Navs Målstyring Skaper Frustrasjon Side 10–11

Utgave 1 • 2012 For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag

Får endelig utbetalt overtidspenger Side 5–6 Norsk teknologi flyr rundt askeskyene Side 18–19

NAVs målstyring skaper frustrasjon Side 10–11

www.ntl-magasinet.no nyhetsbildet

Streiket mot regjering, Ap og LO-ledelsen Om lag 20 000 fagforeningsmedlemmer i det vil føre til mer ordnede forhold i vikar- ikke vært like klar. Nå vil de som deltok i strei- hele landet gikk ut i politisk streik mot EUs bransjen. Det er Arbeiderpartiet de streiken ha et klart nei-vedtak i LO-sekretariatet. vikarbyrådirektiv. 18. januar. På Youngstor- kende først og fremst vil påvirke til å snu. SV NTL er blant dem som har vendt tommelen get var over 1 000 streikende samlet for å har vedtatt at de er mot, Senterpartiet er i ned for vikarbyrådirektivet. presse Arbeiderpartiet og regjeringen til å prinsippet mot, mens Arbeiderpartiets stor- Hele forbundsledelsen, med leder John legge ned veto mot direktivet. Motstanderne tingsgruppe har vedtatt at de vil implemen- Leirvaag i spissen (midten i bildet) deltok i av direktivet frykter vikarbruken vil øke hvis tere vikardirektivet. streiken på Youngstorget i Oslo. direktivet blir implementert. De som vil Men presset ble også rettet mot LO. Mens Vikarbyrådirektivet skal opp til behand- stemme for direktivet, hevder på sin side at 11 av forbundene vil ha veto, har LOs ledelse ling i Stortinget den 16. februar.

2 | NTL-MAGASINET | 01-2012

bildet ansen nyhets 01•2012 orten H : M oto F Stikkordet er uten tvil «samhold». Tor-Arne Isaksen, mestvervende i NTL. Side 8

Avslørte diskriminering Forsker John Rogstad (bildet) og kollega Arnfinn H. Midtbøen har vist at det er vanskeligere å få jobb med utenlandsk navn. Side 26–27

Får bli i Forsvaret De skulle egentlig outsources til Manpower fra Forsvarets kultur-avdeling. Men guidene ved museene og Akershus slott får fortsette som statsansatte etter en intens kamp. Side 14–15 Innhold Mot vikarbyrådirektivet 5 Får etterbetalt 6 Frustrerte NAV-ansatte 10 Forsvaret endres 12 Flere midlertidige 16 Ansvarlig redaktør: Webmaster: Heidi Kvalø Engelund Kristian Brustad, Tlf: 23 06 22 78 Forsidefoto: Anders Hauge-Eltvik Finner askeskyene 18 lages av Stiftelsen LO Media epost: [email protected] Grafisk avdeling: Lars Langbo, Fagredaktør: Tema: Lederlønningene stiger 20 Møllergata 10, 0179 Oslo produksjonssjef, Tlf: 23 06 15 28 Besøksdresse: Anne-Grete Lossius, tlf: 23 06 15 96, Postboks 8964, epost: [email protected] Postadresse: epost: [email protected] Intervjuet: Grete Faremo 30 Youngstorget, 0028 Oslo Annonser: 23 06 33 66, Telefaks: 23 06 22 71 Redaksjon: Anders Hauge-Eltvik, Øystein Telefon: Norsk Militærteknisk Forlag v/Knut Berg. Sier ja til fusjon 34 [email protected] Bråthen, May Berg, Morten Hansen, Yngvil Epost: Tlf: 22 41 60 41, faks: 22 41 60 11. Internett: www.lomedia.no Mortensen og Simen Aker Grimsrud. epost: [email protected] Svensk privatisering 36 Adresseendring: Norsk Tjenestemannslag, Layout: Trykk: Aktietrykkeriet A/S Møllergata 10, 0179 Oslo Ole Palmstrøm og Thomas Løland Kronikk: Arbeidstid 38 Kalenderen forsvinner 40 NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens «Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri. Formålsparagrafen vår finner du på www.ntl-magasinet.no Prøv vår leserquiz s. 44

01-2012 | NTL-MAGASINET | 3 forbundslederen

John Leirvaag [email protected]

Norsk Tjenestemannslag Sentralbord: 23 06 15 99 Telefaks: 23 06 15 55 E-post: [email protected] (Mailen blir videresendt til rette vedkommende) Internett: www.ntl.no

Administrasjonen Offentlige oppgave i regi Leder: John Leirvaag, Tlf: 23 06 15 54 1. nestleder: Anita K. Solhaug, Tlf: 23 06 15 80 2. nestleder: Fredrik Oftebro, Tlf: 23 06 15 93 Hovedkasserer: Anita Busch, Tlf: 23 06 15 56 av bemanningsselskap Kontorsjef: Trine E. Stabelfelt, Tlf: 23 06 15 98 Forværelse: Frank Otterstad, Tlf: 23 06 15 90 I Staten skal varige driftsoppgaver utføres av faste ansatte. Lov- og avtaleverket er fleksibelt nok der det trenger å være det for å ivareta sesongarbeid og midlertidige Forhandlings- og utredningsavdeling Lena Lyche, forværelse, Tlf: 23 06 15 44 arbeidsoppgaver eller vikarbehov. Gruppe Tilsettings- og personalsaker Dag Ratama, sekr., Tlf: 23 06 15 50 Det er uakseptabelt at statlige virksomheter driver innleie av arbeidskraft til å Siv Anita Hagen, sekr., Tlf: 23 06 24 51 utføre ordinære driftsoppgaver. Denne praksisen er det dessverre ikke slutt på. Lisa Granlund, sekr., Tlf: 23 06 15 78

I Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) har sjefen ønsket å løse konflik- Gruppe overenskomst ten mellom tildelte bemanningsrammer og avdelingens oppgaver ved å si opp de Tor Erik Granum, sekr., Tlf: 23 06 15 32 Hilde Larsen, sekr., Tlf: 23 06 15 30 ansatte guidene ved forsvarets museer og å leie dem tilbake fra Manpower. Det er Tove Helvik, sekr., Tlf: 23 06 15 36 nemlig ikke noen planer om å avvikle publikumstilbudet som Forsvaret har hatt i Gruppe Stat mange år. Guro Vadstein, sekr., Tlf: 23 06 15 97 Vibecke S. Eriksen, sekr., Tlf: 23 06 15 43 Thomas Sandvik, sekr., Tlf: 23 06 15 64 Vi har nå fått gjennomslag for at ingen av de nåværende guidene skal sies opp. FAKT Anne Henriksen, sekr., Tlf: 23 06 15 33 mener imidlertid at den eneste mulige løsningen for å komme ned i det riktige antal- Samfunns- og informasjonsavdelingen let ansatte i forhold til bemanningsrammen, er at når noen slutter, skal de erstattes Berit Asker, sekr., Tlf: 23 06 24 52 av guider hentet fra Manpower. Dag Westhrin, sekr., Tlf: 23 06 15 57 Ragnar Bøe Elgsaas, sekr., Tlf: 23 06 15 45 Å flytte lønnsutgifter fra en budsjett- Det er uaksepta- Tove Lise Granli, infoansvarlig, Tlf: 23 06 15 31 post til en annen på denne måten løser Hallvard Berge, inforådgiver, Tlf: 23 06 15 60 ingenting. Det fører til større utskifting belt at statlige virk- Organisasjonsavdelingen og en mer usikker situasjon for de ansat- Rolf Herman Longnes, org. sekr., Tlf: 23 06 15 81 Reidun Aamland Andersen, sekr., Tlf: 23 06 15 91 te, med kompetansetap for virksomheten somheter driver inn- Leif E. Helland, sekr., Tlf: 23 06 15 37 som konsekvens. Ingerid Marie Utvik, sekr., Tlf: 23 06 15 42 leie av arbeidskraft til Kristin Fosse, forværelse, Tlf: 23 06 15 51 Kurs og opplæring Det er tvilsomt Dette er ikke lønnsomt. å utføre ordinære Britt Barlie, Tlf: 23 06 15 41 juridisk, slett personalbehandling og slø- Administrasjonsavdelingen sing med ressurser. Etter hva jeg kan for- driftsoppgaver. Arkiv/ekspedisjon stå er alt dette utløst av et fullstendig Berit Lyseng Longnes, avd.leder, Tlf: 23 06 15 48 Jo-Inge Henriksen, Tlf: 23 06 15 40 ubrukelig innsparingsmål om å styre på antall fast ansatte. Nå må Forsvarsministeren klargjøre at behovet for å redusere Forsvarets utgifter Regnskapsavdelingen Sigrunn Pettersen, regnsk.fører, Tlf: 23 06 15 46 ikke skal møtes ved å erstatte fast ansatte som utfører ordinære driftsoppgaver med Tove Hermansen, Tlf: 23 06 15 47 innleid arbeidskraft. Årsverksstyringen i Forsvaret må avvikles. Kontingentavdelingen Aino Korbi, Tlf: 23 06 15 34 Marie Rennemo, Tlf: 23 06 15 53 May Vangen, Tlf: 23 06 15 52 Anne Mette Kjos, Tlf: 23 06 15 38 Morten Evenrud, Tlf: 23 06 15 94 Hege Gustavsen, Tlf: 23 06 15 39 Sahdia Begum, Tlf: 23 06 24 46

4 | NTL-MAGASINET | 01-2012 – Ta debatten til kjøkkenbordet asmussen Arbeiderpartiet (Ap) vil at folk flest skal ta del i er så viktig at vi ikke kan overlate den til M. R M. debatten om ekstremisme. ekspertene alene. Nylig utkom en PST-rapport S issel : : – Det er mange eksperter og intellektuelle (Politiets sikkerhetstjeneste) som sier at FOTO: MORTEN HANSEN oto som tar del i denne debatten, men jeg tror det er ekstrem islamisme utgjør den største trusselen F veldig viktig at vi nå finner en måte å ta debat- for Norge. – Vi er opptatt av ekstremisme, uav- ten i det jevne partilag og over kjøkkenbordet, hengig av om den kommer fra ytre høyre, ytre sier nestleder i Ap, Helga Pedersen. venstre eller religiøs fanatisme, sier Pedersen. Hun framhever at dette er en debatt som det (ANB). Blankt nei til direktivet – Vikarbyrådirektivet kan føre til utstrakt bruk av vikarbyråer og midlertidige ansatte, sier Anita Solhaug, 1. nestleder i NTL.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) MORTEN HANSEN (foto) [email protected]

– Jeg er redd tjenestemannsloven vil ryke om direktivet blir innført. Det frykter 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug. Forbundet har sendt to høringsnotat om vikarbyrådirektivet til LO. Der heter det blant annet: – Regjeringen påstår at vikarbyrådirektivet vil sikre vikarer bedre lønns- og arbeidsvilkår. Men vi mener at rettigheter for ansatte i vikar- DEMNONSTRASJON: I et forrykende vær deltok hele forbundsledelsen i NTL, og de fleste sekretærene, på byråer sikres best gjennom norsk lovgivning. demonstrasjonen mot vikarbyrådirektivet 18. januar. I første rekke 1. nestleder Anita K. Solhaug. Norge bør derfor benytte seg av reservasjons- retten, og gå imot dette direktivet. – All erfaring viser tvert imot at disse blir ende – Når de lokale LO-kontorene arrangerer Misbrukes. Anita K. Solhaug sier at deres erfa- mer marginalisert ved at de holdes utenfor faste politiske streiker, er det de lokale forbundsled- ring er at vikarbyråer i dag misbrukes. stillinger og dermed ikke får etablert seg, skri- dene som slutter seg til. Ikke fordi vi er uenig i – Arbeidsgivere burde i langt større grad ver NTL. streiken, men fordi dette er et lokalt initiativ, ansette folk i stedet for å benytte vikarbyråer. Utviklingen her i Norge og i resten av Europa understreker Solhaug. Der det er et midlertidig behov for arbeidskraft går mot mer og mer bruk av korttidskontrakter mener vi det primært skal brukes lovlige, mid- og midlertidige ansettelser. NTL ser konturene Gode arbeidsvilkår. – Regjeringens tiltaks- lertidige tilsettinger i stedet for innleid arbeids- av en tilsvarende, uønsket utvikling i Norge. – pakke i forbindelse med vikarbyrådirektivet kraft, sier Solhaug. Flere tariffavtaler inneholder klare begrens- skal sikre at vikarbyråene gir sine ansatte gode Hun frykter for at færre fast ansatte kan bli ninger for bruk av innleid arbeidskraft. Disse arbeidsvilkår, sier arbeidsminister Hanne Bjur- konsekvensen av direktivet, noe som igjen kan vil sannsynligvis oppfattes som spesielle strøm. føre til at fagbevegelsen blir svekket. restriksjoner av EU- og EFTA-domstolen. NTL Spørsmålet om å ta inn vikarbyrådirektivet – Det kan gå på bekostning av manglende kan ikke godta at norsk tariffpolitikk skal dik- i norsk rett og forslag til tiltak i den forbindelse tariffavtale og tillitsvalgte i innleiebedriften teres fra Brussel, eller at norske tariffkonflikter var på høring høsten 2010. Gjennom hørings- som kan inngå avtale om behovet for innleie, skal avgjøres av EU-domstolen, fastslår Solhaug. svarene har departementet fått flere bekym- sier hun. ringsmeldinger og forslag. Demonstrasjon. Enkelte har stilt spørsmål ved Arbeidsdepartementet har derfor sendt ut Marginalisert. Regjeringen mener at direk- hvorfor NTL som forbund ikke har stilt seg bak en ny høring, med flere tiltak, for å sikre gjen- tivet kan sikre at marginale grupper lettere får demonstrasjonen mot direktivet, som ble avholdt nomføring av nye regler om likebehandling. innpass i arbeidslivet, noe NTL har liten tro på. 18. januar. Dette forklarer NTLs 1. nestleder slik: Fristen for tilleggshøringen er 30. januar 2012.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 5 Jens advarer lederne mot lønnsfest Jens Stoltenberg advarer landets ledere mot Statsministeren mener det er umulig å be lønnsfest og ber om moderasjon for å berge arbeidstakerne være moderate hvis ikke FOTO: LARS SKJEGSTAD industrien. Statsministeren benyttet lederne er det. taletiden under NHOs årskonferanse til å rette – Her er den norske modellen for lønnsdan- en advarende pekefinger mot landets ledere. nelse helt avgjørende. Konkurranseutsatt sek- – Kravet til solidaritet må også gjelde leder- tor må legge rammene for oppgjøret. Frontfags- lønningene, sa Stoltenberg til det som kanskje modellen må gjelde, sa Stoltenberg. (ANB) er Norges mest topptunge årlige konferanse. Nå kommer pengene UTGAVE 10 • 2011

For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag Etter å ha gått på ulovlig turnus ved På tur med Justervesenet Side 16-18 Bitter pille fra staten Forsvarets kjøkken, får nå godt Side 46-47

over 100 NTL-medlemmer etterbe- NTL-magasinet 10-2011 talt overtid, etter fire års ventetid. Forsvaret skylder ham ~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) mange tusen [email protected] Side 10–11

www.ntl-magasinet.no En fire års kamp ble i januar avsluttet med at Forsvaret har gått med på å etterbetale kjøk- NTL Forsvaret og for- kenansatte som har jobbet for mye. To timer bundssekretær Guro Vadstein. overtid i uka over flere år blir nå kompensert, Saken startet i 2007, da arbeidsgiver påla med forsinkelsesrenter. For enkelte kan det dreie de ansatte ved ulike kjøkken i rundt om i landet seg om så mye som 40 til 60 000 kroner. å gå over til en ulovlig turnus, som hadde to timer for mye i uka. Det forbundet trodde skulle Endelig. Tillitsvalgt Erling Utnes ved kjøkkenet være en klar sak å få gjennomslag for, har dratt VANT FRAM: De ansatte ved kjøkkenet på Setermoen leir får etterbetalt det de har jobbet for mye. Jan Solberg (f.v.), Lisa Marie Gulbrandsen, Gunn Merete Gjersvold og Erling på Setermoen leir er én av de som får etterbetalt veldig ut i tid. Utnes kan glede seg over endelig å få det de har krav på. penger. Da beskjeden kom, var det stor lettelse – Da vi begynte å jobbe med denne saken var blant medlemmene der. vi høye og mørke. Nå er vi blitt grå i håret begge – Å ja, her var det glede og mange blide fjes to, sier Klemetsen. Vi er veldig for- på jobb. Det er godt at det er over, det har vært mye fram og tilbake, sier han. Satt langt inne. Forsvaret har vært motvillige nøyde. Dette viser at Det verste i den årelange prosessen har vært til å akseptere NTLs krav, men i sommer fastslo den mangelfulle informasjonen om hvor saken Fornyings- og administrasjonsdepartementet det ikke nytter å gi opp. står, mener han. at de ansatte skulle få etterbetalt penger. Like- – Det er en fin følelse å få det man har rett vel tok det ni måneder før NTL fikk gjennomslag Guro Vadstein på. Nå håper vi Forsvaret gjør dette kjapt slik at i et møte i Forsvarsstaben i januar. vi får saken ut av verden, og endrer turnusen – Det sitter alltid langt inne når det ligger et for de som fortsatt går for mange timer, sier han. etterbetalingskrav fram i tid. Men det hadde – Vi er veldig fornøyde. Dette viser at det ikke Forsvaret sluppet om de hadde hørt på oss fra nytter å gi opp. Det må også de lokale tillits- Fornøyde. – Dette er en full seier. Endelig. Med- dag én, sier Vadstein. valgte ha i bakhodet om de kommer opp i lig- lemmene har vist en utrolig tålmodighet, sier Alle ansatte som har gått på den ulovlige nende saker: Send pengekrav og hold presset organisasjonssekretær Tom Rune Klemetsen i turnusen vil få etterbetalt. oppe, selv om det tar tid, sier Vadstein.

6 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Flåthen vil ha ekstra tillegg for tøffe vakter asmussen – Det er grunnlag for å se på økt kompensasjon tema under vårens hovedoppgjør. Nylig ble det M. R M. for ubekvem arbeidstid. Vi får ikke det norske bråk da Fagforbundet og arbeidsgiverforenin- S issel : : samfunnet til å fungere hvis ikke store deler av gen Spekter inngikk en avtale som åpnet for FOTO: MORTEN HANSEN oto arbeidsstokken jobber ubekvem arbeidstid, noe mer helgejobbing. F sier Roar Flåthen. Avtalen var også ment som et tiltak mot – Noen må stille opp på kveldene og i helge- ufrivillig deltid. Sykepleierne var blant de ster- ne. Kompensasjonen må stå i forhold til innsat- keste kritikerne til avtalen. (ANB) sen, legger han til. Dette ligger an til å bli et hett

Fokus på seniorer EU har bestemt at 2012 skal være det europeiske året for aktiv aldring.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst og foto) [email protected]

Andelen yrkesaktive i Europa synker, samtidig som andelen over 60 år øker med to millioner i året. Presset på offentlige budsjetter og pensjonssystemer vil øke. Det gjør også behovet for helse- og sosiale tjenester. EU ønsker derfor å styrke yrkesaktivi- teten blant seniorer mellom 55 og 66 år, motivere til aktiv samfunnsdeltakelse og forebygge helseplager. Målet er å øke bevisstheten i samfunnet om aktiv aldring, og å utfordre arbeidsgivere på alle nivåer til å fremme aktiv aldring. En arbeidsgruppe i European Com- mision for Employment leder arbeidet.

Vil spre kunnskap. Norge har som EØS-medlem sluttet seg til året for Aktiv aldring og solidaritet mellom generasjone- ne. Arbeidsdepartemen- VANT FRAM: De ansatte ved kjøkkenet på Setermoen leir får etterbetalt det de har jobbet for mye. Jan Solberg (f.v.), Lisa Marie Gulbrandsen, Gunn Merete Gjersvold og Erling tet administrerer året, og Kari Østerud. Utnes kan glede seg over endelig å få det de har krav på. har utpekt Senter for seniorpolitikk (SSP) som nasjonal koordi- nator. Alle som har gått i denne turnusen etter 1. janu- har pågått mellom partene. Han sier det ikke er – Vi ønsker først og fremst å markere ar 2008 vil få etterbetaling, også medlemmer noen spesiell grunn til at det har tatt lang tid. året ved å fokusere på arbeidslivet. Det er som har blitt pensjonister eller sluttet i Forsva- – Når partene er uenige er det normalt at viktig å spre kunnskap for å motvirke for- ret mens prosessen har pågått. Forsvaret star- man går tilbake til de som eier avtalen, og sjek- dommer og myter om seniorene, sier leder ter nå jobben med å regne ut hvor mye hver ker det ut. Det ligger ikke noe annet i det enn at for SSP, Kari Østerud, til Dagsavisen. enkelt har krav på. Det kan ta litt tid, men nå er dette har vært en normal prosess for denne type det ikke tvil om at pengene kommer. saker, sier han. – Vi er godt fornøyde, men vi slipper ikke Han vet ikke hvor lang tid det vil ta før med- Målet er å øke jubelen løs før pengene er på medlemmenes lemmene har pengene på konto, siden det er en kontoer, fastslår Klemetsen. del arbeid med å gå igjennom turnusplaner for bevisstheten i de aktuelle årene. – Normal prosess. Avdelingsdirektør Jan Pet- – Det vil sannsynligvis variere fra sted til samfunnet om tersen i Forsvarsstaben vil ikke kommentere sted hvor lang tid det tar, sier han. detaljer utover at de nå har avsluttet en sak som aktiv aldring

01-2012 | NTL-MAGASINET | 7 lla Roper varsko om pensjon anne U

: H Unio-leder Anders Folkestad mener regjerin- det kostet mer, sier Unio-leder Anders Folke- oto F gen fullstendig glemmer pensjonsrettighetene stad. Han mener det er umulig å få bukt med til landets vikarer. sosial dumping uten gode pensjonsvilkår også – Pensjon er fortsatt et område som blir for vikarer og midlertidig ansatte. gjenstand for billigsalg i bemanningsbransjen. Han mener arbeidsgruppen som skulle vur- Det er slik at et privat firma kan vinne offentli- dere tiltak mot sosial dumping når offentlig ge anbud ved å tilby dårligere pensjon. Hvis en sektor kjøper tjenester har forsømt seg når den kommune skulle utført den samme jobben, ville ikke omtaler pensjonsbiten. (ANB) NTLs superverver Tor-Arne Isaksen leverte 79 innmeldinger til NTL i 2011. Han mener nøkkelen er samarbeid om vervingen på arbeidsplassene.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

På jobben ved Oslo lufthavn har Isaksen vært en aktiv verver i flere år, og i år er det ingen som kommer i nærheten av antallet nye medlemmer Tor-Arne Isaksen har vervet. 79 innmeldelser har han overlevert forbundet.

Imponert. Forbundssekretær Rolf Herman Longnes synes Isaksen gjør en kjempejobb. – Jeg tror aldri vi har møtt hverandre uten at Tor-Arne har med seg noen innmeldinger. Han er en verver i særklasse, og det er bare å ta av seg hatten, sier han. INNMELDINGER: Tor-Arne Iversen (t.v.) leverer enda en bunke med innmeldinger til forbundssekretær Rolf Longnes poengterer at det som er unikt med Herman Longnes. Isaksen, er at han hele tiden er på jakt etter nye medlemmer, og oppsøker de som kan være aktu- Jeg tror aldri vi har møtt hverandre uten at elle. – Jeg tror de fleste slår seg til ro med at de Tor-Arne har med seg noen innmeldinger. Han er verver når det passer, men det gjør ikke Tor- Arne, sier han. en verver i særklasse, og det er bare å ta av seg Iskasen selv fremhever samarbei- Samarbeid. hatten. Forbundssekretær Rolf Herman Longnes det i NTL Luftfarten Oslo Lufthavn som nøk- kelen for medlemsveksten. Foreningen har gått fra knappe 200 medlemmer for noen år siden, de gode ordningene man får som LO-medlem, Kurs. Isaksen vervearbeid startet etter at han til 320 betalende i dag. Og nå får foreningen som advokathjelp, forsikringer og studentmed- var med på idéverkstedet NTL arrangerte på eget kontor på flyplassen. lemskapet. Sørmarka. Det anbefaler han varmt. – Det hadde aldri gått uten det gode team- – Men stikkordet er uten tvil «samhold». Vi – Jeg vil tipse alle om å melde seg på idéverk- arbeidet vi har. Alle bidrar til å sende potensielt må tenke på hvor viktig hver enkelt er for hel- stedet. Der blir man mer bevisst på hva man nye medlemmer til meg, så tar jeg tak i dem etter heten, og gjennomslagskraften den skaper, sier skal snakke om, og jeg er sikker på at kurset er hvert, sier han. han. gull verdt for NTL, sier Isaksen, som selvsagt Isaksen får god respons når han forteller om har som målsetning å verve flest mulig i 2012.

8 | NTL-MAGASINET | 01-2012 les på www.aktuell.no kommentar

Morten Hansen Journalist [email protected] FOTO: TRI N. DINH, LO-AKTUELT Lytt til Kosmo

Da riksrevisor Jørgen Kosmo kritiserte lønnsutviklingen til lederne i helseforeta- ket var det som en klassisk oppfølgerfilm. Samme tema – andre skurker og omgivel- ser. For årets kritikk var lik fjorårets; lederne som styrer det staten eier tjener for mye. Og de tjener stadig mer. Kosmo avsluttet kritikken med å si: «Jeg vil ikke legge til noe mer.» Det burde det heller ikke være nødven- Offentlige pensjoner dig å gjøre. For lederne, som er flinke til å kreve – og til å få, er snare med å mane til moderasjon. Selv mangler de denne evnen. Det er likevel ikke det største problemet. Ikke omkamp om pensjon i 2012 Lederne lønner ikke seg selv. De får lønna Alle var enige om at pensjonsordningen for offentlig ansatte fra 2009, har svakheter. Men tildelt på styrerommet. ingen bød opp til omkamp da YS Stat inviterte til debatt om offentlige pensjoner. Tone Rønold- Styremedlemmene – både de som er pekt tangen, leder i LO Stat, er fornøyd med avtalen, men la til at de yngre må ivaretas bedre. ut av regjeringen, og de som representerer – Det er viktig å merke seg at pensjon skal erstatte inntekt. Jeg synes det blir for mye de ansatte og LO – har vært rundhåndet. snakk om fleksibilitet, sier Rønoldtangen. Les mer på www.aktuell.no Og de har brukt de samme argumentene som styrene i de private selskapene: Vi må ha de beste lederne, vi må betale for å behol- Forsvarets langtidsplan Videoreportasje de, det er viktig med motiverte ledere. De fleste av oss må finne motivasjonen andre steder enn i lønningsposen. Det kla-

FOTO: NINA HANSSEN rer lederne i statseide bedrifter også. Det er mulig at også ledere tar en jobb på grunn av utfordringer og muligheter. Det er også fullt mulig at en leder blir i jobben på grunn av disse, selv om lønna ikke skulle øke mer enn den gjennomsnittlige lønnsveksten. Å se til hva andre ledere blir gitt, som er et av styrenes argumenter, er ingen god løsning. Det er alltid noen som er villige til LO hudfletter Anderledes bedrift å gi mer. Det vil gi en lønnsspiral som den På et av kontorene til Pixellus sitter Håkon norske modellen, med små forskjeller, ikke Forsvarssjefen (27) fra Lørenskog og redigerer et gammelt er tjent med. LO er i sitt høringssvar til forsvarssjef bilde. På en time har han tryllet bildet som Derfor bør styrene denne gangen høre Harald Sundes (bildet) langtidsplan sterkt om det var tatt i dag. Prosjektleder Chris- på Kosmo, når han sier: «Virksomheten må kritisk til mange av forslagene. LO er bekym- tian Wiig har tro på at ved å tilrettelegge være i stand til å lytte til politiske signaler. I ret for at de foreslåtte strukturendringene arbeidsplassen kan hans ansatte bli best i alle fall styreleder og styremedlemmer». vil svekke den kompetansen, sikkerheten verden på digitalisering av gamle bilder. og beredskapen som Forsvaret i dag har. Les saken og se video på: Les mer på www.aktuell.no www.aktuell.no/arkiv/article5857613.ece Det er mulig at også ledere tar en nyheter | samfunn | politikk | arbeidsliv | lønn og tariff| kultur | debatt jobb på grunn av utfordringer og

www.aktuell.nowww.frifagbevegelse.no www.arbeidersamfunnet.no muligheter.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 9 Tror på inkludering Attføringsbedriftene tror det blir ansatt flere tene tar på seg dette samfunnsansvaret bare personer med nedsatt arbeidsevne i 2012. for å være snille. Alle konjunkturbarometre FOTO: HÅVARD SÆBØ – Jeg ser tegn i tiden på at det blir en trend viser nemlig at behovet for arbeidskraft er for næringslivet å drive med mer arbeidsinklu- stort og økende både i 2012 og framover. dering og ansette personer med nedsatt Derfor minner Leikvoll om at næringslivet arbeidsevne, sier direktør for Attføringsbedrif- har behov for personer som kommer fra attfø- tene i NHO, Johan-Martin Leikvoll. ring, og ikke bare høyt utdannet arbeidskraft, Men Leikvoll vil ikke være med på at bedrif- slik myten sier. (ANB) Serverte «skrekk historier» NTL NAVs Jørund Gustavsen og Hans-Martin Solberg fortalte på LOs NAV-konferanse hvilke absurde utslag målstyringa i etaten kan ha.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

Konferansen skulle drøfte hvor NAV står nå, og hvor veien går videre. LO-leder Roar Flåthen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) utgjorde toppene, og statsråden fikk usminkede historier fra en etat der kritikken mot målsty- ringen stiger.

Får kjeft. Hans-Martin Solberg jobber med blant annet med å sørge for at fire kommuner i Buskerud følger regler og økonomiske rammer for tiltakene de tilbyr folk. – Vi må holde oss til en viss mengde penger vi kan bruke. Vi skulle gjerne hatt mer, men greit. I tillegg skal vi holde et visst antall personer i aktivitet. Der jeg jobber holder vi pengebruken akkurat på budsjett, og klarer i tillegg å få 20 prosent flere i aktivitet for disse pengene. Men det får vi kjeft for! Det er komplett uforståelig, sier han. Han forteller om mennesker som går på arbeidsavklaringspenger, og som er helt klare for å gå ut i arbeidslivet, som ikke får lov til å gå ut i arbeidslivet fordi disse NAV-kontorene ikke skal ha så mange ut i aktivitet. – Det blir helt feil i mitt hode, og det er umulig å forklare for veilederne og brukerne det gjelder, sier han.

Dugnad. Jørund O. Gustavsen, redaktør av NTL KRITISKE: Hans-Martin Solberg (t.v.) og Jørund O. Gustavsen i NTL NAV mener målstyringen i NAV er skade- NAVs Gaiden, hører slike historier ofte: lig for kvaliteten på arbeidet de ansatte utfører.

10 | NTL-MAGASINET | 01-2012 NAVs gjeldstelefon ringes ned asmussen Aldri før har så mange ringt gjeldstelefonen rett etter kom den måneden kredittkortet sitter M. R M. som i november i fjor. I denne måneden ringte aller løsest – nemlig handlemåneden desember. S issel FOTO: ERLEND ANGELO ERLEND FOTO: hele 561 personer NAVs 800GJELD som hjelper – Rett før jul er kjøpepresset stort og det er : oto folk som har havnet i økonomisk uføre. lett å la seg rive med. Når julekosen er over F – Veldig mange som kontakter oss har pro- kommer regninga og den skal betales, under- blemer på grunn av for mye kredittkortgjeld, streker seksjonslederen i NAV. sier seksjonsleder Torstein Evensen. Dersom det har gått galt, oppfordrer han Novembertallene gjør han bekymret. For folk til å søke hjelp snarest mulig. (ANB) ltvik -E H auge : A nders : oto Serverte «skrekk historier» F Det har blitt en organisasjonskultur

preget av måltall, konkurranseutsetting Hanne Bjurstrøm og Roar Flåthen og gule ledertrøyer til de som leverer best

på måltallene. Jørund O. Gustavsen, redaktør av NTL NAVs Gaiden Misliker kritikk av NAV-ansatte – På et kontor i Oslo hadde de dugnad for å ta be om forståelse for at NAV er avhengig av å unna sakene. Ledelsen bestilte pizza, og de kunne vise til konkrete resultater. Blant annet Roar Flåthen blir forbanna når de plukka frem alle de sakene som ikke hadde ytelsesforvaltningen må ha klare måltall. NAV-ansatte får skylda for etatens nødvendig dokumentasjon vedlagt. Disse ble Men når det kommer til de store velferds- problemer. gitt avslag, og på denne måten fikk man fattet oppgavene, er måltall mye vanskeligere. Det mange vedtak og pyntet på tallene. Han som har jeg skjønt, og vi tar det med oss og kommer På LOs NAV-konferanse tok LO-leder Roar Flåt- fortalte dette spiste pizzaen og gikk hjem, da til å gjøre noe med det i dialog med dere. hen de NAV-ansatte i forsvar. han mente han var ansatt i NAV for å hjelpe Som kommentar til Solbergs historie sier – Jeg må si at jeg mange ganger har vært folk. Et annet NAV-kontor fikk mellom 30 og hun at det høres forferdelig ut, og ber om å få forbanna på negative debatter om Nav, om kon- 50 000 kroner i bot trukket fra driftsbudsjet- en ordentlig dialog på det for så å håndtere torer som ikke fungerer. Du får inntrykk av at tet fordi de hadde for mange uføresaker som det. «Pizzadugnaden» sier hun rett ut er ulov- det er de NAV-ansatte som har skylda. Min ikke var oversendt. Boten er 1000 kroner per lig og uakseptabel. oppfatning er at det ikke er akseptabelt, sier sak, og dette blir den ene eller to som jobber Flåthen. med dette på hvert kontor ansvarlige for, Vurdering. Arbeids- og velferdsdirektør Hans klare inntrykk er at de NAV-ansatte informerte han om. Joakim Lystad kjenner ikke de eksemplene, generelt gjør en kjempejobb. Han mener Hanne Bjurstrøm har rett, når og vil ikke kommentere dem direkte. – De står på og har ikke andre målsetninger hun sier det er en fare for at NAV ender opp – Men generelt kan jeg si at vi skal gjøre enn å få dette til å fungere, slik at brukerne føler med å gjøre ting riktig, framfor å gjøre de rik- jobben på den måten det er forventa at vi skal seg velkommen og får den hjelpa de skal ha, tige tingene. gjøre. Vi skal bli litt bedre enn i fjor og litt bedre fastslår han. – Det har blitt en organisasjonskultur enn i går, det håper jeg blir en kultur i NAV. Flåthen mener også det er svært beklagelig preget av måltall, konkurranseutsetting og Dessuten tror jeg telling er nødvendig, men å høre om vold mot NAV-ansatte og i andre gule ledertrøyer til de som leverer best på vi er enige om at vi må bli flinkere til å se på offentlige institusjoner. måltallene. Dette fører til at medarbeidernes effektene av og kvaliteten på det vi gjør, og – Det er gledelig at regjeringen har tatt tak initiativ og kreativitet dør ut når de taper det er vi enige om å jobbe mer med, sier han. i dette og bidratt til å gjøre noe med det, sier han. autonomien i arbeidssituasjonen, sier han. Han sier at han ikke tør slutte å telle hvor Flåthen mener også at innføringa av nye IT- mange saker som kommer inn med flere titu- systemer i NAV må følges nøye opp av Arbeids- Krever kvalitet. Som svar på kritikken sva- sen hver måned, og han mener det er nyttig departementet, og minner om at de som bruker rer Hanne Bjurstrøm at hun har tatt signalet å vite hvor mange saker som er uløste. systemene må tas med på råd. om at det kan utvikle seg en kultur som øker – Vi må vite hva vi driver med, men vi må Også arbeidsminister Hanne Bjurstrøm rapporteringshysteriet. Hun fastslår at det i tillegg vite at det vi gjør gir effekt og ikke benyttet anledningen til å takke de ansatte. viktigste for henne er kvaliteten på tjenes- barre krysse av på et skjema at vi har gjort – Jeg vil takke dere ansatte for å stå med rak tene, ikke hvor mange som får tilbudt en tje- det, sier Lystad. rygg når medier, politikere, brukere og Riksre- neste. Samtidig mener han å se tegn på at det går visjonen har kritisert NAV. Dere lønnes nå med – Jeg vil ha kvalitet hele veien. Men jeg må bedre for NAV nå enn for ett, to og tre år siden. at det går bedre, sier hun.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 11 ossius Kassa til Norsk Tipping er tom

rete L Til tross for at omsetningen bare øker, klarer penger fra Norsk Tippings investeringsfond. -G

nne ikke Norsk Tipping å levere nok penger til kul- Departementet har delt ut mer penger enn Tip- : A tur og idrett. Årsaken er ifølge styreformann pingen har tjent. oto F Lars Sponheim at selskapet er pålagt hvert år å For tre år siden var investeringsfondet på levere 3, 425 milliarder kroner til idrett og kul- 1,7 milliarder kroner. Nå er det tomt. tur, noe de ikke har vært i nærheten av. Kulturminister Anniken Huitfeldt sier til VG For at idrett og kultur ikke skulle få mindre at de skal sikre midler ved at Norsk Tipping inntekter, har Kulturdepartementet valgt å ta skaper bedre spill. Slakter forsvarss jefens kutt NTL-avdelingen ved Andøya flystasjon mener det er feil å redusere Forsvarets Orion- flåte og legge ned flyplassdrift. Forsvarssjefens forslag ble grundig imøtegått på samråd i Tromsø.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

I slutten av januar startet serien med fagligpo- litiske samråd rundt om i landet, der organisasjonene i Forsvaret fikk si sin mening om forsvarssjefens fagmilitære råd direkte til forsvarsminister Espen Barth Eide. Det første samrådet ble hold i Tromsø, der de mange kuttforslagene i Nord-Norge ble kraftig imøtegått.

Orion. Ett av forslagene er å fjerne to av de seks orion overvåkningsflyene som er stasjonert på Andøya flystasjon, i tillegg til å legge ned drifta av flyplassen her. Det får Terje Strøm og Rune Tørdal til å reagere. – Om de legger ned flyplassdrifta samtidig som det skal være Orion-fly der, vil det være et stort minus. Nedlagt flyplassdrift vil også gi KRITSKE: NTLerne Terje Strøm (t.v.) og Rune Tørdal fraråder Forsvaret å fase ut to Orion-fly og legge ned flyplassd rifta på Andøya.

Forslaget om utslag for utenlandsoppdrag, fordi det blir færre bruk for flyovervåkning med den økte aktivi- folk med kompetansen som trengs når sivile teten i nordområdene. Dessuten spår de at målet samlokalisering er en skal ta over drifta, sier Rune Tørdal, som jobber om flere flytimer med to mindre fly vil gi vesent- i brann- og redning ved flyplassen. lig større slitasje og vedlikeholdsbehov på de dårlig skjult omkamp. Strøm og Tørdal viser til det vellykkede uten- gjenværende flyene. landsoppdraget et Orion-fly gjennomførte mot – Alt fokus går på jagerflykjøpet. Men siden Tor-Arne Solbakken, nestleder LO piratene i Aden-bukta, samt at det vil bli mer vi fortsatt skal ha Orion-flya, ser vi klare for-

12 | NTL-MAGASINET | 01-2012 200 ledige lærlingplasser i Forsvaret asmussen asmussen Forsvaret er landets største «lærlingbedrift»: – De er ikke helt lett å få tak i. Det skyldes M. R M. 550 lærlinger er i dag under utdanning og dels at det færre skoleelever som er opptatt av issel M. R S issel : : jobber i Forsvaret. Fremdeles er 200 plasser tekniske fag, men også at de ikke er helt klar : S oto oto F ledige. Rekrutteringsansvarlig i Hæren major over hvilke flotte framtidsutsikter de vil ha ved F Steinar Andersen mener det egentlige behovet å ta fagopplæring i Forsvaret. ligger mellom 700 og 800, sier. I Forsvaret består 97 prosent fagprøven Han sier de først og fremst trenger lærlin- første gang. (ANB) ger innen tekniske fag.

Verner ikke arbeidsplasser Forsvarsministeren fastslår at Slakter forsvarss jefens kutt arbeidsplasser ikke blir en del av – Sørreisa står i et lyskryss der det veksler mel- vurderingen for langtidsplanen. lom grønt og rødt hele tida. Dermed blir de stå- ende på stedet hvil, og det er en umenneskelig Statsråd Espen Barth Eide sier rett ut at påkjenning. Det må ta slutt, sier han. hensynet til arbeidsplasser ikke vil spille Gamst mener forsvarssjefen planmessig inn når han skal utforme den neste lang- prøver å redusere Forsvarets nærvær i nord. tidsplanen for Forsvaret, basert på det – Den ene forsvarssjefen fagmilitære rådet. etter den andre kommer med – Jeg kommer ikke til svære baller av kutt, der de vet å legge arbeidsplasser til de ikke får innfridd alt. Men grunn. Vi har lagt ned de gjør det gang etter gang, og hjørnesteinsbedrifter og hver gang får de en bit av -baser før. Vi tør å gjøre denne ballen, sier han. det igjen – det er vondt og Ove Gamst. vanskelig – men det er Espen Barth Sier nei. LO-nestleder Tor- noen enda dypere spørs- Eide. Arne Solbakken, som opprinnelig kommer fra mål vi må forholde oss til NTL Forsvaret, gir Gamst full støtte i kampen i denne sammenhengen, sier han. for Sørreisa-anlegget. Han understreker også at forslaget – Forslaget om samlokalisering er en dårlig ikke er hans, men forsvarssjefen. skjult omkamp. Fjellanlegget har irritert forsvars- – Jeg skjønner at mange er sinte, men ledelsen siden det ble vedtatt. LO frykter konse- inntil videre: ikke vær sinte på meg. Det kvensene av en samling vil gi dårligere robust- høres av og til ut som jeg har «skylda» for het. Dessuten kommer flyttingen til å medføre fagmilitært råd. Det har jeg i alle fall ikke enorme kostnader. Denne saken kommer LO til ennå, poengterer han. å legge det store tunge loddet i vektskåla på. Sør- Til forsamlingen i Tromsø bemerket reisa må ikke flyttes til Reitan, sier han. han at sist en forsvarssjef foreslo bare to Solbakken og LO er også i mot forslaget om bataljoner, fikk denne ikke medhold. Men én kampflybase, nedlegging av en av manøver- han poengterte at bemerkningen ikke bataljonene, nedleggin av Troms Militære Syke- skulle tolkes i noen retning. Han kom også hus og reduksjonen av Orion-fly. I tillegg under- inn på kampflybasen: streker Solbakken viktigheten av verneplikten – Jeg er enig i at Ørland er en glitrende og målet om at den skal gjelde for alle. Dessuten flystasjon, med veldig, veldig gode mulig- påpeker LO at sivile i Forsvaret må få en større heter for øving og trening. Men jeg er også KRITSKE: NTLerne Terje Strøm (t.v.) og Rune Tørdal fraråder Forsvaret å fase ut to Orion-fly og legge ned flyplassd rifta på Andøya. plass framover. Solbakken kritiserer også man- enig i at den ligger fell sted i landet. Det er glende informasjon i denne prosessen. argumenter både for flere kampfly i Nord – Vi mener høringsutkastet danner et dårlig og på Ørland. Dette er en vanskelig kabal, deler med at Forsvaret driver flyplassene videre, grunnlag for gode innspill og medbestemmelse og den har et stort økonomisk tilsnitt, så sier de to. fra forbunda. Vi har måttet drøfte dette uten å vel som sikkerhetspolitisk. Man kan se ha innsikt i bakgrunnsmaterialet. LO er bekymra for seg andre løsninger, med en hovedbase Sørreisa. Et annet forslag er å flytte den splitter for at vi svekker Forsvarets kompetanse, sik- og hyppige deployeringer til andre baser. nye og dyre kontroll- og varslingsanlegget i Sør- kerhet og beredskap, og at forslaget utløser store Vi har ikke trukket konklusjonen, det er reisa til Reitan. NTL-veteran Ove Gamst reage- konsekvenser for Forsvarets ansatte, sier han. derfor viktig å høre hva dere tenker om rer sterkt på behandlingen dette anlegget får. disse tingene, sier han.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 13 Én av tre vil ha frynsegoder Én av tre arbeidstakere mener frynsegoder er forhold til arbeidsgivere som ikke tilbyr slike viktig når de søker ny jobb. Men hvis de må goder, sier adm.dir. Kristian Fæste i Xtra perso- FOTO: JAN ERIK ØSTLIE velge mellom dette og høyere lønn, svarer godt nell. over halvparten at de heller ville hatt lønnspå- – Vi gjennomførte en tilsvarende undersø- legg, viser en ny undersøkelse. kelse i 2009, og andelen som mener slike goder – I kampen om attraktiv arbeidskraft vil er viktig når man søker nye jobber, har økt noe arbeidsgivere som tilbyr sosiale goder, som en de siste to årene. Flere arbeidsgivere har nok del av lønnspakken, ha et konkurransefortrinn i sett verdien av å tilby noe ekstra. (ANB)

De ansatte ved Forsvarets museer har vunnet fram og blir ikke overført til Manpower. Men nye medarbeidere vil bli hentet fra vikarbyrået.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

Slipper outsourcing FÅR BLI: Henriette Mikkelsen Hoel (t.v.), Beate Pedersen, Elise Engesland Halsne og Anette Reiersen slipper å bli overført fra Forsvaret til Manpower.

I november skrev NTL-magasinet om de ansat- Forsvarsdepartementet er ventet å komme Ratama oppfatter avgjørelsen fra FAKT som te ved Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon med en prinsipiell avgjørelse om innleie av et kompromiss, i og med at nye guider skal (FAKT), som var planlagt outsourcet til Man- guider til museer og slott, men det er ikke sagt komme fra Manpower. Denne siden av saken power. Årsaken var at FAKT skulle ha et visst når dette måtte skje. er imidlertid ikke NTL ferdig med. antall ansatte, og da var det ikke plass til guid- Reiersen sier det blir spennende å se inn- – Vi vil følge opp den politiske siden av saken ene på museene og Akershus slott. holdet i kontraktene de vil få forelagt, og hun med forbundsleder i spissen. VI har fått beskjed Nå er det klart at disse får forsette som forutsetter at disse blir lovlige i motsetning til om at Forsvarsdepartementet skal komme med ansatte i Forsvaret, mens nye medarbeidere vil kontraktene de hadde. en prinsipiell beslutning om innleie, og det kan komme fra Manpower. – Vi har aldri blitt hørt eller møtt på noe plan bety at Manpower ikke skal fases inn. Det vil før denne saken, og det er hyggelig å se at fag- jo i så fall bli som en «konkurrent» til egne Glad. Anette Reiersen er en av guidene som nå foreningen står så sterkt og kan vise muskler, ansatte, som er en meget spesiell situasjon, sier har vunnet fram i kampen mot å bli outsourcet. sier hun. han. – Vi ble overrasket og glade over at vi fikk fortsette som ansatte i Forsvaret, og vi er veldig – Full seier. Forbundssekretær Dag Ratama Fornuftig. Brigader John Einar Hynaas leder fornøyde med NTL og måten de har kjørt saken har jobbet mye med FAKT-saken, og han karak- FAKT, og han har inntrykk av at løsningen er for oss. Men jeg er ikke 100 prosent fornøyd, i teriserer resultatet som en full seier for med- akseptert av begge parter. og med at de nye som kommer vil være fra Man- lemmene. – Hvordan landet dere på denne løsningen? power. Målet var jo å jobbe for de som også kom- – Nå er det bare å glede seg over at medlem- – Det akter jeg ikke å gå inn på. Vi har hatt mer etter oss, og at de skal ha mulighet til å få mene har fått medhold. De som har jobb skal få en prosess med nivåene over oss, og funnet ut ordnede arbeidsforhold, sier hun. fortsette som ansatte i Forsvaret, sier han. at dette er en fornuftig vei å gå. Det sikrer at vi

14 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Effektivt å jobbe hjemmefra asmussen Hver tredje nordmann jobber hjemmefra minst menblandingen av det private og profesjonelle M. R M. én dag i måneden. Fire av ti gjør det fordi de livet, det handler om muligheten til å jobbe fra S issel : : synes det er mer effektivt. Hjemmekontor bidrar andre geografiske steder enn arbeidsplassen, FOTO: COLOURBOX.COM oto til å viske ut grensene mellom jobb- og privatliv, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower F og kan gi fleksibilitet for både arbeidsgiveren og som står bak undersøkelsen. arbeidstakere, viser en ny undersøkelse. 43 prosent jobber hjemmefra for å jobbe mer – Det grenseløse arbeidet handler ikke bare effektivt og 33 prosent gjør ting de ikke rekker i om oppmykning av arbeidstid eller om sam- kontortiden. (ANB)

Tone Rønoldtangen. Ikke lønnsdiktat Lønnsoppgjøret bør ikke overstige den forventede prisstigningen, sier Spekter-direktør Lars Haukaas.

~~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) [email protected]

– Det er ikke Haukaas alene som definerer hva som er et ansvarlig lønnsoppgjør, repliserer LO Slipper outsourcing Stat-leder Tone Rønoldtangen. På nyåret gikk administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Lars Haukaas, ut og sa at årets lønnsoppgjør ikke bør overstige den forventede prisstigningen for 2012. Det er beholder de høyt kompetente medarbeiderne en analyse som ikke umiddelbart blir delt av vi har, og det var viktig for meg å få en løsning Dette er saken leder for Spekters motpart i forhandlingene. som kunne opprettholde publikumstilbudet, Leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen (bildet), ~~ Forsvarets museer og Akershus sier han. lover at hovedsammenslutningen skal forhandle slott har lenge tid gått på midlertidi- Hynaas bemerker at samtidig som det var fram et ansvarlig lønnsoppgjør, som tar hensyn ge kontrakter som stadig ble fornyet. viktig å beholde kompetansen, kommer han til den økonomiske situasjonen i Europa og ~~ I fjor høst ble de varslet om at For- seg ikke unna behovet for årsverkreduksjon. Norge. Men hun slår fast: svarets avdeling for kultur og tradi- – Det er derfor vi har funnet denne løs- – Det er ikke Haukaas som definerer hva sjon (FAKT) skulle redusere antall ningen sammen med de som er sjefer over som er et ansvarlig oppgjør. årsverk. oss, og jeg har inntrykk av at det var en løsning Rønoldtangen poengterer at det er industrien ~~ Løsningen som ble skissert var å som la en demper på uroen, noe som også var som først kjenner følgene av den økonomiske overføre de ansatte til Manpower, viktig for meg, sier han. krisen i Europa, og at det vil bli tatt hensyn til for så å leie dem inn for å gjøre nøy- At løsningen ses på som et kompromiss, under lønnsoppgjøret. aktig samme jobb som de allerede synes han ikke er noe rart: – Vi står bak at frontfaget skal følges. Hvis utførte. – Vi som sitter med et helhetsansvar inn- frontfaget, lønnsoppgjøret i industrien, blir lavt ~~ De ansatte protesterte og NTL, som går kompromisser hele tida. Det er det som på grunn av den økonomiske situasjonen, så er forbundet med størsteparten av de gir framdrift. Nå håper jeg vi kan sette i gang det noe som påvirker våre lønnsoppgjør. Men berørte LO-medlemmene, tok tak i å jobbe, og legge dette bak oss, sier han. det får vi svar på når forhandlingene starter. Å saken. gå ut nå å si at det ikke blir noen kjøpekraftsut- vikling er altfor tidlig, sier Tone Rønoldtangen.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 15 Skuffet over kvinneandel Likestillingsombud Sunniva Ørstavik er svært – De siste årene har vi sett en jevn stigning i skuffet over at kvinneandelen i kommunesty- kvinnerepresentasjon, og det er første gang rene er den samme som ved forrige valg. siden 1991 at dette står på stedet hvil. Da bør det FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som blinke noen varsellamper. Dette er et arbeid viser at andelen kvinnelige representanter som krever systematisk tilnærming hele tiden, valgt til kommunestyrene sammenlignet med og slapper vi av, så stopper det opp, sier Sunni- forrige valg er omkring på samme nivå, 38 pro- va Ørstavik. (ANB) sent. Det er Ørstavik langt fra tilfreds med. Rekordhøy bruk av midlertidige Flere universiteter har rekordhøy bruk av midlertidige ansat- grenset. I stor grad mener vi midlertidige stillinger er riktig når finansieringen er tidsav- te. Halvparten økte andelen midlertidige fra 2010 til 2011. grenset, sier Paulsen. Torill Nustad sier til NTL-magasinet at fors- kningsmidlene burde gått direkte til utdannings- ~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) til såkalte eksternt finansi- stedene, og ikke gjennom Forskningsrådet. [email protected] erte prosjekter. Hun påpeker også at ingeniører som har ~~ SISSEL M. RASMUSSEN (foto) – Jeg ser ingen grunn til at tekniske støttefunksjoner på eksterne prosjek- folk skal være midlertidige ter, kan ansettes fast. Andelen forskere og lærere ved landets univer- ansatt på prosjekter i fire, seks, – De går fra prosjekt til prosjekt, sier hun. siteter som jobber uten fast kontrakt fortsetter åtte, ti år eller mer, sier Torill å stige, til tross for siste års sterke fokus på de Nustad, leder av NTL-foren- Torill Nustad. Lavest i Agder. Midlertidighetstallene er meldt ansattes arbeidsforhold. Fra 2010 til 2011 har ingen ved UiT. inn til Database for statistikk om høyere utdan- andelen midlertidig ansatte i forsker- og under- Hun legger til at enkelte som forsker på helse ning i universitetenes og høyskolenes årlige visningsstillinger ved universitetene steget fra kan være midlertidige i 20 år. rapportering om tilsatte. Den gjennomføres 21,6 til 22,4 prosent. Det er det høyeste nivået – Universitetet må ansette forskerne, og hvert år, og skal avspeile situasjonen på rap- siden 2006. heller ta seg bryet med å si dem opp - om pro- porteringstidspunktet. Universitetet i Tromsø (UiT) er blant ver- sjektene forsvinner, framholder hun. Universitetet med størst nedgang og lavest stingene. Ansatte på tidsavgrensete kontrakter andel midlertidige forskere og undervisere er i 2010 utgjorde 29,3 prosent av arbeidsstokken. Ønsker reduksjon. – Det vi gjør fremover er Universitetet i Agder, som er det eneste univer- I 2011 steg andelen til 31,8 prosent. Det er over å analysere ned til enkelte enheter og kart- sitetet som samtidig kan skryte av å ligge på tre ganger høyere enn i arbeidslivet totalt. legge utviklingen ned på enkeltpersonnivå. Vi nivå med resten av arbeidslivet. Universitetet ser tallene, vi ønsker en reduksjon, men får en har redusert andelen midlertidige årsverk fra Eksterne prosjekter. Personal- og organisa- økning. Det betyr at vi må intensivere arbeidet, 12,5 i 2010 til 9,2 prosent i 2011. sjonsdirektør Odd Arne Paulsen ved Universi- sier personalsjefen. tetet i Tromsø sier til Forskerforum.no at ana- Universitetet har i 2011 fastsatt en rekke Forventer handling. De siste årene har det lysene av situasjonen ikke er ferdige, men de tiltak som skal føre til en reduksjon i andel mid- vært mye diskusjon om midlertidige ansettelser antar at økningen har sammenheng med at lertidig tilsetting. i akademia, som førte til en kartlegging bestilt universitetet henter inn flere forskningsmidler – Den tiden jeg har vært her har det vært av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2010. Den stadig økende oppmerksomhet om at det har tegnet et dystert bilde av ansettelsespraksiser vært et institusjonelt problem. Og det har vært i sektoren og anbefalte en rekke tiltak, både fra Jeg ser ingen en økende aksept for at vi må gjøre noe. Det går institusjonenes side og fra statens side. 2. noen år fra holdningsendringen begynner og november i fjor uttalte statsråd for forskning grunn til at folk skal vi innfører nye tiltak, til det blir konkrete end- og høyere utdanning Tora Aasland at det måtte ringer, mener han. være opp til institusjonene selv å få orden på være midlertidige arbeidsforholdene før eventuelle lovendringer Problemer med finansiering. Paulsen har et vurderes. ansatt på prosjekter forbehold i sitt ønske om å redusere midlerti- I en e-post til Forskerforum skriver Kunn- digheten. Han ser problemer med finansierin- skapsdepartementet at de vil komme med «en i fire, seks, åtte, ti år gen av universitets- og høyskolesektoren som oppsummering av situasjonen for midlertidig- en utfordring for ansettelsesforholdene og het i universitets- og høyskolesektoren i forbin- eller mer. frykter at universitetet skal bli skadelidende. delse med Tilstandsrapport for høyere utdan- – Stadig større andel av finansieringen kom- ningsinstitusjoner 2011, som blir lagt fram til Torill Nustad, leder av NTL-foreningen ved UiT mer gjennom prosjekter som i sin art er tidsav- våren. Da vil eventuelt nye tiltak bli vurdert.»

16 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Nedgang i sykefraværet asmussen Sykefraværet er på full fart nedover. Spesielt fra 6,1 prosent til 5,8 prosent, mens det egen- M. R M. kraftig er nedgangen i industrien. meldte fraværet var uendret på 0,8 prosent. S issel : : Ifølge fersk statistikk fra Nav var det samle- Det legemeldte fraværet er det laveste siden FOTO: COLOURBOX.COM oto de sykefraværet for juli-september i 2011 på 6,6 tredje kvartal 2004. F prosent. Det er en nedgang på nesten 5 prosent – At sykefraværet har gått ned, kan henge sammenlignet med samme periode i 2010. sammen med den store oppmerksomheten på Fra tredje kvartal i 2010 til tredje kvartal i betydningen av felles innsats for å få ned fra- 2011 har det legemeldte sykefraværet sunket været, sier NAV-sjef Joakim Lystad. (ANB)

Krever handling Rekordhøy bruk av midlertidige NTL og Forskerforbundet krever politisk handling for å redusere bruken av midlertidige ansettelser i akademia.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst) [email protected]

Bjarne Hodne, leder av For- skerforbundet, og leder John Leirvaag i NTL er bekymret over økningen av midlertidige ansatte i akademia. De har derfor nylig sendt et åpent FOTO: ANNE-GRETE LOSSIUS brev til kunnskapsminister Bjarne Hodne. Tora Aasland der de krever politisk handlig. De ber om en redegjørelse for hvilke tiltak som er iverksatt, og hvilke

tiltak statsråden planlegger å NINA HANSSENFOTO: iverksette for å redusere bruken av midlertidige. I brevet heter det at rap- John Leirvaag. porten fra det såkalte Rindal- utvalget, som gikk grundig gjennom situasjonen i sektoren, og kom med konkrete forslag til tiltak, har fått bred oppslutning. Utvalget foreslo blant annet at alle oppdragsforskere med prosjekter FORSKER PÅ HELSE: Mange av dem som forsker for å bedre vår helse, er midlertidige. Bildet viser ut over fire år, i hovedsak skal ansettes fast. blodårenettet i en hodeskalle. «På Kunnskapsdepartementets styresemi- nar 31. oktober 2011 ga statsråden entydige politisk marsjordre til styrene ved universiteter Midlertidige ansatte ved universitetene og høgskoler om å redusere bruken av midlertidig tilsetting. Det var en riktig og god beslut- Universitet 2010 2011 ning», skriver de to lederne. Norsk Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (NTNU) 20,5 19,9 Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (UMB) 22,2 22,2 Universitetet i Agder (UiA) 12,5 9,2 Universitetet i Bergen (UiB) 20,4 23,0 Alle oppdragsfor- Universitetet i Nordland (UiN) 16,5 17,6 skere med prosjekter Universitetet i Oslo (UiO) 23,6 24,7 Universitetet i Stavanger (UiS) 17,6 17,4 ut over fire år, skal i Universitetet i Tromsø (UiT) 29,3 31,8 Sum 21,6 22,4 hovedsak ansettes fast. Kilde: DBH/NSD Fra utvalges forslag

01-2012 | NTL-MAGASINET | 17 TESTER: Fred Prata var med da Avoid ble testet på et småfly nær en vulkan på Sicilia i slutten av november. Med seg på

laget har han fått flyselskapet EasyJet. FOTO: PRIVAT

Ikke lenger

NTL-MAGASINET 01-2012 askefast? 18 | | I 2010 førte et vulkanutbrudd på Island til at mange satt «askefast» rundt om i Europa. Nå har en forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) funnet en løsning på problemet.

~~ SIMEN AKER GRIMSRUD (tekst og foto) simen.lomedia.no

Et infrarødt kamera, som kan monteres på fly- tet skal ha sin del av æren for at prosjektet han vingen, skal kunne skille mellom askepartikler har jobbet med i mange år ser ut til å bli en rea- og partikler fra vanndamp og is. Kameraet tar litet. flere bilder i sekundet, og skal gi beskjed til pilo- – Det har vært et team av mennesker her ten hvis tettheten av vulkansk aske blir for stor. som har hjulpet meg. Så langt har alle vært posi- Da har piloten mellom fem og ti minutter på seg tive her, sier han. til å manøvrere unna askeskyen. Han mener det er mye lettere å jobbe med – Hvis Katla våkner til live kan det bli et pro- prosjekter som dette i Europa, og spesielt i et land blem, men vi vil i så fall være mye bedre forberedt som Norge. Det er også grunnen til at han takket i framtiden, sier Fred Prata. ja til et tilbud fra NILU for fem år siden, pakket kofferten og reiste fra sin daværende jobb i Aust- Testet på Sicilia. Det hele startet for 20 år siden, ralia. da han jobbet ved et romforskningsinstitutt i – Det har helt klart vært positivt for meg å Australia. Prata ville finne ut om man kunne være i Norge. Jeg føler det er mye positiv tenking skille mellom askepartikler og partikler fra her, det er mange muligheter og dere er konkur- vanndamp og is ved å se på satellittbildene. ransedyktige. Dessuten er ikke Norge rammet – Men så tenkte jeg; det må da være mye av den økonomiske krisen i like stor grad, sier bedre å installere utstyret på selve flyet, i stedet Prata. for å bruke bilder fra satellitter i verdensrommet. Da fikk jeg ideen om dette kameraet, forteller Kan bli solgt. Hele Avoid-prosjektet er nå orga- seniorforskeren. nisert i et kommersielt datterselskap av NILU. Prata tok med seg ideen sin til Boeing i Seattle, Men om et par år tror Prata det forsvinner ut men han ble møtt med vennlig latter i Statene. av NILUs hender. – De kunne ikke skjønne det, for det å fly var – NILU er ikke eksperter på luftfart, det må det tryggeste man kunne gjøre. Kom tilbake når vi erkjenne. Enten må vi selge hele prosjektet, vi kan tjene penger på det, sa de, smiler Prata. eller så må vi bli partner med et selskap som kan bygge dette systemet. Vi kan ikke bygge tusenvis Internasjonalt sels kap. I 2010 kom vendepunk- av enheter her ved NILU. tet. Vulkanutbruddet på Island lammet flytrafik- Uansett hva som skjer, ser Prata lyst på NILUs ken i hele Europa. Flyselskapene tapte store framtid. summer. Hele det globale systemet fikk merke – NILU vil klare seg godt. Det kommer nye hvor sårbare man er for naturkreftene. Løsnin- prosjekter, smiler han. gen satt en amerikansk forsker i Norge med. Hans oppfinnelse har fått navnet Avoid. – Da handlet det plutselig om penger, og flyselskapene ble interesserte. Nå har det tyske selskapet EasyJet kommet på banen og støtter oss, også økonomisk. Men de er mer som en kunde, og har allerede sagt at de er interessert i 20 Avoid-kameraer når alt er klart, forteller Prata. Ikke lenger I november og desember reiste Prata selv til Sicilia for å teste systemet på småfly nær en vulkan. Så langt har det gitt positive svar. Den siste uken var store deler av verdenspressen til stede, med CNN, The Guardian og BBC i spissen. – Ingen vil høre en forsker som sitter på et kontor snakke om dette. Det hjelper å få med et stort flyselskap, sier han. UNIK: Fred Prata viser fram prototypen av Avoid- Takker kollegaene. Prata har de siste fem årene systemet. Den ligger til vanlig trygt lagret i en koffert jobbet hos NILU på Kjeller. Han mener institut- i kjelleren på NILU. askefast? 01-2012 NTL-MAGASINET | | 19 lederlønninger

Lønns-

festen~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) Lederlønningene i [email protected]

statlig eide bedrifter Om en drøy måned starter opptakten til tariff- oppgjøret. Da legger Det tekniske beregnings- og stats foretak utvalget for lønnsoppgjøret (TBU) fram sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør. fortsetter å stige – i Går det som tidligere, viser tallene at lederløn- ningene i mange sektorer har økt mer enn den et raskere tempo enn gjennomsnittlige lønnsøkningen for arbeidstakere. For noen har den økte betraktelig mer – den vanlige lønns- både i kroner, og ikke minst i prosent.

veksten. Det er både Krever ansvar. Mens lønnsveksten blant lederne i privat sektor langt på vei er ønsket, staten og LO kritisk til. har staten – som eier mange og store selskaper Lederlønnsutviklingen – et annet syn på saken. Staten ønsker ikke at For et drøyt år siden skrev Riks- Men gjør de lederne skal ha høyere lønnsvekst enn resten revisjonen i en pressemelding: noe med det? av samfunnet. Senest på NHOs årskonferanse Lederlønnsutviklingen framstår som min- sa statsminister Jens Stoltenberg: dre moderat etter at regjeringen i 2007 – Kravet til solidaritet må også gjelde leder- iverksatte tiltak som skulle bidra til mode- lønningene. For det første fordi det etter hvert rasjon. Den gjennomsnittlige lederlønns- er mange som har lederstillinger. Men enda mer veksten i de statlige selskapene har i perio- fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er den 2007–2009 vært dobbelt så høy som helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av den generelle lederlønnsveksten i norske arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke også selskaper, og den årlige lederlønnsveksten lederne holder igjen. i statlige selskaper var i denne perioden høyere enn i perioden 2004–2007. Styre- Over det dobbelte. Men en ting er hva man ne i de statlige selskapene har i perioden sier. En annen ting er hva man gjør. For mens 2007–2009 i liten grad lagt vekt på mode- den gjennomsnittlige lønnsveksten de siste rasjon i lønningene til selskapenes admi- årene har vært mellom tre og fire prosent, har nistrerende direktører. lederne i bedrifter hvor staten eier mer enn 50 prosent vært på rundt åtte prosent – ifølge Skat- tedirektoratets register over lønns- og trekk- oppgaver. Noen har fått mye mer.

20 | NTL-MAGASINET | 01-2012 lederlønninger

Lønns-

festen~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) Lederlønningene i [email protected] statlig eide bedrifter Om en drøy måned starter opptakten til tariff- oppgjøret. Da legger Det tekniske beregnings- og stats foretak utvalget for lønnsoppgjøret (TBU) fram sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør. fortsetter å stige – i Går det som tidligere, viser tallene at lederløn- ningene i mange sektorer har økt mer enn den et raskere tempo enn gjennomsnittlige lønnsøkningen for arbeidstakere. For noen har den økte betraktelig mer – den vanlige lønns- både i kroner, og ikke minst i prosent. veksten. Det er både Krever ansvar. Mens lønnsveksten blant lederne i privat sektor langt på vei er ønsket, staten og LO kritisk til. har staten – som eier mange og store selskaper Lederlønnsutviklingen – et annet syn på saken. Staten ønsker ikke at For et drøyt år siden skrev Riks- Men gjør de lederne skal ha høyere lønnsvekst enn resten revisjonen i en pressemelding: noe med det? av samfunnet. Senest på NHOs årskonferanse Lederlønnsutviklingen framstår som min- sa statsminister Jens Stoltenberg: dre moderat etter at regjeringen i 2007 – Kravet til solidaritet må også gjelde leder- iverksatte tiltak som skulle bidra til mode- lønningene. For det første fordi det etter hvert rasjon. Den gjennomsnittlige lederlønns- er mange som har lederstillinger. Men enda mer veksten i de statlige selskapene har i perio- fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er den 2007–2009 vært dobbelt så høy som helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av den generelle lederlønnsveksten i norske arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke også selskaper, og den årlige lederlønnsveksten lederne holder igjen. i statlige selskaper var i denne perioden høyere enn i perioden 2004–2007. Styre- Over det dobbelte. Men en ting er hva man ne i de statlige selskapene har i perioden sier. En annen ting er hva man gjør. For mens 2007–2009 i liten grad lagt vekt på mode- den gjennomsnittlige lønnsveksten de siste rasjon i lønningene til selskapenes admi- årene har vært mellom tre og fire prosent, har nistrerende direktører. lederne i bedrifter hvor staten eier mer enn 50 prosent vært på rundt åtte prosent – ifølge Skat- tedirektoratets register over lønns- og trekk- oppgaver. Noen har fått mye mer.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 21 Det statlige eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag. Det skal satses offensivt på forskning og utvikling. Statlige eide selskaper skal gå foran i arbeidet for likestilling, og det skal settes inn tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger i bedrifter hvor staten er en stor eier. Soria Moria-erklæringen, 13. oktober 2005. (s. 23)

Krever det samme. Posten Norge er heleid av lønnen til Mejdell ikke har samme vekst som kan ikke rette pekefingeren mot styremedlem- staten. Konsernsjef Dag Mejdell har både gjennomsnittet i de statlige selskapene. mer som kommer i mindretall. Dersom man har bonusavtale og fastlønn. Hans totale lønnsut- – Det hører med til historien at Postkom var stemt i mot, og latt det framgå som en merknad betalingene økte med 12 prosent fra 2009 til mot bonusordningen da den i sin tid ble innført. i styreprotokollen, så har man gjort jobben man 2010 – til 3.858.008 kroner. Det var en fight vi tapte i styret, sier Øverland. kan forvente, fastslår Øverland. Steinar Solaas jobber ved Nesodden post- Postkoms topptillitsvalgt har forståelse for kontor på Tangen. Hans lønnsøkning var betrak- Taushetsplikt. Han mener styremedlemmene at medlemmer savner tilbakemeldinger på det telig mindre. fra LO til en viss grad er skyld i lønnsutviklingen. som skjer i styrerommet. – Jeg mener vel det samme som de fleste i Men han påpeker at LO-tillitsvalgte ikke sitter – Jeg forstår resonnementet – vi er tillits- fagbevegelsen. Krever man moderasjon for de med flertallet i styrene. valgte, vi mottar honorar, og burde i alle fall på gulvet, må man vise moderasjon selv. – Sitter det tillitsvalgte og år etter år aksep- fortelle hva man stemmer. Men noen kan føle Han konstaterer at tariffoppgjøret så smått terer at lederlønningene stiger mer enn andre seg bundet av, og er bundet av, taushetsplikt. I begynner å nærme seg. For lederlønndiskusjo- lønninger, så er de medansvarlige. Men man Posten har vi fått gehør for at vi kan informere nen oppfatter han som et sikkert tariffoppgjør- våre medlemmer om hva vi har stemt i prinsi- tegn – noe som det snakkes om, men som ikke pielt viktige saker. Ikke alle styrene har en slik blir gjort noe med. Statnett ordning, sier Øverland. – Man blir forbannet når man hører hva MODERASJON: Steinar Solaas mener lederne må vise den samme moderasjonen som de krever av sine ansatte. Han konstateerer at selv om kritikken av lederløn- topplederne tar ut til seg selv, samtidig som de Auke Lont, direktør i Stat- Blir ikke svekket. Arbeidsgiverorganisasjonen ningene er en årlig øvelse, er det lite som blir gjort. hever pekefingeren til vanlige folk. nett, økte lønn og annen Spekter organiserer mange av de statseide Han konstaterer at selv om fagbevegelsen godtgjørelse med 13 pro- bedriftene. Administrerende direktør, Lars har folk plassert i de forskjellige styrene – både sent fra 2009 til 2010 – til Haukaas, antar styrene gir lederne den lønna – Når man ser på lederlønnsutviklingen gene- både økonomien og sysselsetningen – som ville – Også i offentlige bedrifter kan noen utnytte som ansatterepresentanter og som vanlige 2.305.579 kroner. de skal ha. relt er det forskjellige nivåer. Styrene i de stats- blitt svekket. Det er behov for en kollektiv foren sterk markedsposisjon til å få høye tillegg. styremedlem – er det få endringer å spore. – Mitt ansvar er å styre de kollektive avta- eide virksomhetene er opptatt av å ha best mulig nuft, sier Reegård, og påpeker at selv om det er Mens andre har langt mer krevende oppgaver – Det hadde ikke skadet om disse styremed- lene slik at jeg når de inntektspolitiske målene. leder. Og de gjør det som er nødvendige for å forskjell på private og offentlige bedrifter, er det enn i private bedrifter til lavere lønn, sier han. lemmene hadde vært ute i offentligheten når Statoil Så er det styrene som fastsetter lederlønninger. rekruttere og beholde disse – innenfor et system mange likhetstrekk. lederlønningene diskuteres. De får jo bra betalt De har fått ansvar og et regelverk fra eieren – som er forsvarlig, åpent og innenfor regelverket, Unødvendig. Reegård er skeptisk til de som sier for å sitte i styrene, så det burde man kunne Helge Lund, konsernsjef i Regjeringen. Jeg tar det for gitt at de forholder sier Haukaas. høye lønninger og bonuser gjør at lederne pre- forvente, sier Solaas. Statoil, økte sin skattbare seg til det regelverket, sier Haukaas. Secora sterer bedre. Han mener det er en ide fra høy- lønn med 7,4 prosent fra Han mener forhandlingsklimaet i Norge er Rettferdighet. Stein Reegård, leder av LOs residen som kan virke tilforlatelig i teorien, men Får gehør. Forbundsleder i Postkom, Odd Chris- 2009 til 2010 – til bra, og tror ikke dette blir svekket av utviklingen samfunnspolitisk avdeling, mener det er flere Ole-Johnny Johansen, som fungerer dårlig i praksis. tian Øverland, er arbeidstakerrepresentant i 10.997.000 kroner av lederlønningene i disse virksomhetene. grunner til å være opptatt av lønnsutviklingen konsernsjef i Secora, økte – For det første er det unødvendig. Mange styret til Posten Norge. Han mener at han selv, – Det er viktig å markere at inntektspolitik- til lederne. lønnen med 8,6 prosent ledere har veldig stort fokus på seg, og et sterkt og de andre Postkom-medlemmene i styret, gjør ken, og målene for denne, er noe alle partene er – En av grunnene er at det handler om rett- fra 2009 til 2010 – til ønske om å levere bra uten ekstra belønning.. det de kan for å holde lønnsutviklingen på linje Statkraft enige om. Dette for å sikre høy sysselsetting og ferdighet. Når lederlønningene øker mer enn i 1.255.153 kroner. For det andre er det vanskelig å måle akkurat med de andre oppgjørene. lav ledighet, og sikre velferden. Selv om enkelt- resten av samfunnet, gir det økte forskjeller. deres bidrag til gode resultater, sier Reegård. – Lønnsutviklingen til konsernsjefen de siste Christian Rynning- personer eller grupper får over ramma noen år, Dels direkte – for dem det gjelder – men også Han påpeker at de som skal bestemme bonu- årene er i samsvar med de andre oppgjørene i Tønnesen, konsernsjef i river ikke det ned ordningen. Det er en forutset- ved at man trekker hele lønnsspennet oppover Norsk Tipping sen, ofte mangler kompetanse og autoritet til å Posten. Jeg har sagt at det kan være årlige vari- Statkraft, ble ansatt 1. mai ning at det også innenfor de inntektspolitiske – slik at det blir større spredning generelt, sier håndheve det på en riktig måte. admini- asjoner, men det kan ikke avvike mye og det kan 2010 og tjente 2.738.849 føringer og rammer kan foretas prioriteringer, Reegård. Torbjørn Almlid, – Dermed blir det bare en generell, skjult, strerende direktør i Norsk ikke være slik at han har høyere vekst hvert år, kroner for sine åtte første sier Haukaas. LOs sjefsøkonom trekker også fram hensynet lønnsøkning. Bonusordninger byr på store prak- sier Øverland. måneder i sjefsstolen. Det tilsvarer en års- Han poengterer at det også i de ordinære til en fornuftig lønnsdannelse. Reegård påpeker Tipping, økte lønnen med tiseringsproblemer, konkluderer Reegård. Postkom-lederen mener den høye veksten lønn på 4,1 millioner kroner. Det er 9,5 pro- lønnsoppgjørene er noen som får mer enn at det også er gunstig for sysselsetningen. 16,5 prosent fra 2009 til skyldes bonusutbetalingene – som varierer fra sent mer enn det forgjengeren tjente. ramma. Og mener lederlønnsutviklingen er mer – Det er mange som i og for seg kan ta ut mye 2010 – til 2 183 000 kroner. Statsministerlønn. LO Stats leder Tone Rønold- år til år. Øverland holder fast ved at den vanlige nyansert enn det som kommer fram. kortsiktig. Men det ville vært veldig uheldig for tangen støtter Jens Stoltenberg i at lederne også

22 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Det statlige eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag. Det skal satses offensivt på forskning og utvikling. Statlige eide selskaper skal gå foran i arbeidet for likestilling, og det skal settes inn tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger i bedrifter hvor staten er en stor eier. Soria Moria-erklæringen, 13. oktober 2005. (s. 23)

01-2012 | NTL-MAGASINET | 23 lederlønninger KRITISK: Riksrevisor Jørgen Kosmo konstaterer at helseforetakenes styrer Helseforetakene får kraftig ikke evner å ta til seg signalene fra eierne. I en tid hvor det er manet til kritikk fra riksrevisoren moderasjon, har de gitt lederne kraftig må vise moderasjon. Hun mener statsministe- lønnsøkning. I bak- Riksrevisor Jørgen Kosmo legger lite imellom når han kriti- rens lønn burde vært en god pekepinne på hvor grunnen revisjonsråd nivået burde ligge. Bjørg Selås. serer lederlønnsutviklingen i helseforetakene. – Lønn viser litt hvor man er i hierarkiet. Jeg synes ingen ledere i statsbedrifter burde tjene ~ MORTEN HANSEN (tekst) Riksrevisjonen slår fast: «Oppfordringen om [email protected] mer enn statsministeren. Når det er sagt, mener moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. jeg statsministeren burde tjent mer, sier Rønold- ~ ERLEND DALHAUG DAAE (foto) Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforeta- [email protected] tangen. kene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene Hun mener hovedprinsippet for avlønning Staten får sterk kritikk av Riksrevisjonen for 2003–2007.» bør baseres på arbeid og ansvarsområder. lønnsutviklingen blant lederne i helseforeta- Statens vaktbikkje setter spørsmålstegn ved – Jo mer ansvar, jo mer lønn. Vi krever alltid kene. I fjor var det lederlønningene i de statlig styrenes teft. at alle skal ha reallønnsvekst. Det gjelder selv- eide foretakene som ble satt under lupen – og – De styremedlemmene i de regionale hel- følgelig også lederne. Skal lederne få noe mer kritisert. seforetakene som ikke har fått med seg at man enn andre, bør det være spesielle grunner til Nå viser det seg at helselederne ikke står skal vise moderasjon, har ikke fulgt mye med i det, sier Rønoldtangen. tilbake når det gjelder lønnsutvikling. den politiske debatten, sier Kosmo. LO Stat-lederen mener det er få argumenter Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i Selv om Helsedepartementet er ansvarlig for at lederne i statsbedriftene skal ha mer de regionale helseforetakene og helseforeta- for utviklingen, legger riksrevisoren hovedskyl- lønnsøkning enn andre ansatte. kene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige den på styrene. – Noen av argumentene som brukes er at ansatte i disse foretakene. – Det er måte på hvor detaljerte man skal det er konkurranse med de private bedriftene. – Dette er beklagelig og gir dårlige signaler være. Virksomheten må være i stand til å lytte De på sin side argumenterer med at vi kan miste til ansatte i bedrifter som i mange tilfeller må til politiske signaler. I alle fall styreleder og de beste norske lederne til utlandet. Jeg kommer gå gjennom store omstillinger, sier Kosmo. styremedlemmer, sier Kosmo. ikke på noen toppledere som har forsvunnet til utlandet, sier Rønoldtangen.

Går en grense. Hun er klar på at også ledere i staten fortjener god lønn, men mener nivået de siste årene har steget for mye. – Staten skal lønne lederne sine godt. Men det er en grense. Når vi ser at lederlønningene i de fristilte bedriftene ligger på tre-fire millio- Tillitsvalgte få r penger for å styre ner kroner, og mer, er grensen brutt. Når disse bedriftene blir fristilte, stiger lederlønna kraf- somheter der vi har eierinteresser, eller der land. Øverland og de andre ansatterepresen- har vært mye mildere enn den kunne ha vært, tig, mens de ansatte mister sine pensjonsord- Flere tillitsvalgte tjener gode penger på å bestemme staten er inne som en sentral eier. LOs representantene i Posten beholder styrehonoraret selv. sier Øverland ninger. tanter i styrene er likestilte med de øvrige sty- Øverland påpeker at styreplassen innebærer Dette skjer selv om både LO og de ansatte er lederlønninger – og sine kollegaers framtid. remedlemmene både hva gjelder oppgaver og et ekstra ansvar. LO som medeier. LO har mye av sine midler representert i styrene. ansvar, og beholder i likhet med de øvrige styre- – Noen vil kanskje hevde at vi ikke gjør et plassert i aksjer, og er storaksjonær i enkelte – Jeg tror at mange av våre styremedlemmer ~ MORTEN HANSEN (tekst og foto) lederen 100 000 kroner i året i styrehonorar. representantene sitt honorar, sier Hammerø. arbeid som forsvarer honoraret. Men vi har et selskaper. I disse selskapenes styrer finner man føler seg veldig alene i styrerommene. Det er [email protected] I datterselskapet til Innovasjon Norge, Inves- flere LO-topper. I A-pressens styre sitter Jan ikke så enkelt å stå imot de profesjonelle styre- tinor AS, sitter LOs 1. sekretær Trine Lise Davidsen. Det gjør han sammen med Ellen Stens- medlemmene i slike saker, sier Rønoldtangen. Styrehonorarer i hundretusenkronersklas- Sundnes. For det får også hun 100 000 kroner. Noen vil kanskje hevde at vi ikke gjør et rud. I 2011 fikk hvert styremedlem utbetalt sen er ikke uvanlig i de store selskapene. Har Sundnes sitter også i styret til det nyoppret- 90 000 kroner. LO har eierandel i Sparebank1. du en plass i styret, gjøres det ikke forskjell tede Aerospace Industrial Maintenance arbeid som forsvarer honoraret. Men vi har et LOs representant i styret er Tor Arne Solbakken. på om man er de ansattes representant eller Norway SF. For det får hun 150 000 kroner. I 2010, da Bente Halvorsen var LOs styrerepre- Statlig lederlønn profesjonell styregrossist. Noen av disse Ellen Stensrud er hovedkasserer i LO. I juridisk ansvar med å sitte i styret. Odd Christian Øverland sentant, var honoraret 168 000. I Bank1 Oslo styreplassene er det LO-tillitsvalgte som Statkrafts styre er hun nestleder, og mottar Akershus sitter Arve Bakke og Roar Flåthen. Mens selskapene hvor staten eier 50 pro- innehar. Og det er ikke bare blant ansattes- 289 500 kroner. Sistnevnte er styrets nestleder og får 175 000 sent eller mer har høy lederlønnsvekst, representantene man finner styremedlem- Informasjonssjef i LO, Jenny Ann Ham- Øystein Aslaksen satt mange år som leder i juridisk ansvar med å sitte i styret. I tillegg kroner, mens Bakke får 155 000 kroner. I Spa- holder staten orden på veksten til sine mer fra LO. Flere av styrene i de statlige merø, sier LOs tillitsvalgte representerer en Lokomotivmannsforbundet. Han er også med mener jeg det er viktig at vi er representert i rebank 1 Livsforsikrings styre sitter Gerd Kris- egne ledere. De statlige topplederne hadde foretakene har sentrale LO-tillitsvalgte i sine viktig kompetanse i styrene. på å lede NSB fra styrerommet. For det blir han styrene. I Posten har vi vært gjennom en stor tiansen. Det får hun 158.000 kroner for. en økning i gjennomsnittslønn på 3,0 pro- styrer. – Det har alltid vært LOs politikk at styrene honorert med 172 000 kroner. I styrerommet nedbemanning de siste årene. I Postkom aksep- sent fra 31.12.2009 til 31.12.2010. i store virksomheter må representere et til Posten Norge sitter Postkom-leder Odd Chris- terer vi at utviklingen er slik at vi må nedbe- Også mange tillitsvalgte er ansatterepresentan- Det er nå 308 ledere tilknyttet statens Statlige bedrifter. LO-leder Roar Flåthen mangfold. Derfor har vi blant annet arbeidet tian Øverland, noe han får 169 002 kroner for. manne. Men vi vil være med på å bestemme. Vi ter i styrer. Der hvor det utdeles styrehonorarer, lederlønnssystem. er styremedlem i Innovasjon Norge. Selska- for å få flere kvinner inn i styrene. LO har I Postens ti personer store styre finner man for har fått en posisjon som gjør at vi blir hørt i gjelder det også disse tillitsvalgte. Tallene er fra pet som skal hjelpe norske bedrifter gir LO- alltid stilt seg til rådighet for styreverv i virk- øvrig tre Postkom-tillitsvalgte i tillegg til Øver- styrerommet. Vi har fått til en omstilling som 2010, om ikke annet nevnes.

24 | NTL-MAGASINET | 01-2012 lederlønninger KRITISK: Riksrevisor Jørgen Kosmo konstaterer at helseforetakenes styrer Helseforetakene får kraftig ikke evner å ta til seg signalene fra eierne. I en tid hvor det er manet til kritikk fra riksrevisoren moderasjon, har de gitt lederne kraftig må vise moderasjon. Hun mener statsministe- lønnsøkning. I bak- Riksrevisor Jørgen Kosmo legger lite imellom når han kriti- rens lønn burde vært en god pekepinne på hvor grunnen revisjonsråd nivået burde ligge. Bjørg Selås. serer lederlønnsutviklingen i helseforetakene. – Lønn viser litt hvor man er i hierarkiet. Jeg synes ingen ledere i statsbedrifter burde tjene ~ MORTEN HANSEN (tekst) Riksrevisjonen slår fast: «Oppfordringen om [email protected] mer enn statsministeren. Når det er sagt, mener moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. jeg statsministeren burde tjent mer, sier Rønold- ~ ERLEND DALHAUG DAAE (foto) Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforeta- [email protected] tangen. kene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene Hun mener hovedprinsippet for avlønning Staten får sterk kritikk av Riksrevisjonen for 2003–2007.» bør baseres på arbeid og ansvarsområder. lønnsutviklingen blant lederne i helseforeta- Statens vaktbikkje setter spørsmålstegn ved – Jo mer ansvar, jo mer lønn. Vi krever alltid kene. I fjor var det lederlønningene i de statlig styrenes teft. at alle skal ha reallønnsvekst. Det gjelder selv- eide foretakene som ble satt under lupen – og – De styremedlemmene i de regionale hel- følgelig også lederne. Skal lederne få noe mer kritisert. seforetakene som ikke har fått med seg at man enn andre, bør det være spesielle grunner til Nå viser det seg at helselederne ikke står skal vise moderasjon, har ikke fulgt mye med i det, sier Rønoldtangen. tilbake når det gjelder lønnsutvikling. den politiske debatten, sier Kosmo. LO Stat-lederen mener det er få argumenter Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i Selv om Helsedepartementet er ansvarlig for at lederne i statsbedriftene skal ha mer de regionale helseforetakene og helseforeta- for utviklingen, legger riksrevisoren hovedskyl- lønnsøkning enn andre ansatte. kene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige den på styrene. – Noen av argumentene som brukes er at ansatte i disse foretakene. – Det er måte på hvor detaljerte man skal det er konkurranse med de private bedriftene. – Dette er beklagelig og gir dårlige signaler være. Virksomheten må være i stand til å lytte De på sin side argumenterer med at vi kan miste til ansatte i bedrifter som i mange tilfeller må til politiske signaler. I alle fall styreleder og de beste norske lederne til utlandet. Jeg kommer gå gjennom store omstillinger, sier Kosmo. styremedlemmer, sier Kosmo. ikke på noen toppledere som har forsvunnet til utlandet, sier Rønoldtangen.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 25 Skal kartlegge vold mot homofile

: COLOURBOX: For første gang skal vold i nære relasjoner – Det er også noe vi ikke har en sterk nok inn- oto F blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner sats for å forebygge, sa han da regjeringen la kartlegges. Det er regjeringens handlingsplan frem handlingsplanen. mot vold i nære relasjoner som varsler at det i Kartleggingen skal omfatte både barn og nasjonal sammenheng skal undersøkes hvor voksne, og gjennomføres av LHBT-senteret utsatte disse gruppene er. (lesbisk, homofil, bifil, transperson) ved Barne- Statsråd Audun Lysbakken påpeker at dette ungdoms- og familiedirektoratet. Krisesenter- feltet er noe de vet for lite om. tilbudene skal også evalueres. (ANB) Fordommer hindrer int egrering Har du et utenlandsk navn, synker sannsynligheten for å bli innkalt til intervju med 25 prosent. Flere arbeidsgivere vet ikke at de diskriminerer, sier Fafo-forsker Jon Rogstad.

~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst og foto) [email protected]

Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen ved Insti- tutt for samfunnsforskning har undersøkt diskriminering i arbeidslivet ved å sende ut 1 800 fiktive jobbsøknader til 900 reelle jobbutlys- ninger.

Etnisk diskriminering. Søknadene ble sendt ut parvis til hver stilling innen seks forskjellige bransjer. De fiktive søkerne var så identiske som mulig i alder, kompetanse og arbeidserfaring. Alle fylte minimumskravene og alle hadde full norskkunnskap – men en søker hadde norsk navn, den andre, og like søknaden, var fra en person med et pakistansklignende navn. Det nedslående resultatet er altså at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju om du har utenlandsk navn reduseres med om lag 25 prosent. Rapporten viser at menn diskrimineres mer enn kvinner, og at privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor. Rogstad var invitert av Norsk Folkehjelp til Sørmarka for å informere om forskningsrap- porten: «Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv.»

Søkelys på arbeidsgivere. De har i etterkant av funnene intervjuet 42 arbeidsgivere om årsaken til at de hadde diskriminert. Denne HINDRER INTEGRERING: – Det er liten tvil om at etnisk diskriminering forekommer, og er et betydelig intervjurunden var ikke særlig oppløftende. hinder for integrasjon i norsk arbeidsliv, sier Fafo-forsker Jon Rogstad.

26 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Duppedingser til besvær asmussen asmussen Nye duppedingser betyr nye utfordringer for IT-selskapet Cisco, viser at dagens arbeidstake- M. R M. arbeidsgiverne. Du kan like godt lære deg bok- re ser på det å bruke sin egen personlige mobil issel M. R S issel : : stavkoden BYOD med en gang: «Bring Your eller andre enheter på jobben som en rettighet, : S oto oto F Own Device» kalles nemlig trenden som inne- mer enn et privilegium. F bærer at du og jeg forventer å kunne bruke våre Mange bedrifter ikke er forberedt på å møte egne private smarttelefoner, nettbrett og bær- kravene til den nye arbeidstakergenerasjonen, bare PC-er i jobbsammenheng. og sikkerhet er den største barrieren for en mer En ny undersøkelse som er gjennomført av fleksibel og mobil arbeidstilværelse. (ANB)

Se kritisk på kvaliteten – Se kritisk på kvaliteten av likestil- Fordommer hindrer int egrering lingsarbeid, råder Claus Jervell ved Det spesielle ved prosjektet er at arbeidsgivere som Likestillings- og diskrimineringsom- ble utsatt for tester, ble intervjuet i ettertid for å budet (LDO). høre hvorfor de hadde diskriminert. Mange visste ikke at de hadde diskriminert. Da de ble konfrontert ~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst og foto) med holdningene, dukket det opp unnskyldninger [email protected] på rekke og rad. Mange arbeidsgivere ligger på vippen. Hvem Han sier at det går an å motvirke negative skal vi velge? Da velger de majoritetssøkerne. holdninger ved å jobbe med gode rutiner for – Om vi skal klare å gjøre noe, må vi rette søke- opplæring om diskriminering og negative lyset på arbeidsgivere og bedrifter, sier Rogstad. holdninger. Han avslutter med å påpeke at dette er et alvor- lig signal til generasjonen, som må bære fordommer Likestilt samfunn. – Likestilling og mang- ENGASJERT: Claus Jervell i engasjert samtale på sine skuldre som hefter ved deres foreldre. fold må bli an del av det systematiske arbei- med Kosar Yagnb fra Hero kompetanse. det. Hvis dere sjelden eller aldri vurderer Virksomhetene. De seks virksomhetsområdene eller tilsetter søkere med funksjonshemming som ble undersøkt er: Helse og sosial (sykepleier og eller med innvandrerbakgrunn, er det et – Ta for eksempel språk. En kan kreve godt hjelpepleier). Regnskap og forsikring (regnskaps- symptom på at kvaliteten på rekrutterings- språk om en trenger det i stillingen, men det medarbeider og forsikringsrådgiver). Offentlig arbeidet er for dårlig, framhever han. er forskjell på en lærer eller saksbehandler forvaltning (konsulenter og saksbehandlere). Likestillingslovens formål er at Norge og en renholder, understreker Jervell, og spør: Undervisning (grunnskole- og førskolelærer). Trans- skal være et likestilt samfunn. – Hva er språkkravene i de forskjellige stil- port og lager (sjåfør og lagermedarbeider) og infor- – Om du lyser ut en stilling i aldersgrup- lingene? Lag det. masjon og kommunikasjon (informasjonsmedar- pen 25 til 35 år, da bryter du loven. Det betyr Han påpeker også at vi trenger en styr- beider og dataingeniør). at andre ikke blir vurdert, og det er diskri- king av lovverket når det gjelder plikt til å minering, fastslår han. jobbe for likestilling. I tillegg bør både veiled- Samtidig påpeker Jervell at alle forskjells- ning og tilsyn og bedre dokumentasjon av Integrering og jobbsøking behandlinger ikke er usaklige. utviklingen styrkes.

11. januar 2012 ble 509 lederstillinger utlyst på nettstedet finn.no. Forskerne registrerte følgende: ~ Mangfoldsnettverk ~ 18 ønsker søkere med etnisk minoritetsbakgrunn. Én av dem er fra privat sektor Statens vegvesen er blant få som går seniorrådgiver i Vegvesenet, Hege Merete (Coca Cola). i spissen for et likestilt arbeidsliv. B. Davey. ~~ 12 oppfordrer kvinner til å søke. Hun forteller at vegdirektør Terje Moe ~~ 12 offentlige arbeidsgivere vil tilrettelegge ~~ ANNE-GRETE LOSSIUS (tekst og foto) Gustavsen tar en aktiv rolle. Han stiller kon- for søkere med nedsatt funksjonsevne. [email protected] krete resultatkrav. Samme dag ble det utlyst 14 857 stillinger. – Minst fem prosent av alle nytilsatte Her fant forskerne følgende: Virksomheten har oppret- skal enten ha redusert funksjonsevne eller ~~ 1 242 annonser nevner mangfold (nesten tet et mangfoldsnettverk, minoritetsbakgrunn, forklarer hun. bare offentlige). og de rekrutterer kontinu- Av dem som ble ansatt i 2010 var 7,5 pro- ~~ 468 annonser nevner innvandrerbak- erlig folk med minoritets- sent i denne gruppen – blant 759 nyansatte grunn (nesten bare offentlige). bakgrunn. hadde 43 minoritetsbakgrunn og 14 nedsatt ~~ Ett bemanningsbyrå har mangfoldserklæ- – Det er blant annet for funksjonsevne. ring i egen tekst. å sikre at vi ikke går glipp Hege Merete – Å ta i bruk forskjeller bidrar til et bedre av god kompetanse, sier B. Davey. arbeidsliv, fastslår Davey.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 27 bank & forsikring arbeidsmiljø Magne Gundersen I vår faste spalte tar Bjørn Willadssen opp aktuelle temaer om arbeidsmiljø. Forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen Han tar gjerne imot spørsmål eller kommentarer på e-post: [email protected]

Mobiltelefon Jeg mistet mobiltelefonen min i gulvet og Seks HMS-forskrifter – omfattende, men oversiktlig den takket for seg. Jeg lurte på om forsikringene mine dekker slike uhell? Silje F.

Fra neste år blir 47 OM burde bruke lov- og regelverket i praksis. Ret- x.c ten til medvirkning er for eksempel langt mer LOfavør kollektiv hjem dekker tilfeldige av dagens HMS-for- omfattende enn de to setningene som § 2.1 i og plutselige skader med en egenandel på OLOURBO .c forskriften forteller om; arbeidsmiljøloven har kr 3.000. For deg vil det derfor være WWW skrifter redusert til : et eget kapittel om dette. Leser du bare for- avgjørende hvilken alder og pris telefo- skriften får du et avstumpet bilde av hva med- nen din har for å se om det vil lønne seg å seks. De nye for- virkning skal være i norsk arbeidsliv. bruke forsikringen eller ikke. Verdien du «Vernetjenesten» heter dagens publikasjon får erstattet synker med 20 % per påbe- LLUSTRASJONSFOTO skriftene ligger klare. I som samler forskrifter og lov i én utgivelse,. gynte år. Det vil si at hvis du har en eldre Den er godt kjent og mye brukt. I «Vernetje- telefon vil det sannsynligvis ikke lønne Det har tatt mer enn ti år å få satt nesten» blir det også gitt veiledende tekst. Det seg å bruke forsikringen. sammen de nye forskriftene. Hen- er helt nødvendig at det lages tilsvarende sikten er å skape en bedre struktur publikasjoner framover. Brukerne av disse Kansellert flyreise og oversikt og på den måten gjøre forskriftene er i stor grad verneombud, dem Jeg var i Bodø og skulle hjem til Bergen, det enklere å bruke regelverket. I er det mange av, og som nyvalgte trenger de men flyet ble kansellert. Jeg måtte over- løpet av dette året skal det infor- å komme raskt i gang i sin nye funksjon. Dette natte og kom ikke på jobb den påfølgende meres om omleggingen, og fra 1. stiller krav til at informasjonen er dekkende, dagen. Jeg har LOfavør Standard Reise- januar 2013 er det de seks nye for- oversiktlig og lett tilgjengelig. forsikring og lurer på om jeg får igjen skriftene som gjelder. noen av utgiftene mine? Den korte tittelen på de seks nye Også jus.Som brukere ser vi i forskriftene etter Turid A. forskriftene er: en anvisning om hvordan HMS-spørsmål skal ~ Organisering, ledelse og håndteres. Men forskriftene er ikke først og LOfavør Standard Reiseforsikring dekker medvirkning i arbeidslivet fremst en oppskrift på gode framgangsmåter, utgifter til overnatting med inntil kr ~ Arbeidsplassforskriften det er juridiske dokumenter om rettigheter og 1.500. Før du benytter deg av forsikringen ~ Forskrift om utførelse av plikter. ville jeg hørt med flyselskapet om hvilke arbeid I ytterste konsekvens skal noen kunne døm- rettigheter du har. Flere selskaper dekker ~ Forskrift om tiltaks- og mes for å ha brutt bestemmelsene. Tar vi dette nemlig både mat- og hotellutgifter når grenseverdier i betraktning, ser dette bra ut. Dette blir bedre, flyet blir innstilt. Forsikringen dekker ~ Produsentforskriften men hvor mye det har å si, gjenstår å se. ikke tapt arbeidsfortjeneste. ~ Forskrift om administrative HMS-kravene skal ikke være endret med ordninger de nye forskriftene. Men det burde ha vært Lynnedslag gjort noen språklige endringer i denne proses- Et lynnedslag ødela både paraboltallerke- Samme innhold. Alle seks er sam- å få full oversikt må lov og forskrift leses i sen. F.eks er overskriften «Arbeidsgivers bruk nen og tuneren. Får jeg igjen det tapte på linger av regler i forskriftene som Her er det ikke snakk om endringer i sammenheng, for forskriftene detaljerer og av bedriftshelestjenesten» i organiserings- innboforsikringen min hos dere? gjelder i dag. Her er det ikke snakk legger til nye bestemmelser innenfor rammen forskriftens § 13-2 overmoden for utskifting. Ottar P. om endringer i rettigheter og plik- som loven trekker opp. Forskriften om orga- Den henger igjen fra en tid hvor noen hadde ter, men samling og omstrukture- rettigheter og plikter, men samling og nisering, ledelse og medvirkning har mange det fått det for seg at norske virksomheter bare Innboforsikringen din vil dekke tapet av ring av et stort antall paragrafer. bestemmelser om verneombud og arbeidsmil- ble drevet fra toppen, og slik er det jo ikke. tuneren siden den befant seg inne i huset. Det har blitt mer oversiktlig, men jøutvalg. Den som bare leser forskriften, går Dagens organisasjoner er flatere, med opp- Når det gjelder paraboltallerkenen så vil det er også tydelig at det er en sam- omstrukturering av et stort antall paragrafer. glipp av vesentlige rettigheter, mens den som gaver og myndighet spredd godt ut over. den eventuelt dekkes av husforsikringen ling. Etter hvert som vi får praktisk bare setter seg inn i loven, mister de nyttige Bedriftshelsetjenesten samarbeider selvføl- din. Husk at det er en egenandel på kr erfaring med forskriftene, kommer avklaringene som forskriftsbestemmelsene gelig med mange, slik arbeidsmiljøloven for- 3.000 ved slike typer skader, men du nok forslagene om å flytte bestem- Omfattende. Forskriften om orga- nesten, men det er også her det står kovurderingen for arbeid med inneholder. utsetter med formuleringen «bistå arbeidsgi- betaler bare én egenandel når du har for- melser. nisering, ledelse og medvirkning i om regionale verneombud. Dette er asbest, med kjemikalier, støy osv. Det snakkes om å lage et forkriftsspeil. Ja, ver, arbeidstakere, arbeidsmiljøutvalg og sikringene i samme selskap. Den som forventet i forenkling arbeidslivet fanger opp bestem - ikke noe problem, det er snakk om Det blir fortsatt snakk om å skaffe det er på sin plass med en oversikt som kobler verneombud...» (AML § 3-3 (2)). Derfor burde i betydningen «færre paragrafer, melser fra alle de 47 tidligere for- å bli vant til en ny redaksjon. Denne seg oversikt og bla, også i årene som de gamle med de nye bestemmelsene. Men det hett «arbeidsgivers ansvar for tynnere regelverk» kommer nok til skriftene. Det har blitt forskrift som forskriften gir også et generelt krav kommer. når det gjelder organisering, ledelse og med- bedriftshelsetjenesten»;det er mange flere enn Har DU spørsmål om din økonomi, å bli skuffet. Det er færre titler og regulerer samarbeidet mellom om risikovurdering, mens forkrif- virkning er det er det et minst like stort behov arbeidsgiver som i praksis bruker henter hjelp eller forsikring? Send epost til: bestillingsnummer å holde orden arbeidsgiver, verneombud, tillits- ten om utførelse av arbeid følger Ikke glem loven. Arbeidsmiljølo- for en publikasjon som gjengir bestemmelser og støtte herfra. [email protected] på, men omfanget er betydelig. valgte, AMU og bedriftshelsetje- opp med spesifikke krav til risi- ven er overordnet forskriftene. For fra lov og forskrift i ett – for det er slik folk KILDE: FORSKRIFTENE FINNES På WWW.LOVDATA.NO

28 | NTL-MAGASINET | 01-2012 bank & forsikring arbeidsmiljø Magne Gundersen I vår faste spalte tar Bjørn Willadssen opp aktuelle temaer om arbeidsmiljø. Forbrukerøkonom Sparebank 1 Gruppen Han tar gjerne imot spørsmål eller kommentarer på e-post: [email protected]

Mobiltelefon Jeg mistet mobiltelefonen min i gulvet og Seks HMS-forskrifter – omfattende, men oversiktlig den takket for seg. Jeg lurte på om forsikringene mine dekker slike uhell? Silje F.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 29 intervjuet

I skyggen av

terrorenGrete Faremo har vært justisminister før – i den nå utbombede høyblokka. Under gjenoppbyggingen håper hun på et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner.

~ NiNa HaNsseN (tekst) MorteN HaNseN (foto) [email protected]

10. november holdt justisministeren og forsvarsmi- avvente både kommisjonens resultater og de interne nisteren en redegjørelse i Stortinget om angrepene evalueringene i Politidirektoratet og PST, før regje- 22. juli og veien videre. Dagen etter ble forsvarsmi- ringen trekker noen konklusjoner om hvorvidt noe nisteren utnevnt til justis- og beredskapsminister. skulle vært gjort annerledes før 22. juli. Den erfarne politikeren Grete Faremo ledet også Jus- – For oss er det viktig å jobbe for et fortsatt åpent tisdepartementet fra 1992 til 1996 under regjeringen demokratisk samfunn, og da må vi finne gode løsnin- Jagland, men måtte gå av. Det var neppe av egen fri ger for å styrke beredskapen. Jeg er ydmyk overfor vilje. utfordringen med å styrke kriseberedskapen i Norge. – Da Jens ringte meg og ba meg ta denne posten, var Evaluering i etatene, kommisjonens arbeid og kritisk det lett å si ja, sier hun. arbeid i pressen rundt alle spørsmål om vår beredskap Faremo er stolt over måten statsministeren taklet er riktig og nødvendig. Hensynet til ofrene, deres den tragiske hendelsen 22.juli på og er glad for å være etterlatte og pårørende, venner og bekjente, avtvinger en del av Stoltenbergs regjering. oss alle respekt og motiverer oss til ekstra innsats, sier Faremo. På vei hjem. 22. juli i fjor var forsvarsminister Grete Faremo på vei hjem fra et arrangement på Akershus Bred erfaring. Faremo er glad for å få bidra med sitt festning for å hedre Afghanistan-soldater. Da eksplo- samfunnspolitiske engasjement og tar også med seg derte bomben i regjeringskvartalet. erfaringer fra andre miljøer. Hun har vært nærings- Faremo håper 22. juli-kommisjon klarer å kartlegge livsleder i mange år. En nyttig erfaring, mener hun. Nå alle sider ved hendelsesforløpet. Rapporten skal leve- gleder hun seg over at det skjer en del endringer i res innen 10. august 2012. Hun mener det er viktig å asylpolitikken og skal snart legge fram en stortings-

30 | NTL-MAGASINET | 01-2012 intervjuet

I skyggen av

terrorenGrete Faremo har vært justisminister før – i den nå utbombede høyblokka. Under gjenoppbyggingen håper hun på et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner.

~ NiNa HaNsseN (tekst) MorteN HaNseN (foto) [email protected]

01-2012 | NTL-MAGASINET | 31 styreleder styreleder fanemarkeringutenfor SNAKKER: DEMONSTRASJON: relse for for relse oppsummeringsmøte Knut etter at de har holdt redegjø justisminister daværende 6. desember i fjor. i fjor. 6. desember protest mot i ressursmangelen etaten. ligpolitiske samarbeidet framover, sier hun. sier framover, samarbeidet ligpolitiske på plass snart. plass på omsorgsforbund omsorgsforbund ( det bedre, mener hun. mener bedre, det og de ansattes organisasjoner. Vi har jo fått til til fått jo har Vi organisasjoner. ansattes de og omsorg for de ansatte, innsatte og for samfun for og innsatte ansatte, de for omsorg kritisk. er av kriminalomsorgen stoppet opp da fengsels da opp stoppet kriminalomsorgen av 32 betjenter organisert i organisert betjenter melding om en åpnere verden. nestleder Tor-nestleder frustrasjonen. Jeg vil legge stor vekt på det fag det på vekt stor legge vil Jeg frustrasjonen. mye. Blant annet vil høgskolereformen være være høgskolereformen vil annet Blant mye. net. kriminalomsorgen i bemanningssituasjonen streiken fant streiken sted. Forstår de ansattes bekymring. ansattes de Forstår – – Jeg hørte på deres bekymringer og forstår forstår og bekymringer deres på hørte Jeg – –

Faremo møtte de tillitsvalgte i tillitsvalgte de møtte Faremo Faremo vet at oppgavene er mange og at at og mange er oppgavene at vet Faremo Faremo roser de ansatte som hun mener gjør gjør mener hun som ansatte de roser Faremo | d h

N et er en god dialog mellom departementet departementet mellom dialog god en er et er er det mange endrede regler. regler. endrede mange det er er T L-M s tortinget om terrorangrepet. om tortinget g

h AGA i rete Faremo til stede. stede. til Faremo rete november i fjor tok tok fjor i november un vil jobbe for kriminal en bedre vil un SIN a rne rne ET n i

to timer la de ned arbeidet i arbeidet ned de la timer to | a FF) over hele landet streiket streiket landet hele over FF) s

nsatte og tillitsvalgte holder olbakken samme dag som som dag samme olbakken 01-2012 s n tatnett i april 2003 med med 2003 april i tatnett orsk Fengsels- og Fri og Fengsels- orsk

s g torberget et lite lite et torberget rete Faremo og Faremo rete n

s FF og LOs LOs og FF tore deler r egler til til egler ------FOTO: Vidar ruud/anB FOTO: nina hanssen lidelser, og de må aldri glemmes. aldri må de og lidelser, STREIK: s s kampen høsten 2011. høsten kampen hun hentet inn som vokalist i et rockeband på på rockeband et i vokalist som inn hentet hun krigen. Osmund Faremo ble også stortingsre også ble Faremo Osmund krigen. landsjenta ble politiker. politiker. ble landsjenta presentant. en fabelaktig jobb og har klart å redusere redusere å klart har og jobb fabelaktig en jernbanen, og var aktiv motstandsmann under resulterte i en plass på « på plass en i resulterte musikalsk stemme hun brukte i dansebandet dansebandet i brukte hun stemme musikalsk senere sunget sammen flere ganger, sist i valg i sist ganger, flere sammen sunget senere sammen med Trond g Trond med sammen sværtsamfunnsengasjert far. Politikk og musikk. soningskøene betraktelig de siste årene. siste de betraktelig soningskøene kjetten. kjetten. harks i harks d g rete var samfunnsengasjert, men med en en med men samfunnsengasjert, var rete a hun flyttet til Oslo for å studere jus, ble ble jus, studere å for Oslo til flyttet hun a

g e eir Bjørkli, forbundsleder forbundsleder Bjørkli, eir vje, der hun vokste opp. vokste hun der vje, h m un spilte blant annet mange år år mange annet blant spilte un ange er blitt påført veldig store store veldig påført blitt er ange

ranlund, et samarbeid som d et er ikke tilfeldig at sør at tilfeldig ikke er et h n un vokste opp med en en med opp vokste un orsktoppen». orsktoppen». h n an jobbet på på jobbet an orsk fengsels- og friomsorgsforbund møter møter friomsorgsforbund og fengsels- orsk

FOTO: TOrgeir haugaard/FOrsVareTs mediesenTer d 2 e har har e - - - i Blant annet gjorde hun det flere ganger mens mens ganger det flere hun gjorde annet Blant obeslsoe i ejrnsvrae og regjeringskvartaletBombeeksplosjonen i hun var forsvarsminister. Før jul tok hun et stev stev et hun tok jul Før forsvarsminister. var hun offentlig. synger Faremo at fortsatt det hender å tolke å tolke arbeidshverdag i lang tid framover. framover. tid lang i arbeidshverdag på angrepet alvorstynget. være vil framover arbeidet av fra den tiden de spilte sammen « sammen spilte de tiden den fra for fritt i samfunnet. i samfunnet. fritt sunshine of my life». of my life». sunshine ske politikere fortsatt skal kunne bevege seg seg bevege kunne skal fortsatt politikere ske samhandling mellom politi og Forsvaret. Forsvaret. og politi mellom samhandling Syv utfordringer. følge følge

s d et fullsatt elv om politikken tar mesteparten av tiden, tiden, av mesteparten tar politikken om elv en nye justisministeren er klar over at mye mye at over klar er justisministeren nye en g e ranlund var Faremos glansnummeret dith Piaf. Piaf. dith u

Oslo konserthus. tøya den 22. juli vil prege hennes hennes prege vil juli 22. den tøya i tillegg venter hun debatt om om debatt hun venter tillegg

Faremo er opptatt av at nor at av opptatt er Faremo m g en hun er også kjent for for kjent også er hun en rete Faremo i forbindelse med politisk streik mot ressursmangel i desember i fjor. fjor. i desember i ressursmangel mot streik politisk med forbindelse i Faremo rete y ou are the the are ou - h handling mellom politi og Forsvaret samt samt Forsvaret og politi mellom handling pårørende. til P til dringene som ligger foran oss, sier hun. sier oss, foran ligger som dringene debatt om omsorg for og oppfølging av ofre og av ofre og for oppfølging om omsorg debatt oppfølgingen av de rammede. rammede. de av oppfølgingen dekket av andre ordninger, sier hun. sier ordninger, andre av dekket oppreis tap, økonomisk for staten av erstatning dene, sier hun. hun. sier dene, omsorg og oppfølging av ofre og pårørende. og ofre av oppfølging og omsorg og voldelig ekstremisme, rammebetingelsene angrepet hatt ansvaret for den psykososiale psykososiale den for ansvaret hatt angrepet berget startet. i politiet, utfordringer knyttet til kommunikasjon, kommunikasjon, til knyttet utfordringer politiet, i ning og menerstatning, dersom dette ikke er er ikke dette dersom menerstatning, og ning få terrorofrene kan rerstatningsordningen Omsorg. som de viktigste: Forebygging av radikalisering radikalisering av Forebygging viktigste: de hovedområder som syv langt så seg for Faremo ser sikring og beskyttelse av utsatte objekter, sam objekter, utsatte av beskyttelse og sikring un ønsker å følge opp den jobben Knut Knut jobben den opp følge å ønsker un – – – m s d d h T og politiet, forventninger til responstid responstid til forventninger politiet, og T ed bakgrunn i redegjørelsen til til i redegjørelsen ed bakgrunn et handler om å gå inn i de politiske utfor politiske de i inn gå å om handler et et siste er like viktig som de andre områ andre de som viktig like er siste et ittil har kommunene i tida etter terror etter tida i kommunene har ittil Faremo vet at det også det vil bli mer mer bli vil det også det at vet Faremo e tter voldsoffe tter s torberget, torberget, s tor ------FOTO: Tri nguyen dinh 2011. Faremo og Åse Kleveland som underholdere som Kleveland Åse og Faremo mottakelse for mottakelse UNDERHOLDER: SISTE GANG: SISTE ha avslørt gradert informasjon under en høring i i høring en under s å informasjon etter gradert avslørt stilling, sin ha forlate Kristiansen måtte senere g ansen,årligesinåpne sikkerhetsvurdering. Også for Politiets sikkerhetstjeneste (P Faremo mener det påligger oss alle et ansvar ansvar et alle oss påligger det mener Faremo håper regjeringens forslag til endringer i volds endringer til forslag regjeringens håper trenger det etter disse hendelsene. gjennomføring av straffesaken og sikre en for en sikre og straffesaken av gjennomføring januar 1. etter begått handlinger straffbare etter terrorhandlingene, av følge en som kommer gene offererstatnings- og straffeprosessloven, som som straffeprosessloven, og offererstatnings- dem, selv om antallet fornærmede og etterlatte etterlatte og fornærmede antallet om selv dem, oppreis og erstatnings- andres og etterlatte og de må aldri glemmes, sier hun. sier glemmes, aldri må de og for voldsoffererstatning til 60 60 til voldsoffererstatning for men vil gjelde for alle voldsoffererstatningskrav voldsoffererstatningskrav alle for gjelde vil men nå er sendt ut på høring, blir vedtatt. blir høring, på ut sendt er nå i terrorsaken er svært høyt, sier Faremo. Faremo. sier høyt, svært er terrorsaken i gir straffeprosessloven gjøre kunne rettighetene de skal av bruk etterlatte og rette fornærmede at til for legge skal som lovendringer foreslår Vi terrorhandlingene. av følge som ningskrav svarlig behandling av fornærmede, pårørende, pårørende, av fornærmede, behandling svarlig som medmennesker å være der for dem som som dem for der være å medmennesker som Endringer i voldsoffererstatning. tortinget. tortinget. rete Faremo var til stede på presentasjonen. To dager dager To presentasjonen. på stede til var Faremo rete – – m – e FOTO: Tri nguyen dinh t av forslagene er å heve den øvre grensen grensen øvre den heve å er forslagene av t r FOTO: TOrBJørn KJOsVOLd/FOrsVareTs mediesenTer egjeringen vil sikre en hensiktsmessig hensiktsmessig en sikre vil egjeringen 3 ange er blitt påført veldig store lidelser, lidelser, store veldig påført blitt er ange

i midten av januar presenterte sjefen g ro ro

r h egjeringen holdt i august 2003 2003 august i holdt egjeringen arlem Brundtland, med med Brundtland, arlem s g T), Janne Kristi Janne T), . d isse endrin

s tatsråden tatsråden g rete rete

FOTO: Åsmund Lang - - - - - FOTO: TerJe Pedersen/anB FOTO: TerJe Pedersen/anB Hvem,

nister i nister beredskap og sikkerhet i sikkerhet og beredskap for ansvaret har hun og og utviklet, opprettholdt blir rettssikkerhet om ansvaret for at grunnleggende garantier Grete Faremo Faremo Grete CV: HVORFOR: HVORFOR: HVA: HVEM: ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ tiker og har hatt flere statsrådposter. flere hatt har og tiker

a styret for for styret i nestleder og 2003 fra Folkehjelp h kalt justis- og beredskapsminister 2012 fra justisminister, som igjen h Libya. i engasjementet ske nor det og Forsvaret i omstillingen for ansvaret hadde og minister forsvars Faremo var 2009–2011 1996. i periode og energiminister en olje- kort 1992–96, justisminister 92, 1993–97. Bistandsminister 1990– s m styreverv, bl.a. styreleder g i er 2009 Fra d d 1990. d u fra cand.jur. som uteksaminert Ble h h på 23 år. 23 på 2006. 98, konserndirektør 1998–2003. 1998–2003. konserndirektør 98,

r tortingsrepresentant for Oslo tortingsrepresentant rete Faremo har hatt en rekke rekke en hatt har Faremo rete niversitetet i Oslo 1978. Oslo i niversitetet irektør i irektør i irektør i irektør rbeiderpartiet. rbeiderpartiet. un er gift og har en datter datter en har og gift er un 1973 i artium examen tok un for politiker og jurist er un østen 2011 overtok overtok 2011 østen edlem av Oslo bystyre 1987–91. bystyre Oslo av edlem ådgiverne LO

11.november 2011 ble hun justismi hun ble 2011 11.november s toltenberg g rete Faremo er en dreven poli dreven en er Faremo rete hva, hvorfor? hva, n m s n Justisministeren har torebrand orsk orsk er født i født er orsk orsk icrosoft 2004-08. icrosoft g rete Faremo partner s h a ii . -regjeringen. ydro ydro rbeiderpresse rbeiderpresse a g rendal 1955. rendal n asa rete Faremo asa orge.

n 1997–

fra fra orsk orsk

Ki L de: sn de: -

- L . O rg - - styreleder styreleder fanemarkeringutenfor SNAKKER: DEMONSTRASJON: relse for for relse oppsummeringsmøte Knut etter at de har holdt redegjø justisminister daværende 6. desember i fjor. i fjor. 6. desember protest mot i ressursmangelen etaten. ligpolitiske samarbeidet framover, sier hun. sier framover, samarbeidet ligpolitiske på plass snart. plass på omsorgsforbund omsorgsforbund ( det bedre, mener hun. mener bedre, det omsorg for de ansatte, innsatte og for samfun for og innsatte ansatte, de for omsorg kritisk. er og de ansattes organisasjoner. Vi har jo fått til til fått jo har Vi organisasjoner. ansattes de og av kriminalomsorgen stoppet opp da fengsels da opp stoppet kriminalomsorgen av betjenter organisert i organisert betjenter melding om en åpnere verden. nestleder Tor-nestleder frustrasjonen. Jeg vil legge stor vekt på det fag det på vekt stor legge vil Jeg frustrasjonen. net. kriminalomsorgen i bemanningssituasjonen mye. Blant annet vil høgskolereformen være være høgskolereformen vil annet Blant mye. streiken fant streiken sted. Forstår de ansattes bekymring. ansattes de Forstår – – Jeg hørte på deres bekymringer og forstår forstår og bekymringer deres på hørte Jeg – – Faremo møtte de tillitsvalgte i tillitsvalgte de møtte Faremo Faremo vet at oppgavene er mange og at at og mange er oppgavene at vet Faremo Faremo roser de ansatte som hun mener gjør gjør mener hun som ansatte de roser Faremo d h et er en god dialog mellom departementet departementet mellom dialog god en er et er er det mange endrede regler. regler. endrede mange det er er s tortinget om terrorangrepet. om tortinget g

h i rete Faremo til stede. stede. til Faremo rete november i fjor tok tok fjor i november un vil jobbe for kriminal en bedre vil un a rne rne n i

to timer la de ned arbeidet i arbeidet ned de la timer to a FF) over hele landet streiket streiket landet hele over FF) s nsatte og tillitsvalgte holder olbakken samme dag som som dag samme olbakken s n tatnett i april 2003 med med 2003 april i tatnett orsk Fengsels- og Fri og Fengsels- orsk s g torberget et lite lite et torberget rete Faremo og Faremo rete n

s FF og LOs LOs og FF tore deler r egler til til egler ------FOTO: Vidar ruud/anB FOTO: nina hanssen lidelser, og de må aldri glemmes. aldri må de og lidelser, STREIK: s s kampen høsten 2011. høsten kampen krigen. Osmund Faremo ble også stortingsre også ble Faremo Osmund krigen. politiker. ble landsjenta hun hentet inn som vokalist i et rockeband på på rockeband et i vokalist som inn hentet hun presentant. en fabelaktig jobb og har klart å redusere redusere å klart har og jobb fabelaktig en jernbanen, og var aktiv motstandsmann under musikalsk stemme hun brukte i dansebandet dansebandet i brukte hun stemme musikalsk resulterte i en plass på « på plass en i resulterte senere sunget sammen flere ganger, sist i valg i sist ganger, flere sammen sunget senere sværtsamfunnsengasjert far. sammen med Trond g Trond med sammen Politikk og musikk. soningskøene betraktelig de siste årene. siste de betraktelig soningskøene kjetten. kjetten. i harks d g rete var samfunnsengasjert, men med en en med men samfunnsengasjert, var rete a hun flyttet til Oslo for å studere jus, ble ble jus, studere å for Oslo til flyttet hun a

FOTO: TOrgeir haugaard/FOrsVareTs mediesenTer d 2 e har har e - - - i Blant annet gjorde hun det flere ganger mens mens ganger det flere hun gjorde annet Blant obeslsoe i ejrnsvrae og regjeringskvartaletBombeeksplosjonen i hun var forsvarsminister. Før jul tok hun et stev stev et hun tok jul Før forsvarsminister. var hun offentlig. synger Faremo at fortsatt det hender å tolke å tolke arbeidshverdag i lang tid framover. framover. tid lang i arbeidshverdag på angrepet alvorstynget. være vil framover arbeidet av fra den tiden de spilte sammen « sammen spilte de tiden den fra for fritt i samfunnet. i samfunnet. fritt sunshine of my life». of my life». sunshine samhandling mellom politi og Forsvaret. Forsvaret. og politi mellom samhandling seg bevege kunne skal fortsatt politikere ske Syv utfordringer. følge følge

Oslo konserthus. tøya den 22. juli vil prege hennes hennes prege vil juli 22. den tøya i tillegg venter hun debatt om om debatt hun venter tillegg

Faremo er opptatt av at nor at av opptatt er Faremo m g en hun er også kjent for for kjent også er hun en rete Faremo i forbindelse med politisk streik mot ressursmangel i desember i fjor. fjor. i desember i ressursmangel mot streik politisk med forbindelse i Faremo rete y ou are the the are ou - h handling mellom politi og Forsvaret samt samt Forsvaret og politi mellom handling pårørende. til P til dringene som ligger foran oss, sier hun. sier oss, foran ligger som dringene dekket av andre ordninger, sier hun. sier ordninger, andre av dekket oppreis tap, økonomisk for staten av erstatning rammede. de av oppfølgingen og av ofre og for oppfølging om omsorg debatt dene, sier hun. hun. sier dene, pårørende. og ofre av oppfølging og omsorg og voldelig ekstremisme, rammebetingelsene angrepet hatt ansvaret for den psykososiale psykososiale den for ansvaret hatt angrepet i politiet, utfordringer knyttet til kommunikasjon, kommunikasjon, til knyttet utfordringer politiet, i berget startet. ning og menerstatning, dersom dette ikke er er ikke dette dersom menerstatning, og ning få terrorofrene kan rerstatningsordningen Omsorg. sikring og beskyttelse av utsatte objekter, sam objekter, utsatte av beskyttelse og sikring som de viktigste: Forebygging av radikalisering radikalisering av Forebygging viktigste: de hovedområder som syv langt så seg for Faremo ser un ønsker å følge opp den jobben Knut Knut jobben den opp følge å ønsker un – – – m s d d h T og politiet, forventninger til responstid responstid til forventninger politiet, og T ed bakgrunn i redegjørelsen til til i redegjørelsen ed bakgrunn et handler om å gå inn i de politiske utfor politiske de i inn gå å om handler et et siste er like viktig som de andre områ andre de som viktig like er siste et ittil har kommunene i tida etter terror etter tida i kommunene har ittil Faremo vet at det også det vil bli mer mer bli vil det også det at vet Faremo e tter voldsoffe tter s torberget, torberget, s tor ------FOTO: Tri nguyen dinh 2011. Faremo og Åse Kleveland som underholdere som Kleveland Åse og Faremo mottakelse for mottakelse UNDERHOLDER: SISTE GANG: SISTE ha avslørt gradert informasjon under en høring i i høring en under s å informasjon etter gradert avslørt stilling, sin ha forlate Kristiansen måtte senere g ansen,årligesinåpne sikkerhetsvurdering. Også for Politiets sikkerhetstjeneste (P Faremo mener det påligger oss alle et ansvar ansvar et alle oss påligger det mener Faremo håper regjeringens forslag til endringer i volds endringer til forslag regjeringens håper trenger det etter disse hendelsene. gjennomføring av straffesaken og sikre en for en sikre og straffesaken av gjennomføring januar 1. etter begått handlinger straffbare etter terrorhandlingene, av følge en som kommer gene som straffeprosessloven, og offererstatnings- dem, selv om antallet fornærmede og etterlatte etterlatte og fornærmede antallet om selv dem, oppreis og erstatnings- andres og etterlatte og de må aldri glemmes, sier hun. sier glemmes, aldri må de og for voldsoffererstatning til 60 60 til voldsoffererstatning for men vil gjelde for alle voldsoffererstatningskrav voldsoffererstatningskrav alle for gjelde vil men vedtatt. blir høring, på ut sendt er nå i terrorsaken er svært høyt, sier Faremo. Faremo. sier høyt, svært er terrorsaken i gir straffeprosessloven gjøre kunne rettighetene de skal av bruk etterlatte og rette fornærmede at til for legge skal som lovendringer foreslår Vi terrorhandlingene. av følge som ningskrav svarlig behandling av fornærmede, pårørende, pårørende, av fornærmede, behandling svarlig som medmennesker å være der for dem som som dem for der være å medmennesker som Endringer i voldsoffererstatning. tortinget. tortinget. rete Faremo var til stede på presentasjonen. To dager dager To presentasjonen. på stede til var Faremo rete – – m – e FOTO: Tri nguyen dinh t av forslagene er å heve den øvre grensen grensen øvre den heve å er forslagene av t r FOTO: TOrBJørn KJOsVOLd/FOrsVareTs mediesenTer egjeringen vil sikre en hensiktsmessig hensiktsmessig en sikre vil egjeringen 3 ange er blitt påført veldig store lidelser, lidelser, store veldig påført blitt er ange

i midten av januar presenterte sjefen g ro ro

r h egjeringen holdt i august 2003 2003 august i holdt egjeringen arlem Brundtland, med med Brundtland, arlem s g T), Janne Kristi Janne T), . d isse endrin

s tatsråden tatsråden g rete rete

FOTO: Åsmund Lang - - - - - FOTO: TerJe Pedersen/anB FOTO: TerJe Pedersen/anB Hvem,

nister i nister Grete Faremo Faremo Grete CV: i sikkerhet og beredskap for ansvaret har hun og og utviklet, opprettholdt blir rettssikkerhet om ansvaret for at grunnleggende garantier HVORFOR: HVORFOR: HVA: HVEM: ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ tiker og har hatt flere statsrådposter. flere hatt har og tiker

a på 23 år. 23 på h kalt justis- og beredskapsminister 2012 fra justisminister, som igjen h Libya. i engasjementet ske nor det og Forsvaret i omstillingen for ansvaret hadde og minister forsvars Faremo var 2009–2011 1996. i periode og energiminister en olje- kort 1992–96, justisminister 92, 1993–97. Bistandsminister 1990– s m 2006. for styret i nestleder og 2003 fra Folkehjelp styreverv, bl.a. styreleder g i er 2009 Fra d 1998–2003. konserndirektør 98, d 1990. d u fra cand.jur. som uteksaminert Ble h h

11.november 2011 ble hun justismi hun ble 2011 11.november s toltenberg g rete Faremo er en dreven poli dreven en er Faremo rete hva, hvorfor? hva, n m s n Justisministeren har torebrand orsk orsk er født i født er orsk orsk icrosoft 2004-08. icrosoft g rete Faremo partner 01-2012 s h a ii . -regjeringen. ydro ydro rbeiderpresse rbeiderpresse a

g rendal 1955. rendal | n

asa rete Faremo asa N orge. T L-M

n 1997–

fra fra orsk orsk

AGA Ki L de: sn de: SIN -

ET - L . O

rg | - - 33 FN innfører verdensjentedag asmussen FNs hovedforsamling vedtok 19. desember å hele verden hvert år. Fredsprisvinner Leymah gjøre 11. oktober til verdensjentedagen. Gbowee har lenge vært en støttespiller for Plan issel M. R : S – I mange land er likestilling en kamp på liv International sitt arbeid for å få på plass en oto F og død. Unge jenter dør i barsel, jenter blir gifta egen jentedag. Hun sier at en slik dag vil bidra bort eller arbeider som slaver, sier generalse- til at regjeringer, media og utdanningsinstitu- kretær Helen Bjørnøy i Plan Norge. sjoner setter fokus på de mange utfordringene Hun peker på at en FN-dag vil føre til at situ- verdens jenter står overfor. asjon for jentene blir satt på dagsorden over Positive til fusjon Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) kan komme til å fusjonere med Høgskolen i Oslo og Akers- hus (HiOA). Reaksjonene er stort sett positive.

~~ SIMEN AKER GRIMSRUD (tekst og foto) – Forskerne ser positivt på det, men det er noen gjør at et tettere samarbeid eller en fusjon er et [email protected] utfordringer. Det er bra at de får mulighet til å naturlig steg å ta. Han tror det også kan være undervise. Det har forskere godt av å gjøre av et viktig steg forskningspolitisk. – Det vil gjøre det mulig for oss å utforme gode og til. Men vi ønsker et fleksibelt system, hvor – Når vi har den tette koblingen ser vi mange søknader som kan sikre oss store, langsiktige det skal gå an å si nei. Det er noe vi er oppmerk- fordeler ved å bli en del av høyskolen. Jeg vet prosjekter. I dag er vi små, og må ta det vi kom- som på i forhandlingene, sier Gamperiene. ikke om det er riktig for alle forskningsinstitut- mer over for å overleve, forteller Migle Gam- ter, men generelt sett tror jeg norske samfunns- periene, leder av NTL-avdelingen ved AFI. Krever at alle får bli. Medlemmene som job- forskningsinstitutter er for små, sier Steen. Forskerne positive. NTL organiserer både ber i administrasjonen er heller ikke negative forskere og administrasjon ved instituttet. De til en fusjon, opplyser NTL-lederen ved AFI. Dårlig timing. Det er også planlagt at Norsk har ulike utfordringer knyttet til en eventuell – Vi setter som betingelse at de får beholde institutt for forskning om oppvekst, velferd og fusjon. kontraktene sine og at ingen mister jobben. De aldring (NOVA) skal være med i en fusjon. Saken må heller ikke bli isolert fra det store faglige mil- skal behandles i styrene til AFI, HiOA og NOVA jøet ved høyskolen, sier Gamperiene, som føler i slutten av mars, opplyser Steen. Fram mot den AFI de så langt i høringsprosessen er blitt hørt. tid vil det pågå en høringsprosess. − Det eneste vi spør oss om, er hva som vil Lokallagsleder Anders Schjeldrup i NTL ved ~~ Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er skje med AFIs identitet. Vi må legge en strategi høyskolen forteller at de ikke har begynt på et statlig aksjeselskap under Kunn- og finne ut hvordan vi skal gjøre det, mener hun. prosessen ennå. I utgangspunktet er medlem- skapsdepartementet. mene positive til en slik fusjon. ~~ Styringsansvaret er delegert til Høg- Arild Steen er daglig leder – Men timingen er ikke den beste. Vi er midt skolen i Oslo og Akershus (HiOA) Flere EU-prosjekter. ved instituttet. Han mener en fusjon vil gi bedre i en tung fusjonsprosess mellom høyskolene i sammen med Høgskolen i Vestfold konkurransevilkår for instituttet. Foreløpig er Oslo og Akershus, sier Schjeldrup. (HiVe) og Universitetet i Agder (UiA). det imidlertid ikke tatt noen beslutning. Odd Horvin, NTL-leder ved ISF, NOVA, Insti- ~~ AFI har sekretariatsfunksjonen for – Det er snakk om en samarbeidsavtale eller tutt for fredsforskning (Peace Research Institute Norsk arbeidslivsforum. en fusjon, men det kan også ende med at vi fort- Oslo, PRIO) og Statens institutt for rusmiddel- ~~ Formålet til Norsk arbeidslivsforum er setter som før, sier Arild Steen. forskning (SIRUS), har på sin side ikke hørt noe å fremme tverrfaglig utveksling av At forskningen styrkes og at instituttets fra styrene om en eventuell fusjon. kunnskap, informasjon og forskning forskning blir knyttet til undervisning ved høy- – Vi har ikke fått høringsanmodning, så vi om arbeidslivsspørsmål gjennom fore- skolen, nevner han som to viktige argumenter har ikke tatt stilling til det, sier Horvin til NTL- drag og lignende. for en fusjon. magasinet. ~~ Forumet bygger på individuelt med- – De økonomiske betingelsene vil bli bedre. lemskap, og virksomheter kan tegne Finansiering av EU-prosjekter er fortsatt van- Bedriftsmedlemskap. skelig for instituttene, mens universitetene og ~~ Forumet har for tiden 219 individuelle Forskerne ser høyskolene får bedre uttelling i de nasjonale medlemmer fra arbeidsgiver- og fordelingene. En fusjon eller et samarbeid vil arbeidstakerorganisasjoner, fra fors- postitivt på det, gjøre det lettere å konkurrere om EU-prosjekter, kningsinstitusjoner, offentlige myndig- mener Steen. heter og studenter. men det er noen KILDE: AFI.NO Styringsansvaret for AFI er allerede delegert til blant andre HiO. Det mener instituttlederen utfordringer. Migle Gamperiene

34 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Kjøregodtgjørelsen øker i 2012 asmussen Regjeringen øker statens satser for kjøregodt- meter uansett kjørelengde. I rene tall vil dette M. R M.

gjørelse. En gladmelding til alle som bruker si at de av dere som for eksempel kjører 15 000 STEEN HEIDI FOTO: : S issel oto : : egen bil i jobbsammenheng. kilometer i jobbsammenheng med privat bil får F oto Satsen økes fra 3,65 kroner til 3,90 kroner 3 750 kroner mer i bilgodtgjørelse i år. F for kjøring inntil 10 000 kilometer (toppsatsen Er du en av de klimavennlige, som bruker gjaldt inntil 9 000 kilometer i 2011), og fra 3,00 privat elbil i jobben, økes denne satsen med 2,5 kroner til 3,25 for kjøring over 10 000 kilome- prosent fra 4,00 kroner til 4,10 kroner. ter. Det blir med andre ord 25 øre mer per kilo- (ANB) Positive til fusjon

POSITIV: Leder Migle Gamperiene i NTL AFI mener en fusjon vil gjøre instituttet mer konkur- ransedyktig.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 35 Sjefen overser seniorene Tre av fire tillitsvalgte mener ledelsen ikke pri- Bare 25 prosent av de tillitsvalgte i organisa- oriterer eldre arbeidstakere. sjonen Lederne mener bedriftsledelsen «i stor

FOTO: COLOURBOX.COM Høyere pensjonsalder er et av de viktigste grad» jobber for å øke pensjonsalderen. målene både med pensjonsreformen og avtalen – Dette er en krevende situasjon for ansatte om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). som opplever at de er uønsket i bedriften. Sam- Norsk Ledelsesbarometer 2011 viser at nor- tidig er det et faktum at vi har underskudd på ske bedriftsledere ikke følger opp og prioriterer arbeidskraft fremover, sier leder i Lederne, Jan målet om økt avgangsalder. Olav Brekke. (ANB) Knuste privatiseringsmyter Då forskaren Laura Hartman fann ut at konkurranseutsettinga i Sverige ikkje hadde gjeve betre kvalitet eller effektivitet, vart ho nekta å snakke om eiga forsking. Hartmann meiner betre kontroll med dei private må til.

~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto) [email protected]

Hartman var forskingssjef i forskingsstiftinga Studieförbundet näringsliv och samhelle, og leia ei gruppe som såg på konsekvensane av den storstila konkurranseutsettinga som har pågått i Sverige sidan 90-talet. Dei fann ingen haldepunkt for å seie at kvaliteten eller effektiviteten på tenestene har blitt betre.

Gjekk av. Hartman vart nekta å snakke om boka ho hadde gjeve ut, og valde å seie opp stillinga si. Akkurat dét, meiner ho er ein indikasjon på kor steile frontane er mellom dei som vil priva- tisere meir og dei som vil halde velferdstenes- ter i offentleg regi. FORSKAR: Samfunnsøkonomen Laura Hartman har vekt oppsikt i Sverige med boka «Konkurransens konsekven ser». – Den ideologiske spenninga er stor på dette området. Eg trur den diskusjonen som har kome i Sverige gjer at fleire og fleire meiner vi treng måtte sove på golvet, diabetikarar som fekk vil det gje endringar i reglane eller i belønnings- meir kontroll med aktørane og kunnskap om servert søtsaker og eldre som måtte gå med våte systemet, seier ho. drivkreftene bak dei, for å få meir kvalitet på bleier fordi leiinga ville spare vekte oppsikt. tenestene, seier ho. Hartman håpar slike saker er med på å drive Når ikkje måla. Målsettinga for konkurran- I Sverige vart det nyleg avdekka ei sjuke- fram endringar. seutsettinga i Sverige var å auke kvaliteten, heimsskandale, der den private aktøren Carema – Eg håpar og trur debatten om kva som må effektiviteten, produktiviteten og å gje valfri- vart sterkt kritisert. Historier om eldre som gjerast for å heve kvaliteten held fram. Kanskje dom. På ei rekke områder gjekk forskarane til

36 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Ap tar sameoppgjør med Frp asmussen Frp får så ørene flagrer for sine forslag om å partier tar så kraftig avstand fra det Frp her M. R M. legge ned Sametinget og avvikle en rekke ord- står for. Våre representanter valgte også å ta et FOTO: NINA HANSSENFOTO: S issel ninger for samene. kraftig oppgjør med denne måten å omtale : oto – Dette viser hvor isolert Fremskrittsparti- samiske rettigheter på, legger hun til. Frp fore- F et er i synet på samisk kultur og hvilken plass slo at Norge trer ut av ILO-konvensjonen om det samiske skal ha i det norske samfunnet, urfolks rettigheter, nedlegger Sametinget, opp- sier Aps nestleder Helga Pedersen. hever Finnmarksloven og avvikler forvalt- – Jeg er uansett veldig glad for at alle andre ningsområdet for samiske språk. (ANB)

Vil lære av Sverige Fagforbundets leiar Jan Davidsen meiner Norge må sjå til Sverige for å unngå å gjere dei same feila.

Knuste privatiseringsmyter Det var Fagforbundet som inviterte Laura Eg håpar og trur Hartman til Norge for å fortelje om sine funn. Saman med omsorgsskandalen som blei debatten om kva som avslørt i Sverige i fjor haust, ser Jan Davidsen at det er lærdom å hente frå nabolandet. må gjerast for å heve – Det er mykje å lære av det som har skjedd i Sverige. Når det gjeld konkurranse- kvaliteten held fram. utsetting har dei gått foran, mens Norge har dilta etter, seier han. Davidsen peikar på dei mange likskaps- Laura Hartman trekka mellom dei to landa, blant anna at det er blandingsøkonomiar med stor vilje til resultata i forhold til forventningane, seier ho. fordeling kombinert med god verdiskaping. Verken i barnehagar, skular, helse- og omsorg, – Den balansen som har vore mellom det arbeidsmarknadspolitikk, familieomsorg eller private, frivillige organisasjonar og offentleg i tenester for eldre kunne forskarane finne betre sektor har gjeve eit sterkt folkestyre og også tenester der dei var utførte av private. grunnlag for innovasjon, seier han. Dei fann derimot at høgare lærartettleik i Likevel er det skilnader, og desse ser kommunale skular og eldreteneste, og høgre Davidsen på som viktige. kostnader per barn i kommunale barnehagar. – I Norge har vi klart å ta vare på dei viktigaste verdiane. Det har dei ikkje klart i Valfridom. I Sverige enda mykje av debatten Sverige. om konkurranseutsetting med å handle om Davidsen er blant dei mest markante valfridom eller ikkje. motstandarane av privatisering, og har tid- – Då seier vi; ja, det vart noko meir valfridom, legare vist til Hartmans rapport, og rappor- men det er sjølvsagt. Det er ikkje det mest inter- tar frå EU og USA. Ein rapport om offentlege essante. Valfridom må vere eit middel for å innkjøp i EU viser at mellom 18 og 29 prosent oppnå betre kvalitet. Paradoksalt nok vart vi av heile verdien på kontrakten er kostnader skulda for å ta standpunkt i debatten ved å ikkje brukt i konkurranseprosessen. Ein studie frå vurdere om det hadde blitt meir valfridom, seier USA viser at tenestene blir 1,83 gongar så Hartman. dyre når dei blir utført av private. Ho trur den viktigaste årsaka til at privati- Davidsen meiner årsaken er åpenbar: seringa ikkje har lønt seg i Sverige er at det er Dette er ikkje ein marknad med reell konkur- ein kvasi-marknad. ranse, og det er ikkje mogleg å skape ein slik FORSKAR: Samfunnsøkonomen Laura Hartman har vekt oppsikt i Sverige med boka «Konkurransens konsekven ser». – Marknaden er spesiell fordi det offentlege marknad. har ei så stor rolle, sidan det bestemmer både etterspurnad og prisar. For at dette skal fungere Hartman gjennom situasjonen, og fann lite som må konkurransen baserast på pris, det må bli I Norge har vi tyda på auka kvalitet og effektivitet. lettare å komme seg inn og ut av marknaden og – For det fyrste er det store hol i kunnskaps- ein må sikre at tilbydarane ikkje kan velje «lette» klart å ta vare på dei nivået om effektane av konkurranseutsettinga. kundar. Ein må følgje opp aktørane, og ha ei Det er ingen belegg for at den forventa auken i riktig grad av regulering. Spørsmålet må heile viktigaste verdiane. kvalitet og effektivitet har kome. Eg seier ikkje tida vere: Oppnår vi betre kvalitet og effektivi- tenestene har blitt dårlegare, men vi må sjå tet, fastslår ho. Jan Davidsen

01-2012 | NTL-MAGASINET | 37 kronikk

Anne Henriksen og Guro Vadstein er valgte sekretærer i Norsk Tjenestemannslag.

Arbeidstid til besvær Det siste året har debatten rundt arbeidstid tiltatt i styrke. I Adecco-saken, der ansatte ble pålagt å arbeide utover lovens rammer og uten kompensasjon, var det ikke mange røster som hevet seg til Adecco sitt forsvar.

På den annen side er det reist en I tillegg til å være årvåken, vil flere hun imidlertid fort at det var hun og organisasjoner med såkalt «inn- debatt med krav om endringer av yrker kreve evne til å gjøre gode som var forventet å være fleksibel, stillingsrett». arbeidsmiljøloven i mer fleksibel moralske vurderinger. Manglende ikke at arbeidsgiver hadde planer For staten betyr dette at avtalen retning. hvile sløver evnen til slike vurde- om å være det. inngås mellom Fornyings-, admi- Argumentene som framføres er ringer. nistrasjons- og kirkedepartementet for det første bedre offentlige vel- og hovedsammenslutningene (LO ferdsordninger. Hvis de offentlige Økt risiko for skader. For den Unntak. Man kan tenke seg en Stat på vegne av NTL). tjenestene slipper å være underlagt enkelte ansatte er det påvist økt ideell verden der et arbeidsforhold arbeidsmiljølovens strenge ram- risiko for skader, sykdommer og er basert på full frivillighet fra Har ikke greie på forholdene. mer, vil tjenestene bli enda bedre. ulykker, særlig ved lange arbeids- begge parter og der den ansatte og Innvendingen mot systemet er at For det andre er økt fleksibilitet perioder, ved nattarbeid og skiftar- arbeidsgiver har fullstendig sam- disse sentrale organisasjonene en fordel for de ansatte. Og for det «ikke har greie på de lokale forhol- tredje innebærer dagens adgang til dene». å avtale unntak fra loven av fagfo- Hvis du tenker at debatten om Som alternativ ønsker høyresi- reningene får altfor stor makt. den at hver enkelt skal kunne inngå Dette er argumenter og syns- arbeidstid ikke angår deg som jobber avtale, eventuelt at Arbeidstilsynet punkter NTL vil ta til orde mot. gir dispensasjon fra lovens bestem- normalarbeidsdag, tar du feil. melser. Bemanningsmangel. Selvsagt skal Arbeidstilsynet har mange vik- de offentlige tjenestene være best tige funksjoner å ivareta. Når det mulig. Men det er bemanningsman- beid. I takt med den medisinske menfallende interesser. Men slik gjelder arbeidstid og unntak fra gel, ikke arbeidsmiljøloven, som er forskningen har vi fått økt kunn- er det jo ikke. Gjennom arbeidskon- loven, er dette likevel et område vi den største trusselen mot kvalitet skap. Denne kunnskapen kan vi trakten selger vi tiden vår. Det er mener organisasjonene er bedre og kvantitet på de offentlige tjenes- ikke se bort fra. Når vi vet at ansat- ekstremt viktig hvilken regulering egnet til å ivareta. Arbeidstid er en tene. te tar skade av nattarbeid og lange vi har av arbeidstiden, for å sikre sentral del av våre lønns- og Mange av våre medlemmer har arbeidsøkter, må fagbevegelsens balanse i forholdet mellom arbeids- arbeidsvilkår, og er tett vevet arbeidsoppgaver der det er vesent- rolle være å se på hvordan skade- taker og arbeidsgiver. sammen med øvrige tariffmessige lig å være uthvilt for å gjøre en god virkningene kan motvirkes mest Dette fører oss over til argumen- forhold. Dette gir mulighet til å jobb. På samme måte som at de fær- mulig. tet om at fagforeningene har fått utforme skreddersydde løsninger reste har lyst til å bli operert av en Dette er stikk imot argumentet for stor makt. Dagens system er at som ivaretar helse, miljø og sikker- lege som har vært på vakt i 20 om at økt fleksibilitet er en fordel arbeidsmiljøloven setter rammer het samtidig som de ansattes og timer, så er det klart at det kan opp- for den ansatte. for arbeidstiden. Så kan man avtale virksomhetens behov dekkes best stå farlige situasjoner når utmat- En bekjent - ung trebarnsmor unntak. Er unntakene små, kan mulig. tede ansatte har omsorg for utage- - søkte jobb i en bedrift som utlyste avtale inngås med den enkelte. Er Arbeidstilsynet vil kun ha rende barn i institusjoner, kjører bil stilling i et hektisk miljø, men med unntakene større kan avtale inngås mulighet til å innvilge eller avslå over lange strekninger i forbindelse fleksibel arbeidstid. «Topp», tenke mellom virksomheten og de tillits- søknader om dispensasjon. Resul- med inspeksjoner, håndterer store hun, «da blir det enklere for meg å valgte der. Og er unntakene omfat- tatene av dette vil ikke bli like hel- kjøretøyer i Forsvaret, våpen i Poli- tilpasse situasjonen med arbeid og tende så skal en eventuell avtale hetlige og hensiktsmessige som i tiet, osv. små barn». På intervjuet skjønte inngås mellom arbeidsgiverparten dagens ordning.

38 | NTL-MAGASINET | 01-2012 com .COLOURBOX. www ILLUSTRASJONSFOTO:

ØKT RISIKO: For den enkelte ansatte er det påvist økt risiko for skader, sykdommer og ulykker. Særlig ved lange arbeidsperioder, ved nattarbeid og skiftarbeid, skriver Anne Henriksen og Guro Vadstein.

Normalarbeidsdagen. Hvis du bidra til at vi blir sunnere av å jobbe. «Arbeidstidsordninger offshore er ordninger skulle gjennomføres på tenker at debatten om arbeidstid For å være sunne, må vi ivareta spesielle, ettersom arbeidstakerne flere områder». ikke angår deg som jobber normal- også andre sider av livene våre. Det når de er ute verken har reisetid til arbeidsdag, tar du feil. Et press i gjelder ikke bare søvn, men barn eller fra jobb, omsorgsforpliktelser Dyktig fagbevegelse. Dagens retning av økt fleksibilitet og min- arbeidsmiljølov kan vi takke en lang dre vern for ansatte som jobber arv og en dyktig fagbevegelse for. turnus i helsesektoren, vil ha smit- Dagens system er at arbeids- Vi er ikke lenger et industrisam- teeffekt til hele arbeidslivet, også funn, men dagens krav til fleksibi- på normalarbeidsdagen. Hvem tar miljøloven setter rammer for litet og tilgjengelighet, effektivitet ansvaret for at brukerne får det og endringstakt, gjør at lovens ver- tilbudet de har behov for? Løses det arbeidstiden. Så kan man avtale nebestemmelser er nødvendige og gjennom fleksitid eller overtid? Er gode. Vi må ikke høkre dem bort. det tilstrekkelig bemanning til å unntak. Regjeringen avviste i Meld. St. gjennomføre de oppgavene dere er 29 (2010-2011) alle forslagene om pålagt? Er det kanskje behov for og familie, fritidsaktiviteter og eller andre forpliktelser i hjemmet. å endre arbeidsmiljøloven. Arbei- utvidete åpningstider hos dere? Bør andre sosiale aktiviteter. De har dermed en helt annen mulig- dervern, arbeidsmiljø og arbeids- ikke også dere være tilgjengelige het til hvile mellom arbeidsøktene. miljølov er saker der det er store på telefon? Offshore. Regiondirektør Kjell Slike spesielle ordninger bør derfor skiller mellom dagens regjering og For oss er det viktig å fokusere Haugen i Arbeidstilsynet slår et ikke være et argument for at andre et borgerlig alternativ. Det har på at arbeidsmiljøloven er og skal slag for livet utenom arbeidet i en skal kunne arbeide etter en slik mal. arbeidstidsdebatten og forslagene være en vernelov. Lovens formål kronikk i Drammens Tidende Intensjonen om et inkluderende til lovendring fra høyresiden vist er å verne ansatte mot skadelige 20.07.2011, og kommenterer spred- arbeidsliv vil være vanskelig å nå tydelig. virkninger av å arbeide. Loven skal ningen av såkalt oljeturnus: dersom denne typen arbeidstids-

01-2012 | NTL-MAGASINET | 39 Vi vil jobbe to år ekstra Nesten halvparten av norske arbeidstakere sent. I Sverige er tilsvarende tall bare 31 pro- ønsker å jobbe to år utover vanlig pensjonsal- sent, mens 42 prosent av danskene stiller seg

FOTO: COLOURBOX.COM der.Det viser en ny omfattende arbeidsmar- positive til å utsette pensjonstilværelsen et par kedsundersøkelse. år. Arbeidstakere i Luxembourg, Sveits, Frank- I undersøkelsen er arbeidstakere i Norge og rike og Tyskland er minst lystne på å jobbe 24 andre land spurt om de ønsker å arbeide to lenge. Her ønsker under 30 prosent å arbeide i år lenger enn den offisielle pensjonsalderen. I to ekstra år. (ANB) Norge svarer altså nær halvparten ja: 46 pro-

GAMLE KJENTE: Anne Lise Tømmervik og Marianne Moltke-Hansen i Miljøverndepartementet fant mange kjente navn i Norges statskalender fra 1998. Statskalenderen pensjoneres Siden 1815 har Norges stats- ikke huske å ha benyttet seg av oppslagsverket. på forskjellige nettsteder. En behovs- og bru- Kalenderboka har oversikt over statsinstitu- kerundersøkelse viste at det ikke lenger var kalender vært et viktig opp- sjoner, med opplysninger om antall ansatte, behov for kalenderen. virksomhetsområder, organisering, budsjetter – Vi bruker internett til å søke opp folk vi slagsverk for ansatte i stat og ansvarsområde. Nå går boka av med pensjon. skal ha tak i. Enten via departementenes hjem- Både den trykte og den elektroniske utgaven mesider eller Google. Tidligere brukte vi interne og kommune. 1. januar i år ble ble lagt ned 1. januar. telefonkataloger, forteller kollega og NTL-med- – Det er helt greit. Man kan ikke bruke pen- lem Anne Lise Tømmervik. boka lagt ned. ger på å trykke opp kalendere folk ikke bruker, mener Marianne. God lesning. Når NTL-magasinet er på besøk ~~ SIMEN AKER GRIMSRUD (tekst og foto) – Men det må da være noen i Miljøvernde- hos Miljøverndepartementet, begynner de to [email protected] partementet som har brukt den? kollegaene å bla i 1998-utgaven. Kjente navn – Det er det helt sikkert.Det er visst én kol- dukker opp. Praten går, og latteren sitter løst. – For å være helt ærlig, så husket jeg ikke hva lega som har brukt den mye. Men det er mange – Denne kan jeg bla i når jeg blir pensjonist, Statskalenderen var, da du ringte og spurte, som ikke kan den en gang, sier hun. sier Tømmervik og ler. smiler Marianne Molkte-Hansen, leder av NTL – Ja, denne må jeg ta vare på, forsikrer Miljøverndepartementet. Google overtar. Fornyings- og administrasjons- Marianne. – Men så fant jeg en utgave fra 1998 i hylla. og kirkedepartementet (FAD) begrunner nedleg- – Norges statskalender kan jo bli et kleno- I løpet av sine 13 år i statsforvaltningen kan hun gelsen med at informasjonen nå er tilgjengelig dium.

40 | NTL-MAGASINET | 01-2012 innspill

Kjell Werner Politisk redaktør, ANB

NHOs lange valgkamp NHO kaster seg igjen inn i sam- lige bo- og arbeidsområde. Her har funnsdebatten. NHO-sjef John G. mange kommuner mye å hente på Bernander vil tvinge kommuner til sammenslåing med naboer. å slå seg sammen og ønsker å sette Beskjeden går til både Ap og Høyre bestemor på anbud. Større kommu- som tidligere har vært for statlig ner og mer konkurranseutsetting tvang. Men Bernander overser er kjente toner fra NHO. Mer inter- samtidig det politiske faktum at essant er det imidlertid å diskutere flere partier de siste årene har utviklingstrekkene som trer fram hatt et slags veto mot ufrivillige på bakgrunnsteppet. Vi ser tegn til kommunesammenslåinger. en klar todeling på flere samfunns- områder i landet vårt. Konkurran- NHO opptrer enda mer politisk seutsatt industri blir stadig mer når organisasjonen tar til orde for presset, og enda vanskeligere blir økt bruk av anbud og konkurran- det hvis krisen i Europa forverrer seutsetting, spesielt når det gjelder seg. På den annen side har vi en eldreomsorg og annen kommunal skjermet offentlig sektor og en olje- velferd. Det må innrømmes at Ber- relatert industri som går så det nander har et poeng når han viser suser. Også kartet over kommune- til vellykket privatisering av tele- Norge viser et todelt bilde der det tjenester og ordningen med Post i går godt i Stavanger-området og på butikk. Men NHO-sjefen tråkker Romerike. Motstykket er mange på ømme tær ved å mane til at regioner i landet med fraflytting og bestemor skal settes ut på anbud. en stor andel pensjonister per Her stiller arbeidsgiverorganisa- yrkesaktiv. sjonen seg klart på høyrepartienes side. Det blir for enkelt å rope på færre kommuner. Isolert sett kan det gi Det er bra at organisasjoner som en enda klarere todeling, ved at NHO og LO har klare syn på hvor- sterke regioner styrker seg ytterli- dan det norske samfunnet kan bli gere mens svake regioner forblir bedre. Det gir gode bidrag til den svake. Det nytter nemlig fint lite å lange valgkampen. Men det er slå sammen to fattige kommuner. overraskende at NHO setter et så Derfor bør regjeringen drøfte nye kraftig søkelys på manglende grep som kan gi vekstkraft i svake reformer i offentlig sektor. Organi- kommuner. sasjonen burde heller bruke mer SØKELYS: Det er overraskende at NHO setter et så kraftig søkelys energi på sitt eget felt, og da spesi- NHO-sjefen har et godt argument på manglende reformer i offentlig sektor. Organisasjonen burde hel- elt utfordringene som konkurran- når han framhever at landets ler bruke mer energi på sitt eget felt, og da spesielt utfordringene som seutsatt industri og reiseliv står kommunestruktur bør ta hensyn konkurranseutsatt industri og reiseliv står overfor, skriver Kjell overfor.

til det som i dag utgjør folks natur- Werner. FOTO: ERLEND ANGELO

NHO-sjefen tråkker på ømme tær ved å mane til at bestemor skal settes ut på anbud. Her stiller arbeidsgiverorganisasjonen seg klart på høyrepartienes side.

01-2012 | NTL-MAGASINET | 41 meninger

Norge må være pådriver overfor klimautfordingene Klimaendringene stiller store krav til

omstilling av samfunnet. Forbruks- og lomberg

produksjonsmønstrene må legges om ans B av hensyn til miljø- og klimautfordrin- : H oto gene vi står overfor. Dette stiller krav F til at Norge må være en pådriver både nasjonalt og internasjonalt.

Vi må gjennomføre utslippsreduksjoner og andre miljøtiltak innenlands, og bidra til å finansiere miljø- og klimatiltak i fattige land. NTL Sentralforvaltningen slutter opp om klimaforliket, men mener at det på enkelte områ- der er nødvendig å gå lenger.

Miljønasjon. Det er et mål å utvikle et nærings- liv som skaper arbeidsplasser og verdier ved å bidra til å løse klimautfordringene. Norsk næringsliv og arbeidsliv har alle muligheter til å ligge i forkant av utviklingen mot et lavutslippssamfunn om det legges til rette for det. Norge må benytte seg av mulighetene vi nå har til å bli en ledende miljønasjon innen utvikling av fornybar energi og ny miljøteknologi. Det er et mål at Norge er karbonnøytralt innen 2040. Det må formuleres en handlings- regel for karbonmålsettingen, og det må gjøres MÅ MOBILISERES: For å påskynde utbyggingen av offshore vindkraft, må norske forsknings- og utviklings- nødvendige tilpasninger av den kortsiktige miljøer mobiliseres på så bred front som mulig, og sikres langsiktig finansiering, skriver Bjørn Halvorsen. politikken slik at de langsiktige målene nås. Politikkutformingen må understøttes av nød- vendig lovgivning og forskrifter. Vi støtter for- Det bør gjøres en storstilt modernisering og slaget om en egen klimalov. Den norske klimapolitikken blir også påvirket av EU-regelverk miljøtilpasning av norske vannkraftanlegg. på området, blant annet EUs fornybarhetsdi- rektiv. Plusshus. Det er et mål at størst mulig del av teknologi. I tillegg til utvikling av ny klimavenn- landets nye bygningsmasse – både bolighus, lig virksomhet er det nødvendig å omstille Finansiering. Statlig finansiering må sikre offentlige bygg og næringsbygg – skal være eksisterende næringsliv. Dette gir også mulig- utbygging og vedlikehold av infrastruktur slik «plusshus». Det vil si hus som over brukstida heter, ved at omstillingene kan bidra til innova- at minst 80 prosent av landets økte person- lager mer energi enn de bruker. Dette oppnås sjon som gir bedret effektivitet og lønnsomhet. transportbehov dekkes med kollektivtrafikk. ved å redusere varmetapet, optimalisere intern Det er et stort potensial for utslippsreduk- Det er særlig viktig at det investeres mye nok energibruk og utnytte tilgjengelige fornybare sjoner i olje- og gassnæringen og i annen land- og fort nok der klimagevinsten er størst, det vil energikilder, som for eksempel sol- og grunn- basert industri. si i de største byene og deres omegnsområder, varme. Eksisterende bygningsmasse må opp- samt på intercity-strekninger. Finansieringen graderes til en høy energistandard, med betyde- Stort potensial. Potensialet for norsk produk- må også benyttes til å holde billettprisene nede. lig forbedring i energieffektiviteten. sjon av fornybar energi er stort. Det må legges Miljøvennlig og energieffektiv transport opp en strategi for at utbygging av fornybar prioriteres både for personer og gods. Dette Lavutslippssamfunn. Norsk næringsliv og energi skal komme til erstatning for fossil medfører bl.a. overføring av transport fra vei arbeidsliv har alle muligheter til å ligge i forkant energi. Det store totalpotensialet av fornybar til sjø og bane. Det må bygges høyhastighetsbane av utviklingen mot et lavutslippssamfunn – om energi gjør at det er rom for en omfattende utbyg- både innen Norge, og for eksempel mellom Oslo det satses på det. Norge må disponere sine res- ging uten at det går på tvers av verne- og mil- og København via Göteborg. Jernbanestreknin- surser slik at vi griper mulighetene til å innta jøhensyn. Norge kan med andre ord få tilgang ger som fortsatt er basert på dieseldrift må og forsvare ledende posisjoner innen utvikling til mer energi uten gasskraftutbygging, eller elektrifiseres. av fornybar energi, CO2-håndtering og miljø- revurdering av vernede vassdrag.

42 | NTL-MAGASINET | 01-2012 Gratis NTL-kurs med søknadsfrist i februar

Alle kursene holdes på Sørmarka kurs- og konferansesenter www.sormarka.no. Kursene er gratis for NTL medlemmer, dvs. NTL dekker kurs-, reise- og oppholdsutgifter.

Søknad sendes via våre hjemmesider www.ntl.no. Evt. spørsmål rettes til Britt Barlie, Tlf 23 06 15 41, Norsk Tjenestemannslag, Møllergt. 10, 0179 Oslo. Norge må være pådriver overfor klimautfordingene Faks: 23 06 15 55. Det bør legges sterke landskapsvern og miljøførin- NTL-dagene – ja til Har du overskudd ger både på lokaliseringen av landbaserte og offshore medbestemmelse til å lede andre? vindparker, og på utviklingen av norsk bioenergi. Kraftnettet må bygges ut slik at manglende nett- og tillit Personal- og lederutvikling for mel- kapasitet ikke gir lange utsettelser for fornybar energi. Viktige temaer på seminaret: lomledere, modul I, II og III • Hvordan ser virksomhetsledere på Kurset er spesielt og trolig ulikt tidlige- Vindkraft. På kort sikt brukes utbygging av vindkraft medbestemmelse, er tillitsvalgte et re kurs du har deltatt på. Det vil bli lagt til å bedre Norges forsyningssituasjon. Vindkraft kom- hår i suppa? vekt på å lære å sette egne grenser og mer inn hele året og vil dermed kunne stabilisere • Hva innebærer de nye styringsforme- skape sitt eget handlingsrom, samt variasjonene i strømprisen. Offshore vindkraft kan ne for tillitsvalgte? hvordan ta vare på seg selv og sine etter hvert få en viktig rolle i norsk økonomi og sys- • Rapporteringsledelse, Lean, mål og medarbeidere i tider med omstillinger selsetting. Spesielt bør det satses sterkt på å utnytte resultatstyring og uro. så stor del av Nord-Norges potensial for denne ener- • Hva er NTLs alternativer til markeds- «Det ble en reise innover, hvor man gikilden som praktisk og miljømessig mulig. En kom- løsninger i offentlig sektor? fikk anledning til å bli bedre kjent binasjon av miljømessig forsvarlige vannmagasiner Målgruppe: Tillitsvalgte i NTL med seg selv», sa en tidligere kurs- med pumpekapasitet og lokal industri kan ta av for Tid: 14.–16. mars deltaker. kraftoverskudd som vil oppstå og danne grunnlag for Søknadsfrist: 3. februar Kurset er delt opp i tre moduler, og del- langsiktige, bærekraftige industrietableringer. Forelesere: Tian Sørhaug, Universitetet takerne binder seg til å gå alle tre For å påskynde utbyggingen av offshore vindkraft, i Oslo (UiO), Kjell Arne Røvik, Universi- modulene. må norske forsknings- og utviklingsmiljøer mobilise- tetet i Tromsø (UiT), Inger J. Stokke, HR- Målgruppe: Alle NTLere som har per- res på så bred front som mulig, og aktørene må sikres direktør NAV, Dag Runar Jacobsen, Uni- sonalansvar, ikke først og fremst tillits- langsiktig finansiering. versitetet i Bergen (UiB), Tone Rønold- valgte som er leder i form av tillitsverv. tangen, LO Stat, Anne-Kari Bratten, Tid: 21. - 23. mars, 21. – 23. mai og 12. – Modernisering. Det bør gjøres en storstilt moderni- Spekter, Jarle Berge, NTL NAV, Ellen 14. september sering og miljøtilpasning av norske vannkraftanlegg. Dalen, NTL UiO. Søknadsfrist: 10. februar Målet er at de skal spille en nøkkelrolle i reguleringen Forelesere: Bjørn Thorbjørnsen, teolog av europeisk fornybar kraftproduksjon, med økt gene- reringskapasitet, og – i den grad det er miljømessig Forhandlingsteknikk forsvarlig – pumpekapasitet. Det trengs i første omgang Kurset er tilpasset overenskomst Studentkonferanse bare mindre oppgraderinger av magasinkapasiteten, sektoren (ikke staten) Tema for studentkonferansen vil og verneplanen for vassdrag står fast. Møt veltrent og forberedt til årets være: Ny vannkraft fra oppgradert produksjon bør i størst lønnsoppgjør. Gjennom kurset vil vi • Studentenes rettigheter i arbeidslivet mulig grad tilpasses behovet for regulering av norsk gjøre deg tryggere i din rolle i forhand- • Studentvelferd vindkraft, og samordningen av disse energikildene er lingssituasjonen. • Studentenes plass i fagbevegelsen en miljømessig svært viktig samfunnsoppgave. • Fra forberedelse til gjennomføring • Politiske temaer som berører ungdom av forhandlinger og studenter Forskning. En betydelig andel av overskuddet fra • Overenskomstsektorens • Mer informasjon finner du på http:// petroleumsvirksomheten bør investeres i forskning avtaleområder ungdom.ntl.no og utvikling innen ikke-etablerte teknologiske løsnin- • Erfaringsdeling Målgruppe: NTLs studentmedlemmer. ger som kan bidra i klimapolitikken. Eksempler på dette Det vil bli både eksterne og interne fore- Tid: 23.–25. mars kan være neste generasjons biodrivstoff, bølgekraft, lesere. Det forventes aktiv deltakelse. Søknadsfrist: 10. februar saltkraft, tidevannskraft og CO2-håndtering. Samti- Målgruppe: Tillitsvalgte og medlem- Foreleser: Leif Helland, dig bør utvinningstakten justeres slik at petroleums- mer av forhandlingsutvalg innen over- forbundskontoret ressursene kan vare i minst 200 år. Norges posisjon enskomstsektoren. innen solceller må sikres gjennom utviklingsprogram- Tid: 19.–21. mars Medlemmer med mer og strategiske investeringer. Tilstrekkelig grad Søknadsfrist: 10. februar ikke-vestlig av nasjonalt eierskap er strategisk viktig for et lite Forelesere: Tor-Erik Granum, Hilde bakgrunn land som Norge. Larsen og Tove Helvik, forbundskonto- oppfordres (Innlegget noe forkortet. Red.) ret. til å søke!

Bjørn Halvorsen leder NTL Sentralforvaltningen

01-2012 | NTL-MAGASINET | 43 arbeiderhistorikk Premieoppgaven lekkermunn kryssord VIRK- YRKE SOM PÅLEGG

ÅRER

STOKK CECILIE K. FRAGAAT ØDEGÅRD RETTE FOTO: FOTO: FOTO: ANDREAS HARVIK/NASJONALMUSEET ANDREAS FOTO:

Salat med blåmuggost, HÅP LEVE GUTTE- bacon og valnøtter NAVN Arbeider av en stor internasjonal kunstner ORDNE MANN STILLING pryder flere vegger, både inne og ute i den UVIT- Du trenger friséesalat, valnøtter, LAV- ENDE RASE GUD- bomberammede Høyblokka. Hva heter bacon, pære, blåmuggost og honning VANN PREP. INNE kunstneren? HARPIKS SKÅL Rist valnøtter i middels varm panne i UTGÅTT a) Paul Klee b) Pablo Picasso c) Joan Miro MYNT noen minutter og tilsett ca 4 ss hon- GJØRE ning per 100 gram valnøtter. Rør i SVAR: ...... STAT I noen minuttertil nøttene er karameli- USA sert. Legg valnøttene på bakepapir. TABBE LEVER Stek bacon og legg baconet på kjøkken- POTE Send inn riktig svar TOLKE TØY sammen med papir, og la fettet drypperav. Vask sala- dittVINN navn, forbund + adresse til ten og vend den i dressingen, og tilsett EMNE GARN SPOTT LO Media, Møllergt 10, 0179 nøtter, bacon, ost og skiver av pære. NESTE Oslo. Merk med QUIZ 1/12. Server gjerne med hjemmebakt brød. KJØTT- Du kan også svare direkte FOTO: APPLE RETT på nettet: www.aktuell.no. SE I oljenasjonen Norges barndom ble indus- En vinner får en iPod Shuffle. Dressing SMERTE triminister Finn Lied i 1971 intervjuet 1 ss grov fransk sennep, 2 ss epleeddik Prøveboring 1971: FRIST for å være med i konkurransen er BEVE- av Arbeiderbladet og avbildet foran et kart over den norske kontinentalsokkelen. Om oljen 8 ss olivenolje, salt & pepper AVLØP 17. februar. 2012. Løsning og vinnere presen- GELIG svarte han: «Her er vel situasjonen den at folks forventninger er betydelig større enn det er teres i neste utgave og på www.aktuell.no. litt sukker eller flytende honning dekning for i det vi faktisk vet. Alt er ennå i sin begynnelse. Prøveproduksjonen som nå kom- ALDER- FORRIGE NØTT: Hersketeknikken som man- ART. KVINNE Rør sammen sennep og eddik, tilsett DOM mer i gang på Ekofisk-feltet vil gi oss nye holdepunkter for å vurdere verdien av det som er glet var «usynliggjøring». funnet. Ennå gjenstår det betydelige arbeider for området sør for 62. breddegrad, og vi må Vinner ble: Odd-Egil Gundersen. så oljen. Smak til med salt & pepper, og bare håpe at folks forventinger innfris. Men noe av det største som kunne skje er at det blir til slutt litt søtt. Løsningsgaten (farget felt) sendes på postkort til LO Media, Postboks 8964 Youngtorget, funnet olje nord for den 62. breddegrad. Det vil bringe et helt nytt element inn i næringsstruk- 0028 Oslo , eller på e-post til: [email protected]. Merk kortet/ e-posten med «X-ORD, 0112». turen i Nord-Norge.» TEKST OG FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Husk å oppgi din egen adresse. Innleveringsfrist: 17. februar 2012. arbeidslivsquiz Cecilie K. Fragaat Ødegård er To vinnere får hver sin boksjekk. matblogger. Se flere oppskrifter Vinnere fra forrige gang: Torbjørn Rolseth, Hegra og Ely A. Steffensen, Sortland. på: Riktig løsningsord var: SOPPTUR 1 Et hovedargument mot EUs www.lekkermunn.no sudoku vikarbyrådirektiv er at: a) vikarene skal slippe å la seg dirigere b) vi får altfor mange vikarer som ikke skjønner et Regler: De tomme feltene må pukk c) det kan føre til flere midlertidige fylles med et tall fra 1 til 9. 7 6 8 1 2 3 ansettelser Hver eneste rad og rekke må Av Børge Lund NAV sto i utgangspunktet for inneholde alle tall fra 1 til 9. 8 7 2 a) Norsk arbeids- og velferdsforvaring Hvert storfelt på 3x3 felter må b) Ny arbeids- og velferdsforvaltning også inneholde alle tall fra 1 til 9. 3 8 7 c) Nytelse og arbeid uten valfarting Ingen tall kan brukes mer enn Grete Faremo er… én gang på en rekke, rad eller 2 9 3 a) forsvarsminister b) helseminister storfelt. c) justisminister 8 6 Ola Tveiten arbeidet i sangen som…

4 a) veiarbeider b) smed c) skomaker

3 9 8 6 1 4 2 5

7 2 6

5 8 3 1 6 9 2 4

7 5 Hvem sa: «Det er bedre å ha vært 3 6 7 9 2 8 4 5

1 statsminister, enn å være det.»

2 1 5 8 9 6 7 3 4 3 5 9

2 1 4 6 5 8 7 3

9 c) Kjell Magne Bondevik

4 8 3 5 9 1 7 6

2 9 3 5 3 6 1 7 9 8 4 2

1 8 9 2 4 5 6 7 3

3 2 1 8 9 6 4 7 5

SVAR: RIKTIGE

6 8 9 3 5 4 5a og 4a 3c, 2b, 1c,

Løsning:

4 5 3 9 8 6

3 9 5 7 4 6 9 8 1 2 3

44 | NTL-MAGASINET | 01-2012 2 9 8 1 3 7 6 5 4

9 5

3 1 6 3 5 2 4 8 9 7

6 2 4 2 6 7 1 9 5 3 8

9 3 7 8 5 6 4 1 2

8 8 5 1 2 4 3 7 6 9

9 2 3 1 5 4 8 2 9 7 6

7 4 2 9 6 1 3 8 5

7 8

3 6 8 9 3 7 5 2 4 1

7 8

3 2 1 8 6 7 arbeiderhistorikk Premieoppgaven lekkermunn kryssord VIRK- YRKE SOM PÅLEGG

ÅRER

STOKK CECILIE K. FRAGAAT ØDEGÅRD RETTE FOTO: FOTO: FOTO: ANDREAS HARVIK/NASJONALMUSEET ANDREAS FOTO:

4 a) veiarbeider b) smed c) skomaker

1 4 2 5 7 3 9 8

6 2 6

5 8 3 1 6 9 2 4

7 5 Hvem sa: «Det er bedre å ha vært 6 7 9 2 8 4 5 1

3 statsminister, enn å være det.»

9 6 7 3 4 2 1 5 8 3 5 9

2 1 4 6 5 8 7 3

9 c) Kjell Magne Bondevik

8 3 5 9 1 7 6 2

4 9 3 7 9 8 4 2 5 3 6 1

4 5 6 7 3 1 8 9 2

3 2 1 8 9 6 4 7 5

SVAR: RIKTIGE

6 8 9 3 5 4 5a og 4a 3c, 2b, 1c,

Løsning:

4 5 3 9 8 6

3 9 5 7 4 6 9 8 1 2 3

2 9 8 1 3 7 6 5 4 01-2012 | NTL-MAGASINET | 45

9 5

3 1 6 3 5 2 4 8 9 7

6 2 4 2 6 7 1 9 5 3 8

9 3 7 8 5 6 4 1 2

8 8 5 1 2 4 3 7 6 9

9 2 3 1 5 4 8 2 9 7 6

7 4 2 9 6 1 3 8 5

7 8

3 6 8 9 3 7 5 2 4 1

7 8

3 2 1 8 6 7 tid til overs

Les flere omtaler og anmeldelser på: www.aktuell.no

En god

Hvordan er det egentlig på Komikken ligger i personene og hvordan de oppfører seg overfor kontoret? Følg Kjell og hverandre. Situasjoner tegneserie skaperen mener har en fot i virke kollegaene hans i vår nye ligheten. – realisme er nok det som tref tegneseriestripe «Lunch». fer. Folk kjenner seg igjen, og de kjenner miljøet. Mange synes nok ~ MORTEN HANSEN (tekst) serien delvis handler om ens egen [email protected] hverdag. og så har hovedpersonen truffet en eller annen nerve, sier n

For drøyt fire år SE Lund. n siden lagde Børge E Hovedpersonen er Kjell – en Jørg

Lund 15 striper til IK kverulant og et konstant uromo en tegneserie ment. Med sine lite gjennomtenkte konkurranse i Er Foto: ideer, elendig arbeidsmoral og upas Dagbladet. Han Persongalleri: Fra venstre: Kalle, Bache, Kim, sende kommentarer, klarer han vant riktignok Børge Lund nico, Linn, thorsen og gustav. Foran i midten: Hovedpersonen Kjell. likevel å gjøre seg til et midtpunkt ikke, men i dag er for det meste som skjer. serien hans – Lunch – en kritiker KjEll har rollen som sand, i et helvete er brolagt med piffi, furu – Å jobbe på kontor er femti pro rost suksess. Stripa om kverulanten ellers så velsmurt organisato og Microsoft. Dit skal ikke nico. sent irritasjon. Kjell samler opp en Kjell og kollegaene hans på konto risk maskineri. overraskende Har studert dezign i London. del av de dårlige egenskapene til ret, publiseres i mer enn 30 aviser grei utdannelse. overraskende Minimalistisk gift. BAcHE sit folk i en bedrift, og gir dem et navn, og blader i både inn og utland. lite dannelse. Skilt, ett barn. ter på toppen av næringskjeden. sier Lund. – Det er en typisk kontorserie, Hvis Kjell er sand, er THOR- Han både kjører, spiser og ikke Han mener alle har en liten Kjell som har arbeidsplassen som en SEN oljen i det samme maskine minst tørker seg bak standsmes i seg. ramme, sier Børge Lund. riet. Befinner seg i næringslivets sig. GuSTAv skal av så snart – Ikke minst ser alle en liten Kjell Han mener serien handler om klammeste posisjon: mellomle toget stopper. Har visstnok tato i andre. Jeg har fått epost fra folk det som skjer på en veldig typisk der. gift, tvillinger. KiM sørger vert pensjonsdatoen på brystet, som mener de er Kjell. noen er til arbeidsplass. for at fornuften har et ansikt, og men det er ubekreftet. liNN er og med stolt av det. og det er ikke – I Lunch finner man noen av de et hjertesukk. Har dame, man nyansatt rivjern. Mer vet vi ikke så rart. Det ville jo Kjell også vært, vanlige karakterene, som folk kjen gler bil. NicO fatter seg i svart på nåværende tidspunkt. sier Lund ner seg igjen i – enten som seg selv kledd, arrogant korthet.Veien til eller andre. Fikk du med deg stripa på forrige side?

46 | NTL-MAGASINET | 01-2012 leder

Anne-Grete Lossius, fagredaktør [email protected] Ta hele befolkningen i bruk «Når du er 12 år, og omtrent hver dag får høre at du skal komme Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og deg ut av landet, eller at du er en dritt, gjør det noe med deg. Til Jon Rogstad ved Fafo har undersøkt diskriminering i arbeidsli- og med eldre damer sier stygge ting.» vet ved å sende ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbut- Da jeg hørte den flotte, unge mannen fortelle om sin oppvekst lysninger. Søknadene ble sendt parvis til hver utlysning. Kan- blant nordmenn, ble jeg flau. Flau på vegne didatene var like godt kvalifisert, men hadde av oss «etnisk norske». Heter du Ahmed, navn som signaliserte ulik etnisk bakgrunn. Han følte seg totalt på utsiden av det Forskerne fant at sannsynligheten for å bli norske samfunnet – han hadde det vondt. kan du nesten kalt inn til et jobbintervju i snitt reduseres Hadde det ikke vært for en dansegruppe, med 25 prosent for personer med uten- som tok seg av ham, vet han ikke hvordan glemme å få jobb. landskklingende navn. det ville gått. Diskrimineringen er langt høyere blant Dette er omlag ti år siden, men hans historie sitter fortsatt menn enn for kvinner, og høyere for privat enn offentlig sektor. som spikret. Og slike historier finnes det mange av. Hva er vi «norske» så redde for? Hva er arbeidsgiverne så Når 12-åringen vokser opp og skal ut i arbeidsmarkedet, skjer redde for? det samme på nytt. Han blir utestengt. Heter du Ahmed, kan du Gi disse flotte menneskene en sjanse til å vise hva de kan. nesten glemme å få jobb. Jeg er overbevist over at mange vil bli overrasket.

Vi er LOfavørs forsikringsselskap. Hva betyr det for deg?

Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade.

• Bedre dekning på forsikringene • Ta kontakt, vi beregner hva det koster og hjelper deg å bytte.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

01-2012 | NTL-MAGASINET | 47 B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tjenestemannslag Møllergata 10, 0179 Oslo

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-ﬁ ler

3.499,- Tilbud nå: Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 2.999,-

BESTSELGER! • Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang • Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) • Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikeﬁ nér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)

Informasjon og bestilling: www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.

Nostalgi_205x225.indd 1 01.11.11 18.01 48 | NTL-MAGASINET | 01-2012