«Hun så veldig fl ink ut... )3LPNQFUBOTFO
TBNMFU
J
FUU
IVT Ansette henne?» ¼
-FEFSSFLSVUUFSJOH


¼
0SHBOJTBTKPOTVUWJLMJOH ¼
,WBMJUFUTHSBOTLFEF
QFSTPOMJHIFU


PH
FWOFUFTUFS IT FINANS MARKED ENGINEERING XXXBTTFTTJPOP Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: BERIT BERTLING

28. NOVEMBER 20082 NR. 43 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: KATASTROFALE Stig Bech, BA-HR:

REKER SIDE 42 MÅ TÅLE Å BLI SVETT SIDE 30

FOTO: FINBARR O’REILLY/SCANPIX Færre kvinner på toppen Privatisering av militærmakt SIDE 40 FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX

Akhtar Chaudhry: Ukens kandidat SIDE 4 MER ENN JOBBEN Norge er ifølge World Economic Forum verdens mest likestilte land, men nye tall viser at andelen kvinnelige toppledere og mellomledere faller. I advokatbransjen er «Må man helst være stein død for å ha kvinneandelen blant partnerne tolv prosent, og synker stadig. SIDE 9, 19-22 gyldig grunn til ikke å svare?» SIDE 38 LEDERVERKTØY: SLIK SKAPER DU VINNERKULTUR I BEDRIFTEN SIDE 32

NYTT OPPLAG! ELIN ØRJASÆTER LEDERBOKA HODEJEGERENS BESTE TIPS For alle med lederansvar, og alle som ønsker mer ansvar. Norsk ledelsesbok • norske forhold • profi lert hodejeger og debattant

Innb. Kr 349,00 www.cappelendamm.nowww.cappelendamm.no 2 NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO:

Når Jørgen Kosmo har oppdaget en «nesten-ulykke» i psykiatrien, varer det vel ikke så lenge før han kommer på nytt og sjekker om faren for ulykke er over. Nesestyvere fra en riksrevisor Riksrevisor Jørgen Kosmo avslører politisk svada og presenterer sine funn med tabloid vri. Slik blir han et hår i suppa for stadig fl ere av dem som har ansvar i offentlig sektor.

ør var Riksrevisjonen er tradisjonell super- berettigelsen til institusjonen, sier Kosmo. er allerede i gang med et stort arbeid for å utar- revisor som passet på at regnskapene til Her stiger Kosmo ut av sin riksrevisorrolle og beide nasjonale retningslinjer for behandling. Foffentlige foretak var riktige og at lover og opptrer som politiker. En ting er å bli kritisert – Et likeverdig tilbud er viktig for meg. Derfor regler ble fulgt til punkt og prikke. I dag er man- for ikke å nå målene som er satt. Det er ikke noe har vi i budsjettet tatt første skritt for å jevne ut datet utvidet til også å omfatte en vurdering av nytt at de politisk fastsatte mål kan være hinsi- skjevfordelingene i ressurser mellom de regio- om pengene brukes til det de skal og om målene des ambisiøse i forhold til de ressursene som nale helseforetakene, sier helseministeren. for virksomheten opp- blir stilt til disposisjon. Noe helt annet er det at Sylvia Brustad har i tre år snakket om å satse nås. Riksrevisjonen Jørgen Kosmo gir seg hen til å stille spørsmål mer på dem som trenger psykisk behandling. Det er blitt en allmenn ved berettigelsen til virksomheten. er hun som burde tatt imot kritikken fra Riks- «Robuste byråkrater skjelver kontrollkomité. De I går var han også i manesjen når det gjelder revisjonen. Men tidligere i år tok Bjarne Håkon i knærne når Kosmos utsendte driver både med landets psykiske helsevern. Kosmo betegner det Hanssen på seg jobben som hoggestabbe for alle regnskapsrevisjon og som en «nesten-katastrofe». helseforventninger som ikke blir innfridd. nærmer seg.» forvaltningsrevisjon. – Det alvorligste er at det fi nnes mange pasi- Bjarne Håkon Hanssen er satt på som hel- Riksrevisor Jørgen enter som ikke engang får en diagnose og som seminister for å ta grep som blant annet skal Kosmo løper linen helt dermed heller ikke får den hjelpen de har rett til. sikre en bedre behandling for mennesker med ut og fremstår som en Det er en nesten-katastrofe. Når systemet svikter psykiske lidelser. Han bør ha muligheter for å streng overdommer såpass totalt, må jeg bare si at jeg synes det er forbedre situasjonen. for politisk styrt virk- trist, sier Kosmo. Etter tre år med opptrapping i Men Jørgen Kosmo lurer i buskene. Han kan Ved redaktør Magne Lerø somhet. Han viser en psykiatrien serverer Kosmo de ansvarlige en nese- komme til å ville revidere «psykiatrien» raskere [email protected] nidkjærhet i tjenesten styver av de sjeldne. Tusenvis av mennesker er enn de ansvarlige hadde tenkt seg. Når revisorer som gjør at robuste nok takknemlige for at det blir sagt så tydelig ifra. oppdager «nesten-ulykker», vil de gjerne forvisse byråkrater skjelver i Rapporten fastslår at det er tilfeldighetene seg om at det tas skritt i riktig retning, så ikke knærne når Kosmos utsendte nærmer seg. som avgjør hva slags behandling man får, mer ulykken inntreffer. Kosmos dommerprofi l ble tydelig da Riksrevi- enn hvor syk man er. Etter å ha gått gjennom Ved å bruke ord som «nesten-ulykke» viser sjonen avslørte at pensjonerte stortingspolitikere over 2000 journaler, konstaterer Riksrevisjonen Jørgen Kosmo en viss tabloid teft. Det er ikke hadde fått utbetalt pensjon som etter Riksrevisjo- at «prosentandelen av tunge diagnosar er like mange revisorer som tar slike ord i sin munn. nens mening var i strid med regelverket. Jørgen høge blant avslagene som blant dei pasientene Men nå er ikke den tidligere stortingspresiden- Kosmo svingte øksen og hevdet «de visste hva de som får eit tilbod». Andelen pasienter som får ten en vanlig revisor, må skjønne. Han er riksre- gjorde», mens de som har ansvar for utbetalin- avslag varierer mellom 3 og 79 prosent på de 15 visor med rett til å bære våpen. Det våpenet han gene i Stortinget, ikke delte Kosmos syn. poliklinikkene som er med i undersøkelsen. har valgt er en pisk. Den svinger han over dem Siden den tid har Riksrevisjonen kritisert – Det er ingen sammenheng mellom diagnose som ikke holder mål i forhold til revisorøyet. Og fl ere departementer for ikke å følge reglene for og prioritering av pasienten, eller mellom diag- ingen skal påstå at han sparer sine egne. innhenting av anbud. nose og frist for behandling, slår Kosmo fast. Der Kosmo beveger seg, er det krevende I går serverte Riksrevisjonen kritikk av Innova- Bjørn Lydersen, generalsekretær i Rådet for å oppholde seg. Han tar politikernes ord på sjon Norge. Det er ikke surr i regnskapene som psykisk helse, sier til Aftenposten at han opplever ramme alvor. Noen hver burde tenke at man er problemet der. Riksrevisjonen går rett i hjertet rapporten som en «fallitterklæring». Lydersen kanskje skulle legge listen ned noen hakk. Hvis på organisasjonen ved å hevde at de ikke er gode krever nå at helse- og omsorgsminister Bjarne ikke kommer Kosmo og sier man har revet tre nok til å nå de målene som er fastsatt for virk- Håkon Hanssen tar grep for å bøte på den vilkår- ganger og egentlig er ute av konkurransen. somheten. De peker også på at bestrebelsene på å lige situasjonen Riksrevisjonen beskriver. Det er ingen som er i tvil om at skattebeta- internasjonalisere virksomheten har gått tregere Helseminister Bjarne Håkon Hanssen kan lerne trenger en modig og kompetent revisjon. enn ventet. Men Jørgen Kosmo stopper ikke der. ikke si annet enn at han tar kritikken på alvor Det er ingen som kommer til å be Kosmo om å – Tanken bak Innovasjon Norge var å legge og at «rutinene over hele fjøla» nå skal skjerpes. holde en lavere profi l. Vi har nå engang en riks- til rette for statlig støtte til nyskapning. Får man Og så understreker han, som politikere vanligvis revisor som vil kommunisere via mediene. Da ikke til disse koblingene, kan man spørre om gjør, at de jobber med saken. Helsedirektoratet holder det ikke med knusktørt revisorspråk. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Nedtelling for Baasland HANSEN/SCANPIX OVE ALF FOTO: Bland for all del ikke Trond Giske inn i hvorvidt – Retten mener biskopen har vært involvert på en kritikkverdig måte, og dette gjør saken Ernst Baasland skal fortsette som biskop. mer alvorlig, sier Skjevesland til Vårt Land. Men han vil ikke felle noen dom, kun konstatere at iskop Ernst Baasland har bedyret i full Baasland nå er mer presset. offentlighet at han ikke har gjort noe galt, Presteforeningens leder, Gunnar Minde- Bat han har god samvittighet og at han lever strømmen, mener det i siste instans må være i samsvar med det han lærer. Derfor har han Trond Giske som trekker konsekvensene av ikke sett noen grunn til at han skal gå av som dommen. Ernst Baasland må ta selvkritikk, innrømme at han har biskop. Han mener det er kona som har ansvaret Denne saken viser hvor håpløs statskirkeord- vært uaktsom og be om unnskyldning. for alle låneopptakene. Sønnen vedgår at han ningen er. Det må være kirken selv som i realite- har bedratt sin mor og tapt mellom 60 og 70 ten avgjør om Ernst Baasland kan fortsette som nelse at han ikke hadde fått tatt ut skikkelig ferie millioner kroner på pengespill på nettet. Han biskop. Giskes rolle blir eventuelt å ta ansvar for på grunn av denne saken, som ifølge ham selv sier at han ikke har hatt kontakt med sin far med de arbeidsrettslige sidene av saken. ikke har noe med jobben som biskop å gjøre. spørsmål om å skaffe fi nansiering. Men Ernst Dette er ingen personalsak som Skjevesland Etter ferien fi kk han innvilget tre måneders Baasland har vitterlig skrevet under på et lån på og Andersen kun skal si «svært alvorlig» til. studiepermisjon som han ikke hadde fått tatt ut 3,8 millioner kroner. Samme dag undertegnet Hvis de bare sier det, vil det tolkes som om de tidligere. kona Bodhild en avtale om mener at Baasland bør tre tilbake. Han har gitt en rekke uttalelser til mediene et lån fra samme lånetaker Den norske kirke kan vel ha en biskop som som ikke har vært særlig kloke. Men slik er det «Slaget er tapt for biskop på 12,5 millioner. blir slått konkurs. Han har gjort en grov feil, er gjerne når en blir satt under sterkt press. Dette Lagmannsretten slår naiv og har sviktende dømmekraft i økonomiske kan han legge bak seg. Ernst Baasland hvis han fast at Baasland var bevisst spørsmål. Problemet for Baasland er at det svik- Hvis han skal komme tilbake som biskop må ikke legger seg fl at og får uaktsom da han skrev ter når det gjelder selvinnsikt. Han klarer ikke han ha lyst og krefter til det. Stavanger kan ikke under denne låneavtalen. se sin situasjon og sine handlinger slik omverde- ha en biskop på halv maskin. Men grunnlaget støtte fra andre biskoper.» Retten legger til grunn at nen ser det. Han tror han ikke har gjort noe galt for å fortsette må være at biskoper og andre sier Baasland hadde alle mulig- og ville ha rettens kjennelse for det. Han fi kk det offentlig at det er greit for kirken å ha en biskop heter for å stille de spørs- stikk motsatte. som blir slått konkurs og som retten mener opp- målene som var nødvendige før han undertegnet Baasland kan ikke komme tilbake som biskop trer bevisst uaktsomt. Hvis ikke er slaget tapt. låneavtalen. Etter dommen er det imidlertid i samme modus som han har operert i. Han Ernst Baasland har vært under sterkt press. klart at Ernst Baasland blir slått konkurs, med må ta selvkritikk, innrømme at han har vært En familietragedie er avdekket. I en slik situa- mindre han anker til høyesterett. uaktsom og be om unnskyldning. Teknisk term sjon kan noen hver komme til å være bevisst Leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, for dette for tiden er «å legge seg fl at». Det er et uaktsom. Det skjer noen ganger i livet at man betegner dommen som svært alvorlig. Preses minimum. rett og slett mister dømmekraften fordi man for biskopene, Olav Skjevesland, konstaterer at Baasland ble sykemeldt i sommer, men sa ikke orker å ta en sannhet inn over seg. Konkurs retten trekker Baasland inn i saken på en tettere han ikke var syk. Da tiden for sykemeldingen er blitt resultatet. Slik det nå ligger an, vil også måte enn en tidligere har kjent til. var over, gikk han ut i ferie med den begrun- stillingen ryke.

www.if.no Tel 02400

anything happens to

Om en skade skulle skje, kan ledelse og de ansatte i Stockfleths Spesialforretninger føle seg trygge på at vi hjelper dem raskt tilbake i normal drift. Men det viktigste for både Stockfleths og oss er å forebygge at uhell og skader skjer. Det skaper trygghet for både ansatte og kunder. Stockfleths har tatt kvaliteten på sin kaffe og te på alvor siden 1895, men nå ønsker de kvalitet i alle ledd i bedriften. Derfor er vi stolte av å være bedriftens partner i forsikrings- og sikkerhetsspørsmål.

Vil du vite mer om hva vi kan gjøre for din bedrift besøker du www.if.no/partner 7227_0 Inhouse NO 4 NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: ARASH A. NEJAD/SCANPIX

Navn i uken Akhtar Chaudhry (47) Ukens kandidat I ■ Stortingsrepresentant for SV, kjem- per med kollega Heikki Holmås om orskpakistaneren Akhtar Chaudhry ikke har betalt selv. Noen har oppgitt at «en annenplassen på partiets Oslo-liste. kampanje for å avansere i den politiske mat- er brun i huden, men ikke tjukk i kompis» har betalt, andre skal ifølge avisen køen. Personkamp på harde møkka er noe Nhue. Det har vi hans egne ord for. ikke ha vært klar over at det var nødvendig vi forbinder med amerikansk valgkamp, SV-politikeren fra Furuset er beskyldt for å betale noe i det hele tatt. Kunnskapene Pakistan. Men 25 prosent av Oslos befolkning ikke med snill og høfl ig norsk virkelighet. å kjøpe stemmer foran partiets nomina- om SVs politikk har heller ikke vært like har minoritetsbakgrunn. Jeg har vært, og kan Etter hvert som det første støvet legger seg, sjonsmøte, i den hensikt å ta annenplas- fremtredende blant de spurte. være, en brobygger i denne byen, og det tren- kommer imidlertid fl ere og fl ere kommen- sen på stortingslista fra Heikki Holmås. Det Akthar Chaudry avviser, er påstan- ger vi, sier Chaudhry til samme avis. tatorer ut med støtte til tanken om at også Det er en fremgangsmåte Chaudhry selv dene om juks gjennom at han skulle ha Chaudhry er født i Lahore i Pakistan og våre etablerte politikere bør tåle å slåss for mener man må være «tjukk i hue» for å kjøpt stemmer ved selv å betale kontingen- kom til Norge som 21-åring i 1982. Han har taburetten sin, i stedet for å ta det for gitt at forsøke seg på. ten. Selve metoden, å verve medlemmer vært ansatt i Pakistan Norwegian Welfare de skal renomineres av gammel vane. For Når Oslo SV nominerer tirsdag 9. foran et nominasjonsmøte, står han inne Organization, vært tillitsvalgt i Sporveisbus- noen sterke politiske motsetninger mellom desember, skjer det på et møte hvor alle for. Den benyttet også Heikki Holmås da sens fagforening, fylkessekretær i Oslo SV innfl ytteren fra Bergen, Heikki Holmås, medlemmer kan møte opp. Derfor ble det han første gang ble valgt, for åtte år siden. og medlem av partiets sentralstyre. Han ble og innfl ytteren fra Pakistan, Akthar Chau- startet en kampanje bak Chaudrys kandi- Han fi kk stor støtte på nominasjonsmøtet valgt som medlem av Oslo bystyre i 1999, dry, har ingen klart å fi nne. Her handler datur, hvor det har blitt jobbet svært aktivt fra en gruppe tidligere SU-medlemmer som og har vært vararepresentant på Stortinget det om personlig markering og personlige for å verve nye partimedlemmer som kan hadde meldt seg inn i moderpartiet kort tid siden 2001. Han var nummer fi re på SV- ambisjoner. Haakon Lies gamle uttalelse støtte ham. i forveien. Holmås har for øvrig aktivisert lista i hovedstaden foran valget i 2005. Par- om at politikken ikke er en søndagsskole, egne venner og kjente på nytt også i år, etter tiet fi kk valgt to representanter, men med er en tverrpolitisk sannhet. Det vanlige er «En kompis» at motkandidatens kampanje ble kjent. førstekandidat Kristin Halvorsen på fi nans- likevel at kampene foregår på bakrommet. Bare i november kom det ifølge VG 358 nye ministerens kontor og tredjekandidat Heidi I år har imidlertid både Oslo SV, Oslo Ap navn på medlemslistene. Samme VG opp- Utenlandsk opphav Sørensen som statssekretær i miljøvernde- og Østfold Høyre løftet stridighetene helt gir at de har ringt ett hundre av dem for å VG gjør et nummer av at 80-90 prosent av partementet, ble det plass til Chaudhry på ut på den ytterste scenekanten. fi nne ut om disse selv har betalt den kon- de nyinnmeldte har navn som viser at de er tinget på heltid i oktober 2007. tingenten som følger med medlemskapet. av utenlandsk opphav. Av 34 som har oppgitt at de er tilhengere av – Det er folk med bakgrunn fra Sri Lanka, To innvandrere AV DAG HÅKON HELLEVIK Akhtar Chaudhry, skal fem ha svart at de Bosnia, Marokko, Somalia, Afghanistan og Nå driver Akthar Chaudry en svært unorsk [email protected]

UKENS kandidat II

X For den unge raddisen Heikki ukontroversielt. Lederen i Oslo SV, tenkes for urent trav. De somm synes Holmås må det være et stort para- Kari Pahle, ble ifølge avisoppslagene det er merkelig at Chaudry fårår støtte doks at han plutselig fremstår som «temmelig snurt» over fremgangs- fra nye medlemmer som svarerarer at

den etnisk norske mannen som måten. I dag er det Holmås selv de knapt vet hva SV står for, ssynesynes JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: sloss for å holde en pakistansk som har dette vervet. det er minst like merkelig at VVGG hharar innvandrer unna Stortinget. Akthar Chaudry var med i feltet fått tak i medlemslistene slikk at Bergenseren er ikke ukjent om annenplassen også i 2001, de har kunnet stille spørsmålet.let. med kampvoteringer. Da han som sammen med fagbevegelsens kan- Når nominasjonsvoteringen eerr 28-åring ble nominert til 2001-val- didat Oddrun Remvik og «ledelsens vel og vakkert over om et parr get, hadde han tre motkandidater mann» Roger Schjerva. Schjerva ukers tid, kommer nok en til det som den gang var en sikker hadde mest støtte i nominasjonsko- aldri så liten «sannhetskom- annenplass. Holmås seiret etter å miteen, men tapte for Holmås som misjon» internt i partiet til ha kjørt en kampanje for å verve ønsket seg et «farligere» parti. I år å forsøke å fi nne ut hva nye partimedlemmer i den hensikt er nominasjonsprosessen blitt farlig som har skjedd. å få støtte på nominasjonsmøtet, nok – for ham selv. dhh noe som heller ikke den gangen var Også Holmås’ støttespillere mis- DET ER PENGER Å TJENE PÅ SOL OG VIND...

Acta Kapitalforvaltning har tilbudt energisk rådgivning i 18 år. Nå gir vi kundene våre mulighet til å tjene penger på fornybar og miljøvennlig energi. Investeringsselskapet Fornybar Energi I AS vil primært investere i sol- og vindkraftverk i Europa. Etterspørselen etter miljøvennlig energi er sterkt økende, ikke minst fordi EU har pålagt medlems- landene å redusere utslipp av klimagasser fra tradisjonelle kraft- produsenter. Kontakt oss på 02100 for en nærmere presentasjon av mulighetene som finnes i markedet for fornybar og miljøvennlig energi.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO 6 SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE En prinsipiell pengeseddel tanter i transaksjoner mellom næringsdri- Skattekrimsjef Jan-Egil Skattekrimsjef Jan-Egil vende for beløper fra fem til ti tusen kroner Kristiansen vil forby Kristiansen vil fjerne og oppover. I tillegg vil han fjerne tusen- kontanter i transaksjoner lappen. Tanken bak forslaget er å tvinge over fem-ti-tusen kroner, tusenlappen og tvinge privatfolk og næringsdrivende til å droppe og fjerne tusenlappen – kontanter og i stedet bruke kort eller andre for å tvinge fram bruk folk til å bruke kort for av betalingsmetoder betalingsmetoder som etterlater elektro- som etterlater å forebygge økonomisk niske spor i banksystemet, slik at misten- elektroniske spor. kelige pengeoverføringer blir mer synlige. kriminalitet. Det er både Men kriminelle har for lengst funnet måter forunderlig og foruroligende å skjule sine elektroniske spor på. at en leder for offentlige Moderne kriminalitet For eksempel kan dagens kriminelle enkelt tilsynsmyndigheter ikke vet opprette en hjemmeside og laste ned et gra- mer om dagens økonomi tis betalingsprogram på internett. Dermed kan penger overføres fra en anonym konto og moderne kriminalitet. eller en såkalt «elektronisk lommebok» til hjemmesiden, videre gjennom bankenes kontrollsystem, til et annet betalingssystem som sender pengene videre til en ny falsk og/eller anonym «lommebok» på nettet. Kommentar ved Det fi nnes også gratis krypteringspro- Frode Haukenes grammer som kan brukes til å gjøre data [email protected] som sendes over nettet utilgjengelig for andre. I forbindelse med regjeringens reviderte Om tusenlappene forsvinner og det NACHA representerer mer enn 11 000 Rentene ved bruk av kortkreditt er sky- handlingsplan mot økonomisk kriminalitet nærmest blir ulovlig å bruke kontanter, bank- og fi nansselskaper og 19 regionale høye, i tillegg trekker banken noen prosent foreslår leder for Skattekrim øst, Jan-Erik er det underordnet i forhold til kriminell avdelinger. Hundrevis av forskjellige beta- hver gang du bruker kortet. Dessuten viser Kristiansen, fl ere tiltak som han mener kan aktivitet og ulovlige transaksjoner. I krimi- lingssystemer er knyttet sammen, og tusen- undersøkelser at folk bruker i gjennomsnitt hindre og forebygge økonomisk krimina- nelle miljøer kan alt av verdi brukes som vis av nettbutikker, kortselskaper og andre 18 prosent mer penger når de handler med litet og svarte transaksjoner. Kristiansen betalingsmiddel. Smykker, elektronikk, webtjenester bruker ACH i forbindelse med kort, sammenlignet med dem som bruker vil vite hvem som bruker penger på hva, biler, båt, hus, osv. Gammel gjeld kan også sine elektroniske betalingsløsninger. kontanter. og hvor mye. Eller «strengere kontroll til gjøres opp med en knust kneskål eller et I tillegg er mobiltelefonselskapene i ferd Økt kortbruk vil også på sikt øke meng- kontantomsetning og kasseapparater», som par brukne fi ngrer, for den saks skyld. Om med å utvikle betalingstjenester over tele- den elektroniske penger. Penger som bare han selv formulerer det. svarte penger skal overføres, fi nnes det et fon. Ifølge en fersk undersøkelse fra Juniper er tall i en computer. Skulle Internettet bryte hav av muligheter. Research vil pengeoverføringer via mobil- sammen en dag, eller banken bli utsatt for et Urealistisk telefon overstige 2100 milliarder kroner massivt hackerangrep, eller eventuelt komme De fl este som har jobbet i en butikk vet at Elektronisk betalingsjungel innen 2013. Å se hva som er svarte og hva i fare for å gå konkurs, kan du bare håpe at det kasseapparatet er det enkleste å manipu- Skattekrimsjef Kristiansen sier han vil som er hvite penger i dette usynlige cyber- er noen hundrelapper igjen av sparepengene lere. Det er bare å slå inn for mye, eller for ha bedre kontroll med valuta inn og ut av spacemarkedet, eller fi nne ut hvem som er dine når du omsider når frem til skranken. lite, alt ettersom. landet. avsender og mottaker, kan være praktisk Forbudet mot å bruke kontanter blant Det er bare ved å analysere regnskapene Det globale markedet for elektroniske talt umulig. næringsdrivende vil først og fremst ramme (med tilhørende bilag), og studere forholdet betalingstjenester vokser med om lag 10 småbedrifter som ikke har mulighet til å mellom inntekter og utgifter, at man kan prosent i året, ifølge The Electronic Pay- Pengenes prinsipp kredittsjekke sine kunder, og har behov for avsløre skatt- og avgiftsunndragelser, tap- ments Association, NACHA. NACHA står Som andre har påpekt, innebærer forslaget oppgjør så snart jobben er gjort eller varen ping av overskudd eller mulig hvitvasking for tilsynet med The Automated Clearing til skattekrimsjef Kristiansen om økt kon- levert. av penger. Men selv da er det vanskelig å House, ACH, et av de største betalings- troll med pengebruk og kortbruk en inva- Og tusenlappen trenger vi – om ikke til fange de virkelig store fi skene, som vanlig- nettverkene i verden. sjon av folks privatliv. Noe som i høyeste annet så til å gjemme i madrassen. Hadde vis har penger nok til å engasjere de dyktig- I 2007 ble det fortatt 18 000 milliarder grad er prinsipielt betenkelig. Det er også folk hatt mer penger i madrassen og færre ste og mest kreative regnskapsførerne. transaksjoner gjennom ACH til en verdi betenkelig å tvinge folk til å bruke kort i en kredittkort, hadde kanskje utlånsboblen og av cirka 242 000 milliarder kroner. I 2010 tid da identitetstyveri og annen kortrelatert fi nanskrisen ikke vokst seg så stor og dra- Vil forby kontanter forventer NACHA at antall elektroniske kriminalitet øker i et rasende tempo. matisk som den har. For å få kontroll med kontantomsetningen pengeoverføringer øker til 25 milliarder, I 2007 fi kk amerikanske bankkunder Det er uansett et demokratisk prinsipp foreslår Kristiansen også, mer eller mindre, og beløpene som sendes gjennom systemet tappet sine kontoer for mer enn 10 milliarder selv å kunne bestemme over egne penger. å forby kontanter. Skattekrimsjefen mener vil være på til sammen cirka 350 000 mil- kroner, mens næringslivet mistet over 20 Uten at noen skal kontrollere hva du bruker det bør innføres forbud mot bruk av kon- liarder kroner. milliarder. Problemet vokser i hele verden. dem til.

Afghanistan har kostet, og er nok til å slette over halvpar- ten av alle boliglån. NØKKELTALL En negativ spiral dXo

-JLWJEJUFUTGPSCFESJOH
PH
UBQ
Q¾
LSBW
r
BWHJGUTNFTTJHF
NVMJHIFUFS

&U
CFWJTTU
GPSIPME
UJM
EJUU
TFMTLBQT
MJLWJEJUFUTTJUVBTKPO
VUFTU¾FOEF
GPSESJOHFS
PH
NVMJHF
UBQ
FS
WJLUJHFSF
FOO
Q¾
MFOHF

"WHJGUT
PH
TLBUUFSFHFMWFSLFU
LBO
HJ
NVMJHIFUFS
UJM
GPSCFESJOH
BW
LPOUBOUTUSÑNNFO
TBNU
TJLSJOH
BW
UBQ
Q¾
GPSESJOHFS
&SOTU

:PVOH
JOWJUFSFS
UJM
GSPLPTUTFNJOBS
NFE
GPLVT
Q¾
EFUUF

7J
UBS
GPS
PTT
NVMJHIFUFS
GPS
SFEVTFSUF
LPTUOBEFS
PH
CFESFU
LPOUBOUTUSÑN
HKFOOPN
CSVL
BW
BWHJGUTTZTUFNFU
IFSVOEFS q
4FMTLBQTTUSVLUVSFSJOH q
'FMMFTSFHJTUSFSJOH q
5FSNJOMFOHEF q
'BLUVSBCFIBOEMJOH q
'SJUBLTNPEFMMFS q
5JMQBTOJOHFS
WFE
IBOEFM
NFE
VUMBOEFU q
"WHJGUTNFTTJH
CFIBOEMJOH
BW
UBQ
Q¾
GPSESJOHFS

4FNJOBSFU
FS
QSBLUJTL
SFUUFU
PH
NFOU
¾
HJ
FO
PWFSTJLU
PWFS
UJMUBL
TPN
LBO
JWFSLTFUUFT
IVSUJH

4UFE
PH
UJE


0TMP

EFTFNCFS
LM




1¾NFMEJOH



7JCFLF
"TL
UMG





FQPTU
WJCFLFBTL!OPFZDPN

-FT
NFS
Q¾
XXXFZOPLVST 8 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fem fi kk bonuser på Sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet, Olivier Blanchard, over 3 millioner kroner oppfordrer sentralbankene til å kutte X Fem personer i landets største fi nans- Den seirende staten renten så nær null som mulig. institusjoner mottok i fjor bonusutbetalinger på mer enn 3 millioner kroner, mens 15 Saken: Verdens regjeringer administrasjonens lån på 25 milliarder dol- prosent av ledende ansatte fi kk utbetalt mer lar til bilgigantene Chrysler, Ford og GM. enn 1 million kroner i bonus. har formidlet krisepakker for Lån Senatet godkjente, men som Kongres- Det viser en kartlegging Kredittilsynet har billioner av kroner i høst. Her i sen stoppet etter en høringsrunde. Flertal- gjort av bonusordningene for styremedlem- let mente det var greit at selskapene gikk mer og ledende ansatte i landets tolv største landet er siste innmeldte krav konkurs, men ga dem en second chance fi nansinstitusjoner. for å legge frem bedre grunner til å ta imot Alle de fem som mottok bonusutbetalin- fra Huseiernes Landsforbund. skattebetalernes penger enn det de hadde ger på mer enn 3 millioner kroner er knyttet kommet med til da. til verdipapirforetak eller fondsforvaltnings- Aktørene: Alle som mener selskap. Det samme gjelder 7 av 17 ledende de har en viss rett til å få Debatten om rentene ansatte som har fått utbetalt mellom 1 og 3 Fra et par tiår tilbake til i dag har disse selska- millioner kroner, viser kartleggingen. 71 pro- tilgang på midler fra en pene mottatt omlag en halv billion offentlige sent av de ledende ansatte mottok bonus- statskasse nær dem, fra dollar, ifølge Klassekampen. I praksis kan utbetalinger som var lavere enn 500.000 man si at denne industrien har vært tungt kroner. gigantiske bilprodusenter subsidiert hele denne tiden. «Ved å holde – Bonusordningene i norske fi nans- i USA til norske huseiere. GM kunstig i live og redde noen arbeids- institusjoner ligger fortsatt på et moderat plasser nå, vil vi se langt fl ere gå tapt ved nivå. Dette er hovedinntrykket etter Kredittil- Perspektivene: Med alle neste korsvei,» er republikanernes innstil- synets nye undersøkelse, sier direktør Bjørn ling, mener Nicholas von Hoffman i et inn- Skogstad Aamo i en kommentar til under- krisepakkene og kravene til legg i avisen. Men de fl este bankene har fått søkelsen. regjeringene, står den gamle støtte – eller blitt kjøpt opp eller solgt i biter til andre – for at fi nansvesenet skal kunne Kritisk til anonyme territorialstaten tilbake fungere. Det er et felles trekk verden over. som vinner og det globale Det samme med rentepolitikken: intervjuer markedet som taper. Milliardene til støtte X Arbeidsforskningsinstituttet har Ifølge Aftenposten sa sjeføkonomen i Det benyttet seg av anonyme intervjuer for å kjølvannet av den globale fi nanskrisen internasjonale pengefondet, Olivier Blan- varslede skatteskjerpelsen på arv og formue undersøke arbeidsmiljøet i Kirkens Nød- har verdens regjeringer forsøkt – og chard, i helgen at det verste ligger foran oss, neste år blir kuttet, da den rammer små- hjelp. Problematisk, mener Harald Pedersen I forsøker fortsatt – å dempe nasjonale og oppfordret sentralbankene til å kutte ren- bedrifts- og familiebedriftseiere. Også skog- i Arbeidsrettsadvokatene. skadevirkninger gjennom kriseløsninger ten «så nær null som mulig». Selv langsomt eierne frykter økonomiske tømmermenn, – Etter mitt skjønn bør en ikke bygge på av ulike slag. Først og fremst gjennom å bevegelige Norges Bank har kuttet rask og uten å ha stilt noen krav ennå. Sist ut her er anonym informasjon når en kartlegger mob- stille samfunnets midler til rådighet for ekstraordinært i høst. For problemene i kre- Huseiernes Landsforbund, som mener en bing. Dette av hensyn til de berørte parter. næringslivet. Mer eller mindre. Penger er dittmarkedet ble ikke løst en gang for alle mellomfi nansiering av boligkjøp, og salg, Alle har krav på rettssikkerhet, også de som et knapphetsgode for de fl este regjeringene med regjeringens 350 milliarder kroner i lån må komme på plass, da det er nødvendig for blir beskyldt for trakassering, sier han til Vårt i verden. Noen land er direkte fattige. Noen til bankene. Søndag kunne Garantiinstitut- at markedet skal komme i gang igjen. Land på generelt grunnlag. land har organisert seg slik at regjeringene tet for eksportkreditt motta 50 nye milliarder Pedersen mener anonymiseringen svek- uten videre skal kunne la selskaper få et kroner til eksportindustrien. Det løste heller Billionstimulansen ker rettssikkerheten til lederne. sugerør til statskassen. Å gå konkurs er ikke saken. Kravet om økte rammer for Eks- Europakommisjonen la onsdag frem en – Det blir som å kjempe mot skygger. derfor helt greit. Som i USA. portfi nans kom samtidig fra aktørene. omfattende økonomisk redningsplan som For å bevare anonymiteten blir de som har til hensikt å få europeisk økonomi på skriver rapporten tvunget til å være upresise Debatten om lånene Kapitalinnsprøytning fote igjen. Kommisjonen foreslår tiltak for i beskrivelsen av hendelsesforløpet. De Den mest kjente krisepakken der – med Kommunalbanken skal få en kapital- å sikre jobber på kort sikt, og samtidig legge kan ikke gå inn på hvem det gjelder og hva unntak av de halvoffentlige boligfi nan- innsprøyting, slik at kommunene kan låne grunnlaget for langsiktig vekst. Planen har som har skjedd. Det gjør det umulig for den sieringsselskapene og intervensjonen i opp til 20 milliarder kroner mer. NHO, en økonomisk ramme på rundt 200 mil- som blir beskyldt for å ha gjort noe galt, Citigroup denne uken – har vært Bush- Bedriftsforbundet og andre har krevd at den liarder euro – 1 600 milliarder kroner – litt å forsvare seg. Men ledere skal ikke være rettsløse. ?Xic`k\ekifg‚]iXdk`[\e Efijb\Y\[i`]k\im\ek\iXk dXib\[\klkm`bc\ij\^ ). e\^Xk`mk`)''0% )* Jc`bjmXik\[\g‚ (, jgµijd‚c\e\1 (' +, 9\[i`e^& +) µbe`e^ *, *- )/ man på om statsråd Terje Riis-Johansen er L\e[i\k *, JXc^jgi`j\e\ tung nok til å håndtere et så viktig område. =fim\ii`e^& ,' – Regjeringen kommer med medieutspill, e\[^Xe^ ;i`]kji\jlckXk men ikke med bindende beslutninger verken ,+ Refser livsfarlig @em\jk\i`e^\i innenfor olje og gass eller innenfor klima og energi. Det sier Ivar Kristiansen (H), Ketil miljøprosjekt i India DXib\[jlkj`bk\i Solvik-Olsen (Frp) og Line Henriette Holten X Det delvis norskeide kraftprosjektet B`c[\1E?F Hjemdal (KrF) til Dagens Næringsliv.I hele Allain Duhangan i India dømmes nord og stortingsperioden har olje- og energimi- ned når det gjelder helse, miljø og sikkerhet nisteren bare lagt frem en melding til stor- for arbeiderne. Aftenposten har fått tilgang til, at forholdene gene var dårlig. tingsbehandling, og den kom fra Odd Roger «Revisjonsrapporten avdekket en del for arbeiderne er svært kritikkverdige. 11 arbeidere har mistet livet og 81 er blitt Enoksen i 2006, påpeker de.Det skjer ingen ekstremt defekte og mangelfulle rutiner,» Sjåførene på anlegget manglet opplæring, skadet siden Norge ble eiere av det indiske ting verken innenfor de tradisjonelle nor- skriver styret i Statkraft i sin engelske kvar- utdannelse og kjøreferdigheter. Bilene hadde vannkraftverket i 2006 der i dag arbeider om ske energinæringene eller innenfor fornybar talsrapport fra august i år. dårlige dekk og bremser. Anleggsveiene var lag 1.000 personer. energi, mener de tre. Ivar Kristiansen sier Bistandsminister Erik Solheim (SV), Stat- dårlig sikret. Arbeiderne brukte ikke verne- han tror uenighet mellom de rødgrønne kraft, Norfund og det statseide norske sel- utstyr. partiene er forklaringen.– Og vi ser nå at skapet SN Power har stått i kø for å for sikre Det manglet rekkverk og stillaser. Luft- Ingen vind i seilene de beste norske kreftene velger utlandet at Norge har gjort alt for å unngå dødsulyk- kvaliteten i tunnelene var dårlig på grunn av X Regjeringen gjør ingen ting på et som arena i sin satsing på fornybar energi. ker ved det prestisjefylte norske miljøpro- støv og gasser. Det ble ikke avholdt sikker- så viktig område som klima- og energipoli- Selv statlige Statkraft går til Sverige med sin sjektet i India. Likevel viser rapporten som hetsøvelser, og adgangskontrollen til anleg- tikk, klager opposisjonen. Der i gården lurer satsing på vindkraft, sier han til avisen. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 FOTO: BENTE BJERCKE/LIKESTILLINGSOMBUDET – Norge er ikke et likestilt samfunn, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Torsdag la hun fram like- stillingsregnskapet SaLDO 2008. FOTO: SCANPIX

Norge langt fra likestilt Ikke alt går framover i likestillingsparadiset Norge. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker, og de kvinnelige topplederne blir færre.

AV MAREN NÆSS OLSEN blant annet fordi norske kvinner jobber mye, [email protected] og samtidig føder mange barn. Baksiden av medaljen er at de velger tradisjonelle kvin- Norge er det mest likestilte landet i verden, neyrker i offentlig sektor, og er på deltidstop- ifølge den ferske kåringen til World Econo- pen i Europa. Menn med barn under 16 år mic Forum (WEF). Men under overfl aten er jobber på sin side mer enn noensinne. kjønnsforskjellene fortsatt store, både når – En av de tingene vi er nødt til å få gjort det gjelder utdanning og arbeidsliv. Det noe med er fordelingen mellom menn og viser likestillingsregnskapet SaLDO 2008, kvinner når det gjelder ubetalt omsorg, sier mindre enn det norske pensjonsfondet. Pla- Den seirende staten som ble lagt fram torsdag 27. november. Gangås. nen skal vedtas på EU-toppmøtet i desem- «Det tvetydige ved statsprinsippets globali- – Denne rapporten viser at det ikke er Hun mener økt foreldrepermisjon for ber. For Island var det Det internasjonale sering er at stater samtidig relativiseres som noen grunn til å hvile på sine laurbær når menn er et viktig virkemiddel for å oppnå pengefondet som ble den reddende engelen politiske enheter, folkerettslig, økonomisk det gjelder likestilling bare fordi Norge er økt likestilling på dette feltet. I fjor økte etter fi nansinstitusjonenes kollaps. og kulturelt», skrev professor Øyvind Øste- kåret til nummer én i verden. Den seieren fedres uttak av foreldrepermisjon med bare rud i «Den geopolitiske revolusjon» for sier mer om måten WEF-undersøkelsen ble én prosent. Den salvende staten snart ti år siden. Dette var i starten av høy- gjort på enn om våre utfordringer, sier like- – Menn og kvinner har ikke like rettig- «Når ting går bra, vil næringslivet helst se konjunkturene. Denne revitaliseringen har stillings- og diskrimineringsombud Beate heter så lenge forskjellene er så store når det minst mulig til statens klamme hender. vist seg med fi nanskrisen og forsøkene på Gangås. gjelder hvem som tar ut foreldrepermisjon Når det går nedover, kommer rop om statlig løsninger omkring den – hovedsakelig øko- Hun peker på at mange av konklusjonene og jobber deltid. Dette henger nøye sammen salvelse», konkluderer Adresseavisen. Sita- nomisk – i år. «Det er staten, ikke de private i SaLDO-rapporten er lite oppløftende: med likelønn og maktposisjoner i samfun- tet kan fungere som det tredje fellestrekket aksjonærene, som er uerstattelig», er Aften- ■ Kvinner tjener 16 prosent mindre enn net, sier Gangås. ved de krisepakkene verdens regjeringer postens lakoniske erkjennelse denne uken. menn per time, og forskjellen øker. SaLDO-rapporten peker på at hvite menn har tilbudt næringslivet. I krisetider er den Men det er trolig liten sjanse for at utsagnet ■ Fedre tar bare 11 prosent av den sam- mellom 45 og 60 år er overrepresentert på gamle territorialstaten vinneren og det glo- blir hengt opp over styrebordene. lede fødselspermisjonen. alle politiske nivåer. Også i næringslivet bale markedet taperen. Det er til den gamle, ■ Andelen kvinnelige toppledere har dominerer hvite menn i lederstillinger. byråkratiske, tungrodde og omstendelige, AV BJØRN R. JENSEN sunket fra 21 til 17 prosent. Makt og ledelse er det området der likestil- alltid skatte- og avgiftskrevende staten tan- [email protected] Gangås mener SaLDO-rapporten slår lingen har kommet kortest, ifølge rapporten. ken – og kravene – går. hull på myten om det likestilte Norge. To av tre ledere er menn, og andelen kvinne- – Vi pakker oss inn i en forestilling om at lige mellom- og toppledere synker. vi er så likestilte. Det er veldig viktig å vise fram faktagrunnlaget, og vise hvem som Mangler statistikk på rer. Det var disse kontorene som kom i gang egentlig sitter i maktposisjoner, sier hun. diskriminering med reformen først. På et av kontorene som SaLDO-rapporten, som kartlegger likestil- ble besøkt hadde 19 personer sluttet eller Myte om utdanning ling og diskriminering i Norge, er ikke like gått ut i permisjon fra september 2006 til I World Economic Forums likestillingsrap- omfattende på alle områder. For der Norge august 2007. port fi kk Norge full score på utdanning, har omfattende statistikk som påviser man- FOTO: PAAL AUDESTAD/SCANPIX PAAL FOTO: Hovedverneombud Else Kristina Husabø fordi fl ere kvinner glende likestilling mellom kjøn- bekrefter overfor Dagsavisen at Nav fortsatt enn menn tar høy- nene, er etnisk diskriminering sliter med opplæring av ansatte. ere utdanning. I «Makt og ledelse langt dårligere dokumentert. – Det vi sliter mest med er å få kompe- SaLDO-rapporten – Vi har ingen dokumentasjon tansen på plass, sier hun. får Norge bare seks er det området på noen ting i Norge. Det er for av ti poeng på dette der likestillingen eksempel helt påtakelig hvor dår- feltet. lig Norge ligger an i forhold til Medieskapt – Kvinner i har kommet andre land i Europa når det gjelder Norge tar høy kortest.» dokumentering av hatvold, sier jødehat i Norge utdanning, så hvis informasjonsleder Henrik Lunde X Ingen andre enn Israel blir bebrei- man bare ser på ved Antirasistisk senter. Frustrasjon blant det, kritisert og skjelt ut i norske media det, kommer vi Han trekker fram den aktive «som om staten skulle være representanten godt ut. Men ser vi nærmere på feltet er det holdingen til svenske myndigheter når det ansatte i Nav for ondskapen» mener forfatteren Dr. Man- slett ikke så jevnt. Kvinner utdanner seg til gjelder dokumentasjon av etnisk diskrimi- X Et internt notat om arbeidsforhol- fred Gerstenfeld. lavere betalte jobber, og blant professorene nering, og peker på at tilsvarende statistikk dene på de første lokale Nav-kontorene etter Dette skjer mens andre land med langt er bare 18 prosent kvinner, sier Gangås. mangler i Norge. reformen, avdekker problemer og utbredt verre rulleblad knapt blir gitt en lignende Det norske utdanningsmønsteret er – Vi har så mange erfaringer når det frustrasjon blant de ansatte. oppmerksomhet, mente han på en konfe- ekstremt kjønnsdelt, ifølge SaLDO-rappor- gjelder kjønnsdiskriminering. Det er helt I notatet, som hittil har vært ukjent, under- ranse i Jerusalem, som samlet 65 akade- ten. Dette gjelder særlig yrkesfaglig utdan- klart mange metoder fra den forskningen strekes det blant annet at mange ansatte blir mikere, diplomater og andre interesserte, ning. På helse- og sosialfag utgjør jenter 90 som kan brukes for å dokumentere etnisk satt til å gjøre jobber de ikke har fått opplæ- skriver Dagsavisen. prosent av elevene, mens hele 96 prosent av diskriminering også, sier Lunde. ring i. Siden i fjor høst har antall forsinkede – Dette dreier seg om en så skjev foku- elevene som velger bygg- og anleggsteknikk Mangelen på offentlig statistikk om søknader i Nav-systemet blitt doblet fra 8500 sering at det til sjuende og sist har ført til er gutter. etnisk diskriminering er tema for et semi- til snaut 18 000, skriver Dagsavisen. en demonisering, en avmenneskeliggjøring, På universitetet er det kvinnefl ertall, og nar i regi av Antirasistisk senter og Likestil- Nav-reformen har dermed blitt et brenn- sier Gerstenfeld. i 2007 var det for første gang like mange lings- og diskrimineringsombudet i Oslo 4. hett tema. Mens ansatte sliter, blir brukerne Han sier videre at han er vel kjent med kvinner som menn som tok doktorgrad. desember. rammet ved at de ikke får pengene de har menneskerettighetsarbeidet i Norge, men Men fortsatt er mindre enn én av fem pro- Gangås peker på at det er vanskelig å krav på. mener at disse tradisjonene, paradoksalt fessorer kvinner. måle diskriminering. Notatet ble laget etter at hovedverneom- nok, kan ha åpnet for en ny form for rasisme – Men ingen skal bruke det som unn- budet første halvår 2007 hadde samtaler ved å anta at ikke-hvite mennesker alltid er Kvinner taper på gratisarbeid skyldning til ikke å gjøre noe med proble- med ansatte og sjefer ved såkalte pilotkonto- ofre, skriver Dagsavisen. Norge er kjent som en likestillingssuksess, met, sier hun. 10 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: OLIVIER MORIN/SCANPIX OLIVIER FOTO: Tre kronor og vel så det Saken: Svenskene mener sen. I Sverige er reaksjonene harde, ikke bare på at Norge valgte det amerikanske Norge presenterer gale alternativet, men også på at det svenske fl yet tall når vrakingen av ble avfeid som dyrt og nærmest ubrukelig Kan ha tapt fl ere for norske forhold. Spesielt det norske kost- Gripen begrunnes. nadsoverslaget blir av svenskene sett på som hundre millioner helt hinsides virkeligheten. Den siste uken X En rekke kommuner har plassert Aktørene: SAAB påstår at har påstandene om pris og kvalitet kommet pensjonsmidler i obligasjonsforeak som nå på rekke og rad, og når gapet mellom prispå- står i fare for å tape sine investeringer, mel- Norge har operert med en standene fra Sverige og Norge er bortimot 150 der VG. Norske kommuner har satt penger pris på Gripen som kan være milliarder kroner, er det vanskelig for uten- i selskaper som Glitnir, Kaupthing, Lehman forstående å vite hvor sannheten ligger. Brothers og General Motors. Trondheim bortimot 150 milliarder – Vi hadde to tilbud som vi evaluerte. Det kommune kan alene ha tapt 200 millioner unna virkeligheten. Norges ene tilfredsstilte alle krav, det andre gjorde kroner på investeringer i amerikanske og det ikke. Når en velger å gå inn i en konkur- islandske selskaper som har gått konkurs forsvarsminister Anne-Grete ranse, må en godta at én kommer til å vinne eller står i fare for konkurs. Strøm-Erichsen står på sitt. og én kommer til å tape, sier forsvarsmi- Bare i First Securities’ Obligasjonsfore- nister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til taket III har en rekke kommuner sammen Perspektivene: Har Dagsavisen. Hun har helt fra det ble kjent med blant allet Forsvarets Personellservice at Norge valgte JSF vist til at det er et bedre satt inn 684,5 millioner kroner. Det meste av Forsvarsdepartementets og billigere fl y enn Gripen, og støtter seg da dette kan nå være tapt, ifølge VG. eksperter med overlegg på rapporten fra de norske ekspertene som – En bølge av begivenheter har truffet har utredet kandidatene. kredittmarkedene. Obligasjonsforetaket III regnet brutalt feil når de har er truffet meget hardt, sier analysesjef Pål Prisforskjell Ringholm i First Securities til VG. forsøkt å fi nne ut prislappen Ekspertgruppene – for det har vært på Norges neste kampfl y? mange av dem – slo fast at det amerikan- til å delta i NATO-operasjoner. Det ameri- ske fl yet er det svenske langt overlegent kanske fl yet, derimot, tilfredsstilte alle fi re Antall konkurser det norske forsvarsmiljøet var det få som både på pris og på de tekniske kravene kravene, og det til en lavere pris. på vei opp var overrasket over at Norge bestemte seg som stilles. Mens JSF vil ha en totalpris Enkelt og greit, mener Strøm-Erichsen, Ifor å kjøpe det amerikanske kampfl yet på 145 milliarder, vil Gripen koste seks men svenskene er i harnisk. X Antall konkurser i Norge er allerede Joint Strike Fighter (JSF) fra Lockheed Mar- milliarder mer i innkjøp, og mellom 20 og høyere enn fjoråret Bare i Oslo gikk 22 fi r- tin i stedet for det svenske alternativet Gri- 30 milliarder mer i drift over de neste 30 Uforståelig maer og privatpersoner til tingretten onsdag pen fra SAAB. JSF var det eneste av de to årene, var konklusjonen. SAAB, som produserer Gripen, forstår ikke denne uken. Fra juli til og med november kampfl yene som tilfredsstilte kravene, het I tillegg kan det svenske fl yet ikke tilfreds- den norske begrunnelsen for avslaget, og ligger antallet 32 prosent høyere enn samme det fra Forsvarsdepartementet. Ikke bare var stille tre av kravene som ble stilt, nemlig at avviser bestemt påstandene om at Gripen periode året før, skriver Aftenposten. det et teknisk overlegent fl y, det var langt bil- det skal egne seg til forsvar av landområ- er et dårligere fl y med en prislapp på mel- For enkelte bygningsfi rma kommer altså ligere. Dermed hadde ikke Forsvarsdeparte- der, suverenitetshevdelse i nordområdene lom 150 og 200 milliarder kroner. Tallene krisepakken fra fi nansminister Kristin Halv- mentet et valg: Det måtte bli amerikansk. og forsvar av befolkningssentra, uttalte fremstår som fullstendig ubegripelig for orsen, som vil bevilge mer til byggeprosjek- Strøm-Erichsen da valget var tatt. Paradok- svenskene, som hevder at deres fl y vil koste ter og vedlikehold, for sent. Dyrt og dårlig salt nok var fl yet fra det nøytrale Sverige kun 55 milliarder kroner over 30 år. I takt med konkursveksten øker også Men svenskene aksepterer ikke begrunnel- tilfredsstillende det fjerde kravet: egnethet – Dette er ingen liten forskjell. De har antall straffbare forhold. Konkursrådet mener politiet må prioritere bedre etter- forskning. I mange konkurser avdekkes straffbare forhold, og bostyrer er pliktige å diavgiften er viktige tiltak. rapportere til politiet ved mistanke om noe Elisabeth Holvik, sjefsøkonom i Glitnir, kriminelt. ønsker blant annet lavere moms på frukt og – Nå vokser bunken med anmeldelser. grønt, lavere arbeidsgiveravgift, skattekutt til Det er viktig at politiet raskt leser anmeldel- bedrifter, i tråd med hva NHO har foreslått, sene og gir tilbakemelding til bostyrerne så økt minstefradrag og oppussing av skoler. FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIX HALLGEIR FOTO: tidlig som mulig, sier Knot Ro, advokat og Holvik synes det er fornuftig at fi nansmi- leder av det statlige oppnevnte Konkursrå- nister Kristin Halvorsen venter til månedsskif- det. tet januar-februar med å legge fram en pakke. Hun mener det viktigste nå er å få ned renten raskt og mye, og anslår overfor DN at bolig- Ikke forbudt rentene bør ned mellom fi re og fem prosent. X Å la andre betale medlemskontigen- ten din i politiske partier er ikke ulovlig. – Det er ikke forbudt etter norsk lov å Forundret over betale andres medlemskontigent, men det er problematisk, sier valgforsker Bernt Aar- mediekritikk dal til Dagsavisen. X Forsvarsminister Anne-Grete Ifølge VG skal fl ere av de 358 nye medlem- Strøm-Erichsen er oppgitt over enkelte mene i Oslo SV ikke ha betalt medlemskon- mediers opposisjonelle standpunkt i jager- tigenten sin selv. De fl este av disse er vervet fl ysaken. av Akhtar Chaudry, som håper å bli stemt – Jeg må si jeg er litt forundret over at fram på andreplassen på stortingslista. politisk tiltakspakke i månedsskiftet januar- Klassekampen og Aftenposten har klart å Aardal understreker at han ikke kjenner Ekspertenes februar, skriver Dagens Næringsliv. være så partiske som dere har vært i den mye til hva som har skjedd i kulissene i Oslo Norman mener både økte offentlige utgif- saken, og dratt fram alle mulige eksperter SV. pakkeråd til ter og reduserte skatter og avgifter er viktig. som har en avvikende mening, sier Strøm- – Hvis man mobiliserer noen med veldig Han mener fi nanskrisen tilsier at politikerne Erichsen til Klassekampen. dårlig råd, og som synes at de egentlig ikke Halvorsen bør satse på opptrapping av standarden i Forsvarsministeren understreker samti- har råd til det, men er politisk overbevist, X Professor Victor D. Norman ved pleie- og omsorgssektoren, mer penger til dig overfor Klassekampen at hun unner det kan det kanskje passere. Men det er på gren- Norges Handelshøyskole, jubler over at bygging og vedlikehold av veier, mer ressur- svenske Jas Gripen alt godt. sen og jeg synes ikke det er helt ok, sier han. fi nansministeren vil legge fram en fi nans- ser til skolene og midlertidige kutt i merver- – Jas Gripen var ikke godt nok for Norge. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Derfor valgte Forsvaret JSF Det nye SV Slik rangeres flyene ut fra e fl este i SV ser ut til å være fornøyd samarbeide med Arbeiderpartiet som Erik et nasjonalt trusselbilde og med å vinne noen få små slag – i et Solheim alltid har vært, men med et annet muligheten til å utføre Dhåp om at man kanskje en gang kan formål – nemlig å radikalisere hele ven- NATO-oppdrag vinne den store krigen. stresiden. Selv om Aps toppledelse denne Tilfredsstiller kravene: SV er blitt som små regjeringspartier høsten har vist seg fra sin mest egenrå- alle noen delvis ikke pleier å bli: Gode til å fordøye nederlag, dige side, er det både i Arbeiderpartiet og i utfordr. og enda bedre til å glede seg over de små fagbevegelsen mange radikale røster, som seire i regjeringen. Å se lyst på livet og står nært SV. Systemkritikerne har et håp Overvåking/ Luft-til- Luft-til- ikke å pleie misnøyen er opphevet til en av om at de ved å binde seg til et samarbeid rekogno- luft luft og sering rollen luft-til- de største dyder. Ønsket om å holde stem- kan radikalisere både LO og Ap. bakke ningen oppe fører til at man bryr seg om Når det gjelder LO, er ikke håpet helt rollene de sakene der man kan gjøre en forskjell, urealistisk. Det kan komme et radikalt og ikke nødvendigvis de viktigste – verken opprør på vårens LO-kongress, og det for landet eller partiets er tenkelig at fl ertallet i F-35 Lighting II velgere. Landsorganisasjonen vil (Joint Strike Fighter) Alle som så på SV «SV er blitt begynne å jobbe med SV NASJONALT som et systemkritisk og mot Jens i stedet for det Høyeste nivå ekte venstreradikalt parti som små motsatte. I så fall kan SV Mellom nivå bør være overrasket over regjeringspartier vise til at de har vunnet litt Laveste nivå denne forvandlingen. SV mer enn noen små slag. Nato- var tross alt annerledes pleier å Men krigen vinner de ikke operasjoner enn KrF og Venstre. Det før de har endret Arbeider- er ikke mer enn åtte bli: Gode til partiet, og det kommer til år siden partiet hadde å fordøye å bli mer enn vanskelig. JAS Gripen NG et opprivende oppgjør nederlag, og Det er ingenting som tyder NASJONALT om sin holdning til på at Jens Stoltenbergs og Høyeste nivå NATO-operasjonene på enda bedre til å Martin Kolbergs tenk- Balkan – med de ”ekte” ning er utfordret, og den Mellom nivå glede seg over Laveste nivå NATO-motstanderne tenkningen dreier seg om som seierherrer. Siden at Arbeiderpartiet alltid må Nato- de små seire i operasjoner den gangen har ung- stille seg slik at moderne domsorganisasjonen hatt regjeringen.» sentrumsvelgere stemmer Kilde: Forsvaret/VG direkte revolusjonære på Ap og ikke på Høyre FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDE/SCANPIX programmer, partiets eller Venstre. ikke regnet litt feil, det er snakk om en forsinkelser og kostnadsoverskridelser, sier landsmøte har erklært at USA utgjør den Det spennende for SVs del blir da om fi redobling, sier SAABs kampanjedirektør han. største trusselen mot verdensfreden og det strategien med å påvirke arbeiderbevegel- Magnus Lewis Olson til Klassekampen. Sveriges forsvarsminister Sten Tolgfors har vært grunnfestet at den økonomiske sen innenfra har appell hos deres egne Også SAAB-sjefen mener påstanden om sier han gjerne vil ha en forklaring på hvor- veksten stort sett skader miljøet. potensielle velgere. Partiet blir lite synlig at Gripen er dyrere enn JSF er lite trover- for det svenske alternativet ikke ble valgt. Det var ikke så mange som for fi re år når det hele tiden holder seg innenfor det dig. Han savner spesielt en redegjørelse om siden la vekt på at Erik Solheim-ånden store fellesskapet, men samtidig kan man – Vi kunne helt enkelt ikke forstå Nor- hvordan Norge har regnet seg fram til at fortsatt levde i SVs ledende sjikt – trolig som velgere oppfattepp dem som seriøse ges svar og hvordan man har regnet, sier det svenske fl yet blir langt dyrere enn det også blant en god del lokale tillitsvalgte. og hardt arbeidendeeidende SAAB-direktør Åke Svensson til Ny Teknik. amerikanske, og ikke langt billigere som Det dreide seg om det vi kalte en populis- politikere. I NNorgeorge Han avviser både at Gripen er et dyrere fl y svenskene påstår. Det bør både han og vi tisk tenkning, men siden dette ordet er blitt kan det i seg selv være og at det ikke tilfredsstiller kravene som som skal betale disse fl yene – hva de nå så negativt ladet, er det bedre å kalle den en fordel. er stilt. kommer til å koste – få. for en sosialdemokratisk basert enkeltsaks- Dersom mmanan sserer – Jeg forstår ikke hvordan man har politikk: Solheim sa før valget i 2005 at på den nære hhistorien,istorien, kommet fram til det. Vi kjenner ikke igjen AV MATHIAS RONGVED velgerne nok ville forstå at SV ikke klarte å er det interessantssant aatt tallene i det hele tatt. Dessuten er det jo [email protected] forandre verden. Det viktige var å få gjen- Venstre tjentete på kjent at JSF-prosjektet rammes av alvorlige nomslag i noen få viktige og synlige saker å være et lite ogog – slik som barnehageutbyggingen. pragmatisk ppartiarti Tilsynelatende er det Solheims tenk- i Bondevik- ning som har fått gjennomslag. Partiet er regjeringen, Det betyr ikke at det ikke er godt nok for Venstre går fram 0,4 prosentpoeng til bare blitt endret i den forstand at det er mens andre land, sier hun, og peker på at de nor- 5,4 prosent. KrF får 6,8 prosent, fram hele 2 hans fl øy som har vunnet kampen om SV. Kristelig ske kravene har blitt utformet og låst ned før prosentpoeng. Høyre går tilbake 1 prosent- Partileder Kristin Halvorsen har praktisk Folkeparti tilbudene ble åpnet, slik at det ikke skal være poeng til 14,2 prosent, mens Frp går tilbake talt sikret full barnehagedekning, da tapte ganske mulig å manipulere noe. 1,2 prosentpoeng til 24,9 prosent. (©NTB) godtar hun å bli overkjørt i store struktur- kraftig. Inntilil – Det har vi gjort nettopp på grunn av at saker som tjenestedirektivet, kampfl y og videre tror dee vi vet at sånne skriverier som de i Klasse- asylpolitikk. Hun nøler heller ikke med å fl este at SV erer i kampen kommer. Høyre vil ha nye markedsføre den sosialøkonomiske orto- ferd med å lideide doksien som tilsier at hver og en av oss nå KrFs skjebne,e, permitteringsregler skal shoppe verden ut av den økonomiske men sikkert er SV-opptur på X Høyre tar fagbevegelsen på ordet krisen. det ikke. og foreslår å endre permitteringsreglene. Tesen om Solheim-fl øyens seier blir Kanskje fi nanskrisen Etter dagens regler kan bedriftene permit- likevel for enkel. Det nye med SV nå er at fi nansministerter X SV er i siget, og står sterkere enn noen tere ansatte i inntil 30 uker. Høyre vil utvide den systemkritiske delen av partiet ser ut Kristin Halv-- gang siden stortingsvalget. Finanskrisen for- denne perioden. til å ha forandret strategi. Før 2005 ble det orsen i dagensns klarer fremgangen, mener valgforskere. – Vi er åpne for å vurdere hvor lang den å ha regjeringsmakt i fi re år sett på som krise klarer SV går fram 3 prosentpoeng, fra 6,4 til maksimale perioden bør være, sier Høyre- en nødvendig utvidelse av verktøykassen. å gjøre SV 9,4 prosent på en meningsmåling Sentio nestleder Jan Tore Sanner til Avisenes Man skulle vise velgerne at SV ikke bare positivt tydelig,lig, Research har gjort for Bergens Tidende. Nyhetsbyrå (ANB). sto på utsiden og ropte. Dersom en til- selv om partietiet Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for Høyre fremmet forsdag et konkret forslag strekkelig del av velgermassen trodde på blir overkjørtt avav samfunnsforskning i Oslo, mener at SV får om å endre permitteringsreglene. Sanner SVs politikk, skulle de også vite at partiet Arbeiderpartiettiet kreditt for at de har en synlig fi nansminister. viser til den internasjonale fi nanskrisen og hadde evner og vilje til å realisere den. i den ene viktigektige – Det er ikke urimelig å se SVs fremgang tilbakeslaget i verdensøkonomien. Regjeringsmakt var aldri et mål i seg selv. struktursakenen i lys av denne krisen. Men da vil jeg også – Det er stor uro blant arbeidstakere, og Nå virker det som om mange av de etter den andre.dre. nevne at Arbeiderpartiet for tiden gjør det mange bedrifter frykter at de vil kunne miste systemkritiske er blitt like opptatt av å bra, om vi ser fl ere målinger under ett. Selv kompetanse ved nedbemanninger. Derfor om partiet går tilbake på denne målingen, foreslår vi å utvide mulig permitteringsperi- ligger det over 30 prosent i snitt, sier Aardal. ode slik at ansatte kan bli permittert i stedet Ap går tilbake 2,4 prosentpoeng til 30,6 for å miste jobben. Alle varslene tyder på at Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. prosent. Senterpartiet får 5,9 prosent, en krisen blir mer langvarig og mer alvorlig enn Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. tilbakegang på 0,1 prosentpoeng. vi trodde bare for kort tid siden, sier Sanner. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Offentlige tilsyn får føle det politiske trykket: Ber Giske om svar Igjen er et statlig av forvaltningen, gjør at de kan Oslo, var også den gangen klar over overstyres av både departement og at de norske tilsynene i forhold til tilsyn blitt overkjørt statsråd. Norge burde heller lære selvstendighet står i en mellom- av sin fagstatsråd. av de andre landene i Europa, som stilling i forhold til tilsyn i andre Storbritannia, hvor Ofcom ivaretar land. Denne uken er det dette helt uavhengig av politikerne. – Utgangspunktet var at departe- At andre har funnet ut at dette er mentet skulle treffe de overordnede kulturminister Trond den mest ryddige måten å gjøre rammene, og tilsynene utøve sin Giske (Ap) som lyser det på, burde ha betydning også funksjon innenfor disse, sier Øste- for Norge, sier professor ved Insti- rud, men legger til at de to partenes ut på nytt 20 av de tutt for medier og kommunikasjon roller nok er noe uklare. Utrederne lokalradiokonsesjonene på Universitetet i Oslo, Helge Røn- problematiserte derimot ikke akku- ning, til Ukeavisen Ledelse. rat dette punktet, den gang. Nå kan Medietilsynet har gitt. – Det må jo være noe galt når det kanskje komme til å skje, i og departement og tilsyn har for- med Thommessens brev til Giske. AV BJØRN R. JENSEN skjellige tolkninger av hva «lokalt I tillegg til at jeg vil be Giske om [email protected] innhold» skal være. Det innbyr til bakgrunnen for vedtaket hans – både kompetansekonfl ikt og inte- det vi har fått høre om «lokalt inn- Dermed kan disse lokalradioene ressekonfl ikt. Det er helt uholdbart, hold» for lokalradioene – og hvor- søke på nytt. Høyres Olemic Thom- mener Rønning. dan Medietilsynet har brukt dette messen vil ha svar fra Giske om hva begrepet i sitt arbeid, blir spørsmå- som har skjedd mellom tilsyn og Handlingsrom let hvilken rolle departementet har departementet gjennom hele pro- På Stortinget er det noen som vil spilt på de ulike stadiene i denne sessen. bak alle påstandene og uttalelsene saken, sier Thommessen. i saken denne uken. Konkurransen – Det ligner på ansvarsfraskri- Klageinstansen Medietilsynet – som regjeringen velse å legge all skylden på Medi- – Reglene som regulerer forholdet Bondevik fi kk Stortingets støtte for etilsynet, for etter hva vi har hørt, mellom departement og tilsyn lig- å fl ytte fra Oslo til Fredrikstad, mot har kulturdepartementet vært ger der, med det politiske hand- de ansattes vilje – har nok en gang med i prosessen hele veien. Uan- lingsrommet, men det er innenfor blitt ydmyket, og sett sitter de også gitte rammer av jus og politikk, da denne gangen av med det formelle departementet er klageinstans, sier regjeringen Stol- «Medietilsynet ansvaret, sier Høy- Olemic Thommessen, for at Stor- tenberg: «Depar- res kulturpolitiske tinget eventuelt skal kunne se om Høyres kulturpolitiske talsperson Olemic Thommessen ber om svar fra kulturminister tementet har fungerer nå talsperson Olemic det bør gjøre noe med regelverket. kommet fram til som en del av Thommessen. Medieprofessor Helge Rønning at ulike søkere Han skriver nå et tror det er nødvendig. Det har han sasjonsordning for ost som gjorde Markedsmakten har fått ulike svar forvaltningen.» brev til Giske hvor gjort lenge. at importører og grossister kunne Men hun hadde bare en måned bak på spørsmålet han vil ha svar på – Jeg har skrevet om betydningen dele tollen mellom seg. Landbruks- seg i statsrådsstolen i 2005, da hun om forståelsen av noen spørsmål i av frie og uavhengige tilsyn her i departementet skal ha vært bestyr- opphevet tilsynets vedtak om ikke å begrepet lokalt innhold. Det er en denne saken, for deretter å vurdere landet, i mange år nå, sier han. Men tet over denne kostnadsdelingen. godta sammenslåing av de multina- knusende dom over Medietilsynets om Stortinget bør gå mer formelt til det kan være langt frem: «Tilsynet Snart etter omgjorde tilsynet dis- sjonale selskapene National Oilwell arbeid når det hersker tvil om kon- verks – vanligvis vil det si å innkalle blir jo uansett aldri et upolitisk fag- pensasjonen. Landbruksminister og Varco i Kristiansand, med om kurransegrunnlaget for søkerne statsråden. organ. Selv om noen later som de Terje Riis-Johansen (Sp) skal ha lag 800 ansatte og en omsetning har vært likt», skriver Adresseavi- For det er Stortinget som har gitt tror det», konkluderte Nationens vært svært fornøyd med tilsynets på 2,6 milliarder kroner. Tilsynet sen om det som har skjedd. Trøn- de ansvarlige statsrådene politisk politiske redaktør Erling Kjekstad i kuvending. Men det var ikke deres så for seg en vesentlig avgrensning dernes stortingsrepresentant og handlingsrom om faglige begrun- egen avis, da Konkurransetilsynet første møte med de rød-grønne. Da i markedene, og at deler av virksom- landets kulturminister Giske får nelser fra tilsynene kolliderer med var blitt overprøvet i Prior-Gilde- Konkurransetilsynet denne uken heten derfor måtte selges ut. Røys samtidig ros for godt politisk hånd- politiske hensyn. Makt- og demo- fusjonen for et par år tilbake. ble overkjørt igjen av fornyings- kom frem til at tilsynet har defi nert verk: Adresseavisen er for øvrig en kratiutredningen her i landet så og administrasjonsminister Heidi det aktuelle markedet for snevert, av søkerne på lokalradiokonsesjon blant annet også på forholdet mel- Kuvendingen Grande Røys (SV), var det for femte ifølge NTB. Deretter var det Stat- som nå får en ny sjanse. lom departement og tilsyn. For det er Konkurransetilsynet gang. Tilsynet ville nå øke huslei- krafts kjøp av Trondheim Energi- som har fått gjennomgå mest ene i noen regulerte førkrigsbo- verk. Konkurransetilsynets vilkår Uavhengigheten Mellomstillingen av den rød-grønne regjeringen, liger med 20 prosent. Røys grep var at Statkraft måtte selge kraftsta- – At tilsynene, og spesielt Medi- Leder for utredningen, professor så langt. Et tvilstilfelle er da de inn denne uken og endret dette til sjoner i Midt- eller Nord-Norge, slik etilsynet, nå fungerer som en del Øyvind Østerud ved Universitetet i trakk tilbake en omstridt dispen- maksimalt 5,5 . at det ikke ble for dominerende på NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 13 FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

Trond Giske (Ap) og bakgrunnen for hans overprøving av Medietilsynet. markedet. Røys gjorde om vedtaket I husleiesaken var det forbrukerne å få Konkurransetilsynets libera- gjennom en kongelig resolusjon. – velgerne – med de mer synlige lisme opp på bordet, og deretter husleiekostnadene. I saken om plassert som det den er: Et sekto- Effektiviteten landbrukssamvir- rinnspill som kan overkjøres når Den nye konkur- kets eggprodusent det vurderes i en bredere politisk ranseloven fra «Reglene er Prior og oppkjø- sammenheng», skrev Kjekstad i 2004 skulle sette pet av sin argeste Nationen da Nortura var et fak- hensynet til for- innenfor gitte konkurrent tum. Og hadde det vært opp til brukerne og effek- rammer for jus «Nordgården» i ansvarlig redaktør Jonny Hansen tiv ressursbruk 2006 var det ikke i Bladet Tromsø, hadde også Lot- i høysetet, men og politikk.» mot Senterpar- teritilsynet blitt forlangt overkjørt det senere tilleg- tiets stemmer. nå: Avisens veldedighetslotteri get om at vedtak Tilsvarende ved «Julegrisen» – med aner tilbake i saker med «prinsipiell eller stor fusjonen mellom Prior og kjøtt- til 1921 – er stoppet av «byråkra- samfunnsmessig betydning» kan produsenten Gilde – Nortura som tiske regler som ikke tar hensyn I SALG NÅ omgjøres av statsråden, er det hva det heter i dag. Det skjedde også til godhjertede formål», som han regjeringen er tjent med, politisk, for to år siden. sier det i egen avis. Men «Tromsø» som kan veie tyngst. Som da staten lener seg mot borgerlig side, så Bestill abonnement: hadde kjøpt et kraftselskap. Statlig Sektorpolitikken det ville det vel ikke blitt noe av, lmd.kundesenter.com eierskap veide tyngst den gangen. «Egentlig er det jo en ærlig sak uansett. 14 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SERGEY DOLZHENKO/SCANPIX

EU-landene er i økende grad avhengige av gassleveranser fra Russ- land for å mette sine energibehov. Det bør det etterhvert bli en slutt I år 2025 på, mener EU-kommisjonen. avhengighet av import, sa Europa- i Ukraina, Viktor Jusjtsjenko, ren til Kyotoavtalen skal forhand- Når et svekket Europa er fullstendig kommisjonens president José Bar- som på sikt ønsker å ta Ukraina les fram. Det er forventet at EU avhengig av Russland for sine roso da EU forrige uke la fram sin inn i både EU og NATO. Ukraina under det franske formannskapet handlingsplan for energipolitikk. nektet å betale de nye prisene, og vil legge seg på en svært ambisiøs energiforsyninger kan de komme til å Ingen land nevnt med navn, Russland kuttet forsyningen av linje for å redusere forbruket av men når EU snakker om avhen- gass inn i landet. Siden mye av fossilt brennstoff. Under det fran- se mot Norge for en stabil tilførsel av gighet av energiimport er det som importen fra Russland til EU går ske formannskapet i andre halvdel regel Russland det handler om. 33 gjennom Ukraina, kan EU ram- av 2008 har energipolitikk stått fornybar energi. Velkommen til år 2025. prosent av oljen og 42 prosent av mes av forsyningssvikt dersom øverst på president Nicolas Sarko- AV MATHIAS RONGVED vis-à-vis andre land, befolkningen gassen som brukes i EU importe- Russland i fremtiden skrur igjen zys agenda. [email protected] vil bli eldre og mindre arbeidsfør, res fra Russland. Også en vesent- kranen til Ukraina. – Det franske formannskapet er økt innvandring vil føre til etniske lig mengde kull importeres fra Seniorrådgiver Hugo Overgaard usedvanlig ambisiøse og dyktige. Rapporten Global Trends 20205: konfl ikter, organisert kriminalitet Russland. ved Norsk Institutt for Strategiske Vi vet at Sarkozy er hyperaktiv og A World Transformed, som nylig kan ta kontroll i ett eller fl ere land Ikke bare er det en miljømes- Studier påpeker at avhengighets- stormannsgal, og er det noe som ble sluppet av Det nasjonale sik- i øst- eller sentral-europa, og de sig agenda som ligger bak ambi- forholdet mellom EU og Russ- gjør at han kan sammenligne seg kerhetsrådet (National Intelli- europeiske landene vil fortsatt i sjonene om å redusere forbruket land går begge veier, og mener med Napoleon i historiebøkene så gence Council, NIC) i USA, er et stor grad være avhengige av Russ- av olje og gass, en annen faktor det er usannsynlig at Russland er det ved å være EUs mest vel- forsøk på å spå hvordan verden vil land for å få tilfredsstilt sine behov er frykten for at forsyningene fra med overlegg vil redusere forsy- lykkede formmannskap, ved å se ut i 2025. Bildet som tegnes er for energi. Russland kan svinge i takt med ningen av olje og gass til Europa. takle Russland og å takle klima- av en verden som vil «knapt være Spesielt sistnevnte utfordring politiske kriser. – Da vil de sage endringene, sier Paal Frisvold, til å kjenne igjen»: Ikke bare er det står i disse dager på agendaen i Russland har over grenen de leder av Bellona Europa i Brussel. opplest og vedtatt at India og Kina et EU som forsøker å redusere tidligere brukt «55 prosent av sitter på. Russ- Han skryter av EUs ambisjoner vil få større internasjonal tyngde avhengigheten av russisk fossilt sin energimakt land er avhen- og fremhever fl ere tiltak EU har som følge av deres massive økono- brennstoff. Dersom alt går etter mot tidligere Europas energi gige av Europa forpliktet seg til å gjennomføre, miske og demografi ske betydning, planen vil spådommene i NIC- sovjetstater, som er nå importert, på samme måte blant annet skal fornybar energi men både USA og Europa vil svek- rapporten bli gjort til skamme, da de i januar i som Europa er stå for 20 prosent av forbruket kes relativt til de nye stormaktene. men da må unionen ta massive 2006 midler- med en prislapp avhengige av innen 2020. Dermed må EU øke USA vil fortsatt være den største grep for å redusere forbruket av tidig stengte på 700 euro for Russland, fordi både produksjonen og importen maktfaktoren, men mindre domi- energi, og øke andelen av fornybar forsyningen av Europa er den av fornybar energi. nerende enn i dag, mens Europa energi på bekostning av olje, gass gass til Ukraina. hver EU-borger.» største kunden – Alle EU-landene skal øke for- står i fare for å ende opp som en og kull. Russland har av russisk energi, bruket av fornybar energi. Hvis vi «haltende gigant», heter det i rap- lenge solgt bil- sier han. gir incentiver til norsk utvikling av porten fra NIC. Avhengige av Russland lig gass til tidligere sovjetstater fornybar energi kan Norge ligge i Dersom europeiske ledere god- – 55 prosent av Europas energi er for å beholde innfl ytelsen over Norske muligheter teten. Ikke bare velsignet Vårherre tar rapportens konklusjoner har de nå importert, med en prislapp på disse landene. Da Moskva satte 1. til 12. desember møtes 190 land Norge med enorme forekomster grunn til å være bekymret, for pro- 700 euro for hver EU-borger. Vi er opp prisen på gassen til Ukraina i Poznan i Polen for det siste store av olje og gass, vi har også enestå- blemene står nærmest i kø. Euro- nødt til å ta tak i dette ved å øke vår ble det sett som en politisk straff klimamøtet før Københavnmøtet ende muligheter til å produsere pas militære styrke vil svekkes energieffektivitet og redusere vår mot den pro-vestlige presidenten i desember 2009, hvor arvtake- fornybar energi, sier Frisvold. Ki\e[D`Zif d\i\eeYXi\Xek`m`ilj

E‚i[\kbfdd\ik`cj`bb\i_\km\c^\i[l Ki\e[D`Zif:c`\ekJ\Zli`kp  `bb\\kgif[lbkÆ[lm\c^\i\egXike\i E‚i1 K`ij[X^0%[\j\dY\i 8^\e[X1 ()1'' I\^`jki\i`e^f^j\im\i`e^Xmcleja ()1+, @ekif[lbjafek`c[X^\ejj\d`eXiÆK_fdXjCl[m`bE´jj#:flekipDXeX^\i =c\i\_le[i\bfddle\i`Efi^\_XimXc^k  Æ[X^\ejkiljj\cY`c[\gi\j\ek\ik`kXccf^]XbkX Ki\e[D`Zifjfdj`ej`bb\i_\kjgXike\i%  Æbfikfdj\cjbXg\kKi\e[D`Ziff^m‚im`jafe (*1'' Ki\e[D`ZifJdXikGifk\Zk`feE\knfibÆG\k\i?Xii`j#  Gif[lZkDXib\k`e^DXeX^\i Ki\e[D`ZifkXbb\i]fik`cc`k\ef^  ÆiXdd\m\ib]fifgk`dXcf^\]]\bk`mY\jbpkk\cj\  Æ]i\dk`[\ejj`bb\i_\kj`e]iXjkilbkli]fi‚_fc[\[\i\jfdble[\Y\jbpkk\k `em`k\i\iXcc\\bj`jk\i\e[\f^ep\ble[\i (*1*' Ki\e[D`Zif

utsettes et årFOTO: NILS CHRISTIAN FIXDAL Ny AFP-ordning var opprinnelig foreslått fra 2010, men regjeringen har foreslår å utsette pensjonsreformen til 1. januar 2011.

AV KLAUS WÆRPEN trolig utsettes, er mye allerede [email protected] avklart. Alexandra Plathe mener at hovedtrekkene i den nye ordningen – Denne ordningen skulle gjelde blir: for alle som er født i 1948 eller senere og som er omfattet av en Fleksibel pensjonsordning AFP-ordning, forteller Alexandra gjennom NAV Plathe i Stenberg og Plathe AS. Et grunnleggende prinsipp i pen- sjonsreformen er at man legger Konsekvenser til rette for fl eksibel pensjonering Men nå som regjering i forslaget i form av at man kan ta ut alders- Alexandra Plathe forteller hvordan den nye offentlige pensjonsordningen til statsbudsjettet for neste ønsker å pensjonen fra NAV allerede fra sannsynligvis blir. utsette reformen i ett år, og dersom fylte 62 år. Denne muligheten vil dette blir en realitet, så vil dette også trolig først gjelde fra 1. januar 2011. ten for tidligpensjon som sådan har ulempe for virksomheten. Hensik- medføre en tilsvarende utsettelse Det betyr at første årskull som kan liten verdi med mindre det faktisk ten er nettopp å legge til rette for en av innføring av ny AFP ordning. benytte muligheten til å ta ut alders- viser seg å være en reell mulighet. god og fl eksibel seniorpolitikk og Dette fordi ny AFP bygger direkte pensjonen sin fra NAV ved fylte 62 Det at regelverket åpner for mulig- støtte opp om det nye pensjonssys- på fl eksibel pensjonering i folke- år er 1949 generasjonen, og ikke de het til å ta ut folketrygdens alders- temet med fl eksibel pensjonsalder, trygden. Er ikke sistnevnte på plass, som er født i 1948. pensjon fra 62 år er ikke det samme poengterer Plathe. kan heller ikke ordningen innføres Ordningen med fl eksibel pen- som at den enkelte har en reell øko- slik partene i arbeidslivet har blitt sjonering bygger langt på vei på et nomisk mulighet til å pensjonere Ny AFP – et tillegg enige om. Det sier seg selv at en slik forsikringsmessig prinsipp i den seg helt. Dette kommer naturlig til folketrygden endring som foreslås i statsbudsjet- forstand at man får lavere årlig nok an på den enkeltes egen øko- Ny AFP vil være bygd opp på en tet vil kreve at det pensjonsutbeta- nomiske situasjon. Har man opp- helt annet måte enn dagens AFP. avklares med par- ling dess tidli- arbeidet seg relativt beskjeden pen- Denne er ment å sikre «sliterne» tene i arbeidslivet gere man starter sjon utover minstepensjon, hjelper eller de som ikke orker eller har hvordan dette skal «Jeg antar at utbetalingen og det fi nt lite at overskytende pensjon anledning til å stå i stilling til fylte håndteres i forhold mange både vil eventuelt avslut- kan fordeles fra fylte 62 år. Det vil 67 år. I dag er det slik at kun de til ny AFP, hevder ter opptjeningen. muligens bidra til at den enkelte som faktisk tar ut AFP nyter godt Plathe. ha behov for, Det heter seg at kan trappe noe ned, men trolig ikke av ordningen. Står man i stilling – Konsekvensen og også ønske muligheten for å slutte helt å arbeide selv om man helt frem til 67 år, har man ikke blir trolig at ny AFP starte pensjons- skulle ønske det. benyttet seg av AFP-ordningen og først innføres fra om, å fortsette i utbetalingen – Personlig antar jeg at mange der- får følgelig heller ingen utbetaling samme dato, nem- arbeid.» fra folketrygden for både vil ha behov for, og også ønske fra ordningen. lig 1. januar 2011. allerede fra fylte om, å fortsette i arbeid, men da kan- Ny AFP likner svært lite på Det er de som ikke kan jobbe helt frem til – Og, en annen 62 år skal gjelde skje i en deltidsstilling, sier Plathe. dagens ordning ettersom den nye konsekvens kan for alle, noe Spørsmålet mange stiller seg i ordningen vil være et direkte tillegg bli at dette også vil medføre en del Plathe synes blir for upresist. En den forbindelse er hvorvidt man til folketrygdens alderspensjon. Det er i tillegg en helt ny gruppe andre endringer i forhold til hva minstepensjonist vil for eksempel kan kreve å fortsette i redusert stil- Alle som fyller vilkårene opparbei- som nyter godt av ny AFP ordning. man opprinnelig har forespeilet seg. ikke kunne ta ut pensjonen før 67 ling hos samme arbeidsgiver. Skal der seg en økonomisk AFP-verdi Nemlig de som holder seg i stillin- Eksempelvis kan man tenke seg at år fordi det kreves at vedkommende man ha en reell mulighet til å ta ut frem til 62 år. Dersom du velger å gen fram til fylte 67 eller 70 år. De reglene for avkorting av arbeidsinn- har et pensjonsnivå tilsvarende tidligpensjon og kombinere dette gå av med AFP fra fylte 62 år, for- får et livsvarig AFP tillegg som de tekt endres også for dem som – etter garantipensjonen (om lag tilsva- fritt med arbeid, fordrer det jo at deles «saldoen» din på antall år fra med dagens ordning ikke får. Til- innføring av ny AFP – går av med rende dagens minstepensjon) ved man har en reell mulighet til å få en fylte 62 til du faller fra (basert på leggets størrelse vil imidlertid være dagens AFP. Det kan også tenkes fylte 67 år. Har han/hun opparbei- (deltids-) stilling ved siden av. Med antatt levealder). Velger du deri- avhengig av den enkelte AFP-pott innføring av valgmulighet mellom det pensjon utover dette, kan det virkning fra 1. juli i år ble arbeids- mot å jobbe til 67 år, har du hele samt uttakstidspunkt. gammel og ny AFP for dem som kan overskytende tas ut og fordeles fra miljøloven endret slik at arbeidsta- kontoen i behold og får et vesentlig gå av med dagens ordning, men som fylte 62 år. ker som har fylt 62 år nå har rett høyere AFP tillegg som følge av at Generasjonsforskjeller velger å vente med uttak til 2011. til å få redusert sin arbeidstid for- «saldoen» skal fordeles på færre år Dette betyr at dersom den nye AFP- Uansett – selv om innføringen Avhengig av egen økonomi utsatt at arbeidstidsreduksjonen (fra 67 år til du faller fra, basert på ordningen utsettes til 2011, som av fl eksibel pensjonering og AFP Et annet viktig poeng er at mulighe- kan gjennomføres uten vesentlig antatt levealder). følge av regjeringens forslag i Stats-

av AFP-en og hva man i realiteten 95 prosent pensjon etc.) tjener. Det er altså ikke et fribeløp. Endres ikke reglene, vil den Følger for tjenestepensjonen Sier du at du skal tjene null kroner som er født i 1948 få avkortet pen- og likevel tjener 15 000, er det ok sjonsutbetalingen ved å fortsette Den nye offentlige pensjonsordning får følger for fordi differansen ikke er mer enn i sitt arbeid mens den som er født kroner 15 000. Tjener du 15 100, året etter ikke får noen avkorting bedriftenes pensjonsordninger for sine ansatte. Det er det ikke greit. Da tar de ikke i utbetalingen. Dette til tross sier Alexandra Plathe i Stenberg og Plathe AS. tak i siste hundrelappen, men for at de begge to, ved siden av hele summen på 15 100 og vekter pensjonsutbetalingen, faktisk har Du kan tjene ubegrenset uten vil, uansett uttakstidspunkt, i kroner 15 000. (Toleransebeløp er denne i forhold til tidligere inntekt. samme arbeidsinntekt. noen avkorting i pensjonen når utgangspunktet få avkorting i det beløpet NAV aksepterer som Utgjør det fem prosent av tidligere den nye ordningen trer i kraft. pensjonen såfremt inntekten avvik mellom hva man har sagt inntekt, anses man for å være 5 Tjenestepensjonen De som følger dagens AFP overstiger toleransebeløpet på man regner med å tjene ved siden prosent yrkesaktiv og får dermed Plathe poengterer at dette vil gi NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 17

VELKOMMEN TIL BI ALUMNI

BI Alumni er et ressurssenter for nettverksbygging og faglig oppdatering for tidligere BI studenter.

Gjennom alumni-nettverket kan du holde kontakten med venner fra studietiden, få tilgang til faglig påfyll og invitasjoner til faglige og sosiale arrangementer.

BI Alumni tilbyr eksklusivt for tidligere BI-studenter:

• Et gratis nettverk, www.bi.no/alumni • Finn dine gamle studievenner • Finn alumni over hele verden 67 år som vil bli taperne i bedriftenes private pensjonsordninger. • Legg ut dine jobbannonser på jobbtorget • Arrangementskalender budsjettet, så vil trolig de som er inntekt, sier Plathe. • Faglige nettverksgrupper født i 1948 fortsette på dagens AFP- ordning uansett når de tar ut AFP. Unngår forskjellsbehandling • Tilgang til internasjonale fagartikler/tidsskrifter for nedlasting Disse vil således ikke være beret- Personlig antar Alexandra Plathe at tiget til noe AFP dersom de jobber politikerne nok vil vurdere innfa- • Forskningsnyheter via nyhetsbrev frem til fylte 67 år mens arbeidskol- singsreglene for de første årskullene • Invitasjon til nettverkstreff, seminarer og fagkonferanser på BI legaen som er født i 1949 har rett for dermed hindre at nettopp to kolle- på ny AFP og får altså med seg en gaer med samme lønn og som begge • BI Magasinet direkte hjem til deg i postkassen rettighet selv om vedkommende jobber til 67 år får vesentlig ulik pen- • Hjelp til gjenforeninger og jubileer står i stilling til 67 år. Beregninger sjon ved at den som er født i 1948 kun viser at et livsvarig AFP-tillegg for har folketrygd i tillegg til tjenestepen- • Bygg ditt eget alumni-nettverk en som står i stilling til fylte 67 år sjonen, mens kollegaen som er født kan utgjøre drøye 70 000 kroner året etter i tillegg får livsvarig AFP- per år, men dette er avhengig av tillegg på hele 70 000 kroner. BI Alumni er for deg som har en Bachelorgrad eller Mastergrad fra BI.

Hold kontakten med dine venner fra studietiden. Over 16.000 har logget seg inn og oppdatert sin profil i nettverket. Send en e-post til endringer i pensjonsordningen ytelsen fra pensjonsordningen som [email protected] så mottar du ditt brukernavn og passord! gjennom arbeidsgiver. sådan. Blir dette konsekvensen, vil – Dersom man har en ytelses- det i realiteten være sliteren som ordning som opprinnelig er ment sitter igjen med tapet – de som å gi ca. 66 prosent av sluttlønn, vil ikke har anledning til å jobbe helt man med ny AFP risikere at ansatte frem, som får redusert pensjonsni- som står i stilling til 67 år faktisk har vået i pensjonsordningen som en BI ALUMNI et ytelsesnivå på om lag 80 prosent konsekvens av at de som holder som følge av at vedkommende ut helt frem, nå har fått en nytt og www.bi.no/alumni også får et livsvarig AFP-tillegg. livsvarig AFP- tillegg på toppen av [email protected] Spørsmålet blir selvsagt om ikke folketrygden og tjenestepensjons- dette medfører at enkelte arbeids- ordningen, avslutter Alexandra givere dermed vurderer å redusere Plathe i Stenberg og Plathe AS. 18 SISTE UKE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Mer enn ti private, ideelle sykehjem er enten nedlagt eller overtatt av kommuner de siste to årene. Uten en større grad av bevissthet om frivillige velferdsleverandørers særskilte tilbud, rolle og rammer, vil slike tilbud forvitre., skriver Vibeke H. Madsen. Vibeke Hammer Madsen er administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). E-post: [email protected]

FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX

Tidligere i år mistet Kirkens Bymisjon i Oslo Paulus Sykehjem. HSH mener Norge trenger en helhetlig politikk som trekker opp linjene for hvordan det offentlige, private foretak og frivillige organi- sasjoner gjennom en formålstjenlig arbeidsdeling kan gjøre best mulig nytte av egne og hverandres sterke sider for å løse de felles velferdsoppgavene. Frivillig sektor trenger en samfunnskontrakt idligere i år mistet Kirkens tilrettelegge rammevilkårene egne og hverandres sterke sider lig styring eller er forvaltnings- typisk er kjennetegnet ved slik Bymisjon i Oslo Paulus for disse institusjonene slik at for å løse de felles velferdsopp- organ med lovpålagte oppgaver. fl eksibilitet, har offentlig sektor TSykehjem fordi de ikke vant de ikke blir underbruk av stat gavene. Vi må få til den beste Det dreier seg om frivillige orga- tilsvarende ofte problemer med å fram på pris i anbudskonkur- og kommuner eller tvunget til å velferdsmiksen. nisasjoner, stiftelser og andre håndtere heterogenitet i etter- ransen. opptre som rene markedsaktør Vi mener frivillig, ideell private nonprofi t-organisasjoner. spørselen etter velferdstjenester. for å overleve. sektor som et minimum må De utfører tjenester innen helse, I sin natur kan derfor frivillig og Politisk tomrom Kanskje enda mer urovek- ha klare signaler om på hvilke sosiale tjenester og utdanning offentlig sektor utfylle hveran- Mange frivillige, ideelle insti- kende er det at vi mangler områder frivillig velferdsproduk- og forskning. På noen områder, dre. Dette taler også for at frivil- tusjoner forsvinner i dragsuget en politisk sjon skal ha som barnehager, rusbehandling lige organisasjoner i framtiden etter politikeres og enkelte bevissthet om en rolle og og barnevern, utfører disse orga- bør utføre en større andel av byråkraters korstog mot private, hvordan en «Vi må få til vokse, faste og nisasjonene svært store andeler velferdstjenestene. kommersielle velferdsleveran- kan ivareta den beste forutsigbare av den samlede innsatsen i dører. Andre fordi teknokratiets særpreget til rammer rundt Norge. Dessuten utfører organi- Samfunnskontrakt premisser er ensidig basert på de frivillige, velferdsmiksen.» forhandlinger, sasjonene oppgaver som verken HSH mener det er nødvendig offentlig velferdsproduksjon. ideelle organi- bedre avtaler statlige eller kommunale myn- å inngå en samfunnskontrakt Det kan gi seg utslag i faktisk sasjonene og som sikrer digheter har maktet å utføre på om spilleregler for samspillet forskjellsbehandling mellom til tjenestene de tilbyr. Så lenge likeverdige forhold og tilstrekke- tross av lovpålagt forvaltningsan- mellom offentlig, kommersiell offentlige og frivillige virksom- det fokuseres endimensjonalt på lig lange avtaleperioder. svar. Dette er oppgaver og arbeid og frivillig sektor, slik man blant heter i kontraktsforhandlinger spørsmålet offentlig eller privat, som ikke uten videre kan overtas annet har gjort i Storbritannia og anbudsprosesser. blir forholdene for de frivillige, Viktig i velferdsmiksen av andre organisasjoner, som og Danmark. En slik avtale bør I Soria Moria-erklæringen ideelle organisasjonenes institu- Frivillige organisasjoner, stiftel- hjelp til ekstremt fattige, hardt defi nere og forankre en felles står det: «Vi vil legge til rette for sjoner en blind fl ekk i politikken. ser og andre private nonprofi t belastede rusmisbrukere og drift forståelse av på hvilke områder at frivillig sektor fortsatt skal HSH mener Norge trenger organisasjoner har noe unikt å av krisesentre og støttetelefoner. frivillige organisasjoner og det ha gode vilkår for å yte ikke- en helhetlig politikk som trek- bidra med til brukerne og sam- Erfaringer fra andre land offentlige har felles mål men kommersielle tjenester.». Men ker opp linjene for hvordan det funnet for øvrig. I Norge utføres i Europa tilsier at frivillige utfyllende roller, og av hvilke sammenlignet med mange offentlige, private foretak og fri- det årlig over 38 000 årsverk på organisasjoner er innovative og prinsipper samarbeidet bør orga- vesteuropeiske land, mangler villige organisasjoner gjennom velferdsfeltet av organisasjoner fl inke til å fylle nye behov og niseres etter for at man i størst norske politikere i alle leirer en en formålstjenlig arbeidsdeling som verken er markedsorienterte ønsker hos brukere og pasienter. mulig grad kan nå disse felles bevissthet om hvordan man kan kan gjøre best mulig nytte av foretak, formelt underlagt offent- Mens frivillige organisasjoner målene. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 19

MER ENN JOBBEN: LIV & Mobiltyranni LEDELSE Side 38

«STJERNENES» JOBBSKIFTER: Kvinner gjorde

detKvinnelige toppanalytikere best lyktes bedre i ny jobb enn sine mannlige kolleger, viser forskning fra USA. Én årsak var at kvinnene var grundigere når de vurderte nye arbeidsgivere. Norske hodejegere ser ingen tegn på at kvinner lykkes best i ny jobb. Bla om! Les også om hvordan mannskulturer påvirker kvinnelige advokaters karrieremuligheter. Side 22 20 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kvinner lyktes best i ny jobb Stjernemedarbeidere gjør det ofte dårligere etter å ha byttet jobb, viser forskning fra Harvard Business School. Men dét gjelder først og fremst menn. AV ANITA MYKLEMYR To hovedforklaringer [email protected] ■ Hvorfor lyktes de kvinnelige toppanalytikerne på Wall Street bedre For fi re år siden, mens kampen enn sine mannlige kolleger etter et jobbskifte? Ifølge Boris Groysberg om dyktige medarbeidere var på ved Harvard Business School er dette hovedforklaringene: sitt mest intense, skrev førsteama- ■ Kvinnene hadde bygd sine karrierer på overførbare, eksterne rela- nuensis Boris Groysberg fra Har- sjoner med klienter og kunder, ikke på bedriftsinterne relasjoner, slik vard Business School en artikkel i mennene gjorde i langt større grad. Harvard Business Review hvor han ■ Kvinnene var mer grundige i vurderingen av potensielle arbeidsgi- advarte selskaper mot å rekruttere vere. De var mer nøye når de vurderte egne muligheter, og de analy- inn «stjernemedarbeidere» fra serte et langt bredere spekter av faktorer enn menn før de bestemte konkurrentene. Årsaken var at fors- seg for å bryte med en arbeidsgiver der de gjorde suksess. kning på over tusen toppanalytikere Kilde: «How star women build portable skills», Harvard Business Review. i det amerikanske aksjemarkedet viste at stjernene leverte dårligere hos sin nye arbeidsgiver enn den star women build portable skills» i en arbeidsgiver som ville la dem få gamle. Ikke ble enerne værende Harvard Business Review skriver bygge videre på sin egen vellykkede særlig lenge i den nye jobben hel- Groysberg at han har funnet to måte å jobbe på. ler. Til tross for de høye lønningene hovedforklaringer: som hadde lokket dem dit. Den ene forklaringen var at Foretrakk eksterne kvinnene hadde bygget sin karri- Vanskelige relasjoner internt, dårlig Kvinnene leverte ere på overførbare, eksterne relasjo- veiledning og kolleger som negli- Da Groysberg dukket dypere ned ner med klienter og kunder, ikke sjerte dem bidro til at de kvinne- i dataene sine i årene som fulgte, på bedriftsinterne relasjoner, slik lige analytikerstjernene satset på fant han imidler- mennene gjorde i eksterne nettverk. Direkte eksklu- tid ut at bildet ikke langt større grad. dering var sjelden, men kvinnene var svart-hvitt: «Direkte Den andre for- fortalte at det var vanskelig for dem Det var én gruppe klaringen var at å bygge naturlige allianser internt. som presterte ekskludering kvinnene var mer Kulturen var slik at menn var på samme høye grundige i vurde- mest komfortable med å bygge rela- nivå også etter var sjelden, ringen av potensi- sjoner til folk som lignet dem, det at de hadde byt- men kvinnene elle arbeidsgivere. vil si andre menn. Kvinnene vegret Kvinnelige analytikere på Wall Street opplevde at det var vanskelig å skulle navigere tet arbeidsgiver: De var mer nøye seg på sin side for å etablere for Kvinnene. fortalte at det når de vurderte nære forhold til mannlige kolleger, De 189 kvin- var vanskelig egne muligheter, i frykt for at omverdenen ville tolke at det sies opp fl ere kvinner enn Ikke minst blir det vanskeligere å nene i stjernestu- og de analyserte forbindelsen som noe annet enn et menn i nedgangstider. Eksterne få og utøve en lederjobb, ettersom dien (som utgjorde for dem å et langt bredere profesjonelt jobbforhold. nettverk og relasjoner gjorde det dette krever at man har bred forstå- 18 prosent av bygge naturlige spekter av fakto- De fl este av de kvinnelige topp- imidlertid lettere for kvinnene å else av den interne kulturen. stjernene) pre- rer enn menn før analytikerne hadde hatt en mentor, fi nne seg en ny jobb. I tillegg ga det sterte ifølge Insti- allianser de bestemte seg men kvinnene rapporterte om min- høyere status blant kollegene. Kultur og miljø tutional Investors internt.» for å bryte med en dre støtte fra sine mentorer enn det Å bygge en karriere hovedsake- Mens menn har en tendens til å rangering av ana- arbeidsgiver der mennene gjorde. Dermed gikk de lig på eksterne relasjoner kan være være opptatt av lønn når de skal lytikere like godt de gjorde suksess. også glipp av noe av det mest verdi- positivt, men det har også sine skifte jobb, er det sannsynlig at etter at de skiftet En faktor som var fulle en mentor kan by på: Tilgang negative sider: Blir man for opptatt kvinner vurderer fl ere faktorer, jobb som før jobbskiftet. Hva var viktigere for dem enn for mennene, til et nettverk av relasjoner. av eksterne relasjoner, kan man rett herunder holdninger hos ledere, så forklaringen? I artikkelen «How var arbeidsmiljø. Kvinnene så etter Tall fra Wall Street viser for øvrig og slett svekke sin posisjon internt. rettferdige målesystemer og antal- NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21

– Kvinnene grundigere Hodejegerne Hild F. Kinder og Jens Petter Heyerdahl i norske Isco Group ser ingen tegn på at kvinner gjør det bedre enn menn i ny jobb. Partnerne Jens Petter Heyerdahl etter en grundig vurdering fra og Hild F. Kinder i Isco Group vår side, men det er en fordel har lang erfaring i å rekruttere at kandidaten selv vurderer ledere til ulike bransjer i Norge. og setter seg inn i situasjonen De kjenner igjen noen av Boris hos den potensielle arbeids- Groysbergs fra sin egen hver- giveren. Motivasjon er viktig dag, men slett ikke alle. når man skal velge kandida- – At kvinner ter. generelt går grundigere til Selskapsstørrelse påvirker verks når de Kinder har selv jobbet som først skifter analytiker, og har rekruttering jobb, er imid- til kunnskapsintensive bransjer lertid også mitt som fi nans, shipping, bioteck inntrykk. Det Jens Petter og IKT som sitt spesialfelt. Hun Heyerdahl, er også min partner og stusser ved at de mannlige erfaring at lønn adm. dir. i Isco stjerneanalytikerne i Groys- ikke har samme Group bergs studie i mindre grad enn «vekt» i skålen de beste kvinnene satset på som hos menn, men her er eksterne relasjoner. forskjellen kjønnene imellom – Relasjo- langt mindre enn det vi ser for ner til eksterne oss i våre klassiske, stereotype klienter er forestillinger, sier Jens Petter tross alt det du Heyerdahl, som er usikker på lever av som om kvinner som gruppe sys- analytiker, sier tematisk skiller seg fra menn Kinder. Hun med hensyn til interesse og viser imidlertid Hild F. Kinder, evne til å utvikle nettverk, alli- til at en mulig partner i Isco Group anser og eksterne relasjoner. forklaring kan – For mange vil nok dette være selskapsstørrelse. Stjer- gjelde, men her er det fort gjort neanalytikerne på Wall Street å generalisere. Trolig handler jobber i svært store selskaper, dette også om store kulturelle og skal de få mulighet til å nå forskjeller, hvem du spør og toppen, kan det være viktig hvor vedkommende er i moden- for dem å få etablert en intern het, livssituasjon og maktens posisjon. korridorer. – I Norge er meglerhusene små, gjerne med en analytiker Positiv grundighet på hver sektor. Dermed blir det Hvorvidt kvinners grundighet mindre intern posisjonering. i prosessen gjør en kvinnelig I Norge er det så få kvinne- ansettelse mer vellykket enn lige analytikere at Kinder mener en mannlig en, har Isco Group det blir vanskelig å si noe om ingen statistikker eller indikasjo- dem som gruppe. På generell ner på. Hild F. Kinder bekrefter basis bekrefter hun imidlertid at imidlertid at grundighet fra jo større selskapet og hierarkiet kandidatens side er positivt i en er, jo viktigere vil det være å prosess. bygge både interne og eksterne – Når vi fi nner frem til relasjoner for å klatre i syste- fl inke kandidater, skjer det met.

toppanalytikere på Wall Street, sielle arbeidsgivere ut fra fl ere fak- men kvinner som ønsker å gjøre torer enn lønn kan gjøre det lettere karriere i andre mannsdominerte å lykkes i ny jobb. kunnskapsintensive bransjer, her- Når det gjelder arbeidsgiverne, under konsulent- og advokatbran- så argumenterer Groysberg med at i den indre maktstrukturen i mannsdominerte selskaper. For mange ble løsningen å satse på eksterne relasjoner. sjen, møter de samme utfordrin- kan det være fordelaktig for dem gene og kan bruke samme strategi, å utvikle et mer mangfoldig miljø mener Groysberg. og et større mangfold av karriere- let kvinnelige kolleger og rollemo- sje med en smal defi nisjon av hva situasjonen på arbeidsplassen, Både kvinner og menn som ikke veier, blant annet gjennom å forstå deller. Kvinnene som ble intervjuet som er akseptert stil, blant annet i konstaterer Groysberg. For mange passer rett inn i arbeidsgiverens hvordan beste kvinnene har gjort i studien som er omtalt i Harvard klesveien. Kvinnelige stjerneanaly- var det eksempelvis lettere å bygge «mal» kan ifølge forskeren med karriere. Slik kan de ikke bare bli Business Review forteller at de vur- tikere på jakt etter ny jobb, så etter opp eksterne relasjoner på vei mot fordel merke seg at det fi nnes mer fl inkere til å rekruttere og beholde derer kulturen i avdelingen, her- fl eksible organisasjoner. Organisa- toppen enn å skulle navigere i den enn en vei til toppen. Gode eksterne kvinner, men også bli fl inkere til å under hvordan kvinner passer inn, sjoner hvor det var takhøyde for ulik indre maktstrukturen i et manns- relasjoner og en vurdering av poten- utvikle menn. verdier, atmosfære og tone. stiler, personligheter og metoder. dominert selskap. Selv om dette Mange av de kvinnelige toppana- var en strategi for å klare seg i en lytikerne forteller at de har skiftet Andre kan lære mannsdominert verden, er det Saken fortsetter: jobb fordi de hadde tro på at de ville Kvinnene opptrådte annerledes imidlertid en strategi andre kan få mer intern støtte i den nye job- enn menn fordi de måtte ta noen lære av, mener Harvard-forskeren. Mannskultur begrenser mulighetene ben. Tradisjonelt er fi nans en bran- strategiske valg for å håndtere Denne forskningen er gjort på 22 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Kvinner lyktes best i ny jobb Kvinner og ledelse: Mannskultur begrenser mulighetene FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: – Overgangen fra fullmektig til partner skjer gjerne i en småbarnsfase, og når hovedkriteriet for avansement er tid, taper vi kvinner, sier Kristine M. Madsen, leder i Advokatforeningens kvinneutvalg og partner i advokatfi rmaet Bull & Co. Advokat og partner og nettverk. Madsen, som snakker bransjen er økende. Over halvpar- – Overgangen fra fullmektig de også verdifull informasjon på ut fra egen erfaring med norske ten av de nyutdannede juristene til partner skjer gjerne i en små- uformell basis. Kristine M. Madsen forhold, sier hun ikke har grunn er kvinner, og det blir en stadig barnsfase, og når hovedkriteriet for – Det er en mannsdominert til å tro at norske kvinner i større jevnere kjønnsfordeling på full- avansement er produksjon, taper kultur i advokatbransjen, men det er en av få kvinner grad enn menn bygger sine kar- mektignivå. Kvinneandelen syn- vi kvinner. betyr ikke nødvendigvis at man som har klatret til rierer på eksterne relasjoner. ker imidlertid sterkt jo høyere på ikke ønsker kvinner inn. Jeg tror – Tvert imot. Norske kvinner karrierestigen man klatrer, og kun Uformelle mannsmøter at mye av det som skjer, skjer ube- helt topps i bransjen. synes å være mindre fl inke til 12 prosent av partnerne i advokat- Kvinnestudien har også avdek- visst. Min oppfatning er at bran- Kvinneandelen blant å bygge profesjonelle nettverk fi rmaene er kvinner. ket at det i bransjen er få direkte sjen har liten tradisjon for bevisst enn menn. Det En studie uttalte forventninger om hvordan utvikling av sine kunnskapsrike partnerne er 12 prosent typiske er at nor- Arbeidsfors- man skal opptre som advokat. medarbeidere. Ikke når det gjelder og faller stadig. ske kvinner er kningsinstitut- – Det gis liten eller ingen opp- fag, for der er selskapene fl inke, fl inke til å bygge «Kvinneandelen tet har utarbei- læring i hvordan man best kan men det er lite systematisk opp- private nettverk, synker sterkt det på oppdrag møte kundens forventninger. læring på andre områder, som AV ANITA MYKLEMYR sier Madsen. fra Advokatfo- Her skjer informasjonsfl yten i kan være vel så viktig for å være [email protected] I analytiker- jo høyere på reningens kvin- stor grad på uformell, situasjons- en god advokat. Eksempelvis kom- miljøene på Wall karrierestigen neutvalg viser bestemt basis, og det skjer ofte på munikasjon, situasjonsforståelse Kristine M. Madsen, partner i Street viste det at den manns- arenaer hvor kvinner er naturlig og forhandlingsteknikk. Bull & Co. Advokatfi rma og leder seg videre at de man klatrer.» dominerte kul- utelukket eller mindre til stede av Advokatforeningens kvinne- kvinnelige stjer- turen i bransjen enn menn. Over en øl eller ute Bransjedebatt utvalg har på sin vei mot toppen neanalytikerne påvirker kvinne- med klienter i sene timer utenfor Med bakgrunn i studien fra bevisst bygget seg opp, og pleiet, gjorde det bedre i ny jobb enn de nes karrieremuligheter på fl ere kontoret, sier Madsen. Arbeidsforskningsinstituttet et nettverk av både eksterne og mannlige stjernene. Dét er heller måter. Groysberg sier i sin studie at kommer kvinneutvalget i Advo- interne relasjoner. ikke en sammenheng Madsen har – Når det gjelder muligheter det er lite direkte ekskludering katforeningen til ta initiativ til en – Det er naturlig å gjøre begge erfart i sin egen, mannsdominerte for å avansere, så fokuseres det i av kvinner. Det er andre, mindre bransjedebatt om kvinners kar- deler. Slik åpner det seg fl est bransje. Den amerikanske studien dag for ensidig på produksjonsvo- synlige mekanismer som fi nner rieremuligheter. Målet er å fi nne muligheter, både sidelengs og viser imidlertid at den mannsdo- lum, det vil si antall solgte advo- sted. Lederen i Advokatforenin- konkrete tiltak som får fl ere kvin- for avansement, sier Kristine M. minerte kulturen virket inn på dyk- kattimer til kunder. Det legges for gens kvinneutvalg er inne på nelige advokater til å bli i bransjen, Madsen. tige kvinners karrieremuligheter, eksempel vesentlig større vekt på det samme, når hun observerer og klatre til topps. Blant toppanalytikerne på Wall og dét er en utvikling Madsen ser produksjonsvolum enn på faglig at kvinner delvis ekskluderer seg – Andelen kvinnelige partnere Street fant forsker Boris Groysberg også i advokatbransjen i Norge. utvikling, konstaterer Kristine selv fra en del uformelle arenaer. synker, og lønnsforskjellene mel- (se artikkel side 18-19) at kvinnene Madsen. Dette er et system som i Kvinner bruker i gjennomsnitt lom kvinner og menn i bransjen i større grad enn menn bygde sine Taper timekampen praksis gjør at det blir vanskelig for dessuten mindre tid på kontoret, øker. Dette er en utvikling vi må karrierer rundt eksterne kontakter Kvinneandelen i advokat- kvinnene å nå opp. forteller Madsen, og da mister jobbe for å snu.

for det lå implisitt at jegg i utgangsutgangs- gene jeg har kommet tilbake fra per- være der, og så kan Kvinnelige punktet hadde gode potensia-otensia- misjon.misjon. AAt det ikke er noen som jeg heller være på ler, men jeg føler at det ogsåogså har tatt ttak og sørget for at det A-laget på en annen advokater vvar tilfelle at jeg ble sett påå på var noe å gjøre for meg når arbeidsplass.» een litt annen måte med enn ggangang jegjeg komkom tilbake på jobben. Og Sitatene er hentet om… jejeg skulle ha barn. Altså att jjegeg detdet skyldesskyld jo litt at det er så fra rapporten: ikikke kunne ofre alt for jobben.»ben.» fl att og uoversiktligu organisert.» «Opp«Opp ellerelle ut? En kvalitativ rapport …graviditet omom kvinneligekvinn advokaters vei ut av bransjenbransjen og utfordringer knyttet til å «(Da jeg ble gravid) var ddetet …tomt… …A-laget kombinerekombinere karrierekar og omsorgsansvar.» en av de eldre partnerne som sskrivebord- «Enten så er jeg på ArbeidsforskningsinstituttetArbeid har kom inn og sa på spøk «Ja,Ja, ssyndromet: A-laget hvor jeg kan få utarbeidet rapporten på oppdrag fra skal du ødelegge karrieren din «Dette synes jeg har være med på gøye ting, Advokatforeningen. Rapporten kan lastes nå da?». Det var jo egentlig bare snilt sagt, vært tungt begge gan- ellers så gidder jeg ikke å ned i sin helhet på foreningens hjemmesider.

24 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Pressens samfunnsoppdrag – og vårt eget

LITTERATUR «Jeg er fullbyrderen av den offentlige vilje.» Hva tenkte oldemor OG LEDELSE Magda da hun for 134 år siden leste replikken til Bjørnstjerne Bjørnsons

Finn Bergesen jr. Redaktøren? Sikkert det samme som jeg tenker i dag. Det fi nnes faktisk Administrerende direktør i NHO. E-post: [email protected] mennesker der ute i pressen som tror noe slikt om seg selv og sin rolle.

oen av oss elsker aviser. Etter å ha lest 6-8 de norske journalistene. Det betyr ikke noe for aviser hver dag er vi inne på nettet for å valget i USA hva norske journalister rapporterer, Nfå mer. Vi gledes og forarges. Man kan men det betyr noe for nordmenns muligheter spørre seg hvorfor vi har dette enorme behovet, til å forstå hva som foregår «over there». I all den nesten fysiske avhengigheten, når det står rettferdighets navn, det gjelder selvsagt ikke alle nesten det samme i alle norske aviser, og det norske journalister. som står blir mindre og mindre interessant ut fra mine krav til vesentlighet, interessefelt og Jeg sitter nå og leser Redaktøren av Bjørn- Erik Grønner analyse. Det er to mulige svar: Enten er avisene stjerne Bjørnson. Det eksemplaret jeg har tilhørte Bedriftsleder og forfatter. Debuterte rågode til å selge et produkt som jeg halvgodt min oldemor Magda. Hun var enda frøken da hun med thrillerromanen «Brent B» fornøyd med, eller så er min avhengighet så fi kk boken. Hva tenkte hun da hun i 1874, for 134 E-post: [email protected] sterk at jeg ikke klarer å avvenne meg. år siden leste at redaktøren sa: «Jeg er fullbyrderen av den offentlige vilje». Evje, som i skuespillet er Det som bekymrer meg mest i tillegg til man- en av dem som blir utsatt for redaktøren, repli- glende vesentlighet i store deler av norsk presse, serer; «Altså skarp-retteren?» (bøddelen). Redak- er at pressen har et selvbilde som ikke stem- tøren bekrefter, men etter å ha tenkt seg om «Det mer med virkeligheten. Den ber om statsstøtte ord skal du engang få betalt». Og Evje «Der ser du! under henvisning til sitt samfunnsoppdrag, og Bestandig betale, bestandig hevn!» til mangfold. Det er viktig å være ærlig i forhold til sitt oppdrag. Jeg synes det er utfordrende når Hun tenkte sikkert det samme som jeg tenker pressen under henvisning til sitt samfunnsopp- i dag. Det fi nnes faktisk mennesker der ute i Valgerd Svarstad Haugland drag begrunner kritikkverdige oppslag. pressen som tror noe slikt om seg selv og sin Kirkeverge i Oslo, tidligere Kultur og rolle. De er farlige fordi de følger sitt kall, og de Kirkeminister og leder for Krf. De ulike medieorganene skal tjene penger. defi nerer selv hva kallet er. De er ikke mange. E-post: valgerd.svarstad.haugland@ Det er også deres oppdrag. Det er ikke noe galt i Bjørnstjerne Bjørnson skrev sitt skuespill som et oslo.kirken.no å tjene penger, snarere tvert om. Det er en ærlig innlegg i pressestriden den gang. geskjeft, men i media har man et anstrengt for- hold til dette spørsmålet. Det har ledet til at man Jeg har tidligere anbefalt leserne av denne har en toleder modell, hvor én har ansvaret for spalten å lese gode forfattere for å lære og å pengene og én for meningene. Det er utlagt som forstå. Vi hører jevnlig at folk ikke kjøper Se og børs og katedral. Katedral er egentlig et godt ord. Hør, men leser det hos tannlegen. Verden gjen- Man forvalter avisens tro. Og tro er subjektiv. tar seg. Da dokteren i Bjørnsons skuespill ble De teller lesere og seere, og markedsavdelingen kritisert for at han holdt (abonnerte på) «redak- fortviler ved synkende oppslagstall. Vi ser i våre tørens» ufyselige blad svarte han; «Jeg holder dager hvordan avisene eksperimenterer for å det ikke, jeg leser det hos min portner». Det er Jens Frydenlund bremse raskt synkende oppslagstall. Samfunns- jo leserens penger som gir grunnlag for å utgi Direktør for forretningsutvikling i oppdraget er oseaner fra den dyneløftingen og et blad eller en avis. Det blir utgitt som det er et Vensafe AS. Debuterte med romanen personfokuset som de enkelt forsøker å snu opp- marked for. Doktoren sammenligner de verste «Adresse Oslo Vest» lagsnedganger med. I forrige uke var vi vitne til journalistene, han kaller de Pariser-journalister E-post: [email protected] noe sensasjonelt. Både VG og Dagbladet beklaget med en blank stålstang» – med to spisser, en med store overskrifter at de hadde videreformid- pennespiss og en kårde-spiss. «Ja, noen kjenner let dyneløfting. Det er kanskje håp. Ikke om det kanskje slike journalister. objektive, men med hensyn til dyneløftingen. Skuespillet handler også om symbiosen, om Var det bedre før? Media hadde andre mål. det gjensidige avhengighetsforholdet mellom Vi hadde for eksempel partipolitiske aviser. Den media og politikk. Henvisningen til politikken i gang utga de seg for det de var. De markeds- boken bekrefter at Bjørnson var en god obser- førte seg som subjektive. Også den gang var det vatør, som forfattere skal være. Bjørnson viser Eva Bratholm personfokus og dyneløfting, men ikke i samme til hvordan politikere og politikk blir oppfattet, Informasjonsdirektør i Norad, grad som nå. og det kan trekkes paralleller til i dag. Harald tidligere journalist i NRK og er skuespillets politiker (en av dem) og gjen- Kulturredaktør i Dagbladet Mediene utgir seg for å avspeile virkelighe- stand for angrep fra redaktøren. Harald gjør seg E-post: [email protected] ten, men de velger selv hvilke saker de dekker, sine refl eksjoner om politikerrollen: «De fl este og hvilken vinkling de vil gi sakene. Mediene heldige politikere nu til dags sejrer ikke ved sin bestemmer selv hvilken virkelighet de vil servere egen storhed, men ved de andres ynkelighed. En sine lesere og seere. Den objektive presse har annen tid vil måle dem om igjen, måle dem på aldri eksistert. Norske journalister er demokra- deres omgivelser og fi nne dem meget mindre». ter, og i år hadde de en virkelig messias å samle seg omkring, afroamerikaneren Barack Obama. Redaktøren kunne ha vært skrevet i 2008. Han vant med klar margin. Denne gangen Den er kanskje mer aktuell i dag enn da den ble mente det amerikanske folk det samme som skrevet for 134 år siden. God lesning! CICERO ev Foto: Jøran Wærdahl Videreutdanning tilpasset degsomer ijobb Vi senderdegkursinformasjon –registrer degpåwww.ntnu.no/videre E-post: [email protected] Telefon: 73596643 Se våre nettsiderwww.ntnu.no/videre for informasjon omkurs ogstudier. forelesere ogmedstudenter. tilgang tilinternett. Dahardutilgangtilundervisningsmateriell ogdukandiskutere med Kursene harkorte samlinger,menellers kandubefinnedeghvor somhelst bare duhar mye avkursinnholdet tiljobben,samtidigkanduløseutfordringer for arbeidsgiveren din. Våre studietilbud erutviklet for atduskalkunnejobbeved sidenav. Dakandurelatere Fleksibilitet; itillegg tiljobb,hvor duvilognårvil. sterkere ikompetansekampen. formidler kunnskaprett fra sinforskning. Somstudent tar dudeliutviklingenogstiller Mye avvidereutdanningen ved NTNUerforskningsbasert –noesombetyratforeleserne Forskningsbasert videreutdanning NTNU VIDEREgirdegflere beinåstå på. et stort behov for nykompetanse, bådeioffentlig ogprivat sektor. I alle bransjer dukker detoppnye oppgaver somskalløses,ogdeter gir oss mangenye muligheter. Mendeterkrevende åhengemed. Ny teknologi ogmoderneinformasjons- ogkommunikasjonsteknologi forsprang Skaff deget NTNU VIDERE 26 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF KURS OG Bestill en foredragsholder! Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. KONFERANSER Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale.

Nytt foredrag med JULEBORD? Lasse Gustavson Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn «Kreativ energi»

Oslo konserthus 29. okt. kl. 10 - 13 13. nov. kl. 18 - 21 27. nov. kl. 18 - 21 28. nov. kl. 10 - 13 Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim Hamar kino Kombiner et kjempebrabra 30. okt. kl. 10 - 13 og tradisjonsrikt julebord med Stavanger Konserthus 10. nov. kl. 18 - 21 moderne kursfasiliteter og et Tønsberg, Hotel Klubben stort aktivitetsprogram! 11. nov. kl. 18 - 21 Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen Olavshallen, Trondheim Du kan lese mer om oss på: 12. nov. kl. 18 - 21 Barbeint design Grieghallen, Bergen www.hurdalsj.no 26. nov. kl. 10 - 13

Pris: 990,- HURDALSJØEN Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen HOTELL OG KONFERANSESENTER 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected]

Fremgangsmåte ved K u r s permittering og nedbemanning Foretaks- registrering

UnngåUUnngngå å gjøregjjøre de vanligstevanligstte feilfeiil nårnår detddet gjeldergjelde permitter- Billigere iningg og nedbemanning.nedbemanning. LLærær om viktige vurderinger, valg og Vil du saksbehandling til beste for virksomheten og til støtte for Raskere medarbeidere i en vanskelig tid. annonsere Hva skal du velge, permittering eller oppsigelse? Enklere PERMITTERING OPPSIGELSE UÊ Ài“}>˜}ÓFÌi UÊ Ài“}>˜}ÓFÌiÊ‡Ê her? UÊ 6>Àψ˜}ÃvÀˆÃÌ Ê Ã>ŽÃLi >˜`ˆ˜} Samordnet registermelding UÊ œÃ̘>`iÀʇÊ>ÀLiˆ`Ã}ˆÛiÀ«iÀˆœ`i UÊ 6i`ʓ>ÃÃiœ««Ãˆ}iÃiÀ Ring Per Myhre på UÊ ۜÀʏi˜}iʎ>˜Ê`iÌ Ê Ê‡Ê Û>Ê}©ÀÊۈ i Altinn er billigere og raskere telefon 22 31 02 21 Ê «iÀ“ˆÌÌiÀiÃʎœÃ̘>`ÃvÀˆÌÌ UÊ 1ÌÛi}iÃi˜Ê>ÛÊ Ûi“ÊܓʓFÊ}F UÊ œÀÌÛ>Àˆ}Ê>ÀLiˆ`Ê UÊ À©v̈˜}돈ŽÌʈÊvœÀ œ`Ê enn papir, og lar deg enkelt både E-post: pm@ Ê ˆÊ«iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ëiÀˆœ`i˜ Ê ÌˆÊ`i˜Êi˜ŽiÌi UÊ *iÀ“ˆÌÌiÀˆ˜}ʜÛiÀʈʜ««Ãˆ}iÃi UÊ -iÛiʜ««Ãˆ}iÃi˜Ê sende inn vedlegg og signere mentormedier.no Ê œ}ÊvœÀ“ŽÀ>Ûi˜i elektronisk. UÊ œÀÌÀˆ˜˜ÃÀiÌÌÊ̈Ê˜ÞÊ̈ÃiÌ̈˜} 3 timers seminar, kl. 9-12 Den elektroniske blanketten äÎÉ£ÓÊÊ StavangerÊ *>ÀŽÊ˜˜Ê-Ì>Û>˜}iÀ ä™É£ÓÊÊ OsloÊ -V>˜`ˆVÊ
hjelper deg med utfyllingen og 10/12ÊÊ TrondheimÊ ,>`ˆÃܘÊ-
-Ê,œÞ>Ê>À`i˜ reduserer risiko for feil i 11/12ÊÊ BergenÊ ,>`ˆÃܘÊ-
-Ê,œÞ>ÊœÌi meldingen. *ÀˆÃʇÊ>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\ÊÊ ŽÀÊ£ÊÇää]‡ *ÀˆÃʇʈŽŽi‡>Lœ˜˜i˜ÌiÀ\Ê ŽÀÊÓÊäää]‡ Tjenesten gjør det også enklere Mer informasjon og påmelding: å registrere og melde endringer www.infotjenester.no eller telefon 07505 for foretak Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- leverandører innen personal, HMS, lønn og regnskap www.brreg.no/registrering.html Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no - og unngå museskader!

RollerMouse Pro · Plug & Play · 800 dpi · Ekstra lang rullestav · Passer både til høyre- og venstrehendte

Tar musen for stor plass i din hverdag? Velg den beste ergonomiske løsningen.

RollerMouse Pro er en enkel løsning som forener raffinert design med nyeste RollerMouse Pro er plassert rett foran kroppen og utstyrt med en ekstra lang viten innenfor ergonomi. rullestav. Dermed unngår du unødig belastning av kroppen og musklene, og oppnår samtidig større bevegelsesfrihet og fleksibilitet. Et første og viktig Med en tradisjonell mus arbeider du kanskje fint i forhold til datamaskinen – skritt for å unngå museskader. men ikke alltid i forhold til din egen kropp! Det kan du gjøre noe med. De store, lett tilgjengelige knappene har gjennomtenkte funksjoner, som Med RollerMouse Pro trenger du ikke inngå kompromisser med din egen dessuten kan programmeres til å utføre akkurat de funksjonene du ønsker. helse. 300 000 brukere i de nordiske land har allerede truffet et valg. For eksempel kan dobbeltklikk-knappen spare deg for svært mange bevegel- ser i løpet av en arbeidsdag.

Prøv selv. Ring 21 66 17 16 og prøv RollerMouse Pro selv, gratis og uforpliktende i 2 uker.

Les mer om RollerMouse Pro og om hvordan du arbeider ergonomisk korrekt på www.contour-design.no 28 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND Permittering

MNA ANS Spørsmål: Vi er i en situasjon hvor Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen virksomheten antakelig må innskren- kes fra omlag 17 til 6-7 medarbeidere. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler I første omgang planlegges det å Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no permittere uten lønn. Hvor lang tid i forveien må et permitteringsvarsel sendes ut før permitteringen kan få effekt? Arntzen de Besche – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. Svar: Arbeidgsgivers permitterings- adgang er ikke lovfestet, men bygger Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, på en ulovfestet rett, eventuelt tariff- pensjonsforhold m.v. avtale, dersom man er bundet av det. s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. Vi legger til grunn at virksomheten s bistand ved prosessoppdrag. ikke er direkte bundet av tariffav- Arbeidstakere som omfattes av tale. Man må da bygge på sedvane i slik virksomhetsoverdragelse har som Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger arbeidslivet, og i henhold til denne kjent rett til å bli med over til den nye Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no skal skriftlig varsel sendes ut senest 14 arbeidsgiveren – her ny operatør – på dager før permitteringen tar til. Husk de samme individuelle arbeidsvil- at du som arbeidsgiver plikter å drøfte kårene som tidligere. Arbeidstakere permittering med de tillitsvalgte før som har rett til å bli med over til ny dette eventuelt iverksettes. Videre er arbeidsgiver i forbindelse med en virk- det slik at permittering krever saklig somhetsoverdragelse er likevel ikke SPØR OSS OM LOV grunn. Et minstekrav vil være at man forpliktet til å gjøre dette dersom han 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som mener det er håp for videre drift i ikke heller ønsker å gjøre «reservasjons- er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske alt for fjern fremtid. Dersom man ikke rett» gjeldende, jf. arbeidsmiljøloven § og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- har tro på videre drift, så kan man ikke 16-3. Konsekvensen av «reservasjons- for arbeidslivsområdet. permittere, da må man benytte oppsi- rett» er imidlertid først og fremst at gelse. Videre er det slik at arbeidsgiver arbeidsforholdet avsluttes på overfø- plikter å betale permitteringslønn i ringstidspunktet. «Reservasjonsrett» den første delen av permitteringsti- gir ikke rett til å kreve stillinger hos www.haavind.no den, deretter går denne plikten over tidligere arbeidsgiver. I helt spesielle Tlf. 22 43 30 00 på NAV. Husk at dere plikter å kon- tilfeller, hvor det er stor sannsynlig- takte NAV umiddelbart dersom dere het for at arbeidstakers arbeidsvilkår planlegger permittering. Vi vil på det vil bli vesentlig forverret hos den nye sterkeste råde dere til å ta kontakt arbeidsgiveren, har imidlertid arbeids- Med arbeidsrett som med advokat for bistand i forbindelse taker en såkalt ulovfestet valgrett. Vi med permitteringen. Dette fordi det har ikke tilstrekkelig informasjon om er mange regler å forholde seg til. Vårt din sak til å vurdere om du har en verktøy for gode løsninger svar her er på langt nær tilstrekkelig, valgrett i ditt tilfelle. Dette bør vur- og kan derfor heller ikke betraktes deres spesielt av advokat. Vi minner som konkret rådgivning, kun en skisse imidlertid om at man kun har slik over regelverket. valgrett i helt spesielle tilfeller. Tlf: +47 67 56 53 00 Arbeidstakere som reserverer Mobil: +47 905 42 770 seg mot overføringen og således www.norseng.no Overdragelse avslutter arbeidsforholdet på over- E-post: [email protected] Spørsmål: Jeg er ansatt i et olje- føringstidspunktet, har en form for selskap som ønsker å selge den fortrinnsrett til nye stillinger hos sin installasjonen jeg jobber på, det vil gamle arbeidsgiver i ett år fra overdra- si virksomhetsoverdragelse til annen gelsestidspunktet, med mindre det operatør. Selskapet jeg er ansatt i har gjelder en stilling arbeidstakeren ikke Den mest effektive måten å løse rettslige fl ere installasjoner der det blant annet er kvalifi sert for, jf. arbeidsmiljøloven er innleide medarbeidere i samme stil- § 16-3 (3). Dersom du velger å la være problemer på, er å unngå dem. ling som den jeg innehar nå i dag. Kan å bli med til ny operatør og ikke har selskapet tvinge meg over i et nytt sel- valgrett, har du derfor en fortrinnsrett skap i forbindelse med virksomhetso- til nye stillinger du er kvalifi sert for. Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no verdragelse eller har jeg rett til å kreve Slik fortrinnsrett må imidlertid vike for Kontaktpersoner: å bli overført til annen installasjon andre fortrinnsretter, som for eksem- Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, med samme stillingskategori? pel fortrinnsrett for arbeidstakere som Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, har mistet arbeidet i forbindelse med Kristine M. Madsen - IPR/IT Svar: Det er korrekt at arbeidsta- en nedbemanning. Innleieforhold kere som har fast arbeidssted på en i samsvar med arbeidsmiljølovens selvstendig del av en virksomhet som vilkår har ingen relevans for slik even- overdras til en annen arbeidsgiver, blir tuell fortrinnsrett. del av en såkalt «virksomhetsoverdra- Dersom du virkelig vil foretrekke å gelse». Arbeidsmiljøloven § 16-1 (1) bli hos din nåværende arbeidsgiver, vil defi nerer «virksomhetsoverdragelse» vi anbefale at du får en nærmere vurde- Vil du annonsere her? som enhver «overdragelse av en virk- ring av din mulighet for å kreve valgrett. somhet eller del av virksomhet til en Har du ikke slik valgrett, må du velge Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 annen arbeidsgiver. Med overdragelse mellom å beholde jobben din med en menes overføring av en selvstendig ny arbeidsgiver eller å håpe på at det vil E-post: [email protected] enhet som beholder sin identitet etter oppstå stillinger hos gammel arbeidsgi- overføringen.» ver som du kan ha fortrinnsrett til.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett En stolt bedriftsgave med en ekstra dimensjon

• Tar du utfordringen? Gaven skaper en positiv forskjell; stolthet, verdighet, mening, marked. • CSR – Corporate Social responsibility – fra ord til handling • CoachTeam støtter fattige bønder i Egypt som trenger et marked for «clean cotton» • CoachTeam har tatt imot 20.000 håndklær, og trenger din vilje til å skape et marked for rettferdige produkter • En stolt bedriftsgave til ansatte, kunder, deg selv. Økologisk og fairtrade sertifi sert • Gjør en forskjell sammen med oss – Ragnhild Nilsen ring i dag og bestill

Ett sett • et stort badehåndkle (140x70), • et mindre (45x70) • en klut (30x30)

kr. 280,- eks mva ved kjøp av minimum 15 stk. (ved kjøp under 15 stk kr. 340,- eks mva pr sett)

Priser inkl fairtrade gebyr og eks handling, frakt og mva. Farger: lysebrun (latte), mørke brun (cappuccino), og lyseblå (zen)

Bestilles på [email protected] Telefon: 4000 4500

Hvordan kan vi bidra til å gjøre en forskjell Erika Grunnevoll for deg? Lene Fjellheim, daglig leder“ Sjømannsskolen på Ekeberg 30 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE En leder må FOTO: BERIT BERTLING tåle å bli svett

jennom de siste ukenes fi nanskrise har vi i rekruttering av ledere. Og – da er vi inne på dette -Gløpende sett gode og mindre gode eksempler med lederskap og hva som kreves av en leder. på evnen til å trå til når det virkelig gjelder. Når ver- den faller sammen rundt oss, er det viktig å bevare Ledelse er ikke et fag roen og samtidig kunne gire opp. Den situasjonen Stig Bech spretter opp, napper til seg en whiteboard- vi ser i markedene i dag penn og går løs på tavlen i møterommet med stor krever ledere som ikke iver. – En av de tingene vi har utdefi nert, begynner er redde for å bli svette, han rett på sak, er troen på å defi nere ledelse som et LEDERSPEILET og som ser behovet for å eget fag. Det er selvsagt viktig å utvikle og bevisst- yte ekstraordinært, sier gjøre ledere, men ledelse og ledererfaring er ikke Stig Bech. et fag i seg selv. Vi ser for eksempel at det å fl ytte – En leder må ha evnen til Vi befi nner oss i et en leder fra en bransje til en annen ikke nødven- møterom hos Advokat- digvis er vellykket. Bransjekunnskap er viktigere taktskifte når situasjonen fi rmaet BA-HR, fem enn ledererfaring. Godt lederskap er tett knyttet til etasjer over gateplan på fagkompetanse. I moderne lederutvikling har man krever det. En direktør med Aker Brygge. Advokat refl ektert mye over lederens evne til å løfte blikket, Stig Bech stiller i ola- opp fra faget og over i de generelle strategiske linjer. oppbrettede skjortearmer bukser og hvit skjorte Dette er vel og bra, men det har tatt litt overhånd. og gjør lite for å bekrefte En leder sliter ofte hvis han ikke kan sitt marked og svett panne på sen myten om advokater i godt nok, han opplever da fort alltid å operere på kveldstid – når det dress. Blikket er skarpt bortebane. Selvsagt er det noen som får til også det, og smilet kommer raskt men skal man ut å søke – må man i hovedsak søke trengs – viser ansvar og og ofte. etter de som har gått lærekurven. Kunnskap tilegnes – Winston Churchill er gjennom hardt arbeid, og over tid – det fi nnes få engasjement. sitert på å ha sagt at av og lettvinte veier utenom. til er det ikke nok å gjøre Han begynner å skrive i øverste høyre hjørne sitt beste. Av og til må vi på tavlen. – Vi kan begynne med de tingene vi har Berit gjøre det som er påkrevet. utdefi nert, ikke sant? Ledelse som faglig ballast eller – Ledere må kunne skifte takt. Det er viktig å gjøre Bertling – Akkurat. Der er vi erfaring er ikke en nødvendig kvalitet ved en leder, en balansert overgang mellom skritt og galopp når [email protected] nå. Samtidig som det er og det er i liten grad slik at det er en bestemt type situasjonen krever det, mener Stig Bech. like viktig å kunne gire personlighetstrekk som gir bedre grunnlag som ned igjen og gå tilbake til en normaltilstand når lederemner enn andre. Personlighetstesting kan utfordringene er løst. Det er ikke sunt å dure av være et fi nt virkemiddel i en søkefase, men er sjel- gårde på høygir hele tiden, verken for lederen eller den avgjørende. Folkelighet skal også ut. En leder Stig Bech (43) for medarbeiderne. trenger ikke være rund, jovial og folkelig. Advokaten lener seg litt tilbake i stolen. Den Jeg gjør så godt jeg kan for å notere og samtidig Stilling: Partner og advokat avslappede stillingen til tross – det gnistrer av energi henge med i hva Stig Bech sier. Intervjuet har gått rundt ham. fra å være et intervju til å bli en forelesning i ledelse. i advokatfi rmaet BA-HR Stig Bech smiler. – Jo da. Jeg har gleden av å Det gjør ingenting, når foreleseren er engasjerende Sivilstand: Gift, tre barn være utrustet med mye energi. En energi som sik- og krystallklar. Jeg oppdager plutselig at jeg sitter kert også kan være plagsom for omgivelsene. Men med pennen i været og «rekker opp hånden» Vokste opp i Vollen i Asker uansett – en positiv innstilling til livet. Jeg har tungt – Hva er kravene til en leder slik du ser det? Eller Utdanning: Utdannet jurist. for å gå på veggen, for å si det slik. Advokatyrket var rettere sagt, hva ser dere etter når dere skal rekruttere ikke den eneste mulige løsningen for Stig Bech. ledere hvis ledererfaring ikke er et absolutt krav? Fortid i Kredittilsynet, Nordea Han hadde et annet hjertebarn. Arkitektur. Bech nikker. – Man defi nerer gjerne et sett egen- og Wikborg Rein. Gikk fra – Jeg vurderte både arkitektur, jus og økonomi skaper basert på den konkrete virksomheten som i sin tid, og så vel at mulighetene var åpne i fl ere skal ledes. Det er imidlertid få som innehar samtlige Wikborg Rein til BA-HR i 2002 retninger. Men jus fremsto som ekstremt praktisk, kvaliteter og det er ikke alltid nødvendig heller. Han Primærområde: Næringseiendom, og kunne gjøres unna ganske fort og greit. Har all- går løs på whiteboarden og setter opp to ord under tid tenkt at det er en fordel å bli ferdig med å skaffe hverandre. – I senter kan vi sette kjerneverdiene. fi nansiering og restrukturering seg inngangsbillettene – og å komme i gang med Igjen litt i strid med mye lederteori, men fagkunn- den egentlige aktiviteten fortest mulig. Når jeg nå skap og bransjeforståelse er etter mitt syn grunnleg- Fremtidsvisjon: Stall jobber mest med eiendom, får jeg jo også inn litt av gende – og undervurdert. En leder må kjenne det og hus i Spania arkitekturen den veien. markedet han skal operere i. Å tiltre i en stilling før Stig Bech gjorde unna jusstudiet på et par år. man har lært seg markedet, blir som å møte ufor- Fokus: Frihet Det er atskillig kortere enn hva lånekassen regner beredt til eksamen – bare de aller beste overlever et som normert. slikt stunt. Og så var det den andre grunnleggende – Jo, men slik jeg opplever det er ikke jus et tungt forutsetningen – det mer enn alminnelig gode intel- pler på ledere som har mestret overgangen fra én eller komplisert studium. Jus omgir oss alle – hver lekt. Lederne må være blant de smarteste, de må bransje til en annen, eller på annen måte barker i vei dag, slik sett er jus mer som en utvidet allmennut- kunne absorbere og analysere informasjon på et med liten formell kompetanse – i den siste gruppen dannelse. nivå som ligger i det øvre sjikt i virksomheten. Disse fi nner vi gjerne den gode gründeren. Ofte vil disse Hovedområdet til Bech er eiendom og fi nansi- kvalitetene må alltid være til stede – kanskje er det overkompensere hva gjelder det rene og rå intellekt – i ering, og i den sammenheng blant annet restruk- selvsagt, men ikke alltid. I Norge har man tidvis tillegg til at de nesten uten unntak er gode til å knytte turering innen eiendoms- og fi nanssektoren. – Vi både i politikk og næringsliv redusert vekten som til seg dyktige rådgivere som innehar den bransje- bistår både merkantilt og juridisk, og prosjektene er legges på akademiske og intellektuelle kvaliteter. På kunnskapen de selv mangler. I tillegg ser vi at denne ofte langvarige. Dette byr på utfordringer i forhold til et vis bidrar det til å snobbe ned og fokusere på utø- gruppen ledere ved hjelp av høy absorbasjonsevne og mange ulike lederaspekter. Vår rolle er avklart: Vi er velse – men like ofte tipper det i motsatt retning. en jernhard arbeidsdisiplin jobber svært målrettet for rådgivere for klient og kravet til konfi densialitet er jo – Du mener at bransjekunnskap og fagkunnskap er å skaffe seg dybdekunnskap om bransjen på kort tid. der. Jeg kan derfor ikke snakke om konkrete prosjek- viktigere enn ledererfaring? Du må kjenne mekanismene i den bransjen du skal ter, smiler han. – Men en del av prosessen består også – Absolutt. Det fi nnes selvsagt noen gode eksem- lede, vite hva som produseres og hvordan. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

Tusjen danser over tavlen. – Rundt disse kjer- Overblikk teriene vi har vært innom. I vanskelige tider, som nekriteriene i form av bransjekunnskap og intel- – Så er det det med overblikk, også i sin rene form en nå – har jeg sans for å legge litt ekstra vekt på tillit i lekt kan vi fortsette med å sette opp entusiasme og konsekvens av intellekt og fagkunnskap. Overblikk markedet. Dette er ofte en funksjon av den bransje- egenmotivasjon som en god kvalitet hos en leder. er nødvendig, i det ligger evnen til å tenke strategisk kunnskapen jeg allerede har nevnt som grunnleg- Det er vanskelig å motivere noen til å gjøre en god med tanke på bedriftens eller organisasjonens beste, gende. En kjent og velrenommert bransjeskikkelse, jobb hvis ikke sjefen er motivert selv. Noen vil si sier han. I rollen Bech har til daglig – særlig den som fortsatt anses å ha mange aktive år foran seg at slik entusiasme er et kjernekriterium, og kan delen som gjelder restrukturering, reetablering og – vil kunne gi et tillitvekkende inntrykk. kanskje ha rett i det. Men entusiasme kommer til omstillingsprosesser – ser man i ekstrem grad at – Det er ikke bare morsomt å være sjef om dagen. uttrykk i så mange former, at jeg i utvalgssitua- disse egenskapene hos lederne er vesentlige. Tiden Situasjonen i markedene er dramatisk forandret på sjoner ofte er litt tilbakeholden med å vektlegge er begrenset, valg må gjøres fort og budskap for- kort tid, fra et bilde der optimismen fremdeles rådde det. En stillferdig fagnerd, kan i enkelte bransjer midles presist. Det er først når man har overblikk og handelsstanden kunne glede seg over nok et år bidra med en form for lavmælt entusiasme – som og en klar strategi det gir mening å delegere ansvar med rekordomsetning i julehandelen. For litt over er vel så viktig som den mer støyende formen. Den «Man skal og oppgaver, noe en leder er avhengig av å kunne ett år tilbake var det knapt noen som snakket om entusiasmen man leter etter er litt annerledes der gjøre. fi nanskrise eller resesjon, og enda færre som evnet man søker en leder til en gruppe støvsugerselgere ikke være – På listen savnes kanskje evnen til å arbeide i å se for seg i hvilken grad markedene ville stupe. kontra leder til et internasjonalt forskningsteam i på hugget team. En av lederens vanskeligste balanseoppgaver – Taktskifte er et stikkord. En leder må være villig legemiddelsektoren. er å fi nne den riktige dosen av teamarbeid og iden- til kompromissløs tilpasning til markedsbehovene. – Formidlingsevne kan være viktig. Kommunika- hele tiden. titetsskapende tiltak på den ene siden, og evnen til å En leder må raskt absorbere forestående begivenhe- sjonsevne kunne også vært defi nert som et absolutt Det er nett- skjære igjennom på den annen side. Det er selvsagt ter som krever konsentrert innsats, og permittere kriterium, og uansett må det være sterkt ønskelig. at lederen skal lytte til ansatte og rådgivere, ha evnen privatliv og andre oppgaver på midlertidig basis. Men også her skal man være litt oppmerksom på hva opp evnen til å skape fruktbare diskusjoner i et lederteam – og At lederen er på hugget i kriser er viktig, og ikke god kommunikasjon ofte er. God kommunikasjon til å gire opp generelt stimulere til åpen dialog i virksomheten. bare som frontfi gur – men også gjennom generell forveksles tidvis med velartikulert plapring, sær- På den annen side, dette kan overdrives – og over- aktivitet, synlighet og tilstedeværelse i det løpende lig der plapringen er ispedd en passende mengde og ned etter drives hyppig. En leder har et overordnet ansvar, arbeid. En direktør med oppbrettede skjortearmer motiverende honnørord. Jeg tenker at god kom- i det ansvaret ligger det også å fatte beslutninger. og svett panne på sen kveldstid, er sjelden negativt munikasjon ofte er en konsekvens av intellekt og behov som Den kloke leder lytter til sine omgivelser, skaper – det vitner om ansvar og engasjement. Dette betyr fagkunnskap, vettuge ledere som vet hva de snakker skiller de samarbeidsmodeller som tillater at gode forslag og ikke at man skal være på hugget hele tiden, det er om – evner gjerne også å formidle budskapet på ideer får blomstre – men bevarer samtidig autoritet nettopp evnen til å gire opp og ned etter behov som godt og forståelig vis. I tillegg er åpenhet, ærlighet dynamiske og beslutningsevne. Ved vurdering av fl ere lederkan- skiller de dynamiske fra de mindre gode. og realisme en kjerne i god kommunikasjon – sjefen fra de min- didater holdt opp mot hverandre, er det ofte vrient Bech kikker på modellen på tavlen og smiler. – hverken kan eller skal holde medarbeiderne sine å avdekke hvordan kandidatene fungerer i denne Det fi nnes som sagt noen få vi kan kalle komplette på en «need to know basis», kontrollorientering dre gode.» sammenhengen. Min erfaring er at vi, særlig i Skan- ledere. Noen har alt – de fl este har likevel en hoved- er uønsket. En kontrollorientert leder kan ønske å dinavia – sjelden har problemer med å fi nne gode del av egenskapene vi har snakket om. holde tilbake informasjon for å sikre at han eller hun lagspillere. Derimot er det vanskeligere å fi nne de – Hvor ser du deg selv om ti år? beholder kontrollen, men en slik mentalitet gagner gode beslutningstakerne. – Tja – en god kollega spådde for kort tid tilbake ikke bedriften eller organisasjonen. En stab som har – Sosial intelligens, renommé og kommersielle at jeg ville ende som vinbonde i Italia. Det er selv- oversikt over bedriftens merkantile mål og faglige teft er andre begreper som tidvis vektlegges i leder- følgelig helt feil, jeg kommer garantert til å være utfordringer jobber mer målrettet, mener Bech. søk. I bunn og grunn er dette bare deler av de kri- hestebonde i Catalonia! 32 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

studenter og sykepleierstudenter under spesialisering i opp- gave å oppdage feil rundt identitetsbytting og blodoverføring. I prosjektet trenes det også for å få til et godt samarbeid mel- Simulerer feil lom leger og sykepleiere. Det kan være snakk om små marginer Guttorm Brattebø, overlege i akuttmedisin, mener at den når man jobber med pasientsikkerhet, og det er viktig at samar- beste måten å skjerpe bevisstheten rundt uønskede hendelser beidet mellom leger og sykepleiere fungerer. på, er å trene på feil som har skjedd. Guttorm Brattebø, overlege på Haukeland Universitetssy- Helse Bergen, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen kehus, leder simuleringsprosjektet. Han sier til forskning.no at samarbeider om et prosjekt hvor en ser på om simuleringsøvel- øvelsene først og fremst handler om å skjerpe bevisstheten om ser kan bidra til å redusere feilbehandlingsprosenten ved norske hva som kan gå galt, og hvor en bør være på vakt. En viktig del av Simuleringsøvelser sykehus, skriver forskning.no. prosjektet er at studentene skal evaluere sin egen reaksjon i etter- kan bidra til å redusere feilbehandlingsprosenten Hvert år dør det i snitt én pasient fordi det benyttes feil kant av simuleringsøvelsene, slik at de får refl ektert over hvordan ved norske sykehus blodtype ved blodoverføring. I simuleringsprosjektet får lege- de håndterte situasjonen. Skap en

vinnerkultur– Det var før OL på Lillehammer I et samfunn hvor prestasjonsforbedring tolkes som at vi begynte jakten på «Den Gode Prestasjon»: Er det mulig, gjennom skjerpede krav og dårligere arbeidsmiljø, kan vi snu systematisk tilnærming, å fi nne de det til noe positivt, noe alle kan ta del i og bli stimulert essensielle faktorene som påvirker resultatet uavhengig av bransje, og av og som virker utviklende for hver enkelt ansatt. uansett om det er snakk om idrett, kultur eller næringsliv, individuelle utøvere, team eller organisasjoner? Vi AV BJØRN R. JENSEN skap, Elling Finnanger, skrev han bedringer i næringslivet, forteller mener det. «Den Gode Prestasjon» er [email protected] boken «Hemmeligheten bak Den Fjeldsæter. å utføre rett aktivitet til rett kvalitet. Gode Prestasjon» – basert på deres Men ledelsen må ta noen grep for å I disse krisetider er det dessuten felles erfaringer fra Trønderhopp, En forretningsidé oppnå dette, utdyper han. viktig å kunne signalisere at og som rådgivere for idrettsutøvere Forretningsideen – overføring av omstillingene har som mål at det på nasjonalt nivå. vinnerkulturer fra idrett til nærings- En prestasjonsmodell jobbes smartere og mer målret- – Det var i liv – førte til Grepene er at ledelsen følger en tet for å sikre at både bedriften og 1985 at vi, samt etableringen av metodikk hvor de må opptre som arbeidsplassene overlever. leder av hoppko- «Den gode TotalConsult, inspiratorer og katalysatorer for miteen, Steinar senere også sel- handling. En idrettsfi losofi Johannessen, prestasjon er rett skapet MUVS – Vi har funnet mange suk- Men da må ledelsen også være satt på et fl y og aktivitet til rett (Måle- og utvi- sesshistorier som bygger på økt innforstått med at de må ta visse fordypet oss i for- klingssystem), prestasjonsnivå. I boken har vi Psykolog og forfatter Jan Fjeldsæter og grep for å få organisasjonen med skjellen mellom kvalitet.» hvor produktet med så ulike organisasjoner og seg på dette. Det mener Jan Fjeld- hoppfi losofi en i er en software utøvere som Rema og SalMar, dikk utdyper historiene. Vi har sæter, partner i rådgivningssel- Trønderhopp og for prestasjons- TrondheimSolistene og dameko- lagt spesiell vekt på å konkretisere skapet TotalConsult i Trondheim. Landslaget. Vi så at dette hadde forbedring på grunnlag av fi loso- ret Cantus, Cecilie Leganger og store begrep til håndterlige og Sammen med partner i samme sel- overføringsverdi til prestasjonsfor- fi en, teorien og modellen til de to. Mika Kojonkoski. Konkret meto- anvendbare størrelser – noe som

prestasjonsparametre for å sikre og utvikling, sier hun. Prestasjonsdata at utvikling skjer der det trengs, når det trengs. Likesom i boken Kompetanseheving Ved å digitalisere «Den måles kompetanse, personlige – Et eksempel: I en salgsorganisa- Gode Prestasjon» har egenskaper, resultater og hva sjon legges det opp til at hver sel- fi losofi , metodikk og medarbeiderne og kundene ger tar ansvar for sin egen utvik- mener om organisasjonen. Gjen- ling. Man ser på resultatene sine i modeller begynt å nom kontinuerlige målinger vises lys av gjennomførte aktiviteter og leve sitt eget liv som det om organisasjonen arbeider kvaliteten på disse. Gjennomførte prestasjonsforbedrere. i riktig retning. Det sentrale er å aktiviteter registreres i verktøyet utvikle medarbeidere og gi dem og gjennom kundemålinger fi n- MUVS heter det digitale produktet, mulighet til å ta ansvar for egen ner man ut hvor fornøyd kunden og Silje Johnsen er daglig leder. utvikling og fremgang. er. Har man et høyt aktivitetsnivå Kontinuerlig fokus, oppfølging og atferdsendring betyr mer for utviklingen Undersøkelser har vist at og fornøyde kunder, men likevel enn kurs, sier Silje Johnsen. Medarbeiderutvikling kontinuerlig fokus og oppfølging dårlige salgsresultater kan det – MUVS er et måle- og utvi- har en større betydning enn være at kompetansen på produk- lig. Her må lederen være en god tilrettelegging for kompetansehe- klingssystem for alle sentrale kurs for å skape atferdsendring tet eller salgsprosessen er for dår- coach og hjelpe sine ansatte med ving, sier Silje Johnsen i MUVS. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 I alle typer vanskelige samtaler, medarbeiderne, noe som i neste omgang legger beslag på må målet være at man som leder Den vanskelige beskjeden mange ressurser. klart og tydelig får overbrakt et Fallgruver når man skal formidle et vanskelig budskap til Dårlige forberedelser fra leder kan medføre at han eller budskap til medarbeideren. medarbeiderne. hun ikke klarer å underbygge beslutningen godt nok. En vanskelig samtale kan handle om alt fra oppsigelser Manglende avklaring av egne følelser. Vær forberedt på og advarsler til avslag på interne jobbsøknader og mobbing. hvordan du vil reagere på medarbeiderens reaksjon. I alle typer vanskelige samtaler, må imidlertid målet være at Lederen bruker for lite tid på å begrunne sin/virksom- man som leder klart og tydelig får overbrakt et budskap til hetens beslutning og på å få medarbeideren til å akseptere medarbeideren, sier Erlend Slokvik i HR Norge i en artikkel den. på HR Norges hjemmesider. Det settes ikke av tid til at medarbeideren kan gi uttrykk Dette er ifølge Slokvik noen av de fallgruvene man bør for sin opplevelse av saken. Man bør imidlertid ikke skape være oppmerksom på: forhåpninger om at beslutningen kan endres hvis så ikke er Utsettelse av en avgjørelse kan skape usikkerhet hos tilfelle.

LEDERVERKTØY

ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN Den Gode Prestasjon I Finnanger og Fjeldsæters modell er det fem innsatsområder: kultur, struktur, relasjon, endringsdyktighet og ferdighet, og tre ansatte-nivåer: Individ, team og organi-ni- sasjon. Her er, i kortform, hva ledelsen må arbeidebd med d for å kunne oppnå « Den Gode Prestasjon»:

Kultur På individnivå vil det si å arbeide med hver enkelts tanker og hold- ninger, med vekt på at de skal kunne opptre offensivt: Ta kontroll, stole på egne ferdigheter og våge å gjøre tabber. På teamnivå må den beste få lov å sette standarden, men alle må oppleve seg betydningsfulle og inkludert og at de har det trive- lig sammen –hele tiden rettet mot å kunne prestere. På organisasjonsnivå må ledelsen lage en prestasjonskultur av det beste i den gamle kulturen, gjennom tydelig defi nerte verdier som gir en varig og meningsbærende kulturbeskrivelse.

Struktur På individnivå betyr det å sette ambisiøse – men realistiske, presise og forpliktende – mål for hver enkelt, nedbrutt til klare arbeidsopp- gaver innen gitte rammer, godt oppfulgt av ledelsen. På teamnivå må en ha tydelige rammer og tydelige, ambisiøse og aksepterte mål. Spilleregler og spillemønster må avklares, lik- som belønningen: Den Gode Prestasjon må selvsagt belønnes. På organisasjonsnivå vil det si at ledelsen angir retning – strategi – og etablerer driftsrutiner og styringssystemer ut fra en bedriftsidé, en visjon om hva organisasjonen skal være god på.

Relasjon På individuelt nivå er det først prediksjon – å tro på at oppgavene kan løses – så attribusjon – tro på at oppgaven ble godt løst – og til slutt å utfordre seg selv til å sette seg enda høyere mål. På team- nivå står relasjonelle utfordringer i kø: Legg vekt på å skape trygg- het og en felles virkelighetsforståelse basert på fakta, samt en åpen og direkte kommunikasjon mellom alle. På organisasjonsnivå vil kundene være i sentrum – merkevarebyg- gingen – men det er også viktig at alle i organisasjonen er enige om å daglig leder Silje Johnsen deler hemmeligheten bak «Den gode prestasjon» med deg. skape en bedrift med ordnet økonomi og varige arbeidsplasser. også viser seg i den software som for at modellen skal «sitte» hos omkring trening. Her som i boken Endring er utviklet til prestasjonsmodellen, hver enkelt ansatt eller utøver, i er det rett aktivitet til rett kvalitet På individuelt nivå vil endringsdyktighet si å kunne lære av de aller sier Jan Fjeldsæter. teamene og i organisasjonene, som er målet, sier daglig leder i beste, være nysgjerrige på hvorfor noen lykkes så bra og lære at – Siden trening er svært viktig er også programvaren bygd opp MUVS, Silje Johnsen. suksess bygger på forutgående handlinger og erfaringer. På teamnivå er suksessfaktorene de samme, men teamet må lære å kollektivisere kunnskapen de opparbeider seg ved at medlemmene kjenner ansvar for hverandre og for et felles resultat. På organisasjonsnivå kan Ambisjon og ferdighet Det grensesprengende endringsdyktighet måles på konkurranse i markedet, benchmarking Prestasjonsteori – For å prestere godt må man ha – Her holdes fokuset på forbe- og annet. Ledelsen må utvikle endringsberedskap og endringsforstå- både ambisjoner og ferdigheter. dring. Her konkurrerer man med else i organisasjonen. De fl este av oss ønsker Det gjelder enten vi snakker om seg selv for å få den følelsen å prestere godt, men skihopp, salg eller andre oppga- av mestring som skal føre en Ferdighet ver. Ambisjoner og ferdigheter videre, mot resultatstadiet: Egne På individuelt nivå betyr det trening, trening, trening: Gi ansatte hvordan skal vi få det varierer naturlig nok mellom prestasjoner måles mot andres. spesifi kke og realistiske øvelser tilpasset hver enkelts nivå, slik at til? Jan Fjeldsæter både personer, team og organi- Er ambisjonene for høye for fer- riktige ferdigheter hos deg kan bli automatisert. sasjoner. Prestasjonsforbedring dighetene, kommer man til kort. På teamnivå vil håndtering av uenighet være en viktig ferdighet mener han har funnet avhenger av tre perspektiver. Motsatt har man vegring mot å for deltakerne å lære seg. Men også å kunne håndtere samspill hvor svaret for deg. Prosess – hva kan jeg gjøre forsøke. På innovasjonsstadiet individuell innsats vil virke kontraproduktiv. bedre? Resultat – hva gjør de kan de virkelig grensespren- «Den Gode Prestasjon» oppstår på organisasjonsnivå når – Når jeg sier målet må være beste? og Innovasjon – kan noe gende prestasjonene komme, organisasjonen samlet utfører de rette aktivitetene med den rette «Den Gode Prestasjon», er ikke gjøres på en helt ny måte? Det de som ikke er gjort tidligere, de kvaliteten. Da er det skapt en vinnerkultur i bedriften. dette en eksakt størrelse. Den begynner med prosesstadiet, som kan endre konkurransere- Kilde: Finnanger/Fjeldsæter «Hemmeligheten bak Den vil heller aldri noen gang bli det, forklarer Fjeldsæter. gler og målesystemer, sier Jan Gode Prestasjon», Communicatio Forlag 2004 sier han. Fjeldsæter i Total Consult. 34 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

på en stor helseundersøkelse i Oslo i på virksomheter og beskrivelser av PåPå helsahe løs 2000-2001. Andre faktorer som bidrar Oppsigelser på nett det forbundet vurderer som dårlig En undeundersøkelser fra Statens til langtidsfravær er lav utdanning, Det danske Finansforbundet vil lage håndterte oppsigelser. Finansfor- arbeidsmiljøinstituttarbeidsmi viser at dår- ufaglært arbeid og tungt arbeid. en gapestokkk for «dårlig håndterte bundets nestformann, Kent Petersen, lige sjefer kan gå på helsa læs for – Skiftarbeid og arbeid med mye oppsigelser» på nettet. begrunner tiltaket med at de mener dede ansattansatte, skriver Klassekampen. gåing og tunge løft er fysisk krevende Hvis virksomheden ikke går i dialog at det er nødvendig å orientere med- MennMe som rapporterer om arbeid som man vet gir høyere fraværs- og forhandlinger med Finansforbundet lemmene om at det er stor forskjell dårlig støtte fra sjefen har risiko. Undersøkelsen viser at det er før medarbeidere avskjediges eller set- på hvordan arbeidsgivere i fi nansiell 28 prosent større risiko vesentlig høyere risiko for langtidsfra- tes ned i lønn, risikerer de å bli hengt ut sektor grper an avskjedigelser. for langtidsfravær (over vær for de som har tungt fysisk arbeid. på forbundets hjemmeside. Det skriver Ifølge Finansforbundet er over 500 åtte uker), mens tallet for Risikoen for langtidsfravær øker desto Business.dk, som har plukket opp nyhe- medarbeidere i den danske fi nanssek- kvinner er 15 prosent. mer fysisk krevende arbeidet er, sier ten i Finandsforbundets nyhetsbrev. toren blitt avskjediget i september og Analysen er basert forsker Line Foss til Klassekampen. Hjemmesiden vil inneholde navn oktober. Ikke hvordan du har det - men hvordan du tar det aglig blir vi møtt med store Istedenfor å bli overmannet overskrifter som varsler INNLEGG av det som skjer, så kan det være Dom Den Store Krisen. mer konstruktivt å rette søkely- I tillegg kan en stadig lese om ■ Av Turid set på hva vi kan lære av det som mennesker som opplever stress, Torbergsen, har skjedd og gjøre det bedre i angst og depresjon på grunn av daglig leder framtiden. det som skjer i samfunnet. av TCI Det er ingen tvil om at den Det er ingen tvil om at det er E-post: TCI@ tradisjonelle tenkning rundt viktig å forholde seg til de ytre coachingin- markedsøkonomi handler om begivenheter i livet. Dersom det stitute.no tilvekst – økt produksjon og varsler storm, så kan det være forbruk. Imidlertid har naturres- lurt å ta sine forholdsregler og surser i stor grad blitt ignorert, «Det som egentlig Det er viktig å lære av det forberede seg i forhold til det. og vi forbruker langt mer enn som har skjedd og ikke bli Samtidig er det sjelden bare er avgjørende for det jorden faktisk tåler. overmannet. de ytre begivenheter som er Kanskje denne krisen er en avgjørende for hvorvidt noen hvordan vi har det, mulighet til å skape et system har et godt liv og klarer å skape er betydningen vi som ivaretar både økologi og er det fokus på takknemlighet oppleve en langt mer ressursfylt framgang. økonomi? for det man har, og ønske om å tilstand. Det som egentlig er avgjørende legger i det som Trendforsker Kirsten Poulsen leve i henhold til dypere verdier Ifølge Kernerman Norwe- for hvordan vi har det, er betyd- skjer.» forteller til Berlingske Tidene i livet. gian Learners Dictionary så er ningen vi legger i det som skjer. (Ukeavisen Ledelse 21.02.2008) Å ha fokus på alt du mangler «krise» defi nert som en akutt Hva er det egentlig vi tror skal at samfunnet står overfor verdi- eller som ikke fungerer, er ofte vanskelighet, dramatisk situa- skje med oss? Har vi tro på at messige endringer. selve hovedårsaken til stress. sjon. På kinesisk er det defi nert vi eller vår bedrift kan overleve Uansett hva vi tror på, så har Folk ønsker ikke lenger å Når du begynner å være som endring. Tegnet «Wei» denne krisen – eller tror vi ikke det en tendens til å bli selvopp- forbruke etter bruk og kast prin- takknemlig for det du faktisk «Chi» står for fare, men også det? fyllende profeti. sippet. Istedenfor har, vil du med all sannsynlighet mulighet.

/FTUFO
JOHFO
GlS
LSFGU
J
IKFSUFU
NFO
EFU
FS
EFS
TZLEPNNFO
SBNNFS
¿FTU

'PS
IWFSU
LSFGUUJMGFMMF
FS
EFU
NBOHF
TPN
SBNNFT
1BTJFOUFO
GBNJMJF
WFOOFS
PH
LPMMFHBFS
,SFGUGPSFOJOHFO
FS
EFS
GPS
BMMF

(J
FU
CJESBH
Ql
LSFGUGPSFOJOHFOOP
FMMFS
CFOZUU
LPOUPOVNNFS



%V
LBO
PHTl
SJOHF
PTT
Ql

(JS
EJO
CFESJGU
FO
KVMFHBWF
UJM
,SFGUGPSFOJOHFO
FS
EFSF
NFE
Ql
l
TLBQF
IlQ

5BLL
GPS
EJO
TUŸUUF KF62 Dinamo  #
4:  


 
  

;/
#"-

 "##$"-
#

4:.74
2
4;.44 #$""



4;.44
2
4;.59  
0 *"
$"
.
*"-
" "$ "

$
 1

4;.59
2
4;.84 
0(
(-
"$ "
 "
#'# $$

#'##("
 1 #!'##*
&
"# $
9
7*
"# $(%#

4;.84
2
54/59  ")

$
##"
0

 1 + %
) "
!#*+5
 
&
)% #
!'%%*5
 (#

54/74
2
55/54 )
")"
(
2
#!"
"
##"
0$$#*

#
 '1 ++*1

9
@8)!) %*"0)+#+
:%%
)) .
)*%5
  "$ "; 0&)
*+&)+
)
$ #!'9%#'1+
: !-#
*+)5
+0 "# %*9
&
"&$(+%*++%;

55/542
56/44 *#$"
 "
 #
0$"
"

 !1 1 +)
%%%
$ #!'*+%) *) %
:) %
0+)5
$6
 )6
+%)
&); >?==>
9
0)"+'1
&)

$'+
)$-%*
$ #!'/,&)) %)
:/#
*+ 5
#!'(#%; &
%)
##***1*+$)
:>A==>5
B==>5
#!'1)+)%5

&)*") %6; 56.44
2
57.44 (#

57/44
2
57/64 """

$""$
###*#$
2
(% """
0 
 1 %+))+
##***1*+$
&)
 
&
"0# ++
:) "
!')%)/5
 
<
"0# ++**!;

57/64
2
57/84 

"
&
)"#!
0$'"
"1 #!'&"/*
)
#'%%*&$+
:)&

0./$5
 "

/
#'#$$*
 #'%; (# 58/44
2
58/84  #.
% """

)"$ *
0 
#'$1 )"-*"
/,&)) %)
0
$ #!'##*
:%)
/+25
# 
#); )"+'1
*&$
"%
*+'.

$ #!'
9&
%+))+
##***1*+$)

58/84
2
59/44  "
)
 #
#*#$
0 
 $#
(1 /"***") +) )
&)
$(#$%+) %
:)%
/%5
$ #!'
<

 )"+');

59/44
2
59/59 
##


 "#$#
1
#"

)0"#
 !

.


4.
#"
$.


 "##$"-
$'#$.
23-
# "#.

;44-1
<) .
))).# #'$.
2

2.
#" 36 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UTVALGTE KURS, KONFERANSER, Sterkare HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS samarbeid om Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: fagopplæringa www.kskonsulent.no- konferanser nder vignetten Ukeforum KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor skreiv NHO-direktør INNLEGG USigrun Vågeng den 14. DESEMBER 11–13 NLP Practitioner – modul 5 av 5 november ein interessant artikkel ■ Av Aslaug Undheim, Utdanning som skiller seg ut gjennom om kor viktig det er få til eit sterkt rektor ved Dalane 1 meget høy faglig standard og utpre- Langtidsfrisk gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. samarbeid om vidaregåande videregående skole grunnseminar, Oslo opplæring i skule og i bedrift. Ho E-post: aslaug.undheim@ Richard Bandler og The Society of NLP. www.bi.no/kompetanseforum www.metaresource.net starta artikkelen sin med tilvising rogfk.no 1 Evne- og ferdighetstester både til ein OECD-rapport og til 15 «Ny dimensjon lederskap» modul 2 grunnleggende testbruk med autorisa- Karlsen-utvalet si innstilling, og De beste lederne i verden fl ytter gren- «Samarbeidet om sjon på evne- og ferdighetstester ser for hva som er mulig. understreka i avslutninga at NHO www.cut-e.no var klar for slikt samarbeid. opplæring i skule N å f å r n o r s k e l e d e r e i n n s i k t i h v o r d a n . For meg er det då svært glede- 1 Kveldsmøte www.metaresource.net leg å kunna melda frå «golvet» at og i bedrift er altså Internationalt Forum – møte mellom 17 oppfølgingsdag næringsliv og handelsattacheer dette sterke samarbeidet mellom profi l- og evnetester i praksis (1 dag). meir enn ord, og www.chamber.no opplæring i skulen og opplæring Etter modul 2 er alle deltakere velkom- i bedrift i vårt distrikt (Sør- det inspirerer både 1 «Glede» – med sesongavslutning. men tilbake til oppfølgingsdag. Rogaland) alt er i gang, og at det elevar, tilsette og Gratis introduksjons- og temakveld www.cut-e.no fungerer framifrå. med felles gruppecoaching. Opplev Læreplanverket for Kunnskaps- skuleleiing ved Dalane den høyeste standard innen NLP, coac- hing og hypnose i praksis. JANUAR løftet stiller som kjent krav om og videregående skole.» www.metaresource.net forventningar til at vidaregåande 8–9 skular og lærebedrifter samarbei- 2 Heldagskurs På randen av ledelse Del 2 der. Det gjeld både ved overgang TilTildlifk avdeling for kjemi-ji og Key Account management – nøkkel- www.bi.no/kompetanseforum til læretid, men også i forhold til prosessfaget vart det frå Titania kunde-bearbeidelse www.chamber.no det nye faget Prosjekt til fordjuping. AS gitt ein verdfull regulerings- 12 Prosjektledelse Det som har vore problematisk rigg. Denne er nyutvikla og bygd 2 Temadag Høgskolen i Ålesund (Ålesund) og for bedriftene, i alle fall i vår opp av tilsette lokalt. Opplæring Integrasjon av nyansatte medarbeidere Prosjektforum AS gjennomfører kurs i region, er at opplæring i skulen for personalet ved skulen følgde og ledere prosjektledelse, 15 studiepoeng. www. prosjektforum.no for ein stor del har føregått på også med når det gjaldt denne www.bi.no/kompetanseforum eller 936 34 790 utstyr og maskinar som i nokre maskinen. 4 Lovpålagt HMS-kurs tilfelle har vorte brukt av foreldra Til bruk i opplæring for Oslo, Radisson SAS Scandinavia Hotel 14 Aktuelle skattespørsmål deira då dei hadde si opplæring. teknikk og industriell produksjon www.infotjenester.no Oslo www.bi.no/kompetanseforum Med slikt utstyr har det vorte eit vart det tidlegare i haust gitt ein 4–5 Operativ salgsledelse gap mellom det utstyret ele- CNC-datastyrt fresemaskin. Gje- Seminar, del 1 16 Aktuelle skattespørsmål vane meistrar bruken av og den var var Navico AS. Også i dette www.bi.no/kompetanseforum Bergen www.bi.no/kompetanseforum kompetansen bedriftene ønskjer tilfellet vart det frå bedrifta gitt 3–5 lærlingane skulle ha nådd fram opplæring for dei tilsette. NLP Master Practitioner – modul 5 av 5 Utdanning som skiller seg ut gjen- 20–21 Presentasjonsteknikk – for deg som til. Dette har særleg vore tydeleg Totalt inneber dette for vår nom meget høy faglig standard og ønsker bedre gjennomslagskraft når bedriftene har skaffa seg digi- skule verdiar på bortimot 2 mil- utpregede lærekrefter. Sertifi sering av CoachTeam as på Sjømannsskolen talstyrte maskinar og utstyr med lionar kroner, noko som er utruleg Dr. Richard Bandler og The Society of www.coachteam.no info@coachteam. avansert digital teknologi. mykje. Kvifor gir bedrifter så store NLP. no tlf 4000 4500 I haust har fi re bedrifter i verdiar til opplæring i skule? www.metaresource.net 20–22 Praktisk prosjektledelse nærmiljøet vårt på teke særleg tak Eg reknar med at bedriftene 8 Gratis frokostmøte om coaching Prosjektforum AS gjennomfører i dette. Desse bedriftene har over- gjennom dette vil kunna få utdannelse kurs i Oslo. rakt Dalane videregående skole tilbake interesserte og dyktige CoachTeam as på Sjømannsskolen www. prosjektforum.no eller 975 43 235 svært verdfulle gåver til bruk i lærlingar som allereie ved starten www.coachteam.no info@coachteam. 22–23 Operativ salgsledelse opplæringa på utdanningspro- av læretida har eit ganske høgt no tlf 4000 4500 Seminar, del 2 grammet teknikk og industriell kompetansenivå både fordi dei 8–9 CERTIFIED COACH – modul 4 av 4 www.bi.no/kompetanseforum produksjon. har hatt ei inspirerande skule- Utdanningen skiller seg ut gjennom Til sveiseavdelinga ved Dalane opplæring og vorte fortrulege 29 Prosjektledelse kvalitet, bredde, faglig standard og Høgskolen i Østfold (Sarpsborg) og videregående skole vart det i sist med avansert utstyr før læretida utpregede lærekrefter. Godkjent i Den veke overrekt 6 fl unkande nye AC/ startar. Elevane har utvikla Prosjektforum AS gjennomfører kurs i Norske Coach Forening. prosjektledelse, 15 studiepoeng. DC-sveiseapparat bygt på avansert ferdigheiter og større oversikt, og www.metaresource.net www. prosjektforum.no eller 957 35 315 og nyutvikla datateknologi. Det kan gjennom læretida dermed 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting høyrde også med opplæring i bruk nå endå høgare kompetansenivå 27–28 Årskonferansen 2009 grunnleggende testbruk (3 dager). av dette utstyret, både for lærarar sidan starten er så bra. Oslo Modul 2 bygger direkte på modul 1, og www.bi.no/kompetanseforum og også introduksjon for elevar. Dessutan kan det nok også ha fokuserer på profi ltester. Deretter vil det vera oppfølging noko å seia for rekruttering til www.cut-e.no 27–29 Langtidsfrisk prosesslederutdanning etter 3 mnd og 12 mnd for å sikra dette utdanningsprogrammet ved 9 www.bi.no/kompetanseforum at kompetansen er tilfredsstill- skulen vår. Det vil verta spreidd MILJØLEDELSE 08 NHO Konferansesenter. Middelthun- ande. Gjevarar er Aker Solutions informasjon om at skulen gir sgt. 27, Oslo Egersund saman med Kemppi. opplæring på framtidsretta og www.emskonsult.no FEBRUAR Til køyretøyavdelinga ved avansert utstyr. Arr: NHO, Oslo Kommune, Standard Dalane videregående skole vart det Samarbeidet om opplæring i Norge, EMS Konsult AS 3 Flerprosjektledelse tidlegare i haust overrekt ein fl un- skule og i bedrift er altså meir enn Høgskolen i Østfold (Sarpsborg) og 10 Temadag kande ny Golf. Til denne følgde ord, og det inspirerer både elevar, Prosjektforum AS gjennomfører kurs Hvordan møter de beste bedriftene det med pc og programvare som tilsette og skuleleiing ved Dalane i fl erprosjektledelse, 15 studiepoeng. nedturen? www. prosjektforum.no eller 957 35 315 skal brukast i digital feilsøking på videregående skole. Det inspirerer www.bi.no/kompetanseforum bil. Dessutan høyrde det også med oss også til at vi framleis vil strekkja 3–4 Forhandlingsteknikk rikt utstyrt verktøytralle. Også oss det vi kan for at bedriftene kan 10 Restrukturering For deg som ønsker å lære mer om her følgde det med opplæring av få dyktige lærlingar når den tida Gratis seminar Kl. 08:30 - 10:30 argumentasjon og kommunikasjon Brækhus Dege tilsette og elevar, som gjennom kjem. Det er å vona at kvalitet i fag- CoachTeam as på Sjømannsskolen www.bd.no dette vil vera godt oppdaterte på opplæringa vil føra til auka kvalitet www.coachteam.no info@coachteam. det nye i bilfaget. Desse gåvene i bedriftene, og med det også gode no tlf 4000 4500 var eit samarbeid mellom Møller resultat for samfunnet. Bil AS (Norge og Egersund) og Meir informasjon fi nst på hei- Würth AS. mesida vår: www.dalane.vgs.no >[n[eiln_n
É
\_pcm
j
bp[
^o
e[h

>ieog_hn_l
^[n[eohhme[j_h_
^ch_
g_^
>[n[eiln_n(
>_n
ad¸l
^_a
g_l

_nn_lnl[en_n
`il
[l\_c^macp_l_
ia
^o
` l
m_fp
ijj`lcme_n
^ch_
^[n[eohhme[j_l(

Bpil^[h
` l
^o
>[n[eiln_n9 >[n[eiln_n
\_mn l
[p
1
gi^of_l4 +(
Eihn[en
^cnn
h·lg_mn_
N_mnm_hn_l Ú
Alohhf_aa_h^_
CN'`ilmn _fm_ ,(
;pn[f
nc^
ia
n[
n_mn_h_ Ú
[n[\[m_ Ú
Jl_m_hn[mdih Ú
Chn_lh_nn
ia
_'jimn

>[n[eiln_n)?olij_[h
=igjon_l
>lcpcha
Fc]_h]_
"?=>F#
_l
p_l^_hm
g_mn

on\l_^n_&
f_p_l[h^¸lo[pb_haca_
m_lnc×m_lcha
[p
alohhf_aa_h^_
CN'eigj_n[hm_(

C
Hila_
×hh_m
^_n
loh^n
-**
n_mnm_hnl_
mig
ncf\sl
n_mncha
ia
eolm(
M_
qqq(^[n[eiln_n(hi

<_pcm
j
bp[
^o
e[h 38 LIV & LEDELSE NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Mobil-

Lisa Wade tyranni

« vor har du vært? Jeg har ringt deg sikkert Hti ganger i løpet av helgen. Har du mistet Gry mobiletelefonen i do?» En sint melding fra Espedal en oppgitt venninne er ikke en god start på mandagen. Jeg tenker etter. Hadde vi en avtale? Nei. Taster et svar. «La igjen mobilen hjemme i helgen. Hva gjaldt MER ENN det?» I det jeg legger telefonen ned i vesken, vet jeg at jeg akkurat har innrømmet en av vår tids JOBBEN absolutt største synder: Jeg har med vilje latt være å ta med meg mobiltelefonen en hel Av BERIT helg. Hadde jeg enda glemt den BERTLING hjemme, eller uheldigvis mistet CAPPELEN den under trikken. Ja, det ville til og med gått an at jeg hadde Berit Bertling Cappelen er forfatter med yrkeserfaring fra vært involvert i en ulykke og markeds føring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og litteratur. ikke klarte å sende sms eller Hun bor i Oslo og har to barn. ringe fordi alle fi ngrene mine E-post: [email protected] var brukket. Men å legge den igjen, med vitende og vilje fordi jeg ikke ville snakke med noen eller lese og sende meldinger til noen i et par døgn, det er å gå over streken. I gamle dager, sånn for åtte-ti år siden, kunne man reise bort en helg og dermed ikke være å treffe. Man gikk i fjellet og så fjellet. Man gikk Ellen ikke rundt med en kameramobil og tok bilder av Kjos-Kendall fjellet, slik at man kunne sende dem til venner og kjente. «Her er vi. Det er fantastisk her. Du skulle vært her du også.» I gamle dager lo vi av turister som løp rundt og fotograferte i ett sett. – De har jo ikke tid til å se seg rundt, sa vi. – De må hjem og fremkalle fi lmen for å se hvor de har vært. Nå slipper vi å fremkalle. Vi bare laster Er en av vår tids største synder å legge igjen mobilen hjemme? Morten mobilbildene inn i den digitale bilderammen, Müller-Nilssen eller enda bedre; mailer dem til alle på jobben. Det fi nnes alt mulig slags utstyr som skal do? Eller må man helst være stein død for å ha Når vi er på landet har vi det tross alt for travelt sørge for at du kan ha med deg mobiltelefonen gyldig grunn til ikke å svare? til å lytte til hanegal og raut. Vi har bilder å ta, hvor som helst. Vanntett trekk og redningsvest Jeg vil sitte på en tue og ikke ha med telefon. meldinger å sende, folk å snakke med og noen vi er et minimum for den utstyrsbevisste mobilte- Jeg vil dra på standen uten telefon. Jeg vil gå må si «Her skulle du ha vært» til. lefoneier når telefonen skal på stranden. Tenk på butikken uten telefon. Jeg vil være der jeg Mulig jeg har litt tungt for det, men jeg for- om den ble våt? Tenk om den gikk i stykker! er med hele meg. står ikke hvorfor Joda, men tenk om mobilen faktisk kunne bli Antagelig handler vi drar ut av byen Jan igjen hjemme, ville ikke det vært noe? Tenk om det om at jeg begyn- for å komme vekk Spurkeland vi kunne slippe å være tilgjengelige hele tiden. ner å bli gammel, «Når er det lov å ikke ta fra «alt», og sam- Når er det lov å ikke ta telefonen? Når man er på for jeg liker ikke telefonen? Når man er på do? Eller tidig insisterer på mp3-spillere heller. å drasse med oss Ikke når jeg er i må man helst være stein død for å alt det vi drar fra byen eller sitter på ha gyldig grunn til ikke å svare?» i form av en liten, trikken. Jeg liker hoppende, vibre- Coach- at syns- og hørsels- rende, rautende, inntrykket stemmer musikkspillende overens. Byen har sin egen lyd. Skogen har en tyrann. Som ringer fra tre til tre, hytte til hytte utdanning annen. Eller hadde. Nå piper og skramler det i og utedo til utedo. Er det håp om en folkebeve- ringetoner fra topp til topp, bare avbrutt av et og gelse? Finnes det sjeler der ute som lik meg vil The Coaches Training Institute (CTI) annet kunstig «kykeliky» eller «mø». De kalles ha fritiden for seg selv? Om ikke annet kunne vi tilbyr en unik coaching utdannelse av «funtones» og er dyrelyder på boks, brukt som kanskje få gjennomslag for et par vernesoner i meget høy kvalitet. Utdannelsen fører ringetoner til mobil. Antagelig fyller de en eller utmarka. Et par hundre mål mobiluberørt natur, frem til sertifisering, og er godkjent av annen nostalgisk «gøy på landet»- funksjon. er det for mye å be om? International Coach Federation (ICF). Vår praktiske modell for Co-Active Coaching brukes meget effektivt i næringslivet og ellers. Nye kurs starter 5. des. og 16. jan. Frigjør kraften i Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.no deg selv og andre! NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

SCAMPI: ETIKK & Katastrofal sjømat SAMFUNN Side 42 FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX

Privatisering av militærmakten Sikkerhetsoppgaver i vestlige land privatiseres. Stater unndrar seg for å påta seg å være «verdens politimann». En involverer seg ikke for å forsvare verdier, kun når egne interesser er truet. Janne Haaland Matlary refl ekterer over hva som skjer når vi lar statens voldsmonopol forfalle. Bla om! FOTO: FINBARR O’REILLY/SCANPIX 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Når statens voldsmonopol forfaller Den økende fysiske usikkerheten i verden i dag er et problem. Denne tar forskjellige former, som anarkiet og krigene i styringsløse stater i Afrika, men også som økende privatisering av sikkerhetsoppgavene i vestlige land.

et er behov for tropper til DR Kongo. Store alt som kan tilbys. Og det gir resten av verden en et stort og dyrt offentlig voldsmonopol. styrker. Veltrente, velutstyrte soldater med illusjon om at noe gjøres. Så blir resultatet inkrementell, men funda- Dfullt oppsett av støtteelementer, hovedkvar- mental endring: Der usikkerhet får lov til å leve, ter og back-up av nye soldater som kan roteres Privatiserte stater øker lovbrudd og kriminalitet. Saker henlegges, etter en seks måneders periode. Dessuten trengs Politifunksjoner er juridisk sett forbeholdt staten, det skapes nye normer gjennom ny praksis. All alle slags andre virkemidler, som humanitærhjelp men nå utføres faktisk fl ere og fl ere av politi- erfaring med fravær av fysisk ordensmakt viser at og utvikling mot statsbygging. Tidsrammen er oppgavene av private aktører. To globale fi rma, kaos bryter løs der denne uteblir, som når styrker mange år, og risikoen så stor at man må påregne Securitas og Group4securicor, har de siste årene trekker seg ut av et område i en krigssone. I det store egne tap, kostnader i milliarder. konsolidert sin lederposisjon. De ansatte teller vestlige samfunn er det mindre dramatisk enn Slik er det realistiske svaret på ropet om at mange hundre tusen. Vekterne er synlige, mens plyndring hos naboen, men signaler fra henleg- «noen må gjøre noe». Ingen land på kloden har politiet stadig blir overveldet av økende arbeids- gelser av småkriminalitet er at denne type forbry- slike troppestyrker å mengde. Den norske telser lønner seg. avsette, selv USA og oppdagelsen av dette Storbritannia er fullt Ved hvert månedsskifte analyserer professor fenomenet er meget sen Usikkerhet gjennom globalisering belagt med Irak og Janne Haaland Matlary utviklingstrekk, dilemma i forhold til utviklingen Kriger i Afrika eller Kaukasus er ikke nyheter. Det Afghanistan. Ingen vil og utfordringer internasjonale statsledere og/eller ellers i den vestlige pleide alltid å være diverse kriger i Europa. Så hva bruke massive ressur- næringslivsledere står overfor. verden. Sikkerhet er er nytt? ser på en fryktelig krig blitt en vare i et marked Det ene er at folk fl est krever mye mer sikker- i Afrika hvor de ikke i stadig større grad. het fra staten enn før. Det post-moderne men- har direkte sikkerhets- GLOBALT UTSYN Dette har med det nye neske vil ikke leve med fysisk risiko. Det vil helst interesser – hvordan synet på staten å gjøre: eliminere både egen lidelse og død, og vil heller skulle for eksempel alt kan privatiseres og ikke forplikte seg til å ofre noe for egen stat. Det egne tap forsvares «Ingen påtar seg ansvaret med å være ‘verdens dereguleres, hvorfor har ofte aldri opplevd fysisk usikkerhet selv. Tidlig overfor egen befolk- politimann’. Denne utskjelte rollen har ikke USA ikke sikkerhet? Private død pga. epidemier, fysisk smerte, krig – alt dette ning? Afghanistan er sikkerhetsselskaper er er borte som hverdagserfaring for det moderne tydeligvis alt for mye kapasitet til å fylle, mens Europa ikke har våknet også standard innslag i vestlige menneske. Det har derfor særdeles svak for de fl este europeiske opp til realitetene som krever et større europeisk de fl este krigsområder. utrustning for å tåle og leve med risiko, samtidig land allerede. Det er mer enn 100 000 som det krever mer og mer sikkerhet fra staten. DR Kongo er en av ansvar. Resultatet blir at nye aktører som vil spille private kontraktører i Mennesker fra Vesten reiser på ferie til de farlig- Afrikas mange kriger. lederroller internasjonalt, spesielt Russland, vil fylle Irak. ste steder på kloden og blir overrasket hvis UD Afrika er et kontinent Min kollega Øyvind ikke stiller opp øyeblikkelig når de trenger hjelp. fullt av stater uten det vakuum som oppstår.» Østerud og jeg har for- Denne nye typen borger er en kosmopolitt som styring, stater som kun sket på privatiseringen aldri har tatt global risiko inn over seg som en eksisterer på papiret av militærmakten i fl ere realitet og et personlig ansvar. Nettopp derfor blir som juridiske enheter. år, og fi nner at årsakene diskrepansen mellom sikkerhetsbehovet og den Det nye begrepet for dette er «failed states», men til denne ligger i funksjonelle behov som statlige egne statens mulighet for å innfri dette så stor. det hjelper ikke mye med en diagnose når det sikkerhetsstyrker er for små til å fylle men som Hele tiden etter den kalde krigen har man blitt ikke settes inn en kur. Den fysiske usikkerheten heller ikke oppfattes som viktige nok til å betale fortalt at det ikke lenger fi nnes sikkerhetstrusler. er enorm i slike stater. Uten fysisk sikkerhet gjen- offentlige penger for. I tillegg gir globaliseringen Hvis mennesker fra Vesten tas som gisler, er nom en statlig ordensmakt truer kaos i enhver slike fi rma mulighet for ’island hopping’. For- de derfor ikke innstilt på at dette er en risiko for stat. svarene i Europa har for eksempel fått mer enn den som for eksempel reiser i en krigssone. Siden I dag er det ingen kolonialmakt som driver 30 prosent reell nedgang i sine budsjetter mens lidelse og død ikke lenger er akseptabelt, er denne med det britene kaller «imperial policing» i behovene for internasjonal innsats har økt ganske typen risiko selvsagt helt utenfor det vestlige Afrika. Det såkalte internasjonale samfunn repre- enormt. Det fi nnes ingen ekstra styrker i vest- menneskes forestillingsverden. Og paradokslo- sentert ved FN sender stadig fl ere fredsbevarende lige forsvar i dag, faktisk ikke engang nok til en gikken for den som skaper usikkerhet gjennom styrker som ikke er ment for annet enn fredelige passelig liten geriljakrig mot Taliban. Den vestlige terrorisme er klar: barbariske metoder mot den oppdrag. Styrkene består av soldater fra land i staten har siden 1980-tallet vært preget av en New vestlige virker umiddelbart. Mens usikkerheten Asia og Afrika som tjener ganske godt på jobben, Public Mangement-ideologi som sier at private øker med globaliseringen, øker også den vestlige derfor tar de den. Ingen som kjenner dette sys- substitutter skal foretrekkes der de er billigere borgers risikoaversjon. Dette er dårlige nyheter. temet på innsiden har noen som helst illusjoner enn statlige. Når trusselbildet er diffust, som i Det andre som er nytt etter den kalde krigen om kvaliteten på denne typen styrker, men det er dag, er det ingen politisk vilje til å holde seg med er at usikkerheten øker som globalt fenomen. En NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41

ILL.: GRO LARSSON

Vesten besitter, er stor. Dette gjør at folk ikke lenger har toleranse for usikkerhet og lærer seg å leve med den, men det gjør også at ingen påtar seg ansvaret med å være «verdens politimann». Denne utskjelte rollen har ikke USA kapasitet til å fylle, mens Europa ikke har våknet opp til realitetene som krever et større europeisk ansvar. Resultatet blir at nye aktører som vil spille leder- Problemet er ikke at vi lever i internasjonal roller internasjonalt, spesielt Russland, vil fylle det «real time» i dag, men at staten som den aktør vakuum som oppstår. som skal levere all vår fysiske sikkerhet, ikke I dag er vi i den situasjonen at de stormaktene kan forlate eller transcendere sitt territorium. De som vant Annen verdenskrig og som laget alle de politiske institusjonene som fi nnes, er i stor grad store internasjonale organisasjonene, ikke lenger akkurat de samme som på Nelsons tid. Det fi nnes sitter alene i førersetet. Europa synes bruk av mili- ingen reell overnasjonalitet i verden i dag. FN er tærmakt som avskrekking og diplomatisk støtte er trussel kan identifi seres og lokaliseres, og man like svak som sin styrke i Kongo, og det samme illegitimt, og har heller ikke slik makt. Resultatet kan forsvare seg mot den. Den type trussel vi gjelder alle andre internasjonale organisasjoner. blir retoriske øvelser om internasjonalt ansvar, mentalt er vant til å forholde oss til, er invasjons- De er alle basert på statlig suverenitet og på statlig men stadig mindre realisme omkring praksis. trusler. Men i dag er det mye mer komplekst. samarbeid, og har svært liten egenmakt. Den vestlige, spesielt den europeiske, politiske Globale risikoer er for eksempel faren for terror- Den tradisjonelle retorikk om internasjonal politikk er tilslørende angrep generelt. Vi vet at den fi nnes, men ikke staten utøvde makt omkring reell risiko og reell avmakt. Samtidig noe om hvor og når. Da jeg fl øy hjem fra London gjennom lov og foreslår det realpolitiske Russland en ny sikker- forleden, var Salman Rushdie medreisende. «Mennesker fra Vesten reiser hierarki. Men dette hetsorden for Europa. Dette kan synes rimelig Jeg tenkte da: Hvordan er det med fatwaen? Ble på ferie til de farligste steder på forutsetter territorium: fordi den kalde krigen er over. Russerne bruker den opphevet? Og tittet litt ekstra på en annen Cowboyen som rir inn i hard makt og forstår verden som et realpolitisk passasjer som tydeligvis var kommet fra Saudi- kloden og blir overrasket hvis landsbyen i en tradi- spill, men det gjør ikke lenger Europa. Det er Arabia med kurs for Oslo. Jeg kalkulerte litt UD ikke stiller opp øyeblikkelig sjonell Western-fi lm betenkelig dersom den europeiske tendensen til rundt risikoen i samme sekund, før jeg husket at stiller det essensielle privatisering av statens maktmonopol fører til et Rushdie tidligere var boikottet av British Airways, når de trenger hjelp.» spørsmålet «who runs maktvakuum som fylles av Russland og andre men altså nå fi kk fl y med samme selskap. Da this town?» Svaret stormakter på vei opp. Problemet med all politisk måtte også fatwaen ha blitt opphevet. Men det er gjelder «this town», styring, nasjonal som internasjonal er at den jo absurd at en nordmann sitter på Heathrow og og ikke noen annen. I globaliseringens risiko- krever vilje til makt, til praksis, dersom den skal lurer på hvilken risiko en fatwa innebærer. samfunn er alt veldig diffust, også det politiske lykkes. Når den vestlige stat blir et post-moderne ansvar. På det retoriske nivå er det fl ust med løf- serviceorgan, vil verdensscenen overtas av andre. Avstand i tid og rom ’oppheves’ ter om ansvar: ikke bare har vi en norm i FN som Vestlige, spesielt europeiske politikere, må Usikkerheten «tilhører» ikke lenger din egen heter «responsibility to protect», men Vesten skal justere sin politiske retorikk til den praksis de stat. Den er ikke lenger bundet til territorium. også sørge for demokrati og menneskerettigheter vil innestå for. I realiteten er det ingen som Finanskrisen følger samme logikk som en overalt. Det retoriske ansvar er totalt, hele verden intervenerer i komplekse krigsteatre for verdier, epidemi: Kursfall eller terrorangrep kan ramme angår Vesten. Men i praksis fi nnes det altså ikke kun for sikkerhetspolitiske interesser – beklage- deg uansett hvor du er. Geografi sk avstand og engang maktmidler til å sikre de områdene hvor lig som det jo er. De militære ressurser fra alle territorielt tilholdssted er blitt stadig mer uinteres- man har engasjert seg i Afghanistan. Som den vestlige land, inkludert USA, er nå overstrukket sant i forhold til risiko. Dramatikken i dette kan amerikanske ambassadøren Bensom Whitney med de engasjementene man har. Videre er den illustreres slik: Da Nelson falt ved Trafalgar i 1805, sa forleden på Blindern, «if you have a hammer, post-moderne forestillingen at private aktører tok det først fi re dager for den raskeste skonnerten everything looks like a nail. This is what they kan substituere for statens voldsansvar en farlig å nå sydkysten av England, deretter red en offi ser critizise US military power for. But if you have no utvikling som bærer i seg kimen til statens selv- 37 timer i strekk – med 21 hestebytter – for å nå hammer, nothing looks like a nail. This is your destruksjon. Det er på tide å innse at politikk all- admiralitetet i London. Det tok seks dager fra problem in Europe: nothing looks like a security tid må baseres på den sosiale kontrakten mellom slaget var utkjempet til saken var en nyhet. Dette problem to you». borger og regjering, derfor på statlig grunnlag. var ekstremt raskt. I dag kan vi ikke forestille oss Retorikken om å stabilisere og redde verden Det såkalte internasjonale samfunn fi nnes ikke den betydningen territoriell avstand har hatt i alle har en annen effekt: man lulles inn i en sikker- der ute, hver gang noe vanskelig skal gjøres, må århundrer før oss. hetsfølelse fordi man tror at den fysiske makten stater bestemme seg for å bidra. 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE En velsmakende KATASTROFE Tropiske reker representerer et av de alvorligste ste bifangst, og for det andre tunge trålredskaper som ødelegger både sosiale og miljømessige problemene i internasjonal koraller og annen havbunn. matvareindustri, mener miljøorganisasjonene. – Bifangstene kan utgjøre mange ganger de scampimengdene som Dagligvarehandelen i Norge uttrykker man egentlig fi sker etter. Denne trålingen er blant annet et stort pro- bekymret sympati, men alle mener at de blem for bestanden av store havskil- varene de selv selger, representerer unntak. padder. Dette er utrydningstruede dyr, og man regner med at 250.000 AV DAG HÅKON HELLEVIK to tredeler av mangroveskogen være voksne individer blir drept hvert år [email protected] borte. i forbindelse med en eller annen form for trålfi ske. – Slike påstander er det ingen Drap på aktivister grunn til å stole på så lenge en – Det kommer dessuten en serie Norske reker internasjonalt anerkjent sertifi se- sosiale problemer på toppen av de Miljøorganisasjonene ber forbru- ringsordning ikke er kommet på miljømessige, sier Eidi Ann Han- kerne kjøpe nordiske kaldtvanns- plass. I mellomtiden er dette en sen, redaktør i etiskforbruk.no. reker i stedet. Dette fi sket er et vare både norske forhandlere og – Farmene stenger kystbefolk- godt eksempel på hvordan tråling norske forbrukere bør styre langt ningen ute fra strandlinja, og øde- bør skje. unna, sier marinbiolog Nina Jensen legger samtidig – En trål tar i i den norske avdelingen av Verdens livsgrunnlaget prinsippet med Villmarksfond (WWF). for lokale fi skere. «En bærekraftig seg alt som Forholdene på kommer i dens Etisk forbruk farmene og pak- scampiindustri vei, men det er WWF er en av organisasjonene keriene er svært kan ikke levere de mange måter å bak nettportalen etiskforbruk.no, harde mange begrense skade- som har startet en kampanje for å steder, og i elleve samme mengdene virkningene på, – Jeg kjenner bare til ett fi ske burmesiske fl yktninger arbeider få forbrukere og forhandlere til å land er det meldt som i dag. Prisene fremhever Nina som nå er inne til vurdering for i Thailands scampi-industri, ofte slutte med tropiske reker. Rekene om drap på til- Jensen. sertifi sering i Marine Steardship under svært uverdige arbeidsfor- – til daglig kalt scampi – er en vare litsvalgte ansatte til forbrukerne vil – En grind Council, det internasjonale organet hold og slavelignende kontrakter. som har vokst kraftig i popularitet i eller på lokale øke den dagen i trålåpningen som arbeider med godkjenning av – Dette vet de norske dagligva- vår del av verden det siste tiåret. For- aksjonister som kan sørge for at viltfangst av fi sk og skalldyr. Det rekjedene. Likevel velger de fl este brukerne har merket dette i form av protesterer mot denne industrien stor fi sk og sjø- skjer utenfor Madagaskar. å markedsføre et produkt som er synkende priser. Tropiske reker er farmene. dyr ikke kom- Også bærekraftig oppdrett er svært vanskelig å dokumentere om både sunt og velsmakende, og dess- Det er også begynner å operere mer inn i trål- mulig. Det skjer også en del ste- det er høstet eller produsert bære- uten lette å tilberede. mulig å drive opp- forsvarlig.» posen. Videre der, problemet er bare at matvare- kraftig, skriver etiskforbruk.no. Prisnedgangen skyldes en kraf- drett av rekene er det mulig å industrien ikke har satt opp ordnin- Noen hoteller, restauranter og tig voksende oppdrettsindustri, en inne på land, og unngå områder ger som gjør varene sporbare, sier dagligvarekjeder har imidlertid tatt virksomhet som er problematisk av en del steder er tidligere rismarker hvor det fi nnes utsatte koraller. Jensen. konsekvensen av problemene og har en rekke grunner. I mange land er tatt i bruk. Dessuten kan man fl ytte seg vekk – Det som er helt klart, er at en strøket varene fra sortimentet. det hogget store arealer mangrove- – Disse anleggene må fl yttes fra steder hvor man ser at bifang- bærekraftig scampiindustri ikke – Dette burde alle gjøre, inntil de skog for å gi plass til farmene. Man- rundt etter fem-seks år fordi jords- sten er uforholdsmessig stor. Slike kan levere de samme mengdene gode ordningene er på plass, mener groveskogen vokser i overgangen monnet ødelegges av kjemikalier tiltak har vi innført i Norge, og de som det markedet får i dag. Med WWF. mellom sjøvann og ferskvann. Den og antibiotika. Da kan jorda heller bidrar til å gjøre norske reker til en andre ord vil prisene til oss forbru- – Og ordningene må komme, er viktig for det biologiske mangfol- ikke tas i bruk til ordinært jordbruk forsvarlig handelsvare. I de landene kere øke merkbart den dagen hele ikke bare av hensyn til miljøet. For det i kystområdet, den forhindrer på mangfoldige år etterpå, påpeker som eksporterer scampi tar man i denne industrien begynner å ope- det er ikke vanskelig å forstå at de jorderosjon og den beskytter mot hun. all hovedsak ikke slike hensyn. rere forsvarlig. landene som har naturgitte for- fl om og uvær. I likhet med regnsko- Heller ikke viltfangst av de utsetninger for oppdrett og fi ske gen er mangroveområdene viktige populære rekene foregår på noen Høyere pris Dette vet kjedene ønsker å utvikle rekenæringen til fordi de holder på store mengder bærekraftig måte mener Nina Jen- – Finnes det overhodet ikke eksempler Menneskerettighetsorganisasjoner en nasjonal inntektskilde, sier Nina CO2. I Thailand skal så mye som sen. Her er problemet for det før- på bærekraftig scampifi ske? mener at tusenvis av barn og illegale Jensen.

FOTO: GAUTAM SINGH/SCANPIX Verdens mest populære sjømat

■ Scampi er en norsk samlebe- forhandlere å skille forsvarlige tegnelse på tropiske reker som produkter fra de uforsvarlige. tigerreker og kongereker. Scampi ■ Det fi nnes en tysk merkeord- er blant den mest populære ning, Naturland, som har god- sjømaten i verden, og rundt fem kjent en del oppdrettet scampi millioner tonn konsumeres årlig. som blant annet har vært til ■ Scampi importeres til sasalgs i Sverige og i noen Norge fra tropiskee land,land, i norske Coop-butikker. hovedsak fra Sørøst-Asia.øst-Asia. Ordningen er imidler- Den største produsentenusenten tid omstridt, og den er India, men det imimporte-porte- svenskes Naturskydds- res også fra Bangladesh,gladesh, VietViet-- föreningenfö fraråder nam, India, Thailand,and, ogsåogs Naturland-scampi Malaysia og på ddete sterkeste. Indonesia. ■ ForbrukerneForb oppfordres Mangroveskog i India. En av mange ■ Det fi nnes dederforrfor tilt å droppe scampi, og konsekvenser når skogen forsvinner, er at livsgrunnlaget for lokale fi skereskere bærekraftige fi ske- og oppdretts- hheellerller vvelgee teinefangete reker forsvinner. Mange fi skesla slagg er metoder, men det fi nnesnnes ikkeikke frafra CanaCanada,d norske konge- avhengige av denne vegeta sjonensjonen kontrollordninger somm gjgjørør krabber,krabber, ttaskekrabbe, kamskjell for å overleve. det mulig for forbrukereere eller ellereller vanligevanlig nordiske reker. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 43

FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIX FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Et problem? Ikke hos oss Disponent og styreformann Jonas Lindgren i Østlandske Formidling i Moss er blant dem som mener at nettopp Smart Club og ICA har stanset aktiv markedsføring av Scampi. hans bedrift har god kontroll – Miljøorganisasjonene kritiserer dringene, enten det er villscampi på at de selger varer som er også oppdrett på land, og hevder at eller oppdrettscampi – begge har forsvarlig produsert. kjemikalier og medisiner i vannet sine særegne utfordringer, sier ødelegger jordsmonnet for lang tid Informasjonsdirektør Bjørn Kløv- Bedriften er en av fl ere som impor- fremover? stad til nettstedet. terer scampi til det norske detaljist- – Det er en problemstilling jeg markedet. må innrømme at jeg ikke har kjenn- Borte fra Svanen – Vi samarbeider med Nordic skap til, sier Jonas Lindgren. Eidi Ann Hansen i etiskforbruk. Seafood i Danmark, som jevnlig har no forlanger at alle norske daglig- representanter i Asia for å se på for- Står inne for produktet varekjeder stopper markedsføring holdene ved produksjonsstedene. Vi Innkjøpsdirektør Martin Klafstad i av scampi. er særlig opptatt av de sosiale sidene Rema 1000 sier til Etiskforbruk.no – Alle kjedene vi har snakket ved produksjonen, for blant annet å at kjeden har opplevd en voldsom med ser at det er store problemer unngå skadelig barnearbeid. Vi har økning i salget av scampi de siste i fangst, oppdrett og foredling av ikke hatt folk i produksjonslandene årene, med en årvis oppgang på scampi. Samtidig selger de stadig selv, men vi stoler på våre danske over ti prosent. Kjeden vil fortsette mer scampi, godt hjulpet av mar- kontakter, sier Lindgren. å annonsere for salgssuksessen, til kedsføring og lave priser, sier hun. Størstedelen av bedriftens import tross for at de ser de store proble- Noen aktører har tatt konsekven- kommer fra Vietnam, og resten stort mene rundt scampi. sen av problemene fullt og helt, sett fra Thailand og Bangladesh. – Beslutningen om scampi går og selger ikke lenger produktet. – I det sørlige Vietnam og i Ban- ved å selge det eller ikke. Vi føler at Alle Scandic-hotellene har fjernet gladesh er det lite konfl ikt mellom vi er innenfor, sier Klafstad. Han scampi fra menyen, og ICA og scampioppdrett og mangroveskog. sier at han «står inne for dette pro- Smart Club har stanset den aktive Her drives det oppdrett på land. I duktet», og vil fortsette både med markedsføringen. Svanemerket har Thailand har det blitt hogget skog, salg og markedsføring. satt produktet på sin svarteliste, slik men her har myndighetene startet Coop Norge selger også scampi, at ingen hoteller eller restauranter gjenplanting og arealene er på vei importert via Polar Seafood. som ønsker å være med i denne ord- oppover. – Vi er fullstendig klar over utfor- ningen kan tilby produktet.

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsintern og åpen etterutdanning i: Crestock Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Kontakt: Tlf 64 94 35 70

Daglig leder Jan Thormodsæter Prosjektrådgiver Arnstein Moe 911 08 424 / [email protected] 975 43 235 / [email protected] www.prosjektforum.no 44 NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Vis samfunnsansvar i motgangstider: La stå!

Når ordretilgangen verte ansatte, noe som er svært Gir ingen garanti junktur kan medføre et fall i norske viktig i disse tider. – Alle IEHs medlemsbedrifter er på en virksomheters interesse for samfunns- minker og omsetningen – Å skape profi tt for eierne er mer eller mindre direkte måte tilknyt- ansvar? faller, er det fristende for de fl este ikke en veldig moti- tet produsenter i land hvor arbeidsfor- – Det er i alle fall en reell mulig- verende mål- holdene er svært het. Selv om næringslivsledere i å kutte alle utgifter setting. Men kritikkverdige. økende grad har måttet forholde som ikke er direkte å være med på «Fattige arbeidere Er det et problem seg til samfunnsansvar, er slikt å skape gode har et reelt behov for for IEH? arbeid frivillig. Utgiftsposter som relatert til salg. Initiativ arbeidsplasser – Nei, det ikke er direkte relatert til økt inn- i fattige land, en bedre hverdag.» er det ikke. tjening kuttes i motgangstider, og for etisk handel (IEH) der bedriftens Bedrifter er samfunnsansvar kan fort havne i mener én post bør stå produsenter medlemmer den kategorien, påpeker Holter. holder til, er med på å gjøre dagen hos oss fordi de ønsker å bidra til urørt: Samfunnsansvar. mer meningsfylt for de ansatte, sier forbedringer. IEH er ikke en garan- En fortsatt utvikling Holter. tiordning, men et kompetansesen- – Vi mener imidlertid at det er lite AV BJØRN R. JENSEN ter for hvordan bedrifter og orga- å vinne og mye å tape på å droppe [email protected] Kjernevirksomhet nisasjoner kan arbeide målrettet etikken nå, og håper det er slik – Jeg er overrasket over at ikke og effektivt med disse vanskelige bedriftsledere tenker også, frem- – Det er uansett ikke store penger fl ere bedriftsledere skjønner dette, problemstillingene, påpeker Holter. holder hun. bedriftene bruker på samfunnsan- tilføyer hun. Medlemmene i IEH får tilgang til «L ederet ik ken må ta hensy n både svar, når sponsing unntas. Dess- – Siktemålet for samfunnsansvaret ressurser, verktøy og samarbeids- til den enkelte leder, dennes orga- uten kan det bli kostbart å la være, blir da å engasjere de ansatte først – i prosjekter de ikke ville hatt mulig- nisasjon, de andre berørte aktørene mener daglig leder Kristin Holter stor grad ansatte hos importører og het til å utvikle på egen hånd. Nor- og samfunnet som helhet», påpeker i Initiativ for etisk handel (IEH). detaljister av for eksempel asiatisk ske bedrifter er jo stort sett veldig daglig leder Leif-Runar Forst i IPO Ha noe mer å tilby elektronikk, plastikk og tekstil. Sam- små i internasjonal sammenheng, AS rapport «Bakgrunn for og for- Om ikke folk fl est til daglig er funnsansvaret må knyttes til kjerne- og trenger samarbeid for å nå resul- slag til innhold og form på tiltak for spesielt opptatt av at virksomhetene virksomheten, men mange virksom- tater, understreker hun. å utvikle lederes etikk» fra 2007. I driver etisk i forhold til leverandø- heter velger andre løsninger. Hva med Europa er arbeids- og miljøforhold rer og underleverandører – først og tiltak som å gi penger til et barnehjem Ingen stor kostnad i stor grad lovregulert etter press fremst i varehandelen, etter hvert i Peru eller en skole i Namibia? Norge har blitt rammet av den glo- nedenfra og innenfra gjennom at også hos tjenesteleverandører i – Slike velferdstiltak er vel og bra, bale fi nanskrisen. Handelsnærin- arbeidere i hver enkelt territorialstat privat og offentlig sektor – viser men om ikke bedriftens kjernevirk- gene ser for seg en god julehandel organiserte seg bak slike krav. De forskning at det betyr noe for de somhet drives på en ansvarlig måte, også i år, men en fortsatt krise inter- ble gradvis imøtekommet gjennom ansatte om det arbeides med sam- kan slike pengegaver lett oppfattes nasjonalt vil lett kunne smitte over at stadig fl ere grupper av befolk- sterkt business-case for produsen- funnsansvar i bedriften eller ikke. som avlat, og gjøre bedriften svært på de store handels- og tjenestenæ- ningen ble sluset inn i de politiske ten også, understreker Holter. Bedrifter som arbeider godt med utsatt for kritikk. Med rette, mener ringene i Norge. maktforaene. Å imøtekomme slike samfunnsansvar, har mer moti- Holter. – Tror du fi nanskrise og lavkon- krav ble dessuten et suksesskrite- Behov for beskyttelse rium for politisk makt. – Mange viktige produsentland har for øvrig et godt lovverk, på De syv trinnene SterktS business-case papiret. Derfor kan man si at sam- SlikS har det pågått et par hundre funnsansvar i leverandørkjeden for ■ Hva betyr samfunnsansvar i leverandørkjeden handel. Kurs, rådgivning, maler og strategiske årå i Vesten, og en stor del går i praksis? Hvordan bør en bedrift eller organisa- verktøy for å omsette prinsippene til praksis inn- pågårp fortsatt. ut på å over- sjon gå frem for å stille krav til arbeidsforhold og går i IEHs tilbud for kompetansebygging til med- KraveneK har «En lavkonjunktur vil holde produk- miljøhensyn hos leverandører? Initiativ for etisk lemmene. Initiativ for Etisk Handel (IEH) anbe- igjenig dannet sjonslandets handel (IEH) bygger veien fra etiske retningslin- faler alle organisasjoner og virksomheter i privat basisb for store ramme de som har egen arbeids- jer til faktisk ivaretakelse av samfunnsansvar i og offentlig sektor, som ønsker å implementere delerd av de minst, aller mest.» lovgivning, sier leverandørkjeden på en trinnvis tilnærming i syv samfunnsansvar i leverandørkjeden sin, å aktivt internasjonalein hun, og under- trinn. Syvtrinns modellen fungerer som et praktisk arbeide for å oppnå etisk handel, og å følge disse rettighetskon-re streker at dette styringsverktøy i medlemmenes arbeid med etisk hoved prinsippene for implementering: vensjonene,v er et poeng somso de til FN og ILO, som også IEH som ofte overses – selv av norske ϳ͘WƌŝŶƐŝƉƉ basererb seg på. bedrifter – som ellers tar det som ϭ͘ WƌŝŶƐŝƉƉ Ϯ͘WƌŝŶƐŝƉƉ ϯ͘WƌŝŶƐŝƉƉ ϰ͘WƌŝŶƐŝƉƉ ϱ͘WƌŝŶƐŝƉƉ ϲ͘WƌŝŶƐŝƉƉ <ŽŵŵƵŶŝŬĂƐũŽŶ &ŽƌĂŶŬƌŝŶŐ &ŽƌŵŝĚůŝŶŐĂǀ ZŝƐŝŬŽǀƵƌĚĞƌŝŶŐ &ŽƌďĞĚƌŝŶŐĞƌ &ŽƌƌĞƚŶŝŶŐƐͲ ELJĞ – Er samfunnsansvar i leverandør- en selvfølge at virksomheten drives ŬƌĂǀ ƉƌĂŬƐŝƐ ůĞǀĞƌĂŶĚƆƌĞƌ ŽŐƌĂƉƉŽƌƚĞƌŝŶŐ kjedenkj et vestlig kulturfenomen? i overensstemmelse med hva som – Både ja og nei. Ja, fordi svært er lovlig. WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ WƌĂŬƐŝƐ myem av produksjonen som skjer i – Dessuten er dette et viktig &ŽƌĂŶŬƌŝŶŐŽŐ <ŽŵŵƵŶŝƐĞƌĞ <ĂƌƚůĞŐŐĞ ĞĨŝŶĞƌĞ hŶĚĞƌƐƚƆƚƚĞ >ĞŐŐĞĞƚŝƐŬĞ <ŽŵŵƵŶŝƐĞƌĞ utviklingslandu er for eksport; sam- moralsk spørsmål: Fattige arbeidere ŽƉƉůčƌŝŶŐĂǀ ĞƚŝƐŬĞ ůĞǀĞƌĂŶĚƆƌͲ ĨŽƌďĞĚƌŝŶŐƐͲ ĞƚŝƐŬĞ ƌĞƚŶŝŶŐƐůŝŶũĞƌƚŝů ŽŐƌĂƉƉŽƌƚĞƌĞ funnsansvarfu i leverandørkjeden i norske bedrifters leverandørkje- ůĞĚĞůƐĞŽŐ ƌĞƚŶŝŶŐƐůŝŶũĞƌ ŬũĞĚĞŶ ŽŐ ŵƵůŝŐŚĞƚĞƌ ŽŐ ŵĊůƐĞƚŶŝŶŐĞƌ ŐƌƵŶŶǀĞĚǀĂůŐ ƉĊ ĞƚŝƐŬ ere kjøpers påvirkning av produk- der har et reelt behov for beskyttelse ŽƌŐĂŶŝƐĂƐũŽŶ͕ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌĞ ŵĞĚŐŽĚ ŚĂŶĚĞůƐͲ ĨŽƌŝŶŶŬũƆƉƚŝů ĂǀŶLJĞ sjonsforholdenesj i egen leverandør- og en bedre hverdag. Tåler virke- ĚĞĨŝŶĞƌĞ ůĞǀĞƌĂŶĚƆƌĞƌ͘ ƌŝƐŝŬŽǀƵƌĚĞƌŝŶŐ ƚŝůƚĂŬŝĚŝĂůŽŐ ŝŶŶŬũƆƉƐƉƌĂŬƐŝƐ͕ ůĞǀĞƌĂŶĚƆƌĞƌ͘ ĞŶŐĂƐũĞŵĞŶƚ ŽŐ ŬŽŶŬƌĞƚĞŵĊů ĨŽƌĚĊƌůŝŐĞ ŵĞĚ ůĞǀĞƌĂŶĚƆƌͲ ďŝĚƌĂƚŝůƐƚLJƌŬĞƚ kjede.k På den annen side innebæ- lig samvittigheten at overskuddet ŽŐĞƚĂďůĞƌĞ ĂƌďĞŝĚƐͲ ŽŐ ƉƌŽĚƵƐĞŶƚĞŶĞ͘ ŝŶĐĞŶƚŝǀĞƌ ŽŐ ŽƉƉƐůƵƚŶŝŶŐŽŵ rerre mange av tiltakene som settes i bygges på medmenneskers lidelse? ĞƚŝƐŬĞ ŵŝůũƆĨŽƌŚŽůĚ͘ ďŝĚƌĂŐƚŝů ĞƚŝƐŬŚĂŶĚĞů͘ verkv for å bedre arbeidsforholdene Lavkonjunkturen vil ramme dem ƌĞƚŶŝŶŐƐůŝŶũĞƌ͘ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞͲ ŚĞǀŝŶŐ͘ i produksjonen at produsenten selv som fra før av har minst, aller mest, blirb mer profesjonell. Det er altså et konkluderer Kristin Holter i IEH. NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 45

FOTO: BJØRN R. JENSEN FOTO: HANDELSHØYSKOLEN BI

Se etter vinn/vinn-situasjoner både for bedriftens økonomi og samfunnsan- svar, sier førsteamanuensis Line Lervik Olsen.

tene eller de produktene de lager, når de viser samfunnsansvar. Men de kan altså ikke automatisk Indirekte regne med at de bringer dem klin- gende mynt i kassen: – På den annen side kan sat- sing på samfunnsansvar kan ha effekt en indirekte effekt på salget. Teo- rien er da at en mer positiv opp- fatning av et produkt, eller positiv omtale av det, igjen kan slå ut i på salg en økt sannsynlighet for kjøp, sier Olsen. Forbrukerne blir mer Sats på vinn/vinn positive til virksomheter Av landets omlag 250 000 små- som viser samfunnsansvar, og mellomstore bedrifter, er rundt men næringslivet kan ikke 100 medlemmer av IEH. Mange virksomheter driver slikt arbeid regne med økt omsetning uten å være medlemmer. Olsen av den grunn, fastslår har utarbeidet praktiske råd for førsteamanuensis Line slike bedrifter: – Vis relevant samfunnsansvar Lervik Olsen. i forhold til bedriftens strategi og Hun er ekspert i forbrukeratferd produkter og se etter vinn/vinn- og kundetilfredshet på Handels- situasjoner for bedriftens øko- høyskolen BI nomi og samfunnsansvaret. Gi også forbrukerne informasjon om Ingen automatikk hvorfor og hvordan dette arbeidet Det kan bli kostbart å ikke stå på en etisk linje i arbeids- og miljøforhold i u-landene nå, mener daglig leder Kristin Holter Forbrukerne blir også mer villige drives, er rådene fra Line Lervik i Initiativ for etisk handel. til å snakke positivt om de bedrif- Olsen.

Planer om nedbemanning? Tid: Mandag 8. desember 2008 Gratis frokostseminar om «Nedbemanning» kl 08:30 -10:30 Det serveres en enkel frokost fra kl 08:00 Begrenset antall plasser – send påmelding Sted: Podium Karriere, Parkveien 62, med À g. opplysninger: 0254 Oslo (3.etg.) Q Firma, Q Navn/stilling, Q E-mail, Q Telefon Sendes innen torsdag 4. desember pr. email til: [email protected] Foredragsholdere: Advokat Henning Heitmann, Brækhus Dege Seminaret gir en hurtig og effektiv Adokat¿ rma innføring i bl.a følgende: Advokatfullmektig Jon F. Claudi, Brækhus Dege Advokat¿ rma • Når kan det besluttes nedbemanning Advokatfullmektig Marte Solberg, Brækhus Dege • Suksesskriterier for en vellykket ned- Advokat¿ rma bemanning Seniorkonsulent/Karriererådgiver Knut O. • Hvilke juridiske, formelle prosedyrer gjelder Christensen, Podium Karriere • Andre strategiske anbefalinger for en vel- lykket prosess • Den praktiske gjennomføringen • Forhandlingsløsninger ved eventuell tvist • Karriereomstillingspakker for de ansatte www.podium.no 46 STILLINGSANNONSER NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

HiO er landets største statlege høgskole, med over 11000 studentar og 1100 tilsette, lokalisert i Oslo sentrum. HiO tilbyr arbeid i ein spennande kunnskapsorganisasjon og søkjer fleire engasjerte medarbeidarar. Studieleiar – skuleområdet Ref. 08/4035 Ved Avdeling for lærarutdanning og internasjonale studium er det ledig stilling som studieleiar for skuleområdet.

Nærare opplysningar ved dekan Knut Patrick Hanevik, tlf. 22 45 20 03.

Søknadsfrist: 4. desember 2008. Full utlysing: www.hio.no www.hio.no

Vil du annonsere her? Ring 815 44 110 www.lederjobb.no I SALG NÅ Bestill abonnement: nytid.kundesenter.com NR. 43 – FREDAG 28. NOVEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 Tilbake- og fremoverblikk NESTE UKE www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for DETTE SKJEDDE DETTE SKJER ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- 28. november fredag ansvar og faglig utvikling. ■ i 1520 seilte Ferdinand Magellan gjennom Ruben og Rut har navnedag. Vi fokuserer på det viktigste som Magellanstredet og ble den første europeer som så ■ Romania: Valg til ny nasjonalforsamling i Romania skjer innen ledelse, politikk, øko- Stillehavet ■ Oslo: Menns plass i likestillingssamfunnet. Konferansen nomi og næringsliv. ■ i 1912 erklærte Albania seg selvstendig fra Det presenterer sluttresultatene fra forskningsprosjektet Menn og ottomanske rike maskuliniteter ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, som Ukeavisen Ledelse er uavhengig ■ i 1960 ble Mauritania selvstendig er det første større forskningsprosjekt på menn sett ut fra et og ikke et talerør for noen ■ i 1975 erklærte Øst-Timor seg selvstendig fra kjønnsperspektiv i Norge. Universitetet i Oslo, Georg Sverdrups organisasjoner. Portugal hus (UB), Auditorium 1 kl. 09.30. REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 29. november lørdag E-post: [email protected] ■ ABONNEMENT KL. 8-16: i 1877 demonstrerte Thomas Edison fonografen for første gang Sofi e og Sonja har navnedag. Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 ■ ■ i 1924 ble Raumabanen, fra Dombås til Åndalsnes, åpnet Globalt: Kjøpefri dag E-post: [email protected] ■ i 1929 fl øy Richard Evelyn Byrd over Sydpolen som verdens ■ Oslo: Tro. Lørdagsforedrag ved Jon Michelet. I dette foredra- ANNONSE: føste get snakker Michelet om tankene han gjorde seg rundt tro og tvil Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 ■ i 1932 ble Jacques Chirac, fransk president, født i en mørk og vanskelig tid, men også om religion og terrorisme. E-post: [email protected] ■ i 1944 ble Albania frigjort fra tysk okkupasjon Litteraturhuset kl. 15.00. ■ ■ POSTADRESSE: i 1947 stemte FNs generalforsamling over delingen av Pales- Oslo: «Med laus snipp og stramme taumar». Lindemankon- Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo tina mellom jøder og arabere sert med Dagne Groven Myhren og Agnes Buen Garnås, Ingvill BESØKSADRESSE: ■ i 1963 styrtet en Douglas DC-8 etter avgang fra Dorval Airport, Marit Buen Garnås og Øyonn Groven Myhren. Caféteateret kl. Kongens gate 22, Oslo Montreal 19.30. UTGIVER: Mentor Medier AS PRIS: kr 1285 per år (45 utg.) 30. november søndag TRYKKERI: Nr1Trykk AS ■ i 1835 ble dikteren Samuel Clemes, med kunst- Anders og Andreas har navnedag. nernavnet Mark Twain, født ■ Elfensbenskysten: Presidentvalg i Elfenbenskysten. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: ■ i 1874 ble Sir Winston Churchill født ■ Barbados: Feirer uavhengighetsdag. Landet fi kk sin uavhen- Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] ■ i 1900 ble forfatteren Oscar Wilde gighet fra Storbritannia i 1966. ■ i 1922 ble det norske Vinmonopolet opprettet ■ Bergen: Cinemateket USF viser David Leans fi lm Great REDAKTØR: ■ i 1967 ble Sør-Yemen selvstendig expectations basert på Charles Dickens verk. Kl. 21.30 Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected] DESKSJEF: 1. desember mandag Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] ■ i 1835 ble Karoline Bjørnson født Arnold og Arnt har navnedag. REDAKSJONSSEKRETÆR: ■ i 1835 publiserte H.C. Andersen sin første eventyrbok ■ Oslo: Demokratisk kontroll over fi nansmarkedene: Møte med Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ i 1912 ble den første fergeforbindelsen mellom Norge og Susan George, styreleder for Transnational Institute og ærespre- JOURNALISTER: Danmark opprettet mellom Tønsberg og Fredriks- sident i Attac Frankrike. Litteraturhuset kl 11.00-13.00 Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] havn ■ Sveits: Prosessen med å velge ny sjef i Verdens handelsor- ■ i 1918 vedtok det danske Folketinget Islands gansasjon (WTO) starter. Pascal Lamys periode går ut 31. august Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] uavhengighet 2009 Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] ■ i 1968 ble direktoratet for utviklingshjelp ■ Polen: Klimamøtet i Poznan. FNs klimamøte i Poznan er det Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] etablert siste store forhandlingsmøtet før toppmøtet i København høsten Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] ■ i 1991 ble den internasjonale AIDS-dagen 2009. Miljøvernmister Erik Solheim deltar i Poznan torsdag 11. innført og fredag 12. Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] ■ i 1998 sank oljeprisen for første gang siden ■ Globalt: Verdens aidsdag. Maren Næss Olsen — 22 31 02 13 1968 til under 10 dollar fatet [email protected] REDIGERER: 2. desember tirsdag Bjørn Bjørkli – 22 31 02 47 — [email protected] ■ i 1804 lot Napoleon I seg krone til keiser Borghild og Bård har navnedag. DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ i 1905 ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof-Aktieselskap stiftet ■ Belgia: Utenriksministermøte i NATO. Her skal NATO blant Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected] i Kristiania annet følge opp løftene NATO-toppmøtet i Bucuresti ga om ■ i 1927 kom Johan Falkbergets roman «Christianus Sextus» ut søkerstatus, såkalt MAP-status, til Georgia og Ukraina. WEB: ■ i 1963 startet BBC daglige fjernsynssendinger i Storbritannia ■ Globalt: Internasjonal dag for avskaffelse av slaveri. Marianne Reinskou Granerud ■ i 1943 ble Nordahl Grieg skutt ned over Berlin; han omkom ■ Oslo: Signeringskonferanse for et internasjonalt forbud mot Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] bare 41 år gammel klasevåpen. Rundt 100 stater ventes representert i Oslo fra 2. - 4. ■ ANNONSER: i 1946 ble den internasjonale hvalfangstkommisjonen oppret- desember i forbindelse med signeringen av konvensjonen for et Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse tet internasjonalt forbud mot klasevåpen. 22 31 02 18 — 92 44 58 46 ■ i 1957 ble Dagfi nn Høybråten født Konvensjonen ble fremforhandlet i Dublin i [email protected] ■ i 1975 ble monarkiet avskaffet i Laos, og kommunistene tok mai i år og vil bli undertegnet i Oslo Rådhus. Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse makten ■ Forente arabiske emirater: 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] Feirer nasjonaldag Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected]

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 3. desember onsdag [email protected] ■ i 1684 ble den dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg født i Svein og Sveinung har navnedag. Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator Bergen ■ Oslo: Human Rights. Humans wrongs. Filmfestival i regi 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ i 1946 viste folketellingen i Norge at folketallet hadde passert av Oslo Dokumentarkino og Menneskerettighetshuset i Oslo. OPPLAG: tre millioner Dokumentarfi lmer, foredrag og debatter med fokus på nærings- Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 ■ i 1992 ble verdens første SMS-melding sendt mellom to bri- liv og menneskerettigheter, ytringsfrihet, undertrykkelse og [email protected] tiske selskaper aktivisme. Varer fram til 7. desember. Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 ■ i 2005 døde KrF-politikeren Kåre Kristiansen ■ Oslo: De store debutantdagene. Erlend Loe og andre forfat- [email protected] tere presenterer årets Litteraturhuset kl. 1800 PFU er et klage organ opp nevnt 4. desember Barbara og Barbro har navnedag. torsdag av Norsk Presse forbund. ■ i 1872 ble det amerikanske skipet «Mary Celeste» funnet ■ Belgia: EUs miljøvernministre møtes i Brussel. Organet, som har medlemmer forlatt av det britiske skipet «Dei Gratia» ■ Oslo: Seminar om systematisk dokumentasjon av rasisme og fra presseorganisa sjonene ■ og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i 1901 ble den elektriske sporveien åpnet etnisk diskriminering. Arrangører: Antirasistisk Senter, Likestil- ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn i Trondheim lings- og diskrimineringsombudet, Organisasjonen mot offentlig og nettpublikasjoner). ■ i 1935 døde komponisten Johan Halvor- diskriminering og Senter for studier av Holocaust og livssynsmi- Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: sen noriteter. HL-senteret, Bygdøy, kl. 09.45 – 15.00 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ i 1992 sendte president George H. W. ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til Bush 28 000 soldater til Somalia å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale ■ i 2004 døde forfatteren og litteraturkritikeren Øystein Rottem i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] ANPIX SEV/SC FOTO: SCANPIX FOTO: ANATOLY MALTSEV/SCANPIX MALT ANATOLY ANATOLY FOTO:

UKENS HJELPEPAKKE Etter alt bråket om medlemsverving har Oslo SV besluttet å avskaffe nominasjon på åpent Norge har sagt nei til JAS Vi foreslår en norsk uhjelpspakke. medlemsmøte, og i stedet gå over til mer fredelige former for kappestrid. Gripen, og vi må helt tilbake til den Norges evige nasjonale traume gang Åre tapte for Lillehammer i er som kjent at vi ikke klarer å få kampen om OL for å fi nne tider da u-hjelpen opp i den foreskrevne ene svenskene har vært surere på oss prosenten av BNP. For å klare det, Christmas Carol For 2008 enn de er nå. defi neres selv innenlandske fl ykt- I et fortvilet forsøk på å fokusere på noe positivt, forsøker de hardt I tillegg til at fl yene ikke var gode ningmottak som u-hjelp. Kjøper vi prøvede fi nansfolkene å glede seg til jul. Men også her slår pessimismen inn. nok, skyldtes avslaget også en frykt svenske jagerfl y for bistandsbudsjet- for at de skulle ankomme i fl ate tene, havner pengene i det minste i You’d better watch out It’s worthless if you’ve got shares Finance products are confusing pakker som fl ygerne måtte skru utlandet. You’d better not cry It’s worthless if you’ve got bonds Finance products are so vague sammen selv. Flyene kan vi sende til Kongo. You’d better keep cash It’s safe when you’ve got The banks make you bear Like fullt går svensk fl yindustri inn Der vil de bli skutt i stykker før noen I’m telling you why: cash in hand the cost of risk i en dyp depresjon, sammen med oppdager hvor ubrukelige de er, Recession is coming to town. So keep cash for goodness sake So keep out for goodness sake svensk bilindustri og svensk mobil- og samtidig kan regjeringen gjøre telefonindustri. Svenskenes eneste Aslaug Haga lykkelig. Kanskje kan It’s hitting you once, You’d better watch out You’d better watch out trøst er at jo fattigere de blir, jo fl ere vi få dem ødelagt før de behøver It’s hitting you twice You’d better not cry You’d better not cry nordmenn kommer det til Svinesund, å fl y, slik at vi også kan få spart litt It doesn’t care if you’ve been You’d better keep cash You’d better keep cash og jo fl ere av svensker kan få jobb drivstoff og noen tonn CO2. Alle careful and wise I’m telling you why: I’m telling you why: med å bukke og skrape for oss når vi monner drar. Recession is coming to town Recession is coming to town! Recession is coming to town. hamstrer mellanöl og köttbullar.

UKENS TØFFESTE De urolige og nervøse underrettes om at vi Generalsekretæren i IKT- Norge, Per MortenMorten Ble frisk her har et eksempel – Hvis det blir så tøffe tider Hoff, har gitt sitt bidrag til å beskrive den vanske- «Ble frisk på Rjukan på full måloppnåelse. som jeg tror det kan komme til lige situasjonen som enkelte sjefer er i for tiden. sykehus», skriver Vi håper kostnadene å bli, vil 2009 bli et svært tøft Alle er urolige, men usikre på hvor nervøseervøse Rjukan Arbeiderblad. med operasjonen er år, sier redaktør Trygve Hegnar de skal være, sier han til Dagens Næringsliv.gsliv. Det er jo meget posi- riktig ført slik at vi i alle til Kampanje.no. Hvis 2009 blir En måte å gjøre det på, er å være litt mindremindre tivt at slikt skjer rundt fall kan holde frem ett enda tøffere enn så tøft som nervøs og se om man blir roligere av det.et. BBlirlir om. Riksrevisor Jørgen eksempel til etterføl- Hegnar tror det blir, ligger det man for daff og rolig, kan man bli mer nervøsnervøs Kosmo bør snarest gelse fra helsevesenet. rett og slett an til at 2009 blir igjen, for eksempel. knalltøft. FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Vi bidrar til VELLYKKEDE OMSTILLINGSPROSESSER Din Utvikling AS er en av Norges ledende leverandører av tjenester knyttet til omstillings- og nedbemannings- prosesser innen norsk industri og serviceytende næring. Vi leverer topp resultater, og har de siste 9 årene ORGANISASJON OG INDIVID I SAMSPILL håndtert i overkant av 3000 ansatte og hjulpet disse over i nye faste løsninger. En profesjonell gjennomført omstillingsprosess påvirker bedriftens omdømme positivt - eksternt og internt Din Utvikling AS har et resultatorientert og proaktivt team med dyktige omstillingsrådgivere/coacher som har allsidig erfaring fra denne type prosesser. Sammen med våre oppdragsgivere planlegger og gjennomfører vi aktiviteter som hjelper den ansatte i en vanskelig situasjon. Vi utfører oppdrag over hele landet, og jobber både med enkeltpersoner og grupper.

Innen omstillinger tilbyr vi følgende:

● Omstillingsrådgivning ● Privatøkonomisk rådgivning ● Jobbsøkerkurs ● Karriererådgivning ● Drift av jobb - karrieresenter ● Prosjektledelse ● AFP-rådgivning/Seniorkurs ● Kurs for ledere/tillitsvalgte ● Outplacement

Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte, tilsendelse av firmapresentasjon og referanseoversikt. Partner/leder avd. Omstilling: Bjørn-Eirik Buschmann 909 70 113 eller Partner/daglig leder Geir Nordal 911 94 028. Se vår hjemmeside: www.dinutvikling.no