Innst. S. nr. 149 (2000-2001)

Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Sverre J. Hoddevik og om å gjøre Husbanken til en bank for førstegangsetablerere Dokument nr. 8:23 (2000-2001)

Til Stortinget

SAMMENDRAG boligfinansiering er ikke sosialt treffsikker og gir liten I dokumentet fremmes følgende forslag: støtte til de som har en svak posisjon i boligmarkedet. Husbanken bør derfor slutte med å gi oppføringslån til nye boliger og i stedet gi gunstige lån til boligkjø- "Stortinget ber Regjeringen omgjøre Husbanken til pere som skal etablere seg for første gang. En slik en bank for førstegangsetablerere i samsvar med de omlegging vil føre til at Husbanken da fokuserer på prinsippene som fremkommer i dette dokumentet." finansieringen av bolig til førstegangsetablerere, uav- hengig av om man kjøper ny eller brukt bolig. Forslagsstillerne mener forslaget vil gi førstegangse- Forslagsstillerne foreslår derfor å gjøre Husbanken tablerere rimeligere lån og redusere boligutgiftene til til en bank for førstegangsetablerere. En slik ordning nyetablerte som ofte er i en vanskelig økonomisk situ- kan gjennomføres ved at de som skal etablere seg på asjon på grunn av høye boutgifter. Det å sikre unge i boligmarkedet for første gang, får grunnlån i en ordi- etableringsfasen muligheter til å skaffe seg egen bolig nær bank og topplån gjennom Husbanken. En slik med rimelige rentebetingelser er et av de viktigste til- modell kan innebære at man først låner 60-90 pst. av tak som kan gjøres for å bedre fordelingen i det norske kjøpesummen i en ordinær finansinstitusjon. Finansin- samfunn. stitusjonen får 1. prioritet i boligens verdi, og risikerer Som en følge av det høye prisnivået har de som skal ikke tap før ved et betydelig boligprisfall. Med en slik sikkerhetsmargin vil bankene normalt kunne gi lån til kjøpe bolig for første gang, og som ofte har lite egen- gunstige betingelser. kapital og høy studiegjeld, betydelige problemer med å Det må da inngås avtaler mellom finansinstitusjo- finansiere sin første bolig. For de fleste i denne katego- nene og Husbanken som innebærer at finansinstitusjo- rien er det uaktuelt å kjøpe bolig som kan finansieres nene på gitte vilkår formidler Husbankens toppfinan- med oppføringslån fra Husbanken. De fleste kjøper siering. Når det gjelder risikofordelingen i forhold til et brukt bolig og får ingen statlige tilskudd ved kjøp av topplån er det rimelig at den blir delt mellom Husban- bolig. ken og den finansinstitusjon som yter grunnfinan- Det er urimelig at familiens formuessituasjon skal sieringen. Dette må være et forhandlingsspørsmål mel- avgjøre om ungdom skal være i stand til å kjøpe egen lom Husbanken og den finansinstitusjon som yter bolig. grunnfinansieringen i forhold til sikkerheten i de ulike Det offentliges engasjement på boligmarkedet skjer i prosjekt. første rekke gjennom Husbanken. I 1999 var 44 pst. av Husbanken gir i dag etableringslån til ungdom som alle lånetilsagn Husbanken ga, oppføringslån for å har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. For- bygge ordinære boliger. slagsstillerne ønsker å endre dagens ordning med eta- Husbankens oppføringslån innebærer at staten invol- bleringslån for ungdom og vil oppheve de eksisterende verer seg i virksomhet som kan få kreditt i ordinære inntektsgrenser. finansinstitusjoner. Husbanken gir byggherrer lån på Når Høyre foreslår at ordinære finansinstitusjoner marginalt bedre betingelser enn det en boligbygger skal formidle Husbankens topplån til førstegangseta- kunne få på det åpne markedet. Denne formen for blerere, innebærer dette at formidlingen av etablerings- 2 Innst. S. nr. 149 - 2000-2001 lån overføres fra kommunene til de ordinære finansin- januar 2001, skriver at hun, innenfor rammen av den stitusjonene. Da vil man unngå geografiske skjevheter vedtatte boligpolitikk, vil innrette Husbankens virke- i tilbudet av etableringslån ved at det er kommunenes midler slik at den i høyere grad enn før gir et godt til- initiativ som påvirker bruken av etableringslån. bud til ungdom og vanskeligstilte. Finansinstitusjonene vil da også kunne overta kre- K o m i t e e n viser til at den under behandling av dittvurderingen. Ved at andre finansinstitusjoner over- St.meld. nr. 49 (1997-1998), jf. Innst. S. nr. 100 (1998- tar formidlingen av etableringslån vil ordningen også 1999), enstemmig foreslo en bred utredning av bolig- kunne bli bedre kjent. politiske spørsmål. K o m i t e e n har merket seg at Forslagsstillerne er også åpne for at andre deler av statsråden rapporterer at det er oppnevnt et utvalg som Husbankens støtteordninger etter hvert kan formidles er godt i gang med sitt arbeid og at flere av aspektene i av ordinære finansinstitusjoner når man har vunnet Dokument nr. 8:23 (2000-2001) vil bli behandlet av erfaring med denne modellen ved formidling av topp- utvalget. finansieringslån og etableringslån. En husbankreform som her skissert, vil fokusere på Komiteens flertall, medlemmene fra førstegangsetablerere med svak økonomi, og vil der- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, med påføre Husbanken en betydelig tapsrisiko. Dette Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og er en risiko man imidlertid kan argumentere for at det Sosialistisk Venstreparti, mener det er fornuf- offentlige bør ta. De sosiale kostnadene ved at ungdom tig å avvente utvalgets arbeid og den etterfølgende og aleneforsørgere faller utenfor boligmarkedet vil stortingsmeldingen, og forutsetter således at utvalget uansett falle på det offentlige i en eller annen form. gir disse problemstillingene bred behandling. Krav til kvalitet og areal kan sikres gjennom for- skriftsverket i plan- og bygningsloven og det er ikke Et annet flertall, medlemmene fra nødvendig at Husbanken gir oppføringslån av den Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og grunn. Det er kommunene som best kjenner hvilken F r e m s k r i t t s p a r t i e t , foreslår på denne bakgrunn at type boliger det er behov for i den enkelte kommune. dokumentet vedlegges protokollen. Følgelig er det kommunene som bør ha styringen i denne type spørsmål for at boligtilbudet lokalt i størst Komiteens medlemmer fra Kristelig mulig grad er i samsvar med behov og etterspørsel. Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Forslagsstillerne forutsetter at Husbankens areal- V e n s t r e p a r t i vil peke på behovet for i større grad å norm bortfaller. I dag gir Husbanken vanligvis ikke lån kunne benytte lån fra Husbanken ved kjøp av bruktbo- til boliger under 55 kvm. Disse reglene bør mykes opp lig. Brukte boliger er ofte rimeligere enn nye boliger og slik at det blir mulig å få lån til boliger med et areal på er således godt egnet som førstegangsbolig. D i s s e 35-40 kvm. Ved å øke tilgangen på mindre boliger vil m e d l e m m e r vil be Regjeringen bedre legge til rette man gjøre det enklere for unge personer med høy stu- for kjøp av rimelige bruktboliger ved å utvide inntekts- diegjeld og lav egenkapital å kjøpe sin egen bolig. grensen for innvilgelse av kjøpslån. Dagens inntekts- grense fører til at svært mange ikke kan benytte Hus- banken ved kjøp av brukt bolig. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten KOMITEENS MERKNADER av at det legges til rette for etablering i egen bolig, leid Komiteen, medlemmene fra Arbeider- eller eid bolig, for personer som er kommet i en van- partiet, lederen Berit Brørby, Odd Erik- skelig livssituasjon. sen, Aud Gaundal, Einar Johansen og D i s s e m e d l e m m e r vil vise til brevet fra statsråd Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Sylvia Brustad der hun blant annet peker på at i ny for- Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra skrift for etableringslån gjøres behovsprøvingen for Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen disse lånene enklere og ikke så stram som tidligere. og , fra Høyre, Sverre J. D i s s e m e d l e m m e r ser på dette som positivt og vil Hoddevik og Erna Solberg, fra Senter- understreke viktigheten av at studentfamilier får lettere partiet, , og tilgang til etableringslån. D i s s e m e d l e m m e r fin- fra Sosialistisk Venstreparti, Helge ner det riktig at man ved vurdering av deres betalings- B j ø r n s e n , viser til brev fra kommunal- og regional- evne vurderer fremtidige inntektsmuligheter. ministeren av 24. januar 2001 vedrørende forslaget. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det er viktig at Brevet er vedlagt innstillingen. det vises smidighet i forhold til minstekravet om K o m i t e e n viser videre til at Regjeringen i juli boareal. 2000 la fram en plan for en solidarisk boligpolitikk, med 17 tiltak, hvorav flere var rettet inn mot ungdom Komiteens medlemmer fra Høyre viser til og vanskeligstilte. Boligplanen ble fulgt opp med kon- at spørsmålet om Husbanken primært skal være en all- krete budsjettiltak som ble vedtatt av Stortinget i for- menn boligfinanseringsform eller i hovedsak være en bindelse med statsbudsjettet for 2001. K o m i t e e n bank som er rettet mot å hjelpe førstegangsetablerere peker på at statsråden i sitt brev til komiteen av 24. og vanskelig stilte inn i boligmarkedet, først og fremst Innst. S. nr. 149 - 2000-2001 3 er et politisk spørsmål og et retningsvalg som politi- og fordeling. Husbanken medverkar til å fremje kere bør ta. D i s s e m e d l e m m e r registrerte at flere bustad- og miljøkvalitet i samband med både nybyg- partier ved stortingsvalgkampen før denne stortingspe- ging og utbetring. Dette gjeld særleg dei nisjane i rioden ga utrykk for at Husbanken burde bli en første- bustadmarknaden som Husbanken er med og finansi- gangsetablerer-bank. D i s s e m e d l e m m e r antar at erer, til dømes studentbustader, utleigebustader, når slike løfter gis i en valgkamp overfor ungdom, så omsorgsbustader, barnehagar osb. I tillegg til dei øko- betyr det ikke at man har tatt stilling til spørsmålet og nomiske verkemidlane som Husbanken rår over, har ikke at veivalgene må utsettes i over 5 år. denne institusjonen samla sett ein betydeleg fagleg D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslaget i Doku- kompetanse. Gjennom faglege råd og rettleiing kjem ment nr. 8:23 (2000-2001) innebærer en langt større dette både kundar og storsamfunnet til gode. ramme for lån til førstegangsetablerende ungdom, enn D e s s e m e d l e m e n e vil vise til at den private dagens bevilgninger. I tillegg innebærer ordningen at finansmarknaden byggjer vurderingane sine åleine på det inngås avtaler med bankene om formidling av den betalingsevna den einskilde har og på panteverdien kombinasjonslån, hvor formidlende bank og husban- av låneobjektet. Husbanken si rolle har heile tida vore ken deler risiko og hvor banken formidler husbankens at også husstandar med låg betalingsevne skal få lån til etablererlån. å byggje bustad dersom dei kan klare utgiftene på sikt. D i s s e m e d l e m m e r har gjennom mediaoppslag Husbanken sine rentevilkår for generelle lån er uav- registrert at dagens ordning med formidling gjennom hengig av inntektene til lånekunden. Den private kommunene ikke har den gjennomslagskraften overfor finansmarknaden gir lågare rente når betalingsevna er unge låntakere at lånerammene faktisk blir oppbrukt. god og tryggleiken for at lånet vert betalt tilbake er D i s s e m e d l e m m e r mener det ville være en for- høg. enkling både for kommunene og for unge boligetable- D e s s e m e d l e m e n e meiner Husbanken medver- rere at man kunne forholde seg til en låneinstitusjon kar til nøktern ressursbruk. Oppføringslånet i Husban- (banken) for hele lånet. D i s s e m e d l e m m e r vil i til- ken, som berre vert gjeve dersom ein byggjer innanfor legg vise til at husbankens årsmelding viser at det ved klart definerte standardkrav, gjer at det kjem ei rekkje utgangen av 1999 var avsatt over 105 mill. kroner av mindre, nøkterne bustader inn i bustadmarknaden bevilgningen til boligtilskudd til tapsfond i kommu- kvart år. Såleis vil det og på marknaden for bruktbusta- nene. En slik høy tapsavsetting avspeiler at kommu- der etter kvart verte god tilgang på slike mindre, nøk- nene er risikoaverse og sikrer seg særlig godt fordi de terne bustader. Dette er særs viktig for at grupper med ikke er profesjonelle kredittytere. Etter d i s s e m e d - låg betalingsevne likevel skal kunne skaffe seg eigen l e m m e r s mening er det forståelig med de mange og bustad. Det er nødvendig for at det offentlege skal store oppgaver kommunen står overfor f.eks. i forhold kunne hjelpe svake grupper utan at dei statlege til- til å skaffe boliger for de som er særlig vanskeligstilte skotta vert alt for høge. Erfaring syner at bustader som i boligmarkedet og hvor kommunen har et eksplisitt er finansiert av private bankar gjennomgåande har ein ansvar etter sosial lovgivningen. heilt anna storleik og kostnad enn bustader som er D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslaget vil gi en finansiert gjennom Husbanken. enklere og rimeligere mulighet for alle unge som vil Med stadig større mangel på areal i byar og tettstader kjøpe egen bolig å finansiere denne uavhengig av for- er det dessutan viktig at staten stimulerer til god utfor- eldres mulighet til å hjelpe i startfasen. Det må være en ming av bustaden og til god bustadkvalitet. Særleg viktigere oppgave for Husbanken enn å lite målrettet omsynet til miljøet er viktig. finansiere boligbygging. D i s s e m e d l e m m e r tar D e s s e m e d l e m e n e meiner at Husbanken er sta- derfor opp følgende forslag: ten sitt viktigaste verkemiddel i bustadpolitikken. Det er nødvendig å ha høve til å sjå bustadpolitikken og "Stortinget ber Regjeringen omgjøre Husbanken til bruken av verkemiddel som ein heilskap. Oppførings- en bank for førstegangsetablerere i samsvar med de lånet er i praksis det viktigaste verkemidlet i bustadpo- prinsippene som fremkommer i dette dokumentet." litikken, etter at rentesubsidieringa er borte. Husban- ken er òg særs viktig som ein reiskap for å drive Komiteen sine medlemer frå Kristeleg motkonjunkturpolitikk. Staten, gjennom Husbanken, F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil understreke at kan best bidra til å dempe uønskte svingingar i byggje- Husbanken alt i dag bruker ein vesentleg del av ressur- bransjen gjennom ein god kredittpolitikk. Erfaring sane sine inn mot dei som etablerer seg for første gong. viser at i periodar med svært høg marknadsrente hadde Både etableringslån, etableringstilskott og oppførings- bustadbygginga stoppa nesten heilt opp dersom Hus- lån går i stor grad til denne gruppa. Dette medlem vil banken ikkje hadde gitt tilbod om rimelegare lån. peike på at også andre sider av verksemda til Husban- D e s s e m e d l e m e n e vil peike på at det vil vere ken likevel er viktige å sikre. vanskelegare å finansiere bustadbygging i distrikta Husbanken medverkar, gjennom dei mange låne- og utan Husbanken si generelle bustadfinansiering. Pante- tilskotsordningane, til å fremje ei rekke bustadpolitiske verdien er i einskilde tilfelle for låg for den private løysingar som marknadskreftene aleine ikkje ivaretek finansmarknaden. Dersom ein skal ha von om å nå godt nok. Dette er forhold som gjeld både investeringar målet om å oppretthalde busetjing i alle delar av landet, 4 Innst. S. nr. 149 - 2000-2001 må staten framleis ta på seg ansvaret for å gje lån eller mener at Husbanken fortsatt skal være en allmenn tryggleik for lån, spesielt i område som er mindre bank og et effektivt styringsredskap i boligpolitikken attraktive i den private finansmarknaden. som raskt kan omsette boligpolitiske mål til effektiv tjenesteyting. Det samme flertallet mente også at Hus- Komiteens medlemmer fra Kristelig bankens lånerammer, lånevilkår og tilskuddsmidler må F o l k e p a r t i vil at Husbanken i større grad skal bru- vurderes økt for at Husbanken skal kunne brukes aktivt kes som bank for førstegangsetablerere. i den sosiale boligpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens medlemmer fra Senterpar- Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk tiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at V e n s t r e p a r t i vil understreke viktigheten av at Hus- Husbankens rolle i forhold til førstegangsetableringer banken imøtekommer lånebehov hos de som har de enkelt kan styrkes ved å øke bankens virkemidler i for- laveste inntektene, blant annet trygdede og studentfa- hold til denne gruppen og at det ikke er andre hindrin- milier. D i s s e m e d l e m m e r mener at Høyres modell ger i veien for dette enn manglende politisk vilje. for Husbanken som førstehjemsbank vil kunne ute- lukke de som har svakest økonomi fra å få lån til bolig- Komiteens medlem fra Sosialistisk kjøp. V e n s t r e p a r t i vil vise til egne forslag i de foregå- ende års budsjett og til behandlingen av stortingsmel- Komiteens medlemmer fra Kristelig dingen om boliger for unge og vanskeligstilte der Sosi- Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og alistisk Venstreparti har fremmet forslag som ville gitt Sosia listisk Venstreparti er enig i at praktise- over 3 000 flere utleieboliger til halv pris de neste 5 ringen av Husbankens arealnormer bør mykes opp slik åra. at det blir mulig å få lån med et areal på 35-40 kvm. Hensynet til funksjonalitet må vektlegges. Komiteens medlemmer fra Senterpar- D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: tiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen sørge for at Husbankens krav til arealgrenser praktiseres mer fleksibelt." "Dokument nr. 23 (2000-2001) forslag fra - representant Jan Petersen, Sverre Hoddevik og Erna Komiteen sine medlemer frå Senterpar- Solberg om å gjøre om Husbanken til en bank for før- tiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at stegangsetablerere - bifalles ikke." eit anna viktig argument for å oppretthalde Husbanken som ein allmenn bank, er å ta vare på den breie kunn- skapen og kompetansen som Husbanken innehar. Stat- lege bustadlån som vert formidla gjennom private ban- FORSLAG FRA MINDRETALL kar, gir ikkje ein mindre kostbar bustadpolitikk og Forslag fra Kristelig Folkeparti, Høyre, heller ikkje betre bustadfordeling eller auka bustad- Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti: bygging. D e s s e m e d l e m e n e vil vise til at det nett- Forslag 1 opp er fleire bustader vi treng. Husbanken gjev lån med ein unik fagleg kompetanse. Lånsøkjarar får god rett- Stortinget ber Regjeringen sørge for at Husbankens leiing og høve til å sjå lån i samanhang med tilskott, til krav til arealgrenser praktiseres mer fleksibelt. dømes til funksjonshemma, til bustader som er tilpassa Forslag fra Høyre: klimaet osb. Forslag 2 D e s s e m e d l e m e n e vil difor på det sterkaste åtvare mot å gjere Husbanken om til ein bank for dei Stortinget ber Regjeringen omgjøre Husbanken til en som etablerer seg for første gong. Dette vil sterkt redu- bank for førstegangsetablerere i samsvar med de prin- sere den politiske styringa over bustadpolitikken og sippene som fremkommer i dette dokumentet. gjere det svært vanskeleg å nå sentrale bustadpolitiske Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk mål. Venstreparti: Komiteens flertall, medlemmene fra Forslag 3 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia- Dokument nr. 8:23 (2000-2001) - forslag fra l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vil vise til merknader fra stortingsrepresentant Jan Petersen, Sverre J. Hoddevik Innst. S. nr. 223 (1997-1998) Oppfølging av Habitat II og Erna Solberg om å gjøre om Husbanken til en bank der flertallet, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, for førstegangsetablerere - bifalles ikke. Innst. S. nr. 149 - 2000-2001 5

KOMITEENS TILRÅDING vedtak: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Dokument nr. 8:23 (2000-2001) - forslag fra stor- tingsrepresentantene Jan Petersen, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg om å gjøre Husbanken til en bank for førstegangsetablerere - vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 15. februar 2001

Berit Brørby Aud Gaundal Erna Solberg leder ordfører sekretær 6 Innst. S. nr. 149 - 2000-2001

Vedlegg

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 24. januar 2001

Dokument nr. 8:23 (2000-2001) Forslag fra 105 mill. kroner til dette. Samtidig vil Husbankens stortingsrepresentantene Jan Petersen, Sverre J. ordning med kjøpslån bli forenklet og samordnet med Hoddevik og Erna Solberg om å omgjøre etableringslånordningen. Husbanken til en bank for førstegangsetablerere Jeg er for øvrig helt på linje med Dokument 8-forsla- Jeg viser til brev fra kommunalkomiteen ved leder gets formulering om at foreldres økonomi ikke skal Berit Brørby av 22.11.00 vedr. ovennevnte sak. være avgjørende for ungdommens muligheter for Forslaget reiser en rekke viktige problemstillinger boligetablering. Dette var et hovedutgangpunkt for innenfor rammen av hva som har vært og fortsatt er en Regjeringens budsjettforslag for inneværende år. Sen- hovedlinje i norsk boligpolitikk; tilgang på boliger for tralt i budsjettopplegget er økt låneramme for å gi flere de nye generasjoner som melder seg på boligmarkedet. lån til førstegangsetablerere, og økning av boligtil- Forslaget stiller Husbankens virkemidler i fokus for en skuddsrammen med 152 mill. kroner for å hjelpe flere diskusjon rundt dette viktige mål og kommer med flere med lave inntekter å skaffe seg en egnet, eie- eller leie- konkrete forslag til endringer. bolig. Som Stortinget er kjent med gjennom behandlingen I tillegg til lån og tilskudd til førstegangsetablerere, av statsbudsjettet for 2001, har jeg i dokumentet "En står oppføringslånet sentralt i budsjettopplegget. Som solidarisk boligpolitikk - Veier mot målet" varslet til- det sentrale virkemiddelet i den generelle boligpolitik- tak som skal bedre ungdommens og vanskeligstiltes ken bidrar oppføringslånet til at vi kan nå mål knyttet muligheter for å etablere seg i egen bolig. Dette ble til bl.a. livsløpsstandard, gode boliger, godt bomiljø og fulgt opp med konkrete budsjettiltak som fikk Stortin- forhindre segregering. Oppføringslånet bidrar til valg gets tilslutning. av gode, samfunnsmessig og ressursøkonomisk for- Dette er fra min side en klar oppfølging av Stortin- nuftige løsninger og ivaretar distrikshensyn. gets behandling av St.meld nr. 49 (1997-98) Om bolig- Når det gjelder de mer prinsipielle og større konkrete etablering for unge og vanskeligstilte, jf. Innst. S. nr. tiltak i Dok 8-forslaget, vil jeg igjen vise til Stortingets 100 (1998-99), hvor det fra alle medlemmer i komiteen behandling av St.meld. nr. 49 (1997-98) og den tilhø- og senere i stortingsdebatten ble lagt stor vekt på å rende Innst. S. nr. 100 (1998-99), hvor kommunalko- bedre mulighetene for boligetablering. miteen enstemmig foreslo at det burde gjennomføres Mitt departementet og Husbanken står nå midt oppe en bred utredning av de boligpolitiske hovedspørsmå- i gjennomføringen av budsjettopplegget og tilhørende lene som grunnlag for en stortingsmelding om boligpo- tiltak hvor hovedvekt legges på lån og tilskudd til unge litikken for de neste 10 år. Departementet oppnevnte i og vanskeligstilte. La meg nevne et par eksempler som januar 1999 et utvalg som er godt i gang med sitt knytter an til Dok 8-forslaget, nemlig økt långivning til arbeid, og hvor flere av de aspekter som Dok nr. 8:23 ungdom for kjøp av egen bolig. Innenfor den totale reiser, vil bli behandlet. Utvalget skal avgi sin innstil- rammen for Husbanken for 2001 på 13 mrd. kroner, er ling i løpet av 2001 i tråd med Stortingets vedtak. etableringslån gitt høyeste prioritet. Vi har som mål at Mandatet for utvalget er for øvrig så vidt bredt at jeg antall etableringslån gitt av kommunene årlig skal finner det uproblematisk å avvente utvalgets gjennom- kunne nå opptil 10-12 000 husstander. Dersom kom- gang av de mer prinsipielle spørsmål som ligger i for- munene følger opp, kan dette innebære at 50 pst. flere slaget. Deretter kan vi på grunnlag av høringsuttalelser får lån, sammenlignet med foregående år. Vi vil en av drøfte forslaget i en bred boligpolitisk sammenheng i de nærmeste dagene gi ny forskrift for disse lånene slik den påfølgende stortingsmeldingen, slik at Stortinget at behovsprøvingen skal bli både enklere og ikke så får et godt grunnlag for sine beslutninger om norsk stram som tidligere. boligpolitikk. Jeg finner det på dette grunnlag ikke rik- Den nye forskrifen åpner også for at kommunene tig å foregripe utvalgets arbeid og forslag ved å drøfte etter eget skjønn kan gi lån for opptil 100 pst. av låne- nærmere her og nå de viktige spørsmål som forslaget verdien/verditakst. Samlet gir dette kommunen en klart reiser. bedre anledning til å møte førstegangsetablerere og Som nevnt ovenfor vil vi innenfor rammen av den andre grupper med behov for rimelige topplån med et vedtatte boligpolitikk innrette Husbankens virkemidler meget godt tilbud. Fra 1997 har kommunene også hatt slik at den i enda høyere grad enn før gir et godt tilbud anledning til å avsette inntil 20 pst. av boligtilskuddet til ungdom og vanskeligstilte. På dette området har som de får tildelt fra Husbanken til dekning av tap. Ved Husbanken gjennom alle år spilt en avgjørende rolle årsskiftet 1999-2000 hadde kommunene satt av om lag for boligtilbudet både av nye og brukte boliger.