FOSSEKALLEN for AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: Er Et Meddelelsesblad for Norges� Overingeniør E

OSSEKALLEN MEDDELELSESBLAD FOR NVE

NR. 7 - 1982 - 29. ÅRGANG

SVARTISUTEIVCCINCEN

REDAKTØR: Sverre Skara BLADSTYRE FOSSEKALLEN FOR AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON: er et meddelelsesblad for Norges Overingeniør E. Tøndevold Avdelingsingeniør Ø. Wold vassdrags- og elektrisitetsvesen. FOR STATSTJENESTEMANNSKARTELLET: Utgivelsen forestås av et bladstyre Konsulent T. Johansen Opplag 7 200 Anleggsarbeider Sjur Stakseng Maskinmesterassistent K. A. Bursvik Synspunkter i artikler og innlegg står for FOR STATSTJENESTEMANNSFORBUNDET: forfatterens regning, og representerer Adm.sekreteer A. Christophersen FOR NVE: ikke nødvendigvis etatens eller blad- Førstekonsulent 0. Dyrdahl styrets syn. Fagsjef B. Andersen Driftsbestyrer S. Ranes Redaksjonen avsluttet 6. aug. REDAKTØREN: Tlf. 02 - 46 98 00 - Adresse Middelthunsgt. 29 - Osio 3

INNHOLD

Side Tema: Informasjon NRK og informasjonen om kraftutbygging 3 At informasjon er viktig, er alle enige om. At den må legges mer Tema: Informajon 4 — 11 vekt på, synes det også å være nærmest full enighet om — både i Aksel Skogvang til minne 11 NVE og i el-forsyningen generelt. Likevel har det nok dessverre Samlet plan, St.prp. 130 hatt lett for å bli som med været — alle snakker om det, men og kraftutbyggingen i 80-årene 12 ingen gjør noe med det. . . Nytt NEVF-styre 14 På tema-sidene denne gang ser vi nærmere på hvilke krav et Konsesjonsbehandlingen i moderne samfunn stiller — og bør stille — til informasjon, blant vassdragsregulerings- annet fra sine tjenere i forvaltningen. For NVE's vedkommende saker vurderes av utvalg 15 har behovet for en styrking av informasjonsdelen i etaten vært Fra industri til urskog 16 gjentatt fra autoritative hold nærmest årvisst. Biotopjustering 17 Den Polytekniske Forening: Lovpålagte brosjyrer, pressemeldinger og artikkel-tjeneste, Inspirasjons-spredende Fossekallen, årsmelding, presseklipp-tjeneste, publikums- og jubilant 18 massemedia-kontakt, — ja, alt som heter ekstern og intern Med Elektrisitetstilsynet informasjon: Vi kan bare slutte oss til at oppgavene er presserende høyt og lavt på viktige, men må også anføre at et informasjonskontor med tre «Borgsten Dolpin». . . 20 NVE's personale 23 ansatte samt Fossekallens redaktør allerede i starten har tapt Alta-kontrakt til 350 mill. 23 bestrebelsene på å skulle følge opp — før vi blir fiere. Delikat «bok» fra Natur- En etat med totalt ca. 4 000 ansatte, fordelt på fire direktorater, Natur- og landskaps- bør etter vår mening som minstemål kunne koste på seg en avdelingen, NVE 24 informasjonskonsulent-stilling pr. direktorat. Det er et utgangspunkt som også lar seg sammenligne med andre statsetater. Nevnes kan vel også at det svenske Vattenfall nå har en informa- sjonsstab på 15 — og snart får tre til! Vi har våre forventninger om at etatens informasjonstjeneste vil Forsidebildet: bli vesentlig styrket i forbindelse med omorganiseringen av NVE. Kan konsesjonsbehandlingen gjøres Men inntil videre kan kanskje en midlertidig disponering av to enklere — effektiviseres? Det skal ubesatte stillinger være en god start? et utvalg nå forsøke å avgjøre. Bil- det skulle vise at det iallfall er nok papir som følger med ved behand- )1441* lingen av bl.a. konsesjonssøknaden ikMeA" for Breheimen. Innholdet — som overingeniør Alf Adeler ved konse- .sjonskontoret i Vassdragsdirektora- tet her ser nærmere på — vil utvalget nå se nærmere på. (Foto: Storch) og informasjor kraftutbygging Av redaktør Tor Inge Akselsen, Elforsyningens Informasjonstjeneste (ELI) og informasjonssjef Øystein Skarheim, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE)

Med NRK — Fjernsynets tidligere ge). Videre ble det hevdet det videre lagt vekt på den dekning av aktuelle kraftutbyg- at avløpstunnelen fra Skå- betydning turismen har for gingssaker i minne, satte vi oss godt re kraftverk vil gå under Stryn. Den vakre naturen til rette i stolene onsdag 18. august dyrket jord og dermed vir- er det store trekkplaster. I for å se fjernsynsprogrammet «Kraftprosjekt Breheimen». Vi hå- ke drenerende. Sist, men fiernsynet beskrev man pet at vi kanskje nå kunne få se et ikke minst, ble det hevdet framtidsutsiktene slik: eksempel på nyansert informasjon at mye dyrket jord ville bli «Dersom Breheimen ble om et kraftutbyggingsprosjekt også beslaglagt ved dumping av bygd ut, vil store steintip- i dette mediet. steintipper og ved plasse- per og kraftliner bli det Vi ble imidlertid skuffet. I løpet ring av maskinhaller, an- nye blikkfanget. Det av 10 minutter klarte man å servere leggsveier og «brakke- seier seg sjølv at en rekke usannheter og unøyaktig- byar». Stryn ikkje lenger blir like heter som ble stående uimotsagt. La oss ta dette punktvis: attraktiv for turister med Det ble ikke gjort noe forsøk på å Det vil ikke bli snakk om tørrleg- dei følgjende det vil få for antyde at det både er gjort — og ging av Hjelledøla, slik det ble hev- turistnæringa». kan gjøres mye for å redusere det i fjernsynet. Statskraftverkene Påstanden om steintippene har vi skadevirkningene av kraftutbyg- har selv gått inn for minstevannfø- kommentert ovenfor. Når det gjel- gingsprosjekter. ring her. Dessuten foreligger det der kraftledningene er det ennå ik- Årsaken til at vi denne gangen krav fra Stryn kommune om mins- ke avgjort hvor disse skal gå. finner å måtte reagere offentlig, er tevannføring i en rekke andre elver. — Programmet «Kraftpros- at det tidligere er rettet en rekke Disse kravene er ennå ikke behand- jekt Breheimen» avsluttet henvendelser direkte til NRK i lig- let av konsesjonsmyndighetene. slik: nende tilfelle, uten at vi kan se at Dessuten kan det bli snakk om å det har ført til noen resultater. «Det kan altså sjå ut til at bekoste vanningsanlegg, dersom det i røynda er avgjort at La oss kort begrunne hvorfor vi forholdene tilsier det. reagerer så kraftig mot filmens Breheimen må byggjast ut Avløpstunnelen fra Skåre kraft- før Stortinget har fått høve framstilling: verk vil ikke gå under dyrket til å handsame konsesjons- Innledningsvis var det en jord, slik det ble hevdet i fiern- synsprogrammet. Maskinhaller, an- søknaden». rask omtale av utbyg- Utsagnet sier ganske mye om hvor leggsveier og «brakkebyar» vil i gingsplanene. Det ble dårlig underrettet programskaperne svært liten, vi vil si uvesentlig grad er om behandlingen av slike saker i nevnt at Breheimen-pro- berøre dyrket jord. Dyrket jord vil vårt politiske system. Det sier også sjektet vil gi omlag 3 000 bare bli beslaglagt der eksisterende noe om hvor lite som er gjort for å GWh (millioner kilowatti- veier må utbedres for å kunne ta skaffe fram fakta om denne saken. mer) og at vannet skal nyt- anleggstrafikk. Selvsagt må saken avgjøres av Stor- tes i tre kraftverk. Dette er La oss også si litt om dette med tinget. ikke uten videre riktig. Det «dumping» av steintipper på dyrket Vi går ut fra at NRK-ledelsen må jord. Slikt vil aldri bli gjort uten er utarbeidet 4 forskjellige ha vurdert dette programmet før videre. Tvert i mot er det aktuelt å alternativ til utbygging av det ble sendt. Vårt spørsmål til plassere stein fra tunnelene bl.a. i Breheimen. De vil gi for- kringkastingssjefen blir derfor: områder med «vannsyk» jord. I alle skjellig kraftproduksjon, Synes man «Kraftprosjekt Bre- fall vil matjorda bli tatt av før og antall kraftverk er ulikt heimen» er et eksempel på god og steinmassene legges ut, slik at den nyansert informasjon? fra alternativ til alternativ. kan legges oppå og nyttes i framti- Svaret kan umulig bli annet enn Om Hjelledalen i Stryn ble den. Vi har en rekke eksempler på «nei», og vi finner det derfor natur- det hevdet: «Planane som at jord som har vært lite egnet for lig å følge opp med dette spørsmål, ligg føre nå, vil føre til dyrking er blitt forbedret på den som vi tror mange innen norsk store vanskar for (dette) måten. Dessuten vil den endelige kraftforsyning har hatt lyst til å landbruket». Dette ble ut- plassering av stein fra tunnelene, stille: dypet ved påstander om som vanlig i slike saker, bli avgjort i samråd med de kommunale myn- Hva vil NRK gjøre for å rette redusert vannføring og opp det inntrykk man her har skapt digheter i Stryn. tørrlagte elver (med senket av Breheimen-prosjektet spesielt og grunnvannstand som føl- — I fjernsynsprogrammet ble av norsk kraftutbygging generelt?

FOSSEKALLEN NR. 7-82 3 Informasjon redskap for god samfunnskontakt Av Tor Inge Akselsen, redaktør i Elforsyningens Informasjonstjeneste

Alle snakker om det. Ingen gjør noe med det. Været? Neida. Nå dreier det seg om informasjon. Det er viktig for elforsyningen, det også.

Litt hardt å si at ingen gjør noe med det. Men vi er i alle fall sent ute i vår bransje. Det har blant annet sammenheng med at vi har omkring 60 — 70 års erfaring med vannkraftutbygging her i landet, Tor Inge Akselsen uten at vi har hatt de store problemer. Tvert imot har vel det meste vært vellykket, sett i et historisk mange nå foretrekker å kalle det, perspektiv. Nye prosjekter ble øn- er blitt like viktig som bl.a. økono- sket velkommen med flagging og mifunksjon og personalpolitikk. jubelrop i vasskraftkommunene. For å si det kort: Vi kan ikke Helt til for omlag ti år siden. Da fungere uten et brukbart forhold til begynte problemene å komme — vår omverden. Et godt omdømme med Mardøla, Aurland, Masi og og en positiv profil er like viktig Orkla/Grana som sentrale stikk- som god økonomistyring. ord. Man har selvsagt lagt hodene i Ikke kroner og øre bløt for å finne ut av dette. Av og Det burde derfor være unødvendig til kan vi få inntrykk av at det er å si mer om nødvendigheten av informasjon som er nøkkelen til sterkere satsing på informasjon. det hele. Det er vel litt for optimis- Jeg gjør det likevel, fordi det er tisk å tro det, kanskje. Informasjon nødvendig med andre ffinærmings- har det vært arbeidet med tidligere måter her enn å regne i kroner og også. Men jeg tror bedre og mer øre. aktiv informasjon kan være det Det er samfunnsutviklingen som viktigste redskap for å skape eller har gjort det nødvendig å prioritere opprettholde et godt forhold til informasjon og samfunnskontakt omverdenen — til abonnenter, be- høyere enn tidligere. Vi lever nå i rørte interesser i utbyggingsom- et svært åpent og kritisk samfunn. råder, politikere osv. Dette er da Folk flest vet mer, er mer kritisk også hovedårsaken til at «infor- innstilte til etablerte verdier og in- masjon og samfunnskontakt», som stitusjoner, kan følge bedre med i

4 FOSSEKALLEN NR. 7-82 aktuelle saker, er mer vant til å mange sitter fortsatt på gjerdet. To- nen, velgerne. Her foregår svært uttrykke seg osv. Vi kan si at folk talt ligger vi etter dem det er natur- mye av kommunikasjonen gjen- fiest i en helt annen grad enn tidli- lig å sammenligne oss med. Direk- nom massemedia. Satt på spissen: gere forlanger å få være med på å tøren i den sveitsiske elverksfore- De saker og de synspunkter som forme sin egen livssituasjon. Stikk- ning holdt på NEVF's årsmøte i kommer til uttrykk her, er de som ord her er bygdelag, velforeninger juni et foredrag om informasjons- blir prioritert av politikerne. Dette og bydelsutvalg. Vi husker slagor- virksomheten i sveitsisk elforsy- har med opinionsdanning å gjøre. dene fra 70-årene: «Demokrati i ning. Jeg tror alle som hørte på, Har vi ikke gang på gang registrert hverdagen» og «nærdemokrati». ble imponert over hvor villig de er at stortingsrepresentanter benytter Vi lever imidlertid også i et mer til å satse også økonomisk. For å ta spørretimen til å skaffe seg komplisert samfunn. Endringene en annen sammenligning: Det egen-PR ved å ta opp saker som skjer raskt. Det blir vanskeligere å svenske Vattenfall har 15 medar- har fått mye oppmerksomhet i me- ha overblikk, se sammenhenger og beidere i informasjonsavdelingen. dia? forstå. Tiltakene blir så mange at Nå ansetter de tre nye — 15 er alt Etter mitt skjønn blir det for oss det blir vanskelig å nå fram med for få! i elforsyningen et spørsmål om vi informasjon uten at dette er et ledd Vi skal likevel ikke se oss blinde vil delta i hele spillet eller om vi vil i prosessen helt fra begynnelsen. på slike sammenligninger. Det kan gå av banen ved halvspilt kamp, Ut fra dette kan vi mest praktisk ikke være noe mål å komme opp i som det heter. Med andre ord: begrunne den økte satsingen på slike størrelser uten videre. Jeg tror Ledere i kraftselskaper og elverk informasjon med at vi ikke har noe imidlertid dette er en utvikling som må kaste seg inn i debatten både valg. Vi blir avkrevd informasjon vil komme også hos oss, men da om lokale og sentrale saker! La enten vi vil det eller ikke. Da kan gradvis som en følge av en naturlig ikke andre fortelle folk hva norsk vi like godt gå aktivt til verks slik utvidelse av virksomheten. elforsyning mener og gjør i aktuel- at det kan skje på våre egne pre- Vi må starte med å prøve å få le saker! misser. Dessuten: Mangel på infor- —mer ut av de ressurser vi råder masjon skaper grobunn for rykte- over i dag. Det er ingen tvil om at flommer. vi kan utrette mye bare på den måten. Lokalt Sterkere satsing på informasjon og Mediadebatten samfunnskontakt må imidlertid ik- Bare for å ta et eksempel: Allmenn ke skje bare sentralt gjennom NVE informasjon gjennom massemedia, og Elforsyningens Informasjonstje- «opinionsinformasjon». For elfor- neste (ELI). Jeg tror det hos oss blir syningen er dette en sektor som lagt alt for liten vekt på å utnytte må prioriteres. Massemedia har de fordelene vi kan dra av elforsy- fått en stadig viktigere posisjon i ningens desentraliserte struktur. den politiske debatt. Stadig mer av Generelt blir nærkontakten viet for debatten om enkeltsaker gjenspei- liten oppmerksomhet. For motta- les i avisspaltene. Ofte er det pres- keren av informasjon er det lettere sen og NRK som først kan fortelle å identifisere seg med budskapet oss hvilke standpunkter de enkelte dersom det lokale elektrisitetsverk partier eller politikere har tatt i eller anleggsledelsen er avsender konkrete saker. enn om det kommer fra Oslo. Fortsatt er det nok mange i vår I ELI har vi forsøkt å utnytte bransje som rynker på nesen og vil dette. Sammen med Norske Elek- være for. nøytrale til å drive poli- trisitetsverkers Forening har vi tisk informasjon og debatt. Men vi oppfordret de lokale kraftprodu- er jo alle med i form av den infor- senter og -distributører til å satse masjon som drives overfor NVE, mer på egen informasjonsvirksom- Olje- og energidepartementet og het. Vi har utarbeidet konkrete Stortinget. Hvorfor ikke forenkle forslag til hvordan dette kan gjø- denne informasjonen og la også res, og det meste av vårt informa- allmennheten få del i den? Gjør sjonsmateriale er tenkt brukt gjen- ikke vi det, gjør media det dersom nom elverkene. Ved siden av dette det dreier seg om større og viktige- vet vi at NVE-Statskraftverkene re saker. Og da blir ofte viktige har satset mer på informasjon på momenter uteglemt i framstil- anleggsstedene, fiere kraftselskaper lingen. har ansatt egne informasjonsmed- Vi må ta hensyn til det nære arbeidere osv. forhold som eksisterer mellom po- Så vi er i gang. Men alt for litikerne og allmennheten, opinio-

FOSSEKM,LEN NR. 7-82 5 NVE bør satse mer på informasjon Økning av informasjonsstaben påkrevet Av informasjonssjef Øystein Skarheim, NVE

«Den offentlige debatt om energi- spørsmål er både omfattende og in- tens. Dessverre forekommer mange ukorrekte fremstillinger slik at almenheten ofte får et feilaktig inntrykk av muligheter og be- grensninger og av de organer som er satt til å stelle med landets elek- trisitetsforsyning. Hovedstyret mener at elektrisitetsforsyningens ev- ne til å formidle faglig informasjon til publikum og folkevalgte organer bør bedres. Det er behov for utvidet samarbeid med andre instanser så som massemedia, arbeids- og næringsliv, miljøvernor- ganisasjoner o.l. Spesielt bør skole- og undervisningsinstitusjoner tilgo- Øystein Skarheim deses med informasjonsmateriale». Ovenstående uttalelse ble avgitt til Energimeldingen (St.meld. nr. fattet på et solid grunnlag der aIle 54 (1979 — 80)) av NVEs hoved- hensyn er blitt avveid. styre 1. november 1979 — nesten Å holde lokalsamfunnet nøyaktig 4 år etter at langtidspla- orientert om planlegging, bygge- nen for «Informasjonsarbeidets or- oppgaver som er under utførelse i ganisering og gjennomføring i distriktet og senere om kraftver- NVE» ble lagt fram. kene som er i drift. I langtidsplanen ble målene for Å informere om fortolk- etatens eksterne informasjons- og ninger og generelle avgjørelser, ret- kommunikasjonsvirksomhet sam- tigheter og plikter i henhold til de menfattet slik: lover og forskrifter etaten forval- ter.» « — Å formidle kunnskap om og Denne målsettingen fikk tilslut- innsikt i alle de forvaltnings- og ning fra etatens toppledelse. Men forretningsmessige oppgaver etaten planen inneholdt en viktig forut- er pålagt og grunnene for at disse setning: «Den meget snaue be- oppgavene utføres, på en så saklig manning ved informasjonskonto- og nøytral måte at det vinner tiltro. ret må også søkes øket om etaten — Å forklare på forståelig vis noenlunde skal kunne leve opp til NVE's forslag og innstillinger slik de mål for informasjon som er at disse kan tjene som underlag for skissert i denne rapport». Dette er en offentlig debatt som fram- ikke blitt fulgt opp. bringer synspunkter NVE kan ta inn i den videre saksbehandling. I langtidsplanen heter det at «all- NVE bidrar på denne måte til at de menheten kan antagelig best infor- endelige politiske beslutninger blir meres gjennom presse, radio og

6 FOSSEKALLEN NR. 7-S2 TV, ved besøk ved anlegg og kraft- Informasjon på anlegg og interessert i heftet. Noe nytt opplag verk, gjennom brosjyrer og ved kraftverk er det ikke blitt på grunn av penge- film». Våre anlegg og kraftverk er pekt mangel. Nå ser det imidlertid ut til på som viktige informasjonskana- at det skal bli en løsning. NVE og pressen ler. Vi har i dag fast omvisning i Vi skulle også gjerne ha laget Hvordan fungerer så NVE's infor- sommersesongen ved en rekke av brosjyrer om de deler av NVE's masjonstjeneste i dag — vel 61/2 år våre besøkskraftverk. På Mår har virksomhet som ikke direkte kom- etter at langtidsplanen ble lagt vi et lysbildeprogram og en plakat- mer inn under kraftutbyggingen. fram? Hva med f.eks. pressen? utstilling som sammen gir et bilde Men det vil da kreves flere medar- For å gi redaksjonelle medarbei- av oppgaver og problemer innen beidere og bevilgning til å dekke dere i aviser og i NRK bedre kraftforsyningen og forteller om produksjonsutgiftene. grunnlag og bakgrunn for å drive det kraftverket de besøker. Deret- Olje- og energidepartementet journalistikk om energispørsmål, ter blir de besøkende vist rundt og har bestemt at det heretter skal holder NVE i samarbeid med El- de får en brosjyre om kraftverket. I lages 3 brosjyrer i forbindelse med forsyningens Informasjonstjeneste 1981 var det i alt ca. 7 500 besø- kraftutbygging. (ELI) to årlige kurs ( — i år blir det kende. På Tokke har vi foreløpig Den første skal komme i plan- bare ett). Det er hittil avviklet 13 bare en plakatutstilling i tillegg til leggingsfasen, med den hensikt å slike, og dessuten holdt en redak- omvisning. Der hadde vi ifjor et få i stand en dialog og skape et tørkonferanse. I alt har det vært besøkstall på ca. 5 000. tillitsforhold mellom den som ca. 280 deltakere, pressefolk fra Eidflordanleggene ble ifjor be- alle kanter av landet — og de fleste søkt av over 11 000 mennesker. Forts. side 10 har vært aktivt med i spørrerunder Nå er et informasjonsbygg med ca. og diskusjoner for å få utdypet 65 sitteplasser under bygging. Der temaene som de ulike foredrags- vil vi få en utstilling, samt mulig- holdere har behandlet. heter for å gi en orientering, vise lysbilder og film. Bygget skal tas i Når etatens ledelse har viktige bruk neste sesong. nyheter, holdes det pressekonfe- Vi burde ha lignende informa- ranser. Det sendes ellers ut presse- sjonstilbud også andre steder — i meldinger om vedtak i hovedstyret første omgang kanskje på Aura og og om andre saker som vi mener Rana kraftverker. Senere kommer har nyhetens interesse. Det svares Kobbelv og Alta. Men dette er ikke på en rekke innlegg i aviser og noe som gjør seg sjøl. tidsskrifter. Det formidles kontakt På de store anleggene — Eid- mellom pressefolk og personer in- fjord og Ulla-Førre — har anleggs- nen etaten som ønskes intervjuet. lederne gjort en fenomenalt god Men nettopp på dette området innsats. De har informert lokale kunne det gjøres adskillig mer. Vi myndigheter ved møter og befa- burde sende ut flere informerende ringer, de har vært åpne og med- artikler om aktuelle temaer. Gene- delsomme overfor presse og kring- raldirektør Larsen skrev nylig en kasting — og det har hele tiden artikkel om tilfeldig kraft og fast- vært et godt forhold mellom anleg- kraft som ble sendt til pressen, i det get og lokalbefolkningen. I Eid- siste er også sendt ut en presse- fjord har anleggsledelsen måttet melding om hva kraftverkskom- klare alt selv. I Ulla-Førre har det munene får av innteker av skatter etter hvert tvunget seg fram en og avgifter fra verkene — og begge ordning. En av de ansatte har en artiklene ble flittig brukt. Det skul- tid vært benyttet som informa- le tilsi at mer kan og bør gjøres på sjonssekretær, og nå er det oppret- dette feltet, det vil være nyttig sat- tet en slik stilling. Et stort fram- sing. skritt. Vi burde også svare på langt flere innlegg i aviser og tidsskrifter Et nytt brosjyreopplegg med uriktige opplysninger om sa- Det lages år om annet en rekke ker innenfor NVE's arbeidsområ- brosjyrer i etaten, og en del av de. Men uten fler medarbeidere lar disse er det informasjonskontorets det seg vanskelig gjøre. oppgave å produsere. «Vannkraft i Generelt kan en si at vi som Norge» er en av de største sukses- informatører burde ha tid til mer ser hittil. Et opplag på 40 000 ek- direkte kontakt med medarbeidere semplarer ble revet bort på kort i presse og kringkasting. tid. Det var særlig skolene som var

FOSSEKALLEN NR. 7-82 7

Vilje til informasjon et utidig krav? Av informasjonsmedarbeider Anne-Hjort-Larsen, Troms kraftforsyning

Det er forsommerkveld. Fra Bislet nentene. Det lå et udekket behov overfører fjernsynet et internasjonalt for informasjon hos alle. friidrettsstevne. Det settes verdensre- De ansatte og representantskapet korder. Klokka nærmer seg elleve, og sikres nå et minimum av innsyn siste finalen går. Det er dramatisk gjennom en stensil. Den utkommer spennende. uregelmessig, 10 ganger årlig, med Så. Skjermen er svart! nytt fra styret, samarbeidsutvalg, Anne Hjort - Larsen Et illsint utrop. Utkobling nå. Det administrasjon og bedriften. var unødvendig. De kunne ventet et Noe av arbeidet disse to årene minutt til. De har jo hele natten å ta har vært å sette fingeren på Erfaringen tilsier at det er en av. manglende intern kommunika- fordel, om ikke en forutsetning, å Skuffelsen over ikke å få med sjon, finne fram til rimelige ar- være journalist i jobben. Mediafol- innspurten, går over i sinne. Jeg beidsformer, slik at synspunkter ket kjenner deg, og sjøl vet en sier opp! En bedrift som behandler kunne bli tatt hensyn til og en- hvordan avisene og radioen job- kundene sine slik, vil jeg ikke ha dringer gjennomført. ber. noe med. Trusselen blir sagt, selv Det har vært lagt vekt på å gi de Abonnentene får kjennskap til om man vet at det er nytteløst. ansatte ved hovedkontor og sone- TKs virksomhet gjennom avisene. Følelsen av avmakt tar overhånd. kontor en så lik behandling som Det er ofte man er godt stoff, og så Episoden ovenfor utspilte seg i mulig. Det går også på de forskjel- brukes annonser ved strømstans min familie, og selv jeg, som godt lige grupperingene i selskapet, eller tarifføkninger. I noen grad visste om utkoblingen, opplevde ingeniører såvel som montører, har vi et tilbud om brosjyrer, bl.a. episoden som en unødig provoka- maskinister såvel som kontorper- deltok TK i ENØK-kampanjen for- sjon. Den kunne vært unngått med sonale. rige vinter. litt omtanke. Nå ble den opplevd Representantskapet hevder at Utadvendt virksomhet er ve- som maktmisbruk fra en offentlig det har nytte av den løpende, sentlig og skoleverket er et målom- etat. skriftlige informasjonen det får, råde, men skal man nå fram til Hadde man kunnet velge elverk inkludert reportasjene i bedrifts- lærere og elever med faglig veiled- når man skulle kjøpe strøm, ville avisen (4 — 5 nr. i året). Det ar- ning og yrkesveiledning, kreves en slik episode ført til at mange rangeres dessuten egne informa- både personell og materiell. hadde skiftet leverandør. Nå går sjonsmøter for representantskapet Her ser jeg bl.a. behov for et ikke det, ettersom elverk har mo- når det kommer sammen. styrket Elforsyningens Informa- nopol. Nettopp derfor blir det vik- En av oppgavene er å få fram sjonstjeneste. En hensikt er at ELI tig at elverket viser rimelig omtan- noe av bredden av virksomheten. fortsetter å fungere til beste for oss ke overfor abonnentene — slik Ovenfor kolleger i media er det informasjonsmedarbeidere. Videre man ville overfor en god nabo. derfor forsøkt formidlet en del at ELI kan samordne tiltak f.eks. En informasjonsmedarbeider kunnskap, som jeg sjøl heller ikke produksjon av sentralt informa- skal lytte til bedriften, men også til hadde da jeg begynte i jobben. Det sjonsmateriell som mangler. samfunnet utenfor og være publi- er gjennomført befaringer for jour- All energiproduksjon har ulem- kums talerør innad i bedriften. nalister for å gi innsyn i konkrete per og energidebatten blir ikke For å unngå lignende episoder, kraftverksprosjekt, samtidig som mindre i årene fremover. Jo mere f.eks. under fotball-VM, gikk ad- det er gitt grunnleggende informa- folk vet, jo bedre blir debattnivået. ministrasjonen ut med en påmin- sjon om norsk og nord-norsk ener- Avgjørelser må tas på mange plan, nelse om at slike unngår vi så langt giforsyning. Her er det bl.a. nytte og da er det nyttig å vite noe om det er mulig. av det arbeidet NVEs informa- alternativene. Da jeg begynte i bedriften hadde sjonsavdeling har gjort. Dette pålegger ansatte i elverk jeg en ganske klar formening om Det er rimelig god kontakt med og kraftforsyning en vilje til å gi hva jeg skulle gjøre. Raskt definer- media ved aktuelle saker, og det er informasjon. Enkelte synes dette er te jeg hovedgruppene jeg skulle alminnelig god bruk av pressestoff et utidig krav, som vil forstyrre i jobbe i forhold til: de ansatte, me- når det er saker som har interesse det daglige, viktige arbeidet, men dia, eierne /politikerne og abon- for leserne. da kan man heller ikke tillate seg å

8 FOSSEKALLEN NR. 7-S2 I nformasjon er nødvendig service Av Gunnar Hatland, informasjonsleder i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap GWh og TWh er dagliglivets Fire ganger i året sender elverkene tale for oss. Vi bruker uttryk- regning til forbrukerne. Skal vi da kene med den største selvfølge- gå ut fra at den vanlige forbruker lighet. virkelig forstår at det skal betales Men mannen i gata blir matt moms også av elavgiften til Staten? i blikket når han leser eller Forstår vi det selv? Det er ikke høflig å snakke over Gunnar Hatland hører om GWh. Og han får hodene på folk, og etterpå beklage følge av et stort antall journa- seg over at vi ikke får forståelse for lister, lærere og politikere. våre problemer. Det er heller ikke selskapene er offentlige bedrifter De vet rett og slett ikke hva høflig å invitere til pressekonferan- som er underlagt offentlighetslo- faguttrykkene innebærer. Og vi se, snakke teknikk og fagspråk, ven, er utsatt i den offentlige de- har ingen rett til å forvente at ikke oppdage at det går over hode- batt, er avhengig av å bevege seg folk skal vite det. Er det da ne på den alminnelig opplyste inn på annen manns eiendom og fornuftig av oss å fortsette med journalist og leser, og attpå til for- er den enkelte forbrukers tjener å snakke om GWh og TWh vente et godt resultat på trykk i når det gjelder å skaffe både lys og som en selvfølge? avisen. varme både før og etter 1990. • : . • «Gullalderen» i kraftutbyggingen . • avskrive folkemeningen, hvis be- er forbi. Nå får ikke Statskraftver- Informasjonsarbeidet innen el- folkningen ikke har hatt tilgang til kene og kraftselskapene noen ut- forsyningen er helt i startfasen. Vi allsidig informasjon i en omstridt byggingstillatelse gratis. I forbin- har NVEs informasjonsavdeling, sak. delse med en rekke store konse- vi har ELI, og vi har noen få kraft- Som offentlig monopolbedrift sjonssaker har motstanderne hatt selskaper som har egne informa- har man makt, som kan misbru- ganske fritt spillerom på media- sjonsmedarbeidere. I tillegg er det kes. Det finnes flertallige eksemp- markedet, laget informasjonskomi- en del kraftselskap som har folk ler på at det er bygget kraftverk og teer, ansatt informasjonsleder, og som tar informasjonen med ven- kraftlinjer uten at det er utvist be- brukt store og enkle ord som folk stre hånd. hørig aktelse for dem som skulle fatter. Men vi har også fire millioner sitte igjen med ulempene og brust- Kraftutbyggerne møter mot- elforbrukere her i landet, tusenvis ne forhåpninger. Det er mitt inn- stand. Det er blitt trangere i sam- av politikere, hundretalls aviser, trykk at bransjen mye kan takke funnet. Flere slåss om naturressur- radio og fjernsyn, som alle er seg sjøl for mange av de harde sene, og flere slåss om godtfolks målgrupper for den informasjonen angrepene den har pådradd seg. Og oppmerksomhet. Vi må etter hvert vi ska1 ut med. Informasjonsopp- de siste 10 — 12 årene har man innse at forskjellige interessegrup- gavene kan virke avskrekkende og erfart publikums åpenlyse vrede per er blitt flinke til å fortelle hva uovervinnelige, fordi de er mange for mange års synder. kraftselskapene skal gjøre, og at de og spriker i mange retninger — fra Nå kan man ikke informere seg får gjennomslagskraft i aviser og energisparing til utbygging i Jotun- bort fra virkelig uenighet. Infor- kringkasting. Informasjon fra heimen. masjon kan gjøre at man slipper å kraftutbyggernes side er følgelig ik- Hvor skal vi så begynne for å diskutere misforståelser og den kan ke en frivillig sak, men en nødven- kunne løse i alle fall litt av oppga- fjerne unødige motsetninger. Noe dighet. Vi må altså arbeide mer for vene? av hensikten med summen av in- å få forståelse for våre arbeidsopp- Helt nede. formasjon, er at den skal gi innsyn, gaver og problemer. Og her har vi Helt nede på bunn! slik at den som vil vite, sjøl kan mye å ta igjen, dersom vi ikke skal vurdere, ta stilling, gjøre seg opp basere oss på å bli ensidig utskjelt en mening, og dermed gjøre folk i at aktive interessegrupper. " stand til å ta avgjørelser på et best Informasjon er ikke en frivillig La oss i første omgang erstatte mulig grunnlag. sak, men en klar følge av at kraft- ordet informasjon med ordet høf-

FOSSEKALLEN NR. 7-82 9

lighet. Skal hele el-bransjen drive vår informasjon regne med at større forståelse for våre arbeids- informasjon, må vi i første rekke ingen utenfor vår egen krets kjen- oppgaver, i stedet for å isolere oss satse på å nå fram. Vi må bli så ner fagspråket vårt. Da er vi et bak tegnepultene, så kan vi også høflige at vi forklarer folk hva de langt skritt på vei — og kan lettere regne med støtte når prosjektene betaler for. Vi må ikke snakke om komme på talefot både med for- skal overføres fra tegnebrett til ter- GWh og TWh som en selvfølge brukeren, journalisten og politike- reng. Og vi kan også regne med å uten å forklare hvor mye kraft det ren. få litt mer hjelp fra forbrukerne er snakk om. Vi må oversette når det gjelder å økonomisere med GWh på en slik måte at folk for- den energien vi allerede har. står at f.eks. Alta-utbyggingen vil skaffe nok strøm til 50 000 — Kraftselskapene, NVE og de lokale 60 000 mennesker, både det de . • . elverkene er ikke lukkede bedrifter trenger i hjem og på jobb. Da blir som kan leve godt på å hevde at Informasjon er ingen trylleformel det litt dimensjon over fordelene «vi vet best selv». Det er offentlige som løser alle problemer, men en også. bedrifter som skal tjene alle våre arbeidsoppgave som er en nødven- Enhver politiker kan ikke være fire millioner forbrukere. Det kan dig del av bransjens samlede opp- ekspert på alt fra devaluering til kanskje være ubehagelig alltid å bli gaver. Informasjonsoppgavene kan krisesentre for kvinner, og videre tittet i kortene, og det er ikke alltid bare løses dersom det skapes et til kraftforsyningen. Vi i elforsy- en selvfølge at vi vedgår åpent og nært samarbeid mellom ingeniøren ningen må vise så stor respekt for uten innpakning at kraftutbygging og den som skal ta seg av infor- dem at vi forsikrer oss om at de også fører ulemper med seg. Av og masjonen. skjønner hva vi snakker om. til kan det være fristende å la være Det er ikke nok at hvert enkelt La oss i utgangspunktet for all å informere om mer enn det som elverk eller kraftselskap ansetter er absolutt nødvendig. Men i det informasjonsmedarbeider som skal åpne samfunnet vi lever i, media- skape et godt alibi og være klar til samfunnet som det så fint heter, vil å møte opinionen, og svare på • den som lukker seg inne med sine angrepene når de kommer. arbeidsoppgaver, tape terreng. Det trengs noe mer. Det trengs Dersom hele kraftforsyningen en holdning til informasjonsoppga- " satser sterkt på full åpenhet, så får vene, vilje til å redusere på fagut- 11- 111 den enkelte mann i gata større trykkene, vilje til å vise respekt for ø forståelse for de arbeidsoppgavene at ikke alle vet hva GWh er, og man har, og de utbyggingene som vilje til tverrfaglig samarbeid for å - ø e i ?.! : må settes i gang, enten det er store oppfylle informasjonsplikten. ø * ø 1, e: kraftutbygginger eller små lokale Da er det et godt håp om at vi ' • ø• • • : sammen kan drive en informasjon . . linjer. :- ..* Full åpenhet er nødvendig for at som hele elforsyningen kan ha nyt- - • ' •-ø. •: • te av, og som kan sikre oss for- - ' 1 • • ingeniører, kraftverksstyrer og et fåtall politikere ikke skal bli isolert ståelse, samarbeid og støtte som vi ø - med problemene og arbeidsoppga- har bruk for. • ø • •. 0- • ø ø vene, men også dra nytte av sam- • arbeid. ø Forts. fra side 7 •

Sakte, men sikkert og målbevisst, planlegger en utbygging og andre kan informasjonen fra hele elforsy- brukergrupper av vassdraget. ningen bygges opp til å bli et servi- Den neste brosjyren skal forelig- ceorgan som skal betjene journali- ge samtidig med at søknaden om ster, politikere, skoleelever og den utbygging «legges ut» i distriktet, alminnelige forbruker. Målgruppe- — den skal presentere utbyggingen 11• ne er mange, og alle kan ikke nåes i kortfattet form. med en gang. Men vi må være Den tredje brosjyren sendes ut - ø innstilt på å yte service til alle. Det etter at konsesjon eventuelt er gitt, •: •: . er jo det som er jobben vår i hele og hensikten er å gjøre distriktet 0: bransjen, enten vi som ingeniører fortrolig med hva som vil komme tegner kraftledninger eller som av inngrep og aktivitet i kommu- økonomisjef skal få budsjettene til nen. å gå sammen uten for stor prisøk- Disse trykksakene, som hver for ning. Dersom vi greier å skape seg medfører temmelig mye ar-

FOSSEKALLEN NR. 7-S2 beid, kommer i tillegg til andre med så mange personer til å ta seg uppgifterna förutses ett tillskott på brosjyrer og hefter av forskjellig av informasjonen i NVE. Er det tre personer.» slag. Bare på dette området vil det det? Femten personer i den sentrale være behov for en egen medarbei- Ikke så sjelden blir det henvist til informasjonsfunksjonen -og staben der. det svenske Vattenfall når det di- skal økes med tre! I NVE er vi tre skuteres informasjon i NVE. Der personer på informasjonskontoret. får de sving på sakene, der! I juni- Alle er enige om at det bør og I• I • ' nummeret av «Vi i Vattenfall» kan må satses mer på informasjon fra En- rekke filmer er blitt produsert, en lese: «I jåmførelse med företag NVE's virkeområde. Departemen- men informasjonskontoret har ik- av motsvarande storlek har Vat- tet er det. NVE's hovedstyre er ke hatt ansvaret for noen av disse. tenfall relativt få informatörer. det. Generaldirektøren er det. Ut- De fleste er laget av Natur- og Den centrala inforMationsfunktio- valget som har utredet NVE's or- landskapsavdelingen i Vassdrags- nen består idag av femton perso- ganisasjon er det. Men da skulle direktoratet, som gjør en god inn- ner. För att klara de nya arbets- det vel være mulig å få det til? sats i informasjonsarbeidet. Den største låntakergruppen er skolene. Film er et viktig hjelpemiddel i informasjonsvirksomheten, og på sikt vil nok informasjonskontoret også måtte yte noe på dette områ- det. Men også her vil en innsats være avhengig av kontorets be- Aksel Skogvang til minne manning. Overingeniør Aksel Skogvang, av hovedentreprisen på Alta i Både i langtidsplanen og i ho- SBA er død, 63 år gammel. høst. Neste morgen fikk vi besk- vedstyrets uttalelse til Energimel- Onsdag 4. august var han i jed om at han døde brått i løpet dingen, blir det pekt på betyd- full aktivitet på kontoret med av natten. ningen av å satse på skolene — det forberedelser til oppstartingen Da Skogvang begynte i NVE blir understreket at disse bør tilgo- — Statskraftverkene i april deses med informasjonsmateriale. 1976, hadde han bak seg over Dette er uten tvil en stor, viktig og 30 års tjeneste i Norsk Hydro omfattende oppgave. innen kraftverks- og anleggssek- NVE's informasjonskontor har i toren. Det var således ikke bare samarbeid med fylkeskraftverkene en kunnskapsrik, men også en i Buskerud og Vestfold holdt tema- meget erfaren ingeniør med stor kurs for lærere i disse to fylkene, anseelse innen kretsen av og kursene har slått meget godt an. vannkraftubyggere som SBA Oppfordringen er kommet fra læ- kunne trekke veksler på. rerne selv, de har også bestemt Blant de oppgaver Skogvang programmet. var med å løse for SBA var Virksomheten overfor skolene kanskje Kjela kraftverk med har for øvrig stort sett begrenset dets problematiske fjellforhold seg til utsending av brosjyrer og å det som opptok mest av hans stille filmer til disposisjon gjennom tid. Hans siste store arbeid skul- et utlånsfirma. Det er helt klart at le bli anbudsdokumentene for vi også her fortsatt har temmelig Alta kraftverk, et flere binds mye ugjort. Med alle de skoler og stort verk som han stod som skoleslag vi har, burde NVE's in- koordinator for og som han formasjonskontor ha hatt minst en oppnådde spesiell god omtale i medarbeider som utelukkende ar- fagkretser for. beidet med f.eks. slik informasjon: Skogvang vil bli dypt savnet i kurs for lærere, kraftverksbesøk SBA, ikke bare som den påliteli- med innlagte orienteringer, filmer ge og usedvandlig dyktige fag- med tilhørende lærerveiledninger, mann, men også som et vennlig lysbilde- og videoprogrammer, medmenneske med en opp- brosjyremateriell. muntrende replikk. Vi lyser fred over Aksel Aksel Skogvang Skogvangs minne.

Det vil sikkert bli hevdet at dette er altfor kravstort. At det er utenkelig

FOSSEKALLEN NR. 7-82 11

Hvor står vi — hvor går vi?

I å I • Me. 01,

Av Erling Diesen, NVE

Energimeldingens mål fra 1980 — å ha utbygd 106 TWh innen 1990, blir i Stortingsproposisjon nr. 130 (1981 — 82) foreslått redusert til 104,7 TWh. Men selv dette kan nå bli vanskelig å oppnå: Det er liten grunn ifi å tro at de forsinkelser en har hatt i saksgangen i de senere årene ikke også vil være tilfelle i 80-årene. Samtidig ligger strømforbruket i dag 2 TWh foran et «skjema» på 106 TWh 11990. . .

Det har nå i noen år vært et tverr- omfattende behovsvurderinger lig- politisk ønske å få utarbeidet en get til grunn. Men heller ikke Samlet plan for de gjenværende Statskraftverkene har helt ut kun- vassdrag hvor det er kraftutbyg- net prioritere de billigere utbyg- gingsinteresser. I den energimel- gingene framfor de dyrere. Blant dingen som regjeringen Nordli la annet vil hensynet til en distrikts- fram i februar 1980 er Samlet plan messig balanse komme inn. gitt bred omtale. Målet med Samlet Etter forvaltningsloven har plan er å få fram en gruppevis myndighetene plikt til å behandle inndeling av gjenværende vassdrag enhver innkommet søknad uten etter utbyggingskostnad, og etter tnødig opphold. En Samlet plan grad av konflikt med andre interes- forutsetter imidlertid en ordning av ser enn kraftutbyggingsinteressene. rekkefølgen av utbyggingstillatel- Hensikten er så at de vassdrag som ser uten hensyn til når søknaden er alt i alt er billigst å bygge ut — og fremmet. Hensynet til landets som inneholder minst konflikt- kraftdekning nødvendiggjør dess- stoff, skal konsesjonsbehandles uten et visst tempo i klargjøringen først. Etterhvert må en så ta opp til Erling Diesen av nye prosjekter. behandling dyrere og mer konflikt- Dette vil lede til at det kan bli fylte prosjekter. vassdrag. De ulike distriktsinteres- ønskelig enten å utsette sluttbe- På papiret ser dette greit ut. sene vil sikkert følge skjebnen til handlingen av noen søknader, for- Vanskelighetene både med utarbei- «sine» vassdrag med et våkent di prosjektene er for dyre eller for delsen, og ikke minst med en sene- blikk og fremme sine syn, enten kontroversielle, eller det kan være re gjennomføring, er imidlertid det gjelder utbyggingstilhengere ønskelig å påskynde planleggin- åpenbare. som vil ha dem høyt opp på lista, gen og konsesjonsinnsendelse for eller vernetilhengere som vil ha andre, fordi de er rimeligere eller dem langt ned. mindre konfliktfylte. I . " I . . Hittil har det vært slik at konse- Det er et stort antall vassdrag, sjonssøknader har kommet fra de

I • i • omkring 440 med stort og smått, ulike lokale og regionale kraftut- — som skal kartlegges. Og når målet byggere i den takt som har vært I midten av mai fremmet Regje- er å ha planen ferdig for oversen- nødvendig for å sikre kraftoppdek- ringen en stortingsproposisjon ding til Stortinget innen utløpet av ningen i vedkommende forsy- St.prp. nr. 130 (1981 — 82), om 1984, er det klart at en ikke kan gå ningsområde. Bare i Statskraftver- kraftdekningen i 1980-årene og for mye i dybden med hvert enkelt kenes planlegging har visse lands- forholdet til Samlet plan for vass-

12 FOSSEKALLEN NR. 7-82

drag. Regjeringen fremmet samti- som skulle ferdigbehandles og TWh. En forutsetning for de 70 dig en odeltingsproposisjon om en- eventuelt bygges ut uten å avvente TWh var at nett-tapene skulle re- dring av vassdragslovgivningen, planen. Som de fleste vel vil huske, duseres fra 16 % i 1980 til 15 % slik at utsettelse med behandlingen ga Regjeringen grønt lys for videre innen 1990. Dessuten var det i av en utbyggingssøknad blir mulig, behandling av Statskraftverkenes Energimeldingen lagt inn to sik- enten i påvente av eller i medhold to store prosjekter — Breheimen kerhetspåslag: Et på forbrukssiden av Samlet plan. Å framskynde et og Saltfjellet/Svartisen, for Opp- på 1 TWh for å fange opp usikker- prosjekt, eventuelt mot ønsket og land fylkes prosjekt Etna/Dokka, heten i prognosene og ekstrafor- behovet til det kraftselskap som samt for en del mindre prosjekter. bruk i kalde vintere — -og et på eier fallrettighetene, vil antakelig Derimot skulle videre behandling produksjonssiden, også på 1 TWh, være adskillig mer problematisk. av bl.a. Gaular, Øvre Otta, Øvre fordi den oppsplittede organisa- Det energilovutvalget som ble ned- Glomma og Tovdalsvassdraget ut- sjonsstrukturen i norsk elforsyning satt høsten 1980 for bl.a. å utrede settes, slik at disse skulle kunne medfører at ikke äll produsert fast- en del av de sakene som var tatt vurderes i Samlet plan. kraft blir omsatt som sådan. Noe opp i Energimeldingen, arbeider I Energimeldingen fra 1980 var blir solgt som tilfeldig kraft. nå med dette spørsmålet, og vil 106 TWh fastkraftproduksjon satt fremme en utredning i løpet av opp som utbyggingSmål for 1990. året. Kraftintensiv industri skulle få økt • Det har vært en klar forutset- sine tildelinger med vel 4 TWh til • I • ning, som det har vært tverrpoli- 34 TWh. Alminnelig forbruk ble Utviklingen i det alminnelige for- tisk enighet om, at videre klargjø- forutsatt å øke til 70 TWh i 1990, bruket til idag har vist en sterkere ring og utbygging av nye prosjek- mens det f.eks. i 1980 var 53 økning enn forutsatt i Energimel- ter ikke kan stoppe opp mens arbeidet med Samlet plan pågår. Det ville etter all sannsynlighet føre til kraftmangel mot slutten av 1980-

årene. Dette hensynet står 0,,e. e„ergia-parw'""` imidlertid mot ønsket om å få flest mulig av de gjenværende vassdrag med i Samlet plan. Egentlig kommer denne planen St. prp. nr. 130 meget sent som den gjør, når vi nå (1981-82) forbolart til Stoolet plen for roo,arat '..t, først skal ha en slik plan. Av våre 1980.åreor og økonomisk utbyggbare kraftkilder Oto locoltdelatingro er jo allerede 67 % disponert, idet " 55 % er utbygd, 5,5 % er under utbygging og 6,5 % er varig ver- net. Videre foreligger det konse-

sjonssøknad på prosjekter som ut- St. gjør 10 % av våre totale vasskraft- (1978-80,111.. tilganger, og planlegging er igang 54 Norges for 3 % av kraftpotensialet. Det er franitidige altså bare 20 % som gjenstår i form og euergibruk av ikke planlagte og midlertidig (til -produksjon 1985) vernede vassdrag. Og av disse 20 % er ikke alt uberørte vassdrag. Ca 3 % ligger i opprustning av eksisterende, eldre kraftverk. Stortingsproposisjon nr. 130 handler nettopp om hvordan vi i de kommende åra skal greie å kompromisse oss fram mellom hensynet til kraftdekningen, og ønsket om å få flest mulig vassdrag vurdert i Samlet plan.

• errer Diskusjonen har først og fremst konsentrert seg om de konsesjons- søkte prosjektene. Allerede i februar presenterte Regjeringen en liste over hvilke konsesjonssøkte Stortingsproposisjon nr. 130 vil redusere Energimeldingens mål prosjekter som skulle stilles i bero om en kraftproduksjon på 106 TWh i 1990 til 104,7, mens strom- og inngå i Samlet plan, og hvilke forbruket i dag ligger 2 TWh over Energimeldingens «skjema».

FOSSEKALLEN NR. 7-82 13 dingen. Vi ligger vel 2 TWh foran, bedre samkjøring er opprettholdt. elektrisitet har ført til en jamn om en forutsetter en jamn for- Det bør vel i denne forbindelse overgang til bruk av elektrisk opp- bruksvekst fram til 1990. De siste bemerkes at såvel dette bidraget varming. Dersom verdenskonjunk- vintrene har også til fulle vist be- som reduksjonen i Energimel- turene skulle forbedre seg igjen — rettigelsen av et påslag for kalde dingens påslag forutsetter aktive hva alle håper og mange arbeider vintre. Ekstraforbruket har ligget rasjonaliseringstiltak på organisa- for — vil industriens kraft-etter- vel 1 TWh høyere enn det ville ha sjonssiden. spørsel igjen øke. gjort i en vinter med normal tem- Økte importmuligheter står sta- Men selv dette nye, reduserte peratur. Reduksjonen av nett-tape- dig åpne, først og fremst kanskje i utbyggingsmålet kan bli vanskelig ne har det ikke vært mulig å følge form av tilfeldig kraft, når vår egen å nå. I de senere årene har vi stadig opp på grunn av sviktende økono- vannsituasjon er dårlig. På dette opplevd at prosjekter er blitt for- mi hos elverkene og redusert vis kan vi nok komme gjennom en sinket i saksgangen p.g.a. krav om statsstønad. Kraftintensiv industri knapphetsperiode, selv om reg- nye utredninger, nye alternativ, har på den annen side hatt en ningen kan bli høy. Fastkraftim- stort tidsforbruk hos enkelte uttale- svakere utvikling, men industrien port fra Sverige som vi var tilbudt instanser osv. Det er også blitt en selv vurderer de langsiktige per- til ca. 20 øre /kWh med full beta- regel mer enn et unntak at de spektiver mer optimistisk, og er lingsplikt for bestilt kvantum, har omsøkte prosjektene blir beskåret fortsatt interessert i større krafttil- det ikke vært interesse for — selv av konsesjonsmyndighetene, for å delinger enn det var gitt rom for fra de fylkene som har den vanske- redusere konflikter med konkurre- selv i Energimeldingen. ligste forsyningssituasjonen. I sam- rende hensyn. Det er ingen grunn På denne bakgrunn kan det fra råd med NVE har derfor Regje- til å anta at dette ikke .ska1 bli kraftforsyningens synspunkt synes ringen ikke funnet å ville satse på tilfelle også i 80-årene. noe betenkelig at Regjeringen i den slik fastkraftimport. En måte å sikre tilgangen på, er nye proposisjonen har redusert ut- naturligvis uten opphold å sluttbe- byggingsmålet i 1990 med 1,3 handle flere av de prosjektene som TWh til 104,7. Tildelingsrammen er konsesjonssøkte og de som er for kraftintensiv industri er redu- kommet langt på planstadiet. Vi sert til 33,2 og påslagene på til Det utbyggingsmålet Regjeringen kan vel anta at dette blir ett av de sammen 2 TWh er redusert til 1,5. nå har satt opp for 1990, vurderes sentrale debattspørsmå1 når Stor- altså av mange som betenkelig tinget skal behandle proposisjonen, lavt. Prisutviklingen for olje og sannsynligvis i løpet av høsten.

Tross dette reduserte utbyggings- målet blir det likevel ikke full dekning i 1990 med de konsesjonssøk- Nytt NEVF-styre te prosjekter som Regjeringen er Etter årsmøtet i Oslo 16. — 17. juni har ning, elverksjef Johannes Sviggum — innstilt på at skal føres fram uav- styret i Norske Elektrisitetsverkers Midt-Gudbrandsdal Elverk, styrefor- hengig av Samlet plan. Derfor har Forening denne sammensetning: El- mann Erik Tandberg — Oslo Lysver- den også satt opp en liste over verksjef Torvald Ballestad — Gauldal ker, elverksjef Helge Aas — Ski prosjekter som er under planleg- Elverk (formann), styreformann Elnar komm. Elverk, fagsjef Ola Gunnes — ging, og som teoretisk kan komme Bårdsen — Hadsel komm. Kraftverk NVE/Statskraftverkene, adm. direk- på nettet innen 1990. Det dreier (viseformann), styreformann Gunnar tør Otto Åberg — Bergenshalvøens seg om 11 middels store og mindre Flisnes — Tafjord Kraftselskap, adm. komm. Kraftselskap, elverksjef Ludvig prosjekter på totalt vel 1 TWh. direktør Stein Hognestad — Stavanger Thingvoll — Kristiansund Elverk og Bidragene fra opprustning av Elverk, overingeniør Olav R. Odden styreformann Ivar 0. Kristensen — eldre kraftverk og bygging av — Tinfos Papirfabrik, adm. direktør Skiensfjordens komm. Kraftselskap. småkraftverk er blitt sterkt nedju- Anders Reutz — Troms Kraftforsy- stert i forhold til energimeldingens 2 TWh i 1990. Det har vist seg atskillig mer problematisk å få fram også slike prosjekter enn det var antatt for 2 — 3 år siden. 0,7 TWh i 1990 er det nye anslaget. Det samme gjelder varmekraft- v rk i tilknytning til industrien, hvor en ikke har funnet å kunne regne med mer enn de 0,3 TWh som allerede er sikret. Energimel- dingen regnet med 1 TWh i 1990. Reduksjonen her har sammenheng med den lave investeringsaktivite- NEVF's nye styre (fra venstre): Hermann Hanssen (adm. direktor), Otto Åberg, Johan- ten vi nå opplever i industrien. nes Sviggum, Stein Hognestad, Olav Odden, Erik Tandberg, Anders Reutz, Ludvig Forutsetningen om at 1 TWh Thingvoll, Helge Aas, Ola Gunnes, Ivar 0. Kristensen, Gustaf Flisnes, Elnar Bårdsen skal kunne innvinnes i form av (viseformann) og Torvald Ballestad (formann).

14 FOSSEKALLEN NR. 7-82 • Energi e og disiplin «The Economist» rapporterer at en skole i Wolverharnpton har I gjennomført et billig og realis- tisk energisparetiltak. Etter forslag fra Norges vass- klare forutsetning for dette er Hvert klasserom er utstyrt drags- og elektrisitetsvesen er at en slik innstramming ikke med en akustisk bryter. Når det i samråd med Olje- og går ut over kvaliteten i de ungene strømmer inn om mor- energidepartementet nedsatt et ulike vurderinger som skal genen, sender bråket varmen i utvalg som har fått i oppdrag å gjøres. været. Når værelset igjen ligger vurdere systemet for behand- stille og forlatt, synker tempera- ling av konsesjonssøknader Utvalget ble nedsatt av turen. om vassdragsreguleringer. NVE den 30. april 1982 og Installasjon kostet 110 dvs. Utvalgets oppgave er å fore- har fått følgende sammenset- ca. 1 100 kr. etter dagens kurs ta en gjennomgåelse av erfa- ning: H.r.adv. Olaf Trampe og skolens brenselsforbruk gikk ringene med behandlingen av Kindt, Oslo (formann), profes- ned med 30 % siste vinter. Dette større reguleringssaker i den sor Just Gjessing, Universitetet enkle og effektive tiltaket kunne senere tid, og komme med i Oslo, ordfører Bjørg Simon- sikkert kopieres her på berget også. praktiske forslag vedrørende sen, Mo i Rana, sjefingeniør saksgangen og spesielt kravene Lars Juul, Steinkjer, overinge- Men — hvad med de snille barna? De som setter fra seg til undersøkelser. niør Pål Mellquist, NVE. 0- Den direkte årsak til at ut- veringeniør Asbjørn Molle, støvlene på gangen, bukker høf- valget er nedsatt, er at Stor- NVE, er sekretær for utvalget lig for læreren og uten protest tingets energi- og industriko- — som tar sikte på å komme går i gang med dagens skriftlige mite under busjettbehand- med en tilrådning ved årsskif- prøve. Kan vi virkelig forsvare lingen sist høst ba om å få tet 81/82. at en slik liten, truet og raskt forsvinnende minoritet blir fros- vurdert saksbehandlingssyste- Asbjørn Molle met som brukes i klargjø- set ut. ringen av de enkelte vann- A. C. kraftprosjekter slik at kostbar tid ikke går tapt. Komiteen pekte på at kraftsituasjonen synes å bli meget vanskelig etter 1985, og understreket be- tydningen av at tilstrekkelig ny kraft kan fremskaffes så raskt som mulig. Komiteen nevnte videre de problemer som følger av kravene til omfattende utredninger i forbindelse med kon- Fossekallen sesjonsbehandlinger. Dette medfører ofte en tidkrevende nr. 5 — 1982 saksbehandling, og dermed I et innlegg i ovennevnte nummer av forsinkelse av viktige konse- Fossekallen forekommer en feil som sjonssaker. Men sa seg enig i jeg mener bør rettes. Det gjelder over- at det er nødvendig å styrke ing. Warloes innlegg om konsesjons- totalplanleggingen for bruken kraft — side 22. Det heter her om av våre vassdrag, og at konse- «Kvamsaken» at staten ved «de endeli- kvensanalyser, totalvurde- ge rettsavgjørelser som er falt, er blitt ringer og vannbruksplaner bør frifunnet». Som prosessfullmektig for være et viktig underlagsmate- Effektiviseringsutvalget skal ikke mangle papirer som bakgrunn for Kvam kommune kan jeg opplyse at riale i beslutningsprosessen. sitt arbeid. Dokumenthaugen som lagmannsrettens dom i rett tid er påan- Likevel ba olje- og industriko- kontorassistent Unni Dahl her ket og henvist til behandling i Norges miteen om å få vurdert en støtter opp, gjelder Tovdalsaken. Høyesterett. innstramming av tidsfrister i Det er én av de konsesjonssakene konsesjonssakene. Komiteens som utvalget skal se på. Med hilsen Svein Arild Pihlstrøm advokat

FOSSEKALLEN NR. 7-82 15

ring ville gjøre forholdene umulige. I ; • Avskjærende kloakkledning ble anlagt og mange gamle reparert. Så sent som Fra industri til urskog1969 kunne elven fremdeles kalles en åpen kloakk. Ti år senere var den ren. Fåd — grensen — het elven i gammel strekningen. Det siste sagbruket som Ørreten ble snart oppmerksom på tid og skarp grense mellom to fylker er gikk på vannkraft ble nedlagt så sent endringen i levekåra og vandret ned- den ennå der den renner i sitt dype juv som i 1961. over fra Bogstadvannet. Elvepadlerne med fosser og stryk. Det som skiller Storindustrien kom etter Tullins tid. fulgte snart i halen på den, særlig i den fra så mange norske elver er Det lokale jernverk hadde en årspro- elvas øvre del. Fotgjengere og badere frodigheten. Ask, alm, lind, lønn og duksjon på opptil 300 tonn, men ble er det merkelig lite å se til enda det nå eik blander seg med vanlige skogstrær. utkonkurrert av større konkurrenter. er sti på begge sider av elven. De er Det er kjempetrær innimellom som Idag er industrien konsentrert langs preget av to ulike syn på friluftsliv og danner katedralhvelv over glassklare elvens nedre del. Det ville kanskje rekreasjon. kulper. Denne sommerkvelden har jeg gledet Tullin at det fremdeles lages Bærumstien er anlagt av en kunst- elv og skog for meg selv, selv fuglene spiker her. ner og en toppidrettsmann. Birger er skjult i det tette løvet. Til gjengjeld Elven overlevde alt fra sagflis og Ruud fullførte det Wilse begynte. er insektlivet overdådig. Småørreten jernslagg til nitroglyserin og tann- Stien slynger seg gjennom ur og mel- vaker som besatt og lar seg ikke affise- krem. Det var et yndet utfartssted og lom kjempetrær, snart helt ned ved re av en nykommer i storkulpen. billedkunstnere som Erik Weren- glassklare kulper så opp igjen til stup- Her har det vært badere før meg i skiold, Eilif Pettersen og Fritz Thau- kanten. Stadig nye og overraskende dag. Rådyr har satt anførselstegn i low fant mange fine motiver i blan- utsyn over fosser og juv. Fullt så leira og ved siden av fører noen små dingen av industri- og naturmiljø ved vanskelig som Senje påstår er den runde spor bort til fiskerester. De er Lysaker. ikke, men den egner seg nok best for for små for katt og for store for røys- Så kom det store landnåmet. De folk med gode ben og manglende høy- katt. Mink? Vel her er fisk nok å ta av. første villaene ble bygget ved århun- deskrekk. Turen går raskere etter badet, selv dreskiftet. I løpet av mellomkrigstiden Oslos kommunalsti er mer på det om stien fremdeles er smal og slynget. ble juvet bokstavelig talt inngjerdet. jevne og mangler de helt store vyer. Over en bro og så slutter den ved et De nye hus og hager trengte mye Til gjengjeld er den lett farbar selv gjerde. Et stykke nedenfor høres en vann og ett av elvens hovedtilløp med barnevogn og sykkel. Bare synd voldsom dur fra en foss av biler på Langlielv ble lagt i rør. Dessverre kom at den rett som det er blir avbrutt og E 18. Stressede byboere er på utfart en stor del av vannet raskt tilbake til man må trave et stykke på bilvei før man når neste stistump. denne første kvelden i fellesferien. elven som urenset kloakk. Svømmere skal stue seg sammen fra De en gang så populære badeplasse- Det er det samme hvilken side man Slagen til Sjøsanden. Fiskere hekte ne ble raskt erklært helsefarlige. Fis- velger — man får gå i fred. Senjes bok hattene av hverandre ved Hallingdal- ken forsvant og den tette vegetasjonen med sin saklige og gode tekst vil vel elv og Hemsil og fotgjengere gå i på elvebredden kunne knapt kamufle- lokke fiere folk til elven. Dessverre er gåsegang fra Gjende til Glittertind. re henslengt søppel og skrap. Protester det tilgjengelige billedmateriell dårlig Lysakerelven ligger igjen under hjalp lite. Så sent som i sekstiårene utnyttet. Malerne i «Lysakerkretsen» bilhjulene deres mer stille og uberørt kunne en kulturmedarbeider i et her- er godt representert — det skulle da enn på flere hundre år. Tilstanden værende middagsorgan berette for si- også bare mangle, men det er bare tatt passer meg utmerket, men kulturut- ne lesere om hvordan hun «som alle med noen ganske få av Wilses foto- valgene i Oslo og Bærum er av en andre» slapp søppel over broen. Ikke grafier. Til gjengjeld er her tallrike ski- annen oppfatning. De har fått Sigurd riktig alle. Det var en del av damens løper-, syklist- og baderbakdeler og en Senje, som tidligere har skrevet bøker naboer, som med sår rygg og flaske- god del historiske bilder som ser ut om Akerselva og Alna, til å forfatte en skårne fingre etter siste dugnad, satte som de er hentet fra gamle familieal- guide til elvens natur og historie. seg ned og skrev motinnlegg. Så vidt bum. Tullins minne er hedret ved fire Tittelen «Naturens Nectar» er hen- meg bekjent ble ingen av dem tatt inn. bilder av huset hans gjennom to hun- tet fra diktet «Maidagen» som C. B. «Elvereddere» var ikke godt stoff i den dre år. De gir et ugjendrivelig bevis for Tullin begikk i 1758. Han er kalt tiden. at en kjedelig trekasse forblir en kjede- Norges første naturlyriker. Noen vil Mannen som ville redde elven var lig trekasse. hevde at han også er den verste, skjønt alt død. Elven har alltid vært heldigere I debatten om vannkraftutbygging konkurransen om den tittelen er bein- med sine billedkunstnere enn med har det titt og ofte vært hevdet at vi hard. skribenter. Edvard Munch kalte Wilse står ved grensen til den postindustriel- Hvis det var elven som inspirerte for Norges beste landskapsmaler. Sant le epoke. Ved Fåd er den grensen han til sang den våren, må nectaren ha er det at de bildene han tok i sin tid passert. NVE-folk i stillings medfør vært temmelig blandet, noe Tullin selv ved elven fra 1931 til 1949 er utrolig har ikke befart elven siden tidlig i bidro til. Han drev både spikerverk og vakre trass i søppel og forfall. Han sekstiårene i følge saksmappene. Hvis pudderfabrikk, for levering til hærens førte an med protester og dugnader og noen ønsker å starte et prosjekt om soldatparykker, ved Fåbro. På sine fikk ryddet den første delen av stien på postindustrielle vassdrag er det bare ti vandringer langs elven til vennene på Bærumssiden. minutter med trikken fra hovedkonto- Bogstad har han passert bedrifter ved Elvens redning kom omsider etter ret. Men ta med fiskestang, badebukse hvert eneste fall. Vadmelstamper, enda en utbygging. Da Bærum fikk og myggstift og ligg unna min privat- møller og selvsagt sagbruk. De har det utbygginstillatelse for S. Heggelivann i kulp. Skitt fiske! i alt vært ti av på den 6,5 km lange 1964, var det klart at minsket vannfø- Anne Christophersen

16 FOSSEKALLEN NR. 7-82 Fremtidsoppgaver for Vassdragsdirektoratet:

Gjennom mange år har Na- tur- og landskapsavdlingen arbeidet med å samle inn og systematisereviten om biologisk respons på forskjellige typer inngrep i naturen.Dels for egen regning og dels samarbeide med andre i og utenfor etaten har det blitt holdt symposier og igangsatt undersøkelser over et meget vidt fagspekter. Her kan nevnes tilsåing og tilplant- ning av tipper og massetak, forming av landskapet, virk- Jordbrukskanalen som drenerer arealene inntil den kanaliserte delen av Rena. ningen av forskjellige ters- keltyper, virkninger på vilt osv. En hel rekke publikasjo- i f.eks. en uregulert elv der forholdene Normalt lages slike kanaler mest ner fra denne virksomheten fra naturens side ikke er fullgode. med tanke på å sikre landbruksarealer er antagelig kjent for de fles- Med utgangspunkt i Terskelprosjek- mot flomskader og sørge for skikkelig te. tet og det mangeårige samarbeidet drenering. Inntil nylig har lite tid og mellom Forbygningsavdelingen og ressurser blitt brukt for å ta vare på Alle tiltak som har som hensikt å Natur- og landskapsavdelingen om biologiske ressurser som f.eks. fisk. I redusere skader og ulemper påført terskler generelt, er det nå utført en sommer har to mann fra NLH, Insti- planter og dyr ved reguleringsinngrep, pilot-undersøkelse i Rendalen. Her har tutt for naturforvaltning, hatt i oppga- kan kalles biotopjustering. Det er Forbygningsavdelingen gjennom ve å prøve om det er mulig å drive ingen fullgod betegnelse, men noe mange år hatt omfattende arbeider biologisk prøvetaking i disse kanalene. bedre «norsk» ord har ikke innarbei- igang, og når disse avsluttes neste år Ut fra denne forundersøkelsen vil det det seg enda. Det kan selvsagt også har man i realiteten fått en helt «ny» bli vurdert om vi skal gå videre i dette være snakk om å forbedre forholdene elv i mange km's lengde. området. Det som kan være aktuelt, er å forsøke om forskjelligeterskellignen- de konstruksjoner, utstikkere, grove steinblokker osv., gjør kanalene mer «biologisk riktige» uten å komme i konflikt med kanalens primære oppgave. Videre om det er biologiske förskjeller i de kanalavsnitt som er laget av grove steinblokker kontra de avsnitt som har mindre steindiameter osv. Det er vårt håp at det skal kunne være mulig å bygge inn adskillig mer «biologi» i slike inngrep uten at hensikten med anleggene reduseres eller omkostningene øker vesentlig. Med den økende interesse for f.eks. sportsfiske og generell bekymring for skader ved inngrep i naturen synes det helt klart at Vassdragsdirektoratet bør Et gjennomstikk, dvs, et helt nytt parti hvor elven Rena er lagt om. Ved å studere satse sterkt på denne sektor i tiden hvorledes fiskefaunaen tar dette «nye» elveavsnittet i bruk kan man få verdifulle fremover. informasjoner om fordeler og ulemper ved nåværende byggemetoder. Pål Mellquist

FOSSEKALLEN NR. 7-S2 17 Den Polytekniske Forening: Inspirasjons-spredende jubilant

AvOlaf Sorum, Energidirektoratet

Vidkunn Hveding, gen. dir. NVE: Ressursknapphet — ressurskrise Den Polytekniske Forening (PF) som nå runder Norges Energiforsyning Sig mund Larsen, gen.dir. NVE: 130 år, har risset dype spor etter seg i norsk Energibehov og energiøkning i fremti- nceringsliv. På samme måte som man bedømmer dens Norge. Dep.råd Erik Himle, OED: et firma's suksess på salgsstatistikken, vil man Synspunkter på prisfastsettelse for elektrisk kraft. kunne bedømme en forening av denne type på Dir. Rolf Wiedswang: vekstraten av betalende medlemmer: 1970 — Nordisk samkjøring i 1980 årene. Dep.råd Olaf Sætersdal: Miljøverndep. 3 500 medlemmer, 1982 — 11 750 medlemmer. Samlet plan for vern og utbygging av vassdrag. Formann i Stortingets energi- og industri- komite, Reidar Due: For å kunne oppnå denne nærmest Norsk Energiforening. Denne fore- Aktuelle energi- og industri politiske «eksplosive» vekst må foreningen nød- ningen startet ut som Norsk Atom- spørsmål. vendigvis ha en sterk sentral ledelse energiforening. Etter hvert fikk den Seminarer slik som gjenspeiler seg i det arbeidet sterk forankring i norsk kraftproduk- Energiforsyningen frem til år 2000 som er blitt utført av generalsekretær sjon, og det ble klart at en større Alternative energikilder siviløkonom Tor Kjørrefjord. Dess- bredde i dekningsområdet ville være I opparbeidelsen av Norsk Energifore- uten har PF i stadig økende utstrek- ønskelig. Dette medførte navneskifte ning har siv.ing. Rolf Lingjærde stått i ning evnet å trekke frem dagsaktuelle til Norsk Energiforening, som inne- en meget sentral posisjon. I hans for- temaer. bærer at foreningen dekker alle sider mannsperiode har foreningen økt til På grunn av den meget sterke posi- av energiproduksjon / distribusjon. 650 medlemmer. sjon foreningen har oppnådd, ser det PF's energiforening blir altså stadig for en utenforstående ut som om fore- mer et fagforum for mennesker som Ny formann ningen helt etter eget ønske kan velge befatter seg med energispørsmål. Det Underdirektør Erling Diesen, NVE, er personer og temaer for de foredrag er derfor vanskelig å forstå at noen nylig valgt til ny formann i Norsk som presenteres. Det kan også anføres innen NVE vil kunne fungere aktivt •Energiforening. Diesen er en nøkkel- at i mange tilfeller utarbeides et kom- innen energisektoren uten å trekke mann i vår organisasjon, og mere enn pendium over de viktigste foredrag. fordeler av den stimulans som Norsk noen annen kjenner han til NVE's Disse tilstilles så noen utvalgte «oppo- Energiforening gir. Ikke noe annet faglige kompetansefelt. Dette betyr nenter» som fremstår med forberedte faglig forum dekker energiproblemstil- meget når det gjelder våre forvent- innlegg på møtene. I tillegg kommer lingene som nettopp denne forening. ninger til at foreningen ytterligere vil også mere «spontant» pregede innlegg Denne påstanden vil jeg forsøke å markere seg i de energidebatter vi for tilhørere i salen. belyse ved å trekke frem noen tekniske forventer samfunnet blir konfrontert PF arrangerer et meget stort antall plenumsmøter: med i tiden som kommer. plenumsforedrag av behørlig bredde, og en rekke spesialforedrag for et mere begrenset forum. Årlig kan man velge mellom ca. 120 foredrag. Hovedforeningen er bygget opp av 15 enkelt-foreninger som hver dekker sine spesialområder. Viktige foredrag med stor bredde blir gjerne presentert i plenumsmøter og får derved spesielt stor oppmerksomhet. Det er vanligvis 12 slike hovedmøter i året. NORSK ENERGI- FORENING For Fossekallens lesere vil det være naturlig å rette oppmerksomheten på Møte i Den Polytekniske forening.

18 FOSSEKALLEN NR. 7-S2 I den skjerpede konkurransesitua- Den nye formannen i Norsk Energiforening sjonen norsk næringsliv befinner seg, er energi en nøkkelfaktor. Det er der- Underdirektør Erling Diesen som ny- Olje- og energidepartementet med for gledelig å fastslå at Norsk Energi- lig fylte 50 år har sterk forankring i Energimeldingen. Siden har han forening har satt som målsetting nett- norsk energiforsyning. Sterkstrøms- fungert midlertidig i en stabsstilling opp å videreføre en faglig politisk de- eksamen ved NTH i 1956, etterfulgt hos generaldirektøren. Fra 1980 til i batt om tiltak som bør vurderes på av ca. 4 år, vesentlig med undervis- sommer fungerte han, sammen med energisektoren for å bringe oss ut av ningsarbeid ved Institutt for elektriske sjefingeniør Jørgen Sørensen, som den krisen vi opplever i næringslivet. anlegg ved NTH. Fra 1961 ansatt i sekretær for Leiro-utvalget, som har NVE. Først ved driften av Statskraft- utredet NVE's fremtidige organisa- verkene, derpå planlegging av kjerne- sjon. Siden 1980 har han også vært og varmekraft til han gikk over til medlem av Energilovutvalget. Interessant for NVE Elektrisitetsdirektoratet i 1977. I 1977 Dette underbygges tydelig i fore- fungerte han samtidig som redaktør av I en annen artikkel i dette nummer ningens høstprogram som burde være Fossekallen. I 1978 — 80 hadde han redegjør Diesen selv for kraftutbyg- av interesse for NVE-folk. permisjon fra NVE for å arbeide i gingen i 1980- årene. I siste del av september arrangeres en studietur til USA. Den omfatter samtaler i Energidepartementet i Was- Stor spennvidde hingtong, besøk hos Tennesse Valley Artikkelforfatteren har gjennomgått de siste 15 års program for Den Polytekniske Authority som har alle typer kraftverk Forening og har listet opp endel av de foredrag han mener er karakteristiske, og — og en tur til Princeton University som viser foreningens store spennvidde i temavalg. ved New York hvor det bl.a, drives Statsministre fusjonsforskning. Hos Exxon vil delta- Trygve Bratteli: Velferdsstatens fremtid kerne bl.a bli orientert om oljeselska- Odvar Nordli: Næringspolitiske utfordringer pets forskningsvirksomhet. I ndustriministere Senere på høsten tar foreningen opp IngVald Ulveseth: Vår fremtidige industristruktur. den fremtidige energiforsynings-si- Bjartmar Gjerde: Utvidet energi- og industrisamarbeid tuasjonen i Oslofjord-området på et med andre land kveldsmøte. Fylkene rundt Oslo-fjor- Lars Skytøen: Norsk industripolitikk i 80-årene. den er alle i større eller mindre grad i Jens Halvard Bratz: Målet må være lønnsom industri den situasjon at de ser slutten på sine Miljøvernministere gjenværende vannkraftkilder. På mø- Gro Harlem Brundtland: De nye hensyn tet tar man sikte på at personer som Olje- og energiministere har ansvar for disse fylkenes energi- Bjartmar Gjerde: Norges energisituasjon dekning, vil delta. Arvid Johanson: Norsk olje- og energipolitikk i 80-årene På et dagsseminar med etterfølgen- Vidkunn Hveding: Energi de kveldsmøte i slutten av oktober Handelsministere debatteres tempoet og rekkefølgen for Kåre Willoch: Nye hindringer for verdenshandelen den videre vannkraftutbygging i landet. Også problemene forbundet med Norske industriledere Dir. Kjell Langballe: Kværner-konsernet den ulike dekningssituasjonen i fylke- Dir. Arve Johnsen: Statoil — oppgaver og perspektiver ne blir tatt opp. Ekspedisjonssjef Hans Dir. Johan B. Holte: Om Norsk Hydro Ludvig Dehli i Olje- og energideparte- Dir. Karl Lorck: Elkem Spigerverket, Metallurgisk Industri mentet vil redegjøre for Energilovut- Energi- og industripolitiske perspektiver valgets befatning med disse spørsmåle- Utenlandske industriledere ne og om det arbeidet som blir gjort Dir. Pehr G. Gyllenhammar: Morgondagens industrisamhalle for å komme frem til frivillige samar- Konsernchef Åke T. Vrethem, Standardisering som virkemiddel i nasjonal beidsordninger mellom fylkene. Kraft- ASEA: og internasjonal samfunnsutvikling. verkdirektør Sigurd Aalefjær vil ta for seg hvilke bidrag Statskraftverkene Forskning og utdannelse Rektor Otto Bastiansen: Næringsliv og samfunn kan yte i forbindelse med kraftdek- Rektor Bjarne A. Waaler: Universitetsutdannelse og samfunn ningen på 80-tallet. Fylkesordførerne i Behov og muligheter Sogn og Fjordane og Østfold vil stille Adm.dir. Johannes Moe, Bygging av oljeproduksjonsanlegg for som representanter for et typisk over- SINTEF: Nordsjøen skuddsfylke og et underskuddsfylke Adm.dir. Gudmund Harlem, og beskrive situasjonen fra sine re- NTNF: Forskning som vekstimpuls spektive synspunkter. På kveldsmøtet I en slik generell oppsummering av personer og temaer vil det være vanskelig å vil generaldirektør Sigmund Larsen i unnlate å nevne dir. Finn Lied som i de senere år synes å ha vært den mest NVE holde foredrag om kraftdek- aktive blant foredragsholderne. Her vil bare trekkes frem tre karakteristiske ningssituasjonen i Norge i de kom- foredrag: Fire år med Statoil mende ti-år. Norske ressurser i global sammenheng I november planlegges et møte om Fra utredning til handling i industripolitikken Kjernekraft og Kjernevåpen, spred- Videre kan anføres at nøkkelpersoner innen industri, bankvesen, skipsfart etc. ning og kontroll. ofte benytter PF's forum for å presentere viktige næringspolitiske problemer.

FOSSEKALLEN NR. 7-S2 19

** Med Elektrisitets- tilsynet høyt og lavt på «Borgsten Dolphin». . . Reportasje: Stein Morch-Hansen Kjell Myrann flyr høyt og lavt på boreplattformen «Borgsten Dolphin», røsker i kabelbroer og undersøker elektriske koblinger. Fra lys- og måleutstyr i boretår- net — 90 meter over havflata, til strømførende installasjoner i plattformbeina — 20 meter under vann. Tilsyn med at de elektriske installasjoner er som de skal, er også en del av sikkerhetsarbeidet i Nordsjøen. — Å holde utstyret i orden er eierens ansvar, Elektrisitetstilsynets oppgave er å ta stikkprøver for å sjekke at alt er som det skal, understreker Myrann. Men av og til er det nok slik at vedlikeholdet synes svært så avhengig av tilsynets tilstedeværelse. . .

Elektrisitetstilsynets hovedoppga- fører tilsyn med de flyttbare rigge- levert, og i tillegg er mange på ve er å påse at de bestemmelser ne. Og ansvaret for det har tilsy- oppdrag utenlands. som er fastsatt for bygging, drift nets 3. distrikt, med kontor i Kri- Det blir mye reising, My- og vedlikehold av elektriske an- stiansand. rann? legg blir overholdt. Dette kontrol- Ja, sånn sett passer nok job- leres ved stikkprøver og besikti- ben best for ungkarer! Hittil i år gelser, til havs såvel som på land. har det blitt omkring 70 døgn. En I tilsynets arkiv i Kristiansand er god del med en dags forvarsel, så I Nordsjøen deles tilsynsansva- listet opp i alt 70 rigger som jevnlig det blir selvfølgelig litt «hakkete» ret med Oljedirektoratet, som har skal ha besøk. I regelen skal alle ha privatliv, medgir han. kontrollen med alle faste plattfor- minst en årlig kontroll. Elleve av Men — jobben er interessant, mer — mens Elektrisitetstilsynet disse er nybygg som ennå ikke er umiddelbare planer om å skifte til noe roligere heltids på land har han derfor ikke. Per Raymond Næss, ansatt i april i den tredje stillingen med sær- ansvar for Nordsjø-tilsynet — og nå med på opplæring, mener at /itt reising bare vil bli en avveksling: — Men det er kanskje best å inn- stille seg på at det blir mer enn det. . .

Boreplattformen «Borgsten Dol- phin», tidligere «Haakon Magnus», har kommet inn til verkstedopp- hold hos Aker, Vindholmen — utenfor Arendal. Aktiviteten ombord er hektisk — reparasjoner, utstyrskontroll, sikkerhetssjekker, Løse ledninger. . . Mangel-lista får et punkt til. Forts. s. 22

20 FOSSEKALLEN NR. 7-Sa «Borgsten Dolphin» har vært i India i 3 —4 år, så i Nordsjøen (øst for Ekofisk) og Biskaya-bukta: Med sine 7 år begynner den å bli blant de eldre boreplattformene. Elektriker Geir Vestre (t.v.), som var ombord på Aleksander Kielland-plattformen da den forulykket, er selvfølgelig skjønt enig i at sikkerheten er viktig. Kjell Myrann (t.h.) og Per Raymond Næss fra Elektrisitetstilsynet legger fram sin mangel-liste: Vi har nok sett plattformer med elektriske anlegg i bedre tilstand.

FOSSEKALLEN NR. 7-82 21 opp-pussing. . . Og stadig kommer som heter ledninger, brytere, ar- Det er vel som alt annet; nye tilsyn og vesen ombord for å matur og motorer sjekkes. Her skal farlig hvis en ikke følger spillereg- gå sikkerheten nærmere i sømme- det sikres mot eksplosjonsfare, én lene. En må passe seg. Men heldig- ne — og skrive ut pålegg. Ingen gnist kan være nok. vis er det også få ulykker forårsa- synes å tro at rederiet, Fred Olsen Heller ikke det elektriske anleg- ket av elektrisk strøm ombord. & Co's tidsramme — tre uker i get på dekk eller i innredningen Utgangspunktet er likevel at det land — vil holde. blir forbigått. Det røskes i kabel- er større risiko for ulykker i Til vanlig går ferden til Nord- bruer, dras i en og annen ledning Nordsjøen enn på land, og Elektri- sjøen med helikopter — også for og skrapes på noen skruer — som sitetstilsynets oppgave er å være Elektrisitetstilsynet, selvfølgelig. Vi ser tilsynelatende holdbare ut, men med på å forhindre at ulykkessta- blir snytt for den erfaringen, og tar gir etter med den største letthet: tistikken øker spesielt på grunn av i stedet en etter vårt skjønn heller — Jo, rust i Nordsjøen er en vel- elektriske installasjoner. skrøpelig heis til vel 30 meter over kjent sak. . . Slik som på land er hensikten bakkenivå. Og som nykomling på Inne i innredningen får blant først og fremst å redusere person- et plattformdekk griper man umid- annet byssa beskjed om å gjøre noe faren, samt brannfaren. På en delbart etter det nærmeste rekk- med en fryser som «hangler» litt, plattform må det hele også sees i verk. . . sykestua henstilles om å bytte ut sammenheng med sjødyktigheten. Kjell Myrann tar sin vanlige hil- sin flyttbare vifteovn med en som se-runde hos kaptein, chief og er fastskrudd: — Det er nå engang elektriker — før tilsynsrunden bestemmelser som fastslår at vi må starter. Har du forresten noen gang være litt strengere til sjøs enn på — Og hva er det så som går igjen tenkt over hvor avhengig vi er av land, og det er godt ment. . . av mangler? elektriske installasjoner? Vår til- I første rekke dårlig vedlike- synsrunde brakte oss både høyt og hold, rust er et hovedproblem, lavt, med et spenn på 90 meter I • • framholder Myrann. over og 20 meter under vann. Etter at plattformens fire dieselge- Et tøft liv i Nordsjøen? neratorer (hver på 1500 kW) nød- Iallfall bærer vedlikeholdet generatoren og kontrollrommet er preg av at det er store penger med i gjennomgått, står så boreriggen for spillet. Når en dags boring er verd- Kjell Myrann har fire og et halvt tur. Det er 60 meter rett opp! My- satt til en halv million kroner, har års erfaring med tilsyn i Nord- rann inviterer oss til å være første vedlikeholdet lett for å bli preget sjøen, og vet hva han skal se etter: representant opp. Men både under- av at det er bedre å kjøpe nytt enn — Særlig viktig er å sjekke at tegnede og Per Raymond Næss å bruke kostbar tid til reparasjo- alle elektriske anlegg i og nær gass- syntes det allerede har blitt nok ner. farlige soner er i orden. Du må høyde: — Går det an å bruke kik- Hvordan er så mottakelsen? derfor hele tida vite hva som er kert?! undrer Næss. Det kan variere. Stort sett blir hva og hvor ombord, vite hvor de Ti minutter senere er Kjell My- vi godt mottatt. Noen er ikke be- elektriske anlegg må være bedre rann nede igjen — jo, det var nok standig helt enig i alt vi sier, selv- sikret enn til vanlig, forklarer han. noe som måtte gåes over der oppe sagt. Og enkelte harde diskusjoner Særlig nøye går vi derfor gjen- også. Lista har fått noen punkter til. har det vært, men jeg har ennå nom anleggene hvor boreslammet — Er dette en farlig jobb, My- ikke blitt uvenner med noen. kommer inn og blir fordelt. Alt rann? — . . .ikke noe spesielt å sette fingeren på, altså? Kanskje det at det i et så internasjonalt miljø av og til her- sker en bortimot total begrepsfor- virring. Ett sted står noe på norsk, et annet sted på engelsk. Vi merker det også i forskriftene; manmå ta i bruk engelske begreper. Men så har vi jo nesten like mye å gjøre med utlendinger som med norske ombord. En annen sak er at den enkelte plattform skal behandles etter de forskrifter som gjaldt da den ble godkjent. Og nå begynner det å bli en del sett etterhvert. Men både det og å klatre i rig- I og nær gassfarlige områder sjekkes det ekstra grundig: Her skulle gen er en treningssak, smiler Kjell bildet tale for seg selv. Myrann. NVE's personale

Endringer i juni 1982 Nytilsatte: Negarden, Alv 0991 FagarbeiderTokke-verkene Bråstøyl, Gunnar Spesialarbeider Tokke-verkene Røen, Tore 0986 FagarbeiderAura-verkene Bøhagen, Knut Egil Avd.ing. SKE Slapgård, Jan 0032 Avd. ing.VU Børjesson, Roar Fagarbeider Mår kraftverk Solvang, Knut 0995 Maskinm.ass. Mår kraftverk Christensen, Jan M. Ingeniør SPK Svendsen, Vidar Dahl, Jan G. Elmaskinist Innset-verkene Nebdal 0034 Overing.VVT Eriksen, Bernt Maskinm.ass. Aura-verkene Thorsen, Kjell 0034 Overing .EEM Fredriksen, Jan K. Ingeniør Alta-anlegget Topp, Helge 0034 Overing .EKS Høgseth, Jan-Erik Spesialarbeider Glomfjord kraftverk Wold, Bjørn 3240 Overing.VHB Os, Øystein Ingeniør SOA Ottem, Lars Fagarbeider Aura-verkene Fratredelse med pensjon: Raad, Britt Skriveleder SAA Bleken, HansOvering.SPK Rabbe, Olav Avd.ing. Sauda driftsstasjon Dehs, Bjørn Opps. mannSK-Hokksund Røsjorde, Jan Statshydrolog VH Eggum, Gustav KonsulentUlla-Førre-anleggene Sjøland, Erik Spesialarbeider Aura-verkene Gulbrandsen, Irene F. ktr. fullm.ET 2 Sletten, Torbjørn Overing. SPK Klokseth, Ingvald FagarbeiderAura-verkene Smeby, Laila Ktr.fullm. SAA Pedersen, John FagarbeiderInnset-verkene Steinbru, Hallvard Driftsarbeider Ulla-Førre-verkene Stiansen, Odd Førstesekretær AJ Fratredelse, annen: Avansement og opprykk: Allertsen, Agnar IngeniørUlla-Førre-anleggene Berntzen, Georg0016 F.ktr.fullm. AAØ Alstad, Kjell KonsulentAJ Byholt, Solveig 0016 F.ktr.fullm. SAI Engseth, Kåre Oppsynsmannsas s. Eidfjord-anleggene Dahlen, Kåre H. 2880 Mon.leder Område 1 Oskasin, Torgeir DriftsarbeiderFlesaker trafostasjon Dietrichs, Kari 0016 F.ktr.fullm. VA Sørgjerd, John Ole IngeniørSDT Foss, Oddmund 0033 Avd.ing. EKS Åsen, Terje StatshydrologVH Jensen, Torodd 0034 Overing. VU Kielland, Erik 3240 Overing. VU Dødsfall: Kvaalen, Sigurd 0991 Fagarbeider Tokke-verkene Hafsås, Håkon A. SpesialarbeiderAura-verkene Molkersrød, Kjell 0034 Overing. VVT Madsen, Øivind ElmaskinistNore-verkene Endringer i juli 1982 Nytilsatte: Fratredelse med pensjon: Brown, IanTegner EEM Bing, RoaldMaskinm.ass. Rana-verkene Eriksen, ToreVerksmester Kobbelv-anlegget Hagen, SverreOpps.mann SK-Hokksund Johansen, Jan ArneFørstesekretær Kobbelv-anlegget Midthun, ThoreFagarbeider Glomfjord kraftverk Kyrkjeeidet, Haakon Overing. SBP-Eidfjord Lund, SolveigKtr.fullm. ET 4 Markussen, KjellSpesialarbeider Glomfjord kraftverk Nisja, RagnhildMessebestyrer Nore-verkene Fratredelse, annen: Solhaug, Ole MartinAvd.ing. Rana-verkene Gaska, SveinAvd. ing . Strøm, PetterKtr.ass. AAØ EEM Kavli, ArneIngeniør SBP Avansement, opprykk: Larsen, Odd J.Overing. VVT Enerstvedt, Hans0993 Maskinist Nore-verkene Leknes, Jann BarryOpps. mann SK-Lillesand Myklatun, Ragnhild0015 Ktr.fullm. Kobbelv-anlegget Madsen, BjørnAvd.ing. Tokke-verkene Reenskaug, Oddbjørg 0011 Konsulent SOE Solberg, BjørnIngeniør SDT

Alta byggingen av kraftverket og dam- Demningen som skal bygges blir anlegget. 120 meter høy fra•bunnen til damkronen. Den blir 15 meter tykk kontrakt Anbudet er fordelt med 37,5 pro- og 140 meter lang på toppen. sent på Furuholmen og Astrup & til 350 mill. Aubert og 25 prosent på Veidekke. Det vil gå med 140 000 kubikk- meter betong tiI demningen som I september starter arbeidet med Tunnelarbeidene begynner nå og skal oppføres i svært grov betong. Altaverkene i Sautso. Arbeidsfel- skal pågå fram til 1985. I perioden Arbeidet krever spesialutstyr som lesskapet ingenior Thor Furuhol- 84 til 86 skal maskinhallene bygges firmaet Thor Furuholmen aldri tid- men A/S, entreprenor Astrup & og i 1986 starter arbeidet med dam- ligere har benyttet. Blant annet en Aubert og A/S Veidekke har teg- men. I 1988 skal Altaverkene være kran som vil få en bæreevne som net en kontrakt på 350 millioner i redusert drift, men kapasiteten er 4 ganger større enn det som hittil kroner inkludert avgifter for ut- skal være fullt utnyttet fra 1989. er brukt her i landet.

FOSSEKALLEN NR. 7-82 23 Returadresse: Fossekallen, Postboks 5091 - Maj Oslo 3

Når enden er god, er all ting godt

Kjære Kalle! TERSKLER, VASSDRAG OG LANDSKAP fjor ble vår venn AV fagsjefen tvunget KNUT OVE HILLESTAD av NVE til å slutte som deltidsprofes- sor av «hensyn til konsekvensene», se nr. 5 og 6/81. Nå har han likevel fått lov til å fortsette. Det skal bli spennende å se hvordan han utnytter den gode mulig- heten til å rekruttere folk til etaten. VANNMANNEN

24 FOSSEIKAI.I.EN NIZ. 7-S2 Trykk. Haakon Arnesen A/S, Oslo