VEDLEGG 1
UTKAST TIL AREALPLAN ANLEGGSOMRÅDET VED NORE 1:5 000
109/163 109/162
109/157 109/1 FV 120
109/1
N ore I kr aftv erk 202/29
202/26 202/27 2020/1 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 203/33 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! R ø d b e r g d a m m e n ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 203/35
109/1
RV 40
Planområde Kartgrunnlag: FKB2 WMS Koordinatsystem: UTM sone 32 WGS 1984 Nytt Nore I kraftverk 0 50 100 200 Ny vei Kontr: TRI Arealplan m Kabeltrase Dato: 04.02.2015 målestokk: 1:5 000 (A4) ! ! ! ! ! ! ! ± ! ! ! ! ! ! ! Planområde Rødberg ! ! ! ! ! ! ! Utfylling i Rødbergdammen
VEDLEGG 2
GRUNNEIER- OG INTERESSENTLISTE
Grunneier - og interessentliste Nore og Uvdal kommune, kommunenr 0633 Oppdatert: 03.02.2015 Gnr Bnr Hjemmelshaver/navn Eierandel Adresse Postnummer Sted Merknad Berørte grunneiere 109 1 STATKRAFT ENERGI AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Nore I kraftverk mv. 202 26 STATNETT SF Postboks 4904 Nydalen 0423 Oslo Sentralnettpunkt Nore 2120 1 STATENS VEGVESEN Postboks 723 Stoa 4808 Arendal FV 120 (Stasjonsvegen) 202 29 NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum 16 3630 Rødberg Eier av messebygning, grunneier på friluftsområde 198 1 HALLAND GERD GUNVOR Elvestrand Uvdal 3630 Rødberg Grunneier Mørkvollen massetak 198 6, 16 LIAN ROLF HELGE 3630 Rødberg Grunneier Mørkvollen massetak 161 1 BERGSTØL TORE GUNNAR 3629 Nore Grunneier Straumen massetak Nære naboer til anleggsområdet 203 33 LYSTAD FRANK EDDIE Åsgårdbakkene 3 3630 Rødberg 203 35 HALLAND TOR HELGE Åsgårdbakkene 5 3630 Rødberg 202 27 BORGE JANNE SKJERVIK GUSTAVSEN ½ Åsgårdbakkene 4 3630 Rødberg 202 27 BORGE KNUT ½ Åsgårdbakkene 4 3630 Rødberg 109 162 UVDAL SNEKKERBEDRIFT DA v/Lars Gunnar Nørstebø 3632 Uvdal 109 163 WIKEN ALF GUNNAR ½ Liavegen 8 3630 Rødberg 109 163 WIKEN BENTE KIRKEVOLLEN ½ Liavegen 8 3630 Rødberg Andre 109 5 NORE OG UVDAL KOMMUNE Sentrum 16 3630 Rødberg Representant for allmenne interesser 109 157 JERNBANEVERKET Stasjonsvegen 1 3630 Rødberg Nabo, transportveg ved Rødberg NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING 3630 Rødberg Reguleringskonsesjonær NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT, REGION SØR Postboks 2124 3103 Tønsberg
VEDLEGG 3
KONSEKVENSER VED TRANSPORT OG LAGRING AV STEINMASSER MV. NORCONSULT 2012
Statkraft
Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune
Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser
Naturmiljø, støv, støy og trafikksikkerhet
2012-12-13 Oppdragsnr.: 5123862
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Rev.1 Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 14.12.2012 A. Meland L. og L. Simonsen Simonsen
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 2 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Innhold
1 Bakgrunn 6
2 Metode 8 2.1 Naturmiljø 8 2.3 Støv, støy og trafikksikkerhet 11 2.4 Plan og influensområde 11 2.5 0-alternativ 12 2.6 Datagrunnlag og datakvalitet 12
3 Avklaringer om gjennomførte vurderinger av naturmiljø 13
4 Verdi, omgang og konsekvens 13 4.1 Naturverdier, tiltakets omfang og konsekvens for naturverdiene 13 4.2 Støv, støy og trafikksikkerhet 26
5 Oppsummering av konsekvenser 33 5.1 Naturmiljø 33 5.2 Støv, støy og trafikksikkerhet 33
6 Referanser 35
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 3 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Sammendrag
Statkraft skal bygge ny Nore 1 kraftstasjon på Rødberg i Nore og Uvdal kommune, og i forbindelse med denne skal det tas ut 100 000 m3 steinmasser. Norconsult har fått i oppdrag å vurdere konsekvensene for naturmiljø med tre ulike mellomlagringer/deponeringssteder for massene, i tillegg til konflikt med støv, støy og trafikksikkerhet under transporten til og fra deponeringsstedene.
Naturmiljø
Nedstrøms Rødberg dam Like nedstrøms Rødberg dam er det planlagt at massene skal mellomlagres før transport til Mørkevollen eller Straumen for deponering. I området hvor massene skal dumpes er verdien satt til liten verdi da det ikke er registrert noen spesielle naturverdier, mens det i influensområdet nedstrøms er registrert en svært viktig naturtype: bekkekløften Øygardsjuvet som gir området en stor verdi. Omfanget i planområdet er vurdert som lite negativt da vegetasjonen vil ødelegges og det ikke i anleggsfasen vil være mulig for hekkende fossekall å bruke området. Omfanget for influensområdet er også vurdert til å være lite negativt, da tiltaket kun vil påvirke de helt øverste delene og det vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomsten av arter eller deres levevilkår.
Tipp Mørkvollen Mørkvollen er regulert som steinbrudd, og har et areal på 29,7 daa. Deler av området er allerede tatt i bruk som steinbrudd, og dette området er vurdert som deponeringssted for massene. De resterende områdene rundt eksisterende steinbrudd er i dag gresslagt innmark samt skogsområder som er delvis uberørte. Helt i sørøstlig del av området er det registrert et bekkedrag som er lokalt viktig. Naturområdene som inngår i reguleringsplanen er gitt middels verdi inkludert et bekkedrag med naturtypen "Gråor-heggeskog" eller "Beiteskog" og liten verdi om bekkedraget ikke blir tatt med. Omfanget vurderes todelt: lite negativt omfang om bekkedraget ikke berøres og middels negativt om bekkedraget berøres.
Tipp Straumen Straumen massetak er et reguleringsområde på 90 000m2, hvor kun 21 000 m2 trolig kan benyttes til massetak. Dette er ikke helt avklart, slik at verdi- og omfangsvurdering er vurdert todelt; fordele massene over hele det regulerte arealet eller kun 21 000 m2. Hele området gis en middels verdi da deler av området er en Gråor-heggeskog, mens de 21 000 m2 gis liten verdi da det ikke er gjort registreringer av spesielle naturmiljø. Omfanget er vurdert til å bli middels negativt for hele området, og lite negativt for de 21 000 m2.
Konsekvensvurdering og prioritering av de ulike alternativene i forhold til naturmiljø. Område Nedstrøms Rødbergdammen Mørkvollen Straumen
Inndeling Planområdet Influensområdet Planområde Planområde 21 000 m2, Hele unntatt inklusive gråskravert reguleringsområdet naturtype naturtype område Konsekvens Liten negativ Liten negativ Liten negativ Middels Liten Middels negativ negativ negativ
Prioritering 1 1 1 2
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 4 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Støv, støy og trafikksikkerhet
Seks ulike alternativ for transport av massene er vurdert med tanke på støv, støy og trafikksikkerhet. Det er to ulike masselagringssteder og massene kan transporteres direkte til masselagrinsstedene via Rødberg sentrum eller over bru ved Rødbergdammen eller ved at massene dumpes nedstrøms Rødbergdammen for så og transporteres bort der i fra. Konsekvensen for trafikksikkerhet er vektlagt tyngre enn øvrige vurderte konsekvenser. Alternativet med transport til Mørkvollen via flytebru over Rødbergdammen er vurdert til å ha lavest konsekvens for støv, støy og trafikksikkerhet.
Samlet konsekvensvurdering for de ulike alternativene. *= konsekvensgraden er forskjøvet noe mot neste negative grad. Samlet vurdering Prioritering
Alt. A: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Mørkvollen Liten negativ 2 Alt. B: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Straumen Liten negativ * 3 Alt. C: Anleggssted – Rødberg sentrum – Mørkvollen Middels/stor negativ 5
Alt. D: Anleggssted – Rødberg sentrum – Straumen Middels/stor negativ * 6 Alt. E: Anleggssted – flytebru Rødbergdammen – Mørkvollen Liten negativ 1 Alt. F: Anleggsted – flytebru Rødbergdammen – Straumen Liten negativ * 4
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 5 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
1 Bakgrunn
I forbindelse med planlegging av nytt Nore 1 i fjell skal det tas ut ca 100 000 m3 steinmasser og det er i den forbindelse vurdert tre lokaliteter for deponering/mellomlagring. Dette tilsvarer omtrent 10 000 lastebillass, og arbeidet vil ta omtrent et år. De tre alternativene som vurderes er (Figur 1-1):
Nedstrøms Rødberg dam – planstatus: regulert til industri/elproduksjon. Dette området er tenkt som et mulig mellomlager av masser Mørkvollen (ca 4 km fra Nore 1) – planstatus: regulert til massetak Straumen (ca 15 km sør for Nore 1) – planstatus: regulert til massetak
Det er vurdert og mellomlagre massene like nedstrøms Rødbergdammen ved å tippe den ned fra østsiden av elva, ta dem igjen og kjøre dem ut fra vestsiden av elva. Alternativt kan massene kjøres direkte til de to hoveddeponiene gjennom Rødberg sentrum eller over en flytebru over Rødbergdammen. Det er også vurdert å kjøre massene direkte bort til andre formål som vegbygging, tomteformål ol.
Figur 1-1 Plassering av de ulike alternativene for midlertidig og permanent lagring av masser.
Statkraft har bedt om en avklaring av miljøkonsekvenser ved å benytte de oppgitte områdene til massedeponi. I avklaring av miljøkonsekvensene ligger følgende deloppgaver:
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 6 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Avklare kommunens vurderinger av miljøkonsekvenser ifm regulering av Mørkvolden og Straumen deponiområder. Avklare eventuell konflikt med kartlagte naturtyper helt opp under Rødbergdammen. Vurdere miljøkonsekvensene av selve transportfasen fra anlegget til deponi (støv, støy, trafikksikkerhet) etter følgende traseer: o Fra anleggssted, via nedstrøms Rødbergdammen (mellomlager), til massedeponi o Fra anleggssted, via Rødberg sentrum (på eksisterende veg), til massedeponi
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 7 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
2 Metode
2.1 NATURMILJØ
Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres.
Denne konsekvensutredningen for biologisk mangfold er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) om utredning av temaet naturmiljø. Metoden har følgende hovedelementer:
Beskrivelse av karakteristiske trekk i området. Verdisetting av områder. Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder. Vurdering av konsekvens av tiltaket.
Verdsetting gjøres i forhold til kriteriene satt opp i tabell 2-1. Vurdering av effekt/omfang gjøres etter kriteriene satt opp i tabell 2-3, mens vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i ”konsekvensvifta” vist i Figur 2-1.
Figur 2-1. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006).
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 8 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Det er i denne utredningen ikke gjort endringer i de naturtypebetegnelsene som er benyttet i kildematerialet. Ny metode for inndeling og klassifisering av naturtyper i Norge (NiN) er ennå ikke kommet i praktisk bruk og er derfor ikke benyttet i denne utredningen. Naturtyper som forekommer i Norsk rødlistede for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen 2011) er imidlertid kommentert. Koblingen mellom rødlistede NiN naturtyper og naturtyper etter DN-håndbok 13 er gjort basert på Miljøfaglig Utrednings rapport om dette (Gaarder, Erikstad, Larsen og Mjelde 2012). Vegetasjonstyper blir klassifisert etter Fremstad (1997).
NiN-naturtypen "Elveløp" er rødlistet som nært truet (NT). Dette er en ny naturtype som ikke kan kobles til eksisterende naturtyper i DN-håndbok 13 (Gaarder, Erikstad, Larsen og Mjelde 2012) og som det ikke finnes noe godt godkjent faktaark for. Det legges derfor ikke spesiell vekt på elveløp som naturtype i denne utredningen. Elveløpets funksjoner for naturmiljøet vil bli vurdert gjennom de andre forholdene som tas opp i utredningen.
For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2000).
Norsk rødliste 2010 (Kålås, Viken, Henriksen og Skjelseth 2010) er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er:
RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered) VU – Sårbar (Vulnerable) NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)
Det vises for øvrig til Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) for nærmere detaljer om metodikken.
Tabell 2-1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Prioriterte naturtyper – Områder med biologisk – Naturtyper i verdikategori B eller – Naturtyper i verdikategori A for mangfold som er C for biologisk mangfold biologisk mangfold representativt for distriktet – Områder med stort – Områder med stort – Områder med stort artsmangfold i regional artsmangfold i nasjonal artsmangfold i lokal målestokk målestokk målestokk
Viktige viltområde – Viltområder og vilttrekk med – Viltområder og vilttrekk med – Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 viltvekt 2-3 viltvekt 4-5
Rødlistearter – Leveområder for arter i – Leveområder for arter i trusselkategori DD og NT på trusselkategori VU, EN, CR og nasjonal rødliste RE på nasjonal rødliste – Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier på nasjonal rødliste
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 9 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Tabell 2-2. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet. Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang Viktige Tiltaket vil i stor Tiltaket vil styrke Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil svekke Tiltaket vil bryte sammen- grad styrke viktige viktige biologiske/ ikke endre viktige viktige biologiske/ viktige biologiske/ henger biologiske/ landskapsøkologiske biologiske/ landskapsøkologiske landskaps- mellom landskaps- sammenhenger landskapsøkologiske sammenhenger økologiske naturområder økologiske sammenhenger sammenhenger sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor Tiltaket vil virke Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil i noen Tiltaket vil i stor grad virke positivt positivt for ikke endre grad forringe grad forringe for forekomsten og forekomsten og forekomsten av eller kvaliteten på eller kvaliteten på eller utbredelsen av utbredelsen av kvaliteten på redusere mangfoldet redusere priorterte priorterte naturtyper naturtyper av prioriterte mangfoldet av naturtyper naturtyper prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor Tiltaket vil øke arts- Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil i noen Tiltaket vil i stor grad øke arts- mangfoldet eller ikke endre artsmang- grad redusere grad redusere mangfoldet eller forekomst av arter foldet eller forekomst artsmangfoldet eller artsmangfoldet forekomst av arter eller bedre deres av arter eller deres forekomst av arter eller fjerne eller bedre deres levevilkår levevilkår eller forringe deres forekomst av arter levevilkår levevilkår eller ødelegge deres levevilkår
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 10 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
2.3 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET
Konsekvensutredningen på støv, støy og trafikksikkerhet er bygget opp av tre hoveddeler etter mal fra Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Metoden er imidlertid ikke godt tilpasset disse temaene. Det er derfor gjort tilpasninger og justeringer. Vurderingene blir mer deskriptive, men det vil likevel gis en konsekvensgrad basert på den status og de vurderinger av omfang som gjøres. Vurderingene vil bli gjort for anleggsfase.
De tre hoveddelene i metoden er som følger:
Status. Vurdering av dagens status for aktuelle lokaliteter med tanke på støv, støy og trafikksikkerhet. o Det gjøres det en konkret vurdering av status i dag ved hver aktuell lokalitet. o Det vil ikke gjøres en konkret vurdering av verdi for hver lokalitet som blir berørt av tiltaket, men det legges til grunn at alle lokaliteter har middels verdi jfr. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Omfang. Vurdering av omfanget tiltaket har på aktuelle lokaliteter. o For støv, støy og trafikksikkerhet legges en konkret vurdering av effektene ved hver enkelt lokalitet til grunn. o Omfangsvurderingen vil deles inn i fem grupper (Tabell 2-3) så langt dette passer. Konsekvens. Angivelse av konsekvensgrad. o Konsekvensgraden vil være en vurdering av hvor store endringer tiltaket vil føre til i forhold til dagens status. o Figur 2-1 benyttes så langt den passer. o Siden det legges til grunn at verdien i all hovedsak er middels vil konsekvensgraden i all hovedsak sammenfalle med omfangsgraden.
Når det gjelder støv, støy og trafikksikkerhet vil dette bli vurdert i den grad det det berører mennesker. I vurderingene av støv, støy og trafikksikkerhet tillegges trafikksikkerhet større vekt.
Tabell 2-3. Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på forurensningstemaene som vurderes. Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang Støv Tiltaket vil i stor Tiltaket vil Tiltaket vil stort sett Tiltaket vil Tiltaket vil i stor Støy grad styrke/virke styrke/virke ikke endre svekke/virke grad svekke/virke Trafikksikkerhet positivt/øke positivt/øke kvaliteten på negativt/redusere negativt/redusere kvaliteten på kvaliteten på temaet som kvaliteten på kvaliteten på temaet som temaet som vurderes. temaet som temaet som vurderes. vurderes. vurderes. vurderes.
2.4 PLAN OG INFLUENSOMRÅDE
Planområdet ansees å utgjøre alle arealer som blir berørt av tiltak i terrenget. Trafikksikkerhet gjelder på veier som blir benyttet i anlegget.
Influensområdet er varierende avhengig av hvilke temaer som vurderes, men generelt settes dette til 100 meter utenfor planområdet for naturtyper og vegetasjon. Siden det allerede i dag er mye menneskelig aktivitet i tippområder og på aktuelle veier vurderes ikke influensområdet i hovedsak å bli noe større eller omfatte naturtemaer ut over planområdet og det som allerede blir påvirket i dag. For naturmiljø, støv og støy gjøres det individuelle vurderinger basert på avstand, topografi og vegetasjon ved planområdet.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 11 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
2.5 0-ALTERNATIV
Vurderingen av konsekvenser gjøres opp mot 0-alternativet som er dagens situasjon.
2.6 DATAGRUNNLAG OG DATAKVALITET
Naturverdier
Datagrunnlaget for de naturfaglige vurderingene er basert på biologisk kartfestete data i ulike databaser, i tillegg til befaringen, studier av kart og flybilder fra området.
Støv, støy og trafikksikkerhet
Datagrunnlaget for disse vurderingene er observasjoner under befaringen og studier av kart og flybilder i området. I tillegg har utreder erfaring fra en rekke tidligere oppdrag i samme område.
Feltarbeid
Leif Simonsen og Annlaug Meland befarte områdene 17. september 2012. På de ulike stedene ble det tatt bilder og det ble tatt koordinatpunkter på ev interessante områder. Områdene ble stort sett befart i sin helhet, og eventuelle observasjoner av naturtyper, vegetasjonstyper, vilt og fisk ble notert. Ved området nedstrøms Rødbergdammen ble planområdet samt området helt ned til den naturlige fossen ca 150 meter nedstrøms en støpt terskel befart.
Kildemateriale
Naturbase www.naturbase.no Artskart www.artsdatabanken.no Rapporter om bekkekløfter hentet fra Lokalitetsdatabase for skogområder o Naturverdier for lokalitet Øygardsjuvet, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2009. o Kvalitetssikring av bekkekløft Øygardsjuvet, Nore og Uvdal 2011 Utreders befaringer o 17.september 2012 Kontakt med: o Fylkesmannen i Buskerud v/Åsmund Tysse og Elfrid Engen. Om naturtyper og bekkekløft spesielt. o Nore og Uvdal kommune v/kommuneplanlegger Grete Blørstad. Naturverdier og vurderinger i tippområder. o Statkraft v/Nils Runar Sporan. Detaljer i gjennomføringen av tiltaket og hvilke arealer som vil bli berørt.
Samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget på naturmiljø både om forekomster av naturverdier og effektene av tiltaket på naturverdiene vurderes som tilstrekkelig jfr. naturmangfoldlovens § 8 til å gjøre en konsekvensvurdering. Der det eventuelt er usikkerhet om datakvalitet i datagrunnlaget vil det bli angitt i verdi- og omfangsvurderingene og det vil angis om det legges en føre-var-holdning til grunn slik naturmangfoldlovens § 9 omtaler. Det samme gjelder dersom det er usikkerhet om effekter tiltaket kan ha på aktuelle naturverdier
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 12 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
3 Avklaringer om gjennomførte vurderinger av naturmiljø
Ved gjennomgang av aktuelle sakspapirer fra Nore og Uvdal kommune samt svar fra kommuneplanlegger Grete Blørstad fremkommer det at det ikke er gjort naturmiljøvurderinger ved regulering av Straumen og Mørkvollen. Statkraft har utarbeidet en egen kartlegging av biologisk mangfold som kan komme i konflikt med reguleringsområdet Nore (Hartveit 2010). Denne er ikke detaljert på det nivået vi her skal gå inn på.
4 Verdi, omgang og konsekvens 4.1 NATURVERDIER, TILTAKETS OMFANG OG KONSEKVENS FOR NATURVERDIENE 4.1.1 Bekkekløft nedstrøms Rødbergdammen
Verdivurdering Planområdet Planområdet defineres som størstedelen av området nedstrøms Rødbergdammen og øst til en betongterskel omtrent 200 meter fra dammen (Figur 4-1). Vest for terskelen preges elvedalen av å være sterkt menneskelig påvirket, med fyllinger som dekker omtrent hele nordsiden og deler av sørsiden. På sørsiden ligger det også en grusvei som går ned til terskelen og som svinger vestover inn under Rødbergdammen (Figur 4-2). Området er sparsomt vegetert i lisidene. På nordsiden av elven er fyllingen revegetert i nedre del med gressvegetasjon og yngre gran og løvtrær som bjørk, selje og rogn (Figur 4-2). Nærmest Rødbergdammen på nordsiden av elven er det en bratt fjellvegg ned mot elveløpet. Sørsiden domineres også av løvtrær i området hvor det ikke er vei eller fylling. Nærmest elven på sørsiden ligger det mye sprengstein. Det slippes en minstevassføring under Rødbergdammen på 50 l/s fra 1.5-1.11 hvert år, men dette slippes fra en tunell ca 120 nedstrøms dammen. Dette gjør at elvestrekningen direkte under Rødbergdammen omtrent er tørrlagt. Det planlegges imidlertid å slippe minstevannføringen fra Rødbergdammen i fremtiden. En kraftledningsgate krysser også dette området nedstrøms Rødbergdammen. Det ble på befaringen observert ørret i kulpene oppstrøms terskelen og to fossekaller. Det er ikke registrert noen viktige viltområder, naturtyper, rødlistede arter eller vegetasjonstyper i planområdet. Uavhengig av mellomlagring av masser nedstrøms Rødbergdammen har Statkraft planer om å rydde opp i dette området.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 13 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Figur 4-1 Planområdet (svart sirkel) ved Rødbergdammen. Omtrentlig plassering av den registrerte bekkekløften Øygardsjuvet er markert med rødt felt.
Bunnen av planområdet er et elveløp uten vannføring særlig vannføring utenom ved overløpssituasjoner. Elva er ikke en naturtype etter DN håndbok 13. Elveløp er en rødlistet naturtype etter NiN-systemet (Lindegaard og Henriksen 2011), men det er ikke utviklet gode kriteriebeskrivelser for selve naturtypen. Videre vil den sterke påvirkningen gjøre at selve elveløpet ikke kan vurderes som en verdifull naturtype. Planområdet gis verdien liten verdi da det ikke er registrert noen spesielle naturverdier.
Figur 4-2 Til venstre: Planområdet nedstrøms Rødbergdammen. Terskelen hvor randsonen til den registrerte bekkekløften starter kan skimtes under kraftledningene. Til høgre: Nordsiden av elven og området hvor det planlegges å tippe ned massene fra.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 14 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Influensområdet Det er registrert en nasjonalt viktig naturtype nedstrøms Rødbergdammen, bekkekløfta Øygardsjuvet (Figur 4-3 og Figur 4-4) (Hofton, Høitomt og Klepsland 2012). Denne fremkommer per dato ikke i Naturbase, men dette skyldes att innleggingen i basen ikke er klar fra Fylkesmannen i Buskeruds side (Å. Tysse1 pers. med). Denne registrerte naturtypens yttergrense ved Rødberg starter omtrent ved betongterskelen rundt 190 meter nedstrøms Rødbergdammen, og følger elvekløften østover. Omtrent 150 meter nedstrøms betongterskelen stuper elven ned en bratt foss i et canyon-liknende landskap (figur 4-3 til høgre). Øygardsjuvet totalt har meget store naturverdier, med et høyt antall arter, stor spredning i ulike artsgrupper og et stort antall av signal- og rødlistearter (Hofton m.fl. 2012). Bekkekløften dekker også lisidene ned mot selve elveløpet. Øygardsjuvet er inndelt i flere kjerneområder, som er gitt ulike viktighet. "Uvdalselvi nedenfor Rødbergdammen" som starter nedstrøms Rødbergdammen er vurdert til å være viktig (B). Bekkekløften Øygardsjuvet er som naturtype registrert som nasjonalt viktig (A), og derfor skal KU-verdien settes til stor uavhengig av verdivurdering av kjerneområder innenfor naturtypen. Det finnes trolig også noe fisk på strekningen nedstrøms terskelen. I øvre deler ovenfor det bratte stupet i bekkekløfta er det trolig bare småfallen ørret, mens området nedstrøms er del av leveområdene og gyteområder for storaure som går opp fra Norefjorden. Influensområdet gis en stor verdi grunnet den registrerte bekkekløften
Figur 4-3 Til venstre: Starten av den registrerte bekkekløften, Øygardsjuvet. Bildet er tatt fra terskelen i planområdet. Til høgre: Øygardsjuvet om lag 150 nedstrøms terskelen.
1 Åsmund Tysse, Fylkesmannen i Buskerud.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 15 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Figur 4-4 Deler av den registrerte bekkekløften. Øygardsjuvet, er markert med rødt felt (Brandrud 2011). Den ytre grensen i sørvest krysser terskelen i planområdet. Svart sirkel viser planområdet for tipping av masser.
Omfangsvurdering Planområdet I planområdet vil masser dumpes ned nordsiden av bekkedalen. Massene vil fordeles naturlig i en vifteformet fylling, og vil dekke et større areal. Fra bekkedalen vil massene hentes opp med gravemaskin og bli lempet over på lastebiler for transport til massetak for lagring. Dette arbeidet vil ta omtrent et år, og det vil være stor aktivitet i planområdet i denne perioden. På nordsiden av elven vil vegetasjonen ødelegges og dekkes til. Bunnen elvedalen vil dekkes med masser, og vannspeilene i elven vil forsvinne. Det vil i et års tid være en stor endring i naturmiljøet nedenfor Rødbergdammen. I de berørte områdene vil naturmiljøet ødelegges, men området vil etter endt anleggstid restaureres og utslippet for minstevannføringen vil flyttes til foten av selve Rødbergdammen. Det vil ikke være levelig for fisk i området hvor det tippes, men disse områdene er så marginale for fisk i dag at dette vurderes å ha ubetydelig innvirkning på ørretstammen i sin helhet i Uvdalselva nedstrøms Rødbergdammen. Området vil ikke lenger være særlig i bruk av fugl og vilt. Av observert fugl kan dette særlig gjelder fossekallparet som trolig hekker utenfor planområdet. Planområdet utgjør etter vår vurdering en liten del næringsområdet til fossekall. Etter at tiltaket er avsluttet vil forholdene for fisk og fossekall igjen være omtrent like som i dag. Tiltaket vil ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på prioriterte naturtyper og stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår. Det vurderes derfor at tiltaket vil ha lite negativt omfang for naturmiljøet i planområdet.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 16 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Influensområdet Masser som tippes utenfor skrenten ned i bekkeløpet vil trolig bygges opp i en vifteformet fylling. Det kan tenkes at deler av denne viften vil havne nedenfor betongterskelen og dermed inne i den registrerte bekkekløften. Gravemaskiner må da inn i den registrerte naturtypen for å hente ut massene. Elveløpet i øvre del av bekkekløften er dominert av vannslipt berg i dagen, og om det blir små mengder stein som havner nedstrøms terskelen vil trolig ikke dette gi noe negativt omfang for naturverdiene i bekkekløften. Det vil bli en del støv med tippingen av masser ned i planområdet, og dette kan legge seg på vegetasjonen i influensområdet. Støvet vil også bli vasket ut i elva og føres nedstrøms i Uvdalselva. Støv som legger seg på vegetasjonen kan redusere fotosyntesen hos plantene og dermed veksten om den dekker vegetasjonen over en lengre periode. Likevel vil regn normalt vaske dette bort med jevne mellomrom, slik at dette ikke vil ha noe negativt omfang. Mengde finpartikler som vaskes ut fra steinmassene til Uvdalselva vil kun være betydelig ned til utløpet fra Rødberg kraftverk i nedbørsperioder. Da vaskes steinstøvet ut av massene. Mengden som vaskes ut vil avgjøres av mengde stein som ligger mellomlagret og hvor lenge siden sist det var betydelig nedbør. Turbiditeten i elvevannet frem til samløpet med avløpsvannet fra Rødberg kraftverk kan bli høy, men vil herfra tynnes ut så mye at dette ikke vil bli spesielt observerbart videre nedover vassdraget. Det kan tenkes at dette kan påvirke fisk og bunndyr på strekningen fra betongterskelen og ned til Rødberg kraftverk. Fisk har imidlertid stor toleranse for turbid vann, men rogn som ligger i grusen i vinterhalvåret kan være noe utsatt for at gytegrusen slammes til med fine partikler og dermed kveler rognen. Det er usikkert om det foregår noe gyting fra utløpet av Rødberg kraftverket og opp til betongterskelen, men siden vannføringen er svært redusert foretrekkes trolig områder nedstrøms kraftverket. Nedstrøms kraftverket vil stor vannføring gjøre at den økte turbiditeten blir godt utvannet. Det vurderes at utvasking av støv fra dumpingen av masser kan gi et lite negativt omfang for fisk. Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på bekkekløften, og det vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår. Det vurderes dermed at tiltaket vil gi lite negativt omfang for naturmiljøet i influensområdet.
Konsekvensvurdering Samlet konsekvens med å dumpe masser nedstrøms Rødbergdammen vil bli en liten negativ konsekvens i planområdet og liten negativ konsekvens i influensområdet (Tabell 4-1).
Tabell 4-1 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for planområdet og influensområdet for dumping av masser nedstrøms Rødbergdammen. Verdi Omfang Konsekvens
Planområdet Liten Lite negativt Liten negativ
Influensområdet Stor Lite negativt Liten negativ
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 17 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
4.1.3 Tipp Mørkvollen
Tippen ved Mørkvollen ble regulert som steinbrudd i 2007, og 29,7 daa av det regulerte området kan brukes til massetak og lagring av masse. Massene fra Nore 1 kan bli lagret her og etter hvert knuses til byggeråstoff som pukk og grus (Figur 4-5). Planområdet består av et masseuttaksområde, masselagringsplass og veier (Figur 4-6). Et mindre areal er i dag gresslagt innmark, mens de resterende områdene er naturområder som er delvis uberørte mot øst og sør.
Figur 4-5 Reguleringskart for Mørkvollen steinbrudd (hentet fra Numedalskart).
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 18 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Figur 4-6 Mørkvollen steinbrudd med grense for reguleringsplan i svart og befaringsrute i oransje. Det registrerte bekkedraget er markert med blått, men det er usikkert hvor stor utbredelse dette området har.
Verdivurdering
Vegetasjon og naturtyper
Det er ikke registrert noen viktige naturtyper eller rødlistede arter i planområdet eller i influensområdet på Mørkvollen i Naturbase.
Under befaringen ble det observert at vegetasjonen i de områdene som ikke er utbygd eller er innmark veksler noe (Figur 4-7). Yngre granskog med bærutforming finnes i nord og i områdene nærmest innmarka i øst. Lenger øst domineres områdene av furu på tørre koller, med løvskog og noe granskog mellom kollene. Sør for innmarka domineres vegetasjonen av furuskog med blåbær og tyttebær. Disse områdene domineres generelt av trivielle vegetasjonstyper.
Helt i sørøst ligger et bekkedrag som er nordøstvendt. Gråor, bjørk, rogn og gran dekker tresjiktet, mens bunnsjiktet er dominert av mjødurt, engsnelle, tyrihjelm, strutseveng, torvmose, nyresoleie og flere typer bregner. Dette området kan defineres som vegetasjonstype og naturtype "Gråor-heggeskog" med "høgstaude-strutseving-utforming", men samtidig kan den også være naturtype "Beiteskog" som er noe gjengrodd. "Gråor-heggeskog" var ofte utgangspunktet før beiteskogen ble benyttet, og ved gjengroing kommer mer av den opprinnelige vegetasjonstypen frem. "Gråor-heggeskog" er ikke rødlistet, men er en av de prioriterte naturtyper som skal kartlegges. Naturtypen beiteskog er en rødlistet naturtype med truethetsnivå: nær truet. Det er usikkert hvor stor utstrekning dette bekkedraget har, og trolig er området større enn det er skravert i figur 4-6. Planområdet ligger innenfor i alle fall deler av dette bekkedraget. Øvre deler av dette bekkedraget er også regulert som jordbruk og skogbruk. Bekkedraget vil uavhengig om det er
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 19 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
naturtype "Gråor-heggeskog" eller "Beiteskog" gis middels KU-verdi. Dette da "Gråor-heggeskog"-lokaliteten vurderes å være en lokalt viktig forekomst, mens "Beiteskogen" er rødlistet.
a) b)
c) d)
e) f)
Figur 4-7 Bilder fra planområdet. a) dagens grustak med innmark, sørlig retning. b) typisk vegetasjon i østlig del av planområdet. c-d) bekkedrag i øst. e) rabber med gran og furu i sørøst. f)gran/furuskog med innslag av løvtrær i sørlig del av planområdet.
Vilt og rødlistearter
Det er ikke registrert viktige viltområder eller rødlistede arter i planområdet på Mørkvollen. Trolig benyttes skogområdene rundt det eksisterende steinbruddet av vanlige viltarter, som elg, rådyr, ekorn, hare. Det er registrert et kadaver av husdyr som gaupe (rødlistet, VU) har tatt like sør for planområdet på innmarka som
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 20 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
skimtes i sør på figur 4-6. Gaupe er registrert på rødlisten som sårbar art. Det er gjort mange tilsvarende registreringer av gaupe i nærområdet. Det vurderes at eventuelle viltområder innenfor planområdet har viltverkt 1, som tilsvarer liten verdi.
Det er registrert en rødlistet planteart på innmarka vest for planområdet, hengepiggfrø (NT). Denne vokser på berg, tørre bakker og i ur over hele landet, mest på nitrogenrik jord. Det kan ikke utelukkes at denne finnes innenfor planområdet, da deler av planområdet har slike habitat.
Verdi
Dersom planområdet avgrenses til aktuelle arealer utenom bekkerdaget med naturtypen har arealet liten verdi. Når også bekkedraget med naturtypen inkluderes har arealet middels verdi.
Omfangsvurdering
Det blir i omfangsvurderingen vurdert to ulike scenarier for plassering av massene innenfor massetaket:
1. Plassering av masser slik at de ikke berører registrert naturtype
Ved denne løsningen blir det lite negativt omfang for naturmiljø, da massene plasseres på allerede sterkt berørte områder.
2. Massene plasseres slik at også registrert naturtype berøres
Ved denne løsningen kan deler av en verdifull naturtype gå tapt ved at den dekkes med stein. Det samlede omfanget vurderes dermed som middels negativt.
Konsekvensvurdering
Ved å plassere massene på Mørkvollen vil konsekvensen bli forskjellig i forhold til hvor massene plasseres (Tabell 4-2). Ved å holde seg utenom den registrerte naturtypen vil konsekvensen bli ubetydelig, mens om massene plasseres over hele reguleringsområdet vil konsekvensen bli liten negativ.
Tabell 4-2 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for de to ulike plasseringsalternativene for masser på Mørkvollen. Verdi Omfang Konsekvens
Planområde unntatt Liten Lite negativt Liten negativ naturtype
Planområde inklusive Middels Middels negativt Middels negativ naturtype
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 21 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
4.1.5 Tipp Straumen
Straumen massetak er et reguleringsområde på vel 90 000 m2, men bare det gråskraverte området i kartet er regulert til massetak (Figur 4-8, til høgre) og utgjør ca 21 000 m2.
Figur 4-8 Flyfoto med reguleringsområde omrisset og befaringsrute (oransje) 17. september 2012 (til venstre) og med reguleringsplandetaljer (til høgre). Blåsravert felt i flybildet til venstre er et registrert fuktdrag.
Verdivurdering Verdivurderingen vil gis for hele det regulerte området totalt og bare for det gråskraverte området, da det er usikkert om det er mulighet innenfor reguleringsplanen å ta ut eller deponere masse også utenfor det som er gråskravert område.
Vegetasjon og naturtyper Det er ikke registrert noen viktige naturtyper i reguleringsområdet i Naturbase. Reguleringsområdet til Straumen massetak kan deles inn i to ulike naturtyper. Områdene nord, vest og deler av områdene i øst domineres av furu og granskog med bærlyng av blåbær og tyttebær. Løvtrær som bjørk forekommer også sporadisk. Terrenget har et rabbpreg med til dels lavdekte berg med reinslav, islandslav og hvitkrull. Furu dominerer på rabbene, mens gran dominerer i lisidene. Disse områdene kan defineres som vegetasjonstype "Lavskog" med lav-furu-utforming på rabbene og "Blåbærskog" med blåbærutforming i lisidene hvor gran dominerer. Det er ikke registrert noen prioriterte naturtyper etter DN-håndbok 13 som
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 22 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
disse vegetasjonstypene naturlig hører under. Disse vegetasjonstypene er relativt vanlige, og er utbredt i Nore og Uvdal kommune. Øst for eksisterende massetak ligger det et fuktdrag som domineres av gråor og høystauder (Figur 4-9). Dette området ligger ikke innenfor det gråskraverte området i reguleringsplanen. Søndre del av fuktdraget har i nyere tid vært hogd, og det har vokst opp tett med ung gråor. Skogbunnen domineres av mjødurt, skogstjerne, skogsnelle, engsnelle, tyrihjelm, skogburkne og bringebær. Dette øvre intakte området kan defineres som vegetasjons og naturtypen gråor-heggeskog og muligens med en høgstaude-strutseving utforming. Denne vegetasjons- og naturtypen med høgstaude-strutseving-utforming er vanlig på Østlandet. Naturtypen er ikke rødlistet og lokaliteten oppfyller ikke kravene som nasjonal eller regionalt viktige (A eller B-verdi ihht DN-håndbok 13). Den er vurderes dermed å være lokalt viktig. Dette gir naturtypen middels verdi. Den rødlistede planten dagfiol (NT) er registrert to steder utenfor planområdet. Denne arten er knyttet til fuktige, ofte skyggefulle områder på kalkrik grunn. Det er ikke kjent at den forekommer i planområdet.
Vilt og rødlistearter Det er ikke registrert viktige viltområder eller rødlistede arter i planområdet på Straumen. Trolig benyttes skogområdene rundt det eksisterende steinbruddet av vanlige viltarter, som elg, rådyr, ekorn, hare etc.
Verdi Hele det regulerte området gis middels verdi. Dette fordi naturtypen Gråor-heggeskog er registrert innenfor området. Ellers er det registrert biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Ingen viltområder er registrert, men det antas at ev viltområder innenfor planområdet har viltvekt 1, som tilsvarer liten verdi. Bare det gråskraverte området i reguleringsplanen gis en liten verdi. Det er her ikke registrert noen viktige naturtyper innenfor dette området, og på lik linje med resten av reguleringsområdet er det registrert biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Ingen viltområder er registrert, men det antas at ev viltområder innenfor planområdet har viltvekt 1.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 23 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
a) b)
c) d)
Figur 4-9 Bilder fra Straumen massetak 17.9.2012. a) Bilde tatt sørover over eksisterende massetaksområde. b) Furu- og granskog med bærlyng og lav på rabbene Bildet er tatt nordover fra samme sted som bilde a)er tatt. c-d) gråor-heggeskog i østlig kant av planområdet.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 24 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
a) b)
Figur 4-10 Bilder fra befaring 17.9.2012. a) bilde tatt sørøstover med utsyn mot gråor-heggeskog og deler av eksisterende masseuttak. b) furuskog med lyng og einer.
Omfangsvurdering Det er usikkert om hele reguleringsområdet skal brukes som deponi, eller om det bare er det gråskravert området i reguleringsplanen som skal benyttes. Det vil derfor gis en todelt omfangsvurdering.
1. Masselagring bare på det gråskraverte området i reguleringsplanen. Med masselagring kun på de gråskraverte områdene vil ikke "Gråor-heggeskogen" bli berørt. Vanlig forekommende skogsområder vil gå tapt, men ingen prioriterte naturtyper eller andre prioriterte eller utvalgte naturverdier. Omfanget vurderes derfor å bli lite negativt.
2. Masselagring på hele reguleringsområdet Om det plasseres masse på hele området, vil alle naturområdene bli omdannet fra skog til steintipp. Området vil ikke bli revegetert i noen særlig grad så lenge massene blir liggende. Større vilt vil heller ikke benytte området. I tillegg vil også den middels viktige naturtypen "Gråor-heggeskogen" ødelegges. Siden en viktig naturtype vil gå tapt vurderes samlet omfang å være middels negativt.
Konsekvensvurdering Ved å plassere massene på Straumen vil konsekvensen bli forskjellig i forhold til hvor massene plasseres (Tabell 4-3). Ved å plasseres massene på hele reguleringsområdet vil konsekvensen bli liten-middels negativt, mens om massene plasseres over kun det gråskraverte området i reguleringsplanen vil konsekvensen bli liten negativ. Tabell 4-3 Oppsummering av verdi, omfang og konsekvens for de to ulike plasseringsalternativene for masser på Straumen Verdi Omfang Konsekvens
Gråskravert område i Liten Lite negativt Liten negativ reguleringsplan
Hele Middels Middels negativt Middels negativ reguleringsområdet
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 25 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
4.2 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET 4.2.1 Generelle effekter
Støv- og støyproblematikk har i hovedsak sammenheng med avstand til tiltaket, men også andre faktorer kan ha betydning. Når det gjelder støy vil vegetasjonssoner og topografiske forhold påvirke det opplevde støyomfanget. I tillegg vil allerede eksisterende støykilder i miljøet kunne gjøre at omfanget av ny støy vil oppleves som mindre. Støy fra lastebiler som transporterer masser vil bl.a. være avhengig av om det er bratt oppoverbakke (mer motorstøy), bratt nedoverbakke (støy fra motorbrems) eller slakt fallende vei (lite støy fra motor eller brems). Selve tippingen av massene vil normalt lage en skrapelyd mot metall som høres godt.
Støvbelastning vil bl.a. være avhengig av om veien som kjøres på har grus- eller asfaltdekke. Det kan støve mer fra grusveier, men her er det også ofte lett å gjøre avbøtende tiltak i form av vanning og/eller salting. Nedbør vil vaske bort eller binde støv. Avstand fra støvkilden kan også påvirke hvor mye støv som påvirker omkringliggende områder. Tippingen av masser kan gi støvutfordringer. Her kan dominerende vindretning også være av betydning for om støvet vil utgjøre en plage for omgivelsene eller ikke.
Når et gjelder trafikksikkerhet vil anleggstransport på veier som i tillegg har annen ordinær trafikk være av betydning. Særlig kan på- og avkjøringer være utfordrende, men også trange passasjer eller områder med mye annen trafikk og områder der det forekommer myke trafikanter. Veier med lite annet enn anleggstrafikken gir små utfordringer med tanke på trafikksikkerhet.
4.2.2 Alternativ A: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Mørkvollen
Støv Det kan bli en del støv fra anleggsmaskiner ved kjøring fra påhogget til tippstedet. Dette antas i hovedsak å påvirke Statkrafts eget driftsområde lokalt og i liten grad berører bebygde områder lenger opp i lia mot nord. Ved tipping av massene kan det også frigjøres en del støv. Dette støvet vurderes i hovedsak å holde seg i elvejuvet bortsett fra perioder med sterk vind da støvskyen kan blåse inn mot Rødberg eller mot hus nordøst og sydøst for tippen. Omfanget av dette vurderes imidlertid som lite negativt. Under transporten til Mørkvollen tipp kan det bli økte støvproblemer for bebyggelsen ved Mørkvollen. Her er det grusvei og i tørre perioder på sommeren kan det bli støvplage for et fåtall nærliggende hus. Denne utfordringen bør imidlertid kunne kontrolleres med salting eller vanning. Omfanget vurderes som lite negativt da det er få husstander som berøres og utfordringene kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.
Støy Støy vil ved dette alternativet knyttes til tippingen av massene fra nordsiden av elva, motorstøy fra transport opp fra elva opp til rv 40 og motorstøy i bakken opp forbi bebyggelsen ved Mørkvollen. Her vurderes bebyggelsen ved Mørkvollen å kunne utsettes for noe støy. Støy fra tipping på tipp Mørkvollen vurderes å kunne høres ved Skjønne kirke i perioder dersom det ikke er lagt opp en voll mot nord som beskytter mot slik støy. Det er gjerne når det er lite vind og ellers lite bakgrunnsstøy fra særlig rv 40 at det kan oppleves støyplager. Ved tomkjøring tilbake til Rødbergdammen vil bilene gå lett og støybelastningen være liten. Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
Trafikksikkerhet
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 26 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Utfordringer i forhold til trafikksikkerhet vurderes i første rekke å være knyttet til påkjøring på rv 40 fra Rødbergdammen og sterk økning i tungtrafikk forbi bebyggelsen ved Mørkvollen. Dette kan komme i konflikt med andre kjørende og gående i området. Det vil også bli noe økt trafikkmengde på rv 40, men dette vurderes å være en noe mindre trafikksikkerhetsmessig utfordring siden strekningen er kort og av- og påkjøring ved Mørkvollen er ganske oversiktlig (Figur 4-11). På tilbaketuren til Rødbergdammen kan påkjøringen fra Mørkvollen til rv 40 utgjøre en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko (Figur 4-12). Dette er imidlertid et godt oversiktlig kryss også i denne fartsretningen og med tom bil vil man noe raskere komme opp i fart.
Figur 4-11. Område for på- og avkjøring ved Rødbergdammen. Lastebilene vil komme opp omtrent midt i bildet der det er et trekantet skilt. Rv 40 til høyre er relativt oversiktlig både nedover mot øst og vest.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 27 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Figur 4-12. Av- og påkjøring fra Mørkvollen til rv 40 til høyre i bildet. God oversikt nedover og forbi Sporan bru.
Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli lite negativt og gi liten negativ konsekvens.
4.2.3 Alternativ B: Anleggssted – mellomlager Rødbergdammen – Straumen
Støv Endringene i forhold til alternativ A er at eventuelle støvplager vil bli flyttet til tipp Straumen. Det er for det meste grusvei fra rv 40 og opp til tippen, men det er ingen bebyggelse i nærheten av veien eller tippen som vurderes å kunne bli påvirket av dette. Se forøvrig vurderingene for tipp Mørkvollen over. Omfanget vurderes samlet sett som intet til lite negativt og konsekvensen vurderes som ubetydelig med tanke på støv.
Støy Endringene i forhold til å kjøre til alternativ A er at støyplager ved Mørkvollen blir borte. Det vil i liten grad oppstå nye støyplager ved tipp Straumen siden det her ikke er nærliggende bebyggelse. Nærmeste bebyggelse er nede ved rv 40 og her vurderes støy fra trafikk på veien som en større belastning en eventuel støy fra tippområdet. Økt trafikk over en lenger strekning på rv 40 vurderes ikke å gi markert økning i støyplager for husstander langs veien da dette allerede er en trafikkert vei med tilhørende støy. Ved kjøring til tippen er det i hovedsak nedoverbakke og lite behov for støyende motorkraft. Det kan imidlertid bli noe mer støy fra bruk av motorbrems til man har passert Sporanbrua. Se forøvrig vurderingene for tipp Mørkvollen over. Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi intet til lite negativt omfang og ubetydelig negativ konsekvens.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 28 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Trafikksikkerhet Endringene i forhold til å kjøre til tipp Mørkvollen er at man nå kjører en vesentlig lengre strekning på rv 40. Her vurderes passering av Sporanbrua som det mest sårbare punktet (Figur 4-13). Avkjøringen fra rv 40 til lokalveien til tipp Straumen kan også øke sannsynligheten for ulykker.
Figur 4-13. Sporanbrua. Den er relativt smal og svingete. Dette kan utgjøre en forhøyet sannsynlighet for trafikkulykker hvis det blir en stor økning i lastebiltrafikken.
Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli noe mer negativt en kjøring til tipp Mørkvollen, men ikke mer enn at det fortsatt vurderes som lite negativt omfang noe forskjøvet mot middels negativt omfang. Konsekvensgraden vurderes til liten negativ konsekvens noe forskjøvet mot middels negativ.
4.2.4 Alternativ C: Anleggssted – Rødberg sentrum – Mørkvollen
Støv Ved kjøring gjennom Rødberg sentrum (den nedre delen av sentrum) kan man dra med seg finmasser på hjulene som blir liggende igjen på hovedveien nær sentrum. Dette kan gi støvplager på tørre dager. Det kan imidlertid gjøres tiltak som spyling og feiing som vil redusere utfordringene betydelig hvis de oppstår. Se for øvrig vurderingene for alternativ A. Omfanget vurderes som lite negativt selv om man her kan berøre et større antall mennesker da eventuelle utfordringene relativt enkelt kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.
Støy Det vil bli noe økt støyplage ved passeringen av Rødberg sentrum. Her er det ofte en del folk og en rekke mennesker som er knyttet til dagligvarehandel og andre næringsvirksomheter. Fullastede lastebiler vil ha behov for å akselerere ut fra krysset inn på rv 40 og dette kan gi økt støy. Her er det imidlertid også en del trafikk fra før slik at økningen i støybildet ikke bør oppleves som så markant. Se for øvrig vurderingene for alternativ A.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 29 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite til middels negativt omfang og liten til middels negativ konsekvens.
Trafikksikkerhet Ved kjøring gjennom nedre del av Røberg sentrum vil man møte en rekke utfordringer. I partier mellom kraftstasjonen og rv 40 er det svært smalt og stedvis uoversiktlig (Figur 4-14). Dette er en utfordring for den ordinære trafikken som benytter lokalveien i dag. I Rødberg sentrum kan det bli økte trafikksikkerhetsmessige utfordringer ved påkjøring til rv 40, ved påkjøring fra kommunehuset og Nav- kontoret, på brua over Uvdalselvi og ved utkjøringen fra dagligvarebutikken like syd for brua (Figur 4-15). Se for øvrig vurderingene for alternativ A.
Figur 4-14. Smale partier lang veien mellom kraftstasjonen (i bakgrunnen) og Rødberg sentrum.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 30 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
Figur 4-15. På- og avkjøring fra veien fra kraftverket til rv 40 til venstre i bildet. Kommunehuset til høyre. Brua og dagligvarebutikken midt i bildet.
Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli middels til stort negativt og gi middels til stort negativ konsekvens.
4.2.5 Alternativ D: Anleggssted – Rødberg sentrum – Straumen
Støv Vurderingene her vil bli de samme som for alternativ B og i tillegg vurderingene som er gjort for Rødberg sentrum i alternativ C. Omfanget vurderes som lite negativt selv om man her kan berøre et større antall mennesker da eventuelle utfordringene relativt enkelt kan reguleres med avbøtende tiltak. Konsekvensen vurderes som liten negativ.
Støy Vurderingene her vil bli de samme som for alternativ B og i tillegg vurderingene som er gjort for Rødberg sentrum i alternativ C. Samlet sett vurderes støybelastningen ved dette alternativet å gi lite til middels negativt omfang og liten til middels negativ konsekvens.
Trafikksikkerhet Vurderingene her vil bli de samme som for alternativ B og i tillegg vurderingene som er gjort for Rødberg sentrum i alternativ C. Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli middels til stort negativt og gi middels til stort negativ konsekvens.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 31 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
4.2.6 Alternativ E: Anleggssted – flytebru Rødbergdammen – Mørkvollen
Støv og støy Ved bruk av flytebru vil støv- og støyproblematikken knyttet til aktiviteten nedstrøms Rødbergdammen bli borte og man står igjen med støv- og støyproblematikk knyttet til bebyggelse på Mørkvollen og ved tippen. Se nærmere om dette under Alternativ A. Det er uklart om kjøring på en flytebru vil skape spesiell støybelastning så her legges det til grunn en føre-var-holdning der det forutsettes at det blir noe støy. Denne kan i tilfelle berører et litt større område siden det ikke er noen form for støyabsorberende hindringer ute på dammen. Samlet sett vurderes støv- og støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens med vekt på støy.
Trafikksikkerhet Påkjøringen på rv 40 fra flytebroen blir omtrent 250 meter vest for Rødbergdammen. På dette stedet ligger riksvegen 30 meter fra vannet, og dermed er det ikke direkte innkjøring på vegen. Det er god oversikt ved denne påkjørselen, men det kan bli noe konflikt med påkjørselen fra boligområde på motsatt side av vegen. Trafikksikkerhetsvurderingene for strekningen Rødbergdammen til Mørkvollen er lik som for alternativ A. Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli lite negativt og gi liten negativ konsekvens.
4.2.7 Alternativ F: Anleggsted – flytebru Rødbergdammen – Straumen
Støv og støy Ved bruk av flytebru vil støv- og støyproblematikken knyttet til aktiviteten nedstrøms Rødbergdammen bli borte. Det er ikke vurdert å bli støv- og støyproblematikk av betydning ved tipp Straumen. Se nærmere om dette under Alternativ B. Som ved alternativ E er det uklart om kjøring på en flytebru vil skape spesiell støybelastning så her legges det til grunn en føre-var-holdning der det forutsettes at det blir noe støy. Denne kan i tilfelle berører et litt større område siden det ikke er noen form for støyabsorberende hindringer ute på dammen. Samlet sett vurderes støv- og støybelastningen ved dette alternativet å gi lite negativt omfang og liten negativ konsekvens med vekt på støy.
Trafikksikkerhet Påkjøringen på rv 40 ovenfor Rødbergdammen vil bli på samme sted som alternativ E, og trafikksikkerheten vurderes å være lik ved av- og påkjørsel til rv 40. Trafikksikkerhetsvurderingene for strekningen Rødbergdammen til Straumen er lik som for alternativ B. Samlet sett for trafikksikkerhet vurderes omfanget å bli noe mer negativt en kjøring til tipp Mørkvollen, men ikke mer enn at det fortsatt vurderes som lite negativt omfang noe forskjøvet mot middels negativt omfang. Konsekvensgraden vurderes til liten negativ konsekvens noe forskjøvet mot middels negativ.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 32 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
5 Oppsummering av konsekvenser
5.1 NATURMILJØ
Ved å dumpe masser nedstrøms Rødbergdammen vurderes konsekvensen både i planområdet og influensområdet å bli liten negativ (Tabell 5-1). Det er vurdert to alternative måter å plassere masser på i hvert av de to lagringsstedene, og de gir forskjellig grad av konsekvens. Hvis man unngår inngrep i registrerte naturtyper på Straumen og Mørkvollen vil tiltaket gi liten negativ konsekvens. Dersom registrerte naturtyper berøres vil tiltaket gi middels negativ konsekvens. I tabell 5-1 er det også gitt et forslag til prioritering. Her er det ikke gitt finere inndeling enn at de løsningene som gir lik konsekvensgrad faller på sammen prioriteringsplass. Mellomlagring i elveløpet nedstrøms Rødbergdammen er ikke prioritert da det her bare er ett alternativ. Tabell 5-1 Oppsummering av alle konsekvensvurderinger nedstrøms Rødbergdammen, på Mørkvollen og på Straumen. Område Inndeling Verdi Omfang Konsekvens Prioritering
Nedstrøms Planområdet Liten Lite negativt Liten negativ Rødbergdammen Influensområdet Stor Lite negativt Liten negativ
Mørkvollen Planområde unntatt Liten Lite negativt Liten negativ 1 naturtype
Planområde Middels Middels Middels negativ 2 inklusive naturtype negativt
Straumen Gråskravert område Liten Lite negativt Liten negativ 1 i reguleringsplan
Hele Middels Middels Middels negativ 2 reguleringsområdet negativt
5.2 STØV, STØY OG TRAFIKKSIKKERHET
Skalaen for konsekvensgrader er ikke fininndelt på en slik måte at man fanger opp mindre forskjeller mellom forskjellige alternativer. Videre er konsekvenser for trafikksikkerhet vektlagt tyngre enn øvrige vurderte konsekvenser. Dermed vil trafikksikkerhet kunne overskygge konsekvenser med støv og støy. Tabell 5-2 gir en oppsummering av konsekvensgrader, en samlet vurdering og prioritering av det tiltaket som gir minst samlet negativ konsekvens for vurderte temaer. For alternativ B, D og F er det benyttet en stjerne
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 33 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
(*). Denne indikerer at tema trafikksikkerhet vurderes som litt mer negativ enn alternativ A, C og E, men ikke så mye at det utgjør en halv konsekvensgrad. Generelt er vurderingen at alle alternativer der tipp Straumen benyttes vurderes som litt mer negative mht trafikksikkerhet enn tilsvarende løsninger til tipp Mørkvollen. Dette skyldes at det er betydelig lenger å kjøre på trafikkert offentlig vei og trafikkfarene med dette vurderes å overgå trafikkfarene ved å kjøre på mindre trafikkert vei ved Mørkvollen. Trafikksikkerhet for alternativer til Straumen er derfor markert med en stjerne. Tabell 5-2. Oppsummering av konsekvensgrader for støv, støy og trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet er tillagt størst vekt i en samlet vurdering og vil kunne overskygge konsekvensene fra støv og støy. Markeringene betyr følgende konsekvensgrader: 0= ubetydelig, - = liten negativ, -- = middels negativ, --- = stor negativ, * = konsekvensgraden er forskjøvet noe mot neste negative grad. Tema Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D Alt. E Alt. F
Støv - 0 - - - 0
Støy - 0/- -/-- -/-- - -
Trafikksikkerhet - -* --/--- --/---* - -*
Samlet vurdering - -* --/--- --/---* - -*
Prioritering 2 3 5 6 1 4
Alternativ E og A vurderes ganske likt, men alternativ E er likevel vurdert som prioritet 1. Dette skyldes at den samlede støybelastningen antagelig blir mindre, men det er usikkerheter knyttet til kjøring på flytebrusystemet. Alternativ B til Straumen prioriteres som nummer 3 fremfor alternativ F som blir prioritet 4. Forskjellen skyldes at alternativ B ikke generer støy ved Mørkvollen, mens kjøring over flytebru kan generer støy som kan påvirke flere rundt Rødbergdammen. Trafikksikkerhetsmessig er det imidlertid likt. Alternativ C og D vurderes som klart dårligst pga trafikksikkerhet og støy ved kjøring i Rødberg sentrum. Også her vurderes kjøring den lange veien til tipp Straumen som noen mer trafikkfarlig enn til tipp Mørkvollen. Dermed prioriteres alternativ C som 5 og alternativ D som 6.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 34 av 35
Oppdragsnr.: 5123862 Dokument nr.: 1 Ny Nore 1 kraftstasjon, Rødberg i Nore og Uvdal kommune | Konsekvenser ved transport og lagring av steinmasser Revisjon: 1
6 Referanser
Brandrud, T. E. 2011. Kvalitetssikring av bekkekløft Øygardsjuvet, Nore og Uvdal. TEB/NINA. Direktoratet for naturforvaltning 2006. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007)Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11. Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. 2012. Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rap-port 2012:26. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim¨ Hofton T. H., Høitomt T. og Klepsland J. T. 2010. Naturverdier for lokalitet Øygardsjuvet, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2009. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Statens vegvesen, 2006. Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Oslo.
c:\ask\oppdrag 2012\nore 1 - naturmiljø\notat nytt nore 1 naturmiljø støv støy trafikksikkerhet v03 til statkraft.docx 2012-12-13 | Side 35 av 35
VEDLEGG 4
STØYSONEKARTLEGGING. NYTT NORE I KRAFTVERK NORCONSULT 2015
62 58 57 60 60 57 54 56 57 56 57
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 03.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Fritidsbolig ... <= 55 Støysonekart Kontrollert av ADSUL Næringsbygg/offentlig bygg 55 < ... <= 60 Dagens situasjon Målestokk 1:3500 (A3) Overnattingssted Tegningsnummer X001 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole 60 < ... <= 65 Pleieinstitusjon Beregningsoppløsning: 10 x 10 m 65 < ... Støynivå: Lden [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt 35 46 35 35 34
58 52 48 57 54 57 57
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 03.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Fritidsbolig Støysonekart Kontrollert av ADSUL Næringsbygg/offentlig bygg ... <= 55 Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Målestokk 1:2000 (A3) Overnattingssted 55 dB (grense kveld) Tegningsnummer X002 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole Pleieinstitusjon 60 dB (grense dag) Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå: Leq [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt Høyeste fasadenivå: Leq [dB] 32 34 32 31 32
52 33 40 51 38 51 51 26 25 25 33 29 59 57 58 58 58
32 32 63 32 65 63 49 63 63
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 03.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Støysonekart Fritidsbolig Kontrollert av ADSUL Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Næringsbygg/offentlig bygg ... <= 55 Målestokk 1:2000 (A3) Omlastning av masser Overnattingssted 55 dB (grense kveld) Tegningsnummer X003 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole Pleieinstitusjon 60 dB (grense dag) Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå: Leq [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt Høyeste fasadenivå: Leq [dB] 62 58 57 60 60 57 54 56 57 56 57
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 06.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Støysonekart Fritidsbolig ... <= 55 Kontrollert av ADSUL Fremtidig situasjon med økt trafikk Næringsbygg/offentlig bygg Målestokk 1:3500 (A3) 55 < ... <= 60 gjennom Rødberg Overnattingssted Tegningsnummer X004 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole 60 < ... <= 65 Pleieinstitusjon Beregningsoppløsning: 10 x 10 m 65 < ... Støynivå: Lden [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt 32 34 32 31 32
52 33 40 51 51 38 51 26 25 25 33 29 59 57 58 58 58
32 32 63 32 65 63 49 63 63
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 06.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Fritidsbolig Støysonekart Kontrollert av ADSUL Næringsbygg/offentlig bygg ... <= 55 Omlasting + tipping ved Rødbergdammen Målestokk 1:2000 (A3) Overnattingssted 55 dB (grense kveld) Tegningsnummer X005 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole Pleieinstitusjon 60 dB (grense dag) Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå: Leq [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt Høyeste fasadenivå: Leq [dB] 32 34 32 31 32
52 33 40 51 38 51 51 26 25 25 33 29 59 57 58 58 58
32 32 63 32 65 63 49 63 63
Produsert for Statkraft Tegnforklaring Støynivå Prosjekt: Nore 1 - nytt kraftverk Tegningsdato 06.02.15 Prosjektnummer 5144614 Bolig Produsert av PRAND Fritidsbolig Støysonekart Kontrollert av ADSUL Næringsbygg/offentlig bygg ... <= 55 Omlasting + tipping ved Rødbergdammen Målestokk 1:2000 (A3) Overnattingssted 55 dB (grense kveld) Tegningsnummer X006 Dato geometrigrunnlag 21.10.2014 Barnehage/skole Pleieinstitusjon 60 dB (grense dag) Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå: Leq [dB] 4.0 m.o.t. Øvrige/ikke støyutsatt Høyeste fasadenivå: Leq [dB]