Utvandringen Fra Nord-Norge Til Amerika

Anna i 2003

Utvandringen fra Nord-Norge til Amerika

Marianne Neerland Soleim Universitetet i Tromsø

Artikkelen tar opp særtrekk ved utvandringen fra Nord-Norge til Amerika, med hovedvekt på den kvenske utvandringen fra Finnrnark. Innledningsvis presenteres nordnorsk og nor disk forskningssituasjon. Deretter er utvandringen fra de tre nordligste fylkene beskrevet. Sentrale spørsmål videre er hvordan kvenenes utvandringsiver ble skildret fra ulike hold, og hva var årsakene til at særlig den kvenske befolkningen valgte å forlate Finnmark til fordel for Amerika? Var det forhold utenfra som lokket dem til utvandring, eller var det tilværelsen i landsdelen som avgjorde valget om å reise? Eller er forklaringen å hente i etappevan dringen og ideen om at kvenene hadde “vandring i blodet”? Kvener og nordmenns håndte i-ing av tilværelsen i det nye hjemlandet gir et visst innsyn i hva som preget hverdagen.

Forskningssituasjon 1920V. Det er gjort få undersøkelser om etnisitet og utvandring i landsdelens emigra I forhold til norsk og nordisk emigrasjons— sj on sforskni ng. forskning er Nord-Norge fremdeles lite Det fins ingen samlet realhistorisk oversikt utforsket. Hovedoppgaver som er skrevet i over utvandringen fra Nord-Norge. Det nær de siste årene er; Uti’andringen til Amerika meste en kommer er Ingrid Semmingsens fra Skjeri’Øy prestegjeld 1865-1914’, bok Veien mot i’est’1, og til en viss gi-ad Einigrasjon og etnisitet. Uti’andringen fra Amund Hellands topografiske verk fra VadsØ til Amerika 1860-1914”, århundreskiftet.” Semmingsen beskriver A ,nerikafrber i Isha isbveni , og Utvandring norsk og europeisk utvandring, utvandrings og in terli flytting. Eni igrasjonen fra Va i-dø agentene, transportforholdene, bosetning i ]864-1920”. Når det gjelder studiet av Amerika 1865-1914, det uttlyttede Norge, utvandringen fra Alta og Talvik, har Jens norsk utvandring til Australia og Afrika, Petter Nielsen gjengitt en appendiks med bosetningen i Amerika 1900-1914, aktivt navn, bosted og utvandringsår over utvan— arbeid mot utvandring, utvandrerne og drere fra Alta og Talvik i perioden I 867- hjemlandet, og til slutt “utvandringsstrøm—

i Kvalnes, Martin: Uti’andringen fra Skjeri’Øv prestegjeld til Amerika 1865-1914. Hovedoppgave, Tromsø 2000. ii Soleirn, Marianne Neerland: Emigrasjon og etnisitet.Utvandringen fra Vadsø til Amerika 1860- 19 14. Hovedoppgave, Tromsø 1998. iii Svendsen, Thorleif: A,nei-ikafrher i ishai’sbven. Emigrasjonen fra TromsØ iii Amerika 1660—1925. Hovedoppgave, TromsØ 1997. iv Flå, Vibeke: Uti’andring og intern flytting. Emigra,sjonen fra Vardø 1864-1920. Hovedoppgave, Tromsø 1995. v Nielsen, Jens Petter: Altas historie. Det arktiske Italia 1826-] 920. Alta 1995: 403-414. vi Semmingsen, Ingrid: Veien mao! vest. Bind 2 Oslo 1950. vii Helland, Amund: Finniarkens mat, bind 1-3. Kristiania 1906: 463.

55 Anna i 2003

ha reist mens mange kilder”. Semmingsen kommer påpeker Niemi at et større antall må om en videreutvan også inn på nordnorsk utvandring. Hun mot ishavet med planer påpeker at den tidligste utvandringen fra dring.XI Nierni hevder at den metodiske med Nord-Norge fant sted i miljøer som allerede trenden innen migrasjonsforskning, domine var preget av innvanclring og at utvandring ensidig vekt på statistisk metode og en fra landsdelen i enkelte perioder var sær rende vekt på de sentrale kvantifiserbare lig stor i kvenmiljøene.” Det er gjort noen “push “-faktorene, som befolknings-og opp mot konj unktu— få case-undersøkel ser av nordnorsk utvan næri ngsutvi kl ing holdt forskningen. Han dring, i tillegg til de nevnte hovedoppgave rene i Amerika. har preget på de kvalitative kil ne. Et av disse er Kjell E.Skaarens studie av fremhver at stølTe vekt påpeker han at utvandringen fra BrønnØy og Vik i SØr der er nødvendig. Videre fungerte ul i kt Helgeland»< Han har lagt vekt på å kart Amerika som arbeidsmarked utvandrere fra Nord- legge hvorvidt Økonomiske gode/dårlige for ulike grupper av inndeling i to hoved tider i hjembygda ga et lavt/høyt antall Norge. Han foretar en som reagerte ulikt på de utvandrere. Skaaren fant stort sett et slikt typer utvandrere Den ene typen sammenfall i sin undersøkelse, men konklu amerikanske mulighetene. som en “bon— derer allikevel med at utvanclrerne trolig utvandring kan karakteriseres bonderniljøene i indre hadde hatt muligheter for å skaffe seg leve- deutvandring” fra indre strøk av Helgeland samt fra brød i hjembygda. Et annet arbeid er May Troms og i i Nordland og Troms. Lundes hovedoppgave om etableri ngen og fi skerbondemi Ijøer i Midtvesten var utviklingen av læstadianismen i Calumet i Jordbruksmulighetene for disse. I den andre Michigan. Hun hevder at kvenene trolig var hoveddrivkraften var det industrielle den beolkningsgruppen som følte seg minst typen utvandring i Amerika en hovedfaktor. rotfestet eller knyttet til Finnmark. arbeidsmarkedet at disse mulighetene motiver— Kvenenes språk, isolerte bosettingsmønster Nierni hevder til å utvandre fra de nordligste og læstadianismen er faktorene hun vekt— te kvener landsdelen.Xil legger.X I drøfti ngen av bakgrunnsfaktorer strØk av forskning har Samuli Onnela og årsaker til utvandringen fra Nord—Norge Innen finsk og finsk flytting. I sitt arbeid er Einar Niemis arbeider om nordnorsk kartlagt kvensk en kvensk utvandring eller en migrasjon viktige. Han hevder at Amerika om egen videreflytting over og mulighetene for videreutvanclring via finsk/svensk til Amerika viser han til at offi ishavshyene ikke var ukjent i Nord-Finland. Ishavskysten statistikk ikke gir svar på alle På grunn lag av mangelfull registrering av siell norsk omkring finsk utvandring fra utvandrere i finske kirkebøker og at utvand spørsmålene havnene. Opplysninger om ringen også omfattet flere områder i Nord- de nordnorske eller etnisitet ble ikke registrert i Finland og hele det finsktalende Tornedalen fØdested

200. viii Semmingsen, Ingrid: Veieiz mot i’est. Bind 2 Oslo 1950: store oppbrotet. A.Engen(red.), ix Skaaren, Kjell Erik: ‘Utvandring fta Helgeland”.Uti’andringa—dei Oslo 1978. Chitreli of CaIu,net, Michigan. x Lunde, May: Assimilation of the 01(1 Apostolic Lutheran Hovedoppgave Oslo 1983. 1845-1885. Hovedoppgave xi Niemi, Einar: Oppbrudd og tilpassing-den finske flyttingen til Vadsø Oslo, 1972; bokutgave Vadsø, 1977: li 8. problemstillinger, perspekti xii Niemi, Einar: “Fra Nord-Norge til Amerika. Noen refieksjoner om ver og utfordringer’, i Hei,nen nr.3 1994: I 80—182.

56 Anna i 2003

disse kildene.XhlT De skandinaviske utvan Hovedvekten er lagt på endringer i arbeids drerne er sammenfattende beskrevet av Jon mønster, jordeierforhold og i befolkningen i Gjerde i en artikkel i Robin Cohens bok The rurale komparert med urbane strøk. Videre Cainbridge Sit n’ev of World Migratioiz setter hun dette i sammenheng med de sosi— Han beskriver utvandrernes valg av destina ale og politiske krefter som forårsaket sjonssted, hakgrunnsfaktorer i Skandinavia migrasjonen. Hennes analyse av kjedemi og forhold i Amerika, utvandringsvolum og grasjon er særlig relevant i tilknytning til struktur, årsaksfaktorer, returmigrasjon og nordnorsk utvandri ng. Den britiske Økono spesielle trekk ved de enkelte lands utvan mi-historiker Dudley Baines har skrevet en drere. De finske utvandrerne reiste i hoved kortfattet, men innfl ytelsesrik oversikt over sak til industristeder, for eksempel utvandringen fra Europa i perioden I 8 I 5- Minnesota og Michigan.X’’ 1930. I drøftingen av motivforklaringene Hans Norman og Harald Runblom utga i påpeker han at Økonomiske og sosiale for 1987 et detaljert oversiktsarbeid om nordisk hold som årsak til flytting kan være sann, utvandring. Hvert enkelt av de nordiske lan men også triviell. Han fremhever videre dene er beskrevet i sammenheng med de nytten av en større vektlegging på forholdet ulike faser av utvanclringsforløpet og dens mellom intern flytting og utvandring og stu sarnmensetning.XVI I I 990 ble en rekke pro dier på individnivå.XlX blemstillinger omkring migrasjon tatt opp på Verdenshistorikerkongressen i Madrid. De ulike amtene og utvandringen Sune Åkerman, Hans Christian Johansen og Robert Ostergren la vekt på behovet for å Finnmark kom senere med i utvandringss— gjøre noe annet enn “å etterlikne gamle stu strømmen enn resten av landet. Av de vel dier”. Deres hypotese var at “ every type of 32 000 som utvandret i tiåret I 846- I 855 var mohility acts in concert with other move bare ca. 40 personer fra Finmarkens amt ments”, og den metodiske risikoen ligger i å som på den tiden også innbefattet det nåvæ isolere det enkelte rnigrasjonsfenomen.X\1I rende Troms l’ylke. Senere, I 85 6-65, dro Fra de seneste års migrasjonsforskning gir 690 personer fra amtet og da hovedsakelig Leslie Page Moch i sin bok Moi’ing fra de vestlige deler av amtet og de aller Eii,vpea,is”H. en god fremstilling med hen fleste de siste par år av tiåret. Det var først syn til det europeiske perspektivet. Denne fra 1866-1870, da den offisielle utvan boken tar for seg migrasjon i Vest-Europa dringsstatistikken startet, at det nåværende siden 1650 og frem til idag. altså fra før- Finnmark for alvor korn med. I dette femå— industriell tid til dagens svært mobile og ret dro 635 personer fra Finnmark og i neste etnopl ural i stiske flyttestrøm mer. femår 1871-1875 dro 1507 personer.XX xiv Cohen. Robin (ed): The Cainbridge Suri’ev of Wè.’rld Migration.Cambridge 1995. xv Gjerde, Jon: “The Scandinavian migranis, i Cohen, Robin (ccl.): The Caiiibrid’ Suri’eï of World Migration.Cambridge 1995: 85-91. xvi Norman, Hans & Runblom Harald: Transatlantie connections. Nordic Migration to ilie New World a/er 1800. Uppsala 1987. XVII ÅSkerman. Sune! Johansen, Hans Christian! Os(ergren Robert: ‘Long-Distance Migrations in the Nordic Countries 1500-1900”. i Rapport til Verdenshistorikerkongressen i Madrid 1990. Umeå 1990. xviii Moch, Leslie Page: Moi’ing Eumpeans. Migration in Western Euivpe since 1650. Indiania 1992. XIX Baines. Dudley: Ei,iigration fram Europe 1815-1930. Cambridge 1995.

57 Anna i 2003

Samlet i den første fasen 1866-1875 lå flest nordmenn som utvandret til Amerika i Finnmarks utvandringsomfang på 9.6 pro den tidligste fasen (1860-1870). Etter 1870 mille, over landsgjennomsnittet som var på var det kvenene som dominerte utvan 6.8 promille, og fylket hadde dermed en dringsstrømmen fra Vadsø by og landd større gjennornsnittlig utvandring enn landet distrikt. I tidsrommet 1880-1900 utgjorde sett under ett i dette tiåret. Finnmark beholdt kvenene den største andelen av de som et høyt utvandringsvolum frem til ca. I 890. utvandret fra VardØ. Pionerfasen med hele Fra dette tidspunkt var det Nordland som familier og grupper av familier fra Vadsø- ledet an blant de nordnorske fylkene, og området satte åpenbart en trend for den Troms kom etter på andre plass. Etter 1910 senere utvandringen. Kvenene la i denne var Finnrnark helt nede under i promille fasen grunnlaget for både kveners og nord mot Nordiands 3.3 promille. Troms lå på menns flyttemønster fra Vadsø til Amerika. I står 2. i promille. Samtidig var landsgjennom utvandringsprotokollene fra Trondheim snittet på 3.6 promille i 191 1-1915. ingen utvandrere oppført med bopel På 1860-tallet kom et flertall av utvandrerne Nesseby, 10 med bopel Sør-Varanger og 26 med i Finnrnark fra landdistriktei. Deretter, i med bopel Varanger. Kun en er oppført hele perioden 1871-1905, var det byutvan øst—Finnmark (handeisbetjent, nordmann) bopel, dringen soni dominerte. Fra Finnmark og 17 er oppført med Finmarken som utvandret det i perioden 1 866—1900 i alt hvorav halvparten hadde finske slektsnavn reise- 5543 personer, hvorav 2037 eller gjennom og reiste i 1873 med Hancock som snittlig 58 årlig fra landdistriktet og 3506 mål XX’ Gjennom hele utvandringsperio personer eller gjennomsmttlig 100 årlig fra den (1865-1925) fra Hammerfest preste pro byene. XXII gjeld var om lag 25 prosent kvener, 43 sent nordmenn, under en prosent samer og 6 om lag Antall kvenske utvandrere fra Finnmark prosent var av blandet herkomst. For tjerdeparten av utvandrerne er ikke den noe som En hovedårsak til den mer merkbare motiva etniske bakgrunnen identifisert, etniske sjonen til å utvandre hos den finske medfører at andelen til de ulike befolkningen er det faktum at Finland ikke gruppene er større enn angitt. Nedleggingen trolig den vik fikk noen egen utvandringshavn før i 1890- av kopperverket i Kåtjord er kvener utvan årene. Før dette måtte finlenderne utvandre tigste årsaken til at så mange Kåtjord begynte via norske eller svenske havner. Den finske di-et fra Alta. Men, kvener i ble ned emigrasjonsforskeren Samuli Onnela har å uvandre lenge før kopperverket Et tyvetalis registrert at svært mange finner og fastbo lagt(driften stanset helt i I 878) i 1 863-I 864. ende kvener utvandret via Trondheim. 41% arbeidere skal ha reist allerede Kåtjord var dermed av alle som utvandret fra Finnmark i perio De kvenske arbeiderne i utvandringes den 1867-1892 hadde finske navn. Onnela blant pionerene i den første startet på dette har registrert at 56% fra Vadsø, 21% fra bølgen fra Finnrnark som personer fra Hammerfest, 38.5% fra Vardø og 16% fra tidspunktet. I I 866 utvandret 87 Blant Alta hadde finske navn i samme Alta og 70 av disse var fra Kåfjord. periode.XXHI I både Vadsø og Vardø var det emigrantene var det 52 barn i alderen tre

XXII Helland, Amund: Finmarkens anit, bind 1—3. Kristiania 1906: 36. Nord-Norge, 1867- XXIII Onnela, Samuli: “Emigrationen från Finland till Amerika over 1892’. Rapport til det nordiske historikermøte i København 1971. XXIV Digitalarkivet, utvandringsprotokoller, emigranter fra Trondheim 1867-1930.

58 Anna i 2003

måneder til 14 år. Ifølge brev fra Amerika for en stor (lei er betinget ai’ de fra Amerika døde mange barn underveis eller etter mnodtagne forudbetalte Billetter XXVI! ankomsten til besternmelsesstedet.X Det Kvenenes utvandringsiver ble også skildret i var få samer som utvandret fra Finnmark. flere amtmannsberetninger. For femårel Fra VardØ bare 6 sarner av totalt i 363 utvan 1861-1865, som omfattet pionerfasen i drere. I Vadsø er det også kun registrert 6 utvandringen fra Finnrnark, bemerket amt samer blant 2614 utvandrere. Den såkalte mannen at: Udi’andringen har bestaaet ikke M ani tob a-ekspe di si o nen er det eneste blot af Nordmnænd, men ogsaa af Kvæner i eksempel på samisk utvandring av noe stØrr ikke så ringe Antal og nogle enkelte lap re omfang. To ekspedisjoner med omlag 90 pei:”111 I femårsberetning for årene I 87 I - samer fra indre Finnmark ble vervet av den I 875 skriver amtmannen at innvandringen amerikanske stat for å være med på å utvikle fra Finland har vært vært lavere enn tidligere transport-og forsyni ng under koloniseri ngen år og: af de i Vadsø, Nordvaranger og og gullgraving i Alaska. De skulle også utvi Svdi’aranger tidligere hosatte ki’æner har et kle reindriften i området. ikke ringe Anta! udi’andret til A,nerika.X>I>

Skildringer av kveners utvandringslyst Hva var årsaken til at nettopp kvenene (...)dundrede afsted i store Flokke valgte å forlate Finnmark?

Fra ulike hold ble kveners utvandring fra Den kvenske utvandringen fra Finnrnark kan Fin n mark ko ni mente rt. Len s ni annen i ikke forklares ut fra ett enkelt forhold. Som Nesseby, Abraham Brun, skildret i oftest vil forklaringer til utvandring ta Vadsøavisen “Finmarkens Amtstidene” i utgangspunkt i samspillet mellom de krefter i 872, hvordan amerikafeheren grep om seg som “drev” folk av sted og de som “lokket” i Varanger: “Aiiierikaft’bereiz begvndte aller folk til å reise. Flere undersøkelser viser at ede saa sinaat at ytre sig i Varange’; idet en både tilflyttede finner og fastboende kvener aJ Svcli’arangers Kjernekarle med hele sit i Varanger-regionen utvandret uavhengig av 1—his udi’andrede, og siden har enhigreringen faktorer som befolkningsutvi ku ng, Økono aarligaars tiltaget, men kun blandt nord— miske og sosiale forhold. Dragningen uten ojændene, indtil ftr et par Aar siden ogsaa fra, med flere faktorer som lokket spesielt k’ænerne fik Reiseivsi og dundrede afçted i kvener til å reise fra Finnrnark var mange. store Flokke”.xxvi I avisen “Finnmarks Slike faktorer var agentvirksornhet og avi posten’ kunne man samme år (1872) lese sannonsering med pioneren Christian følgende beskrivelse av utvandringen fra Taftezon som den mest sentrale, amerika- Finnmark: De i Michigans Gruber arbeide- brev, prepaid tickets, og religiøs frihet. nede kiæner er især ga’i’miide med I 1864 ble en onifattende vervingskam Reisebilletter til sine i Finmarken i’ærende panje gjennomført av skandinaviske agenter Landsmænd, der danner massen af i Nord-Norge og delvis også i Nord-Sverige. Udi’andrc’rne fra sin Landsdei, hi’is Anta! Resultatet ble at to skip seilte med mer enn

xxv Nielsen, Jens Petter: Altas historie. Det arktiske Italia 1826-1920. Alta 1995. xxvi Finmarkens Amtstidene 1 872. xxvii Finnmarksposten, 7.desernber 1872. xxviii Arntrnannens Økonomiske fernårsberetninger, Vadsø by 1861-1865. xxix Amtmanneiis økonomiske femårsberetninger, Finmarkens amt landdistrikterne 187 1-1875.

59 Anna i 2003

500 utvandrere, i hovedsak fra Troms og laget for en sterk utvandring fra Finnmark. Finnmark. Allerede ved juletider i 1863 Når nettopp de kvenske miljøene i Finnrnark kunne Tromsø Stiftstidende melde om at ble så sterkt berørt, hadde dette åpenbart flere personer fra byen og de omliggende sammenheng med at gruveselskapene i øvre prestegjeld var klare til å reise til Amerika. I Michigan fikk informasjon om mulighetene sin femårsberetning for 1861-1865 kunne for mobil arbeidskraft og erfarne gruvear amtmannen for Finnmark berette at det var beidere fra Kåtjord av agenten Christian 85 personer fra Kvæt]ord, Ibestad og Taftezon. Han var pioneren blant utvan Skjervøy, 20 personer fra Alta Prestegjeld, 2 dringsagentene og ble en slags hovedagent personer fra Hammerfest fogderi og omtrent for Nord-Norge for gruveselskapene. 110 personer fra Varanger fogderi, som ble Taftezon var opprinnelig fra Levanger, og med skipene fra Trømsø i 1864.XXX Den hadde i mange år bodd i Finnmark og første gruppen kvener som utvandret fra Troms, men hadde utvandret til “the Copper VadsØ, ble registrert i kirkeboka for landd Country” i I 863. Hans vervingskampanje distriktet l854_l880.X>XI De reiste fra var omfattende i Trøndelag og Nord-Norge, Vadsø i april i 864 til Tromsø for å dra og i I 865 utga han en liten brosjyre i TromsØ

videre med det første av de to seilskipene. StiJtstidende>>W , hvor han fremhevet for “Norge” og “Ægir”. som dro herfra hen holdene i området rundt Superiorsjøen i det holdsvis i mai og juni samme år. “Norge” nordlige Michigan. I brosjyren hevdet han at hadde 244XXX11 og “Ægir” 345 passasjerer. området “bød alle de fordeler som en inn Skipene skulle til Montreal og Quebec i vandrer i et fremmed land kan Ønske seg”. Canada. Derfra bar det videre langs vann— Som lokkemiddel tilbød han seg også å hjel veiene over de store sjøene til gruvemiljøet i pe folk med Amerika-billetter mot at de tok øvre Michigan (“The Copper Country” arbeid i gruvene i Michigan ftr å dekke (Kobberlandet) også kalt “The Copper kostnadene ved reisen. Denne forskutteri ng Peninsula” (Kobberhalvøya)). Området var en av billetten var de såkalte “Prepaid USAs viktigste gruvemiljø. Under den ame Tickets”. Taftezon kunngjorde videre at et rikanske borgerkrigen, med sterk etterspør skip med utvandrere til gruvesel skapene sel etter kopper og andre metaller, ble det ville seile fra Trondheim i juli 1865.XXXV her mangel på arbeidskraft som hadde resul Under Taftezons ledelse ankom 150 gruve tert i den storstilte vervingskampanjen.XXXIII arbeidere til Portage Lake i Michigan og Agenter som hadde til oppgave å lokke mange av disse skal angivelig ha vært fra med seg folk over til Amerika talte tydelig Kåtjord. Denne systematiske vervingen var vis ikke for døve ører. Disse agentenes virk vellykket fordi mange lot seg overbevise, somhet ga grunnlag for klageskriv og reak men for gruveselskapene lyktes det ikke all sjoner blant folk. Men ved at spesielt kvene tid å få arbeidere blant de nordnorske utvan ne støttet agentene og trakk kjenninger og drerne. Ved ankomsten ble nemlig mange av skyldfolk etter seg, la de blant annet grunn- mennene straks vervet til nordstatshæren, da

xxx Amimannens Økonomiske femrsberetni nger, Finmarkens amt 1861-1865. xxxi KirkehØker Vadsø landdistrikt 1854-1880. xxxii Tromsø Stiftstidene, 15.mai 1864. XXXIII Niemi, Einar: “Amerikafeber.Om utvandringen fra VadsØ og om vadsøværinger i USA”, i Varanger årbok 1996. xxxiv Tromsø Stiftstidende 25.og 28.rnai I 865. xxxv Tromsø Stiftstidende 25.mai I 865.

60 Anna i 2003 den amerikanske borgerkrigen fremdeles dette Økte også antallet utvandrere fra fylket. pågikk. Det var lett å la seg friste av Ulike avisartikler vitner om skarp konkurr— engangsbonusen på 600 dollar. Etter krigen ranse mellom de selskapene som agentene vendte en del aldri tilbake til gruvene, men tilhørte. Virkemidler som beskyldninger om fortsatte vestover til prærielandet.XXXVI løgn og et personlig preg i form av brev fia Taftezon mottok kritikk for sin virksomhet. tidligere utvandrere, har tydelig hatt den og T,vmsØ Stifistidene trykket referanser fra hensikt å påvirke leserne. Annonser skrevet både norsk, britisk og norsk-amerikansk på finsk var åpenbart et forsøk på å påvirke presse, som kritiserte hans aktiviteter.XXXVII både de som ankom fra Finland og bofaste Klagene gjaldt misnøye med arbeidskon kvener i Finnmark. Da svært mange av trakter, betaling og arbeidsforholdene i gru utvandrerne fra Finnmark i I 860- og frem til vene. Klageskrivene rommet imidlertid ofte I 890-årene var finner eller fastboende kve sterke overdrivelser. En del arbeidere forlot ner, var det naturlig at agentene også ville da også gruvene så snart de kunne, mens formidle informasjon om Amerika til kvene andre falt til ro og var tilfredse. Spesielt blir ne som bodde i fylket. arbeiderne fra Kåfjord trukket frem som loj I tillegg til aviser, var amerikabrev fra slekt ale overfor Taftezon, og disse trakk flere og venner en god kilde til informasjon for de etter seg og la grunnlaget for en utvandring som ble igjen i Finnmark. Brevene ble vikti i stØrre omfang i årene etter.XX ge bånd mellom de som reiste og de som ble Redaktøren av TromsØ Stifistidene uttalte i igjen. Denne kontakten ga håp til de som 1865 at han ikke visste hvorvidt Taftezon selv ønsket å utvandre, og den ga viktig var agent for “et eller annet koinpagni ‘ed inspirasjon til de som kanskje hadde vanske Øvre SØens Kobberregion”XXXIX, og ga inn ligheter med å ta valget om å reise eller ikke. trykk av at artikkelen inneholdt en del nytti Brevene var også svært viktige fordi dette ge opplysninger til utvandrerne. Han påpek ofte var den eneste måten å holde kontakten te dessuten at man ikke kunne fastsette hvor med nære slektninger og venner. Det var vidt opplysningene i Taftezons artikkel var ikke nødvendig selv å motta brev for å få pålitelige eller ikke. Utvandringslysten ville informasjon. Brev fra utvandrere i det nye neppe opphøre siden “de engang udvandre hjemlandet ble svært ofte trykket i nordnor de i’ille alltid trække en og anden av sine ske aviser. Slike brev i avisene dreide seg i gjenblei’ne slæktninger og bekjendte efter hovedsak om levekår, klima, jordbruksma sig”xL, ifølge redaktøren. skiner, dyrkningsmetoder, bygging av jern- Agentvirksomheten og annonseringen baner, spekulasjoner og korrupsjon, grådi g Finnmarksavisene økte etter hvert og med heten etter penger og ideen om at penger

xxxvi Nierni, Einar: “Amerikafeber.Om utvandringen fra Vadsø og om vadsøværinger i USA’, i Vamngerårbok. 1996: 57-82. xxxvii Lunde, May: “The Emigration to North Arnerica from the Provinces of Troms and Finnmark as Rellected in Three Northern Norwegian Newspapers 1860-1900”, i. Ø.T.Gulliksen, 1.R.Kongslien & D.Tolfsby (ed.). Essays on Norwegian-Amercian Literature and History, bind 2. NAHA-Norway, Oslo 1990: 89. xxxviii Semmingsen, Ingrid: Veien mot vest. Bind 2 Oslo 1950: 107. xxxix Tromsø Stiftstidende, 28. mai 1865. xL Tromsø Stiftstidende, 28.rnai 1865.

61 Anna i 2003 til mit kil Jeg længes også hjerteligt tilbage kunne løse alle problemer.XLI Få andre fædreland og håber at kunne reise tilbage amerikabrevene kan fortelle oss noe der enn Forholdene var med utvandrerne. I brevene næste(dette)år) om holdninger blant og for å fra, andre ord ikke entydig positive, kan vi finne holdninger til hva en reiste årsa understreke dette påpekte avisens redaktør til det samfunnet de fant i Amerika og at folk som hadde reist til Oregon det samme ken til at folk utvandret. Vi kommer tettere mer året, klaget i sine brev over arbeidsløshet. innpå menneskene dette gjaldt og får viktig faktor som fikk folk til å ta enn hva andre kilder, som sta En informasjon var prepaid tickets beretninger, er i avgjørelsen om å reise, tistikk eller myndigheters eller brev som de fikk tilsendt fra gruveselskaper stand til å gi. Et eksempel på et slikt fra slekt og venner som hadde etablert seg i finner vi i “Vardøposten”, hvor det blir for Amerika. Dette var en clrivkraft som økte talt: endelig bor ei langt herfra en forlien flyttestrømmen. De mange kvenske og fin ‘‘æ rei ide haakjærringfisker Edvard Vahl (fra der ske kvinner og barn som ventet på amerika Vardø), og ikke at glemme herr 1—Jattrem, langs kysten av Finnmark, utvandret stod paa en butik i Vardø, Iiaii billett en gang av puli- og push-fak en rig inand, spekiilerer i som oftest uavhengig betragtes her som mottok en torene. Kvenene i Vadsø-området Land, Grunde og Gaarde, eier fir tiden Dollar prepaid tickets i utstrakt grad fra slektninger bvgaard, hvorfor han er buden 700 og venner, samt fra arbeidsgivere i Amerika. uden at vi/de sælge, og gaar som den fine en Andelen kvenske eller finske utvandrere Gentlemand, han er gi/i med slike billetter var på hele 75% fra Vadsø Vardødaine.XLH Slike amerikabrev som for med i årene l8671892.XL1’ Kvenene fra Alta og talte om eventyrlige fortjenester var spenn hadde forhåndsbetalte billetter i nær informasjon for folk i VardØ-området Vardø nende tilfellene.XLV For Hammerfest del avgjørende for valget mere 50% av ,og var nok for en på ble prestegjeld var andelen tilsendte billetter om å reise. I “Finmarkens Arntstidende” i hele utvandringsperioden.XLVT Svært et arnerikabrev med tittelen “En vadsØvæ er mange av de som mottok billetter var kvinn ring” trykt i I 883. Brevskriveren, som ner, og dette skyldtes at ernigrantene sendte bosatt i Astoria Oregon, er positiv til det nye billetter fra Amerika til familien som hadde hjemlandet, men hjemlengselen er tilstede: blitt igjen. 1880 noterte presten i Vardø at Her er meget godt at i’ære og god behiand fem kvinner med barn utvandret etter sine ung især for tjeneslepigel; som får indtil 35 og ål-et etter registrerte presten 13 dollar oni måneden; men de som har hus og menn, og kvinner som reiste etter mannen til Amerika. fli’ i Norge, er det bedstfoi; at (le leier Brita Stjerna utvandret alene med sju barn dør i sittfiedreland, eftersom jeg fnvtår det.

as America from the Provinces of Troms and Finnmark XLI Lunde, May: “The Emigration to North 1860-1900”, i. ø.T.Gulliksen. Reflected in Three Northern Norwegian Newspapers Literature and History, bind 2. I.R.Kongslien & D.Tolfsby (ed.). Essays on Norwegian-Amercian NAHA-Norway, Oslo 1990: 89.S XLII Vardøposten 1 .mars I 891. XLIII Finmarkens Amtstidende 1 3.jan. 1883. till Amerika over Nord-Norge, 1867- XLIV Onnela. Samuli: “Ernigrationen från Finland København 1971. 1892”. Rapport til det nordiske historikermøte i Det arktiske Italia 1826-1920. Alta 1995: 346. XLV Nielsen, Jens Petter: Altas historie. fra Hammerfest”, i øyfolk. Nr.l0,1999: 147. XLVI Antonsen, Jan: “Utvandringa til Amerika

62 Anna i 2003 fra Vardø til Michigan i I 882, hun hadde da frem bosetninger som utelukkende var fått tilsendt billetter av mannen.XLVII Når befolket av norske kvener. En norsk ameri dette systemet med forhåndsbetalte billetter kansk prest som i 1873 skulle overta en var så sterkt utbredt tidlig, og når det holdt menighet i området, oppdaget at mange seg så lenge blant kvenene i Vadsø, i mot blant menigheten ikke kunne snakke et ord setning til det som ellers var vanlig, har det norsk.XLIX Vadsø-læstadianernes utvandring antakelig sammenheng med vervingen og hadde åpenbart bakgrunn i et Ønske om reli kontrakteringen av arbeidere til gruvemiljø giøs frihet. I tilknytning til pionerfasen i et i Michigan. Utvandringen fra Finnmark I 864-I 865 er det en viktig faktor at de kven baserte seg i stor grad på at det ble etablert ske utvandrerne var læstadianere som tyde kontakter med de som allerede var reist. Det lig hadde et Ønske om å oppnå religiøs frihet at familie, slekt og venner sendte amerika- i Amerika. Spesielt var kvenene fra VadsØ- billetter hjem, var med på å holde antallet området med på å overføre læstadianismen utvandrere høyt. Pionerene som reiste ut til Franklin-området i Renville county. De først dannet grunnlaget, og etter hvert hadde fleste fra pionergruppene deltok i arbeidet mange av de som senere utvandret (etter med å opprette en læstadiansk menighet her dette) nære slektsbånd i Amerika. Det ble i I 874. En viktig inspirator i dette området dessuten lettere å bryte opp fra hjemstedet var Lars Levi Læstadius sin datter Carlotta. når man hadde kjentfolk i landet en flyttet Hun var gift med finlenderen Michael til. Selv om man til tider følte de dårlige Joke]a, og de hadde slått seg ned her. Den Økonomiske tider i Finnmark som uover finsk/-kvenske befolkningen vokste i gruve kommelige, var det nok kontakten via slekt byen Hancock i 1870 og 1880-årene. Disse ninger som ga den største andelen utvan dannet etter splittelser en rekke ‘nye for drere. samlinger”.L De bevarte kirkebøkene, som Sammenhengen mellom religion og utvan til å begynne med ble ført på finsk, forteller dring er en viktig side ved den kvenske mye om skjebnen til mange vadsøkvener her utvandringen fra Finnmark. Et tydelig ute på prærien. Det var vanlig med predi uttrykk for dette er at læstadianismen fulgte kantbesøk fra blant annet svensk lappland. med på reisen. Særlig “gruvekvenene” fra Forsamlingsspråket var finsk. Senere ble Hammerfest tok læstadianismen med seg til oversettelse til engelsk vanlig. De læstadian Michigan. Kun få år etter at de første grupp ske predikanter fungerte som informasjonss pene hadde utvandret, ble læstadianske spredere på tvers av Atlanterhavet. menigheter (Finni sh Apostolic Lutheran Menighetene på nordkalotten og de nyeta Church congregation) grunnlagt i Amerika, blerte menigheter i Amerika opprettet og den første i Calumet i the Copper Country i vedlikeholdt kontakten med hverandre via 1872/1873 av Salomon Kortetniemi fra brevveksling. Denne reisevirksomheten og Hamrnerfest.XIm I dette området vokste det brevkontakten ga I æstadianerne kunnskaper

xLvn Flå, Vibeke: Utiandring og intern flytting. Emigras/onen fra Va,rIØ 1864-1920. Hovedoppgave, Tromsø 1995: 118. xLviii Antonsen, Jan: “Utvandringa til Amerika fra Hammerfest”, i Øfolk. Nr.10,1999: 149. XLIX Nielsen, Jens Petter: Altas historie. Det arktiske Italia 1826-1 920. Alta 1995: 347. L Soleim, Marianne Neerland: Emigrasjon og etnisitet.Utvandringen fra Vadsø til Amerika 1860- 19 14. Hovedoppgave, Tromsø 1998: 46-47.

63 Anna i 2003 om Amerika og om mulighetene for å reise Passagerer, der spejde efter Vindens gunsti dit.LI Ikke minst var predikantene og deres ge Vending for at komme væk igjen”J.IH troverdighet når de fortalte om læstadianis Etter et opphold i Vadsø ga Thoresen uttrykk av men i Amerika en viktig påvirkningsfaktor. for misnøye med at kvenene ble godtatt Det er all grunn til å tro at predikantene den norske befolkningen: “Kvænen er snart han hadde stor påvirkningskraft i flere kvenske et folk i folket”, skriver hun ‘men en hosetningsområder i Finnmark. kommer som en Fremmed og gaar som Fremmed, og som en Fremmed bygger han Vandring i blodet og etappeflytting som paa Landets Grund”.UV I andre områder årsaksfrernrnende faktor viste det seg at både kvener og nordmenn var motivert for å flytte ofte. Både i Alta og Et fremti-edende særtrekk ved den nordnor Hammerfest var tidligere innflyttere de før ske utvandringen var at mange av utvandrer ste til å utvandre. Kvenene i Finnmark kviet ne var mennesker som hadde flyttet en eller seg likevel ikke like mye som nordmennene for å flere ganger før de valgte å reise til Amerika. for å dra hele veien over Atlanteren Kåfjord Særlig var det blant de som reiste i den tid finne et nytt utkomme Verksiegen i “leve lige fasen, mange som hadde vært på flytte- påpekte blant annet i I 840 at kvenene det fot opptil flere ganger. Utvandrerne kunne næsten alle som paa en Reise og, som også være etterkommere av folk som hadde synes kun for at lægge Penge op”.’ På flyttet til områder som de nå reiste fra. Flere I 860-tallet hadde nok kvenene i Alta likevel studier fremhever nettopp dette at det var begynt å slå røtter, og noen hadde bodd på folk med “vandring i blodet” som reiste fra stedet i 20-30 år og mange yngre kvener var Finnmark til Amerika. Dette var en psykolo født her. Likevel skilte de seg utfra de nor gisk forklaring på etappeflyttingen. De som ske ved at de hadde færre bein å stå på. tidligere hadde vært gjennom oppbrudd og Etappeflytting var også et markert trekk ved flytting. hadde ikke så vanskelig for å flytte utvandringen fra Hammerfest prestegjeld, på nytt. Det er særlig påpekt at det var kve selv om nærmere 50 prosent av utvandrerne nene som hadde lett for å flytte flei-e ganger. var født i byen, eller landdistriktet. En del I både Vardø og Vadsø var antallet finske og personer utvandret etter flere etappevan kvenske etappeutvandrere høyt. I i 88 I var dringer. De kunne være født i forfatterinnen Magdalene Thoresen på Sverige/Finland (10.5%) eller SØr tid ved besøk hos sin datter som bodde i VardØ. Hun Norge(3%), hadde arbeidet en til beskriver rotløsheten hos mange av tilflytt Kåfjord kopperverk før de korn ishavs terne som korn til Vardø i boka Hammerfest. Her drev de fiske eller til Amerika. Midnatsolens la,ÆfI.H, her forteller hun at fangst en tid før de reiste videre (23%) av mange tilflyttere lengtet etter å komme seg En forholdsvis stor prosentandel med vekk så snart de så en anledning til det. Hun utvandrerne fra Hammerfest er oppført sven- heskiev enkelte av dem som “landsatte ukjent fødested. En rekke av disse har

til Amerika I 860- LI Soleim. Marianne Neerland: Ernigrasjon og etnisitet.Utvandringen fra Vadsø 1914. Hovedoppgave, Tromsø 1998: 181. LII Thoresen, Magdalene: Midnatsolens land. Kristiania I 884. 1. 1989: 65. LIII Balsvik, Randi Rønning: Vardø-Grensepost ogjiskei’ær 1850-1950. Bd LIV Thoresen, Magdalene: Midnaisolens land. Kristiania 1884: 226-227. 346. Lv Nielsen, Jens Petter: Alias historie. Det ai-ktiske Italia 1826-1920. Alta 1995:

64 Anna i 2003 ske og finske slektsnavn, så andelen som er tillegg til gruvearbeidet. I nedgangstider født i Sverige/Finland er nok høyere enn hva flyttet en del til de nærmeste landdistriktene materialet gir inntrykk av.LVI og slo seg ned her som farmere og tømmer hoggere. For kvenske arbeidere fra Kåfjord Amerika som arbeidsmarked for kvenene var det naturlig å velge gruvebyer som Calurnet, Hancock, Dollar Bay og Hecla, Blant utvandrerne fantes også de som hadde der de i alle fall i starten kunne opprettholde et Ønske om å endre sin livssituasjon både sitt gamle erverv.LIX De fleste som utvandret Økonomisk og sosialt. En slik karrieremigra fra Hammerfest prestegjeld slo seg ned som sjon var mulig ettersom vervingsagenter og gruvearbeidere i Michigan eller farmere i avisannonser i hovedsak rettet seg mot de Minnesota og Wisconsin. Noen få reiste til som hadde spesielle kvalifikasjoner på Stillehavskysten i Canada og statene arbeidsrnarkedet. Annonsene i avisene rettet Oregon/Washington og drev fiske eller seg mot arbeid innen industri, som gruvear tømrnerhogst.LX beid, jernbanearbeid og handverksarbeid. Denne annonseringen tiltalte særlig kvenene Forholdene i Finnmark kontra dragning i Vadsø-området.’1’ Både private og offent en utenfra lige foretak i Amerika samarbeidet for å skaffe arbeidskraft til gruveindustrien. Etniske motsetninger. sosiale skiller og Arbeidsmarkedet og håpet om å gjøre kalTi minoritetspolitikk hidro uten tvil til et økt ere lokket en stor andel av de unge utvan antall kvenske utvandrere fra både Vardø og drerne fra Vardø etter århundreskiftet. I tiå Vadsø. De Økonomiske forholdene ser deri ret etter I 900 var Vardø by og herred en av mot ikke ut til å ha hatt noen avgjørende de få områdene i Finnrnark som fremdeles betydning for utvandrerantallet blant kvene hadde en relativ stor utvandring (totalt ne i de to byene. Befolkningsutviklingen utvandret 248 personer herfra, i Vadsø- etter I 875 viser at fødselsoverskuddet sørget området var antallet på 293 utvandrede i for veksten i Øst-Finnmark, men det fortsatt samme tiår, AltalTalvik 193 og Hammerfest var innflyttingsoverskuddet som bidro til 153 utvandrede) Kvenene fra Vadsø hadde veksten i VestFinnrnark.LXI Årsaken til helt frem til begynnelsen av 1900-tallet gru dette var at østfylket fikk større uttlytting vene i Michigan som første hoveddestina enn innflytting etter I 875. Enkelte steder sjon med byer som Calurnet, Hancock, kunne ha preg av et kortvarig befolkning Houghton, Dollar Bay, Red Jacket og spress, men dette hadde likevel ingen avgjø Marquette lenger sør langs kysten av Lake rende betydning for utviklingen i antallet SuperiorJ” Mange satset på litt jordbruk i utvandrere fra Finnmark. Samlet sett spilte

LVI Antonsen, Jan: Antonsen, Jan: ‘Utvandringa til Amerika fra Hammerfest”, i Øvfrlk. Nr. 10, 1999: 145 LVII Soleim, Mariarine Neerland: Emigrasjon og etnisite[.Utvandringen fra Vadsø til Amerika 1860— 1914. Hovedoppgave, Tromsø 998: 184. LVIII Nierni, Einar: “Arnerikafeber.Om utvandringen fra Vadsø og om vadsøværinger i USA’, i Vamngerårbok. 1996: 57-82 LIX Nielsen, Jens Petter: Altas historie. Det arktiske Italia 1826-1920. Alta 1995: 347. LX Antonsen. Jan: “Utvandringa til Amerika fra Hammerfest”, i Øvfolk. Nr. 10,1999: 147. LXI Jernsletten. Regnor: “Befolkningsutviklinga i Finnmark på I 800-tallet. Et regionalperspektiv. ISV Universitetet i TromsØ 1989: li.

65 Anna i 2003 de spesielle faktorer som agenter og annon kjenninger fra Vardø.LXII Dette viser hvor sering i aviser, prepaid tickets, religion, viktig det var å “kjenne seg hjemme” blant amerikabrev og etappevandring en større andre av samme etnisitet, med samme språk rolle for kveners valg om å utvandre enn hva og ende til fra samme hjemsted. Lenger vest forholdene i Finnmark gjorde. Dette skyld i tømmerdistriktene i nordlige Minnesota tes særlig en sterk og vedvarende kjedemi— satt Julius Berg Baurnann og mintes land grasjonen i form av forhåndsbetalte billetter, skapet i øst-Finnmark hvor han var født fØr tilgang på informasjon og læstadianerne i ste juledag 1870 i Kiby ved Vadsø. I 1 891 Amerika. Kjedernigrasjonen la dessuten hadde vandrelyst og møte med to unge grunnlaget for en økt karrieremigrasjon ved norsk-amerikanere på besøk i gamlelandet at informasjonen om arbeidsmarkedet i overbevist ham om å emigrere. Som følsom Amerika Økte. lyriker, skrev han, sier hans venn John Heitmann, “om kjærlighet, om troskap, om Utvandrere fra Finnmark og det nye tilfredshet og om skjønnhet”. Om sitt kjære hjemlandet Finnmark skriver han: Jeg ser gjennem slørede øine Den første tiden i Amerika kunne nok forto mod fædrenelandet dernord, ne seg vanskelig for noen. Å få kontakt med og straks vil i tanken seg høine: kjenninger fra hjemstedet, ble viktig for triv Et mindernes land selen. Kvenene søkte sammen på samme Med fjeldenes mur, måte som de hadde gjort i Alta, Vadsø og med jøkler i brand, mange andre steder i Vest-og øst-Finnmark. med fossenes dur, Nordmenn søkte også etter kjenninger i det med skogenes sus, nye hjemlandet. Eksemplene her omfatter med fuglenes sang, utvandrede nordmenn, på grunn av mang med bølgernes brus, lende materiale fra kvenske utvandrere, lik med blomster på vang, evel gir de interessant informasjon om ulike det fagreste landet paa jord!LXIII sider av livet til utvandrede Finnnrnarkinger i “mulighetenes land”. En lege fra Vardø Dette vitner om en lengtende sjel eller flyttet rundt i nordstatene for å finne et sted kanskje ei- det den slags inspirasjon som en hvor han kunne møte folk som snakket skapende personlighet ved stund og anled samme språk som ham. I Seattie i ning leter fram’? Spørsmålet blir stående Washington mØtte han landsmenn og nære ubesvart her.

LXII Fli, Vibeke: Ut’andring og intern flytting. Einigrasjoneii fra Vardø 1864-1 920. Hovedoppgave, Tromsø 1995: 131. LXIII Baumann, Julius 8: Fra i’idderne. Nye digte. (Minneapolis, 1915) s. 15, 26—27.

66 Anna i 2003

Trykte kilder Hovedoppgave, Tromsø 2000. Lunde, May: “The Emigration to North Finmarkens Amtstidende I 3.jan. 1883. America from the Provinces of Troms and TromsØ Stiftstidene, 15. mai 1864. Finnmark as Reflected in Three Northern TromsØ Stiftstidende 25.og 28.mai 1 865. Norwegian Newspapers 1860-1900w, i. Vardøposten 1 .mars 1891. ø.T.Gulliksen, I.R.Kongslien & Arntmannens Økonomiske femårsberetning D .Tolfsby (ed.). Essays on Norwegian er, Finmarkens amt 1861-1865. Amercian Literature (md History, bind 2. Amtmannens Økonomiske femårsheretning NAHA-Norway, Oslo 1990. er, Vadsø by 1861-1865. Lunde, May: Assimilation of ilie Old Amtmannens økonomiske fernårsberetning Apostolic Lutheran Church of Caluniet,

er, Finmarkens amt landdistrikterne I 871 - Michigan. Hovedoppgave Oslo 1983. 1875. Moch, Leslie Page: Moving Europeans. KirkebØker Vadsø landdistrikt I 854- I 880. Migration in Western Europe since 1650. Indiania 1992. Andre kilder Nielsen, Jens Petter: Altas historie. Det ark fiske Italia 1826-] 920. Alta 1995. Di gitalarkivet, utvandringsprotokol ler, emi— Niemi, Einar: “Amerikafeber.Om utvan granter fra Trondheim 1 867-1930. dringen fra Vadsø og om vadsøværinger i USA”, i Varanger årbok. 1996 Litteratur Niemi, Einar: Oppbrudd og tilpassing-den finske flyttingen til Vadsø 1845-1885. Antonsen, Jan: Antonsen, Jan: “Utvandringa Hovedoppgave Oslo, 1972; bokutgave til Amerika fra Hammerfest’, i Øv/lk. Vadsø, 1977. Nr.10,1999. Norman, Hans & Runhiom Harald: B aines, Dudley: Emigration fron2 Euivpe Transatlan tic connections. Nordic 1815-1 930. Cambridge 1995. Migration to the New World fter 1800. Balsvik, Randi Rørining: Vardø- Grensepost Uppsala 1987. og/Yskei’ær 1850-] 950. Bd 1. 1989. Onnela, Samuli: “Emigrationen från Finland Baumann, Julius B: Fra vidderne. Nye digte. till Amerika over Nord-Norge, 1867-1892”. (Minneapolis, 1915). Rapport til det nordiske historikermØte i Cohen, Robin (ed.): The Cambridge Suri’ey København 1971. of World Migration. Cambridge 1995 Semmingsen, Ingrid: Veien mot vest. Bind 2 Flå, Vibeke: Ulvanclring og intern flytting. Oslo 1950. Eni ig rasjon en fra Vardø 1864-1 920. Skaaren, Kjell Erik: “Utvanclring fra Hovedoppgave, Tromsø 1995. Helgeland”. Utvandrin ga—det store oppbro Gjerde, Jon: “The Scandinavian migrants”, tet. A.Engen(red.), Oslo 1978. i Cohen, Robin (ed.): The Cambridge Suri’ey Soleirn, Marianne Neerland: Emigrasjon og of World Migration. Cambridge 1995 etni sitet.Utvandringen fra Vadsø til Amerika Helland, Amund: Finmarkens amt, bind 1-3. 1860-1914. Kristiania 1906. Hovedoppgave, Tromsø 1998. Jernsletten, Regnor: “Befolkningsutvildinga S vendsen, Thorleif: A ,nerikafi’ber i ishavs i Finnmark på 1800-tallet. Et regionalper byen. Einigrasjonen fra TromsØ til Amerika spektiv”. ISV Universitetet i Tromsø 1989. 1860-1925. Hovedoppgave, Tromsø 1997. Kvalnes, Martin: Utvandringen fra SkjervØy Thoresen, Magdalene: Midnatsolens land. prestegjeld til Amerika 1865-1914. Kristiania 1884

67 Anna i 2003

Åkerman, Sune/ Johansen, Hans Christian! Urneå 1990. Ostergren Robert: Long-Di stance Migrations in the Nordic Countries 1500- Biografiske opplysninger: Marianne 1900, i Rapport til Neerland Soleirn, f.01.07.69, doktorgradss Verdenshistorikerkongressen i Madrid 1990. student i Historie, Universitetet i Tromsø.