Rhytidium rugosum Labbmose v-d(tørre kalkrabber) Saelania glaucescens Irrmose x(klippesprekker) Sanionia uncinata Klobleikmose x(fuktige steder) Schistidium apocarpum coll. Div. blomstermoser v(kalkberg) K S. maritimum Saltblomstermose x(tørre kalkklipper) Scorpidium cossonii Brunmakkmose sj(lokal riksump) Seligeria recurvata Bueblygmose v(loddr. porfyrklipper) K Syntrichia ruralis Putehårstjerne v(jorddekte klipper) Tetraphis pellucida Firtannmose v(råtten ved) K Thuidium recognitum Kalktujamose x(fuktig jord) S/K Tortella fragilis Skjørvriemose x(sumpig jord v.sjøen) K T. tortuosa Putevriemose v-d(kalkbergvegger) S Tortula muralis Murtustmose x-v(tørr leirskifer) S? T. lanceola Tannbegermose sj(steinet grunn på øyas sydøstside nær stranda) T. subulata Skruetustmose x(bergsprekker/mur) S

S K J Ø T S E L S P L A N 33 7. TABELL OVER REGISTRET LAV PÅ HOVEDØYA

Latinsk navn Norsk navnVitenskapelig Frekvensnavn Vitenskapelig navn 3ODQWHJHRJUD¿ Weissia controversa TannkrusmoseEvernia prunastri x(jord i klippesprekk)Physcia dubia R W. perssonii? StripekrusmoseFarnoldia hypocrita sjekke kollekt Physcia tenella Farnoldia jurana Physconia enteroxantha Vitenskapelig navn Flavocetraria cucullata Placidium lachneum Acarospora cervina Flavocetraria nivalis Placidium rufescens Acarospora discreta Fuscopannaria leucophaea Placynthium nigrum Acarospora impressula Hypocenomyce caradocensis Porpidia speirea Acarospora macrospora Hypocenomyce scalaris Protopannaria pezizoides

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Anaptychia ciliaris Hypogymnia physodes Pseudevernia furfuracea Anaptychia runcinata Hypogymnia tubulosa Psora decipiens Anema decipiens Ionaspis epulotica Psora globifera Anema nummularium Ionaspis rhodopis Psorotichia schaereri Arthopyrenia grisea Lasallia pustulata Pyrenopsis impolita Aspicilia calcarea Lecanora argentata Rhizocarpon disporum Aspicilia cinerea Lecanora campestris Rhizocarpon geographicum Bacidia bagliettoana Lecanora cenisia Rhizocarpon petraeum Bellemerea cinereorufescens Lecanora conizaeoides Rimularia gibbosa Buellia badia Lecanora muralis Rimularia insularis Caloplaca cerina Lecanora rupicola Rinodina gennarii Caloplaca decipiens Lecanora subintricata Sarcogyne regularis Caloplaca ferruginea Lecanora sulphurea Scoliciosporum umbrinum &DORSODFDÀDYRUXEHVFHQV Lecidea fuscoatra Squamarina cartilaginea Caloplaca saxicola Lecidea lapicida Squamarina degelii Caloplaca sinapisperma Lecidea tessellata Staurothele frustulenta Candelaria concolor Lecidella carpathica Strangospora moriformis Catillaria chalybeia Lecidoma demissum Synalissa symphorea Catillaria lenticularis Lempholemma botryosum Tephromela atra Catillaria nigroclavata Leptogium cyanescens Thelidium decipiens Cetraria aculeata Leptogium lichenoides Thelidium incavatum Cetraria islandica Lobothallia radiosa Thermutis velutina Chaenotheca furfuracea Melanelia exasperatula Thyrea confusa Cladonia arbuscula Melanelia fuliginosa Toninia aromatica Cladonia borealis Melanelia subaurifera Toninia cinereovirens Cladonia chlorophaea Metamelaena caesiella Toninia sedifolia Cladonia foliacea Mycobilimbia carneoalbida Trapelia obtegens Cladonia furcata Mycobilimbia lurida Tremolecia atrata Cladonia macrophylla Neofuscelia pulla Umbilicaria deusta Cladonia pocillum Ochrolechia parella Umbilicaria hirsuta Cladonia pyxidata Parmelia saxatilis Verrucaria caerulea Cladonia rangiformis Parmelia sulcata Verrucaria hochstetteri Cladonia rei Parmeliopsis ambigua Verrucaria muralis Cladonia stricta Peltigera canina Verrucaria nigrescens Cladonia subulata Peltigera collina Vulpicida pinastri Cladonia turgida Peltigera elisabethae Xanthoparmelia conspersa Cladonia uncialis Peltigera horizontalis Xanthoparmelia somloensis Collema cristatum Peltigera lepidophora Xanthoria aureola &ROOHPDÀDFFLGXP Peltigera praetextata Xanthoria parietina Collema fuscovirens Peltigera rufescens Xanthoria polycarpa Collema polycarpon Pertusaria leioplaca Xanthoria sorediata Dermatocarpon miniatum Phaeophyscia orbicularis Diploschistes muscorum Physcia adscendens Diploschistes scruposus Physcia caesia Endocarpon pusillum

34 S K J Ø T S E L S P L A N 8. VEGETASJONEN PÅ OG RUNDT KLOSTERRUINENE PÅ HOVEDØYA I 2003

Vitenskapelig navn norsk navn På ruinene På bakken nær ruinene H O V E D Ø Y A Acer platanoides spisslønn 1 stort vakkert individ. Fjernes ikke Acinos arvense bakkemynte 1 1 Achillea millefolium ryllik 1 1 Agrostis capillaris engkvein 1 Alchemilla glaucescens À¡\HOVPDULNnSH 1 Alchemilla spp marikåpe 1 Allium vineale strandløk 1 Anthriscus sylvestris hundekjeks 1 bør fjernes Anthyllis vulneraria rundskolm 1 Aquilegia vulgaris akeleie 1 Arenaria serpyllifolia sandarve 1 Artemisia campestris markmalurt 1 Artemisia vulgaris burot 1 1 bør fjernes Asplenium ruta-muraria murburkne 1 Barbarea vulgaris vinterkarse 1 må fjernes Berberis vulgaris berberiss 1 må fjernes Bergenia sp bergblomst * 1 bør fjernes Berteroa incana hvitdodre 1 1 Bromus hordeaceus lodnefaks 1 Campanula persicifolia fagerklokke 1 Campanula rotundifolia blåklokke 1 1 Carex muricata piggstarr 1 Capsella bursa-pastoris gjetertaske 1 må fjernes Centaurea scabiosa fagerknoppurt 1 Cerastium arvense ssp. vulgare storarve 1 1 Cerastium fontanum vanlig arve 1 Cerastium tomentosum sølvarve 1 må fjernes Chelidonium majus svaleurt 1 1 Cirsium arvense åkertistel 1 må fjernes Cirsium vulgare veitistel 1 må fjernes Convolvulus arvensis åkervindel 1 bør fjernes Cystopteris fragilis skjørlok 1 NB må beskyttes Dactylis glomerata hundegras 1 1 bør fjernes Elymus caninus hundekveke 1 Elymus repens kveke 1 må fjernes Erodium cicutarium tranehals 1 Erysimum hieracifolium berggull 1 1 bør fjernes Fallopia dumetorum krattslirekne 1 Festuca ovina sauesvingel 1 Festuca pratensis engsvingel 1 Festuca rubra rødsvingel 1 1 Filipendula vulgaris knollmjødurt 1 Fragaria vesca markjordbær 1 Fragaria viridis nakkebær 1 Fraxinus excelsior ask 1 1 må fjernes )XPDULDRI¿FLQDOLV jordrøk 1 *DOHRSVLVEL¿GD vrangdå 1 bør fjernes Galium album stormaure 1 bør fjernes Galium verum gulmaure 1 1 Geranium pratense engstorkenebb 1 1 NB må beskyttes Geranium pusillum småstorkenebb 1 1 Geranium robertianum stankstorkenebb 1 bør fjernes

S K J Ø T S E L S P L A N 35 Vitenskapelig navn norsk navn På ruinene På bakken nær ruinene Geum urbanum kratthumleblom 1 bør fjernes Glechoma hederacea krossknapp 1 Hypericum perforatum prikkperikum 1 Lactuca serriola taggsalat 1 bør fjernes Lamium purpureum rødtvetann 1 Leontodon autumnale følblom 1 bør fjernes Leucanthemum vulgare prestekrage 1 1 Linaria vulgaris lintorskemun 1 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Lonicera xylosteum leddved 1 NB må beskyttes Lotus corniculatus tiriltunge 1 Malva alcea rosekattost * 1 NB må beskyttes Medicago lupulina snegleskolm 1 Myosotis arvensis åkerforglemmegei 1 Phleum phleoides smaltimotei 1 1 Plantago major groblad 1 bør fjernes Plantago media dunkjempe 1 Poa alpina fjellrapp 1 Poa annua tunrapp 1 1 Poa compressa ÀDWUDSS 1 Poa pratensis coll. engrapp 1 Polypodium vulgare sisselrot 1 NB må beskyttes Potentilla argentea sølvmure 1 1 Prunella vulgaris blåkoll 1 Ranunculus acris engsoleie 1 Ranunculus reptans krypsoleie 1 bør fjernes Ribes uva-crispa stikkelsbær 1 bør fjernes Rosa dumalis kjøttnype 1 bør fjernes Rubus idaeus bringebær 1 må fjernes Rubus saxatilis teiebær 1 1 må fjernes Scleranthus annuus ettårsknavel 1 Scrophularia nodosa brunrot 1 Sedum acre bitterbergknapp 1 Sedum album hvitbergknapp * 1 Sedum ewersii høstbergknapp * 1 Sedum hybridum sibirbergknapp 1 Sedum spurium gravbergknapp * 1 må fjernes Sedum telephium smørbukk 1 Senecio viscosus klistersvineblom 1 1 bør fjernes Senecio vulgaris åkersvineblom 1 bør fjernes Seseli libanotis hjorterot 1 1 NB må beskyttes Solanum dulcamara slyngsøtvier 1 bør fjernes Sonchus arvensis åkerdylle 1 bør fjernes Stellaria graminea grasstjerneblom 1 Stellaria media vassarve 1 bør fjernes Taraxacum ruderalia ugrasløvetann 1 1 må fjernes Tragopogon pratensis geitskjegg 1 Trifolium arvense harekløver 1 1 Trifolium pratense rødkløver 1 Trifolium repens hvitkløver 1 1 Urtica dioica stornessle 1 1 må fjernes Verbascum nigrum mørkt kongslys 1 1 Veronica chamaedrys tveskjeggveronika 1

36 S K J Ø T S E L S P L A N Vitenskapelig navn norsk navn På ruinene På bakken nær ruinene H O V E D Ø Y A 9HURQLFDRI¿FLQDOLV legeveronika 1 Veronica serpyllifolia snauveronika 1 Veronica spicata aksveronika 1 1 NB må beskyttes Vicia cracca fuglevikke 1 1 bør fjernes Vicia sepium gjerdevikke 1 bør fjernes Vicia tetrasperma ¿UIU¡YLNNH 1 Viola arvensis åkerstemorsblom 1 SUM 56 82

Det store lønnetreet som står utenfor ruinene nærmest gressplenen bør få stå igjen. Det skaper atmos- fære og er et markant innslag i landskapsbilledet.

Bør fjernes: stornesle, bringebær, løvetann, bergenia, berberiss som vokser oppe på muren, groblad, ask, vrangdå, kjøttnype, teiebær, åkertistel, veitistel, vassarve, løvetann, fuglevikke, gjerdevikke, hundekjeks, gjeterkarse, kveke, stormaure, berggull, vinterkarse og burot. Planter med * er plantet ut de siste 50 årene

K. Bjureke august 2003

S K J Ø T S E L S P L A N 37 9. SAMMENLIGNING AV VEGETASJONEN VED BADESTRANDEN 1981 - 2001

Det undersøkte området ligger på sørvestre siden av Hovedøya, langs badestranda. Området er markert som Ø1 i Rustan (1981). Registreringen ble foretatt av Ø.Rustan i 1981 og K. Bjureke i 2001.

Vitenskapelig navn norsk navn Ø1 1981 Ø1 2001 kommentarer Acer platanoides spisslønn 1 1 Achillea millefolium ryllik 1 1 Acinos arvense bakkemynte 1 1 Agrimonia eupatoria åkermåne 1 1 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Agrostis capillaris engkvein 0 1 Agrostis stolonifera krypkvein 1 1 Allium oleraceum vill-løk 0 1 Allium vineale strandløk 1 1 Alnus incana gråor 1 1 Alyssum alyssoides grådodre 1 0 Anagallis arvensis nonsblom 0 1 østsiden, over 10 individer i 2001 Androsace septentrionale smånøkkel 1 1 Anthriscus sylvestris hundekjeks 1 1 Anthyllis vulneraria rundbelg 1 1 Arctium lappa storborre 1 1 NB. Notert som Arctium sp. i 1981 Arrhenatherum pratense enghavre 1 1 Artemisia campestris markmalurt 1 1 Artemisia vulgare burot 1 1 Aster tripolium strandstjerne 1 0 Atriplex prostrata tangmelde 1 1 Atriplex littoralis strandmelde 1 0 Barabarea vulgaris vinterkarse 1 1 Berberis vulgaris berberis 1 1 Berteroa incana hvitdodre 0 1 Betula verrucosa hengebjørk 1 1 Bidens tripartita ÀLNEU¡QVOH 01 Bromus hordeaceus lodnefaks 1 1 Bunias orientalis russekål 1 0 Calystegia sepium strandvindel 1 1 Campanula rotundifolia blåklokke 1 1 Capsella bursa-pastoris gjetertaske 1 1 Carex arenaria sandstarr 1 0 Carex disticha duskstarr 1 0 Carex pairaei piggstarr 1 1 kraftig beita i 2001 Carex serotina ssp. pulchella musestarr 1 1 Centaurea jacea knoppurt 1 1 Centaurea scabiosa fagerknoppurt 1 1 Cerastium arvense storarve 0 1 Cerastium fontanum ssp vulgare vanlig arve 1 1 Chamomilla suaveolens tunbalderbrå 0 1 Chelidonium majus svaleurt 1 1 Chenopodium album meldestokk 1 1 Cirsium arvense åkertistel 1 1 Cotoneaster niger svartmispel 0 1 Cotoneaster scandinavicus dvergmispel 1 0 Crataegus monogyna hagtorn 1 1

38 S K J Ø T S E L S P L A N Vitenskapelig navn norsk navn Ø1 1981 Ø1 2001 kommentarer H O V E D Ø Y A Dactylis glomerata hundegras 1 1 Echinops sphaerocephalus kuletistel 1 1 Elymus repens kveke 1 1 Epilobium montanum krattmjølke 0 1 Euphorbia palustris strandvortemelk 1 1 Festuca ovina sauesvingel 1 1 Festuca pratensis engsvingel 0 1 Festuca rubra rødsvingel 1 1 Filipendula vulgaris knollmjødurt 1 0 Fragaria vesca markjordbær 1 1 Fragaria viridis nakkebær 0 1 Fraxinus excelsior ask 1 1 *DOHRSVLVEL¿GD vrangdå 1 1 Galeopsis tetrahit kvassdå 1 0 Galium aparine klengemaure 1 1 Galium boreale hvitmaure 1 0 Galium palustre myrmaure 0 1 Galium verum gulmaure 1 1 Geranium pratense engstorkenebb 1 0 Geranium sanguineum blodstorkenebb 1 1 Geum urbanum kratthumleblom 1 1 få langs Glaux maritima strandkryp 1 1 østsiden Hieracium pilosella hårsveve 0 1 Hieracium umbellatum skjermsveve 0 1 Hyoscyamus niger bulmeurt 1 1 kun 1 individ i 2001 Hypericum perforatum prikkperikum 1 1 Juncus gerardii saltsiv 1 0 Knautia arvensis rødknapp 0 1 Lactuca serriola taggsalat 1 0 Lapsana communis haremat 1 1 Lathyrus linifolius knollerteknapp 1 1 Lathyrus pratensis JXOÀDWEHOJ 01 Leontodon autumnale følblom 1 1 Lepidium ruderale tevkarse 1 0 Leymus arenarius strandrug 1 0 Linaria vulgaris lintorskemunn 1 1 Linum catharticum vill-lin 1 1 Lotus corniculatus tiriltunge 1 1 Lycopus europaeus klourt 0 1 tallrik i 2001 Malus domestica eple 0 1 Malus sylvestris villapal 1 0 Matricaria perforata ugrasbalderbrå 1 0 Medicago lupulina snigleskolm 1 1 Melilotus albus hvitsteinkløver 1 1 Melilotus altissimus strandsteinkløver 1 0HOLORWXVRI¿FLQDOLV legesteinkløver 1 Mentha arvensis åkermynte 1 0 Pastinaca sativa pastinakk 0 1 Phleum phleoides smaltimotei 1 1

S K J Ø T S E L S P L A N 39 Vitenskapelig navn norsk navn Ø1 1981 Ø1 2001 kommentarer Phleum pratense timotei 0 1 Pinus sylvestris furu 1 1 Plantago major groblad 1 1 Plantago maritima strandkjempe 1 1 Plantago media dunkjempe 1 1 Poa alpina fjellrapp 1 1 Poa compressa ÀDWUDSS 11 Poa nemoralis lundrapp 1 0 H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Poa pratensis coll. engrapp 1 1 Polygonatum odoratum kantkonvall 1 1 Polygonum aviculare tungras 1 1 Polygonum dumetorum krattslirekne 1 1 Polygonum persicaria vanlig hønsegras 1 0 Potentilla anserina gåsemure 1 1 Potentilla argentea sølvmure 1 1 Potentilla fruticosa buskmure 0 1 Prunella vulgaris blåkoll 1 1 Ranunculus polyanthemos krattsoleie 1 0 Rhamnus catharticus geitved 1 1 Rorippa palustris brønnkarse 1 0 Rosa rugosa rynkerose 0 1 Rubus idaeus bringebær 0 1 Rumex crispus krushøymole 1 1 Sagina nodosa knopparve 1 1 Sagina procumbens tunarve 0 1 Salix caprea selje 1 1 Salix myrsinifolia svartvier 0 1 Sedum acre bitterbergknapp 1 1 Sedum album hvitbergknapp 1 1 Sedum spurium gravbergknapp 0 1 Sedum telephium smørbukk 1 1 Senecio viscosus klistersvineblom 1 1 Senecio vulgaris åkersvineblom 1 1 Seseli libanotis hjorterot 1 1 Silene latifolia ssp alba hvit jonsokblom 1 0 6LOHQHXQLÀRUD strandsmelle 1 1 Sinapis arvensis åkersennep 1 1 Solanum dulcamara slyngsøtvier 0 1 Solidago virgaurea gullris 0 1 Sonchus arvensis åkerdylle 1 1 Sonchus asper stivdylle 1 1 Sonchus uliginosus snaudylle 1 0 Sorbus aucuparia rogn 1 1 Stellaria graminea grasstjerneblom 1 0 Stellaria media vassarve 1 1 Taraxacum seksjon Ruderalia ugrasløvetann 1 1 Thymus pulegoides bakketimian 0 1 Torilis japonica rødkjeks 1 1 Tragopogon pratensis geitskjegg 1 0 Trifolium arvense harekløver 1 1

40 S K J Ø T S E L S P L A N Vitenskapelig navn norsk navn Ø1 1981 Ø1 2001 kommentarer H O V E D Ø Y A Trifolium medium skogkløver 1 1 Trifolium pratense rødkløver 1 1 Trifolium repens hvitkløver 1 1 Triglochin maritimum fjøresauløk 1 0 Ulmus glabra alm 1 0 Urtica dioica stornesle 1 1 Verbascum nigrum mørkt kongslys 1 1 Verbascum thapsus ¿OWNRQJVO\V 10 Veronica spicata aksveronika 1 1 Vicia cracca fuglevikke 1 1 Vicia sepium gjerdevikke 1 1 SUM 127 125

S K J Ø T S E L S P L A N 41 10 UTBREDELSE AV INTRODUSERTE PROBLEMATISKE KARPLANTER (PR 2004) H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø

42 S K J Ø T S E L S P L A N 11. TABELL OVER REGISTRERTE STEINBRUDD PÅ HOVEDØYA

koordinater H O V E D Ø Y A nr. x y karakter størrelse kommentarer 1 kalkholdig sandstein største brudd NØ hjørnet n for lasarettet, gammelt og viktig 2 596601 6641244 kalkholdig sandstein ca 6 x 20 m nede ved havet 1 m høy bruddlinje , 90 grader til havet. Ca 5-7 m over 3 596554 6641234 kalkholdig sandstein ca 5 x 20 m havet, eldre karakter ”dagbrudd”, tidl. eldre brudd eller kun brukt under 4 596480 6641188 kalkholdig sandstein ca 3 x 5 m militærtiden.Til utfylling under krutthuset? tatt ut i full bredde. Tydelig. På høyre side langs stien fra Kommandantbol til Sjøskolen. diabasgang nr. 5 går helt opp til stien sør for Østre store krutthus 5 597165 6641032 diabasbrudd ca 4-5 x 40 m usikkert: først steinbrudd, deretter militær grop m voller? 6 596913 6640849 rundt hull, voller ca 3 x 3 m Pr. i dag m isoporkasse 7 diabasbrudd tydelig, smal ligger skrått SØ for Oslo sjøskole. Tydelig. bred og 8 diabasbrudd gammel jorddekke, uklare grenser 9 diabasbrudd tydelig, smal 10 597116 6640782 diabasbrudd 4 x 20 20 m opp fra havet 11 596713 6640618 diabasbrudd 3 m brett nede ved havet, tatt ut fra sjøen 12 diabasbrudd 4 m brett tatt ut i full bredde i skråningen bak (dvs. vest) Lindøysund magasin, ca 10 13 skiferuttak ca 4 x 5 m m bak 14 skiferuttak på sørsiden av høyeste punkt bak Lindøysund magasin 15 596557 6641144 diabasbrudd uregelmessig nord for engen ved Vestre lille krutthus, kvist fra rydding 16 diabasbrudd 17 diabasbrudd 18 diabasbrudd 19 596983 6640917 mænaittgang usikker overgrodd, utydelig 20 kalkholdig sandstein ”dagbrudd”, til utfylling under krutthuset? 21 diabsbrudd

Følgende steinbrudd prioriteres ved skjøtsel og informasjon til publikum om steinbrudd: 1 kalkholdig sandstein 5 diabasbrudd 7 diabasbrudd 15 diabasbrudd

REGISTRERING OG KART: KRISTINA BJUREKE, TRINE-LISE KNUDSEN OG ODD STABBETORP

S K J Ø T S E L S P L A N 43 12 BEVARINGSVERDIG BEBYGGELSE PÅ HOVEDØYA BEVARINGSVERDI, STATUS OG TILSTAND

Utdrag av rapport utarbeidet av NIKU v/Leidulf Mydland 2004

KANONBATTERIER OG KRUTTMAGASINER I forbindelse med napoleonskrigen ble det i 1808 nonbatteriet ble da gjenoppbygd, og kanoner fra oppført to kanonbatterier på Hovedøya, henholds- forsvarsmuseet ble brakt ut til batteriet. Maga- vis østre- og vestre bastion. I 1826-27 ble det sinbygningen er i pusset tegl og taket i tidstypisk RJVnRSSI¡UW¿UHNUXWWPDJDVLQHUSn+RYHG¡\D7R halvvalm tekket med tegl-panner.

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø mindre magasiner i tilknytning til kanonbatteriene og to større som ble anlagt på meget godt syn- Tilstand lige steder på øya – slik at alle kunne se at man Vestre kanonbatteri ble istandsatt på 1980-tallet hadde et sterkt forsvar. og tilstanden for festningsverket er relativt god. Lille vestre kruttmagasin er også i relativt god Bevaringsverdi stand. Det er imidlertid en rekke småskader som Kanonbatteriene og krutthusene står i en særstil- må istandsettes, deriblant manglende takstein og ling hva gjelder bevaringsverdi. Anleggene må råtne vindskier. ses på som en helhet og i sammenheng med Akershus festning, da batteriene på Hovedøya var ØSTRE STORE KRUTTHUS en del av Akershus festnings ytre forsvarsverker. Bygningen er oppført i 1827 i pusset tegl. Taket er Mens det ytre miljøet omkring Akershus festning saltak med tegl-panner. Det er innganger på kort- i stor grad har endret karakter, er miljøet omkring sidene og dører av jernplater. anleggene på Hovedøya uendret, og selve bygg- verkene fremstår som meget autentiske. Tilstand Bygningen er i forholdsvis god stand, men det er Den betydelige militærhistoriske, arkitekturhisto- en del begynnende skader som vil øke i omfang riske og opplevelsesmessige verdien gjør at disse dersom de ikke omgående repareres. Spesielt anlegg må anses å ha en verdi på et nasjonalt skal bemerkes bom og skader i pussen. Også på nivå og derfor i fredningsklasse. taket er den en del mindre skader som bør repareres omgående Bevaringsstatus Bygningene omfattes ikke av formelle verneved- ØSTRE BASTION OG LILLE KRUTTHUS. tak, utover det kommunale vedtaket om vern fra Anlegget ble oppført i 1808 og består foruten en 1962. Bygningene og anleggene er oppført på liten magasinbygning i pusset tegl, som nesten Byantikvarens gule liste. er identisk med Lille Vestre kruttmagasin, av en halvsirkelformet bastion med åpninger for kanonene. I dag er kun den halvsirkelformede vollen VESTRE STORE KRUTTHUS. bevart. Det tversgående gjerdet er fjernet, men Bygningen er i liten grad endret siden den ble det er tydelige spor og rester etter mur- og stolpe- oppført i 1827. Den er oppført i pusset teglstein fundamentene som er i hugget granitt. Trekk ved med saltak tekket med teglpanner. På hver kort- disse tyder på at de er noe yngre enn det øvrige side er det større dører av jernplater. Bygningen anlegget. rommer i dag tilhugne- og dekorerte steiner/de- korelementer fra klosteret og disponeres av Uni- Tilstand østre kanonbatteri versitetets kulturhistoriske samlinger. Byantikva- Østre kanonbatteri er i meget dårlig tilstand. For ren har nøkkelen til bygningen. magasinbygningen er det behov for en del ytre vedlikehold. Det er en del skader på taket, vind- Tilstand skiene er meget dårlige. I likhet med de andre Bygningen er i relativt god teknisk tilstand. Den bygningene fra Napoleonskrigens tid, har denne utvendige pussen har imidlertid en del bom, og magasinbygningen vært pusset, svært mye av det er noen mindre skader på taket. murpussen er falt av og bygningen fremstår som delvis upusset. VESTRE BASTION OG MAGASIN Lille vestre batteri ble også anlagt i forbindelse Det er videre omfattende behov for sikringsarbei- med Napoleonskrigen. Batteriet ble istandsatt der for selve kanonbatteriet og bastionmurene på 1980-tallet. Den gamle vollen omkring ka- som er i ferd med å bryte sammen.

44 S K J Ø T S E L S P L A N KOMMANDANTBOLIGEN – LABORATORIET. sielt skal fremheves samhørigheten med øvrig H O V E D Ø Y A Bygningen ble oppført i 1850 som laboratorium militærbebyggelse fra 1800-tallet. Sammen med for Akershus festning. Bygningen som stilmessig Lavetthuset og laboratoriet (Kommandantboligen) er i sen-empire, er i pusset tegl med valmtak. På vitner anlegget om den betydelig militære verdien slutten av 1800-tallet ble den tilbygget med et inn- Hovedøya også hadde etter Napoleonskrigen. gangsparti og en glassveranda i tidstypisk sveitserstil. Samtidig ble den omgjort til sommerbolig Bevaringsstatus IRUIHOWW¡\PHVWHU.UDJRJ¿NNHWWHUGHWWHWLOQDYQHW Ingen formell vernestatus. Oppført på Byantikva- kommandantboligen. rens gule liste.

Bygningen har opprinnelige vinduer, men innven- Tilstand dig ble den ombygget under krigen, og senere Bygningen synes å være i meget godt teknisk til- omgjort til leiligheter, slik at ingenting av de opp- stand. rinnelige interiører er bevart. LAVETTBYGNINGEN Omkring Kommandantboligen er det rester etter Oppført i 1847-48. Stor bygning i to etasjer i tegl et hageanlegg med frukttrær, pryd- og bærbusker og bindingsverk og med teglsteinsdekket saltak. samt rester etter staudebed. Mot sør avgrenses Bygningen var opprinnelig en lagerbygning for hageanlegget av en tørrmur. kanonbatteriene (av lavett som betyr underlag for større våpen, kanoner står på en lavett). Bygnin- Bevaringsverdi gen anses som Norges største utmurte bindings- Bygningen har en betydelig bevaringsverdi knyttet verkshus. Under krigen ble 2. etasje innredet til både til den opprinnelige bruken som laboratorium ÀHUHPLQGUHOHLOLJKHWHURJNRQWRUHURJGHWEOHVDWW for Akershus festning, til perioden som sommer- inn vinduer i bygningen. Inntil da hadde bygnin- bolig (Kommandantbolig). Også den arkitekturhis- gen vært uten vinduer. toriske (estetiske) verdien må fremheves og den karakteriseres som en av Oslos vakreste sen-em- Etter krigen ble bygningen tatt i bruk som bolig for pire bygninger. bostedsløse og i østre del av 2. etasje ble det inn- redetet klasserom for barna som bodde på øya. Bevaringsstatus. Etter den tid har bygningen rommet magasiner og Bygningen omfattes av det kommunale verneved- arkivsamlinger. Den står nå tom. taket fra 1962 og er i tillegg oppført på den gule liste. Bevaringsverdi Sammen med øvrige militære bygninger har La- Tilstand vettbygningen en betydelig militærhistorisk verdi. Det har i de siste årene vært gjennomført en del Den fremtredende beliggenheten like ved kaia ytre vedlikehold på bygningen. Deriblant er mu- gjør også lavettbygningen til et markant element rene pusset med kalkpuss og tilbyggene i tre malt. på øya. Det er imidlertid en del begynnende skader på Også arkitekturhistorisk har bygningen en betyde- både tak og vinduer og det er derfor et betydelig lig verdi vedlikeholdsetterslep på bygningen. Bevaringsstatus LINDØYSUND MAGASIN Bygningene omfattes ikke av formelle verne- Kruttmagasin og lagerbygning oppført i 1867. vedtak, utover et kommunalt vedtak om vern fra Bygning i to etasjer i upusset tegl, teglsteinsdek- 1962. Bygningene og anleggene er oppført på ket saltak og omkranset av et høyt smijernsgjerde Byantikvarens gule liste. med gjerdestolper av grorudgranitt. Bygningen har i nyere tid vært brukt som arkiv. Fra magasi- Tilstand net og ned til sjøen har det opprinnelig og frem Bygningen er tross mange års manglende ved- til i hvert fall 1909, vært skinner eller en oppbygd likehold i relativt god stand. Det er imidlertid en rampe for transport av gods opp til bygningen. rekke mindre skader som vil øke i omfang dersom de ikke relativt raskt blir reparert. Det er også en Bevaringsverdi del skader i selve bindingsverket. Dersom byg- Bygningen er sammen med øvrige militære an- ningen i fremtiden skal tas i bruk til restaurant, legg av betydelig kulturminneverdi, som en del informasjonssenter eller lignende, vil det være et av det helhetlige kulturmiljøet på Hovedøya. Spe- omfattende rehabiliteringsbehov.

S K J Ø T S E L S P L A N 45 OFFISERSMESSEN, HYTTA VED KAIA BRAKKE NR 35, KLOSTERKROA Like ved kaia er det en liten rødmalt hytte, av Den bygningen som i dag huser Klosterkroa, var ”bungalow” typen med pyramidetak. RSSULQQHOLJRI¿VHUVPHVVHIRUW\VNHUQH2SSHSn Bygningen er oppført i 1920. NU\SORIWHWNDQPDQÀHUHVWHGHUOHVHWHNVWHQ´%/ BRAKKE nr. 35” og brakken er med sine stan- Det er uvisst hva denne bygningen opprinnelig dardiserte lemmer en typisk ”tyskerbrakke” . Byg- har vært brukt til. Utseende, og den kjensgjerning ningen er i dag noe ombygd og rommer en enkel at det samtidig med at bygningen ble oppført, ble kafé. UHLVWÀHUHIULWLGVKXVSn¡\DNDQLQGLNHUHDWRJVn

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø denne opprinnelig har vært fritidshus. Det er ikke Tilstand usannsynlig at det har vært et fritidshus for noen i Den tekniske tilstanden for bygningen er relativt forsvaret, som da disponerte øya. god. Det har imidlertid vært en del problemer knyttet til takkonstruksjonen og sperrene. Disse er Tilstand underdimensjonerte og består i realiteten av doble Relativt god. plank med en avstiver. Innvendig er relativt mye DYGHRSSULQQHOLJHRYHUÀDWHUEHYDUW Bevaringsverdi En viss verdi som minne om mellomkrigsårenes Bevaringsverdi fritidskultur. Bygningen har en betydelig bevaringsverdi som et av de siste bevarte bygg etter tyskernes omfat- Bevaringsstatus tende virksomhet på Hovedøya, og som minne Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført om bruken av tyskerbrakkene etter krigen til in- på Byantikvarens gule liste. terneringsleir for tyskertøs og boliger for nødstilte familier. Det er imidlertid en kjensgjerning at brak- BADEANLEGGENE ken oppfattes som miljømessig uheldig der den Omkring århundreskiftet, eller like etterpå ble det ligger like ved klosteret, og det har tidligere vært anlagt et militært bad på øyas nord-vestside. Kun fremsatt ønsker om å rive brakken. Dersom det ruinene av dette er bevart i dag. konkluderes med at den bør fjernes, så bør den LNNH¡GHOHJJHVPHQÀ\WWHVQHGWLOVOHWWHQGHUKYRU Hovedøya bad ble anlagt i 1915 på sørsiden av de øvrige tyskerbrakkene lå. øya. Badet ble anlagt av kommunen som også opprettet gratis ferjeforbindelse til byen. Badean- Bevaringsstatus legget bestod av en rekke bygninger, garderober, Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført stupetårn, arealer for solbading etc. Det synes på Byantikvarens gule liste. ikke som noen landarealer har vært benyttet, da disse fortsatt var militære. I 1925 ble det solgt BRAKKEN VED STRANDEN 336 000 billetter til anlegget. PÅ SØRSIDEN AV ØYA Brakken som står ved stranden på sørsiden av Undersøkelser av den ene stående bygningen på øya er med stor sannsynlighet oppført før 2. ver- sydsiden av øya, som disponeres av Friluftseta- denskrigen, men etter ca 1910. Det er stor sann- ten, viser at større deler av denne bygningen er synlighet for at den er oppført i forbindelse med rester av det gamle badeanlegget. Gardens virksomhet på øya. Det er ukjent hvilken bruk den opprinnelig hadde og hvor den opprinne- Tilstand lig stod. Det aller meste av det gamle badeanlegget er revet. Av det militære badet er kun en del av fun- Tilstand damentene bevart. Hovedøya bad ble i stor grad Relativt god. revet etter at det ble stengt i 1951. En mindre del, trolig hovedadkomsten og garderobebygget for Bevaringsverdi herrer er bevart. Utvendig er det fullstendig om- Bygningen har en viss verdi som et av få minner bygd og kledd med nyere panel, men innvendig etter Gardens aktivitet på Hovedøya. HUIRUWVDWWEDGHDQOHJJHWVURPRYHUÀDWHUWHNVWSn vegger bevart. Den tekniske tilstanden for de be- Bevaringsstatus varte deler av badeanlegget synes å være relativt Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført god. på Byantikvarens gule liste.

46 S K J Ø T S E L S P L A N Bevaringsverdi VAKTMESTERBOLIGEN, VESTRE VAKT- H O V E D Ø Y A Badeanleggene var i mellomkrigstiden en sentral MANNSBOLIG OG UTHUS institusjon i Oslo og det ble opprettet offentlige ba- Trolig oppført omkring 1850. På kart fra 1860 om- deanlegg en rekke steder i byen. Ingen av disse tales bygningene som Hedenskaus hus og sletten er bevart. Restene av badeanlegget på Hovedøya nedenfor (ved klosteret) som Hedenskaus løkke. har derfor en betydelig kulturhistorisk verdi. På senere kart omtales bygningene som vestre oppsynsmannsbolig. Anlegget består i dag av et Bevaringsstatus bolighus i pusset tegl og to uthus trolig i reisverk. Bygningen står oppført på Byantikvarens gule liste Bevaringsverdi Bygningene har både en kulturhistorisk verdi DRIFTSTASJON FOR FRILUFTSETATEN knyttet til oppsynsmannstjenensten og en arkitek- Driftstasjonen for Friluftsetaten består av tre byg- tonisk verdi som forholdsvis tidlige eksempler på QLQJHUKYRUDYWRHUEnWKXVIUDFDÀ\WWHWIUD sveitserstilen. Vippetangen i 1905. Bortsett fra de to båthusene foreligger det ingen informasjon om bygningenes Bevaringsstatus opprinnelige bruk og alder. Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført på Byantikvarens gule liste. Tilstand Bygningene er i relativt god teknisk tilstand Tilstand Den tekniske tilstanden er god. Bevaringsverdi De to gamle båthusene fra 1883 som i 1905 ble À\WWHWIUD9LSSHWDQJHQKDUHQEHW\GHOLJNXOWXUKLV- torisk verdi. Båthus er en type bygninger som i liten grad er kjent i distriktet, og er trolig de eneste som er bevart i Oslo. Det må foretas nærmere un- dersøkelser av båthusene i fremtiden.

Bevaringsstatus Bygningen er ikke formelt vernet, men er oppført på Byantikvarens gule liste.

RESTAURANTEN TIL BÅTFORENINGEN OG LAGERSKUR Bygningene som står oppført på holmen Danmark er trolig bygget på slutten av 1800-tallet som lager og klubbhus. Den ene bygningen brukes i dag kun som restaurant.

Bevaringsverdi En viss verdi som en del av den fritidskulturen som vokste frem på slutten av 1800-tallet og små- båtforeningene.

Bevaringsstatus Bygningene står oppført på Byantikvarens gule liste.

Tilstand Ukjent.

S K J Ø T S E L S P L A N 47 13 KULTURMINNELOVEN, RELEVANTE UTDRAG

Utdrag av lov om kulturminner av 06. 09. 1978 annet jordarbeid dypere enn tidligere. Utvalg av bestemmelser som omfatter Hovedøya Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 QU LNUDIWMXQLLÀJUHVPDUVQU Kap. I. Formål og virkeområde 209).

§ 1. Lovens formål. §4.Automatisk fredete kulturminner. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder og variasjon skal vernes både som del av vår kul- (inntil år 1537) er fredet: turarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø og ressursforvaltning. a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse res- kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, surser som vitenskapelig kildemateriale og som og rester eller deler av dem, gårdshauger, varig grunnlag for nålevende og fremtidige ge- gårds- og tunanlegg og andre bebyggelses- nerasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og konsentrasjoner som stapelplasser og mar- virksomhet. kedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvir- b. Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som ker kulturminneressursene, skal det legges vekt steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvin- på denne lovs formål. neplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. etter håndverk og industri. c. Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydnings- § 2. .XOWXUPLQQHURJNXOWXUPLOM¡HUGH¿QLVMRQHU røyser, veiter og pløyespor, gjerder og innheg- Med kulturminner menes alle spor etter men- QLQJHURJMDNW¿VNHRJIDQJVWLQQUHWQLQJHU neskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro av stein, tre eller annet materiale, demninger, eller tradisjon til. broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtstøer og båtopptrekk, fergeleier og båtdrag Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturmin- eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker ner inngår som del av en større helhet eller sam- og seilmerker. menheng. e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitek- rester av dem og dessuten varder, veter o.l. tonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som f. Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og kan vernes. andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til. Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. g. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som runeinnskrifter, helleristninger og hellema- Kap. II. Automatisk fredete kulturminner. linger, skålgroper, sliperenner og annen bergs- Overskriften endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. kurd. h. Bautasteiner, kors og andre slike minnesmer- § 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kul- ker. turminner. i. Steinsetninger, steinlegninger o.l. Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, JUDYHXWÀ\WWHIRUDQGUHWLOGHNNHVNMXOHHOOHUSn JUDYNDPPHUEUDQQÀDNJUDYHUXUQHJUDYHUNLV- annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet tegraver, kirkegårder og deres innhengninger kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan og gravmæler av alle slag. skje. Det samme gjelder samiske kulturminner som Er marken over et automatisk fredet kulturminne nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake. eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til stående byggverk med opprinnelse fra perioden disse formål hvis ikke vedkommende myndighet 1537-1649, dersom ikke annet er bestemt av ved- bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkom- kommende myndighet. § 15 tredje og fjerde ledd mende myndighet må det ikke foretas pløying og får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete

48 S K J Ø T S E L S P L A N byggverk fra perioden 1537-1649. Dispensasjon departementet innen 6 uker fra underretning om H O V E D Ø Y A fra fredningen kan skje etter § 15 a. vedtaket er kommet fram til adressaten.

Bestemmelsene i §§ 16-18 kommer til anvendelse Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne første til tredje ledd så langt det passer. på en måte som nevnt i § 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og Objekt eller område registrert av vedkommende arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre myndighet eller avmerket i GAB-registeret, jf lov kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør av 23. juni 1978 nr. 70 (Delingsloven) § 4-1 fjerde snarest mulig - og senest innen 3 uker fra det tids- ledd, som automatisk fredet kulturminne, skal all- punkt melding er kommet fram til vedkommende tid regnes som et automatisk fredet kulturminne, myndighet - om arbeidet kan fortsette og vilkårene med mindre det føres bevis for det motsatte. for det. Fristen kan forlenges av departementet Departementet avgjør i tvilstilfelle med bindende når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste virkning om et kulturminne er automatisk fredet punktum får tilsvarende anvendelse. etter bestemmelsen her. Bygg, anlegg m.v. som er oppført eller påbegynt Endret ved lover 3 juli 1992 nr. 96, 3 mars 2000 i strid med paragrafen her, kan departementet nr. 14 (i kraft 1 juni 2000, men nye tredje og femte kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt OHGGLNUDIWMDQLÀJUHVPDUVQU frist. 209). Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke inn- §5.Tinglysing av automatisk fredete byggverk hentes for bygge- og anleggstiltak som er i sam- Vedkommende myndighet skal sørge for at alle svar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan byggverk som er automatisk fredet etter § 4, med som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Til- tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet ei- svarende gjelder for områder som i kommunepla- endom. nens arealdel er utlagt til byggeområder, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt Opphevd ved lov 3 juli 1992 nr. 96, tilføyd igjen seg enig i arealbruken. YHGORYPDUVQU LNUDIWMXQLLÀJ res. 3 mars 2000 nr. 209). Endret ved lover 21 april 1989 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 96. §6.Sikringssone. Med til et automatisk fredet kulturminne som § 9. Undersøkelsesplikt m.v. nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige Ved planlegging av offentlige og større private eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvar- å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. lige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil Området fastsettes særskilt av vedkommende virke inn på automatisk fredete kulturminner på myndighet etter loven. en måte som nevnt i § 3 første ledd, jfr. § 8 første ledd. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte Undersøkelsen kan foregå ved at planen for tilta- regnet fra kulturminnets synlige ytterkant. ket sendes vedkommende myndighet etter loven Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. her, som skal avgi uttalelse innen 3 måneder. Departementet kan gi pålegg om dette. Finner §8.Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kul- vedkommende myndighet at tiltaket berører auto- turminner. matisk fredete kulturminner på en måte som nevnt Vil noen sette igang tiltak som kan virke inn på i § 3 første ledd, har den rett til å kreve ytterligere automatisk fredete kulturminner på en måte som frist på inntil 1 måned for å fastslå på hvilken måte er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tid- tiltaket eventuelt kan fremmes eller foreta de nød- ligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde vendige skritt for å undersøke, eventuelt frigjøre fra til vedkommende myndighet eller nærmeste kulturminnet. Fristen kan forlenges av departe- politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør mentet. Så lenge fristene løper kan tiltaket ikke snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tilta- iverksettes. Bestemmelsene i første og annet ledd ket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan og bebyggelsesplan.

S K J Ø T S E L S P L A N 49 Departementet kan fastsette nærmere regler for Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96. (Se note til § 29). gjennomføring av bestemmelsene i første til tredje ledd. § 28. Rette myndighet etter loven. Kongen fastsetter hvem som er rette myndighet i Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 77, 3 juli 1992 medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15 nr. 96. a, 16, 17, 18, 21, 23 b og 25.

§ 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk Kongen kan også bestemme at kommuner og fredete kulturminner. fylkeskommuner skal være rette myndighet et-

H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø Utgifter til særskilt gransking av automatisk fre- ter nevnte bestemmelser. Departementet kan dete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne bestemme at kommuner og fylkeskommuner så dem på grunn av tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæ- langt det er mulig skal yte faglig bistand i saker res av tiltakshaveren. Når særlige grunner forelig- etter loven her. ger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.

Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd. Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 11. Vedlikehold, gransking m.v. Når grunneier eller bruker er varslet, har vedkommende myndighet adgang til:

a. Å søke etter, registrere, avbilde, holde i stand, UHVWDXUHUHE\JJHRSSLJMHQÀ\WWHRJJMHUGH inn automatisk fredete kulturminner og gjøre de tiltak som trengs til pleie og anskueliggjørel- se av dem, herunder rydde området omkring. b. Å granske slike kulturminner ved utgraving eller på annen måte. Etter granskingen skal kulturminnet settes i stand eller bevares hvis vedkommende myndighet etter loven her ikke fastsetter noe annet.

I mangel av minnelig overenskomst fastsettes erstatning for inngrep i grunn og rettigheter ved skjønn. Skjønn i lensmannsdistrikter styres av lensmannen. Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.

§ 21. Skjøtsel. I områder som er fredet med hjemmel i §§ 19 og 20 kan vedkommende myndighet gjennomføre skjøtsel som anses nødvendig av hensyn til for- målet med fredningen. Slik skjøtsel kan være vedlikehold av det fredete området, herunder rydding og pleie av vegetasjon og andre tiltak for å verne kulturmiljøet m.v.

Eier eller bruker må varsles før skjøtsel etter før- ste ledd iverksettes.

50 S K J Ø T S E L S P L A N 14 OMRÅDER DOMINERT AV ÅPNE ENGSAMFUNN I 1980 (RUSTEN 1981) H O V E D Ø Y A

S K J Ø T S E L S P L A N 51 15 REGISTRERTE INSEKTER PÅ HOVEDØYA Rødlistekategorier: Lokalt utryddet – RE, Kritisk truet – CR, Sterkt truet – EN, Sårbar – VU, Nær truet – NT, Datamangel – DD

Artsliste basert på: Endrestøl, A., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O., Lønnve, O. J., Olberg, S., Olsen, K. M. og Aarvik, L. Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune II. NHM-rapport. 94s.

ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI

PSEUDOSCORPIONIDA - Mosskorpioner Chthoniidae Chthonius tetrachelatus OPILIONIDA - Vevkjerringer Phalangiidae Nelima gothica OPILIONIDA - Vevkjerringer Phalangiidae Oligolophus tridens OPILIONIDA - Vevkjerringer Phalangiidae Phalangium opilio CHILOPODA - Skolopendre Geophilidae *HRSKLOXVÀDYXV H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø CHILOPODA - Skolopendre Geophilidae Geophilus proximus CHILOPODA - Skolopendre Geophilidae Geophilus truncorum CHILOPODA - Skolopendre Geophilidae Pachymerium ferrugineum CHILOPODA - Skolopendre Lithobiidae /LWKRELXVIRU¿FDWXV DIPLOPODA - Tusenbein Blaniulidae Choneiulus palmatus DIPLOPODA - Tusenbein Julidae Cylindroiulus latestriatus DIPLOPODA - Tusenbein Julidae Cylindroiulus punctatus DIPLOPODA - Tusenbein Polyxenidae Polyxenus lagurus DIPLURA - Tohaler Campodeidae Campodea fragilis DIPLURA - Tohaler Campodeidae Campodea plusiochaeta ARCHAEOGNATHA - Børstehaler Machilidae Dilta hibernica ODONATA - Øyenstikkere Aeshnidae Aeshna grandis ODONATA - Øyenstikkere Lestidae Lestes sponsa ODONATA - Øyenstikkere Libellulidae Sympetrum danae ODONATA - Øyenstikkere Libellulidae Sympetrum vulgatum VU DERMAPTERA - Saksedyr )RU¿FXOLGDH )RU¿FXODDXULFXODULD BLATTODEA - Kakerlakker Ectobiidae Ectobius lapponicus ORTHOPTERA - Rettvinger Acrididae Chortippus brunneus ORTHOPTERA - Rettvinger Phaneropteridae Leptophyes punctatissima ORTHOPTERA - Rettvinger Tettigoniidae Pholidoptera griseoaptera ORTHOPTERA - Rettvinger Tettigoniidae Tettigonia virridissima ORTHOPTERA - Rettvinger Tettigoniidae Tetrix bipunctatus Acanthosomidae - HETEROPTERA - Teger “Taggbreiteger” Cyphostethus tristriatus Acanthosomidae - HETEROPTERA - Teger “Taggbreiteger” Elasmostethus interstinctus Acanthosomidae - HETEROPTERA - Teger “Taggbreiteger” (ODVPXFKD¿HEHUL HETEROPTERA - Teger Anthocoridae - Nebbteger Acanthocoris nemorum HETEROPTERA - Teger Aradidae - Barkteger Aneurus avenius HETEROPTERA - Teger Cydnidae - “Tornbreiteger” Sehirus luctuosus HETEROPTERA - Teger Lygaeidae - “Frøteger” Nithecus jacobeae HETEROPTERA - Teger Lygaeidae - “Frøteger” Peritrechus lundii HETEROPTERA - Teger Lygaeidae - “Frøteger” Scolopostethus thomsoni HETEROPTERA - Teger Lygaeidae - “Frøteger” Stygnocoris pedestris HETEROPTERA - Teger Lygaeidae - “Frøteger” Stygnocoris rusticus HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Adelphocoris lineolatus HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Campyloneura virgula HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Dichyphus globulifer HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Dicyphus constrictus HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger *ORELFHSVÀDYRPDFXODWXV HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Liocoris tripustulatus HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Megacoelum infusum EN HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Plagiognathus arbustorum

52 S K J Ø T S E L S P L A N ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A Plagiognathus HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger chrysanthemi HETEROPTERA - Teger Miridae - Bladteger Stenodema laevigatum HETEROPTERA - Teger Nabidae - “Engrovteger” Nabis sp. HETEROPTERA - Teger Pentatomidae - Breiteger Dolycoris baccarum HETEROPTERA - Teger Pentatomidae - Breiteger Eurydema oleracea HETEROPTERA - Teger Pentatomidae - Breiteger Holcostethus vernalis HETEROPTERA - Teger Pentatomidae - Breiteger Palomena prasina HETEROPTERA - Teger Pentatomidae - Breiteger 3HQWDWRPDUX¿SHV HETEROPTERA - Teger Rhopalidae - “Smalkantteger” Corizus hyoscyami HETEROPTERA - Teger Rhopalidae - “Smalkantteger” Rhopalus subrufus HETEROPTERA - Teger Saldidae - Strandteger Saldula saltatoria HETEROPTERA - Teger Tingidae - Nett-teger Campylosteira verna COLEOPTERA - biller Anobiidae - Borebiller Anobium nitidum COLEOPTERA - biller Anobiidae - Borebiller $QRELXPUX¿SHV COLEOPTERA - biller Anobiidae - Borebiller Ernobius nigrinus COLEOPTERA - biller Anobiidae - Borebiller 3WLQXVUX¿SHV COLEOPTERA - biller Anobiidae - Borebiller Xyletinus ater? COLEOPTERA - biller Anthribidae - Soppsnutebiller Platystomos albinus COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion apricans COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion ervi COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion simile COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion spencii COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion subulatum COLEOPTERA - biller Apionidae - Spissnutebiller Apion virens COLEOPTERA - biller Buprestidae - Praktbiller Tachys minuta COLEOPTERA - biller Byrrhidae - Pillebiller Byrrhus pilula COLEOPTERA - biller Byturidae - Bringebærbiller Byturus ochraceus COLEOPTERA - biller Cantharidae - Bløtvinger Absidia schoenherri COLEOPTERA - biller Cantharidae - Bløtvinger Cantharis fusca COLEOPTERA - biller Cantharidae - Bløtvinger Cantharis obscura COLEOPTERA - biller Cantharidae - Bløtvinger Malthinus frontalis COLEOPTERA - biller Cantharidae - Bløtvinger Malthodes fuscus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Amara consularis COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Amara ovata COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Calathus fuscipes COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Carabus nemoralis COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Dicheirotrichus gustavii COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Dromius notatus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Dromius quadrimaculatus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Harpalus quadripunctatus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Notiophilus aquaticus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Notiophilus biguttatus COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Notiophilus germinyi COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Pterostichus melanarius COLEOPTERA - biller Carabidae - Løpebiller Pterostichus niger COLEOPTERA - biller Cerambycidae - Trebukker Clytra arietis COLEOPTERA - biller Cerambycidae - Trebukker *UDPPRSWHUDUX¿FRUQLV COLEOPTERA - biller Cerambycidae - Trebukker Leiopus nebulosus COLEOPTERA - biller Cerambycidae - Trebukker Stenurella melanura COLEOPTERA - biller Cerambycidae - Trebukker Tetrops praeusta COLEOPTERA - biller Cerylonidae - Barkglansbiller Cerylon ferrugineum

S K J Ø T S E L S P L A N 53 ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI COLEOPTERA - biller Cerylonidae - Barkglansbiller Cerylon histeroides COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Altica palustris COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Batophila rubi COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Bruchus loti COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cassida denticollis NT COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Chrysolina geminata COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Chrysolina polita COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Chrysolina staphylaea H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cryptocephalus bilineatus COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cryptocephalus bipunctatus COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Cryptocephalus sericeus NT COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Donacia bicolor COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Galerucella lineola COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Longitarsus tabidus COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller /XSHUXVÀDYLSHV COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Phyllotreta nemorum COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller 3V\OOLRGHVDI¿QLV COLEOPTERA - biller Chrysomelidae - Bladbiller Psylliodes napi COLEOPTERA - biller Ciidae - Kjukeborere Cis alter COLEOPTERA - biller Ciidae - Kjukeborere Cis comptus COLEOPTERA - biller Ciidae - Kjukeborere Cis fagi COLEOPTERA - biller Ciidae - Kjukeborere Ennearthron cornutum COLEOPTERA - biller Ciidae - Kjukeborere Orthocis alni COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Adalia bipunctata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Adalia decempunctata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Calvia quatuordecimguttata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Chilocorus renipustulatus Coccinula COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner quatuordecimpustulata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Coccinella septempunctata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Halyzia sedecimguttata COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner Myzia oblongoguttata Psyllobora COLEOPTERA - biller Coccinellidae - Marihøner vigintiduopunctata COLEOPTERA - biller Corticariidae - Muggbiller Aridius nodifer COLEOPTERA - biller Corticariidae - Muggbiller Corticarina similata COLEOPTERA - biller Corticariidae - Muggbiller Dienerella separanda COLEOPTERA - biller Corticariidae - Muggbiller Enicmus testaceus COLEOPTERA - biller Corticariidae - Muggbiller Latridius hirtus COLEOPTERA - biller Corylophidae - Punktbiller Sericoderus lateralis COLEOPTERA - biller Cryptophagidae - Fuktbiller Atomaria turgida COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Brachyderes incanus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Brachonyx pineti COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Ceutorhynchus cakilis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Ceutorhynchus atomus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Ceutorhynchus inaffectatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Ceutorhynchus unguicularis NT COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Cionus scrophulariae COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Cryptorhynchus lapathi COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Curculio nucum COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Dorytomus tremulae COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Glocianus punctiger COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Gymnetron collinum

54 S K J Ø T S E L S P L A N ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hylesinus crenatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hylesinus fraxini COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hylesinus oleiperda COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hylurgops palliatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hypera nigrirostris COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Hypera suspiciosa COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Limnobius borealis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Magdalis duplicata COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Miarus campanula COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Otiorhynchus desertus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Otiorhynchus porcatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Otiorhynchus rugifrons COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Otiorhynchus singularis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Phyllobius viridicollis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Pissodes pini COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Pityogenes trepanatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Pityophthorus lichtensteinii COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Polydrusus cervinus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Polydrusus mollis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Rhynchaenus rusci COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Sciaphilus asperatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Scolytus laevis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Sitona ambiguus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Sitona cylindricollis COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Sitona lineellus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Strophosoma capitatum COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Tomicus piniperda COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Trachodes hispidus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Trachyphloeus bifoveolatus COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Tychius picirostris COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller Xyleborinus saxesenii COLEOPTERA - biller Curculionidae - Snutebiller =DFODGXVDI¿QLV COLEOPTERA - biller Dermestidae - Klannere Megatoma undata COLEOPTERA - biller Drilidae - Sneglerovbiller Drilus concolor COLEOPTERA - biller Dytiscidae - Vannkalver Agabus bipustulatus COLEOPTERA - biller Dytiscidae - Vannkalver Hydroporus palustris COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere Athous haemorrhoidalis COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere Athous subfuscus COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere &DUGLRSKRUXVUX¿FROOLV COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere Dalopius marginatus COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere Melanotus castanipes COLEOPTERA - biller Elateridae - Smellere Prosternon tessellatum COLEOPTERA - biller Endomychidae - Soppmarihøner Endomychus coccineus COLEOPTERA - biller Erotylidae - Kjukebiller Dacne bipustulata COLEOPTERA - biller Erotylidae - Kjukebiller Triplax aenea COLEOPTERA - biller Erotylidae - Kjukebiller Triplax russica COLEOPTERA - biller Eucnemidae - Råtevedbiller Microrhagus pygmaeus COLEOPTERA - biller Eucnemidae - Råtevedbiller Xylophilus corticalis COLEOPTERA - biller Histeridae - Stumpbiller Gnathoncus buyssoni COLEOPTERA - biller Histeridae - Stumpbiller Paromalus parallelepipedus COLEOPTERA - biller Hydrophilidae - Vannkjær Cercyon lateralis

S K J Ø T S E L S P L A N 55 ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI COLEOPTERA - biller Hydrophilidae - Vannkjær Cercyon pygmaeus COLEOPTERA - biller Hydrophilidae - Vannkjær Cercyon quisquilius COLEOPTERA - biller Hydrophilidae - Vannkjær Cercyon terminatus COLEOPTERA - biller Hydrophilidae - Vannkjær Sphaeridium scarabaeoides COLEOPTERA - biller Kateretidae - Stumpglansbiller Brachypterus glaber COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Agathidium nigripenne COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Agathidium seminulum COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Anisotoma axillaris H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Catops nigriclavis COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Colenis immunda COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Ptomaphagus variicornis COLEOPTERA - biller Leiodidae - Mycelbiller Sciodrepoides watsoni COLEOPTERA - biller Melandryidae - Vedborere Orchesia undulata COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller $EGHUDDI¿QLV COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Aplocnemus nigricornis COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Orchesia undulata COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Dasytes niger COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Dasytes plumbeus COLEOPTERA - biller Melyridae - Børstebiller Trichoceble memnonia NT COLEOPTERA - biller Monotomidae - Smalbiller Rhizophagus bipustulatus COLEOPTERA - biller Monotomidae - Smalbiller Rhizophagus depressus COLEOPTERA - biller Monotomidae - Smalbiller Rhizophagus dispar COLEOPTERA - biller Mordellidae - Broddbiller Mordella aculeata COLEOPTERA - biller Mordellidae - Broddbiller Mordellistena variegata COLEOPTERA - biller Mordellidae - Broddbiller Tomoxia bucephala COLEOPTERA - biller Nitidulidae - Glansbiller Ipida binotata COLEOPTERA - biller Nitidulidae - Glansbiller Meligethes aeneus COLEOPTERA - biller Nitidulidae - Glansbiller Meligethes norvegicus EN COLEOPTERA - biller Nitidulidae - Glansbiller Meligethes subrugosus COLEOPTERA - biller Nitidulidae - Glansbiller Soronia grisea COLEOPTERA - biller Oedemeridae - Bløtbukker 2HGHPHUDÀDYLSHV COLEOPTERA - biller Orsodacnidae - Pollenbladbiller Orsodacne cerasi COLEOPTERA - biller Phalacridae - Glattbiller Olibrus aeneus COLEOPTERA - biller Phalacridae - Glattbiller Olibrus bimaculatus COLEOPTERA - biller Ptiliidae - Fjærvingebiller Ptiliola kunzei COLEOPTERA - biller Salpingidae - Nebbiller Lissodema cursor NT COLEOPTERA - biller Salpingidae - Nebbiller Salpingus planirostris COLEOPTERA - biller Salpingidae - Nebbiller 6DOSLQJXVUX¿FROOLV COLEOPTERA - biller Salpingidae - Nebbiller Sphaeriestes castaneus COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Aphodius haemorrhoidalis COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Aphodius ictericus VU COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Cetonia aurata COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Potosia cuprea COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Serica brunnea COLEOPTERA - biller Scarabaeidae - Skarabider Trichius fasciatus COLEOPTERA - biller Scirtidae - Hårbiller Prionocyphon serricornis VU COLEOPTERA - biller Scraptiidae - Blomsterbiller Anaspis frontalis COLEOPTERA - biller Scraptiidae - Blomsterbiller $QDVSLVUX¿ODEULV COLEOPTERA - biller Scraptiidae - Blomsterbiller Anaspis thoracica COLEOPTERA - biller Scydmaenidae - Perlebiller Stenichnus collaris COLEOPTERA - biller Scydmaenidae - Perlebiller Stenichnus scutellaris

56 S K J Ø T S E L S P L A N ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A COLEOPTERA - biller Silphidae - Åtselbiller Phosphuga atrata COLEOPTERA - biller Sphindidae - Slimsoppbiller Arpidiphorus orbiculatus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Acidota crenata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara bilineata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara bipustulata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara curtula COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara intricata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara lanuginosa COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Aleochara tristis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Amischa analis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Anomognathus cuspidatus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Anotylus hamatus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Atheta macrocera COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Atheta nigricornis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Atheta nigripes COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Atheta pilicornis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Dinaraea angustula COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Drusilla canaliculata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Gyrophaena angustata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Gyrophaena boleti COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Lithocharis ochracea COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Lordithon lunulatus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Megarthrus sinuatocollis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Ocypus melanarius COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Omalium rivulare COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Oxypoda acuminata COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Philhygra deformis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Philonthus cruentatus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Platydracus stercorarius COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Quedius boopoides COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Quedius cruentus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Quedius mesomelinus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Quedius xanthopus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Scaphosoma agaricinum COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Stenus tarsalis COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Tachinus lignorum COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Tachinus proximus COLEOPTERA - biller Staphylinidae - Kortvinger Tinotus morion COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Cteniopus sulphureus EN COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Diaperis boleti COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Isomira murina COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Mycetochara axillaris EN COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Opatrum sabulosum COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Palorus depressus COLEOPTERA - biller Tenebrionidae - Skyggebiller Pseudocistela ceramboides COLEOPTERA - biller Throscidae - Halvsmellere Trixagus carinifrons COLEOPTERA - biller Throscidae - Halvsmellere Trixagus dermestoides COLEOPTERA - biller Trogossitidae - Gnagbiller Nemozoma elongatum COLEOPTERA - biller Zopheridae - Mattbiller Synchita humeralis NEUROPTERA - Nettvinger Myrmeleontidae Myrmeleon formicarius HYMENOPTERA - Veps Apidae - Humler & Bier Bombus sporadicus

S K J Ø T S E L S P L A N 57 ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI HYMENOPTERA - Veps Apidae - Humler & Bier 3VLWK\UXVUX¿SHV HYMENOPTERA - Veps Argidae - Rosenbladveps Arge ciliaris HYMENOPTERA - Veps Argidae - Rosenbladveps Arge nigripes HYMENOPTERA - Veps Argidae - Rosenbladveps Arge ochropus HYMENOPTERA - Veps Cephidae - Halmveps &DODPHXWD¿OLIRUPLV HYMENOPTERA - Veps Cephidae - Halmveps Calameuta pallipes HYMENOPTERA - Veps Cephidae - Halmveps Cephus cultratus HYMENOPTERA - Veps Cimbicidae - Klubbveps Cimbex femoratus H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø HYMENOPTERA - Veps Cimbicidae - Klubbveps Corynis obscura HYMENOPTERA - Veps Formicidae - Maur Camponotus lingniperda HYMENOPTERA - Veps Pamphiliidae - Spinnveps Acantholyda posticalis HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Allantus basalis HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Allantus cinctus HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Ametastegia carpini HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Athalia circularis HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Athalia liberta HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Athalia lugens HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Athalia rosae HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Birka cinereipes HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Caliroa cerasi HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Cladius pectinicornis HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Dolerus picipes HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Fenusa ulmi HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Loderus vestigialis HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Macrophya albipuncta VU HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Macrophya punctumalbum HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Macrophya sanguinolenta HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Nematus gracilidentata HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Nematus wahlbergi HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Pachyprotasis rapae HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Phymatocera aterrima HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Pristiphora coniceps HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Pristiphora leucopus HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Pristiphora pallidiventris HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Selandria serva HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tenthredo amoena HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tenthredo notha HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tenthredopsis excisa HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tenthredopsis nassata HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tenthredopsis scutellaris HYMENOPTERA - Veps Tenthredinidae - Bladveps Tomostethus nigritus HYMENOPTERA - Veps Vespidae - Stikkeveps Vespula vulgaris DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Didysmachus picipes DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Dioctria hyalipennis DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Leptogaster cylindrica DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Leptogaster guttiventris DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Neoitamus socius DIPTERA - Tovinger $VLOLGDH5RYÀXHU Tolmerus atricapillus DIPTERA - Tovinger Atelestidae Atelestus pulicarius DIPTERA - Tovinger %RPE\OLLGDH+XPOHÀXHU Hemipenthes maurus DIPTERA - Tovinger %RPE\OLLGDH+XPOHÀXHU Villa sp.

58 S K J Ø T S E L S P L A N ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A DIPTERA - Tovinger &DOOLSKRULGDH6S\ÀXHU Cynomya mortuorum DIPTERA - Tovinger &RQRSLGDH9HSVHÀXHU Conops quadrifasciatus DIPTERA - Tovinger &RQRSLGDH9HSVHÀXHU Conops vesicularis DIPTERA - Tovinger &RQRSLGDH9HSVHÀXHU Sicus ferrugineus DIPTERA - Tovinger &RQRSLGDH9HSVHÀXHU Thecophora atra DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Achalcus melanotrichus DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Chrysotus gramineus DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Dolichopus discifer DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Dolichopus wahlbergi DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera borealis DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera jacula DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera micacea DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera muralis DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera pseudoapicalis DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Medetera veles DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Neurigona pallida DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Neurigona quadrifasciata DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Neurigona suturalis DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Sciapus platypterus DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Sciapus wiedemanni DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Sympycnus spiculatus DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Systenus bipartitus DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Systenus pallipes DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Systenus tener DIPTERA - Tovinger 'ROLFKRSRGLGDH6W\OWHÀXHU Xanthochlorus tenellus DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Chrysotus gramineus Empis (Coptophlebia) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU albinervis DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (Kritempis) livida DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) aestiva DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) chioptera DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) nigripes DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) pennipes DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) planetica DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis (s.s.) staegeri DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Empis coracina DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Hilara albitarsis DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Hilara cornicula DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Hilara intermedia DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Medetera abstrusa DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Medetera gracilicauda DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Medetera muralis DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Neurigona suturalis Rhamphomyia DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU (Amydroneura) gibba Rhamphomyia (Holoclera) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU nigripennis Rhamphomyia (Holoclera) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU umbripennis Rhamphomyia (Pararhamphomyia) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU marginata Rhamphomyia (Pararhamphomyia) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU obscuripennis

S K J Ø T S E L S P L A N 59 ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI Rhamphomyia DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU (Pararhamphomyia) pilifer Rhamphomyia (Pararhamphomyia) DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU tipularia DIPTERA - Tovinger (PSLGLGDH'DQVHÀXHU Sympycnus spiculatus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Allanthalia pallida DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Bicellaria intermedia DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Bicellaria nigrita H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Drapetis ingrica DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Drapetis parilis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Euthyneura albipennis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Euthyneura myrtilli DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Hybos culiciformis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Hybos culiciformis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Hybos grossipes DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU /HSWRSH]DÀDYLSHV DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Ocydromia glabricula DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Ocydromia melanopleura DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Oedalea ringdahli DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Oedalea stigmatella DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Oedalea zetterstedti DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus annulipes DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus brevicornis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus calceatus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus candicans DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus ciliaris DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus cothurnatus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus cryptospina DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus cursitans DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus luteicornis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus major DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus nigritarsis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus nigritarsis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus nigritarsis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus nigrosetosus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus norvegicus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus ochrocera DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus optivus DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus pectoralis DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Platypalpus pseudofulvipes DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Tachypeza nubila DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Trichina clavipes DIPTERA - Tovinger +\ERWLGDH%XVNGDQVHÀXHU Trichina elongata DIPTERA - Tovinger Keroplatidae - Spinnmygg Keroplatus testaceus VU DIPTERA - Tovinger Microphoridae Microphor holosericeus DIPTERA - Tovinger 0XVFLGDH0¡NNÀXHU Musca domestica DIPTERA - Tovinger Mycetophilidae - Soppmygg Mycetophila uninotata DIPTERA - Tovinger 3LRSKLOLGDH2VWHÀXHU Mycetaulus bipunctatus DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Baccha elongata Chamaesyrphus DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU scaevoides DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Chrysotoxum bicinctum

60 S K J Ø T S E L S P L A N ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI H O V E D Ø Y A DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Episyrphus balteatus DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Scaeva pyrastri DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Sericomyia silentis DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Spilomyia manicata EN DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Temnostoma vespiforme DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Volucella inanis DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Volucella pellucens DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Xylota caeruleiventris DD DIPTERA - Tovinger 6\USKLGDH%ORPVWHUÀXHU Xylota segnis DIPTERA - Tovinger 7DFKLQLGDH6Q\OWHÀXHU Cistogaster globosa DIPTERA - Tovinger 7DFKLQLGDH6Q\OWHÀXHU Gymnostoma sp. DIPTERA - Tovinger 7DFKLQLGDH6Q\OWHÀXHU Tachina fera DIPTERA - Tovinger 7HSKULWLGDH%nQGÀXHU Anomoia purmunda DIPTERA - Tovinger 7HSKULWLGDH%nQGÀXHU Noeeta pupillata DIPTERA - Tovinger ;\ORSKDJLGDH9HGÀXHU Xylophagus ater LEPIDOPTERA - Sommerfugler Adelidae - Svepemøll &DXFKDV¿EXOHOOD LEPIDOPTERA - Sommerfugler Adelidae - Svepemøll &DXFKDVUX¿PLWUHOOD LEPIDOPTERA - Sommerfugler Adelidae - Svepemøll Nematopogon magna Nematopogon LEPIDOPTERA - Sommerfugler Adelidae - Svepemøll swammerdamella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Coleophoridae - Sekkmøll Coleophora potentillae LEPIDOPTERA - Sommerfugler Coleophoridae - Sekkmøll Coleophora colutella EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Coleophoridae - Sekkmøll Coleophora caelebipennella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Crambus lathoniellus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Evergestis aenealis LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Pleuroptya ruralis LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Pyrausta aurata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Crambidae - Mott Sitochroa palealis VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gelechiidae - Båtmøll Aproaerema anthyllidella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gelechiidae - Båtmøll Gelechia sestertiella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gelechiidae - Båtmøll Sophronia chilonella VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Camptogramma bilineata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Chiasmia clathrata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Chloroclysta siterata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Eupithecia satyrata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Eupithecia sinuosaria LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Odezia atrata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Rhodostrophia vibicaria LEPIDOPTERA - Sommerfugler Geometridae - Målere Siona lineata LEPIDOPTERA - Sommerfugler Glyphipterigidae - Kommamøll Glyphipterix forsterella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Glyphipterigidae - Kommamøll Glyphipterix equitella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gracillariidae - Bladmøll Callisto denticulella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gracillariidae - Bladmøll Caloptilia semifascia LEPIDOPTERA - Sommerfugler Gracillariidae - Bladmøll Gracillaria syringella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Hesperiidae - Smygere Erynnis tages LEPIDOPTERA - Sommerfugler Hesperiidae - Smygere Ochlodes sylvanus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Hesperiidae - Smygere Pyrgus malvae LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Aricia artaxerxes LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Glaucopsyche alexis NT LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Celastrina argiolus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Cupido minimus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Lycaena hippothoe

S K J Ø T S E L S P L A N 61 ORDEN (UNDERORDEN) FAMILIE ARTER RØDLISTEKATEGORI LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Plebeius argus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Polyommatus amandus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lycaenidae - Glansvinger Polyommatus icarus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Lyonetiidae - Sølvmøll Leucoptera malifoliella LEPIDOPTERA - Sommerfugler 1RFWXLGDH1DWWÀ\ Actinotia polyodon LEPIDOPTERA - Sommerfugler 1RFWXLGDH1DWWÀ\ Eilema lurideola LEPIDOPTERA - Sommerfugler 1RFWXLGDH1DWWÀ\ Setina irrorella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Argynnis niobe EN H O V E D Ø Y A Y H O V E D Ø LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Aphantopus hyperantus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Coenonympha pamphilus LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Melitaea cinxia EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Nymphalidae - Nymfevinger Nymphalis io LEPIDOPTERA - Sommerfugler Opostegidae - Snømøll Opostega salaciella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Papilionidae - Svalestjerter Papilio machaon LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pieridae - Hvitvinger Anthocharis cardamines LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pieridae - Hvitvinger Gonepteryx rhamni LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pieridae - Hvitvinger Pieris napi LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pterophoridae - Fjærmøll Emmelina monodactyla LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pterophoridae - Fjærmøll Geina didactyla LEPIDOPTERA - Sommerfugler Pyralidae - Mott Ancylosis cinnamomella VU Bembecia LEPIDOPTERA - Sommerfugler Sesiidae - Glassvinger ichneumoniformis VU LEPIDOPTERA - Sommerfugler Sphingidae - Tussmørkesvermere Hemaris fuciformis LEPIDOPTERA - Sommerfugler Sphingidae - Tussmørkesvermere Hyles gallii LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Acleris rhombana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Aethes kindermanniana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Clepsis senecionana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Cnephasia incertana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Cochylimorpha alternana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Dichrorampha plumbana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Eucosma fulvana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Grapholita compositella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Notocelia cynosbatella LEPIDOPTERA - Sommerfugler Tortricidae - Viklere Phiaris lacunana LEPIDOPTERA - Sommerfugler Yponomeutidae - Spinnmøll Argyresthia spinosella EN LEPIDOPTERA - Sommerfugler Zygaenidae - Bloddråpesvermere =\JDHQD¿OLSHQGXODH LEPIDOPTERA - Sommerfugler Zygaenidae - Bloddråpesvermere Zygaena lonicerae EN

62 S K J Ø T S E L S P L A N

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep. 0032 OSLO Telefon: 22 00 36 56 E-post: [email protected]

Oslo kommune Friluftsetaten Telefon: 02 180 E-post: [email protected]

Oslo kommune Byantikvaren Telefon: 02 180 E-post: [email protected]