Trondheim kommune

Saksframlegg

Elgeseter gate, konseptvalg

Arkivsak.: 14/21811

Forslag til vedtak: 1. gate skal gis et løft som hovedgate og byrom i bydelen Elgeseter, som en sentral del av Kunnskapsaksen og en av de viktigste arenaene i en framtidig byintegrert campus. 2. Formannskapet mener at både alternativ 1a - sidestilt kollektivfelt og 1b/c - midtstilt kollektivfelt har positive konsekvenser for gata og at valg av løsning må ses i sammenheng med kollektivløsningen på en lengre strekning enn kun i Elgeseter gate. 3. I det videre arbeidet med reguleringsplanen skal det tilstrebes løsninger som: - lar superbuss få best mulig framkommelighet og gir minst mulig barrierevirkning og kort ventetid for kryssende myke trafikanter, - fører til minst mulig inngrep i Høyskoleparken, - skaper et helhetlig grep for gata i tråd med gatas viktige rolle i byutviklingen i .

Saken gjelder Planprogrammet for Elgeseter gate ble fastsatt av bygningsrådet 28.5.2013 i sak 97/13. Planprogrammet fastsetter mål og premisser og skisserer en utvelgelsesprosess, der det i første fase skisseres og grovt utredes 10-12 mulige tverrsnitt. Denne fasen ble avsluttet i april 2014. De tre samarbeidspartene i Miljøpakken ble enige om å gå videre med fem alternative konsept for Elgeseter gate. Tre konsept med gate i dagen og to med gaten delvis i tunnel. Prosjektgruppa ferdigstilte rapporten i slutten av november 2014. Den ble sendt på høring i begynnelsen av desember. Rapporten er vedlagt som vedlegg 1 med illustrasjoner i vedlegg 2. Rapporten og planprogrammet kan også leses på http://miljopakken.no/prosjekter/elgeseter-gate.

Av de tre samarbeidspartene i Miljøpakken har Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Statens vegvesen allerede skrevet sin anbefaling til hvilket alternativ som bør danne grunnlaget for reguleringsplanen. Disse er gjengitt sammen med andre høringsuttalelser. Formannskapet skal nå gi sin anbefaling til trepartssamarbeidet i Miljøpakken, på lik linje med fylkesutvalget og Statens vegvesen. Da formannskapet bør ha kjennskap til høringsuttalelsene når de skal anbefale en løsning, er høringsuttalelsene referert uten kommentarer.

Målet er å ha et planforslag klart til å sendes på høring og offentlig ettersyn høsten 2015, slik at planen kan vedtas av bystyret våren 2016. Det forutsetter rask avklaring og ingen forsinkelser underveis.

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 1 43408/ 15 Trondheim kommune

Prosjektgruppas anbefaling Arbeidet med konseptvalg for ombygging av Elgeseter gate er gjort av en arbeidsgruppe med representanter fra de tre samarbeidspartene i Miljøpakken. Kommunens representant har ledet arbeidet.

Arbeidsgruppa skriver i sin anbefaling: ”Ut fra en samlet vurdering anbefales det at alternativ 1A - sidestilte bussfelt i dagen - skal inngå i den neste fasen i arbeidet med reguleringsplan for Elgeseter gate. Vi mener at alternativ 1A gir den beste og mest helhetlige løsningen. Det er det mest robuste og fleksible, visuelt mest tydelige og best lesbare konseptet for Elgeseter gate. Konseptet er det som best kan tilpasses det øvrige gatenettet, og alternativet har færrest systemskifter for alle trafikantgrupper samlet sett. 1A har dermed best potensiale for helhetlig utforming og for rendyrking av aksen. Det er gjennomgående sidestilte bussfelt og samme system som for øvrig i byen.

Holdeplassene er i tilknytning til fortauene. Konseptet brede areal for fotgjengere og syklister, og det gir store areal i veggsonen. Samlet sett store areal for myke trafikanter muliggjør tilrettelegging for småbutikker og kaféer med uteservering langs hele gata, samt aktiviteter langs gata i campusområdet som studenter finner attraktive. Brede og gjennomgående areal for myke trafikanter og grøntrabatter er positivt for leselighet og oppfattelsen av trygghet.

Konseptet er betydelig rimeligere enn tunnelalternativene og har sammen med 1B/C og 1D de laveste kostnadene til investering, drift og vedlikehold. Alternativet innebærer kun ombygging av gatetverrsnittet og vil medføre kortere anleggsperiode enn alternativene med tunnel. Dessuten blir det mindre ulemper for miljø og omgivelser med støy, støv og luftforurensning i anleggsfasen sammenlignet med alternativer med tunnel. Fremkommeligheten ivaretas bedre i anleggsperioden for alle trafikantgrupper enn ved tunnelbygging, hvor gaten sannsynligvis må stenges helt i anleggsperioden, i alle fall for den lange tunnelen.

De øvrige alternativene kan ha bedre løsninger for enkelte trafikantgrupper og for enkelte hensyn, men konsekvensene for andre trafikantgrupper og andre hensyn gjør at løsningene samlet sett er dårligere.

Det anbefales ikke at noen av tunnelalternativene legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. I rapporten viser vi at selv om en lang tunnel vil medføre noe reduksjon av støy, muligens en viss reduksjon av øvrig forurensning og en viss bedring av trafikksikkerheten på deler av gata, vil kostnadene være for store. I tillegg vil løsningen innebære en forverring av støy, barrierevirkning, estetikk og trafikksikkerhet i tunnelåpningene, utfordringer ved stengning, og utfordringer i anleggsfasen blant annet i forhold til fare for skade på verneverdig bygningsmasse og problemer med trafikkavvikling. Tunnelkonseptene vil gi dårlig fleksibilitet for bruk av lokalvegsystemet og lite potensial for endringer, for eksempel i kjøremønster og nye transportmåter.

Det må påpekes at de viste tunnelkonseptene har blitt tegnet ut for å tilpasse seg en urban situasjon så godt det lar seg gjøre. Dette har gjort at alternativene ikke tilfredsstiller krav og forskrifter i Statens vegvesens håndbøker, og det gjenstår mye arbeid for å finne en anbefalt tunnelløsning som både kan være akseptabel for byen, byrommet, som ivaretar trafikksikkerheten og som kan godkjennes av Vegdirektoratet.

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 2 43408/ 15 Trondheim kommune

Etter ombygging av Elgeseter gate forventes fortsatt store trafikkmengder på nivå med dagens situasjon. Ingen av konseptene innebærer tiltak som har til hensikt å redusere trafikkmengden eller fremkommeligheten i gata i vesentlig grad. Det er derfor viktig å påpeke at trafikksikkerhet, støy og lokal luftforurensning vil være en utfordring i alle alternativene.”

Rapporten har skissert flere kryssalternativ ved Studentersamfundet med forskjellige styrker og svakheter i forhold til prioritering av trafikantgrupper og hensyn til alléen og Høgskoleparken. Alle kryssalternativene er i prinsippet mulig å kombinere med alle konseptene for gata. Prosjektgruppen foreslår derfor at valg av kryssløsning tas i reguleringsfasen.

Høringsuttalelser Høringsuttalelsene er gitt i vedlegg 3. De som har levert inn høringsuttalelser og som har tatt stilling til hvilket alternativ de anbefaler, fordeler seg i fire grupperinger: 1) Prosjektgruppas anbefaling, alternativ 1A - sidestilt buss, støttes av Statens vegvesen, Miljøenheten, Syklistenes Landsforbund og Lademoen vel, samt Næringsforeningen som aksepterer løsningen som den mest realistiske. 2) 1B/C - midtstilt buss, ønskes av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Statens vegvesen, politiet og Studentersamfundet fraråder denne løsningen. 3) Alternativ 3C - lang tunnel, ønskes av NTNU og HiST, St. Olavs Hospital og Studentsamskipnaden. Næringsforeningen kunne ideelt sett tenkt seg løsningen hvis den var mulig. KLP Eiendom ønsker kort kulvert. Tunnel frarådes av Statens vegvesen. 4) Ønske om utredning av en variant av 1A der bygårdene Elgeseter gate 4, 6 og primært 30B inngår og bevares får støtte av Studentersamfundet, Aksjonsgruppa Alternativ for Elgeseter gate, Miljøenheten, NTNU Fakultet for Arkitektur og billedkunst og Fortidsminneforeningen.

Bevar EG Ingen Høringsuttalelser 1A 1BC 1D 3A 3C 4,6, 30B anbefaling Statens vegvesen x

Sør-Trøndelag fylkeskommune x Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (x) (x) x Sør-Trøndelag politidistrikt Ikke Miljøenheten x x NTNU og HiST x St. Olavs hospital x Studentersamfundet x x

Velferdstinget (x) Studentsamskipnaden x I.K. Lykke Eiendom og Norske Shell x KLP Eiendom x

Lademoen vel x (x) Jernbaneverket x Næringsforeningen (x) x Syklistenes landsforening x (x) Fakultet for arkitektur, NTNU (x) x

Aksjonsgruppa for Elgeseter gate (x) x Fortidsminneforeningen (x) x

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 3 43408/ 15 Trondheim kommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesutvalget behandlet sak 17/15 i møtet 27.1.2015, og vedtok at bare alternativ 1B/C - midtstilt buss, gir de åpenbare forbedringer og konkurransefortrinn for kollektivtrafikken som må forutsettes for å utløse statlige midler. Midtstilte kollektivfelt i Elgeseter gate må for øvrig inngå i et mest mulig helhetlig system som omfatter mer enn Elgeseter gate. Følgende bør det jobbes med i den videre prosjekteringen: - Det bør ses på løsninger der bussene kan passere hverandre gjennom at holdeplassene lengdeforskyves. - Det bør ses på muligheter for eget forbikjøringsfelt hvis bredden tillater det. - Det bør jobbes videre med ytterligere forbedringer for de miljøvennlige transportmåtene i gata. - Det må beskrives hvordan bussene skal prioriteres og gis høy framkommelighet i kryss og fotgjengeroverganger. - Den midtstilte løsningen må oppleves trygg for myke trafikanter og busspassasjerer med for eksempel redusert fart for biltrafikken. - Fylkeskommunen fraråder løsninger som innebærer store inngrep i den fredede Høyskoleparken.

Statens vegvesen Statens vegvesen anbefaler alternativ 1A. Tunnel anbefales ikke, med begrunnelse i: - for høy kostnad på gjennomføring og drift - omfattende og komplisert anleggsperiode - for høy trafikkbelastning (ÅDT) til at den lange ettløpstunnelen vil kunne bli en løsning som kan godkjennes i forhold til normale regler - de skisserte rampene tilfredsstiller ikke krav til sikt, geometri og fletting og kan være kritisk i forhold til trafikksikkerhet - rampene og rekkverk gir barrierevirkning - støyproblematikk ved tunnelåpningene

I forhold til midtstilt eller sidestilt, anbefaler SVV sidestilt løsning med begrunnelse i: - Sidestilt løsning vil være mer fleksibelt da bussene kan kjøre forbi hverandre, og også få bedre framkommelighet for buss enn i dag ved at bussfelt kun vil tillates for buss i rute, med færre, men lengre holdeplasser med bedre kapasitet. - Busser kan ikke passere andre busser på holdeplass, noe som påvirker framkommelighet, spesielt ved holdeplass. Dette er også en utfordring utenfor stasjonsområdene ved f.eks. full stans, da det ikke er tillatt med forbikjøring på høyre side. - Midtstilte bussfelt vil ved stasjonsområdet være flaskehalser for øvrig motorisert trafikk, herunder utrykningskjøretøy - Den kritiske svingebevegelsen i Elgeseter gate er venstresvingende trafikk inn til St. Olavs Hospital sørfra. Midtstilt løsning vil gi dårlige forhold for venstresvingende trafikk her, og dette er en større utfordring enn høyresvingende trafikk i sidestilte kollektivfelt. - Trafikksikkerheten for myke trafikanter er bedre ved sidestilt løsning ved holdeplass. Trafikksikkerheten er dårligere ved eventuelle systemskifte i kryssene i Elgeseter gate. - Når det gjelder universell utforming er midtstilt løsning utfordrende for brukbarheten og lesbarheten av systemet og et eventuelt systemskifte. I tillegg vil holdeplassområdet i midtstilt løsning være dårligere for blinde og svaksynte som må forholde seg til trafikk på begge sider av plattformen.

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 4 43408/ 15 Trondheim kommune

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Generelt: Det er positivt at det arbeides med å endre Elgeseter gate, da dette er en trafikkfarlig gate med mye forurensning. Fylkesmannen ønsker ikke å anbefale en konkret løsning, men mener at tunnelalternativene vil gi såpass klare fordeler i forhold til miljø og trafikksikkerhet at alternativet bør utredes videre. Den videre planprosessen må belyse konsekvenser for folkehelse og barn og unge, og Fylkesmannen påpeker at tilgangen til lekeareal og uterom for fysisk aktivitet bør tydeliggjøres i senere faser. Det forutsettes også at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i arbeidet med reguleringsplanen.

Sør-Trøndelag politidistrikt Uttaler seg først og fremst med tanke på trafikksikkerhet i denne fasen, og påpeker at politiet er skeptiske til løsningen med 1B/C - midtstilte kollektivfelt: - Det vil være økt risiko ved at absolutt alle reisende må krysse vegbanen for å nå holdeplassene. - Det vil være usikkerhet ved systemskifte - at all trafikk skal bytte system to ganger ses på som svært trafikkfarlig. - Det vil være siktproblematikk ved holdeplassene - De tviler på effektiviteten ved midtstilte kollektivfelt, da de ser at en stor del av hindringen for effektiv bussfremføring er andre busser. Ved hindringer tas kapasitet fra møtende trafikk framfor trafikk i samme retning.

Miljøenheten i Trondheim kommune Anbefaler at 1A - sidestilt løsning - velges. For øvrig: - Elgeseter gate 30 B bør reguleres til bevaring. - Bør redusere trafikkbelastningen for å skape et godt bomiljø. - Renhold er viktig for miljøforholdene i gata, og detaljprosjekteringen må legge godt til rette for dette. - Arealet mellom kjøreareal og bygninger bør utformes som gågate med mulighet for tilbringertjeneste og ”shared space” der aktivitet foregår på de gåendes premisser, og ikke eget sykkelareal som allerede er dekket i parallelle gater. Hovedtrasé for sykkel bør fortsatt være i Klæbuveien og Udbyes gate. - Midtstilt buss gir sikkerhetsutfordringer for myke trafikanter. De midtstilte holdeplassene vil være et mer komplisert system og kan føre til sykmeldinger hos bussjåfører som må holde et presset tidsskjema. Spesielt vil dette kunne være et problem når snø og is opptar deler av arealet. - Vegetasjon har marginal effekt på luftforurensning, da det ikke er blader på trærne når støvet er et problem. Utformingen av rabatter i tverrsnittet har innvirkning på muligheter for og kostnadene til det kritiske renholdet av gata. - Miljøenheten mener at de viste tunnelløsningene ikke vil ha noen større positiv effekt på luftforurensning. Siden det fortsatt skal gå lokaltrafikk og kollektivtrafikk på gatenivå vil den samlede effekten på støy også være liten. Det viktigste bidraget for bedre luftkvalitet vil være å redusere trafikkmengden, redusere bruk av piggdekk og bedre vegrenholdet. - Prosjektet vil ha store utfordringer med støv og støy i anleggsfasen, og bør derfor ha skjerpede krav av hensyn til beboerne i området. - Støyutredningen er ikke fullstendig i forhold til hvilket av alternativene i dagen som gir best forhold for myke trafikanter og hvorvidt alternativene overskrider 70 dBA. Det vil si om det bør tillates nye boliger langs Elgeseter i samsvar med støybestemmelsene i kommuneplanens arealdel.

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 5 43408/ 15 Trondheim kommune

Jernbaneverket Har ingen innspill til valg av løsning, men forventer at tilgjengelighet til kollektivknutepunktet ved ivaretas og at planarbeidet ikke hindrer framtidig utvikling av -/Leangenbanen.

NTNU og HiST Anbefaler alternativ 3C - lang tunnel, og baserer dette på hva som vil være best for den framtidige utviklingen av universitetet og for Elgeseterområdet som en levende campus og bydel. I høringssvaret erkjenner NTNU og HiST utfordringene med rampene, men mener at rapporten overdriver kostnadene og konsekvensene av tunnel, at utformingen som er gjort i rapporten påvirker vurderingen negativt, og at mange av problemene som reises er mulig å løse med en omarbeiding av alternativet. De mener også at rapporten underkommuniserer at lokalmiljøet og barrierevirkningen blir langt bedre ved å fjerne gjennomgangstrafikken på terreng. For øvrig vil de påpeke: - Rundkjøring ved Samfundet bør unngås, dersom det viser seg at dette fører til dårlig framkommelighet og lange omveger for gående og syklende. - Hovedgangåre fra bussholdeplass til Gløshaugen bør legges til Abels gate, og holdeplass bør utformes som torgområde hvor det oppleves som naturlig med kryssende trafikanter.

St. Olavs Hospital Anbefaler Alternativ 3C - lang tunnel fordi dette alternativet etter deres mening gir best adkomst til St. Olavs Hospital og best reduserer barrierevirkningen i Elgeseter gate. Det siste er viktig for å bidra til at helsecampusen på Øya integreres tettere med resten av universitetet. For øvrig vil de påpeke følgende faktorer: - I 2014 var det mellom 40 og 50 ambulansetransporter i Elgeseter gate. Framkommeligheten for disse er en kritisk faktor. - I 2014 kom 45 000 pasienter (130 pr dag) med drosje eller egen bil til legevakta. Det er viktig at det er mulig å finne plass på sykehuset til parkering for besøkende til legevakta og til klinikkene. - Mange av sykehusets 8000 ansatte bor slik til eller har barn i barnehage slik at de er avhengig av bil for å komme seg på jobb. - Det er viktig at gateløpet i dagen har fire felt og at beplantningen i gata ikke kamuflerer kryssende trafikk, slik at akutt- og ambulansetrafikken får best mulig forhold ved utrykning.

Næringsforeningen i Trondheim Mener at det ideelle er lang tunnel. Dersom dette ikke er aktuelt eller mulig, støtter de anbefaling av alternativ 1A - sidestilt buss. De mener for øvrig at det på grunn av trafikkflyten bør det ses på tiltak som planskilt kryssing for myke trafikanter, reduksjon av antall krysningspunkt for lokaltrafikk og optimalisering av lysregulering.

Studentsamskipnaden i Trondheim Anbefaler at det gås videre med alternativ 3C - lang tunnel, da denne gir enklere krysningsforhold, mindre støy og luftforurensning og vil være best for øst-vest kommunikasjonen i campusområdet. Øvrige innspill: - De færreste studenter er bilister og derfor er SiT mest opptatt av optimalisering for myke trafikanter. Derfor vil senkning av reell fart for biler være en god løsning. - En radikalt endret trafikksituasjon rundt Studentersamfunnet og gjennom Høgskoleparken er uheldig hvis det går ut over studentaktiviteten i området.

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 6 43408/ 15 Trondheim kommune

- Forbedringer av gatemiljøet, utvikling av gode tverrforbindelser og tilrettelegging for de myke trafikantene vil være svært viktig for et attraktivt campus- og bymiljø i framtiden og gi mulighet for byliv, sosiale aktiviteter og tilfeldige møter. - Effektive forbindelser og god tilgjengelighet mellom aktørene i campus kan bidra til økt samhandling, interaksjon og kunnskapsdeling og attraktive, trygge og funksjonelle krysningspunkt vil være viktig for å binde sammen de ulike elementene i bycampus.

Studentersamfundet Anbefaler at 1A - sidestilt buss legges til grunn for reguleringen. De har følgende hovedinnspill til det videre arbeidet: - Den nye planen må inneholde et alternativ det Elgeseter gate 4, 6 og 30B blir bevart, da den historiske bebyggelsen gir en bedre byopplevelse og spesielt det gamle studenthjemmet i 30B er en viktig del av Trondheims historie som studentby. - Det er viktig at det ikke legges hindringer for utvikling og bruk av Samfundets bygninger og eiendom. - Tilgjengeligheten for kollektivtransport er viktig. - Det er i dag noe trangt plassrom utenfor Samfundet, spesielt ut mot Klostergata.

Velferdstinget Mener at alternativ 1A er det beste for studentene, men mener at Elgeseter gate som hovedgaten gjennom campus burde utredes med bare to kjørefelt. For øvrig har de følgende innspill til det videre planarbeidet: - Det er viktig at det legges stort fokus på myke trafikanter, spesielt i overgangene. - Vei gjennom Høyskoleparken er svært lite ønskelig, da parken er et godt byrom som brukes svært hyppig av studentene.

Syklistenes landsforening Anbefaler alternativ 1A på bakgrunn av at dette gir mest areal og opphold på sidearealene for myke trafikanter. De er enige i grep med at det ikke etableres noen grønn rabatt i midten for å øke bredden på fortausarealet, og at kjørebanene snevres inn ved fotgjengerovergangene. Øvrige innspill til det videre planarbeidet: - Det bør vurderes:  å fjerne egne svingefelt for biltrafikk for ikke å bryte linjeføring og å begrense kapasitet for biltrafikk  å prioritere kollektivfelt foran høyresvingende biltrafikk før kryss, slik at det tas kapasitet fra biltrafikk og ikke kollektivtrafikk  å anlegge støyskjerming mellom kjøreareal og areal for myke trafikanter  at varelevering foregår i tverrgatene - Det bør stilles rekkefølgekrav om å etablere sykkelveg i Klæbuvegen og Udbyes gate - Sykkelløsningen i rundkjøringen i Olav Kyrres gate må forbedres - Det bør etableres sykkeltilbud mellom Klæbuveien og Studentersamfundet gjennom Høgskoleparken. - I detaljplanleggingen bør det etableres gode forhold for kryssing av gata med sykkel.

Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Mener alternativ 1A er det beste av de dårlige løsningene. I høringsuttalelsen framhever de at planleggingen av gata bærer mer preg av trafikkplanlegging enn byplanlegging. Den 34 meter brede boulevarden har idealer fra Paris, og passer ikke inn i en Trondheimsk virkelighet, spesielt ikke i et sentrumsområde med så stort potensial for fortetting. De har liten tro på at forslagene

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 7 43408/ 15 Trondheim kommune bygger opp under muligheter for byliv og at det monotone gateløpet gjør gata kjedelig.

Fakultetet slår et slag for å bruke de tre bygningene Elgeseter gate 4, 6 og 30B som en positiv mulighet til å skape varierte og spennende byrom langs gata. Å beholde gatebredden på 18 meter vil dessuten gjøre det mulig å bygge tettere og mer variert i området. Ved å rive går man glipp av mange kvadratmeter som burde blitt brukt til verdiskaping og byfunksjoner. De etterspør et samlet regnskap som viser kostnadene til individuell motorisert transport mot kollektivtransport og gange/sykling opp mot tapt verdiskaping knyttet til ubebygd areal. De oppsummerer uttalelsen med å be om at man ikke begår tusenårstabben med å redusere Elgeseter gate til en innfartsvei framfor en bygate.

Aksjonsgruppa alternativ for Elgeseter gate Siden planprogrammet for Elgeseter gate ble fastsatt i 2013, har flere konstellasjoner og grupperinger jobbet for at spesielt Elgeseter gate 30b skal stå. Dette har gitt seg uttrykk i bl.a. studentprosjekt på NTNU, kunstutstilling, folkemøter og kronikker i media.

Aksjonsgruppa har levert inn et omfattende høringssvar, som oppsummerer utspillene som har kommet i prosessen, viser skisser på alternative løsninger for Elgeseter gate og argumenterer for at det også i reguleringsplanen bør vises alternativ som bevarer Elgeseter gate 4, 6 og 30B. De mener at et slikt alternativ ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for trafikkavviklingen, vil være billigere å realisere og gi en mer attraktiv bygate enn de foreliggende alternativene. Dette begrunner de med følgende punkt: - Det er uforståelig at bevaring av arkitektonisk, antikvarisk og økonomisk verdifull bebyggelse ikke tillegges vekt når gatas urbanitet og miljøkvalitet skal styrkes - Det er dramatisk å rive tre bygninger for å styrke framkommeligheten for kollektivtrafikken når den i dag oppleves som god. Det er heller ikke sannsynliggjort at det er nødvendig å rive for å utvide holdeplassene. - Bogstadveien i Oslo er et godt eksempel på en gate der varierende tverrsnitt har blitt brukt til å styrke gatas urbane kvaliteter. - Det er et ønske om å redusere biltrafikk i gata, og det vil - med Sluppen bru være mulig å kanalisere større deler av trafikken bort fra Elgeseter gate. En bred boulevard oppleves i stedet som en trafikkmaskin og virker unødvendig med en nedgang i biltrafikken. - Det burde vises et nullalternativ der kun holdeplassene blir forbedret og all bebyggelse bevart og et ”arkadealternativ” der Elgeseter gate 30B markerer porten til det urbane Trondheim. Nord for bygården gjenetableres den gamle byggelinjen på 18 meter og det etableres en arkade/et overdekket gangareal på vestsiden av Elgeseter gate. Det siste alternativet vil i følge aksjonsgruppa gi et fortettingspotensial på 5-10 000 m² BRA.

Fortidsminneforeningen Går inn for alternativ 1A, men mener at det er meningsløst at utviklingen av miljøgaten krever at de fremste miljøskapende faktorene i gaten, de tre historiske gårdene Elgeseter gate 4, 6 og 30b, ødelegges, spesielt når det vil være mulig å gjennomføre gode trafikale løsninger der byggene blir stående. Et bredt folkelig engasjement det siste året har vist at spesielt jugendgården 30B har en sterk symbolverdi langt utover tradisjonelle vernekretser. Kunstnere, arkitekter og studenter så vel som lokalpatrioter har stått på barrikadene for «jugenddronninga». Bygget framstår med en høy grad av autensitet og er i teknisk god stand. Alle tre byggene tilfører langt større kvaliteter til byrommet enn de anonyme fasadene til den moderne tids erstatningsbygg.

Selv om det vernepolitisk er kontroversielt, bør forslaget om å føre en gang- og sykkelsti gjennom

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 8 43408/ 15 Trondheim kommune

30Bs første etasje utredes i en videre utvikling av alternativ 1A. I denne saken bør man ha en pragmatisk innstilling for å berge flest mulig av fellesskapets verdier. Dette være en nyskapende måte å bevare bygget på. Fortidsminneforeningen mener det vil være en attraksjon i seg selv.

Lademoen vel Støtter alternativ 1A. For øvrig: Alt annet enn valg av alternativ 1A bør skje gjennom behandling i bystyret, ikke i formannskapet eller Miljøpakkens kontaktutvalg alene. Lademoen vel mener at et valg av en midtstilt trasé i Elgeseter gate legger føringer for utforming av øvrig gatenett, herunder Innherredsveien. Et framtidig kollektivsystem for hele byen kan ikke vedtas som konseptvalg for én enkelt gate. Et annet innspill er at prinsipper som forutsetter rasering av verneverdige bygg, historisk og kulturelt viktige byrom må tas i en bred og åpen politisk debatt, ikke i det lukkede rom.

KLP Eiendom Ønsker alternativ 3A - kort kulvert. Er primært opptatt av at krysset ved Professor Brochs gate ikke har eget lyssignal for venstresvingende trafikk og er generelt underdimensjonert i forhold til den nåværende og framtidige utbygginger på Teknobyen og Hesthagen. Det bør også vurderes utkjøringer til Elgeseter gate ved Abels gate for å avlaste Udbyes gate. I tillegg bør det vurderes et nytt stoppested for Trønderbanen vest for Byport-brua. Kundegrunnlaget for et slikt stoppested er utvilsomt til stede.

I.K. Lykke Eiendom AS Har ingen innspill på konseptvalg, men forutsetter at regulert inn- og utkjøring til deres tomt i Elgeseter gate 16 og 18 ikke fjernes.

Norske Shell, eier av Elgeseter gate 16 Har ingen innspill til valg av alternativ, men påpeker at det er viktig at eiendommen får like god og enkel adkomst som i gjeldende reguleringsplan.

Rådmannens vurdering og anbefaling Rådmannen mener det er særlig viktig å vurdere alternative løsninger opp mot de to forholdene som har utløst planlegging av ny Elgeseter gate. Det ene er behovet for å bygge om vegen tilpasset ny funksjon etter nedklassifisering til fylkesveg, med spesiell vekt på tilrettelegging for utvikling av et campusområde. Det andre er planene om å utvikle et høyverdig kollektivsystem, superbuss med mulighet til konvertering til bane på lengre sikt.

Det er samtidig viktig å vurdere alternativene i lys av at Elgeseter er et av de viktigste byutviklingsområdene i Trondheim og en del av Kunnskapsaksen som har et stort potensial for kunnskapsutvikling, innovasjon og næring. Elgeseter gate utgjør ryggraden i Elgeseterområdet og prosjektet må gi bydelen et løft. Byrommet må få en kvalitet som samsvarer med den viktige funksjonen gata vil få som ferdselsåre, møteplass, lokalmiljø, handlegate og innfallsport til både Midtbyen og et byintegrert universitet.

Rådmannen mener at en først må ta stilling til om det skal bygges tunnel eller ikke i Elgeseter gate. Med en tunnel reduseres gatas barrierevirkning på deler av strekningen. Det gjør det lettere å krysse gata og å utvikle et attraktivt campusområde også på vestsiden av Elgeseter gate. Løsningen gir i tillegg noe bedre forhold for biltrafikken og noe bedre støy- og støvforhold lokalt. Disse fordelene må veies mot den prisen en betaler i form av høyere kostnad (350 – 750 millioner kroner), betydelige ulemper i anleggsperioden, forringet gateestetikk og en ”stiv” løsning som

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 9 43408/ 15 Trondheim kommune legger føringer for framtidig gatebruk. Rådmannen mener at disse ulempene med tunnelløsningen ikke forsvarer fordelene. Det bør heller gjøres nødvendig begrensning i biltrafikken, for å utvikle et attraktivt Campusområde og ivareta akseptable miljøforhold i Elgeseter gate.

Etter rådmannens vurdering er alternativ 1A og 1B/C klart bedre enn alternativ 1D på de fleste områder. Fordelen med alternativ 1D er at det gir større mulighet for å betjene bygningene i Elgeseter gate med bil. De viktigste ulempene er at store deler av gaterommet benyttes til biltrafikk og det gis lite rom for myke trafikanter og liten eller ingen mulighet til gateliv i form av fortauskaféer eller liknende.

Sidestilt og midtstilt kollektivfelt er begge gode alternativ for gata, men de har ulike fordeler og ulemper. Det vil være ulike syn på hvilke hensyn som er viktigere enn andre. Det bør også tas i betraktning hvordan kollektivtilbudet planlegges utformet på hele superbusstrekningen, spesielt fra Prinsenkrysset og sørover.

Etter rådmannens vurdering profileres superbussen sterkere som et nytt og attraktivt kollektivtilbud i en midtstilt løsning. Rådmannen mener at det i en midtstilt løsning vil være lettere for fotgjengere å krysse gata, og at barrierevirkningen dermed blir mindre. Rådmannen mener dermed at trafikksikkerheten like gjerne kan bli bedre med en midtstilt løsning, og peker på at de fleste superbuss- og bybaneanleggene i dag har en midtstilt løsning. Bussene er tungtrafikk som det også kan være en fordel å ha lengre fra fortausarealet.

Fordelen med sidestilt løsning er at fortausarealet ikke blir innsnevret ved holdeplassene. I en midtstilt løsning kommer trafikken nærmere de myke trafikantene ved at en ikke får holdeplassen som en buffer slik som i sidestilt løsning. Det er en fordel for busspassasjerene, særlig de med nedsatt syn og hørsel, at det på sidestilte bussholdeplasser bare er trafikk på én side. Det kan også være en fordel for butikker å ha en holdeplass tett ved døra.

I dag er bussystemet basert på sidestilt buss. Systemskift mellom sidestilt og midtstilt løsning reduserer kapasiteten i gata. Midtstilt buss fører også til kapasitetsreduksjon i gata ved avvikling av venstresvingende biltrafikk - spesielt i krysset ved sykehuset.

Rådmannen mener at både alternativet med sidestilt og med midtstilt buss vil kunne gi gata et positivt løft. Det er vanskelig å si hvilken løsning som er best. Hensynet til kollektivtrafikken og ferdsel på tvers av gata taler til fordel for midtstilt løsning, mens det i en sidestilt løsning blir noe mer plass for myke trafikanter i gaterommet og noe bedre kapasitet for biltrafikk. Rådmannen mener at valget av løsning må ses i sammenheng med kollektivløsningen på en lengre strekning enn kun Elgeseter gate, da fordelene med en midtstilt løsning framtrer klarere om den på sikt gjennomføres på hele innfarten fra sør.

Uansett hvilken løsning som velges, bør det i den videre prosessen legges vekt på å la superbussen få best mulig framkommelighet, gi miljøvennlige transportformer konkurransefortrinn og minske barrierevirkning og ventetid for kryssende myke trafikanter.

Flere av høringsuttalelsene har henvist til Høyskoleparken og at det velges kryssløsninger som fører til minst mulig inngrep i denne. Rådmannen tror at inngrep i Høyskoleparken, i tillegg til å skade en viktig bydels- og studentpark, vil føre til sterke protester og en lang prosess opp mot

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 10 43408/ 15 Trondheim kommune kulturminnemyndighetene som kan forsinke planleggingen. Derfor anbefaler rådmannen at det legges som føring at endelig kryssløsning fører til minst mulig inngrep i Høyskoleparken.

Rådmannen mener også at en i arbeidet med reguleringsplanen bør se på mulighetene for å ta bort venstresvingefeltet på Elgeseter bru slik at det blir bedre plass til fotgjengere og syklister på brua. Disse fordelene må vurderes opp mot eventuelle ulemper for annen trafikk, spesielt kryssingsforholdene for myke trafikanter ved Studentersamfundet.

Flere av høringsuttalelsene tar til orde for bevaring av bygårdene Elgeseter gate 4, 6 og 30B. Rådmannen viser til at dette er konsekvenser som vil bli belyst i reguleringsplanprosessen.

Rådmannen i Trondheim, 23.2.2015

Einar Aassved Hansen Henning Lervåg kommunaldirektør leder Miljøpakken

Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift

Vedlegg: Vedlegg 1: Rapport Vedlegg 2: Illustrasjoner Vedlegg 3: Høringsuttalelser

Saksfremlegg - arkivsak 14/21811 11 43408/ 15