NHOs kommune-NM 2018 – hovedresultater for

Kommune-NM rangerer landets kommuner etter attraktivitet og lokal vekstkraft for næringslivet. Samlet sett viser kommunene i Innlandet framgang på langsiktige målinger fra 2012 til 2017. – I løpet av denne femårs perioden ser vi en positiv utvikling som viser at langsiktig jobbing gir resultater, sier regiondirektør Jon Kristiansen.

Endring siste fem år Faktisk plassering Plassering Endring Plassering Endring Endring Kommune 2017 2012-2017 Kommune 2017 siste år 2012-2017 Nord-Aurdal 119 97 24 0 33 170 70 42 -12 23 252 68 Gjøvik 72 2 22 242 68 93 4 6 146 67 103 24 46 Nord- 219 51 110 21 38 Øystre 173 49 Nord-Aurdal 119 -33 97 Øyer 157 48 Vestre Toten 146 41 67 Tynset 103 46 150 -20 11 349 44 Øyer 157 32 48 Sør-Fron 286 40 Ringebu 170 -20 70 Ringsaker 110 38 Øystre Slidre 173 -21 49 267 38 Gran 197 20 -12 226 35 200 -20 30 Hamar 24 33 210 14 -11 Jevnaker 200 30 Nord-Fron 219 37 51 Lillehammer 42 23 Vågå 224 -9 -5 Gjøvik 72 22 Stange 226 18 35 293 19 Østre Toten 230 12 7 Elverum 150 11 235 -4 -17 Lom 245 11 Lesja 242 7 68 Østre Toten 230 7 244 53 -1 Alvdal 93 6 Lom 245 -29 11 Søndre Land 414 6 Trysil 252 54 68 Vestre Slidre 244 -1 Sel 267 19 38 Os (Hedm.) 279 -1 Os (Hedm.) 279 3 -1 Stor-Elvdal 395 -3 Åmot 284 -19 -35 398 -3 Sør-Fron 286 27 40 Vang 308 -4 Skjåk 289 -14 -48 Vågå 224 -5 Tolga 291 -48 -71 418 -6 Dovre 293 14 19 Sør-Odal 327 -6 Vang 308 -17 -4 Nord-Odal 356 -7 311 -40 -25 Gausdal 210 -11 317 -16 -58 Gran 197 -12 Sør-Odal 327 -3 -6 385 -15 Løten 330 -11 -37 Kongsvinger 235 -17 Sør-Aurdal 343 8 -25 Grue 381 -18 Etnedal 349 23 44 Sør-Aurdal 343 -25 Nord-Odal 356 13 -7 Nordre Land 311 -25 361 -11 -26 Folldal 361 -26 Grue 381 13 -18 Åmot 284 -35 Åsnes 382 7 -39 Våler 394 -35 Eidskog 385 10 -15 Løten 330 -37 Våler 394 -21 -35 Åsnes 382 -39 Stor-Elvdal 395 22 -3 Skjåk 289 -48 Rendalen 398 -28 -3 Lunner 317 -58 Søndre Land 414 -2 6 Tolga 291 -71 Engerdal 418 2 -6

Gjennomsnitt for Innlandet 260 9 Gjennomsnitt for Innlandet 260 2 9 *) Plassering 2017 = Blant landets 422 kommuner *) Databasen til Kommune-NM 2018: http://kommunenm.nsp01cptest.nhosp.no/?cmd=resultat&fnr=03&knr=403

Kommune-NM publiseres for syvende gang i år. Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på vegne av NHO. Alle indikatorene som inngår i Kommune-NM er hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk. Årets indikatorsett dekker fem temaområder; næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Innenfor hvert av temaområdene er det spesifisert tre til fem enkeltindikatorer som gir et bilde av utviklingstrekk over tid og sammenligningsgrunnlag på tvers av kommuner. I år er det også utarbeidet tallgrunnlag på fylkesnivå. Fylkene følger den kommende inndelingen fra 1.1.2020, med 11 fylker.

– Resultatene fra NHOs Kommune-NM gir nøkkeltall på en rekke relevante områder som er av interesse for næringsliv, politikere, offentlige etater og innbyggere. I NHO er vi opptatt av å synliggjøre hva som skal til for å skape lokale arbeidsplasser og vekstkraft for næringslivet, og denne rapporten er et verktøy for nettopp dette, sier Kristiansen.

Langsiktig fremgang I gjennomsnitt går kommunene i Innlandet fram ni plasser på langsiktige målinger fra 2012 til 2017. De fem kommunene med størst fremgang i denne femårsperioden er Nord Aurdal, Ringebu, Trysil, Lesja og Vestre Toten. Særlig indikatorene for arbeidsmarked og demografi viser positive utslag.

– Resultatene fra Kommune-NM viser at målrettet arbeid over tid gir langsiktige resultater. Det er gledelig å bemerke den positive utviklingen både blant Mjøsbyene, og i mindre kommuner. Det lønner seg å samarbeide og trekke på kunnskap, erfaringer og kompetanse på tvers av kommunegrenser, sier Kristiansen.

Hamarregionen I løpet av de siste fem årene er det Ringsaker kommune som klatrer flest plasser, med en bedring på hele 38 plasser. Stange bedrer seg med 35 plasser, tett etterfulgt av Hamar med 33 plasser opp. Hamar er også isolert sett for målingene i år, som i fjor beste kommune i Innlandet. Løten viser til en negativ vekst i femårsperioden med et fall på 37 plasser.

Ringsaker har sine beste indikatorer på "kommuneøkonomi og demografi". - Store kommuner som Ringsaker og kommuner med nærhet til bysentra har gjerne gode forutsetninger til å gjøre det bra på vår rangering kommenterer Kristiansen.

Lillehammer- og I løpet av de siste fem årene er det Ringebu kommune som gjør det best, med hele 70 plasser opp. Med det, gjør de det nest best i hele Innlandet. Lesja og Nord Fron bedrer seg med hhv. 68 og 51 plasser. Skjåk kommune går derimot ned tredje mest i hele Innlandet med minus 48 plasser.

Ringebu har sin beste indikator på "arbeidsmarked og kommuneøkonomi." - Pågående og planlagt bygging av ny E6, viktig infrastruktur og lokale bysentra vil kunne gi ytterligere vekst både for eksisterende virksomhet og rene nyetableringer sier Kristiansen.

Gjøvikregionen I løpet av siste femårsperiode er det Vestre-Toten kommune som klatrer flest plasser i denne regionen, med hele 67 plasser opp. Gjøvik klatrer 22 plasser, mens Nordre Land har en samlet negativ utvikling på femårs perioden med 25 plasser.

Vestre Toten er en industrikommune der nær 40 prosent av arbeidsplassene er i industrien, som går godt. Næringsstrukturen i Vestre Toten er komplementær med Gjøviks næringsstruktur som har lav andel i industri, men høy andel i service. - Vestre Toten har sin beste indikator innenfor "kompetanse og demografi", noe som kan forklares med teknologi- og industrimiljøet på Raufoss sier Kristiansen.

Elverumsregionen og Østerdalen I løpet av siste fem år er det Trysil kommune som kan vise til en sterkest vekst, med hele 68 plasser opp. Med det, så plasserer de seg på pallen blant de tre beste i Innlandet. Elverum klatrer 11 plasser, mens Alvdal rykker 6 plasser opp. Tolga har derimot en negativ utvikling i perioden med 71 plasser ned. Dette gir jumboplassen i Innlandet.

Trysil har sin sterkeste indikator innenfor "arbeidsmarked og demografi". - Reiselivet i Trysil er betydelig for regionen, det gjøres store investeringer i fjellet og i handelsnæringen. Videre gir dette en økning av helårs arbeidsplasser, som er med på å forklare positiv vekst og utsikter sier Kristiansen.

Glåmdalsregionen

I Glåmdalsregionen går alle kommunene tilbake i løpet av femårsperioden. Men, ser vi på endring fra i fjor, så går både Nord-Odal og Grue fram med 13 plasser, tett fulgt av Eidskog med 10 plasser fram. Kongsvinger fortsetter ned med 4 plasser. - Det er uansett godt å se at regionen har en positiv utvikling det siste året sier Kristiansen.

Nord-Odal har sine sterkeste indikatorer innenfor "demografi og kommuneøkonomi". Mens Grue har sine sterkeste indikatorer innen "næringsliv og kommuneøkonomi". - Dette indikerer at det er flere næringer som har positivt vekstgrunnlag, noe som gjør at kommunen er mindre sårbar mener Kristiansen.

Hadelandsregionen

For regionen er det Jevnaker som bemerker seg i størst grad i løpet av siste femårsperiode. Jevnaker klatrer 30 plasser på lista. Gran faller tolv plasser, mens Lunner faller 58 plasser. Med det, så er Lunner nest nederst på «resultatlista» for Innlandet. Jevnaker har sin beste indikator på "demografi og kommuneøkonomi". Gran har sin beste indikator på "næringsliv", mens Lunner har sin beste indikator på "kommuneøkonomi".

Isolert sett er Gran plassert på 197. plass blant landets kommuner, mens Jevnaker er på 200. plass. - Gran har satset stort på reiseliv og arrangementsturisme. Ringvirkningene gir utslag i hytteutbygging, noe som igjen vil kunne gi vekst på lenger sikt sier Kristiansen.

Valdresregionen I er det Nord Aurdal som klatrer mest de siste fem årene, med hele 97 plasser. Med det, så gjør de det best i hele Innlandet! Øystre Slidre har en bedring på 49 plasser og Etnedal med 44 plasser. Sør-Aurdal går derimot ned 25 plasser.

Nord Aurdal har sin sterkeste indikator innenfor "næringsliv og kompetanse". - Vi ser at det er en positiv utvikling i Valdres, særlig drevet av god utvikling innen reiseliv, opplevelser og hyttebygging. styrker seg som et naturlig senter for regionen. Dette vil kunne gi ytterligere vekst både for utvikling av eksisterende virksomhet og rene nyetableringer sier Kristiansen.

Mjøsbyene og Alvdal på Topp 100 På landsbasis er regionens tre Mjøsbyer, i tillegg til Alvdal inne blant de 100 beste kommunene i landet. På landsbasis av 422 kommuner er Hamar er i tet på 24. plass, etterfulgt av Lillehammer på 42. plass, Gjøvik på 72. plass og Alvdal på 93. plass. Hamar og Lillehammer har "kompetanse" som sin sterkeste indikator, Gjøvik har "kommuneøkonomi" som sin sterkeste indikator, mens Alvdal har "arbeidsmarked" som sin sterkeste indikator.

-Det er de største bykommunene rundt Mjøsa som leder an, men også sterke næringslivskommuner som Alvdal og Tynset gjør det bra. Ringsaker og Nord Aurdal utpeker seg også positivt, i likhet med industrikommunen Vestre Toten. De minste kommunene, med under 3000 innbyggere, gjør det imidlertid stort sett svakt, sier Kristiansen.

Innlandet i positiv retning Totalt sett har kommunene i Innlandet en fremgang på 9 plasser i gjennomsnitt i løpet av siste femårsperiode. Større bykommuner, kommuner med naturgitte fortrinn, det vil si typiske turistkommuner, kraft- og industri kommuner, og kommuner med kompetansearbeidsplasser er nokså høyt rangert. De fleste kommunene nederst på den nasjonale lista ligger i Nord-Norge, men vi har dessverre to av våre kommuner blant de 10 nederste på lista - Engerdal og Søndre land.

-Når vi ser på resultater over flere år gir det et mer nyansert bilde enn å se på endringen for et enkelt år. Det at Innlandet totalt sett går opp 9 plasser per kommune er bra. Likevel ser vi at vi har utfordringer som det er viktig å ta tak i når det nå skal etableres et en ny region, sier Kristiansen. En fellesnevner er for eksempel satsing på private lokale arbeidsplasser.

Hovedresultater - Bykommuner og tett befolkede kommuner på topp Listen over de 20 høyest rangerte kommunene domineres av de største byene og områdene omkring. Sola rangeres høyest i år, som i alle tidligere versjoner av Kommune-NM. Deretter følger , Bærum og den mindre kommunen Austevoll, som har betydelig næringsaktivitet innenfor sjømat og skipsverft. Seks av de tjue høyest rangerte kommunene finner vi i det sentrale Østlandsområdet. Ellers gjør byområdene langs hele kysten det generelt godt. Kommuner inne i landet som rangerer høyt er gjerne kommuner tilknyttet turistdestinasjoner eller vintersportområder, i tillegg til bykommunene og enkelte kraftkommuner. Hovedtyngden av de lavest rangerte kommunene finner vi i de fire nordligste fylkene og i innlandskommuner på Østlandet. Figuren under gir en oversikt over rangeringen av kommunene, og sammenligner rangeringen i 2012. De mørke feltene viser hvilke kommuner som kommer best ut. De mørkeste feltene utgjør de 80 høyest rangerte kommunene. I Østlandsområdet sees en akse fra Eidsvoll i sør til Kongsberg i vest og Råde i sør. Deretter byområdene langs hele kysten: Kristiansand, Stavanger, , Florø, Ålesund, Molde, Bodø, Harstad, Tromsø og Alta. I innlandet sees Hemsedal og Gol, Røros i øst, i tillegg til bykommunene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, kraftkommunene Sirdal og Bykle i Sør, samt områdene i indre Sogn og Nordfjordeid.

-Befolkningsantallet er sterkt korrelert med kommunenes plassering i Kommune-NM. Alle landets fem største kommuner er blant de 20 høyest rangerte kommunene. Kommuner omkringliggende de største byene tenderer også til å rangere høyt. Listen over de lavest rangerte kommunene domineres derimot av småkommuner. Samtlige av de 20 lavest rangerte kommunene har færre enn 3000 innbyggere. Kommuner som både har stort areal og få innbyggere tenderer særlig til å rangere lavt, sier Kristiansen.

OMRÅDER ENKELTINDIKATORER

Næringsliv Næringslivsvariasjon: Målt ved 1 minus summen av kvadrerte andeler sysselsetting etter næring (+) Inntektsnivå: Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over, kroner (+) Privat sysselsetting: Sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak som andel av total antall sysselsatte, prosent (+) Kommunenes kjøp av private tjenester: Kommunens kjøp av tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter (+) Arbeids- Sysselsettingsandel: Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av marked arbeidsstyrken (+) Sykefravær: Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk (-) Uføre: Uførepensjonister 18-67 år i prosent av befolkningen (-) Arbeidsledige: Registrerte ledige i prosent av arbeidsstyrken (-) Demografi Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen over tre år. Prosent (+) Unge i forhold til eldre: Innbyggere 26 - 35 år som andel av innbyggere 56 - 65 år. Prosent (+) Nettoinnflytting: Netto innflytting mellom kommunene i prosent av befolkningen (+) Kompetanse Minst fire års høyere utdanning: Sysselsatte med utdanning på universitets- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent sysselsatte alder etter arbeidssted (+) Fagprøver: Sysselsatte med beståtte fagprøver som høyeste utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (+) Teknisk og naturvitenskapelig utdanning: Sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år, naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag i prosent av sysselsetting etter arbeidssted (+) Kommune- Administrasjonsutgifter: Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, kroner økonomi (konsern) (-) Eiendomsskatt: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter arbeidssted, kroner (-) Kommuneinntekter: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter (konsern) (+) Kommunal betalingsevne: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) (+) Aldring: Befolkningen over 80 år i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2037 (-)

Kommune-NM 2018: http://kommunenm.nsp01cptest.nhosp.no/?cmd=resultat&fnr=03&knr=403