Nedlagte Tungefoss kraftstasjon i Mandalsvassdraget Foto: Energi Layout og trykk: Flisa Trykkeri Kilden tilfornybarsamfunnet Vannkraft i Agder BEDRE KLIMA –SIKKERFORSYNINGBEDRE KLIMA –GRØNN VEKST

Mandalsvassdraget - kartlegger laksens bevegelser Agder Energi Foto: av lakseprosjekt kartlegger effekt NINA-forskere

Erfaringer fra 10 års arbeid med å få unglaks – såkalt laksesmolt – velberget forbi kraft- stasjon i Mandalsvassdraget, skal nå under lupen. Prosjektet vil også fungere som utgangspunkt for nasjonal forskning på fiskevandring.

Laksen kom tilbake til vassdraget for mange år siden etter å ha Forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har de siste vært utryddet som følge av sur nedbør. Likevel har det vært et problem tre årene radiomerket laksesmolt et par mil nord for Laudal kraft- å få laksen som klekkes i elva, velberget tilbake til havet som ett- stasjon. To avanserte lyttestasjoner langs elva og peiling fra land, og toårig smolt. gir detaljert informasjon om fiskens bevegelser.

Før Agder Energis lakseprosjekt startet opp, ble nesten all lakse- – Vi registrerer hvor mye av den merkede fisken som finner riktig smolt slukt av vanninntaket til Laudal kraftstasjon. Smolten fulgte vei over damoverløpet og hvor mange individer som går gjennom den sterke strømmen mot inntaket og gikk rett i dødsfella. turbinene. Vi håper at minst 80 prosent av smolten nå går riktig vei, sier NINA-forsker Finn Økland. – Vi har radiomerket og kartlagt smoltens bevegelser for å finne ut når den setter kurs mot havet. Ut ifra dette, har vi laget lokkeflommer SPLEISELAG ved å slippe ekstra vann ned elveløpet slik at det skapes en naturlig Prosjektet med merking av laksesmolt i Mandalselva koster Agder strøm som hjelper laksen forbi kraftverksinntaket. Videre har Energi nær to millioner kroner årlig. Nå jobber NINA med å få finan- vi eksperimentert med fysiske stengsler og blinkende lys for å siert et nasjonalt forskningsprosjekt på fiskevandring. skremme smolten bort fra inntaket til stasjonen, sier miljøkoordinator Prosjektet med en kostnadsramme på 25 millioner kroner vil være Svein Haugland i Agder Energi Vannkraft. et spleiselag mellom kraftregulantene og Forskningsrådet. Vannkraftproduksjon

i Agder 6

Fyresdal Vannregion Agder 2 Bakgrunn: En av landets 11 vannregioner hvor det lages en helhetlig regional forvaltningsplan 7 for bærekraftig bruk av vannressursene - i tråd med EUs vanndirektiv. 3 NINA-forskere kartlegger effekt av lakseprosjekt Foto: Agder Energi Foto: av lakseprosjekt kartlegger effekt NINA-forskere 1 Geografi: Nært sammenfallende med Agderfylkene. I tillegg inngår en betydelig 5 9 del av Telemark.

Vannregionmyndighet: Arendal 4 Vest-Agder fylkeskommune 10 8

Vannområder: Gjerstad-Vegår, Kristiansand Lygna, -Audna, Nidelva, Mandal Otra, Sira-Kvina, Tovdal Vannregiongrense Les mer på vannportalen.no/agder Fylkesgrense

Kraftverk Kommune Årsprod (GWh) Effekt (MW) Vannkraften er en miljøvennlig, 1 Tonstad 4 357 960 evigvarende ressurs som skapes i 2 Brokke Valle 1 454 330 « 3 Solhom Kvinesdal 810 200 distriktene, og som har 4 Åna-Sira Flekkefjord 667 150 vært og vil være hjørne- 5 Skjerka Åseral 646 96 steinen i utviklingen av 6 Holen I-II Bykle 585 230 et bærekraftig samfunn. 7 Tjørhom Sirdal 583 120 Vannkraften er det beste 8 Steinsfoss Vennesla 542 110 eksemplet på «by og 9 Bøylefoss Froland 419 65 10 Iveland Iveland 365 43 land - hand i hand. Sum ti største kraftverk 10 426 2 304 Jon Rolf Næss, ordfører, Bykle kommune Sum hele vannregionen 15 974 3 774 Kilde: NVE (produsentene oppgir ofte noe lavere produksjontall enn det NVEs simuleringer gir) Vannkraft – så mye mer enn strøm Vannkraft har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden starten på elektrifiseringen på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av fossefall over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene.

værvariasjoner enn land der slike energikilder utgjør størsteparten Vannkraften står for tilnærmet VERDISKAPING av fornybarproduksjonen. Lagringskapasitet i magasinene sikrer all kraftproduksjon i Norge, og genererer solide inntekter til det tilgang til vann, og dermed elektrisk kraft, også i tørre perioder. offentlige. Årlig bidrar vannkraften med rundt 50 milliarder kroner i form av skatter, avgifter og utbytter til offentlige eiere. Vannkraften bidrar til verdiskaping og sysselsetting lokalt, og i nedbørsrike år Vannmagasinene ble laget gir vannkraften også betydelige eksportinntekter. REGULERBARHET for å sikre kraftforsyning gjennom vinteren. Med økende kraftut- veksling med utlandet, får magasinene ny verdi. Vi kan spare vann i magasinene når kraften i Europa er billig, og produsere desto mer når Vannet er en ren, fornybar FORNYBAR ENERGI kraftbehovet er stort. Siden behovet for balansekraft øker i takt energikilde som aldri vil ta slutt. Mens resten av Europa kjemper for å med mengden ikke-regulerbar fornybar energi, blir vannkraftens gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020- unike reguleringsevne svært verdifull for energisystemet. mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Totalt produseres det rundt 130 TWh kraft fra vannet i år med normal nedbør – tilsvarende hele elektrisitetsforbruket vårt. FLOMSIKRING Siden kraftproduksjon må skje gjennom hele året, mens vannføringen i vassdragene normalt sett er høyest om våren og høsten, må vanntilførselen fra magasinet til

Norsk kraftproduksjon er KLIMAHENSYN kraftverket reguleres. Vannet fordeles over fire årstider, noe som utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. Klimagassutslipp reduserer faren for flom. Ved varsler om mye regn eller stor snøsmelting, på verdensbasis må reduseres med minst 80 prosent innen 2050 tar kraftprodusentene et aktivt ansvar ved å bruke magasinene slik for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. til to grader. Derfor er utslippsfri kraftproduksjon et viktig bidrag. « Vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare

FORSYNINGSSIKKERHET Økt utbygging av store mengder vind- og solkraft i Europa har gjort forsynings- har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig sikkerhet til en utfordring når det ikke blåser og solen uteblir. Muligheten «at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. til å ‘lagre strøm’ når forbruket er lavt, gjør Norge mindre sårbar for Arnstein Vestre, leder, Natur og Ungdom Miljø i fokus hos Fornybar energi er en «sentral klimaløsning, vannkraftprodusentene og vannkraften gjør det lettere for oss å SPILLER PÅ LAG MED NATUREN fase inn nye variable Vannkraftverk påvirker vannmiljøet i vassdraget. Derfor gis byggetillatelse energikilder. – såkalt konsesjon – etter grundige vurderinger, og kun hvis den totale samfunns- messige nytten av vannkraftverket vurderes høyere enn ulempene for lokalt Kari Elisabeth Kaski, nestleder, Zero vannmiljø. Kraftverksoperatørene pålegges miljøvilkår ut ifra en kost-nytte vurdering, som for eksempel minstevannføring, installasjon av fisketrapper og utsetting av fisk, for å redusere miljøkonsekvensene. Vannkrafteiere har en lang tradisjon for å iverksette samfunnsmessig fornuftige tiltak i vassdragene for å forene kraftproduksjon med hensynet til fiskebestand og andre miljøforhold. Norges industrielle BÆREKRAFTIG BRUK AV VANNET «eventyr startet for fullt EUs vanndirektiv har som hensikt å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. Dette innebærer at det skal utarbeides helhetlige vannforvaltnings- da vi satte vannkraften planer for alle norske vassdrag, der alle påvirkningsfaktorer sees i sammenheng. i arbeid for litt over Prosessen krever at nye miljøtiltak blir vurdert i landets 11 vannregioner hvert 100 år siden. sjette år. De regionale vannforvaltningsplanene skal til slutt vedtas av berørte Svein Richard Brandtzæg, fylkesting og deretter godkjennes av regjeringen. konsernsjef, Hydro

I de tilfellene den økologiske tilstanden ikke tilfredstiller direktivets krav, skal samfunnsmessig lønnsomme tiltak som kan forbedre miljøet vurderes. Alle de involverte i prosessen har mulighet til å bidra. På samme måte som når det gis konsesjon, skal tiltaksvurderingen veie hensynet til bedre lokalt vannmiljø opp Vannkraft er mot den totale samfunnsmessige nytten ved kraftproduksjon. «helt grunn- leggende for hele det KRAV TIL FORVALTNINGSPLANENE Planene for hvordan vannet skal forvaltes skal kun inneholde tiltak der nytten norske kraftforsynings- for miljøet er større enn de samfunnsmessige ulempene ved redusert vannkraft- systemet. Sånn har produksjon. Avveiningen skjer gjennom en vurdering av produksjonsmengde det alltid vært og sånn og andre egenskaper, som muligheten til å «lagre» strøm i vannmagasiner slik vil det være i minst at man har reserver når kraftbehovet er stort. Lokal miljøkunnskap må derfor 100 år til. settes i sammenheng med kunnskap hos sentrale myndigheter om kraftsitua- Tord Lien, olje- og energiminister sjonen og langsiktige klimamål. I de tilfellene der vurderingene er usikre og det kreves mer kunnskap, kan tiltak utsettes. Spørsmål og svar om vannkraften

Betyr det noe om man Krever EUs vanndirektiv ofrer litt produksjonsvann for Hva slags miljøpåvirkning økt vannføring og miljø- miljøet, ettersom Norge har har vannkraftverk? forbedringer i alle et kraftoverkudd? norske vassdrag?

Ja. Selv om tilnærmet hele det norske Vannkraft utnytter en evig og foru- Nei. Vanndirektivets formål er å strømforbruket dekkes av vannkraft, rensningsfri ressurs, og anleggene sikre bærekraftig bruk av Europas står fossil energi fortsatt for 40 prosent krever små arealinngrep sammen- vannressurser. For kraftproduserende av Norges totale energibruk. For å lignet med andre fornybarteknologier. vassdrag skal eventuelle nye miljø- oppnå et karbonnøytralt Norge, må Kraftverkene kan påvirke fiske og tiltak vurderes opp mot den totale vi ta vare på eksisterende fornybar biologisk mangfold i vassdragene. samfunnsnytten ved kraftproduksjon. produksjon, og i tillegg igangsette Selskapene har derfor lang tradisjon nye fornybarprosjekter og tiltak for for å iverksette gode miljøtiltak å fase ut bruk av fossil energi. (se miljøeksempel i brosjyren) for å tilrettelegge for fiske og ivareta utsatte arter. I tillegg er et produk- sjonspotensial på rundt 50 TWh for- beholdt naturen i vernede vassdrag. Nedlagte Tungefoss kraftstasjon i Mandalsvassdraget Foto: Agder Energi Layout og trykk: Energi Layout Agder Foto: Flisa Trykkeri i Mandalsvassdraget kraftstasjon Nedlagte Tungefoss

Energi Norge Middelthunsgate 27 I Postboks 7184, Majorstuen I 0307 Oslo Tlf. 23 08 89 00 I [email protected] www.energinorge.no BEDRE KLIMA – SIKKER FORSYNING – GRØNN VEKST