Samtiden Materie 3 2003.Qxd 11.08.2003 08:53 Side 3

Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 3

samtideninnhold [3–2003]

04 For en skarpere kritikk • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Kunsten i samfunnet 06 At det ikke lenger finnes noen oppgave for dikteren • OLE ROBERT SUNDE 12 Poetokratiet gjenoppstår som litteraturhat • GEIR GULLIKSEN 22 Museet for samtidskunst: terskelen som ble tråkket ned • LOTTE SANDBERG 34 Deathlike silence. Norsk black metal 1993-2003 • CORNELIUS JAKHELLN Internasjonal politikk 41 Prisen for «Festung Europa» • SASKIA SASSEN 50 Gud er ikke kristen • DESMOND TUTU I SAMTALE MED CHRISTIAN EGGE Tekst og kontekst 56 Weiningers Wien • ALLAN JANIK I SAMTALE MED KNUT OLAV ÅMÅS 64 Den farlige subjektiviteten • JO BECH-KARLSEN Mediekritikk 68 Nachspiel for Natt&Dag. En fortelling om 1990-tallet • ASLAK NORE 78 Ansiktene som mangler på TV • HEDVIG SKONHOFT JOHANNESEN Norsk politikk 88 Norge gjennom 40 år • LJUBISA RAJIC 98 Retten til å diskriminere • LARS GULE Biografi 108 En personlighetsvurdering av Knut Hamsun • SIGMUND KARTERUD OG INGAR SLETTEN KOLLOEN 120 CV • ARNE MELBERG 132 Biografi, filosofi og det eneste som betyr noe • RAY MONK I SAMTALE MED ØYSTEIN HIDE 143 Innvevd i drømmer. Magi, terror og underholdning i Harry Potter og Ringenes herre • JEANETTE SKY 154 Om fotografen 155 Om forfatterne

Debatt på www.samtiden.no Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 4

leder

For en skarpere kritikk

orsk litteraturkritikk er vel omtrent for noe er originalt eller platt, konsekvensrikt like god eller dårlig som norsk litte- eller dødt. N ratur: Ingen helt generell karakteris- Hvem må skrives kritikken for? Ikke for lit- tikk blir rettferdig. Selvsagt har den svake teraturviterne eller forfatterne, men for leserne sider. Så hvordan kan denne del av kulturde- og en større eller mindre offentlighet. Det fin- batten utvikles videre? nes jo knapt kritikk som i forfatterens øyne En kort diagnose først: Ett problem er at yter hennes bok rettferdighet; den frarøver fornemmelser og følelser fortrenger begrun- mer enn den gir, og det den gir, er unøyaktig nelser og resonnementer. Kritikeren bebrei- og forvridd. Slik vil det ofte virke. Å utgi en der en boks «univers» og stil fordi han ikke bok er en offentlig handling; man må finne finner seg til rette der. Det hevder Geir Pollen, seg i fortredeligheter og tvilsomme tolkninger. leder i Den norske Forfatterforening, i «kritikk av kritikken»-nummeret av Norsk kriti- ngunn Økland reflekterte godt om hvor- kerlags krit.sirkelen. Den moraliserende kri- dan man konkret kan skjerpe kritikken i tikken blomstrer også. I Aftenposten 29.3. i år: «Kutter man i Det alle nå kaller «slakt» er ikke et generelt utflytende handlingsreferater og uforplik- problem i norsk kritikk. Problemet er snarere tende kvalitetsdommer, kan litteraturkritik- for mye ukvalifisert ros og tynt begrunnet ken romme anslag til litterære tolkninger og panegyrikk. «For høy» temperatur er heller estetiske diskusjoner, og dessuten åpne seg ikke utbredt. Seriøsitet krever ikke en stil full mot en større verden av politiske og historis- av forbehold, og vegring overfor meninger og ke kraftlinjer.» Det er nettopp det som trengs: standpunkter. Å være feig er ikke nødvendig En kritikk som er mer intenst lesende og tol- for å være faglig. kende, og samtidig kontekstualiserende ved å Kritikeren er sjelden en uavhengig obser- aktivere kunnskap fra mange kilder. Dette er vatør, oftere en aktør i det litterære system; kritikk som ikke er blind for at en tekst eksis- ja, med potensiell innflytelse hvis hun har terer i mange sammenhenger som har inn- dømmekraft og begrunnelsesevne. De fleste virkning på den: et forfatterskap, en litterær anmeldelser har jo langt flere lesere enn tradisjon, en forlagsbransje, en mediesitua- boken som anmeldes. Det gir kritikken sjon. Kunsten har en funksjon i samfunnet muligheter. En god kritiker kan være medi- ikke på tross av, men fordi den er unnfanget evirkelighetens daglige essayist, håper Leif som fri. Det betyr at den ofte med fordel kan Høghaug og Jon Refsdal Moe i det omtalte tolkes i en kontekst. krit.sirkelen. Men den skarpe aviskritikeren Romantisk kunstnermytologi og modernis- kan dessuten være en god journalist. Ikke en tisk autonomi-tenkning, særlig hos unge kri- som blottlegger nivellerende kunnskapspre- tikere, gjør ikke bare kunsten mindre politisk tensjoner i flat normalprosa, men som greier potent og mer innoverskuende og kvasi-selv- å gi estetiske vurderinger og faglige syns- tilstrekkelig. Det usynliggjør også det litteræ- punkter et innhold og en form som sier hvor- re potensialet (eller fraværet av det) i for Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 5

samtiden 3 2003 5

eksempel sakprosaen. Lærebokkritikken veie bøkers betydning og kvalitet, til å se kon- hadde et forbigående oppsving på 1990-tallet. traster og sammenhenger. I Samtidens littera- Kritikken av den allmenne sakprosaen er litt turkritikk-profil skal bokessayet fortsatt være styrket, men er fortsatt svært usystematisk. hovedgenren, både for skjønnlitteratur og Mediekritikken likeens. Få kritikere våger seg faglitteratur. Som et «tidsskrift for litteratur, vekk fra skjønnlitteraturens område, påpeker politikk og samfunnspørsmål», er det spesielt Jahn Thon i antologien Det glatte lag fra 1996. viktig å lese litteratur i lys av sosiale og kultu- En grunn til det er at den idealistiske estetik- relle kontekster. ken fra 1800-tallet er normgivende. Her ligger utfordringene for en skarpere tekstkritikk. kal kritikken møte alle bøker og alle typer litteratur med alvor? Litteraturre- an vi dyrke frem en kritikk som er Sdaktør Bendik Wold i Morgenbladet sier preget av det kritiserende subjektet – nei, og bruker et romantisk kvalitetsbegrep K utfordrende, modig og tempera- supplert med Adornos kulturindustri-kritikk mentsfull – men samtidig ubestikkelig lojal og autonomiestetikk til å skyte en kategorisk mot teksten? spør Geir Pollen. kile inn mellom «litteratur» og «underhold- Joda, det er mulig det. Én av forutsetning- ning» (www.vinduet.no 7.4.03). Hans anke- ene for en profesjonalisering av kritikken er punkt er at for mange kritikere ikke går i vir- at flere norske avis- og tidsskriftredaksjoner kelig dialog med litteraturen, og behandler øker kritikerhonorarene, og at Norsk kritiker- det middelmådige med samme seriøsitet som lag får del i offentlige midler til prosjektsti- det virkelig gode. pender. Kritikk er i dag nær ubetalt fritidssys- Han har mye rett i sin kritiske diagnose, sel for frilansere; det må bli mer av en profe- mindre i sin affekterte utskriving av medisin: sjon. Da trenger vi også sterke kulturredaktø- å returnere alle underlødige bøker til forla- rer i de større avisene, og mer bevisste ansvar- gene uten å bruke en linje på dem. Det er en lige redaktører i de mindre kulturavisene. Jeg retorisk handling, men snyter Morgenbladets er enig med Jan Kjærstad: En del norske kul- lesere for intelligente analyser av den mindre turredaktører mangler visjoner for hva avis- høyverdige, men mye leste litteraturen. kritikken skal være (Aftenposten 22.6. og 8.7. Den må dissekeres desto mer intelligent; i år). De må presses til å markere sine valg og ikke fordi den virker i kraft av å være høy posisjoner, mener Trond Haugen, leder i kunst, men fordi den blir lest av så mange. Da Norsk kritikerlag, i Aftenposten 24.6. i år. må kritikeren spørre, konfrontert med alle Å bremse den proporsjonsløse dyrkingen genrer: Hva er dette? Er det godt eller dårlig, av debutanter er én vei for redaksjonene, på uinteressant eller viktig? Samtidig må kritike- reportasjeplass. Å slutte å tro at en endeløs ren klargjøre premissene for sine egne vurde- rekke enkeltanmeldelser av enkeltbøker er det ringer. ideelle medium, er en annen, på kritikkplass. Det er noen av litteraturkritikkens kjerne- Færre anmeldelser, slik Kjærstad har antydet, oppgaver.• er ikke nødvendigvis en vinning. Redaksjone- ne kan heller utvikle andre genrer og tekstty- per: Bokessay som analyserer ideologiske ten- Knut Olav Åmås denser og estetiske utviklingslinjer samtidig Redaktør som de presenterer enkeltbøker, kan være en utfordrende genre både for skribent og leser – ikke bare i tidsskriftene, men i dags- og uke- avisene. Bokessayet gir større muligheter til å Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 6

Ole Robert Sunde At det ikke lenger finnes noen oppgave for dikteren

e to håndhil- og som vi alle vet, senere opptatt i den katolske sende protago- kirke, etterfulgt, altså den romerske skikken, av nistene, forfatte- håndkyss, som en selvfølgelig underdanighet, i ren og den sivile møte med høytstående personer, og om det var monarken, den bønn om gaver, en tjeneste, kanskje penger, ene på statens siden offentlig tigging var utbredt, var det knær- vegne og den ne som ble berørt, liksom her, sensommer for et andre for littera- år siden, dextrarum junctio, med hver sine vitner, turen, hva ville på Aschehougs hagefest, og for å være nøy- ikke de kunne aktig; den 22. august, og klokkeslettet, de to konversere om, armbåndsurene som de håndhilsende protago- og med hundre- nistene bærer, tydeligst hos min høyaktede og årsjubileet i kjære kollega, ser ut til å være 15.58, med andre mente, et kom- ord den 22. august 2002, to minutter på fire, hva mende og nytt hadde en romersk auspisier utlest av slike tall, nasjonalepos, er ettersom det aldri var et romersk bryllup uten en det det min kjære kollega betakker seg for, med auspisier, men da ville dommen komme før dex- sin dypbukkende gestikk, siden det kan være så trarum junctio, avlest via offerdyrs blod, den fore- daltfor sant: «... at det ikke lenger finnes noen opp- gående nattens drømmer og brå hendelser; 22. gave for dikteren»? august 2 på 4, hva kan det bety, eller en annen Ole Robert Sunde reflekterer over et foto av dato, også med to prominente personer, den ene Kjell Magne Bondevik og Jan Kjærstad. Fotogra- biskop, den andre ambassadør, 12. juni 1533, fen heter Arash A. Nejad. klokken 9.30, avlest, om jeg ikke tar helt feil, på et solur, malt av den tyske renessansekunstne- ren Hans Holbein den yngre betitlet Ambassa- [1] dørene, men til forskjell fra fotografiet er det flere Dextrarum junctio. Etter dextra, i betydningen såkalte anamorfoser, eller fortegnede bilder, der- den høyre siden eller den høyre hånden, og junc- iblant den mest kjente; som et memento mori, et tio som forbindelse, sammenføyning; den høyre fordreid kranium, og om den avfotograferte håndens sammenføyning med en annen høyre håndhilsenen, to minutter på fire, skulle, mot alle hånd, følgelig som en kontrakt, den kontrakten formodninger, ha en såkalt anamorfose, da en til- romerne inngikk idet de ble gift, beringet også, feldig anamorfose, så må det være min kjære kol- som en markering av ekteskapet; den fingeren legas skygge, kastet mot den røde kjolen til en som er nærmest venstre hånds lillefinger, altså felles kollega, som om den er hennes markerte ringfingeren, ettersom de påsto, på grunn av påkallelse, ettersom hun fordyper seg i blod, egyptiske patologer, at der var det en fin nerve, mord og ugjerninger, og dermed blir et memen- som rakk, via omveier, rett til hjertet – Montaigne to mori, og med skyggen kastet ut mot den røde nevner også håndhilsen som en romersk skikk, kjolen, hodeskyggen nedoverpekende, som om Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 7

samtiden 3 2003 7 Foto: A. Arash Nejad, Scanpix

en ugjerning allerede er utført, kan det nesten sende protagonistene, er han også et vitne til minne om et annet memento mori; kritikkens denne ekteskapelige konsensusen, om det da hardføre slakt, hvis ikke historien; den kom- ikke er for å komme vekk; han rømmer før han mende doxa, som muntert avvises av glassets blir gjenkjent, han rømmer for å komme til sitt skygge, der til og med lysbrytningen har kommet annensted, der hvor han kan falle i staver slik med, og håndens skyggegrep rundt glasset, og Sokrates kunne falle i staver; bortrømmet til sitt mellom, som en markering, det nedoverpekende fall i staver, for å kunne tenke etter, og uttenke hodet og skyggen av glasset, den utstrakte alle de listige listighetene ved å være en notorisk armens skygge; mørkere og strekrett, som en kverulant som ikke søker enighet, men konflikt, annen påminnelse og en annen dom, en fordom som om det er den greske gaven; utkrøpen og om konsensus og dens allergi mot uenighetens mangetydig – hva skal jeg gjøre for å tenke mine skjærmyssel. egne tanker, er ikke også det Montaignes bestrebelser, et fall i staver over sine ark, som så fryktelig stiller oss til motsvar; hvorfor arver jeg [2] det som andre har tenkt før meg, kan jeg arve Min santen, eller tar jeg feil, for bak den krylete det uten å bli forgiftet, derfor rømmer han, med ryggen til min kjære kollega, et øyeblikk tenkte ytterjakken avkledd, idet vår kjære kollega dyp- jeg på Quasimodo, klokkeren i Notre Dame, han bukker, som om ryggen er i ulage, hvis ikke det som slapp å bygge sin egen katedral, ser jeg er for å vende seg mot dem, og ikke fra, med en profilen til forfatterforeningens formann – bort- sarkasme kampklar ytterst på tungespissen, vendt, idet han avkler seg en ytterjakke, som som han skal til å servere, bare avkledd ytterjak- sagt, det var en varm sensommerdag, hva gjør ken, for en samtale, sier den samme Montaigne, han her, en armlengdes avstand fra de håndhil- «er ikke tilstrekkelig intens og givende, hvis den Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 8

8 samtiden 3 2003

ikke er full av motsigelseslyst», eller den gamle nedlot seg nådigst til å si noen rosende ord om romeren Cicero, «man kan ikke diskutere uten å Werther, og Goethe var henrykt», nedover- kritisere». pekende som ryggskadet, for å be om noe, tyng- et av sitt store hjerte, og jeg funderer hva min kjære kollega kan ha i tankene, vel vitende om [3] Goethes henrykkelse, som om han takker, er det Men ved å holde tann for tunge, var det det det han gjør, uten å be om noe, han takker, på Hans Holbein gjorde, livredd for å fornærme den dypet av sitt store hjerte takker han, hvis han da verpesyke kongen, forstummer all kritikk, alle ikke betakker seg, på det usedvanlig høflige, samtaler, dithentet som han var, til det engelske som om det skulle være en nåde å kunne betak- hoffet, det engelske renessansehoffet, i selskap ke seg, for hva da, etter å ha blitt spurt, der og med Thomas More og Erasmus fra Rotterdam, da, om noe som ville innbringe ære og plikter, som stadig var på reisefot, den sistnevnte, for å betakker han seg, og om ikke med Goethe i unngå å bli kastet bak lås og slå, og som Hol- minne, så den indiske magnaten, rik på pepper, bein var dithentet, ble han også sendt til andre ba, i brevs form, en av de greske bystatene om europeiske hoff, blant annet det dansk/norske, å få kjøpe fiken, oliven og en filosof, fiken og oli- av den verpesyke kongen, for å portrettere ven kunne han kjøpe, og det i store kvanta, men potensielle gemalinner, altså rent ut sagt; fød- en filosof kunne han ikke kjøpe, ettersom frie selsmaskiner, med et formål – mannlige arvinger, menn ikke drev handel og ikke var til salgs. bare fordi han, Holbein den yngre, var uetterlig- nelig i partikulær realisme, helst i helfigur, kan jeg tenke meg, ettersom Henrik den 8., med all akri- [5] bi, ville se om de potensielle gemalinnene var Og min kjære og aktede kollegas forlegger, til bredhoftet, «stercus cuique suum bene olet», siden for den ene av protagonistene, den sivile skrev Erasmus i sin bok Adagia, kanskje med det monarken, som den gode verten han er, den engelske hoffet i tankene: «Egen skit lukter halve av den hele profilen er synlig, og på grunn godt», men da var han vel over alle hauger, slik at av de hårtynne rynkene, utløpende fra øynene, den enevoldelige monarken ikke fikk kloen i ham. aner jeg at han drar på smilebåndet, ettersom, som ikke er utenkelig, det ble ytret noe, hva var det Falstaff sa, det kunne vært Falstaff, «bak sje- [4] nansen ligger fortvilelsen», hvis det ikke var Slik min kjære kollega, framoverbøyd nedover- omvendt, og det som kunne ha blitt ytret, og pekende, på grunn av sitt store hjerte, hvorfor som fikk min kjære kollegas forlegger til å trekke skulle han ellers bukke så frenetisk dypt, er i på smilet, hva kunne det ha vært, kunne det ha kloen til vår sivile monark, blottet som han er for vært «å være modig er å være redd på de riktige baktanker, andre enn de baktankene som får min stedene», var ikke det Aristoteles’ ord, eller noen kjære kollega til å tviholde på glasset, og til å andre som jeg har glemt, men også her den gripe så hardt rundt kloen at det hvitner rundt andre veien rundt, er det til å smile av, som det fingertuppene, framoverbøyd nedoverpekende, muntre bajaseriet til Falstaff: «Hva er ære? Et liksom han allerede har berørt knærne, for å be ord. Og hva er dette ordet ’ære’? En luftboble», om noe, bevitnet av kolleger, ber han om noe, vel hvem ler ikke av Falstaff, kongen over vomma, vitende, vil jeg tro, omringet som han er, om den drukkenbolt, eskapist, som etter prinsens bak- russiske historikeren Eugen Tarles ord om Goet- kanaler, da han blir herdet av krigen og maktens hes møte med Napoleon Bonaparte i Erfurt: «Da intriger, som nyslått konge, avviser Falstaff med keiseren til slutt mottok Goethe, umaket han seg de harde ordene: «Jeg kjenner deg ikke, gamle ikke engang med å by dikteren en stol. Keiseren mann», det er det ingen som blir oppmuntret av, Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 9

samtiden 3 2003 9

det er mer som et mene-tekel, og de hårtynne ogto, august som den åttende måneden, er det utløpende rynkene, hvorfor, og av hvem, som får det han grubler over, solbrillebebrillet, på trap- min kollegas forlegger til å dra på smilet, all den pen, den åttende måneden, og ikke den niende stund den rødkledde, med sine skyggefigurer, som var den romerske keiserens fødselsmåned, også min kollega, smiler, med begge hendene men den åttende som fikk hans navn, den foldet rundt et glass, men så forsiktig at det er åttende da det var denne måneden han vant så som om hun holder det tilbake, og med blikket mange av sine slag under borgerkrigen, er det rettet mot min kollegas forlegger, lar hun seg det han tenker, trappesittende i det fjerne, så ikke affisere av bukkingens gestiske overdri- påkledd i det varme været. velse, den er kanskje forbeholdt fotografen, all den stund hun smiler av hans ytring; vet du, kunne han ha sagt, før han selv ville dra på smi- [7] let, på grunn av hennes smil, at i det gamle I bind to, av i alt ti, med tittelen «Det trekker opp Athen var trangboddheten så stor, dertilhørende til storm», skriver Winston Churchill, i kapitel gangjern som fikk dørene til å svinge ut, at de tretten, om Narvik og den tyske invasjonen i banket på før de forlot sine hjem. Norge: «Norge, hvis enkle, hardføre befolkning hovedsakelig livberget seg ved handel, sjøfart, fiskeri og jordbruk, hadde i mange generasjoner [6] ligget utenfor verdenspolitikkens tummel. Fjer- Og på trappen, så langt i det fjerne, hvem er det ne var de dager da vikingene hadde lagt ut på som sitter på trappen og observerer dextrarum sine tokter for å erobre eller herje store deler av junctio, med vitner og den fravendte formannen den da kjente verden. Hundreårskrigene, tred- i Den norske Forfatterforening, som avkler seg veårskrigen, Vilhelm IIIs og Marlboroughs kri- sin ytterjakke, og bak ham igjen, enda en av våre ger, Napoleonstidens omveltninger og de toneangivende forfattere, tror jeg, etter å ha stir- senere konflikter var gått nesten sporløst hen ret, det må da være ham, alltid parat til å utveks- over Norge og hadde latt det uskadet», – uska- le et ord eller to; dette er som det greske ven- det og hardføre, uskadet og enkle, enkle og nesamfunnet, uten kverulantene, det greske utenfor verdens tummel, uberørte og uskadet, havet, de greske heltene, men i det fjerne, som de helt fremmede i den kjente verden, nes- observerende, solbrillekledd for å være ugjen- ten som Sparta, enkle, hardføre og uberørte, kjennelig, hvem kan det være, alenesittende, så bortgjemte, avvisende, men hardføre på grunn tidlig på ettermiddagen; to på fire, i den varme av jordbruket, fiskeriet, sjøfarten, hardføre og solen, uten å avkle seg ytterjakken, som om det puritanske, enkle og tause, nivale og påvre, hjelper ham å være inkognito, kanskje den sivile ettersom snøen, topografien, været beæret oss monarkens auspisier, påpasselig under hånd- med et talent for enkelhet, nøysomhet og enkel- trykkets ve og vel, som er fredelig, lykkelig, i det het, i kontrast til alt det som er oss fremmed; minste avbildet slik, uten at fuglene tok til å fly, det som er affektert, forfengelig, innbilsk, kokett for å se etter usedvanlige hendelser; liksom det – med andre ord det som er jålete; som lange usedvanlige at to frafalne prester hilser på hver- setninger, fremmedord, ornamentikk, skryt, andre, og om jeg ikke ser feil, at forfatterfor- selvskryt, lærdhet, belesthet, snirklethet, elo- eningens formann vender seg bort, bortvendt kvens, heterogenitet, underfundighet – tenk med en sarkastisk replikk på leppene, og at han, bare på den tyske filosofen Walter Benjamin, med de strektynne øyenrynkene, ikke ofret de etter å ha kommet til Bergen for å reise med håndhilsende et blikk, ei heller hans samtale- hurtigruten, skriver han i kortteksten «Nordens partner, med skyggefigurenes spill på sin røde hav»: «By. Hvis havet her er Campagnaen, lig- kjole, to på fire den toogtyvende august totusen- ger Bergen i Sabinerfjellene. Og slik er det, for Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 10

10 samtiden 3 2003

havet er alltid rolig i den dype fjorden, og fjel- siste delen av boken; den sengeliggende forfat- lene har samme form som de som omgir Rom. teren bedriver en endeløs samtale med seg selv, Men byen er nordisk. Overalt er det treverk og sine minner, livet og døden, er at Vergil ikke vil gi knaking. Tingene er blottet: Tre er tre, messing fra seg manuskriptet til Aeneiden, det som skul- er messing, tegelstein tegelstein. Renslighet le komme til å bli det romerske nasjonaleposet, driver dem tilbake inn i seg selv, gjør dem iden- med greske forbilder, fra det brennende Troja og tiske med seg selv helt inn til margen. Slik blir til den første romerske besittelsen på den geo- de stolte, og utover det er det ikke mye de vil», grafiske støvelen, nå benevnt som Italia, og når det er som om Benjamin, den store allegorike- keiseren spør hvorfor, svarer Vergil: «I kunsten ren i Paris og Berlin, mister sitt ekstraordinære imiterer vi bare greske former; når du leder sta- syn i Bergen, eller etter å ha ankommet Oslo, ten går du nye veier. Du fyller din oppgave i da tar han til å lese bokstavelig, ettersom vi ikke tiden, jeg gjør det ikke. Det beviser ingenting; har noe å skjule, vi er udekket, utilslørt, men om det er nye veier kan man diskutere og evig- hardføre, enkle og hardføre, uallegoriske, da, hetsform forblir evighetsform. Akk, Augustus, du men nå, som den mest velsituerte middelklas- vil bare ikke se det, du vil bare at det ikke skal sen i verden, hva er vi nå, stadig vekk som nival være sant at det ikke lenger finnes noen oppga- stamme, medbrakt som alltid, et par ski, for den ve for dikteren», fratatt fremskrittet, er det det som går på ski, løper vekk fra forfallet, de lange som er Vergils bekymring, ettersom det stiller alt setningene, veltalenheten, snirkletheten, vran- annet i skyggen, siden grekerne hadde kommet tenheten, all verdens skjærmyssel, er det det vi så langt, og så formsikkert, at det var fullendt, gjør, tilfeldigvis med to frafalne prester som mens den romerske staten, under Augustus, nobiliteter i hver sine stammer, håndhilsende stadig kunne fornyes, til hva da, jo visst keiser- som representanter for en middelklasse, tilfel- dømme, fra republikk til enevelde, hvor er forny- digvis postkolonial, fåtallige, småborgerlige, elsen, og kunne Vergil, den historiske Vergil ha ytterst i verden – selvskrytende, selvmytologi- ytret noe slik, om fravær av originalitet, uten å serende som alle med dårlig selvbilde, er det etterspørre eneveldets legitimitet, og de to ikke slik vi er. håndhilsende protagonistene, forfatteren og den sivile monarken, den ene på statens vegne [8] og den andre for litteraturen, hva ville ikke de kunne konversere om, og med hundreårsjubileet I Hermann Brochs bok Vergils død, utspiller det i mente, et kommende og nytt nasjonalepos, er seg en samtale mellom keiser Augustus og den det det min kjære kollega betakker seg for, med døende Vergil om likhet og forskjell på det å sin dypbukkende gestikk, siden det kan være så bedrive litteratur og det å styre staten; utgangs- altfor sant: «… at det ikke lenger finnes noen punktet for samtalen, som forekommer i den oppgave for dikteren»?• Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 11

samtiden 3 2003 11

Moderne evolusjonsteori er satt på dagsorden i internasjonal vitenskapsdebatt, etter en rekke faglige gjennombrudd på 1960- og 70-tallet. Det har ofte ført til heftige diskusjoner f.eks. mellom biologer og samfunnsvitere, også i Norge. Men hva vet man om emnet?

Mennesket og moderne evolusjonsteori gir en fullt oppdatert oversikt over det om-fattende og mangslungne feltet, på tvers av faggrenser, og er en begivenhet på norsk. Biologen Iver Mysterud er en imponerende veileder gjennom fag- historie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser – emner ingen biolog, lege, psykolog, samfunnsviter eller humanist bør være uvitende om. Den fascinerende framstillingen er solid, perspektivrik – og velskrevet. Mysterud har også med små biografier om sentrale forskere og en annotert bibliografi som savner internasjonalt sidestykke.

Iver Mysterud Mennesket og moderne evolusjonsteori

• ISBN: 82-05-30442-4 • 1255 sider • Kr 850,– NY! T E F R S A G Ø B T O S K F S O E R G

G N Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 12

Geir Gulliksen Poetokratiet gjenoppstår som litteraturhat

Den som søker etter ordet «poetokrati» på Internett, vil blant mye annet finne følgende ingress på en av NRKs nettsider: «Norge er et poetokrati, sies det. Vi elsker fortellinger, og romaner og forfattere får boltre seg i spalteplass og sendetid.» Sitatet skriver seg fra en radiodiskusjon om kunstformer som ikke kommuniserer «ved hjelp av en historie». Men det vanligste nå er å snakke om poetokratiet som et fiksjonsdiktatur som undertrykker de andre litterære sjangrene.

I vinter skrev Knut Olav Åmås et svar til Anne kratiet? Slik vi kjenner det, er uttrykket bare i Holt i en debatt i Dagbladet, der han nevner bruk på norsk. Det er hundre år gammelt, og «den velskrevne sakprosaen». Den, skriver har dukket opp i en lang rekke norske littera- han, har «Anne Holt (…) glemt i farten, for turhistorieverk. Det har fått ulik betydning og hun tilhører poetokratiet, der litteratur er lik er blitt brukt til forskjellige formål nesten fiksjon».1 hver gang. Det er altså ikke slik at alle som Noen uker senere sier Kjell Lars Berge og snakker om poetokratiet snakker om det Trond Berg Eriksen til Morgenbladet at «poe- samme. Tvert imot – og disse betydningsglid- tokratiet lever fremdeles i beste velgående. En ningene gjør ordet til et merkelig og kanskje del forfattere mener øyensynlig at de er de viktig begrep i norsk litteratur. I senere tid eneste som har en sannhet å fortelle».2 har det oftere og oftere hatt en ganske spesi- Poetokratiet lever i beste velgående. Det fikk og polemisk betydning. Nå brukes det høres skummelt ut. Men hva er dette poeto- som en ironisk eller aggressiv eller kokett Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 13

samtiden 3 2003 13

finte i det som enkelte muligens ser på som en i alle slags spørsmål, selv om hans faglige krig mellom sjangrene. kompetanse ikke var annerledes enn hos en Det er noe merkelig i dette: Når sakprosa- hvilken som helst legmann. Mot dette fremsto forfattere – eller snarere de som skal tale sak- Ibsens doktrine om at dikteren skulle holde prosaforfatternes sak – snakker om den verdi- «Dommedag over sig selv» som en presis kri- fulle sakprosaen, gjør de det nesten alltid ved tikk. Ibsen sto dessuten for et langt mer å gå til angrep på skjønnlitteraturen. Og når moderne kunstnerprogram. de skal gå til angrep på skjønnlitteraturen, går Vi for vår del kan merke oss at Morgenbla- de til angrep på poetokratiet. dets kritikk av Bjørnson i 1901 ikke er særlig Hvorfor er det slik? annerledes enn den kritikken enkelte skjønn- Hva betyr dette? litterære forfattere fikk nøyaktig hundre år senere, etter å ha skrevet om terrorangrepene Som myggen rundt lyset på USA den 11. september 2001: «Hvad han skriver om den store europæiske Politik, vil La oss komme tilbake til det. Først må vi gå til ikke have krav paa at være kyndigere end en begynnelsen. For som mange vet, ble ordet Dom af hvilkensomhelst begavet og kund- «poetokrati» første gang skrevet av Ernst Sars. skabsrig Mand, der kjender sin Tids Histo- Hvem var Ernst Sars? Som 18-åring hadde han rie.»4 blitt kjent med den tre år eldre Bjørnstjerne Men det var ikke nok med det. Etter opp- Bjørnson – og «det gik mig paa en maade som førelsen av Paul Lange og Tora Parsberg hadde Myggen, når den svirrer rundt Lyset», skrev Johan Sverdrups barn truet Bjørnson med han om dette møtet. Sars var født i Sunnfjord, injuriesøksmål. Kritikken av Bjørnson pågikk vokste opp i Bergen, og kom til Kristiania for å i flere måneder. I juni 1902 lot Sverdrups studere. Der møtte han blant andre Bjørnson barn omsider saken falle, med den begrun- og Vinje. Noen år senere ble Sars professor i nelse at Bjørnson «allerede forlængst af den historie. Ifølge Knut Mykland var han også offentlige Mening er dømt og Stæmplet».5 mye mer enn det: «Han er politiker, filosof, I september 1902 ble skuespillet Kongen historiker og kunstner på en og samme gang. endelig oppført på Nationaltheatret. Det var Han er en av de få europeere i Norge i 1860- og skrevet 25 år tidligere, men ingen hadde villet 70-årene, samtidig som han kanskje med stør- sette det opp før nå. Sjef på Nationaltheatret re glød enn noen annen går inn i kampen for var Bjørn Bjørnson. To måneder senere, i nasjonal selvstendighet.»3 november 1902, ble også et helt nytt stykke Det som er viktig i denne sammenheng, er fra Bjørnstjerne Bjørnsons hånd, På Storhove, at Sars på avgjørende tidspunkter også som uroppført samme sted. Men da anmelderne skribent svirret rundt Bjørnson som myggen hadde sagt sitt, fremsto begge oppførelsene rundt lyset. Slik var det fremdeles i 1902, da som de reneste nederlag. Sars var blitt 67 år, og den gamle kameraten Mye hadde gått galt, enda mer sto på spill. Bjørnson skulle fylle 70. Bjørnsons biograf Aldo Keel skriver: «En Trolig hadde Bjørnson mer enn noen gang måned før den store dagen klager Bjørnson i et bruk for venner som Sars. brev til sin eldste sønn over ‘den oprørende Bjørnson var som vanlig i vanskeligheter. nedrakking’ i året som er gått. Nederlagene for Året før 70-årsdagen ble han kritisert i Mor- Kongen og På Storhove hadde vist ham ‘hvor få genbladet for å ha fremstilt seg selv som «pro- vænner jeg har i Kristiania’. Derfor kunne det fet»; som om han mente at han var kapabel til ikke være tale om ‘at jeg tar mot nogen indby- å stake ut veien for et helt folk. Man hadde latt delse om at komme derin og fæste’.»6 Bjørnson bli en som uttalte seg med autoritet Men feste måtte han. Og som kjent ble Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:53 Side 14

14 samtiden 3 2003

Bjørnsons 70-årsdag en nasjonal begivenhet – land og Bjørnstjerne Bjørnson, hører vel ingen- for øvrig en anledning Bjørnson benyttet til å lunde til Sjeldenhederne i Verdenslitteraturen. løfte frem Knut Hamsun som arving til rollen Det maa vel endog antages, ifølge det Forhold, som dikterhøvding – en av Hamsuns biografer hvori al Kunst og særlig Digtekunsten staar til antyder at dette var den første av flere «kro- Handlingslivet, at den snarere er Regel end Und- ninger» som kom til å bli temmelig fatale for tagelse. Men maaske kan det siges, at denne Hamsuns selvforståelse.7 Men før man kom så Kombination fremtræder i en sjelden udpræget langt, ble det skrevet og diskutert en hel del og vellykket Form hos de to norske Digtere. om hovedpersonen. Kampen om ettermælet Maaske kan det siges at være noget sjeldent, var allerede i gang. Og det var i den sammen- noget, som paakalder en særskilt Forklaring, at heng Bjørnsons gamle venn Ernst Sars i løpet et Folk har været i den Grad historisk behersket av året skrev tre store essay. og repræsenteret af sine Digtere, som det norske Folk har været siden 1814, med Henrik Wer- Det poetiske kontor geland som den sentrale Skikkelse i den ene og Bjørnstjerne Bjørnson som den centrale Skik- Ernst Sars var 67 år gammel, og på dette tids- kelse i den anden af de to store Brydningstider, punktet hadde han allerede utkjempet de vik- Folket har gjennemgaaet siden dette Merkeaar.8 tigste av sine politiske og akademiske kamper. Nå gjaldt det å redde Bjørnson. Til Samtiden I en annen sammenheng har Sars beskrevet skrev han «Noget om Bjørnson som ung Wergeland som en ånd som bryter frem på det Man», der han fortalte om sitt første møte litterære området med en kraft og en friskhet med den kommende dikterhøvdingen. Den som skulle tilsvare brytningen i politikken. Bjørnson Sars hadde blitt kjent med, var bare Man hadde på en måte vært enige, skriver en yngre utgave av ham som snart skulle fei- han, om å mane frem denne ånden; men da res som den største av dem alle; en selvsikker ånden virkelig manifesterte seg, var det slutt 20-åring som skrev i avisene og som var både på enigheten. respektert og omstridt. Til Verdens Gang skrev Sars en innforlivet gjennomgåelse av Enthusiasmen afløstes af Tvivl og mismodig Kri- hele forfatterskapet. Og så, til en bok med tik. Wergeland var i sine sidste Leveaar en Bjørnsons utvalgte artikler og taler som Gyl- ensom Mand, og efter hans Død blev det mere dendal utga i forbindelse med jubileet, skrev og mere stille om hans Navn, som engang ikke Sars et 23 sider langt forord med tittelen kunde nævnes uden at vække den voldsomste «Bjørnsons Plads i Norges Politiske Historie». Strid.9 Her, som så mange andre steder, analyserer han Bjørnsons posisjon og spesielle forfatter- I 1902 var det innlysende grunner til å minne rolle i sammenheng med Henrik Wergeland. Bjørnsons lesere om at det ikke hadde vært så For Sars var den norske litteraturen uløselig lett for Wergeland heller. Når Sars skriver om forbundet med arbeidet for norsk selvstendig- kombinasjonen av dikter og politiker, var det het og nasjonalfølelse, og der fantes det egent- en henvisning til det nedsettende uttrykket lig bare to diktere. De hadde begge engasjert «dikterpolitiker» som særlig Bjørnsons mot- seg i sin samtid på et så bredt felt og med så standere i partiet Høire hadde kastet etter stor kraft at de også hadde blitt kritisert for å ham. Og det er dette aspektet ved Bjørnson spre seg for mye: som er det viktigste for Sars, og det er særlig her han er ute etter å rehabilitere Bjørnson. Kombinationen af Digter og Politiker, saadan Da var det viktig å få sagt at Bjørnson og Wer- som den er bleven realiseret af Henrik Werge- geland var like, både når det gjaldt politisk Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 15

Geir Gulliksen. Oslo, 17. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 16

16 samtiden 3 2003

engasjement og dikterisk lynne. Da var det Der finner vi det, med anførselstegn omkring, også viktig å få sagt at selv om Bjørnson var alt i en litt forpustet bisetning. Et nytt ord. Det for voldsom og pågående, alt for uforsiktig og kom snart til å bli tatt inn i litteraturhistorie- spontan, kunne nøyaktig det samme sies om skrivingen, og derfra kom det ikke bare til å Wergeland. prege forståelsen av en litterær periode; med Wergeland gjorde seg skyldig i mange uttrykket poetokrati fikk vi trolig også en helt «Misgreb», skriver Sars, han var til det ytterste spesiell norsk forståelse av diskusjonen om

Gunnar Skirbekk tok feil når det gjaldt litteratenes posisjonering i samfunnsdebatten.

uvøren og ubetenksom både i sitt avisskriveri litteraturens autonomi. Først langt senere ble og i sin offentlige opptreden for øvrig, og han poetokratiet brakt videre inn i en helt annen skadet ofte den sak han ville tjene med «Over- diskusjon; den om forholdet mellom skjønn- drivelser og Fantasterier». Men i 1902 hadde litteratur og sakprosa. historiens dom over Wergeland for lengst anerkjent storheten i hans virke, og slik kom Et dikterstyrt land det helt sikkert til å gå med Bjørnson også: Ofte når ideen om poetokratiet dukker opp, Vi mener, at, om han havde siddet i Fred og Ro får ordet litt ulik betydning. Men betydnings- paa sit poetiske Kontor og indskrænket sig til at glidningene startet allerede hos litteraturhis- følge Politikens brusende Strøm paa Afstand torikerne. Det er interessant å se hvordan istedetfor at kaste sig midt ud i den, vilde vi haft ordet dukker opp hos Harald og Edvard et meget mindre og fattigere Billede af ham, Beyer. I Harald Beyers Norsk Litteraturhistorie ikke bare som Menneske, som Personlighed, (1952) skriver han at «Ernst Sars laget engang men endog som Digter.10 for spøk ordet ‘poetokrati’ om dikternes stilling i norsk historie. Uttrykket passer på Wer- Og så kommer det endelig, på siste side i et litt gelandstiden, men ikke mindre på tidsrom- omstendelig og ordrikt forord til Bjørnsons met 1875-90, til dels også lenger fremover. utvalgte artikler og taler: Selvsagt er det andre krefter som avgjør historiens gang, og litteraturen er også uttrykk I sterkt bevægede Tider, naar de høieste og van- for historiske prosesser. Men dikterne var en skeligste Opgaver melder sig til Løsning, kræ- stor makt den gang, ikke bare gjennom sin ves der Medvirkning af andre og større Kræfter. kunst, men også med sine innlegg i dagens Politikerne maa da finde sig i, at Poeter og Pro- strid.» feter blander sig ind i deres Bedrift med sin Fan- Denne passasjen er sterkt revidert når den tasering og Moralisering; de maa finde sig i et dukker opp igjen i Harald og Edvard Beyers slikt «Poetokrati» som det, hvorved de store bok i 1978. Nå lyder det kort og godt: «Med Tider i norsk politisk Historie siden 1814 har tanke på den rollen dikterne spilte i norsk været karakteriseret.11 samfunnsliv, laget Ernst Sars en gang for spøk Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 17

samtiden 3 2003 17

ordet ‘poetokrati’.Det høver til en viss grad på retorisk godt, og så sant dei fekk publisert det Wergelandstiden, men særlig på Ibsen og dei ordla. Åndsdebatten var valplassen for dei Bjørnson og Garborgs tid.»12 humanistiske lausåndene. Det kan tenkes at Harald Beyer satt inne Det var lenge tale om «kulturkrise». Og med med kunnskap om Ernst Sars’ humoristiske dét meinte ein m.a. at skjønnlitteraturen ikkje var sans, og i så fall er det bare å merke seg hvor så god som før, og for kulturbyråkratane låg sva- mye kraft som har blitt lagt inn i et begrep ret i økonomisk investering i «kulturen», liksom som bare var ment som en morsomhet. Det er ein investerte i naturvitskap og næringsliv. Det i alle fall sikkert at humoren var fordunstet fra har tatt lang tid for dei offentlege instansar og denne passasjen da Edvard Beyer brukte for den offentlege meining å oppdage at det har reminisenser av den i sin egen bok Norges Lit- dukka opp lesverdige ting på andre område: Det teraturhistorie. Fra Ibsen til Garborg i 1975. Fra som det er viktig å lese i dag, er som oftast ikkje mild eller desperat humor, har poetokratiet romanar og diktverk, men filosofiske og sam- med denne boken trådt inn i tilstand av hard- funnskritiske essay. Likevel er det stadig berre core statsvitenskap, for nå heter det: «Og dikt- skjønnlitteratur og vitskaplege avhandlingar ningen ble en samfunnsmakt, Norge et ‘poeto- med fotnotar som får offentleg stønad, ikkje den krati’,som Ernst Sars en gang sa, et dikterstyrt essayistiske litteraturen. land.» Dette var dei «to kulturane», dvs. dei to eli- tane, naturvitskapsmenn og humanistar, som Gjentatt avvikling gjensidig forakta og beundra kvarandre, men som på ein dialektisk måte utfylte kvarandre. Ja? Der står det. Et dikterstyrt land. Edvard Også i løpet av dei siste femten åra har vi hatt Beyer er kanskje en av de første som helt bok- diktarar og litteratar – heldigvis. Men det er ikkje stavtro griper fatt i den leksikalske betydning- lenger der det verkeleg foregår. Poetokratiets tid en av ordet. Det er det flere enn Edvard Beyer er forbi. Litteraturveldet er over. I løpet av desse som har gjort, deriblant filosofen Gunnar siste 10-15 åra har andre grupper tatt over. Det Skirbekk. Og for mange av dagens sakprosa- er filosofane og samfunnsforskarane. Desse debattanter er det nettopp Skirbekks bruk av gruppene utgjer ei kritisk «oppheving» både av ordet som har festet seg. Man finner det i for- teknokratiet og det uforpliktande humanisteriet. ordet til hans lille bok Nymarxisme og kritisk dialektikk som ble utgitt i 1970.13 Det var en Muligens skal dette avsnittet leses som en aktuell bok, som har satt spor på mange besvergelse; eller en performativ språkhand- måter. Sikkert er det i alle fall at det er Skir- ling som skulle gi resultater for «filosofane og bekk som har preget uttrykket poetokrati, slik samfunnsforskarane» når det gjelder både mange bruker det i dag. Budskapet er at poe- økonomi og anseelse. I ettertid er det likevel – tokratiets tid er over, og at noen andre står og dessverre – grunn til å merke seg at det klare til å overta. Slik lyder det: Gunnar Skirbekk kaller den essayistiske litteraturen fremdeles bare har fått offentlig støtte For berre ein femten år tilbake var det litteratane i svært beskjeden grad. På den annen side kan som dominerte i den såkalla åndsdebatten. Og det også være fristende å påpeke at Skirbekk åndsdebatten femnde om alt som låg hinsides tok feil når det gjaldt litteratenes posisjone- den sikre kunnskap, dvs. hinsides naturvitskap ring i samfunnsdebatten. Man kan spørre seg: og teknologi, nemleg kunst, religion, politikk og Om dette blir lest som forsøk på selvoppfyl- litteratur. Her fanst ingen allmenngyldige kriteri- lende profeti, må det ha slått voldsomt tilbake. er, men mange og interessante meiningar. Alle For uansett hva slags betydning man skulle var kompetente så sant dei kunne ordlegge seg kunne legge i begrepet poetokrati, var det vel Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 18

18 samtiden 3 2003

som om startskuddet for en ny poetokratisk var Ibsen som innførte stemmerett for periode ble avfyrt omtrent her, i 1970? kvinner, og at den fremvoksende kvinnebeve- Men se hvordan poetokrati-diskusjonen gelsen gjorde et stort og vanskelig arbeid. Men har blitt videreført i litteraturhistorieskriving- det var vel heller ikke slik at den litteraturen en. For også i den aller seneste boken med tit- som ble skrevet var totalt uten innvirkning på telen Norsk litteraturhistorie, Per Thomas mentaliteten? Vi må kunne anta at det ikke er Andersens fra 2001, finner vi poetokrati i stikk- det han mener, men heller: at dikternes inn- ordregisteret – mellom poetisk realisme og poe- virkning på samfunnet er overvurdert. Og det try slam. Denne gangen utlegges det slik: må etter all sannsynlighet ideen om poetokratiet ta skylden for. Med et uttrykk lånt fra Ernst Sars har alle littera- Men hvorfor operere med dette skarpe skil- turhistorikere fortalt oss at det moderne let mellom diktere og sakprosaforfattere? gjennombrudd er «poetokratiets» eller det dik- Hvorfor benevne Camilla Collett som sakpro- terstyrte samfunnets tid. Kvinnenes stilling i saforfatter? Er det fordi hun kan tilskrives en samfunnet ble imidlertid ikke forandret over nat- langt større samfunnsmessig kraft som sak- ten av Bjørnsons Leonarda, og da stemmeretts- prosaforfatter enn som romanforfatter? Eller vedtaket kom i 1913, var det ikke et lettkjøpt er det rett og slett slik at romanforfatteren resultat av Ibsens Et dukkehjem. Camilla Collett er overvurdert, og at det er på tide å få plassert Collett der hun egentlig hører Her har det skjedd noe. Andersen hilser til hjemme – først og fremst som en innflytelses- Edvard Beyers formulering om at Norge rik sakprosaforfatter? Nei, omtalen av det hadde vært et dikterstyrt samfunn, og han er øvrige forfatterskapet og særlig romanen Amt- kanskje en av de første som for alvor proble- mandens døttre tyder ikke på det. Da må det matiserer det i en (skjønn-)litteraturhistorie.14 være slik at det er viktig for Andersen å skille Men så skriver han videre: mellom disse to, romanforfatteren og sakprosaforfatteren Camilla Collett. Noe annet er det Endringene skyldtes blant annet organisert kvin- ikke mulig å lese ut av den omstendelige ven- neinnsats i Norsk Kvinnesaksforening (1884), ding diskusjonen tar. Kvinnestemmerettsforeningen (1885) og Lands- Altså: Hva er det som foregår her? Svaret kvinnestemmerettsforeningen (1898). Særlig må være at Per Thomas Andersen er ute etter viktig var den pågående virksomheten fra en å diskutere noe annet. Hovedpoenget i det rekke kvinnelige sakprosaforfattere som Camil- siterte avsnittet er å diskutere fremveksten av la Collett, Aasta Hansteen, Mathilde Schjøtt, en kvinneoffentlighet i andre halvdel av Margrete Vullum, Vilhelmine Ullmann og Hanna 1800-tallet. Det er i den forbindelse Andersen Andresen Butenschøn. De produserte både foretar en betimelig avvikling av forestilling- egne brosjyrer og essay-hefter. Men det viktig- en om Norge som et dikterstyrt samfunn. ste organet for den fremvoksende kvinneoffent- Men når dette kobles direkte til en diskusjon ligheten var tidsskriftet Nylænde, som ble redi- omkring forholdet mellom skjønnlitteratur gert av Gina Krog. og sakprosa, må det være et utslag av den «sjangerkrigen» som ble innledet blant annet Ja. Eller: Ja? med Gunnar Skirbekks berømte poetokrati- For hva er det som foregår her? Kan det kritikk.15 være Per Thomas Andersens hensikt å isolere Til dette er det å si: Det er ikke vanskelig å diktningen, slå fast en gang for alle at det dik- gi Andersen rett i at svært mange sakprosatek- terne skriver ikke har noen som helst virkning ster har hatt langt mer direkte innflytelse på på samfunnet omkring dem? Vi vet at det ikke den politiske prosessen enn skjønnlitteratu- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 19

samtiden 3 2003 19

ren har. Men det kan vel vanskelig bety at ene. Disse andre er poeter og profeter, som skjønnlitteraturen skal fratas enhver sam- fantaserer og moraliserer. funnsmessig betydning? Leksikalt står det fast at poetokrati er en Det merkelige er at denne lesemåten sammensetning av det greske ordet krati, som understøttes av andre passasjer i den samme betyr styre, og en avledning av det greske boken. Når Andersen skal forklare forskjellen ordet for poesi, poiein, som betyr å skape eller mellom skaldediktningen og moderne littera- frambringe. Den bokstavelige betydningen tur, argumenterer han overbevisende og pre- blir, som en rekke litteraturhistorikere har sist for at «skalden har en like selvfølgelig fortalt oss,«dikterstyre». Men den situasjonen plass i diplomatiets og politikkens historie Sars beskriver ligner jo ikke så mye på et dik- som i litteraturens». Og dette, heter det videre, ternes diktatur? Når man leser den aktuelle har betydning for hvordan vi bør lese gamle passasjen (og teksten den hører hjemme i) i tekster:«Skaldekvad er ikke laget for å bli lest sammenheng, virker det snarere som om hjemme i godstolen av noen få mennesker uttrykket poetokrati er løst avledet av aristo- som tilfeldigvis liker den slags.» krati. Vi skal ikke gjøre for mye ut av slike for- Aristokratiet, eller adelen, var en sentral muleringer, men det er ikke urimelig å fastslå størrelse i Sars’ arbeid som historiker. Aristo- at den dvaske lesesituasjonen Andersen krati har jo også vært et begrep i bevegelse i beskriver, gir uttrykk for at moderne lesere av norsk historieskriving, ikke minst på grunn skjønnlitteratur er noen slappinger som «til- av Sars. Her må vi kanskje likevel tenke oss at feldigvis» har valgt seg et temmelig unyttig Sars skrev mindre som historiker og mer som tidsfordriv. Altså: å lese skjønnlitteratur er en mangeårig venn av Bjørnson; den Bjørnson uforpliktende hobby. Det er påfallende, kan- som hadde et ganske personlig og motset- skje særlig fordi det står i sterk kontrast til ningsfylt forhold til kong Oscar; den Bjørn- andre tekster Andersen har skrevet, der han son som erklærte at det var han selv og ikke på en helt annen måte demonstrerer hvor statsminister Sverdrup som var «mod- eksistensielt og politisk akutt lesningen av konge»17; den Bjørnson som Sars i sitt forord god skjønnlitteratur kan være.16 utnevner til den «ukronede Konge», han som «Nationens Livsinstinkter har søgt under 18 De kranglete hoffpoetene Kampen for indre og ydre Selvstændighet». Måten Sars i første del av setningen nevner Så hva om vi leser Sars en gang til? Han skri- poetene og profetene som snakker over seg i ver et forord til et utvalg av Bjørnsons taler og rettferdig harme og forvirrede fantasier, peker artikler. Disse tekstene i seg selv sier han ing- jo i retning av de bemidlede og høyrøstede enting om; han skriver om mannen og verket, privilegerte som omga kongemakten. Det er og han gjør rede for forandringer i Bjørnsons altså ikke så underlig at Sars foreslo å betrak- holdning til kristendommen, til skandinavis- te Bjørnson som en slags besværlig aristokrat men, og andre saker. Men først og fremst skri- i det norske politiske systemet; en visjonær, ver han om hvordan Bjørnson tar seg ut i sammen ofte litt for monoman og slitsomt enga- tiden når han blir sett i lys av Wergeland. Og sjert dikter som uavlatelig blander seg opp i så skriver han altså om «bevægede tider», da politikernes gjøren og laden: «Det har vært politikerne må «finde sig i, at Poeter og Profe- noksaa sedvanligt, at Bjørnsons politiske ter blander sig ind i deres Bedrift med sin Meningsfæller har fundet ham at være en ube- Fantasering og Moralisering». Altså: Politiker- kvem eller ubehændig Medarbeider, at de har ne må finne seg i at de ikke får styre landet omtalt hans Deltagelse i Partikampen med et uten at andre blander seg opp i beslutning- overlegent Smil, som et Slags Krigsmusik, Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 20

20 samtiden 3 2003

eller at de har klaget over hans Ustøhed, hans rer seg for sakprosaistenes borgerskap. Men Indiskretion, hans Tilbøielighed til at lade sig hva slags kongemakt er det i så fall dette aris- rive med af vekslende Stemninger osv.»19 tokratiet kretser rundt, og som sakprosaistene Der har vi det norske poetokratiet, det som – uten hell? – forsøker å bli sett av? Kan det ble døpt av Ernst Sars; ikke noe dikterstyre, være massemediene? På samme måte som bare en gjeng kranglete og lettrørte hoffpoeter. enkelte diktere, er det muligens slik at sak- Det vi står igjen med, er ingen visjon om en prosaforkjemperne ser seg blinde på hva som dikterstyrt stat, bare enda en konstatering av står i avisene. Det er som om en bok ikke har at det dikterne skriver og mener og gjør, ofte blitt lest før det står i avisene at noen har lest kan virke merkverdig og verdensfjernt. den. Forfattere flest – enten de er diktere eller I motsetning til hva man skulle tro, er sakprosaister – kan lett komme i skade for å la ideen om poetokratiet dermed ikke en teori seg blende av manglende (eller altfor stor) om noe spesielt statsmannsaktig ved norske offentlig oppmerksomhet. Ønsket om å bli diktere, eller ved det norske publikums for- sett dekker over ønsket om å bli forstått. Der- hold til sine diktere. Tvert imot bør vi kanskje med kan en hvilken som helst journalistfik- heller betrakte ideen om poetokratiet som sjon om litteraturen bli betraktet som autori- utkast til en teori om hvordan forfattere som tativ. Bjørnson deltok i den offentlige debatten på Men det er ikke dette som opptar Aarseth. en mer eller mindre tvetydig måte. Han skriver: Arnfinn Åslund har argumentert for at begrepet poetokrati må utvides i forhold til Når Kjell Lars Berge og Trond Berg Eriksen Sars: «Poetokratiet har historisk bestått i at ønsker å komme poetokratiet til livs, er det van- forfattere har ytret seg i politisk debatt. Av skelig å forstå deres bruk av dette ordet. Poeto- denne grunn er de blitt verdsatt. De har dess- krati er i norsk sammenheng Ernst Sars’ begrep, uten skrevet tekster som alt på forhånd har og han så det som et positivt fenomen at poeter i hatt en klart definert plass innenfor denne tider med avgjørende politisk strid var aktive i debattsammenhengen. På den andre sida har debatten. Hans kjerneeksempel var Bjørnson og det bestått i at politikere og journalister har kampen mot unionen. Det var før Hamsun opp- vært poeter uten å vite om det.» Dermed kan trådte med sine avisartikler. Men poetokratenes Åslund presisere at «poetokrati er manglende politiske prosa er vel ellers noe av det mest spen- fiksjonsbevissthet. Det forutsetter et folk uten nende en sakprosaforsker kan fordype seg i!21 retorisk dannelse, som ikke vet at det er forskjell på språk og virkelighet.»20 Det er kan- Her er Aarseth trolig på linje med Per Thomas skje en betimelig presisering? Andersen, når denne fremhever sakprosaforfatteren Camilla Collett. Og det er vel og bra. Hatet mot litteraturen Men det hører vel med til saken at Bjørnson også var omdiskutert for hva han ga uttrykk Advarselen fra Kjell Lars Berge og Trond Berg for gjennom sin skjønnlitteratur? For det var Eriksen om at poetokratiet fremdeles lever i jo ikke sakprosaforfatteren Bjørnson Sars var beste velgående, ble imøtegått av blant andre ute etter å redde; det var den abnormt alle- Asbjørn Aarseth. Han motsetter seg også det stedsnærværende kunstneren Sars prøvde å som i løpet av senere tid har blitt gjengs bruk gjøre en spøkefull apologi for. av uttrykket poetokrati. Og det er merkelig. Og snakk om vellykket forsvar! I over hun- For når Berge og Berg Eriksen snakker om de dre år har vi nå nesten latt som om vi har skjønnlitterære forfatterne, er det som om trodd at det kanskje kunne vært litt sant at dikterne er et aristokrati som ikke interesse- Norge en gang ble styrt av diktere. Ikke desto Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 21

samtiden 3 2003 21

mindre har denne skakkleste metaforen seilt lig nok i dagens litterære klima. Istedenfor å opp som en ny og enda skakkere metafor for lese litteraturen med blikk for hva den gestal- forestillingen om at det er diktningen og de ter av politisk og eksistensiell innsikt, ropes skjønnlitterære forfatternes hegemoni i det heller etter utenomlitterært engasjement. offentligheten som er den største trusselen for Det er enklere å forholde seg til dikterne som forståelsen av sakprosaens kvaliteter. Det vir- kronikkforfattere og oppropsunderskrivere. ker ikke så veldig produktivt når de som skal Det er enklere å hale dikterne inn i offentlig- snakke på vegne av sakprosaen velger seg heten som stedfortredende meningsbærere, skjønnlitteraturen, eller kunsten, som hoved- særlig hvis det er mulig å få dem til å snakke fiende. Men det er sikkert lett å falle for fris- om noe annet enn kronglete diktning. Konse- telsen. kvensen er at poetokratiet stadig vekk blir For når ordet poetokrati har blitt tillagt slik etterlyst og påkalt, men av nøyaktig samme vekt i norsk litteratur, vitner det først og grunn som det blir erklært tilbakevist og gjen- fremst om at vi har svake tradisjoner for å drevet. Poetokratiet gjenoppstår som littera- håndtere estetiske erfaringer. Det ser vi tyde- turhat.• Noter 1 Dagbladet, 26.2.03 hos Georg Johannesen, særlig i Georg Johannesen: 2 Morgenbladet 18.4.03 Om Norges litteraturhistorie. Fagkritisk pamflett, 3 Knut Mykland: Grandeur et décadence, Akademisk For- Novus, Oslo 1975. Deretter i Atle Kittang, Geir Mel- lag, Oslo 1955 dahl og Hans H. Skei: Om litteraturhistorieskriving, 4 Morgenbladet, sitert etter Aldo Keel: Bjørnstjerne Bjørn- Alvheim & Eide, Bergen 1983 son, Gyldendal, Oslo 1999. For øvrig: Jan Kjærstad 15 «Poetokratiet er tilbake i mytisk sakprosa», skriver svarte på en slik kritikk med å si at han ikke hadde Georg Johannesen i Litteraturens norske nullpunkt. ytret seg som skjønnlitterær forfatter, men som bor- Syv pamfletter om norsk sakprosa, Cappelen, Oslo ger. Kritikken mot Bjørnson – eller «Bjørnson» – må 2000 stadig gjendrives. 16 Se for eksempel samme forfatters seneste bok, Tanke- 5 Se Keel. vaser. Om norsk 1990-tallslitteratur, Universitetsforla- 6 Se Keel. get, Oslo 2003 7 Robert Ferguson: Gåten Knut Hamsun, Dreyer, Oslo 17 Se Keel. 1988 18 Ernst Sars: Samlede Værker, Gyldendal, Kristiania og 8 Ernst Sars: «Noget om Bjørnson som ung Mand», i København 1912 Samlede værker, Gyldendal, Kristiania og København 19 Samme som note 18. 1912 20 Videre heter det hos Åslund: «Det betyr ikke nødven- 9 Ernst Sars: «Udsigt over den norske historie», i Sam- digvis at poeter eller poesi i denotativ betydning sty- lede værker, Gyldendal, Kristiania og København 1912 rer landet, men at landets styrere omgir seg med en 10 Ernst Sars: «Noget om Bjørnson som ung Mand», i mur av fiksjoner som de kanskje tror på sjøl, men Samlede værker, Gyldendal, Kristiania og København som eksisterer uavhengig av virkeligheten. Dette er 1912 en poesi hvor motsigelser og reine faktafeil er irrele- 11 Se Sars, «Noget om Bjørnson som ung Mand» vante, bare den er vakker og gjort i god mening. Poe- 12 Flere, bl.a. Geir Mork, har argumentert for at poeto- tokratiet betyr ikke at politikerne skulle være opptatt kratiet i denne betydning gikk under i 1884. Se Geir av den samtidige utviklingen av poesien, eller at de Mork: Den reflekterte latteren, Aschehoug, Oslo 2002 mest moderne eller innsiktsfulle poetene har politisk 13 Gunnar Skirbekk: Nymarxisme og kritisk dialektikk, makt.» Arnfinn Åslund: «Bjørnson i retorikkens per- Pax, Oslo 1970 spektiv», Agora 1/2, 1990. 14 Mye av grunnlaget for denne diskusjonen er å finne 21 Morgenbladet 25.4.03 Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 22

Lotte Sandberg

Museet for samtidskunst: Terskelen som ble tråkket ned

Siden etableringen i 1988 har Museet for samtidskunst i Oslo vært ledet av to direktører. I årene som er gått siden åpningen i 1990, har museet slitt med dårlige besøkstall, lav faglig prestisje og uegnede lokaler. Den første direk- tøren, Jan Brockmann, provoserte myndighetene – og kanskje publikum – med akademisk tyngde og kritisk refleksjon. Under hans etterkommer Per Boym har diskusjonene rundt museet avtatt, mens handlingsrettet praksis har fått større plass. For å bli et reelt sentrum i samtidskunsten med ringvirkninger for hele det norske kunstlivet og i dialog med verden for øvrig, må utstillingene spisses, refleksjonsnivået bedres og båndene til publikum styrkes.

Ved årsskiftet 2002/2003 ble Museet for sam- ber utløper direktør Per Bjarne Boyms åre- tidskunst innlemmet i Kulturdepartementets mål. Hvem departementet og styret for Nasjo- masterplan, Nasjonalt Kunstmuseum, sammen nalt Kunstmuseum ønsker som ny leder i med Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet Museet for samtidskunst og hvor museet skal og Arkitekturmuseet. Styret er nedlagt; dets ligge, kan man bare gjette omkring. Myndig- leder Christian Bjelland har gått over til å lede hetene holder kortene tett inntil brystet, anta- det nye enhetsstyret på Tullinløkka. I novem- gelig fordi det er lite å vise frem. I mellom- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 23

samtiden 3 2003 23

tiden kan vi vende blikket bakover mot insti- manns styrke var hans faglighet. Derimot kom tusjonens korte, men turbulente historie. lederegenskapene til kort overfor en stab av For Kunst-Norge står året 1990 frem: Sam- kunsthistorikere der flere hadde søkt direktør- tidskunsten skulle endelig få et eget hus. Nor- jobben som han fikk. Etterfølgeren, den folke- ges Banks fraflyttede bygning ble landets nye lige, handlingsrettede Per Boym, representerte kunstpalass – med mulig tyngde i kunst- kontrasten: En sterk leder med en faglighet det offentligheten. Mye har skjedd på Bankplas- ikke er lett å bli klok på. sen i årene som er gått. Det spørs imidlertid Mens nye samtidskunstmuseer verden over om institusjonen har klart å innta en faglig – som Guggenheim Bilbao (1997), KIASMA i ledende rolle og være «premissleverandør» for Helsingfors (1998) og Londons Tate Modern den norske offentligheten. Har museets profi- (2000) – har blomstret i den samme perioden, lerte stilling blitt fullt utnyttet? skulle det ikke gå like bra i Oslo. Professor i Det kan ikke overraske noen at stridighe- allmenn estetikk ved Universitetet i Oslo,Arn- ter og uenighet har kommet til å omgi denne finn Bø-Rygg, betoner forskjellen mellom et offentlige institusjonen som har til ansvar å museum for samtidskunst og et museum for forvalte og presentere samtidskunsten. Debat- moderne kunst i tidsskriftet Terskel, som ble tens åpenbare sunnhetstegn til tross; hva skyl- redigert av Brockmann og lansert ved innvi- des det negative ryktet museet har pådratt elsen av museet. Det første er i slekt med den seg? Ledelsesproblemer? Passiv holdning franske Salon der publikum fikk se en kunst blant den faglige staben til museets offentlige som kom direkte fra atelierene, mens sist- rolle, uttrykt gjennom grå og grøtete utstil- nevnte «består sjelden av den kunst som er i lingstitler, få foredrag, fravær i og avsky for ferd med å lages». Et museum for samtids- medieoffentligheten generelt? Utilstrekkelige kunst «vil forene to konstruksjoner, kombi- midler fra Kulturdepartementets side? nere salongens funksjon med museets, altså være et sted for erindring og konservering av Gode enkeltutstillinger ikke nok det samtidige. Det er et paradoks som i verste fall vitner om historiseringens flukt fremover, Museet har hatt interessante enkeltutstillinger med den fare for tap av historisk bevissthet – deriblant «Terskel»-utstillingene til åpning- det innebærer. I beste fall viser det til en sær- en, Jan Brockmanns presentasjon av sveitsisk lig omsorg for det samtidige; det samtidige samtidskunst i «Transitt», Per Boyms omfat- forstått som den sone som skiller det fortidige tende Robert Smithson-utstilling, Karin Hel- fra det fremtidige. Som grense eller terskel er landsjøs presentasjon av Jan Groth og Ina det samtidige erfaringens privilegerte sted.»1 Bloms Ray Johnson-utstilling – men disse har snarere vært unntaket enn regelen. Mest av alt Prinsippet om konsensus forteller historien kanskje om et kunstliv kjennetegnet av mangelen på kompetente aktører Utstillingsvirksomheten og erfaringer fra de og en offentlighet som ikke bryr seg nevnever- ovenfor nevnte suksessmuseene – ulike dig om samtidskunst. Den forteller også om sammenstillinger av disse bestemmelsene av myndighetenes gjentatte og ubegrunnede brå- såkalte moderne museer og samtidskunstmu- vendinger i viktige saker; om ukloke sammen- seer – vitner imidlertid om at skillet som trek- setninger av fagstaben og om to vidt forskjelli- kes opp, sjelden er så entydig som Bø-Rygg vil ge ledertyper. Museets første direktør var ha det til. Forskjellen mellom museer for eldre unorsk sofistikert; en respektert fagperson kunst og museer for nyere kunst, er derimot som mer eller mindre måtte bære museets betydelig og særlig knyttet til spørsmål om kunstvitenskapelige lass alene. Jan Brock- vurdering. Vurdering av kunst er som kjent Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 24

24 samtiden 3 2003

langtfra en nøytral handling. Det nærmeste I løpet av denne famøse striden gikk styret man kommer en form for objektivitet her, er av, et styre som hadde innstilt KIASMAs før- prinsippet om konsensus. Fordi konsensus stekonservator Mareetta Jaukkari som direk- om fortidens kunst i langt større grad er tør. Styreleder og daværende UNI-sjef Åge akseptabel og konvensjonell, forventes det Korsvold ble raskt erstattet av en ny finans- ikke stadige redegjørelser om innkjøp og mann, Christian Bjelland. Brockmann selv utstillingspraksis fra for eksempel Nasjonal- fikk fortsette i direktørstillingen, men trakk galleriet og Bergen Kunstmuseum. Slik kan seg i 1996, fire år før åremålet løp ut. Det blir betydning og verdi ved museale presentasjo- antatt at hans motivasjon for å fortsette var ner av eldre kunst synes å gi seg selv. Disku- kraftig svekket etter at Bjelland omorganiser- sjonen har allerede funnet sted, skjønt den i te driften og svekket direktørens stilling: En prinsippet aldri er avsluttet. Museer for ny nyansatt administrasjonssjef fikk ansvaret for kunst kan i langt mindre grad støtte seg til den daglige drift, mens direktøren ble henvist konvensjon og konsensus, ergo spiller det til PR-messig arbeid og forskning. kuratoriske arbeidet, redegjørelsene og pre- Ni år tidligere, en sommerdag i 1987, kunne sentasjonsmåtene en kritisk og mulig kontro- man lese i Aftenposten:«Tross skarpe protester versiell rolle. fra bl.a. kunstnerorganisasjonene og kunstaka- Det faktum at museenes innkjøp og for- demiene kommer departementet og Regjering- midlingsarbeid bidrar til å danne grunnlaget en til å følge innstillingen fra flertallet i det nye for ettertidens syn på nåtidens kunst, har fått Samtidsmuseets interimsstyre og tilsette før- enkelte til å stille seg skeptiske til selve ideen stekonservator Sidsel Helliesen som museets om museer for samtidskunst. Men så lenge direktør i statsråd fredag. Efter hva Aftenpos- museene ikke presenterer gyldigheten ved ten forstår har kulturminister Hallvard Bakke utstillingene som selvinnlysende eller unnla- ikke funnet grunn til å sette spørsmålstegn ved ter å belyse og redegjøre for sine valg, skulle styrets forslag, og dermed har professor/arki- frykten være ubegrunnet. Nettopp institusjo- tekt Jan Brockmanns tilhengere ikke nådd ner som disse kan bidra til å vekke publikums frem.»3 Få dager senere ble Brockmann likevel interesse for vår tids kunst. Ikke minst kan ansatt som direktør. Hvorfor denne bråven- museets engasjement og profilerte stillings- dingen? Hva skjedde i løpet av disse få junida- tagen overfor samtidskunsten anspore publi- gene? Og hva har det fått av følger for det kum til å engasjere seg og stille spørsmål – om nasjonale norske samtidskunstmuseet? både gammel og ny kunst. Kanskje følte myndighetene det påkrevd å ta hensyn til kunstmiljøenes holdninger, der Usikkerhet og uenighet det hersket bred enighet om at man ikke ønsket et slags historisk museum for norsk Allerede ved slutten av 1980-tallet kunne man samtidskunst: Nasjonalgalleriets Sidsel Hellie- ane usikkerheten og uenigheten som omslut- sen ble regnet som det museales representant. tet det nye museets mandat, oppgaver og pro- Utnevnelsen av NTH-professor Jan Brock- fil. Da man endelig hadde ansatt Jan Brock- mann (f. 1935) viste at myndighetene hadde mann, fulgte den legendariske «direktørstri- andre ambisjoner for det nye museet. «La den» da hans åremål skulle fornyes. «Som om Nasjonalgalleriet være museum, og la oss Marxbrødrene er i gang med å ansette leder bygge en institusjon for dokumentasjon av for CIA», skrev Aftenpostens kunstkritiker samtidskunsten, en institusjon som reiser George Morgenstern om styrets og departe- debatt og fokuserer på det som skjer nå, i ments klossete og hemmelighetsfulle opptre- Norge og internasjonalt, som konsentrerer seg den i saken.2 om brennpunktene i samtidskunstens motset- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 25

samtiden 3 2003 25

ninger», uttalte Morten Krohg, rektor ved fra sin omfattende lesning av Walter Benja- Vestlandske Kunstakademi og en av lederne i min, og slo fast at «Museet for Samtidskunst aksjonen for Brockmanns kandidatur.4 Kan- skal være et refleksjonssted».6 «Utgangspunk- skje kan slike holdninger ha preget departe- tet for å velge ordet ‘terskel’ var en fornem- mentet i siste øyeblikk. melse som deles av mange kunstnere, av filo- Uansett: Det er godt mulig at kimen til sofer og andre tidsdiagnostikere, nemlig at vi museets problemer finnes i denne konflikten står på en historisk terskel. Det er ikke få som i etableringsfasen. Museet for samtidskunst advarer mot at menneskeheten har nådd et

Mest av alt forteller historien kanskje om et kunstliv kjennetegnet av mangelen på kompetente aktører.

skulle ha et klart forvaltningsansvar for sam- punkt i utviklingen som ikke bare innvarsler lingen det overtok fra Nasjonalgalleriet. Sam- en ny tidsepoke, men som stiller oss foran val- tidig signaliserte ansettelsen av Jan Brock- get om menneskehistorien skal fortsette eller mann at man ønsket noe mer enn ordinær om den skal oppløse seg i naturhistorie.»7 museumsdrift. At åpningen av Berlinmuren i tid sammen- falt med utgivelsen av Terskels første nummer, Fastlåst i forvaltningsforpliktelser må ansees som noe av en terskel-erfaring. «Vi lever i en verden overflommet av bilder som Men lot man så Brockmanns intensjoner få fremmer en forveksling mellom skinn og rea- prege museet, eller lot man den muligheten gå litet. I denne atmosfæren risikerer kunsten å fra seg ved måten museet ble organisert på? forsvinne, gå under. Men det er en forskjell Spørsmålet ble i etterkant reist av blant andre mellom de bilder som overflommer oss, og de en av søkerne til direktørstillingen, Øivind som krever at vi kommer til sans og samling. Storm Bjerke, nåværende professor i kunst- Samtidsmuseet skal være et rom for den slags historie ved Universitetet i Oslo.5 Institusjo- visuelle verker som utvider vår bevissthet og nen låste seg i hvert fall raskt fast i sine for- får oss til å tenke,» sa Brockmann.8 Ved flere valtningsforpliktelser, og direktørens tid ble anledninger beskrev han samtidskunsten som bundet opp i administrasjon, møter og repre- krevende – og forsvarte dens betydning som sentasjon. Ble det et kompromissmuseum? motsats til «behagelig tidsfordriv». Hvor klokt Jan Brockmann maktet likevel til en viss var det å markedsføre museets kunstneriske grad å sette sin signatur på museets virksom- profil under merkelappen terskel? Kanskje var het. Fra starten av utkrystalliserte begrepet en «høy terskel» det et skeptisk norsk publi- terskel seg som direktørens foretrukne meta- kum minst av alt trengte for å komme à jour for for museets profil og virksomhet. Terskel med samtidskunsten. ga som nevnt også navn til det tidsskriftet Brockmann etablerte og redigerte, og var titte- Gjentagelse og overskridelse len på museets todelte åpningsutstilling:«Ter- skel I» og «Terskel II». Allerede før åpningen av museet markerte Den tyskfødte akademikeren lånte begrepet Brockmann terskelen ved å sette opp ameri- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 26

26 samtiden 3 2003

kanske Richard Serras «Shaft» nettopp ved begrunnelse. Dette kan vanskelig tolkes som museets inngang: To krumme, rustne jernpla- annet enn en mistillitserklæring til Brock- ter står mot hverandre slik at de former en lin- manns virksomhet. Ved å gi sin umiddelbare seformet passasje. Det smale rommet formu- støtte til styrets beslutning, uttrykker også lerer selve motsatsen til triumfbuens overleg- Kulturdepartementet manglende tillit til den ne velkomst. I Terskels første nummer bruker sittende direktøren. «En klar desavuering av Brockmann «Shaft» til å beskrive kunstens min innsats som leder for Museet for samtids- oppgaver, og viser hvordan skulpturen både kunst», var Brockmanns kommentar til ny stiller seg i veien og åpner for veien; fremhe- utlysning.11 ver og stenger Bankplassens akse. «Richard Hva var årsaken til misnøyen? Hverken Serras arbeidsmåte er nært knyttet til motpo- styret eller departementet redegjorde for sine lene gjentagelse og overskridelse, som danner vedtak, hvilket bidro til å kaste et underlig undertittelen til våre åpningsutstillinger», slør over saken. Rykter og sladder hadde aller- skrev Brockmann.9 Han understreker her ede versert, nå fikk disse fritt spillerom. Geor- også verkets plassering: stilt på bar bakke i ge Morgenstern foreslo at «direktørstriden» folks handlingsrom, ikke på en opphøyet sok- var forbundet med behandlingen av Riksut- kel. stillinger, som i utgangspunktet var slått sam- Også bankbygningens løvehoder ved inn- men med det nye museet. gangspartiet tjente Brockmanns terskel- Etter at Riksutstillingers leder Holger Koe- visjon: «De holder oppsyn med grensen foed sa opp sin stilling, gikk det imidlertid mellom det hellige og det verdslige, mellom usedvanlig kort tid før statsråden støttet Koe- herskerne og de beherskede, mellom de foeds forslag om løsrivelse. «I ettertid har utvalgte og resten.»10 Det skulle imidlertid Koefoed kritisert museet for å være for elite- snart vise seg at skillet mellom «herskerne» og preget», skriver Morgenstern og antyder at «de beherskede» skulle fortone seg høyst det fantes støtte for dette synet i departemen- uklart inne i bygningen. Jan Brockmann ble tet og styret. Erfaringsvis vet vi at «formid- mer og mer isolert. ling» står høyt i kurs hos kulturmyndighe- Parallelt med opprettelsen av den nye tene. administrasjonssjefstillingen våren 1995, som Hadde Brockmann unnlatt å oppfylle sin altså begrenset direktørens makt, ga kultur- formidlingsoppgave? I så fall: Hva vil det minister Åse Kleveland ordre om å stoppe det egentlig si? Var museet ikke folkevennlig interne bråket og skaffe besøkende til et etter nok? Var utstillingstilbudet for smalt? «I så hvert nesten tomt museum. Museet kontaktet måte må hvilket som helst museum for sam- et reklamebyrå, og snart kunne vi registrere tidskunst i verden anklages for å være ‘smalt’ en buss med påskriften «Kunst eller pølse- og ‘elitært’ – inklusive Louisiana, Pompidou- vev?» i intens skytteltrafikk mellom Oslos senteret og Museum of Modern Art», konklu- barneskoler og Bankplassen. derer Morgenstern.12 Er det ikke nettopp folkelighetsgalskap Mistillit til Brockmann som hindrer Norge i å hevde seg internasjonalt på feltet samtidskunst? Når Brockmann Ansvaret for Jan Brockmanns fall og Per betegnes som en kjølig intellektuell, når hans Boyms inntreden i 1996 må, om ikke annet så akademiske tyngde blir suspekt, sier det en iallfall formelt, tilskrives museets styre. Styre- hel del om hva slags ambisjonsnivå man leder Åge Korsvold bestemte seg for å utlyse ønsker seg for Norges hovedmuseum for sam- stillingen etter første åremålsperiode i 1993 – tidskunst. Skal man drive formidlingsvirk- og deretter på nytt med «for få søkere» som somhet, må man ha noe å formidle. Lo Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 27

Lotte Sandberg. Oslo, 25. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 28

28 samtiden 3 2003

Enter Per Boym ding. Styret går bort fra den administrative, byråkratiske direktørmodellen, og over til en Mens Åge Korsvold bidro til Brockmanns fall, direktør med faglig tyngde. Den nye direktø- var det påfølgende styreleder Christian Bjel- ren – Per Boym – skal igjen ha den makt og land som hentet Boym til Museet for samtids- myndighet en museumsdirektør bør ha. kunst. Ledet Bjellands styre museet fra asken Boym skaffet raskt hjemler til to nye kon- til ilden, eller ble Per Boym en redningsmann? servatorstillinger. Parallelt la han ned tids- Per Boym (f. 1946) ønsker seg «kunstfesti- skriftet Terskel, Brockmanns «baby», som til da valer. Biennaler, triennaler eller prosjekter, hadde produsert halvannet tusen sider rundt markeringer som kan sette hovedstadens museets utstillinger og kunstsyn. Dersom det kunstliv mer på dagsorden som høydepunkter var et utslag av at han ikke ønsket et museum for byen».13 «Systematisk er et nøkkelord i Per som var «reflekterende» og «diskuterende», Boyms eget signalement», skriver journalist må dette regnes som en vellykket manøver Gunvor Gjessing i det samme Aftenposten- siden det knapt har eksistert debatt rundt intervjuet, og fortsetter slik:«Han blir karakte- Boyms virksomhet. Boym har vel nærmest risert som ryddig, rakrygget, initiativrik og unngått diskusjoner, og kan slik best leses ut faglig spennende. En hyggelig mann som er en fra sine handlinger. Hans forgjenger var imid- god strateg, en dreven lobbyist og en beinhard lertid på plass i enhver diskusjon, også når det forhandler, sies det. Boym har iallfall oppnådd stormet som verst rundt Brockmann, var han resultater i form av stillingshjemler og penger, en utfordrende motstander. «Faktum er at og han gjorde en bragd for kunsten under OL: Brockmann nesten ikke har kompetente mot- Uten ham ville ikke Lillehammer Bys Maleri- spillere her i landet. Det er et stort problem, samling blitt opprioritert og fått et nybygg til men ikke hans feil», skrev George Morgen- 55 millioner kroner, hevder kolleger.» stern i en kommentar til «direktørstriden».14 Til tross for Åse Klevelands løfter om red- ningsaksjon og at Christian Bjelland «feiet i NRKs latterliggjøring av Boym alle kroker», var resultatet urovekkende foran direktørskiftet: Sjefkonservatoren var halvt Da Dagsrevyen i 2001 dekket museets inn- sykmeldt og hadde frasagt seg rollen som kjøp på en usedvanlig tendensiøs måte, hav- stedfortreder. Både informasjonssjefen og net imidlertid Boym ganske ufrivillig i medi- administrasjonssjefen, begge ansatt under enes rampelys. Det kuttes og klippes i Boyms Bjellands styre, hadde sagt opp sine stillinger. utlegninger på en måte som får mange til å Flere av de ansatte var delvis sykmeldte, regis- reagere med vantro over den måten direktø- traren hadde tatt permisjon, mens museums- ren behandles på – og over hans kauderveld- lektoratet var under stadige utskiftninger. ske uttalelser om samtidskunsten. Museet Besøkstallene var fremdeles altfor lave. innklaget saken til Kringkastingsrådet, og Forventningene var tilsvarende skyhøye fikk støtte. da den drevne museumsmannen med erfa- Boym har gjennom flere prosjekter bidratt ringer fra Lillehammer Bys Malerisamling, til å gjøre terskelen lav: Med hjelp fra Snøhet- Bergen kommunes kunstsamlinger og Oslo tas arkitekter fikk han oppført et inforom, der kommunes kunstsamlinger passerte terske- museets videoarbeider ble gjort tilgjenglige for len i Museet for samtidskunst høsten 1996. et publikum som kunne zappe – liggende. Høs- Bjelland må ha skjønt at det bar galt av sted ten 2002 ble en del av museets virksomhet med den optimistisk lanserte snuoperasjo- flyttet til skur 55 på Bjørvika-utstikkeren, i nen, for parallelt med Boyms inntreden var vi samarbeid med Oslo Kunsthall. Det nærmeste plutselig vitne til en nok en mystisk bråven- man kom terskelerfaringer der, var de gangene Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 29

samtiden 3 2003 29

man måtte stige varsomt over narkomane som denne ledertypen satt sine spor: Tor Obre- lå henslengt i området. Boym har også valgt å stads novelle «Den proletære helten» portret- vise store retrospektive utstillinger med kunst- terer en dogmatisk og ufølsom Boym som i sin nere som Terje Bergstad,Anna-Eva Bergmann, AKP-tid leder en gruppe på ville veier en vin- Per Barclay, Per Maning, Bjørn Ransve og ternatt i Groruddalen. Denne litterære Boym- Marianne Heske. Med unntak av Jens Johan- figuren er blottet for orienteringsevne – ikke nessen-utstillingen, unngikk Brockmann slike engang når han rutsjer utfor skrenter eller solopresentasjoner; han ville at museet skulle stanger i nettinggjerder er han villig til å inn- være et korrektiv til mytene om de store, nor- rømme egne feil. ske kunstnerne og konsentrerte seg i stedet om mer krevende, tematiske utstillinger. Mens Forvirring og favoritter Brockmann i det store og hele var tilbakehol- den overfor 1990-tallets unge og særdeles akti- Kontrasten mellom Brockmanns ambisiøse, ve kunstscene – kanskje begrunnet i at et for ikke å si dypt seriøse «Terskel»-utstillinger museum skal være tregt, har Boym aktivt inn- og Boyms todelte utstillingsprosjekt «Hvor er gått allianser og med unge kuratorer og gitt jeg nå?», er iøynefallende. Har kritisk reflek- dem et utstrakt utstillingsansvar. sjon veket plassen for kokett folkelighet? Direktørenes ulike posisjoner er også Tilgjengelighet, nærhet, åpenbare idet begge uuttalt har latt hver sin omgjengelighet norske kunstner få spille rollen som hus- kunstner og symbolbærer. For Jan Brock- Boym er ikke alene om å tråkke ned terske- mann var det den estetisk finpolerte, introver- len. Helt siden 1960-årene har man kjempet te maleren Arne Malmedal som kom til å fylle for å gjøre kunsten tilgjengelig for menig- rollen. I Boyms tid har GRAS-kunstneren Vic- mann ved å la den gå opp i hverdagen. Ja, et tor Lind fått en tilsvarende posisjon. Foruten demokratisk samfunn krever nærmest at de deltagelse ved en rekke utstillinger i museet, kulturelle institusjonenes terskler skal jevnes som «Terskel II» (1990), «Nyervervelser» ut til det ikke-eksisterende, og at det skal være (1991), «Holdepunkter» (1992), «Sammensatt» tilgjengelighet for alle og nærhet og omgjeng- (1999) og «Maleri i Norge 1945-2000» (2001), elighet mellom representanter og publikum. rommer samlingen per i dag 30 verk av Mal- Brockmann på sin side hevdet at mer kunne medal. Sommerens retrospektive Malmedal- gå tapt med tersklene:«Den estetiske grensen utstilling fullbyrder Brockmanns linje. som skiller kunsten fra hverdagen. De institu- Etter år uten særlig oppmerksomhet fra sjonelle bygningers egenart», og konkluderte kunstoffentligheten, har Boyms direktørtid med at man ikke nødvendigvis gjør kunsten representert en radikal reaktualisering av Vic- rikere og mer tilgjengelig ved å viske ut eller tor Lind. Under Brockmanns ledelse ble det utydeliggjøre tersklene.15 bare innkjøpt ett maleri av ham, «Nattrytter» i Boym er kjent for å beherske korridorenes 1991, mens museet i dag besitter elleve verk av språk. Av styrevervene hans, deriblant i Riks- kunstneren. Som Malmedal har Lind deltatt utstillinger, Kunstakademiet, Nordisk Konst- på flere utstillinger i Museet for samtidskunst, centrum og Nordisk institutt for samtids- deriblant «Samfunnsengasjement, politikk og kunst, aner vi et edderkoppspinn. Som leder hverdag 1970-90» (1999), «Maleri i Norge skal Boym omtrent være Brockmanns mot- 1945-2000» (2001), «Å bygge en samling» sats, enerådende lik en «fabrikkeier av 1850- (2001),«Hvor er jeg nå?» (2002) og «Body Mat- modell», slik en av de ansatte skal ha karakte- ters» (2003). Malmedal og Lind står som risert ham. Også i skjønnlitteraturen har bærere av museets prioriteringer, den første Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 30

30 samtiden 3 2003

forfinet og tilbaketrukket, den andre politisk færre områder være avgjørende for en frukt- engasjert. bar virksomhet. Museet for samtidskunst kan Til tross for at Brockmann representerte en heller ikke bli tydelig og attraktivt før det vesentlig kraft i museets etableringsår og at våger å ta utgangspunkt i ideene til museets Per Boym har styrket museets stilling hos egne fagfolk – såfremt disse finnes. myndighetene, har Bankplassens institusjon i Ikke minst i kuratorarbeidet med den uten-

Er det ikke nettopp folkelighetsgalskap som hindrer Norge i å hevde seg internasjonalt på feltet samtidskunst?

altfor høy grad båret preg av å være på defen- landske kunsten har man opplevd at museet siven. Boym er pragmatikeren som ser publi- reproduserer de mest elementære og gjengse kum som en ressurs, ikke for samtaler og fag- forståelser. Burde ikke en institusjon som iføl- lig diskurs, men for besøksstatistikken. Hans ge vedtektene også skal drive forskning, visjon er først og fremst nybygg for museet, anlegge sine egne perspektiver på det som samt muligheten til å få vist 1960- og 1970- gjør seg gjeldende, muligens som et alternativ tallskunst, som han generasjonsmessig er til mottagelsen andre steder? Det er ikke nett- knyttet til. Tilstrekkelige initiativ til å sette opp original tenkning som preger det konser- dagsorden for kunstdebatten har manglet, og i vatorene har publisert i museets regi. Forsøm- stedet blitt overlatt populistiske motstandere melsen på forskningsområdet har selvsagt og ulike interessegrupper. Brockmann så vel sammenheng med knappe ressurser. Museets som Boym har undervurdert både nødvendige stab er allerede overbelastet med det daglige profileringskrav og betydningen av en kreativ arbeid. På den annen side, hvordan skal det kuratorvirksomhet. Tilbakeholdenheten har kunne drives forskningsarbeid når det her- nærmest vært konsekvent hva angår proble- sker tvil om hvorvidt ledelsen er i stand til å ta matiseringer og overskuddspregede spissfor- seg av oppgaven? muleringer av utstillingene – som i stedet har fått preg av forsvar. Tilbaketrukket stilling

Tydelig og attraktivt – hvordan? Utstillingen «Sammensatt» (1999), kuratert av museets daværende konservator Audun Eck- Gjennom organiseringen har Museet for sam- hoff, siktet mot å være en oppsummering av tidskunst en rekke tyngende museale oppga- 1990-tallets kunst. Men den tilbaketrukne stil- ver, som trolig har bidratt til at kuratorvirk- lingen som Museet for samtidskunst har vært somheten og forskningen har havnet i bak- kritisert for gjennom hele sin historie, satte grunnen. Mye kunne vært annerledes dersom dessverre også sitt preg på «Sammensatt». man allerede i starten var villig til å definere Utstillingen unngikk det som burde være pri- oppgavene snevrere og foreta strammere pri- mært for slike oppsummeringer: å tydeliggjø- oriteringer. Dagens kunst er fasettert og re de ulike kunstsyn, intensjoner og estetiske omfattende, for relativt små museer med programmer som utfoldes i dagens kunst. Det beskjedne ressurser vil konsentrasjon rundt svake, nærmest usynlige kuratorgrepet frem- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 31

samtiden 3 2003 31

sto som fremvisning av «god» kunst i tilbake- uvillig til å se behovet for begrunnelser. lent og gammelmodig connaisseur-ånd. Mellom Brockmann og Morgenstern utspant «Sammensatt» forholdt seg i liten grad til det seg i 1992 en intens debatt rundt spørsmå- bruddlinjene og motsigelsene i 90-tallskun- let om argumentasjon. Brockmann forsvarte sten, og de kuratoriske avgjørelsene ble ikke kunstens selvtilstrekkelighet med blant annet gjort synlig i form av stillingtagen – verken følgende: «Ideelt sett bør en utstilling begrun- gjennom montering eller katalogens tekster. Er ne seg selv; den bør m.a.o. ha evidens! Etter det ikke interessant for publikum å vite hva mitt skjønn må vi ikke miste dette poenget Museet for samtidskunst – landets presumptivt helt av syne; hver utstilling bør også være et fremste ekspertise på samtidskunst – mener om ordløst innlegg i diskursen om kunsten. Utstil- vår tids kunst? Eller er det slik at publikum lingene kan lett bli kunstnerisk stumme når erfaringsmessig – etter et tiår med tendenser til de helt ut degraderes til illustrasjonsmateriale å la kunsten «tale for seg»– ikke lenger forven- for teoretiske overbygninger. Når kritikeren ter en tydelig stillingstagen fra museets side? I savner en begrunnelse, så savner han nettopp utstillingskatalogen formulerte kuratoren sin også evidensen. Når han ikke ser noen grunn holdning slik: «Med utgangspunkt i et ønske for en utstilling, vil vi ha vanskeligheter med å om tilbakeholdenhet ønsker vi først og fremst overbevise ham om det motsatte.»18 å fremme eller ivareta en grunnleggende åpen- Morgenstern svarte: «Brockmann skriver het i museumsarbeidet, selv om omkostning- trolig om ‘kunstens evidens’ som en regulativ ene kan være følelsen av å gå seg vill i et ude- idé. Som en konstitutiv idé danner dette mildt finert kunstnerisk landskap.» Det spørs imid- sagt et problematisk utgangspunkt for et lertid om ikke man her forveksler frihet med museums virksomhet, og i verste fall et perspektivløshet og en manglende vilje til å ta påskudd for museal (så vel som kunstkritisk) stilling og begrunne sine valg –som burde være latskap. Hvis kunstverket røper seg selv, hva er maktpåliggende for et samtidskunstmuseum så behovet for museets faglige stab, for ikke å av nasjonalt format. snakke om en kritisk offentlighet?»19 «Sammensatt» ble anmeldt av undertegnede i Aftenposten 17. november 1999. Boyms påføl- Publikums rolle er undervurdert gende kommentar til kritikken av det vage utstillingsgrepet ble et knapt, men klart forsvar Museet for samtidskunst skulle bli et nasjonalt for kuratoren: «Kurator sa om utstillingen at hovedsenter for samtidskunst, i dialog med ‘mitt standpunkt er at jeg ikke har et stand- verden for øvrig og med tydelige ringvirkning- punkt’, men gjorde likevel et stramt utvalg.»16 er for det norske kunstlivet. Med få unntak – Ved en tidligere anledning forsvarte Boym et som Per Boyms Smithson-utstilling som ble angrep mot sitt eget utvalg av kunstnere til sendt videre til Stockholm og København og utstillingen «Illuminasjoner» slik:«For øvrig er refereres til i USA, og Ina Bloms Ray Johnson- det ingen tilfeldighet at Elgin er utstiller, og utstilling som ble sendt videre til Kassel og har mitt beste argument for det skal fremgå av vakt oppmerksomhet i Europa – har museet utstillingen.»17 Uten å ta stilling til denne aldri klart å fungere etter disse hensiktene. På bestemte saken, kan man undre seg over direk- terskelen til et nytt direktørskifte og innlem- tørens uvilje mot faglig funderte begrunnelser. melse i stormuseet, vil det være påkrevd å utdype museets formål og virkemidler. Et av Kunstens selvtilstrekkelighet spørsmålene som melder seg er hvorvidt vi kan forvente et museum som ivaretar anner- Til tross for Jan Brockmanns artikulasjons- ledeshet og kompleks refleksjon – og på evne og dialogvilje, var også han merkelig samme tid inkluderer et bredt publikum? Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 32

32 samtiden 3 2003

Mye tyder på at såvel Brockmann som rie om forholdet mellom avansert samtids- Boym har undervurdert publikums rolle i et kunst, populærkultur og et større publikum. vellykket museum. Brockmann ved å gjøre Åsmund Thorkildsen beskriver den amerikan- terskelen høy, Boym ved å la diskusjonen dø ske tradisjonen slik: «USA har gjennom hele ut. Allerede flere år før Museet for samtids- 1900-tallet utviklet en fabelaktig kultur, en kunst åpnet var nivelleringen av terskelen kultur som har vært høyverdig og kompro- mellom høy og lav kunst et sentralt tema i missløs, samtidig som den har bygget på ega- kunsten, ikke minst innenfor amerikansk litære prinsipper og en skepsis til den gamle 1980-tallsfotografi. Dette lot til å ha gått Bank- verdens kunstige hierarkier og aristokratiske plassen hus forbi, museet har heller ikke viet arv.Amerikansk elitekultur har aldri villet løse amerikansk kunst nevneverdig interesse før seg helt fra populærkulturen, og den har alltid Boyms presentasjon av Robert Smithson. vært en praksis som har tatt del i samfunns- I England har Tate-museenes direktør, livet og den rasende utvikling som har skjedd Nicholas Serota, latt den didaktiske ideen om i næringsliv, undervisning og livsstil.»21 museet som «historiebok» erstattes av «perso- Thorkildsen – som introduserte ameri- nal experience» der også kunstens omgivelser kansk samtidskunst i Norge mens han var spiller en vesentlig rolle.20 Tate Moderns stor- intendant ved Kunstnernes Hus – foretok valg slåtte arkitektur, samt opprettelsen av Turner- som Museet for samtidskunst aldri våget, og prisen, har styrket båndene mellom kunsten målbar holdninger vi har sett lite av på Bank- og publikum – uten at dette må gå på bekost- plassen hittil. ning av faglighetskrav eller kuratorisk frihet. Høstens kulturmelding vil trolig legge Englands ledende kunstnere har i dag stjerne- føringer for Museet for samtidskunsts liv status, Tate Modern er blitt en gedigen publi- innenfor rammene av Nasjonalt Kunstmu- kumssuksess, ja, det regnes som et «must» å seum. I løpet av Brockmanns og Boyms direk- følge med i den britiske samtidskunsten. tørperioder har terskelen gått fra høy til flat. Dette forholdet mellom samtidskunst og et Blir tiltredende direktør nødt til å barrikadere massepublikum er av nyere dato i Storbritan- inngangen for å opprettholde museets selv- nia; i USA, derimot, ser vi en helt annen histo- stendighet?• Noter 1 Arnfinn Bø-Rygg, «Terskelerfaringer», Terskel 1/ 1990 12 Aftenposten 30.9.93 2 Aftenposten 21.1.93 13 Aftenposten 28.3.95 3 Aftenposten 19.6.87 14 Aftenposten 30.9.93 4 Aftenposten 11.11.87 15 Terskel 1/1990 5 Intervju, Aftenposten 13.3.93 16 Aftenposten 17.12.99, i intervju med Ragnhild Ples- 6 Aftenposten 8.8.90 ner 7 Terskel 1/1990, s. 201. Begrepet «naturhistorie» er 17 Aftenposten 2.9.00 benyttet av både Walter Benjamin og Robert Smithson 18 Aftenposten 23.3.92 helt uavhengig av hverandre. Begge appellerer slik til 19 Aftenposten 23.3.92 en større og kanskje kjøligere historisk kontekst enn 20 Nicholas Serota: Experience or Interpretation. The den trange, intime kunsthistoriske konteksten. Dilemma of Museums of Modern Art, Thames & Hud- 8 Intervju, Aftenposten 8.8.90 son, London 2000 9 Terskel 1/1990, s. 203 21 Åsmund Thorkildsen, «An American Place. Om foto- 10 Terskel 1/1990, s. 202 grafiet som kunstform», i utstillingskatalogen Himmel 11 Aftenposten 16.3.96 & Helvete, Kistefos-Museet 2003 Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 33

samtiden 3 2003 33

Utfordrer det etablerte Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 34

Cornelius Jakhelln Deathlike silence Norsk black metal 1993-2003

Black metal kan være stygge greier. Den ved et bord dekket av tomme ølflasker. Euro- 10. august 1993 ble Øystein Aarseth, nymous selv henvendte seg ikke direkte til alias Euronymous, drept av Varg Viker- nye kunder, men svarte kort på tiltale. nes i sitt hjem i Oslo. Mordet ble begått Butikken var rik på produkter som i dag ikke bare fordi Vikernes hadde penger får samlere til å sikle, syvtommere og demo- utestående i Aarseths plateselskap, men kassetter fra den gang unge og ukjente band også fordi Vikernes og Aarseth rivaliser- som Satyricon, Burzum, Mayhem og Nihilist te om trone og krone i black metal-miljø- (senere kjent som partyrockerne Entombed). et. Ti år senere kan vi trekke noen linjer Selve butikkdriften gikk trolig dårlig, fordi tilbake til den norske svartmetallmusik- Euronymous ikke var noen selgertype. Han kens opprinnelse. hatet å selge ting til kunder som ikke viet seg til svartmetall-livsstilen, og uttrykte forakt for Øystein Aarseth var den norske black metal- dem som kjøpte svartmetallplater uten å bære scenens første og fremste ideolog. Denne miljøets «uniform»: svarte jeans, skinnjakker, posisjonen sikret han seg som eier av patronbelter, langt hår og sataniske symboler Deathlike Silence Productions, Norges første – denne stilen er langt på vei den samme som plateselskap viet bare til black metal-utgi- Motörheads frontfigur Lemmy Kilmister har velser, som gitarist og låtskriver i pionérban- kjørt siden midten av 1970-tallet. I et udatert det Mayhem og som innehaver av platebutik- brev fra tiden rundt 1990, skriver Eurony- ken «Helvete». I perioden 1991–1993 var den mous: å finne i Schweigaards gate 56 i Gamlebyen i Oslo. Jeg hater dagens [black metal-]scene, den er full av trendy unger i joggedress og hardcore- Da: Euronymous idioter som ønsker å være scenens moralpoliti. «Helvete» innfridde langt på vei forventning- Den GAMLE scenen slik den var i tiden da vi ene til en vettskremt fjortenåring på jakt etter startet opp, er DØD. Folk så ut som om de dig- rariteter til platesamlingen sin. Jeg husker get døds/svartmetall, vi hadde vår egen kultur den slik: Den skitne døren inn var dekorert og livsstil, nå er skateboardere de eneste som med en Venom-plakat som viste et geitehode lytter til denne musikken.1 montert på et omvendt pentagram. På de svartmalte veggene hang avisoverskrifter av Black metal-genrens nåværende suksess ville typen «44 skolebarn massakrert», «KRIG» nok forbauset Euronymous, som i brevene osv., og andre utklipp som pekte på voldelige sine kunne finne på å be om en dollar eller to eller dødsrelaterte episoder. En maltraktert for å få råd til å spise – han brukte mye av utstillingsdukke med blod rundt munnen pengene sine på å brevveksle med black holdt fakler i hendene. En full fyr med langt, metal-fans i (eks-) kommunistiske stater som fett hår og patronbelter satt og sov i en stol, Albania, Kina og det tidligere Sovjetunionen. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 35

samtiden 3 2003 35

Hadde ikke Aarseth blitt myrdet i 1993, ville Hat til livet uttrykkes hos Darkthrone på albumene han hadde i Deathlike Silence- albumet Total Death (1996): «Gaia! / Once katalogen gjort ham til en velstående mann. mother of all life / Now raped by death / To breed the brethren of black fire» (fra sangen Hatets musikk «Black Victory Of Death»). Her går det an å se Betegnelsen «black metal» oppstod i 1982 for seg den flamske 1500-tallsmaleren Pieter med britiske Venoms utgivelse ved samme Bruegel den eldres bilde «Dødens triumf», der navn. Venom var blant de første til å kombi- horder av skjeletter dreper mennesker på alle nere metal-musikk med et satanisk image, tenkelige vis; i svartmetallens forestillingsver- representert med pentagrammer, svarte den feires døden som et negativt forsyn, en skinnklær og hodeskaller. Utover på 1980-tal- instans som korrigerer det Gud gjorde galt let la svenske Bathory og sveitsiske Celtic under skapelsen av livet. Frost mye av det videre grunnlaget for den Innholdsmessig tar hatet altså ulike for- subgenren som skulle bli til med Mayhem og mer. Det vesentlige i black metal har vært å bandene på Deathlike Silence Productions. markere individualitet, uavhengighet og Black metal har vært hatets musikk helt fra annerledeshet med de midlene som finnes. begynnelsen av. Hatet er drivkraften som har Det samme hatet, men med motsatte politiske skapt de fleste av de utgivelsene som er blitt og sosiale fortegn, kan man finne i amerikan- klassikere i sin genre: Mayhems Deathcrush ske musikkgenre som hardcore og gangster (1987), Darkthrones A Blaze in the Northern rap. Sky (1991), Burzums Burzum (1992), Empe- rors In the Nightside Eclipse (1994), Satyricons Black metal og nihilisme The Shadowthrone (1994) etc. Deathlike Silence Productions hadde motto- Hatet kan uttrykkes i generelle og derved et: No fun. No core. No mosh. No trends.Varg uforpliktende vendinger, slik for eksempel Vikernes’ debutalbum Burzum fra 1993 fulgte Satyricon gjør det i det som ble kåret til «årets tilsynelatende oppfordringen. Inni den primi- låt» på Alarm 2003,«Fuel for Hatred»:«I wish tive produksjonen stod en gnom og skrek you slow death, / slow death by grinding».2 som om innvollene skulle ha flagret ut av Hatet kan også artikuleres mot fenomener og gapet på ham. Gitarene leverte kjappe, sum- grupper. På Varg Vikernes’ debutalbum Bur- mende tostrengsriff i en tåke av vreng og støy. zum antydes hat og krig mellom raser:«Dark- Gjennom denne lydtåka trådte en rasende, ness Hate and Winter / Rules the Earth when undertrykkende atmosfære gradvis frem som I Return / War Between Races / A Goal Is et pentagram. Estetikken til albumet var pri- Reached / Chaos, Hate» (fra kuttet «My Jour- mitiv, med hvite gotiske titler på svart bak- ney To The Stars»). Rasespørsmålet har altså grunn, og et fotografi av Vikernes tatt neden- vært med Burzum og Vikernes fra begyn- fra, hvor han poserer sminket i et rom med nelsen av. tungt listverk. Med sin meget enkle utførelse Dimmu Borgir har de kristne som hatob- vekket albumet assosiasjoner til middelalder jekt på Stormblåst (1996): «Jeg ventet / Åh, og gammeltestamentlig strenghet. Denne som jeg ventet / Tiden virket som evig / Men «pietistiske estetikken» ble først utviklet av endelig fikk jeg øye på stakkar’n / Jeg hevet Darkthrone på albumet A Blaze in the Nor- min knyttede neve / Og skrek / Svake krist- thern Sky fra 1991, på alle måter en milepæl i ne! / Dø i natt! / Jeg skal flerre din sjel i to!» svartmetallgenren. (fra låta «Da den kristne satte livet til»). Disse Svartmetallen er beryktet for sin befatning parodiske versene gjør det som kunne vært med døden, mord og selvmord, voldtekt, ulike mørk kunst til makaber underholdning. former for satanisme, nekrofili og nasjonal- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 36

36 samtiden 3 2003

sosialisme. Å utforske slike ekstreme fenome- av pornokinoer, peepshow og kebabsjapper, ner i tekst, lyd og bilde følger logisk av gen- men det huser også det parisiske svartmetall- rens nihilisme, eller verdi-løshet: For den som miljøet. Salen på klubben «La Locomotive» ikke har verdier, er ingenting hellig. Friedrich var full av unge og godt voksne tenåringer; de Nietzsches filosofi inngår i black metal- fleste bar T-skjorter med bilder av norske arven, mer enn noen annen tankeretning. band som Dimmu Borgir og Mayhem. Nihilismen begrenser seg dessverre ikke Hva er det ved disse piratlignende musi- bare til musikk. Den resulterte også i forbry- kerne som appellerer til franske ungdommer? telser som gravskjending, kirkebrann og Kanskje er det en drøm om kalde og ubefol- drap. Ettersom det er musikken som er det kede landskaper, langt fra det trangbodde, sentrale her, skal jeg ikke ta for meg de nær- kontinentale Europa. Drømmen om det ube- mere 50 kirkene som ble brent i perioden sudlede Skandinavia, hvor naturen utgjør den 1992-1995, drapet på Magne Andreassen i Lil- største trusselen mot fortsatt overlevelse; eller lehammer eller de andre plettene på svartme- visjonen om en episk-nordisk aristokratisk tallmiljøets rulleblad. For en mer utførlig dis- tradisjon som lever videre, skjult i svartmetal- kusjon av disse sakene anbefales Didrik lens gotiske fonter og Torshammere. Norsk Søderlinds og Michael Moynihans monografi black metal er blitt en merkevare for lenge om black metal fra 1998, Lords of Chaos. siden, kjennetegnet av prikkfri instrumente- For de som først i de senere år har stiftet ring og ekstremt image. Norge er i dag svart- bekjentskap med svartmetallen må den emo- metallens desidert mest produktive laborato- sjonelt ladede og virtuose musikken parret rium, med ekspertise på flere forskjellige sub- med rabiate, misantropiske tekster by på pro- genre. blemer. Denne konflikten mellom form og Foran et lojalt og konsertkåt publikum byr innhold løses ofte ved at man ignorerer tek- kombinasjonen av blodhungrige vers og bru- stene til fordel for musikken. Anmelderne tal musikk ikke på noe problem, versene skriver mest om lyd og lite om ord. At promo- understreker musikkens misantropiske plater som regel leveres uten tekster, gjør det karakter. Da Sigurd Wongraven leverte intro- ikke lettere å skulle mene noe om hva som duksjonen til «Hvite Krists Død» ble det liv i synges. salen, til tross for at budskapet ble fremsagt Nihilismen fremtrer også på det visuelle på norsk: «Kampen mot Gud og Hvitekrist er plan. Et av de første inntrykkene uinnvidde i gang». Ordenes mening ble underordnet får når de blar i boken Lords of Chaos er hvor musikken og de emosjonene den formidler; grimme black metal-aktører kan se ut. Spjå- først og fremst bar de løfter om Satyricon- ket ut med lange kapper, liksminke og histo- klassikeren som fulgte. Largopartiet i «Mot- riske våpen skjærer de grimaser for å se fæle her North» skapte allsang, om det da er sang og fule ut. Å fremkalle ubehag og angst er vi snakker om her. svartmetallmusikerens negative plikt. «Black Metal ist Krieg» stod det å lese på enkelte T-skjorterygger på Satyricons Pigalle- Nå: Satyricon konsert. Dette utsagnet oppsummerer med Fra svartmetallens opprinnelige tilstand i fire ord noe som kan sies å være svartmetall- Euronymous’ «Helvete» er avstanden lang til genrens egen, negative ideologi: Black metal Satyricons turné «Black Lava Down Europe er krig. Denne iboende ideologien finnes 2003». Den 3. mars i år brakte Satyricon et overalt der black metal finnes, i øvingslokaler stykke krigersk Norge til Paris, til en klubb på Kolbotn eller i platesamlinger på Vindern. vegg i vegg med Moulin Rouge-cabareten. I Satyricons låt «Repined Bastard Nation» fin- Pigalle-strøket i Paris er kjent for sin overflod nes vers som smertefritt lar seg anvende på Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:54 Side 37

samtiden 3 2003 37

dagens internasjonale politiske orden: «Do Undergrunnen er død, og vi må bygge opp noe we need another bastard nation (…) / aiming nytt. Her i Norge går de sanne [svartmetall- at us clinically». musikerne] sammen om å lage en VIRKELIG undergrunn, som er skjult for trendfolk og hard- Hjelp, vi er i popbransjen! core-svin. Noe ONDT, som folk skal FRYKTE og Satyricon har en særstilling i dagens svart- HATE.3 metallandskap. Som første norske svartme- tallband tilknyttet et multinasjonalt platesel- Interesserte musikkjournalister skap, EMI, er Satyricon blitt mye presseomta- Black metal i dag er mindre hatet og fryktet le til del. Popartister med en halvliters levetid enn tidligere. Når det gjelder medietekke, fikk skyves gjerne frem foran kameraene i et regn Euronymous likevel langt på vei rett: Nyhets- av dollarsedler, mens Satyricon først etter ti journalistene har med visse unntak – for års eksistens og minst like mange utgivelser eksempel Satyricon og Dimmu Borgir – vært blir lagt merke til. I 2003 vant Satyricon Spel- skeptiske til svartmetallen siden omtrent

Hatet er drivkraften som har skapt de fleste av de utgivelsene som er blitt klassikere i sin genre.

lemannprisen i kategorien «metal», og de fikk 1994. Dette kan ha sin forklaring i at svart- Alarmpriser for «årets låt» og «årets album». metallerne ikke lenger brenner kirker og stor- Tidligere har også bandene Dimmu Borgir og mer gudstjenester med øks. Musikkjournalis- Covenant (nå The Kovenant) vunnet spelle- tene har imidlertid fattet mer interesse for mannspriser i samme kategori. Nå er det alstå black metal de tre siste årene. Et respektert Satyricon som opplever fortjent anerkjen- band som Immortal fikk sin siste utgivelse nelse utenfor det spesialiserte metallpubli- Sons of Northern Darkness (2002) anmeldt i de kummet; det var et selskap av EMIs dimen- største avisene. Infernofestivalen i Oslo har sjoner som måtte til for å legitimere black tiltrukket seg svartmetallartister og journalis- metal som noe mer enn et musikalsk skrek- ter hver påske siden 2001. Artister som Ensla- kabinett. ved blir derimot noe forbigått i pressen, til Jo mer populært et band som Satyricon tross for at de har like lang fartstid som blir, jo mindre farlige blir de. Suksess betyr Immortal. Terskelen for å få oppmerksomhet nødvendigvis et brudd med den opprinneli- på et utelukkende musikalsk og kunstnerisk ge ideologien til Euronymous, som forkynte grunnlag ligger fortsatt høyere for black at black metal skulle være ond, mørk og metal-utøvere enn for mer «sexy» artister i underground. Øystein Aarseths visjon er fort- genre som rap, pop og soul. I svartmetallens satt normgivende, som et kompass for hva interne og internasjonale fora har norsk som skaper ekte black metal. Han ville at musikk lenge og konsekvent høstet bifall. folk skulle frykte musikken, at svartmetall- Er black metal for usexy for kresne jour- musikken skulle forbeholdes sin egen snevre nalister? Den var ihvertfall ikke det i 1993. De krets. I et brev fra rundt 1990, skriver Euro- som leste norske aviser på den tiden vil huske nymous: den enorme oppmerksomheten svartmetall- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 38

38 samtiden 3 2003

scenen fikk, like negativ som omfattende. er det annerledes. I Tyskland har selskapet Den 20. april 1994 brukte Dagbladet en hel- Nuclear Blast norske Immortal, Dimmu Bor- side på Varg Vikernes, med overskriften «– Jeg gir og The Kovenant i stallen, selskapet Cen- er Odins og Satans sønn», samt undertittelen tury Media har bandene Borknagar og Old «– og finansieres av Ku Klux Klan».4 Skredet Man’s Child. Bandet Enslaved holder til på av forsider om kirkebranner og gravskjending det franske selskapet Osmose, mens Mayhem rekrutterte flere unge satanistaspiranter til og Carpathian Forest befinner seg hos Sea- miljøet enn noen annen isolert faktor. Med sons of Mist, også fransk. Engelske Candle- Euronymous i graven og Varg «Greven» light utgir plater med Emperor, Peccatum og Vikernes i fengsel avsluttet nyhetsjournalis- Myrkskog. tene sin paparazzikampanje mot norsk black metal. Musikkens magi Siden Euronymous lette med iver etter adres- Nye bander ser til black metal-fans i Kina («Kina er et av En spin-off eller bivirkning av denne første mine favorittland, ved siden av Albania, journalistiske iveren er at Norge ti år senere Mongolia, Nord-Korea og noen andre»5), har har en sterk og vital produksjon av svartme- black metal blitt establishment, med distribu- tallband. Jeg sier ikke at det bare var avisene sjonskanaler i de fleste land. Norske svartme- og fjernsynet som opprettholdt black metal tall-utøvere har tatt megafonen, og gir den gjennom sin jakt på pirrende «satanstoff», ikke fra seg uten kamp. men de spilte utvilsomt en essensiell rolle i Bandene Mayhem, Emperor, Darkthrone utbredelsen av genren. Fordi svartmetall- og Burzum har hatt enorm påvirkning på gen- genren ble så grundig eksponert i nasjonale rens yngre utøvere, på godt og – selvfølgelig – medier, var den lett å tilegne seg for opprør- vondt. De første utgivelsene på Deathlike ske ungdommer i dalstroka innafor. Silence ligger som rygghvirvler i dagens svart- Disse nye bandene kan komme til å skape metalldrage. Om Norge forblir svartmetallens økt oppmerksomhet rundt Norge internasjo- ener, så skal disse trendsetterne ha mye av nalt, og muligens generere skatteinntekter til æren/skylden for det. Selv om black metal kommunene – som liker å få, men ikke å gi. utvikles og oppdateres, forblir den tro mot sin Disse bandene – la meg nå bruke ordet i den opprinnelige oppskrift: Raskt, hardt og ondt! norske og ikke den engelske betydningen, Satyricons og Immortals siste utgivelser bevi- nemlig en bande, flere bander – utgjør en res- ser at svartmetalldragen er blitt voksen, og mer surs av skaperkraft og ambisjon som vekker viril; den behøver ikke lenger sprute flammer internasjonal kommersiell interesse. Ved på kirkebygg for å bevise sin manndom. siden av de etablerte bandene finnes en Få musikkformer i Norge kan vise til underskog av yngre svart- og dødsmetallgrup- samme potens, skaperkraft og selvtillit som per som Ragnarok, Blood Red Throne, Død- black metal. Genren påberoper seg en amoral heimsgard, Taake, 1349, Alsvartr og Khold. som medfører at den i egne øyne ikke kan Svartmetallutøvere har fått lite offentlig støtte være umoralsk. Tvertimot har den en flam- (noe turnéstøtte fra Kulturrådet), og kan reg- mende frisk pust som bare oppriktig nihilisme nes som musikk-entreprenører som kontrol- kan gi. I et Norge hvor det å være snill må til, lerer sin egen karriere. har black metal fått plassen til den slemmeste Foruten plateselskapene Moonfog, Noctur- gutten i klassen, han som sjokkerer ved å nal Art og Voices of Wonder/Head Not skjære i grisehoder. Dette rampegutt-bildet Found, finnes det få norske selskaper som bør ikke få skygge for svartmetallens største kan eller vil publisere norske band. I utlandet bedrift: Å ha utviklet et helt egenartet episk C Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 39

Cornelius Jakhelln. Oslo, 30. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 40

40 samtiden 3 2003

uttrykk, tuftet på progressiv rock og klassisk somhet hos mange band, gjennom bruk av heavy metal. f.eks. Torshammere, vikingvåpen og skipsme- Som frittalende og kompromissløs har taforikk. Disse to vidt forskjellige paradig- svartmetallen klare kulturradikale trekk. Selv mene forenes i en aversjon mot kristendom- om genren er et mer kunstnerisk enn politisk men, som tilskrives fiendtlighet mot kropp og fenomen, har den en ideologisk del som langt kjønn, kunst og viten. på vei sammenfaller med nihilismens og I norrøn mytologi er krigsguden Odin også hedendommens tro på det frie individ. Etter- skaldskapens og seidekunstens gud. Gir du som den tradisjonelle satanismen synker i ham en elektrisk lyre og en vegg av forster- kurs, får den norrøne kulturen mer oppmerk- kere, er black metal lyden du vil høre.•

Noter 1 Fra Aarseths personlige korrespondanse. «I hate the ring in order to make a REAL underground, which is scene of today, it’s only trendy children in jogging hidden for trend people and HC [Hardcore] pigs. suits and hardcore idiots who want to be the moral Something EVIL, which people shall FEAR and police in the scene. The OLD scene like it was in the HATE.» « times when we started up is DEAD. The people loo- 4 Faksimile på side 140 i Michael Moynihan & Didrik ked like they digged death metal/black metal, we had Søderlind: Lords of Chaos, Feral House, Venice, Cali- our own culture and lifestyle, now the only ones who fornia, 1998. listen to this music are skaters.» 5 Fra Aarseths personlige korrespondanse. «China is 2 Fra albumet Volcano, 2002. one of my fave countries next to Albania, Mongolia, 3 Fra Aarseths personlige korrespondanse. «The under- North Korea and some others, so I am fucking ground is dead, and we must build up something DYING to get in touch with death metal freaks new. Here in Norway, the true ones are now gathe- there.»

DET GODE MENNESKE FRA SEZUAN AV BERTOLT BRECHT PREMIERE 6. SEPTEMBER

I Sezuan er det dårlige tider. Selv gudene begynner å bekymre seg. Ikke så mye for menneskenes problematiske forhold, mer for etikkens vilkår. Eller rettere sagt: de lurer rett og slett på om det er mulig å finne et godt menneske i dagens Sezuan.

MED: LAILA GOODY •TROND FAUSA AURVÅG • JAN SÆLID • NIKLAS GUNDERSEN • GEIR KVARME • ELI ANNE LINNESTAD • BIRGITTE VICTORIA SVENDSEN • KARI-ANN GRØNSUND • INGRID VOLLAN • MORTEN RØHRT M.FL. • REGI: MARIT MOUM AUNE

BESTILLING: 22 34 86 80. 815 33 133. www.oslonye.no Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 41

Saskia Sassen

Prisen for «Festung Europa»

Når Europa bygger grensene sine om til festninger mot innvandrere, blir menneskesmugling mer og mer utbredt. Ved å kriminalisere immigrasjon overser Europa ikke bare et moralsk problem. Det går mest ut over dem som er tilstrekkelig desperate til å rømme fra hjemlandet, og bidrar dessuten til å øke den enorme profitten menneskesmuglerne gjør underveis. Saskia Sassen spør hvilken pris Europa vil måtte betale for en kortsiktig politikk.

Det er anslått at mer enn 2500 av dem som set adkomstmulighetene og gjort grensene til har ønsket å innvandre til Europa de siste ti halvmilitære soner. årene, døde da de forsøkte å komme over de Denne utviklingen skaper to problemer. Det europeiske grensene. Det er et stort tall, men ene dreier seg om den velkjente kriminalise- for et kontinent med 350 millioner mennesker ringen av handlinger som i utgangspunktet er det ikke mange. Hvem er det vi er så fast ikke er kriminelle, for å få kontroll over en bestemt på å holde utenfor at de setter livet på situasjon som er vanskelig å håndtere for myn- spill for å komme inn? Det er en like fast dighetene. Dette gir i sin tur virkelig kriminel- bestemt minoritet som består av menn, le aktører mulighet til å trappe opp den for- kvinner og barn, de kommer for det meste fra budte aktiviteten. Et velkjent eksempel på dette fattige land, og vil fortsette å komme uansett, er kontrollen av marihuanahandel. Er egentlig på jakt etter arbeid eller tilfluktssted. De er USAs – og Storbritannias – kriminalisering av ikke kriminelle. Men resultatet av vår urokke- marihuana en bedre måte å kontrollere bruken lige holdning er at vi gir næring til en krimi- av stoffet på enn den kontrollerte lovligheten i nell handelsvirksomhet. Det har vært en kraf- Nederland, der narkolangere har få muligheter tig vekst i den illegale menneskehandelen til å gjøre profitt og dermed heller ikke har etter hvert som flere og flere land har begren- stort å hente på å skape et større forbruk? Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 42

42 samtiden 3 2003

Det andre problemet er at det påvirker oss leggelse av tradisjonelle økonomiske sektorer når hundrevis av mennesker dør i forsøket på i sør på grunn av den nyliberale økonomiske å komme seg inn i Europa. Det gjelder ikke globaliseringen, har både skapt nye folkevan- bare dem som blir direkte berørt. Det faktum dringer og bidratt til en eksplosjon i mennes- at disse menneskene mangler de riktige doku- kesmuglingen. Vi får sterkere og sterkere mentene for å få innpass hos oss, brukes av bevis på at Det internasjonale valutafondets politikere og medier til å frata oss samfunns- aktivitet har gjort situasjonen verre, selv om ansvar for dødsfallene. Mangelen på gyldige den har ført til stor rikdom for om lag 20 pro- dokumenter gjør på en eller annen måte døds- sent av innbyggerne i mange land i sør. fallene mindre menneskelige og reduserer det Ved å støtte Det internasjonale valutafon- vi måtte ha av ansvar for at de har skjedd. dets politikk bidrar regjeringene våre til å for- Jeg vil påstå at den retningen vår innvan- sterke de tilstandene som fører til økt utvan- dringspolitikk er i ferd med å ta, mot større dring og menneskesmugling. Og når de rike politi- og militærkontroll og mindre respekt landene blir enda rikere blant annet som følge for både menneskerettighetslovgivningen og av den samme politikken, blir de også et mer våre egne sivile friheter, fremmer menneske- populært mål for innvandring. Dette skaper i handel og svekker rettsvesenet – og dermed sin tur en kilde til å skaffe seg hard valuta for også vårt demokratiske system. Denne poli- regjeringene i avsenderlandene, i en situasjon tikken kommer i tillegg til en allerede økende der de står overfor stigende gjeldsbyrder og blanding av noe jeg vil beskrive som negative nedgang i nasjonale inntekter fordi den ny- tiltak, eller tiltak med negative resultater for liberale globaliseringen svekker og ikke sjel- betydelige deler av samfunnet vårt. Når men- den ødelegger mange av disse landenes øko- nesker smugles over våre grenser og menn, nomiske sektorer. De samme regjeringene er kvinner og barn som ikke er kriminelle dør på derfor heller ikke spesielt interessert i å regu- «vår jord», vil også våre samfunn bli berørt og lere emigrasjonen. Og siden den samme poli- rettsvesenet vårt vil svekkes. I det lange løp vil tikken også har ført til økt ulikhet og arbeids- det ha innvirkninger for oss alle. De viktigste ledighet i de rike landene, har de svakere ofrene er selvsagt de menneskene som utset- gruppene blitt mer radikale og inntar ofte tes for menneskesmugling, og særlig de som politiske holdninger på ytterste høyrefløy. dør. Men det ville være tåpelig å innbille seg at Det tragiske er at de som blir mest negativt vi kan tillate at slikt misbruk og slike dødsfall berørt, de som har vært ofre for vold både i sør kan skje uten at vi selv blir berørt. Den og i de rike landene, de som er ofre for hele økende menneskeshandelen og opptrapping- utviklingen, nå står steilt imot hverandre som en av en ekstrem anti-immigrasjonspolitikk fiender her, i egne våre land. Motstanden mot der man er villig til å ofre sivile rettigheter for innvandring er trolig størst blant de som er kontrollens skyld, er indikasjoner på en mer blitt skadet av den samme politikken som har omfattende negativ virkning. skadet de fattige og middelklassen (men ikke de øverste 20 prosentene) i de landene inn- Forskjellige former for vold vandrerne kommer fra. Og når de rike landene bygger høye murer for å holde innvan- Utfordringen ligger blant annet i å erkjenne drere og flyktninger ute, gir de samtidig og identifisere de forbindelseslinjene som fin- næring til den illegale menneskesmuglingen nes mellom former for vold vi ofte ikke ser i og gjør den mer innbringende, slik at fortvi- sammenheng med hverandre, eller ikke en lelsen i sør og frykten i nord stadig vokser. gang anser som vold. Den sterke veksten i Dette er ikke sunn politikk. Det er en ond nasjonal gjeld, fattigdom, arbeidsløshet, ned- politisk sirkel. S Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 43

Saskia Sassen. London, 18. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 44

44 samtiden 3 2003

Den samme tekniske og institusjonelle som immigranter over hele verden sendte til- infrastrukturen som har muliggjort global flyt bake til hjemlandene, over 70 milliarder ame- av kapital og varer, tjenester og en ny trans- rikanske dollar. For å forstå dette tallet må nasjonal klasse av konsernledere og profesjo- man se det i sammenheng med bruttonasjo- nelle funksjonærer, muliggjør også migrasjon nalprodukt og utenlandske valutareserver i de og handel med mennesker. Og den forenkler enkelte land, snarere enn å sammenlikne det hjemsendingen av penger tilbake til avsender- med den globale flyten av kapital. På Filippi- landene, noe som er en vesentlig grunn til at nene, som er et viktig avsenderland for emi- disse regjeringene ikke gjør noe som helst. granter generelt og for kvinner i den såkalte Disse sammenfiltrede problemene viser hvil- underholdningsbransjen i svært mange land, Foto: Nils Vik Globaliseringen har ført til at eldre nettverk for menneskesmugling og praksiser som tidligere var nasjonale eller regionale, nå er blitt globale.

ken kompleks utfordring det er å skulle regu- var for eksempel hjemsending av penger den lere innvandring. Men sammenfiltringen og tredje største kilden til utveksling med utlan- kompleksiteten beveger seg i feil retning. Det det over flere år. I Bangladesh, et annet land er en utvikling vi må snu. med et betydelig antall arbeidere i Midtøsten, Når globaliseringspolitikken slår feil, slår Japan og flere europeiske land, representerer den svært feil for land i sør. Dermed bidrar hjemsending av penger om lag en tredel av den til å skjerpe grunnlaget for både emigra- utvekslingen med utlandet. Eksportering av sjon og menneskesmugling, både for emigran- arbeidskraft og hjemsending av penger er ter, smuglere og regjeringer i den sørlige del hjelpemidler for regjeringer som sliter med av verden, på grunn av økende nasjonal gjeld arbeidsledighet og utenlandsgjeld. og manglende muligheter for arbeidere og Dette synes også å være tilfelle når man bedrifter i disse regionene. ser på de økende formene for gjensidig avhengighet som globaliseringen har ført til, Sender hjem penger og som også letter menneskesmugling. For- retningsreiser over landegrensene, global Emigrantene kommer inn i avsenderlan- turisme, internett og annen virksomhet som denes makroøkonomi med hensyn til utvik- ligger i selve globaliseringen, åpner for en lingsstrategier ved at de sender hjem penger. mangfoldig global flyt av elementer som ikke I mange land utgjør dette en viktig kilde til ble forutsett av de som har utviklet og satte utenlandske valutareserver for regjeringen. rammene for den økonomiske globalisering- Selv om hjemsendingen av penger kanskje en. Dette gir opphav til en vanskelig balanse- ikke er så omfattende i forhold til den massi- gang i en kontekst der 11. september har ve, daglige pengestrømmen i forskjellige bidratt til en ytterligere skjerping av viljen til finansmarkeder, er det ofte svært viktig for å kontrollere både immigrasjon og de immi- utviklingsland og land med svak økonomi. grantene som allerede er etablert i vertslan- I 1998 – som er det siste året det foreligger det. Økt illegal innvandring og svekkede sivi- omfattende statistikk for – var pengesummen le rettigheter vil ikke gjøre det enklere å Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 45

samtiden 3 2003 45

finne ut hvordan vi skal tilpasse økt innvan- hos den voksende gruppen yrkesutdannede, dring til fremtidig demografisk utvikling. høytlønnede arbeidere som i stor grad, om enn ikke utelukkende, er knyttet til globalise- Sex, arbeid og innvandring ringen. Det andre problemet er at globaliseringen har ført til at eldre nettverk for men- Den ulovlige menneskehandelen som gir ille- neskesmugling og praksiser som tidligere var gale innvandrere både lovlig og ulovlig nasjonale eller regionale, nå er blitt globale. arbeid (dvs. ikke-autorisert arbeid på sexmar- Her vil jeg peke på noen fakta knyttet til kedet) kan belyse en rekke krysningspunkter kvinnehandel, spesielt innenfor sexindustri- mellom de negative forutsetningene i sør og en, og hvordan denne virksomheten er blitt noen av spenningene i immigrasjonspolitik- en stor profittkilde for smuglerne, spesielt i ken. Menneskehandel er en forbrytelse mot sør. Dette kommer i tillegg til emigrantenes mange forskjellige rettigheter: menneskeret- hjemsendte penger generelt, enten de kom- tigheter, sivile rettigheter, politiske rettighe- mer fra lovlige, ulovlige eller smuglede inn- ter. Menneskehandelen synes i hovedsak å vandrere i regnskapene til mange av de fatti- være knyttet til sexmarkedet, til arbeidsmar- ge avsenderlandenes regjeringer. Profitt og keder og illegal innvandring. Det er blitt gjort inntekt er åpenbart et hinder når man vil mye lovarbeid for å hindre handel med men- angripe denne handelen. I den grad landene nesker: internasjonale avtaler og FN-resolu- i nord er et av hovedmålene for innvandring- sjoner er blitt vedtatt, i tillegg til at det er oppen, kan heller ikke de unnslippe konsekven- rettet en rekke forskjellige institusjoner og sene av denne illegale handelen. kommisjoner. Den ulovlige menneskehande- Menneskehandel gir stor avkastning. Iføl- len er omsider blitt tilstrekkelig anerkjent ge en FN-rapport tjente kriminelle organisa- som et problem, og ble til og med tatt opp i sjoner i 1999 om lag 3,5 milliarder dollar i møtet mellom G8-statene i Birmingham i mai året på menneskehandel. Organisert krimina- 1998. Lederne for de åtte største industrilan- litet knyttet til innvandring er et relativt nytt dene understreket hvor viktig det er å samar- fenomen; tidligere var det for det meste små- beide mot internasjonal, organisert krimina- kriminelle som holdt på med dette. CIA rap- litet og menneskehandel. Den amerikanske porterte i 1999 at organiserte kriminelle presidenten utstedte en rekke direktiver til grupper inngår interkontinentale strategialli- administrasjonen for å styrke og øke tilta- anser gjennom nettverk av folk fra deres egne kene mot handel med kvinner og jenter. Frie etniske grupper over hele verden. Dette for- organisasjoner spiller også en stadig viktigere enkler transport, lokale kontakter og distribu- rolle. Coalition Against Trafficking in sjon, tilgangen til falske dokumenter osv. Glo- Women har for eksempel kontorer og repre- bal Survival Network rapporterte om denne sentanter i Australia, Bangladesh, Europa, aktiviteten i 1997, etter to års etterforskning Latin-Amerika, Nord-Amerika, Afrika og Sør- der de hadde brukt et stråmannsforetak for å øst-Asia. Women’s Right Advocacy Program infiltrere den illegale handelen. De kriminel- har etablert Initiative Against Trafficking in le nettverkene forenkler organisert sirkula- Persons for å bekjempe menneskesmugling sjon av kvinner til et tredje land – ikke bare over hele verden. Betydningene av gjensidig fra avsender- til mottakerland. Menneske- avhengighet blir tydelige i dagens globale smuglerne kan flytte kvinner fra Burma, system. Det er to atskilte problemer: Det ene Laos, Vietnam og Kina til Thailand, mens er at globaliseringen har gitt opphav til nye thai-kvinner kan fraktes til Japan og USA. forutsetninger og virkemåter, spesielt den Selv om vi ikke har helt utfyllende kunn- økende etterspørselen etter slik arbeidskraft skaper, antyder den informasjonen som er til- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 46

46 samtiden 3 2003

gjengelig at handel med kvinner, herunder immigrasjonspolitikken og måten den mindreårige, til sexindustrien er svært inn- gjennomføres på, bidrar til at kvinner som er tektsbringende for dem som driver handelen. ofre for slik trafikk blir ytterligere sårbare og FN anslår at fire millioner kvinner var gjen- får svekket tilgang til lovbeskyttelse. Dersom stand for handel i 1998, noe som innebar en de mangler de riktige dokumentene, noe de profitt på sju milliarder dollar for kriminelle svært ofte gjør, blir de ikke behandlet som grupper. Denne summen omfatter hjemsen- ofre for misbruk, men som lovbrytere, fordi ding av penger fra prostituertes inntekter og de har immigrert til og bor og arbeider i lan- betaling til organisatorer og hjelpere i disse det uten å ha tatt veien om myndighetene. landene. I Japan, der den såkalte underhold- Forsøkene på å håndtere dokumentløs inn- ningsindustrien er lovlig, har overskuddet de vandring og menneskesmugling gjennom siste årene ligget på om lag 4,2 billioner yen strengere grensekontroll, øker sannsynlig- i året. Bevisene blir stadig sterkere for at en heten for at kvinner kommer til å bruke men- stor del av sexarbeiderne er illegalt innvan- neskesmuglere for å krysse grensen, og noen drede kvinner. I Polen anslår politiet at smu- av disse kan vise seg å tilhøre kriminelle glerne får ca. 700 amerikanske dollar for organisasjoner med forbindelser til sexindus- hver kvinne som leveres. Det føderale politi- trien. et i Australia anslår at kontantstrømmen fra I mange land er dessuten prostitusjon for- 200 prostituerte kommer opp mot 900 000 budt for utenlandske kvinner, noe som styr- dollar i uka. Ukrainske og russiske kvinner, ker rollen de kriminelle bandene spiller i som er svært etterspurt på sexmarkedet, gir prostitusjon. Det reduserer også en av de vik- de kriminelle bandene en avkastning på tigste utveiene for kvinner som kanskje har mellom 500 og 1000 dollar for hver kvinne begrenset mulighet til å skaffe seg arbeid som leveres. Disse kvinnene forventes å generelt. Prostitusjon av utenlandske kvinner betjene 15 kunder per dag i gjennomsnitt, og tolereres i mange land, mens det alminnelige hver av dem forventes å gi banden en avkast- arbeidsmarkedet er mindre åpent for dem. ning på 215 000 amerikanske dollar per Dette er for eksempel tilfelle i Nederland og måned. Sveits. Antallet utenlandske prostituerte kvinner i mange EU-land er langt høyere enn Stigende arbeidsledighet antallet prostituerte med statsborgerskap: 75 prosent i Tyskland, 80 prosent i Milano i Ita- Det anslås at flere millioner kvinner og jenter lia osv. er gjenstand for handel innenfor og ut av Asia Mens enkelte kvinner vet at de blir smu- og det tidligere Sovjetunionen, to sentrale glet med prostitusjon som formål, er det markeder for menneskehandel. Økningen i mange som ikke er klar over hvor utnyttet og handel i begge regionene kan knyttes til at ufrie de kommer til å bli før de er fremme i kvinner tvinges til fattigdom eller blir solgt til mottakerlandet. De blir ofte innestengt under mellommenn fordi foreldrene er fattige. ekstremt dårlige forhold som minner mest Arbeidsledigheten blant kvinner i Armenia, om slaveri, og misbruket, herunder voldtekt Russland, Bulgaria og Kroatia steg til 70 pro- og andre former for seksuell vold samt fysis- sent og i Ukraina til 80 prosent da markeds- ke avstraffelser, er like ille. De er svært økonomien ble innført. Enkelte studier indi- underbetalte, og lønnen blir ofte holdt tilba- kerer at økonomiske problemer er den ke. De forhindres i å bruke beskyttelse mot grunnleggende årsak til at kvinner går inn i hiv og har ingen rett til medisinsk behand- prostitusjon. ling. Dersom de søker politihjelp kan de bli Det er ikke usannsynlig at flere sider ved arrestert fordi de har forbrutt seg mot immi- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:55 Side 47

samtiden 3 2003 47

grasjonslovene, og dersom de har skaffet seg til de fattige. Under slike forhold kan også falske dokumenter blir de stilt for retten. kvinner i sexindustrien bli en kilde til statens inntekter. Dette er strukturelle koblinger, ikke Underholdningsbransje i vekst et resultat av konspirasjoner. De får større vekt i en økonomi når det ikke finnes eller På samme måte som den stadig økende turist- bare finnes få andre muligheter til å sikre industrien de siste ti årene er blitt en viktig levebrød, overskudd og inntekter for hen- utviklingsstrategi for storbyer, regioner og holdsvis arbeidere, bedrifter og regjeringer. land, har underholdningssektoren opplevd en lignende vekst og anerkjennelse som en nøk- Den kommende krisen i nord kelstrategi for økonomisk utvikling. Mange steder er sexhandelen en del av underhold- Samtidig med at de rike landene stadig mer ningsindustrien og har vokst tilsvarende. På intenst forsøker å holde håpefulle immigran- ett punkt blir det imidlertid klart at sexhan- ter og flyktninger ute, står de overfor en demo- delen alene kan bli en utviklingsstrategi i grafisk utvikling der det fødes færre barn og områder med høy arbeidsledighet og fattig- stadig flere blir eldre og eldre. Ifølge en større dom, der regjeringen er fortvilt på utkikk etter studie fra det østerrikske demografiinstituttet i inntekter og utenlandske valutareserver. Når 2001,vil befolkningen i Vest-Europa ha sunket lokal manufaktur og lokalt jordbruk ikke med 75 millioner ved utgangen av dette lenger fungerer som arbeidskilder, eller som århundret, og nesten 50 prosent av befolk- kilder til overskudd eller skatteinntekter, blir ningen vil være eldre enn 60 år – for første det som en gang var en marginal kilde til gang i historien – forutsatt at fruktbarhets- lønn, avkastning og skatteinntekter, plutselig ratene og immigrasjonsmønsteret forsetter langt viktigere. Disse sektorenes stadig mer som nå. Europa står nå overfor noen vanskeli- sentrale posisjon i utviklingen medfører nye ge avgjørelser – i kanskje enda større grad enn forbindelser. Når Det internasjonale valuta- USA, fordi Europa relativt sett har en mer fondet og Verdensbanken for eksempel omfattende innvandring. Hvordan skal man betrakter turisme som en løsning på noen av finne nok unge arbeidstakere for å støtte den de stadig større utfordringene i mange fattige voksende eldre befolkningen og utføre land og gir lån for å utvikle eller utvide turist- arbeidsoppgaver som de innfødte ikke vil ha, industrien, kan det godt hende at de bidrar til særlig tatt i betraktning det stigende utdan- å utvikle en bredere, institusjonell plattform ningsmønsteret? Slike jobber blir det ikke for utvidelsen av underholdningsindustrien færre av, selv om de omfatter færre sektorer. og indirekte for sexindustrien. En sektor som trolig vil skape nye jobber er Denne koblingen til forskjellige utviklings- hjemme- og institusjonspleie for de mange strategier signaliserer at handel med kvinner gamle. Eksport av gamle mennesker og øko- godt kan komme til å ekspandere enda mer. nomisk aktivitet er en mulighet man ser på i Det er en skremmende mulighet, spesielt sett dag. Men det finnes en grense for hvor mange i sammenheng med at antallet kvinner med få gamle mennesker og lavtlønnsyrker et land eller ingen andre utveier stadig vokser. Og vi kan eksportere og et samfunn kan tåle. Inn- kan vente at de blir flere, for arbeidsledighe- vandring kan ventes å være en av løsningene. ten er høy og fattigdommen stor, arbeidsmu- I USA antyder målinger et litt annet møn- lighetene som lå i mer tradisjonelle sektorer i ster. Ved slutten av dette århundret er det ven- disse landenes økonomi krymper inn, og tet at den amerikanske befolkningen vil være regjeringenes økende gjeldsbyrde gjør dem redusert med 34 millioner mennesker, selv om ute av stand til å yte sosiale tjenester og støtte dette bare representerer en utflating i den sti- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 48

48 samtiden 3 2003

gende kurven som ikke vil ha nådd toppen før neskehandel, er ønskelig og i det hele tatt i neste århundre. Det foreligger temmelig bærekraftig dersom vi skal kunne oppretthol- klare indikasjoner på at en betydelig del av de det rettsbaserte systemet vi har, og som for- befolkningsøkningen i USA de siste tjue årene, fedrene våre kjempet så hardt og ofret så mye samt vekst i arbeidskraften, skyldes innvan- blod for. drere, både andregenerasjonsinnvandrere og Det å tillate en slik forråing og kriminalitet innvandrere født i et annet land. I begge tilfel- er en svært høy pris å betale for å oppretthol- ler står innvandrere for en større del av vek- de grensekontrollen, og før eller senere kom- sten enn deres andel i henholdsvis befolkning- mer det til å rive i stykker rettsstaten og det en generelt og den samlede arbeidskraften. sivile samfunn. Men landene i nord forbereder seg ikke på Det som skjer i USA i dag gir oss god doku- riktig måte for å håndtere dette framtidige mentasjon på hva slags farer samfunnene våre

I mange land er dessuten prostitusjon Foto: Nils Vik forbudt for utenlandske kvinner, noe som styrker rollen de kriminelle bandene spiller i prostitusjon.

scenariet. De bygger murer for å holde inn- og vi – borgerne – står overfor. Hendelsene 11. vandrerne ute. Mens flyktningstrømmene september 2001 og de påfølgende restriksjo- øker, står FNs Høykommissær for flyktninger nene i sivile friheter for bestemte innvandrer- overfor en stadig større mangel på midler enn grupper i USA, er med på å rokke ved, noen det som har vært vanlig til nå. Gitt et faktisk vil også si svekke, det rettsstyret som gjelder behov for innvandrerarbeidere, ja, for hele alle amerikanske borgere. Den amerikanske familier for å opprettholde folketallet, vil regjeringen gir seg større og større frihet til å begge disse politiske strategiene trolig ha handle direkte, utenom loven, når det gjelder negative ringvirkninger i Europa. De konstru- saker som pleide å gå gjennom lovgivende erer innvandreren og flyktningen som negati- myndigheter eller ikke ble betraktet som ve, uønskede skikkelser, og hindrer dermed saker regjeringen skulle beskjeftige seg med. integrasjon. Og gitt at mange bedrifter og hus- Dermed forbryter den amerikanske regjering- holdninger er interessert i eller har bestemt en seg mot grunnleggende rettigheter som seg for å ansette innvandrere av en eller ikke bare tilhører dem som er blitt ansett som annen grunn, vil restriktiv politikk og rasistis- farlige, men også landets borgere, alle bor- ke forestillinger om innvandreren og flykt- gere, ikke bare de mistenkelige. ningen trolig gi ytterligere næring til den Finnes det en måte å regulere menneske- allerede økende illegale menneskehandelen. strømmen til våre samfunn på, som kunne styrke, snarere enn svekke, det sivile systemet Konsekvensene av å regulere vi har? De gjentatte hendelsene der innvandrere dør mellom hendene på illegale smu- Det store, overhengende problemet som retts- glere, gjør i alle fall ikke det. De risikerer å stater står overfor, er om politiske strategier skape likegyldighet dersom det hender mange som forråer folk – uansett nasjonalitet – og nok ganger. Og de risikerer å skape en stadig fremmer kriminalisert profitt gjennom men- tiltagende aksept for disse dødsfallene både Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 49

samtiden 3 2003 49

hos oss selv og hos barna våre, alt i innreise- heten filtre seg inn i det stadig mer omfat- kontrollens navn. tende nettet av sivile rettigheter og menneske- Vi betaler ikke bare en pris for de som dør rettigheter. Og disse rettighetene omfatter på vår jord, vi betaler også en pris for de som også borgernes. Når bruk av politimakt får blir smuglet levende inn i landene våre. Den utfolde seg uten å bli underlagt gransking, prisen vi betaler for å tillate de daglige over- kan dette lett føre til overgrep på slike rettig- grepene som smugling av mennesker faktisk heter og svekke det sivile samfunnet. er, er langt høyere enn den «prisen» vi betaler Dersom sønnen min bestemte seg for å for å sørge for disse menneskene som bare skrive «Den store amerikanske romanen» ved ønsker seg en sjanse til å arbeide – og arbeide å tilbringe tid sammen med illegale gårdsar- gjør de. Ja, en god del forskning anslår at vi beidere eller tekstilarbeidere, og immigra- faktisk tjener på at disse immigrantene er her. sjonsmyndighetene kom på en overraskende 17 prosent av bedriftene i London tilhører for undersøkelse, kan det godt tenkes at han ville eksempel etniske grupper, og det er en langt bli en av de mistenkte – for jeg vet at han ikke høyere prosentandel enn deres andel av ville bære det amerikanske passet sitt på seg. befolkningen. Eller verre, dersom han oppholdt seg blant de Fortsatt å anvende politikk som forråer kaliforniske gårdsarbeiderne som gjemte seg mennesker som forsøker å innvandre og for innvandringspolitiet og ble presset til å bidrar til at kriminelle smuglere får høyere hoppe ut i en elv, noe som har skjedd flere avkastning, er en kreftbyll som ligger dypt i ganger de senere årene, kunne han godt være våre land og samfunn. Det er prisen vi betaler en av dem som druknet. Ifølge den mest dra- for å kriminalisere dokumentløs innvandring, matiske forklaringen på disse hendelsene er og mer generelt, for å ty til politi- og militær- det virvlende vannet mindre skremmende enn makt som en måte å regulere innvandringen innvandringspolitiet med deres våpen og på. USA illustrerer dette til en viss grad: For å ropende stemmer, og gårdsarbeiderne har oppnå en mer effektiv kontroll styrket den kanskje hoppet i vannet av ren frykt og druk- nye innvandringsloven av 1996 bruken av net. Etter den nye loven av 1996, kan mange politimakt ved å begrense domstolenes mulig- slike aksjoner fra immigrasjonsmyndighetenes het til å granske grensepolitiets arbeid. Et vik- side slippe etterforskning og å stilles til ansvar tig poeng her er hva som er målet med denne overfor en dommer dersom det bare forelå utvidede bruken av politi: Det er ikke kjente mistanke om at den forfulgte manglet doku- forbrytere eller bedrifter mistenkt for å bryte menter. Før eller senere vil misbruk av politi- miljølovgivning, ei heller narkotikalangere, makt og svekket etterforskning fra lovmyndig- som er målet. Det er en hel befolkningsgrup- hetenes side, komme i konflikt med det retts- pe, ikke utvalgte individer, men et temmelig samfunnet vi higer mot, og som er så dypt rot- bredt spekter av menn, kvinner og barn. festet i vår arv og vårt daglige liv. Før eller senere vil denne formen for politiaksjoner Bruk av politimakt også berøre oss som har dokumenter. Vi må finne en ny måte å regulere innvandring på: Denne spenningen mellom på den ene siden Det vi gjør i dag, er å styrke reguleringsmeto- økt bruk av politi i arbeidet med regulering av der som innebærer en høy pris ikke bare i innvandring, og på den andre siden arbeidet døde innvandrere, men også for rettsstaten.• for å styrke menneskerettighetene samt økt © Saskia Sassen makt hos sivilbefolkningen som ofte følger www.eurozine.com med et sterkere sivilsamfunn, har flere konse- Norsk enerett: Samtiden kvenser. Før eller senere vil politivirksom- Oversatt av Agnete Øye Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 50

Gud er ikke kristen Desmond Tutu i samtale med Christian Egge

mannen, som skulle få muligheten til å bli samtaler i samtiden reintegrert i det samfunnet som han har skadet gjennom sine krenkelser. «Gud er ikke kristen», sier Desmond Tutu. Samtidig hevder han i sin bok No Future Dette var kjernen i oppgaven til den sør-afri- Without Forgiveness at Guds intensjon er kanske Sannhets- og forsoningskommisjonen alle veseners enhet i Kristus. Finnes det som var i arbeid fra 1996 og fram til ganske en sammenheng i denne teologien? Det nylig. Erkebiskop Tutu ble utpekt av Nelson Mandela til å lede arbeidet. Kommisjonen er en dyp sammenheng. Hos Desmond skulle finne en måte å bearbeide fortiden på, Tutu må den søkes ikke bare i en allmenn og samtidig skape muligheter og håp for logikk, men også i hans afrikanske, «før- framtiden. Man valgte en vei mellom to ytter- kristne» bakgrunn. punkter: På den ene siden seierherrenes hevn som i Nürnberg-prosessene. På den Ubuntu er et afrikansk uttrykk for å være men- andre siden allment amnesti eller «nasjonal neske. Alle menneskelige relasjoner som pre- glemsel». Det andre ytterpunktet hadde man ges av gjensidig respekt, verdighet og felles- ferskt i minne: Pinochet og hans generaler ga skap er uttrykk for ubuntu. Ubuntu-Botho seg selv amnesti; de var anklagede, aktorer og betyr kunsten eller dyden å være menneske.Vi er dommere i sine egne saker – og alt for lukke- skapt til å leve i et subtilt nettverk av gjensidig de dører. avhengighet. Jeg er bare menneske gjennom I Sør-Afrika valgte man en tredje vei, å tilby et annet du. Å skade en annen skader i like amnesti til dem som bad om det, men under høy grad forbryteren som offeret. én forutsetning: Gjerningsmannen eller Desmond Tutu mener at denne afrikanske -kvinnen måtte offentlig tilstå sin forbrytelse humanismen er et sentralt punkt i kristen- og fortelle i detalj hva han eller hun hadde dommen, men der henger den sammen med gjort. Forbrytelsene skulle ikke feies under Kristi inkarnasjon, at Gud ble menneske. Det teppet. Man innså at det ikke kunne bli noen ser ut som om kristendommen for erkebiskop forsoning om fortiden ble fortrengt. Samtidig Tutu er uttrykk for et slags guddommelig, uni- måtte man være forberedt på å tilgi for at verselt ubuntu som omfatter alle mennesker sårene skulle kunne gro. uavhengig av rase, kjønn, etnisk bakgrunn, Dette arbeidet var ingen idyll; det var en politisk, kulturell og religiøs tilhørighet. enorm påkjenning for alle involverte. – Til I rehabiliteringen av det sør-afrikanske tider var det som å gå gjennom helvete, sier samfunnet etter apartheid-regimet, var opp- Tutu. Han fikk rikelig anledning til å prøve gaven å gjenopprette balansen og harmonien, sitt afrikansk-kristne menneskesyn mot virke- som Tutu skriver i sin bok: ligheten på en konkret og eksistensiell måte. Og det holdt, det ser man ut fra boken … gjenopprettelsen av brustne relasjoner, et for- hans. Den kunne være pensum for konflikt- søk på å rehabilitere både offeret og gjernings- områder i verden der problemene ser uløseli- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 51

samtiden 3 2003 51

ge ut. For overgangen fra apartheid til demo- Selvsagt har ikke alle biologer et så determi- krati i Sør-Afrika ble gjennomført uten blod- nistisk syn på mennesket. De fleste biologer bad eller borgerkrig, en prosess som kan kal- tror vel, eller ønsker å tro, på menneskets fri- les virkeliggjørelsen av en slags «moralsk tek- hetsmulighet – og dermed ansvar – på ett eller nikk». Om det skulle lykkes, var ikke på noen annet nivå. Men spørsmålet er om det ikke er måte gitt. Fordi mennesket har mulighet for å Crick som er den mest konsekvente her: Om gjøre frie valg, slik også Tutu ser det,var arbeidet er hjernen som tenker– hvem er jeg da? Er det i Sannhets- og forsoningskommisjonen et «jeg» bare min hjerne? Ettersom naturviten- vågestykke og et eksperiment. skapen mer og mer dominerer vår forståelse Kanskje kan den sør-afrikanske erfaringen av mennesket, av hvem vi er, blir spørsmålet også være utgangspunkt for arbeidet med om frihet kontra determinisme viktigere og mindre drastiske voldstendenser også i vårt viktigere å diskutere, ikke minst for lærere på samfunn, for eksempel mobbing i skolen? alle nivåer. «Det moralske univers» som Tutu snakker For meg som nordmann, født etter andre om, gjelder naturligvis på alle nivåer. verdenskrig, har det vært lærerikt, men også Christian Egge: Jeg begynner med et litt sjokkerende, å lese din bok No Future Without langt spørsmål. I den obligatoriske skolen i Forgiveness. Her er spørsmålet om frihet eller Norge og Sverige har vi visse overgripende determinisme ikke et abstrakt, filosofisk idealer som vi forventes å arbeide i retning av: spørsmål, men rent eksistensielt. Vil du frihet og ansvar. Vi skal søke, respektere og beskrive noen av dine erfaringer av og med hjelpe frem hvert barns egenart. I den norske mennesket som et vesen som har mulighet for læreplanen etter Reform 94 står det: å handle fritt? Desmond Tutu: De som sier at det bare er Oppfostringen skal se mennesket som et våre gener, vår «logical make-up», som moralsk vesen, med ansvar for egne valg og bestemmer eller forutbestemmer hvordan vi handlinger, med evne til å søke det som er sant kommer til å handle, burde forsøke å forklare og gjøre det som er rett. dette: Hvordan er det mulig at et menneske som er blitt utsatt for den frykteligste behand- Disse intensjonene er i overensstemmelse ling du kan tenke deg, som har vært offer for med Verdenserklæringen om menneskerettig- mishandling og alt som skulle få dette men- heter. På den andre siden underviser vi en nesket til å bli rasende, fullt av nag, bitterhet biologi som beskriver mennesket som en og hevntørst – hvordan forklare at et slikt avansert biokjemisk maskin, der bevisstheten menneske til sjuende og sist likevel kan frembringes av elektriske og biokjemiske pro- reagere med tilgivelse og forsoning? Om vi sesser i hjernen. En slik oppfatning gir f.eks. skulle følge en kausaltenkning, som du har Francis Crick, nobelprisvinner og kartlegger snakket om, burde hat og bitterhet være den av DNA-molekylets struktur, et pregnant normale konsekvensen for en som har blitt uttrykk for i dette sitatet fra sin bok fra 1995, behandlet slik jeg har beskrevet. Hvordan kan The Astonishing Hypothesis: en slik tenkning forklare at så mange som var offer for urettferdighet, undertrykkelse og …«du», dine gleder og dine sorger, dine erin- ondskap ikke reagerte slik man kunne vente dringer og dine ambisjoner, din følelse av person- seg? lig identitet og fri vilje, er faktisk ikke noe annet Noe av det som har overrasket mange med enn adferden til en gedigen ansamling av nerve- det som har hendt i Sør-Afrika, er nettopp det celler og deres assosierte molekyler (…) Du er uventede som fant sted. Tenk på Nelson Man- ikke noe annet enn en pakke med nevroner. dela. Han var i fengsel i 27 år og ble behand- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 52

52 samtiden 3 2003

let på den mest avskyelige måte. Om du besø- Fordi det er slik, kan du klandres – eller berøm- ker Robben Island kan du se cellen han bodde mes. Om vi var programmert til alltid å velge i og den madrasslignende tingesten han måtte rett, og ikke hadde frihet, da ville vi ikke være sove på.Alle ventet at de som ble behandlet på moralske vesener. Vi er moralske vesener fordi denne måten skulle komme ut med en eneste vi har frihet. Du kan ikke si til en hund, som tanke: hevn. Og naturligvis, det var dem som, nesten helt og holdent er kontrollert av på grunn av sine lidelser, faktisk sa:Vi ønsker instinkter, at den er umoralsk:«Du er en dårlig gjengjeldelse. Men hvordan var det mulig for hund» – når du setter et kjøttstykke ifra deg og Nelson Mandela og mange andre, de som kom hunden så bare tar det. Jeg antar at du kan til kommisjonen vår, å reagere med forso- trene den opp. Men om du følger den determi- ning? Hva gjorde det mulig at den naturlige nistiske linjen som noen biologer forsøker å konsekvensen ikke inntraff – om ikke disse bruke når de beskriver mennesket, da må man menneskene bevisst og etter overveielse sa: si: Nei, da ville vi ikke kunne klandres, vi skul- Jeg vil ikke slå tilbake, jeg vil tilgi deg. le heller ikke kunne berømmes. Og vi ville da Det gjelder ikke bare Nelson Mandela. Han heller ikke være moralske aktører. er det mest iøynefallende eksempelet, den Moralsk virksomhet har en fundamental mest kjente. Men også vanlige mennesker, forutsetning: at vi er frie. Og det spesielle ved såkalt vanlige mennesker som hadde vært dette er som noen har formulert det: Læren anonyme og ukjente, kom til Sannhets- og om helvete er Guds største kompliment til oss, forsoningskommisjonen og fortalte historien nemlig at Gud, som har fullkommen rett til å sin. Og du tenker: Disse menneskene som har være totalitær, har en så stor ærbødighet for blitt behandlet på en så avskyelig måte, de har vår frihet at Han heller vil se oss gå frivillig til rett til å være rasende, til å være bitre, de har helvete enn tvinge oss til å gå til himmelen. rett til å kreve rettferdighet. Og så sier de:«Nei, Egge: På et møte i India for en tid siden dis- hvis denne personen sier: ‘Jeg beklager’ – da kuterte vitenskapsmenn fra Europa og Ameri- er jeg rede til å tilgi». Hvorfor? Hvorfor lot de ka vitenskap og etikk med Dalai Lama. Jeg ikke de naturlige konsekvensene finne sted? snakket med en av biologene der, Ursula Hvis det ikke var fordi de gjorde et valg? De Goodenough. Hun mente at mennesket har hadde friheten til å velge. Akkurat som vi er handlingsfrihet. Men menneskets frihet ligner klar over at det fantes dem som sa: «Vi kan beverens evne: Beveren har utviklet evnen til ikke tilgi dem, vi kan ikke tilgi dette.» – så var å bygge dammer. Mennesket har i løpet av det dem som sa: «Ja, det er forferdelig, men vi evolusjonen utviklet en annen spesialitet: Vi vil tilgi.» har konstruert kultur,«a cultural sphere» med Egge: Så vi har faktisk mulighet for frie symbolsk språk. Vi utvikler så stadig flere valg. Hvor har vi da denne frihetsevnen fra? begreper, vi kombinerer dem på nye måter, og Hvordan kan den forklares? etter hvert får vi det hun kaller «semiotisk fri- Tutu: Ifølge Bibelens skapelsesberetning het». Men dette er en evne som oppstår ut fra skapte Gud Adam og Eva, og noe av det mest det fysisk-materielle i et evolusjonært per- bemerkelsesverdige er at Gud, idet Han skapte spektiv etter formelen «something more from oss til mennesker, kunne ha skapt oss til vese- nothing but». Det er imidlertid ingenting spi- ner som alltid valgte det rette. Men Gud tok rituelt i menneskets vesen som overskrider den utrolige risikoen å skape oss frie, og dette døden i hennes teori. innebar at vi fikk muligheten eller evnen til å Dette er langt fra begrepet om mennesket lyde – eller ikke å lyde. Å velge å elske – eller eller menneskets sjel slik vi ser det f.eks. hos ikke å elske. Og det hører til menneskets natur, Paulus. I det første brevet til tessalonikerne det er noe som vi er gitt: at vi ikke er roboter. (5,23) finner vi en tydelig trikotomi eller tre- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 53

samtiden 3 2003 53

deling av mennesket i kropp, sjel og ånd. Pla- drikkoffer for å si: Jeg deler med disse usynli- ton har sin tredelte sjel: Sjelen selv fremtrer i ge som omgir oss. det levende menneske med tre evner eller I Bibelen står det skrevet om «skyen av vit- krefter: 1) tenkning eller fornuft, 2) modig ner». Og mennesket, i bibelsk mening, er en handlekraft og 3) begjær eller drift. Sjelen er jordklump som Gud blåser sin ånde inn i, og ifølge Platon en størrelse i seg selv som på en denne jordklumpen blir levende. Dette er mer måte «bor» i kroppen, og «det beste» i den, for enn bare å ha en sjel i et slags fengsel. Sjelen å si det slik, er uforgjengelig eller kan oppnå er ikke i et fengsel. Forbindelsen mellom lege- udødelighet. Hva er menneskets vesen fra ditt me og ånd er svært intim, og afrikanerne var synspunkt? klar over dette. Det var derfor de hadde dykti- Tutu: Som afrikaner er jeg meg bevisst at ge, tradisjonelle healere som forstod, lenge før det finnes en usynlig verden: åndens verden. dette ble kjent i europeisk medisin, at de fles- Og jeg behøver ikke bli undervist om dette av te sykdommer er psykosomatiske. Om du er de kristne. I vår tradisjon vet vi at vi er for- bitter kan du utvikle magesår. Noe mentalt bundet med de døde og med dem som ennå påvirker deg fysisk. Kropp og sjel er intimt,

Gjerningsmannen eller -kvinnen måtte offentlig tilstå sin forbrytelse og fortelle i detalj hva han eller hun hadde gjort.

ikke er født. For oss er alle disse levende. Med nesten uoppløselig forent slik vi ser det. Og dette mener jeg ikke bare i «de levendes rek- ifølge Bibelen skulle vi ikke la oss forføre av ker». Det er fellesskapet, samfunnet. Vi er dualismen som var så toneangivende fremfor community. Og for oss er du et menneske bare alt hos de gamle grekerne, som så kroppen fordi du deltar i samfunnets liv. Lenge før som sjelens fengsel. Vi ser det ikke på denne kristendommen kom har vi vært klar over at måten, og vi burde ikke se det slik. Nettopp de som dør er det vi kan kalle «de levende derfor er det mulig for Gud å bli et menneske. døde». Iblant blir de kalt forfedre. Ofte har Inkarnasjonen er mulig. Det sakramentale folk trodd at afrikanerne tilba forfedrene sine. prinsipp, hvor vin, vann og brød blir det som De tilber ikke forfedrene, de ærer dem.Afrika- formidler eller utdeler det sublime, det gud- nerne sier at forfedrene befinner seg mellom dommelige liv, blir mulig. det høyeste vesenet og oss. Det høyeste vese- Denne sammenhengen mellom kropp og net var for afrikanerne som «a big chief». Og sjel har vi mistet; dessverre på grunn av inn- du, som et lite menneske, nærmer deg ikke flytelsen fra en afrikaner, Augustin. Han infi- The Big Chief direkte. Du nærmer deg The serte teologien på grunn av sine egne person- Big Chief ved hjelp av dine forfedre som kjen- lige erfaringer. Det liv han førte før omven- ner deg godt fordi de er i familien. Bevissthe- delsen – hans promiskuøse liv – ledet til hans ten om den usynlige åndsverdenen var så senere fiendtlige innstilling til det materielle. sterk at det opprinnelig var vanlig å gjøre føl- Egge: Du mener at det var psykologiske for- gende: Når jeg skulle drikke noe ville jeg, før hold i hans eget liv som påvirket hans teologi? jeg selv drakk, først helle litt på marken, et Tutu: Ja, jeg vil nok si det [latter]. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 54

54 samtiden 3 2003

Egge: Men andre kirkefedre var jo mer aris- nære historie: Hitler. Ganske lenge så han ut toteliske, de betraktet kropp og sjel eller ånd til å være herskeren. Han gjorde nesten alt som mer integrert? han ville. Det sluttet med holocaust. Men så, Tutu: Som Thomas Aquinas, ja. Vi har like- hva hendte med ham? Vel, vi vet ikke med sik- vel blitt ganske påvirket av denne dualistiske kerhet om det var selvmord eller hva det nå tenkemåten. Du ser eksempler på dette når var som skjedde der i bunkeren. Videre: Mus- folk sier: Kan religion og politikk blandes? De solini. Amin i Uganda. Franco, Marcos, Pino- blir opprørte når kirken er involvert i politis- chet og våre egne apartheid-herskere her i

I lang tid ser det ut som om de skal feie bort alt som kommer i deres vei. Men så hender noe. Nesten alltid.

ke saker. Om presten snakker om politikk Sør-Afrika. Alle har de vært «hanen i hønse- spør de: Hvordan kan du gjøre dette, du for- gården». I lang tid ser det ut som om de skal kynner jo ikke evangeliet … feie bort alt som kommer i deres vei. Men så Egge: Du burde holde deg til søndagsjob- hender noe. Nesten alltid. ben din? Gud seirer. Det kan være etter stor smerte Tutu: Ja, akkurat. og lidelse, men Han seirer. Egge: Jeg vil stille et spørsmål om etikk. Du Et enda mer interessant fenomen er situa- snakker om et moralsk univers. Jeg hadde en sjonen akkurat nå: Hvem er den mest beun- samtale med Dalai Lamas amerikanske over- drede politiker i verden i dag? Det er i hvert setter, Alan Wallace. Han er buddhist. Han fall ikke George W. Bush. Han har bare makt, snakker også om et slags moralsk univers. styrke. Han gir ordre til FN. Han sier: «Gjør Buddhistene anerkjenner krefter eller lover dette; om dere ikke gjør det så kommer jeg til som virker i kosmos – fysisk så vel som å handle unilateralt». Men han er ikke en moralsk. De bruker begrepet karma. Jeg har mann som blir beundret. Man sier det nå har fundert på dette: Vi tror alle at gravitasjonen vist seg hvor upopulær han er i England. er en virksom kraft. Kan vi snakke om et Hvorfor? Hvorfor har Nelson Mandela så stor moralsk univers på den måten at det faktisk anseelse? Og hvem er de andre personlighe- finnes krefter eller lover som virker i kosmos tene man har beundret? Dalai Lama. Mor på et åndelig plan: moralske lover? Hvordan Theresa, Mahatma Gandhi. Hvorfor? Det er ville du som afrikaner med kristen bakgrunn ikke fordi de har makt. Mor Theresa hadde alt forklare eller beskrive dette moralske univer- annet enn makt. Dalai Lama er en flyktning. set? Jeg har lest din bok, og jeg har sett hvor- Og likevel: Nesten overalt i verden der man dan arbeidet i Sannhets- og forsoningskom- sier at Dalai Lama kommer og skal tale, kommisjonen har demonstrert hvilken innflytelse mer det tusener for å høre på ham. Hvorfor? sannhet i seg selv – og moralske initiativer – Det er det samme med Nelson Mandela. Det har på mennesker. samme med Mor Theresa. Tutu: Alt jeg kan si er at for oss har dette Det er så tydelig at det folk anerkjenner vist seg igjen og igjen. La oss se på vår egen ikke er makt. Det er godhet. Hvorfor? Nelson Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 55

samtiden 3 2003 55

Mandela forbauset verden. Man ventet at han tror ikke jeg har en gud som sitter og er skulle være fylt av hat og bitterhet, men han bekymret fordi en buddhist tilfeldigvis har en snakket om tilgivelse. Mor Theresa kunne ha strålende idé og at jeg måtte si: Nei, det kan levd et komfortabelt liv i Europa. Hun ikke være en god idé fordi det er en buddhis- bestemte seg for å dra til India, og der arbei- tisk idé. Jeg er begeistret over at Mahatma det hun med dem som var helt på bunnen. Gandhi, en hindu, kunne være en så ledende Mahatma Gandhi, en lysende advokat, oppgir representant for ikke-vold, og påvirke og yrket sitt og lever et helt enkelt liv i hengiven- bevege så mange mennesker. Jeg er ikke opp- het til ikke-vold. Hvorfor? Fordi vi har en rørt over at en av våre mest lysende viten- kunnskap i oss om at vi faktisk er skapt for skapsmenn, Einstein, tilfeldigvis var jøde. Ser godhet. du, det viser Guds storslagenhet at ingen av oss Egge: Jeg har et spørsmål som gjelder reli- har eiendomsrett på Gud. Gud er Gud, Gud er gion. Som du sa, som tusener av andre gikk fri til evig tid. Bibelen sier: Ordet som opply- jeg også og hørte på Dalai Lama da han var i ser alle, ikke bare kristne, kom inn i verden da Stockholm. Han sa: «Vi arbeider for det tibe- Jesus Kristus ble menneske. Men dette Ordet tanske folkets frihet. Vi arbeider også for det var hos Gud fra begynnelsen. Mange mennes- kinesiske folkets frihet. Våre fiender er våre ker som prøver å presse Gud inn i en bås og lærere.» Da jeg hørte ham si dette, spurte jeg sette kristne merkelapper på Ham, som hevder meg: Er han ikke en kristen når han kan snak- at bare kristendommen har sannheten – spør ke på denne måten? Men jeg ser dette i dem: Hva var Gud før Jesus ble født? Gud var sammenheng med Mahayana-buddhismen.I Gud, Gud hadde å gjøre med en Abraham, en denne grenen av buddhismen er det såkalte Moses, Platon, Aristoteles osv. Du kan ikke si: bodhisattva-idealet sentralt. Bodhisattvaen,et Platon var ikke vis, Sokrates var ikke vis fordi høyt utviklet vesen, avstår fra fullendelsen av de ikke var kristne. Det blir for dumt, jeg sin egen utvikling og reinkarnerer igjen og finner ikke ord for det. Guds lys skinner slik igjen så lenge det finns lidende vesener på jor- det alltid har gjort, og hver og en av oss forstår den. Denne grenen av buddhismen utvikler dette lyset som vi evner. Og misforstår det. seg fra og med Kristi tid og fremover. På Egge: Til sist, har du et råd til skolene i grunn av denne offervillige medmenneskelig- Skandinavia i det voksende multikulturelle het representerer denne form for buddhisme samfunn? På bakgrunn av dine erfaringer, hva en mer «jordtilvendt» religion. Jeg undrer om vil du si til lærere, foreldre og skoleelever i det faktisk finnes en indre sammenheng Norge og Sverige? mellom buddhismen og kristendommen her? Tutu: Jeg vil si: Av alt det vi har lært er det Tutu: Jeg vil ikke være imperialistisk, og jeg viktigste at Gud har skapt oss forskjellige, som vil hevde: Gud er ikke kristen. Gud er ikke en regnbue. En regnbue er en regnbue net- kristen! Vi tilhører alle Gud. Og Gud åpenba- topp fordi fargene er forskjellige. De forskjel- rer seg for alle. Vi forstår Gud på forskjellige lige fargene kommer sammen, og da får vi – en måter fordi vi er de skapninger som vi er. Jeg regnbue.• Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 56

Weiningers Wien Allan Janik i samtale med Knut Olav Åmås

samtaler i samtiden knyttet til yrkesutøvelse og teknologi å gjøre. I tjue år har han undervist ved Kungliga Teknis- – Vi må se etter hvilken funksjon ideer har ka Högskolan i Stockholm om dette. En av hans siste bøker har en gjenreisning av den i menneskers liv for å kunne forstå dem, praktiske filosofien som prosjekt, og vil mot- sier filosofen og idéhistorikeren Allan virke den utvikling i filosofien som strever Janik. Han har brukt tretti forsker-år på å etter å gi utelukkende teoretiske svar på prak- fylle de platte og forherligende forestil- tiske spørsmål. Gjennom utstrakt bruk av lingene om Wienerkulturen omkring år eksempler, gir han materiale fra skjønnlittera- tur og historie en viktig plass i filosofisk prak- 1900 med ideer, personer og liv. sis. I tiden fremover vil Allan Janik skrive en Amerikaneren Allan Janik forsker i østerriksk bok om teaterets filosofi. I fritiden er han dra- filosofi og idéhistorie. Hans gjennombrudd var maturg på et teater i Innsbruck. Dit er han på den etter hvert smått klassiske studien Wittgen- vei for å instruere når vi møtes på Café Central stein’s Vienna som han som ung student utgav i i alpebyen ved elven Inn. 1973 sammen med vitenskapsteoretikeren Stephen Toulmin. Boken var det første syste- Teater: livet i miniatyr matiske forsøk på å lese og forstå Wittgenstein ut fra hans egen historiske og filosofiske kon- – Jeg vil skrive om hva det innebærer å spille tekst. Den har hatt innflytelse på flere felter. noe på en scene og hvordan dette har en kunn- De siste 30 år har Janik skrevet om både sen- skapsteoretisk dimensjon. Denne dimensjonen trale og perifere figurer i den kritiske Wiener- hjelper oss å forstå den wittgensteinianske modernismen omkring år 1900. Hans viktigste ideen om «å følge en regel». Thomas Mann sa artikler på feltet kom i 2001 i Wittgenstein’s en gang at en teatertekst ikke kan leses. Det vil Vienna Revisited. Forskningsmiljøet der han har si, du kan sette deg ned for å lese den, men den jobbet siden midt på 80-tallet, Brenner-arkivet er ikke en teatertekst før den blir oppført og ved Universitetet i Innsbruck, har store sam- iscenesatt. Dette forstår man når man vet hvor linger med Nachlass og korrespondanse til og mange avgjørelser som ligger bak selv ett fra forfattere som Karl Kraus, Georg Trakl, filo- minutts spill på scenen, sier Allan Janik. sofer som Ludwig Wittgenstein og arkitekter Knut Olav Åmås: Hva kan en filosof lære av som Adolf Loos. Innsbruck-forskerne er i ferd å arbeide med teater? med å publisere hele Wittgensteins korrespon- Allan Janik: Å reflektere over hvordan danse; 2300 brev. Østerrikes kulturhistorie og mening blir konstruert. Når vi bestemmer oss filosofi er også temaene når Janik underviser for å spille Romeo og Julie – hvordan skaper man som professor ved Universitetet i Wien. da Romeo og Julie på en scene? Å instruere Allan Janik har et annet forsknings-tyngde- skuespillere hvert minutt på scenen, å samar- punkt i tillegg: den praktiske kunnskapens beide med en instruktør gjennom en hel fore- filosofi, særlig alt som har med taus kunnskap stilling – alt er en påminnelse i miniatyr om Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 57

samtiden 3 2003 57

hvor fascinerende komplekst og komplisert ett samme år som Weininger tok sitt liv i det enkelt menneskeliv er. Peter Brook sier da også huset der Beethoven hadde bodd – er like at teater er konsentrert liv. Det er konsentrert i lenge blitt lest som utvetydig misogynt og rom og tid; mennesker blir tvunget til å tenke rasistisk. Mange har funnet et kvinnehat i og handle sammen innenfor dette begrensede boken som er like sterkt som det jødiske selv- rommet, på denne avgrensede tiden. Og man hatet til Weininger. Så identifiserer han da blir slått av hvor viktig publikum er. Det første også irrasjonalitet med «kvinnen» og konfor- en skuespiller vil si etter en forestilling, er ofte mitet med «jødedommen». Enten han er en ting som «Publikum var fantastisk i dag» eller genuint avskyelig tenker eller ikke, gjør han «Publikum var helt fryktelig i dag». Dette inne- det vanskelig for seg. bærer at publikum er en integrert del av opp- Den sentrale påstanden i hovedverket Ges- setningen. Hvordan publikum konsentrerer chlecht und Charakter er at seksualitet aldri er seg, får konsekvenser for hvordan skuespiller- moralsk legitimt, ikke en gang innenfor ram- ne konsentrerer seg. Derfor er hver kveld i tea- mene av ekteskapet, for sex innebærer alltid å tret forskjellig. behandle seg selv eller en annen som et middel Et annet aspekt ved det samme er selvsagt til lyst og behag, ikke som et mål i seg selv. Der- teaterkritikernes påvirkning på både publikum for, for å være en rasjonell moralsk aktør, for å og skuespillere. Med andre ord: Teater er kri- handle i overensstemmelse med plikt, må man tikk fra ende til annen. En skuespiller som øver føre en ensom, kjærlighetsløs eksistens – som inn en rolle vil begjærlig sluke tilbakemelding- man ikke bare må holde ut, men omfavne som er fra alle som kommer nær scenen i løpet av meningen med livet.«Mennesket er alene i uni- prøvetiden eller forestillingene. verset, i en uendelig, evig ensomhet», skriver Weininger. Ingen figur i fin-de-siécle-Wien Weininger er sentral står fjernere fra vår tids smak, moralske verdier og intellektuelle orienteringer enn Weining- Det er hans interesse for Wien som har ført er, hevder Allan Janik. Det forstår vi når vi opp- Allan Janik til teatret. Det ble dyrket som det dager hans tone og substans – han påstår at ypperste kunstneriske uttrykk rundt 1900. Fin- høyere sjelsliv er knyttet til «mannlige» egen- de-siécle Wien er stedet der mye nytt vokser skaper, mens det «kvinnelige» lar seg redusere frem med en slående samtidighet: En ny bilde- til seksualitet. Og for eksempel dette: «Både kunst, en ny arkitektur. Logisk positivisme og jøden og kvinnen mangler personlighet.» Han rettspositivisme i filosofien. Psykoanalyse. ble heftig diskutert i Norge, blant annet av Tolvtonemusikk. Dessuten skapes både sionis- Hulda Garborg i Kvinden skabt af Manden. men og nasjonalsosialismen i denne ene byen, Janik: Jo mer forskning jeg gjør på Wien samtidig. En kritisk modernisme vokste frem i rundt år 1900, desto viktigere oppdager jeg at Wien, den knyttet estetikk tettere til etikk. Men Otto Weininger er. For Ludwig Wittgenstein det nyes skapere ble ikke elsket i sin egen by – selvsagt, men også i forhold til Hermann Broch det var den gamle, barokke kulturen som fikk – hovedfigurer i det modernistiske Wiener- dominere i samtiden, og som fortsatt i dag er landskapet. Jeg har alltid stått på utsiden av det forvrengte bildet av Wien som selges til Weininger-diskusjonene, men etter hvert som turister. jeg har forsøkt å finne ut nøyaktig hva han har En særmerket figur i Wien på denne tiden skrevet og hvorfor han har sagt det han har var filosofen Otto Weininger (1880-1903). sagt, fikk jeg et ønske om å få til et internasjo- Janik er en av dem som har skrevet mest om nalt symposium om Weininger. Det viste seg ham. Weiningers bøker, spesielt hovedverket nemlig at det begrensede antall mennesker Geschlecht und Charakter som kom ut i 1903 – verden rundt som sitter og forsker på Weining- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 58

58 samtiden 3 2003

er, aldri har møttes før. Flere av dem har ikke sammenheng, i stedet for bare å ta stilling til hatt en akademisk karriere simpelthen fordi dem i et vakuum. Kontekstualisering er ikke en Weininger er blitt ansett som sprøyte sprø. Jeg erstatning for kritikk, men gjør begrunnet kri- arrangerte et symposium i mai i år for å bidra tikk mulig – slik kritikk er sjelden i Weininger- til å omdanne Weininger-interessen fra pole- litteraturen – ved for det første å nærlese tek- mikk til vitenskap, nøyaktig 100 år etter at Ges- stene i seg selv, for det andre å etablere den chlecht und Charakter ble utgitt. De få som for- tekst-immanente konteksten som verket må sker på Weininger er spredt for alle vinder. Jeg leses på bakgrunn av. Hensikten med slik re- visste at jeg ville få midler til å samle dem. Det kontekstualisering er å kaste lys over spørsmå- offisielle Østerrike elsker jubileer mer enn noe let hvorfor en intelligent ung filosof i Wien i annet. 1903 sa det han sa. Vi kan sette pris på en ten- kers spørsmål uten å omfavne svarene han gir. Påvirkning og intensjoner Weininger og det jødiske Janik: Synet på Weininger som er så utbredt skyldes ikke minst den alvorlige metodiske Åmås: Hvorfor har det tatt så lang tid før seri- svakhet det er å vurdere en tenker bare etter øse forskere har gjennomført skikkelig arbeid arten av den påvirkning han har og har hatt på omkring Otto Weininger? Har det hatt noe å andre tenkere. Det er det som har vært hans gjøre med Østerrikes problem med det jødiske, skjebne –og han har da også hatt betydning for og Weiningers streven med det samme? Eller de to mest innflytelsesrike wienerske filosofer kan det rett og slett forklares med hans tilsy- i det 20. århundre, Karl Popper og Ludwig nelatende, antatte galskap? Wittgenstein. Men det er utilstrekkelig idéhis- Janik: Det skyldes hans rykte som «gal», torie å forholde oss bare til hans virkninger på men også at vi i Østerrike ikke har tradisjon andre i ettertid og i mer eller mindre av et for å skrive intellektuell historie. Østerrikske vakuum. Vi må også sette tekstene hans inn i historikere har en profil som klassiske, 1800- deres opprinnelige historiske sammenheng – talls tyske historikere, først og fremst interes- dvs. re-kontekstualisere tekstene og argumen- sert i gammeldags kildekritikk. Kulturhistorie tene hans innenfor den matrisen som en kul- blir ikke studert og ikke skrevet på de historis- tur som Wien fin-de-siécle er. Dessuten må vi ke instituttene. Det er folk på instituttene for prøve å bore i intensjoner – hvilken rolle germanistikk som er interessert i kulturhisto- ønsket han selv å spille i århundreskiftets rie. Men germanistene mangler begrepsmessig Wien? Det gir oss et annet og nytt lys på Wei- bredde, dybde og filosofisk sofistikerthet nok ninger: som en modig og begavet tenker som til å analysere en fortidig periode da ideer spil- har hatt adskillige konsekvenser i utviklingen te en mye viktigere rolle enn de gjør i dag. Filo- av den wienerske, kritiske modernismen – en sofene er på sin side uinteressert i kulturhisto- holdning som vi finner i beslektet form hos en rie. journalist som Karl Kraus og en komponist For å gjøre en lang historie meget kort:Wei- som Arnold Schönberg. ninger er vanskelig å kategorisere, men ser Åmås: Og målet med denne revideringen av uten nærmere ettertanke ut som «a bad guy». synet på en tenker er ikke å unnskylde Wei- For noen er det svært beleilig å ha en fyr som ninger og bortforklare hans eventuelt avskyeli- du kan rette pekefingeren mot og gjøre til synge sider? debukk, for eksempel for en del av den wie- Janik: Nei. Denne idéhistoriske metoden er nerske anti-semittismen. Men det er så mye et forsøk på å ta ham seriøst nok til å analysere mer komplisert enn det. Det er en fatal feil- hans hårreisende påstander i en større slutning å tro at hver gang noen sier noe nega- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 59

samtiden 3 2003 59

tivt om jøder, jødedom og jødiskhet, så er de fikk jeg tak i den tyskspråklige originalutga- nazister. Det eksisterer en svært komplisert ven. Da oppdaget jeg at mye av teksten som historie om Judenfeindschaft, jødefiendtlighet, direkte omhandlet seksualitet var kuttet ut i som ikke nødvendigvis er noen fanatisk anti- oversettelsen, og at alle referanser og noter semittisme. Tvert imot, det var en holdning også var borte. Og det fjernet at han i høy grad som ble dyrket blant jøder selv i form av selv- dokumenterer det han skriver. Jeg begynte da kritikk. Den kom til uttrykk som intern-jødisk å se på hvordan han føyer seg inn i vitenska- polemikk og politikk, og ble kjent under pens historie og sexologiens historie. betegnelsen «selvhat». Men dette bildet, og det Åmås: Finnes det ikke noe som rettferdig- faktum at Weininger gikk over alle grenser for gjør en tolkning og lesemåte av Weininger som å nevne i enhver sammenheng at han var jøde, en misogyn og anti-semittisk tenker? viser at hans kritikk i sin kjerne er en bekref- Janik: Det gjør selvsagt det. Av en eller telse på en sterkt assimilert jødisk identitet. annen grunn elsker anti-semitter ham. De Slik sett uttrykker Weininger på en representa- elsker ham i dagens Italia og Frankrike. De tiv måte verdier som er typiske for assimilerte elsker å sitere hans tekst, helst uten kontekst. jøder i sin samtid. Det ser vi i samtidens per- Feillesninger er virksomme. Og det er mulig, spektiv, ikke i ettertiden, særlig ikke etter 1945. fordi han skrev en mengde med rare, sære tek- Det er lett å glemme at både kvinnefrigjøring- ster som jeg tror var intendert å provosere wie- ens suksess og nazibevegelsens mareritt er nerske jøder. Referanser til Nietzsche finnes fenomener som Weininger ikke levde lenge gjennom hele Weiningers hovedverk, blant nok til å oppleve selv. Men han var iallfall for- annet direkte parallelle argumenter til Nietzs- utseende nok til å foregripe og forkaste mis- ches Moralens genealogi der Nietzsche skriver ogyne og anti-semittiske lesninger av tekstene om de «gamle» jødene og de «nye jødene», der sine. Resultatet er at vi i våre forsøk på å de siste – de mer eller mindre assimilerte avmaskere det vi antar er hans fordommer ved jødene som står så sentralt i Die Wiener Moder- hjelp av våre begreper om opplyste verdier av i ne – har mistet det motet, den evnen til heroisk dag, oppfører oss like intellektuelt patetisk selvoppofrelse og de asketiske idealene som de som vi anklager Weininger for, men på en poli- første dyrket. tisk korrekt måte. Mange som har avfeid Weininger som en Den nyere forskningen har etablert en iro- seriøs tenker pga. hans angivelige jødehat, nisk måte å lese Weiningers kritikk av jøde- glemmer at han verken identifiserer jødedom- dommen, en lesning som blottlegger denne men med en rase, et folk eller en tro, men der- tenkningens egen essensielt jødiske karakter. imot med en åndelig tendens eller holdning Jeg tror et nærmere blikk på feministisk tenk- som er typisk for moderniteten, og som er en ning i Wien ved forrige århundreskifte kan mulighet eller fare for alle: Dette er tendensen føre til noe av det samme – få oss til å se at Wei- til konformisme og til å være tilfreds med ninger ikke er den liberale middelklasse-femi- middelmådighet. Ved å definere jødedom på nismens største fare og problem, men at han denne måten, kontrasterer Weininger en høy- på en effektfull måte uttrykker dem. ere jødedom som står for et moralsk ideal med Åmås: Når leste du selv Weininger første en lavere jødedom som står for mer uforplik- gang, hva fikk du ut av det? tende estetisisme.Weininger avskyr de wiener- Janik: I 1975, da jeg skrev en Master- ske kunst-secessionistenes estetikk fordi den avhandling. Jeg leste Geschlecht und Charakter er helt løsrevet fra etikk og vitenskap. Han på engelsk, og ble forbløffet og forvirret. Jeg refererer direkte til Houston Stewart Cham- visste overhodet ikke hva jeg skulle tro om berlain; jødiskhet blir en slags psykokulturell den. Senere, da jeg skulle studere i Innsbruck, kategori som ligger latent i den samtidige Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 60

60 samtiden 3 2003

kristne kulturen. Nietzsches angrep på jøde- tiden, all over the place. Folk som bruker eller dommen er blitt kalt anti-anti-semittisme. Vi misbruker ham for egne formål, later som om kan kalle Weiningers posisjon det samme. han sier de tingene de vil at han skal si om jøder, kvinner osv. Men alle som skriver om Et moralsk skille ham tror han var en gal fyr som fascinerte alle ved og gjennom sin galskap. Men blir vi fasci- Åmås: Hvordan vil du i dag karakterisere Wei- nert av galskap på den måten? Vel, vi er svært ningers betydning for Wittgenstein? forskjellige fra mennesker i Wien rundt 1900. Janik: Forestillingen om at det finnes en Men fakta må etableres: Han var overhodet grense for selvet kommer fra Weiningers inn- ingen outsider. Å være medlem av Wiens filo- flytelse på Wittgenstein – at det er nødvendig å sofiske selskap var å være så mye av en insider akseptere verden som et begrenset hele. Dis- som det var mulig å være. Det var et selskap tinksjonen mellom å si og å vise har sine filo- som møttes en gang i uken for å høre en fore- sofiske røtter hos Goethe, Boltzmann og delvis lesning, men diskusjonen tok de ikke samme Schopenhauer. Men det var Weininger som kveld, den måtte foregå en annen kveld, så de overbeviste ham om at dette skillet har skulle få nok tid til seriøs samtale. Da Nietzs- moralsk betydning, at det ikke bare er et kunn- che døde i 1900, var det en hel serie med fore- skapsteoretisk spørsmål, men et spørsmål om lesninger der blant andre Houston Stewart karakter. Weininger understreker at det er en Chamberlain deltok, de diskuterte evolusjons- viljeshandling å kunne se verden riktig, det er teoriens følger for filosofien. Og Otto Weining- ikke resultat av en argumentasjonsrekke. Man er stod midt oppe i alt dette. Det er et annet må leve annerledes hvis man skal kunne tenke bilde man får enn når Stefan Zweig sier at han annerledes. så Weininger på kafé, men ikke torde å gå bort Åmås: Hva er de viktigste spørsmål som lig- og snakke med ham. Og Zweig var ikke spesi- ger foran Weininger-forskningen i dag? elt dum eller feig. Det sier noe om Weiningers Janik: Hele hans innstilling til jødedommen stilling i samtiden. Sentral, men helt misfor- må utdypes; hans forhold til andre jødiske ten- stått. kere. Dette er historiske spørsmål som er viktige, men ingen vil nok finne en skattkiste av Ideer-i-samfunnet filosofiske utfordringer i Weininger i dag. For verden før første verdenskrig er definitivt en Åmås: Hva er din egen identitet som akademi- verden vi har mistet. Et annet spørsmål er ker? Er du filosof, idéhistoriker eller noe midt hvorfor Weininger ønsket å provosere jødene i imellom? Wien på det viset han gjorde. Geschlecht und Janik: Jeg har studert begge deler, dessuten Charakter er en bok som bare kunne ha blitt gresk og latin. I mine 21 år i Europa har jeg skrevet i Wien. hatt det privilegium mer eller mindre å defi- Forholdet til Freud trenger også klargjø- nere min egen identitet. I ti år har jeg undervist ring. En av de ting som gjør Weininger interes- i kulturhistorie på et germanistisk institutt. Jeg sant i dag, er nettopp at han var en av de aller ser meg først og fremst som filosof, men en første utenfor Freuds egen krets som aner- som er opptatt av historie, som har villet kjente Freuds brillians, og at Freuds metoder undersøke filosofiens historie, hvordan filoso- var fremtidens måte å arbeide på. Det var ikke fi har innvirkning på et samfunn – og hvordan noe Freud selv satte særlig pris på, for han så samfunnet påvirker filosofien. Altså, filosofis- etter andre former for anerkjennelse … ke spørsmål studert i en dynamisk praksis- I det hele tatt: Når man forsker på Wien kontekst. rundt år 1900, finner man Weininger hele Åmås: Er det virkelig en økende interesse Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 61

samtiden 3 2003 61

for praktisk filosofi i akademia i dag, eller er Dette er en grunnsetning i enhver praktisk filo- det bare et overfladisk inntrykk? sofi:Vi må se etter hvilken funksjon ideer har i Janik: Jeg er trolig den verst tenkelige per- menneskers liv for å kunne forstå dem. Hva er son å spørre om det. For på alle områder jeg kjernen i praktisk kunnskap, i det å mestre arbeider, er jeg etter min egen mening en out- noe? Yrkeskunnskapens filosofiske interesse sider. Men jeg har klart det inntrykk at prak- kan knapt overvurderes. Men få felter er blitt tisk filosofi nå dukker opp igjen. Og det finnes grovere undervurdert i filosofiens historie. definitivt, på den andre siden, en interesse for Blant det som har gått tapt i moderniserings-

Ingen figur i fin-de-siècle-Wien står Foto: Knut Olav Åmås fjernere fra vår tids intellektuelles smak, moralske verdier og intellektuelle orienteringer enn Weininger.

filosofiske modeller i blant mennesker som prosessen, er tanken om at eksemplet er av stor ikke er filosofer – for å undersøke se hvordan betydning i moralfilosofien. Den nye interes- begrepsmessige størrelser manifesterer seg i sen for litteratur og historie blant en del filoso- livspraksiser. Spørre hvordan vi skaffer oss fer reverserer nå dette. Fortellinger er et frem- kunnskap i dagliglivet, hva slags tause ferdig- ragende materiale for etisk refleksjon. heter som gjør at vi kan innhente, bearbeide og bruke kunnskap uten å reflektere over det. En kritisk modernisme

Hva mennesker gjør Åmås: Jeg har lyst til å komme med et vanskelig spørsmål: Hva karakteriserte forskningen Åmås: Apropos praksis og det virkelige liv; som på den blomstrende wienermodernismen da filosof har du en unik erfaring fra kontakten du skrev Wittgenstein’s Vienna, for tretti år med Arbetslivscentrum ved Kungliga Tekniska siden? Og hvordan vil du beskrive dette forsk- Högskolan i Stockholm? ningsfeltet i dag? Janik: Jeg kom dit første gang i 1979, så i Janik: For å være litt ubeskjeden, har jeg 1986 i en mer varig bistilling. Hensikten har mer eller mindre måttet skape, organisere, vært å støtte folk som jobber med profesjonell institusjonalisere feltet «kulturhistorisk forsk- kunnskap og evner i arbeidslivet, ved å hjelpe ning på Wien 1900» selv. Carl E. Schorskes to dem å artikulere forestillingen om taus kunn- essay fantes og noen få andre bøker – men det skap. I 1980-årene var dette en revolusjonær fantes ikke noe sammenhengende forsknings- idé som måtte forsvares, for mange anså det felt. Stephen Toulmin og jeg ønsket å se nær- som en selvmotsigelse. I dag ser alle som arbei- mere på kritikken som fantes i denne kulturel- der med f.eks. ledelse taus kunnskap som en le situasjonen, som vi syntes var et mer sofisti- størrelse som er grunnleggende viktig. kert paradigme:Adolf Loos, Karl Kraus,Arnold Mine dypeste hengivelser som filosof dreier Schönberg, Otto Weininger, Ludwig Wittgen- seg fortsatt om det jeg leste tidlig, for eksempel stein. Dette er menneskene som skapte den kri- Aristoteles’ etikk og ideen om at det er hva tiske modernismen som et svar på den kultu- mennesker gjør som bestemmer hva de er. relle situasjonen i Wien omkring forrige Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 62

62 samtiden 3 2003

århundreskifte. Ikke minst utviklet de sine med østerriksk kulturhistorie. Det meste av den posisjoner ved å vie oppmerksomhet til spørs- er skrevet fra høyreorienterte ståsteder. En av målet om grenser, mellom det som kan sies og de få som har skrevet med et venstreside-blikk, det som bare kan vises, og de er opptatt av å sa noe treffende om Wien i år 1900: Det var to trekke grenser for rasjonalitet og fornuft fra millioner mennesker som måtte arbeide vettet innsiden. Det er dette som gjør deres moder- av seg for at 200 000 mennesker kunne glede nisme kritisk, altså selv-refleksiv. seg over fin-de-siécle. Men han er et av få unn- Det er slående at det i Wien-forskningen tak. Du blir lett stemplet som en høyreideolo- finnes en stor litteratur om personer som gisk akademiker i Østerrike når du er interes- umiddelbart fascinerer ved sin utstråling. Men sert i kultur. Kultur anses som politikkens lange når det dreier seg om en svært besværlig per- skygge – nostalgiske skygge. Det finnes knapt son og vanskelig tenker, som Otto Weininger, noen interessant kunsthistorieskriving i Øster- faller interessen straks som en stein. rike heller, av den typen som har intellektuelle horisonter i seg. Østerrike har ennå ikke kom- Sosialhistorien mangler met over virkningene av nasjonalsosialismen. Wien har verken før eller siden vært så interes- Åmås: Hva er de mest kritiske og sentrale sant som mellom 1860 og 1938, da jødene spørsmål å stille på dette forskningsfeltet i dag? dominerte alle kreative miljøer i Wien. Alle Janik: Det er skrevet så enormt mange jødene forlot Østerrike, alle sosiologene reiste bøker og artikler. Ganske mye av det er lite til USA. Nesten ingen kom tilbake. De som fikk verdt. Men det er fremdeles mer å skrive om. professoratene og instituttlederstillingene rett De to mest interesssante østerrikske forfatterne etter 1945, var derfor nesten utelukkende de å utforske nærmere er uten tvil Karl Kraus og som hadde fått sin utdannelse av nazistene. Og Robert Musil. Man siterer dem og imiterer de var nærmest helt blottet for visjoner og vyer. dem. Men det er få her i Østerrike som er kom- Og dette har igjen preget deres studenter, som petente til å forske på dem på en givende måte, dominerer østerrikske universiteter ennå i dag. av grunner som jeg alt har vært inne på. Det Det finnes riktig gode historikere, germanister, medfører at den beste litteraturen om Wien men vi har ingen internasjonale tungvektere i rundt 1900 er skrevet i USA og Storbritannia. humaniora og samfunnsfag. Det er de bøkene som er tolkende og som har Åmås: Fra utsiden virker østerriksk akade- visjoner i seg. Mange humanistiske forskere mia svært konservativt, autoritært og hierar- her er gode på edisjonsfilologi og dokumenta- kisk-tenkende. sjon, men de er dårligere på å tolke historiske Janik: Riktig oppfattet. Østerrikske forsk- dokumenter. De er veldig glade i å publisere ningsinstitusjoner er fulle av folk som er forel- antologier. For meg er antologier en erstatning sket i seg selv som forskere, og som aldri for å tenke. Problemet med historiefaget i anstrenger seg for å hjelpe frem talenter som Østerrike er dessuten at vi ikke har sosialhisto- kan true deres egen posisjon på noen kritisk rie. Det finnes politisk historie som er diplo- måte. De hegner om «sitt» område som eien- matisk historie eller militærhistorie, men det er domsbesittere, de er ikke åpne intellektuelle. også alt. Hvis man er villig til å innrømme Witt- Verre enn i alle andre land jeg kjenner. gensteins oppfatning av mening som bruk Åmås: Er denne tilstanden i akademia også noen verdi, må man forstå hva folk gjør i en en speiling av situasjonen i østerriksk sam- samfunnsmessig sammenheng, og da må man funnsliv generelt nesten 60 år etter annen ver- forstå deres talehandlinger, også som de selv denskrig? Er denne sfæren fortsatt preget av de skaper dem og som de selv forstår dem. manglende oppgjørene med nazitiden? Det Det er blitt spilt mange ideologiske «spill» slår meg at Russland har den samme erfaring- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 63

samtiden 3 2003 63

en av humaniora og samfunnsfag som ligger Janik: Jeg ble spurt på det internasjonale nede etter de totalitære tiårene. Ibsen-symposiet i Gossensass i Sør-Tirol nylig Janik: Det kan være en treffende observa- om Ibsen i mine øyne er naturalist eller sym- sjon. Det er viktig å huske at det jeg snakker bolist. Han er begge deler, bortenfor de to mer- om nå først og fremst er mitt eget felt, humani- kelappene. Ibsen er en kubist. Han forsøker å ora. I en del av naturvitenskapene er Østerrike se et problem fra flest mulig synsvinkler, oven- fremragende og helt i forskningsfronten inter- fra, nedenfra og fra alle tenkelige sider. I Wei- nasjonalt. Medisin er et annet førsteklasses felt ningers øyne var det Ibsen som blottla i litterær i Østerrike. Jeg tror det er på samme måte i form de livsløgnene som er konstituerende for Tyskland med misforholdet mellom humanio- livet i et samfunn dominert av konvensjonell ra og naturvitenskaper. moralitet – slik Nietzsche gjorde det i filosofisk Østerrike har ingen kritisk teori, i motset- form. I kantianske termer er det forfengelighet ning til Tyskland, selv om Østerrike har hatt og eller egosentrisme som er den basale motiva- har kritiske skjønnlitterære forfattere som sjon for alle handlinger i et slikt samfunn. Et Thomas Bernhard og i dag Elfriede Jellinek. slikt narsissistisk samfunn kunne ikke annet Det litterære liv er i det hele tatt meget livlig, enn være besatt av sex, slik Freud senere ville selv i en liten by som Innsbruck. Det som ikke komme til. Ibsens store fortjeneste var å holde eksisterer, er akademiske stemmer som deler opp et speil for denne narsissistiske kulturen kunstnernes samfunnskritiske prosjekter, for og se hinsides den. Weiningers konsekvens og eksempel innenfor et stort fag som litteratur- konklusjon var denne: Først når det vokser, ut vitenskap. av en kvinne og en mann, et menneske som verken er bare kvinnelig eller bare mannlig, ser Ibsen i Wien vi menneskehetens fremtid. Sier Otto Weininger, sier Allan Janik. Denne Men la oss avslutte med den vi har brukt mest radikale kjønnstenkningen viser iallfall tid på i samtalen, nemlig Otto Weininger. Allan gjennom sin form Weiningers evne til å trekke Janik har arbeidet en del de siste årene med tette linjer mellom filosofi og litteratur. Som Henrik Ibsens forhold til sentrale figurer i for- han hevder i forordet til Geschlecht und Charak- rige århundreskiftes Wien.Weininger skriver et ter: sted at du må tenke filosofisk hvis du vil forstå Filosofens oppgave er forskjellig fra kunstnerens Ibsen. Han reiste til Christiania i 1902 for å se bare med hensyn til sin form. Det som er symbol en oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret, for den sistnevnte, blir et abstrakt begrep for den han lærte seg visstnok en del norsk for å forstå første. Kunst og filosofi forholder seg til hveran- Ibsen bedre. Han hadde sett en dårlig oppset- dre som uttrykk og innhold. Kunstneren har pus- ning av stykket i Wien, men det var ingenting tet inn verden, for så å puste den ut igjen. For filo- mot hva han opplevde i Ibsens hjemland:«Pro- sofen er verden blitt pustet ut. Han må puste den duksjonen er tåpelig, publikum idiotisk.» inn igjen.• Noen bøker av Allan Janik Cordelias tystnad. Om reflektionens kunskapsteori, språkets gränser, Carlssons, Stockholm 1995 Carlssons, Stockholm 1991 Wittgenstein’s Vienna, Simon and Schuster, New Kunnskapsbegreppet i praktisk filosofi, Symposi- York 1973 on, Stockholm 1996 Wittgenstein’s Vienna Revisited, Transaction Wittgenstein in Wien, Springer Verlag, Wien Publishers, New Brunswick, New Jersey 1999 2001 Närvarons dimension. Essäer om Wittgenstein och Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 64

64 samtiden 3 2003

Jo Bech-Karlsen Den farlige subjektiviteten

Jeg har lenge reagert på den feige dob- emnet». Han råder dem til å skrelle vekk alt som minner om moral eller menneskesyn, beltheten i de signaler universiteter og fordi det avslører en «manglende evne til å høyskoler sender ut til sine studenter. holde irrelevante ting borte fra oppgaven». I et Ingen tror lenger på objektivitet i skrift, intervju i Universitas 12. februar i år uttrykker men lærerne forventer likevel at studen- førsteamanuensis i litteraturvitenskap, Kjersti ter skal skrive nøytralt og upersonlig. Bale, noe av den samme angsten for det personlige: «Jeg har erfaring med at studenter Angsten for subjektiviteten er påfallende som trekker inn personlige erfaringer i oppga- i store deler av akademia. vene ofte gjør det på en ureflektert måte. I ste- Denne høsten stilles problemstillingen på sin det for å se noe fra ulike perspektiver blir de spiss. Ved innføringen av «kvalitetsreformen», ensidig subjektive», sier hun. Legg merke til at åpnes det for nye skriveformer for studenter subjektivitet nærmest blir framstilt som noe som tar høyere utdanning. De kan blant annet suspekt og i alle fall nedsettende. Hva er i så skrive essay, og oppfordres til å uttrykke seg i fall alternativet? Objektivitet? andre sjangere enn den tradisjonelle avhand- Bale avviser studentenes erfaringer, men lingen og artikkelen. Jeg forutsetter at dette er stoler blindt på sine egne. Kan det hende at alvorlig ment, og ikke bare handler om gam- også hun bruker sine erfaringer «på en ure- mel vin på nye flasker. De nye sjangrene ska- flektert måte»? For hvilken verdi og gyldighet per hodebry for de vitenskapelig ansatte. Men har noen slike studenterfaringer, når de ikke i stedet for å utforske problemet – og ta utfor- reflekteres inn i en sammenheng? Hva vet dringen – velger mange en umulig mellompo- hun for eksempel om hvordan studentene sisjon. De sier: Skriv gjerne essay, men vær ville håndtere sin subjektivitet dersom de fikk nøytral. Men essayet er jo ikke nøytralt; det er opplæring og trening i å bruke den i essay- per definisjon personlig og subjektivt. Derfor skriving? Jeg har selv veiledet tre årskull med skaper slike doble signaler forvirring og frus- hovedfagsstudenter i å bruke personlige erfa- trasjon blant oppegående studenter. Det er ringer i akademisk essayskriving, og resultatet som å si: Dra på sykkeltur, men sett sykkelen ble gjennomgående svært gode fagtekster. igjen hjemme. Jeg tror det skyldtes at refleksjonen ble mer Ofte er dobbeltheten ikke uttalt, men like forpliktende og forløst når den ble forholdt til fullt tydelig for studentene. Kravet om nøytra- egne erfaringer. Studentene skjønte at utfor- litet ligger som en uuttalt forventning fra fag- dringen lå i å teoretisere selv, like mye som å miljøet. Men studentene møter det også som vise til eksisterende teorier. myndig imperativ i lærebøker, som i Tor Egil Førlands bok Drøft. Lærebok i oppgaveskriving Intellektuell uredelighet fra 1996. Der skriver han at studentene ikke Samfunnsvitere og humanister har forlengst skal «gi til beste sitt personlige forhold til forlatt den gamle «korrespondanseteorien» for Jo B Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 65

Jo Bech-Karlsen. Oslo, 11. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 66

66 samtiden 3 2003

sannhet. Denne teorien forutsatte at det her- vi ikke ha. Burde ikke heller professoren og sket samsvar mellom våre beskrivelser av vir- hans skuggeredde kolleger stille seg det keligheten og virkeligheten selv.Teorien er nå grunnleggende spørsmål – i den intellektuelle ansett som naiv og uholdbar både i filosofisk redelighetens navn: Er det mulig å skrive en og vitenskapsteoretisk forstand. Samfunns- fagtekst som er uten subjektivitet – på ett eller vitere foretrekker i dag å snakke om den sam- annet nivå, i en eller annen forstand? Ville det funnsskapte konstruksjon av virkeligheten. ikke være mer stimulerende å diskutere hva

Er man usikker (…) vil man etterape den akademiske stil som synes tryggest og mest utbredt.

Også humanister vet at tekster er konstruksjo- slags subjektivitet som kan tillates i et faglig ner, og aldri kan være objektive avspeilinger essay, for eksempel, og hvor grensene går for av virkeligheten. Så hvorfor skal den uuttalte bruk av personlige erfaringer? forventningen om objektivitet få ligge som en klam hånd over studentenes oppgaveskri- Erfaringer er personlige ving? Dobbeltheten virker både intellektuelt Ingen kan bruke sine erfaringer i en tekst på uredelig og unfair overfor studentene. en objektiv måte. Erfaringer er personlige, og Hva er det egentlig engstelsen handler om? inneholder alltid et element av subjektivitet. Etter møter med alt fra gammelpositivister til Åpner vi for at studenter skal bruke sine erfa- mer lunkne pragmatikere på universitetene, ringer, må vi altså åpne for subjektivitet i tek- oppfatter jeg en slags Erasmus Montanus- stene. Alternativet til den tomme objektivite- logikk: Bruk av egne erfaringer fører til sub- ten må være en åpen subjektivitet. Slik sam- jektivitet, og subjektivitet er upassende på funnsforskere i dag må situere seg i tekstene universitetet – ergo er personlige erfaringer sine, må også studenter lære seg situeringens irrelevante. At man med et slikt resonnement kunst. Med situering menes at skriveren må utelukker et stort og viktig kunnskapsmateri- klarlegge sin posisjon og sitt forhold til den ale bekymrer visst ikke. På et møte med ansat- kunnskapen som bygges opp i teksten. Slik te på Institutt for sosiologi og samfunnsgeo- blir subjektiviteten åpen og sårbar, ikke grafi ved Universitetet i Oslo, fikk jeg en god kamuflert og uangripelig. Men selvsagt er det illustrasjon fra en av de mer erfarne vitenska- først og fremst kunnskapen som skal situeres, pelig ansatte. Hvis en student arbeider på si i ikke skriveren som subjekt. Det handler om et vaskebyrå vil jeg fraråde henne å bruke den aldri hvilende utfordring som ligger i disse erfaringene når hun skriver oppgave, sa vendingen fra det personlige til det allmenne. han. Hvorfor det? spurte jeg forbauset. Selv Kvalitetsreformen krever at vi lærere skal ville jeg sagt at hun hadde skaffet seg en før- ta studentene mer på alvor. De skal få arbeide stehånds erfaring, som hun absolutt burde mer med prosesser, og kan velge alternative vurdere å bruke. Nei, sa professoren, hun ville uttrykksformer. Det ligger betydelige frigjø- mangle den nødvendige distanse, og dermed rende krefter i en slik omlegging. Hva hvis kunne teksten bli subjektiv.1 Så var vi der studentene vet mer enn lærerne? Bare tanken igjen: Erfaring fører til subjektivitet, og det vil er så svimlende at den ryster akademia i sine Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 67

samtiden 3 2003 67

grunnvoller. Ligger noe av forklaringen på Studenten jeg møtte er ikke alene, og feno- vegringen mot det personlige her? Truer sub- menet gjør seg gjeldende betydelig tidligere i jektiviteten det akademiske hegemoniet? Hvis livet. Det er ikke uten grunn at stadig flere studentene finner ut at keiserne er uten klær, ungdommer velger bort allmennfaglig retning hva da … på videregående skole og søker seg til de Universitetet opprettholder noen stive aka- yrkesfaglige retninger i stedet. demiske strukturer og tradisjoner, der hierar- Jeg har selv opplevd studenter som over- kiet er det ordnende prinsipp. I dette hierarki- rasket med sine detaljerte kunnskaper og inn- et står studentene fortsatt nederst på rangsti- sikter på områder jeg ikke kunne noe om. Det gen, til tross for fagre politiske signaler om skyldtes selvsagt at de tok sine erfaringer i studentmedvirkning og innflytelse. Står man bruk – og på alvor. Og det skyldtes at vi som nederst på en rangstige, forventes det høyere var deres lærere oppmuntret dem til det. De opp på stigen at man innordner seg. Det kan skrev seg fram til spennende sammenhenger bety å tilpasse seg de rådende konvensjoner, mellom det de hadde erfart og det de lærte. som kan være mer eller mindre uttalt, men Ofte har vi som har arbeidet slik opplevd at like fullt er sterke som signaler i systemet. Er hovedfagsstudenten var professoren overle- man usikker – og det blir man når vage signa- gen. ler får styrke – vil man etterape den akademis- Jeg har ingen konklusjon, men en appell til ke stil som synes tryggest og mest utbredt. de vitenskapelig ansatte på universiteter og Slik bidrar studentene til å vedlikeholde og høyskoler:Ta erfaringen og subjektiviteten på forsterke et akademisk system de fleste av alvor. Benytt den anledningen kvalitetsrefor- dem er grunnleggende kritiske til. De har men gir til å eksperimentere med nye metoder egentlig ikke noe valg. og former. Sett i gang skrivekurs og semina- Jeg møtte nylig en student som var i ferd rer. Arbeid vitenskapsteoretisk med sannhets- med å hoppe av fra studiene på Blindern. begrepet. Det kan ligge store muligheter for Grunnen var enkel: Han følte at studiene ikke forandring og kvalitetsforbedring i en slik hang sammen med livet han levde. Han syn- prosess – om dere våger å åpne for den. tes i stadig mindre grad at det han lærte Jeg avslutter med et sitat til ettertanke. Dag angikk og kommenterte det han var opptatt Østerberg sier: av. Masseuniversitetet kommer ikke studenter som ham i møte. Studenten er bare et num- Anonymitet gir trygghet, man stikker seg ikke ut. mer i rekken, og han skal også uttrykke seg Samfunnsvitenskapelig litteratur preges av en som et nummer i rekken. En slik forventning fagsjargong som ikke bare virker kjedelig på om anonymitet og stemmeløshet er dypest utenforstående, men er kjedelig også for den sett undertrykkende. som skriver.2 •

Noter 1 Når dette instituttet nevnes spesielt, vil jeg legge til at på en friere måte, blant annet gjennom kortere, professor Karin Widerberg lenge har åpnet for friere avsluttede skriveøvelser knyttet til avgrensede feltar- oppgaveskriving blant studenter, bl.a. gjennom beid. boken Oppgaveskriving. Veien til lystbetont skriving og 2 «Essayet innen samfunnsvitenskapene», i Et nytt for- gode rutiner, Tano, 1994. Også professor Willy Peder- søk, seminarrapport fra Norsk faglitterær forfatter- og sen oppfordrer studentene til å skrive sine erfaringer oversetterforening, Oslo 1997. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 68

Aslak Nore Nachspiel for Natt&Dag En fortelling om 1990-tallet

Gratisavisen Natt&Dag fyller femten år. Siden starten i 1988 har avisen gui- det unge Oslo-folk gjennom byens barer og klubber, subkulturer og undergrunn. Natt&Dag har satt dagsorden for unge bymennesker. Avisen har samtidig dyrket frem en hel generasjon skribenter og forfattere, fotografer og designere. Men Natt&Dag har utspilt sin rolle, skriver Aslak Nore i denne analysen av et undervurdert fenomen i moderne norsk kulturhistorie.

Airwalks, Fila, adidas, Dosse Posse, One World, stakkar fra jussen. Gummi, lær og homo med Triggerhappy, Calvin Klein, Polo og designers, humor, S&M med et smil, hiv, gonore og aids, pumps, hot pants, korte skjørt og stay ups, post clamydia, kjønnsvorter, flatlus, kropp, rumpe, hippie hippie og post punk punk, retro fashion pupper, kjønnslukt, baller, kuk og fitte. Head On og retro funk, skaters, sagga pants, tighte altså, som alltid. longsleeves, tattoos, piercinger, kirurgisk stål, Thea, hovedperson i Trond Davidsens Triggerhappy sølv og gull, lær og metall, sort og hvit, godt bygde niggere, techno freaks og trash girls, gla- Vorspiel. Ned Karl Johan, rundt hjørnet for mour babes & dudes. Noel bak miksepulten, en Grand Café, bort Rosenkrantz’ gate, inn en drabantby av svette og angstfylte mennesker gang og ned en trapp lå en legendarisk natt- hengende i baren. Paal Fure, Torgeir, Alex, Nini klubb.«HeadOn er formet som en femti meter Stoltenberg og, ja, you name ‘em. Knips og lang pikk hvor dansingen foregår i ballene og smack, weed og øl, drinker, coke, DJ’s og VJ’s, en sosialiseringen i pikkhodet (…) Stor fare for å eller annen av de uttalige hjerneløse fittene fra møte Natt&Dag-ansatte på virkelighetsflukt», ZTV eller TV 2 eller TV3 eller whatever, modeller skriver avisen i sin utelivsguide. og «hag». Fotografer og pateter fra filmbransjen, Det skal handle om 1990-tallet, det skal reklame-motherfuckers, en eller annen lost handle om Oslo og det skal handle om Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:56 Side 69

samtiden 3 2003 69

Natt&Dag. Er en nattklubb et godt sted å star- lig og tillitvekkende fasade skjuler det seg en te? Ja. «HeadOn var det første stedet i Oslo lynskarp konseptutvikler. Nöjesguiden har vært som fanget 90-tallsånden: Ironisk og funky, en suksess og har spredt seg til både Stock- men samtidig oppriktig og realt. Man kunne holm og Göteborg. Ljungberg ser at det eksis- diskutere Schopenhauer og samtidig oppføre terer et enormt uforløst utelivs- og livsstilsseg- seg som en apekatt på dansegulvet», sier ment i Oslo som venter på et konsept som Gaute Drevdal, sjefredaktør i Natt&Dag siden Natt&Dag. Med seg på laget har han den unge 1995. Nettopp ironi og funk er ord vi skal se norske investoren Rune Roalsvig, kjent for nærmere på. Jeg følger to hovedspor, gratis- sine gode kontakter med norske finansmiljø- avisen Natt&Dag og jakten på 1990-tallets er, og magasingründeren Henning Herning, tidsånd. Hva er sammenhengen? Avisen for- tidligere utgiver for jappemagasinet TALK. mes av og uttrykker det kulturelle og ideolo- Den årvåkne kan få øye på journalisten Per giske landskapet i 1990-tallets Oslo. Og hvor- Bangsund, en frafallen marxist-leninist som dan denne tenkemåten av funky business, ide- med bakgrunn fra Klassekampen og Dagbla- ologienes død og trendanalyse er avløst av en det tilfører gruppen redaksjonell erfaring, og ny tidsånd, der avisen Natt&Dag ikke lenger fotografen Dag Eivind Thorenfeldt, som skal har noen rolle å spille. komme til å danne skole med sine eksperi- mentelle fotografier. Innerst i hjørnet, nesten Tiåret da Norge kom i puberteten skjult av mørket, sitter den svartkledde rocke- journalisten Jan Omdahl. Han har opplevd «Ola Nordmann er i ferd med å bli cafémen- rockejournalistikkens gullalder på 1980-tallet neske», fortalte Aftenposten leserne entusias- fra musikkmagasinet BEAT. tisk i 1984. Willoch-regjeringens liberalise- Hva slags forsamling var egentlig dette? ring av åpningstids-, skjenke-, kreditt- og 1980-tallet er et avgjørende bakteppe for å for- kringkastingslovgivning tidlig på 1980-tallet stå Natt&Dag. Avisideen oppstår i kjølvannet falt sammen med nye kulturelle trender. av jappetiden på den ene siden og den unge Motsatsen til 1970-tallet ble svært tydelig. intelligentsiaens opprør mot kultureliten og Påsken 1983 eksperimenterte Henning «Sor- flørt med postmodernisme og undergrunn- tebill» Holstad, leder for «Folkeaksjonen for skultur, på den andre. Hensynet til den stadig melk og brød», med å selge dagligvarer fra sin større gruppen av unge urbane forbrukere, til storkiosk på Skøyen i Oslo. Utenfor åpnings- nye markeder og profitt, faller sammen med tid! Bylivet, det urbane, ble definisjonen på samtidens kulturelle trender, preget av individet gode liv. På denne tiden åpnet landets før- dualisme, «små fortellinger», subkulturer, ste moderne cafeer, gjerne omtalt som café hedonisme og frihetstrang. En eksplosiv blan- med c, i Oslo. Her kunne den yngre genera- ding. Roalsvig var ikke snauere enn at han i et sjon byboere nyte sin cappuccino og en flas- intervju med Aftenposten utropte Natt&Dag til ke Perrier. Cafeen Sjakk Matt ble 1980-tallets 1990-årenes kulturblad. Lite visste Aftenpos- Club 7. tens utsendte hvor rett han skulle få. Det er ikke tilfeldig at en forsamling unge herrer med bakgrunn fra medie-, finans- og Fra jappetid til generasjon X reklamebransjen, sitter rundt et bord på nettopp denne cafeen i Oslo sentrum en høstkveld Natt&Dags idé er enkel men ukonvensjonell. Vi i 1988. På agendaen står oppstart av en ny skal lage en spennende, interessant og inspire- avis. Ved enden av bordet sitter svenske Ajje rende avis. En avis om nattelivet, underhold- Ljungberg, som startet utelivs- og livsstilsavi- ningslivet og kulturlivet i Oslo. Og iblant også sen Nöjesguiden i Malmö i 1982. Bak en venn- andre deler av verden. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 70

70 samtiden 3 2003

Slik innledes første nummer av avisen i 1988, nelsen av 1990-tallet? Apolitisk? Ideologienes avisen som skulle komme til å danne skole for død? Tilsynelatende ikke. Begynnelsen av magasiner, ukeblader og etablerte dagsaviser. 1990-tallet er arbeidsledigheten, gjeldskrisen Opplaget var 70 000. I åpningsartikkelen «Øst og de apokalyptiske miljøspådommenes tid. er øst og vest er best», spår Per Bangsund at «Den grønne vinteren» opptrer hyppig i avi- bydelen Grünerløkka kan få sin renessanse og sens spalter tidlig på 1990-tallet. Men er dette et uteliv i høyere grad tilpasset mennesker alt? I 1991 utgav den canadiske forfatteren over tretti år.Ti – ti – år senere kunne man lese Douglas Coupland boken Generasjon X.For det samme i Dagbladets fredagsbilag. I et selv om virkeligheten er hard, setter genera- medielandskap der TV Norge som første TV- sjon X samtiden i anførselstegn, ikke minst i kanal nylig hadde utfordret den statlige riks- Natt&Dag.Artikkelen «En ironisk generasjon» kringkastingens jerngrep, der reise-, forbru- fra Natt&Dag 3/1993 oppsummerer dette: «Vi ker- og livsstilsjournalistikk var fraværende har fått en generasjon som snakker med og dagsavisenes film- og musikkanmeldelser anførselstegn hengende i lufta». Popkunstne- tørre og forutsigbare, var ideen faktisk ny. ren Jeff Koons’ yorkshireterriere er ikke leng- Natt&Dag var i gang. Hva inneholdt egent- er søte, de er «søte». Med stor selvinnsikt skri- lig avisen på slutten av 1980-tallet? Vi aner en ver Jan Gradvall: «Vår generasjon kommer internasjonal orientering. Vi kan lese artikler aldri til å få noe Beatles eller noen Che Gue- om magasinfloraen i New York, nordafrikansk vara. Derimot har vi våre anførselstegn». Rai-musikk i Paris eller «Urbane Barcelona». Natt&Dag har samtidig noe langt viktigere. Restene fra jappetiden gir seg for eksempel utslag i «Sladderhølet», som forteller om Godt norsk finans- og kulturelitens bolighandel, og lange artikler om «Jeanskrigen» mellom Levi’s og «Vi lever i randsonen av vestlig kultur, vi er få Ola Mæles nysatsing Henry Choice. 1980-tal- og vi mangler en urban tradisjon». I avisens let avsluttes med en bred gjennomgåelse av første nummer i 1988 kan leserne stifte tiåret, under den treffende tittelen: «Tiåret da bekjentskap med Oslos kinodirektør Ingeborg Norge kom i puberteten». Moræus Hanssen. Aner vi med dette sitatet en Den målbevisste konseptutvikleren Ajje ideologisk orientering som skal komme til å Ljungberg er likevel ikke helt fornøyd. prege avisen? «Det typisk norske» ble stadig Natt&Dag spriker i for mange retninger, kon- sterkere utfordret utover 1980- og 1990-tallet staterer han ved inngangen til 1990-tallet. i intellektuelle miljøer. Mens 68’er-generasjo- Finansstoffet og de lange reportasjene fra nens idealtyper var ‘sjølberging’ og ‘nasjonen’, utlandet forsvinner fra spaltene, tilbake står var generasjonen etter tydelig inspirert av en rendyrket utelivs- og livsstilsavis for Oslo. ‘postmodernisme’,‘dekonstruksjon’ og urbane Og plutselig, nærmest over natten, inntar de impulser. Det finnes ingen store sannheter, spaltene, skribentene som skal prege ingen store fortellinger, fortiden er konstru- Natt&Dag og norsk offentlighet i mange år ert! blir tidens slagord. Dette kom klart til fremover. En ungdommelig Kjetil Rolness uttrykk hos unge akademikere som Thomas anmelder plater sammen med Ina Blom. Tor- Hylland Eriksen og Iver B. Neumann, og for- grim Eggen, Herman Willis og Charlo Hal- fattere som Jan Kjærstad og Tor Bomann- vorsen dominerer spaltene og de unge og Larsen. ambisiøse skribentene Anne Hoff og Linn Det går en klar linje fra dette nye intellek- Ullmann skriver knappe og elegante saker tuelle klimaet til Natt&Dag. Avisen viser tidlig om kultur. vilje til å utfordre vedtatte «sannheter» om det Kan vi finne en fellesnevner for begyn- «typisk norske». Dette skulle komme til å bli A Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 71

Aslak Nore. Oslo, 2. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 72

72 samtiden 2 2003

svært viktig i et 1990-talls Norge preget av Wedels plass i Oslo sentrum og inn i redak- nasjonal selvgodhet og økende fremmed- sjonslokalene til den nystartede gratisavisen fiendtlighet. Allerede i 1992 var Torgrim Folk, med et telegram til redaktør Jan Carsten Eggen ute med en hyllest til innvandrerbutik- Bjerkfelt. Avsender: Natt&Dag. Det Bjerkfelt kene i artikkelen «Uten staneren stopper ikke visste, var at mannen også hadde plassert Norge». Prosjektet kommer enda klarere til avansert avlyttingsutstyr bak et skap i redak- syne i et stort intervju med Hylland Eriksen sjonslokalet. «Mottagerutstyret ble montert i og Steinar Hansson,«Er vi en nasjon vi med?» et tre på utsiden av lokalene», kan den 31 år fra 1994. Herman Willis skriver: «For mens gamle kilden som angivelig utførte oppdraget Europa står foran enorme utfordringer, gir vi fortelle Aftenposten. Gratisavisen Folk var blitt fortsatt ut bunadsbøker og Nei til Sverige- lansert med brask og bram høsten 1992. Avi- pins.» Dette er nyttige bemerkninger i en tid sen ble distribuert med Aftenpostens aftenut- da OL-floka gjaller over landet og det er gave en gang i måneden, og hadde et opplag typisk norsk å være god. på 240 000. Etter bare fire nummer, og svik- Kommunevalget høsten 1995 huskes for tende annonseinntekter, var festen over. Øystein Hedstrøms lefling med høyreekstre- Natt&Dag vant kampen mot Folk. me på Godlia Kino og Frps voldsomme frem- For avisens egen del var problemene så vidt gang. En bølge av fremmedfiendtlighet skyl- begynt. Etter årevis med økonomisk vansty- ler over landet. I spalten «Tidens Ånd» spørres ring ble Natt&Dag slått konkurs i mars 1994. det: «Denne spalte er av innvandrerslekt Redaktør Tor-Erik Hermansen tok med seg (stamfaren kom fra Danmark i 1661) og lurer deler av redaksjonen og dannet konkurrenten derfor på om det er fare for utkastelse dersom Urban. Men avisens svenske investorer kjøpte visse krefter får det som de vil.» Temaet domi- konkursboet og i april 1994 var Natt&Dag i nerer spaltene i avisen denne høsten. «Må vi stativene igjen. «Jeg er moralsk forarget!» ha norsk mat?» spør Torgrim Eggen, før han uttalte den gjeninnsatte redaktøren Espen syrlig bemerker: «I Norge går vi faktisk rundt Sletner, og fulgte opp med å stemple konkur- og tror vi har de beste tomatene.» Engasje- renten som «Judas». Året som fulgte var pre- mentet kulminerer i en optimistisk beskri- get av harde bakvaskelser, mistro og tøff kon- velse av det flerkulturelle Oslo i artikkelen kurranse. Fra Natt&Dags side ble det hevdet at «Brugata – fremtiden er her». Eggen spør: «avlyttingsskandalen» egentlig var et rykte «Herregud, hva slags forhold må ikke disse satt ut av Urban. menneskene ha til fremmede folkeslag? Og: De to avisene kjempet side om side i nesten Omtrent det samme som de fremmede folke- tre år, til Urban gikk inn i 1997. Dette har vist slagene i Brugata har til hverandre og til seg å være typisk. Fra Folk via Urban til Scoo- nordmenn. De gir blanke faen!» ter: En rekke gratisaviser har forsøkt å utfordre Natt&Dags hegemoni, ingen har foreløpig 1994 – et annus horribilis lykkes. Hvorfor ikke? Redaktør Drevdal sa til Dagens Næringsliv 25. august 1994: «Aftenposten kan i dag sommeren 1996 i en kommentar til Dagbla- avdekke en høyst uvanlig sak. Det finnes dets fredagsbilag: «Det virker som om Dag- sterke holdepunkter for å tro at ledelsen i bladet vil regissere noe ungdommelig, for gratisavisen ‘Natt og Dag’ organiserte avlyt- eksempel ved stadig å bruke ord som ‘hip’ og ting av redaksjonslokalene hos konkurrenten ‘kul’.De ordene bruker aldri vi i våre spalter.» ‘Folk’». Harald Grenne følger opp:«Natt&Dag har all- Påstanden er denne: En varm ettersom- tid vært en skikkelig gla’ avis, men vi har fak- merdag i 1992 spaserer en mann over Grev tisk dunkle hemmeligheter. For eksempel har Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 73

samtiden 3 2003 73

det frem til nå vært strengt forbudt å bruke å få et bilde av 1990-tallets ideologiske strøm- ordet ‘urban’.» ninger, må vi se på annen, nært beslektet Forvirret? Poenget er enkelt. Natt&Dag- musikkform. konseptet er bygget opp rundt det «hippe» og det «urbane». Men det fortelles aldri direkte. Jappene vender tilbake Aldri. Hvordan oppnå symbolsk makt? Denne Funk, med røtter i afroamerikansk musikktra- makten til å beskrive, til å klassifisere, til å disjon, kjennetegnes av en sterkt synkopert og definere det hippe og urbane 1990-talls Oslo repetitiv rytme med fremtredende basslinjer. hviler på et underliggende samtykke, en still- «Make it funky!» oppfordret Kjetil Rolness i tiende enighet som ikke fortelles direkte, men en stor artikkel i Natt&Dag tidlig på 1990-tal-

Natt&Dag-konseptet er bygget opp rundt det «hippe» og det «urbane». Men det fortelles aldri direkte. Aldri.

som må ligge under. Drevdal sier det presist let. Lite ante nok Rolness om hvor hans opp- selv: «Det er bare det at det ikke er spesielt fordring skulle bli virkelighet. I boken Funky hipt å være hipp» Dersom noe omtales som Business. Med talent danser kapitalen av de «hipt» eller «urbant» er det per definisjon det svenske økonomene Kjell A. Nordström og motsatte. Slik lyder Trend-Oslos jernlov. Jonas Ridderstråle, prekes den «nye økonomi- Musikkanmelder Audun Vinger innleder ens» fortreffelighet. Nordström spurte Dag- anmeldelsen av r&b-artisten Craig David slik: bladets lesere retorisk: «Hva skjer når Martin «Craig er min mann. En gørrgod sanger og Luther er død, Marx vinner – og lutheranis- låtskriver, en glitrende liveartist og entertai- mens ‘arbeid og be’ blir avløst av ‘shopping & ner, en snill gutt. Forrige gang jeg traff ham fucking’ som livsstil?» Svaret gav han selv:«Jo, fikk jeg en real bjørneklem.» Hvordan kom- da blir verden funky!» Verre er det ikke. En munisere det hippe? Ingen norske medier har funky verden er ikke bare mulig, den er en dyrket den subjektive journalistikken like realitet. Klassemotsetninger, fagforeninger og sterkt som Natt&Dag. Ingen steder formidles manuelt arbeid tilhører en fjern fortid, shop- trender like effektivt. Det er ikke hipt å si at ping & fucking fremtiden. Hvordan kunne en Craig David er hip, det hippe trer frem når slik ideologi få vind i seilene? Vinger forteller leserne om «bjørneklemmen» Vi er på midten av 1990-tallet. Natt&Dag er han fikk av den britiske superstjernen. Der- kommet over økonomiske problemer og er i med oppnår han to ting. Foruten å beskrive ferd med å vinne den opprivende striden med Craig Davids mange kvaliteter, klarer Vinger å konkurrenten Urban. Det er oppgangstider i skrive seg selv, Natt&Dag-skribenten Audun Norge. I artikkelen «Jappene vender tilbake» Vinger, inn i anmeldelsen. Hip? Ja visst. Han fra 1994 skriver Tron Øgrim:«Børsen går opp. sier det bare ikke. Eiendomsprisene går opp. Opp. Opp. Opp. (…) La oss forlate både Natt&Dag-universet og Og i disse tidene snapper jappen etter luft den silkemyke r&b-musikken et øyeblikk. For igjen. Han var ikke død, lå bare i dvale.» Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 74

74 samtiden 3 2003

«Happy days are here again» konstaterer Tor- nytt uttrykk med en individuell egenart.» grim Eggen. Instant identity og en samplet generasjon. I Det hadde han rett i. I april 1996 avslørte Natt&Dag Medieinformasjon for 1994 troner Dagens Næringsliv detaljene rundt den såkal- «Bevissthet» øverst på avisens «ute-bar-o- te «trendmafiaen». Infopool bestod av 14 meter». Hva kan dette bety? Den bevisste for- representanter for trykte ungdomsmedier, bruker er 1990-tallets helteskikkelse. Det man reklame- og informasjonsbyråer, et klesfirma, derimot glemmer, er at den bevisste og reflek- et plateselskap, Norges største kjede av plate- sive forbruker selv er formet av noe, av de butikker, P3s musikksjef, to av dem tidligere usynlige mentale kulissene som gjør at den Natt&Dag-redaktører, «et eksklusivt utvalg av bevisste rørleggersønnen shopper arbeiderklas- trend- og mediefolkets svar på gutteklubben seidentitet i større grad enn Preben fra Åsen. Grei» ifølge Dagbladet. Hva var egentlig Men i 1990-tallets ideologiske tåkeheim kom trendmafiaen Infopool? Var det «unge men- dette fullstendig i bakgrunnen. nesker som jobber med eller er veldig interes- Det måtte ta slutt en gang. Det var ikke sert i ungdomskulturen», slik NRK P3s Nils bare dot.com-jappen Christian von der Hall, Heldal påstod? Det interessante var at Heldal hovedperson i Henrik Langelands Wonderboy, og trendmafiaens «interesse» for ungdoms- som fikk problemer da børsene raste nedover kulturen falt sammen med den senmoderne i mars 2000. For imens var et nytt ideologisk kapitalismens «interesse» for profitt og landskap, i skarp kontrast til 1990-tallsfortel- ekspansjon i nye markeder. lingen om funky business, ironi, instant iden- Natt&Dag, som tar den alternative ung- tity og Natt&Dag, i ferd med å komme til syne. domskulturen, «shopping & fucking», på pulsen og samtidig vinner kampen om annonse- markedet, viser dette tydeligere enn noe Tilfellet Mikael Godø annet. Senkapitalismens kulturelle logikk. Nyliberalismens glidemiddel. Børsen går opp. Før vi kommer så langt: Høsten 1998 fyller Opp opp opp. Den vellykkede fusjonen Natt&Dag ti år. Jubileet blir behørig omtalt. mellom livsstil og profitt, mellom Infopool og «Natt&Dags innflytelse har vært betydelig. Skal Natt&Dag, hvilte imidlertid også på et annet man dømme etter oppmerksomheten tiårs- element. Vi gir ordet til maktutreder Erling jubileet har fått er den større enn TV Norges, Dokk Holm: som også fyller ti år i år. Det tyder på at Natt&Dags journalistikk er blitt lagt merke til Instant Identity – det klinger umiddelbart godt, og til dels imitert av andre medier», sier medie- det er en form for åpenbar fornuft i det. Begre- professor Hans-Fredrik Dahl i en kommentar pet kom til meg ut av den røykfylte tette lufta i til jubilanten. «Husk hvor du så dem først», en sen kveldstime på et utested i Oslo høsten minner Natt&Dag leserne om. 1997. De to ordene grep tidsånden på en presis Tidligere filmredaktør i avisen, Mikael og kontant måte. Og gjør det fortsatt. Godø, gir også sitt bidrag. I sin oppsummering i Dagens Næringsliv skriver han: «Det para- Identitet er ikke lenger noe du arver eller doksale med Natt&Dag er hvordan en gratis- reproduserer, det er noe du shopper. Instant. avis som er 100 prosent reklamefinansiert helt Som trendanalytikerne i Bengal Consulting fra starten har vært så oppsatt på å være ram- har sagt:«Dagens unge representerer en langt pete og frekk. Avisen er avhengig av annonser mer pragmatisk livsfilosofi. Noen kaller det for musikk, film, utesteder og klær, men lar ‘Den Samplede Generasjonen’.Vi låner stilut- ikke det komme i veien for å trykke kritikker trykk her og der, og setter det sammen til et av de samme annonsørenes produkter.» Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 75

samtiden 3 2003 75

Det Godø glemmer er at den senmoderne ling» blekner mot Fitzgeralds femme fatale kapitalismen preges av en ekstrem repressiv Daisy Buchanan, partyfikseren Cæsar har et toleranse. Nyvinningen i markedsideologien godt stykke igjen til den mystiske partyfikse- på 1990-tallet lå nettopp i å akseptere det ren Gatsby, og dekadent 1920-talls liv på Long frekke og rampete, og bruke det kommersielt. Island ebber ut i en utvannet Long Island Ice Denne omfavnelsen av mangfold og plura- Tea på HeadOn en gang på 1990-tallet. lisme viste seg å være selve redningen for den Men det er ikke Mikael Godøs ambisiøse senmoderne kapitalismen, har kulturkritike- romanprosjekt dette handler om. Hvorfor lyk- ren Richard Goldstein konstatert. kes ikke Godø i sin jakt etter tidsånden? Svaret Men Godø hadde mer på hjertet. «Mens for Godø, som for Natt&Dag, ligger i noe som flere av Natt&Dags tidligere skribenter har begynte langt unna «kulturfiff, hipstere og b- endt opp som forfattere, så er dagens medar- kjendiser» i Oslo. For mens Godø og hans ven- beidere DJs eller spiller i band». Med all ner i Natt&Dag var opptatt med å beskrive den respekt for musikere, er dette et mulig pro- eksistensielle tomheten under overflaten i Ute- blem for avisen Natt&Dag? Eller motsatt; lig- livs-Oslo, og dermed endte opp med å vise tom- ger problemet i at nettopp Mikael Godø gav heten i sitt eget prosjekt, var det skjedd noe. seg i kast med forfatteryrket? Det nye alvoret – Det kan du finne ut etterpå. Jeg spurte deg et spørsmål. Antydningene kom i 1996. I et intervju gikk – Du spurte meg et spørsmål? Da venter du kan- sosiologen Pierre Bourdieu til frontalangrep skje at jeg skal svare deg et svar? på «D-markens yppersteprest», den tyske sen- tralbanksjefen Hans Tietmayer, som etter Det er ikke bare språklige finesser Godø kan Bourdieus mening satte markedet foran men- skilte med i samtalene mellom Oslos mange neskelige hensyn. Det er jo ingen som sier «sosialt inkompetente slaver av kulhet» i sin ifra, klaget franskmannen. Året etter, i artik- romandebut Galleri Oslo, der han tar mål av kelen «Den kapitalistiske trusselen», tok seg å beskrive «intensiteten under overflaten» George Soros et oppgjør med tidens markeds- blant hovedstadens trendsettere. Godø hadde tenkning, som etter finansguruens mening et ambisiøst mål som han forklarte til Aften- representerer en alvorlig fare for det åpne posten samme år: samfunn. Høsten 1998 vakte to tyske journalister oppsikt med den markedskritiske boken Jeg er opptatt av samtiden. Jeg vil utforske det Globaliseringsfellen. Men det var først da den som er her og nå. Det er det for lite av i Norge. nykomponerte alliansen av fagforeninger, Kjendiseri. Kunstnere. Hva er trendy? Kom- aktivister og miljøvernere stoppet WTO- mers? Hva selger, hvem blir kjente og hvorfor? møtet i Seattle i desember 1999, at radikalis- Alt dette er mer eller mindre sammenblandet. men, den «nye» venstresiden, fikk vind i sei- Ingen vet hva som er kult/ikke kult, bra/dårlig, lene. Plutselig strømmet en ny generasjon ut i folk er temmelig forvirra, men de later som de er gatene med No Logo under armen i et fargerikt selvsikre. Det er et kaos der ute, som jeg prøver karneval av fest, farger, kostymer og musikk å sette ord på av Manu Chao, innimellom bannere med slag- ordet «En annen verden er mulig». Like lite Til dette formålet henter Godø inspirasjon fra som noen visste hva denne bestod i, like mye F. Scott Fitzgeralds Den store Gatsby, etter hans var politisk engasjement plutselig det mest mening «den perfekte roman». Vel. Kunstne- tidsriktige du kunne foreta deg. ren Stine som «myrder kjendiser på bestil- Hva så med Natt&Dag? Tilsynelatende står Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 76

76 samtiden 3 2003

avisen på toppen i år 2000. De faste spaltene, hykleri – går fra opposisjon til posisjon, fra intervjuene og originale kommentarer setter undergrunn til mainstream, spør Thomas Selt- dagsorden. Gonzoreportasjer fra uteliv i Oslos zer i kommentaren «Ha ha ha». Jo, svarer han, østlige drabantbyer og byens karaokebarer «da blir det et helvete». Parallellen til kombineres med intelligent mediekritikk i den Natt&Dag egen skjebne er slående. Hva skjer mye omtalte fotoreportasjen «Paparazziredak- når ironiske anførselstegn er blitt allemann- tør får smake sin egen medisin», der Dagbla- seie? Den kulturelle avantgarden søker andre dets sjefredaktør John Olav Egeland snikfoto- steder. Og hva skjer når konseptet Natt&Dag graferes. Og sist: Tidlig dette året kom forsma- blir mainstream? Det går til helvete.

Hva skjer når ironi og satire – som en gang var et opprør mot dobbeltmoral, falskhet og hykleri – går fra opposisjon til posisjon?

ken på den politiske vendingen, i artikkelen Natt&Dags politiske vending rundt år 2000 «Nå eller aldri»:«De sier vi ikke engasjerer oss? er nemlig dypt ironisk. Bak beskrivelsene av De vil se ungdom med selvstendige meninger engasjement og opprør ligger det tykke lag og verdier? Det skal de faen meg få.» med sarkastisk distanse. Det er fortsatt moro, I november 2000, i artikkelen «Ti gode men det er ikke lenger hipt. Avisen beskriver grunner til å gjøre opprør», leser vi: «Det er tidsånden på 00-tallet med anførselstegn og ikke mer enn 5 år siden politisk opprør var briller fra tiåret før. Natt&Dag er ikke krampe- noe av det teiteste du kunne drive med. Poli- trendy og overhip. Tvert imot. Avisen følger tisk bevissthet var noe lærere i videregående ikke med i tiden. Natt&Dag er ikke hip nok! med fotformsko og et begynnende hårpro- Denne overgangen fra undergrunn til main- blem maste om. Noe av det mest opprørske stream vises på utallige måter. I 2001 for- man kunne drive med var å bure seg inne på svinner den siste generasjonen gode skriben- soverommet og skrive romaner om voksne ter fra avisens spalter, Bjørn Gabrielsen og menn med bankebrett. Det var som om hele Mattis Øybø gjør lykke som forfattere og Tho- 90-tallet var en eneste, endeløs Seinfeld-episo- mas Seltzer roper ikke lenger «Fuck the de. Full av kompliserte samtaler om totalt world» fra Natt&Dags spalter, men har «Ren- betydningsløse ting.Vi har vært hypnotisert av dezvous with anus» på en scene i Sentral- trivialiteter. Nå er det nok.»Tore Vinje Brustad Europa. følger opp:«Sier jeg ‘Seattle’ er sjansen stor for «Jeg er drittlei sytingen fra gamlekara», kla- at du tenker på antikapitalistiske opptøyer før ger redaktør Gaute Drevdal etter påstander grunge.» Trendsetteren Natt&Dag er enda en om at avisen har utspilt sin rolle, og viser til gang i forkant. Eller? undersøkelser om at Natt&Dag aldri har stått sterkere blant ungdom under 25 år. Men er det Fra undergrunn til mainstream nok? Nei, helt fra Herman Willis’ legendariske artikkel om generasjonen «De unge gamle» fra Hva skjer når ironi og satire – som en gang var 1991, har avisen definert seg i motsetning til et opprør mot dobbeltmoral, falskhet og den etablerte kultureliten. Alltid. Natt&Dag Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 77

samtiden 3 2003 77

skapte sin enestående sterke posisjon fordi år. For det han burde se, men ikke får øye på avisens profil svarte til samtidens kulturelle med sitt trendanalytiske røntgensyn, er at strømninger. Natt&Dag ble et sted den unge tiden har løpt fra Natt&Dag. Avisen kan bli intelligentsiaen kunne dyrke sitt opprør mot bedre, men ikke viktig igjen, til det er den alt det etablerte kulturlivet. Slik er det ikke leng- for preget av 1990-tallets måte å se verden på. er. Avantgarden søker andre steder, tilbake For Natt&Dags vei videre handler ikke dypest står en avis som er kopiert i formen et utall sett om overfladisk å tilfredstille lesere under ganger, og som er direkte regressiv i innhold. 25 år. Det handler om å beskrive tidsånden. Utover 00-tallet blir dette stadig tydeligere. Når avisen ikke klarer det, har jeg et annet Natt&Dag havner i en ond sirkel. Når tidene forslag: Nedlegg Natt&Dag. Den siste spikeren forandrer seg, trekker avisen bare til seg i kista kom på HeadOn. middelmådige skribenter, som ikke klarer å fylle en så krevende sjanger som den subjek- Nachspiel tive journalistikken avisen har hatt som vare- merke. Natt&Dag fanger ikke sin egen tid. Etter å ha avsluttet sin 10-års jubileumsuke i Selvtilliten forsvinner, tilbake står en innad- oktober 2002, tikker en overraskende beskjed vendt og navlebeskuende avis. Det står jo ikke inn til hovedstadens utelivspresse. HeadOn noe der lenger! Si meg navnet på en ny og legges ned, eller rettere: HeadOn legger seg interessant Natt&Dag-skribent? Ikke det, nei. selv ned. Bare en ting gjenstår.«Jeg bare må få Modellerfaring blir viktigere enn skriveerfa- tak i en feit dame som kan synge. Du vet, it ring i rekrutteringsprosessen, intelligent kul- ain’t over ’til the fat lady sings», sier Naim turkritikk erstattes av innholdsløse feelgood- Lorentzen, medeier på HeadOn siden starten artikler om nakenbading på Frognerbadet og tidligere musikkskribent i Natt&Dag. med eksmodell og skribent Mari «Jeg mener «Klokken halv fire natt til søndag skrur vi av ingenting» Midtstigens bare bryster som enes- musikken, og så får den feite damen synge. Da te blikkfang. skjønner alle at det er slutt.» Slutt for Head- Natt&Dag har forresten startet jakten på On. Lorentzen utdyper: «Da vi åpnet ville vi Gaute Drevdals etterfølger i redaktørstolen. være friske, frekke og i forkant som klubb, «Den nye redaktøren må bli en sterk og inter- men det er ikke spesielt sexy å drive det essant karakter i mediabildet. De må bli vikti- samme konseptet i ti år.» Natt&Dag har gjort ge igjen», sier trendanalytiker Paal Fure. det i femten år. It ain’t over ‘til the fat lady Samme mann har vært ute med interessante sings. Sang hun Natt&Dags svanesang? Vemo- spådommer tidligere. På spørsmål om hva dig, vakkert, en sang om en fjern fortid, om året 2002 ville bringe, pekte Fure på en bølge 1990-tallets tidsånd. It ain’t over‘til the fat lady av nyoptimisme, men også nypessimisme, for- sings, stemmen ebber ut, 1990-tallet er slutt, uten økt individualisme og samtidig «mer fel- menneskene begynner å forlate HeadOn, opp lesskap». Vi skal ikke dvele mer ved Fures trappen, ut døren, bort gangen, på gaten. Det bidrag til å oppheve kontradiksjonsproble- lysner. 1990-tallet er endelig over. Tid for met, noe filosofer har slitt med i tusenvis av nachspiel. Nachspiel for Natt&Dag.• Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 78

Hedvig Skonhoft Johannesen Ansiktene som mangler på TV

Hvem som slipper til i fjernsynets nyhets- og aktualitetsprogrammer forteller om hvem som har innflytelse i samfunnet og offentligheten. Flere ganger har jeg fått følelsen av å være unntaket som bekrefter regelen om mannlig majoritet i TV, som ung kvinne og debattdeltaker i fjernsynsstudio.

TV har gjennomslagskraft som felles kulturell flørten fra en av de andre mannlige deltaker- referanseramme med sin store utbredelse. ne, en profilert professor. Min rolle i debatten Fjernsynet har betydning fordi det formidler, var den unge akademikeren med et analytisk, skaper og opprettholder normer ved å legiti- kritisk skråblikk. Det siste året har jeg opp- mere livsstilene og synspunktene til persone- nådd å bli en av de privilegerte stemmene ne som slipper til i TV-ruta. Seleksjons- som slipper til i medierommet. Jeg er 31 år, prosessene virker også indirekte som en usyn- sosiolog med medier og populærkulturelle liggjøring og avmaktserfaring for dem som strømninger som spesialfelt, og jeg er blondi- ikke er blant de utvalgte som får anledning til ne. å ytre seg i nyheter og debattprogrammer. Det Jeg trekker på egne erfaringer fra gjentatt er derfor betenkelig for samfunnsutviklingen deltakelse i en rekke fjernsynsprogrammer når fjernsynet fortsatt projiserer en virkelig- innen aktualitet og samfunn, som Redaksjon het som forblir hvit, middelaldrende, masku- EN, Dagsrevyen, Standpunkt, Tabloid og Stereo. lin og heterofil. Tilbake til tilnærmelsen: Flørt kan være sosial ingeniørkunst, omgangsform og underhol- Som min kvinne her sier … Nei, altså, det er dende spenningsskaper. Hvordan man skal dessverre ikke min kvinne. tolke flørten er likevel avhengig av situasjonen. Godt voksne kvinner er ikke kjent for å I min første direktesendte fjernsynsdebatt i legge an på sine yngre mannlige motdebat- nasjonalt TV var jeg målet for denne sleivete tanter på TV. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 79

samtiden 3 2003 79

Jeg er ikke tander eller prippen, og for meg heter. Mediene produserer og formidler er flørt et lekent, berikende frirom.1 Men mening, helter og forbilder. denne tilnærmelsen virket bekreftende, forsterket og tydeliggjorde de eksisterende makt- Mobbing av etniske forskjeller forholdene. Jeg ble underordnet som ung kvinne, mht. innflytelse, seriøsitet og kjønn. Nordmenn med minoritetsbakgrunn er en Det var sikkert ikke hans intensjon. Men kon- annen gruppe som marginaliseres fra utstrakt sekvensen av å synliggjøre meg som kjønn, fjernsynsdeltakelse. Folk med slik etnisk bak- var at jeg ble mindre synlig som den sosiolo- grunn er sjelden på TV som noe annet enn spe- giske stemmen i debatten. I en annen TV- sialister på å være etniske minoritetsinnbyg- debatt pekte en mannlig deltaker på meg, og gere, innvandrere, utsatt for diskriminering, omtalte meg som et eksempel på en ung rasisme eller overgrep. Deltakelsen i fjernsynet kvinne som er typisk «slank og vakker som og andre medier blant personer med etnisk slipper til på skjermen», etterfulgt av et minoritetsbakgrunn ble heftig debattert skjelmsk smil. mellom Shabana Rehman og Marianne Gulle- Jeg liker og setter pris på komplimenter. stad i 2002, og det kan virke som om denne Men mine personlige erfaringer fra å bli dob- debatten har hatt ringvirkninger til å stimulere belt synliggjort på fjernsynet som kjønn og til nye debatter om innvandreres levekår og ytre attributter, er tvetydige. Den ekstra kjøn- frihet, ikke minst blant muslimske kvinner i ningen av kvinner som forekommer hyppig i Norge. Sosialantropologen Unni Wikan har TV, er støy som forstyrrer meningsbærende også kommet med sitt bidrag med boka For innlegg, budskap og samtale.2 ærens skyld. Fadime til ettertanke tidlig i 2003, som tar opp problemstillinger rundt kvinner Hvilke stemmer mangler? med minoritetsbakgrunn, æresdrap og medienes rolle, med utgangspunkt i drapet på sven- Hvis det er slik at en eller flere grupper blir ske Fadime.Andre blikk på etniske minoriteter utelatt og diskriminert fra medievirkelighe- forekommer i aktualitetsprogrammet Migrapo- ten, kan dette ha følger for samfunnsutvik- lis i NRK. Migrapolis lanserer et eksotiserende lingen og for hvem som har makt. Min opp- perspektiv med hovedvekt på kulturelt og fatning er at norske mainstream-medier viser etnisk særpreg. Dette gjøres ved å vise bilde- et delvis oppdiktet og konservativt bilde av klipp av folk som praktiserer sine egne etniske det norske samfunnet, fordi det bare er hoved- skikker i form av matspesialiteter, dans og strømmens beretninger som fortelles. Viktige høytidsfeiringer. Disse bildene av minoritets- stemmer, fortellinger og skeive perspektiver nordmenn vektlegger forskjeller ved å vende utelukkes. Med medievirkelighet mener jeg de øynene mot særpreg – i stedet for å trekke lin- virkeligheter og fortellinger mediene reflekte- jer og finne potensielle paralleller i livsstil og rer, gjennom hvem som slipper til og hvem tanker. Resultatet er at etniske minoriteter som utelukkes. Massemediene bør bestrebe framstår som mer forskjellig fra den etnisk seg på å speile mangfoldet i befolkningssam- norske befolkningen enn hva de faktisk er. I mensetningen, fordi de er blant de fremste aktualitetsprogrammer synes jeg å oppfatte en symbolleverandørene til det store allmennpu- tendens som tilsier at TV-redaksjonene favori- blikum. Hvem som er journalister, resear- serer innvandrere som omfavner det norske og chere og programledere i mediene, og hvem den idealtypisk norske livsstilen. Minoritets- de slipper til for å uttale seg eller blir inter- personer som kritiserer andre minoritetsper- vjuet, setter sterkt preg på bildene vi danner soner blir medieyndlinger tatt til inntekt for oss av samfunn, politikk og aktuelle begiven- Norge som verdens beste demokrati. De som Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 80

80 samtiden 3 2003

holder på sin forskjellighet utsettes for en type oppfatningen til middelaldrende menn er mediemobbing som viser at det norske sam- normaliteten, må bæres av hele den journalis- funnet verken er spesielt inkluderende eller tiske linja i programproduksjonen, fra produ- pluralistisk, når det dukker opp meninger eller senter og researchere til programledere. levesett vi ikke bifaller.3 Vi trenger en større Kvinner i alle aldre og stilarter er stemmer andel minoritetspersoner i mediene for å få et som bør ha selvsagt og rikelig med plass i akseptabelt begrepsapparat som kan beskrive medievirkeligheten. Pene kvinner foretrekkes ulikhet, og erkjenne det generelle i det spesiel- og brukes gjentatte ganger. Denne type blond- le for alle, uansett etnisk bakgrunn. inekvotering har blitt innvevd som en del av fjernsynets strukturer, fortellermåter og Blondiner kvoteres inn spørsmålsstillinger i en slik grad at kjønning- en blir tatt for gitt. Fram til jeg åpner munnen på TV, er det greit for meg at folk tror jeg er kvotert blondine og Dypfryst kjønn i TV-land et smukt blikkfang på skjermen. Kvinner i alle aldre er i klart mindretall i TV. Flere Kvinneandelen i medienes kildevalg ligger på ganger har jeg fått følelsen av å være unntaket om lag 20 prosent.4 Det gjelder summen av som bekrefter regelen om mannlig majoritet i alle medier. En skandinavisk undersøkelse fra TV, som forholdsvis ung kvinne med tilskre- 1995 viser at andelen kvinnelige programle- vet ekspertstatus. Kvinner i fjernsynsruta dere i norsk fjernsyn var 32 %, altså et betyde- oppfattes fortsatt i mange sammenhenger lig mannlig forsprang.5 Kvinner i fjernsynet er som noe vakkert å hvile øyet på, for å oppfyl- avhengige av å beherske flere roller. Helst skal le hva jeg kaller blondinekvoten. I etterkant vi ubesværet framstå som tøffe i trynet og av studio-opptak har mannlige, eldre mot- samtidig blide, sjarmerende og feminine. debattanter i en hyggelig, men paternalistisk Temaene som trekker opp kvinneandelen er tone uttrykt begeistring for tyngden i min ikke tilfeldig valgt, og bidrar til å sementere argumentasjon. kjønnsroller. Et eksempel er nyheten om Mine opplevelser som kvinne i fjernsynet prinsesse Märtha Louises graviditet. Jeg ble er erfaringer og holdninger som må fram i invitert til å kommentere saken sammen med lyset.TVs form og innhold er fortsatt preget av Ellen Arnstad, redaktør av damebladet Henne et ønske om å tilfredsstille det mannlige blik- og Wibecke Lie i NTB.6 Kvinner i fjernsynet ket og den mannlige seeren. Den store ande- assosieres ofte med ukebladenes utesking av len menn i programmer innen aktualitet og hverdagslivets trivialiteter og de nære ting.7 samfunn gir større rom for mannlige erfa- Det er klart at kvinner best kan skravle om ringer i fjernsynets offentlighet. Det mannlige babyer og barsel, og det skulle da bare mang- oppgraderes dermed til å oppfattes som det le at et kvinnepanel skulle analysere denne allmenne og normative. Kvinner blir ikke saken. Programmets neste tema var asylpoli- mindre dyktige som eksperter på grunn av tikk, med andre ord harddata, og samtlige mannsflertallet. Fordi vi er vesentlig færre, paneldeltakere var menn. blir vi mer synlige og vurderes som avvikere TV representerer tradisjonelle kjønnsrol- fra en mannlig normal. Kvinner får tildelt ler meislet ut i granitt. Den enkelte delta- alternative roller som pynt og accessoirer, kende kvinne har likevel gode muligheter til som en tilleggskvalifikasjon ved siden av å iscenesette seg selv som utradisjonell i sin ekspertstatusen. Dette skyldes liten bevissthet kjønnsrolle hvis hun slipper til i fjernsynet. rundt kjønn i strategiene for utvalg av delta- Da er allerede det første trange nåløyet som kere. Jeg mener ansvaret for at virkelighets- er inngang til mediet forsert. Mine erfaringer He Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:57 Side 81

Hedvig Skonhoft Johannessen. Oslo, 12. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 82

82 samtiden 3 2003

tilsier at hvis man er bevisst på spørsmål, Dette er en kalkulert «folkelighet» fra fjern- vinklinger og å sette grenser for hva man vil synsmakernes side for å oppnå høye seertall være med på, kan man som deltaker oppnå og markedsandeler, men er også ureflektert stor grad av utfoldelse og kontroll på egen bevisstløshet fra redaksjonenes side om at representasjon. Dette krever stor forkunn- kjønnsstereotypier virker meningshem- skap om mediet, og kontinuerlig navigasjon i mende og undertrykkende. grensene for tradisjonelle kjønnsoppfatning- er. Kjønn er i endring på mange samfunns- Kringkastet diskusjonssalong områder. De nye kjønnsrollene handler om individers valg av identiteter og beherskelse Fjernsynet har blitt en av de nye borgerlige av seg selv i mer flytende kjønn.8 Den tradi- offentlighetene, og leverer betydelige premis- sjonelle, dypfryste presentasjonen av kjønn ser for samfunnsdebatten i Norge. De medie- på TV kan fungere som en målestokk på reel- overførte samtalerommene som TV represen-

Kvinner i fjernsynsruta oppfattes fortsatt i mange sammenhenger som noe vakkert å hvile øyet på.

le oppfatninger og normer om kjønn i sam- terer, kringkaster debattene digitalt inn i de funnet, særlig i dekningen av aktuelle begi- tusen stuer. Imidlertid er det begrenset venheter, fordi fjernsynet reflekterer hold- adgang til å få være med. Deltakernes roller er ninger og strømninger. Trendy retninger allerede sterkt skriptet, noe som betyr at de innen «skeiv» teori fastholder at individer forholder seg til sosiale oppskrifter og skje- shopper kjønnsidentitet preget av flyt og fritt maer for hvordan man bør oppføre seg i et valg basert på preferanser. Jeg anser at TV-studio. Konvensjonene for debatter er utbredte oppfatninger av kjønn er langt mer organisert i en konfliktmodell hvor menings- konservative enn dette. Kjønnene handler om polaritet og uforsonlige standpunkter er etter- svært trege strukturer som er pilarer i vår traktet. Disse praksisene kveler mulighetene kategorisering av oss selv og omverdenen. I for et uforutsigbart ordskifte, som kan bringe underholdningsfjernsynet behandles kjønns- nye tanker og føre debatter videre opp på nye roller mer elastisk, lekende og smidig, enn i nivåer. Det er nå ingen kvinner som alene nyhetsdekningen. leder debattprogrammer verken i NRK eller Underholdningsredaksjonene har ikke de TV 2; foreløpig siste kvinne ut var Anne Gros- samme troverdighetskriteriene å forholde seg vold i NRK. Mannskvoteringen er suveren: til som aktualitet, debatt og nyheter. Det kan Pål T. Jørgensen leder Tabloid, Viggo Johansen forklare hvorfor de tør eksperimentere med har Redaksjon EN og Oddvar Stenstrøm Holm- nye framstillinger av kjønn. Kjønnsforsker- gang. Kjønnsfordelingen blant nyhetsankere nes perspektiver på plastiske kjønn og er i hovedsak både en kvinne og en mann som kjønnsroller i endring, blir futurisme i fjern- opptrer i tospann, både i NRK og TV 2. NRK synets nyhetsredaksjoner. Tradisjonelle gjorde et påfallende kjønnet utvalg da de kjønnsbilder i TV reflekterer en medievirke- ansatte nye utenrikskorrespondenter vinteren lighet som folk flest kan kjenne seg igjen i. 2003.9 Én kvinne av totalt ti korrespondenter. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 83

samtiden 3 2003 83

Vi bør spørre oss om hvilke fortellinger det takere, uten for mange nye eller dristige til- nye guttelaget sender hjem. Et eksempel er skudd, og med et fåtall av skeive stemmer. La reportasjer fra det eksklusive kvinneliv i mus- meg derfor undersøke hvordan homofile pre- limske land, med adgang forbudt for fremme- senteres i TV-ruta. de menn. Viktige perspektiver og nødvendig samfunnskunnskap kan slik gå tapt for Lesbisk i Kautokeino offentligheten. Kjønn har sine begrensninger; evnen til å finne og lage gode fortellinger Homser deltar i hovedsak i fjernsynsprogram- avhenger også av personlig kompetanse, nett- mer om samfunn og aktualitet når debatten verk og ferdigheter. kan relateres til legning, sex eller konkrete homosaker. Partnerskap, reproduktive rettig- Skaper «gode fortellinger» heter, eller som ved den kristendemokratiske diskrimineringen da lederen i Kristelig Folke- Seleksjonsprosessen for deltakelse i fjernsy- partis Ungdom, Per Steinar Osmundnes, som- net er preget av hvem som allerede har fått meren 2002 ytret at homofili kan helbredes. være med og har profilert seg gjennom tidli- Osmundnes fikk mye bråk etter uttalelsene gere opptredener – med mindre du besitter en både fra partifeller og andre, og måtte mode- posisjon som gjør deg til en så eksepsjonelt rere seg ved å si at han «velger å stole på men- ettertraktet deltaker at utvalgskriteriene fravi- nesker når de forteller sine historier», altså kes. Visualitet, at man gjør seg godt på TV og vitnesbyrd fra folk som har erfaringer med helst «kommer ut av skjermen» med potensial homo-helbredelse ved bønn.11 til å bli en TV-personlighet, er med på å Dokumentarfilmen Lesbisk i Kautokeino12 bestemme om du får inngang i fjernsynsmedi- beskriver problemene en lesbisk same har for et. Journalistenes og researchernes nettverk å få aksept og toleranse i et lite lokalsamfunn. og personlige prioriteringer avgjør svært mye Filmens forløsende prosjekt er at hun drar til- rundt hvem som slipper til. Deres utvalgskri- bake til Kautokeino sammen med sin kjære, terier er ikke allment kjent. Forholdsvis nytt og oppnår forsoning med både mor og bygde- ved journalistikken er ønsket om å skape dyret. Hvis vi setter filmens tittel og tematikk nyheter, å skape de gode fortellingene. Tidli- inn i en større sammenheng, synes jeg den gere var en refererende stil vanlig, nå opptrer blir enda et av bidragene til fjernsynets myto- journalister mer som aktive pådrivere for å få logisering av det homofile livet. fram en sak. To hovedfortellinger presenteres. Den ene Dette er hva Kjersti Thorbjørnsrud kaller fortellingen er «Det vanskelige livet som en intervenerende politisk journalistikk som homofil», som filmens tittel Lesbisk i Kautokei- kan ha konsekvenser for journalistisk døm- no understreker. Underteksten sier: «Kan det mekraft og retningslinjer: «En velkjent kon- bli verre, mer trangsynt, vanskeligere og von- klusjon fra studier av nyhetsproduksjon er at dere enn å være homo i sneverstaden, når journalister bedømmer en nyhet mer ut fra man attpåtil er dobbelt marginalisert?». Opp- praktisk kyndighet og intuisjon enn ut fra rinnelse og identitet som etnisk og seksuelt regler eller prinsipper».10 mindretall fører til erkjennelsen av at man er Dette er en usynlig regi i hver enkelt redak- dobbelt undertrykt. Historien om «Det van- sjon som avgjør tilfanget av nye stemmer, vil- skelige livet som homofil» stemmer med vir- jen til å satse på potensielt annerledes ansik- keligheten for mange. Homofile er fortsatt en ter og en alternativ tenkning rundt valgene av marginalisert gruppe som enten usynliggjø- hvem som blir spurt om å delta. Personene vi res, eller blir overtydelige gjennom sin leg- ser i fjernsynet vitner om resirkulering av del- ning.13 Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 84

84 samtiden 3 2003

De ekstravagante glad-homoene kjendiser og homofile. Samfunnstopper som Anne Holt, Per-Kristian Foss og Erling Lae Den andre polariteten som skildres i TV er har derfor som åpne homofile vært med på å «Den outrerte glad-homoen». Dette er myten gjøre mye for samfunnsmessig aksept for om den homofile livsstilspakka, hvor homser homofile. Nettopp ved ikke å snakke homosak og lesber lever et utsvevende seksualliv med hver gang de uttaler seg i fjernsynet. Imidler- hyppig partnerbytte. Privatøkonomien deres tid har de alle blitt kritisert av Landsforening- er røslig og går til estetisk konsum i form av en for lesbisk og homofil frigjøring for å være designobjekter og andre livsstilsmarkører. feige og unnvikende når de ikke kjemper som Det finnes ingen norsk Graham Norton, aktivister for den skeive sak. De er en del av et den skrullete og munnrappe talkshow-verten bredt spekter homofile med ulike strategier på engelske Channel 4, som briljerer med sine for å la sine stemmer bli hørt. prangende dresser, vittige spørsmål til kjen- Homofile og lesbiske har tilkjempet seg disgjestene kombinert med stadige ordspill og plass i underholdningsdelen av fjernsynet, lek med sin seksuelle identitet. Homofile og men de skeive perspektivene forblir minimale lesbiske i Norge boltrer seg likevel i fjernsy- i programmer om samfunn og debatt. Det er nets underholdningsprogrammer hvor de kanskje mest komfortabelt med homofile fre- framstilles som vågale, lekende og hysteriske. akshow hvor publikum kan more seg over Robert Stoltenbergs figur Yngve Freiholt artige menn i kvinneklær og andre elleville fra suksess-serien Borettslaget tilfredsstiller påfunn. Dette er undertrykkende strukturer fordommene om den homofile skrulla av en som holder mangfoldet og skeive blikk unna frisøraktig gestalt. Han har høy håndføring, sentrale deler av samfunnsdebatten. Slik blir utsøkt estetiserende stil og velpleid skjegg- homsers selvsagte rett til å la sine syn og per- vekst. Realitystunter Christine Koht er den spektiver bli hørt og sett i seriøse sammen- lesbiske varianten av «Den glade homofile». henger døyvet av tant og fjas. Det er komfor- Hun blotter brystene på TV for å slå et slag for tabelt for den store hop og medievirkelighe- hverdagspuppene, utfordrer den tradisjonelle tens regissører å se mennesker med homofil kvinnerollen og utesker lesbiske sjekketriks legning som markant forskjellige fra heterofi- og livsstil som underholdning.14 Koht ble kåret le. I stedet for å sette pris på pluralismen og til «Årets lesbe» av bladet Blikk i 2002, og hun variasjonene, og å finne de faktiske likhetene er et av de mest markante skeive ansiktene i livsstil, drømmer og meninger. som slipper til i fjernsynet. Flere gamle på TV? Hvem er de homofile heltene? En lenge varslet eldrebølge preger befolk- Det er fremdeles mange homser på TV uten at ningsstatistikken, og vinteren 2002/2003 har seerne vet det. Mangfoldet i det ordinære livet gitt en sjelden anledning til å se eldre men- som homofil eksponeres ikke. Så langt har vi nesker jevnlig på TV. Glade gamlinger har i minimal grad fått se åpne homofile som van- utfoldet seg i reality-serien Eldrebølgen på lige samfunnsborgere i debatter om allmenne NRK, som fikk en påfallende stor popularitet samfunnsproblemer. Vi har ikke sett den med et snitt på 750 000 seere per episode.Vårt bekymrede faren og hans mannlige partner, samfunn har utviklet seg til å bli alderssegre- som uttaler seg som hvilke som helst andre gert, med langt på vei absolutte aldersskiller i fedre om bekymring for egne barn i det offent- arbeidsliv, utdanningssystem og uteliv. I det lige skoleverket og skolepolitikk. Unntak her sosiale liv omgås vi hyppigst mennesker som er personer som allerede er medieprofilerte er tilnærmet lik oss selv i alder og sosial status. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 85

samtiden 3 2003 85

Hvor befinner de eldre seg i medievirkelighe- pen, som har vokst opp under oppbyggingen ten, hvem er det som slipper til og får fortalt av velferdsgoder og inn i en oljebasert økono- sine historier gjennom fjernsynsmediet? mi. I fjor høst gikk Rolv Wesenlund i spissen Eldre mennesker er holdt borte fra offent- for eldreopprøret Seniorsaken, men mange ligheten i mediene, med unntak av få ekspo- mente at dette var utelukkende meningene til nenter som de journalistiske veteranene i det en gruppe med allerede privilegerte posisjo-

Homofile er fortsatt en marginalisert gruppe som enten usynliggjøres, eller blir overtydelige gjennom sin legning.

amerikanske aktualitetsprogrammet 60 ner i offentligheten og media. Bruken av Minutes, enkelte eldre nyhetsankere, samt betegnelsen senior er et bevisst forsøk på å autoritative personer som uttaler seg på heve gruppens status, men uttrykker også red- ekspertbasis. Dette er alderisme, diskrimine- sel for alderdom og avmakt. Bildene seniorene ring og fordommer på grunnlag av alder, som viser av seg selv, er at de står på brett i skibak- ytterligere forsterkes av kjønn. Mennene i TV ken, logger seg på nett for å sjekke e-post og er eksempelvis i snitt ni år eldre enn kvinne- aksjekurser. De kler seg i jeans og ferierer ofte ne.15 Eldre kvinner er tilnærmet usynlige i på eksotiske steder. Jeg mener dette er et mediebildet, hovedvekten av de eldre som uttrykk for alderisme også blant seniorene, slipper til i mediene er menn. Mytene om fordi seniorsaken og de «nye» gamle disting- eldre sier fortsatt at pensjonistgodteri er mok- verer seg ved ungdommelige preferanser, i kabønner og kamferdrops, eldre kvinner kler stedet for å bruke egne uttrykk. seg i mønstrete kjoler i polyester, sparsomme- lighet er en dyd, og alle gamle mennesker har Rosiner når vi er vant til druer? oseaner av tid. Disse fortellingene avviker sterkt fra hvordan de nye eldre, også kalt seni- Det er ikke tilfeldig at det var en lisensfinan- orene, presenterer seg selv i mediene. siert kanal med allmennkringkaster-forpliktelser som dristet seg til å sende et underhold- De gamle unge ningsprogram med eldre i hovedrollen i beste sendetid. Jeg tviler på om flere eldre slipper til Eldrebølgens mangfoldige og ulike eldre del- i fjernsynsvirkeligheten, selv om Eldrebølgen takere er en forhåndsvisning av en større sam- viste seg å fenge brede seergrupper i alle funnsendring. Statistisk sentralbyrås folketel- aldre. En tilsvarende satsning vil vi neppe få ling i 2001 viser at aldersgruppen mellom 40 se i kommersielle TV-kanaler, for reklame- og 69 år vokser mest, og det blir flere eldre bransjen oppfatter ikke seniorene som en over 80 år.16 De nye eldre vil være aldrende mektig målgruppe, de er ikke opptatt av iden- baby-boomere fra de store fødselskullene titetskonsum. Ungdommer og unge voksne etter andre verdenskrig, nå på vei fra å være anses som langt mer påvirkelige overfor middelaldrende til å bli eldre. Dette er en reklame enn eldre, fordi de er generasjoner generasjon som ikke har kjent krig på krop- med stor kompetanse i fortolkning av tegn og Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 86

86 samtiden 3 2003

visuelle inntrykk, med tilbøyeligheter til å kvinner, innvandrere, homofile og eldre bruke sitt forbruk til å vise hvem de ønsker å utmerker seg. Sexy og pikant TV skal tilfreds- være. stille fjernsynstitterens voyeuristiske tenden- Eldrebølgen har kanskje på kortere sikt ser, og skal ligge så tett som mulig opp mot bidratt til å nyansere bildene av de eldre. hovedstrømmen i det norske samfunnslivet. Dette bør være en spore til å slippe til flere Derfor kvoteres blondiner inn som pikant til- marginaliserte stemmer i medievirkelighe- behør i studio, det er typisk etnisk norsk å ten. For å ivareta demokratiets oppgaver er være selvgod, fjernsynets blikk på legning er det sentralt å slippe til en større variasjon normert etter det heterofile paret, eldre opp- blant ansiktene på TV med forskjellige fattes som for innskrumpet til å benyttes som aldersgrupper, jevnere kjønnsfordeling, flere kunnskapsrike kilder. personer med minoritetsbakgrunn og ulike Den promoterende og legitimerende medie- legninger. Mediemakerne forsømmer sin kulturen, hvor emnene og personene som slip- opplysningsplikt dersom mangfoldige eller per til i mediene fungerer som en godkjenning avvikende oppfatninger og standpunkter av virksomheter og livsstiler, gjør at masseme- ikke kommer til orde. Det er en farlig latskap diene har et ansvar for ikke å marginalisere å være konsensusbasert. Overgrep avdekkes stemmer.18 Jeg ønsker at fjernsynets debatter og og falske forestillinger avsløres best ved å la aktualitetsprogrammer blir utfordrende disku- personene eller gruppa saken angår komme sjoner som kombinerer den visuelle formen til orde, slik at problemer kan debatteres med innhold. Videre bør det utarbeides og under riktige forutsetninger.17 Aktørene i den offentliggjøres nye seleksjonsstrategier for reklamefinansierte TV-virkeligheten tvihol- hvem som slipper til på TV, med vekt på der enn så lenge på unge og rynkefrie pro- anstrengelser for å skaffe rettmessig represen- gramdeltakere, som lokkes av potensiell tasjon av kvinner, etniske minoriteter, homofi- berømmelse og villig lar seg bygge til merke- le og eldre. Et bredt utvalg assorterte stemmer varer. Fjernsynet er stadig slik at produsenter formidler viktige små og store fortellinger. Nye og annonsører foretrekker druer, selv om innsikter, andre perspektiver og fräsche hel- seerne nå har fått smake på rosinene. tinner utvider demokratiet, utfordrer fordommer, avslører maktstrukturer og endrer våre «You wish» oppfatninger om hvem som har noe viktig å melde. TV har fått status som et kulturelt ikon, og jeg Jeg parerte den direktesendte TV-flørten har her analysert noe av fjernsynets manipu- fra mannen i innledningen ved å gjøre meg lering med fortellerstrategier, seleksjonspro- tydelig som individ, mer enn kjønn. Jeg tok sesser og hvem som er de manglende ansik- fjernsynsrommet tilbake i min besittelse ved å tene i fjernsynsvirkeligheten. Fraværet av svare med et kvasst smil: «You wish».•

Noter 1 Typisk nok må jeg her understreke mitt frisinnede er. Offerrollen er en rolle man må selv ta, og den kan lynne, for at hovedpoenget ikke skal druknes i spe- ikke tilskrives uten videre. Dette handler ikke om å kulasjoner om at jeg er en tørrpinn som ikke tåler være et offer, men om å bli behandlet med behørig mannlig oppmerksomhet. Som feminist er noe av det respekt. verste jeg vet når feminister og andre framstiller 2 Se Gilje m.fl., som stiller relevante spørsmål i sin kvinner som ofre for menns underordnende strategi- artikkel om hvorfor så få kvinner holder foredrag på Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 87

samtiden 3 2003 87

seminar, når de er sterkt til stede som publikum. En 11 Se http://www.krfu.no/krfuweb/publi- av de mulige forklaringene som presenteres er at sert/20020628145229.asp, og intervju med kvinner kjønnes strukturelt og kan oppleve ubehag Osmundnes i Vårt Land 15.7.02 ved at de er dobbelt synlige i kraft av sitt kjønn, ikke 12 Sendt i TV 2, 30.4.2003 bare som foredragsholder, men som «kvinnelig fore- 13 Pedersen og Kristiansen har interessante poenger i dragsholder». sin artikkel som at unge, homofile menn ikke lever 3 Se Dessau så seksuelt utsvevende og promiskuøst som mytene 4 Allern 2001, referert i Skjeie, s. 195 tilsier. 5 Mühleisen, s. 94 14 I programmene Stereo og Koht VS J-Diva på NRK2 6 I debattprogrammet Redaksjon EN, NRK1, 21.10.2002 15 Mühleisen, s. 94 7 Se Mühleisen 16 Se http://www.ssb.no. og klikk videre inn på befolk- 8 Se Mühleisen ningsstatistikken. 9 Dagsavisen 6.2.03 17 Se Dessau 10 Thorbjørnsrud, s. 12 18 Skjeie, s. 193

Litteratur Dessau, Nina: «Nå skal ingen motsi oss», i Samtiden Pedersen, Willy og Hans W. Kristiansen: «Å gjøre det, å 2/2003 føle det og å være det. Homoseksualitet i det seinmo- Gilje, Karianne Bjellås, Marianne Bjørndal og Ingrid derne», i Tidsskrift for samfunnsforskning 1/2003 Louise Ugelvik: «Om sex på seminar – og kjønn på Skjeie, Hege: «Medialisering», i Trygve Gudbrandsen, konferanse», i Syn og Segn 1/2003 Fredrik Engelstad, Trond Beldo Klausen, Hege Mühleisen, Wencke: Kjønn i uorden. Iscenesettelser av Skjeie, Mari Teigen og Øyvind Østerud: Norske makt- kjønn og seksualitet i eksperimentell talkshowunderhold- eliter, Gyldendal Akademisk, Oslo 2002 ning på NRK fjernsynet. Avhandling for dr. art.-graden, Thorbjørnsrud, Kjersti: «Politiske nyhetsjournalister. Aktø- Universitetet i Oslo, 2002 rer uten intensjoner?», i Norsk medietidsskrift 1/2003 Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 88

Ljubisa Rajic Norge 40 år etter

En dag i slutten av juni 1977 kom jeg med tog til Østbanestasjonen i Oslo. Det var på den tida en ennå kunne sitte på kafé og drikke en kopp kaffe i ro og fred uten å få bebreidende blikk fordi en ikke brukte mer penger. Så jeg tok en kopp kaffe av den sterke og sure automattypen som en alltid fikk på jernbanestasjoner, ferjer og studentkantiner, og jeg plukket opp Dagbladet, eller Blindern menighetsblad som avisa ble kalt i studietida mi i Oslo, elsket og hatet fordi den kunne være mot prester, men for kvinnelige prester.

I den sto det at KrFs representant i bystyret i meriet der ungdom gikk inn og handlet kon- Oslo krevde at salg av kondomer fra automa- domer som om de var regnslag, med Kaffisto- ter på offentlige steder skulle forbys på virke- va som var blitt en kinesisk restaurant – og dager etter klokka fem, med totalforbud på med den kraftig moderniserte Nationalthea- helgedager. Nå er jeg kommet hjem, tenkte tret T-banestasjon der «Cheseline, alle norske jeg. Så gikk jeg oppover Karl Johans gate til mannfolks favoritt» og «Freia melkesjokola- Kaffistova over Svaneapoteket for å spise noe de» var borte, og det sto reklame for Klasse- riktig norsk, for så å ta Sognsvannsbanen opp kampen. Borte var også Valkyrien holdeplass til Universitetsbokhandelen. med sin vekt med horoskopkort. En del år seinere var jeg i Oslo igjen. Da het det Oslo S, Dagbladet hadde endret både Her er så underlig form og innhold, men den gamle, syrlige smaken på kaffen var der fortsatt, tross nytt Her er så underlig, tenkte jeg, jeg er visst utseende. De riktig store overraskelsene kom kommet til feil by. Oppe på Blindern satt det først lenger opp på Karl Johan, med Kondo- få på lesesalen, det ble snakket mye om fris- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 89

samtiden 3 2003 89

ter, ute på plassene og på Akademika så jeg var stort sett ensbetydende med Vesten. Uten- nesten bare pensumlitteratur, det var få poli- for bodde det ulver, indianere og russere, som tiske plakater og ingen protestmøter. Så gikk Odd Børretzen har formulert det i ei vise om det en del år til. Oslo hadde skiftet profil med speidere. Jeg kom fra et land som var sånn sine nye høybygg, Rodeløkka var blitt et passe utenfor, helt uten indianere, men med fasjonabelt strøk for data- og reklamefolk, borgerliggjorte kommunister i en utvasket byen var tilpasset bilene, Henrik Ibsen hadde rødfarge, et morsomt samfunnssystem og et avansert til et sofistikert parkeringshus, billig hav. For meg var Norge mest et annet Rosenkrantz-kafeen var borte og jeg kunne samfunnssystem og en annen utdanningstra- ikke lenger huske hvor den lå, jeg kunne bare disjon. Gammeldans i Bygdelagssamskipna- plystre Edvard Hoems «På storbyens kafé». den, som jeg fort havnet på, var noe helt annet Restaurantene i sentrum tilbød utsøkt mat, enn diskoteket på Det elektrotekniske fakul- og de bar få norske navn. Oppe på Blindern tetet i Beograd, der jeg var student. Men jazz- kom det store sjokket: Bokhyllene på hoved- klubben i Beograd og jazzklubben på stu- fagslesesalen på nordisk var tomme, alle dentbyen på Sogn var stort sett like. bøkene var flyttet til det nye Universitetsbi- Jeg ville bli noe, men jeg visste ikke riktig blioteket, alt minnet om fraflyttingshus, pau- hva. Dessuten var det ikke så viktig, jeg ville serommet var tomt, og de få studentene jeg bare forandre verden. Jeg hadde kommet fra klarte å komme i samtale med, snakket mest studentopprøret i Beograd – som jeg satt og om å bli ferdige så fort som mulig. Lærerne fortalte om på kantina på Samfunnsvitenska- snakket om reformer. Faglige diskusjoner var pelig fakultet til politisk engasjerte framtidi- erstattet av diskusjoner om innsparing, res- ge samfunnsvitere – til studentopprøret i sursbruk og skjemaer. Gnist Akademika Oslo, så det var ikke uoverkommelige for- hadde utvidet, men pensumorienteringen var skjeller. Verden fikk jeg ikke forandret, men enda tydeligere. Frederikke minnet om en jeg ble utdannet til norskfilolog på lesesalene hvilken som helst kafeteria – og det var godt og pauserommene på Blindern, sosialisert til med plass på den. Isteden for Humboldt luk- solidaritets- og likhetstanker på Frederikke, tet det effektivitet og lønnsomhet. politisert til venstreideer i Studentersamfun- Da var det gått nesten førti år siden jeg før- net og norvagisert i Studentmållaget. Jeg var ste gang hadde reist til Norge. en typisk intellektuell sekstiåtter. Bare noen få år etter at jeg sommeren 1975 En sekstiåtter biter seg i halen hadde reist hjem, begynte overveldende endringer i mitt eget land. De gjorde at jeg Lykkelig uvitende om kultursjokkproblemer, mer noterte endringene i Norge enn tenkte kom jeg i juni 1964 til en gård i Leksvik, der skikkelig gjennom dem. Men en dag jeg satt jeg ble ut sommeren, for så gå i ett år som elev på min gamle plass på den boktomme lese- på Sund Folkehøgskule. Jeg kom fra en vanlig salen på Nordisk institutt, noen måneder arbeiderfamilie i Beograd, og det var lett å etter krigen om Kosovo og bombingen av venne seg til arbeidsomheten og måteholdet Jugoslavia i 1999, begynte jeg å tenke på mitt på den norske landsbygda. Høsten 1968 var bilde av Norge. For det Norge jeg kom til i jeg igjen på reise fra Beograd til Blindern med 1964, fantes ikke lenger. norsk utvekslingsstipend. Da fantes det ennå få innvandrere i Norge, norsk som fremmed- Langt liv i landet, kort i sykehuskøen språk var egentlig norsk for norskamerika- nere som ville snuse på besteforeldrenes land, I årevis har jeg lært studentene mine at og få brydde seg om kulturmøter, for verden Norge er et land med mange øyer og øysam- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 90

90 samtiden 3 2003

funn, viker, sund og fjorder, at båten og ferja pasientene overlever ventetida og kommer alltid har vært nødvendig for å komme dit en inn på sykehuset, er det få eller ingen som skulle, og det kunne ta lang tid. De gamle har tid til å snakke med dem, det koster for passasjer- og postbussene, som stoppet både mye. Fjernlegen, som enda billigere veileder her og der for at folk skulle stige av eller på, pasienten eller hans familie over datamaskin er nå blitt erstattet av ekspressbussene, som og webkamera, venter like bak hjørnet. bare stopper i kommunesentrene. Ferjene er blitt erstattet av broer og tunneler. De små Den nye norske guden: lønnsomhet kafeene på ferjestedene er borte, en kan ikke lenger sitte der, drikke nytraktet kaffe, snak- Norge er blitt effektivt, men den teknologiske ke med dama i kassa og medpassasjeren ved framgangen er betalt med tapt menneskelig- bordet, lukte tang og tjære, se ut over land- het. Konsekvensen er en stor mentalitetsen- skapet og høre etter putringa fra dieselmoto- dring – det andre store hamskiftet. Hvordan ren. En kan heller ikke utveksle hilsener med vi skal vurdere vinning og tap i denne utvik- dekksgutten mens han ruller en Asbjørnsens linga, er egentlig et spørsmål om verdier. Det

Norge er blitt effektivt, men den Dag og TidFoto: teknologiske framgangen er betalt med tapt menneskelighet.

Eventyrblanding. Nå kommer en mye fortere kan være personlige valg: Noen vil ha raske fram, men en snakker knapt med noen leng- kjøp med et stort varetilbud, andre foretrek- er. ker nærbutikkens menneskelige kontakt, og De store kjøpesentrene har et stort og vari- liker å tusle gjennom gatene og butikkene for ert utvalg av matvarer på ett sted, en kan bli å finne det de vil ha. Det kan være etiske fort ferdig med innkjøpet, varene er ofte bil- valg: Hva er det viktigste, pasienten eller val- ligere osv., men der er en bare et stykke utastabiliteten? Det kan være samfunnsøko- kunde utstyrt med forbruksbehov og lomme- nomiske valg: Hva er billigst for samfunnet bok med penger som skal lokkes ut. De små som helhet, kollektiv trafikk eller privatbi- nærbutikkene som forsvinner, har et begren- lisme? Det kan være politiske valg: Personlig set utvalg av is- og brødsorter, men en kjen- høy levestandard med større klasseskiller ner butikkpersonalet og kundene, en kan slå eller velferdsstat med utjevning gjennom av en prat med dem eller nikke til dem når en omfordeling? Bruk av midler til å oppretthol- treffer dem på gata. I disse butikkene er en et de et desentralisert eller til å vedlikeholde et menneske på handletur, ikke bare en forbru- sentralisert Norge? ker. Når bygdekinoen forsvinner til fordel for Det store hamskiftet har skjedd på den video, parabolantenne og kabel-TV, for- norske siden av samfunnet, gjennom innvan- svinner også et av samlingspunktene i bygdas dring av ideer og penger fra utviklete land i kultur- og samfunnsliv. Vesten, ikke gjennom innvandring av men- De sentrale sykehusene har fått den mest nesker fra underutviklete land. Da Gunnar moderne teknologien, men legene har kom- stengte og Hassan åpnet den lille nærbutik- met på lang avstand fra pasientene. Hvis ken i Gamlebyen, gjenskapte Hassan bare et Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 91

samtiden 3 2003 91

stykke av det gamle Norge. Den indiske res- det bare vulgærmarxistene i Næringslivets tauranten er iøynefallende, men på et dypere Hovedorganisasjon, Norges Bank, Høyre, KrF plan er den store forandringen at Bondehei- og Ap som tror på det allmektige markedet. men er blitt Best Western. Den gamle norske Spørsmålet i debatten bør ikke være om noe drømmen om ei lita hytte langt oppe i fjellet, er økonomisk lønnsomt, men om det tjener uten vei, strøm, innlagt vann og telefon, der det enkelte, vanlige mennesket og dets men- en skulle leve enkelt, er nå erstattet av drøm- neskelige verdighet. men om ei stor hytte med asfaltert vei, innlagt vann, strøm, golvoppvarming og telefon – Gå makten etter i sømmene en byvilla flyttet ut av byen. At offentlige byggeprosjekter som regel viser Bør Børson blant nordmenn igjen seg å koste betydelig mer enn den opprinnelige kalkylen, gir grunn til mistanke om at Skolens vedtatte verdisystem har kommet på disse feilberegningene er forsettlige hand- kollisjonskurs med samfunnets verdisystem. linger. Men det er feil å si at dette er statens Skolen skal ikke vurdere elever, ikke rangere feilgrep. Det er den politiske makteliten som dem, ikke si at noen ikke duger til noe, den bestemmer over slike store ting, og da er det skal framelske trivsel og likestilling. Når de som sløser. Et privat firma som beregner unge mennesker kommer ut av skolen, blir de feil, taper penger og går konkurs. Når en vurdert av næringslivet som ansatte, rangert gruppe politikere og statsforvaltere regner som kunder og underkastet prestasjonskon- feil, velter de det hele over på «staten», det vil kurranse – og droppet hvis de ikke oppfyller si statsborgerne som forsørger staten. kravene. De «norske» verdiene som skolen Jeg forundres ikke over at politikerne har skal formidle er måtehold og arbeidsomhet, sløst bort milliarder fra pensjonsfondet og nå mens livet fremmer blottlegging av rikdom. forteller at det ikke finnes penger til framti- Mediene skrur opp forventninger om karri- dige pensjoner, men over at de samme politi- ere, utseende, materiell velstand, ytre prakt. kerne ikke blir tiltalt for økonomiske mislig- Det er ingen sjeldenhet lenger i norske skoler heter. De har ikke misbrukt sine egne peng- at den mest populære er den som bruker mest er, men de framtidige pensjonistenes eien- penger på klær. dom. Prisen for deres sløseri er at velferdssta- Systematisert selviskhet, mest synlig i tens grunnverdier – arbeid, bosted, utdanning skattereformene, fallskjermene i næringslivet og sosial sikkerhet for alle – dekonstrueres eller etterlønn uten klare tidsbegrensninger systematisk, med henvisning til dårlig økono- etter endt periode på Stortinget, produserer mi. Da Norge var fattig, fikk elevene gratis en følelse av at fellesinteressene er avlegs, en mat, blyanter, skolebøker. Nå er Norge rikt, bør bare tenke på seg selv. Det å være smart – og de får ingenting. Norge er på vei fra fore- dvs. ikke vemmes ved tanken på midlene – stillingen om at staten er til for borgernes oppfattes nå som en norm. De som ikke kla- skyld, til forestillingen om at borgerne er til rer det, er sinker. Samfunnet produserer på for Oslo Børs’ skyld. løpende bånd mislykkede mennesker som Pengene er ikke forsvunnet i løse lufta, de ikke klarer å leve opp til forventningene. er blitt satt i omløp, og noen må ha fått dem. Bør Børsons tilbakekomst til Norge er blitt For meg er dette korrupsjon, for korrupsjon introdusert ovenfra som offisiell økonomisk består ikke bare av pengebestikkelser, den politikk. Da han kom tilbake, gikk ærligheten kan også bestå av byggeoppdrag, forsknings- og solidariteten tapt. Disse verdiene må gjen- oppdrag, tildeling av styreverv til partifeller opprettes, i tillegg til likhet for loven. I dag er eller fylkesmannsstillinger til avgåtte statsrå- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 92

92 samtiden 3 2003

der … Det er ikke lenger noen sjeldenhet at fredskultur har møtt hverandre. Det finnes selv ledere i frivillige organisasjoner, som ingen våpen i norsk nasjonalromantikk, bare lever av penger de får fra regjeringen eller på natur og trauste bønder. Ikke engang i mot- innsamlede midler, har lønninger på nivå standslyrikken fra den andre verdenskrigen med det private næringslivet og skryter åpent finner en krigsforherligelse. Dagens norske av at de bruker andres penger til eget luksus- politikere er mest opptatt av lokale arbeids- forbruk, f. eks. lunsjer og reiser, isteden for å plasser i forsvaret og militære oppdrag for bruke dem til det de er tiltenkt. Steget fra bedrifter i deres kommune.Til og med offise- dette til korrupsjon og misbruk er meget kort rer maner til besindighet eller belærer politi- – hvis det da ikke allerede er tatt. kere om at det var en politisk beslutning å Men å gå maktpolitikere, forretningsfolk, sende dem til Afghanistan for å bombe. Men statsbyråkrater og andre mennesker med voldskulturen og den drapseffektive soldaten makt etter i sømmene, betraktes som mangel har vunnet som forbilde i den norske medi- på tillit til landets fremste menn. Eller det everdenen, og toneangivende politikere kre- hindres av taushetsplikt og bestemmelser om ver yrkessoldater, krig og intervensjon uten forretningshemmeligheter. Ansvar for felles synderlig betenkning. Hvorfor skjer dette? sak, res publica, er ikke lenger kjernen i en maktstilling. Den Gud har gitt myndighet, Jan Petersen på tivoli i USA har han også gitt rett til å sløse. Haakon Lie støttet USA i tykt og tynt som Å skyte seg ut av fredskulturen følge av et ideologisk veivalg. Men at Jan Petersen nylig kom tilbake fra republikaner- Både amerikanske og norske soldater nes kongress i USA, begeistret over showet befinner seg i Kosovo på fredsoppdrag. Ame- der som om han kom fra tivoli, vitner om rikanske yrkessoldater kjører i pansrede kjø- mangel på ideologi. Mens en kan se et stadig retøyer, har skuddsikre vester og hjelmer, sterkere politisk engasjement i befolkningen, usikrede våpen og liten eller ingen kontakt blir politikere som gruppe stadig mer avpoli- med sivilbefolkningen. De vernepliktige nor- tisert, overbevist om at det ikke er ideologi, ske soldatene går eller sykler, bruker ikke men massemediene og valutakursen som sta- skuddsikre vester og hjelmer, har god kon- ker veien for Norge. Etter mange år med bare takt med sivilbefolkningen og hjelper folk i noen titalls tilhørere i Studentersamfundet i deres daglige gjøremål. Amerikanske og nor- Oslo, har gruppen av kritisk tenkende men- ske soldater befinner seg også på krigsopp- nesker vokst til en betydningsfull opinion – drag i Afghanistan. Jeg kan ikke huske å ha men med en kraftig avmaktsfølelse og mang- sett noen spesielt rosende omtale av de nor- lende tro på å kunne påvirke utviklinga ske soldatenes fredsinnsats i Kosovo, selv om avgjørende. Flertallet av politikerne sover de sannsynligvis er verdens beste soldater fremdeles. Den norske regjering fortjener under fredsoppdrag. Derimot har jeg sett mye ikke det norske folk. begeistring over at amerikanske offiserer Premissene for å ta opp en verdidebatt er roser de norske spesialsoldatenes ferdigheter. fremdeles for snevre. Effektivitet og lønn- Overutviklet fysisk ferdighet, forenklet sjele- somhet har fått nesten samme guddommeli- liv og kadaverdisiplin er nok til å lage kom- ge, udiskutable status som utvikling hadde i mandosoldater. Fredssoldater er derimot et femtiåra. Det er ikke målet for Norges reise mye mer komplisert produkt av mange års som skal diskuteres, men hvordan kofferten hjemme- og skoleoppdragelse. kan gjøres enda finere og farten settes opp. En amerikansk voldskultur og en norsk Velstandsøkning, kommersialisering og Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 93

samtiden 3 2003 93

den nesten triumferende troen på at histori- vil ha eksamensrelaterte og matnyttige kunn- en er ved veis ende etter Berlinmurens fall og skaper. Men mye av Norges og Nordens store kapitalismens seier, har lenge hindret et kri- framgang gjennom de to siste århundrene tisk blikk rettet mot Vesten selv. Det er nå skyldes den høyt utdannede befolkningen og heldigvis på vei tilbake, selv om en viss kon- kanskje verdens høyest utdannede statsbyrå- formitet i form av manglende vilje til å ta opp krati (som sant nok fungerer bare mellom 9 kontroversielle spørsmål, og en viss intellek- og 17 på virkedager og helst ikke bruker flere tuell lathet, fremdeles preger det offentlige enn tre hovedparagrafer). Den profesjonelle Norge. samfunnsforvaltningen har hele tida bygget på at utdanning er statens ansvar, ikke indi- Kunnskapssamfunn uten kunnskap videnes ønske. Utdanning er samfunnets investering i egen framtid, og studielån burde Når jeg foreleser i Norge, deler tilhørerne seg betraktes som lønn for samfunnsnyttig som regel i to grupper. På den ene siden arbeid. Regjeringa vil at et stadig mer kom- finner jeg dem som er interessert i analyse- plisert samfunn skal drives og forvaltes av apparatet og dets muligheter, disse er ute mennesker med kortere utdanning. De som etter forståelse og overføringsverdi. De andre vil lære mer, skal straffes med høyt lån og er interessert i raske løsninger, dvs. det mat- opphoping av renter. nyttige og umiddelbart anvendbare. Studen- ter fra den siste gruppen har bare to spørsmål Ikke se lenger enn oljen rekker på blokka: Er det eksamensrelevant? Finnes det noen tommelfingerregel for dette? Ikke Billig kvakksalveri er blitt et utdanningsmål i spesielt rart, for rent instrumentell undervis- Norge. Veien fra folkeopplysning til folkefor- ning er et velkjent pedagogisk fenomen: Pen- dumming blir meget kort hvis utdanning skal sum er det som en blir spurt om under eksa- gjøres om til umiddelbart lønnsom samle- men, ikke det en bør vite, og tommelfingerre- båndproduksjon. Da jeg studerte, bygget vår gler hjelper en å huske ting. trivsel på at vi fikk lære noe, nå skal vi få lyst Kravet om det matnyttige framstår nå i en til å lære noe fordi vi trives, og vi trives fordi nesten avkledd «matnyttig» form: Elevene og vi har et boblebad inne, to biler ute og båt på studentene begynner å vite mer om pizzaty- havna i sikte når vi blir ferdige med arbeidet, per enn om sin egen historie. De foreslåtte hvis vi blir ferdige med det. Denne vårens kri- utdanningsreformene gjør det lettere for stu- tikk mot skoleflinke jenter og ros til utad- dentene å komme raskt gjennom studiet. De vendte gutter som er flinke bare i fag som de blir effektive forbrukere, og i stand til å beta- er interessert i, er et klart signal om at lat le studielån og renter. Men å stille spørsmål, utadvendthet er viktigere enn kunnskap.Tida og å tilegne seg et mangfold av kunnskaper, da en lærte lengre dikt utenat eller å gange har blitt mindre vesentlig (denslags kan en tresifrede tall med tosifrede uten tekniske gjøre på fritida). Studentene studerer i dag hjelpemidler, er forbi. lenger enn tidligere, ikke fordi de forsøker å Denne kommersielle strømlinjeforminga få mer kunnskap, men fordi de må arbeide medfører at det å tenke blir en belastning. De ved siden av for ikke å få for høye studielån. lettvinte fasitløsningene burde ha vært utryd- På den ene sida vil regjeringa spare peng- det med mengden av tilgjengelig informa- er ved å betrakte utdanning som investering i sjon, men dette har ikke skjedd. Holdningen privat karriere, og åpne for at kunnskap blir «enten er du med oss eller mot oss» forekom- en vanlig vare. Det er da naturlig at kjøperen mer meg i dag å være mer et utslag av mang- ikke investerer mer enn høyst nødvendig, og lende vilje til å tenke enn en politisk hold- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 94

94 samtiden 3 2003

ning. Meningene formes mindre i samvær Kosovo, og spiller i dag, ved å ha gjort Koso- med andre, mer av massemediene og de vo til sin private stat. Men fordi den albanske offentlige og offisielle opinionspåvirkerne. mafiaen har vært en alliert gjennom UCK, På mediemarkedet og i den politiske propa- unnlater toneangivende norske politikere å gandaen tilbys nå et godt utvalg av ferdige snakke høyt om dette. meninger i alle størrelser, farger og fasonger, Denne intellektuelle latheten og politiske men det går mest i opportune meninger fordi naiviteten bunner delvis i oppfatningen om

Norge er på vei fra forestillingen om at staten er til for borgernes skyld, til forestillingen om at borgerne er til for Oslo Børs’ skyld.

en ganske enkelt ikke har tid,vilje eller ork til at vi har det så godt, delvis i frykten for å noe annet. komme på kant med de behagelige, etablerte Sannsynligvis er det oljepengene som har meningene og holdningene. Å la være å tenke skapt et falskt inntrykk av at utdanning og er et godt middel mot hodepine, men en dår- kunnskap ikke er så viktig for Norge, at lan- lig vei til erkjennelse. Og det finnes et lag til. det kan leve i evighet av at folk selger tjenes- Når diskusjonen kommer fram til krigsfor- ter til hverandre, at produksjon av varer er brytelser, blir nasjonalisme og ideologi øye- avleggs. Forsøk på å snakke om norske mer- blikkelig trukket fram som endegyldig for- keprodukter som ikke er råvarer, avsluttes for klaring på alt. Mine forsøk på å forklare at ofte med stolthet over det livlige restaurantli- virkeligheten er ganske annerledes og bety- vet i Oslo og Stavanger. delig mer jordnær, møtes ofte med direkte fiendtlige holdninger. Overteoretisering og Å stenge mørket overproblematisering, gjerne med henvis- ute ved å lukke øynene ning til en masse faglitteratur og mer eller mindre kjente samfunnsvitere og filosofer, er Det å innta et tredje standpunkt er blitt van- poenggivende i intellektuelle debatter og vik- skelig og framfor alt lite populært. Når jeg, ut tig i vitenskapelige karrierer, men gir som fra erfaringene fra eks-Jugoslavia, forteller regel elendige resultater når de blir hand- under mine foredrag i Norge at det kryr av lingsgrunnlag for tidligere nevnte eksperter. tredjerangs eksperter som skal løse annen- Charlie Browns devise om at det ikke fin- rangs problemer mot å få førsterangs lønn, at nes noen problemer som er så store at en ikke mang en humanitær organisasjon er til for kan flykte fra dem, er blitt en ledetråd i møtet sin egen skyld og fremmer korrupsjon og med problemene i en god del av den norske segregering, at de forsøker å utkonkurrere politikken og intellektuelle debatten. hverandre, at Det internasjonale politiet i Kosovo ofte deltar i kriminelle handlinger, Det umulige kan bli mulig f. eks. bruk av tvangsprostituerte osv., blir jeg ofte møtt med skepsis. Noe lignende opplever Høsten 1999 var det lokalvalg i Norge. En jeg når jeg forsøker å forklare hvilken rolle Frp-kandidat på et mindre sted truet med å den albanske mafiaen har spilt i krigen om stenge sin lokale fabrikk hvis ordføreren fra Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 95

samtiden 3 2003 95

Senterpartiet ble gjenvalgt. At en fabrikkeier undersåtter. De styres av valutakursen på har rett til å stenge fabrikken sin, er naturlig himmelen, etterretningstjenesten på jorda og i en markedsøkonomi. At en fabrikkeier truer politikeren i TV-ruta. velgere på en slik måte, er noe mindre naturlig i et demokrati. Men reaksjonene var lunk- Framtiden ut av våre hender ne, for få av dem jeg snakket med oppfattet dette som noen trussel mot demokratiet. Hvorfor skal ikke vanlige statsborgere kunne Nå står jo ikke demokratiet i Norge akku- vite like mye som makteliten? Hva med å gå rat for fall, jeg tror ikke engang Politiets sik- den stikk motsatte veien? Hva med å trekke kerhetstjeneste lenger tror på verdensrevolu- til rettslig ansvar de som har begått ulovlig sjon, men så fast en borg som i skolebøkene overvåking i Norge? Hvor mange politikere er det ikke. Så mye overvåkes det offentlige og statsbyråkrater ville da stått sammen som rom av videokameraer og det private liv av en guttegjeng og fraskrevet seg ethvert databanker, at begge er blitt overvåkernes ansvar eller påberopt seg høyere interesser? private rom. Det gjenstår for oss å tro på En bør begynne med tanken om at hvis deres ord at de ikke vil misbruke dem – på vanlige innbyggere er uskyldige, er makteli- tross av at både politikere og overvåkere har ten skyldig inntil det motsatte er bevist. De misbrukt sin maktstilling utallige ganger. som har makt og myndighet til å bestemme Veien til det totalitære samfunn er ikke nød- over våre liv, skal 24 timer i døgnet stå til vendigvis brolagt med køller og bajonetter. ansvar for det de gjør og begrunne det uten Tanken om at et totalitært samfunn er umu- noen tåketale, ikke bare en gang hvert fjerde lig i Norge, er meg fremmed. Når større sik- år. Hvert fjerde år er det bare valg. Demokra- kerhet (hvis den da virkelig er truet) og stør- tiet er det som skjer i mellomtida. re effektivitet skal betales med mindre retts- Norges framtid ligger i hendene på de ten- sikkerhet, kan veien fram til det totalitære kende og ulydige, ikke de forbrukende og til- samfunn bli kort. passede. Blitzere viser mer sivil ulydighet i Om offentligheten og statsbyråkratiet slø- kampen for å ha et forfallent hus for seg selv ves tilstrekkelig ned, om det finnes politisk enn universitetsansatte i kampen for å behol- vilje til maktmisbruk og om ytre forhold lig- de institusjonen de bruker arbeidstida si på. ger til rette, blir det utenkelige mulig. Stadig Det er derfor blitzere er viktigere for Norges oftere er det etterretningstjenestene som set- framtid enn de brave, lydige borgerne som ter dagsorden. Den enorme nye sikkerhets- snakker i mobiltelefonen i 20 minutter på klareringa, som skal foretas av Forsvaret, kan Flytoget uten å si noe. Makelighet, feighet og også misbrukes. I en krisesituasjon kan redsel for konflikter blir politisk farlig når beredskapslovene lett tre i kraft. Med dagens det, godt skjult av kompromissløsninger, deigpolitikere som kan knas til hva som helst begynner å dekke over snevre egeninteresser – statsråder, rådgivere, direktører, smultring- og gruppeegoisme. er – og som dessuten ser stadig mindre forskjell på sin egen og statens lomme, er ingen Møte på halvveien vei lenger usannsynlig. De borgerlige rettighetene blir nå beskåret i hele Vesten gjennom Vi i det gamle Øst-Europa og dere i Vesten antiterrorlovgivning, skjerpede krav om for- møtes nok en dag på halvveien: Dere kom- retningshemmeligheter, betydelig utvidet og mer ovenfra med mindre demokrati, mer skjerpet sikkerhetsklarering, svekket rettslig overvåking, mindre rettssikkerhet, færre beskyttelse av pågrepne osv. Statsborgerne er spørsmål og selvstendige tanker enn tidli- på vei til å bli degradert til fåmannsveldets gere. Vi kommer nedenfra med mer demo- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 96

96 samtiden 3 2003

krati, mindre overvåking, mer rettssikkerhet, som spiser smalahove når det utsøkte franske flere spørsmål og flere selvstendige tanker kjøkken venter i den store verden. enn tidligere. Det er bare et uhemmet marked og stadig skarpere klasseskiller vi allerede Norge med andakt i øynene deler på. Ofte har jeg tenkt over eks-jugoslavisk og Den norske nasjonalismen er innbakt i en nordisk nasjonalisme. Den serbiske og den viss høytidelighet: den gamle, litt anstrengte, svenske er ganske lik: Vi er størst og best, og som når en gikk med plastposer fra Polet det er bare slik. Den slovenske og den danske eller snakket om kirken og jomfrufødselen.

Det er noe pubertetsaktig i denne trangen til selvhevdelse, til å ha en nasjonalforfatter, til å mestre fredsforhandlingene.

nasjonalismen er også ganske lik: Når en Eller den nye, som når en snakker om Norges danske ser det danske flagget, er det ikke internasjonale rolle, våre forpliktelser over- hjertet, men lommeboka som banker, for det for våre allierte, Døden eller Ekteskapet som danske flagget tar seg best ut på smørpakker. prosjekter som det skal arbeides med – til Og så er den kroatiske og den norske nasjo- markedet og forventningene skiller dere ad. nalismen også ganske lik:Vi har ikke hatt vår Det finnes ikke så mye humor i Norge, det egen stat på mange hundre år; nå har vi den. meste av det en finner i den norske litteratu- Det er derfor brosjyrer av typen «Facts about ren kan lett plasseres mellom to permer, men Norway» opplyser at Henrik Ibsen, Sonja jeg har ofte lurt på om denne høytideligheten Henie, Roald Amundsen eller Fridtjof Nan- kommer til å fortrenge fleipen, den ganske sen er den største, første, beste. Det er noe sjeldne evnen til å le av seg selv og ikke bli pubertetsaktig i denne trangen til selvhev- fornærmet når andre ler av en. Jeg velger å delse, til å ha en nasjonalforfatter, til å mestre tolke turistreklamen for Vesterålen, med små- fredsforhandlingene, til å ha en norsk krone barn som leker på en solfylt badestrand, som som er sterkere enn den svenske. en humoristisk parafrase over Leif den rødes Jeg har noen ganger forsøkt å bytte ut reklame for Grønland gjennom selve navnet, ordet norsk i en del norske tekster med ordet men slikt finnes det ikke så mye av. Norge er serbisk/kroatisk/albansk/muslimsk/tysk og blitt mer fargerikt, men høytideligheten er se hva som skjer. Resultatene har vært ganske ikke blitt påvirket så mye. Å spøke med interessante, særlig fra innvandrer- og norsk- døden eller sykdommer er fremdeles verre domsdebattene og sportssidene. Det finnes enn å banne i kirka. Norge er blitt panisk mye mer nasjonalistisk tankegods i Norge redd for dem. Det gamle bondelandet hadde under overflaten enn det virker sett innenfra. et mye sunnere forhold til både døden og Forsøk bare å erstatte norske symboler under sykdommer. Og det er blitt lett å såre folk og vinterolympiaden med f. eks. tyske. Men en krenke store gruppers verdighet. Høytidelig- kvitter seg ikke med dem ved å skrive liksom- heten og den overdrevne respekten hindrer humoristisk svada om dumme nordmenn spørsmål. En må før eller siden begynne å le Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 97

samtiden 3 2003 97

av alvorlige ting, bli mer Monty Pythonsk i Militære Samfund i september 1999 var Jon sitt forhold til virkeligheten. Den dagen en Michelet en av foredragsholderne. Femten år norsk politiker tør si at det er typisk norsk å tidligere ville han knapt ha fått lov til å banke være full på en fredag kveld, vil noe av mot- på døra. Han siterte flittig Bibelen, mens sigelsen mellom velstand og krampe i norsk prestene på sin side var kritiske til deler av dagligliv være løst. utøvelsen av den kristne morallæren. Og så videre. Å lengte fortida inn i framtida Men denne utviklinga har også hatt skyg- gesider.At en kan møte ungdom i tjueåra som Det er mye som kan bokføres på plussiden i sier at de stadig oftere griper seg i å lengte utviklinga i Norge. Økningen i den materiel- etter tida før de ble født, bør vekke ettertan- le velstanden er iøynefallende, Norge er blitt ke. For det er ikke vedkomfyr, vaskebrett og åpnere, bygdekulturen er ikke lenger bare Ole Hallesby de lengter etter. De lengter etter dans på lokalet med hjemmebrent på toalet- en tilværelse med noen andre verdier enn tet og søndagspreken for de syndige, det kre- bare materielle. Å ha i seg, på seg og under ves ikke slips for å komme inn på Grand. seg er ikke nok for menneskelig lykke, uan- Toleransen mot det som er annerledes er sett hvor mye mange medier og politikere merkbart høyere, selv innen kirken og for- måtte hevde dette som idealtilværelse i svaret. På feltprostens etikkseminar i Oslo dagens Norge.• Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 98

Lars Gule Retten til å diskriminere

En moral og etikk basert på menneske- Saken dreide seg imidlertid ikke om rettighetene må innebære at man forsva- Human-Etisk Forbunds syn på homofili. For- bundet har lenge fordømt Den norske kirke rer andres rettigheter også når disse bru- og andre trossamfunn for diskriminering på kes til ting en selv er dypt uenig i. Det er grunn av kjønn og seksuell legning. Human- bare når vi er villige til å beskytte rettig- Etisk Forbund mener slik diskriminering er hetene til de verste blant oss, de som har forkastelig og umoralsk, at den vitner om et oppfatninger vi forakter eller gjør ting vi primitivt menneskesyn, blind underkastelse under foreldede religiøse tekster og dogmer, er fullstendig uenige i – enten det er og manglende evne til rasjonell tenkning. For- homofobe religiøse ledere, fulle ung- bundet har i mange år forsvart kvinners og dommer eller farlige kriminelle – at vi kan homofiles rettigheter ut fra en humanistisk være sikre på at alle har den beskyttelse etikk basert på alles likeverd og menneskeret- som menneskerettighetene skal gi, skri- tighetene, også internasjonalt. Derfor fikk Karen-Christine Friele Humanistprisen i ver Lars Gule. 1999 for sin mangeårige innsats for homofiles Står livssynsfriheten over retten til ikke å bli rettigheter. diskriminert? Kan fundamentale rettigheter Saken dreier seg om hva andre har rett til å komme i konflikt med hverandre? Spørsmå- gjøre, selv når humanister, kvinne- og homo- lene krever ettertanke – og ikke minst evne til aktivister er fullstendig uenige i hva «de å tenke prinsipielt – fordi menneskerettighe- andre» tenker, mener, sier og gjør. Det hand- tene også kan ha konsekvenser vi til daglig ler – tilsynelatende – om rett (livssyns- og ikke tenker over, eller kanskje ikke liker. ytringsfrihet) mot rett (ikke-diskriminering). I fjor ble Human-Etisk Forbund beskyldt for Livssynsfriheten – en av de eldste og mest fun- ikke å ta homofiles rettigheter på alvor. Homo- damentale av menneskerettighetene – gir for- file talspersoner ble opprørt fordi de trodde skjellige mennesker og organisasjoner anled- forbundet hadde forandret syn på homofiles ning til å tro og å praktisere sin tro på for- rettigheter. Bakgrunnen var at forbundets skjellige måter. landsmøte i mai 2002 avviste å arbeide for en Rent prinsipielt innebærer det å ha en ret- opphevelse av trossamfunnenes rett til, etter tighet at den kan brukes til å tro, mene, si og arbeidsmiljølovens §55A, å diskriminere homo- gjøre ting som andre er fullstendig uenige i. file ved ansettelser. Etter noen «skeive» oppslag Dette er en uunngåelig konsekvens av rettig- i mediene kom så en dramatisk oppfordring fra hetstenkningen. Det er dette som gir rom for homoaktivist og mangeårig medlem Karen- mangfold av alle slag, og for fredelig samek- Christine Friele om å melde seg ut av forbun- sistens mellom grupper med uforenlige poli- det. Til nå har 33 personer fulgt oppfordringen tiske oppfatninger og livssyn. Rettighetstenk- med begrunnet utmeldelse. ningen er forsvaret for det moderne samfunns Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 99

samtiden 3 2003 99

mangfold og pluralisme. Det er derfor vi også kritisert i det internasjonale menneskeretts- er tvunget til å utvise toleranse. Toleranse er miljøet. Erfaringene fra en rekke land hvor den tålmodige overbærenhet med de av islam er statsreligion, men også den privile- andres meninger, uttalelser og handlinger gerte stilling statsreligionen har i land med som man selv er helt uenig i. Toleranse er en statskirke, har gjort at de fleste i dag vil mene krevende, men helt nødvendig øvelse i et plu- at både et statskirke- og et statsreligionssy- ralistisk samfunn. stem strider mot menneskerettighetenes ånd, nemlig tanken om størst mulig likestilling og Evne til å tenke prinsipielt likebehandling fra statens side av alle livssyn. Debatten i fjor viste virkelig at toleranse er en Dermed ser vi at de juridiske menneskeret- vanskelig øvelse. Ikke alle klarte den – og det tighetene forsøker å sikre bestemte etiske verer kanskje ikke så rart. Når man står midt i et dier, og i den offentlige debatt er spørsmålet én-saksengasjement, kan evnen til prinsipiell om menneskerettigheter like ofte et spørsmål tenkning svekkes. Desto viktigere blir det om etikk og moral. Menneskerettighetene med kritisk refleksjon over rettigheter, rettig- oppfattes og brukes som normative idealer, hetenes grenser og toleransens nødvendighet, som deler av et etisk system som skal sikre en men innen rammen av menneskerettighetene verdig behandling av alle mennesker. Men- som et konsistent hele. Det betyr at når vi for- neskerettigheter blir i den sosiale virkelighe- holder oss til menneskerettighetene som ten noe som ligger i skjæringspunktet mellom moralske imperativer eller krav (og ikke bare juridiske tolkninger og normative idealer. juridiske størrelser), har dette noen konse- Utvilsomt bidrar denne debatten til å forskyve kvenser som kan virke trivielle eller til og med de juridiske tolkningene i tråd med utvikling- ubehagelige, men som vi likevel må se det ver- en av den filosofiske og offentlige etikk- og difulle i. moraldebatten, slik vi har fått en utvidende Menneskerettigheter handler både om juss tolkning av livssynsfriheten som gjør statsre- og moral. Vi finner dem i juridisk bindende ligioner meget suspekte fra en menneskeretts- konvensjoner, men også som filosofisk synsvinkel. begrunnede normer og som politisk-moralske Det er interessant at homofiles rettigheter oppfatninger i opinionen. Erfaringene med ikke er nevnt i de internasjonale menneske- menneskerettighetene som juss er at Den rettskonvensjonene. Det kan sies å ha vært en europeiske menneskerettsdomstolen i Stras- svakhet, men uttrykker både at problemstil- bourg har vært raus med de forskjellige sta- lingen ble oversett og at det var umulig å gjøre ters skjønnsmargin, dvs. at statene har fått noe med problemstillingen tidligere. Likevel relativt vidt spillerom til å tolke hva mennes- har det i menneskerettsmiljøer omkring i ver- kerettsforpliktelsene betyr for dem. Ser vi for den utviklet seg en oppfatning om at diskri- eksempel på hva både kommisjonen og dom- minering på grunnlag av seksuell legning er stolen har sagt om livssynsfrihet, får vi også en krenkelse av menneskerettighetene. Denne en illustrasjon på hvordan tolkningen av forståelsen kommer til uttrykk i en rekke menneskerettsforpliktelsene har utviklet seg. resolusjoner fra FN-konferanser som følger Da Den europeiske menneskerettskonven- opp menneskerettskonvensjonene. I flere sjonen ble utarbeidet på 1950-tallet, var det land gir den nasjonale lovgivningen homofile flere av statene som hadde statskirker. Det ble rettslig vern mot diskriminering. Slik er det i rett og slett antatt at et statskirkesystem ikke Norge også. var i strid med livssynsfriheten dersom ikke Da står vi i den situasjon at vi på den ene andre livssyn ble forbudt eller begrenset i sin siden har livssynsfriheten – som gir livssyns- utfoldelse. Denne antagelsen er senere blitt samfunn rett til selv å bestemme sin egen ide- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 100

100 samtiden 3 2003

ologi (teologi) og indre anliggender – og på med bedøvelse. Er samfunnet basert på en den andre siden ikke-diskrimineringsprinsip- rasjonell etikk og moral, kan vi endre våre pet. Hva da når mange livssynssamfunn moralske og etiske standpunkter og lovgiv- bedriver diskriminering av både kvinner og ning i lys av ny kunnskap. homofile? Hvordan kan livssynsfrihet forenes Men dette er de enkle eksemplene.Vi vet at med ikke-diskriminering? Det er faktisk ikke det også forekommer psykisk skade. Sikkert en enkel problemstilling. nok, men slike skader er mye vanskeligere å påvise. Dessuten vil det være store individuel- Grenser for overgrep le variasjoner i hvordan man påvirkes av en Hva må vi tillate og hvor må grensene gå? situasjon med diskriminering og undertryk- Menneskerettigheter handler om å hindre kelse i en familie eller i et trossamfunn. overgrep, å hindre at noen krenkes med hensyn til sine umistelige og fundamentale rettig- Farene ved å leve i et fritt samfunn heter. Ett kriterium i denne sammenheng er Like fullt forekommer overgrep eller kren- at en irreversibel eller uopprettelig skade er kelser av andres rettigheter som vi – staten og mer alvorlig enn en krenkelse som kan rettes samfunnet – er forpliktet til å stoppe hvis vi opp eller som man kan unndra seg. For- kan. Det er heller ikke slik at andres rettighe- skjellsbehandling når det gjelder stillinger og ter til å tenke, mene og gjøre ting vi er ueni- verv i bestemte organisasjoner må tillates ge i, må føre til at rettighetene misbrukes til fordi dette ikke innebærer noen uopprettelig overgrep mot andre. Det er ingen logisk nød- skade, og i mange tilfeller er det heller ikke en vendighet, men når vi på den ene siden krenkelse. Men omskjæring av jenter er et aksepterer og til og med oppmuntrer til inngrep som permanent ødelegger jentenes meningsmangfold, og på den annen side kropper. Det er en absolutt krenkelse av deres understreker den individuelle frihet, virker fysiske integritet. Derfor er det nødvendig det praktisk uunngåelig at det oppstår mange med forbud. Likevel må det være tillatt for muligheter for overgrep, noen ganger i den voksne, myndige kvinner å omskjære seg – beste hensikt, andre ganger som følge av ren etter å ha fått informasjon om hva det inne- ondskap. bærer. Voksne mennesker har lov til å gjøre Dette er en klar risiko ved å leve i et fritt (nesten) hva de vil med sine kropper, jf. den samfunn. Det kan derfor heller ikke utelukkes omseggripende plastiske kirurgien og pier- at det også vil skje overgrep. Bak de nedrulle- cing-moten. de gardiner skjer ting som ikke bør skje – for Bør det også være forbudt med omskjæring eksempel mot barn, men prisen ved å skulle av gutter? I dag mener de fleste at den skaden kontrollere alle er for høy. Kontrollen ville som påføres er for liten til å berettige et for- føre til at ikke bare overgrepene ble stoppet, bud. Et slikt forbud ville også gjøre det umu- men at også de legitime forskjellene trues og lig å være jøde eller muslim i Norge, slik fler- forsvinner. Dessverre – og noen vil synes dette tallet av jøder og muslimer tolker sine religio- høres kynisk ut – er dét faktisk prisen for fri- ner i dag. Men stadig flere melder at skadene het. Derfor må det være en høy terskel for det ikke er så små, at inngrepet er traumatisk for offentliges inngrep – gjennom lover, rettsve- barnet, at det nedsetter den seksuelle følsom- sen, barnevern eller lignende. Hvis ikke ter- heten osv. Hvis dette blir bedre dokumentert, skelen er høy, vil vi få et omfattende statsap- kan det godt hende samfunnets oppfatninger parat som vil gå individer, familier og frivilli- vil endre seg. En diskusjon om et forbud kan ge organisasjoner etter i sømmene for å sikre presse seg fram. I Sverige har man vedtatt en at «alt» er i overensstemmelse med det offent- lov om at omskjæringen i alle fall skal skje liges – det tilfeldige flertalls – oppfatning av Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:58 Side 101

samtiden 3 2003 101

hvordan ting bør være. Dermed ville pluralis- fordi synet på homofili ikke kan være en sen- men forsvinne og vi ville bevege oss mot det tral del av Kirkens tro og lære. Dette er et tolk- totalitære samfunn. Det hjelper ikke at hen- ningsspørsmål, og her er poenget at et mindre- sikten er god eller målene «sosialdemokratis- tall i et trossamfunn ikke skal kunne appellere ke». Retten til å være seg selv – forskjellig! – er til statens makt for å avgjøre teologisk/ideolo- fundamental. gisk uenighet. Det må være den åpne samfunnsdebatten, Dersom retten til ikke å bli diskriminert på hvor alle kan delta på lik linje, som er med på grunn av kjønn og seksuell legning skulle å trekke moralske og etiske grenser i praksis. overordnes livssynsfriheten, og staten skulle

Det må være den åpne samfunnsdebatten, hvor alle kan delta på lik linje, som er med på å trekke moralske og etiske grenser i praksis.

Dermed vil folks atferd påvirkes og endres av sikre denne retten på en effektiv måte, ville både «det beste argument» og sosialt press, det få store menneskerettslige konsekvenser. men uten at de politisk korrekte – hva det nå Hvis det ikke bare skulle bli anledning for enn måtte være – kontrollørene legger en tota- kvinner og åpent homofile å søke stillinger litær hånd over samfunnet. Så må vi også som rabbinere, imamer og katolske prester i erkjenne at forandring, også til det bedre, tar Norge, men dette skulle gjennomtvinges, ville tid. det kunne bli aktuelt å straffe menigheter og Faktum er at for eksempel Den norske kir- deres ledere med inndratt støtte, bøter eller kes teologi i dag er langt mer «human» enn fengsel dersom de ikke sluttet med diskrimi- den var for 100 år siden – og Kirken sliter med neringen. Hvis staten tvang gjennom ikke-dis- homofilispørsmålet. Dette er et resultat av kriminering i trossamfunn, ville det i praksis blant annet de homofiles, Human-Etisk For- bety at jødedommen opphørte å være jøde- bunds og andres kritikk og press. Det nytter dom i Norge. Det samme ville gjelde islam, altså. katolisismen og en rekke andre trosoppfat- Selv om Human-Etisk Forbund er fullsten- ninger. Norge ville tape en sak for Menneske- dig uenig i Kirkens og andre trossamfunns rettighetsdomstolen i Strasbourg dersom fortsatte diskriminering av kvinner og homo- Stortinget skulle vedta noe slikt. file, erkjenner forbundet at dette bunner i teo- logiske og ideologiske oppfatninger ingen Statskirken – et trossamfunn? andre kan gå inn og endre med tvang og lov- I debatten i 2002 unngikk homoaktivistene å givning. Retten til å forstå og å praktisere sin forholde seg til nettopp dette, at deres krav om religion som man selv vil, er fundamental. En ikke-diskriminering har konsekvenser for konsekvens av dette er erkjennelsen av en rett teologien og ideologien i praktisk talt alle til også å forskjellsbehandle. Derfor er vi trossamfunn i Norge. De insisterte på at stats- tvunget til å tolerere denne diskrimineringen. kirken står i en særstilling. Statens kirke bør Dette gjelder selv om en del medlemmer av ikke bryte statens lover, hevdet de. Og det er et Kirken i dag mener at det er uakseptabelt med paradoks at et offentlig organ handler i strid diskriminering av homofile, for eksempel med menneskerettighetene og statens lover. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 102

102 samtiden 3 2003

Når Human-Etisk Forbund likevel mener kvinner og homofile, viser til fulle at statskir- statskirken har den samme rett til å diskrimi- ken har overlevd seg selv. Det er skammelig at nere ved ansettelser som andre trossamfunn, ikke stat og kirke har gjennomført et skille, henger det nettopp sammen med forbundets det eneste som kan gjøre hele statens virk- oppfatning av Kirken: Den norske kirke er et somhet konsistent i forhold til menneskeretts- trossamfunn, riktig nok med privilegier – som forpliktelsene. Et skille ville gi Kirken anled- bør opphøre – men like fullt et trossamfunn ning til å fortsette sin diskriminering, men i med krav på indre selvstyre slik andre livs- så fall på egne umoralske bein. synsorganisasjoner har det. Dette er en oppfatning som er i tråd med Kirkens egen juri- Rettigheter i konflikt? diske stilling i dag. Siden midten av 1800-tal- «Problemet – menneskerettigheter i konflikt let har Kirken fått en stadig mer selvstendig med hverandre – har neppe en enkel teoretisk stilling i forhold til den staten den er en del løsning, men det finnes praktiske løsninger av. Denne selvstendigheten er også regulert knyttet til individets rett til å velge», skrev jeg ved lov. Det er derfor ingen tvil om Kirkens i en kronikk i Dagbladet sommeren 2002. juridiske rett til å diskriminere. Dette er det behov for å utdype fordi det fak- En alternativ tilnærming kunne være å tisk finnes en teoretisk løsning på problem- insistere på at Kirken bare er det offentlige stillingen, selv om den ikke er enkel. religionsvesen – uten noen selvstendighet i Menneskerettighetene er de mest funda- forhold til statens øvrige organer. Da ville mentale og umistelige. De er rettigheter alle man argumentere for en reversering av den mennesker har bare i kraft av å være mennes- selvstendighet som har utviklet seg de siste ker, av å tilhøre arten homo sapiens. Derfor er 150 år. En slik posisjon er naturligvis forenlig også menneskerettighetene per definisjon med et krav om at alle statens lover skal gjel- universelle. Det betyr ganske enkelt at virkeli- de uavkortet for Kirken. Problemet med en ge menneskerettigheter ikke kan komme i slik posisjon er at den knytter staten enda tet- uløselig konflikt med hverandre. tere til én religion enn det tilfellet er i dag. Mange rettigheter kan ses som krav eller Man må også ha klart for seg at i en slik situ- uttrykkes som kravrettigheter. Dette gjelder asjon ville prester og biskoper med rette også menneskerettighetene. Det betyr at de kunne gjøre større krav på innflytelse over krav som stilles må være forenlige med alle statens virksomhet, nettopp fordi statens andres krav. Har vi for eksempel krav på mat offentlige religionsvesen jo må ha en betyd- for å kunne leve, kan vi ikke gjøre krav på så ning for statens verdigrunnlag og lovgivning. mye at det går ut over andres krav på det Jeg skriver denne artikkelen som enkelt- samme. Kort sagt må kravene eller rettighe- person og ikke som generalsekretær, men kan tene kunne balanseres slik at de blir forenlige si at Human-Etisk Forbund ikke ønsker en og dermed kan universaliseres. slik utvikling. Det er mest hensiktsmessig å få Dette kan vi bruke når vi ser på livssyns- til et skille mellom stat og kirke snarest. Der- samfunnenes krav om å praktisere sin tro som med vil staten få et livssynsmessig nøytralt de finner riktig, og de homofiles krav om ikke verdigrunnlag og kan fortsette en progressiv å bli diskriminert. Hvordan kan disse kravene utvikling mot en ikke-diskriminerende og forenes? likebehandlende lovgivning på alle samfunns- På ett nivå kan ikke disse kravene forenes områder. i det hele tatt. Innenfor rammen av livssyns- Det faktum at staten må gi særskilt dispen- samfunnets virksomhet må det ene eller sasjon til sin egen kirke i spørsmål av så andre kravet vike. Derfor sier Human-Etisk avgjørende betydning som diskriminering av Forbund at Den norske kirke og andre tros- Lar Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 103

Lars Gule. Oslo, 22. mai 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 104

104 samtiden 3 2003

samfunn bryter menneskerettighetene i sin lige krav. Men dette forutsetter at det finnes et interne praksis. De har en teologi og et men- samfunnsnivå hvor det ikke er anledning til å neskesyn som ikke kan forenes med den diskriminere homofile, kvinner eller på respekt for individets rettigheter som moder- grunn av rase eller alder. Dette nivået er det ne menneskerettstenkning forutsetter. Dette ikke-frivillige samfunn, dvs. det som er regu- er i og for seg ikke overraskende når man er lert og kontrollert av staten. Enkelt sagt drei- underlagt dogmene i påstått hellige tekster og er det seg om de deler av samfunnet man ikke en guddommelig vilje som står over den men- kan melde seg ut av eller unndra seg, nemlig neskelige fornuft og erfaring. I dette ligger en statens domene og markedet. fundamental religionskritikk vi ikke vil oppgi. Stat og marked i en særstilling Men samfunnet består av flere «nivåer» Derfor er staten forpliktet til ikke-diskrimine- enn det som utgjøres av det indre liv i livs- ring i sin virksomhet. Staten kan ikke la være synssamfunn og andre frivillige organisasjo- å ansette kvinner, homofile, fargede eller ner. Det ligger i selve uttrykket «frivillig orga- yngre personer dersom de er kvalifisert for en nisasjon» at den enkelte ikke behøver å være stilling. Det er alminnelig enighet om at men- aktiv i en bestemt frivillig organisasjon. Man neskerettighetene gjelder særlig for statens kan melde seg ut og faktisk ikke tilhøre noen, virksomhet. eller man kan melde seg inn i andre frivillige Mer kontroversiell er en påstand om at organisasjoner, inklusive livssynssamfunn. menneskerettighetenes ikke-diskriminerings- Den enkelte kan altså melde seg ut av og inn krav bør gjelde på markedet. I vårt samfunn er i de diskriminerende trossamfunn i Norge. det imidlertid i praksis umulig å unndra seg Kvinner og homofile kan starte sine egne markedet. Det er derfor grunn til å vurdere menigheter og trossamfunn. Dersom en frivil- markedet som en del av det offentlige rom lig organisasjon opererer med en aldersgren- man ikke kan reservere seg mot, på samme se på for eksempel 35 eller 55 år, kan andre måte som man ikke kan melde seg ut av sta- starte egne organisasjoner med samme for- ten. Derfor kan det også være grunn til å mål, men med andre aldersgrenser. hevde at menneskerettighetene forplikter De uforenlige kravene kan da forenes ved myndighetene til å sikre alle borgere mot dis- at livssynssamfunn har anledning til å diskri- kriminering på markedet. minere internt, mens individet kan melde seg Det er enighet i dag om at en restaurant- ut og inn i organisasjoner hvor det ikke dis- eller pubeier ikke kan avvise fargede perso- krimineres. Dette betyr at kvinner og homofi- ner. På samme måte bør det være forbudt å le enten må ta kampen for forandring av tros- diskriminere myndige mennesker på grunn samfunnene innenfra – med den moralske av alder. Etter min mening er det ikke rimelig støtte man kan få fra andre – eller man melder at forskjellige næringsvirksomheter har egne seg ut av det aktuelle trossamfunn og starter aldersgrenser – ut over myndighetsalderen i sitt eget. Derfor kan ikke minoriteter som Norge – for å kunne benytte deres tilbud. Vi synes diskrimineringen av homofile i Kirken har en myndighetsalder på 18 år i Norge, noe er forkastelig, kreve «hjelp» av lover og statens som betyr at etter denne alder skal alle ha de makt til å tvinge gjennom sine synspunkter. samme rettigheter. Å innføre mer eller mindre Det er også derfor retten til en slik sørgelig vilkårlige aldersgrenser i forhold til tilbud på bruk av livssynsfriheten som trossamfunnene det åpne markedet eller offentlige tjenester, er praktiserer, kan – og må! – forsvares. en uakseptabel diskriminering i forhold til Det er denne exit option eller valgmulig- alle voksne, dvs. myndige, menneskers like- heten som gjør det mulig å forene de uforen- verd, et likeverd som norske myndigheter er Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 105

samtiden 3 2003 105

forpliktet til å forsvare i henhold til norsk lov sikkert forskjeller mellom menn og kvinner, og menneskerettighetene. kanskje mellom innvandrere og såkalt etnis- Skal man gjøre unntak fra det generelle ke nordmenn også, men det ville være uhørt likebehandlingskravet og ikke-diskrimine- om dette ble lagt til grunn for premiefastset- ringspåbudet, må det være begrunnet, altså ha telsen i dag. et rasjonelt og godt formål, og det må være lovbestemt. De fleste kjenner to norske lovbe- Standpunkter som er kontraintuitive stemte aldersdiskrimineringer: Det er ikke lov Men er det dette menneskerettighetene hand- å selge brennevin til noen under 20 år, og ler om? Unge voksnes rett til å komme inn på man må være over 21 år for å kunne kjøpe et alle puber og drikke seg fulle? Forsikringssel-

Grunnen til at diskriminering eller forskjells- behandling kan og må tolereres, er individets evne og soleklare rett til selv å velge.

håndvåpen. Det kan stilles spørsmål ved det skapers premieberegninger? Burde ikke så berettigede i å nekte et myndig menneske, store ord som menneskerettigheter være som kan være med på å velge landets regje- reservert noe viktigere enn dette? Kan det ring eller som kan sendes i krigen for å dø for være en god sak å ta opp privilegerte norske landet, å kjøpe brennevin. Det blir også para- ungdommers svært lite begrensede rett til å doksalt at man som 18-åring er gammel nok benytte et spesifikt markedstilbud? Trivialise- til å få et gevær i hendene av staten og kan res ikke menneskerettighetene når de påbero- sendes ut i verden for å dø i forsvaret av den pes i denne sammenhengen? samme staten som så nekter 18-, 19- og 20- Kanskje, kanskje ikke. Meningen er ikke å åringen å kjøpe sin egen pistol. Men det er ta til orde for ungdommers rett til å drikke seg gode alkoholpolitiske, skade- og kriminalitets- fulle – selv om de faktisk har nøyaktig den forebyggende grunner som tilsier at lovgive- samme rett som eldre voksne til det. Hensik- ren har et reflektert forhold til denne alders- ten er å peke på at menneskerettighetene har diskrimineringen. noen konsekvenser vi ikke alltid tenker over. Dette gjelder imidlertid ikke for mange De fører til at vi må forholde oss til saker og næringsdrivendes – for eksempel pubers og problemstillinger vi nettopp ikke trodde restauranters – aldersgrenser på over 18 år, hadde noen menneskerettsrelevans, kanskje selv om få har problemer med å se at ung- også til standpunkter som virker kontraintui- domsbråk er ufyselig for andre. Men like tive i forhold til det menneskerettighetene er fullt: Her presenteres en diskriminerende ment å beskytte. begrensning som strider mot alle myndige Leietakere er også nødt til å forholde seg til menneskers like rettigheter. Et annet eksem- markedet og en tilbyder av hus eller leilighe- pel er de aldersskiller forsikringsselskaper ter trer også inn på markedet. Dermed bør opererer med. Man tillater seg å forskjellsbe- ikke-diskrimineringskravet gjelde ganske handle alle unge etter statistisk utarbeidede uavkortet også innenfor denne markedssfæ- oversikter over ulykkesfrekvens. Det finnes ren. Derfor rettet Human-Etisk Forbund sist Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 106

106 samtiden 3 2003

høst en henvendelse til Riksadvokaten hvor livssyn. Og i forbindelse med sist sommers forbundet ba om en ny vurdering av henleg- debatt om homofiles rettigheter i forhold til gelsen av en sak i Bergen. Et samboerpar ble prestestillinger i Den norske kirke, må det nektet å leie en leilighet bare fordi de var være lov å spørre: Hvor mange heterofile job- homofile. En slik diskriminering – som politi- ber i det homofile magasinet Blikk eller i et i Bergen mente ikke rammes av norsk lovs LLH? Oppfordres heterofile til å søke? Og forbud mot diskriminering – er uakseptabel. selv om det er rom for dem, har man vel sikret Dersom ikke norsk lov i tilstrekkelig grad sik- seg at de har et homopolitisk syn i tråd med rer dette i dag, bør Stortinget vurdere en utvi- bladene og organisasjonens formål? delse av lovvernet mot diskriminering av Dette handler om kompetanse i videste for- homofile. stand. For Human-Etisk Forbund er det for Den (nesten) eneste «diskriminering» som eksempel en del av en søkers egnethet for en kan være akseptabel på vare- og tjenestemar- jobb i organisasjonen at vedkommende er kedet, gjelder kjøpers betalingsevne og -villig- humanist. Slik vil det vel også være en «kvali- het. En selger eller utleier kan selvsagt ikke fikasjon» å være homofil for å jobbe i en ventes å tape penger på sine markedstransak- homoaktivistorganisasjon. På samme måte sjoner. En annen reservasjon som kan være må vi da anerkjenne Kirkens og andre tros- aktuell, er om selger/utleier har gode grunner samfunns rett til å definere kompetanse for til å anta at en bestemt kjøper eller leietaker sine stillinger. Det ville bli en ganske uhold- vil ødelegge forretningen eller utleieobjektet. bar situasjon om en vaneforbryter eller klep- Derfor kan selvsagt en pubeier bortvise brå- toman skulle stå på prekestolen hver søndag kete unge, fulle fargede eller homofile – eller og predike: «Du skal ikke stjele!» En slik per- berusede heterofile for den saks skyld, og en son er ikke moralsk kvalifisert til jobben som utleier kan rimeligvis også nekte å leie ut til prest. Dessverre er det altså mange i Kirken bestemte personer man har erfaring for at og andre trossamfunn som mener at homofil ødelegger hus eller leiligheter. praksis er synd, en synd som gjør personer Arbeidsmarkedet er en del av markedssy- moralsk diskvalifisert til bestemte stillinger. stemet, og heller ikke her bør det være anled- Dette kan vi altså mislike og argumentere ning til å diskriminere – som en generell mot, men ikke forby. regel. Dette er også det som legges til grunn i norsk lov. Men det er jo ikke slik at hvem Det selvstendige individ som helst har rett til hvilket som helst Unntakene fra de generelle diskriminerings- arbeid. Arbeidstakeren må på sin side kunne bestemmelsene er en del av norsk lov – for at tilby en relevant og kvalifisert arbeidskraft. norsk lov skal være konsistent i forhold til Dermed kan ingen si at man har rett til et overordnede moralske og juridiske prinsipper bestemt arbeid i en bestemt bedrift eller som nettopp menneskerettighetene. De refe- organisasjon. rerte eksemplene illustrerer hvorfor det må Retten til arbeid blir dermed en vanskelig være slik. I forhold til stat og marked, institu- menneskerett, forstått som universaliserbar sjoner vi ikke kan unndra oss, må loven være kravrett. For man ikke kan pålegge en uten unntak, men i forhold til institusjoner og arbeidsgiver, heller ikke staten, å bruke organisasjoner individet kan melde seg ut og arbeidskraft som ikke er kvalifisert, eller som inn av, må også individet være beredt til å ta er uenig i organisasjonens/bedriftens formål konsekvensene av sine valg. eller virksomhet. Human-Etisk Forbund dis- Grunnen til at slik diskriminering eller for- kriminerer også ved tilsettinger – ikke når det skjellsbehandling kan og må tolereres, er indi- gjelder rase, kjønn eller seksuell legning, men videts evne og soleklare rett til selv å velge. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 107

samtiden 3 2003 107

For humanister er individets autonomi, valg- kesyn. Det ville gjøre oss til sosiale determi- muligheter og ansvar for egne standpunkter nister og kulturrelativister: Det ville ikke være fundamentale verdier og premisser, ja, det er mulig å kjempe for forandring. en del av menneskesynet. Hvis vi skulle si at En moral og etikk basert på menneskeret- dette ikke gjelder fordi det er vanskelig å tighetene må innebære at vi forsvarer andres melde seg ut av et trossamfunn, fordi vi påvir- rettigheter også når disse brukes til det vi selv kes av tradisjoner og etablerte holdninger i er dypt uenig i. Det er bare når vi er villige til den grad at staten må regulere individets å beskytte rettighetene til de verste blant oss, meninger, holdninger og handlinger og for- de som har oppfatninger vi forakter og de som holdene innad i frivillige organisasjoner, ja, gjør ting vi er fullstendig uenige i – enten det da oppgir vi fundamentale sider av humanis- er homofobe religiøse ledere, fulle ungdom- men. Dette innebærer ikke å være blind for mer eller farlige kriminelle – at vi kan være sosiologiske realiteter – at det ofte er vanskelig sikre på at alle har den beskyttelse som men- å bryte med tradisjoner – men en sosiologisk neskerettighetene skal gi. Så lett – og så utro- observasjon ugyldiggjør ikke våre etiske lig vanskelig – er det. Hvem sa at menneske- standpunkter og vårt fundamentale mennes- rettigheter var enkelt og ukontroversielt?•

Fri vekeavis for kultur og politikk

■ Vi tek kulturen på pulsen, ■ Vi har prisløna journalistar og stiller dei interessante og norsk einerett på franske politiske spørsmåla. Le Monde, omsett til nynorsk. ■ Vi gir plass for humoren og dei frimodige ytringane, til glede for mange og forarging Abonner no! for somme. Vi veit du ikkje vil angre. ■ Vi lagar ei avis der det er høgt under taket. Blikket vårt er også festa på hendingar Pilestredet 8, 0180 Oslo utanfor landegrensene. www.dagogtid.no Telefon 22 33 00 97, faks 22 41 42 10 E-post: [email protected] Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 08:59 Side 108

Sigmund Karterud og Ingar Sletten Kolloen

En personlighetsvurdering av Knut Hamsun

Tre områder er særlig betydningsfulle for en rikere innsikt i Knut Hamsun: karakterbeskrivelsen, personlighetsforståelsen og tilknytningsmønstrene. Det skriver psykiateren Sigmund Karterud og biografiforfatteren Ingar Sletten Kolloen i denne beretningen om Knut Hamsuns personlighetsprofil. Under- søkelsen er en del av grunnlaget for den nye Hamsun-biografien som publi- seres i disse dager.

I forarbeidet til biografien om Knut Hamsun1 konfliktstrategier blir da forstått ut fra vanlig har biografen valgt å innlemme et eksplisitt aksepterte samfunnskulturelle normer. psykobiografisk perspektiv– i tillegg til en rekke Et slikt common sense-perspektiv kan andre innfallsvinkler. Mange biografer tar være befriende åpent og udogmatisk. Det har dette perspektivet for gitt. Og det kan argu- også sine begrensninger. Én begrensning er at menteres med at forutsetningen for å forstå det gjerne ledsages av en skepsis til bruk av andre er nedfelt i den språkkulturen vi er del kvantitative, «positivistiske» metoder. En av, og at individets streben etter selvforståelse annen begrensning er dagligdags-psykologi- som «a narrative unity of life» utspiller seg på ens problemer med å språkfeste det individu- et «naturlig» vis som ikke forutsetter psykolo- elt så vel som det sosialt ubevisste. Det ligger gisk fagterminologi.2 Biografiske prosjekter i det ubevisstes vesen at det gjør motstand mot innebærer også å skape «a narrative unity of språkliggjøring. Common sense-strategien life», om enn fra andre perspektiver enn indi- risikerer slik å overse biografiobjektets ube- videts. Mange biografer realiserer dette ved visste motivasjoner, og i verste fall forfalle til hjelp av samtidens common sense-psykologi. en overflatisk karakterbeskrivelse. Biografiobjektets antatte motiver, behov og Knut Hamsun (1859-1952) skrev en viktig Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 109

samtiden 3 2003 109

artikkel i Samtidens første årgang i 1890. Den utkast, nærmer seg 4000. Videre er store heter «Fra det ubevidste Sjæleliv». På sin fore- mengder sekundærlitteratur – bøker, artikler, dragsturné i 1891 harselerte han voldsomt hovedoppgaver, doktoravhandlinger, biografi- over overflatiske karakterbeskrivelser i sam- er – gjennomgått. Likeledes den første tredje- tidslitteraturen. Det ville ha vært en skjebnens delen av behandlingsnotatene til psykiater ironi om den nye biografien om Hamsun vek Johan Irgens Strømme. Vi har gjennomført unna «å forhøre» hans sjel, et uttrykk han selv samtaler med etterkommere av Knut og Marie benytter i Samtiden-artikkelen. Hamsun, og et stort antall personer som har Følgelig ble det på et tidlig tidspunkt i arbei- hatt befatning med Hamsun, er intervjuet. En det med biografien over Knut Hamsun beslut- rekke arkiver er gjennomgått. Det er foretatt tet å bruke en rekke metoder for nettopp «å en kronologisk og tematisk registrering av forhøre hans sjel». Forhøre den, ikke spidde nærmere 20 000 «hendelser» i Hamsuns liv. den. Heller ikke fryse den fast. Snarere å få opp i lyset et mangfold av perspektiver som kunne Slektens betydning utdype forståelsen. På den annen side ønsket vi ikke å gå oss vill i spekulasjoner. Vi stilte der- Vi har som utgangspunkt at personlighetsfor krav om at metodene skulle være relevante, egenskaper i betydelig grad er genetisk pålitelige og gyldige. Vi antar at de metodiske bestemt. Arvelighetsstudier på gruppedata grepene vi tok og det de førte til, har en viss finner en genetisk forklart varians på offentlig interesse. Derfor har vi valgt å publi- 20-60 %, noe varierende for forskjellige per- sere sentrale deler av det psykobiografiske for- sonlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser.3 arbeidet til biografien i Samtiden. I dag finnes det imidlertid ingen metoder som kan bestemme individets personlighetsmessi- Metodene i arbeidet ge genetiske disposisjon. Strengt tatt har slektsopplysninger derfor bare heuristisk I hovedsak har vi brukt samme fremgangsmå- verdi: De kan generere fruktbare hypoteser, te som ved en omfattende klinisk personlig- men ikke bevise noe. hetsvurdering ved Avdeling for personlighets- Det foreligger relativt sikre opplysninger psykiatri på Ullevål universitetssykehus. Det om at Hamsuns mormor hadde depressive innebærer at vi har vurdert elementene 1) episoder. Omfanget av dem kan ikke bestem- slekt, 2) livshistorie, 3) eventuelle psykiske mes. Hans mor hadde sikre depressive episo- symptomlidelser, 4) tilknytningsmønster, 5) der som preget familien i betydelig grad. Når personlighetsprofil i henhold til det ameri- han er seks år skriver faren til skolekommi- kanske diagnosesystemet DSM-IV, og 6) per- sjonen og ber om at den eldste sønnen, Peder, sonlighetsprofil ut fra femfaktormodellen. fritas fra ytterligere skolegang fordi familien I en ordinær personlighetsvurdering vil «næsten hele året er hjemsøgt af sykdom». personen selv være hovedinformant. Når man Morens bror, Ole, hadde flere trekk av en skal vurdere en avdød person må andre infor- ustabil personlighetsforstyrrelse. Han er masjonskilder nødvendigvis tas i bruk. Kilde- beskrevet som ustadig og flyktig, en spele- granskingen i dette tilfelle har vært usedvan- mann og fantast, selvdestruktivt impulsiv. Han lig omfattende.Alt som finnes av litterære tek- hadde barn med i hvert fall fire forskjellige ster, artikler, brev og dokumenter forfattet av kvinner og ble dømt til fengselsstraff for dette. Hamsun er gjennomgått og vurdert. Likeså Hans økonomiske vanskjøtsel var indirekte hele innholdet i hans private arkiv, som alene årsak til at Hamsuns foreldre måtte flytte fra teller mer enn 5000 dokumenter. Det totale Lom til Hamarøy. Hamsuns eldste bror Peder, antallet kjente og inntil nå ukjente brev og som utvandret til USA, forsøkte å livnære seg Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 110

110 samtiden 3 2003

som skredder og spelemann, men utviklet et omflakkende liv med periodevis stort alkohol- alkoholmisbruk og vanskjøttet familien. Hans forbruk og kortvarige kvinneforhold. Han er yngste bror, Thorvald Peder, hadde antisosiale som oftest festens midtpunkt, opparbeider en trekk og begikk tyveri og underslag. Hamsuns stor bekjentskapskrets, og har et enormt og far, skredder av yrke, var rolig av gemytt, vel- destruktivt pengeforbruk. Han klager over organisert, arbeidsom og pålitelig. Det er plagsomme «nerver» og opplever hjemløshet ingen holdepunkter for tilfeller av schizofreni som et økende problem. I en alder av 38 år gif- eller manisk-depressiv lidelse – bipolar lidelse, ter han seg med den 25 år gamle Bergljot type I – i nærmeste slekt. Beck. De skilles åtte år senere og bor knapt Rimelige hypoteser er at genene på morssi- sammen i denne perioden. den har forsynt Hamsun med en depressiv Tredje periode er fra han er 50 år og livet legning og en disposisjon for ustabilitet, og at ut. Avgjørende er møtet med Marie Andersen. farsgenene har vært bærere av samvittighets- Festløven går i bur. De blir gårdbrukere, først fullhet. på Hamarøy, deretter på Nørholm ved Grim- stad. Berømmelsen øker, med Nobelprisen i Tre perioder i livshistorien 1920 som et høydepunkt. Men Hamsun blir mer og mer sky og vanskelig å ha med å gjøre. Målt med femfaktormodellen, som vi skal Han omgås stadig færre. Ekteskapet holder så gjøre rede for senere, har menneskers person- vidt, takket være Maries tilpasningsdyktighet. lighet en høy grad av stabilitet etter at den Fra sin isolerte og etter hvert tunghørte tilvæ- først har «satt seg» i begynnelsen av 20-årsal- relse på Nørholm, sender han ut hatske anti- deren. Markerte personlighetsendringer kre- britiske og idealiserende pro-tyske kommen- ver vanligvis dramatiske livshendelser – alvor- tarer om verdenssituasjonen og okkupasjonen lige traumer, religiøs omvendelse, alvorlig av Norge. livskrise, langvarig psykoterapi etc. Personlig- hetstrekkene ved en ustabil personlighetsfor- «Sykejournalen» og psykiske styrrelse har en tendens til å avta i 40-årsal- symptomlidelser deren. Det gjelder særlig impulsivitet. Fra et personlighetsmessig synspunkt valg- Ved en personlighetsvurdering er det viktig å te vi å dele Knut Hamsuns liv inn i tre perio- ekskludere somatisk sykdom, rusmiddelbruk der. Det sier seg selv at våre beskrivelser her og psykiske symptomlidelser som årsaksfakto- er mest som stikkord å regne. Første periode rer.4 I arbeidet med å kartlegge omfanget av varer fra 18-årsalderen og frem til han er 29. Hamsuns psykiske plager, ble det gjort et søk i Den er karakterisert av enorme ambisjoner, den elektroniske brevdatabasen (ca. 3200 pågangsmot, skuffelser, nederlag, tilbaketrek- brev) på ord som «nervøs», «syk», «nedfor», ning, utvandring, skiftende jobber, men stadig «elendig», etc. Vurderingen av denne «syke- skriving. Han oppgav aldri håpet om å slå journalen», som vi kalte den, bød på en del gjennom som forfatter. I denne perioden er problemer. Det ene var for eksempel å tolke han impulsiv og inntrykksvar, men forsiktig hans uttrykk «influensa». I USA hadde han med alkohol og hardt arbeidende. Han holder hatt en alvorlig lungelidelse og ved flere senere avstand til kvinner. anledninger hostet han blod. Vi antar at han Andre periode strekker seg fra Knut Ham- led av en kronisk luftrørslidelse (bronchiecta- sun er 30 til han er 49 år. I denne perioden sier) som ga ham hyppige luftveisinfeksjoner. slår han gjennom som forfatter og skribent, Men «influensaen» hans var sannsynligvis mer holder flammende oppgjør med litterære og enn rene luftveisinfeksjoner. Han kunne politiske koryfeer, lever et bohempreget og bruke ord som «syk», «nervøs», «influensa» og Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 111

samtiden 3 2003 111

«nevrastenisk» om samme tilstand. Dessuten delser og forlagskontrakter. Han fikk for seg at dramatiserte han. Han beskrev seg som «helse- det var spredt en «vanvittig løgn» om ham, som løs» og «lammet» av «sykdom» og «influensa» i del av et komplott, i Kristiania. Forestillingen uker og måneder, ja, opptil et helt år. Når vi gjorde ham engstelig, opprørt og søvnløs, og sammenligner med hva han faktisk foretok han skrev en rekke brev om denne «løgnen». seg, vil vi si at det var hans kreative arbeidsev- På sitt verste varte dette en måneds tid. Umid- ne som til tider var lammet. Men for Knut delbart etterpå begynte han å skrive romanen Hamsun var dette selve arbeidet. Pan, som inneholder noen av de fineste natur- Han bruker så å si ikke ordene «deprimert» skildringene i norsk litteratur. eller «depresjon», og skriver svært lite om Våren 1895 i Paris ble han virvlet inn i tristhet, skyldfølelse og selvmordstanker. De August Strindbergs Inferno-krise. Strindberg Foto: Gyldendal Foto: Sosial fobi, skrivehemning og samlivsproblemer var de viktigste grunnene til at han søkte behandling hos psykiater.

ordene som går igjen er «nervøsitet» og «ner- skandaliserte sin hjelper, Knut Hamsun, som ver»:«Jeg var saa nervøs og gal»,«Jeg er syg og ble sengeliggende med store kvaler og reak- gal»,«Jeg er næsten død av Nervøsitet»,«Jeg er sjoner med paranoide trekk mot blant andre saa gruelig nervøs». Han er 25 år når han før- forleggere, avisredaktører og omgangsvenner ste gang, i brevs form, rapporterer om sine i det skandinaviske miljøet i Paris. elendige nerver. I andre livsperiode (30-49 år) Etter hjemkomsten fra Frankrike forsom- øker antallet beretninger om nervøsiteten. meren 1895, ble Hamsun stadig mer plaget av Den forsterkes av «forferdelige rangler», men sjikanøse, anonyme brev som ble sendt men- opptrer like gjerne utenom perioder med nesker han hadde omgang med. Brevtrafik- alkoholmisbruk. Nervøsiteten beskrives som ken pågikk med vekslende styrke de neste 3-4 ekstrem sensitivitet («hudløs», «tåler ingen årene og politiet ble etter hvert koplet inn. ting») og angst («ræddes», «jeg svedede, led, Samtidig innledet han et forhold til en gift led hele Kvælden», «skælver», «sjøsyg»). kvinne, Bergljot. Presset av rykter i omløp, Denne tilstanden kommer og går. Mellom frustrasjonen over at politiet ikke klarte å nervøsitetstoktene er han kreativ og situasjo- avsløre gjerningspersonen, skriveproblemer, nens herre. Han hadde ikke panikkanfall, vanskeligheter med å erobre den gifte agorafobi eller tvangslidelse. Derimot led han kvinnen og andre forhold, gikk han inn i en av høydeskrekk. paranoid fase hvor antall forfølgere vokste kraftig, komplottet bak antok enorme dimen- Paranoide reaksjoner sjoner, i likhet med forsøkene på å få stoppet brevtrafikken. I andre livsperiode hadde han tre episoder der nervøsiteten tok en paranoid vending. Første Depresjon og sosial fobi episode var i Paris i oktober 1893. Knut Ham- sun mistrivdes i Paris. Han var dessuten under I tredje livsperiode fikk nervøsiteten større press med hensyn til utgivelser, bokanmel- konsekvenser for livsførselen. Han gikk oftere Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 112

112 samtiden 3 2003

til sengs med «influensa» og «nerver». Perio- (spesielt mor) eller andre som beskytter eller dene varer lenger og det er grunn til å tro at viser omsorg for barnet og det finnes hos alle «influensaen» skjulte det som kalles «somatis- pattedyr. Den engelske psykoanalytikeren ke tegn» på depresjon: å være tung, trett, ener- John Bowlby var pioneren innen empirisk til- gifattig, uten overskudd og initiativløs. Dessu- knytningsforskning hos mennesker. Psyko- ten utviklet han gradvis en sosial fobi. Han analytisk tilknytningsforskning er i dag et satt på hotellværelser bak låste dører og slapp spennende og lovende forskningsområde. ikke noen inn, heller ikke personalet. Han Innenfor denne tradisjonen kartlegges til- nektet å møte mennesker han hadde nære knytningsmønstre hos voksne – adferdsmøn- relasjoner til. Han iverksatte en rekke tiltak steret er nå blitt en mellommenneskelig stra- for å isolere seg. Flere forsøk på å bryte ut av tegi som personen anvender overfor andre isolasjonen mislyktes. som får tilknytningsfunksjon – med «Adult Sosial fobi, skrivehemning og samlivspro- Attachment Interview» (AAI).6 Den enkleste blemer var de viktigste grunnene til at han klassifikasjonen består i fire hovedmønstre: 1) søkte behandling hos psykiater Johan Irgens Trygt, 2) Utrygt avvisende, 3) Utrygt overopp- Strømme i 1926. tatt, 4) Utrygt disorganisert. Utrygge tilknytningsmønstre i barndom- Kreativitet og men er forbundet med personlighetsproble- stemningssvingninger mer i voksen alder, og voksne med utrygge til- knytningsmønstre har oftere personlighets- Det er en dokumentert sammenheng mellom forstyrrelser. Tilknytningsmønstrene er kunstnerisk kreativitet og bipolar lidelse.5 betinget av dypt ubevisste mekanismer. Noen Som nevnt finnes det ingen holdepunkter for nøyaktig AAI-klassifikasjon var i dette tilfelle bipolar lidelse i slekten. Hamsun hadde sann- ikke mulig. Vi måtte vurdere Hamsuns livs- synligvis depressive episoder, men ingen historie fra et tilknytningsperspektiv. Vi la maniske episoder. Han hadde episoder som vekt på dette: kan karakteriseres som hypomane, men disse Det finnes få relevante opplysninger fra var forbundet med alkohol. Hamsuns impulsi- tidligste barndom.Vi vet at mor ofte var depri- vitet og til tider ukritiske oppførsel var kjente mert og utilgjengelig, og at Knut Hamsun personlighetstrekk hos ham, godt beskrevet i hadde seks rivaliserende søsken. Vi antar at Sult og Mysterier, og etter vår mening ikke han har hatt et utrygt mønster, muligens dis- utslag av periodisk sykelig oppstemthet. organisert eller pendlende mellom avvisende Oppsummerende vil vi si at det er vanske- og overopptatt. Et avvisende mønster innebæ- lig å skille Hamsuns «nervøsitet» fra hans per- rer å holde tilknytningsfiguren(e) på avstand sonlighet. Den er der mesteparten av tiden og kontrollere negativ affekt («sinne mot som en slags grunntone.«Nervøs har jeg i Vir- mor») gjennom distansering. Vi antar videre keligheten været fra min pure Ungdom.» Men at dette mønsteret på ingen måte utviklet seg under ulike omstendigheter og i ulike livsfa- i tryggere retning da han i 10-13-årsalderen ser forsterker den seg til sterke angstopple- måtte bo hos onkel Hans i lange perioder. Her velser, til paranoide og depressive reaksjoner ble han brutalt behandlet og kontant sendt til- og til sosial fobi og angstfylte bekymringer. bake når han rømte hjem. Da han kom seg ut av onkelens klør i 14-årsalderen, hadde han Tilknytningsmønster eller -strategi opparbeidet en skepsis til de fleste autoritets- personer på Hamarøy. Han søker tilbake til et Tilknytningsadferd er genetisk programmert landskap «før fordervelsen», til slekta i Lom, adferd som barnet viser i forhold til foreldre for å konfirmeres der. Men også her blir han Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 113

samtiden 3 2003 113

skuffet. Etter noen omflakkende år i Nordland med trøstende adferd overfor barn som grå- forlater han landsdelen 20 år gammel for å ter. Hamsun tålte ikke barnegråt. Han ble realisere sine forfatterambisjoner. Det skulle «opprevet» innvendig av det. Skulle han skri- gå 21 år før han så igjen sine foreldre på ve, måtte han først og fremst vekk fra barna. I Hamarøy. I mellomtiden skriver han svært analysen hos Strømme går han, gjennom en sjelden til dem. drøm, allerede i første time inn på forholdet til barna og barnet i ham selv. Tilknytning til Bergljot, Han fortvilte imidlertid ikke over mønsteret Marie og moren i forhold til faren. Når faren dør, drar han ikke hjem til begravelsen på Hamarøy. I stedet Etter et omflakkende og tilknytningsløst liv begynner han å skrive på et foredrag som han settes mønsteret hans på prøve når han gifter fremfører fem uker senere i Studentersamfun- seg med Bergljot. Han angrer seg allerede før det. Myten om de glade barndomsdager er bryllupet. Bergljot ønsker seg et hjem, men tvers igjennom løgnaktig, hevder han der. han klarer det ikke. De bor knapt sammen. Symptomatisk bryter forholdet sammen den Problematiske personlighetstrekk dagen huset i Drøbak, som de skal flytte til, står ferdig. Den vanlige fremgangsmåten for personlig- Hjemmet ble skapt med Marie. Prisen var hetsvurdering etter det amerikanske diagno- høy, men vi formoder han aner at dette er siste sesystemet DSM-IV er strukturert intervjuing sjanse. Nå må han slippe noen inn på seg. Den hvor intervjuobjektet blir vurdert på i alt 80 ustabile og skiftende tilknytningsstrategien set- personlighetstrekk som kan svekke tilpas- tes på prøve. Samlivet blir særdeles turbulent. ningsevnen, dvs. er maladaptive. Dette er en Han forsøker å kontrollere og dirigere henne pålitelig metode. Det foreligger imidlertid til minste detalj. Når hun svikter blir han ingen studier om påliteligheten av observatør- rasende. Han pendler nå mellom et avvisende vurderinger, som vi har foretatt i dette tilfellet. og et overopptatt mønster. Men ekteskapet hol- La oss peke ut de personlighetstrekk som der. Det kan romme hans raseriutbrudd. vi mener kan dokumenteres hos Hamsun. Det kunne ikke forholdet til moren. I et til- Han har ingen avhengige eller unnvikende knytningsintervju er man spesielt opptatt av personlighetstrekk. I tredje livsfase unngår han om intervjuobjektet kan gi følelsesmessig og mange sosiale situasjoner. Dette er, som vi alt innholdsmessig nyanserte og differensierte har anført, utslag av sosial fobi og ikke unnvi- beskrivelser av forholdet til foreldrene. Forfat- kende personlighetstrekk ervervet i ungdom teren Knut Hamsun, som skapte et utall av eller tidlig voksen alder. nyanserte og sammensatte personer i sine Tvangsmessige personlighetstrekk handler om romaner, ja, som sågar gjorde psykologisk orden, perfeksjonisme og kontroll. Hamsun sofistikerte personskildringer til sitt litterære var detaljopptatt, perfeksjonistisk, rigid og sta, program, er påfallende taus om sine foreldre. svært kontrollerende når han delegerte Marie kunne observere hans forhold til arbeidsoppgaver til andre, og han prioriterte moren Tora på Hamarøy og hevdet han arbeid fremfor familieliv og vennskap. Med beskyttet henne. Han turte ikke tenke sine unntak av rigiditet og stahet var imidlertid ikke ellers så skarpsindige tanker om henne. Det disse trekkene maladaptive, dvs. at de medfør- ville være å leke med ilden. Men hvilken ild? te redusert arbeidsproduktivitet. Snarere kan La oss legge til at han også bekymret seg og man si at de var gunstige for hans store pro- fortvilte over sitt tilknytningsmønster til egne duktivitet som forfatter og gårdbruker. barn. Vi er genetisk programmert til å reagere Histrioniske personlighetstrekk handler om Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 114

114 samtiden 3 2003

overdreven emosjonell og oppmerksomhets- Hamsun hadde ingen antisosiale personlig- søkende adferd. Ingen av disse trekkene er hetstrekk i barndom, ungdom eller voksen helt karakteristiske for Hamsun, selv om han alder. Det innebærer ikke at han aldri begikk i andre livsperiode gjorde mye for å komme i antisosiale handlinger. Vi kan nevne at han oppmerksomhetens sentrum. tappet Bergljots bankkonto og satte det hele Det grandiose selvet er et komplekst psyko- over styr på spillekasinoer i Belgia i to analytisk begrep.7 Narsissistiske personlighets- omganger. Likevel var ikke dette et typisk trekk regnes som adferdsmanifestasjoner av adferdsmønster. det grandiose selvet. Vi mener Knut Hamsun Paranoide personlighetstrekk finner vi at han Foto: Gyldendal Foto: Han griper (…) til et arkaisk tilknyt- ningsideal (…) som er ladet med politisk og moralsk sprengstoff.

oppfyller følgende to trekk: 1) «Har en følelse hadde tre av: 1) «Leser skjulte nedvurderende av å være særlig berettiget, for eksempel uri- eller truende meninger inn i harmløse melige forventninger om særlig gunstig bemerkninger eller hendelser.» 2) «Bærer sta- behandling, eller at andre uten videre skal dig nag, dvs. kan ikke tilgi fornærmelser, ska- oppfylle hans eller hennes forventninger.» 2) der eller krenkelser.» 3) «Opplever angrep mot «Viser arrogant, hovmodig adferd eller hold- sin egen person eller sin anseelse som ikke er ninger.» Dessuten oppfyller han delvis kriteri- åpenbare for andre, og er rask til å reagere ene for «Mangler empati: Er ikke villig til å med sinne eller motangrep.» anerkjenne eller identifisere seg med andre Schizoide eller schizotype personlighetstrekk menneskers følelser og behov.» «Delvis» betyr hadde han ingen av. her at den manglende empatien gjelder i for- Han oppfyller i alt kriteriene for ti mal- hold til noen, men ikke til alle. adaptive personlighetstrekk. Profilen kretser Når det gjelder ustabile personlighetstrekk, rundt ustabile, paranoide og narsissistiske finner vi fire trekk hos Hamsun: 1) «Impulsi- trekk. Han oppfyller ikke kravene til noen vitet på minst to områder som er potensielt spesifikk personlighetsforstyrrelse, men lig- selvødeleggende (sløsing med penger og alko- ger tett opp til en ustabil og paranoid person- holmisbruk).» 2) «Affektiv ustabilitet på lighetsforstyrrelse som krever henholdsvis grunn av følelsesmessig hyperreaktivitet (for fem og fire kriterier. De nevnte personlighets- eksempel intens episodisk dysfori,8 irritabi- trekkene førte imidlertid til såpass mye ube- litet eller angst som vanligvis varer noen få hag (særlig den affektive ustabiliteten) og pro- timer og bare sjelden mer enn noen få blemer i nære relasjoner (store familiære pro- dager).» 3) «Upassende, intenst sinne eller blemer og økende isolasjon), at de fleste klini- vansker med å kontrollere sinne (for eksem- kere i dag nok ville gi ham diagnosen «ikke pel hyppige raserianfall, konstant sinne, gjen- spesifisert personlighetsforstyrrelse». Perso- tatte slåsskamper).» 4) «Forbigående, stressut- ner med denne diagnosen har i gjennomsnitt løste paranoide tanker eller alvorlige dissosia- 9-10 maladaptive personlighetstrekk. Til tive9 symptomer.» sammenligning kan nevnes at den atskillig Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 115

samtiden 3 2003 115

mer personlighetsavvikende Edvard Munch som avvik fra gjennomsnittsskårer i befolk- ved en tilsvarende analyse hadde 18 maladap- ningen.Vi måtte derfor alliere oss med ameri- tive personlighetstrekk.10 kansk ekspertise. Denne fremgangsmåten ble valgt: Fire per- Personlighetsprofil etter soner som hadde arbeidet mye med Hamsun, femfaktormodellen Lars Frode Larsen, Harald Næss, Ingar Sletten Kolloen og Sigmund Karterud, fylte hver for I motsetning til DSM-IV, som fokuserer på seg ut observatørskjemaet. Skjemaene ble så maladaptive personlighetstrekk etter en noe sammenlignet, og der det var uenighet, i alt på forenklende har/har ikke-modell, tar femfakt- 147 spørsmål (61 %), diskuterte vi oss frem til ormodellen utgangspunkt i personlighets- enighet. Den endelige protokollen ble så trekk i normalbefolkningen og angir et sendt til USA, sammenlignet med et ameri- dimensjonalt mål for disse trekkene.11 Den kansk normalmateriale og vurdert av testens såkalte femfaktormodellen er et resultat av en arkitekt, professor Paul T. Costa jr., som er lang forskningstradisjon knyttet til forekom- internasjonalt ledende på dette feltet. sten av personlighetsbeskrivende ord og uttrykk i dagligspråket. Man har funnet at Store avvik fra gjennomsnittet slike ord og uttrykk best lar seg gruppere i fem faktorer: 1) Nevrotisisme – som forenklet Figuren som er gjengitt på side 117 viser Ham- er lik «nervøsitet» 2) Ekstraversjon – som hand- suns personlighetsprofil etter femfaktormo- ler om utadvendthet versus innadvendthet 3) dellen. Profilen leses slik at den horisontale Åpenhet for opplevelser – som refererer til kul- linjen ved tallet 50 er det teoretiske gjennom- tur, intellekt og åpenhet overfor inntrykk 4) snitt i normalbefolkningen for hvert person- Omgjengelighet – som handler om menneske- lighetstrekk. På hovedfaktorene ekstraversjon vennlighet, varme og kjærlighet og 5) Samvit- og åpenhet for opplevelser ligger Hamsun nær tighetsfullhet – som handler om kontroll og gjennomsnittet. Hvert titalls avvik fra 50 til- arbeidsomhet. Tester som baserer seg på fem- svarer et standardavvik. Det vil si at 68 % av faktormodellen har stor utbredelse innenfor befolkningen ligger mellom 40 og 60. Knut næringsliv, klinisk psykologi og forskning. Hamsun er vurdert svært høyt på nevrotisisme, svært lavt på omgjengelighet og høyt på Vurdert i USA samvittighetsfullhet. Til høyre for hovedkur- ven finner vi fasettene i hver av hovedfakto- Den mest brukte testen i klinisk psykologi er rene. Det vil si at nevrotisisme består av faset- NEO PI-R.12 Vanligste utgave er et selvrappor- tene engstelig, irritabel, nedfor etc., og ekstra- teringsskjema med 240 spørsmål, men NEO versjon består av sosial, utadvendt, selvhev- PI-R finnes også i en observatørutgave. dende etc. Figuren viser at vi har vurdert Ham- Observatørutgaven gjør det mulig å vurdere sun som ekstremt irritabel. Ekstraversjonpro- avdøde personer. Det er for eksempel gjort en filen er svært variabel: lite utadvendt, men større undersøkelse av personlighetsprofilene svært energisk. Faktoren åpenhet for opple- til samtlige amerikanske presidenter.13 Her velser er gjerne høy hos kunstnere. Også her er forsøkte man også å undersøke om det var variasjonen stor på fasettnivå. Det som trekker noen sammenheng mellom personlighetspro- ned hos Hamsun, er at vi har vurdert ham som fil og «presidential success». Problemet med bare gjennomsnittlig fleksibel og teoretisk, og observatørutgaven i Norge, er at det ikke fin- lite liberal. Videre vurderte vi ham ikke som nes noe norsk referansemateriale. Ved denne spesielt vennlig og tolerant, men svært per- testen får nemlig individet sin profil uttrykt tentlig, disiplinert og ekstremt ambisiøs. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 116

116 samtiden 3 2003

Paul T. Costa jr. ga en ni siders kommentar Munterhet på figuren handler om noe annet. til denne profilen. Mye harmonerte med våre Hamsuns munterhet svingte opp og ned, og i andre overveielser. Eksempelvis mente Costa figuren har vi plassert ham midt på treet. Men at Hamsuns profil på utvalgte fasetter tilsvar- hans humoristiske sans og ironiske evne var te 99 % av de personene i sammenlignings- eksepsjonell, og dette farget bøkene hans på materialet som hadde paranoid personlighets- avgjørende vis. forstyrrelse. Han antyder derfor denne diagnosen. Tre viktige perspektiver Diagnostiske vurderinger var ikke det viktigste for oss. Vi var klar over metodesvakhe- Vi vil fremheve tre områder som var særlig tene her. For det første sammenlignes Ham- betydningsfulle for en rikere forståelse av sun med et amerikansk gjennomsnitt. For det Hamsun. Det første handler om karakterbe- andre er dette et gjennomsnitt i nåtid og ikke skrivelsen, dvs. hva var det typiske ved ham? et gjennomsnittsmateriale for hundre år Lange diskusjoner om anslagsvis 115 person- siden, noe som ville ha vært mer relevant. Det lighetstrekk bidro til å klargjøre dette. Spesi- byr også på store problemer å skulle sammen- elt ble det tydelig at det var hans samvittig- fatte et liv som varte i 92 år. Da vi foretok vur- hetsfullhet som holdt ham oppe. Vi antyder at deringen, valgte vi å legge størst vekt på midt- disse egenskapene kan ha vært arvet fra faren. livsperioden 40-60 år. I ettertid ser vi at vi Det er særlig disse egenskapene som skiller burde ha laget tre profiler, en for hver livsfase personlighetsprofilen hans fra profilen hos som nevnt ovenfor. Hamsun forandret seg dypt behandlingstrengende personer.14 mye personlighetsmessig. En profil for yngre Det andre handler om personlighetsforstå- år ville trolig ha gitt langt lavere nevrotisisme, elsen, dvs. hvordan så det indre dynamiske høyere ekstraversjon, høyere utslag av åpen- nettverk av behov, motiver, følelser, hand- het for opplevelser med hensyn til fleksibi- lingsimpulser og forsvar ut? Underveis ble det litet, dessuten egenskaper som teoretisk og foretatt en grundig selvpsykologisk analyse av liberal, – og han ville ha fremstått som mer Johan Nilsen Nagel, hovedpersonen i Mysteri- omgjengelig. er.15 Det er dekning for å hevde at det er et tett Hovedsaken for oss var imidlertid at denne forhold mellom Hamsun og Nagel. Knut profilen stimulerte intense diskusjoner om Hamsun skriver i flere brev at han «utleverer nettopp disse forholdene. Hvert av de 240 seg» i denne romanen, og sønnen Tore Ham- spørsmålene vi tok stilling til (på en skala fra sun sier at Nagel er et selvportrett.16 Vi førte 1 til 5, passer ikke – passer helt) skulle beleg- lange diskusjoner om Nagel-analysen og dens ges med eksempler. Vi nevner: «Han er domi- gyldighet for Hamsun. Dette skjerpet forstå- nerende, viljesterk og selvhevdende». Her var elsen av den indre sammenhengen mellom alle enige om «passer helt». Men hva med hans ustabilitet, sårbarhet, krenkbarhet, rase- «Om nødvendig er han villig til å bruke noen riutbrudd og hevntanker, påståelighet, enor- lure knep overfor andre for å få det som han me ambisjoner, stolthet og skamfølelse, sving- vil»? Hvilke eksempler hadde vi på dette? Var ende selvfølelse og kjærlighetslengsel. dette utpreget? Forandret det seg? Disse dis- Det tredje området som var betydningsfullt, kusjonene i lys av figuren bidro etter vår handler om tilknytningsmønsteret. Dette ga et mening til at konturene i Hamsuns personlig- perspektiv på hele livet, fra vuggen til graven. het ble tydeligere for oss. Vi formoder at Hamsun ikke var mange år før Det er særlig ett personlighetstrekk vi sav- han begynte å distansere seg fra sin mor. Da ner i denne fremstillingen, og det er humoris- han var 86 sendte han Marie fra seg, men for- tisk sans og evne til ironi (inkludert selvironi). sonte seg med henne før han døde. Det er dette Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 117

samtiden 3 2003 117 Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 118

118 samtiden 3 2003

dypt ubevisste mønsteret som vi mener knytter møtte noe annet, noe dødt og dyrisk på en og sammen til et forståelig hele forholdet til samme tid, noe språkløst som det heller ikke moren, traumatiseringen hos onkelen, avstan- kunne snakkes om i familien. Dette, formoder den til hjemmet og foreldrene i voksen alder, vi, var kjernen til hans «fremmede selv».17 den omflakkende tilværelsen, umuligheten av Dette fremmede selvet vokste i omfang å sette bo med Bergljot og det heftige samlivet gjennom mishandling og trakassering hos med Marie. Vi vil også peke på tematikken i onkelen. Heller ikke dette kunne det snakkes flere romaner: Nagel som den tilknytningsløse om. Det toppet seg som grufulle hallusinato- «tilværelsens utlending» i Mysterier, mannen riske opplevelser i 12-årsalderen. Hamsun

Demonene var i ham, men de var Gyldendal Foto: ikke integrert i ham, de var ikke ham.

som går i land i småbyen og er desperat ambi- beskrev seg senere, i Krattskog fra 1903, som valent i sitt ønske om å høre til. Isak i Markens suicidal i denne perioden. Det var nok ikke Grøde som står for en arkaisk og idealisert til- onkelen som var verst, men de indre demone- knytning til selve jorden. ne. Her finner vi, etter vår mening, kilden til Hamsuns velutviklede projektive tendenser. Psykoanalytisk perspektiv Demonene var i ham, men de var ikke integrert i ham, de var ikke ham. Derfor måtte de Fra et psykoanalytisk perspektiv vil vi hevde støtes ut og bekjempes der ute, for at de ikke at det er det indre, skremmende bildet av skulle ødelegge ham innenfra. moren, som Hamsun ikke turte tenke tanker Samtidig arbeidet han, fra barndommen om, som til syvende og sist hindrer ham i å av, med språket. Som besatt og for å finne sitt finne en trygg tilknytning blant menneskene eget språk. Som nettopp kunne uttrykke «sje- i byene, dvs. innenfor det moderne samfunn. lens innerste rørelser». Som han ikke hadde Han griper i stedet til et arkaisk tilknytnings- funnet i familien, heller ikke hos norske sam- ideal, som han riktignok gir en gripende litte- tidsforfattere. I denne kampen er han alene. rær skildring av, men som er ladet med poli- Han har mye å rutte med i seg selv, og strek- tisk og moralsk sprengstoff fordi det er så per- ker dette grandiose selvet til det ytterste. Han sonlig påtrengende for ham. Han har ingen projiserer demonene ut på Oftedal, Ibsen, distanse til det. Sprengstoffet mener vi henger Thommessen og andre, og lar det grandiose sammen med dette: selvet hudflette dem. Gjennom enorme kraft- Vi vet at moren, i det overbefolkede lille anstrengelser og mot alle odds, lykkes han huset på Hamarøy, i sine depressive perioder med å skape dette dypt personlige språket. kunne bli helt utilgjengelig. Stundom strøk Men demonene overvinner han ikke. hun på dør og de kunne høre henne ule i skogkanten. Når han nærmet seg henne i slike Fortellingen om Knut Hamsun perioder, ville han ikke finne seg selv reflektert i hennes blikk, og heller ikke den moren I dette arbeidet var det hele tiden klart for oss han hadde en indre forestilling om. Han at de metodene vi benyttet ikke ville gi oss Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 119

samtiden 3 2003 119

«sannheten om Knut Hamsun». Biografien fen foretar denne type forarbeid, må han også pretenderer heller ingen slik sannhet, men en senere kunne legge fra seg diagnostiske mer- virkelighetsnær beretning om et levd liv. Per- kelapper og kategorier av mer eller mindre sonligheten, dvs. Knut Hamsuns tilbøyelighe- problematiske personlighetstrekk. Det er for- ter til å oppleve, tenke, føle, forholde seg og tellingen om et levd liv som er biografens handle på bestemte måter, er et viktig ele- utfordring. ment i dette livet. Når individet virvles inn i Hvilken nytte biografen har hatt av disse tidsåndens dans, setter personligheten sitt personlighetsanalysene blir det til syvende og preg på den. Biografen skal beskrive denne sist opp til leserne å bedømme: Er fortelling- dansen, ikke personligheten slik den kan en klar, nyanserik, spennende, underhol- skrapes inn til beinet og ribbes for levd liv i dende, innlevende, medrivende, avslørende, kliniske analyser. Biografien krever selvsagt bevegende, lærerik og sannhetssøkende, og en stil som er radikalt annerledes enn den vi ikke belærende, påståelig og skjematisk? Det opererer med i denne artikkelen. Når biogra- er spørsmålene man må stille.•

Noter 1 Ingar Sletten Kolloen: Hamsun. Svermeren, Gyldendal, dellen», i Urnes, Karterud og Pedersen: Personlighets- Oslo 2003 forstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebe- 2 Paul Ricoeur: Oneself as Another, The University of handling, Pax, Oslo 2001 Chicago Press, Chicago 1992 12 Paul T. Costa jr. og Robert R. McCrae: The NEO-PI-R 3 Svenn Torgersen og Marco Battaglia: «Genetics of Manual, Psychological Assesment Resources, Odessa personality disorders», i Jan J. L. Derksen, Cesare 1992 Maffei og Herman Groen (red.): Treatment of persona- 13 Steven J. Rubenzer, Thomas R. Faschingbauer og lity disorders, Plenum Publishers, New York 1999 Deniz S. Ones: «Assessing the U.S. Presidents Using 4 American Psychiatric Association: Diagnostic and Sta- the Revised NEO Personality Inventory», i Assessment tistical Manual of Mental Disorders, 4th ed., American 7(4): 403:420, 2000 Psychiatric Association, Washington D.C. 1994 14 Sigmund Karterud, Øyvind Urnes og Geir Pedersen: 5 Kay Redfield Jamison: Touched with Fire. Manic- Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombi- depressive Illness and the Artistic Temperament, Simon nert gruppebehandling, Pax, Oslo 2001 & Schuster, New York 1994 15 Christian Schlüter og Sigmund Karterud: Selvets mys- 6 Erik Hesse: «The Adult Attachment Interview. Histo- terier, Pax, Oslo 2002 rical and Current Perspectives», i Jude Cassidy og 16 Tore Hamsun: Knut Hamsun. Min far, Gyldendal, Philip R. Shaver: Handbook of Attachment, The Guil- Oslo 1952 ford Press, New York 1999 17 Peter Fonagy, György Gergely, Elliot L. Jurist og 7 Heinz Kohut: The restoration of the self, International Mary Target: Affect Regulation, Mentalization, and the University Press, New York 1977; Sigmund Karterud: Development of the Self, Other Press, New York 2002 Fra narsissisme til selvpsykologi, Pax, Oslo 1995 8 Dysfori = nedstemhet 9 Dissosiativ = tendens til annen bevissthetstilstand (f. Forfatterne takker Lars Frode Larsen og Harald Næss for eks. oppleve å være utenfor seg selv) samarbeidet om personlighetsvurderingen, som også Hans 10 A. M. Dahl: «Et psykiatrisk perspektiv på Edvard Petter Bakketeig, Bjarne Buset og Irene Engelstad tok del i, Munch med vekt på hans personlighetsprofil», Det Paul T. Costa jr. for vurderingen av femfaktorprofilen, Geir medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo 2002 Pedersen for grafisk fremstilling av femfaktorprofilen, 11 Øyvind Urnes, Sigmund Karterud og Geir Pedersen: Øyvind Urnes for diskusjoner om tilknytningsmønsteret og «Dimensjonale modeller med vekt på femfaktormo- Christian Schlüter for samarbeidet om Nagel-analysen. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 120

Arne Melberg CV

– Med årene har jeg lært meg at akademia er et arkipelag hvor hver øy er den andre temmelig lik, men hvor broene er få og hver lille øy har en tilbøyelighet til å tro at den er ensom i verden. Likevel er den institusjonen som med et tvilsomt navn kalles litteraturvitenskap, temmelig ensartet over hele verden, skriver Arne Melberg i Samtidens serie med intellektuelle selvbiografier. – Kan- skje det at jeg er fiksert på akademia fordreier synet og fratar meg ansvaret for egne valg og egen utvikling? spør Melberg.

Jeg begynte å skrive på 1960-tallet – stedet 70-tallet, var det som «kontroversiell» og var Stockholms Universitet og dets litteratur- «brysom». Jeg hadde forskningsmidler i noen vitenskapelige seminarer – og jeg kom etter år, og var tilknyttet Stockholms Universitet, hvert ut med avhandlingen På väg från realis- men mine nærmeste professorer gjorde det men (1973). Den handlet om den i Sverige klart at jeg aldri kunne regne med fast jobb svært ombruste Lars Ahlin og var et forsøk verken der eller i Sverige for øvrig, og anbe- på en ideologikritisk inspirert, romanhisto- falte at jeg søkte meg «ut». risk spekulasjon. På 70-tallet fortsatte jeg Mens dette pågikk gjorde det meg selvsagt både i «marxistisk» og «hermeneutisk» ret- bitter, og jeg nevner det her som et eksempel ning med antologiene Den litterära institutio- på den historiens list som jeg syns har vært i nen og Hermeneutik, samt boken Realitet och sving i min historie: Mine «motstanderes» utopi, som var et forsøk på å samlese littera- renker har aldri fått sin tilsiktede virkning, turhistorie og sosialhistorie med tekstanaly- men har i stedet ført til noe helt annet, og tiske eksempler fra svensk 1800-tall. I den dette andre har vist seg å være til mitt beste. grad jeg hadde noe svensk rykte på og etter «Ut» betydde nemlig at jeg havnet i Norge. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 121

samtiden 3 2003 121

Helge Rønning hadde tipset meg om en jobb (fra den tiden Göteborgs-Posten begynte å som «svensklektor», og til tross for nordis- bestille bidrag fra meg). tenes desperate motstand ble jeg i 1983 ansatt ved Universitetet i Oslo. Det viste seg snart å Reisen til litteraturen være en uventet og stor lettelse: Mye av det som ble holdt mot meg i Sverige, ble regnet til Jeg har presentert denne selvhevdende CVen min fordel i det nye akademiske hjemlandet. fordi jeg innbiller meg at den formidler noe Dette ikke sagt for å prise nettopp Norge, som som ikke bare handler om meg og mine ambi- akademisk sett er like innskrenket som sjoner og om punkter hvor jeg er kommet til ethvert annet land, men for å illustrere histo- kort, men også sier noe om litteraturkritik- riens list og de fordeler som kan følge av å kens, litteraturvitenskapens og faktisk også bytte miljø. litteraturens utvikling i løpet av min tid. Det På 80-tallet begynte jeg å skrive om 1800- ser unektelig ut til at såvel jeg som kritikken tallsromanen, et oppdrag jeg hadde fått av og litteraturen har gjennomgått en kraftig dansk Gyldendal: å ta hånd om prosaen i det utvikling i løpet av de snart 30 årene jeg har femte bindet av deres nye verdenslitteratur- arbeidet på feltet. Men hvordan skal man historie. Det var et interessant arbeid, men det beskrive og forstå denne utviklingen? Her føl- var også slitsomt å lese så uhorvelig mange ger noen ulike forslag, som har det til felles at romaner– de første årene tok jeg toget mellom ingen av dem er helt treffende, men ingen av Stockholm og Oslo hver uke og pleide å haste dem er heller helt gale. Jeg innleder med igjennom tre romaner på hver enkeltreise. denne reservasjonen siden det aldri er lett å Betalt for bryderiet fikk jeg på ingen måte; gjennomskue sine egne beveggrunner, ja, forlaget brøt samtlige løfter og hadde bare faren er at man presenterer sin innbilte dan- drikkepenger til honorar. Men historien var nelsesgang bare for å skjule den egentlige. nok en gang listig, siden jeg i samme vending Første forslag: Jeg har gått fra å skrive om fikk sjansen til å søke fast jobb i Oslo. Og ser det jeg av en eller annen grunn mente var plikt man det: Der ble mine romanhistoriske via det jeg trodde skulle være plikt pluss inn- anstrengelser regnet som en fortjeneste, og tekt (noe det ikke var, men likevel ble) til det kom til å gi meg livslang inntekt. Fra 1987 av jeg kaller fornøyelse: Om jeg begynte å skrive har jeg så vært professor i «allmenn litteratur- om litteratur med en slags politisk hensikt, er vitenskap» i Oslo og har fra den tiden av skre- jeg blitt mer egosentrisk i mine valg, men også vet og arbeidet nettopp med den allmenne lit- mindre kravstor og lettere tilgjengelig; jeg har teraturen: en teoretisk orientert bok om gått fra det pedagogisk-politiske til det poeto- mimesis-begrepet, med Platon, Cervantes, logiske og har landet i det essayistiske. Rousseau og Kierkegaard i hovedrollene, Eller: Jeg, som «alle andre», vendte «poli- kommentarbøker til noen lyrikere i den store tikken» ryggen mot slutten av 80-tallet for i stilen – Hölderlin og Rilke – samt monografis- stedet å dyrke egne nykker og fornøyelser. Det ke presentasjoner av litterære filosofer som kan hende at jeg rett og slett har vært våken Montaigne og Nietzsche. I tillegg kommer for de siste impulsene på det internasjonale noen oversettelser og noen halvhjertede teorimarkedet og fulgt med strømmen: «mar- skjønnlitterære forsøk. Samt et hundretalls xist» på 70-tallet, «dekonstruktør» på 80-tal- artikler og anmeldelser, ofte med litteraturvi- let, post-et-eller-annet på 90-tallet? Eller kan- tenskapelige pretensjoner (ettersom de er blitt skje slike utviklingsmodeller egentlig er ordnet i essaysamlinger eller publisert i tids- bedrageriske – kanskje 70-tallets påståtte skrifter i og iblant også utenfor Norden) og «politisering» i virkeligheten var sekteristisk noen ganger med kulturjournalistisk tilsnitt innadvendt, 80-tallets dekonstruktive kritikk Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:00 Side 122

122 samtiden 3 2003

helt uforpliktende og 90-tallets øvelser et ning har oppbruddet fra Sverige og flyttingen markedsorientert mangfold. Kanskje er det til Norge hatt? min lydhørhet og min flid som har ført med Først reisens innledning. Det er naturligvis seg alle de små fortredelighetene som likevel fristende å fordype seg i sentimentale biogra- har vist seg å være lønnsomme? fiske anekdoter, men jeg skal nøye meg med Eller: Som kritiker har jeg ganske enkelt noen glimt, som jeg tror kan belyse omsten- gjort min plikt, nemlig å reflektere over litte- digheter som ikke bare har vært mine. raturen. Jeg har således fulgt og kommentert Hvordan kan det ha seg at jeg nesten alltid

Kanskje har jeg satset på en universitetskarriere for å opprette betryggende avstand til både samtid og ansvar?

litteraturen i dens utvikling fra 70-tallets poli- leser litteratur heller enn for eksempel å drive tiske fiksjon via 80-tallets språk-eksperimen- med sport eller hobbyer (som jeg ikke har) terende lyrikk til 90-tallets grenseoverskri- eller å se på TV? At TV-tittingen stort sett dende mangfold. Direkte kommentarer til begrenser seg til et og annet dokumentarpro- samtidslitteraturen er riktignok nesten fravæ- gram eller en late movie – såpass sen at jeg rende hos meg, men indirekte samler mine ikke orker å lese mer – og at bare konserter, skriverier seg likevel til en meditasjon eller teaterforestillinger (gjerne opera) og av og til refleksjon over samtidens litteratur, og dermed filmer kan konkurrere med litteraturen når også over min samtid. Da jeg skrev avhand- det gjelder å fylle min tid på en tilfredsstil- lingen om Lars Ahlin,var det en kommentar til lende måte? romanens politikk; da jeg skrev om Almqvist og 1800-tallslitteraturen, var det en refleksjon Å komme seg vekk over offentlighetens motsigelser og muligheter; Hölderlin og Rilke handlet om den for- Ikke en gang min egen erfaring gjør at jeg vil skende poesien; Montaigne og Nietzsche om briske meg med strålende teorier om hvordan den frie og gudløse skrivemåten og om en dette forholdet er oppstått; jeg nøyer meg hel- måte å forholde seg på der alt er tillatt. Eller ler med å anta at det forholder seg med lese- for å uttrykke det med litteraturens egne ord: lysten som med reiselysten: Den handlet fra Jeg har fulgt den fra roman til poesi til prosa. begynnelsen av om å komme seg vekk. Jeg Jeg vil spekulere videre over dette med syns ikke dette er en tilfredsstillende forkla- «prosa» og hvordan min utvikling kan ses på ring, den tvinger frem nye spørsmål: Hvordan som en del av litteraturens utvikling (og der- kan det ha seg at jeg som den eneste i min med samfunnsutviklingen), men jeg vil først familie søkte en intellektuell og litterær bane forankre denne biografiske skissen i noen og havnet i akademia? Min bakgrunn i en institusjonelle omstendigheter. Hvordan kom trangbodd arbeiderfamilie uten noen som det seg at jeg overhodet startet min reise inn i helst akademiske tradisjoner motiverer sant litteraturen? Hvilken betydning hadde det at nok flukt- og reiselysten, men forklarer ikke veien gikk gjennom akademia i den svenske hvorfor jeg fikk den eneste billetten. Klasse- og stockholmske varianten? Hvilken betyd- reise er vel aldri lett å forstå seg på i det enkel- Ar Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 123

Arne Melberg. Oslo, 12. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 124

124 samtiden 3 2003

te tilfelle, samtidig som den virker selvsagt og Denne vurderingen vil jeg holde fast ved – jeg uunngåelig i et større perspektiv. er sannelig ikke den eneste som ble kastet ut, Lesning og litteratur ble i alle fall mine jeg er i selskap med fremtredende navn som befordringsmidler da det først gjaldt å skaffe Olof Lagercrantz og Horace Engdahl. Jeg vil seg plass i en trang virkelighet og etter hvert å til og med understreke den: I kraft av de skape seg sin egen virkelighet, så langt det lar «reformer» og spareprogrammer som svenske seg gjøre. Jeg tror «alltid» jeg har vært et universiteter er blitt rammet av i min tid, har lesende menneske, og fra 25-årsalderen et svensk humaniora fått en klart insulær karak- profesjonelt lesende menneske av akademisk ter – med mindre det er en tradisjonelt selv- legning. I ettertid virker karrieren snorrett, tilstrekkelig tendens som er blitt forsterket i men mens den pågikk, opplevde jeg den like stedet for å bli brutt ned av de siste 30 årenes vinglende som uforutsigbar. «reformer». Forskjellen mellom Norge, Dan- I begynnelsen slukte jeg nok all slags litte- mark og Sverige er påfallende på dette punk- ratur, men orienteringen mot den skjønne lit- tet: I Sverige holder man i hevd at det bare er teraturen kom likevel tidlig og ble befruktet Sverige som teller (og i Stockholm: bare av egne litterære ambisjoner. At lesningen Stockholm), mens lille Danmark søker seg mer og mer ble styrt av akademiske hensyn sørover og det enda mindre Norge orienterer var først ikke noen ulempe for min litterære seg i alle retninger. Vi kan vel anta at dette samtidsinteresse, men etter hvert, da historis- kommer til å jevne seg ut når man i Norge nå ke studier og litteraturteoretisk spekulasjon er i ferd med å «reformere» universitetene begynte å ta overhånd, var det samtidslittera- etter svensk modell. turen som måtte vike. I lange perioder leste I tillegg kommer en Stockholms-kulturell jeg nok utelukkende «fagbøker» av historisk insularitet, som gikk opp for meg i samme og/eller teoretisk karakter, og den skjønnlitte- øyeblikk som jeg forlot hovedstaden. Natur- rære lesningen skulle utruste meg med ligvis har enhver kulturell metropol sine selv- eksempler til de kritiske konstruksjonene. tilstrekkelige og selvgode trekk med rykte- Hvilket innebar at refleksjonen om litteratu- børs og interne hierarkier som er ubegripelige ren var blitt minst like viktig som litteraturen for utenforstående – dette gjelder både Oslo og selv – noe som i neste omgang førte til den Stockholm. Men det er likevel bare i Stock- erkjennelse at refleksjonen om litteraturen holm jeg har møtt denne urokkelige over- pågikk allerede i litteraturen. Og dermed vir- bevisningen om at lokale begavelser også er ket ikke lenger forskjellen mellom litteratur de eneste begavelser som eksisterer, og at det og kritikk like vesentlig; den gamle litteratu- aktuelle samtaleemnet ikke bare er allment ren ble som ny, den nye var alt gammel, litte- kjent, men også det eneste emnet det er verdt raturen var sin egen teori og litteraturteorien å samtale om. Og naturligvis ble den akade- og kritikken var selv litteratur. miske isoleringen av dette særegne stock- Akademia har åpenbart vært avgjørende holmske hovmod forsterket ettersom de unge for den retningen mine lesevaner og mitt lit- akademiske litteratene, som jeg tilhørte, gjer- teratursyn har tatt. Kan det ha hatt noen ne ville gjøre seg bemerket i offentligheten. betydning at jeg ble oppfostret i Stockholms- Og det vi tok for offentlighet, var som oftest filialen av akademia? begrenset til Stockholm. Her vakler jeg mellom ja og nei. Ja: Jeg har allerede mer enn antydet at jeg En ensartet institusjon oppfattet den svensk-akademiske varianten av litteraturvitenskapen, og spesielt Stockholms- Men nei: Med årene har jeg lært meg at aka- institusjonen, som militant konformistisk. demia er et arkipelag hvor hver øy er den Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 125

samtiden 3 2003 125

andre temmelig lik, men hvor broene er få og akademiske litteraturkritikken er diskvalifi- hver lille øy har en tilbøyelighet til å tro at den sert fra den offentlige samtalen om litteratur. er ensom i verden. Likevel er den institusjo- Slik er det i alle fall i Norge og slik begynner nen som med et tvilsomt navn kalles littera- det også å bli i Sverige, der nyhets- og feature- turvitenskap, temmelig ensartet over hele ver- journalistikken har fortrengt og korrumpert den. Heller enn å skylde på Sverige og Stock- den kritikk og diskusjon som hadde ganske holm burde jeg altså peke på akademia selv god plass langt inn på 80-tallet. Noen entydig som ansvarlig for utviklingen av mitt syn på utvikling er det ikke: For samtidig som «litte- litteratur og lesning. Ansvar er riktignok en raturen» i tradisjonell betydning har måttet gi størrelse som er vanskelig å lokalisere … kan- fra seg plass, er den offentlige kulturen blitt skje det at jeg er fiksert på akademia fordrei- estetisert, slik at «litterære» elementer nå smy- er synet og fratar meg ansvaret for egne valg ger seg inn på stadig flere områder, noe som og egen utvikling? Kanskje har jeg satset på muligens er en viktig komponent i dagens en universitetskarriere for å opprette betryg- prosaiske tekstvirkelighet. gende avstand til både samtid og ansvar? Når det gjelder min håndtering av litteratu- Jeg husker selvsagt ingen bevisste valg i ren, er imidlertid litteraturvitenskapens egen denne retning (og ikke i noen annen retning utvikling minst like viktig som litteraturens heller), men forsøker her å gjøre det samme endrede vilkår: Jeg tenker på den teoretiske med min egen historie som med en hvilken og teoretiserende boom som kulminerte net- som helst litterær historie: å konstruere en topp på 1980-tallet – og jeg sikter ikke bare til meningsfull sammenheng – og oppdager at Sverige og Norge, men til noe verdensom- det alltid finnes flere måter, ofte helt motstri- spennende. Den store anstrengelsen i denne dende måter, å fortelle og å forstå det man for- kolossale teoretiseringen handlet om å teller på. avgrense objektet for dermed å gi vitenskapen et fundament: å ringe inn hva litteratur er og Akademisk dialekt hva det litterære i litteraturen egentlig er. Nå var og er jeg i høyeste grad medskyldig Det er ubestridelig at akademia lokket meg i denne teoretiske anstrengelsen, men om jeg (tvang meg?) til et akademisk tungemål. Samt til tross for det forsøker å betrakte den utenat denne språkarten i min tid og med min lille fra, fremstår den som like fåfengt som andre medvirkning er blitt en stadig mer spesialisert fundamentalistiske impulser i den intellektu- og sekterisk dialekt. I Oslo holder universite- elle sfæren: politiske forsøk på å definere tet som kjent til på et sted som heter Blindern, «klasse», økonomiske, sosiologiske, etiske og og i norsk offentlighet brukes epitetet «Blin- religiøse forsøk på å avgrense «verdi» eller dern» synonymt med akademisk tåketale estetiske forsøk på å bestemme «skjønnhet». omkring uansvarlig virkelighetsfjerne fantasi- Og det fåfengte ligger i at alle disse stør- er og teorier – i den samme pressen som er relsene, som i høyeste grad er virkelige og komisk respektfull overfor tittelen «profes- betydningsfulle, samtidig er historiske, beve- sor». Mest sier dette naturligvis om triste til- gelige, foranderlige, og at de dermed unndrar stander i den norske offentligheten, men litt seg ethvert forsøk på å bli ringet inn og holdt sier det også om en like trist akademisk ten- fast i en definisjon. For litteraturen forandrer dens, som jeg tror har vært særlig merkbar i seg. Noe som ikke er merkeligere enn at vir- litteraturvitenskapen, som tradisjonelt har keligheten forandrer seg og at livet står i vært en del av en større litterær offentlighet dødens tegn, en banalitet som begynner å enn den rent akademiske. Slik er det nemlig gjøre seg gjeldende og som får meg til å ikke lenger; det kan i stedet virke som om den prøve å stanse opp i «livets rest» – Montaig- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 126

126 samtiden 3 2003

nes ord – for å formulere denne kritiske «bio- vi heller med «litteraturen» enn det «litterære» grafien». og aller helst med litteraturens teori. Av den Imidlertid: Den teoretiske anstrengelsen grunn har vi vanskelig for å holde tritt med som forvandlet litteraturkommentaren, litte- det litterære i den litterære utviklingen. raturbetraktningen, litteraturkritikken til en litteraturvitenskap, var nok fåfengt fra littera- Litteraturteoriens uunnværlighet turens eget synspunkt (og selvsagt fra det for- gjengelige livets høye perspektiv), men defini- Nå har jeg kanskje lokket meg selv til å frem- tivt ikke fra akademias institusjonelle per- stille den moderne litteraturteorien som litte- spektiv. Utviklingen av et akademisk språk raturviternes konspirasjon for å konsolidere om litteratur innebar ganske enkelt en profe- sitt laug. En rimeligere beskrivelse er nok at sjonalisering av litteraturviterne, en konsoli- litteraturteorien tvang seg frem av litteratu- dering og ekspansjon for institusjonen. I løpet rens egen utvikling – og naturligvis fra insti- av tiden jeg har vært professor i Norge er lit- tusjonens egen logikk – og at litteraturteorien

En rekke middelmådige professorer fryktet at de skolerte doktorene skulle bli middel- mådigheter.

teraturvitenskapen blitt minst tredoblet, reg- kunne betvinge oss som syslet akademisk- net i antall stillinger og studenter nasjonalt. profesjonelt med litteraturen: Den gjorde seg Det er en plagsom ettertanke for meg at jeg og uunnværlig. Eller tilsynelatende og tilfeldig vi andre som har båret institusjonen, i så liten uunnværlig: Et godt eksempel på dette er den grad har besvart den påfallende interessen. såkalte narratologien, som slo igjennom på Ikke slik å forstå at vi har vanskjøttet jobben; 70-tallet og i ca. 15 år lokket/tvang alle som vi har tvert imot vært dyktige til å bygge opp holdt på med litteraturvitenskap til å beskrive og konsolidere institusjonen, fastlegge et pen- selv de enkleste fortellinger med et oppbud av sum og dermed en kanon, samt forsikre oss håpløst tekniske termer. Men som plutselig selv og studentene om «teoriens» overhøyhet. ble glemt, omtrent som en epidemisk sykdom At litteraturstudiet har vært og er tungt av som man blir frisk av, og som nå bare lever «teori», og spesielt litteraturteori fra 70- og videre i noen uvanlig isolerte akademiske 80-tallet, har vært vår måte å skape «viten- avkroker. Jeg burde selvsagt ikke hovere: Jeg skap» av det som ellers kunne hete lesning, sitter ikke med noen fasit, og den selvransa- tolkning, kommentar, meditasjon, kritikk kelse og teori-kritikk jeg nå vier meg til, kan eller forskning. Men vi har vært lite flinke til være en konjunkturbestemt tilfeldighet. å ta fatt i den spontane interessen som vår Selv bidro jeg til litteraturteoriens hegemo- ekspansjon er et tegn på. Det jeg har i tankene ni gjennom undervisning, kurs og seminarer, er at tilstrømningen til vår institusjon uttryk- samt gjennom å medvirke i en lærebok som ker et paradoks, nemlig «det litteræres» tilta- snart flere generasjoner av norske studenter i gende betydning, som samtidig er «litteratu- det minste har åpnet. Og gjennom en teoreti- rens» avtagende betydning. I akademia sysler serende 90-tallsbok om mimesis-begrepet. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 127

samtiden 3 2003 127

Sant nok forsøkte jeg alt den gang å reservere uttrykk for den teori-tretthet som er vokst meg mot mine egne tilbøyeligheter og teori- frem i den internasjonale litteraturvitenska- ens tvang; men da boken kom ut på engelsk, pen på 1990-tallet – narratologiens plutselige krevde forlaget at tittelen skulle inneholde forsvinning er bare ett eksempel på denne kri- ordet theory. Også studentene kunne og kan tikken av vår egen «globalisering». Det er en fortsatt ivre for «mer teori», i troen på at litte- kritikk som har ytret seg i en ny interesse for raturbetraktningen dermed kan forlate sin «kulturstudier», men som ikke har fått merk- usikre mark og begi seg inn på et tryggere bare konsekvenser for virksomheten på de lit- område. Mitt viktigste bidrag var vel at jeg på teraturvitenskapelige institusjonene; den har 90-tallet utviklet en «forskerskole» i Oslo der ikke ført til at vi har revidert konseptet «teori» jeg drillet en hel generasjon litteraturstipendi- og gjort nye valg. ater i «teori». Selvfølgelig ikke i noen bestemt Den teori-trettheten jeg lufter her – som teori, snarere i respekt for teorien som sådan. kanskje bare er den siste moten – bør ikke (I parentes bemerket: «Forskerskolen»s vekst misforstås som en nostalgisk lengsel etter en og fall demonstrerer noen interessante meka- enklere verden, en enklere litteratur, gamle nismer i akademia. Den ble opprettet under tiders uskyldsfulle litteraturbetraktning eller kraftig motstand fra etablerte lærere – en et litteraturkritisk verdifellesskap. En slik rekke middelmådige professorer fryktet at de gullalder har aldri eksistert, og jeg ser ingen skolerte doktorene skulle bli middelmådighe- grunn til å gi avkall på litteraturteoriens for- ter – men ble snart en suksess, og ble deretter nemste innsikter, nemlig at kritikken av litte- sett på som en selvsagt og uomgjengelig insti- raturen pågår allerede i litteraturen og at tusjon. Myndighetene ble overrasket over at grensen mellom litteratur og kritikk derfor er man fikk det man hadde bestilt, nemlig effek- flytende og tilfeldig. Samt at sprekker og fler- tiv «gjennomstrømning», og reagerte med å tydigheter kjennetegner både litteratur og kri- redusere bevilgningene, slik at «skolen» i tikk, noe som gjør begge avhengige av tolk- praksis måtte innstille virksomheten. At rela- ning. tivt mange stipendiater ble ferdige doktorer fungerte som et argument mot å utlyse flere Lytte, møte, svare stipender.) At jeg havnet på et norsk universitet, hadde Jeg har selvfølgelig ikke sluttet å forholde meg nok betydning for min utvikling. Det var en tolkende til litteraturen etter at jeg begynte å befrielse å komme til Oslo etter Stockholm: redusere mine teoretiske krav. Men kanskje er Perspektivene ble utvidet, plutselig ble min mine tolkninger blitt litt mer lyttende: Jeg har virksomhet møtt med en viss verdsettelse og oversatt og kommentert, selvfølgelig også dis- mine interesser ble besvart. Det albuerom jeg kutert, kritisert og spekulert. Men jeg har i det snart skaffet meg, innebar at jeg kunne utvik- minste forsøkt å gjøre dette på de premisser le mine litteraturvitenskapelige interesser som jeg har lyttet meg frem til i den litteratu- etter mitt eget hode (eller det jeg trodde var ren jeg har viet meg til. Disse forsøkene har mitt eget). I ettertid undres jeg likevel på om gjort meg kritisk også til kritikken: Å lytte jeg var så fri som jeg innbilte meg; kanskje jeg krever at man minsker distansen mellom lit- i stedet var mer utsatt – enda mer utsatt! – for teratur og kritikk, og det er nok ikke litteratu- de globale strømninger jeg har forsøkt å skis- rens kritiske dimensjon jeg i første omgang sere som litteraturteoriens betvingende lytter til, snarere den stemmen som ber om et ekspansjon. I så fall er også den forsinkede møte i full fortrolighet … Men enda mer kri- kritikk og selvkritikk som jeg bedriver i tisk er jeg blitt til litteraturteorien. Den denne lille intellektuelle selvbiografien et beskjeftiger seg selvfølgelig også med littera- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 128

128 samtiden 3 2003

tur, men den kan jo oppfattes som en måte å undervisningsperiodene domineres lesetiden disiplinere litteraturen på og dermed holde av forberedelser til morgendagens leksjoner den på avstand. Mine forsøk på en lyttende lit- og andre plikter, mens skrivetiden forsvinner teraturkritikk har i stedet brakt meg nærmere nesten helt. Men mitt universitet unner meg litteraturen, også i den forstand at jeg har friheter. I både kortere og lengre perioder får begynt å skrive mer litterært (og forhåpentlig jeg lov til noenlunde uforstyrret å hengi meg ikke så håpløst akademisk). Og jeg har begynt til min litterære pendeltrafikk mellom å lese å skrive mer litterært om essayister og filoso- og skrive, spørre og svare, lytte og tale. Den fer som Montaigne og Nietzsche, hvilket tyder lengste friperioden jeg har fått, var i 1996: Jeg på at grensegangen rundt litteraturens egen- hadde da avsluttet min virksomhet med «for- art – som var litteraturteoriens fremste anlig- skerskolen» og fått ett års forskningsfri. Til gende – ikke lenger er like aktiv. min egen overraskelse tilbrakte jeg ikke den Den skjønnlitterære fiksjonen er ikke like på et akademisk relevant sted, det vil si på et fengslende som den var da jeg begynte min velrenommert universitet, men isolerte meg i reise til og i litteraturen. Fiksjonen kan nå for et ganske primitivt hus i en liten by i Sør- tiden gjøre meg utålmodig, omtrent som når Frankrike. Der skrev jeg boken om Rilke, som jeg ser en amerikansk komedie som usvikelig jeg gjerne hyller som den største og kanskje plasserer seg selv, og dermed tilskueren, på et den siste poeten – men også som den hjemlø- infantilt nivå. Jeg vil ikke utelukke at dette se og rastløse forfatteren; i likhet med Kafka skyldes min profesjon, men jeg vil likevel en tysktalende i Praha, dessuten fransk- antyde at det også kan henge sammen med en talende i Tyskland og tysk i Paris. Som svensk utvikling i litteraturen selv og indirekte i sam- i Norge og norsk i Sverige burde jeg vel kjen- funnet. Jeg kan notere følgende forandringer i ne litt slektskap? Dessuten leste jeg Montaig- mine lesevaner: Etter 80-tallets romanhisto- ne og Nietzsche og fikk ideene til mine senere riske anstrengelser var jeg trett av romaner og bøker. Etter dette friåret har jeg ikke kunnet leste – foruten teori og kritikk – mest lyrikk; ta akademia like alvorlig. Rett nok skjøtter jeg jeg overrasket meg selv med å tilbringe den jobben og har fått et nytt kull stipendiater som ene kvelden etter den andre med diktsamling- holder meg i intellektuell vigør, men jeg for- er. Likefullt er det fortsatt litteraturkritikken søker også å holde avstand til den akademis- som dominerer min lesning: Nesten alltid er ke dialekten. det en artikkel eller et avhandlingskapittel til veiledning, eller et litteraturvitenskapelig Randsone eller sentrum? skrift til bedømmelse som ligger øverst i haugen. Ovenpå det kommer alle de tidsskrifter Nietzsche gir et sted i Morgenrøde til kjenne at jeg forsøker å følge med i, og en hel del «sak- filosofi ikke er annet enn «ufrivillig biografi». prosa» om reiser, politikk, historie. Og så den Hvilken «filosofi» ville man kunne vaske frem skjønnlitteraturen som kreves for å forberede fra mitt litterære liv og hvilken biografi skju- undervisningen. Til slutt litt samtidslitteratur, ler seg der? gjerne i lyriske former. To forslag til svar: Det første er at jeg har Hver kveld setter jeg av tre-fire uforstyrre- utviklet et liv i litteraturens akademiske rand- de timer til litteraturen, hvor jeg lytter og spør. sone og at prosjektet har vært å opprette teo- Og hver morgen bruker jeg like lang tid på å riens og refleksjonens distanse. (Hvorfor i så svare ved å forsøke å formulere meg i skrift. fall distansen skulle være så viktig, er et mer Dette er selvfølgelig en idealisert beskri- intimt biografisk spørsmål som jeg ikke har velse av min litterære hverdag, ettersom noe godt svar på.) mange andre gjøremål kommer imellom. I Det andre forslaget er at mitt litterære liv Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 129

samtiden 3 2003 129

har vært en del av litteraturens liv: ikke i dens si den akademiske institusjonen litteraturvi- periferi, snarere i dens midte. Sagt på en tenskap) i stedet viet oss til å avgrense og inn- annen måte: Jeg har fulgt og uttrykt en (eller hegne og sortere fenomenet «litteratur». De kanskje flere) sentrale tendenser i det litteræ- moderne kriteriene heter negasjon og fiksjon. re livet, slik at min vei fra roman til teori til Litt utførligere sagt: Det som kreves av et dikt til essay også er litteraturens egen vei – og stykke tekst for at vi skal godta det som litte- at min litteraturfilosofi følgelig er en viktig ratur, er at det distanserer seg fra (mer) nor- del av min biografi – at en del av litteraturen mal språklig kommunikasjon og oppretter det er min og at en del av meg er litteratur. imaginære rike som heter fiksjon. Modellen Det første forslaget virker rimeligere med for språklig distansering er lyrikken (spesielt tanke på min akademiske posisjon og virk- den moderne lyrikken); modellen for fiksjon somhet: Den forutsetter selvfølgelig den dis- er romanen (spesielt 1800-tallsromanen). tanse som dyrkes av analytisk og teoretisk Akademia er selvfølgelig ikke alene om disse refleksjon. Likevel har jeg avslutningsvis lyst utvalgskriteriene; det vi har utviklet i teorien til å utprøve det andre alternativet og forsøke og tillempet i praksis, er de definisjonene som å forestille meg min virksomhet – mitt liv og fra gammelt av styrer (eller: har styrt) institu- min filosofi – som et stykke litteratur. Og det sjonen litteratur i vid forstand: «litteratur» i navnet jeg foreslår på denne litteraturen, er skole og kulturbyråkrati og forlag og kultur- prosa. journalistikk og allmenn bevissthet, inklusive Jeg må selvfølgelig straks reservere meg: (ofte) forfatternes bevissthet. Jeg kan jo ikke utelukke at jeg min vane tro Jeg har lenge vaklet i min tro på negasjo- bare promoterer en eller annen aktuell akade- nen som litterær kraft og famlet etter (mer) misk nykke. Og jeg må medgi at «prosa» er et positive kategorier for å omgås litteratur, som paraplyord som rommer en udifferensiert lytte, møte, svare. Om jeg anstrenger meg for samling skriftlige aktiviteter. Men jeg vil like- å forsøke å se situasjonen med et forfatter- vel prøve den tanken at prosa-paraplyen skul- blikk, så kan jeg ikke unngå det intrykket at le kunne dekke en samlende og rettet virk- forfatterne, mer enn leserne og i alle fall mer somhet, et litterært prosjekt. Og skulle jeg enn de akademiske leserne, ikke slår seg til ro sette dette prosjektet på en formel, måtte det med negative bestemmelser og avgrensninger. bli: spre og samle. Prosaen sprer ut gjennom å Angrepene mot den negativt bestemte fiksjo- uttrykke den prosaiske virkeligheten der våre nens grenser er blitt såpass oppfinnsomme og erfaringer og personligheter nettopp er frekvente at det begynner å bli på tide å stille utspredte, fragmenterte, tilfeldige, flytende. spørsmålet om fiksjonen overhodet lenger Prosaen samler inn gjennom å forsøke å trekker noen grenser. Ingen av angrepene mot bringe en slags orden og konstruere en slags fiksjonen er naturligvis helt nye. Adskillige mening av og i denne meningsløse virkelighe- gamle romaner, med ur-romanen Don Quijote ten. Det har nok litteraturen alltid gjort, men som startpunkt, har testet ut fiksjonens gren- på 1900-tallet er prosaen blitt det prosjektet ser og inneholder store doser positiv biografi, som forener alle litterære uttrykksformer. Lit- informasjon og kommunikasjon i den form vi teraturen har ikke bare prosa som forutset- nå kaller «sakprosa». Men er da «sakprosa» ning; litteraturen er blitt prosa. noen tilfredsstillende betegnelse, når så mye av dagens sakprosa tyr til litterære virkemid- Kriterier for «litteratur» ler og sikter mot essayistikken? Har vi en fik- sjonsprosa som med dokumentariske og bio- «Prosa» ville derfor være navnet på en over- grafiske midler forsøker å bli saklig? En sak- skridende tendens. Tradisjonelt har vi (det vil prosa som med essayistiske midler forsøker å Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 130

130 samtiden 3 2003

bli, om ikke fiktiv, så i det minste litterær? En skildringen i høyeste grad bidrar til det jeg teori som strever etter å bli litterær? En litte- oppfatter som prosaens tendens: å spre ut (for ratur som vil bli teori? Er ikke «prosa» ganske eksempel geografisk) og samle inn (for enkelt den beste betegnelsen på dagens litte- eksempel fra et bestemt politisk eller moralsk ratur? eller biografisk perspektiv). Om nå ikke rei- Det er spørsmål som disse som uroer min seskildringen fullstendig lar seg drive av den institusjonelle samvittighet og som jeg ikke nomadiske tilfeldighet, som eksempelvis finner gode svar på. Men jeg vil forsøke å Bruce Chatwin er en representant for, og som underbygge svarforslaget «prosa» gjennom å ytterligere understreker reisen som en av den presentere to kolossale aktører på den litteræ- litterære prosaens viktigste motorer. re scenen, nemlig Reisen og Livet. Til felles Og så livet: Flere av de forfatterne jeg har har de ikke bare sin enorme popularitet, men beskjeftiget meg med, som Strindberg og også sin manglende evne til å tilpasse seg de Kierkegaard, virker like hemningsløse som institusjonelle definisjonene av litteraturen: mange av dagens forfattere når det gjelder å ta De er nemlig verken negative eller fiktive. sin egen biografi i bruk for litterære formål, å blande faktisk og fiktivt, å sette seg selv i Det litterære i reiseskildringene scene i det virkelige livet for å høste et litte- rært utbytte, å applisere det litterære livet på Reiseskildringen er en i dag ytterst livaktig det virkelige, kort sagt å manipulere grensene form for litteratur med prosaisk tendens. Rei- mellom virkelighet og fiksjon. Noe som nå for seskildringenes moderne klassikere (Harry tiden er enda mer påfallende i visuelle medier Martinson, Robert Byron, Graham Greene, enn i litterære: Fra reality-TV og doku-såper Rebecca West, Nicolas Bouvier, Bruce Chat- til billedkunstneres manipulering og utstil- win, Ryszard Kapuscinski, Carsten Jensen, for ling av egne kropper overskrides alle de gren- bare å nevne noen prominente navn) benytter ser mellom fiksjon og virkelighet som ikke litterære virkemidler i stort og smått. De lenger fungerer som grenser. I den samlede utnytter og skaper selvfølgelig også sine egne kulturen av i dag er ganske enkelt biografisk liv i og med reisingen, de beveger seg i en selvfremstilling i alle varianter et påfallende geografisk og politisk virkelighet og overskri- innslag. Påfallende, men likevel ikke nytt: der dessuten ubesværet grensene mellom Min gamle venn Montaigne erklærte for mer journalistikk, biografi, essayistikk, roman og enn 400 år siden at «jeg selv er emnet for iblant til og med lyrikk. De forutsetter lese- denne boken», altså for sine samlede essay, og rens fullstendige tillit til at det de skriver er at boken simpelthen er «av samme substans sant, at det altså råder en direkte, positiv og som dens forfatter». kontinuerlig forbindelse mellom tekst og virkelighet. De utelukker med andre ord våre Problemene med biografi institusjonelle definisjoner av litteratur – negasjon og fiksjon – samtidig som de uten Den biografiske invasjonen av litteraturen er tvil driver med litteratur. Ganske riktig leter ikke helt ny, men likevel en situasjon som man forgjeves etter verk av disse forfatterne institusjonen litteraturvitenskap har det plag- på litteraturvitenskapens pensumlister, det er somt problematisk med å tilpasse seg. Biogra- heller ikke lett å finne forskere som undersø- fi tiltrekker seg en livlig interesse som et slags ker dem som litteratur, og de kommer sjelden forskningsfelt – hva er egentlig biografi? – men inn under den berømte innkjøpsordningen likevel har vi vanskelig for å håndtere dagens som håndhever den norske statens definisjon biografiske fremstøt som litteratur, og «bio- av litteratur. Likevel tror jeg at nettopp reise- grafisk metode» er bannlyst fra tekstanalysen. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 131

samtiden 3 2003 131

Det personlige essayet fra Montaigne og frem- mellom sak og liv og litteratur blir stadig van- over er tilstrekkelig klassisk for å nyte skeligere å opprettholde. Nietzsche forutså respekt, men oppfyller ikke kravene om nega- selvfølgelig dette da han i Den glade vitenska- sjon eller fiksjon og faller derfor utenfor de pen irettesatte kunstnerne for at de nøyer seg institusjonelle rammene. Problemet med å med å skape kunstverk. Vi, skriver han – og håndtere essayet innenfor den nevnte inn- med «vi» mener han sine utopiske venner som kjøpsordningen er et godt eksempel på den vi, hans lesere, selvfølgelig tilhører – «vi der- moderne grensegangens anakronismer. imot vil være våre livs diktere, først og fremst Selv holder jeg meg unna biografien når jeg i det minste og mest hverdagslige.» leser litteratur, og adskillige innslag i dagens Essayistene Montaigne og Nietzsche åpnet biografiske ekshibisjonisme får meg til å tenke mine øyne for den tradisjonelle litteraturens

Strindberg og Kierkegaard virker like hemnings- løse som mange av dagens forfattere når det gjelder å ta sin egen biografi i bruk for litterære formål.

at Montaigne har åpnet en dør som heller skul- begrensninger og for prosaens muligheter. le ha forblitt stengt. Likevel formulerer jeg De sprer ut sin prosa etter slagord som «intet denne CVen … og forsøker altså å overskride menneskelig er meg fremmed» og «ingen grensen mellom litteratur og liv eller kanskje mening er gitt på forhånd og alt er derfor til- konstruere en meningsfull sammenheng dem latt». De sprer, men de samler også inn i sam- imellom. Som litterær nomade og reisende svar med den essaystiske moralen Nietzsche praktiserer jeg den gudløse skrivemåten som formulerte som oppgave: å dikte sitt liv. Og overskrider alle grenser, som går ut fra at alt er som Montaigne kalte å prøve seg selv i skrift tillatt, som iblant kalles «essay» og som jeg – en essayistisk utprøvning som går så langt hevder er prosaens tendens. at han selv til slutt blir av samme substans Ja, slik kan jeg fristes til å spekulere. Det som det skrevne. Forbindelsen mellom liv og skyldes mitt inntrykk av at den moderne-tra- litteratur, sier mine essayister, er ganske disjonelle fiksjonslitteraturen har mistet mar- enkelt en kreativ utfordring og en overlevel- kedsandeler, ikke bare i mitt liv, men på hele sesstrategi: å samle seg til en sammenheng og det kulturelle feltet. Reisens og Livets littera- å holde ut med livets prosa. Slik er den filo- tur demonstrerer denne tendensen, men ikke sofien som skjuler seg i denne biografien. engang diktet vil holde seg til den autonomi Eller er det kanskje en biografi som skjuler som den er blitt tildelt gjennom alle våre fore- seg i filosofien?• stillinger om diktet som «det landet som ikke er». Ikke engang teorien vil nøye seg med Oversatt av Christian Janss teori, men søker seg til den litterære prosaen. Dermed ekspanderer litteraturen i den for- Tidligere har Knut Erik Tranøy (4/2001) og stand at ulike litterære elementer trenger seg Mia Berner (2/2003) skrevet sine intellektuelle inn i den samlede prosaen og at grensene selvbiografier i Samtiden. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 132

Ray Monk i samtale med Øystein Hide

Biografi, filosofi betyrog noe det eneste som

samtaler i samtiden

– Mennesker er minst like interessante som abstrakte ideer, og vi trenger ikke unnskylde eller rettferdiggjøre vår interesse for biografi på noen som helst måte. Tenk deg at Freud hadde presentert sine pasientberetninger uten noe forsøk på å trekke generelle, teoretiske konklusjoner. Slik ser jeg mine biografier, sier Ray Monk.

Med utgivelsen av The Ghost of Madness Russell-biografien ble møtt med en annen (2000), det andre bindet i biografien om Ber- type reaksjoner. Særlig blant Russell-forskere trand Russell, fullførte den München-fødte ble det trukket frem som kritikkverdig at briten Ray Monk (f. 1957) sin biografiske pre- Monk hadde brettet ut sider ved Russells livs- sentasjon av to fremstående filosofer i det førsel (notorisk utroskap, psykisk barnemis- tyvende århundre: Ludwig Wittgenstein og handling) man ikke mente skulle se dagens Bertrand Russell. Monk er også professor i lys – i alle fall ikke i en bok som også tok for filosofi ved University of Southampton. Med seg Russells bidrag til filosofien. sin biografi Ludwig Wittgenstein. The Duty of Før Ray Monk begynte å skrive biografier, Genius mente mange at Monk hadde redefi- studerte han filosofi ved Universitetet i nert den filosofiske biografien som sjanger. Oxford. Etter hvert fant han seg imidlertid Boken ble lovprist av kritikere og filosofi- dårlig til rette med den formen for språkfilo- interesserte, og har solgt over 200 000 eksem- sofi han møtte der. I stedet for å studere til plarer siden den kom ut i 1990. doktorgrad, valgte han å flytte til London for Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 133

samtiden 3 2003 133

å arbeide i bokhandel. Deretter begynte han natur, en dyp kunnskap om anglo-irsk kultur arbeidet med sin første biografi. og en sjelden evne til å mestre engelsk prosa kunne ha skrevet den boken. Sitater er hjerteslaget Liv og arbeid som helhet Øystein Hide: Var du veldig interessert i biografien som sjanger da du bestemte deg for å Hide: Begge dine egne biografier var oppføl- skrive om Wittgensteins liv og filosofi? gere av andre biografier. Hvorfor følte du et Ray Monk: Nei, ikke noe særlig. Det var behov for å skrive om noen som allerede var omvendt. Jeg utviklet en interesse for sjange- portrettert? ren fordi jeg ønsket å skrive om Wittgensteins Monk: Jeg tvilte på at Brian McGuinness m liv. Blant de tingene jeg måtte lære, var det å noengang ville bli ferdig med sin Wittgen- skrive en biografi. Jeg tror jeg lærte mest av å stein-biografi, og i alle tilfeller hadde jeg et lese biografiene til Richard Ellmann – særlig brennende ønske om å gjøre det selv. De tid- hans nydelige om Oscar Wilde. Av den lærte ligere Russell-biografiene, av Alan Wood (Ber- jeg mye om verdien av direkte sitater, og om trand Russell. The Passionate Sceptic, 1957), hvor viktig det er å la sitatene snakke for seg Ronald W. Clark (The Life of Bertrand Russell, selv, hver gang det lar seg gjøre. 1975) og Caroline Moorehead (Bertrand Rus- Hide: Hva kan du si om selve utvelgelsen av sell. A Life, 1992), var utilfredsstillende på sitater? Man velger jo ut fra en enorm mengde ulike måter. Wood skrev mens Russell frem- mulige sitater. Er ikke dette arbeidet å anse deles var i live – jeg forstår ikke hvorfor bio- som en tolkning? grafer gjør det, er det ikke innlysende at en Monk: Utvelgelsen av sitater er selvfølgelig ordentlig biografi ikke kan skrives før den en del av biografens håndverk. Jeg tror likevel det skrives om er død? – og Clark og Moore- det er viktig å skille mellom utvelgelse og head hadde nesten ingen interesse for Rus- tolkning, selv om et dårlig utvalg av sitater sells filosofi. I tillegg var alle biografiene for selvsagt kan være like villedende som en dår- korte til å yte rettferdighet til det enorme lig tolkning. Når jeg snakker om at sitater materialet man må dekke fra Russells liv og taler for seg selv, mener jeg at man bør unngå arbeid. fristelsen – som tydeligvis er altfor stor for Hide: Wittgenstein-biografien din ble gitt mange akademikere – til å følge opp ethvert ut i 1990, bare to år etter at Brian McGuinness sitat med et avsnitt som forklarer hva sitatet publiserte det første bindet av to planlagte av sier. Sitatet er selve hjerteslaget i en biografi, sin biografi om Wittgenstein. I hvilken grad fordi det tillater subjektets egen stemme å føler du at din tilnærming til Wittgensteins spille en nøkkelrolle i fortellingen av en his- intensjoner var forskjellige fra hans? torie. Tenk på Boswells biografi om Samuel Monk: Jeg tror den største forskjellen Johnson. Det viktigste virkemiddelet Boswell mellom min tilnærming og McGuinness’,er at tar i bruk for å fremvise Johnsons personlig- jeg var fast bestemt på å beskrive Wittgen- het, er Johnsons egen «tale». steins liv og arbeid som en uadskillelig enhet, Hide: Ved siden av bruken av sitater, hva er mens han på sin side var mer villig til å se det som er så bra med Ellmanns bok om dette som to separate emner. Jeg tror ikke at Oscar Wilde? det alltid er mulig å behandle en forfatters liv Monk: Ellmann forstår Wilde – personlighe- og verk som en enhet; men det er mulig i til- ten hans, arbeidet hans og kanskje først og fellet med Russell og Wittgenstein. Min inter- fremst kulturen hans. Bare en person med en esse lå i å prøve akkurat dette. Interessante sensitiv oppfatning av den menneskelige aspekter ved både livet og arbeidet til disse to Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 134

134 samtiden 3 2003

går tapt dersom man betrakter dem uavheng- skred sannhet og usannhet. Det han mente ig av hverandre. var at Freud har gitt oss bilder, historier, som vi kan bruke til å beskrive våre liv. I denne Biografens pliktfølelse forstand er Freuds myter, akkurat som gram- – og nye myter matikk, deler av vårt representasjonssystem, snarere enn at de selv er representasjoner. Det Hide: Var det bare din egen interesse for livene er på denne måten sannhet og ukorrekthet og filosofiene deres som var avgjørende for ikke gjelder for dem. Lager biografer nye ditt valg av personer? For når du sier at de tid- myter i den forstand? Vel, noen gjør kanskje ligere biografiene om Russell var utilfredsstil- det, men en biografi må være veldig kraftig lende på ulike måter, synes jeg å ane en viss for å klare å gjøre dette. Boswells bok om pliktfølelse knyttet til det å presentere et liv Johnsen eller Det nye testamentet kan nevnes mer presist enn det forgjengerne gjorde, en som eksempler, og det er på ingen måte «umu- slags respekt for «mannen» og ikke «myten». lig å unngå». Monk: Helt riktig. Jeg kan egentlig ikke si så mye om hvordan jeg oppfatter meg selv på De portrettertes selvoppfatning dette området, men en biograf har generelt en rekke plikter: Å finne frem til sannheten, å Hide: Du nevnte så vidt «ferdigheter på linje presentere livet på en så forståelig måte som med forfatterens». Hva kan sies om disse fer- mulig, noe som forresten krever ferdigheter på dighetene? linje med forfatterens, og, fremfor alt, å forstå Monk: Biografen har mye til felles med for- den man portretterer. Et minstekrav når den fatteren: Som forfatteren må biografen forhol- man skriver om er en filosof, er å gjøre et for- de seg inngående til følelsesmessige aspekter søk på å forstå filosofien hans eller hennes. ved menneskers liv, og forsøke å involvere Hide: Men dette er vel noe alle biografer vil leseren i disse tingene. Som forfatteren har hevde, at de prøver å forstå «personen» og også biografen en historie å fortelle, og den ikke «myten». Noen vil hevde at det biogra- må fortelles godt. fene derimot gjør bare er å skape nye myter, Hide: Bertrand Russell skrev en selvbiogra- og at myteskaping ikke kan unngås. fi. Wittgenstein var heller ikke ukjent med Monk: Folk bruker ordet «myte» på denne selvbiografiske fremstillinger av liv og arbeid. måten – og det er kan hende en litt forvridd Blant bøkene hans fra tiden som ingeniørstu- måte – for å hevde at bildet som presenteres i dent i Berlin fra 1906 til 1908, finner vi for en biografi skiller seg fra sannheten på ulike eksempel den italienske aeronauten Lunardis vis. Når det sies at det er umulig å unngå å heroiske presentasjoner av sine egne erfaring- skape nye myter, menes det da at det er umulig er. Både Russell og Wittgenstein var i miljøet å si sannheten? Dersom det er det som menes, rundt Bloomsbury-gruppen, og deler av den, er jeg helt uenig. Dersom det derimot menes at kanskje særlig Lytton Strachey, kritiserte og det er umulig å få alt riktig i en biografi, er jeg hadde et ønske om å modernisere den biogra- enig i det. Men dette poenget er jo trivielt. fiske tradisjonen. I hvilken grad har du befat- Selvfølgelig har også ordet myte en annen tet deg med Wittgensteins og Russells egne betydning, en som vi blant annet ser i Witt- oppfatninger av biografiske spørsmål? gensteins beskrivelse av Freuds arbeider som Monk: Å svare ordentlig på det ville kreve «myter». Her mente ikke Wittgenstein at det en hel bok. Jeg var interessert i deres hold- Freud kom frem til nødvendigvis var uriktig, ninger og reaksjoner overfor biografi og selv- men at det overskred sannhet og usannhet biografi. Begge leste selvfølgelig Strachey, og mye på samme måte som «grammatikk» over- Wittgenstein kritiserte da også Stracheys bio- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 135

samtiden 3 2003 135

grafi om Dronning Victoria. Wittgenstein (…) perhaps, in the secret chambers of consci- ønsket å skrive en selvbiografi som en del av ousness, she had her thoughts too. Perhaps her en større selverkjennelsesprosess, og model- fading mind called up once more the shadows len han hadde i bakhodet var Augustins of the past to float before it, and retraced, for the Bekjennelser. Det første bindet av Russells selv- last time, the vanished visions of that long his- biografi er skrevet i en tilsvarende ånd. Man tory – passing back and back, through the cloud kan merke at Russell er fast bestemt på å gjøre of years, to older and ever older memories – to

Interessante aspekter ved både Foto: Nils Vik livet og arbeidet (…) går tapt dersom man betrakter dem uavhengig av hverandre.

opp med ting han ikke er særlig stolt av å ha the spring woods at Osborne, so full of primro- utført. Det andre bindet går litt bort fra denne ses for Lord Beaconsfield – to Lord Palmersto- stilen, og er skrevet mer eller mindre for å n’s queer clothes and high demeanour, and rettferdiggjøre hans tidligere tanker og hand- Albert’s face under the green lamp, and Albert’s linger. Det tredje bindet er stort sett skrevet av first stag at Balmoral, and Albert in his blue and hans fjerde kone og er mer eller mindre ver- silver uniform, and the Baron coming in through diløst. Virginia Woolfs arbeid med biografi a doorway, and Lord M. dreaming at Windsor viser på den andre siden hvordan det er mulig with the rooks cawing in the elm-trees, and the for en intelligent og begavet forfatter å være Archbishop of Canterbury on his knees in the grepet av nettopp dette bildet av det indre og dawn, and the old King’s turkey-cock ejaculati- det ytre som Wittgenstein strever med i sine ons and Uncle Leopold’s soft voice at Clare- siste skrifter om psykologiens filosofi. Witt- mont, and Lehzen with the globes, and her mot- gensteinianske filosofer skriver av og til som her’s feathers sweeping down towards her, and om det bare er idioter som ville tenke på a great old repeater-watch of her father’s in its psykologiske prosesser som bortgjemt fra oss tortoise-shell case, and a yellow rug, and some fordi de er «indre»; Virginia Woolf viser at det friendly flounces of sprigged muslin, and the ikke er slik. Personlig finner jeg det mer inter- trees and the grass at Kensington. essant å diskutere hennes skrifter enn det «teoretikerne» skriver. Dette er et eksempel på en form for spekulasjon og fiksjonalisering vi ofte finner hos Spekulasjoner versus ærlighet Strachey, og som mange mener å finne fra tid til annen i en del biografier i dag.Vi hører ofte Hide: I Lytton Stracheys biografi om Dronning at biografer forsøker å «grave seg inn i» andre Victoria spekulerer Strachey, mot slutten av folks hoder. Ser du på dette som en form for boken, på hvilke tanker som gikk gjennom Vic- overtramp, og finner du eksempler på dette i torias hode da hun lå på dødsleiet: «The brain de filosofiske biografiene som skrives i dag? was failing and life was gently slipping away», Syndes det tilsvarende i andre biografiske sier han, og beskriver hvordan hun lå blind, «leire»? stille og «seemed to those who watched her to Monk: Jeg ser ikke at våre samtidige bio- be divested of all thinking». Så fortsetter han: grafer – filosofer eller ikke-filosofer – fristes Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:01 Side 136

136 samtiden 3 2003

til å gi seg inn på den form for spekulasjoner nalistisk og teknisk fag, og språket ble i som Strachey avslutter sin biografi om Victo- mange tilfeller adskilt fra det bredere lag av ria med. Selv i Stracheys tilfelle er det disku- den humanistiske og litterære kulturen. Ser tabelt om «spekulasjoner» er akkurat det rette du den filosofiske biografien som en mulig ordet. Det er mulig å se disse innbilte siste bro over denne kløften? tankene som et rent litterært påfunn uten Monk: Jeg gjør det. Den hjelper ofte til med noen som helst påstand om å fremføre noen å se «kompliserte» filosofiske problemer fra et spekulasjoner om hva Victoria faktisk tenkte biografisk perspektiv – for eksempel å forstå på sitt dødsleie. Jeg kjenner til noen ganske hvorfor det var viktig for Russell å utruste dårlige «fiksjonaliserte» biografier, men matematikken med et logisk fundament, er å ingen gode. Når det gjelder å grave seg inn i forstå noe ganske generelt om logisisme. Men andre folks hoder, ser jeg ikke helt hva som jeg ser også biografien som en viktig litterær er så galt med det, hvis det betyr å forsøke å sjanger i seg selv. I tillegg er det en forbindelse se saker og ting fra andres synsvinkel. Det her, i en direkte forstand: Den sentrale opp- filosofisk interessante spørsmålet er hva det gaven til en biografi er å forstå et menneske. betyr å grave seg inn i folks hoder. I en betyd- Man kan godt si at den overordnede oppgaven ning av dette uttrykket er det en helt aksep- for alle humanvitenskapene er selvforståelse. tabel aktivitet; i en annen er det selvsagt, rent Hide: Gjelder dette også å forstå noens logisk, umulig. Det som ofte hender i disku- arbeider? Eller er det en annen sak, siden et sjoner om biografi er at folk bruker dette verk har sin egen historie, adskilt fra forfatte- uttrykket i den andre betydningen jeg nevn- ren? te, for så å konkludere – surprise, surprise – Monk: Det siste du sier er sant, men jeg tror med at slik graving er et forsøk på det umuli- det som opptar biografen er hva arbeidet ge. betydde for skribenten selv. Hva andre filoso- Hide: Hvordan vil du beskrive det en bio- fer har gjort ut av for eksempel Wittgensteins graf skriver om den portrettertes bekjennelser privatspråk-argument eller Russells teori om og bemerkninger? Er det plass til enda en beskrivelser, er mindre viktig. stemme, biografens stemme, i tillegg til den Hide: Vil du kalle biografien en filosofisk biografertes egen? ladet sjanger? Monk: En biografs oppgave når det gjelder Monk: Det å ville forstå oss selv bedre lig- den portrettertes selvbiografiske skrifter, ger i hjertet av hele humanvitenskapen – i bekjennelser og lignende, er todelt: 1) å belyse historie, litteratur, filosofi, og lignende – og i sannheten i det de sier, 2) å forstå hvorfor for alle kunstformer: maling, musikk, diktning. eksempel Wittgenstein valgte å bekjenne de Ulike disipliner, forskjellige kunstformer tar spesielle tingene han gjorde, eller hvorfor fatt på denne oppgaven på ulike måter, men Russell valgte å skrive om seg selv i selvbio- at filosofien har denne oppgaven felles med grafien som han gjorde. Biografen har her for- det du kaller «det bredere lag av den huma- delen av å kunne sammenligne den portret- nistiske og litterære kulturen», er en viktig tertes beskrivelser av sitt liv med samtidige innsikt. Og en filosofisk stil som mister dette dokumenter, med andre oppfatninger, rele- av syne er i fare for å avskjære seg fra sin vant korrespondanse og lignende. egen eksistensbegrunnelse. Når det er sagt: Biografien møter oppgaven å forstå en per- Biografiens sentrale oppgave son helt direkte. I den forstand kan biografier om filosofer utgjøre en bro mellom filoso- Hide: Samtidig ble vel filosofien i løpet av det fi og de andre estetiske fagene og humaniora- tyvende århundret et stadig økende profesjo- disiplinene. R Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 137

Ray Monk. Southampton, 19. juni 2003. Foto: Nils Vik Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 138

138 samtiden 3 2003

Problemet Bertrand Russell kvaliteten på det han skrev, men ut fra meningene som ytres der – de som er enige i Hide: Utviklet du spesielle oppfatninger av disse meningene liker bøkene godt, de som er ‘biografien’ som kategori under arbeidet ditt uenige, liker dem dårlig. Jeg tror imidlertid med Russell, jeg tenker på merkelapper som det er mulig å se om de er gode eller dårlige ‘den litterære biografi’,‘den filosofiske biogra- uavhengig av om man er enig eller ei. fi’, ‘den politiske biografi’ og lignende? En presentasjon av Russells liv og arbeid kan vel Rettferdig respons? ikke uten videre plasseres i en av disse kate- goriene? Hide: Synes du at dine kritikere har tatt dette Monk: Det har du rett i. Presentasjonen av kategoriaspektet i betraktning? Russells liv bød på enorme problemer med Monk: Mange av kritikerne har hengt seg «balansen». Hvilken vekt skulle jeg legge på opp i at jeg ikke synes mye om Russells poli- det litterære, det filosofiske, det politiske og tiske skrifter. Ut fra det har de ment å se en det personlige aspektet ved livet hans? Jeg er generell antipati til Russell i hele boken. Det på ingen måte overbevist om at jeg løste pro- som har skuffet meg mest av den kritikken blemene tilfredsstillende. Jeg tror fascinasjo- som er kommet, er at boken ikke represente- nen min over Russells forhold til sin sønn rer et ærlig forsøk på å forstå Russell, men John, kan ha gitt en viss ubalanse til det andre heller er et slags forutbestemt forsøk på å pre- bindet. Den fikk meg til å fokusere på temaer sentere ham som en fæl mann. som kaster en mørk skygge over hele boken – Hide: Mange anmeldere har gitt uttrykk for for eksempel Russells frykt for galskap, hans dette synet. Har disse tingene påvirket din evne til å stenge av alle følelser for dem han egen oppfatning av deg selv som biograf? Er tidligere hadde elsket og lignende. Denne en slik todelt respons nesten nødvendig mht. skyggen var selvfølgelig ikke min egen opp- portretteringen av enkelte mennesker, og sær- finnelse, eller noe slikt, men jeg kunne ha lig mennesker som Bertrand Russell – «nobel- valgt å se bildet fra en annen synsvinkel, slik prisvinneren» versus «Bertie»? at skyggen ikke dekket så mye til for lyset. Jeg Monk: Responsen på Russell-biografien følte nok, mens jeg skrev boken, at jeg måtte min har i høy grad tvunget meg til å vurdere forfølge hva det enn var som interesserte meg. meg selv som biograf, og mer generelt vurdere Det politiske livet til Russell var det allerede biografien som sjanger. Jeg har skrevet en del blitt skrevet om, og jeg ville ikke gjenta det. artikler de siste årene hvor jeg forsøker å klar- Dessuten, det som fascinerte meg med hans gjøre mine egne tanker om biografiskriving. politiske skriverier var ikke hvor viktige de En ting jeg har blitt tvunget til å innse, er at var, men hvor slapt og rett og slett dårlig det det ikke finnes en endelig biografi. Enhver meste av det var. biografi avslører mye om biografen såvel som Hide: På hvilke områder var dette siste mest den portretterte. Jeg tror min Russell-biografi tydelig? Og hvorfor tror du Russell likevel har i ufordelaktig grad er en beretning om mine denne nærmest mytiske posisjonen han har i egne følelser og oppfatninger omkring Rus- dag? Var det i hans tilfelle først og fremst et sell, særlig når det gjelder hvordan han spørsmål om å ha de riktige, eller skal vi si de behandlet dem han hadde rundt seg. Jeg vet at gale, meningene på riktig tid? det er mange som har helt andre reaksjoner Monk: Jeg synes det mest opplagt dårlige av og holdninger til Russells oppførsel, og som det Russell skrev er Which Way to Peace?, i til- ville ha skrevet helt annerledes om ham. Jeg legg til det han skrev på 1960-tallet. Her tror håper boken likevel kan leses som et forsøk jeg nok Russell har blitt bedømt ikke ut fra på å forstå ham, heller enn å dømme ham. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 139

samtiden 3 2003 139

Hide: Hvordan tenker du selv over dette når snill, lystig, omtenksom osv. Det jeg beskriver du leser andres biografier, og synes du å – og det eneste jeg kan beskrive – er den Rus- merke forskjell på hvordan denne typen pro- sell som fremstår av den tilgjengelige doku- blemstilling behandles i biografier fra ulike mentasjonen. Selvfølgelig vil denne alltid sjangere, som ‘forfatterbiografier’, ‘filosofbio- være ufullstendig, selv om den i Russells til- grafier’, biografier om vitenskapsmenn osv.? felle er enormt omfattende. Når det gjelder Og eksisterer og opprettholdes det klare skil- Wittgenstein har merkelig nok ingen, så vidt lelinjer mellom kategorier som ‘forfatterbio- jeg vet, sagt at boken lider under at den er grafier’, ‘filosofbiografier’, biografier om skrevet av en engelskmann, og ikke en øster- vitenskapsmenn osv.? riker. Eller av en heteroseksuell, og ikke en

Den forståelsen vi søker av oss Foto: Nils Vik selv, av andre, av kunst, av musikk, av diktning, av livet, er fundamentalt ikke-teoretisk.

Monk: Når jeg leser en biografi, føler jeg homoseksuell mann. Derimot har jeg fått ofte vel så mye med biografen som med sub- positive reaksjoner på å ha klart å «komme jektet. Problemene som møter en biograf som inn i» den østerrikske mentaliteten og menta- skriver om en forfatter, en filosof eller en liteten til en homofil mann. Jeg vet ikke hvor- vitenskapsmann er veldig like, og jeg vil dan jeg skal forklare dette, men det må da egentlig ikke betrakte dem som adskilte kate- være riktig at det finnes grenser for i hvilken gorier. Det er adskilte kategorier innen bio- grad man kan være i stand til å «heve seg» fra grafi – en «kjendis»biografi (om f.eks. David sin egen bakgrunn. Jeg kan ikke forestille meg Beckham) er en ganske annen ting enn den at jeg for eksempel kunne skrive en god bio- typen bøker jeg skriver. Men jeg tror Hermio- grafi om en islamsk leder fra Midt-Østen. Den ne Lees biografi om Virginia Woolf, Abraham kulturen er rett og slett for fremmed for meg. Pais’ biografi om Einstein og min biografi om Hide: Siden du beskriver et bredt felt av Wittgenstein grovt sett tilhører samme kate- detaljer fra noens liv, antar jeg at du til tider gori. Vi kan vel kalle denne «intellektuell bio- følte at denne personen skulle ha oppført seg grafi». annerledes, moralsk sett? Hendte det at du rett og slett syntes det var «vondt» å skrive? Forholdet til den portretterte Monk: Det var fryktelig vanskelig å skrive om hvordan Russell behandlet sin sønn, John, Hide: Har det hendt at du har følt deg angre- særlig etter at sønnen ble sinnssyk. Og også å pet for å ha gjort et personlig portrett av noen se hvordan barnebarna ble ødelagt av feiden du aldri møtte, av noen som kjente dem? han hadde med Dora, en av hans koner. Det Hvordan var dette i tilfellet med Wittgenstein- som er verst å skrive om er imidlertid ikke biografien, hvor du blant annet skulle beskri- oppførsel man misliker, men oppførsel man ve en annen kultur, den østerrikske? rett og slett må oppfatte som ubegripelig. Jeg Monk: Noen av dem som kjente Russell har mener: Når Wittgenstein slår unge jenter i sagt at den Russell jeg beskriver ikke er den hodet fordi de ikke forstår logikk, godtar man Russell de kjente. Den Russell de kjente var selvsagt ikke handlingene hans, men man kan Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 140

140 samtiden 3 2003

likevel forstå det presset som får ham til å med en beskrivelse. Dersom man forsøkte å gjøre slike ting – handlingene hans er men- slette alle begreper med dømmende tyngde neskelige, for å si det slik, selv om de ikke er fra sitt beskrivende vokabular ville man stå beundringsverdige. Men når Russell besvarer igjen med et veldig fattig språk, et som ville et hjerteskjærende brev fra Dora om hennes vært ubrukelig fra en skrivende biografs syns- elskers død ved å videresende det til sin advo- punkt. kat med spørsmål om det er noe i det som kan Hide: Men du fant det vanskelig å forstå brukes til hans egen fordel i en rettssak, så sider ved Russells personlighet? Det jeg er ute virker dette på en eller annen måte umennes- etter er i hvilken grad biografer lar sitt moral- kelig. Jeg mener ikke at det er frekt eller uver- ske forståelsesapparat prege tilnærmingen til dig, men at det ikke synes å være en mennes- de portretterte. Hvilke tanker har du gjort deg kelig reaksjon. om det i forbindelse med den nye biografien du holder på med, om atombombens «far», Hvordan forstår man mennesker? Robert Oppenheimer? Monk: Alt vi ser er farget av våre etiske Hide: Jeg er litt overrasket over det du sier her, holdninger, og det ville være forferdelig hvis for jeg trodde særlig biografer var veldig klar det ikke var slik. Men dette betyr ikke at vi over at de fleste mennesker også har svært skal være «dømmende». Ja, jeg fant det van- «umenneskelige» sider … skelig å forstå deler av Russells personlighet, Monk: Ondskapsfulle trekk, perverse de var fremmede for meg. Oppenheimer trekk, svake trekk, ja. Men umenneskelige finner jeg mer forståelig, selv om en del av sider? Jeg tror ikke det. Jeg er faktisk av den interessen jeg har for ham, skyldes at han er oppfatning at når noen aspekter ved et men- en uhyre komplisert person. Og selvfølgelig, neske fremstår som umenneskelige, er dette et en del av den kompleksiteten – en stor del – tegn på at vi ikke har klart å forstå dem, og i sirkler om de moralske spørsmålene som rei- den forstand feilet som biografer. ses ved hans ledende rolle i konstruksjonen Hide: Jeg antar at biografer er fristet til å og byggingen av atombomben. Men det bio- bedømme den portrettertes handlinger etter grafiske spørsmålet er ikke: «Var det riktig å hvordan de selv generelt oppfattet slike hand- bygge og bruke bomben?» Det biografiske linger. Mot slutten av Wittgenstein-biografien spørsmålet er: «Hva var det ved denne oppga- siterer du følgende fra Wittgensteins siste ven som fascinerte Oppenheimer og som gjor- manuskript: «Det er mulig at Gud vil si til de ham til riktig mann for jobben?» Oppen- meg: Jeg dømmer deg ut fra din egen munn. heimer var en veldig fascinerende person, og Handlinger du selv har gjort har fått deg til å på en måte en filosof. Den biografiske utfor- vemmes når du har sett andre gjøre dem.» dringen ved å skrive om ham, minner om den Men i hvilken grad skal en biograf «holde som møter en som vil skrive om Wittgenstein. dommedag» over den portretterte? Det vil si, man må vise hvordan Oppenhei- Monk: Det er ikke biografens oppgave å mers interesse for hinduisme, hans politiske «holde dommedag» i det hele tatt. Biografens engasjement på venstrefløyen, hans dype oppgave er å forstå. Det er ikke enkelt, siden interesse for poesi og det å skrive romaner, ens egen forståelse i svært mange tilfeller er hans følelsesmessige isolasjon i kombinasjon blandet med nettopp ens egne dommer. Det er med hans arbeid med teoretisk fysikk, og vanskelig å beskrive uten å felle dommer. hans lederskap ved Los Alamos, utgjør én per- Hvis jeg for eksempel beskriver Russell som son. Dersom biografien lykkes i dette, vil man «ufølsom» i et brev til Ottoline, dømmer jeg være i stand til å se disse ulike sidene ved en da? Vel, jeg ville hevde at jeg rett og slett kom person som noe som ikke står i skarp kontrast Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 141

samtiden 3 2003 141

til hverandre, men er ulike aspekter ved en er interessant i forbindelse med oppfatningen enkelt person. av biografi som en særlig filosofisk sjanger, siden det lenge har pågått en debatt om hvor- Refleksjon versus teori vidt filosofi kan inneholde mer teoriløs kon- templasjon. Noen vil til og med si at filosofi- Hide: Det slår meg at en biograf slik du skis- en som sjanger er avhengig av å inneholde serer han eller henne, er på jakt etter den akkurat dette. Hvordan skal vi oppfatte den menneskelige «karakteren» i et liv, på samme «forståelsen» som mer teoretisk filosofi gir måte som den amerikanske filosofen Stanley oss? Opererer vi med to typer forståelse her, Cavell beskriver hvordan han oppdaget sin en teoretisk og en ikke-teoretisk? egen filosofiske «stemme». Samtidig gjelder, Monk: Ja. Et av Wittgensteins mest verdi- tror jeg, noe som den norske filosofen Ole fulle poenger var at det er ikke-teoretisk for- Martin Skilleås har skrevet i en bokanmel- ståelse vi er ute etter i biografien. delse: «Når vi gjør oss teorier om lesing har vi Hide: Men du sa også at deler av responsen (…) veldig få ‘harde fakta’ å forholde oss til. De på Russell-biografien din mer eller mindre fleste beviser er anekdotiske, selv-refererende tvang deg til å skrive om dette. Og i en av disse og subjektivt vurdert, eller i alle fall filtrert artiklene, «Is Biography Impossible?», sier du gjennom et medium, slik at enhver redegjø- følgende: «Wittgenstein foreslår at vi forstår relse for lese-prosessen virker å være alt for Stracheys formodninger på grunn av deres velorganisert og logisk.» Er dette noe du er forbindelser med annen, mer alminnelig enig i? Vil du si at dette gjelder når vi teoreti- språkbruk. Noen ganger gjetter vi oss frem til serer over liv og arbeider også? hva andre tenker, noen ganger spør vi dem, Monk: Jeg har skrevet om dette i en artik- noen ganger forteller de oss det.» Hvis dette kel som heter «Philosophical Biography. The ikke er en teori, hviler det i alle fall på en eller Very Idea». Men jeg synes det er helt umulig å annen form for teoretisk tilnærming, synes si noe generelt her. Slike spørsmål frister en jeg. Ville ikke også teorier hjulpet oss med å til å begynne å teoretisere omkring biografi, avgjøre hvorvidt en biografi er god eller dår- og jeg er veldig opptatt av at man må motstå lig? denne fristelsen. Monk: Jeg tror det har en hensikt å reflek- Jeg tror den store fordelen ved biografien – tere omkring biografien, men når man og det er grunnen til at jeg er så glad i sjange- begynner å teoretisere, må man trekke seg til- ren – er at den gir en sjanse til å presentere, som bake. Jeg er ikke enig i at Wittgensteins syn Disraeli sa det,«liv uten teori». Alt som er verdt hviler på en teoretisk tilnærming, med min- å forstå om livet vil, slik jeg ser det, ikke være dre man sier at alle synspunkter gjør det, noe del av en teori. Den forståelsen vi søker av oss jeg virkelig ikke mener. Når det gjelder å selv, av andre, av kunst, av musikk, av diktning, avgjøre om en biografi er god eller dårlig, er av livet, er fundamentalt ikke-teoretisk. Det er vel det et spørsmål om dømmekraft og skarp- svært mye teoretisering om biografi, og jeg er sindighet. Noen mennesker har en bedre ekstremt skeptisk til å bidra til dette. Jeg tror smak på dette området enn andre, ofte de ikke filosofiske teorier har oppnådd særlig mye. som har lest flere biografier og tenkt flere Dette tror jeg er den viktigste leksen man kan tanker omkring det. De er ikke mennesker lære av Wittgensteins senere arbeider. som har en teori om biografi, og hvorvidt en biografi er god eller dårlig kan ikke utledes Er fravær av teori mulig? fra en generell teori, like lite som en teori kan si deg hvilke fremføringer av Beethovens 5. Hide: Det du sier om teori eller fravær av teori, symfoni som er bedre enn andre. Å lete etter Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 142

142 samtiden 3 2003

en slik teori er å lete etter en snarvei, lete etter Teori rettferdiggjør ingenting noe som vil gjøre den sakte og gradvise opp- samlingen av forståelse gjennom erfaring Hide: Mener du å se geografiske forskjeller unødvendig. Men her, som i mye annet, er det når det gjelder biografiens status i dag, både ingen snarveier. Dersom man ønsker å tileg- med henhold til dens oppslutning og den teo- ne seg smak og dømmekraft om biografien, retiseringen som utføres overfor sjangeren? og tilsvarende, kunnskap og forståelse av Du var i Norge i fjor som hovedforedragshol- menneskeheten, kan ingen ting erstatte erfa- der på den første konferansen til Norsk bio- ringen. grafisk selskap, og har også deltatt i lignende arrangementer bl.a. på Island, i Danmark og i Professoren som biograf USA? Monk: Island er en biografs paradis. USA er Hide: Hva er dine vilkår som biograf i det aka- sentrum for det meste av den teoretiseringen demiske miljøet, og hvordan kombinerer du jeg er imot. I hele landet ser jeg det samme: et biografiskrivingen med å være professor i filo- ønske om å «rettferdiggjøre» biografien ved å sofi? Å være biograf er jo en tidkrevende pro- appellere til en form for teori, som om det var sess som innebærer svært mye kildegran- selvsagt at interesse for teoretiske ideer på en sking, intervjuer, reising osv. Får du mer fors- eller annen måte er mer skikkelig eller respek- kningsfri enn andre, og oppfattes det biogra- tabelt enn interesse for mennesker. Jeg vil si fiske arbeidet ditt som en del av ditt filosofis- dette: Mennesker er minst like interessante ke arbeid av dine kolleger? som abstrakte ideer og vi trenger ikke unn- Monk: Jeg får samme mengde forskningsfri skylde eller rettferdiggjøre vår interesse for som alle andre, og joda, kollegene mine setter biografier på noen som helst slags måte. pris på arbeidet mitt. Men det må sies at bio- Hide: Hvordan vil du oppsummere dine grafien har en fot innenfor og en fot utenfor egne erfaringer med biografien som en særlig akademia – og dét er slik jeg synes det skal sjanger, og hvordan har arbeidet ditt her hatt være. innflytelse på din rolle som fagfilosof? Hide: Du har brukt mange år særlig på Rus- Monk: Tenk deg at Freud hadde presentert sell-biografien. Kan du si litt om hvordan du sine pasientberetninger uten noe som helst involverer andre mennesker, og særlig filoso- forsøk på å trekke generelle, teoretiske kon- fer, i en slik omfattende prosess? klusjoner. Slik ser jeg mine biografier. Hvor- Monk: Jeg snakker med dem, jeg skriver til dan har dette arbeidet hatt innflytelse på min dem, jeg diskuterer filosofi med dem. Men rolle som fagfilosof? Ved å frigjøre meg fra man skal huske på at filosofer, med noen mange av de temaer som sysles med innen fel- hederlige unntak, ikke er de beste å diskutere tet. På den måten har mine filosofiske reflek- biografier med, siden de vanligvis er mer sjoner blitt grunnlagt i det eneste som virkelig interessert i ideer enn i mennesker. betyr noe: livet.• Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 143

Jeanette Sky Innvevd i drømmer Magi, terror og underholdning i Harry Potter og Ringenes Herre

Hva får alminnelige voksne mennesker til å snakke med dyp innlevelse om en foreldreløs gutt med magiske evner? I løpet av seks år har J.K. Rowling blitt verdens mestselgende forfatter. Bøkene om Harry Potter har solgt over 200 millioner eksemplarer og har utkonkurrert en klassiker på eventyrmarkedet som J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Søker leserne bare underholdning, eller tiltaler historiene et moderne publikum som også gjenfinner elementer av truende krefter og nyreligiøse spekulasjoner?

Voksne mennesker vil ikke lenger bare være det onde i Rowlings og Tolkiens fortellinger, voksne. De gjør sin entré og krever sin rett til møter vi udødelige, mytiske motiver som til- objekter og effekter som i utgangspunktet trekker uansett alder. var myntet på deres barn. Rollerblades og snowboard, rapkultur og ungdommelige Tradisjonelle og utopiske moter tas i bruk av mennesker godt over førti. Når også den fantasifulle, magiske ver- Historiske tilfeldigheter har også skapt et den tiltrekker stadig flere mennesker i alle nytt markedsgrunnlag for denne typen fik- aldre gjennom Harry Potter og Ringenes Herre, sjon. Samme høst som den vestlige verden er dette del av en større trend der yngre og ble rystet av terroraksjonene mot New York eldre møtes i samme kulturelle skjærings- og Washington 11. september 2001, kom punkt. Mens voksne mennesker søker seg nemlig de to første filmene om Harry Potter nedover på aldersaksen, søker barn og unge og Ringenes Herre. Når terror og frykt truer seg oppover. I kampen mellom det gode og utenfra, vender mennesket seg gjerne inn- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 144

144 samtiden 3 2003

over til fantasiens grenseløse og fortryllende som kan redde Harry, én ting som Voldemort verden. De historiske eksemplene er mange. ikke vet hva er; nemlig kjærlighet – både den Som litterær og kunstnerisk epoke omtales Harry føler for andre og den han er beskyttet romantikken som en indre revolusjon som med fra sin mor. svar på den franske revolusjonen og dens ettervirkninger. Samme tendens ga seg til Klassikeren og nykommeren kjenne under den amerikanske depresjonspe- rioden i 1930-årene, da for eksempel brødrene Ringenes Herre og Harry Potter er i dag fullsten- Grimms eventyr florerte i film og bokutgi- dig uovertrufne i populær gjennomslagskraft. velser.1 Eventyr, enten de nå er skrevet av brø- De koker nærmest sammen til et felles feno- drene Grimm, H. C. Andersen, Charles Per- men, og isteden for å trekke publikum fra rault eller Tolkien som skrev Hobbiten på hverandre, drar de et større antall publikum denne tiden, er både tradisjonelle og utopiske. inn i hverandres magiske verden. Likevel stil- Og i løpet av de harde 30-årene søkte mennes- ler de også i hver sin klasse.Tolkiens beretning ker tegn på trygghet og håp. Men i tillegg til at om ringenes brorskap ble publisert i 1954/55 publikum var mottakelig, hadde forlagsindus- og har i flere tiår befestet sin posisjon i popu- trien og populærkulturen generelt innsett at lærkulturen. bøker, filmer og artefakter rettet mot barn var Rowling er til sammenligning en nykom- høyst lønnsomme. Fortryllende og «harmløse» mer på eventyrmarkedet. Vi har ennå ikke sett fortellinger ble sendt ut på markedet i store siste bok om Harry Potter. Den brå suksessen kvanta rettet mot både barna og deres forel- og den enorme gjennomslagskraften bøkene dre. har i hele verden, gjør disse barnebøkene til et Det er påfallende paralleller mellom 1930- populærkulturelt fenomen det er verdt å ta årene og vår egen tid. Økonomisk og verdens- alvorlig. De byr bl.a. på en form for magi og politisk usikkerhet skaper grobunn for utopis- eventyr som reflekterer vår egen tid. Bøkene er ke, magiske og fantasifulle fortellinger. I Ring- plassert i en parallell verden i vår egen samtid, enes Herre og Harry Potter kan vi speile oss i og handlingen ligger nær dataspillenes action- heltenes kamp mot en ukjent mørk fiende, vel pregede dramaturgi. Den magiske verden er en vitende om at alt går bra til slutt. Samtidig fortryllet utgave av vår egen, der høyteknologi bærer begge fortellingene spor av sin samtids er utskiftet med magiske krefter. mørke krefter. Tolkien skrev sin store saga om Om Harry Potter i dag har blitt en mediahy- ringenes brorskap i løpet av den annen ver- pe, var det på ingen måte slik det begynte. Da denskrig. I Rowlings siste bok har samtidens Rowling omsider fikk en agent for sin første terror-retorikk funnet veien inn i Harry Pot- bok om Harry Potter, ble boken avvist av tre ters verden, mye av den tidligere oppfinn- forlag før den ble antatt hos Bloomsbury. His- somme humoren forsvinner til fordel for torien gjentok seg i Norge, der alle de tre stør- psykologiske og eksistensielle problemstilling- ste forlagene – Cappelen, Aschehoug og Gyl- er. Harry Potter er blitt 15 år og barndommens dendal – takket nei til boken. Først i 1999 ble betryggende rammer er i ferd med å bli borte den fanget opp av ExLibris. På det tidspunktet selv i den magiske verden. I bok nummer fem var også Pax og Gyldendal Tiden interessert, møter vi tortur, frykt og terror, og en stadig men prislappen på 120 000 kroner fikk pro- mer forvirret Harry som lurer på om han er i sjektet til å virke risikabelt. Eieren av det lille ferd med å bli gal. Han oppdager at han selv og forlaget Ex Libris var akkurat på denne tiden den onde lord Voldemort har tilgang til hver- interessert i å selge hele forlaget, og rettighe- andres drømmer. Når selv ens mentale rom tene til Potter havnet slik i hendene på forlaget blir invadert, viser det seg å bare være én ting N. W. Damm & Søn. Først etter at tredje bok Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 145

samtiden 3 2003 145

om Harry var sluppet på engelsk, kunne nor- etter Dahl sterkt etterlengtet. Til tross for at ske barn og voksne glede seg over den første Dahl ikke døde før i 1990, har stadig nye bar- boken om ham i norsk oversettelse.2 Bare nebokforfattere blitt forsøkt utropt til den nye måneder etterpå blir det åpenbart også i Norge Dahl helt siden 1970-årene. Rowling hadde nå at Harry Potter ikke er noen alminnelig barne- produsert en bok som i stil og fortelling gjor- bok, men også en pengemaskin. de henne til en mulig kandidat som Dahls etterfølger i Storbritannia. Men det var likevel Den nye Roald Dahl? først og fremst barna som løftet Rowlings debutroman til de store høyder. I 1998 vant Var de norske forlagsredaktørene trege i opp- hun faktisk alle større og viktige priser for fattelsen eller kanskje også feige? I 1999 var beste barnebok hvor det var barna selv som ikke Harry Potter noen godt bevart hemmelig- stemte. Da boken ble publisert i USA i 1998, het. Den hadde allerede vunnet amerikaner- ble den også der en umiddelbar suksess blant nes hjerter, og det burde kanskje antydet hvil- barn. Med markedet i USA ble Rowling plutse- ke krefter som var i sving. Tregheten fra de lig etablert som en av de store nye barnebok- norske forlags side skyldtes først og fremst at forfatterne. Salgstallene var eksepsjonelle. I Harry Potter var en barnebok, og barnebøker USA skjedde nemlig et skifte: Boken ble fang- regnes generelt som mindre lønnsomme utgi- et opp av voksne. velser som sjelden får den største oppmerk- 3 somheten. Dette kjennetegnet også motta- Barnelitteraturens kelsen i England da boken ble utgitt i 1997. dobbelte publikum Barnebøker påkaller ikke de store anmelder- skarene. Bosatt i Edinburgh hadde Rowling Når barnebøker treffer et like stort publikum imidlertid fordelen av en lokal og levende bok- av voksne som barn, utfordres våre ideer om bransje. Waterstones i Edinburgh promoverte god smak og litterære kvaliteter. Med den boken sterkt, og positive anmeldelser dukket overveldende suksessen i løpet av bare seks år, etter hvert opp i The Scotsman og i The Glas- tiltrekker Rowling og hennes Potter-bøker gow Herald. Først senere nådde boken nasjo- også kritisk oppmerksomhet.4 I Storbritannia nale aviser som The Guardian, The Sunday anslås det at 70 prosent av alle voksne som har Times og The Mail on Sunday. bestilt siste bok i serien om Harry Potter har Voksne kritikere som skrev om Rowlings bestilt boken til seg selv og ikke til sine barn. debutbok anerkjente hennes store fortellerta- Med dette griper Potter-bøkene tilbake til bar- lent og appell hos barn. Samtidig ble de direk- nelitteraturens begynnelse. Det sterke skillet te parallellene og likhetene til Roald Dahl mellom barnelitteratur og voksenlitteratur er bemerket. Det kunne nesten synes som om nemlig et relativt nytt fenomen. Da den første Rowling hadde hentet mye av grunnlaget for eventyrbølgen spredte seg i Frankrike på slut- sin historie direkte fra ham. Den dårlige ten av 1600-tallet, var ikke eventyrene i første behandlingen Harry får av sin tante og onkel omgang tiltenkt barn, men et sammensatt speiler James’ erfaringer i Dahls James and the publikum av mennesker i alle aldre. Dette dob- Giant Peach (1961). Likeledes er de fysisk eks- belte publikum finner vi igjen hos brødrene treme og kontrasterende beskrivelsene av Grimm da de publiserte sin eventyrsamling i onkelen Vernon/Wiktor og tante Petunia i 1812 under tittelen Kinder- und Hausmärchen. Harry Potter, rene reproduksjoner av James’ Barneboken er en merkelig genre som først fete tante Sponge og tynne tante Spiker. kan sies å få noe av sin nåværende form og Forbindelsen til Dahl er viktig også på et funksjon mot midten av 1800-tallet. Før denne annet nivå. I Storbritannia var en etterfølger tid var bøker som henvendte seg direkte til Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 146

146 samtiden 3 2003

barn i vesentlig grad preget av en oppdragende Donald var en viktig inspirator for den og belærende funksjon. Romantikkens forfat- sammenblanding av eventyr, magi og kristen- tere var de første til å sette denne pedagogiske dom som vi senere finner hos både Tolkien og tradisjonen i vanry gjennom sin hyllest til det C.S. Lewis, og han fastholdt ideen om et dob- fantastiske og magiske. Romantikerne feiret belt publikum for sine eventyrromaner. barnet i blomstrende ordelag. I William Blakes Songs of Innocence & Experience (1789) blir bar- Nyreligiøsitet og magi net et sakralt symbol og bilde: «Sweet babe, in thy face / Holy image I can trace». For William Det var med en slik utvidelse av publikum at Wordsworth besitter barnet en overlegen grunnlaget for Harry Potter-suksessen ble lagt. kunnskap. I diktet Anecdote for fathers (1798) I år 2000 toppet bok fire, Harry Potter and the skriver han: «Oh dearest, dearest boy! my Goblet of Fire, Internett-bokhandelen Amazons heart / For better lore would seldom yearn, / bestselgerliste allerede et halvt år før den var Could I but teach the hundreth part / Of what publisert. Samme historie gjentok seg i 2003.5 from thee I learn». Da jeg sjekket listen to uker før Harry Potter Barnet var nærmere en hellig, opprinnelig and the Order of the Phoenix skulle slippes, ledet natur; det var nærmere fantasien, uskylden og den foran Hillary Clintons Living History,Joe paradiset. Romantikerne hadde likevel ikke så Vitales The Greatest Money-Making Secret in His- mye å si til de virkelige barna. Først i viktoria- tory og Elaine Pagels: Beyond Belief. The Secret tiden vokste det frem en egen litteratur rettet Gospel of Thomas, før femte bok om Harry Pot- spesielt mot barn. Romantikkens omgang med ter dukket opp igjen på femte plass, denne eventyrets magiske univers handlet først og gang i luksusutgaven. fremst om en feiring av barnet som filosofisk Amazons liste gir et innblikk i samtidens idé. Barnet representerte et romantisk og para- populærkultur. Siden den er verdens største disisk utgangspunkt som alle mennesker en internettbokhandel, får vi her et snapshot av gang hadde sprunget ut fra. Nettopp fordi den globale leseinteresser. Det folk flest vil ha voksne var avskåret fra en virkelig retrett til utgjør en salig blanding av det underholdende, barndommen, ble eventyret og barnefortelling- det materielle og det åndelige. Mest overras- en en nostalgisk påminnelse om en svunnen kende er det kanskje å finne det apokryfe Tho- tid. Samtidig representerte den en mulighet for mas-evangeliet nest etter en bok om hemme- å tre inn i dette fortryllede universet, om ikke ligheten bak rikdom. Men samtidig er interes- annet så for en liten stund. sen for apokryfe bibelske skrifter del av en Verken eventyrene eller de fantastiske for- nyreligiøs strømning, en alternativ kultur som tellingene var i utgangspunktet rettet mot barn ikke lenger er redd for å blande seg med mar- alene, men mot en todelt leserskare av både kedskreftene. Sannsynligvis treffer også Harry barn og voksne. Når vi i dag ser at barn og Potter en åre i dette feltet. Den gir en rask og voksne kappes om å lese om Harry Potter eller enkel inngang til en alternativ verden med om hobbitter og alver i Ringenes Herre, er dette magi og okkulte krefter, her er trolldom, spek- en tradisjon som går tilbake til barnelitteratu- takulære effekter, magiske formler, onde kref- rens begynnelse. Tolkien var da også en forfatter som overvinnes av de gode, og en tro på at ter som hevdet at eventyret ikke tilhører barn alle egentlig kan få det til med litt hemmelig mer enn voksne. Her repeterer han den skot- hjelp. ske eventyr- og barnebokforfatteren George Bøkenes popularitet og spill med det magis- MacDonald, som i 1860-årene uttalte: «Jeg ke har skapt bekymring i enkelte kristne miljø- skriver ikke for barn, men for barnlige i alle er. I USA har konservative kristne fundamenta- aldre, om de er fem, femti eller syttifem». Mac- lister brent bøkene i protest mot hva de mener Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 147

samtiden 3 2003 147

er skadelig litteratur. Andre har villet forby linger en «realistisk» plass i den kjente verden bøkene fordi de hevdes å predike hekseri og der den religiøse tro var åpenbart kristen, uten satanisme. I Münzingen, en liten by i Tyskland, at de dermed mistet sin fantasirike farge. Så ble den første boken om Harry fjernet fra selv om Gud er tilstede i Tolkiens litterære uni- bibliotekhyllene av redsel for at den kunne vers, forblir han usynlig. Da Tolkien skrev Sil- resultere i «okkulte handlinger». Bøkenes marillion, mente han at han på et vis skrev om magiske univers, blottet for henvisninger til en sannheten. Om han ikke akkurat trodde at korrigerende kristen guddommelig makt, vir- vesen som alver, dverger og ondskapsfulle ker åpenbart urovekkende. De stadige kam- «orker» hadde vandret om på jorden og utført pene mellom det gode og det onde uten hende gjerningene han beskrev, mente han likevel visning til verken Gud eller djevel, hevdes å at fortellingene var vitnesbyrd om noe sant og fremme et farlig og alternativt religiøst ver- ekte. Tolkien hevdet at Gud kan gi mennesket densbilde. Mens bøkene flommer over av magi evnen til å beskrive «et plutselig glimt av den og fortryllelse, mangler de enhver form for tra- dypere virkelighet eller sannhet». I den for- disjonell religiøs fundering. Snarere synes de å stand minner Tolkiens litterære prosjekt om predike en alternativ religiøsitet der magi og George MacDonalds fra 1800-tallet, som like- hekseri rår grunnen og der Gud er totalt unød- ledes konstruerte fantastiske mytologiske for- vendig. Enkelte kristne miljøer i USA har like- tellinger om alver og andre naturvesener med vel forsøkt å lese Gud inn i Potters magiske et klart kristent skjær. verden. Søndagsskolelærere har ikledd seg I Rowlings Potter-bøker finner vi ikke snev trollmannskapper og lært barna at veien fra av denne kristne innflytelsen eller interessen, den onde Voldemort bare går via Gud. og det forklarer kanskje også bøkenes globale Det ville sannsynligvis være enklere å finne appell. Bøkene leses med like stor interesse i igjen Gud hos Tolkien, spesielt i Silmarillion Singapore og Tokyo som i Sydney, London som Ringenes Herre senere vokste ut av.6 Enkel- eller New York. Forfatteren er selvfølgelig ikke te har undret seg over forholdet mellom Tolki- upåvirket av de kulturelle strømninger som ens fortellinger og hans kristne tro. Hvordan har formet litterære tradisjoner og som kris- kunne en så from katolikk skrive med slik tendommen er en del av, men hun har ingen overbevisning om en verden der Gud ikke blir kristen agenda. Sant nok aner vi en kristen tilbedt? Men Tolkiens bøker er skrevet av en innflytelse i at Harry i bok fem får kjennskap dypt religiøs mann, og de er skrevet ut fra et til at det hviler en profeti over hans liv, og at ønske om å skrive en mytologi for England. han alene er utvalgt til å bekjempe det onde. Bøkene står ikke i strid med kristendommen, Men dette motivet er noe som også går igjen i de snarere utfyller den. Gud blir ikke tilbedt, eventyr, legender og andre mytiske tradisjo- men han er likevel tilstede, kanskje mer tyde- ner. Rowlings bøker trekker på populærkultu- lig i Silmarillion enn i Ringenes Herre. Gud, relle tendenser og ligger tett opptil nyreligiøse «Den ene» styrer over Tolkiens univers. Under strømninger, uten at dette omgjøres til et reli- Ham i hierarkiet står «valarene», jordens vok- giøst prosjekt. Når for eksempel Rons/Ronnys tere, som ikke er guder, men engleliknende far havner på sykehus i bok fem, er det på et krefter, selv hellige og underlagt Gud. magisk sykehus hvor legene er erstattet med Tolkien ville at de mytologiske og legenda- healere:«‘Doctors?’ said Ron, looking startled. riske beretningene skulle gi uttrykk for hans ‘Those Muggle nutters that cut people up? egen moralske oppfatning av universet; og Nah, they’re Healers’». Om Rowling i slike som kristen kunne han ikke plassere denne passasjer tilfredsstiller et nyreligiøst verdens- oppfatningen i et kosmos uten den Gud han bilde, tar hun andre steder avstand fra det. tilba. Samtidig kunne han ikke gi sine fortel- Divinasjonstimene ved den høyere skole for Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 148

148 samtiden 3 2003

hekseri og trolldom fremstilles som den renes- gerskapets barneværelser. Boken ble snart en te svada og tåketale, og gir stadig opphav til markedsgjenstand som ga opphav til ulike harselering med krystallkuler, drømmetyd- kommersielle produkter som tekanner, kake- ning og spådom i teblader. bokser, sjakkspill og kortstokker. Det fantes en Alice for barneværelsene og en Alice for de litt Alice versus Harry eldre, det forelå spill og ulike oppgaver utledet av den underfundige logikken Carroll hadde England har en stor og lang tradisjon for even- skapt i de to fortellingene. Ulike karakterer fra tyrlige fortellinger gjennom forfattere som bøkene vandret inn i den engelske populær- Jonathan Swift, Lewis Carroll, J. M. Barrie, C. kulturen, og nest etter Shakespeare og Bibelen S. Lewis og Roald Dahl, men også klassikere er det ingen andre bøker som har gitt opphav som William Shakespeare og Edmund Spen- til flere ord og uttrykk i det engelske språket.7 ser. En av de første barnebøkene som ble skre- I Carrolls bøker om Alice, blandes ren og vet utelukkende med barn for øye, var Lewis skjær nonsense sammen med litterære parodi- Carrolls Alice in Wonderland (1865), med opp- er, noe som har gjort at de også har blitt lest av følgeren Through the Looking-Glass (1871). Med voksne. Humoren oppstår når Alice stadig stø- disse bøkene er vi ved startpunktet for barne- ter mot en voksenverden som har gått amok i litteraturen slik vi tenker oss den i dag. Men sin selvrettferdige dobbeltmoral, slik vi kjenner Alice er også det første eksempelet på en bar- det igjen i Harrys konfrontasjon med sin tante nebok som ble en populærkulturell suksess på og onkel. Hendelsene som møter Alice er til linje med Harry Potter. tider brutale, slik de også er det i Harrys ver- Alice-bøkene er først og fremst ment å den. Hun trues av dronninger som roper «Off underholde, og alminnelige regler styrer ver- with her head!» og havner i en rettssak der for- ken handlingsgang eller karaktertegninger. nuften er snudd faretruende på hodet. Videre Med andre ord fiksjoner som både minner om tvinges hun til å delta i et levende sjakkspill og bryter med Ringenes Herre og Harry Potter. som ikke står tilbake for voldsomhetene i Row- Alle fortellingene deler spillet med det magis- lings magiske sjakkspill med levende aktører. ke der uforklarlige hendelser finner sted. Men Både Carroll og Rowling har skjønt en vik- det finnes hele tiden en moral, en kamp tig ting; nemlig at barn liker å bli skremt og mellom det gode og det onde hvor det gode til underholdt innenfor trygge rammer og i et sist vinner i Tolkiens og Rowlings univers. Der tempo preget av action. Samtidig liker barn at Carroll forkastet alle spørsmål eller interesse den vante verden fremstår i speilvendte utga- for moral og normale normer og regler i sine ver der det er lov å le av og bryte de voksnes Alice-bøker, er både Harry Potter og Ringenes regler. Når disse elementene er gjennomført Herre relativt overfylt av dem. Grunnen til med stram regi og oppfinnsomhet, tiltrekker dette er at deres historier har like mange de imidlertid ikke bare barn, men også voksne mytiske som underholdende ambisjoner. som får muligheten for litt hverdagsmagi og Begge forfatterne trekker på lange mytiske tra- renselse. disjoner fra vår vestlige kultur, hvor nettopp kampen mellom det gode og det onde er sen- Kulturelle påvirkningslinjer trale elementer. Alice ble så populær i løpet av Carrolls leve- Rowling trekker veksler på mange linjer i vest- tid at den omgjorde den noe sjenerte Oxford- lig fortellertradisjon. Harry sklir rett inn i en professoren til en kjendis under pseudonym. Askepott-tradisjon når han som et foreldreløst Ved siden av Bibelen var Alice-bøkene de mest barn hos hensynsløse og omsorgssvikende naturlige ingredienser i det viktorianske bor- slektninger, behandles som en underbetalt Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 149

samtiden 3 2003 149

trell. Motivet forteller om muligheten for å snu hierarki plutselig kan løftes til toppen av et radikalt om på livet, og gå fra «rags to riches». annet og viktigere. Vi står overfor to virkelig- Det er universelt attraktivt, og vi kjenner det i hetsnivåer i boken, det magiske og det «vanli- Norge gjennom Espen Askeladd. Forestilling- ge». Den verden vi gjenkjenner som den men- en om slike forandringer, hvor urealistiske de neskelige, blir til den mest umenneskelige, og enn er, gjør at folk spiller Lotto, deltar i «Vil du den magiske verden blir den mest virkelige og bli millionær?» eller kjøper bøker om hemme- attråverdige. Det er i den magiske verden at ligheten bak uante rikdommer. For barn rom- mesteparten av bøkenes handling foregår. Den mer motivet også andre elementer. Enkelheten gjenkjennelige virkelige verden fungerer bare i fortellingen illustrerer hvordan barna forstår som en ramme. Den understreker at Harry – seg selv som barn og hvordan de vil se seg selv som plages og tråkkes på i den menneskelige som voksne. Det tillater barn å bevege seg fra verden – egentlig er helten i den magiske ver- en posisjon av avhengighet som kan føles som den, som til syvende og sist også er den mest slaveri, til en tilstand av makt. Metaforisk sett virkelige i bokens eget univers. kan vi si at motivet tillater dem å vokse opp og Rowling gir Harry en klar skjebne og ta kontroll over sine liv. omgjør ham til en arthuriansk helt, og han har Som enhver Askepott blir ikke Harry bare en rolle å spille i utformingen av verdens frem- åndelig rikere, men også materielt velstående tid. Harry utsettes for stadige prøvelser som når han lærer om sin sanne identitet. Han som igjen beviser hans utvalgte karakter. Han er ikke en gang hadde lommepenger, har plutse- nemlig beskyttet av sin mors kjærlighet og det lig et helt hvelv fullt i den magiske banken er den som gjør ham i stand til å slåss mot Vol- Gringotts/Flirgodt. Med dette får Harry plut- demorts mørke kraft. Men Harry selv blir selig en ny appell. Han er ikke bare den kjen- gradvis mer i tvil om sin egen status og rolle; te Harry Potter med arret, han besitter også han besitter magiske evner man ellers bare uante rikdommer. Det han mangler i familie, finner hos hans onde motstander. Denne nære kan han gjøre opp for ved sin mulighet til å forbindelsen mellom det gode og det onde ska- kjøpe ting. Dette blir tydelig i hans første møte per en fascinerende kompleksitet som også med Ron/Ronny på toget til Hagwort/Galt- understrekes ved at det onde stadig dukker vort, da han kjøper alt som er av godteri til sin opp i de mest overraskende og forstyrrende nye og fattige kamerats store forundring og forkledninger. beundring. Også forfatteren selv og mytene som gradvis har spunnet seg rundt henne, Fortryllet hverdag beveger seg inn i og forsterker dette askepott- motivet. Joanna Rowling, den fattige og En stor del av appellen ved bøkene om Harry arbeidsledige alenemoren i Edinburgh som Potter er ikke bare den magiske og actionpre- skrev sin bok på kafé for å holde varmen fordi gede handlingen, men den magiske verden er hun ikke hadde råd til å betale strømregning- som klippet ut av romantiske forestillinger om ene, skal nå ha blitt rikere enn selveste dron- britisk kostskole-idyll og Dickens-inspirerte ningen. gateløp og trange smug. Mens menneskenes Potter-bøkene er ikke bare lettleste og verden er den moderne verden av i dag, har underholdende, men stiller også opp håp om magiens verden stoppet opp en gang på 1800- magiske endringer i en trygg verden med faste tallet. Menneskenes teknologiske nyvinninger rammer. Det er en verden som stadig trues, gjenfinnes like fullt i omarbeidet form i den men som likevel stadig gjenopprettes. Samti- magiske verden. Om den magiske verden ikke dig møter vi det klassiske sentimentale motivet har fly, har den til gjengjeld kosteskaft, busser, om at den som befinner seg på bunnen av ett motorsykler og biler som suser gjennom luf- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 150

150 samtiden 3 2003

ten. Mens menneskene har TV, video, e-post, Rowlings fortelling. Det er gjennom dem at de dataspill, oppvaskmaskiner og mikrobølgeov- fleste direkte kollisjoner mellom den magiske ner, har den magiske verden aviser, bøker og og den virkelige verden finner sted, særlig ved malerier med levende bilder, ugler som leverer faren, som et komisk formidlende og forvir- brev på sekunders varsel, samt magiske måter rende element. å sette i gang både oppvask og matlaging på. Rowling besitter en særegen oppfinnsom- Om den magiske verden mangler telefon, kan het og evne til å foreta små og uventede vrid- man snart foreta langdistansesamtaler ninger på kjente kulturelle forestillinger om gjennom ildsteder, magiske speil eller bøker. det magiske. På hekseskolen benytter man Menneskenes virkelige verden (muggles selvfølgelig både kosteskaft og tryllestaver, og

Verken eventyrene eller de fantastiske fortellingene var i utgangspunktet rettet mot barn alene, men mot en todelt leserskare av både barn og voksne.

eller gomper, som menneskene kalles) er endi- det er ugler som frakter posten. Men Rowling mensjonal, kjedelig og i grunnen kanskje den legger inn egne fantasifulle og underholdende mest forunderlige av de to nivåene i boken. elementer. Spillet Quidditch/Rumpeldunk er Den menneskelige verden er utelukkende for eksempel en ganske genial sammenblan- representert ved Harrys forstokkede tante, ding av spill vi drar kjensel på som polo, rugby onkel og fetter. Deres idioti er like enkel og og cricket, men foregår i luften på kosteskaft i endimensjonal som ondskapen i den magiske temmelig heseblesende og voldsomme kon- verden. Den eneste gangen menneskenes ver- kurranser. den antar noen form for attraktive trekk, er når faren til Ron/Ronny tilkjennegir sin fasci- En diagonal verden nasjon for den. For ham er det nemlig menneskenes verden som er magisk. Hva er for Den magiske verden befinner seg parallelt eksempel funksjonen til en badeand? Hans eller diagonalt med menneskenes. Den er å fascinasjon for elektrisitet kjenner ingen gren- finne i den såkalte Diagon Alley/Diagonall- ser, og han er en ivrig samler av stikkontakter. menningen midt i travleste London. Likeledes Når han er innlagt på det magiske sykehuset får man adgang til Hogwarts/Galtvorts- overtaler han healerne til å forsøke å sy ham ekspressen som fører barna til trollmannssko- sammen slik de gjør i menneskenes verden, til len, ved å løpe gjennom plattform 9 ¾ på sin families bestyrtelse: «‘It sounds as though King’s Cross Station i London. Denne parallel- you’ve been trying to sew your skin back liteten mellom den magiske og den virkelige together’, said Mrs Weasley with a snort of verden er en gjenganger i all eventyr- og fanta- mirthless laughter, ‘but even you, wouldn’t be sylitteratur. Den er sentral også hos Tolkien, that stupid–’». Slik fortryller Rowling det kjen- men her befinner vi oss i en mytisk tidsalder. te, hun løfter ganske trivielle objekter og feno- Rowling plasserer derimot den magiske virke- mener fra hverdagen frem og lar oss tenke på ligheten midt iblant oss her og nå, slik J.M. dem på nye måter. Familien Weasley/Wilter- Barrie i sin tid gjorde med Peter Pan. Dette ska- sen er i det hele tatt et viktig komisk element i per en egen form for gjenkjennelse og fascina- Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 151

samtiden 3 2003 151

sjon. Mens den mytiske fortiden kan gi opp- lett gjenkjennelig, slik som Malfoy/Malfang. hav til romantiske idealiseringer, skaper ideen Men professor Snape/Slur som Harry hele om at et magisk rom eksisterer side om side tiden mistenker som ond, viser seg stadig like med vår egen virkelighet, en annen type flukt overraskende å ville beskytte ham. Den virke- og forestillinger. Det spiller på nyreligiøse lige fienden avsløres alltid på bøkenes siste ideer om tilgangen til en alternativ verden sider, og hele handlingen dras mot avsløringen midt i hverdagens trivialiteter. av ondskapens virkelige aktør. Siden Rowlings magiske verden befinner Ondskapens kjerne er gitt allerede i første seg diagonalt og ikke horisontalt med den ikke- bok, inkarnert i lord Voldemort eller You- magiske, har den også andre muligheter for å Know-Who. Som djevelen kommer han stadig trenge inn i og påvirke den menneskelige ver- tilbake i nye forkledninger, og han trekker til den. Den magiske og ikke-magiske verden er seg kraften fra svakere sjeler. Det er bare all forbundet med hverandre, og i bok fem kom- den gode kraft som er nedfelt i Harry gjennom mer de hverandre så nær at Harry føler at skil- morens kjærlighet som kan motstå hans ond- let mellom dem trues med å utviskes. Barn skap. Samtidig har Voldemort paradoksalt nok med ikke-magiske foreldre, slik som Hermio- skapt sin egen sterkeste motstander selv. I sitt ne/Hermine kan ha magiske evner, og enkelte forsøk på å drepe Harry som spedbarn, kom barn har blandet opphav, slik som Harry, siden han til å gi Harry krefter like sterke som sine hans mor, som Hermine, opprinnelig kom fra egne. en ikke-magisk bakgrunn. Disse sammenblan- Men det er én ting Harry besitter som Vol- dingene av det magiske og det ikke-magiske demort mangler. Rowling blir både romantisk, viser seg snart å være selve kjernen i kampen sentimental og metafysisk mot slutten av bok mellom det gode og det onde. Voldemorts mål fem, når professor Dumbledore åpenbarer er å rense verden for de ikke-magiske, mudblo- profetien som hviler over Harry. I mysteriede- ods eller grumser, som de nedsettende kalles. I partementet befinner det seg nemlig et rom Voldemorts verden er det bare plass til dem som alltid er avstengt, et rom fylt med det mest med rent magisk blod i sine årer, purebloods. mysteriøse og uforklarlige av alt; en kraft som Harrys misjon dreier seg med andre ord om å er mer vidunderlig og grusom enn døden, enn bekjempe rasisme og etnisk rensing, her i menneskelig intelligens og naturens krefter til magisk og mytisk forkledning. Men vi aner sammen. Det er kraften som skjuler seg i dette også konturene av et klasseoppgjør. rommet som Harry besitter slike mengder av og som Voldemort totalt mangler. Til syvende Kjærlighet mot ondskap og sist er det Harrys hjerte som redder ham, slik det var morens hjerte som reddet ham i Rowlings magiske verden antar en mer virke- utgangspunktet.Ved å satse alt på denne kjær- lighetsnær dimensjon enn den menneskelige lighetens kraft, spiller Rowling på et evig sen- hun skaper. Den er ganske enkelt mer mange- timentalt og mytisk motiv som appellerer i like tydig. Den er i seg selv todelt, stilt mellom sterk grad til barn og voksne. Kjærligheten er medmenneskelighet, samhold og kjærlighet på det alle lengter etter, som vi alle kan kjenne den ene side, og ondskap i forstørret og for- igjen ved sitt nærvær og fravær. enklet form på den andre. Det mest fascinerende og komplekse fenomen Rowling stiller Gjenkjennelige erfaringer opp i boken, er at den virkelige ondskapen alltid kommer i forkledd form, og derfor ikke Sannsynligvis skriver mye av appellen i både uten videre lar seg gjenkjenne eller avsløre. Rowlings og Tolkiens bøker seg fra deres Visse onde aktører er tydelige, nærværende og erkjennelse av dobbelthet selv i de magiske og Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 152

152 samtiden 3 2003

eventyrlige verdenene de lager. Heltene i deres og barn elsker å drømme seg inn i på hver sin bøker, hobbiten Frodo og unggutten Harry, er måte. I et lite øyeblikk får vi lov til å være der, i utgangspunktet for små for de utfordringer vi også. Og i en verden preget av terrortrusler de stilles overfor. Slik rommer de et David og har ikke behovet for slike fluktalternativer i Goliat-motiv, men her er rom for tvil, svik, fiksjonens verden blitt mindre. Løfter om en sorg, tap og død. Den magiske verden er ikke magisk kjærlighet som kan holde alle trusler perfekt, men er preget av sjalusi og mobbing unna, lyder som en nyreligiøs profeti om at akkurat som den virkelige verden leseren hele verden og menneskene i den egentlig er befinner seg i. Bøkene spiller på gjenkjenneli- gjennomstrømmet av en god kraft. Men Row- ge menneskelige erfaringer og følelser som ling har blandet inn litt gnostisisme i dette uni- leseren kan speile seg selv i. Samtidig presen- verset. Det onde truer det gode, slik det lyder teres det i en kontrollert og magisk verden. For fra politisk hold når ondskapens akse skal at det gode skal vinne, utkjempes det harde utpekes på jorden. Men der politikken og ver- kamper med flere nederlag, men med litt hem- denssituasjonen mangler fortryllelse og kjær- melig kunnskap, litt magi og noen hjelpende lighet, er det nettopp dette som holder de alver og trollmenn, vet vi at det går bra til slutt. magiske verdenene til Ringenes Herre og Harry Ringenes herre og Harry Potter fremstiller en Potter oppe. Og det er tilgangen til dette som ideell verden som likevel rommer elementer av tiltrekker nye lesere i en mørk virkelighet, og sannhet om at livet består av prøvelser. De for- ikke minst muligheten for litt oppfinnsom midler en magisk virkelighet som både voksne underholdning.•

Noter 1 Gjennombruddet for Grimms eventyr i Amerika kom 3 Rowling skal ikke selv ha tenkt sin fortelling om med Walt Disneys tegnefilm Snøhvit og de syv dverger i Harry Potter som en barnebok, men den ble likevel 1937. Disney amerikaniserte eventyret, og introduk- gitt ut som en barnebok uten cross-over ambisjoner i sjonen av musikk, komikk og Technicolor omgjorde 1997. I bok fire, og spesielt bok fem, er hun imidlertid eventyret til en typisk Broadway- eller Hollywood- i ferd med å skrive seg ut av barnebokgenren. musikal som hadde lite å gjøre med den tyske folklo- 4 I år 2000 var Rowling nominert til Whitbread-prisen ren som eventyret opprinnelig stammet fra. Andre i klassen for barnebøker. Enkelte mente imidlertid at amerikanske tegnefilmskapere fulgte etter og snart boken burde vinne selve hovedprisen, intet mindre. var tradisjonelle europeiske eventyr omgjort til Dette fikk kritikerne til å våkne. I Independent skrev komisk underholdning i Amerika. Philip Hensher: «When people quite seriously start to 2 Den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad, talk about these books as classics, to think of them in som også har oversatt Ringenes Herre, har gått langt i å terms of the Whitbread Prize, it’s time to worry». Pot- oversette også de originale navnene i Rowlings Potter- ter-bøkene har i senere tid blitt gjenstand for kritiske bøker til norsk. I flere tilfeller er oversettelsene både analyser også fra akademisk hold. Harold Bloom morsomme og oppfinnsomme, og bidrar sikkert til at uttrykte i en artikkel i Wall Street Journal i 2000 at norske barn føler seg mer hjemme i Potter-verdenen. bøkene hørte hjemme i søplebøttene fordi de var så Men det burde være unødvendig å omgjøre George til dårlig skrevet. Jack Zipes går til angrep på bokens Frank, Ron til Ronny, Vernon til Wiktor eller husal- moral og kjønnsrollemønster i boken Sticks and Stones ven Dobby til husnissen Noldus. Selskapet Time War- og Suman Gupta hevder i boken Re-reading Harry Pot- ner som nå har kjøpt rettighetene til Potter-karakte- ter at bøkene formidler fascistiske verdier. rene er heller ikke særlig tilfreds med fornorskingen. 5 Rowling har med dette brutt målet om å publisere en De foretrekker at karakterene heter det samme over ny bok for hvert år. Boken er to år forsinket. hele verden fordi det letter markedsføringen. Høver- 6 Silmarillion utkom først i 1977, fire år etter Tolkiens stad er blitt presset til å gi fra seg rettighetene til de død. norske navnene, hvis ikke ville ikke Damm få utgi 7 Selv om Harry Potter har paralleller tilbake til en tidlig flere av bøkene i norsk oversettelse. Jeg gjengir både barnebok-suksess som Carrolls Alice, har den også de engelske og de norske navnene i artikkelen. entret et moderne Hollywood-univers, med alt det Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 153

samtiden 3 2003 153

innebærer av kontroll over kommersielle rettigheter. has not been granted to quote any passages from the Forfatteren Julia Eccleshare fant det derfor nødvendig Harry Potter books». Andre bøker er blitt stoppet å skrive en liten «author’s note» til sin bok A Guide to fordi de ikke er blitt godkjent av Rowling. Harry Pot- the Harry Potter Novels (2002), hvor det står: «Exam- ter er ikke lenger bare en barnebok, den er en mar- ples of Rowling’s text are in the form of paraphrase kedsgjenstand med uendelig utnyttelsespotensial. rather than direct quotation as, unusually, permission

Litteratur Andersen, Carsten, «Potterfeber ved midnat», Politiken, Creativity in Victorian Children’s Literature, Unipub, 14.6.03. Oslo 2003 (Dr.art-avhandling) Carpenter, Humphrey, J.R.R. Tolkien. En biografi, Tiden Sky, Jeanette: «Myths of Innocence and Imagination: The Norsk Forlag, Oslo 2000 Case of the Fairy Tale», Literature and Theology, Eccleshare, Julia, A Guide to the Harry Potter Novels, Cont- 4/2002 inuum, London 2002 Sky, Jeanette: «Å lese religion gjennom barnelitteratur», Gibbs, Nancy: «The Real Magic of Harry Potter», Time, Chaos. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske Stu- 23.6.03. dier, 37/2002 Hansen, Kurt: «Potter-dramatikk», Dagbladet, 21.6.03. Spencer, Neil: «Mordor, he wrote…», Observer, 9.12.01 Hensher, Philip: «Harry Potter, Give me a Break», Inde- Warner, Marina: «Did Harry Have to Grow Up?», Obser- pendent, 25.1.01 ver, 29.6.03. Johnsen, Lars West: «Lokomotivet Harry», Dagsavisen, Zipes, Jack: Sticks and Stones. The Troublesome Success of 21.6.03. Children’s Literature from Slovenly Peter to Harry Potter, Moreton, Cole: «Madness and magic. The world goes Routledge, New York 2001 Harry potty as book sells at eight copies a second», Zipes, Jack (ed.): The Oxford Companion to Fairy Tales, Independent on Sunday, 22.6.03. Oxford University Press, Oxford 2000 Sky, Jeanette: From Demons to Angels. Fairies and Religious

Ny nordisk utgave

Radikal politiskfilosofisk månedsavis.

«Gjennom flere år har Le Monde diplomatique fremstått som en unik, uvurderlig og pålitelig kilde til gjennomborende og klarsynt analyse og viktig informasjon som ellers ofte er svært vanskelig å finne. De nye internasjonale utgavene er strålende nytt for dem som vil forstå verden, for ikke å snakke om dem som gjennom konstruktiv handling ønsker å forandre den til det bedre.» Noam Chomsky

Ønskes et prøveeksemplar eller abonnement? Registrer deg på www.diplomatique.net Selges også i løssalg. www.diplomatique.net Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 154

Om fotografen If I were just curious, it would be very hard to say to someone, «I want to come to your house and have you talk to me and tell me the story of your life.» I mean people are going to say, «You’re crazy.» Plus they’re going to keep mighty guarded. But the camera is a kind of licen- se. A lot of people, they want to be paid that much attention and that’s a reasonable kind of attention to be paid. Diane Arbus sitert av Susan Sontag i On Photography (1977)

Å fotografere mennesker er å møte dem og se dem. Mennesker ønsker å bli sett og å bli bekreftet. Å ta et bilde av noen medfører en viss makt over dem, og med makt kommer ansvar. Jeg har kjent Nils Vik i seks år, og vet at han tar det å møte mennesker alvorlig — ikke minst det å fotografere dem. Folk vil fremstå som en bekreftelse på seg selv, men de kan ikke bestemme hvordan de ser ut. Det kan heller ikke fotografen. Han må stole på intuisjonen, på at hans opplevelse der og da stemmer, og at den vil bli synlig i fotografiet. «Det jeg forsøker, er å være til stede», sier Nils Vik. «Det er det eneste jeg kan gjøre.» Å fotografere noen, forestiller jeg meg, krever en ydmyk- het overfor den som fotograferes, og overfor handlingen det er å ta et bilde. Samtidig krever den en evne til å skjære igjennom, på den tiden som er til rådighet, til mennesket som er der. Det er en strenghet i Nils Viks bilder. Denne strengheten opplever jeg som en konsekvens av at det ikke er rom for noe annet i det arbeidet han gjør. Det er ikke tid til utenomsnakk. Bil- det må møte mennesket slik at vi kan møte mennesket i bildet, etterpå. «Jeg trenger å se noe direkte, noe som er enkelt», sier Nils Vik. Det eneste vi kan, utover å være i verden, er å møte mennesker. Kim Hiorthøy

Nils Vik (f. 1967) er født, oppvokst og bor i Oslo. Han har arbeidet som uavhengig kommersiell fotograf i mer enn ti år med bøker, plateomslag, reklame og redaksjonell fotografering. Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 155

om forfatterne Samtiden materie 3_2003.qxd 11.08.2003 09:02 Side 156

156 samtiden 3 2003