olkemuseum f Foto: gustav borgen, norsk Naturens dronning side 16-17
Olje eller fisk? side 20-28
natur & miljø / 2-2013 Klimaskjerping side 6-7 et magasin fra naturvernforbundet
Truer hjemlige humler: importerer superhumler Venstresidas dagsavis
Øker mest
En brannfakkel av en avis! Jeg er uenig i Klassekampen – når du treng ein mye av det som står der, men jeg elsker pause frå lavkarbodietten din og denne avisen. Den er viktig og annerledes. deg sjølv. Unni Lindell Agnes Ravatn
Hver lørdag
KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 2. februar 2013 1 BILAG TIL KLASSEKAMPEN, LØRDAG 2. / SØNDAG 3. FEBRUAR 2013 UKE 5 BOKMAGASINET Klassekampen øker mest – igjen! ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN – [email protected] Henrik Ibsen så potensialet i Import: kamera øyet: Han etterlot seg et Granta lander uvanlig rikt bildemateriale, og visste mykt på norsk å kontrollere sitt visuelle image. grunn. IKONISK ESSAY SIDE 4–5 ANMELDELSE SIDE 10–11
SIDE 18 OG 19 Best på bok USA: Trapper opp likvideringstokt. Venstresidas dagsavis A-avis Klassekampen er Prøv denTirsdag 8. januar 2013. Nummer 6. Uke 2. Årgang 45. Løssalg: 20 kroner Å søke en særnorsk identitet i form av I år er det ikke spesielt kaldt. ytre kulturelle kjennetegn vil bli vanskeli- Frode Barkved eneste norske avis med Likevel står mange tog og busser gere, for ikke å si farlig.SIDE 21 Martin Klepke stille. Uke etter uke.SIDE 11 eget bokmagasin hver Nå vil heller ikke SV gi Lofoten-garantier: lørdag. Motvind for
Holder ikke mål Arne Næss er sett på som en av Norges største fi losofer, ikke minst på grunn av hans tanker om dypøkologi. Men teoriene holder ikke mål, miljøvernet hevder fi losof Espen Gam- lund. Hver mandag SIDE 12, 13, 26 OG 27
BILAGKLASSEKAMPEN I KLASSEKAMPEN. 4. MARS 2013 MUSIKKMAGASINET Mandag 4. mars 2013 21
SIDE 18 TIL 20 MUSIKKMAGASINET VENEZUELA: Uviss framtid for Chávez. FOTO: LINDA B. ENGELBERTH Mister mer makt Det har vært makt i de GARANTIER: Heikki Holmås lovet å kjempe mot olje i nord, men kunne ikke gi garantier til Natur og Ungdom i går. foldede hender. Men forsla- rantist mot oljeutbygging. Nå vil hellerVenstresidas gene fra Stålsett-utvalget vil SVIKTER: Natur og Ungdom mener at ikke SV-statsråd Heikki Holmås love føre til at Den norske kirke SIDE 4 OG dagsavis 5 mister både medlemmer og politikerne svikter miljøet. Nylig varslet oljefritt Lofoten etter valget. 3 uker makt på en rekke områder. A-avis SIDE 8 OG 9 Venstre at partiet ikke vil være en ga- Torsdag 10. januar 2013. Nummer 8. Uke 2. Årgang 45. Løssalg: 20 kroner Møter Barnehagereformen bygger på en naiv Hva er det et land Slåsssom Pakistan om forestillingskepsis om at i forretning og forvaltning Svenn Arne Lie har, som ikke kan forenes med kanegen operere leirside om side.SIDE 2 SIDE 14 OG 15teater Hege Storhaug og norsk kultur? MINISTER: Barack Obama vil ha republika- nynorsk neren Chuck Hagel som ny forsvarsminister, JUBILEUM: Slåsskamper, arrestasjo- men møter misnøye KrFner og tusenvis setter av mennesker i fotenblant republikanerened: som gatene preget åpningsuka til Det mener Hagel er for Norske Teatret for 100 år siden. lunken til Israel. SIDE 20 – PR-messig genialt, sier forfatter TruerAlfred Fidjestøl. SIDE 28 OG 28
Spår utfl agging Høyresidas planer om nedsalg i Statoil, Hydro og Statkraft vil føre makta over selskapene ut av landet, med Honningbarna er tilbake mens Norge blir en fi lialstat, spår næringsminister Giske. SIDE 6 OG 7 Bikubesong Lofot- FOTO: ANNIKEN C. MOHR C. ANNIKEN FOTO: THE AVETT BROTHERS JESSIE WARE BIGBANG HARLEM SHAKE HANSAKVARTETTEN THE MEN n veto Mandag til lørdag ULTIMATUM: – KrF kan ikke sitte i en regjering som åpner for olje- boring i Lofoten, sier energi- Musikkmandag Mistet jobben gratis politisk talsmann Kjell Ingolf Kjersti Tveterås skulle spille to mannsroller i Arthur Ropstad. Nå vil han ha KrFs Millers «En handelsreisendes død» på Trøndelag Teater, landsmøte med på ultimatumet.SIDE 4 OG 5 BESTILLmen rettighetshaverne satte FOTO: FRODE HANSEN/VG 22.oktober 2012 ble foten ned. n KULTUR, SIDE Angrer Klassekampens musikk- Stopper automatisk Kjærleik på kutt- frigjer presset NYTT NOTAT: Det inter- i ny fi lm nasjonale pengefondet har presset fram ned- magasin lansert – ni LIVSVAL: Kjønnskarika- skjæringer i Europa. I et I DAG turane i «Rust og bein» nytt notat går det fram at er like ekstreme som fondet har undervurdert livsvala, berre for å bli skadene av nettopp plukka frå kvarandre og denne politikken. n smelta saman til noko sider musikk stoff hver UTENRIKS, SIDE 16 OG 17 Avisa stopper automatisk nytt og lovande, skriv Vi spanderer! Guri Kulås. eneste mandag. etter tre uker. FILM, SIDE 28 OG 29
OCTOBRE 2012 – LE MONDE diplomatique 14 15 LE MONDE diplomatique – OCTOBRE 2012 INVENTION D’UNE IDENTITÉ TRANSNATIONALE Non, les Tsiganes ne sont pas des nomades
Démantèlement de campements roms en France, discriminations en Hongrie ou en Roumanie… A la recherche d’un peuple Partout, les Tsiganes sont montrés du doigt. Lors de son voyag e poétique intitulé «Sur la route des épaves sans roues abandonnées, des tapis Et l’image d’une ethnie sans attaches nationales, de Babadag», Andrzej Stasiuk emmène les lecteurs en train de sécher, partout volent des sacs plastique. dans des contrées marginales de Pologne, de Slovénie… Dans le fond, ils font ce que fait tout le monde, valorisée par les institutions européennes, en passant par Babadag, un minuscule village roumain. c’est-à-dire qu’ils tenten t de survivre, mais ils ne s’en gargarisent pas, car ils n’ont pas transcrit a paradoxalement conduit à les priver de certains A la rencontre des peuples délaissés, comme Andrzej leur histoire et préfèrent leurs contes et légendes, de leurs droits. Toutes représentations qui méconnaissent Polakowski qui, quarante ans plus tôt, photographiait leurs fables transmises de génération en génération, des Roms à la frontière russo-polonaise. leur «il était une fois... » à, disons : «le treize décembre l’histoire, la culture et les réalités romanis. de cette fameuse année à Copenhague», par exemple... C’est pourquoi, où que j’aille, je me mets tout de suite à leur recherche, cette insulte en chair HverÙ que j’aille, je cherche les Tziganes. et en os àmåned la civilisation méditerranéenne et chrétienne, O PAR H ENRIETTE A SSÉO * A Prekmurj, j’avais vidé le réservoir de ma voiture à la recherche de ce peuple s ans terre qui, même à essayer de les trouver, tellement j’en avais contre s’il finit par construire quelque chose, le fait comme ce pays propret et contre les Slovènes, ces traîtres s’il devait l’abandonner sur-le-champ, y mettre le feu au foutoir ambiant slave, mais je n’en avais découvert comme pour rire ou bien par désespoir et transporter IEUX CONTINENT différencié, l’Europe ne saurait se définir Cette vision bureaucratique de surplomb déconnectait les sociétés aucun, j’avais bien lu pourtant qu’ils y étaient sûrement. son pays mobile quelque part plus loin où la canaille commeV une association de tribus juxtaposées. Mais les crises romanis des terroirs historiques. Les gouvernants de l’Est y virent Il se peut qu’ils se soient cachés, qu’ils m’aient flairé européenne exhale moins la haine. Je les cherche donc nationales favorisent la montée de l’irrationalisme politique, en aussitôt un double intérêt. D’un côté, ils percevaient la manne à cent kilom ètres de là, moi et mon amour pour – comme dans le Prekmurj slovène – et je me sens déçu élargissant les frustrations réciproques. Les clichés de la vieille financière ; de l’autre, il leur suffisait de traduire l’idée de trans- le délabrement, moi et mon pitoyable penchant pour si je ne les rencontre pas, je sens que je me suis aventuré psychologie des peuples reviennent en force : l’Allemand serait nationalité par «nomadisme atavique» pour justifier… des expro- tout ce qui n’est pas comme ce devrait l’être. trop loin, qu’il est temps de rentrer. Il se peut qu’un lien «discipliné», le Français «chauvin», le Grec «méditerranéen» priations (4). Sur le modèle de la Russie toute proche, qui multi- Ils m’avaient déjà flairé quand j’avais quitté la maison, de parenté bâtarde me li e à eux : soi-disant, j’ai appris et le Rom «nomade»! Nomade? Depuis quatre siècles, les Roms pliait les transplantations de villages roms. déjà en Slovaquie lorsque j’étais passé près de leur putain à écrire, je compose des phrases, lesquelles restent de l’Europe centrale ou balkanique sont… sédentaires. Les de bidonville à la sortie de Zborov, cet endroit ensuite on ne sait où, mais je ne sais pas construire familles ont des attaches territoriales stables et anciennes. Elles En 2007, l’élargissement de l’Union européenne aux pays près de la colline, ce temporaire qui se joue de toutes à l’aide de ces récits une histoire qui ait un sens, ne se sont pas multipliées par génération spontanée au milieu de d’Europe centrale et orientale (PECO) rendit cette ligne politique les tentations d’ordre et de confort. Là-bas, mon cœur une histoire que l’on puisse croire. Tous ces substantifs, campements erratiques. Pourquoi alors le mythe du nomadisme incohérente. En Roumanie, en Bulgarie, les Roms représentaient tremble toujours d’admiration à l’idée que l’on puisse verbes et le reste se décollent du monde, tombent tsigane (1) connaît-il un tel succès politique? Par quel diabo- entre 6 et 11% de la population, selon diverses estimations. Et ils n’en avoir rien à f outre du monde et pratiquer, tel un vieux crépi, et je finis par revenir aux légendes, lique mouvement les occupants de «campements illicites» – au n’avaient rien à voir avec l’itinérance des «voyageurs» de l’Ouest en plein milieu du postmodernisme de l’époque aux fables et ballades, à ces choses qui, bien qu’ayant demeurant, autorisés par les préfectures depuis une décennie – (gypsies anglais, «gens du voyage» français…). Ils appartenaient postindustrielle, le ramassage à l’antique : les femmes eu lieu, ne sont que mensonge, mixture, métaphore sont-ils devenus des «Roms migrants», des «nomades admi- en majorité à la classe ouvrière des grands complexes industriels portent des fagots, les types tirent des charrettes pleines et fantaisie. Elles ont tout simplement existé trop peu nistratifs» qui seront demain assignés au cantonnement? Pour- de l’ère communiste à l’abandon. Très vite, le regard européen de ferraille, la marmaille déterre du plastique dans de temps pour avoir une signification quelconque. quoi ne voit-on pas le danger à laisser refermer sur des familles glissa de l’exaltation de la liberté romani à la découverte déran- les décharges, et devant les cabanes en contreplaqué, Voire elles n’ont existé que dans ma tête. ainsi concentrées la tenaille asphyxiante de l’identification et geante de l’immense misère de ghettos urbains. des fichiers collectifs? Les critères de Copenhague en vue de l’adhésion compre- naient entre autres l’adoption par les pays candidats d’un code de Extrait de Sur la route de Babadag, d’Andrzej Stasiuk, traduit du polonais par Malgorzata Maliszewska, Le passé de l’Europe rappelle combien la classification ethnique bonne conduite à l’égard de leurs concitoyens romanis. En contre- Christian Bourgois, Paris, 2007. Ce livre a reçu le prix Nike, équivalent polonais du Goncourt. est dangereuse lorsqu’elle devient un principe organisateur. Or la partie, Bruxelles jeta en l’air une pluie d’euros attrapés au vol par construction artificielle à l’échelle européenne d’une question les gouvernants de l’Est, habiles à capter les fonds structuraux rom recèle les prodromes d’une exclusion globale. réservés à l’intégration des Roms. Des sommes vertigineuses furent distribuées, sans que les commissions financières, qui Pourtant, l’effondrement du bloc communiste était censé offrir observent à la loupe les déficits budgétaires occidentaux, n’aient un champ illimité de possibilités démocratiques aux anciens pays été bien regardantes sur leur distribution. De fait, rien ou presque UTGAVE NORSK de l’Est. Les directives européennes considéraient le modèle du n’est allé aux familles romanis. Et le rapport de la Banque mondiale pluralisme ethnique comme une forme supérieure de la démocratie pour 2012 (5) établit que 40% d’entre elles ne disposent pas du Depuis 1948, surtout après la signature du pacte deVarsovie l’illusion. Et plus tard, quand une Bohémienne prédit à l’archiduc – les collèges électoraux étant même formés à travers des décla- minimum alimentaire vital. Il reste alors le sentiment général d’un en 1955, tous les Etats communistes pratiquaient la ciganska François-Ferdinand d’Autriche qu’il serait prochainement la rations ethniques. Dans chaque Etat, un droit des minorités reconnu immense gâchis humain. politika, un enregistrement familial séparé de leurs nationaux cause d’une grande guerre, celui-ci s’en amusa : en aucun cas il par les lois constitutionnelles devait permettre de combiner émanci- roms qualifiés de «population d’origine tsigane». L’assimilation ne voudrait être le responsable d’un tel désastre. Ses deux fils pation sociale et politique. Dans cet esprit, l’adoption d’une Le refus de l’historicité se trouve au cœur de la construction dite «douce» puis «répressive» devait supprimer «l’anachro- déportés à Buchenwald par les nazis y retrouveront lesTsiganes citoyenneté multiculturelle (multicultural citizenship) allait harmo- des Roms comme «minorité transnationale». A la notion légitime nisme du mode de vie primitif des Tsiganes». Cette «passepor- de l’Empire austro-hongrois, tandis qu’à Ravensbrück la résis- niser naturellement le droit des minorités et favoriser l’épa- de peuple européen, tissé par la culture et l’histoire, on a substitué tisation» collective eut des effets désastreux sur la liberté du tante Germaine Tillion rassemble un vocabulaire romani auprès nouissement de la démocratie (2). Dès lors que l’idée même d’une une ethnicité intemporelle de «nomades». Cette phraséologie travail : en Tchécoslovaquie, où les Roms de Slovaquie furent d’une déportée française, Manouche de Lille. Des lambeaux de résurgence totalitaire était éliminée, la «démocratie ethnique» politique contribue à une dénationalisation et à une mise à l’écart transférés dans les complexes industriels de la Bohême; en Mitteleuropa ont remplacé la cartographie «ethnique» profuse apparaissait comme un programme politique cohérent et idéal. de ces populations, ce qui renforce les discours d’exclusion, à Hongrie, qui pratiqua le déracinement du colonat tsigane et du XIXe siècle – l’itinéraire de l’Orient-Express dévié pour Que les deux seuls Etats fédéraux, la Yougoslavie et la Tchéco- l’Est mais aussi à l’Ouest. détruisit les villages ruraux roms homogènes pour constituer la Auschwitz. slovaquie, n’y aient pas résisté ne troubla pas longtemps les chantres main-d’œuvre des plans quinquennaux. Leur surreprésentation de cette conception. Certains experts en biologie criminelle participent, comme Alors si le cœur nous manque, rentrons vite au pays quand au temps du communisme, à l’élaboration d’un phénotype rom : dans l’économie étatisée – consortiums industriels d’Etat et fermes agricoles collectivisées – a par ailleurs exclu une grande monte le goût des fêtes et des compagnies manouches dont parle redoutable mélange de définition raciale de «nomade oriental» si bien Patrick Williams dans Les Quatre Vies posthumes de et sociale de «groupe marginal». Les fichiers biométriques partie des Roms des privatisations de la décennie de la transition. Romfolket er Ils sont alors restés concentrés dans des ghettos industriels Django Reinhardt (8), allées et venues dans le Paris populeux familiaux (comme le fichier Oscar [Outil de statistique et de désormais à l’abandon. d’avant, et allons pêcher à Samois-sur-Seine : «Nous avons bu contrôle de l’aide au retour], qui enregistre toute une famille, Internasjonal avis: 75 utgaver, 30 språk, opplagle premier 2,4 café-maison millioner dans des bols de porcelaine décorés 49 kroner | nr. 10 | OKTObeR 2012 E MODÈLE HONGROIS, à cette époque, était cité en exemple. enfants compris) sont progressivement mis en connexion dans d’une scène de genre représentant un ca mpement de Bohémiens, LLa loi de 1993 sur les droits des minorités nationales et ethniques tout l’espace Schengen. En Hongrie, la logique du complot a si petits qu’ils tiennent dans le creux de la main.» Dans cette poussait jusqu’au bout la logique du «tout minoritaire». Elle succédé au «tout minoritaire» : les médias progouvernement ikke nomader France tant aimée et connue par cœur, et pourtant si inconstante reconnaissait l’existence de treize minorités «autochtones», dont alimentent quasi quotidiennement une rubrique de «criminalité qu’elle enferma en 1940, à la demande allemande, les Français la minorité rom. Elle autorisait la représentation ethnique à tous tsigane», tout en dénonçant derrière les faveurs bruxelloises la OUR DES NATIONS européennes amnésiques, la présence soumis au «régime des nomades» dans quarante camps d’inter- les échelons, ce qui revenait à subordonner les petits groupes à des main invisible d’une «ploutocratie juive» inte rnationale. Ainsi, Ppluriséculaire et les sacrifices des générations passées ne garan- nement familiaux. Ces familles françaises ne furent libérées groupes plus puissants. en mars 2011, l’un des chefs du parti Jobbik déclarait au journal Forestillingen om en LIBYA ETTER GADDAFItissent plus la citoyenneté de plein exercice. Que des associa- qu’enAFRIKANERNE mai 1946 et furent contraintes aussitôt de reprendre le DRAR SØROVER MÅNEDENS KART conservateur Magyar Nemzet : «Le temps est venu pour un Ku tions romanis se mêlent de vouloir obtenir de leur propre pays, statut administratif de «nomades», avant devenir en 1969 «gens La nature politique d’un nouvel ostracisme antitsigane fut Klux Klan hongrois.» De même, des milices armées terrorisent donc sous-estimée. Les vagues d’agressions physiques et d’assas- celui de leurs ancêtres et de leurs souffrances, une reconnais- du voyage ». les villageois roms. sance publique, alors elles ne bénéficieront d’aucun soutien! En sinats des années 1995-1998, en Autriche ou en Tchécoslovaquie, Ainsi, nous laisserions venir sans réagir la destruction imbé- furent attribuées à des «skinheads», selon l’euphémisme langagier etnisitet uten nasjonal Den libyske befolkningenAllemagne, l’organisation kjemper Zentralrat Deutscher Sinti und Roma Afrikanerne har mistet troen på europa. eU-direktivene øker, mens stadig cile du maillage de civilité tissé au fil des siècles? nous accep- a fait campagne, sans succès, pour faire reconnaître en tant que de l’époque! terions ces assauts contre des familles pacifiques, parce qu’elles minorité ethnique germanique (deutsche Volksgruppe, « partie maintiennent la tradition familiale de la culture et de la langue Dès 1991, la technocratie bruxelloise s’était entichée des Roms de la nation allemande») les Sinti et Roma. Un groupe ethnique Velkommen som leser mot lokale krigsherrer og islamistiske romanis,Sør-Afrika«un monde dans le monde», selon er l’expression blitt de det nye forjettede land for flere dør ved europas grenser. comme métaphore de la liberté de circulation dans l’espace pan- avec son héritage de six cents années d’histoire, de culture et de UCUN ÊTRE HUMAIN ne se résume à la détermination forankring har para- l’anthropologue Leonardo Piasere (9)? Comme dit le proverbe européen. L’idéologie partagée sur les vertus de la démocratie Aidentitaire que l’on prétend lui imposer, ni même à celle qu’il croit langue allemandes! De plus, au sortir de la guerre, les deutsche romani, «chacun a droit à sa place dans l’ombre». ethnique explique co mment la découverte de la cause romani (3) devoir imposer aux siens. Car sous le vocable de Roms on confond Zigeuner (Tsiganes allemands) rescapés des camps de concen- par des dirigeants des institutions européennes conduisit à l’éla- deux réalités : celle, anthropologique, des sociétés romanis de l’Est, militser. Side 3 tration n’ont pu recouvrer la nationalité allemande – le Land de afrikanereHENRIETTE påA SSÉOleting. etter et bedre liv. Side 6–8 Midtsidene boration de programmes spécifiques. Des organismes non gouver- constituées depuis la formation même des Etats sous l’Ancien doksalt nok ledet til Hesse reprenait même, pour ses fichiers de «voyageurs», la nementaux comme la Fondation Soros accueillirent aussi les repré- Régime, et celle de la «politique tsigane» de discrimination juridique numérotation du Reichskriminalpolizeiamt (RKPA), la police sentants de l’élite intellectuelle rom, rassemblée entre autres dans constituée au XXe siècle. La confusion entre ces deux réalités criminelle de l’ère hitlérienne. Deux poids, deux mesures. l’Union romani, un mouvement politique créé à Londres, en 1971, opposées écrase la diversité. Et les Tsiganes sont ainsi devenus le (1) NDLR. A la demande de l’auteure, nous avons adopté l’orthographe «tsigane» – et non «tzigane», graphie popularisée par les journalistes du XIXe siècle. pour fédérer les organisations nationales à l’échelle internationale. seul groupe européen dont l’ancienneté de l’établissement national Alors, considérer l’ethnopluralisme comme la panacée pour at romfolket er blitt l’épanouissement démocratique des pays d’Europe centrale laisse (2) Will Kymlicka, La Citoyenneté multiculturelle : une théorie libérale du droit ne garantit jamais définitivement l’autochtonie. La Commission européenne et le Conseil de l’Europe adoptèrent pour le moins perplexe. Ainsi, par un étrange retournement, les des minorités, La Découverte, Paris, 2001. au début des années 2000 le concept de «minorité européenne Les photographies ci-contre représentent les Chaladytka Le photographe ANDRZEJ POLAKOWSKI défenseurs les mieux intentionnés retrouvent-ils les accents des (3) L’adjectif«romani» désigne la civilisation de l’ensemble du monde tsigane. a réalisé en 1966 et 1967 ce reportage transnationale» comme modèle unique d’affirmation identitaire. Roma, rassemblés pour un adieu au tabor (6) avant l’assignation de la République de Russie, les Chaladytka Roma eurent le plus de la frontière. Ceux-là seront, sitôt franchie la frontière polonaise, savants de la Renaissance, qui parlaient déjà de «nation errante»! (4) Cf. Michael Stewart (sous la dir. de), The Gypsy “Menace”: Populism and the sur les communautés tsiganes de la région New Anti-Gypsy Politics, Hurst, Londres, 2012. Le but était de justifier, au regard du droit international et commu- finale, dans les années 1966-1967. En les regardant, on imagine grand mal à sauver leurs chevaux des mains des douaniers, des considérés comme des Russka Roma, des étrangers venus d’ail- Mais comment convoquer la raison historique si nul ne se soucie fratatt rettigheter.de Lublin, en Pologne, près de la frontière (5) « The situation of Roma in 11 EU member states», rapport conjoint de la nautaire, l’interventionnisme financier du programme de la l’éternité d’une identité circulante, on ne distingue pas les effets d’imaginer l’avenir?Adossée à une longue et patiente érudition, services vétérinaires, des apparatchiks. Ils portaient les vieux leurs. Une dénomination à laquelle ils se sont eux-mêmes habitués. Banque mondiale, de l’Agence des droits fondamentaux de l’Union européenne Décennie d’intégration des Roms (2005-2015), au nom de la lutte russe, peu après l’assignation à résidence d’une conjoncture de haute politique – celle des accords de noms polonais de leurs ancêtres : Alexandrowicz – fait chef décrétée par les autorités communistes. elle se voulait fille de Jules Michelet et de Walter Benjamin, des (FRA) et du Programme des Nations unies pour le développement (PNUD), Bruxelles, – nécessaire – contre les discriminations. La minorité transna- déplacements de l’après-guerre, qui entendaient régler la question (wojt) par le noble polonais Paul Sanguska en 1732 –, Marcin- Leur fidélité à la Pologne historique ne fut guère récompensée. grands récits. De l’imagination messianique, elle acceptait le mai 2012. tionale devenait une entité politique abstraite dont nul ne se souciait controversée de la frontière soviéto-polonaise par le rapatriement kewicz ou Stefanowicz,HISTORIE, chefs eux aussi par la grâceside des princes 22-23 L’ouvrage Pozegnanie Taboru En 1980, plus aucune de ces familles photographiées n’était libre partage qui, vers 1600, sépara divination et entendement carté- (6) Tabor est un terme polonais pour qualifier le camp ou campement, y compris de vérifier la conformité avec les réalités historiques et sociales. volontaire des Polonais d’URSS (7). A cette date, des files de Radziwill en Lituanie en 1778. Tous catholiques romains, ils (« l’adieu au tabor »), dont sont extraites de ses mouvements à l’intérieur de son propre pays. Et si les sien. L’exercice de l’imagination ne permettrait plus de relier la le camp militaire; c’est aussi un terme romani pour qualifier un ensemble de familles. voitures s’étirent de la même façon dans la boue des routes formaient alors une branche des Roms de la nation polonaise, ces photographies, n’a été publié enfants fréquentaient l’école à plus de 80%, ils ne pouvaient y perception et la raison mais deviendrait un art dangereux, suscep- (7) Prévus en 1944, les accords entre l’URSS et le gouvernement polonais commu- qu’en 2007, grâce au centre culturel ni ste permirent le rapatriement en plusieurs étapes (dans ce cas, entre 1955 et 1960) * Historienne, professeure à l’Ecole des hautes études en sciences sociales (EHESS), non goudronnées. Ces familles quittent l’URSS pour rejoindre les Polska Roma. entendre le romani, interdit – leur si belle langue, celle dite dea l tible de produire de la fiction, de l’erreur. Le moment «égyptien» des personnes de nationalité polonaise, juives et non juives. auteure de l’ouvrage LesTsiganes. Une destinée européenne, Gallimard, coll. «Décou- la Pologne; ce ne sont pas des nomades, mais des «Polonais Brama Grodzka - Teatr NN, qui promeut Russie du Nord, que l’on parlait jusqu’à la Mandchourie, mise en ou «bohémien» de la culture de cour – à la Renaissance, on vertes», Paris, 2010, et coauteure, avec Idit Bloch et Juliette Jourdan, du film documen- (8) Patrick Williams, Les QuatreVies posthumes de Django Reinhardt. Trois fictions l’histoire multiculturelle de Lublin. e taire Mémoires tsiganes, l’autre génocide, Kuiv Productions - Mémoire magnétique, réfugiés» (leur statut officiel). Leur histoire était tragique : Mais les autorités locales polonaises repéraient, parmi les littérature depuis le début du XIX siècle, celle de l’intelligentsia appelait les Tsiganes «Egyptiens» (gypsies) car on les croyait et une chronique, Parenthèses, Marseille, 2010. 2011, primé aux Rendez-vous de l’histoire (Blois). décimés par les nazis, puis affectés après la guerre aux kolkhozes réfugiés, les «Tsiganes»Jordspekulasjon et pas seulement pendant le passage romani russe et polonaise décimée. venus d’Egypte – passa du règne de la prédiction à celui de (9) Leonardo Piasere, Rom, une histoire européenne, Bayard, Paris, 2011. på Filippinene Jord som har blitt dyr- ket i flere generasjoner Slaget ØKER MEST: Etter 13 år med jevn vekst er det en glede blir erklært «uproduk- tiv» av myndighetene og solgt til utenland- ske investorer, mot om sørstatene bøndenes vilje. Håpet Obama ble valgt på i 2008 har visnet i løpet av hans første POLITIKK, side 18–19 periode. Likevel klarer ikke utfordreren Mitt Romney å vekke noen entusiasme i folket. Romneys drømmer om et mektig USA foruroliger Konkurranse- konservative som er bekymret for budsjettunderskuddene. Men det avgjørende slaget vil stå i sørstatene. å invitere enda flere til å prøve Klassekampen gratis dogmet Konkurransedyktighet Se side 11–15 er blitt et uimotstridt dogme for Europas høyre- og venstreside, som framstiller det som univeralmiddel for å løse den økono- miske krisen. ØKONOMI, side 4–5 i tre uker. Kommunismens framtid Nye fortolkninger av Marx og 1900- tallets politiske historie aktualiserer kommunisme- spørsmålet. Finnes det en framtid for en politikk som kaller seg kommunistisk? BOKESSAy, side 25–26 SLIK GÅR DU FRAM: Send sms ABO 2283 til 1960, Sjenerøsitet og motvekst Med den største resesjon i nyere tid står det klart selv for økonomer at det gamle paradigmet eller se www.klassekampen.no.
9 om vekst for vekstens 7 7
1 egen skyld ikke lenger 5
0 FOTO: JUSTIn SUllIvAn, ScAnpIx/AFp
3 er gangbar mynt, 5
5 skriver Alexander 5
0 FILM: BarBara ✴ ParadIs ✴ THE sOCIETY OF FINE arTs
0 Carnera. 7 BOKESSAy, side 36–37 lmd2 KUNsT: PaLEsTINaHØsT TEgNEsErIE: JOE saCCO {
Naturogmiljø_KKannonse210x297.indd 1 13.03.2013 09:53:33 Utgiver av Natur & miljø: Naturvernforbundet Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 innhold: nr 2/13 E-post: redaksjonen@naturvernfor- bundet.no ”Dessverre snakker ingen om karbonfangst på Mongstad eller Telefaks: 23 10 96 11 Bankgiro: 7874 0556028 EUs kvotesystem over en øl etter en fotballkamp. Det er ikke Redaktør: Kristian Skjellum Aas noe folk brenner for.” [email protected] Tidligere miljøvernminister Erik Solheim mener miljøbevegelsen må engasjere mere og flere.
Journalist: Side 10-11 Tor Bjarne Christensen [email protected] Ugler i mosen, humler i posen side 4-5 Tema: Olje i Lofoten Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Lay-out: Ketill Berger, Film & Form Samler klimapådrivere side 6-7 Side 20-28 Designmal: Gazette Fem partiledere og norgespressen, inkludert Natur & Trykk: Ecoprint — Nerdete, sinte og smale side 10-11 miljø, dro på Lofotfiske for å redde området fra olje- Abonnement: utvinning. Torsk, folkemøter, overlevelsesdrakter og Institusjoner: kr. 700,- Olja eller livet side 20-25 seismikk er ingredienser i vår reportasje.
Enkeltpersoner: kr. 360,- f Bestilles hos Olje og klima side 26-27 oto: tor bjarne christensen [email protected] eller www.nogm.no Nordland og Nigeria side 35
Naturvernforbundet innestår ikke Veik pløyboy-bok side 46 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for. FASTE SIDER I korthet / side 8, 9 Truede arter: Strandtorn / side 14-15 OPPLAGSKONTROLLERT Naturvernforbundets historie / side 16-17 Fotokonkurranse / side 18-19 Nytt fra Naturvernforbundet / side 33-37 Miljøagentene / side 44-45 Forside: Juba. Foto: Juba Neste Natur & miljø kommer i juni 2013.
Leder « Ja vel, nei» til gruveavfall i fjorder
Sjelden har en regjering gitt mer motstridende meldinger. I hjelpe oss å finne frem til, sa Giske. Næringsdepartementet la næringsminister Trond Giske frem Det han ikke nevnte, er at faglige myndigheter allerede en mineralstrategi som åpner for storstilt utvidelse av norsk har gjort dette. Havforskningsinstituttet vil stanse planene i gruvevirksomhet, med muligheter for deponering av over- Førdefjorden, som er det prosjektet som har kommet lengst. skuddsmasser i sjøen. Bare fire land godtar slik deponering: I nasjonale laksefjorder skal virksomhet med risiko for alvor- Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea og Norge. Samtidig, lig forurensning ikke være tillatt. Og når det er mangelfull hos Miljøverndepartementet, satte miljøvernminister Bård kunnskap om effekten av et tiltak, må føre-var-prinsippet Vegar Solhjell planene om gruve og sjødeponi i Vevring i legges til grunn, sier havforskerne. Sunnfjord på vent. Her kreves det mer miljøundersøkel- Det er vanskelig å tro at dumping av 11 tonn gruveavfall ser, sa Solhjell, og sendte planene tilbake med krav om nye i minuttet (!) i 50 år i en nasjonal laksefjord «ikke ram- utredninger. mer en eneste laks». Dessuten består ikke gruveavfall bare Giske fremholdt at norsk mineralnæring skal være blant av «gråstein», men også av finere partikler og kjemikalier. verdens mest miljøvennlige. Når han ble spurt om dette Ikke spesielt giftige sådanne, men mengdene er enorme, og kan kombineres med sjødeponi i tre fjorder som allerede er konsekvensene svært uklare. utpekt som nasjonale laksefjorder (Førdefjorden, Bøkfjorden Derfor bør regjeringen slutte med dobbeltkommunikasjo- og Repparfjorden, der det eksisterer konkrete planer om nen, og begynne å si nei til de mest håpløse deponiplanene. sjødeponi), ble Giske ivrig. Å bevare de nasjonale laksefjordene må være et minimums- - Du sier at dette vil true laksefjordene. Men hvis man kan krav hvis man skal kunne påberope seg å ha en mineralnæ- putte gråstein ned i en fjord uten at det skader laksen, kan ring som er blant verdens mest miljøvennlige. det vel gjøres? Hvis et sjødeponi ikke rammer en eneste laks, skal vi si nei da? Dette er det faglige myndigheter som kan Kristian S. Aas / Redaktør
/ 3 Nyheter: Humleimport It korthe «Superhumler» truer norsk natur Metro i småby
Den italienske byen Brescia har nå blitt en av Ved å kalle humlebol kes blant annet til å bestøve tomatplanter verdens minste byer med et metrosystem. «emballasje» har Land- i gartneriene. Hittil har bransjen brukt Den 17 stasjoner lange linjen åpnet i mars, norske humler, men i fjor begynte gart- i den pittoreske byen med rundt 200 000 bruksdepartementet nerier å ta i bruk de utenlandske opp- innbyggere. Det er likevel et stykke igjen åpnet for import av bel- drettshumlene fra Belgia. Slike humler til verdens minste by med t-bane, som er giske superhumler. – I de er billigere og mer effektive enn de nor- Serfaus i Østerrike. Der har de en enkelt linje ske, særlig i vinterhalvåret. Derfor får med fire stopp, som går fra parkeringsplas- aller fleste land som har veksthus som bruker dem et konkurran- sen utenfor byen og inn til landsbyen med tillatt fremmede humler sefortrinn. Nå har mange norske tomat- 1300 innbyggere. Linjen ble bygd for å gjøre har følgene vært drama- produsenter gått over til de utenlandske byen bilfri. superhumlene. tiske, sier humleekspert Problemet er at veksthusene ikke er Skilpaddesmugling Atle Mjelde. tette, slik at tusenvis av importhumler kan rømme. Humler på rømmen kan ut- konkurrere lokale humlearter, spre smit- Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] te og gener til norske artsfrender. – I USA har humlebestanden gått ned – Det er jo helt sprøtt! Humlebol er ikke med opptil 96 prosent som resultat av emballasje, sier Atle Mjelde, biolog og slik import. Det samme ser man i Ca- humleekspert. nada, Japan, Europa, Sør-Amerika og I løpet av det siste året er oppdretts- overalt hvor humler er tatt i bruk. Ameri- humler fra Belgia tatt i bruk i gartnerier kanske forskere sier vi må lære av de tab- over store deler av Norge, som en følge av bene de gjorde på 1990-tallet. Skadene en endring i en EØS-forskrift. blir bare verre og verre. Også i Danmark og Sør-Sverige forsvinner de lokale hum- Gassisk plogfureskilpadde er ekstremt sjel- den. Hele 54 slike ble funnet på flyplassen i Mattilsynet måtte snu lene i stort monn, sier Mjelde. Bangkok nylig. Foran seg har Mjelde et brev han knapt Foto: Hans Hillewaert/Wikimedia Commons kan tro. Mattilsynet må oppheve sitt eget Høy risiko avslag på Norgros søknad om import av Saken kom opp i fjor sommer, da Mjel- Hele ti prosent av verdens bestand av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra de fikk tips om at gartnerier i Stavanger gassisk plogfureskilpadde (Astrochelys Belgia. Etter instruks fra Landbruksde- hadde begynt å bruke importhumler. I yniphora) ble funnet i en koffert på flyplas- partementet skal saken behandles etter en risikovurdering fra oktober i fjor slår sen i Bangkok av tollere. Det eksisterer bare andre regler. Humlebolene skal ikke vur- Norsk institutt for naturforskning (NI- rundt 400 individer av arten, og to personer deres som «smitteførende gjenstander», NA) fast at humleimport medfører høy forsøkte å smugle 54 individer inn i Thailand men behandles som «emballasje». risiko. fra Madagaskar, som er det eneste stedet «Slik emballasje vil ikke være forbudt, «Innført mørk jordhumle har stort arten lever vilt. og det kreves heller ingen søknad for å potensiale for etablering og spredning i Skilpaddene selges i Thailand som kjæle- kunnegjennomføre transporten», skriver Norge og stor negativ økologisk effekt» dyr, for svimlende summer, ifølge den dan- Mattilsynet i brevet til Norgro 15. mars i står det i rapporten. ske avisen Politiken. To personer er arrestert år. Dermed er det fritt frem for humleim- NINA fraråder norske myndigheter å for smuglingsforsøket. portørene. tillate import av humletypen, og i novem- – Skremmende, sier Mjelde. – I USA ber følger Direktoratet for naturforvalt- Tynnere is i Arktis er to humlearter utdødd og ytterligere ning opp NINAs råd rapport med en klar én er i ferd med å bli det som en direkte advarsel mot importen. Trenden med mindre og tynnere is i Arktis følge av importerte humler. Forskere i en fortsetter. I slutten av mars nådde isutbre- rekke land advarer mot dette, men det Ingen kommentar delsen maksimum for året, og kun fem år synes som departementet lar kortsikti- Natur & miljø har vært i kontakt med tidligere har isdekket vært mindre. Samtidig ge økonomiske interesser gå foran, sier daglig leder hos humleimportørene Nor- har tykkelsen på isdekket avtatt, og området Mjelde. gro og Vekstmiljø, men ingen av dem har med førsteårsis er større enn før. Det viser villet kommentere saken overfor oss. Hel- målinger fra National Snow and Ice Data Mer effektive ler ikke fra daglig leder i Miljøgartneri- Center i USA. Humler er flittige pollinatorer, og de bru- et, en av Norges store tomatprodusenter, 4 / Nyheter: Humleimport «Superhumler» truer norsk natur
Importen av mørk jordhumle (Bombus terrestris) fra Belgia kan få alvorlige følger for norsk natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning. Foto: JC Schou/Biopix
får vi noen kommentar. Vi blir henvist til – Har ikke instruert ede, ifølge Norsk rødliste. Et stort antall generalsekretær Kathrine Røed Meberg i Overfor Stavanger Aftenblad avvi- plantearter blir bare bestøvet av humler. Norsk Gartneriforbund. Da Natur & miljø ser ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Lushatthumla vil ikke bestøve noen an- ble sendt i trykken hadde hun ikke svart Landbruks- og matdepartementet at de- dre enn tyrihjelmen, også kalt lushatten. på våre henvendelser. partementet formelt har instruert Mattil- For å få tak i nektaren trengs en svært I et brev til Mattilsynet 5. mars skriver synet. Hensynet til biologisk mangfold har lang tunge, og det er det bare to norske Norgro at det er innført rutiner og teknis- imidlertid ikke vært en del av Landbruks- humler som har. Blir de borte, vil også ty- ke innretninger som skal hindre at hum- departementets vurdering, fordi dette rihjelmen forsvinne. Årsakene til humle- lene rømmer. ikke er en del av det aktuelle EØS-regel- nes tilbakegang er mange, og alle handler «Vi vurderer at risikoen for spredning verket Mattilsynet har ansvar for å forval- om de store endringene i kulturlandska- til naturen ikke er til stede med mindre te, foteller Hagen til Stavanger Aftenblad. pet de siste hundre årene. Færre blom- bolene aktivt settes ut og ødelegges fysisk. ster, tap av bolplasser, fragmentering av I tillegg mener vi at de fytosanitære tiltak Humler på retrett leveområder, sprøytemidler, parasitter gjort av Biobest i Belgia er så sikre at det Ville humler, bier og veps er på retrett og sykdommer er blant de viktigste. Med ikke foreligger trussel på innførsel av syk- verden over. I Norge er 15 arter utryd- importen av superhumler fra utlandet har dom med disse humlene». det, mens ytterligere 85 er utrydningstru- de fått en ny truende fiende. / 5 Nyheter: Klima Samler pådriverne
Norge vil i sommer være rett vei. Landene som er definert som ut- viklingsland i Kyotoprotokollen slipper i medarrangør til et møte dag begrensninger på sine utslipp. Skillet mellom land som ønsker mellom industrialiserte land (Annex 1) og å være pådrivere for en utviklingsland (Non-Annex 1) ble imid- lertid fremforhandlet i 1997, og mye har ambisiøs klimaavtale. endret seg i verdens økonomi siden den Men norske forhandlere gang. At land som Bulgaria og Romania sier det er en lang vei å gå. er plassert i Annex 1, mens rike land som Harald Dovland (tv) leder forhandlingene Qatar og Singapore samt store utslipps om ny klimaavtale sammen med Jayant M. land som Kina, India og Brasil regnes Tekst: Kristian S. Aas Mauskar fra India. som utviklingsland, ses på som urett- [email protected] Foto: IISD ferdig av de fleste industrialiserte land. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell – EU vil være en pådriver for at vi skal Gambia og Etiopia er to av landene som mener det er et akutt behov for at verden redusere våre utslipp, først med minst nå godtar begrensninger på sine utslipp. blir enige om en klimaavtale. Det mislyk- 20 prosent innen 2020, deretter må vi Dette kan bidra til å bedre forhandlings- kede forsøket på å få vedtatt en avtale i se mot 40 prosent innen 2030, sa Hede- klimaet. Fra USA, verdens nest største København i 2009 gjør at skepsisen til gaard på pressemøtet. utslippsnasjon, meldes det også om økt FNs klimaprosess er betydelig. Solhjell vil interesse for klimasaken. Den nye uten- samle en gruppe med land som ønsker å Langsomt fremover riksministeren John Kerry har kalt klima- være pådrivere for en avtale, for å legge Flere antyder nå at forhandlingene er på endringene livstruende, og mener USA opp en strategi frem mot de neste kli- matoppmøtene i Polen og Sør-Amerika. Møtet vil bli holdt i Brüssel i juli, og EU vil være vertskap for møtet sammen med Norge. En ny klimaavtale skal vedtas på K limaendringer klimatoppmøtet i 2015, som sannsynlig- vis vil bli holdt i Paris. ga hungersnød
– Førstehjelp To ganger siste 30 år har FN erklært hungersnød. Beg- – En ambisiøs avtale kan være avgjøren- ge ganger har katastrofen vært delvis menneskeskapt. de for verdens klima. Men i tillegg til å I 1983-85 var det borgerkrig. I 2011 var det klimaend- forhandle frem avtalen, må vi gjennomfø- ringer. re raske utslippskutt nå. Hvis vi kutter ut- slippene av kortlivede klimadrivere, som OK, ingressen er kraftig forenklet. Det var ikke fred i det metan og sot, kan det tjene som «første- sørlige Somalia i 2011, og uoversiktlige maktforhold og stri- hjelp» for verdens klima, sa Solhjell på et der gjorde nødhjelp vanskelig. Det var tørke i Etiopia i 1983 pressemøte under Miljøverndepartemen- og 1984, som utløste hungersnøden som ga oss Band Aid tets klimakonferanse i Oslo. og Live Aid. Men britiske vær- og klimaforskere mener å
Noe av CO2-en som slippes ut absor- ha bevist at menneskeskapte klimaendringer forverret si- beres av prosesser på jorda. Havet sluker tuasjonen i Øst-Afrika i 2011 betydelig. Mellom 50 000 og en del (og blir surere som følge av dette), 100 000 mennesker døde i sultkatastrofen. skog og planter likeså. Men cirka 45 pro- – Mangelen på lange regnperioder på starten av 2011 var sent av utslippene blir værende i atmo- en effekt av den systematiske oppvarmingen som skyldes sfæren, og vil ha en klimaeffekt i flere klimagasskonsentrasjonen, sa Peter Stott fra det britiske hundre år. Derfor vil reduserte utslipp av Met Office, som tilsvarer Meteorologisk institutt i Norge, til
CO2 først ha virkning på lang sikt. Såkalte Associated Press. kortlivede klimadrivere har ofte større Situasjonen ble forverret av det systematisk forekom- klimapåvirkning enn CO2, men i kortere mende værfenomenet La Niña, som gir minskede regn- tid. Derfor vil en reduksjon i utslippene mengder i disse områdene. Ifølge modellberegninger gjort av disse gi raskere effekt. EUs klimasjef av Met Office har menneskeskapte klimagassutslipp mel- Connie Hedegaard understreker at man lom 24 og 99 prosent av skylden for regnsvikten som utløste må redusere utslippene av alle klimagas- hungersnøden. ser. 6 / Nyheter: Klima
må spille en nøkkelrolle i å redusere kli- magassutslippene.
Bekymret forhandlingsleder Forhandlerne skal møtes igjen i slutten av april i Bonn i Tyskland. Der skal arbeids- gruppen ADP plukke opp trådene etter vinterens klimatoppmøte, og legge planen for hvordan man skal få til enighet om en avtale innen klimatoppmøtet i 2015. Nor- ske Harald Dovland er en av forhand- lingslederne i ADP, og mener møtet kan bli viktig. – Innspillene vi har fått i forkant viser at det er lang avstand mellom flere sen- trale land, blant annet mellom USA og Ki- na. I tillegg er det flere større u-land som ønsker å holde på todelingen fra Kyotoav- talen. Det er mer optimisme enn det har EUs klimakommissær Connie Hedegaard og miljøvernminister Connie Hedegaard møttes i vært etter København, men det sier ikke Brüssel i fjor sommer. Nå blir det nytt møte denne sommeren, for å etablere en allianse av så mye. Jeg er bekymret over at det går så pådriverland innen klimaforhandlingene. Foto: Gard Nybro-Nilsen, Miljøverndepartementet smått, sier Dovland på telefon fra Tokyo, der et 30-talls land møttes for å utveksle – Håp er det alltid. Men vi må ha pen- dringer, og det er ikke solgt noe skinn en- synspunkter før årets forhandlinger. ger til noen ekstra møter i 2014 og 2015. nå. Bjørnen lusker fortsatt rundt, humrer – Tror du det er håp om en avtale i Får vi ikke nok forhandlingstid, er det Dovland. 2015? ikke mulig å få til noe. Det er store utfor-
Varmere klima og mindre regn er ikke det som det sørlige Somalia trenger. Klimaendrin- gene bidro til sultkatastrofen i 2011, ifølge britiske forskere. Foto: FMSC
/ 7 s itater It korthe
Denne gangen dediserer vi hele si- tatspalten til gratisavisen Natt og S elger palmeolje Dag, og deres «Guide til jordens vre- de» skrevet av Tore Andvig, fra mars 2013.
Påstand: Det er fortsatt diskusjon om menneskeskapte klimaendringer. Du som er usikker på dette, fortjener egentlig ingen seriøs respons. Det blir litt som å tro på at Mossad og CIA sto bak 11. september, Holocaust er en myte og Je- sus lekte med dinosaurer. AN R / Miljøorganisasjoner som har nettbannere t er
som sier «Bli med på ungdomsopprør!» ilb for så å avertere med arrangementer som G «vardebrenning for et oljefritt Lofoten» avid o: D
kan ikke akkurat skryte av å ha fingern på t opprørs-pulsen. Fo Palmeoljeplantasjer ødelegger store deler av regnskogen. Her fra en plantasje på Borneo, Indonesia. Hva med å rekruttere en ung, sint og ef- fektiv bevegelse? Problemet for miljøbeve- Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) – Jeg har aldri sett at fondet har solgt gelsen er at det er den hviteste bevegelsen har solgt seg ut av 23 selskaper som dri- seg så systematisk og massivt ut av en verden har sett – den er hvit, nerdete og ver med palmeolje. Blant disse er det Sin- bransje før, og knyttet til regnskog har det ukul. Dette gjelder spesielt i Norge. gapore-baserte selskapet Wilmar, som ble i alle fall aldri skjedd. Dette er åpenbart en kåret av Newsweek til verdens verste mil- bevisst strategi knyttet til selskapers in- Norske politikere elsker å bygge opp jøselskap, uansett bransje, i fjor. Det skri- volvering i avskogning, sier Nils Hermann rundt Gro Harlem Brundtlands myte om ver Aftenposten. Ranum fra Regnskogfondet til avisen. at det er typisk norsk å være god, når det faktisk er typisk norsk å være middelmå- dig. Vi definerer dritten i midten. Også når det kommer til miljø. Togradersmålet svinner
Konsentrasjonen av CO i atmosfæren øker raskt, og er nå på 396 milliondeler. Det Norsk olje har minst utslipp per oljefat, 2 viser de siste rapportene fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. For å nå målet om å men det blir litt som å skryte av å ha den begrense den globale oppvarmingen til to grader, må konsentrasjonen ned til 350 mil- mest faste diaréen. liondeler. Samtidig viser en studie publisert i magasinet Science at oppvarmingen vi har sett de At algeriske oljearbeidere behøvde en mi- siste årene er kraftigere enn registrert på minst 1500 år. litæreskorte for å dra til nærmeste by for – Disse svimlende globale temperaturene viser at vi må handle raskt. Raske klima- å fornye visum, er et illustrerende eksem- endringer må møtes med raskere handling, sa FNs klimasjef Christiana Figueres i en pel på hvordan oljebransjen ikke først og kommentar. fremst fører med seg fred og fordragelighet.
Påstand: Hvis ikke Norge og Statoil tar opp ressursene kommer noen andre til å Bygger likevel gjøre det. Fordi andre gjør det, så kan vi også gjøre I fjor kunne Natur & miljø melde at en slåt- det. Dette er den dårligste unnskyldnin- temark på Raufoss med internasjonale n ee
gen vi alle har brukt en gang, men så fylte verneverdier trolig ble bevart. Nå har Mil- t vi fjorten. jøverndepartementet bestemt at tomta kan S
bebygges likevel, selv om departementet i mund er
U-land er slett ikke avhengige av olje, og sitt vedtak skriver at det er uheldig at tomta j
ihvertfall ikke vår. U-land er avhengige av bebygges. o: G t
energi, og det finnes mange alternativer. De – Arealinngrep som dette er den største Fo billigste og beste er fornybare, og de fleste bidragsyteren til at vi får redusert biomangfold, og det er miljøvernministeren klar u-land egner seg ypperlig for solenergi. over. Likevel tør han ikke sette ned foten når det gjelder, sier generalsekretær i SABI- MA, Christian Steel, i en kommentar til saken. 8 / I korthet S vakt økende ulvebestand S lutter i NASA I vinter ble det påvist Verdens kanskje mest kjente klimaforsker, mellom 59 og 72 ulvein- Sofieprisvinner James E. Hansen, slutter som divider i Norge. 43-45 sjef for NASAs Goddard Institute for Space av disse holder hus bare Studies for å bli klimaaktivist. Hansen har i Norge, ifølge nye be- siden 1988 manet til innsats mot klimaend- standstall fra Rovdata. ringene, og har flere ganger uttrykt skepsis til Dette er en svak økning den politiske tilnærmingen til spørsmålet. fra i fjor, da tellingene – Dette er på linje med utfordringene som viste mellom 56 og 64 ul- møtte Abraham Lincoln med slaveri, eller ver i Norge. nazismen som måtte håndteres av Winston – Antallet ulver re- Churchill. Man kan ikke inngå kompromiss gistrert så langt i vin- rundt disse temaene. Du kan for eksempel ikke si «la oss redusere slaveri, vi kan finne et ter er foreløpig og kan kompromiss og redusere det med 50 eller 40 fortsatt bli høyere. Det prosent», sa Hansen i forkant av klimatopp- gjenstår blant annet å møtet i København i 2009. analysere flere biologiske Ifølge Dagbladet skriver Hansen at han prøver fra ulv for DNA. «ønsker å være fri til å drive en mer aggressiv Vi regner med å ha gjen- kampanje for strengere lovgivning mot utslipp nomført DNA-analysene av klimagasser». og ha resultatene klare til neste statusrapport Professor James E. Hansen slutter i NASA. Her blir han arrestert ved en demonstrasjon i i midten av april, sier 2011 mot en rørledning fra Canada til USA. Morten Kjørstad, leder i Foto: Tar Sands Action/Wikimedia Commons Rovdata.
HAVET – en stor og gåtefull verden
Vårt lille land har enorme hav områder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske. Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.
Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.
www.imr.no
/ 9 Intervju: Erik Solheim
– Gå tilbake til røttene! «Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.
Tekst og foto: Tor Bjarne Christensen nisasjonen for økonomisk samarbeid og jøbevegelse, en som ikke kjemper så mye [email protected] utvikling (OECD), hvor han er ansvarlig om å synes i media, en som ikke «roper i – Hva er det vi virkelig brenner for? Det for arbeidet med å utrydde verdens fattig- fistel». er naturen og det fantastiske mangfol- dom. Intet mindre. det, den ufattelige skjønnheten. Hvis mil- Når Borten Moe jøorganisasjonene skal få flere med seg, Roper i fistel sier noe dumt … må vi tappe av denne kilden. Potensialet Natur & miljø besøker ham dagen etter – La oss si at olje- og energiminister Ola er kjempestort! Skal vi være den gene- at han lanserte boka si. Det siste døgnet Borten Moe kommer med et dumt utspill, rasjonen som ødelegger dette livsviktige har det stormet. Solheim har skrevet om det gjør han fra tid til annen. Da løper mangfoldet? Det er ingen som vil det, sier alt fra hjemlige politikere til fredsproses- alle for å ta til motmæle, og den som skri- Erik Solheim. ser med brutale krigsherrer. Han har tatt ker høyest kommer på Dagsrevyen. Da til orde for mindre «revisorpolitikk» og er det ikke sikkert at folk liker det de ser. Politikk er å ville mer «ingeniørpolitikk». Og han har tatt Kanskje får de heller sympati for Ola Bor- Han sitter rett overfor meg ved arbeids- kraftig oppgjør med SV-leder Audun Lys- ten Moe, sier Solheim. bordet i leiligheten nedenfor St. Hans- bakken, mannen som sparket ham ut av – Men er ikke truslene mot klima og haugen i Oslo. Bak ham reiser det seg en regjeringen for ett år siden. Det har vært natur så alvorlige at noen må si tyde- vegg av bøker, fra gulv til tak, med titler intervjuer og debatter, og telefonen hans lig fra? som «Churchill», «Nelson Mandela», ringer stadig. Likevel har han tid til Natur – Det er grunn til å snakke alvorlig om «Mugabe» og «Michael Collins». Han har & miljø. miljø, med humor og varme. Jeg tror lite visst lest mange av dem, for det er merker – Jeg har satt av den tiden vi trenger, på å være sint, og i alle fall ikke på å være på bokryggene. På bordet foran ham lig- for dette synes jeg er viktig, sier Solheim. i fistel. Mora mi er nesten alltid blid, og ger hans egen bok «Politikk er å ville». For det er ikke bare SV-leder Lysbak- nettopp derfor lytter jeg ekstra når nett- Og det er ingen tvil om at Erik Solheim ken som får sitt pass påskrevet i boka til opp hun hever stemmen. Men hvis en fortsatt vil, etter ti år som SV-leder, sju Solheim. Han har også viet et kapittel til som vanligvis er sur fortsatt er sur, da hø- år som minister og et helt liv som poli- miljøbevegelsen. Solheim ønsker en bre- rer jeg ikke etter. Sånn tror jeg mange an- tisk engasjert. Han jobber nå for Orga- dere, mer positiv og mer strategisk mil- dre har det også, sier Solheim.
«Kom til oss, vi har ikke fått til noe» Han tror miljøbevegelsen ville kommet mye lenger med et positivt budskap, og – Det er grunn til å snakke alvor- han tror den kunne fått langt flere med- lemmer. Solheim påpeker at norsk mil- lig om miljø, med humor og varme. jøbevegelse ligger milevis etter Sverige, Danmark og Tyskland i medlemstall. Jeg tror lite på å være sint, og i alle «Den største norske miljøorganisasjonen, Norges Naturvernforbund, har 20 000 fall ikke på å være i fistel. medlemmer. Den svenske Naturskydds- 10 / Intervju: Erik Solheim
Erik Solheim utelukker ikke comeback i norsk politikk. Han svarte nei da Miljøpartiet de Grønne spurte ham om å stå på deres liste. – Dette bruker jeg null kalorier på nå. Så får vi se hva som skjer ved neste stortingsvalg, sier Solheim.
föreningen har 190 000, det ville tilsvart over seg selv. Og jeg spør meg: Hvem er men de tenner ikke hjertene. 100 000 i Norge», står det i boka hans. det som frivillig går inn i en bevegelse – Jeg tror miljøbevegelsen må gå tilba- – For noen år siden skrev en del sen- som sier: «Kom til oss, vi har ikke fått til ke til røttene. Hva er det som gjør oss en- trale ledere i miljøbevegelsen en kronikk noen ting»? gasjerte? Det er kjærligheten til naturen, der essensen var at det ikke hadde skjedd til de nære turområdene, til regnskogen i noe positivt i norsk miljøpolitikk, noen- Etterlyser begeistring Brasil. Det er viljen til å la naturen gå vi- sinne. Alt var elendig. Det er selvfølgelig Solheim tror veien til en bredere og mer dere til neste generasjon, i like god stand bare tull. Vi har fått til masse. Industri- slagkraftig miljøbevegelse starter med som vi selv overtok den. Skal vi greie forurensningen er bekjempet, mange mer begeistring. det, er vi helt avhengige av en slagkraftig store nasjonalparker er opprettet og sto- – Dessverre snakker ingen om kar- miljøbevegelse. Tiden er nå moden for å re nye vassdragsutbygginger er stoppet. bonfangst på Mongstad eller EUs kvote- mangedoble medlemstallene. Vi har reddet ozonlaget, og tilstanden i system over en øl etter en fotballkamp. norsk natur er bedre enn siden før indus- Det er ikke noe folk brenner for. Likevel Generalsekretær Maren Esmark i Natur- trien kom til Norge. Det miljølederne ikke er det slike saker som har fått mest opp- vernforbundet svarer Solheim. Side 12 tenkte på var at de felte en streng dom merksomhet de siste årene. Viktige saker, / 11 Nyheter: Bok fra Solheim – Ikke sint, bare veldig engasjert as A llum e j Sk istian r K o: t Fo Generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet forteller at «Naturglede» ligger an til å bli en hovedsatsing i arbeidsprogrammet for 2014 og 2015.
– Joda, jeg er til dels viser jo også at Solheims fokus og kunn- bundet gjennom jubileumsåret 2014 og ut enig med Erik Solheim, skap om miljøbevegelsen stammer fra Os- 2015. Der er «naturglede» foreslått som lo. Naturvernforbundet er jo slettes ikke en hovedsatsing. Det har kommet rekord- ler Maren Esmark i smal organisasjon, til sammen jobber våre mange innspill fra folk ute i organisasjo- Naturvernforbundet i en lokal- og fylkeslag med et enormt spenn av nen, og Esmark kan rapportere om stor kommentar til Solheims saker, og jeg opplever tvert i mot at det er begeistring for hovedsatsingen. masse blide naturvernere med glimt i øyet – Sånn sett kom vi Solheim litt i for- beskrivelse av miljøbeve- rundt om i landet, sier Esmark. kjøpet, og det utkastet kom før hans bok, gelsen som «sint, nerdete ler hun. og smal». Hovedsatsning på naturglede Hun er enig i Solheims kritikk om at Vil ikke stå med lua i hånda Tekst: Tor Bjarne Christensen debattene om CO2-håndtering, kom- – Samtidig må jeg si at det er vår jobb å [email protected] pensasjon, kvoter og sertifikater ikke være sinte. Ære være Solheim for hans – Men jeg er ikke sint, bare veldig, veldig kommuniserer godt. I forbindelse med store innsats globalt, men det har skjedd engasjert, sier hun. Naturvernforbundets hundreårsjubile- en stille aksept for store naturødeleggel- um til neste år har budskap og profil utad ser med den rødgrønne regjeringen der vi Masse blide naturvernere vært mye diskutert. opplever at næringsinteressene, med gru- Maren Esmark tok over som Naturvern- – Vi må tørre å snakke om verdier som ve- og petroleumsindustrien i førersetet, forbundets generalsekretær i august folk bryr seg om, naturen nær der folk nå får tilgang til nye og sårbare områder 2012. Hun kjenner godt den miljøbeve- bor, hverdagslige arter, storslagne land- og faktisk heies fremover av Giske og Bor- gelsen Solheim beskriver, etter mange år i skap og også om helse og forbrukssaker, ten Moe. Da skal ikke miljøbevegelsen stå WWF og som seksjonsleder for miljø hos sier Esmark. med lua i hånden og smile og gi ros. Vår Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nå jobber hun med det nye arbeids- jobb er å tale naturens sak, og det kom- – Sint og smal er å ta litt i hardt i, og det programmet som skal lede Naturvernfor- mer vi til å fortsette å gjøre, sier Esmark. 12 /
! ! “How can they throw this in it so clearly the waste, when can totally is carbon based.You berlaced...” see it´s fi wecandomore.no Se hvordan på BLI EN RESIRKULERINGSGURU DU OGSÅ!
Gi alle drikkekartonger nytt liv! EPLEJUICE? EPLEJUICE? EPLEJUICE? EPLEJUICE? AlleAlle typertyper drikkekartongdrikkekartong kankan gjenvinnes,gjenvinnes, bådebåde storestore melkekartongermelkekartonger ogog dede små med saft. Skyll, brett og stapp kartongene og lever dem i din kommunes innsamlingsordning. Da blir de til nye kartongprodukter som pizza- og skoesker. Et lite løft for deg - et stort løft for miljøet! RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER RESIRKULER til din kalender. RESIRKULER Last ned påminnelse
Foto: Nina Holtan Truede arter: Strandtorn Nytt håp for forhatt strandplante
Harde torner og spisse blader har gjort strandtornen forhatt blant bade- gjester, som har luket bort store deler av bestanden. Nå er det satt i gang en redningsaksjon for den sterkt truede planten.
Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected] Bestanden halvert Strandtorn er blant våre mest truede plantear- Den kan ligne på en tistel, eller en ter. Bestanden er halvert siden 1970, og den er borre, der står med kraftige røt- nå borte fra de fleste kjente voksestedene. På Fakta ter dypt plantet i det lille beltet der Norsk rødliste fra 2010 står den som sterkt tru- Strandtorn land møter hav, i sanddyner og et. Nå er det bare funnet strandtorn 13 steder i Eryngium maritimum strender. Den vakre gråblå blomsten er omgitt Norge, i Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Ag- av et tornete svøpeblad, og bladene er stive og der og Rogaland. De fleste stedene er det bare Flerårig art i skjermplante- tornete. Ingen beitedyr med sansene i behold noen få planter igjen. 90 prosent av den norske familien vil frivillig gi seg i kast med denne gjenstridige bestanden vokser på Lista, i Farsund kommu- Status i Norge: Sterkt skapningen, som klorer seg fast der uværet pis- ne. Bare på Lista og Jomfruland i Telemark er truet, Norsk rødliste 2010 ker sand og sjø over alt som gror. Strandtorn er det mer enn ti reproduserende planter igjen. Fredet i Norge Utbredelse: Kjent fra 13 rustet mot det meste, men mot badegjester og steder (2009), Østfold, moderne jordbruk har den lite å stille opp med. Planter ut strandtorn Vestfold, Telemark, Vest- Men de siste årene er det tent nytt håp for den Agder og Rogaland Utsatt for ryddekampanjer tornete strandplanten. Den har fått en egen 90 prosent av bestanden – Hovedårsaken til strandtornens tilbakegang handlingsplan, og i 2011 og 2012 ble det 800 vokser på Lista, Farsund er hardere utnyttelse av vokseplassene. En hel små strandtornplanter satt ut på Lista for å kommune. del av lokalitetene, særlig på Jæren og Sørlan- styrke populasjonen. Høyde: 20-60 cm det, er borte på grunn av gjødsling. Rundt Oslo- – Det ser bra ut etter de to årene vi har holdt Beskrivelse: Glatt, med fjorden er strandtorn utsatt for kampanjer hvor på, veldig mange av plantene har overlevd, for- blågrønne, tornete blad folk har revet dem opp og ryddet hele strender teller Båtvik. og lyseblå blomster i små for å bli kvitt dem, forteller Svein Båtvik i Di- Går alt etter planen vil de første nye strand- hoder. Voksested: Sanddyne- rektoratet for naturforvaltning. tornplantene blomstre og sette frø til neste år. mark I tillegg trues strandtorn av gjengroing og I 2013 og 2014 skal det settes ut planter på
Kilder: Store norske leksikon, den fremmede arten rynkerose. Rynkerosen hø- Jomfruland og Råde i Østfold. Plantene er dyr- Direktoratet for naturforvaltning, rer hjemme i Nordøst-Asia og har forvillet seg ket ved Naturhistorisk museum Oslo, som har Norsk rødliste 2010 til norske strender fra hager og parkanlegg. De hentet frø fra de naturlige voksestedene. Målet siste tiårene har den gjort om store strandom- er å styrke den norske bestanden slik at vi har råder til ugjennomtrengelige rosekratt. tusen planter som setter frø i 2019.
Binder sand Strandtorn har vært så sjelden i Norge at det ikke knytter seg noen tradisjoner til den. Den er ikke utnyttet kommersielt, eller på noen annen kjent måte. Men den er dekorativ og har vært utsatt for plukking. For stranddynene er den li- kevel viktig. – Den binder sanda og hindrer sandflukt, forteller Båtvik. Strandtorn kan bli en priori- tert art etter Kommuneblomst naturmangfold- Strandtornen har kanskje vært forhatt, men nå loven. tyder mye på at den er på full fart inn i varmen Foto: Biopix, JC Schou igjen. Den 5. mars i år vedtok nemlig Farsund 14 / Truede arter: Strandtorn Nytt håp for forhatt strandplante
kommunestyre å bytte sin kommuneblomst fra Kan bli prioritert Strandtorn har gyvel til strandtorn. Er strandtornen ekstra heldig, blir den utvalgt fått en egen handlingsplan. – Valg av strandtorn som kommuneblomst som prioritert art. Direktoratet har foreslått det I 2011 og 2012 vil få nasjonal oppmerksomhet og profilere Far- for Miljøverndepartementet. Det vil i tilfelle gi ble det plantet sund kommune som en seriøs miljøkommune den et sterkere vern. Det jobbes også med å eta- ut 800 planter med fokus på det biologiske mangfoldet blere landskapsvernområder og naturreservater på Lista. Foto: Biopix, N i vår natur, står det å lese i sakspapiret. på artens siste levesteder for å beskytte den mot Sloth – Politikerne mente at siden strandtorn er utbygging og andre inngrep. så uvanlig ville det være mer artig for kommu- Så gjenstår det å se om badegjestene også vil nen å ha den som kommuneblomst, også for å trykke strandtornen til brystet. Skulle de gjøre hjelpe til slik at den ikke blir utryddet, forteller det, anbefaler vi at det gjøres i overført betyd- August Salvesen, rådmann i Farsund. ning. / 15 Naturvernforbundet 1914-2014 Norges første miljøverner
Hun ble kjent med fyrsten av Monaco, men ble nek- tet frokost med keiseren av Tyskland. For Hanna Resvoll-Holmsen startet en utrettelig kamp for norsk natur med en tur til Svalbard.
Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]
Blant elleve menn, på dekket til ei skute, står Hanna. Skjegg, hatter og dresser, mørke klær og alvorlige ansikter. Men Hanna står der i hvit blondeskjorte og lue med lange dusker, som en blomst i ei steinur, uredd og vakker. Året er 1907, og Hanna Resvoll-Holmsen er på vei til Sval- Svalbardekspedisjonen, 1907. Bak: Rittmester Gunnar Isachsen, skipper Jacobsen, stud. bard med en norsk ekspedisjon støttet av real Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen fra 1909), og assistent Strengehagen. I midten: Assistent fyrst Albert I av Monaco. Hun har selv Håvimb, islos Svendsen, maskinisten, cand. real. Adolf Hoel og kokken. Foran: Den franske bedt om å få bli med, og med seg har hun maleren Louis Tinayre og to matroser. Foto: Norsk Polarinstitutt gevær, fotoutstyr, telt, plantepresse og botaniserkasse. Snart skal hun bli Sval- bards første kvinnelige forsker. mue, gullmyrklegg og polarflokk. Hun re- Resvoll-Holmsen få stor eum gistrerer, samler inn og presser planter. betydning. Da Natur- s Under en høyere himmel Mye av det skal hun gi til fyrst Albert og vernforbundet i Oslo kemu – Hanna fascinerer meg enormt. Hun hans oceanografiske museum i Monaco. og Akershus ble stiftet i l hadde en høyere himmel over det hun De to ble gode venner på Svalbard, og da 1914, under navnet Øst- k Fo rs gjorde. Hun så verdien i urørt natur og var fyrsten åpnet museet i 1910 var Hanna til landske kretsforening, , No n ikke begeistret for industrien som resten stede. sto hun på den aller før- e av Norge dyrket på den tiden, sier Sigri ste medlemslisten. I 1921 rg
Sandberg Meløy, forfatteren av boka «Po- Naturverneren våkner ble hun varamedlem i styret, og fra 1924 v Bo larheltinner», som kom ut i fjor. Der har Men det var ikke bare urørt natur som til 1940 satt hun som styremedlem. sta hun tegnet portretter av Resvoll-Holmsen møtte Hanna på Svalbard. Da planene om regulering av Gjende o: Gu t
og seks andre «djerve damer i vill natur». – Hennes refleksjoner på Svalbard og vannkraft i Sjoa kom opp, sto hun på Fo over hvordan de opprinnelige store dy- dag og natt. Alene i villmarka rerikdommer var nedskutt og kraftig re- «Hun fungerte nesten alene som en Hanna blir satt i land på nordvesthjørnet dusert, var nok med på å forme hennes egen pressgruppe. Avisinnlegg, foredrag, av Spitsbergen, hvor hun skal registrere senere sterke naturengasjement. En gang fotografier og dikt kom i en strid strøm, planter på steder ingen botaniker tidlige- vrimlet det av hval, sel, hvalross, isbjørn og i sakens sluttfase tok hun nærkontakt re har satt sin fot. Gjennom to hele somre og rein: «Disse rigdommer er der nu forbi med både statsråder og stortingsfolk. Det streifer hun rundt, alene i flere uker om med», skriver Hanna ifølge Bredo Bernt- er all grunn til å hevde at uten hennes im- gangen i villmarka, blant isbjørn, sel, rein sens biografi «En grønnstrømpe og hen- ponerende innsats ville Sjoa og Gjende i og sjøfugl. Med det er plantene hun har nes samtid» fra 2006. dag ligget der som landskapsruiner. Slik kommet for, små vakre blomster som ble hun vår første moderne natur- og mil- klorer seg fast der man ikke skulle tro at En egen pressgruppe jøverner», skriver Bredo Berntsen i sin noe kunne gro. Snøsildre, svalbardval- For Naturvernforbundet skulle Hanna biografi. 16 / Naturvernforbundet 1914-2014
Naturvernforbundet 100 år 1925-1935 Norges første miljøverner Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. Vi tar for oss ti år i hvert nummer og forteller deg historier fra forbundets kamp for natur og miljø, fra starten i 1914 Vern av Svalbard og frem til våre dager. Mot slutten av 1920-tallet ble vern av Svalbard en stadig viktigere sak for Na- Organisasjon turvernforbundet. Det var sendt forslag Navn: Landsforeningen for naturfredning til nasjonalparker og fredning av forskjel- Seks kretsforeninger: Østlandet, Vestlandet, Rogaland, Surnadal, Nord-Norge lige dyr og planter. Hanna bidro, ivrig (ikke i virksomhet), Trøndelag (ikke i virksomhet 1926-1936) og engasjert, som alltid. I 1927 ga hun ut en egen Svalbard-flora. Først i 1973 Viktige datoer/årstall skulle det bli opprettet nasjonalparker på 30. januar 1928: Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge stiftes Svalbard. Men det ble innført alminne- 10. mai 1928: Surnadal Naturvern stiftes lige fredningsbestemmelser i 1928, og to større områder med botaniske verdier ble Leder fredet i 1932. 1925-1935: Oberstløytnant Kristen Gran Gleditsch – Det er ingen tvil om at innsatsen hennes bidro til vern av Svalbard. Derfor Æresmedlem har hun fått en elv, en slette og flere vann 1925: Thorbjørn Heyerdahl, tidligere leder i Naturvernforbundet her oppe oppkalt etter seg, forteller Sand- berg Meløy. Medlemstall I år etter år reiser Hanna rundt i 1925: Cirka 300 (alle fire kretsforeninger) Norge, og det er særlig fjellnaturen som 1935: Østlandet 239, Vestlandet 80, Rogaland 454, Surnadal cirka 40, lokker henne. Fra 1921 til 1938 er hun Nord-Norge: Ukjent, Trøndelag: Ukjent dosent i plantegeografi ved Universite- tet i Oslo. Hun publiserer en lang rek- Viktige saker ke artikler og engasjerer seg i vern av ■■Fredning av bjørn, havørn og fiskeørn Junkerdalen i Nordland, Tofteholmen ■■Fredning av trær, planter og naturområder i Oslofjorden og mange flere saker som ■■Fredning av Gjende og Sjoa, nasjonalpark i Jotunheimen Naturvernforbundet jobber med. I 1943 ■■Nasjonalparker på Svalbard og Bjørnøya dør hun etter flere års sykdom. ■■Naturparker for villrein på Hardangervidda og andre fjellområder
Ingen keiserlig frokost Store seiere Men hva var det med keiseren og frokos- 1928: Fredning av Junkerdalen, Nordland, 64 planter, 60 km2 ten? Vi må tilbake til der det startet, til 1929: Fredning av Nordkapp og Hornvika, 2, 75 km2 Svalbard-ekspedisjonen i 1907. I Tromsø 1930: Helin nasjonalpark, Oppland fredet som botanisk naturpark, 35 km2 møter de på keiser Wilhelm II av Tysk- 1931: Fredning av kalksteinsgrottene i Rana, Nordland land. Fyrst Albert inviterer ham til frok- 1931: Botanisk fredning på Svalbard ost i sin yacht Princesse Alice. Alle som er 1934: Fredning av Mølen, Buskerud noe får komme, alle bortsett fra Hanna. 1934: 5-årig bjørnefredning i Gudbrandsdalen, Oppland Adolf Hoel, som senere skulle bli leder i Naturvernforbundet, forklarer hvorfor: Da det ikke var andre damer til stede, Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd kunne heller ikke Hanna være til stede, fikk mennesket det hele å styre; står det å lese i Bredo Berntsens bok. foruten en sjel blev det også gitt ånd, Da Wilhelm II i 1914 lar sine tropper der skjenket det evner så dyre. velte inn over det nøytrale Belgia, skriver Det kunde da tyde den hellige lov: Hanna like godt brev til ham hvor hun å bruke det hele med lempe, advarer mot slike brudd på folkeretten. men ikke behandle naturen som rov Mon tro om hun fortsatt husket den frok- og sig selv som en drabelig kjempe. osten? Hanna Resvoll-Holmsen, til 25-årsjubileet, 1939 – Hun var helt rå, rett og slett. En ma- gisk dame, sier Sandberg Meløy. / 17 f otokonkurransen - tema: vær
Ikke så mange bidrag denne gangen, men vinneren har klart å få alle kystens fire årstider (som ofte kommer i løpet av én time) på samme bilde. Godt jobbet! Nå kommer trekkfuglene, og vi vil gjerne se hvem av dere som har fanget disse best.
Vinner: Helge Sunde fra Åsane i Bergen har vært i Rekvika på Kvaløya i Troms. Der fanget han dette kystpanoramaet med alle sorter vær samtidig, med imponerende dybde og trolsk stemning.
Bli med i fotokonkurransen! Mb, kan det hende den ikke kommer frem. Del gjerne opp Neste tema: Fugler forsendelsen i flere e-poster. • Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet. Alle premierte får et gavekort fra Naturvernforbundets butikk • Skriv gjerne et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, på 200 kroner. sammen med navn og adresse. Vinneren får i tillegg et bokgavekort på 500 kroner. • Bildet/bildene må være hos oss innen 24. mai 2013. Slik kan du delta: • Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale bilder, sendt på • Send maksimum tre bilder i jpg-format til redaksjonen@ e-post. naturvern.no. • NNV forbeholder seg retten til å bruke innsendte bilder til • Hvis størrelsen på den samlede e-posten overstiger 10 Naturkalenderen 2014. 18 / Ikke så mange bidrag denne gangen, men vinneren har klart å få alle kystens fire årstider (som ofte kommer i løpet av én time) på samme bilde. Godt jobbet! Nå kommer trekkfuglene, og vi vil gjerne se hvem av dere som har fanget disse best.
Premiert: Helge Rosbach fra Oslo har vært nær Norges eneste marine nasjonalpark på Hvaler. Bildet er tatt fra Stokken.
Premiert: Kristin Nordli fra Oslo har vært på påsketur i Resda- len i Trollheimen. Snøfullt og solrikt!
/ 19 Tema: Lofoten og olje Olja eller livet Tekst: Tor Bjarne Christensen er også Lofoten. Grått og vått, og folk som Under verdens rikeste fis- [email protected] venter på en storm. Det er vilt og det er kefelt ligger 1,3 milliarder Ballstad, Lofoten: salt, og det renner blod fra nyfanget fisk fat med olje og gass, som En stram eim av fiskeslo driver mot meg på ei brygge. noen av verdens mektig- som tung usynlig tåke. Jeg går langs kaia på Sjøstrand, mot fiskemottaket der kyst- Selsom gjeng på fisketur ste selskaper vil hente fisker Børge Iversen står og sløyer fisken Jeg har reist til Lofoten med det under- opp. Det skal fem partile- sin. Det er tidlig morgen. Skyene henger ligste reisefølget du kan tenke deg. Fem dere i overlevelsesdrakter tungt over Lofoten, hyller fjell og fjorder partiledere, borgerlige og sosialister, en inn i et grått slør av kaldt vinterregn. Tu- samling av blått, gult og rødt – men al- gjøre alt de kan for å hin- rister som forviller seg hit i dag får ikke le sammen vil være grønne. Trine Skei dre. se det turistbrosjyrene lover. Men dette Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF),
Ballstad fiskevær, Vestvågøy, Lofoten Foto: Tor Bjarne Christensen
20 / Tema: Lofoten og olje Olja eller livet Audun Lysbakken (SV), Hanna Marcus- sen (Miljøpartiet de Grønne) og Bjørnar Moxnes (Rødt). De skal på lofotfiske, være i samme båt, skjære torsketunger, spise skrei og høre folket her oppe snakke rett fra levra om saken som betyr mest akkurat nå. Oljeboring i verdens rikeste fiskefelt, en havets regnskog, hvor hav- strømmene pumper myriader av egg, yn- gel og småfisk mellom holmer og øyer, gjennom Lofoten og Vesterålen og ut på storhavet, nordover. 70 prosent av all Partiledere på fisketur i Vestfjor- den: Audun Lysbakken (SV), Trine Skei Grande (V), Bjørnar Moxnes (Rødt), Knut Arild Hareide (KrF) og Hanna Marcussen (Miljøpartiet de Grønne). Foto: Bente Lorentzen
/ 21 Tema: Lofoten og olje
Rogn, lever, hoder og slo, alt blir tatt vare på når kystfisker BørgeI versen sløyer skreien sin på fiskemottaket i Ballstad. Foto: Tor Bjarne Christensen
Dagens fangst. Fer- ske lofottorsker på ei brygge i et fiskevær, ved et stort hav. Foto: Tor Bjarne Christensen
Børge Iversen dro ut midt på natta for å bringe fangsten trygt i havn i Ballstad før stormen. Havet belønnet ham med fem hundre ferske lofottorsker, blant dem denne sværingen på 20 kilo. Foto: Tor Bjarne Christensen
norsk fisk stammer herfra. Det finnes snitter buken og sorterer lever og nyrer oljeutvinning. Det er vi ikke. Olje må vi ikke maken, ikke noe annet sted i verden. i ulike kar, raskere enn du ordner kles- ha. Jeg er enig i at vi skal ha oljeutvinning Men under overflaten, langt der nede vasken til ungene dine. Det er som kni- i Nordsjøen. i dypet ligger det en også annen rikdom. ven går av seg selv, fingrene finner lett de Utenfor blåser det opp. Det er meldt 1,3 milliarder fat med olje og gass. Kan- ulike innvollene, han kunne gjort det med liten storm ute på havet, derfor dro Iver- skje mer. Til høsten kan saken komme bind for øynene. I førti år har han hentet sen ut i natt for å bringe fangsten i havn opp i Stortinget. opp sin del av rikdommen fra havet uten- i tide. Bølgehøyde på fem-seks meter er for her, fra Røstbanken og Moskenes- ikke å spøke med. Nå har han fem hundre Dro ut før stormen grunnen. ferske torsk som han har trukket opp av Børge Iversen kapper hodet av en torsk, – Noen tror at vi kystfiskere er mot all havet i sin egen båt, akkurat som folk her 22 / Børge Iversen dro ut midt på natta for å bringe fangsten trygt i havn i Ballstad før stormen. Havet belønnet ham med fem hundre ferske lofottorsker, blant dem denne sværingen på 20 kilo. Foto: Tor Bjarne Christensen
har gjort i hundrevis av år. Det gjør ham betalt for å ligge på land. Det var ikke fisk plass til både oljerigger og fiskefartøy der ikke rik, men han er alene på båten. Selv å få. Det kan ikke være bra å holde på sånn ute. Området er for lite, sier Iversen. om fiskeprisene er lave klager han ikke. i verdens rikeste fiskefelt, sier Iversen. Fortjenesten er bra. Nå frykter han hva oljeindustrien kan Rikt hav gjøre med området. Slipper oljebransjen En truck kommer kjørende med et nytt – Sameksistens umulig til, kommer utbyggingene til å bli svære. kar, breddfullt av torsk, som den skyller – Seismikken er verst. Når de leter etter Og det kan være mer olje der enn hva Ol- plaskende ned i kummen hvor Iversen olje skyter de ned i vannet med kanoner jedirektoratet har anslått. Statoil tror det. står klar med kniven. Snart svever fiske- som skremmer bort fisken og dreper ynge- – Sameksistens er umulig. Sokkelen hoder, rogn, lever og slo gjennom luften, len. Da de holdt på med dette i fjor ble vi er smal, og aktiviteten er stor. Det er ikke hvert til sitt kar. Alt skal brukes. Hodene / 23 Tema: Lofoten og olje
blir tørket og sendt til Nigeria og Japan, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvern- leveren blir til tran, rognen blir kaviar og forbundet. sloet blir malt til fiskemel. Fiskemottaket her er ganske nytt. Tro- Reiseliv og olje en på en god framtid har fått Nic. Haug Men akkurat nå ser det ikke bra ut. Stor- AS til å satse i Ballstad. Her produse- men har rørt opp havet, og nå går bølgene rer de saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Noe høyt der ute, særlig på utsiden. Skal po- selges i Norge, noe går til utlandet. Men litikerne komme ut på havet, må det bli fremtiden blir ikke god hvis oljeindustri- på innsiden, i Vestfjorden. Det blir gjort en får viljen sin, det tror ikke Iversen. endringer i programmet, og vi stanser på – Fiskerinæringen har en stor fremtid vikingmuseet i Borg i påvente av at ha- her oppe. Mat må vi ha, og havet er rikt. vet skal roe seg. Det lå et høvdingsete her Én enslig sei var alt Trine Skei Grande, Audun Det kan forsyne oss med fisk, i genera- i vikingtiden. Også da levde de av fiske. Lysbakken og Knut Arild Hareide fikk på fisketuren. sjon etter generasjon. Men åpner de for Båtene og redskapene er annerledes nå, Foto: Bente Lorentzen oljeutvinning, blir det en katastrofe for men krokene ligner, og det er stadig den fiskenæringen, sier Iversen, som også er samme kilden dagens fiskere øser av. Og ble utredet allerede tidlig på 90-tallet. lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. slik vil gjerne den voksende reiselivsnæ- Resultatet var svært lovende. I 1994 ble – Nei, jeg er ikke enig med partiet mitt ringen at det fortsatt skal være. Tallet på deler av området åpnet og to utvinnings- i denne saken. Jeg har sagt dem hva jeg overnattinger har økt med over 20 pro- tillatelser ble delt ut. I 2000 boret Statoil mener, men har ikke blitt hørt. sent de siste ti årene. Mange nye arbeids- den første letebrønnen, like sør-vest for plasser er skapt. Røst. Den var tørr. Året etter ville Norsk Politikere på tur I fjor kom det femten tusen cruisetu- Hydro prøve seg, men boringen ble stan- Vi kjører fra Sjøstrand og følger Euro- rister bare hit til Vikingmuseet. Turistene set fordi Bellona klagde og regjeringen pavei 10 lenger inn på Vestvågøy. Det er kommer til Lofoten for å oppleve ren og Bondevik satt foten ned. Siden har ol- Naturvernforbundet, Natur og Ungdom storslått natur. I det bildet passer ikke ol- jenæringen presset på. I 2010 satt den og Folkeaksjonen mot oljeboring som har jerigger, tankskip og tankanlegg, mener rødgrønne regjeringen saken på vent og invitert politikerne hit. De vil at lederne i markedssjef Ole Martin Hammer i Lofotr bestilte mer kunnskap. partiene som er mot oljeboring skal få se Vikingmuseum. – Tidligere var store deler av befolk- og oppleve Lofoten på en måte de aldri – Oljeboring vil svekke Lofoten som ningen her motstandere av oljeboring. Nå har gjort før. produkt, sier han. er de mer apatiske. Folk tror ikke på løf- – Vi har invitert dere med på lofot- tene om mange nye arbeidsplasser, men fiske for å gi dere inspirasjon i kampen – Det er makta som rår flere er nå villige til å akseptere en ut- mot oljeboring. Året som kommer vil bli Hammer forteller at folk i Lofoten begyn- bygging. Det har vært sagt nei flere gan- kjempeviktig for denne saken. Derfor vil ner å bli trøtte av saken. Det har vart så ger før, men det nytter visst ikke. Det er vi vise dere de unike verdiene her oppe, lenge. makta som rår. Det er ikke vi, men de der slik at dere skal få lyst til å stå på videre, Områdene utenfor Røst, Nordland 6, nede på Karl Johan som bestemmer, sier Hammer.
Saken vinnes i regjering Vi setter oss i bilene og legger kursen mot Nusfjord. Veien tar oss over Flakstadøya, forbi Storvatnet, der mektige fjell strek- ker skarpe takker mot himmelen. Det er villere her inne, mer snø i fjellene. Jeg sit- ter i samme bil som Trine Skei Grande. Venstre ruster nå til valgkamp for å velte regjeringen og stable et borgerlig sam- arbeid på beina, med Erna Solberg (H) som statsminister. Der vil Skei Grande være med, og går det som meningsmå- lingene sier, er sjansen stor for at det er en fremtidig minister jeg reiser sammen med. Men kan Skei Grande garante- re et oljefritt Lofoten? Både Høyre og Fremskrittspartiet er for oljeboring, og sammen med Arbeiderpartiet har de et Folkemøte på Ballstad ungdomshus. Nesten to hundre møtte opp for å høre partiledernes ap- peller mot oljeboring i Lofoten. klart flertall for oljeboring. Foto: Tor Bjarne Christensen – Venstre og KrF hindret oljeboring da 24 / Tema: Lofoten og olje
Trine Skei Grande på lofotfiske i Vestfjorden. Skei Grande vil i regjering for å stanse oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Foto: Bente Lorentzen
vi satt i regjering i 2003, og SV og SP har jeg knipser noen bilder av dem før de går kommet. Her er fiskere, politikere, folk stoppet det i den rødgrønne regjeringen, ut, der de står og smiler, iført overlevel- fra næringslivet og andre interesserte. Ol- så det har vært hindret til nå. Jeg tror det sesdrakter, i samme båt. Og ute på havet jebransjen er representert ved LoVe Pe- er mulig å vinne igjen, sier Skei Grande. stormer det. Det er ikke noe dårlig bilde tro. Det viser seg snart at det er satt frem – Denne saken må man i regjering for på oppgaven denne gjengen har frem- altfor få stoler. Da møtet begynner er det å stanse. På Stortinget er det flertall for for seg. Kanskje er også dagens fangst et helt fullt, folk må stå langs veggene, og oljeboring. Jeg vil heller sitte i en regje- bilde på hvor vanskelig det vil bli å vinne før det er slutt har mange av dem sagt sin ring som sier nei til oljeboring, enn å sitte denne saken. De kommer tilbake med én hjertens mening. Noen få er for, de fleste utenfor en regjering som sier ja, sier Skei fisk, en enslig sei, knapt nok til lunsj for er mot. Grande. en av dem. Nede i folkemengden får jeg øye på – Jeg satte stor pris på å komme hit kystfisker Børge Iversen, og jeg er straks I samme båt med de andre partiene. Det viser at vi står tilbake på kaia i Sjøstrand der han stolt Nusfjord er som et museum. En liten hus- sammen i en bred allianse for et oljefritt viser frem den største torsken han tok i klynge ved en trang fjord omkranset av Lofoten, sier Knut Arild Hareide. natt. En tjue kilos skrei, halt opp av dy- høye fjell, akkurat som så mange andre – Dette var fantastisk. Det var veldig pet, renset og gjort klar. I bakgrunnen steder i Lofoten. Her er det landhandleri, inspirerende å komme sammen på tvers kneiser fjell som tar pusten fra deg – fjor- rorbuer, fiskebåter og et gammelt tran- av politiske skillelinjer i en sak som er så der, øyer og sund – og utenfor der igjen damperi. Ved brygga ligger båten «Ell- viktig. Dette skal vi vinne, sier Lysbakken. selve storhavet, hvor mektige havstrøm- tor» klar for å bringe partilederne ut på mer rår. havet. Skipperen mener det er forsvarlig Folkemøte på Ballstad Det er dette bildet vi har av Lofoten. å dra ut i Vestfjorden. Natur & miljø får Før jeg forlater Lofoten er det folkemø- Er det verdt nok til at 1,3 milliarder fat ikke være med, for når politikere, mil- te på Ballstad ungdomshus. Det surrer i olje og gass skal bli liggende under hav- jølederne, mannskapet og Dagbladet er stemmer, på kjøkkenet stekes det fiskeka- bunnen? Svaret får du trolig etter valget ombord, er det ikke plass til flere. Men ker, flere journalister fra lokalpressen har til høsten. / 25 Tema: Lofoten og olje Vår olje og vår makt
Olje står for drøye 40 allerede er oppdaget, må altså enten prosent av verdens ener- bli i jorda, eller utnyttes på en måte som ikke gir utslipp. Hvorfor skal vi da giforbruk. Kull står for starte oljeboring utenfor Lofoten, Vest- like mye. Dette er res- erålen og Senja, i de områdene som surser som det har tatt Havforskningsinstituttet beskriver slik: «Lofotområdet er et helt unikt områ- millioner av år for jorda
ons de på grunn av kombinasjonen av stabi-
å skape. Nå svir vi dem mm le og næringsrike hav- og kyststrømmer som kommer opp fra dypet og blandes ia Co
av i løpet av en hundre- d
e på grunt vann mellom mange øyer. Her m i
årsperiode. k skapes grunnlag for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton
Tekst: Kristian S. Aas son/Wi til store fiskebestander, sjøfugl, hval og
[email protected] ck mennesker. Alt satt inn i en storslått Verdens politikere har tatt på seg et mål ramme av bratte fjell, smale sund og an Deri
om å holde temperaturstigningen på Ev idylliske fiskevær.» jorda under 2 grader. Ifølge forskere til- Ifølge Havforskningsinstituttet pas- knyttet FNs klimapanel kan vi slippe ut Foto: serer 70 prosent av fiskeressursene i Journalisten og miljøforkjemperen Bill 565 gigatonn med karbondioksid i lufta, McKibben mener at fire femdeler av den Norskehavet og Barentshavet område- og fortsatt ha et håp om å klare det må- fossile energien som allerede er funnet må ne utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja let. Med dagens utslipp, og gjeldende forbli i bakken. i de mest kritiske, tidlige livsfasene når utslippsvekst, vil det ta 16 år. fiskeegg, fiskelarve og yngel er konsen- funnet fem ganger mer olje, gass og kull trert i de øvre lag av sjøen. – Oljen er under bakken, men enn det vi kan bruke hvis klimaet ikke likevel tatt opp skal løpe løpsk. Mot oljeboring på grunn av Den kjente journalisten og miljøfor- – Ja, dette kullet og denne oljen er økonomi kjemperen Bill McKibben leder orga- fortsatt teknisk sett under bakken. Men Da er det naturlig at miljøvernere og nisasjonen 350.org, som kjemper for økonomisk sett er det tatt opp. Det er fiskere er mot oljeboring. Men politisk å redusere karbondioksidnivået i lufta reflektert i aksjekurser, selskaper låner redaktør Sofie Mathiassen i Dagens til 350 milliondeler, den konsentrasjo- penger med disse ressursene som sik- Næringsliv, som ofte har vært positiv til nen som forskere mener represente- kerhet, nasjoner baserer sine budsjetter oljenæringen, vil heller ikke åpne om- rer en trygghet for at klimaendringene på forventet avkastning av denne oljen, rådene nå. ikke skal komme ut av kontroll. I dag er gassen og kullet. Det forklarer hvorfor «Veksten i aktiviteten i oljesekto- det på 396. McKibben skrev i 2012 en store oljeselskaper kjemper så hardt for ren er så sterk at den skaper problemer artikkel i magasinet Rolling Stone, der å unngå reguleringer av karbondioksid. for både oljeindustrien og leverandø- han presenterte det «mest skremmende Disse reservene er deres egenkapital, de rene. (…) Hverken norsk økonomi eller tallet om klima», som han selv sa det: verdiene som gir selskapene deres sin oljeindustrien trenger høyere aktivi- 2795 gigatonn. Det er den mengden verdi, skrev McKibben. tetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om karbondioksid som vil slippe ut hvis vi Lofoten nå?» skrev hun i mars. Eivind brenner all olje, gass og kull som alle- – Helt unikt Reiten, tidligere olje- og energiminister, rede er oppdaget. Vi har altså allerede Fire femdeler av olje, gass og kull som styreleder i StatoilHydro og konsernsjef
26 / Tema: Lofoten og olje Vår olje og vår makt
i Hydro, mener også at oljen bør bli lig- gende av økonomiske hensyn. Men olje- og energiminister Ola Bor- ten Moe mener argumentene om klima, fiskeressurser, miljø og høy aktivitet i oljesektoren ikke holder. Til tross for at både Klima- og forurensningsdirekto- ratet, Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet går mot åp- ning, sier statsråden: – Etter min mening bekrefter de stu- diene som er gjort at det ikke er sær- lige miljømessige forhold som tilsier at vi ikke kan ha petroleumsvirksomhet i området. Hans eget fagdirektorat, Oljedirekto- ratet, anbefaler også åpning.
Kan gi oljestopp Norge skal redusere sine utslipp av kli- magasser med 30 prosent innen 2020, ifølge klimamålene vi har meldt inn til FN. To tredeler av kuttene i utslippene skal tas i Norge, ifølge klimaforliket på Stortinget. Olje- og gassvirksomheten er den største utslippskilden i Norge, og da regnes bare utslippene fra pro- duksjonen av oljen og gassen. Utslip- pene ved bruken, som er langt høyere, tilskrives det landet der energiressur- sen brukes. EU har nå skissert et mål om 40 prosents kutt i utslippene innen 2030, og FNs klimapanel mener de glo- bale utslippene må reduseres med 85
prosent innen 2050 for at vi skal unngå l en global oppvarming på mer enn to tatoi grader. Hvis disse utslippsmålene blir S fulgt opp, vil det kunne bli dårlig busi- ness å sette fornybare fiskeressurser på
spill for å utvinne olje som ingen bør Pettersen/ bruke. ld ara H Foto:
/ 27 Tema: Lofoten og olje Slik skal Lofoten reddes Den norske miljøbevegelsen står sammen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Men hvordan stanser man egentlig oljebransjen, når den har flertallet på Stortinget i ryggen? Vi ba miljøorganisasjonene komme med oppskriften.
Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]
Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom
– Det viktigste er å sørge for et bredt folkelig engasjement, særlig i Nord-Norge, men også ellers i lan- det. Dette er ikke en sak man vinner med å skrive høringsuttalelser. Snakk med alle du kjenner, ven- ner, foreldre, barnebarn og kollegaer på jobben! Denne saken avgjøres nå, og vi skal vinne den! Foto: Natur og Ungdom
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet
– Ved å mobilisere folk til kamp for disse områdene. Vi skal synliggjøre den store folkelige motstan- den mot oljeboring i vårt felles matfat. Vi så det store engasjementet i befolkningen i februar, da det ble brent varder for et oljefritt Lofoten nærmere 100 steder i Norge. I tiden som kommer skal vi mo- bilisere bredt, så vi vinner denne saken en gang for alle. Foto: Åsa Maria Mikkelsen
Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge
– Vi må synliggjøre hvor verdifullt området er, bygge stolthet til de viktige næringene som har byg- get kysten vår gjennom århundrer, og vise at området vil blomstre mer uten olje hvis man satser riktig. Dette dreier seg om å bygge evigvarende verdiskaping og arbeidsplasser fra natur i ypperste verdensklasse, bærekraftige fiskerier og blomstrende turisme. Foto: WWF Norge
Sigurd Enge, rådgiver i Bellona
– Noe av det viktigste er å omsette havforskernes konklusjoner til et språk som alle forstår. Vi må vise hvordan de unike og ekstremt produktive områdene fungerer, hvilken risiko petroleumsvirk- somhet innebærer og hva den kan føre til. Bellona kommuniserer ikke bare med meningsfeller, det er tvilerne og de som ikke har tenkt så mye på saken som skal overbevises. Vi støtter den lokale mot- standen og jobber aktivt med politikere og byråkrati. Det er til syvende og sist de som skal vedta og gjennomføre politiske beslutninger. Foto: Bellona
Truls Gulowsen, leder Greenpeace
– Oppskriften er enkel. Dette er områder som skal reddes, og da må vi ha varig vern. Hvordan skal vi oppnå det? Nå er vi i den heldige situasjonen at det er stortingsvalg i år. Da må folk stemme på par- tier som ønsker å verne Lofoten, og det er stort sett alle, unntatt H-Ap-Frp-alliansen. Og så må folk si fra til alle vennene sine. Foto: Greenpeace
28 / er laget av de beste kaffebonnene fra Fedecocaguas kooperativer i Guatemala. Kaffen dyrkes under skyggetr r i bratte er laget av de beste kaffebonnene fra terreng opptil 2000 moh. Dette gir en lang Fedecocaguas kooperativer i Guatemala. modningsprosess som, i kombinasjon med et vulkansk jordsmonn og maneder med terreng opptil 2000 moh. Dette gir en lang regntid, hever kvaliteten og setter en ekstra modningsprosess som, i kombinasjon med spiss pa smaken. Resultatet er en fyldig og et vulkansk jordsmonn og maneder med frisk kaffe med meget god syrlighet, som regntid, hever kvaliteten og setter en ekstra kan minne om mork sjokolade, mandel og spiss pa smaken. Resultatet er en fyldig og sitrus. frisk kaffe med meget god syrlighet, som kan minne om mork sjokolade, mandel og sitrus.
En fruktig, RUND & frisk kaffe, som passer til enhver anledning. salgssider_apr13_1 2.apr..13 11.00 Side 2
MEDLEMSBUTIKKEN www.naturvernbutikken.no Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og støtter Naturvernforbundet.
Fuglene 185,- setter pris på at du tilbyr dem et trygt og godt hjem
Fuglekrukke meis naturell, plass for beplant- ning på tak
185,-
Fuglekrukke spurv Hvorfor fuglekasser? 150,- • hjelpe småfugl i tilbakegang • hyggelig familieaktivitet Fuglekasse byggesett • kjekt å studere hekking av furu, velg mellom 290,- • fuglene tar mygg og insekter meis eller stær Fuglevilla med glasurtak
Lyst til å lære et nytt språk i vår?
Fuglesang CD med Fuglesangbok med artsliste,197 arter. 230 ,- 360,- lydavspiller, 150 arter Klassiker! med omtale og bilder
255,- Fuglesang CD med forklaringer,vår- sangen til 48 arter salgssider_apr13_1 2.apr..13 11.01 Side 3
Fugler plakat
VÅRTILBUD 99,- 100x70 cm
VAKKERT PÅ VEGGEN!
Stort utvalg flotte arts- plakater i nettbutikken
Scan QR-koden og finn over 200 produkter i medlemsbutikken
BESTILLING Alle de oppgitte priser er medlemspriser. Porto og ekspedisjonsgebyr 84,- ved kupongbestilling.
FORNAVN ETTERNAVN
ADRESSE
POSTNUMMER POSTSTED
E-POST (valgfritt) MEDLEM JA NEI
Jeg bestiller Fugler plakat à kr. 99,-
ANTALL VARENAVN
ANTALL VARENAVN
ANTALL VARENAVN
ANTALL VARENAVN
Sendes til Norges Naturvernforbund Salgsavdelingen, P.A. Heuchsgate 27, 3770 Kragerø.
Kundetelefon: 940 02 300. Epost: [email protected] " langsiktig planleggingavarbeidetfornaturogmiljø. Som Naturvenn(fastgiver)erduenutrolig viktigstøttespillerogbidrartil åsikre Bli fastgiver Les merpåwww.naturvernforbundet.no/naturvenn ellerdukankontakteosspåe-post [email protected] Send SMSmedNATURVENN til2377 Send SMSmed kodeord NATURVENN til2377 Vi senderdeginformasjoniposten Vi senderdeginformasjoniposten Vi
Foto: Bente Lorentzen Nytt fra Naturvernforbundet Demonstrerte mot dumping Aksjonister fra Natur- så vært tilsvarende drift i Repparfjorden tidligere og flere undersøkelser i etterkant vernforbundet, Norske som konkluderer med det samme: Dette Samers Riksforbund og er miljømessig forsvarlig. Vi tar denne Miljøpartiet de Grønne befaringen som et tydelig signal på at det kommer en avklaring som blir god for aksjonerte utenfor råd- oss, sier Nussir-sjef Øystein Rushfeldt til huset i Kvalsund i for- Teknisk Ukeblad. bindelse med et møte om Aksjonistene er imidlertid ikke enige i at utbyggingen er forsvarlig. Nussir-utbyggingen. – Det er snakk om dumping av far- lige miljøgifter i en nasjonal laksefjord, Firmaet Nussir ASA har søkt om tillatelse sier aksjonist Fabrice Caline til Finnmark til å etablere en kobbergruve ved Reppar- Dagblad. Aksjonistene Fabrice Caline, Annie Henriksen fjorden i Finnmark. De ønsker å depone- De mener at kobberdrift med sjøde- og Marion Palmer vil heller ha torsk og laks enn kobberavfall i Repparfjorden. re overskuddsmassen i fjorden, som er en poni fortrenger fisk. Mat er et grunnbe- Foto: Basia Głowacka nasjonal laksefjord med store fiskeressur- hov, mens mineraler ikke er det, skriver ser og naturverdier. Etter at regjeringen aksjonistene. i Repparfjorden, en nasjonal laksefjord. la frem sin mineralstrategi, mener de å ha «Mineralstrategien åpner for at Nus- Norge vil havne på jumboplass når det gode kort på hånden. sir får dumpe 2 millioner tonn giftig, kje- gjelder miljø, langt bak mange land vi li- – Vi er svært optimistiske. Det har og- mikalie- og tungmetallholdig gruveavfall ker å kalle u-land», skriver aksjonistene.
Protestskilt på fjorden
Naturvernforbundet og Folkeaksjonen staver i snøen på fjordisen på Langfjor- hurtigruteturister som hver dag stop- mot giftutslipp i Bøkfjorden har i påsken den slik at de vises godt fra området per der på sin korte sightseeing i kom- brukt 30 liter solbærsaft til å lage Nor- rundt. De tre forbokstavene «SOF» er munen. ges største protestskilt på sjøen. Skiltet 15 meter høye, og farget dyprøde med Gunnar Reinholdtsen fra Natur- har allerede fått mye oppmerksomhet miljøvennlig solbærsaft. På to skilt vernforbundet, Bernt Nilsen fra Folke- fra forbipasserende og på Facebook. ved utkjøringen forklares hensikten på aksjonen og gode medhjelpere tråkket Skiltet er laget som gigantiske bok- norsk og engelsk – det siste myntet på flere timer for å lage skiltet.
Er dette Norges største protest? En 50x75 meter stor «snø-tagging» utført med sko og solbærsaft.
/ 33 W W W. H I T. N O
studer natur og miljo i bo
ÅRSSTUDIUM • NATUR OG MILJØ • NATURFAG (NETTBASERT)
BACHELORSTUDIUM • ØKOLOGI OG NATURRESSURSER • FORURENSING OG MILJØ • NATUR, MILJØ OG FRILUFTSLIV
MASTER- OG DOKTORGRADSSTUDIUM • NATUR-, HELSE- OG MILJØVERN, MASTER • ØKOLOGI, PH.D.
Veien til sterkere opplevelser… WWW.HIT.NO
Natur og miljø 190x256.indd 1 04.04.13 15:31 Nytt fra Naturvernforbundet
Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiske- områdene i Bodo. Det er mer enn fire år Nigerias siden det mest ødeleggende utslippet, og ryddingen har ikke startet engang. ødelagte Foto: Helga Lerkelund matfat
– Tenk hvis det skjer et Fra Bodo til Bodø Raftoprisvinner Nnimmo Bassey, som oljeutslipp i Lofoten, så Forurensningen i Ogoniland stammer kommer fra Nigeria og har arbeidet mye fra mer enn 50 års oljevirksomhet, men med oljeforurensning i Niger-deltaet, sier damene må koke frossen- lekkasjen i 2008 og 2009 var den mest Solvang. fisk, mens mennene sitter alvorlige. Oljeselskapet Shell driver utvin- arbeidsledige på pub og ning i området og eier rørledningen som Hoderystende sprang lekk, men har ennå ikke gjort se- Befolkningen i Bodo og andre byer i Ogo- drikker opp trygda si. Det riøse forsøk på opprydding. Flere steder niland som Solvang besøkte ristet på ho- kan skje, sier fylkesleder lekker rørledningen fortsatt. Befolknin- det over norske planer om oljeutvinning Erling Solvang i Natur- gen er fratatt hele sitt næringsgrunnlag. midt i de rikeste fiskeområdene i Norge. – Shell ble dømt før jul, i nederlandsk – De rister spesielt på hodet over poli- vernforbundet i Nord- rett, til å gjøre noe opprydding, en dom tiske uttalelser om at vi må utvinne denne land. de har anket. Men skal man rydde opp oljen for å skaffe energi til den fattige de- hele dette området vil regningen kommer len av verden. Selv oljeutvinningen i fat- Tekst: Kristian S. Aas på tusenvis av milliarder kroner. Nå må tige land kommer ikke den fattige delen [email protected] de begynne med å tette de lekkasjene som av befolkningen til gode. Hvorfor skal da Han har, sammen med Naturvernfor- gjør at det fortsatt renner olje ut i områ- oljeutvinning i Norge gjøre det? spør Sol- bundets internasjonale avdeling, vært i det, sier Solvang. vang. Niger-deltaet i Nigeria og sett på konse- Han legger ikke skjul på at skrekksce- Han spør også om klimakonsekven- kvensene av det som kanskje er verdens nariet er et lignende utslipp midt i Norges sene. største oljekatastrofe. matfat: fiskeområdene utenfor Lofoten, – I andre land diskuteres det hvilken – Det er skremmende å se hvordan ol- Vesterålen og Senja. Denne delen av Ni- olje som skal ligge igjen i bakken for å jeindustrien har ødelagt levekårene for geria har fått sitt matfat ødelagt, og kjen- hindre klimaendringer, mens i Norge vil folk i Ogoniland. Jordsmonnet er foru- ner konsekvensene bedre enn noen. man åpne de rikeste fiskeområdene for renset i en dybde av fem meter. Ingenting – Derfor vil vi starte et vennskapspro- oljeutvinning. Nær 80 prosent av den fos- kan vokse der, og det er ikke lenger mulig sjekt mellom Lofoten/Vesterålen/Senja sile energien vi kjenner til i dag må bli å drive fiske i de tidligere artsrike brakk- og Ogoniland. De første forsøkene på det- værende i jorda for å nå klimamålene, vannsområdene i Nigerdeltaet, forteller te blir i august, da seks ungdommer fra sier Solvang. Solvang. Nigeria kommer til Lofoten sammen med / 35 Nytt fra Naturvernforbundet Verktøykasse for miljøkamp på nett
Naturvernforbundet åpnet i dag Norges første nettsted for miljøjuss. På www.miljøjuss.no finner du kraftfulle juridiske verktøy du kan bruke i kampen for natur og miljø.
Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]
Miljøjuss.no ble åpnet under et seminar på Miljøhuset G9 i Oslo i dag. – I 1910 fikk Norge sin første natur- vernlov. Den har blitt utviklet og fornyet, Tønsberg. og i 2009 fikk vi naturmangfoldloven. Vi har også fått kjempet frem andre lover Varder mot olje som kan begrense det menneskelige fot- Lørdag 23. februar ble det tent varder over hele landet for et oljefritt Lofoten, avtrykket på kloden. Det er helt avgjøren- Vesterålen og Senja. Her kan du se noen av bålene, som lyste opp over 80 ste- de viktig for oss som slåss for å ta vare på der over hele landet. norsk natur, sa Lars Haltbrekken, leder i Vardebrenningen samlet 100 mennesker på Fløyen i Bergen, 20 i Steigen, Naturvernforbundet. 50 på Andenes, 50 i Bærum, 50 i Stavanger og hele 150 i Tromsø. Statssekretær Ellen Øseth i Miljøvern- departementet fikk æren å foreta selve åpningen av nettstedet. Det ble gjort ved hjelp av noen enkle tastetrykk. – Mange miljøvernere har imponeren- de god miljøkunnskap, men det er behov for en opprusting av den juridiske kunn- skapen. Denne siden kan bidra til et bed- re juridisk pådriv i miljøsakene, sa Øseth.
Ubrukt sprengstoff Professor Beate Sjåfjell fra juridisk fakul- tet i Oslo ønsket nettsiden velkommen. Bergen. Oslo. . Hun mener det finnes store ubrukte mu-
L ærer ungdommen energisparing At Norge ikke er verdensmester på organisasjonen Little Earth i Dusjanbe i re forteller at de planlegger å jobbe mer energisparing i bygg, vet vi fra før. Nå Tadsjikistan, men er dette året utvekslet med praktisk energieffektivisering. har Natur og Ungdom (NU) fått tadsji- til Naturvernforbundet. – Og det er det han kan mest om. Så vi kisk hjelp til å gjennomgå kontorets – Første gang jeg var på NU-kontoret er glad for å lære av ham, sier Nerland. energibruk. kjente jeg hvor kaldt det var, selv om de Timosjenko tror han kan hjelpe NU til hadde tre eller fire panelovner på. Nå skal å spare en god del penger. – Dette er en sjanse for meg til å bruke vi måle energieffektiviteten, finne lekka- – Jeg fikk se strømregningen deres. De min erfaring fra Tadsjikistan, og lære NU sjer, termofotografere bygget og diskutere bruker 3000 kilowattimer på en måned. hvordan de skal spare energi. NU har med NUs energigruppe hva vi skal gjøre, Hjemme i Tadsjikistan bruker jeg 200, lite kompetanse på det, sier Anton Ti- sier Timosjenko. forteller Timosjenko. mosjenko. Han jobber vanligvis i miljø- Embla Helle Nerland i NUs sentralsty- 36 / Nytt fra Naturvernforbundet Verktøykasse for miljøkamp på nett
ligheter til å vinne miljøsaker i miljølov- givningen vi har. – Det ligger sprengstoff av potensial i lovverket, men det tas ikke i bruk. Velg ut noen prinsipielt viktige saker og kjør dem gjennom rettsvesenet. Naturmangfoldlo- ven og andre miljølover brukes ikke etter intensjonen. Vi trenger flere miljøsaker i retten, sa Sjåfjell.
Politikk, ikke juss Statssekretær Ellen Øseth Generalsekretær Maren Esmark i Natur- i Miljøverndepartementet vernforbundet påpekte at det ofte er poli- åpnet Naturvernforbundets tikken og ikke jussen som veier tyngst når nye nettsted om miljøjuss. viktige saker skal avgjøres. Som eksempel Foto: Kristian S. Aas brukte hun Miljøverndepartementets fer- valgkamp. Denne saken viser at det er po- om føre var, bruk av best mulig teknologi ske godkjenning av utbygging i en slåtte- litikken og ikke jussen som bestemmer, og at forurenser skal betale har kommet eng full av verdifullt mangfold på Toten. sa Esmark. inn i norsk lovverk. Nå må vi sørge for at – Denne saken tapte vi fordi det er – Det er en revolusjon at prinsipper de blir brukt, sa hun.
Naturvernforbundets samarbeidspartnere:
Les mer om samarbeid og våre støttespillere på www.naturvernforbundet.no/stottespillere
/ 37 Debatt «Toget taper terreng» Foto: phbcz/YAY Micro
En utbygging til høyhastighetstog, som for eksempel franske TGV (bildet), vil gi færre stoppesteder og mer sentralisering, mener artikkelforfat- teren.
En kommentar til artikkel med litt tung bagasje og/eller besøke folk for 300 km/t. For ikke å snakke om bygging samme tittel i N&M nr. 1/2013. eksempel på Bøler, så er det selv i dag av dobbeltspor... Før jeg går videre: la meg presisere at i med heller kort reisetid på toget, raskere Videre vil slik utbygging nærmest utgangspunktet er jeg tog-fan. Har reist å ta bil. Og om vi er to, også billigere. kreve en ny omgang reduksjon i antall tog siden 1933. Med unntak av Ofotbanen Selve togreisen er mye mer behagelig stoppesteder. Stans koster tid, noe har jeg trafikkert alle jernbanestrekninger enn å kjøre bil. Særlig på vinterføre. Men som igjen vil forsterke sentraliseringen i landet, pluss en del nå nedlagte. Likevel du skal først laste bagasjen/varene inn i av landets bosettingsmønster. Vi kan må jeg bare innse at togets muligheter for bilen, finne parkeringsplass i Hamar (og igjen bruke Hedmarken som eksempel: å erstatte bilen er beskjeden. Rett og slett betale den). Så er det å bære bagasjen til Jernbaneverket/NSB foreslår å legge ned på grunn av Norges særpregede natur, og stasjon og tog. Ved Oslo S er det samme Tangen stasjon. Tangen er det eneste derfor også bosettingsmønster. prosedyre over til T-banen. Og endelig området syd for Moelv som tåler storstilt Det er mange år siden jeg var yrkesak- taxi til adressen på Bøler. utbygging uten å rasere gode matjordare- tiv planlegger, og sitter derfor ikke per i Bor du eksempelvis i Ålesund eller aler. Implisitt i forslaget ligger derfor en dag inne med eksakte data. Men den yngre Tromsø er ikke jernbane et reelt alterna- forutsetning om økt utbyggingspress på garde, som er mer drevne i internettbruk tiv i det hele tatt. Og skal du på hytta eller Hamar, Stange og Brumunddal, som alle enn meg, kan sikkert uten store proble- liknende, så er bil det eneste praktisk ligger omkranset av landets biologisk sett mer finne dem. Jeg skulle anta at Norge mulige framkomstmiddel. Det kan vi mest produktive jord. Vi bør med andre fortsatt er det land i verden som uten sam- tydelig observere her på Hedmarken. Fre- ord være klar over at satsing på jernbane menlikning har flest kilometer jernbane dag og søndag har vi trafikkork. Ironisk også har en kostnadsside i form av tapte per innbygger. Samtidig tar skinnegående nok fordi folk skal «ut i naturen». Hver- naturressurser. transportmidler bare en høgst beskjeden ken dobbeltspor eller høghastighetstog vil Og hvor mye gevinst gir det i form av del av persontrafikken, målt i passasjerki- kunne redusere denne trafikken. redusert biltrafikk? Om vi regner, helt lometer. Det må være slik, for det går ikke Økt hastighet vil derimot kunne ta mer urealistisk, at vi kan oppnå en vekst i tog i rimelig avstand til der folk skal. Toget av trafikken mellom byer med jernbane- jernbanetrafikken på 300 prosent, altså er et suverent transportmiddel mellom stasjoner, og slik sett redusere antall fly- en tredobling, vil det kanskje kunne bysentre. Men der stopper fordelene. reiser. Men økt hastighet krever samtidig halvere flytrafikken. Men noen utslagsgi- Jeg bor på det togtette Østlandet, 10 store inngrep i naturen. Ta utgangspunkt vende endring i biltrafikken vil det ikke kilometer fra Hamar, og pendlet med tog i forsidebildet, nr. 1/2013. Tenk deg spo- gi. Dessverre. til Oslo i 20 år. Men skal jeg ha med meg ret bygd ut til en kurvatur for eksempelvis Røyne Kyllingstad 38 / Debatt Rødrever er ikke skutt til ingen nytte
Et leserinnlegg av Arnt Støme med Foto: G kritikk av forsknings- og forvaltnings- e prosjektet “Fjellrev i Finnmark” kom ir Vi
på trykk i Natur og Miljø nr 1-2013. e Universitetet i Tromsø har det faglige ansvaret for dette prosjektet hvor en representant for Naturvernforbundet sitter i referansegruppa. Vi ønsker derfor å gi noen oppklarende kommentarer til de delene av kritikken som angår tiltak og resultater i prosjektet.
Tiltak nytter Innlegget setter spørsmålstegn ved nytten av det uttaket av rødrev på Varangerhalv- øya som utføres av Statens naturopp- syn (SNO). Det faglige grunnlaget for dette tiltaket har vært hypotesen om at økningen i antallet rødrev i høyfjellet - på grunn av endret klima eller naturres- sursforvaltning - har fortrengt fjellreven. Helt nye analyser av tiltaket på Varan- gerhalvøya, i samarbeid med tilsvarende tiltak utført i Sverige, viser at det nytter. Rødrev i tette bestander kan ha store økosystemeffekter som rovdyr, konkur- rent og sykdomsspreder. Virkningen på fjellreven er sannsynligvis spesielt nega- tive. Rødreven er den største og sterkeste av reveartene og fortrenger fjellreven. Der rødreven fjernes kommer fjellreven tilbake til sine tradisjonelle hiområder, og fjellrevbestanden øker deretter i takt med lemenårene. “Null ynglinger i fjor” kan ikke tolkes dithen at fjellrevbestanden er like dårlig stilt som før tiltaket startet. Det er helt normalt at fjellreven ikke yngler etter et toppår for lemen. Det siste Fjellrev på Varangerhalvøya. lemenåret var i 2011. Da ble 27 fjellrev- valper født på Varangerhalvøya, mer enn en dobling fra det foregående lemenåret i 2007. bestanden var vesentlig mindre. I denne enten den skyldes klimaendringer, sammenhengen kan også normal jakt urbanisering, rovdyrpolitikk eller hjorte- Hva er effektivt tiltak? langs kysten få målbar effekt, sannsynlig- dyrforvaltning. Som forskere er vi leve- Bare en fjerdedel av de i gjennomsnitt vis etter at fjellrevbestanden har fått økt randører av kunnskap, mens det er opp 180 rødrevene som felles årlig på Varan- over ytterligere noen år. til myndighetene å bestemme om denne gerhalvøya skjer gjennom det ekstra- kunnskapen skal brukes i faktisk forvalt- ordinære SNO-uttaket. Allikevel har Fra hypoteser til kunnskap ning. Imidlertid viser våre erfaringer fra dette uttaket en særlig stor effekt fordi I sitt innlegg hevder Støme at vi ikke vet nasjonal og internasjonal miljøforskning rødreven fjernes fra det indre av halvøya mer enn det vi visste før prosjektet startet at behovet for varige forvaltningstiltak - - hvor fjellreven nå har sitt kjerneom- og dermed at rødrever har blitt skutt til ofte av en ganske drastisk karakter - dess- råde. Isotopanalyser viser at rødrevene i ingen nytte. Dette er ikke riktig. Gjennom verre øker i takt med økt press på truede innlandet utgjør et eget bestandssegment prosjektet Fjellrev i Finnmark har kunn- arter og økosystemer verden rundt. som i liten grad blir beskattet gjennom skapsstatus om rødrevens rolle i fjelløko- Siw T. Killengreen, Rolf A. Ims normal jakt. Prosjektet har også en systemet blitt oppgradert fra hypoteser Universitetet i Tromsø målsetning om å få fjellreven tilbake til til empiriske resultater. Invasjonen av Kjell M. Derås kystområdene der den fantes da rødrev- rødrev i fjellet er trolig menneskeskapt, Naturvernforbundet / 39 Debatt O ljevern - en illusjon En god plan - for anlegg av månelandskap! Foto: E Kalkvirksomheten i Verdal ivrer for en
PI avklaring av arealbruken i Tromsda- 2 OH len i et 100-årsperspektiv. /U.S. For å starte avklaringen ble det i fjor C
o offentligjort en lang rekke konsulentrap- as
t G porter. Egentlig er det bare to av disse
ua som setter kalkvirksomheten inn i et r
d lengre tidsperspektiv. Disse to rappor- /F l
ickr.co tene fortjener å bli lest i sammenheng. Den første ble utført av StudConsult AS
m og er en studie om framtidsutsiktene for brentkalkmarkedet. Den andre, som kal- les ”0-alternativet”, tar for seg utsiktene for virksomheten hvis den ikke utvider til nye areal. Forslaget til kommunedelplan inne- En oljekatastrofe i Lofoten vil føre til internasjonal oppmerksomhet lik Deepwater Horizon- ulykken i Mexicogulfen i 2010 (bildet), skriver artikkelforfatterne. bærer et dagbrudd som vil gi over 800 millioner tonn med kalkstein. Legger Det skal lagres oljevernutstyr langs Det er ikke bare klimaet som vil en til det som skal kunne drives fram kysten. forsterke en oljekatastrofe. Nærhet til underjordisk blir det over en milliard Et utstyrselement er en stor ”osteklokke” kysten, sterke havstrømmer og vindret- tonn. Med dagens uttakshastighet vil som skal plasseres over et utblåsningssted. ning vi kunne føre oljesølet mot land i det gå tusen år før denne gruva er tom. Det var en slik innretning man fikk produ- ekspressfart. Mesteparten av kalksteinen fra Troms- sert og plassert over den løpske oljebrøn- Fylkeskommunen i Nordland har dalen selges til industri som produserer nen i Mexicogulfen. Inntil de fikk til dette, bevilget noen millioner til teknologiutvik- brentkalk til papir og sement. var katastrofen et faktum: store områder ling som skal gjøre petroleumsviksomhet StudConsult viste at markedene for var forurenset og tilgriset av olje, med de sikrere i vårt barske klima. Det er vel og brentkalk i papirindustrien og sementin- følgene dette hadde for hele økosystemet: bra, men ulykker kan ikke forhåndsbestil- dustrien går usikre tider i møte. Det skyl- fisk, sjødyr, sjøplanter og fugler. les til å skje i blikkstille og sol. Katastro- des to sentrale markedskrefter: For det Forberedelsene til å takle en tilva- fens størrelse rår man heller ikke over. første rekner en med stadig høyere kost- rende oljeutblåsning i vårt farvann burde Metaforen er ”russisk rulett”: man nader forbundet med CO2-handtering. påminne alle om at oljeboring er forbun- vet at det før eller siden vil smelle, men Brenning av kalkstein slipper ut kolossale det med en betydelig risiko for utblås- lokket av utsiktene til den store premien mengder CO2. Etter hvert som det euro- ning. Vårt klima og kystlandskap vil tar man likevel sjansen på å delta i spil- peiske kvotemarkedet for CO2 strammes forsterke en oljekatastrofe som den som let. Det er ikke bare fisken, sjøfuglene og til vil produksjonen bli dyrere. For det fant sted i Mexicogulfen. det øvrige livet i havet som får svi ved en andre ser det ut til at etterspørselen etter Driften av oljefeltene Nore og Skarv i oljekatastrofe. Lofoten som turistmål vil brentkalk vil reduseres. Papirindustrien Norskehavet, like sør av Lofoten, utgjør være en saga blott. Det blir heller ikke så er presset av stor konkurranse i et mar- en sikkerhetsrisiko for det store økolo- populært å bo i et forurenset område med ked som krympes av digitalisering. Fra giske systemet i havet rundt Lofoten, ”svart hav” og oljeglinsende fjære. Man og med januar 2013 kan en for eksempel Vesterålen og Senja. I dag er det teknisk vil vel også savne måkeskrik. ikke lenger kjøpe ukeavisa Newsweek umulig å utføre opprenskningsaksjoner Det er tragisk at så mange politikere på papir. I tillegg er sementmarkedet i og katastrofehåndtering i havområ- har blitt ”oljeholikere”. De er ”avhengige” Europa også modent. Dette er grunnen det ved Lofoten i vinterhalvåret, viser av å utvinne stadig mer olje og gass, uten til at Heidelberg Cement fremdeles ikke konsekvensutredningen for petroleums- omtanke for natur, miljø og etterslekten. har konkrete planer for sementfabrikk i virksomhet på midtnorsk kontinentalsok- Det er bare pengene som teller. Verdal. kel. Norges omdømme står på spill ved Det er nå betimelig å minne om Som det kommer fram i Trønder-Avisa ytterligere å åpne fiskerike og sårbare grunnlovens § 110 b. Der står det: 15.2 så åpner planforslaget for at dag- områder for petroindustrien. Enhver har Ret til et Milieu som bruddet kan utvides med 1890 dekar i ett På grunn av Lofotens unike plassering sikrer Sundhed og til en Natur hvis jafs. I tillegg kommer 350 dekar til jord- i europeisk kultur- og naturhistorie, vil en Produktionsævne og Mangfold bevares. deponi. Blir dette vedtatt vil arealet bli oljekatastrofe i området føre til interna- Naturens Ressourcer skulle disponeres tatt i bruk, nesten uavhengig av markeds- sjonal oppmerksomhet og fordømmelse ud fra en langsigtig og alsidig Betragt- utviklingen til kalkstein. Kommunen kan på lik linje med Exxon Valdez-ulykken ning, der ivaretager denne Ret ogsaa for vanskelig avvise en reguleringsplan som i Alaska i 1989, Braer-ulykken ved Efterslægten. er i tråd med kommunedelplanen, sjøl Shetland i 1994 og Deepwater Horizon- Dag Neiden og Erling Solvang om det fortsatt skulle være mer enn nok ulykken i Mexicogulfen i 2010. Naturvernforbundet i Nordland stein å hente i det eksisterende bruddet. 40 / Debatt Leders hjørne En god plan - for anlegg av månelandskap!
Hvordan vil det derimot gå hvis kalk- Med rallarhatten på snei bruddet ikke får utvide, slik rapporten ”0-alternativet” utredet? Med dagens uttaksnivå kan drifta trolig fortsette i Midt inne i en lengre samtale om NVE. cirka 70 år. Om uttaket vokser med 5-10 Tverrelva, ei av de få, urørte elvene På kvelden er det åpent møte på prosent i årlig gjennomsnitt til maksimalt i Narvik, ringer telefonen. Det er høgskolen. Det er godt oppmøte og fire millioner tonn i året vil gruva gå tom Bergens Tidende som kan fortelle engasjementet er stort. Spørsmå- etter cirka 25-30 år. at miljøvernministeren har satt lene hagler og diskusjonen går høyt Imidlertid, i lys av markedsanalysen ned foten for planene om å bruke og lavt. Etter møtet får jeg høyti- omtalt ovenfor er sistnevnte prognose Førdefjorden som avfallsplass for delig overrakt en gave fra lokal- overoptimistisk på bedriftens vegne. Alt i gruveselskapet Nordic Mining. laget. Selve symbolet på Narvik. alt vil et realistisk anslag være at brud- «Halv seier», nærmest roper jeg En rallarhatt og et tørkle de gamle det bør ha ei levetid på mellom tre og inn i telefonen. Endelig ser det ut anleggssluskene brukte. Rallaren seks tiår. Verdalskalk AS har uttalt at de til at det kan gå naturens vei i en av står sterkt i Narvik. Uten rallaren, trenger sikkerhet for en driftsperiode på de mange gruvesakene som er på ingen Ofotbane. Uten Ofotbanen, over 20 år for å konkurrere om langsik- beddingen. Kampen mot Nordic ingen by. tige kontrakter. En kan dermed forstå Minings planer i Førdefjorden, i Noen dager etter deltar jeg på at bedriften ser seg om etter framtidige den lille bygda Vevring, har pågått årsmøtet til Naturvernforbundet i utvidelsesmuligheter og eventuelt frem- i noen år. Miljøvernministeren har Sogn og Fjordane i Førde. Her skal mer nye reguleringsplaner. Til dette beordret nye omfattende undersø- den foreløpige stansen i planene om trenger ikke bedriften støtte i en kommu- kelser før det blir aktuelt å behandle å bruke Førdefjorden som avfalls- nedelplan. noen utslippssøknad. Tidligere på plass for gruveindustrien, feires. Verdal kommune trenger heller ikke dagen har næringsminister Trond Over 200 møter fram! Stemnin- en hundreårsplan som åpner for flere Giske lansert regjeringens mine- gen er magisk. Nyplukka blåskjell spørsmål enn den avklarer. Verken ralstrategi. På pressekonferansen kokes på primus og deles ut. Folk transportband, fyllittbrudd eller sement- nærmest ropte han ut at regjeringen er tente og lover fortsatt kamp, helt fabrikk framstår som mer enn luftige ikke vil forby sjødeponi. Aksje- til den dagen vi skal få den ende- visjoner. Det som er igjen av planen er kursen til Nordic Mining gjorde et lige seieren. Fjordfiskerens festbord hovedsakelig arealønskene til en bedrift skikkelig hopp, før den ramlet som avslutter dagen og minner oss på i en usikker bransje. Industrien vil i det en stein da miljøvernministeren en de mange verdifulle ressursene i lengste utsette kostnadene med drift i time etterpå kunngjorde at det ikke fjorden vi sloss for å ta vare på. de dype bruddene som den selv skaper. ble noe sjødeponi i Førdefjorden Reisene rundt om i landet, til Derfor må kommunen sette krav om at med det første. de mange som står på for naturen en betydelig del av dagens steinbrudd må Etter praten med Bergens og Naturvernforbundet gir masse tømmes før mer av vakre Tromsdalen kan Tidende tar vi opp tråden om inspirasjon og kamplyst. Her har anlegges til månelandskap. kraftutbyggingen som truer Tver- jeg gitt dere et kort innblikk i to av Gunnar Gustad relva i Narvik, der jeg er sammen besøkene fra i år. Tusen takk for For styret, Naturvernforbundet i Verdal lederen av lokallaget vårt i byen, jobben dere gjør! Den betyr så mye! Bård Mikalsen. Sammen forbereder
Tromsdalens Siste Vår Flyfoto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa 2007 vi oss på å møte lokalavisa Frem- Mel.: ”Vømmøldalens Siste Vår”, over, ei avis som er like gammel Hans Rotmo, tekst A. Kolstad
Du skull vårrå med mæ dit Over myra som e unik som byen som ble bygget fordi Te Tromsdal'n som ligg i mot Levang Sjå kor vakkert det e svenskene trengte ei havn å skipe Og rolig sett dæ ned Det åpne dagbruddet i Tromsdalen vokser Og hør knusmaskina spelle om kveldan stadig. Det er fullt mulig å ta ut kalken under jorda og frakte den i et lukket, utslippsfritt jernmalmen fra Kiruna, ut fra. (Ref.) system til fabrikken på Ørin. No sjer Tromsdals orkidèa sin siste vår Kalkfabrikken på Ørin slipper i dag ut Gud veit kor leng seligeria patula består like mye CO2 pr år som 100 000 biler. Presset på de få elvene som fortsatt Det e Tromsdalens siste vår I tillegg slippes kreftfremkallende dioksiner og flere kilo kvikksølv rett Alt det her ska dø ut i lufta hvert år. Dette kan renses! renner fritt i Narvik er stort. Bård Så berre sei adjø rådgivning s a lg Kalkselskapet grave i dagbrudd VERDALS POLITIKERE –VIS ANSVAR! b e ma n ni n g Til CO2 det bli s t ø t t e har tegnet og forklart på veien inn. Pluss stein til deponi Store Svarttjønngrotta Foto: Arne Grønlie Behov for PCC e et påskudd Lokallaget tapte nylig kampen om DU kan bidra: Ref. Delta på stiftelsen av Tromsdalens venner. Spørsmål? Ring 92493809 Du skull vårrå med mæ dit Bli med i facebookgruppen til Klubbvikelva. Nå er de igjen fulle Over myra som e unik Tromsdalens venner Tromsdalens venner Og sei at der det går elv ska det gå fesk Støtt vår underskriftskampanje: Der det e leik ska det vær leik http://www.underskrift.no/underskrifter. av pågangsmot. Nå er det Tver- Og der det veks skog ska det veks skog asp?Kampanje=2976 Og liv som står og skjelv ska stå og Gi økonomisk støtte til saken til For bedre kartlegging o g skjelv konto.: 0531.34.61779 relva det står om. Grunneiere, Merkes ”Tromsdalens venner” bærekraftig bruk av
Ref. Bli medlem av Naturvernforbundet i naturverdiene i Verdal: Hovedmedlemskap kr 200,- fiskere, jegere, naturvernere, ja selv betales til konto: 0531.34.61779 Tromsdalen, og en mer Skriv avisinnlegg og brev til kommunen Denne informasjonsbrosjyren er utarbeidet i 2010 av miljøvennlig kalkindustri Ref. Stem på partier som støtter kommunens rådmann går kraftig Tromsdalens venner i Verdal mot utbygginga. Dessverre stemte L ars Haltbrekken Faksimile fra brosjyre for Tromsdalens Venner. både Høyre og Arbeiderpartiet for Leder, i bystyret, men saken ligger nå hos Naturvernforbundet
/ 41 Debatt
Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge L a matfatet dynkes i olje! Tlf: 23 10 96 10, faks: 23 10 96 11 E-post: [email protected] Internett: www.naturvernforbundet.no Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- (Oljefestens siste runddans)
Pensjonister og studenter: 100,- første år, så 175,- Foto: Ø Familiemedlemskap: 300,- første år, så 420,- Student-/pensjonistfamilie: kr 200,- Livsvarig medlemskap: kr 7000,- yv Medlemmer av Naturvernforbundet er automatisk medlem i av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner til. nd
Hagen
Østfold: E-post: ostfold@naturvernforbun- det.no. Leder: Øyvind Enger, Tlf: 951 50 715 , St a
Oslo og Akershus: Tlf: 22 38 35 20, toi
E-post: [email protected] Daglig leder: Gjermund l Andersen Hedmark: E-post: hedmark@naturvernfor- bundet.no. Leder: Hege Sjølie.Tlf: 900 52 002 Oppland: E-post: oppland@naturvernfor- bundet.no. Leder: Bjørn Frøsaker. Tlf: 415 14 285 Buskerud: E-post: buskerud@naturvern- forbundet.no. Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud. Tlf: 32 75 05 04 Vestfold: E-post: vestfold@naturvernfor- bundet.no. Fylkessekretær: Hans I. Nesse. Tlf: 33 31 33 42 Telemark: E-post: telemark@naturvernfor- bundet.no. Leder: Tormod Svartdal. Tlf: 481 47 322. Illustrasjonsbilde av Osebergfeltet. Aust-Agder: E-post: austagder@natur- vernforbundet.no Vest-Agder: E-post: vestagder@natur- vernforbundet.no. Fylkessekretær: Peder O ljeprisene har steget til langt over net til fisk og natur så lenge oljepartiene Johan Pedersen. Tlf: 456 05 646 flomålet, nye felt åpnes i et svimlende ruler festen og bestemmer melodien som Rogaland: Tlf: 51 52 88 11. Daglig leder: Erik Thoring. E-post: rogaland@naturvernfor- tempo og lønnsfesten vil ingen ende ta. skal spilles! bundet.no Stoltenberg og Borten Moe er så høye på Kast fisken og det som er av varige og Hordaland: Tlf: 55 30 06 60, E-post: hor- oljerusen at de rallende og øre suverent sårbare verdier; hva er vel økosystemet i [email protected]. Daglig leder: leder stimen av forvirrete partifeller. De havet og spektalulær natur mot mer olje Nils Tore Skogland har det rett og slett som fisken i vannet! og gass? Og la oljeslam omslutte fisk og Sogn og Fjordane: E-post: sognfjor- [email protected]. Leder: Thorleif Midt i oljefest-bonanzaen prøver muslinger, slik at evnen til reproduk- Jacobsen. Tlf: 995 37 572 fortvilte festbrems-nerder å begrense sjon forsvinner og vi for alltid slipper å Møre og Romsdal: E-post: moreroms- boringen. Deres advarsler om rekordhøye ta disse biologiske hensynene som alltid [email protected]. Leder: Øystein lønninger og ditto boligpriser, todelt står i veien for den norske økonomien! Folden, Tlf: 71 53 33 31, 918 12 542 økonomi og inflasjonsfare kveles fort av Torskerogn er milliarder av egg, og noen Trøndelag: Tlf: 73 51 52 24. Regionssekretær: Hallgeir F. Opdal, e-post lyden av bruset fra nye havområder som av disse eggene må da vel kunne knuses [email protected], tlf. 402 48 084 åpnes. La festen fortsette! for å få til en skikkelig velstandsomelett! Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard. Kjipe partypoopers fra miljøorgani- Økosystem, bærekraft og klima er no´ tull. Tlf. 976 13 429 sasjonene roper ut om klimagassutslipp, La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt Leder Nord-Trøndelag: Rune Logstein. biologisk mangfold og et økosystem i fare. full! Tlf. 938 04 339. Nordland: E-post: nordland@naturvern- Mens Stoltenberg sjarmerer damene ved Slutt å mas om fisken, forbundet.no Leder: Erling Solvang. å snakke veslevoksent om satsing på nye den får du jo i disken. Tlf. 952 54 075 energikilder, samtidig som han slurper Til slutt er allting borte, Troms: E-post: troms@naturvernforbundet. i seg nok et fat med olje. For en appetitt og det kan nok skje fort det! no. Leder: Birgitte Blandhoel, tlf. 957 05 784 den gutten har! Nok er nok. Oljenæringen eser i omfang Finnmark: E-post: finnmark@naturvernfor- bundet.no Leder: Gunnar Reinholdtsen, “Olje foran fisk!” er den nye låten som og dagens politikk tillater at den tar seg Tlf. 474 63 425 skal gjalle mellom fjellene i Lofoten og til rette i sårbare områder og i kritiske koordinator nord-norge: Geir Vesterålen, mens regjeringskoret gauler perioder for fiskeriene. Planene om olje- Jørgensen, e-post [email protected]. med i refrenget og krydrer fremførin- og gassvirksomhet i Lofoten og Vester- Telefon 940 15 235. gen med oljeglatte improvisasjoner og ålen må dumpes på havet umiddelbart. Natur og Ungdom: E-post: [email protected], Tlf: 23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: fantastiske soloinnslag. La oss åpne alle Det er på høy tid at de uerstattelige, evig Silje Lundberg havområder for leteboring. Det er det fornybare fiskestammene og de natur- sikkert tonnevis med hydrokarboner i lige vekst- og fangstområdene får et varig Ta kontakt med organisasjonsavdelingen Arktis som vi kan slurpe i oss til vorspiel vern! dersom listen skal endres. Tlf. 23 10 96 33. før Lofoten skal tas! Det må ikke være tvil I na Roll Spinnangr E-post: [email protected] om at oljeinteressene skal gå foran hensy- Stortingskandidat for Venstre (Sør-Trøndelag) 42 / Debatt Nordområdesatsinga: Smuler fra de rikes bord Foto: ArcticNor Jeg har forstått det slik at regjerin- Det er vel tvilsomt om fisk forblir en res- gens satsing innebærer en mer inten- surs når oljeselskapene tillates å boltre siv utnyttelse av nordområdenes, seg tilnærmet fritt på fiskefeltene. altså Nord-Norges, ressurser: fisk,
elkraft, mineraler og — ikke minst — ”Smuler fra de rikes bord” way
olje og gass. Olje og gass forsvinner ut av landsde- /YAY Micro Dette innebærer inngrep i uberørte land- len, eventuelt etter et kort opphold på skapsområder, forurensning, reduksjon land. Nordkapp kommune er fra seg av av biologisk mangfold og at eierskapet til begeistring over at de får et utskipnings- ressursene, og dermed pengene, forsvin- anlegg der cirka 30 arbeidere skal passe ner ut av landsdelen. på oljeflyten ut av landsdelen. ”Smuler Nord-Norge får mange ulemper, men få fordeler med regjeringens nordområdesats- fra de rikes bord” er et dekkende uttrykk. ing, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsbil- Generasjonsperspektivet Det politiske budskapet er tydelig: Nord- det er fra Mehamn. mangler Norge skal bunnskrapes for energi og Det later til at staten og politikerne vil andre råvarer. utenlandske eiere. Det de industrialiserte legge til rette for at alle ressurser skal og rike landene tilbakefører i form av avdekkes og utnyttes i vår tid. Om det U-landssyndromet u-hjelp, er en brøkdel av hva som hentes blir noe igjen til våre etterkommere er Statens inntekter på ressursutnyttelsen ut. U-hjelpen er også stort sett en fiasko. det svært få som bryr seg noe om. Det havner i fond og i statskassen, der det Den virker passiviserende på landets meste av det som produseres eksporteres gjennom et svært lite hull drypper penger innbyggere og stabiliserende på korrupte som råvare. Trålerflåten som skulle gi til for eksempel utvikling av landsdelens regimer, slik at utenlandske eiere fortsatt foredlingsanlegg på land en stabil råstoff- infrastruktur. Det er tydelige likhetstrekk kan ha kontroll over ressursene. Slik som tilgang saboterer leveringsplikten. Det med den politikken utviklingslandene i kolonitiden. er mer lønnsomt for trålereiere å sende utsettes for: råvarer utvinnes og ekspor- Dag Neiden fisken til foredling i Kina (kortreist mat?). teres. Inntektene ved dette tilfaller Naturvernforbundet i Salten
En rørlegger blant direk- tører betyr ikke at all- muen var representert
Jeg stusset litt på avslutningen av «Kjendiser på medlemslis- ten» , side 31 i Natur & miljø nummer 1-2013: Ved siden av
statsministeren, alle professorene og direktørene finner vi Norsk Oljevernforening For Operatørselskap «rørlægger C. M. Mathiesen». Kom ikke her å si at allmuen www.nofo.no ikke var representert! C. M. Mathiesen var en av de virkelig mektige menn i hoved- staden på den tid. Firmaet han i sin tid startet er i dag delt i tre divisjoner, hvorav ett fortsatt driver i rørleggerbransjen. Eller En anerkjent og effektiv som det heter i dag: «Rørleggertjenester, varme og sanitær». oljevernorganisasjon Jeg tør i historisk sammenheng sitere fra artikkelen «Edvard Munchs barndomshjem» i Fortidsminneforeningens årbok og pådriver innen 2009, som indirekte forteller at på 1860-tallet tilhørte håndt- kompetanse og verkerne samme sosiale sjikt som embedsmenn: teknologiutvikling — På Brandtløkken […] var det forbud mot arbeiderboliger. […] I den nye bydelen bodde handverkere, funksjonærer og embedsmenn og folk i de nye frie yrker som for eksempel arki- tekter (s. 38). Det skjedde rett nok endringer i dette bildet fram til 1914. Men bedriftsgründere av typen C. M. Mathiesen ble definitivt ikke med på ferden nedover den sosiale rangstige. Røyne Kyllingstad / 43 MILJØAGENTENES SIDER Tok med Seg beste
Miljøagent Runa K. Fiske og bestemor Mette Newth vil foreldrene på Tinget gjøre valget i høst til et miljøvalg. Hanne Aglen. Foto: Miljøagentene Ny sjefsagent
Hanne Aglen er ny sjefsagent på Miljøagentenes hoved- kvarter. Hun har tidligere vært lærer i 18 år, og har deretter arbeidet med energi i fem.
– Hos Akershus Energi arbeidet jeg blant annet med formidling til skoleelever. De har et besøkssen- ter der elevene kan lære om vann- kraft, energi og miljø, og cirka 7500 elever var innom hvert år, sier Aglen. Hun håper å utvikle Miljøagen- tenes prosjekter mot skoler. To utgaver av Miljøagentrapporten, organisasjonens blad, skal i år væ- re skolerettet. – Vi vil også videreutvikle Bat- terijakten, som har vært en enorm suksess i år. 9500 elever har del- tatt i jakten, og har samlet inn enorme mengder brukte batterier til gjenvinning. Jeg ønsker at vi skal bruke slike prosjekter tverr- faglig i skolen. Energi og miljø kan gå inn som en del av alle fag, sier Aglen. Hun ser Naturvernforbundet som en naturlig samarbeidspart- ner. – Vi har dere med i bakhodet hele tiden, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Naturvern- forbundet og trekke veksler på den kompetansen dere har. Jeg ser frem til å arbeide med alle de spennende prosjektene i Mil- jøagentene, avslutter sjefsagent Aglen.
44 / MILJØAGENTENES SIDER
Miljøaktiviteten Tok med Seg beste Her vil vi presentere forskjellige miljøaktivite- ter som voksne og barn kan gjøre sammen. Denne gangen: Spisested for flyvende foreldrene på Tinget vesener! Sommerfugl Miljøagent Runa K. Fiske - Selv om vi ikke nødvendigvis er enige i spørsmålet om oljeboring utenfor Lo- restaurant tok med seg en gjeng foten, Vesterålen og Senja, så er vi veldig Årstid: besteforeldre, og dro til enige i at klima er en viktig sak, sa Siri Vår og sommer. Stortinget. De krever at Meling fra Høyre. politikerne må ta klimasa- HVA: Utålmodige unge og gamle Lag en sommerfuglrestaurant! ken mer på alvor. I brevet, som har overskriften «Barnas
Tekst: Kristian S. Aas klimaframtid bestemmes nå!», heter det HVORFOR: [email protected] blant annet: Sommerfugler er vakre og viktige i Sammen med Besteforeldrenes klimaak- «Verdens barn trenger modige og ver- naturen. Barn kan lære seg å kjenne sjon er Miljøagentene bekymret for barns diorienterte politikere som med beslutt- igjen de ulike artene, tegne dem og gi klimaframtid. Derfor har de skrevet et brev somhet tar ledelse i klimakampen – om dem navn. Mange sommerfuglarter er i til politikerne på Stortinget, og dro dit for å nødvendig med virkemidler som kan tilbakegang fordi leveområdene deres overrekke brevet til politikerne. Trine Skei oppfattes som upopulære. Klimaendrin- gradvis blir borte. Grande (V), Siri Meling (H), Eirin Sund gene er allerede i full gang. Miljøagentene SLIK GJØR DU: (AP), Lars Egeland (SV) og Knut Olsen og Besteforeldrenes klimaaksjon ser med Så frø fra planter som sommerfugler (SP) tok imot brevet, og tok seg god tid til å stor bekymring på at det fortsatt ikke kut- liker på bar jord eller i store veran- høre på hva organisasjonene hadde å si. tes tilstrekkelig i klimagassutslippene i dakasser. Vent til faren for nattefrost Norge. Vi vil derfor be deg som politiker er over før du gjør dette. Følg med - Historisk sjanse ta klimaendringene mer på alvor, og å sammen med barna, og pass på at det - Norske politikere har nå en historisk handle framtidsrettet. ikke tørker ut. Sommerfugler liker blant sjanse til å bidra til en bærekraftig frem- Noe av det barn er best til er å være annet prestekrage, lavendel, gullris, tid for generasjonene etter oss. Det første optimister. De gir ikke opp, men ser all- kornblomst, valmue, honningurt, sol- de kan gjøre er å gi et klart og tydelig nei tid nye løsninger istedenfor å fokusere på hatt, bergmynte, kristøye og blåklokke. til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen problemer. Vi kan gjøre noe med klima- og Senja, sa miljøagent Runa K. Fiske. endringene, og vi kan alltid bli flinkere Ellers: – Det at klimaendringene er mennes- til å ta vare på naturen. Men både barn - Det finnes mange gode insektsbø- ker. Hvis man ikke er så opptatt av keskapte og at det er en av våre største og besteforeldre er utålmodige. Det må artsnavn kan man sette sine egne navn utfordringer, er det nå veldig mange inne handles nå. Klodens klima og generasjo- på sommerfuglene man finner. Bruk på stortinget som nå mener, svarte Eirin nene etter oss kan ikke vente.» fantasien! Sund fra Arbeiderpartiet.
VI ER MILJØAGENTENE! Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no
/ 45 Bok: Ola Borten Moe. Portrett av en pløyboy Grunn pløying
Hvis du vil rekapitulere sier boka ingenting om. det som har stått i avisene Klimaleder ble om Ola Borten Moe og oljeforkjemper hans olje- og klimapoli- Ane Hansdatter Kismul er NU-lederen som skjerpet organisasjonens klimare- tikk, kan du lese boka til torikk og -politikk i betydelig grad. Der Elisabeth Skarsbø Moen. man tidligere hadde hatt nasjonale kam- Noe nytt får du ihvertfall panjer over et videre spekter, fokuserte organisasjonen i Kismuls ledertid langt ikke vite. spissere på klimasaken, bremsing av ol- jeutvinning og nei til gasskraft. I 2003, Tekst: Kristian S. Aas som nyvalgt leder for NU, sa Kismul om [email protected] Lofoten at «Dette er vel det området som Det uautoriserte portrettet av olje- og skiller seg ut som det klart mest vernever- energiministeren har blitt en av de mest dige utenfor norskekysten» til NTB. Det omtalte politiske bøker noensinne i Nor- er lov å skifte mening, men det er svært ge, fyrt opp av nachspiel-seansen der Bor- oppsiktsvekkende at en så profilert kli- ten Moe og hans politiske rådgiver Ivar maaktivist går inn for åpning av blokkene Vigdenes fyrte opp tørketrommel og dusj Nordland 6 internt i Senterpartiet, kun fi- i bare nettoen med bokas forfatter til ste- re måneder etter å ha blitt ansatt som Ola de. Dårlig enøk, bra moro, og irrelevant Borten Moes statssekretær. Kismul har sett opp mot norsk miljøpolitikk. Men det mellom CO2-utslipp og klimasvingninger også tidligere vært Borten Moes rådgiver er to andre linjer som boka skraper i, som på Jorden, er ekstremt dårlig belagt», ut- på Stortinget. Hvordan har «pløyboyens» er svært interessante for hvordan norsk talte han til Dagens Næringsliv i septem- politikk påvirket miljøaktivisten? olje-, energi- og klimapolitikk ser ut: ber 2009, to måneder før klimatoppmøtet statsrådens nære forhold til Det Norske i København. Hans oljepolitiske stand- Dvask cocktail Oljeselskap (DNO)-sjef Erik Haugane og punkt oppsummeres i samme intervju: Skarsbø Moen forteller det som tidligere ansettelsen av tidligere Natur og Ungdom «Vi må ta opp oljen nå, for om 100 år er har stått i avisene om saken, og beveger (NU)-leder Ane Hansdatter Kismul. den verdiløs. Da vil andre energiformer, seg kjapt til helt andre ting. Hun refere- som solenergi, ha tatt over.» rer greit, men tilfører ikke noe nytt til det Middag fra oljemann Skarsbø Moen avdekker i sin bok at bildet man måtte ha av Ola Borten Moe, Erik Haugane er miljøaktivisten og Alta- Haugane betalte en middag til 30 000 Senterpartiet eller norsk olje- og klima- aksjonisten som ble oljeselskapsleder og kroner til Ola Borten Moe og hans po- politikk. Hvis Moen virkelig har inter- en av Norges mest uttalte klimaskepti- litiske nettverk og vennekrets ett år før vjuet et 30-talls anonyme interne kilder kere. «Hypotesen om at det er en kobling han ble statsråd. I Borten Moes periode i Senterpartiet, kan ikke disse ha vært som statsråd har svært snakkesalige overfor henne. Da står Hauganes selskap vi igjen med ei bok som sammenfatter det DNO fått tildelt som tidligere har vært kjent om olje- og en rekke nye li- energiministeren, krydret med en spicy senser på norsk nachspiel-scene. sokkel. Borten «Finnes det bedre cocktail enn olje- Moe og Haugane boring til Nordpolen, maktkamp og sør- var også bekjente trøndersk festkultur? Ikke for en politisk fra før, og er det bok i Norge i alle fall», proklamerte for- fortsatt. Men har fatteren på Facebook da bokideen ble Hauganes svært presentert i fjor høst. Nei, svarer vi, så lite vitenskapelig da er det synd at ideen skusles bort med funderte meninger å ikke fortelle noe nytt, annet enn å pre- om olje og klima sentere en kreativ måte å bruke en tørke- påvirket statsrå- trommel på. Denne cocktailen er dvask. dens og Regjerin- Og jeg har smakt den før. gens politikk? Det 46 / Alle batterier materialgjenvinnes ved ledende europeiske anlegg
- vi gjenvinner batterier Nygren Design as
www.batteriretur.no VannbårEn VarmE EcoWee
Vakuum solfanger Hybrid solcellepanel Akkumulatortank Varmesentral
Best i test i 400 l. skandinavia kr. 10.00,- 800 l. kr. 5.500,- kr. 5.000,- kr. 15.000,- kr. 8.000,-
Daikin kompressor Alt i ett - hybrid Ventilasjon 2-3,5 kw Alt i ett mini - hybrid EcoWee 9,2 KW EcoWee EVI 8,5 kw 1,6 kw kr. 12.000,- Luft-vann + sol-jord Luft + vann 6,1 kw kr. 21.000,-
kr. 26.000,- kr. 31.000,- kr. 20.000,- -alle priser er eks. MVA Støtte fra ENOVA: opp til kr. 10.000,- vannbårenvarme-pumpe / opp til kr. 10.000,- solfangere / opp til kr. 4.000,- varmestyring vann
EcoWee Hybrid Eldhus ( ny patent resirkulerer sol vann )
Vakuum solfanger med glass på utsiden - best i test! EVI Luftvarmepumpe til vann ( hybrid sol - jord ) Strømproduksjon sol- cellepanel strøm + glykol - hybrid Vindgenerator teleskop vertikal generator Ved ovn om ønskelig
Til bolig - hytte - byggeplass m.m. Alt utstyr kan integreres i eksisterende bolig
Rune Wee: Tlf. 982 18 150 E-post: [email protected] www.wee.no Geir Leknes: Tlf. 982 18 138 E-post: [email protected]