I

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG MØRE OG ROMSDAL FYLKE

VASS DRAGS RAP POR'r

395 KVANNDALSELVA Ol VATNE KRAFTVERK 02 BJØRDAL KRAFTVERK

ØRSTA KOMMUNE VOLDA KOMMUNE

ISBN 82 - 7243 - 513 - 6 Il

FORORD

Denne vassdragsrappor ten er utarbeidd som ein del av Samla Plan-arbeidet i MØre og Romsdal. Rapporten gjer greie for moglege vasskraftplanar i Kvanndalselva/ Storelva, omtalar brukar interesser i området, og vurderer konsekvensane av ei eventuell utbygging.

Utbyggingsplanen er basert på regulering og utnytting av vassdraga sine nedbØrs felt gjennom ein kraftstasjon plassert ved Vatnevatnet og opprusting av eksisterande BjØrdal kraftstasjon . Prosjektet er konsesjonssØkt, jfr. kapittel 6 .

Kapittel 5 inneheld ei kort oppsummering og eit skjema med klassifisering av prosjektområdet sin verdi og bruk fØr ei eventuell utbygging og dessutan ei vurdering av konsekvensane ved ei eventuell utbygging .

Når det gjeld konsekvensvurderingane er det nØdvendig å understreke at desse er fØrebelse då des se er basert på ei isolert vurdering av prosjektet/vassdraget. Sær leg for interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kultur­ minner er det nØdvendig å sjå prosjektet i samanheng med andre Samla Plan-prosjekt . Denne konsekvensvurderinga vil såleis kunne bli justert når prosjektet seinare skal samanliknast med andre prosjekt/vassdrag i området .

Vassdragsrapporten er samanstilt og redigert av Samla Plan medarbeidar i MØre og Romsdal, Oddvar Moen . Ei rekkje fagmedarbeidarar har teke del i prosjektet på dei ulike fagområda, jfr. bidragslista bak i rapporten. Dette er grunnen til at rapporten er dels på nynorsk og dels på bokmål . Kontaktgruppa for Sa mla Plan i MØre og Romsdal er orientert om innhaldet i vassdragsrapporten.

Rapporten vil bli sendt på hØyrin9 til ørsta og Volda kommunar, nokre lokale interessegrupper m. v . , og vil saman med innkomne frå segner danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan.

Molde, mai 1984

Oddvar Moen III

INNHALD

Side

Forord Il

Oversikt over kartbilag v

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag l - l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-3

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vasstemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2.2 Friluftsliv 2 - 3 2.3 Vilt og jakt 2 - 5 2.4 Ferskvassfisk og fiske 2 - 7 2.5 Vassforsyning 2 - 8 2.6 Vern mot forureining 2 - 9 2.7 Kulturminnevern 2 - 9 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 10 2.9 Reindrift 2 - 12 2.10 Flaum-'og erosjonssikring 2 - 12 2.11 Transport 2 - 12

3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3 - l 3.1 Utbyggingsplan 3 - l 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vassvegar 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsvegar. Tippar. Massetak 3 - 6 3.6 Kompenserande tiltak 3 - 7 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknyting 3 - 7 3.8 Kostnader pr. 01.01.82 3 - 8 IV

Side

4 VERKNADER AV EVENTUELL UTBYGGING 4 - l 4.0 Verknader på naturmiljØet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 3 4.2 Friluftsliv 4 - 3 4.3 Vilt og jakt 4 - 4 4.4 Ferskvassfisk og fiske 4 - 4 4.5 Vassforsyning 4 - 5 4.6 Vern mot forureining 4 - 6 4.7 Kulturminnevern 4 - 7 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 7 4.9 Reindrift 4 - 9 4.10 Flaum- og erosjonssikring 4 - 9 4.11 Transport 4 - 9 4.12 Regional Økonomi 4 - 10

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvensar ved eventuell utbygging 5 - l

6 OM KONSESJONSBEHANDLINGEN AV VATNE KRAFTVERK 6 - l

7 FAGLEGE BIDRAGSYTARAR 7 - l v

OVERSIKT OVER KARTBILAG

Tema Kartbilag nr.

Utbyggingsplan 3.1

Busetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindriftX Flaum- og erosjonssikring 9 TransportX Is/vasstemperatur/klimax 10 x For denne/des se interessene er det ikkje utarbeidd temakart.

Alle kartbilaga er samla bak i rapporten bortsett frå bilag nr. 3.1 som er innsett i kap. 3. l - l

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I .l Naturgrunnlag

Storelva i ørsta kommune munnar ut i ørsta sentrum inst i Ørstafjorden . Den aktuelle delen av vassdraget er strekninga mellom Kvanndalsvatnet og Vatnevatnet . Også nabovassdraget Geitvikelva i Volda kommune, som renn ut i Austefjorden ved Geitvik. er trekt inn i prosjektplanane .

Vassdraget ligger innenfor det nordvestre gneisområdet hvor hovedbergarten er stripet. båndet eller flammet gneis, vesentlig med granodiorittisk sammensetning . Lokalt forekommer innslag av den ultrabasiske bergarten olivin. Fjellgrunnen er sterkt oppsprukket, enten langs hovedstrØket som er øst-vest til nordØst-sØrvest, eller på tvers av dette .

Området har store dalfører omgitt av hØye alpine fjell­ former. DalfØrene som overveiende ligger langs strØket (f.eks . Standalen) eller på tvers av dette (f . eks . Rome­ dalen), har vesentlig breeroderte formtrekk som flat bunn, bratte sider, terskel- og trauformer og hengende sidedaler . De alpine fjellformene med botner, egger og tinder, er særlig godt utviklet omkring Romedalen-Lange­ dalen . Dette er blant de klareste alpine landskapene i Norge . Landformene i dette vassdraget er utformet ved langvarig erosjon av dal- og botnbreer .

De viktigste lØsavsetningene er morene, breelv- og elve­ materiale og ~kr~davsetninger . Foruten som bunnmorene opptrer morenemateriale i en rekke morenerygger . Disse er avsatt av lokale botn- og dalbreer rundt avslutningen av siste istid . Flere av disse danner store og klare former , f.eks . lokalmorenen ved Daurmålsbotn nord i Melshornet . Breelv- og elveavsetningene ligger langs bunnen av dalfØrene. særlig snØskred er en viktig skråningsprosess i dette vassdraget .

Klimaet i området er i hovudsak maritimt i dei lågare delar. og det går gradvis over i eit maritimt fjellklima i dei hØgare delar av området . Topografien gir store lokale forskjellar . l - 2

Normal årsnedbØr er ca. 2000 mm. NedbØren er fordelt over heile året utan nokon spesiell tørr periode. Det fell normalt minst nedbØr vår og sommar. Omkring 63% fell frå september til februar. NedbØr forekjem i gjennomsnitt i ca. 190 dØgn pr. år. , Spesifikt avlØp er rekna til 66 1/sek/km2 • Normal månadsmiddeltemperatur varierar i lØpet av året mellom 160 og -20 i dei lågaste områda og mellom 120 og -60 rundt Kvanndalsvatnet. Minimums­ temperaturar lågare enn -200 forekjem, men dette er sjeldent utanom på spesielt kuldeutsette stader.

1.1.4 ~e~e~a~j~n ørstavassdraget ligger klimatisk og floristisk sett på overgangen mellom Vestlandets ytre og midtre fjordstrØk.

Både flora og vegetasjon er preget a* områdets fattige berggrunn og et markert oseanisk klima med mye nedbØr. NedbØrsfeltet domineres av nØysomme vegetasjonstyper som stort sett finnes på podsoljord eller forsumpet mark. Alle vegetasjonssoner fra havnivå og opp i bredekte om­ rådet er representert.

I de lavereliggende områdene er det jordbruk og skog­ reising som preger landskapsbi'ldet. Naturlig furuskog finnes ved Vatnevatnet, ellers domineres skogsregionen av bjØrkeskog, gråorskog og plantet granskog. I fjell­ områdene er det mest lyng- og grasheier og endel lavt bjØrkekratt.

1.1.5 ~r~a!f~r~e!i~g

ørstavassdraget har eit nedslagsfelt på 158 km2 .

Arealfordeling ca. km2 ca. % Jordbruksareal 11,7 7,4 Produktiv lauvskog 12,1 7,7 Produktiv barskog 13,8 8,7 Vatn og anna areal 120,4 76,2

Sum 158,0 100,0

Dyrkingsareal utgjer ca. 7,8 km2 • Dette arealet for­ deler seg både på "produktivt skogareal" og "anna areal". l - 3

1.2 Samfunn og utvikling

Ein mindre del av nedbØrsfeltet ligg i Volda kommune. Resten i ørsta kommune. Heile anleggsdrifta vil gå fØre seg i ørsta kommune.

Dagpendlingsområdet vil omfatte K.:ommunane ørsta, Vo10"l, Ulstein og Eid (Sogn og Fjordane). Reisetida frå kommunesentra til anleggs staden i dei to kommunane som ligg lengst borte er mindre enn l time. Frå Ulstein må ein nytte ferje (Eiksund-Rjånes - 15 min.). For pend­ larar frå Eid er det veg rundt heile Austefjorden, men for desse og for pendlarar frå delar av Volda kommune vil det vere aktuelt å nytte ferje i sambandet Volda­ Folkestadbygd (overfartstid 15 min.).

T~bell 1.1 Utvikling i folketallpt 'r~ 1900 'r~m 'il 1982, utgang~n ~u lret ------~------Eid Ulstein Vold~ ørst~ Regie.nen

1900 4190 1b13 4556 5J63 15522 194b 4445 3006 6149 7615 2:1215 1970 4485 4537 7194 ':j4b7 25783 1980 5113 5335 7975 10149 28::'72 1982 sin 5401 8013 10249 2333S Kilde: Statistisk sentralbyrl Som tabell 1.1 viser har alle kommunane hatt auke i folketalet i perioden frå 1970 til og med 1982. Tabell 1.2 viser nærare detaljar om utviklinga i folketalet i treårsperioden 1980-82.

Tabell 1.2 Nat~rl1g tjlvek~t, 'lytting og 5a~la tilv~k5t i X, gjennomsnitt 'or irene 1980-82 ------~------Eid Ulstein Volda ørsta Fylket ------Naturlig tilvekst O.b 1.1 0.6 0.7 0.4 Netto flytting 0.1 -0.6 -0.6 -0.2 -0.2 Saml il tilvek51. O.b O.b -0.1 O.b 0.3

Kilde: St~ti5tilk sentrillbyr' Alle 4 kommunane har ein naturleg folketilvekst hØgre enn fylkesgjennomsnittet (MØre og Romsdal). Berre Eid ]

Tilb.ll 1.3 Folktt.a.ll.t i komllluntrt@ r,r ~~J.l2'.l9f:Z (jg frilukrivirtg av folketallet j ko.munene, 'ord,lt p~ illdersklilsser. Alt. Kl ~Z - _Niturliø tilvekst plu~~ flytting ut fri flyttetindens en ~iste 3 ~r. ------o!r~~:------o!r1~:------o:-n;:---2000 rot 15 66 67+ rot 15 66 67+ rol. I~ 66 67+ Eid 517Z l7 59 14 5560 l5 bl 14 5911 Z!i b2 13 UlsteIn 5401 19 60 1.1 5610 l5 63 11 5866 lS 64 12 Vold. 8013 l5 61 13 77b~ ZI 63 16 7~98 21 6:< 16 Ør\h IOl49 Z6 bl 13 10611 l3 6l IS 10972 ZZ 63 14

Regionen l8835 Z6 bO 13 Z9559 Z3 bl 14 JO :l57 23 63 14

Tabell 1 .3 viser eiri prognose for folketalsutviklinga i regionkommunane fram tii år 2000. Den byggjer på fØre• setnader om at fruktbarheten vil hal de seg konstant p& 1981-nivået og at det registrerte flyttemØnsteret frå åra 1977-80 vil vare ved.

Prognosen viser at folketalet vil gå tilbake i Volda kommune og at dei 3 andre kommunane i regionen vil få auke i folketalet fram til 1990 og år 2000. Folke­ tilveksten vil hli særleg sterk i Eid kommune.

Når det gjeld aldersfordelinga er det for Volda og ørsta venta om lag same utvikling som gjennomsnitt for fylket. Eid og Ulstein vil få relativt fleire unge og relativt færre eldre enn fylkesgjennomsnittet.

Tilbe!l 1.4 Yrk,slktiu~f 16 ~r og ov~r, etter naring og kjønn, 1970 (i porlntes) og 1980. Over 500 tl •• r.

Eid Izas( IZ79) 783( 718) l06~( 1997) 13(38) ZZI1S) 91 9) 101 a) SI 7) 32(19) Ulstein 1330( Il43) b04( 374) 1934( 1617) 7(JtI) 36(38) 6( 8) Il( 9) 9(12) Z9(15) Vold. Inb( la79) 1I0b( 985) 303Z( l~64) IIIZ3) 201l0) 91 lO) IZI 9) 9(11) 381l5) Ør51.-l Z576( Z~03) Il97( 1125) 3a731 36Za) IMZS) Z9(30) 91 8) III lO) SI S) ,5(17)

I tabell 1.4 er dei absolutte tala for dei yrkesaktive i 1970 og 1980 ikkje sa,manliknbare. Mens ein i 1970 fekk svar om arbeidstida frå nesten alle spurde, var det i 19806.700 yrkesaktive her i fylket som ikkje gav 0PP­ lysningar om arbeidstida. Det er grunn til å tru at dei aller fleste av deBse hadde ei arbeidstid over 500 timar. Desse er ikkje med t ~abellen foran, og tala for 1980 er derfor for låge. 1-5

Med dette atterhaldet viser tabellen at tal yrkesaktive har auka i alle kommunane i 1970-åra, særleg har Ulstein hatt stor auke. Det er elles eit felles trekk at rten kvinne lege delen av arbeidsstyrken står for den størstp. auken.

Når det gjeld utviklinga i næringsstrukturen, ser vi at primærnæringane har gått mykje tilbake i perioden og at dei tenesteytande næringane står for den største syssel­ setjingsveksten. Dette er i tråd med utviklinga elles i fylket og landet. Det er elles verd å merke at Ulstein har ein svært hØg del sysselsette i industrien og at Volda har mange sysselsette i dei tenesteytande næringane (skole- og undervisningssentrum).

For landbruket i regionen kan vi gi fØlgjande nØkkeltal for 1979.

Nøkkelt~ll for primær~æri~g~ne. Samletall for ,~gio~e~.

Totalt Jordbruksareal ~r 840Z3daa. Av dette ~r ca. 70. pro~e~t fulldyrket. GJe~~oms~ittlig bruks~t~rrel~e er ca. 48. d~~. 7. prosent av brukene har mer en~ 100 daa Jordbruksare~l •. 85. prose~t av eiendommene har mindre enn 250 daa. produk\lvt skogareal, mens 2. prosent har mer enn 1000 daa skogareal. ------Antiill Andel ~v 'amiliens nettDintekt som kommer 'ra bruket t.ruk prc.sent ------~------

------~------~------~------Kilde: Landbrukstellinga 1979

Tabell 1.5 Arbeid5kra'tregnskap 'or kommunene. Alle tall for 1980 ------~------~---- Eid Ulshin Vold;:,. Ørsh

Tilbuli "rb.kraft 2031 1957 8066 3928 co.,. - Arbeidsløst,et 13 23 34 ~..... SysselSiotte bo- SAtt i k on,IJ,Ufll!r. 2068 1934 303Z :{873 - Ut~.er,d l i flg 134 ;l.IS'8. 418 467 + I rrrr~.erldl i rog 141 '-/33'fl. 295 327 Ettersp. arb.kndt 2075 1934 2909 3733 ------~~------Kild@: Folke- og boligtl!lling~ 1980, SSB Arbeidskraftrekneskapen i tabell 1.5 vise~ at både Eirt og Ulstein hadde netto innpendling i 1980. Volda og ørsta er i praksis eitt arbeidsmarknadsområde slik at dei fleste arbeidsreiser frå Volda skjer til ørsta og omvendt.

Sidan 1980 har arbeidslØysa utvikla seg i ei meir nega­ tiv lei. Pr. 31.03.84 var den registrerte arbeidslØysa i regionen slik:

Eid 88 (4,2% av arbeidsstyrken) Ulstein 68 (3,3% av arbeidsstyrken) Volda 146 (4,8% av arbeidsstyrken) ørsta 194 (4,8% av arbeidsstyrken) l - 6

,Til samanlikning var 5,6% av arbeidsstyrken i MØre og Romsdal registrert utan arbeid ved same tidspunkt. Regionen er såleis betre stilt enn gjennomsnittet.

1.2.3 Kommunale ressurs ar

------~------~------FolketiIll 31.12.1931 5167 5354 7"163 10209 236416 (Kr. pr. innbygger ) Skatter og ;ilm. avgif'f.. 3423 3714 35Sb 3398 3823 SkaHeutj1l.mr,. 658 402 578 646 495 Overf. til undervisn. 1131 1193 1333 lZb3 1080 Driftsir,nt.* 6n7 6328 7350 733b 7504 Driftsutg.** b67~ b698 70bb 745b 7256 Utg. nybyggl nye ;anlegg** 1132 1577 701 b$O 1275 Ur,eg.jeld 5010 5480 488b 5039 ------Renier/1l.vdr. i ro 11. V skatter og sk"thut.j. 24 22 24 22 - :r. tilskudd Undervisn. 80 70 78 73

Kilde: St"tistjsk sentralbyr~ * Inkl. skatter, ovprføringpr, ekskl. kommunens 'orretning~dri'i ** Ekskl. kommunens forretningsdrift

Dei 4 kommunane er i fØlgje dei opplysningar som er gi"tt i tabell 1.6 i ein svært lik Økonomisk situasjon, og dei ligg nær opp til gjennomsnittstala for heile fylket i dei aller fleste samanlikningane foran. 2 - l

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

Storelva er åpen hele vinteren fra BjØrdalselva til Vatnevatn . Vatnevatn er islagt hver vinter, men isens kvalitet er meget vekslende. Nedenfor Vatnevatnet er elva oftest åpen ned til samlØpet med Follestadelva, videre ned til fjorden er elva mer stabilt islagt.

Isen på Vatnevatn nyttes til kjØring av ved og tØmmer fra vestsiden av vatnet i vintre hvor isen er av god kvalitet. Noe skØyting foregår også når forholdene på Vatnevatn er gode. på Kvanndalsvatn er det ingen eller ubetydelig ferdsel om vinteren .

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

2.1.1 Karaktertrekk ved området

Det meste av nedbØrs feltet ligger i naturgeografisk region "Nordfjord og SunnmØres fjordstrØk" . De hØyere• liggende partia ligger mer i regionen "MØretindane".

Vassdraget ligger i det nordvestlandske gneisområdet med vesentlig granodiorittisk sammensetning. Lokalt fore­ kommer olivin.

ørstavassdraget sett under ett har store dalfØrer omgitt av hØye alpine fJellformer . DalfØrene som overveiende ligger langs strØket (f.eks . Standalen) eller på tvers av dette (f.eks . Romedalen), har vedsentlig breeroderte formtrekk som flat bunn, bratte sidsr, terskel- og trau­ former og hengende sidedaler. De alpine fjellformene med botner, egger og tinder, er særlig godt utviklet omkring Romedalen-Langedalen . Dette er blant de klareste alpine landskapene i Norge. Landformene i dette vassdraget er utformet ved langvarig erosjon av dal- og botnbreer .

De viktigste lØsavsetningene er morene, breelv- og elve­ materiale og skredavsetninger. Foruten som bunnrnorene opptrer morenemateriale i en rekke morenerygger. Disse er avsatt av lokale botn- og dalbreer rundt avslutningen av siste istid. Flere av disse danner store og klare former, f.eks. lokalmorenen BjØrdal. Breelv- og elve­ avsetningene ligger langs bunnen av dalfØrene, særlig snØskred er en viktig skråningsprosess i dette vass­ draget.

Både flora og vegetasjon er preget av områdets fattige berggrunn og et markert oseanisk klima med mye nedbØr. NedbØrsfeltet domineres av nØysomme vegetasjonstyper som 2 - 2

stort sett finnes på podsoljord eller forsumpet mark. Alle vegetasjonssoner fra havnivå og opp i bredekte om­ rådet er representert.

Skogssonen omfatte"r områdene under ca. 600 mo. h. og domineres av bjØrk- og furuskog. Gråorskog vokser langs de nedre delene av vassdragene. Det meste av skogene domineres av blåbæF eller bregner. "på grunn av det fuktige klimaet har sumpskog med blåtopp, rome og torv­ moser stor utbredelse . på skredmateriale i de bratte dalsidene er det utviklet frodig eng- og rasmarks­ vegetasjon. Store deler av lØvskogsliene er tilplantet med gran og vil om få år helt ha endret karakter.

Myrer har stor utbredelse, men er floristisk lite varierte . Det aller meste utgjøres av fattige bakke­ myrer. Det finnes lite vann- og vannkantvegetasjon, noe som delvis skyldes at områdene langs elva er oppdyrket. Langs nedre deler av Storelva ligger mindre bestander med flommarkskog.

Fjellvegetasjonen består for det meste av lyng- og gras­ dominerte heisamfunn . på serpentinfeltene opptrer en spesiell flora og vegetasjon hvor grunnburkne og fjell­ tjæreblom er karakteristiske arter.

Det er registrert 267 arter karplanter, hvilket er et lavt tall. Det Østlige og sØrlige floraelement er lite representert. Kystplanter finnes det derimot mange av, og de kan inngå som dominanter i mange vegetasjonstyper. Fjellfloraen, som kun teller 45 arter, består vesentlig av vanlige arter .

Fuglelivet i skogsområdene har mange steder stort arts­ mangfold og individtetthet .

Sammenlignet med andre fjordvassdrag på SunnmØre er fuglefaunaen i våtmark velutviklet: 22 våtmarksarter er registrert . også rovfuglfaunaen er rik, med 10 arter, hvorav 7 trolig hekker.

De alpine områdene har interessante innslag av Østlige elementer som blåstrupe og snØspurv i hekkefaunaen.

Storeelv-vassdraget og Geitvikelva er begge litt berØrt av tidligere kraftutbygging.

2.1.2 ~e~n~v~r~i~e_o~r~d~ 2g_f2r~k2m~t~r I nedbØrs feltet finner en flere lokalmorener som er vel­ forma og store . Tre felt er vurdert til å ha lokal/ regional verneinteresse . De t~ e gjelder et felt i øya­ dalen, ett ved Myklebuot, Follestad-dalen og ett ved BjØrdal mellom Kvanndalsvatnet og Vatnevatnet. 2 - 3

Vassdraget må karakteriseres som næringsrikt, og en finner en rekke produktive lokaliteter både for flora og fauna. Litledalsvatnet, BjØrdalstjØnna, VidetjØnna og Amtjønna er interessante våtmarksområder og en finner relativt bra hekkebestander av ender og vadere. I BjØr• dalstjØnna og Vatnevatnet overvintrer årlig sangsvaner. I åpne elvestrekninger er bestanden av fossekall stor.

2.1.3 Referanseområder

ørstavassdraget har verdi som typevassdrag for flere regioner og inneholder dessuten alle vegetasjonssoner fra hØyfjell til havnivå. Det er påvist få spesielle kvaliteter i området utover det som er vanlig for regionen. Fuglefaunaen er rik, og en finner flere fine våtmarksområder.

Området er preget av klare alpine fjellformer og lØs• avsetninger i tilknytning til disse, og er derfor av verdi for forskning og undervisning i geofag. Det meste av nedbØrs feltet er sterkt kulturpåvirket, spesielt har det vært en utstrakt granplanting i om­ rådet. Dette vil med tiden endre en rek]

2.1.4 ~u~d~r~n~ ~v_v~s~d~a~e! i ~e~i~n~l_o~ ga~j~n~l ~a~m~n~e~g De viktigste geofaglige elementer i vassdraget er de klare alpine fjellformene med tilhØrende lokalrnorener. En finner her noe av det mest klare alpine landskapet i Norge. Området er dessuten velegnet til studier av skredprosesser. Her peker særlig Romedalen seg ut.

Både vegetasjonsutformingene og den floristiske sammen­ setningen i nedbØrsfeltet er typisk for Nordvestlandets ytre fjordstrØk. Vassdraget har derfor verdi som type­ vassdrag for underregion 37 f.

ørstavassdraget har betydelige ornitologiske verne­ verdier, som knytter seg hovedsakelig til de lavere og dels kulturpåvirkede deler.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Vassdragsområdet er godt egnet til dagsturer både sommer og vinter, men terrenget er stedvis svært krevende. 2 - 4

Ørstaelva og vannene er fiskerike (laks, ørret, røye). Det kan jaktes på hjort og rype. Vannene i sørøst er lett tilgjengelig og egnet til bruk av båter, og de er fine til bading. Deler av vassdraget er egnet til elve­ padling.

2.2.2 Br~k_a~ ~m~å~e! ~ ~a~ Området er et viktig turområde særlig for lokal­ befolkningen (ca. 6.000 personer) og folk fra nabo­ kommunene (ca. 25.000), men også folk fra andre lands­ deler besØker nedbØrsfeltet. Vassdragsområdet er inn­ fallsport for turer til fots og på ski i SunnmØrsalpene. Standalshytta og Kolås er viktige knutepunkt. Fra disse er merkede og umerkede stier til omkringliggende bygder. For dagsturer er Kolåstinden et viktig turmål. I Folle­ staddalen er det anlagt en lyslØype, og ved Bondalseidet øst for Vatnevatnet ligger et alpinsenter, som har betydning for lokalsamfunnet og for regionen. Ørstaelva er en viktig lakseelv, og campingplassen ved vassdragets utlØp er av betydning for tilreisende fiskere. Fiske­ kortsalg foregår gjennom den enkelte grunneier, og det er gode fiskemuligheter for allmenheten. på Vatnevatnet og Kvanndalsvatnet brukes ofte robåter i forbindelse med fiske. Vatnevatnet er også et populært badested for lokalbefolkningen. Vassdraget nyttes en del til elve­ padling. Det jaktes hovedsakelig på hjort i Amdalen og Follestaddalen og på rype ved Kvanndalsvatnet. Det er mest grunneierne som jakter. Ca. 100 private hytter ligger i nedbØrsfeltet, de fleste lokalisert på gamle setervoller.

Geitvikvassdraget er brukt av lokalbefolkningen i Auste­ fjorden og husene på Nordalssetra fungerer som hytter.

Området er delvis godt egnet og mye brukt til fot- og skiturer. Ørstaelva er en meget god lakseelv, og den er av betydning for elvepadling. NedbØrsfeltet benyttes mye av folk bosatt i lokalsamfunnet, i nabokommunene og av tilreisende fra andre landsdeler. Deler av nedbØrs• feltet er markert som turområde i offentlig plansammen­ heng, og det grenser opp mot Bondalsvassdraget som er varig vernet.

Plansituasjonen er som fØlger:

Fylkesplan for MØre og Romsdal (1980-83): De Østlige og nordlige deler av nedbØrsfeltet er Inarkert som dags- og helgeturområnR. 2 - 5

Handlingsprogram for friluftslivet i MØre og Romsdal (1981): Den nordlige del av nedbØrsfeltet er turområde av regional interesse. Ellers er fØlgende lokaliteter nevnt:

Nakkestranda/Vatnestranda: Badeplasser av lokal interesse. Romedalen: Turområde av regional interesse. Bondalseidet: Ski- og friluftssenter av regional interesse.

2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4)

2.3.1 Generelt om området

Bestanden av hjort i ørsta er god. Det er flere vinter­ beiteområder for arten i nedbØrsfeltet. De viktigste er i den sØrlige del av feltet, i Litledalen mellom Vatne­ vatnet og Kvanndalsvatnet og Vatnedalen med vestsida av Vatnevatnet .0 Dette siste området er også det vi]ctigste kalvingsområde for hjort i ørsta. Det går trekk over fra Hovdenakk/BjØrdal gjennom Bondalen og til SæbØ ved HjØrundfjorden. Viktigere er trekket fra Vatnedalen/ Litledalen forbi Hovden og ut til Berknes ytterst på halvØya på sØrsida av Ørstafjorden. Herfra svØmmer dyrene ut til Øyene utenfor. Dette trekket går vestover mot kysten og Øyene om våren og tilbake om hØsten. Det går også trekkvei forbi ørsta sentrum på nordsida av fjorden. Rådyr blir sporadisk observert, men det er usikkert om arten har etablert noen fast stamme i om­ rådet.

Oter trekker langs hele vassdraget. Spesielt blir den observert langs Storelva mellom Vatnevatnet og BjØrdal der elva går åpen hele vinteren. Det er ukjent hvor mange oter som bruker vassdraget og en kjenner heller ikke til yngleplasser for arten i området. Bestanden av mår har tatt seg opp de senere år og den holder seg sær• lig i Vatnedalen på sØrsida av Vatnevatnet. Fjellrypebestanden er god, bestanden av lirype har vært forholdsvis svak de senere år. Faste områder for fjell­ rype er Verhalden ved Blåtind, samt nordsida av SnØ• hornet. De viktigste lirypeområdene finnes rundt Kvann­ dalsvatnet. Storfugl var tidligere forholdsvis vanlig, men sees nå svært sjelden. Sporadisk hekking har imidlertid forekommet også de senere år sØr for Vatne. Orffuglbestanden oppgis å være svak.

Forekomsten av rovfugl synes å være god i ørstas ned­ bØrsfelt, 10 arter er registrert, hvorav 7 trolig hekker. Når det gjelder ~lene, synes bestanden hubro å være god. 2 - 6

Storelva går åpen hele vinteren og er viktig som vinter­ oppholdssted både for sangsvane og ender. Sangsvane kan også overvintre i vatn lenger mot Kvanndalen. Videre er endel små vatn og tjern rundt BjØrdal viktige for ande­ fugler på trekk. Både for ender og vadere er de vik­ tigste trekkområdene i vatna og våtmarksområdene i den sØrlige greina av ørstavassdraget. Vanligste hekkende andearter er stokkand, krikkand og siland. Ærfugl bruker utlØpet av ørstavassdraget i fjorden som beite­ område i mars/april. Under trekk går de også ned på BjØrdalstjern og flere andre lokaliteter nedover vass­ draget. Det er overvintring av ender ved ørstavass­ dragets utlØp i sjøen.

Forekomsten av spetter er god, og det samme kan sies om s urvefu lene. Totalt er 104 fuglearter registrert i rstavassdraget, med 89 registrert under arbeidet med de midlertidige vernete vassdrag. De største ornitologiske verdier knytter seg til lavlandet og de mest påvirkede deler av vassdraget.

Områdets representative verdi er betydelig redusert av menneskelige inngrep. Kvanndalsvatn er regulert med ca. 6 m i forbindelse med BjØrdal kraftverk. Vassdraget har imidlertid god variasjon i habitattyper. på ~runn av gode forekomster av tradisjonelt vilt har omradet middels stor representativitetsverdi i vilt- og jakt­ sammenheng.

2.3.3 Referanseverdi

Sterk påvirkning fra jordbruk og skogbruk (granplanting) sammen med en tidligere regulering reduserer områdets verdi på dette punkt. Middels - stor referanseverdi.

2.3.4 ~r~d~k~j~n~v~r~i Området er et meget viktig produksjonsområde for vilt. Spesielt gjelder dette hjort og vannfugl. Hjortejaktas mihsteareal er l km 2 i ørsta, og totalt gis 377 fellingslØyve (1982) hvorav ca. halvparten felles. Hvor stor del av dette som kan tilskrives Kvanndalselva - Storelvas nedslagsfelt er imidlertid usikkert.

2.3.5 Bruksverdi

ørstavassdragets verdi som ja:.cområde er stor, særlig på grunn av mange jegere, stor jaktinnsats og stor all­ sidighet i jaktformene, dette gjelder også i regional sammenheng. Når det gjelder det berØrte område Vatne- 2 - 7

vatnet, Kvanndalsvatnet - Norddalen tyder brukerunder­ sØkelser på at det i dette strØket jaktes relativt lite småvilt, mens det for storvilt jaktes omtrent som gjennomsnittet i vassdragets nedbØrsfelt.

Området er i privat eie, og hovedbildet er at grunn­ eierne selv jakter hjort , mens det delvis er dannet grunneierlag som selger jaktkort for småviltjakt.

2.4 Ferskvannsfisk og fiske (kartbilag 5)

2.4.1 Generelt om området

ørstavassdraget består av to hovedgrener. En nordlig gren, Follestaddalen med tilgrensende fjellområder, og en sØrlig gren med de to store vatn Vatnevatnet (196 m o . h.) og Kvanndalsvatnet (490 m o.h.). Bare den sØrlige gren blir påvirket aven eventuell utbygging. ørstavassdraget har et nedbØrsfelt på 167 km 2 . Ved inntaket for Vatne kraftstasjon er feltet 36 km2 • Geitvikvassdraget har et nedbØrsfelt på 15,5 km 2 .

Fiskearter i vassdraget er aure, røye og laks.

Innlandsfiske

Fiskebestanden er god både i Kvanndalsvatn og Vatnevatn. Auren er av middels kvalitet mens røya er småfallen. Det foregår et betydelig fiske med garn i de to vatna. Vatnevatn er det beste fiskevatnet. En samlet av­ kastning på ca. 2000 kg pr . år er oppgitt. Det er dannet et grunneierlag for Vatnevatn og et for Kvann­ dalsvatn og vatna ovenfor BjØrdalen.

Geitvikselva er stri og lavproduktiv. Sikre opp­ lysninger om fiskestatus i Langevatn, Kvanndalstjern og Helvetesvatnet foreligger ikke, men disse er trolig fisketomme eller har svært tynn bestand.

Lakse- og sjØaurefisket

Den offisielle statistikk oppgir en gjennomsnittsfangst (1977-82 ) på 3055 kg pr. år. Salg av fiskekort utgjorde i gjennomsnitt for samme periode ca. 90.000,- pr. år. I tillegg kommer leie av fiskerett og salg fra andre enn grunneiere. Laks dominerer i vassdraget. Minst 90% av laksen som taes i elva har vært ett år i sjøen. Elva er med andre ord en smålakselv. I den sØrlige del av ørstavassdraget stopper laksen et stykke ovenfor Vatne­ vatn. Det er ikke aktuelt å fØre laksen videre oppover. ørsta Jeger- og Fiskeforening driver utstrakt kultur­ arbeid og har eget klekkeri. Ikke laksefØrende deler av vassdrag brukes som oppvekstområde for fiskeunger. 2 - 8

ørstavassdraget er karakterisert ved at hovedelvene har en liten fallgradient. Det er utstrakt jordbruksdrift i nedbØrsfeltet. Ørstaelva er en typisk smålakselv med mange kjennetegn for elvene på Sunnmøre. Vassdraget har livskraftige lakse-, aure- og rØyebestander. Geitviks­ elva har liten verdi. Sett under ett har det berØrte området middels stor representativ verdi.

2.4.3 ------Referanseverdi Vassdragets referanseverdi er noe redusert av menneske­ lig inngrep. Kvanndalsvatn er regulert ca. 6 m i for­ bindelse med BjØrdal kraftverk. Det er ikke indika­ sjoner på at vassdraget er påvirket av sur nedbØr. I en tid da en rekke lakse- og aurebestander på Vestlandet er truet må dette tillegges verdi. Referanseverdien er stor.

Den laksefØrende strekning i vassdraget er lang og det produktive elveareal er stort. Elva har stor tetthet av fiskeunger. Det skyldes i stor grad intenst kultiver­ ingsarbeid med utsetting av et stort antall yngel hvert år. Elva har et svært hØyt produksjonspotensial. Produksjon av innlandsfisk er av mindre verdi, men en avkastning på 10 kg/ha i Vatnevatnet må betegnes som god. Totalt er fiskeproduksjonen av svært stor verdi.

2.4.5 Bruksverdi

Det blir solgt fiskekort for hele den laksefØrende strekning til rimelige priser og forholdene er således lagt svært godt til rette for almenheten. Innlands­ fisket er også godt utnyttet gjennom garnfiske og salg av fiskekort. Tilgjengeligheten er god og samlet har vassdraget svært stor bruksverdi.

2.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Bruksverdi

Det er ikkje uttak av vatn til drikkevassformål verken i Kvanndalselva eller i Geitvikelva.

Ved Geitvik er det eit SaP~taK som blir drive av Harry Geitvik. Der blir det bruka vatn frå Geitvikelva til spyling av anlegget. Uttaket frå elva skjer via eit 8" plastrØr, og det er ikkje noko utjamningsbasseng i sam­ band med vassuttaket. Spylinga kan gå fØre seg i opptil 3-4 timar. 2 - 9

2.5.2 ~l~e~n~tiv~ ~a~s!o~s~nin~s~j~l~e~ For sandtaket ved Geitvik er det ikkje alternative vass­ forsyningskjelder til Geitvikelva i rimeleg avstand. Sidan vassuttaket går fØre seg berre i korte periodar, kan problemet tru leg lØysast ved å bygge eit utjamnings­ magasin i staden for å oppretthalde ei tilstrekkeleg vassfØring i elva.

I plan for drikkevassforsyninga i MØre og Romsdal er Kvanndalsvatnet utpeika som framtidig drikkevasskjelde for ørsta og Volda. ørsta kommune har derimot valgt å nytte Vasskoppvatnet på nordsida av Ørstafjorden som framtidig drikkevasskjelde for ørsta sentrum.

2.6 Vern mot forureining (kartbilag 7)

2.6.1 Bruksverdi

Kvanndalselva er utsatt for diffust tilsig av forurein­ ingar frå jordbruket på strekninga frå BjØrdal til Vatnevatnet, og har derfor interesse og betydning i resipientsamanheng. Busetnaden på denne strekninga har separate kloakklØysingar, og derfor Kvanndalselva som sekundær resipient. ørsta kommune har planlagd å for­ lenge den kommunale kloakkleidningen oppover Amdalen til Vatne.

Geitvikelva har ikkje nokon interesse i resipientsaman­ heng.

SjØen er einaste alternative resipient for bustadar og punktutslepp frå landbruket langs Kvanndalselva.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

I de nedre deler av ørstavassdraget er det gjort funn som viser at området har vært utnyttet fra eldre stein­ alder av. Ved nordenden av Vatnevatnet er det gjort funn fra steinalder og jernalder. Ved innlØpsosen i vannet ligger en gravrØYs som viser bosetning i jern­ alderen. I Øvre deler av Kvanndalsvassdraget er det kulturminner etter utmarksbruk som bl.a. kan knyttes til bosetningen i jernalder/middelalder. Her skal være kullmiler og et kleberbrudd, og en tuft registrert ved vestenden av Kvanndalsvatnet kan være en ØdestØi. 2 - 10

Når det gjelder nyere tid, er spesielt stor interesse knyttet til Storelva fØr den lØper ut i Vatnevatnet. Her er flere godt bevarte vassdrevne anlegg med til­ hØrende vassrenner. En godt bevart sirkelsag var i drift til omkring 1970. Et laftet kvernhus fra 1806 er nylig restaurert med støtte fra fylkeskonservatoren. I nærheten ligger en murt hvelvingsbro som skal være fra 1820-40.

Det er få enhetlige, gamle bygningsmiljØer på gårdene. I de senere år er mange hus sterkt ombygd eller er­ stattet med nye. En del gamle enkeltbygninger finnes. StØlsdrifta i området tok slutt etter annen verdenskrig. En del steder står husene til nedfalls, mens de gamle stØlsgrendene an.dre steder har fått preg av moderne hyttegrender. Kvanndalssætra er likevel et interessant kulturminne med bevarte gamle hus. Dette gjelder muligens også Norddalssætra.

2.7. 2 ~uE.d~r:!:.n9. Kulturminnene be·lyser et langt tidsrom og har kunnskaps­ verdi og til dels stor opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal sammenheng. De mest interessante kultur­ minnene er nær knyttet til elver og vann. Deler av om­ rådet er fra fØr av berØrt av kraftutbygging. I NOU 1983:43 Kulturminner og vassdragsvern er vassdraget plassert iverneklasse 3, den nest laveste.

2.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 9)

2.8.1 ~æE.i~g~m~s~i9. ~v~r~y~ Tabellen nedanfor er sett opp ut frå utskrifter på grunnkrinsnivå etter landbruksteljinga 1979.

Oversikt grunnkrinsar: 104: Ose 105: Melsbygda 212: Moe/Nupen 301: Arnås 302: Nedre Follestaddal 303: Øvre Follestaddal 304: Brautaset 305: Hovdenakk/Vatne 306: BjØrdal 2 - 11

Sum grunnkrinsar ørsta 104-105-212-301-302 kommune 303-304-305-306

Antal bruk med areal i drift 240 (744) Areal i drift, da 11697,3 34842 Fulldyrka til eng, da 8366,7 21827 Overflatedyrka eng, da 2836,3 10923 Dyrkingsareal, da 7805 18329 Produktiv lauvskog, da 12098 62430 Produktiv barskog, da 13785 25518 Skogsavvirking, m3 1357 2786 Storfe i alt 1854 5211 MjØlkekyr 614 2052 Sauer og lam 3348 10884 Svin i alt 353 3564 HØner 1350 2797

(744) for ørsta kommune gjeld tal eigedomar som var opp­ gåvepliktige til den fullstendige 1andbrukste1jinga 1979.

2.8.2 Jordbruk

ørsta kommune:

ørstavassdraget er eit forgreina vassdrag med U-forma dalar. I dei flate dalbotnane er store jordbruksareal. Tabellen i avsnitt 2.8.1 viser stØrrelsen på jordbruks­ aktiviteten i nedslagsfeltet. Gjennomsnittsbruket har eit jordbruksareal i drift på knapt 50 da.

Driftsforma på bruka er grovforproduksjon og husdyrhald. Omlag 1/3 av storfehaldet og 1/3 av sauehaldet i kqmmunen foregår i nedslagsfeltet til ørstavassdraget.

Interessa for nydyrking og for nybygging/ombygging av driftsbygningar i området er stor.

Fleire fellesprosjekt i nedslagsfeltet er under ut­ bygging, dette gjeld øy fordyrkarlag, Vatne fordyrkarlag og Hovdenakk dyrkingslag.

Volda kommune:

Ved Geitvikelva (VOlda) er det ikkje jordbruksareal i nedslagsfeltet bortsett frå eit lite overflatedyrka areal ved Litledalssætra. Omlag 200 sauer og lam og 10-15 storfe beiter i nedslagsfeltet til Geitvikelva.

Vatn frå Geitvikelva blir nytta til sandvasking (200 mm rØr) og til drift av sandtaket. 2 - 12

ørsta kommune:

Dalsidene langs ørstavassdraget er for ein stor del planta til med gran. Utanom ein del furuskog er skogs­ områda vesentleg dekka med bjØrk- og gråorSkOj' Samla skogsavvirking i nedslagsfeltet er ca. 1350 m pr. år. Av dette er ca. 50% barskog til skurtØmmer.

Volda kommune:

Ved Geitvikelva er det noko barskog neders i vassdraget, elles lauvskog.

2.8.4 Framtidsutsikter

ørsta kommune:

Det er forventa aukande skogsavvirking i nedslagsfeltet etter kvart som plantefelta blir hogstmodne. Auka skogsvegbygging vil stimulere skogsdrifta.

Etter landbruksteljinga -79 er det ca. 7.800 da dyrkingsareal i nedslagsfeltet (sjå kartbilag 9).

Volda:

Eventuelle dyrkbare areal i Norddalen er ikkje under­ sØkte.

2.9 ~eindrift

Det knyter seg ikkje reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Kvanndalselv ned til åmøtet Litledalselv, kan være sterkt massefØrende ved flom, noe som flere ganger har fØrt til flomskader.

Magasinet i Kvanndalen, på 11,6 mill. m3 med 5,75 m reguleringshØyde, burde kunne gi effektiv flomdemping om kjØrereglementet hadde vært noe strammere.

Litledalselv, og elva videre ned mot BjØrdalstjØnn, har lite fall. Det har vært endel erosjon i sidene.

De forbygnings- og senkingstiltak som nå er utfØrt, jfr. temakart, har fØrt til at m~:. nå skulle ha flom- og ero­ sjonsplagene under ko~troll.

2.11 Transport Det er ikkje registrert transportinteresser knytt til vassdraget. 3-1

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 Utbyggingsplaner i 395 Kvanndalselva

Områdene som blir berørt av utbyggingsplanene ligger i ørsta og Volda kommuner i Møre og Romsdal .

Storelva er en av to hovedelver i vassdraget, og er den som blir berørt av utbyggingen. Det er et eksisterende kraftverk i Stor­ elva, 02 Bjørdal kraftverk som utnytter fallet mellom Kvanndalsvatn og Bjørdal, et fall på ca 300 m. I denne forbindelse er Helvetes­ vatn med et felt på 4,0 km 2 overført fra Geitvikelva til Kvann­ dalsvatn. Kvanndalsvatn er eneste magasin og er regulert 5,75 m.

Det er mulig A bygge et nytt kraftverk lenger ned i Storelva, Ol Vatne kraftverk, som vil utnytte fallet mellom Bjørdalstjønna og Vatnevatn, et fall på ca 90 m.

Storelva har ved kraftstasjons utløp i Vatnevatn et ·felt på 39,3 km 2 og en midlere vassføring på 2,75 m3/s. Ved kraftstasjon~ inntak noe nedenfor Bjørdalstjønna er nedbørfeltet 36,0 km2 og midlere vassføring 2,52 m3/s.

Det er også mulig å overføre et felt på 7,2 km 2 med Norddalen og Langevatn fra Geitvikelva til Kvanndalsvatn. Geitvikelva med et na­ turlig felt på 15,5 km2 munner ut i Austefjorden. Denne overfø­ ringen og Ol Vatne kraftverk pluss. opprusting av 02 Bjørdal kraft­ verk blir vurdert i denne rapporten.

Bilag 3.1 Kart

3.1.1 Ol Vatne kraftverk

Hoveddata (uten ovf. av Norddalen)

Installasjon 2,3 MW Produksjon 12,5 GWh UtbyggingSkostnad 19,0 mill kr

Vatne kraftverk har inntak på kote 180 ved Bjørdalstjønna, og utløp i Vatnevatn ca 87 m o.h., en brutto fallhøyde på ca 93 m. Utbyg­ gingen er planlagt ·uten etablering av nye magasiner eller endring av bestående regulering i Kvanndalsvatn. Kraftstasjonen er tenkt plassert . i dagen nede ved Vatnevatn. Vassvegen blir i nedgravde rør, ca 1200 m lang.

3.1.2 Overføring av Norddalen

Hoveddata

Ol Vatne- 02 Bjørdal Totalt

Installasjonsøkning OMW OMW OMW Produksjonsøkning 2,0 GWh 5,0 GWh 7,0 GWh UtbyggingSkostnad 16,2 mill kr 3-2

Via en ca 1500 m lang tunnel overføres avløpet fra nedbørfeltet Norddalen til Kvanndalsvatn. Norddalens nedbørfelt på 7,2 km 2 tilhører Geitvikvassdraget i Volda kommune. Geitvikvassdraget som har et samlet nedbørfelt på 15,5 km 2 er' for lite for egen utbyg­ ging. Vannet vil bli utnyttet i eksisterende 02 Bjørdal kraftverk og planlagte Ol Vatne kraftverk.

3.1.3 Bygging av ny rørgate for Bjørdal kraftverk

Roveddata (Norddalen forutsettes overført)

Installasjonsøkning O Produksjonsøkning 2,7 GWh Utbyggingskostnad 6,0 mill kr

Bjørdal kraftverk har to tilløpsrør bygget i 30-årene. Rørene som har en diameter på 50 cm henholdsvis 60 cm er små og gir stort falltap under dagens forhold. Dersom Norddalen overføres vil dette falltapet bli enda større. En økonomisk dimensjonering av tilløps­ røret viser at dette bør ha en diameter på l m dersom Norddalen overføres. Dersom denne overføringen ikke tas med bør røret ha en diameter på 0,9 m. Med Norddalen overført gir et nytt og større tilløpsrør en gevinst på ca 2,7 GWh. Gevinsten er dels mindre falltap, dels at installasjonen i Bjørdal kan utnyttes bedre slik at flomtapet reduseres.

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg

3.2.1 Vassmerker

Vassmerke 630 Øye er benyttet i produksjonsberegningene. Dette VM ligger ca 30 km nordøst for Kvanndalsvatn og har et nedbørfelt på 129 km 2 og et spesifikt avløp på 66 1/s/km2• 30-årsperioden 1931-60 er benyttet. Øye VM har noe bretilsig som gjør at forhol­ dene ikke er helt like, men det er det eneste i området egnet for EDB-bruk.

3.2.2 Magasin

Utbyggingen forutsetter ikke etablering av nye reguleringer, men utnytter det eksisterende magasin i Kvanndalsvatn.

Magasin , Areal Reg. HRV LRV Volum km2 høyde moh moh mill m3 m

Kvanndalsvatn 2,15 s, 7 «S 493,50 487,75 11,6 3-3

3.2.3 Nedbørfelt - Avløp

Nedbørfeltene til Bjørdal kraftverk ligger mellom kote 500 og kote 1300 med tyngdepunktet på ca kote 800. Det uregulerte feltet til Vatne kraftverk ligger mellom kote 180 og kote 1200 med tyngdepunk­ tet på ca kote 500.

Det spesifikke avløpet er ikke bestemt med god nøyaktighet, men vurdert ut fra isohydatkartet og de topografiske forhold. Feltene er målt ved p1animetrering av topografiske kart i målestokk 1:50.000.

Felt Areal Spesif. Midlere avløp km2 avløp m~/s mill m~ 1/s/km2

Kvanndalsvatn 11,8 70 0,826 26,0 Helvetesdalen 4,0 70 0,280 8,8 Norddalen 7,2 70 0,504 15,9 Sum Bjørdal kr. 23,0 1,61 50,7 Bjørdalstjønna 13,0 70 0,910 28,7

Sum Vatne krv. 36,0 2,52 79,4

3.2.4 Vassføring etter utbygging

Vassføringene i Storelva generelt vil ikke bli merkbart endret bortsett fra på elvestrekningen mellom inntaksdam og Vatnevatn. Denne elvestrekningen vil mer eller mindre være tørr det meste av året. Flomtapet ca 7,2 mill m3, henholdsvis 11 mill m3/år vil fra tid til annen gi noe vann på denne strekningen.

I Geitvikelv vil overføringen av Nor~dalen føre til sterk reduksjon av vassføringen nedenfor Norddalssætra. I flomperioder vil vassfø­ ringen imidlertid kunne bli som før overføringene ble foretatt.

3.3 Vassveger

3. 3.1 Overføringer

Fra-til Type Lengde · Tverrsnitt m m2

Norddalen- Kvanndalsvatn tunnel 1500 8,0 på grunn av snøfonn innerst i bunnen av Kvanndalsvatn bør tunnel­ påhugget trekkes noe nordover i forhold til det som gir den kort­ este lengde på overføringen. Tunnelpåhugg etableres ca 50 m over vannet på høyde med Norddalssætra bygges en betongdam i Geitvikelva som løfter vannstanden så mye at Langevatn går mot inntak overførings­ tunnel. 3-4

3.3.2 Driftsvassveier

Fra-til Type Lengde Tverrsnitt Falltap m m2 m/100 m 02 Bjørdal Utskiftinger Stålrør/plastrør 1280 1000 - Ol Vatne kote 180- Nedgravd betong- Vatnevatn rØr 1200 1200 0,33

Merknader: Det legges nye tilløpsrør for 02 Bjørdal kraftverk.

3.3.3 Fallhøyder

Kraftverk 01 Vatne 02 Bjørdal

Overvann max/min kote 180,0/180,0 493,50/487,75 Undervann • 87,0/87,0 - Brutto fall, middel (m) 93,0 ca 300 Netto fall, middel (m) 89,0 ca 270

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Teknisk·beskrivelse

Vatne kraftverk tar sikte på å utnytte fallet i Storelva mellom kote 180 og Vatnevatn, ca kote 87, en brutto fallhøyde på ca 93 m.

Prosjektet går i hovedtrekk ut på at det etableres en inntaksdam i Storelva med overløpsterskel på kote 180. Fra inntaksdammen fører en ca 1200 m lang rørledning vannet fram til kraftstasjonen som plasseres i et bygg i dagen ved Vatnevatn. I kraftstasjonen in­ stalleres et horisontalt Francisaggregat med ytelse 2,3 MW ved mak­ simal turbinvassføring qe = 3,0 m3/s.

Utbyggingen er planlagt uten etablering av nye magasiner eller end­ ringer av bestående regulering i Kvanndalsvatn.

Brukstid = 6300 timer, inklusive Norddalen.

Bjørda1 kraftstasjon har en installasjon på 4,3 MW. Pga. stort falltap i tilløpsrørene kan det for tiden ikke tas ut mer enn 3,2 MW som tilsvarer en turbinvassføring på 1,5 m3/s. Brukstid i dag er 4370 timer. Brukstid etter ovf. av Norddalen og nye tilløpsrør blir 6440 timer. 3-5

3.4.2 Manøvrering

Vatne kraftverk tilpasses kjøringen av Bjørdal kraftverk.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen

Produksjonsberegningene er foretatt med Vassdragsdirektoratets simu­ leringsmodell "Flerverk".

Vassdragsdirektoratets simuleringsmodell IIFlerverk" simulerer pro­ duksjonen i to trinn. I trinn I er samtlige kraftverk slått sammen til ett fiktivt kraftverk. Her beregnes totalproduksjonen og man­ øvreringen av magasinene. I trinn 2 beregnes så produksjonen for hvert kraftverk. Programmet bruker vanligvis tilsig-seder på 30 år delt opp i månedmiddel. Tilsiget deles i 3 grupper etter magasin­ prosenten i det aktuelle nedbørfeltet; uregulert tilsig, tilsig til magasin hvor magasinprosenten er mindre enn 70% og tilsig til maga­ sin hvor magasinprosenten er større .enn 70%.

3.4. 4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

Kraftverk · Uten Norddalen Ol Vatne 02 Bjørdal Sum

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2) 28,8 15,8 28,8 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 63,5/13,5 34,8/22,1 63,5/35,6 Magasin (mill m3/%) 11,6/18,3 11,6/33,3 11,6/18,3

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 93 ca 300 ca 393 Midlere energiekvivalent (kWh/m3) 0,212 0,635 0,847 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 2,3 4,3 6,6 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m 3/s) 3,0 2,0 - Brukstid (timer) 5430 4810 5030

3. 0 PRODUKSJON Midlere vinterp. (GWh/år) 6,2 7,7 13,9 Midlere sommerp. (GWh/år) 6,3 13 ,2 19,5 Midlere prod. (GWh/år) 12,5 20,7* 33,2

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl . 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 19,0 6,0 25,0 Utbyggingskostn. (kr/kWh) 1,52 2,22 1,64 Kostnadsklasse IIA III IlB Byggetid (ca år) - - 1,5 * Inkludert dagens produksjon på 18 GWh. 3-6

Kraftverk Med Norddalen Ol Vatne 02 B)ørdal Sum

1..0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2) 36,0 23,0 36,0 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 79,4/16,8 50,7/32,2 79,4/49, 0 Magasin (mill m3/,) 11,6/14,3 11 ,6/22,9 11,6/14,6

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fa11h. (m) 93 ca 300 ca 393 Midlere energiekvivalent (kWh/m3) 0,212 0,635 0,847 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 2,3 4,3 6,6 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 3,0 1,5 4, 5 Brukstid (timer) 6300 5980 6090

3.0 PRODUKSJON Midlere vinterp. (GWh/år) 7,2 11,2 18,4 Midlere somme rp. (GWh/år) 7,3 14,5 21,8 Midlere prod. (GWh/år) 14,5 25,7* 40,2 , 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7' rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 23,6 17,6 41, 2 Utbyggingskostn. (kr/kWh) 1,63 2,29 1,86 Kostnadsklasse IIB III lIB Byggetid (ca år) - - 1,5

* Inkludert dagens produksjon på 18 GWh.

3.5 AnleggSveger - Tipper - Masseuttak - Anlegqskraft - Samband

3.5.1 Anleggsveger

Bilag 3.1

Strekning Lel)gde Nybygg ing/ m opprusting

Atkomst Ol Vatne kr.stasjon 300 opprusting Atkomst inntak 200 .. • 250 nybygging Atkomst tunnelpåhugg ovf. tunnel Norddalen 400r nybygging

Merknad: For atkomst inntak må en bru forsterkes og utbedres. 3-7

3.5.2 Øvrige transportanlegg

Helikoptertransport for bygging av dam ved Norddalsseter.

3.5.3 Tipper - Masseuttak

Bilag 3.1

Det kan bli behov for plassering av overskuddsmasser i forbindelse med nedgraving av tilløpsrørledning og fra gravearbeidene ved dam og kraftstasjon for Vatne kraftverk. Nye massetak forutsettes ikke åpnet. Betongen til byggearbeidene forutsettes tatt fra betongfa­ brikk.

I forbindelse med overføringstunnelen vil det bli etablert en steintipp på ca 25.000 m3 ved påhuggstedet.

3.5.4 Anleggskraft - Samband

AnleggSkraften til stasjonsområdet og til inntakene vil bli tatt fra det lokale 22 kV-nett som går rett forbi området.

Fra dam Kvanndalsvatn og fram til påhugg overføringstunnel må det bygges en ca 4km lang anleggslinje 22 kV.

Telefon knyttes til de lokale telenettet.

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Ingen terskler foreslås bygget.

3.6.2 Landskapspleie

Tipper planeres og eventuelt tilsåes. Terrenget over nedgravd rør planeres og tilsåes.

3.6.3 Restriksjoner

Det er ikke forutsatt slipping av minstevassføring i Storelva mel­ lom inntak og. utløp eller i Geitvikelva.

3.7 Innpassing i produksjonssystemet

Kraften vil i stasjonen bli transformert opp til 22 kV og ført inn på eksisterende 22 kV-linje ca 700 m fra kraftstasjonen. 3-8

3.8 Kostnader pr 1.1.82 (7% rente i byggetiden)

3.8.1

Millioner kroner Ol Vatne 02 Bjørdal Overføring kraftverk kraftverk Norddalen l. Reguleringsanlegg - - - 2. Overføringsanlegg - - 8,0 3. Dr iftsvassveger 4,2 4,5 - 4. Kraftstasjon-bygn.mess. 1,5 - - 5. Kraftstasjon-mask.elekt. 7,0 - - 6. Transportanl.Anleggskr. 0,3 0,2 3,0 7. BOliger-Verksteder 1,2 - 1,5 8. Terskler-Landskapspleie 0,2 - 0,2 9. Uforutsett 0,7 0,2 0,6 10. Investeringsavgift 1,5 0,5 1,3 Il. Planlegging-Administr. 0,8 0,3 0,7 12. Erstatninger (erverv. ) 0,6 - 0,4 13. Finansieringsutgifter 1,0 0,3 0,5

Sum utbygg ingskostnader 19,0 6,0 16,2

Kostnad sklasse IIA II! III kr/kWh 1,52 2,22 2,31

Beregnet etter midlere årlig produksjon.

1616o/HH VU-PROSJEKTTEGNINGER - Karttegn. SYMBOL TEKST EKSEMPEL Ulb Kraftverk O Nr., navn, maks. ytelse • 04 GRAVFOSS 28.6 (18.6) • I MW m/lde;j:al. For Pumpekr aftverk e. CD pumpekraltve k: Turbln- .. 02 JUKLA (35.0/35.0) ytelae/pumpeytelae. Pumpe O O 14 ST0LSDAL 4.0 • Utbygd ytelse lperenles . Navn, mllga.lnvolum Regulert vatn I mlll.m3 m. 1 dnlmal, EIAVATN 11.0 (6.0) HRV-LRV.Utbygd ~ 139.0-134.0 (139.0-131.5) Kontur ,om ved HRV magaalnvolum og • HRV-LRV I parentes. Uregulert vatn ® (0_._° .~e~ 1 Navn, are.1 I km 2 I /TVERRANA' ". NedbGlrfelt 3 . ",,-,. ~ . ..I midlere Anal/lap I mlll.m • "1.9/4.2 .J .---. ..",...... "" Vassveg med ø..- eksisterende veg Inntakapunkt C!J----- ::: ======:;:;;: planlagt vElg l eksisterende kraftlinja NordplI, målestokk. -t--t--t--r- planlagt kraftlinje Detaljer til hjelp ved stedfestIng taubane Inntegnes med atandard karttegn. '---' dam ~ tipp (

.~ .Jr- ~

•/ ./ ~1!-r----~~__ __j •

,:~~~~f::: ~;... , - ,-.,-'­

BiI~g 3.1

1 2 3Km 4 - l

4 VERKNADER AV EVENTUELL UTBYGGING

4.0 Verknader på naturmiljØet

4.0.1 Arealkonsekvensar

Utbyggingsplanen omfatter bygging av ca. 4,25 km an­ le~gsvegar og sprenging av ca. 1,5 km tunnel. Massane fra tunnelarbeidet blir deponert i tipp ved påhoggstaden.

Det vil gå med 50-55 da til tipp og vegarbeid. I til­ legg kjem areal til kraftstasjon og ca. 0,7 km kraft­ linje (jfr. kap. 4.8.1 og 5.1).

VassfØringa i Storelva vil ikkje bli vesentleg endra med unntak av elvestrekninga mellom inntaksdammen nedanfor BjØrdalstjØnna og Vatnevatnet. Denne elvestrekninga vil bli nær tØrrlagd det meste av året, men vil kunne få relativt stor vassfØring i samband med flaumar.

Utbygginga vil gi sterkt redusert vassfØring i Geitvik­ elva nedanfor Norddalsætra. Etter overfØring til Kvann­ dalsvatnet utgjer restnedbØrsfeltet ca. 37% av den delen av feltet som i dag har aVlØpt.il Austefjorden. Vass­ fØringa vil avta oppover i elva, og elvestrekninga rett nedanfor Norddalsætra vil i periodar bli nær tØrrlagd. Flaumar vil kunne opptre som t~dlegare. frabell som viser nedslagsfelt fØr og etter regulering/ overfØring under fØresetnad av at alt vatn etter over­ fØringa av Geitvikelva går til Storelva. 4 - 2

fØr noko etter over- etter over- over- fØring av fØring av fØring Helvetes- Hel vetesclalen frå Geit- dalen pluss Norddalen vikvass- ca. km 2 ca. km 2 (ca. %) draget ca. km2

GeitviJ<:elva (Volda) 15,5 11,5 4,3 (27,7)

Storelva ved utlØp frå Kvanndalsvatn 11,8 15,8 23,0 (194,9)

Storelva ved utlØp til Vatnevatnet 28,1 32,1 39,3 (139,9)

Storelva fØr sam- lØpet med elva frå Follestaddal 56,9 60,9 68,1 (119,7)

Storelva etter sam- lØpet med elva frå Follestaddal

Storelva ved sjØen 158,0 162,0 169,2 (107,1)

Is

Ved tunnelutlØpet i Kvanndalsvatn blir det en liten råk. Mellom BjØrdal kraftverk og inntaket til Vatne kraftverk vil Storelva gå åpen som i dag, men nedenfor inntaket vil elva være omtrent tØrr om vinteren. Det dannes der­ for ikke noe sammenhengende isdekke, bare på eventuelle kulper vil det bli is.

Råka ved Storelvas innlØp i Vatnevatn blir litt stØrre enn dagens råk på grunn av hØyere vanntemperatur og Økt slukeevne i BjØrdal kraftverk.

Ellers i vassdraget ventes ikke endringer i isforholdene.

Vasstemperatur

I Geitvikelva nedenfor inntaksdammen vil det J<:unne bli litt hØyere vanntemperatur i perioden mai-juli fordi mye av smeltevannet fØres bort. Resten av året ventes ingen endringer av noen betydning.

I Storelva vil den tØrrlagte strekningen ovenfor Vatne­ vatn bare få vassfØring i ~~i~oder med overlØp. I slike perioder endres ikke vanntemperaturen. 4 - 3

AvlØpsvannet fra Vatne kraftverk vil bli litt kaldere om sorruneren og litt varmere om vinteren enn det Storelva i dag holder ved innlØpet til Vatnevatn, men endringene blir mindre enn O,50 C. Andre endringer av vann­ temperaturen ventes ikke.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

TØrrlegging av elvestrekninga Øst for Vatnevatnet vil gripe inn i eit produktivt vassdrag, men inngrepet får neppe store fØlger for andre deler av vassdraget enn den delen der elva blir lagt i rØr.

Ytterligere overfØring av vann fra Geitvikvassdraget vil fØre til sterk reduksjon i vassfØringa, og vil kunne innvirke på plante- og dyreliv inntil elva. Dette inn­ grepet vil berØre et viktig område for sårbare rovfugler.

Ingen.

Dersom overfØringa frå Geitvikelva kuttes ut vil konse­ kvensane for natur faglige interesser bli vesentlig redu­ sert.

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

4.2.1 ~e~d~e~d~i~g_o~ ~æ~s~i!t_p~v~r~a_o~r~d~r Kraftstasjonen og utslippet fra denne korruner nær ene badeplassen i Vatnevatnet. Dette vil kunne gjØre plassen langt mindre egna særlig dersom inngrepene blir skjemmende.

I Geitvikelva vil inngrepet være stØrst like ved Nordalssetra som i dag fungerer som hytter. Her vil bygging av inntaksdammen og tØrrlegging av elva i Øvre del være skjemmende.

Ingen. 4 - 4

Dersom inngrepet i Geitvikelva blir kutta ut, vil dette redusere de negative virkningene for friluftslivet.

4.3 Vilt og jakt (kartbilag 4)

4.3.1 ~æ~s~ilt_b~r~r~e_o~r~d~r OverfØring av Øvre del av Geitvikelva (Norddalen og Langavatn) forutsetter bygging av vei nord for Kvann­ dalsvatnet, som er et godt lirypeområde, men synes bort­ sett fra det ikke å komme i noen særlig konflikt med viltinteressene. Kvanndalsvatnet blir ikke ytterligere regulert, og dersom rørgaten ned til 02 BjØrdal graves ned, venter en heller ikke konflikter for viltet ved opprustning av dette kraftverket. Det nye Ol Vatne kraftverk tenkes plassert i dagen og rørgaten ned til stasjonen er tenkt nedgravet, derfor venter en heller ikke her særlig store negative konsekvenser av dette. Storelva på strekningen mellom BjØrdal og Vatne er imidlertid viktig som trekk- og overvintringsområde for sangsvane og ender. TØrrleg~ing av strekningen mellom inntaksdam og Vatnevan vil fa meget store negative konsekvenser for overvintrende vannfugl. Oter har til­ hold på samme strekning, og vil bli meget sterkt skade­ lidende.

4.3.2 ~e~d~e~d~i~g_f~r_o~r!d~t Området vil tape ytterligere i representativitets- og referanseverdi. Produksjon av vann- og våtmarksarter ventes å avta, bortsett fra dette venter en ingen særlig reduksjon i produksjon og bruksverdi.

4.4 Ferskvannsfisk og fiske (kartbilag 5)

Bygging av Vatne kraftverk vil fØre til vesentlig redu­ sert vannfØring i Storelva nedenfor inntaket til Vatne kraftverk ved BjØrdalstjØnna. Elvestrekningen er trolig det viktigste gyteområde for aure i Vatnevatnet og strekningen er laksefØrende. En eventuell utbygging vil komme i konflikt med disse verdiene.

Oppdemming av Norddalen og overfØring av Geitvikelva vil i stor grad tØrrlegge denne, ~onsekvensene for fisk og fiskeinteressene ved decte alternativet blir små. Bygging av ny rørgate i BjØrdal kraftverk har ingen konsekvenser for fisk og fiskeinteresser. 4 - 5

Slipp av minstevannfØring og bygging av terskler i deler av Storelva nedenfor inntaket til Vatne kraftverk bØr inngå i utbyggingsplanen. Redusert rekruttering av aure i Vatnevatn må kompenseres ved utsetting.

ørstavassdragets representativitet og referanseverdi vil bli redusert ved bygging av Vatne kraftverk og over­ fØring av Geitvikelva. Rekrutteringen av aure i Vatne­ vatn kan bli skadelidende ved tØrrlegging av nedre del av Storelva. Artsbalansen kan bli forskjØvet til fordel for rØye. Laksefisket ventes ikke å bli vesentlig på• virket da den tØrrlagte del av Storelva utgjØr lite av ørstavassdragets totale verdi som laksevassdrag. En utbygging antas å ha middels negative konsekvenser for alle de vurderte verdier.

4.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

4.5.1 ~o~f!i~t~m~å~e_o~ Eo~i~i~e_v~r~n~d~r_a~ ~t~y~gin~a I dag blir 4,0 km 2 av nedslagsfeltet til Geitvikelva overfØrt til Kvanndalsvatnet. Den ~lana som no ligg fØre medfØrer at ytterlegare 7,2 km av nedslagsfeltet blir overfØrt -til Kvanndalsvatnet • E-tter overfØring av Norddalen blir det igjen 4,3 km 2 av nedslagsfeltet til Geitvikelva, og dette utgjer ca. 37% av den delen av nedslagsfeltet til Geitvikelva som i dag renn til Auste­ fjorden. Sidan det er dei hØgastliggjande delane av feltet som blir overfØrt til Kvanndalsvatnet, blir reduksjonen i vassfØringa om sommaren endra stØrre. Det er usikkert som vassfØringa vil dekke behovet til sand­ taket ved Geitvik, etter ei overfØring av Norddalen.

4.5.2 ~o~p~n~a~j~n~til~a~ Ved overfØring av Norddalen til Kvanndalsvatnet, må sandtaket ved Geitvik sikrast vassforsyning. Dette kan truleg skje anten ved å oppretthalde ei tilstrekkeleg vassfØring i elva, eller ved å bygge eit utjamnings­ basseng.

4.5.3 ~e~die~d~i~g_a~ ~m~å~e~ Geitvikelva vil få redusert verdi som drikkevasskjelde ved ei utbygging, medan Kvanndalsvatnet framleis vil vere aktuell som framtidig drikkevasskjelde. 4 - 6

4.5.4 Behov for vida re arbeid

Vassbehovet ved sandtaket ved Geitvik og behovet for eventuelle kompensasjonstiltak i samband med dette bØr utgreiast nærare.

4.6 Vern mot forureining (kartbilag 7)

VassfØringa i Kvanndalselva vil bli sterkt redusert på enkelte strekningar. Strekninga frå Kvanndalsvatnet til utlØpet frå BjØrdal kraftverk vil bli omtrent tØrrlagt i lange periodar, noko den også er i dag som fØlgje av eksisterande regulering. Strekninga frå inntaket til Vatne kraftverk og ned til Vatnevatnet vil også bli om­ trent tØrrlagt i lange periodar. på begge desse strek­ ningane kan det bli betyde leg vassfØring i samband med flaumar. på strekninga mellom BjØrdal kraftverk og inntaket til Vatne kraftverk vil vassfØringa bli redusert når det er driftsstans ved BjØrdal kraftverk. Elles vil vass­ fØringa i periodar bli stØrre enn normalt.

Det kan bli noko skadeverknadar ved auka til groing i heile Kvanndalselva på grunn av vassdragsreguleringa.

Det bØr oppretthaldast ei rimeleg minstevassfØring i Kvanndalselva for å hindre tilgroing. Flaumar vil deri­ mot opptre omtrent som tidlegare på strekninga nedanfor BjØrdal, og sikre nØdvendig oppreinsking i elva.

Både Kvanndalselva og Geitvikelva vil få redusert verdi som resipient ved ei utbygging.

4.6.4 Behov for vidare arbeid Behovet for å fastsette krav til minstevassfØring i Kvanndalselva bØr undersØkast nærare. 4 - 7

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

I forbindelse med prosjektet "10 års vernede vassdrag" ble det gjort arkeologiske registreringer og etnologiske befaringer i deler av ørstavassdraget. Det meste av undersØkelsene ble gjort i utmarka. I forbindelse med konsesjonssØknad gjorde Historisk Museum, Begen, arkeo­ logiske undersØkelser i 1983. Ellers bygger vurderingen på opplysninger fra kjentfolk.

4.7.2 Konfliktområder

Inntak og dam ved Norddalssætra samt anleggsvei og tipp ved Kvanndalsvatn vil kunne Ødelegge kulturminner. I forbindelse med Vatne kraftverk, kan anleggsvei, inn­ taksdam og nedgraving av rØrgate med tipp muligens be­ rØre kulturminner. Kraftstasjonen og kraftlinjen be­ rØrer et område med fast gårdsbosetning hvor det er kulturminner, bl.a. en gravrØys. Størst skade vil opp­ stå ved at deler av Storelva blir mer eller mindre tØrr• lagt, viktige vasstilknyttede kulturminner vil dermed falle ut av sin sammenheng. Også redusert vassfØring i Geitvikelva kan berØre kulturminner med visuell/funk­ sjonell tilknytning til elva. Alt i alt vil inngrepene fØre til at kulturlandskapet blir forringet.

Redusert kunnskapsverdi og stor reduksjon av opplevel­ sesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner kan bli Øde• lagt og kulturlandskapet blir forringet. Viktige vass­ tilknyttede kulturminner vil falle ut av sin sammenheng.

Det er behov for systematiske regis·treringer når det gjelder nyere tids kulturminner.

4.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 9)

4.8.1 Arealkonsekvensar

ørsta kommune:

Areal til nybygging av vegar ca. 40 da Areal til steintopp ca. 10-15 da 4 - 8

I tillegg kjem areal til Ol Vatne kraftstasjon.

Det blir ikkje neddemming av areal. Ny rørgate til Vatne kraftverk blir nedgravd. Volda kommune: Noko neddemmingjforsumping av areal ved overfØringstunnelen i Norddalen. Desse areala er ikkje boniterte.

4.8.2 Konfliktområder

ørsta kommune:

Endringar i grunnvass-stand langs delar av Storelva vil truleg ikkje fØre til redusert planteproduksjon. Etter planen vil vassfØringa i Storelva ikkje bli merkbart endra bortsett frå elvestrekninga mellom inntaksdammen og Vatnevatnet. Vass-standsforholda i heile vassdraget må ikkje fØre til at dreneringsforholda på areala langs vassdraget blir forverra. (Blant anna i Amdalen er dreneringsforholda vanskelege.)

Den sjØlvgjerdeeffekten som Storelva har frå Vatnevatnet og oppover (mot inntaket) vil falle vekk.

Eksakt plassering av Ol Vatne kraftverk går ikkje fram av kart~t, men bygninga med tilkomst kan kome noko i konflikt med landbruksinteressene (beiteareal i dag).

Gardsbruka har drikkevatnanlegg i dei områda rørgata til Vatne kraftstasjon blir gravd ned.

Isen på Vatnevatnet blir i periodar nytta til transport av tØmmer. Dersom denne transportmåten fell vekk, blir skogsvegbygging aktuelt.

Volda k.ommune:

SjØlvgjerdeeffekten vil falle vekk for nedre del av Geitvikelva (frå sjØen til midt mellom Litledalssætra og Norddalssætra).

Vatn frå Geitvikelva blir i dag nytta til sandvasking i grustaket. I tØrre periodar kan det bli for lite vatn til dette.

4.8.3 ~o~p~n~a~j~n~til~a~ Kraftstasjonen Ol Vatne må plasserast slik at den blir minst mogleg til ulempe for landbruksinteressene. - Plassering av stolpar på ny kraftlinje må skje i sam­ råd med grunneigararjlandbr~~setat. Ny s\:ngsveg dersom V6.tnevatnet ikkje lenger kan nyttast til transport. 4 - 9

- Utforming av inntak/demming ved overfØrt nedslagsf2Lt og regulering av Kvanndalsvatn må vere slik at flaum­ vassfØringane ikkje blir auka i Storelva. - Ledningstraseen til Vatne kraftstasjon må ligge s~ djupt at den ikkje hindrar jord- og skogbruksdrift. - Dreneringsforholda på areal langs rørgata og langs heile vassdraget må ikkje bli forringa ved ei ut­ bygging. Dreneringssystem som blir kutta må koplast til ~~gen smaleleidning. - Steintipp ved Kvanndalsvatn må ikkje bli til stengsel for ferdsel langs vatnet. - Vassdraget må haldast ope og sikrast slik at det kan tole maksimalt overlØp frå Kvanndalsvatn. - Erstatning av tapt sjØlvgjerde i Geitvikelva og Storelva. - Sikre vatn til drikkevassforsyning og til alle land­ bruksinteresser. - Sikre nØdvendig vatn til sandvasking/drift av sand­ taket i Geitvika. - Oppretting av næringsfond.

Det er ikkje rekna med at inngrepa etter kap. 3 vil føre til sær lege negative verdiendringar for jord- og skog­ bruksinteressene.

4.9 Reindrift

Reindriftsinteresser er ikkje berØrt.

4.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Tiltak~~ medfØrer tilfØrt nedslagsfelt på 11,2 km 2 . Ved stasjonen i BjØrdal utgjør dette ca. 100% økning, og ved stasjonen i Vatne utgjør dette ca. 45% Økning.

Økning av slike dirnensjoner, vil neppe gå sporlØst hen. Selv med et meget restriktivt kjØrereglement, må en regne med vesentlig større fare for flom, noe forbygnings- og senkingstiltakene ikke er dimensjonert for.

4.11 Transport

Transportinteresser vil ikkje bli berØrt. 4 - 10

4.12 Regional økonomi

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangs­ punkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks . forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggings søknader vi,l en derfor kunne komme fram til resultater som' avviker fra de som her er gjengitt . Hvor stor usikkerheten er ka~ vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av r iktig størr~lsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag pr.Qsjektene imellom,.

Angående data om befOlkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Sysselsetting ved anlegget

Byggetid for anlegget er 'antatt å være 2 år . Behovet for arbeids­ kraft vil utgjøre ca . 40 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tabell 1 . Fordeling av arbeidsoperasj~ner på års~erk, faser i anleggs­ perioden og prognose for gjennomsnitts sysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. O 2 J 4 Anl. år

Dammer o Kraftst. ,rørgater m. v. 10 Tunneler 18 Veger, brakkeleir m.v .. 4

Antall Gjennomsn. sysselsetting over året årsverk 1 2 J 4 5

Anleggsarbeidere 32 16 16 O O O Brakkepersonale* J 1 2 O O O Funksjonærer* 5 2 3 O O O

Sum 40 20 20 O O O

* 10Z av anleggs styrke for brakkeperson: l l, 151 for ftlnksjonærer

figuren er vist hvorda~ de enkelte arbeidsoperasjoner kan passe s inn i anleggsperiodens lengde ,sammen med prognose for gjennom­ snittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil d~t være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. 4 - Il

Anleggsarbeidere og brakkepersonell

Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt:

- 60 prosent av anleggs styrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 30 prosent av tunnelarbeidere -100 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgJøre ca. 0.5 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Tabell 2. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale rekr. Z 2 3 4 5

Brakkepersonale 100. 1 2 o O o Anleggsarbeidere ::I 5. 6 5 O O [I

Sum 7 7 O O o

AnSlagsvis vil 1-3 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie.

Funksjonærer

De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 40 prosent av disse flytter med sin famiJ.ie til regionen i skattemessig forstand.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

Il. !Inder anleggsperioden

RingvirknIngene pl regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeids- plass bllr 0.15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 2 arbeidsplasser pr. år. 4 - 12

B. Etter anleggsperiodens slutt størstedelen av denne virkningen vil være aV midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er si lite og anleggstida sl kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpuls'en fra anlegget til var-i!) etablering.

4.12.4 fOLd~ling Åv_r~gional LekrgtleLing_og ÅvleQei ~y~sgl~elting Qå_kQmmunene

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsomrldet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anegget, anslått denne fordelingen.

Tabell 3. Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting mellom kommunene

Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år l-ford. 2 3 4 5

ørsta 35. 4 4 o o O Øvrige kommuner 65. 8 8 O O O

Sum 100. 1 2 12 o o o

Beregnet befolkningsutvikling etter StatistiSk Sentralbyrås fram­ skrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være Irsak til store avvik fra dette.

A. Under anleggsperioden

Anleggsvarer

Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 2.0 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år aVhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer

For regionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer pl ca. 0.5 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra Ir til Ir aVhengig av anleggsaktivitet. 4 - 13

B. Etter ~nleggsperiodens slutt

~it uasJonen vil være omtrent som beskrevpt under ~.12.J punkt U.

A. Under anleggsperioden

Inntektsskatt

Oe kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år. avhenglg av anle9gsa ktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi c a. 0.1 mill. kroner i skatteinntekter pr. år ov er 2 år.

B. Et ter anleggsperiodens slutt

Inntekts ' , formues- og eiendomsskatt fra kraftanl egget. Anleggets bruttoformue e r beregnet til ca. 32.1 mill. kroner. Nedslags f eltet ligger i ørsta og Vo l da kommuner, og de årlige skatteinn tekter for disse kommunene vil samlet utgjøre:

formues ka tt fra kraflanl. O. 2 mill. k, . p, . Inntektsskatt f ra kraftanl. O. l mill. kL PL "le Eventuell eiendom sskatt O. l - O . 2 mill. kL p, . le

~ ._ -~------Sum skatteinntekter 0.4 - 0.5 mi l l . kr. pr . å r

NærinGsfond

KonsesJonsavgift er ikke beregnet . Mak s imal avgiftssats er. ifølge regelverket, satt til kr. 10, · pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vi l normalt utgjøre 15- 20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten · ska tter og kon sesjonsavgifter kan det gj0re s avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt et t er de b~hov som er tilstede 09 den fan tasi kommunen ka n vise i s ine krav.

Tradisjonelt opprettes det fo nd beregnet p~ tilskudd til næri ng s ­ drivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til ny d yrking , vanningsanlegg Q.S.V . Etterhvert har det ogs å blitt almin ­ nelig a lage industri fond ell e r bare næringSfond. Oette kan bidra til 3 Skaffe ny vi rksom het til dis triktet. 5 - l

5 OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplanen

Det er i dag eit eks;st~rande kraftverk i Storelva, BjØrdal kraftverk, som utnyttar fallet mellom Kvanndals­ vatnet og BjØrdal. Den planlagde utbygginga omfattar bygging av eit nytt kraftverk lengre nede i Storelva. Ved Vatnevatnet er det planlagt eit kraftverk som ut­ nyttar fallet mellom eit inntak nedanfor BjØrdalstjØnna og Vatnevatnet. For å gi auka tillØp til begge stasjonane er det vidare planla9t å overfØre eit felt med Norddalen og Langevatnet fra Geitvikelva til Kvann­ dalsvatnet ved bygging av ein betongdam ved Norddalsætra og sprenging av ca. 1,5 km tunnel med utslag i Kvann­ dalsvatnet. For å gi auka produksjon er det også rekna med utskifting av eksisterande tillØpsrØr for BjØrdal kraftverk. Eksisterande rØr har liten dimensjon og gir stort falltap/flaumtap. Det er ikkje rekna med etab­ lering av nye magasin, og utbygginga medfØrer heller ikkje behov for ny installasjon i BjØrdal kraftstasjon.

Ved full utbygging, d.v.s. overfØring av Norddalen og ny rørgate for BjØrdal kraftverk, er kraftproduksjonen for BjØrdal kraftverk rekna til ca. 25,7 GWh/år. Vatne kraftstajon som er tenkt plassert i dagen ved Vatne­ vatnet, nyttar eit midlere brutto fall på ca. 93 m mellom Vatnevatnet og inntaket i Storelva nedanfor BjØrdalstjØnna. Stasjonen vil få ein installasjon på 2,3 MW med slukevne 3,0 m3 /s. Midlere kraftproduksjon er rekna til ca. 14,5 GWh/år.

Midlere samla kraftproduksjon ved full utbygging er rekna til ca. 40,2 GWh/år fordelt med ca. 46% om vinteren og ca. 54% om sommaren.

Kostnaden for full utbygging er rekna til kr 1,86 pr. k~.

5.1 Konsekvensar av eventuell utbygging

VassfØringa i Storelva vil ikkje bli vesentleg endra med unntak av elvestrekninga mellom inntaksdammen nedanfor BjØrdalstjØnna og Vatnevatnet. Denne elvestrekninga vil bli nær tØrrlagd det meste av året. Den naturlege vass­ fØringa i Geitvikelva vil bli sterkt redusert ved den planlagde overfØringa til Kvanndalsvatnet. 5 - 2

Prosjektet gir bare små endringer i is- og vanntempera­ turforholdene. Det viktigste antas å være litt varmere sommervann i Geitvikelva og en litt større rRk i Vatne­ vatn utenfor Storelvas innlØp.

Klima

Ikkje merkbare lokale klimaendringar, utanom i og like ved sjØlve elveleiet i dei delane av Storelva og Geitvikelva som får redusert vassfØring.

Naturvern (kartbilag 2)

Utbygging vil bety ein ytterlegare belastning i to vass­ drag som er berØrte av tidlegare kraftutbygging. ørsta­ vassdraget er produktivt og elva vil bli tØrrlagt omlag 1,5 km. Geitvikelva vil få sterkt redusert vassfØring og eit myrområde blir lagt under vatn. Dette grip inn i eit område av betydning for sårbare/truga rovfuglar.

Kraftstasjonen og utslippet fra denne vil kunne kome i konflikt med ein mykje brukt badeplass i Vatnevatnet. Inngrepa i Geitvikelva vil vere skjemmande i den mest sentrale delen for friluftslivet i Geitvikvassdraget, nemlig nær Nordalssetra.

Området har stor verdi som viltområde, både som produk­ sjonsområde for vilt og som jaktområde. En eventuell utbygging etter de foreliggende planer vil redusere om­ rådets representativitets- og referanseverdi. Produk­ sjon av vann- og våtmarksfugl ventes å bli redusert, mens produksjon av andre grupper av vilt vil endres i særlig grad. Bruksverdien vil neppe bli redusert. En eventuell utbygging av Vatne kraftverk, med tØrrlegging av Storelva vil gi meget store negative konsekvenser for oterstammen og overvintrende sangsvane og ender, da det tØrrlagte området er av den mest utnyttede del av elva. OverfØring av Norddalen/Langavatn vil kreve bygging av vei langs nordsida av Kvanndalsvatn, dette kommer i noen grad i konflikt med lirypas utnyttelse av dette området. 5 - 3

ørstavassdragets representativitets- og referanseverdi er redusert av menneskelige inngrep, men vassdraget har mange kjennetegn for smålakselver på Sunnmøre. Produk­ sjonen av laks er svært stc~ og bestandene av aure og røye i Vatnevatn er yod. Aurebestanden i Kvanndalsvatn er noe mindre. Almenhetens tilgang til både laks- og innlandsfiske er god og bruksverdien er svært stor. En utbygging av Vatne kraftverk vil tØrrlegge en del av Storelva og gi reduserte gytemuligheter for auren i Vatnevatn.

Eit sandtak ved Geitvik vil bli berØrt ved ei overfØring av Norddalen til Kvanndalsvatnet. Vassforsyninga kan truleg sikrast ved å bygge eit utjamningsbasseng.

Samanlikna med dagens situasjon vil vassfØringa i nederste del av Kvanndalselva bli sterkt redusert, medan vassfØringa i den Øverste delen er redusert på grunn av tidlegare utbygging. Den nye reguleringa kan fØre til noko auka tilgroing i Kvanndalselva.

Området har kulturminner som kan belyse bosetning og utmarksbruk tilbake til jerJ.lalderen og middelalderen. Det er registrert en gravrØYs og en mulig ØdestØl, eldre gårds- og stØlsbebyggelse. Særlig interessante er den vassdrevne s~ga, kverna og en steinbro. I nærliggende områder er det gjort funn fra eldre og yngre steinalder. Kulturminner kan bli Ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet slik at kulturminner faller ut av sin sammen­ heng.

Omlag 1/3 av jordbruksarealet og jordbruksproduksjonen i ørsta ':ommune ligg i nedslagsfeltet til ørstavassdraget. Produktivt skogareal er ca. 26.000 da.

Utbygging etter kap. 3 vil ikkje fØre til neddemming av areal i ørsta kommune. I Volda kommune vil eit mindre areal i Norddalen bli neddemt/forsumpa. Areal til Vatne kraftstasjon kan kome i konflikt med landbruks­ interessene. Det same gjeld kraftlinje (0,7 km) frå Vatne kraftstasjon. Dreneringsforholda for areala langs Storelva må ikkje bli forringa. Det er lite truleg at 5 - 4

elldra (]runnvClss-!Stand langs Storelva og Geitvikelvd vj~ t fØre t~l redusert planteproduksjon. SjØlvgjerde• funksjonen i delar av Storelva og nedre del av Geitvik­ elva vil bli redusert eller falle vekk. Verdiendringa for landbruksinteressene ved ei utbygging synest å vere liten dersom kompensasjonstiltak blir gjennomfØrde.

Reindrift

Det knyter seg ikl

Negativ innvirkning om ikke magasineffekten Økes vesent­ lig.

Det er ikkje registrert transportinteresser knytt til vatn og vassdrag i området.

~e.9.i~n~I_Ø~o~o~i En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virk­ ning f~r den regionale Økonomien. Dette gjelder også for ør~ta kommune. I inntekts-, formue- og eiendoms­ skatt fra kraftanlegget kan en regne med at ørsta og Volda får mellom 0,4 og 0,5 mill. kr pr. år. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra l

Alternativ: Overf. Norddalen Vassdrag. 395 Kvannda l sel vCl 395 02 Bjørdal Fylke: Romsdal Kommunar: ørsta

Maks. yting IMW): 6,6 SDesifikk kostnad Ikr./kWh): 1,86

Kostnadsklasse: I lB

Brukerinteresse/ tema l Verdien til 2 Førebeise 3 Oata­ 4 Merknadar området før konsekvensar grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern ** Små neg. B-D Friluftsliv *** IUddels neg. B Vil! *** Store neg. B

Fisk *** Middels B Vassforsyning c Vern mot ureining c

Kulturminnevern B Jord- og skogbruk c

Reindrift Ingen intro

Flaum- og erosjonssikring B

Transport Ingen intro

Is og vasstemperatur ------B Klima C-B

Regionaløkonomi Under utbyggingsperioden på 2 år kan ca. 6 personar frå Ørsta og regionen bli sysselsette ved anlegget. 1 varig arbeidsplass. ørsta og Volda kommunar kan rekne med ca. 0,45 mill. kr pr. år i auka skatteinntekter. Dersom dei statlege overfØringane samstundes blir redusert vil nettoeffekten for bli då . inntekter frå konsesjonsavgifter og

1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdienl K/assifiseringsnøkkel: bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei ... Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. Middels verdi Liten/ ingen verdi

2 ForebeIse konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er føre beise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Følgjande klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER SV ÆRT NEGATIVe SVÆR T STORe s r ·J I1E MIDDELS SMÅ KONSEKVENSAR SMA MIDDELS STORE STOR E ~ ____~I ______L ______L ______~ ______~ ) ______L ______L____ ~ • NEGATIVE KONSEKVENSAR POSITIVE KONSEKVENSAR •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Føl9Jande klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillande. 6 - l

6 OM KONSES,JONSBEHANDLINGEN AV VATNE KRAf:o"rVEi~K

6.1 SØknaden

Ørstad Elverk har i sØknad datert 21.06.83 sØkt om t.il­ latelse etter vassdragsloven til å bygge Vatne Kraftverk og ekspropriere nØdvendig grunn og rettigheter. Det sØ~es også om tillatelse til overfØring av nedbØrsfelt og erverv av fallrettigheter.

6.2 Forskjeller mellom prosjektutformingen i konse­ sjonssØknaden og SP-prosjektet

Det konsesjonssØkte prosjektet er sammenfallende med prosjektet som er vurdert i Samlet Plan, jfr. kapitlene 3 og 5 i vassdragsrapporten.

6.3 Status i konsesjonsbehandlingen

SØknaden ble sendt på hØring av Vassdragsdirektoratet 29.02.84. Frist for å avgi uttalelse er satt til 01.07.84.

Hovedstyret i NVE har ikke behandlet saken.

6.4 Innkomne uttalelser

Det har forelØpig ikke kommet inn uttalelser til sØknaden.

\ \. 7 - l

7 FAGLEGE BIDRAGSYTARAR

Fagrapport/fagleg bidrag om Utarbeidd av

Is og vasstemperatur Statshydrolog Arve M. Tvede NVE, Iskontoret, Oslo 1983

Klima Fagsjef BjØrn Aune DNMI, Oslo 1983

Naturvern Cand. real. Ketil Valde MiljØvernavdelinga, Molde 1984

Friluftsliv Cand. real. Ketil Valde MiljØvernavdelinga, Molde 1984

Vilt og jakt Fagkonsulent Lars LØfaldli DVF-RU, Trondheim 1984

Ferskvassfisk og Fagkonsulent BjØrn Ove Johnsen flske DVF-RU, Trondheim 1984

Vassforsyning og Avd.ing. Ola Halle Vern mot forureining MiljØvernavdelinga, Molde 1984 Kulturminnevern Prosjektleiar Anne Berit ø. Borchgrevink MiljØverndepartementet, Oslo 1984 Fagkonsulent Lil Gustafson DKNVS-Museet, Trondheim 1984

Jord- og skogbruk Fylkesagronom Byrge Fitje Fylkeslandbrukskontoret, Molde 1984

Flaurn- og erosjons­ Overing. Helge Bydal sikring NVE, Forbygningsavd., FØrde 1984

Regional Økonomi Kons. Tore Berg M & R Fylkeskomrn., Planavd. 1984 ASPLAN A/S, Oslo 1984

Utbyggingsplanane NVE-VU Oslo 1984 (

.'

I, '; -

' ...... I -'" ~i'·' < l, ., -+ , , , o .... " .i r r,:r -;.&- --~ ;)\~

TEGNFORKLARING ""'n",Q .""....,."' ...... ,." ...... AL ---, ...... " -- BOSETT'NGS$'RKlER; .HKn' .....' " .,...,...,. o /tY.H"'UI .... n'.. .." .. _" SON'. O ".~. Ol .... ""'''" "". "'E" ...., ••""""",,,,,,,,,,, ", ...... '''0 1/ ..., .... u . ..."""' .. / \~-+- - I"lc) -I/ :

TEGNFORKLARING Ul."'''_ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,.. . c ..... ' '''' .,_"" 'o. .., ..""' • • , SolO ...... ".,. 0< ''''''''''''N More og Romsdal: VATNE .... "" ...... ,,"'- ~ ..c ...... , ...... '-AG, 395 KVANNDALSELVA • TEMANAVN: D .... ,,,."""" ...... ,... , 710-708 OIod , ." U. 12 •• III TEGNFORKLARING O MIlA OI! ~ OI! ~ VfUNIllG KONfllOCT KA N Ekl : A'llTl 11111 @ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Of'I'STA MARKEIIU'UD ...0 1 \IJl1J Møre og Romsdal: VATNE NP .... """' , FORE~O .. ST: ® ...... ,.. ...0<...... 395 KVANNDALSELVA NR NU""...... Z TEMANAVN: illIlllll "~ .. _" .. lOt"... " "011000 I ::::~~~",. .AlUO_H' --.0.,. .. NM G • , ,,- @ " O.A H'''.'''''", LV i ...... """ ..... , , ...... N ___"'" NATURVERN .... "" ...... ' ..... , ... p, "'- ,- ... ,.... "" ... ..,...... B @ ,."...... ,... - , "",-- -"--'-'""". .". ...""' .. D' 0, ....''''''''050'''' '10."" L ,...... _-2 1I0H'.,...... ""'" TO. ",.'''''''''.,.,....,..",...... , ....., ...... N' , e ..l.hn: tiGD, _ MI", blad "'1-'--'- H. 12.. '" TEGNFORKLARING OMIlAOU DEll nSENTLIG KONFlIU UN EIos : o!1TIl11 llllll __ OP'!'''' MAftKUU "UD IlØD' '(lJllill - SAM LET PLAN FOR VASSDRAG --tt ... .. u'" Møre og Romsda l: VATNE 395 KVANNDALSELVA I ~ " ::. ..u", s,"" ...... ~ ...... H.... ' ...' TEMANAVN: r---- Ll'S

":::i' I., " ~

, , \

TEGNFORKLARING

O~~AO[~ OH V(SENIU':: KONFu oc t K... .. Ekl . H. o l'l'&IA ~"'RURU .. ED "'OT O

V' KT'G Vil TO"'R~OE ' VllT ... RTER : FUNKS.JOI< : .- --. , AW'STRERTE AAIER ER U"DERSTREKET , , .. ,. å M".llo"""lIAoE -- -- _. ' E Ry ··.. R lIA.,. lR ~ • ., ... ".,.. h .... .,.. O FR ~ ---"",,"" H .!!2! v -,.""""" V ~,- SF """"""'- .. '.lYDE' . m"" u.... Vå dOOMIlAD< SAMLET PLAN FOR VASSDRAG •"'.'."".0 B ..... ST ~ Ha M'., OF ~ Møre og Romsdal: VATNE ' B/ +,"" .., "''''0o, ,,AD< O O". JE " ... ++ •• """"',' .... ,... "".A.,. 395 KVANNDALSELVA / , VA ...... ++H •...,.. ." ""IG "",,",fl< TEMANAVN: lO'.,....·· MÅ :t.:.:=:."" M'''''.Iek: j : .00000. , ...... '00 0100 .... ' GH .. IlAM•••• AF ..... ""', , , ". , A N •• ,",._ : Of'''''''. DU -· " •••00 ...... ,o. VILT ...... SV ~ SP E .... " •• ....."' ...... ' . ..,.,'""'00&1 ...... , .. , -"-'-'...... '.,.. ... ,,-. GJ ""''' SP ""'...... , '_ ..... ' _ _.- EN ~ KF '.bm... , 0_... 4

Dy · .."·· · FK •.,...... , Ø• • I.h,,: NGO. HM MI". blod " ' ~ Il, 12tt III OIlUOU DU vfYNnlO KOfIftiKT KAN o.... S' .l ..UH KU ..ta IlØOT SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Møre 09 Romsdal: VATNE 395 KVANNDALSELVA TEMANAVN:

.. ~ ..,,""'., 1 : 100000_ FISKEARTER: R :~~.. b o , L '''' SA _•• 000 ". Aj ...... FISK ... 'u,O(,""',"""'._. G ",'OD< ...... ',..- ' ...... ,- ',-- 'N ...... H' •• ,_._._-." .. "-"'. 5 h.l ...." : NIIII ...... 11111.1>1&<1 ""-. 121 ' ''' :-, .;;;. 'j!,. I r-\: ' ,', :--\ ,,' i ~:.• ' ..•.. . , .' . -t'{:c .;-• .•.•......

TEGNfORKLARING _lIAolR Øf.1I YEKJfllIG KON~ll~T KAN , OI',.r.l. MAAkU'U IUO lleor .. CD V..... NFOflSYN' .. G' O --.,...... --. " . ... lJIlO ...... _ V • ...... IIL' ...... ---. ' ._- ""'oum>'. K* SAMLET PLAN FOR VASSDRAG .... """"0 ..... _ W·.. ·.. _.. _.. --...... VD ._...... IIUOfO~ , * ...... ", .. mT"'- ...... M -- Møre og Romsda l: VATNE i ..... ' ...... ,.. C;1 0"- ",. ... .,.,.. -_...... ,. .., A "' ...... '" " .... """ ...... B 395 KVANNDAL5ELVA F ."'-L ...... • KlO"'''''' -rmTT ...... ,.-... -,. .,.,...... , TEMANAVN: ~ . _ ....' ...L .. --..... "...... 00 ... _ o ...... - ,... ,_ _."" M" • • IoI<' , 1:100000. I ... TTTr ~~=- -~" ...,. ~ S ... . " . @ ...... _ .. O'O""""N&I,,,,,,, =-- • ...... ". "G • ___ru VANNFORSYNING .....V'

FORUAfNWINa, YANNFORSYNING :

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG A . , ... ""._a Møre og Romsdal: VATNE F , ... , ...... 395 KVANNDALSELVA D ""... , ...... TEMANAVN: I .....,""'"""" M~I.. tok.\: 1 : '1100(10. ~ IT..... O, VERN MOT '------'--_". l" a ...... """ ...... O'U'.OOM., ...... ' h ...... ' FORURENSNING .... '-- li" a""" ..... ".""' •• .._- ,,- .. ' ...... ,,-- i ....., ... t.IOII ,o'"", ._ .. _ 7 _._ ..... - e ..l,i.rt : NGO. HM 01711. bil d 11" Il, 1111 III ---- -

TEGNFORKLARING

OMIUoDU DU V(S(NTUO ~ONH"" ~ .." O'P'STA "ARKUn MIll "'DT E~ . ' ~ O ...... ,"" ... ".. ,""" .... "OQ "',' ...."' a ''"''Ol'''',TU ... lOT"""", • ..... 00''''. JO ...... """'. * .,. ~ O~._~""" . ",Ol. """"S$. ...,.ITU...... "... ,"" ...... • G"_._""•• X ..... O uou. , ....."'-'- "'*"""'-.. """'lO ...... "'''...... LL, ••"' ..... • Tf"OOOU" fl =.~=:.:".!.'t:'::.. , Q ."' ...... , ...... , ...... _...... u. Hm.. " _,- O,.... ••.... • ,...... " ...... ,u ...... 101 ON"". ,,'. T."'",",. "n".''' ..... T"".'OlG OOP. O es ...... ~ .'IT''''''',lMl' OL'" ~ 'OlM"" ' 00.0 ... " " ...... ,.... , 0<',0<'•• "" .... ." ...... , .. ~ -- ~ ..... fl . .... st...... u .. , ...., .."."" .. , SAMLET PLAN FO R VASSDRAG !! .....TU ... ~"''' .... < "",." OUL ~ ..... ''' ... ,-".. Møre og Ro msdal: VATNE () .... " ...... fL", G"""' ...... """. M ...... ,.. • 0 · ..... "· tu· ...... , • ...11 .. •.... • 'MO,." " ..... " .... 395 KVANNDALSELVA X ' ...... ··., , ..... =. ~ '"ouoo.u,,_ ...."" .... "* ," ...... ".,OM_,..M...... ""' .. '"- ,""""" .....'u ..... " TEMANAVN: * ~::::::·.!""T~~~iM":'! ,." "... 6,. '.'0" <>It"",,. " " ..'okk:': '00000, <> , H. * H...... H IHO ...... lla ..,.... • "' ...... H"' .. ' ... " , KULTURMINNEVERN .... TII"""" ... ",,.. ,"'" , O .'''D'"",", ''''''...... 00 ...... ' ...... ' -,,-...... -,.... ," - • '. HO .'G ...."" .""'"'0, ..., 'OOf.ffO ~,toJ ...... _. 8 -_._-, ffaH ...... "'NO - u, ...... ""' ...... ,., ' ",.n , •••,_ HO , 'o. •••1"" . ,,: NGO. _ ""'. _ ,ng l , '211 III TEGNFORKLARING ...... '

OMRAoER DER n5ENrUG KONn"" ...... oPPlr'" M"'~KEMU "ED .... DT E~. : \\'-'l ...... TEGNFORKLARING .....,1- ...... "" - -- M ...... tJM ...... DI;R DU VE$fOJU\DI ..OM' • • • ~ '001'"'''''''' - ...... h ...... "0.'''''''."'0 'It U,"''''''''.'''''.U''''' ...... 1••• ,...... ,"", ..O M.oon ...... TIl. U'.' G Q"Q"~U"'" """•• , ""., ...... "O , TEGNFORKLARING ...... _ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OM • .I.DI;. OEA VE.&lHTt1(l KO'" T ....H On'ST' ""'''UU MU .øDr " o Møre og Romsda l : VATNE JOROBIlUKSAREAl: SKOGAREAL: ...a., u, .. " = ""-'D ...... ,..."" U '001."".""'. 395 KVA = """"'.'Ul'DY"""JOOD ..... 00 F •• u, u, .." TEMANAVN: === .....I."f) * ..,. ..,.""' ...... 'OUDY." "MI ...... ""'S' OG LANDBRUK M'~""'k: " 100000, • ' H,TI " "'""0,,,,, ... 00 , O"OMU'"''Mol.. Æ' REI NDRIFT "----'----". y• •., MIMG..,.' .... *"BONITETSANG IVELSE: "=' "'NNA AREAL: ....., ..... """,.., .. """', oo_~"'..,.LS..,."., FLOM- OG O.RKINGSOMAADER: ." ...... ' ...... ,,- ...... DY ..__ ...... " • EROSJONSSIKRING -"-'­,."'.: , '&oIOHl'''OO ~ ...... 1111111111 ,.... " ...... , 00 ,.. ,.,." ...... ,. . .._ ,~ .,.... " ...... """",.,., .....( 1 ' ""IIL•• • • ' --_.- a•• I... .. , NGG. _ "1'1. "'.~ ' ''I ll. 1211111 TEGNFORKLARING • TEGN FORKLARI NG ,- ...... '...... " •• N+ • ,_"n'001'''''0''''...... """", " ... .,c..","u... ",,_ ~ "" '.'H .""'...... U'."GO 10'".O'H ...... ,.. ,.""" SAMLET PLAN FOR VASSDR AG , 1.& ••• _ IS".... ••U • ...... ,"" .00 • • " ,,, .LI ..., _ , Møre og Romsdal: VATNE " ...... fSKJ 395 KVANNDALSELVA ....""' ...... m_o..... ••• u,· , Is8. ",-"",",'-' ...... , ",. TEMANAVN: .. LA ...... " .... • ""...... LE ... 'u. .... _0."'. ,~ VIRKNING pA ,., ... " .... ; ,: 100000. ... , ...... """... U ...... , IS '--- --'----"...... •• • OSO ••• OO