Om pitbuller og leppestift
VGs Sarah Palin-diskurser
Illustrasjon: Risko/Vanity Fair
En masteroppgave av Fredrik Aabrekk Lauritzen
Institutt for medier og kommunikasjon
Universitetet i Oslo – 2011
ii
Sammendrag Høsten 2008 ble verden introdusert for en politiker som ikke passet helt inn i det vanlige bildet av hvordan politikere skal være. Sarah Palin gikk fra en relativt beskjeden tilværelse som guvernør i Alaska til å bli republikanernes visepresidentkandidat. Mediemessig gikk hun fra null til hundre, både i USA og her i Norge. Denne oppgaven avdekker diskursene VGs papirutgave plasserte henne innenfor i løpet av valgkampen. Et av hovedfunnene er at VG konstruerer Palin i morsrollen i større grad enn det hun selv gjør. Et annet funn er at Palin utover i valgkampen omtales på måter som faller langt utenfor politikerdiskursen. Det gir grunnlag for at oppgaven lanserer begrepet blondinediskurs, der Sarah Palin forstås som kvinnene i blondinevitsene: Dumme og deilige. Funnene baserer seg på en kvantitativ kartlegging av forhåndsdefinerte variabler av VGs oppslag der Sarah Palin nevnes. Den kvantitative analysen suppleres av at tre av oppslagene analyseres kvalitativt. Flere amerikanske undersøkelser om Palin og valgkampdekningen i USA brukes som bakteppe for oppgaven.
Abstract In the fall of 2008, the world witnessed the emergence of a politician who did not match any of our preconceived ideas of how politicians ought to be. Sarah Palin travelled from a relatively quiet life as governor of Alaska to sudden world fame as the first female Republican candidate for Vice President. In the media she became an overnight sensation, also in Norway. This thesis aims at revealing the discourses that surrounded Sarah Palin in VG during the election campaign (VG was at the time Norway’s largest newspaper). One of the main findings is that VG constructed an image of Palin as a mother to a greater extent than she did herself. Another main finding is that VG reported on Palin in ways that fell outside the scope of the political discourse. All though her hair is dark, she was presented as a blonde, in the meaning attractive and stupid. These findings are based on a quantitative analysis of every story where Palin’s name occurred and a qualitative in-depth discourse analysis of three stories in which she played a pivotal role. For comparative purposes several US reports on Palin and the media coverage are referred to.
iii
iv
Forord De uskrevne reglene for hvordan et forord skal skrives, innebærer at jeg her skal redegjøre for hvordan teksten har blitt til, hvem jeg ser for meg som lesere, hvordan teksten bør leses, at eventuelle feil i teksten ene og alene er mitt ansvar etc. På et vis kan vi si at det er forordets diskurs som avgjør hva som passer seg å skrive her - det blir oppfattet som selvfølgelig at elementene jeg nevnte over, skal med i forordet. Det er denne implisitte kodeksen som står sentralt i denne masteroppgaven.
Målgruppetenking, som de fleste mediebedrifter er svært opptatt av, har vært fraværende i arbeidet med denne oppgaven. Jeg har skrevet den primært fordi jeg selv har lurt på hvordan Sarah Palin egentlig blir fremstilt. Men det betyr ikke at oppgaven du nå leser, ikke kan interessere andre. Jeg håper, og tror, mediestudenter, medielærere, journalister, VG-sjefer og vanlige nysgjerrige kan ha glede av å lese deler av eller hele denne masteroppgaven.
Språkbruken har jeg forsøkt å gjøre så enkel som mulig. Med bakgrunn som journalist føler jeg meg forpliktet til det: Det bør ligge en anelse folkeopplysning i bunn. Men enkelte steder i teksten vil noen kanskje oppleve at ordene svever høyt. Det skyldes delvis at ”vanlig norsk” ikke strekker til for å sette ord på begrepene og fenomenene, og dels kan det skyldes at jeg har blitt fanget av diskursen.
En takk går til min fremragende veileder