Side 1 av 138 Hattfjelldal kommune
Møtebok for
Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: 26.06.2013 Tidspunkt: 12:00 – 16:00
Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP – Vera A. Bråten (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP - Frode Andre Johansen (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Harald Lie (representant) SP - Mirjam Holta (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SP – Tone Waaler (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører)
Forfall: SV - Ingjerd Hagen (representant)
Vara: SV – Louise Fontain (vararepresentant)
Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Mona Vik Larsen
Av 17 medlemmer møtte 16 Totalt fremmøtte: 17
Side 2 av 138
Følgende saker ble behandlet: 048/13 Tilleggssak: Organiseri Sak nr. Sakstittel 030/13 Referatsaker 030/13 Organisering og forvaltning av opplysningsvesenets fond 031/13 Økonomiplan 2014 - 2017 032/13 Regnskap og årsmelding 2012 033/13 Finansrapport nr 1 2013 034/13 Budsjettregulering/regnskapsrapport 1 - 2013 035/13 Hattfjelldalsprisen 2013 036/13 Verdensmesterskap i fluefiske 2013 037/13 Lokalsamfunn med MOT 038/13 Revidering av regler ved leie av flerbrukshallen og trimrom. 039/13 Ny drenering Susendal skole 040/13 Søknad om konsesjon på erverv av ftilleggsjord til landbrukseiendom - gnr 81 bnr. 5 i Hattfjelldal 041/13 Behandling av innsigelser, merknader og innspill etter 1. gangs høring Kommuneplanens arealdel 2012 - 2023 042/13 Konsesjon for leie av tilleggsjord - parsell av gnr 3 bnr 1 i Hattfjelldal 043/13 Søknad om konsesjon for Hattfjelldal Flyplass 044/13 Fiberprosjekt - Hattfjelldal til Hemnes. 045/13 Lønnspolitisk plan 046/13 Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og søknad om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018 047/13 Etablering av asylmottak 2013 - godkjenning driftsavtale.
048/13 Tilleggssak: Organisering og forvaltning av Opplysningsvesenets fond
Side 3 av 138
Arkivkode: DATO- Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/767 JournalpostID: 13/4390 SaksbehandlerD Mona V. Larsen ato: 19.06.2013
Referatsaker
Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 26.06.2013 030/13
Vedtak Referater/meldinger tas til orientering.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering.
KS-030/13 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 26.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/2596 S 04.04.2013 Tildeling av turnusplass i kommunehelsetjenesten
2 13/2651 S 05.04.2013 Permisjon uten lønn
3 13/2829 I 16.04.2013 Miljøverndepartement Oppnemning av medlemmar til et nasjonalparkstyret for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark i Nordland og Nord-Trøndelag fylker og for Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde i Nordland fylkeskriv Side 4 av 138
4 13/3160 I 25.04.2013 Fylkesmannen i Lovlighetskontroll av Nordland kommunestyrets vedtak - Midlertidig tiltak for økt virkeslager for Arbor Hattfjelldal AS.
5 13/1025 X 06.02.2013 Hattfjelldal Årsmelding 2012 pensjonistlag;
Nordland Fylkeskommune;
Norsk Pensjonisforbund Nordland;
Statens seniorråd;
Elgposten
6 13/3472 I 08.05.2013 Fylkesmannen i Tilskudd til kommunalt Nordland barnevern 2013 - kompetanse- og samhandlingsmidler
7 13/3744 S 26.05.2013 Helseavdelingens budsjett ansvar 410 regulerers i samsvar med vedlagte beregninger mai -13
8 13/3958 I 03.06.2013 Fylkesmannen i Ny vergemålslov 1. juli 2013 Nordland
9 13/4001 I 04.06.2013 Knut Soleglad Referatsak til kommunestyret fra kontrollutvalget
Side 5 av 138 Notat
Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 13/4621 Stian Skjærvik75 18 48 05 FE-053 26.06.2013
Rådmannens orientering til kommunestyret den 26.06.13.
1. Næringsarbeid. Kommunens næringsrådgiver har sagt opp sin stilling med virkning fra 01.08.13. Etter mottak av oppsigelsen, ble stillingen lyst ut med søknadsfrist 31.05.13. Ved søknadsfristens utløp var det mottatt to søknader. Ingen av søkerne oppfylte de krav som var satt til kvalifikasjoner. Rådmannen har etter dette gjort avtale med nåværende næringsrådgiver om å stå i 50% av stillingen frem til årsskiftet. Dette betyr at administrasjonen har sikret en andel saksbehandlingsressurs ut året, noe som igjen betyr at en har litt bedre tid til å rekruttere inn ny person. Ser man denne stillingen i lys av planene man hadde ved opprettelsen av Hattfjelldal Vekst AS som kommunens næringsutviklingsselskap, bør man nå vurdere om stillingen som næringsrådgiver skal overføres næringsutviklingsselskapet som nødvendig administrativ ressurs. Pr. i dag er det rådmannen som er daglig leder i selskapet. Rådmannen har imidlertid ingen mulighet for å fylle en slik stilling dersom selskapet skal oppfylle rollen som næringsutviklingsselskap. Med bakgrunn i utfordringen med å rekruttere kommunal næringsrådgiver, samt behovet for å få på plass en daglig leder av næringsselskapet, mener rådmannen man skal vurdere å lyse ut stillingen som Daglig leder av selskapet, istedenfor å utlyse næringsrådgiverstillingen en gang til. Daglig lederstillingen antas å være mer attraktiv enn næringsrådgiverstillingen. Finansieringen av daglig lederstillingen kan være som i finansieringen av næringsrådgiverstillingen, dvs. med tilskudd fra Vefsnafondet. Mao. ingen ekstra kostnad for kommunen.
2. Ingeniørstillinger NTK. Kart og oppmålingsingeniør slutter 01.08. I tillegg har Vann og avløpsingeniøren besluttet å gå over i AFP i 60% fra og med 01.09. Dette innebærer at noen prosjekt, som bl.a. Adresseringsprosjektet blir forsinket, samt at noe oppmålingsarbeid kan ta lenger tid. Stillingene vil måtte lyses ut så snart som mulig. Samtidig jobbes det med rekrutteringsløsninger og samarbeidsløsninger med nabokommunene Grane og Vefsn, som mer permantente og langsiktige løsninger.
3. Samhandlingsreformen – status. Det er inngått en intensjonsavtale mellom kommunene (GVH) som skal sikre felles deltagelse i prosjekter relatert til samhandlingsreformen. Prosjekt med utredning av felles sykehjemstjenester med Grane er i første omgang innskrenket til ØH-plasser (øyeblikkelig hjelp-plasser), jfr. Alternativ løsning med bruk av ØH-plasser i LMS i Vefsn. Utredningen skal være ferdig og sluttbehandles av kommunestyret i desember. Hattfjelldal deltar ellers i følgende samarbeidsprosjekter med Grane og Vefsn innenfor: - Rehabiliteringstjenester (Hjemmerehabilitering) - Palliativt team - Lærings- og mestringssenter (under planlegging). Rådmannen vil i k.styret den 18.09.13 gi en mer utførlig orientering om prosjektet.
4. Anbud flyktningeboliger. Rådmannen har gjennomført anbudsrunde etter modell av OPS. Ni interessenter meldte seg via Doffin og lastet ned konkurransegrunnlaget. Ved anbudsfristens utløp har kommunen ikke mottatt noe anbud. Side 6 av 138
Det er utlyst nytt anbud på bygging av boliger i egenregi med alternativ OPS. Anbudsfristen satt til 20.08.13. Hvis det da kan antas et tilbud vil byggestart mulig kunne skje i månedsskiftet ultimo september. Søknad om godkjenning av låneopptak, jfr. Kommunestyrets vedtak, er sendt fylkesmannen.
5. Fotballbane. Det er store forsinkelser med legging av kunstgresset. Entreprenør har ikke forholdt seg til avtalt fremdriftsplan. Rådmannen har varslet at dette vil få konsekvenser for sluttoppgjøret. Siste melding er at banen skal ferdigstilles i uke 27.
I fht grusbanedelen har rådmannen nå varslet Hårek tjenester om at det vil bli tatt ut stevning. Gjentatte forsøk på å få til en minnelig løsning har konsekvent blitt avslått. Rådmannen har kontaktet juridisk bistand til dette arbeidet. Kommunens krav blir på ca. 617.000,-.
Med hilsen
Stian Skjærvik rådmann
Ordfører informerer: Sykehusstruktur – kommunene skal få ha med representanter i styringsgruppen i prosjektet. Det er 3 alternativer: 1. Bevare 3 sykehus. 2. Ha 3 sykehus, men bare ett med senger, de andre to har kun dagkirurgi. 3. Bygge ett nytt stort sykehus.
Side 7 av 138
Arkivkode: FE-124 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/244 JournalpostID: 13/3747 SaksbehandlerD Lise Bråten ato: 27.05.2013
Økonomiplan 2014 - 2017
Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 04.06.2013 027/13 Råd for eldre og funksjonshemmede 10.06.2013 003/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.06.2013 004/13 Formannskapet 17.06.2013 029/13 Kommunestyret 26.06.2013 031/13
Rådmannens forslag Økonomiplan 2014 – 2017 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet.
04.06.2013 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling: NNM utvalget tar ikke saken til realitetsbehandling. Ligger utenfor utvalgets mandat. Men gir følgende innspill til planen: Om mulig se på om store driftstiltak kan tas som investeringsprosjekt:
Eksempelvis paviljongen som bør rives for å gi plass til: Landbruksskolen Kulturskole Flyktningeundervisning (Norsk fremmedspråk)
Susendal oppvekstsenter: Drenering
Ballbinge Flyttes ut i tid
Generelt bør det tenkes mer prosjektrettet.
NNM-027/13 Vedtak:
10.06.2013 Råd for eldre og funksjonshemmede
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
ELFU-003/13 Vedtak: Økonomiplan 2014 – 2017 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet.
Side 8 av 138
17.06.2013 Hovedutvalg for oppvekst og kultur
Møtebehandling: HOK har følgende innspill til planen. 1. Utvalget ønsker at det skal sees nærmere på muligheten for å holde barnehagene i Susendal og Varntresk åpen 5 dager i uken. Dette vil også gi en dag mer åpningstid på SFO. Antall barnehagebarn økes fra høsten 2013, og det synes å være økt behov for både barnehagene og SFO. 2. Det ønskes også at det kan sees mer helhetlig på personalresurssene i hele oppvekstsektoren.
HOK-004/13 innstilling: HOK har følgende innspill til planen. 1. Utvalget ønsker at det skal sees nærmere på muligheten for å holde barnehagene i Susendal og Varntresk åpen 5 dager i uken. Dette vil også gi en dag mer åpningstid på SFO. Antall barnehagebarn økes fra høsten 2013, og det synes å være økt behov for både barnehagene og SFO. 2. Det ønskes også at det kan sees mer helhetlig på personalresurssene i hele oppvekstsektoren.
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-029/13 Vedtak: Økonomiplan 2014 – 2017 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Lise Bråten ga en orientering om økonomiplanen i møte. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-031/13 Vedtak: Økonomiplan 2014 – 2017 vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet.
Side 9 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 27.05.2013 66784 Økonomiplan 2014 - 2017.doc
Oppsummering av saken: Etter tidligere vedtak, legges nå økonomiplan 2014 – 2017 fram til politisk behandling.
Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 010/13 vedtatt at det skal utarbeides en økonomiplan for 2014 – 2017. Denne skal legges frem for kommunestyret i juni – 2013.
I henhold til kommunelovens § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Den skal gå i balanse.
Økonomiplanen skal vedtas på grunnlag av innstilling fra formannskapet.
Innstillingen til økonomiplan skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles av kommunestyret.
Vurdering: Formannskapet vedtok i februar en prosessplan for utarbeidelse av økonomiplan 2014 – 2017. I henhold til denne prosessplanen har det vært et samarbeid mellom formannskapet og administrasjonen om utarbeidelse av nevnte dokument.
22. og 23. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene og medlemmene til hovedutvalgene. I tillegg deltok kommunens ledere. Her ble det diskutert, og kommet fram til en del økonomiske mål for planperioden. I tillegg ble det gjort en jobb for å kartlegge rammeområdenes oppgaver, og prioritere disse.
I budsjettkonferansen kom det ikke frem noen tydelige signaler på at det politisk ønskes en annen fordeling mellom rammeområdene enn det som er budsjettert i år. Økonomiplanen er derfor satt opp med samme prosentvise fordeling av netto driftsutgifter pr. rammeområde som årets budsjett.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for 2014.
Kontering: Ingen kontering
Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens forslag til innstilling.
Lise Bråten økonomikonsulent
Side 10 av 138
Arkivkode: FE-151 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/488 JournalpostID: 13/3146 SaksbehandlerD Lise Bråten ato: 23.05.2013
Regnskap og årsmelding 2012
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 030/13 Kommunestyret 26.06.2013 032/13
Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert 15.12.00, Regnskap 2012 og Årsmelding 2012.
Regnskapsmessig overskudd er på kr 1.618.528,78. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd.
Revisors beretning datert 26.04.13 tas til orientering.
Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 029/13 tas til orientering.
Følgende budsjettendring foretas: 19300.134.880: -1.618.500,- 15300.134.880: 1.618.500,-
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-030/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert 15.12.00, Regnskap 2012 og Årsmelding 2012.
Regnskapsmessig overskudd er på kr 1.618.528,78. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd.
Revisors beretning datert 26.04.13 tas til orientering.
Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 029/13 tas til orientering.
Følgende budsjettendring foretas: 19300.134.880: -1.618.500,- 15300.134.880: 1.618.500,-
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Lise Bråten ga en orientering om regnskap og årsmeldingen i møte. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Side 11 av 138
KS-032/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert 15.12.00, Regnskap 2012 og Årsmelding 2012.
Regnskapsmessig overskudd er på kr 1.618.528,78. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd.
Revisors beretning datert 26.04.13 tas til orientering.
Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 029/13 tas til orientering.
Følgende budsjettendring foretas: 19300.134.880: -1.618.500,- 15300.134.880: 1.618.500,-
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 26.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 12 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 23.05.2013 66740 HATTFJELLDAL KOMMUNE - REGNSKAP 2012.pdf 23.05.2013 66741 Årsmelding 2012.doc 30.04.2013 66046 Revisors beretning - Til Hattfjelldal kommunes årsregnskap og årsberetning 2012 23.05.2013 66047 Revisors beretning 23.05.2013 66048 Revisjonsrapport 23.05.2013 66744 HA, KUs uttalelse om årsregnskap 2012.pdf
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 5 U 31.05.2013 Fylkesmannen i Årsmelding for Hattfjelldal kommune 2012 Nordland; Nasjonalbiblioteket; Kommunalbanken
Oppsummering av saken: Se under saksopplysninger.
Saksopplysninger: Årsmelding for 2012 og regnskap for 2012 er avlagt i hht. Kommunelovens § 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert 15.12.2000.
Årsmelding og regnskap har i hht. ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon med dertil behandling i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisors beregning datert 26.04.13 og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 029/13.
Årsmelding og regnskap for 2012 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i Kommunelov og forskrifter. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken.
Regnskapet for 2012 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk inkl VAR-området på kr 1.557.473,16. Merforbruk VAR-området var på kr 61.055,62. Årets regnskapsmessige mindreforbruk/overskudd var på kr 1.618.528,78.
Vurdering: Det vises til vurderinger og kommentarer i årsmeldingen for 2012.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Tidligere års regnskapsmessige underskudd reduseres.
Kontering: 19300.134.880: -1.618.528,78 15300.134.880: 1.618.528,78
Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstilling.
Lise Bråten økonomikonsulent Side 13 av 138
Arkivkode: FE-250 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 11/1220 JournalpostID: 13/3148 SaksbehandlerD Lise Bråten ato: 27.05.2013
Finansrapport nr 1 2013
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 031/13 Kommunestyret 26.06.2013 033/13
Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr. 30.04.2013.
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-031/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr. 30.04.2013.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-033/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar finansrapport pr. 30.04.2013.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 14 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 27.05.2013 66839 finansrapport 2013 - 1.doc
Oppsummering av saken: Finansrapport 2013 – 1 fremlegges til politisk behandling.
Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den 15.12.10). I hht. reglementet skal rådmannen pr. 30.04, 31.08 og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens §7, hva slags innhold rapporten skal ha.
Det vises også til ”Rutiner til finansreglement” hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives.
Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget.
Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene.
I hht. finansforskriften § 7 skal følgende kommenteres:
Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva
- Sammensetningen av aktiva
- Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva
- Vesentlige markedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne rentebetingelser
b) Passiva
- Sammensetning av passiva
- Løpetid for passiva
- Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Side 15 av 138
- Vesentlige markedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne renter.
Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr. 3,3 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 20,6 mill står på innskuddskonto hos Sparebanken Nord Norge, og samme beløp hos Nordlandsbanken. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konto hos Helgeland Sparebank. Totalt innskuddsbeløp er på kr. 122,4 mill.
Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr. 1,2 mill. pr. 30.04. Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. Det er ingen tidsbinding på kapitalen. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen.
I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Det er verdt å merke seg at kommunens innskudd i bank kun er sikret med 2 mill.kr. pr. innskudd. Spredningen av innskuddskapitalen minker derfor kommunenes risiko.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 69,11 mill.kr. pr. 31.12.12. Pr. 30.04.13 er samlet langsiktig gjeld på 71,20 mill.kr.
En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr.630.000,- i økte rentekostnader pr. år.
Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr. 15.mill. i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen på kr. 5,18 mill på plasseringen.
En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ ”sparing” i bank.
Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra 31.12.12 til 31.03.13 vært på 5,32 %. Dette er vesentlig høyere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt.2005 og frem til 30.04.13, hatt en meravkastning på kr 613.633,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen.
Kontering: Ingen.
Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas.
Lise Bråten økonomikonsulent Side 16 av 138
Arkivkode: FE-153, FE-200 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/533 JournalpostID: 13/3151 SaksbehandlerD Lise Bråten ato: 31.05.2013
Budsjettregulering/regnskapsrapport 1 - 2013
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 035/13 Kommunestyret 26.06.2013 034/13
Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar budsjettreguleringen som vist i vedlagte tabeller datert 31.05.13.
Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr 9.137.350,- for driftsbudsjettet, og kr 1.242.950,- for investeringsbudsjettet.
Budsjettregulering 1 – 2013 vedtas i henhold til vedlagte tabell datert 31.05.13. Regnskapsrapport 1 – 2013 tas til orientering.
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-035/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar budsjettreguleringen som vist i vedlagte tabeller datert 31.05.13.
Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr 9.137.350,- for driftsbudsjettet, og kr 1.242.950,- for investeringsbudsjettet.
Budsjettregulering 1 – 2013 vedtas i henhold til vedlagte tabell datert 31.05.13. Regnskapsrapport 1 – 2013 tas til orientering.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-034/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar budsjettreguleringen som vist i vedlagte tabeller datert 31.05.13.
Budsjettreguleringen har en total brutto ramme på kr 9.137.350,- for driftsbudsjettet, og kr 1.242.950,- for investeringsbudsjettet.
Side 17 av 138
Budsjettregulering 1 – 2013 vedtas i henhold til vedlagte tabell datert 31.05.13. Regnskapsrapport 1 – 2013 tas til orientering.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 18 av 138
Habilitet i forvaltningen:
Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 31.05.2013 67058 breg 2013 1.xls 31.05.2013 67076 regnskapsrapport 300413.rtf
Oppsummering av saken: Budsjettregulering/regnskapsrapport for 1. tertial 2013.
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok i sak 06/02 den 06.02.02, revidert 20.12.06, Økonomireglement for Hattfjelldal kommune. I kap. 6 er det bestemt at det skal rapporteres til kommunestyret. Til grunn for dette ligger bestemmelser i regnskapsforskriften hvor rådmannen forpliktes til å rapportere til kommunestyret minimum 2 ganger pr. år.
Her fremlegges regnskapsrapport pr. 30.04.13 i samme sak som budsjettreguleringer.
Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere en del budsjettall for 2013. Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr. 31.05.13 er nødvendig å foreta. Hvert av punktene i tabellen kommenteres nedenfor.
Vurdering:
Investeringsbudsjett:
1. Restbevilgning/-finansiering av investeringer som ikke er fullført i 2012 overføres til 2013. 2. Revisjonsberetningen for 2012 ber oss om å klassifisere rentene av ansvarlig lån til Helgelandskraft AS som driftsinntekt. Disse har hos oss vært ført som inntekt i investeringsregnskapet. Budsjettet justeres for 2013 slik at også renteinntektene for 2012 korrigeres.
Driftsbudsjett:
1. Se punkt 1 på investeringsbudsjettet. 2. Se punkt 2 på investeringsbudsjettet. 3. Konsesjonsinntektene har tidligere vært ført netto. Endrer prinsipp til bruttoføring. 4. Budsjett på avskrivninger korrigeres i henhold til reelle aktiverte verdier pr. 01.01.13. 5. Mottatt tilskudd fra Staten til dagaktivitetsplasser til hjemmeboende demenspasienter. Tiltaket blir ikke gjennomført, så tilskuddsbeløpet må tilbakebetales. 6. Viser til formannskapssak 023/13, tilleggsbevilgning til avlastningstiltak PRO. 7. Viser til kommunestyresaker 088/12, 089/12 og 090/12. Tilskudd fra vefsnafondet. Vedtakene ble gjort i siste kommunestyremøte i 2012. Tar nå med budsjettregulering i 2013. 8. Økte utgifter til vedlikehold på avløp i år. Blant annet utskifting av en pumpe. Dette finansieres ved bruk av selvkostfond avløp. (Selvkostfondet består av tidligere års overskudd på avløp. Dette skal brukes til avløp innen 5 år)
Regnskapsrapport:
Skatteinngangen var ved utgangen av april litt høyere enn i samme periode i fjor.
Side 19 av 138
Regnskapsrapporten ved utgangen av april 2013 ser grei ut. Med de budsjettendringer som her er foreslått, og fortsatt stram økonomistyring, mener vi at vi kan gjøre opp regnskapet for 2013 i balanse. Dette hvis ikke noe uforutsett dukker opp resten av året.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overføring til investeringsregnskap) og dekning av tidligere åts regnskapsmessige underskudd. Pr. 31.05.13 er budsjettert netto driftsresultat for 2013 på kr 2.292.300,-. Konsekvensen av denne reguleringen blir en reduksjon av netto driftsresultat med kr 1.706.450,- til kr 585.850,-. Netto driftsresultat korrigert for Vefsnafond og pensjonsfond vil etter denne reguleringen være på kr 4.710.450,-.
Kontering:
Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell.
Konklusjon/anbefaling:
Se rådmannens innstilling.
Lise Bråten økonomikonsulent
Side 20 av 138
Arkivkode: FE-223, FA-U42 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 09/704 JournalpostID: 13/4045 SaksbehandlerD Sigridur ato: Sigursveinsdottir 06.06.2013
Verdensmesterskap i fluefiske 2013
Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 17.06.2013 004/13 Kommunestyret 26.06.2013 036/13
Rådmannens innstilling
Alternativ 1:
Hattfjelldal kommunen yter et betinget tilskudd oppad begrenset til kr.325.000,- til TV produksjon i regi av IEC in Sports fra VM i fluefiske 2013.
Tilskudd utbetales etter fremlagt særregnskap for tiltaket og i samsvar med kommunens praksis for næringstilskudd.
Evt. innfrielse av garanti finansiers av næringsfond.
Et evt. overskudd fra VM 2013 forutsettes å komme til fradrag før innfrielse av tilskudd.
Vedtak om tilskudd gjøres avhengig av tilsvarende vedtak fra Grane og Vefsn kommuner.
Alternativ 2:
Hattfjelldal kommune yter rentefritt lån til VM i Fluefiske 2013, på kroner 325.000,- med følgende betingelser:
Lånet betales tilbake i sin helhet dersom produsenten lykkes å få inn nok sponsorinntekter til å dekke kostnadene, innen 31.12.2013. Dersom det ikke lykkes arrangøren å dekke kostnadene igjennom sponsormidler, skal det søkes på nytt om tilskudd til å dekke underskuddet. Tilskuddet kan ikke utgjøre mer enn 25% av underskuddet, da Hattfjelldal sitt utbytte av arrangementet er lite i forhold til de andre kommunene. Videre kreves det mye større fokus på Hattfjelldal i et eventuelt arrangement og Side 21 av 138
mediedekning i 2014. Rentefriheten regnes etter EØS reglementets beregningsmodeller, og oppgis til søker som bagatellmessig støtte, når endelig beløp er klart.
Alternativ 3:
Hattfjelldal kommune gir ikke garanti eller ytterligere tilskudd til garanti til tv-produksjon knyttet til VM i Fluefiske 2013, da utbyttet for kommunen anses å være minimalt i forhold til de kostnader som man risikerer å løpe.
17.06.2013 Fondstyret
Møtebehandling:
Ordfører Asgeir Almås foreslår å bruke tilskudd i stede for garanti i tredje avsnitt.
Rådmannens innstilling alt. 1 med den foreslåtte endringen enstemmig vedtatt.
FoS-004/13 Vedtak:
Alternativ 1:
Hattfjelldal kommunen yter et betinget tilskudd oppad begrenset til kr.325.000,- til TV produksjon i regi av IEC in Sports fra VM i fluefiske 2013.
Tilskudd utbetales etter fremlagt særregnskap for tiltaket og i samsvar med kommunens praksis for næringstilskudd.
Evt. innfrielse av tilskudd finansiers av næringsfond.
Et evt. overskudd fra VM 2013 forutsettes å komme til fradrag før innfrielse av tilskudd.
Vedtak om tilskudd gjøres avhengig av tilsvarende vedtak fra Grane og Vefsn kommuner.
26.06.2013 Kommunestyret
Side 22 av 138
Møtebehandling:
Kommunestyret ble enige om at saken ble behandlet i formannskapet, isteden for fondstyret.
Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-036/13 Vedtak:
Hattfjelldal kommunen yter et betinget tilskudd oppad begrenset til kr.325.000,- til TV produksjon i regi av IEC in Sports fra VM i fluefiske 2013.
Tilskudd utbetales etter fremlagt særregnskap for tiltaket og i samsvar med kommunens praksis for næringstilskudd.
Evt. innfrielse av tilskudd finansiers av næringsfond.
Et evt. overskudd fra VM 2013 forutsettes å komme til fradrag før innfrielse av tilskudd.
Vedtak om tilskudd gjøres avhengig av tilsvarende vedtak fra Grane og Vefsn kommuner.
Rett utskrift bekreftes
Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen
Formannskapssekretær
Side 23 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen. Ordfører sitter for kommunen i hovedkomiteen, og har derfor god innsikt i saken.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 06.06.2013 67261 FlyFishProposal 2013.pptx 06.06.2013 67260 Garanti TV.docx 06.06.2013 67259 Fwd: Garanti TV.docx 22.10.2009 25229 Verdensmesterskap i fluefiske 2013 - søknad om tilskudd til planarbeide 2010 06.06.2013 25230 Vedlegg
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 6 I 21.03.2013 Mosjøen og omegn TV dekning VM i fluefiske - økonomisk garanti Næringsselskap KF 7 I 21.05.2013 VM i fluefiske 2013. Fwd: Garanti TV.docx
Oppsummering av saken: Kommunen mottok den 20. mai søknad om støtte i form av garantistillelse til tv-produksjon i forbindelse med VM i fluefiske, fra Mosjøen og omegn næringsselskap ved Jim Nerdal. Det er søkt om garanti for kr 350.000,- som utgjør 33% av totale kostnader på 1.050.000,- (€ 145.000,-) Samarbeidskommunene, Vefsn og Grane har mottatt samme søknader om like store beløp.
Saksopplysninger: Verdensmesterskap i fluefiske skal avholdes i Vefsna regionen (Hattfjelldal, Grane og Vefsn) for første gang 11.-18. august 2013. Man forventer 4-500 besøkende deltagere, støttemannskap og media. Fluefiske påstås å være stor sport på verdensbasis, og at markedsføring av området igjennom en rekke tv-sendinger (se vedlegg) derfor er av stor verdi. Prosjektet eies av kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn, med Mosjøen og omegn næringsselskap KF (MoN) og Generator Mosjøen As som tekniske arrangører.
Historikk Formannskapet har i sak 124/10 gjort følgende vedtak: Hattfjelldal er positive til å være medeier i prosjektet ”Vefsna Sport Fishing Festival”. Kostnaden må i større grad gjenspeile der hvor inntekten vil tilfalle. Hattfjelldal kommune støtter prosjektet med kr. 75 000,00 fordelt på 3 år slik: 2011: Kr. 25 000,00 2012: Kr. 25 000,00 2013: Kr. 25 000,00
I søknad fra 2010 blir det presisert at konkurranseområdene ikke skal legges til Hattfjelldal, men at treningen i hovedsak skal legges hit. Av det programmet som nå er utarbeidet synes det ikke å være lagt aktiviteter til Hattfjelldal annet enn Storvatnet, som ligger i både Grane og Hattfjelldal.
Side 24 av 138
Om det faktum at nesten ingen av aktivitetene i mesterskapet er lagt til Hattfjelldal kommer av manglende engasjement eller finansiering herfra, eller om det kommer av at man har i organiseringen av konkurransen hatt størst fokus rund Mosjøen vites det ikke. Men alle kommunene har vært bedt om å bidra likt til finansiering, også denne gangen når man skal sikre finansiering av tv produksjon. Formannskapet presiserte i 2010 at kostnaden i større grad burde gjenspeile hvor inntekten faller. Det er ingen tvil om at største delen av inntekten av arrangementet her faller til Vefsn kommune.
Vurdering: Det er søkt om garantistilling på kr 350.000,- fra hver av deltagerkommunene, som skal sikre tv- produksjon fra VM. I saksframlegg/søknad fra MoN fremkommer det at produksjonsselskapet og arrangøren skal dele kostnader og sponsorinntekter 50/50.
Fluefiske er en stor internasjonal idrett, men svært liten i Norge. Dette har medført at det har vært vanskelig å få de sponsorinntekter som skulle åpne for den mer omfattende nasjonale og internasjonale profilering.
Hvorvidt det vil la seg gjøre å dekke opp hele kostnaden – NOK 1.050.000 – er det imidlertid vanskelig å gi noen garanti for. Det som kan sies allerede ut fra kontakter som er tatt er at det vil ikke bli tale om innfrielse av hele garantibeløpet.
(Fra saksframlegg/søknad fra MoN, v/Jim Nerdal)
Videre kommer det frem at garantiene er nødvendige for å sikre kontrakt med produksjonsselskapet IEC, og tilgang på de kontakter og den tyngde selskapet har i forhold til sponsorer. Dermed påstås det i Side 25 av 138 saksframlegg fra MoN at for å få tak i sponsormidler, må man ha avtale med IEC. Uten denne avtalen synes det å være liten mulighet for sponsorinntekter for arrangementet.
Selv om medlemmene i den internasjonale konkurransefiskeorganisasjonen CIPS er 50 millioner i 115 land (jfr informasjon fra det internasjonale fluefiskforbundet), må man huske at dette utgjør 0,7% av verdens befolkning. Fluefiske er allikevel en liten sport i Norge. Det er derfor i hovedsak profilering mot utlandet som kan gi effekt her. Da hovedaktivitetene er plassert i Vefsn og Grane, er det derfor uvisst hvilke effekter dette kan ha for Hattfjelldal. Det er dog utvilsomt at tv-sendinger fra arrangementet kan ha effekter for Indre Helgeland som region, spesielt ovenfor målgruppen som er fluefiskere, hovedsakelig i utlandet.
Profilering av Indre Helgeland som reiselivsdestinasjon har ikke vært høyt prioritert hittil og derfor er denne tv produksjonen kanskje viktig. Om selve sendingene på tv når til så mange kan man ikke ta stilling til nå, men NRK har allerede kjøpt rettigheter til å vise innslag fra arrangementet.
I saksframlegg tilsendt fra MoN kommer det frem at man skal med sitt engasjement sikre seg halvparten av rettigheten til de opptakene som blir gjort, og dette kan på sikt (og med mer bearbeidelse) brukes til markedsføring av området, både ovenfor fluefiskere og andre friluftsinteresserte. Da avtalen med TV selskapet også omfatter dekning av evt. Nytt arrangement i 2014, bør det her settes mye større fokus på Hattfjelldal som fluefiskedestinasjon, dersom man i det hele tatt skal få utbytte ut av arrangementene her.
I kommuneloven og i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier gis det en åpning for å gi garanti på inntil 500.000,- uten godkjenning fra departementet. I merknader til forskriften heter det:
Til § 5 Garantier for små beløp
Kommuneloven § 51 nr. 3 annet punktum gir hjemmel til å bestemme i forskrift at garantier for mindre beløp ikke trenger statlig godkjenning. Bestemmelsen i forskriftens § 5 innebærer at garantier der maksimumsansvaret (jf. § 4) er lavere eller lik 500.000 kroner ikke trenger statlig godkjenning. Vurderingen vil være knyttet til den totalramme som er satt for garanti til det aktuelle formål. Det er ikke anledning til å stille flere mindre garantier for samme formål og samme hoveddebitor for at hver enkelt garanti skal komme under grensen på 500.000 kroner.
Bestemmelsen gjelder ikke i fht garanti for virksomhet som kommunen selv bedriver. I denne sammenheng er det kommunen selv som sammen med Grane og Vefsn kommune står som arrangør.
På grunn av beløpets størrelse, kr.350.000,-, vil denne søknaden ikke falle inn under Vefsnafondets regler. Den fyller heller ikke kriteriene i fondets reglement.
Da gjenstår å vurdere hvor vidt man kan bruke næringsfondet til å eventuelt gi økonomisk støtte i form av rentefritt lån eller et tilskudd som kreves tilbakebetalt om prosjektet går i overskudd.
Side 26 av 138
Legger man til grunn at kommunen skal likebehandles med øvrig næringsliv, så kan man i følge reglene for næringsfondet ikke gi større tilskudd enn kroner 325.000,- da det i desember 2010 ble innvilget kroner 75.000,- til arrangementet.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Prosjektet er noe risikabelt, og velger man å innvilge tilskudd er risikoen for at ikke hele tilskuddet kan betales tilbake betydelig. Ingen administrative konsekvenser.
Kontering: 600.325.14701.
Konklusjon/anbefaling: Alternativ 1: Hattfjelldal kommune yter rentefritt lån til VM i Fluefiske 2013, på kroner 325.000,- Lånet betales tilbake i sin helhet dersom produsenten lykkes å få inn nok sponsorinntekter til å dekke kostnadene, innen 31.12.2013. Dersom det ikke lykkes arrangøren å dekke kostnadene igjennom sponsormidler, skal det søkes på nytt om tilskudd til å dekke underskuddet. Tilskuddet kan ikke utgjøre mer enn 25% av underskuddet, da Hattfjelldal sitt utbytte av arrangementet er lite i forhold til de andre kommunene. Videre kreves det mye større fokus på Hattfjelldal i et eventuelt arrangement og mediedekning i 2014. Rentefriheten regnes etter EØS reglementets beregningsmodeller, og oppgis til søker som bagatellmessig støtte, når endelig beløp er klart.
Alternativ 2: Hattfjelldal kommune gir ikke garanti eller ytterligere tilskudd til garanti til tv-produksjon knyttet til VM i Fluefiske 2013, da utbyttet for kommunen anses å være minimalt i forhold til de kostnader som man risikerer å løpe.
Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver
Side 27 av 138
Arkivkode: FA-A20, TI-&01 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 12/13 JournalpostID: 13/3964 SaksbehandlerD Bjørn Erik ato: Davidsen 04.06.2013
Lokalsamfunn med MOT
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 037/13 Kommunestyret 26.06.2013 037/13
Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommune sier opp samarbeidsavtalen med MOT innen 01.07.2013. 2. Hattfjelldal kommune anser oppsigelsestiden til å være 6 – seks måneder slik at avtalen anses å være sagt opp f.o.m. 01.02.2014
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Forslag fra formannskapet om et punkt 3 i innstillingen: ”Det søkes å videreføre kjente arrangement som MOT har stått for, eksempelvis dataLAN og 16. Mai-arrangementet, også i fremtiden. ”
Rådmannens innstilling med nytt punkt enstemmig vedtatt.
FS-037/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune sier opp samarbeidsavtalen med MOT innen 01.07.2013. 2. Hattfjelldal kommune anser oppsigelsestiden til å være 6 – seks måneder slik at avtalen anses å være sagt opp f.o.m. 01.02.2014. 3. Det søkes å videreføre kjente arrangement som MOT har stått for, eksempelvis dataLAN og 16. Mai-arrangementet, også i fremtiden.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: SP-gruppen foreslår et nytt punkt 3 i tillegg til formannskapets innstilling:
3. Ungdomsrådet blir utfordret til å jobbe videre med ungdomsarbeid i MOT sin ånd, og det stilles til rådighet en ramme på kr 50 000,- pr. år fra og med 2014 som ungdomsrådet kan dele ut til prosjekter som de tror vil skape et godt ungdomsmiljø i Hattfjelldal.
Formannskapets innstilling med endring i punkt 3 enstemmig vedtatt.
Side 28 av 138
KS-037/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune sier opp samarbeidsavtalen med MOT innen 01.07.2013. 2. Hattfjelldal kommune anser oppsigelsestiden til å være 6 – seks måneder slik at avtalen anses å være sagt opp f.o.m. 01.02.2014. 3. Ungdomsrådet blir utfordret til å jobbe videre med ungdomsarbeid i MOT sin ånd, og det stilles til rådighet en ramme på kr 50 000,- pr. år fra og med 2014 som ungdomsrådet kan dele ut til prosjekter som de tror vil skape et godt ungdomsmiljø i Hattfjelldal.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 29 av 138
Habilitet i forvaltningen:
Oppsummering av saken: Espen Løkholm har sagt opp sin stilling som MOT-koordinator. MOT-programmet slik det framgår av avtalen mellom Hattfjelldal kommune og MOT er for omfattende og krever større innsats enn det vi er i stand til å mobilisere nå. Begge disse grunnene taler for at avtalen med MOT sies opp, og at midlene som hittil er brukt kanaliseres inn mot generelt innsats for ungdom.
Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune inngikk avtale med stiftelsen MOT den 27.02.2008. Vi var da pilotkommune for et nytt konsept som ble kalt «Lokalsamfunn med MOT». I avtalen er konseptet beskrevet som et helhetlig system der alle nivå i kommunen skal engasjeres i MOT sine verdier og aktiviteter.
Hattfjelldal kommunestyre videreførte avtalen med MOT i K-sak 35/12 den 09.05.2012 som en prolongering av eksisterende avtale. Det ble ikke signert nye avtaleformularer i denne forbindelse. Avtalen ramser opp en rekke gjensidige rettigheter og plikter for kommunen og MOT. Når det gjelder personellressurser forplikter kommunen seg til å ha engasjert en MOT- leder som skal være bindeledd mellom kommunen og MOT. Undertegnende har hatt denne funksjonen. Det skal også engasjeres en MOT-koordinator som skal ha ansvaret for alle aktiviteter knytta til MOT. Det dreier seg om foredrag for lærere og foreldre, skolering av ungdom, kontakt med eksterne instanser og andre aktiviteter knytta til MOT sine mål. Helt fra starten har Espen Løkholm innehatt denne funksjonen. I tillegg skal det finnes to MOT- informatører som skal bistå koordinatoren i kontakten mot ungdomsgruppa. For øvrig forventes det at kommunen på alle nivå viser interesse og engasjement i forhold tl MOT sine program, noe som bl.a. kommer til uttrykk i en rekke invitasjoner til kurs og seminarer.
Hattfjelldal kommune betaler en kontingent til MOT på kr. 46 302,- pr. år. Denne summen dekker bl.a. produksjon og distribusjon av diverse materiell og kostnadene til møter og seminarer. Reiseutgifter til disse må kommunen selv dekke. Kommunen må også dekke tidsressursen til leder og koordinator. MOT-leder har ikke hatt noen definert ressurs til arbeidet, mens koordinator de siste årene har fått dekket 10 % av full stilling.
Vurdering: Når Hattfjelldal kommune meldte seg inn i «Lokalsamfunn med MOT» var det forventninger om at en kom med i en organisasjon som hadde status i befolkningen generelt og blant ungdom spesielt. MOT er en merkevare som frontes av kjente kulturpersoner både innen musikk og idrett. Lederen, Atle Vårvik er for eksempel tidligere skøyteløper i verdenstoppen.
Espen Løkholm har vært MOT-koordinator fra starten og har dermed stått i spissen for tiltakene i regi av MOT. Han har de siste årene fått redusert sin undervisningsplikt med 10%, men har utført arbeid som langt oversiger denne stillingsprosenten. Han har nå meldt fra at han ikke ønsker å fortsette i denne funksjonen etter 01.08.2013. Dette er i seg selv grunn nok til at det blir vanskelig for Hattfjelldal kommune å følge MOT sitt program, og dermed oppfylle forpliktelsene i avtalen.
De som har hatt mest kontakt med MOT opplever at organisasjonen har gjennomgått en utvikling som ikke er overens med de behovene vår kommune har. I starten var kontakten med MOT sentralt positiv og fungerte som en inspirasjon for arbeidet lokalt. Vi hadde besøk av representanter fra MOT sentralt som både støttet og roste arbeidet som ble lagt ned. Etter hvert har kontakten med MOT sentralt mer fått karakter av en kontroll av hva som skjer. Det sendes ut en e-post av og til der vi skal krysse av om ting er i orden. Det er også en utvikling i retning av at vi stadig oftere blir oppfordret til å delta på kurs og samlinger som koster til dels store summer. Side 30 av 138
Når vi gikk med i MOT var vi klar over at det medførte forpliktelser i forhold til å spre MOT sitt verdigrunnlag. Dette innebærer skolering av voksne og ungdom, og spredning av diverse materiell. I Hattfjelldal har allikevel hovedfokus hele tiden vært på å skape aktivitet i stor grad på ungdommens premisser. Advents-LAN og 16. mai arrangementene har vært de to store, årvisse begivenhetene som er knytta til MOT. Disse arrangementene er ikke en del av MOT sitt program og dermed en del av merkevaren. De kan derfor godt fortsette uten at kommunen er medlem av MOT.
Hattfjelldal kommune betaler i følge avtalen 46 302,- i kontingent til MOT. Avtalen har en klausul om indeksregulering, og det reelle beløpet for 2013 er 48 436,-. Dette er et beløp som skal dekke tilgang til MOT sitt materiell og opphold for lokale MOT-medarbeidere på skoleringssamlinger. Hattfjelldal kommune må gjennomgående selv dekke reiseutgifter i forbindelse med møter med MOT sentralt. Som nevnt har det også forekommet invitasjoner til seminarer med tl delt betydelige egenandeler. I tillegg har Hattfjelldal kommune dekket frikjøp av MOT-koordinator i 10% av en lærerstilling. Dette representerer en verdi på ca. 50 000,- pr. år. MOT-medarbeiderne i Hattfjelldal kommune har i svært liten grad deltatt på samlinger med MOT sentralt. Det er mulig at disse samlingene er viktige for å holde kontakten med MOT sitt program og verdigrunnlag, men de ville anslagsvis ha kostet kommune ytterlige 50 000,- i reise og vikarutgifter.
Det er ikke tvil om at medlemsskapet i MOT var en svært god starthjelp for å komme i gang med en rekke aktiviteter blant kommunens ungdom som er blir varige og svært populære. Det som gjør videre medlemsskap i MOT tvilsomt er i hovedsak to ting: 1. MOT-koordinator slutter til høsten. Han har uten tvil vært en «ildsjel» i arbeidet, og oppfattes rett og slett som «Mr. MOT». 2. Medlemsskap i MOT er en kommunal utgift. Det må ikke være tvil om at det koster å drive et positivt arbeid blant barn og unge. Spørsmålet er hva en får igjen for den økonomiske innsatsen. Både MOT-leder og MOT-koordinator er av den oppfatning at midlene som i dag brukes i forbindelse med MOT medlemskapet heller bør brukes på lokalt initierte tiltak for barn og unge.
Administrative og økonomiske konsekvenser: 1. Espen Løkholm går tilbake til 100 % stilling som lærer. 2. MOT sin logo må fjernes fra de steder den opptrer i Hattfjelldal kommune sitt materiell som for eksempel konferansemappene. 3. Et beløp tilsvarende kontingenten til MOT og frikjøp av MOT-koordinator, til sammen ca. 100 000,- pr år. kan kanaliseres til annet arbeid med barn og unge.
Kontering:
Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune sier opp medlemskapet i «Lokalsamfunn med MOT»
Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent
Side 31 av 138
Arkivkode: FA-D11 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/607 JournalpostID: 13/1514 SaksbehandlerD Marit Hatten ato: 27.05.2013
Revidering av regler ved leie av flerbrukshallen og trimrom.
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 038/13 Kommunestyret 26.06.2013 038/13
Rådmannens innstilling Reviderte regler for bruk av treningsrom og flerbrukshall innføres med virkning fra 01.07.2013.
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-038/13 Vedtak: Reviderte regler for bruk av treningsrom og flerbrukshall innføres med virkning fra 01.07.2013.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-038/13 Vedtak: Reviderte regler for bruk av treningsrom og flerbrukshall innføres med virkning fra 01.07.2013.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 32 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent habilitet
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 21.05.2013 66602 Regler for bruk av treningsrom og hall.docx 21.05.2013 66603 Informasjon til ansvarlige ledere.doc 21.05.2013 66604 Informasjon for leie av Hattfjelldalshallen.doc
Saksopplysninger: Utleiereglene for flerbrukshallen og trimrommet ble sist revidert 17.11.2010. Vi har nå erfart at det er hensiktsmessig å revidere utleiereglene. Dette gjelder spesielt at ungdom nå ønsker å bruke treningsrommet. Det er også hensiktsmessig å slå sammen reglene for flerbrukshall og trimrom slik at kommunen opererer med kun ett reglement. Da dette er en endring av prinsipiell betydning, må det gjøres vedtak i Formannskap og Kommunestyret.
Det har nå vært prøvetid for at ungdom (fra 9. klasse) skal kunne benytte trimrommet. For å få dette ungdomskortet måtte ungdommen gjennomgå en veiledningstime sammen med en lærer på skolen. Det ble ustedet en dokumentasjon på gjennomgått veiledning samt bekreftelse fra foresatte som ungdommen måtte fremvise ved kjøp av kort. Kortet åpner dører kun fra kl. 06:00 – 08:00 og kl. 14:00 og 16.30 på hverdager.
Nye tilleggspunkt i reglementet:
11. Skoleungdom (fra 9. klasse) kan få utstedt et ungdomskort etter å ha gjennomgått en veiledningstime sammen med en lærer på skolen. Kortet gjelder hele skoleåret, inkl. ferier.
12. Innehavere av ungdomskortet kan bruke treningsrommet hverdager mellom. kl.06:00 – 08:00 og 14:00 – 16:30. De kan også være på treningsrommet utenom treningstidene for ungdomskortet, forutsatt at de er sammen med en foresatt og at denne er til stede hele tiden.
13. Fra fylte 16 år kan en få adgangskort til hall og/eller treningsrom gratis (må betale depositum) frem til en fyller 20 år.
Det er også ønskelig at det blir ett felles reglement for bruk av flerbrukshall og treningsrom.
Vurdering: Ungdomskortet har fungert tilfredsstillende i prøveperioden. Det er etterspurt om at utstedelse av ungdomskort skal fortsette å bli en permanent løsning. Reglement for trimrom og reglement for flerbrukshallen samordnes til ett felles reglement.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen
Konklusjon/anbefaling: Se innstilling.
Marit Hatten arbeidsleder
Side 33 av 138
Arkivkode: FE-614, TI-&46 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/673 JournalpostID: 13/3903 SaksbehandlerD Karl-Olav ato: Bostad 06.06.2013
Ny drenering Susendal skole
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 040/13 Kommunestyret 26.06.2013 039/13
Rådmannens innstilling: Det vedtas gjennomføring av prosjekt for utbedring av drenering rundt Susendal skole.
Det bevilges inntil 700 000,- til dekning av kostnader med nytt utvendig rørsystem som vist i kostnadsestimatet.
Prosjektet gjennomføres sommer/høst 2013.06.19
Kontering 12300-502-222-5021 D kr 700.000 19443-502-222-5021 K kr 700.000
Finansieres med bruk av fond.
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-040/13 Vedtak: Det vedtas gjennomføring av prosjekt for utbedring av drenering rundt Susendal skole.
Det bevilges inntil 700 000,- til dekning av kostnader med nytt utvendig rørsystem som vist i kostnadsestimatet.
Prosjektet gjennomføres sommer/høst 2013.06.19
Kontering 12300-502-222-5021 D kr 700.000 19443-502-222-5021 K kr 700.000
Finansieres med bruk av fond.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Forslag på tilleggsforslag fra gruppen SP: Det bes om tilbud på eventuell nødutgang fra kjeller ved skolen, i forbindelse med innhenting av anbud på graving av drenering.
Side 34 av 138
Formannskapets innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt.
KS-039/13 Vedtak: Det vedtas gjennomføring av prosjekt for utbedring av drenering rundt Susendal skole.
Det bevilges inntil 700 000,- til dekning av kostnader med nytt utvendig rørsystem som vist i kostnadsestimatet.
Prosjektet gjennomføres sommer/høst 2013.06.19
Kontering 12300-502-222-5021 D kr 700.000 19443-502-222-5021 K kr 700.000
Finansieres med bruk av fond.
Det bes om tilbud på eventuell nødutgang fra kjeller ved skolen, i forbindelse med innhenting av anbud på graving av drenering.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 35 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet
Saksopplysninger: Susendal skole har i mange år hatt problemer med vanninntrenging i skolebyggets kjeller. Dette har resultert i skader på inventar og bygg. I forhold til forsikringsoppgjør har skadene ikke hvert så store at bruk av forsikring har blitt benyttet da kommunens egenandel for bygg er kr. 100.000,-
På nordre del av skolebygget er det i dag ikke etablert noen form for drenering av grunnmuren.. Søndre del av skolebygget har dårlig/defekt drenssystem, vegger har ingen grunnmursplast eller drenerende masser. Skolebygget har ingen systemer for fjerning av overflatevann som renner mot baksiden av skolebygget fra nærliggende terreng.
Vurdering: Skolen har opp gjennom tiden hatt flere ombygginger uten at ny drenering av grunnmurer har blidt utført. Ombygging av skolebygget i 1 etc. i 1998. Ombygging av krypkjeller på nordre del av skolebygget til skytterbane. Tilbygg av nytt samfunnssal/gymnastikksal, kjøkken, formingssal og garderober.
Drenering: Det har ikke vært foretatt standard heving på drenerings siden skolebygget ble bygget ca 1960. Erfaringer med gamle drenerings systemer er at massene rundt røret og røret tettes av slam som kommer med grunnvannet etter langtids bruk. Tiltak som kan utføres er da spyling av drenssystemet. Dette kan bedre problemene for søndre del av bygget men det anbefales å grave opp og skifte masser samt legging av grunnmursplast for å hindre at vegger trekker jordfukt. Kostnaden for ny drensrør er lav og rørene bør derfor skiftes slik at man har et nytt anlegg.
For nordre del må nye drensrør, masser og duk legges da denne delen er bygd uten drenering da bygget ble bygget med krypkjeller. Senere ble kjeller utgravd og brukes i dag som skytterbane. Saksbehandler har ikke funnet at det den gangen ble lagt drenering for denne delen av skolen.
Takvann: Susendal skole ble i sin tid bygget med rørsystem for håndtering av takvann. Rørsystemet er av sement rør. Slike sementrør har en tendens til å gli ut av skjøtene ved setninger i massene. Ved lekkasje på disse rørene blir det tilført ekstra vann til massene mot vegger i skolebygget. Nedløpsrørene fra takrennene er ikke utstyrt med utkast slik at forurensninger som kommer i takrennene blir med vannet ned i rørsystemet og tetter rørene over tid. Rørene må uansett demonteres og remonteres for å få bygge det nytt drenssystem på den sørlige delen av skolen. På den nordlige delen av skolen er rørene for takvann lagt i krypkjelleren. Hva som ble gjort med samlerørene her under ombyggingen til skytterbanen er ikke dokumentert. Kostnadene for demontering, rens og remontering anses også her for å være dyrere en å bygge nytt. Det anbefales derfor å bygge nytt samlerørsystem for taknedløpene i bakken for hele skolebygget og utstyre nedløpene med utkast slik at forurensning blir kastet ut på bakken og ikke ledes ned i rørsystemet i bakken.
Avskjæringsgrøft: Ved store nedbørsmengder i dag kommer det større mengder med overflatevann ned mot skolens bakside. Skolen har i dag ingen systemer for å håndtere overflatevann inn mot bygget. Side 36 av 138
For å redusere mengden med overflatevann på skolebyggets bakside bør det etableres en avskjæringsgrøft på baksiden av skolebygget tett opp mot lysløypen for å lede vann bort fra området. Som et ekstra tiltak bør odet vurdere å sett ned sluker for håndtering av overvann på skolens bakside.
Rør fra drenskom til kummer på parkeringsplass ved samfunnshus: Rør fra drenskom til samlekummer på parkeringsplass ved samfunnshuset er av sementrør og mår byttes av samme grunn som nevn under takvann. I samme grøft ligger avløpsrørene fra skolebygget disse er av typen soilrør og bør skiftes til plastrør slik at man kan forvente å ha nytt anlegg uten problemer med lekkasje/ tilstoppingsproblemer i fremtiden utenfor skolebygget.
Estimerte pris for utbedring utvendig rørsystemer ved Susendal skole.
Utvendig fuktsikring av bygningen utføres ihht. byggforskseriens byggdetaljeblad 514.221.
Type Kostpris per. Enhet Mengde Pris
Drens, sluker og samlekummer med spylemulighet for rørsystemene. 12000 5 60000
Nytt rørsystem fra skolebygg til parkeringsplass ved samfunnshuset. 1100 100 110000
Nytt rørsystem for drenering av byggegrunn inkl. nye samlerør for taknedløp. priser per meter vegg 2500 145 362500
Drensgrøft for avskjøring av overflatevann fra terenget rundt skolen. 100 150 15000
Asfaltering 200 300 60000
Uforutsett 10% 91125
Sum kr: 698625
Administrative og økonomiske konsekvenser: Det er i dag ikke avsatt penger i driftbudsjettet for utbedring av det utvendige rørnettet ved skolen. Saksbehandler mener andelen av standardheving og ny investering for bygget gjør at dette kan behandles som en investeringssak. Ved gjennomføring av prosjektet vil det i fremtiden gi et positivt bidrag til driften da gjentatte utbedringer etter vannskader ikke belaster dagens driftsbudsjett.
Kontering: Kontering
12300-502-222-5021 D kr 700.000
19443-502-222-5021 K kr 700.000
Side 37 av 138
Finansieres med bruk av flyktningefond
Konklusjon/anbefaling:
Saksbehandler anbefaler å investere i nytt utvendige rørsystemet inkl. etablering av drensgrøft som vist i kostnadsestimat.
Oppgradering i nytt utvendig rørsystem pår Susendal skole. Det bevilges inntil kr 700 000,- i nytt utvendig rørsystem som vist i kostnadsestimatet. Prosjektet gjennomføres sommer/høst 2013.
Karl-Olav Bostad avdelingsingeniør Side 38 av 138
Arkivkode: FA-V60 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/84 JournalpostID: 13/3580 SaksbehandlerD Hilgunn Anita ato: Iversen 16.05.2013
Søknad om konsesjon på erverv av ftilleggsjord til landbrukseiendom - gnr 81 bnr. 5 i Hattfjelldal
Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 04.06.2013 022/13 Kommunestyret 26.06.2013 040/13
Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Håvard Sjåvik konsesjon for erverv av Rundmo gnr 81 bnr 5 i Hattfjelldal kommune.
Kjøpesum er kr 230.000,-.
Det settes som vilkår at gnr 81 bnr 5 drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Håvard Sjåviks øvrige eiendom i minst fem år fra tinglysningsdato.
04.06.2013 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling: Utvalget slutter seg til Rådmannens innstilling.
NNM-022/13 Vedtak: NNM utvalget gir følgende innstilling til kommunestyret:
I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Håvard Sjåvik konsesjon for erverv av Rundmo gnr 81 bnr 5 i Hattfjelldal kommune.
Kjøpesum er kr 230.000,-.
Det settes som vilkår at gnr 81 bnr 5 drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Håvard Sjåviks øvrige eiendom i minst fem år fra tinglysningsdato.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Rådmannens og NNM sin innstilling enstemmig vedtatt.
KS-040/13 Vedtak: NNM utvalget gir følgende innstilling til kommunestyret:
Side 39 av 138
I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Håvard Sjåvik konsesjon for erverv av Rundmo gnr 81 bnr 5 i Hattfjelldal kommune.
Kjøpesum er kr 230.000,-.
Det settes som vilkår at gnr 81 bnr 5 drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Håvard Sjåviks øvrige eiendom i minst fem år fra tinglysningsdato.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær Side 40 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 17.01.2013 62028 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 81 bnr 5 - Rundmoen 17.01.2013 62029 Kjøpekontrakt 17.01.2013 62067 Avklaringer i forhold til eiendom med flere registernummer 23.05.2013 65847 0786_001.pdf 23.04.2013 65788 1117_001.pdf 23.05.2013 66711 82 2 og 81 5 Oversiktskart.pdf 23.05.2013 66712 81 5 Rundmo.pdf
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 16.01.2013 Håvard Sjåvik Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 81 bnr 5 - Rundmoen 2 U 18.01.2013 Håvard Sjåvik Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 81 bnr 5 - Rundmoen 3 U 24.04.2013 Sjåvik, Håvard Krav om behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssak
Trykte vedlegg: 1. Søknad om konsesjon m/kjøpekontrakt 2. Melding om vedtak – gnr. 57 bnr. 5 og gnr. 81 bnr 5 i Hattfjelldal er ikke en driftsenhet etter jordloven § 12, 4, ledd. 3. Gårdskart gnr Rundmo 81 bnr 5 M1:4000 4. Oversiktskart Sørli gnr 82 bnr 2 og Rundmo gnr 81 bnr 5 M 1:12500
Utrykte vedlegg: Informasjon om saksbehandlingstid og avklaringer i forhold til eiendom med flere registernummer Krav om behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssak
Oppsummering av saken: Håvard Sjåvik eier Sørlia, gnr 82 bnr 2, og driver med sau. Han ønsker nå å kjøpe Rundmoen gnr 81 bnr 5 som tilleggsjord til egen eiendom. Konsesjonseiendommen ligger 2,8 km fra søkers eiendom. Eiendommene ligger i LNF- sone 2 i kommuneplanens arealdel, hvor det kan tillates byggeaktivitet.
Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven § 14 er kommunene gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr. FOR-2003-12-08-1470 Overføring av myndighet til kommunene m.fl. Etter samme forskrift er fylkesmannen klageinstans for kommunale vedtak etter konsesjonsloven
Saksopplysninger: Det foreligger søknad om konsesjon fra Håvard Sjåvik for kjøp av eiendommen Rundmo gnr 81 bnr 5 som tilleggsjord til landbruksdrift. Planene for konsesjonseiendommen er å hogge skogen og dyrke jorda.
Eiendommen har et totalareal på 229,9 dekar, hvorav 14,1 dekar er fulldyrka jord, 178,8 dekar er produksjonsskog fordelt med ca 50/50 på middels og lav bonitets mark. Det står et gammelt falleferdig hus som anses som et saneringsobjekt. Side 41 av 138
Kjøpesummen er avtalt til kr 230.000,-. Departementet har bestemt at for bebygde, konsesjonspliktige eiendommer hvor kjøpesummen er under kr 1.500.000 skal prisvurdering unnlates. Jfr. Departementets rundskriv M-1/2010
Vurdering: Det ble inngått av tale om kjøp av eiendommen Rundmo i januar i år, men siden Rune Kristiansen eier to eiendommer i kommunen, Bjørkli gnr 57 bnr5 og Rundmo gnr 81 bnr 5, måtte det avklares om disse eiendommene er å betrakte som en driftsenhet etter jordloven § 12, 4 ledd, slik avgjørelse fattes hos fylkesmannen. Melding om vedtak om at ovennevnte eiendommer ikke er en driftsenhet ble mottatt her den 23. april i år.
Håvard Sjåvik eier eiendommen Sørlia gnr. 82 bnr. 2 og driver med kjøttproduksjon på sau. Det er kun 64,2 dekar fulldyrka jord og begrenset areal med dyrkingsjord på Sørlia. Håvard Sjåvik er i ferd med å ferdigstille bruksutbygging og trenger sikker tilgang på jordbruksareal. På konsesjonseiendommen er det 14 dekar fulldyrka jord og ca 190 da er merket som dyrkbar jord jfr arealinformasjonen i skog og landskap. Dette vil sikre arealtilgangen på bruket. Dyrkbar jord er anvist med rød skravur på vedlagte gårdskart. Arronderingsmessig ligger det godt til rette for å erverve eiendommen som tilleggsjord med en avstand mellom brukene på 2,8 km.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og inntekter for behandlingsgebyr.
Konklusjon/anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Håvard Sjåvik konsesjon for erverv av Rundmo gnr 81 bnr 5 i Hattfjelldal kommune.
Kjøpesum er kr 230.000,-.
Det settes som vilkår at gnr 81 bnr 5 drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Håvard Sjåviks øvrige eiendom i minst fem år fra tinglysningsdato.
Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef
Side 42 av 138
Arkivkode: FA-L10, TI-&30 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 11/967 JournalpostID: 13/1014 SaksbehandlerD Bjarne Haugen ato: 08.04.2013
Behandling av innsigelser, merknader og innspill etter 1. gangs høring Kommuneplanens arealdel 2012 - 2023
Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker 30.04.2013 008/13 Kommunestyret 26.06.2013 041/13
Rådmannens innstilling Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15.
Konflikt ang. H 35 – Reinhagodden (rikmyr) og snøscooterløyper mot grensen til Grane og Hemnes søkes løst i mekling med Fylkesmannen i Nordland. Resten av planen foreslås vedtatt med umiddelbar virkning.
Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016.
30.04.2013 Utvalg for plansaker
Møtebehandling: Nytt dokument lagt frem i møte av Bjarne Haugen: Brev fra Fylkesmannen i Nordland – vurdering av forslag til endring av kommuneplanens arealdel, datert 23.04.13.
Forslag lagt frem i møte som erstatter 2. avsnitt i innstillingen: Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess.
Forslag til endring etter innsigelser fra fylkesmannen: H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr- området i sør.
Scooterløype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen.
Rådmannens innstilling med forslagene lagt frem i møte, enstemmig vedtatt.
PLU-008/13 PLU`s innstilling: Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15.
Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess.
Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Side 43 av 138
Neste rullering i 2016.
Løype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen.
H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr-området i sør.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Bjarne Haugen ga en orientering i møte om arealplanen.
Finn Ove Hofstad foreslår at kommunestyret slutter seg til PLU sin innstilling, i tillegg til følgende tilføyelse (i kursiv): Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15, på alle områder det ikke er innsigelse.
Planutvalgets innstilling med tilføyelsen enstemmig vedtatt.
KS-041/13 Vedtak: Kommuneplanens arealdel 2013 – 2023, med tilhørende bestemmelser og vedlegg, beskrivelse, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), kart og delplan, foreslås vedtatt med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 11 – 15, på alle områder det ikke er innsigelse.
Konflikt ang. H35 – Reinhagodden (rikmyr). Legges inn som hensynssone for bevaring av naturmiljø i plankartet og utredes bedre i en reguleringsprosess.
Det innarbeides rutine med rullering av Kommuneplanens arealdel først i valgperioden. Neste rullering i 2016.
Løype Åkervik – Hemnes, justeres inn til parkering på kommunegrensen.
H44 – Krutvatn Øst. Planforslagsgrensen justeres til vei mot vest og angitte myr-området i sør.
Side 44 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 16.04.2013 65554 Planbeskrivelse.pdf 16.04.2013 65555 Planbestemmelser og vedlegg.pdf 17.04.2013 65575 Bestemmelser motorferdsel.pdf 16.04.2013 65553 Konsekvensutredniger og ROS-analyser.pdf 18.04.2013 65644 Arealplan 2013 - 2023.pdf 18.04.2013 65645 Temakart Båndlagte områder og Hensynsoner.pdf 18.04.2013 65646 Delplan Motorferdsel.pdf 18.04.2013 65647 Planskjema nfk.docx
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 93 I 26.06.2012 Leirdueutvalget i HJFL Søknad om dispensasjon i sone 1 i arealdel til kommuneplan 97 I 08.07.2012 Direktoratet for Arealplan for Hattfjelldal kommune - offentlig mineralforvaltning ettersyn 10 I 15.08.2012 Stat nett Høring - Arealplan for Hattfjelldal kommune 2 10 I 17.08.2012 Terje Daleng Uttale arealplan 4 10 I 19.08.2012 Louise Fontain Tilsvar til høring 6 10 I 19.08.2012 NVE Høring og offentlig ettersyn av 5 kommuneplanens arealdel. 10 I 20.08.2012 Vilhelmina norra Arealplan Hattfjelldal kommune 3 sameby 10 I 21.08.2012 Aud Ringsø Høring arealplan 9 11 I 22.08.2012 Sametinget Uttalelse - Høring - kommuneplanens arealdel 1 for Hattfjelldal kommune 11 I 24.08.2012 Vefsn kommune Svar - høring - arealplan for Hattfjelldal 3 kommune 11 I 27.08.2012 Statens Vegvesen Uttalelse til offentlig ettersyn av arealplan for 4 Hattfjelldal kommune. 11 I 31.08.2012 Nordland Uttalelse og innsigelse ved offentlig ettersyn 8 Fylkeskommune revidering kommuneplanens arealdel - Hattfjelldal kommune 11 I 03.09.2012 Fylkesmannen i Uttalelse med innsigelse til kommuneplanens 7 Nordland arealdel for Hattfjelldal 11 I 04.09.2012 Trond, Nordås Innspill arealplan 9 12 I 04.09.2012 Statskog Innspill arealplan 2 12 I 05.09.2012 Reindriftsforvaltningen Uttalelse til kommuneplanens arealdel - varsel 3 om innsigelse 12 I 17.09.2012 Nordland Uttalelse til offentlig ettersyn kommunedelplan 4 Fylkeskommune motorferdsel - Hattfjelldal kommune 12 I 27.09.2012 Reindriftsforvaltningen Kommuneplanens arealdel 6 Nordland Side 45 av 138
12 I 22.10.2012 Torgar Eggen Innspill til revisjon av kommuneplan 7 14 I 30.04.2013 Nordland Ad innsigelse kommuneplanens arealdel - 9 fylkeskommune Hattfjelldal kommune 15 I 13.05.2013 Reindriftsforvaltningen Behandling av innsigelse og merknader til 0 Nordland kommuneplanens arealdel for Hattfjelldal
Innledning: I et forsøk på å bedre lesbarheten har vi klippet inn de enkelte innsigelser, merknader og innspill og rammet inn administrasjonens kommentarer under.
Innledningsvis vil vi presisere noen begrep. Hva er en innsigelse, hvem har myndighet til å fremme innsigelse, og når skal dette instrumentet brukes?
En innsigelse er i praksis at noen ”setter ned foten” i forhold til kommunens adgang til egengodkjenning av kommuneplanen. Hvem som har denne retten går frem av plan- og bygningsloven (pbl)
§ 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag
Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.
Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging.
Sametinget kan fremme innsigelse mot slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.
Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse.
Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes.
Som det fremgår av loven er det først og fremst berørt statlig og regionalt organ som har denne adgangen til å overprøve det lokale selvstyret.
Samtidig fremgår det av siste ledd at innsigelsen skal begrunnes. Det er ikke nok at en saksbehandler, f.eks. hos Fylkesmannen eller annet organ, ikke liker eller er uenig i den planen kommunen legger frem.
Innsigelsen skal også være av ”nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.” Innsigelsesinstrumentet skal altså brukes i saker av en viss viktighet, begrepene nasjonal og vesentlig regional betydning må forstås slik at innsigelsesinstrumentet ikke skal brukes i tide og utide. Undersøkelser har vist at Fylkesmannsembetet er det ivrigste organ til å fremme innsigelser. Svært mange kommuner føler dette som en overstyring i forhold til det lokale sjølstyret.
Følgende utsagn ble gitt fra flertallet i Energi- og miljøkomiteens Innst. O nr. 57(2007-2008) om endringer i plan- og bygningsloven:
”….alle, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at politiske avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Derfor er lokaldemokratiet bærebjelken i et levende Side 46 av 138 folkestyre. Det lokale selvstyret må styrkes ved at kommuner og fylkeskommuner får reell mulighet til å bestemme over politiske saksfelt der ikke hensynet til individuelle rettigheter, behov for nasjonale minstestandarder, eller spesielle nasjonale interesser, tilsier at politikken må bestemmes på nasjonalt eller internasjonalt nivå.”
Administrasjonen oppgave er å sjekke om de innsigelser som de ulike statlige myndigheter/etater har kommet med er begrunnet på en objektiv måte; er planforslaget i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse eller overordnet plan?
Uansett hvem som kommer med en innsigelse, innebærer det at kommunen ikke kan se bort fra denne, men må behandle den som en innsigelse. Dette jfr. rundskriv T-5/95, pkt. 2.4:
2.4 Kommunens behandling Kommunens behandling av innsigelse Kommunen kan ikke se bort fra en innsigelse. Selv om kommunen mener at det organ som har reist innsigelsen ikke har slik adgang, eller at innsigelsen ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet, må kommunen likevel behandle saken som en innsigelse. Den bør eventuelt drøfte saken med vedkommende organ eller fylkesmannen / fylkeskommunen. Trekking av innsigelse Kommunen og vedkommende innsigelsesorgan må så langt mulig søke å bli enige om en løsning. Innsigelsen kan således når som helst trekkes tilbake av det organ som har fremmet innsigelsen. Kommunestyret kan da gjøre endelig planvedtak. Det samme gjelder dersom kommunen og vedkommende organ blir enige om et noe endret planforslag, jf. likevel avsnittet nedenfor om behovet for ny utlegging i forhold til endringer. Kommer kommunen til at den vil ta innsigelse til følge, og innsigelsen innebærer endring av noen betydning i forhold til det utkast som tidligere har vært ute til offentlig ettersyn, må nytt planutkast legges ut før det eventuelt vedtas av kommunestyret. Dette gjelder både for kommuneplanens arealdel og for reguleringsplan. Vesentlige endringer som foretas etter at planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn, betinger alltid ny utleggelse før kommunestyrevedtak gjøres. Er endringene presentert som et alternativ i forbindelse med offentlig ettersyn tidligere, kan spørsmålet om behovet for ny utlegging stille seg annerledes. I slik sammenheng er det imidlertid viktig å ha forvaltningslovens § 17, første ledd og § 37, første ledd, om utrednings- og høringsplikt i mente.
Som det fremgår av sitat fra T-5/95 må kommunen og innsigelsesorgan så langt som mulig søke å bli enig om en løsning. Alternativet er at de områder av kommuneplanen hvor det er strid sendes til sentral avgjørelse , Miljøverndepartementet (MD).
Kommunal rapport har torsdag den 08.11.2012 en artikkel hvor miljøvernminister Bård Vegar Solhjell lover å gjennomgå praksisen for innsigelser. ”Staten skal bruke innsigelser mot kommunale planer bare når det er ABSOLUTT NØDVENDIG” sier ministeren.
Når det gjelder faglige myndigheter kan de fremsette faglige merknader og råd. Dette er ikke innsigelser, og kommunene kan selv bestemme hvordan man vil forholde seg til disse.
I våre vurderinger og kommentarer har vi også stukket fingeren i jorda og sett på hvor vi er landet og størrelsen på området vi planlegger for: 2 684,28 km², større enn Vestfold fylke, med store skog-, myr-, vann- og kalkrike fjellområder, og knapt 1500 innbyggere. Og med et ønske om å legge forholdene til rette for at vi skal kunne bli flere både hus- og hytteeiere, samt turister.
Oppsummering av saken: Arealplanen ble vedtatt sendt ut på høring i PLU-005 /12, med høringsfrist 1. 8.2012. Alle innsigelser, merknader og innspill er nå gjennomgått og kommentert.
Det er kommet innsigelser fra Fylkesmannen i Nordland (FM), Nordland fylkeskommune (NFK), Reindriftsforvaltningen og NVE. Disse instansene har også kommet med merknader og innspill. Side 47 av 138
Det samme har: Statens Vegvesen, Hattfjelldal Jakt og Fiskelag, Eggen/Ivarrud, Louise Fontain, Direktoratet for mineralforvaltning, Statskog, Harvassdal Utmark v/Terje Daleng, Vefsn Kommune, Vilhelmina norra sameby, Unkervatn hytteforening, Statnett, Sametinget og Aud Ringsø, i tilfeldig rekkefølge.
Innsigelser, med vurderinger:
Journalpost 12/5997
Fylkesmannen i Nordland (FM) har i alt fremmet fire innsigelser:
1. Enkeltområder, H35 og H44 2. LNF, område sone 2, herunder bestemmelsenes punkt 5.1.1 nr. 6 3. Bestemmelsenes punkt 6.2 om båthus langs (regulerte) innsjøer 4. Forslag til nye løyper for snøskuter som leder ferdsel inn mot nabokommunene Grane og Hemnes
Administrasjonens generelle kommentar:
Det er vår oppfatning at FM sine saksbehandlere i denne uttalen med innsigelser og merknader har tilkjennegitt en enorm frykt for at verken naturmangfoldet eller allmennhetens interesser blir ivaretatt gjennom planen. Videre at deler av forslaget kan lede til kriminalitet. Det skal ikke gås inn på noen analyse av hvorfor, men kun observere at det ikke har rot i virkeligheten i en distriktskommune. Det gir mer uttrykk for saksbehandlers holdning til spørsmålene. Alle disse antagelser, kan, hvis og synes å, gir ikke grunnlag for å bruke innsigelsesinstrumentet slik det er ment å brukes. Nemlig når det er absolutt nødvendig, jfr. ministeren. Hadde de kommet som faglige merknader og råd til kommunen, hadde de vært mer akseptable. I denne sammenheng oppleves det mer som misbruk av innsigelsesinstrumentet. Ei heller har det rot i nasjonale interesser.
Fylkesmannen har i sin uttale uttrykt hva som er innsigelse, merknad og hvilket hjemmelsgrunnlag som er benyttet (pbl § 5-4)
Fylkesmannen skriver i sin uttale med innsigelse at:
”videre oppfølging Innsigelsene herfra medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Fylkesmannen imøteser en revidert plan fra kommunen, der også merknadene som er anført ovenfor er vurderes og tas hensyn til.
Dersom kommunen ikke tar innsigelsene til følge, vises det til rundskriv T-5/95 Innsigelse i plansaker og Miljøverndepartementets brev av 19.03.10 om oversendelse av innsigelsessaker for videre behandling.
”Dersom det er ønskelig, vil Fylkesmannen stille på et møte i kommunen hvor innsigelsene og merknadene gjennomgås.”
Så langt om uttalen fra FM. Spørsmålet er om de har hensyntatt rundskriv T-5/95 sin beskrivelse av egen rolle, slik den er beskrevet:
”Statlige fagmyndigheters og fylkeskommunens roller: Verken fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet kan pålegge kommunen å legge ut et område til et bestemt formål. Deres oppgave er først og fremst å formidle videre nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglige råd og merknader, eventuelt med varsel om Side 48 av 138 innsigelse. De kan også peke på at planen faglig sett ikke holder mål og derfor bør vurderes nærmere. Organer med innsigelsesadgang forutsettes å vise stor varsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn i lokale forhold. Det er opp til vedkommende fylkeskommune, nabokommune eller statlige fagorgan å avgjøre hva som er så vesentlig at det bør føre til innsigelse og dermed avgjørelse i departementet. I og med at innsigelsesinstituttet er fylkeskommunenes og statlige organers virkemiddel for oppfølging av nasjonal og regional politikk, bør det så langt mulig bare være viktige konfliktsaker som kommer til avgjørelse sentralt.”
Administrasjonens kommentar:
Overstående kan være grunnlag for vurdering ved et eventuelt møte. Hvilke områder politisk nivå vil ta en kamp om, og på hvilke områder som man kan imøtekomme Fylkesmannen eller de andre med innsigelse til planen, er selvfølgelig et politisk spørsmål, og beslutningene må tas der. Vi befinner oss i dette spenningsfeltet mellom lokalt selvstyre og statlig overstyring, gjennom eksempelvis FM.
Vi tar først for oss de områder hvor innsigelsesinstrumentet er brukt:
Enkeltområder:
H35 - Reinhagodden
Her bygger FM opp begrunnelsen for sin innsigelse med at det midt gjennom det avsatte området går en åre med kalkspatmarmor og at den kan avgi næringsstoffer til vegetasjon, og danne grunnlag for kravfulle og kalkkrevende arter. Videre at det innenfor det avsatte område er to myrer, - som kan være rikmyr. Denne type myr er klassifisert som sårbar i norsk rødliste for naturtyper 2011.
Videre sier FM at området er dårlig kartlagt og at FM sin vurdering er at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltakets konsekvenser.
”Det kan være grunn til å anta at det vil kunne forekomme truede naturtype og arter innenfor det aktuelle område. Det betyr at føre-var prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven kommer til anvendelse med det formål at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Føre-var prinsippet vil derfor måtte tillegges vekt i denne saken. Vi ber ut fra forannevnte at det avmerket området i kartutsnittet under holdes fri for ytterligere tekniske inngrep:”
Det er minst to utfall av denne innsigelsen. Føre–var prinsippet, slik det er ment fra lovgiver, er at det skal brukes når det er manglende kunnskap. Nå har FM selv gjort en antagelse om at kunnskapsgrunnlaget ”muligens ansees oppfylt”. Det blir derfor forunderlig at man da skal bruke føre-var prinsippet som hjemmel for å be om at området tas ut av planen. I dette område, som ligger veinært, vil det med forholdsvis enkle midler innhentes de opplysninger/kunnskaper som antas å mangle. En litt mer varsom måte med bruk av føre-var prinsippet hadde her vært på sin plass.
Hvis grunneier kommer til å realisere planen om å bruke arealet til fritidsbebyggelse, vil de spørsmål som reises i forhold til manglende kunnskap bli besvart. Dette gjennom kravet om en fullstendig konsekvensundersøkelse i forbindelse med reguleringsplan. Jfr. planens bestemmelser pkt. 2. Bebyggelse og anlegg, 2.1 Generelle bestemmelser og retningslinjer. Videre vil Naturmangfoldsloven (NML) § 6 om aktsomhet gjelde ved ethvert tiltak.
Side 49 av 138
I forhold til dette mener vi det er god grunn til å diskutere substansen i innsigelsen, og gjør derfor ingen endringer i planforslaget.
H44 - Krutvatnet øst
”Området rundt Austerelvas utløp i Krutvatnet synes å være attraktivt for allmennheten. Utbygging i dette området vil helt klart legge begrensninger for friluftslivet i området. Vi minner om at det fra sentralt hold er signalisert at områder langs vann og vassdrag bør unngås nedbygd, jfr. blant annet veileder T-1450. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til området markert med rød skravur i følgende kartutsnitt, og ber om at det aktuelle arealet avsettes som LNF-område sone 1: ”
Her er realiteten at FM ønsker området redusert slik det fremgår av kartutsnitt i tilsendt uttale. Innsigelsen gjelder altså ikke hele planforslaget H44. Begrunnelsen er at området ”synes å være attraktivt for allmennheten”. Videre henvises det til veileder T-1450. FM blander dessuten Grannes (H4) inn i denne innsigelsen og mener at det der er grunnlag for fortetting. For ordens skyld ligger Grannes,(H4) ved Unkervatnet. Det kan tenkes at FM her tenker på H1, (Krutvatnet) hyttefelt som er i nærheten av planforslagets H44, og som denne innsigelsen handler om.
Når det gjelder en eventuell fortetting av eksisterende hyttefelt, H1 Krutvatn hytteområde, er det fullt utbygd med 39 hytter, i henhold til reguleringsplanen. Men grunneier har stadig forespørsel om hyttetomt i området. Forslaget om austre Krutvatn er derfor et forsøk på å imøtekomme disse forespørslene ved å gi/ha et tilbud.
Innsigelsen, slik den fremstår i dag, har ingen substans da den ikke forholder seg til eksisterende kunnskapsgrunnlag. Som loven krever er det ikke synliggjort noen begrunnelse i nasjonal politikk. Med det menes at det kan være konflikt i forhold til hyttebygging og allmennhetens interesser, slik det ofte er i forhold til reindrifta.
For å imøtekomme innsigelsen justerer vi planforslagets grenser, ved å markere veien mot den gamle Fjellstua som grense mot vest.
LNF-områder sone 2
”Fylkesmannen i Nordland fremmer innsigelse til områder som er angitt for spredt bebyggelse på bakgrunn av at bestemmelsene om bebyggelse ikke oppfyller kravet til omfang og lokalisering etter pbl § 11-11 nr. 2. Det følger av planbestemmelsenes punkt 5.1.1 nr. 6 at:
”Det tillates oppført totalt tre stk spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradeling til slike formål, per grunneiendom i planperioden, forutsatt at eiendommen ikke splittes. Fradelingen må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen.”
Vi kan ikke se at denne bestemmelsen oppfyller minimumskravet om omfang. For å kunne oppføre bygninger på grunnlag av enkeltsaksbehandling er det som tidligere et krav at omfang og lokalisering må framgå av planen og være avklart i forhold til andre interesser. Utgangspunktet er spredt bebyggelse, dvs. at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Bestemmelsen punkt 5.1.1 nr. 6 åpner potensielt for en omfattende og tett bebyggelse. Omfang og lokalisering av bebyggelsen må være så konkret og entydig markert at det ikke oppstår tvil om hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging. Kravet til å angi omfang og lokalisering må være så detaljert at det i forhold til sektormyndighetene kan skje en prinsipiell avklaring under kommuneplanprosessen av hvor bygging tillates og hvilket omfang bebyggelsen vil kunne få. Side 50 av 138
Planbestemmelsen punkt 5.1.1 nr. 6, og de store områdene som er avsatt som LNF sone 2, er for lite konkret til at man kan ta stilling til hvilke forhold og interesser som blir berørt ved utbygging. Fylkesmannen minner om at dersom ikke bestemmelsene om omfang, lokalisering og type bebyggelse og formål som tillates innenfor denne rammen nyttes, vil ikke lovens vilkår være oppfylt. En eventuell sak må i tilfelle vurderes som dispensasjon etter § 19-2.”
Det er utarbeidet tabell over tillatt spredt bebyggelse i LNFR sone 2 fordelt på områder. Tabellen fremkommer som vedlegg 4 til bestemmelsene. Ny tekst i pkt. 5.1.1 nr 6. er som følger:
6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen.
Båthus langs (regulerte) innsjøer
”Bestemmelsenes punkt 6.2 åpner generelt for oppføring av båthus “ved vatn som tradisjonelt er fisket fra båt”. Det vil si at det i praksis vil kunne oppføres båthus langs de fleste vannene i kommunen. Med tanke på at kommunen har utlagt en del naustområder, bes denne bestemmelsen tatt ut.”
Ved bygging til slikt formål utenfor regulert område, må det søkes om dispensasjon. Teksten tas ut.
Snøskuterløyper til nabokommunene Grane og Hemnes
”Kommunene har generelt ikke anledning til å legge ut snøskuterløyper i kommuneplanens arealdel. Snøskuterløypene som leder inn til Hemnes kommune på Røsvatnet og til Grane kommune, ved siden av Fv73, vil følgelig ikke kunne knyttes opp mot tilsvarende løyper i disse kommunene. Ut fra dette, og ut fra at ferdsel etter løypene kan lede til ulovlig ferdsel i nabokommunene, fremmer Fylkesmannen innsigelse til disse forslagene.”
Her er det spørsmål om å unngå potensiell kriminalitet, dvs. ulovlig kjøring. At ikke løypene kan knyttes opp mot tilsvarende løyper i nabokommunene kan være bare et spørsmål om tid, men det vet verken kommunen eller FM noe om. En endring i regelverket som gir kommunene anledning til å regulere motorferdselen gjennom plan- og bygningsloven kan bli et utfall av en slik endring. Hattfjelldal kommune planlegger derfor i forhold til gjeldende rettstilstand (at Hattfjelldal Kommune er forsøkskommune) og planlegger innenfor egen kommune. Den planlagte løype til Storvatnet går ikke til kommunegrensen mot Grane, men til et hyttefelt der hytteeierne har vist stor interesse for denne forlengelse. Når det gjelder den planlagte løypa på Røssvatnet går den inn mot Hemnes grensen. Intensjonen har vært at den kan bli en kombinasjonsløype med et framtidig internasjonalt hundekjørerløp fra kyst til kyst.
Vi viser videre til pbl § 5.5: Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse
”Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet.” Side 51 av 138
Vi minner om at spørsmål om snøscooterløyper i gjeldende arealplan ble avgjort ved tvistesak, MD 09.12.03, ref.nr 03/1189, med følgende sitat fra departementets vurdering: ”På bakgrunn av at Hattfjelldal kommune er med i det pågående motorferdselforsøket og således er gitt større myndighet, finner departementet derfor at det ikke er riktig å tilsidesette kommunens vedtak i denne saken.” Og sitat fra innledningen: ”Innsigelsen fra fylkesmannen tas etter dette ikke til følge.”
Merknader, med vurderinger:
H15 - Sundset
”Den nær truede strandsnipen er observert i strandsonen. I detaljplanleggingen av utbyggingsområdet bør det ut fra allmenne hensyn vies spesiell fokus på bevaring av den ubebygde delen av strandsonen.”
Dette hensynet er innarbeidet i den generelle byggegrensen til vann- og vassdrag, se bestemmelsens 6.2, og vil bli tatt i en eventuell detaljreguleringsplan
H21 - Bjørnneset
Fylkesmannen er kritisk til at dette neset legges ut som byggeområde for fritidsbolig. Dette neset utgjør sammen med Stikkelvikneset et av få områder langs Røsvatnet hvor inngrepene er såpass små at allmennhetens tilgjengelig ansees å være god. Erfaringsmessig vet vi at det ofte kan oppstå konflikt mellom akvakulturvirksomhet og nærliggende byggeområder for boliger og fritidsboliger på land. Ettersom avstanden til akvakulturinstallasjon er såpass liten, vil etablering her gi grunnlag konflikt. Konflikten vil i hovedsak være knyttet til visuelle effekter og støy. Dette taler mot etablering av utbyggingsområde på neset. Vi anmoder på bakgrunn av det forannevnte at neset avsettes som LNF- område.”
Her har det skjedd en feil fra vår side, da H21 er et gjeldende område i eksisterende arealplan fra 2003. Jfr også FM kommentar, landbruksfaglige merknader. At det kan oppstå konflikt mellom fritidsbebyggelse og akvakulturanlegg betviles ikke. Dette må søkes løst gjennom konsesjonsbehandling av eventuelle oppdrettskonsesjoner.
H22 - Bjørkvika
”Berggrunnen i området består av kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis. Berggrunnen, som forvitrer lett og er baserik, avgir mye næringsstoffer til vegetasjonen, og dannet grunnlaget for kravfulle og kalkkrevende arter. Slik vegetasjon vil kunne forekomme i indre deler av vika. Vika er i DNs naturbase registrert som friluftsområde. Konsekvensutredningen er svært mangelfull også på dette punkt, og gir ingen informasjon om temaet. Utbygging av naust vil kunne virke ekskluderende for allmennheten bruk av område. Fylkesmannen ber om at naustutbyggingen begrenses til avmerket område i kartutsnittet under. Dette vil sikre allmennheten fri ferdsel i vika, hensynta eventuelle kalkkrevende arter i strandsonen og virke mindre dominerende i strandsonelandskapet.” Side 52 av 138
Det er jo i hovedsak allmennheten som eventuelt vil bygge naust, men formålet her er utsettingsplass for båt, noe området har vært brukt til gjennom årtier, samt ilandtaking av skogsvirke fra Røssvassholmen. Noen nedbygging av strandsonen er derfor ikke aktuelt. Området har således kombinerte formål. Kartmessig er området redusert i forhold til utsendt høringsforslag. Plassering av eventuelle naust må være ovenfor høgeste regulerte vannstand (HRV), men ikke plassert slik FM foreslår i sin merknad. Det vil ikke da kunne tjenestegjøre som naustområde slik en tradisjonelt tenker naustløsninger i innlandet.
H43 - Leirelva
”Det planlagte byggeområde for fritidsbebyggelse dekker et areal på 881 daa, og inkluderer ca. 3,5 kilometer av strandsonen til Røsvatnet. Berggrunnen i området, som i hovedsakelig består av glimmerskifer og glimmergneis, vil avgi godt med næringsstoffer til vegetasjonen i området. Ettersom det her er snakk om et stort byggeområde, forventer Fylkesmannen at hundremetersbeltet langs innsjøen forbeholdes landbruk-, natur- og friluftsinteresser i detaljreguleringsplanen.”
Igjen, dette er ivaretatt gjennom bestemmelsenes pkt. 6.2. Hattfjelldal kommune har 60 meters byggegrense til vann- og vassdrag. Det imøtekommer ikke helt FM sine forventninger, men dette er et politisk avklart spørsmål. Endres ikke.
R20 - Mjølkarliøra og R2 - Stillelv
”De foreslåtte områdene for råstoffutvinning er lokalisert til den delen av Auster-Vefsna som er foreslått som naturreservatet. Auster-Vefsna inngår i de tolv områder i Vefsnas nedbørfelt hvor vedtak om skogvern utsettes til man gjennom arbeidet med Regional plan for Vefsna har avklart forholdet mellom aktuelle vannkraftprosjekter og de foreslåtte skogvernområdene. Side 53 av 138
Auster-Vefsna utgjør den desidert mest verdifulle delen av det som i denne omgang er foreslått av skogvern på Helgeland. Området består av en mektig elvedal, som hovedsakelig domineres av gammelskog. Spesielt kombinasjonen av den dype og dramatiske elvedalen, den store elva i dalbunnen, lange lisider med eldre granskog, trange tverrkløfter og svært stor variasjon i ulike skogsamfunn skaper til sammen et landskap med uvanlig store kvaliteter. Tilsvarende grandominerte store elvedaler med gammelskog er sjeldent andre steder i Norge. Området har unike verneverdier. Mange viktige egenskaper deles mellom de forskjellige delområdene, men det er også klare forskjeller med ulike styrker og svakheter, og de kompletterer hverandre meget godt. De ulike dellokalitetene bør derfor ses i sammenheng og vurderes som en samlet enhet, der de største naturverdiene er knyttet til helheten de danner sammen i den store elvedalen. Både vanlige og sjeldne skogtyper er rikelig representert, blant annet kalkskog av ulike typer, kalksjø, varme skrenter og rasmarksskog, velutviklede bekkekløfter, fossesprutsoner og gammel naturskog. Det er registrert en rekke arter i området, deriblant 44 rødlistearter. Området er nasjonalt verdifullt og svært viktig. Store elveør i Vefsna er relativt dårlig kartlagt, og det framgår ikke av kunnskapsbasene at det hittil er påvist utpregede sjeldne eller kravfulle arter og samfunn i områdene. Lokalitetene kan imidlertid være potensielt viktig for elvebreddsinsekter (billearter).
Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til uttak av masser i disse områdene, men uttalte i brev av 15.05.09 til høringsuttalelser til verneplanen at “uttak av grus kan tillates etter dispensasjon, men også dette vurderes som mindre aktuelt etter at et eventuelt vern av Vefsna trer i kraft”. I forslag til forskrift om fredning av Auster-Vefsna naturreservat § 5 om spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ligger det innen en mulighet for at det kan gis tillatelse til et begrenset uttak av elvegrus ved Holmen og Storia for drift og vedlikehold av eksisterende vei på sørsiden av elva. Dette vil kun skje etter søknad og tillatelse etter naturmangfoldloven § 48, og følger således av en egen prosess. Hva gjelder utformingen av arealplanen bes det aktuelle verneområdet avsatt som sone for båndlegging i påvente av vedtak naturmangfoldloven, og med angivelse av formålet (SOSI-kode 720, 720 arealstatus 2 Framtidig).”
FM gir her en beskrivelse av området som ikke er så lett å kjenne seg igjen i. At samme instans har beskrevet området i samme prosaiske vendinger tidligere, gjør det ikke mer etterrettelig: ”Området består av en mektig elvedal, som hovedsakelig domineres av gammelskog.” Denne setningen, med bruken av ordet ”hovedsakelig”, gir det inntrykk at ikke hele strekningen i det foreslåtte ”auster-Vefsna” NR er befart, - men kun deler. Hvis en ser på alderssammensetningen av skogen innenfor den elvestrekningen som dette omhandler, vil en komme til at ”hovedsakelig domineres av gammelskog” er en noe vid forståelse av begrepet gammelskog. Realiteten er at ved å sammenholde skogbruksplan med hogstklassefordeling/aldersfordeling over samme elvestrekning kommer en fram til et annet resultat enn ”hovedsakelig”. Yngre aldersklasser/hogstklasser er derimot dominerende i nærheten av elven. Dette er også mer i samsvar med lokal kunnskap om bruken av området gjennom tidene Hvorfor FM unnlater å nevne dette må bero på manglende kunnskap, eller at området skal fremstilles på en bestemt måte.
Det var imidlertid ikke det dette handlet om, men muligheten for uttak av grus fra de nevnte områder R20 og R21.
Etter som dette handler om grusører som det gjennom årtier har vært vanlig å ta grus fra, er det naturlig at kommunen har søkt å få dette inn i planen. Innspillene kommer fra lokale entreprenører, samt grunneieren.
Når det gjelder elva er den ikke vernet mot uttak av grus, men mot kraftutbygging. For øvrig ligger områdene i NGU’s database for georessurser, og har gjort det i lang tid.
Landbruksfaglige merknader
Side 54 av 138
”Planforslaget berører i liten grad dyrka jord, men enkelte nye bebyggelsesområder vil i følge konsekvensutredningen berøre dyrkbar jord/skogressurser (eksempelvis H45). Omdisponering av dyrka jord er for høy i Norge, og landbruks- og matminister og miljøvernminister har bedt kommunene og regionale myndigheter å praktisere et strengere jordvern enn tidligere (brev datert 19/11-2010). Dette gjelder også dyrkbar jord, særlig der arrondering tilsier at jordressursene kan tas i bruk av eksisterende produsenter. Konsekvensutredningen gir ikke et fullgodt inntrykk av kommunens vekting av nye byggeområder som er foreslått i forhold til behov for dyrkbare jordressurser. Fylkesmannen ber derfor om at kommunen gjør en slik vurdering, og eventuelt reduserer byggeområdene dersom jordressursene kan ha betydning for landbruksdrifta. Det refereres flere steder i konsekvensutredningen til at ulike interesser må hensynstas ved detaljregulering. Fylkesmannen minner om at slike særinteresser best sikres gjennom konkrete planbestemmelser for aktuelle bebyggelsesområder.”
Generelt vil alle nye planer, der dyrka jord/dyrkbar jord berøres, utredes og evt. bli hensyntatt i en reguleringsplan.
Hytteområder
”Konsekvensutredningen tar også for seg flere hytteområder som, etter Fylkesmannens forståelse, allerede er godkjent i eksisterende arealplan fra 2003. Dette gjelder blant annet H15, H21 og H23. Disse områdene består delvis av fulldyrka arealer, til sammen 76 daa. Det kan se ut som om at områdene ikke er tatt i bruk per dags dato. Av hensyn til nasjonale målsettinger om bevaring av jordressursene, som innebærer et skjerpet vern av dyrka jord, ber derfor Fylkesmannen om at disse områdene innskrenkes slik at dyrkajorda ikke inngår i byggeområdene. Alternativt kan det settes krav i planbestemmelsene om at reguleringsplanene skal videreføre jordbruksformålet der det er dyrka jord. Bevaring av jordressursene er kommunenes ansvar, og det vil være uheldig å tillate nedbygging av 76 daa dyrka jord til hytteformål. Hytteområde H46 er et nytt hytteområde som innbefatter ca. 19 mål innmarksbeite. Også her ber vi kommunen vurdere hvorvidt det er nødvendig å innlemme innmarksbeite i framtidig byggeområde.”
Som FM skriver er H15, H21 og H23 allerede godkjent i eksisterende arealplan fra 2003. H15 er godkjent og om ikke hele området er tatt i bruk, så er det bebygd med åtte hytter som alle ligger nede ved vannet. I området H 21 vil kommunen ta dyrka jord ut av planen. H23 ligger som siste gårdsbruk før Krutfjellet. Her har jorda vært leid ut. Det er tre bruk til i området, der ett er nedlagt og jorda leies ut. Et annet har sluttet med dyr og driver jorda. Det tredje er i aktiv drift. I og med at dette er en allerede godkjent plan og at gården ligger i et lite attraktivt område for jordbruk, gjøres ingenting i forhold til eldre plan.
Nytt hytteområde H46. Det er i underkant av 19 dekar innmarksbeite innenfor grensene for planen. Men det er også alt som er av jordbruksareal innenfor området. Det er heller ikke noe dyrkbart areal utover dette innmarksbeite som er klassifisert som mindre lettbrukt dyrka jord. Innmarksbeite har heller ikke vært i bruk på mange år, dvs. mer enn 30 år.
Generelt vil alle nye planer, der dyrka jord/dyrkbar jord berøres, utredes og evt. bli hensyntatt i en reguleringsplan.
Planbestemmelser
Side 55 av 138
”Planbestemmelsene (§ 5.1 / § 5.1.1) tar tilfredsstillende hensyn til landbruk og jordressursene i forhold til spredt bebyggelse og dispensasjoner. Vi viser for øvrig til innsigelse nr. 2 (over) vedrørende utbyggingsvolum og mangel på plassering i forhold til LNFR-spredt bebyggelse (§ 5.1.1 punkt 6). § 7.2 referer til kjerneområder jordbruk, og er gitt egne retningslinjer. Fylkesmannen kan ikke finne disse kjerneområdene i kartet. Dersom kjerneområdene er de samme områder som LNFR sone 2 (LNFR med tillatt spredt bebyggelse, Side 8 av 9), ber vi om at dette presiseres i planbestemmelsene, eller at kjerneområde jordbruk synliggjøres i plankartet.”
Her er det skjedd en feil; ikke samsvar mellom innholdsfortegnelse og bestemmelser. Pkt om kjerneområder jordbruk er tatt ut av bestemmelsene. Hensynet til landbruk er ivaretatt i pkt 5.
”Punkt 1.2 Plankrav Det framgår av nevnte paragraf at: Arealdelen har rettsvirkning etter plan– og bygningslovens § 11-6. Det vil si at tiltak, jfr. plan- og bygningslovens § 1-6, kan bare settes i gang på bakgrunn av godkjent reguleringsplan. Hvorvidt det kreves område- eller detaljregulering er spesifisert i bestemmelser tilknyttet det aktuelle formålet. Vi minner om at hjemmelen for at det i kommuneplanbestemmelsene kan kreves reguleringsplan finnes i pbl § 11-9 nr. 1. Kravet kan stilles for visse areal eller visse tiltak. Det må angis innenfor hvilke geografiske områder kravet gjelder. Vi registrerer for øvrig at kravet er ment å gjelde for alle byggeområder, jfr. plan- bestemmelsenes punkt 2.1 første ledd. Punkt 1.3.3 LNF- områder Det virker som om deler av teksten i overskriftene til sone 1 og sone 2 er byttet om.”
Pkt. 1.3.3: Her er det skjedd en feil, deler av teksten i overskriftene har blitt byttet om. Er nå endret.
Konsekvensutredningen
”Etter Fylkesmannens vurdering er vedlagt konsekvensutredningen (KU) mangelfull. Vurderingene av et forslag i tilstrekkelig grad å synliggjøre konsekvensene av de ulike tiltakene. Enhver utbygging vil gi negative konsekvenser for naturmangfoldet. Videre framgår det ikke hvilke forhold som ligger til grunn for kommunens konklusjon. Vi kan heller ikke se at konsekvensutredningen oppfyller krav i § 6 i forskrift om konsekvensutredninger om at forslag til planprogram ved revisjon av kommuneplanens arealdel ”skille mellom utredninger av enkeltområder og utredninger av planen som helhet. m.v.”. Det er, i tillegg til utredning av enkeltområder, viktig at alternativer og valg av hovedløsninger utredes. Fylkesmannen minner om at kommuneplanens arealdel også må underlegges naturmangfoldlovens miljørettsprinsipper, jfr. §§ 8-12. Etter nml § 10 skal planens samlet belastning gjøres nærmere rede for. Nye påvirkninger skal underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av eventuell utbygging må ses i sammenheng med den samlede belastningen arealplanen medfører på naturen.”
Det er mulig konsekvensvurderingene er manglefulle, men før de nye områdene/planene blir godkjent skal de uansett på høring/utredes. Jfr. kommentar innsigelse H35 - Reinhagodden Det gjøres ikke noe mer i denne omgang.
Side 56 av 138
Områder med skogvern
Fylkesmannen forutsetter at samtlige områder med skogvern avsattes som sone for båndlegging i påvente av vedtak naturmangfoldloven, og med angivelse av formålet.
Dette må oppfattes som et planforslag fra FM sin side. Avgjørelsen på om dette skal tas til følge er av politisk karakter, og kommunestyret har hittil avvist alle forslag om skogvern.
Vårt brev med behandling av innsigelser og merknader er ikke besvart innen fristen og vi har meddelt FM at vi derfor anser innsigelser som ikke er imøtekommet som trukket.
Dette brevet ble besvart med følgende e-post 16.4.:
”Viser til oversendesle datert 12.04.13 (dere ref.: 13/2760). Fylkesmannen har ikke trukket innsigelsene reist til kommuneplanens arealdel. I så fall ville dette vært meddelt skriftlig. Kommunen kan derfor ikke, bare på bakgrunn av at brev datert 06.03.13 ikke er besvart, konkludere med at innsigelsen er frafalt. Vi presiserer at innsigelsene fortsatt står ved lag.”
Dette tyder på at vår behandling av innsigelser og merknader fremdeles ikke er lest, da noen av innsigelsene er tilbakevist og sågar imøtekommet.
Journalpost 12/6041
Nordland fylkeskommune
Vi er usikre på om det i planforslaget er planlagt nye tiltak i 100-metersbeltet til verna vassdrag. I all hovedsak er det videreføring av eksisterende arealbruk. Nordland Fylkeskommune gir så vidt motstridende signaler da de gjennom arbeidet med regional plan for Vefsna ønsker kommunens arealplan først, eller at den planleggingen skal gå Side 57 av 138
parallelt med regional plan for Vefsna, slik at kommunens plan blir tatt med i vurderingen under det regionale planarbeidet. Det er derfor grunn til en viss forvirring. Under overskriften planfaglige merknader, siteres følgende:
I planen har vi lagt inn en del tiltak, ikke for at de er nye, men at de er en del av tidligere arealbruk i og langs elva. En kan godt si at tidligere planer har vært mangelfull, da eksempelvis enkelte råstoffutvinningsformål ikke har vært synliggjort i tidligere planer. Like fullt, de er en del av eksisterende bruk av elva med tilhørende 100-meters belte. Kommunen kan ta sjølkritikk på at de burde vært benevnt som nåværende, og ikke fremtidige. (I planbestemmelsen benevnt som eksisterende og planlagte.) For øvrig ligger områdene i NGU’s database for georessurser, og har gjort det i lang tid. Dette dreier seg om R20 og R21, som rettes fra fremtidige til nåværende i planbestemmelser og kart.
Innsigelsen tas ikke til følge.
PS! Kommunen har også blitt gjort oppmerksom på en del andre ”utvinningsområder” som burde kartfestes som eksempelvis ”bygdeuttak”.
Flere planfaglige merknader:
Tatt til følge og endret i kartet.
Fritidsbebyggelse:
”Hattfjelldal er en attraktiv kommune for etablering av fritidsboliger. Planforslaget legger opp til 11 nye utbyggingsområder for hytter og 3 områder for naust/båtplasser.”
Antall fremtidige etableringer stemmer ikke, da H15 Sundset, H21 Bjørnneset og H23 Austerkroken er regulert/eksisterer i gjeldende arealplan, men har havnet under fremtidige. Her har det skjedd en feil fra vår side og dette er rettet. Side 58 av 138
Ved de tre stedene det er foreslått naust/båtplass eksisterer det naust, men det er tidligere ikke avsatt område for dette.
”Behov for antall fritidsboliger i planperioden er ikke synliggjort Kommunen rådes til å Utarbeide rekkefølgebestemmelser som i varetar feltvis utbygging av fritidsboligbebyggelsen.”
Kommunen rådes her til å utarbeide rekkefølgebestemmelser som ivaretar feltvis utbygging av fritidsbebyggelse. Det medfører at kommunen må velge ut hvilke områder/bygd som skal bygges ut først. Dette vil skape en del problemer, da grunneierens evne og kapasitet til utbygging i bestemt prioritert rekkefølge må kartlegges og avklares.
Kommunen må da kartlegge hvor mange tomter det legges opp til før utarbeidelse av reguleringsplanen starter, samt hvor lang tid det tar å bygge ut området. Kanskje er det ikke aktuelle kjøpere til alle tomtene, fordi ønsket fra kjøper har forandret seg.
Man må da vente til neste planperiode for å foreslå nye områder for utbygging der det har vært stor etterspørsel etter tomter, men ikke kunne utbygge pga. at andre felt måtte fylles opp. Interesserte hyttebyggere vil da med stor sannsynlighet finne en annen kommune å bygge fritidsboligen i.
Grunneiere i Hattfjelldal kommune rår over store arealer og avstanden mellom foreslåtte felt er stor. Full utbygging av et område tar lang tid og det vil sannsynlig ta flere planperioder før alle tomter er bebygd, noen tomter kan sågar være så lite attraktive at de aldri blir bebygd. Erfaringsmessig vet man at det tar flere år fra området er godkjent i kommunens arealplan til det utarbeides reguleringsplan og faktisk startes bygging.
”Planen skal legge til rette for to fiskeoppdrettsanlegg i Røssvatnet. Anleggene tenkes lokalisert i nærhet til fritidsboligfelt.
Fylkeskommunen foreslår at fremtidige fritidsboligfelt eller akvakulturanlegg tas ut av planen fordi det er interessemotsetninger mellom formålene og grunnlag for arealkonflikt. I de tilfellene der akvakulturanlegg lokaliseres i nærhet til eksisterende fritidsbebyggelse bør det legges stor vekt på å legge til rette for god medvirkning for alle berørte.”
At det kan oppstå konflikt mellom fritidsbebyggelse og akvakulturanlegg betviles ikke. Dette må søkes løst gjennom konsesjonsbehandlingen av eventuelle oppdrettskonsesjoner.
På bakgrunn av dette opprettholdes dagens foreslåtte områder og reguleringsarbeidet kan da starte i denne planperioden.
Side 59 av 138
Ivaretatt gjennom ny beskrivelse i planbestemmelsene og vedlegg 4, Spredt bebyggelse i LNFR sone 2
Byggeskikkveileder for fritidsbebyggelse:
Fylkeskommunen gir her innspill og ber kommunen vurdere flere ting i veilederen.
Landskapstilpasning Bebyggelse Arkitektonisk uttrykk Inngjerding av eiendommen Prangende terrasser
Landskapstilpasning:
”Fylkeskommunen ber kommunen vurdere om det skal kreves tiltaksklasse 3 for prosjektering av bebyggelse i særlig verdifulle landskapsområder…..
Det bør videre lages retningslinjer på at eksisterende vegetasjon må bevares så langt som mulig, og at det bare i skjøtselsøyemed kan hugges ned trær. Kommunen bør vurdere om det skal utarbeides retningslinjer for skjøtsel som skal bevare kulturlandskapet. ”
Områder med særlig verdifulle landskapsområder ligger i sone 1 og i hensynssoner. Disse områdene har meget streng holdning til inngrep. Kommunen vil derfor vurdere dette i hvert enkelt tilfelle i søknad om tiltak. For båndlagte områder vil bestemmelser og retningslinjer for hvert enkelt område være styrende for tiltak etter pbl. § 1-6 i bestemmelsens pkt 2.1. Side 60 av 138
Ytterligere presisering i kommuneplanens arealdel vurderes derfor som unødvendig.
Bebyggelse:
”NFK påpeker at det er uklart hvilke estetikkbestemmelser det vises til i retningslinjene under punkt 3.1.1 i planforslaget, (og som også gjelder for bygg for samferdsel og teknisk infrastruktur), når det ikke er gitt slike generelle estetikkbestemmelser.”
Kommunen ser at dette er noe uklart og omformulerer derfor en setning under retningslinjer i punkt 3.1.1 fra ”Planens estetikkbestemmelser gjelder også for etablering av trafoer,…” til ”Estetikkbestemmelser i reguleringsplaner for områder gjelder også for etablering av trafoer,…”
”NFK påpeker også at punkt 5.1.3 ( som omhandler tiltak på eksisterende bebyggelse i LNFR-områder) som uklar, da bestemmelsen det vises til (punkt 2.1 – 2,3 berører temaet ‹‹tiltak på eksisterende bebyggelse››”
Kommunen ser at dette er noe uklart og omformulerer derfor siste del i punktet 5.1.3 fra ”se bestemmelsene…” til ”gjelder samme retningslinjer som i pkt.2.1 – 2.3….”
Arkitektonisk uttrykk:
”NFK ber kommunen vurdere om det også skal tillates oppføring av fritidsboliger som har et arkitektonisk utrykk for vår tid. Dette kan uttrykkes blant annet takform, vindusutforming og matrialvalg. Volummessig og fargemessig kan være felles for all fritidsbebyggelse.”
Side 61 av 138
Kommunen ser at det kan være vanskelig å gi åpning for bygging av slike bygg i hht. byggeskikkveileder for fritidsbebyggelse, der man har satt krav til takvinkel. Dette er gjort pga. de strenge kravene til snølast i Hattfjelldal kommune. Men vi vil ivareta muligheten for slike bygg og omformulerer en setning under 1.2 i veilederen, fra ”Bygningen skal ha saltak med takvinkel mellom 18 og 36 grader” til ”Bygningen bør ha saltak med takvinkel mellom 18 og 36 grader”. For andre arkitektoniske bygg med uttrykk for vår tid der vindusutforming og materialvalg ikke lar seg forene med veilederen, må det søkes om dispensasjon fra bestemmelsene.
Inngjerding av eiendom:
”NFK vektlegger at det ikke bør tillates inngjerding med mindre det er behov for å avgrense beitedyrs adgang til eiendommen.”
Det er også kommunen sin intensjon og forandrer derfor ordlyden i pkt. 2.3 fra ”Der det kan oppstå konflikt…” til ”Der det oppstår konflikt..”
Prangende terrasser:
”Videre bør det ikke tillates terrasse som virker prangende på bebyggelsen. Det kan tillates terrasser på bakkenivå.”
Dette er ivaretatt av pbl. der dette kommer inn under søknadspliktige tiltak § 20-1 og 20-2, samt byggeskikkveilederen for fritidsbygg, der det under 1.1.1 Generelt står:
Alle bygg skal plasseres best mulig i terrenget. Bygget bør utformes slik at de dominerer minst mulig i landskapet.
Klima og energi:
Side 62 av 138
”NFK viser her til sektormålsetting C fra klimaplan om at kommunene i Nordland gjennom sin planlegging skal redusere klimagassutslipp og styrke tilpasningsevnen til et endret klima.
Både dimensjonering og plassering av hytter kan ha noe å si i forhold til energiforbruk. Det spesifikt vises videre til tiltak C-9 ” For å redusere energibehovet i fritidsboliger, oppfordres kommunene til å sette grense for hvor stor enheter som kan bygges til fritidsformål i ulike landskapsområder i fylket i henhold til kommunale arealplaner. Fylkeskommunen ber kommunen om å vurdere om det skal settes arealgrense pr fritidsboligenhet for å ta hensyn til føringene i Regional plan – Klimautfordringer i Nordland.
Kommunen mener dette er hensyntatt i arealbegrensninger for fritidseiendommer pkt. 2.3 under bestemmelser (Samlet bebyggelse for hver tomt må ikke overstige et bebygd areal (BYA) på 250 m2) samt tilpasning til landskap i byggeskikkveilederen for fritidsbebyggelse, og gjør derfor ingen endringer.
Kulturminne:
”Det fremgår av kommunens planbeskrivelse at ikke alle tema har blitt belyst og utredet på en så grundig måte som forutsatt i planprogrammet. Vi ser at dette bl.a. gjelder temaet nyere tids kulturminner. Det er bl.a. ikke gjennomført en kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer slik planprogrammet la opp til.
I mangel av kunnskap om (nyere tids) kulturminner på dette overordnete nivået, er det positivt at det i kommuneplanens bestemmelser/rettningslinjer tydeliggjøres at kulturminnehensyn skal vurderes og ivaretas på reguleringsplannivå og i den enkelte byggesak.
Under punkt 7.4 om kulturminner er det kun gitt retningslinjer, og det er henvist til (plan- og bygningslovens § 11-8 c) som omhandler Hensynssoner ( som det kun kan gis retningslinjer til). Hensynssoner for kulturmiljø eller kulturlandskap er imidlertid ikke benyttet i planen. Det anbefales at formuleringene som er gitt som retningslinjer i punkt 7.4 i stedet gis som generelle bestemmelser, jf. Plan- ogbygningslovens § 11-9 nr. 7. Det anbefales også at opplysningen om SEFRAK- registret suppleres med en formulering om at verneverdien av SEFRAK-registrerte bygninger og bygningsmiljø skal vurderes i forbindelse med plan- og byggesaksbehandling.
I henhold til kulturminnelovens § 25 er det meldeplikt for saker som gjelder byggverk oppført før 1850. Det vil si at kommunen plikter å forelegge søknad om riving eller vesentlig endring av ikke-fredete byggverk/anlegg som er oppført før 1850 til de regionale kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen Side 63 av 138 og/eller Sametinget) for uttalelse. Det kan være nyttig å sikre slik saksbehandling ved å ta dette inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.”
Kommunen ser at dette bør fremkomme bedre og gjør derfor tilføyninger og justeringer som foreslått fra NFK under pkt 7.3 (tidl. 7.4) Kulturminner. Side 64 av 138
At etablering av nye fritidsboliger langs, og akvakultur i Røssvatnet skal føre til noen næringsbelastning, ser ikke kommunen. Fordi innsjøen er særdeles næringsfattig, pga reguleringen. Jfr. utførte forundersøkelser gjennom NIVA :
Rapport L.NR. 5739-2009, ”Merdebasert matfiskproduksjon av røye i Røssvatnet, Vurderinger i forhold til næringssalter, regelverk, rømming av fisk og fiskehelse”
Rapport LNR 6066-2010, Vassdragsreguleringer og biologisk produksjon i innsjøer, Kan bærekraftig fiskeoppdrett være et avbøtende tiltak?
Rapport L.NR 6076-2010, Strategiske muligheter for oppdrett av innlandsrøye i Hattfjelldal
For disse rapportene har kommunen sammen med LMD vært oppdragsgivere.
Hattfjelldal kommune er aktivt med i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden og har karakteristikk på alt vann. Vi nærer ikke samme bekymring som NFK for ikke å klare opprettholde denne gode kvaliteten.
Side 65 av 138
Dette er en annen av de planfaglige merknader fra NFK. Her kan kommunen vurdere selv hva de ønsker å gjøre. De verneforslag som nå er stilt i bero har hatt stor motstand i kommunen, og ikke vært en del av kommunal plan.
Kommunen har p.t. ute til høring målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Under detaljplanlegging av områder vil også forhold til viltet bli hensyntatt.
Samferdselsfaglig uttalelse:
Side 66 av 138
Kommunen innarbeider forslag til endringer fra NFK og merknadene fra Statens vegvesen under kap. 3.2 Veg, vann og avløp, under Retningslinjer.
Generelt VEI: Kommunens og Statens vegvesens normer for utforming skal benyttes Jf pbl §§ 11-9, pkt 5 11-10, pkt 2, 27-4 og Vedlegg 2: Rammeplan for avkjørsler.
Rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier: I byggeområdene og LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveier kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, pkt. b.)
Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter vegloven hvor vegsjefen er myndighet. Rammeplanen er inndelt i 3 holdningsklasser.
Byggegrense på 50 m, som er fastsatt i veglovens § 29, gjelder langs alle riks- og fylkesveger dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
For kommunale veier følges rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan. Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til kommunal vei behandles av kommunen
Byggegrense fastsatt i veglovens § 29 gjelder også for kommunale veier.
Side 67 av 138
Gang og sykkelveier, oppstillingsplass for busser og skilting er ivaretatt gjennom sentrumsplanen
Side 68 av 138
Alle merknader tatt til etterretning og endret i tegnforklaringen. Nedslagsfeltene for drikkevann må ikke være større enn markert. Området er tegnet ut fra høydekotene/vannskillet. Vann renner ikke oppover. (Understrømninger har vi ikke kontroll på.) Videre viser vi til drikkevannforskriften og pbl § 27-1, og tilføyelse av egne klausuleringsbestemmelser i retningslinjer, pkt 3.2 i bestemmelser.
Side 69 av 138
Kommunen har ikke nødvendig modul for innsyn i plandatabasen. Det er kun vedtatte planer som legges ut på Helgelandskartet.
Vårt brev med behandling av innsigelser og merknader er ikke besvart innen fristen og vi har meddelt NFK at vi derfor anser innsigelse som trukket.
Journalpost 12/5564
NVE
Innsigelse
Side 70 av 138
Kommunen følger vilkåret og presiserer at dette kun er gjeldene for lokalnettet ved å vise til unntagelse for regional- og sentralnettet under kap. 3.1.1 Generelt, med tilføying av følgende tekst:
”Kraftledninger i regional- og sentralnettet er unntatt planbestemmelsene i loven (jfr. PBLs § 1-3- tiltak som er unntatt fra loven).”
Side 71 av 138
Innspill
Før det vil bli aktuelt å sprenge i Hattfjelldalsfossen vil saken utredes og det vil bli laget en ROS-analyse som så sendes NVE til vurdering.
Områder i og langs vassdrag, pkt 6.1
Side 72 av 138
Eksisterende tekst i 6. avsnitt.
”Det tillates ikke nye byggeområder på flomutsatte strekninger.”
Det foreslås et tillegg i teksten slik:
”Lukking av vassdrag og gjenfylling av bekkedaler krever søknad om dispensasjon.”
Journalpost 12/6115 og 12/6697
Reindriftsforvaltningen
Innsigelse
Side 73 av 138
Saksbehandler har vært i telefonisk kontakt med Sylvi Katrin Brandsæther (nfk) og diskutert understående innsigelse og merknader. Innsigelse og merknader er også drøftet i PLU den 12.3.13 og med Byrkije reinbeitedistrikt den 5.4.2013. Resultat fra møtet med distriktet er lagt inn.
Side 74 av 138
H13 Harvassdalen hytteområde: Vi er usikre på hva denne innsigelsen går ut på, (begrunnelsen er at den er i strid med reindriftslovens § 22.) Her er det tre eksisterende hytter, hvorav to er innenfor tidligere markert hytteområde, i gjeldende arealplan. Kartmessige justeringer er gjort for å få med den tredje hytta innenfor hytteområdet.
Uansett er det fremmet en innsigelse som kommunen må behandle. Og i møte med Byrkije reinbeitedistrikt er det avklart at dette er et eksisterende hyttefelt.
H 47 er et område avsatt til naust ved Daningen. I realiteten er det ikke snakk om en storstilt bygging av naust ved Daningen, men at det eksisterende naust, samt et nytt blir samlokalisert innenfor et avsatt areal til dette formålet.
I møtet med Byrkije reinbeitedistrikt kom vi fram til at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen. Figur på kart reduseres forholdsmessig.
Vi ber om at Reindriftsforvaltningen trekker denne innsigelsen, ut i fra: - H13 er et eksisterende hytteområde. - Området ved Daningen har et eksisterende naust, og et nytt ønskes samlokalisert innenfor avsatt areal til dette formålet. - Møte med Byrkije reinbeitedistrikt er avholdt og enighet oppnådd.
Merknader:
Fritidsbebyggelse:
H24 Unkervatn (Naustområde) og H46 Breidablikk (Fritidsbebyggelse)ligger i et område vest for Unkervatnet som er vesentlig for trekk mellom nord og sør her.
I tillegg ligger H46 inne i vårbeite 1, som er tidlig vårbeite som også kan anvendes av simleflokker i kalvings- og pregingstiden.
Reindriftsforvaltningen krever på bakgrunn av dette primært at områdene H46 og H24 fjernes fra planen, alternativ at kommunen avholder møte/befaring med Byrkije reinbeitedistrikt for å avklare hva som kan aksepteres når det gjelder antall bygninger og arrondering av områdene, og legger dette inn i kart og planbestemmelser.
H46 Breidablikk: Området tas ut av planen. Kommunen gjennomfører dialogmøte og befaring mellom utbygger og Byrkije reinbeitedistrikt på barmark i forbindelse med planer for området.
Området H24 Unkervatn ligger som et planlagt naustområde i gjeldende arealplan. Dette er eksisterende naust. Området tas ut av planen.
Kravet imøtekommet.
Side 75 av 138
Arealplanens bestemmelser:
Punkt 1.3.3
Område i Harvassdalen som er angitt som LNFR sone 2 endres til LNFR sone 1 Jf. tidligere kommentar under punkt om fritidsbebyggelse.
Punkt 2.1 under retningslinjer 3. avsnitt endres til:
«Plankravet kan fravikes med mindre endringer og utfyllende bebyggelse / fortetting av boligområde dersom det ikke - kommer i konflikt med reindrift.»
Punkt 2.3 under retningslinjer 4. avsnitt primært fjernes alternativt endres til:
«Dersom det oppstår konflikter med beitedyr kan det gis dispensasjon om inngjerding av hele eller deler av tomta i sommersesongen. Slik dispensasjon skal være tidsbegrenset og avklares med beiteinteressene og reindriftsinteressene i hvert enkelt tilfelle.»
Punkt 5.1 under retningslinjer punkt c endres til:
«Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark eller særverdiområder i reindriften,…… (osv)»
Punkt 7.3 Hensynssoner reindrift:
Her avsettes viktige trekk- og flyttleier etter nærmere dialog med berørte reinbeitedistrikter og samebyer. Punkt 7.3 under retningslinjer: Det vises til Plan- og bygningslovens § 11-8 2. ledd hvor det heter: «Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet som sonen viser.» Reindriftsforvaltningen oppfatter at planforslagets bestemmelser her har retningslinjer som i stedet ivaretar andre interesser, så som landbruk, skogbruk, fritidsbebyggelse og motorferdsel i tilfelle hensynssone for reindrift blir avsatt i plankartet. Vi mener at dette er helt feil bruk av retningslinjene og strider mot Plan- og bygningslovens intensjoner med hensynssoner som planverktøy. Eksempelvis: Dersom viktige flyttleier avsettes som hensynssone reindrift vil det være lovstridig, jf Reindriftsloven, å tillate bygging av fritidsbebyggelse. For å fastsette retningslinjer for hensynssone reindrift må det først klarlegges hvilke hensyn som skal tas. Det vil si at hensynssoner må ført avsettes for en kan vedta hvilke retningslinjer som skal/bør komme til anvendelse. Kommunen bør fastsette retningslinjene i dialog med berørt reinbeitedistriktet. Reindriftsforvaltningen anbefaler at en har et særlig fokus på følgende: Driftsveier for skog- og landbruk Fritidsbebyggelse Kraftutbygging Mineralutvinning Nydyrking Sperregjerder og beitehager Turløyper og friluftslivsområder Motorferdseltraseer Kommunen får vurdere hvor vidt det er nødvendig og vedta retningslinjer under hensynssoner reindrift som allerede er ivaretatt gjennom annet lovverk (hundeloven, friluftsloven, KU-forskriften og lov om motorferdsel i utmark).
Side 76 av 138
Reindriftsforvaltningen krever at det fastsettes hensynssoner for de trekk- og flyttleiene i Hattfjelldal kommune som har størst verdi for reindriften. Videre må det fastsettes retningslinjer som bidrar til at hensynet som utvises i sonen er tilstrekkelig.
Reindriftsforvaltningens merknader tas delvis til følge og teksten endres til:
Pkt. 1.3.3
Her er det skjedd en feil, deler av teksten i overskriftene har blitt byttet om, men er nå endret. Merknaden diskutert og avklart med forvaltningen.
Pkt. 2.1
”- kommer i konflikt med reindrifta”
Vi mener dette er ivaretatt gjennom de andre kulepunktene og gjør ingen endringer.
Punkt 2.3
Ordlyden er forandret i pkt. 2.3 fra ”Der det kan oppstå konflikt…” til ”Der det oppstår konflikt..”
Jfr. NFK sin merknad.
Punkt 5.1
C og d: Vi mener dette er ivaretatt gjennom bestemmelsens punkt 5.1.1 pkt. 1, ved bruk av reindriftskartene og i dialog med næringen i hvert enkelt tilfelle.
Punkt 7.3 (pbl.§ 11-8 c) Bestemmelser
Vi mener dette er ivaretatt gjennom retningslinjene punkt 7.3, ved bruk av reindriftskartene og i dialog med næringen i hvert enkelt tilfelle. Side 77 av 138
Reindriftsforvaltningen merknader til kommunedelplan for motorferdsel i utmark og vassdrag.
Hattfjelldal kommune er en av kommunene som var med på forsøksordningen med å forvalte Lov om motorferdsel i utmark gjennom arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven. Forsøksordningen er inntil nytt lovverk foreligger videreført.
Reindriftsforvaltningen er i første rekke opptatt av at kommunedelplan motorferdsel må ha bestemmelser som sikrer en god dialog mellom forvaltningen og reindriftsutøverne i kommunen, samt mellom reindriftsutøverne og de andre brukergrupper som anvender motoriserte kjøretøy i utmarka. Dersom kommunikasjonen fungerer godt vil en kunne unngå at konflikter oppstår. Det vil videre være en fordel om kommunedelplanen kan sikre at informasjon kommer ut de brukerne som trenger den.
Reindriftsforvaltningen anmoder derfor om at følgende opprettholdes/tas inn i planen: 6
Reinbeitedistriktene må få opprettholde sin rett til å stenge/åpne løyper etter behov/ved spesielle hendelser/anledninger.
Reinbeitedistriktene må høres i tilfeller hvor det søkes om løyve til preparering/etablering av skiløyper for allment bruk eller til særskilte arrangement.
Reinbeitedistriktene må høres i tilfeller hvor det søkes om løyve til landing og/eller lavtflyging med fly/helikopter. Reinbeitedistriktene må videre informeres om når og hvor slik flyging skal finne sted dersom løyve innvilges.
Det bør utarbeides gode informative kart som en del av kommunedelplanen som viser traseer for:
Hovedløyper
Isfiskeløyper
Tilknytningsløyper
Leiekjøring
Dersom Reinbeitedistriktene i Hattfjelldal ønsker det bør de gis høve til å komme med informasjon om hvordan brukerne av løypene kan ta hensyn til reindriften. Slik informasjon bør legges i eller ved trasekartet.
Ivaretatt gjennom pkt. 7.10.1 generelle vilkår/bestemmelser knyttet til løypenettet, motorferdsel i utmark.
Side 78 av 138
Journalpost 12/5850
Statens vegvesen:
Samferdselsfaglig merknader:
Rammeplan for avkjørsler Byggegrense
Administrasjonens kommentar:
Kommunen innarbeider forslag til endringer fra NFK og merknadene fra Statens vegvesen under kap. 3.2 Veg, vann og avløp, under Retningslinjer.
Generelt VEI: Kommunens og Statens vegvesens normer for utforming skal benyttes Jf pbl §§ 11-9, pkt 5 11-10, pkt 2, 27-4 og Vedlegg 2: Rammeplan for avkjørsler.
Rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier: I byggeområdene og LNF-områdene skal nybygg lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveier kan skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jfr. Pbl. § 20-4, 2. ledd, pkt. b.)
Side 79 av 138
Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til offentlig vei behandles etter vegloven hvor vegsjefen er myndighet. Rammeplanen er inndelt i 3 holdningsklasser.
Byggegrense på 50 m, som er fastsatt i veglovens § 29, gjelder langs alle riks- og fylkesveger dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
For kommunale veier følges rammeplan for avkjørsler til riks- og fylkesveier dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan. Vegnormalens krav til utforming og fri sikt vil alltid gjelde. Søknad om avkjørsel til kommunal vei behandles av kommunen
Byggegrense fastsatt i veglovens § 29 gjelder også for kommunale veier.
Journalpost 12/5736
Sametinget
Side 80 av 138
Hattfjelldal kommune forholder seg til gjeldende plan- og bygningslov.
Sametingets veileder er gjennomgått og vil bli tatt i bruk i de tilfeller hvor det er behov for det.
Bestemmelsene er nå supplert med hensynet til samiske kulturminner.
Side 81 av 138
Hver ny enkeltsak og hver plan vil bli forelagt kulturminnemyndigheten. I slike saker forholder Hattfjelldal kommune seg til Plan- og bygningsloven. Alle saker vedr. reguleringsplaner, fradeling, nydyrking, landbruks- og skogsveier etc. vil som før bli vurdert sendt på høring.
Ingen nye utbyggingsområder er klarert mht. samiske kulturminner som det påpekes, bare eksisterende områder der det allerede er laget reguleringsplan.
Alle saker vedr. reguleringsplaner, nydyrking, landbruks- og skogsveier etc. vil som før bli sendt på høring til Reindriftsforvaltningen i tillegg til det aktuelle reinbeitedistrikt. Der det har vært interessekonflikter har det vært gjennomført dialogmøte mellom utbygger og reindriftsnæringa. I forbindelse med nydyrking har brukere vært i en dialog med reindriftsnæringa i forkant av enkeltsaker.
Side 82 av 138
Hattfjelldal kommune har to samiske institusjoner i Hattfjelldal, Sameskolen for Midt – Norge og Samisk kultursenter. Begge institusjonene er en del av Hattfjelldal kommune og bør være med på å sikre en bærekraftig utvikling av samisk kultur.
Side 83 av 138
Etter ønske fra kommunestyret er det avholdt et folkemøte i Hattfjelldal der innføring av samiske stedsnavn/skilting var et av temaene.
Dersom dette skal inn i planverket blir det under en senere revisjon av arealplanen.
Journalpost 12/6050
Statskog
Merknad
Planbeskrivelsen
”En merknad til planbeskrivelsen er at vi savner omtale av akvakultur som næring og kommunens planer og engasjement for dette. Dette fordi landbasert akvakultur allerede er en betydelig næring i kommunen, og ikke minst at en såpass sterkt i den nye arealplanen ønsker å legge til rette for merdebasert oppdrett i Røssvatnet. Akvakultur bør være et eget avsnitt o Planbeskrivelsen”
Eget avsnitt i planbeskrivelsen:
Akvakultur
Hattfjelldal kommune ønsker å legge til rette for de muligheter oppdrett av røye i merder gir. Bærekraftig produksjon vil gi arbeidsplasser og i tillegg være et avbøtende tiltak i en næringsfattig innsjø. Dette kan gi et rikere fiskevann for befolkningen og få i gang ny næringsvirksomhet i kommunen.
Side 84 av 138
”Naustområde Øvre Elsvatn var ett av våre ”innspill” til kommunen i en tidlig fase. Vi ønsker fortsatt at det gis mulighet til et begrenset regulert naustfelt i vestenden av vatnet, og ber om at dette blir tatt inn.”
Dette innspillet har blitt avglemt. Men pga. flere innsigelser i forhold til andre naustområder/båthus ber vi om at det søkes om dispensasjon i det enkelte tilfelle.
Side 85 av 138
Det er kommet innsigelse fra fylkesmannen i Nordland:
”Båthus langs (regulerte) innsjøer Bestemmelsenes punkt 6.2 åpner generelt for oppføring av båthus “ved vatn som tradisjonelt er fisket fra båt”. Det vil si at det i praksis vil kunne oppføres båthus langs de fleste vannene i kommunen. Med tanke på at kommunen har utlagt en del naustområder, bes denne bestemmelsen tatt ut.”
Innsigelsen fra FM imøtekommes og teksten tas ut av bestemmelsene. Ved bygging til slikt formål utenfor regulert område må det søkes om dispensasjon.
Det forutsettes at tiltakene i 6.2.1 av hensyn til deres funksjon må ligge i 60-metersbeltet. For øvrig gjelder byggeforbud i 60-metersbeltet langs innsjø, jf pbl § 1-8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er lagt til grunn for utformingen av disse bestemmelser.
Tiltak som båthus og naust kan dermed plasseres hensiktsmessig i forhold til funksjon.
Daningen H47: Kravet om ROS-analyse / konsekvensutredning for alle detaljplaner er generell for alle reguleringsplaner. For fritak fra krav om konsekvensutredning må det søkes om dispensasjon.
Det er også mottatt innsigelse for området H47 fra Reindriftsforvaltningen. Side 86 av 138
Da vi er kommet til enighet med Byrkije reinbeitedistrikt om at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen, og at figur på kart reduseres forholdsmessig, forventer vi at innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen trekkes.
”Råstoffutvinning Vi merker oss at kommunen i utkastet setter krav om reguleringsplan/detaljplan på alle massetak der uttak kommer over 5.000 m3 totalt. Dette er strengere enn Minerallovens ramme på 10.000 m3.”
Det vises til bestemmelsene og retningslinjene i utkastet, pkt. 2.4 Ved utarbeidelsen av bestemmelsene har det ikke vært intensjonen å gjøre de strengere enn norsk lov. Det foreslås at bestemmelsene og retningslinjene endres slik at de er i tråd med LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den er i tråd med minerallovens kap. 8 og 9, videre tilføyes det i retningslinjene at bygdeuttak er meldepliktig opptil 500 kbm.
Vi foreslår at pkt. 2.4.1, andre ledd, endres til: ”Alle massetak over 500 kbm vurderes som vesentlige terrenginngrep og må søkes godkjent av kommunen.”
Videre nevner Statskog i sin uttale flere mangeårige eksisterende aktive ”Bygdeuttak” som burde vært med i oversikten over eksisterende uttak, nevnt blir Luspen, Sandørbekken og Tjønna. Det finnes flere som er å forstå som bygdeuttak og burde vært med. Vi henviser til Nordlandsatlas, http://kart.fmno.no/plan for flere registrerte massetak.
”Tiltak langs sjø, vassdrag og kantsone pkt. 6
Statskog mener kommunen bør avvente forvaltningsplan for Vefsna som verna vassdrag og at de aller fleste forhold vil bli behandlet og avklart der.”
NFK har gitt motstridende innsigelser og merknader. Dette har vi kommentert og arbeider ut fra at kommunen er primær planmyndighet.
Side 87 av 138
Inngående undersøkelser er gjennomført gjennom NIVA og det etterlyste er bekreftet gjennom understående rapporter:
Rapport L.NR. 5739-2009, ”Merdebasert matfiskproduksjon av røye i Røssvatnet, Vurderinger i forhold til næringssalter, regelverk, rømming av fisk og fiskehelse”
Rapport LNR 6066-2010, Vassdragsreguleringer og biologisk produksjon i innsjøer, Kan bærekraftig fiskeoppdrett være et avbøtende tiltak?
Rapport L.NR 6076-2010, Strategiske muligheter for oppdrett av innlandsrøye i Hattfjelldal
For disse rapportene har kommunen sammen med LMD vært oppdragsgivere. Det er ikke slik at alt dette overlates til den enkelte søker.
Når det gjelder søknadsplikt for snauhogst i 100-metersonen er dette en lapsus og er fjernet. (Side 16, under retningslinjer.)
Side 88 av 138
Når det gjelder kommunedelplan motorferdsel i utmark og vassdrag har det kommet flere innspill. Fra Statskog, som grunneier av arealene der de fleste løyper befinner seg, er det spesielt viktig at de innspill og spørsmål de reiser blir vurdert nøye. Fra administrasjonen er vi også opptatt av at regelverket er så klart som mulig og ikke gir rom for fortolkninger. Det er riktig som Statskog her påpeker, det er forskjellig regelverk for hovedløype og fiskeløype. Når du skal kjøre i fiskeløype kreves det fiskekort i tillegg til kjøretillatelse. Det fremgår av bestemmelsenes 7.2 hovedløyper, og 7.3 isfiskeløyper. Slik har det vært siden forsøket startet. Side 89 av 138
Problemet kan nok være for publikum/brukere av løypenettet å vite om en er i ei fiskeløype eller i hovedløype. Likeledes kan dette sikkert være utfordrende for oppsynet av motorferdselen.
Når det gjelder begrepet ”Løypenettet”, er det å forstå alle løypene, enten det er hovedløype eller fiskeløype. Statskog reiser spørsmålet om det er krav om fiskekort når/hvis fiskeløypene blir brukt til guidete turer og i opplæringsøyemed.
Spørsmålet er drøftet i PLU 12.3.13, med følgende konklusjon: I nevnte tilfeller kreves det ikke fiskekort.
Statskog kommenterer også de utvidelser av soner som er gjort i forhold til planen av 2003. Området Skardvatnet først:
Denne utvidelse av sonen til riksgrensen hadde sammenheng med ideer/planer innenfor Sagaveiforeningen. Bl.a. var et hundeløp fra kyst til kyst en av ideene. Om det blir realisert noen gang er ikke sikkert, men det var ønskelig at muligheten var åpen.
Når det gjelder Storvatnet er det etter sterke ønsker/innspill fra hytteeiere i området som er imøtekommet. Som Statskog påpeker er løype mot grense Hemnes en mulig løype for tilknytning til andre kommuner. Dette har vi også omtalt tidligere, blant annet under innsigelse fra FM.
Journalpost 12/4838
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF)
Det vises til bestemmelsene og retningslinjene i utkastet, pkt. 2.4 Side 90 av 138
Ved utarbeidelsen av bestemmelsene har det ikke vært intensjonen å gjøre de strengere enn norsk lov. Det foreslås at bestemmelsene og retningslinjene endres slik at de er i tråd med LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
Det foreslås at bestemmelsen endres slik at den er i tråd med minerallovens kap. 8 og 9, videre tilføyes det i retningslinjene at bygdeuttak er meldepliktig opptil 500 kbm.
Vi foreslår at pkt. 2.4.1, andre ledd, endres til: ”Alle massetak over 500 kbm vurderes som vesentlige terrenginngrep og må søkes godkjent av kommunen.”
Journalpost 12/5506
Vilhelmina norra sameby
Vilhelmina norra sameby nyttjar renbete på norsk sida inom stängsel enligt 1972 års Renbeteskonvention.
Idag finns inget avtal länderna emellan men samebyn och Byrkije Reinbeitedistrikt har likväl samarbete och utbyte av betesland oss emellan.
I Arealplanen finns förslag till reguleringar och vissa undantag nämnda och vi anser att det som behövs för rendriften inte ska begränsas såsom färdselrätt med snöskoter och barmarksfordon i direkt renskötselarbete.
Reindriftens nødvendige ferdsel med motorkjøretøy er regulert gjennom reindriftsloven og blir derfor ikke regulert gjennom arealplanen.
§ 23. Motorferdsel
Den som utøver reindrift, har adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62. Bruk av terrenggående kjøretøy på bar mark skal begrenses mest mulig og skal så langt mulig foregå i faste løyper. Motorisert ferdsel eller flyging inn i område fredet i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern1 skal foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern. Nærmere regler om slik ferdsel i fredet område kan fastsettes ved forskrift av vedkommende forvaltningsmyndighet i samråd med distriktsstyret og områdestyret.
Journalpost 12/5795
Vefsn kommune
Tiltak i Hattfjelldalsforsen
I planbeskrivelsens side 9. fremgår følgende: Side 91 av 138
”Etter at arealplanen er vedtatt, bør kommunen fortsette tyskernes arbeid med sprenging i Haffjelldalsfossen, da dette er en flaskehals under flom. Dette som en del vårt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap for industri, forretninger og boliger i sentrum.”
Vefsn kommune har full forståelse for Hattfjelldal kommunes arbeid for å sikre bebyggelse og andre verdier mot flomepisoder. Sprengning for å få en større gjennomstrømningskapasitet i en flaskehals i vassdraget vil kunne redusere flomfaren på oversiden av flaskehalsen. Imidlertid vil dette tiltaket også kunne øke flomfaren lengre ned i vassdraget da gjennomstrømningshastigheten på vannet øker og mengden vann som holdes tilbake i vassdraget reduseres. I Vefsn er det flere områder der flomfaren knyttet til Vefsna er nedbørsavhengig og det er sentralt for Vefsn kommune at flomfaren i vår del av vassdraget ikke økes grunnet menneskelige tiltak lengre opp i vassdraget.
Det fremgår verken av kart eller bestemmelser en egen hjemmel for dette tiltaket, og det fremgår heller ikke av konsekvensutredningen hvilke konsekvenser videreføring av dette tiltaket eventuelt vil få. Kommuneplanens arealdel gir derfor ikke en juridisk åpning for dette tiltaket direkte. Det forutsettes derfor at det kommer en ytterligere saksprosess for dette tiltaket før det eventuelt blir realisert. Det er uklart hvordan Hattfjelldal kommune har tenkt den videre saksprosessen rundt dette tiltaket.
Ut fra foreliggende informasjon fra NVE om saken er det naturlig å tro at dette tiltaket vil kreve enten en vannressurslovsbehandling eller en egen reguleringsplan der tiltakets konsekvenser nedstrøms blir belyst.
Det bes om at Vefsn kommune blir videre inkludert som høringsinstans for denne saken i fremtidige saksprosesser vedrørende økning av gjennomstrømningskapasiteten i Hattfjelldalsforsen og eventuelle andre tiltak som kan gi nedstrøms effekter i Vefsnavassdraget.
Vefsn kommune vil motsette seg tiltak som innebærer risiko for økt skade ved flomepisoder. Hattfjelldal kommune påpeker i kommuneplanens arealdel at det er ventet økt nedbør i fremtiden. Dette er også tilfellet for Vefsn kommune. Gjennom planleggingen må kommunene derfor ivareta både hensynet til samfunnssikkerhet i egen kommune og i berørte nabokommuner.
Før det vil bli aktuelt å sprenge i Hattfjelldalsfossen vil saken utredes og det vil bli laget en ROS-analyse som så sendes NVE til vurdering. De berørte kommuner og de allmenne interesser langs vassdraget vil selvfølgelig bli tatt med i denne utredningen.
Løypenett for Snøscooter Side 92 av 138
Vefsn kommune har i forbindelse med den planlagte revisjonen av kommuneplanens arealdel intensjon om å også etablere et løypenett for snøscooter. Dette er en utvikling som har skjedd etter at Hattfjelldal kommune meldte planoppstart for kommuneplanens arealdel og hadde planprogrammet ute på offentlig ettersyn. Det ble derfor ikke referert ved vårt innspill til oppstart.
Den traseen som er mest aktuell i skrivende stund er fra Herringen og over til Hattfjelldal. Ut fra oversendt kart er løypenettet i Hattfjelldal ikke koblet opp mot Vefsn. Hattfjelldal kommune oppfordres derfor til å planlegge løype inntil kommunegrensen på sin side i Geittindskaret, slik at en eventuell løype i Vefsn kan knyttes sammen med øvrig løypenett.
Ideen om ei løype over til Vefsn var diskutert under arbeidet med planforslaget. Det ville innebære endring av soneinndelingen av kommunen, fra a til b. Det man i stedet landet på var ei løype som gikk inn til Hemnesgrensen langs Røssvatnet. Den ville også kunne være adkomst for Vefsn. Nå er det kjent at Fylkesmannen har gitt innsigelse på alle nye løypeforslag som ledet inn mot grensen av nabokommuner. Begrunnelsen var at det kunne føre til ulovlig ferdsel i disse kommunene.
Ingen endringer gjort.
Journalpost 12/6546
Unkervatn hytteforening
Side 93 av 138
Unkervatn hytteforening, mulig underbruk av Ørnes hytteforening, har sendt inn en skisse av ei tilførselsløype fra øvre del av hyttefeltet. Hele forslaget er innenfor det regulerte området. Vi anser ikke dette å være en del av det kommunale planarbeidet lenger, da området er ferdig regulert. Om det kan tillates å kjøre snøscooter på det regulerte området vil fremgå av reguleringsbestemmelsene. Videre vil sikkert vegvesenet ha et ord med i laget når det gjelder kryssing av veien. Tas ikke til følge.
Journalpost 12/5641
Aud Ringsø
Granhaug
8690 Hattfjelldal Hattfjelldal 20.08.12
Høring Kommunens arealplan 2012
Uttalelse vedr dok.7: Kart Motorferdsel
Isfiskeløype. Trasé nr.12 Grannes-Skardvatnet
Da det ser ut til at Hattfjelldal Kommune har tenkt å forlenge Isfiskeløypen på Skardvatnet til å gjelde hele vatnet, er det på sin plass å påpeke at en isfiskeløype i all hovedsak skal fungere som en transportetappe til et fiskevatn.
De beste forholdene for fiske ligger vest i vatnet og er allerede tilgjengelig med gjeldende løype. Det er vanskelig å forstå behovet for en forlengelse av løypen helt inn til de private hyttene ved enden av vatnet, hvor det er svært lite fiskemuligheter. Transport til de private hyttene foregår i beskjeden grad med snøskuter og er ikke noe moment for å legge en offentlig løype over hele vatnet.
Et annet viktig moment er at det har vært et økende problem med utpreget ulovlig kjøring i lisidene vest i vatnet de siste årene, med en eksplosiv økning sist vinter da det også ble observert kjøring helt øst i vatnet på begge sider, noe som er et klart brudd på kommunens gjeldende regler for motorferdsel på Skardvatnet. Hvis kommunens respons på slik kjøring nå er å utvide løypen for på den måte å minimalisere problemet med ulovlig kjøring er det en oppsiktsvekkende måte å forvalte kommunens selvråderett på, og et meget uheldig signal til de som har utvist minimal respekt for kommunens bestemmelser og som ødelegger for alle som ønsker at isfiskeløypene skal bestå.
Kommunen bør ta en grundig revurdering av behovet for utvidelse av løypen, for å sikre at foreslått utvidelse faktisk kan relateres til en bedring av tilgang til fiske. Eller om det rett og slett er et dårlig forslag.
Mvh
Aud Ringsø”
Side 94 av 138
Respondenten Ringsø gir her uttrykk for at forlengelse av løypen til Skardvatnet ikke er ønsket/mener kommunen bør vurdere om forslaget om forlengelse er lurt.
Tas til orientering.
Side 95 av 138
Journalpost 12/5613
Respondenten Fontain gir her uttrykk for at forlengelse av løypen til Skardvatnet ikke er ønsket. Respondenten er også medlem av planutvalget.
Tas til orientering
Side 96 av 138
Journalpost 12/7244
Eggen/Ivarrud
Innspill til revisjon av kommuneplan for Hattfjelldal
Vi viser til vårt innspill datert 8. mai 2011 til revisjon av kommuneplan for Hattfjelldal vedr. fellesnaust ved Daningan.
Vi har gått gjennom innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen vedr. naustområdet ved Daningan. Vi har i tillegg diskutert våre planer med saksbehandler Sylvi Katrin Brandsæther ved Reindriftsforvaltningen.
Vi foreslår følgende endringer før utsending av 2. gangs høringsutkast:
En konkret beskrivelse av planlagt byggeomfang i planbestemmelsene. Det bør komme fram at dette kun gjelder 1 fellesnaust med inntil 2 båtplasser. Det bør tegnes inn en synlig grense på kartet som settes av til naustområde.
Vi frykter at slik 1. gangs høringsutkast er formulert, kan man få inntrykk av at dette gjelder et mer omfattende arealbeslag enn det som er planlagt.
Konsekvenser ved bygging av omsøkte fellesnaust: Fellesnaustet vil ikke føre til økt arealbeslag. I dag legger de 2 båtplassene med tilhørende utstyr beslag på omtrent samme areal som et fellesnaust vil gjøre. I tillegg er det slik at et fellesnaust vil føre til redusert ferdsel i området, ved at vi slipper å sette ut båtene hver vår, og å legge opp båtene hver høst. Et naust vil også føre til mindre ferdsel på sørsiden og vestsiden av Daningan, ved at brukerne av hytta på nordsiden av vannet vil bruke båt rett over vannet, i stedet for å gå rundt halve vannet for å komme til hytta.
Vi håper at nevnte forhold kan tas inn i 2. gangs høringsutkast.
Side 97 av 138
Dette brevet må sees i sammenheng med den innsigelse som Områdestyret for reindrift i Nordland har fremmet. (jp.12/6697) angående H13 og H47. Dette brevet går kun på innsigelsen knyttet til H47 som er et område avsatt til naust ved Daningen. Som det fremgår av brevet har de vært i kontakt med reindriftsforvaltningen og fremlagt sitt syn.
Da vi er kommet til enighet med Byrkije reinbeitedistrikt om at dette gjelder nødvendige båthus til eksisterende hytter ved Daningen, og at figur på kart reduseres forholdsmessig, forventer vi at innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen trekkes.
Side 98 av 138
Journalpost 12/4587
Hattfjelldal jeger og fiskelag (HJFL)
Innspill fra HJFL, leirdueutvalget, om utvidelse av området i Djupdalen for å anlegge sportingbane. Sikkerhetsaspektet må vurderes.
Drøftet i PLU 12.3.13 og imøtekommet.
Side 99 av 138
Journalpost 12/594
HJFL
Ønsket om unntak fra kravet om 2 km2 for å kunne bruke påhengsmotor er imøtekommet når det gjelder to vatn i Krutfjellområdet hvor HJFL har hytter. Det gjelder Fisklausvatnet og Buksvatnet, jfr. § 10 i bestemmelsene.
Journalpost 12/5408
Statnett
Kommentarer:
· I planbeskrivelsen side 9 under "Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur" står det at "overføringslinja mellom Hemnes og Sverige er tegnet inn som en 18 m bred trase/hensynsone". Til kommunens orientering er det klausulerte byggeforbudsbeltet (tilsvarende ryddebeltet) for denne ledningen 34 meter bredt, altså 17 meter til hver side for senterlinjen. Statnett ber derfor om at det markeres en sikringssone på plankartet med tilsvarende bredde.”
Tas til følge og endres i planbeskrivelsen og i kartet.
Journalpost 12/5513
Harvassdal Utmark
”Det er sterke ønsker om at arealer som tilhører Harvassdal Utmark, blir definert som LNFR- areal sone 2. Side 100 av 138
Kart av kommunens arealplan viser i dag at arealer tilhørende Harvassdal Utmark ligger i sone 1. Det er vel det eneste private areal i kommunen som er definert som sone 1, det er vel ingen spesiell grunn for at det skal være slik. Ber om at dette blir endret før endelig vedtak.”
Tas til følge og endres i kartet.
Konklusjon/anbefaling: Revidert arealplan (Kommuneplanens arealdel 2012 – 2023), planbeskrivelse, bestemmelser og kart/temakart, etter første gangs høring, foreslås vedtatt.
Innsigelser fra FM som ikke er imøtekommet søkes løst i mekling.
Ny rullering av arealplanen i 2016.
Bjarne Haugen avdelingsleder
Side 101 av 138
Arkivkode: FA-V60 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/627 JournalpostID: 13/3777 SaksbehandlerD Hilgunn Anita ato: Iversen 27.05.2013
Konsesjon for leie av tilleggsjord - parsell av gnr 3 bnr 1 i Hattfjelldal
Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 04.06.2013 021/13 Kommunestyret 26.06.2013 042/13
Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Niels Henrik Andresen konsesjon for leie av parsell av Statskog gnr 3 bnr 1 jfr. leieavtale og kart datert 12.06.2012.
Årlig leieavgift er kr 55,- per dekar.
Det settes som vilkår at parsellen drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Niels Henrik Andresens øvrige arealer i leietiden.
04.06.2013 Hovedutvalg næring, natur og miljø
Møtebehandling: Utvalget slutter seg til Rådmannens innstilling.
NNM-021/13 Vedtak: NNM utvalget gir følgende innstilling til kommunestyret: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Niels Henrik Andresen konsesjon for leie av parsell av Statskog gnr 3 bnr 1 jfr. leieavtale og kart datert 12.06.2012.
Årlig leieavgift er kr 55,- per dekar.
Det settes som vilkår at parsellen drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Niels Henrik Andresens øvrige arealer i leietiden.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: NNM sitt forslag på innstilling enstemmig vedtatt.
KS-042/13 Vedtak: NNM utvalget gir følgende innstilling til kommunestyret: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Niels Henrik Andresen konsesjon for leie av parsell av Statskog gnr 3 bnr 1 jfr. leieavtale og kart datert 12.06.2012. Side 102 av 138
Årlig leieavgift er kr 55,- per dekar.
Det settes som vilkår at parsellen drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Niels Henrik Andresens øvrige arealer i leietiden.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 26.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 103 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 23.05.2013 66708 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 30.05.2013 66709 Leiekontrakt dyrkingsparsell
Utrykte vedlegg: Krav om behandlingsgebyr
Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven § 14 er kommunen gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr. FOR-2003-12-0811479
Oppsummering av saken: Niels Henrik Andresen har inngått leieavtale om leie av dyrkingsjord, leieavtalen er på mer enn 10 år og må behandles jfr. konsesjonslovens bestemmelser.
Saksopplysninger: Det foreligger søknad om konsesjon for leie av en parsell på ca 75 dekar som tilleggsjord til landbruk. Leietiden er avtalt til 20 år jfr. vedlagte kontrakt. Arealet skal dyrkes og inngå som en del av driftsgrunnlaget til Niels Henrik Andresen eget bruk, Vefsnmo gnr. 3 bnr 2. Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø og har behandlet sak om fradeling for leie av parsellen den 4. juni 2013.
I kommuneplanens arealdel ligger området i LNF-sone 2, hvor fradeling kan godkjennes i henhold til pbl. § 20-1. Arealet er i kommuneplanen merket som grustak og leieavtalen inneholder detaljerte bestemmelser om leieforholdet som partene er enige om.
Niels Henrik Andresen eier gnr 3 bnr 2 og gnr 4 bnr 5 fra før, eiendommen har et totalareal på 2476,2 dekar fordelt slik: Fulldyrka jord 88,7 dekar Innmarksbeite 18,1 dekar Produktiv skog 2284,1 dekar Annet areal 2476,2 dekar
Det imidlertid ikke så mye av eget areal som er dyrkbart areal, derfor ønsker søker å leie fra Statskog. Parsellen ligger arronderingsmessig gunstig til og har felles grense med søkers eiendom.
Vurdering: Parsellen består av skogsmark av lav og middels bonitet, ca 14 dekar er skogkledt. Arealet er godt egnet til dyrking. Med felles grense mellom søkers øvrige eiendom og konsesjonseiendommen ligger det godt til rette for leie og dyrking.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen
Konklusjon/anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Niels Henrik Andresen konsesjon for leie av parsell av Statskog gnr 3 bnr 1 jfr. leieavtale og kart datert 12.06.2012.
Årlig leieavgift er kr 55,- per dekar.
Side 104 av 138
Det settes som vilkår at parsellen drives på en landbruksmessig forsvarlig måte sammen med Niels Henrik Andresens øvrige arealer i leietiden.
Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef Side 105 av 138
Arkivkode: FE- Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/604 JournalpostID: 13/3542 SaksbehandlerD Karl-Olav ato: Bostad 15.05.2013
Søknad om konsesjon for Hattfjelldal Flyplass
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 033/13 Kommunestyret 26.06.2013 043/13
Rådmannens innstilling
1. Hattfjelldal kommune godkjenner at det søkes om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha flyplass til ikke allmenn bruk. 2. Det bevilges kr 50.000.- til finansiering av søknadsgebyr og oppgradering av flyplassen med merking samt rydding av inn / utflygingsområdet. Kostnaden dekkes av næringsfondet med slik kontering: 684.330.12000: kr. 50.000,- 684.330.19533: kr. -50.000,-
3. Det inngås avtale med Hattfjelldal flyklubb om utføring av arbeid med oppgradering
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-033/13 Vedtak:
1. Hattfjelldal kommune godkjenner at det søkes om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha flyplass til ikke allmenn bruk. 2. Det bevilges kr 50.000.- til finansiering av søknadsgebyr og oppgradering av flyplassen med merking samt rydding av inn / utflygingsområdet. Kostnaden dekkes av næringsfondet med slik kontering: 684.330.12000: kr. 50.000,- 684.330.19533: kr. -50.000,-
3. Det inngås avtale med Hattfjelldal flyklubb om utføring av arbeid med oppgradering
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
Side 106 av 138
KS-043/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommune godkjenner at det søkes om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha flyplass til ikke allmenn bruk. 2. Det bevilges kr 50.000.- til finansiering av søknadsgebyr og oppgradering av flyplassen med merking samt rydding av inn / utflygingsområdet.
Kostnaden dekkes av næringsfondet med slik kontering: 684.330.12000: kr. 50.000,- 684.330.19533: kr. -50.000,-
3. Det inngås avtale med Hattfjelldal flyklubb om utføring av arbeid med oppgradering
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 107 av 138
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.2012 60409 Hattfjelldal flyplass - varsel om utløp av konsesjon
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S 15.05.2013 Søknad om konsesjon for Hattfjelldal Flyplass
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.12 60409 Hattfjelldal flyplass - varsel om utløp av konsesjon
Saksopplysninger: Luftfartstilsynet ga i brev av 30. juli 2003 Hattfjelldal kommune konsesjon til å inneha og drifte Hattfjelldal flyplass, Vollen. Konsesjonen ble gitt for 10 år og utløper 29. juli 2013. I henhold til Luftfartsloven (Lov av 11. juni 1993 nr 101) § 7-5, må alle som skal anlegge, drive eller inneha landingsplass ha konsesjon.
Vurdering: For brukere av flyplassen er det viktig at flyplassen minimum kan benyttes som i dag og på sikt med full lengde med hensyn til optimal bruk og sikkerhet. En eventuell nedleggelse av flyplassanlegget vill begrense utviklingen av det kulturmessige, begrense mulighetene innenfor reise og næringslivet. I dag er visst nok Hattfjelldal flyplass den siste flyplassen i original utførelse fra krigens dager.
I budsjett for 2013 er det avsatt kr 20.500.- for drift av flyplass, av dette betales det kr 12000.- i gebyr til OVF for klausulering av området i innflygingssonen. Resterende beløp brukes til renhold og vedlikehold. Kostnader i forbindelse med konsesjonssøknaden er kr 14700.- og kan ikke dekkes over dagens budsjett for flyplassen.
Vedlikehold av flyplassen er avgjørende for framtidig drift og det må påregnes økte kostnader i forhold dagens budsjett. For opprettholdelse av konsesjon er ny oppmerking av rullebane og rydding av inn/utflygingsområdet ting som bør utføres i 2013.
I kommende år bør rengjøring av dreneringssystemet samt bevaring av banedekket der det i dag transporteres og lagres tømmer blir prioritert slik at flyplassen kan bevares for fremtiden.
For at konsesjon kan søkes og de tekniske kravene flyplassen kan tilfredstilles, må kr 50000.- i ekstra midler bevilges for 2013. Det forutsettes at arbeidet med merking av banen og rydding av inn/utflygingsområde blir utført med en stor del av dugnadsinnsats fra brukerne av anlegget. Side 108 av 138
Saksbehandler har hatt kontakt med Hattfjelldal flyklubb som har bekreftet at de kan være behjelpelig med dette.
De ekstra midlene vil dekke kostnadene til:
Gebyr for konsesjon: kr 14.700.- Kostnader for maling til oppmerking av banen: kr 30.000.- Kostnader i forbindelse med rydding av Inn / utflygingsområde: kr 5.300.-
Sum: kr 50.000.- Arbeidsinnsats/dugnad Sum: kr. 20.000,-
Administrative og økonomiske konsekvenser: Se vurdering.
Kontering: 684.330.12000: kr. 50.000,- 684.330.19533: kr. -50.000,-
Konklusjon/anbefaling:
Saksbehandler finer det her riktig å fremlegge 2 forslag til formannskapet:
1. Hattfjelldal kommune godkjenner at det søkes om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha flyplass til ikke allmenn bruk. Det bevilges kr 50000.- i ekstra midler for søknad om konsesjons, oppgradering av banemerking samt rydding av inn / utflygingsområdet. 2. Hattfjelldal kommune godkjenner ikke at det søkes om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha flyplass til ikke allmenn bruk. Flyplassen legges ned.
Karl-Olav Bostad avdelingsingeniør
Side 109 av 138
Arkivkode: FE-056 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 12/5 JournalpostID: 13/3319 SaksbehandlerD Siv Kristin ato: Sørdal 23.05.2013
Fiberprosjekt - Hattfjelldal til Hemnes.
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 17.06.2013 032/13 Kommunestyret 26.06.2013 044/13
Rådmannens innstilling
Prosjekt utbygging av fiber – Bredbånd – mellom Hattfjelldal og Hemnes vedtas
gjennomført i hht prosjektbeskrivelse datert 08.05.2013 med en kostnadsramme på kr 7,32
mill inkl personal og indirekte kostnader.
Prosjektet finansieres over vefsnafondet og med tilskudd fra Nordland fylkeskommune med
50% og gis slik kontering:
931.325.32500.9322: 7.320.000,-
931.325.39504.9322: - 3.660.000,-
931.325.37300.9322: - 3.660.000,-
17.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-032/13 Vedtak: Prosjekt utbygging av fiber – Bredbånd – mellom Hattfjelldal og Hemnes vedtas gjennomført i hht prosjektbeskrivelse datert 08.05.2013 med en kostnadsramme på kr 7,32 mill inkl personal og indirekte kostnader.
Prosjektet finansieres over vefsnafondet og med tilskudd fra Nordland fylkeskommune med
50% og gis slik kontering:
931.325.32500.9322: 7.320.000,-
931.325.39504.9322: - 3.660.000,- Side 110 av 138
931.325.37300.9322: - 3.660.000,-
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Ordfører foreslår følgende tilleggsforslag: Prosjekt kan gjennomføres forutsatt at det er fullfinansiert.
Formannskapets innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt.
KS-044/13 Vedtak: Prosjekt utbygging av fiber – Bredbånd – mellom Hattfjelldal og Hemnes vedtas gjennomført i hht prosjektbeskrivelse datert 08.05.2013 med en kostnadsramme på kr 7,32 mill inkl personal og indirekte kostnader.
Prosjektet finansieres over vefsnafondet og med tilskudd fra Nordland fylkeskommune med 50% og gis slik kontering:
931.325.32500.9322: 7.320.000,- 931.325.39504.9322: - 3.660.000,- 931.325.37300.9322: - 3.660.000,-
Prosjekt kan gjennomføres forutsatt at det er fullfinansiert.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 111 av 138
Habilitet i forvaltningen:
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 27.05.2013 66799 Prosjektbeskrivelse Varntresklinjen 2013 - rev 24mai 2013.doc
Oppsummering av saken:
Saksopplysninger: Det vises til vedtak i k.sak 050/11 vedr ”Forprosjekt - Bredbånd utbygging på Indre Helgeland” hvor traseen Krutåbukta – Varntresk inngår som delprosjekt 3. Det vises også til sak 007/12 om fiberprosjekt «Varntresklinjen».
I vedlagte prosjektbeskrivelse er det beskrevet gjennomføringen av prosjektet.
Byggingen av traseen mellom Hattfjelldal og riksgrensen (Krutfjellenken) er i avsluttende fase. Denne linjen har vært operativ siden februar 2012, det gjenstår en del reklamasjonsarbeid på strekningen.
Fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes er planlagt utbygd fra Oslia (Varntresk-krysset) til Varntresk, videre via Røssvassbukta, Bleikvasslia og ned til Korgen. Dette er for å nå flest mulig kunder på strekningen. En videre utbygging av traseen til Varntresk er derfor en forlengelse av fiberforbindelsen mellom Hattfjelldal og Oslia (Varntresk-krysset). Delprosjekt 1 Krutfjelllenken valgte og forberede et eventuelt delprosjekt 3 Varntresk, og har allerede lagt to ekstra slanger fra Osli til Hattfjelldal .
Tilbudet på bredbånd til denne delen av Hattfjelldal kommune er relativt dårlig. Noen få har fått tilbud om bredbånd via DSL-teknologi, men de fleste får bredbånd via radio. (f.eks. ICE eller Direct Connect). For Varntresk Oppvekstsenter har en tidligere hatt kontrakt med Monet/Telenor om bredbånd via DSL-teknologi (kobberkabel). Denne løsningen fungerte ikke og man gikk over til bredbånd via radio da Direct Connect var ferdig med sin utbygging i området. Heller ikke denne teknologien har fungert tilfredsstillende. Dette har gitt store utfordringer både for bruk av internett i undervisningen og for oppvekstsenterets administrasjon.
Det er i forprosjektet for utbygging av bredbånd på indre Helgeland beskrevet behovet for redundans (leveringssikkerhet) i nettet. Pr. i dag er det ikke slik leveringssikkerhet. En trase mellom Hattfjelldal og Korgen, med kobling til fremtidig E6-fiberen, vil bedre leveringssikkerheten betydelig.
På strekningen Osli – Røssvassbukt planlegges det et samarbeid med Telenor, hvor en henger fiber i eksisterende stolperekker. Det skal inngås samarbeidsavtale med Telenor om bruk av stolperekker.
. Kostnaden for prosjektet vil, basert på erfaringstall fra Krutfjellenken, bli på ca. 18,9 mill.kr. for hele prosjektet. Det legges opp til minimum 50% ekstern finansiering gjennom tilskudd fra fylkeskommunen. For Hattfjelldal vil kostnaden være ca.3,66 mill.kr.
Side 112 av 138
Vurdering:
Gjennom den avtalen som utarbeides mellom Telenor og Hattfjelldal kommune hvor en henger fiber i eksisterende stolper i traseen, gis Hattfjelldal kommune en gylden mulighet til å fremføre fiber til område mellom Oslia og Røssvassbukt.
Det er svært ønskelig at Hemnes kommune deltar i prosjektet slik at Hattfjelldal kommune kan sikre seg redundans i stamfiberen som allerede er lagt til kommunen i Kruttfjellenken.
Det er viktig å merke seg at dette området heller ikke vil være interessant å bygge ut for kommersielle interessenter fordi kundegrunnlaget er for marginalt. Kommunen må derfor regne med at investeringen ikke vil være lønnsom.
Fordelen med fiberforbindelse er: - Reundans og leveringssikkerhet. - Norske tilbydere på innhold. - Styrker muligheten for interkommunalt samarbeid. - Trolig avgjørende for på sikt utvikling av tjenester tilknyttet samhandlingsreformen. - Viktig for kraftprodusentene å få fiber til sine installasjoner.
Fiber mellom Hattfjelldal og Hemnes prosjekteres og lyses ut på anbud som skissert i Prosjektbeskrivelse.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Den økonomiske konsekvensen er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Antatt netto kostnad for full utbygging av mellom Hattfjelldal og Hemnes er ca. 3,66 mill.kr. for kommunen.
Driftskostnadene for denne linjen vil omfatte overvåkning og vedlikehold. Disse antas å være minimale. Inntektspotensialet ligger i leieinntekter fra privatkunder og bedriftskunder.
Kontering:
Konklusjon/anbefaling: Se innstilling
Siv Kristin Sørdal sekretær
Side 113 av 138
Arkivkode: FE- Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/705 JournalpostID: 13/4030 SaksbehandlerD Tomas ato: Børgefjell 05.06.2013
Lønnspolitisk plan
Utvalg Møtedato Saksnummer Arbeidsmiljøutvalget 20.06.2013 007/13 Formannskapet 25.06.2013 041/13 Kommunestyret 26.06.2013 045/13
Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.
20.06.2013 Arbeidsmiljøutvalget
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
AMU-007/13 Innstilling: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.
20.06.2013 Arbeidsmiljøutvalget
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
AMU-007/13 Innstilling: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.
25.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-041/13 Vedtak: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Tomas Daniel Børgefjell ønsker sin habilitet vurdert fordi han er saksbehandler. Side 114 av 138
Han erklæres inhabil etter forvaltningsloven § 6 første ledd og forlot møte.
Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-045/13 Vedtak: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 115 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 07.06.2013 67302 LØNNSPOLITISK PLAN - HATTFJELLDAL 05.06.13.doc
Oppsummering av saken:
Frem til 2012, har lønnsforhandlingene blitt styrt fra politisk hold, med ordfører som leder i forhandlingsutvalget.
Fra 2012 fikk administrasjonen delegert ansvaret med å styre lønnsforhandlingene, med rådmannen som leder for forhandlingene.
Arbeidet med å få laget en lønnspolitisk plan for Hattfjelldal kommune startet i begynnelsen 2013. Dette for at Hattfjelldal kommune som arbeidsgiver skulle kunne utøve en helhetlig lønnspolitikk. Der både de ulike organisasjonene og arbeidsgiver skulle ha en lik forståelse av hvilke kriterier som måtte ligger til grunn ved lønnsvurdering og lønnsfastsetting.
Saksopplysninger:
Hattfjelldal kommune har ikke hatt lønnspolitisk plan som styringsdokument på plass ved tidligere lønnsforhandlinger. For å få et slikt strategisk dokument på plass, ble det i begynnelsen av 2013, nedsatt en arbeidsgruppe for å få startet arbeidet med lønnspolitisk plan.
Hattfjelldal kommune har inntil 2012, hatt et politisk styrt forhandlingsutvalg. Å gå over til administrativt forhandlingsutvalg har vært en helt naturlig prosess, i likhet med organiseringen som er gjort av de fleste andre av landets kommuner på dette området.
At dette er en naturlig prosess henger sammen med administrasjonen sin nærhet til personalet, systemer og med tanke på lover og regler mot organisasjonene og gjeldende hovedtariffavtaler.
Ettersom både Vefsn og Grane har hatt administrativt forhandlingsutvalg i flere år, var det naturlig å se hvilke planer dem hadde og brukte i forbindelse med sin lønnspolitikk.
Side 116 av 138
Rådmannen har tatt utgangspunkt i disse planene og har i prosess sammen med avdelingsledere og organisasjonene utarbeidet forslag til plan. Planforslaget har vært forelagt hovedtillitsvalgte og AMU (sak 004/13) for å få innspill til planforslaget.
Lønnspolitisk plan bygger på dokumentet arbeidsgiverpolitisk plattform. Arbeidsgiverpolitisk plattform ble vedtatt i kommunestyret den 14.11. 2012. Sak 077/ 12. Dette dokumentet er selve grunnsteinen som alle dokumenter er bygd ut fra, og lønn oppfattes trolig som den viktigste delen av kommunens arbeidsgiverpolitikk.
Lønnspolitikken i Hattfjelldal kommune skal som en del av en helhetlig arbeidsgiverpolitikk være et aktivt virkemiddel for å bedre effektivitet/produktivitet i arbeidet med å nå kommunens mål. Innenfor denne rammen skal lønnspolitikken bidra til å sikre en rettferdig avlønning for alle ansatte. Lønn skal også være et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte.
Vurdering:
Det anbefales at Hattfjelldal kommunestyre vedtar lønnspolitisk plan. Dette for å sikre likebehandling og for å få et viktig styringsverktøy på plass i organisasjonen i forbindelse med fremtidige lønnsforhandlinger.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Kun medgått arbeidstid til arbeidsgruppen i Sentraladministrasjonen.
Kontering:
Ingen
Konklusjon/anbefaling:
Se vedtak
Side 117 av 138
Tomas Børgefjell personalrådgiver Side 118 av 138
Arkivkode: FA-K01 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/737 JournalpostID: 13/4157 SaksbehandlerD Jan Inge ato: Helmersen 11.06.2013
Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og søknad om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 25.06.2013 042/13 Kommunestyret 26.06.2013 046/13
Rådmannens innstilling
1. Hattfjelldal Kommunestyre fastsetter forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Ikrafttredelse 02.05.2014.
2. Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018. Og vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i nåværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, fastsatt av Hattfjelldal Kommune styre den 26.06.2013, er vedlagt.
3. I forhold til forskriftsendring, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale:
Ny bokstav j, § 3 støttes. Ny § 4a, : ”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.”
Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. ”Slik løype skal ikke
a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Side 119 av 138
Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.
b) sikkerhet for de som kjører og andre
Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei.
Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene.
Foreslås tatt ut.
25.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
FS-042/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal Kommunestyre fastsetter forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Ikrafttredelse 02.05.2014.
2. Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018. Og vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i nåværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, fastsatt av Hattfjelldal Kommune styre den 26.06.2013, er vedlagt.
3. I forhold til forskriftsendring, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale:
Ny bokstav j, § 3 støttes. Ny § 4a, : ”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.”
Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. ”Slik løype skal ikke
a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep.
Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.
Side 120 av 138
b) sikkerhet for de som kjører og andre
Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei.
Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene.
Foreslås tatt ut.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-046/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal Kommunestyre fastsetter forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Ikrafttredelse 02.05.2014.
2. Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018. Og vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i nåværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, fastsatt av Hattfjelldal Kommune styre den 26.06.2013, er vedlagt.
3. I forhold til forskriftsendring, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale:
• Ny bokstav j, § 3 støttes. • Ny § 4a, :
”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.” Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. • ”Slik løype skal ikke • a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
• Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.
• b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Foreslås tatt ut.
Side 121 av 138
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 122 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.06.2013 67638 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper.docx
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 30.05.2013 Det kongelige Høring av forslag til endringer i forskrift for bruk miljøverndepartement av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper
Saksopplysninger: Miljøverndepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15.mai 1988. Forslagene gjelder åpning for etablering av tilførselsløyper til løypenett i naboland samt utvidet adgang til etablering av tilførselsløyper fra reiselivsbedrifter i Nord-Troms og Finnmark til det åpne løypenettet. I tillegg forslås enkelte andre endringer. Høringsfristen er 27.juni 2013.
Samtidig er det invitasjon til å delta i ny forsøksordning i perioden 2014-2018 der kommunene kan etablere snøscooterløyper gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen i den enkelte kommune vil følge de regler som gjelder for forsøk etter lov 26.juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning(forsøksloven) Søknadsfristen for å søke om deltagelse er 1.september 2013.
Vurdering: Hattfjelldal Kommune er pr. i dag en av syv forsøkskommuner. Det eksisterende forsøket med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1.mai 2014. Det innebærer at etter den dato har vi ikke noe kommunalt løypenett for snøscooter hvis ikke kommunen velger å søke om deltagelse i det nye forsøket, som det her blir invitert til. Av høringsbrevet fremgår: ”Ordningen skal omfatte inntil 40 kommuner som velges ut av departementet etter søknad. Kommunene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I de 40 vil de 7 kommunene som er med i det eksisterende forsøksprosjektet for lokal forvaltning av motorferdsel i utmark inngå, forutsatt at de ønsker det og søker innen fristen og de rammer og vilkår som gjelder for forsøket. Det eksisterende forsøksprosjektet vil avvikles, se nærmere om dette nedenfor.”
(Saksbehandlers understreking)
Hvilke rammer og vilkår er det så som gjelder for det nye forsøket?
Side 123 av 138
”Nærmere om de formelle rammene for ordningen, herunder prosessen for fastsetting av forskrifter for ordningen
Ordningen i den enkelte kommune etableres som et forsøk etter lov 26. juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) og vil derfor følge de regler som gjelder for slike forsøk.
Forsøk etter forsøksloven innebærer at det fastsettes egne forskrifter for gjennomføringen av det enkelte forsøk, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes. De nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene for forsøket. Forskriftene fastsettes av det enkelte kommunestyre etter de alminnelige reglene for saksbehandling i kommuneloven. Forskriftene skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven.
I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk, og kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Anmodning om godkjenning av forskrifter sendes via Miljøverndepartementet før oversending til Kommunal- og regionaldepartementet.”
Saksbehandlers uthevelse.
Eksempel på forskriften er vedlagt. Om kommunen vil gå for forskriftens innhold er det dette som vil være de formelle rammer for forsøket. I forhold til pågående forsøk er det spesielt endring av formålet. Nytt forsøk vil ha følgende formål:
”§ 1 Formål
Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag a) for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) på kommunens dispensasjonspraksis og på lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring.
Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser ved etablering av slike løyper.”
Mens igangværende forsøk har følgende formål:
”Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar.”
Det er altså virkningene av at kommunene får myndighet til å opprette løypenett som er formålet med det nye forsøket. Og da på parametrene nevnt under bokstav a og b. Hvordan dette skal måles sies det ikke noe om, men innledningsvis er det sagt at staten vil koste evalueringen av forsøket. Nedenfor følger noen sentrale opplysninger sakset fra Miljøverndepartementets høringsbrev:
”I den nye ordningen er formålet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Ordningen er således betydelig mer spesifikk enn eksisterende forsøksordning. Det vil kun være traseer for snøscooterløyper som Side 124 av 138 kommunen må behandle i plan. For annen motorferdsel vil motorferdselloven og nasjonal forskrift gjelde fullt ut.
Kommunene vil som før ha anledning til å gjøre øvrig motorferdsel til et tema i den kommunale planleggingen, innenfor rammene av motorferdselloven og den nasjonale forskriften. På den måten vil motorferdselspørsmålet gjøres til gjenstand for helhetlige overveielser i kommunen, og denne form for disponering av arealer vil kunne ses i sammenheng med øvrig arealdisponering. Behandling av motorferdsel i kommuneplanen og eventuelt reguleringsplaner gir imidlertid ikke noe selvstendig rettsgrunnlag for motorferdsel i kommunen. ”
------
”Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt.
Departementet vil i utvelgelsen også se hen til om kommunen kan trekke fram konkrete utfordringer og problemstillinger som kan være interessante å følge opp i forvaltnings- og forskningssammenheng
Departementet ber på denne bakgrunn om at kommunene i søknaden redegjør hvorfor den ønsker å delta i ordningen og i tillegg kort redegjør for
innbyggertall og bosettingsmønster om det er store hytteområder i kommunen om snøscooterløypene vil ligge i skog, i fjellterreng, i lavlandet, i eller ved by/tettsted omfanget av og interessen for snøscooterkjøring i kommunen i dag andre opplysninger som kan være av betydning for departementets vurdering av søknaden”
------Selv om de kommunene som allerede er forsøkskommuner er garantert å bli med i nytt forsøk om de ønsker, er det kanskje ønskelig i søknaden å redegjøre for noen av de ting departementet etterspør. Konkrete utfordringer som tilligger en kommune av Hattfjelldals type er nok i mange sammenhenger tilsvarende de som er i øvrige distriktskommuner. I korthet sliter de fleste med nedgang i folketall. Utfordringene ligger i å skape attraktive arbeidsplasser og skape bolyst. Tilbudet på fritidsaktiviteter er også et viktig moment for hvor folk velger å bosette seg. Forsøksprosjektets formålsparagraf inneholder et vesentlig moment i så måte da det skal undersøkes virkningene av at kommunene gis adgang til å legge ut løypenett på eksempelvis lokal næringsvirksomhet. Om effektene av dette blir dokumentert av eksterne institusjoner vil det være et positivt bidrag. Daleng scooter ble etablert i 2000. Det er å tro at forsøket med løypenett i kommunen ikke har vært negativt for bedriften.
Virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse er også ting som ønskes undersøkt i samme forsøk. Svært mye av disse temaene er beskrevet i kommunens evalueringsrapport fra 2005 når det gjelder forsøket med lokal forvaltning av motorferdselen.
Side 125 av 138
Når det gjelder begrepet ”friluftsliv” velger saksbehandler å tolke dette begrepet som det ble brukt også i evalueringen av ” forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark”. Det vil si at det også innbefatter det motoriserte friluftsliv. Alternativ forståelse av begrepet er at det gjelder ”det enkle friluftsliv”, hvor bruken av motoriserte hjelpemidler ikke er en del av begrepet friluftsliv.
Det har i mange år blitt arbeidet for en lovendring av motorferdselloven. Det er nok skutt ut i tid, men en har gjennom det kompromisset som er gjort i regjeringen landet på at forsøkskommunene skal utvides fra de syv til inntil 40 kommuner. Sjansen for fortsatt mulighet til å ha et løypenett etter 01.05.2014 ligger derfor nå i å gå inn i et nytt forsøk. Alternativt kan en si at nå har Hattfjelldal brukt tilstrekkelig med ressurser på forsøket og overlater stafettpinnen til andre kommuner å føre arbeidet videre. En risikerer da at de som har vært brukere av løypenettet finner seg alternative steder å utøve sin fritidsaktivitet. Saksbehandler er kjent med at våre nabokommuner også er i ferd med å forberede søknad om deltakelse i forsøket. Gjennom Rana utviklingsselskap ble det i fjor fremmet en søknad om at kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana også kunne innlemmes i forsøket ved at det ble opprettet løyper over kommunegrensene. Den søknaden førte ikke fram. Nå er situasjonen en annen. Departementet ønsker å høste erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene: ”Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt.”
Saksbehandlers uthevelse.
Det er altså nå mulighet innenfor den bebudete forsøksordning å utvide forsøket til å lage løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene. Etter som departementet etterspør erfaringer også på dette området kan det bli mulighet for nabokommunene til å bli med på den nye forsøksordningen. Forutsetningen for å kunne bli valgt ut er at de søker innenfor fristen.
I forhold til det andre spørsmål som en skal ta stilling til, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er det følgende forslag til endringer:
I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endring:
§ 3 ny bokstav j skal lyde: j) nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt når søket foregår i regi av kommunen.
Her forslår departementet at det tas inn en direkte hjemmel i motorferdselforskriften som åpner for bruk av motorkjøretøy til dette formålet. Adgangen til bruk av motorkjøretøy vil være klart begrenset til ettersøk i kommunal regi, og i tilfeller der kommunen mener det er hensiktsmessig med bruk av motorkjøretøy ut fra dyrevelferdsmessige grunner. Muligheten til dette har ikke tidligere vært tilstede, og vi finner dette å være en fornuftig regelendring.
Side 126 av 138
§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å bruke snøscooter for å frakte kunder mellom reiselivsbedrift og løype som er lagt etter bestemmelsene i første ledd. Tillatelsen skal gjelde kjøring i samlede grupper med guide tilknyttet bedriften og skje i trasé fastsatt av kommunen, der strekningen gjennom utmark ikke skal overstige 500 meter. Kommunen kan bare gi tillatelse til bedrifter som er registrert i Enhetsregisteret. § 5a annet ledd gjelder tilsvarende.
Dette er en bestemmelse som, om den blir vedtatt , vil gjelde for kommunene i Finnmark og Nord Troms. Den vil slik ikke ha relevans for Hattfjelldal Kommune.
Ny § 4 a skal lyde:
I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder b) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften c) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng
Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep.
Ved etablering av løype skal det tas hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og kulturminner og kulturmiljø, b) sikkerhet for de som kjører og andre
Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei.
Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene.
Dette er forslag om en ny paragraf, § 4 a, og den vil ha relevans for Hattfjelldal Kommune. Her gis det følgende åpning: ”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.”
Saksbehandler vil her påpeke det prinsipielle i at kommunestyret er gitt rollen som forslagsstiller. Vedtaksmyndigheten er lagt til Staten v/Fylkesmannen. Om dette vil få innvirkning på de løyper som Hattfjelldal Kommune allerede har innenfor sitt løypenett er et betimelig spørsmål. Bestemmelsen, slik den er formulert fremmer ikke det kommunale selvstyre. Side 127 av 138
Den er heller ikke i samsvar med de signaler regjeringen har sendt ut, eksempelvis Statsråd Bård Vegar Solhjell i stortingsdebatten 21.mars 2013, jfr. referat på stortingets hjemmesider: ”Kommunar som grensar mot Finland og Sverige, vil kunne etablere tilførselsløyper til løypenettet der. I kommunar i Troms og Finnmark der det allereie er lov med fornøyelseskøyring i etablerte løyper, vil det verte enklare å knyte løypenett saman over kommunegrensene og økt moglegheit til å køyre frå reiselivsanlegg til løypenettet.”
Med bakgrunn i den motstrid det er mellom de signaler regjeringen ved Statsråden gir over for Stortinget og det høringsforslaget kommunen har mottatt, samt at kommunen tidligere har evnet å styre dette selv, hvor en kan tillate løyper og hvilke bestemmelser som skal gjelde, foreslås følgende endring til høringsforslagets § 4a:
”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.”
Endres til:
I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene.
Når det gjelder forslagsbestemmelsens
”Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Her er det å bemerke at Hattfjelldal Kommune har ei løype som går gjennom Rauvatnet NR. Denne løypa var etablert før vernevedtaket og verneforskriften har følgende ordlyd i § 6, generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for:
6. Bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen gjennom naturreservatet. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen.
Endres til : a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep.
Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget. Kravet om at det skal søkes å unngå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep virker meningsløst med de store avstandene som er i grenseområdene våre.
Side 128 av 138
Videre ber departementet spesielt om høringsinstansenes syn på pkt. b):
Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei.
Saksbehandler mener her at et slikt krav ikke er gjennomtenkt i forhold til de andre forhold som må vektlegges ved plassering av løyper i terrenget. Departementet har selv nevnt at løyper ikke skal legges i ras utsatte områder, og det kan være andre terrengmessige eller praktiske forhold som gjør at et slikt krav ikke bør settes. Det foreslås derfor at det i høringssvaret ikke blir stilt et slikt krav ved tilførselsløyper til Sverige.
§ 5 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir ny bokstav d
Dette er kurant.
§ 7 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kommunens vedtak etter §§ 4 fjerde ledd, 5, § 5a og § 6 kan påklages til fylkesmannen.
Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter §§ 4 fjerde ledd, § 5, § 5a og § 6. Miljøverndepartementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Om vi går inn i et nytt forsøk vil det innebære at det må brukes x.antall timeverk administrativt. I tillegg kommer eventuell støtte til løypenettet på x.antall kroner.
Kontering:
Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunen søker om deltakelse i et nytt prosjekt med de rammer som er nevnt her og i vedlegg til saken. Innstillingen kan være følgende:
Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden 2014-2018. Hattfjelldal kommune vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i igangværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, vedtatt av Hattfjelldal Kommune styre den …… , er vedlagt.
I forhold til forskriftsendring ,endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale:
Ny bokstav j, § 3 støttes.
Ny § 4a, : ”I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.”
Endres til: Side 129 av 138
I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige.
Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene.
”Slik løype skal ikke
a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder
Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep.
Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.
b) sikkerhet for de som kjører og andre
Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei.
Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene.
Foreslås tatt ut.
Ut over disse bemerkningene har Hattfjelldal Kommune ingen flere kommentarer til høringsforslaget, bare bemerke at høringsfristen i denne saken ikke er i samsvar med de frister departementet opererer med på sin hjemmeside.
Som medlem i USS kan vi også slutte oss til deres uttale.
Jan Inge Helmersen skogbrukssjef
Side 130 av 138
Arkivkode: FA-F31, TI-&73 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/580 JournalpostID: 13/4398 SaksbehandlerD Stian Skjærvik ato: 25.06.2013
Etablering av asylmottak 2013 - godkjenning driftsavtale.
Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 25.06.2013 043/13 Kommunestyret 26.06.2013 047/13
Rådmannens innstilling: Forutsatt tilbud om kontrakt fra UDI godkjenner Hattfjelldal kommunestyre at det inngås kontrakt for drift av asylmottak i Hattfjelldal med 150 plasser.
Det gis aksept på opsjon 1 på 30 plasser med virkning fra 1 mnd etter varsel fra UDI, samt Opsjon 2 på ytterligere 30 plasser på 2 mnd varsel.
Kontraktsformular utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget, aksepteres som grunnlag for avtale med UDI.
Kontrakten aksepteres inngått med en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr.
Det aksepteres en samlet verdi på opsjoner på inntil 3,15 mill.kr.
Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå leieavtale med eiere av bygg til bruk i mottaksdriften.
Etablering av leiekontrakter betinges av at leieavtaler godkjennes hos Fylkesmannen, jfr kommunelovens § 60.
Hattfjelldal statlige mottak etableres som egen avdeling direkte underlagt rådmannen.
Avdelingen gis en bemanning på 7 årsverk.
Hattfjelldal kommunestyre aksepterer tilbudet fra Hattfjelldal Vekst AS om kjøp av annekset for 2 mill.kr.
Rådmannen fremmer egen sak med drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal mottak til kommunestyremøtet den 18.09.13.
Forutsatt tilbud om kontrakt innenfor overnevnte beskrevne rammer, delegeres rådmannen myndighet til å iverksette tiltak for å etablere drift av Hattfjelldal statlige mottak.
25.06.2013 Formannskapet
Møtebehandling: Mirjam Holta ønsker sin habilitet vurdert fordi hun har søkt på noen av de utlyste stillingene i forbindelse med oppretting av asylmottak. Hun erklæres habil.
Rådmannen legger til et punkt i sin innstilling: ”Plasser i barnehagen øremerket mottaksdrift økes fra 5 til 9.”
Rådmannens innstilling med tilføyelsen enstemmig vedtatt. Side 131 av 138
FS-043/13 Vedtak: Forutsatt tilbud om kontrakt fra UDI godkjenner Hattfjelldal kommunestyre at det inngås kontrakt for drift av asylmottak i Hattfjelldal med 150 plasser.
Det gis aksept på opsjon 1 på 30 plasser med virkning fra 1 mnd etter varsel fra UDI, samt Opsjon 2 på ytterligere 30 plasser på 2 mnd varsel.
Kontraktsformular utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget, aksepteres som grunnlag for avtale med UDI.
Kontrakten aksepteres inngått med en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr.
Det aksepteres en samlet verdi på opsjoner på inntil 3,15 mill.kr.
Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå leieavtale med eiere av bygg til bruk i mottaksdriften.
Etablering av leiekontrakter betinges av at leieavtaler godkjennes hos Fylkesmannen, jfr kommunelovens § 60.
Hattfjelldal statlige mottak etableres som egen avdeling direkte underlagt rådmannen.
Avdelingen gis en bemanning på 7 årsverk.
Hattfjelldal kommunestyre aksepterer tilbudet fra Hattfjelldal Vekst AS om kjøp av annekset for 2 mill.kr.
Rådmannen fremmer egen sak med drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal mottak til kommunestyremøtet den 18.09.13.
Forutsatt tilbud om kontrakt innenfor overnevnte beskrevne rammer, delegeres rådmannen myndighet til å iverksette tiltak for å etablere drift av Hattfjelldal statlige mottak.
Plasser i barnehagen øremerket mottaksdrift økes fra 5 til 9.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
KS-047/13 Vedtak: Forutsatt tilbud om kontrakt fra UDI godkjenner Hattfjelldal kommunestyre at det inngås kontrakt for drift av asylmottak i Hattfjelldal med 150 plasser.
Det gis aksept på opsjon 1 på 30 plasser med virkning fra 1 mnd etter varsel fra UDI, samt Opsjon 2 på ytterligere 30 plasser på 2 mnd varsel.
Kontraktsformular utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget, aksepteres som grunnlag for avtale med UDI.
Kontrakten aksepteres inngått med en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr.
Det aksepteres en samlet verdi på opsjoner på inntil 3,15 mill.kr.
Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå leieavtale med eiere av bygg til bruk i mottaksdriften.
Etablering av leiekontrakter betinges av at leieavtaler godkjennes hos Fylkesmannen, jfr kommunelovens § 60. Side 132 av 138
Hattfjelldal statlige mottak etableres som egen avdeling direkte underlagt rådmannen.
Avdelingen gis en bemanning på 7 årsverk.
Hattfjelldal kommunestyre aksepterer tilbudet fra Hattfjelldal Vekst AS om kjøp av annekset for 2 mill.kr.
Rådmannen fremmer egen sak med drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal mottak til kommunestyremøtet den 18.09.13.
Forutsatt tilbud om kontrakt innenfor overnevnte beskrevne rammer, delegeres rådmannen myndighet til å iverksette tiltak for å etablere drift av Hattfjelldal statlige mottak.
Plasser i barnehagen øremerket mottaksdrift økes fra 5 til 9.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 133 av 138
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 25.06.2013 68130 Konkurransegrunnlag_ordinære_plasser_mars_2013.doc 25.06.2013 68131 Mal_driftsavtale asylmottak.doc 24.06.2013 66431 Anbud asylmottak 2013.docx
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S 07.05.2013 Etablering av asylmottak 2013
Oppsummering av saken: Se saksopplysninger.
Saksopplysninger:
Bakgrunn: UDI Nord lyste ut den 22.03.13 på anbud kontrakt på drift av asylmottak på 130-150 plasser med anbudsfrist 16.05.13. Primo mai ble kommunen orientert om at driftsavtalen med Hattfjelldal mottak var sagt opp. Denne oppsigelsen ble etter hvert gitt virkning fra 01.08.13.
Formannskapet behandlet den 08.05.13 sak om kommunen skulle levere anbud på drift av et asylmottak. Formannskapet fattet slikt vedtak i sak 20/13: Formannskapet gir rådmannen i oppgave å levere anbud på drift av asylmottak i Hattfjelldal kommune. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle leieavtale for bygg, samt gjennomføre forhandlinger med UDI. Resultat evt. forslag til kontrakt med UDI, skal godkjennes av kommunestyret.
Rådmannen leverte da i hht vedtaket et anbud på drift av mottak innen fristen. Se vedlagte konkurransegrunnlag for rammen for anbudet.
Anbudet var utformet som ”Anbud med forhandling”, som innebærer at de tilbydere som tilfredsstiller en del formelle kvalifikasjonskriterier, får anledning til å forhandle med UDI om kontrakt. Så vidt rådmannen har brakt i erfaring ble det levert to tilbud på drift av mottak i Nord Norge. Hattfjelldal kommune det ene.
Anbudets innhold: Det ble i tilbudet tatt hensyn til UDI sine krav til areal, kvalitet, bemanning mv. jfr. Konkurranse - grunnlaget. I utgangspunktet tilbød kommunen 130 plasser. I tillegg ble det levert tilbud, som etterspurt, på opsjonsplasser på 30 plasser som må anskaffes innen 1 mnd og ytterligere 30 plasser som skal anskaffes innen 2 mnd. Som følge av at UDI mottok tilbud pådrift av 150 plasser fra den andre tilbyderen, måtte rådmannen øke antall plasser fra 130 til 150. Dette hadde som konsekvens at også bemanningsfaktoren måtte økes fra 6 årsverk i opprinnelig tilbud, til 7 årsverk. (fordelt på inntil 9 stillinger).
Bygninger: Ettersom kommunen ikke selv besitter bygningsmasse som kan benyttes til asylmottak har rådmannen gjennomført forhandlinger med eier av dagens mottaksbygg. I tillegg har en Side 134 av 138 forhandlet frem avtale for leie av undervisningslokaler og kontor til administrasjonen i tidligere Hattfjelldal hotell.
Hattfjelldal Vekst har gitt kommunen et tilbud om kjøp av annekset i brev datert 05.05.13. Driften av fremtidig mottak er avhengig av at dette kjøpet kommer i orden.
Konkret er det forhandlet frem opsjonsavtaler om leie av følgende bygg: Svenskveien 13 (enebolig) Elvevegen 7 (enebolig) Hovedbygg mottak i Ol Johans vei 8. Anneks v/ tidl. Hattfjelldal hotell (foreligger tilbud om kjøp) Tidligere Hattfjelldal hotell (til kontorer og undervisningslokaler).
Kommunen som robek-kommune: Fordi Hattfjelldal kommune er på robek-listen må samtlige leieavtaler godkjennes av fylkesmannen, jfr. Kommunlovens §60. Leieavtalene er betinget av drift av mottaket og dermed knyttet opp mot de inntektene som aggregeres og tidshorisonten i en avtale med UDI. En antar derfor at slik godkjenning vil bli gitt.
Avtalens varighet: Avtalens varighet er på 3 år med opsjon på ytterligere 3 år. Etter utløpet av opsjonsårene skal det utlyses nytt anbud. Partene kan på saklig grunnlag si opp avtalen med et gitt antall måneders skriftlig varsel. Det betyr at dersom behovet for mottaksplasser endrer seg, eller andre forhold tilsier det, så kan UDI på relativt kort varsel legge ned plassene. Hvis så skulle skje vil kommunen ha en del utfordringer i å ta ned driftsapparatet som er etablert.
Økonomi: Det er i tilbudet overfor UDI angitt en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr. Opsjonene har en foreløpig samlet verdi på ca 3,15 mill.kr. Beløpene er foreløpige ettersom forhandlingene formelt ikke er avsluttet. Økonomien i anbudet er lagt opp slik at mottaksdriften er selvfinansierende. Dvs. at kommunen ikke subsidierer denne driften.
Konsekvenser for andre kommunale tjenester: Økningen av antall beboere i mottaket fra ca 90 til ca 150 medfører en økt belastning for kommunens tjenesteapparat innen bl.a. helse, barnevern, voksenopplæring, barnehage og grunnskole.
Alle kommuner som har et asylmottak mottar såkalt vertskommunetilskudd og tilskudd per beboer. Dette gjelder også i de tilfeller det er kommunen selv som driver mottaket.
Vertskommunetilskuddet og tilskuddet pr beboer skal i sin helhet dekke helsetjenester, tolk, administrasjon og barnevern. Tilskuddet utgjør i 2013 ca. kr.462.000,- i basistilskudd og ca kr. 4.660,- pr beboer. I voksenopplæringen er det slik at hver enkelt asylsøker har rett på 250 timer undervisning. Ved innvilget oppholdstillatelse øker dette til ca 600 timer. Ved avslag mistes retten til undervisning. Voksenopplæringen finansieres av tilskudd pr. deltager. Rådmannen antar at stillingsressursene til lærere vil måtte økes når antallet øker fra ca 90 til 150. Det ytes ikke særskilt tilskudd til undervisningslokaler. For transport til skolen kan UDI gi tilskudd. Dette har vært gjort i fht undervisning i Grubben.
Kommunen har plikt til å tilby barn i grunnskolealder undervisning. Kommunen må også tilby barnehageplasser. Fristen for å tilby barnehageplass er lenger enn for plass i gr.skolen. Side 135 av 138
Kommunen har allerede holdt av noen plasser i Hattfjelldal barnehage for å være rustet til å ta i mot også mindre barn, jfr eget tiltak i budsjett 2013.
Organisering: Organisering av mottaket kan skje etter flere modeller. Rådmannen anbefaler at en i første omgang oppretter mottaket som en egen avdeling direkte underlagt rådmannen. Det kan evt på et senere tidspunkt vurderes om mottaket skal organiseres for eksempel som kommunalt foretak.
Vurdering: Det er i hht formannskapets vedtak gjennomført anbud og forhandlinger for drift av asylmottak i kommunal regi. Forutsatt at kontrakt tildeles og opsjonsavtalene for leie av bygg står ved lag, vil kommunen fra 01.08.13 ha ansvaret for å drifte et mottak på 150 plasser. Hvis UDI får behov for opsjonsplassene vil dette antallet kunne øke med inntil 60. Hva sannsynligheten for dette er er uviss. Skulle det bli tilfelle har kommunen 1-2 mnd på seg til å skalere opp tilbudet.
Etableringen av et såpass stort mottak i Hattfjelldal anses å være i grenseland for hva kommunen kan håndtere på så kort varsel. Utfordringene med å skaffe til veie tilstrekkelig med areal til å bo, samt areal til undervisning har vært svært krevende. I tillegg har en hatt/har stort press fra UDI på kostnadssiden ettersom man har vært i konkurranse med annen tilbyder.
Rådmannen har allerede valgt å lyse ut stillinger for mottaksdrift for å spare tid. Dersom kontrakt gis, vil trolig de første ansatte kunne være på plass allerede i juli.
Ved kontrakt vil driften i eksisterende mottak videreføres noenlunde slik det er i dag. Opptrappingen fra 90 plasser til 150 plasser vil skje ila august.
Administrative og økonomiske konsekvenser: Etablering av et mottak i denne størrelsesorden på så kort tid gir kommuneadministrasjonen utfordringer. Rekruttering av 7 årsverk, (inntil 9 stillinger), fremforhandling av leieavtaler på bygg og aktiv forhandling med UDI for å oppnå kontrakt har krevd stor innsats fra flere ansatte.
De økonomiske konsekvensene av en mottaksetablering er at lokalsamfunnet tilføres økonomi i størrelsesorden mellom 10 og 13 mill.kr. inkl. varer og tjenester som kjøpes av beboerne.
Kontering: Eget ansvarsområde.
Konklusjon/anbefaling:
Se innstilling.
Stian Skjærvik rådmann
Side 136 av 138
Arkivkode: FA-L00 Hattfjelldal kommune Arkivsak: 13/772 JournalpostID: 13/4667 SaksbehandlerD Mona V. Larsen ato: 27.06.2013
Organisering og forvaltning av opplysningsvesenets fond
Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 26.06.2013 048/13
Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til oppropet.
26.06.2013 Kommunestyret
Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
KS-030/13 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til oppropet.
Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune 27.06.2013
Mona Vik Larsen Formannskapssekretær
Side 137 av 138 Side 138 av 138
Habilitet i forvaltningen:
Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 19.06.2013 Vefsn kommune Opprop - Organisering og forvaltning av opplysningsvesenets fond
Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommunestyre slutter seg til oppropet.
Mona V. Larsen formannskapssekretær