Næringsanalyse Skedsmo

Av Knut Vareide

Telemarksforsking-Bø

Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Forord

Denne rapporten er en analyse av utviklingen i Skedsmo med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i Skedsmo er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i Skedsmo sammenliknet med et sett referansekommuner.

Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2003. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person.

20. januar 2005

Knut Vareide

2 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ FORORD 2

¾ BEFOLKNING 5

9 Folketallsutvikling 1986-2004 5

9 Befolkningsutvikling i Skedsmo og referansekommunene 5

9 Endring i folketall siste ti år, Skedsmo og referansekommuner 6

9 Befolkningsendringer siste år 6

¾ NÆRINGSSTRUKTUR 7

9 Næringsstruktur i Skedsmo 7

9 Sysselsetting i hovednæringer 7

9 Utviklingen innen Data/FoU/konsulent 8

9 Data/FoU/konsulentvirksomhet i Skedsmo og referansekommuner 8

¾ SYSSELSETTING 9

9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 9

9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 9

9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 10

9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 10

¾ PENDLING 11

9 Pendling ut fra Skedsmo 11

9 Pendling inn til Skedsmo 11

9 Netto pendling 12

9 Endringer i netto pendling 12

¾ VEKST 13

9 Andel vekstforetak i Skedsmo 13

9 Utvikling andel vekstforetak, Skedsmo og nabokommuner 13

3 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Andel vekstforetak i Skedsmo og referansekommuner 14

9 Andel vekstforetak bransjevis 14

¾ NYETABLERINGER 15

9 Utvikling nyetableringer 15

9 Etableringsfrekvens i Skedsmo og referansekommuner 15

9 Etableringsfrekvens i perioden 1999-2003 16

9 Etableringer i ulike næringer 16

9 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i Skedsmo 17

9 Bransjevis etableringsfrekvens i Skedsmo og Norge 17

¾ LØNNSOMHET 18

9 Lønnsomhetsutvikling Skedsmo 18

9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 18

9 Lønnsomhet i Skedsmo og referansekommuner 19

9 Bransjevis lønnsomhet 19

9 Egenkapital i næringslivet 20

9 Egenkapital i Skedsmo og referansekommuner 20

¾ NÆRINGSLIVSINDEKSEN 21

9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 22

9 Utvikling av næringslivsindeksen i Skedsmo 22

4 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ BEFOLKNING

42000 9 Folketallsutvikling 1986- 2004 40000 Antall innbyggere i Skedsmo har hatt en 38000 rask og jevn økning siden 1986. Det har vært en vekst i folketallet hvert eneste år i 36000 denne perioden.

34000 Veksten i folketallet tilsvarer mer enn en prosent pr år, og folketallet har økt fra 32000 32517 i 1986 til 41359 i 2004. Dette er 27,2 prosent på 19 år. 30000 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004

Figur 1: Utviklingen av folketallet i Skedsmo 1986-2004. Datakilde: SSB. 9 Befolkningsutvikling i

Skedsmo og referansekommunene

140 Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i 135 Skedsmo med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1 jan Skedsmo 130 1986 blir gitt verdien 100. På den måten Lørenskog kan veksten i folketallet sammenliknes Ski 125 med andre kommuner. Bær um 120 Ullensaker har den sterkeste 115 befolkningsveksten etter 1986 av referansekommunene, fulgt av Asker. 110 Skedsmo har imidlertid nesten like sterk vekst i befolkningen. 105

100 Alle referansekommunene har sterk vekst i befolkningen, mens Skedsmo har nest 95 sterkest vekst i de siste fem årene, etter 1986 1990 1994 1998 2002 Ullensaker.

Figur 2: Folketallsutvikling i Skedsmo og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1986=100. Datakilde: SSB.

5 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Endring i folketall siste ti år, Skedsmo og Ulle ns ak e r 27,8 % referansekommuner Skedsmo 15,8 % Asker 14,1 % En kan også betrakte den prosentvise Ski 12,7 % endringen i folketallet i Skedsmo og Lørenskog 10,7 % referansekommuner i de siste ti årene, 8,5 % som vist i figur 3. Bær um 8,1 % 8,0 % Veksten i befolkningen i Skedsmo i de Os lo 8,0 % siste ti år er på 15,8 prosent. Det er bare 7,6 % Ullensaker som har sterkere vekst. Hor t e n 7,5 % Veksten i folketallet i Skedsmo de siste ti 7,5 % årene er for eksempel nesten dobbelt så 7,1 % sterk som i vekstkommuner som Be r ge n 7,1 % Stavanger, Bærum, Trondheim og . 6,4 %

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste 9 Befolkningsendringer ti år, fra 1 jan 1995 til 1 jan 2004. Datakilde: SSB. siste år

Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i

Naturlig Innenlands flytting Innvandring folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2003 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte – antall Ullensaker døde), innvandring (tilflytting fra utlandet – utflytting til utlandet) og netto flytting Skedsmo innenlands.

En kan se at veksten i befolkningen i Ski Skedsmo i 2003 var på 1,7 prosent. Denne veksten er summen av naturlig Lørenskog befolkningsvekst på 0,6 prosent, innenlandsk flytting på 0,9 prosent og Bærum innvandring på 0,2 prosent.

Den naturlige befolkningsveksten er et Aske r 0,70,80,91,61,73,6 resultat av at det er en ung befolkning med relativt mange kvinner i fruktbar alder. -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Den høye innenlandske flyttingen indikerer Figur 4: Befolkningsendring i 2003, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands at Skedsmo er en attraktiv kommune å flytting. Tallene helt til venstre er samlet flytte til. Dette kan være et resultat av befolkningsveks i 2003. Datakilde: SSB. gunstig arbeidsmarked og et attraktivt bomiljø.

6 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ NÆRINGSSTRUKTUR

Pers tjeneste Industri 9 Næringsstruktur i 5 % 12 % FoU/data/- Skedsmo konsulent 17 % Bygg og anlegg 9 % Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i Skedsmo, og

Eiendom fordeler antall ansatte på hovednæringer, 4 % vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Finans 2 % Transport Handelen står for 37 prosent av 8 % sysselsettingen i det private næringslivet i Skedsmo. Handel omfatter både detalj og Hotell & rest Handel 6 % 37 % en gros.

Data/FoU/konsulentvirksomhet står for 17 Figur 5; Fordeling av antall arbeidsplasser i prosent. privat næringsliv i Skedsmo på hovednæringer i 2003. Datakilde: SSB. Industrien står for bare 12 prosent av den private sysselsettingen i Skedsmo.

Offentlig adm 9 Sysselsetting i He l se - og sosi a l hovednæringer Undervisning

Pers tjeneste I tillegg til hovednæringene i privat FoU/data/konsulent sysselsetting, kan vi også se på

Eiendom Skedsmo sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og Finans Norge administrasjon. Offentlig sektor omfatter Transport både kommune, fylke og stat. Hotell & rest

Handel I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. Bygg og anlegg Industri Skedsmo har større andel av

Primær sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i handel og 0 5 10 15 20 25 30 Data/FoU/konsulentvirksomhet.

Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i Det er relativt få arbeidsplasser i helse- og Skedsmo på hovednæringer, både privat og sosialtjenester, finans, transport og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. primærnæringene.

7 - Næringsanalyse Skedsmo -

Skedsmo Akershus Norge 9 Utviklingen innen 106 Data/FoU/konsulent

104 Bransjene data, FoU og 102 konsulentvirksomhet er viktige i Skedsmo. 17 prosent av alle private arbeidsplasser er 100 i disse bransjene. Dette er bransjer som er

98 kompetansekrevende og har høyt lønnsnivå. 96 Utviklingen i antall ansatte i disse 94 bransjene er vist i figur 7. Det har vært en 92 nedgang i antall ansatte i disse bransjene i Skedsmo etter 2000. Nedgangen har 90 skjedd i alle de tre bransjene. Det har ikke 2000 2001 2002 2003 vært tilsvarende nedgang i Akershus eller Norge i samme periode. Figur 7: Utvikling i antall ansatte innen Data, FoU og konsulentvirksomhet. Indeksert slik at nivået i 2000 = 100. Datakilde: SSB.

9 Data/FoU/konsulent- FoU Data Konsulent virksomhet i Skedsmo og Bærum referansekommuner Oslo Asker I figur 8 er antall ansatte i data, FoU og Trondheim konsulentvirksomhet som andel av samlet Skedsmo sysselsetting i 2003 vist for Skedsmo og referansekommuner.

Stavanger

Drammen Bærum, Oslo, Asker og Trondheim har en høyere andel arbeidsplasser i disse Ullensaker næringene enn Skedsmo. Alle de andre Ski referansekommunene har lavere andel av Moss samlet antall ansatte i disse bransjene. Horten Kongsberg Skedsmo har spesielt mange ansatte innen Sarpsborg forskning og utvikling, men relativt få innen Lørenskog datavirksomhet.

0 5 10 15 20

Figur 8: Antall ansatte i Data/FoU/konsulentvirksomhet i prosent av samlet antall ansatte i Skedsmo og referansekommuner i 2003. Datakilde: SSB.

8 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Sysselsetting

9 Antall arbeidsplasser i Privat Offentlig prosent av folketall Ullensaker Oslo Antall arbeidsplasser må ses i forhold til Bærum folketallet. Enkelte kommuner har Stavanger overskudd på arbeidsplasser slik at Kongsberg personer pendler inn til kommunen, mens i Trondheim andre kommuner er en andel av Bergen befolkningen avhengige av å pendle ut av Skedsmo c kommunen for å få arbeid. Drammen Moss I figur 9 er antall arbeidsplasser målt i Asker prosent av folketallet i Skedsmo og Sarpsborg referansekommuner. Lørenskog Ski Antall private arbeidsplasser i Skedsmo Horten tilsvarer 40,2 prosent av folketallet. Dette 0 102030405060708090 er lavere enn kommuner som f eks Ullensaker, Oslo og Bærum, men høyere Figur 9: Antall arbeidsplasser i prosent av enn Drammen, Moss, Asker m fl. Alle folketall, privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. referansekommunene er kommuner med relativt mye næringsliv.

2001 2002 2003 9 Endringer i den private

Bærum sysselsettingen etter Ullensaker 2000 Trondheim Drammen Figur 10 viser endringen i antall Kongsberg arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, Skedsmo 2002 og 2003 i Skedsmo og Bergen sammenliknbare kommuner. Moss

Stavanger Skedsmo hadde en nedgang i antall Asker ansatte i privat næringsliv på 223 i 2003, Ski en økning i 2002 på 562 og en økning i Horten 2001 på 165. I hele perioden steg den Sarpsborg private sysselsettingen i Skedsmo med 2,4 Lørenskog prosent. Oslo -5,5 -3,6 -0,6 -0,1 0,7 1,2 1,4 1,8 2,0 2,4 2,6 2,8 4,3 4,7 9,3 -10 -5 0 5 10 15 Alle referansekommunene unntatt Bergen

og Trondheim hadde nedgang i privat Figur 10: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, sysselsetting i 2003. 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2003. Datakilde: SSB.

9 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Endringer i antall

Eiendom 370 arbeidsplasser Undervisning 263 bransjevis Helse- og sosial 216 Det er interessant å få belyst hvilke Transport 188 bransjer som har vekst i sysselsetting, og

Bygg og anlegg 160 hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 11 er endringene i Hotell & rest 116 antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i Offentlig adm 108 hovednæringene illustrert. Finanstjenester 38 Handel -43 Det er sterk vekst i sysselsettingen innen Primær -64 eiendom (omsetning, drift og utleie), Pers tjeneste -95 undervisning, og helse- og sosialtjenester

FoU/data/konsulent -227 (offentlig). Antall ansatte innen eiendom økte med 370 personer fra 2000 til 2003. Industri -533

-800 -400 0 400 Industrien hadde en sterk nedgang i antall Figur 11: Endringer i antall arbeidsplasser i arbeidsplasser. Det forsvant over 533 Skedsmo fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, arbeidsplasser i industrien fra 2000 til privat og offentlig. Datakilde: SSB. 2003. Også innen data/FoU/konsulent sank antall arbeidsplasser ganske mye, med en nedgang på 227. Norge Akershus Skedsmo

Offentlig adm 9 Prosentvis endring i Helse- og sosial sysselsettingen i ulike

Undervisning bransjer

Pers tjeneste Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i Skedsmo med Akershus FoU/data/konsulent og Norge, ved å analysere de prosentvise Finanstjenester endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. Transport

Hotell & rest Skedsmo har en svært sterk økning i antall

Handel arbeidsplasser innen eiendom, der antall ansatte økte med 128 prosent. Andre Bygg og anlegg bransjer som økte sterk i prosent var helse Industri og sosialtjenester, finanstjenester, transport, hotell- og restaurant og bygg og Primær anlegg. -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 Figur 12: Endringer i antall arbeidsplasser i De næringene som tapte mest i prosent prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, var primærnæringene og industrien. privat og offentlig, unntatt eiendom som hadde en økning på 128 prosent. Datakilde: SSB. Innenfor personlig tjenesteyting og Data/FoU/konsulent var det en markert nedgang i Skedsmo, uten at tilsvarende næringer i ellers i landet hadde samme nedgang.

10 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Pendling Oslo 9 Pendling ut fra Skedsmo

Skedsmo I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra Skedsmo vist. Oslo Lørenskog sysselsetter desidert flest personer fra Skedsmo, hele 8795 personer bosatt i Skedsmo pendler til Oslo. Det er færre Bærum 2003 som arbeider i egen kommune, 7927. 2002 Ullensaker 2001 Lørenskog sysselsetter også mange fra 2000 Skedsmo, 1654. Deretter er det Bærum, Ullensaker, , Rælingen og Nittedal Rælingen som sysselsetter flest.

Rælingen Det er stadig færre fra Skedsmo som pendler til Oslo. Dette er på grunn av at 0 2000 4000 6000 8000 10000 sysselsettingen i Oslo har sunket i de siste Figur 13: Antall personer som bor i Skedsmo, årene. Vi finner ikke særlig stor økning i og som har arbeidssted i andre kommuner, de andre kommunene som kompenserer 2000-2003. Datakilde: SSB. for den synkende pendlingen til Oslo, noe

som innebærer at antall sysselsatte personer bosatt i Skedsmo har sunket i de Oslo siste årene.

Rælingen 9 Pendling inn til Skedsmo

Lørenskog Antall personer som pendler inn til Skedsmo fra ulike kommuner er vist i figur 2003 14. Det er flere som pendler inn til 2002 Skedsmo enn som pendler ut, men det er

Sørum 2001 større spredning på kommunene. 2000 Det er Oslo som har suverent flest Ullensaker arbeidstakere som pendler til Skedsmo. Deretter følger Rælingen, Lørenskog og - Fet. Høland

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Det er et generelt trekk på Østlandet at svært mange, over 100.000 personer, Figur 14: Antall personer som bor utenfor Skedsmo, og som har arbeidssted i Skedsmo, pendler til Oslo. Dette forplanter seg i hele 2000-2003. Datakilde: SSB. regionen, slik at den generelle pendlingsretningen går i fra periferien og mot Oslo.

11 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Netto pendling Bærum 6683 Ullensaker 6096 Begrepet netto pendling forteller om et Skedsmo 631 -428 område har overskudd eller underskudd på Ås -461 arbeidsplasser. Dersom et område har -1433 positiv netto innpendling, innebærer dette Lørenskog -1474 at området har flere arbeidsplasser enn Aurskog_Høland -2399 arbeidstakere. Asker -2772 Fet -2827 I figur 15 ser vi netto innpendling i Oppegård -2831 -2836 kommunene i Akershus. -2850 Ski -2889 Skedsmo er en av tre kommuner i -3071 Akershus som har overskudd på -3097 arbeidsplasser. De fleste kommunene i -3207 Akershus er basert på det store Sørum -3303 arbeidsmarkedet i Oslo, men Skedsmo er Nittedal -3426 -4115 en av få kommuner i regionene som Nes -4450 sysselsetter flere enn sin egen befolkning. Rælingen -5678

-10000 -5000 0 5000 10000

Figur 15: Netto innpendling, antall personer i 2003. Datakilde: SSB. 9 Endringer i netto pendling

Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. Bærum 10,6 I figur 16 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. Asker 2,7 Mange kommuner i regionen har forbedret Skedsmo 2,6 netto pendling i perioden. Dette innebærer av veksten av arbeidsplasser har vært sterkere enn veksten i sysselsatte Ski 1,9 personer som bor i kommunen.

Lørenskog -0,3 Mange kommuner i regionen har hatt en nedgang i antall personer som er i arbeid. Ullensaker -4,1 Dette skyldes nedgangen i antall arbeidsplasser i privat sektor i Oslo. Forbedringen skyldes derfor dels en -10-50 5 1015 nedgang i antall sysselsatte i Oslo. Dette Figur 16: Prosentvis endring av netto gjelder også i Skedsmo. innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2003. Datakilde: SSB.

12 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Vekst

I denne rapporten har vi målt vekst som 46 antall foretak med minst ti prosent vekst i Akershus omsetning det siste året. Dette gir et bedre 44 Norge Skedsmo grunnlag for å få fram forskjeller i vekst 42 mellom områder enn å se på samlet omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer 40 utviklingen i de største bedriftene.

38

36 9 Andel vekstforetak i

34 Skedsmo Diagrammet viser prosentvis andel foretak 32 med vekst i omsetning på over ti prosent i 30 Skedsmo, Akershus og Norge i perioden 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1998 – 2003.

Figur 17: Prosentvis andel foretak med vekst i Skedsmo har hatt lavere andel omsetning over ti prosent. Data: vekstforetak enn gjennomsnittet for Foretaksregisteret. Akershus i hele perioden. I de siste tre årene har andelen vekstforetak i Skedsmo også vært lavere enn landsgjennomsnittet.

I 2003 hadde Skedsmo 33,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i 55 Akershus og Norge var 34,1 og 34,3 prosent. 50

45 9 Utvikling andel vekstforetak, Skedsmo 40 Ullensaker og nabokommuner Asker 35 Bærum I diagrammet er andelen vekstforetak i Skedsmo Skedsmo i perioden 1998-2003 30 Ski sammenliknet med referansekommunene. Lørenskog Ullensaker har hatt mange vekstforetak 25 1998 1999 2000 2001 2002 2003 tidlig i perioden, men nærmer seg nå de andre kommunene. Asker og Bærum har Figur 18: Andel foretak med over 10 prosent også stort sett hatt mange vekstforetak. vekst. Data: Foretaksregisteret. Skedsmo har hatt lavere andel vekstforetak enn de andre kommunene, men har i 2003 flere vekstforetak enn Ski og Lørenskog.

13 - Næringsanalyse Skedsmo -

snitt siste 5 år 2003 9 Andel vekstforetak i Trondheim 38,2 39,7 Skedsmo og 37,1 Be r ge n 38,5 referansekommuner Stavanger 36,6 37,4 35,1 Os lo 38,4 Andelen vekstforetak i Skedsmo i 2003 kan Ullensaker 35,1 40,7 sammenliknes med de 35,0 Asker 38,5 referansekommunene, slik som vist i Bær um 34,5 38,3 figuren. 34,1 Drammen 38,0 33,4 Skedsmo Det er de fire største byene, Trondheim, 36,4 33,2 Moss Bergen, Stavanger og Oslo som har størst 36,4 33,0 andel vekstforetak i 2003, deretter følger Kongsberg 39,2 32,0 Ullensaker. Ski 35,9 30,9 Sarpsborg 35,5 Andelen vekstforetak i Skedsmo ligger på 30,5 Hor t e n 35,7 nivå med Drammen og Moss, men over 30,4 Lørenskog 36,6 nivået i kommuner som Lørenskog, Horten

0 1020304050 og Sarpsborg.

Figur 19: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret.

9 Andel vekstforetak Norge 2003 Skedsmo bransjevis

37,9 Pers tjeneste 37,4 De bransjevise variasjonene i andel 42,0 vekstforetak er vist i figur 20. Her er FoU/data/konsulent 38,4 andelen vekstforetak i ulike bransjer i 33,7 Eiendom 34,1 Skedsmo sammenliknet med 30,0 landsgjennomsnittet. Finanstjenester 47,3 34,6 Transport 36,2 Skedsmo har en høyere andel vekstforetak 35,7 enn landsgjennomsnittet innen personlig Hotell & rest 27,9 tjenesteyting, FoU/data/konsulent og hotell 28,4 Handel 29,8 og restaurant. 39,4 Bygg og anlegg 40,8 I de andre næringene er andelen 23,9 Industri 32,0 vekstforetak i Skedsmo under 25,0 landsgjennomsnittet. Primær 31,0

0204060 Figur 20: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Datakilde: Foretaksregisteret.

14 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Nyetableringer

10,0 9,5 9 Utvikling nyetableringer 9,0 8,5 For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av 8,0 nye bedrifter. En metode er å se på 7,5 antallet nyregistrerte foretak i 7,0 foretaksregisteret i forhold til eksisterende 6,5 Norge antall foretak. 6,0 Akershus 5,5 Skedsmo Skedsmo hadde høyere etableringsfrekvens enn både Akershus og 5,0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 landsgjennomsnittet i 2001 og 2002.

Figur 21: Etableringsfrekvens i Skedsmo, I 2003 hadde Skedsmo samme Akershus og Norge. Datakilde: etableringsfrekvens som Akershus, men Foretaksregisteret. lavere enn landsgjennomsnittet.

Trondheim 8,5 9 Etableringsfrekvens i Ullensaker 8,5

Sarpsborg 8,4 Skedsmo og

Bergen 8,3 referansekommuner

Stavanger 8,2

Oslo 7,8 I figuren er etableringsfrekvensen i Skedsmo i 2003 sammenliknet med Kongsberg 7,7 referansekommuner. Skedsmo 7,2 Bærum 7,2 Etableringsfrekvensen i Skedsmo er Lørenskog 7,2 omtrent middels i forhold til

Drammen 7,0 referansekommunene. Kommuner som Trondheim, Ullensaker og Sarpsborg har Moss 7,0 høyest etableringsfrekvens, mens Ski, Asker 6,6 Asker og Moss har lavest Ski 6,3

7,0 7,9 7,4 7,9 7,6 8,3 7,9 7,4 8,3 8,4 7,9 7,9 7,9 8,5 etableringsfrekvens.

0246810 Etableringsfrekvensen i Skedsmo i 2003 Figur 22: Etableringsfrekvens i 2003. Tallene var 7,2 prosent, det vil si at det ble helt til venstre angir gjennomsnittlig registrert 212 nye foretak, og at det var etableringsfrekvens i perioden 1999-2003. 2935 eksisterende foretak i kommunen. Datakilde: Foretaksregisteret.

15 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Etableringsfrekvens i

perioden 1999-2003

Trondheim 8,5 Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, Stavanger 8,4 og det er derfor hensiktsmessig å se på

Oslo 8,3 gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav Bærum 8,3 etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur Asker 7,9 23, hvor gjennomsnittlig Bergen 7,9 etableringsfrekvens i perioden 1997-2003 Sarpsborg 7,9 er målt for Skedsmo og

Ullensaker 7,9 referansekommuner.

Drammen 7,9 Her kommer Skedsmo litt svakere ut, enn Skedsmo 7,9 om vi betrakter etableringsfrekvensen for Lørenskog 7,6 2003. Etableringsfrekvensen i de siste fem Kongsberg 7,4 årene er på 7,9 prosent, som er under

Moss 7,4 middels i forhold til referansekommunene.

Ski 7,0

0246810 Figur 23: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 1999-2003. Datakilde: Foretaksregisteret. 9 Etableringer i ulike næringer Handel 70 I figur 24 ser vi i hvilke bransjer det blir FoU/data/konsulent 40 registrert nye foretak. Det er desidert flest Eiendom 29 etableringer innen handel og

Bygg og anlegg 25 FoU/data/konsulent.

Hotell & rest 12 Over halvparten av etableringene er i disse Transport 11 bransjene. Dette er imidlertid de bransjene hvor det generelt er flest foretak. Pers tjeneste 9 Industri 5 Her må det påpekes at det er mange som etablerer ny virksomhet uten å registrere Primær 2 foretaket i foretaksregisteret. Dette gjelder Finanstjenester 0 spesielt etableringer av

020406080 enkeltmannsforetak i de tjenesteytende næringene. Figur 24: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i Skedsmo i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.

16 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Etableringsfrekvenser i hovednæringer i

Hotell & rest 9,2 Skedsmo

Bygg og anlegg 9,0 I figur 25 ser vi etableringsfrekvensene i de ulike hovednæringene i Skedsmo. Finans/eiendom 8,1 Selv om det er mange nyetableringer innen Handel 7,4 handel og FoU/data/konsulentbransjen i

Transport 6,9 Skedsmo, er etableringsfrekvensen under middels. Dette skyldes at det er mange

FoU/data/konsulent 6,9 foretak fra før i disse bransjene.

Pers tjeneste 5,2 Hotell og restaurantnæringen har høyest etableringsfrekvens. Andre undersøkelser Industri 2,6 har vist at det også er mange nedleggelser i denne bransjen, og dette er sannsynligvis 0246810 også tilfelle i Skedsmo. Også innen bygg Figur 25: Etableringsfrekvenser i Skedsmo og anlegg er det mange nyetableringer i innenfor hovednæringer i 2003. Datakilde: Skedsmo. Foretaksregisteret.

Norge Skedsmo 9 Bransjevis 5,2 Pers tjeneste 8,4 etableringsfrekvens i

6,9 FoU/data/konsulent Skedsmo og Norge 8,1

8,1 Finans/eiendom 7,6 Hvis vi sammenlikner de bransjevise

6,9 etableringsfrekvensene i Skedsmo med Transport 5,9 landsgjennomsnittet, får vi et resultat som 9,2 vist i figur 26. Hotell & rest 11,1 7,4 Handel Skedsmo har høyere etableringsfrekvens 7,3 enn landsgjennomsnittet innen 9,0 Bygg og anlegg finans/eiendom, transport, handel og bygg 7,9 og anlegg. 2,6 Industri 5,8 Etableringsfrekvensen er lavere innen 024681012 personlig tjenesteyting, Figur 26: Etableringsfrekvens i Skedsmo FoU/data/konsulent, hotell og restaurant og innenfor hovednæringer, sammenliknet med industri. tilsvarende etableringsfrekvens for Norge, 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.

17 - Næringsanalyse Skedsmo -

76 ¾ Lønnsomhet

74 Akershus 9 Lønnsomhetsutvikling 72 Norge Skedsmo Skedsmo 70 En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor 68 stor andel av alle foretak som har overskudd. 66 Næringslivet i Skedsmo har i hatt høyere 64 andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle årene etter 1997. 62 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 De fleste årene har andelen lønnsomme selskap i Skedsmo ligget under nivået for Figur 27: Andel foretak med positivt resultat før Akershus. skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i Skedsmo overskudd. Tilsvarende andel i Akershus er 68,7, mens 76 landsgjennomsnittet er 66,8 prosent.

74 9 Lønnsomhetsutvikling i 72 forhold til referansekommuner 70

I figur 28 er andelen foretak med positivt 68 resultat før skatt i Skedsmo sammenliknet med referansekommunene. 66 Ski Ullensaker Skedsmo hadde svært mange lønnsomme 64 Asker Bærum foretak i 1997, men har etter det stort sett Skedsmo hatt mindre andel lønnsomme foretak enn 62 Lørenskog de andre referansekommunene. Ski og Ullensaker har hatt det mest lønnsomme 60 næringslivet i de siste årene. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

I 2003 hadde 68,1 prosent av foretakene i Figur 28: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Skedsmo overskudd. Dette er over Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. landsgjennomsnittet på 66,8 prosent.

18 - Næringsanalyse Skedsmo -

2003 sni tt si ste 5 å r

73,1 Ski 73,0 9 Lønnsomhet i Skedsmo 68,2 Stavanger 70,7 og referansekommuner 69,9 Ullensaker 70,6 68,4 Asker 69,7 I Figur 29 er lønnsomheten i Skedsmo og 67,1 Trondheim 69,3 referansekommunene illustrert ved 68,1 andelen overskuddsforetak i 2003, og Bærum 69,0 67,2 gjennomsnitt for perioden 1999-2003. Drammen 68,6 66,1 Bergen 68,5 Ski og Stavanger hadde den høyeste 66,0 Moss 68,5 andelen overskuddsforetak i næringslivet i 67,5 Skedsmo 68,1 2003. Næringslivet i Ski hadde også den 66,9 Lørenskog 67,8 beste lønnsomheten i siste femårsperiode. 67,9 Kongsberg 67,4 65,6 Næringslivet i Skedsmo er litt under Oslo 67,0 66,5 middels lønnsomt i forhold Sarpsborg 66,0 referansekommunene, men litt over 64,9 Horten 64,6 middels lønnsomt dersom vi sammenlikner

40 50 60 70 80 med landsgjennomsnittet. Skedsmo er rangert som nr 101 av 434 kommuner når Figur 29: Prosentvis andel av foretak med det gjelder lønnsomhet i siste fem år. positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret.

9 Bransjevis lønnsomhet

Norge Skedsmo Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i 62,5 næringslivet i Skedsmo med Pers tjeneste 67,0 landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt 67,6 FoU/data/konsulent 67,7 bransje. Lønnsomheten varierer en del 69,6 mellom de ulike bransjene. Eiendom 69,7 70,0 Av figur 30 kan vi se at næringslivet i Finanstjenester 74,7 Skedsmo er mer lønnsomt enn 73,1 Transport landsgjennomsnittet i transport, hotell og 64,6 restaurant, bygg og anlegg og industri. I 72,4 de andre bransjene er næringslivet i Hotell & rest 52,9 Skedsmo mindre lønnsomt enn 65,1 Handel 66,6 landsgjennomsnittet.

73,5 Bygg og anlegg 72,2 Både innen industri og særlig hotell og 74,7 restaurant er det en svært høy andel Industri 65,2 lønnsomme foretak i Skedsmo. I resten av

40 50 60 70 80 landet er dette relativt ulønnsomme næringer. Figur 30: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.

19 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 Egenkapital i 86 % næringslivet Ake r shus Norge 85 % Bedriftenes egenkapital er differansen Skedsmo mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer 84 % robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ 83 % egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med

82 % overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital.

81 % I figur 31 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for Skedsmo, 80 % Akershus og Norge. 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Skedsmo har med unntak av 2002 hatt Figur 31: Andel foretak med positiv egenkapital i høyere andel foretak med positiv Skedsmo, Akershus og Norge i perioden 1998- 2003. Datakilde: Foretaksregisteret. egenkapital enn landsgjennomsnittet, men lavere andel enn gjennomsnittet for Akershus i alle år unntatt 1999. I 2003 Ski 87,5 % hadde 85 prosent av foretakene i Skedsmo Stavanger 86,5 % positiv egenkapital, mens tilsvarende andel

Kongsberg 86,3 % i Akershus var 85,7 og landsgjennomsnittet var 84,5 prosent. Ullensaker 86,2 % Bærum 86,0 % Asker 85,9 %

Lørenskog 85,4 % 9 Egenkapital i Skedsmo

Trondheim 85,2 % og referansekommuner

Skedsmo 85,0 %

Sarpsborg 84,8 % Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i Skedsmo med Drammen 84,6 % referansekommunene, slik som i figur 32. Bergen 84,0 % Oslo 83,7 % I Skedsmo har 85,0 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er et litt under Horten 83,0 % middels nivå i forhold til de andre Moss 82,9 % 277 273 248 239 213 202 188 182 170 159 150 140 139 129 98 referansekommunene. 80 % 85 % 90 %

Figur 32: Andel foretak med positiv egenkapital i I forhold til de andre kommunene i landet, 2003. Tallene til venstre angir kommunens er Skedsmo rangert som nr 188 av 434 rangering blant de 434 kommunene i Norge. kommuner. Datakilde: Foretaksregisteret.

20 - Næringsanalyse Skedsmo -

¾ Næringslivsindeksen Ullensaker 6,7 Det er mulig å lage en indeks over Oslo 6,2 "vellykkethet" for næringslivet i ulike områdene. Næringslivet er vurdert i forhold Stavanger 6,0 til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i Trondheim 6,0 forhold til folketall (næringstetthet).

Indeksen er konstruert slik at den Bergen 5,9 kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i 5,9 Bærum midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er Kongsberg 5,7 kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire Skedsmo 5,7 indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Dramme n 5,7 I figur 33 er næringslivet i Skedsmo og Moss 5,5 referansekommunene rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. Skedsmo Aske r 5,5 er rangert omtrent middels i forhold til referansekommunene. Sarpsborg 5,3 Næringlivsindeksen i Skedsmo er på linje med Kongsberg og Drammen, men under Ski 5,3 nivået i de fire største byene og Ullensaker. Skedsmo skårer imidlertid 5,2 Lørenskog klart høyere enn kommuner som Horten, Lørenskog og Ski. Horten 5,1 193 158 141 135 75 72 41 38 33 18 17 11 10 9 4 Likevel er Skedsmo rangert som nr 38 av 02468landets 434 kommuner, det vil si blant de Figur 33: Rangering av næringslivet i Skedsmo 10 prosent beste kommunene i landet. og referansekommunene, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, Dette viser at referansekommunene som nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 er valgt ut, er kommuner hvor næringslivet kommuner i Norge er vist helt til venstre. generelt har en gunstig utvikling.

21 - Næringsanalyse Skedsmo -

9 9 De fire indikatorene i 8,2 8 2003 Snitt næringslivsindeksen

6,8 7 I figur 34 er verdien på de fire 5,9 6 5,6 delindikatorene for næringslivet i Skedsmo 5,04,9 5,0 vist for 2003, og for gjennomsnitt for 1999- 5 2003. Indikatoren for næringslivets 4 størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, 3 og er derfor bare utregnet for 2003. 2 Skedsmo skårer høyest når det gjelder 1 størrelse. Det er mange private 0 arbeidsplasser i kommunen i forhold til Vekst Nyetablering Lønnsomhet Størrelse folketallet.

Figur 34: Score på delindikatorene for Næringslivet i Skedsmo skårer godt over næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt gjennomsnittet når det gjelder lønnsomhet, 1999-2003, Skedsmo. men lønnsomheten har vært bedre i de foregående årene, noe som reflekteres av at Skedsmo skårer bedre når det gjelder lønnsomhet i de siste fem årene.

Når det gjelder indikatoren for 0 nyetableringer og vekst er poengsummen 5,0 som er median blant kommunene i 10 Norge. 15 20

27 30 9 Utvikling av

38 næringslivsindeksen i 40 39 Skedsmo 50 Næringslivsindeksen kan utregnes for de 60 foregående årene, og i figur 35 ser vi 64 68 hvordan næringslivet i Skedsmo er rangert 70 i hvert av årene 1999-2003.

80 Rangeringen for næringslivet i Skedsmo 1997 1998 1999 2000 2001 2002 har vandret mellom nr 15 i 2000, til nr 68 i 2001. Næringslivet i Skedsmo har i alle Figur 35: Rangeringen av næringslivets årene vært blant de 20 prosent beste utvikling i Skedsmo, næringslivsindeksen, i kommunene i Norge. forhold til de 434 kommunene i Norge.

22