8.9.2020 20110203_fsk.htm Rollag kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 28.01.2011 Tidspunkt: 09:30

Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31023000. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding.

Rollag kommune,

______Steinar Berthelsen ordfører

Sakskart:

Utvalgs Sakstittel Lukket/åpen Saksnr:

PS 1/11 Referat RS 1/11 Saksprotokoll - plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal PS 2/11 Tilknytting til Osloregionen

PS 3/11 Delegasjonsreglement for Rollag kommune - endring PS 4/11 Ungdomsråd i Rollag kommune PS 5/11 Klage på vedtak i sak - Tilskudd til ferdigstillelse av anleggsarbeid ved Medåe Kraft AS. PS 6/11 Kommuneplan - samfunnsdel PS 7/11 Eventuelt

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 1/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

PS 1/11 Referat RS 1/11 Saksprotokoll - plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal

Rollag kommune

Rollag : 07.10.2010 Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/725 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune

Tilknytting til Osloregionen

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 2/11 Kommunestyre

Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune søker medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen

Fakta:

Bakgrunn for saken: De regionale organ i Kongsbergregionen ble høsten 09 orientert om Kongsberg kommunes behandling av denne saken/dette spørsmålet. Til møte i rådmannsutvalg i januar og rådsmøte i februar forelå det en konkret henvendelse/oversendelse av saken til Kongsbergregionen. Bakgrunnen ligger i politisk initiativ i Kongsberg kommune – der man har stilt spørsmål om det ville være riktig for Kongsberg å vurdere nye regiontilknytninger. Det konkrete forslaget fra Kongsberg kommune er at regionrådet vurderer en tilnærming til deltagelse/medlemskap i Osloregionen. Formannskapet i Kongsberg er tydelige på at deres medlemskap og deltagelse i Kongsbergregionen står fast.

Saken ble drøftet i rådmannsutvalget 8. januar, og de sier i sin konklusjon at de mener i utgangspunktet at denne saken kan være av strategisk viktighet for Kongsbergregionen. I sitt møte den 2. februar, ba rådet om at det ble vurdert mulighet for en presentasjon fra Osloregionen i et regionrådsmøte. Dette ble gjennomført 7. mai 2010, ved at fagsjef fra sekretariatet i Osloregionen møtte og presenterte Osloregionen. Rådet ba i februar også om at medlemskap for Kongsbergregionen i Osloregionen skulle utredes nærmere. Spesielt fokus på muligheter og forpliktelser var aktuelt i slik utredning. Saken ble fremmet i regionrådet 08.06.10 – der rådmannsutvalgets innstilling var å utarbeide en saksutredning i den hensikt å få spørsmålet behandlet i den enkelte kommune. Dette ble også vedtatt av regionrådet. Derav fremmes denne sak til behandling i medlemskommunene.

Om Osloregionen: Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet 17. desember 2004. Pr. 01.01.10 består alliansen av 57 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet: Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner, samtlige kommuner i de to fylkene, samt kommuner i Buskerud, Vestfold og Oppland. Fra 1.1.2011 går ytterligere 10 kommuner fra Hedmark og Buskerud inn i samarbeidsalliansen. Samarbeidsalliansens mål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 2/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

Samarbeidsrådet er det høyeste organ for Osloregionen. Samarbeidsrådet fastlegger strategier for samarbeidet i Osloregionen og fastsetter årlig kontingent. Medlemmene utøver sin rett til medbestemmelse ved tale-, forslags- og stemmerett i samarbeidsrådet. Hvert medlem deltar i samarbeidsrådet med én stemme. Samarbeidsrådet ledes av styrets leder. Samarbeidsråd holdes ordinært én gang hvert kalenderår, som hovedregel innen utgangen av juni måned. Samarbeidsrådet kan sammenkalles ekstraordinært når styret har fattet beslutning om dette eller når et forslag om slik innkalling støttes av minst 1/3 av medlemmene. Samarbeidsrådets møter holdes for åpne dører.

Arbeidet ledes av styret sammensatt pt av ledere for deltagende regionråd. Det er oppnevnt en administrativ koordineringsgruppe – og etablert et fast sekretariat. For å få plass i styret må minst 3 av medlemskommunene i et regionråd være opptatt som medlemmer i samarbeidsalliansen

I vedtektene heter det om medlemskap: «Som medlem i Osloregionen kan opptas de kommuner og fylkeskommuner som inngår i definisjonen av Stor-Osloregionen i St.meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen eller i Inst. S. nr. 117 (2003-2004) Innstilling fra kommunalkomiteen om storbymeldingen.

Etter søknad kan også andre kommuner enn nevnt i Storbymeldingen opptas som medlemmer. Grunnlag for å søke om medlemskap er erkjennelse om tilhørighet til det felles bolig- og arbeidsmarked av byer og bysamfunn som har Oslo som sitt naturlige sentrum.»

Videre heter det: «Medlemskap i Osloregionen godkjennes av samarbeidsrådet. Nye medlemmer med virkning fra førstkommende årsskifte.

Medlemskap i Osloregionen innebærer rett til å delta i og dra fordel av alle aktiviteter som initieres, utvikles eller støttes av sammenslutningen. Ethvert medlem plikter samtidig å bære de forpliktelser som følger av medlemskapet, herunder medfinansiering av fellestiltak som fremgår av vedtatt budsjett.»

Økonomiske forpliktelser er i dag primært knyttet til en medlemskontingent som pt er kr 1,50 pr innbygger.

Om saksbehandlingen i samarbeidsrådets og styrets møter skal være orientert mot å finne omforente løsninger - men det er gitt regler om votering dersom enighet ikke oppnås. Alminnelig flertall er retningsgivende.

Osloregionen sier selv om begrunnelse for samarbeid i Osloregionen: «Osloregionen omfatter i dag 57 kommuner og 2 fylker (i tillegg til Oslo) med over 1,2 mill. innbyggere. Sammen med Oslo, danner en indre ring av nabokommuner et sammenhengende byområde, og en ytre ring av kommuner er sterkt integrert i regionen som felles bo-, arbeids- og serviceområde. Med høy innpendling mot Oslo hører også Drammen, Askim og Moss med sine omland til i dette bildet. Sammen med sentra som Sandvika, Lillestrøm, Jessheim og Ski utgjør dette en struktur der byregionene delvis overlapper hverandre. Regionen har hatt sterk befolkningsvekst. En rekke trender peker mot ytterligere sentralisering og konsentrasjon til regionen i fremtiden. Dette skaper utfordringer og muligheter, som det fra flere hold er påpekt, må møtes gjennom et mer strukturert og målrettet regionalt samarbeid. En fellesnevner for det som er tatt opp er at kommunene i regionen må komme sterkere med enn hva som er tilfellet i dag.

Det utvidede samarbeidet i regionen skal være basert på frivillighet og være rettet mot de oppgavene som det anses hensiktsmessig å samarbeide om. Det er allerede etablert en rekke samarbeidsarenaer på ulike nivåer. Samarbeidet skal rettes inn mot utforming av strategier der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt. Osloregionen er landets viktigste innfallport for det internasjonale samfunn og næringsliv. I denne sammenheng er det bekymringsfullt at regionen er i ferd med å tape kampen om skandinaviske hovedkontor for internasjonale selskaper. Samarbeidet er dermed begrunnet i en situasjon der Osloregionen både skal møte utfordringen fra nasjonale sentraliseringstendenser og internasjonalt fra stadig sterkere, europeiske storbyregioner. Mer konkret er utfordringene knyttet til utvikling av utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon, styrking av kompetanse og verdiskaping, styrking av felles profilering, nasjonalt og internasjonalt, samt utvikling av samarbeid om sosial infrastruktur. Generelt vil det være viktig å utvikle et interessefellesskap, som kan gi grunnlag for samordnet opptreden i de saker som til enhver tid anses som viktige for regionen.»

Kongsbergregionens vurdering: file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 3/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm I saken som regionrådet behandlet i juni 2010, finner man vurderinger som sier at det er grunn til å fastslå sammenheng mellom flere av Kongsbergregionens innsatsområder og Osloregionens innsatsområder. Osloregionen er tilpasset kommuneregionene i sin organisering. Videre at et evt medlemskap i Osloregionen vil passe mht Kongsbergregionens formål og arbeidsformer. Særlig da knyttet til å skulle søke skape regional posisjon og påvirkningsmuligheter for kommunene i regionen gjennom partnerskap/nettverk og inter-regionalt/internasjonalt samarbeid. Utviklingen i Osloregionen er både relevant og viktig for utviklingen i/av Kongsbergregionen – og vil da også kunne begrunne et slikt partnerskap. Osloregionen har omfattende deltagelse – og den er økende. De største aktuelle vurderingstema på den andre siden – kan være knyttet til kost/nytte for Kongsbergregionens kommuner. Medlemskap koster 1,50 kr pr innbygger – og i tillegg kommer tid/ressurser til deltagelse på aktuelle arenaer og prosesser. I noen av Osloregionens arbeidsområder vil ikke alle Kongsbergregionens kommuner kunne vente direkte merverdi. Osloregionen er mer en strategisk allianse enn konkret oppgavegjennomfører, og direkte resultater kan være vanskelig å måle. Vurdering av dette vil fort kunne bli knyttet til enten forhold som man ikke med sikkerhet kan vite om Osloregionens kraft har vært utløsende for – og også kunne komme til å måles i den enkeltes opplevelse av betydning av deltagelse. Altså først og fremst et strategisk valg knyttet til å delta på arenaer man antar kunne ha betydning for utvikling på lenger sikt for vårt område.

Rådmannens vurdering Rådmannen vil oppsummere med at det ikke antas å ligge noen motsetning mellom samtidig tilknytning til Osloregionen og Kongsbergregionen, men at en betydelig del av arbeidet i Kongsbergregionen knyttet til befolkningsutvikling, utdanning, infrastruktur, statlige tjenester og lokaliseringsspørsmål kan bli styrket ved tilknytning til Osloregionen. Videre oppsummeres med at det ikke ligger noen forståelse i Kongsbergregionen av at alle de syv medlemskommunene trenger å bli medlemmer; Kongsbergregionen videreføres også dersom noen av kommunene velger en tilknytning til Osloregionen.

Samtidig skal det vises til at Rollag kommune neppe kan sies å ha noen tradisjon for samarbeid med dagens medlemmer av Osloregionen og det er muligens noe usikkert hvilke muligheter som kan ligge i et slikt samarbeid.

Medlemskontingenten på 1,50 kroner per innbygger vil med 1400 innbyggere gi en årlig kontingentutgift på 2100 kroner og utgiften i seg selv kan vanskelig ses som avgjørende for tilråding i saken.

Innvendingene må i større grad knytte seg til om ny regiontilknytning har nytteverdi for kommunen og om Rollag kommune kan oppfylle de forpliktelsene i forhold til deltakelse og medvirkning som et medlemskap vil medføre. Rådmannen antar at en tilknytning til Osloregionen først og fremst vil bidra til en styrking av Kongsbergregionen og at et eventuelt medlemskap fra Rollag kommune dermed bør sees i lys av dette. Etter en helhetlig vurdering ut i fra dette perspektivet tilrår rådmannen at Rollag kommune søker medlemskap i Osloregionen.

Konklusjon: Rollag kommune søker medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen

Vedlegg: Regionrådet for Kongsbergregionen 08.06.2010 sak 035/10

Rollag kommune

Rollag : 25.01.2011 Arkiv : 044 Saksmappe : 2010/359 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune

Delegasjonsreglement for Rollag kommune - endring file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 4/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 3/11 Kommunestyre

Utvalgsleders forslag til vedtak :

Følgende tillegg (som er uthevet nedenfor) foreslås inntatt i delegasjonsreglementet under delegasjon til rådmann: 10.2.31 Jordlova - Lov om jord (jordlova). (1995-05-12)

Kommunestyret delegerer til rådmannen å fatte vedtak/ gi uttalelse på sine vegne i alle saker som gjelder statlig tilskuddsforvaltning innen jordbruk jf. forskrifter gitt i medhold av jordloven. 10.2.36 Kommunestyret delegerer til rådmannen å gi uttalelse og fatte vedtak på sine vegne i saker som ligger under Lov om hundehold (hundeloven) 04.04.2003

Nytt punk foreslås inntatt i delegasjonsreglementet under delegasjon Formannskap:

4.8 Formannskapet gis fullmakt til å behandle erstatningskrav rettet mot kommunen og inngå avtaler om erstatning begrenset oppad til kr 300 000,-.

Fakta: Kommunestyret vedtok 17.06.2010, sak 35/10 nytt delegasjonsreglement for Rollag kommune. I ettertid synes det hensiktsmessig å foreslå noen endringer i delegasjonsreglementet. I denne forbindelse gjelder dette utvidet delegasjonsmyndighet til rådmann og til formannskap.

I delegasjonen fra kommunestyret til rådmann foreslås det to endringer; èn knyttet til saksbehandling i henhold til jordloven og èn til hundeloven. Dette er saker av kurant karakter og delegasjonen vil bidra til å forenkle saksbehandlingen innenfor områdene. En ser også at gjeldende delegasjonsreglement ikke inneholder noen delegasjoner knyttet til myndighet til å ta stilling til erstatningskrav rettet mot kommunen og eventuelt inngå avtaler om erstatning. Dette vil være erstatningskrav som er reist mot Rollag kommune på grunn av mangelfull etter feil utført kommunale tjenester. Dette kan være tjenester innen barnehage, skole, sosialtjenesten, barnevern osv. I det fleste saker vil det være tjenlig at dette delegeres fra kommunestyret til et utvalg, og det foreslås derfor at formannskapet blir delegert myndighet til å fatte slike vedtak. Delegasjonen bør være begrenset oppad til en fastsatt grense. Det foreslås at formannskapet gis myndighet til å inngå avtaler om erstatning oppad til kr. 300 000,-. Vurdering:

Følgende tillegg (som er uthevet nedenfor) foreslås inntatt i delegasjonsreglementet under delegasjon til rådmann: 10.2.31 Jordlova - Lov om jord (jordlova). (1995-05-12) Kommunestyret delegerer til rådmannen å fatte vedtak/ gi uttalelse på sine vegne i alle saker som gjelder statlig tilskuddsforvaltning innen jordbruk jf. forskrifter gitt i medhold av jordloven.

10.2.36 Kommunestyret delegerer til rådmannen å gi uttalelse og fatte vedtak på sine vegne i saker som ligger under Lov om hundehold (hundeloven) 04.04.2003

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 5/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm Nytt punk foreslås inntatt i delegasjonsreglementet under delegasjon Formannskap:

4.8 Formannskapet gis fullmakt til å behandle erstatningskrav rettet mot kommunen og inngå avtaler om erstatning begrenset oppad til kr 300 000,-.

Rollag kommune

Rollag : 22.11.2010 Arkiv : 033 Saksmappe : 2010/838 Avd : Sentraladministrasjonen Saksbehandler : Åshild Stanghelle

Ungdomsråd i Rollag kommune

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 4/11 Kommunestyre

Utvalgsleders forslag til vedtak: Ungdom i Rollag kommune har på eget initiativ ønsket å danne ungdomsråd i kommunen. Det anbefales at det formelt opprettes et ungdomsråd i Rollag kommune.

Fakta:

Barn og ungdom har rett til deltakelse og innflytelse, det er nedfelt både i FNs barnekonvensjon (ratifisert i 1991) og norsk lovgivning. Barn og unge har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Ungdomsråd i seg selv er en uavhengig organisasjon, det kreves likevel visse formaliteter for at det skal kunne fungere som et politisk påvirkningsorgan. Gjennom å opprette et ungdomsråd vil de kunne ha mer innflytelse enn en vanlig borger og kan lettere ta initiativ til egne saker gjennom vanlig kommunal politisk behandling.

Ungdom i Rollag har startet arbeidet med å opprette et eget ungdomsråd. De har hatt flere møter der de har jobbet med å lage forslag til vedtekter (mandat), planlagt sammensetning og valg, samt tenkt på hvordan arbeidet skal gjennomføres og hvilke aktiviteter de skal ha. De har i tillegg forslag til hvordan man kan sikre rekruttering og kontinuitet i årene fremover. Det er tenkt at første halvår av 2011 skal være en igangsettingsfase for ungdomsråd i Rollag og at blant annet ferdig mandat og valgordning skal avgjøres i løpet av denne fasen.

Ungdomsrådet vil få en egen kontaktperson i kommuneadministrasjonen som samarbeidspartner og rådgiver, men vil ha egen sekretær i møtene. Ungdomsrådet vil få mulighet til å motta støtte fra kommunen for å kunne drive arbeidet på en god måte. file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 6/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

Mandat – ungdommene må være med på å avgjøre hva slags mandat de ønsker innenfor de rammene som gjelder i Rollag kommune. De er i gang med å formulere forslag til vedtekter. Mandatet bør gi ungdomsrådet rettigheter som forplikter politikerne til å følge opp og prioritere ressurser, i tillegg til at det avklarer roller og tydeliggjør ungdomsrådets posisjon. Mandatet bør komme opp som egen sak i et senere kommunestyre for å legitimere ungdomsrådet.

Rådmannens konklusjon:

Ungdom i Rollag kommune har på eget initiativ ønsket å danne ungdomsråd i kommunen. Det anbefales at det formelt opprettes et ungdomsråd i Rollag kommune. Mandatet kommer opp som egen sak i et senere kommunestyre for å legitimere ungdomsrådet.

Rollag kommune

Rollag : 27.01.2011 Arkiv : 223 Saksmappe : 2010/108 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune

Klage på vedtak i sak - Tilskudd til ferdigstillelse av anleggsarbeid ved Medåe Kraft AS

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 5/11

Utvalgsleders forslag til vedtak : En finner ikke grunnlag for å i møtekomme klagen og denne tas derfor ikke til følge. Det er ikke påvist feil eller mangler ved saksforberedelsen eller vedtak som tilsier omgjøring. Det er heller ikke kommet til nye momenter i saken som kan tillegges vekt i realitetsbehandlingen.

Fakta Medåe Kraft AS har i brev av 22.12.2010 fremmet klage på sak i NMR (Hovedutvalg for Næring, miljø og ressurs) og i formannskapet. Saken fremmes derfor som klagesak til formannskapet som klageorgan.

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 7/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm Et kort resyme av saken er som følger: I brev av 27.1.2010 fremmer Medåe Kraft AS søknad om tilskudd til ferdigstillelse av anleggsarbeid ved Medåe Kraft AS – vedlegg 1 Hovedutvalget for Næring, miljø og ressurs (NMR) avslår søknaden i møte 9.3.2010 – vedlegg 2 Medåe Kraft AS klager på vedtaket i brev av 22.3.2010. Det presiseres i klagen at søknaden omfatter hele eller deler av omsøkt beløp på 200 000 kroner. Vedlegg 3 Medåe Kraft AS presiserer søknaden og etterlyser kommunens svar i brev av 20.10.2010. Vedlegg 4 Hovedutvalget behandler klagen i møte 30.11.2010 og fatter følgende vedtak: ”Utvalget avslår søknaden om tilskudd. Utvalget vil presisere at det ved første gangs behandling av søknaden, ble vurdert å tildele et mindre beløp enn kr 200.000,-. Denne vurderingen fikk ikke gjennomslag i utvalget. Begrunnelse for vedtaket: Utvalget ønsker ikke å bruke av næringsfondet dersom tilskudd fra fondet ikke kreerer arbeidsplasser. Utvalget har for øvrig ikke gitt økonomisk støtte til småkraftverk ved bruk av kommunens næringsfond. Saken oversendes kommunens klagenemnd (formannskapet) for endelig avgjørelse”. Saksframstilling og vedtak er i sin helhet å finne i vedlegg 5. Formannskapet som klageorgan behandler saken i møte 2.12.2012 og fatter følgende vedtak: ”Formannskapet som klageorgan har fått oversendt saken fra NMR. Formannskapet ser at NMR i sin behandling 30.11.10 har tatt klagen til følge og behandlet saken på nytt, i ny sak der blant annet klagemomentet er belyst. Av den grunn finner formannskapet som klageorgan ikke grunn til å behandle saken. Formannskapet gjør oppmerksom på at det gjelder ny klagefrist på NMRs vedtak av 30.11.10, jfr. forvaltningslovens kapittel VI Om klage og omgjøring. Vedtaket og saksframstillingen i sin helhet ligger ved i vedlegg 6. Medåe Kraft AS fremmer i brev av 22.12.2010 klage på vedtakene av 30.11.2010 og 2.12.2010 – vedlegg 7. Klage av 22.12.2010

Klagen ligger ved i kopi (vedlegg 7) og det anføres følgende hovedpunkter: Selskapet sier seg ikke enige i Hovedutvalgets vurdering av at virksomheten ikke kreerer arbeidsplasser. Det vises til at selskapet i 2010 har betalt over 50 000 kroner i eiendomsskatt i 2010 og at det var innføring av eiendomsskatt som førte til at det ble sendt søknad om tilskudd til ferdigstilling. Det vises til at saksbehandler til hovedutvalgets møte 30.11.2010 innstilte på å innvilge støtte med 10 000 kroner og at NMR ikke fulgte innstillingen. Når saken legges fram for klageorganet, kan det forholde seg til klagen på fritt grunnlag og vedta et avslag eller hel eller delvis innvilgning av søknaden. Klageorganet vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Vurdering Klagen vurderes å fylle kravene til å bli tatt opp til behandling og legges fram for formannskapet som klageorgan etter kommuneloven. Hovedpåstanden antas å ligge i formuleringen ”Vi ber om at formannskapet i Rollag kommune ser på saken på nytt, og vurderer å bevilge tilskudd til næringsformål ut fra den opprinnelige søknaden fra Medåe Kraft AS.” Saksbehandler konstaterer at kommunens saksbehandling har dratt ut i tid og at det må ses som avvik fra forsvarlig saksbehandling. Ut over det har den lange saksbehandlingstiden liten betydning.

For øvrig har saksbehandlingen fulgt vanlige saksbehandlingsregler og oppfylt forvaltningslovens krav. Sakene har fulgt etablert prosedyre og vedtak er fattet av kompetent organ. Klagen av 22.12.2010 kan ses som et ønske fra klager om å bringe inn nye momenter eller korrigere fakta i tidligere vedtak og derfor skal følgende kommenteres: Anførsel om at selskapet ikke kreerer arbeidsplasser: Det kan ikke ses som dokumentert at det skapes nye arbeidsplasser av virksomheten ut over det som hovedutvalget har lagt til

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 8/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm grunn. Klagen beskriver det som må ses som normale ringvirkninger av denne typen økonomisk aktivitet. Anførsel om at selskapet betaler eiendomsskatt og at dette skjer som følge av kommunens vedtak om innføring av slik skatt: Kraftverket er et produksjonsanlegg og kommer inn under lovens definisjon av ”verker og bruk”. Eiendomsskatt av verker og bruk har blitt skrevet ut i en årrekke og eiendomsskattleggingen av Medåe Kraft AS er ikke en følge av at kommunen i 2009 utvidet eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Rådmannen kan ikke se at sakens fakta er endret etter vedtakene 30.11.2010 og 2.12.2010 og vil legge vekt på de folkevalgte organenes utøvelse i det frie skjønn i sin tilråding.

Konklusjon Rådmannen kan ikke påvise feil eller mangler ved saksforberedelse eller vedtak som tilsier omgjøring. Realiteten i det frie skjønn er det fritt til klageorganet å vurdere. Rådmannen vil tilrå at vedtakene i forutgående behandling i folkevalgte organ legges til grunn og at det fattes følgende vedtak:

En finner ikke grunnlag for å i møtekomme klagen og denne tas derfor ikke til følge. Det er ikke påvist feil eller mangler ved saksforberedelsen eller vedtak som tilsier omgjøring. Det er heller ikke kommet til nye momenter i saken som kan tillegges vekt i realitetsbehandlingen.

Vedlegg: Vedlegg 1. Søknad av 27.01.10 Vedlegg 2. Vedtak i NMR sak 30/10 Vedlegg 3. Klage av 22.03.10 Vedlegg 4. Brev av 20.10.10 – Presisering av søknad og etterlysning av svar Vedlegg 5. Vedtak – behandling av klagen i NMR sak 121/10 Vedlegg 6. Vedtak – behandling av klagesak i klageorgan sak 57/10 Vedlegg 7. Klage av 22.12.10

Rollag kommune

Rollag : 28.01.2011 Arkiv : 140 Saksmappe : 2009/1266 Avd : Teknisk Saksbehandler : Gjermund Otterholt

Kommuneplan - samfunnsdel

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 6/11 file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 9/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm Kommunestyre

Utvalgsleders forslag til vedtak : Forslag til kommuneplan for Rollag, samfunnsdelen, legges fram for formannskap og kommunestyre for behandling før planen legges ut til offentlig ettersyn.

Fakta:

Plan og bygningslovens § 11-1 sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen

Pl.b.lovens § 11-2 sier videre at kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.

I følge § 11-3 skal kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer.

Kommunestyret vedtok planprogram for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel i mai 2010. Etter anbudskonkurranse ble Kjetil Heitmann engasjert som prosjektleder for arbeidet. Enhetslederne har levert innspill fra sine enheter og har deltatt i selve utformingen av planen.

Det har vært tre åpne folkemøter underveis i planarbeidet høsten 2010, et innledende møte på Idrettsskolen 18. august og to temamøter om henholdsvis næringsutvikling (4. oktober) og om stedsutvikling (9. november). Formannskapet har hatt et arbeidsmøte der utkast til kommune-planens samfunnsdel var diskutert. Utkast til plan er også lagt fram for Ungdomsrådet i Rollag og for Planforum i Buskerud fylke.

Rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel ble sendt ut til kommunestyret før møtet 27. januar 2011. Kommunestyret fikk en orientering om planarbeidet i selve møtet, og hadde et uformelt arbeidsmøte i etterkant av selve kommunestyret. Resultatet av kommunestyrets arbeidsmøte ligger som vedlegg til saksframlegget.

Kommuneplanens samfunnsdel legges fram for formannskap og kommunestyre til behandling før planen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Etter høring vil planen oppdateres og legges fram for endelig behandling i formannskap og kommunestyre. Etter godkjenning vil planen legges til grunn for oppstart av rådmannens arbeid med rullering av handlingsdel og økonomiplan for 2012.

Vurdering:

Rådmannen er av den oppfatning at det har vært en bra prosess bak forslag til kommune-planens samfunnsdel. Kommunens enheter har deltatt og har et eierskap til planen. Gjennom åpne møter har en klart å engasjere bygdefolket på en positiv måte. Formannskap og kommunestyre er også involvert i prosessen.

Det er en vanskelig avveining å ta stilling til hvor detaljert kommuneplanens samfunnsdel skal være. Planen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier og følges opp av mer kortsiktige handlingsplaner.

Rådmannen er av den oppfatning at planen nok heller bør gjøres mer kortfattet og strategisk enn å fylle ut planen med ennå flere utdypende punkter. Det bør vurderes om en del av de konkrete punktene i planen bør erstattes med oppfølgende delplaner for prioriterte områder.

Rådmannens konklusjon: file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 10/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

Forslag til kommuneplan for Rollag, samfunnsdelen, legges fram for formannskap og kommunestyre for behandling før planen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, med påfølgende sluttbehandling.

Vedlegg: Rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel ( sendt ut tidligere). Resultat av kommunestyrets arbeidsmøte 27. januar 2011.

Oppsummering av kommunestyrets arbeidsmøte 27. januar 2011

Innledningsvis i arbeidsmøtet la Olav Traaen fram innspill på vegne av Senterpartiet:

Næringsutvikling - ”Hvordan kan vi nå målene”: Øytjønnvegen, Rollags hovedadkomst til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, holdes åpen hele året. Kommunen utvikler nødvendige avtaler og fasiliteter (parkering, sanitæranlegg med mer), planlegges og utvikles i samarbeid med veiforeningen og Rollagsfjell Sti og Løypelag) Vegen Bergan – Tråenhølen har potensial som innfallsport til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, hele året. Vegen vil knytte Rollag og Sigdal sammen også vinterstid, og er en alternativ veg mot Oslo og Drammensregionen både i næringssammenheng og som avlasningsveg. Helårsveg vil styrke utviklingen i kommunen. Kommunen tar initiativ til dialog med veiforening

Steds- og områdeutvikling - ”Hvordan kan vi nå målene”: Rollag sentrum utvikles som innfallsport til Trillemarka – Rollagsfjell, og som knutepunkt for natur- og kulturbasert reiseliv, med Rollag kommune og Numedal som arena. Beliggenheten er geografisk gunstig. Arbeidet bør bygge videre på lokale initiativ i bygda og landbruket (Eksempelvis Stasjonsfruene, Stabbursnatt, Mollas Bakeri, Julehuset, Rakfiskproduksjon med mer.) Midler er satt av til formålet i kommunens budsjett. Rollag skole utvikles til kompetansesenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat

Resultat av kommunestyrets arbeidsmøte. Oppsummering av gruppearbeidene:

Gruppe 1 Næringsutvikling: Folkehelse bør være en “joker” i alle satsingsområder Innspill til omdømmebygging: Blogging på Lp’s nettsider svært negativt; vi trenger positiv blogging som motvekt Bruke Ungdomsrådet og deres kanaler Være positiv og veiledende i møte med hyttebyggere framfor kontrollerende Næringsutvikling; Kommunal rapport viser til at næringsutvikling ofte taper budsjett-konkurransen i små kommuner

Gruppe 2 Steds- og områdeutvikling: Gruppa er helt enig i hovedutfordring og overordnet mål Vil snu om rekkefølgen på hovedstrategiene: 1. Omdømmebygging 2. Bolyst 3. Tilgang på arbeid Visjon: Støtter forslag nr 3 (attraktivt og synlig lokalsamfunn) Verdigrunnlag: Vil vektlegge omsorg og fargerik åpenhet. Ikke tid til å se på innholdet i satsingsområdet, må følges opp va handlingsplaner Viktig å vise til folkemøtene og vise at innspillene derfra blir fulgt opp Innspill til omdømmebygging: 1. Ta vare på og følge opp ungdom som har reist ut. 2. Mediestrategi med en positiv nyhet pr uke 3. Brukerne må møte kommunen på en positiv måte 4. Ha en strategi på å bruke ungdommens sosiale media Når det gjelder framdrift/oppfølging av samfunnsdelen er det viktig å bruke hovedutvalgene aktivt file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 11/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm

Gruppe 3 Barn og unge: Hovedutfordring: Enig Rekkefølge på hovedstrategier: Alt henger sammen. Ulike syn på visjon; En ønsker ikke visjon, en ønsker alt. 2 og en ønsker alt 3. Mange selvfølgeligheter i visjon til barn og unge? Positiv til folkehelse som overbyggende satsing Omdømmebygging: Stemme folk inn til Rollag (humoristisk ment) Ubesvart spørsmål; hvorfor flytter flyktningene fra Rollag?

Gruppe 4 Folkehelse: Omdømme bygging: Fornøyde innbyggere er de beste ambassadører for Rollag God samhandling mellom kommune og innbyggere er positivt for tilflytting Hovedutfordringer: Omdømmebygging veldig viktig Visjon: Går for alt 3, men bytte ut “synlig” med “inkluderende” Innhold satsing Folkehelse: Ta ut visjon om lavest sykefravær (floskel) Punkt nr 2 under Hva vil Rollag kommune oppnå er provoserende og sårende; sette punktum etter “folkehelse” Punkt nr 3 (Barn og unge…) bør ut her og tas inn i handlingsplan Foreslår punkt om å bygge ny bygdeheim på Vegglitunet Punktet om helhetstenkning er mål og ikke hva kommunen ønsker å oppnå Forslag til punkt: “Rollag kommune vil satse på forebyggende arbeid for å fremme god folkehelse gjennom et samordnet, tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud” Rusforebyggende arbeid

Gruppe 5 Infrastruktur og kommunikasjon: Hovedutfordringer, mål og hovedstrategier: OK Kan støtte å endre rekkefølge på hovedstrategier, slik at omdømmebygging kommer først Visjon: Støtter alt. nr 1 (samhandlende samfunn osv) Omdømmebygging: Mange hytteeiere etterlyser mer generell informasjon om Rollag kommune; bruke digitale media Alle må snakke positivt om bygda Generelt til kommuneplanens samfunnsdel; ønsker en mer overordnet plan og ikke så mange kulepunkter Innhold i satsingsområde: Visjonen i satsingsområder er god og altomfattende Ta ut alt under “Hva vil Rollag kommune oppnå” og legge dette inn i en handlingsplan

Rollag kommune

Rollag : 27.01.2011 Arkiv : 033 Saksmappe : 2011/73 Avd : Sentraladministrasjonen Saksbehandler : Else Berit Grette

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 12/13 8.9.2020 20110203_fsk.htm Eventuelt

MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 28.01.2011 7/11

file:///C:/Users/pertor3004/Downloads/20110203_fsk.htm 13/13