DOCSLIB.ORG

SWECO Uldalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
SWECO Uldalsvassdraget SWECO RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 145531-1 145531 04.07.2012 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg og tiltak Emneord: gyteområder, oppvekstområder, tiltak, aure, naturlig reproduksjon, fiskekultivering Sammendrag: SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet i Uldalsvassdraget. Målet med å skape selvreproduserende bestander av aure i Høvringsvatnet og Vikestølvatnet, ved å bedre vannkvaliteten i innsjøene og tilløpsbekker synes å være nådd. Behovet for å sette ut fisk der er derfor ikke lenger til stede. Kvaliteten på fisken synes å være god og i framgang i Høvringsvatnet. Et forsøk på habitatforbedring i en av gytebekkene i Høvringsvatnet var ikke vellykket, og det ennå usikkert om naturlig rekruttering er stor nok til en stabil populasjon over tid. Bestandssituasjonen i Høvringsvatnet med tilløpsbekker bør derfor fortsatt overvåkes i fremtiden. I overvåkingen bør det legges vekt på å samle inn data som gir mulighet for vurdere kvaliteten på fisken (lengde, vekt, alder, vekst, kjønnsmodning, fettdeponering, kjøttfarge, magefylling, mageinnhold og parasittering). Kalkingen må opprettholdes og i bekken som renner fra Bekkerhusvatnet og ned i Guddalsvatnet og videre ut i Høvringsvatnet bør kalkingen styrkes. Her bør det i tillegg gjøres habitatforbedringer som bedrer gytemulighetene. Kvaliteten på fisken i Vikestølsvatnet i 2011 var forholdsvis god, særlig sett i lys av at reguleringshøyden er stor (16 m), noe som gir et dårlig næringstilbud til fisken. En bør derfor være forsiktig med å styrke rekrutteringen i dette vannet. Tett aurebestand i vannene rett oppstrøms bidrar trolig til bestanden i Vikestølvatnet ved nedvandring. Lav fangst i vannet i 2011 ga begrenset grunnlag for å vurdere bestandssituasjonen, og et nytt prøvegarnsfiske bør derfor gjennomføres i 2012, med vekt på innsamling av data som gir grunnlag for å vurdere kvaliteten av fisken. I Homstølvatnet / Eptevatnet (reguleringshøyde 21 m) og i Gjuvvatnet (uregulert) er fiskebestanden svært tynn, men av god kvalitet. Fisken stammer sannsynligvis fra utsettinger av villfisk høyere opp i vassdraget. Vannkvaliteten i begge vannene er dårlig og gir trolig ikke grunnlag for naturlig reproduksjon. Skal dette oppnås må det kalkes i innløpselvene til begge vann. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: 04.07.2012 Finn R. Gravem og Håkon Gregersen Kontrollert av: Erik Heibo Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Frode Løset Finn R. Gravem SWEC O Finn R. Gravem SW ECO AS Postboks 400 Telefon direkte: 67128217 Org. nr.: NO-967 032 271 MVA 1327 LYSAKER Telefaks direkte: 67128212 et selskap i SWECO konsernet Telefon: 67 12 80 00 www.sweco.no Telefaks: 67 12 58 40 e-post: [email protected] Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 1 FORORD SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som er gjennomført i perioden 2007 – 2011 i Høvringsvatnet, Homstølvatnet / Eptevatnet, Vikestølvatnet og Gjuvvatnet. Alle innsjøene tilhører Uldalsvassdraget som ligger i Evje kommune i Aust-Agder fylke. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av fiskebestandene basert på de foreliggende resultatene og evaluere effekten av tiltak som er gjennomført for å fremme naturlig reproduksjon. Det er også gitt råd om fiskekultivering i de nevnte vann. Nils Børge Kile og Bernt Olaf Martinsen (begge AEP) har foretatt alle de fiskefaglige oppgavene som prøvefiske og elektrofiske, og sammen med Aleksander L. Andersen skrevet årsrapportene og bidratt med omfattende opplysninger om vassdraget. Håkon Gregersen (Sweco) har lest alder, bestemt mageprøver og bearbeidet datamaterialet fra prøvefisket. Dag Matzow (FMAA) har gitt konstruktiv tilbakemelding på rapporten. Aleksander Andersen (AEP) har vært kontaktpersoner under oppdraget. Vi takker for oppdraget og uvurderlig hjelp fra alle som har bidratt. Finn R. Gravem Prosjektleder SWECO AS Side 2 av 64 Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 Innhold 1 FORORD ........................................................................................................................2 2 SAMMENDRAG ..............................................................................................................4 3 INNLEDNING ..................................................................................................................6 4 OMRÅDEBESKRIVELSE / BAKGRUNN ........................................................................7 5 METODER ....................................................................................................................11 5.1 FISKEUNDERSØKELSER ........................................................................................................ 11 5.2 NAVNSETTING ..................................................................................................................... 12 5.3 UNDERSØKELSER GJENNOMFØRT I PERIODEN 2007 - 2011 ...................................................... 12 6 DE ULIKE LOKALITETENE - RESULTATER ..............................................................15 HØVRINGSVATNET ........................................................................................................................... 15 6.1.1 Områdebeskrivelse .................................................................................................... 15 6.1.2 Vannkvalitet ............................................................................................................... 15 6.1.3 Fiskebestanden i Høvringsvatnet ............................................................................... 17 6.1.4 Oppvekst og gytebekker ............................................................................................. 26 VIKESTØLVATNET ............................................................................................................................ 31 6.1.5 Områdebeskrivelse .................................................................................................... 31 6.1.6 Vannkjemi .................................................................................................................. 31 6.1.7 Fiskebestanden i Vikestølvatnet ................................................................................. 33 6.1.8 Fiskebestanden i inn- og utløpsbekker ....................................................................... 40 6.1.9 Tiltak i perioden 2007 - 2011 ...................................................................................... 40 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ....................................................................................................... 41 6.1.10 Områdebeskrivelse .................................................................................................... 41 6.1.11 Vannkvaliteten i Homstølvatnet / Eptevatnet og Gjuvvatnet ........................................ 42 6.1.12 Fiskebestanden i Homstølvatnet / Eptevatnet ............................................................. 42 6.1.13 Oppvekst- og gytebekker i Homstølvatnet / Eptevatnet ............................................... 43 GJUVVATNET .................................................................................................................................. 46 6.1.14 Områdebeskrivelse .................................................................................................... 46 6.1.15 Vannkvaliteten i Gjuvvatnet ........................................................................................ 47 6.1.16 Fiskebestanden i Gjuvvatnet ...................................................................................... 48 7. DISKUSJON .................................................................................................................53 HØVRINGSVATNET ........................................................................................................................... 53 VIKESTØLVATNET ............................................................................................................................ 57 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ....................................................................................................... 59 GJUVVATNET .................................................................................................................................. 59 8. KONKLUSJONER / FORSLAG TILTAK.......................................................................61 HØVRINGSVATNET ........................................................................................................................... 61 VIKESTØLVATNET ............................................................................................................................ 61 HOMSTØLVATNET / EPTEVATNET ....................................................................................................... 61 GJUVVATNET .................................................................................................................................. 62 9. LITTERATUR ................................................................................................................63 SWECO AS Side 3 av 64 Uldalsvassdraget vurdering av utsettingspålegg og tiltak 2011 2 SAMMENDRAG SWECO Norge AS har på oppdrag fra Agder Energi Produksjon AS (AEP) sammenfattet de fiskefaglige aktivitetene som
Load more

Recommended publications
  • Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr
    RAPPORT L.NR. 7405-2019 Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Tovdalselva ved Høygilt, foto Jarle Håvardstun, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene 7405-2019 8.07.2019 Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofiering Åpen Geografisk område Sider Agder 66 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vest-Agder fylkeskommune Tanja Øverland Utgitt av NIVA Prosjektnummer 180233 Sammendrag Rapporten sammenfatter oppdatert kunnskapsstatus for 45 vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. På grunnlag av tilgjengelige data er det utarbeidet forslag til hvilke vannforekomster som prioriteres for å inngå i et screening-program (enkle undersøkelser som indikerer økologisk tilstand). Prioritering av vannforekomster for screening er basert på omfang, alder og kvalitet på tilgjengelig informasjon. Som resultat av oppdatert kunnskapsstatus er 60 stasjoner for prøvetaking i screening-undersøkelser foreslått: 13 stasjoner i vannområde Gjerstad-Vegår, 33 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Tovdalselva. 58 stasjoner er i bekker og elver, og to stasjoner i innsjøer.
    [Show full text]
  • Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems
    Master’s Thesis 2017 30 ECTS The Faculty of Environmental Science and Natural Resource Management Survey of Onsite Wastewater Treatment Systems in Kristiansand Municipality Norway: Pollutants Removal Performance and Solutions: Performance Analysis Based on Web- GIS Model Muhammad Abbas Master in Sustainable Sanitation, Health and Development DECLARATION: I, Muhammad Abbas, declare that this thesis is a result of my research investigation and my own findings. All of sources other than my own knowledge have been acknowledged and a reference list has been attached at the end. This work has never been previously submitted to any other university for the award of any degree or diploma. Signature ________________________ Place and Date _____________________________ DEDICATION: This thesis submitted to fulfill the requirement for master degree in Sustainable Water Sanitation and Public Health from the department of Environmental Sciences (IMV, NMBU). I dedicate this work to my beloved family and especially to my sweet daughters Eishal and Aimen Abbas. God bless you for sacrificing to stay away during the days when I was working on my thesis. With the help of God and your constant encouragement to enable me to complete this task. ACKNOWLEDGEMENT First of all, I would like to thanks to my main supervisor Prof. Petter D. Jenssen and co- supervisor Dr. Manoj Kumar Pandey for their sympathetic attitude and guidance through my master program and now in this thesis. I would like to thanks to Marianne Bilksås and Alena Bohackova from Kristiansand municipality for their guidance and additional support during survey. Great thanks to survey team mates Ole Bendik Lilleby, Aleksandra Shelestina and Karoline Hildre Spilling for their hard work and great knowledge about on-site wastewater treatment systems.
    [Show full text]
  • Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
    ;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk-
    [Show full text]
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Fire Laksevassdrag På Sørlandet
    1939 Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset, Jon Museth, Eva Marita Ulvan & Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskebiologiske undersøkelser i fire laksevassdrag på Sørlandet Resultater og erfaringer fra utprøving av elektrisk båtfiske Gunnbjørn Bremset Jon Museth Eva Marita Ulvan Randi Saksgård Norsk institutt for naturforskning NINA
    [Show full text]
  • Reetablering Av Laks På Sørlandet Årsrapport Fra Reetableringsprosjektet 2004
    Utredning 2005-10 Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Reetablering av laks på Sørlandet Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004 Utredning 2005-10 Ekstrakt: Abstract: Laksefiske i Mandalselva er fortsatt This report gives a summary of the effects godt med et utbytte på 6,6 tonn i 2004. and strategies for re-establishing Atlantic Utgiver: I Tovdalselva ble det bare tatt 0,5 tonn salmon in two limed rivers in southern- Direktoratet for naturforvaltning dette året. Hovedtyngden av laksen i most Norway, the rivers Tovdalselva and begge elvene er nå naturlig rekruttert, Mandalselva. The liming in these two Dato: idet villfisken utgjorde henholdsvis 96 rivers started in 1996 and 1997, respec- November 2005 og 94 % av totalen. I Tovdalselva ble tively. The salmon stocks in both rivers det i 2004 lagt ut ca. 560.000 øyerogn were virtually extinct by the end of the Antall sider: av Storelvastammen på strekningen 1960s. In River Mandalselva, salmon 68 Teinefossen - Herefossfjorden. catches amounts to 6.6 tons in 2004. The Gjenfangster basert på smolt fanget highest catch after liming was recorded in Emneord: våren 2004 viste at hele 81 % (n=47) 2001 with 10.6 tons. In River Tovdalselva, Laks stammet fra utlagt rogn to år tidligere. I the annual catches of salmon have been Genetikk Mandalsvassdraget ble det lagt ut øye- low so far, with only 0.5 tons in 2004. The Forsuring rogn av Bjerkreimsstammen i Lågåna proportion of natural produced salmon in Kalking og Kosåna (ovenfor anadrom strek- the rivers Tovdalselva and Mandalselva Aluminium ning), totalt henholdsvis 65.500 og have increased highly in recent years, Ferskvann 190.000 stk.
    [Show full text]
  • Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
    Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Biomangfold På Kristiansand Lufthavn, Kjevik
    Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 111 2008 Biomangfold på Kristiansand lufthavn, Kjevik Forslag til skjøtselsplan for avgrensede A- områder. Ellen Svalheim (Bioforsk) og Frode Ødegaard (NINA) Forord Flere sjeldne arter er registrert på tørrbakkeengene ved den søndre rullebaneende ved Kristiansand lufthavn, Kjevik. Artsfunnene er i hovedsak knyttet til insekter bl.a. rødknappvikler (Selenodes karelica ). Denne arten er en rødlistet sommerfuglart med status sterkt truet (EN) på den Norske rødlista. Så vidt man vet finnes rødknappvikler bare et par steder i Norge, og skrenten ved Kristiansand lufthavn, Kjevik er en av disse. Undertegnede forfattere ble forespurt av Avinor om å gjøre en registrering av biologisk mangfold langs søndre rullebaneende. Videre ønsket Avinor å få utformet en skjøtselsplan for hvordan mangfoldet kan ivaretas på en god måte framover. Kristiansand lufthavn, Kjevik er gitt en teknisk godkjenning av lufthavna for perioden 2007-2012, utstedt av Luftfartstilsynet. Vilkårene for denne godkjennelsen er at sikkerhetsområdene som omslutter rullebanen oppgraderes i samsvar med gjeldene forskriftskrav (Bestemmelser for Sivil Luftfart E 3-2) innen utgangen av godkjenningsperioden 1. oktober 2012. Tiltakene på Kjevik er spesielt knyttet til økte krav til lengde og bredde på sikkerhetsområdet ved enden av rullebanen. Dersom Avinor unnlater å gjennomføre utbedringene vil Kristiansand lufthavn pålegges restriksjoner fra myndighetene som vil begrense bruken av lufthavna. Avinor har videre forespurt undertegnede om å komme med forslag til behandling av masser i samband med nødvendige utvidelser av sikkerhetssonen ved søndre rullebaneende. Dette er gjort for at man skal kunne vurdere ulik anleggsutførelse opp mot virkningene på vegetasjon/insektsliv på kort og lang sikt. En rekke personer har vært involvert og forespurt gjennom arbeidet med skjøtselsplanen.
    [Show full text]