Fylkesmannens kommunebilde kommune 2012 Innhold:

1. Innledning ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Demografi ...... 4 2.2. Likestilling ...... 5 2.3. Økonomi og økonomistyring ...... 6 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ...... 11 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 12 3.1. Arealplanlegging ...... 12 3.2. Naturforvaltning ...... 12 3.3. Forurensning ...... 14 3.4. Landbruk ...... 15 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ...... 18 4.1. Barnehage ...... 18 4.2. Grunnskole ...... 20 4.3. Kommunehelse ...... 23 4.4. Pleie og omsorg ...... 28 4.5. Sosialtjenesten ...... 30 4.6. Barnevern ...... 31 Lenker: ...... 33 Vedlegg: ...... 33

Fylkesmannen i Aust-, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 2 1. Innledning Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet: 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:  Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 3

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling: Tvedestrand 6 100

6 050 6 037 6 019 6 000 5 985 5 969 5 957 5 950 5 939 5 939 5 929 5 934 5 920 5 914 5 900 5 895 5 889 5 879 5 881 5 870 5 874 5 850 5 837 5 838 5 822 5 800

5 750

5 700 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12 Tvedestrand

Framskrevet folkemengde Middels Høy Lav Høy Ingen nasjonal Lav nasjonal nasjonal nettoinnva nettoinnva Sterk nettoinnva Ingen vekst vekst vekst ndring ndring aldring Svak aldring ndring flytting (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) LLML) HHMH) MMML) MMMH) LHML) HLMH) MMM0) MM00) 2012 0914 Tvedestrand 0-5 år 410 410 410 410 410 410 410 410 410 6-15 år 715 715 715 715 715 715 715 715 715 16-66 år 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 3 976 67 år eller eldre 918 918 918 918 918 918 918 918 918 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 6 019 2020 0914 Tvedestrand 0-5 år 471 425 516 455 487 425 515 417 414 6-15 år 807 787 823 789 821 788 823 760 684 16-66 år 4 016 3 920 4 085 3 924 4 082 3 929 4 078 3 762 3 784 67 år eller eldre 1 200 1 188 1 213 1 200 1 200 1 211 1 188 1 200 1 197 6 494 6 320 6 637 6 368 6 590 6 353 6 604 6 139 6 079 2030 0914 Tvedestrand 0-5 år 472 390 572 438 519 391 569 383 414 6-15 år 902 782 1 030 844 963 783 1 028 747 700 16-66 år 4 121 3 900 4 394 3 928 4 369 3 937 4 359 3 625 3 577 67 år eller eldre 1 490 1 418 1 550 1 486 1 494 1 542 1 427 1 476 1 453 6 985 6 490 7 546 6 696 7 345 6 653 7 383 6 231 6 144 2040 0914 Tvedestrand 0-5 år 474 382 625 430 562 385 619 376 385 6-15 år 879 720 1 119 804 1 017 722 1 110 692 678 16-66 år 4 302 3 891 4 942 3 980 4 854 3 938 4 892 3 528 3 506 67 år eller eldre 1 613 1 473 1 753 1 599 1 632 1 719 1 505 1 576 1 499 7 268 6 466 8 439 6 813 8 065 6 764 8 126 6 172 6 068

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 4 2.2. Likestilling

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Andel sysselsatte Andel fedre Andel kvinner av 2011 kvinner som tar ut kommunestyrerep. som jobber fedrekvote deltid Hele landet 38,2 36,4 62 Aust-Agder 31,3 46,3 60,8 Risør 37,9 47,4 65,5 37,1 47,2 63,8 28,2 43,1 58,9 28,6 53,4 57,1 Vegårshei 42,9 53,1 61 Tvedestrand 20 48,7 54,1 26,3 48 61,7 22,2 44,7 70,5 33,3 53 59,5 Åmli 41,2 52,7 58,1 29,4 54,3 58,6 og 28,6 52,4 46,4 33,3 53,4 46,7 Valle 46,7 44,2 65,2 15,4 39,8 64,7 Figur 2 Likestilling

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 5 2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder   Økonomisk status og balanse, herunder: - driftsresultat - gjeldssituasjon - fondsreserver  Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall  Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko. Fylkesmannens bilde av kommunen

Hovedoversikt drift

Hovedoversikt drift

9 525 10 000

5 008 5 000 3 684 4 012

1 347 1 445 1 184743 1 087 1 061

0 -865 -474 -1 814 -2 135 -2 325 -3 114 -3 067 -5 000 -4 476 -4 047 -5 148 -6 393 -6 992 -6 829 -8 350 -10 000 -8 828

-11 569

-15 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2010 2011 2012 År

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012 1 Skatt på inntekt og formue 79 433 83 889 88 306 91 963 101 592 98 137 102 966 111 824 117 548 110 400 116 019 +2 Eiendomsskatt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 +3 Ordinært rammetilskudd 70 023 69 820 65 198 64 459 68 676 76 133 78 176 90 758 95 020 144 687 159 481 =4 Sum frie inntekter 149 456 153 709 153 504 156 422 170 268 174 270 181 142 202 582 212 568 255 087 275 500 +5 Øvrige driftsinntekter 86 413 82 678 94 345 101 402 104 610 115 553 127 489 140 089 145 385 111 858 102 250 =6 Sum driftsinntekter 235 869 236 387 247 849 257 824 274 878 289 823 308 631 342 671 357 953 366 945 377 750 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 233 099 236 448 242 043 253 962 269 453 283 245 299 135 328 813 349 086 363 028 370 219 =8 Brutto driftsresultat 2 770 -61 5 806 3 862 5 425 6 578 9 496 13 858 8 867 3 917 7 531 -9 Netto renter og avdrag 2 238 -1 753 -6 671 -6 976 -4 682 -5 231 -5 810 -4 330 -4 854 -6 982 -11 578 10 Netto driftsresultat 5 008 -1 814 -865 -3 114 743 1 347 3 686 9 528 4 013 -3 065 -4 047 10 i % av 6 (handlefrihet) 2,12 % -0,77 % -0,35 % -1,21 % 0,27 % 0,46 % 1,19 % 2,78 % 1,12 % -0,84 % -1,07 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Tvedestrand kommune har ligget langt under anbefalt grense på 3-5 % fra 2003 frem til 2011. Kommunen har snudd trenden ved å ha negativ netto driftsresultat 2003 til 2005 for deretter å komme på den positive netto driftsresultat fra 2006 til 2010, mens for 2011 har Tvedestrand igjen fått negativ netto driftsresultat. For budsjett 2012 vil den negative utviklingen fra 2009

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 6 bare vedvare. Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Tvedestrand (-0,8 %) godt undersnittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 6,0 %

5,2 % 5,0 %

4,0 % 4,1 %

3,5 %

3,0 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,72,8 % 2,5 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2,1 % 2,2 % 2,0 % 2,0 % 1,9 %

1,4 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % 0,3 % 0,0 % 0,1 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012 -0,3 % -0,6 % -0,8 % -0,8 % -1,0 % -1,1 % -1,2 %

-1,6 %

-2,0 %

Tvedestrand Landet eksl. Aust-Agder

Ser at kommunen bruker all momskompensasjon fra investeringer for å finansiere driften helt fra 2004 frem til 2007. For 2008, 2009 og 2010 ser det ut for at kommunen setter hele kompensasjonen på disposisjonsfond, mens for 2011 er alt gått inn i driften igjen (minus lovpålagt overføring til investeringsregnskapet)

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Tvedestrand få 1,4 millioner mer i skatte- og rammetilskudd for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 7 Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

100 738 Gjerstad 99 471 81 710 Lillesand 76 038 75 432 Valle 80 792 73 100 Birkenes 66 416 65 134 Arendal 58 666 64 092 Åmli 49 803 61 463 Froland 64 004 58 083 Risør 56 611 58 072 Aust-Agder 54 339 57 970 Bygland 58 706 57 624 Vegårshei 51 651 48 326 Landet uten Oslo 45 129 37 326 Grimstad 36 645 34 806 28 202 33 988 Bykle 40 990 33 152 Tvedestrand 34 132 5 863 Iveland 6 916 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

2011 2010

Tvedestrand kommune har kr 33 152,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 34 132,- i 2010, det er en nedgang på kr 980,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011. Tvedestrand kommune har nest laveste lånegjeld pr innbygger i Aust-Agder. Det er bare Iveland kommune som har lavere lånegjeld.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 8 Frie inntekter

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

68 576 Bykle 62 983 62 403 Bygland 54 970 58 052 Åmli 52 238 57 798 Valle 52 104 55 512 Iveland 46 801 51 367 Vegårshei 43 643 51 187 Gjerstad 44 286 44 245 Evje og Hornnes 36 522 44 111 Risør 37 926 42 636 Landet uten Oslo 35 271 42 564 Birkenes 34 171 42 380 Tvedestrand 35 612 41 753 Aust-Agder 34 642 41 020 Froland 32 417 39 896 Lillesand 33 419 39 342 Grimstad 31 439 38 935 Arendal 32 091

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

2011 2010

I 2011 ligger Tvedestrand under gjennomsnittet i landet og over snittet i Aust-Agder. Tvedestrand har kr 42 380,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr 41 753,- og landet er på kr 42 636,-

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 9 Finansforvaltningen Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep) Vedtatt innen 30. juni 2010 Utarbeidet rutiner Rutinene er Kvalitetssikret for sin kvalitetssikret av Vedtatt i reglement før finansforvaltning en uavhenig Kommune kommunestyret vedtak (jf. § 5) (jf. § 8) instans Notat Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet Arendal 17.06.2010 Ok Ja Nei av november. Sendt purremail 17.01.11 Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding Birkenes 22.06.2010 Ok Ok Ok 2. des 2010 Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke Bygland 22.06.2010 Ok OK OK meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010 Bykle 24.06.2010 Ok OK Ok Evje og Hornnes 11.06.2010 Ok OK Ok

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring Froland Ikke vedtatt 28. februar 2011

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag Gjerstad 15.12.2010 ok ok ok 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10 Grimstad 21.06.2010 Ok Ok Ok Iveland 09.06.2010 Ok OK Ok Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi Lillesand 16.06.2010 Ok Ok Ok sendte brevet til dep

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12. Risør 09.12.2010 Ok OK Ok Tvedestrand 14.09.2010 Ok OK Ok Valle 30.06.2010 Ok OK Ok Kommunen har ikke etablert administrative rutiner. Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28. februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011 Vegårshei 15.06.2010 Ok Ok OK Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative Åmli 25.11.2010 Ok Ok ok rutinene

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 10 Skjønnsmidler 2009 2010 2011 2012

5 mill til 6 mill til 5 mill til 7 mill til Diff inntekts inntekts inntekts inntekt hoved svake svake svake s svake og innt. kom i kom i kom i kom i svake Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- 2012- Kommune skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn 2011 Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100 Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650 Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350 Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50 Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150 Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100 Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100 Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100 Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0 Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10 Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10 Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100 Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100 Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0 Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0 Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100 Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300 30 200 31 500 30 800 33 100 Fondsmidler

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposjonsfond 4 991 6 846 4 699 2 999 1 930 2 317 5 073 14 116 13 065 8 412 Bundne driftsfond 3 324 3 040 3 766 4 256 6 087 5 529 6 719 6 731 8 690 10 225 Ubundne investeringsfond 113 549 90 459 52 778 19 459 15 167 8 896 5 928 6 692 5 066 5 864 Bundne investeringsfond 3 968 2 621 4 110 4 889 6 371 4 101 3 015 2 428 593 223 Regnskapsmessig mindreforbruk 5 284 745 1 123 0 0 240 0 0 563 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 -896 -1 014 0 0 0 0 -1 605 Udisponert i investeringsregnskapet 0 873 35 345 0 203 0 431 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 -503 0 0 0 0 0 Likviditetsreserve -6 878 -7 292 -6 789 -6 859 -6 222 -6 222 0 0 0 0

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal Er helhetlig ROS behandlet i beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble kommunestyret (jf forskrift om Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen den sist gjennomført? kommunal beredskapsplikt § 2)? Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 11 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen. - Strandsonen skal forvaltes i samsvar med statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. - Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern. - Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen. - Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Fylkesmannen opplever samarbeidet med kommunen som positivt. Kommunedelplanen for kystsonen i Tvedestrand har vært viktig for kommunen og fylket, og et eksempel på god dialog mellom kommune og fylkesmann. - Fylkesmannen forventer at kommunen forholder seg til kommunedelplanen for strandsonen, f.eks. ved at antallet dispensasjonssaker utenfor byggegrensene holdes på et minimum (har vært et noe høyt antall slike saker under planprosessen og etter). - Kommuneplanen er fra 2007, men kystarealene er omfattet av kommunedelplanen for kystsonen som ble rullert i 2011. - Minner om at alle saker som innebærer dispensasjon fra PBL § 1-8 skal oversendes Fylkesmannen til uttalelse. - Planer det meldes oppstart om er stort sett i tråd med kommuneplanen. - Det var ingen klagesaker i Tvedestrand kommune i 2011. - Vurdering av dispensasjonsbruk: Ok. - FMs innsigelser – antall: 2 i 2011.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 12 Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. - Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse. - Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag kun klippeblåvinge som er aktuell). - Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften. - Vann- og vassdragsforvaltningen må ha særlig fokus på laks- og sjøørretførende vassdrag. - Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

Naturmangfold - Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har egen miljørådgiver med god kompetanse på naturmangfold, noe som er svært positivt. - Kommunen arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling. - Kommunen har vært en nasjonal foregangskommune med kartlegging av viktige marine naturtyper, og datasettet er blant landets beste. - Kommunens landarealer har rimelig god dekning av kartlegging av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenfor E18, og generelt lav dekning innenfor E18. Det er gjennomført to runder med naturtypekartlegging, hvor av den siste i 2010. Kvaliteten på dataene er generelt rimelig god. Kommunen bør vurdere behovet for supplerende kartlegging i alle nye byggeområder som foreslås, særlig innenfor E18, og bør bidra til at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper innenfor E18, også i skog, på sikt bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Omfanget av tillatelser til inngrep i slike områder bør søkes redusert. - Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper; per 2012 omfatter dette “hule eiker” og “slåttemark”. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi ålegressenger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012, og et vedtak om dette vil kreve økt fokus på Tvedestrand sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster. - Kommunen har forekomster av sommerfuglarten klippeblåvinge som har status som prioritert art, og har et særskilt ansvar for ivaretakelse av arten. Det er i dag et aktivt og positivt samarbeid mellom Fylkesmannen og kommunen om forvaltning av artens leveområder og oppfølging av nasjonal handlingsplan for arten.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 13 - Tvedestrand har rike forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i friluftsområder som kommunen drifter, langs kommunale veier og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning - Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar kommunen denne oppgaven for tiden på en god måte. - Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag. - Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Etter Fylkesmannens vurdering bidrar kommunen på en god måte. - Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag. - Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området. - Viktig at Tvedestrand følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann. Forhindre videre spredning av bl.a. sørv.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. - Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. - Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning. - Forurensning i småbåthavner – i sjø og på opplagsområder. - Behandling av forurenset grunn og forurensede sedimenter.

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold - Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet. - Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 14 - Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker. Fylkesmannen kjenner ikke til kommunens innsats på disse områdene. - Kommunen har få områder med forurenset grunn, og kjenner godt til områdene. - Indre Oksefjord har forurensede sedimenter. Fylkesmannen ønsker at kommunen tar initiativ til å få ryddet opp i dette. - Så vidt Fylkesmannen forstår er det en aktiv kilde til tilførsel av PCB til Indre Oksefjord. Kommunen bør øke innsatsen for å finne og begrense denne. Fylkesmannen minner om at det kan søkes om tilskudd til dette (forutsetter spleiselag).

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering? - Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert? - Fylkesmannen ønsker at kommunen tar initiativ til å bedre miljøtilstanden i Indre Oksefjord.

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 15

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 16

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

EVJE OG ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE HORNNES Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000 SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000 Skogsvei 45000 325000 390000 Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354 Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148 RMP 623780 172180 258160 121900 290600 Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000 SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000 Skogsvei 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskudd 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588 Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369 RMP 170250 131811 448385 124700 173600 Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 17

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000 SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000 Skogsvei 421000 175000 530000 250000 Produksjonstilskudd 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708 Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084 RMP 72440 122930 421575 54505 413542 Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 18 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

140

120

100

80

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60 i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass 40 i forhold til innbyggere 3-5 år

20

0

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 19 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 9 Fulltid / deltid

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Indikator og nøkkeltall Offentleg

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune 45 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune 42,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune 37,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune 37,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune 38,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune 34,9 Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 20

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Figur 12 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 21

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 22 4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen

Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen  Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.  Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.  Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår  Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.  Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.  Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.  Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø  Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering.  Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole  Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.  Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.  Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner  Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.  Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom  Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.  Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.  Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 23  Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 24 Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 25 Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 26

Utfordringsbilde Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet. Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle.

Tvedestrand kommune er nå i gang med å sette sammen en ny bredere representert folkehelsegruppe. De har folkehelsekoordinator i en 20 % stilling, plassert i enhet omsorg og rehabilitering. Kommuneplanen har fokus på levekår, og de har laget en godt forankret «Plan

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 27 for tidlig innsats» fra 2011. Kommunen er i gang med hvordan møte kravet om helseovervåkning, og ser til spesialisthelsetjenesten og Østre Agder for ett mulig samarbeid her.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010. Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden. De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 28

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer 0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 % 0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 % 0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 % 0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 % 0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 % 0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 % 0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 % 0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 % 0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 % 0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 % 0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % 0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 % 0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 % 0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 % 0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 % Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 % Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 % Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 29 4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL TVEDESTRAND høy andel mottar sosialhjelp mer en 6.mnd. Andelen med sosialhjelp som hovedinntektskilde er nå på fylkesnivå. Andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt er lav målt i forhold til landet, KOSTRA gruppe og fylke. Høy andel uføretrygdede. Kommunen ligger under måltall for KVP

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 6

0914 Tvedestrand 4 EKA09 Aust-Agder 2

Aksetittel EKG10 Kostragruppe 10

0 EAK Landet 2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 60

0914 Tvedestrand 40 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG10 Kostragruppe 10 0 EAK Landet 2009 2010 2011

andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 mnd> 50

40 0914 Tvedestrand 30 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG10 Kostragruppe 10 10 EAK Landet 0 2009 2010 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 30 andel sosialhjelp med forsørgeransvar 30 25

20 EAK Landet 15 0914 Tvedestrand

Aksetittel 10 EKA09 Aust-Agder 5 EKG10 Kostragruppe 10 0 2009 2010 2011

Deltakere KVP 10

8

6 0914 Tvedestrand 4 Måltall 2

0 Jan Feb Mars Apr Mai Jun

UTFORDRINGSBILDE TVEDESTRAND har en relativt svak nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere i men andelen er fortsatt høy. KOSTRA tall viser også at en høy andel mottar sosialhjelp mer en 6.mnd. Andelen med sosialhjelp som hovedinntektskilde er nå på fylkesnivå. Andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt er lav målt i forhold til landet, KOSTRA gruppe og fylke. Barn i familier som mottar sosialhjelp har stor sannsynlighet for å være fattige. Omtrent 1/3 av de fattige barna bor i hushold som mottar sosialhjelp. Et annet fattigdomsmål er andel personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. (folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler). Folkehelseprofilen viser at det er usikkert om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn landet i forhold til lavinntekt. Barn i familier med bare en forsørger har nesten 2,5 ganger så stor sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn som bor sammen med 2 voksne. Folkehelseprofilen i forhold til barn av enslige forsørgere er også usikker. Den mest markante indikatoren i forhold til folkehelseprofilen er den høye andelen uføretrygdede. Kommunen fikk i 2011 barnefattigdomsmidler, men trakk søknaden for 2012. Kommunen ligger under måltall for KVP

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 31 Etter forrige tilbakemelding har BLD iverksatt Barnevernsløftet hvor til sammen 10 stillinger er blitt fordelt til 13 kommuner i vårt fylke. Tvedestrand kommune ble tildelt 1 stilling av disse midlene. Kompetanseheving er en viktig del av Barnevernløftet, og fra Tvedestrand kommune deltok 5 personer på videreutdanning som ble initiert av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland.

Fylkesmannen håper styrkingen av bemanningen og deltakelse på videreutdanning har bidratt til å styrke barneverntjenesten i kommunen, noe siste rapportering i og for seg tyder på.

I 2010, 2011 og i år har Fylkesmannen gjennomført tilsyn med flere kommuner som ledd i et landsomfattende tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Tvedestrand var en av kommunene som fikk tilsyn i 2011. Det ble i dette tilsynet funnet avvik i barneverntjenesten i kommunen. Tilsynet er avsluttet og avvikene lukket i hht brev fra Fylkesmannen datert 02.08.11.

Ved gjennomgang av sentrale tall i rapporteringene fra 2010 fram til i dag kommer følgende tall frem:

Meldinger: Rapporterings Gjennomgåtte Prosent henlagte Prosent tidspunkt meldinger fristoversittelser 1h10 24 4 0 2h10 22 5 0 1h11 27 4 0 2h11 20 10 0 1h12 16 25 0

Undersøkelser: Rapporterings Nye/Avsluttede Prosent henlagte Prosent Tidspunkt fristoversittelser 1h10 23/19 42 0 2h10 21/15 20 0 1h11 26/28 29 4 2h11 18/18 56 0 1h12 12/18 50 0

Barn i hjelpetiltak Rapporterings Barn i Prosent Antall barn Prosent med Barn kommunen har Tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan tilsynsansvar for/ tiltaksplan omsorg Mangler tilsynsfører 1h10 92 98 8 100 12/0 2h10 117 97 7 100 13/0 1h11 112 99 9 100 12/0 2h11 107 100 8 100 11/0 1h12 110 97 7 100 13/0

Fylkesmannens kommentarer og vurderinger:

Meldinger I rapporteringen til BLD oppgir kommunen at man ikke har fristoversittelser i forhold til gjennomgang av meldinger. Ved gjennomgang av kontrollskjemaene går det imidlertid frem

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 32 at kommunen har hatt en fristoversittelse, men at dette skyldes en forglemmelse i forhold til å føre inn at meldingen var gjennomgått. Slik Fylkesmannen forstår dette, ble meldingen faktisk gjennomgått innen tidsfristen. Det er svært positivt at kommunen i de siste to årene ikke har fristoversittelser i forhold til gjennomgang av meldinger.

Undersøkelser Kommunen har ikke fristoversittelser i forhold til undersøkelsesfristen. I noen tilfeller har kommunen brukt mer enn 3 måneder, men ut fra kontrollskjemaene og begrunnelsene der, har ikke fylkesmannen merknader til dette.

Barn i tiltak/fosterbarn Også i forhold til oppfølging av barn i tiltak, med ett unntak i forhold til tiltaksplaner, har kommunen ikke avvik fra regelverket i forhold til oppfølgingen av barn i tiltak.

Internkontroll Kommunen rapporterer om at internkontroll gjennomgås jevnlig.

Lenker: Opplæringsvinduet 2011: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3158&amid=3536578

ROS Agder: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3305&amid=3508447

Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/

KOSTRA: www.ssb.no/kostra

Folkehelseprofilen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5670: 0:15,5341:1:0:0:::0:0

Vedlegg: 1. Utvalgte nøkkeltall Nivå 1, 2010-2011, KOSTRA tall pr 29.6.12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 33 Vedlegg 1 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 EAKUO EKG10 EKA09 Landet 0914 0914 Kostragr Aust- uten EAK Tvedestrand Tvedestrand uppe 10 Agder Oslo Landet 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,4 -3,2 1,3 -1,4 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,8 -0,8 1,5 0,9 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 184,6 196,8 197,8 216 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 9,7 6,4 22,7 19 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 35 612 42 380 42 844 41 753 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 34 132 33 152 42 666 38 180 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 7 964 89 858 99 682 104 268 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 95 842 100 186 92 639 91 864 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 099 2 228 1 923 1 809 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 14 267 14 770 15 808 13 746 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 3 530 3 763 1 999 3 238 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 7 103 8 303 6 226 5 602 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 497 3 942 3 769 4 209 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,5 90,1 88,5 88,3 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 12,2 13 9 10,8 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 13,4 13,3 9,7 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 12,9 14,5 8,6 8,3 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. 56,9 58,6 50,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 94,4 99,6 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 11 10,9 13,1 14,8 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 7,8 7,3 3,3 4,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 10,8 12,6 5,6 5,7 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 17 17 51 28 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 23 23 21 20 21 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,7 ...... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 130 626 133 373 140 111 149 454 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 95 934 100 369 96 110 91 118 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,3 15,1 14,3 14,9 14,5 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 158 060 150 670 212 385 166 596 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 878 511 886 458 872 559 819 857 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 540 3 150 2 774 2 809 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4 620 4 950 3 656 4 395 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 440 2 540 2 270 2 544 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 321 214 ...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 60 90 67 53 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 102 435 107 196 78 188 125 520 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 100 99 97 95 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget 67 100 79 84 78 78

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Tvedestrand side: 34