Innst. 250 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Dokument 8:72 S (2010–2011)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- K o m i t e e n registrerer at forslagsstillernes sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf intensjon er å få ned strømutgiftene til husholdnin- Leirstein og Ketil Solvik-Olsen om fleksible avgif- gene i perioder med høy strømpris gjennom å redu- ter på strøm i perioder med ekstraordinær høy sere el-avgiften i slike perioder. strømpris K o m i t e e n viser til finansministerens svar i brev til komiteen 11. februar 2011 som er vedlagt, der det heter: Til Stortinget «I perioder med meget høye strømpriser er det små muligheter for å øke strømtilbudet på grunn av begrensninger i overføringsnettet. I slike perioder vil Sammendrag en eventuell avgiftslettelse først og fremst tilfalle Følgende forslag fremmes i dokumentet: produsentene. Husholdninger vil da altså ikke opp- leve prisreduksjoner av særlig betydning. Mens de som i dag har avgiftsfritak, industrien og husholdnin- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ger i Troms/ Finnmark – vil oppleve prisøkning fordi nødvendige endringer i avgiftslovverket og Stortin- markedsprisen presses opp.» gets avgiftsvedtak, slik at lovverket åpner for en mulighet til å redusere elektrisitetsavgift og merver- Komiteens medlemmer fra Arbeider- diavgift på strøm i perioder med ekstraordinær høy partiet, Sosialistisk Venstreparti og strømpris.» S e n t e r p a r t i e t viser til at prisnedgangen for hus- holdninger vil være liten og fordelingsvirkningene uklare. I gjennomsnitt bruker husholdninger med høy Komiteens merknader inntekt mer strøm enn husholdninger med lav inn- Komiteen, medlemmene fra Arbei- tekt. Dette innebærer at størstedelen av gevinsten derpartiet, Bendiks H. Arnesen, Mari- som forbrukerne kan oppleve ved et avgiftskutt, vil anne Marthinsen, Torstein Rudihagen, tilfalle husholdninger med høy inntekt. Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Disse medlemmer mener ekstra utbetaling Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, til alle husholdninger som mottar bostøtte, er et langt og Ketil Solvik- bedre og mer treffsikkert virkemiddel. Etter regjerin- Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn gens forslag vil alle husstander få en ekstra utbetaling Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, etter denne vinteren på 2 500 kroner. I tillegg utbeta- fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre les 100 kroner for hvert ekstra medlem i husstanden. Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folke- Komiteens medlemmer fra Høyre og parti, Line Henriette Hjemdal, deler for- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at finansministe- slagsstillernes bekymring for at folk med dårlig råd ren i sitt svar til komiteen peker på at en avgiftslet- og høye strømutgifter kan komme til å slite økono- telse ikke vil ha noen stor effekt for husholdningene misk i en periode med høye strømpriser. på grunn av begrensninger i overføringsnettet, og 2 Innst. 250 S – 2010–2011 derfor ikke ha særlig fordelingsvirkninger. Avgiftsre- Målet er å stimulere til energisparing og øke bevisst- duksjonen vil først og fremst tilfalle produsentene. heten rundt strømforbruket. Regjeringen har besluttet Disse medlemmer viser videre til behand- å øke tilskuddsordningen for husholdninger med 70 lingen av statsbudsjettet for 2011 i Innst. 2 S (2010– mill. kroner i 2011. 2011) fra finanskomiteen, der det står følgende: Komiteens medlemmer fra Frem- «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, s k r i t t s p a r t i e t viser til at strømprisene har økt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at betydelig under den rød-grønne regjeringen. Det er bostøtten er et målrettet tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at strøm- ikke overraskende, siden dagens regjering lenge har prisene har svingt kraftig de senere år. Det er derfor snakket om at man skal «realisere verdiene» i norsk viktig at regjeringen følger utviklingen i strømpri- vannkraft. Eneste måte å gjøre det på er å øke prisene sene nøye, og bruker bostøtten som virkemiddel for å på strøm. I tillegg jobbes det aktivt for å gjøre Norge hjelpe de mest vanskeligstilte dersom vi igjen opple- ver en unormal sterk vekst i strømprisene.» til «Europas batteri», uten å tenke på strømprisene for norske forbrukere. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti sa det svært tydelig i debat- Komiteens medlemmer fra Høyre ten på Bioenergidagene 8. november 2010: Sosialis- viser til at på denne bakgrunn fremmet Høyres med- tisk Venstreparti vil ha høyere strømpriser. lemmer den gang følgende forslag: Disse medlemmer viser til at staten tjente 38 «Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i mrd. kroner på nordmenns strømforbruk i fjor. I år strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon blir det enda høyere pga. skyhøye strømpriser. igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes regjerin- Disse medlemmer mener folk flest og norsk gen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjo- næringsliv bør ha en fordel av våre vannkraftressur- nen for de mest vanskeligstilte.» ser, fremfor at strøm blir et skatteobjekt for myndig- hetene. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Disse medlemmer viser til at statsminister mene fra Høyre, viser til at forslagsstillerne i Repre- Stoltenberg i Stortinget 3. mars 2010 hevdet at kraft- sentantforslag 72 S (2010–2011) hevder at: markedet er det mest gjennomregulerte markedet i «Fra regjeringen er det heller ikke denne vinteren Norge. Politikerne bærer derfor en betydelig del av varslet noen tiltak som vil bidra til lavere og mer sta- ansvaret for dagens høye strømpriser. Politiske ved- bile strømpriser de neste årene.» tak har stanset en rekke gode kraftprosjekter, som ville sikret bedre kraftbalanse og lavere strømpriser. E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene Folk flest opplever de høye strømprisene som en fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget i Repre- ekstraskatt. Reduserte avgifter vil være en måte å sentantforslag 72 S (2010–2011) virker både uklart, vise at man ikke ønsker å bruke kraftmarkedet til å tungvint å håndtere og vil gi økte administrasjons- skattlegge folk flest. kostnader for nettselskapene, og dermed trolig bidra Disse medlemmer merker seg at - til økte utgifter for forbrukerne. flertallet hevder at en avgiftslettelse bare vil øke mar- D e t t e f l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at kedsprisen på strøm tilsvarende, uten at dette er godt Representantforslag 72 S (2010–2011) fra stortings- begrunnet. Disse medlemmer viser også til at representantene Ulf Lerstein og Ketil Solvik-Olsen finansministeren har bekreftet at noen beregning på om fleksible avgifter på strøm i perioder med ekstra- dette ikke er gjort. Disse medlemmer mener ordinær høy strømpris, bifalles ikke. derfor det er «nonchalant» å bruke et slikt argument for å avvise forslaget. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Disse medlemmer mener det er elementær partiet, Sosialistisk Venstreparti og økonomisk teori at etterspørselen etter strøm øker når S e n t e r p a r t i e t viser til at regjeringen har trappet prisen går ned. Det avgjørende spørsmålet er hvor kraftig opp satsingen på fornybar energiproduksjon mye. D i s s e m e d l e m m e r mener det er god grunn og energieffektivisering gjennom Enova, Statkrafts til å tro at en avgiftslettelse ikke ville gitt en vesentlig investeringsplan og avtalen med Sverige om innfø- forbruksøkning, og at i det store og hele ville avgifts- ring av grønne sertifikater. I tillegg er det en prioritert lettelsen tilfalt forbruker, blant annet fordi: oppgave å styrke kraftnettet. Videre framskynder regjeringen innføring av automatisk strømmåling – Strøm er ikke luksusvare – det er en nødvendig- (AMS) i Midt-Norge, der målet er at 80 prosent av hetsvare. Forbruksnivået om vinteren styres mer forbrukerne i regionen skal ha AMS innen utgangen av utetemperatur enn av pris. Studier viser at for- av 2013. For resten av landet framskyndes utrullin- brukerresponsen på prisendringer er svært lav på gen av AMS fra 2018 til innen utgangen av 2016. kort sikt, med en priselastisitet på lave -0,04. Innst. 250 S – 2010–2011 3

– Den norske elavgiften dekker bare en liten andel munene har derfor krøpet til korset og bedt regjerin- av det nordiske kraftmarkedet, hvor prisnivået på gen om en håndsrekning. Dette er blankt avslått, da strøm settes. Hvorfor skal en liten endring i det regjeringen mener kommunene burde forutsett de norske skattesystemet medføre en vesentlig end- forhøyde strømprisene og satt av midler til dette i ring i prissettingen på strøm i hele Norden? eget budsjett. – De færreste vet nøyaktig hvor mye strømprisen er Disse medlemmer mener denne argumenta- til enhver tid. Veldig få har timesmålere. Men sjonen er for enkel, da ikke engang regjeringen selv man har en følelse om prisnivået er høyt, normalt har tatt høyde for økte strømpriser i sitt nasjonalbud- eller lavt. Oppmerksomheten rundt energisparing sjett for 2011. I nasjonalbudsjettet har regjeringen vil derfor opprettholdes selv om man fjerner el- lagt til grunn at strømprisene inkl. avgifter og nettleie avgiften. ville holde seg omtrent uendret fra 2010 til 2011. Kun en måned etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget, Disse medlemmer viser videre til SSB-rap- måtte regjeringen foreslå ekstrabevilgninger, både til port «Økonomiske analyser -/2003», som sier at det Enova og til bostøtteordningen, som følge av de for- er størrelsen på boligen samt antall personer i hus- høyede strømprisene. holdningen som avgjør strømforbruk, ikke inntekts- Disse medlemmer viser for øvrig til argu- nivå. mentasjonen i Dokument 8:72 S (2010–2011), og tar Rapporten beskriver det slik: opp forslaget fremsatt der.

«Store husholdninger med mange barn og store Komiteens medlemmer fra Høyre boliger bruker mest elektrisitet og får dermed størst økning i elektrisitetsutgiftene som følge av høye peker på at i et marked er prismekanismen avgjø- strømpriser. Disse husholdningene befinner seg i rende for å formidle signaler om tilbud og etterspør- gjennomsnitt i de høyere inntektsgruppene. For høy- sel etter en vare eller tjeneste. En fri prisdannelse er inntektsgruppene utgjør imidlertid utgiftsøkningen avgjørende for å balansere tilbud og etterspørsel. en mindre andel av inntekten enn for lavinntekts- Disse medlemmer er skeptisk til politisk inngre- gruppene. En ikke ubetydelig del av husholdningene i lavinntektsgruppene har også et høyt strømforbruk. pen i prisdannelsen i et ellers fritt marked. D i s s e Disse husholdningene får dermed store utgiftsøknin- m e d l e m m e r viser til brevet fra finansministeren, ger både målt i kroner og relativt til husholdningenes datert 11. februar 2011, der det heter: inntekt.» «Høye strømpriser er markedets signal om Disse medlemmer vil understreke at den knapphet og motiverer husholdinger og bedrifter til å prosentvise andelen av inntekten som går med til å spare strøm. Om en hadde klart å overprøve disse sig- betale strømforbruket, blir større for de med lav inn- nalene ved avgiftsendringer kunne knapphet raskt slått over til utkobling av strømnettet.» tekt enn for de med høy når strømprisen stiger, og dermed rammes denne gruppen hardest. Disse medlemmer viser videre til at finans- Disse medlemmer har også merket seg at ministeren skriver: regjeringen hevder at økte strømpriser ikke øker sta- tens inntekter. Disse medlemmer anser det å «Kuldeperioder vinterstid fører til økt etterspør- være lite troverdig. Skattetrykket på strøm er langt sel etter kraft. Dette vil lede til økt strømimport, men høyere enn på de fleste andre varer. Dette innebærer når overføringskapasiteten er fullt utnyttet, vil det at staten sitter igjen med en større andel av omsetnin- være de lokale tilbuds- og etterspørselsforholdene som er bestemmende for prisdannelsen. For å balan- gen når folk må bruke mer penger på strøm fremfor sere den høye etterspørselen med det knappe tilbudet klær og blomster. I tillegg øker trolig de fleste forbru- er det nødvendig at strømprisen øker. De økte prisene kerne sine totale utgifter noe når strømprisen går opp. medfører at husholdninger og bedrifter reduserer De færreste kutter forbruket av varer og tjenester strømforbruket sitt.» nøyaktig like mye som strømregningen øker – i ste- det går spareraten ned. Disse medlemmer viser Disse medlemmer viser til at finansministe- til at regjeringens nødvendige ekstrabevilgning til ren også skriver: bostøtte egentlig er et bevis på dette. Folk klarer/ «Et avgiftssystem bør være fornuftig, forutsig- ønsker ikke å redusere annet forbruk tilsvarende den bart og administrativt håndterlig. Å endre el-avgiften økte strømregningen – og dermed får man en netto eller merverdiavgiften på strøm ettersom strømpri- forbruksøkning. Det gir økte MVA-inntekter. I tillegg sene fluktuerer kan svekke kraftmarkedets funksjon, kommer betydelig økte inntekter fra kraftselskapene og være svært administrativt kostbart. I tillegg vil det gjennom skatter og utbytter. kunne skape presedens for at myndigheter også skal justere andre avgifter i perioder med høye underlig- Disse medlemmer viser til at flere kommu- gende priser. Det er ingen god eller målrettet politikk ner allerede har varslet at de vil måtte knipe på andre å bruke avgiftsendringer som verktøy for å forsøke å budsjettposter for å få betalt strømregningene. Kom- styre priser i en 'ønsket' retning.» 4 Innst. 250 S – 2010–2011

Disse medlemmer deler disse vurderingene. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Forslag fra mindretall slikt Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 1 vedtak: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Dokument 8:72 S (2010–2011) – representant- nødvendige endringer i avgiftslovverket og Stortin- forslag fra stortingsrepresentantene og gets avgiftsvedtak, slik at lovverket åpner for en Ketil Solvik-Olsen om fleksible avgifter på strøm i mulighet til å redusere elektrisitetsavgift og merver- perioder med ekstraordinær høy strømpris – bifalles diavgift på strøm i perioder med ekstraordinær høy ikke. strømpris.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 15. mars 2011

Siri A. Meling Snorre Serigstad Valen fung. leder ordfører Innst. 250 S – 2010–2011 5

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 11. februar 2011

Representantforslag 72 S (2010-2011) fra nødvendig at strømprisen øker. De økte prisene med- Leirstein og Solvik-Olsen om fleksible avgifter på fører at husholdninger og bedrifter reduserer strøm- strøm i perioder med ekstraordinær høy forbruket sitt. strømpris Forslagsstillerne har rett i at dersom etterspørsel Jeg viser til forslaget fra representantene Ulf etter strøm er lite følsom for prisendringer, vil dette Leirstein og Kjetil Solvik-Olsen om å gjøre nødven- isolert sett innebære at deler av en eventuell avgifts- dige lovendringer med hensikt å muliggjøre en lette overveltes til forbrukere. Det er imidlertid van- reduksjon i avgift på elektrisk kraft (el-avgift) og skelig å anslå hvor stor denne andelen er. I perioder merverdiavgift på strøm i perioder med ekstraordi- med meget høye strømpriser er det små muligheter nær høy strømpris. for å øke strømtilbudet på grunn av begrensninger i Representantene viser til at det varsles en overføringsnettet. I slike perioder vil en eventuell ekstrem kuldeperiode utover vinteren, og at mange avgiftslettelse først og fremst tilfalle produsentene. eldre bekymrer seg over økte strømpriser. Særlig lav- Husholdninger vil da altså ikke oppleve prisreduk- inntektsgrupper vil kunne få en betydelig dårligere sjoner av særlig betydning. Mens de som i dag har økonomi som følge av økte priser. Av hensyn til hus- avgiftsfritak – industrien og husholdninger i Troms/ holdningenes økonomi foreslås det derfor at Finmark – vil oppleve prisøkning fordi markedspri- sen presses opp. "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i avgiftslovverket og Stortin- Fordelingshensyn og forutsigbarhet gets avgiftsvedtak, slik at lovverket åpner for en mulighet til å redusere elektrisitetsavgift og merver- Selv om en avgiftslette hadde ført til en prisre- diavgift på strøm i perioder med ekstraordinær høy duksjon, vil den ha tvilsomme fordelingseffekter. strømpris". Avgiftsletten kan ikke avgrenses til en bestemt gruppe husholdning som pensjonister eller personer Jeg har forståelse for at høye strømpriser og høyt med lavinntekt og er derfor lite målrettet for å hjelpe strømforbruk i kuldeperioder kan være en belastning utsatte grupper. I gjennomsnitt benytter husholdnin- for mange husholdninger med presset økonomi. Jeg ger med høy inntekt mer strøm enn husholdninger mener imidlertid at det har uheldige virkninger å med lav inntekt. Dette innebærer at størstedelen av endre avgiftene på elektrisk kraft for å stabilisere gevinsten som forbrukerne kan oppleve ved et strømprisene. Prisnedgangen for husholdninger vil avgiftskutt, vil tilfalle husholdninger med høy inn- være liten og fordelingsvirkningene er uklare. Høye tekt. Et langt bedre virkemiddel vil være en ekstra strømpriser er markedets signal om knapphet og utbetaling til alle husholdninger som får bostøtte. motiverer husholdinger og bedrifter til å spare strøm. Regjeringen fremmet 14. januar forslag om et slikt Om en hadde klart å overprøve disse signalene ved tiltak for Stortinget. Etter forslaget vil alle husstan- avgiftsendringer kunne knapphet raskt slått over til dene som mottar bostøtte, få en ekstra utbetaling på utkobling av strømnettet. 2 500 kroner. I tillegg vil det utbetales 100 kroner for Lignende forslag og spørsmål er lagt fram før. Se hvert ekstra medlem i husstanden. Det er ventet at mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 446 fra Ketil Sol- ekstrautbetalingen kan komme i begynnelsen av vik-Olsen fra 21. januar 2010, mine vurderinger i mars. forbindelse med representantforslag Dokument 8:44 Et avgiftssystem bør være fornuftig, forutsigbart (2009-2010) fra Svendsen, Leirstein og Solvik-Olsen og administrativt håndterlig. Å endre el-avgiften eller og min besvarelse på spørsmål 445 fra Leirstein av merverdiavgiften på strøm ettersom strømprisene 10. desember 2010. fluktuerer kan svekke kraftmarkedets funksjon, og være svært administrativt kostbart. I tillegg vil det Knapphet på strøm kunne skape presedens for at myndigheter også skal Kuldeperioder vinterstid fører til økt etterspørsel justere andre avgifter i perioder med høye underlig- etter kraft. Dette vil lede til økt strømimport, men når gende priser. Det er ingen god eller målrettet politikk overføringskapasiteten er fullt utnyttet, vil det være å bruke avgiftsendringer som verktøy for å forsøke å de lokale tilbuds- og etterspørselsforholdene som er styre priser i en ”ønsket” retning. bestemmende for prisdannelsen. For å balansere den Det foreslås å kompensere husholdninger med en høye etterspørselen med det knappe tilbudet er det avgiftslette i etterkant for å unngå at markedsprisene 6 Innst. 250 S – 2010–2011 påvirkes av løfter om redusert el-avgift. En slik prak- mer ekstra dårlig ut på grunn av en kraftig prisøkning sis virker uklar og tungvindt å håndtere. Ulike kunde- på strøm, bør tiltak rettes direkte mot disse gruppene, grupper opplever ulike strømpriser, og det vil være jf. den ekstra utbetalingen i bostøtte omtalt ovenfor. vanskelig å avklare en slik gjennomsnittspris på Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal skatter og strøm. Dessuten vil det raskt danne forventninger om avgifter – herunder satser – vedtas av Stortinget for avgiftslette fram i tid, og husholdninger kan følgelig ett år av gangen. Dette tilsier at man er varsom med å tilpasse seg en slik ordning som om avgiftsletten delegere myndighet til fortløpende å justere avgifts- skulle komme i forkant på vanlig måte. I tillegg vil satser til et forvaltningsorgan. En slik delegering ville det kunne komme tilsvarende forventinger og krav på blant annet innebære at Stortinget ikke lenger har andre avgiftsområder. Jeg mener myndighetene skal direkte kontroll over statens avgiftsinntekter. være varsomme med å innføre terskler for når avgif- Jeg er på bakgrunn av det ovennevnte grunnleg- ter skal betales og ikke. Slike ordninger vil være gende uenig med forslagsstillerne i at avgiftsreduk- administrativt kostbare, skape usikkerhet omkring sjoner er et godt virkemiddel for å bedre situasjonen statens inntekter og høyst sannsynlig føre til krav om for spesielt utsatte grupper i samfunnet. Følgelig avgiftslettelser på andre områder der prisene øker, for anbefaler jeg ikke å åpne for en mulighet til å redu- eksempel drivstoffavgifter og dokumentavgift. Hvis sere el-avgiften og merverdiavgift på strøm i perioder myndighetene skal motvirke at utsatte grupper kom- med ekstraordinær høy strømpris. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen