USS’ arbeidsprogram Aktuelle saker – 2019-2020 Fra fjell til kyst

Landsmøte i USS, 29. mars 2019 v/Caroline Lund og Chirsti Erichsen Hurlen, sekretariatet Hva er USS arbeidsprogram?

• Vedtektene § 3.1 - Landsmøtet • «(4) Landsmøtet kan fastsette et arbeidsprogram for kommende år.»

• Utgangspunkt: Hva USS har jobbet med i 2018. • Hva skal vi følge opp videre i 2019. • Hva skal vi jobbe med av nye saker i 2020.

• Det er landsmøtet som bestemmer hva USS skal prioritere! Regjeringen Solberg – flertallsregjering fra januar 2019 Solberg «i mål»: Flertallsregjering er historisk Firepartiregjeringen:

Endring i Regjeringen: (Høyre, FrP, Venstre og KrF) • Ny Samfunnssikkerhetsminister: Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) • Ny Barne- og familieminister: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) • Ny Utviklingsminister: Dag Inge Ulstein (KrF) • Ny landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF) • Ny digitaliseringsminister: Nikolai Astrup (Høyre) Hvilken betydning har regjeringens sammensetning for USS sin måte å jobbe på?

• (FrP) til DN 17. januar 2019: – «I en flertallsregjering er vi sikre på at politikken vår blir gjennomført uten å bli vannet ut i Stortinget. Det er ofte FrPs politikk som er blitt stoppet i Stortinget, men slik vil det ikke være fremover, sa Jensen.»

• til TV 2 i et intervju 25. juni 2012.: – «En flertallsregjering undergraver demokratiet fordi det undergraver den offentlige debatten og muligheten til å vedta gode forslag i parlamentet.» (SP) forklarer: Hva er flertallsregjering?. Granavolden-plattformen (17. januar 2019) – noen eksempler Regjeringen vil: – Følge Stortingets to rovviltforlik og flertallsvedtaket om ulv. – Fortsette arbeidet med å forenkle utmarksforvaltningen gjennom samordning og digitalisering. – Verne 10 prosent av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. – Legge stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas – Styrke lokaldemokratiet og legge til rette for god medvirkning samtidig som plan- og bygningsloven forenkles – Evaluere mineralloven med sikte på bærekraftig ressursutvikling Granavolden-plattformen forts.

• Om naturressurser: – Naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser – Våre vannkraftressurser skal forvaltes slik at de kommer våre lokalsamfunn og vår nasjon til gode. – Norges rike naturressurser gir grunnlag for aktivitet, innovasjon og næringsutvikling i hele landet Granavolden-plattformen forts.

Om kommuner: – Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra [...] myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Kommunene er en av bærebjelkene i folkestyret og velferdssamfunnet. – Styrke det kommunale selvstyret og redusere statlig og regional detaljstyring – Levende lokaldemokrati avhenger av stort handlingsrom for kommunene innen arealplanlegging og lokal samfunnsutvikling – Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge – Bærekraftig utnyttelse av naturressurser må også gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene USS arbeid og resultater i 2018 – Videre oppfølging i 2019

• Rovvilt • Statsallmenningslovutvalget • Fjelloven • Motorferdsel • Fritidsboligkommuner • Ny kommunelov • Mineraler • Kyst /fiskeri/oppdrett • Høringsuttalelser • Rettssaker Konkrete resultater i 2018: Rovvilt

• Naturmangfoldloven § 18 c. • Ulverettssaken: USS har vunnet frem med sitt syn. • Kontaktutvalget for rovviltforvaltning. • Høringer • Opprop om rovviltforlikene. • Konsultasjonsordningen: – Forslag om at Landbruksdirektoratet, i tillegg miljømyndig- heten, skal ha rett til å uttale seg om regionale forvaltnings- planer for rovvilt. – Kommunene må gis særskilt klageadgang over vedtak om felling av rovvilt. – Igangsatt arbeidet med en egen forskrift om skadefelling. Videre oppfølging i 2019: Rovvilt • Ulvesaken (WWF): kommer opp for lagmannsretten 3.-6 desember 2019. – Kronerulling på spleis vil trolig bli nødvendig. • Kontaktutvalget for rovviltforvaltning: Møtene vil fortsette i 2019. • Konsultasjonsordningen: Møtene vil fortsette i 2019. – Arbeidet med en egen forskrift om skadefelling må følges opp. – Kartlegge og synliggjøre faktiske konsekvenser i kommunene. Forskningsprosjekt. Oppstart 5. april. – Bestand registreringer – metoder for rapportering mv. • Høringer, men USS vil også ta initiativ til forbedringer. Konkrete resultater 2018: Statsallmenningsutvalget

• Statsalmenningslovutvalget foreslår å slå sammen fjelloven av 1975 og statsallmenningsloven av 1992 til en ny fjellov.

• USS’ har hatt intern høring og avgitt en omfattende høringsuttalelse. Videre oppfølging 2019: Fjelloven

• USS’ høringsuttalelse må følges opp. – Møte med departementet. – Møte med de øvrige aktørene. – Møte med Sametinget.

• Oppfølging av SRU II om innføring av fjelloven i Nordland og Troms. – 11 kommuner vil ha fjellstyrer. – Møte med departementet – Bør det være frivilling for en kommune å ha fjellstyre?

• Oppfølging av de kommunale vedtakene Konkrete resultat i 2018: Fritidsboliger - Hytter

• USS rolle som vertskommune for fritidsboliger ble satt på kartet i 2018.

• 70 deltakere på parallellsesjon om hytter og fritidsbolig vitner om stor interesse. Videre oppfølging i 2019: Fritidsboliger - Hytter USS vil • jobbe videre med USS hyttestrategi. • delta i referansegruppe for en veileder om fritidsbebyggelse etter invitasjon fra KMD. • verne om kommunenes rolle som primær planmyndighet. • sikre at rettslig grunnlag for regional arealplanleggingen blir utarbeidet i tett og god dialog med kommunene • synliggjøre kommunen rolle og oppgave i å veie kryssende hensyn som vertskap for hytteturisme • synliggjøre kommunenes utgifter til hytteturister som grunnlag for krav om fellesfinansering. • være en ressurs for medlemmene om regelverk og - endringer av betydning. Konkrete resultater 2018: Mineraler

• Mineralkommunene: – eget underutvalg i USS – stiftet i 2013

• Minerallovutvalgets rapport ble avlevert i 2018. – USS har kommet med innspill til utvalget, bl.a. om at kommunene må få en andel av verdiene. Mineralkommunene - priser

• Råvareprisene på blant annet kobber har hatt betydning for lav aktivitet i Norge. Også lav aktivitet i USS. • Men prisene er nå de høyeste siden september 2014 Mineralkommunene i 2018

• «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av lokal forankring og sameksistens. Det er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende at kommunene har gode incentiver for tilrettelegging og at verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.» Videre oppfølging 2019: Mineraler

• Mineralkommunene må avgi høringsuttalelse til Minerallovutvalgets rapport: – Utvalget foreslår ingen tidsbegrensning av konsesjon, og heller ingen eierskapsregler. – Kun en revisjonsadgang hvert 10. år. – Utvalget foreslår at det skal utredes kommunal avgift /naturressursskatt. – Utvalget foreslår at det skal utredes grunnrenteskatt på utvinning. – Forslagene om DMFs kompetanse, og særlig forholdet mellom kommunale planmyndighet og DMF. «Naturressursenes forbannelse»

Konkrete resultater i 2018: Motorferdsel i utmark

• USS har jobbet for lokal forvaltning av motorferdsel siden oppstarten i 1996. • I 2015 ble det vedtatt at kommunene kan gi forskrift hvor det fastsettes løyper. • Alle kommuner har rett til å fastsette slike løyper, men verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder er unntatt. • Men: Fylkesmannen overprøver kommunenes forskrifter. Har kommunene søksmålskompetanse? • USS har utarbeidet egen veileder for kommuner som vil etablere løyper. • KMD gitt oppdrag til MD om å evaluere de nye reglene om snøscooterløyper for fornøyelseskjøring • Årlige statusrapporter: Utvikling i antall kommuner, antall kilometer med løyper mv. Sluttrapporten skal være ferdig i desember 2020. Motorferdsel i utmark - rekreasjonskjøring Videre arbeid i 2019: Motorferdsel i utmark • Reglene om nyttekjøring: • Dispensasjonsadgang etter forskriften - Mange klagesaker. - Bør kommunene kunne kreve gebyr for å behandle søknaden? - Steng overprøving fra Fylkesmannen • Er regelverket tilpasset dagens samfunn? - Er andre hensyn (reiseliv, næringsliv, hytteeiere, kommuner og andre brukere av utmarka) tilstrekkelig ivaretatt? • Samordne nytte- og rekreasjonskjøring bedre? • Forskriftsendring slik at rekreasjonsløyper kan brukes for å komme fram til hytta? Videre arbeid i 2019: Motorferdsel i utmark forts.

• Landsmøtet resolusjon i 2018: Motorisert ferdsel – en del av friluftslivet.

• Hva er friluftsliv?

• St.meld. nr. 39 (2000 – 2001): Definisjonen av friluftsliv omfatter ikke snøskuterkjøring.

• Meld. St. 18 (2015 – 2016), og Innst. 26 S (2016 – 2017): – «Et annet flertall, medlemmene fra Ap, KrF, V, SV og MDG, mener det er viktig at definisjonen av friluftsliv videreføres, og at motorisert ferdsel ikke omfattes av friluftslivsbegrepet.» Friluftsbegrepet er dynamisk

Oslomarka: 301 km2 Hattfjelldal: 2 684 km2 415 000 innb. brukte Oslomarka i 2011 1 500 innbyggere Videre oppfølging i 2019: Fra fjell til kyst

• USS har medlemskommuner med både fjell og kyst. • Mange av de samme problemstillingene i kystsonen som på fjellet.

• Lokal forvaltning av naturressursene; vern, soner mv. • Kommunene må i større grad tas med og bli hørt.

• Kommunene bør ha en andel av verdiskapningen basert på disse ressursene. – Havbruksfond går kun på endringer. – Lakseskatt (Grunnrenteskatt) – Naturressursskatt/arealavgift, produksjonsavgift Videre oppfølging i 2019: Suppleringsvern

• 1. november 2018 ba Regjeringen fylkesmennene iverksette en kartlegging av mulige fremtidige verneområder.

• Rundskriv T-2015-2 fra Klima- og miljødepartementet om saksbehandlingsregler ved opprettelse av nye verneområder etter naturmangfoldloven

Foto: Anne Elisabeth Scheen Nye saker 2019: Nasjonal ramme for vindkraft

• Utgangspunktet: Norge – Fjerne alle områder som uansett er uaktuelle – Analysere resterende områder • Harde eksklusjoner – «Uaktuelle for vindkraftutbygging» – Tettsteder, isbreer, innsjøer, verneområder, verdensarvområder, områder med lav vindstyrke • Myke eksklusjoner – «Arealer der virkninger for én enkeltinteresse i mange tilfeller tilsier at det ikke bør bygges vindkraftverk.» – Miljø, natur, infrastruktur, bebyggelse, naturressurser, naturfare. For eksempel viktige områder for fugl, kystlynghei, små verneområder, nasjonale villreinområder mv. Organisasjonssaker 2019: Kommunikasjon og synlighet

• Intern kommunikasjon – Kommunikasjon fra styremedlemmet til kommunene i fylket – Hvordan er forankringen/kunnskapen om USS i administrasjonen?

• Ekstern kommunikasjon: – Er USS mangfoldige arbeid synlig nok utad? – Kom med forslag på saker og tiltak! Medlemsverving 2019: USS vil ha flere medlemmer!

USS har 97 medlemmer: • Nye medlemmer i 2018/2019 – Våler i Østfold – Ringsaker – Kvalsund – Inderøy – Snåsa – Grong – Åfjord – Kongsvinger Informasjon fra USS

• Informasjon fra USS: – USS hjemmesider www.utmark.no – Meld deg på USS-nytt nederst til høyre på hjemmesiden – USS på er på facebook – Gå inn – lik siden!

• Informasjon til USS – Vi er avhengig av innspill fra medlemmene! Takk for oss!