40. årgang April 2010 3 Kr. 59,– Supernovaer skyldes kollisjoner

Hvor langt er det mellom stjernene? Planet slukes av moderstjerne Store muligheter med astrokamera Test: Helautomatisk teleskop Verdens beste meteorittjegere ASTRONOMI Innhold

ISSN 0802-7587

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533

Redaktør: Bidrag i form av artikler og bilder, annonser o.l.: «Astronomi» Trond Erik Hillestad Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected]

Andre henvendelser til foreningen: Se kontaktopplysninger side 50

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi» c/o Ask Media AS Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09:00-15:00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements register for en rekke tidsskrifter. Vær derfor vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsre- gisteret for NAS og ikke har mulighet til å besvare spørsmål innen astronomi. Layout: Supernovaer Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Tlf. 415 07 685. www.eurekadesign.no Trond Erik Hillestad skyldes kollisjoner Trykk: Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Det har hersket stor enighet om hva som er opphavet til den mest vanlige typen supernova- Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no eksplosjoner. En ny oppdagelse kan snu opp ned på anerkjent kunnskap: Nå tyder mye på at nesten alle supernovaene istedet skyldes kollisjoner mellom to hvite dvergstjerner. 16 Innholdet eller deler av innholdet i tids- skriftet må ikke kopieres, mangfoldig - gjøres eller på annen måte be nyttes uten redaktørens tillatelse. Medarbeidere i denne utgave: Kommende utgivelser: Morten Bilet, Pål Brekke, Håkon Dahle, 4-10: 2. juli Nyhetstjeneste: Arvid Feldhusen, Magnar Fjørtoft, 5-10: 24. sep. Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Øyvind Grøn, Bernt Helland, Ole-Jonny Kinn, 6-10: 12. nov. www.astronomi.no Henning Knutsen, Barbro Osmo, Mikkel Steine Bidrag: Artikler bør leveres tre måneder NAS-veven: før utgivelse. Innlegg honoreres På www.nas-veven.no ikke. Publisering i en bestemt kan du diskutere astro- utgave kan ikke garanteres. nomi, utveksle erfaringer og møte likesinnede.

2 Astronomi 3/10 Faste spalter

Verdens beste Test: Meade ETX LS 54 Astrogalleri meteorittjegere ACF 6” Medlemmenes egne astrobilder En liten håndfull mennes- Vi tester et teleskop som 6 Astronytt ker reiser land og strand tar mål av seg til å være EKSTRASOLARE PLANETER rundt for å lete etter stein helautomatisk. Du trenger Svært ung eksoplanet ...... 6 som har falt ned fra him- verken å finne fram til eller Endelig en «normal» eksoplanet...... 11 melrommet. Vi hilser på bekrefte de såkalte referan- Robert A. Haag (bildet) og sestjernene som alle Goto-tele- GALAKSER mange av de andre store skoper trenger. Det lyder som en drøm, Galaktisk dobbelthale et mysterium. . . 6 personlighetene. men hvordan fungerer det i praksis? 40 22 JUBILEER ...... 9

METEORITTER Fra speilrefleks Meteoritt over Østfold? ...... 6 til spesialisert OBSERVASJONSTEKNIKK astrokamera Målte planetatmosfære Hvordan hevder et spesial- Planet i faresonen gjennom jordatmosfæren...... 8 kamera seg mot et digitalt I stjernebildet Kusken finnes en speilreflekskamera med tre kjempestor gassplanet som er PLANETUTFORSKNING ganger så mange piksler? Vi ekstremt nær sin moderstjerne. Varmeanalyse overrasker ...... 7 Lava eller vann? ...... 8 ser nærmere på astrokame- Faktisk så nær at den er på nip- Ikke trær på Mars ...... 9 raet SBIG ST-8300. pet til å bli slukt. Radarkart over is På jakt etter 20 forteller om klimaet på Mars ...... 11 Universets Ras på Mars...... 13 monstre ROMFART Astronomer har klart å observere Cassini forlenget ...... 13 en sjeldent heftig stjernesmell med radioteleskop. Det kan SMÅLEGEMER avsløre den forgjettede – og Observasjon av asteroidekollisjon? . . . 7 Dramatiske Enceladus...... 9 hypotetiske – motoren i slike Hvorfor er Jupiters måner monstereksplosjoner. så forskjellige? ...... 10 28 45 Mer nytt om is på Månen...... 12 STJERNEUTVIKLING Ny forståelse Hvor langt det Supernovaer Første andregenerasjonsstjerne. . . . . 13 av galaktiske er mellom som produserer jetstrømmer stjerner antimaterie 45 Bokomtaler Jerry Griffiths og Jiri Podolsk: Jetstrømmene fosser ut Friedrich Wil- En par-ustabil supernovaek- Exact Space-Times in Einstein’s General Relativity: ...... 48 fra omgivelsene til svarte helm Bessel: splosjon er mer voldsom enn Pål Brekke: hull i sentrum av fjerne Det ble denne ordinære supernovaer, men Sola - Vår livgivende stjerne...... 49 galakser. Nye observa- tyske astrono- inntreffer svært sjeldent. De sjoner viser at de oppfø- men som fikk kan øke forståelsen av hvordan 51 Info om lokale foreninger rer seg annerledes enn æren av å tømre supermassive stjerner i det tid- Info om NAS ventet. fast målestokken i lige univers endte sin eksistens. 50 Universet og fastslå 51 Møtekalender hvor umåtelige avstan- 31dene i kosmos virkelig er. 30 32 50 Rapport Solfysikkgruppen ved Institutt for teore- tisk astrofysikk er i verdensklasse blant fysikkmiljøer Forsiden: Annonsører 34 Solsystemet En meget vanlig type supernova ser ut til å oppstå KikkertSpesialisten AS ...... 21 Stjernekart, planeter og beskrivelse på en uventet måte, nemlig ved kollisjon mellom to av annet snacks på stjernehimmelen N.J. Opsahl as ...... 14, 15 hvite dvergstjerner. En av astronomiens lenge de neste månedene Teno Astro AS ...... 4, 5, 39 «anerkjente» sannheter kan stå for fall. Side 16. TeleskopService ...... 27

Hovedbildet viser galaksen M31 og er fotografert i røntgen, infrarødt og optisk lys. Røntgen: NASA/CXC/MPA/M.Gilfanov & A.Bogdan. Infrarødt: NASA/JPL-Caltech/SSC). Optisk lys: DSS Illustrasjon av kollisjonssekvens: NASA/CXC/M.Weiss

Astronomi 3/10 3

AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Svært ung eksoplanet

En gruppe astronomer har funnet en eksoplanet, kalt BD+20 1790b, som bare er 35 millioner år gammel.

et er en gigantisk planet Dsom er seks ganger så stor som Jupiter. Den går i tett bane rundt en ung stjerne som er 83 lysår fra Sola. Denne oppda- gelsen kan kaste nytt lys over hvordan nydannete planeter utvikler seg. Det vil bli gjort opp- følgende studier av planeten. Planeten er tre ganger yngre enn forrige «rekordholder» på ca. 100 millioner år. Den ble fun- net etter fem års undersøkelser med teleskoper på Calar Alto og La Palma i Spania. Øyvind Grøn

Kilde: www.alphagalileo.org/ViewItem.aspx?I temId=68654&CultureCode=en

Illustrasjon av eksoplaneten BD+20 1790b. Ill.: M.M. Hernán Obispo, Universidad Com- plutense de Madrid

METEORITTER GALAKSER Meteoritt Galaktisk dobbelthale et mysterium Romobservatoriet Chandra har gitt over oss en overraskelse. En gruppe astro- nomer har oppdaget at en galakse Østfold? kalt ESO 137-001 har to haler. Chandra observerer varme kilder i Uni- Tirsdag 2. mars ble det verset som sender ut røntgenstråling. gjort flere observasjoner Unge stjerner er varme. De sender ut av en ildkule på himmelen røntgenstråling med observerbar inten- over Østfold. Den kan ha sitet. Det er vanskelig å oppfatte gitt nedfall. halene som noe annet enn stråling fra Dagen etter ble det oppda- glohet gass og unge stjerner. Halene er get et hull og merkelige 200 000 lysår lange. sprekker i isen på Holmet- Foreløpig har astronomene ingen for- jern i Degernes. Hullet klaring på at galaksen har to haler. hadde en diameter på rundt Særlig underlig er det at en stor del av en meter og ut fra hullet de unge stjernene befinner seg langt gikk det 10-15 meter lange utenfor selve galaksen. sprekker i isen. Øyvind Grøn Bilde av halene til galaksen ESO 137-001. Trond Erik Hillestad KREDITT: Røntgenfoto: NASA/CXC/UVa/M. Sun m.fl.; H-alfa/optisk: SOAR Kilde: NRK Østfold Kilde: chandra.harvard.edu/photo/2010/eso137 (UVa/NOAO/UNC/CNPq-Brazil)/M.Sun m.fl.

6 Astronomi 3/10 AstroNYTT

Oppsto dette objektet etter en krasj mellom to asteroider? Foto: Robert McMillan, Spacewatch / Univ. of Arizona

SMÅLEGEMER Observasjon av asteroidekollisjon?

Noe høyst uvanlig har avtegnet seg ikke skarpt, slik skjedd 400 millioner asteroidene gjør, men var litt kilometer unna, i astero- utvisket og så ut til å ha en hale, idebeltet. Astronomene omtrent som en komet. Kunne det være en komet? mener at de for første Objektet likner. Men oppføl- gang har vært vitne til en gende observasjoner i ukene kollisjon mellom to etter oppdagelsen viste stadig asteroider. mer tydelig at objektet ikke beveget seg langs en komet- 6. januar oppdaget Lincoln bane. Kometene går i avlange Near-Earth Asteroid Research baner som bringer dem fra de (LINEAR) sky survey i New ytre områdene av Solsystemet Mexico et merkelig objekt i aste- og langt innover, og så ut igjen. roidebeltet, kalt P/2010 A. Det Men objektet P/2010 beveger seg i en nær sirkulær bane og holder seg pent innenfor asteroi- PLANETUTFORSKNING debeltet. 14. januar observerte J. Lican- dro objektet med Nordisk Optisk Varmeanalyse overrasker Teleskop på Kanariøyene. Da Temperaturforde- oppdaget han noe ganske uven- lingen i Jupiters røde tet. En liten asteroide befant seg flekk er undersøkt bare to buesekunder fra P/2010, ved hjelp av store og det beveget seg sammen teleskoper på Jorda. med det. Han så også at objek- For første gang er det tet ikke hadde noe typisk komet- gjort temperaturmå- hode, men liknet mer på en linger av den røde flek- avlang støvsky omtrent 177 000 ken på Jupiter med Det infrarøde fotografiet av Jupiters røde flekk er tatt med ESOs km lang. samme oppløsning som Very Large Telescope i Chile 18. mai 2008. Det optiske fotografiet er Astronomene mener nå at optiske bilder tatt med tatt ved hjelp av romteleskopet Hubble tre dager før. Det er plass til objektet med stor sannsynlighet romteleskopet Hubble. tre jordkloder inni flekken. er blitt dannet i en kraftig kolli- De viser at gjennom- Foto: ESO/NASA/JPL/ESA/L. Fletcher sjon mellom to asteroider. Men snittstemperaturen i ennå er de ikke helt sikre. flekken er -163 grader celsius. skerne er nå blitt klar over at bevegelsene i Øyvind Grøn Målingene viser også at det sentrale området denne enorme orkanen er langt mer kompliserte av flekken er omtrent fire grader varmere enn enn de trodde. omgivelsene. Og mens størsteparten av gassen Øyvind Grøn Kilde: i flekken roterer mot urviseren, så roterer gas- www.universetoday.com/2010/01/19/a sen i dette sentrale området motsatt vei. For- Kilde: www.eso.org/public/news/eso1010 steroid-collision-may-have-created- comet-like-object

Astronomi 3/10 7 AstroNYTT

Ascraeuskanalen på Mars er merket med rødt på fotografiet. De innfelte fotografiene viser mønstre i dette området som kan skyl- des strømmer av lava. Til venstre noe som ser ut som et elveleie der vannet har rent mot venstre og har samlet seg, men som egentlig er en spor etter en strøm av lava som har rent mot høyre og delt seg. I midten en tynn kanal, og til høyre rifter som begyn- ner og slutter brått. Slike er merket med gult i det store bildet. Ill.: Jacob Bleacher

PLANETUTFORSKNING Lava eller vann?

Det vi har trodd er elve- vann. Planetforskerne påpeker funnet mange av de samme tolke fotograferte spor på Mars leier på Mars, kan være at det er lite sannsynlig at den mønstrene som er fotografert som tegn på vann. spor etter lavastrømmer. ene enden av den lange Ascra- langs Ascraeus-kanalen. Øyvind Grøn eus-kanalen skyldes lava og Forskerne presiserer at resul- den andre vann. tatene deres ikke utelukker at Flytende lava kan grave ut møn- De har også gjort sammenlik- mange av mønstrene på Mars Kilde: stre på Mars som har stor likhet nende undersøkelser av en 51 skyldes vann, men de maner til www.nasa.gov/topics/solarsystem/feat med elveleier. Planetforskeren km lang lavstrøm på Hawaii og forsiktighet når det gjelder å ures/mars-lava-channels.html Jacob Bleacher og hans kolle- ger har utført et omhyggelig stu- dium av Ascraeus-kanalen på OBSERVASJONSTEKNIKK nordvestsiden av vulkanen Ascraeus Mons på Mars. Målte planetatmosfære gjennom jordatmosfæren Mange mønstre i dette områ- det, som elveleier som samler En gruppe astronomer har klart å måle en metan og kulldioksid. Dette skjedde ved hjelp seg og øyer, har vært tolket som eksoplanet som likner Jorda, med et bakke- romteleskopene Hubble og Spitzer. at denne kanalen er gravet ut av basert teleskop. Det nye er at man har greid å gjøre tilsvarende rennende vann. Men Bleacher Astronomene brukte NASAs 3-metersteleskop undersøkelser med et teleskop på jordoverfla- og medarbeidere har kommet til på Hawaii for å studere eksoplaneten HD ten. Dette greide de ved hjelp av en nyutviklet et annet resultat. De mener at 189733b, som er kjent fra tidligere undersø- teknikk for å eliminere jordatmosfærens forstyr- kanalen og de nevnte møn- kelser. Denne planeten, som er 63 lysår fra rende virkning på observasjonene. Vanndamp, strene i området er spor etter Jorda, passerer foran moderstjernen med bare kulldioksid og metan ble igjen identifisert på den flytende lava. 2,2 dagers mellomrom. fjerne planeten. I en del av området som ikke Ved å studere forskjeller i absorpsjonslinjer i Øyvind Grøn har vært undersøkt tidligere har mottatt lys når planeten er bak stjernen og ved Kilde: de funnet mønstre som passer siden av den, har man tidligere funnet at plane- www.scitech.ac.uk/PMC/PRel/STFC/groundexo mye bedre med avsetninger og tatmosfæren inneholder blant annet vanndamp, planet.aspx spor etter flytende lava enn etter

8 Astronomi 3/10 AstroNYTT

Jubileer

Drake 80 år Den 28. mai 1930 ble den ameri- kanske astronomen Frank Drake født. Han kan ses på som en grunnlegger av fagfeltet SETI, søking etter intelligent liv i rommet, men er enda bedre kjent for å ha utviklet Drake-likningen, en mate- matisk beregning som forsøker å si noe om antall intelligente sivilisa- sjoner i Melkeveien. en.wikipedia.org/wiki/Frank_Drake

ESA 35 år Den 31. mai 1975 ble den euro- peiske romfartsorganisasjonen ESA grunnlagt. www.esa.int

Romvandring 45 år Den 3. juni 1965 ble det amerikan- ske romfartøyet Gemini 4 skutt opp. Ed White ble den første ameri- kaner som beveget seg utenfor et romfartøy (ved hjelp av line). I mars samme år ble sovjetiske Alexei Leonov det første menneske uten- Fotografi av et område på Mars med sanddyner som er dekket av tørris om vinteren. Den subli- for et romfartøy. merer (går over til gass) om våren. Da vil det komme frem mørke felter med sand som renner ned en.wikipedia.org/wiki/Gemini_4 skråninger. Venussonde 35 år Foto: NASA/JPL/University of Arizona Den 8. juni 1975 ble den sovjetiske romsonden Venera 9 skutt opp. 20. oktober ble den den første rom- sonde som gikk inn i bane rundt PLANETUTFORSKNING Venus. Med seg hadde den også et landingsfartøy, som returnerte de første bildene fra overflaten på en annen planet. Ikke trær på Mars en.wikipedia.org/wiki/Venera_9 Selvfølgelig er det ikke trær på Mars. Halleysonde 25 år våren, og i skråninger som vender mot Sola vil det Den 11. juni 1985 ble den sovje- Men hva ser vi egentlig på dette foto- da fremkomme mørke felter av sand som renner tiske romsonden Vega 1 skutt opp, grafiet tatt med Mars Reconnaisance ned skråningene. På avstand kan de se ut som fulgt av Vega 2 den 15. juni. De passerte Venus og slapp ned bal- mørke, bladløse trær. Orbiter? longer i atmosfæren. Deretter Litt til venstre for midten på bildet ser vi også en møtte de Halleys komet, hhv. 6. og I områdene nær de polare områdene på Mars er sky av sand over bakken. Bildet forteller at Mars 9. mars 1986. Bilder fra Vega-son- sanden dekket av en blanding av vannis og tørris på ingen måte er uforanderlig. dene var viktige for at den viktige om vinteren. En stor del av denne vil sublimere om Øyvind Grøn europeiske sonden Giotto kunne styres nær kometen (forbiflyvning 14. mars). en.wikipedia.org/wiki/Vega_1

Messier 280 år Den 26. juni 1730 ble den franske astronomen Charles Messier født. Messier publiserte en katalog over tåkeliknende objekter, som senere skulle bli kjent som de 103 Mes- sier-objektene. Messier var egentlig kometjeger og målet med katalo- gen var å hjelpe andre astronomer med å skjelne mellom permanente, SMÅLEGEMER tåkeliknende objekter og ekte kometer. I dag er katalogen til stor glede for amatørastronomer. Mes- Dramatiske Enceladus sier oppdaget ialt 13 kometer. Han døde 12. april 1817. Vannis sprayes ut fra de berømte «tigerstripene» nær sydpolen på Saturnmånen Enceladus. Ikke en.wikipedia.org/wiki/Charles_Mess mindre enn 30 fontener av ulik størrelse kan ses på dette bildet. Bildet ble tatt av romsonden Cas- ier sini fra en avstand av ca. 14 000 km. Trond Erik Hillestad Foto: NASA/JPL/STScI

Astronomi 3/10 9 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Hvorfor så forskjellige?

Ganymedes fotografert av satellitten Galileo i juni 1996. Callisto fotografert av satellitten Galileo i mai 2001. Foto: NASA/JPL Foto: NASA/JPL/DLR (German Aerospace Center)

Jupiters måner Ganymedes og Callisto er like store og består av omtrent den samme blandingen av is og fjell. Likevel har de helt for- skjellig overflate.

ata fra romsondene Galileo og Voyager Dviste at Ganymedes og Callisto har svært forskjellig struktur både på overflaten og lenger nede. To forskere har modellert månenes utvik- ling og fremsatt en teori som kan forklare disse forskjellene. Utgangspunktet er at Ganymedes er blitt utsatt for flere og krafti- gere meteorittnedslag i en stor nedslagspe- riode som hadde maksimal intensitet for omtrent 3,8 milliarder år siden. Årsaken til denne forskjellen i hyppighet og kraft i meteorittnedslag er at Ganymedes er nærmere Jupiter enn Callisto. Jupiter har så sterkt gravitasjonsfelt at den trekker til seg alle slags legemer. Både antallet meteo- ritter og farten deres øker lenger ned i Jupi- ters gravitasjonsfelt. Ganymedes ble truffet så hyppig og så hardt at en stor del av fjellet på overflaten smeltet og sank og dannet en stor stein- kjerne. Denne prosessen var mye mer mar- kant på Ganymedes enn Callisto i tiden frem til for omtrent 3,5 milliarder år siden. Øyvind Grøn Tetthetsvariasjoner på overflaten og i det indre av Jupiters måner Ganymedes og Cal- Kilde: listo. Hvitt representerer is, blå en blanding av is og fjell og svart fjell. www.swri.org/9what/releases/2010/BarrCanup.htm Ill.: Southwest Research Institute

10 Astronomi 3/10 AstroNYTT

PLANETUTFORSKNING Radarkart over is forteller om klimaet på Mars

Det siste halvåret er det publisert sjonsaksens helningsvinkel, slik Jorda har. to radarkart over is på Mars. De For Jordas rotasjonsakse varierer helnings- viser at det har vært perioder med vinkelen mellom 22,0 og 24,5 grader med en mer og mindre støv i atmosfæren, periode på 41 000 år, mens for Mars varierer helningsvinkelen mellom 15 og 35 grader og store temperaturvariasjoner. med en periode på 124 000 år. Det andre kartet ble publisert i mars 2010 et første kartet viser tykkelsen til Nordpol- og viser radarmålinger i et område kalt Dkappen av is på Mars. Radarobservasjo- Deuteronilus Mensae omtrent midt mellom nene viser at den er opptil 2 km tykk og inne- ekvator og Nordpolen på Mars. Astrono- holder omtrent 1/3 av isen på Grønland. mene tror at hele dette området har vært Målingene har også avslørt en lagdeling dekket av is i en periode med kaldere klima. med vekselvis mer og mindre skitten is. På grunn av den tynne Mars-atmosfæren Dette avspeiler klimavariasjoner på Mars de har en stor del av denne isen gått direkte siste millionene år. Det har vekslet mellom over til vanndamp og forsvunnet ut i rom- perioder med mer og mindre støv i Mars- met. Bare den isen som ble dekket av sand, atmosfæren, og det har vært store variasjo- befinner seg fortsatt på Mars. ner i temperaturen. Målingene viser også at Astronomene foreslår at et fremtidig Mars- polkappens geografiske senter har flyttet fartøy med utstyr for boring landes i et av seg omtrent 400 km i løpet av de siste milli- områdene med is under overflaten. Trolig Oversiktskartet viser radarmålinger over onene år. inneholder den undermarsiske isen informa- tykkelsen til Nordpolkappen med is på Slike variasjoner har trolig sammenheng sjon om fortidens klimaforandringer på Mars. Detaljkartet viser forekomster av is med at helningsvinkelen til Mars sin rota- Mars. under overflaten i et område kalt Deute- sjonsakse i forhold til baneplanet varierer Øyvind Grøn ronilus Mensae. mye mer enn for Jorda. Årsaken er at Mars NASA / JPL-Caltech / University of Rome / Southwest Rese- ikke har en stor måne som stabiliserer rota- Kilde: www.physorg.com/news172858451.html arch Institute / University of Arizona

EKSTRASOLARE PLANETER Endelig en ”normal” eksoplanet Det er oppdaget en eksopla- hver av dem varer i 8 timer. net som minner mer om pla- Det er nå oppdaget over 400 neter i vårt eget solsystem. eksoplaneter, og Jorda ligger i Planeten Corot-9b ble oppdaget baneplanet til 70 av dem. De 16. mai 2008, men først i mars fleste av de 70 planetene som 2010 kom det en pressemelding lager stjerneformørkelser er eks- om oppdagelsen. tremt nær moderstjernen. Corot-9b er en kjempeplanet Corot-9b er 54 millioner kilome- 1500 lysår fra Sola i stjernebil- ter fra moderstjernen. Det er ti det Slangen. Den har 84 % av ganger lengre fra moderstjernen Jupiters masse og beveger seg enn noen av de andre ”formør- rundt moderplaneten i samme kelsesplanetene”. avstand som Merkur. Stort sett Disse planetene utsettes for består planeten av hydrogen og sterke tidevannskrefter siden de heliumgass. Men i denne plane- er så nær stjernen. Dermed er Illustrasjon av eksoplaneten Corot-9b. ten med 270 jordmasser er det rotasjonen deres blitt bremset, Ill.: ESO/L. Calçada likevel ispedd omtrent 20 jord- slik at de har endt opp med masser med tyngre grunnstof- bundet rotasjon. Slike planeter eksistere vanndamp. Men livs- egenskaper på en slik måte at fer, vanndamp, silikater og har en stekende varm dagside former som vi kjenner, er likevel den også vil lære oss mer om mineraler i gassform. og en forferdelig kald nattside, vanskelig å tenke seg uten fly- egenskapene til de andre Jupi- En svært gunstig omstendig- noe som er svært ugunstig for tende vann. terliknende kjempeplanetene. het er at Jorda ligger i planetens utvikling av liv. Ikke desto mindre omtaler pla- Forskerne mener nå at de har baneplan. Det gjør at planeten Corot-9b er bedre stilt. Den netforskerne denne planeten funnet sin planetariske Rosetta- passerer foran stjernen én gang roterer, og temperaturen i de som en av de mest interessante stein. pr. runde og lager en liten stjer- ytre lagene av gassplaneten er som er oppdaget. De forventer Øyvind Grøn neformørkelse. Det går 95 dager mellom 20 kuldegrader og 160 at nye undersøkelser vil fortelle Kilde: mellom hver formørkelse, og varmegrader. Her kan det godt om dens kjemiske og fysiske www.eso.org/public/images/eso1011a

Astronomi 3/10 11 AstroNYTT

SMÅLEGEMER Mer nytt om is på Månen

De grønne sirklene markerer dype kratre med permanent skygge. Analyser av radarobservasjoner har vist at det er betydelige fore- komster av vannis i disse kratrene, trolig minst 600 millioner tonn. Ill.: NASA

Ved hjelp av romsonden Den første uken i mars 2010 ble Det ble også registrert 150 kg Ifølge forskerne kan ikke LCROSS er det funnet det avholdt en konferanse, molekylært hydrogen i skyen. denne isen ha eksistert i millio- vannis i 40 kratre på Lunar and Planetary Science Ved hjelp av radarobservasjo- ner av år. Derfor må det eksis- Månen. Conference, der det ble presen- ner er det nå funnet over 40 kra- tere prosesser som fornyer isen tert mange resultater fra tre med vannis i Nordpolområ- på Månen. or fem måneder siden avslut- LCROSS. det på Månen. De varierer fra 2 Øyvind Grøn Ftet LCROSS med at fartøyet Observasjonsdataene er nå blitt til 15 km i utstrekning. Tyk- Kilde: med hensikt ble styrtet mot et nøye analysert. Et av de overras- kelsen av isen er usikker, men www.universetoday.com/2010/03/01/ kraterlandskap ved Månens kende resultatene er at en sky radarsignalene tyder på at den water-ice-found-on-moons-north-pole sydpol. Dette var imidlertid bare som inneholdt hele tusen grader observerte isen er over to meter og begynnelsen på en vitenskape- varm vanndamp og damp av tykk. Forskerne har beregnet at www.nasa.gov/mission_pages/Mini- lig kraftinnsats for å undersøke kvikksølv steg 20 km til værs over det er minst 600 millioner tonn RF/multimedia/feature_ice_like_depos forekomstene av is på Månen. nedslagsposisjonen etter krasjet. is i disse kratrene. its.html

12 Astronomi 3/10 AstroNYTT

Fotografi av ras på Mars tatt i 2008. Raset sett forfra. Foto 1: NASA/JPL/University of Arizona. 2 og 3: Bearbeidet av Bernhard Braun

PLANETUTFORSKNING Ras på Mars Bernhard Braun har bearbeidet bilder fra et jordras på Mars. slik at vi kan se raset fra flere synsvinkler. I 2008 ble det fotografert et ras på Mars ved hjelp av HiRISE- kameraet på Mars Reconnaisance Orbiter. Raset skjedde ved utkanten av den polare iskappen, ned en bratt skråning med 700 meter høydeforskjell. Is og støv raste ned i en bredde på omtrent 200 m og forsatte 200 meter ut i det flate landskapet foran skråningen. To av Brauns bearbeidete bilder vises her. Øyvind Grøn Kilde: www.thethirdplanet.de/mars_gallery/Dust_Avalanche/index.htm Raset sett fra siden.

STJERNEUTVIKLING Første andregenerasjons- stjerne

Astronomer har funnet en overlevning fra det tidlige univers. Stjernen skal være den første som er kjent fra den såkalte 2. generasjon av stjerner. Stjernen, som har betegnelsen S1020549, befinner seg i dverggalak- sen Sculptor ca. 290 000 lysår fra oss. Den er trolig nesten like gam- mel som Universet selv. Den har omtrent samme kjemiske sammen- setning som de aller eldste stjernene i Melkeveien. Innholdet av metaller, som i denne sammenheng betyr alle grunn- stoffer tyngre enn hydrogen og helium, er hele 6000 ganger lavere enn i Solen, og fem ganger lavere enn noen annen kjent stjerne i en dverggalakse.

ROMFART Cassini forlenget Det er nå besluttet at romsonden Cassini, som går i bane rundt Saturn, skal være i drift helt til 2017. Trond Erik Hillestad Stjernen S1020549 er trolig nesten like gammel som Universet. Ill.: David A. Aguilar (CfA)

Astronomi 3/10 13

Supe

Over: To hvite dverger smelter sammen til én. Denne får så stor masse at den eksploderer. Ill.: NASA/CXC/A.Hobart sky Hovedbildet: Andromeda-tåken er én av galaksene som ble analysert. Røntgenfoto: NASA/CXC/MPA/M.Gilfanov & A.Bogdan, Infrarødt: NASA/JPL-Caltech/SSC), Optisk lys: DSS En stor andel av supernovaene skyldes kollisjon mellom to hvite dvergstjerner. Dette kan faktisk være en langt vanligere årsak enn masseoverføring mellom to stjerner.

AV ØYVIND GRØN pernovaer kyldes kollisjoner Astronomi 3/10 17 upernovaer av type Ia kommer fra for kunne nå fram til hvit dverg-stadiet før Når en solliknende stjerne omdannes til Seksploderende hvite dvergstjerner. den andre. en hvit dvergstjerne, vil den først blåse Men hva er det som får slike avdankede Hvis medstjernen til en hvit dvergstjerne seg opp til en rød kjempe. Så vil den gå gamle stjerner til å eksplodere? De er jo er en oppblåst gammel stjerne, vil det inn i en ustabil fase som en pulserende normalt noe av det mest stabile som finnes sterke gravitasjonsfeltet til den hvite dver- stjerne av Mira-typen der den kaster av – i hvert fall hvis de er enslige. gen trekke materie fra medstjernen. seg mye materie, før den ender opp som Men slett ikke alle hvite dvergstjerner Når massen til den hvite dvergen pas- en hvit dverg. I omgivelsene til en hvit er enslige. Dobbeltstjerner er svært van- serer en viss grense, den såkalte Chanda- dvergstjerne vil det derfor være mye gass lige i Universet, og siden hvite dverg- sekhargrensen på 1,4 solmasser, blir den og støv som stjernen tidligere har kastet stjerner er rester etter solliknende stjerner ustabil, og den eksploderer som en super- av seg. som ikke lenger greier å forbrenne hydro- nova av type Ia. Dette betyr også at det vil være en god gen, er det ganske vanlig å finne en hvit del støv og gass i et dobbeltstjernesystem dvergstjerne i et dobbeltstjernesystem. Trekkes mot hverandre med to hvite dverger. Når stjernene rote- Hvis derimot begge stjernene i et dob- rer rundt hverandre påvirkes de av frik- Vokser til den eksploderer beltstjernesystem omdannes til hvite sjon fra denne gassen, og de vil etter hvert I mange tilfeller utvikler stjernene i et dob- dvergstjerner, og det uten at stjernene begynne å gå i spiralbane mot hverandre. beltstjernesystem seg med ulik hastighet. beveger seg vekk fra hverandre i prosessen, Til slutt vil de kollidere. Dette vil også Blant annet stjernenes masse spiller inn vil vi få et dobbeltstjernesystem med to frembringe en voldsom supernovaeksplo- på dette livsløpet. Den ene stjernen vil der- hvite dvergstjerner. sjon av type Ia.

18 Astronomi 3/10 De to mekanismene som ventes å stå bak supernovaer av type Ia: Sammensmeltning av to hvite dverger (venstre side) og masseoverføring fra en (mer eller mindre ordinær) stjerne til en hvit dverg (høyre side). Mye tyder på at sammensmeltning skjer langt oftere enn antatt. Ill.: NASA/CXC/M.Weiss

Velter gammel viten Ulikt forløp før eksplosjonen Kan være forskjell Astronomene har tidligere regnet med at Beregninger viste de to typene prosesser på galakser det første av disse to scenariene er det van- ville føre til en tydelig observerbar for- Konklusjonen til Gilfanov og Bogdan er ligste. Det er større sjanse for at bare den skjell. Hvis en hvit dverg trekker til seg at i gamle, elliptiske galakser bidrar ikke ene av to stjerner i et dobbeltstjernesystem masse fra en rød kjempe, vil det dannes oppsamlingsprosessen til mer enn fem skal omdannes til en hvit dverg enn at det en oppsamlingsskive rundt den hvite dver- prosent av supernovaene av type Ia. Hele skjer med begge. Ja, dette er i hvert fall gen. Herfra vil det sendes ut energirik strå- 95 % skyldes kollisjoner mellom hvite hva astronomene har ment. ling (røntgenstråling). dvergstjerner. Nye observasjoner tyder på at dette kan- Det vil bli sendt ut mye mer røntgen- Men de påpeker at forholdene kan være skje ikke stemmer. To astronomer, M. Gil- stråling under en slik oppsamlingsprosess annerledes i yngre spiralgalakser. Der er fanov og A. Bogdan, har brukt romtele- enn når to stjerner spiralerer langsomt inn- det flere unge stjerner som ikke er blitt til skopet Chandra til å observere fem over mot hverandre. hvite dverger ennå. Så trolig bidrar opp- elliptiske galakser samt Andromeda-tåken Observasjonene viste at det kom samlingsprosessen til en større andel av for å studere egenskapene til supernovaer mellom 30 og 50 ganger mindre røntgen- supernovaene av type Ia i spiralgalaksene. av type Ia. stråling fra kilder som senere eksploderte Det vil nok ikke ta mange årene før nye Målet var å avgjøre om det er oppsam- som supernovaer av type Ia enn det man observasjoner har fortalt oss hva fasiten er. lingsprosessen eller kollisjoner mellom ventet fra oppsamlingsscenariet. Dette hvite dverger som initierer supernovaek- tyder på at de observerte supernovaene Det finnes mange bilder og animasjoner på chan- splosjonene. skyldtes kolliderende hvite dvergstjerner. dra.harvard.edu/photo/2010/type1a

Astronomi 3/10 19 Illustrasjon av WASP-12b i tett bane rundt moderstjernen. Ill.: ESA / C. Carreau

Figur 1. Tidevannskrefter på en planet. En tenkt stjerne befinner seg til høyre Planet utenfor figuren. i faresonen I stjernebildet Kusken finnes en planet som er så nær moderstjernen at den er på nippet til å bli slukt av stjernen.

AV ØYVIND GRØN

laneten WASP-12b ble oppdaget 1. til Jorda som helhet, noe som gir høyvann Figur 2. WASP-12 systemet. Jupiterkjem- Papril 2008 og er en kjempestor gass- også på den siden av Jorda som vender pen WASP-12b er vist i lilla med en tykk planet. Den er ekstremt nær moderstjer- vekk fra Sola. Siden Jorda roterer, vil høy- atmosfære. Masse fra gassplaneten nen – 75 ganger nærmere enn Jordas vannet for øvrig bevege seg rundt Jorda. WASP-12b trekkes mot stjernen og dan- avstand fra Sola. Gravitasjonskraften fra en stjerne gjør ner en oppsamlingsskive som roterer Den går i bane bare tre stjerneradier fra at planeten ikke forsvinner ut i verdens- rundt stjernen. moderstjernen og er mye større enn mas- rommet langs en rettlinjet bane, men beve- Ill.: KIAA / grafikk: Neil Miller sen skulle tilsi. WASP-12b har 1,4 ganger ger seg isteden rundt stjernen langs en Jupiters masse, men hele 6 ganger så stort ellipseformet bane. volum. Den er også mye varmere enn Stort massetap astronomene ventet. På dagsiden er tem- Deformert planet Analysene av observasjonene viste at pla- peraturen 2500 grader celsius. Tidevannskreftene har en altså helt annen neten taper seks milliarder tonn materie til Denne planeten har vært studert i godt virkning. Som forklart ovenfor, forandrer moderstjernen hvert sekund. Den mister og vel halvannet år. Fire astronomer mener de fasongen til planeten. Når legemet rote- en ti milliondel av sin masse i løpet av et år. nå at de har en forklaring på de overras- rer, flytter forandringen seg rundt planeten Dette betyr at planeten vil bli spist av stjer- kende egenskapene til denne planeten. som en slags bølge. Tidevannsbølgen nen i løpet av ti millioner år – en svært kort Tidevannskrefter er ansvarlige for meste- bremser på planetens rotasjon, og for tid i astronomisk sammenheng. parten av merkverdighetene. WASP-12b er denne effekten så sterk at Også det store massetapet kan forklares den har fått bundet rotasjon, dvs. den ven- som et resultat at de sterke tidevannskref- Tidevannskrefter der hele tiden samme side mot moder- tene som virker på planeten. Her er det Tidevannskraft er ikke en egen kraft, men stjernen. ikke snakk om høyvann, men om at gas- forskjellen i gravitasjonskraft i to punkter Men WASP-12b har en litt avlang bane, sen i de ytre lagene av planeten faktisk som er nær hverandre. så dens avstand rundt stjernen varierer noe rives løs fra den (figur 2). På figur 1 er vist hvordan gravitasjonen i løpet av et omløp. Dette gjør at tide- fra Sola virker på Jorda. Jorda svever fritt vannskreftene varierer mens planeten Kanskje en planet til i Solas gravitasjonsfelt. Men gravita- beveger seg rundt stjernen. Hvis ikke noe hele tiden sørger for at pla- sjonskraften til Sola er sterkere på den Det er lett å forandre fasongen til væs- netens bane holder seg avlang, ville tide- siden av Jorda som vender mot Sola, til ker og gasser, men ikke til faste stoffer. vannskreftene fått banen til å bli sirkulær i høyre på figur 1, enn i sentrum av Jorda. Derfor har tidevannskreftene fra Sola (og løpet av noen millioner år. Astronomene har Og på motsatt side, til venstre i figuren, Månen) ingen stor virkning på selve jord- regnet ut at en såkalt superjord, en planet er kraften fra Sola litt svakere. kloden. Men for en gassplanet svært nær med fast overflate, men med tre-fire ganger En kilo vann som befinner seg nærmest moderstjernen er dette helt annerledes. større masse enn Jorda, kan være ansvarlig Sola dras mot Sola litt sterkere enn en kilo Her vil tidevannskreftene forårsake bety- for den avlange banen til WASP-12b. av selve Jorda, noe som gir høyvann nær- delige forandringer i formen. Nå vil astronomene jakte etter en slik mest Sola. En kilo vann som befinner seg Disse formforandringene utvikler planet. lengst vekk fra Sola trekkes derimot sva- varme. For planeten WASP-12b er det kere mot Sola enn en kilo av Jorda. Der- snakk om så mye at det kan forklare pla- Kilde: www.kavlifoundation.org/kavli-news/KIAA- med ”henger vannet litt igjen” i forhold netens unormalt høye temperatur. WASP-12b

20 Astronomi 3/10

Verdens beste meteorittjegere

De samler på noe så eksotisk som romstein, men er ikke grå og kjedelige av den grunn. Med glød og glede reiser de verden rundt for å lete etter stein som har falt ned fra himmelrommet.

AV MORTEN BILET OG BARBRO OSMO

et er i Tucson det skjer, sies det. Denne byen Dhar verdens største fossil- og mineralmesse både i tid og rom. Rettere sagt er det ikke én messe, men mange samtidig, som strekker seg over en måneds tid. Man blir i grunn fort mettet, for her er det så mye stein i mengde og størrelse at det tar pus- ten fra en. Vi finner også, selvsagt, et stort utbud av meteoritter for samlere, kjøpere og forskere. Det var i februar i fjor at Barbro og jeg besøkte den amerikanske delstaten Arizona. I tillegg til selve messa, benyttet vi sjansen til å hilse på meteoritt- venner fra hele verden og til å se oss om i regionen. Er du førstegangsreisende, så har Arizona så fan- tastisk mye å by på. Denne staten har mengder med severdigheter. Bare rundt Tucson ligger det mange perler som Tombstone, Kartchner Cave, Old Tuc- son studios, Sonoran Desert museum og masse, masse annet. Også kaktusørkenen i området er svært tiltalende. Og nordover i staten er vel ikke Grand Canyon helt ukjent heller! For oss var likevel The Meteor Crater et av høydepunktene. Kanskje ikke tilfeldig at noen av verdens beste og største meteorittsamlere bor net- topp i Arizona? Meteorittmannen Én av dem, Robert A. Haag, kan vel kalles et ikon for alle meteorittsamlere. Han kalles ikke ”The Meteorite man” for ingenting. Bob, som Roberter ofte kalles, var nok den første privatperson som begynte å samle meteoritter i et større omfang. Bob er vokst opp i en familie med lange tradisjo- ner til steiner. Faren var mineralhandler og samler i et mineralrikt Arizona. Broren samlet på mineraler og søsteren på gamle optiske instrumenter, så en samlerfamilie er de definitivt. Skatter fra rommet Som tiåring fikk Bob se en kraftig ildkule som endret hans veivalg for alltid. Selv om det på 1960- tallet var noe beskjedne mengder informasjon å få tak i, leste han alt han kom over av meteorittstoff. Og på tidlig syttitallet var samlingen i gang. Robert A. Haag ved frokostbordet med en ”rykende fersk” romstein. Haags Det var ikke mange som brydde seg om meteo- årelange engasjement har betydd svært mye for interessen for meteoritter. ritter på den tiden, og det var så å si ikke noe mar-

22 Astronomi 3/10 Robert A. Haag og noen av romsteinene. Det kan være penger å tjene på meteoritter, men jegere legger da også ned en betydelig innsats for å finne dem. De reiser verden rundt og vender ikke sjelden tomhendte til- bake. Uten innsatsen til privatpersoner som Haag ville vitenska- pen hatt færre objek- ter å forske på.

Meteoritten Esquel i skiver. Barbros fasettslepne Esquel. Verdens vakreste meteoritt, er den blitt kalt. ked som solgte romstein. Museene og institusjonene tak i meteoritter, solgte han de fleste og finansierte satt på det aller meste. dermed nye leiteturer og annonser. Folk begynte å Men Bob er en fantastisk utadvendt person med et sende brev med bilder og steinprøver som de hadde engasjement og en glød og åpenhet som få kan måle funnet. Han profilerte seg på messer, show og til- seg med. Han minner mer om en typisk amerikansk stelninger der han blant annet i en sølvglinsende vekkelsespredikant enn en meteorittsamler! Et romdrakt gikk rundt og snakket varmt for meteorit- sjarmtroll av en mann som fikk folks øyne opp. ter! Nettopp dette engasjementet var mye av årsaken Og slik skapte han sitt eget marked. Etter hvert til at interessen for meteoritter gikk rett til himmels ble også vitenskapsmennene interessert i denne gut- på 1960 og 70-tallet. Når mediene rapporterte om ten. Hvem var denne ”Bob” som reiste rundt og pra- ildkuler som folk hadde sett, fulgte han opp med tet så varmt om meteoritter? annonser, avisoppslag og lignende. ”This is treasu- res from space” sa Bob og oppfordret folk til skat- Spennende saker tejakt og glede. Bob lærte fort og fant sin første meteoritt i nabostaten UFO-feberen var ganske stor på den tiden og det New Mexico for 30 år siden, en steinmeteoritt med manglet ikke på ildkuler og engasjement. Fikk han navn Correo. I 1978 reiste han til Mexico for å lete

Astronomi 3/10 23 Mike Farmers showrom. Stående fra venstre Mike Farmer, Jim Strope og Sånn ser postkassa til en meteorittsamler ut. Moritz Karl), sittende i stol Erik Olson, Barbro Osmo i sofaen. (Robert A. Haag.)

etter den meget kjente karbonmeteoritten Allende teoritt i 1989. I oktober 1960 i nærheten av stedet på 2 tonn, som falt i 1969 ved byen, ja nettopp Millbillillie i Australia falt det tusenvis av steiner Allende. Med samme annonsestrategi fikk han tak av en sjelden eucritt. i over 50 kilo, beholdt de beste og solgte resten. Bob kjøpte hundrevis av meteoritter fra en som Så reiste han til ørkenen i Australia der ingen leitet etter gull i området og det var blant dette mate- meteorittletere hadde vært tidligere og ny suksess rialet at månesteinen dukket opp. Det ble en stor var ikke til å unngå. Senere fant han mange meteo- nyhet, for det var bare månemeteorittene fra NASAs ritter i gamle fallområder og i ørkener. Han var smart Apollo-program og noen få andre funn (særlig i og leste rapportene om ildkuler som delte seg opp i Antarktis) som var kjent. mange biter. Kanskje bare én eller noen få ble fun- net. Han visste det fantes flere, fordi fallområdene Esquel kan være temmelig store. Så dukket en av verdens mest fantastiske meteorit- ter opp for Bob. I 1951 fant en bonde i Argentina Storfisk i Argentina en stor meteoritt etter et vannsøk. En meteorittinte- I 1986 reiste han for første gang til Campo del Cielo ressert mann i Argentina kjøpte den av bonden. Men meteorittenes funnsted i Gran Chaco-området i denne mannen ble dessverre syk og døde. Etter Argentina. Lokalbefolkningen hadde kjent lenge til mange måneders søk etter mannens familie lykkes disse metallsteinene, men de brydde seg ikke særlig det Bob til slutt å få tak i dem. om dem. Indianerne derimot har brukt dette jernet På direkten i et amerikansk TV program i 1992 til redskaper i flere tusen år. solgte familien meteoritten på 560 kilo til Bob for I 1989 fikk han tips via en argentinsk mineral- 200 000 dollar! Og for den prisen er det ikke hvil- handler ved navn Fernandez at en rancheier ved ken som helst meteoritt, men pallasitten Esquel, som landsbyen Gancedo hadde en meteoritt på hele 37 betraktes som verdens vakreste meteoritt. tonn! Bob gjorde en deal med rancheieren og kjøpte Jeg har overlatt min egen bit av Esquel til Geolo- den for 200 000 dollar, samt 8000 dollar til mann- gisk Museum i Oslo, der den kan beskues. Jeg fant skap og påløfting. ut at den tar seg bedre ut på et museum enn i en Med kranbil og hjelpere var alt klart i 1990 for bankboks på Ås. avhenting av ”monsteret”, som skulle fraktes til hav- nen for videre med båt til USA. Etter visse proble- En fantastisk samling mer (naturlig nok med en 37 tonns jernklump!) fikk Men tilbake til Arizona. Jeg hadde gledet seg som en de til slutt meteoritten på kranbil og ut på motor- unge i flere år i påvente av å se Bobs samling, og veien. Det hele så ut til å gå strålende da de plutse- jeg kan si dere – den skuffet ikke! Det er kort og lig ble stoppet av argentinsk politi. Dette endte med greit bare fantastiske meteoritter som ligger der. at verken Bob eller meteoritten slapp ut av landet. Men så er også sikkerheten deretter. Med Mars- Myndighetene brydde seg egentlig ikke, men det meteoritter store som håndballer er kanskje ikke det ble en prinsippsak. Og politisk sett passet det ikke så rart! noe bra akkurat da. Saken endte hos advokatene og Bak store 20 centimeters tykke velvdører ligger etter kort tid slapp Bob ut, men ikke meteoritten, samlingen i en stort åpen monter der Bob plukker som fortsatt er i Argentina. I dag er det mye ”Cam- frem den ene herligheten etter den andre. poer” lovlig på markedet. På en benk ligger hele Esquel og veggen bak pry- des av flere store skiver på flere kilo. Lyst til å Stein fra Månen kjøpe? Har du noen hundre tusen kroner til overs så Men han har hatt stor flaks også, som til eksempel ordner det seg vel på et vis. da han ved en tilfeldighet fikk sin første måneme- Plutselig kaster han en meteoritt på en golfball

24 Astronomi 3/10 Stua til Robert Ward og Shauna Russel er bygget rundt en granittblokk. Oppå denne ligger det strødd med meteoritter.

størrelse til meg med spørsmålet ”what do you think flott bok med hans meteorittsamling (kan kjøpes på about this one, Morten?” www.geotop.no). For min del hadde jeg nok med å holde hånda På vei ut gir han Barbro en presang som man skal rolig, for det var ikke noe hva-som-helst som kom lete lenge etter – en fantastisk flott fasettslepen oli- gjennom lufta, men en meteoritt fra Månen! Men vin. Ja nettopp, fra pallasitten Esquel, og et anheng slik er Bob, han er ikke så pirkete, han er romslig fra samme meteoritt! Det er bare å ta av seg hatten. til sinns og har mye å ta av, både av seg selv og mete- orittene. Mange samlere Jeg glemmer ikke da vi leitet sammen etter Moss- Bob er imidlertid ikke den eneste meteorittjegeren meteoritten, da han gikk rundt med en Mars-mete- i verden. Det er flere storsamlere bare i Arizona, og oritt på størrelse med et snapsglass i lomma for å kan nevne Mike Farmer og Robert Ward, som jeg vise folk hvordan en meteoritt så ut! Det var Mars- var sammen med på messa. Disse gutta var også i meteoritten Zagami med en grampris på 6000 kro- Moss der Mike og jeg fant en av Moss-meteorittene. ner og den veide i hvert fall 40 gram! Mens Mike var opptatt på Tucsonmessa, ble vi bedt Han har en av verdens to største private samlinger. hjem til Robert Ward og Shauna Russel i Prescott, Å verdsette en slik samling er ikke lett, men vi kan som ligger høyere og nord for storbyen Phoenix. vel antyde rundt 30-40 millioner kroner. En heldig mann Stor nytte for vitenskapen Robert Ward er en heldig mann. Som en del av en Få i verden har levert så mye materiale til vitenska- steinrik ranchfamilie kan han reise når det måtte pen, institusjoner og museer som nettopp han. Og passe på leting etter meteoritter mens kredittkortet det er ingen tvil om at han er en av de viktigste årsa- fylles opp nærmest av seg selv – sånt må det jo bli kene til den sterkt økende interessen for dette fan- greier av. tastisk spennende emnet. Og det var Bobs 37 tonns Nå har også Roberts samboer Shauna Russel blitt Campo-historie som startet Mortens meteorittinte- interessert i meteoritter. Det er spesielt morsomt resse på 90-tallet! med Shauna, for kvinnelig meteorittletere er det ikke Han har vært med på det meste, som til eksem- akkurat mange av. Huset til Robert og Shauna ligger pel egne programmer om ham på National Geo- i et svært vakkert område med vakre granittiske for- graphic channel og andre TV-kanaler, og blitt pro- masjoner. Stua er bygget rundt en naturlig granitt- filert i en rekke nasjonale og internasjonale blokk, og på denne granittblokka ligger det strødd magasiner og tidsskrifter. Det har også blitt en egen store meteoritter.

Astronomi 3/10 25 Morten Bilet i infosenteret på Meteor Crater.

Meteor Crater er verdens mest kjente meteorittkra- ter. Vel verdt et besøk om du er i Arizona.

Og var nettopp det som skjedde, for det lavet ned 30 cm snø dagen før vi besøkte Shauna og Robert i Prescott, så det lå an til en interessant kjøretur på sommerdekk. Men her ryddes veiene fort og hel- digvis slapp vi problemer. Selv om man ser hundrevis av bilder av Grand Canyon på forhånd er man ikke i nærheten av vir- Her ligger det mye snadder! (Fra Robert Wards samling.) keligheten når man ser ut i denne dalen. Den er bare rett og slett storslagen. Amerikanere er flinke med turister og på alle severdighetene er det ryddig lagt I to vitrineskap med nydelig optisk lyssetting lig- opp med informative besøkssentre. ger resten av lekkerbiskene. Øyet mitt ble stort og Etter dette dro vi gjennom et indianerreservat til vått og jeg kjente et snev av pustebesvær. Her var Flagstaff og så videre til The Meteor Crater, eller alle varianter av meteoritter, fra de vanligste til de Barringer-krateret som det også kalles, oppkalt etter ultrasjeldne sakene av førsteklasses kvalitet – hvilke Daniel Barringer (1860-1929) som først trodde at skatter! dette var forårsaket av en meteor. Robert og senere Shauna har funnet mange fan- Det opprinnelige navnet var Canyon Diablo, som tastiske meteoritter, og de bytter og selger for å også er navnet på meteorittene man finner omkring utvide og komplettere samlingen. Sammen med her. Canyon Diablo betyr ”djevelens juv” som tro- Mike Farmer og ofte Jim Strope reiser de stadig på lig refererer til selve krateret, for området rundt er turer, både til nye og gamle fallområder, by og land, flatt som en pannekake. ørken og is. Noe finner de nesten hver gang. Mer- Krateret er 1,2 kilometer i diameter og 170 meter kelig følelse å sette seg på en granittblokk strødd dypt og er forårsaket av en meteor på 50 meter for med digre meteoritter! I sene kveldstimer med små- ca. 50 000 år siden. Godt at det går mange tusener prat og rødvin betraktet vi skattene fra verdens- år mellom hver gang sånne treffer Jorden, for denne rommet. jernmeteoritten traff bakken med en hastighet på ca. 12 km i sekundet. Det tilsvarte ca. 150 Hiroshima- Storslagne opplevelser bomber! Etter disse sterke himmelske inntrykkene dro vi Selv med leiebil og gode veier er 14 dager altfor videre nordover til Grand Canyon, som jo er et lite til både messe og rundtur. Uansett sier vi tusen ”must” når du er i Arizona. Det ligger ganske høyt takk til Arizona. Deg glemmer vi ikke så lett – vi og februar er litt tidlig på året, du kan være uheldig kommer snart tilbake – så sant vi ikke blir altfor med snøfall og trøbbel med fremkommelighet. opptatt med meteorittleting!

26 Astronomi 3/10 Tilbud til lokale astronomiforeninger

Se opp!

Løft blikket du også, og få 175 kroner

NAS oppfordrer lokale astronomi - foreninger til å verve nye medlemmer. Kun kr 350,- for seks utgaver av bladet. Lokalforeningen beholder kr 175 som et engangstilskudd som takk for vervingen.

Tilbudet er åpent for lokale astronomi- foreninger og gjelder ved verving av ordinære medlemmer med mottaker- adresse i Norge, og ved førstegangs innmelding i NAS. Medlemskapet begynner å løpe når innmeldingen mottas – vi ettersender ikke tidligere utkomne blader pga. høye portoutgifter.

Enkel bestilling: 1. Lokalforeningen krever inn kontingent fra det nye medlemmet (kr 350,-). 2. Overfør kr 175 til vår abonnements - service (kontonummer se side 4) og send en e-post med tydelig beskjed om navn og adresse for det nye med- lemmet, hvilken lokalforening du representerer, og at bestilingen gjelder Astronomi. Lokalforeningen beholder kr 175,- som vervepremie. 3. I de påfølgende år vil NAS innkreve kontingenten fra det nye medlemmet. På jakt etter Universets monstre

Astronomer har klart å observere et sjeldent heftig stjernesmell med radioteleskop. Det kan avsløre den forgjettede – og hypotetiske – sentrale motoren i slike monstereksplosjoner.

AV ØYVIND GRØN

Illustrasjon av en supernova av type Ibc. I sentrum er en roterende sky av plasma som beveger seg innover og frigjør gravitasjons- energi. Lenger ute er materie sendt ut under eksplosjonen, som jetstrømmene beveger seg gjennom. Ill.: Bill Saxton, NRAO/AUI/NSF

28 Astronomi 3/10 et finnes to typer gammaglimt: de som varer I vanlige supernovaer av type Ibc sendes materien Dunder to sekunder og de mer langvarige. Astro- utover med hastigheter som er mye lavere enn lysets nomene mener de kortvarige gammaglimtene skyldes hastighet. Men omtrent én prosent av disse superno- kollisjoner mellom kompakte objekter, nøytronstjer- vaene er så kraftige at materien farer utover nesten ner og svarte hull. De langvarige kommer fra jet- med lyshastighet. De kalles relativistiske supernovaer strømmer i supernovaeksplosjoner av stjerner med av type Ibc og produserer jetstrømmer som gir opphav mer enn omtrent 8 solmasser. til gammaglimt. Den relativistiske supernovaen kom- mer til syne som en etterglød når gammaglimtet gir Ulike typer supernovaer seg etter et par minutter, og varer i flere uker med sta- Også supernovaene er delt opp i to hovedtyper, men dig økende bølgelengde. denne klassifiseringen tar utgangspunkt i lysspekteret Under eksplosjonen dannes en hurtig roterende nøy- de sender ut. I 1941 foreslo astronomen Rudolf Min- tronstjerne eller et svart hull. I sammenheng med rela- kowski at supernovaer uten absorpsjonslinjer fra tivistiske supernovaer og gammalimt kalles nøytron- hydrogen i spekteret skal kalles supernovaer av type I, stjernen eller det svarte hullet for den sentrale og de med skal kalles type II. Man mente opprinnelig motoren. at supernovaer av type I skyldes eksplosjoner av gamle Astronomene har spekulert på hvor mesteparten av stjerner som ikke hadde så stor masse, mens type II energien i disse kraftige supernovaene kommer fra. oppsto fra eksplosjoner av masserike stjerner. Under innledningen til den avsluttende katastrofen, Omkring 1985 ble det klart at supernovaene ikke før kollapsen begynner, frigis store mengder atom- var så enkle. Det var særlig supernovaene av type I energi på grunn av fusjonsprosesser. Det frigis en som viste seg å ha forskjellige spektrale egenskaper: enorm gravitasjonsenergi når kjernen kollapser, og noen hadde silisiumlinjer i spekteret. De ble kalt rotasjonsenergi samt magnetisk energi frigis når den supernovaer av type Ia. Etter hvert fant man ut at disse sentrale motoren bremser ned. supernovaene skyldes eksploderende hvite dverg- stjerner i dobbeltstjernesystemer. De som ikke hadde Observasjon av etterglød silisiumlinjer, ble kalt type Ib, men de har ingen ting uten gammaglimt med hvite dvergstjerner å gjøre. Noen av type Ib Tidligere har man kun sluttet seg til den sentrale moto- supernovaene viste seg å ha heliumlinjer i spekteret, rens eksistens ved observasjoner av gammaglimt. Men andre ikke. De som var uten, ble kalt type Ic. En så 19. mars 2009 ankom strålingen fra en supernova av hårfin oppdeling var ikke alle fornøyd med, så astro- type Ibc, kalt SN2009bb, til Jorda. Den kom fra en nomene begynte å bruke betegnelsen supernovaer av eksploderende stjerne i spiralgalaksen NGC 3278 type Ibc enten det er heliumlinjer i spekteret eller ikke. omtrent 100 millioner lysår fra Melkeveien. Sytten Egentlig er klassifiseringen basert på spektra litt dager senere lyste ettergløden fortsatt sterkere enn uheldig. For det er mye mer fysisk slektskap mellom noen annen observert supernova av type Ibc. kildene til supernovaer av type II og Ibc enn det er Analyser av observasjonsdataene viste at den mellom type Ia og Ibc. Akkurat som type II kommer gjennomsnittlige ekspansjonshastigheten til materien også type Ibc fra eksploderende stjerner med stor som ble sendt ut ved eksplosjonen, var 85 % av lysets masse, faktisk med enda større masse enn type II. hastighet. Dette viste at SN2009bb var en relativis- Type II har altså absorpsjonslinjer for hydrogen i spek- tisk supernova. Den var en etterglød uten noe gam- teret. Det betyr at disse stjernene har igjen et lag av maglimt. hydrogen ytterst ute når de eksploderer. Men type Ibc- Endelig hadde astronomene observert direkte en supernovaene kommer fra stjerner som har fusjonert relativistisk supernova med en sentral motor. alt hydrogenet. Type Ib har helium på overflaten mens type Ic har brukt det opp. Magnetar eller svart hull? Supernovaene av type II og Ibc kalles gjerne kjer- Et av målene til astronomene som arbeider med gam- nekollaps-supernovaer fordi eksplosjonene starter maglimt, er å oppklare hva den sentrale motoren er. Det med at kjernen kollapser når hydrogenet er brukt opp er to forslag som særlig diskuteres: At den er en hur- i stjernens kjerne, mens type Ibc kalles strippete kjer- tigroterende nøytronstjerne med et supersterkt mag- nekollaps-supernovaer fordi det ytre laget av hydrogen netfelt – en magnetar – eller at den er et roterende og eventuelt av helium ikke er der når stjernen eksplo- svart hull. Begge disse objektene suger til seg mate- derer. rie i en enorm virvel av plasma som omdanner gra- vitasjonsenergi, rotasjonsenergi og magnetisk energi Langvarige gammaglimt til energien i strålingen og materien som sendes ut. og supernovaer Den 27. januar 2010 kom et preprint med tittelen Gammaglimt som varer lengre enn to sekunder, mar- ”Gammaglimtenes sentrale motor: Svarte hull versus kerer den eksplosive tilintetgjørelsen av stjerner med magnetarer”. Her diskuterer astronomen B.D. Metzger over 20 solmasser. De er knyttet til supernovaer av hvilken type sentral motor observasjonene favorise- type Ibc. Foruten en voldsom kuleformet sky av strå- rer: magnetar eller svart hull? Han konkluderer med ling og partikler sender en slik eksplosjon ut to enorme at det eksisterer testbare forutsigelser for magnetar- jetstrømmer i motsatte retninger, som illustrert på modellen, mens svarthull-modellen foreløpig inne- figuren. holder for mange ukjente faktorer til at man greier å Hvis en slik jetstrøm treffer Jorda observeres et regne ut sikre observerbare resultater fra den. gammaglimt. Gammaglimtet kan vare noen minutter, Skulle imidlertid noen være så heldige og dyktige at og så dukker det opp en etterglød som ender opp med de greier å oppdage en magnetar i en posisjon der det en svak glød av radiostråling. Den kan vare i mange har vært et gammaglimt, vil de legge et astrofysisk uker. Ettergløden er selve supernovaen. Målinger viser gullegg. at slike ettergløder representerer usedvanlig energi- rike supernovaer. Kilde: www.nrao.edu/pr/2010/enginesn

Astronomi 3/10 29 Hvor langt det er mellom stjerner

Det ble en tysk astronom som avstanden til dem. Han hadde altså en god fikk æren av å tømre fast måle- anelse om hvilke stjerner som er nær oss og hvilke som er på mye lengre avstand. stokken i Universet og fastslå Dermed kunne han velge seg ei stjerne der hvor umåtelige avstandene i det kunne være håp om å måle den årlige kosmos virkelig er. En kan vri bevegelsen på himmelen. Han gjorde sær- litt på filosofien og stille seg deles nøyaktige målinger av stjerna 61 Cygni, og i 1838 kunne han bruke disse tvilende til tesen om at målingene til å finne avstanden til mennesket er all tings mål. denne stjerna. Den ørvesle vinkelfor- flytningen av stjerna, som egentlig skyldes den årlige bevegelsen av Jorda rundt Sola, ble altså målt. Bes- AV HENNING KNUTSEN sel målte den til bare å være 0,314 buesekunder. Nå vet vi at den rik- riedrich Wilhelm Bessel ble tige verdien er 0,292 buesekunder. Ffødt 22. juli 1784 i byen Min- Dette var den første vellykkede bru- den i Tyskland. Etter en nokså mis- ken av den såkalte parallakse-meto- lykket og avbrutt skolegang ble han den (se figur). Bessel kunngjorde at læregutt ved et handelshus. Han fikk avstanden til 61 Cygni er omtrent 10 liten eller ingen lønn fra dette firmaet lysår. Det betyr at om Sola hadde vært før de ble oppmerksomme på hvor flink på størrelse med en appelsin, ville 61 og nøyaktig han var med regnskapsfør- Cygni befunnet seg i det sentrale Afrika. sel. Han var flittig og lærte seg geografi, Det er i sannhet godt om plass i Univer- spansk og engelsk på kveldstid. Han ble set! snart interessert i navigasjon, og denne ive- Bessel var faktisk heldig da han vant kon- ren førte til studium av matematikk og kurransen om å bli den første til å greie å astronomi. måle en stjerneavstand. For det var på mål- I 1804 skrev han et vitenskapelig arbeid streken han slo to andre astronomer. om Halleys komet og sendte beregningene Figur 1. Friedrich Wilhelm Bessel var Samme år klarte nemlig Friedrich Georg sine til Olbers, som var tidens ledende den første som fant avstanden til ei Wilhelm Struve og Thomas Henderson å ekspert på kometer. Olbers ble imponert og stjerne. måle avstanden til henholdsvis stjernene sørget for at undersøkelsen ble publisert. Vega og Alfa Centauri. Fra nå av konsentrerte Bessel seg om astro- derte han variasjonene i bevegelsen til stjer- Astronomen som fant lengdemålet i kos- nomi og mekanikk og fikk en observa- nene Sirius og Procyon. Han kunne fastslå mos, døde av kreft 17. mars 1846 i sjonsstilling i Lilienthal. Arbeidet han at disse sterke stjernene må ha svake led- Köningsberg. utførte var glimrende, og anerkjennelsen sagerstjerner som astronomene til da ikke uteble da heller ikke. I 1809 ble han utnevnt hadde maktet å observere direkte. Nå har til direktør og professor ved det nyoppret- astronomene sett disse nabostjernene, og tede observatoriet i Köningsberg. vi vet at de er hvite dvergstjerner på stør- Han arbeidet med det særdeles intrikate relse med Jorda. Til gjengjeld er de så kom- problemet angående bevegelsen til tre lege- pakte at en fyrstikkeske med dette stoffet mer som påvirker hverandre gjensidig med ville veie flere hundre tonn. tyngdekrefter. Det var i forbindelse med Bessel fikk en så grundig kunnskap om denne forskningen han fant fram til og stu- størrelsen på forflytningen til mange stjer- derte egenskapene til de matematiske funk- ner at han hadde en sunn formodning om sjonene som har navn etter han. Han slut- tet heller aldri å interessere seg for geodesi. Figur 2. Parallakse-metoden for å finne I 1841 fant han fram til at Jorda avviker fra avstanden til stjernene: I løpet av et halvt å være en perfekt kule med 1/299. år flytter Jorda seg fra posisjon 1 til posi- Men det ble innenfor emnet stjernebe- sjon 2 i sin bane rundt Sola. Stjerna vegelse han gjorde sin mest betydnings- synes da å skifte posisjon fra B til A i for- fulle vitenskapelige innsats. Han under- hold til de fjerne stjernene. Dermed kjen- søkte meget grundig posisjon og forflytning ner vi vinkelen Theta og kan regne oss av mer enn 50 000 forskjellige stjerner. I fram til avstanden til stjerna siden radius forbindelse med dette veldige arbeidet stu- for jordbanen er kjent.

30 Astronomi 3/10 Ny forståelse av galaktiske jetstrømmer

Nye observasjoner viser at galaktiske jet- strømmer oppfører seg annerledes enn ventet. Mesteparten av gammastrålingen i disse strømmene oppstår i mye større avstand fra det svarte hullet enn astronomene trodde.

AV ØYVIND GRØN

etstrømmene består av partikler og elektromagne- Jtisk stråling som strømmer ut fra omgivelsene til roterende, supermassive svarte hull i sentrum av fjerne galakser. Blasarer og kvasarer Utenfor Melkeveien domineres gammastrålingskildene på himmelen av såkalte blasarer. Både blasarer og kva- sarer er galaksekjerner med et supermassivt svart hull i sentrum. Begge sender ut enorme jetstrømmer. For- skjellen er at et slikt objekt kalles en blasar hvis jet- strømmen peker rett mot oss, og en kvasar hvis jet- strømmen peker i en annen retning. Det supermassive svarte hullet i sentrum av en galakse trekker til seg materie. Den vil danne en opp- samlingsskive av støv og gass som roterer rundt det svarte hullet. Når massen trekkes innover, går gravita- sjonsenergi over til termisk energi, og temperaturen stiger så mye at det dannes et plasma, dvs. en gass av Illustrasjon av en galaktisk jetstrøm. ladde partikler, i den innerste delen av skiven. Plas- Ill.: Jonathan McKinney (KIPAC) maet som roterer rundt det svarte hullet, utgjør en sterk, sirkulerende strøm. Situasjonen minner om en gigan- tisk versjon av en strømførende spole. Strømmen lager ble det observert en annen type variasjon. Det kom en her et magnetfelt gjennom spolen, dvs. langs rota- 20 dager lang periode med sterkere stråling. Hvis gam- sjonsaksen. Noe liknende skjer i Jorda. Sirkulære elek- mastrålingen og den optiske strålingen kom fra for- triske strømmer i Jordas indre lager mesteparten av skjellige steder som blaffet opp samtidig, ville opp- Jordas magnetfelt. På tilsvarende måte lages et kolos- blussingen av den strålingen som hadde lengst reisevei, salt galaktisk magnetfelt i blasarer og kvasarer. dvs. gammastrålingen, bli observert senere enn Magnetfeltet styrer en del av plasmaets ladde parti- økningen av lysstyrke i den optiske strålingen. Men kler i magnetfeltets retning. Dermed oppstår de enorme intensitetsøkningen ble observert samtidig. Astrono- jetstrømmene som blasarer og kvasarer sender ut. Bla- mene tolket dette slik at gammastrålingen og den sarene og kvasarene er Universets største partikkelak- optiske strålingen brukte like lang tid på reisen til Jorda, seleratorer. dvs. at de kom fra kilder i samme avstand fra det svarte Gammastråling er mye mer energirik enn synlig lys, hullet. dvs. enn optisk stråling, og kommer fra kilder med mye Dette var overraskende. Astronomene hadde en gan- høyere temperatur. Astronomene ventet derfor at gam- ske klar oppfatning av hvor den optiske strålingen kom mastrålingen kom fra områder mye nærmere det svarte fra – omtrent et lysår fra det svarte hullet. Men de trodde hullet i sentrum enn den optiske strålingen. gammastrålingen ble produsert bare noen lysdager fra hullet. Nå så det altså ut til at gammastrålingen også ble Nye observasjoner produsert omtrent et lysår fra det svarte hullet. I tillegg I løpet av det siste året er jetstrømmen til en blasar i viste observasjonene at jetstrømmen ikke er rett og fin, Virgohopen blitt observert med 20 teleskoper i nesten som astronomene tidligere mente, men at den krum- alle deler av spekteret. Gammastråling, røntgenstrå- mer og svinger seg. Jetstrømmenes fysikk må tydelig- ling, optisk stråling, infrarød stråling og radiobølger vis revideres. fra jetstrømmen er blitt observert. Blasarene flimrer hele tiden. Men for et halvt år siden Kilde: home.slac.stanford.edu/pressreleases/2010/20100217.htm

Astronomi 3/10 31 Supernovaer som produserer antimaterie

Teorien for såkalte par-ustabile supernovaer har vært kjent i nesten 40 år. Analyser av supernovaen SN 2007bi har vist at den hører til denne svært sjeldne klassen av eksploderende stjerner.

AV ØYVIND GRØN

En par-ustabil supernovaeksplosjon er mer voldsom enn ordi- nære supernovaer. I enkelte tilfeller blåses hele stjernen i fil- ler. Det blir ikke engang igjen et svart hull. Ill.: NASA/CXC/M. Weiss

32 Astronomi 3/10 n par-ustabil supernova (PUS) opptrer når Uhyre sjeldne Eenormt energirik gammastråling i kjernen av en Astronomene kjenner bare én supernova foruten SN supermassiv stjerne produserer elektron-positron- 2007bi som kanskje er en par-ustabil supernova, og det par. Dette krever at stjernens kjerne har minst hun- er SN 2006gy. Lyset fra den har beveget seg i 238 dre solmasser. Når en stor del av strålingsenergien millioner år på vei til Jorda. Denne stjernen hadde brukes opp til å produsere slike partikkel-antipar- omtrent 150 solmasser før den eksploderte. Den var tikkel-par, synker trykket dramatisk i stjernens antakelig en par-ustabil supernova av den første typen. kjerne. Dermed kollapser kjernen svært raskt og det SN 2007bi var enda mer ekstrem. Både den og oppstår en supernova. Slike prosesser kan bare skje SN2006gy sendte ut stråling med ti ganger så stor i stjerner med mellom 130 og 250 solmasser. intensitet som en vanlig supernova, men SN 2007 bi I den sammenfallende kjernen økes temperaturen varte mye lenger og sendte derfor ut mye mer energi. og tettheten så mye at det starter en voldsom fusjons- Til tross for at supernovaen ble oppdaget en uke etter prosess som frigjør enormt mye atomenergi. at lysstyrken var på topp, var astronomene i stand til Fusjonsprosessen løper raskt løpsk, og stjernen opp- å observere den i hele 555 dager før den bleknet ut av trer som en kolossal hydrogenbombe. Det er ikke syne. bare hydrogen som fusjonerer, men også tyngre Astronomenes analyser har vist at den var en par- grunnstoffer som dannes under eksplosjonen. ustabil supernova av den andre, sterkeste typen. Stjer- nen hadde trolig 200 solmasser før den eksploderte. Alt kan eksplodere Hele stjernen ble fullstendig pulverisert, og det ble Ifølge teorien skal det eksistere to typer par-usta- verken igjen noen nøytronstjerne eller noe svart hull. bile supernovaer. Den første typen er minst kraftig Figur 2 viser en skjematisk modell av materien av de to, selv om eksplosjonen er langt mer vold- sendt ut fra SN 2007bi. Det hvite området innerst som enn for en vanlig supernova. I denne typen representerer en kjerne av radioaktivt nikkel som rekombinerer elektronene og positronene og dan- omdannes til kobolt. I denne prosessen frigis atom- ner gammastråling igjen. Dette gjør at trykket opp- energi og det sendes ut energirik gammastråling som rettholdes, slik at bare de ytre delene av stjernen treffer en sky av materie (det gule området). Her er sendes ut. Massen som ikke sendes ut, roer seg og det en god del tunge grunnstoffer, for eksempel jern. det dannes en stjerne som er stabil en tid. Denne Det ytterste laget (mørkt) består av lettere grunn- prosessen kan gjenta seg noen ganger, men til slutt stoffer som oksygen, karbon og helium. eksploderer en slik stjerne som en vanlig supernova. Denne typen supernovaer har trolig vært mer van- I den andre typen par-ustabil supernova er eksplo- lige i Universets ungdom enn de er nå. De kan være sjonsprosessen så voldsom at hele stjernen blåses i en nøkkel til å forstå hvordan mange av de super- filler (hovedfigur). Det blir ikke engang laget noe massive stjernene i den første generasjonen av stjer- svart hull, slik som ved hypernovaeksplosjoner som ner endte sin eksistens før Universet var en milli- gir opphav til gammaglimt. ard år gammelt.

Figur 1. Illustrasjon av en såkalt par-ustabil Figur 2. Skjematisk illustrasjon av supernova der energirik gammastråling danner materie og stråling sendt ut fra elektron-positron par i stjernens kjerne. supernovaen SN 2007bi. Ill.: NASA/CXC/M. Weiss Ill.: Physorg.com

Astronomi 3/10 33 Lysstyrke -1,5 0 1 2 3 4

K

Polaris

Kassiopeia

Herkules Deneb Vega

Svanen Lyren

t le e g n ia r t r e m m o S

Altair

Ørnen Objekter Kulehop Galakse Jupiter Diffus tåke Åpen hop Planetarisk tåke

34 Astronomi 3 /10 Stjernehimmelen Mai – Juli

Merkur er morgenstjerne i mai, men går opp omtrent samtidig som Sola. Sollysningen blir for intens og planeten er ikke synlig som morgenstjerne denne måneden. Merkur er heller ikke synlig i juni, verken som morgenstjerne eller aftenstjerne. I juli er planeten aften- stjerne, men står svært lavt på kveldshimmelen og forsvinner helt i lysningen fra Sola.

Venus er synlig som aftenstjerne. I mai og juni går den ned etter midnatt, mens den i juli går ned omkring midnattstider.

Karlsvognen Mars vandrer inn i stjernebildet Løven i mai, og videre inn i Jomfruen i løpet av juli. I mai går den ned sent på natten, mens den går ned før midnatt mot slutten av juli.

Jupiter står i mai opp på en svært lys morgenhimmel omtrent samtidig som Sola og er der- for ikke synlig denne måneden. I juni står den opp på en lys nattehimmel og er synlig fra landets sørlige deler like etter at den kommer over horisonten i øst. Men den er ikke synlig lenge før den forsvinner i morgenlysningen. I juli står Jupiter står opp omkring midnatt og er synlig til den forsvinner i morgenlysningen.

Saturn står i stjernebildet Jomfruen. I mai går planeten ned sent på natten. Mot slutten av juli går den ned før midnatt.

Uranus står opp på en svært lys morgenhimmel og er verken synlig i mai eller i juni. I juli står planeten opp omkring midnatt og er synlig til den forsvinner i morgenlysningen.

Neptun står opp på en svært lys morgenhimmel og er verken synlig i mai eller i juni. I juli står planeten opp omkring midnatt og er synlig til den forsvinner i morgenlysningen.

Beregnet for Notodden.

Arcturus

Den nordlige krone

Bruksanvisning for stjernekartet

Stjernehimmelen står ikke i ro, men gjør én omdreining i løpet av et døgn. Hvis en bestemt stjerne står i øst klokken 18 på kvelden, vil den stå i sør klokken 24 og i vest klokken 06 på morgenen. Stjernekartet viser stjernenes plassering på himmelen ved angitt dato og klokkeslett. Ved andre tidspunkt vil stjerne himmelen synes å være dreid i forhold til kartet. Det kan også være færre eller flere stjerner på din lokale stjernehimmel, avhengig av observasjonsforholdene. Gå ut en klar natt ved et av tidspunktene som er angitt nedenfor. Hold kartet over hodet og sørg for S-en nederst på kartet samsvarer med himmelretningen sør. Nå skal kartet stemme med terrenget.

Kartet viser stjernehimmelen klokken: 04:00 1. juni 02:00 1. juli 00:00 1. aug. 22:00 1. sep. Tidene er oppgitt 03:00 15. juni 01:00 15. juli 23:00 15. aug. 21:00 15. sep. i norsk sommertid

Astronomi 3/10 35 Solsystemet Kalender og begivenheter: Arvid Feldhusen Stjernekart forrige side: Mikkel Steine Tabeller, figurer og meteorsvermer: Trond Erik Hillestad

Dato Hendelse Formørkelser Tynne månesigder i mai En partiell måneformørkelse inn- 10. mai på morgenhimmelen, 15 % fase, lett synlig Mai treffer 26. juni. Begivenheten inn- 11. mai på morgenhimmelen, 9,3 % fase, vanskelig 6 Avtagende halvmåne treffer på dagtid og Månen er 12. mai morgenhimmelen, 4,3 % fase, svært vanskelig 6 Meteorsvermen Eta-Akvaridene, langt under horisonten, ikke synlig 14. mai nymåne meget vanskelig fra Norge fra Norge. 15. mai på kveldshimmelen, 3,9 % fase, vanskelig 7 Neptun og Månen 3.3° avstand 16. mai på kveldshimmelen, 9,3 % fase, lett synlig 9 Uranus og Månen 4.9° avstand En total solformørkelse inntreffer 14 Nymåne 11. juli. Sett fra våre trakter pas- Tynne månesigder i juni 16 Venus og Månen 33' avstand serer Månen knapt to grader sør 9. juni på morgenhimmelen, 13 % fase, lett synlig 21 Voksende halvmåne for Sola ved nymåne. Formør- 10. juni på morgenhimmelen, 7,0 % fase, vanskelig 26 Merkur største vestlige vinkelavstand kelsen er derfor ikke synlig fra 11. juni på morgenhimmelen, 2,5 % fase, svært vanskelig (morgenstjerne), diam. 8", mag 0.6 Norge. Den er total fra Påskeøya 12. juni nymåne 28 Fullmåne og deler av Chile og Argentina. 13. juni på kveldshimmelen, 2,6 % fase, svært vanskelig 14. juni på kveldshimmelen, 7,6 % fase, vanskelig Juni 15. juni på kveldshimmelen, 15 % fase, vanskelig 3 Neptun og Månen 3.7° avstand 5 Avtagende halvmåne Tynne månesigder i juli 8 Jupiter og Uranus 26' avstand 9. juli på morgenhimmelen, 9,8 % fase, lett synlig 11 Merkur og Månen 4.3° avstand Algol 10. juli på morgenhimmelen, 4,1 % fase, svært vanskelig 12 Nymåne Algol er en bemerkelsesverdig 11. juli nymåne 15 Venus og Månen 4.5° avstand stjerne. Lysstyrken avtar jevnlig 13. juli på kveldshimmelen, 6,1 % fase, svært vanskelig 16 Meteorsvermen Juni-Lyridene, fra 2,1 til 3,4 i løpet av fem timer. 14. juli på kveldshimmelen, 13 % fase, vanskelig meget vanskelig fra Norge Så stiger den tilbake til det nor- 19 Dvergplaneten (1) Ceres male. Tiden fra ett minimum til det Beregnet for Notodden. Synligheten er omtrent den i motstilling til Sola, mag 7.0 neste er 2 døgn, 20 timer og 49 samme over hele Sør-Norge, litt vanskeligere i Nord- 19 Voksende halvmåne minutter. Årsaken til lysfallet er at Norge. 25 Dvergplaneten Pluto Algol er et flerstjernesystem og at i motstilling til Sola, mag 14.0 to av stjernene formørker hveran- 26 Fullmåne dre. De neste lysminima som kan 26 Partiell måneformørkelse, ses noenlunde godt fra Norge, Asteroider klarere ikke synlig fra Norge inntreffer (tider i sommertid): enn lysstyrke 10 27 Meteorsvermen Juni-Bootidene, meget vanskelig fra Norge 05/05 03:51 20/06 00:54 Mai 28 Merkur i øvre samstilling 08/05 00:40 22/06 21:43 Asteroide Lysstyrke Befinner seg (planeten er bortenfor Sola) 10/05 21:29 12/07 23:26 (nr., navn) (mag.) i stjernebilde 30 Neptun og Månen 3.4° avstand 28/05 02:23 02/08 01:08 2 Pallas 8,6 Serpens 30/05 23:12 04/08 21:57 4 Vesta 7,3 Leo Juli Etter www.olravet.fr/Algol 9 Metis 10,0 Virgo 4 Avtagende halvmåne 12 Victoria 9,6 Libra 11 Total solformørkelse, 532 Herculina 9,5 Canes Venatici og Leo ikke synlig fra Norge 11 Nymåne Juni 13 Merkur og Månen 4.9° avstand Asteroider 1 Ceres 7,5 Sagittarius 18 Voksende halvmåne 2 Pallas 9,0 Serpens og Bootes 26 Fullmåne i motstilling til Sola 4 Vesta 7,7 Leo 28 Neptun og Månen 3.6° avstand 10/5: (349) Dembowska, mag 10.2 12 Victoria 9,6 Libra 28 Meteorsvermen Delta-Akvaridene sør 12/5: (2) Pallas, mag 8.7 40 Harmonia 9,6 Libra 31 Mars og Saturn 1.8° avstand 24/5: (230) Athamantis, mag 10.3 129 Antigone 9,9 Libra 27/5: (40) Harmonia, mag 9.6 532 Herculina 10,0 Leo og Coma Berenices August 3/6: (30) Urania, mag 10.8 3 Avtagende halvmåne 12/6: (27) Euterpe, mag 10.5 Juli 7 Merkur største østlige vinkelavstand 15/6: (13) Egeria, mag 10.6 1 Ceres 7,4 Sagittarius og Ophiuchus (aftenstjerne), diameter 8", mag 0.4 27/6: (15) Eunomia, mag 9.0 2 Pallas 9,4 Bootes 8 Venus og Saturn 2.7° avstand 29/6: (63) Ausonia, mag 9.7 4 Vesta 7,9 Leo 10 Nymåne 5/7: (29) Amphitrite, mag 9.4 15 Eunomia 9,0 Sagittarius Jorda nærmest Sola: Jan 3 01 Jevndøgn: Mar 20 18 32 og Sep 23 05 09 Jorda lengst fra Sola: Juli 6 13 Solsnu: Juni 21 13 28 og Des 22 00 38 Gjelder for 2010. Norsk sommertid er brukt når sommertid gjelder, ellers er MET oppgitt.

Jupiters største måner

-MAI-01 -JUL-01

06 06 Io Europa

Ganymedes

11 11 Callisto

16 16 Io Europa

21 Ganymedes 21

26 Callisto 26

31 31

JUN-01 AUG-01 Simulert med henholdsvis Jupiter Moon Tracker 2.1 fra US Naval Observatory 600 400 200 0 -200 -400 -600 600 400 200 0 -200 -400 -600

Kurvene angir månenes posisjon i forhold til planeten dag for dag. Planeten selv er tegnet som en bred grå stripe, der bredden på stripen angir plane- tens diameter. Jupiters fire største måner kan lett ses i en god prismekikkert på stativ, med mindre en eller flere befinner seg foran eller bak planeten.

Meteorsvermer

Sverm Periode Maksimum Radiant Fart ZHR r Opphavslegeme Perseidene er i særklasse den letteste Start - Slutt Dato RA Dekl. km/s meteorsvermen i den aktuelle perioden. Eta Akvaridene 19/04 - 28/05 05/05 22h 32m -01 66 70+ 2,4 1P/Halley Delta Akvaridene og Alfa Capricornidene Juni Boötidene 22/06 - 02/07 27/06 14h 56m +48 18 var. 2,2 7P/Pons-Winnecke kan ha enkelte fine meteorer, mens de Sørlige Delta Akvarid. 12/07 - 19/08 27/07 22h 36m -16 41 20 3,2 øvrige svermene er svært vanskelige å Alfa Capricornidene 03/07 - 15/08 29/07 20h 28m -10 23 4 2,5 observere pga. lyse sommernetter og/eller Perseidene 17/07 - 24/08 12/08 03h 12m +58 59 100 2,6 109P/Swift-Tuttle lav aktivitet. Også Eta Akvaridene er svært vanskelige fra Norge pga. lyse netter, Tabell: The International Meteor Organization, www.imo.net tross brukbart høy og stabil aktivitet.

Astronomi 3/10 37 • Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. • Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer. • På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

Sola Mars 2010 R.A. Dekl. Mag. Diam. Δ Stj.bilde LST 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. tms ° ´ ˝ ˝ AE tm s h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Apr 30 02 28 28 +14 39 28 -26,7 1906 1,007 Ari 14 13 54 Apr 30 09 00 39 +19 10 29 0,7 89,8 7,3 1,661 1,277 92,6 A Mai 05 02 47 37 +16 08 46 -26,7 1903 1,008 Ari 14 33 37 Mai 10 09 17 20 +17 43 18 0,9 89,7 6,8 1,658 1,367 87,1 A Mai 10 03 07 0 +17 31 23 -26,7 1901 1,010 Ari 14 53 19 Mai 20 09 35 15 +16 05 31 1,0 89,8 6,4 1,654 1,456 82,0 A Mai 15 03 26 39 +18 46 41 -26,7 1899 1,011 Tau 15 13 2 Mai 30 09 54 4 +14 17 38 1,1 90 6,1 1,648 1,542 77,3 A Mai 20 03 46 31 +19 54 2 -26,7 1897 1,012 Tau 15 32 45 Jun 09 10 13 35 +12 20 20 1,2 90,3 5,8 1,642 1,624 72,9 A Mai 25 04 06 36 +20 52 53 -26,7 1895 1,013 Tau 15 52 28 Jun 19 10 33 40 +10 14 12 1,3 90,8 5,5 1,635 1,703 68,7 A Mai 30 04 26 53 +21 42 44 -26,7 1894 1,014 Tau 16 12 10 Jun 29 10 54 14 +08 00 17 1,3 91,3 5,3 1,627 1,778 64,7 A Jun 04 04 47 22 +22 23 12 -26,7 1892 1,014 Tau 16 31 53 Jul 09 11 15 13 +05 39 36 1,4 91,8 5,1 1,618 1,849 60,8 A Jun 09 05 07 59 +22 53 52 -26,7 1891 1,015 Tau 16 51 36 Jul 29 11 58 29 +00 42 27 1,5 93 4,7 1,598 1,976 53,6 A Jun 14 05 28 43 +23 14 29 -26,7 1890 1,016 Tau 17 11 19 Jun 19 05 49 31 +23 24 50 -26,7 1889 1,016 Tau 17 31 2 Jupiter Jun 24 06 10 19 +23 24 53 -26,7 1888 1,016 Gem 17 50 44 Jun 29 06 31 4 +23 14 38 -26,7 1888 1,017 Gem 18 10 27 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Jul 04 06 51 44 +22 54 13 -26,7 1888 1,017 Gem 18 30 10 h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Jul 09 07 12 17 +22 23 47 -26,7 1888 1,017 Gem 18 49 53 Apr 20 23 30 19 -04 18 36 -2,1 99,6 34,4 4,980 5,729 38,3 M Jul 14 07 32 41 +21 43 42 -26,7 1888 1,017 Gem 19 09 36 Mai 10 23 45 17 -02 45 39 -2,2 99,3 35,8 4,977 5,508 53,7 M Jul 19 07 52 51 +20 54 20 -26,7 1889 1,016 Gem 19 29 18 Mai 30 23 57 57 -01 28 2 -2,3 99,1 37,7 4,973 5,236 69,5 M Jul 24 08 12 48 +19 56 12 -26,7 1889 1,016 Cnc 19 49 1 Jun 19 00 07 34 -00 31 3 -2,4 98,9 39,9 4,970 4,935 86,1 M Jul 09 00 13 20 +00 00 9 -2,5 99 42,6 4,967 4,628 103,6 M Merkur Jul 29 00 14 34 +00 01 38 -2,7 99,2 45,4 4,964 4,345 122,4 M 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Saturn Apr 30 02 19 35 +14 34 30 – 0,2 12,0 0,445 0,563 2,1 M 2010 R.A. Dekl. Mag.* Fase Diam. r Δ Elong. Mai 05 02 09 56 +12 14 31 – 3,7 11,8 0,459 0,569 9,9 M h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Mai 10 02 05 17 +10 30 50 – 10,6 11,2 0,466 0,601 16,5 M Apr 20 12 01 2 +02 40 3 0,8 99,9 19,3 9,508 8,630 149,3 A Mai 15 02 07 16 +09 45 20 – 19 10,3 0,466 0,654 21,2 M Mai 10 11 57 22 +03 00 40 1,0 99,8 18,8 9,514 8,847 128,9 A Mai 20 02 15 49 +09 59 45 1,1 27,9 9,3 0,459 0,721 24,0 M Mai 30 11 55 55 +03 05 39 1,1 99,7 18,2 9,520 9,136 109,4 A Mai 25 02 30 15 +11 05 38 0,7 36,8 8,4 0,445 0,800 25,1 M Jun 19 11 56 57 +02 54 14 1,2 99,7 17,6 9,526 9,462 90,5 A Mai 30 02 49 59 +12 51 38 0,3 46 7,6 0,425 0,887 24,7 M Jul 09 12 00 21 +02 27 41 1,2 99,7 17,0 9,532 9,789 72,4 A Jun 04 03 14 43 +15 06 0 0,0 55,7 6,9 0,400 0,979 23,1 M Jul 29 12 05 48 +01 48 28 1,3 99,8 16,5 9,538 10,086 54,9 A Jun 09 03 44 31 +17 36 31 -0,4 66,4 6,3 0,372 1,074 20,3 M Jun 14 04 19 43 +20 08 39 -0,8 77,9 5,8 0,344 1,166 16,3 M Jun 19 05 00 27 +22 23 24 -1,2 89,1 5,4 0,320 1,247 11,3 M Uranus Jun 24 05 45 56 +23 57 20 -1,8 97,3 5,2 0,308 1,303 5,6 M 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Jun 29 06 33 49 +24 29 27 -2,2 99,8 5,1 0,311 1,327 1,4 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Jul 04 07 20 50 +23 52 36 -1,5 96,6 5,1 0,329 1,316 6,7 A Apr 20 23 55 22 -01 17 22 5,9 100 3,4 20,095 20,946 31,4 M Jul 09 08 04 26 +22 15 44 -1,0 90,1 5,3 0,355 1,279 12,1 A Mai 20 00 00 12 -00 46 42 5,9 100 3,4 20,095 20,595 59,1 M Jul 14 08 43 29 +19 55 20 -0,6 82,6 5,5 0,384 1,224 16,6 A Jun 19 00 02 57 -00 29 52 5,9 99,9 3,5 20,094 20,120 87,1 M Jul 19 09 17 51 +17 07 30 -0,3 75,3 5,8 0,411 1,160 20,4 A Jul 19 00 03 8 -00 29 49 5,8 99,9 3,6 20,094 19,632 115,7 M Aug 18 00 00 50 -00 45 42 5,8 100 3,7 20,093 19,255 145,0 M Venus 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Neptun h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° 2010 R.A. Dekl. Mag. Fase Diam. r Δ Elong. Apr 30 04 14 54 +22 01 4 -3,9 89,2 11,4 0,719 1,467 26,3 A h m s ° ´ ˝ % ˝ AE AE ° Mai 05 04 40 42 +23 10 33 -3,9 88,1 11,6 0,719 1,442 27,5 A Apr 20 22 02 13 -12 30 3 7,9 100 2,2 30,021 30,487 61,5 M Mai 10 05 06 48 +24 03 56 -3,9 86,9 11,8 0,719 1,416 28,7 A Mai 20 22 03 53 -12 21 47 7,9 100 2,3 30,021 30,000 90,2 M Mai 15 05 33 7 +24 40 20 -4,0 85,7 12,0 0,718 1,389 29,9 A Jun 19 22 03 43 -12 23 34 7,9 100 2,3 30,020 29,514 119,0 M Mai 20 05 59 32 +24 59 11 -4,0 84,3 12,3 0,718 1,360 31,1 A Jul 19 22 01 52 -12 34 21 7,8 100 2,3 30,019 29,151 148,1 M Mai 25 06 25 55 +25 00 13 -4,0 83 12,5 0,719 1,330 32,3 A Aug 18 21 58 56 -12 50 33 7,8 100 2,4 30,018 29,007 177,5 M Mai 30 06 52 8 +24 43 31 -4,0 81,5 12,8 0,719 1,299 33,4 A Jun 04 07 18 3 +24 09 30 -4,0 80 13,2 0,719 1,267 34,5 A Jun 09 07 43 32 +23 18 49 -4,0 78,4 13,5 0,719 1,234 35,7 A Jun 14 08 08 32 +22 12 24 -4,0 76,8 13,9 0,720 1,200 36,7 A Jun 19 08 32 56 +20 51 28 -4,0 75,1 14,3 0,720 1,165 37,8 A Jun 24 08 56 42 +19 17 19 -4,0 73,4 14,8 0,721 1,129 38,8 A Jun 29 09 19 47 +17 31 25 -4,0 71,6 15,3 0,722 1,092 39,8 A Jul 04 09 42 12 +15 35 11 -4,1 69,7 15,8 0,722 1,055 40,8 A Jul 09 10 03 58 +13 30 5 -4,1 67,8 16,4 0,723 1,017 41,6 A Tabellene er generert med dataprogrammet Ephemeris Generator, som er Jul 14 10 25 6 +11 17 35 -4,1 65,8 17,0 0,724 0,979 42,5 A utvilket av Solar System Dynamics Group ved Jet Propulsion Laboratory. Jul 19 10 45 38 +08 59 9 -4,1 63,8 17,8 0,724 0,940 43,2 A Du kan selv beregne dine egne data ved å gå til: ssd.jpl.nasa.gov.

38 Astronomi 3/10

Test “All

Det helautomatiske Meade ETX LS ACF gjør ”alt” for deg, også det initielle oppsettet.

Meade ETX LS ACF 6” 150 mm katadioptrisk teleskop Brennvidde: 1524 mm, f/10 Optikk: ACF (Advanced Coma Free) Montering: Enarmet alt/as. Datastyring: Goto-funksjon og Autostar III med ca. 100 000 objekter i databasen. Oppsett: Fastmontert kamera som, via Autostar III, bidrar til at teleskopet finner og sentrerer referansestjernene i okularet. Innebygde sensorer som GPS, LNT og level. Tilkoblingsmulighet for video og høyttaler slik at du kan nyttiggjøre deg informasjonen i databasen. Teleskopets vekt: Ca. 14 kg Stativets vekt: Ca. 4 kg Pris kr 17 995 Importør: www.tenoastro.no

40 Astronomi 3/10 Test

Meade ETX LS ACF 6” systems go” Teleskoper med datastyring (Goto) gjør observeringen enklere. Men helt auto- matiske er teleskopene ikke, siden du må stille inn datastyringen manuelt før økten begynner. Dette ønsker Meade å gjøre noe med.

AV BERNT HELLAND

tviklingen av kommersielle teleskoper når stadig Unye høyder og produsenten Meade er ikke blant dem som ligger på latsiden. Et teleskop skal først og fremst samle lys, men undertegnede må nok innrømme at moderne tekno- logi både er morsomt og gir en enklere håndtering. Mange, men ikke alle, Goto-teleskoper har funk- sjoner som GPS og sensorer for å finne nord og vann- rett oppstilling. Disse instrumentene er svært enkle å klargjøre bortsett fra én ting. Brukeren må manuelt sentrere referansestjernene i okularet slik at telesko- pet egenhendig kan finne frem blant himmelobjek- tene. Jeg tipper at mange som har slike teleskop også kunne ønske den siste prikken over i-en. Hva med et teleskop som kan finne og sentrere referanseobjektene automatisk? Helautomatisk oppsetning Ifølge Meade så skal deres nye LS-serie (LS = lights- witch) gjøre nettopp dette. Dette teleskopet har alle ACF-optikken er meget skarp både visuelt og foto- ovennevnte sensorer, samt et kamera som gjør at data- grafisk. Bakpå teleskopet skimter vi Eclips-kame- maskinen i teleskopet kan utføre søk etter referanse- raet. stjerner via innebygde elektroniske stjernekart og der- etter bidra til at teleskopet plasserer dem i synsfeltet i okularet. Brukeren trenger ikke engang bekrefte at for teleskopet. Støtsikker emballasje sørget for skån- referansestjernene er korrekte. Teleskopet er altså somme omgivelser. helautomatisk, du trenger bare å slå det på. I esken med teleskopet fantes en kortfattet bruks- Ved autooppsett er teleskopet avhengig av at kame- anvisning, håndkontrollen (Autostar III), okular raet kan få tatt bilder av stjernehimmelen. Det betyr (26 mm i serien 4000), vinkelprisme med overgang og at det ikke må være for lyst. Denne funksjonen kan CD-rom. CD-en inneholder “Autostar Suite”, “Autos- derfor ikke benyttes på dagtid. Solen brukes ikke. tar Update versjon 5.9”, driver for kobling mellom Heller ikke planetene brukes, på grunn av deres beve- USB og COM, samt brukerveiledning. Jeg fant ingen gelse. Systemet trenger to stjerner. verktøy av noe slag og heller ingen strømforsyning. Meade lanserer to utgaver av ETX LS. En 6-tom- Teleskopet virket stort til å være en 6-tommer, der mer og en 8-tommer. Det er også mulig å velge det lå i esken. En blå tube fastmontert på en arm. Gri- mellom to optiske løsninger, ACF eller Schmidt-Cas- pehåndtaket øverst på armen kom til nytte ved hånd- segrein. tering. Litt trangt, riktignok, å få hånden rundt hånd- Grunnet min tiltrekning mot brukervennlige inn- taket. retninger måtte dette sees nærmere på. Jeg kontaktet Det hele kan plasseres på et bord uten fare for velt. importøren og fikk tilsendt en ETX LS ACF 6”. ETX LS virker solid. Ingen slark eller noen tegn på løse komponenter. Fokuseringen utføres med en tyde- Førsteinntrykk/beskrivelse lig utformet tapp i aluminium. Rødpunktsøker og en Teleskopet ble mottatt i to esker, en for stativet og en boks med diverse sensorer var montert på selve tuben.

Astronomi 3/10 41 Test

Bak teleskopet med motorfokusering, vinkelprisme Håndkontrolleren passer fint inn i foten. Den Tilkoblingspanelet. og okular, samt Eclips kamera. innebygde høyttaleren er i bruk når du slår på den innebygde ”astronomen”.

Under tuben befant det seg et kamera som var beskyt- serte tuben i vannrett stilling og fjernet dekslene fra tet med en gummikopp. Frontglasset på tuben var frontglass og kamera. beskyttet med et plastdeksel. Retningen på teleskopet var tilfeldig valgt. Jeg Det jeg savnet i første omgang var mangel på hend- brukte hjelpestarter som strømforsyning. (Jeg forsø- + ler for å kunne frigjøre koblingen i deklinasjonsaksen ker å unngå bruk av småbatterier. Det er viktig med og RA-aksen. Det sto heller ingen ting om dette i en stabil strømkilde.) Dette teleskopet bruker nok en * Enkelt å klargjøre ved manualen. Opphenget i aksene består altså av en frik- del strøm på grunn av kamera- og talefunksjon. at teleskopet sjonskobling. Tuben kan vris direkte dit du ønsker. Under hele testperioden ble teleskopet plassert på egenhendig utfører Friksjonskoblingen er ganske stram, så du må bruke det samme stedet som jeg bruker andre instrumen- alle nødvendige en del makt for justering av tuben og selve armen. ter. Det gir nesten akseptabel sikt mot tre himmel- funksjoner. Hyggelig Under foten finnes styring for lettere montering på retninger. Huset dekker for sydlig himmelretning. med en “astronom” stativet. Tre skruer med ratt skrues inn i foten på tele- Videre, så er avstanden ca. 2,5 meter mellom huset som orienterer skopet. og et metallgjerde. Magnetiske materialer i nærhe- underveis. Langs armen på teleskopet finnes ulike kontakter ten av teleskoper med “magnetisk nord sensor” kan * Kompakt teleskop for tilkobling av blant annet håndkontrollen, motor- påvirke disse i negativ retning. Nedlasting av signa- med kvalitet i fokuser, 12V strømforsyning, USB-kontakt, lyd- og ler fra GPS-satellitter kan også gå tregt dersom utsy- konstruksjonen. videoutgang, kontakt for diverse utstyr. Det finnes net mot himmelrommet er for trangt. * Lett å håndtere. også spor for SD minikort for overføring av bilder og Teleskop med stativ programvare. Trøblete satellitter bæres lett i én En høyttaler gir mulighet for å få i tale en inne- Jeg slo på Autostar III. Displayet lyste i håndkon- operasjon. bygd “astronom”, som underveis kan bidra med nyt- trollen og ga beskjed om at versjon 1.2g av Autostar * ACF-optikken er av tige opplysninger. En del objekter i Autostar III, ca. III lå inne. Etter noen sekunder dukket “en hyggelig høy kvalitet. 500, er nemlig innbefattet med tale og bildefremvis- astronom opp” med diverse opplysninger. Dette varte * 6” lysåpning med f/10 ning. Databasen i Autostar III inneholder ca. 100 000 i ca. 3 minutter. Deretter forsøkte teleskopet å motta for visuelle objekter. signaler fra 4 ulike GPS-satellitter. observasjoner er godt Etter ytterligere noen minutter vistes i displayet tilpasset de Klargjøring og bruk “Satellites: 0”. Jeg antok da at det ikke var mottatt atmosfæriske Brukerplansjen viser greit hvordan det hele skal klar- noen GPS-signaler i det hele tatt. I teleskopets data- forholdene på våre gjøres. Det var litt vanskelig å finne eksakt posisjon maskin fantes heller ikke korrekt posisjon for tele- breddegrader. til teleskopet slik at det traff rett sted på stativet. Tele- skopets plassering. Jeg slo av Autostar III og forsøkte skop og stativ festes sammen via tre skruer. Jeg plas- på nytt, men uten hell.

42 Astronomi 3/10 Test ÷ * Teleskopets fastmonterte kamera kan kun ta bilder utenom tuben og har begrensede egenskaper i forhold til følsomhet og bildefelt. * Ingen tilgjengelig wedge fra Meade. Det begrenser teleskopets fotobruk. (Kommer antagelig på utstyrslista etter hvert siden poloppstilling kan velges i Autostar III. Egen wedge kan jo lages). * Friksjonskobling i aksene virker noe uvant og tungvint, særlig i dekl- aksen * Teleskopet kunne godt beveget seg raskere ved valg av Goto. * Tilkoblingspanelet gir tvinning av ledninger fra strømforsyning og PC. * Løftehåndtaket på armen Her er teleskopet påmontert motorfokusering og LPI kamera, begge fra Meade. Både kamera og teleskop kunne vært romsligere styres her med en PC. Vi ser også en ekstern batteripakke for teleskop og PC. utformet for bedre grep, særlig med hansker. * Ingen strømforsyning, duggkappe eller verktøy Jeg valgte å laste ned versjon 1.2g på nytt, men på forsøk utføres, men dersom det er for mye skyer eller fulgte med. Vanligvis Meade sin hjemmeside lå den siste versjonen av hindringer, gir teleskopet opp med beskjed i displayet følger det med Autostar III inne med versjon 1.3. Jeg lastet ned den. med feilmelding. unbrakonøkler. Meade Det tok rundt 30 minutter. (Husk å legge inn driver fra Etter at jeg hadde lastet ned versjon 1.3, viste det seg burde fornye sin holdning CD-en slik at du får brukt USB-kabel mellom teleskop at teleskopet ikke klarte å sentrere referansestjernene. og la strømforsyning og og PC.) Du kan også bruke mini SD kort eller mikro Det må nevnes at jeg brukte et tyngre okular kombi- duggkappe følge med alle SD kort med egen holder for overføring av blant annet nert med et rettvendt vinkelprisme. I håndboken opp- teleskop. Dette teleskopet programvare. I “Autostar update” versjon 5.9, kan du lyser Meade om at ved bruk av tyngre utstyr, så kan bruker i området 3-5 Ah. I velge om du vil overføre data via USB-kabel eller det være nødvendig å kalibrere kamera. håndboken er det nevnt at SD-kort. Jeg utførte “finder center” og sentrerte stjernen slik 8 C-batterier skal holde i teleskopet ga beskjed om. For at kamera skulle ta kla- 3-5 timer. Derfor vil jeg Fant stjernene selv rere bilder med mindre støy, utførte jeg også “dark anbefale enten en 12V Jeg startet opp teleskopet på nytt. Det fremkom calibration”. booster av god kvalitet, samme introduksjon som sist, og nedlastingen av Etter denne gjennomgangen, slo jeg teleskopet av eller en strømforsyning via GPS-signaler ble nå utført innen få sekunder. Jeg så og på. Nå kunne jeg trygt si “all systems go”. GPS- 220V. ingen feilmelding. Teleskopet utførte de påkrevde signalene ble lastet ned i løpet av et halvt minutt og * Rødpunktsøkeren bruker ritualene, som å finne tubens posisjon i forhold til de referansestjernene ble plassert rimelig midt i syns- eget batteri. Hadde vært fysiske stoppene, beregning av teleskopets nivelle- feltet i 26 mm okularet. Dette var en hyggelig og artig bedre om den var koblet ring og registrering av geografisk nord via magne- opplevelse. til teleskopets tisk nord. strømforsyning. Jeg Til slutt ga “astronomen” i teleskopet beskjed om Metode for opplinjeringen mener Meade burde at ETX LS ville lete etter referansestjerner. Denne For å teste ut følsomheten til kameraet / systemet, montert på en ordinær prosedyren innebærer at teleskopet tar bilder av him- startet jeg opp teleskopet i det tidsrommet der jeg søkerkikkert isteden. melen via kamera, som er montert på undersiden av kunne skimte noen sterke stjerner som Vega, Deneb, * Det er vedlagt en enkel tuben, og databearbeider disse i Autostar III ved Arcturus og Capella. Min erfaring med Meade LX200 brukerguide. Det viser at sammenligning mot innebygde stjernekart. Finjuste- GPS (ACF) med valg av “automatic alignment”, er at Meade har tro på ring utføres med den hensikt å sentrere referanse- Autostar ikke bare velger lyssterke stjerner med stor produktet. Men det burde stjernene i synsfeltet i okularet. vinkelavstand, men også en kombinasjon av vært oppgitt hvilke Dersom noe skygger for det himmelområdet som sterk/svak stjerne med kort vinkelavstand. problemer som kan kamera har tatt bilde av, gis det beskjed og teleskopet Det samme kunne jeg si om Autostar III. Telesko- oppstå og forslag til dreier for å ta bilder et annet sted på himmelen. Flere pet valgte for eksempel ikke Vega og Capella som løsninger.

Astronomi 3/10 43 Test

Teleskopet oppførte seg eksemplarisk de påføl- Stativet til ETX LS. gende gangene jeg benyttet det. Alle objektene ble plassert godt innenfor synsfeltet i okularet. Trac- kingen var stødig over lang tid uten ulyder. Finjustering av optikken Den siste finpussen som gjensto, var kollimering. Siden det ikke fulgte med noen unbrakonøkkel, måtte Foten på teleskopet med jeg fremskaffe egen. Det trengs kun én nøkkel med støtteelement. Teleskopet tommeenhet. De tre ytterste skruene må løsnes først kan plasseres direkte på og kollimeringen utføres ved justering av de tre inner- et bord, en krakk el.l., ste skruene. Bruk gjerne to okularer med ulike brenn- hvis du ikke har et stativ vidder for et godt resultat. Se håndboken. Husk å skru for hånden. til låseskruene til slutt. Jeg observerte mange objekter med ulike typer oku- larer. Jeg koblet til motorfokuser fra Meade. Den er et nyttig hjelpemiddel fordi du kan fokusere via hånd- kontrollen. Dessuten gjør den det mulig å bruke 2” vinkelprisme med 2” okularer. Dobbelthopen fremsto svært vakker i 36 mm 2“ okular i denne 6-tomme- ren. Autostar III brukte i testperiodene gjennomsnitt- lig 10-15 minutter på å klargjøre instrumentet. Noe mer åpen himmel kan nok anbefales. Nedlasting av signaler fra 4 GPS-satellitter varierte fra noen få sek- under til et halvt minutt. Nå var ikke værforholdene særlig gode i denne perioden. Temperaturen var nær- mere -20 grader enkelte ganger, men det ga ingen demper på opplevelsen. referanseobjekter, men en kombinasjon av én av disse sammen med en svakere stjerne. På grunn av rimelig Konklusjon lys himmel, brukte teleskopet noe lengre tid på klar- Teknologien virker. Nå skal det nevnes at Meade har gjøringen. Det ville nok da vært raskere om jeg hadde hatt noen problemer ved introduksjonen av ETX LS. valgt manuell “2 star alignment”. Men hva er vitsen Det kan nevnes problemer med GPS og med ulike da med nymotens teknologi? versjoner av Autostar III (bugs). Det er vel ofte inn- Jeg ønsket å teste to funksjoner i Autostar III, nem- kjøringsproblemer med ny datateknologi. Det gjaldt lig “restore default” (tilbakestilling til fabrikkinnstil- i mitt tilfelle ved utprøving av teleskopet. linger) og “enter to sync.” (synkronisering mot et Etter oppdatering av Autostar III og et par kalibre- objekts posisjon). ringer, har teleskopet virket helt etter boka. Det er For å forvirre Autostar III, valgte jeg “finder cen- morsomt å se teknologien i praksis. Mens teleskopet ter ” og sentrerte bevisst feil stjerne. Etter oppstart klargjør seg på egen hånd, kan du forberede deg for og igangkjøring av teleskopet under “automatic align- kvelden. ment“, klarte ikke systemet å finne noen referanse- For mange kan det være nyttig og artig med ver- stjerner. Stemmen i teleskopet ga beskjed om at skyer bal omtale av himmelobjekter, til og med via musikk. eller andre hindringer skygget for stjernene. Hin- Som oftest sitter en alene ved teleskopet, og litt tale dringer fantes ikke. Etter noen forsøk ga teleskopet og musikk kan bryte følelsen av “ensomhet”. Via opp. Jeg valgte “restore default” og startet opp tele- håndkontrollen kan denne funksjonen utelates. skopet på nytt. Nå fungerte alt som det skulle bortsett Teleskopet er kompakt med god plass til okular og fra at treffsikkerheten ved Goto og plasseringen av lett tilgjengelig rødpunktsøker. ACF-optikken gir et referansestjernene ikke var optimal, men god nok. skarpt bilde i okularet med punktformede stjerner i synsfeltet. Gi opplinjeringen opplæring Alt i alt en positiv og morsom opplevelse med De to ovennevnte egenskapene forbedres ved utfø- Meade ETX LS ACF 6”. Dersom du ønsker det relse av “train the drive” (asimut / elevasjon) og “fin- “nyeste av det nye” av et kommersielt teleskop, så der center”. Men før jeg utførte disse, ville jeg teste finnes det vel kun ett valg: Meade ETX LS. Men hvis “enter to sync.” konseptet slår an tar det neppe lang tid før andre pro- Jeg valgte Almaak, en vakker dobbeltstjerne i dusenter kommer på banen. Andromeda. Teleskopet dreide dit og stjernen ble Jeg vil anbefale følgende tilbehør ved kjøp av ETX plassert i ytterkanten av synsfeltet. Jeg sentrerte objek- LS: tet og trykket “enter” knappen to ganger for å bekrefte 1. Velg ACF-optikken. funksjonen. Svært mange objekter i Andromeda ble 2. Anskaff motorfokuser. rimelig godt sentrert i okularet. 3. Ikke bruk C-batterier, slik Meade viser til. Skaff Deretter utførte jeg “train the drive” med stjernen heller en ekstern strømtilførsel. Polaris og et 12 mm trådkors okular, og “finder cen- 4. Anskaff duggkappe. Kan for eksempel lages av ter” med sentrering av korrekt valgt stjerne. Tele- sitteunderlag. skopet var på nytt klar for innsats.

44 Astronomi 3/10 Fra speilrefleks til spesialisert astrokamera

Astronomi kan fort bli en kostbar hobby. Derfor prøver jeg å holde meg innenfor rimelighetens gren- ser for investeringer. Men da en ny generasjon med ikke altfor dyre astrokameraer dukket opp på markedet, klarte jeg ikke å holde tilbake lenger. Hvordan hevder 8,3 termisk kjølte megapiksler seg mot et digitalt speilreflekskamera med tre ganger så mange piksler?

Av Magnar Fjørtoft

Den umiskjennelige og lyssterke Oriontåka er et yndet objekt for astrofotografer, gjerne sammen med den blålige «Running Ma n»-tåken i øvre del av bildet, ngc 1977. Spesialkameraets dyna- miske omfang sikrer detaljer i selv de lyse områdene med 6 minutters eksponeringer ved f:5.

Astronomi 3/10 45 tter flere år med digitale speilreflekskameraer Ekoblet til teleskopet har jeg fått litt dreis på astro- fotograferingen, og resultatene begynner jevnt over å bli bra. Med erfaring og gode rutiner er jobben ute ved teleskopet plankekjøring. Det går også greit å skvise mest mulig informasjon ut av de møysom- melig innhøstede bildedataene. Og etter hvert som kravene til teknisk bildekvalitet øker, kommer også Bildene av støv- og gassområdet ngc 2174 og den åpne stjernehopen ønskene om nytt og bedre utstyr. ngc 2475 i forgrunnen viser forskjellen med SBIG-kameraet (øverst) og et digitalt speilreflekskamera (Sony A900, nederst). Til overmål er speil- Hα i blinde refleksbildet eksponert over dobbelt så lenge, ca. 3 timer. Speilreflekskameraer har høy følsomhet i store deler av det synlige spekteret og gir meget gode resulta- ter for en rekke objekter. De kan brukes til vanlig fotografering, og vi er også bortskjemt med et høyt antall piksler. Men det som først slår astrofotografen er at disse kameraene er plagsomt svaksynte i Hydrogen alfa- bølgeområdet (Hα, som har bølgelengde 656,3 nm), der vi finner mange av de vakreste motivene på him- melen, som Orion tåka, Rosette tåka, Nord amerika - tåka, Calfornia tåka og en rekke andre tilsvarende gass- og støv tåker. Speilrefleksene kan modifiseres med et filter foran bildebrikken som slipper gjennom Hα-bølge- området, men kameraet kan da ikke lenger brukes til vanlig fotografering. Da er det kanskje like greit å satse på et dedikert astrokamera. Men ville jeg savne speilrefleksens gode søker? Jeg har prøvd å fotografere Hα-områder på him- melen med flere speilreflekskameraer, med veks- lende hell. De mest lyssterke av disse områdene lar seg registrere, men for å oppnå brukbare resultater kreves klar atmosfære og svært lange ekspone- ringstider, gjerne mange timer. Men det ender som regel i frustrasjon. Det er måte på hvor lenge man skal gå rundt i slik Hydrogen alfa-frustrasjon, på grensen til depresjon! Nye, attraktive kameraer Den nye generasjonen med rimelige astrokameraer passer svært godt til fotografering med små tele- skop, det vil si alt med brennvidde kortere enn omtrent én meter. Disse kameraene har et pikselan-

46 Astronomi 3/10 Bildebrik- ken til speilreflek- skameraet til venstre dekker et dobbelt så stort areal som bilde- brikken i SBIG- kameraet, og det har dobbelt så mange piksler. Men piksel- størrelsen er omtrent like stor for begge

tall og en pikseltetthet som tilfredsstiller speilref- skameraer mot stjerner, men mitt merke støttes ikke SBIG ST-8300 C- leksfotografen. Siden jeg sverger til små refrakto- foreløpig. montert på en liten rer av høy kvalitet, passer denne utviklingen meg Med SBIG-kameraet er alt mye enklere, med refraktor med 2 tom- perfekt. numerisk visning av fokusnøyaktigheten og auto- mers okularholder. De heiteste astrokameraene i denne klassen akku- matisk oppdatering av bildet på PC-skjermen. På Adapter følger med rat nå er bygget over Kodaks KAF-8300 CCD bil- dette området vinner SBIG-kameraet soleklart. kameraet, likeså debrikke, med 8,3 megapiksler og en pikseltetthet kabler, strømforsyning på 5,4 μm. Selv valgte jeg et slikt kamera fra SBIG, Kjølt bildebrikke og hensiktsmessig pro- klargjort for fargefotografering med Bayer-filter- Bildebrikken i astrokameraer kjøles for å redusere gramvare. matrise foran sensoren. Kameraet leveres med alt termisk støy, som forårsakes av varme i omgi- som trengs for å komme i gang: programvare, kabler, velsene. Termisk støy har samme karakter som overgang til teleskopet, og 110-240 volt strømfor- annen bildestøy og kan ikke skilles fra denne. Med syning. speilreflekskameraer øker mengden termisk støy SBIG leverer også kameraet i monokrom utgave, betydelig ved økt lufttemperatur og på varme kvel- uten Bayer-filter foran sensoren. Denne versjonen der kan slik støy utgjøre et betydelig problem. Med krever bruk av filtre i fargene rødt, grønt og blått kjølt bildebrikke reduseres termisk støy til et mini- for å ta fargebilder. Til gjengjeld egner den seg langt mum og øvrig digital støy kan enkelt fjernes med bedre til fotografering gjennom snevre båndbred- subtraksjon av dark frames. defiltre enn fargekameraene. På grunn av hurtig SBIG-kameraet er utstyrt med ettrinns kjøling til vekslende vær på mitt observasjonssted valgte jeg rundt førti grader under temperaturen i observatoriet, fargeutgaven, slik at jeg slipper å avbryte derom med en nøyaktighet i kjølingen på 0,1 grad. Første skyene kommer før jeg har fått eksponere med alle kveld stilte jeg kameraet til minus 30 grader, og med filtrene. en utetemperatur på rundt minus fem grader nådde SBIG-kameraet har en kvanteeffektivitet på over kameraet det aktuelle kjølenivået på et par minutter. 50 prosent, takket være mikrolinser over sensoren, og følsomheten er nærmest like høy i det viktige Langtidseksponering Hα-bølgeområdet. Lineære følsomhet gjør kame- Med sterkt sløret himmel var det tid for å prøve raet egnet til astrometri. Men jeg skal bare bruke CCD-kameraet i praksis. Jeg vet neimen ikke hva mitt til å ta vakre fargebilder. som er verst når man har fått nytt astroutstyr; nesten klar himmel eller skikkelig overskyet vær. Hokus-fokus Installasjon av programvare og drivere gikk smer- Hestehodetåka og tefritt, likeså oppkobling av kameraet til datamas- Flammetåka er vel- kinen. Med kameraet på plass bak teleskopet gjen- kjente objekter. Bildet stod det bare å finne fokus før jeg lot bildebrikken er et resultat av 75 registrere ”first light”. minutters eksponering For å finne fokus med speilreflekskameraet måtte under langt fra full- jeg ta et enkeltbilde og studere dette ved 200 eller gode forhold. Likevel 400 prosent forstørrelse på PC-skjermen, finjustere har kameraet hentet fokus, ta et nytt bilde, studere dette nye bildet, fin- fram detaljer dypt i de justere fokus igjen, og så videre. Det var gjort på røde hydrogen alfa- noen minutter å finne meget god fokus, men den områdene, og Flam- siste finpussen var krevende. Det finnes riktig nok metåka framstår med programvare for å fokusere fjernstyrte speilreflek- mange detaljer.

Astronomi 3/10 47 Bokanmeldelse

Eksakte løsninger med betydning av Einsteins likninger

yngdeloven til salig Isaac Newton er på strålingsfenomenet. Forfatterne Ten vakker, enkel og overbevisende ide. behandler flere typer aksesymmetriske Gravitasjonsvirkningen fra en massiv kilde løsninger og løsninger som representerer brer seg utover og fordeler seg over stadig bølger. større flater i rommet omkring kilden. Mange av de objekter vi finner i Uni- Tyngdekraften avtar med avstanden på verset, har ikke bare energi og masse, men samme vis som intensiteten fra en lyskilde er også utstyrt med spinn. Likevel varte blir svakere. I Newtons teori greier en å det nesten et halvt hundre år før løsningen finne den nøyaktige løsning for to lege- for svarte hull ble generalisert til å inklu- mer som beveger seg omkring det felles dere rotasjon. Merkelig nok viser det seg tyngdepunkt. Men allerede tre-legeme- utrolig vanskelig å finne en eksakt løsning problemet representerer en nærmest uover- for et roterende objekt som kan skjøtes kommelig matematisk utfordring. Gjerne sammen med denne ytre såkalte Kerr- kan det bare løses tilnærmet ved bruk av metrikken for et svart hull. datamaskiner med veldig regnekraft. Særdeles spennende løsninger er de som Newtons gravitasjonsteori holdt stil- tillater rundreiser i tid og rom der den rei- lingen i noen hundre år. Den måtte først sende ender opp i fortiden. Dette gjelder gi tapt 25. november 1915, da Albert Ein- den kosmologiske modellen til den emi- stein lanserte sin nye relativistiske gravi- nente matematiker Kurt Gödel og løs- tasjonsteori. Denne teorien betydde en ningen til van Stockum med en uendelig mye dypere filosofisk forståelse av gravi- lang stivt roterende sylinder. tasjonsfenomenet. Tyngdekrefter ble Alt i alt er denne boka et rikt skattkam- erstattet av en geometrisk vridning og mer for den som vil skaffe seg intim kunn- krumning av selve strukturen til tid og Denne boken om Einsteins generelle rela- skap og detaljert oversikt over de mange rom. Energifordelingen bestemte geome- tivitetsteori er god ballast for forskere og mulighetene som Einstein-likningene til- trien, mens materien måtte følge helt viderekomne studenter. later. Jeg iler med å meddele at mengden bestemte veger gjennom rommets og av interessante løsninger som studeres, er tidens geometri. mye større enn de få jeg her har nevnt. Det Men om Einsteins teori er skjønn (og bøker der forskjellige eksakte løsninger er nyttig og gledelig at denne boka nå derfor sann?), innebærer den en matema- av Einstein-likningene er samlet. Det er eksisterer. Det er dessverre slik at forsk- tisk hodepine som er enda verre enn sin boka ”Exact Solutions of Einstein’s Field ningsartiklene innenfor generell relativi- forgjenger. Forskerne som sysler med Equations (Second Edition) av avdøde tetsteori er spredd utover i en nesten matematisk fysikk har ikke engang greid Hans Stephani og medforfattere og boka ugjennomtrengelig jungel av vitenskape- å finne en eksakt løsning på to-legeme- ”Inhomogeneous Cosmological Models” lige journaler. Derfor er denne særdeles problemet. Likevel har tapre og flittige av Andrzej Krasinski. Den nye boka skil- oversiktelige boka til Griffiths og Podolský teoretikere på godt og vondt funnet fram til ler seg fra de to ved at den på langt nær helt nødvendig lesning og ballast for en mengde forslag til presise løsninger av tar for seg så uhorvelig mange løsninger, aktive forskere og viderekomne studenter Einsteins feltlikninger. Spørsmålet er bare men gjør desto mye mer utav de løsning- som vil være med på den formidable opp- om alle disse tilbudene svarer til skikkelige ene som blir behandlet. For det rår egent- gaven det er å finne fram til nye og uven- fysiske løsninger. lig ingen mangel på eksakte løsninger. tede aspekter for Einstein sin gravita- Nå foreligger et mektig verk som drøf- Men det er slett ikke avgjort hvilken sjonsteori. For det er ikke nok å konstruere ter et solid utvalg av de eksakte løsninger. betydning enhver løsning har, eller om den vakker teori. En må også utarbeide alle Boka med tittelen: ”Exact Space-Times in er meningsfylt i hele tatt. mulige konsekvenser av teorien, slik at Einstein’s General Relativity”, er skrevet Her møter vi selvsagt de klassiske løs- den kan bli konfrontert med virkelighe- av de aktive forskerne Jerry Griffiths og ningene til Friedmann-Lemaître-Robert- tens verden. Jiri Podolský. Da var det vel ikke annet å son-Walker for den globale strukturen og Henning Knutsen forvente enn at deres egne arbeider har tidsutviklingen til det univers vi befinner fått særdeles bred omtale. Men jeg erfa- oss i. Den ytre Schwarzschild-løsningen rer også at forskningen til mine gode ven- er høyaktuell som en introduksjon til ner Jiri Bicak og William B. Bonnor har en svarte hull. Her omtales også motstykket meget sentral plass. Sistnevnte er jo en hvite hull. Forfatterne generaliserer denne Jerry Griffiths og Jiri Podolský: ”Exact ganske utrolig produktiv vitenskapsmann. løsningen til å inkludere netto elektrisk Space-Times in Einstein’s General Rela- Han går nå i sitt nittiende år, men publi- ladning og løsninger med vakuum-energi. tivity”. Cambridge University Press. 2010. serer fremdeles i beundringsverdig tempo. Siden alle stjerner sender ut stråling, er 525 sider. ISBN 978-0-521-88927-8. Det finnes allerede to store og grundige det på sin plass at Vaidyas løsning tar vare £75.00, $125.00.

48 Astronomi 3/10 Bokanmeldelse Faksimile fra boken

mystikk og myter, som fenomen og ikke minst om den viktige norske forskningen på nordlys. Vi ser på solvær, romvind og på Solas potensielt skadelige påvirkning på satellitter og samfunn. Tematisk synes jeg han har gjort et godt valg ved å være kortfattet om de ulike fenomener, uten å gå så dypt eller vanskelig inn i materien at det kan avskrekke. Et nesten betent tema i dagens sam- funnsdebatt er hvorvidt klimaendringene på Jorda er naturlige eller menneske- skapte. I allmuens diskusjonsfora snakkes det jo iblant som om dette er et enten-eller, mens de mer opplyste individer søker å En sol for alle aldre finne ut hvor mye de ulike faktorer spiller inn. Brekke har tidvis markert seg ganske idtpunktet i vårt solsystem er en kobles til andre fagfelt innen naturviten- sterkt i denne debatten ved konstant å Mstjerne blant milliarder av stjerner i skap som fysikk, kjemi, biologi og mete- minne oss om at Sola er en faktor som vår galakse. Denne stjernen, som vi kaller orologi, for å nevne noen. Boken egner ikke må glemmes. I denne boken støter Sola, gir opphav til alt liv på Jorda, driver seg derfor godt for å fange interessen for han ingen, men fastslår at vi bør lære mer fotosyntesen i planter og er kilden til all realfag. om både hvordan vi mennesker påvirker mat og fossilt brennstoff, skriver sol- og Boken inkluderer en CD som inneholder klimaet og om hvordan Sola påvirker tem- romforsker Pål Brekke i sin nye bok «Sola en rekke videoklipp og animasjoner. En peraturen på Jorda. – Vår livgivende stjerne», med undertit- PowerPoint-presentasjon av boken til bruk Til slutt i boken får du gode tips om du telen «En faktabok for hele familien». i klasserommet er også inkludert og gir selv kan studere Sola, både alene og i for Jeg kjenner Brekkes dyktighet fra før, utfyllende informasjon. eksempel et klasserom. både når det gjelder foredrag og som skri- Tematisk innledes boken med å se på Det er ikke mer enn ett år siden den pro- bent, så det var med spenning jeg hørte Sola i et stort perspektiv, nemlig dens plass duktive Brekke utga Den store boken om om den nye boken. Førsteinntrykket impo- i Melkeveigalaksen, Sola sammenlignet astronomi, den gang sammen med ikke nerer. Brekke vil neppe skuffe sin antatte med andre stjerner, og en nærmere titt på ukjente Eirik Newth. Også det en prakt- målgruppe: 158 sider, over 230 bilder og våre nabostjerner. Boken går deretter inn full bok med noenlunde lik målgruppe. illustrasjoner, flott glossy papir. Bildema- på dannelsen av Solsystemet og behandler Blir det for mye av det gode? Vanskelig å terialet er utmerket og det er tydelig å se at planetene kortfattet. Brekke omtaler der- si. I en verden der alt og alle synes å slåss Brekke også har gjort en stor innsats for å etter Solas livsløp, før han går inn på om vår oppmerksomhet, tror jeg vi trenger få tak i bilder vi ikke lett finner i hverda- fysikken og ser på Solas struktur, dens et jevnlig påfyll. Noen «daglige» drypp gen. Andøya Rakettskytefelt har bidratt energiproduksjon, solflekker, solflekksy- for å minne oss om det skjønne universet finansielt til utgivelsen og laget mye ori- klusen, atmosfære og solvind. Lettfatte- vi lever i. Derfor vil alltid være på sin ginal grafikk til boken. lig. plass med nye bøker og lekre forsider i En griselekker presentasjon med kort- Et kapittel ser nærmere på hvordan bokhandlenes utstillingsvinduer, bøker fattede tekster på hver side. Skal du stu- dagens solforskere studerer Sola, der som kan vekke undringen blant barn og dere solfysikk på Blindern må du lete etter Brekke også kommer inn på to av tidens voksne, og bidra til å holde den evig ved dypere kunnskapskilder, men for andre viktigste solobservatorier, nemlig SOHO like. kan denne boken være midt i blinken. og Hinode, der han selv og andre norske Du kan lese mer om boken på Brekkes Dessuten, som Brekke skriver: Sola er en solforskere har utført eller utfører viktige nettside www.solarmax.no. ISBN: 978- fin inngangsport til naturvitenskap da den roller. 82-994583-7-5. påvirker oss på mange måter og kan Vi ser nærmere på nordlyset, både i Trond Erik Hillestad

Astronomi 3/10 49 Informasjon om NAS Rapport Solfysikk i verdensklasse Norsk Astronomisk Selskap ble stiftet i 1938 og er landets nasjonale astronomi forening. Kvaliteten på norske fysikkmiljøer er nå gransket av en internasjonal komité. NAS har til formål å fremme Noen grupper er verdensledende på sine felt. Fire av disse ligger ved Univer- interesse for og spre kjenn- sitetet i Oslo, og ett av dem er toppforskningsmiljøet solfysikk ved ITA. skap til astronomi. Foreningen har også til formål å støtte og orskningsrådet ikke bare finansierer forskning, men gir også anbefalinger om hvilken ret- motivere til lokal virksomhet. Fning forskningen bør utvikle seg for å holde kvalitet og være relevant, heter det i en pres- Medlemskap i NAS koster kr. 350,- og gir deg seks utgaver av semelding fra Norges Forskningsråd. Derfor evalueres alle miljøer, primært innenfor grunn- Astronomi. Bibliotek og skoler som fyller en utlånsfunksjon kan leggende forskning, jevnlig. Det er ti år siden forrige gang fagfeltet grunnleggende forskning tegne abonnement til rabattert pris kr. 100,-. Tillegg for forsen- innenfor fysikk ble evaluert. delse til utlandet, kr. 50,- pr. seks utgaver. Du kan bli medlem, melde adresseforandring eller avslutte abonnementet ved å kontakte vår Abonnementsservice, adresse Toppkarakter til ITA side 4. Ialt 45 forskningsgrupper er evaluert. Ca. 15 % av gruppene får toppkarakter. De fire grup- NAS er en frivillig organisasjon. Les mer om medlemskap og pene ved Universitet i Oslo som fikk stempelet «excellent» er: aktiviteter i NAS på nettsidene våre, www.nas-veven.no • Gruppen for fysikalsk elektronikk, som er medlem av Senter for materialvitenskap og nanoteknologi og har MiNaLab som sin viktigste infrastruktur. Foreningens adresse • Gruppen for høyenergi partikkelfysikk, som er et av norske miljøene med aktiviteter ved Norsk Astronomisk Selskap, Postboks 1029 Blindern, det europeiske laboratoriet for kjerne- og partikkelfysikk, CERN. 0315 Oslo. Org.nr. 987 629 533. • Gruppen for solfysikk, som er godt integrert i internasjonale solforskningprogrammer. • Physics of Geological Processes, som ble utnevnt til senter for fremragende forskning NAS-styret 2009-2010 (SFF) i 2003. Leder: Tor E. Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Oslo. Komiteen mener gruppene har en internasjonalt ledende rolle og gjennomfører original forsk- [email protected], mobil 416 66 273 ning som publiseres i de beste internasjonale tidsskriftene. Produktiviteten er høy, aktiviteten Nestleder: Jan Rypdal, Fundingrudveien 59, 1450 Nesoddtangen. er relevant for internasjonal forskning og for det norske samfunnet. I tillegg foreligger klare [email protected], mobil 915 12 345 og overbevisende strategiske planer. Kasserer: David Alan Wright, Lille Toppenhaug 12, 1353 Bærums Verk. [email protected], mobil 415 17 034 Sekretær: Hans K. Aspenberg, Kirkeåsveien 2E, 1178 Oslo. Anbefaler økning i frie midler [email protected], tlf. 22 28 61 33, mobil 971 86 261 En økning av bevilgningene innen den frie konkurransearenaen har avgjørende betydning for Gruppe/Lokalkontakt: Runar Sandnes, Hovden B, 6827 Breim. å øke produktiviteten, dvs antall publikasjoner innenfor grunnleggende fysikkforskning, [email protected], mobil 934 41 208 mener komiteen. Redaktør: Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker. Selv om Forskningsrådets bevilgninger til grunnleggende forskning innenfor fysikk har økt [email protected], 997 37 385 i perioden 2005-2008 er de fortsatt forholdsvis små sammenlignet med andre land (for Tur/Møtekoordinator: Henning Holen, Dagaliveien 54c, 0783 eksempel Sverige og Danmark). I tillegg anbefales økt innsats gjennom større koordinering Oslo. [email protected], mobil 926 68 498 og/eller øremerkede midler, dvs programmer på en rekke områder innen fysikkfagene. 1. vara: Steinar Moen, Tronstadvegen 30, 4645 Nodeland, Forskningsrådet anser evalueringen for å være et redskap for institusjonenes strategiske [email protected], tlf. 38 18 46 26, mobil 909 40 088 og faglige utviklingsarbeid, som også styrker Rådets grunnlag for sine forskningspolitiske råd 2. vara: Erik Sundheim, Akebakkeskogen 81 B, 0490 Oslo. til myndighetene. [email protected], mobil 920 22 486 Kilder: Pressemeldinger fra Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og Institutt for teoretisk 3. vara: Tove Gudim, Tempelveien 35, 3475 Sætre. astrofysikk [email protected], mobil 920 38 055, tlf. 32 39 11 20 Solfysikkgruppen består av: Andre verv Fakultetsansatte: Pressekontakt: Trond Erik Hillestad (se NAS-styret) • Mats Carlsson Harestuaturer: Tore Engen, tlf. 934 79 501, • Boris Gudiksen [email protected] • Viggo Hansteen Valgkomité: Torsten Aslaksen, [email protected] • Olav Kjeldseth-Moe Stig Corneliussen, [email protected] • Egil Leer • Luc Rouppe van der Voort Nyhetstjeneste • Jan Trulsen v/ Ørnulf Midt skogen, [email protected] Postdoktorer: • Yong Lin Observasjons gruppene • Juan Martinez Sykora Deep Sky: Mikkel Steine, [email protected] • Ada Ortiz Carbonell Dobbeltstjerner: Inge Skauvik, [email protected] • Sven Wedemeyer-Böhm Gammaglimt: Knut Jørgen Røed Ødegaard, [email protected] PhD-studenter Kometer: Steinar Thorvaldsen, [email protected] • Patrick Antolin Variable stjerner: Bjørn Håkon Granslo, [email protected] • Leandro Gomez de Jesus Meteorer: Lars Trygve Heen, lars-trygve.heen@ffi.no • Nuno Rodrigues Guerreiro Astrofoto: groups.yahoo.com/group/NAS-astrofoto • Lars Heggland SETI: Terje Winther, [email protected] • Torben Leifsen Supernova søk: Ole Hugsted, [email protected] • Kosovare Olluri • Dan Henrik Sekse • Bard Saadatnejad • Gregal Vissers

50 Astronomi 3/10 Møtekalender Lokale astroforeninger

Oslo Oversikt over lokale astronomiforeninger og kontakt- personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. De er fritt- Onsdag 26. mai kl. 18.00: Norsk Astronomisk Selskap avholder ordinær generalforsamling i Audito- stående og ikke underlagt Norsk Astronomisk Selskap. riet på Astrofysisk institutt, Sem Sælands vei 13 på Blindern i Oslo (bygning nr. 26). Forsamlingen er kun åpen for medlemmer. Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune. www.hammerfestastronomi.org Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen. www.ub.uit.no/traf Vestfold Bergen Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 Deep Sky Exploration har medlems møter: 29. mai kl 16:00: Sommeravslutning i BAF. Astronomiforeningen ved Andøy vgs: 28. mai: Åpent hus. Uformell temakveld hjemme Observasjon i dagslys, grilling, sosialt sam- v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 / 76 11 56 20 hos et foreningsmedlem vær. Sted: Ikke bestemt ennå. Vesterålen: Ikke aktiv. Kontakt [email protected] 17. juni: Medlemsmøte med foredrag Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. 2. juli: Sommeravslutning 28. juni - 2. juli: Den europeiske romorgani- www.astro.uio.no/nas/bodo I juli blir det også Solformørkelsesekspedisjon til sasjonen ESA vil arrangere Living Planet Mosjøen: v/ Knut Tverå. [email protected] Påskeøya og Chile Symposium i Bergen. Norske miljøer får her Trondheim: v/ Birger Andresen og Terje Bjerkgård. 29.-31. oktober: Stjernetreff på Gavelstad hotell. en unik sjanse til å vise seg frem. Her skal www.taf-astro.no Astronomikonferanse med foredrag, sosialt sam- også være en omfattende utstilling. Ålesund: v/ Thorbjørn Myhre. Tlf. priv. 70 14 10 18 vær og observasjoner. Living Planet Symposium er kanskje den Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft, www.astroweb.no viktigste europeiske jordobservasjonskonfe- Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. Tlf. 70 06 11 44 ransen i år og arrangeres av ESA i samarbeid Sogn og Fjordane: www.astronett.com med Norsk Romsenter og Nansensenteret i Bergen: v/ Roar Inge Hansen. www.bergenastro.org Haugesund Bergen. Noen av temaene for konferansen er: Haugaland: v/ Tore Bjørnsen. Haugaland Astronomiske Forening arrangerer Atmosfære, klima og meteorologi, kryosfæ- www.haugaland-astronomi.no medlemsmøte tirsdag 25. mai kl. 18:30 - 22:00 ren, vannforskning, jordobservasjon til bruk Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/saf på land (kart, landbruk, skogbruk etc.), kriser Agder: v/ Bjørn Aslaksen. astronomi.grense.no (jordskjelv, jordskred, flom). Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen. www.krageroastro.org www.congrex.nl/10a04 Grenland: v/ Jon Inge Hanger. goaf.astronomy.net Stavanger Kongsberg: v/ Ingolv Olsen. [email protected] Stavanger Astronomiske Forening holder sine Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. www.dse.no medlemsmøter på Byhaugen onsdager klokken Kristiansand Vestfold: v/ Tore Rolf Lund. natursenter.com 19:30 hvis ikke noe annet er bestemt. I tillegg til Astronomiforeningen i Agder har sommer - Østfold: v/Kjell Anders Lier. ostfoldastro.com at vi har åpent hver onsdag hele året gjennom, avslutning på Møvig tirsdag 25. mai kl 19. Oslo: v/ Stig Foss. www.messier45.com/oaf arrangerer foreningen medlemsmøter med fore- Romerike: drag en onsdag hver måned.: v/ Johannes Schweitzer, Norsar, Pb. 53, 2027 Kjeller 26. mai: Bjarte Vikane. Foredraget holdes i plane- Hadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne Marit E. Prest - tariet i Sandnes Bidrag til hagen. hadeland-astro.net møtekalenderen Gjøvik og Toten: www.gotaf.net Lillehammer: v/ [email protected] Redaksjonen er takknemlig Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen. www.hoaf.no for tips om ting som skjer Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 rtal rundt i landet. Oppføringer i kva Norsk Astronautisk Forening: www.romfart.no Det kan forekomme endringer i de oppsatte kalenderen er gratis. Møte- arrangementer. Vi anbefaler at du tar direkte program med beskrivelse av kontakt med arrangøren og forsikrer deg om at foredragene, eventuelt en rent kalendarisk tid og sted fortsatt gjelder. Oversikten inneholder oversikt, kan sendes til hovedredaktøren. de arrangementer redaksjonen kjente til idet Tidsfrist for nr. 4-2010 er mandag 7. juni. bladet gikk i trykken. Det kan ha blitt satt opp NB: Håndheves strengt! flere møter i ettertid. Ta direkte kontakt! Tips sendes til [email protected].

Tegn abonnement på Astronomi!

Få Astronomi direkte i postkassen. Kun kr. 350,- for seks utgaver av bladet. Medlemskapet begynner å løpe fra og med innmeldingen – vi ettersender ikke tidligere utkomne blader pga. høye portoutgifter.

Kontakt vår abonnementsservice på: Tlf. 46 94 10 00 (hverdager kl. 09:00-15:00) E-post: [email protected] Oppgi at du vil abonnere på Astronomi (Ask Media håndterer mange blader)

Forsendelse til utlandet, legg til 50 kr. Spesialpris for skole, biblioteker og andre som fyller en tydelig utlånsfunksjon, kr. 100 for seks utgaver.

Astronomi 3/10 51 Astrofoto med Anthony

Sommerlige skjønnheter

Denne gang skal vi innom tre flotte objekter. Å ta bilder av det kaliberet du ser her, er meget krevende, men objektene kan også nytes visuelt gjennom små teleskop. Så sant himmelen er mørk nok.

Av Trond Erik Hillestad

ommeren står for døren og det er ikke lett å og er 16-25 lysår tvers over. Sobservere noe som helst på våre lyse natte- Den er et prakteksempel på en Wolf Rayet-tåke himmel. I mellomtiden får vi kose oss med tanken der en lyssterk og tung stjerne er nesten ved veis på alle de fine objektene som geometrisk sett står ende i sitt liv. Den har lekket overflatemateriale ut bra til i sommermånedene. De er jo der selv om i en slags boble, som vi nå observerer som en himmelen er lys, og de fleste av dem dukker fram emisjonståke. igjen når himmelen mørkner i juli eller august. I dette tilfellet er WR-stjernen den dominante Befinner du deg lenger syd i Europa, trenger du blå stjernen i midten av bildet. Den har beteg- ikke ta slike banale hensyn. Der er nettene mørke nelsen HIP 99546, er av lysstyrke 7,5, og er altså i timevis. Som kjent finnes det utallige små og opphav til hele tåken. Tåken ble oppdaget av store edelstener i områdene rundt Svanen, Skyt- Herschel i 1792 og kan finnes et par grader nord ten og Skorpionen. Dette er områder som kom- for stjernen Sadr (Gamma i Svanen, mag. 2,2). mer høyt på himmelen midtsommers. Vi skal denne gang se nærmere på tre objekter som kanskje ikke er av de mest besøkte, men Kulehopen M71 som står godt til fra Norge utover mesteparten av Deretter beveger vi oss sørover til Pilen, der vi høsten. finner den kuleformede stjernehopen M71. En gang ble den tatt for å være en åpen stjernehop, men det er i dag generell enighet om at den er en Kokongtåken (løs) kulehop. Det første er IC 5146, Kokongtåken i Svanen. M71 er nok et litt oversett objekt, hvilket er Tåken er en av de fineste i IC-katalogen over merkelig med tanke på det rike inntrykket den gir. deep sky-objekter. Avstanden er rundt 4000 lysår. Avstanden er 13 100 lysår og den er omtrent 27 Den er svært spesiell ved at den kan klassifise- lysår i diameter. res både som en emisjonståke, refleksjonståke og Kjerneområdet domineres av en håndfull klare absorpsjonståke. IC 5146 er teknisk sett en ung stjerner der den mest lyssterke har magnitude og løs åpen stjernehop som befinner seg i sen- 12,1. Kulehopen har en tilsynelatende diameter trum av tåken. Kokongtåken er altså også en på 7,2 bueminutter, og det skal være mulig å se stjernefabrikk. den i prismekikkert under mørk himmel. Med et På vidvinkelbilder av området kan vi dessuten moderat amatørteleskop skal den være barnemat. se en mørk tåke, Barnard 168, som ender i I likhet med andre kulehoper, bør også M71 Kokongtåken. Den mørke tåken skal være et greit observeres ved høy forstørrelse. Dette får de hvite objekt i en prismekikkert. Kokongtåken ligger et og mest lyssterke stjernene i hopen til å stå fram par grader syd for den åpne stjernehopen M39. som diamanter. Hopen er lett å finne mellom stjernene Gamma og Delta i Pilen (mag. 3,5 og 3,8). Sigdtåken Objekt nummer to er NGC 6888, Sigdtåken i Sva- nen. En flott emisjonståke som også huser en svært sjelden stjernetype, Wolf Rayet-objektet WR136. Tåken ligger omtrent 4700 lysår fra oss

52 Astronomi 3/10 Kokongtåken IC 5146 i Svanen Tid: 13.-14. august 2007 Teleskop: AP 160 f/7.5 StarFire EDF Montering: AP 1200GTO GEM Kamera: SBIG ST-2000XM, SBIG CFW10, SBIG LRGB + IR-block Eksponering: Lum: 070 min (07 x 10 min) Red: 060 min (06 x 10 min) Green: 060 min (06 x 10 min) Blue: 060 min (06 x 10 min) Dark: 150 min (15 x 10 min) Binning: 1x1 (Lum), 1x1 (RGB) Foto: Anthony Ayiomamitis fra Athen i Hellas For mer info, se http://www.perseus.gr/ Astro-DSO-IC-5146.htm

Kulehopen M71 M71 i Pilen Tid: 6.-7. august 2007 Teleskop: AP 160 f/7.5 StarFire EDF Montering: AP 1200GTO GEM Kamera: SBIG ST-2000XM, SBIG CFW10, SBIG LRGB + IR-block Eksponering: Lum: 030 min (10 x 03 min) Red: 030 min (05 x 06 min) Green: 030 min (05 x 06 min) Blue: 030 min (05 x 06 min) Dark: 135 min (15 x 3+6 min) Binning: 1x1 (Lum), 1x1 (RGB) Foto: Anthony Ayiomamitis fra Athen For mer info, se http://www.perseus.gr/ Astro-DSO-NGC-6838.htm

Sigdtåken NGC 6888 i Svanen Tid: 19.-20. juli 2007 Teleskop: AP 160 f/7.5 StarFire EDF Montering: AP 1200GTO GEM Kamera: SBIG ST-2000XM, SBIG CFW10, SBIG LRGB + IR-block Eksponering: Lum/Red: 190 min (19 x 10 min) Red: 050 min (05 x 10 min) Green: 050 min (05 x 10 min) Blue: 050 min (05 x 10 min) Dark: 135 min (15 x 3+6 min) Binning: 1x1 (Lum), 1x1 (RGB) Foto: Anthony Ayiomamitis fra Athen i Hellas For mer info, se http://www.perseus.gr/ Astro-DSO-NGC-6888.htm

Astronomi 3/10 53 AstroGalleri

Syvstjernen, Pleiadene eller M45 – kjært barn har mange navn – må være et av him- melens mest fotograferte objekter. En usedvanlig rik og vakker åpen stjernehop sett i teleskop. Med kamera kom- mer også de vakre gassfila- mentene fram.

Bak et bilde som dette ligger det svært mye arbeid, ikke bare i selve eksponeringsti- den, men også for å få nøy- aktighet i alle ledd, og ikke minst i bildebehandlingen etterpå. Bildet ble tatt av Arne Danielsen fra Vestby.

Teknisk: Takahashi Epsilon- 180ED astrograf (500 mm f/2,8) montert på Software Bisque Paramount ME mon- tering. SBIG STL-11000M-C2 kamera. Bildet ble tatt over hele fem netter og samlet eksponeringstid er hele 13 timer og 15 minutter (159x5 minutter). Datoer: 16. og 17. oktober, 18. november, 12. og 13. desember 2009.

Se mer på http://www.alnitakastro.com/ zenphoto/flat-man-xl/ danielsen_xl.png.php

54 Astronomi 3/10 AstroGalleri

Astronomi 3/10 55 RETURADRESSE: B-Blad i Norge Ask Media AS Postboks 130 A-Prioritaire international 2261 Kirkenær

Interpress Norge Returuke: 26

Fra enkelt til avansert

Jupiter og dens fire største måner er takknemlige objekter i selv de minste teleskop og planeten vil stå stadig bedre til utpå sensommeren i år. Dette bildet er tatt med svært enkelt utstyr: Det såkalt Galileo- skopet pluss et webkamera. Fra venstre til høyre ser vi Callisto, Jupiter, Europa, Io og Ganymedes. Europa og Io står svært nær hverandre, men avstanden er økende. Bare en time før passerte Io foran Europa. Bildet ble tatt 16. juli 2009 av Håkon Dahle.

Kometer er alltid interessante objekter, men det hører jo til sjeldenhetene at de er synlige for øyet alene. Komet Yi Swan var synlig for et år siden og Bernt Helland fikk blant annet dette bildet. Det er tatt med et mye større teleskop, Meade LX200ACF, som altså har en lyssamlende diameter på 20 cm. Fotografert 18. april 2009 kl. 01.09.

Hubble-teleskopet har skjemt oss bort med nær - bilder av lekre galakser, men selv med hobbyutstyr er det mulig å få brukbare bilder av dem. Dette bildet viser en kjent og kjær ansamling av tre galakser, bestående av NGC 105 (øverst) og M65 og M66 nede. Bildet ble tatt av Ole-Jonny Kinn i november 2008 med et 12 cm ED pro SkyWatcher teleskop.