Utviklingen Av Landformene Og Løsmassene I Og Omkring Kalnesgropa TORMOD KLEMSDAL

Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa TORMOD KLEMSDAL

Klemsdal, T. 2007: Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa. Natur i Østfold 26(1-2): 27-57.

Artikkelen forteller om utformingen og utviklingen av landformene og løsmaterialet i og rundt Kalnesgropa vest for Sarpsborg. Hevningen av landet da innlandsisen smeltet i området for 12 000 år siden, førte til at Stikkaåsen og Brattåsen først ble små øyer i en skjærgård som etter hvert vokste. Sundet mellom åsene ble tørt for omkring 8400 år siden slik at de to øyene hang sammen. Fronten av breen var for 12 000 år siden på samme sted i et par hundre år. Store mengder løsmasser ble da avsatt som Raet, i “Sundet” mellom Brattåsen og Stikkaåsen.

Tormod Klemsdal, Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo. E-post: [email protected]

Nå som E 6 er åpnet med fire felt gjennom Ismengden presset landet ned. Med klimaendringer Sarpsborg kommune, blant annet gjennom begynte breen å smelte og brefronten forflyttet seg Kalnesgropa, Fig. 1, er det interessant å se nærmere nordover. Avsmeltingen stoppet opp i kortere på utviklingen av landformer og løsmasser i og perioder slik at brefronten ble liggende rolig lenge omkring Kalnesgropa, Fig. 2, i ”Sundet” mellom på et sted. Da ble det lagt igjen og skjøvet sammen Stikkaåsen og Brattåsen, Fig 3. materiale langs brefronten som en endemorene, en Som ansatt ved Geografisk institutt, rygg av morenemateriale. Under isen ble det lagt Universitetet i Oslo, brukte jeg Kalnesgropa og igjen et mer eller mindre tykt lag av bunnmorene. området omkring som demonstrasjonsområde i Morenemateriale er en usortert blanding av store vel 20 år fra 1965. Her har jeg fortalt studentene steiner, grus, sand og leire. I Ytre Østfold ble om Raet og utformingen av landformene morenematerialet lagt igjen på havbunnen fordi som ble dannet av ramaterialet i ”Sundet” landet var presset ned. mellom Stikkaåsen og Brattåsen, fra Visterflo Innlandsisens første stans i Østfold var ytterst til Isnesfjorden fra 13 000 år siden og fram til i på Spjærøy og Kirkøy, Fig. 4. Dette ble Hvalerraet. dag, Fig. 3. Da dette materiale kom i brenningssonen ble For 20 000 år siden lå innlandsisen over Norge rullesteinene langs sørsiden av Spjærøy og ved og sørover i Europa til Nord-Tyskland. Da var Brattestø på Asmaløy vasket fram og rundet av breen over Østfold vel et par tusen meter tykk. brenningene. På Kirkøy ble det liggende igjen

27 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 1. Utsnitt av Rektangelkartet Sarpsborg, utgitt i 1905, revidert i 1932. Her finner vi Stikkaåsen, Brattåsen, gården Raet og Riksvei 1 med den krappe svingen rundt Kalnesgropa (se Riksvei 1 i Fig. 2).

28 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa mye sand som i dag er Storesand og Ørekroken. Skiptvet og Eidsberg var dekket av havet, men da Hvalerraet ble dannet 13 800 år før nå. begynte landet for alvor å heve seg, Fig. 12. Neste store stans og oppbyggingen av en I Sarpsborg kom åsene i nord, rundt Kjerringåsen markert endemorene skjedde for 13 000 kalenderår og i øst Høgnipen og åsene i Skjebergmarka, først siden da Raet gjennom Østfold ble dannet, Fig 4. opp over havet. Strandforskyvningskurven for Brefronten lå da fra Moss gjennom Sarpsborg til Sarpsborgområdet, Fig. 12, forteller at landet Tistedalen og inn i Sverige. I Sarpsborg ligger har hevet seg 120 m de siste 11 000 årene før Raet, Fig. 4, foran Isebakktjern i nordvest, nå. Ved Kalnesgropa førte landhevningen til at over Stikkaåsen uten noen markert ryggform til det ble dannet en øy; Stikkaåsen, mellom dagens Brattåsen. Mellom Stikkaåsen og Brattåsen ligger Vestvannet og Ågårdselva, og et lite skjær som var i dag gården Raet og restene etter Kalnesgropa, starten på dagens Brattås. Landhevningen førte til Fig. 1 og Fig. 2. Fra Brattåsen til Grålum følger at stranden for 10 300 kalenderår siden lå 100 m Raet høydedraget der Gamle Kongevei går i dag. over dagens havnivå. Brattåsen var blitt en større Raet fortsetter foran Tunevannet til sentrum av øy og det ble dannet et ”Sund” mellom Stikkaåsen Sarpsborg der gågata følger toppen av Raryggen. og Brattåsen, Fig. 3 og Fig 13, mens Fig. 14 viser Glomma krysses ved Sarpsfossen før Raet Brattåsen sett fra Stikkaåsen. fortsetter fra Hafslund hovedgård over ”Dundern” For 11 000 til 9000 år siden da Brattåsen var med Borgen Folkepark, Borgenhaugen og i ferd med å komme opp av havet, var det åpent Klavestadhaugen til Sandbakken og videre østover, hav mot sørvest, Fig. 23. Bølgene fra stormene i sør for Isesjø, Tvetervannet og Ysterødmosan til Nordsjøen, inn gjennom Skagerrak, bearbeidet Sølekleiv i sørøst. bunnen ned til 10 – 15 meters dyp langs vestsiden Mellom Stikkaåsen og Brattåsen skjøv breen av Brattåsen. Sand og grus ble flyttet nordover i sammen mye morenemateriale, Raet, som strandsonen i ”Sundet”. Mot nordøst og øst var dekket det mest av området mellom Visterflo og det også åpent hav som ga bølgene fra øst og Isnesfjorden, Fig 5. Morenematerialet er dekket av nordøst muligheter til å bearbeide løsmassene et mer eller mindre tykt dekke av breelvsmateriale. i strandsonen. Etter hvert som landhevingen Smeltevannselver; breelver, på, i og under breen fortsatte, flyttet strandsonen seg samtidig som førte mye sand og grus med seg fram til brefronten. brenningene og bølgene bearbeidet løsmassene i Der ble materialet sortert ut i lag med sand som strandsonen på Brattåsens østside. Bunnmorenen vekslet med lag av stein og grus. Fotoene fra Fig. og Ramorenen ble angrepet slik at finmateriale 6 til Fig. 11 viser dette materialet i Kalnesgropa til som silt og leire ble skyllet ut i havet mens sand og forskjellig tidspunkt. Breelvsmaterialet ble senere grus ble flyttet opp og ned på tvers av og på langs i dekket av sand og grus som bølgene vasket ut og strandsonen. Sand og grus ble avleiret i forskjellige avleiret som strandmateriale. Nærmest Visterflo lag i strandsonen samtidig som ny sand og grus og Isnesfjorden ble leire avsatt i havet. ble angrepet og forflyttet i strandsonen. På grunn av at isen hadde presset landet ned, lå For 9800 kalenderår siden, med et hav med en havet inn til brefronten ved Raet. Fig. 12 viser en strand som i dag er 90 m.o.h., var sundet mellom strandforskyvningskurve for Sarpsborgområdet. I Visterflo og Isnesfjorden blitt smalere og mer tiden fra Raet ble dannet til i dag har landet hevet langstrakt. Stikkaåsen var blitt større og Brattåsen seg 180 m i forhold til dagens havnivå. Langs hadde fått større utbredelse mot sør. Raryggen var isfronten la breen igjen store steinblokker, grus kommet opp over havet, som en lang landtunge og sand i havet og bygde opp Raryggen, mens mot Grålum, som fortsatt lå dekket av havet. leira ble ført i havet og avsatt der. Et par hundre På Stikkaåsen ble det liggende igjen store år etter at Raet var dannet lå brefronten ved Mona steinblokker, Fig. 15, samtidig som sand og grus ved Mysen og de laveste delene av Rakkestad, ble skyllet ned i grunne senkninger på åsen.

29 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 2. Flyfoto av Kalnesgropa fra 10. juli 1947. Med tillatelse fra Terratec.

Fig. 3. ”Sundet” mellom Stikkaåsen til venstre og Brattåsen til høyre. Mellom disse avgrenser Hasselli- gropa flaten fra Kalnesgropa ned mot Visterflo og tømmeranlegget ved Eid. Foto: T. Klemsdal 2006.

30 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 4. Kart over brerandtrinnene i Ytre Østfold. (Etter Olsen, L og Sørensen, E. 1993.) A: Asmaløy, B: Brattåsen, Bh: Borgenhaugen, D: Dundern, G: Greåker, H: Hafslund, Ib: Isebakktjern, Is: Isesjø, I: Isnesfjorden, K: Kirkøy, Kl: Klavestadhaugen, Sa: Sandbakken, Sf: Sarpsfossen, S: Spjærøy, St: Stikkaåsen, Sø: Sølekleiv, T: Tunevannet, Tv. Tvetervannet, Ve: Vestvannet, Vi: Visterflo, Y: Ysterød.

31 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 5. Profil fra Visterflo til Isnesfjorden, på tvers av Raet med de forskjellige løsmassene: jordartene tegnet inn.

Fig. 6. Kalnesgropa 1965. Legg merke til E 6 og mektigheten på grus og sand-massene. Studentene er fra Geografisk institutt, Universitetet i Oslo.

Fig. 7. Snitt i nordsiden av Kalnesgropa med breelvsmateriale som er dekket av et lag av sand, grus og stein som bølgene har lagt igjen. Foto: T. Klemsdal, 1970.

32 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 8. Snitt i nordsiden av Kalnesgropa, øst for Fig. 7. Vannet forteller om tette morenemasser under breelvsmateriale. Foto: T. Klemsdal, 1975.

Fig. 9. Snitt nordvest i Kalnes- gropa med breelvsmateriale som er dekket av strandsand på toppen. Foto: T. Klemsdal, 1975.

Fig. 10. Vestenden av Kalnes- gropa, 1975. Mektigheten på breelvsmateriale er mindre her enn nærmere Brattåsen, Fig. 6 - Fig.8. Flaten i grustaket er bestemt av morenematerialet under, se Fig.6, Fig. 7 og Fig. 8. Foto: T. Klemsdal 1975.

33 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 11. Vestenden av Kalnesgropa nær Ramoenfurua (til venstre for hustaket), Figur 4 og 20. Mektigheten av breelvsmaterialet er mindre og på bildet er strandmaterialet skjøvet bort. Foto: T. Klemsdal, 1980.

Fig. 12. Strandforskyvningskurve for Sarpsborgområdet med angivelser for: Stikkaåsen; 149 m.o.h./11 500 år før nå, Brattåsen; 120 m.o.h./10 900 år før nå, Kalnesgropa; 75 m.o.h./9200 år før nå og Myra; 65 m.o.h./8500 år før nå.

34 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Senkningene med sand og grus ga senere grunnlag vestsiden av Brattåsen var i ferd med å minke for treningsbane ved ridesenteret, eller sandtak i styrke, idet landhevningen hadde gjort at som i dag er fylt igjen med søppel. På Brattåsen området på nordsiden av Raet var blitt fylt opp ble sand og grus skyllet ut i sjøen samtidig som av øyer, Fig. 23. På sørvestsiden av Raet hadde bølgene flyttet materialet nordover i sundet. På Fredrikstadmarka (Rolvsøy på Fig. 23) kommet toppen av Brattåsen, ved det trigonometriske opp over havnivå. Bølgene fikk dermed mindre punktet, er det barspylt berg og lite løsmasser, havområde å bygge seg opp på. De fikk heller Fig.16. Skråningen på vestsiden av Brattåsen ikke den samme kraften som tidligere. forteller imidlertid om en steinstrand med store Høydekurven, 70 m over dagens havnivå, steiner, godt rundet av bølgenes arbeid, Fig. 17 og illustrerer stranden for havnivået for 8950 Fig. 18. På østsiden av Brattåsen tok bølgene fra kalenderår siden. Da hadde landhevningen gjort nordøst tak i bunnmorenen og Ramorenen slik at at strandtangen ut fra Brattåsen møtte en mindre sand og grus ble fraktet mot nord og lagt igjen bak strandtange fra Stikkaåsen, Fig. 21, og sundet ble Raet som var i ferd med å komme opp av havet. lukket med en større flate. Passhøyden på denne Bølgene på nordøstsiden fraktet sanden nordover flaten mellom Visterflo i sørvest og Isnesfjorden langs østsiden av Brattåsen. Der strømmen fra i nord lå på ca 71-72 m.o.h. før Kalnesgropa ble sørøst på nordøstsiden av Brattåsen og strømmen utvidet mot Stikkaåsen (Fig. 2 og Fig. 25). Det fra sør i ”Sundet” møttes på nordspissen av er sand, grus og stein som breelvene og bølgene Brattåsen ble det etter hvert avsatt store mengder la igjen i strandtangen ut fra Brattåsen og utover sand og grus. Den første avleiring viser seg på sandflaten i ”Sundet” som utgjorde en ressurs. kartet i Fig. 19 ved at avstanden mellom 95 m.o.h. Flybildene, Fig. 2 og Fig 25, viser hvorledes og 90 m.o.h. er 100 m på nordspissen av åsen, og sandtaket i Kalnesgropa startet nær opp til utformet for ca 10 000 kalenderår siden. Brattåsen. Et økonomisk kart (1:5000), Fig. 24, fra For 9500 kalenderår før nå, ligger stranden ved tidlig 1960-tallet forteller at bakveggen i sandtaket det som i dag er 80 m.o.h. Fig. 19 viser hvorledes begynte vel 90 m.o.h. og at høydekurven for 80 strandtangen med en kjerne av breelvsmateriale, m.o.h. gikk like utenfor sandgropa. Kartet antyder har vokst nord- og nordvestover. Bredden på også at bunnen i sandtaket lå på et par og seksti denne store strandtangen var på den tiden 170 m, m.o.h. Bunnen av sandtaket ble styrt av at der kom mens lengden av strandtangen var 320 m. Sanden, man ned på Ramorenen under, usortert materiale som har bygget opp strandtangen, har brenningene med en blanding av stein, sand og leire. Utvidelsen og bølgene hentet fra både øst- og vestsiden av av sandgropa mot Stikkaåsen tok til da E 6 ble lagt Brattåsen. Langs østsiden av Brattåsen er det gjennom sandtaket omkring 1960, Fig. 25. utviklet mindre strandtanger foruten en smal Mektigheten på løsmassene i sandtaket strandtange der Ramorenen dreier sørøstover. nærmest Brattåsen var ca 25 m mens lenger I ”Sundet” langs vestsiden av Brattåsen er det nordvest ble mektigheten mellom 15 og 20 m. Helt også bygget ut tre mindre strandtanger foruten den i vestenden av Kalnesgropa var mektigheten på stor strandtangen. Strandtangen i sundet fortsatte å sand og grusressursene omkring 10-12 m, Fig 10. vokse under den videre landhevningen og var for Flybildet, Fig. 25, viser den totale utbredelsen av 9200 kalenderår siden blitt 410 m lang. Kalnesgropa og vei-systemet med E 6 og Riksvei Etter den tid har landet hevet seg 75 m, Fig. 118 gjennom Kalnesgropa omkring 2005. 20. Sundet mellom strandtangen og Stikkaåsen Fig. 20 og Fig. 21 viser at bølgene er i ferd med er 270 m bredt og antakelig bare et par meter å bygge ut en mindre strandtange på vestsiden av dypt. Brenningene og bølgene jevnet til sanden Brattåsen. En annen strandtange er i ferd med å som ble tilført, til en jevn flate i det grunne dannes langs Stikkaåsen der Gamle Kongevei og sundet. Strømmene langs stranden på øst- og gården Raet ligger i dag. Strandtangene avgrenser

35 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 13. Området omkring Kalnesgropa for 10 300 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 100 m over dagens havnivå.

36 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 14. Blokkdiagram som viser stranden for 10 300 år siden med en strand som idag er hevet til 100 m over dagens strandlinje. Brattåsen er en øy.

Fig. 15. En av de mange moreneblokkene på Stikkaåsen. Foto: T. Klemsdal, 2007.

37 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

F i g . 1 6 . B r a t t å s e n s trigonometriske punkt, 120 m o.h. med fjellflate som bølgene har vasket fri for løsmasser. Skrinn furuskog med spredt lyngvegetasjon. Foto: T. Klemsdal, 2006.

Fig. 17. Steinstrand nær toppen av Brattåsen. Foto: T. Klemsdal, 2006.

Fig. 18. Steinstrand nordvest for toppen av Brattåsen. Foto: T. Klemsdal, 2006.

38 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 19. Området omkring Kalnesgropa for 9500 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 80 m over dagens havnivå. Strandtangen er ferd med å vokse ut fra Brattåsen.

39 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 20. Området omkring Kalnesgropa for 9200 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 75 m over dagens havnivå. Strandtangen blir stadig lenger og bredere nordnordvestover fra Brattåsen.

40 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig . 21. Området omkring Kalnesgropa for 8950 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 70 m over dagens havnivå. Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen er blitt tørt land ved at strandtangen har fått kontakt med stranden på østsiden av Stikkaåsen.

41 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 22. Blokkdiagram som viser stranden for 8950 år siden med en strand som idag er hevet til 70 m over dagens strandlinje. Brattåsen er med strandtangen blitt landfast med Stikkaåsen.

en bukt som blir til en grunn senkning bak m.o.h. fram til for 7630 kalenderår siden, Fig. 24, strandtangene da landet fortsatte å heve seg. Det Fig. 28 og 29. Denne flaten er antagelig betinget er i denne senkningen at ”Myra” dannes. Fig. 26 av Ramorenen, Fig. 5. og Fig. 27 viser flaten som kom opp over havnivå Da breen lå fram til ”Sundet” mellom Stikkaåsen for 8500 kalenderår siden med en strandlinje som og Brattåsen fraktet breen og smeltevann i dag ligger 65 m.o.h. materiale; store blokker, stein, sand og leire fram Nord for denne store strandryggen ligger til brefronten der materialet ble avleiret. det en rygg ut fra Stikkaåsen, Fig 26, som Avsetningen av morenemateriale i kombinasjon har store steiner, moreneblokker i overflaten. med avsetning med smeltevannsmateriale i havet Moreneblokkene viser at ryggen er en morenerygg gjør at dette materialet kalles vannbehandlet i Raet, Fig. 5. Øst for Brattåsen er en mindre morene. strandtange i ferd med å dannes, men utviklingen Avsetning skjedde ved brefronten på opptil 100 stanses av en fjellrygg som utvikler seg nordover m dypt vann slik at akkumulasjonen fikk form av ved landhevningen. Sørøst for Brattåsen danner et delta med en toppflate og en deltafrontskråning, bølgene fra nord sandstrand langs nordsiden av Fig. 5 og Fig. 34. Det er toppflaten av dette Raet. deltaet, dannet i Ratid for ca 13 000 kalenderår Den videre landhevning ga en flate fra 65 til 50 siden, som danner utgangspunktet for flaten fra

42 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 23. Østfoldkysten for 8950 kalenderår siden med en strandlinje som senere er hevet til 70 m over dagens havnivå. Legg merke til Stikkaåsen og Brattåsen ved “Sundet” ved Kalnesgropa. Kartet er hentet fra: Østfolds historie. Bind 1. av Pedersen, E.A., Stylegar, F.-A. og Norseng, P.G. 2003.

65 til 50 m.o.h., Fig. 28 og Fig. 29. Så lenge lag av sand ut over leirlaget på flaten, Fig. 30, Fig. deltaflaten lå under vann ble det avsatt et tynt, 1 31 og Fig. 32. til 2 m tykt leirlag på Ramaterialet, Fig. 30, Fig. Landhevningen fra for 7630 kalenderår siden 31 og Fig. 32. til 4400 kalenderår siden blottlegger den bratte Under landhevningen bearbeidet bølgene fra deltafrontskråningen mellom 25 m.o.h. og 50 sørvest strendene inn mot bukta og førte sand inn m.o.h., se Figurene; Fig. 28 - Fig. 35. I denne i bukta slik at det ble akkumulert et 2 til 3 m tykt skråningen ble det akkumulert sand i strandsonen

43 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 24. Området omkring Kalnesgropa hentet fra økonomisk kart, 1:5000 med 5 m ekvidistanse. Kartet er laget omkring 1960.

44 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 25. Flyfoto fra 16. 4. 2005. Med tillatelse fra Terratec. som senere ble utnyttet i sandtak. Ved fjerningen og Vestvannet bestemt av topografien i bunnmorene av sanden kom morenemateriale og vannbehandlet som under landhevningen ble dekket av strandsand morene fram i dagen og etter hvert ble det skyllet ned fra Raet. Da landet kom opp over ulønnsomt å drive sandtaket på usortert materiale. havnivå ble sanden angrepet av rennende vann Den steile skråningen i materialtaket består da av som utformet raviner og bekkedrag, Fig. 29. morenemateriale og vannbehandlet morene som Landhevningen de siste 4400 kalenderårene har hadde et horisontalt tynt lag av marin leire som hevet landet 25 m og dermed har sletten fra den lå under sandlaget på toppen, Fig 30 -35. I dag er bratte skråningen og ned til Visterflo blitt formet. kommunen i ferd med å fylle igjen materialtaket Sletten har et tynt lag med strandsand som dekker for å redusere den steile skråningen. leiren under. Nord for Raet er terrenget ned mot Isnesfjorden Våren 2006 begynte arbeidet med utvidelsen av

45 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 26. Området omkring Kalnesgropa for 8500 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 65 m over dagens havnivå. Det er på denne tiden at flaten er blitt tørt land og utviklingen av myra startet.

46 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 27. Blokkdiagram som viser stranden for 8200 år siden med en strand som idag er hevet til 60 m over dagens strandlinje. Myrflaten er kommet opp av havet mellom den store strandtangen og flere mindre strandtanger.

Fig. 28. Blokkdiagram som viser stranden for 6500 år siden med en strand som i dag er hevet til 40 m over dagens strandlinje. Den bratte skråningen i fronten av ramaterialet, Fig. 5, Fig. 29, Fig. 30, Fig. 31, Fig. 32, Fig, 33, Fig. 34 og Fig. 35, er i ferd med å komme opp av havet.

47 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 29. Området omkring Kalnesgropa for 4400 kalenderår siden med en strandlinje som landhevningen har hevet til 25 m over dagens havnivå. Toppflaten og frontskråningen på Raets morenemateriale, Fig. 5, Fig. 28, Fig. 30, Fig. 31, Fig. 32, Fig. 33, Fig. 34 og Fig. 35, er kommet opp av havet.

48 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 30. Hasselligropene i 1965 med Eidet kafé i forgrunn. Det er et leirlag i gropa til venstre som regnvann har ført nedover skråningen slik at det ser tykker ut enn det er. Foto: T. Klemsdal 1965.

Fig. 31. Toppen av Hasselli- gropa til venstre på Fig. 5. Topplaget med skrålag er sand som er avleiret av bølgene på stranden etter som landet steg. Rennene på toppen er muligens etter at menneskene har dradd båter over her til Isnesfjorden, da kystlinje lå mellom 45 og 50 m for 7000 - 7500 kalenderår siden. Foto: T. Klemsdal 1975.

Fig. 32. Hasselligropa med blanding av morene og leirlag og skrålagene i et delta til høyre. Disse skrålagene var antagelig sammen med strandsand utgangspunktet for sandtaket. Foto: T. Klemsdal 1975.

49 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 33. Hasselligropa med morene og vasket morene. Topplaget med strandsand er fjernet. Foto: T. Klemsdal, 2006.

Fig. 34. Oversiktsbilde av Hasselligropa idet Sarpsborg kommune har begynt å redusere skråningen Foto: T. Klemsdal, 2006.

50 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 35. Hasselligropa og Visterflo fra sørøstenden av Stikkaåsen. Foto: T. Klemsdal, 2006.

Fig. 36. Starten på E 6-utbyggingen i juni 2006. Myra er skogdekket, myrskråningen går langs anleggsveien der E 6 skal bygges. Prøvestedet er merket x. Foto: T. Klemsdal, 2006.

51 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

Fig. 37. Snitt i myrmaterialet ved prøvestedet. Foto: T. Klemsdal, 2006.

Fig. 38. Veiskjæringen etter utbyggingen. Myrskjæringen i fig. 21 er plastret med sand. Prøvestedet er merket x. Foto: T. Klemsdal, 2008.

52 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa Fig. 39 .Pollendiagram fra Myra for Diagrammet ved nordvest Sarpsborg. er Kalnesgropa, tegnet ut fra H.I. Høeg: 2008. Pollenanalytiske undersøkelser av en myr ved Eide i Sarpsborg.

53 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007

E 6 fra 2-felt til 4-felt gjennom Kalnesgropa. Det pollendiagram fra myra. startet med å legge til rette for en ny tunnel ved Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen lukkes siden av den gamle, Fig 36. Da blottla arbeidet et for 8500 kalenderår siden og den nederste delen i snitt i ”Myra”, Fig. 37, mellom Kalnesgropa og myrprøven er radiokarbondatert til 7440±110 14C tunnelen. I myrmaterialet ligger det pollenmateriale år PB eller 8300 kalenderår før nå. Fra ”Sundet” som forteller om vegetasjonsutviklingen i området lukkes for 8300 – 8500 år siden til for ca 6350 år etter at det kom opp over havnivå og myrdannelsen siden er skogsbildet preget av or og noe bjørk og startet. Materiale i bunnen av myra som kunne furu. Or har vokst på fuktige steder, på og rundt radiokarbondateres, ville kunne fortelle når myra, furu vesentlig på de tørrere stedene og bjørk myrdannelsen startet, noe som vil indikere når på den beste jorda. Hassel, eik og alm vokser som Sundet mellom Stikkaåsen og Brattåsen ble spredte trær i skogen og lind kommer til området lukket. Det var ønskelig å få den kunnskapen en for ca 8000 år siden. De tre nederste nivåene i radiokarbondatering og en pollenanalyse kunne gi, prøveserien i sone 1 (E1 for Eide), 8300-6350 men en pollenanalyse og radiokarbondatering av år før nå, har et lite maksimum for kull noe som folk som kan dette, koster penger. Det rettes her indikerer at mennesker kan ha ferdes eller bodd en takk til Statens Vegvesen, Sarpsborg kommune i området ved vannet og myra for 8300 år siden og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i på en øy i Østfold’s ytre skjærgård på den tiden, Østfold for at de stilte midler til rådighet for dette Fig. 23. arbeidet. Helge Irgens Høeg tok ut myrprøvene Tiden fra 8500 til 5700 kalenderår før nå (8000 med assistanse av Kari Henningsmoen og – 5000 14C år BP: Atlantisk tid) var varm og fuktig. undertegnede i juni 2006. Deretter har Helge Irgens I store deler av denne perioden dominerte or i Høeg gjort pollenanalysen, fått radiokarbondatert pollendiagrammet, men fra for 6300 kalenderår materiale fra bunnlaget ved Radiologisk institutt siden, med overgangen fra sone E1 til sone E2 i Trondheim og skrevet en foreløpig rapport, avtar dominansen av or mens bjørk øker. Dette Høeg 2008. kan skyldes et noe tørrere klima som er ugunstig Myra ligger i senkningen mellom strandtangen for or, men bedre for bjørk. Furu og varmekjære med Kalnesgropa vestover fra Brattåsen og to treslag som hassel, eik og lind utgjør bare mindre mindre strandtanger, Fig. 26 og Fig. 27. Den innslag i skogen. ene strekker seg ut fra Stikkaåsen, ved gårdene For 5600 kalenderår siden i sone E2 begynner Børstadbråten og Raet, og den andre vestover en sammenhengende kurve for kullstøv. Nederst i fra Brattåsen like nord for Gamle Kongevei. Det sonen er det et maksimum på 50 %. Dette er mest laveste punktet mellom de to strandtangene ligger sannsynlig en følge av mennesker i området og i dag 66 m.o.h. like øst for veikrysset mellom ikke av skogbrann da kurven for trær og busker Gamle Kongevei og Riksvei 108 (tidligere Gamle i Fig. 39 holder seg konstant og nær opptil 100 Kongevei og E 6/Riksvei 1). Der arbeidet med det %. nordre feltet av E 6 fram til den nye Eide-tunnelen foregikk, ligger veibanen 65 m.o.h. og overgangen I subboreal fra 5700 til 2600 kalenderår siden 14 mellom finsand under og myrmaterialet over (5000 – 2500 C år BP) var klimaet varmt og tørt. ligger i samme høyde, Fig. 37. Dateringen av Bjørka dominerer i sone E2 med ca. 60 %, mens myrmaterialet som ligger direkte på leire gir en det i sone E3 er en tilbakegang for bjørk til ca. 14C-alder på 7440±110 14C år BP (T-18672A) eller 40 % og en økning for furu til 40 %. Dette gjør 8300 kalenderår før nå (år 2000). at skogen er en bjørk-furuskog. De varmekjære elementene som hassel, eik og lind utgjør bare Myra er 320 cm dyp der myrprøven ble tatt, et mindre innslag i skogen selv om de i dette Fig. 36, Fig. 37 og Fig. 38. Det følgende er en diagrammet har maksimum i denne sonen. oppsummering av vegetasjonsforholdene slik de 14 kan leses av Høegs rapport og Fig. 39 som er et C-dateringen 240 cm fra overflaten ga en

54 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa

Fig. 40. Berggrunnen og løsmassene omkring Raet mellom Tunevannet og Stikkaåsen. Kartet bygger på informasjon fra: Kjærnes, P.A., Robertsen, K. og Bargel, T.H. 1991.

55 Tormod Klemsdal NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 alder på 3870±70 14C år BP (T-19542) eller Det har vært mulig å skille ut fem 4330 år før nå. Prøven er tatt der det er en ny jordbruksperioder: økning for kullstøv og litt før en økning i en del 1. 4100-4000 år før nå (3700-3600 14C BP) pollentyper som indikerer et forsiktig beitebruk. med spor etter husdyrhold. En 14C-datering tatt i 185 cm dyp ga en alder på 2. 3250/2800-2400 år før nå (3000/2700- 2865±80 14C år BP (T-19543) eller 3025 år før 2350 14C BP) med dyrking av korn som bygg og nå er tatt der det er en kraftig økning for lyng, havre. torvmose og gress. 3. 200 e.Kr.-600 e.Kr. (1800-1450 14C BP) Lyng, krekling og røsslyng innvandret tidlig til med dyrking av bygg. området, og får en oppgang for ca 3000 år siden. 14 Lyngen viser at det er blitt en mer åpen vegetasjon 4. 1000 e.Kr.-1400 e. Kr. (1000-550 C og torvmosen at det er blitt fuktigere. BP), med et åpnere landskap, med planter som krever mer lys. De første 4000 årene, fra 8300 til 4300 i sonene 14 E1 og E2, Fig. 39 vokser myra med 0,2 mm pr 5. etter 1750 e.Kr. (250 C BP) år eller 2 cm på 100 år, mens veksten er 0,55 mm pr år eller 5,5 cm på 100 år de siste 4000 Pollenanalysen viser at naturmiljøet var preget årene (sonene E3 og E4). Dette indikeres også av av or på de fuktigste stedene, og med noe bjørk 14 skalaene for C år BP og dybden under overflaten og furu da strandtangen i Kalnesgropa kom opp til venstre i pollendiagrammet i Fig. 39. av havet for 8000 – 9000 år siden, i sone E1, før Søylen for kullstøv i diagrammet viser at bjørkeskogen tar over og dominerer i sone E2. Fra kullstøv finnes hele tiden, men minimalt fram til 4500 år før nå blir det bjørk og furu som danner 6000 kalenderår før nå. skogen i sone E3, mens sone E4 starter med Kullstøvet tolkes som spor etter mennesker, innvandringen av gran for 1400 år siden. På den først kanskje bare fra folk på vandring, men så fra skrinne jorda på åsene omkring er det furu som 6000 kalenderår før nå fra folk som var bofaste dominerer skogsbildet og naturtypen. i området. De første spor etter gran som innvandrer sent Oppsummering til området omkring Kalnesgropa, er fra 1400 Berggrunnen i Kalnesgropas nærområde, Fig. 14 kalenderår siden ( C datert til 1405, T-19544), 40, ble dannet under en fjellkjededannelse for eller 600 år e.Kr. Fig. 39. Skogen har dermed fått 1100 – 1200 millioner år siden. For 900 millioner sin nåværende sammensetning med gran, furu og år siden størknet smeltet steinmasse, magma, bjørk, litt or og innslag av hassel og eik. nede i jordskorpen til granitt, Østfoldgranitten. Helt til høyre i pollendiagrammet, Fig. 39, Dette skjedde nede i jordskorpen under et er det fire linjer som viser at menneskene har tak av gneisbergarter som var dannet under utnyttet jord- og skogressursene i området. fjellkjededannelsen. I løpet av 300 millioner år Planter som ofte følger menneskene kom tidlig tærte forvitring og rennende vann på jordoverflaten inn i området, kanskje allerede da Stikkaåsen slik at Østfoldgranitten i dag står fram i Brattåsen, og Brattåsen var to øyer, før pollendiagrammet mens på den andre siden har Stikkaåsen starter for 8300 år siden (7400 14C BP). De gneisbergarter fra fjellkjeden. sikreste jordbruksindikatorene er først og fremst Nedtæringen førte til et jevnhøyt åslandskap groblad, syre og smalkjempe, mens andre som særpreger landformene i fast berg i Østfold jordbruksindikatorer er burot, melde og brennesle. slik de ble dannet for 600 millioner år siden og Disse mer usikre jordbruksindikatorene finnes slik de er i dag. spredt allerede i den nedre delen av prøveserien. Løsmassene i området er knyttet til innlandsisen

56 NATUR I ØSTFOLD 26(1-2) 2007 Utviklingen av landformene og løsmassene i og omkring Kalnesgropa som bare finpusset bergoverflatens åsformer, Pollenundersøkelsen indikerer også at men la igjen et mer eller mindre tykt lag med menneskene har vært i området i lang tid. Allerede bunnmorene og Ramorenen. Ramorenen ble for 6000-7000 år siden streifet menneskene dannet ved at breen skjøv sammen løsmateriale omkring i området mellom Stikkaåsen og ved brefronten for 13 000 år siden. Samtidig kom Brattåsen. Med et strandnivå som i dag ligger det breelver fram til brefronten i området ved 40 m over dagens havnivå var det mulig, en kort Kalnesgropa. Breelvene la igjen store mengder tid, å dra båter over eidet mot sjøen innenfor med breelvsmateriale, sortert ut som lag med Raryggen. Senere ble de bofaste, og de siste 2500 stein, grus og sand. eller 3000 årene har de periodevis drevet jordbruk Innlandsisen hadde med sin tyngde presset i området. landet ned og da breen forsvant, begynte landet å heve seg opp av havet som fulgte etter brefronten Litteraturliste til Kalnesgropa. Da breen dannet Ramorenen Aurlien, H. 1999. Bruene ved Solli. Statens og lå fram til området ved Kalnesgropa, var Vegvesen, Østfold. landet presset ned 180-190 m i forhold til dagens havnivå. Løsmassene i Kalnesgropa ble lagt Aurlien, H. 2003. Bruene over Sarpen. Statens igjen på bunnen av et hav som var 110-120 Vegvesen. m dypt. Under landhevningen de siste 13 000 Høeg, H. I. 2008. Pollenanalytiske undersøkelser årene har bølgene i havet angrepet løsmassene. av en myr ved Eide i Sarpsborg. Bunnmorenen, Ramorenen og breelvsmaterialet Appendiks 1 i Klemsdal, T. 2008. Utviklingen ble angrepet av bølgene slik at noe sand, grus og av landformene og veisystemet i og omkring leire ble liggende igjen blant en mengde med stein Kalnesgropa. Rapport til Statens vegvesen, og blokker. Mye grus, sand og leire ble, imidlertid, Østfold, Miljøvernavdelingen, Fylkesmann i fraktet av bølgene og avsatt lenger og lenger ned Østfold og Sarpsborg Kommune. i dagens terreng som sand og grus mens leiren Kjærnes, P. A., Robertsen, K. og Bargel, T. H. ble skyllet enda lenger ned og ut i havet. Dette 1991. VANSJØ 1913 IV. Kvartærgeologisk ga strandtangene i området ved Kalnesgropa som kart – M 1:50 000 med beskrivelse. Norges senere, da landet hevet seg videre, kom til å bli en geologiske undersøkelse. senkning der myra ved Kalnesgropa utviklet seg Nordahl-Olsen, T. 1990. SKI 1914 III B. fram til i dag. Ramorenen ga grunnlaget for flaten Kvartærgeologisk kart - M 1:50 000 med dekket med breelvsmateriale og strandmateriale beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. som ender i en deltafront ned mot flaten ved Skrifter 95. Visterflo. Olsen, L. og Sørensen, E. 1993. HALDEN 1913 Pollenundersøkelsen av materialet i myra ga en II. Kvartærgeologisk kart M 1:50 000 med alder på 8300 kalenderår før nå. Da myrdannelsen beskrivelse. Norges geologiske undersøkelse. startet, var det en skog med or, bjørk og litt Pedersen, E. A., Stylegar, F.-A. og Norseng, P. G. furu i området med Kalnesgropa, Stikkaåsen 2003. Øst for Folden. Bind 1. Østfolds historie. og Brattåsen. Fra 5500 kalenderår før nå ble or Østfold Fylkeskommune. mindre dominerende, og skogsbildet preges først Sørensen, R. 1979. Late Weichselian deposits in av bjørk, så av bjørk og furu. the Oslofjord area, South Norway. Boreas 8. For 1400 år siden kom grana inn i skogsbildet pp. 241-24. fra øst, slik at dagens naturmiljø er preget av åpen furuskog der det er et tynt dekke med morenemateriale på åsene og blandingsskog der jordekket og jordsmonnet er tykkere og bedre.