SWECO
RAPPORT
Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 145531-1 145531 04.07.2012
Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget
Kunde: Agder Energi Produksjon AS
Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak
Emneord: gyteområder, oppvekstområder, tiltak, aure, naturlig reproduksjon, fiskekultivering
Sammendrag: SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i Uldalsvassdraget. Målet med å skape selvreproduserende bestander av aure i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ved å bedre vannkvaliteten i innsjøene og tilløpsbekker synes å være nådd. Behovet for å sette ut fisk der er derfor ikke lenger til stede. Kvaliteten på fisken synes å være god og i framgang i Høvringsvatnet. Et forsøk på habitatforbedring i en av gytebekkene i Høvringsvatnet var ikke vellykket, og det ennå usikkert om naturlig rekruttering er stor nok til en stabil populasjon over tid. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet med tilløpsbekker bør derfor fortsatt overvåkes i fremtiden. I overvåkingen bør det legges vekt på å samle inn data som gir mulighet for vurdere kvaliteten på fisken (lengde, vekt, alder, vekst, kjønnsmodning, fettdeponering, kjøttfarge, magefylling, mageinnhold og parasittering). Kalkingen må opprettholdes og i bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet bør kalkingen styrkes. Her bør det i tillegg gjøres habitatforbedringer som bedrer gytemulighetene. Kvaliteten på fisken i Vikestølsvatnet i 2011 var forholdsvis god, særlig sett i lys av at reguleringshøyden er stor (16 m), noe som gir et dårlig næringstilbud til fisken. En bør derfor være forsiktig med å styrke rekrutteringen i dette vannet. Tett aurebestand i vannene rett oppstrøms bidrar trolig til bestanden i Vikestølvatnet ved nedvandring. Lav fangst i vannet i 2011 ga begrenset grunnlag for å vurdere bestandssituasjonen, og et nytt prøvegarnsfiske bør derfor gjennomføres i 2012, med vekt på innsamling av data som gir grunnlag for å vurdere kvaliteten av fisken. I Homstølvatnet / Eptevatnet (reguleringshøyde 21 m) og i Gjuvvatnet (uregulert) er fiskebestanden svært tynn, men av god kvalitet. Fisken stammer sannsynligvis fra utsettinger av villfisk høyere opp i vassdraget. Vannkvaliteten i begge vannene er dårlig og gir trolig ikke grunnlag for naturlig reproduksjon. Skal dette oppnås må det kalkes i innløpselvene til begge vann.
Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: 04.07.2012 Finn R. Gravem og Håkon Gregersen
Kontrollert av: Erik Heibo
Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.:
Frode Løset Finn R. Gravem
SWEC O Finn R. Gravem SW ECO AS Postboks 400 Telefon direkte: 67128217 Org. nr.: NO-967 032 271 MVA 1327 LYSAKER Telefaks direkte: 67128212 et selskap i SWECO konsernet Telefon: 67 12 80 00 www.sweco.no Telefaks: 67 12 58 40 e-post: [email protected]
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
1 FORORD
SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet. Alle innsjøene tilhører Uldalsvassdraget som ligger i Evje kommune i Aust-Agder fylke. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av fiskebestandene basert på de foreliggende resultatene og evaluere effekten av tiltak som er gjennomført for å fremme naturlig reproduksjon. Det er også gitt råd om fiskekultivering i de nevnte vann. Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP) har foretatt alle de fiskefaglige oppgavene som prøvefiske og elektrofiske, og sammen med Aleksander L. Andersen skrevet årsrapportene og bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget. Håkon Gregersen (Sweco) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket. Dag Matzow (FMAA) har gitt konstruktiv tilbakemelding på rapporten. Aleksander Andersen (AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget.
Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt.
Finn R. Gravem Prosjektleder
SWECO AS Side 2 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Innhold 1 FORORD ...... 2 2 SAMMENDRAG ...... 4 3 INNLEDNING ...... 6 4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN ...... 7 5 METODER ...... 11 5.1 FISKEUNDERSØKELSER ...... 11 5.2 NAVNSETTING ...... 12 5.3 UNDERSØKELSER GJENNOMFØRT I PERIODEN 2007 - 2011 ...... 12 6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER ...... 15 HØVRINGSVATNET ...... 15 6.1.1 Områdebeskrivelse ...... 15 6.1.2 Vannkvalitet ...... 15 6.1.3 Fiskebestanden i Høvringsvatnet ...... 17 6.1.4 Oppvekst og gytebekker ...... 26 VIKESTØLVATNET ...... 31 6.1.5 Områdebeskrivelse ...... 31 6.1.6 Vannkjemi ...... 31 6.1.7 Fiskebestanden i Vikestølvatnet ...... 33 6.1.8 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker ...... 40 6.1.9 Tiltak i perioden 2007 - 2011 ...... 40 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ...... 41 6.1.10 Områdebeskrivelse ...... 41 6.1.11 Vannkvaliteten i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet ...... 42 6.1.12 Fiskebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet ...... 42 6.1.13 Oppvekst- og gytebekker i Homstølvatnet / Eptevatnet ...... 43 GJUVVATNET ...... 46 6.1.14 Områdebeskrivelse ...... 46 6.1.15 Vannkvaliteten i Gjuvvatnet ...... 47 6.1.16 Fiskebestanden i Gjuvvatnet ...... 48 7. DISKUSJON ...... 53 HØVRINGSVATNET ...... 53 VIKESTØLVATNET ...... 57 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ...... 59 GJUVVATNET ...... 59 8. KONKLUSJONER / FORSLAG TILTAK...... 61 HØVRINGSVATNET ...... 61 VIKESTØLVATNET ...... 61 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ...... 61 GJUVVATNET ...... 62 9. LITTERATUR ...... 63
SWECO AS Side 3 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
2 SAMMENDRAG
SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Hensikten med rapporten har vært å vurdere resultatene, evaluere tiltakene og komme med forslag til framtidige tiltak. De fiskefaglige aktivitetene i denne perioden har hatt som mål å sikre selvreproduksjon i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, samt å få en overskit over bestandene i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Sistnevnte vann er uregulert og har fungert som en referanselokalitet. I perioden 2007 til 2011 har det blitt gjennomført prøvegarnsfiske i alle vannene, men flest i Høvringsvatnet (2008, 2009 og 2011). Det har også blitt samlet inn fangstoppgaver i dette vannet, og mange potensielle gytebekker er undersøkt i alle vannene. I tilegg har kalkingsvirksomheten vært opprettholdt og vannprøver er samlet inn og analysert. Det opprinnelige utsettingspålegget i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, som gjaldt utsetting av fisk fra settefiskanlegg ble i 2007 omgjort til utsetting av villfisk, som ble flyttet fra overtallig bestand i Keppslandsåna. Dette pålegget ble stoppet i 2008 da andel villfisk fortsatte å øke i fangstene.
Generelt synes aurebestanden i Høvringsvatnet å være i god utvikling idet egenrekruttert fisk overtar for utsatt fisk, og andelen villfisk var i 2011 oppe 90,5 % mot 10 % i 2006. Kvaliteten på fisken synes dessuten å være i framgang, idet K-faktoren har steget fra 0,94 i 2006 til 1,18 i 2011. Andelen av fisk som var rød i kjøttet har dessuten økt fra 10,8 % i 2006 til 46 % i 2011. Det er likevel usikkert om den naturlige reproduksjonen er stor nok til å opprettholde en stabil populasjon over tid, fordi det er indikasjoner på at fangstutbyttet går ned og fordi tiltaket med å tilføre gytegrus i Rennanesbekken ikke synes å gi resultater. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet og tilløpsbekkene til innsjøen bør derfor fortsatt overvåkes, nå med større fokus fiskens kvalitet. I tillegg bør det sikres god vannkvalitet i bekken som renner fra Guddalsvatnet. Det bør også legges til rette for å bedre gyteforholdene i denne bekkens nedre deler som tidligere var hovedgytebekken for auren i Høvringsvatnet. Siden det fanges svært få større fisk bør reglene for maskevidder vurderes, særlig dersom antall selvreproduserte yngel øker.
Også i Vikestølvatnet har egenrekruttert aure overtatt for utsatt fisk, som har økt fra 25 % i 2006 til 100 % i 2011. Strategien med å satse på naturlig rekruttering ser dermed ut til å lykkes. Kvaliteten på fisken synes, ut fra foreliggende data å være god med en K-faktor på 1,02 i 2011. Dette må ses i sammenheng med den store reguleringshøyden på 16 m, som sannsynligvis begrenser næringstilbudet. Fangstutbyttet i 2011 var imidlertid lavt sammenlignet med i 2006, 2008 og 2009, trolig på grunn av ugunstige forhold da fisket ble gjennomført. Men, fordi det bare ble fanget 11 fisk, er grunnlag for å vurdere bestanden begrenset. For å få et mer klart bilde av bestandssituasjonen bør derfor et nytt prøvegarnsfiske gjennomføres i 2012, da med noe større innsats av garn enn det som ble benyttet i 2011. For framtiden bør det også følges opp med undersøkelser av vannkvalitet og ungfiskregistreringer i Voilane, da vannkvaliteten synes å variere en del og det foreligger få data fra fisk i denne bekken. Det hadde også vært en fordel om det kunne skaffes opplysninger fra ordinært garnfiske i vannet, slik det foreligger for Høvringsvatnet. Et annet forhold som er uavklart er den totale beskatningen. Som i Høvringsvatnet bør det for framtiden samles inn data som i større grad enn tidligere gir mulighet til vurdere kvaliteten på fisken.
Aurebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet er svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten er spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken i vannet fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Svært høy reguleringshøye på 21 m bidrar til et begrenset næringstilbud. Skal det oppnås naturlig reproduksjon må det igangsettes omfattende kalkingstiltak.
SWECO AS Side 4 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Effekten av tiltaket vil imidlertid være begrenset, gitt den høye reguleringshøyden. Utsetting av et begrenset antall villfisk som flyttes fra overtallig bestand kan likevel gi grunnlag for spennende sportsfiskeopplevelser i vannet.
Også i Gjuvvatnet er bestanden av aure svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten var spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken, som er av god kvalitet, fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Skal en oppnå naturlig reproduksjon i dette vannet må det igangsettes omfattende kalkingstiltak i innløpsbekkene. Dersom det er ønskelig å fortsette å bruke Gjuvvatnet som en referanselokalitet bør det i tillegg til fiskeundersøkelser samles inn data om vannkvalitet, zooplankton og bunndyr. Bunndyr og zooplankton vil ofte respondere raskere på endringer i miljøforholdene enn fisken.
SWECO AS Side 5 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
3 INNLEDNING
Agder energi produksjon A/S (AEP) eier og drifter reguleringsmagasinene Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Vikestølvatnet som omfattes av denne undersøkelsen. I tillegg til de nevnte reguleringsmagasinene inngår Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden i Uldalsvassdraget, som ligger delvis i Evje, Hornes Birkenes og Froland kommune i Aust-Agder fylke. Alle disse reguleringsmagasinene som ble regulert på 50 og 60-tallet, drenerer til en kraftstasjon på Hanefossen (Figur 1). Det antas at de opprinnelige aure- og delvis abborbestandene døde ut på 1960-tallet som følge av forsuring og rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere antas å ha vært utsatt fisk. Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander. Det har sannsynligvis vært restbestander flere steder i vassdraget til ut på 1970-tallet. I noen sidevassdrag har aure og abbor overlevd gjennom hele forsuringsperioden (http://www.vanninfo.no/). For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget, noe som har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten. Ovenfor kalka områder er vannet mange steder fortsatt svært surt. Alle innsjøene som opprinnelig hadde pålegg om utsetting av fisk blir nå kalket, men i noen av dem mangler fortsatt gytebekker som har god nok vannkvalitet til at auren kan formere seg og opprettholde en bestand (Matzow 2004). Det siste tiåret har forsuringssituasjonen forbedret seg og mange steder har dette ført til at selvrekrutteringen av aure har bedret seg betydelig. Som en følge av denne utviklingen tok Fylkesmannen i Aust-Agder i 2004 et initiativ for å evaluere de foreliggende utsettingspåleggene som omfattet seks av reguleringsmagasinene i området. I 2006 fikk SWECO Norge AS dette oppdraget av AEP, og det ble utarbeidet en rapport om fiskebestandene i reguleringsmagasinene der det ble gitt en vurdering av utsettingspåleggene (Gravem og Gregersen 2006). På bakgrunn av denne rapporten opphevet fylkesmannen utsetningspåbudet i fire av magasinene (Lislevatn, Ljosevatn, Hanefossmagasinet og Mjåvassfjorden / Vågsdalsfjorden). I to magasiner, Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ble det gitt nye pålegg om tiltak. AEP ble her pålagt å utarbeide en tiltaksplan med 5 års varighet for habitattiltak og fiskekultivering. I tillegg ble AEP pålagt og årlig sette ut 5500 og 1000 ensomrige aure i hhv. Høvringsvatnet og Vikestølvatnet. I 2007 vedtok Fylkesmannen at utsettingene (flytting av villfisk) i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet burde reduseres da forhold tydet på at utsettingspålegget var for stort. I 2008 ble videre flytting av fisk stoppet. For å følge utviklingen av fiskebestandene har det i perioden 2007 – 2011 blant annet vært gjennomført prøvegarnsfiske i Høvringsvatnet, Vikestølvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet og elektrofiske i en rekke bekker. SWECO Norge AS har fått i oppdrag av Agder energi produksjon A/S (AEP) å skrive en rapport som sammenfatter alle disse aktivitetene. Alle vannene er regulert unntatt Gjuvvatnet som er tatt med som referanselokalitet etter ønske fra Fylkesmannen. Rapporten, som skal gi en faglig vurdering av de foreliggende resultatene, skal også gi råd om fremtidig fiskekultivering i de nevnte vann.
SWECO AS Side 6 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN
Uldalsvassdraget er en del av Tovdalsvassdraget, som ligger i Aust-Agder fylke. Vassdraget munner ut i Herefossfjorden, der det møter den uregulerte Tovdalsgreina. Uldalsvassdraget representerer ca 53 % av nedbørfeltet til Herefossfjorden. Uldalsvassdraget består av flere grener, som alle er regulerte. Grenene munner ut i et system av elvebassenger; Mjåvassfjorden, Nystølfjorden, Vågsdalsfjorden, Kolstraumfjorden, Skripelandsfjorden og Hanefossmagasinet. Det nederste av disse bassengene, Hanefossmagasinet, er inntaksmagasin for Hanefossen kraftstasjon, som er den eneste kraftstasjonen i vassdraget (Matzow 2004) (Figur 1). To av vannene som denne rapporten omhandler, Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet, drenerer fra den nordvestlige delen av nedbørsfeltet, mens Vikestølvatnet og Høvringsvatnet ligger litt lengre syd, men også i den nordlige delen av nedbørsfeltet. Alle vannene drenerer mot Mjåvassfjorden og Hanefossmagasinet (Figur 1).
Tabell 1. Oversikt over de aktuelle reguleringsmagasinene i Uldalsvassdraget som omfattes av denne rapporten (Matzow 2004 og NVE.atlas.no).
Innsjø Vassdragsnr. H.o.h. Areal (ha) Reguleringshøyde (m) Høvringsvatnet 020.BBF 481 381 8 Vikstølvatnet 020.BBD 437 72 16 Homstøl/Eptevatnet 020.BCB 350 393 21 Gjuvvatnet 020.BCD 358 45 uregulert
Tovdalsvassdraget karakteriseres av å ha et stort spekter av naturtyper, fra nakent fjellandskap i nord (800 – 1000 m.o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Samla Plan rapport for Tovdalsvassdraget (Samla Plan 1984) gir oversikt over vassdragets naturkvaliteter.
Berggrunnen i området domineres av sure bergarter som for eksempel grovkornet granittisk øyegneis, kvartsrik gneis og båndgneis (www.ngu.no). Sammen med grunt jordsmonn og sur nedbør har dette bidratt til at Uldalsvassdraget har vært sterkt forsuret, og de aller fleste naturlige fiskebestandene gikk tapt før 1960. Forsuringsproblemene startet sannsynligvis svært tidlig i dette området, sannsynligvis ble flere fiskebestander borte allerede i årene 1910 - 20. Matzow (2004) henviser til Alf Dannevig sine beskrivelser av problemet i 1938 (i Skardsåna som går fra Byglandsheiene til Tovdalselva, like nord for Skjeggedalsgreina.) Dannevig mente at årsaken til tilbakegangen av fisk var forsuring.
Før vassdraget ble forsuret og regulert var det aure i hele vassdraget. Fiskeundersøkelser som ble utført av Kjell W. Jensen i 1957 viste at de fleste undersøkte vannene var glimrende fiskevann, selv om enkelte (for eksempel Lislevatn og Uldalsåna nedenfor Kolstraumfjorden) var klart overbefolket av aure (Gunnerød m.fl. 1981). Alf Dannevig beskrev Vågsdalsfjorden på samme måte i 1958, men mente at bestanden alt da var sterkt redusert. Det er svært sannsynlig at bestandene på denne tida var reduserte i hele vassdraget, og den gode kvaliteten på fisken var tegn på at det var få fisk igjen til å dele på matfatet. Trolig gikk de opprinnelige bestandene tapt på 1960-tallet som følge av rekrutteringssvikt. Aure som ble fanget senere har mest trolig vært utsatt fisk.
SWECO AS Side 7 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
–– Figur 1. Oversiktskart over Udalsvassdraget som drenerer til Hanefoss kraftverk (Tegning Ernst Olav Selde). Det tas forbehold om plassering av kalkingstiltak.
SWECO AS Side 8 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Utenfor den regulerte del av vassdraget har restbestander overlevd i enkelte sidevassdrag, I flere innsjøer i Tveitåna, som munner ut i Vågsdalsfjorden, har både aure- og abborbestander overlevd gjennom hele forsuringsperioden, ifølge registreringer og intervjuundersøkelser på 1970, -80 og 90-tallet. Også i et parti av en sidebekk til Skjeggedalselva (Lonebekken) skal aure ha overlevd (http://www.vanninfo.no/).
For å bøte på forsuringsproblemene har det vært utført omfattende kalkingstiltak i vassdraget (tabell 2). Prestøygard-Storøygardsvatn, som ligger nedstrøms Høvringsvatnet og drenerer videre til Vikestølvatnet, er blitt kalket med omfattende lokal innsats siden ca 1970. Her ble det satt ut aure, som klarte å etablere seg. I 1996 ble det satt i gang et omfattende kalkingsprosjekt med sikte på å reetablere laks i nedre del av Tovdalselva. Flere tiltak er blitt gjennomført i Uldalsgreina, med store kalkdoserere i Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna nedstrøms Høvringen. I tillegg blir Ogge kalket og en mindre kalkdoserer er satt opp ved Vassvatnet som drenerer til Rettåna. Også Haukomvatnet oppstrøms Ljosevatn, og flere innsjøer med avrenning til Hovlandsåna blir kalket. Alle disse tiltakene har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten i vassdraget.
Tabell 2. Oversikt over større kalkingstiltak i Uldalsvassdraget. Dugnadsbasert kalking er ikke tatt med i tabellen (Kilde: Matzow 2004). Første Innsjø/elv Innsjønr Kalkingsmetode Antall tonn i 2006 kalkingsår Lisleøygardsvatnet 9969 Helikopter 1991 5* Store Stangevatnet 9994 Helikopter 1991 7 Haukomvatnet 1334 Båt 1996 60 Bellandstjørna 10539 Båt 1990 15* Høvringsvatnet 1326 Båt 2002 230 Førevatnet 1335 Båt 1992 25 Store Hovvatn 1336 Helikopter/terrengkalking 1981 Saurdalsvatnet 10080 Båt 1991 21* Flekevatnet 10164 Båt 1990 17* Ogge 1322 Båt 1996 350 Skjeggedalsåna Doserer 1996 585** Vatnedalsåna Doserer 1996 35** Hovlandsåna Doserer 1996 536** Kateråsåna Doserer 1996 35** * Har vært kalket hvert andre år, siste gang i 2005. ** Mengde i 2005
Reguleringskonsesjonene for Uldalsvassdraget ble gitt i 1957/58 (Høvringsvatnet – Vikestølvatnet og Ljosevatnet) og i 1969 (Homstølvatnet-Eptevatnet). Reguleringene førte til betydelige endringer i vannføring og vannstand, og det ble gitt pålegg om utsetting av fisk for å kompensere for reduserte bestander (Tabell 3). Fram til 1979/80 ble det satt ut aure, både 1-somrige, 2-somrige og villfisk (fra Tovdalselva). Ved undersøkelsene i 1972 og 1973 var både auren og abboren i sterk tilbakegang og i 1978 om var de nesten helt borte. Utsettingene av aure ble vurdert som helt nytteløse og i 1980 ble de omgjort til utsetting av bekkerøye. Bekkerøya tåler surt vann langt bedre enn aure og abbor, og selv om den i første omgang ikke lyktes i å få i gang naturlig formering overlevde de og ga et bra fiske. Overlevelsen var så god at et prøvefiske i 1984 (upublisert) førte til revisjon av påleggene 1985 (Møkkelgjerd og Gunnerød 1985). Mengden settefisk ble betydelig redusert for at fisken skulle ha en god fangstkvalitet.
SWECO AS Side 9 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
I 1996 ble utsettingspålegget igjen endret, som følge av at vassdraget ble kalket. Med unntak av Høvringsvatnet ble alle påleggene omgjort til aure av lokal stamme. I Høvringsvatnet, som ikke ble påvirket av kalkingstiltakene ble bekkerøye opprettholdt, med den forutsetningen at det skulle endres til aure i tilfelle vannkvaliteten blir forbedret. Fra og med 2002 er Høvringsvatnet fullkalket, og fra samme år er det blitt satt ut aure. Dermed var det slutt på utsetting av bekkerøye i Uldalsvassdraget. All settefisk ble levert av K. O. Tveits fiskeanlegg på Øvre Ramse i Tovdal. Anlegget som i dag er lagt ned, har tidligere lagt inn stamfisk av flere lokale aurestammer.
Tabell 3. Oversikt over konsesjonspålagte fiskeutsettinger i regulerte vann i Uldalsvassdraget.
1973 - 1980- 1985- 2008 - Innsjø 1996-2004 2005-2006 2007 1980 1985 1996 dd Høvringsvatnet 2000 2- 10000 1-b 5500 1-b 5500 1-b, 5500 1-a* 2768 villfisk Ingen fisk a (5500 1-a i aure, en og 2000 v- 1997) (1-a fra tosomrig 2002) (omregnet) Vikestølvatnet 1500 1-b 1000 1-b 1000 1-a 1000 1-a* 502 villfisk Ingen fisk aure, en og tosomrig (omregnet)
1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye. (Omregnet) innebærer at 1 ettårig villfisk er vurdert til å tilsvare 3 ensomrig utsatt fisk.
SWECO AS Side 10 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
5 METODER
5.1 Fiskeundersøkelser Alt feltarbeid som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 er utført av personell fra Syrtveit Fiskeanlegg AEP. Garnfisket ble utført med bunngarn av typen nordisk serie (multigarn) i, Vikestølvatnet, Høvringsvatnet, Eptevatnet / Homstølvatnet og Gjuvvatnet. Hvert garn består av flere ulike maskevidder. Bunngarnene er 30 meter lange, 1,5 meter dype og er sammensatt av følgende maskevidder: 5, 6,25, 8, 10, 12, 16, 19, 24, 29, 35, 43 og 55 mm. Det ble benyttet henholdsvis 5, 10, 10 og 6 garn i de ulike vannene. Bunngarnene ble satt vinkelrett ut fra land. Garna ble satt på ettermiddagen og trukket om morgenen og sto ute ca. 15 timer. Der det ikke er oppgitt fisketid er det antatt at denne fisketiden er benyttet. Fisken som ble tatt på garn i 2006 og 2011 ble analysert med hensyn på art, lengde, vekt, kjønn, kjønnsmodningsstadium, alder, vekst, ernæring, kjøttfarge, grad av parasittering og fettavleiring. Fisken som ble fanget på garn i perioden 2007 – 2010 er analysert med hensyn på art, villfisk / utsatt / flytta fisk, lengde og vekt. Fiskens lengde ble målt til nærmeste mm på målebrettet (naturlig utstrakt). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt av type NJW 3000, kapasitet 3000g x 0,1 g. Kjønn og modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte inneværende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk. Otolittene ble lest hele under en stereolupe. Otolittene ble klarnet i sprit og aldersbestemt i glyserol og brent for å klarne vekstsonene ytterligere, dersom dette ikke ga resultat. I tillegg ble skjell fra hver fisk lest ved hjelp av en mikrofilmleser. Den årlige empiriske lengdeveksten ble beregnet. Fiskens mageinnhold ble undersøkt i felt og volumet av ulike næringsdyr ble vurdert i prosent. Fyllingsgraden i magene ble notert. Kjøttefargen ble bestemt til hvit, lys rød eller rød. Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel:
vekt (gram) x 100 K = lengde3 (cm)
Kondisjonsfaktoren gir et mål på fiskens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 1.
SWECO AS Side 11 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 4. Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet.
Svært Middels Meget god Mager God kvalitet Svært feit mager kvalitet kvalitet
Ørret k = 0,85 k = 0,90 k = 0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1-1,15 k = 1,2
Røye k = 0,75 k = 0,80 k = 0,85 k = 0,9-0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1
Fettavleiring på innvollene ble vurdert etter en skala fra 0-3 der 0 representerer fravær av synlig fett, 1 = noe fett rundt blindtarmene, 2 = delvis dekte blindtarmer og 3 = fullstendig dekking av fett rundt blindtarmregionen. Graden av parasittisme ble vurdert etter en skala fra 0 til 3 og har en tendens til å øke med bl.a. alderen på fisken og bestandstettheten. Ved litt infisering er det kun enkeltcyster på innvollene (spesielt magesekk og tarm) (grad 1). Ved sterk infisering (grad 3) er også bukhuleveggen angrepet og innvollene kan være sammenvokst med bukveggen.
5.2 Navnsetting Ved navnsetting er det som hovedregel brukt navnene på topografisk hovedkartserie Norge M-711 (1:50 000), Evje (1512 III) og Mykland (1512 II). Omtalte navn kan variere i forhold til det som er brukt lokalt.
5.3 Undersøkelser gjennomført i perioden 2007 - 2011 De ulike aktivitetene som er gjennomført i henholdsvis Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i perioden 2007 – 2011 er vist i tabell 5-8.
SWECO AS Side 12 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 5. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Høvringsvatnet i perioden 2007 – 2011.
Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011
Vannkvalitet X X X X X Ansett som Ansett som Ansett som Ansett som Usetting av aure (0+ 2768 ind unødvendig unødvendig unødvendig unødvendig og 1+) (FM) (FM) (FM) (FM) Bonitering og 1.Rennanes- vurdering av bekken habitattiltak i aktuelle 2. Guddals- gytebekker bekken
1.Bekk fra 1. Bekk fra Mørkevatn Mørkevatn 2.Guddals- 2. Guddals- 2 Guddals- bekken 3.Rennanes- Ungfiskregistreringer bekkent bekken 3.Rennanes- bekken 3. Rennanes- 3.Rennanes- bekken bekken bekken 4. Hisåna 4. Hisåna
1. Bekk fra 1. Rennanes- Mørkevatn 2.Guddals- bekken 2. Guddals- bekken Ikke Registrering av 2. Guddals- bekken 3.Rennanes- gjennomført bekken gytefisk 3.Rennanes- bekken pga flom 3. Bjønnås- bekken bekken 4. Hisåna
10 nordiske Prøvegarnsfiske 10 nordiske 10 nordiske garn- to (bunngarn) garn garn ganger.* Rennanes- Rennanes- Rennanes- Biotopforbedrende bekken bekken bekken tiltak (gytesub) befaring befaring
Fangsstatistikk X X X X *Prøvefisket i Høvringsvatnet i 2011 ble første gang gjennomført 19.08.2011, men ga kun 21 aurer og 1 bekkerøye på grunn av ugunstige forhold. Et nytt prøvefiske ble derfor gjennomført 7.9.2012.
SWECO AS Side 13 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 6. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Vikestølvatnet i perioden 2007 – 2011.
Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011 Vannkvalitet X X X X Ansett som Ansett som Ansett som Ansett som Usetting av aure (0+ og 1+) 502 ind. unødvendig unødvendig unødvendig unødvendig (FM) (FM) (FM) (FM) Bonitering og vurdering av 1.Bekk fra habitattiltak i aktuelle NØ gytebekker 2.Voilane
1.Bekk fra Ungfiskregistreringer Ikke utført NØ
1.Bekk fra Registrering av gytefisk NØ 6 nordiske 6 nordiske 5 nordiske Prøvegarnsfiske (bunngarn) garn garn garn Ansett som Biotopforbedrende tiltak unødvendig (FM) Fangsstatistikk X
Tabell 7. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Homstølvatnet / Eptevatnet i perioden 2007 – 2011.
Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011
Vannkvalitet X 10 nordiske Prøvegarnsfiske garn
Tabell 8. Undersøkelser / aktiviteter som er gjennomført i Gjuvvatnet i perioden 2007 – 2011
Aktivitet / År 2007 2008 2009 2010 2011
Vannkvalitet X 6 nordiske Prøvegarnsfiske garn
SWECO AS Side 14 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER
Høvringsvatnet
6.1.1 Områdebeskrivelse Før resultatene presenters, gis her en kort beskrivelse av området for å hjelpe leseren til å få bedre oversikt. Høvringsvatnet ligger i Evje og Hornnes kommune. Vannet ligger på 481 moh. Innsjøen har et nedbørsfelt på 37,7 km2, et innsjøareal på 3,89 km2. Høvringsvatnet ble regulert i 1959 – 1960 og reguleringshøyden er på 8 m (482 HRV og 474 LRV). Reguleringshøyden utnyttes fullt ut og tilsiget medfører at magasinet normalt fylles opp to ganger i året (Svein Trygve Vaagenes pers. medd.).
Innsjøen har mange øyer og grunne områder (Figur 2). Barskog og noe lauvskog dominerer vegetasjonen. Bergrunnen i området består av sure bergarter som gneiser og granitter.
Figur 2. Høvringsvatnet har store grunne områder med holmer og skjær.
6.1.2 Vannkvalitet PH målinger fra 1975 – 2002 viser verdier fra ca. 4,6 – 5,4. Fra 2002 ble Høvringsvatnet kalket og målinger av pH fram til 2005 viser pH-verdier mellom 6,2 – 6,7 (Simonsen 2006). Fra 2007 – 2011 foreligger analyseresultater fra et utvalg av potensielle gytebekker og fra innsjøen av blant annet pH, ledningsevne, aluminium reaktivt, aluminium ikke labil, aluminium labil, ANC, kalsium og magnesium.
I juni 2007 varierte eksempelvis pH i de ulike lokalitetene, Hisåna, Guddalsbekken, Rennesbekk og bekk fra Mørkevatnet mellom 5,1, og 6,8 (Tabell 9). NIVA, som har vurdert resultatene, konkluderte med at kun Rennanesbekk viste gode levevilkår for aure (NIVA 2007). Bekken er kalket med skjellsand.
SWECO AS Side 15 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 9. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i juni 2007.
Analyse- Bekk fra Guddals- Rennanes- Enhet Hisåna variabel Mørkevatn bekken bekken Surhetsgrad pH 5,10 5,30 5,19 6,81 Kalsium mg/l 0,51 0,59 0,30 3,95 Magnesium mg/l 0,17 0,22 0,15 0,40
I september 2008 ble vannkvaliteten analysert med hensyn på pH, kalsium og magnesium i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken, Hisåna, Rennanesbekken og Bjørnåsbekken (Tabell 10). Resultatene viser at Rennanesbekken og Bjørnåsbekken hadde god vannkvalitet, mens at forholdene for aure var dårligere i bekken fra Mørkevatn, Guddalsbekken og Hisåna.
Tabell 10. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i innløpsbekker til Høvringsvatnet i september 2008.
Analyse- Bekk fra Guddals- Rennanes- Bjørnås- Enhet Hisåna variabel Mørkevatn bekken bekken bekken Surhetsgrad pH 4,77 4,97 5,04 6,29 7,02 Kalsium mg/l 0,36 0,39 0,29 2,19 5,96 Magnesium mg/l 0,16 0,16 0,13 0,28 0,53
I september 2011 ble det igjen tatt vannprøver, men denne gangen i selve vannet og Guddalasbekken, Hisåna og Rennanesbekken. Analyseprogrammet var noe mer omfattende enn i 2008 (NIVA 2011). Under er det gitt et utdrag fra analyseresultatene (Tabell 11). Resultatene viser en relativt god vannkvalitet for fisk i selve Høvringsvatnet. I forhold til i 2008 synes vannkvaliteten å ha blitt bedre i Hisåna, omtrent som tidligere i Guddalsbekken og noe dårligere i Rennanesbekken. Bedringen i vannkvaliteten i Hisåna høsten 2011 skyldes kalking. Tabell 11. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Høvringsvatnet og noen innløpsbekker til vannet i september 2011.
Analyse- Høvrings- Guddals- Rennanes- Enhet Hisåna variabel vatnet bekken bekken Surhetsgrad pH 6,58 4,95 5,92 5,61 Kalsium mg/l 2,21 0,08 1,17 1,30 Magnesium mg/l 0,18 0,16 0,13 0,25
SWECO AS Side 16 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 3. Høvringsvatnet med tilhørende gyte- og oppvekstbekker. Den røde flekken i Rennanesbekken markerer hvor det ble lagt ut gytegrus i 2008. (Kartet er hentet fra www.nveatlas.no).
6.1.3 Fiskebestanden i Høvringsvatnet I 1957 var fiske godt, med vanlig fiskestørrelse 250-300 gram (Matzow 2004). Det er uklart om dette var utsatt fisk eller naturlig bestand. I 1972 og 1978 var auren borte, sannsynligvis som følge av forsuring. Utsettingene fram til da var mislykte, selv om det fra 1973 årlig ble satt ut 2000 tosomrige og 2000 villfangede aurer fram til 1980. Fra 1980 til 1984 ble det årlig satt ut 10000 ensomrige bekkerøye. Antall fisk som ble satt ut ble i 1985 redusert til 5500 ensomrige bekkerøye, fordi fisketettheten var i ferd med å bli for stor (Matzow 2004). Ved et prøvefiske i 1999 ble det benyttet 5 nordiske garn og fanget 27 aurer og 35 bekkerøyer. Det ble fanget flest aurer på 16 og 19 mm og flest bekkerøyer på 29 og 24 mm maskevidde. Lengden på auren var mellom 15 og 25 cm, og alderen var to år hos 25 individer og tre år hos de to siste. Alle aurene stammet sannsynligvis fra en utsetting i 1997, da bekkerøye ble erstattet med aure (Simonsen 2000). Den gjennomsnittlige K-faktoren var på 1,07. Den gjennomsnittlige mengde fett rundt innvollene var 1,15. Kjøttfargen var rød hos 4 %, lys rød hos 89 % og hvit hos 7 % av auren. Auren hadde hovedsakelig spist vårfluer, fjæremygglarver og store planktonarter. Hovedfangsten av bekkerøya i 1999 var mellom 20 og 27 cm, med en alder fra to til tre år (Simonsen 2000). Gjennomsnittlig K-faktor og fettdeponering var henholdsvis 1,19 og 1,09 for to og treåringene. Kjøttfargen var rød hos 77 %, lys rød hos 17 % og hvit hos 6 % av bekkerøya. Mageinnholdet var dominert av buksvømmere og vannkalver (Simonsen 2000).
SWECO AS Side 17 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
I 2002 ble utsettingspålegget endret til 5500 ensomrige aurer. I 2005 og 2006 ble det satt ut 5500 ettårige aurer i mai måned.
Prøvefiske i 2006 Ved bunngarnfisket i 2006 ble det fanget 83 aurer på 10 nordiske garn (Gravem og Gregersen 2006). Av disse var 75 individer (vel 90 %) settefisk (fettfinneklippet). I tillegg ble det fanget én bekkerøye. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten var 32,8 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Fangsten av settefisk var vel ni ganger så stor som for umerka aure, henholdsvis 29,6 og 3,2 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Fangstene av settefisken var forholdsvis store for maskeviddene mellom 12 og 24 mm, med største verdi på 16 mm med 96 aurer pr 100 m2/ 24 timer (Figur 4).
Settefisk Umerka aure
120,0 120,0
100,0 100,0 N = 75 N = 8
80,0 80,0
/24 /24 timer
/24 /24 timer
2 2
60,0 60,0
40,0 40,0 Fangst pr 100m Fangst Fangst pr 100m Fangst 20,0 20,0
0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 4. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.
Lengden på settefisken varierte mellom 11,8 og 34,0 cm, med et gjennomsnitt på 21,0 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 13,5 og 26,6 cm, med et snitt på 17,1 cm (Figur 5). Både hunner og hanner av auren i Høvringsvatnet synes å kjønnsmodne ved en lengde på ca 25 cm.
14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden 14 Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden
12 N (settefisk) = 75 12 N (umerka aure) = 8
10 10
8 8 Antall 6 Antall 6
4 4
2 2
0 0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 5. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.
SWECO AS Side 18 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Alderen på den utsatte og umerkede fisken varierte henholdsvis mellom to til syv og tre til syv år.
Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden
30 30
25 25
N (settefisk) = 75 N (umerka aure) = 8 20 20
15 15
Antall Antall
10 10
5 5
0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 1 3 5 7 9 11 13 15 Alder Alder a) b) Figur 6. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.
Den utsatte fisken hadde en forholdsvis lav vekst, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner.
Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 0,94 og 1,0 hos umerkede auren. Det synes å være en trend til avtakende kondisjonsfaktor med økende lengde hos den utsatte fisken, mens materialet for den umerkede fisken er for lite til å trekke noen konklusjoner
Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte auren var 1,9 og 2,1 hos den umerkede auren. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var i underkant av 40 % hos den utsatte fisken og 30 % hos den umerkede fisken. Kjøttfargen hos den utsatte fisken var rød hos 10,7 %, lys rød hos 60 % og hvit hos 29,3 % av auren.
Mer enn halvparten av volumet (63 %) av de næringsdyrene som auren spiste ble tatt fra bunnære områder (Figur 7). Bunndyrene var dominert av husbyggende vårfluer og fjærmygglarver. Bunnlevende plankton (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus), mens pelagiske plankton var dominert av Bhytothrepes longimanus. Dette ga en indikasjon på at næringstilbudet i strandsona var av en viss betydning.
SWECO AS Side 19 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
N = 11
Bunndyr (47%) Bentisk plankton (16%) Pelagisk plankton (7%) Overflateinsekter (30%)
Figur 7. Gjennomsnittlig diett hos settefisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 25. august 2006.
Tiltak i 2007 I 2007 ble det flyttet 1751 én og tosomrige aurer fra Suva i sør til Nedre Hyland i nord i Kleppslandåna til Høvringsvatnet (Kile m. fl. 2007). Kleppslandsåna har en overtallig aurebestand. Dersom en regner om antall villfisk som ble satt ut til settefisk tilsvarer det 2768 ettårige settefisk.
Prøvefiske i 2008 Ved bunngarnfisket i mai i 2008 ble det fanget 61 aurer på 10 nordiske garn (Kile og Martinsen 2008). Av disse var 14 individer (23 %) egenreprodusert fisk mens resten, 47 individer (77 %) var settefisk (fettfinneklippet). Dette var en markert en økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til i 2006 (9,6 %). To av de merkede individene var villfisk som var flyttet. Fangsten i 2008 var noe lavere (CPUE: 21,7 aurer pr 100 m2/ 24 timer), enn i 2006 (CPUE: 32,8 aurer pr 100 m2/ 24 timer), men det kan skyldes at det var mye pollen/humus i vannet som satte seg på gana og sannsynligvis reduserte fangsteffektiviteten. Lengden på settefisken varierte mellom 15 og 33 cm. Tilsvarende varierte lenden for den umerka fisken mellom 10 og 40 cm. Fisk mellom 23 og 29 cm dominerte fangsten. Gjennomsnittslengden på fisken var 112 g og gjennomsnittskondisjonen var 0,92 (maksimum (1,03) og minimum (0,73)). På bakgrunn av resultatene bestemte Fylkesmannen at det ikke skulle flyttets fisk til Høvringsvatnet i 2008.
SWECO AS Side 20 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 8. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2008 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2008).
Prøvefiske i 2009 Ved bunngarnfisket i mai i 2009 ble det fanget 148 aurer og 6 bekkerøyer på 10 nordiske garn og to 16 mm garn (Kile m fl. 2009). Av auren var 14 individer (9,5 %) bukfinneklippet, det vil si villfisk som ble flyttet til Høvringsvatnet i 2007. I alt 33 individer (22,3 %) var fettfinneklippet og følgelig settefisk. De øvrige 101 aurene (68,2 %) var villfisk. Dette var en betydelig økning i andel egenrekruttert fisk i forhold til de to foregående årene, 9,6 % i 2006 og 23 % i 2008. Gjennomsnittlig K-faktor for den egenreproduserte auren og den utsatte / flytta auren var så godt som den samme, henholdsvis 0,99 og 1,01. De tre gruppene av fisk, settefisk, flyttet fisk og villfisk hadde en gjennomsnittlengde med standardavvik på henholdsvis 29, ± 2,7 cm, 18,1 ± 1,9 cm og 19,7 ± 3,8 cm. Lengdefordelingen viser at den villfisken (gule søyler i figur 9) har en topp rundt 16 til 17 cm. I tillegg ser vi at den merka fisken (burgunder fagre i figur 9) opptrer i to grupper, én i lengdeintervallet 16 - 21 cm og én i lengdeintervallet 25 - 35 cm. Fisken i lengdeintervallet 16 – 21 cm er villfisk, som ble flyttet til Høvringsvatnet i 2007 fra Kleppslandsåna 2007 (bukfinnemerket). Dette var da små fisk, 0+ og 1+ (for å unngå å overføre fisk med parasitter). Selv om det ikke foreligger noe lengdefordeling på den flytta fisken er det tydelig at den har vokst godt etter utsettingen i Høvringsvatnet. Den andre gruppen med fisk i lengdeintervallet 25 – 35 cm er fisk som ble satt ut fra klekkeriet i Tovdal. Utsettingen av aure foregikk i 1997 og i perioden 2002 – 2006. Gjennomsnittlig fangst pr innsats (CPUE), dersom vi utelater de 10 fiskene fanget på garna med 16 mm, var 40,9 aurer pr 100 m2 og 24 timer om vi antar at det ble fisket i 15 timer.
SWECO AS Side 21 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 9. Antall merka og umerka (villfisk) av ulik lengde som ble fanget på 10 nordiske bunngarn i mai 2009 i Høvringsvatnet. (Figuren er hentet fra årsrapporten (Kile m fl. 2009).
Prøvefiske i 2011 I 2011 ble det gjennomført prøvegarnsfiske to ganger, henholdsvis 19.08 og 7.09. Den første gangen var det helt vindstille og klarvær og fangsten på 10 nordiske bunngarn ble kun 21 aurer, hvorav to var settefisk og to stammet fra flyttingen av fisk i 2007. I tillegg ble det fanget en bekkerøye. Gjennomsnittlig CPUE var 7,5 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Ved bunngarnfisket i september 2011 var forholdene mer gunstig og det ble fanget 42 aurer og en bekkerøye på 10 nordiske garn. Av auren var 2 individer (ca 5 %) settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta. Ser vi på begge fangstene ble det fanget totalt 63 aurer hvorav 6 individer (9,5 %) var settefisk (fettfinneklippet) / merka flytta og resten, 57 individer (90,5 %) var villfisk. Den totale gjennomsnittlig CPUE for aurefangsten i september var 16,0 aurer pr 100 m2/ 24 timer. Fangstene av villfisken var forholdsvis store på maskeviddene mellom 19 og 39 mm, med største verdi på 19 mm med 45,7 aurer pr 100 m2/ 24 timer (Figur 10). Regnet i CPUE var gjennomsnittlig fangst 19 ganger større for villfisken sammenlignet med den utsatte fisken.
Settefisk / flytta villfisk N = 2 Villfisk N = 40 50 50 45 45 40 40
35 35 / 24 timer / 24
/ 24 timer / 24 30 30
2 2 25 25 20 20 15 15
10 10 Fangst pr 100 m 100 pr Fangst Fangst pr 100 m 100 pr Fangst 5 5 0 0 5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55 5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55 Masekevidde (mm) Masekevidde (mm) a) b) Figur 10. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure (villfisk) fanget på bunngarn i Høvringsvatnet 7. september 2011. Av villfisken var 60 % av aurene hanner. Av disse var 68 % kjønnsmodne. Av hunnene var 48 % kjønnsmodne. Alle de utsatte / flytta fiskene var kjønnsmodne hunner.
SWECO AS Side 22 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Lengden på villfisken varierte mellom 15 og 38 cm, med et gjennomsnitt på 26,7 cm. Lengden på de kjønnsmodne hunnene varierte mellom 28 og 36 cm og kjønnsmodningen synes å inntre rundt 30 cm. Lengden på de kjønnsmodne hannene varierte mellom 16 og 38 cm. På bakgrunn av det relativt begrensede materialet er det vanskelig å si noe generelt om lengde ved kjønnsmodning for hannene, annet enn at den varierer mer enn for hunnene, noe som er vanlig i de fleste bestander. Den største umodne hannen var vel 32 cm (Figur 11).
14 Kjønnsmoden hunn 14 Kjønnsmoden hann Umoden Kjønnsmoden hunn
12 12 N (settefisk / flytta fisk) = 6 N (villfisk) = 57 10 10
8 8
6 6
Antall Antall
4 4
2 2
0 0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 11. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta fisk og b) villfisk fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september og 2011.
Kjønnsmoden hunn Kjønnsmoden hann Umoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden hunn
20 20
N (settefisk / flytta villfisk) = 6 N (villfisk) = 57 15 15
10 10
Antall Antall
5 5
0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 12. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk / flytta aure, og b) villfisk av aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september 2011.
Alderen hos auren som ble fanget i bunngarna varierte fra 2 til 11 år. Aldersgruppe 5 var den mest dominerende (Figur 12). Med forbehold om et relativt lite materiale ser det ut til at hannene kjønnsmodner ved 3-årsalderen, mens hunnene kjønnsmodner ved 5-årsalderen. Alder ved kjønnsmodning defineres ofte som den alderen da 50 % eller mer av individene er kjønnsmodne. Veksten hos villfisken var forholdsvis lav (Figur 13). Det var for få individer av den utsatte fisken til å si noe fornuftig om veksten.
SWECO AS Side 23 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Gjennomsnittlig k-faktor hos den utsatte auren var 1,1 og 1,2 hos villfisken. Dette er en svak økning siden 2006 da tilsvarende K-faktor var 0,94 og 1,0. Kondisjonsfaktoren til de minste fiskene var lavest. I lengdeintervallet 22 – 36 cm syntes gjennomsnittlig kondisjonsfaktor å holde seg relativt stabilt og høy, men standardavviket var forholdsvis stort for enkelte lengder.
45 40 35 30 25 N (villfisk) = 57 20
15 Lengde(cm) 10 5 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 Alder (år)
Figur 13. Empirisk vekst med standardavvik hos vill aure fanget på bunngarn i Høvringsvatnet i august og september 2011.
1.4 N (villfisk) = 57
1.3
1.2
1.1
1.0
0.9 Kondisjonsfaktor 0.8
0.7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 >40
Lengdeintervaller (cm)
Figur 14. Gjennomsnittlig K-faktor med standardavvik for de ulike lengdene (16 – 38 cm) av villfisk aure fanget på bunngarn i august og september i Høvringsvatnet i 2011.
Gjennomsnittlig fettdeponering hos den utsatte og villfisken var henholdsvis 1,5 og 1,8. Gjennomsnittlig magefyllingsgrad var 15 % hos den utsatte fisken og 33 % hos villfisken. Hos den utsatte auren var den prosentvise fordelingen av hvit, lys rød og rød kjøttfarge 16,5, 16,5 og 67 % var rød kjøttfargen, men antall fisk var lavt, bare 6 individer. Hos villfisken var tilsvarende verdier for kjøttfargen 21, 35 og 44 %. Næringsdyr som befant seg i overflata (overflateinsekter) og i de frie vannmasser (pelagisk plankton) utgjorde den største volumprosenten og av mageinnholdet til den ville auren både i august (57 %) og september (85 %) (Figur 15). Planktonet var dominert av Bhytothrepes longimanus med innslag av noen Dapnia sp.
SWECO AS Side 24 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Bunndyrene var dominert av døgnfluenymfer og frittlevende vårfluelarver og vannbiller, mens det bunnlevende planktonet (bentiske) var dominert av Linsekreps (Eurocercus laminatus). Denne fordelingen viste at næringstilbudet i de fire vannmasser var av størst betydning på denne tiden av året. Dette skiller seg fra 25.08 i 2006 da bunndyrene var av størst betydning (Gravem og Gregersen 2006).
N = 10 N = 12
Overflateinsekter (10,2 %) Pelagisk plankton Bunndyr (15 %) (46,8 %) Bentisk planton (3.5 Pelagisk plankton %) (85 %) Bunndyr (40 %)
a) b) Figur 15. Fordeling av næringsdyr i magen på villfisk av aure fanget i a) august, b) september 2011 i bunngarn i Høvringsvatnet.
Fangstrapportering Det ble hovedsakelig benyttet 16 – 18 omf. garn (39 – 35 mm) ved garnfiske i Høvringsvatnet. Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile sto for innrapporteringen.
Tabell 12. Antall garnnetter det er fisket med 16 – 18 omf. garn i Høvringsvatnet av Bjørgulf Gautestad og Elg Ingemann Kile i perioden 2008 – 2011 og fangsten de har innrapportert.
Antall Antall Antall Totalt Antall Antall Antall settefisk Sum Prosent- vill Antall utsatt antall bekke- År garn- vill / flytta antall andel aure pr bekke- aure pr aure / røye pr netter aure villfisk aure vill aure garn- røye garnnatt garnnatt garnnatt aure natt
2008 120 42 469 511 8,2 0,4 3,9 4,3 6 0,05
2009 113 81 270 351 23,1 0,7 2,4 3,1 3 0,03 2,1 2010 93 136 60 196 69,4 1,5 0,6 2 0,02 (3,5) 2011 52 134 23 157 85,4 2,6 0,4 3,0 4 0,08
I 2010 ble det i tillegg til de oppgitte fangstene fanget 128 aurer der det ikke var skilt på om fisken var vill eller utsatt. Den totale fangsten av aure dette år var derfor 324 aurer og 3,5 aurer pr garnnatt (Tabell 12). Som det framgår av Tabell 12 har prosentandelen av villfisk økt dramatisk fra 2008 til 2011, men samtidig har fangstutbyttet holdet seg relativt stabilt.
SWECO AS Side 25 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
6.1.4 Oppvekst og gytebekker
I alt 7 bekker i tilknytning til Høvringsvatnet er tidligere karakterisert i forhold til oppvekst og gytemuligheter (Simonsen 2006, Gravem og Gregersen 2006). Disse bekkene er bekken syd for Sellandkilen, som ikke har noe navn, og renner inn i Høvringsvatnet i nordvest, bekk fra Mørkevatn som renner inn Høvringsvatnet i nordvest, innløpsbekken fra Guddalsvatnet (Guddalsbekken) / Bekkerhusvatnet, Hisåna, en liten bekk sydøst for Hisåna, Sandbekken / Rennanesbekken og Kleppelandsåna (Figur 3). Tidligere undersøkelser i de ulike bekkene viser lave yngeltettheter av aure og røye (Kile og Martinsen 2003, Kile og Martinsen 2005, Simonsen 2006), noe som trolig kan ha sammenheng med dårlig vannkvalitet. Boniteringen i 2006 viser videre at det generelt er få og små gyteområder i bekkene (Gravem og Gregersen 2006). I perioden 2007 – 2011 har særlig Rennanesbekken og Guddalsbekken vært overvåket med hensyn på yngeltetthet og forekomst av gytefisk (Tabell 13 og Tabell 14). I tillegg har også bekken fra Mørkevatn, Hisåna og Bjønnåsbekken vært undersøkt noen ganger. Bjønnåsbekken ble ikke undersøkt i 2006 (Gravem og Gregersen 2006) fordi den da hadde svært liten vannføring og ble antatt å ha liten betydning.
Tabell 13. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på yngeltetthet av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011).
Rennanesbekken 2007 2008 2009 2010 2011
Ca antall gytefisk som ble ingen ingen 63 57 ? registrert registrering* registrering*
Andel utsatt / flytta aure ingen ingen 91 62 42 (%) registrering* registrering*
Gjennomsnittsstørrelse ingen ingen 29.9 27.5 26.9 (cm) registrering* registrering* Guddalsbekken 2007 2008 2009 2010 2011
Ca antall gytefisk som ble ingen ingen ingen 30 20 registrert registrering registrering* registrering*
Andel utsatt / flytta aure ingen ingen ingen 94 80 (%) registrering registrering* registrering*
Gjennomsnittsstørrelse ingen ingen ingen 30 26 (cm) registrering registrering* registrering* Bekk fra Bjønnåsen 2007 2008 2009 2010 2011
Ca antall gytefisk som ble ingen ingen ingen ingen 100** registrert registrering registrering registrering* registrering*
Andel utsatt / flytta aure ingen ingen ingen ingen ? (%) registrering registrering registrering* registrering*
Gjennomsnittsstørrelse ingen ingen ingen ingen ? (cm) registrering registrering registrering* registrering* *flom
SWECO AS Side 26 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Som det framgår av tabell 13 foreligger få data fra de bekkene som er undersøkt. Dette skyldes delvis vaskelige forhold som flom i 2008 og 2011. Best data foreligger fra Rennanesbekken, også kalt Sandbekken og Guddalsbekken. Rennanesbekken Det ble ikke påvist fisk i bekken i 2005 (Simonsen 2006). Under boniteringen i 2006 ble det observert både yngel og eldre fisk av aure og bekkerøye i nedre del av bekken. I 2007 ble det påvist svært høy tetthet av årsyngel av aure (199,2 individer pr 100 m2), noe som tydet på vellykket gyting i 2006. I 2008 var det høy vannføring da elfiske ble fortatt og det ble ikke registrert yngel selv om det ble observert vel 60 gytefisk i bekken høsten 2007 (Tabell 14). I september 2008 ble det foretatt habitatforbedrende tiltak i bekken (Kile m. fl. 2009). Terskler og kulper ble etablert i nedre del ved hjelp av en gravemaskin og det ble lagt ut gytegrus i hele lokaliteten. Tilgjengelig areal med gode gyteområder ble anslagsvis økt fra 15 til 57 m2. I oktober 2008 ble det registrert i underkant av 60 gytefisk av aure i tiltaksområdet, noe som tydet på at tiltaket fungerte. Med god utnyttelse av gyteområdene ble det anslått en mulig produksjon av årsyngel på mellom 2850 og 5700 individer (Kile m. fl. 2008) Høsten 2009 ble det registrert 59,4 individer pr 100 m2 årsyngel av aure i bekken, noe som viser at gyting fant sted i 2008. Hva som var årsaken til den relativt store nedgangen i tetthet fra 2007 (199,2 individer pr 100 m2) er vanskelig å si. Denne høsten ble det også observert et større antall gytefisk av aure, hvorav 19 fisk ble lengdemålt. Største og minste fisk var henholdsvis 36,2 og 21,0 cm og gjennomsnittslengden var 26,9 cm. I alt 57,9 % av de målte gytefiskene var umerket (villfisk). I alt 7 hunner og 7 hanner ble strøket. Rogna ble fordelt i tre Vibertbokser, som ble gravd ned i bekken for å studere overlevelse og klekkeprosent (Kile m. fl. 2009). Dagen etter nedleggelse ble det påvist en befruktningsprosent av egga på nær 100 %. I 2010 medførte vår og høstflommer at det meste av den utlagte gytegrusen ble transportert til nedre del av bekken. Samtidig ble det tilført finmasser som sand og silt til området som var habitatforbedret. Dette finmaterialet kom fra områder lengre oppe vassdraget som følge av veibygging og et nyetablert steinuttak (Kile m. fl. 2010). En del av gytegrusen ble derfor tilslammet. Rogna som var lagt ut i Vibertbokser i bekken høsten 2009 var død da den ble sjekket 25. mai 2010. Boksen var fylt av finsedimenter og årsaken til rogndødeligheten var sannsynligvis disse sedimentene hadde tettet rognmembranen, noe som igjen trolig førte til mindre eller intet oksygen til egget.
Det ble heller ikke registrert gytefisk, gytegroper eller yngel i bekken høsten 2010 (Tabell 13 og Tabell 14).
I 2011 ble det ikke gjort registreringer av verken av yngel eller gytefisk pga flom (Tabell 13 og Tabell 14).
SWECO AS Side 27 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 14. Innløpsbekker til Høvringsvatnet som i perioden 2007 til 2011 har vært overvåket med hensyn på gytefisk av aure. Dataene er hentet fra årsrapporter (Kile m. fl. 2007, 2008, 2009, 2010, 2011). Rennanesbekken 2007 2008 2009 2010 2011 Antall villfisk aureunger ingen 199.2 0* 59.4 0 (0+) pr 100 m2 registrering* ingen eldre fisk ? 0* ? 0 registrering* Guddalsbekken 2007 2008 2009 2010 2011 Antall villfisk aureunger ingen ingen 15.4 0* 54.5 (0+ og eldre) pr 100 m2 registrering registrering* ingen ingen eldre fisk ? noen* ? registrering registrering* Bekk fra Mørkevatn 2007 2008 2009 2010 2011 ingen ingen ingen 0+ 0 0* registrering registrering registrering* ingen ingen ingen eldre fisk 0 0* registrering registrering registrering* Hisåna 2007 2008 2009 2010 2011 ingen ingen ingen 0+ 0 0* registrering registrering registrering* ingen ingen ingen eldre fisk 0 noen* registrering registrering registrering* Bekk fra Bjønnåsen 2007 2008 2009 2010 2011
ingen ingen ingen ingen 0+ registrering 0* registrering registrering registrering* ingen ingen ingen ingen eldre fisk registrering 0* registrering registrering registrering* * flom; ** Ble kalket i 2007 og mye vann i gytetiden tiltrakk seg gytefisk
Guddalsbekken Innløpsbekken fra Guddalsvatnet / Bekkerhusvatnet har, i følge Kile og Martinsen (2003), gode fysiske forhold for gyting og oppvekst. Det ble hevdet at dersom denne bekken blir kalket, vil det være tilstrekkelig til at auren kunne bli selvreproduserende i Høvringsvatnet. I følge Simonsen (2006) skal Guddalsbekken ha vært den beste gytebekken for auren i Høvringsvatnet før forsuring og regulering. Strekningen mellom Høvringen og Bekkerhusvatnet skifter mellom bekkeløp, loner og forholdsvis store vann og er i underkant av to km lang, inkludert bekkestrekningene, lonene og småvanna. Lengden av nedre del av bekken før utløp i Høvringsvatnet ble målt til 55 m og en bredde på 7 m under boniteringen i 2006. Strekningen var dominert av berg, blokk og stein.
SWECO AS Side 28 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Strømhastigheten varierte mellom 0,5 m/s til noe over 1 m/s i nedre del og midtpartiet. Dypet var i underkant av 0,5 m og mer enn 1/3 av bunnsubstratet var dekket av moser. Området ble karakterisert som et godt / meget godt oppvekstområde for yngel, men som et dårlig gyteområde på grunn av for grovt substrat (Gravem og Gregersen 2006). Under et elfiske i 2005 ble det ikke påvist fisk på denne strekningen (Simonsen 2006), noe som tyder på at det ikke ble gytt der det året. Skal dette bli en god gytelokalitet må derfor noe av det grove substratet byttes ut med mer høvelig gytesubstrat. Dette krever i tilfelle en nøye gjennomgang av bekken om en skal lykkes. Ovenfor den nedre bekkestrekningen er det en ca. 200 m lang bekkelone med gode oppvekstmuligheter for aureunger, men med dårlige gytemuligheter. Lona fortsetter i en ny kort bekkestrekning som går over i en ny lone og fortsetter med en ca. 75 m lang og ca. 7,5 m bred bekkestreking før den ender i Guddalsvatnet. Alle disse områdene ble karakterisert som meget gode oppvekstområder for aureunger under boniteringen i 2006 (Gravem og Gregersen 2006). På strekningen nedstrøms vannet ble det påvist én 0+ aure ved elfiske i 2005 (Simonsen 2006). I 2003 ble det påvist 4 merkede 0+ aurer på et areal på 100 m2 nedenfor Guddalsvatnet. Gravem og Gregersen (2006) har i tillegg gitt en nærmere vurdering av Bekkerhusbekken som renner mellom Bekkerhusvatnet og Guddalsvatnet. I 2007 ble det registrert en forholdsvis lav tetthet (15,4 individer pr 100 m2) av aureunger fordelt på 0+, 1+ og 2+ i nedre del av bekken. I tillegg ble det registrert 3 bekkerøyer. Samme høst ble det registrert 30 gytefisk i bekken, hvorav det på et utvalg av fisken ble påvist at 94 % av individene stammet fra utsatt fisk. I 2008 var det flom da yngelundersøkelsene ble gjennomført og kun et fåtall eldre aureunger ble påvist. Det ble imidlertid påvist ca 20 gytefisk i bekken senere på høsten, hvorav utsatt fisk utgjorde 80 %. Høsten 2009 ble det påvist 54,9 individer pr 100 m2 0+ i bekken, noe som tyder på vellykket gyting i 2008. Dette på tross av at pH ble målt til 5,3 den høsten. I perioden 2009 – 2011 ble det ikke foretatt registreringer av gytefisk på grunn av flom i gytetiden, og det foreligger heller ikke data for yngel i 2010 og 2011. Grunnlaget for å vurdere dagens status er derfor begrenset. I de senere år har det på privat initiativ blitt kalket med skjellsand og kalkstein i Guddalsvatnet og i Bekkerhusvatnet. Utviklingen i Guddalsbekken og Bekkerhusbekken bør derfor følges nøye i årene som kommer, både med hensyn på vannkvaliteten og fisk.
Bekk fra Mørkevatnet Bekken som kommer fra Mørkevatnet (523 moh) renner inn Høvringsvatnet i nordvest). Målt på kartet er avstanden mellom de to vannene ca. 0,6 km. Fallet mellom Mørkevatnet til Høvringsvatnet er på 31 m, eller ca. 5 m / 100 m bekk. I alt fire fosser hindrer fisk i å utnytte bekken i sin helhet. Under boniteringen i 2006 ble avstanden fra Høvringsvatnet opp til første foss målt til ca. 55 m. Nederst spredte bekken seg ut i en vifte, vel 20 m bred ved utløpet. Bredden på bekken ovenfor vifta var ca. 5 m. Totalt utgjorde arealet nedenfor første vandringshinder vel 350 m2 (Gravem og Gregersen 2006). Substratet var dominert av stein og blokk med noe innslag av grov grus og grus egnet for gyting. Vanndypet var ca. 10 – 15 cm og strømhastigheten mellom 0,2 og 0,5 m/s i nedre del og noe høyere ovenfor elvevifta. Området ble karakterisert som et godt / dårlig oppvektområde og et dårlig gyteområde. I 2003 ble Det foretatt et tre ganger elfiske på et areal på 50 m2. Det ble fanget 5 merkede 0+ aurer og 4 bekkerøyer > 0+. pH ble imidlertid målt til 4,65 august / september 2003, og viste at vannkvaliteten var langt fra optimal for aure. Det ble ikke påvist fisk i 2004 (Simonsen 2006).
SWECO AS Side 29 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Strekningen nedstrøms første vandringshinder er av liten betydning som oppvekst og gyteområde for fisken i Høvringsvatnet (Gravem og Gregersen 2006). Bekken ble på nytt sjekket for yngel høsten 2007 uten at det ble påvist fisk. I 2008 ble det gjort et nytt forsøk, men det ga noe ikke noe resultat på grunn av høy vannføring. Det foreligger ikke noen resultater fra perioden 2009 – 2011. Det er ikke gjort forsøk på å registrere gytefisk i bekken i 2008. pH i bekken den høsten var 4,77 og helt uegnet for egg og yngel.. Som det ble påpekt i 2006 kan større oppvekst- og gytearealer gjøres tilgjengelige ved å fjerne / omforme fire vandringshindre i form av fosser mellom Høvringsvatnet og Mørkevatnet (Gravem og Gregersen 2006). Et slikt tiltak må i tilfelle følges opp med en forbedring av vannkvaliteten i bekken. Dette er neppe kostnadseffektivt og andre alternativer bør vurderes før dette.
Hisåna Hisåna ble bonitert i 2006 (Gravem og Gregersen 2006). Området utenfor utløpet ble undersøkt med vannkikkert for å avklare mulige gyteområder. Substratet var svært grovt og lite egnet til gyting. Gyting kan imidlertid ikke utelukkes. Avstanden fra utløpet og opp til en ca. 1,5 m høy foss, som er et potensielt vandringshinder, ble målt til 74 m og en gjennomsnittsbredde på ca 5 m (370 m2). Bekken var dominert av grovt substrat, høy strømhastighet (> 1 m/s), dyp mellom 0,3 og 0,4 m og hadde ingen begroing. På grunn av grovt substrat var strekningen dårlig egnet som gytebekk, men ved lavere vannføringer kan bekken være en god oppvekstlokalitet. Ved elfiske i 2003 ble det ikke påvist aure i nedre del av bekken, men 3 bekkerøyer > 0+. Bekken ble sjekket for yngel på nytt høsten 2007, uten at det ble påvist fisk. I 2008 ble det gjort et nytt forsøk på å registrere yngel, men det ga heller ikke noe resultat på grunn av høy vannføring. Det foreligger heller ikke noen resultater fra perioden 2009 – 2011. Det er ikke gjort forsøk på å registrere gytefisk i bekken, noe som sannsynligvis ikke har vært hensiktsmessig så lenge vannkvaliteten har holdt seg på nivået som ble registrert i 2008 (pH 5,04). Det har imidlertid skjedd endringer siden den gang. Høsten 2011 ble pH målt til 5,92. Økningen i pH skyldes at det ble gjennomført kalking i Hisvatn ved hjelp av helikopter sommer og høst samme år. I tillegg har det blitt anlagt en vei som krysser Hisåna, som i følge Nils Børge Kile, har medført at grus og stein, som kan egne seg som gytesubstrat, har havnet i elva. Forbedingen av vannkvaliteten og tilførsel av potensielt gytesubstrat kan ha ført til selvrekruttering og resultatet bør sjekkes. Lenger opp i vassdraget, ovenfor nedre foss, er det en strykstrekning på ca 85 meter, som ender i en ny, ca 10 m høy foss. Ovenfor fossen ligger det et vann (Gjerustjønna) som ligger 497 moh, eller 16 meter høyere enn Høvringsvatnet (Figur 3). Inn i Gjerustjønna renner Hisåna, som på dette strekket har meget gode gyte- og oppvekstmuligheter. Det er ca. 2 km fra Gjerustjønna opp til Hisvatnet. Bredden på Hisåna var der ca. 7 m. Det ble ikke påvist fisk på befaringen i 2006, men i følge Nils Børge Kile foregår det nå, etter at Hisvatnet ble kalket, utsetting av fisk. Dette kan medføre at dersom egenrekrutteringen i dette elveavsnittet øker, slik det ligger an til, så kan det slippe seg ned fisk i Høvringsvatnet.
SWECO AS Side 30 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Vikestølvatnet
6.1.5 Områdebeskrivelse Vikestølvatnet ligger nedstrøms Høvringsvatnet og Storøygardsvatn, som ligger høyere oppe i samme vassdrag. Vannet ble regulert i 1959 - 1960. Reguleringshøyden er 16 m og vannet har en HRV på 437 m og LRV på 423 m. Strandsona er gjennomgående svært bratt med få grunne partier, noe som gir et dårlig utgangspunkt for en produktiv strandsone. Ved høy fyllingsgrad er vannivået i Vikestølvatnet omtrent på nivå med Storøygardsvatn. I prinsippet kan fisken da vandre helt opp til Høvringsvatnet, da det ikke er noe markert vandringshinder mellom de to vannene (N. B. Kile pers. medd.). Reguleringen har ført til at strandsonen i Vikestølvatnet er temmelig steril, da reguleringshøyden på det meste er 16 m. Store mengder løsmasser er vasket ut og ført ut med utløpselva. Det er sannsynlig at mye av næringen som fisken lever av kommer inn via innløpsbekken fra Storøygardsvatn (Matzow 2004). De største grunne partiene finnes i lonene mellom Vikestølvatnet og Storøygradsvatn (Christensen og Martinsen 2002). Det er viktig at fisketettheten i Vikestølvatnet holdes lav dersom fisken skal ha god kvalitet (Matzow 2004).
6.1.6 Vannkjemi Utløpselva fra Høvringsvatnet heter Kleppslandsåna og renner ned i Rossevetvatnet, videre til Prestøygardvatnet og Storøygardvatnet før den havner i Vikestølvatnet (Figur 16). Kleppslandsåna ble kalket fram til 2002. Etter at dosereren ble flyttet ned til Flatelandsåna blir Høvringsvatnet nå fullkalket, og det tilføres kalk flere steder oppstrøms. Siden dette vannet havner i Vikestølvatnet har det vært antatt at vannkvaliteten der har vært tilfredsstillende. Av tidligere pH-verdier målt i Vikestølvatnet foreligger tall fra oktober 2000 (6,6 i innløpet og utløpet), høsten 2004 (5,39), august / september 2005 (6,65). En måling av vannkvaliteten i Vikestølvatnet den 06.09.2007 viste en pH 5,17 og 0,59 mg Ca / l (kalsium) og 0,24 mg Mg / l (magnesium).(Kile m. fl. 2007). I 2008 ble det tatt nye målinger om våren og høsten, denne gang i innløpsbekken Voilane og i en mindre bekk som renner inn i vannet fra nordøst (Tabell 15). Vannkvaliteten var brukbar i Voilane, men dårlig i bekken fra nordøst.
Tabell 15. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Vikestølvatnet og noen innløpsbekker til vannet i september 2008 (NIVA 2008).
Analyse- Vikestølvatnet Voilane Vikestølvatnet bekk Enhet variabel (vår / høst) NØ (vår / høst)
Surhetsgrad pH 6,57 / 6,08 5,3 / 4,88 Kalsium mg/l 1, 66 / 1,59 0,45 / 0,38 Magnesium mg/l 0,20 / 0,24 0,18 / 0,18
I 2011 i forbindelse med prøvegarnsfiske ble det tatt nye prøver (Tabell 16).
SWECO AS Side 31 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 16. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Vikestølvatnet (NIVA 2011) og noen innløpsbekker til vannet i september 2011.
Vikestølvatnet Vikestølvatnet Vikestølvatnet Analysevariabel Enhet (midt i vannet) Voilane bekk NØ
Surhetsgrad pH 6,22 5,79 4,76 Kalsium mg/l 1,60 1,43 0,35 Magnesium mg/l 0,21 0,22 0,18 Aluminium, reaktivt µg/l 62 90 Aluminium, ikke labil µg/l 59 83
Det var flom i vassdraget da prøvene ble tatt, noe som kan ha påvirket vannkvaliteten den dagen, som viste brukbar vannkvalitet i selve innsjøen, noe dårligere i innløpsbekken Voilane og svært dårlig kvalitet i bekken fra nordøst. Vannprøvene tatt de senere år tyder på at vannkvaliteten kan variere en god del, men at den på prøvetidspunktene generelt har vært brukbar i Vikestølvatnet og i Voilane. En kan likevel ikke se bort fra at det kan ha forekommet tilfeller av uheldig vannkvalitet som ikke er fanget opp av prøvene som tas relativt sjelden. Bekken som renner inn fra nordøst har derimot ikke tilfredsstillende vannkvalitet.
SWECO AS Side 32 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Høvringsvatnet
Kleppselandsåna
Voilane Bekk NØ
Figur 16. Vikestølvatnet med innløpsbekkene Voilane og bekk fra NØ, samt beliggenhet i forhold til Høvringsvatnet. (Kartet er hentet fra www.nveatlas.no).
6.1.7 Fiskebestanden i Vikestølvatnet I 1957, før Vikestølvatnet ble regulert, var auren i vannet forholdsvis stor og av god kvalitet. I 1972 var veksten dårligere. Det ble da konkludert med at fisken som ble fanget i Vikestølvatnet var utsatt villfisk, som hadde vandret ned fra innsjøen oppstrøms (Storøygardsvatn). Vannet var svært surt. Fra 1980 – 1984 ble det satt ut 1500 ensomrige bekkerøyer. Pålegget ble redusert til 1000 bekkerøyer i perioden 1985 til 1995. Fra 1996 – 2004 ble det satt ut 1000 ensomrige aurer og i 2005 og 2006 ble det satt ut 1000 ettårige aurer.
SWECO AS Side 33 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Tabell 17. Oversikt over utsettinger av fisk i Vikestølvatnet.
Innsjø 1973 -1980 1980-1984 1985-1996 1996-2004 2005-2006
Vikstølvatn 1500 1-b 1000 1-b 1000 1-a 1000 1a* 1-a : Ensomrig aure, 1a* Ettårig aure (satt ut i mai), 2-a : Tosomrig aure v-a : Villfisk aure 1-b : Ensomrig bekkerøye
I slutten av august 2001 ble det foretatt et prøvefiske med to standard Jensen- garnserier. Det ble kun fanget aure, totalt 37 individer. Av disse var seks kjønnsmodne. Eldste fisk var 4 år gammel. Gjennomsnittlig K-faktor var 1,08, men noe avtakende med økende alder. Hele 57 % av fisken var rød i kjøttet (Christensen og Martinsen 2002). Det ble konkludert med at det skjer egenrekruttering i tilknytning til vannet (Christensen og Martinsen 2002). Det ble påpekt at det var sannsynlig at det kan vandre ned fisk fra Storøygardsvatn til Vikestølvatnet.
I august /september 2006 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 5 garn av nordisk serie. Det ble kun fanget aure, totalt 40 individer. Av disse var 30 individer settefisk og 10 umerka aure. Total fangst pr 100 m2 og 24 timer var 25,1 CPUE og 18,8 CPUE for settefisk og 6,7 CPUE for umerka aure. Det ble fanget aure på alle maskeviddene mellom 12 og 55 mm. Fangstene var størst på 19 og 24 mm både for umerka aure og settefisk (Figur 17).
Settefisk Umerka aure
80,0 80,0
70,0 70,0
60,0 N = 30 60,0 N = 10 /24 /24 timer
/24 /24 timer 50,0 50,0
2 2 40,0 40,0
30,0 30,0
20,0 20,0
Fangst pr 100m Fangst pr 100m Fangst 10,0 10,0
0,0 0,0 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 5 6,3 8 10 12 16 19 24 29 35 43 55 Maskevidde mm Maskevidde mm a) b) Figur 17. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn) i Vikestølvatnet 12.09.2006.
Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden
14 14
12 12
N (umerka aure) = 10 10 N (settefisk) = 30 10
8 8 Antall Antall 6 6
4 4
2 2
0 0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm Lengde cm a) b) Figur 18. Lengdefordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet 12.09.2006.
SWECO AS Side 34 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Lengdefordelingen hos settefisk og umerka aurer varierte henholdsvis mellom 12,4 – 32,1 cm (gjennomsnitt 22,3 cm) og 13,1 – 29,2 (Figur 18). Gjennomsnittslengden for de to gruppene var henholdsvis 22,3 og 23,4 cm. Det ble kun fanget 6 kjønnsmodne aurer alle større enn 25 cm (Figur 18).
Kjønnsmoden hann Kjønnsmoden hunn Umoden Kjønnsmoden hunn Umoden
16 16
14 14
12 N (Settefisk) = 30 12 N (umerka aure) = 10
10 10
8 8
Antall Antall
6 6
4 4
2 2
0 0 1 3 5 7 9 11 13 15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 Alder Alder a) b) Figur 19. Aldersforedeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet 12.09.2006.
35 35
30 30
25 25
20 20 N (settefisk) =30 N (umerka aure) =10
15 15
Lengde Lengde (cm) Lengde Lengde (cm) 10 10
5 5
0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 Alder (år) Alder (år) a) b) Figur 20. Empirisk vekst hos settefisk a) settefisk og b) umerka aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet 12.09.2006.
Det var stor variasjon i størrelse innen de ulike aldersgruppene og relativt lav vekst fra tre til fem år (Figur 20). Antall fisk innen de ulike aldersgruppene er imidlertid for lite til å kunne trekke noen klare konklusjoner om vekst.
1,4 1,4
1,3 1,3
1,2 1,2 N(umerka aure) = 10 N (settefisk) = 30 1,1 1,1
1,0 1,0 Kondisjonsfaktor Kondisjonsfaktor 0,9 0,9
0,8 0,8
0,7 0,7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 >40 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 >40 Lengdeintervaller (cm) Lengdeintervaller (cm)
Figur 21. Kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde hos settefisk a) og umerka aure b) fanget i Vikestølvatnet 12.09.2006.
SWECO AS Side 35 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren både for settefisken og den umerka auren var 0,99. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren for settefisken var 1,12 og 0,86 (Figur 21). For den umerka auren var tilsvarende verdier 1,08 og 0,88. Det var ingen klar trend i kondisjonsfaktoren i forhold til kroppslengde hos settefisk, men muligens en nedadgående trend hos umerka aure (Figur 21).
Av settefisken var 23,3 % hvit, 63,3 % lys rød og 13,3 % rød i kjøttet. Av den umerka fisken var 20 % hvit i kjøttet og resten var lys rød i kjøttet. Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad for settefisken og den umerka auren var henholdsvis 36 % og 27 %. Gjennomsnittlig fettdeponering for settefisken og for umerka aure var 2,0.
Hele 81 volum-% av næringsdyra som auren i Vikestølvatnet spiste stammet fra de frie vannmasser (Figur 22). Det pelagiske planktonet som dominerte med 71 volum-% besto av Bhytotrephes longispina og Dahpnia-arter. Dette er store planktonformer som forekommer i vann der ikke er for stort ”beitetrykk” fra fisk. Den lave andelen av bunnlevende næringsdyr i dietten har sannsynligvis sammenheng med den høye reguleringssona på 16 m, og som derfor er lite produktiv.
I alt tre individer av auren hadde parasitter (nematoder).
N = 10
Bunndyr (15%) Bentisk plankton (4%) Pelagisk plankton (71%) Overflateinsekter (10%)
Figur 22. Diett hos aure fanget i Vikestølvatnet 12.09.2006.
Prøvefiske 2008 I slutten av mai 2008 ble det gjennomført et nytt prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 6 garn av nordisk serie. Det var mye pollen og humus i vannet da prøvefisket ble gjennomført, noe som trolig påvirket fangsteffektiviteten (Kile m. fl. 2008). Totalt ble det fanget 39 aurer (CPUE 23,1) Av disse var 24 individer (61,5 %) villfisk. I 2006 ble det fanget totalt 40 aurer på 5 nordiske garn (CPUE 25.1). Andelen villfisk var da 25 %.
SWECO AS Side 36 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 23. Lengdeforedeling av merka (settefisk / flytta fisk) og umerka (villfisk) fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i mai 2008 (Figur fra Kile m. fl. 2008). Økt andel av selvreprodusert fisk i fangsten medførte at flytting av fisk til Vikestølvatnet fra andre lokaliteter ble innstilt. Det ble også besluttet at det ikke skulle gjøres biotopforbedrende tiltak i gytebekker.
Prøvefiske 2009 I slutten av mai i 2009 ble det på nytt gjennomført et prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 6 garn av nordisk serie pluss ett garn med 16 mm maskevidde. Denne gangen var fangsten 63 aurer (CPUE 32,0). På 16 mm garnet ble det fanget 3 fisk, noe som medfører at CPUE for de nordiske garna var 35,6 aurer pr 100 m2 garn og 24 timers fiske. Av totalfangsten på 63 var 48 individer (76,2 %) villfisk. Av de 15 fiskene som var merket stammet 6 fra flytting fra Kleppslandåna i 2007. Generelt synes derved andelen av selvreprodusert fisk å ha økt, samtidig som fangstutbyttet økte sammenlignet med i 2006 (CPUE 25.1). Lengdefordelingen viser at innsalget yngre egenreprodusert fisk var forholdsvis stort (Figur 24). Fylkesmannens beslutning om ikke å sette ut fisk og ikke biotopforbedre gytebekker ble derfor opprettholdt.
Figur 24. Lengdeforedeling av merka (settefisk / flytta fisk) og umerka (villfisk) fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i mai 2009 (Figur fra Kile m. fl. 2009).
SWECO AS Side 37 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Prøvefiske i 2011
I begynnelsen av september i 2011 ble det også gjennomført et prøvegarnsfiske i Vikestølvatnet med 5 garn av nordisk serie. Det ble fanget 11 aurer (CPUE 7,8), der alle var villfisk (100 %). Fangsten var størst på 24 mm maskevidde (Figur 25). Den markerte nedgangen i fangst fra tidligere år skyldes trolig at det var flom i vassdraget og magasinet var helt fullt da fisket ble gjennomført (N. B. Kile prers. medd.).
Villfisk N = 11 12
10
8
/ 24 timer / 24 2 6
4
2 Fangst pr 100 m 100 pr Fangst
0 5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55 Masekevidde (mm)
Figur 25. Fangst pr 100 m2 / 24 timer fordelt på ulike maskevidder hos villfisk aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet september 2011.
Gjennomsnittslengden på fisken som ble fanget var 25,8 cm, mens den minste og største var 23,0 og 30,3 cm (Figur 26)..
Umoden Kjønnsmoden hunn Kjønnsmoden hann
14
12
10 N (Bunngarn) =11
8
Antall 6
4
2
0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 Lengde cm Figur 26. Lengdeforedeling av villfisk aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i september i 2011.
SWECO AS Side 38 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Det er vanskelig å si noe om veksten basert på denne fangsten (Figur 27).
35 N = 11 30
25
20
15
Lengde(cm) 10
5
0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 Alder (år)
Figur 27. Empirisk vekst hos villfisk aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i september 2011.
Kjønnsmodne hunner Umodne hunner Kjønnsmodne hanner Umodne hanner 5 N = 11 4
3
Antall 2
1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alder (år) Figur 28. Aldersfordeling hos umodne og kjønnsmodne hanner og hunner hos villfisk av aure fanget på bunngarn i Vikestølvatnet i september 2011.
Antall fisk er for lavt til å kunne si noe om alder ved kjønnsmodning (Figur 28).
1.4
1.3 N = 11 1.2
1.1
1.0
0.9
Kondisjonsfaktor 0.8
0.7 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 >40
Lengdeintervaller (cm)
Figur 29. Kondisjonsfaktor i forhold til kroppslengde hos villfisk aure fanget i Vikestølvatnet i september 2011.
Det var en tendens til at K-faktoren avtok med økende kroppslengde, noe som ofte skjer når fisken blir kjønnsmoden og som er tilfelle i denne bestanden. Materialet er imidlertid for lite til å si noe sikkert (Figur 29). Gjennomsnittlig K-faktor var 1,0, noe som betegnes som god kvalitet. Største og minste verdi for kondisjonsfaktoren var 1,13 og 0,92.
Kjøttfargen hos fisken var hvit hos 27,3 % og lys rød hos 72,7 %.
SWECO AS Side 39 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Total gjennomsnittlig magefyllingsgrad var 20 %, og besto av 100 % pelagisk plankton (Dapnia sp., Bythotrephes longimanus og Holopedium gibberum). Gjennomsnittlig fettdeponering var 1,4. Parasitter i form av nematoder forekom hos 36 % av fisken.
6.1.8 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker Vikestølvatnet har to aktuelle gytebekker Voilane og en mindre bekk som renner inn fra nordøst.
Voilane Voilane kommer fra Storøygadsvatnet, og har to større og et mindre innløp. Når Vikestølvatnet ligger på HRV er bekkestreningen svært kort. Ved boniteringen i 2006 (Gravem og Gregersen 2006) var det vanskelig å få et inntrykk av bunnsubstratet og hvor godt bekken er egent som gyte- og oppvestområde. Arealene som kan benyttes om gyte- og oppvestområder på strykstrekningen er imidlertid små. Det kan ikke utelukkes at det finnes gytesubstrat på noe dypere vann. I hvilken grad strykstreningen fungerer som et vandringshinder for fisk er uklart. Nedenfor strykstrekningen utvider Voilane seg til en bred og dyp lone. Bunnsubstratet her syntes å være dominert av sand.
Fra 2000 – 2011 er det gjennomført tre undersøkelser av ungfisk i Voilane.
I oktober 2000 ble et ukjent areal overfisket én gang. Det ble fanget 12 aurer av liten størrelse (0+, 1+ og 2+) (Christensen og Martinsen 2002).
I 2004 ble to stasjoner overfisket 3 ganger, på henholdsvis 20 og 24 m2. Til sammen ble det fanget 2 umerkede 0+ aurer og 2 umerkede og 6 merkede aurer > 0+. PH ble målt til 5,39 i august / september (Kile og Martinsen 2004b).
I 2005 ble det foretatt et tre ganger overfiske med elektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Voilane. Tettheten for umerket 0+ aureyngel pr. 100 m2 ble beregnet til 90,7 individer. I tillegg ble det fanget 4 eldre fisk hvorav én var umerket (Kile og Martinsen 2005). Resultatene fra 2005 tyder på at det skjer gyting her (Kile og Martinsen 2005).
Et forsøk på å fiske i 2008 ga ikke resultater på grunn av høy vannføring.
Innløpsbekk i NØ I nordøstre del av Vikestølvatnet renner det inn en liten bekk. Ca. 100 m av bekken er farbar for fisk. Bredden var ca. 2 m ved befaringen i 2006 (Gravem og Gregersen 2006). Bunnsubstratet var dominert av stein med noe blokk, grov grus og grus. Det ble konstatert at bunnsubstratet var egnet for gyting, men at arealene var så små at bekken var av liten betydning.
Elfiske av bekken i 2008 og 2011 påviste ingen fiskeunger, noe som høyst sannsynlig har sammenheng med svært dårlig vannkvalitet (pH 4,88 i 2008 og pH 4,76 i 2011).
6.1.9 Tiltak i perioden 2007 - 2011 I 2007 ble det fanget og satt ut 336 én og tosomrig villfisk i Vikestølvatnet. Omregnet skal dette tilsvare 502 ettårige settefisk. Fisken ble fanget i Kleppslandsåna og Toskhyl. Etter 2007 er det ikke gjennomført tiltak for å styrke aurebestanden utover kalkingen.
SWECO AS Side 40 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Homstølvatnet / Eptevatnet
6.1.10 Områdebeskrivelse Homstølvatnet / Eptevatnet drenerer fra den nordvestlige delen av nedbørsfeltet, mens Vikestølvatnet og Høvringsvatnet ligger litt lengre syd, men også i den nordlige delen av nedbørsfeltet. Alle vannene drenerer mot Mjåvassfjorden og Hanefossmagasinet (Figur 1). Homstølvatnet / Eptevatnet besto før reguleringen av to vann Homstølvatnet og Eptevatnet. Dagens reguleringshøyde på 21 m (350 moh ved HRV) medfører at de to vannene blir til ett stort vann, når vannstanden ligger på HRV, (Figur 30) på ca 393 ha (noe større enn Høvringsvatnet).
Gnausbekken
Taklibekken
Bekk ved Fiskelandsmyrane
Ånnebekken
Figur 30. Kartutsnittet viser Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet med tilløpsbekker i målestokk 1 : 30000. (Kartet er hentet fra www.nveatlas.no).
Mye av strandsona rundt Homstølvatnet / Eptevatnet er dominert av svaberg (Figur 31).
SWECO AS Side 41 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 31. Mye av strandsona rundt Homstølvatnet / Eptevatnet er dominert av svaberg (foto Nils Kile).
6.1.11 Vannkvaliteten i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet Vi er ikke kjent med at det foreligger vannkvalitetsdata fra Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet fra før 2011. I forbindelse med prøvegarnsfisket denne høsten ble det imidlertid tatt vannprøver i Homstølvatnet og i Ånnebekken (Figur 30, Tabell 18), som renner inn fra øst i det som tidligere var Eptevatnet. Generelt er verdiene av pH, kalsium og magnesium lave, og verdiene av ulike specier av aluminium var høye. Siden disse verdien kun representerer ett prøvetidspunkt kan en ikke se bort fra at vannkvaliteten kan være enda dårligere til andre tider av året.
Tabell 18. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Homstølvatnet og Ånnebekken 30.08 2011 (NIVA 2011).
Analysevariabel Enhet Homstølvatnet Ånnebekken
Surhetsgrad pH 5,16 4,68
Kalsium mg/l 0,23 0,21
Magnesium mg/l 0,1 0,08 Aluminium, µg/l 108 ingen prøve reaktivt Aluminium, µg/l 53 ingen prøve ikke labil
6.1.12 Fiskebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet Det foreligger svært få historiske data vedrørende fisken i Homstølvatnet / Eptevatnet. Da det ble gjennomført prøvegarnsfiske i Homstølvatnet / Eptevatnet i 2011 ble det observert på ei dør i ei hytte (Ånnebu) tegninger to aurer som var tatt under lystring i vannet. Hytta ligger ved det som tidligere var Eptevatnet før oppdemmeingen. Følgende tekster sto nedtegna ved tegningene:
SWECO AS Side 42 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
”Lystra oktober 1951, Juvassåna, 52 cm, 6 mark” og ”Lystra på Brokevad, 4/10-1953, 54,5 cm” (Figur 32). Trygve Usterud (pers medd. til N. B. Kile) fortalte om et godt fiske i begge disse vannene i gamle i tider. I disse heieområdene forsvant de lokale aurestammene allerede på 60-tallet grunnet sur nedbør (Lande 1972). For 10-12 år siden fikk Trygve Usterud opplysninger fra en skogsarbeider om at han hadde sett flere vak i Homstølvatnet /Eptevatnet. Det ble fisket med garn i etterkant av denne observasjonen, men uten resultat. I følge Nils Børge Kile er det kjent at det forekommer utsetting av villfanget fisk i vatn oppstrøms Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet. Denne fisken er fanget i Byglandsfjorden, såkalt Otraørret, og er satt ut i vann og vassdrag i Vatnedalen. Disse utsettingene har foregått de siste 20 år. Også utsetting av settefisk fra klekkeriet i Tovdalen (v/Kai Olav Tveit) kan ha forekommet uten at dette er dokumentert.
Figur 32. Det er ikke bare fiskeskrøner at mye var bedre i gamle dager (foto Nils Kile).
Prøvegarnsfiske i Homstølvatnet / Eptevatnet i 2011 Vanntemperatur i vannet under prøvegarnsfisket var 13° C på 0,5 m dyp og pH 5,16. Vannstanden var anslagsvis maks 2 meter under HRV. Bekkene/elvene som renner inn i magasinene hadde middels til høy vannføring. Det ble fisket med 10 nordiske garn i Homstølvatnet / Eptevatnet 30.08 2011, og fangsten var én aure. Fisken var en 5 år gammel, umerket, kjønnsmoden hann på 33,9 cm og 534 g. Kjøttfargen var lys rød, fettdeponeringen var 3 og fyllingsgraden i magen var 10 %, men den hadde parasitter i form av nematoder. Kondisjonsfaktoren var på hele 1,37, så dette var en fisk i godt hold. Fangsteffektiviteten (CPUE) var 0,4 fisk / 100 m2 og 24 timer.
6.1.13 Oppvekst- og gytebekker i Homstølvatnet / Eptevatnet På befaringstidspunkt var magasinene Homstølvatnet / Eptevatnet sammenhengende. Vannstanden var anslagsvis ca 2 meter under HRV. Bekkene/elvene inn i magasinene hadde middels til høy vannføring. Alle aktuelle potensielle gytebekker ble befart.
SWECO AS Side 43 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Ånnebekken Nord - Øst i Eptevatnet Bekken ble karakterisert som uegna som gyte- og oppvekstområde, da bunnsubstratet i bekken besto av flåfjell og grov stein, når vannstanden i Eptevatnet overstiger HRV (Figur 33). Imidlertid kan det forekomme gytesubstrat i enkelte lommer i reguleringssona i magasinet, men dette antas å være meget begrenset siden substratet i hovedsak besto av grove steiner. Vannet i bekken var surt, (pH 4,68) på befaringstidspunkt. Nedre deler av bekken ble overfisket med el-apparat uten at det ble påvist fisk (Kile 2011).
Figur 33. Ånnebekken fotografert av Nils Kile 29.08.2011.
Bekk i Fiskelandsmyrene vest i Homstølvatnet Bekken slynger seg 3-400 m gjennom et myrområde kalt Fiskelandsmyrene (Figur 34). Når vannstanden i Homstølvatnet / Eptevatnet er på HRV ligger deler av disse myrene under vann. I bekkens øvre del (20 m nedenfor skogsveg) var det gode gyte- og oppvekstforhold. På et strekk på 50 meter x 1 m (50 m2) var ca 50 % av arealet dekket med fin gytegrus og oppvekstforholdene var ypperlige. Vanndypet der var mellom 30-60 cm på befaringsdagen. Denne delen av bekken ligger høyere enn HRV. Nedstrøms det gode området var bunnsubstratet for finkornet til å kunne fungere som godt oppvekst- og gyteområde. Substratet her besto av sand/silt og gjørme. Oppstrøms det ”gode” strekket besto bunnsubstratet i bekken av grov stein som ikke egner seg for gyting (Kile 2011). Hele strekket over HRV ble avfisket med el-apparat uten fangst. Bekken var sur, pH 4,62, på befaringstidspunktet.
SWECO AS Side 44 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 34. Nedre del av bekk i Fiskelandsmyrene vest i Homstølvatnet fotografert av Nils Børge Kile 29. august 2011.
Hovedinnos til Homstølvatnet (elva fra Gjuvvatnet) Deler av elva mellom Gjuvvatnet og Homstølvatnet ble avfisket med el-apparat uten fangst, men vannføringen var for stor til at fisket var effektivt (Figur 35). Bekken var sur, pH 5,13, på befaringstidspunktet. I ca 150 m av bekken ble det kun registrert grov stein og blankskurt fjell. Muligens kan det være finere substrat i kulpene, men dette var ikke mulig å se på grunn av den høye vannføringen. Det er også en mulighet for at det kan finnes brukendes gytesubstrat på vanndyp under HRV i det ”gamle” elveleiet, som eksisterte før reguleringen, men det er usikkert hvordan reguleringsregimet har påvirket substratet her. Før reguleringen var innosen en god ”lystreplass” etter gytefisk, men denne delen av bekken ligger i dag dypere enn HRV. Det ble ikke påvist noen vandringshindre mellom Homstølvatnet til Gjuvvatnet, så det antas at fisken kan vandre fritt mellom disse vannene (Kile 2011).
SWECO AS Side 45 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 35. Hovedinnos til Homstølvatnet (elva fra Gjuvvatnet) fotografert av Nils Kile 29. august 2011. )
Gjuvvatnet
6.1.14 Områdebeskrivelse Gjuvvatnet er uregulert og ligger rett nord for Homstølvatnet (Figur 30) på 358 moh. Arealet på vannet er 45 ha. Gjuvvatnet er adskilt fra Homstølvatnet / Eptevatnet med en kort elvestrekning som ikke representerer noe vandringshinder for fisken (Kile 2011). Som for Homstølvatnet / Eptevatnet mottar Gjuvvatnet hovedmengden av sitt vann fra den nordvestlige delen av nedbørsfeltet og drenerer mot Mjåvassfjorden og Hanefossmagasinet (Figur 1). Gjuvvatnet er tatt med i denne undersøkelsen på henstilling fra Fylkesmannen for at den om mulig skal kunne fungere som en referanselokalitet i forhold til de regulerte vannene rundt, og for å avklare situasjonen i denne delen av vassdraget. På befaringsdagen var vannfargen i Gjuvvatnet sterkt brun, grunnet høyt humusinnhold og siktedypet var lavt. Bunnsubstratet var vanskelig å se på dyp større enn én m. Det var tydelig at de store nedbørsmengdene den siste tiden før garnfisket hadde økt humusinnholdet i vannet. Vannstanden var ca 20 cm over normalvannstand i selve vannet. Det var også stor vannføring i innløpsbekkene (Kile 2011). Disse forholdene kan ha påvirket fangsten. Strandsona i vannet består av fjell i den sørlige delen (Figur 36) og grovere stein og grus i den nordlige delen (morenemasser). Der bunnen er strømpåvirket fra elv og bekker består bunnsubstratet av stein og grovere grus. Der det er stillestående vann ligger det mye mudder/planterester på bunnen. Dybdemålingene av Gjuvvatnet viste at vannet har et maksimumsdyp på 27 m. Det var sparsomt med vannplanter, men på grunne områder ble det registrert en del kortskuddsplanter som botnegras og tjønnaks. I tillegg ble det observert krypsiv (Kile 2011). Gjuvvatnet må betegnes som et typisk næringsfattig, surt vatn (pH 5,17 på befaringstidspunktet).
SWECO AS Side 46 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Figur 36. Gjuvvatnet fotografer 29. august 2011 av Nils Kile.
6.1.15 Vannkvaliteten i Gjuvvatnet Det er ikke kjent om det er foretatt målinger av vannkvaliteten i vannet tidligere. På befaringsdagen ble det tatt vannprøver midt i Gjuvvatnet og i tre av innløpsbekkene og i utoset fra Gjuvvatnet. De tre innløpsbekkene var Skinnaren, som drenerer vannene nord for Eptevatnet, Gnausbekken som renner inn fra nord og Taklibekken som renner inn i vannet fra øst (Figur 30). Generelt var verdiene av pH, kalsium og magnesium lave og verdiene av ulike specier av aluminium høye (Tabell 19). Siden disse verdien kun representerer et prøvetidspunkt kan vi ikke se bort fra at vannkvaliteten kan være enda dårligere, men også bedre andre tider av året. Den dårlige vannkvaliteten forklarer sannsynligvis mye av resultatene som ble registrert ved garnfisket.
Tabell 19. Analyseresultater av et utvalg av parametere for vannkvaliteten i Gjuvvatnet med innløps og utløpsbekk 30.08 2011 (NIVA 2011).
Analysevariabel Enhet Gjuvvatnet Skinnaren Gnausbekken Taklibekken Utos Gjuvvatnet
Surhetsgrad pH 5,17 5,37 4,85 4,80 5,13
Kalsium mg/l 0,37 0,34 0,29 0,33 0,35
Magnesium mg/l 0,1 0,09 0,09 0,09 0,09 Aluminium, µg/l 121 116 ingen prøve ingen prøve 130 reaktivt Aluminium, ikke µg/l 81 72 ingen prøve ingen prøve 79 labil
SWECO AS Side 47 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
6.1.16 Fiskebestanden i Gjuvvatnet Om Gjuvvatnet forteller Trygve Usterud (pers. medd til N. B. Kile) at det var et godt fiske i vannet i gamle tider. Men, i disse heieområdene forsvant de lokale aurestammene allerede tidlig på 1960-tallet grunnet sur nedbør (Lande 1972). Nord for Eptevatnet ligger et stort vann som heter Sandsvatn. I dette vannet og i bekkene forsvant fisken i 1964. I 1970 ble pH målt til mellom 4,25 og 4,85 i Sandsvatn og i bekkene rundt (Lande 1972) Sommeren 2010 ble det satt ut garn i Gjuvvatnet av lokale fiskere og det ble fanget 6 aurer av god kvalitet. Dette antas å være fisk som har kommet fra vassdraget oppstrøms, siden det ikke er satt ut fisk i Gjuvvatnet. Det er kjent at det forekommer utsetting av villfanget fisk i vatn oppstrøms Gjuvvatnet. En stor del av denne fisken er fanget i Byglandsfjorden og er av Otrastamme, og er satt ut i vann og vassdrag i Vatnedalen (Kile 2011).
Prøvegarnsfiske i Gjuvvatnet i 2011 I Gjuvvatnet ble det 30.08.2011 fanget 6 aurer på 6 nordiske bunngarn, der all fisken var villfisk (100 %). Den gjennomsnittlige fangsteffektiviteten var 3,6 aurer pr 100 m2 og 24 timer (CPUE). Det ble kun fanget fisk på maskervidder mellom 24 mm og 39 mm (Figur 37).
Gjennomsnittslengden på fisken som ble fanget var 30,3 cm, mens den minste og største var henholdsvis 23,7 og 40,5 cm (Figur 38). Gjennomsnittvekta på fisken var 425 g, og den minste og største var henholdsvis 184 og 960 g. Det ble fanget fire hunner og to hanner og alle fiskene var kjønnsmodne.
De to hannene var begge 5 år, mens hunnene var henholdsvis 5, 6, 8 og 13 år gamle. Den empiriske veksten er vist i figur 39, men på grunn av få fisk må ikke denne fremstillingen overtolkes. Den gjennomsnittlige årstilveksten for de 6 fiskene var 4,6 cm, noe som må sies å være bra.
Villfisk aure 16 N = 6 14 12
/ 24/ timer 10 2 8 6 4
2 Fangst prFangst 100m 0 5 6.3 8 10 16 19 24 29 35 39 43 55
Maskevidde (mm)
Figur 37. Fangst av villfisk aure pr 100 m2 garn og 24 timer fangst på bunngarn i Gjuvvatnet 30.08.2011
SWECO AS Side 48 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
14
12 N (villfisk aure) = 6 10
8
6 Antall 4
2
0 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40
Lengde cm Figur 38. Lengdefordeling av kjønnsmodne hanner (blå) og hunner (røde) som ble fanget på bunngarn i Gjuvvatnet 30.08.2011
Selv om fisken var kjønnsmoden var den i godt hold. Gjennomsnittlig K-faktor var 1,36 (maks og min var 1,53 og 1,11) noe som er meget bra. Gjennomsnittlig fettdeponering var 2,5, noe som også viser at fisken er i godt hold. Alle fiskene som ble undersøkt hadde spist bunndyr (buksvømmere). Kosten var følgelig ensidig, men det kan skyldes at dette næringskilden var den beste på denne tiden av året. Gjennomsnittlig fyllingsgrad i magen var forholdsvis lav med 18 %. En av fiskene hadde parasitter i form av nematoder. Halvparten av fisken var hvit i kjøttet og halvparten lys rød. Det er ikke uvanlig at kjønnsmoden fisk blir lys i kjøttet da produksjon av gytedrakt og kjønnsprodukter krever pigment, noe som ofte går utover kjøttfargen som da mister sin rødfarge. Det er imidlertid også mulig at planktonsamfunnet ikke er så godt utviklet i Gjuvvatnet og at fisken derved ikke får tilført pigmenter fra denne næringsdyrgruppen. Et planktontrekk kunne avklart dette.
45
40
35 N (villfisk aure) = 6 30
25 20
Lengde Lengde (cm) 15 10 5
0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 >15 Alder (år)
Figur 39. Empirisk veks hos aure fanget på bunngarn i Gjuvvatnet 30.08.2011.
SWECO AS Side 49 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Bekker i tilknytning til Gjuvvatnet Alle potensielle gytebekker ble undersøkt i forbindelse med prøvegarnsfisket. Skinnaren Skinnaren er hovedelva som forbinder Gjuvvatnet med vassdraget lengre nord. Vannføringen var stor på befaringstidspunktet (Figur 40). Kun ca 100 meter av elva oppstrøms Gjuvvatnet er tilgjengelig før et oppgangshinder med en foss stopper fisken. Bunnsubstratet på dette strekket består av store steiner og blankskurte fjell. Det ble ikke observert vannvegetasjon utenom noe mose på steinene. Hele bekkestrekket er uegnet for gyting. I Gjuvvatnet, der Skinnaren renner inn, var det også lite egna gytesubstrat å se. Bunnen bestod av sand og grove steiner (Kile 2011). Videre utover i vannet kan det likevel forekomme gytesubstrat, spesielt langs bredden av vannets nordlige del. Grunnet høy vannføring og mye humus i vannet var det ikke mulig å registrere bunnforholdene utenfor innosen. Det er stor sannsynlighet for at det finnes områder i denne delen av Gjuvvatnet som har egna gytesubstrat (Kile 2011). Nedre deler av Skinnaren og 90 m langs vannets nordlige bredd ble avfisket med el-apperat uten fangst. Elva var sur, pH 5,37, på befaringstidspunkt.
Figur 40. Skinnaren er hovedelva som forbinder Gjuvvatnet med vassdraget lengre nord. Foto Nils Børge Kile 29.08.2011.
Gnausbekken Bekken består av ei lone som strekker seg 35 m innover fra innosen i Gjuvvatnet (Figur 30), før den deler seg i tre mindre bekkeløp. Disse bekkene har lite egna gytesubstrat da bunnsubstratet består av større steiner. Bekkene ender opp i et vandringshinder med flåfjell etter ca 50 m. Bekkestrekkene har imidlertid gode oppvekstvilkår med gode skjulmuligheter for yngel.
SWECO AS Side 50 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Lona ned mot vannet består av godt gytesubstrat, med et areal på 26 m x 4 m (104 m2). Ca 50 % av bunnsubstratet på dette arealet var av meget god kvalitet. Gjennomsnittsdypet på denne strekningen var ca 0,5 m og bunnen hadde sparsomt / lite vannvegetasjon, men noe forekomst av brune algevekster (Kile 2011). Hele lonestrekningen, samt østre bekk ble avfisket med el-apparat uten fangst. Bekken var sur, pH 4,85, på befaringstidspunktet.
Figur 41. Øvre del av lona i Gnausbekken. Foto Nils Kile 29.08.2011.
Utenfor innosen til vannet var det et større felt med fin gytegrus, ca 50 m2 totalt. Dette var i strømmen fra Gnausbekken. Vanndybde på området var ca 80 cm.
Taklibekken Bekkestrekket som var tilgjengelig for fisk var 110 m langt med en gjennomsnittlig bredde på ca 3 m, med den høye vannføringen som var på befaringsdagen. Ut fra substratet i bekken, som besto av grov stein, særlig i øvre deler, kan det tyde på at dette er en flombekk. Det var også lite vannvegetasjon i bekken, kun moser og algebelegg i rolige partier. I kulpene, som var ca 50 -70 cm dype, fantes det ”lommer” med bra gytesubstrat. I disse spredte ”lommene” er det mulig at auren kan gyte. Arealet på disse områdene ble beregnet til ca 20 m2 totalt. Bilde 1 i figur 42 viser bekkens øvre del. Bilde 2. i figur 42 viser bekkens midtre del. I de nedre 25 m av bekken, før den renner ut i Gjuvvatnet, var det finere substrat med god gytegrus. Ca 60 % av bunnsubstratet utgjorde god gytegrus. Dette tilsvarer et areal på ca 45 m2. Bekken har også gode oppvekstområder.
SWECO AS Side 51 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
A) B) Figur 42. A) øvre del av Ganusbekken B) nedre del av bekken. Foto Nils Kile 29.08.2011.
Hele bekken opp til vandringshinderet ble avfisket med el-apparat uten fangst. Bekken var sur, pH 4,80, på befaringstidspunktet. Totalt sett er Taklibekken en aktuell lokalitet for selvrekruttering for fisken i Gjuvvatnet, men det er mulig at vannføringen kan bli lav ved lite nedbør. De nedre delene av bekken, samt de større kulpene vil trolig ikke tørrlegges. Under flom hersker det usikkerhet om hvor stabile ”gruslommene” er i bekkens midtre og øvre deler. Trolig er det den nederste del av bekken som er det sikreste gyte- og oppvekstområde (Kile 2011).
SWECO AS Side 52 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
7. DISKUSJON
Generelt Mandatet for denne rapporten har vært å vurdere utsettingspålegget og effekten av de tiltak som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 samt å komme med forslag til tiltak. Forhold som angår kalkingsvirksomheten er ikke tatt opp her.
Høvringsvatnet
Som en følge av evalueringen av utsettingspålegget i 2006 (Gravem og Gregersen 2006), og den generelle økningen av antall naturlig reprodusert aure i fangstene ble det besluttet å gjøre om utsettingspålegget til å gjelde flytting av villfisk aure fra overtallige bestander til Høvringsvatnet istedenfor å sette ut fisk fra settefiskanlegg. Det ble også laget en tiltaksplan som tok sikte på å legge forholdene til rette for naturlig reproduksjon i tilløpsbekkene. I 2007 ble det overført vel 2768 villfisk (0+ og 1+) fra Klepplandsåna. I fangstene fra et prøvegarnsfiske i 2008 økte andelen av egenprodusert aure til 23 % mot 10 % i 2006 og 0 % i 1999 (Figur 43). Dette resultatet støttet opp om målet om å satse på selvreproduksjon og Fylkesmannen besluttet at flytting av fisk skulle opphøre.
% villfisk aure % utsatt / flyttet aure 100% 90% 80% 70% 60% 50%
Prosent 40% 30% 20% 10% 0% 1999 2006 2008 2009 2011
Fangstår
Figur 43. Prosentvis fordeling av villfisk aure og utsatt / flytta aure fanget på bunngarn (nordisk serie) i perioden 1999 – 2011 i Høvringsvatnet i forbindelse med prøvegarnsfiske.
I påfølgende prøvegarnsfiske i 2009 og 2011 økte andelen av villfisk aure og utgjorde i 2011 90,5 %. At andelen egenreprodusert fisk økte i fangstene ble bekrefta i resultatene fra fangstrapportene fra fiskere i perioden 2008 – 2011, der andel villfisk økte fra 8,2 % i 2008 til 85,4 % i 2011.(Figur 44).
SWECO AS Side 53 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
% villfisk aure % utsatt / flytta aure 100% 90% 80% 70% 60% 50%
Prosent 40% 30% 20% 10% 0% 2008 2009 2010 2011 Fangstår
Figur 44. Prosentvis fordeling av villfisk aure og utsatt / flytta aure fanget på bunngarn (24 – 16 omfar) i perioden 2008 – 2011 i Høvringsvatnet i forbindelse med fritidsfiske. En medvirkende årsak til denne økningen i andel villfisk er naturlig nok at det ikke tilføres flere utsatt fisk, og at disse derfor blir i fåtall etter hvert som de fiskes ut eller dør av andre årsaker. Spørsmålet blir da om egenreprodusert fisk kan erstatte den fisken som tas ut gjennom fritidsfiske med garn og annen redskap. Opplysninger om garnfangster fra et utvalg fritidsfiskere i perioden 2008 – 2011 viser også at fangsten av aure og bekkerøye pr garnnatt har holdt seg relativt stabil. I samme periode har imidlertid fangstinnsatsen hos de som har rapportert fangsten, i form av antall garnnetter, sunket fra 120 i 2008 til 52 i 2011 (Figur 45). Den totale fangsten har tilsvarende sunket fra 511 aurer i 2008 til 157 i 2011. En forklaring på den relativt stabile fangsten pr garnnatt kan derfor være at antall fangbar fisk som fanges på (24 – 16 omfar) i vannet har avtatt og dette balanserer med å fiske med færre garn. Resultatet kan imidlertid også være at antall fangbare fisk i Høvringsvatnet har sunket fra 2008 til 2011, men det er ikke sikkert. En ukjent faktor er at vi ikke kjenner det totale fangsttrykket, som også kan påvirke bestanden.
Antall aurer / garnnatt Antall bekkerøyer / garnnatt 5 Antall garnnetter 140
120 4 100
3 80
2 60
40 Antall fisk fisk Antall pr garnnatt 1 garnnetterAntall pr år 20
0 0 2008 2009 2010 2011 Fangstår Figur 45. Antall aurer (vill og utsatt / flyttet) som ble fanget på (24 – 16 omfar) garn av noen utvalgte fiskere i Høvringsvatnet i perioden 2008 – 2011.
SWECO AS Side 54 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Fangsten pr innsats som framkommer fra prøvegarnsfiskene i perioden 1999 – 2011 viser en relativt stor variasjon fra år til år (Figur 46). Generelt har bekkerøya nær forsvunnet fra fangstene etter 1999. Dette skyldes sannsynligvis blant annet at det fra og med 2002 kun er satt ut aure. Samme år (2002) ble Høvringsvatnet fullkalket, noe som bedret vannkvaliteten, og som trolig favoriserer auren framfor bekkerøya. Slår vi sammen fangsten av aure og bekkerøye i disse årene så har fangstutbyttet pr innsats gått ned fra 1999 – 2011, hvis vi ser bort fra 2009. I 2009 ble det i tillegg til 10 nordiske garna benyttet to ekstra garn med en maskevidde på 16 mm. De to garna med 16 mm maskevidde fanget 10 aurer. I Figur 45 er disse 10 fisken tatt ut for å kunne sammenligne fangsten de ulike årene. Fangsten av aure i 2009 består av tre grupper. Den mest tallrike gruppen er villfisk (101 individer) med en gjennomsnittsstørrelse på 19,7 ± 3,8 cm, men med et stort antall fisk rundt 16 til 17 cm. Den andre gruppen er settefisk med 33 individer med en gjennomsnittsstørrelse på 29,9 ± 2,7 cm og den siste gruppen er 14 flytta fisk med en gjennomsnittsstørrelse på 18,1 ± 3,8 cm. Villfisken økte sin andel i bestanden fra 23 % i 2008 til 68,2 %i 2009. En mulig årsak til den forholdsvis høye fangsten av villfisk i 2009 kan være at gytingen gikk bra to til tre år tidligere, men det finnes også en annen mulighet. I 2009 var vannstanden i Høvringsvatnet spesielt lav. I denne perioden skal lukene som slipper vannet fra innsjøen ned i Kleppslandsåna ha stått åpne (Kile pers. medd.). Det innebærer at fisk kunne vandre fritt mellom bekken og innsjøen. Vi kan derfor ikke se bort fra at det kan ha skjedd en innvandring av fisk fra Kleppslandsåna til Høvringsvatnet dette året. Kleppslandsåna har hatt en tett bestand av aure og en eventuell innvandring til Høvringsvatnet kan ha bidratt til at en del av disse fiskene ble fanget i garna høsten 2009. Om dette er tilfelle er vanskelig å bedømme ut fra foreliggende grunnlag, men siden fangsten av villfisk var såpass høy i forhold til året før, så kan det ikke utelukkes. Skulle dette være tilfelle kan det ikke betraktes som noen ulempe dersom det er slik at det går sakte å bygge opp villfiskbestanden i Høvringsvatnet. En annen forklaring på variasjonen i fangstutbyttet mellom år er at forholdene under prøvegarnsfisket i stor grad påvirker fangsten. I tilfeller der det er mye humus og pollen i vannet vil garna bli mer synlig og sannsynligvis fange dårligere enn normalt, slik det var i 2008 (Kile m. fl. 2008). I 2011 ble eksempelvis gjennomført to prøvegarnsfisker med 10 nordiske garn. Første gang i slutten av august og andre gang 7. september. Første gang ble det fanget 21 aurer og 5 bekkerøyer. Det døgnet da garna sto ute var det vindstille, og det ble antatt at værforholdene påvirket resultatet. Det ble derfor besluttet å prøve på nytt i september, med det resultat at fangsten av aure ble dobbelt så stor, 42 aurer. I tillegg ble det fanget én bekkerøye.
SWECO AS Side 55 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
CPUE aure CPUE bekkerøye
45 40 35
30 / 24/ timer
2 25 20 15 10
Fangst prFangst 100m 5 0 1999 2006 2008 2009 2011
Fangstår
Figur 46. Fangst pr 100 m2 / 24 timer av aure og bekkerøye fanget på bunngarn (nordisk serie) i perioden 1999 – 2011 i Høvringsvatnet.
Fra 2006 fram til 2011 har den gjennomsnittlige K-faktoren steget fra 0,94 i 2006, 1,18 i 2011. Samtidig har den gjennomsnittlige fettdeponeringen gått noe tilbake, fra 2,0 til 1,74, og andelen av fisk som var rød i kjøttet har økt fra 10,8 % i 2006 til 46 % i 2011. Kvaliteten på fisken kan derved sies å ha blitt bedre. Dette kan igjen tyde på at bestanden har blitt noe mindre. Den empiriske årsveksten hos aure i 2011 var imidlertid relativt beskjeden (3,6 cm i snitt fra 4 til 8 år (der n er stor nok til å gi fornuftige tall)), noe som tyder på et begrenset næringstilbud. Tilsvarende tall for 2006 ga en gjennomsnittlig årsvekst på 3,1 cm pr år, altså noe dårligere.
Målet med tiltaksplanen som ble utarbeidet i 2007 var som nevnt å legge forholdene til rette for selvreproduserende aure i Høvringsvatnet og Vikestølsvatnet i løpet av perioden 2007 – 2011.
Av tiltak for å nå dette målet er det positivt at vannkvaliteten i selve Høvringsvatnet opprettholder et godt nivå (pH 6,58 i 2011). I tillegg foregår det kalking i Rennanesbekken i forbindelse med at det ble forsøkt å skape gode gyteforhold i bekken i 2008. Dette tiltaket slo imidlertid feil, ide det meste av gytegrusen ble skylt bort i forbindelse med flom, og bekken ser i dag ut til å produsere lite yngel. Vannkvaliteten i Rennanesbekken er dessuten noe variabel (pH 6,81 i 2007, 6,29 i 2008 og 5,61 i 2011). Spørsmålet er derfor om det er noen hensikt å satse på denne bekken i framtiden. I tilfelle må eventuelle habitatforbedrende tiltak utføres på en slik måte at det forblir stabile. Kalkingen må også trappes opp for å beholde en stabil vannkvalitet.
Av andre ting som har skjedd og som kan ha bidratt til å forbedre forholdene for auren i Høvringsvatnet kan nevnes at det på privat initiativ er startet opp kalking av Hisvatnet som drenerer inn i Høvringsvatnet i nord via Hisåna. Dette har trolig ført til noe bedre vannkvalitet i Hisåna (pH 5,04 i 2008 og 5,61 i 2011). Den nedre delen av bekken, som er tilgjengelig for aure i Høvringsvatnet, som tidligere var lite egna for gyting på grunn av for grovt substrat har dessuten fått tilført finere substrat på grunn av graving i bekkekanten ved anlegging av en ny vei.
SWECO AS Side 56 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Denne veien er bygd vei fram til Guddalsvatnet. Nedre del av bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet var i følge opplysninger fra Nils Børge Kile og Simonsen (2006) hovedgytebekken for auren i Høvringsvatnet. Under boniteringen i 2006 ble det påvist gode oppvekstmuligheter og begrensede gytemuligheter. På tross av at vannkvaliteten i dette bekkesystemet har vært dårlig (pH 5,3 i 2007, 4,77 i 2008 og 4,95 i 2011) ble det registrert yngeltettheter av aure i bekken på 15,4 individer pr 100 m2 i 2007 og 54,5 4 individer pr 100 m2 i 2009. Etter 2009 foreligger det ikke tall for fisketetthet, delvis på grunn av flom (2011). I tillegg opplyser Nils Børge Kile at grunneiere nylig har startet opp med kalking i Bekkerhusvatnet og Guddalsvatnet. Det forventes derfor at vannkvaliteten i bekken vil bli bedre og gi mulighet til vellykket reproduksjon. Med vei helt fram til bekken ligger det an til lett å kunne gjennomføre habitatforbedrende tiltak i form av utlegging av gytegrus og å sikre god og stabil vannkvalitet. Fylkesmannen vurderer dessuten å flytte en del av kalkingsinnsatsen fra Høvringen til Hisvatnet / Bekkerhusvatnet (Dag Matzow pers. medd.), men at dette bør tilpasses suksessivt for ikke å skape for gode rekrutteringsforhold. Dette kan medføre en overtallig bestand i forhold til dagens næringsgrunnlag i Høvringen.
Vikestølvatnet Som en følge av endret utsettingsstrategi og bedret vannkvalitet har det fra og med 2001 nesten bare blitt fanget aure under prøvegarnsfiskene i Vikestølvatnet. Fra 2006 til 2011 har dessuten andel villfisk økt fra 25 – 100 % (Figur 47), og strategien med å satse på naturlig rekruttering ser dermed ut til å lykkes.
Vannprøvene tatt de senere år viser imidlertid at vannkvaliteten kan variere en god del, men at den på prøvetidspunktene generelt har vært brukbar i Vikestølvatnet og i Voilaene. Bekken som renner inn fra nordøst har derimot ikke tilfredsstillende vannkvalitet. Denne bekken er imidlertid så pass liten at den er av mindre betydning for å opprettholde naturlig rekruttering. Kalking som berører innsjøen skjer i dag i Høvringsvatnet som drenerer ut i Kleppslandsåna og i selve Kleppslandsåna, et godt stykke oppe i vassdraget, og vannet må først renne gjennom Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet før det når Vikestølsvatnet. Resultatene tyder på at det fremdeles er viktig å sikre god vannkvalitet gjennom kalking. Fra 2001 til 2009 synes det å være en trend mot økt fangst av aure pr innsats. I 2011 var imidlertid fangstutbyttet nede på nivået i 2001. Den lave fangsten i 2011 skyldes sannsynligvis vanskelige forhold med flom under garnfisket i 2011 (Nils Børge Kile pers. medd.). Det bør likevel følges opp med et nytt fiske i 2012 under mer gunstige forhold enn i 2011, for å avklare situasjonen. Det er også viktig at framtidige prøvegarnsfisker blir gjennomført til nær samme tid på året og under sammenlignbare forhold, da fangsene kan variere mye gjennom året (Gravem 1981). Det er uklart i hvilken grad villfisken som fanges i Vikestølsvatnet kommer fra selvreproduksjon i tilløpsbekkene og eller ved innsjøgyting eller fra innvandring. Vellykket innsjøgyting er sannsynligvis utelukket i og med at reguleringshøyden er på 16 m. Selvreproduksjon i bekkene kan kun gjelde Voilane, som er eneste innløpsbekk av noe omfang og med en brukbar vannkvalitet (utløpsbekken er stengt av en dam). Fra 2000 – 2011 er det gjennomført tre undersøkelser av ungfisk i Voilane, men bare ett fiske, i 2005, har gitt tettheter av betydning (90,7 individer 0+ aure pr 100 m2) på et relativt lite areal. Selv om denne lokaliteten synes vanskelig å undersøke kan vi ikke utelukke at den produserer en god del fisk der. Mest trolig kommer likevel det meste av villfisken som fanges i Vikestølvatnet fra Storøygardsvatnet og Prestøygardsvatnet som ligger oppstrøms Voilane. I de to vannene er det en tett og småvokst aurebestand som har meget gode gytemuligheter i Kleppslandsåna helt opp til Rossevetvatnet vel tre km oppover elva. Det
SWECO AS Side 57 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 også trolig at det foregår gyting på grunner i Prestøygardsvatnet. I begge vannene har det tidligere blitt foretatt uttynningsfiske for å bedre bestanden (Nils Børge Kile pers. medd.).
Villfisk aure Utsatt / flytta aure 100% 90% 80% 70% 60% 50%
Prosent 40% 30% 20% 10% 0% 2006 2008 2009 2011 År Figur 47. Andel villfisk aure og utsatt / flytta aure fanget på bunngarn av nordisk serie i Vikestølvatnet i perioden 2006 - 2011
CPUE aure 40
35
30
25
og 24og timer 2 20
15
10
Fangst prFangst 100m 5
0 2001 2006 2008 2009 2011
År
Figur 48. Fangst pr 100 m2 garnflate og 24 timers fiske fanget på bunngarn av nordisk serie i Vikestølvatnet i perioden 2006 – 2010 og standard Jensen-serie i 2001.
Kvaliteten på fisken er en indikasjon på om det er nok mat i forhold til antall fisk i bestanden. Fra 2001 til 2008 sank gjennomsnittlig k-faktor fra 1,08 til 0,92 og andel fisk som var hvit i kjøttet økte fra 2001 til 2006 (Gravem og Gregersen 2006). Dette indikerte at bestanden var i ferd med å bli av dårligere kvalitet, noe som tydet på en for tett bestand i forhold til næringsgrunnlaget. Fra 2008 til 2011 økte imidlertid den gjennomsnittlige k- faktoren til 1,02, som må sies å være fisk av god kvalitet (Figur 49). Antall fisk som ble fanget i 2011 var imidlertid så pass få at en sammenligning mellom år blir usikker.
SWECO AS Side 58 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Aure - Vikestølsvatnet
1.2
1 faktor - 0.8
0.6
0.4 Gjennomsnittlig K 0.2
0 2001 2006 2008 2009 2011
År
Figur 49. Gjennomsnittlig k-faktor hos aure fanget på garn i Vikestølvatnet i perioden 2001 til 2011.
Homstølvatnet / Eptevatnet I Homstølvatnet / Eptevatnet ble det kun fanget en aure, og det er selvfølgelig svært lite en kan si om en bestand på et så lite grunnlag. Muligens stammer den ene fisken fra en tidligere utsetting. Selv om forholdene under garnfisket ikke var ideelle på grunn av flom kan vi slå fast at det er svært få fisk i vannet fordi fangstinnsatsen var stor (10 nordiske garn). De fiskene som derimot overlever der ser ut til å ha godt med mat, i og med at auren hadde en kondisjonsfaktor på 1,37 og en fettdeponering på 3 (som er maksimum på skalaen). At kroppslengden på auren var 33,9 cm lang i en alder av 5 år viser også god vekst (gjennomsnittlig 6,8 cm pr år).
Forholdene for fisk i Homstølvatnet / Eptevatnet er likevel neppe bra fordi vannkvaliteten er dårlig, ikke minst i de potensielle gytebekkene. Den høye reguleringshøyen (21 m) har dessuten trolig utarmet bunndyrsamfunnet i strandsona over tid, men dette er ikke undersøkt. Skal det være noen hensikt å bygge opp en selvreproduserende stamme av aure i Homstølvatnet / Eptevatnet, må det sikres god og stabil vannkvalitet i en eller flere gyte- og oppvekstbekker. Ved befaringen i august 2011 ble det påpekt at mange av bekkene må betegnes som lite interessante siden de tørrlegges om sommeren og mangler gytesubstrat. Bekkene vil derfor ikke ha noen betydning i forhold til en eventuell selvrekruttering til magasinene (Kile 2011). Av de bekkelokalitetene som virket mest lovende var en bekk i Fiskelandsmyrene og innløpsbekken som kom fra Gjuvvatnet. Dersom vannkvaliteten hadde vært tilfredsstillende god ville disse lokalitetene sannsynligvis vært viktigste gyte- og oppvekstområdene (Kile 2011).
Gjuvvatnet Også i Gjuvvatnet, som ligger oppstrøms Homstølvatnet / Eptevatnet var bestanden av aure tynn, og det er tvilsomt om det forekommer naturlig reproduksjon i vannet. Grunnen til dette er trolig dårlig vannkvalitet. Dette gjelder særlig noen av innløpsbekkene som hadde en pH ned mot 4,80. Trolig stammer fisken fra utsetting av villfanget fisk i vatn oppstrøms Gjuvvatnet. En stor del av denne fisken er fanget i Byglandsfjorden og er av Otrastamme, og er satt ut i vann og vassdrag i Vatnedalen (Kile 2011). Gjuvvatnet er ikke regulert og kan trolig tilby et forholdsvis bedre næringstilbud enn Homstølvatnet / Eptevatnet selv om det er surt. Funn av kun buksvømmere i magen på fisken, gjenspeiler en bunndyrfauna som er typisk for sure vann.
SWECO AS Side 59 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Gjennomsnittlig K-faktor på 1,36, noe som er meget bra, viser likevel at det er godt nok med mat til de sannsynligvis får fiskene som finnes der. I tillegg var gjennomsnittlig fettdeponering var 2,5, noe som også viser at fisken er i godt hold.
Skal den tynne bestanden av aure i Gjuvvatnet nå sitt potensial må innløpsbekkene kalkes. Et slikt tiltak vil også være positivt for fisken i Homstølvatnet / Eptevatnet.
Dersom det skal gjennomføres ytterligere undersøkelser i Gjuvvatnet bør det i tillegg tas planktontrekk og bunndyrprøver for å få en status på næringstilbudet til fisken.
SWECO AS Side 60 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
8. KONKLUSJONER / FORSLAG TILTAK
Høvringsvatnet Generelt synes aurebestanden i Høvringsvatnet å være i god utvikling idet egenrekruttert fisk overtar for utsatt fisk. Kvaliteten på fisken synes dessuten å være i framgang. Det er likevel usikkert om den naturlige reproduksjonen er stor nok til å opprettholde en stabil populasjon over tid. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet og tilløpsbekkene til innsjøen bør derfor fortsatt overvåkes. I overvåkingen bør det legges vekt på å samle inn data som gir mulighet for vurdere kvaliteten på fisken (lengde, vekt, alder, vekst, kjønnsmodning, fettdeponering, kjøttfarge, magefylling og innhold og parasittering). I tillegg bør det støttes opp om tiltakene som grunneiere har igangsatt med kalking i Bekkerhusvatnet og Guddalsvatnet ved at det tilrettelegges for ytterligere kalking som sikrer vannkvaliteten i bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet. I tillegg bør det legges til rette for å bedre gyteforholdene i denne bekkens nedre deler som tidligere var hovedgytebekken for auren i Høvringsvatnet. Det kan også være en ide å forsøke å beregne den årlige rekrutteringen i bekkene for å vurder for hvor store gyteområder det eventuelt skal legges til rette for. Om det skal gjøres ytterligere tiltak, må vurderes ut fra i hvilken grad de foreslåtte tiltakene virker, noe som kan avklares gjennom den foreslåtte overvåkingen. Datamaterialet fra prøvegarnsfisket som er gjennomført i perioden 2006 – 2011 viser at det fanges få fisk over 33 cm. Dette tyder på at det selektive garnfisket gjør det vanskelig for fisken å bli særlig større i dette vannet. Dersom tiltakene som iverksettes lykkes, og antall egenrekruttert fisk øker, bør en vurdere å øke kravet til masekvidder for å gi fisken mulighet til å bli større og derved bidra gjennom predasjon til å holde antall småfisk nede.
Vikestølvatnet Også i Vikestølvatnet har egenrekruttert aure overtatt for utsatt fisk og strategien for å nå dette målet synes å ha lykkes. Kvaliteten på fisken synes, ut fra foreliggende data å være god, særlig sett i lys av at reguleringshøyden i vannet er på 16 m. Et nytt prøvegarnsfiske bør likevel gjennomføres i 2012 med noe større innsats av garn enn i 2011 for å få et mer klart bilde av situasjonen. Det bør også følges opp med undersøkelser av vannkvalitet og ungfiskregistreringer i Voilane. Det hadde også vært en fordel om det kunne skaffes opplysninger fra ordinært garnfiske i vannet slik det foreligger for Høvringsvatnet. Et annet forhold som er uavklart er den totale beskatningen. På grunn av den store reguleringshøyden i vannet, som gir et begrenset næringstilbud til fisken, og fordi bestandene oppstrøms Vikestølvatnet er tette, bør det utvises forsiktighet med å treffe tiltak som kan gi en for tett bestand. Som i Høvringsvatnet bør det samles inn data som i større grad enn tidligere gir mulighet til følge med på utviklingen av kvaliteten på fisken.
Homstølvatnet / Eptevatnet Aurebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet er svært tynn fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten er spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken i vannet fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Svært høy reguleringshøye på 21 m bidrar til et begrenset næringstilbud, men den ene fisken som ble fanget viser at kvaliteten kan bli bra så lenge antall fisk er få. Skal en oppnå naturlig reproduksjon i dette vannet må det igangsettes omfattende kalkingstiltak. Effekten av tiltaket vil imidlertid være begrenset, gitt den høye reguleringshøyden. Utsetting av et begrenset antall villfisk som flyttes fra overtallig bestand kan likevel gi grunnlag for spennende sportsfiskeopplevelser i vannet.
SWECO AS Side 61 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Gjuvvatnet Også i Gjuvvatnet er aurebestanden svært tynn, fordi vannkvaliteten er dårlig. Vannkvaliteten var spesielt dårlig i enkelte potensielle gytebekker, og det er tvilsomt om det foregår naturlig reproduksjon i vannet. Trolig stammer fisken i vannet fra utsettinger av villfisk lenger opp i vassdraget. Den gode kvaliteten på fisken som ble fanget, viser likevel at vannet kan opprettholde en liten bestand av fisk med god kvalitet. Skal en oppnå naturlig reproduksjon i dette vannet må det igangsettes omfattende kalkingstiltak i innløpsbekkene. Dersom det er ønskelig å fortsette å bruke Gjuvvatnet som en referanselokalitet bør det i tillegg til fiskeundersøkelser samles inn data om vannkvalitet, zooplankton og bunndyr. Bunndyr og zooplankton vil ofte respondere raskere på endringer i miljøforholdene enn fisken.
SWECO AS Side 62 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
9. LITTERATUR
Bagenal, T.B & Tesh,F.W. 1978. Age and growth. Pages 101-136 in Methods for assessment of fish production in fresh waters. IBP Handbook Nr. 3. Blackwell.
Christensen, H. & Martinsen, B. (2002). Fiskebiologiske undersøkelser i Ljosevatn og Hanefossmagasinet 2000-2001, Evje: Setesdal Settefisk, 2-2003.
Dahl, K. 1917. Studier og forsøk over ørret og ørretvann. –Centraltrykkeriet Kristiania. Elliott, J.M. 1986. Spatial distribution and behavioural movements of migratory trout Salmo trutta in a Lake District Stream. Journal of Animal Ecology. 55, 907-922.
Gravem, F.R. & Gregersen, H. 2006. Uldalsvassdraget – vurdering av utsettingspålegg. Rapport 140261-1. 54 s.
Gunnerød, T.B, P.B. Møkkelgjerd, C.E. Kemetsen, N.A. Hvidsten & E. Garnås. 1981. Fiskeribiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet, 1972 – 1978. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 4 – 1981. 206 s.
Jensen K. W. 1957. Fiskeundersøkelser i Uldalsvassdraget. Rapport.
Kile, N. B. & Martinsen, B. O. (2005). Rapport fra elektrisk fiske. Vikstølvatn, Lisevatn, Ljosevatn, Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden og Hanefossmagasinet Høst 2005, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon AS.
Kile, N. & Martinsen, B. (2004a). Rapport fra elektrisk fiske: Høvringen, Mjåvassfjorden, Vågedalsfjorden og Hanefossmagasinet høsten 2003, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon.
Kile, N. & Martinsen, B. (2004b). Rapport fra elektrisk fiske. Vikstølvatn, Lislevatn, Ljosevatn, Mjåvassfjorden, Vågedalsfjorden og Hanefossmagasinet høsten 2004, Syrtveit Fiskeanlegg: Agder Energi Produksjon AS.
Kile, N. B., Martinsen, B. O. og Andersen, A. L. 2007. Årsrapport for tiltak i Vikestølvatn og Høvringen 2007. Rapport. Syrtveit Fiskeanlegg, Agder Energi Produksjon AS. 8 s med vedlegg.
Kile, N. B., Martinsen, B. O. og Andersen, A. L. 2008. Årsrapport for tiltak i Vikestølvatn og Høvringen 2008. Rapport. Syrtveit Fiskeanlegg, Agder Energi Produksjon AS. 6 s.
Kile, N. B., Martinsen, B. O. og Andersen, A. L. 2009. Årsrapport for tiltak i Vikestølvatn og Høvringen 2009. Rapport. Syrtveit Fiskeanlegg, Agder Energi Produksjon AS. 4 s.
Kile, N. B., Martinsen, B. O. og Andersen, A. L. 2010. Årsrapport for tiltak i Vikestølvatn og Høvringen 2010. Rapport. Syrtveit Fiskeanlegg, Agder Energi Produksjon AS. 2 s.
Kile, N. B. 2011. Notat fra fiskeundersøkelser i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet i 2011. Syrtveit Fiskeanlegg, Agder Energi Produksjon AS.
Lande, A. (1972). Fiskedød og surt vann. Fauna 25: 105 – 110.
Matzow, D. 2004.: Vurdering av pålegg om utsetting av fisk i Uldalsvassdraget. Notat. Fylkesmannen i Aust-Agder. 10 s.
SWECO AS Side 63 av 64
Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011
Møkkelgjerd, P.I. & T.B. Gunnerød 1985. Utsetting av bekkerøye i regulerte vassdrag på Sørlandet – rapport fra kontrollfisket i 1984. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk reguleringsundersøkelsene. Rapport nr. 10 – 1985. 60 s.
NIVA 2001. Analyserapport. 2 s.
Nøst, I. 1997: Dir. for naturforvaltning 1997. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997 – 1). St.meld. nr. 63 (1984-85). Samla Plan 1984. Simonsen, J. H. (2006). Undersøkelser i kalkede vann og vassdrag i Aust-Agder høsten 2004, Arendal: Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, 2-2006.
Simonsen, J. H. (2000). Prøvefiske i kalkede områder i Aust- Agder 1999, Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen: 1-2000.
http://www.vanninfo.no/ http://www.NVE.atlas.no http://www.ngu.no/ http://www.hoysetgrend.com/Fiske1.html
Muntlige kilder: Nils Børge Kile; Agder Energi AS
Svein Trygve Vaagenes; Agder Energi AS
Dag Matzow; Fylkesmannen i Aust-Agder
SWECO AS Side 64 av 64